Samvirke nr. 11 - 2012 by Felleskjøpet Agri

Samvirke www.felleskjopet.no

112012

Einar Enger: Må tørre å ta prisdebatten Medlemmene fornøyd med innsparingene Mesterbakeren vant igjen

Bygger Nord-Europas mest moderne mølle Les mer side 5-7

Nyhet!

Hva er din strategi for melkefôringa?

Pluss Alma

NYHET!

Prisgunstig melkeerstatning basert på norske råvarer. Tilpasset moderat fôring og tilvekst. Inneholder 21% protein.

Pluss Rustik

For besetninger med mål om god tilvekst. Inneholder 23% protein.

Pluss Kavat

For besetninger med mål om spesielt høy tilvekst. Inneholder 26% protein.

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

Innhold

Samvirke – i markedet og i politikken 10 Samvirke er viktig for norske bønder. Som forretningsselskaper er samvirkeorganisasjonene en avgjørende faktor i markedet. Som medlemsorganisasjoner arbeider vi for å sikre rammebetingelsene for bønder over hele landet. Bøndene har ingen bedre allierte enn sine egne organisasjoner – hverken i markedet eller politikken. Budskapet over er ingen «kioskvelter». Samvirke har bevist sin styrke gjennom en lang historie. Det er en måte å organisere seg på som har vist seg å være robust under ulike markedsforhold og skiftende politiske vinder. Samvirkets betydning er imidlertid ingen selvfølge. Skal landbrukssamvirket ha livets rett krever det tilslutning og engasjement fra bøndene, og omstillingsvilje og konkurransedyktig drift i samvirkeselskapene. Dette er kjernen i strategien som medlemmene og ledelsen i Felleskjøpet Agri er blitt enige om for virksomheten framover. Felleskjøpet må ta ansvar for å utvikle samvirke videre. Jeg er overbevist om at dette er vår største kraft for å skape resultater både forretningsmessig og politisk. Dette er særlig viktig i den nåværende diskusjonen mellom de rødgrønne, Høyre og Fremskrittspartiet om rammebetingelsene for landbruket. Men samvirkets betydning er ingen

genetisk nedarvet kunnskap. Vi er svært avhengig av at nye bønder forstår og ser seg tjent med samvirke. Derfor gjør Felleskjøpet nå et krafttak for å skape engasjement blant unge og nye bønder. Vi vil lytte til deres råd og behov, og bistå til lønnsom etablering av deres virksomhet. Også i andre bransjer og næringer søker unge gründere sammen i samvirke. I så måte var Samvirkedagen i regi av Samvirkesenteret en inspirasjon. Her fikk helsegruppen Nemus SA prisen som Årets samvirkeforetak. Nemus SA består av 16 klinikker som er medlemmer av samvirkeforetaket. Ledelsen sier at likt eierskap er viktig for motivasjonen. Det skaper engasjement og gode resultater. Når Nemus avvikler interne kurs og samlinger, står derfor bevisstgjøring om egen selskapsform på programmet. Utbredelse av samvirkeformen vil skape større forståelse for hvordan bøndene har organisert seg. Men til syvende og sist er det resultatene vi produserer som avgjør vår livskraft og framtid. Resultatene skaper vi best sammen og de handler om konkurransekraft og aktivt medlemsengasjement.

Samling for tillitsvalgte 8 Styret besøkte Troms-landbruket 10 Bedre såkornsituasjon i år 16 Glade hundedager 18 Kornrådgivere slår alarm 20 Mesterbakeren vant igjen 25 Ny butikk på Kyrksæterøra 26 Nummer fire i NM 28 Fornøyd svineprodusent i Rakkestad 33 Faren for melkefeber kan reduseres 35 Kyllingvelferd ses på tråputene 36 Riktig vinterfôring av sau 38 Et lite felleskjøp i Mosambik 40

18 John Arne Ulvan adm. direktør Felleskjøpet Agri

20 3

Samvirke

På innsida

11 2012 107. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlemsblad for FKA og skal inneholde fagstoff, være åpent for meningsytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø vrige landbruksorganisasjoner. Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab. Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen Gunnar Lund Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 06.11.2012 Neste nr. utkommer: 10.12.2012 Foto forside: Håvard Simonsen

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Meld inn nye brukere Nyttårsskiftet nærmer seg, og for mange er dette tidspunktet da man overtar gården fra forrige generasjon. Mange nye brukere tror at de automatisk blir medlemmer i Felleskjøpet når de overtar bruket. Dette medfører at enkelte lever i den gode tro at de er medlemmer når de har etablert et kundeforhold. Man må altså aktivt sørge for å melde seg inn for å bli medlem i Felleskjøpet, og medlemskapet registreres på foretaket. Dette gir blant annet medlemsbonus/avsatt beløp til medlemskapitalkonti og «Samvirke», for å nevne noen eksempler på fordeler man får som medlem. Etableringsbonus for nye brukere (1,5 % på alt kjøp) er en annen medlemsfordel. Dette kan for enkelte utgjøre mange tusen kroner (avhengig av størrelse på kjøp) per år de tre første årene etter etablering, og det vil vel være en god hånds rekning for de fleste. I tillegg kan alle som er aktive i drifta registrere seg som medlem knytta til det samme foretaket. De vil dermed få informasjon, invitasjon til møter, stemmerett, være valgbare til tillitsverv og for eksempel Agrol medlems fordeler inkl. AgriCard.

PENGER Å SPARE: Det er god økonomi i å være medlem i Felleskjøpet. (Foto: Håvard Simonsen).

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280

Slik melder du deg inn

Kundeportalen Min Side

Du kan melde deg inn som medlem på flere måter. Via hjemmesiden www.felleskjopet.no finner du innmeldingsskjema under link Medlemssider/medlemsregistrering. Skriv ut denne, fyll ut nødvendige opplysninger og send skjemaet til Felleskjøpet Agri SA, Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 SKI. Du kan også kontakte kundetjenesten på telefon 800 800 99 for å få tilsendt innmeldingsskjema, eller du kan ta kontakt med lokal Felleskjøpet-avdeling. Husk også å underskrive avtale om etableringsbonus!

Som nevnt i et tidligere nummer av «Samvirke» er Kundeportalen blitt Min Side. Funksjonene er de samme som i den tidligere Kundeportalen. Innlogging skjer på samme side som tidligere ved at man enten bruker knappen øverst på siden www.felleskjopet.no eller ved å skrive inn adressen minside.felleskjopet.no . Brukernavn og passord er det samme som tidligere, og alle kan registrere seg som ny bruker av portalen med sitt kundenummer i Felleskjøpet eller produsentnummer. Ved behov for hjelp kontakt Kundetjenesten på tel. 800 800 99.

Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

Samvirke 112012

Kontrollkomiteen Kontrollkomiteen i Felleskjøpet er valgt av årsmøtet, og har som oppgave å føre tilsyn med selskapets virksomhet. Den skal samtidig påse at lover, forskrifter, vilkår vedtekter og vedtak truffet av organene i Felleskjøpet følges. En årlig beretning fra kontrollvirksomheten framlegges i årsmøtet. Under behandling av instruks for Kontrollkomiteen i årsmøtet 2012, ble det stilt spørsmål om FKA trenger en kontrollkomité, og det ble fremmet forslag om at styret skulle vurdere kontrollkomiteen sin funksjon til neste årsmøte. Som en oppfølging av vedtaket, vedtok styret i mai at arbeidsgruppen som hadde forberedt instrukssaken for årsmøtet, foretok en vurdering av kontrollkomiteen sin funksjon. Rapport fra arbeidsgruppen, som ble ledet av styremedlem Bjørnar Schei, ble behandlet i styremøtet i oktober. Gruppen har foretatt en gjennomgang og vurdering av de definerte oppgavene til kontrollkomiteen og vurdert alternative løsninger. Gruppens konklusjon er at man foreslår å videreføre ordningen med kontrollutvalg. Beredskap, risikostyring og kontroll har økt fokus i næringslivet generelt. En godt fungerende og uavhengig kontrollkomité bidrar til trygghet for at dette ivaretas, var hovedbegrunnelsen for gruppens konklusjon. Styret sluttet seg til utvalgets vurdering og vil anbefale overfor årsmøtet å beholde dagens ordning med kontrollkomite.

Bygger Nord-Europas mest moderne mølle LARVIK: Norgesmøllene bygger ny mølle for matmel i Larvik. Mølle-anlegget, som har en samlet investeringsramme på rundt 250 millioner kroner, blir Nord-Europas mest moderne. Det oppnås store fordeler gjennom samlokalisering med Felleskjøpets kornsilo i Larvik. ■■Håvard Simonsen

– Dette er en viktig investering innenfor matmelindustrien. Vi får en langt bedre logistikk for matkorn og matmelproduksjon, og et anlegg som vil ha god konkurransekraft i bransjen, sier adm. direktør John Arne Ulvan i Felleskjøpet Agri, som også er styreleder i Stormøllen som eier Norgesmøllene. Etter at Stormøllen vedtok utbyggingsplanene, har også konsernstyret i Felleskjøpet Agri gitt sin tilslutning. Utbyggingen innebærer at Norgesmøllene flytter sin matmelproduksjon fra Skien, der leieavtalen med Skiens Aktiemølle går ut i 2015, og samlokaliserer den nye fabrikken med Felleskjøpets kornsilo i Larvik. Her har Felleskjøpet et av sine største mottaksog utskipningsanlegg for korn, og Larvik har bedre beliggenhet og kaianlegg for korntransport. Når Norgesmøllene har vurdert sin anleggsstruktur på Østlandet, har selskapet derfor konkludert med at en ny fabrikk i Larvik er det beste alternativet. Tilpasset markedet

– Larvik har også god plassering i forhold til markedet på Østlandet, og anlegget bygges med tanke på en best mulig betjening av dette viktige markedet, sier produksjonsdirektør Rune Johnsen i Norgesmøllene.

NY MØLLE: Norgesmøllene skal bygge ny matmelmølle i Larvik.

Samlokaliseringen med Felleskjøpets kornsilo gir mange fordeler. – Vi får en mye mer effektiv korn logistikk i og med at vi blir liggende vegg-i-vegg med kornmottaket, og som ligger i et område der det dyrkes mye

matkorn. Vi har en god dialog med kornavdelingen i Felleskjøpet og vil få minst like gode lagermuligheter som i Skien. I tillegg ligger kaianlegget inntil fabrikken og er godt tilpasset våre behov. I Skien har vi måttet laste kornet fra 5

båt og over i lektere, som har fraktet det tre kilometer oppover Skiens-vassdraget og inn til fabrikken, sier Johnsen.

Hele bygningsmassen blir på 45 000 kubikkmeter.

State of the art

Alle de 26 som i dag er ansatt i Skien, får tilbud om jobb i Larvik. – Vårt mål er å ta vare på de ansatte. Med ny motorvei mellom Porsgrunn og Larvik,

Den nye fabrikken vil få den mest moderne teknologien som er tilgjengelig. – Det blir et topp moderne anlegg med ny prosesstyring som gir svært effektiv drift. Det blir et helt nytt møllebygg som selvfølgelig tilfredsstiller dagens hygienestandard. Vi vil for øvrig benytte en del av det nyeste utstyret vi har i Skien, fortelle Johnsen. Det bygges ikke mange nye matmel fabrikker i Europa. – Slik sett er nyanlegget i Larvik en begivenhet i bransjen. Dette blir NordEuropas mest moderne matmel-mølle, sier Johnsen. 70 000 tonn korn

Fabrikken i Larvik er en mellomstor mølle i europeisk sammenheng, men godt tilpasset det norske markedet. Fabrikken får to prosesslinjer med kapasitet på henholdsvis 220 og 100 tonn korn pr. døgn. Det innebærer et samlet årsforbruk på rundt 70 000 tonn korn, som gir 50 000-60 000 tonn ferdig mel. Selve mølleanlegget er kostnadsberegnet til rundt 225 millioner kroner. I tillegg skal det bygges et blanderi for miksing og pakking av melbaserte dagligvareprodukter, som kakemikser, frøblandinger og havregrøt. Dette gir Norgesmøllene mulighet til å samle denne produksjonen og selv produsere varer som i dag kjøpes inn. Blanderiet har en kostnadsramme på rundt 25 millioner kroner.

Fakta Anlegget • Nytt anlegg for produksjon av matmel, samt miksing og pakking av melbaserte dagligvareprodukter. • Nybygg med volum på ca. 45 000 kubikkmeter. • To produksjonslinjer med samlet kapasitet på ca. 320 tonn korn pr. døgn. • Årsforbruk ca. 70 000 tonn korn. • Årsproduksjon 50 000-60 000 tonn matmel. • Anlegget har utvidelsesmuligheter.

Samvirke 112012

Ansatte blir med

vil heller ikke avstanden bli så vanskelige, sier Johnsen. Etter planen skal gravearbeidene starte i august neste år. Selve byggetiden er beregnet til et år, mens det vil gå ytterligere 5-6 måneder med installasjon og igangkjøring. Mølla kan dermed være i produksjon i februar-mars 2015.

«Dette er en viktig investering som vil gi langt bedre logistikk for matkorn og matmelproduksjon.» Adm. direktør John Arne Ulvan

Glad for etableringen – Vi er glad for at den nye mølla kommer hit til Larvik. Men det er viktig å understreke at det er fordi etableringen er økonomisk riktig for Norgesmøllene og Felleskjøpet, sier Marit Bårnes, som kommer fra Helgeroa og er styremedlem i Felleskjøpet Agri. Også de ansattes representant i konsernstyret, Torbjørn Hansen, som arbeider ved anlegget i Larvik, er svært fornøyd med etableringen. – Vi har behov for industriarbeids plasser i Larvik, og jeg tror den nye mølla vil få mye større positive ringvirkninger for kommunen enn vi kan se i dag, sier Hansen. I prosessen har han orientert om mølla på gruppe møter i samtlige partier i Larvik kommune. Bårnes sier at mølla er positiv for jordbruket i området. – Vi har en stor matkornproduksjon her og det er viktig med nærhet til melproduksjonen. Da tar vi hånd om hele verdikjeden på en fornuftig måte. Sammen med en god løsning for båttransport til anlegget, er dette positivt også miljømessig, sier hun. – For den norske bonden er det viktig å beholde næringsmiddel industri i Norge. Det sikrer vi nå med et moderne og effektivt anlegg, legger hun til.

EFFEKTIV: – Den nye matmelmølla får en effektiv kornlogistikk etter som den er lett tilgjengelig både til lands og til vanns, sier adm. direktør Bjørn Gjethammer i Norgesmøllene, styremedlem i FKA, Marit Bårnes, ansattvalgt styremedlem Torbjørn Hansen og Norgesmøllenes produksjonsdirektør, Rune Johnsen.

– Må tørre å ta pris debatten

Samkjørt DRAMMEN: Eierne tar godt i mot effektiviseringsarbeidet som ledelsen i Felleskjøpet Agri har satt i gang for å gjøre selskapet mer konkurransedyktig. ■■Håvard Simonsen

– Prisene på matvarer må opp for å bedre den dårlige inntjeningen i landbruket. Det er et krevende budskap, men landbruket må tørre å fortelle om hvor svak den økonomiske situasjonen i næringa faktisk er, sier Einar Enger. ■■Håvard Simonsen

NØDVENDIG: Den svake lønnsomheten i landbruket løses ikke uten prisøkning på næringens produkter, mener styreleder Einar Enger.

Styrelederen i Felleskjøpet Agri er sterkt opptatt av at lønnsomheten i landbruket er for dårlig, og tror det er urealistisk å håpe på at økte offentlige overføringer alene vil kunne løse problemet. – Jordbruksavtalen og offentlige virkemidler er helt avgjørende for å ha et landbruk her i landet. Men jeg tror ikke det er politisk vilje til å øke overføringene så mye at det vil løse bøndenes inntektsutfordring. Som alle andre som må tilpasse seg det norske kostnadsnivået, er vi nødt om å ta høyere priser for produktene våre, sier han. Enger roser regjeringen for omleggingen av tollvernet i statsbudsjettet. – Jeg tar av meg hatten for at regjeringen har skjønt at vi ikke kan ha tollvernet på ost og biff slik det var, hvis vi skal ha en melk- og storfekjøttproduksjon her i landet. Derimot har det ikke skjedd noe med tollvernet på kornsida, der Felleskjøpet har tatt opp helt nødvendige endringer med både Landbruks- og matdepartementet og Statens landbruksforvaltning, sier han.

Effektivisering og konkurransekraft står sentralt på programmet under høstens samlinger for de tillitsvalgte. Med bakgrunn i markedsutviklingen og informasjon om prosjektene som er satt i gang innenfor produksjon, transport og markedshåndtering, og som har fått fellesbetegnelsen Samkjørt, inviteres de tillitsvalgte til å komme med sine synspunkter og innspill. Og – neppe særlig overraskende – er eierne svært tilfreds med tiltak som kan gjøre driften rimeligere og holde prisene på driftsmidler nede. Dønn enige

Under den første samlingen i Drammen, med tillitsvalgte fra Vestfold, Buskerud, Telemark og Nord-Norge (regionene 4 og 8), var man rett og slett samkjørt om Samkjørt. – Jeg opplever at vi er dønn enige om den retningen vi har valgt. Det er veldig bra, oppsummerte styreleder Einar Enger etter to dagers diskusjon. Adm. direktør John Arne Ulvan mener den brede enigheten har stor betydning for det videre arbeidet. – At eierne slutter opp om arbeidet og de tiltakene vi legger fram, gjør det selvfølgelig lettere å gjennomføre dem. Vårt

Test til våren

Enger er opptatt av at tollomleggingen på lengre sikt åpner for høyere matvarepriser i det norske markedet, og viser til at Finansdepartementet har gitt klart uttrykk for dette i et faktaark i forbindelse med budsjettet. – Etter min mening er prisøkninger helt nødvendig og vi har nå fått en mulighet til det. I hvilket omfang og hvor raskt dette kan skje, vil vi allerede til våren få et uttrykk for gjennom de kommende jordbruksforhandlingene, sier Enger. Han tror ikke prisøkninger på noen få prosent ødelegger norske familiebudsjetter. Han viser dessuten til at ost har steget med flere prosent i butikkene denne høsten, selv om det nye tollregimet ikke trer i kraft før nyttår. – Her er det noen som regner bruttofortjenester og utnytter situasjonen ved å gi bøndene skylda. Det er ufint og irriterer meg grenseløst, sier Enger. 8

Samvirke 112012

FULL BACKING: Adm. dir. John Arne Ulvan og Felleskjøp-ledelsen fikk full backing fra eiere både i sør og nord for arbeidet med å rasjonalisere virksomheten.

om Samkjørt utgangspunkt er at Felleskjøpet skal drives på en måte som gir økonomisk uttelling for bonden. Den siste tiden har vi oppnådd mye, ikke minst i kraftfôrmarkedet, men det er nødvendig å gjøre ytterligere endringer for å bli mer kostnadseffektive og øke vår konkurransekraft, sier Ulvan. Samkjørt-millioner

Samvirke har omtalt Samkjørt i flere sammenhenger, og redaksjonen vil følge opp utviklingen av prosjektene. I alt omfatter Samkjørt nå ni hovedprosjekter som favner en rekke større og mindre tiltak for å rasjonalisere og effektivisere virksomheten. Samkjørt vil være en dynamisk prosess, der nye tiltak kan komme til. Enkelt fortalt fokuserer Samkjørt på to hovedområder: Smartere og mer effektive måter å arbeide på internt i selskapet, samt mer effektiv samhandling med kundene. Samkjørt vil dermed merkes ute hos Felleskjøpets eiere og kunder. Derfor ønsker ledelsen dialog med eierne, og dette er bakgrunnen for at arbeidet får mye plass på tillitsvalgtsamlingene.

I Drammen orienterte adm. direktør John Arne Ulvan og direktør for landbruk, Kristen Bartnes, om Samkjørt. Det er avdekket store effektiviseringspotensial. Arbeidet vil gå over flere år, men ledelsen varsler at det allerede i budsjettet for neste år er lagt inn flere titalls millioner kroner i innsparinger. Strekker samvirke

Dette fikk bred tilslutning blant de tillitsvalgte, som i gruppearbeid drøftet både prinsipielle sider ved virksomheten, konkrete forslag til tiltak og hva kundene selv kan bidra med for å spare kostnader. Flere av innspillene som kom opp gikk vel så langt som det ledelsen har foreslått. Et eksempel var hasteordre på kraftfôr, som koster Felleskjøpet Agri over 20 millioner kroner i året. Flere syntes dagens gebyrer var for lave i forhold til de reelle kostnadene slike hasteordre medfører. – Gebyret er for lavt så lenge et par prosent av kundene ser seg råd til å bestille på denne måten. Dette er å strekke samvirket langt, for disse kostnadene går ut over alle som opptrer rasjonelt, ble det sagt.

Ros til ansatte

I sin orientering sa John Arne Ulvan seg godt fornøyd med utviklingen i kraftfôrmarkedet. I årets ni første måneder har Felleskjøpet Agri solgt over 50 000 tonn mer kraftfôr enn i samme tidsrom i fjor. – Men det betyr ikke at jobben er gjort. Det er ingen grunn til å slakke på gassen. Vi har større ambisjoner. Vårt fokus er å levere god økonomi til bøndene, og fortsetter vi med det, vil vi ha framgang, sa han. Den gode uttellingen i kraftfôrmarkedet og konsentrasjonen om kjernevirksomheten høstet ros fra eierne. – Ledelsen og alle ansatte i selskapet fortjener honnør for den gode jobben som nå blir gjort, sa Frank Borgen fra Vestfossen. De tillitsvalgte oppfordret imidlertid til større aktivitet for å markedsføre de gode resultatene som mange husdyrprodusenter nå oppnår med Felleskjøpets kraftfôr.

Hasteordre koster for alle • Hasteordre koster 20 millioner ekstra i året • Én hasteordre på en ukedag koster 6 000 kroner i snitt • Én hasteordre i helgen koster 12 000 kroner i snitt • Noen hasteordre kan koste mer enn 20 000 kroner for én ordre

– Unge er blitt kjempesatsing – Unge og nye bønder er blitt en kjempesatsing for Felleskjøpet, sier direktør medlem, Jan Kollsgård. Han orienterte de tillitsvalgte i Drammen om tiltakene som nå er i gang for å skape engasjement blant og rundt unge bønder. Kollsgård sa at unge bønder har skapt stort engasjement i alle deler av selskapet. Felleskjøpet arbeider nå med et bredt faglig tilbud til de som etablerer seg i landbruket. Dette vil Samvirke komme tilbake til. 9

«Landbruk i hele landet blir stadig viktigere fordi vi trenger mer mat når befolkningen øker. I tillegg er det viktig ut fra beredskapshensyn.» Adm. direktør John Arne Ulvan

BESØK: Leder for Kirkesdalen Samdrift, Ove Berg, fikk besøk av styret og adm. direktør John Arne Ulvan fra Felleskjøpet.

Viktig med landbruk i hele landet Styret i Felleskjøpet Agri er opptatt av at hele landet skal ha et aktivt landbruk. For å bli bedre kjent med muligheter og utfordringer for det nordnorske landbruket, tok styret turen til Troms i oktober. Turen startet etter ankomst Bardufoss lufthavn i Målselv. Herfra gikk det buss til Kirkesdalen der styret møtte bønder som ble hardt rammet av flommen i juli. Bøndene fortalte om utfordringer både under flommen og i tiden etterpå. Styret hadde også møte med Senterpartiets stortingsrepresentant, Irene Lange Nordahl og med konstituert landbruksdirektør i Troms, Marianne Vileid Uleberg. - Lønnsomheten i landbruket er

10 Samvirke 112012

generelt ikke god nok, og det nordnorske landbruket har sine spesielle utfordringer som det er viktig å ta hensyn til, sier styreleder Einar Enger. - Landbruk i hele landet blir stadig viktigere fordi vi trenger mer mat når befolkningen øker. I tillegg er det viktig ut fra beredskapshensyn, fortsetter adm.dir. John Arne Ulvan. - Felleskjøpet er en sentral bidragsyter for å få til landbruk over hele landet.

Det er viktig at vi ser på mulighetene for landbruket i Nord-Norge. Jeg har nettopp vært på gårdsbesøk på Helgeland, og turen til Troms er også nyttig for å bli kjent med det nordnorske landbruket, sier Ulvan. Etter oppholdet i Kirkesdalen, gikk turen videre til Bergneset. I Balsfjord ble det tur innom Felleskjøpets butikk på Storsteinnes, før fabrikkbesøk på Bergneset.

Færre bønder rammer industrien Det blir stadig færre gårdsbruk i Troms. – Det kan bli problemer med å opprettholde landbrukets produksjonsvolum, og vi nærmer oss nå en kritisk masse for å opprettholde en del industri, sier konstituert landbruksdirektør Marianne Vileid Uleberg. ■■Gunnar Lund

I landsmålestokk er Troms et lite jordbruksfylke. Troms har 3 prosent av befolkningen, men står for knapt 2 prosent av jordbruksproduksjonen. Likevel er landbruk viktig for bosetting og sysselsetting i de fleste kommunene. – Men utviklingen ser ikke helt lys ut, for nedgangen i antall gårdsbruk er større i Troms enn ellers i landet. I 2011 søkte vel 1000 gårdbrukere om produksjonstilskudd. Det er en nedgang på 40 prosent i løpet av de siste 10 år, fortalte Marianne Vileid Uleberg, under orienteringen for styret i Felleskjøpet. Tromslandbruket i 2032?

– Hvordan ser landbruket i Troms ut om 20 år, spurte styreleder Einar Enger, og la til: – Har dere gjort noen betraktninger? Det vil i så fall være interessant for Felleskjøpet, som også i årene fremover

skal betjene bøndene i Troms. – Det er melkeproduksjonen som bekymrer mest. Gjennomsnittsalderen på melkeprodusentene er forholdsvis høg. Praksis viser at når en generasjon gir seg, er det få eller ingen som vil overta. Dermed «slaktes» gården, og da er gjerne løpet kjørt. Dette kan naturligvis få konsekvenser for industrien til landbrukssamvirket. Vi får sette vår lit til gode intensjoner i landbruksmeldinga, svarte Arve Kleiven, fagansvarlig i landbruksavdelingen. – Landbruket vil – som alle andre næringer – preges av eldrebølgen. Et viktig spørsmål er derfor hvordan vi kan bli mer attraktive for nye generasjoner, sa styre medlem Kari Broberg under diskusjonen etter landbruksdirektørens innlegg. Prioriterer agronomi

De siste års hendelser, med «våren som

aldri kom» i 2010, og flommen i år, har åpnet øynene hos mange for det mest grunnleggende i landbruket; god agronomi. – Vi har sett at jord som drives godt står sterkere rustet i krisetider. Fylkesmannens landbruksavdeling støtter derfor prosjektet God agronomi, i regi av Nordnorsk Landbruksråd (samarbeid mellom forvaltning, næring og forskning). I denne forbindelse har det blitt diskutert mye rundt hvorvidt dagens frøsorter og blandinger er tilpasset dagens og morgendagens klimavariasjoner. Her håper jeg at også Felleskjøpet kan bidra med nyttige innspill, sier Uleberg. Utmark, skog og geit

Troms er et av landets største bjørkeskogs fylker, og etterspørselen har økt etter at det er etablert flere flisfyringsanlegg. Fylket har også fantastiske utmarks ressurser som gir veldig godt grunnlag for grovfôrbasert husdyrproduksjon. Lyngen er et av de beste beiteområdene i Troms. – Med våre nær 100 geitebruk er vi fortsatt det største geitefylket. Men mange faller fra, og det kan nok bli flere som takker av i forbindelse med innspurten på prosjektet Friskere Geiter. Men vi kan i alle fall ta utgangspunkt i en frisk stamme av dyr. Det er positivt, sier Uleberg. I orienteringen kom hun også inn på bygdenæringer, lokal matproduksjon og arktisk landbruk. – Landbruk langt mot nord byr ikke bare på utfordringer. Vi har et klima som gir noen fortrinn som smakfulle produkter, gode beiter og få skadegjørere. LANDBRUKET I TROMS: Konstituert landbruksdirektør Marianne Vileid Uleberg orienterte om landbrukets muligheter og utfordringer i Troms.

Felles nytte og læring Kirkesdalen i Indre Troms må karakteriseres som en utkant i distrikts-Norge. Naturen er mektig, med flere fjelltopper på nærmere 1500 moh. på begge sider av den trange dalen. Tøffe klimatiske forhold, med lange vintre og lave temperaturer som setter store krav til både folk og buskap. – Som styre for «verdens lengste Felleskjøp», tilhører også Kirkesdalen vårt område. Vi har hørt og lest mye om flommen i juli, men det å være her gir naturligvis et langt mer direkte inntrykk av de problemer dere har å stri med for tida. I påvente av erstatning for naturskadene, kan Felleskjøpet – om ønskelig – bidra med betalingsutsettelser, sier styreleder Einar Enger, og legger til: – På denne turen er vi ikke bare opptatt av elendighet. Rundturen her i Indre Troms, kombinert med informasjon fra

fylkesmannens landbruksavdeling, ga oss god mulighet til å lære mer om landbrukets utfordringer og muligheter i fylket. I tillegg fikk vi anledning til å besøke Felleskjøpets fabrikk på Bergneset og den nye butikken på Storsteinnes. Felleskjøpet tok kontakt

Besøket i Kirkesdalen ble avsluttet med lunsj i bygdas flotte ungdomshus, bygd og restaurert på dugnad. – Vi som driver samdrifta synes det er positivt at styret i Felleskjøpet tok seg tid til å besøke bygda vår. Medlemmene har stor kontaktflate innen norsk landbruk, og det kan vi kanskje gjøre oss

nytte av i en eller annen sammenheng. For eksempel fikk vi anledning til å ta en prat med nestleder Gustav Grøholt, som også sitter i styret til Norges Bondelag. Ellers vil vi understreke at samarbeidet med Felleskjøpet er godt. Jim Hansen, fagkonsulent kraftfôr og plantekultur, med kontor på Finnsnes, tok umiddelbart kontakt med oss etter ødeleggelsene i juli. Ellers er det naturligvis viktig for et av Nord-Norges største melkebruk at logistikken fungerer godt, inkludert levering av kraftfôr. Her har Felleskjøpet meget gode rutiner, også for oss som bor litt utenfor allfarvei, sier Ove Berg, Bjørn Kvammen og Leif Hugo Gåre.

Styreleder Einar Enger, varestrømsleder Stig Aasnes og adm. direktør John Arne Ulvan på Felleskjøpets fabrikk på Bergneset.

12 Samvirke 112012

STORE SKADER: Flommen i Troms i juli gjorde enorme skader. Her fra Alapmoen der store områder med dyrka mark ble satt under vann. (Foto: Terje Tverås, avisa Nye Troms).

Ekstremflom med langtidsvirkninger Melkebonde Ove Berg ga styret i Felleskjøpet en direkte og rystende beskrivelse fra flomdramaet i K irkesdalen i Troms. Elva tok nye løp, og bygdefolket frykter nye ødeleggelser når vårflommen kommer. ■■Gunnar Lund

Flomdagen, 14. juli, startet med varmt vær og sommerens første grilling i hagen. Etter hvert kom mørke, tunge skyer sigende inn over dalen. Styrtregn og snøsmelting slo seg på lag og sendte i løpet av kvelden frådende vannmasser nedover dalen. Elva var på sitt høyeste nesten 4 meter over normalen. Rundballer, plassert langt inn på jordene, ble hentet av elva. Kirkesdalen samdrift produserer vanligvis 3000 rundballer i løpet av sommeren. 700 rundballer forsvant under flommen.

I dag er elva ca. 1 meter over normalt nivå på grunn av tilført grus og masse, og ligger dermed på høyde med mange jorder. Det lover ikke godt for framtida. Frykter nye ødeleggelser

En slik flom er det ingen i Kirkesdalen som kan erindre. Vanligvis kommer flomtoppen rundt St. Hans, når fjell vannene smelter og østavinden skyver store vannmasser mot elveutløpene. Men aldri i slikt omfang som 14. juli i år.

• Flommen i Indre Troms 14. og 15. juli ødela veier og bruer og la igjen store mengder stein, grus, sand, slam, trær og røtter. Nesten 60 gårdbrukere, vel 5 000 daa innmark og en rekke skogsveier ble berørt. • På få timer steg Kirkeselva nær fire meter. Til alt hell gikk det ikke liv eller oppstod alvorlige personskader. • Flere av de gårdbrukerne som nå er rammet av flommen fikk store avlings skader i 2010 og er knapt kommet seg til hektene igjen. • Egenandelen for naturskader er 15 prosent av beregningsgrunnlaget + kr 10 000. En gårdbruker som leier flere eiendommer må betale egenandel både for egen eiendom og en egenandel pr leieeiendom. I det flomutsatte området er det foreløpig registrert 114 leieforhold. Det betyr egenandeler på i alt kr 1 140 000, utover egenandelene på egen eiendom. Kilde: Fylkesmannens landbruksavdeling, Troms.

Elva tok helt nye løp under flommen, og uten elveforbygning risikerer mange bønder – med stor sannsynlighet – å oppleve nye ødeleggelser allerede våren 2013. Derfor er det nytteløst å bearbeide ødelagte enger, dersom de ikke sikres. – NVE har ansvar for å ivareta bygninger, liv og helse i forbindelse med naturskader, men vern av landbruksareal er ikke lenger prioritert. Den ordninga må vi få tilbake, sier Ove Berg. Han driver Kirkesdalen Samdrift sammen med Leif Hugo Gåre og Bjørn Kvammen. Samdrifta er en av de aller største melkebrukene i Nord-Norge, og har etter den siste utbygginga to melkeroboter i drift. Driftsbygningen har nå plass til 100 kyr, 75 kviger og 30 kalver. Mange hjelpere, men …

Mange har stått på for å hjelpe bøndene i Kirkesdalen: Fylkesmann i Troms, landbruksavdelinga, ordfører, stortings politikere fra Troms, Felleskjøpet, Tine og Nortura, Bondelaget og Småbrukerlaget. Men resultatene er foreløpig lite å skryte av. – Ville vår kolleger lenger sør i landet møtt veggen på samme måte etter en tilsvarende naturkatastrofe? Bor vi for langt unna Oslo? Vi bare spør, og har vel egentlig sluttet å håpe på ekstraordinær flomhjelp, sa Ove

KONSEKVENSER: Ove Berg fra samdrifta og styreleder Einar Enger hadde mye å prate om under besøket. Ikke minst konsekvensene for gården etter flommen.

Berg under orienteringen til styremedlemmene i Felleskjøpet. Her må man tydeligvis stole på egne krefter. – Dagene går fortsatt med til å reparere skader på eiendom. Gammelfjøset med ungdyr er uten vann som en følge av

flommen. Her må det brønnboring til. Vi skulle gjerne ha forberedt besøket fra Felleskjøpet bedre, men tiden strekker rett og slett ikke til, sukker Ove Berg.

Altfor lang saksbehandlingstid I følge stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl (Sp) finnes det midler til å dekke flomskadene i Kirkesdalen. Utfordringen er dagens regelverk og lang saksbehandlingstid. ■■Gunnar Lund

Irene Lange Nordahl har vært på flere besøk i Kirkesdalen etter flommen. Hun tok seg også tid til å møte styret i Felleskjøpet. – Erstatning for naturskader forutsetter lensmannsskjønn. Etter flommen i juli ble det meldt inn 99 naturskader i tre kommuner. Lensmannen har prioritert denne oppgaven, men ble ikke tilført ekstra bemanning. Siste skjønnet ble avsluttet i midten av oktober, tre måneder etter katastrofen. Det er altfor lang tid. Derfor sendte landbruksministeren for en tid siden et brev til justisministeren om å få ekstra overføringer til lensmannsskjønnet. Dette gjelder både Troms og Buskerud. Men vi 14 Samvirke 112012

har så langt (22. oktober) ikke fått svar på henvendelsen, sier Nordahl. Grundig gjennomgang

Irene Lange Nordahl understreker at regelverket er tilpasset en normaltilstand, ikke ekstremsituasjoner, slik som flommen i Kirkesdalen. – Klimaendringer vil med stor sannsynlighet gi flere slike ødeleggelser, både i nord og sør. Erfaringene herfra må derfor brukes til en grundig gjennomgang av regelverket, slik at man står bedre rustet i framtida. Naturskader er en kjempebelastning for dem som rammes, og hjelpa må gå

på skinner. Det er viktig at flest mulig engasjerer seg, derfor er det positivt at ledelsen og styret i Felleskjøpet tok turen hit til Kirkesdalen, sier Nordahl. Klimatiske forskjeller

Bjørn Kvammen, deleier i samdrifta, opplever nå i praksis at regelverket for naturskader ikke er tilpasset klimatiske forskjeller mellom nord til sør: – Hadde samdrifta drevet dette gårdsbruket på Jæren eller sentrale deler av Østlandet, ville vi kanskje klart oss med en tredel av den jorda vi høster her i Kirkesdalen. Større ødeleggelser og økte

MEDLEMS-

TILBUD

Snømåke

John Deere radio

Lett snøskuffe med ergonomisk formet håndtak. Med den lave vekten kan man kaste snøen både høyt og langt.

• CD, USB, SD kort og AUX inngang • 4x40W • Bluetooth • Fjernkontroll

Ergolett

Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler. Månedens medlemstilbud er ett av dem. Hver måned gir vi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem. Denne gangen tilbyr vi: Fiskars snømåke og John Deere radio med bluetooth. Begge til meget gunstige priser.

Vnr. 855AL

255.-

med bluetooth

Vnr. MCXFA1127

1436.-

Før 335.

Før .2066

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Tilbudet gjelder til 10.12.12 Alle priser ekskl. mva

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no

kostnader med andre ord. Dessuten koster det mye mer å produsere en rundball her i nord enn i sør. Det tar heller ikke regelverket høyde for. – Hvordan ser fôrsituasjonen ut etter flommen? – I år har vi tilstrekkelig med fôr, særlig fordi andreslåtta ble bra. Men det er neste år, og året etterpå som blir vanskelig, fordi vi er helt avhengig av å opparbeide ødelagte jorder. Vel 700 mål ble rammet, herav 100 mål som det ikke er mulig å reparere. Vi står foran tøffe oppgaver, sier Bjørn Kvammen, Leif Hugo Gåre og Ove Berg.

GAVER: Nestleder i styret, Gustav Grøholt, overrakte gaver både til stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl og samdrifta. I bakgrunnen venter Bjørn Kvammen på tur. Nordahl har besøkt gården flere ganger etter flommen i juli.

SÅ

Såkornsituasjonen bedre denne sesongen • Såkornsituasjonen tegner bedre denne sesongen sammenlignet med fjoråret. • I Felleskjøpet er det store forventninger til ThermoSeed-behandlingen. ■■Håvard Simonsen

– Det er rimelig bra tilgang på bygg og vårhvete. For havre er situasjonen mer krevende, og det vil trolig bli behov for noe import. Slik oppsummerer produktsjef Atle Ivar Flaa i Felleskjøpet situasjonen i det kontrakt avlerne har fått kornet trygt på lager. – En god del av kornet ble imidlertid tresket sent, helt fram til andre uke i oktober, så vi har ikke full oversikt ennå, presiserer Flaa. De første analysene

De første analysene fra Kimen Såvare laboratoriet viser at bygg og vårhvete har tilfredsstillende og til dels god spireevne, mens mye av havren også i år har lav spireevne. – Det er store variasjoner, men det generelle bildet er at det aller meste av bygg og vårhvete vil tilfredsstille kravene til 85 prosent spireevne, mens bare halvparten av havren innfrir dette kravet, forteller fagsjef Håkon Tangerås hos Kimen. Da Samvirke snakket med Tangerås i slutten av oktober, var det gjennomført vel 400 spiretester av korn fra Sør-Norge og noen få tester av bygg fra Midt-Norge. – Prøver fra sent i sesongen ser ikke ut til å skille seg vesentlig fra prøver tidligere i sesongen, sier Tangerås, som derfor ikke tror såkornsituasjonen vil endre seg mye i forhold til det vi nå vet. Bygg har best spireevne, men på grunn av mye Fusarium-smitte, er det sterkt behov for å bekjempe smitten på kornet. Testene viser at beising av bygg har god effekt. I vårhvete er spireevnen noe svakere enn i fjor. Også her er behovet for å bekjempe smitten på kornet stort på grunn av Fusarium, og prøvebeising har vist god effekt. Mye av havren har derimot lav spireevne og beising har svært begrenset effekt. Bare rundt halvparten av 16 Samvirke 112012

havreprøvene spirer 85 prosent eller bedre etter beising. Også her er Fusarium årsaken, og sorten Haga er spesielt hardt rammet. – Det totale nivået av Fusarium-sopp er høyere i år enn i fjor, og gir stort behov for bekjemping av frøoverført smitte for å sikre spireevnen. Men Fusarium graminearum, som produserer mykotoksiner som skaper problemer i mat- og fôrkorn, synes ikke å være så dominerende i år, sier Tangerås. De første prøvene fra Trøndelag viser at bygget har om lag samme spireevne som i

Sør-Norge. I år er det mer Fusarium her enn tidligere år. Derimot ser det ut til å være langt mindre forekomst av byggbrunflekk enn det man er vant til i denne landsdelen. Såkornet har generelt stor spiretreghet, og aller sterkest i Trøndelag. Problemer hos naboene

Atle Ivar Flaa forteller at Felleskjøpet har hatt større kontraktsareal denne sesongen. For havre er økningen ca. ti prosent. Det vil kunne bidra til en enklere situasjon

enn forrige sesong. Han sier imidlertid at det er søkt om dispensasjon fra kravene til spireevne for havre. Det kan også bli aktuelt med import av havre, slik i fjor. Da ble det også import av andre kornarter, først og fremst bygg. – Hvordan ser importmulighetene ut? – De er vanskelige. I Finland har de hatt store problemer med innhøstingen. Hvis de må ta av sin såkornreserve, blir det mindre til eksport. Også i Sverige sliter de, spesielt i de store dyrkingsområdene for havre i Midt-Sverige, der innhøstingen har vært hindret av svært våte forhold, sier Flaa.

RASK OPPSPIRINT: Erfaringrviser at ThermoSeed-behandlet såkorntspirer raskere

Bestill tidlig

– Hva er ditt råd til såkornkjøperne? – Bestill tidlig. De som er tidligst ute har størst mulighet til å kunne velge de sortene de ønsker, sier Flaa. Vil ha mer oljevekster

Flaa sier Felleskjøpet og kraftfôrbransjen fortsatt ønsker mer dyrking av oljevekster. – Her er det god tilgang på såfrø. Vi har blant annet sikret oss frø av hybridraps til ytterligere ca. 4 500 dekar kommende sesong, forteller han.

ThermoSeed kan løse problemer Felleskjøpets nye metode for såkornbehandling, ThermoSeed, kan løse flere av utfordringene med årets såkornkvalitet. Behandlingen eliminerer spiretreghet, og vil bidra til økt spireevne hos Fusarium-angrepet havre. ■■Håvard Simonsen

Felleskjøpet kjører nå sitt nye ThermoSeed-anlegg på Holstad for fullt. ThermoSeed innebærer at såkornet behandles med vanndamp for å fjerne sykdomssmitte. Dette er et meget godt alternativ til kjemiske beisemidler. – Mye tyder på at de gode resulatene fra fjoråret med ThermoSeed-behandling mot fusarium i havre videreføres. Det vil si bedre sykdomseffekt og vesentlig forbedret spireevne enn for tradisjonelle kjemiske beisemidler. Grunnen er at noe av Fusarium-smitten sitter under skallet i havren. Her kommer ikke kjemiske beisemidler til like bra, mens behandling med vanndamp vil «trenge inn» under skallet. Tester har vist at det er en slik effekt, sier produktsjef Atle Ivar Flaa. – Etter ThermoSeed-behanding er det ingen spiretreghetsproblemer, sier markedssjef for plantekultur i Felleskjøpet, Bjørn Stabbetorp. STORE VARIASJONER: – Det er store variasjoner, men det aller meste av bygg og vårhvete vil tilfredsstille kravene til 85 prosent spireevne, mens bare halvparten av havren innfrir dette kravet, forteller fagsjef Håkon Tangerås hos Kimen Såvarelaboratoriet.

Raskere etablering av plantedekke

Indikasjoner i forsøk og praktisk erfaring tilsier at ThermoSeed kan gi raskere oppspiring og etablering av åkeren.

– Under gunstige oppspiringsforhold, vil ikke forskjellene være store. Men under vanskelige forhold, kan det ha betydning om kornet har spirt en dag eller to tidligere enn tradisjonelt behandlet såkorn. Rask etablering og god busking kan gi bedre konkurranse mot ugras og legge grunnlaget for god avling, sier Stabbetorp. Det er ikke gjort systematiske oppspirings- eller avlingsforsøk i Norden som dokumenterer avlingsøkning utover «bekjempingseffekt» mot sykdommer med ThermoSeed-behandlet såkorn. Stabbetorp sier at ThermoSeed også trolig har større effekt mot soppen Fusarium graminearum, som skaper problemer med mykotoksiner. Realistisk forhåndstest

Samtlige såvarepartier som skal ThermoSeed-behandles sendes til Sverige for en såkalt ThermoSeed fortest, inklusive spiretesting under realistiske forhold i et klimakammer. – Fortesten resulterer i en unik resept tilpasset hver enkelt parti, sier Stabbetorp. 17

Flyball er hastighet, spenst og moro. Hundeskolen viste hvordan de trener i grenen Flyball der de får hunder til å hoppe over hindre og hente en tennisball med rosende ord som takk. ■■Foto: C hristin Pettersen og Oddrun Karlstad.

Klar, ferdig, løp!

Se, jeg svever…

Litt ubalanse, men så er jeg bare valp da.

Texas i fullt firsprang.

Kom til mor!

18 Samvirke 112012

Aktiviteter for to- og firbente Felleskjøpet arrangerer med jevne mellomrom hundedager på butikkene. Hundedagene har et bredt innhold som appellerer til både små og store hundeelskere.

HELSESJEKK: Billy, to år, er en shetland sheepdog. Her får han øynene sjekket av Trude Mostue.– Ingen problemer med dem, men pass på tannsten. Tyggeben er et godt forebyggende middel, sa veterinær Mostue.

■■Oddrun Karlstad

Det var oppvisning i Flyball fra Oslo Hundeskole, Norske Redningshunder og agility-trente hunder, samt at hundeførere fra Team Appetitt og Team Labb deltok. De besøkende kunne få gjort en helsesjekk på egne hunder, og ikke minst var det valpe treff – sosialisering for de aller minste. Trude sjekket tenner

Felleskjøpet samarbeider med

kjendisveterinær Trude Mostue. På disse hundedagene tilbys kundene gratis helse sjekk og råd om fôring, tannpuss og oppfølging av trening. Noen av eierne ble bedt om å gi fôr med større innhold av Omega 3, mens andre fikk tilbakemelding om å bruke gnageben for å redusere forekomsten av tannsten. Tilbudet om samtale med Mostue er svært populært, og

Dette er noen av hundene som deltok. Fra venstre: Mira, 3 år, Scott, 2 år, Rambo, 1 år, Texas, 3 år og Rino 6 år.

våre hundedager har blitt et attraktivt arrangement. På Kløfta og Holstad

Både Felleskjøpet Kløfta og Holstad arrangerte hundedager i oktober. Oppvisninger av de enkelte gruppene var svært populære og innendørs ble det solgt kjæledyrfôr og –utstyr.

Når jeg blir større skal jeg også være med.

AG N

KO R

KATASTROFEAVLINGER: Redusert jordarbeiding og våte somre har i noen områder gitt katastrofeavlinger.

Kornrådgivere slår alarm

– Miljøtiltak må differensieres To nestorer i kornrådgivingen, Einar Strand og Jan Stabbetorp, slår alarm. De mener miljøtiltakene er blitt for generelle og omfattende, og rammer kornproduksjonen hardere enn det er faglig grunnlag for. Avlinger, arealer og produksjon kan gå ned, stikk i strid med regjeringens målsetting. ■■Håvard Simonsen

– Vi må få mer helhetstenkning. Miljø etatene kan ikke tenke bare ut fra sin egen sektor når tiltakene utformes. Bærekraftig landbruk handler selvsagt om miljøkonsekvenser, men også om matproduksjon og den enkelte bondes økonomi, sier Jan Stabbetorp, daglig leder i Romerike Landbruksrådgiving. Han mener nye forslag til utvidede miljøtiltak kan få 20 Samvirke 112012

dramatiske konsekvenser for mulighetene til å oppnå gode avlinger og nødvendig lønnsomhet i deler av hans område. Einar Strand deler bekymringen. Han er prosjektleder for Fagforum korn – et samarbeid mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving – og medlem av ekspertgruppen som skal gi råd til landbruks- og matminister Trygve

Slagsvold Vedum om hvordan norsk kornproduksjon kan økes. – Vi må ta inn over oss at en del av miljø tiltakene i ytterste konsekvens kan føre til at arealer går ut av drift og landbruket blir borte, sier Strand. – Og da må vi spørre oss: Er miljøet tjent med at det blir færre bønder og mindre landbruksvirksomhet i disse områdene?

Jeg er temmelig sikker på at svaret er nei, sier Stabbetorp. Han spør hvem som da skal ta seg av hydrotekniske anlegg, gjengroing og andre arbeidskrevende oppgaver i kulturlandskapet. I praksis totalforbud

Det som har fått Strand og Stabbetorp til å reagere, er flere restriksjoner for jord arbeiding i forslagene til Regionalt miljø program (RMP) for Østfold og for Oslo og Akershus. Her foreslås blant annet nye forbud mot jordarbeiding om høsten og bortfall av tilskudd til lett høstharving (se faktaramme). – Tiltakene som nå foreslås vil ha dramatiske konsekvenser for kornbøndene i deler av vårt område, sier Stabbetorp. Forslaget han er mest skeptisk til er forbud mot høstpløying langs Leira-vassdraget på Romerike. Langs vassdraget er det vanskelig leirjord, der det er krevende å oppnå gode avlinger kun med jordarbeiding om våren. – I en av kommunene, Gjerdrum, er 74 prosent av jordbruksarealet i erosjonsklasse 3 og 4, der det kan bli forbud mot høst pløying fra 2015. I praksis betyr dette et totalforbud i kommunen. Også andre kommuner blir hardt rammet, sier han. Stabbetorp mener ambisiøse prosjekt ledere på miljøsiden må ta mer hensyn til hvilke konsekvenser slike forslag får for avlinger og økonomi. – Et kompromiss kan kanskje være vårpløying. Det har i mange tilfeller gått forbausende bra. Vi bør nok jobbe mer med denne teknologien, mener Strand.

Stabbetorp er imidlertid fortsatt engstelig for å vårpløye humusfattig mellomleire. Mye av disse arealene er planeringer i erosjonsklasse 4. – Dessuten ser vi at redusert jord arbeiding og våte somre går dårlig sammen. De siste sesongene har vi sett noen katastrofeavlinger i vårt område, sier han. Rådgiverne mener avrenning og forurensning ikke bare kan være bondens ansvar. Det er mange faktorer som spiller inn. Nå ser de revideringen av Regionalt miljøprogram som en god anledning til å se miljøtiltak i sammenheng med andre mål, som ønsket om økt matproduksjon.

Fakta Skjerper miljøkravene Regionale miljøprogram (RMP) ble opprettet i 2005. Ansvar for utarbeidelse og forvaltning er lagt til Fylkesmannen. Programmene forvaltes i 4-årsperioder og skal nå revideres. Tiltakene skal godkjennes av Statens landbruksforvaltning.

Nyanser

Fylkesmannsetatene i Østfold og i Oslo og Akershus samarbeider tett om miljøprogrammet fordi miljøutfordringene er svært like og fylkene har enkelte felles vannområder. Her er de viktigste endringene for landbruket som er foreslått i disse fylkene.

Målretting og differensiering

• Forbud mot jordarbeiding om høsten i områder definert som erosjonsklasse 3 og 4 i Leira-vassdraget fra 2015. Leira går gjennom nordvestre deler av Akershus og renner ut i Øyeren nær Lillestrøm. • Mer ambisiøse miljømål i Morsa og Haldenvassdraget i Østfold, samt videreføring av gjeldende miljøkrav som er mer målrettet. • Vannområdet PURA, som omfatter Follo-vassdrag med utløp i Bunnefjorden rett sør for Oslo, får samme miljøkrav som Morsa og Haldenvassdraget. • Ikke lenger tilskudd til lett høstharving i Østfold. • Endringer i tilskudd til fangvekster. • Endringer i tilskudd til beiteordningene.

– Jeg opplever at en del bønder begynner å bli «fed up», sier Einar Strand. Han er redd disse bøndene vil gi opp deler av arealet, eller kanskje avvikle hele kornproduksjonen. Strand og hans kolleger i Bioforsk har sett på denne problematikken i prosjektet «Økt norsk kornproduksjon». Resultatene fra prosjektet, som også Felleskjøpet er med i, vil bli spilt inn til landbruksministerens ekspertgruppe. – Her er det mange nyanser, men det som er avgjørende er at miljøsiden forstår at noen skal leve av landbruksdriften. Da snakker jeg ikke bare om kronene, men man skal også makte med oppgavene, sier Strand. Strand og Stabbetorp advarer kraftig mot å gjøre miljøkravene for generelle og innføre de samme tiltakene over store områder.

SLÅR ALARM: Einar Strand og Jan Stabbetorp slår alarm. De mener miljøtiltakene er blitt for generelle og omfattende, og rammer kornproduksjonen hardere enn det er faglig grunnlag for.

– Så hvordan griper vi det an? – I stedet for sjablongmessige restriksjoner, må vi lage gode og fornuftige miljøplaner som er tilpasset hvert enkelt bruk. Her må vi sette inn de tiltak som vi på et faglig grunnlag mener har størst betydning på det enkelte sted. Dette kan være veldig forskjellig fra bruk til bruk. Ta for eksempel lett høstharving. Hvis arealer i erosjonsklasse 4 er ei li som ender ut på et stort flatt jorde, er det ingen katastrofe om den blir harvet om høsten. Slike eksempler finnes det mange av, sier Stabbetorp. – Vi har målt god effekt av buffersoner som ikke jordarbeides og grasdekte arealer rundt jorder, i dråger og mot vassdrag. Hvis man gjennomfører dette på arealer som betyr noe miljømessig, stiller jeg spørsmål ved om man ikke kan gjøre omtrent som man vil innenfor disse arealene. Det gjelder opplagt arealer som er minst utsatt for erosjon, klasse 1 og 2, men kanskje også andre, sier Strand. 21

Han tror for øvrig at dersom tilskuddet til lett høstharving tas bort, vil det føre til mer høstpløying, ikke mer åkerstubb. – Miljøtiltakene i jordbruket må differen sieres og målrettes i mye sterkere grad enn i dag. Buffersoner langs vassdrag, gras i dråger og orden på hydrotekniske tiltak ivaretar mye av de miljøeffektene vi er på jakt etter. Så kan vi heller spare tiltak som ikke er effektive, sier Stabbetorp og Strand. Ikke rett medisin

– Jeg har heller ikke tro på at alle miljø tiltakene som foreslås er rett medisin. Et eksempel er bekker her i området hvor vi etter 20 år med målinger ikke ser snev av bedring i forhold til avrenning. Hvorfor gjør vi ikke det? Jeg tror svaret er at vi får mer overflatevann ved redusert jordarbeiding enn når vi pløyer. Pløying øker jordas infiltrasjonsevne. Denne effekten mister vi ved redusert jordarbeiding. Vi får mer flomvann, og selv om vi får mindre erosjon på jordet, får vi mer ut i bekkene, sier Stabbetorp. Han mener dette er effekter som ikke er fanget opp i modellene som brukes. Stabbetorp peker også på det paradoksale i at tiltak i bekkefar som kan begrense erosjon, som for eksempel steinsetting, ikke er tillatt fordi det er i strid med Biomangfold-loven. Einar Strand viser til et annet eksempel. For noen år siden gjorde NVE målinger i Leira på Romerike som fastslo at halvparten av erosjonsmaterialet stammet fra «interne» forhold i elva.

Vil si tydelig fra – Hvis vi skal ta avlings- og produksjonsøkning på alvor, må vi også legge til rette for det. Da må vi være villig til å prioritere, sier forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk, som leder ekspertgruppen som ser på mulighetene for økt norsk kornproduksjon. – Vårt utgangspunkt er å se på hva som skal til for å øke kornavlingene slik at vi opprettholder den norske selvforsyningsgraden. Vi snakker om en produksjonsøkning i størrelsesorden 20 prosent på 20 år. Rammene for vårt arbeid er det agronomiske, og i den grad agronomi berører miljøet, og miljøtiltak berører mulighetene for økt kornproduksjon, er dette en sak for gruppa, sier Vagstad til Samvirke. Svært tydelig

Gruppa, som har ti medlemmer fra ulike fagmiljøer innen planteproduksjon, er i full gang. Vagstad forteller at de nå innhenter fakta og dokumentasjon, for å se hvilke faktorer som synes å påvirke avlings- og produksjonsutviklingen. Arbeidet skal være ferdig 1. februar, i god tid før jordbruksforhandlingene. – Jeg tror det

er veldig viktig at vi holder vår sti ren, men uttaler oss tydelig – svært tydelig – om hva som er de faglige premissene og konsekvensene av ulike tiltak. Da blir det lettere å gjøre politiske valg, og valg i forhold til økonomi og budsjettmessige konsekvenser, sier Vagstad. – Vi går inn i dette med åpent sinn, men står heller ikke med blanke ark. Vi vet at det kan være åpenbare konflikter mellom ulike hensyn. Men dette er som mye annet i norsk landbruk. Vårt mål er å synliggjøre hvilke valg som må tas for å kunne øke kornproduksjonen, slik at de som skal foreta prioriteringene vet hva de har å forholde seg til. Vi uttaler oss om det faglige, men til syvende og sist er det ofte et politisk valg. Ja. det er jo langt på vei også et politisk valg om vi i det hele tatt skal ha matproduksjon av særlig omfang her i landet, poengterer Vagstad.

Større ikke alltid bedre

De to rådgiverne mener utviklingen mot store enheter med større og tyngre maskiner og en skifteplan som slår sammen stadig flere jorder, kan skape miljøutfordringer. – Den generelle oppfatningen er nok at strukturendringer fører til større og mer profesjonelle planteprodusenter. Det er bare delvis riktig. Stadig større skifter får lik behandling. Det brukes tungt utstyr, men ikke til riktig tid. Da kan man ikke bli overrasket over at avlingene går ned. Når enhetene var mindre og skiftene flere, drev man mer «presisjonsjordbruk», sier Stabbetorp. – Svenske undersøkelser viser at når gårdene vokser, går avlingene ned, forteller Strand, som stiller spørsmål ved om vi har nok fokus på tonnasje. Begge er imidlertid realister og ser at utviklingen i driftsstrukturen også handler mye om tilgang på arbeidskraft og økonomi. GRUPPELEDER: Forskningsdirektør Nils Vagstad leder ekspertgruppen som ser på mulighetene for økt norsk kornproduksjon.

22 Samvirke 112012

Felleskjøpet inn som ny partner

– Grønn utdanning er kjempeinteressant • Felleskjøpet Agri blir partner med Norges Bygdeungdomslag og McDonald’s i rekrutterings kampanjen Grønn utdanning, som også står bak kåringen av Årets unge bonde. • – Grønn utdanning er kjempe interessant for Felleskjøpet i vår satsing på unge og nye bønder, sier direktør medlem, Jan Kollsgård. ■■Håvard Simonsen

Grønn utdanning ble startet som et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bygdeungdomslag (NBU) og McDonald’s Norge for to år siden. Målet er å få flere til å velge grønne studieretninger ved å synliggjøre jobb- og karrieremuligheter dette gir. – I Felleskjøpet er vi opptatt av tiltak som skaper interesse for og som kan sikre rekruttering til næringen. Utdanning og engasjement blant unge er svært viktig i denne sammenheng, og arbeidet i Grønn utdanning er veldig spennende, sier Jan Kollsgård når han begrunner hvorfor Felleskjøpet Agri nå går inn som partner. Han sier rekrutteringen til grønne studieretninger har vært for svak, og peker på at studietilbudene i sektoren – både i videregående skole, på høyskolenivå og dels på universitetsnivå – ikke er det samme som tidligere. – Det trengs en gjenreising av praktisk orienterte landbruksfag, sier han. Kollsgård legger ikke skjul på at Felleskjøpet som selskap er avhengig av rekruttering til landbruksnæringen og grønne studier, og at dette teller med når Felleskjøpet går inn i Grønn utdanning. Norske råvarer

Initiativet til Grønn utdanning kom fra McDonald’s. – For oss var det enkelt. McDonald’s er avhengig av norsk landbruk i framtida for

AVTALE: Direktør medlem, Jan Kollsgård, signerte avtalen som gjør Felleskjøpet til partner i Grønn utdanning med generalsekretær Astrid Seime i Norges Bygdeungdomslag (midten) og kommunikasjons- og personaldirektør Margaret Brusletto i McDonald’s Norge.

å kunne levere de kvalitetsproduktene vi ønsker. 80 prosent av våre råvarer er norske. Norge er et av få land der vi kan produsere våre varer lokalt, og mange i McDonald›ssystemet misunner oss denne muligheten, sier kommunikasjons- og personaldirektør Margaret Brusletto i McDonald›s Norge. – McDonald›s engasjement er spennende. Det er viktig for næringen å synliggjøre det positive ved norske råvarer, poengterer Kollsgård. Levende bygder

– Levende bygder er kjernen i det NBU driver med, og da er vi avhengig av å ha et levende landbruk. Vi ønsker å få fram alt det positive næringen har å by på og synliggjøre bredden i jobbmuligheter ved å velge grønn utdanning. Det er viktig at McDonald’s, Felleskjøpet og NBU er så samstemte i forhold til å bygge positivitet og omdømme rundt grønne fag og landbruket, sier generalsekretær Astrid Seime i NBU. Hun sier prosjektet har utviklet seg svært raskt siden starten i 2010, ikke minst takket være oppmerksomheten kåringen av

Årets unge bonde har fått. I år er kåringen lagt til Agroteknikk, der Grønn utdanning har et hovedansvar for aktivitetene på det nye Ungdomstorget. – Jeg føler vi har fått til mye med begrensede ressurser. Med Felleskjøpet som partner får vi også deres kompetanse inn i prosjektet, og Grønn utdanning blir enda mer solid, sier Seime.

Fakta Grønn utdanning

• Grønn utdanning er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og Felleskjøpet Agri. • Målet er å øke rekrutteringen til grønne fag og utdanningsinstitusjoner. • Grønn utdanning kårer Årets unge bonde. I år skjer kåringen på Agroteknikk, der Grønn utdanning har hovedansvar for Ungdomstorget. • Grønn utdanning jobber med å synlig gjøre mulighetene ved å velge grønne studieretninger, for å bevisstgjøre potensielle søkere om mulige karrierevalg.

Dette er Brødskalaen Merkeordningen Brødskalaen er utviklet for å lettere fastslå brødets grovhet. Den viser antall prosent hele korn, sammalt mel og kli: Fint brød: 0-25 % sammalt mel eller hele korn Halvgrovt brød: 25-50 % sammalt mel eller hele korn Grovt brød: 50-75 % sammalt mel eller hele korn Ekstra grovt brød: 75-100 % sammalt mel eller hele korn Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn

24 Samvirke 112012

Best i test – igjen! Mesterbakerens Grovbrød gjør rent bord for tiden. I begynnelsen av oktober ble Grovbrød kåret til best i test både av Forbrukerinspektørene på NRK og hos Dagbladet. – Vi er både stolte og glade, sier adm. direktør Thormod Bjerke hos Mesterbakeren. ■■Oddrun Karlstad

For både FBI og Dagbladet er det to velkjente ernæringseksperter som er rådgivere i testene. Ernæringsprofessor Wenche Frølich og ernæringsfysiolog Tine Sundfør er samstemte i sin dom: Mesterbakerens «Grovbrød uten hele korn» er det sunneste brødet, med størst fiberinnhold av alle kandidatene. Sjekk brødskalaen

Både Frølich og Sundfør viser til brødskalaen når de skal kåre en vinner. Andel sammalt mel i brødet er den viktigste faktoren som er avgjørende for hvor sunt brødet er. – Kostfiber er den beste indikatoren for å måle dette, sier Frølich til NRK. – Jo mindre sammalt mel det er i brødene, desto mer usunne er de. Da kan du i mange tilfeller like gjerne ta deg ei bolle, sier Sundfør til dagbladet.no.

Fakta TESTFAKTORER nrk.no/fbi: • Kostfiber • Andel sammalt mel • Andel fett • Tilsatt gluten • Ærlighet/rent produkt/matsminke dagbladet.no: • Brødets grovhet ifht. brødskalaen • Mengde fiber • Type fett • Saltnivå • Pris

Nei til palmeolje og matsminke

Det har over tid pågått en debatt om bruken av palmeolje i matvarer. Mesterbakeren bruker verken palmeolje eller matsminke i noen av sine brødtyper. – Men vi bruker derimot sirup og malt i flere av produktene. Sirup er for å lage søtere brød og malt for å fremheve smak og aroma. Det er viktig å huske på at disse råvarene har andre egenskaper enn å gi farge på brødet. Både smak, aromat, tekstur/munnfølelse og næring til gjæren fremheves ved å bruke disse, understreker Oddvar Rauø, produktsjef hos Mesterbakeren.

– Dette vet vi våre kunder er fornøyd med, og det er selvfølgelig flott at også ekspertene vet å sette pris på dette, fremholder Thormod Bjerke.

Vant også i 2009

Thormod Bjerke er selvsagt strålende fornøyd med å ha vunnet to tester på én uke. – Vi vant jo denne testen også i 2009, og det tar vi som et bevis på at vårt brød år etter år er best i test. Grovbrød – uten hele korn er av de brødene som vi selger mest av. Det er bare den rimeligste kneipvarianten som selger mer, påpeker Bjerke. Produktutvikling

Bjerke forteller videre at Mesterbakeren og Rema 1000 har samarbeidet om utvikling på mer sunne brødprodukter over mange år. STOLT: Adm. direktør Thormod Bjerke i Mesterbakeren er stolt over at Grovbrød vant årets brødtest både i Dagbladet og hos NRK. (Foto: Mesterbakeren)

FULLT HUS: Hemnværingene stilte opp på åpningsdagen, det var trangt om plassen. Men bare blide fjes å se, og et rykende godt salg.

Med på fellesskapet Vel 200 personer fylte butikken i Kyrksæterøra under åpningen 25. oktober. Og med det var det fullt hus! – Det kom mye mer folk enn jeg hadde forventa, sier butikksjef Rannei Fjærli, dette var utrolig artig. Nå er Felleskjøpet godt plassert på kartet i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. ■■Oddny Estenstad

Butikken i Hemne har eksistert i flere år, men gjennom Innkjøpslaget i Hemne som har hatt samarbeidsavtale med Felleskjøpet. For en tid siden ble Felleskjøpet enig med Innkjøpslaget om en overtakelse av virksomheten, og dermed var det klart for å åpne Felleskjøpet-butikk i Kyrksæterøra. Det startet med å pusse opp butikken, utvide sortimentet og gjøre klart for at både bønder og forbrukere i Hemne skal få et større og bedre vareutvalg. Måneder med arbeid ble kronet med hell. Snøen lavet ned 26 Samvirke 112012

på selve åpningsdagen, men det hindret ikke hemnværingene i å ta turen til ny butikk. Det ble omsatt for nærmere 160 000 kroner på åpningsdagen, og butikksjef Rannei Fjærli og hennes medarbeider Mette Kristin Edvardsen, stod uavbrutt i kassen for å ta unna kjøpsivrige kunder. Fjærli forteller at dette betyr mye for markedet i Hemne. – Nå får vi tilgang til et langt større sortiment enn vi har hatt tidligere, både for bonden og andre forbrukere. Felleskjøpets sortiment som

teller 40 000 varelinjer, har tidligere kun vært tilgjengelig i begrenset utvalg. – Nå er alle Felleskjøpets varer også tilgjengelige for våre kunder, og det setter vi stor pris på, sier Fjærli. – Men vær tålmodig med oss nå i begynnelsen, påpeker hun. – Fra å kunne bestemme alt selv, er vi nå en del av en kjede. Det er mye nytt å sette seg inn i, nye varesystemer, nytt it-system. Bruk oss, men vær litt tålmodige i starten, er Fjærsli sterke oppfordring til kunder i Hemne og omegn.

«Nå får vi tilgang til et langt større sortiment enn vi har hatt tidligere, både for bonden og andre forbrukere.»

STORT FRAMMØTE: Med over 200 besøkende på første åpningsdag, var både regionsjef Stein Erik Cedergren, butikksjef Rannei Fjærli og butikkmedarbeider Mette Kristin Edvardsen glade og stolte.

Dette sier kundene: Lars Olav Dalum er deltidsbonde og regnskapsfører, og godt kjent med butikken etter mange år som regnskaps fører for Innkjøpslaget. – Det beste med Felleskjøpet er at de er ingen døgnflue. Felleskjøpet er der, alltid, og bidrar med driftsmidler til bonden. At stadig flere forbrukere tar turen til Felleskjøpet, er positivt, for det vil styrke fellesskapet.

Ole Torevik er heltids melkeprodusent, og inne i sitt første år som bonde etter at han overtok gården fra årsskiftet. – Det er spennende å være bonde, og jeg trives godt i landbruket. Det beste med Felleskjøpet er det gode utvalget og imøtekommenheten overfor bonden. Vi ser positivt på at Felleskjøpet overtar her, dermed blir vi kunder direkte, og slipper å ha et mellomledd.

Lillian Vollan er opptatt av hest. Hun har ti stallplasser, og betegner hest som sin hovedsyssel. – Jeg har jo en «vanlig» jobb, men det anser jeg som hobbyen min, for det er hest jeg brenner for. Det beste med Felleskjøpet er tilgangen til fôr, utstyr og redskap. Og Champion er jeg kjempefornøyd med, ikke minst fordi de har så mange sorter å velge i slik at jeg kan tilpasse til den enkelte hest.

Jon Morten Solberg er heltids svineprodusent, og driver med livdyr. – Jeg kjører mye til Nord-Trøndelag, og har ofte tatt turen innom Felleskjøpbutikker i Nord-Trøndelag for å få tilgang til hele Felleskjøpets sortiment. Nå slipper jeg det. Det beste med Felleskjøpet er imidlertid at det er et samvirkeforetak, eid av oss bønder, og at vi har påvirkning som medlemmer. 27

AG N

KO R

GRATULERER: Felleskjøpet gratulerer Hubygda havredyrkerlag med gull i årets NM i havredyrking. Fra venstre: Håvard Ringnes, Halvor Fladeby, Hans Randby, Trygve Stanger og Øivind Bogstad.

NM i havredyrking:

Størst avling – ble nummer fire HVAM, AKERSHUS: Felleskjøpets havreteam ble nummer fire i årets NM i havre. – Vekstsesongen ble for kort for oss. Det er ikke en unnskyldning, men en forklaring. Akkurat som vanlige kornbønder erfarte vi at tørkekostnadene spiste kraftig av dekningsbidraget, sier teamleder Ragnar Dæhli. ■■Oddrun Karlstad

Konkurransen er ferdig, vinneren er kåret og premien på 45 000 kroner er utdelt. Hubygda havredyrkerlag vant årets uformelle NM i havredyrking. Nå gjenstår for deltakerne å se på hvorfor man vant, diskutere hvorfor man ikke vant, og hva man kan gjøre annerledes ved en senere anledning.

soppsprøyting. De fikk trekk for værskadd korn, og avlinga holdt ikke matkvalitet. Det ble imidlertid oppveid av lavt tørketrekk (tidligsorten Ringsaker), ikke noe trekk for DON, og altså beskjeden bruk av innsatsfaktorer. Se resultatoversikt i graf.

Oppskrifta til suksess

FK hAvre, Felleskjøpets havredyrkerteam, gikk friskt ut med en godt gjennomtenkt plan for å vinne konkurransen. Man kan gjødsle, sprøyte, stråforkorte og soppsprøyte til den nær sagt, store

Hubygda havredyrkerlag hadde knepet inn på kostnadssida og oppnådde det høyeste dekningsbidraget. Vinnerne var eneste lag som fikk lave DON-verdier uten 28 Samvirke 112012

Godt fornøyd, tross alt

gullmedaljen. Det hjelper lite når høyere makter lar regnskurene bidra til at tørkekostnadene reduserer inntektene. – De som vant hadde valgt tidligsorten Ringsaker. Det var et smart valg. Dermed kunne de også treske en uke før oss, og det bidro til seier. Da vinnerteamet tresket var ikke vår Belinda moden ennå, men en uke senere valgte vi å treske for i det minste å bevare mathavrekvalitet, sier Dæhli. Rett strategi?

– Var strategien for vekst og behandling riktig?

Resultater Åpent Norsk Havremesterskap 2012 Resultater alle deltakerlag:

Lagene er sortert etter dekningsbidrag. Fargene viser andeler at total kornverdi.

Hubygda havredyrkerlag

147,20

Strand Unikorn

FKhAvre

147,20

Markvandringsgruppe i Fet

165,80

Nes Landbrukslag

206,46

Braskereidfoss Kornsilo

184,00

Schøyen og Disen havredyrkerlag

Leiekjøring

Såkorn

Gjødsling

200

Sprøyting

400

373,80

159,92

311,45

178,99

251,30

501,09

167,08

409,31

138,17

405,44

165,60 0

384,94

412,18

129,74

Natur videregående skole - agronomer

Utenom tørketrekk har FKhAvre det beste dekningsbidraget.

421,50

165,52

137,49

Strand Unikorn, Nestangen havredyrkerlag, FKhAvre og Braskereidfoss Kornsilo har sprøyta mot sopp.

453,76

134,18

165,60

Nestangen havredyrkerlag

507,16

153,95

600

Tørketrekk

800

Transport

1000

1200

DON-trekk

1400

1600

Dekningsbidrag

Resultat basiskvalitet kg/daa: FKhAvre

662

Braskereidfoss Kornsilo

649

Hubygda havredyrkerlag

611

Natur videregående skole - agronomer

604

Markvandringsgruppe i Fet

595

Nes Landbrukslag

589

Schøyen og Disen havredyrkerlag

589

Strand Unikorn

571

Nestangen havredyrkerlag

544

– Vi mener at vår strategi var riktig. Det ironiske i dette er jo at dagen for såing, 25. mai, var denne sommerens absolutt varmeste dag. Med våt og kald vekstsesong ble dette i seineste laget. Vi valgte å så med 22 kg/daa med ThermoSeedbehandlet Belinda og gjødslet kun én gang, med 40 kg/daa Fullgjødsel 25-2-6. En måned etter såing stråforkortet vi med 20 ml/daa av Moddus og i uke 31 soppsprøytet vi med 80 ml/daa Proline. I tillegg insektsprøyta vi med 15 ml/daa Sumi Alpha. Det siste er vi svært godt fornøyd, og var trolig en sterkt medvirkende årsak til at vi fikk høyest avling av alle med våre 662 kg/daa tørr vare, sier Dæhli. Se tabell.

DON – ingen trussel

For Felleskjøp-laget var ikke DON et problem i feltet. – De lagene som soppsprøytet med Proline mot fusarium fikk alle DON-verdier innenfor kvalitetskravet på maks 1750 mikrogram per kilo på mathavre. Fire lag som ikke sprøytet fikk ikke godkjent mathavrekvalitet på grunn av høyt DON-innhold. Det ble registrert høye avlinger i feltet som var anlagt på god Romerikemjæle (siltjord). Avlingene lå mellom 540-662 kg pr dekar og det var ikke legde i feltet, forteller Dæhli. Prøvene ble sendt til to analyse laboratorier, Eurofins og Fiskå.

Tørkekostnaden ble utslagsgivende Jan Stabbetorp, daglig leder i Romerike Landbruksrådgivning, sa under kåringen at selv om såingen skjedde på årets varmeste dag i slutten av mai, ble resten av sesongen preget av regn og til dels lave temperaturer. – Men i slutten av mai er det seint å så havre. På den næringsrike jorda her på Hvam har vi sett vekslende strategier blant deltakerne både når det gjelder gjødsling, sprøyting og bruken av vekst reguleringsmiddel. I sum har dette gitt store utslag. Vi fikk også betydelig mengder av bladlus på havren. Her var Felleskjøpet det eneste laget som sprøyta mot dette og det er nok den viktigste årsaken til at de fikk størst avling, påpekte Stabbetorp. Han sa videre at feltene 7. august fortsatt ikke viste tegn til modning. – Da skjønte vi at det ikke ville bli tidlig skuronn. 19. september var det fortsatt en del grønt i Belinda, mens Ringsaker og Haga nærmet seg å bli treskerklart. Ringsaker- og Haga-feltene ble tresket 21. september og Belinda 28. september. Dette førte til store tørkekostnader for de fire lagene som hadde valgt sorten Belinda. Dette ble utslagsgivende for rangering på tabellen, sa Stabbetorp. 29

GOD SOM GULL: Studentene fikk både se og smake rykende ferskt Champion Gull hestefôr.

Veterinærstudenter kurses av Felleskjøpet Gjennom et samarbeid med Norges veterinærhøyskole, holder Felleskjøpet Fôrutvikling for tredje år på rad kurs for veterinærstudenter. Kurset gir kunnskap om fôrutvikling, fôrproduksjon og nødvendige kvalitetssystemer. Samvirke ble med årets studentkull da de besøkte Felleskjøpets fabrikk på Skansen i Trondheim. ■■Roger Høyem

12 smørblide studenter ble ønsket velkommen av produksjonsleder Johan Berg som var vertskap for anledningen. Berg innledet med en teoretisk gjennom gang av fabrikkens oppbygging og produksjon. Her produseres alle fôrslag med et totalvolum på rundt 200 000 tonn kraftfôr i året. – Gjennom dette kurset ønsker vi at kommende veterinærer skal få økt sin forståelse av fôr og fôrproduksjon, herunder viktigheten av samspillet

BLIVENDE VETERINÆRER: Gjennom et 3-dagers kurs får studentene økt kompetanse om fôr og –produksjon. Her er de sammen med foredragsholdere fra Felleskjøpet og Felleskjøpet Fôrutvikling.

30 Samvirke 112012

mellom råvarer, folk og maskiner, forteller administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling, Knut Røflo. – Det er hyggelig å se at studentene ser nytten av dette. Vi håper og tror at den kompetansen vi nå gir dem, gjør dem til bedre veterinærer i praksis etter endt studium.

Felleskjøpet leverer trygt fôr

Kvalitet i alle ledd

Felleskjøpet har derfor utarbeidet en «Standard for produksjon av trygt fôr» som revideres årlig. Denne standard ligger til grunn for all produksjon ved Felleskjøpets fabrikker.

Et gjennomgående tema i Bergs orientering, var den strenge kvalitetskontrollen som produksjonen går gjennom fra valg av råvareleverandør og fram til ferdig vare leveres kunden. Det tas en lang rekke prøver underveis i produksjonen for å sikre kvaliteten på fôret. Etter en informativ gjennomgang av produksjonen fra inntak av råvarer og fram til ferdig produkt, ble studentene gitt en omvisning i fabrikken. Her fikk de blant annet se varmebehandling av korn, blanding og pakking av hestefôr og elektronisk kvalitetskontroll av fôret. Det var en gjeng godt fornøyde studenter som forlot fabrikken. Møtet med den faglige kompetansen og kvaliteten som kjennetegner Felleskjøpets fôrproduksjon, hadde tydeligvis gjort inntrykk. – Vi har fått meget gode tilbakemeldinger fra studentene gjennom evalueringen av kurset. Vi håper at de ser nytten av dette også i ettertid, slik at vi kan bli en naturlig samarbeidspartner når de som veterinærer har spørsmål rundt fôr, forteller produktsjef hest i Felleskjøpet Agri, Lars Kjørsvik.

Å produsere og levere et fôr som er trygt å bruke med hensyn til både dyrs og menneskers helse og velferd, har høyeste prioritet i Felleskjøpet. Det stilles stadig strengere krav gjennom både europeisk og norsk regelverksutvikling.

God fôrhygiene

Gjennom en rekke målinger og analyser kontrolleres det for ulike typer feil ved råvaren og den ferdige fôrblandingen. Hvis en alvorlig feil oppdages, er det viktig at denne kan spores både fram og tilbake i varekjeden, fra ferdigvare og helt tilbake til råvareleverandør. Et sett med kontrollplaner ivaretar at de rette målinger og analyser blir gjennomført i alle ledd. Et eksempel er salmonellaprøver. Ved fabrikken på Skansen tas det ut åtte prøver hver mandag før produksjonen settes i gang. Prøvene blir tatt både på uren og ren side av produksjonen – altså før og etter varmebehandling. I tillegg kommer Mattilsynet på uanmeldt besøk med jevne mellomrom og tar egne prøver. Et annet eksempel er såkalte rensebatcher som kjøres for å minimere overføring av stoffer fra en produksjon

til en annen (krysskontaminering). Ved produksjon av fôr til fjørfe, tilsettes det stoffer som kan være skadelige for hest. Derfor renses produksjonslinjen i form av at det kjøres en produksjon på 1000 kg. I tillegg tas det ut flere prøver av dette produktet for analyse av de overnevnte tilsettingsstoffer. Som en ekstra sikkerhet kjøres aldri produksjon av hestefôr rett etter produksjon av fôr til fjørfe. Kontinuerlig kvalitetskontroll på fôret

Et verktøy som benyttes for å sikre god kvalitet på fôret, er kontinuerlig måling av fôrets protein-, fett- og vanninnhold under produksjonen. Mattilsynet har satt en øvre og en nedre grense for innhold av disse stoffene i de ulike fôrtypene. Felleskjøpet har satt sine egne grenser innenfor disse igjen. Ved vedvarende avvik, vil resepten justeres slik at kvaliteten opprettholdes. Ved Skansen foretas denne målingen elektronisk av en maskin (Online NIR). Maskinen henter ut en prøve hvert 15. sekund, leser av protein, fett- og vanninnhold og viser målingene på en skjerm i kontrollrommet.

Fakta Veterinærkurs • Samarbeid mellom Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) og Norges Veterinærhøyskole • FKF henter inn ressurspersoner i felleskjøpene som bidrar med sin kompetanse • Kurset avholdes i siste studieår • Kurset er frivillig og gir studiepoeng ved høyskolen • Kurset har ekstra fokus på hest • Kurset dekker blant annet kvalitetssikring av fôr, råvarer og optimering, fôrproduksjon og fôring av syke dyr

VARMEBEHANDLING: Alle råvarer utsettes for streng kvalitetskontroll. Her ser studentene på varmebehandlet bygg.

USD

SNART GENERASJONSSKIFTE: Kjell Støten (t.v.) skal snart overgi ansvaret for drifta til sønnen Carl Fredrik. – Jeg tenker å utvide med ny fødeavdeling, sier Carl Fredrik.

32 Samvirke 112012

Pris og kvalitet avgjør RAKKESTAD: Carl Fredrik og Kjell Støten bruker gammelfjøset til purker og smågris, mens slaktegrisen står i huset som ble bygget for fem år siden. – En lønnsom og framtidsretta svineproduksjon er avhengig av riktig pris og god kvalitet på kraftfôret, sier de. ■■Oddrun Karlstad

Først var det ku og gris og de siste 11 årene bare gris. – Vi kom til et punkt der vi måtte ta et valg. Kufjøs og innredning var i en slik stand at noe måtte gjøres. Kombinert med ønsket om noe mer fritid gjorde at vi sluttet med ku og gikk over til gris. Det har vi ikke angret på, sier Kjell Støten. Neste år tenker han å overlate drifta til sønnen Carl Fredrik. Først som innleid hjelp en tid og så full overtagelse fra januar 2014. Satellitt i purkering

Støten er en av 11 satelitter i Stampen Purkering. Der har han vært med fra starten i 1999. – Vi har 20 purker per pulje og slakter ut 1300 slaktegris i året. Dette gjør at vi når konsesjonsgrensen. Purkene kommer fra navet tre uker før grising. 20 purker som grisa for fem uker siden sendes i retur. Slik blir dette åtte ukers puljedrift. Etter avvenning flyttes smågrisen over i smågrisavdelingen. Samme dag blir fødeavdelingen bløtlagt og vasket ned neste dag, forteller Støten. Han sier videre at etter vask og opptørking flyttes nye purker inn i føde avdelingen. Vi fyrer for å holde god temperatur og bruker varmelampe til spedgrisen. Vi bruker kutterflis i alle avdelinger og godt med halm under grising. Smågrisen går i smågrisavdelingen til de er 30 kg før de flyttes over tunet og inn i slaktegrisavdelingen. Slaktevekt er i snitt 80 kg. Med slik rullering er det til enhver tid 800 gris på gården og gjennom året

går det med 400 tonn kraftfôr. – Vi er godt fornøyd med det produksjonssystemet vi har i dag. Det var en riktig avgjørelse å satse kun på gris, sier Kjell Støten, og Carl Fredrik nikker samtykkende. Bruker FORMAT

Det er et avstemt fôringsregime for de ulike dyregruppene. Slaktegrisen fôres etter appetitt med FORMAT Vekst 105. Smågrisen starter med FORMAT Kvikk 140 fram til 20 kg før de går over til FORMAT Vekst 120. I fødeavdelingen gis det FORMAT Die Super. – Vi begynner kraftfôrtilvenningen med å kaste litt kraftfôr til smågrisen på gulvet samt at de får litt smågrisfôr i en automat. Dette gjør vi for at de skal venne seg til kraftfôret i tidlig alder, fremholder Støten. – Hva med tilveksten? – Det ser bra ut. Slaktegrisen har en tilvekst på 1000 gram/dag og kjøttprosent på 60,5 og det mener vi er bra da vi har en høy andel mellom 82-92 kg slaktevekt. All slaktegris blir registrert og veid ved innsett. Vi er også nøye med renholdet. Vi måker og strør to ganger om dagen, sjekker grisene ofte og ved grising er vi i huset nesten hele tiden. Det mener vi er en viktig faktor for at så mange som mulig av nyfødt gris skal vokse opp og for å holde et stabilt dyretall. Kom tilbake til Felleskjøpet

siden valgte han å bytte til Felleskjøpet igjen, og vi lurer naturlig nok på hvorfor. – Da jeg valgte å gå tilbake til Felleskjøpet var det fordi jeg mener kraftfôrprisen er riktig, jeg får gode rabatter og fraktbetingelser. I tillegg er nettbestilling en enkel måte å administrere innkjøpet på, mener Kjell Støten. Her skyter Carl Fredrik inn at han er fast bestemt på å videreføre svineproduksjonen på gården. – Første mål er å bygge ny fødeavdeling. Så får vi ta resten etter hvert, sier neste generasjon Støten. Løpe fortere øker ikke inntjeningen

Både far og sønn Støten går i tenkeboksen når vi spør om hva de tror framtida bringer for norske svineprodusenter. – Internasjonale påvirkninger som for eksempel import vil være av stor betydning. Å høyne konsesjonsgrensene har jeg ingen tro på. Vi vil ikke øke inntektene av den grunn. Da må vi bare løpe enda fortere og utvide enda mer. Den store utfordringen er at vi ikke makter å fornye driftsapparatet fort nok. Det er for kostbart i forhold til inntjeningen. Et annet poeng mener jeg er at å stadig utvide produksjonen, flere hus, mer dyr, gjør oss som produsenter sårbare. Denne utviklingen har vi sett i Danmark. Det gjør meg betenkt og er ikke en utvikling jeg ønsker velkommen, sier Kjell Støten.

Kjell Støten var kraftfôrkunde i Felleskjøpet i mange år før han valgte en annen leverandør en periode. For tre år 33

Ønsker du struktur på sakene? - bruk FORMAT kraftfôr for diende purker Vi kjenner utfordringene i smågrisproduksjonen, og tilbyr et bredt og strukturrikt sortiment til diende purker. Økt struktur i kraftfôret endrer konsistensen på mageinnholdet og purkemagen får mer å jobbe med. Kraftfôr

Bruksområde

FORMAT Die

Diende purker på tørrfôr

FORMAT Die Super

Diende purker på tørrfôr

FORMAT Die Balanse

Diende purker med mistanke om magesår

FORMAT Die Soft

Diende purker på våtfôr

For optimalt valg av kraftfôr og fôringsopplegg, ta kontakt med din fageller salgskonsulent. Besøk oss på www.felleskjopet.no.

Faren for melkefeber kan reduseres AG

Felleskjøpet har utviklet et nytt og spennende tilskuddsfôr som begrenser risiko for melkefeber. Vi anbefaler å bruke Pluss Ionebalanse Sinku de siste 3 ukene før kalving.

USD

■■ Nils Arve Frøisland, produktsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet

Differansen mellom positive ioner, som natrium og kalium, og negative ioner – klor og svovel – i fôret, bør være lav i perioden før kalving. På den måten vil kua sette fri kalsium fra egne reserver slik at risiko for kalsiummangel/melkefeber begrenses. Pluss Ionebalanse Sinku har en lav kation/aniondifferanse. Lav KAD virker senkende på pH i urin. Ønsket pH her før kalving er 6,5-7,0. Urin-pH kan måles med pH-papir eller med et pH-meter. Utbredt

Nest etter jurbetennelse, er melkefeber den vanligste sjukdommen på storfe her hos oss. Fire prosent av kyrne får melkefeber hvert år på landsbasis. Eldre og feite kyr er mest utsatt for å få melkefeber. Kyr som får melkefeber har en betydelig høgere risiko for også å få andre sjukdommer som jurbetennelse og ketose. REDUSERER MELKEFEBER: Pluss Ionebalanse Sinku er et nytt og spennende tilskuddsfôr som nå lanseres av Felleskjøpet. (Foto: Petter Nyeng).

Symptomer

Vanlige symptomer på melkefeber er sløvhet, kua slutter å spise og klarer ikke å reise seg. Ved sub-klinisk melkefeber «skjult melkefeber» er ikke symptomene enkle å oppdage. Denne tilstanden kan ha stor negative effekt på kyrnes helse og produksjon.

et multitilskudd som i normalsituasjoner anbefales gitt i hele sinperioden. Har du mistanke om kyr som er i faresonen for å utvikle melkefeber, anbefales det å gi Pluss Ionebalanse Sinku de siste tre ukene før kalving. Dette produktet har et energi innhold som er nesten likt kraftfôr. Ved bruk av Pluss Ionebalanse Sinku kan en redusere tilsvarende på kraftfôrmengden.

Fôrplan

Pluss Ionebalanse Sinku må ikke forveksles med Pluss Sinku. Pluss Sinku er Uker før kalving

Grovfôr

Kraftfôr Kviger

Kontakt oss

Felleskjøpet Agri ønsker å få kontakt med produsenter som har utfordringer med melkefeber i besetningen for videre utprøving av Pluss Ionebalanse Sinku. Ta kontakt med din fagkonsulent på 03520 eller se www.felleskjopet.no for mer informasjon om tilskuddsfôr.

Tilskuddsfôr

Kyr

Til bruk i normalsituasjoner: Brukes i stedet for Pluss Sinku ved mistanke/risiko for melkefeber:

8-3

8-12 kg TS

Pluss Sinku 200g/dag

8-12 kg TS

0,5 kg

1 kg

Pluss Sinku 200 g/dag

Pluss Ionebalanse Sinku 0,7-1,5 kg pr. dag

8-12 kg TS

1 kg

2 kg

Pluss Sinku 200 g/dag

Pluss Ionebalanse Sinku 0,7-1,5 kg pr. dag

8-12 kg TS

2 kg

3 kg

Pluss Sinku 200 g/dag

Pluss Ionebalanse Sinku 0,7-1,5 kg pr. dag

USD

TRÅPUTER PÅ KYLLING: Velferd hos kylling kan blant annet ses på tråputene. (Foto: Magne Hansen, Animalia).

Velferden ses på tråputene Oppslag i media om slaktekyllingenes velferd er umulig å unngå. Hele bransjen blir engasjert. Som fôrleverandør føler vi sammen med kundene våre et ansvar for å sikre dyras velferd. Kyllingens tråputer er en velferdsindikator som følges nøye. ■■Trude Ulven, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet

Oppmerksomheten omkring tråputer er viktig, først og fremst fordi det er en velferdsindikator for flokken. I tillegg gir tråputene en viktig tilbakemelding om potensielle feil i røkting av strøbed, lekkasjer i drikkerekker, riktig innstilling av drikkerekker, temperatur og ventilasjons styring eller en ubalanse i fôret.

som en svak misfarging av huden og skade i overhuden. Hvis skaden fortsetter kan det utvikles sår med betennelsesreaksjoner i underhuden. Det dannes ofte skorper av tørket sårvæske og strø. (Animalia, 2012). Fuktig strø kan alene føre til tråputesår og fukt kombinert med ammoniakk fra gjødsel forsterker den negative effekten.

ei uke. Det er kanskje derfor tråputesår ofte oppfattes som noe som skjer sent i kyllinginnsettet. Stadig flere både i Norge og i utlandet mener likevel nå at grunnlaget for god tråputehelse legges allerede før innsetting av den daggamle kyllingen. Det er spesielt viktig at utfordringer som kan gi tråputesår takles tidlig i kyllingens liv.

Sjekk tråputene

Kan komme raskt

Babyhud under føttene

Tråputesår er skader i huden under tråputene hos slaktekyllingen. De begynner 36 Samvirke 112012

Tråputeskader kan komme raskt og kan utvikles til alvorlige skader i løpet av

Unge kyllinger er mest utsatt for tråputesår. Huden under føttene til den daggamle

Ryggeveien 260 - 1580 Rygge - Tlf: 69 22 53 50 Faks: 69 23 29 75 - post@hbe.no - www.hbe.no

VANNINGSVOGNER! Bauer har et komplett produktspekter av vanningsvogner fra 40mm. til 140mm. slange. Dette er kvalitetsvogner med varmgalvanisert trommel og undervogn som sikrer en lang levetid og sikker bruk!

RADRENSERE! Vi skreddersyr radrensere med utstyr tilpasset dine behov. Dette være til plantede som sådde kulturer! Med eller uten Fiona gjødselkasse!

«Tråputesår er skader i huden under tråputene hos slaktekyllingen. De begynner som en svak misfarging av huden og skade i overhuden. Hvis skaden fortsetter kan det utvikles sår med betennelse» kyllingen er svært skjør og sårbar, og utvikler et sterkere hornlag etter hvert som kyllingen blir eldre. Den unge huden er sensitiv for fukt og skader. Mindre vannlekkasjer og feil høyde på drikkerekker kan være tilstrekkelig for å utsette føttene til kyllingen for farlig fukt. Justering av vanntrykk og nippelhøyde er svært viktig. Senere forskning har vist at huden kan få rifter og sår fra tørr flis. Slike småsår kan bli starten på tråputesår. Innsetting av kylling i rom med lav luftfuktighet og tørr flis øker farene for disse småskadene. Fokus på fordøyelighet

Det er funnet direkte sammenhenger mellom tråputesår og enkelte mangler i fôret av aminosyren metionin, mineralene zink og kobber og enkelte

B-vitaminer. Slike mangelsituasjoner er lite aktuelle i Norge der kunnskapen om og tilgjengeligheten av disse næringsstoffene er god. Generelt er det viktig at fôret har en balansert sammensetning med råvarer av god kvalitet og fordøyelighet slik at mage og tarmhelse ivaretas. Fôret må inneholde tilstrekkelig mineraler for vekst og vedlikehold, men ikke for mye slik at vannopptaket blir for høyt. Vi har fokus på å unngå overfôring med protein og redusere effekten av løselig fibre slik at fôrutnyttelsen blir god og vannopptaket er moderat.

Fakta Utregning tråputescore • Ett bein fra 100 kyllinger vurderes og gis henholdsvis 0 poeng for ingen skade, 1 poeng for lett skade og 2 poeng for grov skade. • Summen av poeng fra disse 100 bein er flokkens tråputeskår. • Generelt er at tråputeskår over 80 krever tiltak hos produsenten. • Skår over 120 krever umiddelbart målrettede tiltak for å hindre gjentakelse. • Fra 2013 vil score over 120 føre til redusert belegg i huset. Kilde: Animalia, 2012

USD

Riktig vinterfôring av sau Med rett vinterfôring av søyene sikres lammenes fødselsvekt, søyenes hold og god mjølkeevne. Antall foster, søyas alder og hvor i drektigheten hun er, avgjør fôrstyrken. Behovet for energi øker utover i drektighetsperioden, spesielt de siste åtte ukene før lamming. ■■Kine-Marita Eines, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Grovfôret er hovedfôret til sauen gjennom vinteren. Det beste er å ha grovfôr med både god og middels kvalitet. Den gode kvaliteten kan med fordel spares til lamming, mens middels kvalitet egner seg godt fram

mot lamming. Perioden fra parring til lamming deles i to: • Etter parring/inseminering til 8 uker før lamming • 8 uker før lamming til lamming (høgdrektighetsperioden)

Tiden etter parring

Frem til 8 uker før lamming har voksne søyer stort sett bare behov til vedlikehold. Fra nå vil det være fornuftig å dele søyene inn etter alder. En slik inndeling kan være livlam, gimrer og voksne søyer. Årsaken er at de forskjellige gruppene har ulikt fôrbehov, de eter ikke i samme hastighet og har ulik kapasitet til å ta opp grovfôr. For eksempel vil ei voksen søye ha større kapasitet og ete raskere enn et livlam. Har en i tillegg fostertelling, kan det lønne seg å dele inn gruppene etter hvor mange lam de har. Som et minimum bør det etter fostertelling skilles mellom søyer som har et lam og de som har flere. Grunnen til dette er at det vil være fare for at søya med ett lam får for god fôring og av den grunn får for stort lam ved fødsel. Om besetningen ikke benytter seg av fostertelling er holdvurdering et nyttig redskap for å følge med på om fôringen fungerer. Før høgdrektighetsperioden vil de fleste voksne søyer i godt hold klare seg med kun grovfôr. For livlam og gimrer bør det gis henholdsvis 0,5 og 0,3 kg kraftfôr fra innsett om høsten. Vurder mengde kraftfôr etter hvilket hold dyra er i. Det vil også være aktuelt å gi tynne søyer litt kraftfôr fra innsett. Når det fôres med mindre enn 0,3 kg kraftfôr per søye, er det viktig at dyra får tilskudd av vitaminer og mineraler. For eksempel kan det gis 30-50 gram Pluss Multitilskudd Sau per dyr/dag. I tillegg bør alle dyrene ha tilgang til saltslikkesten og rent vann. Høgdrektighetsperioden

FLERE VALGMULIGHETER: FORMEL-sortimentet har flere blandinger som er beregnet på søyer før og etter lamming. (Foto: Petter Nyeng).

38 Samvirke 112012

Fosteret starter virkelig å kreve energi fra søya 8 uker før fødselen. I denne perioden skjer 70 % av fosterveksten og søya får et økt behov til fosterproduksjon i tillegg til vedlikeholdsbehovet. Samtidig som søya

2,0 Totalt Fôrbehov

1,8 1,6 Fôrenheter per dag

får et økt energibehov, reduseres grovfôr opptaket. Søya klarer ikke lengre klarer å dekke energibehovet gjennom grovfôret. Gapet mellom det totale energibehovet og opptatt energi fra grovfôret, vil øke når det nærmer seg lamming. Se figur 1. Det er derfor nødvendig å tilleggsfôre med kraftfôr for å dekke behovet. I figuren ser vi denne utviklingen for ei voksen søye med tre lam. I tabellen er det gitt eksempler på fôrplan til ulike grupperinger med ulikt antall lam frem mot lamming. Etter lamminga anbefales det at søya får 0,5 kg kraftfôr per lam hun går med. Kraftfôret bør tildeles flere ganger i døgnet. Som en tommelfingerregel bør det ikke gis mer enn 0,3 kg i gangen.

1,4 1,2 Mengde FORMEL Sau Ekstra

1,0 0,8 0,6

Antatt grovôropptak (middels godt grovfôr)

0,4 0,2 0,0 -7

-6

-5

-4

-3

-2

-1

Uker før lamming

Kraftfôr til søyer og livlam

I FORMEL-sortimentet er det flere blandinger som er beregnet på søyer før og etter lamming. Alene eller sammen gir de gode muligheter for optimal fôring til dine søyer gjennom vinteren.

I figuren vises det et eksempel med FORMEL Sau Ekstra til en voksen søye med tre lam og middels godt grovfôr. Opptrappingen starter på 0,3 kg kraftfôr og trappes opp til 1 kg ca. en uke før lamming.

FORMEL Sau: • Kraftfôr til søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp • Passer sammen med de fleste typer grovfôr • Økt proteininnhold fra februar for å være bedre tilpasset søyenes behov frem mot lamming • Kan brukes som eneste kraftfôr hele perioden, eller du kan bytte til FORMEL Sau Ekstra og bruke dette den siste tiden før lamming og etter lamming

• Høgere energiinnhold enn FORMEL Sau – gir bedre energitildeling på samme mengde kraftfôr • Passer sammen med grovfôr av middels til god kvalitet, med normalt innhold av fiber • Høgt innhold av energi og protein. Stimulerer til høg melkeproduksjon og at søya har opplagsnæring å ta av etter lamming • Spesielt godt egnet i besetninger med høge lammetall der det kreves god tilvekst på våren. God tilvekst på våren gir lam som vokser godt resten av beitesesongen.

FORMEL Sau Ekstra: • Toppkraftfôret til sau før og etter lamming

FORMEL Sau Intensiv: • I store besetninger kan det bli vanskelig å fôre søyene individuelt etter lamming.

• Alternativet: Appetittfôring på FORMEL Sau Intensiv etter lamming. Slik fôring kan være arbeidsbesparende og redusere sjansene for at enkeltindivider ikke får det fôret de har behov for • Ved appetittfôring er det viktig at det alltid er kraftfôr i automaten. Dyra skal alltid ha tilgang på grovfôr med god smakelighet og rent, friskt vann • Appetittfôring passer best til søyer som går med flere enn to lam for å unngå å få feite søyer • Søyer som skal fôres etter appetitt skal fôres etter norm før lamming med for eksempel FORMEL Sau. De må tilvennes appetittfôring før de slippes i fellesbinger 2-3 dager etter lamming

Uker før lamming: 6-5

Ved lammingstidspunkt: 4-3

Dyregruppe:

Ant. foster

Voksne søyer

0,3

Kg kraftfôr 0,5

Kg kraftfôr 0,7

Voksne søyer

0,3

0,7

0,9

Gimrer

0,3

0,6

0,8

Gimrer

0,3

0,7

1,0

Livlam

0,4

0,5

0,6

Livlam

0,4

0,5

0,7

Anbefalt opptrapping av kraftfôr mot lamming for ulike dyregrupper og lammetall.

Et lite Felleskjøp i Mosambik Felleskjøpet har bidratt til at et komplett såvarerenseri nå er på vei med båt til Mosambik. Anlegget består av maskiner og deler fra såvarefabrikkene i Trondheim og på Hamar. Dette blir et viktig bidrag for at bøndene i Mosambik nå skal etablere egen såvareproduksjon. ■■Oddrun Karlstad

Felleskjøpene har siden 2002 bidratt til å skaffe bønder i Mosambik et bedre levegrunnlag. I 2007 startet Felleskjøpet, Norges Vel, Clusa og lokale partnere IKURU-prosjektet, der målet var å gi bønder i Nord-Mosambik tilgang på gode og rimelige innsatsfaktorer. Prosjektet er nå inne i en spennende utviklingsfase, med stadig større grad av

TAR SJØVEIEN: Her lastes renseanlegget på båt i Oslo Havn for å ta sjøveien til Mosambik. (Foto: Arvid Aas).

40 Samvirke 112012

spesialisering innenfor såvareproduksjon og -omsetning. Startet med soya

Det hele startet med dyrking av soya og resultatet av prosjektet har vært vellykket. – Etter initiativ fra LO-gruppen i Felleskjøpet, er prosjektet videreutviklet slik at vi nå kan tilby de lokale

bøndene et komplett såvarerenseri med beisemaskin og pakkeanlegg for sekk. Anlegget skal produsere sertifisert såvare av soyabønner, mais, jordnøtter, bønner og sesamfrø. Dette vil være et svært viktig bidrag for deres videre arbeid med å bygge et lite «Felleskjøp» i Mosambik, sier industrisjef plantekultur, Arnfinn Sjøseth.

Tar sjøveien

I begynnelsen av oktober ble utstyret lesset om bord i containere. Deretter gikk turen til Oslo for omlastning om bord på skipet som skal føre dette videre til Afrika. Etter jul skal anlegget stå ferdig og klart for neste sesong som starter i mai. Årsaken til at LO-gruppa ved leder Pål Rostad har tatt initiativ til dette, er gjennom de beløp som settes av til kompetanse utvikling. Her har de tillitsvalgte ment at dette er et viktig arbeid som de ville bidra til å realisere. Norske Felleskjøp, Felleskjøpet Agri, leverandøren Cimbria og Norges Vel har parallelt med dette gitt viktige bidrag økonomisk og arbeidsmessig for å realisere hele prosjektet. Stort engasjement blant ansatte

Mange ansatte har bidratt i dette arbeidet. I forbindelse med riving og opprydding på Tunga og Hamar har henholdsvis Jan Ragnar Størseth og Tore Olsen ledet arbeidet med systematisk demontering og sortering av komponenter for gjenbruk i Afrika.

SKAL TIL MOSAMBIK: Rensemaskinen fra såvareanlegget på Tunga i Trondheim skal heretter tjenestegjøre i Mosambik. (Foto: Tore Olsen).

– Vi vil rette en stor takk til alle ansatte som har bidratt for å realisere dette. Fremover vil Felleskjøpet bidra med overføring av kompetanse for å få

full utnyttelse av investeringen som nå gjøres, og vi venter spent på fortsettelsen i Mosambik, fremholder Sjøseth.

Vedfyrt gårdsvarme - bruk gårdens ressurser

Ole Chr Bye AS tilbyr et bredt spekter av moderne fyrkjeler, vedovner og peisinnsatser for produksjon av vannbåren varme og varmt forbruksvann. Vi leverer også flisfyringsanlegg og komplette flisfyringshus.

le Bio-Tecpvteenndinkgjegjennom • enkel op nn egen luke i bu kW • fra 25 til 45 ring • enkel rengjø sgrad • høy virkning

Ole Chr. Bye AS, 1890 Rakkestad tlf 69 22 53 00 www.bye.no 41

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Hardi åkersprøyte, i bra stand, 300 el. 600 liter. Tlf. 952 56 807 el. epost: funnesdalgaard@hotmail.com Trommel m/hydr. oppløft, min. 4 m bred. Tlf. 454 01 671 (Akershus) Vannledning 100 m. Borehullspumpe. Rive el. kombirive, min 4 m bredde. AP 42 delepresse. Tlf. 930 59 300 (Østfold) Serigstad ramme, støpt, hengsle delenr. 353115, mellom høster og ramme, ikke skadet. Tlf. 988 94 961 1-tromlet vinsj, m/lessebom. Tlf. 906 64 182 Silotalje/el. talje, min. 1000 kg, u/løpekatt. Tlf. 416 28 306 Traktorkjetting, 13,6/12x38. Tlf. 915 36 689 (Vestfold) MF 35-135-165 el. Gullfisk, el. Fordson Dexta, el Major el. Volvo Boxer, gjerne m/4-hjuls trekk. Gravemaskin Shoney, passende til Dexta el. MF. Komplett utvendig hydraulikk til Fordson Power Major og Supermajor. Pallegaffel for3-punkt. Tlf. 415 17 000 (Østlandet) 2 stk. traktorhjul 540/65*24, eller dekk og felger med nav 22 cm og 8 bolter. Også interessert i mellomringer og koblinger for tvilling passende til 24’’ og 38’’ felg. Tlf. 907 42 461 Til en «på siste verset» –truck kjøpes brukt 24 volts batteri –kassett (12 batterier) som går i en batterikasse med følgende mål: Batterihøyde maks 60 cm – og 90 cm lengde og 31,5 cm bredde på batterikassa. Batteriene kan være maks 6 -7 år gamle. Tlf. 917 40 544 (Hedmark) Fossekall gjødselskrue. Underhaug fôrutlegger, takmontert, samt deler. Underhaug hjulgrabb. Tlf. 33 39 74 78 el. 450 13 889

Fester til midtmontert Aktiv slåmaskin, blå, må passe til Gråtass TEA 20. Tlf. 99 35 19 97 el. epost: toasbj-s@online.no (Akershus)

Til salgs JF slepeslåmaskin, CMT 245, meget bra stand, rimelig. Tlf. 950 38 994 Dalen potetopptaker, tar opp en rad om gangen, svært enkel og robust. Koples på tre-punkt og kraftoverføringsaksel. Pent brukt, lite slitt og lagret innendørs, kr 2 500,-. Tlf. 454 01 671 (Akershus) 46 store rundballer, 2. slått. 5’’ U-renne, m/motor, 6 m rørsnegl. Tlf. 930 59 300 (Østfold) Dania (Dronningborg/MF) tresker, 9 fot, 1992 mod. tresket 4830 da. Kverneland 14 t rørplog, 4-skjærs. Skoger slodd, 4 meter, 3 branner. Väderstad hydr. såbedsharv, 5 meter, m/hydr. sloddeplanke. EHO åkersprøyte, 9 m. Kran for storsekk til TUME kombimaskin. Alt pent brukt og lagret inne. Tlf. 33 77 62 93 (Sande i V.) Sandvik 3000 vinsj, kombi, i god stand, m/ kraftoverføringsaksel. Tlf. 952 45 225 (Oppland) Orkel grastransportør, m/spredetrommel, lengde 13,8 m, løftehøyde 6 m. DeLaval recorderanlegg, duovac for 5 kuplasser. Komplett anlegg. Tlf. 950 65 818 (Hadeland) Flygt 3152.350 gjødselpumpe, god stand. Tlf. 481 23 673 (Nord-Trøndelag) Flexifor kraftfôrautomat, til 25-30 sau, tildeler innstilt mengde ønsket antall ganger i døgnet, kr 18.000,- + mva. Tlf. 416 28 306 Igland vinsj 3601, -96 mod., kr 10.000,-. Kjelsfri vedkløyver, kr 4.500,-. Tlf. 913 08 419 (Hordaland)

Annonsebestilling til Bruktmarkedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880.

42 Samvirke 112012

Annonseplassen er gratis for FKAs m edlemmer som ikke driver organisert omsetning av maskiner og r edskap. Ved stor pågang av annonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Aktiv selvbinder, i god stand, sist brukt tidlig på 60-tallet, stått tørt innerst på låven på bukker, komplett m/to kniver og duker. Lite brukt og har gummihjul. Slåmaskin og såmaskin for hest gis bort. Kan sende bilder til e-post. Tlf. 918 44 982 eller borgensvein@gmail.com (Østfold) Kipa boggi traktorhenger, pen, m/ toppkarmer, 8,5 tonn, 2002 mod., brukt kun til korn, kr 5.000,- + mva. Case traktor 895 XL, meget pen, -93 mod., 5000 timer, brede bakdekk, bra gummi, 40 km/gir, ikke rust, kr 80.000,- el. bud. Tlf. 979 08 679 el. 901 41 704 (Østfold) Nye kornlemmer, 85 cm, passer til Foss-Eik henger, 8,5 tonn, kr 10.000,-. Tlf. 481 47 704 Ny stillasjehenger, m/komplett stillasje, høyde 4 meter, lengde 12 meter, ubrukt og lagret innendørs, nypris kr 49.250,- selges for kr 45.000,-. Tlf. 69 13 28 30 el. 920 31 612 Dalen vedmaskin, elektrisk drift. Tlf. 977 30 580 (Hordaland) Ny Helly Hansen kraftfôrsilo, 9 m3, rektangulær, m/boltesett og el. tømmerskrue, ½ pris. Tlf. 971 41 301 Traktorskjær, Underhaug, 2 m, til Trima laster eller bakmontert (veiskraping), ubetydelig slitt, kr 2000,-. Belastningslodd, 3-pkt. montert, 800 kg, kr 1000,-. Tlf. 917 40 544 (Hedmark) Universalskuffe, 2 m bred, 1,2 m3, passer til Trima 1320, selges eller byttes i pallegaffel. Tlf. 33 77 66 38 (Vestfold) Igland PRIMO vinsj, 1-tromlet, trepunktsmontert. Potetutstyr: 3 m transportør med undervogn og Sartorius pallevekt, inntil 1500 kg. Tlf. 415 25 880 Brøyteramme til Valtra 700 (800-900) serien, inklusiv kommunalplate. Lite brukt og solid bygd, kr 10.000,-. Tlf. 957 98 298 (Sør-Hedmark) Mitsubishi Pajero gårdsbil, -94 mod., 262 000 km, 2 sett hjul medfølger, kr 39.000,-. Tlf. 481 55 656 (Buskerud)

Sliping av kniver til klippemaskiner for småog storfe. Også kjøttkvern matrise m/ kniv. Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Viktige telefonnummer

Viktige telefonnummer til Felleskjøpet Agri

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 Kundetjenesten tlf. 800 800 99 (grønt nummer), telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no

Fullstendig telefonoversikt vil heretter kun stå i Samvirke i januar og august hvert år. En tilsvarende oversikt finner du på: www.felleskjopet.no - kontakt oss

Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro tlf. 800 800 77 (grønt nummer) Bestilling av reservedeler tlf. 815 00 320 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler, tlf. 815 00 320 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

Neste Samvirke kommer 10. desember 2012

Gjødselpriser høsten 2012 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment. Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

Termintillegg for terminvare Uke nr

Kr pr. 100 kg

437,- terminvare

Fullgjødsel 18-3-15

385,- terminvare

Fullgjødsel 22-3-10

349,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

364,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

329,- terminvare

NPK 27-3-5

320,- november-pris

OPTI-KAS 27-0-0

269,- november-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4)

278,- november-pris

Kalksalpeter

230,- november-pris

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

1233(9) Førsesong 190x222:Layout 1 30.10.12 17.21 Side 1

Det er akkurat nå det gjelder!

Smarte bønder er tidlig ute! Langsiktig planlegging er lønnsomt! Store deler av vårt tresker- og redskapsortiment får du nå til gode førsesongpriser. Skriver du kontrakt innen 15. desember kan du spare titusener. Les mer i Akkurat Nå eller kontakt vår lokale salgskonsulent for et godt førsesongtilbud – men husk de fleste tilbudene gjelder til 15.12.12! www.felleskjopet.no