Samvirke nr. 1 - 2012

Samvirke www.felleskjopet.no

012012

Felleskjøpet mot 2016 Sammen skaper

vi resultater

Din naturlige samarbeidspartner Strategisk plan – Ta gjerne med på kretsm

øte!

I midten ser du bi laget om strategiplanen som blir presente rt på kretsmøtene.

Ung og engasjert bonde bonde 2011».

Elisabeth Holand, her med datteren Ragnhild (6), ble kåret til «Årets unge Les mer på sidene 21-23.

Hun er glødende engasjert, både i landbruks- og samfunnsspørsmål.

Kraftfôr til høgtytende kyr

FORMEL Energi Basis 80 og 90

FORMEL Energi 80 og 90

• Anbefales ved høgt grovfôropptak • Gir god tilførsel av lettløselig stivelse fra norsk korn, som gir høg mikrobeproduksjon • Prisgunstig kraftfôr til høgtytende kyr

• Gir godt vommiljø på høge kraftfôrmengder, over 13 kg • Sikrer høgt TS-innhold i mjølka • Høgt innhold av vombestandig stivelse

Har du en Smarttelefon?

Les mer om fôring av høgtytende melkekyr på www.felleskjopet.no via denne QR-koden!

Innhold

Sammen skaper vi resultater Felleskjøpet Agris nye strategiplan for perioden 2012-2016 er nå på plass.

Felleskjøpet har en lang og stødig historie som den ledende leverandør av driftsmidler til landbruket. Vårt hovedmål er å være bondens naturlig samarbeidspartner.

Den nye strategiplanens hovedbudskap er kort og konkret; sammen skal vi skape resultater. Gjennom felles samhandling og engasjerte eiere, skal vi fortsette arbeidet med å styrke bondens lønnsomhet.

Styret vedtok strategiplanen i siste styremøte før jul, Arbeidet med strategi­ planen har vært gjennom en grundig ­prosess. Vi startet tidlig i vår, og i juni ble det gjennomført en større kick off med styret og ledergruppene innen divisjonene og staber. Deretter har administrasjonen tatt tak i de føringer som er kommet fra styret, og det har underveis vært et godt og tett samspill mellom styret og admini­ strasjonen. Utkast til planer er presentert gjennom høstens tillitsvalgtsamlinger og har fått bred tilslutning derfra.

I dette nummeret av Samvirke har vi produsert et eget bilag som omhandler strategiplanen. Hensikten med bilaget er at du – som en aktiv og engasjert eier – skal kunne fordype deg mer i planens hovedpunkter. Strategiplanen vil bli presentert på kretsmøtene som starter i februar, og der vil alle våre eiere få en gjennomgang på hva dette innebærer framover. Slik vil også du som eier, kunne komme med innspill på aktiviteter for å styrke målet, innenfor planens vedtatte rammer. Å arbeide aktivt for at våre medlemmer skal oppleve Felleskjøpet som sin naturlige og viktigste samarbeidspartner har alltid vært viktig. Men nå styrker vi dette arbeidet ytterligere, med særlig fokus på unge bønder. Skal vi fortsatt være premissgiver for norsk landbruk, må vi også ha fremtidens bønder med på laget. Det gagner alle. Vi håper derfor at du som er

ung – både til sinns og i alder, stiller på våre kretsmøter og engasjerer deg for den bedriften du er medeier i. Gjennom aktiv deltagelse, kan nettopp du være med og påvirke hvordan Felleskjøpet skal bli din naturlige samarbeidspartner.

Nå er strategisk plan altså vedtatt, og vi står bedre rustet enn noen gang for å nå nye mål. Det arbeides videre med delmål og tiltaksplaner. Det er gjennom dette arbeidet at vi vil synliggjøre og tidfeste de konkrete målene. Slik kan vi også måle resultater, og se om vi utvikler oss i riktig retning i forhold til de overordna målene.

Vi vil presentere både planen og tiltak/ aktiviteter både i dette og flere numre av Samvirke framover. Kretsmøtene blir en god anledning til å komme i dialog med dere om disse temaene. Felleskjøpet skal være din naturlige samarbeidspartner, og strategiplanen er vårt felles virkemiddel for å fortsette arbeidet med å styrke din økonomi.

2012 blir nok et spennende år, og mange tiltak skal gjennomføres for å bli et best mulig redskap for våre eiere. I dette arbeidet er både medlemmer og tillitsvalgte en viktig ressurs. Nå er det opp til hver enkelt av oss som medarbeidere, tillitsvalgte og medlemmer å se på hvordan «jeg» kan bidra for at vi lykkes.

Mer om strategiplanen finner du i et eget bilag i midten. Ta gjerne ut bilaget, og ta det med på kretsmøtene som starter i slutten av februar. En oversikt om sted og dato for kretsmøter finner du også på våre nettsider www.felleskjopet.no Vi gleder oss til en spennende fortsettelse for Felleskjøpet Agri – sammen med deg!

6 – Et godt salgsår i 2011 5 Dugurdspraten: Willy Finnbakk, Norsvin 8 Fire om Landbruksmeldinga 12 Ett år med Landmeco aviar 16 Unge bønder-serien: Tor Jacob Solberg 18 Kretsmøtene 2012 24 Fellesmøter i Midt-Norge 26 Riktig stell av smågrisen 28 Magnesium – et viktig næringsstoff 30 Unngå trøbbel med dieselmotoren 32 Avant – ny modell av «gårdsgutten» 34

18

Kommunikasjonsdirektør FKA og ansvarlig redaktør Samvirke

28 3

Samvirke

På innsida

01 2012 107. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for FKA og skal inne­holde ­fagstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Tlf. 64 97 53 33

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Gunnar Lund Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski

Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 10.01.2012 Neste nr. utkommer: 13.02.2012 Foto forside: Gunnar Lund

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Ole Kristian Skallerud, Gjerdrum, tlf. 986 40 691 Gustav Thorsø Mohr, Gml. Fredrikstad, tlf. 901 50 342 Heidi Skuterud, Ås, tlf. 480 35 452 Region 2 Jan Nordli, Ilseng, tlf. 913 97 239 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930

I dette nummeret vil du på side 11 finne gode tilbud på produkter i Felleskjøpets butikker.

Dette er nytt av året og tilbudene vil variere fra måned til måned. Tilbudene vil være tilgjengelig for deg som er medlem i Felleskjøpet Agri. Først ute er verneutstyr fra vår samarbeidspartner, Stihl. Alle tilbudene finner du i din nærmeste Felleskjøpet-butikk.

Har du overtatt gård?

Bli medlem i Felleskjøpet!

Medlemskap i Felleskjøpet er åpent for alle som har økonomisk ansvar for landbruksdrift og landbruksrelatert virksomhet, utmarks- og reindriftsnæring. Du får mange medlems­for­deler som vil bidra til en bedre økonomi.

Vi gjør spesielt oppmerksom på at det nå er anledning til å registrere medlemskap på øvrige som deltar aktivt i drifta av gården/ foretaket. Dette gjelder i alle typer foretak som kan registreres som medlem, det vil si enkeltpersonsforetak, samdrifter av ulik organisering, aksjeselskaper og offentlige institusjoner som driver landbruksrelatert virksomhet.

• Medlemsbladet SAMVIRKE Som medlem får du gratis medlemsblad.

Av innhold nevnes fagartikler, gårdsreportasjer, organisasjonsstoff, produktnyheter og næringspolitiske kommentarer.

• Nyhet – Månedens medlemstilbud!

Hver måned presenteres Månedens medlemstilbud i Samvirke. Enda en grunn til å bli medlem i Felleskjøpet! (Se side 11).

• Nettportal – www.felleskjopet.no Aktuelle fagartikler fra en rekke fagområder og egen kundeportal der du eksempelvis kan bestille kraftfôr samt få oppgitt kjøpshistorikk over egne kjøp.

• Etableringsbonus Er du nyetablert som gårdbruker? Da vil du som medlem i Felleskjøpet få en etableringsbonus de tre første driftsårene – se egen sak.

• Finansiering av gjødsel og såkorn Det er etablert en finansieringsordning på gjødsel og såkorn gjennom Landkreditt Bank. Dette er et enkelt finansierings­

Eventuell tildeling medlemskapitalkonti

Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Ole-Johnny Stubhaug, Førde, tlf. 959 31 578 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530

Etableringsbonus – en håndsrekning til deg som ny bruker!

Region 8 Jorunn Bekkvik Nordahl, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918 Vegard Svensen, Silsand, tlf. 907 50 765

Samvirke 012012

Hvordan tegne medlemskap? Å melde seg inn som medlem i Felleskjøpet kan du gjøre ved å kontakte tonnvareselger, FK-avdeling eller ta kontakt med Kundetjenesten. Du får tilsendt innmeldingsskjema som må fylles ut og sendes inn. Dersom flere skal registreres på samme foretak må navnene på disse noteres på egen plass på innmeldingsskjemaet.

Du kan også fylle ut innmeldingsskjemaet som ligger på hjemmesiden – www.felleskjopet.no Skjemaet må foreløpig sendes per post, men det arbeides med en løsning for å registrere seg elektronisk.

Mange medlemsfordeler Som medlem får du en del spesielle medlemsfordeler. Her nevnes:

Årsmøtet fastsetter eventuell tildeling til medlemskapitalkonti etter forslag fra styret og gis som en prosentandel av det enkelte medlem sitt kjøp gjennom året samt for kornleveransene.

Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Kristina H. Paulsen, Trofors, tlf. 979 76 434

4

NYHET! Månedlige Medlemstilbud hos Felleskjøpet

Den første tida etter overtakelse av gård kan være økonomisk stram for mange. Derfor tilbyr vi deg som ny bruker en håndsrekning i form av en etableringsbonus de tre første driftsårene.

Vilkåret er at du registrerer deg som medlem og undertegner en separat avtale om etableringsbonus. Etableringsbonusen er på 1,5 % og gjelder på alt kjøp i FKA, samt FK-produk-

opplegg for kjøp av gjødsel og såkorn fra Felleskjøpet.

• Agrol – landbrukets fordelsprogram Som medlem i Felleskjøpet er du berettiget til å benytte deg av flere gode rabattavtaler hos Agrol. AgriCard er landbrukets eget kort og gir gode rabatter på drivstoff hos Statoil og Shell.

Andre fordeler hos Agrol er avtaler på telefoni, internett, nybilkjøp, dekk, strøm, elektronikk og datautstyr, truckkort og propan, byggevarer, skadedyrbekjempelse og elektrikertjenester, leiebil, hotell, verktøy og briller.

Se Agrols nettside www.agrol.no eller ta kontakt på 815 24 765 eller e-post; post@agrol.no.

• Eventuell bonus/etterbetaling Årsmøtet fastsetter eventuell etterbetaling etter forslag fra styret, og gis som en prosentandel av det enkelte medlem sitt kjøp gjennom året, samt for kornleveranser.

ter gjennom samarbeidende lag som deltar i ordningen. Avtalen må inngås innen 12 måneder etter overdragelse/forpaktning. Be om slik avtale når du registrerer medlemskapet!

Invitasjoner til kretsmøtene Med dette nummer av Samvirke sendes invitasjoner til kretsmøtene i perioden 20. februar – 1. mars. I nummer to sendes invitasjonene for møtene i mars. I tillegg vil møtene varsles via sms noen dager før de respektive møter avholdes. Se s. 24-25.

Har du meldt inn adresseendring?

Meld oss rett adresse ved å ringe til Kunde­ tjenesten på 800 800 99 eller ved epost til redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Sterk vekst for gjødsel, traktor og redskap Salget i morselskapet Felleskjøpet Agri økte med om lag sju prosent i 2011.

Sterkest var veksten for gjødsel, traktorer og redskap.

■■Håvard Simonsen

– Jeg skal være forsiktig med kommentarene før de endelige tallene foreligger, men kan slå fast at primærvirksomheten i morselskapet samlet sett viste god vekst i 2011. Det er et godt grunnlag for de tiltak vi har gjennomført og vil videreføre for ytterligere å styrke Felleskjøpets posisjon, sier adm. direktør John Arne Ulvan.

De foreløpige tallene viser at samlede salgsinntekter i morselskapet økte med rundt sju prosent i 2011 i forhold til året før. Den klart sterkeste veksten både i volum og omsetning, kom på gjødsel.

Dessuten viste traktorsalget, med over 1000 solgte nye John Deere i 2011, og ikke minst redskapssalget betydelig økning. Også butikk kan se tilbake på et godt år (se egen sak side 6-7).

Den tyngste varegruppen, kraftfôr, hadde en liten økning.

Aktivt 2011

Ulvan viser til at det er gjennomført en rekke tiltak i alle deler av konsernet i 2011.

Mange av tiltakene blir videreført i 2012.

– Vi har hatt full gjennomgang av virksomheten, både morselskapet og datter­ selskapene, og ajourført status og trukket opp mål og strategier. Dette har ført til, slik det framgår av strategiplanen, at vi har revurdert hva som er konsernets kjerne­ virksomhet. Det er naturlig å se både primærvirksomheten, det vil i hovedsak si landbruks­virksomheten, og relaterte områder som aktivitetene i butikk, Stormøllen og Grønt, som konsernets kjernevirksomhet. Vi ønsker å få tydeligere fram hvilke forretnings­områder som har positive effekter sammen med primær­virksomheten, og som totalt sett tjener medlemmene og Felleskjøpet. Nå vurderer vi alle våre selskaper og aktiviteter ut fra hvordan de passer inn i kjernevirksomheten, sier Ulvan.

«Nå vurderer vi alle våre selskaper og aktiviteter ut fra ­hvordan de passer inn i kjernevirksom­ heten, sier Ulvan.»

Mange tiltak

GODT GRUNNLAG: Salgsveksten i 2011 er et godt grunnlag for videre posisjonering av Felleskjøpet, sier adm. direktør John Arne Ulvan.

Til tross for usikkerheten i finans­ markedet, har konsernet sikret sin finansiering i 2011 ved å refinansiere tre lån på til sammen 1,5 milliarder kroner til gode betingelser.

– Det viser at Felleskjøpet Agri nyter stor tillit, sier Ulvan.

I tillegg har Stormøllen utvidet sin låneramme med større vekt på langsiktig finansiering. Fra 1. februar er for øvrig Norgesmøllene i gang med sine leveranser til Norgesgruppen.

«Møllerens» produkter blir dermed å finne hos Kiwi, Meny, Spar, Ultra og Joker.

Grøntsektoren har forbedring både i omsetning og resultat. Nordic Garden og Ole Chr. Bye får spesielt gode resultater. De har vært stor aktivitet innen sektoren hele året, også ved inngangen til 2012.

Samvirke har tidligere skrevet om tiltakene Felleskjøpet satte i verk i 2011, men her er en kort oppsummering: • Bedre betingelser på kraftfôr.

• Lansering av nye kraftfôrprodukter både for drøvtyggere, gris og fjørfe.

• Investeringer i effektivisering ved fabrikkene (bl.a. Steinkjer, Stange, Kambo og Skansen).

• Oppgradering av en rekke avdelinger og butikker.

I 2012 blir tiltakene videreført med bl.a.: • Nytt anlegg for såkornbehandling i 2012 (ThermoSeed).

• Ytterligere investeringer og effektiviseringer ved fabrikkene.

• Flere butikkoppgraderinger.

Medlemstilbud og Felleskjøp-akademi

Felleskjøpet Agri innfører nå også et nytt månedlig medlemstilbud i butikkene. – Det skal lønne seg å være medlem, sier Ulvan.

Han viser også til at Felleskjøpet har utvidet bonusgrunnlaget til å omfatte aktuelle datterselskaper, og at en vil sette økt fokus på unge bønder. For å styrke kompetanseheving og lederutvikling blant ansatte, etableres Felleskjøp-akademiet.

5

– Nå setter vi Felleskjøpet på kartet!

KLØFTA: – I 2012 skal vi en gang for alle sette Felleskjøpet på kartet til både bønder og forbrukere. Ingen skal kunne si at de ikke vet hva Felleskjøpet står for. «Læringskurven» starter i mars – med profilfilm om Felleskjøpet på TV 2 og TVNorge, sier direktør Handel, Henrik Thoresen i Felleskjøpet Agri.

■■Oddrun Karlstad

De som kjenner Thoresen vet at det gjelder å følge med når han snakker, for der går det både på inn- og utpust. Han er veldig klar på hva Felleskjøpets butikker skal stå for og bety for norske bønder og forbrukere i fremtiden.

2011 – et aktivt år

For butikk-, maskin- og redskapssektoren har det vært et særdeles aktivt år. Både når det gjelder butikkdrift, kompetanse­ heving hos ansatte, optimalisering av ettermarkedssektoren, bred markedsføring, «all time high» for John Deere, satsing i Hunderfossen Familiepark og to ganger Bedre Landbruk.

– I tillegg jobber vi med å få på «nett» en produktkatalog som kommer våre kunder til nytte. Vi skal også fortsette arbeidet med å forbedre logistikksystemet ytterligere neste år, få ned kostnadene og legge til rette for en raskere servicegrad, sier Thoresen til Samvirke.

Godt samarbeid med «døtrene»

Henrik Thoresen understreker det betydningsfulle samarbeidet morselskapet har med datterselskapene.

– Samarbeidet med for eksempel Reinhardt Maskin, Ole Chr. Bye og Nordic Garden skal neste år ytterligere optimaliseres. Dette er viktig både for oss og for dem selv. Gjennom fokus på de rette produktene ser vi at vi når de kundegruppene som er naturlig å ville handle hos de nevnte selskapene.

Det gir bedre inntjening for dem som

TO x BEDRE LANDBRUK: I 2011 ble messen Bedre Landbruk arrangert både i januar og november. – En stor suksess som vi skal fortsette med, sier Henrik Thoresen.

6

Samvirke 012012

HUNDERFOSSEN: En annen nysatsing i 2011 var Felleskjøpets butikk og Traktorbanen med John Deere i Hunderfossen Familiepark. – Her skal vi finpusse sortimentet og øke effekten av vår tilstedeværelse, sier Henrik Thoresen. Bildet er fra åpningen der adm. dir. John Arne Ulvan (t.v.) klippet snora. I midten står sjefshanen Ståle.

igjen fører midler tilbake til eierne våre, fremholder Thoresen.

Henrik Thoresen kom fra Plantasjen til Felleskjøpet for snart tre år siden.

– Hvordan var det å komme fra en mer forbrukerrettet bedrift til en samvirke­organisasjon?

– I starten var det en tøff overgang, men man må bruke litt tid på å venne seg til å jobbe i en samvirkeorganisasjon. Jeg tror man automatisk føler at man ikke håndterer og leverer, fordi det er en uvant og mer komplisert måte å jobbe på. Men når man forstår sammensetningen, bondens betydningen, de uendelige mulighetene og alle beina som Felleskjøpet står på, får tak i dette og utnytter kompetansen som er i systemet, da blir det spennende. Dit mener jeg at vi har kommet nå. Det som har vært mest positivt er de ansatte i Felleskjøpet.

Disse er et privilegium å arbeide sammen med, sier Thoresen.

Butikkene er Felleskjøpet

For mange er det alle butikkene som er Felleskjøpet. Derfor mener Thoresen også at det neste år skal være fullt fokus på butikkdriften.

– Vi så at det var mye forskjellig skilting på våre butikker og andre bygg tilhørende

Felleskjøpet. Derfor har vi startet arbeidet med en strategi for å rendyrke skilting av alle butikkene. Dette arbeidet fortsetter i 2012. Vi skal hele tiden ha fokus på at vårt sortiment er tilpasset våre kjerneverdier.

Dette vil bli etterlevet maksimalt i 2012, noe vi vet vil gi gode resultater.

Det er en hovedmålsetting å få alle ansatte med på hva butikkene betyr, hvordan hver enkelt kan påvirke butikkens gjennomsnittshandel på service, samt plassering av varer på rett sted til rett tid. Dette skal alle ha et forhold til, og slik kan vi øke vår omsetning og dermed dekningsbidrag, påpeker handels­direktør Thoresen.

Ny finanskrise?

Mye tyder på at ei ny finanskrise er i ferd med å bre seg. Thoresen tenker at det må gjøres noen viktige grep og at det derfor er nødvendig å ta signalene i markedet.

– Det er viktig å ikke miste hodet og la mediene skylle ei mulig finanskrise inn over oss og drepe et hvert engasjement.

Slik kan vi fort bli apatiske og bevisstløse.

Det er nødvendig å forstå at det alltid finnes muligheter. Vi må se oss sjøl først i speilet, sette inn forebyggende tiltak og ikke krisemaksimere. Vi er en liten prikk

i Europa. Mulige endringer kan skje på salget av kapitalvare, som maskiner og redskaper. Butikkene vil rulle og gå, disse er ikke så utsatt for svingninger, mener han.

– Et annet viktig poeng for oss er samarbeid på tvers mellom landbruk og handel. At vi drar i samme retning og utnytter vårt gode samarbeid enda bedre.

Det utrolige kan skje dersom det blir gjort med entusiasme og medvirkning. Rett motivasjon i nedgangs- og oppgangstider gjør at «vinnerne» er de som har motiverte medarbeidere, avslutter Henrik Thoresen.

Fakta Endringer i Felleskjøpets butikker Alta: Oppstart nybygg 2012 – ferdig 2013 Bodø: Ombygging i 2012 Sortland: Re-lokalisering til nytt bygg i Sandnessjøen Bergneset: Flytter til Storsteinnes Fannrem: Bygges om Kløfta: Bygges om Butikkomsetningen er i 2011 økt med ca 100 millioner.

7

Dugurdsprat’n

DUGURD PÅ JÆREN: Willy Finnbakk serverer nok ikke gome og krumkaker med krem hver dugurd, men du verden så heldige vi var som fikk smake.

Norsvin jakter på 50-100 millioner TIME: Norsvin trenger 50-100 millioner kroner til sin internasjonale satsing og utvikling i Norge, forklarer Norsvinleder Willy Finnbakk. I vår dugurdsprat understreker for øvrig Finnbakk at han er veldig fornøyd med at Felleskjøpet skjerper sitt fokus mot bonden, og tror tida er moden for å legge vekk gamle stridigheter mellom Felleskjøpene.

■■Håvard Simonsen

Etter stormfulle dager med store nedbør­ mengder titter sola igjen fram over Jæren når Samvirke besøker Finnbakk hjemme på Løge i Time, fem kilometer øst for Bryne.

Styrelederen i Norsvin varter opp med egenlaget gome og krumkaker med krem og syltetøy.

– Gome skal familien ha, forteller Finnbakk. Han sørger selv for at den tradisjonsrike Rogaland-retten er klar til jul.

Men gome er så mangt. – Jeg vokste opp på Madla i Stavanger og der lager vi Ryfylkegome. Den er annerledes enn gomen her på Jæren, så jeg får noen kommentarer, 8

Samvirke 012012

ler han. Gomen smaker fortreffelig. Bitrere er markedsbalansen for svinebøndene inn i 2012.

– Akkurat nå ser det ut til at det blir produsert litt mer gris enn det markedet svelger unna. «Bommen» er ikke mer enn én prosent, men det presser prisen sterkt.

Svinenæringa hadde et brukbart jordbruksoppgjør i fjor, men vi klarer ikke å ta ut prisen. Vi ser ut til å havne 60 øre under målpris og får 30 øre høyere omsetnings­ avgift. For en slaktegrisprodusent med ­konsesjonsstørrelse utgjør dette rundt 150 000 kroner, fastslår Finnbakk.

Trenger kapital

Finnbakk er naturlig nok like opptatt av situasjonen for Norsvin.

– I styret er vi for tida svært opptatt av hvordan vi kan sørge for at Norsvin overlever inn i framtida. Fram til i dag har vi finansiert aktiviteten innenlands. Men kostnadene stiger samtidig som betalingsevnen til norske svineprodusenter synker. Denne strikken kan ikke bare strekkes og strekkes.

Vi må finne alternative måter å finansiere selskapet på, sier han.

Satsingen på å selge attraktive norske grise-gener i utlandet har vært kostbar.

Norsvin International, der Nortura og Felleskjøpet Agri eier henholdsvis 25 og 21,18 prosent, viser mørkerøde tall. Men Finnbakk mener satsinga er riktig.

– Jeg tror Norsvin International er nøkkelen til at vi skal kunne ha et Norsvin i framtida. Men spesielt USA har vært et pengesluk. Jeg kan imidlertid ikke se at det har vært noen stor feilinvestering. Det koster å bygge opp et stort produksjons­apparat.

Når vi ser tilbake, har feilen med USAsatsinga vært at vi ikke tenkte stort nok fra starten. Vi har ikke vært tøffe nok til å skaffe kapital for å bli store nok. Mange av produsentene der har like mye gris som hele Norge, og det kreves en stor organisasjon for å serve slike kunder. Norsvin er nå akseptert i USA som et av verdens mest interessante avlsselskaper for gris. Det kommer folk til oss fra hele kloden, men vi mangler muskler og kapital til å ta oss av dem. Vi må faktisk avvise kunder.

– Hvor stort er kapitalbehovet?

– For virkelig å komme opp og gå, trenger vi store penger. I første omgang er vi ute etter 15 millioner kroner for å komme over kneika. Men for å ruste opp selskapet til et nivå som er nødvendig i USA og her hjemme, snakker vi om 50-100 millioner.

– Hvordan vurderer du risikoen i en slik investering?

– Ingen kan gå inn i dette uten å ha råd til å tape pengene. Vi jobber selvfølgelig seriøst for at dette skal bli lønnsom butikk, men det er en tøff bransje og forskjellen mellom suksess og fiasko er ikke stor.

Vi kommer fra et høykostland og skal konkurrere i lavkostland. Da er det volum som gir inntjening, sier Finnbakk.

– Felleskjøpet og Nortura har vært gode faddere for Norsvin International. De har vært veldig viktige og betydd enormt for at Norsvin er der vi er i dag, og det er vi takknemlige for. Vi vil ikke klare oss i framtida uten nært samarbeid med

SVINDYR VEKST: Finnbakk driver kombinert produksjon. Nå jobber han hardt for å skaffe kapital til norsk svinenæring og kostbar avlssatsing utenlands.

andre i landbruket, og det er Felleskjøpet og kjøttsamvirket som står oss nærmest.

Vi opplever at de er positivt innstilt og vil være med framover for å beholde et avlsarbeid i Norge. Det er til glede for norske svineprodusenter som er de største kundene i Felleskjøpet og Nortura. Ting henger sammen, sier Norsvin-lederen.

Glad for bonde-fokus

Finnbakk har fått med seg at Felleskjøpet Agri setter sterkt fokus på bonden og primærvirksomheten i sin nye strategi?

– Felleskjøpet må ikke glemme den jobben det ble dannet for, å skaffe billigst mulige driftsmidler til bøndene. Det er mulig Felleskjøpet har vært «litt på tur» i forhold til dette fokuset, men det flott å se at de nå hanker seg inn. Dette er viktig, for andre ting kan alle andre gjøre. Hvis Felleskjøpet er dyrere enn konkurrentene, eller kjøttsamvirket ikke klarer å være prisledende, er det noe som ikke stemmer, sier han, men legger til at pris ikke er alt.

– Jeg er veldig glad for det fokuset som nå er satt på kvalitet. Etter mange runder har vi endelig fått et betalingssystem for korn som fokuserer sterkere på kvalitet.

Det var først når

DILEMMA: – Om kvelden går jeg på bondelagsmøte og diskuterer landbrukspolitikk. Neste morgen våkner jeg på egen gård og tenker på hvordan vi kan utvikle den. Dette er ofte to nokså forskjellige «møter», medgir Willy Finnbakk.

Felleskjøpet som kornmottaker begynte å ta grep, at det skjedde noe. Jeg håper vi bare er i starten av å stimulere kornprodusentene til å produsere gode fôrråvarer og at svineprodusentene får den kvaliteten de betaler for, sier Finnbakk.

FK-samarbeid

– Jeg er også veldig glad for at Felleskjøpene ser ut til å snakke konstruktivt sammen for å finne felles og gode løsninger for den norske bonden. Så får det som ligger bak oss, ligge bak oss. Utfordringen er å få Felleskjøpet Rogaland Agder, Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp til å jobbe sammen til beste for bøndene. Jeg har inntrykk av at dette arbeidet er kommet på rett spor, og jeg tror tilliten mellom Felleskjøpene nå er bra, sier Finnbakk.

Ikke lenger dugnad

Finnbakk karakteriserer landbruksmeldinga som en fin oppramsing av politikken vi har hatt de siste åra, men at den ikke inneholder noe revolusjonerende som gir grunn til hverken å være optimist eller pessimist.

– Vi har noen sentrale utfordringer i landbrukspolitikken som meldinga ikke tar tak i. Vi oppfordres til å ta i bruk ny teknologi og utvikle landbruket. Samtidig skal vi opprettholde gardsbruk over hele landet. Men meldinga sier ingen ting om hvordan vi skal få dette til. Det ligger ingen føringer om at landbruket vil bli tilført store mengder midler for å opprettholde virksomheten rundt om i landet. Den gir snarere signal om at de som våger å satse, må gjøre det for egen maskin. Hverken store eller små produsenter vil bli rikere.

Bøndene vil derfor bli hengende mer og mer etter i lønnsutviklingen. Men jeg tror 9

OVERSIKT: Gården Løge ligger på en høyde ca. 100 meter over havet øst for Bryne. Her har Finnbakk utsyn over nesten hele Jæren.

myndighetene kan komme til å feilberegne viljen til å drive norsk landbruk på dugnad.

Den vil ikke være så stor i framtida som fram til nå. Mye landbruk blir i dag drevet av gammel vane, men terskelen for å overta odelsgården blir større, sier han.

Dilemma som tillitsvalgt

I skolekretsen Finnbakk tilhører, anslår han at antall mjølkeprodusenter er redusert fra 50 til 20 de siste ti åra. Det har han et litt ambivalent forhold til.

– Det positive er at det har gitt muligheten for noen til å satse og ta i bruk ny teknologi. Det er også positivt for mange Drifta på Løge Ingjerd og Willy Finnbakk driver gården Løge i Time kommune fem kilometer øst for Bryne. Drifta består av kombinert svineproduksjon med ca. 70 purker og framfôring av rundt 700 slaktegris. De har også mjølkesamdrift med kvote på 560 tonn, og tok i bruk robot for åtte år siden.

Etter å ha kjøpt jorda på nabogården, er enheten nå på 580 dekar. I tillegg leier de jord til gjødsling slik at spredearealet er opp mot 1000 dekar. Så godt som hele arealet ligger samlet rundt gården.

10 Samvirke 012012

som har begynt i annet arbeid og fått ryddig arbeidstid og tjener godt. De som har satset på landbruket opplever stor økning i arbeidsforbruk, men ikke tilsvarende økning i inntjening. Pengene går i økende grad til bankene, sier Finnbakk.

– Men jeg har ennå til gode å finne noen som har angret på at de har sluttet som bonde. Det er fryktelig vanskelig før avgjørelsen tas, men når den først er fattet, er det som en bør som faller av. Og hvis ingen slutter, ville det ikke være de samme utviklingsmulighetene for oss som er igjen.

Her er det noen dilemmaer. På den ene siden ønsker norske bønder å bli større, på

den annen griner vi over at noen slutter, sier Finnbakk, og forteller at dette beskriver noe av det han føler som størst utfordring som bonde og tillitsvalgt.

– Om kvelden går jeg på bondelagsmøte og diskuterer landbrukspolitikk og hvordan utviklingen bør være. Neste morgen våkner jeg på egen gård og tenker på hvordan vi kan utvikle den. Dette er ofte to nokså forskjellige «møter». Jeg tror mange av oss har det slik. Så lenge norske politikere ikke er villig til å gå inn med sterkere virkemidler for å utøve politikken, vil de økonomiske kreftene vinne. Det må vi som enkeltbønder forholde oss til, sier han.

Willys Ryfylke-gome Mjølk tilsatt sukker, kandissukker, karamellsaus og kanel kokes et par timer.

Deretter tilsettes en blanding av egg og surmjølk, og alt kokes videre i ytterligere et par timer. Når mjølka har skilt seg, tar en noe av søet og lager en hvetemjølsjevning som has oppi før alt kokes 0,5-1 time til. Den ferdig kokte gomen helles varm over i syltetøyglass og er serveringsklar når den er blitt kald. Brukes som «snadder» til for eksempel Willys egne krumkaker med krem og syltetøy.

Felleskjøpet lanserer ny jordstrategi Denne våren lanserer Felleskjøpet Agri, sammen med datterselskapet Nordic Garden, en helt ny jord­ strategi. Dette er helt nytt og unikt innen området jord og gjødsel. I dag finnes det spesialjord for mange typer planter, og til ulike formål.

– Vi tror det virker forvirrende for kundene med så mange forskjellige jordtyper. Derfor forenkler vi dette ved å lansere Multivekst – Felleskjøpets nye vekstkonsept hvor man selv tilsetter riktig gjødsel, forteller Trond Østby, markedssjef

MEDLEMS-

TILBUD

«Konseptet er veldig enkelt: Det består av jord pakket i 40 liters sekker, og små poser med spesialgjødsel som man tilsetter selv.» kun jord. Den inneholder ikke noe gjødsel, altså «bare jord». Forsøker man å plante noe i «bare jord» vil det ikke bli noe godt resultat. Det må spesialgjødsel til, og da velger man den gjødselen som er riktig for det man skal plante. Deretter er det bare å vanne, sier Trond Østby.

i divisjon Handel i Felleskjøpet Agri.

Konseptet er veldig enkelt: Det består av jord pakket i 40 liters sekker, og små poser med spesialgjødsel som man tilsetter selv. Kunden kjøper den mengde jord man trenger, og tilsetter den type spesialgjødsel som er riktig i forhold til det man skal plante. Jorda har vi kalt «bare jord», og det er for å understreke at denne jorda er

Ispigg “Best-Grip”

Før 111,-

• For sko/støvler • Skrus inn med eget verktøy • Pakke med 20 stk.

63.Før 76,-

39.te! e s y ø h rhet i

Verktøy “Best-Grip”

Verktøy for å skru ispiggene inn i støvelen/skoen.

Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler.

Nå lanserer vi i tillegg: Månedens medlemstilbud.

Sikke

Skogshjelm Før 400,-

335.-

Her vil vi hver måned gi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

Først ut er sikkerhetsutstyr fra Stihl og vår populære ispigg.

Alt til meget gunstige priser.

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Tilbudet gjelder til 13.02.12

Før 2152,-

1512.-

Før 1992,-

1512.-

Alle priser ekskl. mva

Vernebukse Comfort

Skogsjakke Comfort

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no 11

Meninger om Landbruksmeldinga igjen med etter Samvirke har spurt fire personer om hvilke tanker og meninger de sitter at Landbruksmeldinga ble offentliggjort i desember.

Her er spørsmålene som ble stilt:

1. Hva er ditt generelle inntrykk av den nye landbruksmeldinga?

2. Tror du den vil få positive følger for norsk landbruk? I så fall hvilke?

3. Et hovedmål i meldinga er å øke matproduksjonen i takt med folketallet. Ifølge SSB vil folketallet i Norge øke med 20 prosent innen 2030. For å opprettholde sjølforsyningsgraden, må matproduksjonen øke med 20 prosent i samme periode. Ifølge direktør Ivar Pettersen ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), vil dette koste mellom 3,5 og 4,5 milliarder kr.

Hvordan bør regjering og storting følge opp målene i meldinga med nødvendige virkemidler?

4. Meldinga skal behandles på Stortinget i løpet av vårsesjonen 2012. Hvilken oppslutning tror du den vil få utenfor regjeringspartiene?

5. Meldinga har utløst en del kritikk om økende soya- og kornimport til husdyr. Enkelte hevder at det i 2017 vil være mer «norsk kornjord» i utlandet enn i Norge. Landbruksministeren svarer at det skal produseres så mye fôrkorn som mulig i Norge, men at noe import vil være helt nødvendig. Hva mener du om økende import av råvarer til norsk fôrproduksjon?

6. Er distriktsprofilen i meldinga god nok, hvorfor og hvorfor ikke?

7. Har du andre kommentarer?

har det også stor betydning at det er god infrastruktur og nødvendige tilbud som skole- og fritidstilbud i de områdene hvor jordbruket drives.

Torild Gjølme, landbruksdirektør i Finnmark

1. Meldinga legger vekt på utviklingstrekk innen global matforsyning og klima­ endringer. Norges matproduksjon skal økes i takt med befolkningsøkningen og maten skal produseres der naturressursene finnes.

Det legges fortsatt vekt på at det skal være landbruk over hele landet og at vi skal ha et mangfold av gårdsbruk. Jeg merker meg også distriktsprofilen i meldinga, større handlingsrom til det regionale nivået og satsing på arktisk landbruk som positive elementer for mitt fylke. Det er imidlertid av stor betydning at meldinga følges opp med konkrete tiltak som kan bidra til å opprettholde antall landbrukseiendommer i aktiv drift. For Finnmark hvor produsentmiljøet nå er alarmerende lite, er det spesielt viktig.

2. Ja, dersom den følges opp med konkrete tiltak.

3. Grunnlaget for å øke nasjonal matproduksjon er dyrka og dyrkbar jord. Et viktig tiltak blir å styrke vernet av dyrka og dyrkbar jord. I tillegg må det være nok unge som ønsker å være eller bli gårdbrukere.

12 Samvirke 012012

4. Det har jeg ingen spådommer om, men jeg håper det blir bred oppslutning om meldinga.

5. Det må importeres en del råvarer dersom det er en målsetting at færre husdyr skal produsere mer. Innholdet i soya kompletterer norsk korn godt. Meldinga sier mye bra om å utnytte lokale ressurser, det vil si gras og korn. Det er mulig med en høyere andel norsk fôrproduksjon, men da må en samtidig akseptere at produksjonsnivået per dyr ikke kan forventes å øke i vesentlig grad fremover.

Jordbruksoppgjørene blir vesentlige med tanke på de økonomiske virkemidlene.

Spesielt innenfor melkeproduksjonen er det en fare for at de små og mellomstore ikke ser mulighetene for å vedlikeholde og investere i brukene. Dermed skaper de ­heller ikke attraktive arbeidsplasser for neste generasjon. I denne sammenhengen

6. Meldinga overlater på mange måter regionene til å arbeide med distrikts­ profilen og fylle dette med innhold. Det kan bli s­ pennende hvis en klarer å dra i samme r­ etning regionalt – det vil si at både næringen, forvaltning og forskningsinstitusjoner må jobbe sammen. Nord-norsk landbruksråd har for eksempel tatt initiativ til et arbeid med å legge innhold i begrepet «arktisk landbruk».

4. Det bør vera eit breitt fleirtal for hovud­ måla. Eg trur Kristeleg Folkeparti kan stilla seg bak det meste, vonar og at dei vil prøva å få til forbetringar. Det bør og vera mogeleg å få med Høgre og Venstre på deler av meldinga.

5. Me meiner det bør vera tydlegare mål om at mest mogeleg av produksjon skal baserast på norsk fôr, så må ein supplera med import for å kunna dekka marknaden i Norge.

6. Me meiner distriktsprofilen er bra, men det avheng av betydeleg meir budsjett­ midlar for at ein skal kunna styrka distrikta utan at det skal gå utover resten av landbruket. Ein styrkjer ikkje norsk matproduksjon med å svekka dei sentrale områda.

Det må vera lønnsamt å vera ein dyktig bonde og produsera kvalitet anten du er i distrikta eller i sentrale strøk.

Foto: Frida Meyer.

Nils T. Bjørke, styreleiar i Norges Bondelag

lingane, importvernet, samvirket si rolle i marknadsregulering og omsetning.

1. Meldinga har gode målsetjingar om auka matproduksjon og landbruk over heile landet. Det vert peika på inntekt som ein av dei viktigaste føresetnadene for å oppnå måla i meldinga, det er bra. Men me saknar tydelege strategiar og tiltak. Me treng eit taktomslag i satsing på norsk landbruk, ei vidareføring er ikkje nok. Me er elles godt nøgde med sterk støtte til den norske jordbruksmodellen med jordbruksforhand-

2. Meldinga bør føra til auka giv for norsk landbruk, men det vert dei komande jordbruks­forhandlingane som vert avgjerande for korleis det vil slå ut.

Mykje kjem an på politisk vilje.

Knut Nordmo, Andøy, styremedlem i Felleskjøpet Agri og styremedlem i Landkreditt Bank

1. Meldingas mål, ønsker og intensjoner for norsk landbruk i framtida er gode. Men den er lite konkret om virkemidler. Jeg har et inntrykk av at det meste skal hentes over ordinære jordbruksforhandlinger.

Samme medisin som tidligere, med andre ord.

2. Meldinga inneholder som nevnt mange gode intensjoner. Men i avslutningen på enhver god intensjon kommer det en bisetning om at dette skal skje innenfor dagens rammer. En slik strategi bidrar til at resultatet lett kan bli alles kamp mot alle. Kobles dette opp mot signaler, både i meldinga og ellers, om stadig mer regional medvirkning og styring av virkemidler i landbrukspolitikken, blir jeg

3. Auka budsjettstøtte, til inntekt og investeringar, styrka tollvern med å gå over til %-toll for ein del produkt, satsing på forsking og auka produktivitet.

7. Oppsummert: Stortingets næringskomite bør legga opp til å få økt sjølforsyning av mat gjennom: • større bruk av norske ressurser • eit inntektsløft • å etablera ei investeringspakke utanfor jordbruksavtalen og fondsavsetningar med skattefordel • å behalda produksjonskravet i kulturlandskapstilskotet • vidareføra den norske modellen med eit sterkt importvern, jordbruksforhandlingar og samvirkebasert markedsregulering.

virkelig bekymret. Fordi det da utvikles en dynamikk som forsterker alles kamp mot alle. Om denne koblingen er en bevisst handling fra myndighetene, vet jeg ikke.

Men det gir naturligvis politisk ro at dem meldinga omhandler, slåss om ressursene.

3. Friske midler er helt nødvendig dersom matproduksjonen skal økes i takt med folketallet. Det vil heller ikke være mulig å opprettholde landbruk over hele landet uten at rammene økes.

4. Noen partier vil naturligvis markere sterkt at deres politikk er best for framtidas landbruk. Det er greit.

Meldingas mange runde formuleringer og lite konkrete innspill om tiltak, vil nok kunne spises av de fleste partier. Noe vil politikerne kunne «henge seg på» som kan forsvares innen egen politikk. Jeg tror kort og godt at meldinga er 13

laget slik at den kan «spises» av et relativt stort flertall på Stortinget. Alternativet ville kanskje vært en veldig spiss og klar melding. Da hadde vi trolig fått et smalt og dårlig dokument for matprodusenter og matproduksjon i Norge. Her blir det kanskje et valg mellom pest og kolera.

Meldingen er vel stort sett som forventet.

5. Dersom man ikke setter inn større ressurser til norsk fôrproduksjon, korn og gras, vil landbrukspolitikken undergraves.

Slik kostnadsnivået har utviklet seg, vil den som har investert millioner i eget bruk, lete med lys og lykte etter muligheter til å redusere utgifter. Så lenge myndighetene legger opp til at import av

fôr er billigere enn hjemavlet, tar bonden konsekvensen av dette. Jeg mener at det er riktig å sikre maksimal produksjon av både fugl og svin, ut fra våre etiske standarder og strenge krav til produksjon.

Men produksjonen må i størst mulig grad baseres på norske råvarer.

6. En variert bruksstruktur over hele landet er helt avhengig av virkemidler som kan være med på å utligne kostnader, for eksempel til frakt. La meg ta et eksempel fra egen landsdel: Ordninga med stedsfrakttilskudd på kraftfôr er helt avgjørende for om vi i framtida vil være i stand til å opprettholde et minimum av slakterivirksomhet i Nord-Norge.

1. Den er voluminøs, den er ambisiøs og den tar opp sentrale utfordringer og perspektiver for framtiden, men kanskje den kunne vært enda tydeligere på det vi kan kalle målkonflikter og vanskelige avveininger.

Men, jeg vil presisere at jeg fortsatt ikke har lest meldingen i alle sine detaljer.

3. En slik produksjonsøkning vil trolig måtte baseres både på betydelig produktivitetsvekst og på økt produksjonsareal. Begge forhold vil kreve svært målretta virkemidler i form av økonomisk stimulans, investeringer i infrastruktur og teknologiutvikling, kompetanse, og et enda mer effektivt jordvern. Og sjølsagt FoU, - biologisk-teknisk orientert og med basis i agronomifagene og en bærekraftig effektivisering av alle ledd i verdikjeden.

14 Samvirke 012012

7. Norges Bondelag anslår et behov på minst 50 milliarder kroner, dersom norsk matproduksjon skal øke i takt med folketallet. Norge vasser i penger, og det deles ut milde gaver i øst og vest. Hva med å bruke 50 milliarder til et fond som kan sikre en maksimal norsk matforsyning i framtida og ta nødvendig hensyn til miljøet? Kort sagt sikre målene som ligger i den nye landbruksmeldinga. Det er kun offentlige midler som egner seg til dette.

importere også de ferdig foredlede produktene. Et helt annet spørsmål er om det er fornuftig å spise så mye lyst kjøtt. Men jeg antar de færreste ønsker et politisk system som detaljregulerer hva matfatet til norske familier skal bestå av. Jeg ser altså ikke noen stor motsetning mellom denne importen og samtidig satse på størst mulig selvbergingsgrad, herunder mulig økt norsk proteinproduksjon.

Nils Vagstad, forskningsdirektør, Bioforsk

2. Ja, så fremt en klarer å bygge bred politisk konsensus utover Regjeringen om hovedmålene for norsk landbruk og ikke minst produksjonsambisjonene. På den andre siden bør en etter min mening være varsom med å tillegge nasjonale politiske mål for stor betydning. De globale drivkreftene – makroøkonomi og samfunnsutvikling generelt, og ikke minst teknologiutviklingen, vil i minst like stor grad som hittil bidra til å definere rammene for utviklingen av norsk landbruk.

For eksempel kan Norturas anlegg i Målselv komme under sterkt press.

Ellers vil jeg påpeke at det står lite om investeringsvirkemidler og behov for kapital i meldinga.

4. Det har jeg liten formening om, bortsett fra at jeg mener det er av stor betydning å bygge brede politiske allianser om hovedmålene. Hvis en i det politiske miljøet får aksept for at matsikkerhet er en fundamental samfunnssikkerhetsfaktor minst like viktig som militær sikkerhet, er en kommet langt. Jeg velger å tro at langsiktige sikkerhetsaspekter vektlegges av de fleste politikere, uansett farge.

5. Jeg ser det slik at i et nasjonalt verdiskapningsperspektiv må det være bedre at vi selv produserer og foredler svine- og fjørfeproduktene vi spiser – selv om vi må importere kraftfôret, enn at vi skulle legge ned den norske produksjonen og

6. Jeg synes meldingen har et bredt nasjonalt perspektiv. Om distriktsprofilen er god nok avhenger selvsagt av øynene som ser.

Ambisjonene oppfatter jeg som høye, - det er virkemidlene slik de framkommer i Jordbruksavtalen og de årlige budsjettene som blir avgjørende. Det er mulig vi ser en tendens til todeling av landbrukspolitikken, som følge av ønsket om bevaring av kulturlandskapet i de mer næringssvake strøkene.

7. Det er viktig om meldinga og diskusjonene rundt den kan bidra til å skape ­optimisme i landbruket, styrke rekrutteringen og øke interessen for kompetanseutvikling innen de tradisjonelle landbruksfagene.

Og at betydningen av norsk matproduksjon blir kommunisert bedre ut. Jeg synes i alle fall at målene gir grunnlag for dette. Men hva som blir realiteter avhenger av svært mange forhold, deriblant virkemidlene som settes inn.

Utfôringssystemer for alle produksjoner Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte system til storfe og småfe.

Les mer på www.felleskjopet.no og kontakt våre selgere!

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

FUNNET SEG TIL RETTE: Både dyr og eggprodusent Steinar Skogstad trives med aviar-systemet. – Ved 24 ukers alder var det full produksjon i huset, forteller Skogstad.

Ett år etter:

Velfungerende aviar, høy verpeprosent MYSEN: Da Steinar Skogstad bygde nytt hønehus og installerte Landmeco aviar for ett år siden, var han spent på om systemet ville fungere. – Det var uvant å ha hønene rundt meg når jeg gikk i huset. I løpet av første produksjonsår har det vært jamn og god stigning både på eggvekt og verpeprosent, samt riktig fôrog vannopptak, sier Skogstad.

■■Oddrun Karlstad

Skogstad har drevet med eggproduksjon i mange år. Han har tidligere hatt, og har fortsatt, et eldre hus til formålet, men nye regler for verpehøns gjorde at han bygde nytt hus med Combo 2-systemet fra Landmeco.

– De 16 uker gamle hønene kom også fra et tilsvarende aviarsystem 31. januar i fjor.

Det er helt nødvendig at de kommer fra samme areal for at de skal trives. Dermed 16 Samvirke 012012

kan de uten for store omveltninger fortsette å finne mat og vann slik de er vant til.

Etter tre uker i huset, med rett regulering av lysstyrken, begynte de å verpe. Ved 24 ukers alder var de i topp eggproduksjon, forklarer Skogstad.

Lite gulvegg

Skogstad sier at aviaret har fungert akkurat slik han forventet.

– Spesielt med systemet er nettet på hver side av aviaret, som senker seg mot gulvet.

Dermed reduseres muligheten for hønene til å legge egg på gulvet til det minimale.

Stort sett legges eggene der jeg vil ha dem.

Egg på gulvet er nå redusert til ei halv bøtte om dagen, det vil si 40-50 egg. Disse må plukkes manuelt. Sønnen min, som er med i drifta, starter hver morgen med å kjøre eggtrekket mens jeg går en runde i huset og

NYTT FENOMEN: Skogstad har vært eggprodusent i mange år, men først nå har han oppdaget fenomenet «sosial klumping». Dette tror han kommer av lyd i huset.

EGGTREKKET: På vei til forbrukeren, men først sorteres og pakkes.

sjekker. Gjødselbeltene går til et tverrbånd som kjører gjødsla opp til gjødselkummen, sier Skogstad.

men jeg merket endringer i form av bløtere møkk etter at høstens korn ble tatt inn i blandingene. Men slik er det gjerne hvert år.

Fôring

Sosial klumping

I den første perioden i huset var det jamn stigning både i fôr- og vanninntak.

– Registreringene viser at ved 23 ukers alder begynte inntaket av mat og vann å flate ut. Siden har dette vært stabilt, helt etter «boka», påpeker Skogstad.

Han startet med å gi KROMAT Oppdrett 2 de første fire ukene etter innsettet.

– Deretter gikk jeg over til KROMAT Egg Start i ca en uke, for å øke verpe­ prosenten. Deretter fikk hønene KROMAT Egg 100 for å få opp eggvekta så raskt som mulig, og da denne var på 62 gram, ved 37 uker, gikk jeg over til KROMAT Egg 105, som de får per i dag. Dette fôret kan jeg også gi resten av produksjonsperioden, eller jeg kan gå over til KROMAT Egg 105 S. 105 S inneholder litt ekstra med kalsium som jo er bra for skallkvaliteten. Ellers gir jeg manuelt hver ettermiddag litt ekstra med kalkstein, forteller Skogstad.

– Har du opplevd merkbare kvalitets­ endringer på fôret?

– Fôrkvaliteten har vært jevn og god,

Skogstad ble litt overrasket da han oppdaget et nytt fenomen i huset.

– Dette kalles for sosial klumping. Det betyr at hønene trekkes mot hverandre i hjørnene. Jeg har ingen forklaring på dette, men en mulig årsak kan være at de hører stemmer og er nysgjerrige på dette. Dette skal visst være et kjent fenomen, men jeg hadde aldri sett dette før, forklarer han.

Rasjonell bestilling og levering

Skogstad bestiller 30 tonn hver gang, noe som gir best rabatt.

– Jeg er godt fornøyd med både pris- og rabattsystemet til Felleskjøpet.

Kraftfôrbilen kommer stort sett til riktig tid. Jeg har god plass i siloene, 50 tonn, og bestiller i god tid slik at Felleskjøpet kan tilpasse leveringen til når det mest hensiktsmessig i ruteopplegget. Kraftfôret bestilles på Kundeportalen og der har jeg god oversikt over mine ordrer. Jeg bruker Kundetjenesten til bestilling av såkorn og gjødsel.

– Etter å ha prøvd Combo 2-systemet et år, er det noe du ville gjort annerledes?

– Nei, ikke som jeg har oppdaget foreløpig. Vi skal starte med å bygge om det gamle huset også til aviar, og jeg velger Landmeco igjen. Det må jo bety at jeg er fornøyd, ikke sant?

Steinar Skogstad ble FK-kunde for ett år siden, og han sier at han er så fornøyd at han ikke tenker å skifte fôrleverandør.

– Du må få med at fagfolket i Felleskjøpet er spesielt gode på sitt fagområde. Både Jon Neerland og Anders Hellgren på fôrsektoren og Odd Arne Evju på innendørs­mekanisering tar ansvar for den jobben de gjør. Spesielt Jon har vært her og fulgt mer med enn hva man kan forvente, og det er veldig bra.

For øvrig ser jeg ikke mye som kunne vært gjort annerledes. Nå er jeg spent på hvordan fôret blir når den nye fabrikken på Kambo er i full produksjon. Ellers er det positivt med mange fagmøter innen fjørfesektoren, spesielt for oss som driver med frittgående høner. Viktig at vi kan treffes og gi hverandre «feed-back» samt diskutere egne erfaringer som kan komme andre til nytte, sier Steinar Skogstad.

17

Unge bønder Vi starter i dette nummer med en serie vi har kalt «Unge bønder». Dette er en videreføring av serien vi hadde høsten 2010. Felleskjøpets strategiske plan for 2012-2016 sier at det skal være stort fokus på medlemsengasjement, spesielt med fokus på unge bønder.

Her følger et intervju med en ung og engasjert bonde fra Østfold, Tor Jacob Solberg. På sidene 21-23 er det et intervju med Elisabeth Holand. Hun ble kåret til «Årets unge bonde 2011» like før jul. Serien vil fortsette utover året.

– Sats på de rasjonelle kundene SKIPTVET: Dette er Tor Jacob Solberg, økologisk mjølk- og kjøttprodusent i Østfold, sin oppfordring til Felleskjøpet.

– Det er viktig at både «store» som «små» kunder opptrer rasjonelt, sier han.

■■Oddrun Karlstad

Tor Jacob Solberg (30) og kona Iris driver gård i Skiptvet i Østfold, eller «Skjetve» som det heter på lokalspråket. Selv hører han til de «store» kundene med et årlig kraftfôrkjøp for nesten en halv million via Skiptvet Mølle og Kornsilo som har samarbeidsavtale med Felleskjøpet. Som leder av det lokale bondelaget, har han mye kontakt med bøndene i nærområdet og ser hva som er behovet for Felleskjøpets kunder og medlemmer.

– Kraftfôrprisen er grei å forholde seg til, det er rabattsystemet for en rasjonell bonde som betyr mest. Jeg er redd for at de som årlig kjøper mindre mengder kraftfôr kan komme til å ty til andre leverandører.

Derfor er det viktig å få med alle, men da må det gjøres basert på rasjonell drift, mener Solberg, og fortsetter: – En kunde som kjøper mindre mengder kraftfôr kan ved behov raskt bygge ut silokapasiteten. Også når det gjelder gjødselkjøp kan flere gå sammen og kjøpe større partier. Da blir en rasjonell enhet en større kunde, mener han.

KJØPTE GÅRD SOM 20-ÅRING: Tor Jacob Solberg kjøpte gården Berg i Skiptvet som 21-åring. Det har han ikke angret på.

18 Samvirke 012012

Fikk «samvirke-feeling» på New Zealand

Solberg tok seg jobb på et mjølkebruk på New Zealand i ett år i 2001.

– Det var her jeg første gang fikk forståelsen av hva samvirkeideologien betyr for den enkelte bonde. Dette ga meg stor inspirasjon, og ettersom jeg sjøl kommer fra gård med mjølkeproduksjon, forsto jeg at det var mjølkeprodusent på egen gård jeg ville bli. Etter at jeg kom

hjem i 2002 og drev et år med pendling til Oslo med jobb som anleggsgartner, var tiden inne til å starte som bonde. En nedlagt gård i svært dårlig forfatning, med en sovende mjølkekvote på 59 tonn, ble lagt ut på det åpne markedet. Jeg slo til.

Siden da, med svært god hjelp av mine foreldre, har jeg sakte, men sikkert, bygget opp gården med økologisk mjølk- og kjøttproduksjon, samt korn- og skogsdrift.

Jeg er overbevist om at å produsere mat

UNG BONDE: Tor Jacob Solberg har satset på økologisk mjølk- og kjøttproduksjon. – Det bør lønne seg å være en rasjonell kunde i Felleskjøpet, oppfordrer han.

blir langt viktigere i framtida. Mange mener at vi kan importere mer mat, men jeg mener at mest mulig grad av sjølforsyning er løsningen. Jeg er min egen sjef og bestemmer dagen sjøl. Det gir en god følelse av uavhengighet, fremholder Solberg.

Drift og tillitsverv

Solberg driver økologisk fordi han mener det er mest samfunnsnyttig og fremtidsretta. Frem til i dag har han bygd ut kvota til 350 tonn, med 130 dyr totalt i løsdrift, mens målet er å øke til 200.

– I fjor pressa vi 1700 rundballer fra 549 dekar, et areal som også inkluderer beite. I tillegg dyrka jeg erter og bygg på 160 dekar. Det ble ikke all verden av avling etter som jeg hadde gjenlegg på deler av arealet, og regnet gjorde sitt for å redusere både avlingsmengde og kvalitet. Til gården hører også 850 dekar med skog som bidrar med god inntekt til årsregnskapet, forteller han.

I 2010 kunne han flytte mjølkekuer, ammekuer og kviger inn i nybygd løsdriftsfjøs, mens kalver og flere ungdyr står i gammelfjøset. Han fôrer med kraftfôr, silo og egenvalsa korn. DeLaval mjølkerobot tar seg av mjølkinga. Totalt har han investert 10 millioner kroner i gården.

Solberg er i tillegg leder av Skiptvet Bondelag, han har vært kretsleder for Nortura, hatt verv i Skiptvet Skogeierlag og vara for lokal valgnemnd i Felleskjøpet.

På fôrsektoren går det i Natura Drøv 19 til kuene, Natura Drøv 16 til ungdyra og Natura Drøv Start til kalvene.

– Jeg er veldig godt fornøyd med rådgivningstjenesten i Felleskjøpet.

Fôret, som kommer fra Lena, har fått økt pelletsstørrelse. Det er bra fordi støvmengden reduseres. For en tid tilbake fikk jeg en forespørsel fra Felleskjøpet om jeg kunne ta i mot fem tonn kraftfôr som var ferdig lastet opp på bil. Det viser meg at de ansatte tar initiativ og er opptatt av å utnytte kapasiteten på egen logistikk.

Bra for meg med god rabatt og bra for Felleskjøpet. Ta initiativ mot oss kundene, det er bare positivt, mener Solberg.

– Hva tenker du om Felleskjøpets prisog rabattsystem?

– Jeg ser for meg en ordning der Felleskjøpet forplikter seg til å levere kraftfor på mine siloer uten at jeg bestiller.

Dette vil selvfølgelig kreve et spesielt datasystem koblet opp mot min drift og dyras forbruk. Men kan dette redusere kostnader er det bra. Det er det samme for meg når kraftfôret kommer bare jeg er trygg på at siloene aldri går tomme. Prisene

forholder jeg meg til slik de er, men bedre rabatt knyttet til lassvekta vil bety mye.

At jeg varsles via sms når bilen er fylt opp på Lena er bra. Da får jeg tid til å rydde om det er behov og det blir enklere for sjåførene å komme fram til siloene, sier Solberg.

Nettbruker? Tja …

Tor Jacob Solberg bruker internett til noe, men ikke alt.

– Mye av min kontakt med Felleskjøpet skjer på nettet. Kraftfôret bestiller jeg imidlertid på telefon hos den lokale mølla, da jeg ønsker å ta kraftfôret gjennom dem.

Kundeportalen er jeg ikke helt fortrolig med og ser at jeg kan bli flinkere her. Det jeg bruker nettet mest til, er å hente ut informasjon om maskiner og reservedeler.

Jeg må også benytte anledningen til å rose de som betjener reservedelstelefonen.

Disse gjør en utmerket jobb. Nyheter på Felleskjøpets nettside sjekker jeg i blant, sier han.

– Jeg vil oppfordre Felleskjøpet til å satse mer på unge såkornavlere. De som eventuelt begynner med dette nå vil finne denne produksjonen mer interessant i framtida. Dette synes jeg det bør legges til rette ordninger for, kanskje en fadderordning kan være en god løsning.

19

«Vi har framtida foran oss, men det krever jo at vi tør å ta fighten om egen framtid og matproduksjon.»

SAMSPILL: Solberg er opptatt av samspill mellom bonde og dyr, men også mellom bonde og Felleskjøpet. – Jeg ønsker at Felleskjøpet en gang i fremtiden via effektive datasystemer kan sjekke når jeg har behov for mer kraftfôr. Dette kan bidra til reduserte kostnader for begge parter, sier han.

Det bør også gis støtte til bygging av korntørker for såkornproduksjon fra Innovasjon Norge. Det vil bidra til å sikre god såkorntilgang i årene fremover. Vi må innse at klimaet kan komme til å bli mer ekstremt i årene fremover og da må vi som næring ta kostnaden med å bygge opp et større lager enn vi har hatt hittil. Jeg synes at det er vi som bønder som må ta ansvar og få vekk mentaliteten om at staten skal ta grep, sier Solberg, og fortsetter: – Jeg vil også utfordre Felleskjøpet på om det kan gis en garantisum som minstebeløp på produksjon av erter, åkerbønner og oljevekster. Det er risikabelt å satse på disse da man kan risikere å få null-avling. Det behøver ikke være så høy sum, men et minstebeløp som bøndene være trygge på. Slik at kan vi øke proteinproduksjonen i framtida, hevder Solberg.

Ordninger for unge bønder

Vi spør om han som ung bonde har hatt nytte av tilskuddsordninger fra Felleskjøpet.

– Det har jeg absolutt. Jeg fikk etablerings­rabatt i den tiden jeg bygde fjøset og det var jeg godt fornøyd med.

Jeg tror imidlertid ikke at alle unge bønder er klar over ordningen. Samtidig bruker jeg flere av mulighetene som finnes via Agrol. God drivstoffrabatt får jeg hos lokal leverandør. Som sagt tidligere er jeg godt fornøyd med kompetansen hos fagapparatet, både Ingrid Strømstad, Ola Stene og Lars Gunnar Larsen har gitt meg gode og riktige råd. Det er gledelig å se at Felleskjøpet har ansatte med stor kunnskap innen sine enkelte fagområder.

– Noe annet du kunne ønske deg?

– Jeg skulle ønske at Felleskjøpet 20 Samvirke 012012

gikk i bresjen for å selge matvarer fra landbrukssamvirket i sine butikker. I et lengre perspektiv mener jeg at det bør lages en møteplass der bøndene svarer de store kjedene med samvirkevarer på bøndenes egne vilkår. Dette vil styrke bondens merkevarer, samtidig som lokale gårdsmatprodusenter gjerne kan bli med. Felleskjøpet bør ha nok selvtillit til lage dette som en spennende butikk med fokus på forbrukerkontakt. Dermed vil det ikke være behov for å kjøpe hylleplass hos butikkjedene og det vil være samvirke som setter vilkårene. Start gjerne i det små. Koden er at vi må komme forbrukerne i møte og øke mangfoldet for å få forbrukeren på vår side. Kjedene er tross alt redd for dårlig omdømme og dette vil være et lokkemiddel for å få flere inn i Felleskjøpets butikker. Når kjedene kopierer våre produkter og kaller det egne merkevarer, må vi ta opp kampen mot dette. Vi har våre egne flotte merkevarer, men vi trenger å få disse tydeligere ut mot forbrukerne. Dette kan også øke salget av våre produkter i butikkjedene, sier Solberg.

Landbruksmeldinga

Solberg lurer på hvordan myndighetene tenker å øke matproduksjonen med 20 prosent som det foreslås i landbruksmeldinga som kom før jul.

– Det skal mye energi og kunnskap til før bonden kan øke egen produksjon med 20 prosent. Jeg må si jeg er spent på hvilke tiltak politikerne skal iverksette her. Kanskje er utdanningen av framtidas bønder et viktig virkemiddel. Da må det arbeidet starte på landbruksskolene som må styrkes. Men meldinga sa ikke noe om hvordan vi skal lykkes med å utvide norsk matproduksjon. Det var vel heller ikke

forventet da dette blir ei melding som skal «stå seg» gjennom flere regjeringer i årene fremover, sier han.

Talte pizza-bakeren midt i mot

Etter at jordbruksoppgjøret var i havn i fjor vår, hang den lokale pizza-bakeren i Skiptvet opp en plakat på døra. Der sto det at på grunn av økning i matprisene som følge av oppgjøret til bøndene, så de seg nødt til å øke prisen per pizza med 10 kroner.

– Pizza-bakeren må legge på prisen så mye han vil for meg, men å gi oss bøndene skylda for en slik prisøkning, fant jeg svært urimelig og provoserende. Derfor gikk jeg ut i lokalavisen sa at en slik holdning ikke er akseptabel. Samtidig viser dette at vi bønder må være tøffe nok til å slå ned på det som er urimelige og feilaktige påstander. Vi må tørre å si fra når det er ting vi liker og eller ikke liker. Det er ganske drøyt at forbrukeren ble forledet til å tro at prisen på pizzaen skulle øke med 10 kroner når den reelle prisoppgangen var 22 øre som kan knyttes opp mot jordbruksoppgjøret. Vi må tørre å ta de urimelige diskusjonene, også for ikke å bli utnytta av andre grupper.

Med kortene på hånda

Tor Jacob Solberg hevder at som næring har landbruket de beste korta på hånda.

– Vi har framtida foran oss, men det krever jo at vi tør å ta fighten om egen framtid og matproduksjon. God lokal drift hos Felleskjøpet og fokus på medlemmene er viktig. Og til slutt; Snakk om de lokale sakene på kretsmøtene, det er mest interessant, i hvert fall for meg, sier Tor Jacob Solberg.

Ung og glødende engasjert

HEDER: Elisabeth Holand med plakaten «Årets unge bonde 2011», som hun fikk overrakt fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Elisabeth Holand (31) fra Vestvågøy i Lofoten, Årets unge bonde 2011, har fire barn. Alle har vært med mamma på møter i samvirke og faglag. Ragnhild, som er nest eldst, deltok på rådgiversamling bare fem dager gammel.

Elisabeths glødende engasjement for landbruket er imponerende.

■■Gunnar Lund

21

Samvirkes utsendte fikk et lite innblikk i Elisabeths travle hverdag allerede i forbindelse med intervjuavtalen i desember: – Jeg hadde tenkt meg en tur fra Harstad til Vestvågøy torsdag denne uka, er du hjemme?

– Nei torsdag skal jeg delta på julemøtet for alle produsentlagene i Lofoten.

– Ok, hva med onsdag?

– Da er det møte i områdeutvalget.

– Tirsdag?

– Kommunestyremøte i Vestvågøy kommune. Jeg ble valgt inn som fast representant og varaordfører for Senterpartiet i høst.

Kan du ikke komme innom på mandag, da er jeg heime. Vent litt, jeg må bare sjekke kalenderen ... Nei, ingen ting på mandag.

Velkommen til Holand.

Elisabeth var med i finalen til Årets unge bonde 2010, men nådde ikke helt til topps. I fjor kom det inn rundt 200 forslag på kandidater. Ti finalister ble valgt ut, og til slutt kunne bonden fra Holand, noen få kilometer fra sentrum på Leknes, motta utmerkelsen Årets unge bonde 2011 fra landbruksminister Lars Peder Brekk.

Varaordfører x 2

Elisabeth Holand er varaordfører i årsmøtet til Felleskjøpet Agri. Hun ble første gang valgt inn i 2008. Og varaordfører i Vestvågøy kommune.

– En tid før årsmøtet 2009 fikk jeg følgende telefon fra ordfører Kåre Larsen: «Jeg kan ikke delta under årsmøtet på grunn av andre gjøremål. Du må tre inn som ordfører». Da var jeg ikke særlig høy i hatten. Ordfører på mitt første årsmøte foran en forsamling med mange garvede tillitsvalgte! Heldigvis ordnet det seg for Kåre, slik at han kunne lede årsmøtet.

Han er for øvrig en fantastisk mentor for meg, strukturert og grundig. Jeg håper han fortsetter som årsmøtets ordfører i mange år, sier Elisabeth Holand.

Fakta • På hjemmesiden til Felleskjøpet Agri kan du se en liten video fra gården til Elisabeth Holand.

• I tillegg finner du en lenke til et innslag på NRK Nordland om Årets unge bonde 2011. http://www.nrk.no/video/arets_unge_ bonde/B7DE1F91C7D1399B/

22 Samvirke 012012

Elisabeth Holand, «Årets unge bonde 2011».

Åpen organisasjon

Til tross for sin unge alder har Elisabeth lang fartstid som tillitsvalgt i samvirke og faglag. Fire år som leder i Vestvågøy Bondelag beskriver hun som en særdeles viktig ballast.

– Faglagene er i større grad opptatt av helheten for norsk landbruk enn samvirkeorganisasjonene. Det finner jeg for så vidt naturlig, så lenge man ikke bare tenker på seg og sitt. Men når det er sagt, så trives jeg godt som tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri.

Dette er en åpen organisasjon hvor alle kan komme med innspill og bli tatt på alvor.

Veien fra grasrota til toppen av organisasjonen er kort, og det setter jeg pris på, sier Elisabeth Holand.

– Organisasjonen er temmelig manns­ dominert. Hvordan opplever du som ung kvinne «å stikke hodet fram»?

– Jeg debuterte som tillitsvalgt i Felleskjøpet under et felles møte for tre regioner i Sandefjord. Forsamlingen besto i all hovedsak av menn, godt voksne menn.

Temaet var fraktsoner, og debatten ble temmelig frisk. Jeg tenkte mitt, men oppdaget raskt stor åpenhet og vilje til å lytte. Her var det plass til alle, uavhengig av geografi, alder og kjønn. Men kjønnsfordelingen blant tillitsvalgte bør naturligvis bli bedre.

Lær av styret, som for tiden har fire kvinner med av totalt 12 medlems- og ansattvalgte.

Det er i alle fall en god begynnelse.

Prioriter kompetanse

– Du er ikke alltid like enig i kriteriene for rekruttering av tillitsvalgte i landbruket?

– Det legges stor vekt på å tilfredsstille krav til geografi. Det er riktig, så lenge rekrutteringen ikke går ut over krav til kompetanse og valg av rett person på rett plass. Jeg tror ikke bønder flest er så opptatt av geografisk representasjon, så lenge samhandlingen er god, sier Elisabeth, og legger til:

– Felleskjøpet legger vekt på at styremedlemmer skal gjøre seg kjent med medlemsarbeid utenfor egen region.

Derfor deltar styremedlem Knut Nordmo fra Andenes også på møter i vest og sør, mens vi får bli kjent med andre i styret.

Det er riktig og viktig. Vi bor som kjent i et langstrakt land med ulike naturgitte forutsetninger for å drive landbruk. Selv deltar jeg på distriktsledersamlinger i Region 8 for å være oppdatert og få innblikk i hva som skjer.

– Hvilke fagområder opptar deg mest som tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri?

– Strategi og vedtekter er veldig interessant. Dette er tunge og til dels vanskelige tema å gjøre lystbetont. Men ved å trykke på de riktige knappene, tror jeg mange tillitsvalgte lettere vil innse at strategi og vedtekter handler om framtida for organisasjoner spesielt og norsk landbruk generelt.

Framtidsrettet utdanning

– Mange unge på din alder velger bort landbruk. Hvordan snu denne trenden?

– Det er vanskelig å gi fasitsvar. Men utdanningen må bli mer framtidsrettet, for eksempel ved å kreve fagbrev. Det er vel ikke verre for en bonde enn en rørlegger å ta fagbrev? Dette er en fin måte å bygge nettverk på, særlig for unge som ikke er oppvokst på gård. I tillegg er det viktig at landbruksmiljøet tar vare på unge som viser interesse for næringa, og gir dem lov til å stille såkalte «dumme spørsmål», sier Elisabeth, og legger til: – Inntekt og kapitaltilgang er kanskje næringas største utfordring. Her har vi nok en vei å gå. Rekruttering av unge til yrket skjer ikke automatisk, derfor er det viktig å dokumentere hvilke verdier landbruk representerer. Foreldrene mine har alltid fremstilt landbruket som noe positivt, og det har vært utrolig viktig for mitt engasjement.

Godt støtteapparat nødvendig

– Elisabeth Holand har fire barn: Henning (7), Ragnhild (6), Astrid (5) og Johanne (4). Ragnhild var bare fem dager gammel da mor tok henne med på rådgiversamling i Tine, men alle fire har fartstid fra møter i Harstad, Tromsø, Bodø – eller hvor det nå måtte være i landsdelen. Selv flyttet hun til Sortland i Vesterålen som 15-åring for å gå på landbruksskole.

– Ta med ongan på møter, dersom det er vanskelig å få noen til å passe dem hjemme.

FAMILIE: Elisabeth Holand har fire barn: Henning (7), Ragnhild (6), Astrid (5) og Johanne (4). Da Samvirke besøkte gården var det bare Ragnhild som var hjemme. Hun var bare fem dager gammel da mor tok henne med på rådgiversamling i Tine!

MELK OG POTET: Elisabeth driver gården i samdrift med pappa Kåre Holand. – Vi har 270 tonn i melkekvote og dyrker i tillegg med 100 da mandelpotet.

Det er mange møtedeltakere som gjerne «adopterer» de små en stund mens mor eller far er opptatt med fag. Det er i alle fall min erfaring. Som separert småbarnsmor må jeg planlegge dagene nøye, men har heldigvis et godt støtteapparat i beste­ foreldre, barnas far og venner. Som bonde styrer jeg hverdagen min og er ofte hjemme når barna kommer fra skole og barnehage.

– Har venner forståelse for dine mange gjøremål som bonde og tillitsvalgt?

– For ikke lenge siden ble jeg og ungene invitert på rømmegrøtfest hos en av mine venner her i bygda. Som ventet kolliderte dette med fjøsstellet, men med invitasjonen fulgte følgende beskjed: Kjør ungene til oss før fjøstid, så kommer du når du er ferdig.

Et godt eksempel på at venner aksepterer både min arbeidstid og det faktum at jeg stadig er på reisefot. Ellers må jeg nevne

GÅRDEN: Gården til Elisabeth og Kåre ligger på Holand, noen få kilometer fra Leknes i Lofoten. Begge er aktive og engasjerte tillitsvalgte i landbruket.

vår fantastiske avløser fra Litauen. Han har jobbet hos oss i ti år og er gull verdt.

Mye oppmerksomhet

– I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Vinneren av Årets unge bonde 2011 er et sunt forbilde med et bredt engasjement for landbruk og det hun driver med». Du har fått mye oppmerksomhet i media etter Årets unge bonde 2011?

– Spennende oppmerksomhet, vil jeg si.

For en tid siden var et team fra NRK innom i forbindelse med et program om kulturlandskap. Det gleder jeg meg til å se. Media og folk flest er interessert i landbruk, dersom vi klarer å gjøre næringa interessant utad. I så måte håper jeg å kunne bidra. I tillegg er det viktig å sette søkelys på hverdagsbonden, som bidrar 365 dager i året. Det er og blir en samfunnsoppgave å produsere mat i Norge,

selv om bønder tar seg av selve produksjonen. Dessverre virker det ikke som om alle politikere forstår dette …

– Planer videre?

– I dag driver jeg gården i samdrift med pappa, Kåre Holand. Vi har 270 tonn i melkekvote og dyrker i tillegg med 100 da mandelpotet. Under potetopptakinga styrer jeg fjøsdrifta, ellers fordeles arbeidet. Vi har ikke diskutert tidspunkt for overdragelse, men det ligger i kortene at jeg som odelsjente tar over gårdsdrifta. Når den tid kommer, ønsker jeg å kjøpe meg fri fra enkelte arbeidsoppgaver og jobbe noe utenom gården. Som en følge av dette er jeg i gang med desentralisert pedagogisk utdanning over fire år.

– Og døgnet ditt har fortsatt bare 24 timer?

– Ja! Men tida hjemme sammen med ungene er og blir svært verdifull.

23

Kretsmøter i Felleskjøpet Årets kretsmøter i Felleskjøpet starter 20. februar og avsluttes 1. mars. Invitasjoner til møtene i februar er vedlagt her og til møtene i mars vil bli sendt med Samvirke nr 2. Møtene vil også bli minnet om via sms noen dager før de finner sted.

Felleskjøpet ønsker vel møtt til årets kretsmøter! ØSTFOLD Dato 5. mars

VESTFOLD

Krets nr. Krets 111 Halden, Aremark

Sted Kaserna Fredriksten festning

Kl. 19.00

6. mars 114 19. mars 112

Rakkestad Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss, Våler

Bøndenes Hus Rica Saga Hotel, Sarpsborg

19.00 19.00

20. mars 121 21. mars 122

Hobøl, Spydeberg, Enebakk, Skiptvet Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg, Rømskog

Fjellheim Spydeberg Bamsrudlåven, Mysen

19.00 19.00

AKERSHUS Dato Krets nr. Krets Sted 12. mars 212 Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Aurskog Gjestegård Lørenskog, Oslo, Aurskog-Høland

Kl. 19.00

13. mars 211

Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski, Oppegård

Folkvang selskapslokale, 19.00 Frogn

15. mars 221

Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal

Felleskjøpet Kløfta

19.00

HEDMARK Dato 5. mars 6. mars

Krets nr. Krets 414 Åsnes, Våler, Grue 411 Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog, Kongsvinger

Sted Skaslien Gjestgiveri Vinger Hotel

Kl. 19.00 19.00

14. mars 15. mars 20. mars 20. mars 21. mars 21. mars

421 424 441 443 431 433

Tingvang Bjørke Taverna Alvdal Bunova, Vingelen Norlandia, Østerdalen Øiseth Hotel

19.00 19.00 12.00 19.30 12.00 19.30

Dato Krets nr. Krets 08. mars 512 Vestre Toten, Østre Toten 12. mars 514 Gjøvik, unntatt Biristrand, Nordre Land, Søndre Land

Sted Gran Gård Bjørnen, Odnes

Kl. 19.00 19.30

13. mars 521 523 14. mars 531

Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer

Valdres Folkemuseum ” FK Lillehammer

19.00 19.00 11.30

14. mars 534 15. mars 532

Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron Gausdal

Rudi Gard Samfunnskafeen, Segelstad Bru

19.30 11.30

22. mars 26. mars 26. mars 27. mars

Gran, Lunner, Jevnaker Sel, Vågå Lom, Skjåk Dovre, Lesja

Braastad Gård, Lunner Felleskjøpet Otta Skjåk Turistheim Toftemo Turiststasjon

19.00 19.00 11.30 11.30

Ringsaker (unntatt Brøttum) Vang, Hamar, Løten, Stange Folldal, Alvdal, Tynset Os, Tolga Elverum, Åmot, Trysil Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal

OPPLAND

616 541 543 544

BUSKERUD Dato 05. mars 06. mars 07. mars

Krets nr.

611 613 631

Krets Nore, Uvdal, Rollag, Veggli Kongsberg, Flesberg Hol, Ål

Sted Veggli Vertshus Felleskjøpet Kongsberg Hos Lars Hamarsbøen, Kvisla

Kl. 19.00 19.00 19.30

08. mars 09. mars 16. mars 21. mars

632 622 621 615

Gol, Nes, Hemsedal, Flå Modum, Sigdal Ringerike, Hole, Krødsherad Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker, Bærum

Felleskjøpet Gol Eikvang, Simostranda Ringerike Hotell, Hønefoss Haugestad i Lier

19.30 19.00 18.00 19.00

Øvre Eiker, Nedre Eiker

Holth Pensjonat

19.00

23. mars 614

24 Samvirke 012012

Dato Krets nr. Krets 12. mars 711 Sandefjord, Larvik, Lardal 14. mars 721 Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu, Stokke

Sted Kl. Hos Erik Moholt Mathisen 19.00 Flykafeen Barkåker 19.00

15. mars 724

Re, Horten, Holmestrand, Hof

Flykafeen Barkåker

19.00

Krets Notodden, Hjartdal, Tinn Bø, Sauherad, Nome (til Ulefoss) Nissedal, Fyresdal, Seljord, Kviteseid Vinje, Tokke Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome (til Ulefoss), Kragerø, Drangedal

Sted Nordbø Pensjonat, Hjartdal Bø Hotel Morgedal Hotel ” Thon Høyers Hotel, Skien

Kl. 19.00 19.00 19.00 19.00 18.30

TELEMARK Dato 27. feb 28. feb 29. feb 29. feb 13. mars

Krets nr.

832 831 821 823 811

HORDALAND Dato Krets nr. Krets 12. mars 911 Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Samnanger

Sted Kl. Stend Videregående skule 19.30

13. mars 912

Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Modalen

Alver Hotel

20.00

14. mars 916

Kvam

Hardangerfjord Hotell, Øystese

20.00

15. mars 915 22. mars 913 28. mars 914

Tysnes, Kvinnherad, Fusa Lunde Skule, Lundegrend 20.00 Gulen, Masfjorden, Høyanger sør, Solund Brekkestranda Fjordhotell 20.00 Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin, Ulvik Voss Jordbruksskule 19.30

SOGN OG FJORDANE 20. feb 929 Bremangerøy, Svelgen, Flora 21. feb 926 Bremanger (fastland), Vågsøy, Selje, Eid 14. mars 927 Stryn 15. mars 928 Gloppen 19. mars 925 Naustdal, Førde, Jølster, Gaular 20. mars 924 Askvoll 21. mars 923 Fjaler, Hyllestad, Høyanger nord 26. mars 922 Balestrand, Vik 27. mars 921 Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal, Årdal

Felleskjøpet Florø Nordfjord Hotel Hotell Alexandra, Loen Gloppen Hotel Rica Sunnfjord Hotell Askvoll Fjordhotel Leirvik Kro Dampen Pub & Restaurant Lyngmo Ungdomssenter, Hafslo

20.00 20.00 20.00 20.00 20.00 20.00 20.00 20.00 20.00

NORDLAND

MØRE Dato 22. feb

Krets nr. Krets 946 Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram fastland, Harøy, Fjørtoft

Sted Gunnabuda Longva

Kl. 11.00

Dato Krets nr. Krets 05. mars 027 Meløy, Gildeskål og Rødøy – unntatt Øresvik

22. feb

945

Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog, Vestnes

Felleskjøpet Ålesund

20.00

06. mars 028

Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Thon Hotell Nordlys, Bodø Værøy og Røst

23. feb 23. feb 24. feb 24. feb 12. mars 13. mars

942 944 943 941 947 948

Norddal, Stordal, Geiranger, Liabygda Sande, Ulstein, Herøy, Hareid Vanylven Volda, Ørsta Hornindal, Sunnylven Sykkylven, Stranda

Muritun Sunnmøre Folkehøgskule Eidsåtun Volda Turisthotel Tronstad Grendahus Stranda Hotel

20.00 20.00 11.00 20.00 19.30 20.00

07. mars 029 08. mars 030

Steigen, Hamarøy og Tysfjord Dyping Grendehus, Steigen 11.30 Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes Lofoten Turistsenter, Alstad 11.00 og Austvågøy

09. mars 031

Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg, Øksneshamn

Sortland Hotel

12.00

20. mars 023 21. mars 024

Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy

Thon Hotell Brønnøysund HIAS, Sandnes i Sandnessjøen

19.00 11.30

Krets Surnadal og Rindal Orkdal, Meldal, Skaun unntatt Buvika Hitra og Frøya Hemne og Snillfjord Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran Agdenes, Ørland og Bjugn Åfjord og Roan Røros og Holtålen Midtre Gauldal Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik og Buvika

Sted Bolme Pensjonat Bårdshaug Herregård Vertshuset Hjorten Hemne Hotell Skaugdal Grendahus Ørland Kysthotell Fosen Fjordhotel, Åfjord Røros Rehabiliteringssenter Støren Bageri og Vegkro Oppdalsporten, Fagerhaug Skjetlein Landbruksskole

Kl. 11.00 19.30 11.00 19.30 19.30 11.00 19.30 19.30 11.00 11.00 19.30

21. mars 025 22. mars 026

Vefsn, Grane og Hattfjelldal Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy

HIAS, Ytterøra 9, Mosjøen Meiergården

19.30 11.00

22. mars 032

Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Gratangen og Lavangen

Kaia Kafé, Kjeldebotn

11.00

Sted Scandic Hotell, Tromsø Senter for Nordlige Folk, Samuelsberg

Kl. 11.00 12.00

Vollan Gjestestue, Nordkjosbotn

11.00

Selbu og Tydal

Camp Eggen, Selbu

11.00

Sted Overhalla Hotell Namsen Motorhotell, Spillum

Kl. 11.00 19.30

SØR-TRØNDELAG OG NORDMØRE Dato 27. feb 27. feb 28. feb 28. feb 05. mars 06. mars 06. mars 07. mars 07. mars 08. mars 08. mars

Krets nr.

001 002 004 003 007 005 006 009 010 008 011

29. mars 012

NORD-TRØNDELAG Dato 28. feb 28. feb

Krets nr. Krets 020 Høylandet og Overhalla 019 Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy kommune

29. feb 29. feb

021 018

Sted Ørnes Hotell

Kl. 11.00 11.00

TROMS Dato 27. feb 28. feb

Krets nr. Krets 037 Tromsø, Karlsøy og Lyngen 038 Nordreisa, Kåfjord og Skjervøy

19. mars 036

Balsfjord og Storfjord

20. mars 034 20. mars 035

Salangen, Dyrøy og Bardu Bardu Hotell, Sætermoen Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg Finnsnes Hotel og Torsken

20.00 11.00

21. mars 033

Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen

Thon Hotell Harstad

11.00

Sted Karasjok

Kl. 11.00

FINNMARK

Lierne, Røyrvik, Grong og Namnskogan Nams-Inn, Namsskogan Namdalseid, Flatanger, Osen og Solhaug Grendehus, Bessaker i Roan kommune Namdalseid

11.00 19.30

20. mars 022

Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt Lund

Kolvereid Fjordhotell

11.00

26. mars 017 26. mars 014 27. mars 016

Mosvik og Inderøy unntatt Røra Levanger og Frosta Steinkjer, Snåsa og Verran unntatt Verrabotn

Jækta Fjordstue, Mosvik Backlund Hotell Føllingstua

10.00 19.00 10.30

27. mars 015

Verdal og Røra i Inderøy

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

19.00

29. mars 013

Stjørdal og Meråker

Hegramo kafè

19.30

Dato 29.0201.03.

Krets nr. Krets 039 Kvænangen, Alta, Kautokeino, Hasvik, Sørøysund, Loppa, Kvalsund, Hammerfest

29.0201.03.

040

Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Karasjok Gamvik og Karasjok

11.00

29.0201.03

041

Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg

11.00

Karasjok

25

Gjentar suksessen med felles fagmøter TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruksrådgivning gjennom­ førte tre meget vellykkede felles fag­ møter i Midt-Norge i desember. Nå gjentas suksessen og det arrangeres nye møter i januar og februar.

Fagmøtene i desember ble arrangert på Skjetlein Ressurssenter, Snåsa Hotell og på Træffhuset i Molde. Tittelen var «Melk- og kjøttprodusent mot 2020.

Hvor ligger marginene?» Møtene var

et samarbeidsprosjekt mellom TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruksrådgivning. Påmeldingen ble så stor at arrangørene måtte ha større plass og ble nødt til å flytte møtet fra Heia Gjestegård til Snåsa Hotell som hadde større kapasitet. Til sammen møtte det 158 engasjerte bønder på møtet i Snåsa, og flere måtte dessverre avvises når hotellet ikke hadde plass til flere. Også på Skjetlein og i Molde var interessen meget stor, og tilbakemeldingene har vært svært positive. Derfor har arrangementskomiteen bestemt at det blir gjennomført tre nye

møter i Midt-Norge. Denne gangen blir møtene arrangert i Surnadal, i Åfjord og på Stiklestad (se annonse under).

Foredragene blir delt opp i to parallelle sesjoner med fokus på marginer i mjølkeproduksjon og i kjøttproduksjon.

Foredragene blir holdt av fagfolk hos alle de fire organisasjonene, og på alle møtene vil det være en gårdbruker som både innleder og avslutter møtet.

Det er artig å se at et samarbeidsmøte mellom samvirkeorganisasjonene blir møtt med såpass stor interesse. Vi håper at responsen blir like bra på disse møtene.

Melk- og kjøttprodusent mot 2020 – hvor ligger marginene?

Målgruppe: Melk- og storfekjøttprodusenter i Midt-Norge som satser på framtida.

Sted: 31. januar Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal

14. februar Fosen Fjordhotell, Åfjord

21. februar Surnadal Kulturhus, Surnadal Tid: kl. 10.00-15.15

Program • «Mine største utfordringer som gårdbruker i den daglige drift» v/gårdbruker • Strategiske valg i grovfôrdyrkinga v/Norsk Landbruksrådgiving • Markedsmuligheter og pris i kjøttproduksjon v/Nortura

Parallelle sesjoner Melk • Hvor ligger marginene i melkeproduksjonen? v/TINE • Hvor skal vi ta ut marginene i fôringa? v/TINE • Hvor skal vi ta ut marginene innen helse, fruktbarhet og avl? v/TINE • Management i moderne driftsopplegg v/Felleskjøpet Kjøtt • Strategisk fôring av ammeku v/Felleskjøpet • Driftsteknikk i ammeku-produksjonen v/Nortura • Muligheter og tilpasning av produksjonen på egen gård for å ta ut marginer v/Nortura Felles • «Slik styrer jeg min produksjon i det daglige» v/gårdbruker

Påmelding: E-post: havard.jystad@nortura.no eller Norturas medlemstelefon, tlf. 800 30 303 Vi ønsker navn, adresse, møtested og om du skal på kjøttsesjonen.

Møtene er et samarbeid mellom TINE Midt-Norge, Nortura, Felleskjøpet Agri SA, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Namdal, Oppdal Landbruksrådgiving og Landbruk Nordvest.

Arrangørene dekker kostnadene for møtene.

26 Samvirke 012012

Frister: Verdal - 23. januar Åfjord - 6. februar Surnadal - 13. februar Ved forfall – meld fra til samme sted, takk!

Smågrisfôr med enzymer som bedrer tilveksten Felleskjøpets smågrisfôrsortiment er tilsatt enzymer som gir bedre utnyttelse av fôret og bedre tilvekst. Vi har smågrisfôr tilpasset alle besetninger.

FORMAT Mysli G

Startfôr med meget høy smakelighet

FORMAT Kvikk 160

Smågrisfôr med høyt næringsinnhold - gir maksimal tilvekst i optimalt miljø

FORMAT Robust 150

Smågrisfôr med unik råvaresammensetning - avhjelper avvenningsproblemer i din besetning

FORMAT Kvikk 140

Prisgunstig smågrisfôr som gir optimal økonomi - dersom plass og tid ikke er begrensende i din produksjon

Smågrisen – hva trenger den?

KAMPEN OM MATEN: En nyfødt smågris har få energireserver og det kan være en hard kamp om matfatet. Det er viktig å sørge for at alle spedgriser i kullet får tilgang til råmelk. (Foto: Oddrun Karlstad).

Ved å tilby et optimalt miljø og riktig fôr til smågris vil vi oppleve god tilvekst og fôrutnytting. Av og til mislykkes man med dette. Da bør rutinene gjennomgås og kanskje må et mer skånsomt kraftfôr, som FORMAT Robust 150, tas i bruk.

■■Elin Hallenstvedt, fagsjef svin, Felleskjøpet

En nyfødt smågris har få energireserver og det kan være en hard kamp om matfatet.

Det er viktig å sørge for at alle spedgriser i kullet får tilgang til råmelk. Råmelk er viktig for grisen fordi den gir kjærkommen energi og inneholder immunoglobuliner.

Immunoglobulinene beskytter smågrisen mot sjukdom, en såkalt passiv immuni­sering da dette fås direkte av purkemora via melka.

Det er viktig at råmelk gis første døgnet for at spedgrisen skal kunne ta opp immunoglobulinene. Melkeerstatning kan brukes for å oppnå høy tilvekst og gode avvennings­ vekter i tillegg til å «spare» purka.

Jerntilskudd

Spedgrisen vokser raskt og produksjonen av hemoglobin, som er jernholdig og frakter oksygen i blodet, er lav. Det er naturlig at hemoglobinkonsentrasjonen reduseres den første uka, men med individuell jernbehandling reduseres faren for jernmangelanemi. Det fins ulike 28 Samvirke 012012

preparater, men en injeksjon eller pasta, innen tre dager etter fødsel anbefales.

I tillegg bør smågrisene ha fri tilgang på jerntorv fram til avvenning.

Smågrisfôr

De første leveukene er det purkemelk som er den viktigste næringa til smågrisen.

Purkemelka er rik på proteiner og fett, og er lett fordøyelig for smågrisen. For å sikre avvenninga bør smågrisen introduseres ­tidlig for smågrisfôr. Ved to ukers alder bør smågrisen få fri tilgang på smågrisfôr. Det er viktig å gi akkurat passe mengde slik at smågrisene eter opp og får nytt fôr ofte.

Smågrisfôr er spesielt tilpasset smågrisen med bruk av råvarer med høy fordøyelighet, som fiskemjøl eller melkeprodukter, f. eks FORMAT Robust 150. Selv i små mengder er opptak av kraftfôr viktig for å stimulere tarmen til å fordøye fast føde.

Dette gjør smågrisen bedre rusta til å takle avvenninga.

Felleskjøpets smågrisfôr

Felleskjøpet tilbyr fire ulike smågrisfôr (Tabell 1). De vanligste er FORMAT Kvikk 160 og FORMAT Kvikk 140, hvor FORMAT Kvikk 160 er mer proteinrik og passer best ved optimale miljøforhold.

FORMAT Robust 150 er et skånsomt kraftfôr, med melkeprodukter og syrer, som kan virke positivt om smågrisen er utsatt for sjukdom.

Avvenning

Avvenning er en stor påkjenning for smågrisen og den er utsatt for sjukdom i denne perioden. Det er vanlig at tilveksten stagnerer de første dagene etter avvenning.

Det er naturlig da mora er borte, omgivelsene er nye og fôret er nytt. Ved å bruke samme smågrisfôr i dietida og fortsette inn i smågrisperioden reduseres faren for diaré. Det kan også hjelpe å bruke Pluss Avvenningstorv fra 2-4 dager før avvenning og fram til ca to uker etter avvenning, med

doseringa 0,5-1 liter pr. dag pr. kull. Det er også viktig å tilby et godt miljø, med godt reingjorte binger som er tørre og varme og har rikelig tilgang på friskt vann. Vi bør gjøre en stor innsats for at avvenninga går så bra som mulig.

Sjukdom hos smågris

Selv om forholdene legges til rette for en skånsom smågrisperiode, inkludert avvenning, er det likevel noen som opplever diaré eller ødemsjuke hos smågrisen. Årsakene kan være virus og parasitter, men ofte skyldes det ulike typer E.Coli bakterier.

Bakteriene klarer å feste seg til tarmen og formere seg. De produserer toksiner (giftstoff) som påvirker væsketransporten over tarmveggen og det utvikles diaré eller ødemsjuke. Ødemsjuke innebærer at

v­ eggen i små blodkar ødelegges og væske siver ut i vevet og gir hevelser i under­ huden, indre organer, hjerne og ryggmarg og i verste fall død.

Det er ingen fasit på forebygging og behandling av diaré og ødemsjuke. Det viktigste er å optimalisere miljøet, redusere stress, transport og sammenblanding av kull. Bytte av smågrisfôr til en mer skånsom blanding, f. eks FORMAT Robust 150 med mer animalsk protein, kan virke positivt. Alternativt kan man forsøke FORMAT Kvikk 140. Den har et lavere protein­innhold og kan gi mindre baktarmsgjæring og redusert mulighet for bakteriene til å feste seg i tarmen. Enkelte besetninger har opplevd bedring på både diaré og ødemsjuke ved å redusere fôrtildelinga de første dagene etter avvenning.

Rådgivning fra Felleskjøpet

Det er mange valg som skal gjøres for å lykkes i svineproduksjonen og det er viktig å finne rette rutiner i egen besetning. Også valg av kraftfôr kan være avgjørende for et godt resultat. Våre fagkonsulenter blir gjerne med i en diskusjon. Det er biologi vi jobber med og det er dessverre få fasitsvar.

Fôret er bare en av faktorene som spiller inn på produksjonen. Det råder liten tvil om at vi først lykkes når kundene våre lykkes.

Bruk oss sammen med andre rådgivere for å gjøre smågrisproduksjonen så god som mulig!

Tabell 1. Oversikt over Felleskjøpets smågrisfôr Smågrisfôr

Egenskaper

FORMAT Mysli G

Konsentrert smågrisfôr med god smakelighet

FORMAT Kvikk 160

Smågrisfôr med høyt næringsinnhold, proteinrik – gir maksimal tilvekst i optimalt miljø

FORMAT Robust 150 forslag4_helse_ku:Layout 1 FORMAT Kvikk 140

Smågrisfôr med unik råvaresammensetning som inkluderer melkeprodukter – avhjelper avvenningsproblemer.

13.11.2008 13:11 som Sidegir1optimal økonomi – dersom plass og tid ikke er begrensende Prisgunstig smågrisfôr

Bedre helse med Pluss Multitilskudd storfe og geit Pellets eller pulver Høg produksjon, god fruktbarhet og god helse sikres ved bruk av Pluss Multitilskudd. Gi alltid multitilskudd når dyra får mindre enn 3 kilo kraftfôr eller ved bruk av alternative fôrmidler.

Magnesium – et viktig næringsstoff Felleskjøpet Agri tilbyr magnesiumgjødsel fra to leverandører, Magnesiumnæring fra Yara og Kieseritt fra K+S Group i Tyskland. Produktene er mye like, men Kieseritt er vesentlig rimeligere.

■■Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

Magnesiumgjødsel er aktuelt der det er behov for ekstra tilførsel av magnesium, spesielt på mold- og humusfattig silt-, sand-, eller grusjord. Potet, gulrot, kålrot, selleri, eple og korn kan være utsatt for magnesiummangel. Både tørke og stort vanninnhold i jorda kan fremme magnesiummangel. Relativ høy pH, omkring 6,5 til 7,0, øker tilgjengeligheten av magnesium. Videre vil sterk K-gjødsling reduserer Mg-opptaket hos plantene. Er det behov for kalking, bør man ved lave jordanalysetall for magnesium velge kalk som inneholder relativt mye magnesium, det vil si dolomittkalk.

Bruk av magnesiumrik gjødsel

Mye av potetproduksjonen foregår på lett moldfattig silt-, sand-, eller grusjord.

Det er stedvis nødvendig å gjødsle ekstra med magnesium for å sikre optimal vekst og kvalitet. Det samme kan som nevnt gjelde for gulrot, kålrot, selleri, eple og korn. Mange har derfor gjødslet med Magnesiumnæring eller Kieseritt, eller også Solumag som Felleskjøpet tidligere leverte. Vårgjødsling med 20-25 kg Magnesiumnæring eller Kieseritt vil normalt dekke behovet. Felleskjøpet leverer også flytende magnesiumgjødsel for bladgjødsling, Magtrac fra Yara, som kan sprøytes ut i vekstsesongen med åkersprøyte.

30 Samvirke 012012

Spar 37 % med Kieseritt

Magnesiumgjødsel er aktuelt der det er behov for ekstra tilførsel av magnesium, spesielt på mold- og humusfattig silt-, sand-, eller grusjord.

Produktomtale

Magnesiumnæring også kalsium, som er et svært viktig næringsstoff for poteter, dette stoffet har ikke Kieseritt. Begge produktene er rike på svovel, men om man har svært klorømfintlige vekster bør man være obs på at Kieseritt inneholder 3 % klor, noe Magnesiumnæring ikke gjør.

Ser man på pris ut fra lik mengde Mg pr daa, faller Kieseritt vesentlig rimeligere ut enn alternativet. Ved 20 kg/daa blir prisen 81,20 pr daa for Kieseritt, mot 129,40 pr daa for Magnesiumnæring, det gir en besparelse på ca 37 % ved bruk av Kieseritt.

Magnesiumnæring og Kieseritt er magnesium- og svovelrike gjødselslag.

Magnesiumnæring inneholder samme mengde Mg som Kieseritt, men mindre enn Solumag for de som har brukt det tidligere.

Begge gjødselslagene er granulert vare og ellers mye like, men noen forskjeller er det. Som det framgår av tabellen inneholder

Magnesiumnæring leveres i 40 kg ­sekker, er granulert og har gode spredeegenskaper. Det samme gjelder for Kieseritt, men sekkene er på 50 kg. For nærmere informasjon om magnesiumgjødsel, spredning og annen gjødsel viser vi til vår Produktdata/spredetabeller på www.felleskjopet.no/landbruk/plantekultur (se faksimile av nettsiden på s. 30).

Mg %

S %

Ca %

Cl %

Kg per sekk

Desember pris pr kg 1)

Pris/daa v/20kg/daa

Produsent

Magnesiumnæring

15

19

3

-

40 kg

6,47

129,40

Yara

Kieseritt

15

20

-

3

50 kg

4,06

81,20

K+S, Tyskland

1) I tillegg kommer frakt og eventuelt butikk/lagertillegg.

ENERGIANLEGG FOR VANNBÅREN VARME Vedfyrt gårdsvarme - bruk gårdens ressurser Ole Chr Bye AS tilbyr et bredt spekter av moderne fyrkjeler, vedovner og peisinnsatser for produksjon av vannbåren varme og varmt forbruksvann.

Vedfyrt sentralvarmeanlegg er en enkel og komfortabel oppvarmingsmetode.

Varmen fordeles til tappekraner, med viftekonvektorer eller som vannbåren varme i gulv eller tradisjonelle radiatorer. Kombiner med solfangere på taket og du har den ideelle løsningen for deg som tenker energisparing. En elektrisk varmekolbe supplerer ved behov. Vi levere også komplette tankpakker med ferdig montert styreskap for effektiv installasjon.

Fyrkjeler, peisinnsatser, vedovner og vedfyrte kjøkkenkomfyrer for vannbåren varme

Ole Chr. Bye AS, 1890 Rakkestad tlf 69 22 53 00 www.bye.no 31

Unngå motortrøbbel i vinterkulda Sliter du med dieselmotoren på kalde vinterdager? Moderne motorer er mer ømfintlig for urent drivstoff og det setter krav til deg som bruker. God kontroll av lagertanken og et ekstra filter på fylleslangen kan være det som skal til for en problemfri vinterdrift.

■■Gjermund Tømte, teknisk konsulent, Felleskjøpet

Moderne traktorer har moderne motorer.

Det vil si at de har avansert motor­ styring. Et begrep vi ofte hører er CommonRail innsprøytning. Det betyr i korte trekk at motoren har et felles høgtrykksrør som fordeler drivstoffet til injektorene (innsprøytingsdysene) som åpnes elektronisk på signal fra den elektroniske styre­enheten. I de nyeste systemene forekommer det trykk opp mot 2000 bar, mot bare noen få hundre på de tradisjonelle innsprøytningssystemene.

Med bakgrunn i blant annet dette, har kravet til drivstoff økt betydelig. Kvalitet 32 Samvirke 012012

på dieselen fra leverandør, riktig transport og lagring, og ikke minst overføringen fra lagertanken til maskinens dieseltank, er de viktigste faktorene for problemfri drift.

Det er to av de nevnte faktorene du som bruker kan påvirke – lagring og overføring til traktortanken.

Stopp vannet før traktortanken

En CommonRail-motor tåler ikke vann!

Det må vi forholde oss til. Derfor har traktorprodusentene stort fokus på dette.

Alle traktorer har filter og vannutskiller montert, og det er varslinger ved feilkoder

på de fleste traktorer i dag dersom det er for mye vann i vannutskilleren. Ett godt råd; ignorer aldri en filtervarsling på din traktor.

Men hvorfor tar ikke vannutskilleren bort alt vannet? Dersom vi ser nærmere på hvordan vann oppfører seg i diesel, ser vi at vannet opptrer i større eller mindre dråper eller bobler avhengig av mengde.

Det blander seg ikke med dieselen. Dersom det kommer en boble med vann av en viss størrelse inn i filteret er det ikke gitt at kapasiteten er god nok til å stoppe den.

Derfor må vi forhindre at vannet kommer inn på traktortanken.

Vann kan gi ubotelige skader

En av grunnene til at vannet ødelegger motoren din, er at vannet er langt mindre flyktig enn diesel. Dieselen kan enkelt passere åpninger som er for trange for vann.

Spesielt injektorene i en CommonRailmotor har veldig små klaringer. Vi snakker om tusendels millimeter. Med en klaring som er for liten, 2000 bar som presser på, og vann som ikke lar seg komprimere, blir resultatet at metallet i injektoren må gi etter.

Det gir skader. Etter en slik skade vil ikke injektoren lenger gjøre jobben sin. Dette kan gi uren gange. Injektoren vil også kunne gi en for dårlig forstøving av drivstoffet som igjen gir ufullstendig og ukontrollert forbrenning som er svært skadelig for blant annet stempler og sylindere.

Ta forholdsregler

Leverandøren av diesel har et stort ansvar for dieselkvaliteten. Ifølge databladene til leverandørene er spesifikasjonene ivaretatt med tanke på blant annet svovelinnhold.

Det er for øvrig slutt med innblanding av parafin i vinterdieselen. Har du spørsmål om vinterdiesel, kontakter du leverandøren din.

Du som bruker må ha hovedfokuset på hvordan unngå vann i drivstoffet hele året.

Men, det er om vinteren dieselkvaliteten settes på prøve. Hva er den mest effektive metoden for å slippe problemer? Fasiten er sammensatt. Når kontrollerte du tanken din sist? Har du samme drivstofftank som forrige generasjon hadde? Og er den tanken du bruker beregnet for diesel? Dette er en begynnelse.

Bruk vannpasta på peilepinnen

Sørg for at tanken er ren, fri for rust, og at den står på en stabil plass i forhold til klima. Tanker oppå bakken er enklere å drenere og kontrollere. Nedgravde tanker er verre å ha kontroll på, men er derimot noe mindre utsatt. For kontroll av vann på lager- eller traktortanken kan man bruke vannpasta. Den kan smøres på en peilepinne og pastaen endrer farge på den delen som har kommet i kontakt med vannet under peiling. Vannpasta eller peilepasta får du i Felleskjøpets butikker eller ofte også hos tankbilsjåføren.

FILTER: Vannabsorberende filter på fylleslangen er en enkel og billig løsning.

Vent en dag eller to

Tanken bør ha en dreneringsplugg på det laveste punktet og en sugeledning som ikke slikker bunnen, da det er i bunnen vannet samles. Unngå at tanken ligger helt horisontalt. Vannet kommer i hovedsak fra kondens, men det kan dessverre heller ikke utelukkes at transportøren kan tilføre tanken vår forurensninger. Peil gjerne før fylling. Og, fyll aldri traktortanken rett etter at tankbilen har fylt opp gårdstanken. For dersom du har forurensning i tanken din, vil dette virvles opp under fylling og kan bli med i sugeslangen. Vann og de aller fleste andre forurensninger synker til bunns, men det tar tid. La forurensningene synke, helst til dagen etter, før du fyller opp traktoren.

Syrekanner er bannlyst

En ting det blir slurvet med er kanner og tanker som ikke er beregnet for diesel. Det er mikroskopiske mengder forurensninger

GODKJENT: En godkjent transporttank er nyttig for tanking ute på feltet. Denne er på 200 liter.

som skal til for å skade maskineriet ditt.

Om det er såperester fra en (nesten) tom kanne eller andre ting som løses opp av dieselen, er det stor fare for at urenhetene blir med inn på tanken. Syrekanner er bannlyst! Dersom du ofte tanker ute på jordet, kan det være en fordel med en godkjent transporttank framfor bruk av kanner. Det vil også øke sikkerheten generelt. Palletank? Ja, det er praktisk, men ikke som dieseltank. En ny dieseltank er en billig forsikring mot skader.

Ekstra vannfilter - en god forsikring

Til slutt vil jeg trekke frem det kanskje aller beste rådet, nest etter bannlysningen av syrekanna; vannfilter på fylleslangen. Dette er filter med stor kapasitet for fjerning av vann. Sett gjerne også på et partikkelfilter i tillegg. Felleskjøpet samarbeider med Vera Tank som leverandør av tanker og filterløsninger. Så, dersom du ikke gjør noe annet, monter i alle fall et vannfilter.

Det får du i Felleskjøpets butikker eller FK-mekanikeren monterer filteret for deg.

HJELPEMIDDEL: Vannabsorberende pølse for å legge ned i stasjonær- eller maskintanken kan være et hjelpemiddel for fjerning av vann.

33

Avant – en populær gårdsarbeider Avant-modellene har blitt svært populære som den ekstra «gårdsgutten». Avant-ens vidtrekkende arbeidsområde har gjort at stadig flere har fått øynene opp for den finskproduserte maskinen. Den ny modellen, Avant 419, ble lansert på Bedre Landbruk i november.

■■Oddrun Karlstad

Bjørn Larshus, produktsjef hos Felleskjøpet, kan fortelle om et eventyrlig salg av Avantmodellene i 2011.

– 2011 ble et «all-time-high» år for salget av Avant. I 2010 solgte vi 212 maskiner og i 2011 endte vi opp med 245.

Avant-maskinene passer like godt til park, anlegg eller industri som til landbruket.

Etter min mening burde det vært flere Avant-er i bruk hos kommunene og på kirkegårdene. Avant er svært godt egnet enten det gjelder klipping av gras eller hekk, koste/feie ute eller inne, sandstrøing på gangstier, jordfresing, snømåking eller pallehandtering for å nevne noe, altså til de fleste bruksområder. Maskinens konstruksjon gjør at de kan brukes på arealer hvor dagens store traktorer ikke kommer fram. Avant-modellene er utstyrt med hydraulisk utskyvbar teleskop, noe

som gjør at man kan utnytte arealer man ikke tidligere fikk tatt i bruk, forteller Larshus.

Avant 419

Denne nye modellen ble lansert i november og er mye lik Avant 420. Endringen er at den er mer prisgunstig, noe lengre, litt lettere og er utstyrt med en luftavkjølt Kohler bensinmotor som yter 20 hk.

Motoren er utstyrt med elektrisk choke som betjenes på instrumentpanelet fra førerplass. Motoren tilfredsstiller også dagens utslippskrav uten katalysator.

Spesifikasjoner

Avant 419 kan velges levert med tele­ skopisk løftebom som gir en løftehøyde på hele 2,8 meter. Med standardvekt på 930 kg gir dette en basismaskin med

tipplastingsvekt på 500 kg og som kan økes med bruk av ekstravekter bak.

Maskinens oljepumpe er på hele 31 liter per minutt og har oljekjøler som standard.

Dette gjør Avant godt egnet til bruk av redskaper med krav til stor oljemengde.

Som alle de andre modellene kan også 419-modellen utstyres med over 100 forskjellige redskapstyper. Basismodellen koster fra kr 112 000,- ekskl. mva og du får den på Felleskjøpet.

Larshus trekker også frem Avant 525 LPG, som er gassdrevet, er tiltenkt mer innendørsbruk. Denne modellen egner seg bedre til fôring og fjøsstell eller til potethånd­ tering enn dieseldrevne maskiner på grunn av renere eksos. Modellen har også større oljekapasitet enn de andre maskinene i 500-serien.

ALLSIDIG: Nye Avant 419, som ble lansert i november, er en allsidig flerbruksmaskin som har et mangesidig bruksområde.

34 Samvirke 012012

Ta vare på alle grisungene!

Pluss Faktor, melkeerstatning til smågris Det hender at “superpurka” får flere unger enn hun har spener til, slik at den svakeste ikke får nok melk.

Overtallige grisunger fra flere purker kan samles i egen binge og gis melkeerstatning. Dette vil også gi bedre fôring til ungene som er igjen sammen med mora. Pluss Faktor kan brukes som supplement til alle grisungene eller erstatte all melkefôring etter råmelksperioden.

Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og andre automater - og til manuell fôring.

Du finner Pluss Faktor hos Felleskjøpet nær deg.

Besøk www.felleskjopet.no.

Åkersprøyter

åkersprøyte 1000 liter med ny hydraulisk 12m Work bom TILBUDSPRIS KR

79.900,-

TILBUDSPRIS KR

69.900,åkersprøyte

Prisene er ekskl. mva.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, fax 33 14 19 26, Øvre Torggt. 1A, 3256 LARVIK

inn.

Se f

no

600 liter med ny hydraulisk 12m Work bom.

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Gammel bensin/parafin stasjonær­ motor, også vrak/delemotor.

Ring helst 35 02 33 40 eller epost: olavlan2@online.no (Svært dårlig mobildekning 938 07 611) – Telemark Komplett kjedekasse til Underhaug kunstgjødselsåmaskin, for montering på 2-rads halvautomatisk TROLL potetsetter. Gjerne rep. objekt.

Tlf. 916 45 762 (Hordaland) Aggregat med 3-fas 220 V, ca 6 kW. Bensin eller diesel.

Tlf. 995 46 502 (Hedmark)

Til salgs Piggkjettinger, passer til 12»x38» dekk, lite brukt. JH-harv, S- tinder, 3,5m bred.

Stegsted kultivator (stubbharv), 2,5m bred, lite brukt. Tlf. 473 67 623 Alfa Laval rørmelkeanlegg, fra 1990, m/grove melkerør, til 18 kuer, m/VP 76 vakumpumpe rimelig. Recorder melkemålere til melkestall, kr 1000,- pr stk.

Tlf. 911 65 119 (Østfold) Kverneland Futura kulturharv, 3,6 meter, m/fingerharv, pent brukt. Bøgballe 600 kunstgjødselspreder. Begge rimelig. Tlf. 975 12 503

Kvernelands skålharv, 36 skåler, m/ belastningskasser, kr 10.000,- + mva. Tlf. 915 79 480 (Telemark) Kyllingstad plog, 3-skjærs, m/ steinutløser, kr 5000,-. JF harv, type KH, 4 meter, m/S-tinder, gode spisser, etterruller, fast triangel, kr 5000,-.

Lagret innendørs.

Tlf. 971 71 014 e. kl. 16.00 (Østfold) Liten metalldreibenk, må fikses, rimelig, ca kr 3.000,- eller byttes i fingerløs slåttebjelke til Aebi motorslåmaskin, eller noe annet nyttig. 2 skuffer til minigraver, 40 og 60 brede, kr 1500,for begge. Ring helst 35 02 33 40 eller epost: olavlan2@online.no (Svært dårlig mobildekning 938 07 611) – Telemark

Avant børste, 130 cm, som ny, m/hydr. sving og hjul, kr 18.000,-. Ønsker bud på flg. redskap: Hjul til Ford 6640, 440/65-24. Kjettinger, 10 mm, til 440/65-24. Tut til JF snittevogn, fin stand. Wild høytørkefordeler, tørkevifte og trerammer til gulvet i tørka. Stor høyklo for talje.

Tlf. 958 38 301 el. epost: jon_v8@hotmail.com Duun TS250 snø-/planeringsskjær, m/ støttehjul, kan svinges 360 grader, lite brukt til snøbrøyting, kr 11.000,- + mva.

Tlf. 911 41 701 (Vestfold) Hesteutstyr: Slede, høyvogn med skjeker og traktordrag, rimelig.

Tlf. 997 86 319

Annonsebestilling til Brukt­markedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880.

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og r­ edskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Gjødselpriser 1. halvår 2012 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

Termintillegg for terminvare Uke nr

Kr pr. 100 kg

467,- terminvare

3

0

Fullgjødsel 18-3-15

411,- terminvare

4

2

Fullgjødsel 22-3-10

384,- terminvare

5

3

Fullgjødsel 22-2-12

395,- terminvare

6

4

Fullgjødsel 25-2-6

363,- terminvare

7

5

NPK 27-3-5

343,- januar-pris

8

6

OPTI-KAS 27-0-0

287,- januar-pris

9

7

OPTI-NS 27-0-0 (4)

297,- januar-pris

Kalksalpeter

247,- januar-pris

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

Til og med uke 8 ytes det 1,5 % kampanjerabatt. Kvantumsrabatt kommer til fratrekk på oppgitte priser.

36 Samvirke 012012

Viktige telefonnummer

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 FK Kundetjeneste tlf 800 800 99 (grønt nummer), faks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 • Lørdag kl. 09.00 - 13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Bestilling av reservedeler tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 08.00 - 17.00, lørdag 09.00 - 14.00)

Region 1 – Østfold og Akershus Regionsjef Anton Ole Evju, avd. Holstad, 913 63 276 Askim

Halden Gran Gjøby Mysen

Sarpsborg

Spydeberg

Ørje Enebakk Kambo

Rygge Holstad

Kløfta

Sørum Eidsvoll

Østre Romerike

Årnes

Butikk: tlf 69 81 97 50, telefaks 69 81 97 66 Korn: tlf 69 81 97 60 tlf 69 19 60 60, telefaks 69 19 60 65 tlf 69 22 63 53, telefaks 69 22 63 55 tlf 69 22 48 30, telefaks 69 22 48 35 Butikk: tlf 69 89 67 38, telefaks 69 89 67 35 Tonn: Per G. Barlund, tlf. 69 89 67 36 (k), 901 61 262 (m) Reservedeler: tlf 69 89 67 34 Verksted: tlf 69 89 67 40 Butikk: tlf 69 14 70 68, telefaks 69 14 70 45 Verksted/res.deler: tlf 69 14 70 50/69 14 70 63 Butikk: tlf 69 83 66 70, telefaks 69 83 66 75 Korn: tlf 69 83 66 80 tlf 69 81 27 10, telefaks 69 81 27 18 tlf 64 92 59 30, telefaks 64 92 59 35 tlf 03520, telefaks 69 24 55 20 Korn: tlf 69 24 55 40 Fabrikk: tlf 69 24 55 31 tlf 69 23 29 60, telefaks 69 23 29 75 Butikk: tlf 64 97 53 30, telefaks 64 97 53 40 Tonn: Magne Alvim, tlf. 64 97 53 32 (k), 913 77 317 (m) Reservedeler: tlf 03520 Verksted: tlf 64 97 53 35 Butikk: tlf 63 94 44 01, telefaks 63 94 44 10 Korn: tlf 63 94 44 04 Verksted/res.deler: tlf 63 94 44 42/63 94 44 14 tlf 63 82 20 80, telefaks 63 82 20 75 Butikk: tlf 63 96 41 30, telefaks 63 96 75 50 Korn: tlf 63 96 75 54 Tonn: Bjørn Eivind Engebretsen, tlf 63 96 75 51 Butikk: tlf 63 85 42 60, telefaks 63 85 66 17 Korn: tlf 63 85 42 66 Butikk: tlf 63 90 37 00, telefaks 63 90 37 01 Korn: tlf 91 53 99 02, telefaks 63 91 27 59

Region 2 – Hedmark Regionsjef Jan Arild Selbek, avd. Koppang, 950 87 190 Eidskog

Elverum

Flisa

Hamar

Grue

Koppang

Kongsvinger Rena

Ringsaker Romedal Stange Dal* Tynset

tlf 62 83 69 10, telefaks 62 83 69 15 Korn: tlf 62 83 69 10 Butikk: tlf 62 42 78 90, telefaks 62 42 78 85 Korn: tlf 62 42 78 83 Butikk: tlf 62 95 78 78, telefaks 62 95 78 75 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 Butikk: tlf 62 54 15 10, telefaks 62 54 15 15 Verksted/res.deler: tlf 62 54 15 20/62 54 15 12 Butikk: tlf 62 94 54 00, telefaks 62 94 54 12 Korn: tlf 62 94 54 10 Butikk: tlf 62 46 36 68, telefaks 62 46 38 75 Verksted/res.deler: tlf 62 46 38 77/62 46 38 76 Hoggedeler: tlf 62 46 36 66 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 Butikk: tlf 62 44 69 70, telefaks 62 44 69 75 Korn: tlf 62 44 69 70 Butikk: tlf 62 34 78 00, telefaks 62 34 78 05 tlf 62 58 79 00, telefaks 62 58 79 05 Korn: tlf 62 57 49 30 tlf 62 36 66 90 * = sesongbetjent Butikk: tlf 62 48 28 58, telefaks 62 48 28 35 Verksted/res.deler: tlf 62 48 28 40/62 48 28 36

Region 3 – Oppland Regionsjef Jon Fretheim, avd. Lillehammer, 970 84 949 Salgskonsulenter maskin: Se under.

Dokka

Butikk:

tlf 61 11 25 60, telefaks 61 11 25 65

Vakttelefon reservedeler, tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 17.00 - 20.00, lørdag kl. 14.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 (mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00) FK Kundereskontro tlf 800 800 77 (grønt nummer) H. Bjerkes Eftf. tlf 69 23 29 70, telefaks 69 23 29 75 Bjerknes Maskinforretning as, tlf 33 14 19 00, telefaks 33 14 19 26 NORGRO as, tlf 32 22 85 50, telefaks 62 54 15 55

Dovre Fagernes

Fron Frya* Gausdal Lena

Lillehammer

Otta

Skjåk

Øyer

Butikk: tlf 61 21 56 58, telefaks 61 21 56 55 Butikk: tlf 61 36 59 98, telefaks 61 36 59 75 Res.deler: tlf 61 36 59 77 Verksted: tlf 61 36 59 80 Butikk: tlf 61 29 48 70, telefaks 61 29 48 75 tlf 61 29 89 70 *= sesongbetjent Butikk: tlf 61 22 61 60, telefaks 61 22 61 55 Butikk: tlf 61 16 29 30, telefaks 61 16 29 50 Res.deler: tlf 61 16 29 32 Verksted: tlf 61 16 29 40 Butikk: tlf 61 26 54 98, telefaks 61 26 54 75 Korn*: tlf 61 26 54 81 *= sesongbetjent Res.deler: tlf 61 26 54 73 Verksted: tlf 61 26 54 80 Butikk: tlf 61 23 39 98, telefaks 61 23 39 75 Res.deler: tlf 61 23 39 76 Verksted: tlf 61 23 39 80 Butikk: tlf 61 21 34 90, telefaks 61 21 34 95 Res.deler: tlf 61 21 34 92 Verksted: tlf 61 21 34 97 tlf 61 27 79 40

Region 4 – Buskerud, Vestfold og Telemark Regionsjef Thor Haraldseth, avd. Gol, 917 06 240 Drammen

Eiker Mølle

Gol

Hadeland

Hønefoss

Kongsberg

Modum

Numedal

Holmestrand Barkåker

Larvik

Skien

Bø

Butikk: Korn: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler:

tlf 32 89 72 48, telefaks 32 89 72 25 tlf 32 89 72 45 tlf 32 25 25 50, telefaks 32 25 25 55 tlf 32 25 25 60 tlf 32 07 62 20, telefaks 32 07 62 05 tlf 32 07 62 00 tlf 32 07 62 10/32 07 62 04 tlf 61 31 95 39, telefaks 61 31 95 35 tlf 61 31 95 38 tlf 32 14 50 10, telefaks 32 14 50 15 tlf 32 14 50 20/32 14 50 16 tlf 32 72 68 98, telefaks 32 72 68 75 tlf 32 72 68 98 tlf 32 72 68 80/32 72 68 74 tlf 32 78 36 80, telefaks 32 78 36 85 tlf 32 78 36 80 tlf 32 74 69 90, telefaks 32 74 69 95 tlf 32 74 69 90 tlf 33 09 67 25, telefaks 33 09 67 22 tlf 33 33 46 28, telefaks 33 33 46 05 tlf 33 33 46 10/33 33 46 03 tlf 33 13 56 00, telefaks Larvik salg 33 16 43 51 tlf 33 16 43 10 tlf 33 13 56 10 tlf 35 53 38 40, telefaks 35 53 38 45 tlf 35 53 38 60 tlf 35 95 41 78, telefaks 35 95 41 55 tlf 35 95 41 76 tlf 35 95 41 60/35 95 41 66

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Regionsjef Dag Arne Helle, 918 53 356 Bergen

Manger Vaksdal Voss

Skei

Eid Sogndal Stryn Florø

Butikk: tlf 55 94 32 20, telefaks 55 94 32 35 Verksted/Res.deler: tlf 55 94 32 60/55 94 32 62 tlf 56 34 60 00, telefaks 56 34 60 01 tlf 03520, telefaks 56 59 47 09 Butikk: tlf 56 52 30 32, telefaks 56 52 30 31 Verksted/res. deler: tlf 56 52 30 39/56 52 30 33 Butikk: tlf 57 72 63 05, telefaks 57 72 63 01 Verksted/res.deler: tlf 57 72 63 06/57 72 63 07 tlf 57 88 60 90, telefaks 57 88 60 95 Butikk: tlf 57 67 77 97, telefaks 57 67 77 91 tlf 57 89 20 90, telefaks 57 89 20 93 tlf 815 00 333, telefaks 57 75 42 01

37

Førde Ålesund

Ørsta

Butikk: Butikk: Verksted/res. deler: Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 57 72 18 40, telefaks 57 72 18 41 tlf 70 17 51 51, telefaks 70 17 51 01 tlf 70 17 51 55/70 17 51 52 tlf 70 04 85 92, telefaks 70 04 85 85 tlf 70 04 85 87/70 04 85 83

Region 6 Regionsjef Stein Erik Cedergren, tlf 900 89 424 Brekstad Butikk:

Verksted: Fannrem Butikk:

Verksted: Klett Butikk:

Verksted: Oppdal Butikk:

Verksted: Rissa Butikk:

Verksted: Røros Butikk: Selbu Butikk: Stjørdal Butikk:

Verksted: Surnadal Butikk: Åfjord Butikk: + kommunene Rindal og Meråker

tlf 72 51 43 80 tlf 72 52 43 91 tlf 72 48 75 80 tlf 72 48 75 86 tlf 72 59 29 32 tlf 72 83 91 20/30 tlf 72 40 49 20 tlf 72 40 49 30 tlf 73 85 89 80 tlf 73 85 89 87 tlf 72 40 92 00 tlf 73 81 95 10 tlf 74 83 92 23 tlf 74 83 92 30 tlf 71 65 77 20 tlf 72 53 28 30

Region 7 Regionsjef Kristin Wibe, tlf 906 79 822 Brønnøysund

Levanger

Mo i Rana Mosjøen

Namsos

Rørvik Sandnessjøen Steinkjer

Verdal

Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted:

tlf 75 00 71 60 tlf 75 02 71 68 tlf 74 01 94 40 tlf 74 01 94 50 tlf 75 12 14 00 tlf 75 11 55 30 tlf 75 11 55 40 tlf 74 21 26 11 tlf 74 21 26 64 tlf 74 38 21 80 tlf 75 07 64 00 tlf 74 13 52 15 tlf 74 13 52 23 tlf 74 04 44 80 tlf 74 07 44 90

Lager Helgeland: Berg/Sømna tlf 75 02 74 90 Finneidfjord tlf 75 19 51 22 Leirfjord tlf 75 04 83 33

Regionsjef Johnny Stien, tlf 911 88 942 Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk:

Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Ø + V Toten, Gjøvik, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Sør-Fron, Ringebu og Øyer) – storfe Lars Gunnar Larsen tlf 907 98 016 (Østfold, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Nes, Oslo, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Lardal, Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø) – storfe Erik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark og Oppland – unntatt Hadeland) - korn Jürgen Høie tlf 900 27 920 (Østfold og Follo) – korn Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen, Os, Tolga og Folldal) – storfe Gunn Engen tlf 991 14 925 (Stor Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tynset, Alvdal, Trysil og Åmot) – storfe Svein Bratlien tlf 918 28 990 (Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Kongsvinger, Eidskog, S + N Odal) – storfe Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland – unntatt Hadeland, Akershus – unntatt Follo) – svin Knut Rogn tlf 971 64 295 (S + N Land, S + N Aurdal, Etnedal, Ø + V Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) – storfe Stig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Nord-Fron, Vågå og Sel) – storfe Odd Arne Evju tlf 916 32 811 (Korn: Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland. Fjørfe: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) – korn og fjørfe Torstein Lye tlf 479 06 267 ( Vestfold, Buskerud, Telemark, Hadeland, Østfold, Follo, Asker og Bærum) – svin Carina Kjøl Heimgård tlf 906 30 244 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad, Modum, Ø + N Eiker, Rollag, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Drammen, Kongsberg, Notodden, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Nore og Uvdal, Hof, Svelvik, Sande og Holmestrand) – storfe Vestlandet: Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 – Nordfjord + Florø, Førde, Jølster, Naustdal og Bremanger – storfe Owe Rosenlund tlf 913 30 247 – Hordaland + Gulen og Høyanger sør – storfe Arve Gjelsten tlf 909 89 374 – Møre + Hornindal – storfe Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 – Region 5: gris/fjørfe, Sogn + Askvoll, Fjaler og Gaular – storfe Midt-Norge: Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Skaun) Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Leksvik og Osen) Øyvind Sotberg tlf 414 74 325 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes og Flatanger) Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen) Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) Tormod Narve Vagnild tlf 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Selbu, Tydal, Malvik og Trondheim) Sten Ketil Kjelås tlf 908 36 381 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Verran og Snåsa) Midt-Norge, Nordland, Troms: Bjørn Krogstad tlf 977 17 785 – fjørfe/svin Midt-Norge, Nordland: Stian Løvig tlf 913 41 770 – fjørfe/svin/småfe

Region 8

Alta

Bergneset Bodø

Finnsnes

Harstad

Leknes Norodden Sjøvegan Sortland

Sørkjosen Tana

Tromsø Ørnes

Salgskonsulenter i-mek

tlf 78 45 62 40 tlf 78 45 62 50 tlf 77 72 29 02 tlf 75 59 14 60 tlf 75 59 14 80 tlf 77 85 23 80 tlf 77 85 23 90 tlf 77 07 98 85 tlf 77 07 98 90 tlf 76 05 50 55 tlf 75 77 60 90 tlf 77 17 11 20 tlf 76 11 38 58 tlf 76 11 38 55 tlf 77 76 57 99 tlf 78 92 60 20 tlf 78 92 60 31 tlf 77 69 39 40 tlf 75 75 29 80

Nordland, Troms: Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) Trygve-Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Nærøy, Vikna, Leka, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) Knut Berre tlf 901 33 409 (Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Narvik, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Øksnes, Sortland, Andøy, Harstad, Skånland, Lavangen, Lødingen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan) Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard) Finnmark: Johan Muotkajærvi tlf 995 86 761 (Kvænangen, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, SørVaranger, Tana, Vadsø og Vardø) Fagkonsulenter kraftfôr/plantekultur Østfold/Akershus: Kjell Roger Strøm Olsen, tlf 959 99 372 – plantekultur/korn Jon Neerland, tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren, tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Ingrid Strømstad, tlf 995 21 242 – kraftfôr drøv Janne Fossum, tlf 970 82 855 – kraftfôr svin Hedmark: Oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin

38 Samvirke 012012

Viktige telefonnummer

Oppland: Siv Kari Svendsen Nordseth tlf 911 69 002 (Dokka, Fagernes, Lena) Elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk) Ivar Steine tlf 913 53 938 – svin/fjørfe Øystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer) Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøv

Hedmark: Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Kongsvinger, Eidskog, Våler, Åsnes og Grue) Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Marius Østerås tlf 992 44 095 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal)

Buskerud, Vestfold, Telemark: Ole Anton Flugund tlf 992 65 268 (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kraftfôr svin/fjørfe Trygve Bjørge tlf 958 10 093 ( Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf 957 87 383 ( Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Halvor Kongsjorden tlf 910 02 536 (Numedal, Kongsberg, Vestfold og Telemark) – drøv/plantekultur/korn

Oppland: Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf 913 84 486 ( Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten) Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 ( Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre: Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 – Bergen Jenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 – Voss Grim Erik Gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde) Eilev O. Rønnekleiv tlf 952 85 086 (Skei) Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund) Harald Dalsbø tlf 900 22 941 (Ørsta) Innherred: Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekultur Jørgen Formo tlf 909 63 362 ( Levanger, Åsen, Frosta, Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – svin Valeria Khvalynskaya tlf 922 38 852 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer (uten Sparbu), Snåsa og Verran) – drøv Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Ivar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekultur Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Namdalen: Sverre Homstad tlf 913 76 663 – kraftfôr og plantekultur Ove Valan tlf 900 78 807 – kraftfôr og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Helgeland: Sture Walstad tlf 907 60 048 ( Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta) – kraftfôr og plantekultur Inger Karin Klausmark tlf 415 22 363 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/platekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf 977 78 261 ( Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekultur Jon Skrondal tlf 975 98 285 ( Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf 922 46 402 ( Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Dag Erland Tangnæs tlf 952 01 969 – Region 6 – fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôr Kurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordland ÷ Helgeland og Sør-Troms) – kraftfôr/plantekultur Jim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur Salgskonsulenter maskin/redskap Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 ( Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Johannes Bye tlf 906 84 742 ( Aurskog Høland, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker) Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden) Kristoffer Hansrud tlf 918 22 951 ( Nittedal, Oslo, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sør-Odal og Nord-Odal) Ingar Dahle tlf 905 79 915 (Nannestad, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Ullensaker) Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Hurdal, Nord-Odal og Sør-Odal)

Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Hønefoss) Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Sigurd Mørk tlf 481 75 361 ( Drammen, Lier, Asker, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande) Kjell G. Huseby tlf 913 16 082 ( Re, Horten, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Andebu, Stokke, Lardal, Larvik og Sandefjord) Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof og Re) Tor-Erik Kolbræk tlf 950 52 851 ( Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker) Jørgen Verpe tlf 913 71 527 ( Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 ( Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre: Atle Brunborg tlf 55 94 32 52 (k) tlf 907 70 896 - VAPI Inge Ygre tlf 952 85 087 (Voss, Aurland, Lærdal og Vik i Sogn) Jan Nesse tlf 951 29 386 ( Høyanger sør, Solund, Gulen, Masfjord, Lindås, Radøy, Austrheim, Meland, Osterøy, Bergen, Os, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Austevoll) Olav Gullbrå tlf 900 15 327 ( Granvin, Ulvik, Kvam, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Samnanger, Vaksdal og Modalen) Arild Klakegg tlf 909 60 356 ( Jølster, Fjærland, Sogndal, Leikanger, Årdal, Luster, Balestrand, Førde, Askvoll, Høyanger nord, Gaular og Fjaler) Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Eid, Stryn, Gloppen, Florø, Naustdal og Bremanger) Dag Førde Inneseljar maskin, Skei – tlf 909 60 355 Øystein Espelund tlf 915 99 231 ( Hornindal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Selje og Vågsøy) Tore Gjelsten tlf 952 46 004 ( Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven, Sula, Ålesund, Giske, Hareid, Ulstein) Midt-Norge: Lars Stokke tlf 926 85 399 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Tor Helge Hassel tlf 974 03 113 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord, Leksvik) Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal) Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som Weglo Aslak Weglo tlf 934 44 004 ( Flatanger, Fosnes, Høylandet,Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Helgeland: Asbjørn Stein tlf 992 44 765 ( Brønnøysund, Sømna, Vega,Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Vefsn, Alstahaug, Dønna, Herøy) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 ( Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Rana, Træna) Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Ballangen, Bjarkøy, Bø i Norland, Evenes, Flakstad, Gratangen, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Moskenes, Narvik, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Vestvågøy, Vågan, Øksnes, Porsanger, Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen, Salangen, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø, Vardø) Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Kvalsund, Berg, Tranøy, Loppa, Sørreisa, Torsken, Lenvik, Målselv)

Neste Samvirke kommer 13. februar 2012

39

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 3344, 1402 Ski

1211(4C) 190x222:Layout 1 06.01.12 08.30 Side 1

Årets traktor 2012

Den nye 7R Revolusjonen 7R - den ultimate opplevelsen!

7R-serien har mer av det som entreprenører og bønder vil ha i en traktor.

Mer allsidighet: Tilpasset til et bredt spekter av redskaper. Integrert trepunktsløft og kraftuttak foran, leveres som tilleggsutstyr. Kraftig trepunktshydraulikk bak. 3 kraftuttakshastigheter. Flere hydraulikkalternativer. Fargekodede SCV-spaker og tilkoblinger. Utmerket manøvreringsevne ute på jordet. Stiv ramme. Mer GreenEfficiency: ”Diesel-only” teknologi. Stage III B-kompatibel 6,8 l. eller 9,0 l.

PowerTech PSX & PVX motorer med 230-310 hk (97/68EC ved nom. turtall med IPM).

Mer overføring av kreftene til bakken. Høyere ytelse for entreprenører og bønder med store arealer. Bedre komfort og vegegenskaper: Et robust og lettere design.

Valg av transmisjoner. Eksklusiv ActiveCommand-styring. Romslig og lydsvakt CommandView II førerhus. 360 graders sikt. Fullstendig oppdatert CommandArmbetjening. ActiveSeat eller ny hydraulisk avfjæring av førerhus (HCS +).

Skinninteriør. Ekstra TLS Plus aksel. Økt drivstofftankkapasitet. Mer intelligent teknologi: PowerGard vedlikeholdsprogram. Avanserte teknologiløsninger - slik som ServiceADVISOR Remote for optimal service. Minimale driftskostnader. Få mer-i-1.

Snakk med Felleskjøpet. I dag.

Journalister fra 20 land var enige, og gav prisen for "Årets traktor 2012" til John Deere 7280.

th