Samvirke nr. 1 - 2014

Samvirke www.felleskjopet.no

012014

Ønsker langsiktighet Sylvia og Øyvind Brandsrud skal være bønder i mange år fremover og landbrukspolitikk. Side 10-12.

ønsker mer langsiktig

YaraMila Fullgjødsel 20-4-11 ®

®

Ny fosfor- og kaliumrik gjødseltype Nyhet!

YaraMila® Fullgjødsel® 20-4-11 er velegnet til gjødsling av korn på skifter med høyt avlingspotensiale, samt på skifter med næringsfattig jord. Den er spesielt tilpasset delgjødslingsstrategier i vårkorn. Delt gjødsling gir bedre kornkvalitet, redusert legderisiko og ofte mindre miljøbelastning. Kontakt din forhandler. www.yara.no

Innhold

Godt rustet for et spennende 2014 Å se etter nye muligheter er en drivkraft som jeg tror alle trenger, enten som enkeltpersoner, arbeidstakere eller ledere.

Det er fremtiden vi kan påvirke, og 2014 blir et spennende år. Når et nytt år ligger for våre føtter er det likevel naturlig å se seg litt tilbake, tilbake på et 2013 som har vært et godt år for Felleskjøpet Agri.

Styret og ledelsen har styrt etter en godt forankret strategiplan, og det har vært lagt ned en stor innsats fra både ansatte og tillitsvalgte i organisasjonen. Det er dette som nå gir resultater.

I 2013 økte morselskapet i Felleskjøpet omsetningen med hele 10 prosent til 9,2 milliarder. Det er et godt resultat og viser god og økende oppslutning om Felleskjøpet. Det er mange områder med god fremgang, og som ett eksempel på utviklingen viser kraftfôr en solid fremgang. Salget økte med 100 000 tonn i løpet av de siste to årene. Dette tilsvarer en produktivitetsvekst på 17 prosent målt i produserte tonn per årsverk i produksjonen. Et annet område med sterk fremgang er traktor, tresker og redskap. Nylig tikket det inn tall som viser at John Deere var Norges klart mest solgte traktor i 2013 med en markedsandel på 28 prosent.

Samkjørt, et effektiviseringsprosjekt som har vært omtalt både i Samvirke og på medlemsmøter de senere årene, begynner også å gi klare gevinster. I fjor bidro forskjellige deler av Samkjørt med innsparinger på rundt 75 millioner kroner.

For oss som selskap og samvirkeorganisasjon er dette svært viktige resultater som er med på å legge grunnlaget vi har for fremgangen også på andre områder. Når Felleskjøpet driver godt er det til det beste for alle våre medlemmer.

Vårt bidrag til bondens økonomi blir bare viktigere og med fjorårets resultater er det lagt et godt grunnlag for å komme videre. Året vi nå har tatt fatt på innebærer flere store løft for oss som selskap og organisasjon. Vi skal sette nye store anlegg i drift, realisere nye bakerier gjennom Cernova og selvfølgelig jobbe videre med kostnadsreduksjoner. Alt for å komme bonden til nytte og gi tilbake.

2014 blir også det første året hvor den nye regjeringen skal regjere gjennom et helt år. De skal definere ny politikk, legge frem sitt første statsbudsjett og ikke minst skal vi ha jordbruksoppgjøret til våren.

Vi går en spennende tid i møte og jeg tror vi som næring tjener på å være offensive til prosessene som kommer. Å få frem verdiene vår næring skaper både lokalt og for storsamfunnet blir veldig viktig. Landbruket er Norges største hjørnesteinsbedrift.

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg har selv uttalt i dette bladet at det er viktig for hennes parti å sørge for at vi utvider matproduksjonen og at vi holder Norge i hevd. Det forplikter.

Noen av svarene på hvordan dette tolkes av regjeringen, og hva det vil bety for næringen får vi om ikke lenge.

I Felleskjøpet er uansett vårt viktigste bidrag å drive robust – og utvikle gode løsninger til bondens beste.

5 Forberedelser til årets kretsmøter 5 Her finner du ditt kretsmøte 8 Jordpakking halverer avlinga 14 Lite tap på leasing 18 All bulk styres fra Stange 20 Moving Floor er bra for kalven 23 Sortsforsøkene i 2013 er klare 27 Service 24/7 på VMS 30 Bestill gjødsel nå, betal 1. mars 32 Klikk betyr mat for kalven 34 Øk mjølkeproduksjonen raskt 36 Selenmangel hos gris 38 Enda bedre fôr til verpehøner 40

18

Lykke til med jordbruksåret!

John Arne Ulvan konsernsjef

32 3

Samvirke

På innsida

01 2014 109. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for Felleskjøpet og skal inne­holde f­agstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ­øvrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 800,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad

oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 15.01.2014 Neste nr. utkommer: 28.02.2014 Foto forside: Morten Brakestad

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928

Har du overtatt gård?

Medlemskap i Felleskjøpet betyr fordeler. Her er noen: • Medlemsbladet SAMVIRKE Gratis medlemsblad som med 10 nummer i året har reportasjer, fagartikler og produktnyheter.

• Nettportal – www.felleskjopet.no Aktuelle fagartikler fra en rekke fagområder, i tillegg til «Min Side» der du eksempelvis kan bestille kraftfôr samt få oppgitt kjøpshistorikk over egne kjøp.

• Etableringsbonus Er du nyetablert som gårdbruker? Da vil du som medlem i Felleskjøpet få en etableringsbonus de tre første driftsårene.

• Faglige råd og oppfølging til unge brukere Felleskjøpet tilbyr faglig bistand og oppfølging til unge brukere innen fôring, grasdyrking, korndyrking, mekanisering, bruk av maskiner og utstyr, likviditet/ kreditt.

• Agrol – landbrukets fordelsprogram Som medlem i Felleskjøpet er du berettiget til å benytte deg av flere gode rabattavtaler hos Agrol, bl.a på drivstoff hos Statoil og Esso. Se også Agrols nettside www.agrol.no for fullstendig oversikt over alle gode avtaler gjennom Agrol.

• Eventuell bonus/etterbetaling/ medlemskapitalkonti Forutsatt tilfredsstillende resultat kan årsmøtet fastsette eventuell etterbetaling til medlemmene. Dette gis som en prosentandel av det enkelte medlem sitt kjøp gjennom året samt for kornleveranse.

I tillegg kan årsmøtet fastsette eventuell tildeling til medlemskapitalkonti. Dette gis som en prosentandel av det enkelte medlem sitt kjøp gjennom året samt for kornleveransene.

Innmeldingsskjemaet finner du på – www.felleskjopet.no

Avtalegiro er penger spart Ved å inngå avtale om betaling med autogiro, oppnås 1 % ekstra rabatt, forutsatt at beløpet kan trekkes umiddelbart etter levering. (Kontantrabatt). Avhengig av hvor stort kjøp man har, kan det bli betydelige summer å spare ved denne betalingsmåten.

Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

4

Samvirke 012014

God innskuddsordning i Felleskjøpet Medlemmer og ansatte i Felleskjøpet kan benytte seg av vår gode innskuddsordning.

Ordningen innebærer høyere renteavkastning enn det man normalt kan oppnå i bank.

Felleskjøpet er ikke medlem av bankenes sikringsfond. Sikkerheten er basert på Felleskjøpets soliditet.

Gjeldende betingelser er 3,70 % p.a. Det er ingen bindingstid på innskudd, og ingen uttaksgebyr ved overføring til egen bankkonto.

Renten er fastsatt med bakgrunn i at dette er en plasseringskonto basert på liten administrasjon, slik at det forutsettes få uttak.

John Deere på toppen – igjen!

John Deere og Felleskjøpet innkasserte seieren for mest solgte traktor i 2013.

Med 1071 solgte traktorer, og en markedsandel på 28 prosent kunne første­ plassen inntas med stor margin. Det er gledelig å konstatere at både Felleskjøpet og produktet/ merkevaren John Deere har stor tillit i markedet.

– Det er nå du har no’ å si!

• – Opptatt av utviklingen i Felleskjøpet? Da er det nå du skal komme for å høre siste nytt og legge fram det du har på hjertet, oppfordrer direktør medlem, Jan Kollsgård, foran kretsmøtene.

• Felleskjøpet håper årets krets­ møter også skal bli en inspirasjon til å fortelle resten av samfunnet hvor viktig landbruket er.

■■Håvard Simonsen

– Felleskjøpet ønsker engasjerte medlemmer. Medlemmer som er opptatt av bedriftens ve og vel, tenker nytt og ser framover er den største drivkraften vår.

Medlemsengasjementet har alltid vært en forutsetning for at Felleskjøpet skal lykkes, og det blir ikke mindre viktig i tida framover, sier Kollsgård.

– I år er rammen rundt kretsmøtene ekstra spennende, fortsetter han.

– Landbruk og matproduksjon står høyere på den politiske dagsorden enn på lenge, og møtene går av stabelen under opptakten til årets jordbruksforhandlinger.

Vi er opptatt av hvordan Felleskjøpet og medlemmene rundt om i hele landet kan profilere landbruket og den betydningen næringa har. Vi vil bruke kretsmøtene som et hjelpemiddel for å fremme landbrukets sak, sier han.

Direkte kontakt

Fra det hele starter 17. februar til avslutningen 20. mars, skal det gjennomføres 105 kretsmøter i Felleskjøpet.

– Målet er å samle opp mot 4 000 medlemmer. Vi er særlig opptatt av at aktive bønder, de som satser i næringa og nye brukere, er med på å legge rammene for hvordan Felleskjøpet skal drive framover. Da er kretsmøtene den riktige møteplassen, sier Kollsgård.

Som vanlig vil et styremedlem eller konsernsjefen være til stede på samtlige møter, for å orientere om fjoråret og virksomheten framover. Felleskjøpet legger stor

LEGGE RAMMENE: – Vi er opptatt av at aktive bønder, de som satser i næringa og nye brukere, er med på å legge rammene for hvordan Felleskjøpet skal drives, sier direktør medlem, Jan Kollsgård. Hovedbildet er fra kretsmøte i fjor.

vekt på at kretsmøtene skal være en direkte kanal mellom medlemmene og ledelsen, og møtene er derfor en god anledning til å komme med innspill og synspunkter.

– Vi har lagt opp til at det i år skal bli bedre tid til debatt og innspill, sier Kollsgård. Han understreker at den direkte kontakten mellom medlemmene, styret og toppledelsen er unik og noe av et varemerke for Felleskjøpets eierstyring.

– Vi samler viktige tilbakemeldinger på en systematisk måte, slik at de kan følges opp i administrasjonen og styret, sier han.

Den viktigste formelle oppgaven krets­ møtet har er å velge kretsens utsendinger til årsmøtet.

Nytt om nytt

– Vi håper og tror vårt fokus på bondenytte og satsingen på unge bønder, gjør det interessant å delta på kretsmøtene og engasjere seg rundt Felleskjøpet, sier Kollsgård.

I år vil medlemmene også få presentert noe av utviklingsarbeidet som foregår i konsernet.

– Vi arbeider mye med produktutvikling og smartere måter å gjøre ting på for å bli mer effektive. Resultatene har stor betydning for selskapet og medlemmene, og det må vi alle bli flinkere til å fortelle om, sier Kollsgård.

Lokale tilpasninger

De fleste steder vil kretsmøtene inneholde lokale innslag. Temaene vil spenne over alt fra unge bønder til maskinnyheter.

– Vi vet at mange ønsker faglige og lokale innslag. Dette er det lagt mer vekt på under planleggingen av årets møter, sier Kollsgård.

Vinn gavekort På hvert kretsmøte vil det i år bli trukket gavekort på Felleskjøpet verdt 500 kroner.

Alle som møter opp er med på trekningen.

Les mer på neste side: På Toten ventes storinnrykk 5

VENTER STORINNRYKK: Thorleif Aas (fra venstre), Jøran Narum og Jan Kollsgård forventer at mange medlemmer kommer på Felleskjøpets kretsmøte på Toten i år.

Her hjemme hos Narum på Kolbu med gårdens hønehus i bakgrunnen.

Engasjert – hele året TOTEN: – Gode relasjoner gjennom året bringer folk til kretsmøtet. Føler du tilhørighet, er du også opptatt av hvordan det går med Felleskjøpet, sier de aktive Toten-bøndene Jøran Narum og Thorleif Aas. 5. mars venter de storinnrykk på kretsmøtet.

■■Håvard Simonsen

Toten er et aktivt landbruksområde og engasjementet rundt Felleskjøpet og avdelingen på Lena er stort. Normalt møter 90-100 medlemmer på kretsmøtet for kommunene Østre og Vestre Toten, og i år er forventningene spent enda høyere. En av grunnene er at Toten er en av kretsene konsernsjef John Arne Ulvan besøker i år.

Derfor har butikksjef Peter Lunden på Lena for sikkerhets skyld booket ekstra plass på tradisjonsrike Gran gård.

Topper årets aktiviteter

Jøran Narum (51), som er inne i sitt femte år som årsmøteutsending, og Thorleif Aas (35), som er nyetablert bonde og ung Felleskjøpkunde, mener interessen for kretsmøtet i stor grad kan tilskrives aktiviteter og engasjement rundt Felleskjøpet ellers i året.

– Hvis Felleskjøpet gjør de riktige tingene rundt avdelingene, er det attraktivt både å komme, handle og levere hos Felleskjøpet. Det føler jeg vi er i ferd med å få til på Lena, sier Narum. Grillfest 6

Samvirke 012014

på sommeren og grautdag i desember er eksempler på arrangementer som samler mye folk.

– Når en opplever «stinn brakke» føler alle at de er med på et vinnerlag. Det smitter. Til våre arrangementer oppfordrer vi dessuten folk til å ta med døtre og sønner som er interessert i å ta over. Felleskjøpet kan gi inspirasjon og bidra til å trekke unge inn i næringa, sier Narum, som er stolt av at mange unge viser interesse for landbruket i området.

– Det er vanskelig å peke på enkeltsaker som får yngre medlemmer til å komme på kretsmøtene. Men lager vi arenaer for bønder med like produksjoner og felles faglige interesser gjennom året, skaper vi et miljø med base i organisasjonen. Det blir omtalt på bygda og er positivt for Felleskjøpet. Da tror jeg også de yngre kommer på kretsmøtene, sier Aas. Møte til inspirasjon

– Vi er så heldig at det satses stort på landbruk her i området. Det forsøker vi å følge opp på kretsmøtet. Vi tillater å skryte litt av oss selv, og presenterer fakta og forteller om den store betydningen landbruket har på Toten. Jeg tror det er en inspirasjon for mange som møter, sier Narum.

– Jeg mener vi som leder kretsmøtene skal gjøre dem så positive og inspirerende som mulig. Samtidig er dette først og fremst medlemmenes arena, et åpent forum der alle fritt kan komme med sine

synspunkter og innspill. Det er moro å få ros, men her er det også åpent for kritikk, sier Narum, som imidlertid understreker at sakene som tas opp må være relevante.

– Her diskuterer vi saker i et større perspektiv. Enkeltsaker, eller personlige opplevelser i forhold til Felleskjøpet, skal tas direkte med avdelingen. Har du hatt trøbbel med en ny slåmaskin, er det ikke på kretsmøtet du løser den saken, men på avdelingen, sier han.

Til den «oppbyggelige» delen av møtet trekker Narum også fram forholdet til de ansatte.

– De ansatte ved avdelingen på Lena er veldig flinke og jeg synes det er viktig å rose dem for jobben de gjør foran medlemmene på kretsmøtet, sier han.

Medlemmenes forum

– Hvordan kan kretsmøtene bli et verksted for å gjøre Felleskjøpet enda bedre?

– Jeg tror Felleskjøpet kunne få enda flere tilbakemeldinger året igjennom ved å arrangere mindre fagmøter med medlemmene innen ulike produksjoner. For mange er det lettere å ytre seg i mindre fora. Men det kommer ofte mange tilbakemeldinger på kretsmøtene som Felleskjøprepresentanten kan ta med seg, sier Aas, som ellers er enig i Narums inngang.

– Det er jo medlemmene og deres synspunkter kretsmøtene er til for. Det er derfor vi har kretsmøter. Her gis alle medlemmer anledning til å møte en representant for

styret. Den muligheten har de ikke i andre fora, påpeker Narum, og fortsetter: – Jeg håper virkelig kretsmøtene fungerer slik at medlemmene føler de kan gi meldin­ger til styret. Styrerepresentantene skal ikke være til stede kun for å presentere tall og planer, men også ta med seg signaler ­tilbake, understreker han.

Det er direktør medlem i Felleskjøpet, Jan Kollsgård, enig i: – Kretsmøtene er jo et forum for alle medlemmer, uavhengig av hvilken produksjon eller andre interesser de har. Det er på kretsmøtet vi får fram brytningene og det som forener. Det er her vi legger grunn­ laget for hvordan Felleskjøpet skal drives, sier Kollsgård, som lytter interessert til hva Aas og Narum har å si.

– Jeg er for øvrig enig i at det er det som skjer løpende i Felleskjøpet gjennom året som gjør det interessant å engasjere seg som medlem og tillitsvalgt, sier han.

Profesjonell og moderne

– Felleskjøpet skal levere gode varer til gunstig pris. Det er klart det er viktig, svarer Narum på vårt spørsmål om hva medlemmene er mest opptatt av at Felleskjøpet skal bidra med.

– Kvalitet og oppfølging er også viktig, understreker Aas. Narum er opptatt av at Felleskjøpet er profesjonell og gir kundene den servicen de har behov for, og at selskapet er moderne og blant annet tar i bruk ny tekno­logi som ungdom føler er lettvinn, for eksempel apper.

– Vi må ikke bygge Felleskjøpet slik 60-åringer vil ha det, men slik unge bønder vil ha det, sier Narum.

Begge gir stor tilslutning til kursen selskapet har lagt i sin strategi.

Mat er politikk

Selv om de har svært forskjellig fartstid og erfaring fra landbruket, er Narum og Aas svært enige om at Felleskjøpet må engasjere seg politisk.

– Vi trenger alle de talspersoner vi kan få. Jeg synes Felleskjøpets klare innspill til jordbruksoppgjørene de siste årene er veldig bra. Og er det noe vi trenger til vårens forhandlinger, er det tunge og klare innspill, sier Narum.

– Matproduksjon er jo politikk!

Politikerne legger mye av forutsetningene for landbruket. For meg er det opplagt at Felleskjøpet engasjerer seg i det som angår selskapet og medlemmenes levebrød, sier Aas. Oppfølging, oppfølging, oppfølging

Aas tror noe av forutsetningen for at

nyetablerte bønder skal føle tilhørighet til Felleskjøpet er at de blir tatt godt i mot og får tett oppfølging.

– Enten du er ny i faget eller begynner med en ny produksjon, trenger du oppfølging. Du må ha følelsen av å bli tatt vare på. Om du er ny ung eller ny gammel, må Felleskjøpet inn og gi av sin kunnskap. Vi må gi folk all den hjelp de trenger i start­ fasen. Å selge seg inn som kraftfôrleverandør er bare 20 prosent av jobben, deretter kreves det full oppbakking til alt går som det skal. Det handler om oppfølging, oppfølging, oppfølging, sier Aas, som mener Felleskjøpets mentorordning for unge ­bønder er veldig riktig.

Aas understreker at Felleskjøpet har mange flinke folk som gjør en god jobb, men at selskapet også må legge ressurser i å få fullt utbytte av maskiner, fôringsregimer og andre driftsmidler.

– Det er viktig for Jøran og meg at Felleskjøpet er en attraktiv arbeidsplass som trekker til seg flinke folk, sier han, og mener blant annet at Felleskjøpet bør satse overfor skoleverket og på lærlinger.

Opptatt av Lena-anlegget

Narum og Aas legger ikke skjul på at medlemmene på Toten er sterkt opptatt av Lena-anlegget.

– Det viktige for oss er at Felleskjøpets aktivitet på Lena ikke bygges ned, men opp. Å ha et stort oppegående anlegg betyr veldig mye for oss, sier Narum.

– I diskusjonen om anlegg og aktiviteter er det alltid vanskelig å veie lokale hensyn opp mot hva som er lønnsomt totalt sett for Felleskjøpet og medlemmene?

– Jeg synes det vanskelige er å få presentert tall for innsparinger og hva Felleskjøpet tjener uten at vi i etterkant har god nok mulighet til å kontrollere om det faktisk ble resultatet. Men alle er vi selvfølgelig opptatt av billigere kraftfôr, sier Narum.

– Landbruket på Toten har tro på framtida. Vi er også i den heldige situasjonen at Felleskjøpet har store markedsandeler her. Da må en se alt i sammenheng. Felleskjøpet kan ikke bygge ned aktiviteten her, legger Aas til.

I tillegg mener han Felleskjøpet bør engasjere seg sterkere i grøntsektoren.

– Østre Toten er den kommunen i landet som har størst areal med grønnsaker på friland. Felleskjøpet må tenke mer på grøntsiden. Det er ei næring i vekst med positiv framtid, sier Aas. Med den store grøntsatsingen, er Aas og Narum svært fornøyd med at Norgro, H. Bjerkes og Bjerknes kom inn under bonusordningen.

– Totenbøndene er utrolig positive – Gårdbrukerne her på Toten er utrolig positive. De har glimt i øyet, er stort sett fornøyde både som medlemmer og kunder, og støtter opp om avdelingen vår, sier butikksjef Peter Lunden på Lena. Han gir bøndenes optimisme og entusiasme mye av æren for oppslutningen om kretsmøtet.

Lunden framhever at de mange unge som satser på landbruket i området bidrar ekstra til optimismen.

– Hva er hemmeligheten bak engasjementet rundt Lena-avdelingen?

– Vi gjør vel ikke noe ekstraordinært i forhold til andre. Vi har kunden i fokus, både i butikken og på arrangementene våre. Og vi skal ha det litt moro. I tillegg legger vi vekt på å være ærlige. Jeg tror måten vi tar i mot kritikk på er viktig. Sier noen at noe er for dårlig, legger vi ikke skylda på andre. Vi prøver selv å gjøre noe med det og blir enige med kunden og internt om hvordan vi skal løse problemet, sier Lunden.

Markedsføringen av kretsmøtet skjer som andre steder, men Lunden tror praten med medlemmene på avdelingen er noe av det viktigste. I det siste er det jobbet med å få flere medlemmer fra underrepresenterte områder til kretsmøtet.

– Vi har fått noe bredere oppslutning de siste årene, og det er vi veldig godt fornøyd med, sier Lunden.

BREDERE OPPSLUTNING: Butikksjef Peter Lunden er svært fornøyd med bøndenes oppslutning om Felleskjøp-avdelingen på Lena. De siste årene har de jobbet ekstra for å få flere medlemmer på kretsmøtet fra underrepresenterte områder.

7

Kretsmøter i Felleskjøpet Årets kretsmøter i Felleskjøpet starter 17. februar og avsluttes 20. mars. Invitasjoner sendes separat i posten.

Møtene vil også bli minnet om via sms noen dager før de finner sted.

Felleskjøpet ønsker vel møtt til årets kretsmøter! ØSTFOLD Dato Krets nr. Krets 17. feb 114 Rakkestad

Sted Kl. Bøndenes Hus, Rakkestad 19.00

18. feb 25. feb

111 112

Halden, Aremark Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss, Våler

Park Hotel Halden Rica Saga Hotel, Sarpsborg

19.00 19.00

26. feb 27. feb

121 122

Hobøl, Spydeberg, Enebakk og Skiptvet Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Rømskog

Mørk Golfbane Felleskjøpet Mysen

19.00 11.00

AKERSHUS Dato Krets nr. Krets 19. feb 211 Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski, Oppegård

Sted Folkvang selskapslokale, Frogn

Kl. 19.00

20. feb

212

Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Felleskjøpet Kløfta Lørenskog, Oslo, Aurskog-Høland

19.00

24. feb

221

Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal

19.00

Felleskjøpet Kløfta

HEDMARK Dato Krets nr. Krets 04. mars 414 Åsnes, Våler, Grue 06. mars 411 Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog, Kongsvinger

Sted Skaslien Gjestgiveri, Grue Slobrua Gjestegård, Skarnes

Kl. 19.00 19.00

10. mars 11. mars 12. mars 12. mars 13. mars 13. mars

Tingvang, Moelv Herredsvang, Romedal Taverna Alvdal Kølbua, Os Glommenbygget, Koppang Rica Elgstua, Elverum

19.00 19.00 12.00 19.30 12.00 19.00

OPPLAND Dato Krets nr. Krets 24. feb 514 Gjøvik, unntatt Biristrand, Nordre Land, Søndre Land

Sted Bjørnen, Odnes

Kl. 19.30

25. feb 25. feb 26. feb

521 523 531

Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer

Valdres Gjestegård ” Felleskjøpet Lillehammer

19.00 19.00 11.30

26. feb

534

Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron

Dale Gudbrand Gard, Hundorp

19.30

05. mars 512 12. mars 616 18. mars 532

Vestre Toten, Østre Toten Gran, Lunner, Jevnaker Gausdal

Gran Gård Thorbjørnrud, Jevnaker Samfunnskafeen, Segelstad Bru

19.00 19.00 11.30

18. mars 544 19. mars 543 19. mars 541

Dovre, Lesja Lom, Skjåk Sel, Vågå

Toftemo Turiststasjon Skjåk Turistheim Felleskjøpet Otta

19.30 11.30 19.00

BUSKERUD Dato Krets nr.

03. mars 611 04. mars 613 05. mars 614

Krets Nore, Uvdal, Rollag, Veggli Kongsberg, Flesberg Øvre Eiker, Nedre Eiker

Sted Veggli Vertshus Felleskjøpet Kongsberg Hokksund Hotel

Kl. 19.00 19.00 19.00

Hol, Ål Gol, Nes, Hemsedal, Flå Modum, Sigdal Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker, Bærum

Torpomoen Felleskjøpet Gol Eikvang, Simostranda Haugestad, Lier

19.00 11.00 19.00 19.00

Ringerike, Hole, Krødsherad

Ringerike Hotel

19.00

06. mars 06. mars 07. mars 11. mars

421 424 441 443 433 431

631 632 622 615

13. mars 621

8

Ringsaker (unntatt Brøttum) Vang, Hamar, Løten, Stange Folldal, Alvdal, Tynset Os, Tolga Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal Elverum, Åmot, Trysil

Samvirke 012014

VESTFOLD Dato Krets nr. Krets 18. mars 711 Sandefjord, Larvik, Lardal 19. mars 721 Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu, Stokke 20. mars 724

Re, Horten, Holmestrand, Hof

TELEMARK Dato Krets nr. Krets 24. feb 811 Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome (til Ulefoss), Kragerø, Drangedal 25. feb 25. feb 25. feb 26. feb

831 821 823 832

Bø, Sauherad, Nome (til Ulefoss) Nissedal, Fyresdal, Seljord, Kviteseid Vinje, Tokke Notodden, Hjartdal, Tinn

HORDALAND Dato Krets nr. Krets 10. mars 915 Tysnes, Kvinnherad, Fusa 10. mars 916 Kvam

Sted Hos Erik Mathisen Karlsvik Gjestegård, Tolvsrød

Kl. 19.00 19.00

Stange Gjestegård, Ramnes

19.00

Sted Thon Høyers Hotel, Skien

Kl. 19.00

Bø Hotel Morgedal Hotel ” Nordbø Pensjonat, Hjartdal

11.00 19.00 19.00 19.00

Sted Ølve Ungdomshus, Ølve Hardangerfjord Hotell, Øystese

Kl. 11.00 20.00

11. mars 911

Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Samnanger

Felleskjøpet Åsane

20.00

11. mars 912

Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Modalen

Alvær Hotel

11.00

12. mars 913 12. mars 914

Gulen, Masfjorden, Høyanger sør, Solund Brekkestranda Fjordhotel Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin, Ulvik Voss Jordbruksskule

11.00 19.30

NORD-TRØNDELAG Dato Krets nr. Krets 27. feb 013 Stjørdal og Meråker

SOGN OG FJORDANE Dato Krets nr. Krets 03. mars 928 Gloppen 04. mars 927 Stryn 04. mars 926 Bremanger (fastland), Vågsøy, Selje, Eid 13. mars 922 Balestrand, Vik 13. mars 921 Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal, Årdal

Sted Gloppen Hotel Hotell Loenfjord i Loen Nordfjord Hotel Kafe Øyri, Vik Lyngmo Ungdomssenter, Hafslo

Kl. 20.00 11.00 20.00 11.00 20.00

Sted Nordic Choice Hotel, Stjørdal

Kl. 19.30

03. mars 020 03. mars 019

Høylandet og Overhalla Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy kommune

Overhalla Hotel Mattilsynets lokaler, Namsos

11.00 19.00

04. mars 021 05. mars 018

Lierne, Røyrvik, Grong og Namnskogan Namdalseid, Flatanger, Osen og Bessaker i Roan kommune

Grong Gard Solhaug Grendehus, Namdalseid

11.00 11.00

10. mars 014 11. mars 016 12. mars 022

Levanger og Frosta Steinkjer, Snåsa og Verran Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt Lund unntatt Verrabotn

Backlund Hotell Sannan Hotel, Steinkjer Kolvereid Fjordhotell

19.00 19.00 11.00

12. mars 017 12. mars 015

Mosvik og Inderøy unntatt Røra Verdal og Røra i Inderøy

Stiklestad Hotel Stiklestad Hotel

19.00 19.00

Krets Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega Vefsn, Grane og Hattfjelldal Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Gratangen og Lavangen

Sted Thon Hotel Brønnøysund Hattfjelldal Grillkiosk Tjeldsundbrua Kro og Motel

Kl. 11.00 19.30 11.00

NORDLAND Dato Krets nr.

18. feb 023 18. feb 025 18. feb 032 19. feb

024

Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy

HIAS, Sandnes i Sandnessjøen

11.30

19. feb

026

Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy

Landbrukets Hus, Mo

19.00

19. feb

030

Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes og Austvågøy

Lofoten Turistsenter, Alstad 11.00

04. mars 027

Meløy, Gildeskål og Rødøy – unntatt Øresvik

Ørnes Hotell

11.00

17. mars 923 18. mars 925

Fjaler, Hyllestad, Høyanger nord Naustdal, Førde, Jølster, Gaular

Yndestad Gard, Guddal Rica Sunnfjord Hotell, Førde

20.00 11.00

18. mars 924 19. mars 929

Askvoll Bremanger (øy), Svelgen, Flora

Askvoll Fjordhotel In-Spire, Eikefjord

20.00 20.00

MØRE Dato Krets nr. Krets 17. mars 946 Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram fastland, Harøy, Fjørtoft

05. mars 028

11.00

Kl. 11.15

Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Værøy og Røst

Thon Hotel Nordlys, Bodø

Sted Gunnabuda Longva

06. mars 029

Steigen, Hamarøy og Tysfjord

Dyping Grendehus, Steigen

11.30

17. mars 945

Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog, Vestnes

Felleskjøpet Ålesund

20.00

07. mars 031

Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg, Øksneshamn

Sortland Hotel

12.00

18. mars 18. mars 19. mars 19. mars 20. mars 20. mars

Sykkylven, Stranda Hornindal, Sunnylven Norddal, Stordal, Geiranger, Liabygda Volda, Ørsta Vanylven Sande, Ulstein, Herøy, Hareid

Stranda Hotel Tronstad Grendahus Muritun Hotel Ivar Aasen Eidsåtun Sunnmøre Folkehøgskule

11.00 19.30 11.00 20.00 11.00 20.00

Sted Salangen Kulturhus, Lysthuset

Kl. 11.00

Sted Bolme Pensjonat, Rindal Bårdshaug Herregård Hitra Frivilligsentral Hemne Hotell Skaugdal Grendahus Ørland Kysthotell Fosen Fjordhotel, Åfjord Støren Bageri og Vegkro Røros Rehabiliteringssenter

Kl. 11.00 19.30 11.00 19.30 19.30 11.00 19.30 11.00 19.30

948 947 942 941 943 944

SØR-TRØNDELAG OG NORDMØRE Dato Krets nr. Krets 17. feb 001 Surnadal og Rindal 17. feb 002 Orkdal, Meldal, Skaun unntatt Buvika 18. feb 004 Hitra og Frøya 18. feb 003 Hemne og Snillfjord 19. feb 007 Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran 20. feb 005 Agdenes, Ørland og Bjugn 20. feb 006 Åfjord og Roan 25. feb 010 Midtre Gauldal 25. feb 009 Røros og Holtålen 26. feb 26. feb

008 011

Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik og Buvika

Skifer Hotel, Oppdal Felleskjøpet Tunga

11.00 19.30

27. feb

012

Selbu og Tydal

Camp Eggen, Selbu

11.00

TROMS Dato Krets nr. Krets 17. feb 034 Salangen, Dyrøy og Bardu 17. feb

035

Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg og Torsken

Finnsnes Hotel

20.00

18. feb

033

Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

20. feb 21. feb

037 036

Tromsø, Karsøy og Lyngen Balsfjord og Storfjord

Scandic Hotell, Tromsø Vollan Gjestestue, Nordkjosbotn

12.00 11.00

26. feb

038

Nordreisa, Kåfjord og Skjervøy

Senter for nordlige folk, Samuelsberg

12.00

Sted Rica Karasjok Hotel

Kl. 11.00

FINNMARK Dato Krets nr. Krets 24.-25. 039 Kvænangen, Alta, Kautokeino, feb Hasvik, Sørøysund, Loppa, Kvalsund, Hammerfest 24.-25. feb

040

Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Karasjok

Rica Karasjok Hotel

11.00

24.-25. feb

041

Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg

Rica Karasjok Hotel

11.00

9

«BUDEIA» Ada (7) besøker gjerne kalvene.

Her tilbyr hun litt ekstra melk til tørste struper.

10 Samvirke 012014

Ung fremtidstro ØSTFOLD: Med stor tro på fremtiden har Sylvia og Øyvind Brandsrud fra Rødenes satset på landbruket.

Det unge paret er fortsatt i startgropa som eier av en gård med ytterligere tre som de leier. Nå er siste nyinvestering på plass, en VMS-robot som startet opp like før jul.

■■Oddrun Karlstad, Foto: Morten Brakestad

Vi svinger inn på tunet på Askerud Søndre siste uken før jul. Av de fire barna på gården er det bare Ada (7) som er hjemme. Den eldste på ni år er på skolen og tvillingene på 2,5 år er i barnehagen. Sylvia og Øyvind møter oss i fjøsdøra, det samme gjør «kårkaill» Rolf.

– Kom inn, her er det full fart, sier Øyvind.

Investert i robot

Med fire dyreavdelinger i fjøset er det nok å gjøre. Den nye roboten arbeider kontinuerlig, kuene har funnet veien, og kraftfôret kommer i automaten helt etter planen. Sylvia og Øyvind hadde på et tidligere tidspunkt kjøpt utstillingsroboten som DeLaval lånte til utstillingen på messa Bedre Landbruk. Dagen etter at de siste besøkende tuslet ut fra Norges Varemesse, kom bilen med roboten til gårds.

– Vi måtte vente litt før montøren hadde tid til å begynne. Men når han først kom i gang gikk det som smurt. Roboten ble montert i området der den gamle melkestallen sto slik at vi kan bruke gropa som arbeidsområde. Vi «prøvekjørte» kun med fôring i roboten. Hver ku fikk to minutter ved kraftfôrboksen før de ble geleidet ut igjen. Dagen etter åpnet vi for melking og alle kyrne, med noen få unntak, fant veien. De som ikke gikk frivillig inn i roboten er de samme som måtte jages inn i melkestallen. Vi får gi disse litt ekstra oppfølging, så vil de nok komme av seg selv etter hvert. Det er jo nye rutiner både for dyra og oss, sier Øyvind.

Produksjonen

Totalt står det 104 dyr i fjøset, av disse er det 33 melkekyr som skal produsere ei

SATSER: Sylvia og Øyvind Brandsrud går «all in» i landbruket. Med fullt fjøs, fire barn og 80 % stilling for Sylvia i barnehage, er det travle dager.

kvote på vel 300 tonn. Sinkyr og større kalver går på talle i fôrrommet. Her er det også binger som brukes ved kalving.

I tillegg er det en liten avdeling for mindre kalver. Ungdyra står i en annen avdeling.

– Vi fôrer opp oksene til slakt. Det vi er mest overrasket over er at etter syv dagers melking med roboten har ytelsen allerede begynt å stige. Vi hadde ikke regnet med å se økning så snart. Nå fôrer vi med FORMEL Energi Premium 80, men på nyåret tenker vi å gå over til to kraftfôrslag.

Hvilket det andre blir, vil bli avgjort når vi får svar på grovfôrprøvene. Vi har godt samarbeid med Felleskjøpets fagkonsulent, Ingrid Strømstad, hun er både mentor og en

god samtalepartner for oss, påpeker Sylvia og Øyvind.

Gras og beite

Totalt har de 781 dekar dyrka mark og 2097 dekar med skog. Av dyrkbar mark brukes 300 dekar til gras og beite, resten til korn. Alt graset legges i plansilo og de tar hvert år tre slåtter. I fjøset til ungdyra brukes Avant-en til innlegging av grovfôret, i mjølkeavdelingen brukes en TKS siloutlegger.

– Kraftfôr til ungdyra gis via ei skinne­ gående fôrvogn. I mjølkeavdelingen har vi én automat i tillegg til roboten. Vi har investert i ny gjødselskrape og lagt gummimatter i gangarealet. Hvordan 11

GOD KONTAKT: Øyvind Brandsrud har god kontakt med dyra i fjøset. – Dette er vårt livsgrunnlag for mange, mange år fremover. Nå skal vi produsere etter beste evne og optimalisere drifta, sier han.

dette vil påvirke dyra, blir spennende å se.

Vi slipper ungdyra på beite så snart det har tørket opp på forsommeren. De som skal insemineres går i luftegård og fra kommende sommer skal alle dyra ut. Det vi bruker til beiteareal er egentlig ikke ideelt så vi må se litt mer på hvordan vi skal løse dette, sier Øyvind.

Bruker Felleskjøpet

Både Sylvia og Øyvind mener det var lurt å bruke Felleskjøpet som driftsmiddelleverandør.

Fakta Sylvia og Øyvind Brandsrud Hovedgård: Askerud Søndre, Ørje • Leier/eier 375 daa dyrket mark og 325 daa skog • Sukken gård: kjøpt, 285 daa dyrket mark, 1722 daa skog • Leier gård: 26 daa dyrket mark • Leier gård: 95 daa dyrket mark 104 dyr totalt Kvote: vel 300 tonn Ytelse: 9 500 liter Investert: Ny DeLaval VMS-robot

12 Samvirke 012014

– Som nevnt er vi godt fornøyd med den faglige oppfølgingen vi får fra mentor Ingrid.

I tillegg ser vi at det er stabil og god kvalitet på kraftfôret. Det kan vi bevise ved at vi ser forbedringer på resultatlinja. Dernest er vi opptatt av å bruke samvirke­organisasjonene.

Vi kjenner oss igjen i ideologien og er svært glade for at vi har vår lokale avdeling på Ørje, 2 km unna. Det forenkler hverdagen for oss når vi trenger driftsmidler. Det er også et poeng for oss at forskning og utvikling blir ivaretatt, det gjør oss trygge på fôrkvaliteten. Samtidig ser vi at slik Felleskjøpet har håndtert fraktkostnadene for oss bønder gir det oss mer igjen økonomisk, sier Øyvind, og Sylvia nikker bekreftende.

– Hva tenker dere om de politiske rammebetingelsene fra ny regjering?

– Vi har satset i ei næring der vi har et perspektiv på 30-40 år. Etter kun kort tid i regjering gjør landbruksministeren noen grep som gjør at vi ikke er trygge på politiske vilkår. Vi er på ingen måte i mot forandringer, men vi trenger å føle at det riktig for oss unge å satse med matproduksjon, hevder de to unge bøndene.

Far Rolf Brandsrud mener at det var lurt å investere i melkerobot.

– Det bidrar til at jeg kan hjelpe til i drifta. Slik kan jeg avløse i helgene og med ny teknologi blir arbeidsdagen enklere, mener han.

– Få også med at vi bor i ei landbruks­ bygd hvor det er mange som driver med matproduksjon. Samholdet og det sosiale skaper et spesielt miljø for oss, i tillegg til at vi gjennom Bondelaget har tilgang til faglig oppdatering. Det er mange unge som satser nå, og det er viktig, fremholder Øyvind.

Ung bonde-samlingene ga ny giv

– Dere har deltatt på Felleskjøpets samlinger for unge bønder. Hva har det gitt dere?

– Først og fremst har det gitt oss kontakt med andre unge i næringa utenfor egen bygd. Dernest er vi godt fornøyd med at ledelsen i Felleskjøpet tar seg tid til å møte oss, og høre på oss. Gjennom disse samlingene har vi fått ny giv, og det er viktig. Vi er tross alt mange unge med relativt stor drift og dertil gjeld. At vi blir hørt og tatt på alvor er positivt.

Det vi driver med skal gi oss et livs­ grunnlag i mange, mange år. Samtidig er vi heldig som har god hjelp av foreldre og at vi klarer å drive og forvalte store verdier.

Nå skal vi produsere etter beste evne og optimalisere drifta. Se nye muligheter og ha en matproduksjon som tjener både oss og norske forbrukere i lang tid, avslutter Sylvia og Øyvind Brandsrud.

Gi kalven en god start - med Pluss Kalvepasta!

Pluss Kalvepasta anbefales som tilskudd til kalv rett etter fødsel. Gis sammen med råmelk, for å styrke immunforsvaret til kalven og forebygge diaré. Produktet kan brukes ved lite råmelk eller ved dårlig råmelkskvalitet.

Pluss Kalvepasta er et tilskuddsfôr med høyt innhold av antistoff fra egg.

t Forsprange ligger i detaljene!

FORMEL Energi Premium

- det beste valget til høgtytende kyr • For deg som ønsker en ytelse mellom 9000-12000 kg EKM • For høgt fett- og proteininnhold i mjølka • Ivaretar vommiljøet ved store kraftfôrmengder

Vi hjelper deg gjerne med valg av kraftfôr!

Kontakt din fagkonsulent, eller kundetjenesten på tlf. 03520.

www.felleskjopet.no

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Kanter koster millioner • J ordpakking halverer avlinga på vendeteigene, og generelt høstes trolig 25 prosent mindre langs kantene enn hva som er optimal avling på jordet.

• Med de relativt små og uregelmessige jordene vi har i Norge, kan vendeteiger og kanter representere et årlig avlingstap på nær 130 000 tonn korn. Det betyr over 300 millioner kroner i tapte inntekter. Eller bedre bunnlinje hvis vi mestrer utfordringene.

■■Håvard Simonsen

Det er ingen nyhet for kornbøndene at avlingsnivået på vendeteiger og langs kanter er lavere enn ellers på jordet. De siste åra med våte høster og vårer har problemet bare blitt større. Overlapping og snuing med tung redskap pakker jorda og gir dårligere vekstforhold.

Et forsøksfelt Hedmark Landbruks­ rådgiving hadde på Blæstad i fjor, bekrefter dette. Feltet ble anlagt for å se hvordan pakking påvirker avlingene, og utslagene ble store (se tabell).

Der jorda ble pakket, var det ganske nøyaktig halv avling i forhold til jord uten pakking. Også med varierende N-gjødsling var utslagene omlag de samme.

Hovedkonklusjonen er at du taper halve avlinga når vendeteigen pakkes under ugunstige forhold.

– Forsøket viser tydelig at økt N-gjødsling på langt nær kompenserer for avlinga du taper på grunn av pakkeskader, sier daglig leder Harald Solberg i Hedmark Landbruksrådgiving.

Lite, men nok jordarbeiding

Så hvordan kan vi best unngå pakkeskader og redusert avling?

– Maskinparken er kanskje tilpasset år med grei våronn. Når forholdene blir mer utfordrende, er det straks verre. Under våte vårer har vi ikke funnet den riktige strategien for hvordan vi skal håndtere vendeteiger på en rasjonell måte som samtidig gir minimal reduksjon i avling.

Det handler om å finne kompromisser, sier Solberg, men innrømmer at det ikke finnes enkle svar.

– Gunnar Smith, som har bred erfaring fra dansk jordbruk og har vært rådgiver hos oss de 2-3 siste åra, har følgende råd for jordarbeiding om våren: Så lite som mulig, men så mye som nødvendig. Og

selvsagt så lett som mulig. Det er noe å ha i mente. Men vi må være ærlige å innse at det ikke er lett å få til gode avlinger på vendeteigene, sier Solberg.

Taper både korn- og grasavling

Hedmark Landbruksrådgiving har både i 2012 og 2013 registrert avlingsnivået langs jordkanter og sammenlignet med avlingene på de deler av jordet som har optimale vekstforhold.

– I 2012 gjorde vi avlingsregistreringer på ett enkelt skifte, der vi blant annet hadde skyggefulle kanter. Det viste seg at avlingene langs kantene bare var 66 prosent av optimal avling inne på jordet.

Vi syntes forskjellen var så stor at vi ønsket å undersøke nærmere hvordan dette slår ut på Hedmarken. Det tyder jo på at det forsvinner mange kilo korn langs kantene, sier rådgiver Malin Teigen, som har utført registreringene sammen med forsøkstekniker Morten Berntsen.

I 2013 gjennomførte de tilsvarende registreringer på tre skifter med korn og ett med gras.

– Vi fikk bekreftet det vi så i fjor. For korn var avlingene på vendeteiger og kanter i gjennomsnitt bare 75 prosent av optimal avling på jordet, forteller Teigen.

Også grasavlingene rammes av dårligere vekstforhold langs jordkantene.

– 2013-registreringene viste samme tendens for gras som for korn. Grasavlingene var 30 prosent lavere på vendeteigene i forhold til optimale områder på jordet, sier Teigen.

Hva kan du gjøre?

AVLINGSTAP: Med de relativt små og uregelmessige jordene vi har i Norge, kan vendeteiger og kanter representere et årlig avlingstap på nær 130 000 tonn korn. Det betyr over 300 millioner kroner i tapte inntekter.

14 Samvirke 012014

– Det er mange grunner til lave avlinger langs jordkantene, understreker Solberg, Teigen og Berntsen.

– Mange starter med å så flere runder rundt jordet og får i praksis en vendeteig på 15-20 meter langs alle kanter. Ofte er åkeren bedre på de ytterste 2-3 meterne fordi tråkking med maskinene foregår innenfor den ytterste såraden. Mye skyldes også vegetasjon som gir skygge og reduserte vekstforhold. Det er det mulig å gjøre noe med. Vi bør sørge for å holde kantvegetasjonen nede. Mer sol gir bedre opptørking. I tillegg er det viktig å ha djupe nok avskjæringsgrøfter så en får senket grunnvannet. Det kan også være behov for

tettere grøfting langs kantene enn inne på jordet. Klarer du å redusere vanninnholdet i jorda, reduserer du også risikoen for pakkeskader. Og selvsagt handler det om å gjøre våronna når jorda er laglig. Men det blir alltid et kompromiss fordi jorda aldri er likt laglig over hele skiftet. Det er naturlig å kjøre når brorparten er klart, men da er det likevel ofte for bløtt i kantene, sier Solberg, som har følgende anbefaling når du skal foreta din neste investering.

– Det er både rimeligere og smartere å koste på gode dekk – ikke minst tvilling­ utstyr – i stedet for flere hestekrefter i traktoren, sier han.

Jo senere, jo tørrere

Rådgiverne peker dessuten på at det er viktigere å vente til forholdene er tørre og laglige jo senere våronna gjøres.

– I slutten av mai må en være mye mer våken for jordstrukturen. Erfaringene viser at det er mer utfordrende for plantene å bli stående i vann og klinete jord i slutten av mai enn i slutten av april. Det skjer noe når vi får regn i våropptørket jord. I forfjor så det ut til at alt som var av jordstruktur var borte nesten før såkornet kom i jorda.

Mange rapporter tyder på at de som sådde sent på ulaglig jord fikk de dårligste avlingene, sier Solberg.

Tørke bedre enn tele

Mange områder, ikke minst på Hedmarken, hadde dyp tele som forsinket våronna i 2013. Mye regn gjorde ikke situasjonen bedre. Det ble tilslamming i toppskiktet som førte til at mye vann fortsatt ble stående i overflata selv etter at telen var gått.

– Forskerne sier at tørke er mer verdt enn tele for å bedre jordstrukturen. Slik sett var opptørkingen vi fikk i juli med oppsprekking av jorda gjennom plogsålen mye verdt. Vi hadde også gode forhold under innhøsting, så nå gjelder det å ta vare på den forbedringen vi fikk sist sommer, sier Solberg.

Klar for endringer?

På høstens kornmøter i fjor har rådgiverne utfordret bøndene i Hedmark om de er villige til å prøve endringer i våronna for å oppnå bedre resultater.

– Skal du fortsette med oppskrifta du har brukt i «alle år», eller våge å endre på noe? Du kan prøve deg fram på et mindre areal og justere en eller to faktorer i retning av det teorien sier. For eksempel kan du kjøre så lite som mulig, men nok til å få lagd et brukbart såbed. Kornet er ikke så opptatt av at jordet er paddeflatt før det

STØRRE AVLINGER: Rådgiverne på Hedmarken understreker at hvis kornprisene ikke blir justert vesentlig ned, så er det god lønnsomhet i å oppnå store avlinger. Bakerst Morten Berntsen og Malin Teigen, foran Harald Solberg.

kommer i bakken, og de som har såmaskin med individuelt oppheng på sålabbene kan tolerere noen ujevnheter. Så får en helle kjøre litt saktere med gjødselspreder, sprøyte og tresker senere på sommeren, sier Solberg.

– Er bøndene for lite villige til å prøve noe nytt?

– De er veldig flinke til å prøve ny teknikk. Det er jo spennende. Men å prøve en strategi som innebærer at du skal gå et steg tilbake, sitter kanskje litt lengre inne.

Kilo er lønnsomt

Rådgiverne på Hedmarken understreker at hvis kornprisene ikke blir justert vesentlig ned, så er det god lønnsomhet i å oppnå store avlinger.

– Derfor var utgangspunktet for kornmøtene hvordan vi kan oppnå minimum

50 kilo mer på målet. Ambisjonen må være å gjøre valg som løfter avlingene mer enn hva været reduserte dem med i fjor.

– Er det et realistisk mål?

– For de fleste er det det. Det går litt på bekostning av fritida, for avlingene kommer ikke av seg selv. Avlingene i Hedmark ligger fortsatt under 400 kilo i gjennomsnitt.

Mange ligger over, og noen svært høyt over.

Men det er tvilsomt om noen er opp mot sortenes genetiske potensielle avlingsnivå.

Alle har muligheter til å løfte seg. Det er dessuten helt fånyttes å øke arealet hvis du ikke kan dra med deg kiloer. Da jobber du gratis, først og fremst for banken. Men tar du gode avlinger, får du muligheter til å investere, eller alternativt ta ut ei grei lønn, sier Solberg.

15

10-15 prosent Gjødsling kompenserer avlingstap ikke pakkeskader På bakgrunn av forsøkene hos Hedmark Landbruksrådgiving har Samvirke beregnet at tapene på vendeteiger og langs jordkanter betyr 10-15 prosent lavere totalavling for norske kornprodusenter. Det gir store utslag på bunnlinjen.

Tabellen viser resultatene fra Hedmark Landbruksrådgivings forsøksfelt på Blæstad.

Pakkingen besto i å kjøre to ganger hjul i hjul med en John Deere 2130 (ingen spesielt tung traktor) med et bakmontert lodd på 800 kilo før såing. Etter pakking kom det regn som utsatte såinga noen dager. Feltet var da så hardt at det ble foretatt en lett harving for å få labbene på såmaskinen til å gå ned. Det ble sådd 18. mai, og umiddelbart etter såing kom et nytt styrtregn.

■■Håvard Simonsen

Avling på upakket jord med gjødsling i henhold til gjødselplan var 654 kg/da. Øvrige tall viser relativ avling (prosent) i forhold til dette.

Ett forsøksresultat er selvfølgelig et spinkelt grunnlag for å beregne hva utslagene er på landsbasis. Men for å illustrere hvor stort potensial bedre avlinger på vendeteiger og jordkanter representerer, har vi likevel funnet det interessant å gjøre en kvalifisert beregning.

Gjennomsnittskiftene i våre største kornfylker ligger rundt 40 dekar. For enkelthets skyld har vi tatt utgangspunkt i et skifte av denne størrelse som er et kvadrat der alle sider er 200 meter lange. Med seks sårader rundt hele skiftet, tilsvarende 18 meter bredde, vil vendeteigene på skiftet utgjøre 7,2 dekar og øvrige kanter seks dekar.

Videre har vi forutsatt at optimal korn­ avling på jordet er 500 kg/da. På vende­ teigene er avlingsreduksjonen 50 prosent, 250 kg/da. På resten av kantene er reduksjonen 25 prosent, 125 kg/da.

«Med en kornpris på 2,50 kr/kg, utgjør tapet 325 millioner kroner.»

Med optimal avling på hele skiftet, ville vi høstet 20 000 kg. Avlingsreduksjonene på vendeteigene og kantene er henholdsvis 1800 og 750 kg. Avlingen blir derfor i stedet 17 450 kg, eller 436 kg/da for hele skiftet. Faktisk avling er 87,25 prosent av optimal avling.

Hvis vi overfører dette til en total norsk kornavling på optimale 1 000 000 tonn, vil avlingstapet langs kantene føre til at vi faktisk høster 872 500 tonn. Vi taper med andre ord nesten 130 000 tonn korn på jordkantene.

Med en kornpris på 2,50 kr/kg, utgjør tapet 325 millioner kroner.

Vi understreker at regneeksempelet helt og holdent er gjort av Samvirke.

16 Samvirke 012014

Feltet ble gjødslet med varierende N-mengder i forhold til gjødselplan. Som tabellen viser klarte ikke sterkere gjødsling å kompensere for avlingstapet på grunn av pakking.

Gjødsling Gj.plan ÷ 3,0 kg N Gj.plan ÷ 1,5 kg N

Upakket

Pakket

87

38

89

52

654 kg/da

52

Gj.plan + 1,5 kg N

103

65

Gj.plan + 3,0 kg N

115

63

Gj.plan (52 kg 22-3-10)

Tidlig delgjødsling betaler seg Da regnet høljet ned i det som normalt skulle vært travle våronnuker, anla Hedmark Landbruksrådgiving et forsøksfelt for å se effekten av ulike tidspunkt for delgjødsling.

– Forsøket viser at det er viktig å gjennomføre planlagt delgjødsling på et tidlig stadium, sier daglig leder Harald Solberg.

Feltet ble anlagt i en åker med Edel bygg. Delgjødslingen besto av 3 kg N/da med OPTI-KAS 27-0-0 gitt på seks ulike tidspunkter. Som tabellen viser ble utslagene svært illustrerende. Den tidligste delgjødslinga ga 18 prosent større avling. I dette forsøket utgjorde det 90 kg/da, tilsvarende 225 kroner i økt avlingsverdi.

Solberg poengterer delgjødsling gir god fleksibilitet til å regulere gjødslings­ mengden etter vær og andre forhold. I år var det lønnsomt å gjødsle mer enn gjødslingsplanen tilsa fordi mye nedbør ga økt utvasking av næringsstoffer.

Her kan en bruke N-kalkulatoren på VIPS til hjelp.

Delgjødsling

Utviklingsstadium (Zadoks)

Avling (relativ)

Ubehandlet

Z 11

504 kg/da

30. mai

Z 14

118

5. juni

Z 21

109

12. juni

Z 23

104

17. juni

102

20. juni

106

25. juni

100

INNVIET: Såvareanlegget som Felleskjøpet har gitt til bondesamvirket IKURU i Mosambik, er nå innviet og tatt i bruk. Anlegget ligger i Nampula nordøst i Mosambik.

(Foto: Kai Roger Hennum).

Såvareanlegget i Mosambik i drift Såvareanlegget som Felleskjøpet har gitt til bondesamvirket IKURU i Mosambik, er nå innviet og tatt i bruk.

IKURU er med dette den første nasjonale såvareprodusenten i Mosambik, og vil sikre både medlemmer og andre sårt trengte såvarer.

■■Håvard Simonsen

Under den formelle oppstarten av anlegget i slutten av januar deltok konsernsjef John Arne Ulvan og tillitsvalgt Pål Rostad fra Felleskjøpet Agri, adm. direktør Lars Fredrik Stuve fra Norske Felleskjøp og ordfører i representantskapet i Norges Vel, Thorvald Hillestad.

– Helt siden vi startet Felleskjøpets soyaprosjekt i Mosambik i 2003, har vi sett behovet for å skaffe såvarer, sier prosjekt­ansvarlig Kai Roger Hennum i Norske Felleskjøp.

Det var Pål Rostad og de LO-organiserte i Felleskjøpet Agri som først tok et

initiativ som førte til at selskapet ga bort et såvareanlegg ved avdelingen på Tunga i Trondheim og en pakkelinje fra Hamar til IKURU. IKURU er et samvirkeforetak med 25 000 småbønder som medlemmer, og som Felleskjøpet har tett kontakt med i Mosambik.

Anlegget, som ligger i Nampula nord­ øst i Mosambik, er gitt vederlagsfritt fra Felleskjøpet Agri. I tillegg har de LO-organiserte i bedriften bidratt med 150 000 kroner, og et tilsvarende beløp er kommet fra Norges Vel/Norske Felleskjøp.

Prosjektet i Mosambik er støttet av Norad.

– Hvorfor er det viktig med et såvare­ anlegg i området?

– Det finnes ingen produsenter av såvarer i Mosambik. Et slikt anlegg er viktig for å ta vare på lokale sorter tilpasset lokale forhold. At anlegget eies av IKURU sikrer at bøndene får såvarer av god kvalitet til en fornuftig pris, sier Hennum.

Anlegget vil produsere såvarer av alle viktige vekster, som bønner, mais og soya.

17

Leasing gir handlingsrom – Skal du investere i ei ny landbruksmaskin, er leasing en god løsning fordi det ikke binder opp kapital, sier Johannes Bye. Han er salgskonsulent maskin i Felleskjøpet Agri, som i samarbeid med Landkreditt Finans tilbyr leasingordninger tilpasset landbruket.

■■Mona Vaagan

– Du kan ikke lease utskifting av et låvetak!

Dersom du har penger på konto, bør du derfor bruke dem til å skifte låvetaket. Så kan du heller lease traktoren, sier Bye. Han sier videre at etterspørselen etter leasing er økende. Av Felleskjøpets maskin­ omsetning utgjør nå leasingfinansiering 30 prosent. 60 prosent av disse leasing­ avtalene går gjennom Landkreditt Finans, som Felleskjøpet har et mangeårig og nært samarbeid med.

– Det er flest traktorer som leases. Men det er også mulig å lease alt fra mjølke­ roboter til korntørkere og skurtreskere. Du kan faktisk lease en hel fjøsinnredning. Alt som lar seg demontere og har en annen­ hånds­verdi, kan i utgangpunktet leases, hevder Bye.

Lettvint

En av dem som har benyttet seg av muligheten til å lease gjennom Felleskjøpet/ Landkreditt Finans, er Lars-Erik Minge (40) på gården Åmot Nordre i Skiptvet i Østfold. Gården har svineproduksjon med 60 purker, i tillegg til 750 dekar med korn. Da Minge nylig trengte en ny traktor, valgte han å lease en John Deere 6430.

Hovedgrunnen til denne løsningen er de økte kostnadene på maskinsida.

– Jeg har ikke mulighet til å cashe ut en traktor, det er jeg ikke redd for å si! Det er få som har mulighet til det i dag, sier han når Samvirke besøker ham en dag like oppunder jul sammen med Johannes Bye. Han er fornøyd med at han valgte å lease, også fordi det er lettvint.

– Det innebærer ikke noe jobb for meg.

Felleskjøpets salgskonsulenter tar seg av alt papirarbeidet.

Minge forteller at han fikk full støtte fra regnskapsføreren, som ga klar beskjed: «Lease traktoren!»

Johannes Bye har erfart at det har blitt stadig større aksept for leasing som finansieringsløsning.

– Før sa regnskapsførere at leasing var ulønnsomt. Nå har folk begynt å sette seg inn i hva leasing er og hvilke muligheter som ligger i dette. Det er blitt slik at skal du være med, må du være villig til å satse, og da er leasing gunstig fordi det gjør at du ikke binder opp kapital.

Lars-Erik Minge betaler traktoren over fem år, gjennom månedlige avdrag på

GIR FRATREKK: Lars-Erik Minge (t.h.) mener at for den som har god pengeflyt er leasing en gunstig løsning. – Leasing gir muligheter for fratrekk av utgifter i regnskapet, poengterer salgskonsulent Johannes Bye (t.v.) i Felleskjøpet.

18 Samvirke 012014

drøyt seks tusen kroner. Som de aller fleste andre leasingkunder tar han sikte på å kjøpe ut traktoren etter endt nedbetalingstid.

Nedbetalingsperioden kan strekke seg fra tre til sju-åtte år. Avdragene kan betales månedlig eller kvartalsvis. En viss tilpasning er mulig, ifølge Bye. – Får du oppgjør for kornet i august og januar, og for snøkjøring i april, så kan det søkes om fleksibel nedbetaling.

Finner løsninger

Den generelle trenden i samfunnet er ifølge Arne Oseberg at stadig flere får problemer med å gjøre opp for seg. Det ser man ved at antall inkassosaker øker. Bønder er imidlertid stort sett gode betalere, mener han.

Han medgir at det er utfordringer knyttet til inntektssvingningene i landbruket, noe som igjen kan forplante seg til betjeningsevnen hos enkelte.

Rett på vanlig avdrag

Felleskjøpet/Landkreditt Finans har fordeler sammenliknet med en del andre leasingordninger. Når du leaser en bil betaler du vanligvis en høy startsum eller inngangssum, for eksempel 30 000 kroner.

Mens med leasing gjennom Felleskjøpet/ Landkreditt Finans, kan du finansiere inntil 100 prosent av kjøpesummen. Nye traktorer og treskere fra John Deere som omsettes gjennom Felleskjøpet har fem års garanti, der egenandelen er på kun 3 000 kroner.

Garantien forutsetter imidlertid at du har tegnet en serviceavtale på maskina. For en traktor vil det si service etter hver 500 kjørte time eller årlig. Dette sammen med leieavtalen gir, ifølge Johannes Bye, en meget forutsigbar maskinkostnad.

Lars-Erik Minge bruker traktoren til vanlig gårdsdrift, foruten oppdrag med å leieså, sprøyte og brøyte snø om vinteren.

Snøbrøytingen, som utgjør 150 timer årlig, er mest innbringende. Det var denne ekstrainntekten som var utslagsgivende da Minge ble innvilget leasingavtalen.

Viktig med sikker inntekt

Arne Oseberg, adm. direktør i Landkreditt Finans, understreker at en sikker inntekt er viktig. Den kan av og til erstatte egenkapital som sikkerhet, opplyser han.

– Vi innhenter alt, først og fremst nærings­oppgave og selvangivelse. Hvis vi ser at bonden har betalingsevne, kan vi finansiere 100 prosent. Men snittet i det vi finansierer er 20 prosent egenkapital.

Denne egenkapitalen er gjerne i form av innbytteobjekter.

Det foretas en grundig kredittvurdering i forkant. Felleskjøpet kan foreta den første kredittsjekken.

– Vi gjør en grunnsjekk, forteller Johannes Bye. – Hvis det er noe «plunder» med kunden, spesielt mot Felleskjøpet, så får jeg ikke satt opp en ordre før kunden har betalt det han skylder. Men den som formelt godkjenner avtalen, er finansieringsselskapet.

«Før sa regnskaps­ førere at leasing var ulønnsomt. Nå har folk begynt å sette seg inn i hva leasing er og hvilke muligheter som ligger i dette.»

– Men vi har fått utrolig mye skryt for at vi ønsker å finne løsninger når en vanskelig situasjon oppstår. Da kan vi gi utsettelser og være behjelpelige. Nøkkelordet er at vi klarer å få til en dialog, sier Oseberg, som tror dette er grunnen til at Landkreditt Finans ennå ikke har måttet ta et eneste tap.

Han har selv ledet Landkreditt Finans siden selskapet ble etablert i 2007.

Landkreditt Finans har Landkreditt Bank (56 prosent) og Felleskjøpet Agri (34 prosent) som største eiere. Bakgrunnen for opprettelsen var ifølge Oseberg at både Landkreditt-konsernet og Felleskjøpet Agri så at leasingmarkedet var i vekst.

Omsetningen i det norske leasingmarkedet har ifølge Oseberg økt fra 9 milliarder kroner i 1996 til 40 milliarder i 2013. Dette gjorde at man ønsket å tilby også denne tjenesten til sine kunder. Leasingtjenester krever konsesjon. Derfor var det nødvendig med et eget selskap som kunne ta seg av denne biten.

Felleskjøpet Agri er Landkreditt Finans’ viktigste distribusjonskanal, forklarer Oseberg.

– Vi er et nisjeselskap mot landbruket. For oss handler det ikke bare om å drive kommersiell butikk, men om å ivareta kundenes og leverandørenes interesser, sier han, og legger til at selskapet retter seg mot hele det entreprenørskapet bonden står for. Fra eget grustak til snøbrøyting og anleggs­arbeid.

Jord- og skogbruk står for drøyt seksti

prosent av Landkreditt Finans’ virksomhet.

Annet entreprenørskap knyttet til bonden står for ytterligere 15 prosent. Kunder utenfor landbruket utgjør resten av porteføljen.

Flest yngre bønder

Bye mener at den typiske leasingkunden er en aktiv, noe yngre bonde.

– Spesielt hos de som vil utvikle seg videre er kapitalbehovet stort, påpeker Bye. Oseberg har erfart at de fleste leasing­ kundene, og mest innsatsvillige, befinner seg i 40-årene. Han ser veksten i leasing­­markedet i sammenheng med at landbruket er blitt veldig kapitalintensivt. En landbruks­maskin koster fort over 500 000 kroner. Dermed blir leasing en finansieringsform som kan egne seg hvis du skal utvide driften og har brukt opp sikkerheten på andre ting. Men han er ikke unødvendig beskjeden når han blir bedt om å beskrive målgruppa for Landkreditt Finans. Det er alle de rundt regnet 45 000 aktive norske bøndene, hevder han.

– Når bonden vil investere i driftsmidler, er vi en naturlig samarbeidspartner.

Vil man videre som bonde, må man satse.

Samtidig er det ikke bare å «kjøre på». Du må ha full kontroll på økonomien. Som bonde i dag må du egentlig være like mye økonom som agronom, sier Bye.

VIKTIG SAMARBEIDSPARTNER: Arne Oseberg, adm. direktør i Landkreditt Finans, tok initiativet til å etablere finansieringsselskapet som retter seg mot landbruket. (Foto: SALT Studio).

Lars-Erik Minge har ennå ikke leaset annet enn traktorer. Han har uansett ingen problemer med å anbefale leasing til andre og tror gjerne han velger dette som finansiering også ved neste korsvei.

– Det kommer vel en dag da jeg må bytte ut traktoren igjen, så det er ikke umulig!

19

All bulk styres fra Stange STANGE/RINGSAKER: All levering av kraftfôr i bulk styres nå fra Felleskjøpet Agris transportplanleggingskontor på Stange. Enten kraftfôret lastes ut på Kambo eller i Trondheim og om kunden er på Voss eller i Alta, er det de ni transportplanleggerne på Stange som har kontroll med bilene.

■■Håvard Simonsen

1. februar trer den nye transportordningen i kraft, og fra da styres all bulktransport fra kontoret på Stange. Felleskjøpet over­ tok allerede i fjor planleggingen av sin egen transport fra Nortransport, og fra nå av styrer planleggerne også bilene hos transportørene som kjører for Felleskjøpet.

– Det har vært positivt å knytte plan­ leggingen tettere opp mot Felleskjøpet.

Tilbakemeldingene fra både planleggere og transportører er positive, sier logistikksjef Per Kenneth Øye og transportsjef Marie Furulund.

Færre transportselskaper

Samvirke har lagt seg på hjul etter sjåfør Svein Flugstad hos LITRA som er på vei med 15 tonn FORMEL Favør 80 og 12 tonn

FORMEL Energi Premium fra fabrikken på Stange til Brøttum samdrift rett sør for Lillehammer. Bilen drar tungt opp bakken fra Mjøsa og vinteren har gjort veiene glatte øverst i lia. Flugstad er vant med forholdene og kommer trygt fram til samdrifta, der vi møter Gunnar Mæhlum. Det er Gunnars datter Anne som er deltaker i samdrifta sammen med Torstein Øvrebø, Ole Even Lagmandsveen og Sigrun Bruget, men Gunnar tar i mot prøveposene og slår av en prat mens Flugstad blåser inn kraftfôret.

Med den nye bulk-ordningen fra 1. februar har Felleskjøpet nå avtale med 15 transportører, mot tidligere 35. Bare fire av de 15 er nye i Felleskjøp-sammenheng. LITRA blir en av de store transportørene med 16 vogntog på Østlandet. I Trøndelag sørger Børstad

Transport for transporten med sine 17 biler, og på Vestlandet er Atle Veland Transport størst med seks vogntog. I Nord-Norge er det ingen endringer i forhold til tidligere.

Sjåfører får opplæring

Den nye avtalen går i korthet ut på at transportselskapene leier ut materiell og personell, mens Felleskjøpet har full styring med hvordan biler og sjåfører disponeres.

– Avtalene er utformet slik at både transportører og Felleskjøpet har incitamenter til å utnytte bilene så effektivt som mulig, sier Øye.

Rundt 150 sjåfører er involvert i den nye bulkordningen. Av disse har 120 tidligere kjørt for Felleskjøpet eller andre, mens 30 er nye innen kraftfôrkjøring.

Fakta Effektivisering av transporten • Felleskjøpet Agri foretok i 2011 en gjennom­­gang av produksjon, logistikk og kunde­kontakt som avdekket betydelige innsparingsmuligheter.

• Dette sto sentralt i arbeidet med strategi­­ planen for 2012-2016, der et av hoved­ områdene er optimalisering av driften.

• Transport er nå en sentral del av effektiviserings­programmet Samkjørt som ble etablert for å styrke Felleskjøpets konkurransekraft.

• 2012/2013 ble «Felleskjøp-delen» av Nortransport skilt ut av selskapet og overtatt av Felleskjøpet selv.

• Det er inngått nye avtaler med transportører for frakt av kraftfôr i bulk, som trer i kraft 1. februar 2014.

• Fra samme dato er fraktbelastning til kundene senket med 15 millioner kroner på årsbasis.

20 Samvirke 012014

TRANSPORTPLANLEGGERNE: Disse ni styrer all bulktransport mellom Felleskjøpets kraftfôrfabrikker og kundene. F.v. Per Einar Monsen, Hans Trygve Linnerud, Tor Dalbu, Ole Einar Lilleløkken, Bengt Erik Pedersen, Geir Aarseth, Jan Inge Tång, Jan Åsmund Sæterberget, Eivind Lian og Roy Kristoffersen.

HJELP SJÅFØRENE: Sjåfør Svein Flugstad (t.v.) hos LITRA tok seg trygt opp bakkene til Gunnar Mæhlum i Brøttum samdrift. Felleskjøpet håper folk møter de nye sjåførene når de første gang kommer til gards.

– Vi har lagt et opplæringsløp for sjåførene som omfatter alt fra innblåsing, som kundene er opptatt av, til hygiene i dyrerom og bruk av våre hjelpemidler i bilene.

Felleskjøpet har en egen sjåførinstruks og kommer til å jobbe mye for at alle sjåfører skal ha den kompetanse som trengs. Vi er også opptatt av at alle skal kunne kommunisere muntlig og skriftlig på norsk, sier Furulund og Øye.

De forteller at selskaper som LITRA har hatt stor pågang av interesserte sjåfører, og at Felleskjøpet har fått et svært godt inntrykk av de som tar fatt på oppgaven.

– Vi har vært godt fornøyd med servicen også tidligere, og nå skal vi sørge for at den blir like god, sier de.

Møt nye sjåfører!

Planleggere, transportører og sjåfører får en hektisk overgangsfase i det de nye avtalene trer i kraft.

– Vi håper kundene hjelper til med å gjøre overgangen så enkel som mulig. Det handler om å legge forholdene godt til rette med brøyting og strøing, og vi håper

så mange som mulig kan være til stede og orientere nye sjåfører. Samtidig er det viktig at folk er flinke til å bestille tidlig og unngå haste- og ekspressordrer nå i oppstartfasen, sier Furulund.

– Men kraftfôr skal alle få, uansett, lover Furulund og Øye.

Skal spare store beløp

– Transportendringene er en del av vårt langsiktige arbeid med å effektivisere virksomheten, satt i system gjennom strategiplanen og Samkjørt-programmet.

Innen utgangen av 2016 skal vi spare

over hundre millioner kroner i årlige fraktkostnader sammenlignet med 2011.

Det vi nå gjør er veldig viktig fordi bulk utgjør en stor andel av våre totale transportkostnader, sier Øye.

Felleskjøpet Agris samlede fraktkostnader er ca. 750 millioner kroner i året.

Av dette står bulktransporten for rundt 220 millioner.

– Vi gir 15 millioner av innsparingene ut til kundene, og på sikt håper vi besparelsene skal bli enda større, sier Øye.

Satte transport­rekord Uka før jul ble det kjørt ut 25 000 tonn kraftfôr fra Felleskjøpet Agris fabrikker.

– Det er «all time high» i løpet av en uke, forteller logistikksjef Per Kenneth Øye.

Det ble kjørt ut kraftfôr alle sju dagene i uke 51. I gjennomsnitt forlot over 130 vogntog Felleskjøpets fabrikker hver dag denne uka.

Kraftfôrleveransene varierer mye gjennom året, men på en normaldag kjøres det ut opp mot 3 000 tonn.

21

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Nytt flerbruksmiddel som tar insektene PÅ FRILAND: Movento kan blant annet brukes til kålvekster på friland. (Foto: Arvid Aas).

Movento SC 100 er et nytt insektmiddel for bruk i prydplanter, kjernefrukt, steinfrukt, kålvekster og salat på friland. I veksthus kan midlet brukes på agurk, tomat og paprika.

■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Det jobbes i tillegg for å få midlet godkjent til bær, samt Off Label i enkelte kulturer.

Movento er skånsomt overfor mange nytte­organismer og kan brukes i integrert produksjon. Midlet har en virkemekanisme som er ulik andre midler på markedet.

Skånsom mot nyttedyr

Movento innholder aktivstoffet spirotetramat. Midlet er skånsomt mot nytte­organismer som nebbtege, dverg­ nebbteger, rovtege, noen edderkopper, gulløye, saksedyr og marihøne. Effekten på rovmidd (Typhlodromus pyri) er moderat, og det har ikke langtidseffekt på populasjonen. Ved bruk av Movento i integrert plantevern må det alltid tas hensyn til hvilke nyttedyr som brukes.

Systemisk transport

Movento er 2-veis systemisk. Det betyr at produktet transporteres både oppover og nedover i planten. Dermed gis god beskyttelse av eldre, samt nye blader som er under utvikling. Insektene får i seg 22 Samvirke 012014

produktet når de suger plantesaft av den behandlede planten.

Etter som produktet fordeler seg i hele planten betyr det at Movento også har effekt på skadegjørere, som for eksempel salatrotlus, som sitter skjult og ikke treffes direkte av sprøytevæsken. Spirotetramat hindrer biosyntesen av lipider, noe som medfører ufullstendig utvikling av insektet, med påfølgende død. Fruktbarheten hos skadeinsektene blir sterkt påvirket, og populasjonen vil derfor bli sterkt redusert.

Midlet har begrenset kontaktvirkning, og har ingen «knock-down» effekt. Det betyr at man vil kunne observere insekter i kulturer også etter sprøyting og at virkningen kan oppleves som langsom.

Insektene slutter imidlertid å ta til seg næring, antall individer vil reduseres betydelig slik at langtidseffekten av Movento til gjengjeld er svært god. Som følge av dette vil skaden av insektene avta raskt etter sprøyting med Movento.

Virkeområde

Movento tilhører den kjemiske gruppen ketoenoler med virkning mot sugende insekter som bladlus, skjoldlus, kvitfly, blad­lopper, gallmygg, trips samt noen middarter. Se figuren. I frukt virker Movento blant annet godt mot kommaskjoldlus, grønn eplebladlus, rød eplebladlus, rød pære­bladlus, vanlig pæresuger og eplebladgallmygg. I grønnsaker og prydplanter på friland er virkningen god mot salatbladlus, salatrotlus, kålbladlus,

skjoldlus, bladlopper, mellus (kvitfly), gallmygg m.fl.

Behandlingsfrist i kjerne- og steinfrukt er 21 dager, i salat syv dager og i kålvekster og veksthusproduksjon av tomat, paprika og agurk kun 3 dager. Begrensing i antall behandlinger er omtalt på etikett.

I handelen

Movento er omtalt i Felleskjøpets plante­ vernkatalog for 2014. Der er også doserin­ ger og andre detaljer ført opp. Produktet selges i pakningsstørrelse 1 liter. Midlet er ikke tilgjengelig i handelen før litt ut i første kvartal i år. Produktet er i avgiftsklasse 4 med høy helseklassifisering og middels miljøklasse.

Bladlus 5 4

Trips

Spinnmidd

3 2 1 0

Bladloppe

Skjoldlus

Kvitfly

Ullus

0 = ikke registrert, fakta mangler 1 = svak effekt, under 40 % 2 = viss effekt, 40-50 % 3 = god effekt, 51-70 % 4 = svært god effekt, 71-90 % 5 = spesialmiddel, 91-100 % Effekt av Movento SC 100 på ulike insekter.

Kilde: Bayer CropScience Norge

Moving Floor gir effektivt kalvestell Riktig stell av kalven bidrar til å sikre helse og fôropptak på et tidlig stadium. Alf-Håvar Bro, Skiptvet, har tatt i bruk Moving Floor-system til kalvene og er meget godt fornøyd. – Moving Floor fungerer over all forventning, sier han.

■■Oddrun Karlstad

Under planlegging av det nye fjøset hos Bro var ett av temaene hvordan sikre best mulig stell av kalvene. Et Moving Floorsystem ble løsningen.

– Kalvene plasseres i enkeltbokser like etter fødsel og er der i ca 3 uker til de kan drikke av bøtte. Deretter flyttes kalvene videre til fire Moving Floor gruppebokser der de plasseres fem og fem i samme boks. Nå har jeg brukt dette systemet i et halvt år og er meget fornøyd. Jeg har rene kalver, og legger både grovfôr og kraftfôr i krybbene. Dermed sikres tidlig opptak av både grovfôr og kraftfôr, sier Bro. Automatikk

Moving Floor er et system der gulvet består av en endeløs gummimatte som forflyttes i programmerte intervall. Gummimatten skrapes ren i ene enden og fylles på med strø i andre.

– Det som overrasker meg mest er at gummimatten ikke blir glatt. Det er viktig å bruke tørr flis til dette, sier Bro. Rengjøringsintervallene kan brukeren selv stille inn.

– Det finnes en grunninnstilling, men man må selv se hvordan boksen fungerer i praktisk bruk og lære seg å bruke den.

Husk bare å tilpasse intervallene og strømengden til antall dyr og deres alder. Man må prøve seg fram til det som passer best, påpeker Bro. Tidsbruk

Tidligere hadde Alf Håvar Bro sine kalver på halmtalle. Når det gjelder tilsyn av dyr synes han ikke at arbeidet har endret seg. Han har samme tidsbruk i dag som før når det gjelder kalvestellet. Derimot har tidsbruken på rengjøringsarbeid blitt redusert etter at han tok i bruk Moving Floor.

– Moving Floor innebærer bare én jobb – den må fylles med flis ca hver 14. dag.

Det er mindre arbeid enn med halmtalle, sier han.

Enklere rengjøring

Golvet er støpt med litt fall under boksene for å lette rengjøringen. Det bidrar til at svært lite møkk havner under boksene.

I boksens framkant, der gjødsla skrapes av, er det en 14-15 cm åpning som slipper gjødsla ned i kanalen som har kanalomrøring. Bro vasker boksene med høytrykkspyler mellom hvert innsett og han synes at både laminatveggene og gummimattene er lette å spyle av.

– Når det gjelder forbedringspotensial kunne drikkekarene vært plassert nærmere kalvene. Det kan være litt vanskelig for kalvene å nå drikkekarene etter som disse står fast mellom boksene, sier han.

EFFEKTIVT FOR KALVEN: Med Moving Floor-systemet får du effektivt og godt stell av kalven. Bildet er tatt hos AlfHåvar Bro før kalvene ble satt inn.

23

UTSYN

asjonalt.

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer intern ruk, Under vignetten «Utsyn» presenterer Samvirke nyheter og trender fra jordb e bønder. råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norsk

Slik fordeler EU den nye landbruksstøtten Før julestemningen senket seg over Europa, klarte EU-landene å bli enige om støtten til landbruket de neste årene.

Enigheten i EU-parlamentet var historisk fordi man for første gang vedtok å redusere unionens landbruks­overføringer.

Kartet viser den relative fordelingen av EUs landbruksstøtte i perioden 2014-2020, og hvordan de enkelte lands andeler endrer seg i forhold til forrige periode.

Grafikk: Annika Lindberg, Land Lantbruk

PORTUGAL

24 Samvirke 012014

SPANIEN

1,42 %

11,59 %

–0,08 %

–0,54 %

MALTA

0,01 % ±0 %

CYPERN

UNGERN

–0,01 %

–0,04 %

0,12 %

TJECKIEN

3,01 %

2,07 %

8

–0,03 %

9

Overføringene til EUs felles landbruks­politikk (CAP) blir redusert med 13 prosent for perioden 20142020, sammenlignet med forrige periode 2007-2013 (basert på 2011-priser).

I tillegg til redusert pott har EU også fått et nytt medlem, Kroatia, å fordele landbruksoverføringene på. Øst-Europa vinneren

Samvirke gjengir her en oversikt, som den svenske landbruksavisen Land Lantbruk har laget, over hvordan landbruksstøtten vil bli fordelt mellom EU-landene fram mot 2020.

Det er landene i Øst-Europa som i hovedsak får større andeler av CAP-midlene, mens landene i vest og sør får relativt sett mindre av kaka.

Storbritannia er et unntak i vest. I Norden får danske og finske bønder en noe mindre andel, mens de svenske så vidt får en økning i sin andel.

Men selv om deres relative andel øker litt, betyr ikke det at de svenske bøndene får mer EU-penger siden potten som skal fordeles er vesentlig mindre enn før.

Forventer stabil kornproduksjon En fersk prognose anslår at EU vil få en samlet kornproduksjon på 297 millioner tonn i 2014, mot 301 millioner tonn i 2013.

Prognosen bygger på normalårsavlinger og at kornarealet i EU vil synke med én prosent i år. Så gjenstår det selvsagt å se om værgudene er enige med prognosemakerne…

EU har et internt forbruk av korn på ca. 275 millioner tonn.

Roser dansk matvare-cluster

Næringslivsredaktør Adrian Wooldridge i det velrenomerte britiske tidsskriftet The Economist er imponert over hva dansk landbruk og matvareindustri får til. Etter å ha besøkt Danmarks matvareprodusenter og forskningsmiljøer i desember, roser han det danske matvare-clusteret for innovasjon og vilje til å optimalisere produksjonen.

Det er dette som er hemmeligheten bak danskenes suksess, mener han.

De store aktørene i dansk matvareproduksjon har gått sammen i Danish Food Cluster, som har innovasjon på tvers av sektorer og sterkere internasjonalt samarbeid som noen av sine målsettinger.

Kinas import av storfekjøtt vokser I fjor begynte kinesernes endrede spisevaner med stor appetitt på storfekjøtt virkelig å vise seg i handelsstatistikken. De ni første månedene i 2013 importerte Kina 209 000 tonn storfekjøtt. Det er lite i forhold til landets enorme befolkning, men det er likevel en kraftig økning fra samme periode i 2012, da importen var bare 23 000 tonn. Importen av storfekjøtt til Hong Kong økte også, og Kina og Hong Kong har nå samlet gått forbi Japan som verdens nest største importør av storfekjøtt etter USA.

Frankrike taper

Frankrike får fortsatt den klart største andelen av EUs landbruksoverføringer, men over tid er andelen gått ned. I 2005 fikk de franske bøndene nær en fjerdedel av EU-potten, mens de nå kommer ned i 17,6 prosent.

Tyskland og Spania er de andre store mottakerne, og deretter følger Italia, Storbritannia og Polen.

Brasil forbi USA på soya Det brasilianske landbruksdepartementet anslår at det vil bli dyrket soyabønner på 902 millioner dekar i landet i år, som er over ti prosent mer enn forrige år. Hvis dette slår til, vil Brasil gå forbi USA som verdens største soyaprodusent. Verdens tredje største soyaprodusent, Argentina, kan også vise til rekordhøy produksjon.

Det forventes også at Brasils hveteproduksjon vil øke sterkt, med 11 prosent, i år.

Brasil vil imidlertid fortsatt være nettoimportør av hvete.

25

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Ta spireprøver av overliggende vare!

I år er det uvanlig mye overliggende såkorn ute hos korndyrkerne. En spireprøve av overliggende såkorn er en billig forsikring.

■■Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

Våronna 2013 var en spesiell affære.

Tele, store nedbørsmengder og lave temperaturer gjorde at mange kom svært seint i gang. Mange måtte grave godt bak i hukommelsen for å finne en vår da de hadde sådd like seint som denne våren. Resultatet ble at mange ønsket å så korn med kortere veksttid enn den hveten de opprinnelig hadde skaffet seg.

Felleskjøpet hadde stor pågang etter havre- og byggsorter med kort veksttid i områder der det vanligvis dyrkes seinere sorter. Vi greide å oppfylle ønskene om sorter med kortere veksttid til de fleste som ba om det.

Overliggende såvare

Dette betyr at det hos korndyrkerne denne vinteren er uvanlig mye

overliggende såkorn fra siste vår. Vi anbefaler alle med overliggende vare å ta ny spireprøve i vår for å sjekke at kornet spirer godt nok. Litt fall i spireprosenten er normalt, men skulle den være for lav kan en spireprøve spare deg for en ny dårlig våronn, og de ergrelser som følger med dårlig åker.

Analyser

Be om analyse for «Kun spireevne». Det er fint dersom partinummeret på såkorn­ partiet blir notert på følgeseddelen. På Kimens hjemmesider – www.kimen.no – finner du god informasjon om uttak, pakking og merk­ing av prøver. Prisen for en spireprøve, 165 kr, burde heller ikke avskrekke noen. Det er en meget billig forsikring.

Ta spireprøven i tide, før såing. Beregn en uke til postgangen og 2-3 uker på selve spireprøven. Så får vi håpe på en god våronn med lagelige forhold dette året.

På Felleskjøpets lagre finnes det, på bakgrunn av de nevnte årsaker, nesten ikke overliggende såvare. Her produseres det såkorn av 2013-avlingen. Selv om avlingsnivået i 2013 var lavt, er kvaliteten i år meget bra. Spireprosentene er noe av de høyeste «i manns minne» og smittepresset er lavere enn på mange år. Dette skyldes selvsagt det gode været under blomstring og innhøsting. Øystein Huseby, produksjonsleder på såkornfabrikken på Holstad, hevder med kjennermine at 2013 såkornet er «en meget fin årgang».

Kontakt Kimen Ved å kontakte Kimen Såvare­ laboratoriet AS, tlf. 64 97 06 60 eller på mail savarekont@kimen.no – kan du få tilsendt prøveposer med veiledning for prøveuttak. Det er viktig at prøven er representativ for partiet som skal analyseres.

Prøven sender du til: Kimen Såvarelaboratorium AS Postboks 164 1431 Ås

TA SPIREPRØVE: Vi anbefaler alle med overliggende vare å ta spireprøve for å sjekke at kornet spirer godt nok.

Litt fall i spireprosenten er normalt, men er den for lav, kan en spireprøve spare deg for en ny dårlig våronn.

(Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

26 Samvirke 012014

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Dårlig år for bygg, bra for havre og hvete Resultat av sortsforsøkene i korn for sesongen 2013 ble tilgjengelig i desember. Svakheten med offisiell verdiprøving er at det ikke blir foretatt soppbekjempelse. Heldigvis ble ikke sjukdomsangrepene så sterke i 2013 som årene før.

■■Atle Ivar Flaa, produktsjef såkorn, Felleskjøpet

Året bar preg av en sen og vanskelig våronn, men sommeren og innhøstingen ble varm og tørr. Mye regn rundt såing førte til at en del forsøk ble ødelagt.

6-rads bygg, tidlig

Edel hadde neppe vært på markedet hvis smittepresset av sopp hadde vært like stort i prøvingsperioden 2000-2002 som i de senere årene. Fortsatt har Edel med riktig stell det største avlingspotensialet, også sammenlignet med sene 2-rads sorter. Årets resultater fra verdiprøvingen gir Edel noe bedre resultat sammenlignet med de siste årene selv uten soppbehandling.

Brage og Heder har omtrent samme veksttid og kappes om å være best.

Avlingsmessig ligger nok Brage så vidt over, mens Heder er mjøldoggresistent og har best stråkvalitet. Mjøldoggresistensen betyr mest på Sør-Østlandet.

Tiril er den tidligste byggsorten og har sin klare berettigelse fortsatt. Som for Edel er det viktig med godt stell av Tiril både med soppbekjempelse og vekstregulering.

Vi kan ellers legge merke til at det bare er godkjent ett forsøk for Sør-Østlandet.

2-rads bygg, sent

Også i 2-rads bygg er det bare ett felt som er godkjent på Sør-Østlandet.

Tyra og Iver som er de tidligste 2-rads sortene, har ikke hatt noe godt år i 2013.

Heller ikke Helium har vist seg fra sin

beste side. Årsaken ligger antakelig i at disse sortene er kravstore til jordstruktur og været etter såing. Den nye sorten Fairytale har klart seg bedre. Iron som ikke er med i forsøkene lenger, hadde trolig også gjort det bra.

Havre

Det er gjennomført 6 felt på Østlandet og 3 felt i Trøndelag i 2013. Resultatene viser ingen overraskelser, men det er interessant å se at den nye sorten, Vinger, fortsetter å gjøre det bra. Vinger er under oppformering og er valgt ut både på grunn av stor avling og gode agronomiske egenskaper. I tillegg ser den ut for være av de beste når det gjelder fusarium og mykotoksiner.

27

Havre er mindre kravfull til jordstruktur enn bygg. Når sommeren ble så tørr, ble sortene heller ikke utsatt for legde. Ellers er det lite som skiller i avling mellom sortene som er på markedet. Alle er nesten på nivå med Belinda, bare Haga er så vidt over i avling. Dessverre viser Haga seg å være svak mot fusarium og DON.

Tabell 1. Resultater for 6-rads bygg i verdiprøvingsforsøkene 2013, relative tall (kg/dekar).

Vårhvete

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Vårhvete klarer seg også klart bedre enn bygg når det er vanskelig jordstruktur.

Zebra har som vanlig klart seg best når det ikke er foretatt soppbehandling. I alt er 8 forsøk godkjent i 2013.

Ingen av sortene hadde problem med lav hl-vekt eller for lavt falltall siste år. Lavere proteininnhold i forhold til tidligere gjenspeiler seg også i forsøkene.

Møllene ønsker mer av vårhvete i klasse 2.

Foreløpig er det bare Bjarne i denne klassen av dagens markedssorter. Klasse 2 betales for tiden 11 øre/kg mer enn klasse 3.

I tillegg er proteinbetalingen bedre og det stilles ikke så strenge krav til hl-vekt. Den nye sorten Mirakel kommer enten i klasse 1 eller 2 og ligger over Bjarne i avling.

Svak stråstyrke gjør at Mirakel vil få en egen dyrkingsstrategi nå den kommer på markedet.

Høsthvete

Fem forsøk ble godkjente som verdiprøving i 2013 og bare ett av disse på Sør-Østlandet.

For andre året på rad hadde såkornet av Magnifik for lav spireevne. Magnifik er derfor ikke med i resultatene, selv om sorten hadde meget godt resultat i andre forsøk med normalt såkorn. Den gamle sorten Mjølner er fortsatt målestokk og gjør det meget bra. Få andre sorter har større avling.

Mjølner er nå ute som markedssort og Finans har overtatt i klasse 5.

Møllene har de senere år sett at Olivin og Kuban har hatt jevneste kvalitet og ønsker primært disse sortene i klasse 4. Skagen går ut av markedet selv om denne sorten har proteinkvalitet tilsvarende klasse 2 for vårhvete. Avregnes som klasse 4.

Sort

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

Tiril

100 (450)

100 (547)

100 (426)

100 (438)

Brage

106

100

108

111

Heder

106

103

107

106

Edel

104

98

106

102

5

1

4

5

Antall felt

Tabell 2. Resultater for 6-rads bygg i perioden 2011-2013, relative tall (kg/dekar).

Sort

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

Tiril

100 (458)

100 (486)

100 (448)

100 (447)

Brage

107

107

109

107

Heder

105

105

104

102

Edel

95

91

99

103

Antall felt

16

6

10

33

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll. (For Midt-Norge gjelder perioden 2007-2013)

Tabell 3. Resultater for 2-rads bygg i 2013. Relative tall (kg/dekar).

Sort

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

Tyra

100(488)

100 (556)

100 (471)

100 (448)

Iver

100

96

101

101

Helium

101

88

104

116

Fairytale

109

117

107

114

Antall felt

5

1

4

5

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 4. Resultater for perioden 2011-2013. Relative tall (kg/dekar).

Sort

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

Tyra

100 (470)

100 (492)

100 (415)

100 (433)

Iver

100

100

100

104

Helium

103

104

103

112

Fairytale

111

112

109

116

Antall felt

16

6

10

16

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 5. Resultater for havre i 2013. Relative tall (kg/dekar).

Sort

Hele Østlandet

Midt-Norge

100 (576)

100 (630)

Vinger

98

97

Hurdal

101

92

Ringsaker

99

94

Haga

105

103

Odal

99

97

Belinda

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

28 Samvirke 012014

Tabell 6. Sammendrag for årene 2011-2013. Relative tall (kg/dekar).

Sort

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

100 (559)

100 (588)

100 (532)

100 (572) 100

Belinda Vinger

99

98

100

Hurdal

99

97

101

93

Ringsaker

98

95

100

95

Haga

104

100

108

104

Odal

97

99

96

95

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 7. Resultater for vårhvete i 2013, uten soppsprøyting.

Sort

Rel.avling (kg)

Strål. cm

hl-vekt kg

Protein%

DON ppm

Bjarne

100 (489)

72

80,2

12,6

18,8

Krabat

108

78

82,0

12,1

12,6

Zebra

114

91

83,3

11,7

21,4

Demonstrant

110

81

83,4

11,2

17,2

Mirakel

108

99

82,7

12,2

9,0

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 8. Sammendrag for årene 2011-2013, uten soppsprøyting.

Sort

Rel.avling (kg)

Legde%

hl-vekt kg

Protein%

DON ppm

Bjarne

100 (456)

3

76,0

13,5

10,2

Krabat

110

1

77,6

13,1

8,8

Zebra

117

1

79,7

12,2

13,2

Demonstrant

114

1

79,3

12,1

12,4

Mirakel

115

38

78,8

13,0

7,3

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 9. Resultater for høsthvete i 2013, middeltall med og uten soppsprøyting.

Sort

Rel.avling (kg)

Mjøldogg%

hl-vekt kg

Falltall sek.

Protein%

100 (637)

26

80,4

232

12,0

Olivin

100

25

82,0

281

11,8

Kuban

97

3

81,8

311

11,9

Ellvis

99

25

80,2

350

11,2

Skagen

104

15

81,3

350

12,0

Finans

91

35

76,8

336

11,0

Mjølner

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 10. Sammendrag for årene 2011-2013, middeltall med og uten soppsprøyting Sort

Rel.avling (kg)

Mjøldogg%

hl-vekt kg

Falltall sek.

Protein%

Mjølner

100 (591)

12

78,6

226

11,7

Olivin

98

12

79,8

300

11,8

Kuban

103

2

80,1

264

11,9

Ellvis

105

11

78,5

366

11,3

Skagen

102

7

79,5

323

12,1

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

29

STORT SERVICEAPPARAT: DeLaval har i dag 98 serviceteknikere – fra Østfold til Finnmark. – 90 av disse er spesialutdannet på melkerobot. Landet er delt i 13 vaktområder, som er bemannet 24 timer i døgnet, syv dager i uken, sier markedssjef service, Birger Grøn.

Service 24/7 på VMS For melkeprodusenten er det avgjørende med servicebistand til alle tider på døgnet. – For oss har dette høyeste prioritet. Vår kompetanse og tilstedeværelse skal være slik at vi til enhver tid bistår ved behov, sier markedssjef Service Birger Grøn i DeLaval.

■■Oddrun Karlstad

Når vitale deler må skiftes ut, skal hjelpen være tilgjengelig i løpet av så kort tid som mulig. Dette er uavhengig av om det er en melkerobot, røranlegg eller melkestall. Når det oppstår en krisesituasjon må hjelpen være enda raskere på plass. Det har vært eksempler på at akutt hjelp ikke har stått til kundenes forventninger.

– Men dette har vi svært høyt fokus på.

Jeg kan love at vi tar signalene fra mjølkeprodusentene og ledelsen i Felleskjøpet på stort alvor.

Vi har i dag 98 serviceteknikere – fra Østfold til Finnmark – der 90 av disse er spesialutdannet på melkerobot. Vi har delt inn landet i 13 vaktområder, som er bemannet 24 timer i døgnet, syv dager i uken. I tillegg har vi servicevakt morgen og kveld for de som har tradisjonelle melkesystemer som røranlegg og melkestaller, forklarer Grøn.

30 Samvirke 012014

Serviceavtale gir trygghet

Ved kjøp av melkerobot oppfordres kund­ ene til å inngå serviceavtale. 97 prosent av VMS-kundene har valgt å tegne en slik avtale.

– En slik avtale har en kostnad. Til gjengjeld får kundene tilgang til support og beredskap fra hele vårt serviceapparat. En slik avtale gir 10 prosent rabatt på ordinære timepris, fri telefonsupport, rabattert servicepakke og gunstige servicetilbud to ganger per år. Kunden deltar da også i DeLaval sitt forebyggende serviceprogram som innebærer at man får ni forebyggende servicer over en periode på tre år hvor ulike slitasjedeler blir skiftet ut, påpeker Grøn.

Han sier videre at med en slik avtale vil man også få tilgang til vaktapparatet på gjødsel- og fôringsutstyr.

– Men det er viktig å understreke at bondens forebyggende arbeid

på vedlikehold har stor betydning.

Man kan selv bidra med å holde vedlikeholdskostnadene nede ved å ha et godt daglig vedlikehold på utstyret. Jo flinkere bonden er til å drive vedlikehold, jo mer reduseres faren for akutte og kritiske stopp på anlegget, understreker Grøn.

Opplæring og kompetansebygging

Med dagens krevende utstyr kreves det mye opplæring for å bli en god servicetekniker.

Som ny servicetekniker står man foran et opplæringsprogram på omtrent et år.

– Hver nyansatt får en «mentor» som tar dem med ut til kundene for å se og lære. Deretter er det 14 dagers grunnkurs på Hamra gård, utenfor Stockholm før det blir ytterligere opplæring med kolleger og salgssjef service. Opplæringsprogrammet fortsetter deretter med påbyggingskurs med fokus på automasjon, elektronikk og

datakompetanse. Til sist et lengre program for de som skal spesialisere seg på robot.

Etter å ha gjennomført disse kursene skal kompetansen være på plass slik at man kan serve kundene på best mulig måte, fremholder Grøn.

– Hvordan er bakapparatet til serviceteknikerne?

– Vi har en avdeling som heter teknisk support. Dette teamets hovedoppgave er å støtte servicetekniker ved tekniske utfordringer i tillegg til at de er ansvarlige for å kjøre kurs både for egne ansatte og kunder. De har også helgevakt slik at de kan bistå serviceteknikere som «står fast» slik at kundene kan få den hjelpen de trenger så raskt som mulig, understreker han.

Reservedeler og logistikk

Grøn påpeker at DeLaval i samarbeid med Felleskjøpene har igangsatt flere tiltak på dette området det siste året.

– Alle våre 13 vaktområder har et eget akuttlager samt at teknikerne har reservedeler, forbruksvarer og butikkvarer i bilen.

Dette er vitale deler som må ut på kort varsel. Så har vi i samarbeid med Felleskjøpets hovedlager på Kløfta bygget ut et sentrallager for deler under samme kategori, hastedeler. Dette er reservedeler til melkeanlegg, fôringsanlegg og gjødselhåndtering.

Skulle den aktuelle delen ikke finnes

på de nevnte lagrene får vi disse med fly fra vårt hovedlager i Hamburg. Vårt mål er at vi i samarbeid med Felleskjøpet skal ha alle «kritiske reservedeler» på Kløfta.

Store avstander i kongeriket gjør at det kan være utfordringer knyttet til dette, men vi jobber kontinuerlig med deleforsyning og logistikk, hevder Grøn.

Samarbeid i distriktene

Felleskjøpets I-mek-organisasjon og DeLavals servicekanal samarbeider tett for å kunne yte så god service som mulig mot kundene. Minimum hvert kvartal er det distriktsmøter mellom selgere og serviceteknikere. I tillegg er det også konferanser og Kick-Off hvor både Felleskjøpet og DeLaval har kurs og produktopplæring sammen.

– Dette har vi holdt på med de siste to årene for å bedre samarbeidet og vi ser at dette arbeidet har vært viktig. Vi har nå et mye tettere samarbeid enn tidligere og dette vil også komme kundene til gode, sier Felleskjøpets sjef for innendørs­ mekanisering, Ola Aune.

Kundeforventninger

Å investere i et nytt melkesystem representerer store summer for bonden.

Det er en trygghet å vite at man kan få hjelp ved behov. Antall serviceteknikere

har vokst de siste årene, og Grøn hevder at der det for noen år siden befant seg 200 melkeprodusenter bak hver tekniker, er dette tallet halvert i dag.

– Dernest kommer service på utstyr til grovfôr og gjødselhåndtering. Flere og flere investerer i en gjødselrobot. Det er lett å tenke seg hvordan forholdene i fjøset endrer seg med langvarig stopp på denne, sier Grøn.

– Resultatene fra våre tilfredshetsundersøkelser viser at kundene ser behovet for regelmessig vedlikehold og service.

Utviklingen med automatisering i fjøset vil fortsette. For å serve en slik utvikling er det av stor betydning at vår teknologi og kompetanse svarer til kundenes forventninger.

I 2014 kommer vi sannsynligvis til å bli mer enn 100 serviceteknikere. Det setter krav til oss, spesielt på opplæring.

Derfor skal vi igangsette et spesialtilpasset opplæringsprogram for disse på både grovfôr og gjødsel.

Til sammenligning; i Sverige er det 40-50 kunder per tekniker, mot 100 her. Men de har større og færre bruk og det er mer vanlig med to eller tre melkeroboter. Utviklingen her til lands vil nok tvinge fram større gårder og økt antall roboter per gård. Det vil være naturlig å tro at resultatet blir mer automatisering, større fjøs, økt dyretall og mer teknisk bistand, avslutter Birger Grøn.

Eirik Pettersen er en av 98 service­teknikere hos DeLaval. Han har arbeidet i selskapet i et drøyt år, og er tekniker både på tradisjonelle melkeanlegg og VMS. Han har således gjennomført DeLaval sitt opplæringsprogram og er i dag stasjonert på Ås i Akershus hvor han bl.a. har landbrukshøgskolen (NMBU) som kunde.

I servicebilen har han både reservedeler, tilbehør og teknisk utstyr for jobben han skal gjøre.

31

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

KAMPANJE: Frem til 28. februar gjennomfører Felleskjøpet salgskampanje på gjødsel. I kampanjeperioden får du som FK-kunde 1,5 % rabatt og utsatt forfall til 1. mars.

(Foto: Arvid Aas).

Bestill gjødsel nå, betal 1. mars Nå foreligger Felleskjøpets kampanje­pris på gjødsel i januar og februar. Prisene på gjødsel har økt fra desember til januar, hovedsakelig pga. svekket norsk krone.

■■ Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel, Felleskjøpet

I perioden 13. januar til 28. februar gjennomfører Felleskjøpet salgskampanje på gjødsel. I kampanjeperioden får du som FK-kunde: • 1,5 % rabatt på gjødselprisen.

• Utsatt forfall til 1. mars.

• I første del av kampanjeperioden er det ikke noe termintillegg.

Slik premieres kunder som bestiller tidlig fordi de bidrar til å holde Felleskjøpets kostnader nede ved jevn drift på gjødselterminalene og god flyt i utkjøringa. Rabatten forutsetter derfor at kunde tar imot (ev. henter) gjødsla når Felleskjøpet planlegger at leveransen 32 Samvirke 012014

skal finne sted, jfr. våre salgs- og leveringsbetingelser for gjødsel.

Prisutvikling gjødsel internasjonalt

Siden sist sommer er prisen på fosfor redusert. Det gjelder også prisen på kalium­ klorid. Isolert sett virker det prisdempende på NPK-gjødsel.

Videre svekket ureaprisen seg mye i fjor høst blant annet fordi Kina eksporterte store kvantum. Uttrykt i euro var gjødselprisene lavere senhøstes enn på sommeren. Det er uvanlig!

Noen uker før jul begynte ureaprisene å stige igjen. Det drar også opp prisen på annen gjødsel som inneholder nitrogen.

Svekket krone

I stor grad blir gjødsel handlet i euro i VestEuropa. I løpet av et halvår er den norske krona svekket med ca. 10 % i forhold til euro. Det alene skulle tilsi økt gjødselpris på 10 % i norsk marked. Men som allerede omtalt har prisene på viktige råvarer som fosfor og kalium gått ned, og det er prisdempende.

Priser i norsk marked

Sumeffekten av at gjødselprisene i euro er redusert i fjor høst, men at krona har svekket seg, er at prisen i norske kroner øker. De fleste fullgjødseltypene fra Yara økte med 6-7 % fra desember til januar.

Klorfri gjødsel

Mens prisen på kaliumklorid er svekket i siste halvår har prisen på kaliumsulfat (kaliumkilden i klorfri gjødsel) vært uendret. Konsekvensen er en prisøkning på de klorfrie gjødselslagene med ca. 9 %.

Organisk gjødsel

Tilbake til gjødselkampanjen: Kampanje­ rabatt og forfall 1. mars gjelder også for organisk gjødsel. Grønn Gjødsel AS i Rakkestad er nå leverandør av organisk gjødsel i hele Felleskjøpets område unntatt Vestlandet. På Vestlandet viderefører vi de velkjente Marihøne-produktene fra Norsk Naturgjødsel på Jæren. Også organisk gjødsel er det mest prisgunstig å kjøpe nå på vinteren.

Praktisk fôring med mineralautomat Dyr både med og uten horn kan lett fôres utendørs ved hjelp av en mineralautomat. Ved hjelp av BasisFeeder har dyrene fri tilgang på mineral- og vitamintilskudd.

■■ Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet

En BasisFeeder-automat er inndelt i tre rom som muliggjør at flere dyr kan ete samtidig. Som bildet viser har automaten en gummimatte på toppen. Denne beskytter mot uønskede elementer fra luften og fra dyrene selv. Matten er konstruert slik at det er enkelt for dyrene å skyve den vekk med hodet. Automaten, som har plass til 17 liter, er laget av plast med et UV-filter som gjør at innholdet ikke skades av sollyset. Dette gjør den også motstandsdyktig mot frost.

Til ku og sau

BasisFeeder passer godt til kyr, ammekyr og sau både med og uten horn. Fyll opp

FYLL OPP: Nå kan du fôre både sau og ku utendørs ved hjelp av en BasisFeeder. Automaten rommer hele 17 liter.

automaten med en sekk Pluss Ammeku, Pluss Storfe Appetitt eller Pluss Sau Appetitt og automaten er klar til bruk.

Nye behovsanbefalinger

Ny forskning tilsier at det alltid bør gis

VMS® Smart Connected

Den ultimate melkemaskinen blir bedre og bedre

art C Sm vert!

F R le 00 r nå r 2.0 Ove ected e n Con

DeLaval VMS Smart Connected gir deg tilgang til din VMS®, når du vil og hvor du vil, via en app eller internett.

Du kan også gi veterinærer og fôrrådgivere tilgang til ditt system.

Med andre ord, det åpner en ny verden av muligheter.

Funksjonen kan enkelt installeres på eksisterende VMS. For mer informasjon om den nye generasjonen VMS, ta kontakt med Felleskjøpets salgskonsulent I-mek eller besøk våre internettsider: www.delaval.no og www.felleskjopet.no/i-mekno/i-mek.

mineral- og vitamintilskudd når det gis mindre enn 5 kg kraftfôr pr. ku/dag og mindre enn ca. 400 gram kraftfôr pr. sau/dag. Det er særlig kopper og selen det blir for lite av ved små eller ingen kraftfôrrasjoner.

H

YR

F

AG USD

VERDT INVESTERINGEN: Vegar Sende (t.v.) og Tore Sende er godt fornøyd med fôringsautomaten.

Klikk betyr mat!

MOSJØEN: Sende samdrift installerte i mars 2013 ny kalvefôringsautomat. Tore og Vegar Sende er overbevist om at dette var et riktig valg. – Når det klikker i automaten vet kalven at han skal få mat, og står rolig og venter, sier de.

■■Inge Ove Tysnes

– Vi kjøpte fôringsautomaten av to årsaker.

Den er arbeidsbesparende, og den fungerer som ei ammeku og bidrar til at du får fine kalver. For at du skal få ei god ku må du ha en god kalv, sier Tore Sende.

Han og kona Merete driver en av de to gårdene som utgjør Sende samdrift. På den andre sida av veien har sønnen Vegar den andre gården som er med.

Samdrifta har 38 årskyr, og med leid areal disponerer de 750 dekar mark.

Melk flere ganger

Tore Sende utdyper det han ser som fordelene med fôringsautomaten.

34 Samvirke 012014

– Tradisjonelt har kalvene fått melk to ganger i døgnet. Det er bedre med flere.

Melka er temperert og ingen kalver klarer å stjele melk fra de andre. Derfor fungerer automaten akkurat som ei ammeku.

– Og her vet du nøyaktig hva ammekua gir av melk, supplerer Vegar.

«Tradisjonelt har kalvene fått melk to ganger i døgnet. Det er bedre med flere.»

Håndholdt kontroll

Sende Samdrift var de første i Norge som kjøpte fôringsautomaten De Laval CF 500+ etter lanseringen i 2011. Produktsjef Erik Kvam i DeLaval forteller at den er en videreutvikling av et tidligere produkt.

Blant annet er den håndholdte kontrollenheten forbedret for bedre brukervennlighet, samt mulighet for automatisk kalibrering av vann, melk og pulver to ganger pr. dag.

Hver automat kan utstyres med en eller to smokker med en kapasitet på 25 kalver per smokk. Automaten hos Sende har en smokk og kan blande vann og pulver automatisk eller fôre med melk fra egen tank.

RESTAURERT: Sende samdrift har 38 årskyr og fjøset er nylig restaurert. Nå regner familien Sende med at de har et funksjonelt fjøs for mange år fremover.

Lærer seg klikk

Servicetekniker Tommy Olsen forklarer at når kalvene kommer inn til smokken blir de registrert gjennom transponderen, brikken de har i øret. Automaten har nøyaktig registrering på hvor mye hver enkelt kalv skal ha og når, samt oversikt over hvor mye de har fått.

Er det mat tilgjengelig kommer det et klikk i automaten omtrent med det samme, og etter 15-20 sekunder er det klart for servering. Dette fordi automaten tilbereder hver enkelt porsjon før den skal drikkes, slik at kalvene alltid får helt fersk porsjon.

– Kalvene vendte seg til klikket veldig raskt. De er mange ganger inne uten at det klikker. Hører de ikke registreringsklikket er de raske til å trekke seg ut, sier Tore Sende.

Bedre mager

Vegar Sende forteller at kalvene slipper til inne i automatområdet fra de er 14 dager gamle. De får litt råmelk og tilvenning først, slik at de blir litt robuste før de kastes ut i det og kanskje møter større kalver som er oppe i bingen fra før.

– De blir gående her i 60 dager. Vi prøvde å ha dem gående i automaten i 77 dager, men da vokste de fra båsen, sier Vegar.

«Automaten har nøyaktig registrering på hvor mye hver enkelt kalv skal ha og når» Tore Sende forteller at hans inntrykk er at det er mindre mageplager hos kalvene etter at automaten kom. Av de 17 kalvene som har blitt fôret via automaten var det kun en som hadde litt problem i en kort periode. Og mindre mageproblem betyr bedre kalver.

under dette beløpet. Tore Sende mener de nå skal ha ei driftsbygning som holder ti år fram i tid.

I bygda Marka var det for rundt 15 år siden 12 melkeprodusenter. I dag er det bare fem igjen. Tore Sende ser ikke svart på det.

– Er man litt idealist og har tur går det bra. Men det er trist at det er mange som slutter.

Sønnen Vegar utdannet seg først til bilmekaniker, men fant ut at det var ikke det å skru på biler han skulle gjøre. Så skrudde han traktor ett år, før han fant ut at han skulle ta landbruksutdannelse.

Både far og sønn er begeistret over automaten.

– Dette er vel investerte penger, sier Tore Sende.

Idealister

Sende samdrift har nylig restaurert for det som var stipulert til 1,8 millioner kroner, men med mye egeninnsats kom de godt 35

H

YR

F

AG USD

Strakstiltak for å øke mjølkeproduksjonen Kvoteåret går mot slutten og for de som ikke fyller kvota er det aktuelt å sette inn noen tiltak for å få levert mest mulig mjølk innen 1. mars. På kyr som er tidlig i laktasjonen kan det fortsatt være mange liter å hente.

■■Ola Stene, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Kyr som er tidlig i laktasjonen er nesten alltid i negativ energibalanse. De mjølker av holdet og går ned i vekt. Her er det selvfølgelig individuelle forskjeller mellom kyr, men ei gjennomsnittsku er i negativ energibalanse i 80-90 dager etter kalving.

Når en skal øke produksjonen på kort sikt er det altså kyr som er tidlig i laktasjonen

ØKT PRODUKSJON: Skal produksjonen økes på kort sikt er det kyr i tidlig laktasjon som må prioriteres. Ved å tilføre mer energi til kyr som mjølker av holdet vil de garantert svare med høgere produksjon. (Foto: Petter Nyeng).

36 Samvirke 012014

som må prioriteres. Klarer en å tilføre mer energi til kyr som mjølker av holdet vil de garantert svare med høgere produksjon.

Det er også sannsynlig at de viser brunst tydeligere og blir lettere drektige.

Kvaliteten på fôret og fôringsrutiner avgjør hvor mye en klarer å øke ytelsen i denne perioden.

Øk grovfôropptaket

Bruk det beste grovfôret du har for å øke grovfôropptaket. Det er en stor fordel med høg energikonsentrasjon over (0,88 FEm per kg ts) og samtidig tilstrekkelig med fiber slik at vomma fungerer. NDFinnhold mellom 480 og 520 g per kg ts gir høgt fôropptak, og det er en stor fordel at

andelen ufordøyelig fiber (iNDF) er så låg som mulig. Videre vil høgt sukkerinnhold og god gjæringskvalitet øke smakeligheten og bidra til bedre fôrutnyttelse. En kan også påvirke grovfôropptaket ved hyppigere tildeling og at en oftere soper inntil fôret. Øk kraftfôrtildelingen

For å redusere negativ energibalanse tidlig i laktasjonen er økning av kraftfôrandel det mest effektive tiltaket. Kraftfôr som har høg energikonsentrasjon og samtidig proteinkvalitet som sørger for at energien blir utnytta til mjølkeproduksjon anbefales.

FORMEL Energi Premium vil passe meget godt til kyr tidlig i laktasjonen.

Stivelseskvaliteten og tilsatt bufferstoff sørger for at vommiljøet fungerer sjøl på høge kraftfôrmengder, opp mot 17 kg per ku per dag. Hvis du øker med 1 kg kraftfôr og kua mjølker 1 liter mer går regnestykket i pluss. For at vommiljøet skal fungere på høge kraftfôrmengder er hyppig tildeling

avgjørende. For å maksimere fôropptaket bør en ikke gi mer enn 3,5 kg om gangen.

Det vil være en stor fordel med automatisk tildeling i kraftfôrvogn eller automat.

Vurder gjødselkonsistensen, og sjekk at kyrne tygger 50-55 ganger per drøv om du er i tvil. Drøvtygging sørger for spyttproduksjon, og spyttet er viktig som buffer i vomma. Derfor er antall tygg per drøv et godt kusignal på om vommiljøet er ivaretatt.

«Høgere proteininnhold vil normalt gi høgere tilvekst.»

Bruk mjølkeerstatning til kalvene

Mjølkeerstatning er et godt alternativ til helmjølk, og kan godt brukes i hele mjølkefôringsperioden etter at kalvene

Pluss Fokus Yoghurtmelk

er ferdige med råmjølka. Dette vil lønne seg hvis du ikke fyller kvoten. Pluss Alma er et prisgunstig alternativ med 21 % råprotein. Pluss Rustik og Pluss Kavat inneholder henholdsvis 23 % og 26 % råprotein. Høgere proteininnhold vil normalt gi høgere tilvekst. Alle Pluss mjølkerstatninger er lett syrna (svakere enn lagringssyrna) for å sørge for god tarmhelse.

Gode råd • Bruk det beste grovfôret du har • Øk kraftfôrtildelingen til kyr som har kalva de siste 3 mnd • Bruk mjølkeerstatning til kalvene

• Melketilskudd som gis i tillegg til purkemelk • Gir høyere avvenningsvekt • Øker daglig tilvekst spesielt i store kull • God smakelighet

37

H

YR

F

AG USD

Selen – livsviktig, men giftig næringsstoff De siste 2-3 årene har det oppstått noen tilfeller av symptom på selenmangel i norske svinebesetninger.

Dette er til tross for at fôret har inneholdt den mengden selen som var planlagt. Årsaken er ikke entydig klarlagt.

■■Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling

For å finne ut av dette startes det et forskningsprosjekt i samarbeid mellom NMBU (det nye universitetet på Ås) og svinenæringa. Hensikten er å gi større kunnskap om selenbehov og forsyning til den moderne, norske grisen.

Selenets oppgaver

Selen er en viktig antioksidant og inngår først og fremst i enzymer som er viktige for nedbrytning av skadelige stoffer i kroppen.

Akutt mangel på selen kan føre til muskel­ skade som gir stive og halte dyr, samt hjertestans og plutselig død. Videre virker mangel på selen negativt på fruktbarhet og immunforsvar. Symptomer på selenmangel kan forveksles med symptomer på E-vitamin­mangel da disse har overlappende virke­områder. Sammenlignet med andre spor­stoffer er det kort vei mellom mangel og forgiftning av selen. For mye selen kan først gi nekroser på klauver, redusert appetitt og senere død.

Høyere behov for selen?

De internasjonale behovsnormene for selen til gris er satt til hhv 0,2 mg/kg til slaktesvin og purker, og 0,35 mg/kg til smågris (Vitesenteret for svineproduksjon i Danmark). I Norge ligger vanligvis innholdet av selen i fôret på 0,45 mg/kg til alle typer gris, altså langt over det som har vært regnet som behovet. Til tross for dette har vi opplevd at enkelte besetninger har utviklet symptomer på selenmangel.

Fellestrekk for disse symptomene er at de oppstår i en fase med høg tilvekst og at 38 Samvirke 012014

besetningene har lavt fôrforbruk. Det kan tenkes at dagens nivå av selen i fôret blir for lavt i de mest fôreffektive besetningene.

Det daglige behovet for selen til dyr i ulike faser er alltid oppgitt i mg/kg fôr i ulik internasjonal litteratur. Det vil si at det daglige behovet er fordelt på antall kg fôr dyrene normalt eter pr. dag. Dagens behovsnormer og grenser for selen er i stor grad satt på bakgrunn av forsøk gjennom­

«Nytt forskningsprosjekt skal se på behovet for selen og evaluere mulige måter å dekke selenbehovet til dagens rasktvoksende og fôreffektive gris.» ført på 1970-tallet. Grisen har utviklet seg mye etter dette både når det gjelder tilveksthastighet, fôrforbruk og kjøttprosent.

Seleninnhold reguleres i Fôrvareforskriften

Selen er det mest giftige sporelementet vi tilsetter fôret, og derfor er det satt begrens­ ninger for lovlig innhold i kraftfôret.

Dette er regulert via Fôrvareforskriften som håndheves av Mattilsynet. Maksimalt tillatte totale innhold av selen i kraftfôr

er 0,5 mg/kg, det vil si sum av naturlig innhold i råvarer og tilsatt mengde. I norsk fôrproduksjon ligger i dag nivået av selen helt opp mot grensen av det som er tillatt.

I norsk korn er seleninnholdet lavt sammenlignet med korn fra en del andre land. Dette skyldes generelt lavt innhold og lav tilgjengelighet av selen i jordsmonnet her i landet. Dermed må en stor del av selenet tilsettes kraftfôret. Fiskemjøl er en råvare som inneholder relativt mye selen.

Når det inngår i resepten må vi redusere litt på tilsetningen for ikke å komme over lovlig grense.

Helseeffekten av å bruke uorganisk i forhold til organisk selen er stadig debattert, da det hevdes at organiske selentyper har høyere opptakelighet og utnyttelsesgrad enn mineralsk. Vanligvis tilsettes selen som mineralsk selen i kraftfôret eller som en kombinasjon av mineralske og organiske kilder. Tilsetning av organisk selen vil gi høyere innhold av selen i melk og kjøtt, og kan derfor være positivt for selenstatus i diende smågris og forbrukeren som spiser kjøttet, men det er usikkert hvor stor betydning det har for dyret selv.

Nytt forskningsprosjekt

På bakgrunn av observasjonene i en del besetninger startes i disse dager et nytt forskningsprosjekt som skal se på behovet for selen og evaluere mulige måter å dekke selenbehovet til dagens rasktvoksende og fôreffektive gris.

Prosjektet ledes av forskere fra NMBU og

FORSKNINGSPROSJEKT: I Norge ligger vanligvis innholdet av selen i fôret langt over det som har vært regnet som behovet. Likevel har enkelte besetninger utviklet symptomer på selenmangel. Nå starter et forskningsprosjekt som skal se på behov og evaluere hvordan behovet kan dekkes. (Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

er godt forankret i svinenæringa gjennom Animalia/Helsetjenesten for svin og en samlet fôrbransje. Prosjektet finansieres

med midler fra Jordbruksavtalen og Fondet for landbruksprodukter. En del av forsøkene vil foregå i samarbeid med

Felleskjøpet Fôrutvikling på Felleskjøpet sin forsøksgård for slaktegris i Rogaland.

Gjødselpriser vinter 2014 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Kvantumsrabatter:

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

10 tonn eller mer

kr 2,- per 100 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

480,- terminvare

20 tonn eller mer

kr 4,- per 100 kg

Fullgjødsel 18-3-15

407,- terminvare

40 tonn eller mer

kr 6,- per 100 kg

Fullgjødsel 20-4-11

386,- terminvare

60 tonn eller mer

kr 8,- per 100 kg

Fullgjødsel 22-3-10

380,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

394,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

363,- terminvare

NPK 27-3-5

349,-

Alle priser er ekskl. termintillegg og mva.

Se Min Side på www.fellekjopet.no for fullt sortiment og priser.

Prisene gjelder FOB/FOT Kambo, Verdal, IS Felleslager samt Yaras pakkerier i Glomfjord og på Herøya.

I tillegg kommer frakt og eventuelt butikk/lagertillegg.

Termintillegg for terminvare Uke nr

Kr pr. 100 kg

5

3

6

5

7

6

8

7

9

8

39

H

YR

F

AG USD

Enda bedre fôr til verpehøner Før jul utvidet Felleskjøpet fôrsortimentet til verpehøner. Det er også gjort navneendringer og fôret er bedre tilpasset høytytende flokker.

■■ Line Hasselberg Sørensen, produktutvikler fjørfe, Felleskjøpet Fôrutvikling

Nyheten KROMAT Verp Opp sikrer at unge og lette høner med lavt fôropptak får nok næring fra verpestart og frem til tilveksten avtar. Tilstrekkelig næring i oppverpingsperioden bidrar til rask stigning i eggmasseproduksjon i flokker der det er behov. Bredden i KROMAT-sortimentet er viktig for å kunne tilpasses behovene i enhver flokk.

KROMAT Verpesortiment har endret navn (se tabell) slik at det skal være enklere å forstå når i verpefasen fôret skal brukes.

Jevn flokk med Verp Start

Unghønene har tidvis utfordringer med å få i seg nok fôr både rett før og under oppverpingen. Enkelte høner legger derfor ikke på seg i starten av verpefasen og noen taper til og med kroppsvekt. Disse hønene vil ha problemer med å oppnå god eggvekt i tidlig fase og kan få en dårligere utholdenhet. I verste fall kan de tære på skjelettets kalsiumreserver, noe som kan føre til dårlig skallkvalitet senere i produksjonsfasen. Derfor er det viktig at hønene som har startet med å verpe tidsnok får verpefôr med rett mengde kalsium.

Tilstrekkelig inntak av næring er helt essensielt for hønene for å få en suksessfull start slik at de kan oppnå gode produksjonsresultater. Å gå fra oppdrettsfôr til det verpeforberedende fôret Verp Start, gjør at hønene får en jevnere overgang til et mer kalsiumrikt fôr, og skal sikre opprettholdelse av fôropptaket. Verp Start vil dermed være med på å bidra til en mer jevn flokk, noe som er avgjørende for å oppnå gode resultater. Vær nøye med å bestill rett mengde Verp Start.

Nyhet Verp Opp!

Den nye blandingen KROMAT Verp Opp er utviklet for bruk fra 2-5 % verping og frem til tilveksten avtar ved ca 30 ukers alder. Blandingen anbefales spesielt til bruk i flokker

BEDRE FÔR, BEDRE RESULTATER: Nå får norske verpehøner tilgang til et fôrsortiment som gir bedre tilpasset høytytende flokker.

(Foto: Petter Nyeng).

40 Samvirke 012014

med lave hønevekter og fôropptak. Dette oppleves tidvis spesielt i aviar der høner er i mer bevegelse og trenger mer energi til vedlikehold.

Produksjonsresultater i Norge viser at en rekke flokker har behov for et enda mer næringsrikt fôr i starten av verpefasen for å utnytte sitt genetiske potensiale. Høner som har lavt fôropptak under oppverpingsfasen risikerer å ikke få i seg nok næring ved å spise standard verpefôr, og resultatet kan blant annet bli lave eggvekter tidlig i innsettet. For å oppnå god eggvekt og eggmasseproduksjon også tidlig i innsettet anbefales bruk av KROMAT Verp Opp. Blandingen har et høyere næringsinnhold og vil sikre at hønene får nok næring mens tilveksten er høy og produksjonen øker.

Når hønenes tilvekst avtar, ved ca 30 ukers alder, kan overgang til Verp 1 foretas.

Selv om eggvekt har høy arvelighet, påvirkes det også i stor grad av fôring og miljøet. Registreringer fra en rekke produsenter i Tyskland har vist forskjeller i eggvekt helt opp til 5-8 g mellom kommersielle verpehøner med samme genetiske potensiale fra samme besteforeldreflokk. For å utnytte hønenes potensiale må derfor management og fôring i oppdrett- og verpefasen optimaliseres.

Eggmasse så det holder?

Mange flokker har både god kroppsvekt og greit fôropptak når tiden for oppverping står for tur. Disse flokkene kan gå direkte fra KROMAT Verp Start til KROMAT Verp 1. Fôret er tilpasset hønenes næringsbehov under topproduksjon og frem til produksjonen avtar eller flokken har behov for mer kalsium. Dagens hybrider produserer så godt at mange flokker ikke lenger har behov for et fôr der proteininnholdet er redusert. Da kan Verp 1 og deretter Verp 1 S (fra 40-45 uker) benyttes gjennom hele innsettet.

Andre flokker igjen får redusert eggmasseproduksjon utover innsettet. I disse flokkene kan det være lønnsomt å gå over til et mindre næringsrikt fôr (Verp 2/ Verp 2 S). Denne overgangen skal først gjøres når tilveksten er minimal (under 10 g/ uke), utviklingen av eggmasse har flatet ut eller avtatt, verpeprosenten er redusert,

eller ved tendens til bløt gjødsel og økning i andel skitne egg.

I flokker med tendens til høy eggvekt med dårlig skallkvalitet som resultat, bør Verp 2 S brukes for å forhindre videre økning i eggvekt.

Eggresultater i verdensklasse

KROMAT Verpefôr er utviklet til flinke norske bønder. Gratulerer med resultater i verdensklasse!

Endringene i KROMAT verpesortiment: Tidligere navn

Nye navn

KROMAT Oppdrett 2

KROMAT Oppdrett 2

KROMAT Egg Start

KROMAT Verp Start KROMAT Verp Opp – NYHET!

KROMAT Egg 100

KROMAT Verp 1

KROMAT Egg 100 S

KROMAT Verp 1 S

KROMAT Egg 105

KROMAT Verp 2

KROMAT Egg 105 S

KROMAT Verp 2 S

Bruktmarked

Ønskes kjøpt JF avlesservogn, kan være defekt.

Reduksjonsgirkasse til Muirhill 121 m/Ford 5000 bakaksel.

Tlf. 976 87 776 (Østfold)

Til salgs Jyden føde- og smågrisbinger, komplette binger av dansk, god kvalitet. Fødebingene har purkebrye, spegrishjørne, purkeskille og spegrisautomater. Smågrisbingene har smågrishus og smågrisautomater.

Begge bingetypene har solid dør, rammeverk i galvanisert stål og bingeskiller i PVC. Har også noen billige Reime bingeskiller.

Tlf. 916 90 070 (Trøndelag) Skålharv, 24 skåler.

Tlf. 950 94 098 (Solør, Hedmark) Grovfôr: Gras av 1. slått, 50-55 % tørrstoff. Amm.beh. halm og frøhøy.

Alt pakket i firkant mini bigball, rimelig.

Tlf. 950 75 068 (Østfold)

SAC rør-melkeanlegg for 18 dyr, m/SAC automatiske avtagere (4 stk.), SAC spannmaskin (stålspann), Tru-Test melkemålere, VJ- dykkpumpe, 15 hk.

6 ” rør. Bruvik høytørkevifte 10 hk.

CP høyvender. Alt selges grunnet driftsomlegging, i meget god stand.

Tlf. 917 21 266 (Hedmark) Liten, hendig sandstrøer, 130 cm bred, 230 liter. Påsatt HMV redskaps­ innfestning, kan heves og senkes på traktorens trepunkt etter behov. Kan også brukes på frontlaster. Lite brukt, i meget god stand, kr 4.000,-.

Tlf. 481 28 383 (Telemark) Bensinstasjon dieselpumpe, m/hurtigfylling, kr 4.800,-. Major jernhjul, som nye, kr 3.500,-.

Piggkjetting 13.6/11/36, kr 3.800,-.

Shepping, kr 2.900,-. Kran pallegaffel, kr 3.800,-. Breie forhjul, 13/70-16 6, hull cc 205, ø162, kr 2.500,-.

Ringkjetting 12.4/11/36, kr 2.900,-.

BM Volvo fingerslåmaskin, kr 3.900,-.

Sprøytetank, i plast, m/3 punktfeste, 300 liter, til vanning, kr 500,-.

Tlf. 410 43 309

Simulta 200H såmaskin, meget god stand, kr 7.500,- inkl. mva.

Tlf. 482 67 304 ELHO 1700 dobbeltkutter, -05 mod., pent brukt, kr 35.000,-.

TKS transportbånd, 7 meter, m/stativ, kr 5.000,-. VP74 vakuumpumpe, kr 1.500,-. Tlf. 906 39 758

Grundfoss vannpumpe, WX, 50 liters tank, modell 3Cco27A51, totalvekt 50 kg.

Tlf. 69 28 70 43 el. 959 44 884 (Østfold) Trygg Flexi kjetting, 9,5 mm, dim.

480/70-30, 480/70-34, ubrukt, selges rimelig. Tlf. 908 61 366 Korntørkeutstyr: Elevator m/div. rør, fordelere og koblinger. Vifte, Akron 5,5 kW, m/motorvern og stjerne-/ trekantvender. Tlf. 901 03 967 Kappsag/vedkløyver, for traktordrift.

Gml. melkevogn, litt rep. Høyvogn.

Tlf. 901 46 841

Til salgs

Bestill annonse i Bruktmarkedet

15 ammekuer av rasene Charolais og Hereford, både rene og krysninger.

Forventet kalving fra ca. 10 mars.

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles på epost: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller tlf. 917 90 880.

Selges grunnet sykdom.

Du kan også sende brev til: Samvirke, Felleskjøpet Agri, Postboks 344, 1402 Ski.

Tlf. 975 73 267 – Østlandet

41

Telefon til Felleskjøpet Det er over lengre tid jobbet med tiltak for å forbedre og effektivisere telefonflyten i Felleskjøpet. Målet er at alle som ringer oss skal bli betjent på en god måte og få den hjelpen de trenger så raskt som mulig og med færrest mulig «sett over» til ny person.

Vi gjør tiltak både teknisk og organisatorisk og nærmer oss nå det endelige tekniske målet ved å erstatte alle gamle telefon­ sentraler med Lync (forretningsverdenens svar på Skype) og mobiltelefoni. Når de gamle telefonsentralene slås av, sannsynligvis i slutten av februar, vil alle gamle fasttelefonnummer være ute av drift. Fra da må alle benytte telefon 03520 (eller +47 22 86 10 00 for de som ringer fra utlandet, eller ikke ønsker å benytte 5-sifret nummer). Innringer kommer til en meny hvor det velges hvilken tjeneste som ønskes. Vi vil fortsette å markedsføre direkte telefonnummer til salgs- og fagkonsulenter i Samvirke et par ganger i året, samt på www.felleskjopet.no Under «Kontakt oss» vil du finne flere aktuelle telefonnummer.

Følg med i neste Samvirke, da kommer mer informasjon!

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 kl. 09.00 - 13.00 Lørdag til kl. 12.00, påskeaften stengt) eaften ( Jule-/nyttårs-/pins

Salgskonsulenter i-mek Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Nes, Nittedal, Skedsmo, Sørum, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Nesodden, Hole, Modum, Ringerike, Sigdal, Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord- og Sør-Odal, Våler, Gjøvik, Gran, Jevnaker, Lunner, Vestre og Østre Toten) – storfe, småfe, hest Lars G. Larsen tlf 907 98 016 (Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Fet, Oslo, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Rælingen, Ski, Vestby, Ås, Lier, Hurum, Kongsberg, Røyken, Drammen, Nedre og Øvre Eiker, Telemark, Vestfold, Østfold) – storfe, småfe, hest Stig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Lom, Nord- og Sør-Fron, Sel, Skjåk og Vågå) – storfe, småfe, hest Niklas Grøterud tlf 920 93 240 (Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer) – storfe, småfe, hest Stein Illevold tlf 917 55 835 (Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot og Åsnes) – storfe, småfe, hest Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland unntatt Hadeland, Oslo og Akershus unntatt Follo, Asker og Bærum) – svin og fjørfe Ådne Kalvik tlf 905 28 103 (Buskerud, Telemark, Follo, Asker, Bærum og Hadeland) – svin Odd Arne Evju tlf 916 32 811 (Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark) – fjørfe, (Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland) – korn og fjørfe Knut Rogn tlf 971 64 295 (Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Krødsherad, Nes, Nore og Uvdal, Rollag, Ål, Etnedal, Nord- og SørAurdal, Nordre- og Søndre Land, Vang, Vestre- og Østre Slidre)) – storfe, småfe, hest Erik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark, Oppland ÷ Hadeland) – korn Jürgen Høie tlf 900 27 920 (Østfold og Follo) – korn Vestlandet: Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad nord, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden Balestrand, Bremanger, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Vik og Årdal, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Ørskog og Ålesund) – storfe, småfe, hest Ådne Kalvik tlf 905 28 103 (Vestlandet) – svin Arne Onshus tlf 908 35 551 (Vestlandet) – fjørfe Birger Veland tlf 974 61 271 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden, Askvoll, Aurland, Fjaler, Gulen, Hyllestad og Høyanger) – storfe, småfe, hest Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 (Eid, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Ørskog og Ålesund) – storfe, småfe, hest Midt-Norge/Trøndelag: Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Rindal, Surnadal) – storfe, (Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) ¬ storfe, småfe, hest Stian Løvig tlf 913 41 770 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – svin Torstein Husby tlf 984 38 624 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – fjørfe, korn Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, og Osen og Leksvik) – storfe, småfe, hest

42 Samvirke 012014

Kundereskontro – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

Tormod N. Vagnild tlf 911 63 271 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe, småfe, hest Sten Kjetil Kjelås tlf 908 36 381 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy og Mosvik) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Nærøy, Vikna og Leka) – storfe, småfe, hest Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) – storfe, småfe, hest Vidar Espenes tlf 913 73 360 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Høylandet, Fosnes og Flatanger) – storfe, småfe, hest Nordland/Troms: Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) – storfe, småfe, hest Steve Eliseussen tlf 900 82 790 (Ballangen, Evenes, Narvik, Øksnes, Sortland, Andøy, Lødingen, Bø, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Tjeldsund, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Harstad, Skånland, Lavangen og Bjarkøy) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) – storfe, småfe, hest Martin Evensen tlf 900 80 617 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf 984 38 624 (begge fylker) – fjørfe, korn Stian Løvig tlf 913 41 770 (begge fylker) – svin Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken samt Svalbard) – storfe, småfe, hest Finnmark: Johan Muotkajervi tlf 995 86 761 (hele fylket) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe, korn Stian Løvig tlf 913 41 770 (hele fylket) – svin Fagkonsulenter kraftfôr/plantekultur Østfold/Akershus: Jon Neerland tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Ingrid Strømstad tlf 995 21 242 – kraftfôr drøv Janne Fossum tlf 970 82 855 – kraftfôr svin Østfold Victoria Lund tlf 950 02 098 – kraftfôr svin Akershus Bjørn E. Engebretsen tlf 992 05 593 – plantekultur/biogjødsel Hedmark: Oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin Jon Neerland tlf 913 77 318 – kraftfôr kalkun

Viktige telefonnummer

Oppland: Elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk) Ivar Steine tlf 913 53 938 – kraftfôr svin og fjørfe Øystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer) Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøv John Ove Hoel tlf 482 80 537 – plantekultur/korn Buskerud, Vestfold, Telemark: Trygve Bjørge tlf 958 10 093 ( Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf 957 87 383 ( Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Anne Line Dørum tlf 934 92 479 (Alle fylkene) – fjørfe Tor Anton Bogstad tlf 975 66 549 (Alle fylkene) – svin Ole Anton Flugund tlf 992 65 268 – kraftfôr svin og fjørfe Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre: Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 (Bergen) – kraftfôr og plantekultur Jenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 (Voss) – kraftfôr og plantekultur Grim Erik Gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde) – kraftfôr og plantekultur Eilev O. Rønnekleiv tlf 952 85 086 – kraftfôr fjørfe Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund) – kraftfôr og plantekultur Harald Dalsbø tlf 900 22 941 – kraftfôr svin og plantekultur Britt Lilly Hylland tlf 993 14 756 (Sogndal) – kraftfôr og plantekultur Innherred: Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekultur Jørgen Formo tlf 909 63 362 ( Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – svin Linda N. Antonsen tlf 906 35 677 Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Ivar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekultur (Inderøy og Mosvik) – drøv Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – (Levanger, Åsen og Frosta) – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf 913 76 663 (Osen i Sør-Trøndelag, Namdalseid, Namsos, Flatanger, Overhalla, Fosnes, Grong, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik og Lierne) – kraftfôr og plantekultur Ove Valan tlf 900 78 807 (Vikna, Nærøy, Leka og Bindal) – kraftfôr og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Helgeland: Sture Walstad tlf 907 60 048 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta) – kraftfôr og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf 412 42 920 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Hattfjelldal, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf 977 78 261 ( Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekultur Jon Skrondal tlf 975 98 285 ( Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf 922 46 402 (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Marte Flor Kjøren tlf 926 61 679 – kraftfôr fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôr og plantekultur Kurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordre Nordland og Sør-Troms) – kraftfôr og plantekultur Jim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur Salgskonsulenter maskin/redskap Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 (Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Kristine Koller tlf 926 33 524 (Oslo, Gjerdrum, Bærum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen og Skedsmo) Per Steen tlf 950 69 200 (Asker) Sindre Langseth tlf 901 37 985 (Fet, Sørum, Hurdal, Nannestad og Aurskog-Høland nord – postnr. 1930, 1940, 1954) Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes og Ullensaker) Johannes Bye tlf 906 84 742 (Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Marker og Aurskog-Høland syd – postnr 1960, 1963, 1970) Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden)

Hedmark: Sindre Langseth tlf 901 37 985 (Sør- og Nord-Odal) Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Våler, Åsnes og Grue) Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar og Stange) Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, Ringsaker øst for E6 og Engerdal) Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal) Oppland: Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten) Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker) Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner, Ådalen og Jevnaker) Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Per Steen tlf 950 69 200 (Hurum, Røyken, Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor Erik Kolbræk tlf 950 52 851 (Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg og Øvre Eiker) Sigurd Mørk tlf 481 75 361 (Andebu, Stokke, Lardal og Larvik) Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof, Horten, Re, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme) Jørgen Verpe tlf 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Dagfinn Haugen tlf 913 90 216 (Sandefjord) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre: Arild Klakegg tlf 909 60 356 (Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger nord og Jølster) Inge Ygre tlf 952 85 087 (Aurland, Granvin, Ulvik, Vik og Voss) Jan Nesse tlf 951 29 386 (Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Radøy, Solund, Sund og Øygarden) Tommy Kalhagen tlf 941 82 032 (Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal og Årdal) Olav Gullbrå tlf 900 15 327 (Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad nord, Modalen, Os, Samnanger, Tysnes og Vaksdal) Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Naustdal og Stryn) Tore Gjelsten tlf 952 46 004 (Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund) Øystein Espelund tlf 915 99 231 (Herøy, Hornindal, Sande, Selje, Stranda, Vanylven, Volda, Vågsøy og Ørsta) Midt-Norge: Lars Stokke tlf 926 85 399 (Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Dag Gøran Kopreitgrind tlf 974 87 501 (Bjugn, Tissa, Roan, Ørland, Åfjord og Leksvik) Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal) Marius Østerås tlf 992 44 095 (Verdal) Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som Weglo Aslak Weglo tlf 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet, Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Helgeland: Asbjørn Stein tlf 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana) Per Roar Selboe tlf 476 16 095 (Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Nesna, Utskarpen, Lurøy, Rødøy og Træna) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan) Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Bjarkøy, Bø i Nordland, Flakstad, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Øksnes, Sør-Varanger) Vegard Johnsen tlf 414 05 317 (Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Salangen, Bardu, Narvik, Ballangen, Gratangen, Evenes, Ibestad) Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund, Loppa, Sørreisa) Frode Utsi AS tlf 410 69 053 (Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Karasjok, Lebesby, Nesseby, Porsanger, Tana, Vadsø, Vardø)

Neste Samvirke kommer 28. februar 2014 43

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

FOKUS PÅ LØNNSOMHET

FOTO: PETTER NYENG

B

NYHET! Bruk proteinet der det er behov for det!

Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Vi anbefaler bruk av to eller aller helst tre ulike kraftfôrslag til purkene gjennom drektighets- og dieperioden.

FORMAT Drektig

FORBEDRA BLANDING Fokus på fiber, lavt energi- og proteinnivå

FORMAT Laktasjon

NY BLANDING Til bruk i dieperioden. Fokus på energikilde og aminosyreinnhold.

FORMAT Fødsel (kun sekkevare)

NY BLANDING Til bruk i perioden 3 uker før til 3-5 dager etter grising i kombinasjon med FORMAT Drektig eller FORMAT Laktasjon.

FORMAT Purke

NY BLANDING To blandinger er slått sammen. Kan brukes både i drektighets- og dieperiode for de som ønsker ett fôrslag. Moderat innhold av protein og aminosyrer.

Følgende blandinger har fått navneendring: FORMAT Die Soft er endret til FORMAT Purke Soft FORMAT Die Balanse er endret til FORMAT Purke Balanse FORMAT Die Toppdressing er endret til FORMAT Purke Toppdressing Ta kontakt med en av våre konsulenter/rådgivere dersom du ønsker mer informasjon om bruk av vårt nye purkefôrsortiment. www.fkra.no – www.fknr.no – www.felleskjopet.no