Samvirke nr. 1 - 2016

Kom på årets kretsmøter

111. ÅRGANG

Hva skal til for at Felleskjøpet er ditt førstevalg av driftsmiddelleverandør? Dette og flere sentrale spørsmål skal diskuteres på kretsmøtene. Fra alle fremmøtte trekkes en vinner av John Deere 5075 E traktor. side 5

Kåret til beste foredlingsbesetning – igjen!

Tonje Woie Botilsrud og Jan Botilsrud er for syvende gang premiert for beste foredlingsbesetning på Norsvin landsvin. side 22

Interessante resultater i sortsforsøkene på såkorn Resultater fra sortsforsøkene ble klare like før jul. På noen av markedssortene var det interessante resultater. side 36

Samvirke Vil vise hva landbruk er Mats Hegg Jacobsen, Årets unge bonde 2015, vil bruke utmerkelsen til å vise fram norsk landbruk. Hvordan tenker han å gjøre dette?

Side 12

#01 Januar 2016

Ungefri med gode venninner, gourmetmat og plenty drikke - bedre enn dette f책r vi det ikke #FORMATDrektig #svineselfie

V책rt fag p책 ditt lag - hver dag!

www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#01 2016

Samvirke 120 år i bondens tjeneste

#01 2016

gjør det sterkt i mange markeder og har vunnet tilbake vår posisjon i traktormarkedet med en vekst på 9,8 prosent i fjor. Parallelt med dette har vi oppnådd årlig innsparing på ca. 200 millioner kroner gjennom vårt effektiviseringsprosjekt Samkjørt. Jeg røper vel ingen stor hemmelighet for de som har fulgt med om jeg også sier at 2015 ble et godt år også rent økonomisk for Felleskjøpet – selv om ikke alle tall og disponeringer til årsoppgjøret er på plass enda.

Samtidig er det utfordringer i næringen som vi ikke skal ta lett på. Utviklingen i kyllingmarkedet og konsekvenser enkelte av våre grøntkunder opplever som følge av omleggingene etter fusjonen mellom Coop og ICA, er eksempler på slike utfordringer. Jeg har stor forståelse for at dette skaper vansker for den enkelte bonde, men samtidig har jeg også stor tiltro til den norske bonden sin evne til å omstille seg og se nye muligheter. Vi i Felleskjøpet vil bidra med det vi kan for å finne løsninger.

2015 ble et godt år i Felleskjøpet. De aller fleste av våre medlemmer har opplevd en god vekstsesong for både korn og grovfôr, og som selskap opplever vi god vekst i de fleste av våre hovedområder.

Vi har lykkes med viktige prosjekter som oppstart av vår nye fremtidsrettede kraftfôrproduksjon på Kambo, oppgraderingen av en rekke avdelinger, åpningen av ny avdeling på Volda og nytt bakeri i Råde.

Fusjonen med Nordmøre og Romsdal er en annen svært viktig hendelse i 2015. Vi

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Mona Vaagan Redaksjonen avsl.: 07.01.2016 Neste nr. utkommer: 10.02.2016

I 2016 blir Felleskjøpet 120 år. Det er en prestasjon for et selskap å nå en slik alder. En viktig forutsetning for vår utvikling har vært og vil være god kontakt med våre medlemmer og markedet. Vi er derfor veldig opptatt av god og direkte kontakt med medlemmene våre. Kretsmøter er et svært viktig fora i vårt samvirke, og vi investerer derfor mye ressurser i disse møtene. Vi arrangerer hvert år over 100 kretsmøter. På våre møter snakker man direkte med styremedlemmer og representanter for ledelsen i Felleskjøpet – og man kan derfor adressere det man er opptatt av som medlem direkte til beslutningstagere i

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

selskapet. Slik får vi muligheten til å diskutere både muligheter og utfordringer i fellesskap gjennom korte kommunikasjonslinjer i organisasjonen.

I år vil den pågående strategiprosessen bli et viktig tema – og diskusjonen i kretsmøtene vil være med å legge grunnlaget for selskapets strategiske mål på viktige områder. Spørsmål som vi stiller oss i prosessen er blant annet – hvordan er hverdagen til bonden i 2025, og hvordan kan Felleskjøpet oppfylle sin formålsparagraf best i fremtiden? Og hva bør vi gjøre allerede nå for at vi skal være en god partner for våre medlemmer fremover?

Landbruket endrer seg kontinuerlig og vi blir påvirket av endringene i samfunnet.

Klima- og miljøutfordringer, digitalisering, urbanisering og globalisering er eksempler på slike endringer. Og for landbruket er den globale befolkningsveksten, som gjør at behovet for matproduksjon øker med 70 prosent frem mot 2050, spesielt viktig. Her er det både muligheter og utfordringer, og det vil vi diskutere med våre medlemmer slik at vi forblir den solide partneren du trenger for å drive matproduksjon i verdensklasse.

Vel møtt på kretsmøtene. Jeg ser frem til tilbakemeldingene fra møtene og ønsker deg samtidig et godt landbruksår i 2016!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#01 2016

3

PÅ INNSIDA Gullfisken 2015:

8

NDEN O B Å P M E ST JØPET K S E L L E F OG Lørdag 6. februar kan norske bønder og Felleskjøpet vinne Gullfisken for filmen «For en gjeng med bønder».

20

Bli med og stem på bonden under utdelingen – telefonnummeret du skal bruke kommer på skjermen i løpet av sendingen.Vi kommer også til å legge ut stemmeinformasjon på www.facebook.com/felleskjopet Her er juryens begrunnelse for at vår film vant Sølvfisken i mai og dermed er med i kampen om Gullfisken: «I et landskap der stadig flere merkevarer forsøker å ta eierskap til – og fra

– den norske bonden og norsk landbruk, skjærer Felleskjøpet gjennom med en film som både bønder og byfolk kan trekke på smilebåndet av. På en bondegård på Jevnaker får Klanens tøffeste tøffinger prøve seg som «en gjeng med bønder». Juryen lar seg sjarmere av at man klarer å la feiden bestå, uten at man skaper en åpenbar helt eller skurk.

Nyanser der man ellers er overtydelig og overselling premieres med sølvfisk!»

VALGKOMITEEN HAR STARTET ARBEIDET

39 INNHOLD Kom på kretsmøte – vinn en traktor...............................8 Her er kretsmøteoversikten.............10 Over 300 deltok på Ung bondesamling..........................................16 Vestfold vant Avlingskampen 2015..............................................20 Østfold vant Havre-NM....................21 Botilsrud med suksessoppskrift......22 All logistikk under ett tak................26 Nå kan du få trådløs mekanikerhjelp...............................28 Fjørfebønder på julemøte................30 Vinterkampanje på plantekultur......33 Kjøp rosa plast og støtt kreftsaken......................................39 Forny ditt plantevernsertifikat på nett............................................40 Utsyn – nytt fra verden...................42

4

SAMVIRKE

#01 2016

Valgkomiteen i Felleskjøpet Agri har startet arbeidet med innstilling på sentrale tillitsvalgte. Målsettingen er å presentere innstillingen i god tid før årsmøtet som avholdes 5.-6. april.

– Vi har satt i gang arbeidet for en tid tilbake. Alle som er på valg blir invitert til et møte med komiteen. Her avklares hvem som tar gjenvalg og hvem som eventuelt ikke gjør det. Så skal vi, der det er aktuelt, finne frem til gode kandidater som kan presenteres for hele tillitsmannsapparatet på årsmøtet, sier

valgkomiteens leder, Aina Kvernsveen.

Samvirke regner med å presentere oversikten i februar-nummeret av bladet.

INVITASJONER TIL ÅRETS KRETSMØTER På sidene 10–11 finner du en fylkesvis oversikt over samtlige av årets kretsmøter.

Merk deg allerede nå datoen for møtet i din krets! Invitasjoner til februarmøtene er vedlagt dette nummeret, mens det til marsmøtene sendes ut med Samvirke nr. 2. I tillegg vil møtene bli minnet om via sms et par dager før de avholdes.

Felleskjøpet inviterer alle medlemmer til å komme med innspill på blant annet følgende problemstilling: Hvordan sikre at alle ser seg tjent med å være medlem og handle med Felleskjøpet i framtida? Dette er et viktig spørsmål som våre eiere nå har anledning til å være med å påvirke.

FORDELER MED MEDLEMSKAP Medlemskap i Felleskjøpet betyr fordeler for deg som bonde. Vi nevner her noen: • Medlemsbonus • Medlemskapitalkonti • Etableringsbonus • Agrol • Mentorordning for unge brukere For å lese mer om fordelene med å være medlem kan du gå inn på vår hjemmeside: www.felleskjopet.no/medlem

ORGANISASJON

Kretsmøter:

Felleskjøpet i ryggmargen • Hva skal til for at Felleskjøpet er ditt førstevalg i framtida?

Og naboens? Ja, at Felleskjøpet sitter i ryggmargen hos alle som driver jordbruk og holder bygda i hevd? Det er hovedspørsmålet på årets kretsmøter.

• I tillegg blir det selvfølgelig markering av 120-årsjubileet – og lokale saker.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

SI DIN MENING: Strategiarbeidet i Felleskjøpet er opptakten til årets kretsmøter. Etter flere runder blant de tillitsvalgte, får nå alle medlemmer mulighet til å komme med sine innspill.

SAMVIRKE

#01 2016

5

ORGANISASJON

Årets kretsmøtetema er hva som må til for at Felleskjøpet skal være konkurransedyktig for alle kundegrupper.

–V

i må vite hva eierne trenger i framtida og hvordan de vil at Felleskjøpet skal ivareta deres behov.

Felleskjøpets klare ambisjon er å være en leverandør for alle, og da må vi drøfte hvordan vi i fellesskap best sikrer at alle får konkurransedyktige betingelser, sier direktør medlem, Jan Kollsgård.

Strategiarbeidet i Felleskjøpet de siste månedene er opptakten til årets kretsmøter. Etter flere runder blant de tillitsvalgte, får nå alle medlemmer mulighet til å komme med sine innspill.

– Eiernes meninger er essensielle for oss.

Derfor oppfordrer vi alle så sterkt vi kan til å møte på kretsmøtene, sier Kollsgård.

Møt styret og ledelsen De siste åra har rundt 4 000 deltatt på møtene. Det utgjør ca. ti prosent av medlemsmassen. De mest aktive brukerne er tradisjonelt sterkest representert. Møtedeltakerne står dermed for en langt større andel av medlemmenes samhandling med selskapet.

113 kretsmøter Med de seks kretsene i tidligere FKNR sitt område, gjennomfører Felleskjøpet Agri i år i alt 113 kretsmøter. Møtene arrangeres fra 22. februar til 17. mars. Alle medlemmer får invitasjon til møtet i sin krets. I tillegg finner du oversikt over møtene på sidene 10–11. På samtlige møter deltar representanter for styret og konsernledelsen, som blant annet vil gi en orientering om drift og resultater i 2015 og innlede om arbeidet med konsernets strategi.

Benytt derfor anledningen til å bli oppdatert og gi innspill.

6

SAMVIRKE

#01 2016

– Kretsmøtene er den beste anledningen medlemmene har til å komme med sine synspunkter. Som vanlig er representanter fra styret og konsernledelsen til stede på samtlige kretsmøter, en praksis vi er nokså alene om og som vi får svært gode tilbakemeldinger på, frister Kollsgård.

Prioriteringene Framtida blir altså hovedfokus på årets kretsmøter med presentasjon av høstens arbeid, der det har vært bred enighet om at Felleskjøpet skal være en leverandør for alle produsenter, og hvor følgende områder så langt er prioritert: • Bondenytte – bonden er Felleskjøpets viktigste kunde • Drive politisk påvirkning • Lede an i forskning og utvikling • Ytterligere øke kompetansen i organisasjonen • Videreutvikle Felleskjøpets digitale plattform

– Felleskjøpet går bra og har styrket sin posisjon de siste åra. Men det er ingen selvfølge at selskapet «går av seg selv».

Utviklingen går stadig raskere og vi må være enda flinkere til å tilpasse oss for å kunne oppfylle Felleskjøpets fundamentale mål om å styrke eiernes økonomi på kort og lang sikt. Derfor blir strategiarbeidet heretter en mer dynamisk og løpende prosess. Årets kretsmøter er en viktig start for denne måten å jobbe på, sier Kollsgård.

Vær med på valgene – For at Felleskjøpet skal være en konkurransedyktig leverandør til alle – uavhengig av størrelse, produksjon og beliggenhet, må medlemmene i fellesskap bestemme hvilke virkemidler som skal benyttes og slutte opp om dem. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at Felleskjøpet må ha en viss handlefrihet for å være attraktiv og konkurransedyktig. Det kan være innenfor bestemte tidsperioder, i avgrensede geografiske områder eller overfor ulike kundegrupper. Det handler ikke nødvendigvis bare om priser, men like mye om servicetilbud og oppfølging av kundegrupper, sier Kollsgård.

– Dette må vi diskutere internt. Det har Felleskjøpet klart på en god måte i 120 år.

Nå er oppfordringen til alle medlemmer å ta aktivt del i valgene vi skal gjøre for å utvikle Felleskjøpet til et sterkt selskap også i framtida, sier Kollsgård.

Verktøy for å nå egne mål Han legger til at dette også handler om å få eierne til å bruke sitt eget selskap så mye som mulig.

– Det tjener alle på ved at vi får større volumer og kan drive mer effektivt og rimeligere. I tillegg er det viktig for at Felleskjøpet skal ha nødvendig tyngde i markedet, overfor myndighetene og i samfunnet forøvrig. Bøndene er faktisk avhengig av å slutte opp om samvirke og bruke Felleskjøpet som verktøy for å nå sine egne mål, sier Kollsgård.

En positiv møteplass De tillitsvalgte legger stor vekt på å gjøre kretsmøtene til en positiv opplevelse der medlemmene og styrerepresentanter og andre fra ledelsen får god anledning til å utveksle meninger. Samvirke har loddet stemningen foran møtene og strategidebatt.

Bente Bjerkeset Solenes (Gjemnes og Kristiansund) – Kretsmøtene er en arena der du treffer ledelsen og jeg forventer et bredt engasjement. Her har alle mulighet til å påvirke og komme med innspill. Jeg er opptatt av at møtet skal være for eierne, at vi-følelsen står i fokus. Jeg håper på god diskusjon og at eierne ser det store bildet.

Det er selvfølgelig rom for å ta opp ting en føler ikke er i orden, men jeg håper ikke dette får prege møtet. Her i området kan jeg se for meg at leveringstida på kraftfôr kan bli et tema.

Jøran Narum (Vestre og Østre Toten)

Foto: Norges Bondelag

– Felleskjøpet må være en god sosial arena som profilerer oss på en positiv måte, slik jeg synes vi har fått til på Lena. Da tiltrekker vi oss alle produsenter og mye folk. Denne opplevelsen må vi også få til på kretsmøtene. Vi tillitsvalgte som skal stå for møtene må planlegge godt og bidra til en positiv stemning. Det samme må styremedlemmene som kommer. Her har de en unik sjanse til å møte medlemmene og spørre om hva som skal til for at de velger Felleskjøpet. Når det gjelder Felleskjøpets konkurransekraft må hele systemet legge opp til at de små føler de får en god pris, men også at store produsenter får den prisen de har krav på.

Dette tror jeg folk flest skjønner, for det er så viktig at vi har med oss de store.

Eli Reistad (Modum og Sigdal) – Felleskjøpets oppdrag er å sikre gode og kostnadseffektive driftsmidler og innsatsfaktorer for bonden. Kostnadssida i landbruket vil få økt oppmerksomhet framover, og jeg forventer at Felleskjøpet leder an i å presse marginer og bidra til løsninger for å sikre lønnsomhet for bonden. Jeg forventer et godt gjennomarbeidet opplegg fra Felleskjøpet der eierne blir involvert i de viktige og vanskelige avveiningene. Her i Modum og Sigdal er kretsmøtet i klubbhuset til Simostranda IL, der skiskytinga sitter i veggene. Jeg ser fram til en god prat med en sindig og svært interessert forsamling.

Karl Bernhard Hoel (Verdal og Røra i Inderøy) – Jeg tror det er viktig å gjøre noe for å befeste konkurransekraften. Landbruket blir mye mer nyansert, og den utviklingen tror jeg vil bli forsterket. Noen få vil utgjøre en veldig stor del av omsetning og forbruk. Det er viktig å ta vare på mangfoldet, men kanskje med noe mer spissing av konkurransekraften overfor de virkelig store. Jeg tror bøndene rundt her er veldig opptatt av at Felleskjøpet er tilgjengelig og at vi beholder strukturen og tilbudet vi har. Vi får også mange tilbakemeldinger om at det er viktig å få god hjelp enten du er stor eller liten.

Lars Morten Rødaas (Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Værøy og Røst) – Det er ganske rolig her i kretsen. Det er svært lite tilbakemeldinger fra medlemmene, og det tar jeg egentlig som et godt tegn. Kraftfôrleveransene synes å gå som de skal og avdelingen i Bodø fungerer bra. Vi har hatt noen runder rundt verkstedet, men det ser ut til å være på bedringens vei. Det er selvfølgelig viktig å drøfte selskapets strategi så vi vet hva vi skal satse på framover.

Pris vil alltid bety mye for å være konkurransedyktig, men vi er nok ikke av områdene med størst konkurranse. Det er kanskje noe av grunnen til at det er forholdsvis rolig.

SAMVIRKE

#01 2016

7

ORGANISASJON

• Still på årets kretsmøte, gi innspill – og vinn en John Deere-traktor!

• Felleskjøpet benytter 120-årsjubileet til å skape ekstra oppmerksomhet om hvor viktig det er at medlemmene deltar aktivt på kretsmøtene.

Tekst: Håvard Simonsen

Vinn en John Deere!

Denne kan du vinne, dog ikke med firkantpressa bak på traktoren.

8

SAMVIRKE

#01 2016

SLÅR PÅ STORTROMMA: Styreleder Einar Enger (t.v.) og konsernsjef John Arne Ulvan starter markeringen av Felleskjøpets 120-årsjubileum med å trekke ut en splitter ny John Deere 5075 E blant medlemmene som deltar på kretsmøtene. (Foto: Morten Brakestad)

5.

februar er det 120 år siden Landhusholdningsselskabernes Fællesindkjøbsforening så dagens lys i Kristiania. Felleskjøpet ønsker å bruke jubileet til å framheve at aktive og engasjerte medlemmer er en suksessfaktor for samvirke som organisasjonsform, og den viktigste medlemsarenaen er kretsmøtene.

Fin oppmerksomhet – Vi synes jubileet er en god anledning til å sette medlemmene og deres avgjørende betydning for selskapet i sentrum. Vi har også gode resultater i dagens drift som vi mener det er grunn til å markere, blant annet med rekordhøy markedsandel for John Deere i fjor. Denne kombinasjonen er et fint bakteppe for å gjøre det ekstra attraktivt å komme på kretsmøtene. Å trekke ut en ny traktor blant dem som deltar, opplever vi som en fin måte å få oppmerksomhet på, sier styreleder Einar Enger og konsernsjef John Arne Ulvan.

Enger og Ulvan legger til at årets kretsmøter er både viktig og spennende (se oversikt på de to neste sidene).

– Hovedtema er hvilken strategi vi skal legge for Felleskjøpet for å

håndtere muligheter og utfordringer i framtiden. Her skal eierne ta stilling til mange viktige valg, sier de.

5075 E Traktoren som trekkes blant alle som møter på kretsmøtene er en John Deere 5075 E. Dette er en kompakt, smidig og allsidig traktor. Ordinær verdi er 282 000 kroner. Trekningen vil finne sted så snart en har oversikt over alle frammøtte etter at de siste kretsmøtene er gjennomført.

– Når vi først skulle tenke litt «stort» i forbindelse med kretsmøtene, falt valget naturlig på traktor, som er noe de fleste av våre medlemmer har bruk for. Vi tror også at denne modellen vil kunne passe inn på mange bruk, sier direktør medlem Jan Kollsgård.

Dersom traktoren overhodet ikke skulle passe inn i drifta hos vinneren, sier Kollsgård at Felleskjøpet vil være åpne for et innbytte i en annen modell eller maskin som er mer tjenlig for vinneren.

Gavekort Som på tidligere kretsmøter, vil det også denne gang bli trukket ut gavekort blant de frammøtte.

Hovedgevinsten på alle møtene vil være et gavekort på 1 000 kroner i Felleskjøpet-butikken.

SAMVIRKE

#01 2016

9

KRETSMØTER 2016

Kretsmøter i Felleskjøpet Årets kretsmøter starter 22. februar og avsluttes 17. mars. Til medlemmer som inviteres til møte i februar er invitasjon vedlagt i dette nummeret av Samvirke. De som inviteres til møte i mars får invitasjon sendt med Samvirke 2–16. I tillegg vil det bli sendt en påminnelse om møtene per sms.

Felleskjøpet ønsker velkommen til årets kretsmøter. ØSTFOLD

BUSKERUD

Dato

Krets

Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

7. mars

Halden, Aremark

Felleskjøpet Halden 2. etg

19.00

03. mars

Nore, Uvdal, Rollag, Veggli

Veggli Vertshus

19.00

8. mars

Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss, Våler

Quality Hotel & Resort, Sarpsborg

19.00

07. mars

Kongsberg, Flesberg

Felleskjøpet Kongsberg

19.00

9. mars

Rakkestad

Bøndenes Hus, Degernes

19.00

08. mars

Øvre Eiker, Nedre Eiker

Sanden Hotel, Hokksund

19.00

10. mars

Hobøl, Spydeberg, Enebakk og Skiptvet

Fjellheim, Spydeberg

19.00

09. mars

Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker, Bærum

Haugestad, Lier

18.30

14. mars

Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Rømskog

Bamsrudlåven, Mysen

18.30

11. mars

Modum, Sigdal

Eikvang, Simostranda

19.00

14. mars

Ringerike, Hole, Krødsherad

Klekken Hotel

19.00

AKERSHUS

15. mars

Hol, Ål

Hammarsbøen

19.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

15. mars

Gol, Nes, Hemsedal, Flå

Felleskjøpet Gol

11.00

15. mars

Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski, Oppegård

Folkvang selskapslokale, Frogn

18.30

16. mars

Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oslo, Aurskog-Høland

Felleskjøpet Kløfta

19.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

29. feb.

Sandefjord, Larvik, Lardal

18.00

Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal

Felleskjøpet Kløfta

Hos Erik Mathisen, Sandefjord

01. mars

Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu, Stokke

Åsgårdstrand Hotel

18.00

02. mars

Ramnes, Våle, Borre, Holmestrand, Hof

Stange Gjestegård, Ramnes

19.00

17. mars

VESTFOLD

19.00

HEDMARK Dato

Krets

Sted

Kl.

29. feb.

Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal

Stor-Elvdal Hotel

12.00

29. feb.

Elverum, Åmot, Trysil

Trudvang Rena Hotel

19.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

23. feb.

Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome (til Ulefoss), Kragerø, Drangedal

Thon Høyer Hotel, Skien

19.00

24. feb.

Bø, Sauherad, Nome (til Ulefoss)

Bø Hotel

11.00

24. feb.

Nissedal, Fyresdal, Seljord, Kviteseid, Vinje, Tokke

Dyrskueplassen, Seljord

19.00

25. feb.

Notodden, Hjartdal, Tinn

Nordbø Pensjonat, Hjartdal

19.00

01. mars

Folldal, Alvdal, Tynset

Taverna Alvdal

12.00

01. mars

Os, Tolga

Malmplassen, Tolga

19.30

03. mars

Åsnes, Våler, Grue

Skaslien Gjestgiveri, Grue

19.00

07. mars

Ringsaker (unntatt Brøttum)

Tingvang, Moelv

19.00

08. mars

Vang, Hamar, Løten, Stange

Herredsvang, Romedal

19.00

09. mars

Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog, Kongsvinger

Vinger Hotel

19.00 HORDALAND

OPPLAND Dato

Krets

Sted

Kl.

22. feb

Vestre Toten, Østre Toten

Gran Gård

19.00

23. feb.

Gjøvik, unntatt Biristrand, Nordre Land, Søndre Land

Bjørnen, Odnes

19.30

24. feb.

Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal

Valdres Gjestegård

25. feb.

Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer

Felleskjøpet Lillehammer

11.30

25. feb.

Gausdal

Østre Gausdal Prestegård

19.00

10. mars

Gran, Lunner, Jevnaker

Thorbjørnrud Hotel

19.00

14. mars

Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron

Dale Gudbrand Gard, Hundorp

19.30

15. mars

Lom, Skjåk

Vågå Hotel

19.30

15. mars

Sel, Vågå

Vågå Hotel

19.30

16. mars

Dovre, Lesja

Toftemo Turiststasjon

19.00

10

TELEMARK

SAMVIRKE

#01 2016

19.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

29. feb.

Kvam

Hardangerfjord Hotell, Øystese

20.00

01. mars

Tysnes, Kvinnherad, Fusa

Ølve Ungdomshus

11.00

01. mars

Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin, Ulvik

Park Hotel, Voss

20.00

02. mars

Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Samnanger

Felleskjøpet Haukås, Åsane

20.00

03. mars

Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Modalen

Felleskjøpet Haukås, Åsane

20.00

03. mars

Gulen, Masfjorden, Høyanger sør, Solund

Brekkestranda Fjordhotel

11.00

NORD-TRØNDELAG

SOGN OG FJORDANE Dato

Krets

Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

22. feb.

Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal, Årdal

Lyngmo Ungdomssenter, Hafslo

20.00

22. feb.

Lierne, Røyrvik, Grong og Namskogan

Lierne Gjestegård

11.00

23. feb.

Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt Lund

Kolvereid Fjordhotell

11.00

29. feb.

Levanger og Frosta

HiNT, Røstad

19.00

01. mars

Mosvik og Inderøy unntatt Røra

Rica Stiklestad Hotel

19.00

01. mars

Verdal og Røra i Inderøy

Rica Stiklestad Hotel

19.00

02. mars

Steinkjer, Snåsa og Verran unntatt Verrabotn

Quality Grand Hotel, Steinkjer

19.00

03. mars

Namdalseid, Flatanger, Osen og Bessaker i Roan kommune

Lyngen Fjordhotel, Sjøåsen

19.00

03. mars

Høylandet og Overhalla

Overhalla Hotel

11.00

03. mars

Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy kommune

Overhalla Hotel

11.00

16. mars

Stjørdal og Meråker

Quality Hotel, Stjørdal

19.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

23. feb.

Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega

Thon Hotell Brønnøysund

19.00

24. feb.

Vefsn, Grane og Hattfjelldal

Trixie, Trofors

11.00

25. feb.

Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy

HIAS, Sandnes i Sandnessjøen

11.30

26. feb.

Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy

Scandic Meyergården Hotel

11.00

01. mars

Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg, Øksneshamn

Kleiva Landbruksskole, Kleiva

11.00

23. feb.

Balestrand, Vik

Blix Hotel, Vik

11.00

23. feb.

Fjaler, Hyllestad, Høyanger nord

Kaia Pub & Restaurant, Dale

20.00

23. feb.

Askvoll

Kaia Pub & Restaurant, Dale

20.00

24. feb.

Bremanger (øy), Svelgen

Flora Quality Hotel, Florø

11.00

24. feb.

Naustdal, Førde, Jølster, Gaular

Thon Hotel Førde, Førde

20.00

25. feb.

Stryn

Hotell Alexandra, Loen

11.00

25. feb.

Gloppen

Gloppen Hotel, Sandane

20.00

26. feb.

Bremanger (fastland), Vågsøy, Selje, Eid

Nordfjord Hotel, Nordfjordeid

20.00

NORDLAND

MØRE Dato

Krets

Sted

Kl.

07. mars

Surnadal og Rindal

Bolme Pensjonat, Rindal

11.00

07. mars

Hornindal, Sunnylven

Tronstad Grendahus

19.30

08. mars

Sykkylven, Stranda

Velledalen Grendahus

11.00

08. mars

Volda, Ørsta

Hotel Ivar Aasen, Ørsta

20.00

09. mars

Vanylven

Eidsåtun

11.00

09. mars

Sande, Ulstein, Herøy, Hareid

Sunnmøre Folkehøgskule

20.00

10. mars

Norddal, Stordal, Geiranger, Liabygda

Muritun

19.30

10. mars

Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram fastland, Harøy, Fjørtoft

Gunnabuda Longva

11.15

02. mars

Steigen, Hamarøy og Tysfjord

Dyping Grendehus, Steigen

11.30

11. mars

Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog, Vestnes

Felleskjøpet Ålesund

20.00

03. mars

Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes og Austvågøy

Lofoten Turistsenter, Alstad

10.30

14. mars

Aure, Halsa, Smøla

Aure Gjestegård

11.00

07. mars

11.00

Averøy, Fræna, Eide, Aukra

Hustadvika Gjestegård

20.00

Meløy, Gildeskål og Rødøy – unntatt Øresvik

Ørnes Hotell

14. mars 15. mars

Gjemnes, Kristiansund

Hjorten i Batnfjordsøra

20.00

08. mars

11.00

Nesset, Molde, Midsund, Sandøy

Quality Hotel Alexandra, Molde

11.00

Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Værøy og Røst

Fauske Hotel

15. mars

09. mars

Rauma, Vestnes

Grand Hotel Bellevue, Åndalsnes

11.00

Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Gratangen og Lavangen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

16. mars 16. mars

Sunndal, Tingvoll

Sunndalsrøra Hotel

20.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

24. feb.

Salangen, Dyrøy og Bardu

Salangen Kulturhus, Lysthuset

20.00

24. feb.

Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg og Torsken

Finnsnes Hotell

11.00

25. feb.

Balsfjord og Storfjord

Sørkjos Bygdehus, Brennmoen

11.00

25. feb.

Tromsø, Karlsøy og Lyngen

Scandic Hotel Langnes, Tromsø

11.00

09. mars

Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

10. mars

Nordreisa, Kåfjord og Skjervøy

Senter for nordlige folk, Samuelsberg

12.00

Sted

Kl.

SØR-TRØNDELAG

TROMS

Dato

Krets

Sted

Kl.

02. mars

Røros og Holtålen

Røros Rehabiliteringssenter

19.00

07. mars

Orkdal, Meldal, Skaun unntatt Buvika

Bårdshaug Herregård

19.00

08. mars

Hemne og Snillfjord

Hemne Hotell

11.00

08. mars

Hitra og Frøya

Dolmsundet Hotel, Hitra

19.00

09. mars

Agdenes, Ørland og Bjugn

Ørland Hotell

11.00

09. mars

Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran

Skaugdal Grendahus

19.00

10. mars

Åfjord og Roan

Fosen Fjord Hotel, Åfjord

19.30

14. mars

Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu

Skifer Hotel, Oppdal

19.00

14. mars

Midtre Gauldal

Støren Bageri og Vegkro

11.00

15. mars

Selbu og Tydal

Camp Eggen, Selbu

11.00

Dato

Krets

19.00

22.–23. feb.

Kvænangen, Alta, Kautokeino, Hasvik, Scandic Hotel Karasjok Sørøysund, Loppa, Kvalsund og Hammerfest

11.00

22.–23. feb.

Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Karasjok

Scandic Hotel Karasjok

11.00

22.–23. feb.

Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg

Scandic Hotel Karasjok

11.00

15. mars

Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik og Buvika

Quality Panorama Hotel, Tiller

FINNMARK

SAMVIRKE

#01 2016

11

UNG BONDE

TRENGER IKKE VÆRE STOR: Mats Hegg Jacobsen har lyst til å vise at man kan drive godt som bonde uten å drive stort. Uten at det er noe galt med det sistnevnte, presiserer han.

–D

et er en viktig oppgave å få folk til å forstå at landbrukssubsidiene ikke først og fremst subsidierer bønder. Vi er «ansatt» av staten for å produsere mat. Og det koster penger. Med et subsidiert landbruk har folk råd til å betale for maten, sier Mats Hegg Jacobsen (30).

Han er i gang med å vinsje på plass en forsendelse med økologisk kraftfôr fra Felleskjøpet når Samvirke kommer på besøk. I en innhegning lunter ei velvoksen purke omkring, og ser ikke til å bry seg med at det er midtvinters og snø.

Tre avlspurker er det på garden. Denne har nylig har fått fjorten smågriser som snart kommer løpende på rekke og rad ut fra skjulet sitt. Grisene er ute hele året. Det går fint også såpass langt nord som dette, forteller bonden, som lokalt er kjent under navnet «Jacobsen på Berg».

Vil vise fram det norske landbruket TROMSØ: Årets unge bonde 2015, Mats Hegg Jacobsen, ønsker å bruke utmerkelsen til å formidle til forbrukere hva landbruket handler om. Samvirke møtte ham hjemme på garden ei mil sør for Tromsø sentrum.

Tekst og foto: Mona Vaagan

12

SAMVIRKE

#01 2016

Adopsjon av geiter I tillegg til grisene, har Mats Hegg Jacobsen 25 villsau og noen frittgående høner.

Han fôrer også opp kje som han får fra naboen, som driver geitemjølkproduksjon. De 60 kjeene «adopteres» bort til familier i Tromsø-området. Familiene får komme på besøk fem ganger i løpet av sommersesongen. De får plukke ut hvert sitt kje og bli med når dyra slippes på beite. På høsten får de geiteslaktet og skinnet. Mats bruker Facebook og Instagram til å markedsføre produktene sine. Kundene bestiller via Facebook, og da er det først til mølla som gjelder. Han fant tidlig ut at han måtte tenke business.

– Det må lønne seg, ellers kan vi ikke holde på med dette, sier han.

Mats forteller at han fikk idéen til geiteadopsjonen fra blant annet noen gardbrukere i Bærum som drev med en tilsvarende adopsjon av lam. Nærheten til Tromsø gjorde at samboerparet tenkte det fantes et marked for et slikt produkt.

– Vi begynte å spinne videre på dette.

Hva om vi inviterte folk inn i fjøset? Så hadde vi det første besøket, og så ballet det bare på seg. Her kan vi gjøre noe samfunnsnyttig, utdanne barn og voksne i hvordan matproduksjon foregår, sier Mats Hegg Jacobsen.

Oppfordrer til å bruke hele dyret Slaktene av kje, lam og gris selger han hele eller halve. Det er ikke mulig å bestille bearbeidede produkter eller stykningsdeler. På hjemmesida paberg.no forklarer han at det er fordi han ønsker

GLADE GRISER: Dyrevelferd er viktig for Mats Hegg Jacobsen.

(Foto: Magnus Ovhed)

Mats Hegg Jacobsen • 30 år • Driver Jacobsen på Berg utenfor Tromsø.

• Økologisk produksjon med villsau, gris og kje. Tilbyr også egg og grønnsaker i sesong og gardsferie for hunder.

• Styremedlem i Troms Bonde- og Småbrukarlag.

• Har samboer og to små sønner.

å stimulere forbrukere til å benytte hele dyret. Det handler om respekt for dyr og levd liv, og at det er lærerikt å finne nye måter å spise ulike stykningsdeler på.

Garden er på 1 200 dekar med skog og utmark. Eiendommen strekker seg fra fjæresteinene og opp forbi det 700 meter høye fjellet bak garden. Strandlinja gjør at kje, sau og lam kan gå og forsyne seg av tang og tare, i tillegg til gras fra beitearealet som utgjør 300–400 dekar.

Grisene får økologisk kraftfôr, grønnsaker som dyrkes på garden og drav, et restprodukt av kornmalt fra et økologisk bryggeri i Tromsø.

– Vi vil lage råvarene til folk som ønsker å lage skikkelig mat, sier Mats Hegg Jacobsen, og tilføyer: – Det var et valg jeg tok at jeg ville drive økologisk og ha utedrift. Jeg ønsker å levere det beste produktet, det beste kjøttet. Jeg ønsker å ha høy fokus på dyrevelferd og Debios standarder var for meg et minstekrav, sier Mats.

Han passer likevel på å understreke at han synes Gilde har mange flotte produkter, og at det ville blitt dyrt for forbrukerne om alle skulle ha lagt opp drifta slik som han.

Sjuende generasjon Mats Hegg Jacobsen er sjuende genera-

sjon på garden. Besteforeldrene hans drev den fram til 1989, med mjølk og senere ammekyr. Så ble den stående tom, fram til Mats og samboeren overtok i 2013. Da hadde de bodd i Oslo i flere år, der Mats hadde en lederjobb i transportbransjen.

Kritisk til ping pong-politikk – Det er et marked preget av endringer du har valgt å etablere deg i. Kyllinghus legges ned i kjølvannet av konsesjonsøkning og narasindebatt. Jarlsbergost mister eksporttilskuddet, noe som vil få betydning for mjølkeprodusenter.

– Hva var det med denne garden som gjorde at du sluttet i fast jobb for å overta her?

– Jeg har hatt lyst til å bli bonde siden jeg var liten. Da jeg ble større, forsto jeg hva denne garden betyr. Garden sto tom, og enten måtte det gjøres en renovering ellers ville den forfalle. Jeg tenkte, skal all den jobben de seks generasjonene har hatt før meg bare forsvinne?

Hva tenker du rundt alt dette?

– Det er resultatet av tanken om et fritt marked. Nortura gjør en kjempejobb med å være markedsregulator. Det som er tanken min, er å drive på en annen måte. Jeg vil ikke være avhengig av konsesjoner og støtte, sier Mats Hegg Jacobsen.

– Brukte du noen rådgivere, enten på gründer- eller landbrukssida, da du startet opp?

– Jeg har to gode naboer og har sittet et utall timer og snakket med dem. Jeg har også snakket endel med landbrukskontoret i kommunen. Og jeg har samboeren som sparringspartner.

Helt fra starten har han vært bevisst på å ikke gå for langt ned i pris. Han vil ikke ødelegge det markedet han er en del av.

Norske bønder leverer kvalitetsprodukter, og som nisjeprodusent har han mulighet til å synliggjøre kostnadene som ligger bak, mener han.

Han er kritisk til det han kaller regjeringas ping pong-politikk som han mener gjør det vanskelig for bønder å vite hva en har å forholde seg til.

– Du må sitte på en stor eiendom, gjøre store investeringer for å være med i racet.

Jeg husker da jeg jobbet i transportbransjen, det skulle være større, raskere og mer effektivt. Hver gang klarte man å kutte noen kroner og øke produksjonen.

Men det stopper aldri, sier Mats Hegg Jacobsen, og legger til: – Jeg prøver ikke å vise at de store tar feil. Men skal vi klare å utnytte ressursene i Norge, må vi utnytte hele landet.

Landbruket i Troms ligger nede,

SAMVIRKE

#01 2016

13

UNG BONDE

UTEGÅENDE: Purka Persille er en av de tre avlspurkene til Mats Hegg Jacobsen.

men det er mange garder med kjempeflotte beiter.

Store og små idéer trengs Både tradisjonelle og innovative ideer bør ønskes velkommen i landbruket, store som små, hevder han.

– Det er klart, det norske landbruket er nødt til å utvikle seg. Men vi må utvikle oss i den retningen vi ønsker, ikke i den retningen politikerne ønsker.

Mats Hegg Jacobsen understreker at han ikke er imot samvirketanken. Tvert imot er han imponert over samvirkeaktører som Tine og Nortura.

– For meg var det en stor fordel å kunne melde meg inn i Nortura. Det er ingen selvfølge å ha et slakteri i nærheten, sier han og tilføyer: – Det er en viktig oppgave å få folk til å forstå at landbrukssubsidiene ikke subsidierer bønder. Vi er «ansatt» av staten for å produsere mat! Folk må forstå at det koster, at med et subsidiert landbruk så kan en få greie priser. Ellers

14

SAMVIRKE

#01 2016

I HAVGAPET: Garden til Mats Hegg Jacobsen er en av tre garder på Berg ei mil sør for Tromsø sentrum.

vil all mat koste det samme som det jeg selger den for, sier den meningssterke nisjeprodusenten.

Han beskriver rekrutteringa til landbruket i Troms som dårlig. Å snu den utviklinga, er noe av det han håper han kan bidra til som Årets unge bonde. Vise at det går an å livnære seg som bonde også i denne delen av landet. Men da må rammevilkårene bedres, mener han.

– Jeg synes det er ganske enkelt. Det går ikke an å øke rekrutteringa hvis det ikke er noen sikkerhet i yrket. Det må være penger i å drive med dette.

Et fantastisk yrke – Hva vil du si til andre som drømmer om å gjøre det du har gjort, starte som bonde?

– Jeg sier, «gjør det!» Jeg er heldig som har gard og fjøs. Men det er mulig. Jeg kan virkelig anbefale det. Det er et fantastisk liv, et fantastisk yrke.

Han råder likevel unge bondespirer til å gå noen runder med seg sjøl først, slik at de blir mest mulig sikre på at valget de tar er det rette. Gjør de alvor av bonde-

drømmen, bør de gå inn for det hundre prosent.

– Og la deg ikke fange av regler og normer, som at du må være stor, at du må gjøre det slik eller så. Prøv deg på det du vil! Min tanke her har vært å starte forsiktig. Går det galt, så kan jeg, enkelt sagt, slutte i morgen. Det er befriende å vite.

Planene framover er å få på plass et bygg for besøkende, forteller han. Kanskje en gardsbutikk. Han ønsker også å lære mer om stell av jord og fôrproduksjon.

Men akkurat nå er det mange som vil ha en bit av den nyslåtte prisvinneren.

Kalenderen er fullbooket med foredrag og invitasjoner fram til mars.

– Jeg har innsett at jeg må skaffe en avløser, smiler Mats Hegg Jacobsen, og forteller til slutt at prispengene vil bli brukt på en ferie til sydligere strøk i løpet av sommeren.

- Det blir en badeferie med hele familien der vi kan være sammen og slappe av og ta livet med ro.

Hva er din strategi for melkefôringa?

Pluss Alma

Prisgunstig melkeerstatning basert på norske råvarer.

Tilpasset moderat fôring og tilvekst.

Inneholder 21% protein.

Pluss Rustik

For besetninger med mål om god tilvekst.

Inneholder 23% protein.

Pluss Kavat

For besetninger med mål om spesielt høy tilvekst.

Inneholder 26% protein.

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#01 2016

15

UNGE BØNDER

Gode råd til unge bønder Stol på deg selv, og tenk på hvordan du kan utnytte dine fortrinn. Det var et av hovedbudskapene på Felleskjøpets Ung bonde-samling under Agroteknikk.

Tekst og foto: Mona Vaagan

–A

lt trenger ikke å være perfekt for at du skal lykkes. Det er din egen innstilling som avgjør, sa Tor Jacob Solberg (33), mjølkebonde fra Østfold og Årets unge bonde 2014.

Han var en av flere unge bønder og næringslivsprofiler som delte sine erfaringer med de 380 deltakerne fra hele landet. Solberg understreket at han ikke hadde det han kalte verdens beste utgangspunkt. Han var urolig på skolen og slet med dysleksi. Garden han kjøpte og bestemte seg for å bygge framtida på, var svært forfallen og minnet om åstedet for romanen Berlinerpoplene. Med to tomme hender startet han opp.

– Jeg kjøpte to kuer og bandt i ei bjørk og tenkte dette kan bare gå framover!

FIKK APPLAUS: Tor Jacob Solberg, Årets unge bonde 2014, høstet applaus for sin ærlige historie og sin innsats i året som har gått.

16

SAMVIRKE

#01 2016

Og det gjorde det, i samarbeid med kona mi, Iris.

Solberg har høstet mye heder både som gardbruker og forbilde for andre unge bønder. Han rådet sine yrkesbrødre og -søstre i salen til å spille hverandre gode, bygge nettverk og ikke være redd for å søke hjelp når de trenger det.

– Det er mange som heier på dere og vil dere vel, sa Tor Jacob Solberg, og ble takket av med stående applaus.

Digital satsing Ung bonde-samlingen er en del av Felleskjøpet Agris satsing mot unge bønder. Dette er et av samvirkeforetakets aller viktigste satsingsområder, fortalte visekonsernsjef Terje Johansen. Han opplyste at unge bønder er blitt tatt med på råd i utformingen av

VINNER: Mats Hegg Jacobsen, kåret til Årets unge bonde 2015.

FORNØYD: Deltaker Arnhild L. Nedrestøl fra Hol i Hallingdal var fornøyd med Ung bonde-samlingen.

ny strategi fram mot 2020. Der har digitale kanaler fått en sentral plass.

ønsker vi oss innspill fra dere, sa Tvedt Anderssen.

– Vi må innrømme at vi ikke har vært flinke nok på dette området og vil gjøre store forandringer, sa Johansen.

Jan Kollsgård, direktør medlem i Felleskjøpet Agri, minnet om at Felleskjøpet har et bredt spekter av tiltak rettet mot unge bønder. De omfatter blant annet lokale og regionale samlinger, Ung bonde-samlingen, mentorordning, etableringsbonus og samarbeid om Grønn utdanning.

Dette har allerede båret resultater. Den digitale møteplassen Såkorn ble lansert 20. november. Unge bønder har vært med på utformingen og bidrar med å skrive innlegg, fortalte Gro Tvedt Anderssen, direktør for kommunikasjon og marked i Felleskjøpet Agri. Såkorn består av blant annet Såkornbloggen (sakornbloggen.no) og en egen Facebookside (facebook.com/felleskjopetsakorn).

– På en uke har bloggen hatt nesten 2 000 besøk og nesten 4 000 sidevisninger. Det er bra. Men det blir ingen suksess hvis vi ikke når fram. Derfor

Moderniserte sauefjøset Sauebonde og musiker Ingebjør Sørbøen (26) fra Ål i Hallingdal fortalte om sine erfaringer, etter at hun og ektefellen Sveinung Torsgard tok over hjemgarden hennes i 2013. De har modernisert fjøset, med støtte fra blant andre Innovasjon Norge, og økt besetningen fra 110 til 170 vinterfôra sau. Fra manuell fôring har de gått over til (forts. side 18)

Bra skussmål fra de unge Lærerikt, sosialt og interessant, var attesten fra deltakere Samvirke snakket med etter Ung bonde-samlingen.

– Det jeg var aller mest fornøyd med, var foredraget til fjorårets unge bonde. Han minnet om at du må tørre å være naiv og positiv. Jeg ble rørt av å høre ham, og gikk derfra rettere i ryggen og stolt av det jeg driver med, sa Arnhild L. Nedrestøl (34).

Hun er fra Hol i Hallingdal og skal etter hvert overta hjemgarden med sau.

– Den første biten om sau (et av fagseminarene) var også lærerik, selv om jeg kunne noe av det fra før.

– Hva hadde du minst utbytte av?

- Det var morsomt å høre Kari Traa, men for min del hadde det vært mer nyttig med en ren «agri-dag».

Kanskje med en landbrukspolitiker som fortalte om hva som skjer akkurat nå.

Veldig bra, var dommen fra Jakob Volent (24) som forpakter en gard med sau, kjøttfe og korn i Hurum.

– Jeg hadde mest utbytte av det sosiale. Det eneste negative var at programmet begynte litt tidlig om morgenen, smilte han.

Et variert program, og positivt med foredragsholdere utenfor landbruket, syntes Gry-Heidi Ruud-Wethal (31), kornbonde fra Kløfta. Høyest score hos henne fikk foredraget til Tor Jacob Solberg.

– Han hadde visjoner, interessante tanker og mye stå på-vilje.

KREATIVE INNSPILL: Kari Traa kom med freske fraspark og kreative innspill i sitt foredrag.

SAMVIRKE

#01 2016

17

UNGE BØNDER

rundballefôring med nye, brede fôrbrett der fôret kjøres ut med minilaster. Nye, fleksible grinder har blitt satt inn. Nå fungerer alt bedre for både folk og dyr, sa Ingebjør Sørbøen.

– Bruk tid på å sette deg inn i alt papirarbeid, ta kontakt med rådgivere der det trengs og tenk gjennom hvordan du kan skaffe inntekter når du starter opp, var noen av hennes råd.

Utnytt den skandinaviske bølgen som nå skyller over verden, var tipset fra en annen yngre foredragsholder, Jan Christian Vestre. 26 år gammel tok han over familiens møbelfabrikk i Oslo. Før det var han blant annet rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. VG kåret ham til et av Norges 20 største talenter.

– Vi må ikke tro at vi kan bli billigst i et høykostland som Norge. Vår måte å jobbe på, vår velferds- og næringslivsmodell er et viktig konkurransefortrinn, sa han og la til: – I 2050 vil behovet for mat være 70 prosent høyere enn i dag. Hvem har bedre forutsetninger for å produsere denne maten enn oss? Da må vi være flinkere til å spille på det som unikt for oss, sa Vestre.

Han oppfordret forsamlingen til å lære av de beste i verden, som Google og Apple, ikke minst å fokusere på innovasjon.

På spørsmål om hva han ønsker å bruke prisen til, svarte han at han ønsker å dele med folk hva bondeyrket består i.

– Gi blaffen i konkurrentene, fokuser på kunden, sa han.

– Nå har jeg fått et stort nedslagsfelt og en stor arena. Det vil jeg bruke for å vise hvilken kjempejobb som legges ned hver dag av bønder, sa Mats Hegg Jacobsen.

Fallskjermhopp i vossabunad Det å utsette seg for risiko var en rød tråd i foredraget til Kari Traa, OLvinner i kulekjøring og suksessrik klesgründer. Forsamlingen fikk se halsbrekkende filmklipp der hun hang under et helikopter og hoppet fallskjerm iført vossabunad. Hun knuste gutta ved å løfte 180 kilo i markløft. Budskap? At mye handler om å gå nye veier, at hardt arbeid gir gevinst og at en aldri skal gi seg. Selskapet hennes omsetter i dag for 172 millioner.

På de tre dagene Ung bonde-samlingen varte, kunne en få med seg alt fra rene fagseminarer til konsert med Hellbillies.

Høydepunktet var kåringen av Årets unge bonde, som ble Mats Hegg Jacobsen (30) fra Tromsø. Han overtar dermed stafettpinnen fra Tor Jacob Solberg.

Behov for faglige fellesskap Oppslutningen om årets Ung bondesamling var over all forventning, syntes styreleder i Felleskjøpet Agri, Einar Enger. Han holdt et innlegg om samvirkets historie og betydning under samlinga, og mener det er behov for faglige fellesskap nå mer enn på flere tiår, ikke minst for unge. Blant annet for at ikke bønder skal bli en kasteball i en tid med store endringer.

– Hva ønsker du at deltakerne skal sitte igjen med etter samlinga?

– Jeg vil at de skal sitte igjen med større motivasjon for å gå i gang i det yrket de har valgt og at de ser positivt på den framtida de går inn i, oppsummerte Einar Enger.

– Jeg tar imot prisen med enorm glede, lettelse og stolthet, sa den nybakte prisvinneren til Samvirke etterpå.

– Viktig med møteplasser En utfordring for unge bønder, er at en ikke har kolleger på samme måte som mange andre arbeidstakere.

Da er det desto viktigere med sosiale arenaer, mener sauebonde og musiker Ingebjør Sørbøen (26).

FOREDRAGSHOLDER: En av foredragsholderne, sauebonde Ingebjør Sørbøen og ektemann Sveinung Torsgard slapper av før festmiddagen på Ung bonde-samlingen.

18

SAMVIRKE

#01 2016

– Vi unge bønder kunne vært flinkere til å samles, kanskje arrangere fellesfrokoster en gang i måneden og slike ting, sier hun.

Torsgard, som er mekaniker og maskiningeniør, har landbruksutdanning. Men begge synes de har lært mye gjennom praktisk gardsarbeid.

Ingebjør Sørbøen var en av foredragsholderne under Ung bonde-samlingen, og satte pris på å bli spurt om å dele sine erfaringer med andre unge og nyetablerte bønder.

– Hva er deres beste råd til andre, ferske bønder?

– Vær interessert og sett deg inn i nye ting! Du bør ikke nødvendigvis tenke at du skal drive så stort som mulig. Det viktigste er at du driver godt, sier paret Sørbøen og Torsgard, og legger til: – Ta imot de gode tipsene fra rådgivere, men gjør deg opp en egen mening. Da kan du bygge opp din egen arbeidsplass best mulig.

– Det å samles er noe bønder generelt er litt for dårlige til. Da er det viktig at en samvirkeaktør som Felleskjøpet tar ansvar for at vi møtes, sier hun.

Verken hun eller ektemannen Sveinung

Fremtidens beisemiddel -som både bekjemper svart- og sølvskurv og bedrer bondens økonomi.

Maxim-beising gir • • • • • •

Bredspektret soppbekjempelse Bedre skallkvalitet Bedre holdbarhet Mindre frasortering og bedre avregningspriser Javnere knollstørrelse og flere stengler per plante Høyere nettoutbytte

Syngenta Nordics A/S www.syngenta.no Tlf: 45 96 87 70 Mobilweb: no.syngenta-farmer.com maxim.syngenta.no

Les alltid etiketten før bruk

Medlem av Norsk Plantevern Forening SAMVIRKE

#01 2016

19

FAG PLANTEKULTUR

Vestfold-bønder vant avlingskampen Christopher og Jon Petter Helgestad, Holmestrand, tok hjem seieren i Avlingskampen 2015. Sammen med rådgiver Ingvild Evju fra NLR Viken valgte de byggsorten Fairytale fra Felleskjøpet. Resultatet ble 934 kg/da som ga en knepen seier i hard konkurranse med de fem andre lagene.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

B

ak Avlingskampen står forskningsprosjektet AGROPRO, finansiert av Norges Forskningsråd og Yara Norge i samarbeid med lokale enheter i Norsk Landbruksrådgivning (NLR).

– Målsettingen med konkurransen er å skape interesse for god agronomi og derigjennom øke avlingene, sa Einar Strand, fagkoordinator korn i NLR og deltaker i juryen der også Unni Abrahamsen, NIBIO og Anders Rognlien, Yara, deltok.

God agronomi avgjørende Alle seks lagene som deltok i konkurransen utviste god agronomi. Det var små forskjeller når regnskapet skulle gjøres opp.

– Hva tror du var årsaken til at dere fikk høyest avling?

– Vi hadde prøvd Fairytale også i 2013 som var et vanskelig år. Vi sådde seint våren 2015, men Fairytale klarte seg godt. Selv om det var mye nedbør i løpet av vekstsesongen stagnerte den ikke, men var i fin vekst hele tiden. Vi grunngjødsla med YaraMila Fullgjødsel 25-2-6 og delgjødsla med OPTI-NS 27-0-0. I en slik konkurranse er det ofte små marginer, men jeg tror at forgrøden vi hadde, vårhvete året før og raps i 2013, ga god effekt. Med god pH i jorda og godt med næring, dog uten husdyrgjødsel i avlingskampåret, gjorde dette utslaget.

I tillegg ugrassprøyta vi med Express og soppsprøyta to ganger, først med Stereo og deretter Delaro/Proline, samt strå-

forkorta en gang med Moddus. I sum holdt dette helt inn til seier, forteller Helgestad til Samvirke.

Uformell konkurranse Strand påpekte under prisutdelingen på Agroteknikk at de seks lagene som deltok hver på sin gård skulle oppnå høyest byggavling.

– Bygg ble valgt både fordi det er en krevende kornart å dyrke og fordi bygget utgjør halvparten av kornarealet i Norge.

Juryen utfordret deltakerne på deres agronomiske ferdigheter og det ble lagt mye vekt på å formidle de vurderinger som er blitt gjort gjennom vekstsesongen og som er grunnlaget for de tiltak de har satt inn for å oppnå så stor avling som mulig, sa Einar Strand før han utropte far og sønn Helgestad til vinnere av Avlingskampen 2015.

Prognoser og god agronomi I forkant av konkurransen var prognosen for en gjennomsnittlig byggavling på 408 kg/da. Den første konkurranseåkeren ble sådd 13. april og den siste ble høstet 8. oktober.

– Alle deltakerne har gjort endringer i dyrkingsteknikken for om mulig å gå av med seieren. De har tatt i bruk andre sorter, bygget har blitt delgjødslet og fulgt opp med bladanalyser for å kunne gi optimal næringsforsyning. Det har også vært fokus på optimal bruk av plantevernmidler.

VINNERE: Jon Petter Helgestad og sønnen Christopher vant Avlingskampen 2015 med byggsorten Fairytale fra Felleskjøpet.

20

SAMVIRKE

#01 2016

Vinnerkriteriet har vært avlingsstørrelse, men det er betryggende å konstatere at dersom vi hadde lagt dekningsbidraget til grunn ville vinneren blitt den samme, sa Einar Strand.

FAG PLANTEKULTUR

Seier til Sarpsborg i Havre-NM Laget «Felleskjøpet Agri avdeling Sarpsborg» vant for tredje gang på rad konkurransen om å dyrke havre med best dekningsbidrag med 1 257 kr per da med sorten Vinger. I år ble laget fra Øsaker med lagleder Ole Johnny Solberg også best i landet.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

H

avre-NM 2015 ble arrangert av Norsk Havreforening i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving.

23 lag deltok i fylkesmesterskap på Værnes i Trøndelag, Brandval i Hedmark, Hvam i Akershus og Øsaker i Østfold. Her har landbruksrådgivere gjennomført forsøksdyrking etter oppskrift fra lagene, som har fulgt med på feltene og bestilt tiltak som ettergjødsling, sprøyting og tidspunkt for tresking.

Enkel oppskrift FK-laget satset på 23 kg Vinger såkorn og 46 kg NPK 24-3,5-6 (11 kg N). Feltet ble sådd 29. april og høsta 31. august.

Oppskrifta ga 731 kg rå havre med 17 % vann eller 696 kg basis vare, og femte beste avling i konkurransen. Kornprogrammet for Østfold og Akershus fikk best avling, 743 kg basis vare på Hvam, også her med Vinger, som i forsøk har gitt like gode avlinger som Belinda med 3 dager kortere veksttid.

– Vi valgte Vinger for å prøve noe nytt, og gjødsla omtrent som året før, sier Ole Johnny Solberg, reservedelsansvarlig hos FKA Sarpsborg og lagleder for det største laget i Havre-NM, med 17 medlemmer.

– Ole Johnny har nok vært her flest ganger, men det ble ikke aktuelt å gjøre noe i vekstsesongen, sier Bjørn Inge Rostad i Norsk Landbruksrådgiving SørØst, som har gjennomført dyrkingen på Øsaker.

VILLE PRØVE NOE NYTT: – Vi valgte Vinger for å prøve noe nytt, og gjødsla omtrent som året før, sier Ole Johnny Solberg, reservedelsansvarlig hos FKA Sarpsborg og lagleder for det største laget i Havre-NM.

– Gården og leid areal må være fri for floghavre, og havren må være pen, før den sendes til grundige analyser. Nåløyet er trangt, sier Thunes.

Ekstra for grynhavre Til grynhavre kan ikke skallet utgjøre mer enn en tredel av kornet. I tillegg er det maksimalgrenser for grønne korn, innblanding av andre arter, værskade og mykotoksinene DON og ZEA per kg.

Havren på Værnes ble godkjent til hestehavre med 17 øre tillegg hos Steinkjer Kornsilo. På Østlandet ble prøvene vraket etter tur, alt fra Hvam på grunn av værskade og resten på grunn av T2 og HT2, mykotoksiner som produseres av Fusarium langsethiae. Bare FK-laget fra Sarpsborg klarte så vidt kravene.

Men med en hektolitervekt på 52 kg holdt det bare til kvalitet C og 10 øre i pristillegg.

Hesteeiere er kvalitetsbevisste – Hesteeierne er svært opptatt av kvalitet etter som hester som andre toppidrettsutøvere bare skal ha det beste, sier Kristian Thunes, sjef kornhandel i Felleskjøpet Agri.

Tett i toppen 14 av lagene hadde over 600 kg, og tre lag kom over 700 kg avling. Vinnerlaget hadde 1 257 kroner i dekningsbidrag per dekar. Se flere detaljer på www.norskhavre.no.

SAMVIRKE

#01 2016

21

PÅ GÅRDEN

FLINKE SVINEPRODUSENTER: En griseskulptur på tunet er det nærmeste Samvirke kommer grisene under gardsbesøket. Ekteparet Botilsrud legger stor vekt på smittesikkerhet og ønsker færrest mulig inne i grisefjøset. Det respekterer vi.

KIRKENÆR: At norsk gris er i verdenstoppen, har foredlere som Tonje Woie Botilsrud og Jan Botilsrud mye av æren for. Hele sju ganger har ekteparets besetning blitt kåret til beste foredlingsbesetning på rasen Norsvin landsvin.

Samvirke besøkte dem for å få deres beste tips om fôring og stell.

Tekst: Mona Vaagan Foto: Mona Vaagan, Tonje Woie Botilsrud og Jan Botilsrud

Gode rutiner er suksessoppskrifta

–D

et handler mye om å gjøre de rette tingene til rett tid, sier Jan Botilsrud.

Han sammenlikner det å få sunne og friske dyr med å lytte etter ulyder i motoren på traktoren eller skurtreskeren for å slippe kostbare og tidkrevende reparasjoner senere. Du må hele tida være føre var. Følge med på hvordan dyra oppfører seg, spiser og vokser. Og for avlspurkenes del, hvor de til enhver tid befinner seg i syklusen.

– Ved brunst må du må vite akkurat når purkene står for å kunne legge inn sæd til rett tid. Når de er drektige må du passe på at de har rett hold. Og de må flyttes til fødebingen på rett tidspunkt, tre uker før fødselen, sier den erfarne svineforedleren som i mer enn 20 år også har sittet i Norsvins avlsråd.

22

SAMVIRKE

#01 2016

Staselig gardsnavn Jan Botilsrud og kona Tonje tar velvillig imot Samvirke og Terje Heggelund, fagkonsulent svin i Felleskjøpet, en travel førjulsdag. Ekteparet har drevet garden med navnet Kongsgården siden 1985. Garden som er på 275 dekar, pluss skog, ligger på vestsida av Glomma like ved tettstedet Kirkenær sør i Hedmark fylke. Jan Botilsrud er tredje generasjon på Kongsgården. Hvorfor garden har fått det staselige navnet vet de ikke sikkert.

Men funn av ei steinøks og en spydspiss på eiendommen viser i alle fall at det har vært gammel bosetting her.

Tonje og Jan Botilsrud har drevet med gris siden de overtok, med økologisk korn ved siden av. Det er de to som er sysselsatt på garden, i tillegg til en avløser i halv stilling. De første åra hadde de en ren produksjonsbesetning, siden

1989 har de drevet med foredling. I dag er deres besetning en av 27 foredlingsbesetninger på Norsvin landsvin. Denne rasen utgjør en fjerdedel av genene i dagens norske slaktegris. Ekteparet Botilsrud leverer hvert år i underkant av hundre råner til testing på Norsvins teststasjon utenfor Hamar. Sju–åtte av disse blir seminråner. De leverer også purker til formeringsbesetninger, det vil si besetninger der det avles opp hybridpurker for salg til bruksbesetninger med smågris. Tonje og Jan baserer seg på sju ukers puljedrift, noe de synes er passe.

Siden 2007 har de leid et grisehus på nabogarden, hvor all oppfôring skjer.

På den egne garden har de bedekning-, drektighets- og fødeavdeling.

Vil lage den perfekte grisen Tonje og Jan Botilsrud synes det er hyggelig at de sju ganger har havnet

øverst i Norsvins årlige kåring. Men drivkrafta deres er ikke først og fremst å få priser, forteller de.

– Det handler mer om å forsøke å lage den bortimot perfekte grisen. For purkas del den som har store kull, kommer lett i brunst, blir drektig med en gang den bedekkes og griser kjapt, sier Jan Botilsrud.

Ekteparet fordeler oppgavene mellom seg. Jan, som kona beskriver som en ihuga avlsmann og mer enn gjennomsnittlig interessert i gris, tar seg mest av avlsbiten. Tonje er mest i fødeavdelinga.

– Vi er et bra team, konkluderer hun.

Passer på smågrisen Riktig fôring og stell starter med de nyfødte grisungene. Det er viktig å passe på at alle får rikelig med råmjølk, særlig de som blir født sist. At alle får råmjølk tidlig redder i gjennomsnitt en gris per kull, poengterer Terje Heggelund.

– Du må ofte plukke unna de første som blir født, for at de siste skal finne fram til spenene. Og da må du være til stede i fjøset, sier han.

Jo mer du er i fjøset den første tida etter grising, jo mer får du igjen for det i form av friske og livskraftige grisunger, betoner ekteparet. I snitt mister de elleve prosent av grisungene fra fødsel til avvenning. Det er ifølge Heggelund godt under snittet i norske grisebesetninger.

Når grisungene er rundt tre uker gamle, altså to uker før avvenning, begynner de med kraftfôr, FORMAT Start 170, sammen med smågristorv. Etter å ha gått på dette kraftfôret i rundt tre uker, går de over på FORMAT Kvikk 160. Dette får de fram til de har en vekt på rundt 30 kilo.

I den kritiske perioden rundt avvenning, det vil si når smågrisene er fem uker gamle, følger Tonje og Jan godt med, for å sikre at de kommer seg problemfritt over på kraftfôrdietten. Ekteparet understreker at når de avvennes, må det være riktig fôr, nok vann og passe varmt.

– Vi har 16 grader i fødeavdelingen og skrur opp til 20 grader ved avvenning, sier Tonje.

Hun legger til at smågrisene fôres etter appetitt. Det bør aldri ligge mye smågrisfôr i automaten. Da blir det fort vond lukt og du risikerer at det går ut over matlysta, som igjen kan føre til redusert vekst, betoner hun. Et annet tips for å stimulere appetitten til smågrisene, er å passe på å fôre alle som er i samme hus og at de ser hverandre, samtidig.

– Griser er sosiale dyr, og liker å spise sammen med andre, akkurat som oss mennesker, sier Tonje Botilsrud.

Eter seg mette på grovfôr I oppfôringsperioden får grisene FORMAT Komplett 1, sammen med 20 prosent myse. Ungpurkene, også drektige purker, går etterhvert over på FORMAT Purke sammen med FORMAT Laktasjon.

– Alle får også rikelig med høyensilasje eller høy. Det er spesielt viktig i avdelingene med drektige eller bedekningsavdelingen. Det er viktig at de eter så de blir mette, og den metthetsfølelsen skapes med grovfôr. Purkene kan ikke ete så mye kraftfôr de vil, da blir de for feite, sier Tonje.

– Når de er mette blir det også mindre stress i bingene og dyra trives, supplerer Terje Heggelund.

Fra fjorten dager før fødselen til tre–fem dager etter fødselen får purkene FORMAT Laktasjon sammen med tilleggsfôret FORMAT Fødsel. Fordelingen mellom de to fôrslagene er 50/50. Ekteparet har gode erfaringer med FORMAT Fødsel. De synes smågrisene er kvikkere og tar seg lettere til juret etter at de begynte med dette. Noe som rimer godt med bakgrunnen for at dette fôret anbefales.

AVLSMANN: Jan Botilsrud er en ihuga avlsmann og mer enn gjennomsnittlig interessert i gris.

– FORMAT Fødsel inneholder mye fiber og mineraler, for å få i gang råmjølkproduksjonen hos purka og gi mye råmjølk til hele kullet. Dette fôret gir også økt fødselsvekt. Til sammen bidrar

Typer besetninger: • Foredlingsbesetning: Besetning der det avles renavlsdyr for testing og produseres råner til bruk i kunstig sædoverføring, og som er godkjent i henhold til godkjenningsordning fastsatt av Landbruks- og matdepartementet.

• Formeringsbesetninger: Besetninger der det avles opp hybridpurker for salg til bruksbesetninger, og som er godkjent i henhold til godkjenningsordning fastsatt av Landbruks- og matdepartementet.

• Bruksbesetninger: Besetninger der det fôres opp griser til slakt og/eller produseres smågris for oppfôring til slakt, og som ikke er godkjent som foredlings- eller formeringsbesetning.

Kilde: Lovdata.no

det til at purka klarer å avvenne flere smågris, forklarer Terje Heggelund.

Purkene fortsetter deretter på FORMAT Laktasjon fram til avvenning, og så FORMAT Purke. Så starter eventuelt en ny syklus med bedekking, drektighet og fødsel. Men etter ei grising er «karrieren» ofte over for avlspurkene hos Tonje og Jan Botilsrud. I snitt er 65 prosent av de fødende purkene hos dem førstegangsfødende. Dette er for å oppnå stadig forbedrede arveegenskaper. De purkene som ikke passerer nåløyet videre, leveres til formerings- og bruksbesetninger.

Godt miljø Ifølge Tonje og Jan Botilsrud er det et sjeldent godt miljø blant dem som driver med gris i Glåmdalsdistriktet.

SAMVIRKE

#01 2016

23

PÅ GÅRDEN

Da de flyttet til garden, var det allerede i gang en studiering for gris. Siden det ofte kunne være vanskelig for begge å komme fra, både på grunn av gardsstell og familie, var Tonje med på å etablere en egen studiering for kvinner. Den er i full aktivitet ennå. I begge ringene handler det om å bygge hverandre opp og skape motivasjon, forteller ekteparet.

Noen forskjeller er det kanskje på hva det snakkes om, medgir Tonje.

TAR VARE PÅ SMÅGRISEN: – Griser er sosiale dyr, og liker å spise sammen med andre, akkurat som oss mennesker, sier Tonje Botilsrud. Hun har stort fokus på at smågrisene skal ha godt stell.

Viktige faktorer er riktig fôr, nok vann og passe varmt.

– Vi damene snakker nok mer om ting som omsorg i fødeavdelingen, og ikke så mye om for eksempel teknikk og regnskap.

Hvis ekteparet skal gi noen råd til unge eller nyetablerte bønder, uansett type produksjon, er det første rådet å være nysgjerrig etter å lære. Bare slik kan en bli stadig bedre, skal vi tro ekteparet.

Det lønner seg også å være ærlig mot seg sjøl og velge det en synes er moro og kan drive med i mange år, mener Jan. – Jeg tror at hvis en begynner med noe og ikke er interessert i det, da blir en

ikke god, men ender fort som en middelhavsfarer, sier han og legger til: – Spesielt de som er helt nye bør spørre seg sjøl: Hva er det jeg vil med dette?

Vil ikke trappe ned Har du hull i kunnskapene eller noen svakheter, lei inn noen som har de ferdighetene du mangler, anbefaler han videre. For eksempel en som kan hjelpe deg å reparere en skurtresker. Det kan være en avløser eller en deltidsansatt.

Sjøl har Tonje og Jan Botilsrud rundet 50 år, men trappe ned har de ikke tenkt på foreløpig, understreker de. Tvert imot. De vil fortsette, for å se hvor nær de kan komme målet de har satt seg.

– For min del henger det kanskje sammen med at jeg har jobbet i Norsvin, sier Jan Botilsrud, og fortsetter: – Der var tankegangen «vi skal lage en gris i Norge som er best i verden».

Den målsettinga har jeg tatt med meg.

Vi greier ikke å produsere de billigste grisene. Men vi kan kanskje produsere de beste.

Pluss Vomstabil

Tilskuddsfôrprodukt til storfe som inneholder buffer og gjær. Anbefales når det er risiko for lav vom-pH, «sur vom» og redusert fibernedbrytning.

Aktuelle bruksområder for Pluss Vomstabil er: • • • • • •

I topplaktasjon da andelen av kraftfôr er høg Ved opptrapping av kraftfôr etter kalving Ved andre typer fôroverganger Ved fôring av grovfôr med høgt syreinnhold Til okser som fôres med høge kraftfôrmengder Tilsettes i fullfôrmikser eller strøs på grovfôret

www.felleskjopet.no

24

SAMVIRKE

#01 2016

ORGANISASJON

Stiller krav til leverandørene Felleskjøpet ble i 2014 medlem i Initiativet for etisk handel (IEH) og har brukt 2015 aktivt til å tilpasse sine leverandørkrav i henhold til IEHs standarder.

Trygg og etisk handel sikrer bonden bærekraftig handel.

Tekst: Thomas Skjennald Foto: Oddrun Karlstad

G

jennom sine retningslinjer for etisk handel har Felleskjøpet Agri lenge jobbet for å fremme gode arbeids- og miljøforhold i sine leverandørkjeder. Til grunn for disse retningslinjene ligger både ILOog FN-konvensjoner.

– Felleskjøpet skal ha transparens i leverandørkjedene sine slik at vi vet hvor alle produktene vi kjøper for videresalg og foredling kommer fra. Slik sikrer vi at produktene produseres på en forsvarlig måte, under riktige miljøforhold og at arbeidsforholdene er ivaretatt i vår leverandørkjede. Med vårt medlemskap i IEH får vi enda strengere krav å etterleve, og satt denne jobben i system.

Som en stor og ansvarlig aktør innen vår næring er det vår plikt å bidra til god etisk handel, sier Arne Wang, innkjøpssjef i Felleskjøpet Agri.

Medlemskapet i IEH stiller en rekke krav som medlemsbedriftene må oppfylle. I løpet av 2015 har Felleskjøpet jobbet med

å implementere disse kravene. Det er blant annet innført nye innkjøpsrutiner og etablert nye kontraktsmaler, i tillegg til dialog med eksisterende leverandører for å sikre forståelse for og etterlevelse av våre skjerpede krav.

Langsiktig jobb Å jobbe med etisk handel er en langsiktig prosess som krever systematikk og engasjement internt i Felleskjøpet. For å lykkes med dette er opplæring av ansatte avgjørende.

– I 2015 har vi gjennomført introduksjonskurs med ansatte med ansvar for innkjøp for å forankre krav og forståelse internt.

Denne jobben vil fortsette også i 2016, da med kurs i risikovurderinger som er viktig for å møte kravene til IEH, forteller Wang.

Medlemskapet i IEH innebærer en forpliktelse til å jobbe kontinuerlig med forbedringer. All kommunikasjon om IEH-medlemskap skal være åpen og ærlig ved at aktiviteter og resultater rapporteres offentlig.

Til det beste for bonden Felleskjøpet jobber for lønnsomhet for bonden på kort og lang sikt. Jobben med etisk handel og medlemskapet i IEH er også god bondenytte.

ETISK HANDEL: Felleskjøpet skal ha transparens i leverandørkjedene sine slik at vi vet hvor alle produktene vi kjøper for videresalg og foredling kommer fra. Bildet viser noe av Felleskjøpets maskin- og redskapsspekter på Agroteknikk.

– Vårt medlemskap i IEH gir alle våre kunder viktige garantier for at det de handler hos Felleskjøpet etterlever krav og standarder til etisk handel.

Når bonden vet at våre leverandører driver etisk forsvarlig gir dette en viktig trygghet for land-

bruket i Norge. Slik sikrer vi bærekraft både i næringen og hos leverandørleddet, sier Arne Wang.

Om Initiativ for etisk handel: • IEHs formål er å fremme ansvarlige leverandørkjeder slik at internasjonal handel bidrar til å ivareta menneske-og arbeidstakerrettigheter, bærekraftig utvikling og forsvarlig miljøhåndtering.

• IEH er en medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter. Medlemmene inkluderer både noen av Norges største bedrifter, samt enkeltmannsforetak, offentlige virksomheter og organisasjoner.

• Å være medlem i IEH innebærer å ta tak i utfordringer i egen leverandørkjede og rapportere åpent om status og fremdrift i arbeidet. IEH er en pådriver for etisk handel, både overfor medlemmene våre, men også for at norske myndigheter legger til rette for etisk handel generelt i privat og offentlig sektor.

• IEH ble stiftet i 2000 etter initiativ fra Kirkens Nødhjelp, sammen med Hovedorganisasjon Virke (tidligere HSH), LO og Coop Norge.

SAMVIRKE

#01 2016

25

ORGANISASJON

All logistikk under ett tak Fra 1. november 2015 er Felleskjøpets logistikksenter samlet på ett sted. Alle funksjoner er lokalisert der Kjedekontoret på Kløfta var tidligere.

– En samlet logistikkfunksjon skal bidra til best mulig planlegging på alle vareområder, samt rasjonell og effektiv transport for kundene, sier Per-Kenneth Øye, logistikksjef i Felleskjøpet Agri.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

V

åren 2013 overtok Felleskjøpet transportplanleggingen av egne transporter fra Nortransport.

Transportplanleggerne satt frem til november i Nortransport sine lokaler på Stange.

– I tillegg hadde vi noen logistikkfunksjoner andre steder. For å oppnå best mulig og rasjonell planlegging har vi hatt en prosess der hensikten var å samle alt under ett tak. Det betyr at vi nå knytter dette fagområdet enda tettere til bedriften og får planleggere, stabsfunksjoner, lager og innkjøp på samme sted. Totalt betyr dette at vi har omtrent 60 personer knyttet til logistikk på Kløfta, mens vi inntil videre har en person på logistikk i Molde for tidligere Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal sitt område, forteller Øye.

ALT PÅ ETT STED: Felleskjøpets logistikkfunksjon er nå samlet på ett sted. – Ved å samkjøre transportfunksjonene skal vi hente ut maksimalt med synergieffekter av vårt logistikkarbeid, sier Per-Kenneth Øye.

To avdelinger Transportenheten er inndelt i to avdelinger; transport bulk og transport emballasje. Transport bulk handler i hovedsak om kraftfôr. Transport emballert handler om kraftfôr, gjødsel, korn, maskin og butikkvarer/reservedeler. Båtplanlegging som tidligere var lokalisert til Steinkjer er også flyttet til Kløfta.

– Som en del av Forsprang-prosjektet der hele IT-systemet til Felleskjøpet skal

26

SAMVIRKE

#01 2016

byttes ut, vil logistikk få et eget system der vi skal håndtere alt som har med transportlogistikk å gjøre, både når det gjelder landbruk og detaljhandel, forklarer Øye.

Mer effektivt for kundene Hensikten med å samle logistikkfunksjonene er selvfølgelig en enda bedre utnyttelse av ressursene.

– Ved å samkjøre butikk-, maskinog landbruksvarer skal vi hente ut maksimalt med synergieffekter av vårt logistikkarbeid. En planbil skal for eksempel kunne kjøre både kraftfôr, gjødsel, maskiner og butikkvarer i hele Felleskjøpets område. Når vi har nytt IT-verktøy tilgjengelig skal vi kunne tilby kundene en enkel måte å søke opp hvor varene befinner seg til enhver tid.

I tillegg skal kundene få tilsendt SMS med estimert leveringstidspunkt. På sikt vil mer rasjonell logistikkhåndtering og nytt IT-verktøy gi kundene reduserte fraktkostnader, påpeker Per-Kenneth Øye.

Ilddåp Transportenhetens gamle og nye transportplanleggere har nettopp vært gjennom ilddåpen.

«Hensikten med å samle logistikkfunksjonene er selvfølgelig en enda bedre utnyttelse av ressursene.»

– Stengingen av Kambo som følge av igangkjøring av ny fabrikk ble krevende for logistikk. Det ble kjørt store volum fra Skansen til Østlandet i denne perioden.

Planleggingen og gjennomføringen løste transportenheten nærmest helt uten avvik. Felleskjøpets transportører viste stor fleksibilitet og stå-på-vilje, som

var helt avgjørende i denne perioden.

Takk til de kundene som bidro gjennom å være ute i god tid med bestilling og de som aksepterte justeringer av leveringstidene, sier Øye.

Grei flytteprosess Både Øyvind Lian, transportsjef bulk og Bjørnar Frydenlund, driftssjef transport, er enige om at flyttingen og samlokaliseringen har gått bra.

– Det er naturlig i en slik prosess at noen velger å slutte og dermed kommer nye til. Nå er vi mer integrert i Felleskjøpets øvrige virksomhet og dette er positivt.

Vi ser helheten med å ha logistikkfunksjonen på ett sted. Samtidig er vi nær E6 for våre transportører om det er behov for å komme innom. Vi får også et mer nært samarbeid med Felleskjøpets innkjøpere som holder til her, sier Lian og Frydenlund.

KJØP ROSA PLAST OG STØTTE KAMPEN MOT BRYSTKREFT!

Dimensjoner

Ruller/pall

Farger

750 x 0.021 mm – 1900 m

15

Rosa*, Eco Green, Hvit

*Limited Edition

For produkt og prisinformasjon, vennligst kontakt din selger i Felleskjøpet Pr øv e pr od uk tg ui de n fo r å se om Tr io pl us pa ss er i di n m as ki n tr io

w ra p.c o m

Felleskjøpet 03520 felleskjopet.no

/s e

Trioplast +46 371 345 00 trioplast.com

SAMVIRKE

#01 2016

27

TEKNOLOGI

Trådløs mekanikerhjelp • Med John Deeres JDLink kan mekanikerne i Felleskjøpet hjelpe deg hvor du enn er, bare du har mobildekning. De kan bistå med innstillinger og justeringer på GreenStar-skjermen, oppgradere programvare, lokalisere feil og mye mer.

• – Et spennende verktøy i Norge hvor vi har så store avstander, sier teknisk konsulent Lars Stokke.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

GÅTT KURS: Jo Torje Åndheim er lærling ved Felleskjøpets avdeling på Otta. Han var blant de mange som før jul ble kurset i alle mulighetene JDLink gir.

28

SAMVIRKE

#01 2016

D

u har kanskje opplevd at en IT-konsulent har overtatt skjermen på datamaskinen din for å rette feil, installere ny programvare eller vise deg noen lure knep. Og du har sikkert hørt om fjerndiagnostikk i helsevesenet, der eksperter kan sitte hvor som helst og hjelpe til ved operasjoner, tolke bilder ol.

John Deere har tatt en tilsvarende teknologi inn i sine maskiner. Via mobilnettet kan en mekaniker i Felleskjøpet se det samme på sin PC eller smarttelefon som du selv gjør på GreenStar 2630 eller Gen4-display i traktoren, treskeren eller snitteren. Dersom du «står fast», kan du få veiledning om innstillinger og justeringer på skjermen for å utføre ønskede arbeidsoperasjoner og få maksimalt ut av maskinen.

Kunden kan enkelt sette opp hvor ofte maskinen sender informasjon tilbake til JDLink-serveren om bruk av maskinen og hvordan den presterer. Disse dataene kan kunden også gi forhandleren/ Felleskjøpet tilgang til.

Verkstedet kan bruke informasjonen til å planlegge neste service. Fra verkstedet kan de sende forespørsel om et Service Advisor-opptak, som blir tatt opp neste gang maskinen starter og sendt tilbake til verkstedet uten at det påvirker bruken av maskinen. Kunden kan gi verkstedet mulighet til å se og slette feilkoder uten manuell oppfølging på maskinen.

Verkstedet kan også sende over software til maskinen som kunden må godta nedlasting og installasjon av ved neste oppstart.

Svært nyttig – Fjerndiagnostikk kan bli svært nyttig for oss. Vi kan løse noen problemer sammen med kunden uten å måtte reise ut, og vi kan være bedre forberedt ved reparasjoner og service. Det betyr mye når avstandene er store. Vi kan yte bedre service, planlegge bedre og bli mer produktive, sier Lars Stokke, som er teknisk konsulent i Felleskjøpet Agri med base på Klett sør for Trondheim.

Før jul har Stokke og kollega Morten Håvard Lyshaug kurset et stort antall mekanikere i JDLink og verktøyet for fjerndiagnose, som i John Deeres verden heter Service Adviser Remote.

– Systemet er basert på mobilnett ut til kundene og har ingen ting med GPSantennen StarFire og autostyring å gjøre, påpeker Stokke.

Kan ettermonteres Traktorer i 7R- og 8R-seriene og T- og S-modellene av John Deeres treskere har hatt fabrikkinstallert JDLink siden 2012.

Nå er JDLink også på 6R-traktorene og John Deeres snittere.

– JDLink kan også ettermonteres på traktorer i 6020- og 6030-seriene, men det vil være noen begrensninger i informasjonen som kan hentes ut fra traktorene, sier Stokke.

To nivåer JDLink kommer i to utgaver – Connect og Access. Begge har Service Advisor Remote, men representerer ulike nivåer

for tilkopling og service.

Både Connect og Access viser for eksempel hvor maskinen er, hvor mange timer den har gått, vedlikeholdsbehov som skifte av filtre osv. Systemet har også en funksjon kalt Geofence, som varsler dersom traktoren kommer utenfor et definert geografisk område.

– Geofence forebygger og varsler tyverier og bør kunne være et godt argument overfor forsikringsselskapene, sier Stokke.

Viser bruken av maskinen JDLink Access gir i tillegg «all» informasjon om maskinens utnyttelse og prestasjoner, som kan brukes til å sammenligne med andre.

– Brukeren får en interessant oversikt over hvordan utstyret brukes, sier Stokke og Lyshaug, og viser fram eksempler fra John Deere-treskere som går i Norge.

– Her ser vi at treskeren har høstet korn i 58 prosent av tida, brukt vel 11 prosent av tida til å snu på vendeteigene og at den har stått rolig og tømt korn i hengere i til sammen ni timer – altså mer enn en vanlig treskedag i løpet av sesongen.

Grafen viser også hvor mye tid som er gått med til transport og andre forhold, forteller de.

– JDLink kan være til god hjelp når arbeidet skal planlegges. En kan vurdere andre måter å kjøre på og organisere logistikken bedre for å gjøre arbeidet mer effektivt. For eksempel ser vi at ved bruk av snitter i grashøsting er det svært viktig å ha stor nok hengerkapasitet så ikke snitteren blir stående og vente, sier de.

Som skapt for Norge Det er også gjennom JDLink Access at kunden kan «dele» skjerm med mekanikeren og gjøre feilsøk og oppgraderinger, samt komme med forslag til innstillinger.

– JDLink er en del av John Deeres FarmSight-system, og er tenkt som en effektiv flåtestyring for maskinstasjoner og store bruk med mange maskiner. Det blir neppe den viktigste bruken i Norge, men hjelp og service via mobilnettet er jo som skapt for et langstrakt land som vårt, sier Stokke.

SAMVIRKE

#01 2016

29

FAG HUSDYR

JULEMØTE: Fjørfeprodusenter i Østfold og Akershus var invitert til julemøte med Felleskjøpet i desember.

Både råvarer, kraftfôrpriser, nye Kambo og økt bondenytte sto på programmet.

Fjørfeprodusenter på faglig julemøte Tradisjonen tro, inviterte Felleskjøpet til julemøte i Østfold med faglig innhold. Over 50 produsenter fra Østfold og Akershus ble oppdatert på korn, kraftfôr, den nye Kambo-fabrikken og hva Felleskjøpet skal være for den norske bonden i fremtiden.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

F

elleskjøpets fagkonsulenter på fjørfesektoren, Jon Neerland og Anders Hellgren, hadde invitert til faglig julemøte på Mysen like før jul. Innledere på møtet var fagpersoner i Felleskjøpet med god innsikt i temaene råvarer, ­kraftfôrpriser, nye Kambo og økt bondenytte hos Felleskjøpet. Årets kornavling Karin Røhne, markedssjef kraftfôr, ­innledet med at Felleskjøpets hensikt er å produsere det markedet etterspør.

– Vår hensikt er å sikre fornøyde kunder

30

SAMVIRKE

#01 2016

som produserer slik at forbrukeren i neste omgang er fornøyd med ­norske råvarer. Det er lite hensiktsmessig og ikke særlig strategisk smart å basere norsk husdyrproduksjon på mer ­importert råvare enn høyst nødvendig.

Med bakgrunn i dette er vi fornøyd med at det ble en stor norsk kornavling og vi ser ingen spesielle utfordringer med å lage kraftfor av årets korn, sa hun, og fortsatte:

mer bygg. For kraftfôrproduksjonen frem til neste høst vil vi få økt behov for proteinråvarer og noe redusert ­karbohydratandel sammenlignet med de to foregående kornsesongene. Rug er spesielt en utfordring om den brukes i store mengder i svinefôr, sa hun.

– Så langt vi kan se etter årets korn­ avlinger ble det produsert mer fôrhvete, rug, havre, oljefrø og erter enn tidligere år. Vi kunne ønsket oss mindre rug og

– Vi snakker om både ernæring, hygiene, teknisk og etisk kvalitet. Samfunnet er stadig mer opptatt av soyabruken i kraftfôret og det er en kjensgjerning at

Hva er kvalitet?

Røhne hevdet at ordet kvalitet har flere betydninger.

vi bruker mindre soya enn for noen år siden. Samtidig kan vi dokumentere at vi er ett av to land i verden som bruker bærekraftig og GMO-fritt produsert soya. Det gir både dere bønder og oss god samvittighet. Derfor er vårt budskap at vi skal produsere trygt fôr med god kontroll på innsatsråvarene, med rett kvalitet til riktig pris som gjør at dere lykkes med egen produksjon, sa Karin Røhne.

Nye Kambo Både fabrikksjef Kari Lundblad og ­produksjonsleder Bjørn Stokman på Kambo viste bilder fra fabrikken som er i ferd med å ferdigstilles. Begge mente at dette blir Nord-Europas mest avanserte og moderne kraftfôrfabrikk.

– Dette er en investering for framtida.

Det blir en fabrikk som i hvert fall ingen i Norge har maken til med strømlinje­ formet produksjon, presselinjer, ­blanderi, pakkesystemer og transport, sa Lundblad.

Bjørn Stokman hevdet at det har vært en spennende byggeprosess og at

­ valitetssikring av hver «batch» som k produseres har meget stor ­oppmerksomhet.

– Når produksjonen er i gang for fullt har vi investert en drøy kvart milliard og nå er det opp til oss ansatte å bevise at investeringen blir vellykket. I sum skal dette gi større fleksibilitet og økt sikkerhet for ferdigprodusert vare. Vi har valgt fra øverste hylle blant leverandører av maskinelt og teknisk utstyr, så dette blir meget bra, sa Stokman.

Varmegjenvinning i fjørfehus Salgskonsulent Odd Arne Evju fortalte forsamlingen om et nytt system for varmegjenvinning fra danske Skov. ­Systemet virker ved at ei vifte drar varm og rå luft ut fra huset som brukes til å varme opp frisk luft som skal erstatte den som er tatt ut.

– Både i Rogaland og i Østfold har fjørfeprodusenter tatt i bruk slikt anlegg og har gode erfaringer med dette. Lavere luftfuktighet i huset betyr tørrere strøbed, bedre luft (mindre ­ammoniakk) og ventilasjon, bedre helse på dyr og røkter,

samt færre tilfeller av ­fotproblemer på dyrene, sa Evju.

Et relevant Felleskjøp Trond Fidje, direktør landbruk, sa at Felleskjøpet har som mål å være en ­relevant samarbeidsparter både for bonden og forbrukeren.

– Vi må arbeide for å finne bindeleddet mellom disse to grupperingene som ivaretar det samfunnsoppdraget dere har og finne de rette nyansene. Bonden er blitt en multikunstner og opplever stadig strengere krav til produksjonen med mer spesialisering, større volum, mer økonomiske midler i omløp og tøffere marginer.

Dette må vi løse med innovasjon, ekspertise, rådgivning, løsninger og skreddersøm for å finne de løsningene dere er tjent med. Vi ønsker å være den samarbeidspartneren som bonden er mest tjent med og som bidrar mest og best til gårdens økonomiske resultat, sa Trond Fidje.

TamaNet EDGE to EDGE

™

™

Det lengste rundballenettet i verden - Garantert minimum 4500 meter TAMA Scandinavia AB

Fack 5008 448 51 Tollered, Sweden Tel. +46 (0)31 7109280 www.tama-scandinavia.se

Vi finnes på Facebook: www.facebook.com/Tama.fgs

SAMVIRKE

#01 2016

31

FAG HUSDYR

Svenske høner blir mer frittgående • På nordisk fjørfekonferanse i 2015 snakket Alexandra Jeremiasson, bransjeutvikler i Svenska Ägg, om status i svensk fjørfehold.

• Resultatene av en spørreundersøkelse hos eggprodusentene viser økt fokus på helse og miljø.

• Flere besetninger enn i 2010 er nå frittgående med adgang til uteareal.

Tekst: Anne Line Dørum, spesialkonsulent fjørfe, Felleskjøpet Foto: Svenska Ägg

H

ensikten med undersøkelsen var å kartlegge trender i rådgiving og utdannelse basert på bærekraftig og dyrevennlig husdyrhold.

Spørreundersøkelsen var basert på tilfeldig valgte deltagere i dyrevelferdsprogrammet til Svenska Ägg. I 2010 var 46 besetninger med i undersøkelsen.

Besetningsstørrelse varierte mellom 350–46 000 verpehøner. Årets undersøkelse var 68 besetninger i størrelse 1 500–68 000 verpehøner der alle skulle representere dagens situasjon for verpehøns i Sverige. Økt produksjon Antall dyr er økt fra 6,5 millioner til 7,3 millioner. Verpehøner oppstallet i innredede bur har falt drastisk fra 35 % i 2010 til 19 % i 2015. Verpehøner i konvensjonell drift med adgang til uteareal har økt fra 11,5 % til 16 %. Det viser at det er en økt trend med lenger produksjonsperiode for verpehønene. Det gjelder ikke verpehøner i økologisk drift.

Gjennomsnittlig slaktealder for verpehøner i 2010 var 75 uker. I 2015 viser det en større variasjon og de blir slaktet på alt fra 75 uker til 95 uker.

KARTLEGGING: Bransjeutvikler hos Svenska Ägg, Alexandra Jeremiasson, har ledet en undersøkelse der situasjonen til svenske verpehøner er kartlagt. Konklusjonen er at svensk eggindustri er under forandring.

32

SAMVIRKE

#01 2016

Variable utfordringer i besetninger Velferdsutfordringer finnes også i Sverige.

Fjørplukking finner man i cirka 68 % av oppstallingene, og det er antatt at det er

et litt større problem hos frittgående enn i innredde bur. Utfordring med rød midd er synkende. Det er gitt tilbakemelding på at 39 % har utfordringer med dette nå mens tallet i 2010 var 48 %. Selv om problemet er nedadgående er det en del spørsmål om rød midd kan utvikle resistens mot de behandlingsmetoder som gjennomføres i dag.

Mindre vaksinasjon Vaksinasjonsprosenten på flokkene har også gått drastisk ned. Årsaken til dette er at det er lite tilgjengelig vaksiner da fabrikken til vaksineselskapet er under rehabilitering. Dette kan også bli en utfordring etter hvert, men foreløpig er det rolig rundt dette.

Tilrettelegging Dette betyr at svensk eggindustri er under forandring. Man går fra å ha tradisjonelle innredde bur til produksjon i frittgående systemer med tilgang på uteareal. Samtidig vil produksjonstiden for hønene forlenges. Dette innebærer økt tilrettelegging for å oppnå biologisk sikkerhet i produksjonsperioden. Det er av stor betydning å passe på infeksjonspress, mulig økt forekomst av rød midd, økt press med innvollsparasitter og fôrrådgiving. På den måten vil det bidra til økt bærekraftig og konkurransevennlig eggproduksjon.

FAG PLANTEKULTUR

Gjør smarte kjøp i vinterkampanjen Det er smart å kjøpe tidlig. I tillegg til at det er lønnsomt, er vareutvalget bredest. Slår du til på Vinterkampanjen vil gjødsel, såkorn eller ensileringsmidler bli levert i god tid før du skal bruke det, også om våren eller førsteslåtten kommer før «normalt».

Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel, Felleskjøpet

Velkommen til en Velkommen til en

gjødselprat! gjødselprat! mt. gjødsling er lønnso

Riktig er! du trenger gjødslagjødsling Vi har Riktig lønnsomt.

Vi har gjødsla du trenger!

Kontant 1 % autogiro Betalingsbetingelse der trekket skjer automatisk ved leveranse. Til gjengjeld gis 1 % ekstra rabatt. Er du interessert i å vite mer om denne betalingsbetingelsen, så kontakt din selger eller Kundetjenesten, telefon: 03520 – tast 3 og 1.

I

fjor sommer/høst leverte vi 160 000 tonn gjødsel. Før våronna skal vi levere nye 100 000 tonn. Vi skal sørge for at også denne gjødsla blir levert i tide, men da trenger vi din hjelp!

Bestill nå, og godta samtidig at vi leverer gjødsla fortløpende. Vår måte å «takke» for slik rasjonell opptreden er at vi slår av 1,5% på prisen i kampanjeperioden – «bestillingsrabatt». Prisene på Fullgjødsel stiger ukentlig fram mot våronna, og forsterker lønnsomheten i tidligkjøp. Vinterkampanjen er allerede i gang, og varer fram til 28. februar.

Merk at faktura for gjødsla vi leverer før 15. februar ikke vil forfalle før 1. mars, men dette gjelder ikke såkorn og ensilering. Unntaket er for kunder med kontant 1 % autogiro som betalingsbetingelse, se faktaboks.

I Europa handles gjødsel i euro. Norsk krone svekket seg sist høst, og førte til en klar prisøkning i det norske markedet fra og med november. Nå er prisene på NPK-gjødsel for de neste månedene klare. Videre prisutvikling blir som i «normalår».

Såkorn og ensileringsmidler Slik det er beskrevet for gjødsel, er det smart å bestille såkorn og ensileringsmidler tidlig. Også her gis 1,5% rabatt i disse produktgruppene mens Vinterkampanjen pågår. Det er med andre ord lønnsomt å handle nå, vareutvalget er bredest, du får varen levert i god tid, og blir ikke tatt på senga selv om våren skulle komme tidlig.

SAMVIRKE

#01 2016

33

FAG HUSDYR

Sur vom gir mindre mjølk i tanken Hvert måltid kua eter fører til økt syreproduksjon i vomma. Gjæring av karbohydrater frigir fettsyrer som igjen vil redusere vom-pH. Ved pH over 6,0 fungerer vomma optimalt, men faller verdien under 5,5 får vi sur vom. Sur vom fører til dårligere fôrutnyttelse, redusert mjølkeytelse og vil kunne skade vomveggen.

Tekst: Ingrid Strømstad og Anne Vonka Aglen, fagsjefer drøv, Felleskjøpet Foto: Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet

N

år vomma får et surere innhold enn pH på 5,5 er det skadelig og vi snakker da om «sur vom» eller vomacidose. Tilførsel av raskt nedbrytbart sukker og stivelse fra for eksempel kraftfôr, gir økt produksjon av frie fettsyrer. Når vi får denne situasjonen, vil vomma tillate en raskere passasjehastighet og bakteriene som bryter ned fiber blir ineffektive. Opptaket av syrer gjennom vomveggen er den viktigste mekanismen for å holde pH på riktig nivå. Et for lågt grovfôropptak innebærer kortere tyggetid, og dermed mindre spytt som kan bufre vomma.

Tendenser til sur vom Når det bare er tendenser til sur vom, snakker vi om subklinisk vomacidose. Denne kan synes som bare en liten dropp i mjølkeproduksjonen i starten av laktasjonen. Det utvikler seg ikke til sur vom og kua kommer opp i ytelse igjen. Ved mindre pH-dropp ned mot 5,8 klarer kua å justere dette selv ved å ta opp mer grovfôr.

OPTIMA-STRATEGI: Denne går ut på å bruke et grunnkraftfôr sammen med en toppdressing. Grunnkraftfôret kan være for eksempel FORMEL Favør eller FORMEL Elite. Start opptrappinga etter kalving med FORMEL Optima, og trapp deretter opp gradvis grunnkraftfôret.

Vær oppmerksom på to risikogrupper: 3 uker etter kalving og 10-14 uker etter kalving. Altså kyr i perioden med topp mengde kraftfôr i rasjonen.

Fôres det med et stivelsesrikt kraftfôr, for eksempel FORMEL Favør eller FORMEL Energi Basis, er høgt grovfôropptak viktig. Sur vom kan oppstå i en slik fôringssituasjon dersom grovfôropptaket blir overvurdert. En løsning kan være å gå over til Optima-Strategien, som betyr to kraftfôrslag tilpasset det aktuelle grovfôret og ytelsesnivået i besetningen. Også bufferstoffer vil virke forebyggende på sur vom. Kraftfôr som FORMEL Optima inneholder bufferstoffer. FORMEL Optima er ment til kyr som er i en sårbare periode med høg avdrått og stor mengde kraftfôr.

FORMEL Energi Premium er også et godt alternativ dersom bare ett kraftfôrslag er mulig.

34

SAMVIRKE

#01 2016

Bruk kuas signaler Her er noen signaler fra kua som indikerer sur vom: • Dersom kua ikke har fått i seg nok grovfôr de siste 5–6 timene vil man kunne se en grop på kuas venstre side. Dette kalles varseltrekanten eller hungersgropa.

• Se etter om dyra har optimal drøvtygging. Et godt vommiljø krever minst 55 tygg per gulpebolle for å få nok spyttproduksjon og god bufring av vomma. Riktig struktur og snittlengde på grovfôret hjelper til å holde vomma frisk.

• Gulpeboller på fôrbrettet eller i liggebåsene kan være et tegn på sur vom.

• Vurder gjødselkonsistensen til dyra. Ei ku i høg mjølkeproduksjon skal ha ei møkkruke der du kan se fotavtrykket ditt dersom du setter foten nedi.

TOM VOM: Dersom kua ikke har fått i seg nok grovfôr de siste 5–6 timene vil man kunne se en grop på kuas venstre side. Dette kalles varseltrekanten eller hungersgropa. På denne Holstein-kua er dette veldig tydelig. Bildet er fra en besetning i Nederland.

Trioplus 2600 m – Verdens lengste?

Tiltak ved sur vom • God veiledning fra fagkonsulent er forebyggende. Sett opp en fôrplan etter grovfôranalyse og bruk denne ved valg av kraftfôrblanding.

• Tildeling av kraftfôrrasjoner bør gis i mindre mengder.

Maks 3 kilo kraftfôr per dyr/tildeling, men aller helst i mindre porsjoner.

• Alltid grovfôr på fôrbrettet.

• Pluss Vomstabil har levende gjærceller og natriumbikarbonat som virker stabiliserende på vom-pH. De forbruker oksygen i vomma og stimulerer de fibernedsettende bakteriene.

P rø ve p ro d u k tg u id en fo r å se o m Tr io p lu s p a ss er i d in m a sk in t ri o

Trioplus er siste generasjon strekkfilm. Trioplus 2600 tar effektiviteten til neste nivå. Gir 73 % flere baller pr rull enn standard TrioWrap. 10 ruller gir ca 125 ekstra baller ved 8 lag plast!

w ra p.c o m

/s e

PRODUK TDATA Dimensjoner

Ruller/pall

Farger

730 x 0.019 mm – 2000 m

15

Eco Green, Hvit

730 x 0.019 mm – 2600 m*

16

Hvit

*Uten kartong

For produkt og prisinformasjon, vennligst kontakt din selger i Felleskjøpet

Felleskjøpet 03520 felleskjopet.no

Trioplast +46 371 345 00 trioplast.com

SAMVIRKE

#01 2016

35

FAG PLANTEKULTUR

Interessante sortsforsøk i 2015-såkornet Tabell 1 Sortsforsøk i vårhvete 2015.

Rel. Avling (kg/daa)

% Gulrust

Strålengde, cm

Hl-vekt kg

Protein %

Zebra

100 (545)

36

90

77,9

11,7

Bjarne

72

85

70

73,7

12,6

Krabat

117

3

76

79,1

12,2

Mirakel

118

1

92

80,0

12,7

Rabagast

111

2

70

79,6

12,4

Antall felt

8

5

6

8

8

Rel. Avling (kg/daa)

% Gulrust

Strålengde, cm

Hl-vekt kg

Protein %

Zebra

100 (536)

20

89

80,3

12,4

Bjarne

83

65

70

76,9

13,1

Krabat

105

2

77

80,1

12,7

Mirakel

105

1

94

80,6

13,0

Rabagast

101

1

71

80,2

13,0

Antall felt

24

7

17

24

24

Sorter

Kilde: NIBIO

Tabell 2 Sortsforsøk vårhvete 2013–2015.

Sorter

Kilde: NIBIO

Tabell 3 Høsthvete 2015. Gjennomsnitt av sprøyta og usprøyta forsøk.

Rel. avling (kg/daa)

Hl-vekt kg

Protein %

Falltall sek

100 (782)

83,7

11,1

323

Magnifik

101

83,8

11

290

Ellvis

110

83,5

10,7

383

Kuban

105

84,0

11,5

366

Jantarka

117

82,8

10,5

323

Antall felt

7

7

7

7

Sorter Olivin

Kilde: NIBIO

36

SAMVIRKE

#01 2016

Resultatene fra årets sortsforsøk i korn ble lagt fram av Graminor på Bjørke i desember.

Vekstsesongen 2015 medførte forsinkelser også for foredlernes felt – så resultatene ble nettopp ferdige til møtet. Sesongen 2015 ga interessante utslag hos noen av markedssortene.

Tekst: Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Oddrun Karlstad

R

esultatene for vårhvete i 2015 er gitt i tabell 1 og tabell 2 for perioden 2013–2015. Som vanlig er ikke sortsforsøkene soppsprøytet – og dette går mest utover Bjarne. I tillegg var det i 2015 mye gulrust, noe som førte til at Zebra, og i særdeleshet Bjarne som tvangsmodnet i forsøkene, hadde svakere avling enn normalt. Bjarne ble liggende 18 % under Zebra som igjen var 18 % under Mirakel og 17 % under Krabat. Dette er svært store utslag. Sortsforskjellene blir noe mindre når en ser perioden 2013-15 under ett, tabell 2. Krabat og Mirakel utmerker seg som høytytende. Som for praktikerne, ble det også lavere proteininnhold i fjorårets forsøk. Zebra hadde for eksempel 0,7 %-poeng lavere protein i 2015 enn gjennomsnittet for 2013-15.

Hektolitervektene var også lavere i 2015, særlig på de to gulrustofrene Zebra (77,9) og Bjarne (73,7).

Tabell 4 Høsthvete 2011–15. Gjennomsnitt av sprøyta og usprøyta forsøk.

Rel. avling (kg/daa)

Hl-vekt kg

Protein %

Falltall sek

Olivin

100 (662)

81,5

11,6

323

Ellvis

109

79,8

11,2

383

Kuban

104

81,0

11,8

300

Jantarka

116

79,6

10,8

212

Antall felt

29

29

29

27

Sorter

Kilde: NIBIO

Tabell 5 Resultater for 6-radsbygg verdiprøving 2015. Relative tall (kg/daa).

Usprøyta felt.

Hele Østlandet

SørØstlandet

NordØstlandet

MidtNorge

100 (592)

100 (481)

100 (636)

100 (472)

Heder

102

108

101

107

Edel

110

113

109

120

Brage

106

107

106

113

Rødhette

110

119

107

128

Antall felt

8

3

5

5

Sorter Tiril

Kilde: NIBIO

Tabell 6 Resultater for 6-radsbygg verdiprøving 2013–15. Relative tall (kg/daa). Usprøyta felt.

Sorter

Hele Østlandet

Midt-Norge

100 (519)

100 (478)

Heder

106

105

Edel

108

107

Brage

108

109

Rødhette

117

119

Antall felt

20

15

Tiril

Kilde: NIBIO

PÅ TOPP: 2015-høsthveten Ellvis er på avlingstoppen med 10 % over Olivin og 5 % over Kuban.

Høsthvete Av høstkornet er det offentlig verdiprøving kun i høsthvete, se tabell 3 og 4. I rug og rughvete har Graminor egne sortsforsøk.

I 2015-høsthveten viste Ellvis nok en gang muskler og kom ut på topp i avling med 10 % over Olivin og 5 % over Kuban. Fôrhvetesorten Jantarka lå 7% over Ellvis i avling. Det er godt samsvar mellom 2015 og gjennomsnittstallene for 2011–15. De nye nummersortene som ble prøvd denne sesongen var ikke spesielt interessante.

Bygg Resultatene av sortsforsøkene i tidlig bygg (6-rader) er vist i tabell 5 og tall for 2013-15 i tabell 6. Edel viste seg fra sin beste side i fjor, og hele det avlingspotensialet som ligger i sorten kom til uttrykk. Fra å være «gammel og svakelig» viste forsøkene en livskraftig Edel i usprøyta felt. Sammen med nykommeren Rødhette lå Edel på topp på Østlandet og som en god nummer to i Trøndelag. For perioden 2013–15 ser Rødhette ut til å ha et jevnt godt

SAMVIRKE

#01 2016

37

FAG PLANTEKULTUR Tabell 7 Resultater for 2-radsbygg verdiprøving 2015. Relative tall (kg/daa). Usprøyta felt.

Sorter

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

100 (566)

100 (440)

100 (617)

100 (511)

Helium

111

115

110

120

Marigold

113

131

107

125

Fairytale

113

118

111

120

Thermus

120

135

115

132

Antall felt

7

2

5

5

Tyra

Kilde: NIBIO

Tabell 8 Resultater for 2-radsbygg verdiprøving 2013–15. Relative tall (kg/daa). Usprøyta felt.

Sorter

Hele Østlandet

Midt-Norge

100 (534)

100 (508)

Helium

109

111

Marigold

115

115

Fairytale

112

113

Thermus

123

125

Antall felt

20

15

Tyra

Kilde: NIBIO

Tabell 9 Resultater for havre 2015.

Relative tall (kg/daa). Usprøyta felt.

Sorter

Hele Østlandet

Midt-Norge

100 (697)

100 (580)

Haga

102

109

Odal

96

92

Belinda

100

104

Vinger

100

103

Våler

101

105

Ringsaker

Kilde: NIBIO

Tabell 10 Resultater for havre 2013–15. Relative tall (kg/daa). Usprøyta felt.

Sorter

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

100 (613)

100 (611)

100 (621)

100 (572)

Haga

103

103

103

106

Odal

99

101

97

100

Belinda

102

105

98

106

Vinger

101

102

98

106

Våler

105

106

103

106

Ringsaker

Kilde: NIBIO

38

SAMVIRKE

#01 2016

avlingsnivå. Felleskjøpet starter oppformering av Rødhette i 2016.

Utvalget av 2-rads bygg er godt. Her er det gjort stort foredlingsarbeid og mange interessante linjer fra utlandet. Utfordringen med de utenlandske sortene er ofte litt lang veksttid, i alle fall til deler av vårt langstrakte land. Graminor har startet foredling av 2-rads bygg, i tillegg til 6-raderne. To nye Graminor-sorter var med i årets prøvinger. Disse kan tidligst bli godkjent i 2018 – dersom de står distansen. Resultatene fra sortsforsøkene med 2-radsbygg i 2015 er gitt i tabell 7. Tyra er målestokksort.

I Sør-Norge ligger Helium, Marigold og Fairytale 11 til 13 % over Tyra, mens Thermus ligger 20 % over. I Trøndelag er bildet det samme: Helium, Marigold og Fairytale ligger 20–25 % over Tyra, mens Thermus er 32 % høyere i avling.

Sammendraget for sortsforsøka 2013 til 2015 er gitt i tabell 8. Thermus som ligger helt på topp i avling i perioden 2103-15 er under oppformering i Felleskjøpet og vil trolig være i salg fra høsten 2016.

«Det var litt underskudd på såkorn av havre våren 2015. Årets såkornavling er god, men det er noe variasjon mellom partiene.»

Havre Det var litt underskudd på såkorn av havre våren 2015. Årets såkornavling er god, men det er noe variasjon mellom partiene. Særlig det som ble høstet seint kan ha noe variabel kvalitet. Se tabellene 9 og 10. Fra resultatene fra årets sortsforsøk på havre i utlandet er det lite nytt å hente da foredlingsaktiviteten der er liten. Som en ser av tabell 9 har Haga hatt et godt år i 2015, på topp både på Østlandet og i Midt-Norge. Haga er ikke den beste sorten med tanke på DON. Men 2015 ser ikke ut til å by på særlige problemer i så måte. Felleskjøpet legger ut den nye sorten Våler til oppformering i 2016. Den har i flere år vist seg lovende i avling og sterkere mot DON enn Belinda.

Sorten Vinger ser også ut til å konkurrere med Belinda i avling i perioden 2013–15, samt at den er bedre med tanke på DON. Både Våler og Vinger har to dager kortere veksttid enn Belinda.

FAG PLANTEKULTUR

Rosa plast støtter kreftforskningen Nå kan du bidra til å støtte kreftforskningen med å velge rosa rundballeplast eller –nett. Produktene vil innen kort tid være tilgjengelig i Felleskjøpets butikker.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Trioplast

GI ET BIDRAG: Til årets grassesong kan du nå pakke inn rundballene i rosa plast eller nett. Sammen bidrar både du som kunde, plast- eller nettleverandøren og Felleskjøpet til kreftforskningen.

D

u som kunde betaler ti kroner ekstra for en rull med rosa plast. For hver rull med rundballeplast eller –nett du kjøper, gis 30 kroner til kreftforskning. Pengene er altså et bidrag fra tre parter; plast- eller nettprodusenten, Felleskjøpet Agri og deg som kunde.

Samarbeid med leverandørene Felleskjøpet Agri har i samarbeid med Trioplast på rundballeplast og Tama på nett valgt å starte en rosa kampanje for å bidra til kreftforskning. Dette må ikke forveksles med Rosa sløyfe-aksjonen, som foregår i oktober hvert år.

– Vi anbefaler som regel våre kunder å bruke hvit plast som er best på å reflektere sollyset. Alle tester – gjort i Sverige – viser at rosa plast har nær samme gode egenskap som den hvite, og noe bedre enn den grønne. I denne saken vil Trioplast og Tama stå for produksjon

og levering av plast og nett, mens Felleskjøpet tar seg av salg og overlevering av pengene til Brystkreftforeningen etter at salget er avsluttet, forteller Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering i Felleskjøpet Agri.

Vi håper også at dette kan bli en «snakkis» blant norske bønder som igjen vil gi kreftsaken oppmerksomhet.

Husk at dette er en god sak for alle parter i landbruket og ikke minst for bekjempelsen av kreft, påpeker Kingsrød.

Begrenset volum Rosa rundballeplast og –nett vil bli solgt i Felleskjøpets butikker i et begrenset volum.

Salgsstart tidlig i 2016 Produktene vil bli å finne i sortimentet til Felleskjøpets butikker til salgskampanjen før vårsesongen, altså i god tid før grashøsten starter.

– Tanken er å spre disse plastrullene eller nettrullene til flest mulig kunder over hele landet. Vi oppfordrer kundene til å kjøpe et mindre antall av rosa plast og komplettere med vanlig hvit eller grønn plast. For å få full effekt av prosjektet anbefaler vi at de rosa rundballene legges godt synlig fra offentlig vei. Slik kan norske bønder bli med og sette ytterligere fokus på kreftbehandling. Når det gjelder rosa nett bør dette brukes hovedsakelig til baller som ikke plastpakkes i etterkant, for eksempel til halm.

– Rosa rundballeplast ble også vist fram på Agroteknikk og vi fikk mange positive tilbakemeldinger. Mange undret seg over hva dette var, men da de fikk forklart virkeligheten bak prosjekt var det tommel opp. For hver plastrull kan man presse 17–22 rundballer, avhengig av om man legger seks eller åtte lag. Det betyr at en rundballe vil få en ekstrakostnad på ca. 30 øre. Vi har alle råd til å gi en ti-er ekstra og vi håper mange vil støtte dette prosjektet, sier Jan Håvard Kingsrød.

SAMVIRKE

#01 2016

39

FAG PLANTEKULTUR

Forny autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmidler på nett Autorisasjonskurs for personer som skal fornye godkjenningen sin for kjøp og bruk av plantevernmidler kan nå gjennomføres som et nettbasert kurs.

Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

AUTORISASJONSKURS: På www.mattilsynet.no finner du linken til autorisasjonskurset. Illustrasjonen viser hvordan inngangssiden til kurset ser ut.

D

et er utarbeidet spesialtilpasset kursmateriell innen fagområdene korn, fôrvekster og grøntanlegg.

Kurset er inkludert eksamen og kan gjennomføres hjemme – på egen pc/nettbrett.

Du må også være berettiget autorisasjon i ditt yrke.

Personer som skal ta autorisasjonskurset for første gang må henvende seg til fylkesmannens landbruksavdeling i sitt fylke som har oversikt over kurstilbud tilpasset målgruppen.

Kursavgift Det nettbaserte autorisasjonskurset koster ca. 835 kr. Når du har meldt deg på kurset vil du motta en faktura fra Mattilsynet.

Vær oppmerksom på at det ikke er nok å gjennomføre autorisasjonskurset og bestå eksamen for å få kjøpt plantevernmidler som er beregnet for yrkesbruk.

Innlogging Innlogging til kurset skjer via ID-porten.

Det betyr at du må ha din elektroniske ID (for eksempel MinID eller BankID)

40

SAMVIRKE

#01 2016

Det er landbruksforvaltningen i kommunen som avgjør hvem som er berettiget autorisasjon. Hobbydyrkere får ikke autorisasjon.

tilgjengelig når du skal logge inn.

Gjennomsnittlig tidsbruk er estimert til 6–7 timer for gjennomføring av kurset, avhengig av nettkapasitet og kompetanse om navigering på nett. Eksamen er tilgjengelig i 1 ½ time for ordinært kurs og 2 timer for personer som har krav på utvidet eksamenstid. Det er også utarbeidet en nettside hvor nyttige sjekklister og andre hjelpemidler omtalt i kurset er samlet.

Alt om kurset, materiell og sjekklister finner du her: http://www.mattilsynet. no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/bruk_av_plantevernmidler/ nettbasert_autorisasjonskurs.17253

FAG PLANTEKULTUR

Endringer krever tiltak Den nye Plantevernforskriften som ble innført 1. juni 2015, tar inn EUs regelverk på plantevernmiddelområdet.

Dette medfører endrede regler for godkjenning av plantevernmidler, men også for bruk av plantevernmidler. Hva er de viktigste endringene for bonden?

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

D NYE REGLER: Den nye Plantevernforskriften medfører endring for lagring og bruk. Det er derfor viktig å kun ha godkjente plantevernmidler på lageret.

8 generelle prinsipper for integrert plantevern: • Forebygg og/eller utrydd skadegjørerne ved hjelp av alternative metoder som vekstskifte, resistente sorter, god dyrkingsteknikk, bevaring av nytteorganismer og godt renhold.

• Kjenn skadegjørerne og søk råd hos rådgiver.

• Bruk varslinger, prognoser og skadeterskler når disse finnes.

• Velg ikke-kjemiske metoder når de er tilstrekkelig effektive.

• Velg de beste og mest skånsomme plantevernmidlene med hensyn til miljø og helse.

• Begrens bruken av plantevernmidler og andre tiltak til det nødvendige ved for eksempel redusert dose og antall behandlinger.

• Motvirk utviklingen av resistens, velg kjemiske midler med omhu.

• Sjekk om tiltakene har virket godt nok.

et settes krav til at en skal hindre forurensning av vannforekomster.

• Plantevernmidler skal aldri brukes nærmere enn tre meter fra overflatevann dersom ikke annet er angitt på plantevernmidlets etikett.

• Minsteavstand til drikkevannsbasseng er 50 meter.

• Det er forbudt å bruke spredeutstyrets pumpe til å fylle vann direkte fra vassdrag.

Tiltak under vurdering I tillegg skal alle som bruker plantevernmidler i nærheten av vannforekomster gjøre hensiktsmessige tiltak for å redusere risikoen for forurensning av vann.

Tiltak som skal vurderes er: • Prioritering av plantevernmidler som ikke er klassifisert som farlige for vannmiljø.

• Prioritering av de mest effektive spredningsteknikkene, slik som bruk av utstyr som gir mindre avdrift.

• Skadebegrensningstiltak som kan redusere risikoen for forurensing utenfor de sprøytede områdene som følge av avdrift, avrenning og drenering, for eksempel større buffersoner enn tre meter.

Det må også dokumenteres hvilke tiltak som er gjort.

Integrert Plantevern For å redusere bruken av plantevernmidler skal alle som bruker yrkespreparater sette seg inn i og benytte de generelle prinsipper for integrert plantevern (IPV). Integrert plantevern omfatter alle tilgjengelige metoder som bekjemper/begrenser skadegjørerne på plantene. IPV tar utgangspunktet i skadegjørerens biologi og naturlige fiender. Kjemiske midler kan brukes når andre metoder ikke er effektive nok.

Integrert plantevern er god agronomi i praksis.

Det skal også her dokumenteres og føres journal hvor det går frem hvilke

vurderinger som er gjort, eventuelle prinsipper som er benyttet, og en begrunnelse for valgene som er tatt.

Plantevernjournal Dokumentasjon til utføring av sprøytearbeidet (dose, skifte, middel mm) er de samme som tidligere.

I tillegg er det som nevnt krav om dokumentasjon av tiltak for å redusere risikoen for vannforurensning samt bruk av de åtte generelle prinsipper (se faktaboks) for integrert plantevern. Dette kan føres i samme journal eller hver for seg.

Journalen(e) skal oppbevares i minimum 3 år. Norsk Landbruksrådgiving i samarbeid med KSL-Matmerk jobber med å lage forslag til en slik Plantevernjournal som omhandler all nødvendig dokumentasjon.

Funksjonstesting Yrkesmessig bruk av plantevernmidler skal skje med spredeutstyr som tilfredsstiller de krav som følger av vedlegg 1 i plantevernforskriften. Kravene er tilsvarende de som var tidligere, men ikke så spesifikke. Spredeutstyr som tilfredsstiller relevante harmoniserte standarder antas å oppfylle vedleggets krav. Fra 01.01.2020 skal sprøyteutstyret testes hvert tredje år mot hvert femte år nå.

Autorisasjon for kjøp og bruk Det er samme krav til autorisasjon for å kunne kjøpe og bruke plantevernmidler, men praktiseringen ved å kunne hente plantevernmidler med fullmakt er ikke lenger tillatt.

Kortere avviklingsregler Når et plantevernmiddel mister sin godkjenning er det tillatt å importere og selge i seks måneder dersom ikke kortere frist fremgår av vedtaket. Plantevernmiddelet kan brukes og lagres i inntil 1 år til, det vil si totalt 18 måneder fra opphørsdato. Legg merke til at det heller ikke er tillatt å ha det på lager etter denne perioden.

SAMVIRKE

#01 2016

41

UTSYN

UGRASMIDLER MEST KJENT: For norske bønder er det først og fremst en rekke av de mest kjente ugrasmidlene som omfattes av fusjonen. Bildet viser noen av produktene det nye selskapet vil ha hånd om, Ally og CDQ, samt Dows resistensbrytere som Ariane S og Starane. (Foto: Oddrun Karlstad)

Dow og Du Pont i kjempefusjon Dow Chemical og Du Pont offentliggjorde før jul at de går sammen i en ny gigant med store interesser i landbruk. Nå går spekulasjonene om kjempefusjonen vil utløse en ny runde med oppkjøp og sammenslåinger innenfor agrobusiness.

42

SAMVIRKE

#01 2016

D

owDuPont, som er navnet på det nye selskapet, blir gigantisk. Felles omsetning i 2014 var på 83 milliarder dollar (ca. 730 milliarder kroner), og markedsverdien er anslått til 120 milliarder dollar (godt over 1 000 milliarder kroner). Fusjonen er tenkt fullført i løpet av 2016. Deretter skal selskapet splittes opp i tre deler innen 2018, hvorav landbruksdelen blir ett av dem.

Landbruksvirksomheten i de to selskapene består først og fremst av såvarer og plantevernmidler, og denne hadde en samlet omsetning i 2014 på

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer internasjonalt.

Under vignetten «Utsyn» ­presenterer ­Samvirke nyheter og trender fra jordbruk, råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norske bønder.

Redigert av Håvard Simonsen

19 milliarder dollar (vel 165 milliarder kroner).

For norske bønder er det først og fremst en rekke av de mest kjente ugrasmidlene som omfattes av fusjonen. Det nye selskapet vil ha hånd om Du Ponts lavdosemidler som Express, Ally, CDQ og Harmony, samt Dows resistensbrytere som Ariane S og Starane.

Ny fusjonsrunde?

Det stilles spørsmål ved om Dow og Du Pont, som begge er USA-baserte selskaper, har satt i gang en ny fusjonsrunde. Tidligere i år har Monsanto forsøkt å kjøpe sveitsiske Syngenta, men budet ble avvist som fiendtlig og for lavt.

Alle bruer er imidlertid ikke brent. Før jul var det flere meldinger om at de to selskapene har uformell kontakt.

I tillegg fisker ChemChina i rørt vann.

Det kinesiske selskapet la etter bruddet med Monsanto inn bud på Syngenta, som ble avvist som for lavt. Samtalene mellom disse selskapene pågår også fortsatt.

DowDuPont representerer i følge internasjonale finansmedier den 18. største fusjonen som er skjedd i verden. Foruten landbruk, blir selskapet stort på materialer som lettmetaller og plastikk, samt en rekke kjemi- og bioteknologibaserte spesialprodukter.

Fusjonen vil bli gjennomgått av konkurransemyndighetene i USA og trolig også i EU. I følge Bloomberg News ser både Syngenta og BASF på mulighetene for å kjøpe dersom DowDuPont får pålegg om å selge ut deler av virksomheten.

Det er vel 15 år siden forrige store konsolideringsrunde i denne bransjen.

Australia nektet kinesisk kjøp Den australske regjeringen nektet i fjor høst et kinesisk investeringsselskap å kjøpe en stor familieeid kvegfarm i landet. Begrunnelsen var at et kinesisk oppkjøp ville stride mot nasjonale interesser.

Kineserne ønsket å kjøpe S. Kidman & Co, en eiendom på 100 000 kvadratkilometer (nesten en tredjedel av Norge) med 185 000 storfe.

Den australske regjeringen fulgte

anbefalingen fra Rådet for utenlandske investeringer om å avvise kjøpet.

Hovedbegrunnelsen er ikke knyttet til landbruksdriften, men at eiendommen omfatter et område for testing av våpen i South Australia.

Forsker på flerårig korn Forskere har lenge forsøkt å foredle fram flerårige kornsorter ved å krysse inn gener fra flerårig gras i kornplantene. Ved Land Institute i Kansas i USA har de lykkes med å krysse inn gener i hvete fra en flerårig grasart som vokser på den amerikanske prærien.

Hvetehybridene er nå til utprøving flere steder i verden, blant annet i et felt som Sveriges Lantbruksuniversitet har nord for Uppsala. For å teste hvetehybridene under ulike dyrkings-

forhold, er de også sådd i Kina, Tyrkia og Canada.

Land Institute markedsfører nå for første gang en flerårig hvete, som har fått navnet Kernza. Svenske forskere sier imidlertid at det er et godt stykke fram før det kan sås flerårige kornsorter tilpasset nordiske forhold.

Svenskene arbeider for øvrig selv med flerårig bygg.

Store helseutfordringer i USA AKSJER I AKSJON: DowDuPont-aksjene går unna på New York-børsen. (Foto: Scanpix/AP/Richard Drew)

En studie som ble offentliggjort på Thanksgiving Day gir et alvorlig bilde av at dårlig kosthold fører til store helseproblemer i USA. Det anslås at 48 millioner mennesker ikke har økonomi til et sunt og trygt kosthold. 19 prosent

av husholdninger med barn er ikke i stand til å skaffe seg næringsriktig mat.

Feilernæring og overvekt anslås å koste USA 160 milliarder dollar i året i behandling av kroniske helseskader.

SAMVIRKE

#01 2016

43

Historien om Felleskjøpet I 2016 er det 120 år siden Felleskjøpet ble stiftet. Dette vil bli markert på flere måter gjennom året, blant annet her i Samvirke.

Vi innleder feiringen med å fortelle Felleskjøpets historie med viktige årstall fra start og frem til i dag. Her er det også tatt med viktige datoer for Felleskjøpene Vestlandet, Møre, Trondheim og Nordmøre og Romsdal som i dag sammen med Felleskjøpet Østlandet (som organisasjonen het ved den første fusjonen) utgjør Felleskjøpet Agri.

1896

Landhusholdningsselskabernes Fællesindkjøbsforening stiftes

1896

Norges Bondelag stiftes

1900

De vestenfjeldske landhusholdningsselskapers Fællesindkjøbsforening stiftes og blir senere til Felleskjøpet Vestlandet

Samtidig som Felleskjøpet er 120 år, er bladet Samvirke 110 år.

Vi er stolte av å ha et fag- og medlemsblad som har overlevd to verdenskriger, politiske utfordringer og ulike rammebetingelser som har ført til både opp- og nedturer for norsk landbruk og den norske bonden.

1981

Landbrukets Sentralforbund skifter navn til Landbrukssamvirkets Felleskontor

1984

Det fjerde navneskiftet: Felleskjøpet Østlandet (FKØ)

1985

Det første kvinnelige styremedlemmet blir valgt i FKØ – fra de ansatte

1900

Landhusholdningselskabernes Fællesforening stiftes og blir til Felleskjøpet Trondheim i 1923

1988

Felleskjøpet starter en stor omstillingsprosess

1903

Selskapet passerer for første gang en omsetning på 1 mill. kr

1991

FK Skog avvikles

1905

Vedtak om å starte medlemsbladet Samvirke

1994

1908

Det første navneskiftet: Landhusholdningsselskapernes fælleskjøp

Andre folkeavstemning om medlemskap i EU. FKØ når en omsetning på 2,3 mrd. kr

1912

A/S Nordmør Landbruksforretning stiftes

1995

FKØ kjøper Norgro av Orkla. Starter med kornhandel.

1913

Norsk Bonde- og småbrukarlag stiftes

1996

FKØ feirer 100-års jubileum

1915

Romsdals Amt Kjøpelag stiftes

1999

FKØ fusjonerer med Felleskjøpet Vestlandet og blir til FKØV

Bøndernes Bank stiftes med utgangspunkt i Landhusholdningsselskapernes fælleskjøps innskuddsavdeling

2000

FKØV kjøper Stormøllen og fusjonerer med Møre Felleskjøp

2003

FKØV kjøper Norgesmøllene og er for første gang en aktør i matmjølindustrien

2003

FKØV, i samarbeid med Norske Felleskjøp, starter utviklingsprosjekt for bønder i Mosambik på soyaproduksjon

2004

Norgesmøllene, gjennom Stormøllen AS, kjøper Mesterbakeren

2005

Norgesmøllene, gjennom Stormøllen AS, kjøper bakeriet Gudesen

2007

FKØV fusjonerer med Felleskjøpet Trondheim og blir til Felleskjøpet Agri (FKA)

2008

FKA går online med sin første nettside: www.felleskjopet.no

2010

Årsmøtet vedtar ordningen med individuell egenkapital og medlemskapitalkonto. FKA blir den første landbrukssamvirkeorganisasjonen som følger opp den nye Samvirkeloven med dette.

2011

FKA avholder for første gang messen «Bedre Landbruk» – med «Årets unge bonde» som hovedattraksjon.

Samme år lanserer FKA sin første riksdekkende reklamefilm «Hundeopprøret» og «For en gjeng med bønder». Også disse får stor oppmerksomhet blant TV-seerne.

2013

FKA åpner verdens andre ThermoSeed-anlegg på Holstad.

TS-prosessen bidrar til mer miljøriktig behandling av såkornet.

FKA legger ned grunnsten for ny fabrikk på Kambo.

2014

FKA overtar Stavanger Havnesilo. En milepæl i arbeidet med å sikre beredskapslagring av korn.

FKA satser ytterligere i forbrukermarkedet med åpning av sin første FFF-butikk på Hamar. Senere kommer flere butikker til.

2015

FKA fusjonerer med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.

2016

Felleskjøpet Agri er 120 år og bladet Samvirke er 110 år.

1918 1920

Romsdals Sals- og Kjøpelag stiftes

1921

Det andre navneskiftet: Felleskjøpet, Kristiania

1925

Det tredje navneskiftet: Felleskjøpet, Oslo

1929

Statens Kornforretning stiftes

1942

Riksoppgjøret for melk, forløperen for Markedsordningen

1946

Felleskjøpet feirer 50 år og omsetningen er på litt over 33 mill. kr

1947

Landbrukets Sentralforbund stiftes

1950

Hovedavtalen for jordbruket opprettes, gir jordbruket forhandlingsrett

1951

Kraftfôrmonopolet oppheves

1957

Ferguson overtar Massey Harris og Felleskjøpet mister agenturet

1962

Nordenfjeldske Treforedling stiftes. Den første EEC-søknaden sendes.

1967

Den andre EEC-søknaden sendes

1969

Felleskjøpet investerer i sin første datamaskin som fyller et halvt rom og skal brukes til beregning av fôrblandinger

1970

Sammenslåing av Nordmør Landbruksforretning og Romsdals Sals- og Kjøpelag til Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal

1972

Første folkeavstemning om medlemskap i EF

1973

Felleskjøpet Trondheim fusjonerer med Troms Felleskjøp

1975

Hitra-aksjonen finner sted, opprør blant bønder om gjeldende landbrukspolitikk

1978

Felleskjøpet passerer en milliard i omsetning

1979

Felleskjøpet oppretter Skotvedt Anleggsmaskiner, senere FK Skog

44

SAMVIRKE

#01 2016

BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT Melketank, 600–1 000 liter. Tlf. 930 67 737 (Akershus) Sloddharv, 3,6 m. Tlf. 970 11 874 (Akershus) Sveiseavsug/røykavsug, komplett avsug eller arm/fleksibel slange for avsug.

Tlf. 907 42 461 Meget pent brukt Orkel T 85 traktorhenger, helst m/kornlemmer. Tlf. 920 68 534

TIL SALGS 2 stk. radrenserhjul, 11,4x44. 2 stk. radrenserhjul, 9,5x32. Tlf. 959 27 014 (Telemark) Selges grunnet opphør: Fjellbor, lengdar fra 0,80–4,80. Rimelig. Tlf. 951 69 153 12 stk Jydem fangbåser for gris, 60 cm bredde. 4 stk kraftfôrautomater, rustfrie.

Alt er ubrukt. Tlf. 478 72 300 (Nordland) Grubbharv, m/HMV-kobling fastmontert på harva, m/hjul på begge sider, bredde 2,20 meter, lengde 1,80 meter. Selges uten mva. Tlf. 936 16 269 (Hordaland)

Case 895 XL, 1993-mod., 4-hj. trekk, meget bra stand, kr 75 000,- + mva. MF 2680, 1985-mod., 4 hj. trekk, 140 hk, kun 4 600 timer, meget pen, kun gått i jordbruk, kr 75 000,- + mva. Simulta såmaskin, heisemaskin, 1980-mod., kr 4 000,- + mva.

Tlf. 918 72 485 3 000 liters tank, tidl. diesel, til evt. grøftespyling, m/føtter for å stå på plan, m/1 1/2" uttak i bunn, kr 5 000,-. 1 sett Hardi skummarkør, -98 mod, kpl med slanger og braketter til 10 m bom. Har vært montert på NK 600 sprøyte, kr 5 000,-. 1 par Hakki Bkjetting, -04 mod., 540/65x34,9 mm. Heile med ca 15 % restverdi, kr 1 000,-. Alle priser eks. mva. Tlf. 976 80 629 (Hedmark) Komplett innblåsingsanlegg for høy: Matebord, doseringsutstyr, høykanon og fordeleranlegg. Tlf. 907 34 534 (Oppland)

Rundballer av timotei, engsvingel og kløver. Vekt +600 kg, tidlig høstet og godt fortørket. Bra kvalitet, presset med JD kombipresse. Kr 390,- + mva., opplastet på bil. Tlf. 909 10 405 (Hedmark) Tysse 6207 NF boggihengjar, med høge sauekarmar. Tlf. 415 50 197 Sponavsug, med 5,5 kW motor og 4 sekker.

Tlf. 907 42 461 Tørrhøy, småbunter på ca. 17 kg. Fin kvalitet, egner seg til hest og andre dyr.

Det meste av høyet er kjørt inn løst og siden presset opp, kr 3,- per kg + mva.

Tlf. 920 68 534 Rundballer, rimelig. Tlf. 414 44 260

Claas rive, 3,5 m, m/en rotor, kr 12 000,-.

Tlf. 970 11 874 (Akershus)

Rundballer, av fortørka gras, presset/ pakket med kombipresse, 8 lag plast, bra fòr, kr 360,- + mva. per ball. Rabatt ved kjøp av større partier. Tlf. 916 19 558 (Buskerud)

50 rundballer, første slått 2015, bakketørket 3 dager, kr 200,- + mva. Tlf. 907 91 402 (Hentes Rakkestad, Østfold)

Nokka snøfeser mod. 3291 m/kantving og hydr. styrt utkast, i god stand, kr 26 000,-.

Tlf. 909 81 324

Vesma 2055 Finland snøfres, dobbeltvirkende, kr 6 000,-. Tlf. 69 89 55 65 el. 993 81 160 (Østfold)

KJØPER MASKINER OG REDSKAP

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river ­organisert omsetning av maskiner og ­redskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Jeg er interessert i å kjøpe traktorer, treskere og redskap: John Deere, Zetor, Ursus, Belarus, Massey Ferguson – fra 1980 og frem til i dag.

Henter maskiner over hele landet, gjerne defekt eller m/skade, alt av interesse. Også interessert i John Deere-traktorer med defekt AutoPowr. Tlf. 968 10 381 eller e-post: tomek766@vp.pl

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Følg oss på Facebook!

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Skann QR-koden her.

Telefon: 917 90 880

SAMVIRKE

#01 2016

45

TELEFONOVERSIKT FELLESKJØPET

Felleskjøpet Agri – tlf. 03520 Fra utlandet: +47 22 86 10 00 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 23 37 73 00, firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

SALGSKONSULENTER I-MEK Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf. 907 60 436 (Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Nesodden, Nittedal, Ullensaker, Sørum nord, Gran, Jevnaker, Lunner, Vestre og Østre Toten og Gjøvik (Vardal) – storfe, småfe, hest Joakim Bro tlf. 907 51 899 (Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Enebakk, Fet, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Oslo, Rælingen, Skedsmo, Ski, Vestby, Ås, Sørum sør, Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord- og Sør-Odal) – storfe, småfe, hest Stig Nordli tlf. 915 19 038 (Nord- og Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal) – storfe, småfe, hest Stein Illevold tlf. 917 55 835 (Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Holtålen, Røros) – storfe, småfe, hest Arne Onshus tlf. 908 35 551 (Hedmark, Oppland unntatt Hadeland, Oslo og Akershus unntatt Follo, Asker og Bærum) – svin og fjørfe Knut Øystein Berg tlf. 468 25 952 (Vestfold, Telemark, Buskerud, Hadeland, Follo, Asker og Bærum) – svin Odd Arne Evju tlf. 916 32 811 (Østfold, Follo, Vestfold, Buskerud, Hadeland og Telemark) – fjørfe (Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland) – korn Knut Rogn tlf. 971 64 295 (Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Ål, Etnedal, Nord- og Sør-Aurdal, Nordre og Søndre Land, Vang, Vestre og Østre Slidre) – storfe, småfe, hest Leif Bærstad tlf. 478 94 326 (Drammen, Flesberg, Hole, Hurum, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre og Øvre Eiker, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sigdal, Telemark og Vestfold) – storfe, småfe, hest Claus Vaberg Berg tlf. 412 35 483 (Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk, Vågå) – storfe Vestlandet: Asbjørn Fretland tlf. 971 78 934 (Balestrand, Bremanger, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Vik, Årdal) – storfe Arne Onshus tlf. 908 35 551 (Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) – fjørfe og svin Birger Veland tlf. 974 61 271 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad nord, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden, Askvoll, Aurland, Fjaler, Gulen, Hyllestad, Høyanger nord og sør, Solund) – storfe Ivar Soltveit tlf. 941 63 234 (hele Vestlandet) – småfe og hest Bjørn Tisthamar tlf. 915 61 798 og Lars-Markus Svensson tlf. 472 69 356 (beg. 01.09.15) – har samme område: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund, Eid, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy) – storfe Knut Sjømæling tlf. 950 45 202 (Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Aukra, Gjemnes, Tingvoll og Sunndal) – storfe, (Nordmøre og Romsdal) – gris og fjørfe Eivind Solstad tlf. 920 90 623 (Fræna, Eide, Averøy, Aure, Halsa, Smøla og Kristiansund) – storfe Stian Løvig tlf. 913 41 770 (Nordmøre og Romsdal) – svin Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Nordmøre og Romsdal) – fjørfe Midt-Norge/Trøndelag: Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Rindal, Surnadal) – storfe, (Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) – storfe, småfe, hest Stian Løvig tlf. 913 41 770 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – svin Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – fjørfe, korn Thorkil Stjern tlf. 936 64 129 (Sør-Trøndelag, Stjørdal, Meråker, Frosta, Levanger og Verdal) – kjøttfe Hans Otto Stjern tlf. 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, og Osen og Leksvik) – storfe, småfe, hest Tormod N. Vagnild tlf. 911 63 271 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe, småfe, hest Sten Kjetil Kjelås tlf. 908 36 381 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy og Mosvik) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Nærøy, Vikna og Leka) – storfe, småfe, hest Knut Jostein Brenne tlf. 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) – storfe, småfe, hest Vidar Espenes tlf. 913 73 360 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Høylandet, Fosnes og Flatanger) – storfe, småfe, hest Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (Sør- og Nord-Trøndelag) – småfe og hest

46

SAMVIRKE

#01 2016

Kredittavdeling – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) Vakttelefon reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lør-, søn- og helligdager kl. 07.00–21.00)

Nordland/Troms: Kjetil Aslaksen tlf. 909 76 831 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy) – storfe, småfe, hest Steve Eliseussen tlf. 900 82 790 (Ballangen, Evenes, Narvik, Øksnes, Sortland, Andøy, Lødingen, Bø, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Tjeldsund, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Harstad, Skånland, Lavangen og Bjarkøy) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (begge fylker) – fjørfe, korn Stian Løvig tlf. 913 41 770 (begge fylker) – svin Torfinn Bang tlf. 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken samt Svalbard) – storfe, småfe, hest Finnmark: Johan Muotkajervi tlf. 995 86 761 (hele fylket) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe, korn Stian Løvig tlf. 913 41 770 (hele fylket) – svin FAGKONSULENTER KRAFTFÔR/PLANTEKULTUR Østfold/Akershus: Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren tlf. 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Erik Blakstad Haave tlf. 994 84 343 – kraftfôr drøv Petter Kjosavik Søby tlf. 994 68 703 – kraftfôr svin Østfold Victoria Lund tlf. 950 02 098 – kraftfôr svin Akershus Bjørn E. Engebretsen tlf. 992 05 593 – plantekultur/biogjødsel Hedmark: Oskar Hjermstad tlf. 913 97 255 – plantekultur/korn Torgeir Jorde tlf. 995 35 699 – vikar til 31.12.15 (Eidskog, Elverum, Engerdal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Sør-Odal, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Trysil, Våler, Åmot, Våler, Åmot og Gjøvik) – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf. 913 73 449 (Alvdal, Tynset, Folldal, Os og Tolga) – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf. 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf. 414 31 556 – kraftfôr svin Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr kalkun Bjørnar Vasaasen tlf. 959 26 252 – plantekultur Oppland (minus Hadeland): Elisabeth Røragen tlf. 911 72 126 (Skjåk, Vågå og Lom) – drøv (Sel, Dovre og Lesja) – småfe Ivar Steine tlf. 913 53 938 – kraftfôr svin og fjørfe Øystein Slåen tlf. 959 01 536 (Fron, Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringebu) – drøv Chatrine Johansen tlf. 976 68 364 (Østre og Vestre Toten, Søndre og Nordre Land og Etnedal) – drøv John Ove Hoel tlf. 482 80 537 – plantekultur/korn Bjørn Steineide tlf. 905 03 381 (Lesja, Dovre, Sel, Vang, Øystre og Vestre Slidre og Nord- og Sør-Aurdal) – drøv Buskerud, Vestfold, Telemark og Hadeland: Trygve Bjørge tlf. 958 10 093 ( Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf. 957 87 383 ( Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Eirin Trintrud tlf. 958 86 629 (Hallingdal) – kraftfôr Åse Marte Langrud tlf. 992 41 103 – fjørfe Tor Anton Bogstad tlf. 975 66 549 (Alle fylkene) – svin Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal: Brynjulf Måkestad tlf. 917 15 314 (Bergen) – kraftfôr og plantekultur Jenny Wright Johnsen tlf. 900 68 187 (Voss) – kraftfôr og plantekultur Grim Erik Gillestad tlf. 906 34 501 (Skei, Førde) – kraftfôr og plantekultur

Helgeland: Heidi Alise Aakvik tlf. 917 37 477 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna og Mindland) – drøv og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf. 412 42 920 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Hattfjelldal, Grane, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf. 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf. 977 78 263 (Skaun, Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf. 977 78 264 (Stjørdal, Meråker Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf. 977 78 261 ( hele fylket) – kraftfôr, svin og plantekultur Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Orkdal, Hemne, Rindal, Surnadal, Skaun og Meldal) – kraftfôr og plantekultur Ingunn Løvsletten tlf. 922 46 402 ( Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Tomas Amdahl tlf. 476 83 008 – fjørfe Anne Line Dørum tlf. 934 92 479 – fjørfe (fra 01.09.15) Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf. 912 46 127 (Salten, Rødøy, Meløy, Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø og Tana) – kraftfôr og plantekultur Kurt Johansen tlf. 958 24 021 (Nordre Nordland og Sør-Troms) – kraftfôr og plantekultur Therese Paulsen tlf. 995 50 211 (Nord-Troms og Finnmark – unntatt Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø og Tana) – kraftfôr og plantekultur SALGSKONSULENTER MASKIN/REDSKAP Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf. 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf. 992 23 501 (Moss, Skiptvet, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Kristine Koller tlf. 926 33 524 (Oslo, Gjerdrum, Bærum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen og Skedsmo) Per Steen tlf. 950 69 200 (Asker) Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Fet, Sørum, Hurdal og Nannestad) Tom Vidar Hoel tlf. 916 39 453 (Eidsvoll, Nes og Ullensaker) Johannes Bye tlf. 906 84 742 (Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Marker og Aurskog-Høland) Erik Voldberg Håkenby tlf. 916 05 160 (Rakkestad, Aremark, Halden og Rygge) Hedmark: Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Sør- og Nord-Odal) Olav Gjestvang tlf. 917 57 035 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf. 900 66 817 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf. 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal) Rolf Cato Bjørvik tlf. 915 83 178 (Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler) Torkild Brenden tlf. 908 83 186 (Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal og Rendalen)

Midt-Norge: Marius Mærk tlf. 454 23 162 (Trondheim, Melhus, Klæbu og Skaun) Lars Stokke tlf. 926 85 399 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Dag Gøran Kopreitgrind tlf. 974 87 501 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord og Leksvik) Ove Almås tlf. 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf. 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Roy Are Meldal tlf. 468 27 883 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf. 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf. 900 87 969 (Levanger, Verdal) Marius Østerås tlf. 992 44 095 (Verdal) Odd Harald Grongstad tlf. 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) Petter Aasum tlf. 980 94 980 (Steinkjer, Verran og Snåsa) Aslak Weglo tlf. 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet, Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Per Arne Flasnes tlf. 992 94 979 - som Weglo Nordland, Troms, Finnmark: Asbjørn Stein tlf. 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana) Bjørn Ulvang tlf. 902 63 786 (Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna, Utskarpen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen, Sørfold og Tysfjord) Jøran Johansen tlf. 476 45 138 (Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Moskenes, Hadsel, Sortland, Bø, Øksnes, Andøy, Ibestad, Kvæfjord, Skånland og Harstad) Vegard Johnsen tlf. 414 05 317 (Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Salangen, Bardu, Narvik, Ballangen, Gratangen, Evenes, Ibestad, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord) Jim-Hugo Arild tlf. 902 38 319 (Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø)

Kom på årets kretsmøter

Kåret til beste foredlings-

Interessante resultater

besetning – igjen! i sortsforsøkene på Hva skal til for at Felleskjøpet er ditt førstesåkorn valg av driftsmiddelleverandør? Dette og Tonje Woie Botilsrud og Jan Botilsrud flere sentrale spørsmål skal diskuteres på er for syvende gang premiert for Resultater fra sortsforsøkene ble klare beste foredlingsbesetning på Norsvin Kom på kretsmøtene. Fra alle fremmøtte trekkes like før jul. På noen av markedssortene åretens vinner av John Deere 5075 E traktor. landsvin. kretsmø var det interessante resultater.

Hva skal ter til for at side 5 side 22 side 36 Felleskjøpet valg av driftsm Kåret til flere sentra iddelleverand er ditt førsteør? Dette besetnin beste foredlingskretsmøtenele spørsmål skal og g – igjen diskuteres en vinner . Fra alle fremm ! på Inte Tonje #01 ress Woie av John øtte side 5 Deere 5075 trekkes er for syven Botilsrud og Jan i sortsforante resultater Januar 2016 E traktor.

Botilsrud søkene beste foredl de gang premi ert såko for på rn landsvin. ingsbesetning på Norsv in Resultater side 22 like før jul. fra sortsforsøke ne ble klare På noen var det intere av marke ssante result dssortene side 36 ater.

Samvirke Samvirk e 111. ÅRGANG

Namdalen: Sverre Homstad tlf. 913 76 663 (Osen i Sør-Trøndelag, Namdalseid, Namsos, Flatanger, Overhalla, Fosnes, Grong, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik) – drøv og plantekultur Tone Aune tlf. 992 39 080 (Vikna, Nærøy, Leka og Bindal) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin

Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Dag Førde tlf. 909 60 355 – inneselger avd. Skei Arild Klakegg tlf. 909 60 356 (Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger nord, Jølster og Fjærland) Inge Ygre tlf. 952 85 087 (Aurland, Granvin, Ulvik, Vik og Voss) Jan Nesse tlf. 951 29 386 (Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Radøy, Solund, Sund og Øygarden) Tommy Kalhagen tlf. 941 82 032 (Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Årdal, og Sogndal kommune ÷ Fjærland) Olav Gullbrå tlf. 900 15 327 (Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad nord, Modalen, Os, Samnanger, Tysnes og Vaksdal) Svein Hjelle tlf. 909 60 352 (Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Naustdal og Stryn) Tore Gjelsten tlf. 952 46 004 (Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund) Øystein Espelund tlf. 915 99 231 (Herøy, Hornindal, Sande, Selje, Stranda, Vanylven, Volda, Vågsøy og Ørsta) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – VAPI, traktor og redskap Hans Olav Ugelstad tlf. 915 10 543 – traktor og redskap Tommy Bøe tlf. 918 21 300 – traktor og redskap

ANG

Innherred: Marita Holte tlf. 979 77 548 (Lierne, Verran og Snåsa) – drøv (Lierne, Verran, Snåsa, Steinkjer og Inderøy) – plantekultur Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Linda N. Antonsen tlf. 906 35 677 (Inderøy, Mosvik og Steinkjer) – drøv Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Mona Lisa Hyllmark tlf. 988 42 178 (Levanger, Verdal og Frosta) – drøv og plantekultur Elin Hallenstvedt tlf. 924 03 312 – svin

Per Steen tlf. 950 69 200 (Hurum, Røyken, Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor Erik Kolbræk tlf. 950 52 851 (Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg og Øvre Eiker) Øivind Hynne tlf. 908 75 375 (Sandefjord, Larvik, Andebu og Lardal) Per Aas tlf. 900 19 151 (Holmestrand, Stokke, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Jørgen Verpe tlf. 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Bjørn Steinar Bottegaard tlf. 975 01 103 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø)

111. ÅRG

Eilev O. Rønnekleiv tlf. 952 85 086 – kraftfôr fjørfe Bastian Weiberg-Aurdal tlf. 952 01 391 (Ålesund) – kraftfôr og plantekultur Linda Hansen tlf. 916 05 307 (Fræna, Eide, Averøy, Kristiansund, Aure, Tingvoll, Vestnes og Halsa) – kraftfôr og plantekultur Jon Rune Mork tlf. 907 33 667 (Stryn, Hornindal, Norddal og Stordal) – kraftfôr og plantekultur

#01 Januar 2016

Oppland: Kjetil Steineide tlf. 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf. 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf. 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Egil Odenrud tlf. 917 74 900 (Østre og Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf. 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Vil vise hva landbruk er Vil vise Mats Hegg Jacobsen, Årets unge hva2015, vil bruke utmerkelsen til landb åbonde vise fram norsk landbruk. Hvordan ru ktenker erhan å gjøre dette?

Mats He gg Jac bon

obsen, de 201 SideÅre 12 5, vil ts å vise fram nor bruke utm unge erk tenker han å gjøsk landbruk. elsen til re dette? Hvordan

Side 12

NESTE SAMVIRKE KOMMER 10. FEBRUAR 2016

Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf. 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner, Ådalen og Jevnaker) Ole Kolbjørn Brenn tlf. 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) SAMVIRKE

#01 2016

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Kraftfôr for høg ytelse!

JA

NEI

1. Har du god grovfôrkvalitet med høgt opptak?

2. Bruker du moderate kraftfôrmengder?

3. Ønsker du å øke lønnsomheten i din produksjon?

Hvis 3 «JA», prøv: FORMEL Energi Basis 80* FORMEL Energi Basis 90** * FORMEL Energi Basis 80 når du har en FEm-konsentrasjon over 0,80. ** FORMEL Energi Basis 90 når du har en FEm-konsentrasjon over 0,90.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Kraftfor til høg ytelse_Energi_Basis_Annonse_190x220.indd 1

15.12.2015 12:46:19