Samvirke nr. 3 - 2012 by Felleskjøpet Agri

Samvirke www.felleskjopet.no

032012

– Bonus en balanse

elskaper. – Det synes jeg Hans Kristian Raanaas nyter godt av bonus fra Felleskjøpet og flere datters han. Les mer på side 11. er riktig. Men bonus er alltid en balanse opp mot selskapets behov, sier

S A M S P I L L E T:

Målet:

KRAFTFÔR

MILJØ

BONDE

GRIS

Et godt samspill i grisehuset gir god økonomi Det som er riktig fôrblanding for én produsent, er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Derfor tilbyr Felleskjøpet en rekke blandinger til smågris, slaktegris og purker. Vi kan nærmest tilby skreddersøm for de aller fleste produsenter.

asset Kraftfôr tilp t miljø din gris, dit rategi t s s g in r ô f og din

Innhold

«Unge» bønder Aktivt medlemsengasjement skal prioriteres enda sterkere i Felleskjøpet Agri framover. Vi skal spesielt arbeide for at unge bønder skal se Felleskjøpet som sin naturlige samarbeidspartner, og engasjere seg i organisasjonen. Hva legger vi i begrepet «unge» bønder? Skal vi bare satse på de unge, og glemme alle andre? Det skal vi naturligvis ikke. Mange av oss vil vel påberope oss å være unge til sinns selv om fødselsattesten viser noe helt annet. Det er ikke slik at «unge» bønder nødvendigvis har noe med alder å gjøre. Det som er viktig for oss alle, er imidlertid at de som kommer «unge og nye» inn i næringa blir tatt godt i mot og føler at Felleskjøpet er deres redskap for å få til et best mulig resultat. Vår organisasjon skal ta godt i mot både unge og nye bønder, samtidig som vi tar godt vare på de som er her. Det er viktig for næringen at ungdom har lyst til å satse på jordbruk, og dernest ser nytten i å bruke Felleskjøpet som sin samarbeidspartner. Dersom hver enkelt av oss øker samhandlinga med Felleskjøpet bare litt, har det store positive konsekvenser i sum. Da er det viktig at hver enkelt føler seg velkommen og på samme laget! Tallene viser at gjennomsnittsalderen for dagens bønder ligger på 50 år, og at hele 48 prosent av bondestanden er i aldersgruppen +/- 50. Landbrukets utredningskontor utarbeidet i 2010 rapporten Nye bønder. Rapporten viser at to av tre som tar over gård oppgir at den viktigste grunnen til å starte opp som bonde, er interessen for gårdsarbeid. Disse har altså en genuin interesse for næringen, et godt utgangspunkt for å skaffe seg et levebrød. Generasjonsskifter betyr produksjonsøkning, nesten 70 % oppgir at de har økt produksjonen på gården. Rapporten viser også at nye gårdbrukere er godt skodd med hensyn til utdanning, og hele 70 % har tatt etterutdanning innen jordbruk, samtidig som de ønsker mer utdanning for å utvikle seg som gode bønder.

Kompetanse er viktig, og engasjerte bønder likeså. Samtidig stiller dette krav til at Felleskjøpet må være på banen, både med hensyn til gode løsninger som tilfredsstiller bondens krav, samt bred kompetanse i fagapparatet. Felleskjøpet har en medlemsorganisasjon med et bredt og godt apparat, og med korte og åpne linjer fra det enkelte medlem til adm. direktør og styret. Vi har kretsmøter, distriktsråd, regionutvalg og regionsjefer som alle følger engasjert og godt opp om våre medlemmer. Dette gir oss gode muligheter til å verve enda flere til å bli en del av vårt fellesskap. Da er det også viktig at hver enkelt av oss reflekterer over hvordan vi tar i mot nye kunder og medlemmer. Mange vil gjerne bli litt kjent med en organisasjon før de involverer seg. Her har vi alle muligheter for å gjøre en viktig jobb. Du som allerede er involvert i Felleskjøpet, neste gang du møter en bonde som vurderer Felleskjøpet som sin samarbeidspartner, enten som kunde eller medlem, ta deg tid til å gi innspill, informer om hvordan du kan bli medlem eller gi innspill på hvem man bør kontakte i Felleskjøpets administrasjon. Kanskje lykkes nettopp du i å verve nye kunder og/eller medlemmer for vårt fellesskap. Det er gjennom økt samhold vi blir sterkere og får bedre betingelser. Nettopp det som er hele Felleskjøpets grunnide! På årsmøtet som arrangeres rett over påske, inviterer vi en «ung» bonde til å utfordre oss på hva Felleskjøpet skal være i framtiden. Samtidig oppfordrer vi dere alle til å komme med innspill på hva du synes er viktig for deg for at du skal lykkes i framtiden. Ta gjerne kontakt med oss – kontaktinformasjon finner du på våre nettsider www.felleskjopet.no Det er sammen vi skaper de gode resultatene som gjør at du som bonde – ung eller gammel – kan lykkes!

Kommunikasjonsdirektør FKA og ansvarlig redaktør Samvirke

10 Felleskjøpets resultat 2011 7 Årets kretsmøter 8 Dugurdsprat´n: Øyvind Tollefsen 14 Ny kleskolleksjon fra Felleskjøpet 17 Unge bønder: Frøydis og Torstein Husby 18 Ung satsing i nytt grisehus 20 Innspill til jordbruksforhandlingene 22 Suksess for Jær-smia Moi 26 Fordeler og ulemper med fullfôr 28 Sikkerhetskrav til gjødsellagring 32 Innstilling av gjødselspreder 34 Økologisk fôr til fjørfe 38 Nyheter plantevern

fra side 40

32 3

Samvirke

På innsida

03 2012 107. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlemsblad for FKA og skal inneholde fagstoff, være åpent for meningsytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø vrige landbruksorganisasjoner. Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab. Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen Gunnar Lund Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 15.03.2012 Neste nr. utkommer: 23.04.2012 Foto forside: Håvard Simonsen

Bruk reservedelstelefonen ved delebehov – 815 00 320 Alle får med jevne mellomrom behov for reservedeler til ulike maskiner og redskaper. Det gjelder bonden, og det gjelder villaeieren som har kjøpt seg en plenklipper i butikken på Felleskjøpet. Felles for begge disse kundegruppene er at delene ikke er lenger unna enn mobil telefonen. Ringer du 815 00 320 kommer du i kontakt med en av i alt 11 deleselgere, og disse er virkelige eksperter innen faget! Det vil gå raskere med bestillingen dersom du kan opplyse om maskin- og modelltype. På 815 00 320 treffer du folk fram til klokken 20.00 på hverdager og mellom 10.00 og 14.00 på lørdager. Bestilles delen før klokken 15.00, vil varen som regel være kunden i hende neste dag, i Nord-Norge og på Vestlandet kanskje en dag senere.

Ved delebehov neste gang – ring 815 00 320!

Tillitsvalgte i FKA

Årsmøtet i Felleskjøpet

STYRET:

Årsmøtet arrangeres denne gang i Stjørdal og avholdes 11.-12. april. I tillegg til gjennomgang av årsmelding og regnskap, herunder forslag til anvendelse av overskudd, skal styrets forslag til ny instruks for Kontrollkomiteen behandles. Til valg av tillitsvalgte har valgkomiteen innstilt på gjenvalg av samtlige i styret som er på valg. Ut over standard program, vil årsmøtet arbeide med oppfølging av strategisk plan. Hovedfokus er hvordan medlemmer og tillitsvalgte ytterligere kan styrke Felleskjøpet. I tillegg vil det bli en innledning til debatt der temaet er landbruk og Felleskjøpet i en bredere sammenheng.

Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Medlemsbonus – det lønner seg å være medlem i Felleskjøpet! Styret har overfor årsmøtet foreslått at 90,5 millioner kroner betales tilbake til medlemmene, 50 millioner kroner som etterbetaling, 36,8 millioner kroner til avsetning på individuell egenkapital, og 3,7 millioner kroner til avkastning på innestående individuell medlemskapital. Styret vedtok i fjor at også sam handel med datterbedrifter blant annet innen grønt-sektoren skal tas med i beregningsgrunnlaget for medlemsbonus. Det vil derfor bli beregnet bonus for samhandel med disse i 2011.

Regionutvalg

Region 1 Ole Kristian Skallerud, Gjerdrum, tlf. 986 40 691 Gustav Thorsø Mohr, Gml. Fredrikstad, tlf. 901 50 342 Heidi Skuterud, Ås, tlf. 480 35 452 Region 2 Jan Nordli, Ilseng, tlf. 913 97 239 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510

Se Felleskjøpets nye reklamefilm! Den 19. mars startet visningen av Felleskjøpets nye reklamefilm på TV. Målet med filmen er å gjøre Felleskjøpet og vår fagkunnskap kjent i forbrukermarkedet, samtidig som vi skaper stolthet hos våre eiere og medlemmer. Over 60 traktorer og 100 bønder og statister var i sving da vi filmet på Skedsmo i Akershus i august 2011. Det var stor usikkerhet om vi klarte å stille med 60 traktorer og førere midt i en travel kornperiode. Men takket være engasjerte medlemmer fikk vi det til. En stor takk til alle som bidro. Du kan også se resultatet på Felleskjøpets YouTube-konto eller på våre Facebook-sider.

Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Ole-Johnny Stubhaug, Førde, tlf. 959 31 578 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Kristina H. Paulsen, Trofors, tlf. 979 76 434 Region 8 Jorunn Bekkvik Nordahl, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918 Vegard Svensen, Silsand, tlf. 907 50 765

Samvirke 032012

PÅ TV: Nå kan du se film om Felleskjøpet på tv. Hensikten er å gjøre Felleskjøpet og vår fagkunnskap kjent i forbrukermarkedet, samtidig som vi skaper stolthet hos våre eiere og medlemmer. (Foto: Arvid Aas)

MYE Å HENTE: Felleskjøpet Agri har rundt 1,5 milliarder kroner i kostnader knyttet til vareforsyning, og små forbedringer betyr store penger.

Skal spare millioner innen vareforsyning Felleskjøpet Agri samler produksjon og vareforsyning i en egen enhet med mål om å spare et tresifret millionbeløp i årlige kostnader. ■■Håvard Simonsen

Dette er det største «grepet» i den nye konsernstrukturen som trådte i kraft 1. mars. – Arbeidet med strategiplanen har avdekket at vi har et stort potensial når det gjelder å effektivisere produksjon og vareforsyning, og ikke minst se logistikken rundt dette i sammenheng. Derfor samler vi ansvaret for disse funksjonene på ett sted, sier adm. direktør John Arne Ulvan. Arbeidet med å etablere den nye divisjonen er allerede i gang. Viseadm. direktør Terje Johansen leder dette arbeidet inntil den nye stillingen som konserndirektør for produksjon og vareforsyning blir besatt. Stillingen er utlyst både internt og eksternt. Den nye divisjonen vil omfatte all

produksjon av kraftfôr og såvarer, samt transportavtaler og konsernets forsyningslinjer innenfor alt fra tonnvarer til maskiner og butikkvarer. Produksjon av matmel, brød og bakevarer vil fortsatt ligge i Stormøllen. – Divisjonens oppgave blir å framskaffe alle varer som konsernet har behov for til rett sted og rett tid på billigst mulig måte. Vi samler nå selskapets logistikk og produksjonsmiljø i én enhet for å se all forsyning under ett. Fram til nå har vi hatt flere «transportsentraler» ved at hver divisjon i selskapet har hatt sin egen logistikkfunksjon. Totalt gir ikke dette oss den spisskompetanse og de totalløsninger vi trenger innenfor vareforsyning for framtida. Besparelsene vil gi

nødvendig økt konkurransekraft for selskapet og eierne, sier Ulvan. Videre optimalisering av driften er en av pilarene i den nye strategiplanen, og i forbindelse med strategiarbeidet har det vært gjennomført et større logistikkprosjekt. Dette er noe av bakgrunnen for den nye divisjonen. I arbeidet har mer enn 50 av konsernets ledere innen produksjon og logistikk vært involvert, i tillegg til ekstern kompetanse. Det er foretatt sammenligninger med andre bransjer i Norge og lignende selskaper i utlandet for å komme fram til innsparingspotensialet og metodikken. 5

Mer konkurransedyktig

– Arbeidet har vist at konsernet har et stort effektiviserings- og innsparingspotensial innen produksjon og vareforsyning. Vi snakker om tresifrede millionbeløp på årsbasis. Vi skal være ydmyke i forhold hvor mye som kan realiseres, men det er ikke tvil om at vi snakker om betydelige innsparinger. Vi har rundt 1,5 milliarder kroner i kostnader knyttet til vareforsyning, så små prosenter blir mye penger, sier Ulvan. – Hvordan vil kundene merke omleggingen?

– De vil forhåpentligvis oppleve at Felleskjøpet blir mer konkurransedyktig. Det ligger jo i bunnen for de grepene vi gjør. Vi skal gi våre medlemmer en best mulig økonomi på kort og lang sikt. I en så stor virksomhet som vår vokser kostnadsmassen med flere titalls millioner i året dersom vi ikke gjør noe. Dette er derfor et viktig arbeid for å sikre vår konkurransekraft, sier Ulvan. Må trekke sammen

Da Ulvan presenterte den nye konsernstrukturen for distriktsrådslederne på

Gardermoen 15. februar, understreket han at innsparinger i denne størrelsesorden vil ha konsekvenser for store deler av virksomheten. – Vi må alle være klar over at det må tas noen grep. Det vil gjelde i forhold til leverandører, transportløsninger og andre tiltak som kan virke inn på lokale forhold. Da er det viktig at vi ikke mister det store målet av syne, men trekker sammen for at vi totalt sett skal oppnå de beste løsningene for Felleskjøpet og medlemmene, sa han.

Slik er den nye organiseringen Her er Felleskjøpet Agris nye konsernorganisering. Foruten den nye divisjonen for produksjon og vareforsyning, opprettes en ny stabsfunksjon for kommunikasjon, samfunnskontakt og merke varebygging. Divisjon Landbruk får nå en ren markeds- og produktutviklingsfunksjon, mens Divisjon Handel beholder sine tidligere ansvars områder som maskin, ettermarked og butikk. Viseadm. direktør Terje Johansen får ansvar for økonomi, finans og IKT. Stillingene som ledere for Produksjon og vareforsyning og Grønt er utlyst, og ansettelse av ny kommunikasjonsansvarlig er i gang.

Espegard Bålpanne - Full pakke

MEDLEMS-

TILBUD

Denne pakken legger alt til rette for bålkos og matlaging ute i det fri. Inneholder: Bålpanne 60, cm, lokk, gnistfangere, sidebord, suppegryte (6 ltr), bålpannetrekk, grillrist, kaffekjele (3 ltr), popcorngryte, steikehelle og låsbar trekasse som også kan brukes til bord eller sitteplass.

Før 318,-

Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler. Månedens medlemstilbud er ett av dem. Her vil vi hver måned gi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem. Denne gangen tilbyr vi: Norje steinsvans, Espegard Bålpanne - Full pakke og John Deere polo skjorte. Alt til meget gunstige priser.

199.-

NB! Bestillingsvare i enkelte butikker

John Deere polo skjorte m/lang arm

3498.-

Norje steinsvans 190 cm. SMS/EURO NB! Frakt tilkommer

Før 11.510,-

8500.-

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Tilbudet gjelder til 16.04.12 Alle priser ekskl. mva

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no 6

Samvirke 032012

Før 5.598,-

MER BONDENYTTE: 2011 har vært preget av mer bondenytte, og det gjenspeiles i resultatet. – Konsernets økonomiske resultater er ikke fullt ut like gode som året før, men vi leverer et av de beste resultatene i selskapets historie, sier adm. direktør John Arne Ulvan (t.v.) og styreleder Einar Enger (i midten). Bildet er fra årsmøtet i fjor, her i samtale med styremedlem Harald A. Lein.

2011-resultat preget av mer bondenytte – Resultatet for 2011 gjenspeiler vårt fokus på å skape mer bondenytte, sier adm. direktør John Arne Ulvan. Felleskjøpet Agri deler ut over 90 millioner kroner til medlemmene til tross for resultatnedgang. ■■Håvard Simonsen

Konsernet Felleskjøpet Agri fikk i 2011 et resultat før skatt og minoritetsinteresser på 219,1 millioner kroner, mot 325 millioner i 2010. I morselskapet, som i hovedsak består av landbruksvirksomheten, ble resultat før skatt 130,6 millioner, mot 214,3 millioner i 2010. Driftsinntektene for konsernet økte med 3,1 prosent til vel 10,7 milliarder kroner. – Vi har i 2011 arbeidet målbevisst for å gi våre medlemmer og kunder konkurransedyktige betingelser og styrke Felleskjøpets posisjon. Kort oppsummert har 2011 vært preget av mer bondenytte, og dette gjenspeiles også i resultatet. Konsernets økonomiske resultater er ikke fullt ut like gode som året før, men vi leverer et av de beste resultatene i selskapets historie, og vår driftsmessige og finansielle stilling er solid. Så selv om jeg ikke er fornøyd med de økonomiske resultatene isolert sett, føler jeg at vi er på offensiven, og nå handler det om å opprettholde den gode farten, sier Ulvan til Samvirke. 90,5 mill. til medlemmene

Styret har foreslått en samlet utdeling til medlemmene på 90,5 millioner kroner.

Av dette gis 50 millioner som direkte etterbetaling, 36,8 millioner settes av til individuell egenkapital, og 3,7 millioner utbetales som avkastning på innestående individuell egenkapital. Avkastningen tilsvarer en rente på 4,3 prosent. – Styret ser etterbetaling som viktig for medlemmene og jeg er glad vi kan holde den på dette nivået, sa styreleder Einar Enger under en samling for distriktsrådslederne på Gardermoen 15. februar, dagen etter at styret hadde behandlet regnskapet. Her sa han seg «fornøyd» med 2011 samlet sett, og mente Felleskjøpet Agri har et godt utgangspunkt for de kommende årene. – Som medlemmer må vi se resultatet i selskapet i sammenheng med nivået på fakturaene vi får, sa Enger, og viste til at Felleskjøpet Agri har redusert sine marginer på sentrale driftsmidler i 2011. Landbruksvirksomheten

Innenfor landbruksvirksomheten er det særlig aktivitetene på kraftfôrområdet som har kostet. Til gjengjeld er en nedadgående trend i første halvår snudd til en positiv utvikling mot slutten av 2011. Produktområder som gjødsel og

plantevern hadde sterk vekst, og også samlet hadde Divisjon Landbruk betydelig omsetningsøkning. For Divisjon Handel var 2011 et godt år på de fleste områder. Aller best gikk butikkdriften, som vokste med 5,6 prosent til nesten 1,9 milliarder kroner. Butikk er nå en av konsernets største inntektsgeneratorer. Også maskin og ettermarked gikk bra, med en samlet omsetning på nesten én milliard kroner. Totalt økte driftsinntektene i mor selskapet med 7,1 prosent til nesten 8,2 milliarder kroner. Stormøllen og Grønt

Stormøllen, som blant annet omfatter Møllerens, Mesterbakeren og Norges bakeriene, hadde omlag samme omsetning som året før – 1,7 milliarder kroner. Resultat før skatt ble 82,7 millioner kroner, mot 100,2 millioner i 2010. Det meste av nedgangen skyldes marginsvikt på slutten av året. GRØNT, der datterselskaper som NORGRO, Reinhardt, Bjerknes, Ole Chr. Bye og Nordic Garden inngår, fikk en omsetning på 910 millioner kroner, 7

som er en vekst på 16,8 prosent. Resultat før skatt ble 28,4 millioner, mot 25,1 millioner i 2010.

avskrivninger av aksjeposter, inkludert Moelven-aksjene, og dette slår direkte inn i konsernresultatet.

Pensjoner og Moelven

Rigget for framtida

Konsernets personalkostnader økte mer enn forventet. Her er det særlig pensjons forpliktelser i morselskapet som trekker opp. Disse økte med over 20 millioner mer enn budsjettert. Moelven, der Felleskjøpet Agri eier 16 prosent av aksjene, fikk et underskudd før skatt på 112 millioner kroner i 2011. Felleskjøpet Agri må bokføre sin andel av underskuddet. I sammenheng med årsoppgjøret er det også foretatt en del

Ved årsskiftet var konsernets egenkapital andel 31,9 prosent, mot 33,1 prosent ved forrige årsskifte. Dette er lavere enn målene som er satt i strategiplanen, og s tyret sier i sin beretning at det vil ha fokus på tiltak som bedrer selskapets langsiktige inntjening og konkurranseevne. – Vi har brukt 2011 til å posisjonere oss sterkere i landbruksmarkedet, vi har trygget finansieringen ved å reforhandle lån til gunstige betingelser og vi har foretatt

en helt nødvendig revurdering av noen av våre engasjementer. Samtidig har vi vedtatt en strategi som jeg opplever er svært godt mottatt blant medlemmer og ansatte. Vi er godt rigget for framtida, men skal selvfølgelig hver dag jobbe både hardt og smart for å bli enda bedre, sier Ulvan. Resultatregnskap 2011, mill. kr FKA

Konsern

Driftsinntekter

8 161

10 718

Driftsresultat

188

383

Netto finanskostnader

÷ 58

÷ 164

Resultat før skatt

131

219

Kretsmøter 2012

Krins 943:

Lokale saker i fokus VANYLVEN: Styremedlem Oddhild Saure Bogen var nærast på heimebane då ho ynskte vel møtt til årets krinsmøte på Eidsåtun i Vanylven 24. februar. – I fylgje den nye strategiplana skal Felleskjøpet Agri satsa enda meir på landbruket i tida som kjem. Bonden skal vere i fokus, sa Saure Bogen. ■■Oddrun Karlstad

Under utgreiinga om den nye strategiplana nemnde Saure Bogen spesielt at unge bønder er eit viktig satsingsområde for organisasjonen. – Me har bønder og eigarar som stadig tek i bruk nettet når dei vil handle med Felleskjøpet. Spesielt vil ungdomen ha kontakt med oss via sosiale mediar. Me skal satsa enda meir på landbruket som hovudnæring og bonden skal vere i fokus. Vi ser ei stor utfordring i at kostnadane stige, og at inntektene ikkje gjer det i same takt. Dette vil vi ta tak i framover, sa Saure Bogen. God vekst i region 5

Regionsjef Dag Arne Helle var nøgd med utviklinga i regionen på omsetnad. Han viste til positiv utvikling innan dei fleste områda dei siste tre åra. – Spesielt på innandørsmekanisering gjer vi det godt. Her er vi den regionen som aukar mest. Vi har også svært høgt sal 8

Samvirke 032012

INNLEIA OM STRATEGIPLANEN: Også i krins 943 – Vanylven – var strategiplanen ein viktig del av møtet og det var styremedlem Oddhild Saure Bogen som fortalte medlemane om framtidas satsing i Felleskjøpet Agri.

på traktor og reiskap, og butikken i Skei vart i 2011 kåra til årets avdeling i heile Felleskjøpet, sa Helle. Vidare oppmoda Helle eigarane i krinsen til å nytte seg av det lokale butikkpunktet i Vanylven. – Gje han som driv butikken innspel om kva slags varer dei vil ha, så ordnar han det, sa Dag Arne Helle.

Eit av spørsmåla frå dei frammøtte gjekk på samarbeidet med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. – Vi har ein grei dialog og samarbeider godt, svara Helle. Steinar Arne Nordal vart attvald som årsmøteutsending, og Sigurd Asklund som vara.

– Vektlegg også økonomien i mjølkeproduksjonen! – Det er ikke bare økonomien i kornproduksjonen som er dårlig. Hvorfor har Felleskjøpet vektlagt bedret økonomi i denne produksjonen i stedet for eksempelvis melkeproduksjonen foran årets jordbruksoppgjør? Er dere virkelig komfortable med dette?, spurte Einar Arne Hynne på kretsmøtet i kretsen Orkdal, Meldal og Skaun. ■■Odd Einar Brattset, organisasjonskonsulent, Felleskjøpet

Hynne mente at dette bare ville føre til at mer dårlig kornjord blir tatt i bruk til kornproduksjon på bekostning av grovfôrproduksjon. En forsamling på 18 medlemmer hadde lyttet til styrets nestleder Gustav Grøholt sin innledning om ny strategiplan. Strategiplanen fokuserer i enda sterkere grad enn før på landbruksrelatert virksomhet, og med «bondenytte» som sitt fremste mål. Resultatet for 2011 ble framlagt, og Grøholt orienterte om at Felleskjøpet sine to fokusområder til innspill foran årets jordbruksforhandlinger er bedring i kornøkonomi, og økte midler til stedsfrakttilskudd på kraftfôr. – Det er naturlig for Felleskjøpet å fokusere på økonomien i kornproduksjonen i egenskap av å være markedsregulator for korn, som Norske Felleskjøp er. Dessuten vil det kanskje være mer riktig at TINE og Nortura tar ansvaret for å spille inn synspunkter på forhold i henholdsvis melk- og kjøttproduksjonen, kommenterte Grøholt som svar til Hynne sitt innlegg. Han la til at økning av prisnedskrivings tilskuddet for norsk korn også er et prioritert krav foran årets jordbruks forhandlinger. Økning av prisned skrivingstilskuddet vil bidra til å holde kraftfôrprisene nede selv om m ålprisen på korn økes. På den måten vil ikke en økt kornpris forrykke det ø konomiske forholdet mellom korn- og husprodusentene. Konkurransedyktige i alle områder

Johan Arnt Gjeten ville vite om

LYTTET: Medlemmene på kretsmøtet i Orkdal lyttet med interesse til at den nye strategiplanen skal ha økt fokus på bonden.

Felleskjøpet aktet å gjøre spesielle grep dersom planene om en konkurrerende kraftfôrfabrikk i Orkdal blir realisert. – Vi følger med, men det viktigste for oss og det vi kan gjøre noe med, er å øke egen konkurransekraft ytterligere slik at vi blir den foretrukne leverandør for flest mulig i alle områder, sa Grøholt. Han sa videre at tiltakene som var iverksatt i 2011 med reduserte marginer på kraftfôr, reduksjon av frakt i noen områder og nyheter innen FORMEL-sortimentet ser ut til å gi en positiv effekt. – Bare i denne regionen har vi fått 50 nye kraftfôrkunder siste kvartalet av fjoråret.

Dette er positivt, og vi skal trykke på enda hardere framover, lovte Grøholt. Positiv utvikling i region 6

Regionsjef Stein Erik Cedergren orienterte om positiv salgs- og resultatutvikling for de fleste forretningsområdene i region 6. Flere i forsamlingen ba innstendig om at det blir bygd ny butikk på Fannrem. – De ansatte på butikken er trivelige og serviceinnstilte, men det er likevel en lite trivelig butikk på grunn av lokalitetene, som en av de tilstedeværende uttrykte det.

– Det er naturlig for Felleskjøpet å fokusere på økonomien i kornproduksjonen i egenskap av å være markedsregulator for korn, som Norske Felleskjøp er, sa Gustav Grøholt. 9

Kretsmøter 2012

GÅR GODT: Butikksjef Anne Karin Brekke Sneis har gode resultater på Holstad.

Follo-bøndene fikk høre det de ønsket FROGN: Bøndene sør i Akershus liker Felleskjøpets strategiske valg og økte fokus på «core business». – Vi fikk høre det vi ville høre, oppsummerte Svein Stubberud på kretsmøtet i Follo, og de vel 70 frammøtte tiet samtykkende. ■■Håvard Simonsen

– Vi skal først og fremst konsentrere oss om bondenytte og kjernevirksomheten. Vi har revurdert kjernevirksomheten vi driver, og ønsker å gjøre den så robust som mulig. Og vi har ryddet skikkelig i selskaps porteføljen, understreket styremedlem Kari Broberg da hun orienterte om den nye strategiplanen for medlemmene i Follokretsen, som dekker kommunene Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski og Oppegård. – Jeg så at noen av dere hadde kommen tarer på dette under møtet i fjor, så jeg håper dere er fornøyd med svaret dere nå får, la Broberg til. Det usedvanlig rolige kretsmøtet ble tolket som tegn på at de frammøtte medlemmene liker de strategiske valgene som er tatt. – Vi fikk høre det vi ville høre, sa Svein Stubberud fra sin plass på første rad. Det var tydelig at de andre var enig med Stubberud, som er kornbonde i Vestby, leder av Bondelagets kornutvalg og tidligere ansatt i Felleskjøpet. Av de få som tok ordet, var tidligere 10 Samvirke 032012

sentral tillitsvalgt i meierisamvirket Knut Kristian Presterud, som mente det var på sin plass å gi Felleskjøpet ros. – Det som skjer på Holstad-anlegget med ThermoSeed er svært spennende. Butikkjeden har også etablert seg kjempebra. Felleskjøpets butikker er utrolig viktig for å presentere landbruket og bøndene på en god måte. Ingen annen organisasjon i landbruket er så nær forbrukeren. Kan vi utnytte dette enda bedre, for eksempel ved å selge Felleskjøpets egne varer, som Møllerens?, spurte han. Presterud hadde også et klart budskap om kornøkonomi. – Jeg tror det er bedre mulighet til å sette opp prisene i markedet nå enn noen gang tidligere, blant annet med bakgrunn i den nye landbruksmeldinga, sa han. Han mente Felleskjøpet ikke bør koble økt kornpris med økt tilskudd til

prisnedskriving, men forsøke og hente så mye som mulig i markedet. Snudd trenden

Adm. direktør John Arne Ulvan var også på kretsmøtet og utdypet blant annet hva Felleskjøpet gjør i landbruksmarkedet. – Jeg kom til en organisasjon som har veldig lyst til å få til ting, og det er et godt grunnlag. Vi har noen områder hvor vi har fortjent å ha en bedre posisjon, og da tenker jeg spesielt på kraftfôr. Vi har gode produkter som gir gode resultater, og vi har svart på konkurransen ved å gjøre noe med betingelsene våre. Nå ser det ut til at vi har klart å snu trenden, men vi trenger også hjelp av dere, sa Ulvan. – Det er jo slik at får vi solgt mer, kan vi redusere marginene våre ytterligere og holde prisene nede, poengterte han.

GODT MOTTATT: Styremedlem Kari Broberg orienterte om Felleskjøpets strategi som ble godt mottatt på kretsmøtet.

Hjem og bak, karer!

De 44 000 medlemmene i Felleskjøpet utgjør en stor forbrukergruppe, og under årets kretsmøter presenteres de mange forbrukerproduktene FKA-konsernet forhandler. – Det er viktig at vi er bevisst på våre egne produkter. Jo mer vi benytter dem, jo bedre går det både for Felleskjøpet og oss. Jeg vil slå et slag for de mange gode produktene fra Møllerens. De er så enkle å bruke at også jeg klarer det. Så reis hjem og bak, karer, oppfordret Kari Broberg. Kambo og butikk

Regionsjef Anton Ole Evju orienterte om

SKIFTE: Jon Ansten Johansen takket Heidi Skuterud for innsatsen som tillitsvalgt.

de store investeringene på Kambo, som er å betrakte som et lokalanlegg for området.

Nytt bulkanlegg med utlasting er ferdig, og en ny kvernlinje og to nye blandelinjer er på plass. Men det gjenstår også mye arbeid, som skal utføres mens fabrikken produserer 130 000 tonn kraftfôr i året. Butikksjef Anne Karin Brekke Sneis på Holstad kunne fortelle om sterk vekst. Butikken har blant annet størst omsetning av hundefôr i hele kjeden, og det skapes gode resultater. Totalt selges det butikk- og tonnvarer for 38 millioner kroner. Jon Ansten Johansen, Kråkstad, var ikke på valg som årsmøteutsending. Kari Wetlesen, Vinterbro, ble valgt som ny utsending etter Heidi Skuterud, Ås, som hadde frasagt seg gjenvalg.

Bonus fra flere FK-selskaper FROGN: – Bonus er viktig. Men det er også viktig at Felleskjøpet har rygg til å tåle endringer. Det hjelper ikke om jeg får penger i dag, hvis ikke Felleskjøpet er der i morgen, sier Hans Kristian Raanaas. ■■Håvard Simonsen

Raanaas er heltidsbonde på Berg i Frogn rett utenfor Drøbak. Vi var på besøk i forkant av kretsmøtet i Follo, for å gå gjennom hvordan forslaget til bonus for 2011 slår ut for ham. Raanaas har ca. 100 dekar med kålrot, og i år blir det korn på ytterligere 630 dekar. I vinterhalvåret går det i snøbrøyting og strøing, som han driver sammen med en kollega, mens han senere på våren driver med feiing. Raanaas handler med Felleskjøpet og flere av datterselskapene, og nyter dermed godt av at det nå utbetales bonus på bakgrunn av samhandlingen med disse. – Til kålrota kjøper jeg frø og insektnett hos NORGRO og mye maskiner og utstyr hos H. Bjerkes Eftf., som nå er en del av Ole Chr. Bye, forteller Raanaas. Og for de som ikke kan alt om kålrotproduksjon; insektnett er en betydelig investering. Raanaas kjøpte nett for rundt 130 000 kroner i fjor, og for til sammen 450 000 kroner de tre siste årene. – I Felleskjøpet kjøper jeg alt plantevern og en god del annet innenfor plantekultur, i tillegg til traktorer og maskiner, opplyser Raanaas. I tillegg leverer han mathveten sin til

Felleskjøpet på Kambo. Han var av de heldige som fikk matkvalitet på 80 prosent av høsthveten sin i fjor, eller rundt 60 tonn som gir han bonus. 0,7 prosent

Forslaget fra styret om å utdele i alt 90,5 millioner kroner etter 2011, for deler seg med 50 millioner i etterbetaling, 36,8 millioner til individuell egenkapital og 3,7 millioner som avkastning på inne stående individuell egenkapital, tilsvarende 4,3 prosent rente. Det er årsmøtet som fatter endelig vedtak om bonus. Dette gir ca. 0,7 prosent etterbetaling på alt medlemmene har kjøpt eller solgt til Felleskjøpet i 2011, den såkalte samhandlingen med selskapet. I tillegg vil 0,5 prosent av samhandlingen bli satt inn som individuell egenkapital. Avkastningen på innestående kapital utbetales sammen med etterbetalingen. – Jeg har ikke full oversikt over hvor store beløp dette vil utgjøre for meg, men en del tusen blir det, sier Raanaas. Godt samvirkeprinsipp

– Det er et godt samvirkeprinsipp at en fordeler verdiene, og jeg mener det er riktig at også datterselskapene kommer inn i bonusordningen. Slik jeg har forstått det, var vel ikke 2011 bare et gullår for Felleskjøpet, men jeg går ut fra at styret har gjort en grundig vurdering. Jeg synes det er viktig med bonus, men også at Felleskjøpet har rygg til å tåle svakere tider og endringer. Men selskapet skal heller ikke være en «bank» som samler

BALANSE: Bonus er en balanse i forhold til selskapets behov, mener Hans Kristian Raanaas. Som en av få fikk han sådd høsthvete i fjor, som her inspiseres sammen med hunden Jølle.

kapital. Det er hele tiden en balanse, mener Raanaas. Etablererbonus

Etter at Raanaas overtok gården benyttet han seg av Felleskjøpets etablererbonus. – Her traff jeg godt med året, for jeg kjøpte både ny traktor, gjødselspreder og feieutstyr. Dette er en god ordning, for det er ingen tvil om at bønder i etableringsfasen trenger disse ordningene bedre enn de som har holdt på en stund, sier han. Raanaas er for øvrig opptatt av at Felleskjøpet, som den største aktøren i markedet, har en forpliktelse til å følge opp med produkter, kompetanse og tilgjengelighet som bøndene har behov for. – Det gjelder selvsagt også datter selskapene, sier han. 11

Kretsmøter 2012

FELLES: Stor interesse for felles kretsmøte i Finnmark, i regi av Felleskjøpet Agri, Nortura og Fylkesmannen i Finnmark. Styreleder Einar Enger karakteriserte møtet som viktig, både faglig og sosialt.

Ny giv for kretsmøter i Finnmark Vanligvis deltar det totalt 25-30 bønder på Felleskjøpets kretsmøter i Finnmark. I år tok vel 80 turen til et to dagers fellesmøte i Karasjok, takket være et nytt og spennende møteopplegg. – Dette var bra, dette må vi gjenta, var omkvedet fra svært mange deltakere. ■■Gunnar Lund

Kretsmøtet ble arrangert i samarbeid med Nortura og Fylkesmannen i Finnmark. Samlingen «Fremtid for Finnmarksbonden», inkluderte både gode foredrag, gruppe arbeid, diskusjoner og kretsmøte.

Imponert styreleder

Vitamininnsprøyting

Regionleder Johnny Stien er godt fornøyd med den store interessen for samlingen i Karasjok. – Kretsmøtene trengte en vitamin innsprøyting, derfor måtte vi gjøre noe ekstra. Samarbeidet med Nortura og fylkesmannen har fungert meget bra. Det er ikke så ofte vi får til slike felles møteplasser, så dette er absolutt noe å bygge videre på. Samlingen i Karasjok skal evalueres før vi trekker konklusjoner, men jeg mener dette er en modell vi bør tenke videre på, sier regionleder Johnny Stien. Arnulf Villmo representerte Nortura på møtet i Karasjok. – Oppmøtet på Norturas medlemsmøter i Finnmark er omtrent som for Felleskjøpet. Det kan derfor ikke herske tvil om at 12 Samvirke 032012

FOREDRAG: Anniken Førde tok for seg: «Utvikling og lokal mobilisering i landbruket». Utgangspunktet var innovative bygdemiljø i Norge og Frankrike.

fellesmøtet må karakteriseres som en suksess. Stemningen var upåklagelig, både faglig og sosialt. Felles kretsmøte for Felleskjøpet og Nortura, der vi hadde hver vår avdeling, så ut til å fungere bra. Men i ettertid ser jeg at vi kunne satt av litt mer tid til denne sekvensen, blant annet fordi det ikke ble tid til innslaget Åpen post. Men dette er momenter vi må diskutere under evalueringen.

Styreleder Einar Enger er imponert over arrangementet og fornøyd med muligheten til å treffe så mange bønder fra Finnmark. – Jeg opplevde dette som en god faglig samling hvor vi fikk diskutert tema om de utfordringer og muligheter landbruket i Finnmark står overfor. I tillegg var dette en flott sosial samling! Når det er så få bønder igjen i området, er det faktisk et poeng i seg selv at man kan samles og ha det hyggelig i lag. – Har du i vervet som styreleder hatt nytte av å delta på fellesmøtet? – Det kan jeg ubetinget svare ja på! Det har sammenheng med at direkte møte med mennesker og miljø gir bedre informasjon enn bare å bli fortalt, påpeker Enger. Greit år i Region 8

Styreleder Einar Enger tok for seg ny strategiplan for Felleskjøpet Agri. Han understreket blant annet at større markedsandel i sentrale strøk på Østlandet på sikt vil tjene alle, også gårdbrukere i nord.

SUKSESS: Samarbeidet mellom landbruk og fylkeskommune om felles kretsmøte ble svært godt mottatt blant bønder i Finnmark. Einar Enger, styreleder i FKA, og trioen fra landbruksavdelingen vurderer flere fellesmøter i framtida. Fra venstre landbruksdirektør Torhild Gjølme, rådgiver Stina Nordbak og konsulent Åse Vøllestad.

Enger avsluttet sitt foredrag om muligheter for bønder i Finnmark slik: – Takk til alle fremmøtte. Snakk positivt om jordbruket i Finnmark over alt hvor dere kommer. Vi kan gjerne diskutere internt, men vær positive utad! Andre næringer prøver å støvsuge markedet for flink ungdom, derfor må vi vise at det er liv laga å være bonde. Regionleder Johnny Stien kunne vise til et bra år for Region 8. Markedsandelen er 75 prosent i Nordland, 80 prosent i Troms og 95 prosent i Finnmark. – Vi har hatt en gjennomsnittlig økning i omsetningen på 5 prosent. Kort oppsummert kan jeg si at det har gått veldig bra for butikk og greit for tonnvare og I-mek. Men vi har fortsatt utfordringer for traktor og ettermarked. Viktig samarbeid i nord

Under spørsmålsrunden kom det flere innspill om at Felleskjøpet Agri må bli mer offensiv på maskin i Finnmark. I tillegg er det viktig å gjøre det som er mulig for å beholde gode mekanikere.

Ekstra til grovfôr

Flere møtedeltakere pekte på store ekstrakostnader til ekstra grovfôr. – Hvorfor klarer ikke Felleskjøpet å skaffe rimeligere fôr enn private aktører? Vi kan jo som enkeltbønder oppnå like god fraktavtale som dere? – Felleskjøpets avtaler dekker både frakt og lager. Gårdbrukere kan bestille ett lass og forhandle seg fram til en bra fraktavtale. Lager er viktig for å kunne levere etter behov. Men vi har en liten administrasjon som tar seg av dette, i tillegg til alle andre gjøremål, derfor må vi holde oss til en fast leverandør av høyensilasje. Mange etterspør vårt tilbud, og i fjor leverte vi 2000 tonn, svarte regionleder Johnny Stien. Interessante foredrag bidro til godt oppmøte

KREATIV BONDE: Tor Stabbforsmo avsluttet første møtedag med foredraget: Mitt liv som kreativ bonde. Utrolig hva han og familien har fått til på Strand gård i Fiplingdal. Tor og Siri vant Verdiskapingsprisen for Nord-Norge i 2010 og 2011.

– Gode mekanikere må dere ta godt vare på, sa Tor Børseth fra Alta. Samarbeidet mellom Felleskjøpet og Frode Utsi AS – Norges største skuterforhandler – vakte en del meningsutveksling. – Samarbeidet bringer pluss i regnskapet, og nå får vi attpåtil mulighet til medlemsbonus. Jeg vil karakterisere dette som en kjempeavtale. Skutersalget trekker mange kunder om vinteren, og da får man samtidig eksponert vareutvalget til Felleskjøpet. Og vice versa om sommeren. Jeg er overbevist om at dyktige skuterselgere også kan få fart på John Deere-salget, sier Fred Johnsen, melkebonde i Tana.

Åse Vøllestad, konsulent hos Fylkesmannen i Finnmark, mener attraktive foredrags holdere på samlingen i Karasjok i stor grad bidro til det gode oppmøtet. – Jeg har snakket med mange deltakere, og alle er svært godt fornøyd med at Felleskjøpet, Nortura og fylkesmannen tok initiativ til fellesmøtet i Karasjok. Det er ikke alltid like enkelt å gjenta en suksess, men jeg tror vi klarer å få til slike samlinger i framtida, sier Vøllestad. Ola Jordhøy startet med foredraget: Finnmarksbonden opp og frem. Foredraget inkluderte korte bolker med gruppeopp gaver og presentasjon av disse. Anniken Førde fulgte opp med: Utvikling og lokal mobilisering i landbruket, med utgangspunkt i Innovativt bygdemiljø i Norge og Frankrike. Førde har forsket på nyskapende bygder, et prosjekt lansert av Nordnorsk landbruksråd, Universitetet i Tromsø og Nordlandsforskning. Hun viste til mange fellestrekk mellom bygder i disse to landene.

Tor Stabbforsmo avsluttet første dag med et fyrverkeri av et foredrag: Mitt liv som kreativ bonde. Tor og kona Siri driver Strandli Gård i Fiplingdal i Grane kommune, helt sør i Nordland. Som tilleggsnæring har gården eget ysteri og hyttefelt. Tor fortalte om oppbygging fra et småbruk som var gått ut på dato, til et moderne gårdsbruk. Paret har vunnet Verdiskapingsprisen for NordNorge to år på rad. Tor er aktiv innen revy og musikk, og det bar fremføringen preg av. Stemningen var svært god i forsamlingen, selv på tampen av en travel dag med reising til Karasjok og mange timer i møtesalen. Strandli Gård finner du på Facebook. Her er det blant annet link til en reportasje om Tor og Siri i Bondebladet. Asgeir Svendsen fra Nortura startet møtets andre dag med foredraget: Fremtidsrettet storfeproduksjon i Finnmark. Han fokuserte blant annet på at Finnmark har den desidert laveste slaktevekta på kalv – et gjennomsnitt på bare 50 kg. Dette har vært et problem i mange år, og nå er det på tide at man får opp slaktevekta. Han anbefalte å vente til kalven er minst 120 kg. Ifølge konsulent Åse Vøllestad legges alle foredragene ut på www.fylkesmannen.no/finnmark I tillegg ligger det en video på www.youtube.com – søk på Felleskjøpet Agri og velg: Felles kretsmøte i Karasjok 2012 eller på www.felleskjopet.no Har du en Smarttelefon? Les mer om Kretsmøtet i Finnmark på www.felleskjopet.no via denne QR-koden! 13

Dugurdsprat’n – Vi må ikke bruke tid på dem som fokuserer på harry-handel og enda billigere matvarer!

INNLEDET: Melkebonde Øyvind Tollefsen fra Øverbygd i Troms var en av innlederne under landbrukskonferansen «Framtidstru eller framtidstrua» på Lofotr Vikingmuseum i februar.

Framtidstru eller framtidstrua

Samvirke inviterte melkebonde Øyvind Tollefsen fra Øverbygd i Troms til dugurdsprat under landbrukskonferansen «Framtidstru eller framtidstrua» på Lofotr Vikingmuseum. Hans viktigste budskap er å ta utgangspunkt i den virkeligheten norsk landbruk står i og fokusere mer på gode alliansepartnere. ■■Gunnar Lund

Borg på Vestvågøy i Lofoten – hvor museet ligger – er ei landbruksbygd med svært lange tradisjoner. Rundt år 900 hadde høvdingen på Borg om lag 50 kyr. Det skulle gå over 1000 år før gårdbrukere i området kunne skilte med like stor besetning. Men her – som ellers i landet – blir det stadig lenger mellom gårdsbrukene. Melkebonde i tenkeboksen

Øyvind Tollefsen og Tove Olsen driver gårdsbruk i Øverbygd i Troms. Bruket er forholdsvis lite – med en kvote på vel 70 tonn, og gårdbrukerparet er i tenkeboksen om framtida. Øyvind er samfunnsengasjert og har vært 12 år i kommunestyret. Ved siste valg takket han av. Men utviklinga i landbruket opptar han fortsatt sterkt. 14 Samvirke 032012

– Vi ser på utbygging av egen gård eller etablering av samdrift. I verste fall må vi kaste inn håndkleet – men det er et alternativ som står nederst på lista! Landbruk Nord har utredet et felles byggeprosjekt, basert på fire bruk som går sammen om en ny driftsbygning med plass til 65 kyr pluss påsett. Alt inkludert, kommer regninga på ca. 17 millioner. Det er betydelig mer enn et tilsvarende prosjekt i sør ville kostet, og gir et bilde av byggekostnadene i nord. En slik investering vil ikke være mulig å forrente. Kort og godt. Og nå er vi – som sagt – i tenkeboksen. Utgangspunkt i virkeligheten

Øyvind Tollefsen karakteriserer seg selv som realist. En engasjert person som vil være med og slåss for næringa framover.

– Nå er det mer enn noen gang viktig å ta utgangspunkt i den virkeligheten vi står i, og den retningen utviklingen har – og har hatt. Det er faktisk hele grunnlaget for om vi skal ha sjanse til å møte framtida på en konstruktiv måte. Vi må se grundig på hva som kan gjøres for å bedre situasjonen i næringa. – Hvordan mener du at norsk landbruk kan møte framtida? – For det første må vi ikke bruke tid på dem som fokuserer på harry-handel og enda billigere matvarer. Da spiller vi på deres banehalvdel og snevrer inn vårt eget handlingsrom. Støttespillere finnes, men i vårt stadig mer urbane samfunn står de ikke akkurat i kø. Derfor er det viktig å støtte hverandre i det daglige arbeidet og fokusere mer på gode alliansepartnere.

For eksempel ungdomsorganisasjoner – framtidas meningsbærere, framtredende landbruksøkonomer som har tatt initiativ til støtte for norsk landbruk, fagforbundet og dyktige kokker som – både nasjonalt og internasjonalt – fokuserer på norske råvarer og kvalitetsmat. Da har vi muligheter til å øke innsatsen i det norske landbruket og møte globale utfordringer. Frihandel fungerer ikke når det gjelder matproduksjon, vi må finne andre løsninger. Beskriver, men uten tiltak

– Finner du svar på hvordan norsk og nordnorsk landbruk står i den nye landbruksmeldinga? – Landbruksmeldinga gir for så vidt en grei beskrivelse av situasjonen, men den peker i liten grad på nødvendige tiltak som kan snu en uheldig utvikling. Situasjonen er alvorlig, og med utgangspunkt i dagens prognoser, kan den bli enda verre. Her er et par eksempler: Ferske tall fra Statens landbruksforvaltning viser at landbruksimporten øker betydelig. Og ifølge et oppslag i Nationen nylig, er jordbruket i kystbygdene på Vestlandet i ferd med å kollapse av gjengroing. Situasjonen i nord er neppe særlig bedre, sier Tollefsen, og legger til: – I følge landbruksminister Lars Peder Brekks presentasjon av meldinga under konferansen, vil Norge nå 6 millioner innbyggere i 2030. Det betyr at matproduk sjonen må økes med 1 prosent årlig. Her står vi foran et formidabelt løft som utvilsomt vil kreve større økonomiske rammer. Landbruksministeren spurte om man er villig til å omfordele landbruks midler for å nå fremtidige mål. Hos meg får

MUSEUM: Lofotr vikingemuseum, Borg i Lofoten i vinterskrud.

han et klart og rungende ja! For eksempel kan økt pris på matvarer frigjøre midler til andre formål. Brekk ønsker å prioritere de områder som er hardest rammet. Det må han få full støtte til. I tillegg er det helt nødvendig å styrke grovfôr og beite, hevder Tollefsen, og fortsetter: – Men det holder ikke å omprioritere midler. Friske penger er helt nødvendig for å komme i nærheten av målene. Dessverre finnes det i dag ikke tilstrekkelig politisk støtte i Stortinget til en slik kursendring. Ærlig melding om landbruk

Lars Peder Brekk hevdet under konferansen – som et svar på Øyvind Tollefsens utfordring, at den beste situasjonsbeskrivelsen om norsk landbruk står å lese i den nye landbruksmeldinga. – Vi har fått ei ærlig melding om utviklingen de siste årene. Men det er ikke lett å snu en lang trend med uttynning av landbruket i mange områder, derfor er det viktig å jobbe i fellesskap for å få til en endring, understreket Brekk.

Øyvind Tollefsen kjøper ikke helt Brekks argumentasjon: – Hele det politiske systemet fremstiller priser, økonomiske rammer og internasjonale avtaler nærmest som naturlover som ikke kan påvirkes. Men slik er det ikke. Dette er politiske spørsmål hvor det hele tiden handler om å gi og ta. Samvirket svært viktig

– Brekk beskriver seg selv som en ihuga forsvarer av samvirket. Hva med deg? – Både nasjonalt og internasjonalt trenger vi samvirket. Liberalisme og frihandel er ingen løsning for sikker og trygg matproduksjon. Samvirket har som markedsaktør og regulator en fantastisk viktig rolle. Men den må gjøres effektiv! Og vi må også tørre å diskutere hva gårdbrukeren sitter igjen med, fordi vår del av den totale landbrukskaka blir mindre og mindre. Foredlingsleddet tar sin del, uansett. Noen må derfor ta jobben med å gå samvirket kritisk etter i sømmene, sier Øyvind Tollefsen.

Fakta

HØVDINGMØTE: Konferanselunsj i Gildehallen. Ordfører Johnny Finstad og landbruks- og matminister Lars Peder Brekk fikk god service hos høvdingen på Lofotr vikingemusem.

• Landbrukskonferansen «Framtidstru eller framtidstrua» ble arrangert 14. februar ved Lofotr vikingemuseum. Deltakelsen var meget god. • Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk informerte om ny landbruks melding. • Øyvind Tollefsen, gårdbruker fra Øverbygd i Troms, var en av innlederne med foredraget: Framtidstru eller framtidstrua. • Øvrige innledere: Aina Bartman, Bondens marked, Erik Taraldsen, Thon Svolvær - lokal mat og stedsidentitet, Anne Karine Statle, LofotenMat. Ellers deltok Bernt Skarstad, Nordland bondelag og Terje Nystabakk, Nordland Bonde- og Småbrukarlag.

Ugrasbekjempelse i korn og gjenlegg - allerede ved 5°C

STARANE XL er den nye effektive løsningen mot frøugras i alle kornarter Bekjemper med over 90% effekt: Balderbrå, gjetertaske, pengeurt, klengemaure, då, vassarve, vindelslirekne, hønsegras og tungras.

STARANE XL. Inndhold: 2.5 g florasulam og 100 g fluroxypyr pr. liter. *Varemerke - Dow AgroSciences LCC

Felleskjøpet-klær:

Nye modeller til barn og dame Felleskjøpets butikker har i mange år solgt arbeids- og fritidstøy. Den grønne kjeledressen, den såkalte FK-dressen, er kanskje det mest kjente plagget, og nå kommer det nye modeller. I år lanserer Felleskjøpet kjeledress til damer og jakke, bukse og t-skjorte til barn. ■■Oddrun Karlstad

Bak hvert av plaggene ligger mange timer ved designbordet. Alle plagg skal ivareta det tradisjonelle Felleskjøpetpreget, men samtidig dekke nye behov som settes til arbeidstøy. Et annet viktig moment er at plaggene skal kunne brukes i all slags vær og til ulike arbeidsoppgaver. Det får en betydning når valget av stoff skal gjøres. I tillegg skal klærne være komfortable å

ha på seg og ha en så optimal passform som mulig. Også redskapslommer og andre detaljer må hensyntas. Nå lanseres altså kjeledress med et mer kvinnelig snitt. Mer sommerlige t-skjorter til barn er også på vei inn i butikkene. Plaggene produseres i Kina og leveres av Workmaster, Felleskjøpets leverandør av arbeidstøy.

Det at plaggene produseres i Østen betyr blant annet at leverandøren har stort fokus på arbeidsvilkårene for de som produserer klærne. Etikk og kvalitet er derfor i søkelyset i så henseende. Anja S. Marthinsen i butikken og verkstedlærling Mathias F. Dalen på Holstad, samt Ingeborg (2), datter av fagsjef Hans Trygve Lund, er fotomodeller.

OGSÅ TIL BARN: Ingeborg, to år, poserer i bukse og jakke som vil bli å få i alle barnestørrelser. Om kort tid kommer det også t-skjorter til barn i butikkene. NYE MODELLER: Her viser Mathias ny modell av t-skjorte og hettejakke, mens Anja har på en kjeledress med et mer kvinnelig snitt.

Unge bønder

TRAVELT: Frøydis og Torstein Husby sammen med lillejenta Marit, Sivert (5) og Ulrik (2,5). Med tre små barn og ny driftsbygning som ble ferdigstilt 21. november i fjor, har paret nok å henge fingrene i. Men de stortrives i yrket.

Frøydis er sjef i nytt grisefjøs Frøydis (31) og Torstein Husby (32) fra Åsen i Nord-Trøndelag satser friskt på svineproduksjon, og tok nylig i bruk ny driftsbygning til 7,5 millioner kr. – Jeg har ansvar for den daglige drifta fordi Torstein jobber utenom gården. Men vi er et godt team med felles ansvar, understreker Frøydis. ■■ Tekst: Gunnar Lund, Foto: Stian Løvig, Felleskjøpet

Når Samvirke ringer Frøydis for å avtale intervju, kommer et temmelig uventet svar: – Helt greit med intervju, men det passer ikke helt i dag. Jeg er på Levanger sykehus, du skjønner vi har nylig fått ei lita jente. Fra før har vi to gutter på fem og vel to år. Men i morgen er jeg hjemme igjen, så bare ta kontakt. – Jeg … Jeg kan godt vente noen dager, regner med at du er mer enn opptatt? – Bare ta kontakt, det går helt greit, sier Frøydis, nordlending som har gjort trønder av seg. Frøydis vokste opp på øya Givær utenfor Bodø. Hun er utdannet ved Kleiva landbrukskole i Vesterålen og har i tillegg bachelorgrad i husdyrfag fra Høgskolen i Trøndelag (HIT). Torstein jobber som landbruksmekaniker i Felleskjøpet Agri. 18 Samvirke 032012

Tradisjon med gris

– Hvorfor svineproduksjon? – Jeg har vokst opp på et småbruk med kjøtt- og melkeproduksjon, og hadde derfor liten erfaring med gris før jeg kom hit. På denne gården er det lang tradisjon med svineproduksjon. Derfor valgte vi å fortsette i samme spor som Torsteins foreldre. Svineproduksjon er interessant, særlig fordi man ser resultater ganske fort. – Hvordan organiseres jobben i fjøset når du har fødselspermisjon? – Vi har ikke avløser, men Torstein tar ut permisjon i forbindelse med fødsel, og senere pappapermisjon. Jeg skal være mest mamma i en periode, og deretter gradvis overta fjøsarbeidet. Nyfjøset gir god mulighet til en fleksibel arbeidsdag, så det skal nok gå greit, sier Frøydis Husby.

Vanskelig valg

– Ny hverdag i nytt, moderne grisefjøs? – Ja, det kan ikke sammenlignes. Gammelfjøset var rett og slett gått ut på dato, og vi hadde i realiteten bare to valg: Enten slutte med gris eller bygge ny driftsbygning. Vi valgte heldigvis å satse! I gammelfjøset måtte jeg fôre alt for hånd og skrape på gammelmåten. Nå har vi installert topp moderne innendørsmekanisering, inkludert fôringsanlegg. Dette gir en langt lettere og mer fleksibel hverdag i fjøset, muligheter til puljedrift og bedre driftsoversikt enn før. I gammelfjøset kunne vi ikke ta i bruk moderne driftsformer. Nå er vi i gang med sju ukers puljedrift og har god kontroll. Vi er kort og godt veldig fornøyd! Sier Frøydis, akkompagnert av ivrige smårollinger i bakgrunnen.

– I denne livsfasen er jeg egentlig mest opptatt av å drive godt på vår gård, oppnå best mulig resultat og levere kvalitetsprodukt. Grundig forarbeid

Frøydis og Torstein Husbys nye grisehus ble ferdigstilt i november 2011. To dager senere var første pulje på plass. Alt inkludert, har paret investert 7,5 millioner kroner i egen arbeidsplass. – Vi overtok gården i 2005 og har i løpet av de siste årene gått mange runder med oss selv om framtida på gården. Tegninger ble laget, vurdert grundig, lagt vekk og tatt fram igjen. Vi besøkte flere griseprodusenter og fikk mange nyttige innspill. Men til slutt nådde vi et metningspunkt og konkluderte med at det var på tide å avslutte planleggingsfasen. Folk har ulike meninger om både bygningsløsninger og drift. Noen synes våtfôring er best, andre foretrekker tørrfôring. Derfor er det til syvende og sist utbygger selv som må skjære gjennom og ta et valg. God faglig hjelp

I-mekselger Stian Løvig hos Felleskjøpet Agri ble kontaktet, og dermed var byggeprosessen i gang. – Dere har fått faglig hjelp fra Felleskjøpet Agri og Nortura. Fornøyd? – Ja, absolutt. Nortura rådgivning stod for økonomiske beregninger før bygging.

Alt teknisk utstyr er levert av Felleskjøpet Agri, og bygningsplanen ble fulgt opp til punkt og prikke. Nortura har vært veldig behjelpelig med drektige purker. Jeg vil si at alle – både rådgivere og håndverkere som var involvert i byggeprosjektet – gjorde en god jobb. – Er det mulig å gjennomføre et så stort byggeprosjekt uten gode råd fra fagfolk? – Nei. Bygging av et moderne grisefjøs er en omfattende prosess som krever god kompetanse på mange områder, kompetanse man ikke kan forvente at en gårdbruker har. Mange på åpen dag

– Dere inviterte til Åpen dag etter at fjøset var ferdig. Hvordan var interessen? – Veldig bra. Vi hadde mellom 80 og 100 besøkende, både kolleger og andre interesserte. Noen kom faktisk helt fra Østlandet, i forbindelse med at Felleskjøpet Agri inviterte medlemmer til å se på driftsbygningen vår. Virkelig artig å observere at så mange er interessert i det vi holder på med. Noen har byggeplaner, andre ville se hvordan et moderne grisefjøs fungerer i praksis. – Er det noen som karakteriserer millioninvesteringen deres som «galskap»? – Det har vært langt mellom slike kommentarer! De aller fleste synes det er bra at vi tør satse. Jeg har også opplevd at kolleger – som ser at vi er fornøyd – kommer ut av tenkeboksen og setter i gang med egne byggeprosjekt. Joda, vi kjenner oss godt igjen fra tiden med besøk hos mange griseprodusenter.

GODT TEAM: Nytt og moderne fjøs gjør hverdagen lettere for Frøydis og Torstein. Hun er sjef i fjøset, han har jobb utenom gården. Men de er et godt team med felles ansvar.

NYFØDT: Lille Marit er bare to uker gammel på dette bildet.

Grei arbeidsfordeling

– Har dere fått kommentarer på arbeidsfordelingen på gården? – Jeg har som nevnt hovedansvaret for den daglige drifta fordi Torstein jobber utenom gården. Noen synes kanskje dette er litt spesielt. Men vi planlegger mye i lag og samarbeider om drifta. Jeg ser det som helt avgjørende for et godt resultat at vi begge er interessert i og tar del i gårdsdrifta. I byggeperioden monterte vi både innredning og fôringsanlegg selv, og det gikk bra, takket være kjempegod hjelp av venner og bekjente. Som de fleste utbyggere fryktet vi forsinkelser underveis, men alt gikk greit og vi kom i havn uten økonomiske overskridelser. Opptatt av nære ting

– Dere representerer en ny generasjon gårdbrukere. Hvordan vurderer du framtida for norsk landbruk? – Jeg er positiv av natur og har god tru på norsk landbruk. Med det er viktig å kjenne på interessen for yrket og vite at det er dette man vil holde på med i mange år. I denne livsfasen er jeg egentlig mest opptatt av å drive godt på vår gård, oppnå best mulig resultat og levere kvalitetsprodukt. Så får framtida bli som den blir. Men jobben er krevende, og det gjelder å være bevisst på nye utfordringer. – Har du – eller vurderer du – tillitsverv i en samvirkeorganisasjon? – Med nylig avsluttet byggeprosjekt og tre små barn som naturligvis krever sitt, blir det rett og slett ikke tid til å delta mye utenom gården. Men etter hvert vil jeg nok engasjere meg mer.

Ung satsing på gris TRYSIL: Ola Hagebakken (24) har nylig innviet grisehuset. Som medlem i Snusjara purkering med 8 ukers puljedrift satser han på framtiden som ung smågrisprodusent. ■■Victoria Bøhn Lund, fagsjef svin, Felleskjøpet

Vi er i Søre Osen i Trysil, Hedmark. På en nyryddet tomt står det nye grisehuset til Ola Hagebakken. Byggingen av fjøset startet i august 2011 og bygget er nettopp ferdig, med unntak av noen få detaljer som gjenstår. Fjøset er satt opp på en 250 mål stor tomt som er skilt ut fra faren, Per Hagebakken, sin eiendom. Her var grunnen steinfri og det var enkelt å bygge. Til våren planlegger Ola også å starte byggingen av et bolighus på tomta. Fjøset

Ola skal drive med smågrisproduksjon og den første pulja ble satt inn i desember 2011. Når Samvirke er på besøk står den andre puljen med purker i den andre avdelingen og venter på grising. Fjøset har et areal på 924 m2, og rommer to avdelinger med 32 fødebinger hver, og det settes inn purker hver 8. uke. Smågrisen får således gå i fødebingen helt fram til salg, og slipper belastningen det er med miljøskifte ved avvenning. Smågrisene avvennes når de er rundt 35 dager gamle. Hagebakken er satellittbesetning i Snusjara purkering, en purkering med 8 satellitter der navet ligger i Grue, Eidsvoll. Ola regner med å produsere rundt 2200 smågris i året, og

Fakta

smågrisen skal leveres til Stephan Bakke og faren, Per Hagebakken. Det er valgt tørrfôringsanlegg i avdeling ene. Dette synes Hagebakken er enkelt og greit, og det er dette han har erfaring med fra tidligere. I tillegg er det kaldt klima i Trysil, og han mistenker at han ved valg av våtfôr kunne ha fått problemer med frost. Purkene fôres med FORMAT Die Super og smågrisen får FORMAT Kvikk 160. I tillegg tildeles purkene noe grovfôr hver dag, men her er Ola opptatt av at den hygieniske kvaliteten er god. Man skal ikke ta noen sjanser ved fôring av purker i en så krevende og sårbare fase. Huset varmes opp ved hjelp av jord varme, og avdelingene har gulvvarme i midtgangen og i smågrishjørnene. I tillegg sørger rikelig med flis og varmelampe for å gjøre smågrishjørnene attraktive for spegrisen. Ola utfører tannfiling og gir jern i form av jernpasta i løpet av spegrisenes første levedøgn, og følger opp med smågristorv i resten av dieperioden. Ung svineprodusent

Som 24 åring er Ola Hagebakken en ung bonde og har satset friskt på framtiden som svineprodusent.

– Jeg synes det er spennende å jobbe innenfor smågrisproduksjon! Hvor godt du gjør det avhenger i stor grad av din egeninnsats i fjøset, forteller Ola. –Å drive med gris er en livsstil. Nå har jeg bygget og må gjøre det beste ut av det. Selv om Ola er fersk som eier av eget bruk er han ikke uerfaren som svineprodusent. Faren har tidligere drevet kombinert besetning og driver nå en slaktegrisbesetning. Ola har gjennom oppveksten hjulpet faren mye i fjøset og de har fortsatt et tett samarbeid. Faren hjelper til i fjøset på morgenen mens Ola er på jobb, og Ola tar ettermiddagsstellet. Andre arbeidsoppgaver utfører de sammen på ettermiddag- og kveldstid. Ved siden av svineproduksjonen jobber han i Varli AS, et skogsentre prenørselskap. – Jeg synes det er ålreit å ha en jobb utenom gården for den sosiale biten. Jobben er fleksibel slik at har jeg mulighet til å ta fri i dagene rundt grising og i andre perioder med arbeidstopper i fjøset, men foreløpig har ikke dette vært nødvendig, påpeker Ola.

Ola Hagebakken, Søre Osen, Trysil • Satellitt i Snusjara purkering • Puljedrift drektige purker og rundt 2200 smågris i året • Nyinnflyttet grisehus desember 2011 • Bygget: Borgen Bygg • Innredninger/siloer fra: Egebjerg, Skov, og Mafa • Huset er tegnet av Arne Onshus, Felleskjøpet Agri • Investering: Lån og forsikring i Sparebank1

20 Samvirke 032012

NYTT GRISEHUS: Byggingen av grisehuset til Ola Hagebakken startet i august 2011. Med noen få unntak er huset nettopp ferdig og andre pulje med purker har flyttet inn.

UNG BONDE: Ola Hagebakken har satellittbesetning i Snusjara purkering. Han regner med å produsere rundt 2200 smågris i året.

Stor egeninnsats

Ola og faren står som byggherrer selv, og har lagt inn mye egeninnsats i bygge prosessen. Totalt kom fjøset på rundt 5,3 millioner, hvorav over 1 million er lagt ned i eget arbeid. Det meste av byggearbeidet har de gjort selv med stor hjelp fra venner og bekjente. Ola roser dugnadsånden i bygda, både familie, venner, naboer og bygdeværinger har stilt opp og hjulpet til i byggeprosessen. Borgen bygg har levert bygnings materiale, Løten installasjonsservice har stått for det elektriske og Arne Halgen har

utført rørleggerarbeidet. Felleskjøpet Agri har levert fôringsanlegg og innredning, der Arne Onshus har tegnet fjøset. Ola er godt fornøyd med sluttresultatet og synes så langt at fjøset fungerer bra! Han er spesielt fornøyd med gjødsel håndteringen. Han ønsket at dette skulle være enkelt, og har vakumutgjødsling med fritt fall ned til gjødselkummen. Ved å plassere gjødselkummen lavere enn fjøset kreves det ingen energi for å pumpe gjødsla ut i gjødselkummen. Gjødselkummen har uttak i bunnen slik at han ikke trenger pumpe.

God start

Som tidligere nevnt er første pulje avvent og neste pulje skal grise om et par ukers tid. Første pulje har gått bra med 340 av 411 avvente smågris, men Ola har som mål om å redusere spegristapet i puljene framover. Avvenningen gikk veldig fint, og han har ikke hatt noen problemer med avvenningsdiaré eller betydelig stagnasjon i tilvekst. Ola veide ikke smågrisen ved avvenning, men grisene som møter oss i bingene er store og jevne. Ola gleder seg til de neste puljene og til å jobbe mot stadig bedre resultater i fjøset! 21

BEKYMRET: Teamet i NFK la nylig fram en grundig utredning av utsiktene for norsk kornproduksjon. Denne er noe av grunnlaget for kravene Felleskjøpet fremmer foran årets jordbruksforhandlinger. F.v. Sindre Flø, Kai Roger Hennum, Lars Fredrik Stuve og Marte Narvestad.

NFK foran jordbruksforhandlingene

Prioriterer korn og kraftfôrfrakt • Norske Felleskjøp vil øke kornprisene med 20 øre/kg, og ber om 75 millioner «friske» kroner til en forbedret fraktmodell for kraftfôr. • – Dette er nødvendig for å snu nedgangen i norsk kornproduksjon og for å sikre matproduksjon i hele landet, sier adm. direktør Lars Fredrik Stuve. Norske Felleskjøp (NFK) har to hovedprioriteringer foran jordbruksforhandlingene: • Styrking av økonomien i kornproduksjonen. • Styrking av stedsfraktordningen for kraftfôr.

I tillegg mener NFK det er nødvendig med et investeringsprogram til grøfting, og ber om 140 millioner kroner pr. år i ti år. Dette går fram av NFKs innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag foran årets jordbruksforhandlinger. 22 Samvirke 032012

Tar regjeringen på ordet

NFK viser til at det har vært en negativ utvikling i kornproduksjonen i flere år. Samtidig tar NFK regjeringen på ordet, som i sin nye melding om landbruks- og matpolitikken vektlegger behov for økt matproduksjonen, og at dette i størst

mulig grad skal baseres på bruk av norske fôrressurser. «Norske Felleskjøp mener derfor at det nå er nødvendig å vektlegge betydningen av økt kornproduksjon for å sikre reell selvforsyning basert på norske fôrressurser», heter det i innspillet.

Her vises det også til at regjeringen ønsker å legge til rette for landbruk i hele landet. «Det innebærer at regjeringen må sørge for en utjevning av kostnader slik at matvareprodusenter gis mest mulig like muligheter til inntekt i alle produksjoner uavhengig av beliggenhet. Utjevning av fraktkostnader er i denne sammenheng av avgjørende betydning», skriver NFK. Kornpris må kompenseres

Som en ytterligere bakgrunn for kravet om å øke målprisene på korn med 20 øre/kg, viser NFK til at inntektene på referansebrukene for korn er lave, og at inntektsutviklingen for korn har vært negativ de siste fem årene i forhold til andre produksjoner. NFK ber imidlertid om at økte målpriser må kompenseres med større prisnedskrivingstilskudd, eller andre virkemidler, for å motvirke negative effekter for kraftfôrkjøperne. NFK ber også om at ordningen med prisnedskriving på matkorn må ha et nivå som gir beskyttelse for norsk matmelproduksjon. Stedsfrakttilskudd

Etter fjorårets jordbruksforhandlinger ble det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe for å gå gjennom fraktordningene for korn og kraftfôr (se egen sak). Her går flertallet, bestående av Landbruks- og matdepartementet, NFK, Bondelaget og Bondeog Småbrukarlaget, inn for en ny og bedre modell for tilskudd til frakt av kraftfôr. Norske Felleskjøp mener i tillegg at fraktordningen er underfinansiert, og mener det er nødvendig å øke bevilgningene med 75 millioner kroner. Dette vil utjevne forskjeller i kraftfôrprisene og dermed styrke husdyrproduksjonen i distriktene. Grøfting, importvern og beredskap

Mange har pekt på at manglende grøfting er et økende problem i norsk jordbruk. Nå reiser NFK krav om en investeringsordning for å få fart på grøftingen, og ber om til sammen 1,4 mrd kroner de neste ti årene. I innspillet bes det også om styrket importvern for norsk korn ved at tollsatsene for korn og karbohydratråvarer og for matmel holdes på et tilstrekkelig nivå. NFK ber også om økte bevilgninger til beredskapslagring av såkorn, som det i fjorårets forhandlinger ble enighet om å gjeninnføre. Det bes også om noe større tilskudd til frøavl.

Flertall for ny fraktmodell Et flertall i arbeidsgruppa som har vurdert frakttilskuddsordningen for korn og kraftfôr går inn for en ny tilskuddsmodell for kraftfôr som vil sikre bedre utjevning av fraktkostnadene. – Jeg er overrasket over at aktører i bransjen kan gå i mot dette, sier adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp. ■■Håvard Simonsen

Representantene fra Landbruks- og matdepartementet, Norske Felleskjøp, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er enige om å innføre en ny modell for tilskudd til frakt av kraftfôr, tilsvarende den modellen som allerede er tatt i bruk for innfrakt av slakt. – Enkelt fortalt vil den nye modellen i tillegg til å utjevne for avstand, også utjevne for struktur i husdyrproduksjonene. I praksis betyr dette at frakttilskuddene også vil ta hensyn til ordre- og lasstørrelser, samt kjøring mellom kunder. Dette har ikke vært gjort tidligere. En slik ny modell vil derfor i større grad utjevne forskjellene i kraftfôrpris enn dagens system, og dermed styrke distriktsjordbrukets konkurranseevne, sier Stuve til Samvirke. – Fraktmodellen som flertallet i arbeidsgruppa går inn for er helt i tråd med signalene i regjeringens landbruks melding om landbruk i hele landet, understreker han. Mindretallet i gruppa, som ønsker å beholde dagens modell, består av representanter for NHO Mat og Landbruk, Finansdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. – Jeg er overrasket over at NHO Mat og Landbruk, som er representert ved andre aktører i korn- og kraftfôrbransjen, ikke ser at en ny modell vil styrke norsk landbruk, sier Stuve. Høyere reelle kostnader

– Når vi går grundig inn i dette og tar hensyn til disse faktorene, viser det seg at de reelle kostnadene til frakt av kraftfôr er langt høyere enn det som er forutsatt i dagens fraktordning. Forskjellen er trolig

rundt 100 millioner kroner på årsbasis, forklarer Stuve. Norske Felleskjøp mener derfor at ordningen i tillegg til å være for lite målrettet, også er betydelig underfinansiert. Bevilgningene til ordningen er nå 81 millioner kroner i året, men NFK har foran årets jordbruksoppgjør krevd at bevilgningen økes med ytterligere 75 millioner. Arbeidsgruppa har imidlertid kun sett på fordelingsvirkningene og har ikke hatt i oppgave å mene noe om bevilgningsnivået. Avvikling av sonefrakttilskudd på korn

Et flertall i arbeidsgruppa, bestående av Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet går inn for å avvikle sonefrakttilskuddet på korn, mens NHO Mat og Landbruk ikke har tatt stilling til spørsmålet. – Dersom en fjerner dette tilskuddet vil effekten bli økte forskjeller i kornprisene i overskuddsområdene. Det vil ha negative konsekvenser for kornøkonomi og produksjonsvolum, og forsterke nedgangen i kornproduksjonen, sier Stuve. Denne ordningen ble sterkt redusert i 2001, men avtalepartene gjeninnførte ordningen i 2002. Det bidro til å redusere stedskorrigeringene og redusere forskjellene i kornprisene på Østlandet. – Norske Felleskjøp advarer sterkt mot å avvikle ordningen, også fordi det lett kan føre til mindre rasjonell kornhåndtering og høyere kostnader i kraftfôrindustrien, sier Stuve.

Skifteplan for John Deere Agrodata kommer nå med sin nye versjon av Skifteplan som kan utveksle data med John Deeres AMS-system (GreenStar) og smarttelefoner. En nettløsning gjør at dataene blir tilgjengelig for enhetene i Norsk Landbruksrådgiving. ■■Håvard Simonsen

2012 byr dermed på «en helt ny verden» for Skifteplan-brukere. GreenStar-modulen til Skifteplan gjør det mulig å overføre grunnlagsdata og registreringer mellom GreenStar-skjermen (2630-versjonen) i John Deeres traktorer, treskere og PC’en. Du kan også overføre en nøyaktig sporing av alle arbeidsoperasjoner som er utført. Det er dessuten mulig å montere GreenStar i andre traktormerker. Skifteplan mobil er en løsning som åpner for å foreta alle registreringer på smarttelefon. Modulen henter data fra din Skifteplan eller fra en gjødselplan laget av Norsk Landbruksrådgiving. Du kan registrere alt som skjer ute i felten, og disse registreringene blir automatisk lastet tilbake til Skifteplan eller den rådgivingsenheten du har kontakt med. Det gir deg blant annet mulighet til å drøfte tiltak med din rådgiver basert på oppdaterte fakta. De nye løsningene er basert på samarbeidsavtaler mellom Agromatic, programmeringsselskapet som lager Skifteplan, og Agrodata, som forhandler Skifteplan, og Felleskjøpet/John Deere og Norsk Landbruksrådgiving. John Deere har valgt Agromatic som sin foretrukne

MOBIL: Slik framstår Skifteplan på mobiltelefonen.

24 Samvirke 032012

partner i Norge. For øvrig bistår Norsk Landbruksrådgiving med å utvikle Skifteplan. Kjempeutvikling

– For bonden er det viktig å få tak i informasjon på en enkel måte, samt å kunne registrere og levere fra seg data. De nye løsningene gjør at registreringer nå kan gjøres ute på jordet via mobiltelefonen (Skifteplan Mobil) eller via GreenStarskjermen til John Deere. Fra GreenStar overføres dataene med minnepenn eller brikke. Data fra mobiltelefon overføres via nettet. Når du for eksempel starter våronna, vil du i Skifteplan Mobil kunne lese opplysninger om hva som er planlagt av såing, gjødsling osv. på det skiftet du arbeider på, og kan registrere det du utfører. Dato og tid hentes fra enheten og du kan bare justere mengde og type der det er nødvendig. Du kan også legge inn hvilke arbeidsoperasjoner og annet du utfører, sier Sveinung Takle i Agrodata. Dersom du bruker mobilløsningen og telefonen er utstyrt med GPS, vil den selv finne hvilket skifte du er på. Mobilløsningen har mulighet til at én

driftsenhet kan benytte flere telefoner. I John Deeres AMS-system (agricultural management system) legges det i tillegg inn en sporlogg fra det GPS-baserte autostyringssystemet. – Det sentrale med de nye løsningene er å synkronisere data på en enkel og rask måte. Det er en kjempeutvikling med tanke på at rådgivere kan følge med i vekstsesongen, så å si under arbeidets gang. I tillegg får bonden ferdig dokumentasjon, for eksempel i forhold til KSL, og dokumentasjonen kan ligge både hos bonden og hos rådgivingsenheten, sier Takle. Rydder i overføringer

Samvirke har tidligere skrevet om pilotbrukerne som i fjor testet Skifteplan i John Deere-systemene. I november ble det arrangert et evalueringsmøte med disse hos Felleskjøpet, der også Takle var til stede. – Brukerne rapporterte om nesten overraskende lite problemer. Det var ingen funksjoner de savnet, men som vi allerede var klar over må det gjøres en ryddejobb der informasjonen «kolliderer» m ellom AMS-systemet og Skifteplan. Vi har dessuten koblet verdier fra GreenStar til

og smarttelefon veksttabellene som er brukt, da dette er data som John Deere bruker ved innstilling av skurtreskeren. Vi arbeider nå med en funksjon som gjør at man kan flytte skifter mellom driftsenheter i Skifteplan, sier Takle. Grøftekart

– Neste skritt i utviklingen er å se på hvordan vi kan utnytte informasjonsmulighetene enda bedre mellom AMS/GreenStar og Skifteplan. Blant annet ser vi på å bruke sporloggen fra John Deere i forbindelse med grøfting. Da kan det lages GPS-baserte grøftekart i Skifteplan, forteller Takle.

PÅ SKJERM: Etter at Skifteplan ble testet ut på John Deeres GreenStar 2630-skjerm i fjor, kommer programmet nå i salg. John Deere har valgt Agromatic, som lager Skifteplan, som sin leverandør av denne type programmer i Norge.

Åkersprøyter

åkersprøyte 1000 liter med ny hydraulisk 12m Work bom TILBUDSPRIS KR

79.900,-

TILBUDSPRIS KR

69.900,åkersprøyte

600 liter med ny hydraulisk 12m Work bom.

Prisene er ekskl. mva.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

inn Se f

.no 25

NY LEDELSE: Ny daglig leder er Sven Ledaal. Her flankert av eierne Odd Jarle Dale (t.v.) og Egil Fosse.

Moi AS:

Jær-smia som snudde utviklingen Siden starten i 1950 har Moi produsert utstyr for håndtering av husdyrgjødsel. Guffen, Doffen og Doff X har de siste 30-40 årene blitt et begrep i norsk landbruk. I dag er Moi Norges største produsent av gjødselhåndteringsutstyr, og kan tilby et komplett produktprogram gjennom Felleskjøpet. ■■Jon O. Gjervan, markedssjef, Felleskjøpet

Foruten gjødselprogrammet produserer også bedriften blant annet steinklyper for gravemaskiner, og produkter for olje- og offshore industrien. Disse produktene selges og markedsføres gjennom Oe-solutions og Safe Supply i Sandnes utenfor Stavanger. Eierne av disse bedriftene, Odd Jarle Dale (sønn av tidligere Moi-direktør Bjørn Dale) og Egil Fosse, kjøpte Moi AS i juni 2010. Gjennom Oe-gruppen eier de i dag 13 selskaper innen offshore, eiendom og landbruksbransjen. Som de fleste mindre industribedriftene 26 Samvirke 032012

på Jæren hadde også Moi AS slitt med tøffe utfordringer rundt omsetningssvikt og svekket lønnsomhet over tid. Omstilling og «ny giv»

Før oppkjøpet i 2010 stod Moi AS foran en utfordring også på eiersiden. Med et forestående generasjonsskifte blant de mange eierne, ville det om kort tid bli enda flere eiere i bedriften, og færre som følte et direkte eierskap til den daglige driften. De nye eierne kjente bedriften svært godt fra

før, og deres oppkjøp var et bevis på at de hadde tro på produktene, og viste de erfarne «smedene» tillit. Arbeidsmiljøet ble bedre, kostnader ble kuttet, effektiviteten økte og bedriften fikk ny giv. Gjennom et tettere og bedre samarbeid med Felleskjøpene, og en betydelig innsats innad i bedriften, begynte pilene allerede i slutten av 2010 å peke oppover igjen. Sven Ledaal ble hentet inn fra Felleskjøpet Rogaland Agder, og jobbet i ett år som markedssjef overfor Felleskjøpene. Han

Fakta

VAREMERKE: Doff X – garantien for en høy annenhåndsverdi.

MOI AS • Sted: Orre på Jæren • Etablert i 1950 • Omsetning 2011: 34,5 mill. • 25 ansatte • Gjødselutstyr: vogner med tanker i stål og plast, nedfeller, nedleggere, mobile sentrifugalpumper, slepeslangeanlegg, mixere og langstamma pumper

ØKER: Andelen glassfibervogner økte sterkt hos Felleskjøpet i 2011.

overtok som daglig leder i september 2011. Odd Jarle Dale og Egil Fosse kunne igjen bruke mer av sin tid i offshoremarkedet. Eierne er sterkt engasjerte i driften, Odd Jarle som styreformann og Egil som teknisk leder og styremedlem. Doffen – et sterkt varemerke

De velkjente Moi-vognene er å se i de fleste bygder i Norge. Spesielt har den grønne glassfibervogna Doff X vært en storselger helt siden 1970-tallet. Da var de fleste vognene rundt 3000 liter, og man produserte i en periode rundt 400 vogner i året. Som resten av landbruket har også Moi omstilt seg som følge av endra rammevilkår. Færre, men større bruk har gjort at salget i antall er blitt redusert, mens størrelsen på vognene har gått opp. Den mest solgte vogna i 2011 var den 11 000 liter store Doff X 11. Sterk økning hos Felleskjøpet Agri

2011 ble et godt år for Moi. Spesielt hadde Felleskjøpet Agri en formidabel økning. Salget av gjødselvogner økte med hele 80%. – Samarbeidet mellom Felleskjøpene og Moi har aldri vært bedre, og er et viktig bidrag til økte salgstall og markedsandeler, sier daglig leder Sven Ledaal, og fortsetter: – Størst økning er det på

glassfibervognene. Både de tradisjonsrike Doff X-modellene og den nye Rx 95 er blitt bestselgere, sier han. Høy annenhåndsverdi

– Kundene ønsker et produkt som de vet fungerer, og det er knapt mulig å få tak i brukte glassfibervogner. Den store etterspørselen gjør at kundene ofte kan oppleve å få mer igjen for den gamle enn det nyprisen var for 5-10 år siden. At vognene har så høy annenhåndsverdi gjør at kundene er villige til å betale litt mer for kvaliteten, og utruster vognene med mye tilleggsutstyr, fortsetter Ledaal. – Stadig flere kunder leier jord og gjødsellager, og det har oppstått et behov for å flytte gjødsel gjennom hele året. At glassfibertanken er tilnærmet vedlikeholds fri, gjør at bonden slipper å rengjøre vogna mellom hver gang. I en travel hverdag, er dette en egenskap ved vogna som bøndene setter stor pris på. Lavt tyngdepunkt og mange utstyrsmuligheter gjør glassfiber vognene til en stadig større favoritt for den norske bonden, påpeker han. Økt satsing på produktutvikling

Den nye Rx-vogna ser ut for å bli en suksess. Det er allerede solgt over 20 vogner av den nye modellen siden

lanseringen i fjor høst. Da lanserte jærbedriften også en lengre mixer på 6,5 meter både i høybygd og lavbygd versjon. I tillegg slippes om kort tid nyheten med fjernstyrt betjening mellom lessing og røring på universalpumpene til Moi. Bomech stripenedleggere og Bomech slepeslangeutstyr tilbys nå gjennom Moi og Felleskjøpet. Med DGI-nedfelleren, og Bomech-sprederne i sortimentet kan Felleskjøpet tilby et komplett program av utstyr for handtering av husdyrgjødsla. Skreddersy din egen gjødselvogn

På nettsidene til Moi finnes det en «skreddersøm» hvor kundene kan bygge opp vogna best mulig tilpasset egne behov og ønsker. Denne har blitt flittig brukt det siste året. – Dette er en av de største fordelene vi har som lokal produsent i Norge. Vi har kort ledetid, og vi har anledning til å ta hensyn til kundenes individuelle ønsker, sier Ledaal. – Denne fleksibiliteten håper vi kundene vil sette stor pris på også de kommende årene. Vi skal fortsette arbeidet med å utvikle Moi AS til en enda bedre partner for Felleskjøpet, avslutter Sven Ledaal. 27

Fullfôr til mjølkekyr og okser Mellom 7 og 10 % av mjølka i Norge produseres per i dag på fullfôr. Som ved andre fôringsstrategier er det også fordeler og ulemper ved fullfôr. ■■Ola Stene, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Okser responderer veldig godt på fullfôr, mens sinkyr og drektige kviger må ha egen blanding. Felleskjøpet er markedsleder på salg av fullfôrblandere, og har et bredt sortiment av kraftfôr og mineraltilskudd tilpasset fullfôr. Fullfôr til mjølkekyr

Fullfôrprinsippet stammer opprinnelig fra USA der fullfôr kalles Total Mixed Ration, som oftest forkortet til TMR. Det betyr at alt kua eter blandes i samme miks. I Norge er det mest vanlig med Partial Mixed Ration, PMR, der kraftfôret dels blandes i miksen og dels gis i robot eller kraftfôrautomat utenom miksen. Generelt kan en si at TMR egner seg best der en kan gruppere dyra etter ytelse eller laktasjonsstadium, og lage blandinger deretter. Med norske besetningsstørrelser er dette mindre aktuelt da det blir en arbeidskrevende og lite rasjonell løsning med flere fullfôrblandinger. Unntaket kan være i besetninger med høg ytelse og konsentrert kalving, da vil de fleste kyrne ha relativt likt næringsbehov og en kan lage en god miks for hele besetningen. I besetninger med spredt kalving vil det i de aller fleste tilfeller være mer hensikts messig med PMR. Da kan en lage en grunnrasjon i fullfôrblanderen og supplere med kraftfôr i tillegg til de som mjølker mest og kyr som er tidlig i laktasjonen. Norge har også en av verdens høgeste andel av mjølkeroboter og da er kraftfôr en viktig faktor for å få kutrafikken til å fungere. Det er viktig å ikke gi for mye kraftfôr utenom fullfôret. Hensikten med fullfôr er å holde en jevnt høgere pH i vomma, og dette oppnås ikke hvis en gir for mye kraftfôr i automat eller robot. Anbefalt mengde tilleggskraftfôr er fra 1 til 6,5 kg avhengig av ytelse og laktasjonsstadium. I utgangs punktet vil energirike blandinger som FORMEL Optima, FORMEL Energi eller FORMEL Elite passe best som tilleggs kraftfôr. Dyr som er tidlig i laktasjonen 28 Samvirke 032012

RESPONDERER: Okser responderer veldig godt på fullfôr. (Illustrasjonsfoto: Frida Meyer).

har behov for mye energi og de energirike blandingene vil skille best på tilført energi mellom lågt og høgtytende kyr. Disse blandingene har god smakelighet og vil derfor også fungere godt som lokkemat i et robotfjøs. Ytelse vs. kraftfôr

Ønsket ytelse avgjør hvor mye kraftfôr en skal blande i grunnrasjonen. Grunnrasjonen kan dekke alt fra 18 til 30 kg mjølk. De fleste velger en løsning der grunnrasjonen dekker 23-25 kg mjølk. Som ved andre fôringsstrategier er det kvaliteten på grovfôret som bestemmer hvilken sort kraftfôr en skal velge og hvilke mengder som skal blandes i. Hvis en har mulighet for å bruke en sort kraftfôr i fullfôret og en annen sort som tilleggskraftfôr, anbefales det å bruke kraftfôr med høg andel lettløselig stivelse i grunnrasjonen. Det kan være FORMEL Favør, FORMEL Sluttspurt eller FORMEL Energi Basis. Det gir høg mikrobeproduksjon som er viktig for alle kyr uansett hvor de er i laktasjonen. Kombinert med et kraftfôr med høg andel vombestandig stivelse i robot eller automat gir dette en god totalløsning for hele besetningen, og en ivaretar de ulike behova for kyrne både tidlig og sent i laktasjonen. Noen velger også å bruke byggpellets eller bakerivarer i fullfôret. Da kan en s upplere med FORMEL Protein 35 for å få dekning

av protein, vitaminer og mineraler. FORMEL Protein 35 er et proteinkonsentrat som er tilsatt fett og ekstra vitaminer og mineraler tilpasset et fullfôrsystem. Ved bruk av diverse alternative råvarer vil det være behov for ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler. Felleskjøpet har et eget sortiment av mineralblandinger tilpasset fullfôr. Sammenlignet med vanlige mineral blandinger er Pluss-sortimentet til fullfôr uten smaksstoffer som er unødvendig når det skal blandes i miksen. I tillegg leveres disse mineralblandingene i storsekk. I en mjølkekubesetning må en ha minst to blandinger, en til mjølkekyr og ungdyr, og en til sinkyr og drektige kviger. Alternativt kan sinkyr og drektige kviger få en begrenset mengde fullfôr, ca 10-20%, og fri tilgang på sent høsta grovfôr eller halm. Fullfôr til okser

Erfaringsmessig responderer okser veldig godt på fullfôr, og i de fleste tilfeller gir det økt tilvekst. Det kan nok forklares ved at okser har et relativt lite vomvolum. Ei mjølkeku og en slaktemoden okse har omtrent samme levendevekt, og mens kua kan få opptil 14-15 kg kraftfôr vil en okse med tilsvarende levendevekt tåle mindre enn halvparten. Fordi oksene har et mindre vomvolum vil de være mer sårbare for pH-svingninger. Det betyr at okser i større grad vil ha utbytte av at kraftfôr og grovfôr

blandes sammen i en fullfôrblander. Til okser er det kun TMR som er aktuelt. Alle kan fôres med samme blanding etter appetitt. En annen fordel med fullfôr til okser er at det blir rolig i bingen, da det ikke er noe kraftfôr å slåss om. Det gir mindre forskjell på vinnere og tapere i bingen, og jevnere slakt. Generelt anbefales en sterkere miks til tunge raser, da disse responderer bedre på intensiv fôring sammenlignet med lette raser. Styrken på miksen reguleres ut fra gjødselkonsistensen. Dette kan reguleres ved å justere kraftfôrmengde i blandingen eller ved å tilsette halm. Kombinert mjølk- og kjøttproduksjon

Hvis en skal blande fullfôr til både okser og mjølkekyr vil det være praktisk å blande en grunnrasjon til mjølkekyrne som dekker totalbehovet til oksene. Grunnrasjonen vil da dekke omtrent 24 kg mjølk. Det gir en relativt intensiv framfôring av oksene og en god grunnrasjon til kyrne. Det er viktig å unngå at det blir for mange blandinger. Ved å blande grunnrasjonen til 24 kg mjølk vil det fortsatt være bare sinkyr og drektige kviger som trenger en annen blanding. Fordeler og ulemper med fullfôr

Alle fôringsstrategier har sine fordeler og ulemper. Slik er det også med fullfôr. Jevnere fôring gjennom sesongen og stabilt høgere pH i vomma er de største fordelene. Sammen med kutting av grovfôret bidrar dette til et høgere fôropptak. De fleste har ulike grovfôrkvaliteter hvert år. Ulike skifter og kvalitetsforskjeller på 1., 2. og ev 3. slått, gjør at det blir relativt hyppige fôrskifter ved tradisjonell fôring. Med god planlegging kan disse kvalitetsforskjellene jevnes ut i en fullfôrblander. Dårlig grovfôr blir ikke bedre med en fullfôrblander,

men grovfôrkvaliteten blir stabil gjennom sesongen. Sammenlignet med hyppige grovfôrskifter oppnås en stabilt høgere mikrobeproduksjon i vomma. Ved å blande inn alt eller deler av kraftfôrrasjonen sammen med grovfôret oppnår en høgere pH i vomma. Høgere pH i vomma gir økt utnyttelse av grovfôr og et høgere grovfôropptak. Låg pH reduserer mikrobenes evne til å bryte ned fiber i grovfôret. Sur vom oppstår i prinsippet når kyrne får relativt mye kraftfôr på kort tid. Dette skjer fordi kraftfôr inneholder mye stivelse som brytes ned til propionsyre i vomma. Jo mer kraftfôr kua får per tildeling desto surere blir vomma. Grovfôropptaket blir dårligere og møkka blir blautere. Når en blander kraftfôr sammen med grovfôr i en fullfôrblander blir stivelsen brutt ned over en mye lengre tidsperiode og dermed oppnås en stabilt høgere pH i vomma. Det gir en høgere fôrutnyttelse, spesielt av grovfôret. Andre fordeler ved fullfôr er kutting av fôr. Å kutte grovfôret til en partikkel størrelse ned mot 3-4 cm øker opptaket av grovfôr. I tillegg gjør en fullfôrblander det mulig å utnytte alternative fôrvarer som mask, brød, poteter etc bedre. Fullfôr har også sine utfordringer eller ulemper. Det krever en ganske kostbar fôringslinje. I hvert fall hvis en skal ha en rasjonell og enkel fôring. Fullfôrblanderen er relativt kostbar i innkjøp, og den krever distribusjonsvogn, belteutfôring, minilaster eller kjørbart fôrbrett. Enten fullfôrvogna er traktordrevet eller om den går på strøm, gir det høgere driftskostnader sammenlignet med tradisjonell fôring. Andre utfordringer er at det kreves en viss nøyaktighet i blandeprosessen. Hvis en skal oppnå fordelene som fullfôr gir mulighet for krever det at en blander likt hver dag, og at en har en balansert fôrrasjon i forhold til

ønsket produksjon. Ubalansert fôrrasjon gir ofte store holdvariasjoner og ytelsen uteblir. De fleste kyr regulerer fôropptaket sjøl i forhold til produksjonsmengde. Men noen kyr passer ikke inn i et fullfôrsystem. Det er kyr som har lett for å legge på seg i stedet for å produsere mjølk. Det er lettere å ta hensyn til disse dyra i et tradisjonelt system der en kan regulere fôringa sterkere individuelt. I et fullfôrsystem må disse kyrne utrangeres. Om fordelene veier opp for ulempene er bortimot en evig diskusjon. Problem stillinger som det ikke finnes fasitsvar på fører gjerne til interessante diskusjoner. Mange etterlyser konkrete tall som en kan regne på økonomisk. Det er lett finne tall på ekstrakostnadene ved investering i fôringslinje. Men fordelene er det ikke så lett å måle. Økt fôropptak gir trolig høgere produksjon, bedre helse og fruktbarhet. Men hvor mye? Hvis en skal få en indikasjon på det kreves et forsøk der en fôrer to grupper med kyr likt. Samme grovfôr og samme mengde og sort kraftfôr. Den ene gruppa får det separat og den andre får det blandet sammen. For at forsøket skal ha noen verdi må kyrne stå i samme fjøs, for at en skal kunne se vekk fra miljøfaktorene. Problemet er at vi har ikke store nok forsøksbesetninger i Norge til å gjennomføre et slikt forsøk. Det er stor variasjon i ytelse mellom kyr, og derfor blir standardavviket stort. Det betyr at en må ha mange kyr for å kunne si noe om responsen. F.eks blir 20 kyr i hver gruppe for lite i denne sammenhengen. Men en ting er i hvert fall sikkert, fullfôr er mer aktuelt i større besetninger. Da er det mer å hente på en rasjonell fôringsstrategi. Og det er mer arbeid med individuell tilpasset fôring på enkeltnivå. Det er også flere dyr å dele investeringskostnadene på.

Fakta • Per i dag produseres ca 7-10% av mjølka i Norge på fullfôr. Andelen er økende med økt besetningsstørrelse. • Felleskjøpet er markedsleder på salg av fullfôrblandere, kraftfôr og mineralblandinger tilpasset fullfôr. BLANDING: Ønsket ytelse avgjør hvor mye kraftfôr en skal blande i grunnrasjonen. Grunnrasjonen kan dekke alt fra 18 til 30 kg mjølk. (Foto: Oddrun Karlstad).

• Ved kjøp av fullfôrblander tilbyr Felleskjøpet fôringsoppfølging. • Ta kontakt med din fagkonsulent eller Felleskjøpets fagstab ved spørsmål om fullfôr.

LÆREVILLIGE DAMER: Instruktør Arvid Otterdal (t.v.) med eit «harem» av lærevillige motorsagkvinner langs stokken: f.v. Maria Halse, Norunn Furnes, Sølvi Masdal, Asbjørg Mo, Anita Irene Dahl og Bente Skaar.

Motorsagkurs for kvinner:

Felte sitt første tre ØRSTA: – I dag har eg felt mitt aller første tre, ei flott furu, strålar kursdeltakar Laila Sæbønes (39). Ho kvistar så flisane fyk. Sæbønes var mellom dei heldige som fekk plass på Felleskjøpet i Ørsta sitt svært så etterspurde kurs i motorsagføring for ei ny kundegruppe: Kvinner. ■■Knut Arne Aarset

Opptakta til kurset var at dei tilsette ved Felleskjøpet sin butikk i Ørsta registrerte stadig større pågang av kvinnelege kundar på nye motorsager. Mange av dei klaga over manglande mulegheiter til kyndig opplæring med denne effektive, men farlege reiskapen: Motorsag. Dette fann FK-gjengen i Ørsta ut at dei burde gjere noko med. Dermed hyra dei Stihl-instruktør Arvid Otterdal frå Stryn og annonserte kurset. Lokale media fatta så stor interesse for dette pionerkurset, at alle former for annonsering synte seg overflødig. Felleskjøpstilsette motorsagseljar, Jacob Bratten, kunne raskt konstatere at det vart alt for lite med ein instruktør. Han skaffa endå ein, frå Trøndelag, og fann ut at også han sjølv måtte stille som instruktør nummer tre. 30 Samvirke 032012

Nøydd til å setje grense

– Vi såg oss nøydd til å setje ei øvre grense på 28 deltakarar, medan dobbelt så mange melde seg på. I mine villaste fantasiar hadde eg ikkje sett for meg ei så enorm interesse, vedgår Bratten. Han er sjølv gardbrukar og stilte med ein høveleg skogteig til den store kvinneligaen – med verneutstyr frå botn til topp. Og mange med nyinnkjøpt sag for høvet. Etter ei teoretisk innføring om farar og grunnteknikk, vart sagene starta.

– Kva synest du om kurset? – Kjempeartig! Og svært aktuelt for meg. Eg har akkurat fått instruksjon til å felle mitt aller første tre av ein viss storleik. Ei flott furu! Strålar kvinna bak saga. Ho er tilsynelatande minst like nøgd som ein førstegongsjeger som har felt sitt aller første storvilt. Sæbønes held høgt turtal på saga, ho tek ikkje sjansen på at kjeden skal hogge seg fast når ho legg an mot grove kvistar. Mellom seg sjølv og sagsverdet med den styggkvasse kjeden har ho ein solid stamme å arbeide seg fram etter. Skal kjøpe eiga sag

Her er det instruktør og skogeigar Jacob Bratten som lærer frå seg kunsten å skjere tynnast muleg skiver av ein fastspent stokk. Som ein ser, har både instruktøren og skjerekvinna lukkast …

To systre

Mellom dei som drog i gang si nye Stihl-sag var Laila Sæbønes (39) frå Follestaddalen i Ørsta. Ho hadde også med seg veslesystera Siv Beate Rebbestad (29). Dei to veksla på å bruke same verneutstyr og sag.

Litt unna lettar ei anna kvinne på hjelmvisiret og stoggar saga. Her har vi ei bykvinne, får vi vite, komen eins ærend frå Ålesund for lære sagkultur. Kursdagen nærmar seg slutten, og Wenche Mo ser minst like nøgd ut som føregåande intervjuobjekt. – Ja, dette var verkeleg verd turen. Eg har lenge hatt planar om å skaffe motorsag, mellom anna for å vere sjølvhjelpt i skogen rundt hytta. Denne saga er både lett i vekt og ho er særleg lettstarta. Etter den fine dagen i skogen, i lag med så mange andre på same nivå, og med så tolmodige og dyktige instruktørar, ser eg veldig fram til å prøve meg på eiga hand, smiler Wenche Mo. Ho meiner sjølvsagt ikkje eiga hand bokstaveleg tala … Og Felleskjøpet Ørsta, dei kan notere seg for ein skikkeleg fulltreffar.

Minimer soppsykdommer og øk inntjeningen med

gjennom • Bedre sortering • Øket holdbarhet • Mindre svinn Mot soppsykdommer i: kirsebær - plomme - jordbær bringebær - solbær - bjørnebær rips - hodekål - rosenkål blomkål - brokkoli - gulrot rotpersille - pastinakk kålrot - nepe - kepaløk sjalottløk - vårløk salat - ruccola kruspersille - erter bønner. ...allsidig, bredspektret og systemisk soppmiddel med virkning overfor en lang rekke sykdommer.

Crop Protection Peter Löfgren +46 70 - 583 98 97 Sigvard Johansson +46 70 - 587 03 45 Sören Pagh +45 4083 5124 Les alltid etiketten før bruk!

Mineralgjødsel i landbruket – nye sikkerhetskrav EU vedtok i 2010 en forordning som legger visse restriksjoner på omsetningen av de mineralgjødseltypene som er vanligst brukt i landbruket. I løpet av vinteren er dette regelverket også gjort gjeldende i Norge. I denne artikkelen finner du informasjon om hvilken praktisk betydning disse endringene har for landbruket. ■■Bjørn Stabbetorp, markedssjef plantekultur, Felleskjøpet

Kvalitetskravene til mineralgjødsel er i Norge nedfelt i forskrifter, det samme er regler for transport og oppbevaring. EU vedtok i 2010 en forordning som begrenser hvem som kan kjøpe mineralgjødsel som inneholder mer enn 16 % nitrogen fra ammoniumnitrat. Gjennom EØS-avtalen og REACH-forskriften gjelder denne 32 Samvirke 032012

begrensningen i Norge fra 17. november 2011. Begrensningen innebærer at mineralgjødsel med mer enn 16 % nitrogen fra ammoniumnitrat kun kan kjøpes av profesjonelle brukere som har et legitimt behov for slik gjødsel. Som bonde, eller annen profesjonell bruker, skal du være oppmerksom på hvordan du oppbevarer og sikrer din mineralgjødsel.

De fleste har mer enn 16 %

De aller fleste mineralgjødseltypene som brukes i landbruket inneholder mer enn 16 % nitrogen fra ammoniumnitrat, og er dermed omfattet av det nye regelverket. Av Felleskjøpet Agri sitt sortiment av nitrogen holdig mineralgjødsel for sesongen 20112012, er det i praksis bare 12-4-18 mikro, 6-5-20 mikro, Kalksalpeter og NITRABOR,

HENSIKTSMESSIG LAGRING: Gjødsel må lagres slik at uvedkommende ikke har enkel tilgang til den. (Foto: Hans Trygve Lund).

til Felleskjøpet, og da vil du fortsatt kunne kjøpe gjødsel som før. Dersom en kunde ikke har et veletablert kundeforhold, og er ukjent for selger, skal selger be om dokumentasjon. Det er kjøperen som må dokumentere at han/hun har status som legitim profesjonell bruker. Slik dokumentasjon kan skaffes hos kommunen/ landbrukskontoret. Brukere innen veksthus, gartneri, anleggs gartnere, golfbaner, park og lignende har også legitim rett til å kjøpe slik gjødsel, men har normalt ikke behov det. Dersom slike brukere ikke har et veletablert kundeforhold hos Felleskjøpet, skal selgeren derfor kreve dokumentasjon som dokumenterer behov for kjøp av slik gjødsel. Oppsummert betyr dette at Felleskjøpets profesjonelle gjødselkunder kan fortsette å handle mineralgjødsel som tidligere, mens nye kunder som ikke er kjent for våre selgere må dokumentere at de har behov for denne type gjødsel. Krav til oppbevaring

samt «Hagegjødsel» og urea som ikke er omfattet av det nye regelverket når vi ser bort fra enkelte spesialgjødseltyper til veksthus etc. For gjødsel med mer enn 28 % nitrogen fra ammoniumnitrat er det en rekke ytterligere krav (se faktaboks). Felleskjøpet Agri har etter en totalvurdering valgt å ikke forhandle slik gjødsel til jordbruksformål, men det selges små mengder til bruk i næringsløsninger i veksthus gjennom FKAs datterselskaper Hvem har behov?

Hvilke brukere har «legitimt behov» for gjødsel med mer enn 16% nitrogen fra ammoniumnitrat etter det nye regelverket? Med bakgrunn i råd gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vi satt opp retningslinjer for omsetnin gen mineralgjødsel: En gårdbruker eller jordbruksbedrift er profesjonell bruker og har legitim rett til å kjøpe slik gjødsel. I de fleste tilfeller har du som gårdbruker et etablert kundeforhold

Du som gårdbruker, eller annen legitim sluttbruker av gjødsel, må være årvåken og sørge for rutiner for å ha oppsyn med gjødsla. Den bør oppbevares på en slik måte at uvedkommende ikke lett får tilgang til den, primært innendørs og adskilt fra lett brennbart materiale (som tre, sagflis, plast, kraftfôr, høy og halm), varmekilder, kjemikalier, olje eller plantevernmidler, på grunn av fare for brann eller kjemisk reaksjon. Av hensyn til risikoen ved brann bør gjødsla ikke oppbevares i driftsbygninger oppført i brennbart materiale. Røyking eller bruk av åpen ild er forbudt i og i nærheten av gjødsellageret. Der innendørslagring ikke er mulig, kan gjødsla lagres utendørs på et oversiktlig, skyggefullt og godt drenert sted. Gjødsla bør settes på et lag med paller og dekkes helt med solid presenning som forankres godt. Overdekking er viktig for å bevare kvaliteten på gjødsla, hindre at uvedkommende lett kommer til, samt for enklere å kunne oppdage om det mangler noe gjødsel. Kontroller jevnlig (månedlig) din beholdning av gjødsel. Rapporter umiddelbart tyveri fra gjødsellageret til politiet på tlf. 02800.

Fakta «Gjødsel med mer enn 28 % nitrogen fra ammoniumnitrat»: For mineralgjødseltyper med mer enn 28 % nitrogen fra ammoniumnitrat stilles det spesifikke krav ut over det som er omtalt for gjødsel med mer enn 16 % nitrogen fra ammoniumnitrat. I praksis vil dette gjelde gjødseltypen N34. Alle som lagrer mer enn 6 tonn av N34 plikter å melde dette inn til myndighetene via AltInn. N34 er klassifisert som farlig gods, og all transport av denne varen må være i henhold til regelverket for transport av farlig gods på vei (ADR), og tilfredsstille de krav til kjøretøy og fører som stilles der. Ut fra en totalvurdering hvor bl.a. den økte risikoen for ulykker og misbruk er med i vurderingen, har Felleskjøpet Agri valgt å ikke ta gjødseltyper som N34 inn i vårt sortiment av gjødsel til jordbruksformål.

Rapportering av mistenkelige hendelser: Dersom du opplever tyveri av mineral gjødsel, eller forsøk på tyveri eller andre mistenkelige hendelser, skal dette meldes til politiet på tlf. 02800.

Kilder: • FOR 2003-07-04 nr 1063: Forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv. • FOR 2005-11-09 nr 1313: Forskrift om gjødsel som markedsføres som EF-gjødsel • Forordning (EF) nr. 552/2009 av 22. juni 2001 om endring av vedlegg XVII til forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH). • Forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier REACH). • Forskrift av 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (farlig stoff-forskriften) • Forskrift 17. juni 2005 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkesforskriften) • FOR-2009-04-01-384 Forskrift om landtransport av farlig gods (ADR/RID).

Mer informasjon: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gitt ut et Nyhetsbrev vedr. begrensninger på omsetning av ammoniumnitrat. Dette kan du finne på: http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2011/Faktaark/ammoniumnitrat_ bokm%c3%a5l.pdf 33

Er gjødselsprederen riktig innstilt? Nær 2/3 av all gjødsel som omsettes i Norge spres med sentrifugalspreder eller lignende. Riktig innstilling av gjødselspreder er avgjørende for godt resultat. Ti prosent feil kan bety ujevn åker, legdeproblemer, forsinka høstetidspunkt og at en bokstavelig talt kaster bort pengene. ■■Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

Jo større spredebredden er, jo viktigere er det at alt er riktig for å få jevn fordeling av gjødsla. Moderne spredere kaster gjødsla langt for å oppnå riktig overlapping. Når spredebredden er for eksempel 15 meter, kastes gjødsla 15 meter til hver side. Da gjør utgangshøyden og spredevinkelen store utslag. Høyde og vinkel

Allerede når sprederen koples til traktoren er det viktig å vite hva en gjør. Her er noen sjekkpunkter: • Sprederen skal i utgangspunktet være vannrett både sideveis og i lengde retningen. Sjekk på nytt når sprederen er fylt, gjør eventuelle justeringer. For eksempel kan ulikt lufttrykk i dekkene, eller ulik innstilling av løftestengene føre til at sprederen står skakt. • Spredeskivene skal stå i en bestemt høyde over jorda/plantedekket. Innstillingene i spredetabellen tar utgangspunkt i denne høyden. Sjekk i instruksjonsboka for å finne målepunkt om du er i tvil. Dette gjelder når plantedekket er lavt, som ved spreding på eng og ved første delgjødsling i åker. Når plantene er høyere, som for eksempel ved delgjødsling av korn ved aksskyting, skal sprederen oftest tiltes noen grader og spredevingene ha en annen innstilling. Det er egne innstillinger i spredetabellen for delgjødsling i høye vekster. Mål også høyden når sprederen er fylt opp, fordi traktoren og sprederen vil synke noen centimeter når sprederen fylles opp.

34 Samvirke 032012

Kraftoverføringsakselen

Det er viktig å sjekke om lengden på kraftoverføringsakselen er riktig. I noen tilfeller vil kraftoverføringsakselen være for lang og må kappes. Det er særlig viktig å kontrollere dette når en tar i bruk en ny spreder, eller låner av naboen. Er kraftoverføringsakselen for lang når sprederen heises opp i spredestilling, vil gearkassa på sprederen bli presset bakover og skadet. En enkel måte å sjekke dette på, er å legge kraftoverføringsakselen på bakken og måle når sprederen står i vannrett stilling. Kjørehastighet

Skal man få ut riktig mengde gjødsel må kjørehastighet og turtall være riktig. Kraftoverføringsakselen skal i de fleste tilfeller ha 540 o/min, men vær obs på at det kan være avvik, sjekk spredetabellen i forhold til ønsket spredebredde. Er man i tvil om hva kjørehastigheten er, kan man måle opp en strekning på 100 meter og ta tiden. I tabell 1 er tiden satt opp (avrundet) for 100 meter og hvilken hastighet det gir i km/t. Spredeinnstillinger

Husk at boka som følger med sprederen ikke er «ferskvare». De mest oppdaterte tabellene finner man på nettet. Felleskjøpet Agri har laget en oversikt på nett hvor du kommer rett til spredetabeller fra de ulike maskinleverandørene. Gå inn på www.felleskjopet.no/landbruk/Plantekultur/ Gjodsel/ og trykk på Produktdata/ spredetabeller, da får man opp tabell 2.

Etter å ha valgt spredertype, gjødselslag, spredebredde etc. vil man komme frem til en tabell som f.eks kan se ut som tabell 3. Spredeprøve

For å være sikker på at de valgte innstillingene er riktig, bør man kontrollere at sprederen faktisk gir den ønskede mengden. Ta mengdekontroll for gjødsel, akkurat på samme måte som vi tar dreieprøve på såmaskinen for såkorn. En enkel oppsamlingsbeholder til å påmontere for å samle opp gjødsla følger med mange spredere eller er å få som tilleggsutstyr. Den monteres på den ene spredeskiva som frikobles eller demonteres avhengig av spredertype. I tabellen for innstilt mengde, eks 50kg/da, vil det også stå hvor mye som skal gå ut i kg pr min. Halve mengden skal da gå ut på en skive. La traktoren gå med det motorturtall som skal brukes under spredning og åpne spjeldet i 30 sekunder. Vei den oppsamlede mengden, gang med 4 og sjekk om dette stemmer med tabellen. En alternativ enkel test er å bruke presenning eller annen avskjerming som fanger opp gjødsla fra spredeskivene. Avanserte spredere

Mange gjødselspredere har i dag avansert utstyr som gjør det enklere å sikre et riktig resultat. Det er egne program for kalibreringstester (mengdekontroll). Resultatet legges inn i en elektronisk styringsboks i traktorhytta, som gjør automatiske beregninger slik at en blant

annet kan stille mengden under kjøring. De mest avanserte sprederne har automatisk kalibrering som løpende tar hensyn til egenskapene til gjødsla. Sprederne leveres da med veieceller, som sikrer at det mates ut konstant mengde gjødsel uavhengig av kjørehastigheten og konsistens på gjødsla.

Tabell 1: Tid for 100 meter og hvilken hastighet det gir i km/t. Tid for 100 meter pr sekund

km/t

Tabell 2: Produktdata/spredetabeller

Spredevingene

Før du begynner å kjøre, må du også sjekke at det er riktige vinger på spredeskivene i forhold til den spredebredden man ønsker. Dernest sjekke om vingene har rett innstilling i forhold til gjødselen som skal spres for å oppnå en jevn spredning. Felleskjøpet leverer som standard alle Kverneland Accord-spredere med alle spredevinger som trengs. Når spredebredden er stilt inn, er det viktig at man i praksis kjører med den avstand man har stilt sprederen inn på for å få jevn spredning. Merk opp med pinner, følg sådrag fra såmaskin i kornåker eller lignende. Til sist, ta deg tid til å stille om til kantspredning når du kjører langs ytterkanter. Det er like stor mengde gjødsel som mates ut, men den kastes ikke lenger enn til jordekanten. Ved å gjøre dette får man all gjødsla på jordet og ikke ut i skog eller vann. Kantinnstilling kan skje på mange måter avhengig av fabrikat og modell, det kan være å justere eller skifte spredevinger til mer avanserte løsninger hvor kantinnstilling skjer fra førerplassen. Se i instruksjonsboka hvordan det gjøres på din spreder.

Tabell 3 viser eksempel på spredetabell

Gjør notater

Skriv ned innstillingen av sprederen, noter helst også hvordan resultatet ble gjennom året. Dette er et godt utgangspunkt for innstilling av sprederen neste gang sammen med siste oppdaterte spredetabell. Yara sin Gjødselhåndbok inneholder nyttig informasjon om spredning, hvor man blant annet finner oversikt over egenvekt på de ulike gjødselslagene. I april-nummeret vil vi ha en artikkel om prosjektet rådgivning – praktisk gjødsling i forsøk i regi av Norges Vel.

100 EC

Beste løsning for å bekjempe: • Kveke • Floghavre • Spillkorn

й ĞĨĨĞŬƚ ƉĊ ŬǀŝŬ ǀǀĞĚ ϯͲϰ ďůĂĚĞ % effekt på kveke ved 3-4 blad

ϭϬϬ ϵϬ ϴϬ ϳϬ ϲϬ

ϱϬ ϰϬ ϯϬ ϮϬ ϭϬ Ϭ

Agil 0,5 l/ha

Focus Ultra 1,0 l/ha

Bekjempelse av kveke i vårraps. www.planteværnonline.dk Focus Ultra reg. Tredmark BASF ĞŬčŵƉĞůƐĞ ĂĨ ŬǀŝŬ ŝ ǀĊƌƌĂƉƐ WůĂŶƚĞǀčƌŶ KŶůŝŶĞ

Les alltid etiketten før bruk

Importør Norge: Felleskjøpet Agri SA www.felleskjopet.no

John Deere har en modell for deg. Ta et trinn opp, kjøp en John Deere!

Du får kjøpt den på Felleskjøpet.

Brukererfaring organisk gjødsel Felleskjøpet har gjennomført en brukerundersøkelse blant kunder på organisk gjødsel, dvs. Marihøne Pluss 8-4-5 og Marihøne 4-1-2. Det er gode tilbakemeldinger på gjødseleffekt, mens det er potensial for forbedring av gjødslas spredeegenskaper! ■■ Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet

Spørsmålene dreide seg om teknisk kvalitet og gjødseleffekt. 58 kunder svarte på brukerundersøkelsen. Alle hadde brukt gjødsla på skifter som drives økologisk. Kundene ble bedt om å sette en tallkarakter mellom 1 og 6 der 1 = svært lite fornøyd og 6 = svært fornøyd. I tillegg la vi til rette for utfyllende kommentarer. Vi har laget en web-artikkel på www.felleskjopet.no der du bl.a. finner grafisk framstilling av resultatene og kobling mot fagartikkel som tar for seg agronomien ved bruk av gjødsla. Gjødseleffekt

Kun 4 av de 58 kundene som svarte ga karakteren 3 eller dårligere på gjødsel effekt. 79 % gir karakter 4 eller bedre, og av disse er hele 23 % svært fornøyde med gjødselvirkningen. Dette er oppløftende! Gjødsla har vært brukt til både eng, korn og grønnsaker. Pelletkvalitet

For egenskapen pelletkvalitet, svarte 71 % med karakteren 4 eller bedre, men vel så viktig er det å fokusere på at ¼ svarte med karakter 3 eller svakere. Mange opplevde at gjødsla støver en del ved spredning. Støvet er fragmenter fra pelleten. Pelletstørrelse

Her svarte 73 % med karakteren 4 eller bedre. Imidlertid var ca ¼ mindre fornøyde og ga karakter 3 eller dårligere. Pelleten er 3-3,5 mm tykk og av varierende lengde. Lang pellet tyder på god pelletkvalitet siden den ikke brekker, men det har en ulempe. Spredeegenskaper

Lang pellet gir problemer ved maskinell

spredning fordi lang pellet har lettere for å «bygge broer» i gjødselbeholderen. Det gir dårligere mating ned til utmatingsorganene, dette FORNØYDE BRUKERE: 79 % av de spurte gir karakter 4 eller bedre, og av disse er gjelder særlig ved hele 23 % svært fornøyde med gjødselvirkningen av Marihønegjødsel. Gjødsla er brukt bruk i kombimaskin. både til eng, korn og grønnsaker. Flere kunder erfarte kvaliteten skal forringes. Ved utelagring at det ikke fungerte å mate ut Marihøne anbefales to paller som underlag med en gjødsel med kombimaskin. En kunde kraftig presenning over som går godt ned oppgir at det fungerte etter at han åpnet bunnklaffene maksimalt og tok av sårørene. langs sida på sekkene. Lettpresenning anbefales ikke. Flere kornprodusenter oppgir at de velger å spre gjødsla med sentrifugalspreder selv om de sår kornet med kombimaskin. Det Gjenkjøp gir en operasjon ekstra, men forebygger I alt gir dette noe negativt inntrykk plunder og heft. av produktet. Realiteten er at 83 % Finstøv i gjødsla er også negativt for av kundene oppgir at de vil kjøpe spredeegenskapene fordi massen blir Marihønegjødsel i 2012 også! Vi tolker «dau» i tillegg til at det bygger seg på det slik at gjødselvirkningen har vært utmatingsorganene. så tilfredsstillende at det oppveier de utfordringene som mange har hatt med å spre gjødsla. I noen situasjoner er det Emballasje krevende å få tak i husdyrgjødsel, og På spørsmål om hvor fornøyde kundene organisk handelsgjødsel vil da være et godt var med emballasjen svarte hele 93 % med alternativ når det er behov for å tilføre karakteren 4 eller bedre. Marihønegjødsla er pakket i tolags sekker med dobbelt bunn, ekstra næring på økologiske skifter. Denne brukerundersøkelsen har fortalt akkurat som mineralgjødsel. oss at Marihøneproduktene hos de fleste innfrir forventningene om gjødseleffekt, Lagringsevne Lagringsevne er en viktig egenskap. Lagres men at det er betydelig potensial for forbedring av fysiske egenskaper gjødsla slik at det kommer til fuktighet, som pelletstørrelse og pelletkvalitet, vil pelleten gå i oppløsning og det blir slik at spredearbeidet blir enklere og umulig å spre gjødsla maskinelt. 63 % spredejevnheten bedre. ga karakteren 4 eller høyere. 23 % har svart «vet ikke» av den naturlige årsak at gjødsla ble brukt straks etter mottak. Gode lagringsforhold er avgjørende for at ikke 37

100 prosent økologisk fjørfefôr? EU-kommisjonen har fra nyttår stilt krav om at alle råvarer i fôr til økologisk fjørfe skal være 100 % økologisk. Frem til 2012 var det tillatt med 5 % konvensjonelle råvarer. Det er store utfordringer med tilgangen på råvarer med nok proteininnhold av god kvalitet, spesielt til verpehøner. ■■Line H. Sørensen, Felleskjøpet Fôrutvikling

Det er utfordrende å få tak i økologiske råvarer som inneholder nok protein av god kvalitet. Dette gjelder spesielt til verpehøner som har stort behov for enkelte aminosyrer. Derfor har EU-kommisjonen nylig tillatt bruk av inntil 5 % ikke-økologiske proteinråvarer dersom en kan dokumentere et behov for det. Til kylling og kalkun er det mulig å få til et 100 % økologisk fôr. Andelen økologisk fjørfe i dag utgjør en liten del av norsk egg- og fjørfeproduksjon. Mindre enn 1 % kylling og kalkun produseres økologisk. Økologiske egg utgjør mellom 4-5 % (Statens Landbruksforvaltning 2010).

Rett hybrid til rett produksjon

Regelverket for økologisk produksjon av kylling og kalkun krever lengre oppals tid (henholdsvis 81 og 140 dager) enn det som er vanlig i konvensjonell produksjon, grunnet karenstid. Siden dagens konvensjonelle kyllinger og kalkuner er genetisk avlet for blant annet høy tilvekst, kan dette by på utfordringer som beinproblemer og høy dødelighet ved bruk i økologisk produksjon. I de senere år er den mer sakte voksende slaktekyllingen Ross Rowan blitt avlet frem og benyttes med suksess til økologisk produksjon. Ross Rowan er mer

robust enn Ross 308 og tåler å vokse seg stor uten å få redusert helse. Fordi den ikke har samme høye vekstrate som Ross 308, har den heller ikke samme krav til protein og aminosyrer for vekst og vedlikehold. Dagens råvaresituasjon tilsier en begrenset tilgang på økologiske proteinråvarer med ønsket aminosyreprofil, men til slakte kylling og kalkun er det mulig å produsere et rent økologisk fôr med de tilgjengelige økologiske råvarene vi har i dag. Til økologisk eggproduksjon benyttes samme hybrider som i konvensjonell produksjon. Den høye produksjonen byr på utfordringer når fôret skal tilfredsstille hønenes næringskrav og samtidig være 100 % økologisk. Frem til nå har dette vært mulig ved å tilsette inntil 5 % konvensjonelle proteinrike råvarer. Fra 1. januar 2012 må det dokumenteres og søkes om å kunne bruke inntil 5 % ikkeøkologiske proteinråvarer frem til 2014. Kroppens byggesteiner

LENGRE OPPALSTID: Regelverket for økologisk produksjon av kalkun krever lengre oppalstid på 140 dager enn det som er vanlig i konvensjonell produksjon. Årsaken er karenstiden, skriver Line H. Sørensen. (Foto: Petter Nyeng).

38 Samvirke 032012

Aminosyrer er vesentlig til dyrenes vedlikeholdsbehov, dannelsen av muskler, hud og fjørsetting. Ved for lavt aminosyrenivå til verpehøner, vil først hønevektene og eggvektene avta, deretter går verpeprosenten ned. Andre konsekvenser kan bli redusert immunitet og økt fjørplukking og kannibalisme. Hos kylling og kalkun kan helse og immunitet svekkes og tilveksten avta. Å produsere et 100 % økologisk fôr, spesielt til verpehøner, er krevende. Fôr til verpehøner bør inneholde mye metionin, og de nåværende økologiske råvarene inneholder lite av denne aminosyren. I konvensjonelt fôr tilsettes flere aminosyrer i syntetisk form for å få tilstrekkelig av essensielle aminosyrer. Dette er ikke tillatt i økologisk fôr, og dermed må fôret tilsettes en større andel

økologiske proteinrike råvarer for å dekke dyrenes behov. Dette kan føre til at det totale proteininnholdet blir høyt. En ugunstig aminosyreprofil og et for høyt totalproteinnivå kan gi redusert vekst, bløtt strø og økt ammoniakkutslipp. Nedbryting av overskuddsprotein er i tillegg energikrevende. Riktig aminosyreprofil er derfor viktig i all fjørfeproduksjon. Økologiske råvarer og tilgang

Tilgangen på økologiske råvarer er akseptabel med unntak av proteinrike råvarer som inneholder mye av de svovelholdige amino syrene (tabell 1). Fiskemel er en slik råvare. En rekke land har forsøkt seg på kreative økologiske proteinkilder som hampkake, larvemel og blåskjellmel, men det har vært utfordrende å få lønnsom p roduksjon av disse råvarene. Den beste økologiske proteinkilden vi har i Norge i dag er fiskemel, men den kan ikke benyttes som eneste proteinkilde. Internasjonalt samarbeid og mer forskning er nødvendig for å finne flere gode økologiske proteinkilder. En rekke land i Europa har derfor startet et samarbeidende prosjekt for å finne optimale

Tabell 1. Innhold av protein og aminosyrer i ulike råvarer Råvarer

Protein (%)

Metionin (% av P)

Fiskemel

3,0

Råvaretilgang Tilgjengelig

Erter

0,9

God, men ikke nok protein

Rapsfrø

2,0

God, men ikke nok protein

Soyabønner

1,5

Ikke produksjon i Europa

Soyamel, hipro

1,3

Finnes ikke økologisk

Sesamkake

2,7

Ikke produksjon i Europa

Maisgluten

2,3

GMO, ikke økologisk

Blåskjellmel1

2,6

Liten, men noe i Sverige

Kilde: Norsk Fôrtabell og 1Dansk Videncenter for Landbrug

løsninger på fôr til fjørfe og svin som er 100 % økologisk. Hva med plommefargen?

Fargestoffer i form av naturlige karotenoider, er hittil blitt tilsatt både i konvensjonelt og økologisk fôr, for at eggene skal få den tiltrekkende plommefargen som forbrukerne ønsker. Samtidig har karotenoidene en viktig funksjon som antioksidant i egget. Karotenoidene stammer fra paprika eller tagetesblomsten, og er ikke mulig å få økologisk. Råvarer som mais, maisgluten og luserne inneholder naturlige fargestoffer, men

det er ikke alltid nok til å få den friske gule fargen som er på dagens økologiske eggeplommer. Forbrukerne oppfatter plomme farge som et kvalitetstegn på eggene, og spørsmålet er om norske, økologiske eggkonsumenter vil godta en blekere eggeplomme? Litteratur

Statens Landbruksforvaltning. Rapport 2010. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapportnr.: 1/2010 21. mars 2011 Norsk Fôrtabell 2008: http://www.umb.no/ iha/artikkel/fortabellen/

Bedre helse med Pluss Ammeku

Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku. Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst. Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

www.felleskjopet.no

2-RADS BYGG: Simba (bildet) og Keops er danske sorter. Veksttida er omtrent som for Helium. Begge sortene er korte og stråstive. De er likevel ca. 5 cm lengre enn Gustav. (Foto: Oddrun Karlstad).

Nye kornsorter og egenskaper Mangel på såkorn foran kommende sesong har ført til at flere ukjente sorter er blitt importerte. De nye sortene er likevel godt prøvd i andre land. ■■ Ole Sigvart Dahlen og Atle Ivar Flaa, Felleskjøpet

Selv om flere av disse sortene nå er slutt solgt, finner vi det riktig å ta en full gjennomgang av egenskapene til de enkelte sortene. Vi håper dette vil være til hjelp når dyrkingsopplegget skal finpusses foran den nye sesongen. 6-rads bygg

Finland har dyrkingsforhold omtrent som Norge. Norske 6-rads sorter er derfor populære i Finland ved siden av sorter fra den finske kornforedleren Boreal. Pilvi og Voitto er en dag tidligere enn Tiril. 40 Samvirke 032012

Strålengde og stråstyrke er omtrent som for Tiril. Også 1000-kornvekt og hl-vekt er omtrent på samme nivå som hos Tiril. Både Pilvi og Voitto er litt sterkere mot mjøldogg enn Tiril. Er like mottakelig som Tiril for grå øyeflekk og brunflekk. For å utnytte avlingspotensialet, må begge sortene behandles med vekstregulator og soppmidler. Dette er en forutsetning i alt 6-rads bygg. Pilvi har noe seigere snerp enn Voitto og Tiril. Vilde er en norsk sort som er meget populær i Finland. Den er på norsk sorts liste, men det er ingen oppformering av sorten i Norge. Vilde er 3 dager senere enn Tiril. Ellers er den lik Tiril i de fleste egenskaper og må som 6-rads bygg for øvrig passes med vekstregulator og sopp bekjempelse i vekstsesongen. Einar er 4 dager senere enn Tiril eller samme veksttid som Heder og Brage. Stråstyrken er på nivå med Edel. Einar er storkornet og med høy hl-vekt. Relativt sterk mot bygg brunflekk og rundt

gjennomsnittet for øvrige soppsjukdommer. Også Einar anbefales å passe med vekst regulering og soppbekjempelse for å dra nytte av sortens avlingspotensiale. 2-rads bygg

Simba og Keops er danske sorter. Veksttida er omtrent som for Helium. Begge sortene er korte og stråstive. De er likevel ca. 5 cm lengre enn Gustav. Begge er resistente mot havresystene matoder. Relativt sterke mot soppsjukdommer og dermed på nivå med Iron og Helium. Noe mindre kornstørrelse enn Helium og meget god hl-vekt. Dyrkingsråd for Helium kan benyttes, men 2-3 kg/dekar mindre med såkorn anbefales. Sortene vil i år med smittepress gi god respons for soppbekjempelse ved skyting. Vekstregulering vurderes ut fra frodighet, men anbefales der det er brukt en del husdyrgjødsel. Rosalina er en dansk sort. Veksttida er omtrent som for Helium. Avlingsmessig

har Rosalina ligget likt med Iron i danske forsøk. Rosalina har lengre strå enn Simba og Keops, men om lag samme stråstyrke. Omtrent samme resistens mot bladflekk sjukdommer som Simba/Keops, men ikke resistens mot nematoder. Benytt dyrkings råd for Helium, men såmengden kan redu seres med 2-3 kg/dekar i forhold til Helium. Også Rosalina vil gi respons på sopp bekjempelse i sesonger med smittepress. Annabell er importert fra Finland. En velkjent sort i Norge da den ble dyrket her i flere år. Gikk ut da bipolaris brunflekk gjorde for stor skade. Finnene har ikke hatt særlig angrep av denne Bipolaris og såkornet er derfor ikke oppsmittet. Det eksisterer dyrkingsråd for Annabell. Dyrkingsråd finnes på felleskjopet.no. Ut fra erfaringer vi har med sorten, anbefales det å soppbehandle og vekstregulere sorten. Havre

Scorpion er en tysk sort som var med i verdiprøvingene her til lands i perioden 2006 til 2008. Scorpion har samme veksttid som Belinda og lå litt over Belinda i avling. Litt svakere stråstyrke enn Belinda, men høyere hl-vekt, større korn og lavere skallprosent. Dyrkingsråd for Belinda kan brukes, men kanskje kan gjødselmengden reduseres med 0,5 til 1,0 kg nitrogen. Sorten anbefales å vekstregulere. Canyon er også tysk og Graminor har prøvd sorten i egne forsøk. Sorten er ca. 2 dager senere enn Belinda og lå 3-4 % over Belinda i avling. Stråstyrken er litt svakere enn Belindas og 0,5 til 1,0 kg reduksjon i nitrogenmengde kan anbefales. Ellers kan dyrkingsråd for Belinda benyttes. Sorten bør vekstreguleres. Peppi er en finsk sort med veksttid som Gere eller 1 til 2 dager tidligere enn Hurdal og Haga. Peppi har samme stråstyrke som Belinda og dermed bedre enn Ringsaker. Kornkvaliteten er meget god, store korn og høy hl-vekt. Den har meget høyt proteininnhold og mindre skall enn Belinda. I følge finske analyser er innholdet av betaglukaner høyt i Peppi. Dyrkingsråd for Ringsaker kan brukes for Peppi. Det er også importert mindre mengder såkorn av Roope og Gunhild. Begge sortene har vært dyrket flere år i Norge. Gunhild er en spesialsort for de som har fått påvist havre systenematoder i jorda og forbeholdes disse. Gunhild kan sammenlignes med Belinda i dyrkingspraksis. Roope er en halvsen sort, har langt strå, men er likevel stråstiv. Litt svakere gjødsling anbefales for Roope i forhold til Belinda og vekstregulering er ofte aktuelt.

Vårhvete

Aino er en finsk sort som er en dag tidligere enn Bjarne. I finske forsøk har Aino ligget litt over Bjarne i avling. Strålengden ligger mellom Bjarne og Zebra og stråstyrken er nesten på nivå med de to sortene. Aino er middels sterk mot mjøldogg og andre soppsjukdommer. Svarer godt på sopp bekjempelse i år med stort smittepress. Aino er småkornet som Bjarne og har litt lavere hl-vekt. Proteininnhold og falltall er litt lavere enn for Bjarne, men falltallsstabiliteten er brukbar. Forventes å komme i klasse 3 med hensyn til proteinkvalitet.

Bruk samme plantevernstrategi som for Bjarne, men vær spesielt oppmerksom på mjøldogg tidlig i sorten. Quarna er importert som økologisk såkorn fra Finland. I finske forsøk har Quarna gitt avling over Bjarne selv om veksttiden er en dag kortere. Lengre strå enn Bjarne og så vidt litt lavere stråstyrke. Aino har større korn enn Bjarne og høyere hl-vekt. Meget høyt proteininnhold og falltall. Stabiliteten er også god. Middels sterk mot mjøldogg og andre soppsjukdommer. Bør være en interessant sort for økologiske dyrkere.

FUTURA SLEPESPRØYTE FRA 600-3000 LITER

CAMPAGNOLA MASTIFF BATTERISAKS

EXPO 200/300

Frukt&Bær

TURBO TEUTON 600

KAMBA 400/600

Se finn.no eller ta kontakt for mer informasjon.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9 3290 STAVERN. 41

Åkersprøyter NY UNIGREEN CAMPO SLEPESPRØYTE

PRIS FRA KR

179.000,-

Tank 1700/2100 liter. Bom 12m/15m/16m/18m. Ta kontakt for mer opplysninger. Pris ekskl. mva.

inn. Se f

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

Pluss Pon

tus finner du i butikkene våre

Gi lammet ditt det aller beste Pluss Pontus melkeerstatning til lam Høgt energiinnhold gir et kostnadseffektivt fôr - høg tilvekst med mindre pulvermengde.

• • • • • Besøk oss på www.felleskjopet.no

God smakelighet Gir høg tilvekst Gode utblandingsegenskaper Passer godt til tidlig avvenning Passer til bøtte- og automatfôring

Velkjente insektmidler i ny formulering Decis er et velkjent middel for mange. I år lanseres både dette midlet og Karate i flytende form. Begge er i gruppen pyretroider og har meget vide bruksområder. Dog er de ikke helt overlappende med hverandre. ■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

FLYTENDE: Nå lanseres Karate – og Decis – i flytende form.

Decis Mega er formulert som emulsjon i vann (EW), noe som gir økt kontaktflate mellom dråpene og bladoverflaten ved påføring. Produktet tas raskt opp og danner en dekkende film på bladoverflaten. Det aktive stoffet vil være i en lett tilgjengelig form slik at vi får maksimalt utbytte av produktet. Når insektet kommer i kontakt med filmen på bladoverflaten, slutter det straks å ta til seg næring og dør etter kort tid. Når Decis Mega 50 EW treffer insektet får vi den samme gode kontaktflaten og det virksomme stoffet bindes raskt til insektets vokslag. Næringsopptaket stanser med det samme og etter kort tid dør insektet. Karate 5 EC er en kapselsuspensjon (CS) med gode tekniske bruksegenskaper.

Virker mot det meste

Decis Mega 50 EW og Karate 5 EC har kontakt-, mage- og frastøtende virkning på de fleste skadedyr. Begge er skadelig for rovmidd og nytteinsekter. Forebygg resistensutvikling

Ensidig bruk av ett middel, eller en gruppe midler med samme virkningsmekanisme slik som Decis og Karate, kan føre til resistens eller nedsatt følsomhet for midlet/middelgruppen. Derfor skal midler fra ulike middelgrupper og/eller alternative bekjempelsesmetoder (dersom dette finnes) alltid inngå i bekjempelsesprogrammet. For å forebygge resistensutvikling skal midler i gruppen pyretroider maksimalt brukes to ganger etter hverandre (1 gang for bladlus). Begge midlene er i Felleskjøpets produktspekter og omtalt i vår plantevernkatalog når den er klar.

Sjekk gjødsellageret ditt! Som alt annet trenger også gjødselkummer ettersyn. Gjødselkum i duk og stål er intet unntak. ■■Jon Ivar Mælen, produktsjef I-mek, Felleskjøpet

At kummen står montert åpent i terrenget gjør at det enkelt kan utføres utvendig inspeksjon. Produsenten, Hansen Protection AS, anbefaler å gjøre utvendig inspeksjon hvert tredje år. Innvendig inspeksjon skal gjøres hvert sjette år. Dette både av hensyn til sikkerhet og for økt levetid på kummen. Vedlikehold er god økonomi. Kummen er enkel å demontere, og kan om ønskelig selges hvis behovet opphører. Løsningen med å ha flere utvendige gjødsellager har flere fordeler. Det er enklere å drifte fjøset under vedlikehold ved å ha flere satellittkummer/utvendig gjødsellagring. Ved å ha flere lagre nær jordene sparer man tid i forbindelse med gjødsling i våronna. Det er også praktisk å kjøre gjødsla ut til satellittlagret mens det ennå er tæle i bakken. Tips og råd i forbindelse med vedlikehold av gjødsel kummer finner du på www.felleskjopet.no/I-mek/gjødsel

VEDLIKEHOLD: Også

gjødselkummer trenger

ettersyn og vedlikehold

VÅRDAGER! hos Felleskjøpet

Vi har god tradisjon med å invitere til vårdager på våre avdelinger. Da har vi gode tilbud på aktuelle produkter og visning av maskiner og redskap. I tillegg rydder vi på lageret og tilbyr knallpriser på utvalgte lagervarer. Følg med på www.felleskjopet.no for å se når det er vårdager i din Felleskjøpet butikk!

Her er noen av tilbudene du finner på vårdagen:

20.-

Før 39.-

John Deere krus Vnr MCH000123800 NB! Begrenset antall

ag i min

Når er det vård

3992.-

Spar560.

1592.-

Stihl motorsag MS 241 C-M

Spar640.

Bålpanne m/grillrist

Vnr 11432000040

tikk?

Felleskjøpet bu

39.-

Før 79.-

kjopet.no Se www.felles

John Deere cap Vnr MCJ099373000 NB! Begrenset antall

Vnr 4713

• Visning av maskiner og redskap!

4392.Stihl motorsag MS 261 Vnr 11412000097

Spar640.

Fø 239.- 332.-

Kombiolje, 10 ltr Vnr 4713

43.500.-

Fø 159.- 318.-

John Deere lærbelte

• Servering!

Vnr MCH000001000 NB! Begrenset antall

Vårdager i over 70 butikker over hele landet!

Spar .4000

Fø 119.- 238.-

EVO 30 vedmaskin m/traktordrift

John Deere City T-skjorte

Vnr 31P NB! Frakt og eventuell klargjøring tilkommer

Alle priser er ekskl.mva

Vnr MCH000123800 NB! Begrenset antall

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

• Våropprydding på lageret!

Ny og bedre strobilurin i korn Det velkjente soppmidlet Comet kommer i ny drakt med en rekke forbedringer til sesongen 2012. Midlet skal alltid brukes i blanding med et annet soppmiddel, og den mest aktuelle partneren er Proline. ■■Peter Löfgren, BASF

Endringene, dvs. tilsatsmidlene, som er gjort i forhold til den tidligere kjente Comet gir alle bedre agronomiske egenskaper til produktet. Dette gir en litt økt praktisk dose i forhold til det produktet som har vært på markedet. Det er store forskjeller mellom de ulike strobilurinene. Comet skiller seg ut med evnen til å penetrere og spre seg inne i bladet. Pyraclostrobin lagres i vokslaget på bladets overside og til og med på undersiden. Fra vokslaget spres midlet ved diffusjon inn i planten over en lang tid. Forsøk

Opp til åtte dager etter behandling finnes 90% av aktivstoffet på overflaten der

sjukdommene angriper. Det er årsaken til at bladet beskyttes lenge etter en behandling med Comet Pro. Mot Septoria tritici i hvete har alle strobiluriner en fallende effekt på grunn av en viss resistens. Mange forsøk har vist at Comet Pro fortsatt har en relativt god effekt mot septoria tritici, slik som i norske forsøk i 2011. Sammen med Proline ga Comet Pro en meravling ut over Proline alene. Forsøkene vil videreføres i 2012. Comet Pro har også en meget god effekt mot ulike typer rust, men hittil har ikke det vært et problem i Norge. I bygg er Comet Pro det beste strobilurin mot grå øyeflekk. Forsøk i Sverige viser at kombinasjonen Comet + Proline

i bygg gir de beste effektene på både Spragleflekk (Ramularia) og Bipolaris. Kombinert med andre midler

Comet Pro bør alltid brukes i kombinasjon med andre soppmidler med ulike virkningsmekanismer, som Proline eller Stereo for å motvirke resistens og sikre god effekt mot de fleste sykdommer. Dette gjelder i alt korn. I tillegg til sopp effekt har Comet Pro også en fysiologisk effekt, dvs. at det har effekt ut over skaden en sopp utvikler. I havre får du sterkere strå, i bygg og hvete reduseres aksnedbrytningen. I tillegg reduserer strobilurin stress i planten, for eksempel frost, tørke eller kraftig regn!

BEISING AV SETTEPOTET: I en serie danske forsøk er det sammenlignet beisemetoder og middelvalg til kontroll av svartskurv. Resultatet er at rullebordsbeising er bedre til bekjempelse av svartskurv enn sprøytebeising på setteren. (Illustrasjonsfoto: NORGRO).

Beising av settepotet Norske forsøk viser at flere midler har god effekt mot sopp. Dosene ved beising mot insekter kan reduseres noe, men da må man forvente at virkningstiden reduseres og at beisingen må suppleres med insektsprøyting. ■■Peter Klemmensen, Nordisk Alkali, Danmark

Mengden av soppmiddel må opprettholdes ved å blande inn ekstra med et rent sopp middel. Det er ingen sikker forskjell mellom markedsførte midler som nyttes til dette. I Danmark har man i en serie forsøk sammenlignet beisemetoder og middelvalg til kontroll av svartskurv. Resultatet er at rullebordsbeising er bedre til bekjempelse av svartskurv (Rhitzoktonia solani) enn sprøytebeising på setteren, samt at det ikke er funnet forskjeller i effekt av Rizolex, Monceren og Maxim (forventes godkjent i Norge i løpet av 2012). Kan dosen av Prestige reduseres?

Prestige har effekt mot både svartskurv og insekter. Ved bruk av 600 ml Prestige pr. tonn settepotet, er potetene beiset med det som tilsvarer full dose Monceren. Men er det nødvendig å bruke så mye Prestige for å oppnå en tilfredsstillende effekt på insekter? I to norske forsøk er det prøvd gradvis å nedsette Prestige-doseringen og i stedet supplere med flytende Rizolex for å få full beskyttelse mot svartskurv. Begge år er forsøket utført i sorten Ramos.

Siri Abrahamsen fra Norsk Landbruks rådgivning (se tabell) konkluderer etter to års forsøk, at man har oppnådd gode resultater ved å redusere dosen av Prestige og tilføre Rizolex til kontroll av svartskurv. Selv om det begge år har vært relativt svake angrep av sikader, mener Abrahamsen at Prestige-doseringen kan reduseres med 50 %, og at man opprettholder en tilfredsstillende virkning de fleste år. Avslutningsvis nevner Abrahamsen at Rizolex som blandingspartner til Prestige er en fordel fordi man bruker to forskjellige midler mot svartskurv, og at dette vil bidra til å redusere seleksjons/resistensrisiko. Som det ses av de to norske forsøkene er det mulig for potetprodusenten å spare penger ved å redusere doseringen av Prestige med 25 til 50 % og i stedet tilføre Rizolex eller annet relevant soppmiddel. Samtidig oppnås en tilfredsstillende kontroll av insekter. Svartskurv; beisemetode og middelvalg

De siste 10 årene er det skjedd et skifte fra bruk av pulverbeis til flytende beis.

I de fleste tilfeller beises det på setteren med et sprøyteanlegg. Problemet er at det kun er 15 til 25 % av beisemidlet som treffer knollen, mens det kan oppnås 90 til 100 % dekning ved en rullebordsbeising. Derfor har man i Danmark de seneste to år utført seks forsøk hvor man har sammenlignet effekten av de to metodene. I den forbindelse har man også sammenlignet effekten av de tre beisemidlene Rizolex, Monceren og Maxim. Etter gjennomføring av de seks forsøkene har vi følgende konklusjoner: Beisemetode: • Lavere effekt mot svartskurv ved beising på setter med dyser. • Best effekt mot svartskurv ved bruk av rullebord • Lav effekt overfor jordsmitte av svartskurv ved begge metoder Middelvalg: • Beisemidlene Rizolex, Monceren og Maxim har samme effekt på svartskurv.

2011 Behandling

2010

Avling i kg/daa

TST %

Avling i kg/ daa

TST %

100% Prestige

6.112

20,1

5.311

21,7

67% Prestige + 33% Rizolex

6.681

20,0

5.728

21,4

50% Prestige + 50% Rizolex

6.244

20,1

5.558

21,9

33% Prestige + 67% Rizolex

5.844

19,6

5.709

21,5

Kilde: Siri Abrahamsen, Norsk Landbruksrådgivning Viken 2011

46 Samvirke 032012

NORGRO AS

Ny produktsjef på settepotet Alf Einar Bjørnstad (53) er ansatt som ny produktsjef på settepotet hos NORGRO AS. Bjørnstads ansvarsområde er å sikre bedre kvalitet på settepotet, samt å ta del i arbeidet med å få frem nye sorter. Han skal også jobbe mot rådgivningstjenesten og potetdyrkerne. Han vil ha kontor på NORGRO sin avdeling i Lier. Bjørnstad har gartnerutdannelse fra Gjennestad Gartnerskole og har drevet med grønnsaksproduksjon i 25 år.

• Midlene har god effekt mod knollsmitte av svartskurv. • Midlene har stort sett ingen effekt mot jordsmitte av svartskurv. Innstilling av sprøyteanlegg på setteren:

For å optimere virkningen av sprøyte anlegget på setteren er det viktig at anlegget er korrekt innstilt. • Dysene skal sitte så nær jorda som mulig for å unngå risiko for vinddrift • Dysene skal plasseres slik at de er tett på

settepostene da for stor avstand medfører at kun en liten del av midlet rammer potetene • Trykket skal være lavt – helst under 1,5 bar - for at unngå vindavdrift

Jordbearbeiding EMY BEDFRES - med pakkevalse for opphøyde såbed - unngår drukning - bedre gjødsling

SEKSJONSFRES

- for effektiv radrensing i grønnsaker

PLASTLEGGER

AGRICOLA SÅMASKIN

Plastlegging på bed og flatmark.

- presisjons såing for alle typer grønnsaker

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

inn Se f

.no 47

Hvordan redusere risiko for soppgifter i korn? Fjorårets kornhøst ga rikelig med nedbør i store deler av vekstsesongen. Fusarium-soppene svarte med å produsere minst like mye mykotoksiner (soppgifter) som året før. ■■Guro Brodal og Ingerd Skow Hofgaard, Bioforsk

Aksfusariose (se bilde på side 49) er nå den viktigste sjukdommen på korn i Norge på grunn av Fusarium-soppenes evne til å produsere mykotoksiner. For å komme mykotoksinene til livs er det nødvendig med kunnskap om Fusarium-soppenes biologi, smittekilder og spredningsmåter. I tillegg er det viktig å avklare hvilke forhold som påvirker angrep og utvikling

av denne kornsjukdommen. Målet til Fusarium-gruppa i Bioforsk er å hjelpe korndyrkere til å sette inn aktuelle mottiltak for å redusere risikoen for soppgifter i korn. Smittekilder og spredning

Fusarium-sopper vokser godt på halmrester og stubb i åkeren. Ved regn og høy luftfuktighet danner soppene store

Tabell 1 Vær

Plantebestand

Planterester

Forgrøde

DON-risiko

Tørre forhold under blomstringa

God opptørking i plantebestanden

Planterester og forgrøde har liten betydning ved tørre forhold under blomstringa og generelt god opptørking i plantebestanden

Liten

Tørre forhold under blomstringa

Fuktig plantebestand

Lite planterester Mye planterester

Lite planterester Nedbør og fuktige forhold under blomstringa

Mye planterester

Liten Oljevekster, erter, eng Korn, potet

Moderat

Oljevekster, erter, eng

Moderat

Korn, potet

Stor

Oljevekster, erter, eng

Stor

Korn, potet

Svært stor

Tabell over antatt risiko for utvikling av deoksynivalenol (DON) i korn. Dersom det er stor risiko for utvikling av Fusarium og mykotoksiner, anbefales det å sprøyte med protiokonazol (Proline, Delaro) under blomstringa. Dersom man dyrker en spesielt mottakelig sort, anbefales det å sprøyte ved moderat risiko for utvikling av DON. OBS: Mais som forgrøde gir betydelig økt risiko.

mengder sporer som kan spres oppover i plantebestandet og opp til akset ved hjelp av regnsprut. Smitte kan også komme inn fra omkringliggende åkre ved sporer som spres gjennom lufta. Hvor stor betydning spredning av soppsmitte har gjennom lufta, i forhold til lokal smittespredning i den enkelte åker, vet vi lite om i Norge. I 2010 og 2011 har Bioforsk satt ut sporefeller for å få kunnskap om dette (se bilde nederst). Kornplantene er særlig mottakelige for Fusarium-angrep i akset og risla under blomstringsperioden. Mye regn under blomstringa kan derfor gi sterke Fusariumangrep og høyt innhold av mykotoksiner i kornavlingen. Aksfusariose og mykotoksiner kan utvikles også ved legde i åkeren, og dersom kornet blir stående lenge ute i fuktig vær utover høsten før tresking. Fusarium-smitte finnes ofte i så store mengder på døde planterester at smitten som kommer med såkornet antas å ha liten betydning for smittepresset. Infisert såkorn regnes derfor ikke å være direkte årsak til angrep i akset, men såkorn infisert med f eks Fusarium graminearum vil kunne spre denne til områder som ikke har hatt arten tidligere. Såkornsmitte kan forårsake redusert spireevne og i enkelte sorter av havre har det de siste par årene vært problemer med å skaffe nok såkorn som tilfredsstiller minstekravet til spireevne. Mer DON pga klimaendring?

I de senere år er det registrert økende forekomster av Fusarium-sopp (se tabell 1) og mykotoksinet DON (deoxynivalenol ) i norsk havre og vårhvete. DON produseres

Bioforsk har i to år satt ut sporefeller for å få kunnskap om hvor stor betydning spredning av soppsmitte gjennom lufta har, i forhold til lokal smittespredning i den enkelte åker. (Foto: Vinh Hong Le).

48 Samvirke 032012

Aksfusariose er nå den viktigste sjukdommen på korn i Norge. (Foto: Jafar Razzaghian).

av Fusarium graminearum og Fusarium culmorum. Denne økningen kan blant annet ha sammenheng med økt nedbør i vekstsesongen de siste årene kombinert med redusert jordarbeiding og ensidig korndyrking.

Tidsperiode 1970-1980

Ikke bare DON

Fusarium langsethiae er en annen Fusarium-art som er vanlig her i landet, særlig i havre. Den ser ikke ut til å være særlig skadelig for plantene, men denne arten produserer mykotoksinene HT2 og

Gjennomsnittlig smittegrad (%) Fusarium Bygg

Havre

Vårhvete

Nedbør i juli (mm)

74 79

1981-1990

1991-2000

2001-2010

111

Gjennomsnittlig smittegrad av Fusarium i såkorn av bygg, havre og vårhvete og gjennomsnittlig juli-nedbør i 10-årsperioder fra 1970 til 2010 (data fra Statens Frøkontroll, Statens landbrukstilsyn og KIMEN). NB! Smittenivå i det som høstes til såkorn er representativt for all norsk korndyrking, men smitte som spres med såkornet antas å ha liten betydning for angrep av Fusarium i akset.

Tiltak for å redusere angrep På bakgrunn av dagens kunnskap har Bioforsk følgende råd for å redusere utvikling av Fusarium-toksiner: • Unngå ensidig korndyrking. Vekstskifte med oljevekster, erter eller eng antas å redusere risikoen for oppformering av Fusarium-smitte og utvikling av mykotoksiner i korn. Tidligere er også poteter foreslått, men observasjoner fra de siste par årene har vist at poteter ser ut til å fremme utvikling av DON. • Unngå å dyrke sorter som er spesielt mottakelige for Fusarium. Velg gjerne sorter som er tidlige i ditt område. De fleste sorter av havre, vårhvete og bygg som finnes på det norske markedet i dag, har liten eller moderat grad av resistens mot Fusarium. Havresorten Gere og

byggsorten Iron ser ut til å være spesielt mottakelige. Bioforsk Plantehelse har registrert til dels høye forekomster av mykotoksinene HT2 og T2 i havresorten Belinda. Høsthvete har generelt hatt lave nivåer av DON. • Reduser mengde planterester i åkeren. Infiserte planterester er den viktigste smittekilden for Fusarium-sopper og nedpløying av halmrester vil derfor kunne redusere smittepresset. Noe jordarbeiding om høsten er antakelig bedre enn jordarbeiding kun om våren. • Så tidlig, for å kunne høste tidlig. • Unngå legde. Tilpass gjødslinga (gjerne delt gjødsling) og bruk stråforkortingsmidler ved behov. • Dersom vanning er aktuelt – unngå å vanne i blomstringa.

T2, som er mer giftige enn DON. Det er registrert høye forekomster av HT2 og T2 i en enkelte havrepartier. F. langsethiae ser ut til å like seg under andre værforhold enn det som fremmer utvikling av F. graminearum og DON.

Bidra med dyrkingsdata Vi oppfordrer alle havredyrkere til å gå inn på www.vips-landbruk.no og registrere fusariumtoksinet DON i havre; opplysninger – inkludert partinummer – som er levert fra sesongen 2011. Vi vil også registrere/samle inn data fra sesongen 2012.

• Fungicid-behandling under blomstring har vist seg i gjennomsnitt å halvere forekomsten av DON i høsta korn. I Norge er protiokonazol (virksomt stoff i Proline og Delaro) godkjent brukt til bekjemping av aksfusariose i korn. I VIPS kan risiko i havre og vårhvete og eventuelt behandlingsbehov beregnes for den enkelte åker, www.vips-landbruk.no. Studier ved Bioforsk tyder imidlertid på at behandling med protiokonazol under blomstring ikke reduserer utvikling av HT2 og T2 i havre. • Tresk åkeren så snart som mulig når den er moden og sørg for rask nedtørking til lagertørr vare. Korn fra områder med mye legde bør høstes og lagres separat.

VÅRDAGER i Ryggeveien 260

29. og 30. mars

Torsdag 29. mars Kl 12 – 13

K-TWO tørrgjødselvogner - Nyhet i Norge! Lanseres i Norge av Ole Chr. Bye, avd. Harald Bjerkes Eftf.

Kl 13 – 14

John Deere nyheter – Ny traktorserie!

Fredag 30. mars Kl 10 – 11

Plantevern for grønnsaker

foredrag v/Hilde Marie Saastad, Forsøksringen

Kl 11 – 12

Plantevern i korn og gras

foredrag v/Ole Sigvart Dahlen, Felleskjøpet

Kl 12 – 13

Bauer Polyestervogner - Nyhet i Norge!

Lanseres i Norge av Ole Chr. Bye, avd. Harald Bjerkes Eftf.

Kl 13 – 14

John Deere nyheter – Ny traktorserie!

• Utstilling av plantemaskiner, radrenseutstyr og annen redskap, samt Bauer vanningsvogner • NORGRO er tilstede og informerer om sine produkter

www.bye.no www.hbe.no www.norgro.no

Mange

UD! GODE TILB

ÅPENT MESTERSKAP: Karstein Brøndbo i Norsk Havreforening (t.v.) og Jan Stabbetorp i Romerike Landbruksrådgivning inviterer til åpent norsk havremesterskap i 2012. (Foto: Jan Erik Hæhre).

NM i havredyrking Hvem er flinkest til å dyrke havre her i landet? Norske bønder inviteres nå til å melde seg på en konkurranse hvor man skal dyrke mest mulig og best mulig havre til lavest mulig pris. Åpent Norsk Havremesterskap gjennomføres som et dyrkingsforsøk av Norsk Landbruksrådgiving på Hvam videregående skole på Romerike. Deltagerne må velge type og mengde av såkorn, gjødsel og plantevern, samt tidspunkt for sprøyting og tresking. I løpet av sommeren kommer ulike utfordringer i form av feil vær og

angrep av ulike skadegjørere som sopp og insekter. Hvis avlingen godkjennes for produksjon av havregryn hos AXA i Moss, blir verdien høyere enn om den brukes til kraftfôr hos Felleskjøpet. Vinneren som får det høyeste overskuddet premieres med inntil 60 000 kroner. Norsk Havreforening arrangerer konkurransen for sette fokus på

produksjon av havre av god kvalitet til mat og fôr etter underdekning av norsk mathavre og kvalitetsproblemer i norsk fôrhavre i de siste årene. Les mer om konkurransen på www.norskhavre.no

Les mer om konkurransen på www.norskhavre.no

Prestige halvside Samvirke 2012_Layout 1 20.02.12 12.15 Side 1

Noen valg er enkle... w Spesialformulering for beising av poteter

Beiset med Prestige 600 ml/tonn

Ubehandlet, store angrep av sikader og teger

Kilde: Videncenter for landbrug i Danmark Forsøg 04351010-00. Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no - Produkter - Prestige om du vil vite mer. Les alltid etiketten før bruk!

® Registrert varemerke for Bayer CropScience

Kombiner oppvarming og matlagning

Våre vedfyrte kjøkkenkomfyrer passer perfekt på hytta eller som en del av et utekjøkken. Vi kan tilby et bredt utvalg av komfyrer, fra moderne innbygningskomfyrer til ovner med et nostalgisk utseende. Alle med brennkammer produsert i høykvalitet støpegods, og med moderne fyringsegenskaper. Ole Chr. Bye AS Bedriftsveien 5, 1890 Rakkestad Telefon: 69 22 53 00

Vannbåren varme. Vi leverer også ovner med vannkappe som kan kobles opp mot vannbåren varme.

Se komplett modellutvalg og forhandlerliste på www.bye.no

Transportvogner med flerbruksområde Trenger du ei spredevogn til enten tørrgjødsel, talle, slam eller annen masse? Da bør du ta en titt på vognene hos H. Bjerkes Eftf. i Rygge, Østfold. K-TWO-vognene har et allsidig bruksområde og H. Bjerkes har agenturet i Norge. ■■Rolf Gjølstad, H. Bjerkes Eftf.

Vi kan nå levere K-TWO-vogner som et supplement til Bauer tankvogner for bløtgjødsel, og har også agenturet i Sverige og Danmark. Vogner til spredning av tørrgjødsel finnes i størrelsen 6 til 14 tonn, med en lastekapasitet fra 9,8 m3 til 21 m3. Alle størrelsene er bygget med samme solide chassis, samme dimensjoner på hjulaksel og på alle bevegelige deler. Prinsippet er fire bunnkjeder med solide galvaniserte medbringere som frakter gjødsla bakover til to store vertikale spredervalser. En «dør» foran spredevalsene senkes/lukkes før lessing og gjør at man kan kjøre transport uten å søle. Døra kan også brukes til å regulere mengden man sprer – sammen med hastigheten på bunnkjedene.

FLERBRUKSVOGNER: K-TWO-vognene har et stort potensial til spredning av gjødsel, talle, slam og annet.

Vognene har store hjul og brede dekk, kraftig dimensjonerte bremser, høy bakkeklaring og mye annet utstyr. Tørrgjødselvognene består av følgende modeller med kapasitet: K-TWO Duo: 6 til 14 tonn K-TWO Evo: 14. 16 og 18 tonn K-TWO Bio: 11, 12 og 14 tonn K-TWO Trio: 18 tonn

Alle vognene leveres i rød farge som standard, men andre farger kan leveres uten tillegg i prisen. K-TWO-vognene vil bli presentert på «Åpen dag» 29. mars og 26. april på vår avdeling i Ryggeveien 260 i Østfold.

Gjeldende gjødselpriser Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment. Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

467,- terminvare

Fullgjødsel 18-3-15

411,- terminvare

Fullgjødsel 22-3-10

384,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

395,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

363,- terminvare

NPK 27-3-5

343,- mars-pris

OPTI-KAS 27-0-0

268,- mars-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4)

278,- mars-pris

Kalksalpeter

237,- mars-pris

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang. Termintillegg var ikke fastsatt da Samvirke gikk i trykken. Kvantumsrabatt kommer til fratrekk på oppgitte priser.

Hva med grasugraset? Grasugras trives svært godt på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader. ■■Marit Skuterud, BayerCropScience

Gunstige temperaturer høsten 2011 ga svært gode forhold slik at plantene produserte mye frø. Med lite høstpløying og mye vann i jorda vil den kommende våren gi gode forhold for etablering av grasugras. Krever god sprøyteteknikk

For å oppnå effektiv bekjempelse bør man sprøyte så tidlig som mulig, og så snart det er vekst i ugrasplantene. God virkning av Hussar OD er avhengig av at produktet transporteres rundt i planten. Husk at det er svært lite transport i en plante som ikke er i vekst. Det er derfor viktig å følge med på temperatur, fukt på bladverk og luftfuktighet for å finne det beste sprøytetidspunktet. Hussar kan brukes ved temperaturer over 5 ˚C, men best effekt oppnås ved temperaturer fra 8 ˚C. Husk også at grasplantene som skal bekjempes ofte er små. For å få et godt sprøyteresultat og god dekning av ugrasplantene bør man velge en dyse med

54 Samvirke 032012

medium til fin forstøvning. Hastigheten ved sprøyting skal ikke overstige 6 km/t! Anbefalinger våren 2012

Hussar virker godt på de fleste tofrøblada ugrasartene. Doser over 4 ml gir god effekt også på vanskelig bekjempbare arter som klengemaure, rødtvetann og åkerstemor. Hussar har også god virkning mot tunrapp, markrapp og raigras samt god sidevirkning mot knereverumpe. Virkningen mot markrapp er avhengig av at det behandles på riktig tidspunkt. Atlantis virker godt på raigras, markrapp og tunrapp. For å bedre effekten mot markrapp i hvete og rug er det derfor svært aktuelt å bruke Hussar i blanding med Atlantis (se tabell). Ønsker man å håndtere grasugras i kombinasjon med bekjempelse av lavdoseresistent (SU-resistent) vassarve eller balderbrå, kan Hussar blandes med produkter som inneholder fluroksypyr eller mekoprop. Blandingspartnere som fungerer som resistensbrytere vil

da bekjempe det SU-resistente ugraset effektivt samtidig som man får en god bekjempelse av grasugraset. Husk at temperaturkravet til fluroksypyr er 12 ˚C. For å få virkning av både Hussar og for eksempel Spitfire/Tomahawk/ Starane XL må man derfor vente med å sprøyte til temperaturen er høy nok. Hussar i blanding

Hussar kan blandes med alle andre lavdosemidler (ex Atlantis, Gratil, Express og Harmony) bortsett fra Ally Class 50. I tillegg kan Hussar brukes sammen med Starane/Tomahawk/Spitfire, Starane og fenoksysyrer (MCPA og Mekoprop) dersom behandlingstidspunktet er sammenfallende. Er dosen over 5-6 ml per daa i bygg bør man ikke blande Hussar med insektmidler og/eller soppmidler. Dersom Hussar blandes med andre preparater skal det alltid tilsettes Renol. Ved blanding med klormekvatpreparater eller gjødsel/mikronæringsstoffer skal det

FØLG MED PÅ UGRASET: Pakket og dårlig drenert jord gir gode forhold for tunrapp og annet ugras.

brukes DP-klebemiddel. Tankblandinger med Hussar og fenoksysyrer skal ikke tilsettes Renol eller andre oljer/klebe midler. For fullstendig blandetabell se www.bayercropscience.no Hussar skal ikke blandes med floghavre midler (Puma Extra og Axial) eller det vekstregulerende middelet Moddus. Vi har foreløpig heller ikke tilstrekkelig erfaring til å kunne anbefale Hussar i blanding med Granstar Power. Dersom en sprøyting med Hussar skal følges opp med floghavresprøyting, bør det gå 10-12 dager mellom behandlingene.

Bruksområde

Spillkorn av havre – Puma Extra

Takket være klimaet i fjor høst kan det på enkelte arealer forventes at det spirer en del spillkorn til våren. Er man avhengig av å holde årets kultur ren og uten innblanding fra «overvintrende» havre kan det bli aktuelt å bekjempe spillkorn denne sesongen. Puma Extra har svært god effekt mot spillkorn av havre, og vil være et godt middel til å holde åkeren ren. Har man floghavre vil Puma Extra fortsatt være et godt alternativ! Følg med på ugraset!

Det er viktig å ta forventede utfordringer

Skadegjører

Høsthvete om våren og 2-frøbladet ugras* vårhvete Klengemaure og stemor som problemugras Tunrapp, markrapp, knereverumpe og stort ugras

på alvor allerede ved planlegging av årets ugrasbehandling. Det er alltid viktig å vurdere hvilke ugras som forventes å dominere i den enkelte åkeren, og på bakgrunn av dette ta en beslutning om hvilken type middel man skal velge for å håndtere de aktuelle ugrasartene. Forholdene ved behandling vil alltid være avgjørende for resultatet. Når man i år kan forvente større ugrasutfordringer anbefaler vi å være oppmerksom på at lave doser kan gi for dårlig virkning. All erfaring tilsier at vi bør være spesielt oppmerksom på grasugraset denne våren.

Dose per daa 4-7 ml Hussar 5-8 ml Hussar 7-10 ml Hussar

Markrapp som hovedproblem

5-8 ml Hussar + 10-15 g Atlantis

Bygg

2-frøbladet ugras og tunrapp

4-7 ml Hussar

Rug og rughvete

2-frøbladet ugras og tunrapp

2-10 ml Hussar

*Dersom det er mistanke om resistens mot lavdosemidler må Hussar blandes med produkter med en annen virkemekanisme.

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Hjulgrabb. Rundballepresse, av enkel type, m/garnbinding, uten kutting. Grasfrøsåmaskin. Tlf. 468 57 216 Gammel bensin/parafin stasjonærmotor, -også vrak/delemotor og minisagbruk med motorsag eller bandsag. Liten vannturbin, samt hydraulisk vedder/støtpumpe. Hestevandring og stubbebryter. Alt av interesse. Ring helst 35 02 33 40 el. 938 07 611 el. epost: olavlan2@online.no (Telemark) Gjødselport, ca 300 cm bred og 240-300 cm høy. Vi kan demontere. Tlf. 958 06 050 Domino kraftfôrautomater, til slaktegris, helst enkle, med vann. Tlf. 456 05 159 Slangespreder m/Triangelkobling og slangetrommel m/stativ. Tlf. 901 81 997 Sprøytehjul til NH 8360. Helst dimensjoner mellom 11,2/270 og 13,6/340. Felghull foran ca 405 mm og bak 220 mm. Tlf. 918 07 303 (Akershus) Forplog (6 stk.) til Kverneland 3-skjærs vendeplog 120-8. Ønsker også rulleskjær til den samme plogen. Tlf. 454 01 671, Anders (Akershus)

Wärtsila kombimaskin, m/løftesylinder. Slodd, 4,40 m bred. Erland åkersprøyte, 600 liter, 8 m bom. Selvbinder. Noe hesteredskap. Tlf. 69 28 70 43 (Østfold) JF-skurtreskere, 2 stk, med 2 stk 10 fots og 2 stk 8 fots skjærebord, kr 4.000,-. Moelven snøplog for traktor, kr 2000,-. Alle priser er ekskl mva. Tlf. 970 47 114 Kvernelands Kultisvans i god stand, br 3,6 m. Meget fin Stegsted gjødselharv (dypgjødsler), br 2,4 m. Enkel hestekjerre (møkkakjerre) m/gummihjul. Lagret inne, uten rust. Pris enes vi om. Tlf. 66 91 70 10 eller 997 41 270, best etter kl. 17.00. (Akershus) DeLaval vakuumpumpe VP900, m/ORS-system, -98 mod. Tlf. 911 71 003 2x2 Alfa Laval tandem melkestall, pulver lakkert bortsett fra kr.for automat, Alpro melkemålere, prøvetakerutstyr, automatiske avtagere, fotoceller helautomatisk melking/kutrafikk, kraftfôrautomat m/2 forslag, en hovedport, en selekteringsport. Alpro kalveautomat m/flytende og/eller pulver. Tlf. 468 29 876 Kverneland Futura kulturharv, 3,6 meter, m/fingerharv, pent brukt. Bøgballe 600 kunstgjødselspreder. Begge rimelig. Tlf. 975 12 503 Tume kulturharv, 2,4 m, m/ribbetrommel, pent brukt på sandjord. Rimelig. Tlf. 997 86 319

Kjettinger: 16x9-30. Silosvans. Tlf. 61 29 18 00 el. 971 91 012 Ny beltereim til JF HSR 200. Tlf. 452 31 065

Til salgs Gamal tømra låve frå 1845, ca. 7x17 meter, ymse kvalitet på ytterveggane. Mange fine innvendige veggar og golvbord, dela i fleire små rom: fjos, stall, låve mm. Takplater lagt på i seinare tid for bevaring. Bra objekt for den kreative, f.eks. hytte/bu. Farga av ver og vind. Fin solbrun vegg. Kan selje delar av bygningen. Kan hjelpe til med riving og transport. Gje bod! For foto sjå finn.no kode 33011280 Telemark. Tlf. 35 05 25 51 el. 911 68 754 Avant minilaster 320 Pluss, -97 mod., diesel, gått 1570 timer, påmontert lys og motorvarmer, skuffe og pallegaffel medfølger, kr 25.000,- + mva. Tlf. 958 00 310 Planhøvel, stor type, 50 cm bred, rimelig. Tlf. 908 61 366 HMV traktordel. TIM avlesservogn. Høysvans. Silosvans. Alt i god stand. Tlf. 901 61 571 Batteri til truck, 24 V, kun gått 216 timer, h: 0,59, b: 36, l: 0,80, kr 10 000,-. Gjerdesag, stor type 1600, 3-fas, m/rullebord, kr 10 000,-. Drivhusglass, nytt, i originalkasser, 50 x 50, 3 mm, kvalitet Ga, ca 350 - 400 stk. Tlf. 959 81 209 (Skarnes, Hedmark)

Orkel vedmaskin, kjøpt ny på Felleskjøpet på 90-tallet. Tlf. 970 11 168 el. jdyste@online.no Case 895 XL traktor, -93 mod., 40 km(t, meget pen, god stand, gått 5000 timer, m/brede hjul bak, 4 WD, m/frontvekter, kr 87.500,- + mva. Tlf. 918 72 485 el. 979 08 679 (Østfold) TKS silotalje m/skinner og styring, ca 40 meter skinnebane, m/u kabel, -09 mod., kr 100.000,-. Elho 1700 S dobbeltkutter/ fôrhøster, -05 mod. Kan brukes til direktehøsting eller plukke opp streng, arbeidsbredde 1,7 meter, 3 kniver i viften.

Serigstad syrepumpe medfølger, i bra stand, kr 40.000,-. Delemaskin kan medfølge hvis ønskelig. Underhaug avlesservogn, 3,7 meter, u/grasnett, m/kastevals. i grei stand, kr 10.000,-. Pakkepris for fôrhøster og avlesservogn, kr 45.000,-. Orkel F2 fôrutlegger, 140 cm, m/ kabeltrommel, kr 5.000,-. Alle priser er ekskl. mva. Tlf. 75 77 63 06 el. 906 47 612 (Nordland) Pirelli traktordekk: 1 stk 540/70-38, 75 %. 1 stk 420/70-30, 55 %. Tlf. 959 27 014 (Telemark) Alfa 5000 automatvasker, kr 3.000,-. Tlf. 906 39 758 Kverneland Stenomat plog, 3-skjærs, 14”, pris ca kr 5.000,-. Ringtrommel, 2,20 meter, FMA løftemodell, pris ca kr 5.000,-. Raspe traktorslåmaskin, 2 kniver, 1,50 meter, pris ca kr 1.000,-. Alt lagret inne. Tlf. 996 05 037 (Vestfold) Överum 3-skjær plog, 387 M, -80 mod., m/ steinutløser, rulleskjær og skumfjøl på alle skjær. Pent brukt, lite slitt, lagret inne, kr 9 500,-. Tlf. 454 01 671, Anders (Akershus) MF 4255-2 wd, 2000-mod., 1700 timer, m/ vendegir og tvilling, kr 159.000,-. JF avlesser vogn/fôrhøster, m/div. utstyr, kr 2.000,-. New Holland finsnitter, meget pen, kr 25.000,-. Kombirive (sprede/samle) kr 1.000,-. Tlf. 917 75 246 (Akershus) Kombimaskin og potetutstyr i driftsklar stand: Tume JC kombimaskin, 3 meter, -94 mod., kr 58.000,-. Grimme strenglegger, Mustang 1700, -89 mod., kr 35.000,-. Øveråsen tre-pkt. montert strenglegger, -88 mod., kr 18.000,-. Kverneland UNI 100, 2-rads hypper, kr 5.000,-. Tlf. 917 40 544 FLYKT gjødselpumpe FJ 3152, komplett, m/ rør, tårn og talje, i god stand. Tlf. 905 14 942 John Deere 6400, -97 mod., 7000 timer, en eier. Tlf. 911 97 940

Annonsebestilling til Bruktmarkedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880.

Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke driver organisert omsetning av maskiner og r edskap. Ved stor pågang av annonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Sliping av kniver til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise m/ kniv. Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36 56 Samvirke 032012

Viktige telefonnummer

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 FK Kundetjeneste tlf 800 800 99 (grønt nummer), faks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 • Lørdag kl. 09.00 - 13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Bestilling av reservedeler tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 08.00 - 17.00, lørdag 09.00 - 14.00)

Region 1 – Østfold og Akershus Regionsjef Anton Ole Evju, avd. Holstad, 913 63 276 Askim Halden Gran Gjøby Mysen Sarpsborg Spydeberg Ørje Enebakk Kambo Rygge Holstad Kløfta Sørum Eidsvoll Østre Romerike Årnes

Butikk: tlf 69 81 97 50, telefaks 69 81 97 66 Korn: tlf 69 81 97 60 tlf 69 19 60 60, telefaks 69 19 60 65 tlf 69 22 63 53, telefaks 69 22 63 55 tlf 69 22 48 30, telefaks 69 22 48 35 Butikk: tlf 69 89 67 38, telefaks 69 89 67 35 Tonn: Per G. Barlund, tlf. 69 89 67 36 (k), 901 61 262 (m) Reservedeler: tlf 69 89 67 34 Verksted: tlf 69 89 67 40 Butikk: tlf 69 14 70 68, telefaks 69 14 70 45 Verksted/res.deler: tlf 69 14 70 50/69 14 70 63 Butikk: tlf 69 83 66 70, telefaks 69 83 66 75 Korn: tlf 69 83 66 80 tlf 69 81 27 10, telefaks 69 81 27 18 tlf 64 92 59 30, telefaks 64 92 59 35 tlf 03520, telefaks 69 24 55 20 Korn: tlf 69 24 55 40 Fabrikk: tlf 69 24 55 31 tlf 69 23 29 60, telefaks 69 23 29 75 Butikk: tlf 64 97 53 30, telefaks 64 97 53 40 Tonn: Magne Alvim, tlf. 64 97 53 32 (k), 913 77 317 (m) Reservedeler: tlf 03520 Verksted: tlf 64 97 53 35 Butikk: tlf 63 94 44 01, telefaks 63 94 44 10 Korn: tlf 63 94 44 04 Verksted/res.deler: tlf 63 94 44 42/63 94 44 14 tlf 63 82 20 80, telefaks 63 82 20 75 Butikk: tlf 63 96 41 30, telefaks 63 96 75 50 Korn: tlf 63 96 75 54 Tonn: Bjørn Eivind Engebretsen, tlf 63 96 75 51 Butikk: tlf 63 85 42 60, telefaks 63 85 66 17 Korn: tlf 63 85 42 66 Butikk: tlf 63 90 37 00, telefaks 63 90 37 01 Korn: tlf 91 53 99 02, telefaks 63 91 27 59

Region 2 – Hedmark Regionsjef Jan Arild Selbek, avd. Koppang, 950 87 190 Eidskog Elverum Flisa Hamar Grue Koppang Kongsvinger Rena Ringsaker Romedal Stange Dal* Tynset

tlf 62 83 69 10, telefaks 62 83 69 15 Korn: tlf 62 83 69 10 Butikk: tlf 62 42 78 90, telefaks 62 42 78 85 Korn: tlf 62 42 78 83 Butikk: tlf 62 95 78 78, telefaks 62 95 78 75 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 Butikk: tlf 62 54 15 10, telefaks 62 54 15 15 Verksted/res.deler: tlf 62 54 15 20/62 54 15 12 Butikk: tlf 62 94 54 00, telefaks 62 94 54 12 Korn: tlf 62 94 54 10 Butikk: tlf 62 46 36 68, telefaks 62 46 38 75 Verksted/res.deler: tlf 62 46 38 77/62 46 38 76 Hoggedeler: tlf 62 46 36 66 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 Butikk: tlf 62 44 69 70, telefaks 62 44 69 75 Korn: tlf 62 44 69 70 Butikk: tlf 62 34 78 00, telefaks 62 34 78 05 tlf 62 58 79 00, telefaks 62 58 79 05 Korn: tlf 62 57 49 30 tlf 62 36 66 90 * = sesongbetjent Butikk: tlf 62 48 28 58, telefaks 62 48 28 35 Verksted/res.deler: tlf 62 48 28 40/62 48 28 36

Region 3 – Oppland Regionsjef Jon Fretheim, avd. Lillehammer, 970 84 949 Salgskonsulenter maskin: Se under. Dokka

Butikk:

tlf 61 11 25 60, telefaks 61 11 25 65

Vakttelefon reservedeler, tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 17.00 - 20.00, lørdag kl. 14.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 (mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00) FK Kundereskontro tlf 800 800 77 (grønt nummer) H. Bjerkes Eftf. tlf 69 23 29 70, telefaks 69 23 29 75 Bjerknes Maskinforretning as, tlf 33 14 19 00, telefaks 33 14 19 26 NORGRO as, tlf 32 22 85 50, telefaks 62 54 15 55

Dovre Fagernes Fron Frya* Gausdal Lena Lillehammer Otta Skjåk Øyer

Butikk: tlf 61 21 56 58, telefaks 61 21 56 55 Butikk: tlf 61 36 59 98, telefaks 61 36 59 75 Res.deler: tlf 61 36 59 77 Verksted: tlf 61 36 59 80 Butikk: tlf 61 29 48 70, telefaks 61 29 48 75 tlf 61 29 89 70 *= sesongbetjent Butikk: tlf 61 22 61 60, telefaks 61 22 61 55 Butikk: tlf 61 16 29 30, telefaks 61 16 29 50 Res.deler: tlf 61 16 29 32 Verksted: tlf 61 16 29 40 Butikk: tlf 61 26 54 98, telefaks 61 26 54 75 Korn*: tlf 61 26 54 81 *= sesongbetjent Res.deler: tlf 61 26 54 73 Verksted: tlf 61 26 54 80 Butikk: tlf 61 23 39 98, telefaks 61 23 39 75 Res.deler: tlf 61 23 39 76 Verksted: tlf 61 23 39 80 Butikk: tlf 61 21 34 90, telefaks 61 21 34 95 Res.deler: tlf 61 21 34 92 Verksted: tlf 61 21 34 97 tlf 61 27 79 40

Region 4 – Buskerud, Vestfold og Telemark Regionsjef Thor Haraldseth, avd. Gol, 917 06 240 Drammen Eiker Mølle Gol Hadeland Hønefoss Kongsberg Modum Numedal Holmestrand Barkåker Larvik Skien Bø

Butikk: Korn: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler:

tlf 32 89 72 48, telefaks 32 89 72 25 tlf 32 89 72 45 tlf 32 25 25 50, telefaks 32 25 25 55 tlf 32 25 25 60 tlf 32 07 62 20, telefaks 32 07 62 05 tlf 32 07 62 00 tlf 32 07 62 10/32 07 62 04 tlf 61 31 95 39, telefaks 61 31 95 35 tlf 61 31 95 38 tlf 32 14 50 10, telefaks 32 14 50 15 tlf 32 14 50 20/32 14 50 16 tlf 32 72 68 98, telefaks 32 72 68 75 tlf 32 72 68 98 tlf 32 72 68 80/32 72 68 74 tlf 32 78 36 80, telefaks 32 78 36 85 tlf 32 78 36 80 tlf 32 74 69 90, telefaks 32 74 69 95 tlf 32 74 69 90 tlf 33 09 67 25, telefaks 33 09 67 22 tlf 33 33 46 28, telefaks 33 33 46 05 tlf 33 33 46 10/33 33 46 03 tlf 33 13 56 00, telefaks Larvik salg 33 16 43 51 tlf 33 16 43 10 tlf 33 13 56 10 tlf 35 53 38 40, telefaks 35 53 38 45 tlf 35 53 38 60 tlf 35 95 41 78, telefaks 35 95 41 55 tlf 35 95 41 76 tlf 35 95 41 60/35 95 41 66

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Regionsjef Dag Arne Helle, 918 53 356 Bergen Manger Vaksdal Voss Skei Eid Sogndal Stryn Florø

Butikk: tlf 55 94 32 20, telefaks 55 94 32 35 Verksted/Res.deler: tlf 55 94 32 60/55 94 32 62 tlf 56 34 60 00, telefaks 56 34 60 01 tlf 03520, telefaks 56 59 47 09 Butikk: tlf 56 52 30 32, telefaks 56 52 30 31 Verksted/res. deler: tlf 56 52 30 39/56 52 30 33 Butikk: tlf 57 72 63 05, telefaks 57 72 63 01 Verksted/res.deler: tlf 57 72 63 06/57 72 63 07 tlf 57 88 60 90, telefaks 57 88 60 95 Butikk: tlf 57 67 77 97, telefaks 57 67 77 91 tlf 57 89 20 90, telefaks 57 89 20 93 tlf 815 00 333, telefaks 57 75 42 01

Førde Ålesund Ørsta

Butikk: Butikk: Verksted/res. deler: Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 57 72 18 40, telefaks 57 72 18 41 tlf 70 17 51 51, telefaks 70 17 51 01 tlf 70 17 51 55/70 17 51 52 tlf 70 04 85 92, telefaks 70 04 85 85 tlf 70 04 85 87/70 04 85 83

Region 6 Regionsjef Stein Erik Cedergren, tlf 900 89 424 Brekstad Butikk: Verksted: Fannrem Butikk: Verksted: Klett Butikk: Verksted: Oppdal Butikk: Verksted: Rissa Butikk: Verksted: Røros Butikk: Selbu Butikk: Stjørdal Butikk: Verksted: Surnadal Butikk: Åfjord Butikk: + kommunene Rindal og Meråker

tlf 72 51 43 80 tlf 72 52 43 91 tlf 72 48 75 80 tlf 72 48 75 86 tlf 72 59 29 32 tlf 72 83 91 20/30 tlf 72 40 49 20 tlf 72 40 49 30 tlf 73 85 89 80 tlf 73 85 89 87 tlf 72 40 92 00 tlf 73 81 95 10 tlf 74 83 92 23 tlf 74 83 92 30 tlf 71 65 77 20 tlf 72 53 28 30

Region 7 Regionsjef Kristin Wibe, tlf 906 79 822 Brønnøysund Levanger Mo i Rana Mosjøen Namsos Rørvik Sandnessjøen Steinkjer Verdal

Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted:

tlf 75 00 71 60 tlf 75 02 71 68 tlf 74 01 94 40 tlf 74 01 94 50 tlf 75 12 14 00 tlf 75 11 55 30 tlf 75 11 55 40 tlf 74 21 26 11 tlf 74 21 26 64 tlf 74 38 21 80 tlf 75 07 64 00 tlf 74 13 52 15 tlf 74 13 52 23 tlf 74 04 44 80 tlf 74 07 44 90

Regionsjef Johnny Stien, tlf 911 88 942

58 Samvirke 032012

Vestlandet: Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 – Nordfjord + Florø, Førde, Jølster, Naustdal og Bremanger – storfe Owe Rosenlund tlf 913 30 247 – Hordaland + Gulen og Høyanger sør – storfe Arve Gjelsten tlf 909 89 374 – Møre + Hornindal – storfe Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 – Region 5: gris/fjørfe, Sogn + Askvoll, Fjaler og Gaular – storfe Midt-Norge: Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Skaun) Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Leksvik og Osen) Øyvind Sotberg tlf 414 74 325 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes og Flatanger) Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen) Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) Tormod Narve Vagnild tlf 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Selbu, Tydal, Malvik og Trondheim) Sten Ketil Kjelås tlf 908 36 381 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Verran og Snåsa)

Midt-Norge, Nordland: Stian Løvig tlf 913 41 770 – fjørfe/svin/småfe

Region 8

Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk:

Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Ø + V Toten, Gjøvik, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Sør-Fron, Ringebu og Øyer) – storfe Lars Gunnar Larsen tlf 907 98 016 (Østfold, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Nes, Oslo, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Lardal, Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø) – storfe Erik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark og Oppland – unntatt Hadeland) - korn Even Schøyen tlf 917 07 264 (Østfold og Follo) – korn Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen, Os, Tolga og Folldal) – storfe Gunn Engen tlf 991 14 925 (Stor Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tynset, Alvdal, Trysil og Åmot) – storfe Svein Bratlien tlf 918 28 990 (Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Kongsvinger, Eidskog, S + N Odal) – storfe Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland – unntatt Hadeland, Akershus – unntatt Follo) – svin/ fjørfe Knut Rogn tlf 971 64 295 (S + N Land, S + N Aurdal, Etnedal, Ø + V Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) – storfe Stig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Nord-Fron, Vågå og Sel) – storfe Odd Arne Evju tlf 916 32 811 (Korn: Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland. Fjørfe: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) – korn og fjørfe Torstein Lye tlf 479 06 267 ( Vestfold, Buskerud, Telemark, Hadeland, Østfold, Follo, Asker og Bærum) – svin Carina Kjøl Heimgård tlf 906 30 244 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad, Modum, Ø + N Eiker, Rollag, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Drammen, Kongsberg, Notodden, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Nore og Uvdal, Hof, Svelvik, Sande og Holmestrand) – storfe

Midt-Norge, Nordland, Troms: Bjørn Krogstad tlf 977 17 785 – fjørfe/svin

Lager Helgeland: Berg/Sømna tlf 75 02 74 90 Finneidfjord tlf 75 19 51 22 Leirfjord tlf 75 04 83 33

Alta Bergneset Bodø Finnsnes Harstad Leknes Norodden Sjøvegan Sortland Sørkjosen Tana Tromsø Ørnes

Salgskonsulenter i-mek

tlf 78 45 62 40 tlf 78 45 62 50 tlf 77 72 29 02 tlf 75 59 14 60 tlf 75 59 14 80 tlf 77 85 23 80 tlf 77 85 23 90 tlf 77 07 98 85 tlf 77 07 98 90 tlf 76 05 50 55 tlf 75 77 60 90 tlf 77 17 11 20 tlf 76 11 38 58 tlf 76 11 38 55 tlf 77 76 57 99 tlf 78 92 60 20 tlf 78 92 60 31 tlf 77 69 39 40 tlf 75 75 29 80

Nordland, Troms: Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) Trygve-Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Nærøy, Vikna, Leka, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) Knut Berre tlf 901 33 409 (Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Narvik, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Øksnes, Sortland, Andøy, Harstad, Skånland, Lavangen, Lødingen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan) Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard) Finnmark: Johan Muotkajærvi tlf 995 86 761 (Kvænangen, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, SørVaranger, Tana, Vadsø og Vardø) Fagkonsulenter kraftfôr/plantekultur Østfold/Akershus: Kjell Roger Strøm Olsen, tlf 959 99 372 – plantekultur/korn Jon Neerland, tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren, tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Ingrid Strømstad, tlf 995 21 242 – kraftfôr drøv Janne Fossum, tlf 970 82 855 – kraftfôr svin

Viktige telefonnummer

Hedmark: Oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin

Hedmark: Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Kongsvinger, Eidskog, Våler, Åsnes og Grue) Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Marius Østerås tlf 992 44 095 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal)

Oppland: Elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk) Ivar Steine tlf 913 53 938 – svin/fjørfe Øystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer) Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøv John Ove Hoel tlf 482 80 537 – plantekultur/korn

Oppland: Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf 913 84 486 ( Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten) Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 ( Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Buskerud, Vestfold, Telemark: Ole Anton Flugund tlf 992 65 268 (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kraftfôr svin/fjørfe Trygve Bjørge tlf 958 10 093 ( Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf 957 87 383 ( Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Halvor Kongsjorden tlf 910 02 536 (Numedal, Kongsberg, Vestfold og Telemark) – drøv/plantekultur/korn Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre: Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 – Bergen Jenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 – Voss Grim Erik Gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde) Eilev O. Rønnekleiv tlf 952 85 086 (Skei) Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund) Harald Dalsbø tlf 900 22 941 (Ørsta) Innherred: Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekultur Jørgen Formo tlf 909 63 362 ( Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – svin Valeria Khvalynskaya tlf 922 38 852 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer (uten Sparbu), Snåsa og Verran) – drøv Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Ivar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekultur Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – (Levanger, Åsen og Frosta) – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf 913 76 663 – kraftfôr og plantekultur Ove Valan tlf 900 78 807 – kraftfôr og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Helgeland: Sture Walstad tlf 907 60 048 ( Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta) – kraftfôr og plantekultur Inger Karin Klausmark tlf 415 22 363 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/platekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf 977 78 261 ( Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekultur Jon Skrondal tlf 975 98 285 ( Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf 922 46 402 ( Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Dag Erland Tangnæs tlf 952 01 969 – Region 6 – fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôr Kurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordland ÷ Helgeland og Sør-Troms) – kraftfôr/plantekultur Jim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur Salgskonsulenter maskin/redskap Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 ( Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Johannes Bye tlf 906 84 742 ( Aurskog Høland, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker) Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden) Ola Hytjan tlf 414 01 170 ( Nittedal, Oslo, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sør-Odal og Nord-Odal) Ingar Dahle tlf 905 79 915 (Nannestad, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Ullensaker) Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Hurdal, Nord-Odal og Sør-Odal)

Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Hønefoss) Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Sigurd Mørk tlf 481 75 361 ( Drammen, Lier, Asker, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande) Kjell G. Huseby tlf 913 16 082 ( Re, Horten, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Andebu, Stokke, Lardal, Larvik og Sandefjord) Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof og Re) Tor-Erik Kolbræk tlf 950 52 851 ( Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker) Jørgen Verpe tlf 913 71 527 ( Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 ( Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre: Atle Brunborg tlf 55 94 32 52 (k) tlf 907 70 896 - VAPI Inge Ygre tlf 952 85 087 (Voss, Aurland, Lærdal og Vik i Sogn) Jan Nesse tlf 951 29 386 ( Høyanger sør, Solund, Gulen, Masfjord, Lindås, Radøy, Austrheim, Meland, Osterøy, Bergen, Os, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Austevoll) Olav Gullbrå tlf 900 15 327 ( Granvin, Ulvik, Kvam, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Samnanger, Vaksdal og Modalen) Arild Klakegg tlf 909 60 356 ( Jølster, Fjærland, Sogndal, Leikanger, Årdal, Luster, Balestrand, Førde, Askvoll, Høyanger nord, Gaular og Fjaler) Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Eid, Stryn, Gloppen, Florø, Naustdal og Bremanger) Dag Førde Inneseljar maskin, Skei – tlf 909 60 355 Øystein Espelund tlf 915 99 231 ( Hornindal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Selje og Vågsøy) Tore Gjelsten tlf 952 46 004 ( Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven, Sula, Ålesund, Giske, Hareid, Ulstein) Midt-Norge: Lars Stokke tlf 926 85 399 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Tor Helge Hassel tlf 974 03 113 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord, Leksvik) Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal) Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som Weglo Aslak Weglo tlf 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet,Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Helgeland: Asbjørn Stein tlf 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega,Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Vefsn, Alstahaug, Dønna, Herøy, Rana, Træna) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan) Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Ballangen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Evenes, Flakstad, Gratangen, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Narvik, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Øksnes, Porsanger, Ibestad, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø, Vardø) Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Kvalsund, Berg, Tranøy, Loppa, Sørreisa, Torsken, Lenvik, Målselv, Dyrøy, Lavangen, Salangen, Bardu)

Neste Samvirke kommer 23. april 2012

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 3344, 1402 Ski

1211(5) 6030 Premium 190x222:Layout 1 08.03.12 11.52 Side 1

John Deere 6030 Premium-serien

MER ENN ET ”PR-STUNT” FRA FELLESKJØPET - ALT AV DEMOTRAKTORER SKAL UT!

1211(5)

PRemium til knallpriser!

Felleskjøpet og John Deere ble fjorårets klare markedsvinnere. 6030 Premium-serien var svært populær og bidro sterkt til salgssuksessen i 2011. John Deere 6030 Premium-serien er kompakte traktorer med meget stor fleksibilitet i utstyr. Nå selges alle våre Premium visnings- og demotraktorer til meget gode kampanjepriser! Mye ekstrautstyr: • Aircondition • 3 dobbeltvirkende tipputtak • 3 hastigheters PTO med el. skifting • Luftsete • Store hjuldimensjoner • Girkasse med el. betjent kløtsjfritt vendegir • 110 l/min hydraulikkpumpe • Hydraulisk utskytbar trekkrok m/ el. betjening Kontakt Felleskjøpet for mer informasjon og en lønnsom traktorprat.

! Økt trygghet

og få av Felleskjøpet, ng Kjøp nytraktoren og god oppfølgi er ad stn ko le! forutsigbare og garantiavta ce rvi se ets med Felleskjøp

! 3 års garanti

Kampanjen gjelder et begrenset antall traktorer.