Samvirke nr. 4 - 2012 by Felleskjøpet Agri

Samvirke www.felleskjopet.no

042012

Fellesk jøpet på rett spor en er på rett kurs.

Utsendingene på Felleskjøpet Agris årsmøte var samstemte: Organisasjon Les mer på sidene 5-14.

Favør... Elite... Energi... Hmmm, hva skal jeg velge? Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite. Felleskjøpets beitenøkkel: FORMEL Energi 80

FORMEL Energi 90

FORMEL Elite 80

FORMEL Elite 90

FORMEL Favør 80

FORMEL Favør 90

C a f o r v e n t e t d a g s av d rå t t

FORMEL Favør 70 20

Ugjødsla beite/utmark

Middels godt beite

Godt beite

K v a l i t e t p å b e i t e g ra s e t

Besøk oss på fkra.no, www.felleskjopet.no eller fknr.no.

Svært godt beite

For å redusere faren for graskrampe hos kyr, kan det være gunstig å gi Pluss Multitilskudd Mg-rik noen uker før beiteslipp.

Innhold

Sterkere sammen Vi trenger alle mat. Det er ikke tilfeldig at vi snakker om produksjon av landbruks varer som primærproduksjon, eller det som først og fremst skal til for å eksistere. I utgangspunktet bør dette gi grunnlag for en stor vilje til å betale godt for denne tjenesten. Slik er det imidlertid ikke. Da må bøndene stelle seg slik at de får mest mulig tilbake for verdien som skapes fra frøet settes i jorda til forbrukeren har spist sitt måltid. Nå er vi globalt i en situasjon der etterspørselen etter mat øker mer enn produksjonen. Ekspertene strides om det er nok mat i verden. Sannsynligvis er det riktig at det ville være det hvis den var fordelt fornuftig. Å oppnå dette synes uoppnåelig. Der kjøpekraften er stor nok må man regne med at overforbruket vil fortsette. Da trengs alle gode krefter for å sikre nok mat også til dem som ikke har så mye å rutte med. Også i Norge har vi en befolknings vekst som gir økt etterspørsel etter mat. I Landbruksmeldinga sier regjeringen at økningen forventes å bli på 20 % fram til 2030 og at vi må ha en ambisjon om å øke egen produksjon i takt med dette. Da må vi inn på et annet spor enn vi har vært på de seinere år med reduserte jordbruksarealer og lavere kornavlinger. Høye kostnader på arbeidskraft gjør det lite lønnsomt å utnytte hver krok. Og grøfting har ikke vært gjort lønnsomt på lang tid. Landbruket har historisk stått sterkt i opinionen. Etter hvert som det er blitt færre i næringa og mat i større grad tas

som en selvfølge, bør vi i enda større grad bygge allianser med andre. Og man tren ger ikke være enige i alt for å samarbeide. Forbrukerorganisasjoner, småindustri og deler av fagbevegelsen er eksempler med stor grad av felles interesser. I skrivende stund er ikke Landbruks meldinga ferdig behandla i Stortinget. Men bildet har avtegnet seg en stund. Det er stort flertall for et omfattende jordbruk i Norge, men lite konkrete løfter med hensyn på å skape grunnlag for dette. Her må det fortsatt kjempes om kronene. Det ville være rimelig at bonden sitter igjen med en større andel av den formidable produktivitetsveksten næringa har hatt og sikkert fortsatt vil ha. I reklamefilmen for Felleskjøpet som ruller over landets fjernsyns- og kino skjermer bruker vi humor og smil i møte med bybefolkningen. I tillegg til at folk skal strømme til for å handle varer til hage og kjæledyr, håper vi at dette er et lite bidrag i en positiv dialog med samfunnet rundt oss. Også næringa selv har over tid sett nytten av å stå sammen. Samvirket er enkelt og greit å oppnå mer sammen enn man kan greie hver for seg. Og enda sterkere kan vi bli. Tenk så mye vi kan oppnå hvis vi får med oss alle dem som er i ferd med å etablere seg. Og i tillegg at den enkelte gjør en enda større del av sin handel med sitt eget selskap. Her er det store muligheter.

16 Nyåpning av butikker 16 Fem års garanti på John Deere 18 Gras, plast og ensilering 20 Agroteknikk i november 23 Soppbekjempelse i korn 26 Resistent ugras 28 Rådgivning i praktisk gjødsling 32 Kjønnsdelt framfôring på gris 34 Se hva grisen forteller deg 36 God beitedrift er lønnsomt 38 Vei- og anleggsmesse 42

Direktør Medlem Felleskjøpet Agri

34 3

Samvirke

På innsida

04 2012 107. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlemsblad for FKA og skal inneholde fagstoff, være åpent for meningsytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø vrige landbruksorganisasjoner. Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab. Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen Gunnar Lund Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 17.04.2012 Neste nr. utkommer: 21.05.2012 Foto forside: Håvard Simonsen

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Ole Kristian Skallerud, Gjerdrum, tlf. 986 40 691 Gustav Thorsø Mohr, Gml. Fredrikstad, tlf. 901 50 342 Heidi Skuterud, Ås, tlf. 480 35 452 Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Ole-Johnny Stubhaug, Førde, tlf. 959 31 578 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Kristina H. Paulsen, Trofors, tlf. 979 76 434 Region 8 Jorunn Bekkvik Nordahl, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918 Vegard Svensen, Silsand, tlf. 907 50 765

Samvirke 042012

Medlemsbonus på konto i mai Årsmøtet vedtok å utbetale 50 millioner kroner som medlemsbonus for 2011. I tillegg utbetales 3,7 millioner kroner som forrentning av innestående på medlemskapitalkonti. Beregning av bonus er gjort på grunnlag av medlemmets samhandel med Felleskjøpet, NORGRO, Ole Chr. Bye, Bjerknes Maskinforretning, Antra, Reinhardt, Frode Utsi og Nortransport i løpet av 2011. Kreditfaktura, der det framgår hvor mye bonusen utgjør samt hvor mye forrent ning av innestående på medlemskapitalkonti utgjør, sendes hvert enkelt medlem i løpet av mai måned. Beløpene vil være på konto ca 1. juni. I tillegg vedtok årsmøtet at 36,8 millioner kroner overføres til individuell medlems kapitalkonti. Overføring til individuell medlemskapital vil si at det avsatte beløp fordeles på medlemmene etter samhandel med Felleskjøpet og overnevnte datterselskaper, men at beløpet inntil videre blir stående i selskapet som del av selskapets egenkapital.

Tilfredshet over ny strategiplan Ny strategiplan var hovedtemaet i årets kretsmøter, og det kan fastslås at medlemmene i Felleskjøpet bifaller at landbruksvirksomheten nå får enda sterkere fokus enn tidligere. Det var også stort sett støtte blant medlemmene til ny modell for frakttilskudd på kraftfôr og til at økt kornpris er viktige innspill foran landbruks oppgjøret. Økt prisnedskrivingstilskudd må økes tilsvarende økt kornpris. Kretsmøtene er også arenaen der medlemmene kommer med innspill til den daglige drifta, og ifølge rapportene fra møtene har det som vanlig vært et stort engasjement. Spennvidden i saker som kommenteres er stor, og alle saker noteres for oppfølging av styret og administrasjonen. I kretsmøtene velges også kretsenes tillitsvalgte. Disse skal være et bindeledd mellom ledelse og det enkelte medlem. Oppfordringen er at medlemmer tar opp saker med sin lokale tillitsvalgte. I mainummeret av Samvirke vedlegges en oversikt over samtlige årsmøte utsendinger samt styremedlemmene.

Kretsmøterunden over for denne gang I slutten av mars ble de siste av i alt 103 kretsmøter avholdt. Det er for tidlig å konkludere med antall medlemmer som møtte i kretsmøtene, men etter de mottatte rapportene å dømme, ender totaltallet sannsynligvis på samme nivå som i fjor, ca 3 600. Noen områder har hatt bedre oppslut ning enn tidligere, andre færre. Det er verdt å legge merke til de tre valgkretsene i Finnmark, som denne gang hadde satset på å slå sammen sine kretsmøter i en felles samling med Nortura og landbruks avdelingen hos Fylkesmannen. Dette medførte en tredobling av oppmøtet sammenlignet med det som har vært vanlig da tre separate møter ble avholdt. For kommende år vil vi vurdere å utfordre også andre områder til å se på muligheten for at kretsmøteperioden kan dras sammen litt i tid. Dette eksempelvis ved at bruk av dagmøter kan gjennomføres i flere områder enn i dag.

Bruk reservedelstelefonen – 815 00 320 Vi gjentar oppfordringen om å bruke reservedelstelefonen ved behov for deler - 815 00 320. Både bonden og villaeieren vil i blant få behov for deler til en eller annen maskin som er kjøpt på Felleskjøpet. Felles for begge disse kundegruppene er at delene ikke er lenger unna enn mobiltelefonen. Ringer du 815 00 320 kommer du nemlig i kontakt med en av i alt 11 deleselgere, og disse er virkelige eksperter innen faget! Det vil gå raskere med bestillingen dersom du kan opplyse om maskinog modelltype. På 815 00 320 treffer du folk fram til klokken 20.00 på hverdager og mellom 10.00 og 14.00 på lørdager. Bestilles delen før klokken 15.00, vil varen som regel være kunden i hende neste dag, i NordNorge og på Vestlandet kanskje en dag senere. Ved delebehov neste gang – ring 815 00 320!

Årsmøte 2012

«Den nye vineinnns»pill - Unge bønder med nye

rasjon. nder Huse har nylig tatt over etter forrige gene Thomas Skaare Laugsand (t.v.) og Martin Alexa nt organisasjon for dem som unge bønder. De mener at Felleskjøpet Agri er en interessa d Simonsen og Oddrun Karlstad. ■■Alle bilder og artikler fra årsmøtet er av Håvar

Årsmøte 2012

Ung bonde:

Gleder meg til årsmøtet! BJØRKELANGEN: – Jeg gleder meg til å delta på årsmøtet, høre på debattene og snakke landbruk med andre bønder. Dette sier «førstereistillitsvalgt» Martin Alexander Huse, 26 år og ny årsmøteutsending fra krets 212 i Akershus. Forresten, det er ikke helt sant at Martin er helt ny som årsmøteutsending. Han deltok også i fjor, men da som vara for utsendingen i kretsen. – Årsmøtet er en interessant møteplass. Både for å høre om det indre liv i Felleskjøpet og for å treffe bønder fra andre deler av det geografiske området Felleskjøpet opererer i, mener Martin. Martin Alexander Huse driver med kornproduksjon 80 dekar, gras på 120 dekar og har 30 vinterfôra sauer der 25 av dem skal lamme i disse dager. I tillegg er han ansatt på heltid som snekker hos Akershus Landbrukstjenester. – Vi driver og legger om til økologisk drift og regner med å ha fullført denne prosessen neste år, sier Martin. Han er gift med Synne, og sammen har de sønnen Henrik, snart 3 og en liten datter som er på vei. Synne jobber i gårdsbarnehage og det har bidratt til at de ofte har besøk av barn på gården. – Kunnskapsformidling om norsk landbruk til kommende generasjoner, sier Martin. Martin sier at han takket ja til vervet som utsending nettopp fordi det ikke er så mange som tar over før de fyller 30. – Jeg syntes det virket interessant og har lyst til å vite mer om hvordan Felleskjøpet fungerer. Det er en fin måte å knytte bekjentskap med andre bønder på også, mener Martin.

– Hva vil du at Felleskjøpet skal være for deg som ung bonde? – Jeg ønsker at Felleskjøpet skal være en attraktiv leverandør av driftsmidler som jeg har bruk for, både med tanke på maskiner, redskap, kraftfôr og slik bidra til god økonomi for meg. Og så en annen viktig ting: Jeg føler at Felleskjøpet betyr trygghet, og det er viktig for meg som er relativt ny som bonde. – Hvilke inntrykk satt du igjen med etter fjorårets årsmøte? – Det slo meg at det er kort vei fra gras rota til ledelsen på toppen. Samtidig var det mange interessante temaer som ble tatt opp. Men jeg hadde vel ikke så store forvent ninger da jeg ikke var forberedt på å møte i utgangspunktet. Det blir enda mer interes sant i år, mener Martin Alexander Huse. Tanker etter årsmøtet!

Etter to intense dager på årsmøtet i Stjørdal, forteller Martin Alexander Huse om sine inntrykk. – Det var et veldig interessant innlegg fra Christian Anton Smedshaug. Moro å høre hans innspill, han er noe mer kritisk enn det mange andre tør å være. Men samtidig positivt at samvirkeorganisasjonene sammenlagt er på topp 10, sier Martin. Han syntes også at Thomas Skaare Laugsand sitt innlegg var positivt. – Jeg kjente meg særlig igjen på det med nettbruk. Å finne produktpriser på nettet er vanskelig på Felleskjøpet sin side. Det blir til at man må ringe noen for å få en pris. Dette bør gjøres tilgjengelig. VIKTIG ARENA: – Å delta på årsmøtet i Felleskjøpet gir inspirasjon til å fortsette som bonde, sier Martin A. Huse. Her fotografert i ei kaffepause.

Samvirke 042012

KLAR: Martin Alexander Huse gleder seg til å reise på årsmøtet. Her er han ved bilen hjemme på gården i Bjørkelangen, klar for å reise til Stjørdal.

Jeg søkte på nettet etter pris på et fjøska mera og fikk opp pris fra ti andre tilbydere. Her er det en jobb å gjøre, mener den unge Akershus-bonden. Han sier videre at han har fått ny inspira sjon til å fortsette som bonde. – Folk må ha mat. Det gir oss bønder en sikker arbeids plass. Det skal mye til for å ikke få solgt den maten vi produserer. Selv med usikker tilstand i utlandet der oljeprisen justerer mat vareprisene på verdensmarkedet, sier Martin. Martin og Synne var på et kurs for unge bønder for tre år siden. – Da var vi veldig unge og flere på kurset var i 30-års alderen som skulle overta i løpet av fem til ti år. Vi var heldige som fikk overta nå. Det er viktig å bli inkludert i drifta så tidlig som mulig. Ofte blir holdningene, både positive og negative, til de som driver gården overført til kommende generasjon. Å delta på årsmøtet i Felleskjøpet gir inspirasjon til å fortsette som bonde. Så nå skal jeg hjem og drive gården best mulig, sier Martin Alexander Huse.

VIKTIG Å BLI SETT: – Som totalkunde opplever vi å bli sett. Det er viktig for oss som ferske bønder og eiere av Felleskjøpet, sa Thomas Skaare Laugsand.

Ung bonde:

Viktig å bli sett! STJØRDAL: Thomas Skaare Laugsand, 34 år, fortalte om drift, erfaringer med og forventninger til Felleskjøpet. – Som totalkunde opplever vi å bli sett. Det er viktig for oss som ferske bønder og eiere av Felleskjøpet, sa Skaare Laugsand til årsmøtet. Adm. direktør John Arne Ulvan ga i forkant av Skaare Laugsand sitt innlegg gitt noen betraktninger om begrepet «Ung bonde». – Vi har under strategiprosessen fastsatt at vi skal fokusere enda mer på unge bønder i framtida. Så kan man diskutere hva som ligger i begrepet «unge bønder». I dag er gjennomsnittsbonden som er medlem i Felleskjøpet 50 år. Andelen under 40 år er 12 prosent. Disse står for 16 prosent av handel med Felleskjøpet. Vi ser at dette er en gruppe meget godt kvalifiserte bønder og som har behov for at vi ser dem i sammenhengen kompetanse og –bygging. Hva kan vi legge til rette for? Hva kan vi bidra med, både med dem på egen hånd og som en del av et nettverk? Hva kan vi og bør vi samarbeide med andre om? Det er svært viktig å sette dette på dagsorden og det blir spennende nå å høre hva Thomas Skaare Laugsand har å fortelle oss, fremholdt John Arne Ulvan. Svineprodusent på Ytterøya

Med nytt fjøs med 105 årspurker i tre ukers puljedrift, bedekkingsavdeling, gjeldpurkeog fødeavdeling har Thomas og kona Tonje travle dager. 3 barn i småbarnsalder krever også sitt. De har tatt over gården

etter Tonjes foreldre, og etter en brann i 2008 ble det bestemt at det skulle bygges nytt grisehus. Felleskjøpet har vært total leverandør til bygget og er også leverandør av kraftfôret til besetningen. – Vi hadde liten erfaring med Felleskjøpet før vi ble bønder. Nå erfarer vi imidlertid konsekvenser av å være totalkunde. Vi opplever at dere har god kjennskap til oss og at det er enklere å forholde seg til den daglige drifta når dere kjenner oss. Dermed får vi god service og blir sett. Få prisene på nettet

Skaare Laugsand var ikke bare rosende i sin karakteristikk om Felleskjøpet. – Dere har forbedringspotensial. Jeg håper dere snart legger ut produktpriser på nettsidene. Når andre traktorleverandører klarer det, så burde John Deere og Felleskjøpet også få til dette. La meg også ta et annet eksempel: En bonde kjøper en vare og dette fungerer godt i starten. Men så dukker det opp noen barnesykdommer. Hva skjer da? Selgeren har ikke ansvar lenger og man henvises videre. Sørg for å ha kontakt med kunden inntil innkjøringsfasen er

over, sa Laugsand, og brukte et nytt fjøs som eksempel her. Føle på utfordringen

Laugsand sa at som fersk bonde er det inspirerende å føle på utfordringen med å drive landbruk. – Det er en læring i å ivareta engasjementet i en samvirkeorganisasjon. Dette kan man ta med i egen drift. Som eiere av Felleskjøpet er vi prisgitt at det vises engasjement for alle. Det er viktig å serve sekundærmarkedet ved at det selges hagestoler og vaskepulver i fleng, men dette må ikke bli en sovepute for organisasjonen. Primæroppgaven er frem deles at de beste driftsmidlene til landbruket måles i kvalitet og pris, påpekte Laugsand. Det lukte itj skit, det lukte pæng...

Laugsand fremhevet til slutt viktigheten for videre rekruttering ved å ta med ungene i fjøset. – Vi opplever at de skriker hvis de ikke får være med. De stiller spørsmål og ser ting som vi fort kan overse i en travel hverdag. Jeg bruker å si at «det lukte itj skit, men det lukte pæng», når de kommenter fjøslukta. 7

Årsmøte 2012

BONDENYTTE: – Årsmøtet viste grunnleggende enighet om at bondenytte skal være utgangspunktet for Felleskjøpets aktiviteter, sier styreleder Einar Enger. I sin tale satte han sterkt fokus på hva bøndene kan oppnå i fellesskap.

Samstemt og begeistret STJØRDAL: Et svært samstemt årsmøte sluttet begeistret opp om kursen som Felleskjøpet Agri har staket ut i sin nye strategi. – Jeg opplever at det er grunnleggende enighet om at bondenytte skal være utgangspunktet for aktivitetene våre, sier Einar Enger som ble gjenvalgt som styreleder. Debatten på årsmøtet i Stjørdal 11.-12. april ble sterkt preget av tilslutningen til strategiplanen styret vedtok før jul. En etter en gikk årsmøteutsendingene på talerstolen og roste det arbeidet som var gjort og den retningen som er pekt ut. – Jeg vil applaudere resultatet av strategi prosessen. Styret har evnet å ta tak i nettopp de momentene eierne har lagt trykk på gjennom lengre tid, sa Lars Skjennum fra Nannestad. Hans utsagn kan stå som representativt for mye av det som ble sagt. Bondenytte

– For å få demokratiske organisasjoner som Felleskjøpet til å fungere godt, er det avgjørende at vi har åpenhet i miljøet og tillit til hverandre. Det opplever jeg at vi har, og for meg er dette fundamentalt 8

Samvirke 042012

når vi skal gjøre grep for å utvikle oss videre, sier styreleder Einar Enger når han oppsummerer årsmøtet overfor Samvirke. – Når det gjelder de strategiske valgene har det vært en sterk understrekning av at bondenytte skal være utgangspunktet for aktivitetene vi driver med og som vi skal sette i gang. Dette er det helt grunnleggende enighet om. Så vil det alltid være slik at det ikke er enighet om alt når vi begynner å diskutere virkemidler for å få dette til. Men enigheten om målene er en styrke. Det viser satsingen vi har gjort innenfor kraftfôr, der oppslutningen har vært større enn jeg i utgangspunktet hadde trodd. Her viste årsmøtet at vi er enige om å bruke selektive virkemidler i en tidsbegrenset periode, og så gjøre en vurdering av hvordan de virker, sier Enger.

– Det er også veldig bra at vi har åpenhet for å ta opp praktiske forhold som ikke fungerer tilfredsstillende. Her blir det styrets og ledelsens oppgave å sørge for at ikke de samme sakene kommer opp igjen neste år, fortsetter Enger. Enger sier han har vært noe spørrende til virkemiddelbruken for å sikre oppslutning fra unge bønder, som årsmøtet satte spesielt fokus på. – Debatten gjorde det imidlertid svært tydelig at det ikke er mangel på virke midler. Det er bare spørsmål om velge og å bruke dem. Det blir en sentral oppgave framover. – Hvor mye «trøkk» vil du sette på dette? – Det er framtida vår. Jeg vet nesten ikke hvilke saker det skulle være viktigere å ha stort trykk på, sier Enger.

Helgeland

Solveig Bratteng Rønning fra Utskarpen holdt et engasjert innlegg for å få økt Felleskjøp-trykk på Helgeland. – Jeg brenner for regionen vår, der det er optimisme i næringa med vekst innenfor både svin- og mjølkeproduksjon. Men jeg er bekymret for Felleskjøpets posisjon på Helgeland. Det er 40 mil fra nord til sør, og selgerne er for dårlig bemannet til å rekke over alle bøndene. Det fører til at vi taper salg, og det gjør meg bekymret for hele samvirketanken på Helgeland. Bøndene her har ikke samme kontakt med Felleskjøpet og andre samvirkeorganisasjoner som ellers i landet, slo hun fast. Adm. direktør John Arne Ulvan under streket at Felleskjøpets ambisjon er å være en partner for alle, og lovet å se på situasjo nen på Helgeland og i Ytre Namdalen. Priskontroll

På rett spor

Blant de mange fornøyde årsmøtetalerne var Anne Helene Burdahl fra Sande, som konstaterte at Felleskjøpets profil bygging går bra – blant annet ved å ha laget den beste reklamefilmen siden «Doffen har daua». – For å holde oss til terminologien fra styrelederens forrige jobb, er Felleskjøpet Agri et tog på rett spor. Nå gjelder det å avpasse farten etter skinnegangen ellers kan det fort bli dyrt, stoppe for å få på passasjerene og sjekke at vi er i rute, sa hun. Jøran Narum fra Kolbu og Bjarne Bø fra Breim deltok i rosen av strategien. – Det er også veldig bra at Felleskjøpet og ledelsen tar tak i bondens andel av verdiskapingen. Den har gått ned hele tiden siden jeg startet som bonde, sa Narum. Bø var glad for at Enger satte fokus på samvirke og fellesskapsfølelse i sin tale. – Fellesskapet er gulvplanken i samvirke, det må vi aldri underkommunisere. Jeg føler samvirke ikke har trukket dette sterkt nok fram, sa han, og oppfordret Felleskjøpet til å arbeide for å framskaffe dokumentasjon av hvilken økonomisk betydning oppslutningen om samvirke har for den enkelte bonde.

Even Erlien fra Røros sa det er moro å være med i en organisasjon som er på hugget. – Hvis Felleskjøpet spiller på lag med bonden, får vi det igjen i oppslutning og omsetning. Men vi kan ikke hvile oss til suksess, så det er bare å stå på, sa han. Konkret ba han Felleskjøpet ta grep for å få bedre kontroll med prisene som leverandører setter på sine produkter. Terje Solbakk fra Abelvær var også opptatt av priser, og helt spesielt prisene på DeLavals produkter og service. – DeLaval har godt varespekter og serviceapparatet er på topp, men jeg stiller et spørsmålstegn ved prisnivået og ikke minst prisutviklingen, sa han. Fra ledelsen ble det svart at leverandø rene hele tiden utvikler og posisjonere seg for å stå sterkere, og at DeLaval er en stor og sterk aktør med gode produkter og løs ninger som de vet å ta seg betalt for. – Det er en utfordring å holde prisene nede, men det er noe vi hele tiden skal jobbe med, lovet Ulvan.

Solveig Bratteng Rønning talte varmt for større Felleskjøp-engasjement på Helgeland.

Even Erlien understreket betydningen av at Felleskjøpet er på hugget.

Jøran Narum mente Felleskjøpet nå tar tak i bondens andel av verdiskapningen.

Ros til deletelefonen

Flere talere ga ros til den hjelp og service Felleskjøpets deletelefon yter. – Deletelefonen fungerer meget godt og langt flere burde bruke den, ble det understreket.

Terje Solbakk ba om at Felleskjøpet holder DeLaval i ørene når det gjelder produktpriser.

Årsmøte 2012

Einar Enger:

Krever krafttak i årets oppgjør – Det holder ikke å være best i muntlig! Vi må ha virkemidler på bordet, og de må være vesentlig mer kraftfulle enn de landbruket er møtt med de siste årene, sa styreleder Einar Enger på årsmøtet. Enger roste ambisjonene i landbruksmel dinga og målet om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten, men nå vil han se konkrete tiltak i jordbruksoppgjøret. – Norsk landbruk skal inn i en sterk vekstfase. Det er positivt både for landbruket og Felleskjøpet, sa Enger, som viste til at bare å skaffe brød til en million flere nordmenn fram mot 2030, vil kreve en økning i matkornarealet på 70 000 dekar. Inntektene må løftes

– Veksten kommer ikke av seg selv, og den kan ikke realiseres på hvilke som helst forutsetninger. Vi vil ikke få et løft i norsk matproduksjon uten et løft i bøndenes inntekter! Så enkelt er det, sa Enger. Han er særlig skuffet over at regjeringen ikke har satt et konkret inntektsmål for bøndene. – Grovt sett er bøndenes arbeidsvederlag bare halvparten av hva andre y rkesgrupper får for samme innsats. Dette kan neppe kalles et bærekraftig landbruk! Derfor må regjering og storting tone flagg i jordbruks forhandlingene, understreket Enger.

FELLESSKAP: – Det finnes både små og store gårder, men bare små bønder i møte med markedet og myndighetene, sier Einar Enger.

Han viste til Felleskjøpets hovedkrav foran årets oppgjør om en ny og bedre finansiert fraktordning for kraftfôr og en prisøkning på 20 øre/kg for korn.

Intensjonsavtale med FKRA Styreleder Einar Enger opplyste på årsmøtet at det nylig er inngått en intensjons avtale mellom Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder med formål om tettere samarbeid. – Jeg må si jeg er svært godt fornøyd med at dette arbeidet endelig har kommet i gang, så får vi se hva det etter hvert kan føre til. Det er ikke tvil om at Felleskjøpene har mer å hente på et forpliktende og praktisk samarbeid hvor vi har som grunnleggende forutsetning at alle som samarbeider skal ha nytte av det. I så måte har vi nå en meget god kommunikasjon mellom de tre Felleskjøpene, sa Enger. 10 Samvirke 042012

– Styrking av økonomien er nødvendig for å snu nedgangen i kornproduksjonen, sa Enger, og viste til at kornarealet har gått ned med 600 000 dekar de siste 20 årene. Han understreket at lønnsomheten i kornproduksjonen er viktig også for å opprettholde kanaliseringspolitikken. Frakt

Felleskjøpet vil styrke stedsfrakttilskuddet på kraftfôr med 75 millioner kroner, og ha en utjevningsmodell etter mønster av den nye innfraktordningen for slakt. – Her ligger det et betydelig ansvar på staten for å følge opp sine egne målsettinger om landbruk i hele landet. Hvorvidt Felleskjøpet Agri skal ha sin egen fraktutjevning er et internt anliggende som avgjøres av medlemmene. En viss

utjevning kan være rimelig og fornuftig ut fra både fellesskapstankegang og markedshensyn, men i hvilket omfang og på hvilket nivå skal den fastsettes på demokratisk vis. Felleskjøpet kan ikke ta på seg et politisk ansvar som går ut over det som er forretningsmessig forsvarlig, sa han. Enger var svært overrasket over at konkurrentene i bransjen ikke har sluttet seg til den nye fraktmodellen som er foreslått av flertallet i den partssammensatte arbeidsgruppa som har vurdert saken foran årets oppgjør. Han stusset også over at Felleskjøpets konkurrenter og deres organisasjon ikke har klart å ta stilling til sonefraktilskuddet på korn. Fellesskap bøndenes styrke

Enger brukte mye av talen sin på samvirke og at fellesskapet alltid har vært bøndenes styrke. – Det vi har oppnådd forretningsmessig gjennom samvirkeselskapene og politisk gjennom faglagene, ville vi aldri ha klart hver for oss. Ønsker vi som bønder endringer og sterkere posisjon, må vi også ta ansvar for å stå sammen. Oppslutning om samvirkeselskapene er et slikt ansvar. Det forplikter å nyte av godene vi skaper i fellesskap. Selv om det finnes både små og store gårder, finnes det bare små bønder i møte med markedet og myndighetene, sa Enger. I forbrukerlandskapet

Enger sa at Felleskjøpet gjennom sine butikker, mel- og bakerivarer og grønt virksomheten blir stadig mer synlig i forbrukerlandskapet, og trakk også fram reklamefilmen «Bønder i by'n» som god profilering. – Felleskjøpet har en stadig mer sentral rolle i landbruket og samfunnet. Vi er blitt et kraftig verktøy for medlemmene, næringa og hele bygde-Norge. Denne posisjonen gir oss et stort ansvar, men også store muligheter, blant annet til å bygge allianser med andre. Bygde-Norge og bøndenes representanter har ikke samme politiske innflytelse som vi hadde for noen år siden, og det tilsier at vi må søke samarbeid og allianser med de som vi har et fellesskap med og som ønsker at norsk landbruk skal få rimeligere utviklingsvilkår. Jeg tror det er mange som gjerne kan tenke seg å samarbeide med oss, men da må vi gi uttrykk for egen vilje og strekke ut handa, sa han.

Ønsker mer samhandling STJØRDAL: Adm. direktør John Arne Ulvan mener økt samhandling med medlemmene er en viktig forutsetning for at Felleskjøpet Agri skal lykkes. – Vi ønsker oss enda større positivt medlemsbidrag, sa Ulvan på årsmøtet i Stjørdal. Han viste til det faktum at medlemmene bruker annenhver landbrukskrone i Felleskjøpet. – Ikke bare taper vi alle sammen de kronene medlemmene ikke bruker i Felleskjøpet, men vi styrker også konkurrentene. Derfor ønsker vi mer samhandling, sa han. Ulvan trakk fram fire viktige forutset ninger for at Felleskjøpet skal lykkes med sin strategi og nå målene som er satt: • Enda mer positivt medlemsbidrag • Fortsatt engasjerte ansatte • Vellykket effektiviseringsprogram • Rammebetingelser som utvikler seg som forutsatt – Endrer rammebetingelsene seg, kan det hende vi må justere noe, men målene og retningen vår skal hele tiden være den samme, forsikret Ulvan, som viste til at hovedfokuset i den nye strategien er medlemsverdi på gården. Etter sitt første år i sjefsstolen hadde

han følgende beskrivelse av sitt møte med Felleskjøpet: – Jeg opplever at vi har en kompleks drift, et betydelig potensial og muligheter for framtida. Møtet med Felleskjøpet har vært veldig spennende, produktivt og lære rikt. Jeg møter veldig mange spennende engasjerte mennesker, og føler meg totalt sett fornøyd med det vi har fått til. Lykkes i markedet

Ulvan sa at det i løpet av det siste året er tatt stilling til flere saker som har ligget «på vent» – alt fra å etablere hovedkontor i Lillestrøm til å iverksette tiltak for å gjenvinne posisjoner i kraftfôrmarkedet. – Det har vært godt samarbeid i organisasjonen om markedstiltak, og jeg føler vi har landet løsninger som gir framgang. Vi har lykkes godt med områder som butikk, traktor og gjødsel – og i den siste tiden også kraftfôr. Men det betyr ikke at alt er problemfritt. For å få en enda mer solid økonomi, må vi fortsatt styrke vår konkurransekraft og markedsandeler, sa Ulvan.

FORNØYD: Adm. direktør John Arne Ulvan er fornøyd med samarbeidet i organisasjonen som ligger bak tiltakene som har gitt framgang på sentrale markedsområder det siste året.

Årsmøte 2012

POPULÆR: Christian Anton Smedshaug skapte stort engasjement med sitt innlegg på årsmøtet. Her signerer han den nye utgaven av sin bok «Kan jordbruket fø verden?»

– Økte muligheter for landbruket STJØRDAL: Landbrukssamvirket er samlet sett en av de største private næringslivsaktørene i Norge, og har oppnådd mye. Men det burde være mer å hente gjennom felles opptreden og innsats, mener lederen i Landbrukets Utredningskontor, Christian Anton Smedshaug. – Det står egentlig ganske bra til med norsk landbrukssamvirke, i hvert fall hvis vi sammenligner med våre naboland. I Sverige har bøndene måttet selge både Scan og Arla. I Danmark er riktignok samvirke stort, men der er primærprodusentene sterkt presset med 350 milliarder kroner i gjeld, fastslo Smedshaug da han innledet om samvirke, politikk og verdiskaping på Felleskjøpets årsmøte. Smedshaug viste at den jordbruksbaserte matvareproduksjonen er en stor og viktig 12 Samvirke 042012

næring. Total produksjonsverdi er 110 milliarder kroner, og primærjordbruket og matvareindustrien sysselsetter til sammen 90 000 årsverk. Næringen står for 18 prosent av den samlede produksjons verdien i norsk industri. Matvaresektoren opplever imidlertid økt import, og norsk matvareindustri sin andel av hjemme markedet er sunket fra 89 prosent i 2000 til 80 prosent i 2010. – Men til tross for mer import, øker likevel den samlede produksjonsverdien

i matvareindustrien i Norge, poengterte Smedshaug. Bakgrunnen er sterk vekst i etterspørselen. – Jeg tror landbruket vil bli enda viktigere, og kan få enda større muligheter framover, la han til. Stat, toll og samvirke

Smedshaug gjorde et poeng av at listen over Norges største industriaktører domine res av selskaper som Statoil, Telenor, Hydro og Yara, som alle har stor statlig eierandel,

«Jeg tror landbruket vil bli enda viktigere, og kan få enda større muligheter framover, sa Smedshaug» samt de store dagligvaregrupperingene og Orkla, som reelt sett lever under beskyttelse av importvernet i matvaresektoren. Med en samlet omsetning på rundt 50 milliarder kroner, er Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri og de andre landbrukssamvirkene blant de 8-10 største industrigrupperingene i Norge. Smedshaug understreket imidlertid at det vil bli tøft for industrien i Norge som skal overleve mellom oljesektoren og eiendomsboblen. – Vi ser at industriaktører går til oljen, kapitalistene går til eiendomssektoren og at NHO går etter sikre penger i statlig sektor. I dette bildet kan landbrukssamvirke bli stående igjen som «eneste» private industriaktør, hevdet han.

prosent av pengene som er tilgjengelig gjennom den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepengene. – Det ville gitt 2,7 milliarder kroner til investeringer. Det er et betydelig beløp for landbruket, men lite penger for staten. Landbruket burde møte forståelse for at dette er et berettiget krav, sa han. Smedshaug spurte også om hvorfor ikke samvirkeselskapene i landbruket har tenkt mer felles rundt eiendom, distribusjon, samt drivstoff og energi.

Smedshaug ser ingen bedre alternativer til det politiske rammeverket for jordbruket enn det vi har. – Jeg klarer ikke se noe alternativ til jordbruksforhandlingsystemet. Politikerne har ikke greid å bryte opp dette systemet fordi det har vært stor enighet i landbruket. Hadde det vært uenighet internt i næringa, ville det gitt legitimitet til å rokke ved det. Men systemet må pleies for å unngå og gå politisk konkurs, sa han. – Vi har politikken, men trenger penger, la han til. Samvirke en pilar

Adm. direktør John Arne Ulvan fulgte opp Smedshaugs innlegg med å peke på at samvirke er pilaren for bonden når det gjelder å hente sin del av verdiskapingen i matvarekjeden. – Verdiskapingen til bonden skjer mellom leverandørene og kundene. Her er samvirke viktig. Samvirke er bondens verktøy i tautrekking om verdiene i verdikjeden og markedsadgang, og i samvirke beholder medlemmene overskuddet og verdiene som skapes, sa Ulvan. Han delte Smedshaugs syn på at landbruket står foran økte muligheter, blant annet med utgangspunkt i befolkningsvekst og økte volumer i matvaresektoren.

Hva kan samvirke gjøre?

Hva kan så samvirke gjøre? Her trakk Smedshaug blant annet fram et forslag om et landbrukets investeringsfond. – Felleskjøpet Agri, Nortura, Tine og Landkreditt går til sammen med rundt 1,4 milliarder i overskudd i året. Hadde man satt av hundre millioner i året siden 2000, kunne man kanskje hatt 1,7 milliarder i et slikt fond nå. Dette kunne vært benyttet til strategisk eierskap i norsk industri, for eksempel til å kjøpe Borregaard som er til salgs. Problemet i dag er at ingen egentlig vil eie norsk industri. Samvirke kan derfor posisjonere seg for å foreta en del smarte overtakelser, sa han. Smedshaug gjorde også et tanke eksperiment om et statlig investerings bidrag til landbruket på for eksempel to

Behold rammeverket

MULIGHETER: Både John Arne Ulvan og Christian Anton Smedshaug understreket i sine innlegg at landbruket og samvirke har muligheter til økt verdiskaping i framtida.

– Ingen WTO-avtale – USA har gitt opp å få til en ny WTOavtale. Det blir derfor ingen WTO-avtale etter dagens mønster, fastslo Christian Anton Smedshaug på årsmøtet. Dermed kan heller ikke norske politikere bruke internasjonale handelsbegrensinger som unnskyldning for ikke å støtte opp om norsk landbruk, mener han. Lederen av Landbrukets Utrednings kontor viste til utviklingen det siste halve

året, der USA tydeligvis er kommet til at de mener Kina får for store fordeler i dagens WTO-system. USA satser nå politisk og diplomatisk prestisje på å etablere et handelsavtalesystem i Stillehavet, og dagens WTO-avtale får mindre betydning. – Det er store politiske trendskifter i verden som ligger bak dette, konstaterte Smedshaug.

Ingen politiske begrensninger Smedshaug mener utviklingen rundt WTO er svært viktig i forhold til norsk landbrukspolitisk debatt. – Når vi kan slå fast at det hverken blir en WTO-avtale eller EU-medlemskap, har norske politikere ingen begrensninger i forhold til landbrukspolitikken. Det må de få seg klargjort og stilles til ansvar for, sier Smedshaug. 13

Årsmøte 2012

Gjenvalg på styret Valgkomiteen i Felleskjøpet Agri hadde innstilt på gjenvalg av de i styret som var på valg. Og slik ble det.

Einar Enger, Rakkestad, ble gjenvalgt som styreleder og Gustav Grøholt, Løten, som nestleder. Også de styremedlemmene som var på valg fikk fornyet tillit. Dette gjaldt Gustav Grøholt, Bjørnar Schei, Fosnes, Harald Lein, Skogn og Knut Nordmo, Andøy. Årsmøtedelegatene fulgte også opp på foreslåtte varamedlemmer til styret. Anne Helene Burdahl, Sande, ble valgt som 1. vara, Inga Winjum Rørlien, Granvin, som 2. vara og Hege Bergmo Bakken, Vikran, som 3. vara. Årsmøtets ordfører, Kåre Larsen, Stokke, og varaordfører Elisabeth Holand,

Mye arbeid foran oss

GJENVALGT: Einar Enger og Gustav Grøholt (t.v.) ble gjenvalgt som henholdsvis styrets leder og nestleder.

Vestvågøy, ble også gjenvalgt. I Kontrollkomiteen ble det gjenvalg på Anita Marø, Nærøy. Som ny leder av sentral valgkomiteen ble Helga Carlsen, Askøy, valgt, med nestleder Tormod Hval, Jevnaker.

Einar Enger takket for tilliten som gjenvalgt styreleder. – At jeg får fornyet tillit etter et år som leder av styret håper jeg betyr at dere har oppfattet det slik at styret har gjort et godt stykke arbeid. Men, det ligger store oppgaver og mye arbeid foran oss. Vi har så vidt startet arbeidet med å sette strategiplanen ut i livet og dette arbeidet skal fortsette fremover. Mitt inntrykk er også at vi i styret er godt samkjørte og at vi trives i hverandres selskap. Det er en god plattform for å skape trykk på våre arbeidsoppgaver fra dag 1. Så vil jeg også takke årsmøtets ordfører og varaordfører for den måten de har ledet årsmøtet på og bidratt til at dette ble et godt møte, sa Einar Enger.

Uenighet om kontrollkomiteen Trenger Felleskjøpet Agri en egen kontrollkomité? Spørsmålet skapte engasjement på årsmøtet. Styrets forslag om å videreføre kontrollkomiteen ble enstemmig vedtatt, men samtidig krevde et stort flertall at styret foretar en ny vurdering fram mot neste årsmøte. Kontrollkomiteen (tidligere kalt Kontroll utvalget) består av tre tillitsvalgte valgt av årsmøtet, og hovedoppgaven er å føre tilsyn med virksomheten. Styret nedsatte i fjor en arbeidsgruppe, ledet av styremedlem Bjørnar Schei, til å gå gjennom komiteens rolle og funksjon med bakgrunn i Samvirkeloven. Odd Einar Fjørtoft fra Fjørtoft i Møre og Romsdal stilte spørsmål ved om man trenger en kontrollkomite, blant annet med henvisning til revisors rolle. Han var ikke fornøyd med begrunnelsen han 14 Samvirke 042012

fikk, og forslo derfor at styret vurderer kontrollkomiteens funksjon til neste årsmøte. Forslaget ble vedtatt med 89 mot 48 stemmer. Deretter ble styrets opprinnelige forslag om å fortsatt ha en

kontrollkomite, og den nye instruksen, enstemmig vedtatt. I praksis betyr dette at spørsmålet om kontrollkomiteen kommer opp igjen neste år.

8 fordeler

ved bruk av ensileringsmidler Ensileringsmidler gir:

1. Mindre tap av tørrstoff

6. Mindre fare for sporer

Ensil stopper grasets forbruk av næring.

Ensil sikrer rask pH-senking, og forholdene for sporer blir vanskelige. Kofasil knekker sporer direkte.

2. Rask pH-senking uten forbruk av sukker Forsøk viser at Ensil bevarer 105 av 140 gram sukker i graset.

3. Økt grovfôropptak Graskonservering med Ensil senker pH. Mindre organiske syrer i graset gir bedre smakelighet.

4. Redusert forbruk av protein Ensil sikrer rask pH-senking - proteinet i graset bevares.

5. Redusert etanolinnhold Propionsyre reduserer faren for etanolgjæring. Etanol i grovfôret kan gi smaksfeil på melk. Ensil Pluss inneholder propionsyre.

7. Redusert/utsatt varmgang Ensil Pluss eller Kofasil Ultra forsinker naturens nedbrytingsprosess.

8. Bedre hygienisk kvalitet Ensil Pluss eller Kofasil Ultra reduserer faren for mugg, botulisme og listeriose. www.felleskjopet.no

GRATULERER: Balsfjord-ordfører Ole-Johan Rødvei (t.v.) overrakte blomster til Leif Agnar Pedersen. – Gratulerer med vellykket flytting. Butikken er veldig lett tilgjengelig, og samtidig med på å utvikle Storsteinnes som et mer attraktivt sentrum.

Åpningsfest i Balsfjord I Balsfjord har Felleskjøpet flyttet butikken fra industriområdet på Bergneset til nytt bygg i kommune senteret Storsteinnes. Det har kundene merket seg. Under åpningsdagen var det trengsel inne og trafikkaos ute. ■■Gunnar Lund

Etter noen ukers drift i nytt butikklokale, peker alle piler oppover. – Våre handelsrapporter gir mulighet til å sammenligne ordrer fra uke til uke. I løpet av en tilfeldig valgt uke i mars registrerte vi en økning i antall ordrer på 40 prosent, sammenlignet med tilsvarende uke i 2011. Noe kan naturligvis tilskrives nyhetens interesse og mange gode åpningstilbud, men ny lokalisering er opplagt den viktigste årsaken. Flytting fra et litt bortgjemt indus triområde til sentrum i tettstedet tiltrekker

Fakta Felleskjøpet er inne i en aktiv periode på butikkfronten. I løpet av perioden mars – mai er følgende seks butikker omprofilert: • Kløfta åpning 1. mars • Storsteinnes åpning 8. mars • Sandnessjøen åpning 15. mars • Stryn åpning 29. mars • Sortland åpning 26. april • Grue åpning 10. mai. Alle utenom Kløfta og Stryn har flyttet inn i nye lokaler.

16 Samvirke 042012

flere kunder. Det har vi registrert fra første dag, sier Leif Agnar Pedersen, driftssjef for butikkene i Region 8. God handel

Inntil flytting leide Felleskjøpet butikk lokaler hos laksefôrselskapet EWOS AS, som har fabrikk på Bergneset, vegg i vegg med Felleskjøpets kraftfôrfabrikk. I fjor høst sa EWOS opp leieavtalen med frist mai 2012. Bedriften trenger først og fremst tilgang på større utearealer. – Butikklokaler tilpasset Felleskjøpets varespekter er ikke enkelt å finne tak i på våre kanter. Vi vurderte flere alternativ, og fikk heldigvis muligheten til å kjøpe et næringsbygg som var lagt ut for salg på Storsteinnes. 1. januar var handelen et faktum, og to måneder senere åpnet vi dørene for publikum. Rekordraskt! Bygget til 3,5 millioner er fra 1995. Det har et bruttoareal på 600 m² og en stor leilighet på 160 m² i andre etasje. Det vi mangler er lagerbygg. Til sommeren regner jeg med at vi setter opp en plasthall til dette bruket, sier regionsjef Johnny Stien. Alle skal trives

– Hva sier bøndene til ny lokalisering? – Flyttingen ble diskutert under krets møtet for Balsfjord og Storfjord, og tilbake meldingene var i all hovedsak positive. Noen få innvendinger kom på bordet, og de tar vi naturligvis til etterretning. Vår butikk skal være et sted der både bønder og private kunder trives, sier Leif Agnar Pedersen. – Tilbakemeldinger fra private kunder?

FORNØYD: Svenn Erik Johansen (t.v.) og butikksjef Trond Larsen trives i nybutikken.

– Større butikklokale gir oss mulighet til å presentere vareutvalget bedre. Det setter folk pris på. En av våre kunder understreket dette ganske så treffende: – Her er det på stell, må jeg si! På Storsteinnes er det bare Vinmonopolet som har det ryddigere enn dere! Ellers vil jeg legge til at handelsstanden på Storsteinnes hilser flyttingen velkommen. Felleskjøpets butikk trekker kunder fra et større område, og det nyter sentrumsbutikkene godt av. Krafttak i Nord-Norge

Felleskjøpets butikker i Nord-Norge er inne i en rivende utvikling. I tillegg til Storsteinnes, åpnet Sandnessjøen ny butikk 15. mars (se egen sak). 26. april er det klart for åpningsfest på Sortland. Bodø og Alta står for tur i løpet av året. – I løpet av fem år regner jeg med at alle butikkene i regionen vil ha samme moderne profil, til glede både for bønder og private kunder, sier driftssjef Leif Agnar Pedersen.

Store forventninger i Sandnessjøen Felleskjøpets butikk i bryggehuset på kaia i Sandnessjøen er historie. 15. mars sto kunder i kø for å handle i nybutikken på Matstia. – Dobbelt så stort og mange ganger så praktisk som før. Vi stortrives, sier butikksjef Helen Sveli. ■■Gunnar Lund

Felleskjøpet har helt siden 1938 solgt varer i bryggehuset. Men nå var lokalene gått ut på dato. – Varer spredt i fire etasjer, begrenset parkering for kunder, vanskelige forhold for varetransport og mye trafikk ved bygget tilfredsstilte ikke dagens krav til rasjonell butikkdrift. Det var med andre ord på høg tid å flytte. Så får vi se om den nye butikken til Felleskjøpet Agri får like lang fartstid som den gamle – nemlig 74 år, sier Helen Sveli. Aktiv landbruksregion

Butikken betjener i hovedsak kunder i HALD-kommunene: Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Kundene hadde tydeligvis sett fram til åpningsdagen. Mellom klokken 10 og 11 var det 250 personer innom butikken. Stinn brakke med andre ord. – Åpningsdagen torsdag 15. mars var fantastisk, bare godord å

ÅPNINGSPRAT: Egil Husby fra Felleskjøpet (t.v.) forklarer minilasterens mange fordeler til Lars Tore Smithdal og Ketil Johansen fra Hias. (Foto: Bjørn Asle Grimstad).

høre både fra gårdbrukere og private kunder. Servering og gode timestilbud satte en ekstra spiss på åpningen. Den gode trenden har fortsatt, og nå ser vi fram til vår og sommer. For når påska er over, uansett om den kommer tidlig eller sent, er det travelt til langt ut i august. Med større butikk, flere varer og forhåpentlig mange kunder, får vi helt sikkert nok å henge fingrene i, sier Helen Sveli. Kaldlager til sommeren

Den nye butikken til Felleskjøpet, som tidligere var kolonialforretning, disponerer et areal på 1100 m². Lyse, praktiske lokaler som vil skape trivsel både for ansatte og kunder.

– I løpet av sommeren blir uteområdet asfaltert og ordnet. I tillegg skal det bygges et helt nytt kaldlager på 450 m². Alt i alt får vi mye bedre plass enn før. Det gir nye muligheter, både til å ta inn flere varer og eksponere dem bedre i butikken. For eksempel varer som omfatter maskin, ettermarked og kjæledyr, sier Sveli. – Hvordan er fordelingen mellom gårdbrukere og private kunder? – Regionen har mange aktive og flinke bønder som har vært trofaste kunder hos Felleskjøpet i mange år. Omsetningen har tradisjonelt vært ganske likt fordelt mellom kundegruppene du nevner. Sommerens vareslager?

– Hva tror du blir sommerens store vareslager? – Felleskjøpet har utviklet produktet «Bare jord» som tilsettes ulike gjødsel varianter etter behov. Bare jord og spe sialgjødsel skal blandes i forholdet 1:1. Én sekk jord til én pose gjødsel eller en halv sekk jord til en halv pose gjødsel. Gjødselvariantene er: Gjødsel i bed og kasser. Gjødsel for busker og trær. Gjødsel for kjøkkenha gen. Gjødsel for roser. Dette er produkter jeg har stor tro på vil slå an både hos våre kunder og ellers i landet, sier Helen Sveli.

FORNØYD: – Åpningsdagen var fantastisk, bare godord å høre både fra gårdbrukere og private kunder, forteller Tage Hanssen (t.v.), Odd Arntzen, butikksjef Helen Sveli og Svein Mathisen.

TRENTE MEKANIKERE: Felleskjøpet Agri investerer mye i sine mekanikere, som Thomas Baardseth Ingeberg ved verkstedet på Hamar.

18 Samvirke 042012

Fem års garanti på John Deere Felleskjøpet innfører fem års garanti, eller maks 5000 timer, på alle nye John Deere traktorer. Garantien er en utvidelse av Felleskjøpets serviceog garantiavtale, som åtte av ti kunder i dag benytter når de kjøper ny traktor. ■■Håvard Simonsen

– Våre kunder har vært svært fornøyd med Felleskjøpets serviceog garantiavtale, og vi imøtekommer nå manges ønske om utvidet garantitid, sier Jon Erik Borgen, som er ansvarlig for traktor, tresker og redskap (TTR) og teknisk sjef Helge Malum i Felleskjøpet Agri. Først i Norge

– Hele tanken bak Felleskjøpets serviceog garantiavtale er at den skal være enkel og oversiktlig, slik at den er lett å følge opp og at kunden ikke er i tvil om hva som gjelder. Slik vil det fortsatt være. Vi endrer ikke på noe kundene er fornøyd med, men utvider avtalen. Felleskjøpet blir dermed den første traktorforhandleren i landet som tilbyr fem års garanti, sier Borgen. Basisavtalen gir fem års garanti ved bruk av traktoren i inntil 500 timer i året. For de som har behov for det, kan imidlertid avtalen utvides til å gjelde 1000 timer i året, det vil si maksimalt 5000 brukstimer på traktoren. Forutsetningen for garantien er som tidligere at man følger serviceveiledningen fra John Deere, som innebærer service minst én gang i året, eller ved hver 500 timer, avhengig av hva som inntreffer først. Forutsigbare kostnader

Etter at Felleskjøpet innførte sin serviceog garantiavtale har antall kunder som tegner servicekontrakt økt fra rundt 20 til 80 prosent. – Kundene er mer og mer opptatt av å ha forutsigbare kostnader. Det gjelder både kjøp, finansiering og driftskostnader. Derfor ble serviceog garantiavtalen svært godt mottatt. Mange var så fornøyd at de ønsket å videreføre serviceavtalen til en låst pris, men da uten garanti. Med bakgrunn i ønskene om lengre horisont, forlenger vi også garanti ordningen til fem år, sier Borgen. Malum legger til at Felleskjøpets serviceog garantiavtale er svært konkurransedyktig.

LENGST: Felleskjøpet er den første som tilbyr 5-årsgaranti ved kjøp av ny traktor. F.v. mekaniker Thomas Baardseth Ingeberg, teknisk sjef Helge Malum og TTR-sjef Jon Erik Borgen.

– Vi viderefører samme betingelser som for fabrikkgarantien etter første år. For feil som omfattes av garantien, har vi ingen avkorting hverken for kjørte timer eller alder. Garantien er svært klar og gir den beste risikoforsikringen i markedet i dag. Ved skade har vi dessuten færre unntak og lavere egenandel enn konkurrentene, sier Malum. Malum oppgir at årlige servicekostnad for en 100 hk-traktor vil være fra ca. 10 000 kroner, og argumenterer sterkt for at dette er god økonomi for bonden. – Olje, filter og andre innsatsfaktorer utgjør 60 prosent av en gjennomsnittlig s ervice. Det betyr at du sparer rundt 4 000 kroner om du gjør servicen selv. Da mister du imid lertid garantien og må tegne maskinskade forsikring for å ha en delvis sikkerhet, men med høyere egenandel og aldersnedtrapping. Felleskjøpets avtale er derfor gunstig også om du bare ser på pengene, sier han. Trente mekanikere

Malum mener imidlertid det er minst like viktig at vedlikeholdet blir utført av godt trente mekanikere.

– Maskinene er blitt mer avanserte og en dyktig mekaniker som kjenner utstyret og kan sammenligne den med andre traktorer, ser mye lettere hva som må gjøres for å forebygge slitasje og feil. I tillegg er mekanikerne hele tiden oppdatert på det siste fra John Deere, sier han. Felleskjøpet Agri har de siste årene investert mye i opplæring av mekanikere. – Vi har gjort mye for å heve kvaliteten hos våre allerede godt kvalifiserte folk. I kurssesongen 2011/12 ble det for eksempel gjennomført 700 kursdøgn ved FK-skolen på Kløfta, der vi har hatt en kvalitetssikring av både instruktører, kursoppbygging og kursmateriell. Alle mekanikere som går kurs må bestå eksamen for å få godkjent kurset. Dette har ført til at Felleskjøpets kurs nå etter påske også er godkjent av John Deeres eget universitet, forteller Malum. – Ingen matcher Felleskjøpets utvidede garantiansvar, forutsigbare kostnader og flinke mekanikere. Det er hele pakken som er viktig for kundene, sier Borgen. 19

FLERE FORDELER: Jens Erik Westberg (t.v.) mener det er flere fordeler med å bruke tynnere plast. Færre kg plast per balle, mindre miljøbelastning, ikke minst færre rullbytteskifter under pakking og mindre miljøavgift. Nabo og mjølkeprodusent Kai Olseng til høyre.

Ny plasttype på markedet:

– Skal gi den et forsøk! SKJEBERG: Jens Erik Westberg er egentlig litt skeptisk til ny og tynnere plasttype. – Spesielt er jeg usikker på om det blir enklere for fuglene å hakke gjennom og redusert fargetetthet slik at graskvaliteten vil forringes. Men jeg skal gi det et forsøk, sier Westberg. ■■Oddrun Karlstad

Samvirke er invitert til å snakke om våronn, plast og ensilering. Ute skinner sola fra lyseblå himmel – det er 23. mars og 18 °C. For den utålmodige bonde går det raskt mot våronn i Østfold. Når dette leses er sikkert mange i full gang, både korn- og grasprodusenter. – Men jeg vil gjerne ha litt regn først på leirjorda her. Sol og gode marstemperaturer er bra, det, men litt regn nå vil gjøre underverker for grasmarka. Du må huske på at vi gras- og mjølkeprodusenter er ikke like utålmodige som kornprodusenten, smiler Westberg. Nabo og også mjølke produsent Kai Olseng, smiler samtykkende. – Vi tar det litt roligære, vi, se, sier Kai på typisk Østfold-dialekt. Han har vel 210 tonn i kvote og har i mange år hatt samarbeid med Westberg om slåtten. – Dessuten ser det bra ut med både enga og gjenveksten. Det er lite isbrann, oppfrost og snømugg å se. Årsaken er den milde og svært snøfattige vinteren vi har hatt. I fjor på denne tida stod ungene på skøyter ute på jordene her. Men aller først skal vi ha ut kumøkka, påpeker Westberg. – Det er ofte et problem her sør at grasveksten kommer godt i gang før det blir tørt nok til å kjøre på jordene. Men 20 Samvirke 042012

det løser seg nok i år også, tror Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, i Felleskjøpet Agri. Tynnere plast fra TrioPlast

– Felleskjøpets standardplast til rundballer er 25 my tykk. Nå har vi fokusert på den tynnere varianten TrioPlus på 19 my, sier Kingsrød, og forteller videre at den nye typen har vært prøvd i flere år i Sverige der det er kjørt 20 millioner baller. – Det svarer til et 4-5 års forbruk her til lands. Produsenten har fått svært gode tilbakemeldinger, også fra forsøk. Ikke bare er den tynnere, men forsøk har vist en vel så god evne til å holde lufta ute, noe som selvfølgelig er bra for graskvaliteten, sier Kingsrød, og påpeker at det skal legges like mange lag som tidligere på rundballen. – Det er sikkert flere fordeler med å bruke tynnere plast. Jeg ser for meg at det blir færre kg plast per balle, mindre miljø belastning, ikke minst færre rullebytteskifter under pakking og mindre miljøavgift. Alt dette vil selvsagt motivere oss grasprodusen ter til å bruke denne forstrekte plasten, og til sist handler det jo om å redusere kostnaden per rundballe, påpeker Westberg. – Men er jeg ikke fornøyd vil jeg seriøst

vurdere å gå tilbake til den «gamle» plasten, sier Westberg. – TrioPlus er ikke bare en tynnere standardplast. Her er både råstoffet og produksjonsprosessen annerledes. Dette har stor betydning for det ferdige produktet. En tynnere plast legger seg hardere og tettere på rundballen. Det blir dermed mindre «rynker» og således mindre sjanse for luft å trenge inn. På grunn av den spesielle produksjonsprosessen vil denne plasten også være en like god oksygensperre som en tykkere standardplast, forteller Kingsrød. Stor besetning

Jens Erik Westberg har en relativt stor beset ning. Med 610 tonn i kvote og 180 dyr totalt har han stort behov for gras. Han dyrker gras på 500 dekar, har 150 dekar til beite og 60 dekar til korn. Han d river samdrift med to passive deltakere. – For meg handler det å få ut husdyr gjødsla så tidlig som mulig. Først sprer jeg på hele arealet bortsett fra det som er 1. års eng. Kornarealet venter jeg med, der skal jeg ha gjenlegg og vil ha jorda tørr først før jeg gjødsler. Jeg legger om en del av enga på våren, resten tas etter andreslåtten. Jeg prøver å ha enga i tre år, bruker vanlige

grasblandinger med noe raigras. Målet er å få relativt lik graskvalitet på de tre slåttene vi som regel har, forteller Westberg. – Jeg har vurdert plansilo flere ganger. I Sverige blir dette anbefalt på store bruk. På middels og små bruk velges rundballer. Vi bor 10 min fra Svinesund og sammen lignet med gårdsbruk i Sverige er jo dette en middels besetning. Den største fordelen med rundballer er at jeg kan kjøre når det passer meg uten å være avhengig av entreprenør. Det betyr mye for det økonomiske resultatet på gården. Å ha rundballeutstyret klart og høste til den tida jeg ønsker er en klar fordel framfor å være avhengig av entreprenør. Man er avhengig av å kjøre når været tillater det. Prismessig tror jeg ikke forskjellen blir så stor, man kan heller kjøre mer i hver rundballe ved å gå opp på tørrstoff prosenten for å spare kostnader. Kvaliteten på fôret i rundballer er ikke dårligere enn å legge i plansilo så lenge man slipper utvendige skader. En annen fordel er også at det er enklere å fordele graset fra de ulike slåttene for å ha jevn kvalitet gjennom hele innefôringssesongen. Det er ikke så enkelt om man legger i plansilo, hevder Westberg.

MEDLEMS-

TILBUD

Ensilering

Når det gjelder ensileringsmiddel mener Westberg at det gjelder å bruke middelet skikkelig der det gir mest igjen.

SNART VÅRONN: Westberg og Olseng studerte grasmarka og ventet på regn, selv på en solfylt vårdag i mars.

– Jeg bruker Ensil Pluss på det som skal lagres lenge, samt på TS under 30 prosent. Det er viktig å gjøre ensileringsprosessen riktig. Jeg er blitt mer opptatt av å tilføre nok syre til å senke pH tilstrekkelig for å

redusere tapet av sukker. Hvis ikke er det bedre å la være å bruke ensileringsmiddel. Vi strever alltid mot høyest mulig sukker innhold. Både med fortørking, grassorter og tilpassing av slåtten i forhold til været. Da er det unødvendig å bruke det opp i gjæringsprosessen. Jeg vurderer dette fortløpende, forklarer Westberg, og påpeker at han har en årlig kostnad på vel 20 000 kroner i ensileringsmidler og 55 000 i plastog nettkostnader. Han kjøper inn ensileringsmiddel i 1000 liters konteiner og tapper over i to fat a 200 liter. Disse setter han i lasterskuffen på traktoren og flytter bare pumpa når det første fatet er tomt. – Dette gir en mer rasjonell håndtering av ensileringsmidlene, og er i praksis ikke noe merarbeid i en travel slått. Utfra fôrprøvene hadde jeg sist sesong en tørrstoffprosent på opp mot 60. Noe høyt, det kunne holdt med 40-45 prosent, mener Jens Erik Westberg. – To fat i skuffen er en rasjonell og gunstig måte. De som velger vekk ensilering fordi det er for mye jobb med kanner og fat, bør vurdere en slik løsning, oppfordrer Jan Håvard Kingsrød.

Nilfisk høytrykksvasker

POSEIDON 3-40 XT er en kompakt kaldtvannsvasker med et trykk på 170 bar og en vannmengde på maks. 825l/t. Dette gir en høy rengjøringseffekt. Den er enkel å håndtere, har automatisk start og stopp funksjon, og en slangetrommel med 15m stålarmert høytrykkslange.

Komplett hundegård med tak - 9m² Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler. Månedens medlemstilbud er ett av dem. Her vil vi hver måned gi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

6392.-

Før .8152

Hundegård laget av galvanisert stål med netting. Enkel montering. Leveres som et komplett byggesett som inneholder alt utenom verktøy. • lengde: 396 cm, • bredde: 228 cm, • høyde: 180 cm Før .3198

2399.-

Denne gangen tilbyr vi: Komplett hundegård med tak og en Nilfisk høytrykksvasker. Begge til meget gunstige priser. Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Tilbudet gjelder til 21.05.12 Alle priser ekskl. mva NB! Bestillingsvare i enkelte butikker

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no 21

Ugrasbekjempelse i korn og gjenlegg - allerede ved 5°C

STARANE XL er den nye effektive løsningen mot frøugras i alle kornarter Bekjemper med over 90% effekt: Balderbrå, gjetertaske, pengeurt, klengemaure, då, vassarve, vindelslirekne, hønsegras og tungras.

STARANE XL. Inndhold: 2.5 g florasulam og 100 g fluroxypyr pr. liter. *Varemerke - Dow AgroSciences LCC

STOR INTERESSE: Svært mange fant veien til Felleskjøpets stand på Agroteknikk 2009. (Foto: Håvard Simonsen).

Agroteknikk 2012 i november I november braker det løs med Agroteknikk igjen. Hold av datoene 15.-18. november. Agroteknikk avholdes hvert tredje år på Norges Varemesse på Lillestrøm. ■■Oddrun Karlstad

Agroteknikk er messen hvor alle maskinog redskapsleverandører til landbruket er samlet. I år vil messen legge beslag på vel 33 000 m². Det vil si absolutt alle de kvadratmeterne Norges Varemesse har til rådighet. Det har vært rekordstor påmelding i år og hele 107 utstillere har per dags dato meldt seg på. Det vil under utstillingen også bli holdt flere foredrag for de som er interessert i faglig påfyll. Arrangementskomiteen påpeker at dette er en landsomfattende utstilling basert på produkter og fag for hele landet. – I år kommer vi til å spisse budskapet og fokusere på fornyelse og utvikling innen norsk landbruk. De som kommer hit vil oppleve et større mangfold, en sosial og faglig møteplass. Vi håper på opp mot 30 000 besøkende på de fire dagene som er satt av til Agroteknikk 2012, sier messe general Bjørn Glomsrud til Samvirke. Felleskjøpet i Hall B

I år vil Felleskjøpet Agri bli å finne i Hall B. Det planlegges en utstilling som vil favne de fleste av Felleskjøpet Agris

produkter. Ansatte fra hele organisasjonen vil betjene standen disse fire dagene så her er sjansen stor for at du finner salgspersonale du kjenner fra før. Årets lærling

Alle de store organisasjonene som har et eget servicetilbud til sine kunder skal i år lansere sin egen «Årets lærling». Alle disse kandidatene vil bli presentert på messen. Dette gjøres for å forsterke plattformen for framtidas landbruk og gjøre det enda mer attraktivt for unge som besøker messen og se at det finnes muligheter for utdanning og opplæring på mekanikersektoren. Andre nyheter

I år som tidligere vil det bli presentert produkter som konkurrerer om å bli kåret til Årets nyhet. Produktene som hver leverandør melder inn vil bli kategorisert under 1 aks – 2 aks og 3 aks-grupper. De som får 3 aks regnes som de mest spennende og innovative nyhetene for norsk landbruk.

Bespisningsareal og eget ungdomsområde

På høstens messe vil bespisningsarealet bli betydelig utvidet. Menyene vil bli fornyet og mer tilpasset publikum i alle aldre. For den yngre aldersgruppen som besøker Agroteknikk vil det i år bli et eget ungdomsareal. Her vil også menyen bli mer rettet mot unge besøkende. Nytt om messen

For de som har besøkt enten Agroteknikk eller Felleskjøpets egen utstilling Bedre Landbruk tidligere, er det sikkert kjent hvordan man tar seg til Norges Varemesse. Messeområdet ligger i nær tilknytning til jernbanestasjonen i Lillestrøm, og det er stort parkeringsområde rett ved messe området for de som kommer med bil. Det kan allerede nå lønne seg å bestille flybilletter. Jo tidligere man bestiller, jo større er muligheten for en god pris. Og ønsker du å vite mer om Agroteknikk 2012, finner du dette på messens egen hjemmeside: www.agroteknikk.no 23

Sikre mineraldekningen på beite! Pluss VM-blokk Storfe og geit - fullverdig mineral- og vitamintilskudd

• God smakelighet • Sikrer god tilvekst • Sikrer god fruktbarhet • Sikrer god helse Besøk oss på www.felleskjopet.no

Fôr til griser - som får kraftfôr og vann FORMAT Soft-blandinger: • FORMAT Die Soft • FORMAT Vekst 125 Soft • FORMAT Vekst 115 Soft FORMAT Soft-kraftfôret er tilsatt aktive stoffer, testet ut i samarbeid med SINTEF: - Senker pH og hemmer bakterievekst - Reduserer gjæring og vekst av muggsopp - Skaper en homogen våtfôrmasse og gir bedre pumpbarhet

Besøk oss på våre nettsider:

www.felleskjopet.no

Hussar helside Samvirke_Hussar A4 frg 20.02.12 11.23 Side 1

Husker du høsten 2011? Det gjør denne...

HUSSAR – Ugrasmidlet som kan det meste

www.bayercropscience.no Les alltid etiketten før bruk! ® Reg. varemerke for Bayer CropScience

Lønnsom sopp bekjempelse i korn Med de klimaforhold vi har hatt de siste sesongene er en effektiv soppbekjempelse en forutsetning for god lønnsomhet i kornproduksjon. Dette betinges av flere faktorer, som f. eks. rett soppbekjempelse. ■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

løpet av de 4-5 siste årene. I samme periode har vi hatt en økning i kornpris. Effekten av dette er at lønnsomheten i soppsprøytinga i korn er bedre nå enn den var for noen år til bake. Men vurdering av bekjempingsbehov, dosevalg, og tidspunkt for behandling er fortsatt viktig.

Proline vil i sesongen 2012 være bære bjelken i soppbekjempelsen, men den anbefales i økt grad i blanding. Stereo, eller stobilurinholdige produkter som Delaro og Comet, er meget aktuelle blandingspartnere til Proline. Med de værforholdene vi har hatt de senere vekstsesongene, har vi hatt et sterkt smittepress over svært lange perioder i både hvete og bygg. Bruken av soppmidler har økt betraktelig, og det er en forutset ning å begrense soppangrepene og bevare avlingsnivå og -kvalitet. Ser vi på utvikling i kornpris sammenlignet med bekjempings kostnadene, er kostnaden for en effektiv soppbekjempelse redusert med 20-30 % i

Hvilke preparater skal vi velge?

En god soppbekjempingsstrategi bør ha som mål å oppnå en effektiv bekjempelse av de sjukdommer som man erfaringsvis vet er problematiske i det aktuelle avlings året. Samtidig skal en slik strategi bidra til at man ikke stimulerer til utvikling av resis tente skadegjørere på sikt. En kombinasjon

der protioconazol (aktivstoffet i Proline og deler av Delaro) brukes sammen med Stereo eller Comet Pro, er løsninger med bred og god effekt. Valg av preparat (se tabell) må selvsagt tilpasses hvilke sjuk dommer man ønsker å bekjempe, og virkningstabellene i Felleskjøpets plante vernkatalog er et godt hjelpemiddel. I praksis vil ofte de bredspektrede løs ningene være å foretrekke, da man ikke alltid vet hvilke soppsjukdommer som vil bli mest problematiske utover i vekst sesongen. Videre vil de bredspektrede løsningene også som hovedregel være de løsningene som bidrar til å redusere faren for resistensutvikling.

Effekttabell Soppsykdommer i hvete og rug Redusert resistensrisiko

Stereo 100 ml

Proline EC 250 60 ml

Proline EC 250 80 ml

Delaro SC 325 80 ml

Preudocerosporella

–

2–3

1-2

1–2

Mjøldogg

Erysiphe graminis

Rust 1)

Puccinia spp.

1–2

Hveteaksprikk

Stangonospora nodorum

Hvetebladprikk

Septoria tritici

2–3

1-2

1–2

Hvetebrunﬂekk (DTR) Drechslera tritici-repentis

1-2

1–2

Fusarium spp.

2–3

1-2

2–3

Hvete/rug

Stereo + Proline 60 ml + 50 ml Delaro + Stereo 60 ml + 60 ml

Acanto Prima 100 g

Stråknekker

Preparat

Delaro + Proline 50 ml + 25 ml Comet Pro + Proline 35 ml + 60 ml

Forbel 50 ml

Økt resistensrisiko/redusert effekt

Snømugg

Fusarium nivale

–

Trådkølle

Typhula spp.

–

23,-

38,-

27,-

39,-

52,-

46,-

45,-

53,-

48,-

50,-

Ca. pris Triazol (ulike) 26 Samvirke 042012

Annet

Strobilurin

Hva med bygg?

Forholdet er det samme i bygg, men der er det ikke like påkrevet med blanding, samt at vi ser at de ulike produktene ikke skiller seg like mye i avlingsutslag. Med den prisutviklingen vi har sett i år, forsterker Delaro sin posisjon i bygg. Dette skjer delvis på bekostning av et meget godt byggprodukt som Acanto Prima.

«En god soppbekjempingsstrategi bør ha som mål å oppnå en effektiv bekjempelse av de sjukdommer som man erfaringsvis vet er problematiske i det aktuelle avlingsåret.» Figur: Utvikling i kornpris og preparatkostnad 264

Lønnsomt

Det har aldri vært mer lønnsomt å foreta en effektiv soppbehandling i korn. Proline i komibinasjon med Stereo eller Comet Pro er en høyst aktuelle kombinasjon i hvete. Delaro alene, eller aller helst i kombinasjon med Proline eller Stereo, vil være et meget sikkert alternativ som inneholder strobilurin. Lønnsomheten i bygg ligger i avling og stråkvalitet. Middelvalget er ikke like viktig som i hvete, men også her vil blandinger etter hvert trolig få en større plass.

248

235 215

215

214

201

225

214

181

179

Bygg

248

Hvete

Bredtvirkende kombinasjon

2004

DanCorn utendørs tørkesilo

2007

2008

2009

2010

2011/12

AGRO

JEMA TRANSPORTUTSTYR! Vi leverer det transportutstyret du trenger for rask, skånsom og sikker transport av korn og granulater.

● Siloene leveres med varmgalvaniserte siloplater i industrikvalitet. Kan også leveres med pulverlakkerte vegger og tak i den farge som er ønskelig. ● Leveres med tørkegulv og vifte som presser luften opp igjennom kornlaget. Som varmekilde kan benyttes olje, gass, varmt vann m.m. ● Omrørersystem med 2 eller 3 loddrette omrøringsskruer. ● Tømmesystem bestående av tømmeskrue med trekkstasjon, et senterutløp og et antall mellomutløp som betjenes utenfra. Innvendig feiesystem. Kapasitet opp til 100 t/timen. Pris fra kr 280.000,- eks moms

Ole Chr. Bye AS Bedriftsveien 5, 1890 Rakkestad Telefon: 69 22 53 00

• Kjedeelevator - fra 20 - 40 tonn/t • Koppelevator - fra 40 - 120 tonn/t • Sjaktredlere - kapasitet fra 20 - 120 tonn/t • Kjederedlere - kapasitet fra 20 - 120 tonn/t • Båndtransportør - kapasitet opp til 120 tonn/t • Avtippingskasse - bredde fra 2 - 6 meter

Sikre deg årets og fremtidige avlinger med anlegg fra Ole Chr. Bye AS. Ta kontakt for prosjektering og pristilbud av ditt anlegg. Vi har mer enn 45 års erfaring! Rakkestad: Cato Kraugerud tlf 958 60 260 Rakkestad: Hans Einar Sørli tlf 908 41 003 Hønefoss: Ole Aasen tlf 930 27 575

SOM ET TEPPE: De som ikke har fått byttet til resistensbrytere tidsnok har observert teppelignende bestander, særlig gjelder dette vassarve.

Fortsatt fokus på resistent ugras For mer enn 10 år siden ble det for første gang påvist resistens på vassarve fra en kornåker i Østfold. Dette var etter langvarig bruk av sulfonylurea (SU)-midler, eller såkalte lavdosemidler, bl.a. Express. Siden har svært mange korndyr kere opplevd dårlig virkning av ugrassprøytingen med slike midler, og resistens er blitt påvist eller sannsynliggjort. ■■Kjell Wærnhus, Bioforsk Plantehelse

I Østlandsområdet har kanskje en av tre dyrkere resistent ugras på deler av arealet sitt. Problemet knytter seg først og fremst til langvarig og ensidig bruk av SU-midler. De mest brukte preparatene i denne gruppen er Express, Harmony Plus, Ally, CDQ og Hussar. Blant mange ugrasarter finnes det naturlig noen individer som tåler eller er resistent mot ett eller flere SU-midler. Ved ensidig bruk av disse midlene vil det kunne oppformeres store bestand av resistente individer. Erfaringer fra utvikling av ugraspopulasjoner viser at det vil kunne ta omlag fem år ved normal jordarbeiding med pløying før resistensproblemet blir omfattende. Ved redusert jordarbeiding går oppformeringen raskere og etter få år er det observert teppelignende forekomster av resistent vassarve. Vassarve er ugrasarten med flest dokumenterte resistenstilfeller, men det er også funnet resistens i flere populasjoner av stivdylle, balderbrå, då, linbendel og hønsegras. Det er sannsynlig 28 Samvirke 042012

at det finnes resistente individer av andre ugrasarter også. Spesielt i Norge

Norge er i en særstilling når det gjelder omfanget av SU-resistens på tofrøblada ugrasarter. At det er en høyere frekvens av naturlig resistente individer hos oss enn i andre land er lite trolig, men vi vet at ensidig bruk av SU-preparater var og er langt mer omfattende her enn i andre land. Dette er ugrasmidler som ved riktige valg har god og allsidig virkning på alle tofrøblada ugrasarter. De brukes i svært små mengder, er letthåndterlige og framfor alt «miljøvennlige» og lite giftige. Slik det norske avgiftssystemet for plantevernmidler er oppbygd, har dette medført at SU-midlene har fått en svært lav avgift og er dermed langt billigere enn andre ugrasmidler. Det har bidratt til mye større markedsandel enn i andre land. Hvordan oppdage ugrasresistens?

Noen ganger kan man observere dårligere

ugrasvirkning enn forventet etter sprøyting, noe det kan være mange årsaker til. For å oppnå god effekt er det viktig å sprøyte når det er gode vekstforhold og til rett tidspunkt. Noen ugrasmidler er sensitive for temperatur. Ariane S og fluroksypyr bør ikke sprøytes ved lavere temperatur enn 12 °C. Vind ved sprøyting kan forårsake avdrift og dermed lavere dose ut på plantene. Regn kort tid etter sprøyting kan føre til avvasking. Disse faktorene kan spille med eller mot hverandre og være avgjørende for resultatet. Det kan også være at det dårlige sprøyteresultatet skyldes resistens. For sikkert kunne fastslå om det er resistens på det aktuelle skiftet, må frø fra de mistenkelige ugrasplantene samles. De må sås i potter, dyrkes og sprøytes under kontrollerte og like forhold i sammenligning med ugraspopulasjoner vi vet ikke er resistente. De fleste dyrkere som har problemer med resistent ugras har opplevd at de år for år har fått dårligere ugrasvirkning. De som ikke har fått byttet til resistensbrytere

tidsnok har observert teppelignende bestander, særlig gjelder dette vassarve. Resistente ugras vil ofte spre seg utover fra svært små lokaliteter på et skifte. Det økende omfang av bortleie av kornjorda gjør det trolig vanskeligere å ha full og god oversikt over ugrassituasjonen på arealet. Aktuelle midler

I flere kulturer er det etterhvert få ugras midler som er godkjent, dette gjelder spesielt grønnsakskulturene. I korn har vi

imidlertid bra med midler å velge mellom, men for å forhindre resistensproblemer vil vi anbefale korndyrkere å bruke andre ugrasmidler enn SU-midler hvert tredje år. VIPS-ugras er et nyttig hjelpemiddel for å finne fram til gode resistensstrategier. Her er de resistente artene egne arter som kan velges i ugraslista og tilpassede anbe falinger blir gitt. Ariane S, Starane XL og Granstar Power er ferdige blandinger som normalt har god og allsidig ugrasvirkning og er gode resistensbrytere. Innblanding

av det aktive stoffet fluroksypyr, med handelsnavn Tomahawk/Spitfire med aktuelle SU-midler, er også god resistens strategi. Dyrkere som allerede har resistente populasjoner må bruke midlene som er nevnt hvert år i mange år framover. Vi kan forvente at det kommer flere ugrasmidler som er resistensbrytere på markedet i årene som kommer. Dette vil først og fremst være ugras midler til bruk i korn.

FORSØK: Bildene viser potteforsøk med vassarve.

Opplever du varmgang i fullfôret? Blanding av flere fôrmidler øker sjansen for varmegang. Ensil Fullfôr, med sitt høye innhold av propionsyre, vil utsette varmegangen. Ensil Fullfôr gir: • Mindre tap av næringsstoffer • Mindre fôrspill • Økt grovfôropptak • Høyere fôreffektivitet • Høyere tilvekst/avdrått

Kjøp Ensil hos Felleskjøpet! Ensil kan også bestilles på nett via Kundeportalen. Se www.felleskjopet.no

ROBOT GRESSKLIPPERE g arbeidsomme. o e t n e g i , intell e y n r De e

Wiper Blitz trenger ingen grensekabel. Den endrer automatisk retning når den registrerer annet underlag enn gress eller møter hindringer. Den jobber dag og natt og klipper gresset perfekt.

Pris fra

kr Wiper Runner X

9990

varenummer 484310

Runner X er en mellomstor maskin som dekker arealer opp til 1400 m². Området avgrenses med grensekabel. Programmeres for når den skal klippe.

Wiper Blitz

varenummer 481010

Kontakt din nærmeste Felleskjøpbutikk eller se komplett forhandlerliste på www.bye.no

MTD ZERO TURN P170 HZ-S MTD WIDE CUT

• 84 cm klippebredde • Valgfri bioklipp eller sideutkast • Meget god fremkommelighet Varenummer 480630

Importør: Ole Chr. Bye AS Bedriftsveien 5, 1890 Rakkestad Telefon: 69 22 53 00

• 107 cm klippebredde • Valgfri bioklipp eller sideutkast • Meget god fremkommelighet • Null svingradius • Hydrostatdrift Varenummer 484130

100 EC

Beste løsning for å bekjempe: й ĞĨĨĞŬƚ ƉĊ ŬǀŝŬ ǀǀĞĚ ϯͲϰ ďůĂĚĞ % effekt på kveke ved 3-4 blad

ϭϬϬ

• Kveke • Floghavre

ϵϬ ϴϬ ϳϬ ϲϬ

ϱϬ ϰϬ ϯϬ ϮϬ ϭϬ Ϭ

• Spillkorn

Agil 0,5 l/ha

Focus Ultra 1,0 l/ha

Bekjempelse av kveke i vårraps. www.planteværnonline.dk Focus Ultra reg. Tredmark BASF ĞŬčŵƉĞůƐĞ ĂĨ ŬǀŝŬ ŝ ǀĊƌƌĂƉƐ WůĂŶƚĞǀčƌŶ KŶůŝŶĞ

Importør Norge: Felleskjøpet Agri SA www.felleskjopet.no

Les alltid etiketten før bruk

Åkersprøyter

åkersprøyte 1000 liter med ny hydraulisk 12m Work bom TILBUDSPRIS KR

79.900,-

TILBUDSPRIS KR

69.900,åkersprøyte

Prisene er ekskl. mva.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

inn Se f

.no

600 liter med ny hydraulisk 12m Work bom.

Rådgiving i praktisk gjødsling

Tømming av gjødselsamler.

Norges Vel har arbeidet aktivt med rådgiving i riktig bruk av sentrifugalspredere for mineralgjødsel i flere år. Arbeidet videreføres i et treårig prosjekt «Rådgiving – Praktisk gjødsling», et samarbeid mellom Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving. ■■Johan Ellingsen og Tor Breen, Norges Vel

I tillegg har vi har dessuten et godt og nyttig samarbeid med Yara Norge. Prosjektet finansieres i det vesentligste av Statens Landbruksforvaltning. Målet er bedre gjødslingspraksis

Da det i mange år har vært obligatorisk med gjødslingsplaner, er det et tankekors at det ikke er noen kontroll med hvordan planene følges opp i praktisk bruk. Vi registrerer at det er en nøye kontroll og godkjenning av utstyr for bruk av plantevernmidler, men ingen kontroll med spredeutstyr for mineral gjødsel. I dag er det hver enkelt bonde som må sørge for at gjødslinga blir riktig utført, noe som ikke alltid er like enkelt med en sentrifugalspreder, selv om mange bruker utstyret riktig. Erfaringene viser dessverre at mange nytter utstyret feil og at gjødslings resultatet ikke blir slik det er forutsatt. Dette gir negative konsekvenser for miljøet og 32 Samvirke 042012

reduserer økonomien for bonden. Alle spre dere kan gi et tilfredsstillende resultat om de stilles inn og brukes riktig. Det er et stort behov for veiledning. Etter flere år med informasjonsarbeid ser en positive resultater hos bøndene. Det er også ekstra gledelig at enkelte rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving har begynt å engasjere seg i temaet. Informasjon om innstilling og bruk av sentrifugalspredere er helt avgjørende for bedre gjødslingspraksis, noe prosjektet «Rådgiving – Riktig gjødsling» ønsker å bidra til. Artikler slik Felleskjøpet skrev i Samvirke 3-12 side 34 og 35 gir gode praktiske råd. Selv om rådgiverne er den viktigste målgruppen for prosjektet, er også bøndene en prioritert gruppe. Norsk Landbruksrådgiving har folk over hele landet og det er disse som må gi råd videre til praktikerne.

Hva omfatter prosjektet?

• Gir råd, og håper riktig mange tar kontakt når det gjelder ulike spørsmål ang. innstilling, spredetabeller, kontroll og bruk av sentrifugalspreder, sender ut informasjon. • Kurs og markdager for bønder og rådgivere. Praktisk opplegg med innstilling og kontroll av spredere som er i bruk, nye og gamle. • Deltagelse på større arrangement som kurs for rådgivere, bygdedager og utstillinger. • Informasjon gjennom hjemmesider og artikler i ulike tidsskrift. • Utarbeider praktisk informasjonsmateriell. • Kontakt med firma for utveksling av erfaringer og enklere tilgang til spredetabeller. • Presisjonsdyrking, N-sensor i nært samarbeid med Yara.

• GPS og andre hjelpemidler for å unngå overlapping/helgedager i åker og eng. • Markedsføre kontrollutstyr som gjødsel samler og spredebakker, motivere til at rådgivere og andre anskaffer disse.

FUTURA SLEPESPRØYTE FRA 600-3000 LITER

Frukt&Bær

Informasjonsmateriell

Det er utarbeidet informasjonsmateriell for innstilling og bruk av sentrifugalspreder som f. eks: • Brosjyre. Sentrifugalspreder. Praktiske råd ved innstilling og bruk. • Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. • Riktig gjødsling for kvalitet og miljø. Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. • Faktaark, Norges Vel. Riktig gjødsling sparer miljøet og gir bedre lønnsomhet. • Norges Vel har en liten samling av spredetabeller for eldre spredere.

CAMPAGNOLA MASTIFF BATTERISAKS

TURBO TEUTON 600

Gjødselsamleren

Selv om sprederen stilles inn etter tabellen er det nødvendig å kontrollere resultatet. Her finnes flere løsninger. På nyere spredere kan mengden kontrolleres forholdsvis enkelt ved å måle mengde gjødsel som renner ut av sprederen i løpet av f.eks. et halvt eller ett minutt, men på eldre utstyr er ikke dette så enkelt. Norges Vel har derfor utviklet en gjødselsamler for kontroll av både mengde og sidefordeling. Utstyret består av et stativ i aluminium og en solid plastduk. Det er enkelt og raskt i bruk og kan pakkes sammen og transporteres på et biltak. Flere rådgivere har anskaffet utstyret og vi har enda noen liggende på Hellerud. Bestilling og mer informasjon om utstyret og prosjektet hos Norges Vel, www.norgesvel.no

EXPO 200/300

KAMBA 400/600

Se finn.no eller ta kontakt for mer informasjon.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9 3290 STAVERN.

Ekstra selen på beite Det norske jordsmonnet har generelt et lavt innhold av selen. Dermed er det gjennomgående for lavt innhold av selen i gras og beite. Dyr på beite trenger derfor ekstra selentilførsel dersom de får lave kraftfôrmengder. ■■ Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet

Selen er en antioksydant. Det betyr at selen inngår i et enzym som motvirker ødeleggende kjemiske reaksjoner i cellene i kroppen. For lite selen kan gi muskelsvakhet på lam, svakfødte kalver, nedsatt fruktbarhet, økt forekomst av tilbake holdt etterbyrd og jurbetennelse. Selen er tilsatt i Pluss saltslikkesteiner og i Pluss mineral- og vitamintilskudd. Et forsøk (Sivertsen m.fl.) fant et seleninnhold under anbefalt grense i

ca. halvparten av alle leverprøver fra ammeku. Forsøket konkluderte også med en klar sammenheng mellom lavt/ingen tilskudd av selen og lavt seleninnhold i lever. Bare 4 % av leverprøver fra sau hadde for lavt innhold av selen i det samme forsøket. Mye av forklaringen på dette er trolig at det i de fleste tilfeller er gode rutiner for å gi saltslikkestein/ mineral- og vitamintilskudd til sau på beite. 33

Kontroll til fingertuppen med kjønnsdelt framfôring Tomas Vik er slaktegrisprodusent på Mo gård på Frosta. Her har han stålkontroll på fôrtildeling og ikke minst på vektutviklinga på grisen. Nå forsøker han seg på kjønnsdelt framfôring for å bedre kjøttprosenten og lønnsomheten. ■■Elin Hallenstvedt, spesialkonsulent svin, Felleskjøpet

forverres mer utover i slaktegrisperioden enn hos purkene. I sum betyr dette at vi bør fôre kastrater og purker forskjellig.

Tomas Vik er en dyktig slaktegrisprodusent med stålkontroll på produksjonen, og var muligens noe forut for sin tid. Da nybygget sto klart i 2009 med normfôring på tørrfôr etterspurte Vik slakteoppgjør på kastrater og purker hver for seg. Den gang var det vanskelig, men nå er resultatet kommet svart på hvitt. Purkene har vesentlig bedre kjøttprosent enn kastratene, opp til 3 prosent bedre innenfor ulike vektklasser (Figur 1). Dette stemmer godt overens med tidligere data fra Felleskjøpet Fôrutviklings registreringer på kjønn.

Ulike fôrkurver til kastrater og purker

Fôring og god vanntilførsel

Tomas Vik var på Jæren og så på flere typer slaktegrishus før byggestart. Der hadde alle våtfôr. Men Vik bestemte seg raskt for at han ikke ville ha et dyrt og avansert våtfôringsanlegg. Årsaken var bortfall av myse i Trøndelag og at mange hadde problemer med hygienisk kvalitet og måtte tilsette syre for å få et godt fôr. – Er det noe galt med fôret i troa her i gården er det fôrleverandøren sin skyld, hevder Tomas Vik. Nå fôrer han med tørrfôr, FORMAT Vekst 110, i hele slaktegrisperioden. Fôret tildeles med fire nedslipp i langtro. Der er det vanntilsetning med flottørventil, som kan stenges ved eventuelt vannsøl. Tørrfôringsanlegget fungerer meget godt og det sikrer nok vann til alle grisene. Produksjonsegenskaper

Forsøkene til Felleskjøpet Fôrutvikling har avdekket tydelige forskjeller i produksjon mellom kjønn. Kastrater har en bedre tilvekst tidlig i livet enn purker (Figur 2). Når kastratene når 81 kg levendevekt stagnerer den daglige tilveksten for deretter

GRUPPERER SMÅGRISEN: Smågrisen blir gruppert etter kjønn og vekt og går i grupper på 10 hvor en gris i halvparten av bingene blir plukket ut som referanse på vektutviklinga og veies ukentlig. (Foto: Elin Hallenstvedt).

34 Samvirke 042012

HAR STÅLKONTROLL: Tomas Vik har stålkontroll på slaktegrisproduksjonen. (Foto: Petter Nyeng).

å avta. Dette gjør at kastratene har et høyere fôropptak enn purkene og fôropptaket øker betydelig utover i slaktegrisperioden. Når det gjelder fôrutnytting er kastratene de mest effektive i starten mens fôrutnyttinga

Med kunnskapen om kjønnsforskjeller anbefaler vi ulike fôrkurver til kastrater og purker. Dette bidrar til å sikre tilvekst potensialet hos kastratene og hindre overspising når kastratene nærmer seg slakting. Tomas Vik tester ut dette konseptet med sterkere fôring av kastratene enn purkene i starten, for deretter å fôre kastratene mer restriktivt. Dette for å oppnå en bedre kjøttprosent på kastratene. Det er også spenning knytta til om fôrrestriksjonen medfører halebiting, men dette kan forhindres med økt tilgang på sysselsettingsmateriale. Vektregistreringer i slaktegrisperioden

Det mest oppsiktsvekkende hos Vik er hvor ivrig han er med vekta. Den brukes flittig i løpet av slaktegrisinnsettet. Når smågrisen ankommer Mo, blir den gruppert etter

Figur 1: Kjøttprosent for purker og kastrater innen ulike slaktervektintervall.

Figur 2: Daglig tilvekst hos kastrater og purker basert på resultater fra seks ulike forsøk til Felleskjøpet Fôrutvikling, totalt 700 dyr.

1200

1100 Daglig tilvekst (g)

Kjøttprosent

62 61 60 59 58 57

900 800 700

56 55

1000

70-73,9

74-77,9

78-80,9

81-84,9

kjønn og vekt. Grisene går i grupper på 10 hvor en gris i halvparten av bingene blir plukket ut som referanse på vektutviklinga og veies ukentlig. Dette gir god kontroll på hvordan grisen trives og utvikles. Fokuset på daglig tilvekst i besetninga er stort og overraskelsen stor over hvor ujamnt grisen vokser. Den ene uka kan samme gris ha opp i mot 1850 gram i daglig tilvekst for deretter å ha ei langt mer bedagelig uke.

600 20

100

120

140

Levendevekt (kg)

Kg Purker

> 85

Kastrater

Purker

Har du sett den nye reklamefilmen til Felleskjøpet?

Økt lønnsomhet

Hensikten med kjønnsdelt framfôring er å utnytte kastratenes potensial for høyere daglig tilvekst enn purkene og tilpasse fôrtildelinga etter tilveksten. Høy daglig tilvekst reduserer antallet fôrdager og sparer fôr totalt i slaktegrisperioden. Restriktiv fôring mot slutten av slaktegris perioden sikrer kjøttprosenten. Kjønnsdelt framfôring gjør det enklere å slakte ut kastratene ved en lavere slaktevekt enn purkene for å oppnå god kjøttprosent og høyere slakteoppgjør. Alle fagkonsulenter er utstyrt med FK Slaktegrismodell som brukes for å velge rett fôrblanding, men også til å sette opp ulike fôrkurver. Jo mer kunnskap om egen besetning som formidles til oss i rådgiver bransjen, jo bedre råd. Så bare ta kontakt med oss om dette høres interessant ut!

Fakta

Eller kanskje du vil se den igjen? Scann QR-koden

eller gå inn på www.youtube.com/felleskjopetagri

Tomas vik, Mo gård • 210 dekar dyrka mark + leiejord • 330 dekar til potet • 50 dekar til korn

VERT OG KURSLEDERE: Fra venstre: Janne Fossum, Lars Talberg og Victoria Bøhn Lund sto for arrangementet på Pig Signal-kurset.

Grisens adferd forteller om tilstanden Dersom du studerer grisen nøye og over tid, vil du se tegn på hvordan den egentlig har det. Nå kan du gå på kurs for å lære å observere, tenke og handle ut fra de signalene grisen gir deg.

Kurs i hvordan oppfatte signalene fra kua har eksistert i noen tid. Nå kan du også lære hvordan det egentlig står til med grisen. Pig Signal-kursene tilbys av Felleskjøpet og flere har allerede deltatt på samlinger. Samvirke observerte både teori og praksis på et kurs i Søndre Østfold, der praksisdelen foregikk i grisehuset hos Lars Talberg, Skjeberg.

■■Oddrun Karlstad

Daglige behov

Grisen er som oss mennesker. Den trenger tilgang på vann, mat, lys, riktig temperatur, mulighet for sysselsetting og rom for hvile. Å ha fokus på adferd kan bidra til riktig vekst og helsetilstand på dyra. Slik kan man se endringer for å rette opp og ta tak i proble mer på et tidlig tidspunkt. Hovedmålet med Pig Signal-kursene er å forbedre drifta på gården ved å se på totalbildet av besetningen. Deltakerne lærer å observere både gruppen av dyr og enkeltindividene, altså om det er et gruppeproblem eller et enkelttilfelle. Observere, tenke og handle

MOR OG BARN: I en slik stund er det viktig å gi både purka og grisungene ro. God dyrevelferd gir bedre produksjon.

36 Samvirke 042012

Kurslederne Victoria Bøhn Lund og Janne Fossum i Felleskjøpet holdt kurs for seks svinebønder i slutten av mars. De oppfordret deltakerne til å observere, tenke og handle ut fra hvordan de opplevde tilstanden i grisehuset generelt og grisene spesielt.

– Dyr med et komfortabelt og godt miljø vil spise mer, oppleve mindre stress, ha færre helseproblemer og være mindre skadeutsatt. God dyrevelferd gir bedre produksjon. Ta deg tid til å studere dyra, poengterte Bøhn Lund og Fossum. Det ble brukt flere bilder fra ulike besetninger som viste tilstanden både hos purker og spedgris. Her skulle kurs deltakerne bedømme dyras tilstand. Kurslederne oppfordret til å se etter om grisen er uoppmerksom – en frisk gris vil alltid komme deg i møte – liggeadferd, krum rygg, klagelyder som stønning eller pesing, tom mage og om den er blek og har tydelige sår på kroppen. I grisehuset

Deretter var det besøk i grisehuset hos Talberg, hvor alle gikk gjennom skjemaer med sjekkpunkter, både alene og to og to sammen for å gi tilbakemeldinger på tilstanden i de enkelte avdelingene. Hos purker med spedgris skulle det vurderes hold, begynnende eller utviklet bogsår, mens det på alle grupper skulle vurderes renslighet på fôrtroer, samt gjødselkonsistens, grovfôr, arealinndeling og forhold i bingene, tegn til halebiting, flankesuging eller ørebiting.

Lønnsom tørking og lagring Flere og flere har oppdaget fordelene med å tørke og lagre sin egen kornavling. Felleskjøpet leverer sammen med Tornum komplette korntørkeanlegg, fra tilpassing i eksisterende bygg til helt nye anlegg.

Høy kompetanse, lang erfaring og gode referanser er noe av det Felleskjøpet står for. Les mer på www.felleskjopet.no eller kontakt en av våre korntørkespesialister for mer informasjon, tlf. 03520.

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Åkersprøyter NY UNIGREEN CAMPO SLEPESPRØYTE

PRIS FRA KR

179.000,-

Tank 1700/2100 liter. Bom 12m/15m/16m/18m. Ta kontakt for mer opplysninger. Pris ekskl. mva.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

inn Se f

.no 37

God beitedrift = penger Godt beite kan være grunnlag for å produsere mye melk og god økonomi. Men det krever god planlegging og oppfølging for å vurdere beite, produksjon og fôring riktig. Det kan være utfordrende å ha høy produksjon og samtidig ha et høyt fett- og proteininnhold i melka. Det er viktig å lære av de erfaringer en gjør! ■■Bengt Egil Elve, fagleder storfe, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fôringsmessig er det en stor overgang for kyrne å gå fra innefôring til beite. Beiteslipp om våren bør skje allerede når grashøyden er 8 – 10 cm. Optimal gras høyde på beite er omtrent 15 cm, men lavere fôropptak den første tiden og rask vekst i graset, gjør at beitene lett blir over vokst om våren. Det er gunstig med en gradvis tilvenning med bare noen få timers beiting de første dagene, og innefôring med surfôr om nettene de første ukene. Fettprosent

Beitegras, og spesielt ungt gras, inneholder ofte lite fiber som i tillegg er svært lettfor døyelig og gir mindre strukturvirkning. I tillegg kan det være mye protein og s ukker. Sammenlignet med mer utviklet gras

inneholder beitegraset litt mer fett, med en fettsyresammensetning som er mer ugunstig for vommiljøet. Det vil si større andel umet tete fettsyrer i forhold til mettete fettsyrer. Enkelte bruk opplever at det kan være vanskelig å opprettholde fettprosenten i melka produsert på godt beite. Det kan ha sammenheng med lite struktur og lett for døyelige næringsstoff i fôrrasjonen, sammen med ugunstig fettsyresammensetning. En stor del av umettete fettsyrer mettes i vom, og i slike fôringssituasjoner kan det dannes trans-fettsyrer og ulike CLAfettsyrer. Disse fettsyrene vil senke fett innholdet i melka. Tiltak ved lav fettprosent

Fettprosenten i leverandørmelka blir regnet

som normal rundt 4,0 til 4,2. På beite er det nok vanligere med lavere (0,2 – 0,4 % -enheter) fettinnhold enn ved innefôring. Fettprosent på under 3,5 må betegnes som fettdepresjon. For å forsøke å begrense nedgangen i fettinnholdet kan det svare seg å vurdere: • Gi rundballesurfôr, enten i forbindelse med melking eller som innefôring om nettene • Dette gir mer struktur i rasjonen • Stimulere til mer drøvtygging og spyttproduksjon, som senker faren for sur vom • I tillegg gir det jevnere fôropptak ettersom beitekvaliteten varierer • Gi kyrne mulighet til å få strukturfôr på beitet

Godt beite krever nøye planlegging for å sikre økonomisk riktig produksjon og fôring. Slik legges grunnlaget for god økonomi i beitesesongen. (Foto: Anne Lise Norheim).

38 Samvirke 042012

på bok!

mineralnivå tilpasset beite. Dette er med på å gjøre fôrrasjonen mer robust. (Se tabell 2). FORMEL Energi til beite

FORMEL Energi 90 eller 80 er på enkelte bruk også brukt til beite. De kraftfôrsortene gir mer energi og protein i forhold til hvor mye kraftfôr som brukes. I tillegg har de en mer gunstig stivelseskvalitet, slik at kyrne tåler litt større kraftfôrmengder både pr fôring eller i dagsrasjonen. Det kan være en enkel løsning dersom en har et mål om høy ytelse, og ikke har mulig het til å skifte kraftfôrsort så ofte, eller et godt fôringsregime ved kraftfôrtildeling.

• Dersom det er mulig, gi tilgang til utmarksbeite eller randsone med utvokst gras • Gi halm på beite, baller med kuttet halm i en fôrhekk med tak over kan være en mulighet • Ha et godt fôringsregime på kraftfôr • Ikke gi for mye kraftfôr i dagsrasjonen • Ikke gi for mye kraftfôr ved hver fôring, maks 3 – 4 kg. • Ikke gi kraftfôr på «tom mage». Gi kyrne mulighet til å ete grovfôr før kraftfôr. • Tilskudd av fett i rasjonen kan hjelpe, men det må vurderes nøye hvilken fettype og hvor mye som skal gis. • Det bør brukes en viss mengde vom beskyttet fett, og fett med høy andel C16:0. • Andel fett i dagsrasjonen bør ikke over stige anbefalt maksimumsgrenser, alt etter type og grad av beskyttelse. • Feil bruk av fett kan gi dårlig fôrutnyt telse, lav proteinprosent og lav avdrått.

Vurdering av beite

Det er krevende å vurdere beitekvalitet og fôropptak på beite. Både kvaliteten og tilveksten på graset varierer mye fra vår til sommer til høst. Stell av beitet med ulike beiteskift, pussing og gjødsling vil gi bedre og jevnere kvalitet. Effektiv beitetid og fôropptak kan variere mye etter vær og forhold. Både surt vær og sterkt solskinn og temperaturer på over 20 -25 °C kan gi redusert beitetid. Ved å lære seg å vurdere hungergropa, gjødselkonsistensen, vurdere appetitt på eventuelt tilleggsfôr og å følge med på melkemengden som blir produsert kan en vurdere fôropptaket fra dag til dag.

Kraftfôrsortiment til beite

FORMEL-kraftfôr beregnet til beitebruk har mer fiber, er tilsatt buffer og har et

Forholdet mellom fett og protein, og ureaverdier, kan være litt mer langsiktige styringstall på hvordan fôringen fungerer. Svært godt beite er beite med flere skifter, godt gjødslet, grashøyde 15-20 cm og 2-3 dagers beiting på hvert skift og pussing av beitet etterpå. FORMEL Elite 90 og FORMEL Favør 90 er kraftfôr med negativ PBV og som vil passe til svært gode beiter. (Se tabell 1). Vanlig beite kan være kulturbeite, eller beite på fulldyrket mark, men uten skifter. Her kan det passe med FORMEL Favør 80 eller FORMEL Elite 80 ved større kraftfôrmengder. Dårligere beite, kan være sterkt overvokst eller svakt gjødslet kulturbeite eller utmarksbeite. Med lav PBV på beitet passer kraftfôr som FORMEL Favør 70. Denne artikkelen peker bare på noen nøkkelpunkt om fôring i beitesesongen. I tillegg må det være plan for beiteskjøtsel, snyltebehandling, tilgang til godt drikke vann og sikring av farlige steder på beitet. God beitedrift er krevende. Lær av de erfaringene som gjøres, forsterk det som er vellykket, forbedre det som ikke er like vellykket. Lykke til med beitesesongen 2012!

Tabell 1: Forslag til kraftfôrsort og mengde på beite: Svært godt beite Svært høgt fôropptak PBV-nivå over 50 g per kg TS 15 kg

Godt beite Høgt fôropptak PBV-nivå 30-50 g per kg TS

Middels godt beite Moderat fôropptak PBV-nivå 5-30 g per kg TS

Ugjødsla beite/utmark Lågt fôropptak PBV-nivå under 5 g per kg TS

1 kg FORMEL Elite 80

3 kg FORMEL Favør 70

20 kg

1 kg FORMEL Elite 90

2 kg FORMEL Elite 80

3 kg FORMEL Elite 80

5 kg FORMEL Favør 70

25 kg

3 kg FORMEL Elite 90

4 kg FORMEL Elite 80

5 kg FORMEL Elite 80

7 kg FORMEL Favør 70

30 kg

5 kg FORMEL Elite 90

6 kg FORMEL Elite 80

7 kg FORMEL Elite 80

8 kg FORMEL Favør 70

35 kg

6 kg FORMEL Elite 90

7 kg FORMEL Elite 80

8 kg FORMEL Elite 80

9 kg FORMEL Favør 70

40 kg

7 kg FORMEL Elite 90

8 kg FORMEL Elite 80

9 kg FORMEL Elite 80

Tabell 2: Felleskjøpets kraftfôrsortiment: FORMEL Favør 90

Anbefales til kyr med moderat avdrått og som har tilgang til proteinrikt beitegras f. eks på forsommeren. Ureaverdiene vil gå ned ved bruk av FORMEL Favør 90.

FORMEL Favør 80

Kraftfôrblanding som egner seg til normalt godt beite og ønske om moderat ytelse. Er beiteforholdene litt varierende gjennom sesongen, både i mengde og kvalitet, vil FORMEL Favør 80 sikre dekning av protein til kyrne.

FORMEL Elite 90

Anbefales der en ønsker en høg mjølkeproduksjon og har godt forsommerbeite/hå med høgt innhold av protein. Passer også godt der det er intensiv skifte-/stripebeiting. Ureaverdiene i mjølka vil normalt gå ned ved bruk av FORMEL Elite 90

FORMEL Elite 80

Kraftfôrblanding som egner seg til normalt godt beite og ønske om høg mjølkeproduksjon, eller ved systematisk tilleggsfôring med grovfôr i beitesesongen.

FORMEL Favør 70

Passer til utmarksbeite eller svakt gjødslet beite. Da vil proteininnholdet i graset være lågt og en må benytte en FORMELblanding med høg PBV.

FORMEL Biff Intensiv

Aktuell til mjølkekyr i situasjoner med lite beite, for eksempel ved langvarig tørke eller nedbeiting. FORMEL Biff Intensiv anbefales når kraftfôrmengdene på beite overstiger 8 kg per ku per dag.

Årets viktigste begivenhet for fjørfebonden en og s s e s k , tar su Vi gjen il fagkongress rt invitere ang i Bergen g denne r!

b m e v o n . 23.-24 ed på

Følg m pet.no o j k s e l l www.fe

For oss med en hardkokt hverdag og fjør på hjernen

1948 – 2008

Siden 1952 har vi levert Solo kvalitetssprøyter til det norske markedet. Sprøytetankene er helstøpt i høyverdig plaststoff som sikrer lang holdbarhet. Solo produktene har god ergonomisk utforming for at de skal være lette å bære, og har stor åpning for lettere påfylling og renhold. Velg mellom batteridrevet ryggsprøyte, motorryggsprøyte, vanlig ryggsprøyte, ryggtåkesprøyte eller 5 liters med skulderrem. Solos breisåmaskin er uunnværlig ved flekksåing eller spredning av granulert materiale på mindre områder. Komplett reservedelslager til alle produkter. Solo får du kjøpt på Felleskjøpet og i andre ledende maskinforretninger. G-21-12 Solo fam

Jordbearbeiding EMY BEDFRES - med pakkevalse for opphøyde såbed - unngår drukning - bedre gjødsling

SEKSJONSFRES

- for effektiv radrensing i grønnsaker

PLASTLEGGER

AGRICOLA SÅMASKIN

Plastlegging på bed og flatmark.

- presisjons såing for alle typer grønnsaker

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

inn Se f

.no

Felleskjøpet på Vei og Anlegg 2012

Maskinbransjen slår på stortromma og arrangerer anleggsmesse på Hellerud i perioden fra 9. til 13. mai. Hele 215 utstillere deltar. Det er rekord for denne utstillingen som arrangeres hvert tredje år. Utstillerne har i år 42 000 m² utearealer og 5 000 m² innearealer å boltre seg på. Felleskjøpets stand har nr. D-26 og ligger øverst på området (lengst mot sør). Her vil Felleskjøpet vise: • Et bredt utvalg John Deere traktorer med blant annet den nye 6R- og 7R-serien • Et komplett program med Yuchai gravemaskiner fra 1,5 til 13,5 tonn • Avant kompaktlastere med mange redskapsalternativer • Ulike redskaper for veivedlikehold • Siste nytt innen dumperhengere og krokløft • Utstyr for hogst og transport av skogs- og energivirke, og flishoggere • Et bredt utvalg maskinrekvisita og ettermarkedstjenester Gå inn på www.felleskjopet/landbruk/maskin for mer informasjon om utstillingen. Der finner du også en link for elektronisk påmelding. Da kan du skrive ut din egen inngangsbillett. Den gir gratis inngang og du slipper lange køer ved inngangen.

Gjeldende gjødselpriser Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment. Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

467,- terminvare

Fullgjødsel 18-3-15

411,- terminvare

Fullgjødsel 22-3-10

384,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

395,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

363,- terminvare

NPK 27-3-5

343,- april-pris

OPTI-KAS 27-0-0

273,- april-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4)

283,- april-pris

Kalksalpeter

240,- april-pris

42 Samvirke 042012

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang. Kvantumsrabatt kommer til fratrekk på oppgitte priser. Termintilleg: Uke 16-26 kr 14 pr. 100 kg

Prestige halvside Samvirke 2012_Layout 1 20.02.12 12.15 Side 1

Noen valg er enkle... w Spesialformulering for beising av poteter

Beiset med Prestige 600 ml/tonn

Ubehandlet, store angrep av sikader og teger

Kilde: Videncenter for landbrug i Danmark Forsøg 04351010-00. Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no - Produkter - Prestige om du vil vite mer. Les alltid etiketten før bruk!

® Registrert varemerke for Bayer CropScience

John Deere har en modell for deg. Ta et trinn opp, kjøp en John Deere!

Du får kjøpt den på Felleskjøpet.

Bruktmarked

Ønskes kjøpt MF 35-135 - 165 eller Gullfisk, samt Fordson Dexta eller Major. Pallegaffel. Tlf. 415 17 000 Rotorslåmaskin, venderive/samlerive og skålharv. Tlf. 481 71 834 (Buskerud) Skjøtestykke til U-renne, min. 0,5 m. til kon. Ca. 130 m/m på toppen. Skruen 100 Ø. Helst i Buskerud. Tlf. 958 67 362 Grasfrøapparat til Tume KL2500. Tlf. 45 40 16 71, Anders (Akershus) Skålharv, 32 skåler. Tlf. 909 52 280 (Vestfold) Utstyr til tørrgjødselspreder for Underhaug avlesservogn. Tlf. 934 49 473 Gravemaskin, fra 3 til 15 tonn, alt av interesse, også defekt. Maks kr 60.000,-. Hentes i hele landet. Tlf. 928 00 139

Claas Volto 740 slep/høyvender, kr 30.000,-. Tume kombisåmaskin, 2,5 meter, kr 2.000,-. Eurostand kunstgjødselspreder, kr 3.000,-. Underhaug potetsetter, kr 3.000,-. Sanazs trommel-slåmaskin, m/knekker, kr 8.000,-. 7 potetkasser, m/sekker og knyteutstyr, totalt kr 800,-. Alle priser ekskl. mva. Tlf. 951 34 287 (Østfold) Rotorslåmaskin, bakmontert, 1,9 m bredde, m/hydraulisk tilt og ny kraftoverføringsaksel. Sidevenderive, 2 meter, m/sprederist. Begge pene og i god stand. Perkins motor til Volvo 800S. Tlf. 951 85 560 New Holland TS110, -99 mod., 6200 timer, m/Veto lasterbraketter, bukbeskytter og kjettinger, kr 155.000,- + mva. Tlf. 957 00 608 Emma naturgjødselspreder. Tlf. 481 00 104 Serigstad 115 fôrhøster m/el.hydr.s tyring. medfølger nye drivremmer. Solus avlesservogn. Dette selges for kr 10.000,-. Tlf. 62 44 12 41 el. 906 66 930 (Hedmark)

ABS agro gjødselpumpe, type 75-4. Den må fungere. Tlf. 416 08 710 el. epost: eri-bak@online.no Rundballeklype, m/Trima feste. Tlf. 61 36 31 82 el. 404 77 539 (Oppland) Veibommin, 3 meter, stikkrør for vei, min 400 mm og 3 m, vannledning 32 mm, borehullspumpe. Welger AP 42 presse, hel eller i deler. JF CRS 400 delerive, skuffe og klype med Eurofeste. Tlf. 930 59 300 Krone 125 rundballepresse, i bra stand. Strømaggregat, for traktor. Tlf. 917 33 094

Til salgs Wärtsila kombimaskin, m/løftesylinder. Slodd, 4,40 m bred. Erland åkersprøyte, 600 liter, 8 m bom. Selvbinder. Noe hesteredskap. Tlf. 69 28 70 43 (Østfold) Rekord surfôruttakar for 4-5 m. diam. silo, m/11kw.vifte og 15 meter rustfrie rør. Orkel vertikaltransportør, for gras, 8 meter + mateband. Kverneland avlessarvogn, 3 meter, m/grasnett. Serigstad 112 forhaustar + delehaustar. Helly Hansen gjødselkum, diam.11 meter, høgd 3 meter. Rekord elektrisk gjødselmiksar. Cobra 90 hydraulisk gjødselpumpe, m/20 meter slange. DeLaval mjølkeanlegg, m/3 organ. Tlf. 995 86 916 (Sunnmøre) Tvillinghjul 13-6 12/36. Skålharv, 3,20 meter. Slodd, 2-brandet, 3 meter. Commer lastebil (gammel, ikke tipp). Tlf. 909 70 533

Nuffield traktorgraver 4-60, m/frontblad, kr 6.000,-. Pallegaffel, for kran, max last 2,5 t., kr 2.500,-. Kyllingstad Oddson plog, 2x14”, gått kun 300 daa, kr 2.000,-. Kverneland Hydrein plog, 2x16”, kr 1.500,-. Kongskilde The Triple harv, br. 2,95 meter, lite brukt, kr 6.000,-. Kverneland harv, 28 skåler, kr 6.000,-. Tlf. 482 08 290 (Hedmark) Kuhn FC 202 slåmaskin, pent brukt, i god stand, uskadet duk, kr 28.000,- + mva. Traktorskrape, m/hjul, kr 5000,- + mva. Howard jordfres/rotorharv. Gi bud, min. kr 3000,-. Sidevenderive. Gi bud. Tlf. 913 89 179 (Oppland) Tume kombimaskin, m/ribberommel 2,5 meter, -82 mod., god stand, kr 3.500,- + mva. Gjerdesag 1203, m/rullebord, 3-fas, kr 6000,- + mva. Gipsplatetralle, kan vippes opp og brukes som arbeidsbord, kr 1.750,- + mva. Moelven traktorhenger, m/fronttipp, kr 6.000,- + mva. Tlf. 922 23 808 (Østfold)

Orkel F2 fôrutlegger. Dieseltank, 1200 l, stål m/stativ. DeLaval 2600 varmtvanns høyttrykkspylere. Tlf. 905 17 181 Orkel Splitt 20 fôrhøster. Neuro materbord, 6 meter. Royal fylltømmer, 7-8 meter i dam., m/komplett styreskap og 15 kW vifte, rørgate og syklon. Westfalia melkeanlegg, fiskebenstall, 2x4 (5), m/10 avtagere. Gullfin vaskeautomat, til anlegg og tank. Tlf. 480 68 410 HMV traktordel. TIM avlesservogn. Høysvans. Silosvans. Alt i ok stand. Tlf. 901 61 571 Utgjødslingsutstyr, komplett, 4 kw, hydraulikk aggregat med trykkvender, 2 stk sylindre, 2,5 m lang. Skraper for renne, 80 cm x 20,5 m og 22,5 m. Høystbydende over kr 10.000,-. Tlf. 905 14 942 Edsbytuggen flishugger, enestående jevn flisstørrelse, ingen stikker, traktordrevet, hydraulisk innmating, 26 cm innmateråpning. Brukt kun 80 m³ pr år. Pen maskin, godt vedlikeholdt, rimelig. Tlf. 970 72 717 Dalen traktorskjær, 2,75 med hjul, trekantkobling, nesten nye slitestål som kan snus, kr 11.500,- + mva. Se forøvrig Finnkode: 34068335. Tlf. 928 00 833 Bækkevold slodd, 4 meter bred, 2-delt. Gjør meget bra arbeid. Kr 3.000,- eller bud. Kornskrue, 6 meter, trakt med 5,5 hk. motor, bryter og ledning, kr 2.000,- eller bud. Tlf. 922 83 434 (Østfold) Omme skålharv, 24 skåler, i god stand. Veiskrape m/skjøtestykke. Transportskuffe for traktor. Omme kålrotrasper, m/motor. Rimelig. Tlf. 32 75 06 32 el. 920 80 355 Kuhn skiveslåmaskin FC 280 F, ny i 2007. Tlf. 481 47 704 Reime innredning, fra 1981, for 150 slaktegris, bra stand. 10 tonns kraftfôrsilo fra 1981, glassfiber. Brukte tvillingmonteringer: 1 stk. 12,4-24, 1 stk. 13,6-36, 1 stk. 13,6-38. Tlf. 32 13 05 01 el. 483 03 200

Kornlemmer til Foss-Eik 8,5 tonn. Lettdumper, -97 mod. Meget solide, som nye, kr 11.500,-. Stihl ryggtåkesprøyte, i god stand, kr 2.000,-. Priser ekskl. mva. Tlf. 414 11 811 (Buskerud)

Felleskjøpets plantevernkatalog for 2012 er klar og ligger ute på våre avdelinger. Dersom du ikke har fått den tilsendt i posten, kan du hente en på din nærmeste avdeling. asjonen Giftinformer Katalogen er bygget over samme lest som før, men 00 13 59 22 oppdatert og forbedret på flere områder. Blant annet er det mer informasjon om resistens og en egen plan for veksthus. Vi mener at katalogen kommer til nytte og vil bidra til et sikrere og bedre plantevernarbeid.

Plantevern 2012

Vang Grafisk, Hamar. Trykk: KCKnudsen, Trondheim Opplag: 20.000 eks.

Nå er den klar!

Igland tømmervinsj 6000 /2 Compakt med fjernstyring, kr 12.000,-. 2 stk lunnepanner, 2-porters, kr 800,- pr. stk. Vinsjbraketter, passende til Ferguson, kr 1.000,- og Valmet 905, kr 1500,-. Nesten ikke brukt. Alle priser ekskl. mva. Tlf. 412 49 432 (Østerdalen)

Claas Merkator 75, drivreim #617309, 3300 mm lang, 30 og 20 mm bred. Ford 6610, 2WD, rattgir, kun 2180 timer. 4 hjulsvogn med nytt plan. Høyballekaster. Tørkevifte, 11 hk. Tlf. 930 59 300

Plantevern 2012

Sliping av kniver til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise m/ kniv.

Felleskjøpet Agri Tlf. 03520

felleskjopet.no

44 Samvirke 042012

Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Viktige telefonnummer

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 FK Kundetjeneste tlf 800 800 99 (grønt nummer), faks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 • Lørdag kl. 09.00 - 13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Bestilling av reservedeler tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 08.00 - 17.00, lørdag 09.00 - 14.00)

Region 1 – Østfold og Akershus Regionsjef Anton Ole Evju, avd. Holstad, 913 63 276 Askim Halden Gran Gjøby Mysen Sarpsborg Spydeberg Ørje Enebakk Kambo Rygge Holstad Kløfta Sørum Eidsvoll Østre Romerike Årnes

Butikk: tlf 69 81 97 50, telefaks 69 81 97 66 Korn: tlf 69 81 97 60 tlf 69 19 60 60, telefaks 69 19 60 65 tlf 69 22 63 53, telefaks 69 22 63 55 tlf 69 22 48 30, telefaks 69 22 48 35 Butikk: tlf 69 89 67 38, telefaks 69 89 67 35 Tonn: Per G. Barlund, tlf. 69 89 67 36 (k), 901 61 262 (m) Reservedeler: tlf 69 89 67 34 Verksted: tlf 69 89 67 40 Butikk: tlf 69 14 70 68, telefaks 69 14 70 45 Verksted/res.deler: tlf 69 14 70 50/69 14 70 63 Butikk: tlf 69 83 66 70, telefaks 69 83 66 75 Korn: tlf 69 83 66 80 tlf 69 81 27 10, telefaks 69 81 27 18 tlf 64 92 59 30, telefaks 64 92 59 35 tlf 03520, telefaks 69 24 55 20 Korn: tlf 69 24 55 40 Fabrikk: tlf 69 24 55 31 tlf 69 23 29 60, telefaks 69 23 29 75 Butikk: tlf 64 97 53 30, telefaks 64 97 53 40 Tonn: Magne Alvim, tlf. 64 97 53 32 (k), 913 77 317 (m) Reservedeler: tlf 03520 Verksted: tlf 64 97 53 35 Butikk: tlf 63 94 44 01, telefaks 63 94 44 10 Korn: tlf 63 94 44 04 Verksted/res.deler: tlf 63 94 44 42/63 94 44 14 tlf 63 82 20 80, telefaks 63 82 20 75 Butikk: tlf 63 96 41 30, telefaks 63 96 75 50 Korn: tlf 63 96 75 54 Tonn: Bjørn Eivind Engebretsen, tlf 63 96 75 51 Butikk: tlf 63 85 42 60, telefaks 63 85 66 17 Korn: tlf 63 85 42 66 Butikk: tlf 63 90 37 00, telefaks 63 90 37 01 Korn: tlf 91 53 99 02, telefaks 63 91 27 59

Region 2 – Hedmark Regionsjef Jan Arild Selbek, avd. Koppang, 950 87 190 Eidskog Elverum Flisa Hamar Grue Koppang Kongsvinger Rena Ringsaker Romedal Stange Dal* Tynset

tlf 62 83 69 10, telefaks 62 83 69 15 Korn: tlf 62 83 69 10 Butikk: tlf 62 42 78 90, telefaks 62 42 78 85 Korn: tlf 62 42 78 83 Butikk: tlf 62 95 78 78, telefaks 62 95 78 75 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 Butikk: tlf 62 54 15 10, telefaks 62 54 15 15 Verksted/res.deler: tlf 62 54 15 20/62 54 15 12 Butikk: tlf 62 94 54 00, telefaks 62 94 54 12 Korn: tlf 62 94 54 10 Butikk: tlf 62 46 36 68, telefaks 62 46 38 75 Verksted/res.deler: tlf 62 46 38 77/62 46 38 76 Hoggedeler: tlf 62 46 36 66 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 Butikk: tlf 62 44 69 70, telefaks 62 44 69 75 Korn: tlf 62 44 69 70 Butikk: tlf 62 34 78 00, telefaks 62 34 78 05 tlf 62 58 79 00, telefaks 62 58 79 05 Korn: tlf 62 57 49 30 tlf 62 36 66 90 * = sesongbetjent Butikk: tlf 62 48 28 58, telefaks 62 48 28 35 Verksted/res.deler: tlf 62 48 28 40/62 48 28 36

Region 3 – Oppland Regionsjef Jon Fretheim, avd. Lillehammer, 970 84 949 Salgskonsulenter maskin: Se under. Dokka

Butikk:

tlf 61 11 25 60, telefaks 61 11 25 65

Vakttelefon reservedeler, tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 17.00 - 20.00, lørdag kl. 14.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 (mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00) FK Kundereskontro tlf 800 800 77 (grønt nummer) H. Bjerkes Eftf. tlf 69 23 29 70, telefaks 69 23 29 75 Bjerknes Maskinforretning as, tlf 33 14 19 00, telefaks 33 14 19 26 NORGRO as, tlf 32 22 85 50, telefaks 62 54 15 55

Dovre Fagernes Fron Frya* Gausdal Lena Lillehammer Otta Skjåk Øyer

Butikk: tlf 61 21 56 58, telefaks 61 21 56 55 Butikk: tlf 61 36 59 98, telefaks 61 36 59 75 Res.deler: tlf 61 36 59 77 Verksted: tlf 61 36 59 80 Butikk: tlf 61 29 48 70, telefaks 61 29 48 75 tlf 61 29 89 70 *= sesongbetjent Butikk: tlf 61 22 61 60, telefaks 61 22 61 55 Butikk: tlf 61 16 29 30, telefaks 61 16 29 50 Res.deler: tlf 61 16 29 32 Verksted: tlf 61 16 29 40 Butikk: tlf 61 26 54 98, telefaks 61 26 54 75 Korn*: tlf 61 26 54 81 *= sesongbetjent Res.deler: tlf 61 26 54 73 Verksted: tlf 61 26 54 80 Butikk: tlf 61 23 39 98, telefaks 61 23 39 75 Res.deler: tlf 61 23 39 76 Verksted: tlf 61 23 39 80 Butikk: tlf 61 21 34 90, telefaks 61 21 34 95 Res.deler: tlf 61 21 34 92 Verksted: tlf 61 21 34 97 tlf 61 27 79 40

Region 4 – Buskerud, Vestfold og Telemark Regionsjef Thor Haraldseth, avd. Gol, 917 06 240 Drammen Eiker Mølle Gol Hadeland Hønefoss Kongsberg Modum Numedal Holmestrand Barkåker Larvik Skien Bø

Butikk: Korn: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler:

tlf 32 89 72 48, telefaks 32 89 72 25 tlf 32 89 72 45 tlf 32 25 25 50, telefaks 32 25 25 55 tlf 32 25 25 60 tlf 32 07 62 20, telefaks 32 07 62 05 tlf 32 07 62 00 tlf 32 07 62 10/32 07 62 04 tlf 61 31 95 39, telefaks 61 31 95 35 tlf 61 31 95 38 tlf 32 14 50 10, telefaks 32 14 50 15 tlf 32 14 50 20/32 14 50 16 tlf 32 72 68 98, telefaks 32 72 68 75 tlf 32 72 68 98 tlf 32 72 68 80/32 72 68 74 tlf 32 78 36 80, telefaks 32 78 36 85 tlf 32 78 36 80 tlf 32 74 69 90, telefaks 32 74 69 95 tlf 32 74 69 90 tlf 33 09 67 25, telefaks 33 09 67 22 tlf 33 33 46 28, telefaks 33 33 46 05 tlf 33 33 46 10/33 33 46 03 tlf 33 13 56 00, telefaks Larvik salg 33 16 43 51 tlf 33 16 43 10 tlf 33 13 56 10 tlf 35 53 38 40, telefaks 35 53 38 45 tlf 35 53 38 60 tlf 35 95 41 78, telefaks 35 95 41 55 tlf 35 95 41 76 tlf 35 95 41 60/35 95 41 66

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Regionsjef Dag Arne Helle, 918 53 356 Bergen Manger Vaksdal Voss Skei Eid Sogndal Stryn Florø

Butikk: tlf 55 94 32 20, telefaks 55 94 32 35 Verksted/Res.deler: tlf 55 94 32 60/55 94 32 62 tlf 56 34 60 00, telefaks 56 34 60 01 tlf 03520, telefaks 56 59 47 09 Butikk: tlf 56 52 30 32, telefaks 56 52 30 31 Verksted/res. deler: tlf 56 52 30 39/56 52 30 33 Butikk: tlf 57 72 63 05, telefaks 57 72 63 01 Verksted/res.deler: tlf 57 72 63 06/57 72 63 07 tlf 57 88 60 90, telefaks 57 88 60 95 Butikk: tlf 57 67 77 97, telefaks 57 67 77 91 tlf 57 89 20 90, telefaks 57 89 20 93 tlf 815 00 333, telefaks 57 75 42 01

Førde Ålesund Ørsta

Butikk: Butikk: Verksted/res. deler: Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 57 72 18 40, telefaks 57 72 18 41 tlf 70 17 51 51, telefaks 70 17 51 01 tlf 70 17 51 55/70 17 51 52 tlf 70 04 85 92, telefaks 70 04 85 85 tlf 70 04 85 87/70 04 85 83

Region 6 Regionsjef Stein Erik Cedergren, tlf 900 89 424 Brekstad Butikk: Verksted: Fannrem Butikk: Verksted: Klett Butikk: Verksted: Oppdal Butikk: Verksted: Rissa Butikk: Verksted: Røros Butikk: Selbu Butikk: Stjørdal Butikk: Verksted: Surnadal Butikk: Åfjord Butikk: + kommunene Rindal og Meråker

tlf 72 51 43 80 tlf 72 52 43 91 tlf 72 48 75 80 tlf 72 48 75 86 tlf 72 59 29 32 tlf 72 83 91 20/30 tlf 72 40 49 20 tlf 72 40 49 30 tlf 73 85 89 80 tlf 73 85 89 87 tlf 72 40 92 00 tlf 73 81 95 10 tlf 74 83 92 23 tlf 74 83 92 30 tlf 71 65 77 20 tlf 72 53 28 30

Region 7 Regionsjef Kristin Wibe, tlf 906 79 822 Brønnøysund Levanger Mo i Rana Mosjøen Namsos Rørvik Sandnessjøen Steinkjer Verdal

Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted:

tlf 75 00 71 60 tlf 75 02 71 68 tlf 74 01 94 40 tlf 74 01 94 50 tlf 75 12 14 00 tlf 75 11 55 30 tlf 75 11 55 40 tlf 74 21 26 11 tlf 74 21 26 64 tlf 74 38 21 80 tlf 75 07 64 00 tlf 74 13 52 15 tlf 74 13 52 23 tlf 74 04 44 80 tlf 74 07 44 90

Regionsjef Johnny Stien, tlf 911 88 942

46 Samvirke 042012

Vestlandet: Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 – Nordfjord + Florø, Førde, Jølster, Naustdal og Bremanger – storfe Owe Rosenlund tlf 913 30 247 – Hordaland + Gulen og Høyanger sør – storfe Arve Gjelsten tlf 909 89 374 – Møre + Hornindal – storfe Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 – Region 5: gris/fjørfe, Sogn + Askvoll, Fjaler og Gaular – storfe Midt-Norge: Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Skaun) Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Leksvik og Osen) Øyvind Sotberg tlf 414 74 325 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes og Flatanger) Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen) Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) Tormod Narve Vagnild tlf 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Selbu, Tydal, Malvik og Trondheim) Sten Ketil Kjelås tlf 908 36 381 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Verran og Snåsa)

Midt-Norge, Nordland: Stian Løvig tlf 913 41 770 – fjørfe/svin/småfe

Region 8

Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk:

Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Ø + V Toten, Gjøvik, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Sør-Fron, Ringebu og Øyer) – storfe Lars Gunnar Larsen tlf 907 98 016 (Østfold, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Nes, Oslo, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Lardal, Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø) – storfe Erik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark og Oppland – unntatt Hadeland) - korn Even Schøyen tlf 917 07 264 (Østfold og Follo) – korn Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen, Os, Tolga og Folldal) – storfe Gunn Engen tlf 991 14 925 (Stor Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tynset, Alvdal, Trysil og Åmot) – storfe Svein Bratlien tlf 918 28 990 (Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Kongsvinger, Eidskog, S + N Odal) – storfe Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland – unntatt Hadeland, Akershus – unntatt Follo) – svin/ fjørfe Knut Rogn tlf 971 64 295 (S + N Land, S + N Aurdal, Etnedal, Ø + V Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) – storfe Stig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Nord-Fron, Vågå og Sel) – storfe Odd Arne Evju tlf 916 32 811 (Korn: Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland. Fjørfe: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) – korn og fjørfe Torstein Lye tlf 479 06 267 ( Vestfold, Buskerud, Telemark, Hadeland, Østfold, Follo, Asker og Bærum) – svin Carina Kjøl Heimgård tlf 906 30 244 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad, Modum, Ø + N Eiker, Rollag, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Drammen, Kongsberg, Notodden, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Nore og Uvdal, Hof, Svelvik, Sande og Holmestrand) – storfe

Midt-Norge, Nordland, Troms: Bjørn Krogstad tlf 977 17 785 – fjørfe/svin

Lager Helgeland: Berg/Sømna tlf 75 02 74 90 Finneidfjord tlf 75 19 51 22 Leirfjord tlf 75 04 83 33

Alta Bergneset Bodø Finnsnes Harstad Leknes Norodden Sjøvegan Sortland Sørkjosen Tana Tromsø Ørnes

Salgskonsulenter i-mek

tlf 78 45 62 40 tlf 78 45 62 50 tlf 77 72 29 02 tlf 75 59 14 60 tlf 75 59 14 80 tlf 77 85 23 80 tlf 77 85 23 90 tlf 77 07 98 85 tlf 77 07 98 90 tlf 76 05 50 55 tlf 75 77 60 90 tlf 77 17 11 20 tlf 76 11 38 58 tlf 76 11 38 55 tlf 77 76 57 99 tlf 78 92 60 20 tlf 78 92 60 31 tlf 77 69 39 40 tlf 75 75 29 80

Nordland, Troms: Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) Trygve-Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Nærøy, Vikna, Leka, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) Knut Berre tlf 901 33 409 (Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Narvik, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Øksnes, Sortland, Andøy, Harstad, Skånland, Lavangen, Lødingen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan) Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard) Finnmark: Johan Muotkajærvi tlf 995 86 761 (Kvænangen, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, SørVaranger, Tana, Vadsø og Vardø) Fagkonsulenter kraftfôr/plantekultur Østfold/Akershus: Kjell Roger Strøm Olsen, tlf 959 99 372 – plantekultur/korn Jon Neerland, tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren, tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Ingrid Strømstad, tlf 995 21 242 – kraftfôr drøv Janne Fossum, tlf 970 82 855 – kraftfôr svin

Viktige telefonnummer

Hedmark: Oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin

Hedmark: Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Kongsvinger, Eidskog, Våler, Åsnes og Grue) Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Marius Østerås tlf 992 44 095 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal)

Oppland: Elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk) Ivar Steine tlf 913 53 938 – svin/fjørfe Øystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer) Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøv John Ove Hoel tlf 482 80 537 – plantekultur/korn

Oppland: Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf 913 84 486 ( Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten) Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 ( Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Buskerud, Vestfold, Telemark: Ole Anton Flugund tlf 992 65 268 (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kraftfôr svin/fjørfe Trygve Bjørge tlf 958 10 093 ( Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf 957 87 383 ( Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Halvor Kongsjorden tlf 910 02 536 (Numedal, Kongsberg, Vestfold og Telemark) – drøv/plantekultur/korn Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre: Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 – Bergen Jenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 – Voss Grim Erik Gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde) Eilev O. Rønnekleiv tlf 952 85 086 (Skei) Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund) Harald Dalsbø tlf 900 22 941 (Ørsta) Innherred: Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekultur Jørgen Formo tlf 909 63 362 ( Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – svin Valeria Khvalynskaya tlf 922 38 852 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer (uten Sparbu), Snåsa og Verran) – drøv Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Ivar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekultur Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – (Levanger, Åsen og Frosta) – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf 913 76 663 – kraftfôr og plantekultur Ove Valan tlf 900 78 807 – kraftfôr og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Helgeland: Sture Walstad tlf 907 60 048 ( Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta) – kraftfôr og plantekultur Inger Karin Klausmark tlf 415 22 363 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/platekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf 977 78 261 ( Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekultur Jon Skrondal tlf 975 98 285 ( Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf 922 46 402 ( Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Dag Erland Tangnæs tlf 952 01 969 – Region 6 – fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôr Kurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordland ÷ Helgeland og Sør-Troms) – kraftfôr/plantekultur Jim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur Salgskonsulenter maskin/redskap Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 ( Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Johannes Bye tlf 906 84 742 ( Aurskog Høland, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker) Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden) Ola Hytjan tlf 414 01 170 ( Nittedal, Oslo, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sør-Odal og Nord-Odal) Ingar Dahle tlf 905 79 915 (Nannestad, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Ullensaker) Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Hurdal, Nord-Odal og Sør-Odal)

Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Hønefoss) Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Sigurd Mørk tlf 481 75 361 ( Drammen, Lier, Asker, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande) Kjell G. Huseby tlf 913 16 082 ( Re, Horten, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Andebu, Stokke, Lardal, Larvik og Sandefjord) Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof og Re) Tor-Erik Kolbræk tlf 950 52 851 ( Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker) Jørgen Verpe tlf 913 71 527 ( Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 ( Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre: Atle Brunborg tlf 55 94 32 52 (k) tlf 907 70 896 - VAPI Inge Ygre tlf 952 85 087 (Voss, Aurland, Lærdal og Vik i Sogn) Jan Nesse tlf 951 29 386 ( Høyanger sør, Solund, Gulen, Masfjord, Lindås, Radøy, Austrheim, Meland, Osterøy, Bergen, Os, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Austevoll) Olav Gullbrå tlf 900 15 327 ( Granvin, Ulvik, Kvam, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Samnanger, Vaksdal og Modalen) Arild Klakegg tlf 909 60 356 ( Jølster, Fjærland, Sogndal, Leikanger, Årdal, Luster, Balestrand, Førde, Askvoll, Høyanger nord, Gaular og Fjaler) Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Eid, Stryn, Gloppen, Florø, Naustdal og Bremanger) Dag Førde Inneseljar maskin, Skei – tlf 909 60 355 Øystein Espelund tlf 915 99 231 ( Hornindal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Selje og Vågsøy) Tore Gjelsten tlf 952 46 004 ( Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven, Sula, Ålesund, Giske, Hareid, Ulstein) Midt-Norge: Lars Stokke tlf 926 85 399 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Tor Helge Hassel tlf 974 03 113 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord, Leksvik) Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal) Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som Weglo Aslak Weglo tlf 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet,Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Helgeland: Asbjørn Stein tlf 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega,Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Vefsn, Alstahaug, Dønna, Herøy, Rana, Træna) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan) Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Ballangen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Evenes, Flakstad, Gratangen, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Narvik, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Øksnes, Porsanger, Ibestad, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø, Vardø) Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Kvalsund, Berg, Tranøy, Loppa, Sørreisa, Torsken, Lenvik, Målselv, Dyrøy, Lavangen, Salangen, Bardu)

Neste Samvirke kommer 21. mai 2012

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 3344, 1402 Ski

Komplette utfôringssystemer Mange nyheter og viktige detaljer Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte og helautomatiske utfôringssystem. Les mer på: www.felleskjopet.no og kontakt våre selgere! Scan meg for å se demovideo!

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering