Samvirke nr. 5 - 2012

Samvirke www.felleskjopet.no

052012

John Deere – til ethvert bruk hos Felleskjøpet, I dette nummeret er John Deere hovedtema. Ledelsen i USA har vært og redaksjonen har besøkt John Deere i USA. Les mer på sidene 5-13.

Når tykk er bedre enn tynn Moddus hindrer legde og sikrer avling og kvalitet i alle kornarter og grasfrø. Moddus øker sikkerheten for en stående åker og reduserer høste- og tørkekostnader.

Moddus brukt tidlig styrker strået og øker antall fine røtter som gir økt opptak av vann og næringsstoffer.

Hvis du vil vite mer er du velkommen på vår hjemmeside syngenta.no.

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 Les alltid etiketten før bruk.

Innhold

Endringer I Felleskjøpet har det vært stor aktivitet det siste året. Etter en hektisk høst med strategiplanarbeid og diverse andre utredninger, var det på’n igjen på nyåret. Da skulle handlingsplaner på plass, samtidig som vi foretok endringer i organisa­ sjonen. Vi kom i mål med det også.

Mange medarbeidere i Felleskjøpet har jobbet hardt med dette, og skal ha skryt for god gjennomføringsevne, for dette er aktiviteter som går parallelt med den daglige driften som også krever sitt.

Deretter var det årsmøte med våre enga­ sjerte tillitsvalgte. Årsmøtet gikk knirke­ fritt, og ble oppsummert med ordene samstemt og begeistret. Vi fikk spesielt lagt vekt på satsningen på «unge bønder», og hvordan vi kan endre vår organisasjon i møtet med disse. Her vil det om ikke lenge komme en egen tiltakspakke og en del endringer i tenkesettet. Jo flere unge bønder som velger Felleskjøpet, jo bedre for fellesskapet.

På butikkfronten har det vært hektisk aktivitet. Mange butikker er oppgradert, og mange står for tur. I tillegg vurderer vi også nye butikker på steder der vi ikke er. Vår nye profilfilm har allerede fått stor oppmerksomhet, og bidrar til at stadig flere får øynene opp for våre butikker. Det er bra for fellesskapet! Felleskjøpet endrer seg i takt med krav fra forbrukermarkedet.

Men vi skal alltid være en faghandel, både for bønder og andre forbrukere.

Som følge av vår nye strategiplan er allerede mange aktiviteter i gang. Vi har omorganisert selskapet og samlet kjerneaktivitetene til «ett rike». Nye ledere er på plass på flere områder, og naturligvis vil nye øyne medføre at man ser på driften fra andre vinkler. Da kan det komme endringer. Og det trenger vi, skal vi nå målene i strategiplanen.

En av de store oppgavene i handlings­ planene denne våren, er Program Samkjørt.

Her skal vi gjennomgå alle områder innen vareforsyning og produksjon, finne ut hvor det er mulig å hente ut kostnadseffektivisering, og så gjennomføre disse. Vi skal øke vår konkurransekraft til beste for deg som bonde.

Program Samkjørt er så langt i gang med hele ni delprosjekter. Mer om dette kan du lese på side 16-17 i dette nummeret.

Disse prosjektene betyr endringer. Skal vi lykkes i å redusere kostnader og gjøre Felleskjøpet mer effektivt til beste for deg som bonde, betyr det endringer både for oss som er ansatt i Felleskjøpet og for deg som kunde, medlem og eier. Målet er å finne bedre løsninger og skape de gode resultatene sammen.

Det er sagt at «kulturen spiser strategier til frokost», innforstått at når strategi­ planer er vedtatt, havner de ofte i en ­skrivebordsskuff. Så ikke i Felleskjøpet!

9 NFK: Fokus på korn og import 14 Program Samkjørt! 16 Sesongstart for Hunderfossen og Traktorbanen 18 Slaktekylling på elitenivå i Surnadal 20 Stor suksess for FK-filmen 24 Kvinnenettverk på Dovre og Lesja 26 DON-analyse – også på hvete 30 FK hAvre tar kampen 32 Gjødsling i potet 34 Glansbille i oljevekster 36 Kofasil – biologiske ensileringsmidler 40 FK Slaktegriskontroll 46 Landbruksjuss 50

24

Ansvarlig redaktør Samvirke

46 3

Samvirke

På innsida

05 2012 107. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for FKA og skal inne­holde ­fagstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Tlf. 64 97 53 33

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Gunnar Lund Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski

Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 14.05.2012 Neste nr. utkommer: 25.06.2012 Foto forside: Gunnar Lund

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Ole Kristian Skallerud, Gjerdrum, tlf. 986 40 691 Gustav Thorsø Mohr, Gml. Fredrikstad, tlf. 901 50 342 Heidi Skuterud, Ås, tlf. 480 35 452 Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Ole-Johnny Stubhaug, Førde, tlf. 959 31 578 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Kristina H. Paulsen, Trofors, tlf. 979 76 434 Region 8 Jorunn Bekkvik Nordahl, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918 Vegard Svensen, Silsand, tlf. 907 50 765

4

Samvirke 052012

Medlemsbonusen på konto i månedsskiftet mai - juni Årsmøtet vedtok å dele ut vel 90 mill. kroner med bakgrunn i resultatet for 2011. Av dette utbetales 50 millioner kroner som medlemsbonus. I tillegg utbetales 3,7 millioner kroner som forrentning av innestående på medlemskapitalkonti (4,3 % forrentning). Årsmøtet vedtok også at 36,8 millioner kroner overføres til medlemskapitalkonti (individuell egenkapital). Se nedenfor. Beregning av beløp for den enkelte er gjort på grunnlag av medlemmets samhandel med Felleskjøpet Agri og datterselskapene NORGRO, Ole Chr. Bye, Bjerknes Maskinforretning, Antra, Reinhardt, Frode Utsi og Nortransport i løpet av 2011. Bonus også for samhandling med overnevnte datterselskaper ble vedtatt av styret i 2011.

Kreditfaktura, der det framgår hvor mye som utbetales i bonus samt hvor mye forrentning av innestående på medlemskapitalkonti utgjør, sendes hvert enkelt medlem ca 25. mai. Beløpene vil være på konto ca 1. juni.

Medlemskapitalkonti

Nye i konsernledelsen

Ordningen med at deler av overskudd kan disponeres til medlemskapitalkonti, ble vedtatt i FKA sitt årsmøte i 2010.

Overføring til individuell medlemskapital vil si at det avsettes et beløp som fordeles på medlemmene etter samhandel med Felleskjøpet Agri og datterselskapene nevnt ovenfor. Beløpet vil inntil videre bli stående i selskapet som del av selskapets egenkapital.

Avsetning til den enkelte sin medlems­ kapitalkonto fortsetter til det er opparbeidet et beløp tilsvarende 10 % av gjennomsnittlig samhandel gjennom de til en hver tid siste 5 år, men begrenset oppad til kr 200 000,- per medlem. Etter å ha nådd øvre grense får medlemmet utbetalt sin del av ny disponering til ordningen. Årsmøtet kan endre øvre grense i takt med behov og utvikling.

Den enkelte medlem sitt innestående beløp på slik konto skal skattemessig ikke føres som formue da dette regnes som selskapets egenkapital. Forrentning av innestående på medlemskapskonti skal imidlertid inntekts­ føres som finansinntekt av den enkelte. Det er viktig å påpeke forskjellen mellom beløp på medlems­kapitalkonti og vanlige innskudds­ konti som mange medlemmer har. På innskuddskonti skal både forrentning og innestående beløp oppgis til skattemyndighetene.

Innestående beløp på medlemskapitalkonti utbetales når medlemskapet opphører. Utbetalingen skjer trinnvis over fem år, men styret kan i særskilte tilfeller, etter søknad, akseptere at hele beløpet utbetales som et engangsbeløp.

Innestående kan også overføres til ny eier.

Utbetaling av innestående beløp på medlemskapitalkonti regnes som næringsinntekt, og skal innberettes som dette til skattemyndighetene.

Etter organisasjonsendringen har det vært utlyst ledige stillinger som ledere i noen av divisjonene. Disse er nå besatt med følgende personer: • Siw Hauge er ansatt som direktør for Kommunikasjon, Samfunnskontakt og Merkevare. Hun er 43 år og kommer fra stillingen som kommunikasjons­direktør ved den nordiske strømbørsen Nord Pool Spot, og har tidligere arbeidet med kommunikasjon og profilering i selskaper som Nokia, Trolltech og Orkla. Siw Hauge tiltrådte sin stilling 2. mai.

• Halfdan Blytt er ansatt som direktør for divisjon Produksjon og Vareforsyning.

Han er 45 år og kommer nå fra CargoNet, har før det vært i Coop Norge, og i FKØV som logistikksjef korn (1998-2000). Han har også vært ansatt i Norske Felleskjøp og Landbrukets Utredningskontor.

Det er foreløpig ikke avklart når han kan tiltre sin nye stilling.

• Roy Bonnegolt er ansatt som ny direktør for Grønt. Han er 47 år og kommer fra stillingen som adm. direktør for Nordic Garden og er således godt kjent både innen Grønt og i Felleskjøpet. Tidligere har Bonnegolt blant annet jobbet både som salgssjef i Sverige og International Account Manager for taksteinsprodusenten Lafarge.Roofing. Han er allerede i gang i sin nye funksjon.

Tilbud på advokatbistand Som følge av en avtale med advokatfirmaet Consensus, Elverum, er det avtalt en rabattordning for alle medlemmer i Felleskjøpet Agri. Tilbudet innebærer en rabattert timepris kr 1 200,+ mva ved behov for advokatbistand på landbruksrelatert bistand. Dersom klienten har finansieringsordninger som forsikringsdekning for juridisk bistand, gjelder vanlige vilkår.

Dette må avtales ved oppdragets start.

Ta direkte kontakt med Consensus, tlf. 62 41 53 20 eller epost: epost@consensus.no

FABRIKK: Treskere på rekke og rad ved fabrikken John Deere Harvester Works, Moline Illinois.

Fabrikken åpnet i 1913, og ble sist utvidet i 1982.

Den første selvgående treskeren ble produsert i 1947. Under topproduksjon jobber 2100 arbeidere her. Treskerne eksporteres i dag til 35 land.

John Deere i USA og Norge

journalist, omhandler John Deere-konsernet. Samvirkes På de følgende sidene har vi reportasjer som USAs r i USA, mens Håvard Simonsen var med da Gunnar Lund, har besøkt Felleskjøpets leverandø mens e, Deer Slik kan vi si at Felleskjøpet besøkte John konsernsjef med følge var på besøk i Norge.

John Deere besøkte Felleskjøpet.

KOMPLISERT: En moderne tresker består av mange tusen små og store deler. Her jobbes det i team, basert på kontinuerlig forbedring.

5

Tema : John Deere

SAMKJØRER: Machine Sync bruker GPS og radiokommunikasjon til å samkjøre tresker og traktor. Systemet gir mindre spilltid og bedre arbeidsmiljø for sjåførene.

Her er det automatikken som styrer.

John Deere – med fokus på presisjonslandbruk ILLINOIS: John Deere vier Intelligent Farming stor oppmerksomhet. Presisjonslandbruk handler om å ta i bruk smart teknologi. Automatisk styring via GPS og radiosignaler, avansert kommunikasjon og felles elektronikksystem for redskaper og traktorer, er eksempler på en slik utvikling.

■■Gunnar Lund

Hovedkontoret til John Deeres verdens­ omspennende virksomhet holder til i Moline, Illinois, i et vakkert parkområde vel tre timers kjøretur vest for Chicago.

Nærmeste nabo er John Deere Product Engineering Centre. Tilsvarende innovasjons­ sentra finnes også i Asia og Europa.

Førerløs bil

Idet gruppen med europeiske journalister kommer til senteret, demonstreres bruk av en førerløs bil, styrt av et avansert datapro­ gram. Radarsensorer og et infrarødt kamera ser etter hindringer foran kjøretøyet. Bilen finner veien ved hjelp av referansepunkter som er logget med GPS. Alle sensorer til sammen lager et 3D-kart av omgivelsene 6

Samvirke 052012

bilen beveger seg i. Den kan også kjøres ved hjelp av fjernkontroll, eller manuelt.

Denne bilen er laget til militære formål, men mye av teknologien kan overføres til landbruksmaskiner.

Det er her framtidas landbruksteknologi utformes.

– Vi ser etter nye måter å gjøre ting på ved bruk av ny og smart teknologi.

Løsninger som gir større fleksibilitet, mer kontroll og bedre logistikk. John Deere vil fortsette å flytte grenser for bedre produkti­ vitet i landbruket. Bare i Region 2 (Europa, Nord-Afrika og Midtøsten) ble det i 2011 lansert omtrent 100 innovative produkter, fortalte forskerne under presentasjonen av senterets arbeidsoppgaver.

Forsker på førermiljø

Førermiljø i traktorer og andre landbruks­ maskiner er viktig. Her handler det om å skape en trygg, trivelig og praktisk arbeidsplass.

– For bedre å forstå brukernes erfaringer, utstyrer vi testsjåfører med spesialbriller.

Brillene har to mini-kameraer, slik at både øyets bevegelser og synsfeltet framover kan registreres. Eye Tracking gir oss et bilde av hvor sjåføren retter sin oppmerksomhet under ulike arbeidsoppgaver med traktor.

I tillegg registrerer vi arbeidsbelastningen ved hjelp av Elektroencefalogram (EEG) – en nevrofysiologisk måling og registre­ ring av hjernens elektriske aktivitet. Målet er å etablere et optimalt førermiljø med færrest mulig stressfaktorer.

også justeres, forteller traktorsjåføren, og løfter armene i været og foten fra gassen for å vise at her er det automatikken som bestemmer.

Systemet kan brukes på treskere i S, T og W–serien fra 2008 og senere. For traktorer passer det på 6R, 8R og 8030-serien. Et nettverk kan brukes på opp til ti maskiner innenfor et område på ca 5 km.

Mer effektiv tresking

Machine Sync bruker GPS og radio­ kommunikasjon til å samkjøre tresker og traktor. Systemet gir større effektivitet og bedre arbeidsmiljø. Analyser utført av John Deere viser at ca 10 prosent av tiden går med til lossing når tresker står i ro. Like mye tid brukes til venting på traktor når korntanken på tresker er full. Effektiv bruk av tresker er målt til ca 67 prosent.

– Effektiviteten kan økes dersom tresker tømmes under fart. Systemet gir også mulig­ het til elektronisk kontakt mellom sjåfører på tresker og traktor. Traktorsjåfør kan via egen monitor kontrollere hvor mye korn det er i treskertanken, og dermed være på plass når det er tid for tømming. På samme moni­ tor kontrolleres posisjonen til tresker, andre traktorer og lastebiler. Alt i alt gir Machine Sync mer effektiv tresking, sier Georg Larscheid. Han har ansvar for John Deeres integrerende elektronikksystemer i Europa.

Nye tekniske løsninger

Siden 2001 har John Deere introdusert en rekke nye tekniske løsninger innen Intelligent farming. På demonstrasjonsfeltet

Drivstoff – en utfordring DRIVSTOFF: John Deere har fokus på bedre utnyttelse av fossilt drivstoff, men olje vil nok være basis i mange år, sier Jean Gilles, visepresident i John Deere Power Systems.

til John Deere, lokalisert til Jensens Farm i Des Moines, Iowa, fikk journalistene fra Europa i praksis demonstrert hvordan intelligent utstyr virker. Årets nyheter er Machine Sync, som er beskrevet her, og AutoTrac Controller. Sistnevnte er en integrert løsning som passer for både eldre John Deere-traktorer og andre traktormerker.

– Machine Sync fungerer meget bra i praksis, også for urutinerte sjåfører.

Traktoren følger treskeren, både rett fram og i svinger. Dersom kornet på hengeren må fordeles bedre, kan vi justere posisjonen via vår monitor. Avstand mellom tresker og traktor kan FRAMTIDA: Jason Meredith ved John Deeres Innovation Center i Moline demonstrerer en selvgående bil, laget til forsvaret. Men teknologien kan også tilpasses traktorer. En rekke sensorer lager til sammen et 3D-kart av omgivelsene bilen beveger seg i.

Trådløs fjernovervåking John Deeres trådløse fjernover­våking, JDlink, brukes allerede i mange traktormodeller.

Teknologien er standard i traktorseriene 7R, 8R og 9R, pluss noen treskermodeller. Systemet gjør det mulig å fjernovervåke maskinene via mobilnettverket. JDlink sender data fra traktoren til en server på internett, og herfra kan dataene spores av alle som har tilgang.

Eieren har full kontroll over maskinparken via sin smarttelefon. Alle data kan på denne måten lagres og brukes til å analysere bruksmønster og effektivitet.

JDlink gir også god servicekontroll.

Mekanikere kan sjekke feilkoder via smarttelefon, og i enkelte tilfeller løse problemet uten å besøke kunden.

Feilvarsel kan sendes direkte til eier eller forhandler/verksted.

Systemet gir – om man ønsker – automatisk beskjed ved behov for periodisk service.

– Alt i alt øker JDlink maskinparkens effektivitet, sier Georg Larscheid, med ansvar for John Deeres integrerte elektronikksystemer i Europa.

– Bilindustrien forsker intenst på alternativt drivstoff. Hvilke planer har John Deere for framtidig bruk av fornybare energikilder på landbruksmaskiner?

– Temaet er høyst aktuelt, men fossilt drivstoff vil nok være basis i mange år.

Her vil jeg imidlertid legge til at John Deere har bred fokus på bedre utnyttelse av fossilt drivstoff, sier Jean Gilles. Han er visepresident i John Deere Power Systems.

– Hvorfor lykkes man bedre med alterna­ tivt drivstoff på biler enn landbruksmaskiner?

– Biler trenger mye energi på å komme i fart, men forbruker mindre ved jevn hastig­ het. En traktor eller tresker bruker konstant mye energi under svært mange arbeidsope­ rasjoner, og da er det – med dagens hybrid­ teknologi – vanskelig å kombinere diesel med for eksempel elkraft. Anleggsmaskiner gir større muligheter til en slik kombina­ sjon, og her ser vi muligheter til å utvikle spennende løsninger, sier Jean Gilles.

Viktig å utnytte vannet bedre Larry Hendrickson, forsker ved John Deeres utviklingssenter, mener at dagens landbruk fokuserer for mye på å optimere gjødsling, såing og plantevern i jakten på gode resultat. Det er vel så viktig å utnytte vannet bedre.

– I mange land opplever vi ofte at mangel på vann reduserer mulighetene til gode avlinger. Derfor forsker vi på ulike teknikker for å utnytte vannet bedre. En av dem er å tilpasse vanningsanleggenes hastighet til markas overflate. For eksempel er det viktig å øke vanntilgangen i høye områder (bakketopper) der veksten vanligvis er lavest på grunn av tørke og avrenning. Det er også avgjørende å drenere riktig for å kunne utnytte regnvannet bedre, sier Hendrickson, og legger til: – Vi ser store muligheter til å øke dagens avlinger, dersom fuktigheten i dyrkingsområder kan optimaliseres.

7

Tema : John Deere

John Deere – fra stålplog til konsern I 1837 laget John Deere sin berømte stålplog i egen smie i Grand Detour, Illinois. Det er sjelden at en slik ­spesifikk oppfinnelse danner grunn­ laget for et verdensomspennende konsern. Her er det faktisk mange likheter med Alexander Graham Bells oppfinnelse av telefonen.

■■Gunnar Lund

Præriegressets kraftige røtter, kombinert med klebrig jord i Midtvesten, skapte pro­ blemer for jernplogen. Flere hester måtte kobles til for å kunne pløye opp jorda, men bearbeiding av nytt land gikk likevel sent.

John Deere la grunnlaget for sin imponerende virksomhet i egen smie.

Basert på bøndenes erfaringer, utviklet

Fakta Dette er John Deere 1837: John Deere lager sin berømte stålplog i egen smie, lokalisert i Grand Detour, Illionois. Plogen var selve grunnlaget for dagens konsern.

1848: Bedriften vokser og John Deere flytter vestover til Moline, blant annet for å kunne bruke Mississippi til transport.

1918: Starter traktorproduksjon i Waterloo, Iowa. I dag produseres traktorer i sju land og fire kontinenter.

1927: John Deere produser firmaets første høstemaskin – combine. I dag er JD størst på høstemaskiner i Amerika, Europa og Asia.

1956: Starten på global vekst. I dag markedsføres og selges John Deere sine produkter i mer enn 140 land. Produkter produseres i 18 land.

1958: Starter produksjon av anleggsmaskiner.

1963: Introduserer forbrukerutstyr som for eksempel gressklippere, små traktorer og biler til bruk på golfbaner.

1990: Global etablering: 38 500 ansatte ved 26 fabrikker i 10 land.

2012: Global etablering: 61 000 ansatte, ved 64 fabrikker i 18 land. Stadig nye forbrukersegmenter som terrengbiler og skogsmaskiner. Pluss tilleggsaktiviteter som finansiell service, motorer, deler og intelligente løsninger til presisjonsjordbruk.

8

Samvirke 052012

han en selvpolerende stålplog. I dag er bedriften global markedsleder innen landbruksteknikk.

Godt omdømme

Varemerkets gode rykte bygde han opp i økonomiske krisetider. Mange bønder var på konkursens rand, men ble reddet av John Deere, som ga dem ekstra tid til å betale sine forpliktelser. Selv om dette i en periode førte han på grensen til økonomisk ruin.

– Det viste seg at stålplogen snudde den klebrige jorda uten problemer, og oppfinnelsen åpnet dermed den enorme prærien for landbruk. Stålplogen ble raskt en suksess, og i løpet av få år ble smeden en vel ansett bedriftsleder og produsent.

Han bygde 10 ploger i 1839, 75 i 1841 og 100 i 1842, forteller guiden Rick Trahan.

Modell av smia

Bedriften vokste bokstavelig talt ut av den lille smia i Grand Detour, og John Deere flyttet i 1848 vel 100 km vestover til Moline, ved bredden av Mississippi. Elva ga både kraft til bedriften og muligheter til varetransport. Byen hadde på den tid vel 4000 innbyggere. I dag bor det ca 45 000 i Moline.

STÅLPLOG: I 1837 laget John Deere sin berømte stålplog i egen smie i Grand Detour, Illinois.

I dag huser Moline både treskerfabrikk med 2100 ansatte, hovedkvarter for John Deeres verdensomspennende virksomhet og forskningssenter – John Deere Product Engineering Centre. I byens sentrum ligger John Deere Pavilion. Her kan publikum se et rikt utvalg av landbruksmaskiner.

Historisk område

Landsbyen Grand Detour i Illinois ligger ca 2 timers kjøring vestover fra Chicago.

Her kan man besøke området der John Deere slo seg ned sammen med familien.

Tunet omfatter en modell av smia, huset han bygde, en gavebutikk og en arkeologisk utstilling som viser utgravinger der smia i sin tid lå. Guider viser rundt og forteller historien om smeden som ble industriherre.

SMED: Rick Trahan viderefører John Deeres smed-tradisjon ved å vise publikum hvordan John Deere og hans medarbeidere jobbet og konstruerte den berømte stålplogen som la grunnlaget for konsernet.

GOD STEMNING: Randi og Ole Kristian Skallerud fant raskt tonen med John Deeres lederteam.

Da John Deeretoppene kom til gards GJERDRUM: Da John Deere-ledelsen med toppsjef Samuel R. Allen i spissen besøkte Felleskjøpet i slutten av april, åpnet Randi og Ole Kristian Skallerud fjøsdøra for å vise fram norsk landbruk. – Alltid spennende å møte stolte bønder, sier Allen til Samvirke.

■■Håvard Simonsen

Randi og Ole Kristian Skallerud går litt smånervøst omkring og sjekker at alt er i orden. Gårdens grønne traktor- og maskinpark er lignet opp, showrommet med utsikt inn i løsdriftsfjøset er pyntet,

kaffe og kringle er klar og rikelig med John Deere-paraplyer står i et mjølkespann ved fjøsdøra. Også sønnene Kristian (23) og Fredrik (19) er på plass i kledelige John Deere-gensere.

JOHN DEERE ROAD: Gårdens grønne maskiner lignet opp for gjestene.

Det er etter det Samvirke er kjent med, første gang John Deere-ledelsen har tatt turen fra hovedkontoret i Moline i Illionois til Felleskjøpet og Norge. Sammen med Allen, deltok blant andre finansdirektør

FORBEREDELSER: Randi byr på hjemmebakt kringle.

KOMMER DE SNART?: Randi og Ole Kristian med striglet fjøsinngang.

9

Tema : John Deere

NORSKE FORHOLD: 20 mm regn i løpet av besøksdagen ga Samuel R. Allen og de andre i John Deere-ledelsen innblikk i hva som kreves av traktorer og maskiner under norske forhold.

James Field og Christoph Wigger, som er ansvarlig for salg og markedsføring i Europa.

Maskiner for norske forhold

Det var god stemning i fjøset på Smedstad gård i Gjerdrum rett vest for Gardermoen.

Fra Skalleruds flotte «showroom» kunne de besøkende studere dyra og robotfjøset.

Etter at Randi og Ole Kristian orienterte om drifta, var John Deere-toppene ivrige etter å

HELLO: – I’m Sam Allen. Så var vi i gang ...

10 Samvirke 052012

få vite mer om gården, bruken av traktorer og utstyr, norsk landbruk og klimaendringer.

– Hvis dere var sjef for John Deeres maskindesign, hva ville dere da ha laget?

Hva slags produkter er det dere har behov for og ønsker dere, utfordret Christoph Wigger sitt norske vertskap.

I løpet av besøksdagen falt det 20 mm regn på Romerike, og Skallerud lot ikke sjansen gå fra seg til å understreke at landbruk under norske forhold er avhengig

av hensiktsmessige maskiner. Han viste blant annet til fjorårets vanskelige innhøsting og at det går en grense for hvor store og tunge maskinene kan være.

– Det ser ut til at vi får et stadig våtere klima, og her i området har vi i gjennom­ snitt bare 21 dager til kornhøsting. Flere kornprodusenter har igjen begynt å ønske seg egne, mindre treskere. Jeg kunne godt tenke meg mindre treskere med Hillmastersystem, sa han.

SHOWROOM: Randi viser fjøset til en interessert Mel McGlinchey.

Wigger bekreftet at klimaendringene opptar bøndene også nedover i Europa og at mange gjør seg de samme tankene når det gjelder egen treskerkapasitet.

For øvrig fikk John Deere-folkene flere ideer om både traktorer og presser, og Skallerud burde vite hva han snakker om, for den første John Deere-traktoren ble innkjøpt på gården allerede i 1976 – samme år som Felleskjøpet begynte å forhandle traktormerket.

– Glad i høye markedsandeler!

Drøftet videre samarbeid

Allen overtok som konsernsjef og styreformann i John Deere i 2010. Samme år la konsernet fram en svært offensiv strategi, der målet er å øke omsetningen.

I 2018 er målet en omsetning på 50 milliarder dollar pr. år. Og selskapet er i god rute. I 2011 økte omsetningen med 23 prosent til 32 milliarder dollar.

Driftsresultatet økte med 34 prosent til vel 4,5 milliarder dollar, mens resultat etter skatt steg med hele 50 prosent til 2,8 milliarder dollar.

Under besøket hadde John Deere-ledelsen samtaler med adm. direktør John Arne Ulvan, direktør for handel, Henrik Thoresen, maskindirektør Christian Rafn Schmidt og flere av maskinfolkene i Felleskjøpet Agri. Også styreleder Einar Enger var med under deler av besøket.

– Vi gjennomgikk det norske markedet og drøftet hvordan vi sammen ytterligere kan styrke vår posisjon. John Deere har klare ambisjoner om vekst, og det samme har Felleskjøpet Agri. Ledelsen i John Deere var meget interessert i markedet og våre innspill til hvordan vi kan utvikle samarbeidet videre. De ga også positive tilbakemeldinger på de grep vi har tatt for å profilere John Deere og øke markedsandelene, sier Ulvan, som poengterer at det var meget god stemning under besøket.

– Jeg er svært glad i høye markedsandeler! Felleskjøpet er en god partner for oss, sier John Deeres toppsjef, Samuel R. Allen, til Samvirke.

■■Håvard Simonsen

Godt partnerskap

– Hva er ditt inntrykk av norsk landbruk?

– Jeg har jo ikke rukket å se så mye, men har fått et svært godt førsteinntrykk.

Vi har møtt gjestfrie og hyggelige personer. Det er jo bønder over hele verden! Det var interessant å se driften ved norske gårdsbruk, og det er alltid spennende å møte bønder som er stolt over virksomheten sin.

BUSINESS: John Arne Ulvan og Europa-sjef Christoph Wigger.

– Hva er din kommentar til at Felleskjøpet har oppnådd noen av John Deeres høyeste markedsandeler i Europa?

– Jeg er svært glad i høye markedsandeler! Det er godt å komme til Norge og møte representanter for Felleskjøpet, som framstår som en god og forpliktet partner for oss. Og det er gjensidig. John Deere ønsker også å være en forpliktet partner for Felleskjøpet og sine øvrige forhandlere.

– Hva er John Deeres ambisjoner for det europeiske og skandinaviske markedet?

– I 2010 lanserte vår nye strategi med økt global aktivitet og mål om å doble omsetningen fram mot 2018. I denne strategien ser vi Europa, Midt-Østen og Nord-Afrika, som vårt viktigste vekstområde. Under vår store lansering i Lisboa i fjor, presenterte vi en rekke nye produkter for europeiske forhold, og dette vil vi arbeide videre med, sier Allen.

SJÅFØR: Tore Bergheim sørget for sikker transport i regnværet.

11

Tema : John Deere

Filmen til 65 000 John Deere-ansatte Felleskjøpets populære reklamefilm «Bønder i by’n» begeistret John Deere-ledelsen.

– Jeg har bedt om tillatelse til å få legge den ut på John Deeres intranett slik at den blir tilgjengelig for alle våre 65 000 ansatte over hele verden, forteller John Deeresjefen Samuel R. Allen til Samvirke.

Allen og de andre i John Deere-ledelsen fikk presentert reklamefilmen under sitt besøk hos Felleskjøpet. Flere av dem var imidlertid allerede kjent med den.

Allen sier han også vil skrive om filmen og Norges-besøket på sin interne blogg for John Deere-ansatte.

Se også side 24.

Faksimile fra filmen.

MEDLEMS-

Plentraktor MT 5097C

Billetter til Hunderfossen!

TILBUD

Kun kr 95,-

Billettene er gyldig fra 26. mai - 30. juni, og 15. aug.- 9. sept.

NB! Maks 4 billetter pr. medlem Bilettene selges i butikkene frem til 30. juni.

Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler.

Månedens medlemstilbud er ett av dem.

Her vil vi hver måned gi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

Denne gangen tilbyr vi: Plentraktor, verktøyvogn og billetter til Hunderfossen.

Alt til meget gunstige priser.

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Les mer om Hunderfossen på s.18 Se www.hunderfossen.no for åpningstider.

Tilbudet gjelder til 18.06.12 NB! Bestillingsvare i enkelte butikker

Basic verktøyvogn

• 319 deler • Integrerte sidebord Tilbudet gjelder til 18.06.12 NB! Bestillingsvare i enkelte butikker

12.796.-

ekskl.mva

Spar 2194.

21.592.-

ekskl.mva

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no 12 Samvirke 052012

Denne modellen har en lang rekke unike detaljer, spesielt når det gjelder ergonomi.

God plass til beina og et sete med mange innstillinger.

Fram- og bakdrift ved rattet, sentral klippehøyde-justering, knivbrems og spak for tømming av oppsamleren. Helt nyutviklet og unik omkobling mellom fram - og bakdrift og direkte styring.

Biosett AMK 097 (verdi kr 928,-) følger med.

Spar 2400.

Norge rundt med siste nytt Like sikkert som at våren kommer, vil det også i år rulle en lands­ omfattende maskinkaravane. Det hele starter i Rogaland 24. mai og avsluttes i Målselv 5. juli. I løpet av denne perioden har karavanen hatt 22 stopp, og du er herved invitert!

■■Oddrun Karlstad

En slik karavane mønstrer mange av aktuelle John Deere-traktorer beregnet på norsk landbruk.

– Vi kommer til å vektlegge den nye 6R-serien som kom på markedet i 2011.

Av disse vil de mest «Norges-vennlige» modellene – 4-sylindert og 6-sylindret – bli vist på disse dagene, forteller Per Faller, kategorisjef traktor hos Felleskjøpet.

– Vi vet at det stilles store forventninger til disse modellene. Blant annet fordi disse vil erstatte den populære 6430-modellen.

Den har til nå vært den mest solgte her til lands av modellene i produktspekteret til John Deere, fremholder han.

– Vil det være likt antall traktorer og redskap på alle demonstrasjonene?

– Nei, omfanget vil variere, men de mest aktuelle modellene for de respektive plassene vil være på plass. Vi kommer til å demonstrere flere varianter fra 5-serien, 6030-serien og modeller fra 6R- og 7R-serien, så her vil det være stor spennvidde blant modellene, sier Faller.

Også grasutstyr

Sammen med traktorene vil det bli vist flere typer grashøstemaskiner. Både Faller og Svarstad mener at det legges opp til demonstrasjoner som viser utstyr for enhver prisklasse og behov hos den enkelte bonde.

– I år er det mange spennende nyheter på utstyr for grashøsting. Det mest oppsikts­ vekkende er den nye selvgående finsnitteren fra John Deere. Denne vil bli vist på fem av demonstrasjonene i området til Felleskjøpet Agri. Også den nye 900-pressa, som ble introdusert i fjor høst, vises nå for første gang i praktisk bruk. I tillegg viser vi nytt utstyr fra Kverneland, blant annet lessevog­ ner, slåmaskiner og river, forklarer Svarstad.

Populær karavane

Felleskjøpet har hatt lignende karavaner med stor suksess. I 2010 gikk karavanen

SNART RULLER KARAVANEN: Bård Svarstad (t.v.) og Per Faller kan også i år ønske velkommen til John Deere karavane. Oversikten viser deg hvor den kommer til et sted nær deg.

«Norge Rundt» på vel 20 forskjellige steder. Denne var svært godt besøkt med noe over 4000 besøkende.

– På bakgrunn av tidligere erfaringer regner vi med at mange vil møte opp også i år for en fagprat og se på demonstrasjon av maskiner og utstyr. Selv om dette foregår i en periode med førsteslått, håper vi at mange tar seg tid til en fagdag med fagprat med oss i Felleskjøpet, sier Bård Svarstad.

– En viktig ting til. Vi starter presis kl. 11.00 på alle demonstrasjonene. Det er et stramt opplegg for å få gjennomført programmet slik at det lønner seg å være

til stede fra starten for å få med seg alle produktene som presenteres, sier Per Faller.

På Agrisjå feltdager

Svarstad og Faller minner også om at det 28.-29. juni arrangeres Agrisjå feltdager i Stjørdal i Nord-Trøndelag. En del av det utstyret som vises på karavanen kommer innom her. Men ønsker du å se hele karavanen, finner du møtedato og –sted i oversikten.

Så gjenstår å ønske vel møtt til John Deere-karavane til alle interesserte i alle aldre!

John Deere-karavanen besøker: Østfold Mandag Buskerud Fredag

Tirsdag Telemark Onsdag Hedmark Onsdag

Tirsdag Oppland Tirsdag

Fredag

Fredag

Torsdag Hordaland Fredag Sogn og Fjordane Torsdag Møre og Romsdal Onsdag Trøndelag Torsdag

Fredag Nordland Mandag Troms Onsdag

Torsdag Start kl. 11. 00 alle steder.

04.06.

01.06.

12.06.

13.06.

13.06.

19.06.

12.06.

15.06.

15.06.

21.06.

08.06.

07.06.

06.06.

07.06.

08.06.

25.06.

27.06.

05.07.

Ole Jørgen Homstvedt, Mysen Tronstadveien 3, Kana på Hurum Herad Samdrift, Gol Søve vg. skole, Ulefoss Jønsberg vg. skole, Stange Ola N. Brydalseggen, Aaen Nedre, Tynset Knut Sylte, Sør-Fåvang (parkering på idrettsplassen) Jens Petter Gamkinn, Gran på Hadeland Tor Bjørge Wold, Høljarast, Etnedal Dombås Gård, Dombås Tjukkabygda Rykkje, Voss Bø Fellesfjøs, Breim Gjermundnes vg. skole,Vikebukt Mære Landbruksskole, Sparbu Inge Skjetlein, Skjetlein Østre, Leinstrand Vefsn Landbruksskole, Mosjøen Per-Kristian Killengreen, Ervik, Harstad Per Steinar Grønaas, Karlstad, Målselv

13

Rolig årsmøte i NFK

NFK vil ha fokus på kornpris og import Den stadig økende importen av bakevarer gjør at Norske Felleskjøp (NFK) vil ha sterkt fokus på situasjonen for norsk matkorn i tida framover. I tillegg vil NFK forberede seg på en debatt om den norske kornprisen.

■■Håvard Simonsen

Det sier adm. direktør Lars Fredrik Stuve i NFK til Samvirke.

– Det skjer så mye rundt import av brød og bakevarer at vi må gå grundig inn i disse problemstillingene. Vi kan raskt komme i en situasjon der vi sitter med et overskudd av norsk matkorn, sier Stuve.

Stuve viser til at staten og Bondelaget har ulike tilnærmingsmåter i matkorn­ politikken. Bondelaget har tatt til orde for å erstatte dagens matkorntilskudd med et prisnedskrivningstilskudd gjennom RÅKordningen. Staten ønsker derimot å beholde ordningen med matkorntilskudd. Staten foreslo i sitt tilbud i årets jordbruksoppgjør å øke tilskuddet igjen med 4 øre/kg i sitt første tilbud i jordbruksoppgjøret, mens tilskuddet etter forslag fra Bondelaget ble redusert med 10 øre/kg i fjorårets avtale. (Oppgjøret var ikke i havn før Samvirkes deadline.)

– Det blir viktig for oss å arbeide med disse spørsmålene framover, og vi vil nå etablere en arbeidsgruppe for å se nærmere på utfordringene i hele verdikjeden for matkorn. I denne forbindelse vil vi også se nærmere på fordeler og ulemper med en eventuell overgang til en RÅK-ordning for brød og bakevarer, sier Stuve.

Bondelaget har bedt om at Statens Landbruksforvaltning (SLF) foretar en lignende utredning innen utgangen av året, og Stuve sier Felleskjøpet ønsker å være godt forberedt på denne debatten.

Det samme vil han være i forbindelse med utspillet fra NHO Mat og Landbruk om å vurdere en kraftig reduksjon i kornprisen som et tiltak for å senke kostnadene i matproduksjonen. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har gjort en utredning om dette på oppdrag for NHO Mat og Landbruk, og spørsmålet har vakt politisk debatt.

– Jeg tror denne problemstillingen kan 14 Samvirke 052012

bli sentral framover, og vi vil forberede oss på det. Vi kjenner imidlertid godt hva effektene vil være av en slik politikk fra den gangen landbruksminister Gunhild Øyangen besluttet å senke kornprisene med en krone kiloen i 1991. Det har ført til at kornarealet og kornproduksjonen gikk dramatisk ned, noe vi fortsatt sliter med effektene av, sier Stuve.

Rolig årsmøte

Framtida for norsk kornproduksjon sto også sentralt under temadelen av årsmøtet i NFK, som ble avviklet i Molde i april.

Andre tema var stortingsmeldinga

VESTNES: Deltakerne på årsmøtet i NFK besøkte kraftfôrfabrikken på Vestnes. Her Lars Fredrik Stuve (f.v.), Ole Nicolai Skulberg og Einar Enger ved utlastingen av kraftfôr. Enger ble gjenvalgt som styreleder. (Foto: Karstein Brøndbo)

om landbruks- og matpolitikken, fraktordningene for korn og kraftfôr og klimautfordringene i norsk kornproduksjon. Årsmøtedeltakerne var også på besøk ved Møre og Romsdal Kornsilo på Vestnes.

Selve årsmøtet var svært rolig, og hele styret ble gjenvalgt: Einar Enger, Felleskjøpet Agri, styreleder Olav Håkon Ulfsnes, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, nestleder Oddhild Saure Bogen, Felleskjøpet Agri, styremedlem Gustav Grøholt, Felleskjøpet Agri, styremedlem

Hussar helside Samvirke_Hussar A4 frg 20.02.12 11.23 Side 1

Husker du høsten 2011?

Det gjør denne...

HUSSAR – Ugrasmidlet som kan det meste

www.bayercropscience.no Les alltid etiketten før bruk! ® Reg. varemerke for Bayer CropScience

Konkurransekraft og • Felleskjøpet er i full gang med gjennomgangen av produksjon og vareforsyning, der målet er å spare et tresifret millionbeløp i året.

• – Vi skal styrke Felleskjøpets konkur­ ransekraft og setter kundene i fokus, sier viseadm. direktør Terje Johansen som leder Program Samkjørt.

Kunden i fokus Butikk: Butikker med optimal lagerbeholdning.

www.felleskjopet.no

Lønnsomme råd: Felleskjøpets rådgivere hjelper kundene med rasjonelle og lønnsomme bestillinger.

■■Håvard Simonsen

Det er en omfattende gjennomgang av hele varekjeden fra salg og ordreinngang til produktene er levert hos kunden som nå er satt i gang. I tillegg fortsetter arbeidet med å effektivisere kraftfôrproduksjonen.

Potensialet

Program Samkjørt skal gjennom vesentlig kostnadseffektivisering gi Felleskjøpet Agri styrket konkurransekraft. Det er ikke flagget et konkret mål for innsparingene, men Johansen sier som tidligere at det er snakk om et tresifret millionbeløp i året.

– Det helt sentrale er å styrke vår konkur­ ransekraft, for å kunne tilby våre medlemmer så gode betingelser som mulig, sier Johansen.

Program Samkjørt er en oppfølging av Felleskjøpet Agris nye strategiplan som ble vedtatt før jul. I forbindelse med strategiarbeidet ble det gjennomført et større prosjekt som tok for seg logistikken i FKAkonsernet. Her kom det fram betydelige innsparingsmuligheter som er noe av grunnlaget for jobben som nå blir gjort.

Samkjørt med kundene

Poenget med Program Samkjørt er å sette kunden ytterligere i fokus. Konkret vil en

Felleskjøpets kundesenter

Fulle biler: Effektiv vareforsyning senker kostnadene.

Ordrebank for nettordre

EFFEKTIVT: Framtidsbildet av Felleskjøpets produksjon og vareforsyning.

Aktiv dialog med kundene om bestillinger og gode tilbud.

Innkjøpssenter

Logistikksenter Effektiv produksjon: Moderne og kostnadseffektive anlegg.

blant annet vurdere en felles enhet for all kundebehandling – en Kundetjeneste for alle Felleskjøpets aktiviteter. Kundene vil i så fall få ett sted å henvende seg til, og med en mer utviklet nettjeneste enn i dag.

I tillegg ønsker en at salgsapparatet og det sentrale kundesenteret har en aktiv dialog med kundene, for å gi råd om en mest mulig rasjonell og lønnsom bestilling av varer.

– Et bedre samspill vil tjene både kundene og Felleskjøpet ved at driften blir mer kostnadseffektiv, sier Johansen.

Quick wins

Program Samkjørt består av i alt ni delprosjekter, og mange i Felleskjøpets organisasjon vil være involvert i arbeidet.

– Flere av prosjektene er godt i gang. De

ansvarlige er motivert, positive og målret­ tede, og i organisasjonen er det optimisme med tanke på å hente ut de gevinstene vi mener ligger der. Utfordringen er selvfølge­ lig at de som driver prosjektene også har krevende oppgaver i hverdagen som de må skjøtte, sier Johansen.

– Hva er tidsskjemaet?

– Det er todelt. Vi arbeider med å ta ut de enkleste gevinstene så raskt som mulig. Vi har identifisert «quick wins» på flere områ­ der, blant annet innenfor ordrehåndtering og transport. Når det gjelder større omstillinger, må vi nødvendigvis bruke mer tid. Tiltakene vil derfor bli gjennomført over tid, men selv­ følgelig så raskt som mulig, sier Johansen, som forteller at styret vil bli fortløpende ­orientert om status for Program Samkjørt.

Kundetjenesten Navet i kundekontakten – Den «nye» Kundetjenesten skal være navet i kontakten mellom kundene og Felleskjøpet, sier Olav Sæbø som leder kundetjeneste-prosjektet i Program Samkjørt.

Kundetjenesten – eller mer generelt; Felleskjøpets kundesenter – får en svært sentral oppgave med å fylle innholdet i det å sette kunden i fokus.

– Vi blir en integrator, et nav i kontakten 16 Samvirke 052012

med kundene og mellom de forskjellige interne funksjonene i Felleskjøpet som bestilling, ordrer og transport. For kundene blir det viktig å få ett sted å henvende seg til, enten de bruker telefon eller nett, og for Felleskjøpet blir det viktig å motivere til bestillinger og samordne transport på en optimal måte. Vi skal effektivisere og standardisere arbeidsprosessene våre, utvikle høyt kompetente medarbeidere

og bli flinkere til å ta i bruk moderne teknologi, forklarer Sæbø.

Ved å ha oversikt over ordresituasjonen, bestillinger og varetransport, vil Kunde­ tjenesten kunne gi kundene god tilbake­ melding om status for deres bestillinger.

Målsettingen er å etablere en kunde­ tjeneste som omfatter alle aktivitetene i Felleskjøpet.

kundefokus Kraftfôr Jakter kutt-resept – Jobben vår er å skaffe bonden så rimelig kraftfôr som mulig, og vi ser på alle tiltak og virkemidler som kan bidra til at Felleskjøpet blir mer konkurransedyktig, sier industrisjef kraftfôr, Gustav Unsgård.

Unsgård leder kraftfôrprosjektet i Program Samkjørt. Grovt sett utgjør produksjonskostnadene om lag ti prosent av kraftfôrprisen ut til bonde, og målet er å senke disse kostnadene vesentlig.

– For Felleskjøpet Agri som Norges største kraftfôrprodusent, utgjør det flere

titalls millioner kroner, sier Unsgård.

En gjennomgang av kraftfôrvirksom­ heten under arbeidet med strategiplanen i fjor, avdekket behov for kostnadsreduk­ sjoner, og kraftfôrprosjektet jobber videre på dette grunnlaget.

– Det handler om alle typer effektivise­ ring som ledd i vårt kontinuerlige forbedringsarbeid, men også å vurdere anleggsstrukturen lenger fram i tid, sier Unsgård.

Felleskjøpet Agri konsentrerer

seg imidlertid nå om den store ombyggingen og kapasitetsutvidelsen ved kraftfôrfabrikken på Kambo utenfor Moss, som vil være ferdig om 2-3 år.

Nå i mai/juni fullføres runde to i Felleskjøpets industriprosjekt i Midt-Norge. Da er produksjonen av konvensjonelt svinefôr ved Rindsem overført til Steinkjer, og Rindsem overtar økologisk kraftfôr fra anlegget på Frosta, som legges ned.

Salg/ordre: Riktig ordre styrker bunnlinja Fornuftige salgsanbefalinger, rasjonell opptreden og god ordreoversikt vil redusere kostnadene og styrke bunnlinja både hos bonden og Felleskjøpet.

Det er utgangspunktet for delprosjektet salg/ordre i Program Samkjørt, som går gjennom salg og ordreprosesser for kraftfôr med tanke på god kundeoppfølging og kostnadsreduksjoner.

– Felleskjøpet er inne i en god trend når det gjelder kraftfôr, og arbeidet vi nå gjennomfører skal gjøre oss enda bedre og mer konkurransedyktig. Også her er det snakk om strakstiltak og mer omfattende grep som vil gi gevinster på noe lengre sikt,

sier markedssjef kraftfôr, Karin M. Røhne.

– Vi er i ferd med å analysere det omfattende datamaterialet vi har om alt fra kundenes handlemønstre og hvordan de utnytter kapasitet i lagersiloene sine til hvordan vi i Felleskjøpet håndterer ordrer, produksjon og transport, forteller hun.

Av mulige strakstiltak, er arbeid med å redusere haste- og ekspressordrer, bedre samsvar mellom ordreinngang og utkjørt volum og modernisering av bestillingsformularer som benyttes i forbindelse med web-bestilling noe av det som kan redusere tidsbruk hos Kundetjenesten, og effektivisere/forenkle

logistikk- og produksjonsplanleggingen.

– Målet er at kundene skal oppleve oss som kostnadseffektive og rasjonelle, og med en høy servicegrad når det gjelder kvalitet og leveringsevne. De tiltak vi etter hvert ønsker å iverksette vil skje i tett ­dialog med kundene våre, og rasjonalitet vil også gjenspeile seg i våre salgs- og leve­ ringsbetingelser. Det er en vinn-vinn situa­ sjon for både kundene og vareforsyningen i Felleskjøpet at vi sammen greier å opptre rasjonelt, sier Røhne.

Arbeidet vil skje i nært samarbeid med de andre delprosjektene, ikke minst Kundetjenesten.

Transport Samkjøring gir gevinst I strategiprosessen ble det avdekket at Felleskjøpet kan spare betydelige kostnader ved bedre samordning av transporten. Nå skal tiltakene gjennomføres.

– I det såkalte Orgel-prosjektet i fjor identifiserte vi et klart innsparingspoten­ sial. Bedre samordning av transporten vil gi mer effektiv vareforsyning og redusere kostnadene, sier logistikksjef landbruk, Marie Furulund, som er ansvarlig for dette delprosjektet i Program Samkjørt. Årlig frakter Felleskjøpet Agri langt

over to millioner tonn kraftfôr, gjødsel og andre landbruksvarer til kunder og anlegg.

Mye går på bil, men en god del fraktes også med båt. Felleskjøpet er med andre ord en meget stor bruker og kjøper av transporttjenester.

– Som et ledd i forbedringsarbeidet inviterer vi et utvalg av våre transportører med på regionale samlinger.

Transportørene har den daglige kontakten med kundene og har dermed sikkert mange forslag til forbedringer og bidra med inn i vår prosess.

Vi skal kartlegge alle varestrømmene i morselskapet og noen av datterselskapene, for å analysere samordningsmulighetene.

De største mulighetene på sikt ligger i en felles enhet som kan koordinere transpor­ ten. Da er vi også avhengig av et felles ordresystem. Effektivisering av transpor­ ten vil derfor skje i nært samarbeid med de andre prosjektene, sier Furulund.

Hun forteller at de starter med å se på et avgrenset område, for å lage et pilotpro­ sjekt for varestrømmen, høste erfaringer og lage en modell for måten å jobbe videre på.

17

Planlegg tur til Hunderfossen Familiepark!

SESONGSTART 26. MAI: Når dette leses er det like før sesongstart for Hunderfossen Familiepark og Traktorbanen. Billetter får du som medlem til svært rimelig pris i din nærmeste Felleskjøpetbutikk.

Som medlem i Felleskjøpet Agri kan du også i år benytte deg av tilbudet om inngangsbilletter til spesialpris. I år kan hvert medlem få kjøpe inntil 4 billetter til kr 95,- pr. stykk. Disse kan benyttes i tidsrommet 26. mai-30. juni, eller fra 15. august og ut sesongen, det vil si til 9. september.

■■Trond Østby, markedssjef Divisjon Handel, Felleskjøpet

I fjor sommer ble Traktorbanen på Hunderfossen Familiepark åpnet, et samarbeidsprosjekt mellom Felleskjøpet Agri og Hunderfossen Familiepark. Et samarbeid som i første omgang har en horisont på 10 år. Traktorbanen ble en stor suksess fra dag en, og var den mest besøkte attraksjonen i parken i fjor.

Ta en tur med Traktorbanen!

Her får familien kjøre en tro kopi av John Deere 6930 Premium, og på turen rundt på Bondegården blir de kjent

med hanen Ståle som er alt for sent ute til å få vekket alle de andre på gården, bonden, kuene, hønene og barna. Alt satt sammen som en historie hvor man også får litt kunnskap med på veien. Det er ikke selvsagt i dag at alle barn vet hvor melken og eggene kommer fra, og at korn er en viktig ingrediens i brødet vi spiser. Dette håper vi noen flere kjenner til når de har tatt seg en tur med Traktorbanen.

Stort utvalg i butikken

Når turen er over kan de besøke vår butikk

Medlemstilbudet Fikk du ikke prøvd Traktorbanen på Hunderfossen i fjor?

Da har du muligheten i år.

Benytt deg av medlemstilbudet og kjøp inntil 4 billetter for kr 95,- pr. stykk. Dette gjelder for alle som er medlem i Felleskjøpet Agri.

Billettene er gyldig en valgfri dag i perioden 26. mai-30. juni, og 15. august-9. september. Vær oppmerksom på at parken i starten og slutten av sesongen ikke har åpent hver dag.

Se www.hunderfossen.no for åpningstider.

Du får kjøpt billettene hos din nærmeste Felleskjøpet butikk. Selges i butikkene frem til 30. juni.

18 Samvirke 052012

som er full av leketraktorer, John Deere produkter for små og litt større, samt andre aktualiteter. Butikken ble og en stor suksess i fjor, og solgte for nesten dobbelt så mye som vi hadde lagt opp til. Det gikk desidert mest av leketraktorer og andre produkter til barn, og dette har vi justert for når vi nå 26. mai er i gang med en ny sesong.

Dagbladet testet ut de forskjellige parkene i Norge i fjor sommer, og ga Hunderfossen Familiepark terningkast seks.

Vi tror Traktorbanen var en vesentlig årsak til denne vurderingen.

Sesongstart 26. mai

Når parken åpner for sin 28. sesong er vi helt sikre på at Traktorbanen også denne sommeren vil være en sikker vinner blant attraksjonene. Basert på erfaringene fra i fjor har vi ytterligere forbedret opplevelsen man får ved å kjøre den, samt at sortimentet i butikken er ennå bedre tilpasset de besøkende. Kapasiteten er også forbedret slik at køene ikke blir så lange som de ble på de mest besøkte dagene i fjor. Med disse justeringene tror vi Traktorbanen også i 2012 vil bli en positiv og minnerik opplevelse for alle som prøver den.

8 fordeler

ved bruk av ensileringsmidler Ensileringsmidler gir:

1. Mindre tap av tørrstoff

6. Mindre fare for sporer

Ensil stopper grasets forbruk av næring.

Ensil sikrer rask pH-senking, og forholdene for sporer blir vanskelige. Kofasil knekker sporer direkte.

2. Rask pH-senking uten forbruk av sukker Forsøk viser at Ensil bevarer 105 av 140 gram sukker i graset.

3. Økt grovfôropptak Graskonservering med Ensil senker pH. Mindre organiske syrer i graset gir bedre smakelighet.

4. Redusert forbruk av protein Ensil sikrer rask pH-senking - proteinet i graset bevares.

5. Redusert etanolinnhold Propionsyre reduserer faren for etanolgjæring. Etanol i grovfôret kan gi smaksfeil på melk. Ensil Pluss inneholder propionsyre.

7. Redusert/utsatt varmgang Ensil Pluss eller Kofasil Ultra forsinker naturens nedbrytingsprosess.

8. Bedre hygienisk kvalitet Ensil Pluss eller Kofasil Ultra reduserer faren for mugg, botulisme og listeriose. www.felleskjopet.no

DYREVELFERD: I fyrrommet fyres det med propan i et lukket system som gir vannbåren gulvvarme i driftsbygningen. Måling av temperatur og CO2 innhold sørger for optimal luftkvalitet i dyrerommet. Her et motiv fra innredning av dyrerommet på 1200 kvm.

Slaktekylling på elitenivå Svein Sylte fra Surnadal tok i bruk ny driftsbygning for slaktekylling i fjor høst. I løpet av få måneder har tilveksten økt fra et gjennomsnitt i næringa til elitenivå. Suksessen forklares med allsidig kompetanse, grundig planlegging, moderne drift og i-mek fra øverste hylle.

■■ Tekst: Gunnar Lund / Foto: Jon Birger Ustad, Felleskjøpet

Svein Sylte har erfaring fra både melke­produksjon, kornproduksjon og slaktekylling.

– Jeg er oppvokst i Trondheim, men har jobbet mye på min onkels gård i Surnadal.

Etter hvert overtok jeg drifta og startet med livdyrsalg på fjørfe. Men det viste seg å være heller dårlig butikk. Noe måtte gjøres.

Dermed la vi om til slaktekyllingproduk­ sjon i 1985. Da var konsesjonsgrensen 35 000 dyr. Melkeproduksjonen fortsatte vi med til 2001, solgte unna dyra og bygde om kufjøset til slaktekylling, forteller Svein Sylte, og legger til: – Produksjonen av slaktekylling økte etter hvert, og i fjor produserte vi 110 000 dyr i den gamle driftsbygningen. Uten gjeld på bygningsmassen, gikk butikken bra. Men arbeidsforholdene var langt fra optimale i den gamle bygningen med to etasjer, mange rom og delvis lav takhøyde.

Det var kort og godt kylling over alt.

Tørt nok strø

Myndighetene setter stadig strengere krav til kyllingproduksjon, krav som Svein Sylte så at det kunne bli vanskelig å etterkomme i den gamle bygningen.

20 Samvirke 052012

– Sammenhengen mellom strøkvalitet og kyllingenes tråputer er stor. Sviskader på tråputene skyldes først og fremst fuktig underlag. Her fikk jeg mange utfordringer på grunn av tungvint drift og mange manuelle styringer. Besetningen hadde en tråputeskår på rundt 80. Det er i grenseland, men ble nå godtatt, sier Sylte.

Tråputeskår vurderes slik: Ett bein fra 100 kyllinger vurderes. Ingen skade gir null poeng, lett skade ett poeng og grov skade to poeng. Skår over 80 krever tiltak hos produsenten.

– Uten moderne ventilasjonsanlegg i gammelbygningen ble det vanskelig å sette inn tiltak der det var for bløtt, sier Sylte.

Stø kurs mot nybygg

For to år siden startet Svein Sylte planlegging av ny driftsbygning for kyllingproduksjon. Med lang erfaring på dette området, kombinert med god kompetanse som snekker, visste han nøyaktig hvordan bygningen skulle utformes.

– I rolige perioder på gården jobber jeg for et entreprenørfirma i Surnadal, og har blant annet vært med på å bygge

tre fjøs. Derfor tok jeg på meg oppgaven som byggeleder for eget prosjekt og leide inn hjelp på timebasis. Egeninnsatsen var betydelig.

Flere bygningsløsninger ble vurdert, men jeg valgte et elementbygg fra Møretre, produsert i nabobygda. Bygget til ca. 5,8 millioner kr har en innvendig grunnflate 1320 kvm, hvorav 1200 kvm er dyrerom.

– Hvorfor trebygg?

– Først og fremst nærhet til produsent og stor velvilje til prosjektet fra Innovasjon Norge i Møre og Romsdal. I tillegg var det viktig for oss å tilpasse nybygget til gardstunet vårt. Tre som materiale gir et noe dyrere hus, men et bedre hus som kan vare i mange, mange år. Noen ekstra kroner i investering er jeg overbevist om at man har igjen på lang sikt. Det som tross alt teller mest er hva man får ut av bygget over tid.

– Hele byggeprosessen gikk som planlagt, uten krangel av noe slag. Alt ble helt ferdig til avtalt tid og avtalt pris. Og med alt mener jeg både bygg, strøm, vann og infrastruktur rundt bygget – inkludert god parkeringsplass for vogntog.

NYTT: Denne nye driftsbygningen med 1200 kvm innvendig grunnflate på 1320 kvm sto ferdig i fjor høst. Første innsett av slaktekyllinger fant sted 8. november 2011. I gammelfjøset lå slaktevekten for kyllingene omtrent på gjennomsnittet i næringa. Nå er Svein Sylte i elitedivisjonen blant slaktekyllingprodusenter i Norge.

TEKNISK: Svein Sylte har valgt i-mek fra øverste hylle. Her orienterer han om hvordan det tekniske utstyret fra Skov AS fungerer. – Godt miljø for dyra er alfa og omega for et godt resultat. I nybygget har tilveksten til dyra økt mer enn jeg forventet. Jeg er kjempefornøyd!, sier Sylte.

Mye nytt – mange utfordringer

Første innsett – 8. november 2011 – var en utfordring for Svein Sylte, selv med lang erfaring som kyllingprodusent. For her var det mye nytt teknisk utstyr som skulle tas i bruk.

– I den perioden bodde jeg stort sett i driftsbygningen og pløyde gjennom alle tekniske veiledere om utstyr, ventilasjon, fyranlegg og fôring. Man er bare nødt til å lære seg hvordan alt virker for å få ut et optimalt resultat. Fungerer alt, kan man tjene 10 000 – 20 000 kr ekstra på et innsett med vel 20 000 kyllinger. I motsatt fall renner pengene fort ut og fortjenesten blir minimal. Flere ganger tok jeg kontakt med Felleskjøpets i-mek spesialister, og fikk gode svar. Overgangen fra gammelt til nytt utstyr var stor, for å si det mildt. Derfor synes jeg det virker tøft når nye produsenter uten erfaring fra slaktekylling starter opp.

Det er ikke alltid like lett å vurdere hva som er rett og hva som er galt. Marginene mellom suksess og fiasko er små.

Fenomenal tilvekst

Før Svein Sylte tok i bruk ny drifts­ bygning lå slaktevekten for kyllingene omtrent på gjennomsnittet i næringa.

Nå er han i elitedivisjonen blant slaktekyllingprodusenter i Norge.

– Jo da, jeg har utrolig gode resultater.

Faktisk bedre enn jeg regnet med under planleggingen. Etter tre innsett er tråputeskåren null, takket være tørt og fint klima i nybygget! Dyra har med andre ord meget god velferd, trives og vokser raskt. Tilveksten har økt fenomenalt.

Slaktevekten i løpet av 31 dager har i løpet av de to siste innsettene vært 1360 gram.

Og det er rekordhøyt, ja, faktisk helt på grensen av det tillatte, slik at jeg har fått beskjed om å begrense tilveksten noe!

Utnytter kraftfôret optimalt

– Hvordan er fôrforbruket pr kg slakt?

– Det ligger nå på 2,06. Til sammenlig­ ning opererer Prior med et gjennomsnittlig forbruk på 2,24. Man sparer fort 10 000 kr ved å utnytte kraftfôret optimalt.

– Hvorfor er forbruket så gunstig?

– Miljø, miljø, miljø. Temperaturen er forholdsvis lett å regulere, men jeg har også installert CO2-styring. Blir CO2-nivået for høyt, kobles ventilasjonen inn. Med andre ord har jeg full kontroll med luftkvaliteten til enhver tid. I det gamle anlegget brukte jeg åpne gassbrennere, og det var nok en medvirkende årsak til stor fuktighet i huset og bløtt strø. Derfor valgte jeg ikke samme løsning i nyfjøset.

Et stort fyrrom brukes også som verksted.

Her fyres det med propan i et lukket system som gir vannbåren gulvvarme. Kjøleanlegg som styres automatisk fra klimaanlegget.

Det er også viktig å legge til at bygget er meget godt isolert med 20 cm isolasjon, pluss asfaltplater i vegg, og 30 cm isolasjon i himling. Fjernvarmerør er lagt til bolig­ huset, men foreløpig er ikke vannbåren varme koblet til, sier Svein, og legger til: – I andre etasje, over teknisk rom, har jeg laget et trimrom på 50 kvm med spinningsykkel, tredemølle, benkpress og ribbevegg. Kort sagt det meste som skal til for å holde seg i form.

– Hva bruker du den gamle drifts­ bygningen til?

– Den brukes til lager, så nå står redskap og utstyr under tak.

1 million fra Innovasjon Norge

I Møre og Romsdal er det bare to kyllingprodusenter. Innovasjon Norges fylkeskontor ønsket å bidra til vekst i denne næringa, og så derfor positivt på Svein Syltes byggeplaner.

– Mitt ønske om å bygge i tre støttet Innovasjon Norge fullt ut, og bevilget 750 000 kr i tilskudd, pluss rentestøtte.

Til sammen ca 1 million kr. Grensen til ­ Sør-Trøndelag ligger bare noen mil unna gården min. Der gir ikke Innovasjon Norge fem øre til slike prosjekt! Som kyllingprodusent bor jeg med andre ord på rett side av fylkesgrensa, sier Svein Sylte og ler …

Fakta Marked • For kylling prognoseres det en over­ dekning på 850 tonn i 2012. Dette er ut fra et ønske om å bygge opp litt lager av hel kylling igjen, og er ikke et markedsoverskudd som sådan.

• Produksjonskapasiteten er nå fullt utnyttet i de fleste kyllinghusene, veksten vil derfor i stor grad komme i form av nyetableringer. Et kortvarig fall i kyllingklekkingen har imidlertid ført til at det nå i en periode framover vil være behov for å supplere med import. Nortura har derfor søkt Statens Landbruksforvaltning om administrativ tollnedsettelse på kylling.

• Underdekningen utgjør riktignok ikke mer enn en prosent av årsproduksjonen.

Likevel er den stor nok til at Nortura har funnet det nødvendig å søke om import for å være sikker på å kunne betjene kundene i denne perioden.

Kilde: Nortura

21

HVA ER DIN DRØM? En slaktegrisprodusent som reduserer fôrforbruket med 0,2 fôrenheter per kg tilvekst vil øke driftsresultatet betydelig. For en konsesjonsbesetning vil det bety ca 100.000,- kroner per år!

Hvilke DRØMMER kan du REALISERE med en slik forbedring?

Felleskjøpet har et komplett kraftfôrsortiment, kunnskapen, planlegginsverktøy og dyktige fagkonsulenter. Ta kontakt med oss, og vi hjelper deg med å nå dine drømmer.

Ugrasbekjempelse i korn og gjenlegg - allerede ved 5°C

STARANE XL er den nye effektive løsningen mot frøugras i alle kornarter Bekjemper med over 90% effekt: Balderbrå, gjetertaske, pengeurt, klengemaure, då, vassarve, vindelslirekne, hønsegras og tungras.

STARANE XL. Inndhold: 2.5 g florasulam og 100 g fluroxypyr pr. liter. *Varemerke - Dow AgroSciences LCC

Bønder i by’n – en viral suksess I august 2011 startet innspillingen av Felleskjøpets reklamefilm «Bønder i by’n» på Skedsmo i Akershus.

Takket være engasjerte medlemmer og ansatte ble det en storslagen åpningsscene på filmen, med over 60 små og store traktorer i sving. Etter flere måneders venting var det i mars endelig klart for premiere på filmen både på TV, kino og ikke minst internett.

■■Aina Hugdal, webredaktør, Felleskjøpet

«Bønder i by’n» ble lagt ut på Felleskjøpets YouTube kanal mandag 19. mars. Siden da har filmen hatt over 55 000 visninger.

Flesteparten av visningene har vært til norske PC-er, men filmen har også hatt en spredning utenfor Norge. I Tyskland har den vært vist over 6 000 ganger og det har også vært visninger i bl.a.

Sverige, Sveits, Danmark og USA.

Det buldrer…

Spredning på Facebook

Filmen ble delt på Felleskjøpets facebook-side samtidig som den ble lagt ut på YouTube, og takket være vår tilhengere spredte den seg raskt. 312 har så langt trykket at de liker filmen, 183 har delt den fra Felleskjøpets side og vi har fått mange positive kommentarer. Her er et par av kommentarene: – Jeg er stolt av å være bonde. Ble ikke mindre stolt når jeg så denne. Alf Magnar Reberg – Det er ikke ofte en reklame får meg til å både smile og le og når det endelig skulle skje så hadde jeg ikke forventet at det skulle være pga en reklame for Felleskjøpet. Men denne var helt herlig og så mange fine detaljer :-).

Dorthe Birch

Hva er det som skjer…

Positive meldinger på Twitter

Den første visningen av filmen på TV2 var mandag 19. mars kl 21.21. Umiddelbart kom det positiv respons på Twitter. En av de som var først ute var Elin Ørjasæter, foredragsholder og forfatter, som skrev: «Utrolig kul reklame for Felleskjøpet akkurat nå» Alpinstjernen Kjetil Jansrud har også twitret om filmen: «Felleskjøpet reklamen … Varmer et gudbransdalshjerte som er vokst opp med motorsag og skitt under neglene».

Å ja – Bønder i by´n…

Omtale i media

Filmen har fått god omtale i media også. Nationen var raskt ute med en sak på nettet og fulgte opp med en dobbeltside på trykk, hvor de intervjuet Try reklamebyrå som har hatt idéen til filmen.

Romerikes Blad, Trønderavisa, Bedre Gardsdrift og Norsk landbruk har også skrevet om filmen.

24 Samvirke 052012

Se filmen ved å scanne QR-koden eller gå inn på www.youtube.com/felleskjopetagri

STEREO + Proline virker Helt enkelt Stereo og Proline er en sterk kombinasjon • Bekjemper effektivt bladflekksjukdommer • Reduserer risiko for utvikling av resistens • Sikrer kvalitet og avkastning

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 Les alltid etiketten før bruk.

Kvinneforum med land DOVRE/LESJA: I kommunene Dovre og Lesja har 25 kvinner dannet sin egen nettverksgruppe.

– Hensikten er å ta vare på oss kvinnene i landbruket og sørge for faglig oppdatering på temaer relatert til vår hverdag, sier Anne Evensen Torsgård, bonde og foregangskvinne for nettverket.

■■Oddrun Karlstad

Evensen Torsgård forteller at hun hadde tenkt nøye gjennom dette i lengre tid. Sist sommer bestemte hun seg for å se om det var flere som var interessert og om det var liv laga for ei kvinnenettverksgruppe i Nord-Gudbrandsdalen.

– I dagens samfunn er det sosiale miljøet for kvinner i landbruket svært lite. Den faglige kompetansen blir vanskeligere å skaffe seg, ikke minst i et lite lokalmiljø som det er hos oss. Det er som kjent oftest menn som representerer gården både på møter og fagturer. Nettopp derfor er det mange kvinner som velger å bli hjemme, mulig på

grunn av at de tror terskelen for å delta og stille spørsmål er for høy, påpeker hun.

Startet i november

På det første møtet i oktober var det 16 engasjerte kvinner som møtte opp.

– Dette første møtet var til for å lodde stemningen og se om det var interesse for et slikt nettverk. Vi ville diskutere hvilke temaer som ville være interessante, hva slags kunnskap var viktig å tilegne oss og hvordan skulle prosessen være fremover. Etter hvert kom det mange forslag med ulike tema som vi skulle

TEORI PÅ KUSIGNALKURS: Her er noen av damene som deltok på kurs i Kusignal. Kurset ble ledet av Rune Lostuen og Elisabeth Røragen, begge Felleskjøpet. Fra venstre: Bente Nyløkken Nerland, Ragnhild Bøe, Jorid Belle-Thysell, Elin Martinsen, Mildri Gravseth Morken, Anne Evensen og vert Ellen Anne Bergseng.

(Foto: Monica Hjelle, Vigga).

26 Samvirke 052012

ta for oss. 1. november ble nettverket offisielt stiftet, med eget styre, og vi er nå 25 engasjerte damer som deltar på møter og fagturer. Men det er plass til flere, så her er det bare å melde seg på, oppfordrer Evensen Torsgård.

Månedlige møter

Evensen Torsgård og de andre i nett­ verket har fastsatt at det skal være ett møte i måneden.

– Møtet skal ha et landbruksfaglig tema, det skal avsluttes med et fjøsbesøk og vi skal ha en studietur i året. Vår visjon er: Å arbeide

bruksfaglig fokus for å oppnå topp kvalitet på produktleveran­ ser ved å ha fokus på velferd både for dyr og mennesker, understreker hun.

– Har dere noen aktuelle temaer på blokka fremover?

– Vi har listet opp flere temaer, som for eksempel; kalvestell, fôring av ungdyr, gardsregnskap, investeringsutfordringer, kjøring med traktor, medlemsverv i ulike landbruksforum, riktig valg av kraftfôr og motorsagkurs. Vi har forresten allerede vært på vår første studietur. I mars var vi på en to-dagers tur der vi blant annet besøkte to damer som har sagt opp faste jobber for å starte med eggproduksjon, forteller hun.

Nortura og Oppland Bondelag. Ikke minst også velvilligheten vi har møtt hos Lesja Innkjøpslag som lar oss få låne sitt nye møterom gratis. Vi har også fått økonomisk støtte fra våre kommuner, Lesja og Dovre, samt fra BU-styret. Så ønsker vi å rette en takk til Felleskjøpet som bisto oss ved å holde kurs om kusignal og gi oss veiledning på temaet kraftfôr, sier Evensen Torsgård, før hun avslutter: – Nå i mai har vi sesongens siste møte, men vi starter opp igjen til høsten og tar for oss nye temaer. Vel kan det se dystert ut av og til for norsk landbruk, men vi er optimis­ ter og ser på fremtiden med positive øyne.

Glad for støtte

Engasjerte damer

Kvinnenettverksgruppa er avhengig av støtte fra forskjellige organisasjoner.

– Vi er imponert over all støtte og bidrag som vi har fått, både fra Tine, Felleskjøpet,

opp om nettverket. Nå har de bedt om kurs i bruken av motorsag, og så får vi se om vi kan bidra til dette senere, svarer Elisabeth Røragen, fagkonsulent kraftfôr og plantekultur i Felleskjøpet. Hun var en av kurslederne sammen med produktsjef drøv, Rune Lostuen.

Fakta Noen kjente kvinnenettverk • Høye hæler • Female Future • Kvinnomasjon • Damenes Skiklubb • Kvinnenettverk i nord • samt politiske, partirelaterte kvinnenettverk

– Dette er engasjerte damer som var svært lærevillige, både på kurset om kraftfôr og på Kusignal. Vi syntes det har vært både viktig og interessant å delta for å støtte

Åkersprøyter

åkersprøyte 1000 liter med ny hydraulisk 12m Work bom TILBUDSPRIS KR

79.900,-

TILBUDSPRIS KR

69.900,åkersprøyte

600 liter med ny hydraulisk 12m Work bom.

Prisene er ekskl. mva.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

inn Se f

.no 27

Favør... Elite... Energi...

Hmmm, hva skal jeg velge?

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite.

Felleskjøpets beitenøkkel: FORMEL Energi 80

FORMEL Energi 90

FORMEL Elite 80

FORMEL Elite 90

FORMEL Favør 80

FORMEL Favør 90

C a f o r v e n t e t d a g s av d rå t t

35

28

FORMEL Favør 70 20

Ugjødsla beite/utmark

Middels godt beite

Godt beite

K v a l i t e t p å b e i t e g ra s e t

Besøk oss på fkra.no, www.felleskjopet.no eller fknr.no.

Svært godt beite

For å redusere faren for graskrampe hos kyr, kan det være gunstig å gi Pluss Multitilskudd Mg-rik noen uker før beiteslipp.

Plantevern CDQ ST ®

- Nytt lavdosemiddel fra DuPont - Sikker virkning på frøugras - Enkel håndtering - lave doser

Har du husket å kjøpe plantevern?

Rett preparat finner du hos oss! www.felleskjopet.no Les alltid etiketten før bruk.

DON-analyse av all potensiell mathvete Fra kommende høst vil all potensiell mathvete bli analysert for mykotoksinet DON. Dersom DON-innholdet er høyere enn myndighetenes grense på 1250 mikrogram/kg for matkorn, vil hvetepartiet automatisk gå til fôr.

■■Håvard Simonsen

Etter den vellykkede innføringen av DONanalyse av all havre i fjor, er aktørene i kornbransjen blitt enige om å analysere også mulig mathvete for DON-innhold.

Bakgrunnen er økende utfordringer med mykotoksiner også i hvete. Et hveteparti kan tilfredsstille kravene til matkvalitet, som falltall og hektolitervekt, men likevel ha for høyt innhold av mykotoksiner til å bli godkjent som menneskeføde. Her er myndighetenes absolutte krav at ingen hvetepartier med over 1250 μ/kg kan benyttes til mat, og det er heller ikke tillatt med utblanding slik som for fôrkorn.

– Aktørene i kornbransjen løper dermed en risiko for å kjøpe hvete som oppfyller øvrige kriterier til matkvalitet til matkornpris, men bli nødt til å selge den til fôrkornpris på grunn av for høyt mykotoks­ininnhold, sier kornsjef Øivind Juel i Felleskjøpet Agri.

Han forteller at Felleskjøpet Agri faktisk har opplevd dette med et par større partier i inneværende sesong.

Det må nå tas hurtiganalyser av hvete ved mottakene for å sortere mellom mat- og fôrkorn, og dette har en betydelig kostnad.

I tillegg er komplette hveteanalyser forholdsvis dyre.

– Det er vanskelig å anslå hvor mange partier som må analyseres. Det vil avhenge av sesongen og forholdene for å oppnå matkvalitet. Med en matandel på 15 prosent

som i inneværende sesong, vil det bli få prøver, mens det i gode år vil bli langt flere. Normalt lagres imidlertid opp mot halvparten av mathveten hos produsentene for levering senere i sesongen, og det reduserer presset på laboratoriene. Men de nye analysene vil kreve mer kapasitet og beredskap ved laboratoriene, sier Juel.

«Det må nå tas hurtiganalyser av hvete ved mottakene for å sortere mellom mat- og fôrkorn, og dette har en betydelig kostnad.»

Testen

Alle partier som underlegges fullstendig analyse med tanke på mulig matkvalitet, vil også bli analysert for DON. Har partiet høyere DON-innhold enn 1250 μ/kg, justert for en sikkerhetsmargin på ti prosent, blir det avregnet til fôr.

Det blir for øvrig ingen prisgradering etter DON-innhold i fôrhvete, slik det er i havre. Og det blir sannsynligvis heller ingen mykotoksinanalyser i matrug kommende sesong.

Uklart om pris

– Vi har ennå ikke full oversikt over hvilke kostnader de nye analysene vil medføre, og må derfor komme tilbake til prisen, sier Juel.

ABSOLUTT GRENSE: All hvete som benyttes til mat, må ha lavere DON-innhold enn 1250 μ/kg. (Foto: Arvid Aas).

30 Samvirke 052012

Biscaya halvside Samvirke 2012_Layout 1 20.02.12 12.46 Side 1

Biscaya holder øye med avlingen...

...og gir deg en god bekjempelse av lus, trips, teger, m.fl.

• Godkjent i korn, oljevekster, poteter, erter, bønner samt enkelte grønnsaker.

• Systemisk virkning med bredt virkningsspekter.

• Resistensbryter overfor pyretroider. www.bayercropscience.no

Les alltid etiketten før bruk!

Reg. varemerke for Bayer CropScience

®

Beiteslipp!

Drøvtyggere som slippes på beite får ofte i seg for lite mineraler. Sau og geit som får mindre enn ca. 400 gram kraftfôr pr. dyr. pr. dag, og ungdyr, sinkyr, ammekyr og alle melkekyr som får mindre enn ca 3 kg kraftfôr pr. dyr pr. dag, bør få fri tilgang til Pluss Multitilskudd Appetitt eller Pluss VM-blokk på beite. Dette vil vikre positivt på dyras fruktbarhet, trivsel og produksjon. For å redusere faren for graskrampe hos kyr, kan det i tillegg være gunstig å gi Pluss Multitilskudd Mg-rik noen uker før beiteslipp. Det er vanligvis svært lite salt i beitegras. Dyr som ikke får annet mineraltilskudd på beite bør ha fri tilgang til Saltslikkestein Pluss tilskuddsfôr er en Pluss Saltslikkestein. billig forsikring mot mangler og sykdommer, og du kan spare penger både på medisiner og veterinær. Bønder som bruker Pluss går oftere i pluss, enkelt og greit.

Pluss VM-blokk

NM i havredyrking:

Felleskjøpet tar opp havrekampen Felleskjøpet tar opp kampen og stiller med laget «FK hAvre» i årets NM i havredyrking. Dette gjøres selvfølgelig med ThermoSeed-behandlet havre av sorten Belinda.

■■Oddrun Karlstad

Felleskjøpet stiller både manns- og kvinnesterkt i norgesmesterskapet. Laget stiller med kompetanse fra et påfallende bredt fagområde, i tillegg til at de har eget ThermoSeed-behandla Belinda såkorn.

Felleskjøpet har for øvrig en finger med i spillet hos konkurrentene også da de forsyner de fleste andre lagene med såkorn.

Topptungt lag

På Felleskjøpets lag er Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk) lagleder. I tillegg er disse med: Olav Aspli, fagsjef såfrø/grøntanlegg, Atle Ivar Flaa, produktsjef såkorn, Jon Atle Repstad, produktsjef såfrø/grøntanlegg, Ole Sigvart Dahlen produktsjef plantevern, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Bjørn Stabbetorp, markedssjef plantekultur, Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Kristian Thunes, fagsjef korn, Øivind Juel, kornsjef kornhandel, Arnfinn Sjøseth, industrisjef plantekultur og Elin Marie Haga Stabbetorp, fagsjef kontraktavl. Med andre 32 Samvirke 052012

ord: laget er topptungt og går selvfølgelig for seier for sitt produksjonsfelt på Hvam videregående skole på Nes i Akershus.

det ni lag med i konkurransen, og premien er nå oppe i kr 45 000,-.

Tøff konkurranse

– Fallhøyden føles litt stor ved å melde på et lag til NM fra FKA. Konkurransen er hard når flinke produsenter og konkurrenter fra viktige havreområder stiller lag.

Det er likevel veldig positivt at Norsk Havreforening setter fokus på dyrkingsteknikken og kvalitets­ utfordringene som har fulgt med havren de siste åra. Landbruket er tjent med havre av god kvalitet til gryn, fôr og såkorn. Det vil vi gjerne være med å sette et fokus på, sier lagleder Ragnar Dæhli til Samvirke.

Det forventes hard konkurranse. Også Braskereid kornsilo går for gull. Strand Unikorn har også blitt provosert til å stille med lag etter at Felleskjøpet kom på banen.

Og fra før stiller lokale havre­ dyrkerlag på Romerike med tonnevis med lokale erfa­ ringer.

Med de sist påmeldte lagene blir

Stor fallhøyde

HAVREKAMP: Hestehavre er ett av mange bruks­områder for kvalitetshavre. Nå kaster FK hAvre-laget seg inn i kampen om å produsere god havre basert på ThermoSeedbehandlet såkorn.

© 2012. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and Steward® are trademarks of DuPont or its affiliates

Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk!

målrettet virkning Bekjempelse av sommerfugllarver og rapsglansbiller (også pyretroid-resistente)

fakta:

Ny unik virkningsmekanisme.

Godkjent til bruk i kjernefrukt, kål og grønnsaker.

Godkjent til bruk i oljevekster.

Uavhengig av regn og temperatur.

anbefalinger:

Epler og pærer: Kål og grønnsaker: Oljevekster:

DuPont™

Steward

®

insektmiddel

Steward sikrer en målrettet effekt på larver av viklere, møll, nattfly, målere og dagsommerfugler i kjernefrukt og visse grønnsaker, samt på rapsglansbiller (også pyretroid-resistente) i oljevekster.

17-25 g Steward® per 100 l væske 8,5-12,5 g Steward® per daa 8,5 g Steward® per daa

www.dupontagro.no DuPont Norge AS, Postboks 6154 Etterstad, 0602 Oslo, Tel: 69 28 89 66

StewardA5lig_plusraps.indd 1

18-04-2012 14:24:30

John Deere har en modell for deg. Ta et trinn opp, kjøp en John Deere!

Du får kjøpt den på Felleskjøpet.

Gjødsling til potet i vekstsesongen Potetplanten har et svakt rot­system og et stort behov for balansert næringsopptak utover i vekstseson­ gen, spesielt under knolltilveksten.

Næringsstoffene påvirker de ulike kvalitetsparametere i tillegg til avlin­ gen og er derfor avgjørende for det ­økonomiske sluttresultatet.

■■Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS

Jordanalyser, lokal kjennskap til skiftet, avlingspotensiale og kunnskaper om sortsegenskapen til potetsorten som dyrkes, er avgjørende for hvilke gjødslingskonsept en bør velge.

Sortsegenskaper

Noen sorter, som f.eks. Innovator og Santana som brukes til pommes frites, ansetter gjerne få og store knoller. Andre sorter ansetter gjerne mange knoller og produserer avlinga med i snitt mindre knollstørrelse. Gjødslinga bør altså rette seg etter bruksområde for potetsorten. Svakheter for enkelte sorter som indre defekter, fysiologisk brunflekk og kolv kan også påvirkes ved målrettede gjødslings­ strategier. På samme måte påvirkes modning, mengde reduserende sukker, ­ skall- og kokekvalitet (Se tabell 1).

Grunngjødsling og delt gjødsling

Yara leverer to typer klorfattige YaraMila™ Fullgjødsel® beregnet for potet; 12-4-18 mikro og 6-5-20 mikro. Begge gjødsel­ typene har med seg ei startpakke av viktige mikronæringsstoff. Jordanalyser og om en ønsker å delgjødsle eller ikke, avgjør hvilke av de to typene en bør bruke. En ny type YaraMila™ Fullgjødsel® 8-5-19 mikro (B, Cu og Mn) vil erstatte 6-5-20 i løpet av denne våren.

Grunngjødslinga bør plasseres. Fosfor er viktig for en god rotutvikling og sikring Figur 1: Hovedeffekter fra forsøk Hovedeffekter av bladgjødsling med YaraVita™ Solatrel og to mengder fosfor i grunngjødslingen. To forsøk i sorten Innovator.

Avling kg/daa, knoller >60 mm 6000 5900 5800 5700 5600 5500 5400

av et godt knollansett, spesielt ved kalde jordtemperaturer. OPTI-START™ 12-23-0 gir ytterligere fosfor og kan plasseres med startgjødslingsaggregat sammen med settepoteten som en del av grunngjødslinga.

Mange dyrkere har positiv erfaring med denne strategien.

Bioforsk, Norsk landbruksrådgiving og Yara startet i 2011 opp en ny forsøksserie med to P-gjødslingsnivåer i grunngjøds­ linga, sammen med kombinasjoner av tid­ lig og sein bladgjødsling med YaraVita® Solatrel i sorten Innovator. Solatrel er spesielt tilpasset potet og inneholder fosfor, kalium, magnesium, mangan og sink. Figur 1 viser de foreløpige resultatene av hoved­ effekter fra forsøket.

Fosfor er viktig næringsstoff

Meravlingen ved grunngjødsling med 3,5 kg P/daa sammenlignet med 2,5 kg P/daa var sist sesong 350 kg /daa i middel for to felt. Også hovedeffekten av tidlig bladgjødsling med YaraVita™ Solatrel ga en betydelig meravling. Disse resultatene er sammenfallende med tidligere gjødslingsforsøk både i Norge og våre naboland.

Der en praktiserer delgjødsling av nitrogenet, gis grunngjødslingen enten med 12-4-18 mikro eller 6-5-20 mikro, mens en delgjødsler med enten N-, NPK- og/eller Kog Mg-gjødsel avhengig av forholdene.

Med lave jordanalyseverdier av kalsium (Ca-AL<80), anbefales delgjødsling etter spiring med YaraLiva™NITRABOR™.

Denne har et høyt innhold av kalsium i tillegg til nitratnitrogen som gir raskt planteopptak. I tillegg inneholder NITRABOR™ det viktige mikronæringsstoffet bor som samvirker med kalsium og reduserer risikoen for indre defekter i utsatte sorter.

Der kalsiumforsyningen er god, kan en også dele gjødslingen med 12-4-18 mikro i to omganger. Dette har den fordelen at

Avling kg/daa, knoller >42mm 4600 4500

Nitrogen

4400

Fosfor

4300

Kalium

4200

Kalsium

4100

Magnesium

4000

Svovel

3900

Mangan

3800 Avling kg/daa >60 m.m

34 Samvirke 052012

2

3

Avling >42mm kg/daa

4

5

Deling av gjødslingen

Bioforsk, Norsk landbruksrådgiving og Yara startet opp forsøk (se figur 2) i en ny delgjødslingsserie i potet sist sesong.

De foreløpige resultatene var lovende for delgjødsling. Ledd 1 (kontroll) med 10 kg N i Fullgjødsel® 12-4-18 mikro, alt gitt om våren, mens ledd 2 var en deling av samme mengde Fullgjødsel, fordelt på 6 kg N ved setting og 4 kg N ved spiring. Dette ga en meravling på 200 kg/daa. I ledd 3, hvor en i forhold til ledd 2 i tillegg ga 2 kg N/daa i Kalksalpeter™ ved hypping, ga ytterligere 150 kg meravling. Delgjødsling 14 dager etter hypping så ut til å bli for sent (ledd 4). Forsøket viste også at en mister mye avling ved å redusere N-gjødslingen under norm (ledd 5 og 6). Tørrstoffprosenten og kvaliteten holdt seg stabilt på samme nivå mellom ledda i dette forsøket. Så langt kan vi konkludere med at deling av gjødslingen er svært lønnsomt i nedbørrike år.

I tillegg til bladgjødslingsmiddelet YaraVita™ Solatrel har vi YaraVita™produkter med enkeltnæringsstoffer, Magtrac, Mantrac Pro, Zintrac og Bortrac som tilfører henholdsvis magnesium, mangan, sink og bor. Disse produktene er flytende og lett blandbare med de fleste plantevernmidler (se tankblandetabeller på side 200 i Felleskjøpets Plantevernkatalog 2012 eller på www.yara.no).

Tabell 1: Næringsstoffenes betydning på:

Figur 2: Resultat forsøk

1

en får en etterforsyning av en balansert næringssammensetning. Spesielt viktig er her kaliumets påvirkning av knolltiveksten.

Kalium er, som nitrogenet, utsatt for utvasking ved overskuddsnedbør tidlig i sesongen og kan derfor trenge supplering.

Også kalsium og magnesium er utsatt for utvasking på skarpe sandige jordarter. Der jordanalysene viser lave verdier på kalium og magnesium, kan det derfor være aktuelt med supplering med Patentkali (kalimagnesia) eller evt. Magnesiumnæring før siste hypping.

6

Bor Sink

Knoll­ størrelse

Knoll­antall

+ + +

+ +

+ + +

Knoll­ kvalitet

+ + + + + + + +

Skall­ Lagringskvalitet kvalitet

+ + + + + +

+ +

+

Puma halvside Samvirke 2012_Layout 1 14.03.12 09.56 Side 1

Effektiv bekjempelse av floghavre, hirser og spillkorn • Kan brukes i bygg, hvete, rug og rughvete • Systemisk virkningsmekanisme sikrer god og stabil effekt • Svært god virkning mot floghavre ved tidlig behandling

www.bayercropscience.no ®

Les alltid etiketten før bruk!

Reg. varemerke for Bayer CropScience

1948 – 2008

Siden 1952 har vi levert Solo kvalitetssprøyter til det norske markedet. Sprøytetankene er helstøpt i høyverdig plaststoff som sikrer lang holdbarhet.

Solo produktene har god ergonomisk utforming for at de skal være lette å bære, og har stor åpning for lettere påfylling og renhold. Velg mellom batteridrevet ryggsprøyte, motorryggsprøyte, vanlig ryggsprøyte, ryggtåkesprøyte eller 5 liters med skulderrem. Solos breisåmaskin er uunnværlig ved flekksåing eller spredning av granulert materiale på mindre områder. Komplett reservedelslager til alle produkter.

Solo får du kjøpt på Felleskjøpet og i andre ledende maskinforretninger.

G-21-12 Solo fam

AKTUELT Å BEHANDLE: Glansbiller i knopp. Dette er helt på slutten av når det er aktuelt å behandle. (Foto: Bayer CS).

SEN KNOPP: Bilde viser biller i sen knopp. Når åkeren er kommet så langt får billene tilgang til pollen uten å skade knoppene. (Foto: Bayer CS).

Glansbiller i oljevekster Rapsglansbiller er den viktigste skadegjøreren i oljevekster. Med økt forekomst av resistens mot pyretroider anbefales nå midler med andre virkemåter.

■■ Marit Skuterud, Bayer CropScience/Ole Sigvart Dahlen, Felleskjøpet Agri

De voksne glansbillene overvintrer i omkringliggende vegetasjon og er først aktive ved temperaturer over 8 °C. Når tem­ peraturen kommer over 10-15 °C flyr glans­ billene inn i oljevekståkeren og begynner å spise på blomsterknoppene. Næringsopptak ved gnag på knoppene fortsetter til plan­ ten begynner å blomstre. Glansbillen vil da begynne å livnære seg på pollen og gjør ikke lenger skade på knoppene. Etter ­parring legger hunnene egg i små blomster­ knopper. Larvene lever av pollen fra planten og gjør derfor ikke samme skade som de voksne glansbillene. Når larven er fullt utviklet slipper den seg ned på bakken og forpupper seg. De klekker på ettersommeren og overvintrer som voksne i kantvegetasjon.

Neste generasjon overvintrer og gjør først skade i åkeren året etter.

Resistenssituasjonen

De siste årene er det rapportert om dårligere effekt av pyretroider mot rapsglansbille flere steder. Bioforsk har de siste tre årene gjort undersøkelser på Østlandet og funnet ulike grader av resistens på flere lokaliteter.

I tillegg har stadig flere mistanke om pyretroid­resistens fordi plantevern­midlene ikke lenger har tilfreds­stillende virkning.

I 2011 tok Bayer CropScience ut fem tilfeldige prøver for å se på resistens­ situasjonen i Østfold og søndre deler av Akershus. Resultatene påviste resistens i tre av fem prøver. Det er viktig at vi nå tar resistens­situasjonen på alvor, slik at glans­ billene kan bekjempes på best mulig måte.

Vi tilrår derfor at pyretroider (markedsført under produktnavnene: Decis, SumiAlpha, Karate og Fastac) ikke brukes mot

glansbiller i noen deler av Sør-Norge, som eneste produkt mot glansbille. Det er diskutert om de kan inngå i blanding med Biscaya eller Steward, men det er ikke noen erfaringer på dette området hos oss, verken på effekt eller hvordan det påvirker resistenssituasjonen. Det er derfor ikke noe som anbefales fra vår side så langt.

Start tidlig

For å unngå stor avlingsreduksjon må glansbiller bekjempes tidlig (lenge før blomstring). Vær oppmerksom på at tidlig innflygning kan føre til skader allerede på rosettstadiet. Da er glansbillene vanskelige å oppdage. Det er derfor viktig å gjøre registreringer når temperaturen er høy nok til at glansbillene begynner å fly, for å finne ut om det er behov for en tidlig

Produkter godkjent mot glansbiller i Norge Produkt

Virkestoff

Dose

Antall behandlinger/år

Kommentar

Biscaya OD 240

Neonikotinoid

30 ml/daa

1 (mot glansbiller)

I veksling med Steward

Steward

Oksydiazin

8,5 g/daa

1 (mot glansbiller)

I veksling med Biscaya

Decis Mega

Pyretroid

15 ml/daa

1

Resistens, frarådes

Karate 5 CS

Pyretroid

12-15 ml/daa

2

Resistens, frarådes

Fastac 50

Pyretroid

20-25 ml/daa

2

Resistens, frarådes

Sumi Alfa

Pyretroid

15-30 ml/daa

2

Resistens, frarådes

36 Samvirke 052012

behandling. Sjekk på gule planter, f.eks. løvetann i kanter etc. da billene flyr mot gult. Ved gode forhold og høyt smittepress er det vanlig at innflygning foregår over mange uker, det kan derfor være aktuelt å sprøyte flere ganger. Ved høyt smittepress bør behandlingsintervallet være 5-7 dager, ved lavere smittepress kan intervallet være 7-12 dager.

Dersom det er behov for flere behandlin­ ger anbefales det å veksle mellom Steward og Biscaya. Disse har ulik virkemåte og har effekt på resistente glansbiller.

Uansett hvilket produkt du velger bør det ikke sprøytes etter sent knoppstadium (BBCG 57). Sen sprøyting gir økt risiko for at nyttedyrpopulasjonen reduseres og øker risikoen for skade på bier.

For å vurdere behovet for bekjemping er det utarbeidet skadeterskler for glansbiller i oljevekster (se tabell). Antall glansbiller per plante ved ulike stadier gir klare indikasjoner på bekjempelsesbehovet.

Det er derfor viktig å gjøre registreringer i åkeren etter hvert som plantene utvikler seg. Glansbillene flyr inn fra kantsoner og annen vegetasjon. Vær derfor oppmerksom på at det ofte er flere biller langs kantene når du vurderer sprøytebehovet.

Plantens stadium

biller som kommer til få i seg stoffet og næringsopptaket vil stanse. I oljevekster vil Biscaya ha god virkning i 5-10 dager avhengig av vekstforholdene.

Steward

er et kontaktmiddel og virker ved at insektene spiser på nytteveksten som er behandlet. Virker først etter opptak i tarmsystemet hos insektet. Det går ca. 4 timer fra behandling til rapsglansbillene lammes og stopper næringsopptaket.

Virkningstiden er 10 – 14 dager avhengig av dosering og plantens tilvekst.

Strategi 2012

• Følg anbefalte skadeterskler fra Bioforsk • Unngå bruk av pyretroider( Fastac, Karate, Sumi Alpha, Decis) • 1. sprøyting med Steward eller Biscaya.

• Følg opp med en 2. sprøyting ved stor innflyging 5-10 dager etter første behandling. Veksle mellom Biscaya eller Steward mellom 1. og 2. behandling.

Unngå behandling etter at oljevekstene er i begynnende blomstring.

Kilder: Bioforsk /VIPS http://www.svenskraps.se/kunskap/pdf/01234.pdf Bayer CropSience Du Pont Norge

FUTURA SLEPESPRØYTE FRA 600-3000 LITER

Frukt&Bær

Antall rapsglasbiller, gjennomsnitt per plante

Tidlig knoppstadium

0,5-1

Middels tidlig knoppstadium

1-2

Sent Knoppstadium

2-3

CAMPAGNOLA MASTIFF BATTERISAKS

TURBO TEUTON 600

Kilde: www.vips-landbruk.no

Biscaya

Biscaya er et systemisk middel som tas opp av glansbillene ved direkte treff av sprøytevæske eller ved næringsopptak.

Billene slutter raskt å spise, men siden Biscaya ikke har «knock-down» effekt dør ikke glansbillene med det samme. Man må derfor regne med å finne glansbiller i plantene en tid (1-3 dager) etter behandling selv om de ikke lenger gjør skade. I den samme tiden kan det skje ny innflyging.

Ved gode forhold og høyt smittepress er det vanlig at innflygning av glansbiller til åkeren foregår over en lang periode.

Biscaya er et systemisk middel som transporteres med saftstrømmen oppover i planten, noe som også gir beskyttelse av tilvekst. Virkningstiden er avhengig av hvor raskt planten vokser, men når Biscaya er virksom i planten vil nye

EXPO 200/300

KAMBA 400/600

Se finn.no eller ta kontakt for mer informasjon.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9 3290 STAVERN. 37

Vekstregulering med Vi husker alle hvordan fjorårets flotte åkre med utsikt til gode avlinger mange steder gikk i legde med vanskeligere høsting og dårligere kvalitet som resultat.

■■Anne Kraggerud, Syngenta

Dersom det er frodig åker og fare for legde, økes avlingen om du bruker en vekstregulator. Moddus kan brukes i alle kornarter, og er fleksibel i bruk.

Legde reduserer avling og kvalitet

Risiko for legde er avhengig av sorten, gjødsling, været og vekstforholdene.

Vi vet at legde fører til redusert mating av kornet (spesielt tidlig legde) og dermed redusert avling. Like viktig er det at legde fører til redusert kvalitet på kornet slik som skrumpne korn, lavere hektolitervekt, lavere falltall samt utvikling av fusariumsopper. Kornkjøperne legger nå mer vekt på kvalitet, og kornet blir priset etter dette. Slik blir det enda viktigere å ha stående åker. Alle vet også at det er stor forskjell på innhøstingsforholdene og kapasiteten med eller uten legde.

Behandlingstidspunkt for Moddus

Moddus har et svært fleksibelt behandlings­ tidspunkt i korn, fra begynnende strekning til flaggbladet er ute. Dette gjør det enklere å vurdere stråforkortingsbehovet ut fra åker, vær- og vekstforhold. Den største effekten på stråforkorting og stråstyrke oppnås når behandlingen skjer når plantenes strå har en kraftig vekst, dvs fra begynnende strekking (BBCH 31-33). Plantene får en sterkere stråbasis og tykkelsen på stråveggene økes.

Strålengden reduseres med ca 5%. Ved sen behandling, fra flaggbladet er så vidt synlig til flaggbladet er fremme (BBCH 37-39), reduseres strålengden i plantens øvre del og det oppnås størst reduksjon i strålengde, opp mot 10 %.

Slik virker Moddus

Moddus tas opp av bladverket og virker systemisk. Midlet blokkerer plantenes gibberelinsyreproduksjon og reduserer på den måten strekningsveksten.

I tillegg til at strålengden reduseres og strået styrkes har vekstregulatoren også annen nyttig effekt på plantene. Moddus gjør at balansen mellom plantens nivåer av gibberelinsyre og auxin endres. Dette gir kraftigere kronrøtter med større volum, rotlengden økes og det blir flere finrøtter.

Større rotvolum fører til økt opptak av næringsstoffer og bedre utnytting av vannet. Denne effekten er størst ved tidlig behandling da plantene er i god vekst (BBCH 31-33) Ved sen behandling reduserer Moddus risikoen for aksknekk som spesielt kan være et problem i enkelte byggsorter.

Dette indikerer at tidlig bruk av Moddus gir optimale fordeler. Synes man imidlertid at det ikke er aktuelt å sprøyte før senere eller vær- og sprøyteforhold gjør at man ikke kommer utpå, vil senere behandling også gi god nok effekt for å redusere risikoen for legde.

Dosering og bruk

Generelt skal man sprøyte på planter i god vekst og under gode sprøyteforhold for å få optimal effekt. Best effekt av Moddus får en når temperaturen er over 10 grader og ved sprøyting om morgen eller formiddag ved relativ høy luftfuktighet, samt i sol.

Moddus er regnfast etter 2 timer. En skal unngå å behandle med vekstregulatorer dersom kornet er stresset av f.eks. tørke, kulde, sykdomsangrep eller dårlig næringstilgang da det kan skade plantene.

Havre

I havre har det vært vanlig å bruke Cycocel 750 på 3-5 bladstadiet. Det er viktig at Cycocel ikke brukes senere da det kan være fare for å gjenfinne rester av sprøytemidlet i kornet. Så tidlig i sesongen kan det være vanskelig å vurdere risikoen Plantene får sterkere stråbasis og tykkelsen på stråveggene økes ved bruk av Moddus når plantene er i kraftig vekst.

Større rotvolum fører til økt opptak av næringsstoffer og bedre utnytting av vannet.

Effekten er størst ved tidlig behandling når plantene er i god vekst.

38 Samvirke 052012

for legde eller det kan være ugunstige forhold for sprøyting. Dersom det er tørke eller stressede planter tidlig i sesongen har en med Moddus mulighet til å utsette sprøytingen til forholdene blir gunstigere.

Moddus kan brukes fra begynnende strekking f.eks i kombinasjon med sen ugrassprøyting. På dette tidspunktet kan også temperaturen være høyere slik at en får sikrere effekt av ugrasmidlet. Dosen med Moddus er da maks 30 ml i havre.

Brukt senere, frem til flaggbladet er så vidt synlig, er effekten av Moddus sterkere og dosen skal reduseres til 20 ml.

Bygg

Stråstyrken i bygg er sortsavhengig, men spesielt 6-radsbygget er utsatt for legde. Er åkeren frodig og kraftig bør en hindre å få legde tidlig (reduserer avlinga osv). Spesielt der det brukes husdyrgjødsel må en være oppmerksom da legdefaren kan være større, og en bør vurdere å bruke vekstregulator tidlig (gjelder forøvrig alle kornarter).

Bruk 40 ml fra begynnende strekning. Det kan også være aktuelt å blande med et soppmiddel tidlig, f.eks Stereo. Da Stereo er et triazol skal Moddusdosen reduseres til ca 30 ml per dekar. Dersom en ikke velger å vekstregulere tidlig er det svært aktuelt å blande med Moddus i soppsprøytingen før skyting. Dosering er da 20 ml/dekar. Har snerpa på bygget kommet fram må man velge Cerone.

Hvete

Optimal effekt av Moddus er tidlig bruk da rotutvikling blir bedre med økt næringsopptak samt at stråene blir tykkere.

I hvete er det aktuelt å kombinere Moddus med sen ugrassprøyting. Da er det ofte gunstigere temperatur for å få god effekt av ugrasmidlene. Dosering er 40 ml/dekar. Ønsker man å bruke Moddus senere kan Moddus brukes frem til hele flaggbladet er synlig i vårhvete, og i høsthvete frem til flaggbladet er fullt utviklet og holken

Moddus i korn begynner å svelle. Ved sen sprøyting er dosen 20 ml/dekar. Frodige åkre hvor en bruker vekstregulator bør også soppbehandles da kortere strå kan føre til økt angrep av sopp. Bruk av vekstregulator og soppmiddel før skyting gir mulighet til å soppsprøyte igjen under blomstringa for å hindre utvikling av fusariumsopper.

Kultur

Beh.tidspkt.

BBCH

Tankblanding

Moddus kan blandes med aktuelle soppmidler f.eks. Stereo, flere insektsmidler og bladgjødslingsmidler. Moddus kan også blandes med de fleste ugrasmidlene, men ikke Ally Class, Ally 50 T, Hussar eller Puma Extra. Ved blanding med soppmidler som inneholder triazoler (Stereo, Proline,

Delaro) kan effekten av Moddus økes og doseringen kan derfor reduseres med 20 %, dog ikke lavere enn 20 ml/dekar.

Ved riktig bruk av Moddus sikres at man utnytter kulturenes fulle potensiale og i tillegg til at innhøstingen blir enklere.

Samtidig nedsettes risikoen for at avlingens kvalitet påvirkes i negativ retning.

Dosering ml/daa Bruksrettledning Tidlig

Sent

Høsthvete

31 - 44

40

20

Brukes fra første leddknute kan kjennes 1-3 cm over bakken til flaggbladet er fullt utviklet og holken begynner å svelle. Ved evt forutgående Cycocel-behandling reduseres dosen til maks 30 ml.

Vårhvete

31 - 39

40

20

Brukes fra første leddknute kan kjennes 1-3 cm over bakken til bladørene på flaggbladet er såvidt synlig.

Bygg

31 - 39

40

20

Brukes fra første leddknute kan kjennes 1-3 cm over bakken til bladørene på flaggbladet er såvidt synlig. Når snerpet er synlig skal ikke Moddus brukes.

Havre

31 - 37

30

20

Brukes fra første leddknute kan kjennes 1-3 cm over bakken til flaggbladet er såvidt synlig. Ved evt forutgående Cycocel-behandling reduseres dosen til maks 25 ml.

Rug

31 - 44

50

30

Brukes fra første leddknute kan kjennes 1-3 cm over bakken til flaggbladet er fullt utviklet og holken begynner å svelle. Høyeste dose i rug forutsetter at det ikke er brukt Cycocel, og at Moddusdosen deles i to (30 ml + 20 ml) med ca 1 ukes mellomrom.

John Deere MowMentum™ gressklippere 3-i-1 Med John Deeres nye gressklippere kan du hele tiden velge om du vil klippe med oppsamler, bioklipp eller spre gresset. Under gode forhold vil du kanskje bruke bioklipp. Men er gresset høyt eller vått, kan du lett omstille til oppsamling eller spredning av gresset. Om høsten kan den brukes med bioklipp og male opp løvet og/eller du kan samle det. Bytte av kniv er ikke nødvendig, den takler alle klippemetodene.

Ready Start vil si lett å starte, ingen primer eller choke, trekk lett i startsnora og motoren går. Er det ønskelig med el-start, kan du velge modell JM46.

MowMentum™ Du skyver bare håndtaket forover, og klipperen begynner å gå trinnløst. Den avtar når du holder håndtaket igjen. Om du så bare holder i hånd-

taket og går framover, begynner framdriften.

Den tilpasser seg til den hastigheten du ønsker eller jobben krever. Med dette nye drivsystemet gjør du gressklippingen enklere og raskere.

Du får kjøpt den på Felleskjøpet.

G-25-12 JM36 halvside

Modell JM36

Kofasil Life og Kofasil Lac – biologiske midler Felleskjøpet tilbyr de biologiske ensileringsmidlene Kofasil Life og Kofasil Lac fra Addcon Nordic. Disse midlene ligger ikke tilbake for andre biologiske ensileringsmidler. Prisen er også en av markedets beste. Hvorfor anbefaler vi i de fleste tilfeller likevel kjemiske midler?

■■ Jan Håvard Kingsrød, Felleskjøpet Ottar Kjus, Addcon Nordic

Når graset skal bli surt skjer det hoved­ sakelig på to måter. Den ene er å tilsette et syrebasert ensileringsmiddel som gir rask pH-senkning et stykke ned på pH-skalaen.

Deretter overtar melkesyre­bakteriene og produserer organiske syrer, hovedsakelig melkesyre, slik at fôret blir tilstrekkelig surt. Mengden tilsatt syre vil dermed avgjøre hvor mye organiske syrer det er «nødvendig» at blir produsert. Økt mengde av syrebaserte ensileringsmidler gir umiddelbart lavere pH og således mindre produksjon av melkesyre.

Den andre metoden er at de naturlige melkesyrebakteriene på graset produserer

organiske syrer og sikrer pH-senkning.

Det er derfor gras uten noen form for ensileringsmidler også blir surt. Til denne prosessen bruker imidlertid disse bakteriene lettfordøyelig karbohydrater, hovedsakelig sukker, som substrat. Sukker omdannes dermed til organiske syrer. Forsøk fra UMB i 2009 og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland i 2011 viser et betydelig forbruk av sukker både uten tilsetting og ved bruk av biologiske midler. Se figur 1 og 2.

Biologiske ensileringsmidler

For å stimulere den naturlige prosessen kan det tilsettes melkesyrebakterier,

hovedsakelig Lactobacillus Plantarum bakterier. Fordelen er at man sikrer tilstrekkelig pH-senkning der det naturlige antallet melkesyre bakerier er lavt. Spesielt veldig tidlig 1. slått er utsatt. Ved tilsetting av riktig bakteriekultur sikrer man også at det blir produsert mer melkesyre og mindre eddiksyre enn om man hadde overlatt alt til naturen. Dette er viktig av to grunner.

Omdanningen av sukker til melkesyre er langt mer effektiv enn når det også dannes eddiksyre. Omdanningen til melkesyre skjer nesten uten tap av energi. En rask pH-senkning med melkesyre sikrer også at det blir mindre eddiksyre og smørsyre som påvirker fôropptaket langt mer i negativ retning. Man får dermed en ren melkesyregjæring.

For å unngå for sterk melkesyregjæring bør ikke slike midler brukes ved under 30 % TS. Dette bør oppnås på maks 24 timer for å sikre at ikke åndingstapet og dermed næring til bakteriene blir redusert.

For å sikre tilstrekkelig frigjøring av næring til bakteriene anbefales det også at graset finsnittes. Hvis ikke bør mengden vann økes i forhold til anbefalt mengde. Slike midler har heller ingen effekt på den aerobe stabiliteten. I mange tilfeller kan problemet øke i forhold til ikke å benytte noen form for ensileringsmidler da innholdet av eddiksyre reduseres. Bør derfor ikke brukes når TS % går over 40.

Kjemiske midler

Pris på biologiske midler: Middel

Pris pr pakning

Tonn /pakning

Kostnad pr tonn

Kofasil Lac

1100

80

13,75

Kofasil Life

950

75

12,67

40 Samvirke 052012

Foto: Petter Nyeng.

Syrebaserte ensileringsmidler som Ensil, har vært og er fortsatt de dominerende ensileringsmidlene i Norge. Da syra langt på vei senker pH vil det dannes mindre av alle organiske syrer. Dette sikrer et høyt inn­ hold av sukker i graset da bakterien trenger mindre substrat til danning av melke­syre.

Vi sier vi får en begrenset gjæring. Kofasilmidlene er en annen type kjemiske ensile­ ringsmidler. Der er det først natriumnitritt som knekker sporer og smørsyre­bakterier, og som reduseres videre til ammonium.

Videre i lagringsfasen vil også andre stoffer (hexamin) hemme oppvekst av eventuelle gjenværende sporer. Kofasil inneholder også salter av propion- og benzosyre som hemmer gjær- og muggsopp.

Fôring

Alle former for ensileringsmidler kan gi et godt surfôr i TS-området 30-40 %. Som beskrevet over er omdanningen fra sukker til melkesyre meget effektiv med svært lite tap av energi. Fôrenhetskonsentrasjonen vil derfor bli den samme enten man bruker biologiske eller kjemiske midler da melkesyra også er energirik. Det er først i fôringssituasjon man ser forskjeller.

Sukkeret i sin opprinnelige form er en god energikilde for vommikrobene, mens de organiske syrene, som melk- og eddiksyre, i liten grad kan utnyttes av vommikrobene til danning av mikrobeprotein. Et så høyt sukker­innhold som mulig er derfor viktig for å få en stor produksjon ut av grovfôret.

Kjemiske midler reduserer alle former for organiske syrer, mens de biologiske reduserer kun eddik- og smørsyre.

NorFôr-systemet tar høyde for alt dette og fôrplanleggings­programmet TINE OptiFôr vil være et godt verktøy for å vise disse forskjellene. Her vises det at kraftfôrnivået må økes for å oppnå samme produksjon da både fôropptaket og effekten fra surfôret reduseres ved et høyt innhold av organiske syrer og dermed redusert sukker. Nå selger Felleskjøpet også produkter som kan erstatte det tapte sukkeret, men vi mener det vil bli en billigere totalløsning for våre kunder å utnytte det som allerede er i grovfôret.

Kofasil Life og Kofasil Lac

For de som ønsker å bruke biologiske midler tilbyr Felleskjøpet både Kofasil Life og Kofasil Lac. Dette er midler som består av velkjente melkesyrebakterier. Kofasil Life er levende bakteriekultur som må aktiveres i vann 48 timer før bruk. Kofasil Lac er frysetørkede bakterier og blandes opp direkte før bruk. Lac vil således være langt enklere i bruk. Denne er også godkjent for økologisk landbruk.

Forsøk fra Tyskland i 2010 viser at både Kofasil Life og Kofasil Lac sikrer en like rask pH-senkning som øvrige konkurre­ rende biologiske produkter på markedet.

Se figur 3. Kofasil Life/Lac vil derfor gi den tilsiktede virkningen som slike midler skal ha. Prisen blir også lav pr tonn behandlet grønnmasse, se tabell på s 40.

Ta kontakt med Felleskjøpet for en ensileringsmiddelprat. Vi vil kunne tilby ensileringsmiddel tilpasset ditt behov.

Figur 1: Sukker pr kg TS 120 100 80 60 40 20 0

Uten ensileringsmider

Biologiske middler

Ensil Pluss 4 l pr tonn

Kofasil Ultra 4 l pr tonn

Forsøk UMB 2009. Randby

Figur 2: Sukker pr kg TS 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Uten ensileringsmider

Kofasil Lac

Kofasil Life

GrasAAT Pluss 3 l Kofasil LP 2 l pr tonn pr tonn

Forsøk Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 2011. Gramstad m.fl

Figur 3: 4,75

pH 3 dager etter ensilering 40,6 % TS

4,70 4,65 4,60 4,55 4,50 4,45 4,40 4,35 4,30 4,25 Uten Kofasil Lac ensileringsmidler

Kofasil Life

Konkurrent A Konkurrent B Konkurrent C

Forsøk Addcon/Humboldt, Universitet i Berlin, 2010

41

GRISEN: Er en venn med glimt i øyet – og lojal avtaker av norskproduserte kraftfôrråvarer. (Illustrasjonsfoto).

Hurra for grisen … … som spiser 80-85 % kortreiste norske fôrmidler.

■■Petter Nyeng, produktsjef svin, Felleskjøpet

Med jevne mellomrom dukker det opp spørsmål om andelen norske råvarer i våre kraftfôrblandinger, og på direkte oppfordring vil vi her gjøre rede for råvarebruken i svinefôret. Og grisen har ingen ting å «skamme seg» over. Den er en av våre beste avtagere av norsk korn.

i svinefôrreseptene med noen prosentpoeng.

Dette er norskprodusert vare som vi gjerne bruker, men prisen varierer med etterspørse­ len, og i perioder priser denne varen seg ut av svinefôret. Etter å ha vært ute et år, er den nå på veg inn igjen.

metthetsfølelsen råvaren gir. Melasse kan i perioder bli brukt, både for å binde støv, sette god smak, og fordi den i perioder med økt importbehov er en billig vare på energibasis.

Alt i alt krever grisen svært lite importkorn med spesielle kvalitative egenskaper.

Et anslag på en gjennomsnittlig svinefôrresept er: • Proteinråvarer • Kornråvarer • Melasse og roesnitter • Fettråvarer • Mineraler, vitaminer og småstoffer Sum

Kornråvarer

Kornråvarene vi bruker i svinefôret er i all hovedsak bygg, fôrhvete og havre. Andelen fôrhvete varierer fra år til år, mest avhengig av hvor stor andel av årets hvete som blir nedklassifisert til fôrhvete. Havre er en gunstig kornråvare, men bruken har variert de siste årene etter nivå av mykotoksiner.

Bygg er således den desidert mest brukte kornarten i svinefôr. Det kan forekomme at det brukes importert bygg, hvete eller havre i svinefôrreseptene, men da kun fordi det ikke er nok norskprodusert vare.

Selv i år med store norske kornavlinger gis det importkvoter med begrunnelse i nødvendig faglig behov. Grisen krever slik import i svært liten grad. Det eneste vi bruker av importert karbohydratvarer i kraftfôr til svin er litt roesnitter og melasse.

Roesnitter brukes i svært begrenset mengde i fôr til purke, bl.a. for fiberinnholdet og den

Fettråvarer

Proteinråvarer

15 % 76 % 2% 2,5 % 4,5 % 100 %

Proteinkilden i svinefôret domineres av soya, hovedsakelig ekstrahert soya, det vil si restprodukt i produksjonen av soyaolje.

Denofa i Fredrikstad er vår hovedleverandør, men vi kjøper også fra et selskap i Brasil.

Periodevis brukes det noe rapskake. Dette er også importert vare. Norskprodusert oljefrø blir i all hovedsak brukt i drøvtyg­ gerfôret. Ensilert fiskeensilasje er tidvis inne 42 Samvirke 052012

Viktigste råvaren her er norsk destruksjons­ fett, produsert på avfall fra norske slakterier.

Dette er en gunstig fettkilde til grisen, og vi bidrar til en miljøvennlig resirkulering av slakteavfallet.

Mineraler, vitaminer og småstoffer

Vi snakker her volumvarer som kalk­ steinsmel og syreprodukter, men også «småstoffer» som enzymer, vitaminer og aminosyrer. Norskandelen er nok på under 50% i denne kategorien.

Så derfor …

Ser en bare på karbohydratråvarer er andelen norsk vare på ca. 97 %. Grisen krever svært lite importkorn med spesielle kvalitative egenskaper. Dersom en betrakter hele resepten, er andelen norske råvarer varierende mellom 80 og 85 %.

Opplever du varmgang i fullfôret?

Blanding av flere fôrmidler øker sjansen for varmegang. Ensil Fullfôr, med sitt høye innhold av propionsyre, vil utsette varmegangen.

Ensil Fullfôr gir: • Mindre tap av næringsstoffer • Mindre fôrspill • Økt grovfôropptak • Høyere fôreffektivitet • Høyere tilvekst/avdrått

Kjøp Ensil hos Felleskjøpet!

Ensil kan også bestilles på nett via Kundeportalen.

Se www.felleskjopet.no

Gjennomført kvalitet med førsteklasses bruksegenskaper og slåtteresultat er bakgrunnen for Agrias popularitet i så mange år. Velg mellom 7 modeller, enten du skal slå i en liten frukthage eller mye engslått - Agria har en modell for deg.

Robust skiveslåmaskin med 58 cm slåttebredde. Slår høyt gress, stilker og ugress på inntil 3 cm tykkelse. Egner seg svært godt i områder hvor den tradisjonelle motorslåmaskinen blir for stor og ryddesag/gresstrimmer blir for liten. Typiske bruksområder er grøftekanter, under gjerder, veldig ulendt terreng, ved juletreproduksjon og hyttetomter.

Be om spesialbrosjyre!

43

G-02-12 Agria fam

Førstevalg blant slåttekarer i 50 år!

Plantevern Express SX ®

®*

- Mer effektiv - Raskere - Tryggere

Har du husket å kjøpe plantevern?

Rett preparat finner du hos oss! www.felleskjopet.no

*DuPonts nye patenterte formuleringsteknologi SX innebærer at produktet blandes i sprøyten til en ekte løsning (ikke suspensjon). Dette gir et mer effektivt opptak i ugraset, mindre risiko for rester, samt raskere tilbredning av sprøytevæsken.

Les alltid etiketten før bruk.

Åkersprøyter NY UNIGREEN CAMPO SLEPESPRØYTE

PRIS FRA KR

179.000,-

Tank 1700/2100 liter.

Bom 12m/15m/16m/18m.

Ta kontakt for mer opplysninger.

Pris ekskl. mva.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

inn.

Se f

no

G-03-12 Tielbürger fam

Tielbürgers motorslåmaskiner har vist sin styrke og kvalitet i men enn 35 år. Velg mellom modeller til hobby eller proff.

Alle motorslåmaskinene er utstyrt med vendehjelp, slik at maskinen enkelt kan snues på rullende hjul; differensialvirkning. Arbeidsbredde fra 87-117 cm.

Tielbürger er også ledende på små lette feiemaskiner med egen motor. Velg mellom fire modeller, fra tk17 med kapasitet opptil 2200 m²/t til tk58 med 5000 m²/t.

Ekstrautstyr: Oppsamlertank, støv-/steinsprutkappe samt sprinkler-/vanningsanlegg for modellene med batteristart.

Ta kontakt for nærmere info

Flere tar i bruk slaktegriskontrollen Felleskjøpets slaktegriskontroll hadde en økning i antall medlemmer i fjor. Totalt er resultatene fra i underkant av 30 000 slaktegris registrert i kontrollen. Dette er gledelig og det gir oss en god mulighet til å følge med på produktene våre i markedet.

■■Victoria Bøhn Lund, fagsjef svin, Felleskjøpet

Perioderapporter og T-skjorter til medlem­ mer av Felleskjøpets slaktegriskontroll 2011 er nylig sendt ut. Hver produsent får en rapport for hver periode som er sendt inn, samt en T-skjorte som er laget til medlemmer av kontrollen. 29 produsenter leverte inn rapporter til Slaktegriskontrollen i 2011 og totalt ligger det rundt 30 000 slaktegris inne i kontrollen. Dette er nes­ ten en dobling fra 2010 og svært gledelig for Felleskjøpet.

Nyttig verktøy

Slaktegriskontrollen gir oss en oversikt over hvordan kraftfôret vårt gjør det i markedet, og vi kan sammenlikne ulike drifts- og fôringsregimer som for eksempel SPF og ordinær slaktegris, appetittfôr mot restriktiv fôring, og våtfôr mot tørrfôring.

Jo flere medlemmer vi får med i kontrol­ len, jo større sammenlikningsgrunnlag og sikrere data kan vi trekke ut av tallmate­ rialet. Dette gir oss mer kunnskap som vi kan bruke i fôrråd­ givningen ut mot produsentene.

Tallene fra 2011 viser at gjennom­ snittlig tilvekst, kjøttprosent og fôrutnyttelse lå på henholdsvis 979 g/ dag, 60,8 % og 2,72 FEn/kg tilvekst.

Samtidig ser vi store variasjoner, og flere av kundene våre har mulighet for forbe­ dring. Dette ønsker vi å hjelpe kundene med, og alle med­ lemmene av FK Slaktegriskontroll har i etterkant av at årsrapportene er sendt ut fått til­ bud om besøk av fagkonsulent.

Bedre kontroll på egne resultater

BLI MED: Flere og flere tar i bruk FK Slaktegriskontroll.

Er du ikke med, så meld deg på. (Foto: Petter Nyeng).

46 Samvirke 052012

Hans Harald Kirkevold, Vestfold, er en av produ­ sentene som har levert rapporter til

Felleskjøpets slaktegriskontroll for 2011.

Han driver ren slaktegrisproduksjon og leverer 2100 slaktegris i året. 26. april var fagkonsulent Ole Anton Flugund og undertegnede på besøk for å diskutere pro­ duksjonsresultatene fra 2011 og fokusere på hva som kan forbedres. Hans Harald Kirkevold setter pris på oppfølging i form av besøk etter innlevering av rapportene.

I løpet av besøket diskuterte vi ulike fak­ torer som kan forbedre resultatene og det settes opp en liste over tiltak som skal prøves ut.

Hans Harald er opptatt av viktigheten av å registrere produksjonsresultater.

– Man er avhengig av å registrere for å ha en fullstendig oversikt over driften. Uten konkrete tall å sammenlikne med blir det for mye synsing, og det blir vanskelig å se om tiltakene jeg setter inn gir en konkret bedring i produksjonsresultatene. Når fôrkostnadene utgjør en så stor del av de totale utgiftene er det klart at det lønner seg å ha oversikt over fôrforbruket. Jeg synes det er spesielt interessant når man har registrert så lenge at man kan begynne å sammenlikne resultater over år. Da får man oversikt over hvordan forbedringer man har gjort virker og eventuelt oppdager at man ikke har utviklet seg, påpeker Kirkevold. Ønsker flere medlemmer

Felleskjøpet vil fortsette å følge opp medlemmene med tilbud om besøk også neste år, og håper på en ytterligere økning i antall medlemmer. Forutsetningen for å bli med i Felleskjøpets slaktegriskontroll er at du registrerer produksjonsdata i Ingris eller Infogris og at du sender inn inntil tre produksjonsrapporter per år til Felleskjøpet Agri. For hver rapport du sender inn får du 1000 kr i godtgjørelse. Har du spørsmål om Felleskjøpet Slaktegriskontroll, ta kontakt med fagkonsulenten i ditt område.

Proline halvside Samvirke 2012_Layout 1 22.02.12 11.29 Side 1

Kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

• PROLINE – soppmiddel med virksomt stoff protiokonazol • Godkjent i bygg, havre, hvete, rug, rughvete og oljevekster • Bred effekt, lang virkningstid og fleksibel bruk • Det beste triazolet – effektiv i resistensstrategi • Kan benyttes alene eller i blandinger • Har noe effekt mot Fusarium spp.

Protiokonazol – hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse

www.bayercropscience.no

Les alltid etiketten før bruk!

®

Reg. varemerke for Bayer CropScience

Profesjonelle gressklippere for opptil 150 cm høyt gress og til beitepussing i bratte bakker og vanskelig terreng.

Reinhardt Maskin solgte sin første AS Motor spesialgress-klipper med 4-hjulstrekk allerede på slutten av 70-tallet. Siden har AS Motor ofte vært løsningen på klippejobbene i bratt og ulendt terreng.

AS 65

AS 65 er konstruert annerledes enn ordinære rotorklippere, ved at kanten foran er skiftet ut med en fleksibel plastduk. Dermed blir ikke det lange gresset presset mot bakken, og resultatet er at den uten problemer håndterer både høyt gress og kraftig ugress som tistler og burot. Gresset blir ikke bare klippet, men også ganske fint hakket opp, som bioklipp. Dermed slipper du all etterbehandling av gresset.

For å hindre skade på maskinen dersom man treffer fremmedlegemer, er det kileremstrekk mellom motor og kniv. For å lette kjøringen, særlig i bratte bakker, er maskinen utstyrt med store hjul med traktorprofil, girkasse og differensial med sperre. Kapasitet opp til 3000 m²/t. Be om kopi av test!

G-22-12 AS Motor Halvside

AS Motor har også tre proff ridere til bruk i krevende terreng og opptil 150 cm høyt gress. På samme måte som AS 65 knuser disse gresset slik at det kan bli liggende og slipper etterbehandling. De er utstyrt med kraftig Briggs & Stratton motorer med oljepumpe, hydrostatisk trinnløs framdrift og differensial med sperre. Den største mod. AS 9404 leveres med 4-hjulstrekk.

AS 915

Reinhardt Maskin AS, Hvamvn. 2, 2013 Skjetten Tlf. 63 84 62 30 / www.reinhardt.no / maskin@reinhardt.no

Bekjemp floghavre med Axial ”Før var bekjempelse av floghavre et problem.

Det er det ikke lenger.”

Thor Amund Halvorsrud bonde i Marker, Østfold

AXIAL Effektiv, skånsom og fleksibel Brukes i bygg og hvete Fra 2 bladstadiet til flaggbladet er framme Virker også mot hirser, raigras og spillkorn av havre

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 Les alltid etiketten før bruk.

ROBOT GRESSKLIPPERE g arbeidsomme. o e t n e g i , intell e y n r De e

Wiper Blitz trenger ingen grensekabel.

Den endrer automatisk retning når den registrerer annet underlag enn gress eller møter hindringer. Den jobber dag og natt og klipper gresset perfekt.

Pris fra

kr Wiper Runner X

9990

varenummer 484310

Runner X er en mellomstor maskin som dekker arealer opp til 1400 m². Området avgrenses med grensekabel.

Programmeres for når den skal klippe.

Wiper Blitz

varenummer 481010

Kontakt din nærmeste Felleskjøpbutikk eller se komplett forhandlerliste på www.bye.no

MTD ZERO TURN P170 HZ-S MTD WIDE CUT

• 84 cm klippebredde • Valgfri bioklipp eller sideutkast • Meget god fremkommelighet Varenummer 480630

Importør: Ole Chr. Bye AS Bedriftsveien 5, 1890 Rakkestad Telefon: 69 22 53 00

• 107 cm klippebredde • Valgfri bioklipp eller sideutkast • Meget god fremkommelighet • Null svingradius • Hydrostatdrift Varenummer 484130

HVORDAN KREVE INN UTESTÅENDE?: Mange gårdbrukere tilbyr tjenester som salg av maskiner ved, eller brøyting. Dessverre er ikke alle kunder like flinke til å betale. Hvordan kan slike krav inndrives på en hensiktsmessig måte?

(Foto: Petter Nyeng).

Inndrivelse av pengekrav Mange gårdbrukere tilbyr varer eller tjenester i markedet. Det være seg salg av maskiner og ved, eller brøytetjenester. Dessverre er det enkelte som ikke betaler sine mottatte fakturaer, og vi skal i denne artikkelen peke på hvordan slike krav kan inndrives på en hensiktsmessig måte.

■■ Lars Østby-Deglum, advokat, Consensus ANS Alina Drazkowski, advokatfullmektig, Consensus ANS

Mange bedrifter og enkeltpersoner som har krav overfor andre truer med inkasso.

Inkasso er en inndrivelsesordning som utfø­ res av inkassobyråer. For mange kredito­rer kan dette være en effektiv form for penge­ inndrivelse, særlig for store bedrifter som telefonselskaper og strømleverandører. Det er imidlertid slik at systemet ikke alltid ­passer for den som har få fakturaer, der hvor forholdene kan være omtvistet eller der hvor man har behov for en rask inndrivelse. Det er grovt inndelt to innfordringsalternativer som er vanlig i Norge. Inkasso eller egen inndrivelse gjennom forliksråd og utlegg.

Inkassoalternativet stopper opp på det tids­ punkt kravet bestrides av debitor, og den muligheten har flere og flere merket seg.

Hvis dette skjer må man uansett over i det andre spor som er en rettslig behandling og deretter utlegg. Hvis man går rett på en retts­ lig behandling sparer man betydelig tid, og det er slett ikke sikkert man må i forliksrådet eller i retten. Dette er bare hvis kravet bestri­ des. Det er likevel slik at det skal varsles før rettslig inndrivelse iverksettes.

4-18- og 5-2 varsel

Før tvangsinndrivelse kan igangsettes kreves 50 Samvirke 052012

det normalt at kreditor sender et varsel til debitor jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18.

Varselet kan tidligst sendes når p­ engekravet har forfalt uten at betaling har skjedd.

I varselet skal det informeres om at tvangs­ inndrivelse vil igangsettes dersom penge­ kravet ikke innfris innen 14 dager. Dersom betaling heller ikke skjer innen denne fristen, kan det sendes begjæring om tvangsinndri­ velse til namsmannen.

Dersom kravet er bestridt av debitor må det sendes varsel om at det kan bli krevd rettslige skritt for å få kravet avgjort (se neste avsnitt om tvangsgrunnlag). Dette varselet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet og grunnlaget for det, videre skal debitor oppfordres til å ta stilling til kravet og grunnlaget jf. tvisteloven § 5-2.

Det gis normalt motparten en svarfrist på 14 dager også på denne typen varsel.

Dersom det er tvil om kravet vil bli bestridt eller ikke bør det sendes et kombinert §§ 4-18- og 5-2 varsel.

Tvangsgrunnlag

Den vanligste formen for tvangsinndrivelse av pengekrav er at det tas utlegg i noen av debitors eiendeler. Dersom man får utlegg

i debitors eiendeler kan namsmannen kreve eiendelen tvangssolgt for å sikre kreditor dekning for sitt krav. For å begjære utlegg må imidlertid kreditor ha tvangsgrunnlag for sitt krav.

De aller fleste pengekrav er uomtvistede, og oppstår rett og slett fordi debitor ikke har penger å betale med. I slike tilfeller har tvangsfullbyrdelsesloven nå åpnet for at dersom grunnlaget og omfanget av pengekravet fremgår av et skriftstykke (typisk en faktura) som kreditor har sendt debitor, kan utlegg kreves direkte med dette dokumentet som tvangsgrunnlag jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f.

Dersom debitor bestrider kravet må imidlertid det omtvistede forhold avgjøres før man kan sende utleggsbegjæring.

Hovedsaklig skal tvister om pengekrav først behandles i forliksrådet, og innledes med en forliksklage. Dette er en mye enklere og billigere tvisteløsningsmulighet enn domstolsbehandling. Kun dersom pengekravet er på over kr 125 000, og begge parter i saken har vært bistått av advokat, kan saken stevnes direkte inn for tingretten jf. tvisteloven § 6-2.

Etter behandling av pengekrav på under

kr 125 000, vil forliksrådet avsi dom dersom en av partene krever det. Ved behandling av krav på over kr 125 000 kreves det at begge parter samtykker i at forliksrådet avsier dom. Dersom forliksrådsdommen ikke ankes inn for domstolene, vil den bli rettskraftig, og kan brukes som tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første ledd.

Det kan da kreves utlegg på grunnlag av dommen. Dersom utlegg begjæres innen ett år etter at dommen ble rettskraftig, kreves det ikke at debitor varsles på forhånd.

Begjæring om tvangsdekning

Dersom tvangsgrunnlaget er dom eller kjennelse, eller et skriftstykke som nevnt tidligere (faktura) som man er sikker på at ikke vil bli bestridt, kan det sendes en utleggsbegjæring til namsmannen.

Dersom tvangsgrunnlaget er en faktura og man er i tvil om det vil bli bestridt, er det nå åpnet adgang til å innsende en såkalt kombinasjonsbegjæring. Denne fungerer som utleggsbegjæring dersom kravet ikke bestrides, men som forliksklage dersom det kommer innsigelser. Ved

krav om utlegg, med skriftstykke som tvangsgrunnlag jf. tvangsl. § 7-2 bokstav f, anbefaler vi derfor at man alltid sender inn kombinasjonsbegjæring. Slik unngår man å få utleggsbegjæringen i retur, for så å måtte sende forliksklage.

Tvisteloven § 6-3 stiller visse krav til hva en forliksklage skal inneholde, mens tvangsloven § 5-2 og 7-5 angir hva en utleggsbegjæring skal inneholde. Kopi av dokumentasjon på kravet/tvangsgrunnlag, samt § 4-18-/5-2-varsel bør vedlegges både utleggsbegjæringen og forliksklagen.

På politiets hjemmesider ligger det gode maler/skjemaer som oppfyller lovkravene til innhold og som enkelt kan fylles ut. En advokat kan også bistå med de nødven­ dige skjemaer.

Etter innsending av utleggsbegjæring eller forliksklage, vil videre behandling legges opp av namsmannen eller forliksrådet.

Gebyrer og saksomkostninger

Selv om både utleggsbegjæring og forliksklage er såkalte lavterskeltilbud som ikke innebærer noen stor økonomisk risiko, vil det for begge behandlingene påløpe utgifter i form av blant annet rettsgebyr.

Saksomkostningene ved tvangsfull­ byrdelse eller forliksrådsbehandling, kan i utgangspunktet kreves dekket av debitor.

Det er imidlertid enkelte lovbestemte begrensninger av hvor mye som kan kreves dekket. Er det større krav som ikke betales, kan det være fornuftig å få bistand av en advokat slik at man posisjonerer seg riktig i forhold til både frister og juridiske spørsmål.

Lars Østby-Deglum Advokat og medeier i Consensus ANS Fagområder: Odel, vei, utmark, tvister, generasjonsskifter, bygg/oppføring.

Tlf. 911 02 366 E-post: ostby-deglum@consensus.no

Jordbearbeiding EMY BEDFRES - med pakkevalse for opphøyde såbed - unngår drukning - bedre gjødsling

SEKSJONSFRES

- for effektiv radrensing i grønnsaker

PLASTLEGGER

AGRICOLA SÅMASKIN

Plastlegging på bed og flatmark.

- presisjons såing for alle typer grønnsaker

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

inn Se f

.no

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Bra vifte til f. eks. Vestmek silouttaker, m/25 cm rørstusser + div. bend i samme dim. Silopose til 4x6 meter silo.

Isachsen slepebanevinsj, 2-tromlet, type «baby». Slagjern til Taarup fôrhøster.

Tlf. 32 74 13 74 Landbruksdrag, som passer Valmet 505 (605, 705, 805, 905). Tlf. 909 13 775 Minisagbruk, Logosol el. l. med el. drift.

Også interessert i hydraulisk vedmaskin (PW, Moelven el. l.), tømmerklo og transport­band for ved.

Tlf. 907 42 461 Rundballeriver.

Tlf. 974 36 702 el. 974 36 777

Til salgs Wärtsila kombimaskin, m/løftesylinder.

Slodd, 4,40 m bred. Erland åkersprøyte, 600 liter, 8 m bom.

Tlf. 69 28 70 43 (Østfold) Rotorrive CRS 400, 4 meter, til deler eller rep. Kverneland rørplog, 4-skjærs, mye ekstra deler, 16”, litt skruing. 2 melke­ tanker a 900 liter, a kr 1.000,-. MF 185, m/ nytt batteri, ny starter og lykter, høyribba hjul, tvillinghjul og kjettinghjul, går bra, ca 4000 timer, byttes med takplater og andre ting til nybygg, verdi kr 32.000,-.

Tlf. 69 22 27 91 (Østfold) Kvernelands palleløfter, m/Triangel­ kobling. 40 vanningsrør, aluminium, 3”, 9 m. 15 spredere med stativ. Rimelig.

Tlf. 913 77 972 Boggi bilhenger, kr. 3000,-.

Tlf. 61 16 14 47 el. 934 26 982

Tvillinghjul, 16.9x14 – 34. FMA ringtrommel, løft, 3-delt, ca. 3,30 meter.

Tlf. 909 52 508

Orkel T3 tilhenger, m/silolemmer.

Hydrema 505 traktorgraver, m/280° sving. Tlf. 416 77 340

John Deere halmpresse, type 332, pent brukt, lagret inne, ca kr 12.000,-.

Tlf. 995 06972 (Akershus)

Rundballepresse, 1,2 m, kjede, lite brukt, kr 19.000,-. Kronos spaknivharv, 2,75 m, lite brukt, kr 12.000,-. Mustorp river, 4,5 m, lite brukt, kr 4.000,-. Tvillinghjul, 11x36, m/feste, kr 4.000,-. Kyllingstad 3-skjærs plog, god stand, kr 3.000,-.

Riviere halmpresse, løse baller, kr 2.000,-. Stokland såmaskin, 2 m, gul kasse, lite brukt, kr 4.000,-. Sisu harv, 3,5 m, S-tinder, sloddeplanke og ribbetrommel, kr 5.000,-. 2 traktor­dekk, 12x36, halvslitt, kr 1.000,-. Tlf. 69 82 77 15 (kveld) el. 450 78 961 (Østfold)

WeMa kornelevator, 8,8 meter, i god stand. 100 mm kornskrue, m/bunn for tippesjakt, ca. 2 m lang og 0,5 m på andre siden av elevator. Støvsuger på toppen av elevator og 200 mm spirorør for støv, ca 12 m. Diverse tapperør og fordeler for korn. Kabler og bryter kan medfølge. Tlf 924 58 123 eller epost ospigseth@gmail.com Underhaug avlesservogn, 3,7 m, m/elevator og kastevals. JF avlesser­ vogn 400 N, m/elevator og kastevals.

Superfaun potetopptaker 1700.

Automatisk potetsetter for 2-rader.

4-rader rad­renser. Doff x 3 gjødsel­ spreder. JF skive­slåmaskin, 2,4 meter, m/crimper (ikke slep).

Tlf. 970 00 261 (Nord-Trøndelag) Frontvekter til Ford 7610, 5 stk a 40 kg inkl. midtvekt med bolt, kr 2.000,-.

Tlf. 924 82 560 SIP Pioner 17 N lessevogn, kr 25.000,-, med hydraulisk pickup, hel og fin.

Kverneland Taarup 9035 rankerive/ strenglegger, ny i 2011, brukt 1 time, m/nesehjul, kr 29.000,-. Priser eks. moms, selges pga. for mykje regn.

Kraftfôrautomat til lam, kr 1.300,-.

Tlf. 986 83 780 Ferist, 2 m bred. En del sauenetting, noe nedtatt, og noe på «rot». Rimelig.

3-faset kappsag, kan bytte i 3-skjærs plog. Tlf. 63 88 36 58

Gjeldende gjødselpriser Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

467,- terminvare

Fullgjødsel 18-3-15

411,- terminvare

Fullgjødsel 22-3-10

384,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

395,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

363,- terminvare

NPK 27-3-5

343,- mai-pris

OPTI-KAS 27-0-0

268,- mai-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4)

278,- mai-pris

Kalksalpeter

237,- mai-pris

52 Samvirke 052012

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødsel­­pakkeriene.

Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

Kvantums­rabatt kommer til fratrekk på oppgitte priser.

Globus potetsorterer, m/motor, nesten gratis! Tlf. 975 12 503 (Vestfold) Flykt gjødselpumpe FJ 3152, komplett, m/rør, tårn og talje. Høystbyd. over kr 15.000,-. Tlf. 904 14 942 Tume kombimaskin KL2500, -89 mod., 2,5 meter, løft, pen, i god stand, kr 15.000,- + mva. Tlf. 414 14 560 (Østfold) Akron varmluftsaggregat, diesel, pannetype 51, tilv. nr. 6880, godkj. nr. SP 484V12A, oljebrennertype Elektro-Oil, type Inter 13, flekt. 900 o/min, 0,9 Kw, kr 15.000,- inkl. mva. Tlf. 905 95 409 Pallegaffel, m/3 pkt. og Trima fester.

Tlf. 928 24 060

Nordsten kombi, 2,60 m bred. Juko kombi, 2 meter bred. Tlf. 954 45 747 Br. Olsen traktortilhenger, flatvogn med staker og tipp, fin til vedkjøring, reg. m/skilter, kr 7.500,- eller bud.

Tlf. 928 24 060

Sliping av kniver

til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise m/ kniv.

Termintillegg: Uke 16-26 kr 14 pr. 100 kg

Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Viktige telefonnummer

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 FK Kundetjeneste tlf 800 800 99 (grønt nummer), faks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 • Lørdag kl. 09.00 - 13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Bestilling av reservedeler tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 08.00 - 17.00, lørdag 09.00 - 14.00)

Region 1 – Østfold og Akershus Regionsjef Anton Ole Evju, avd. Holstad, 913 63 276 Askim

Halden Gran Gjøby Mysen

Sarpsborg

Spydeberg

Ørje Enebakk Kambo

Rygge Holstad

Kløfta

Sørum Eidsvoll

Østre Romerike

Årnes

Butikk: tlf 69 81 97 50, telefaks 69 81 97 66 Korn: tlf 69 81 97 60 tlf 69 19 60 60, telefaks 69 19 60 65 tlf 69 22 63 53, telefaks 69 22 63 55 tlf 69 22 48 30, telefaks 69 22 48 35 Butikk: tlf 69 89 67 38, telefaks 69 89 67 35 Tonn: Per G. Barlund, tlf. 69 89 67 36 (k), 901 61 262 (m) Reservedeler: tlf 69 89 67 34 Verksted: tlf 69 89 67 40 Butikk: tlf 69 14 70 68, telefaks 69 14 70 45 Verksted/res.deler: tlf 69 14 70 50/69 14 70 63 Butikk: tlf 69 83 66 70, telefaks 69 83 66 75 Korn: tlf 69 83 66 80 tlf 69 81 27 10, telefaks 69 81 27 18 tlf 64 92 59 30, telefaks 64 92 59 35 tlf 03520, telefaks 69 24 55 20 Korn: tlf 69 24 55 40 Fabrikk: tlf 69 24 55 31 tlf 69 23 29 60, telefaks 69 23 29 75 Butikk: tlf 64 97 53 30, telefaks 64 97 53 40 Tonn: Magne Alvim, tlf. 64 97 53 32 (k), 913 77 317 (m) Reservedeler: tlf 03520 Verksted: tlf 64 97 53 35 Butikk: tlf 63 94 44 01, telefaks 63 94 44 10 Korn: tlf 63 94 44 04 Verksted/res.deler: tlf 63 94 44 42/63 94 44 14 tlf 63 82 20 80, telefaks 63 82 20 75 Butikk: tlf 63 96 41 30, telefaks 63 96 75 50 Korn: tlf 63 96 75 54 Tonn: Bjørn Eivind Engebretsen, tlf 63 96 75 51 Butikk: tlf 63 85 42 60, telefaks 63 85 66 17 Korn: tlf 63 85 42 66 Butikk: tlf 63 90 37 00, telefaks 63 90 37 01 Korn: tlf 91 53 99 02, telefaks 63 91 27 59

Region 2 – Hedmark Regionsjef Jan Arild Selbek, avd. Koppang, 950 87 190 Eidskog

Elverum

Flisa

Hamar

Grue

Koppang

Kongsvinger Rena

Ringsaker Romedal Stange Dal* Tynset

tlf 62 83 69 10, telefaks 62 83 69 15 Korn: tlf 62 83 69 10 Butikk: tlf 62 42 78 90, telefaks 62 42 78 85 Korn: tlf 62 42 78 83 Butikk: tlf 62 95 78 78, telefaks 62 95 78 75 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 Butikk: tlf 62 54 15 10, telefaks 62 54 15 15 Verksted/res.deler: tlf 62 54 15 20/62 54 15 12 Butikk: tlf 62 94 54 00, telefaks 62 94 54 12 Korn: tlf 62 94 54 10 Butikk: tlf 62 46 36 68, telefaks 62 46 38 75 Verksted/res.deler: tlf 62 46 38 77/62 46 38 76 Hoggedeler: tlf 62 46 36 66 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 Butikk: tlf 62 44 69 70, telefaks 62 44 69 75 Korn: tlf 62 44 69 70 Butikk: tlf 62 34 78 00, telefaks 62 34 78 05 tlf 62 58 79 00, telefaks 62 58 79 05 Korn: tlf 62 57 49 30 tlf 62 36 66 90 * = sesongbetjent Butikk: tlf 62 48 28 58, telefaks 62 48 28 35 Verksted/res.deler: tlf 62 48 28 40/62 48 28 36

Region 3 – Oppland Regionsjef Jon Fretheim, avd. Lillehammer, 970 84 949 Salgskonsulenter maskin: Se under.

Dokka

Butikk:

tlf 61 11 25 60, telefaks 61 11 25 65

Vakttelefon reservedeler, tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 17.00 - 20.00, lørdag kl. 14.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 (mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00) FK Kundereskontro tlf 800 800 77 (grønt nummer) H. Bjerkes Eftf. tlf 69 23 29 70, telefaks 69 23 29 75 Bjerknes Maskinforretning as, tlf 33 14 19 00, telefaks 33 14 19 26 NORGRO as, tlf 32 22 85 50, telefaks 62 54 15 55

Dovre Fagernes

Fron Frya* Gausdal Lena

Lillehammer

Otta

Skjåk

Øyer

Butikk: tlf 61 21 56 58, telefaks 61 21 56 55 Butikk: tlf 61 36 59 98, telefaks 61 36 59 75 Res.deler: tlf 61 36 59 77 Verksted: tlf 61 36 59 80 Butikk: tlf 61 29 48 70, telefaks 61 29 48 75 tlf 61 29 89 70 *= sesongbetjent Butikk: tlf 61 22 61 60, telefaks 61 22 61 55 Butikk: tlf 61 16 29 30, telefaks 61 16 29 50 Res.deler: tlf 61 16 29 32 Verksted: tlf 61 16 29 40 Butikk: tlf 61 26 54 98, telefaks 61 26 54 75 Korn*: tlf 61 26 54 81 *= sesongbetjent Res.deler: tlf 61 26 54 73 Verksted: tlf 61 26 54 80 Butikk: tlf 61 23 39 98, telefaks 61 23 39 75 Res.deler: tlf 61 23 39 76 Verksted: tlf 61 23 39 80 Butikk: tlf 61 21 34 90, telefaks 61 21 34 95 Res.deler: tlf 61 21 34 92 Verksted: tlf 61 21 34 97 tlf 61 27 79 40

Region 4 – Buskerud, Vestfold og Telemark Regionsjef Thor Haraldseth, avd. Gol, 917 06 240 Drammen

Eiker Mølle

Gol

Hadeland

Hønefoss

Kongsberg

Modum

Numedal

Holmestrand Barkåker

Larvik

Skien

Bø

Butikk: Korn: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler:

tlf 32 89 72 48, telefaks 32 89 72 25 tlf 32 89 72 45 tlf 32 25 25 50, telefaks 32 25 25 55 tlf 32 25 25 60 tlf 32 07 62 20, telefaks 32 07 62 05 tlf 32 07 62 00 tlf 32 07 62 10/32 07 62 04 tlf 61 31 95 39, telefaks 61 31 95 35 tlf 61 31 95 38 tlf 32 14 50 10, telefaks 32 14 50 15 tlf 32 14 50 20/32 14 50 16 tlf 32 72 68 98, telefaks 32 72 68 75 tlf 32 72 68 98 tlf 32 72 68 80/32 72 68 74 tlf 32 78 36 80, telefaks 32 78 36 85 tlf 32 78 36 80 tlf 32 74 69 90, telefaks 32 74 69 95 tlf 32 74 69 90 tlf 33 09 67 25, telefaks 33 09 67 22 tlf 33 33 46 28, telefaks 33 33 46 05 tlf 33 33 46 10/33 33 46 03 tlf 33 13 56 00, telefaks Larvik salg 33 16 43 51 tlf 33 16 43 10 tlf 33 13 56 10 tlf 35 53 38 40, telefaks 35 53 38 45 tlf 35 53 38 60 tlf 35 95 41 78, telefaks 35 95 41 55 tlf 35 95 41 76 tlf 35 95 41 60/35 95 41 66

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Regionsjef Dag Arne Helle, 918 53 356 Bergen

Manger Vaksdal Voss

Skei

Eid Sogndal Stryn Florø

Butikk: tlf 55 94 32 20, telefaks 55 94 32 35 Verksted/Res.deler: tlf 55 94 32 60/55 94 32 62 tlf 56 34 60 00, telefaks 56 34 60 01 tlf 03520, telefaks 56 59 47 09 Butikk: tlf 56 52 30 32, telefaks 56 52 30 31 Verksted/res. deler: tlf 56 52 30 39/56 52 30 33 Butikk: tlf 57 72 63 05, telefaks 57 72 63 01 Verksted/res.deler: tlf 57 72 63 06/57 72 63 07 tlf 57 88 60 90, telefaks 57 88 60 95 Butikk: tlf 57 67 77 97, telefaks 57 67 77 91 tlf 57 89 20 90, telefaks 57 89 20 93 tlf 815 00 333, telefaks 57 75 42 01

53

Førde Ålesund

Ørsta

Butikk: Butikk: Verksted/res. deler: Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 57 72 18 40, telefaks 57 72 18 41 tlf 70 17 51 51, telefaks 70 17 51 01 tlf 70 17 51 55/70 17 51 52 tlf 70 04 85 92, telefaks 70 04 85 85 tlf 70 04 85 87/70 04 85 83

Region 6 Regionsjef Stein Erik Cedergren, tlf 900 89 424 Brekstad Butikk:

Verksted: Fannrem Butikk:

Verksted: Klett Butikk:

Verksted: Oppdal Butikk:

Verksted: Rissa Butikk:

Verksted: Røros Butikk: Selbu Butikk: Stjørdal Butikk:

Verksted: Surnadal Butikk: Åfjord Butikk: + kommunene Rindal og Meråker

tlf 72 51 43 80 tlf 72 52 43 91 tlf 72 48 75 80 tlf 72 48 75 86 tlf 72 59 29 32 tlf 72 83 91 20/30 tlf 72 40 49 20 tlf 72 40 49 30 tlf 73 85 89 80 tlf 73 85 89 87 tlf 72 40 92 00 tlf 73 81 95 10 tlf 74 83 92 23 tlf 74 83 92 30 tlf 71 65 77 20 tlf 72 53 28 30

Region 7 Regionsjef Kristin Wibe, tlf 906 79 822 Brønnøysund

Levanger

Mo i Rana Mosjøen

Namsos

Rørvik Sandnessjøen Steinkjer

Verdal

Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted:

tlf 75 00 71 60 tlf 75 02 71 68 tlf 74 01 94 40 tlf 74 01 94 50 tlf 75 12 14 00 tlf 75 11 55 30 tlf 75 11 55 40 tlf 74 21 26 11 tlf 74 21 26 64 tlf 74 38 21 80 tlf 75 07 64 00 tlf 74 13 52 15 tlf 74 13 52 23 tlf 74 04 44 80 tlf 74 04 44 90

Regionsjef Johnny Stien, tlf 911 88 942

54 Samvirke 052012

Vestlandet: Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 – Nordfjord + Florø, Førde, Jølster, Naustdal og Bremanger – storfe Owe Rosenlund tlf 913 30 247 – Hordaland + Gulen og Høyanger sør – storfe Arve Gjelsten tlf 909 89 374 – Møre + Hornindal – storfe Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 – Region 5: gris/fjørfe, Sogn + Askvoll, Fjaler og Gaular – storfe Midt-Norge: Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Skaun) Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Leksvik og Osen) Øyvind Sotberg tlf 414 74 325 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes og Flatanger) Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen) Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) Tormod Narve Vagnild tlf 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Selbu, Tydal, Malvik og Trondheim) Sten Ketil Kjelås tlf 908 36 381 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Verran og Snåsa)

Midt-Norge, Nordland: Stian Løvig tlf 913 41 770 – fjørfe/svin/småfe

Region 8

Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk:

Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Ø + V Toten, Gjøvik, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Sør-Fron, Ringebu og Øyer) – storfe Lars Gunnar Larsen tlf 907 98 016 (Østfold, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Nes, Oslo, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Lardal, Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø) – storfe Erik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark og Oppland – unntatt Hadeland) - korn Even Schøyen tlf 917 07 264 (Østfold og Follo) – korn Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen, Os, Tolga og Folldal) – storfe Gunn Engen tlf 991 14 925 (Stor Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tynset, Alvdal, Trysil og Åmot) – storfe Svein Bratlien tlf 918 28 990 (Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Kongsvinger, Eidskog, S + N Odal) – storfe Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland – unntatt Hadeland, Akershus – unntatt Follo) – svin/ fjørfe Knut Rogn tlf 971 64 295 (S + N Land, S + N Aurdal, Etnedal, Ø + V Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) – storfe Stig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Nord-Fron, Vågå og Sel) – storfe Odd Arne Evju tlf 916 32 811 (Korn: Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland. Fjørfe: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) – korn og fjørfe Torstein Lye tlf 479 06 267 ( Vestfold, Buskerud, Telemark, Hadeland, Østfold, Follo, Asker og Bærum) – svin Carina Kjøl Heimgård tlf 906 30 244 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad, Modum, Ø + N Eiker, Rollag, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Drammen, Kongsberg, Notodden, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Nore og Uvdal, Hof, Svelvik, Sande og Holmestrand) – storfe

Midt-Norge, Nordland, Troms: Bjørn Krogstad tlf 977 17 785 – fjørfe/svin

Lager Helgeland: Berg/Sømna tlf 75 02 74 90 Finneidfjord tlf 75 19 51 22 Leirfjord tlf 75 04 83 33

Alta

Bergneset Bodø

Finnsnes

Harstad

Leknes Norodden Sjøvegan Sortland

Sørkjosen Tana

Tromsø Ørnes

Salgskonsulenter i-mek

tlf 78 45 62 40 tlf 78 45 62 50 tlf 77 72 29 02 tlf 75 59 14 60 tlf 75 59 14 80 tlf 77 85 23 80 tlf 77 85 23 90 tlf 77 07 98 85 tlf 77 07 98 90 tlf 76 05 50 55 tlf 75 77 60 90 tlf 77 17 11 20 tlf 76 11 38 58 tlf 76 11 38 55 tlf 77 76 57 99 tlf 78 92 60 20 tlf 78 92 60 31 tlf 77 69 39 40 tlf 75 75 29 80

Nordland, Troms: Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) Trygve-Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Nærøy, Vikna, Leka, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) Knut Berre tlf 901 33 409 (Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Narvik, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Øksnes, Sortland, Andøy, Harstad, Skånland, Lavangen, Lødingen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan) Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard) Finnmark: Johan Muotkajærvi tlf 995 86 761 (Kvænangen, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, SørVaranger, Tana, Vadsø og Vardø) Fagkonsulenter kraftfôr/plantekultur Østfold/Akershus: Kjell Roger Strøm Olsen, tlf 959 99 372 – plantekultur/korn Jon Neerland, tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren, tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Ingrid Strømstad, tlf 995 21 242 – kraftfôr drøv Janne Fossum, tlf 970 82 855 – kraftfôr svin

Viktige telefonnummer

Hedmark: Oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin

Hedmark: Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Kongsvinger, Eidskog, Våler, Åsnes og Grue) Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Marius Østerås tlf 992 44 095 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal)

Oppland: Elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk) Ivar Steine tlf 913 53 938 – svin/fjørfe Øystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer) Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøv John Ove Hoel tlf 482 80 537 – plantekultur/korn

Oppland: Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf 913 84 486 ( Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten) Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 ( Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Buskerud, Vestfold, Telemark: Ole Anton Flugund tlf 992 65 268 (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kraftfôr svin/fjørfe Trygve Bjørge tlf 958 10 093 ( Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf 957 87 383 ( Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Halvor Kongsjorden tlf 910 02 536 (Numedal, Kongsberg, Vestfold og Telemark) – drøv/plantekultur/korn Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre: Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 – Bergen Jenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 – Voss Grim Erik Gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde) Eilev O. Rønnekleiv tlf 952 85 086 (Skei) Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund) Harald Dalsbø tlf 900 22 941 (Ørsta) Innherred: Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekultur Jørgen Formo tlf 909 63 362 ( Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – svin Valeria Khvalynskaya tlf 922 38 852 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer (uten Sparbu), Snåsa og Verran) – drøv Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Ivar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekultur Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – (Levanger, Åsen og Frosta) – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf 913 76 663 – kraftfôr og plantekultur Ove Valan tlf 900 78 807 – kraftfôr og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Helgeland: Sture Walstad tlf 907 60 048 ( Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta) – kraftfôr og plantekultur Inger Karin Klausmark tlf 415 22 363 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/platekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf 977 78 261 ( Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekultur Jon Skrondal tlf 975 98 285 ( Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf 922 46 402 ( Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Dag Erland Tangnæs tlf 952 01 969 – Region 6 – fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôr Kurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordland ÷ Helgeland og Sør-Troms) – kraftfôr/plantekultur Jim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur Salgskonsulenter maskin/redskap Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 ( Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Johannes Bye tlf 906 84 742 ( Aurskog Høland, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker) Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden) Ola Hytjan tlf 414 01 170 ( Nittedal, Oslo, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sør-Odal og Nord-Odal) Ingar Dahle tlf 905 79 915 (Nannestad, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Ullensaker) Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Hurdal, Nord-Odal og Sør-Odal)

Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Hønefoss) Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Sigurd Mørk tlf 481 75 361 ( Røyken og Hurum) Øystein Reinemo tlf 482 99 601 ( Andebu, Stokke, Lardal, Larvik og Sandefjord) Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Per Steen tlf 950 69 200 ( Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor-Erik Kolbræk tlf 950 52 851 ( Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker) Jørgen Verpe tlf 913 71 527 ( Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 ( Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre: Atle Brunborg tlf 55 94 32 52 (k) tlf 907 70 896 - VAPI Inge Ygre tlf 952 85 087 (Voss, Aurland, Lærdal og Vik i Sogn) Jan Nesse tlf 951 29 386 ( Høyanger sør, Solund, Gulen, Masfjord, Lindås, Radøy, Austrheim, Meland, Osterøy, Bergen, Os, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Austevoll) Olav Gullbrå tlf 900 15 327 ( Granvin, Ulvik, Kvam, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Samnanger, Vaksdal og Modalen) Arild Klakegg tlf 909 60 356 ( Jølster, Fjærland, Sogndal, Leikanger, Årdal, Luster, Balestrand, Førde, Askvoll, Høyanger nord, Gaular og Fjaler) Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Eid, Stryn, Gloppen, Florø, Naustdal og Bremanger) Dag Førde Inneseljar maskin, Skei – tlf 909 60 355 Øystein Espelund tlf 915 99 231 ( Hornindal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Selje og Vågsøy) Tore Gjelsten tlf 952 46 004 ( Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven, Sula, Ålesund, Giske, Hareid, Ulstein) Midt-Norge: Lars Stokke tlf 926 85 399 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Tor Helge Hassel tlf 974 03 113 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord, Leksvik) Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal) Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som Weglo Aslak Weglo tlf 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet,Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Helgeland: Asbjørn Stein tlf 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega,Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Vefsn, Alstahaug, Dønna, Herøy, Rana, Træna) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan) Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Ballangen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Evenes, Flakstad, Gratangen, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Narvik, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Øksnes, Porsanger, Ibestad, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø, Vardø) Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Kvalsund, Berg, Tranøy, Loppa, Sørreisa, Torsken, Lenvik, Målselv, Dyrøy, Lavangen, Salangen, Bardu)

Neste Samvirke kommer 25. juni 2012

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 3344, 1402 Ski

2 1 0 2 t d n u Norge R Hurum Mandag 4/6 Mysen Onsdag 6/6 Gjermundnes Torsdag 7/6 Breim Sparbu Fredag 8/6 Voss Fredag 8/6 Leinstrand Tirsdag 12/6 Gol Tirsdag 12/6 Fåvang Onsdag 13/6 Stange Onsdag 13/6 Ulefoss Fredag 15/6 Hadeland Fredag 15/6 Etnedal Tirsdag 19/6 Tynset Torsdag 21/6 Dombås Mandag 25/6 Mosjøen Onsdag 27/6 Harstad Torsdag 5/7 Målselv Fredag 1/6

Torsdag 7/6

– en Introkaravane fra Felleskjøpet!

Felleskjøpet inviterer til årets maskinhappening «NORGE RUNDT 2012» - en landsdekkende maskinkaravane med feltdemonstrasjoner av 2012-nyhetene av traktorer og grashøstingsutstyr fra John Deere og Kverneland.

Produktprogrammet som vil bli vist er meget omfattende. «NORGE RUNDT» byr blant annet på følgende: • Norgeslansering av de nye 4-sylindrede John Deere 6R traktorene • Norgesmodellen 5100R og andre aktuelle bestselgere fra John Deere • Norgeslansering av John Deere 7350 selvgående finsnitter* • Årets pressenyhet! - John Deeres unike 960 variabelkammerpresse • John Deere 744 Premium kombipresse • John Deere og Kverneland Taarup slåmaskiner • Kverneland Taarup river og vendere • Kverneland Taarup 10045 lessevogn* *Vises kun på utvalgte steder.

Les mer om «NORGE RUNDT 2012» på www.felleskjopet.no.

Vel møtt til en demodag med mange spennende nyheter og god karavanestemning.

Alle steder kl. 11:00.

Enkel servering.