Samvirke 6 18

God økonomi i grassnitter

113. ÅRGANG

Eiker Høstelag samarbeider om ­grashøsting med John Deere 8200i.

– Vi regner med en høstekostnad på 170180 kr/daa som må bli rimeligere enn rundballer, sier Leif Ove Sørby. side 10

Øker kornmottakskapasiteten på Stange

Bekjemp tørråte og sopp i potet

Felleskjøpets kornmottak på Stange øker mottakskapasiteten med tre stålsiloer. Det betyr fra 25 000 til 30 000 tonn. side 22

Tørråte og ulike soppsjukdommer i potet kan bekjempes. Da må man legge en strategi for hvordan man skal forebygge mot dette. side 50

Samvirke

Kvinnfolkan må ta sin posisjon Elisabeth Holand, bonde og styremedlem i Felleskjøpet, ­oppfordrer kvinner til å ta ­eierskap i organisasjonslivet. side 6

#06 Juni 2018

Bli med på Norges største landbruksmaskinmesse 8.-11. november

Agroteknikk 2018 Sted: Norges Varemesse, Lillestrøm • 150 utstillere på 33 000 m² • Spennende og innovative nyheter • Fagforedrag, bl.a. Kvinner i landbruket og politisk debatt • Konsert i Oslo Spektrum, med bl.a. DDE og Postgirobygget • Livdyrauksjon

Felleskjøpet stiller med 5 000 m² med maskiner, messebutikk, kafé og representanter fra alle våre fagområder.

Det er varslet mange spennende nyheter og gode tilbud, så ta turen innom for en god fagprat.

Parallelt med messa arrangerer Felleskjøpet Ung Bonde-samling på messehotellet.

Her blir det fagfokus, Bondepub og kåring av Årets unge bonde.

Les mer om Ung Bonde-arbeidet og samlinga her: www.felleskjopet.no/medlem/ung-bonde/

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#06 2018

Bestill billetter på www.agroteknikk.no nå og få 10% rabatt

Samvirke Mindre matsvinn

D

et kan være et slit å få til drifta på gården. De tidlige morgenene i fjøset, og de sene timene på enga eller ­åkeren for å få gjødsla og slått. Det krever stor innsats, og ofte involverer det hele familien.

Men det er også store gleder knyttet til arbeidet. Å lykkes slik at gården ­utvikler seg og avlingene blir gode, eller at ytelsen på dyra gir både lønnsomhet og god dyrevelferd er tilfredsstillende. Jeg tror de fleste kan relatere seg til dette og følelsene det gir.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 19.06.2018 Neste nr. utkommer: 24.08.2018

#06 2018

Så kan du se for deg at alt du har ­produsert og slitt for blir kastet. God norsk mat produsert på gården din – rett i søpla. Dessverre er det en realitet for svært mye av maten vi produserer her til lands. Satt på spissen selvfølgelig, men tallenes tale er skremmende lesing.

Anslag tilsier at om lag en tredjedel av all mat som produseres i verden aldri blir spist fordi maten blir ødelagt eller kastet.

I Norge alene kaster vi rundt ­350 000 tonn mat fra matindustri, dagligvarehandel og forbrukere hvert år. Per innbygger utgjør dette godt over 60 kilo.

Vi har skrevet mye i Samvirke om behovet for å produsere mer mat for å møte befolkningsveksten i verden.

En stor del av ligningen består også av å kaste mindre av maten som allerede produseres. Dette må vi lykkes med for å sikre lønnsomhet i produksjonen og mindre klimabelastning, og heldigvis er det fremgang å spore i Norge. De siste fem årene har matsvinnet per innbygger gått ned med om lag 14 prosent, og det er flere gode initiativer på gang både fra myndigheter, organisasjoner og ­sentrale aktører i matindustrien. Vårt eget Cernova er blant aktørene i Norge som har sluttet seg til en sentral avtale om å redusere matsvinnet her til lands med 50 prosent innen 2030. Dette forplikter, og vi tar det på høyeste alvor.

Jeg tror storsamfunnet kan lære litt av landbruket når det kommer til å utnytte ressursene bedre, og slik få ned mat­ svinnet. I vår næring har vi en lang historie på å utnytte råvarene på en god måte, og kanskje spesielt i Norge som ligger i randsonen av Europas mest fruktbare landbruksområder. Her i

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

landet har vi alltid hatt litt tøffere kår for matproduksjon enn på kontinentet, og slik drevet på en måte hvor så mye som mulig utnyttes. Alle råvarer som kan gi verdi blir brukt, både når det gjelder animalske og vegetabilske ressurser.

Denne nøysomheten er også videre­ utviklet av Felleskjøpet og de store ­aktørene i næringen. I dag bruker vi store ressurser på å utvikle det beste dyrefôret i verden. Råvarene ­tilpasses dyrenes behov og ytelsen som er for­ventet. Det fôres aldri mer enn ­nødvendig, og hvert enkelt fôrslag er satt sammen slik at de utnyttes på best mulig måte. Slaktegrisproduksjon er et godt eksempel. Nytt fôr og bedre produksjons­teknikk gjør at det trengs mindre fôr for at grisen skal ha det godt og vokse. En ressursutnyttelse som hindrer overforbruk av råvarer som igjen kan brukes i andre ­produksjoner.

Hvordan vi bruker slakteavfall til å utvinne proteiner og andre viktige næringsstoffer som kan inngå i nytt fôr, er et annet eksempel på hvordan vi ­reduserer matsvinn i produksjonsleddet.

Landbruket gjør mye riktig, og har stort potensiale for enda bedre utnyttelse av biologiske produkter i verdikjeden i årene som kommer. Det skal vi utvikle til en stadig bedre sirkulær produksjon.

Så må hver enkelt gjøre sitt for å bruke egen mat på en best mulig måte, og kaste mindre. Se gjerne til landbruket for inspirasjon!

Med ønsker om en flott sommer!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#06 2018

3

PÅ INNSIDA

10

Nye medlemssider på www.felleskjopet.no/medlem Medlemssidene har blitt oppgradert med blant annet mer informasjon om ung bonde-fordeler, samvirkeorganisering og medlemsfordeler. Det ligger også ute flere artikler fra unge bønder og gode råd til gårdsdrifta..

HMS-oppfordring fra Felleskjøpet: Bruk kullfilter under åkersprøyting

24

Traktorhytter er sjelden helt tette og det vil alltid være en risiko for at små dråper med plantevernmidler driver inn. Over­ trykk fra ventilasjonsanlegget hindrer at partikler kommer inn, men det forut­

settes da at hyttas tradisjonelle støvfilter byttes ut med et aktivt kullfilter som absorberer plantevernmidler. Kull­filter til John Deere er å få kjøpt gjennom ­delelager og deletelefonen.

Bondepub under Arendalsuka Norges Bondelag og Felleskjøpet Agri inviterer til Bondepub under Arendalsuka 2018 på Barrigue Arendal 15. august klokken 19:30 til 22:30. Askil Holm stiller med ­underholdning og det blir selvsagt servering av god, norsk kvalitetsmat.

Fri entre – velkommen!.

32 INNHOLD

Årets vinner av John Deere-cup på ­Samvirkeskolen

Anne J. Skuterud om jordbruks­ oppgjøret..........................................5 Maisen tåler tørken godt.................14 Status om korn og gras...................16 Hvordan gikk det med svenske Norin høsthvete?.............................20 Mære landbruksskole på Ingris-­toppen..................................24 Svært godt fornøyd med Fliegl........28 Mønsterbruket på Trælnes..............32 Største John Deere 8400R i Mosjøen..........................................36 FORMAT Trivsel er populært hos grisen.......................................42 Hvordan sikre fettinnholdet på beite..........................................44 Fangvekster er bra for jorda............48 Tørråte i potet.................................50 Har sopp i korn tørket bort?............52 4

SAMVIRKE

#06 2018

Resultater JD cup 2018 1. plass: Valle vgs 5,34 2. plass: Tomb vgs 10,47 3. plass: Mo og Jølster vgs 10,48

For andre året på rad skal det kåres en vinner av John Deere-cupen, som Felleskjøpet arrangerer på mange av landets naturbruksskoler.

John Deere-cupen er en del av Samvirke­skolen, og en tevling som gjennomføres av Felleskjøpet i sam­ arbeid med Norges Bygdeungdomslag.

Tre elever utgjør et lag, og oppgavene består av tilhengerpåkobling, rygging på planke og snuing i T-kryss. Laget med kortest tid og færrest feil vinner. For å kåre skolevinneren av John Deere-cupen har vi regnet gjennomsnitt av alle lag på hver skole. Felleskjøpet gratulerer Valle videregående skole på Toten som vinner av årets John Deere-cup. Premien er en valgfri motorsag eller ryddesag fra Stihl til skolen.

JORDBRUKSOPPGJØRET

– Synes næringa fikk gehør

FIKK GEHØR: – Jeg synes næringa har fått gehør på flere områder i jordbruksavtalen. Dette er en god avtale for kornprodusentene, i tråd med det vi i Felleskjøpet arbeider for, sier styreleder Anne J. Skuterud.

– For første gang på lenge synes jeg næringa har fått gehør, sier ­styreleder Anne J. Skuterud etter årets jordbruksoppgjør som endte i avtale mellom partene med en ramme på 1,1 milliarder kroner. Hun er særlig fornøyd med styrket korn­ økonomi.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

–S

ett fra mitt ståsted er dette en god avtale for kornprodusentene, i tråd med det vi i Felleskjøpet arbeider for. Vi har vært opptatt av å få inn­ dekning for kostnadsøkningene i korn­ produksjonen og mener inntektsnivået i korn henger etter de andre produk­ sjonene. I årets avtale er det tatt grep for å tette noe av dette, og det er jeg glad for.

Jeg er også glad for at en er opptatt av at styrking av kornøkonomien ikke skal svekke konkurransekraften for husdyr­ produsentene og matmelindustrien. Det tror jeg er en forutsetning, sier Skuterud.

Gjennomslag Felleskjøpet fikk langt på vei gjennom­ slag for sine innspill både om kornpriser og arealtilskudd. Generelt øker prisene på matkorn 10 øre/kg og fôrkorn 8 øre/ kg. Arealtilskuddet øker med 33 kr/daa i sone 1-4.

Respekt for stortingsflertallet Av rammen på 1,1 milliarder kroner, er det forutsatt at 198 millioner skal hentes ut ved økte priser i markedet, mens 770 millioner er økte overføringer over stats­ budsjettet. Resten er overførte midler fra tidligere og skatteeffekten av jordbruks­ fradraget.

Fraktunderskudd Felleskjøpets krav om å gjeninnføre sonefrakttilskuddet til transport av korn fra mottak i innlandet til kystanlegg, ble ikke innfridd.

– Det er synd fordi ­sonefrakttilskuddet kunne bidratt vesentlig til å styrke ­kornøkonomien i randsonene, men vi gir ikke opp. Det har vært vanskelig å få ut midler til fraktordninger de siste årene.

For korn er det ikke tilført nye midler på flere år. Her er det et ordentlig etterslep som er en utfordrende belastning for kornprodusentene og hele verdikjeden, sier Skuterud.

– Tilbudet fra staten og den ­endelige avtalen er mer i tråd med hva jeg ­opplever er stortingsflertallets syn på landbruket og ­landbrukspolitikken.

Det virker som det er et politisk stemnings­skifte og at regjeringen har større ­respekt for stortingsflertallet. ­Jord­bruksmeldingen ligger som en grunnpilar som det er viktig å bevare, og jeg er glad for at det ikke har vært noen omkamp om det i år, sier Skuterud.

– Vi foreslo noe differensiering av areal­ tilskuddet ut fra vårt primære mål om å styrke kornøkonomien i randsonene. Vi er selvfølgelig fornøyd med økningen i arealtilskudd, som uansett vil gjøre det mer interessant å utnytte kornområdene lengre unna havner og industri, men vi vil fortsette å jobbe for differensiering.

Som styrelederen varslet på årsmøtet har Felleskjøpet satt i gang en ny gjennom­ gang av verdikjeden korn/kraftfôr. Det er opprettet en referansegruppe med

kornprodusenter, kraftfôrkjøpere og folk fra administrasjonen.

– Prosjektet dreier seg om hele verdi­ kjeden. Deltakerne i referansegruppen vil være lytteposter og gi innspill, og forslag fra prosjektet vil bli lagt fram for tillitsvalgtsamlingene på nyåret med mål om å ha et revidert opplegg klart fra sesongen 2020, forteller Skuterud, og legger til.

– I Felleskjøpet har vi vært veldig flinke til å la effektiviseringsgevinstene i kraft­ fôrkjeden komme kraftfôrbonden til gode. Vi tenker på samme måte her slik at effektiviseringsgevinster skal i størst mulig grad komme kornprodusentene til gode.

Skuterud understreker at vi må ­produsere de sorter og kvaliteter kraftfôrbransjen og matmelindustrien trenger. – Kornprodusentene må få et større ansvar for å produsere det ­industrien har bruk for. Vi må ha en markedstilpasning. Her har vi et stykke igjen, og dette er noe Felleskjøpet må ta større grep om, sier hun.

Skuterud varsler også fortsatt kamp for å styrke beredskapsordningen for såkorn, selv om den står «på stedet hvil» etter årets oppgjør. – Senest i år, etter den dårlige høsten i fjor, ser vi at vi har hatt behov for beredskapslagrene. ­Situasjonen kan også bli sårbar framover, så dette må vi arbeide videre med, sier hun.

SAMVIRKE

#06 2018

5

NYTT STYREMEDLEM

– Ska' kvinnfolkan få en posisjon, må vi ta den!

GRØNTMULIGHETER: Elisabeth er sammen med faren en av Nord-Norges største potetprodusenter. Hun ser muligheter i grøntnæringene framover og tror Felleskjøpet kanskje kan ta en sterkere posisjon i dette markedet.

LEKNES: – Sitter kvinnfolkan på gjerdet, vil de over tid undergrave sin ­posisjon i næringa. Vi må ta sjansen og hoppe i det, sier Elisabeth Holand (38). Selv hoppet hun uti for ti år siden da hun ble varaordfører i Felleskjøpet.

Nå er lofotbonden valgt inn i styret, der hun vil stå på for distriktsjordbruket og be Felleskjøpet vurdere en sterkere posisjon i grøntnæringene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

6

SAMVIRKE

#06 2018

«Hvis kvinnfolka i landbruket sitter på gjerdet, vil de over tid undergrave sin posisjon i næringa.»

–N

år det er fint, så er det fint, og det er gjerne det vi ­husker. Men det er ikke været som gjør at vi bor her, det er folkan, ler Elisabeth.

Mens søringan peser i tropevarme, viser Elisabeth oss rundt under tunge skyer i spredt regn og ti pluss. Potetene er så vidt kommet i jorda og det er lenge til slått.

Jo, styret i Felleskjøpet har såvisst fått en representant for Nord-Norge og distrikts­ jordbruket.

Gården Holand ligger idyllisk, men værhardt til på et nes rett utenfor Leknes sentrum i Vestvågøy. Rett ved gården ­troner Holandsmælen, en av de typiske lofottoppene som gjør landskapet så ­f­antastisk.

Elisabeth driver melkeproduksjon i ­samdrift med faren Kåre med en kvote på 280 tonn. Sammen er de også en av få store potetprodusenter i Nord-Norge. I år har de 135 mål poteter, for det meste Mandel og noe Pimpernell. Dette får de til ved hjelp av positive og velvillige kolleger som de bytter jord med.

– Potetproduksjon er noe som ligger til familien, sier Elisabeth, og forteller at

et søskenbarn nettopp har tatt over en ­tilsvarende drift fra foreldrene i Steigen.

Bonde på 14 dager – Har du hele tida vært klar på at du skulle bli bonde?

– Nei, svarer Elisabeth kjapt og forteller hvordan det gikk til. – Jeg gikk landbruks­ skole. Men som avløser fikk jeg allergiske reaksjoner, som jeg tror kom av vaske­ midlene, og gjennom oppveksten så jeg på poteter som «slit og barnearbeid». Jeg så derfor ikke for meg å bli bonde, fikk meg mann og kjøpte hus. Da pappa var ute etter mer potetjord, fikk han like godt tilbud om å kjøpe en gård i stedet for å bytte jord. Han spurte om jeg kunne tenke meg å kjøpe og drive gård? Min første tanke var «nei», men jeg jobbet som rådgiver i Tine og hadde fått et annet syn på landbruket. Jeg så den gode positive driven og hvor mye næringa betyr for Lofoten. Så i løpet av 14 dager høsten 2002 ble jeg bonde. Det har jeg ikke angret på. Jeg er veldig glad for å ha vokst opp som jente med mulighet til å overta.

Slik sett trakk jeg gullkortet, sier hun.

Kvinnfolk: Ned fra gjerdet!

Søstera er også bonde, rett utenfor ­Sortland, og Elisabeth er opptatt av at kvinnene tar sin plass i landbruket.

– Mange valgkomiteer sliter med å fylle opp kvinneandelen. Hvis kvinnfolka i landbruket sitter på gjerdet, vil de over tid undergrave sin posisjon i næringa. Jeg tror vi må skape oss rom, ta sjansen og hoppe i det. Og organisasjonene må vise raushet og ha forståelse for at noen ikke kan være til stede hele tida. Dette er viktig for at vi skal kunne ha et bredt og aktivt eierskap i bedriftene våre. Her synes jeg Felleskjøpet har kommet langt. Er det noen en ikke hadde sett for seg i Felleskjøpet, er det kanskje meg, som hverken har skrudd på en maskin eller dyrka korn. Men jeg har jo melka kyr, sier Elisabeth, som trekker fram farmora som inspirator.

– Hun fant seg ikke i å stå på kjøkkenet og lage mat mens mannfolka bestemte. Hun pushet alltid oss jentene til å si hva vi mener og ta en rolle. Hvor viktig det var, har jeg egentlig ikke skjønt før jeg ble voksen.

Både faren, farfaren og en onkel har vært aktive tillitsvalgte i blant annet Bondelaget, Småbrukarlaget, Tine og ­Gartnerhallen. I­ nspirert av tradisjonene i familien ­engasjerte Elisabeth seg tidlig i ­organisasjonsarbeid og politikk. I 2011 ble hun valgt til kommunestyret og havnet rett i varaordførerstolen. Noen måneder fungerte hun også som ordfører.

GULLKORTET: Elisabeth Holand synes hun trakk gullkortet som fikk muligheten til å bli bonde og kjemper kontinuerlig for at kvinnfolkan har sin rettmessige plass i landbruket.

SAMVIRKE

#06 2018

7

NYTT STYREMEDLEM

Rettferdighet – Hva har gjort deg så engasjert?

Elisabeths Lofoten Felleskjøpets nye styre­medlem ­Elisabeth Holand er L­ ofotenpatriot.

Det er bare å besøke henne på Insta­ gram #lofotbonde. Vi har plukket noen av øye­blikkene hun deler.

– Kanskje fordi jeg alltid har brent for rettferdighet. Før sto jeg ikke så på barrikadene. Da jeg vokste opp var ikke ­forskjellene i samfunnet så store, men nå blir de tydeligere og tydeligere. På noen områder synes jeg bøndene sakker akterut, så vi er nødt til å engasjere oss og bygge allianser.

– Og hvorfor Felleskjøpet?

– Jeg startet «organisasjonskarrieren» som styreleder i Lofoten Avløserlag, og fikk mer innsikt i organisasjonsarbeid da jeg jobbet i Tine. Da Rolf Hartvigsen (tidligere Felleskjøpet-tillitsvalgt i Lofoten) ringte fra valgkomiteen og sa at de ville ha meg som varaordfører og at nå hadde jeg sjansen, endte det med at jeg sa ja. Det var helt ukjent landskap for meg. Jeg hadde ikke en gang vært på et kretsmøte i Felleskjøpet.

Samtidig hadde jeg kommet til erkjennelsen av at hvis vi kvinnfolka skal ha en plass i landbruket, må vi tørre og ta den.

Da hun takket ja, hadde Elisabeth fire barn på ett, to, fire og fem år. Felleskjøpets ordninger for «å kjøpe seg fri» var derfor en forutsetning.

– Da jeg kom inn, tenkte jeg at her var det mange engasjerte eiere med hoved­ tyngde av eldre mannfolk. Det er jo ti år siden og jeg følte meg mye yngre da! Men ­holdningene i Felleskjøpet har alltid vært

gode og jeg har følt meg godt mottatt. Nå ser vi at kvinneandelen har endret seg, sier Elisabeth, som roser tidligere ordfører Kåre Larsen for hvordan han la vekt på å ­inkludere henne og jobbe som team.

– Du har videreført den holdningen?

– Jeg har i hvert fall prøvd. Ordførerrollen er viktig for å ivareta årsmøtet og eierne.

Her kan du ikke kjøre sololøp.

Velg arena!

Ordførerstolen har bokstavelig talt vært en utkikkspost til hvordan de tillitsvalgte kan sikre reell eierstyring.

– Jeg tenker at de tillitsvalgte har mange arenaer der de kan ta opp ting og må ­vurdere hva de tar opp hvor. Åpningstider og vareutvalg i butikkene er forhold jeg mener hører hjemme lokalt. På årsmøtet bør vi løfte blikket og tenke framover.

Hvilken retning vil vi Felleskjøpet skal gå og hvilke styringssignaler ønsker vi å gi til styret? Her bør vi gi tilbakemelding om de store overordnede tingene. Men det viktigste er at de tør å engasjere seg.

Vi må dessuten ha respekt for at eierne ­forbereder seg til et årsmøte og da kan de ikke bli avspist med ett minutts taletid. Det er viktig å ha nok tid til debatt. Årsmøtet er Felles­kjøpets høyeste organ, sier Elisabeth.

– Nå skal du være med i styreteamet?

– Ja, og det gleder jeg meg til.

STOR BETYDNING: Elisabeth Holand mener den nye avdelingen på Leknes, som åpnet i fjor høst, er en viktig møteplass og sikrer at bøndene føler sterkere eierskap til Felleskjøpet. – På kort sikt er det vanskelig å forankre en slik investering, men på lang sikt er den et strategisk grep som viser at Felleskjøpet ønsker å være tilstede i Lofoten. Det er viktig for miljøet, gårdbrukerne og de ansatte, sier hun.

8

SAMVIRKE

#06 2018

– Hva vil du bidra med? Hvordan er det viktig at Felleskjøpet utvikler seg?

– Jeg brenner for distriktsjordbruket.

Skal vi ha landbruk i Norge, er vi nødt til å ha landbruk over hele landet. Da er ­kanaliseringspolitikken og markeds­ balansering utrolig viktig, og jeg ser det også som en viktig rolle å kommunisere dette til eierne.

Holand har også tanker om forretnings­ strategi.

– Grøntnæringene ser ut til å kunne vokse og bli en av de store mulighetene fram­ over. Kanskje kan Felleskjøpet ta en større ­posisjon her. Dette er jeg opptatt av og vi får se hva som er mulig, sier hun.

–For øvrig synes jeg Felleskjøpets s­ atsing på unge bønder og å være tidlig ute på ­teknologisida, er et helt riktig grep. For meg er bondenytte det begrepet jeg liker best. Hvis vi skal ha et overskudd forstår jeg jo at vi er avhengig av å skape det hos andre enn bare bøndene, for vi er for få, men samtidig må vi ikke glemme å sørge for bondenytte.

Jeg ivrer også veldig for samarbeid og håper organisasjonene i landbruket kan ­samarbeide i større grad. Her synes jeg initiativene fra Anne Skuterud er veldig bra. For Felleskjøpet mener jeg det er viktig å trekke inn også flere enn de store som Nortura og Tine, fordi våre eiere er bredere engasjert, blant annet i grøntnæringene.

NHO og Felleskjøpet Holand tror noe av det mest krevende for landbruket blir å vinne forståelse for næringa.

– Det er så få bønder igjen slik at ­menigmann ikke lenger har kjennskap til hva vi driver med. Det blir stadig ­vanskeligere å synliggjøre ­verdiskapingen og behovet for virkemidler. Jeg tror næringspolitikk er det som kommer til å være aller mest utfordrende framover. Det er en balansegang hvor langt Felleskjøpet skal gå på dette området. Det er faglagene som i hovedsak skal ta seg av nærings­ politikken og Felleskjøpets plass i bonde­ lagstyret blir veldig viktig. Vi må sørge for å ha nødvendig kunnskap og synliggjøre de behov vi har. Dette må vi også klare å ­kommunisere til våre eiere, sier Elisabeth, som erkjenner at behovet for allianse­ bygging har påvirket hennes syn på arbeids­givertilknytning.

Elisabeths Lofoten

– Da Tine gikk inn for å bli medlem i NHO, var jeg helt i mot. Jeg klarte ikke å se at Nortura hadde maktet å hente ut noe positivt av medlemskapet. Men i lag er Nortura og Tine såpass kraftfulle at de i dag har reell innflytelse. Hvis Felleskjøpet også er med, tenker jeg at vi har en sterkere allianse og mulig påvirkningskraft. Synet mitt i forhold til NHO har endret seg over tid. Vi må hele tida søke ulike allianser og kanskje er det nå fornuftig at vi ser over til sjømatnæringene. Der har de gjort masse spennende som vi kan dra veksler på, sier hun.

Holand har også vyer for «eget hus»: – På sikt skulle jeg ønske vi blir ett ­Felleskjøp i Norge. Jeg ser ikke stor forskjell på trønderbonden og jærbonden. Jeg skulle ønske Sveinung Svebestad som nyvalgt leder i FKRA, og med erfaring fra et lands­ dekkende samvirke, tok opp denne tråden, sier hun.

LEKNES: Elisabeth er ofte innom avdelingen på ­Leknes, der Tom Frode Fredriksen har vært ansatt i 30 år. John Deere-­ klipperen hadde for øvrig assisterende butikksjef Svein Johnny Eltoft solgt til Svolvær via Facebook en lørdag kveld! Den nye avdelingen har de fem første månedene i år hatt en salgsvekst på 25 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

SAMVIRKE

#06 2018

9

GRASHÅNDTERING

Ser god økonomi i avansert grassnitter VESTFOSSEN: Leif Ove Sørby regner med en høstekostnad på rundt 170-180 kr/daa pr. slått med den nye John Deere-snitteren han har ­investert i sammen med fem kolleger i Eiker Høstelag. – Jeg kan ikke skjønne annet enn at det vil bli en del billigere enn rundballer, sier Sørby. I tillegg venter han seg mye av John Deeres unike HarvestLab som registrerer avling og fôrkvalitet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

en velkjente snitterlyden av en «grov veps» farer over sammenrakede grasstrenger.

På det lange, flate jordet rett utenfor fjøset lar Sørby ­snitteren arbeide i 11 km/t. Det er bare tredje dagen hans i førerhuset på den nye John Deere-snitteren som skal høste rundt 6 000 dekar gras ­gjennom ­sesongen for medlemmene i Eiker Høstelag, men Sørby synes allerede han begynner å få litt tak på kjøringen.

– Det er mye å passe på, både for meg og den som kjører vogna ved siden av. Men etter å ha kjørt en dag, synes jeg det har gått bra. Akkurat på dette jordet er det jo bare å cruise av gårde, men mange andre steder må vi kjøre mer forsiktig,

10

SAMVIRKE

#06 2018

ikke minst langs kantene, sier Sørby. ­Eiker-bøndene tok i bruk snitteren første lørdagen i juni. Da var produktsjef Bård Svarstad i Felleskjøpet med hele dagen for å gi opplæring og tips om maskinen og effektiv kjøring.

Sørby har vært en av de faste «kuskene» på snitteren nå i startfasen, og synes de har gode erfaringer.

– Høstinga har gått fint. Vi er jo i ­opplæring alle sammen, men dagen etter at Samvirke var her, høstet vi greit 350 dekar. Vi har sikkert fortsatt litt å gå på, men vi har jo ikke like rasjonelle grasarealer over alt og får en del flytting, sier han.

Eiker Høstelag valgte en John Deere 8200i som de har utstyrt med så godt som «alt som er å få tak i», inkludert skjærebord for mais. Flere av med­ lemmene i høstelaget dyrker eller vil dyrke mais, så det var et naturlig valg. ­Snitteren er også utstyrt med John Deeres HarvestLab. – Ut fra min forståelse ligger John Deere flere år foran de andre produsentene på dette området. Det var noe flere av oss i høstelaget var opptatt av. Ingen av oss var vel i utgangspunktet så godt inne i snitter-teknologien og vi hentet selvfølgelig inn flere tilbud. At det er Felleskjøpet vi handler med, er nok en vesentlig grunn for de fleste, sier Sørby.

LÆRER RASKT: Felleskjøpets Bård Svarstad har vært med på innkjøringen og Leif Ove Sørby fikk raskt taket på snitterkjøringen.

For norske forhold – 8200 er den nest minste snitteren fra John Deere. Jeg tror det er en veldig riktig maskin for norske forhold, sier Svarstad, som er ansvarlig for John Deere-produkter i Felleskjøpet.

– Flere og flere interesserer seg for denne høstemetoden også i Norge, og i Felles­ kjøpet har vi satset på dette området de siste åra. De som velger denne l­ øsningen mener det sikrer god fôrkvalitet og ­finner det regningssvarende sammen­ lignet med andre måter å høste grovfôret på, sier Svarstad.

John Deere 8200i har en motorytelse på 430 hk og er utstyrt med en rekke finesser og egenskaper. Når snitteren

«Flere og flere interesserer seg for denne høstemetoden også i Norge, og i ­Felleskjøpet har vi satset på dette området de siste åra.» er utstyrt med HarvestLab 3000 kan det legges inn automatisk snittlengde når det gjelder tørrstoffnivå i graset. Jo tørrere graset er, jo kortere ønsker en at snittlengde skal være. Selve snitterhodet i maskinen kan settes opp med det antall kniver som passer kunden best, noe som gjør den svært fleksibel i forhold til forskjellige vekster, avlinger og ønsket

snittlengde. En annen spesialitet fra John Deere er det som kalles Dura Line slitebelegg. Dette belegget kan leveres på alle sliteflater i snitteren, og John Deere garanterer 3 000 timer levetid på alle Dura Line-belagte sliteplater.

Det er lagt vekt på god tilgjengelighet når det gjelder vedlikehold. Blant annet

SAMVIRKE

#06 2018

11

REDSKAP

kan en benytte en såkalt «V-åpning» som gir god tilgang til snitterenheten, noe som tar kun et par minutter, eller en kan svinge ut hele innmaterenheten som ei dør, som kan gjøres på under fem minutter. Dette letter vedlikeholdet ­betydelig og sørger for at det blir utført.

HarvestLab – Det mest spesielle ved denne maskinen er det som sitter på tuten – John Deeres HarvestLab. Dette er et analyseverktøy som John Deere har jobbet med i mange år og som nå har kommet i en ny versjon, HarvestLab 3000, fortalte Svarstad da Felleskjøpet demonstrerte snitteren og annet grasutstyr hos Sørby 4. juni.

«Det mest spesielle ved denne maskinen er det som sitter på tuten – John Deeres ­HarvestLab.» REGISTRERINGSKART: Med HarvestLab får høstelaget ut avlingskart som forteller hva de har i siloen. Kartet her viser klar sammenheng mellom avling (t.v.) og proteinnivå i graset (t.h.). Høy avling gir som regel lavt protein. Kartet kan brukes til å lage en styringsfil for gjøldselsprederen for å optimalisere avling og kvalitet.

Harvestlab er et apparat som ved hjelp av en NIR-sensor (infrarødt lys) ­registrerer avling og analyserer graset som farer gjennom tuten. Det kan analyseres for opptil sju ulike kvalitetsparametere, som blant annet tørrstoff, sukker, protein, NDF/ADF og aske. Slik får en løpende informasjon om grasets innhold.

John Deere er helt alene om et slikt analyseutstyr for gras og annet grovfôr, som selskapet opplyser å ha brukt flere hundre millioner kroner på å utvikle.

NIR-analysene er ikke det samme som en laboratorieprøve, men kalibreres hele tiden mot en enorm database for grovfôr

AVLING OG KVALITET: NIR-sensoren som analyserer graset sitter på tuten på snitteren, og gir løpende informasjon om tørrstoff, avlingsnivå og en rekke andre kvalitets­ parametere. Dette kan føreren bruke til å justere snitterinnstillinger underveis, og dataene gir grunnlag for å beregne grasets fôrverdi.

12

SAMVIRKE

#06 2018

og grovfôrhøsting, og resultatene har vist seg å stemme svært bra også under norske forhold.

Avlingsregistreringen gjør også at en får ut avlingskart.

– Med avlingskartene kan en se ­sammenhengen mellom avlingsnivå og verdier i graset. For eksempel ser vi ofte lave proteinnivåer der avlingene er høye, og omvendt. Avlingskartet kan ­benyttes til å lage styringsfiler for gjødsel­ sprederen. Dermed blir grasdyrkinga enda mer presis slik at en oppnår mer optimal avling og fôrkvalitet, fortsetter Svarstad.

– Vi har klare forventninger til at vi nå skal få bedre oversikt over avling og kvalitet, og vi skal bruke avlingskartet aktivt, sier Sørby, som i fjor tok i bruk både Kverneland GEOSpread-spreder og Yara N-sensor.

– Jeg er veldig fornøyd med GEOS­ pread'n, understreker Sørby. – Vi har mange små og uregelmessige skifter og der kommer den virkelig til sin rett. Jo «verre» jordet er, jo mer nytte har vi av sprederen. Vi har også gjødslet i mørket og bare fulgt med på skjermen. Og det stemmer, sier han.

Ny høstelinje Med snitteren legger Sørby og de andre i høstelaget om graslinjene fra rundballer til plansilo eller stakk. Selv har Sørby hatt en mindre plansilo til mais de siste åra.

– Det har vi gode erfaringer med. Ikke minst nå sist vinter med mye snø. Da var det enklere enn å hente rundballer, sier han.

Sørby skal i år bruke snitteren på rundt 350 dekar gras og 100 dekar mais. Til denne sesongen har han bygd ­ytterligere to plansiloer, hver med en effektiv kapasitet på rundt 700 m3 (39 x 7 x 2,4 m). Veggene er skrådd utover som gjør pakkingen av graset bedre.

EFFEKTIV EKVIPASJE: Eiker Høstelag har kjøpt to Fliegl Gigant ASW 160 avskyvervogner til å holde unna for snitteren.

Fliegl-vogner Høstelaget har også kjøpt avskyver­ vogner fra Felleskjøpet. Valget falt på to Fliegl Gigant ASW 160. Vognene rommer 26 m3, med mulighet til å komprimere graset fra totalt 33 m3. Tillatt totalvekt for vognene er 16 tonn.

Eiker Høstelag

OVERTAR: Lina Bjørk Sørby (32) og mannen Petter Andal (35) overtar drifta de neste åra, og Lina er klar til å lære seg å kjøre snitteren.

SNITTERLAGET: F.v. Kristian Lundteigen, Ole Erik Sando (Toppenhaug Samdrift), Petter Andal, Leif Ove Sørby, Lina Bjørk Sørby og Tor-Erik Kolbræk. Egil Hoen og Per Anton Mykland var ikke til stede under fotograferingen.

Inspirert av et høstelag i Vestfold, som de siste åra har høstet mais for Leif Ove Sørby og andre, tok Sørby i fjor initiativ til å ­etablere et tilsvarende samarbeid i Eikerbygdene.

– Jeg ble interessert etter å ha sett hvordan høsting med snitter og silo i stakk foregår. Jeg synes jeg har brukt veldig mye tid på rundballer og så dette som en interessant metode, sier Sørby. Interessen for en annen høstelinje ble ikke mindre da laget i Vestfold delte tallene sine med Eiker-bøndene slik at de kunne gjøre sine egne beregninger.

Flere var interessert i å være med, og til slutt endte høstelaget opp med seks deltakere: Leif Ove Sørby Egil Hoen Toppenhaug Samdrift Kristian Lundteigen Per Anton Mykland Tor-Erik Kolbræk

De har sammen valgt utstyr og løsninger. Da ­beslutningen om snitter og vogner ble tatt, meldte ­Tor-Erik Kolbræk, som er salgskonsulent ved ­Felleskjøpet på Kongsberg, seg inhabil.

SAMVIRKE

#06 2018

13

MAISDYRKING

Mais – lyspunkt i varmen

– Mens grashøsten rammes av varmen, trøster jeg meg med at maisen ser fin ut. Den har aldri hatt så god etablering og start som i år, sier Leif Ove Sørby.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

VARMEKJÆR: De varmekjære maisplantene har hatt en fantastisk etablering og utvikling under årets forsommerhete, konstaterer Leif Ove Sørby.

14

SAMVIRKE

#06 2018

D

et er fjerde året Sørby dyrker mais og i år har han sådd 100 dekar av den etter­traktede fôrveksten.

Klimaet i Eikerbygdene er varmt og gunstig, noe som ble bekreftet 3. juni da gradestokken i Vestfossen, der Sørby holder til, viste Norges høyeste ­temperatur fram til da i sommer med 32,9 grader.

På et lunt jorde viser Sørby fram en flott maisåker som da vi var på besøk 4. juni hadde nådd 5-bladstadiet. Ei uke senere hadde den allerede 8 blad. Maisen ble sådd 15.-16. mai, og såradene ligger i nord-sør-retning som er gunstig for solinnstråling og varmeopptak.

– Dette er moro! Maisen liker varme.

Den trenger nok litt vann etter hvert den, også, men slik det se ut nå, er jeg fornøyd. Det kan bli et bedre maisår enn grasår, konstaterer Sørby.

Det er ikke fritt for at han gleder seg til selv å høste maisen med den nye John Deere-snitteren som eikerbøndene har utstyrt med maisbord.

oppnår samme stivelse som i varmere strøk. Maisen bør høstes med en tørr­ stoffprosent på minst 30 og den bør ha 25 prosent stivelse og oppover. De siste åra har vi ligget rundt 25-30 prosent stivelse, forteller Sørby, som ikke ga opp selv om han ikke lyktes særlig godt med sitt første maisår i 2015.

Maisen har røtter som både går djupt for å hente vann og næring og som ligger «i dagen» og forankrer plantene godt.

– Maisen er veldig krevende når det gjelder jordstruktur og ugras­ bekjempelse, men med det djupe rotsystemet er den også en veldig bra jordforbedrer. Mais utnytter også hus­ dyrgjødsla godt. 6-8 tonn husdyrgjødsel og 20 kg Yara Mila Mais som startgjødsel er nok, sier Sørby. Han sår som regel én tidlig og én noe senere sort. Sene sorter er uansett uaktuelle i Norge.

– 2015 var «bånn i bøtta», 2016 var optimalt og 2017 ble også overraskende bra, sier han.

I 2016 ga maisen 1050 fôrenheter pr. dekar.

«Dette er moro!

Maisen liker varme.»

1000 FEm/daa – Motivasjonen for å dyrke mais er først og fremst at det er et bra mjølkefôr hvis du får høy nok stivelse, sier Sørby, som skal fylle ei mjølkekvote på 470 tonn.

I tillegg har han 30 ammekuer og fullt påsett.

– Det har gått overraskende bra å få tilstrekkelig med stivelse, selv om vi ikke

– I forsøk og ute ved kysten tar de enda større avlinger, men jeg greier ikke mer her. Får jeg 1000 fôrenheter er jeg fornøyd, sier Sørby.

Sørby blander inn ca. 25 prosent mais i fôrrasjonen til kyrne, som for hans ­vedkommende tilsvarer 800-1000 kilo mais i døgnet. Målet er å ha mais nok til hele fôringssesongen. Det klarte han i 2016/17 og det går nesten i inneværende sesong.

Opplever du varmgang i fullfôret?

Blanding av flere fôrmidler øker sjansen for varmgang. Ensil Fullfôr, med sitt høye innhold av propionsyre, vil utsette varmgangen.

Kjøp Ensil hos Felleskjøpet!

Ensil kan også bestilles på nett via Kundeportalen.

Se www.felleskjopet.no

Ensil Fullfôr gir: • Mindre tap av næringsstoffer • Mindre fôrspill • Økt grovfôropptak • Høyere fôreffektivitet • Høyere tilvekst/avdrått

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Opplever du varmegang i fullforet_190x135_2018.indd 1

SAMVIRKE 18.06.2018 #06 201808:40:29 15

KORN- OG GRASSESONG

GUL OG TYNN ÅKER: Peter Melsnes i en av de tidligst sådde byggåkrene. Den står flekkvis både gul og tynn.

Der hvor det fortsatt er grønt, er aksene allerede i full utvikling, på et strå som ikke en gang er halvparten så høyt som normalt.

Betydelige tørkeskader på korn

R

iksdekkende ­nyhetsmedier meldte lørdag 16. juni at naturskadeerstatningene for 2018-sesongen ser ut til å komme opp i 200 millioner kroner på grunn av tørken. Det er fem ganger mer enn normalt. Prognosen er i følge mediene gitt av Landbruks­ direktoratet, som også sier at vi må helt tilbake til 1992 for å finne et tilsvarende dårlig år.

Regnet kom for seint Det rapporteres om tørkeskader i alle de store og viktige korndistriktene sør-øst i landet, men noe mindre jo lenger nord

16

SAMVIRKE

#06 2018

På grunn av den ekstremt tørre og varme våren i Sør-Norge har bøndene fått til dels betydelige tørkeskader på kornåkrene, og mange steder vil det bli avlinger godt under normalen.

Tekst og foto: Geir Fjeld

du kommer. I Trøndelag er ­situasjonen adskillig bedre enn lenger sør, selv om det også i dette området har vært ­unormalt tørt i vår.

Det hele tatt i betraktning vil kornhøsten 2018 være langt unna noe toppår. Da regnet kom i Sør-Norge i starten av juni, var skaden allerede skjedd. Med andre ord: Regnet kom for seint.

Ikke helsvart alle steder I Solør, øst i Hedmark, dyrker Peter Melsnes korn på ca. 1600 mål, hvorav om lag 50/50 eiet og leid jord. S ­ amvirke besøkte ham 17. juni for å lodde stemningen.

– Det er ikke helsvart her nord i Solør.

Jeg føler virkelig med de lenger sør i landet som er hardere rammet enn meg, sier Melsnes med ettertrykk.

Han dyrker i hovedsak bygg og havre.

Noen år også litt hvete, men ikke i år.

Av byggsorter han har god erfaring med nevner han seksradsbyggene Heder og Rødhette, samt toradsbygget Termus. I havre sverger han til den seintvoksende sorten Belinda.

Drømmevåronn med baksmell – På mange måter hadde jeg ei drømme­ våronn i år, forteller Melsnes, som fikk det første kornet i jorda 11.-12. mai.

Dette var riktignok omtrent ei uke ­seinere enn normalt, men på grunn av lite nedbør allerede da, satt telen litt lenger enn normalt.

Melsnes kan nå i ettertid konstatere at det ikke var noen fordel å være tidlig utpå. De desidert dårligste skiftene er de han sådde først. Naboen var litt seinere i gang, og der ser det jevnt over litt bedre ut. Det ble alt for tørt under spiringen på det tidligst sådde. Der kom det altså en liten baksmell, selv om våronnkjøringa isolert sett gikk som en drøm.

– Hvis noen hadde litt is i magen i vår og ventet ut tørken ei uke ekstra, så har de nok profittert på det nå, filosoferer kornbonden.

«Gir opp» 600 mål Tidlig i mai kom det bare 10-15 ­millimeter nedbør, og deretter så godt som ingen ting før vi kunne skrive juni.

Kornbonden i Solør forteller at han ikke har vanning på noen av sine skifter.

Peter Melsnes har nylig foretatt en ­besiktigelse på skiftene sine, og kommet frem til den konklusjon at han «gir opp» om lag 600 mål. Ikke i den forstand at han pløyer det ned, men det at det blir som det blir.

– Tilstanden på disse skiftene er slik at jeg ikke vurderer det som økonomisk bærende å investere i sprøytemidler eller noe annet videre. Blir det mellom 200 og 300 kilo på målet her, tar jeg gladelig til takke med det. Vi er prisgitt årstidene og været, med de utfordringer det gir, konkluderer Melsnes.

Tenker på neste grøde – Det er klart det er tungt å tenke på at jeg dette året vil få et årsresultat som er betydelig under det som er normalt og det jeg har budsjettert med, men på den annen side får jeg jo ikke gjort noe med det.

Han flirer litt, rister litt oppgitt på hodet, og tenker allerede frem mot neste grøde.

Av det arealet han dyrker er det om lag 300 mål som egner seg til høsthvete, og han velger en positiv innfallsvinkel.

– Det kan se ut til å bli tidlig innhøsting, om enn med dårlig resultat. Når situa­ sjonen er som den er, har jeg kanskje en gylden mulighet til å kunne få tid til høsthvete? Ja, faktisk litt ekstra ­interessant og se om jeg kunne få en god start der – ikke minst med tanke på vekstskifte. Jeg skal sterkt vurdere det!

Peter Melsnes blir ivrig i blikket når han resonnerer rundt dette, og kanskje er dette et eksempel til etterfølgelse for andre som er i samme situasjon: Kan sesongen 2018 tross alt åpne for noen muligheter som man ikke har på et normalår?

Økt såkornareal av vårkorn skal sikre såkorntilgangen Slik det ser ut i skrivende stund forventes det stor interesse for høstsåing i år.

– Vi regner med at dette gjelder både høstkorn og høstraps, sier Jon Atle Repstad, produktsjef såvare i Felleskjøpet.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Siri Grønnerød

R

epstad forteller at det er ­mindre lager av vårkorn i år enn normalt.

– Årsaken er at vi har solgt ut mye av beredskapslageret etter værets «herjinger» høsten 2017.

Vi har imidlertid økt såkornarealet i år da vi tidlig så det ville bli et behov. Slik vekstforholdene ser ut per dato (midt i juni) er det ikke sikkert vi klarer å fylle beredskapslageret på ett år. Dersom det sås mye høstkorn den kommende høsten og overvintringen blir god, vil det bli mindre behov for vårkorn neste år. Om det blir behov for import er det for tidlig å si noe konkret om akkurat nå, påpeker Repstad.

Varierende forhold Etter den varme og tørre ­forsommeren er det svært varierende tilstander i åkrene til såkornprodusentene. Noen såkornarealer ser bra ut, mens det ikke er tilfelle over alt.

– Såkornproduksjon er også klima­ avhengig. Imidlertid er F ­ elleskjøpets såkornproduksjon spredd over store ­deler av landet for å sikre ­tilgangen på såkorn. Vi har dyktige ­såkornprodusenter både på Østlandet og i Trøndelag, noe som reduserer risikoen og sikrer avling og kvalitet, fremholder Repstad.

PÅ LAGER: Høsthvete Ellvis finnes på lager.

Tabell: Høstkorn og raps på lager:

Høsthvete

Sorter

Produksjon

Ellvis Kuban Ozon Norin Festival

Begrenset, årets avling Begrenset Begrenset, økologisk

Høstrug

Livado Bennto

Rughvete

Empero Cappricia

Høstbygg

Mercurioo

Høstspelt

Zollenspelt Ebners spelt

Høstraps

Økologisk

Explicit PR44D06

SAMVIRKE

#06 2018

17

KORN- OG GRASSESONG

Utfordrende sesong for gras i Sør-Norge Grovfôrhøsten 2017 var ikke av de beste, og det var lov å håpe at 2018 skulle bli bedre. Foreløpig ser det ikke så lyst ut, selv om året totalt sett ­fortsatt kan jevne seg ut.

Tekst og foto: Geir Fjeld

STÅTT STILLE: Mange steder har det stått helt stille i et par uker, etter en tidlig førsteslått. Røttene er svekket av tørke, og det tar unormalt lang tid før veksten er i gang igjen.

J

an Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Agri har innhentet informasjon om forholdene for grasproduksjon rundt om i landet, og det store bildet er entydig: – Det er utfordringer med graset i hele Sør-Norge opp til Trøndelag, som følge av den unormalt tørre og varme våren.

For graset sin del har varmen vært en større utfordring enn tørken, i alle fall frem til starten på juni.

Skyter tidlig Varmen stimulerer til at hovedskuddet drar i vei og skyter blomst mye tidligere enn vanlig. Under kjøligere og fuktigere forhold er det normalt at planten busker seg, og skyter flere skudd nedenfra, før den begynner å tenke på blomstring og frøsetting.

– Fra grensa mot Nordland og nordover ser det ut til å være bortimot normal­ tilstand på graset, og her kan man ­forvente at grovfôrproduksjonen blir normal. I Sør-Norge ligger det foreløpig an til at man ikke får en avling på mer enn 50-60% av normalen. Mange steder også dårligere enn dette, påpeker Kingsrød.

Lett sandjord er verst rammet, mens silt holder seg kaldere, og graset busker seg på en mer normal måte. På tross av dette har det vært såpass unormalt varmt i hele Sør-Norge at ingen ­steder har ­sluppet unna. Utfordringene er de samme enten vi prater om Sogn og ­Fjordane eller Østlandet.

– Vi skal ikke svartmale, men det er all

18

SAMVIRKE

#06 2018

grunn til å tro at årets grassesong vil bli minst like krevende enn foregående år, sier produktsjef Kingsrød.

Han påpeker videre at man mange steder på Vestlandet fortsatt har «senskader» etter fjorårets våte sesong. Kanskje med sundkjørt slåttemark, og/eller beiter som er sådd opp igjen for nyetablering.

Tidlig førsteslått Førsteslåtten kom veldig tidlig. Mange bønder tok den også selv om værprog­ nosene videre ikke var spesielt lovende med tanke på nedbør. Rett og slett for å berge det som tross alt hadde kommet.

– Deretter ble tørken et betydelig ­problem, og man har fått en periode på i alle fall to uker hvor graset har stått helt stille. En allerede svekket rot har tørket inn, og det vil ta tid før det er i gang på ordentlig igjen. Mange steder har det nå kommet nok nedbør til at veksten tar seg opp igjen, sier han.

Kan jevne seg ut Kingsrød understreker at sesongen har en tendens til å jevne seg ut, og det er ikke umulig at det vil skje også i år.

Selv om man kan forvente at man har «mistet» en hel slått, kan det fortsatt bli slik at det blir en seinere 2. og/eller 3. slått med normalt godt volum.

– Mange vil sannsynligvis også oppleve at rundballene fra førsteslåtten har gode næringsverdier og er ganske drøye. En rundballe og en rundballe kan godt være to forskjellige ting, sier Kingsrød: – Det utgjør stor forskjell på volumet om det er 22% tørrstoff eller 35% tørrstoff i graset.

FORMEL Favør og FORMEL Basis Prisgunstige løsninger med høg andel norsk korn Kraftfôrserie

Mjølkeproduksjon

Anbefalt grovfôrkvalitet

Maks anbefalt kraftfôrmengde

FORMEL Favør

Avdrått opp til 8000 kg

Til fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter og middels til høgt energiinnhold

12 kg per ku/dag fordelt på minimum 4 ganger/dag

FORMEL Basis

Avdrått opp til 9000 kg

Til fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter og middels til høgt energiinnhold

13 kg per ku/dag fordelt på minimum 5 ganger/dag

Videreutviklet i 2018

• Passer nå enda bedre til fortørket grovfôr (> 30 %TS) med lite gjæringsprodukter (< 100 gram organiske syrer per kg TS) • Passer også godt som grunnkraftfôr i fullfôr og som kraftfôr til ungdyr • Kan benyttes som eneste kraftfôr gjennom hele laktasjonen eller i kombinasjon med f.eks FORMEL Energi Premium/FORMEL Optima ved høge ytelser (> 9000 kg)

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#06 2018

19

FAG PLANTEKULTUR

HØSTSÅDD KORN OG RAPS:

Overvintringen og forsommeren

I ÅKEREN: Svein Nilsen (t.v.) og Einar Høstbjør tar en titt i høstrapsåkeren, og kan konstatere at avblomstringen er godt i gang 28. mai.

På tross av en våt høst 2017 var det likevel mange bønder som fikk sine høstsådde sorter i jorda på fornuftig vis. 28. mai sjekket vi status i Østfold, litt nord for Sarpsborg.

Tekst og foto: Geir Fjeld

D

a redaksjonen planla juni­ nummeret av Samvirke var det ingen som visste at mai 2018 skulle komme til å bli den varmeste og tørreste på 150 år. Overvintringen for de ­høstsådde artene er historie for lenge siden. Det som opptar bøndene i Sør-Norge i skrivende stund er varmen, og mangel på nedbør.

Høsthvete Norin og høstraps Explicit Noen husker kanskje at vi var på besøk hos Einar Høstbjør i fjor høst (Samvirke nr. 8). Han var en av få som skulle teste den svenske høsthveten Norin for første

20

SAMVIRKE

#06 2018

SJEKKER NORIN: Einar Høstbjør sjekker tilstanden på et skifte med Norin. Der den står best er akset i ferd med å «mate seg» brukbart. Åkeren er unormalt kort til å ha kommet så langt i vekst, noe som sannsynligvis skyldes dårlig rotsystem og en ekstremt tørr mai.

gang i Norge. Nå har vi gjort et nytt besøk for å høre hvordan det har gått med «svensken».

Høstbjør samarbeider tett med bonden på nabogården, Svein Nilsen. Under vårt besøk forrige år passerte vi et flott skifte med høstsådd raps på Nilsen sin gård.

Skulle vi først skrive om overvintringen for Norin kunne vi jo også ta en sjekk på Nilsens høstraps av sorten Explicit.

Full klaff med rapsen – Jeg hadde vinterbygg med god avling på dette skiftet sesongen før, og rakk fint å så rapsen. Den kom i jorda allerede 13. august, og jeg føler på mange måter at jeg hadde full klaff med den, sier Nilsen fornøyd.

Slik så det også ut da vi passerte åkeren i september 2017, den sto full av friske, grønne og struttende planter.

– Jeg fikk sådd tidlig, og selv om det kom mye regn i etterkant gikk det veldig bra. Overvintringen gikk også fint – jeg anslår at den lå på rundt 85%, og det var planter igjen i godt monn for en god avling.

Nilsen har ikke gjort noe «mystisk» for at det skulle gå bra med rapsen.

Både såmengde og gjødsling er gjort i henhold til anbefalingene. Suksessen ligger ­antakelig i at han traff godt på såtidspunkt, og at plantene var skikkelig etablert før det ble for vått i høst.

Høsthveten ikke like bra Høstbjør fikk sådd sin Norin 3. ­september, og den kom bra, men så ble det mye nedbør.

– Det ville være ljug å si at jeg er godt fornøyd med overvintringen på høst­ hveten, sier Einar Høstbjør tankefull. Det ble antakelig for fuktig for Norin i fjor høst, og det virker ikke som rotsystemet fikk etablert seg skikkelig. Og det ser heller ikke helt ut som den har klart å ta seg inn igjen.

Så langt virker dermed ikke forsøket med Norin som noen ubetinget suksess, men når det er sagt, har ikke over­vintringen av andre høstsådde hvetesorter i ­området vært helt på topp heller.

– Min teori er vel at det snarere er den våte høsten som er hovedproblemet – og ikke hvilken type hvete som er sådd.

Nytte og hjelp i hverandre Einar Høstbjør og Svein Nilsen har sam­ arbeidet om drift av jorda i mange år.

Begge legger vekt på nytteverdien i å ha noen å utveksle erfaringer og ideer med.

De har felles sprøyteutstyr, men ellers egne komplette maskinparker.

– Det startet egentlig litt tilfeldig med noe leiekjøring, men vi fant raskt ut at vi var bedre og mer effektive hvis vi ­samarbeidet. Vi tenker egentlig ganske likt, har fokus på de samme tingene, og vi er like nøye med det vi gjør.

Størst verdi ligger i det faglige: Hvis den ene prøver ut noe som viser seg å fungere godt, deles det umiddelbart med den andre. Det er stor verdi i felles samlet kompetanse erfaringsgrunnlag som de har samlet gjennom flere tiår som aktive bønder.

Trenger regn nå Nilsen og Høstbjør mener værgudene har vært ytterst sparsomme med tildeling av nedbør i mai.

– Her i området regnet det vel litt rundt 8.-9. mai, minnes Nilsen og ser på ­kameraten som nikker. Og så regnet det natt til 17. mai. Etter det har det ikke kommet en millimeter.

Det er ikke slik at det er full ­krisestemning ennå, men den ekstreme tørken bør ikke fortsette. Kommer det ikke regn snart, har det ikke noe å si hvordan overvintringen gikk.

– Vi har aldri opplevd maken til for­ sommer med varme og tørke, konklu­ derer de to erfarne bøndene, og Nilsen fomler nervøst med smarttelefonen.

– Jeg sjekker yr.no jevnlig. I ettermiddag er det faktisk meldt at det kan komme noe nedbør. For øyeblikket er det nesten så jeg ikke tør å gå inn for å se, i tilfelle de har endret prognosen, flirer han.

De første dråpene Etter vår prat med de to Østfold-­ bøndene skal det fotograferes, og ut for

å ta en titt på de aktuelle skiftene. Nilsen sjekker YR igjen på vei ut døra, og i det vi trår ut på grusgangen foran huset faller de første regndråpene på 11 dager.

– Ja, jeg blir gladelig gjennomblaut, utbryter Høstbjør, mens vi speider i alle himmelretninger for å sjekke hvor vinddraget kommer i fra, og hvilken vei skyene går.

– Nå spørs det bare hvor mye det blir, funderer Nilsen.

Det ble til dels kraftig regnvær fra Sarpsborg-området og helt opp til Nordbytunellen sør for Oslo før de siste dryppene ga seg denne dagen. Mange bønder i området pustet nok litt lettet ut for en stakket stund – selv om det regnet som kom på langt nær var nok.

Kommentar fra NLR Bjørn Inge Rostad er rådgiver for korn ved Norsk landbruksrådgivning Øst.

– Høstrapsen har overvintret greit de fleste steder, og klart seg bedre enn høst­ kornet. Det er litt variasjon på plante­ tetthet grunnet etablering ved såing.

Det er stort sett mye dårlig høst­korn.

Det var en vanskelig høst og dårlige forhold for etablering av høstkornet. Vi blir nok ekstra straffet for dette med den tørken vi har nå. Dårlig rotutvikling i vår har ført til svake og tynne åkre. Det beste høstkornet finner man nok på skifter med mer siltig jord.

Det er mye ujevn spiring på vårkornet grunnet tørken og varmen. Det som har spirt normalt ser utrolig nok ganske bra ut etter forholdene, men det begynner å bli kritisk for mange åkre hvis det ikke kommer mer regn, fremholder Rostad.

SAMVIRKE

#06 2018

21

MOTTAKSKAPASITET KORN

Øker kapasiteten ved kornmottaket i Stange Forrige sesong førte en regnfull høst til at ­ekstremt mye korn ble tresket samtidig. Når alt dette også skulle leveres omtrent samtidig var kapasiteten på mange mottak sprengt.

Tekst og foto: Geir Fjeld

K

apasiteten ved korn­ mottakene har vært oppe til stadig diskusjon og debatt gjennom årets kretsmøter.

På årsmøtet var dette også et stadig tilbakevendende tema fra årsmøteutsendingene. Det var tydelig at bøndene ikke var helt fornøyde med situasjonen.

Tre nye stålsiloer Bøndene som sokner til Stange i ­Hedmark kan imidlertid glede seg over at det nå gjøres grep for å bedre på dette. Felleskjøpet søkte etter forrige sesong om byggetillatelse, med tanke på å utvide Stangemottaket med tre store stålsiloer. Den 28. februar ble søknaden godkjent av kommunen.

Stange ligger sentralt til i Mjøsområdet og mottaket er ett av innlandets største og viktigste.

DISKUTERER: Arbeidsleder Arve Henning Ripsrud (t.v.) avklarer noen detaljer med siloleder Tore Olsen. De nye siloene skal komme foran de eksisterende i bakgrunnen, så rent visuelt vil ikke utbyggingen utgjøre noen enorm forskjell.

22

SAMVIRKE

#06 2018

– Etter at byggesøknaden ble godkjent har det gått slag i slag, forteller Tore Olsen, siloleder på Stange-mottaket. Ved

VIKTIG KORNMOTTAK: Felleskjøpets anlegg i ­Stange er ett av innlandets viktigste kornmottak, og ruver i det flate jordbrukslandskapet.

påsketider ble det avklart hvilken entre­ prenør som skulle gjøre grunnarbeidene.

Gravingen begynte 12. april, og da ­Samvirke var på besøk 25. mai var ­byggingen godt i rute.

Tørt og fint for byggearbeider – Sett fra vårt ståsted har vi vært heldige med været, sier Olsen, selv om han føler med bøndene som venter på regn.

Arbeidsleder Arve Henning Ripsrud fra entreprenøren Hagen og Godager AS veksler noen ord med Tore Olsen ute på gårdsplassen.

– Joda, vi har kontroll. I alle fall liker jeg å tro det, spøker Ripsrud – og alt tyder på at de nye cellene vil være på plass til uke 35-36 som planlagt.

– Jeg håper virkelig at vi slipper å ha ­kornlager utendørs her vi står nå, slik som vi måtte forrige høst, sier Olsen.

Han illustrerer det hele ved å vippe opp lokket til en motorvarmerkontakt en meter over bakken, der det fortsatt ligger korn etter 2017-høsten.

direkte, fungerer Stange som et transitt­ anlegg for andre. Stange vil nå kunne håndtere dette på en mye bedre måte.

Spesielt har Olsen tro på at det vil gi god effekt for anlegget på Dal, slik at det kan bli det han kaller «normal drift» der.

To enkle grep for bedre flyt Slik anlegget står i dag er det mer enn 100 mulige «løyper» som kornet kan kjøres, avhengig av om det skal til tørk, på celle, eller rett til videre behandling.

Med utvidelsen som gjøres nå vil det bli enda flere alternativer, noe som er en styrke for anlegget, men det krever selvfølgelig at gutta som sitter ved ­terminalen vet hva de driver med.

– Det blir en merkedag her når de nye cellene tas i bruk for første gang, sier silolederen.

Olsen og Myrvold har også to hen­ stillinger til bøndene i området, som kan hjelpe betydelig på effektiviteten på mottaket: • Bruk timebestillingen, slik at vi vet litt om volum, og hva som kommer.

• Sørg for at vi får representative prøver på det som leveres av matkorn.

Med disse to enkle grepene kan bøndene bidra til at mottaket på Stange yter enda bedre, slik at alt fungerer bedre til det beste for både produsent og mottak.

GLAD FOR ØKT KAPASITET: Erik Myrvold arbeider med styringen i kontrollrommet på mottaket, og er glad for at kapasiteten nå blir betydelig bedre.

Betydelig økning i kapasitet I dag har mottaket i Stange en kapasitet på 25 000 tonn, men når de nye cellene er på plass vil kapasiteten være på 30 000 tonn. Med andre ord en økning på 20%.

– Det vil bli merkbart, og gi oss bedre muligheter til å takle det som måtte komme, mener Erik Myrvold som til daglig jobber med styringen av ­transportsystemer i kornmottaket.

– De siste årene har vi kjørt mellom 6 000 og 8 000 tonn ut til eksterne lagre gjennom sesongen. Dette tar mye ekstra tid, og drar med seg ressurser på ­transport. Slik sett er det kostnads­ krevende, og det føles også litt «høl i huet» å transportere ut råvarer som egentlig skal brukes i produksjon her, påpeker Olsen.

Kapasitetsøkningen som gjøres på ­Stangemottaket nå vil også få ring­ virkninger. I tillegg til det som kommer

SAMVIRKE

#06 2018

23

TOPP 10 PÅ GRIS

Mære Landbruksskole på Ingris-toppen Det er ikke alle forunt å havne blant topp ti på Ingris-statistikken, men tallene for 2017 viser at Mære Landbruksskole har klart nettopp det.

Tekst og foto: Geir Fjeld

I

ngris er et samarbeid mellom Norsvin, KLF og Nortura, og utgjør en landsomfattende husdyrkontroll for gris, i form av et registreringsog styringsverktøy for svine­ produsenter. Registreringen av data fra besetningene skjer direkte på web.

Andelen registrerte produsenter er ­forbausende lav. Det anslås at mindre enn 10% bruker Ingris aktivt, men dette er medregnet slaktegris- og smågris­ delen. Purkedelen er mest brukt.

Ca. 40% av norske purker er med i ­Ingris-statistikken.

DIPLOM: Kine Berntsen Letnes er fagkonsulent svin hos Felleskjøpet, og hadde æren av å overrekke diplom til Gunnar S. Løe på vegne av Mære Landbruksskole.

24

SAMVIRKE

#06 2018

Det tradisjonelle Grillmøtet 5. juni ble det avholdt det tradisjonelle «Grillmøtet» på Mære Landbruks­ skole, hvor Felleskjøpet og Nortura var vertskap i samarbeid med skolen. Det ble ekstra stas i år, ettersom Mære hadde kommet inn på Topp-10-lista.

Grillmøtet er et åpent arrangement, med et godt og bredt faglig innhold for produsenter og interesserte. I tillegg til gris på grillen var det et innholdsrikt program med flere foredragsholdere.

Felleskjøpet benyttet anledningen til å presentere konseptet SmartHold, som innebærer at bøndene i større grad kan benytte seg av automatikk og sensorikk i produksjonen, med mye god informa­ sjon om hvordan dette fungerer i praksis.

Karin Røhne fra Nortura hadde et interessant innlegg om hva man plan­ legger for å styrke omdømmet og bygge

«For å få til ­resultater i produksjon er det viktig å holde ­motivasjonen oppe.» merkevaren rundt konseptet Edelgris.

Mattilsynets representant holdt et ­informativt foredrag om sykdom og skader på gris, og hva som er hoved­ årsakene til at et slakt ikke blir g ­ odkjent.

Det var også både interessant og ­underholdende å høre hvilke erfaringer ­kombinertprodusent Geir Brede hadde med aktivisering av sine griser, for å unngå halebiting og skader.

Svineproduksjonen på Mære Gunnar S. Løe har det overordnede ­ansvaret for svineproduksjonen på Mære. Han var både stolt og ydmyk over det faktum at landbruksskolen hadde kommet inn på Ingris sin toppliste.

– Det er stas å være på topplista, sa han under sitt innlegg. – Det er ikke gitt at en landbruksskole skal klare det. Vi er tross alt mange folk ut og inn, ­forskjellige r­ øktere, mange elever. Vi har ­nødvendigvis en noe mer ­innfløkt ­logistikk enn mange andre ­svineprodusenter.

Fjøset på Mære er av den mer moderne sorten – bygget i 2008. Det er en drift med 62 årspurker, og produserte forrige år 1 238 slaktegris samt 721 smågris.

Løe kan fortelle at de kjører 7 ukers ­puljedrift, med 20 purker i puljen.

– Ungpurkene bedekkes på ­tredje ­brunsten. Det er litt for å få dem så robuste som mulig. I huset kjører vi tørrfôring til diende purker og avvent smågris. Våtfôring til slaktegris og ­drektige purker, forklarer han.

Gode rutiner og systemer For å lykkes i et fjøs med så mye folk som veksler på, må man ha gode rutiner og gode systemer for dokumentasjon.

Løe guider oss gjennom et omfattende ­opplegg med lister og instrukser som er klare og tydelige i formen. På den måten sikrer landbruksskolen at ingen oppgaver blir glemt eller ikke utført på riktig måte.

– Vi har også en meget velegnet og ­effektiv smittesluse. Vi har i alle fall ikke hatt noen dramatiske tilfeller med smitte så langt, så det skulle tyde på at det ­fungerer, sier Løe.

Huset brukes selvfølgelig aktivt i

PÅ MÆRE: Karin Røhne fra Nortura og Jørgen Formo fra Felleskjøpet. Formo hadde ansvaret for møteledelse, mens Røhne holdt et innlegg om markedssituasjonen for norsk svin.

­ pplæring av elevene, og de forskjellige o studiene og kursene har hånd om faste oppgaver og prosedyrer. For å skape engasjement og entusiasme settes det oppnåelige mål, som både landbruks­ skolens ansatte og elevene jobber etter.

– For å få til resultater i produksjon er det viktig å holde motivasjonen oppe – og dette er noe vi innprenter i elevene. Vi må ikke miste pågangsmotet. Mister du troen på at ting skal gå greit er det fort gjort å miste gnisten helt, presiserer Løe.

bidrar til at vi utvikler oss videre.

Flere prosjekter med Felleskjøpet Mære har et overordnet mål med grise­ fjøset, som de selv definerer på denne måten: «Produsere motiverte svinebønder, være en arena som formidler kunnskap og spre motivasjon til svineprodusenter og bidra til forskning på ­svineproduksjon.»

– I dette ligger det at vi er opptatt av å bidra til forskning og utvikling (FoU), sier fjøsleder Løe, og påpeker flere samarbeidsavtaler og prosjekter med Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet ­Fôrutvikling.

Etter endt foredrag mottok G ­ unnar S. Løe Felleskjøpets diplom med ­gratulasjon i anledning Ingris-­ plasseringen.

– Nå som vi har klart å komme oss inn på topplista spørs det om det ikke bør bli et fremtidig mål å bli værende der, sa han fornøyd.

Resultatene – og diplom Landbruksskolens Ingrisresultater er meget gode, sammenliknet med lands­ gjennomsnittet. Her er noen highlights (nasjonale tall i parentes): • Avvente smågriser pr. årspurke – 32,7 (26,9).

• Avvente pr. kull – 14 (12,2).

• Levendefødte pr. kull – 15,9 (13,9).

• Grisingsprosent – 92 (80).

GODT MILJØ: Purkene har det godt på Mære – en viktig forutsetning for at resultatene skal bli bra.

Det er snakk om feltforsøk med fôrtyper på gris, testing av ProGrow-kamera og annen sensorikk.

– Vi er veldig glade for at store aktører som Felleskjøpet og Nortura ser ­nytten i å bruke oss for å teste produkter, ­teknologi og metoder. Det motiverer oss, og holder oss skjerpet, noe som igjen

SAMVIRKE

#06 2018

25

TOPP 10 PÅ GRIS

DRIVER UNGDOMSBEDRIFT: Jentene i Gladgris UB; fra venstre Amalie Fossum, Martine Lønseth, Maren Paulsen, Trine Gullberg Skogli og Ingrid Sagvold Værdal.

Jentene i Gladgris UB Fem jenter på Mære Landbruksskole ­driver ungdomsbedriften Gladgris UB. De har utviklet et aktiverings­ verktøy for gris, som skal ­redusere ­«krangling» og ­halebiting.

Tekst og foto: Geir Fjeld

26

SAMVIRKE

#06 2018

S

koleelevene har gått ­systematisk til verks for å utvikle sitt ­produkt. De har sett på hvilke typer aktiviseringsverktøy som finnes på markedet, og har testet ut flere av dem. Deretter har de sett på hvilke som fungerte best, og tatt med seg de beste elementene inn i utviklingen av sitt eget konsept.

Ved hjelp av midler de har fått ­gjennom ungdomsfondet Trønderkassa har de fått laget et 30-talls prototyper. ­Prototypene er sendt ut for testing hos ­svineprodusenter i distriktet.

– Tilbakemeldingene er gode. ­Utprøvingen viser at vårt aktiviserings­ produkt klarer å holde på grisenes oppmerksomhet lenger enn andre. Det tar rett og slett lenger tid før de går lei, sa Gladgris-gjengen da de presenterte det

hele under Grillmøtet på Mære Land­ bruksskole i juni.

Gladgris UB stakk av gårde med 3. plassen i kategorien beste yrkesfaglige bedrift under NM for ungdomsbedrifter tidligere i vår. Til nettsiden trondelag­ fylke.no fortalte de den gang: – Nortura, Felleskjøpet og Norsvin har stilt med kompetanse, råd og veiledning til oss, noe som har vært svært verdifullt.

Næringa har fattet interesse for vårt ­produkt, noe vi er overbeviste om er fordi vi tar for oss et så samfunnsaktuelt problem som dyrevelferd og kjøttkvalitet.

Planen videre er å gjøre noen forbedringer av produktet hvis det finnes økonomisk rom for dette, og deretter se om det går an å få det ut på markedet.

Du kan lese mer om Gladgris UB på www.facebook.com/gladgrisub

GUL PLAST

Bli med og dele smilefjes for barnekreft Først vil vi benytte anledningen til å takke alle dere som har kjøpt gul strekkfilm i år. Vi setter stor pris på at dere er med og støtter ­kampanjen. Hvert bidrag teller, og vi er stolte over å støtte en så viktig sak som barnekreft­ saken sammen med norske bønder.

Tekst: Hanne Lauritzen Foto: Felleskjøpet

I

år ønsker vi å skape enda større ­oppmerksomhet rundt ­kreftsaken, og lanserte derfor i midten av juni en ny kampanje som ­heter Smilefjes. Målet er enkelt – vi ­ønsker å få hele Norge til å smile for barnekreftsaken.

Vi ønsker derfor å utfordre norske bønder til å tegne smilefjes på de gule rundballene, samtidig som vi opp­ fordrer resten av befolkningen til å dele et smilefjes med hverandre på sosiale medier. I år skal smilet være et symbol for, og støtte til, barnekreftsaken.

– Smilende gule rundballer som ligger på jorder over hele landet, vil bidra til økt oppmerksomhet for Barnekreft­ foreningen. Vi vet at positivitet er viktig for de som rammes og for saken, og vi gleder oss til å se Norge smile for barne­ kreft, sier Trine Nicolaysen, daglig leder i Barnekreftforeningen.

Slik gjør du det – Alle klarer å tegne et smilefjes og det finnes ingen fasit på hvordan de skal se ut. Vi anbefaler at du bruker vann­ baserte produkter slik at ikke strekk­ filmen påvirkes av merkingen. Tegn gjerne smilefjes på alle rundballene du har, spesielt de som ligger mest synlig i landskapet, sier Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering i Felleskjøpet Agri.

Sammen skal vi fylle Norge med gule smilefjes og vise vår støtte til en viktig sak som dessverre rammer så mange som 185 norske familier hvert år.

– Et smil representerer varme, omtanke, og glede. Ting som er viktig for barn og familier som er rammet av kreft. Et smil kan utgjøre en stor forskjell og det håper vi Smilefjes-kampanjen også vil gjøre, sier Nicolaysen.

Bidra til å skape synlighet i sosiale medier Del gjerne bilder av smilefjes-­ rundballene i sosiale medier, slik at vi får mest mulig oppmerksomhet rundt ­kampanjen. Deler du bilder på ­Instagram, setter vi stor pris på om du bruker hashaggene #smilefjesforbarne­ kreft, #felleskjøpet og #barnekreft­ foreningen.

I år kan hele Norge være med og dele et smilefjes for barnekreft. Nytt for årets kampanje er også at resten av ­befolkningen kan være med og støtte kampanjen. Det gjøres enkelt ved å sende en SMS med kodeord «smilefjes» til 02099. Da støtter man Barnekreft­ foreningen med kr 100,- Oppfordre derfor gjerne venner og kjente til å bidra, slik at vi kan mobilisere hele landet til å smile for barnekreft.

GI DIN STØTTE: Tegn et smilefjes på de gule rundballene.

#smilefjesforbarnekreft # felleskjøpet # barnekreftforeningen

SAMVIRKE

#06 2018

27

PÅ GÅRDEN

Øker drifta på gammel myrjord Kjell Bjørneng, Nes, Akershus, har sikret etterslekta, og satser med både ny jord og flunkende ny gjødselspreder fra Fliegl.

Tekst og foto: Atle Abelsen

LITE SØL: Polyline fra Fliegl sprer godt, og søler lite. Dermed er den lett å holde rein.

28

SAMVIRKE

#06 2018

FORNØYD: Kjell Bjørneng (t.v.) og sønnen Vidar er veldig fornøyd med den nye gjødselsprederen fra Fliegl.

B

ergan gård; Det er forsiktig aktivitet på jordene rundt om på de mellomstore gårdene i Nes kommune, midt ­mellom tettstedene Vormsund og Årnes, når Samvirke besøker korn- og svineprodusenten Kjell Bjørneng (60).

Vi har fått lov til å forstyrre helge­freden annen pinsedag for å se på den nye ­gjødselsprederen fra Fliegl han nettopp har anskaffet seg fra Felleskjøpet.

Bergan gård er ikke veldig stor, lik de andre i distriktet, men både hoved­ huset, driftsbygningene og de andre ­bygningene på gården er godt vedlike­ holdt i nøktern stil. Undertegnede, som er oppvokst ikke så veldig langt unna, har alltid sett på det bølgende, små­ kuperte jordbrukslandskapet og trodd at slik har det vært i uminnelige tider, i alle fall fra vikingtida eller før.

Siltjord av myr – Nei, her har det stort sett vært myr inntil begynnelsen av 1900-tallet. Da gikk folk i gang med å drenere myrene og rydde skog, og under «Ny Jord-­ bevegelsen» på 1920-tallet ble en del eiendommer parsellert ut til småbønder som fikk en jordlapp å leve av, sier Kjell Bjørneng.

Bakgrunnen for dette var myndighetenes ønske om å stanse ­emigrasjonsstrømmen til USA. Det etablerte «Selskabet Til Emigrasjonens Innskrænkning» i 1905, skiftet navn til «Selskapet Ny Jord» og jobbet for det de kalte en «indre kolonisasjon» mange steder i landet. På begynnelsen av 1920-tallet ble en del eiendommer i Nes solgt og fordelt til småbønder som ville drive, og en av første på Bjørnengs gård het

­ ergan. Derav gårdsnavnet. Etter den B ­alvorlige tørken på 1930-tallet, fikk Kjell Bjørnengs bestefar kjøpe gården i 1934.

Den største jobben med å rydde skog og drenere myrer i området blei gjort så seint som på 1960-tallet.

– Likevel er det ikke så mye myrjord her, men faktisk grei siltjord. Familien har greid å leve av 100 mål, pluss dyr, i over 80 år. Nå har vi kjøpt opp noen småbruk rundt i området, til sammen 500 mål, så det skal bli mulig for eldstemann Vidar å leve greit av gården når han nå snart overtar. I tillegg leier jeg 300 mål av andre.

Bjørneng har også en konsesjons­ besetning på 50 purker og 50 ungpurker, i tillegg til at han som den eneste i Norge leverer avlsråner av rasen Hampshire til Norsvin på Hamar.

«Familien har greid å leve av 100 mål, pluss dyr, i over 80 år.»

Lite rom for sprell Vidar (32), som er utdannet landbruks­ mekaniker og jobber som lastebilsjåfør ved siden av å hjelpe faren på gården, tror ikke han kommer til å legge om drifta når han snart overtar.

– Nei, jeg ser liksom ikke de store mulighetene for å finne på noe sprell her.

Det blir å drive fornuftig og forutsigbart, som hittil.

Vidar har ingen særskilt agronomisk utdannelse, mens faren har noen kurs.

– Og sjølsagt noen tiårs erfaring med hva som fungerer her omkring. Han blir jo ikke vekk som kunnskapsbank, sjøl om han ikke kommer til å ha på seg støvlene like ofte, sier Vidar.

Mor Berit jobber også full tid på gården, i tillegg til en avløser og ei jente som tar tak i grisehuset i travle tider. Vidar har også en lillebror, Erik, som har oppført et hus på en av jordlappene far Kjell har kjøpt.

– Han tar også i et tak når han kan, men er ellers fullt opptatt med jobben som maskinfører, sier Kjell.

Reinslig Gjødselsprederen Polyline 11.000 fra Fliegl kom fra Felleskjøpet tidligere i vår.

Vidar er spesielt fornøyd med at den er veldig reinslig. Det blir mindre å vaske etter at grisemøkka er spredt utover jordene. I motsetning til kumøkk, kan grisemøkk være en liten utfordring i for­ hold til renslighet. Den skummer, og har en tendens til av og til å havne på steder den ikke skal.

– Den sprer veldig jevn og fint, ikke noe særlig inn bak på vogna, alt går ut på sidene. Jeg liker å gjøre reint utstyret når jeg er ferdig, med denne sprederen er det en ganske enkel oppgave.

Far Kjell sier at grunnen til at de har vogn, er at de har jord et par ­kilometer til hver side. Da får de ikke brukt ­slangespreder. – Vi leide faktisk slange­ spreder, det er effektivt og øver lite trykk på marka. Planen var å sette på en slangebom bak, så vi kunne kjøre noe i åkeren litt lenger ut på sommeren.

– Det blir veldig mye kjøring om våren.

Vi greier å bruke kjøresporene, vogna og pumpa klarer 21 meter bredde. Det var i alle fall planen, å kjøre møkk litt

SAMVIRKE

#06 2018

29

PÅ GÅRDEN

lenger ut på sommeren. Nå er det veldig tørt og fint i år, vanligvis er det mer tørt utpå sommeren. Da får vi også fordelt jobben litt bedre, så vi slipper å ta alt på våren.

Stor pumpe Men pumpa kan være en utfordring, mener Kjell.

– Den er kanskje litt stor, den drar mye krefter, spesielt når traktoren kanskje er litt i snaueste laget. Det er ingen ting å justere på, bortsett fra på turtallet.

Den sprer veldig bredt. Jeg kunne tenkt meg at den spredte litt smalere, men litt lenger. Da er det lettere å kjøre inn på

jordet fra hver side. Da hadde vi sluppet å kjøre med full vogn over halve jordet til neste plass.

Kjell tror kanskje traktoren han ­bruker er litt for liten til dette, bare en ­femtonner på 120 hk.

– Den drar vogna ganske greit, men vi merker når vi setter i gang pumpa at den trekker mye krefter. Da kjenner vi på at traktoren er litt i minste laget for denne sprederen, med ei så stor pumpe.

Greit forhold Kjell Bjørneng forteller at han har et greit forhold til Felleskjøpet, men liker å

«shoppe litt rundt».

– Jeg er ikke fast kunde noen steder.

Jeg liker å sjekke priser på såkorn og gjødsel før jeg kjøper. Jeg handler en del redskaper og maskiner på Felleskjøpet, men ikke alt.

Men han understreker at han har inn­ trykk av at selgerne på Felleskjøpet er dyktige fagfolk, og har bare positive erfaringer de gangene han har involvert dem i en større investering.

– Jeg fikk noen veldig gode argumenter da jeg skulle kjøpe gjødselspreder, og har ikke blitt skuffet, sier Kjell Bjørneng. ­

«Nå er det veldig tørt og fint i år, vanligvis er det mer tørt utpå sommeren. Da får vi også fordelt jobben litt bedre, så vi slipper å ta alt på våren.»

KREVER EKSTRA: Pumpa er litt stor, så den krever litt ekstra av traktoren, påpeker Kjell Bjørneng.

30

SAMVIRKE

#06 2018

Xpro technology ™

SILTRA Xpro MOT SOPP I KORN

Xpro-teknologiens egenskaper sikrer avling og kvalitet, og tar bekjempelse av sopp i korn ett skritt videre.

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no SAMVIRKE

#06 2018

31

SMARTHOLD PÅ GÅRDEN

FANTASTISK BELIGGENHET: Mønsterbruket Hauan Gård har en fantastisk beliggenhet på Trælnes i Brønnøy kommune, med utsyn til det berømte fjellet Torghatten på den andre siden av fjorden. (Foto: Gunnar Nilsen).

Mønsterbruket på Trælnes Her har helgelendingene brutt jord siden flere hundre år før vikingtida. Nå er det robot som melker dyra, og snart styres traktorene fra ­himmelrommet.

Tekst og foto: Atle Abelsen

N

oe av det første Bente (40) og Tor Martin Hauan (38) bestemte seg for da de over­ tok Tor Martins slektsgård etter mor Solfrid og far Per i 2005, var at de skulle ha en melkerobot i fjøset. Allerede den gangen var gården veldrevet og velstelt, og ekteparet har siden bygd på og utvidet driften til det reineste mønsterbruket. Hauan gård ligger på Trælnes i Brønnøy kommune, bare et par hundre meter fra sjøen med det berømte fjellet Torghatten kneisende i været på den andre siden av fjorden.

– Vi har noe å vise fram her, både Hauan og vi, smiler Felleskjøpets mann Asbjørn Stein når vi svinger inn på det ­usedvanlig ryddige tunet, mellom nyoppusset

32

SAMVIRKE

#06 2018

SOLID: Tor Martin Hauan er godt fornøyd med Orkel-hengeren, spesielt at den er solid og lett å gjøre rein.

«Vi har fått et bra robotmiljø i Sømna og Brønnøy.

Det er mange dyktige gårdbrukere her, som deler erfaringer og gjør hverandre gode.»

­ ovedbygning, velholdte driftsbygninger h og ei romslig kårstue til «kunnskaps­ banken» – Solfrid og Per. Feilfritt etter innkjøringen Melkeroboten fra DeLaval som de har inne på det 2100 kvadratmeter store fjøset, skal betjene 55 dyr i døgnet.

Kapasiteten er over 60.

– Da vi bygde nytt fjøs og installerte roboten i 2009, måtte vi gjennom en litt frustrerende periode med innkjørings­ problemer. Vi fikk småfeil hele tiden, og VMS-en klarte ikke å kalibrere seg selv som den skulle. Men etter en stund fikk vi en oppgradering av programvaren.

Etter det har roboten fungert så å si feil­ fritt, sier Tor Martin Hauan.

I-mek-spesialisten Trygve-Harald

­ østvik fra Felleskjøpet, som også er N med på besøket, skyter inn: – Selv om vi har levert ­melkeroboter til norske bønder siden 2002, var Tor ­Martin modig som var tidlig ute og ­bestilte det aller siste av en svært ­avansert teknologi. Å ­kombinere ­teknologi og levende vesener i en ­automatisert prosess er alltid litt ­risikabelt.

Tor Martin Hauan understreker: – Der har du også fordelen av å ha Felleskjøpet som leverandør. De sto på kontinuerlig for å få anlegget til å fungere hundre prosent.

I dag er det over 20 robotfjøs i distriktet.

– Vi har fått et bra «robotmiljø» i Sømna og Brønnøy. Det er mange dyktige

gårdbrukere her, som deler erfaringer og gjør hverandre gode. Det hjelper også at Felleskjøpet har to dyktige servicemenn stasjonert i distriktet, sier Hauan.

SmartHold Kona Bente forteller at de også vil ­vurdere flere av mulighetene som ligger i det Felleskjøpet kaller SmartHold.

– Da kunne vi utnytte enda mer de mulighetene som ligger i å analysere de store mengdene med informasjon vi kan samle inn fra dyra når de er i roboten. Det hadde også vært veldig fint å ­anskaffe et holdkamera som foto­ graferer dyra, og analyserer bildene. På den måten kan vi styre mengden kraftfôr enda mer nøyaktig, sier hun.

SAMVIRKE

#06 2018

33

SMARTHOLD PÅ GÅRDEN

Det finnes eksempler på tilsvarende gårder der man ved hjelp av hold­kamera og SmartHold-systemet har klart å redusere mengden kraftfôr med opptil 20 tonn årlig. – Det er ikke sikkert at det er tilfelle hos oss, men det forteller litt om hvor utfordrende det er å kontrollere nøyaktig hva hvert individ får av fôr, og i hvilket hold de er i. Blir de for feite, blir det vanskelig å få kalv i dem, sier hun.

Gammel gård Bente og Tor Martin er trettende ­generasjon Hauan som holder til på Trælnes. Det tar oss helt tilbake til 1500-tallet, men stedsnavnet røper at den er mye eldre enn som så. Det ­antyder at dette var et sted der treller kunne slå seg ned. Her har frie og mindre frie helgelendinger brutt jord og dyrka det som dyrkes kan siden den eldre ­jernalder, altså før år 500.

Her fant også Per Hauan det best bevarte skjelettet i Norge etter den u ­ tdødde, ­legendariske fuglearten geirfugl, ­skjenket til Zoologisk museum i Oslo.

Brønnøy er en typisk nordnorsk ­landbrukskommune, med mye fin ­sandjord. Det er ikke mange steder

man klarer å dyrke korn så langt nord i landet, men det er det et par stykker i Brønnøy som klarer.

NRF og limousin Bente og Tor Martin eier rundt 230 da og leier rundt 330 da, der de slår graset to ganger, og har rundt 150 da innmarks­ beite og 500 da utmarksbeite. Det blir til rundt et par tusen kubikkmeter i silo, pluss oppunder 600 rundballer. Med et ekstra tilskudd på ca. 150 rundballer, blir det nok fôr til de 220 dyra. De 55 melkekyrne produserer rundt 426 tonn årlig. I tillegg har de en del kjøtt­ produserende fe av rasen limousin.

– Det er utmerkede forhold her for limousin, som produserer førsteklasses kjøtt, sier Hauan.

Han forteller også at jorda kan være litt krevende på grunn av mye rustutfelling.

– Det er et generelt problem her om­ kring, som har med jordsmonnet å gjøre.

Det gir en utfordring i at det tetter til rørene, slik at vi må spyle. Vi hadde store problemer med det tidligere, da vi anla samlegrøft med sugere. De gikk tett, så vi måtte grave opp hvert år. Nå legger vi rørene ut i bekker og elver for å spyle ut

slagget. Det er enklere.

Vurderer GPS Ute på tunet står hele maskinparken bestående av fire John Deere-traktorer, pluss ytterligere en JD 6130R som han har på prøvekjøring.

– Jeg har brukt John Deere helt siden jeg overtok gården, og far min har kjøpt JD helt siden begynnelsen av 1980-tallet, minst, sier Tor Martin.

Den imponerende maskinparken teller en 6830 Premium, en 6610, en 5100R, og en 2140 tohjulstrekker.

– Jeg foretrekker traktorer av samme fabrikat, og har veldig god erfaring med John Deere. De er velegnet for alle typer behov, og er veldig enkle og behagelige å kjøre.

Om han bestemmer seg for den nye, kan det bli med muligheter for GPS-styring.

– Vi har veldig lyst til å slå inn på ­presisjonsjordbruket. Jeg har forstått det slik, at det er vel så stort effektiviserings­potensial på kronglete og relativt små åkerlapper, som vi har en del av her omkring, som på store, rektangulære teiger. Bare på gjødslinga kan vi trolig spare opptil 25 prosent.

Men dette må vi sette oss bedre inn i og

I KALVEROMMET: – Vi er veldig fornøyd med det nye kalverommet som sto ferdig i 2014. Det har eget ventilasjonsanlegg og kalvene ligger på halm, sier Bente Hauan.

34

SAMVIRKE

#06 2018

finregne på før vi tar en avgjørelse. Dette er kostbart utstyr, så vi må vurdere dette nøye, sier han.

Arbeidshest Gårdsgutten og avløseren Audun Wærstad gikk omtrent samtidig med Tor Martin på Landbruksskolen, og bidrar blant annet til å holde orden på maskinparken. Han er veldig fornøyd med Orkel-hengeren som har vært en arbeidshest på gården i snart sju år.

– Den heter DX130, og er veldig enkel å håndtere og ikke minst å holde rein. Det er viktig her som vi kjører for eksempel en del sand fra fjæra. Den har store, reine flater, og ikke så mye lister og utspring som den gamle hengeren, der det var vanskeligere å spyle vekk saltet.

Han er også veldig fornøyd med de store hjulene som gjør det enkelt å buksere den over store tuer og steiner, sier han.

– Men Torvin er ekstra interessert i maskinene, spesielt CAT-en. Han får ikke lov til å sitte aleine i den, men det blir vanskelig å holde ham unna helt til han blir gammel nok.

Bente selv er utdannet lærer, men har permisjon for å jobbe hjemme på gården.

– Jeg har selv vokst opp på gård i

nærheten, så dette er et liv jeg trives med, sier hun. Det er fint å kunne jobbe og skape ting sammen.

Hvem av barna som til slutt overtar gården, gjenstår å se. Det meste tyder på at Bente og Tor Martin kommer til å overlate bruket i minst like god skikk som de selv overtok for tretten år siden.

KJØRER: Per Hauan har ingen problemer med å ta i et tak med CAT-en.

Bom på siden Litt oppe i fjellsiden bukserer Per Hauan en gravemaskin av typen CAT 307E2, en åttetonner med kraftig hydraulikk for å kjøre tilt, og fast bom.

– Bommen sitter på siden, og det er en stor fordel på grunn av sikten. Det gjør

«Det er ikke mange steder man klarer å dyrke korn så langt nord i landet, men det er det et par stykker i Brønnøy som klarer.»

GODT ROBOTMILJØ: Tor Martin Hauan forteller at det har blitt et kompetent «robotmiljø» blant melkebøndene i Sømna og Brønnøy.

det også enklere å grøfte, sier Tor Martin.

Han er også fornøyd med at maskinen leveres med stålbelter.

– Gummibelter har en tendens til å slites litt for fort, mener han.

Bente påpeker at både traktorer og gravemaskiner fyller en annen liten, men viktig funksjon: Rekruttering. Ekteparet har fire potensielle arvtakere som 14. generasjon Hauan på Trælnes. Da gjelder det å fylle lange og til dels tunge arbeids­ dager med ting som fenger.

– Ingen ting slår dyr og maskiner, sier hun.

Både Martine (12), Torvin (10), Bendik (7) og Kristine (5) er interesserte i dyra.

SAMVIRKE

#06 2018

35

STOR JOHN DEERE

STOLTE EIERE: Maskinentreprenør Jan Kjønnås og kona Astrid i Mosjøen er blitt stolte eiere av landets første John Deere 8400R. (Foto: Felleskjøpet).

Første flaggskip M til Mosjøen Maskinentreprenør Jan Kjønnås i Mosjøen har nettopp fått o ­ verlevert den største John Deere-traktoren som noen sinne er solgt i Norge.

Tekst og foto: Atle Abelsen

ed voldsomme 450 heste­ krefter, er John Deere 8400R nå selve flaggskipet i flåten av arbeidshester i Norge fra den ledende, amerikanske traktorprodusenten til landbruket og anleggsentreprenører over hele landet. Maskinentreprenøren Jan Kjønnås i Mosjøen var først frampå.

Han erstatter en tidligere John Deere-­ kjempe, 8335R med atskillig færre «spreke hester» under panseret.

– Jeg må ha såpass, for å brøyte, frese og kjøre sand og stein, sier Kjønnås.

– Utstyret slites fort i denne bransjen.

Sjøl om jeg har hatt mange John Deere opp gjennom, sto valget denne gangen mellom flere alternativer. Når jeg til slutt valgte John Deere – igjen – var det fordi det var Felleskjøpet som til syvende og sist ga meg de beste betingelsene på totalpakken inkludert pris, utstyr og service.

Mange oppgaver Kjønnås har siden 1970-tallet ­drevet ­anleggsservice for veibyggere, ­husbyggere og alle andre med behov for spesialutstyr i form av spyling, suging,

36

SAMVIRKE

#06 2018

MONTERING AV UTSTYR: Hydraulikkfronten sikrer at maskinentreprenør Jan Kjønnås kan montere et bredt spekter av utstyr til alle slags arbeidsoppgaver.

«Jeg må ha såpass, for å brøyte, frese og kjøre sand og stein.»

STOR MASKIN: John Deere 8400R er et beist av et trekkdyr, men som en kattunge å kjøre.

brøyting, fresing, kosting, graving, transport og andre spesialoppgaver for alle typer kunder, som blant an­ net ­omfatter NCC, Skanska, Mesta og ­Mosjøen Aluminium.

Bedriften teller i dag sju personer, han tror ikke de kommer til å bli arbeids­ ledige med det første.

– Nei, det er kontinuerlig behov for spesialutstyr både i industrien og hos anleggsentreprenørene. Telefonen står ikke stille, smiler han.

Med base i Mosjøen har han hele ­Helgeland som nedslagsfelt, og har ­jobbet på alt fra veiprosjekter via ­industrirehabilitering til rundballe­ pressing for distriktets bønder.

– Det er noe av det fine med 8400R. Den er ikke bare fantastisk sterk og behagelig å kjøre. Den kan også brukes til utrolig mange forskjellige oppgaver, bare man har rette utstyret. Jeg kunne koplet mitt gamle utstyr på bommen og front­ hydraulikken uten problemer, men har valgt å fornye også det når jeg nå først kjøper en ny traktor.

Han er ikke sikker på nøyaktig hvor han kommer til å utføre de første arbeids­ oppgavene med den store maskinen.

– Jeg har allerede brukt den til å trans­ portere noe utstyr ut på oppdrag. Det blir vel til å kjøre noe sand og pukk på et anlegg i nærheten, sier han.

Høyere kapasitet 8400R har en trekkapasitet som er seks

prosent høyere enn forgjengeren 8370R. Den maksimale effekten er 450 hk, mens den nominelle er beregnet til 400.

Hele 91 prosent av dette skal maskinen klare å konvertere til motorkraft ut på hjulene. Motoren med et slagvolum på ni liter leverer et høyt dreiemoment og enda bedre karakteristikk med ny ­turboteknologi.

En annen forbedring fra forgjengeren er at stempeltoppene har fått e­ ndret fasong for å forbedre blandings­ forholdet mellom drivstoff og luft.

Systemet ­registrerer turtall og ­belastningsendringer 100 ganger per sekund, justerer drivstoffmengde og innsprøytingstid kontinuerlig og gir høy effektivitet og lavt forbruk. Dette bidrar til å redusere drivstofforbruket ­betydelig.

Traktorens E23 girkasse er konstruert for hurtighet og for å levere ­maksimal ­effektivitet for tungt trekkarbeid.

Transmisjonen kombinerer alle for­ delene fra en mekanisk girkasse, men den enkle betjeningen fra en trinnløs.

E23 girkassen gjør denne traktoren til et realt trekkdyr, der mest mulig effekt skal overføres til hjulene og ikke gå tapt andre steder på veien.

Hydraulikksystemet på 8R-serien gir høy mengde og volumstrøm. Traktoren kan utstyres med opp til seks eksterne hydraulikkventiler bak, med en volum­

strøm på 321 l/min. Hydraulikken er lett å betjene fra traktorens CommandCenter terminal, og både vippebrytere og joy­ stick som er plassert i armlenet er fullt programmerbare.

Kjøreopplevelse Med et lydtrykk på bare 69 dB under kjøring, er førerhuset på 8R målt til et av markedets mest støysvake. Laminert glass og gjennomtenkt utforming bidrar til dette. Førersetet kan dreies 40 grader for god sikt til bakmontert redskap.

Førerhuset er markedets største på hele 3,6 m3, og gir god sikt til alle kanter.

Alt av traktorens betjening er samlet i førersetets CommandArm, og kan enkelt konfigureres fra CommandCenter-­ terminalen. Terminalen har et svært logisk brukergrensesnitt, nærmest som på en smarttelefon. Disse funksjonene gjør at 8R-serien er meget enkel å ­betjene.

Oppkoblet John Deere 6R-, 7R- og 8R-serien er utstyrt med John Deere Link. Dette gjør at man trådløst kan koble seg opp mot maskinen via internett. JD Link viser deg hvor maskinen befinner seg, hva den gjør, og hvordan den yter. Og man kan koble seg opp mot traktorens Command­ Center-terminal for å fjernhjelpe førere med innstillinger av traktoren. JD Link gjør det også mulig å trådløst overføre datafiler fra maskinen til kontoret.

SAMVIRKE

#06 2018

37

LANDBRUKSKOMPETANSE

Fremtidens kompetansebehov i landbruket Høgskolen i Innlandet (HINN) holdt åpent møte med påfølgende workshop 14. mai. Tema var «Fremtidens kompetansebehov i norsk land­bruk».

Tekst og foto: Geir Fjeld

STOR INTERESSE: Det var stor interesse og om lag 85 påmeldte deltakere til arrangementet på Blæstad 14. mai.

Som vi ser av bildet hadde sommeren på dette tidspunktet inntatt Hedemarken.

38

SAMVIRKE

#06 2018

«De fleste yrker vil allerede i 2020 kreve kompetanse som ikke regnes for å være avgjørende i dag, slik er det også i landbruket.»

B

akgrunnen for dette på Blæstad (HINNs avdeling for jordbruks­studier) var en nylig utarbeidet rapport som ble offentliggjort 7. mai. I­ nteressen for ­arrangementet var stor med 85 påmeldte.

Grundig rapport fra fire professorer Det var et internasjonalt og toppet lag av professorer som hadde utarbeidet ­rapporten på oppdrag fra styret i HINN. Oppgaven med å lede rapportutvalget hadde Anna Gudrun Thorhallsdottir, professor fra Landbruksuniversitetet i Island. Andre utvalgsmedlemmer var Geir Lieblein, professor ved Norges ­miljø- og biovitenskapelige U ­ niversitet i Ås (NMBU), Vibeke Langer, ­professor ved Københavns Universitet og Ryan Galt, professor ved University of ­California.

Blæstad og «flyttespøkelset» Som kjent har «flyttespøkelset» de siste par årene hengt over landbruks­ utdanningen på Blæstad. Rapporten som ble offentliggjort 7. mai kan ses på som et moment i å forsvare både lokalisering og innhold i studiet, samt finne ut hvor retningen bør gå videre.

Det ligger sannsynligvis ikke så rent lite politikk i HINNs ønske om å få utarbeidet denne rapporten, som under åpningen ble applaudert både av Hamar-ordfører Einar Busterud og komitéleder Kjersti Bjørnstad fra Oppland fylkeskommune.

Thorallsdottir presenterte Rapporten om fremtidens kompetanse­ behov i landbruket var ganske ­omfattende. Rundt 70 sider, hvis vi trekker fra de innledende formaliteter og vedleggene. Thorallsdottir presenterte en del av innholdet i en egen sekvens.

«Bærekraftig jordbruk» og «matsikker­ het» var naturlige gjennomgangstemaer.

Mye av grunnlaget for ­rapportutvalgets

arbeid har vært å finne i stortings­ meldinger fra Landbruks- og ­matdepartementet de siste årene, men kanskje særlig i melding 11 (2016-2017) hvor det står: «Jordbrukets samfunnsoppdrag er ­lønnsom og trygg matproduksjon i tråd med forbrukernes interesser, produksjon av fellesgoder og bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Land­ brukspolitikken har fire overordnede mål: Matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klima­ gasser.»

I dette perspektivet har utvalget sett på hvilke utdanninger som finnes i dag, og hvilke som trengs i fremtiden, i den hensikt å sikre bærekraftig jordbruk og matsikkerhet.

Geografi og teknologi – De fleste yrker vil allerede i 2020 kreve kompetanse som ikke regnes for å være avgjørende i dag, slik er det også i ­landbruket, påpekte Thorallsdottir.

Norge har i tillegg store geografiske forskjeller. Det er stor forskjell på Vang i Hedmark og Storfjorden i Troms, og en løsning som fungerer i Troms er ikke nødvendigvis den riktige for ­Innlandet. Naturgitte forutsetninger vil gjøre en omstilling i norsk landbruk mer krevende enn mange andre ­steder i verden, og dette vil kreve spesiell ­kompetanse på mange plan.

Behovet for annen eller ny kompetanse er i stor grad drevet av den t­ eknologiske utviklingen. Så også i landbruket. ­Presisjonslandbruk er allerede et begrep, automasjon og mekanisering har blitt vanlig. I alle fall innendørs. Roboter og mekanisering vil bli mer vanlig også utendørs i årene som kommer.

VIKTIG RAPPORT: Hamarordfører Einar Busterud og Kjersti Bjørnstad fra Oppland fylkeskommune.

De mente at rapporten vil være viktig rettesnor når ­Hedmark og Oppland skal lede an på vei inn i en «grønn fremtid».

Utdanninger i dag – og i fremtiden – De eksisterende utdanningene i Norge er gode, og det er studier på

SAMVIRKE

#06 2018

39

LANDBRUKSKOMPETANSE

de store ­universitetene. Men er man gode nok til å se helheten eller mulige ­synergi­effekter? spurte den islandske professoren.

Landbruksstudiet på Blæstad er bra, men Thorallsdottir påpekte at det i større grad bør knyttes tettere kontakter til m ­ iljøene som jobber med arktisk landbruk, utmark og fjellbruk. Kanskje ligger det også store muligheter i å knytte sterkere bånd til andre utdanninger som mat og helse, bioteknologi og turisme?

Videre påpeker rapporten at fremtidens utdanninger bør fokusere på både økologisk og konvensjonelt landbruk.

Professorene tror at de to «divisjonene» vil bli mer like en gang i fremtiden, og at det som gjøres innen økologisk land­bruk i dag vil være til gavn for landbruket generelt på sikt.

Anbefaler mastergrad – Landbruk er ikke bare biologi, det handler også om samfunn, økonomi og en hel del andre ting, påpekte Thoralls­ dottir. Dette vil kreve mye av fremtidens kandidater.

I rapporten anbefales det at HINN i ­samarbeid med NMBU oppretter et studium med mastergrad i jordbruk.

Det vil ligge mange muligheter i at ­spesialister er fremtidens generalister!

Felleskjøpet applauderer Flere bedrifter og organisasjoner var invitert til å kommentere innholdet i rapporten. For Felleskjøpet sin del var det regionsjef Geir Langseth som tok ordet: – Jeg må si jeg hadde bange anelser når jeg hørte at rapporten var ­utarbeidet

av fire professorer, sa Langseth ­humoristisk. Men dette ble gjort ­fullstendig til skamme. Vi i Felles­kjøpet støtter de konklusjoner og ­anbefalinger man har kommet frem til.

Felleskjøpet er opptatt av å få frem talentene i norsk landbruk, slik at vi som nasjon kan produsere mer, bedre og renere mat. Felleskjøpet har behov for fagpersoner som har både den ­teoretiske og praktiske bakgrunnen Blæstad tilbyr.

Felleskjøpet vil rekruttere «de gode hodene» – slik at vi kan bli en enda bedre partner og rådgiver for bonden.

TRENGER SPESIALISTER: Anna Gudrun ­Thorhallsdottir presenterte rapporten på Blæstad ­ 14. mai. I fremtiden vil landbruket trenge spesialister som er generalister, sa hun.

«Vi i ­Felleskjøpet støtter de ­konklusjoner og ­anbefalinger man har kommet frem til.»

STØTTET: Regionsjef Geir Langseth konstaterte at han støttet konklusjonene i den nye rapporten.

40

SAMVIRKE

#06 2018

Kan brukes hele sesongen!

✔ Beskytter ny tilvekst ✔ Best mot knollsmitte ✔ God forebyggende effekt ✔ Regnfast etter 15 minutter

Beskyttelse av ny tilvekst

Beskyttelse av knoller mot tørråte

Importør:

2017.12

Felleskjøpet Agri SA · Depotgata 22 · 2000 Lillestrøm www.felleskjopet.no

Innhold: Cyazofamid 160 g/l. Les alltid etiketten før bruk!

SAMVIRKE

#06 2018

41

FAG HUSDYR

FORMAT Trivsel skaper trivsel Halebiting er ett av flere symptomer på at grisen kjeder seg.

To slaktegrisprodusenter i Trøndelag, Johan Petter Bergin og Svein Andreas Skei, har prøvd FORMAT Trivsel og er svært godt fornøyd med tilskuddsfôret. Det er også Håvard Ringnes, Kløfta.

Alle anbefaler andre produsenter å prøve FORMAT Trivsel.

Tekst og foto: Jørgen Formo og Victoria Bøhn Lund, fagrådgivere svin, Felleskjøpet

V

i har besøkt Bergin i Grong og Skei i Steinkjer, samt Ringnes på Kløfta. Felles er at de har opplevd et ­behov for sysselsetting i egen ­besetning.

Pelletsstørrelsen aktiviserer ­roteadferden Johan Petter Bergin startet med ­konsesjonsbesetning på 2 100 slaktegris i 2017.

– I løpet av første produksjonsår hadde jeg klare tegn til halebiting i ­besetningen, og undersøkte hvilke muligheter og tiltak som kunne fore­ bygge dette. FORMAT Trivsel hørtes interessant ut, men i starten var jeg nok litt skeptisk til størrelsen. Jeg så for meg at grisen ville bruke kort tid på å finne den store pelletsen i strøet.

Betfiber er et alternativ som også er rik på fiber, men mindre på størrelse. Etter litt prøving av begge produktene, gikk jeg imidlertid for Trivsel-fôret. Det viste seg å ­fungere godt, er rimeligere enn Champion ­Betfiber og størrelsen gjør at det blir mindre svinn. FORMAT ­Trivsel ­aktiviserer roteadferden og grisen får ­utløp for sin naturlige u ­ tforskertrang.

Det er ikke et fullverdig kraftfôr, men metthetsfølelse pluss tilskudd av næringsstoffer blir positive sekundær­ effekter i tillegg til aktiviseringa, påpeker Bergin.

42

SAMVIRKE

#06 2018

Tildeling Bergin forteller videre at han gir ca. 4 kg på 300 gris, men at dette kan variere noe.

– Mengden økes etter behov om det oppstår mer akutte situasjoner. Det er viktig å skape variasjon og beholde nyhetens interesse. Derfor gir jeg også for eksempel høy og avispapir sammen med FORMAT Trivsel. Begrensingen her er tilgangen på aviser, samtidig som at høy i større mengder skaper problem for gjødselanlegget. Hovedsakelig bruker jeg FORMAT Trivsel i kombinasjon med høy, avispapir blir mer å regne som tilskudd.

– Dette betyr at du har gode erfaringer med FORMAT Trivsel?

– Fôret har absolutt sin misjon, men jeg vil understreke at det må kombineres med andre tiltak for å unngå halebiting.

Det er viktig at slaktegrisen sikres nok rotemateriale. For å lette håndteringa, har jeg gått over fra 25 kgs sekker til storsekk på 800 kg. Det blir billigere, og tildelinga går raskere. Produktet holder seg fint til hele storsekken er brukt opp, sier Johan Petter Bergin.

Bra for aktiv TN70-gris Svein Andreas Skei i Steinkjer forteller at ved innføring av TN70-grisen fikk han en mer aktiv slaktegris enn det han hadde hatt før.

– Som produsent må du være på tå hev og hele tiden følge med i fjøset. Jeg så på

FORMAT Trivsel som et godt produkt for å sysselsette grisen.

Jeg bruker Trivsel-fôret ved behov, ca. hver tredje dag og gir tre never per binge med 10-13 gris, forteller han.

I likhet med Bergin mener også Skei at det er viktig med variasjon, og også han supplerer blant annet med høy. Denne tildelingen tilpasses slik at mengden ikke skaper utfordringer for utgjødslinga.

– Jeg gir FORMAT Trivsel i forkant av det ordinære fôret, det er da grisen er mest aktiv og man får best effekt av tildelinga.

– Har du andre erfaringer?

– Pelletsen er spennende, slik at grisene blir veldig ivrige og flytter fokuset til roting i strøet. Ut fra mine erfaringer kan jeg helt klart anbefale andre å prøve FORMAT Trivsel. Men man må bruke det sammen med strø og annet rote­materiale. Det er når man bruker ­FORMAT Trivsel i kombinasjon med ­andre produkter at man beholder nyhetens interesse og får best effekt, understreker Svein Andreas Skei.

Halebiting vesentlig redusert Håvard Ringnes, Kløfta, er smågris­ produsent og selger smågris til to faste slaktegrisprodusenter. Han har ­merket bedring i sine resultater med ny ­genetikk og avvenner flere grisunger enn t­ idligere.

– I fjor høst hadde jeg større ­problemer med halebiting i smågrisperioden ­(10-12% av bingene) enn tidligere.

«Fordelen med FORMAT Trivsel er at den har mange bruksområder. Den kan brukes til smågris eller slaktegris som et sysselsettingsmateriale.»

MER AKTIV GRIS: Svein Andreas Skei i Steinkjer forteller at ved innføring av TN70-grisen fikk han en mer aktiv slaktegris enn det han hadde hatt før.

– FORMAT Trivsel er bra for sysselsetting av grisen, sier han.

Etter en samtale med veterinær Eli Maria Stenklev i Nortura og fagrådgiver ­Victoria Bøhn Lund i Felleskjøpet om mulige tiltak valgte jeg å gi FORMAT Trivsel et forsøk.

Jeg bruker fôret forebyggende i alle ­binger fra dag en etter avvenning. Fôret gis på gulvet en gang per dag, 600-700 gram per binge. Svært lite ligger igjen til neste dag, forteller Ringnes.

– Det må vel bety at grisene liker ­FORMAT Trivsel?

– Absolutt. Griser er nysgjerrige og vil ha noe å sysselsette seg med. Jeg gir ­FORMAT Trivsel gjerne sammen med grovfôr og aviser. Halebitinga er ikke helt borte, men vesentlig redusert.

På bakgrunn av mine erfaringer vil jeg anbefale alle som har utfordringer med halebiting å prøve FORMAT Trivsel.

Mange opplever større avvendte kull og at det gir et godt trivselstiltak hos grisene, understreker Håvard Ringnes.

Felleskjøpet takker Felleskjøpet Agri takker Bergin, Skei og Ringnes for å ha delt sine erfaringer

med oss, og håper disse kan være til ­inspirasjon for flere ­svineprodusenter. Å ha en sekk eller to av FORMAT Trivsel i beredskap, er et effektivt tiltak om det skulle oppstå akutte s­ ituasjoner ib ­ esetningen. Dyra vil selv enkelt ­regulere totalopptaket av kraftfôr utfra tildelt mengde FORMAT Trivsel. Kontakt din lokale salgs- og fagkonsulent for mer informasjon.

FUNGERER: – FORMAT T ­ rivsel a­ ktiviserer ­roteadferden og grisen får u ­ tløp for sin naturlige ­utforskertrang, sier Johan Petter Bergin.

NYSGJERRIGE GRISER: – Griser er nysgjerrige og vil ha noe å sysselsette seg med. Jeg gir FORMAT Trivsel gjerne sammen med grovfôr og aviser, forteller Håvard Ringnes.

SAMVIRKE

#06 2018

43

FAG HUSDYR

Fettinnhold i mjølk på beite Beitegras med høgt innhold av energi og protein står i sterk kontrast med fjorårets strukturrike og ofte kraftig gjæra surfôr. Ved overgang fra surfôr til strukturfattig beitegras uten tilpasning av kraftfôrslag og kraftfôrnivå vil vommiljøet bli satt på prøve. Resultatet er ofte en reduksjon av fett­ innholdet i mjølk.

Tekst og foto: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv, Felleskjøpet

F FETT I MJØLK PÅ BEITE: For å kunne opprettholde fettinnholdet i mjølk på beitet er det nødvendig å tilstrebe optimal praksis av tilleggsfôringa. Dette gjelder både valg av grovfôr, kraftfôr og fôringsstrategi.

or å kunne opprettholde fett­ innholdet i mjølk på beitet er det nødvendig å tilstrebe ­optimal praksis av tilleggs­ fôringa. Dette gjelder både valg av grovfôr, kraftfôr og ­fôringsstrategi.

Når kyrne kommer fra beite er det ­ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr da dette gir økt drøvtygging og vom­stabilitet. Den lave andelen fiber i beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF (>500 g/kg TS) i tilleggs­ fôret.

God gjæringskvalitet Det er meget viktig at fôret har god gjæringskvalitet for å ­opprettholde aerob stabilitet og smakelighet i

44

SAMVIRKE

#06 2018

Kraftfôrbehov på beiter med ulik kvalitet og grasmengde (FEm/ku/dag) 14

Dårlig (10 FEm)

13

Middels (12-15 FEm)

Godt (15-20 FEm)

12 11 Kg kraftfôr/ku/dag

s­ ommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed et for lavt opptak av fiber. Ved bruk av full­ fôrblander vil det være ønskelig å kunne tilsette Ensil Fullfôr eller annet propion­ holdig ensileringsmiddel for å redusere faren for varmgang. Kraftfôrtildeling bør skje ofte og i små mengder, og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr.

Om en ikke får kontroll på vommiljøet vil Pluss Vomstabil kunne bidra til å bedre ­forholda til de fiber­nedbrytende mikrobene. Pluss Vomstabil i­ nneholder bufferstoffer som reduserer pH-­ svingningene i vomma og ­stabiliserer vommiljøet.

10 9 8 7 6 5 4 3 2

«Både kraftfôrslag og kraftfôrmengde bør tilpasses beitesesongen.»

Kraftfôrslag og kraftfôrmengde Både kraftfôrslag og kraftfôrmengde bør tilpasses beitesesongen. Det er ­kvalitet og kvantitet på beitet som avgjør kraftfôrslag og kraftfôrmengde. Ved god tilgang på godt beite vil det være ­nødvendig med en kraftig ­reduksjon i kraftfôrtildeling. Dette er viktig for å stabilisere syreproduksjonen i ­vomma, men også for å kunne utnytte ­opptaket av det næringsrike beitegraset. ­Utbyttingsforholdet mellom kraftfôr og beitegras er så høgt som 0,7-1 kg TS. Det vil si at for hver tildelte kg kraftfôr vil en redusere opptaket av beitegras med 0,7-1 kg TS. Ved et ønska opptak av beitegras på opp mot 20 FEm vil derfor kraftfôrbehovet ligge på ­beskjedne 6 kg ved 40 kg EKM. Er tilgangen på beite derimot moderat eller dårlig vil behovet for kraftfôr være tilnærma det samme som ved innefôring (­Figur 1). Ut i fra beitekvalitet og kraftfôr­ mengde vil en kunne velge riktig

1 0 15

20

25

30

35

40

45

Avdrått, kg EKM/ku/dag

Figur 1: Kraftfôrbehovet i beitesesongen avhenger av nærings­innholdet i beitegraset og kyrnes tilgang til gras på beite. Graset er mest konsentrert ved tidlig utvikling og energikonsentrasjonen vil gå ned utover sommeren. Tilgangen på beitegras avhenger av antall kyr på beitet og lengden på graset, og vil sammen med beitekvalitet avgjøre opptaket av FEm på beitet. Kraftfôrbehovet må derfor tilpasses utover beitesesongen etter som beitetilbudet endrer seg.

kraftfôr til beitesesongen. Halvdårlige beiter og dårlig konservert fjorårsfôr gir en energi- og proteinfattig rasjon som vil kreve store kraftfôrrasjoner. En må da velge et kraftfôrslag med lavere andel lettfordøyelig stivelse tilpasset større kraftfôrmengder som FORMEL Elite eller FORMEL Energi Premium.

Ved gode beiter og tilleggsfôring med strukturfôr vil behovet for kraftfôr være ­vesentlig lavere, og kraftfôrslag med mer norsk korn er da et alternativ om en er påpasselig med å redusere kraftfôret i forhold til beite­tilgangen. FORMEL Basis og FORMEL ­Favør vil kunne brukes som eneste kraftfôr og vil gi en billig fôr­ rasjon med høg andel norsk korn. Med

tanke på fettprosent vil det derimot være ­fornuftig å ­velge en kraftfôrblanding med økt andel importerte karbohydrater og beskytta fett. FORMEL Energi P ­ remium, Elite og ProFet vil være blandinger som vil være gunstig for fettinnhold i melk på beite. FORMEL ProFet er spesiallaget for å øke fettinnholdet i melk og inneholder en høg andel fordøyelig fiber, ­moderate stivelsesmengder, fettkilder med gunstig fettsyreprofil og buffer­stoffer for et bedre vommiljø. FORMEL ProFet har i produksjonsforsøk vist å gi opptil 0,5 prosent økning i fettinnhold på beite.

Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det har oppstått fettdepresjon og ­innholdet av melkefett har vært på under

SAMVIRKE

#06 2018

45

FAG HUSDYR

3,5 prosent. FORMEL ProFet kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunn­ kraftfôr i en optima-strategi sammen med FORMEL Basis eller FORMEL Energi Premium.

Produksjon av mjølkefett i juret Næringsstoffene som er viktigst for mjølkeproduksjonen i juret er ­propionsyre, eddiksyre, smørsyre, glukose, ­aminosyrer og langkjedede fettsyrer. Av disse er det smørsyre, langkjeda fettsyrer og eddiksyre som har størst positiv effekt på ­fettinnholdet i mjølk. Smørsyre og eddiksyre er energirike kortkjeda fettsyrer som produseres av de fibernedbrytende mikrobene i vomma. Produksjonen er derfor avhengig av tilstrekkelig mengde fordøyelig fiber i fôrrasjonen og et godt vommiljø. Disse fettsyrene inngår som substrat i fettsyntesen i juret, de novo syntensen, hvor omtrent 50 prosent av melkefettet blir dannet. De resterende 50 prosentene av melkefettet er langkjedede fettsyrer som stammer direkte fra fôret og fra mobilisert kroppsfett. Langkjeda og kortkjeda fettsyrer blir til slutt satt sammen til triglyserider som utgjør hoveddelen av fett i mjølk. Økt produksjon av propionsyre og glukose vil i motsetning til smør- og

e­ ddiksyre virke negativt inn på fett­ innhold i mjølk. Dette skyldes i hoved­ sak at den økte tilførselen av glukogene næringsstoff vil stimulere ­produksjonen av insulin. Økt insulinnivå i blodet bidrar til at en større andel fett lagres på ­kroppen istedenfor å ende opp som mjølkefett. Det henger også sammen med at økt propionsyreproduksjon kommer på bekostning av eddik- og smørsyreproduksjon, noe som ofte er et resultat av økt andel lettfordøyelig stivelse fra kraftfôr i rasjonen. Økt innhold av flerumetta fettsyrer i fôret vil kunne virke direkte hemmende på melkefettsyntesen. Vombeskytta fett vil derimot ikke ha den samme hemmende effekten.

Grunnlaget for høg fettprosent For at kua skal kunne produsere mjølk med høg fettprosent er den avhengig av å ha en velbalansert fôrrasjon som gir grunnlag for eddik- og smørsyre­ produksjon i vomma. Økt ­grovfôrandel gir økt produksjon av eddik- og smør­ syre, og grovfôreffekten blir større med økt andel fordøyelig fiber (NDF) i grovfôret. Flere tildelinger av kraftfôr og tildeling av grovfôr før fôring av kraftfôr har også positiv effekt på v ­ ommiljø og fettprosent. Flere tildelinger av kraftfôr gir lavere kraftfôrmengder per tildeling

«Økt produksjon av propionsyre og ­glukose vil i mot­ setning til smør- og eddiksyre virke ­negativt inn på fett­ innhold i mjølk.»

Positiv virkning på fettprosent

Tiltak for å stimulere til høg fettprosent

• Fordøyelig fiber Eddiksyre • Metta fett Fettsyrer til juret • Fettmobilisering Fettsyrer til juret • Sukker fremfor stivelse i fôrrasjonen

1. Velbalansert fôrrasjon med mye fordøyelig fiber 2. Hyppig tildeling av kraftfôr i små porsjoner (fullfôr) 3. Grovfôr tilgjengelig hele døgnet eller før kraftfôrtildeling 4. Økt andel vombestandig fett og stivelse i kraftfôret

Smørsyre

Negativ virkning på fettprosent • For mye umetta fett i rasjonen Redusert mikrobeaktivitet • Mye stivelse og sukker Låg pH • Lite fiber Låg pH • Mye AAT i kraftfôret Uttynningseffekt

46

og er med på å stabilisere pH i vom.

Tildeling av grovfôr før kua får kraftfôr gir økt spyttproduksjon og øker buffer­ kapasiteten i vomma, noe som er viktig ved fôring av kraftfôr med en stor andel lettfordøyelig karbohydrat. Redusert andel lettfordøyelig ­karbohydrater vil bedre forholdet mellom eddikog ­propionsyre, men en er samtidig ­avhengig av å opprettholde energinivået i fôrrasjonen. Tyngre fordøyelig stivelse, sukker og enkelte fettkilder vil kunne kompensere for redusert innhold av lettfordøyelig stivelse samtidig som det ikke hemmer vilkåra for de cellulolytiske bakteriene.

SAMVIRKE

#06 2018

KALKING

«Kalking på innmarksbeiter går best ved bruk av en sentrifugalspreder.»

DET LØNNER SEG Å KALKE: Når beitearealene betyr mye for fôrgrunnlaget er det viktig å stelle dem godt, blant annet med kalking.

De viktige beitene For mange gårder er beiting på innmarks- og ­utmarksbeiter en viktig ­ressurs. Når disse ­arealene betyr mye for fôrgrunnlaget kan det være viktig å stelle dem mer enn mange gjør i dag.

Tekst og foto: Ingrid Gauslaa, Miljøkalk AS

O

fte er det lav pH på inn­ marksbeitene. Med lav pH blir effekten av gjødsling og jordas næringsinnhold dårlig. Kalking vil gi økt avling, bedre plantesammensetning og høyere mineralinnhold. For å sikre seg godt magnesiuminnhold bør beitene kalkes med Agri Dol som har 12% ­magnesium.

Overflatekalking Når en kalker beiter ligger kalken på overflaten. Kalken trenger sakte ned gjennom jorda. For å unngå at pH blir for høy i overflaten begrenses derfor mengden kalk pr. dekar. Mengder på 250-500 kg kalk pr. dekar er aktuelt.

Selv om pH i hovedsak endrer seg i de øverste centimeterne påvirker det likevel næringsopptaket. Mye av røttene til

graset ligger grunt slik at økning i pH gir positiv effekt. Jo lavere pH var, jo større var avlingseffekten av kalking. Forsøk viser rundt 10% økt tørrstoffavling etter kalking med 250 kg CaO (ca. 500 kg granulert dolomitt) ved lav pH. I avlingsregistreringer på beite i ­Rogaland der pH var på 5,0 fant NLR 50 kg TS i meravling ved kalking med 50 kg Dolomitt, og 100 kg meravling med nye 50 kg Dolomitt året etter.

Kalking med kunstgjødselspreder Kalking på innmarksbeiter går best ved bruk av en sentrifugalspreder. Da er det Agri Dol Granulert som gir best sprede­ bilde. Granulatene er av god kvalitet og knuses ikke. Selv om Agri Dol Granulert regnes som et dyrt produkt, er det god butikk med de avlingsøkningene forsøk og avlingsregistreringer viser.

Et annet produkt som kan spres med sentrifugalspreder er Agri Dol i 600 kgs sekk. Dette er et litt ­rimeligere ­alternativ, men gir ikke like bra ­spredebilde. Det kan være lurt å sette et ­drensrør over utmateråpning på ­sentrifugalspreder ved fylling og ­transport, slik at ikke kalken pakker og tetter utmatingen. Ved spredning tar en bort drensrøret. Det er ingen sprede­ tabeller på denne kalken, så en bør prøve seg litt frem på et mindre areal og sjekke at en får ut riktig mengde.

Søk opp Agri Granulert Dolomitt på felleskjopet.no, under Dokumenter finnes lenke til spredetabell for de ulike spredere.

SAMVIRKE

#06 2018

47

FAG PLANTEKULTUR

Fangvekster er bra for jorda Bruken av fangvekster er økende. ­Felleskjøpet har et godt utvalg av aktuelle blandinger og arter til bruk i ulike kulturer.

Tekst: Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, ­Felleskjøpet Foto: Siri Grønnerød

AKTUELT MED FANGVEKSTER: Særlig i korn og etter tidligkulturer av potet og grønnsaker er det aktuelt å dyrke fangvekster. Korn tar opp lite næring den siste tida før høsting – og innholdet i jorda er lavt.

Tabell: Aktuelle fangvekster til vårsåing Navn

Innhold

%

Bruksområde

Såmengde

Spire Surfôr pluss 10

Timotei Engsvingel Fl. Raigras Rødkløver

60% 20% 10% 10%

En velprøvd engblanding som også egner seg som fangvekst. Med redusert såmengde på 1,5 kg/daa, gir denne allsidige blandingen god jorddekking etter høsting av korn. Overvintrer. Såing om våren fram til kornet har 4 blad.

1-1,5 kg/daa

Fl. Raigras

Figgjo

100%

Kan blandes med opptil 15 % hvitkløver.

Kan konkurrere med kornet og skape utfordringer under innhøsting. Variabel overvintring.

0,5 kg/daa

Hvitkløver

Hebe

100%

Til innblanding i Raigras. Fikserer nitrogen. Overvintrer.

75 g/daa

Engsvingel

Minto

100%

Sås tidlig på året, fram til kornet har 4 blad. Svakere konkurranseevne enn raigras. Overvintrer. Best i hvete eller 2-radsbygg.

1-1,5kg

48

SAMVIRKE

#06 2018

F

angvekster kan bedre jord­ kulturen på flere måter: • De kan bidra til å dekke jord­ overflata etter høsting av hoved­kulturen og redusere erosjon.

• Røttene kan gi grunnlag for bedre struktur.

• Næringsstoffer som nitrogen og fosfor kan bli tatt opp av fangveksten – og avrenning kan bli redusert.

Henter næring Lengre periode med plantedekke av fangvekster og deres levende røtter som infiltrerer ulike sjikt kan bidra til å hente opp næring dypt nede i jorda og på sikt også økt humusinnhold. Fang­vekster kan også bidra til å samle nitrogen (belg­vekster som lever i symbiose med ­Rhizobiium bakterier). Enkelte fang­ vekster kan redusere forekomsten av sjukdommer og skadedyr.

Etablering Gode fangvekster er lette å etablere, stjeler ikke næring fra avlinga av ­hovedveksten eller skaper problemer i innhøstinga. De bør dekke jorda raskt etter høsting av hovedveksten og vokse godt og lenge utover høsten for å ta opp så mye som mulig av næringa som frigjøres. En tett fangvekstbestand vil også hemme ugras. Fangvekstene bør ha et kraftig rotsystem som omdannes langsomt. Rester av fangvekster bør ikke påvirke etterfølgende kulturer negativt.

Aktuelt i korn, potet og grønnsaker Det er særlig i korn og etter tidlig­ kulturer av potet og grønnsaker det er aktuelt å dyrke fangvekster. Korn tar opp lite næring den siste tida før høsting – og innholdet i jorda er lavt. ­Næringsfrigjøringa fra jorda fortsetter etter høsting så lenge det er varmegrader i bakken.

Ved dyrking av tidligpoteter og grønn­ saker kan det være betydelig med næring tilgjengelig etter høsting. Dette, sammen med at disse vekstene ofte dyrkes på lette jordarter, gjør også disse kulturene svært aktuelle for tilsåing med fangvekster.

Såtidspunkt I hovedsak er det tre aktuelle ­såtidspunkter for fangvekster: • Såing samtidig med kornet – fram til 4-bladstadiet • Såing i stående kornåker fra kornet et gulmodent til høsting (i slutten av juli) • Såing etter høsting av grønnsaker, poteter og korn Hvilke fangvekster bør velges? Her spiller flere faktorer inn: driftsopplegg, bruk av plantevernmidler i hoved­ kulturen, tilgang på egnet såutstyr og vekstsesongens lengde (= tilgjengelig tid for fangvekstene til å etablere seg).

Fangvekstene kan være med på å sanere sjukdommer, men kan også være verter for sjukdommer (klumprot, visnesyke).

Se tabell.

Bruk av grasarter som fangvekster kan være en enkel løsning som både er billig og effektiv. Graset/blandingen sås da som gjenlegg i kornet om våren. Dette sikrer god etablering og et godt plante­ dekke etter høsting som tar vare på jord og næring utover høsten og vinteren.

Ved såing i stående åker og etter høsting kan det bli utfordringer med tanke på etablering og utvikling av fangvekstene.

På Felleskjøpets nettsider, ­ www.felleskjopet.no/plantekultur ­finner du mer informasjon om utvalget av fangvekster som er tilgjengelig.

Tabell: Aktuelle fangvekster til vårsåing Navn

Innhold

%

Bruksområde

Tidspunkt

Såmengde

Spire Fangvekst flerårig

Fl. raigras Vintervikke DeepTill reddik Honningurt

25% 50% 17%

Overvintrende blanding. Uegnet for sentrifugalspreder.

Stående åker og etter høsting

4-6 kg/daa

Spire Fangvekst ettårig

Fôrvikke DeepTill reddik

70% 30%

Ikke-overvintrende blanding for såing i stående åker. Egnet for sentrifugalspreder.

Stående åker og etter høsting

3-4 kg/daa

TerraLife VitaMaxx DT

Sandhavre Bokhvete Oljelin Honningurt DeepTill reddik m.fl.

45% 18% 10% 6% 6%

Hurtigvoksende, artsrik, allsidig blanding.

Ikke i vektskifte med raps. Tidlig såing.

Uegnet til sentrifugalspreder.

Stående åker og etter høsting

2,5 kg/daa

TerraLife N-Fixx

Fôrert Fôrvikke Bokvete Serradella Squarrose kløver m.fl.

50% 26% 8% 5% 5%

Hurtigvoksende meget allsidig blanding.

Nitrogenfikserende. Best resultat ved tidlig såing. Uegnet til sentrifugalspreder.

Stående åker og etter høsting

4,5 kg/daa

TerraLife BioMax DT Øko

Sandhavre Havre Bokhvete Solsikke Honningurt Gul sennep m.fl

20% 25% 16% 10% 8% 6%

Økologisk hurtigvoksende artsrik, allsidig blanding. Nitrogenfikserende. Best resultat ved såing medio juli. Uegnet til sentrifugalspreder.

Stående åker og etter høsting

3,0 kg/daa

Reddik DeepTill

Reddik DeepTill

100%

God jordarbeidende effekt. Dyptgående, kraftig rot. Bør sås tidlig august. Egnet til sentrifugalspreder.

Stående åker og etter høsting

1-2 kg/daa

Honningurt

Reinfrø

100%

Utvikler seg raskt. God plante for bier/ humler.

Stående åker og etter høsting

1 kg/daa

Honningurt

Beehappy Dynaseed

100%

Utvikler seg raskt. God plante for bier/ humler. Egnet til sentrifugalspreder.

Stående åker

1 kg/daa

Lupin

Boruta

100%

Smalbladet, blåblomstret.

Egnet for sentrifugalspreder.

Stående åker og etter høsting

10 kg/daa

Blodkløver

100%

Ettårig kløver, nøysom. Tåler litt frost.

Egnet for sentrifugalspreder.

Stående åker og etter høsting

3 kg/daa

Perserkløver

100%

Ettårig kløver. Lite kravfull. Fikserer N.

Stående åker

1-1,2 kg/daa

8%

Vintervikke

Villana

100%

Vintervikke (Lodnevikke). Egnet for sentrifugalspreder.

Stående åker og etter høsting

8-10 kg/daa

Fôrvikke

Nitra

100%

Ettårig vikke. Lite kravfull. Egnet for sentrifugalspreder.

Stående åker og etter høsting

10-14 kg/daa

Bokhvete

Lifago

100%

Ettårig. Trives godt med varm jord til spiring.

Stående åker

9 kg/daa

Fôrert

Javlo

100%

Ettårig. Ikke dyrk erter på samme skifte oftere enn hvert 6. år. Egnet for ­sentrifugalspreder.

Stående åker og etter høsting

25 kg/daa

SAMVIRKE

#06 2018

49

FAG PLANTEKULTUR

Tørråte og soppbekjempelse i potet Potetriset kan angripes av flere forskjellige sykdommer i fuktig vær. Tørråte er den viktigste sykdommen, og forårsakes av pseudosoppen Phytophthora infestans. Andre sykdommer som kan angripe er tørrflekksjuke, storknolla råtesopp og svartprikk. Disse er forårsaket av de ekte soppene, Alternaria solani, Sclerotinia sclerotiorum og Colletochricum coccodes.

Tekst: Anne G. Kraggerud FKA og Ragnhild Nærstad, Syngenta Foto: Ragnhild Nærstad

D

e to mest brukte tørråte­ midlene, Ranman Top og Revus virker meget bra mot pseudosoppen tørråte, men har ingen virkning mot syk­ dommer forårsaket av ekte sopper. Dette må en være klar over og ta hensyn til i strategien for soppbekjempelse i potet.

Tørråte – smittekilder og symptomer Tørråtesmitten overlever vinteren i form av smittende knoller eller som hvilesporer (oosporer) i jord. De fleste steder i Norge er vinteren kald nok til at knollene som ligger igjen etter ­høsting fryser i hjel, og da får ikke disse spredd smitten videre. Derimot kan utsorterte knoller som har blitt lagt på ­avfallshaugen være spiredyktige og utgjøre en smittekilde hvis haugen ikke dekkes, eller plantene fjernes.

Hvis potetene dyrkes med et anstrengt vekstskifte kan også jordsmitte være en viktig smittekilde. Hvilesporer som tørråtesoppen produserer kan over­ leve i jorden i fem år. Unngå derfor å dyrke poteter på områder der det har

50

SAMVIRKE

#06 2018

vært problem med tørråte ekstra lenge.

Fremdeles regnes settepotetene som den viktigste smittekilden, i form av sykdomsbærende knoller som ikke viser symptomer. Både settepotetsmitte og hvilesporene trenger en våt periode for å spre smitten. Det er dermed ekstra stor fare for tidlige angrep hvis vi får en våt periode tidlig i sesongen.

Tørråte spres i fuktig vær. Det går 3-10 dager fra infeksjon skjer til man ser de første flekkene. De starter som vasstrukne streker som utvider seg til gråbrune flekker, ofte med en lysere kant mot friskt vev. I fuktige perioder dannes det et hvitt belegg på undersiden av bladene i ytterkantene av flekkene, dette er sporebærere med sporer.

I gråvær overlever sporene spredning ­innen åkeren, men også til nye åkrer.

Hvis bladene er våte etableres det nye angrep. De mest vanlige sortene har liten motstandskraft mot tørråte. Uten tiltak vil tørråten klare å ødelegge åkeren på to til tre uker når det er varmt og fuktig vær.

Tidspunkt for bekjempelse Været har stor betydning for ­eventuelt tørråteangrep. Det er derfor laget vær­ baserte varslingsmodeller for når det er behov for å sette inn tiltak. I tillegg gjør Landbruksrådgivingen systematiske observasjoner for å finne tidlige angrep.

Kontakt lokal rådgiver og følg med på varsler på www.vips-landbruk.no for å få hjelp til å vurdere når det er behov for tiltak.

Ugrasbekjempelse og god hypping slik at de nye knollene får en overdekning på 5 cm jord uten sprekker, er gode fore­ byggende tiltak.

Det er svært vanskelig å stoppe et ­etablert tørråteangrep hvis ikke det blir tørrvær. Derfor må man basere tørråte­ kontrollen på forebyggende sprøyting.

Nærstadmodellen på www.vips-landbruk.no viser om været gir risiko for tørråteinfeksjon. Det beste er å sprøyte like før infeksjon. Siden tørråteinfeksjon normalt skjer i morgentimene, betyr det at man bør sprøyte i dag hvis det er varslet høy tørråterisiko i morgen.

Valg av middel Ridomil Gold MZ Pepite har langvarig forebyggende effekt også i perioder med kraftig tilvekst. Det er derfor et godt valg ved 1. eller 2. tørråtesprøyting.

Ridomil Gold MZ Pepite inneholder to ­virkestoffer, metalaxyl-M og ­mankozeb.

Metalaxyl-M er fullsystemisk og ­transporteres både oppover og nedover i planten og virker forebyggende, men også kurativt mot eventuell smitte som kommer fra settepotetene. ­Metalaxyl-M har i tillegg en positiv sideeffekt ved at det beskytter knollanleggene noe mot rødråte. Rødråte er en pseudosopp i slekt med tørråte som gir bløt råte i knollene. Mankozeb har forebyggende kontaktvirkning mot både tørråte og ­sykdommer forårsaket av ekte ­sopper, som tørrflekksjuke og storknolla råtesopp. Ridomil Gold MZ Pepite skal bare brukes en gang per sesong på grunn

TØRRÅTE: Sjukdommen ses som gråbrune flekker med lysere kant mot friskt vev.

BRUNE FLEKKER: Tørrflekksjuke ses som mørke brune flekker, ofte med konsentriske ringer. Noen ganger dannes det en gul ring rundt flekken, som reaksjon på toksinene som soppen lager.

av fare for oppbygging av resistens mot metalaxyl-M. Revus og Revus Top gir best ­beskyttelse av bladene. De beskytter riset i 7 til 10 dager avhengig av risveksten. Er det ­ekstrem risvekst og samtidig høy tørråterisiko flere dager på rad, bør man sprøyte igjen etter bare fem dager. Hvis man sprøyter etter infeksjon, det vil si dagen med varsel eller dagen etter og det er lenge siden sist sprøyting, slik at det er dårlig beskyttelse fra sist sprøyting, bør man bruke det kurative midlet ­Consento.

Har det gått lenger enn to døgn etter infeksjon, er det for seint å få stoppet infeksjonen. Da får man best effekt av å bruke midler med god forebyggende og antisporulerende effekt for å ­redusere spore produksjon og ­forebygge nye ­infeksjoner. Se tabell for valg av middel.

Den/de siste forebyggende sprøytingen(e) bør gjøres med Ranman Top siden det har god sporedrepende effekt og kan redusere risikoen for at knollene blir smittet ved opptak.

Sjukdommer forårsaket av ekte sopper Potetriset kan også angripes av flere sykdommer forårsaket av ekte sopper, som tørrflekksjuke, storknolla råtesopp og svartprikk.

De to mest brukte tørråtemidlene, Revus og Ranman Top, har som nevnt ingen virkning mot disse sykdommene. Det nye midlet Revus Top inneholder i tillegg til mandipropamid (samme som i Revus) også difenokonazol som virker mot sjukdommer forårsaket av ekte sopper.

Det anbefales derfor å bruke Revus Top ved 2. og 4. tørråtesprøyting eller tilsette Amistar ved to av tørråtesprøytingene.

Amistar har god virkning mot ekte sopp som forårsaker sykdommer i riset, i tillegg til at den har en positiv sideeffekt mot tørråte.

Produkt

RÅTESOPP: Storknollet råtesopp starter ofte ved et bladfeste på stengelen. Det dannes en lys, saftig råte som svekker stengelen slik at den ofte knekker der råten startet. Etter en stund dannes svarte hvileknoller inne i stengelen.

ANGREP: Svartprikk kan angripe alle deler av planten.

Flekkene på bladene ligner på tørrflekksjuke. Angrep på stenglene ses som brune flekker med lyse soner med sorte prikker i.

Vekstavslutning og rask opptørking Tørråtesoppen er avhengig av levende ris for å oppformere seg. Som en siste del av tørråtekampen anbefales derfor å svi riset med Reglone/Retro to uker før opptak. Reglone/Retro er direkte giftig for tørråtesoppen og når planten visner kommer solen bedre til og får drept deler av smitten på jordoverflaten. Dette

reduserer mengden tørråtesmitte som knollene utsettes for ved opptak. Likevel er det nesten alltid litt smitte igjen.

Derfor er det viktig med rask opptørking umiddelbart etter opptak for å forhindre at knollene blir smittet ved opptak. Rask opptørking og nedkjøling er også det beste forebyggende tiltaket mot lager­ sykdommene.

Virksomt stoff Mobilitet Beskyttelse av Blader*

Stengel

Ny tilvekst

Forebyggende effekt

Kurativt effekt

Anti-sporulerende Regneffekt fasthet

Knoller*

Revus

Mandipropamid

K/T

4,0

1,5

2

3

1

1,5

3

Revus Top

Mandipropamid K/T + difenokonazol

4,0

1,5

2

3

1

1,5

3

K

3,8

1

2

3

0

0

3

2,5

2

1,5

2,5

2

2

3

2

2

2,5

2,5

2,5

3

Ranman Top Cyazofamid Consento

Propamokarb + fenamidon

S+T

Ridomil Gold MZ Pepite

Metalaxy-M + mankozeb

S+K

3,8

Skalaen går fra 2-5, hvor 5 er best. Alle andre effekter er rangert på en skala fra 0-3, hvor 3 er best. Tom rute betyr at det ikke er gitt noen offisiell verdi.

K = kontaktmiddel, T = translaminært, S = systemisk.

SAMVIRKE

#06 2018

51

FAG PLANTEKULTUR

Tørker soppen bort?

En rekordvarm og tørr mai har stresset kornet.

Hvordan påvirker dette soppsituasjonen ­senere i sesongen? Hva kan Siltra Xpro bidra med ­sammenlignet med tidligere soppmidler?

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

52

SAMVIRKE

#06 2018

SOPPEN KOMMER MED REGNET: I skrivende stund er det svært få antydninger til soppangrep, men kommer det nedbør vil dette komme. I bygg er det mange midler som kan brukes med godt resultat på de fleste sjukdommene.

«I vårkornet vil utviklingen variere veldig mellom åkrer, og delvis innad i samme åker.»

I

skrivende stund opplever vi tørke og rekordvarme i kornområdene i Norge. Vi finner nesten ikke symp­ tomer på sopp i korn. Det er knapt nok noen som har tenkt tanken på å bruke soppmidler, og det er en riktig vurdering.

Hva skjer når regnet kommer?

I vårkornet vil utviklingen variere veldig mellom åkrer, og delvis innad i samme åker. Vi vet at mange sopper smitter fra jord. I en åpen bestand og sterkt regn kan vi derfor forvente rask oppsmitting av byggbrunflekk og gråøyeflekk i åpne og svekkede åkre. Generelt vil den raske utviklingen av kornet i varmen gi kortere åkre. Det betyr at smitte raskt vil spre seg til de øverste bladene og flaggbladet i både bygg og hvete. Vi må derfor være raskt på plass med soppbehandling i de åkrene som har et potensial når regnet kommer. Utvis forsiktighet med for mange midler sammen i blanding, sjøl om det er andre oppgaver som «er på overtid» å få løst.

Bygg Det er viktig å følge med. Kommer det nedbør vil vi få soppangrep. I bygg er det mange midler som kan brukes med godt resultat på de fleste sjukdommene.

Dette er det siste året for bruk av Acanto ­Prima. Det betyr at alle som har dette på lager må bruke opp denne først. ­Delaro regnes som en ­«allrounder» i bygg og er for mange førstevalget. Mange andre løsninger er fullt på høyde med disse to produktene, se plantevernkatalogen for detaljer. Mot spragleflekk anbefaler vi at man i stedet for de overnevnte bruker

enten det nye Siltra Xpro, eller Aviator Xpro. Vi mener aktivstoffene (SDHI) som er i disse to er litt bedre enn en miks med strobilurin som aktivstoff.

Vårhvete Gulrust er av de mest tapsbringende sjukdommene vi har i hvete. Særlig Bjarne, men også Zebra er utsatt. Gulrust trives ikke under så sterk varme som vi har hatt. Med fall i temperatur kan angrepet komme raskt. Følg ekstra godt med i disse to sortene og behandle umiddelbart dersom det er observert i egen åker, eller i samme sort som du sjøl dyrker i nærliggende områder/region.

I en åpen og svekket vårhveteåker, vil septoria raskt smitte opp på flaggbladet.

Vær derfor ekstra observant og iverksett tiltak når det kommer nedbør.

Nytt soppmiddel I år er Siltra Xpro den store nyheten for hvetedyrkerne. Produktet har samme aktivstoffer som Aviator Xpro, men en annen miks av aktivstoffene som gjør det spesielt interessant som siste ­aksbehandling i hvete (eller mot spragle­ flekk i bygg, som nevnt over), der det legges vekt på effekten mot f­ usarium.

Siltra Xpro lanseres i det norske ­markedet av Felleskjøpet i 2018. I tillegg til styrken mot fusarium er det effekten mot hveteaksprikk og hvetebladprikk som er sterk.

I likhet med Aviator Xpro kan Siltra Xpro brukes fra vekststadie 40 (flaggbladet ute). Dosen er 50- 100 ml per dekar.

Størst dose anbefales der det legges vekt på fusarium.

• Følg ekstra godt med i åkeren etter at det kommer nedbør.

• Kort og svekket åker er ekstra utsatt for soppangrep.

• Kontroller om det er behov for å gjøre noe mot insekter samtidig med at det behandles mot sopp.

• Ta hensyn til omgivelser i bred forstand når det sprøytes. ­Diskuter med kolleger og veiledere om aktuelle tiltak.

• Følg ulike midlers etikett når det gjelder avstand til vann og ­behandlingsfrist. Det er alltid den partneren med lengst avstands­ krav og behandlingsfrist som er ­styrende.

SAMVIRKE

#06 2018

53

KONKURRANSE

Kvinneklasse for første gang under Motorsag-VM i Norge Det har vært langt mellom damene i i­nternasjonale motorsagkonkurranser, men når VM kommer til ­Lillehammer i august er det med flere damer på startstreken enn noen gang tidligere. Og Felles­ kjøpet Agri er med på laget.

Tekst: Gunn Jorunn Sørum Foto: NBU

T

il tross for at verdensmester­ skapet i motorsag har en lang historie, har antallet ­kvinnelige utøvere vært ­begrenset. Helt fram til nå.

– Når mesterskapet nå kommer til Norge, ønsker vi å bruke anledningen til å s­ tyrke rekrutteringen til motorsagsporten. For å få med flere damer har vi opprettet en egen kvinneklasse, og responsen har vært fantastisk, sier Inger Johanne Helth Sveen. Hun leder ­hovedkomiteen som er inne i ­slutts­purten av arbeidet fram mot mesterskapet i Håkons Hall 2.-5.august.

Under forrige VM i 2016 stilte kun én kvinnelig utøver. I år vil 15 av 29 deltakende land være representert med kvinnelige utøvere.

Med norsk flagg på vernejakka Anne-Helene Sommerstad Bruserud slo til med en rekordhøy poengsum i vinterens kvalifiseringsrunder. Dermed er hun klar for å stille med norsk flagg på vernejakka i august.

– Jeg synes det er kjempegøy at jeg er den første i historien som skal ­representere Norge i kvinneklassen ­under Motorsag-VM. Selv om jeg har tevlet motorsag i åtte år, har det ­egentlig ikke vært aktuelt for oss jentene å delta internasjonalt før det ble snakk om en egen kvinneklasse under VM på ­Lillehammer, sier Bruserud.

54

SAMVIRKE

#06 2018

Hun er den første norske kvinnen som har oppnådd mer enn 1500 poeng i en konkurranse. Nå er hun i hardtrening fram mot VM, hvor målet er å slå egen rekord.

– Det er vanskelig å si noe om ønsket plassering, siden jeg ikke kan ane noe om hva slags nivå de andre kvinnene er på.

Men målet er å komme over 1550 poeng.

Greier jeg det tror jeg at jeg skal ligge greit an, sier Andebu-jenta.

Aktiviteter for alle under mesterskapet Anne-Helene, og de om lag 150 øvrige deltakerne, skal gjennom seks ulike øvelser under mesterskapet. I tillegg til actionfylte og krevende presisjons­ øvelser med motorsag, vil det også bli åpne aktiviteter for både store og små under arrangementet.

– Alle som har interesse av skogbruk – og alt som hører næringa til – vil finne noe av interesse på Lillehammer disse dagene, lover hovedkomitéleder Sveen.

Skogfaglige foredrag, aktivitetsløyper for barn og kvisting med VR-briller er bare noe av det man vil finne på programmet.

Det er Norges Bygdeungdomslag (NBU) som står som arrangør av årets verdens­ mesterskap i motorsag. Felleskjøpet Agri har lang og god tradisjon for samarbeid med ungdomsorganisasjonen, og i år utvides samarbeidet til å favne også Motorsag-VM.

REPRESENTERE NORGE: Her er landslaget i ­motorsag som skal representere Norge under VM i august; fra venstre Kristoffer Lund, Ole Harald ­Løvenskiold Kveseth, Øystein Koht-Norbye, Sivert Lindstad og Anne-Helene Sommerstad Bruserud.

• VM i motorsag arrangeres på ­Lillehammer 2.-5.august 2018 • Øvelsene er felling, sverdsnu, over-/ underkapp, presisjonskapp, kvisting og stafett • Arrangører er Norges Bygde­ ungdomslag og det internasjonale forbundet for motorsagsport (ialc) • Arrangementet er åpent for ­publikum. Informasjon om program og billetter: www.wlc2018.com

k alltid

NB! Hus ingen Strø i b

• l pr dyr • Area le materia • Rote

Nytt ! tilskuddsfôr

Tilskuddsfôr mot stress -

FORMAT Trivsel i bingen!

12 mm pellets til slaktegris: •

Gis som supplement til kraftfôret

•

Stimulerer naturlig utforskertrang

•

Roesnitter skaper god metthetsfølelse

•

Komponenter som motvirker stress Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

EE SAF

E

B

Mavrik® Vita.

Bekjemper resistente rapsglansbiller og er skånsom mot bier.

• Godkjent i korn, oljevekster, potet, ert, bønne og kålvekster • Effektiv mot bladlus, glansbiller m. fl.

• Ikke giftig for bier samt skånsom mot andre nytteinsekter

ADAMA Northern Europe B.V. Niels Jacob Jakobsen Tlf. +45 20186017 adama.com | Les alltid etiketten før bruk.

SAMVIRKE #06 2018 55 Les mer på felleskjopet.no

LANDBRUKSJUSS

Krevende med gjerdebruk?

Gjerdehold reiser mange spørsmål og ­problemstillinger. Her omtales enkelte av de problemstillingene som oppfattes å være ­praktiske for eiere av landbrukseiendommer: Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner i ØSTBY AARSKOG Advokatfirma AS Foto: Petter Nyeng UTFORDRING: Diskusjon om gjerdeplikt oppstår særlig der eier av en eiendom ikke har beitedyr, mens eier av en naboeiendom starter opp med beitedyr og derfor ønsker å få satt opp et gjerde mellom de to eiendommene. (Illustrasjonsfoto).

G

jerdeplikt er et klassisk diskusjonstema. Spørsmålet oppstår særlig der eier av en eiendom ikke har beitedyr, mens eier av en n ­ aboeiendom starter opp med beitedyr og derfor ønsker å få satt opp et gjerde mellom de to eiendommene. Typisk blir det da spørsmål om også eier av eiendommen uten beitedyr, som f.eks. driver med produksjon av korn og skog, er forpliktet til å inndekke kostnader til oppføring av dette gjerdet. For å kunne ta stilling til spørsmålet må naboene først avklare om det fra gammelt av eksisterer en gjerde­ ordning mellom eiendommene.

56

SAMVIRKE

#06 2018

Flere utfordringer Slik ordning kan for eksempel være ­etablert ved kjøpekontrakt, skyld­ delingsforretning, utskiftning, jordskifteavgjørelse eller ved et retts­ forhold som har festet seg over lang tid.

Dersom det foreligger en slik gjerde­ ordning fra gammelt av, gjelder den fortsatt inntil det eventuelt kommer på plass en ny gjerdeordning. I så fall må naboene forsøke å løse saken ut fra den gamle gjerdeordningen. Dersom det ikke foreligger noen slik ordning fra gammelt av, står naboene fritt til å avtale nærmere hvordan forpliktelsene med å føre opp gjerde og fordeling av tilhørende kost­ nader skal foretas.

Hva sier lovverket?

I den forbindelse vil det være naturlig å se til hvordan dette er regulert i granne­ gjerdelova fra 1961. Utgangspunktet i lovens § 7 er felles gjerdeplikt: Dvs. at den som ønsker å sette opp gjerde kan kreve at også naboen deltar. Dette forut­ setter imidlertid at gjerdet er til nytte for begge eiendommene og det er klart at den samlede nytten av gjerdet overstiger kostnadene.

Etter lovens hovedregel er det altså slik at også eier av eiendom som har minimal nytte av gjerdet blir pålagt gjerdeplikt dersom den samlede nytten for begge eiendommene overstiger kostnadene.

Det er forutsatt i forarbeidene at det i de fleste tilfeller er slik at også den som ikke har husdyr har en viss nytte av et gjerde­ hold. Vurderingen av om det foreligger gjerdeplikt gjøres konkret. Dersom det blir konkludert med at det foreligger gjerdeplikt, er hovedregelen i lovens § 8 at hver av partene dekker halvparten av kostnadene. Dette kan oppleves ­urimelig i mange tilfeller. Derfor åpner denne bestemmelsen for at man kan gå til jordskifteretten for å få fastsatt en annen kostnadsfordeling basert på den enkeltes nytteverdi av gjerdeholdet.

Gjerdeplikt Videre oppstår spørsmålet om gjerde­ plikt ofte der det foreligger gamle gjerder som bare den ene naboen har interesse av å vedlikeholde. En typisk ­situasjon er at den ene naboen har lagt ned ­husdyrholdet på gården. Gjerdeplikten påhviler grunneieren. Denne plikten blir man ikke fri fra ved å legge ned driften

på gården. Dersom denne naboen ikke har gjerder kan naboen med husdyr f.eks. gå til Namsmannen for å få full­ makt til å reise gjerde eller vedlikeholde gjerde for naboens kostnad.

Piggtrågjerde Også dette reiser ofte spørsmål. En ­typisk situasjon er at man ­overtar en eiendom med en del gamle ­piggtrå­gjerder. Hvilke plikter har man da? Utgangspunktet er at det i dag ikke kan settes opp piggtrågjerder for å regulere dyrs ferdsel. Dette følger av dyrevelferds­loven § 15 (1). Denne plikten gjelder dels også for vedlikehold av eldre gjerder ved at man ved utskifting av gjerdetråd ikke kan sette på ny piggtrå.

I tillegg følger det av grannegjerdelova § 3 at gjerder skal vedlikeholdes slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr og videre følger det av samme lovs § 5 at man plikter å fjerne slike gjerder dersom gjerdene ikke blir vedlikeholdt.

Overtredelse av slike plikter som angitt i disse lovene kan medføre sanksjoner, herunder straff.

Min artikkel «Når kan grunneier avvise krav om innløsning av feste­ tomt?» i Samvirke nr. 4, var basert på den allerede skrevne og publiserte artikkelen «Landbruksunntaket i Tomtefesteloven» av advokat OleSverre Midling-Hansen, publisert på hans nettside www.tomtefesterett.no.

I ettertid ser jeg at min artikkel er så lik originalen at det kan innebære en krenkelse. Dette beklages.

LaktStart

Tilskuddsfôr til melkeku Nettovekt 10 kg

Pluss LaktStart

Energidrikk til kyr etter kalving • «Kick-start» på laktasjonen • Gjenoppretter væskebalansen • Tilfører rask fordøyelig energi, mineraler og vitaminer • Stimulerer appetitt og drikkelyst Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_LaktStart_A5_210 x 148_2018_FK.indd 1

01.06.2018 09:53:05

SAMVIRKE

#06 2018

57

En STERK allrounder

• Brukes alene i bygg og havre • Alene eller i blanding i hvete og rug • To ulike virkemekanismer gir bred effekt • Viktig med forebyggende behandling mot rust

Godt alternativ ved tidlig behandling i hvete Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no 58

SAMVIRKE

#06 2018

BRUKTMARKED

­

ØNSKES KJØPT Traktordekk/felg 18.4 x 38 og 23.1 x 26 til gyllevogn Tlf. 907 42 461 Dyrkningsskuffe til 13 tonner. Gjerne med S-60 feste, men går bra med annet feste også. Tlf. 995 75 995 (Telemark) MF 35X eller lign. Tlf. 415 17 000 TIL SALGS Gis bort: Serigstad 134 fôrhøster.

TKS grastransportband, 6 meter.

Tlf. 905 98 531 (Oppland) Aktiv selvbinder, kr 1.000,-.

Tlf. 413 05 687 (Hedmark) McHale pakkemaskin, velholdt, 1991mod., lagret inne, kr 27.000,- +mva.

Tlf. 401 03 548 (Nordmøre) Skålharv, 32 skåler, kr 8.000,-.

Tlf. 907 42 461 Kverneland UN 2200 potetopptaker, 2-rads, standard maskin, i tillegg: m/lang avlesser, forrådsopptaking, aksialrulle (jord- og steinkast slette aksialruller medfølger), lysutstyr for kjøring etter vei, lite brukt, 120 daa/år i 10 år, god stand, lagret

inne, rimelig. Hardi åkersprøyte NK 600, m/stor pumpe (1302) som gir høyt trykk.

Sprøyten har 10 m bom med trippeldyser, mekanisk heving av sprøytebom, skummarkører, rentvannstank og triangelfeste.

Lagret inne. Rimelig. Tlf. 414 96 811 el, 951 82 133 (Hedmark) Høykanon, gammel type, m/noen rør.

Gi bud. Tlf. 971 20 408 (Hedmark) Kornkarmer til Orkel T85, ubrukte, kr 7.500,-. Glassfibertank, 3000 liter, til å grave ned. Tlf. 957 75 810 (Telemark) Korntørkeanlegg: Elevator, 8 m høyde, m/motor. Kanaler, 55 stk á 1 m, bredde 0,50 m. Vifter: en på 7 hk og en på 5 hk. 2 kornskruer, en på 7,5 m (4 ") og 1 på 4,0 m (4 ½ "). Selges gr. opphør for kr 10.000,Tlf. 934 26 982 (Oppland) Wiberg Bastant Populær, 5 m arb., ­bredde, kr 25.000,-. Primoplex grubber, 3 m, 13 tinder, kr 3.000,-. Kverneland teigplog, 3-skjærs, 14 ". Moelven traktortilhenger, 3 tonn, plan/tipp/tømmer/ vedlabanker. Traktortilhenger, m/tvillinghul, vedlab. Sisu lunneb., m/svingflag og meije. Pallegaffel, 3-fas, vedkappe og høysvans. Tlf. 928 24 060.

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet.

Tlf. 968 10 381 el. epost: tomek766@vp.pl

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

God økonomi i grassnitter Eiker Høstelag samarbeider om

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

113. ÅRGANG

ANG 113. ÅRG

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Bekjemp tørråte og sopp i potet

Samvirke #06 Samvirk # e 06

SLIPING AV KNIVER

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Øker kornmottakskapasiteten på Stange

grashøsting med John Deere 8200i.

Felleskjøpets kornmottak på Stange øker Tørråte og ulike soppsjukdommer i potet kan – Vi regner med en høstekostnad på 170mottakskapasiteten med tre stålsiloer. Det bekjempes. Da må man legge en strategi for betyr fra 25 000 til 30 000 tonn. hvordan man skal forebygge mot dette.

God øko 180 kr/daa som må bli rimeligere enn nomrundballer, side 22 side 50 i i grassier Leif Ove Sørby.

Eiker Høste side 10 snitter grashøsting lag samarbeide Øker korn r om – Vi regne med John Deere på Stan mottakskapasit r ge 180 kr/da med en høstekostn8200i. eten a Felleskjøpe Bek rundballer, som må bli rimeli ad på 170jem p mottakskap ts kornmottak på side 10 sier Leif Ove Sørbygere enn i potet tørråte og sop Stange øker . betyr fra asiteten med tre p 25 000 stålsil Tørråte og oer. Det til 30 000 side 22 tonn. bekjempes ulike soppsjukdo mmer i potet2018 hvordan . Da må man legge Juni kan man skal side 50 forebygge en strategi for mot dette.

Juni 201

8

Kvinnfolkan må ta sin posisjon Kvinn Holand, bonde og ta sin folkaElisabeth n må styremedlem i Felleskjøpet, p oppfordrer kvinner til å ta osisj Elisabe oni organisasjonslivet. eierskap th Holan styrem d, bon

edl oppford em i Felles de ogside 6 kjø rer eierskap kvinner til pet, å ta i organi sasjon slivet.

side 6

NESTE SAMVIRKE KOMMER 24. AUGUST 2018

SAMVIRKE

#06 2018

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Hva ser du etter når du velger kraftfôrleverandør?

 Kvalitet  Trygg og solid partner  Verdi for pengene Ved å velge KROMAT kraftfôr fra Felleskjøpet til ditt fjørfehold, velger du Norges mest foretrukne fjørfefôr. Et bredt sortiment og rådgivning tilpasset ditt fjørfehold gir gode produksjonsresultater som bidrar til god økonomi.

Hva mer trenger du?

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no