Samvirke nr. 6/7 - 2012 by Felleskjøpet Agri

Samvirke www.felleskjopet.no

06/072012

Bondens våpen drager Knut Olav Åmås, Aftenposten, har i sommer bragt uventet sympati til torgs for norske bønder. Se side 6-8.

Väderstad – 50 år! Det er 50 år siden Rune Stark produserte Väderstad sin første slodd. Les mer om konsernet på sidene 12-15.

Årets viktigste begivenhet for fjørfebonden sen og s e s k u , tar s Vi gjen il fagkongress rt invitere ang i Bergen g denne r!

b m e v o n . 23.-24 lding Påme

fjor20 / o n . t e eskjop l l e f . w 520. ww 3 0 n o f le eller te

For oss med en hardkokt hverdag og fjør på hjernen

Innhold

Gir bonden bedre økonomi Den nye enheten for produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet Agri er et uttrykk for at det nå gjøres store grep for å realisere innsparinger og øke kvaliteten på leveransene til våre kunder.

Vi har de siste årene opplevd fallende volum på enkelte områder. Det er nå et klart mål for oss å øke markedsandelen på kraftfôr. I tillegg til produkter med god kvalitet vil et av våre midler vil være å sørge for en mer effektiv produksjon og distribusjon. Første juni begynte jeg som ny konsern direktør for området. En av hovedoppga vene vil være å sikre at den nye divisjonen realiserer innsparingspotensialet. Som tidligere nevnt i Samvirke er dette et tresifret millionbeløp. Innsparingene vil komme våre medlemmer til gode i form av reduserte priser og økt utbytte. Innsparingen virker kanskje høy, men Felleskjøpet Agri bruker store beløp på produksjon og vareforsyning. Eksempelvis kjøper vi transport for 675 millioner kroner årlig, og dette gjør oss til en betydelig aktør på landsbasis. Det betyr at vi kan legge forholdene til rette for gode transport løsninger og fremforhandle de beste betingelsene hos våre leverandører, noe vi kan bli enda flinkere til enn vi er i dag. Vi kommer også til å se på kostnadsnivået ved våre produksjonsanlegg innenfor kraftfôr og plantekultur. Vi vil i tillegg evaluere

vår fabrikkstruktur for å sikre at vi utnytter kapasiteten godt nok og blir sittende med riktig antall anlegg. Fôrkvaliteten er og blir viktig for bonden. Vi ønsker å sørge for en kombinasjon av god kvalitet og god pris som følge av effektiv produksjon. Hva vil våre grep ha å si for bonden? Først av alt skal vi sikre kvalitet i leveransene. Varer, utstyr og kraftfôr skal leveres på rett sted til avtalt tid. I tillegg har vi sett at hvordan ordre på kraftfôr kommer inn fra bonden har stor betydning for transportkostnadene. Årlig bruker Felleskjøpet Agri minst 22 millioner kroner på ekspressordre på kraftfôr. Vi vil premiere de som bestiller til riktig tid, og la ekspressordre koste – fordi det går utover alle medlemmers økonomi at noen bestiller sent. Vi ønsker å oppfordre til bruk av silo i enda større grad. Vi vil kunne hjelpe silokunder med å planlegge innkjøpene og bestillingstidspunkt. Dette vil gjøre oss i stand til å planlegge transporten på en mer økonomisk måte, og dermed redusere prisen på kraftfôr. Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet med alle disse forbedringene, og ser frem til at du som bonde og medlem drar nytte i form av bedre økonomi.

9 Om ny fraktordning 9 John Deere-fabrikken i USA 16 Norge rundt-karavanen 18 Mikrodosering i Steinkjer 22 Tillitsvalgtmøte i Region 5 24 Nytt fjøs på fire måneder 28 Leder såkorndyrkerne 30 ThermoSeed-anlegget i drift 33 Ta potetkampen 34 Ungt entreprenørskap i Trøndelag 36 Ung bonde-samling til høsten 38 Fusarium i havre 40 Start med Startfôr til kyllingen 42

Direktør Produksjon og vareforsyning

28 3

Samvirke

På innsida

06/07 2012 107. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlemsblad for FKA og skal inneholde fagstoff, være åpent for meningsytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø vrige landbruksorganisasjoner. Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab. Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen Gunnar Lund Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 19.06.2012 Neste nr. utkommer: 13.08.2012 Foto forside: Oddrun Karlstad

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Ole Kristian Skallerud, Gjerdrum, tlf. 986 40 691 Gustav Thorsø Mohr, Gml. Fredrikstad, tlf. 901 50 342 Heidi Skuterud, Ås, tlf. 480 35 452 Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930

Unge bønder må med! Økt medlemsoppslutning og samhandel med medlemmene er et av hovedsatsings områdene i strategisk plan. Skal dette lykkes, er det avgjørende å få unge brukere som kunder og medlemmer. Dette er en kundegruppe med stort potensiale, både å få som medlemmer og ikke minst å få en økt andel av deres driftsmiddelkjøp. Arbeid er i gang med å se på tiltak rettet mot unge brukere. Det etableres grupper av unge bønder i hver region. Gjennom samlinger og annen kommunikasjon oppfordres disse til å gi innspill på hvilke tiltak de ser for seg må til for å få flest mulig unge med i Felleskjøpet.

God salgsutvikling Innen utgangen av mai er salgsutviklingen i Felleskjøpet tilfredsstillende. Totalt er omsetningen godt foran budsjett, og også bedre enn salget på tilsvarende tidspunkt i fjor. Det er spesielt tre områder som har den største framgangen; kraftfôr, butikk og TTR (traktor, tresker og redskaper). En værmessig krevende vårsesong har bidratt til sen våronn og mindre salg innen plantekulturområdet, men dette forventes å gi positiv effekt på salget i juni.

Bruk reservedelstelefonen ved delebehov – 815 00 320 Ved behov for deler er ikke disse lenger unna enn mobiltelefonen! Ringer du 815 00 320 kommer du i kontakt med en av i alt 11 dele selgere, og disse er virkelige eksperter innen faget! Det vil gå raskere med bestillingen dersom du kan opplyse om maskin- og modelltype. På 815 00 320 treffer du folk fram til klokken 20.00 på hverdager og mellom 09.00 og 18.00 på lørdager. Bestiller du før klokken 15.00, vil du som regel ha delen i hende neste dag, i Nord-Norge og på Vestlandet kanskje en dag senere. Ved delebehov neste gang – ring 815 00 320!

Felleskjøpets reklamefilm fikk sølvfisk! Få kan vel ha unngått å ha fått med seg Felleskjøpet sin reklamefilm «Bønder i by`n». Filmen har jevnlig rullet over fjernsynsskjermene denne våren. Mange, både medlemmer, forbrukere og personer i reklamebransjen har hatt positive kommentarer til filmen. Filmen har hatt som mål å vise den norske forbrukeren at Felleskjøpet er en faghandel for alle, spesielt innen hage, friluftsliv og kjæledyr. Et annet mål har vært å skape stolthet hos ansatte og medlemmer, og det har i stor grad lykkes! En fagjury har kåret filmen til beste reklamefilm i mars måned, og dermed er filmen kvalifisert til å delta i konkurransen om årets beste reklame film for 2012. Trofeet det kjempes om er «Gullfisken» og der 12 månedsvinnere deltar i konkurransen. Konkurransen avgjøres i månedsskiftet januar/februar neste år, og sendes som direktesendt TV-show på TV2.

Rimelig inngang for Felleskjøpet-medlemmer på Hunderfossen Familiepark Vi minner om at du som medlem i Felleskjøpet Agri får spesialpris på inngangsbilletter til Hunderfossen Familiepark. Hvert medlem får kjøpt inntil fire billetter til kr 95,00 per stykk, som gjelder fram til 30. juni og i perioden 15. august til 9. september. Billetter får du kjøpt på alle Felleskjøpet sine butikker. Også i år kan du prøve Traktorbanen, et samarbeidsprosjekt mellom Felleskjøpet og Hunderfossen Familiepark.

Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorunn Bekkvik Nordahl, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

Samvirke 06/072012

HUNDERFOSSEN: Traktorbanen – morsom og lærerik for både store og små. (Oddrun Karlstad).

– Vi vil vise de besøkende på Agroteknikk 2012 hele bredden av Felleskjøpets kompetanse, sier direktør Henrik Thoresen.

Klart for tidenes Agroteknikk Landbruksmaskinbransjen planlegger stort for Agroteknikk på Norges Varemesse i Lillestrøm 15.-18. november. – I år vil vi vise fram hele bredden av Felleskjøpets produkter og tjenester, forteller direktør for handel, Henrik Thoresen. ■■Håvard Simonsen

Som den største landsdekkende f agmessen for landbruket i Norge, er Agroteknikk bøndenes store møteplass. I år settes nye rekorder for areal og antall utstillere, og flere nyheter gjør utstillingen enda mer aktuell for alle som er interessert i land bruk. Utstillingsarealet blir hele 33 500 m², og i alt er det 136 hovedutstillere, som representerer nær hundre prosent av landbruksmaskinomsetningen i Norge. – Vi lover tidenes Agroteknikk med mange spennende nyheter, sier lederen i utstillingskomiteen Bjørn Glomsrud.

Agroteknikk satser denne gang sterkt på ungdom og unge bønder, med et eget ungdomstorg på 750 m². Det blir også et eget Agrotorg med de landsomfattende interesseorganisasjonene i landbruket. Felleskjøpet, som har den største enkeltstanden på Agroteknikk, vil i år vise seg enda sterkere fram som en total leverandør til landbruket. – Vi satser svært mye på Agroteknikk. I tillegg til maskinutstillingen, der vi blant annet har et større John Deere-sortiment enn noen gang, vil våre eksperter på

fôr, gjødsel og andre driftsmidler gi råd om de mest optimale løsningene for bonden. Vi ønsker å gi de besøkende tilgang på Felleskjøpets kompetanse, sier Henrik Thoresen, som er direktør for handelsvirksomheten i Felleskjøpet Agri. Thoresen ser på Agroteknikk som et flott samarbeid i bransjen til glede for både kunder og leverandører. – Det er også viktig at Agroteknikk profilerer bonden og norsk matproduksjon, og hvor avansert og profesjonell næringa er, sier han. 5

Bøndenes nye våpendrager • – Jeg har irritert meg over det veldig ensidige imaget som norsk landbruk har i media. Jeg får ikke bildet til å stemme. Derfor lanserte jeg et annet blikk på bøndene, som jeg mener bør få en større del av fortjenesten i norsk matproduksjon, sier kulturog debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten. • Dagen etter at jordbruket la fram sitt krav, fikk han bøndene til å juble og «hegnar-er» til å sette morgenkaffen i halsen med sin kommentar «Den store matbløffen». Samvirke har møtt bøndenes ubestridte mediehelt denne forsommeren. ■■Håvard Simonsen

– Jeg har aldri fått så mange reaksjoner på en kommentar siden jeg begynte i Aftenposten i 2005. Jeg har fått minst 200 e-poster og en mengde SMS-er. Og min respekt for bønder har i alle fall ikke blitt mindre etter dette, sier Åmås. 6

Samvirke 06/072012

– Hvorfor var reaksjonene så overvel dende, tror du? – Tema bønder og landbruk har med dype verdispørsmål i vårt samfunn å gjøre – hvem vi er og vil være. Minst halvparten av e-postene var positive tilbakemeldinger

fra landbruks-Norge. Andre lesere syntes det var befriende med et annet blikk på norsk landbruk. Så har jeg fått kilometervis med e-post fra de store dagligvarekjedene, for å belære meg om ting jeg ikke har forstått. Reaksjonene er med andre ord

«Jeg mener norske bønder bør få en større del av samlet fortjeneste av norsk matproduksjon.» en reportasje i Nationen om et ungt par i 20-årene som har investert sju millioner kroner i en kalkunfarm i Østfold. En slik entreprenørånd må Norge belønne og gjøre lønnsomt. Vi er i ferd med å nå en grense for hvor billig mat kan bli i Norge sett i relasjon til inntektene våre. Jeg får det heller ikke til å stemme at det er bøndene som tar ut de store summene. Derfor lanserte jeg et annet blikk enn det som er svært dominerende i norsk landbruksdebatt. Men jeg har ikke insidekunnskap om norsk landbruk, så dette er et blikk utenfra. Sliter med opinionen

– Bøndene bør få mer av fortjenesten i norsk matproduksjon på bekostning av næringsmiddelindustrien, grossistleddet og dagligvarekjedene. Løsningen er ikke først og fremst statlige overføringer, men at forbrukerne betaler mer for norsk mat og at mergevinsten går til bøndene, mener Aftenpostens kulturog debattredaktør Knut Olav Åmås.

ganske varierte. Den høye temperaturen tyder på at jeg er borti et tema som virkelig engasjerer. Grense for billig mat

– Hvorfor skrev du denne kommentaren? Hva ønsket du å oppnå? – Jeg skriver bredt som kommentator. Jeg er kulturog debattredaktør med et bredt interessefelt. Jeg liker å skrive om det som interesserer meg, dukke ned i temaer og gjøre dem til et lite researchprosjekt. Temaet landbruk og bønder har jeg hatt i bakhodet. Jeg har ingen nære venner som er bønder og har sett næringa litt på avstand. Jeg kjenner imidlertid til folk i landbruket, og har sett hvor hardt de jobber, særlig de som har husdyr. Det er en livsstil som fyller hele døgnet. Samtidig har jeg irritert meg over det veldig ensidige imaget som norsk landbruk har i norske medier, der versjonen er at norsk mat er dyr og dårlig, og at bøndene har sugerør i statskassa og koster Norge enormt. Dette bildet har jeg ikke fått helt til å stemme. Det som fikk det til å renne over for meg og som gjorde at jeg satte meg ned og skrev, var

– Det ble brudd i forhandlingene, bøndene har ikke vært så sinte siden Hitra-aksjonen i 1975 og regjeringens tilbud er banket gjennom i Stortinget. Hva sier du nå? – Jeg brukte jo litt tid på å finne ut om det var spill for galleriet eller om det virkelig var en dramatisk stor avstand mellom partene, og skjønte raskt at det var en situasjon med uvanlig stort sprik. Jeg syntes derfor ikke det var overraskende at det kom til et brudd. Men jeg er usikker på hvilken retning opinionen svinger. – Ja, hvor stor sympati har bøndene? – Jeg tror de fortsatt sliter i opinionen, som stort sett er som den var før jeg skrev min kommentar. Men det finnes noen unntak. Jeg tror nok kommentaren kan ha påvirket noen, det viser reaksjonene jeg har fått, men ikke nok til å påvirke den generelle holdningen i opinionen. Demonstrasjoner er greit for folk, men aksjoner som blokader og å tømme melk i gatene, tror jeg ikke det norske folk har særlig sans for. Jeg tror også en del nordmenn har tilskrevet bøndene ansvaret for smørkrisa i fjor. Intern og komplisert

– Hvorfor er det så lett for politikerne å komme unna med at arbeid i jordbruket betales med bare halvparten av hva andre får? – En del av grunnen er at det er en så utrolig komplisert sektor. Hvis noen kommer med tall, kan motstanderne komme med andre tall og slå i hodet på deg. Det har også jeg opplevd. Og det er sannelig ikke lett for andre enn eksperter å skjønne økonomien i dette feltet. En ting er forholdet mellom bøndene og myndighetene, men i tillegg har du næringsmiddelindustri og matvarekjeder.

Sett utenfra virker landbruket som en veldig intern sektor. Dette kjenner jeg også fra annet kulturog samfunnsliv, men her virker det som personene forflytter seg internt i sektoren med stor letthet. Jeg må si jeg ble overrasket da jeg skjønte at statens forhandlingsleder har en fortid som en av lederne i Norges Bondelag. Det er i grunnen en ganske utrolig situasjon. Norge er ikke så lite at det burde være nødvendig. Jeg har også skjønt at lederne i norsk landbruk stort sett har studert samme sted. En slik samrøre gjør det i alle fall ikke enklere for norske bønder å få gehør for sine standpunkter. Det er også vanskelig for borgere å forstå samvirkeorganisasjonene i landbruket. Hvordan er det de fungerer, hvem representerer de, bygger virksomheten deres på et avtaleverk, er de rent kommersielle, hvem tjener de, egentlig? Må få en større del

– Hvor ligger løsningene for bøndene? – Jeg mener norske bønder bør få en større del av samlet fortjeneste av norsk matproduksjon. Og jeg mener det må gå på bekostning av næringsmiddelindustrien, grossistleddet og dagligvarekjedene. De hevder de har små marginer, men landets største formuer er faktisk bygd på denne virksomheten. Nøyaktig hvordan omfordelingen skal skje, uten å ty til en kommandoøkonomi som jeg ikke er tilhenger av, har jeg ikke noe godt svar på. Hvis jeg var ansatt i bransjen, tror jeg imidlertid jeg ville fokusert på det som finnes av gryende debatt om uansvar lige, uetiske forhold innenfor matvare produksjonen – særlig i deler av dyreholdet. Se på norsk kyllingproduksjon, som er en industri uten like, der kyllingene i løpet av få uker ales opp til flere ganger sine egen vekt. Et slikt produksjonspress må jo komme av at prisene er presset til det umenneskelige fra den andre enden, fra næringsmiddelindustrien og dagligvare kjedene. Dette er i alle fall en delforklaring på hvorfor bøndene sitter igjen med så lite. Nordmenn er såpass miljøbevisste at de skjønner hvem som betaler prisen for den billige maten vi har i Norge. I tillegg mener jeg norske forbrukere må være villig til å betale mer for god norsk mat. Vi lever i et arktisk land, og det koster å drive landbruk i dette landet. Jeg leser dessuten annonsene i Nationen med glupsk og fascinert interesse. Det 7

slår meg hvor dyrt det er å være en avansert norsk bonde i dag, hvor store investeringer det virkelig krever å være oppdatert som bonde. Dette forklarer noe av det høye gjeldsnivået i landbruket, som er en av de viktigste rammefaktorene både forbrukere og myndigheter burde tenke mer på når det er snakk om hvem som bør ta ut verdiene av norsk matproduksjon. Ønsker forbrukermakt

– Hvordan flytte maktforholdet i matkjeden? – Det er veldig vanskelig. Jeg skulle ønske forbrukermakten var bedre organisert. Rimi og Rema 1000 har jo et dårlig vareutvalg. Og sammenlignet med store kjeder i andre land med mindre velstand enn Norge, er tilbudet generelt dårlig. I USA for eksempel, har den minste provinsby sentre som ikke en gang Jakob’s på Holtet kan konkurrere med. Mye tyder på at de store kjedene har ødelagt kvalitetssansen vår når det gjelder mat og vendt oss til uanstendig lave priser. Men det

er krevende å få til en holdningsendring. Løsningen ligger ikke først og fremst på statlige overføringer, men at forbrukerne må være beredt til å betale mer for norsk mat og at mergevinsten må gå til bøndene. – Ikke lett å få til? – Nei, det er nok ikke det. – Du har tatt til orde for å åpne opp for mer import for å øke mangfoldet i matdisken, men det vil vel ikke gjøre situasjonen enklere for norsk landbruk? – Jeg får en del kjeft fra bøndene for dette, og det er mulig det ikke er et godt poeng. Men med en bærekraftig økonomi for bøndene, skulle jeg tro det er mulig å øke importen noe mer. Da er bøndene selvfølgelig avhengig av kompensasjonsmekanismer. Må lønne seg å være rasjonell

– Det trengs ganske sikkert en omlegging av landbrukspolitikken. Hvordan, er et mer krevende spørsmål. Jeg tror antall bønder og antall bruk i Norge vil bli enda færre. Slik sett må landbrukspolitikken

MEDLEMS-

TILBUD

legge ytterligere til rette for samdrift og at det skal lønne seg å være rasjonell og drive i større omfang. Jeg har aldri ment at det er noe mål å ha flest mulig bønder i Norge. Jeg tror snarere det trengs enda mer strukturrasjonalisering. Dessuten må konsesjonslovgivningen lempes på slik at de titusener av eiendommer som står tomme kan selges til fritidsformål til oss fra byen uten bo- og driveplikt. Ikke Aftenpostens mening

– Hvilke reaksjoner har du fått i Aftenposten og i mediemiljøet? – Jeg har fått hyggelige meldinger fra kolleger i andre aviser som pleier å skrive om landbruk, og som har gitt uttrykk for at denne kommentaren skulle de gjerne ha skrevet. Aftenposten er en liberal avis med stor takhøyde, så det jeg skrev i kommentaren er ikke nødvendigvis avisens mening på lederplass. Vi har meget friske diskusjoner og uenigheter om norsk landbruk i redaksjonen, sier Åmås.

Billetter til Hunderfossen!

Brannvernutstyr til knallpris!

Kun kr 95,-

Helautomatisk slukkeboks Slukkeboks for lukkede kabinetter.

inkl.mva

Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler. Månedens medlemstilbud er ett av dem. Her vil vi hver måned gi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem. Denne gangen tilbyr vi: Brannvernutstyr, John Deere T-skjorte og billetter til Hunderfossen. Alt til meget gunstige priser.

Billettene er gyldig fra 26. mai - 30. juni, og 15. aug.- 9. sept.

Billettene selges i butikkene frem til 30. juni

Før 318.

Før 495.

Optisk røykvarsler • Trådløs varsler for seriekopling • Eneste med 8 års batterilevetid

79.-

ekskl.mva

Tilbudene gjelder til 23.07.12

Før 473.

NB! Begrenset antall av alle produktene

NB! Hunderfossen billetter selges til 30.06.12

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no Samvirke 06/072012

Alarmenhet for tidlig deteksjon og varsling av gasslekkasjer. 12V og 230V ekskl.mva

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Gassdetektor for LPG/Propan

79.-

John Deere T-skjorte

ekskl.mva

Før 419.

ekskl.mva

NB! Maks 4 billetter pr. medlem Se www.hunderfossen.no for åpningstider.

238.-

79.-

Må dekke økt frakt underskudd

Felleskjøpet Agri varsler moderate prisøkninger på frakt av kraftfôr for å dekke inn et stadig større fraktunderskudd. Kristen Bartnes, direktør Landbruk, lover imidlertid at økningen i frakttilskuddet i årets jordbruksoppgjør skal komme den enkelte bonde til gode når midlene kommer 1. januar. ■■Håvard Simonsen

– Selv om det ikke ble noen avtale, er det svært bra at partene i jordbruksoppgjøret er enige om viktigheten av å øke tilskuddet til å kjøre kraftfôr ut til den enkelte bonde. Skal vi opprettholde et distriktsjordbruk, er det nødvendig at storsamfunnet går inn og bidrar med frakttilskudd. Frakt er blitt så kostbart at det ikke er mulig for den enkelte bonde, heller ikke i fellesskap, å ta dette ansvaret.

Et distriktsbasert jordbruk gir aktivitet og levende samfunn over alt, og skaper trivsel for de som bor i distrikts-Norge og alle som ferdes der. Derfor er dette en opplagt oppgave for storsamfunnet, sier Bartnes. I regjeringens tilbud til jordbruket, som er vedtatt av Stortinget, er tilskuddet til frakt av kraftfôr økt med 40 millioner kroner til i alt 121 millioner kroner for hele

landet. Samtidig er innfrakttilskuddet for korn redusert med ti millioner kroner. Netto økning i fraktstøtten til korn og kraftfôr er dermed 30 millioner kroner. – Det er klart vi hadde håpet at beløpet ville vært større. Slik sett er vi ikke direkte imponert over kronebeløpet. Men prinsippet er viktig, og vi venter et betydelig løft i tilskuddet allerede ved neste jordbruksoppgjør, sier Bartnes. 9

Felleskjøpets utfordring

Bartnes understreker at økende kostnader er en betydelig utfordring for Felleskjøpet Agri. – Vi har ikke tatt fullt og helt betalt for reelle kostnader ved utfrakt av kraftfôr. Med strammere marginer på alle områder kan vi ikke fortsette med dette i samme grad i framtida, sier han, og fortsetter:

Ny fraktordning Den nye stedfraktordningen for kraftfôr som trer i kraft fra nyttår, baserer seg mer på faktiske fraktkostnader og gir bedre utjevning. Det blir ulike frakttilskudd for drøvtygger-, svin- og fjørfefôr, og det blir en jevnere overgang mellom områder som får og ikke får tilskudd. Samlet tilskudd øker med 40 millioner kroner pr. år, og betyr at fraktkostnader over 26-27 øre/kg vil bli utjevnet. ■■Ole Nikolai Skulberg, fagsjef næringspolitikk, Norske Felleskjøp

– Vi har måttet foreta en gjennomgang av fraktregnskapet uavhengig av jordbruksoppgjøret, sier direktør for Landbruk, Kristen Bartnes, og varsler forsiktig økning for frakt av kraftfôr.

– Vi ser nå på underskuddet vi har i fraktregnskapet og vil foreta forsiktige justeringer. Det er ikke snakk om store økninger, men noe må vi gjøre. Nettokostnadene i fraktregnskapet øker, noe som blant annet har sammenheng med lønnsoppgjøret og høyere kostnader enn forutsatt da vi laget budsjettet. Dette er et forhold vi har måttet ta tak i uavhengig av det som skjedde i jordbruksoppgjøret, sier Bartnes. Han sier dette er en styresak og at frakt også blir en del av dialogen med det øvrige tillitsvalgtapparatet. – Det er viktig å være klar over at det økte frakttilskuddet i årets oppgjør ikke får virkning før 1. januar 2013. Men da skal tilskuddet vises på fakturaen til den enkelte kraftfôrkjøper. Vi skal finne en modell for dette, som er i tråd med intensjonene i jordbruksavtalen, i god tid før nyttår, sier Bartnes. Svekker kornøkonomien

Bartnes peker på at reduksjonen i frakttilskuddet på korn fra bonde eller mottaksanlegg i innlandet til kystanlegg vil svekke kornøkonomien. – Dette er en urimelig skvis av økono mien i en produksjon som sannsynligvis totalt sett har svakest økonomi. Ved dette oppgjøret er det mange som har ønsket å styrke kornøkonomien, sier Bartnes. 10 Samvirke 06/072012

Husdyrproduksjonene er basisen for jordbruk og arealutnytting i distriktene. Så godt som alt husdyrhold er avhengig av tilgang på kraftfôr og kraftfôr kostnadene er derfor en viktig faktor for å sikre konkurransedyktighet i distriktsjordbruket. I jordbruksforhandlingene 2011 ble avtalepartene enige om å sette ned en arbeidsgruppe for å gå igjennom frakt ordningene for korn og kraftfôr, og komme med anbefalinger til forhand lingene i år. Selv om det ble brudd i forhandlingene, har både Staten i sitt tilbud og faglagene i kravet fra jordbruket prioritert frakt av kraftfôr. Prioriteringen innebærer økte bevilgninger og omleg ging av tilskuddssystemet til en modell som skal sørge for bedre utjevning av fraktkostnadene. Denne artikkelen beskri ver både dagens stedsfraktordning for kraftfôr og den nye modellen som vil tre i kraft fra 1. januar 2013. Dagens ordning

Stedsfrakttilskudd gis til frakt av f erdig kraftfôr i de deler av landet hvor fraktkost nadene er særlig store. Dagens stedsfrakt ordning utjevner kun kostnader knyttet til avstand fra basisanlegg til kunder, og det er kun kommuner som ligger mer enn 100 km fra de store kraftfôranleggene som får tilskudd. Dagens stedsfraktordning bygger kun på avstand og tar ikke hensyn til forskjeller i ordrestørrelser og kjøring mellom kunder. Ordningen innebærer derfor store forskjel ler mellom tilskudd og faktisk fraktkost nad (netto fraktkostnad) mellom regioner og kommuner. Ordningen gir dessuten store kostnadsforskjeller mellom kom muner innenfor tilskuddssonen. I tillegg

er det betydelige forskjeller mellom de dyreste områdene i nullsonen sammen liknet med tilskuddssonen. Det er også svært store forskjeller mellom de billigste og dyreste fraktene i dagens nullsone, helt opp i 470 kr/tonn. Forskjellen mellom de dyreste kommunene i nullsonen og de billigste kommunene i tilskuddssonen er om lag 350 kr/tonn. I praksis betyr dette at en slaktegrisprodusent i de dyreste kommunene i nullsonen vil ha 50 prosent lavere dekningsbidrag i sin produksjon sammenliknet med slaktegrisprodusenter i de billigste kommunene i tilskudds sonen, dersom Felleskjøpet Agri ikke hadde drevet utstrakt intern utjevning av fraktkostnader. Årsakene til disse store forskjellene er i hovedsak at dagens beregning av tilskudd ikke tar hensyn til at det er systematiske forskjeller i ordrestørrelser mellom lands deler og mellom ulike produksjoner. I til legg er det store forskjeller i kjøreavstand mellom kundene i de forskjellige delene av landet. Kort sagt er det dyrere å levere kraftfôr til kunder som tar fem tonn kraftfôr pr. bestilling, og i deler av landet hvor det er langt mellom husdyrprodu sentene, sammenliknet med levering av 26 tonn kraftfôr hos én produsent. Det er naturlig nok mindre ordrestørrelser og lengre kjøreavstand mellom kundene i distriktene, der det er mer drøvtyggere enn i sentrale områder med større andel fjørfeproduksjon. Ny modell

Den nye modellen som nå skal legges til grunn for beregning av tilskudd til frakt av kraftfôr, er basert på innfraktsordningen for slakt. Ved innfrakt av slakt gis det ulik tilskuddssats for storfe, småfe og

gir jevnere kraftfôrpris for 2013. Det vil gi en bedre utjevning av fraktkostnadene, og utjevningen vil trolig skje fra om lag 260-270 kr/tonn. Statens landbruksforvaltning vil ferdigstille modellen i løpet av året.

fjørfe. Årsakene ligger blant annet i at det er systematiske forskjeller i antall dyr pr. leveranse og fyllingsgraden på bilen ved henting av forskjellige slaktedyr. De samme systematiske forskjellene er det også ved levering av kraftfôr. Ulik gjennomsnittlig ordrestørrelse ved levering av kraftfôr til drøvtyggere, svin og fjørfe utgjør en viktig forskjell. Den nye fraktmodellen har derfor ulike tilskuddssatser for levering av fôr til drøvtyggere, svin og fjørfe. Den nye modellen tar hensyn til både avstand fra fabrikk, forskjeller i ordre størrelse og avstand mellom kundene. Kostnadene knyttet til forskjeller i ordre størrelser og avstand mellom kundene utgjør om lag 30-50 prosent av den totale fraktkostnaden, og varierer med strukturen i husdyrproduksjonen rundt om i landet. I tillegg til at den nye modellen tar hensyn til strukturen i husdyrproduksjonen, vil den kilometerbaserte nullsonen som vi har i dag bli borte. Tilskuddet vil nå bli beregnet ut i fra de faktiske kostnadene i forskjellige deler av landet. Det vil si at en kommune blir tilskuddsberettiget ut i fra kostnadene ved frakt av kraftfôr til kommunen uavhengig om den ligger 100 km fra et basisanlegg eller ikke. Det vil være nivået på den totale tilskuddsrammen over jordbruksavtalen som definerer denne grensen, og det vil bli en glidende overgang mellom områder som ikke får tilskudd og de områdene som mottar tilskudd. Dette er en stor forbedring i forhold til dagens ordning. Omleggingen av frakttilskuddet kan ved første øyekast virke komplisert, men sammenlignet med dagens ordning vil det faktisk være motsatt. Den nye modellen vil kunne ajourholdes automatisk ut fra faktiske kraftfôrleveranser, og Statens landbruks forvaltning vil gå bort fra dagens manuelle system som krever mye arbeid. Dette vil være en effektivisering for forvaltningen. For bransjen vil det alltid lønne seg å kunne levere større lass enn gjennomsnittet for en kommune, og redusere kjøringen mellom kunder.

Stortinget. Her er det avsatt 40 millioner kroner i økt støtte til frakt av kraftfôr. Dette er svært positivt, og en god start for å sikre konkurransekraften til distriktsjordbruket. Den totale rammen for frakt av kraftfôr vil være 121 millioner kroner

40 millioner pluss

LEVERING: Den nye fraktmodellen tar bedre hensyn til at det er dyrere å levere kraftfôr til kunder som tar fem tonn kraftfôr pr. bestilling, og i deler av landet hvor det er langt mellom husdyrprodusentene, sammenliknet med levering av 26 tonn kraftfôr hos én produsent. Her leveres kraftfôr til en fjørfekunde på det sentrale Østlandet. (Foto: Oddrun Karlstad).

Siden det ble brudd i jordbruksforhand lingene er Statens tilbud sendt over til

NØYAKTIG: Ikke en reservedel eller en komponent leveres uten å ha gjennomgått fabrikkens testsystem. – Alt testes i egne maskiner, eller rigger, før de monteres eller sendes til kunde, forteller Jonas Almfeldt (t.v.).

NOTATER: Per Andersson studerer Rune Stark sine notater.

12 Samvirke 06/072012

EIERE: Crister Stark og datteren Linnea er dagens og morgendagens ledere av Väderstad-konsernet. Linnea er allerede begynt i konsernet som PR-sjef og åtte søskenbarn har også mulighet for å delta i ledelsen av bedriften i tiden som kommer.

GRüNDEREN: Rune Stark bygde den første slodden i stål i 1962. Dette ble opptakten til en lang og spennende reise for Väderstad – og i år feires 50-års jubileet.

Väderstad-Verken AB:

50 år med STE(A)RK utvikling VÄDERSTAD: I begynnelsen var det en mann, en gård og en ide om å lage en slodd av stål. 50 år senere er «prosjektet» blitt et konsern som produserer redskap og leverer til bønder over hele verden. Väderstad har i dag 750 ansatte (1000 totalt i konsernet) og omsetter for 1,5 mrd NOK. ■■Oddrun Karlstad

Gründeren og foregangsmannen Rune Stark gikk bort i 2008. Nå ledes konsernet av de fire barna Christina, adm. direktør, Crister, utviklingsdirektør og styreleder, Bo er salgs- og markedsdirektør og Andreas er produksjonsdirektør. Disse fire, samt Runes

hustru, Siw, er de eneste som eier aksje poster i konsernet. Bak disse står ni søsken barn, hvorav Linnea Stark, Cristers datter, allerede har begynt. De åtte andre kan også gå inn i bedriften når den tid kommer. Konsernet feirer i år sitt 50-års jubileum med forskjellige arrangement, blant annet har ansatte og naboer, med sine respektive familier, vært invitert, samt presse fra ulike deler av nedslagsfeltet til Väderstad. Fabrikken og hovedkontoret ligger i Väderstad, sør-øst for Vättern. For innevæ rende år forventes en økning i omsetningen med 10-15 prosent. 90 prosent av produksjonen eksporteres – størst salg har konsernet til Storbritannia, Russland og Tyskland. – I tillegg til de landene vi allerede er inne i, satser vi nå på utvalgte områder i Afrika, både for eksisterende og kommende

produkter. Vi er overbevist om at vi kan tilby produkter med framtidsrettet teknikk. Denne utviklingen vil gi oss et godt grunnlag og tilvekst for firmaet. Korn er en kritisk ressurs da verdens befolkning er avhengig av den maten bonden produserer, påpeker Crister Stark. Naboen første kunde

Det var naboen som ble den første kunden. Inntil 1962 ble slodden laget i tre, men Stark lagde sin første modell i stål. – Det har vært en fantastisk reise for hele familien og alle som har vært ansatt hos oss i et halvt århundre, sier Crister Stark. Rivende utvikling

Crister Stark tar oss med på en rask utvikling fra 1962 og frem til i dag for redskapsfabrikanten.

– Fra den første slodden gikk utviklingen videre med å finne nye produkter som kunne lette bondens arbeidsdag basert på teknikk, helse og miljø. Harven ble den første store suksessen og utviklingen av gummifjører ble introdusert av oss og senere snappet opp av andre konkurrenter. Vi var den første produsenten som laget maskiner som både sådde og pakket i en arbeidsoperasjon. Rapid-systemet ble vel tatt i mot med gjødsling og såing i samme operasjon, forteller Crister Stark. Uken før Samvirke var på besøk fikk Väderstad inn 100 bestillinger på Rapid-maskinene og de snart har nådd et produksjonstall på 20 000 Rapid-er.

– Hva mener du er suksessfaktoren bak Carrier-maskinene? – Carrier arbeider med naturen. Der det er luft er det bakterier. Vårt mål er å bearbeide disse for å oppnå rask forråtnelse av materialet. Nye oppfinnelser blir fortsatt viktig for oss. Vi starter nå lansering og levering av de første crosscuttere, som kan brukes ved grunn bearbeiding i den groveste stubben. Dette er spesielt viktig for de som driver med produksjon av raps, forteller Stark. Framtidas produkter

Norske kornprodusenter kjenner godt til begrep som Rapid, Carrier, NZ-kultivator

og Crossboard. Produksjon og salg av disse fortsetter i uforminsket styrke. Crister Stark fremholder at filosofien er å utvikle redskap med ny teknikk som morgendagens kunder vil applaudere. For det norske markedet vil dette i hovedsak bety nye produkter som Spirit FIX (se egen sak). – Når det gjelder framtidas behov for mat er korn en kritisk hovedressurs. I 1960 var verdens befolkning ca 3 milliarder og i 2030 vil tallet være over 8 milliarder mennesker. På samme tid er dyrkbar mark per innbygger redusert fra ca 4200 m² til under 2000 m². Det gjør at kornprodusentene verden over må

RESERVEDELER: Väderstad bygger nytt senter for lager og logistikk like ved fabrikken. – Bygget vil bli på ca 2500 m² og vil bidra til at vi kan utvide systemet med levering over natt, forteller Anders Ljung.

KJENT I NORGE: Carrier-produktene er godt kjent i Norge.

14 Samvirke 06/072012

INGEN TILFELDIGHETER: Väderstad-redskapen testes både i egne rigger og ute på testfelt. Her kjøres det i 24 timer på eget område i et grustak i nærheten av fabrikken. Det byttes på sjåførene, bare så det er sagt.

produsere både smartere og mer effektivt. Utfordringer som global oppvarming, brakklegging av land og økende produksjon av bioenergi vil være faktorer som gir store utfordringer for økt kornproduksjon. I lys av dette videreutvikler vi vårt program for å tilby kornprodusentene redskaper som kan bidra til at de oppnår bedre og mer effektiv produksjon. Det krever store investeringer av oss, men samtidig setter det oss i stand til å være en samarbeidspartner for kornprodusentene, hevder Crister Stark.

Spirit 600F – for økt kapasitet Väderstad fornyer Spirit kombimaskiner med en ny utgave. Spirit 600F Next vil få gjødseltildeling i fremre skålrekke, stor såkasse med to rom og stillbar mellomvegg, samt ekstra tank for grasfrø, kalt BioDrill 360. ■■Oddrun Karlstad

Utvider for reservedeler

Väderstad-fabrikken har startet byggingen av eget reservedelssenter ved siden av dagens fabrikk. Väderstad har 34 000 ulike typer reservedeler til sine redskaper. 8 000 av disse lages hos Väderstad. Behovet for å utvide har bidratt til et nybygg der design, produksjon og lager skal foregå. – Slik vil vi øke produktiviteten og øke servicegraden for reservedeler. Vi tilbyr i dag levering over natt til Norge, Sverige, Danmark og Finland, og målet er at vi med denne investeringen også skal kunne innlemme Tyskland. Slik tilpasser vi oss framtida med konstant produktutvikling der lang levetid, garanti, sikkerhet og kvalitet vil gjøre oss enda mer leveringsdyktige på reservedelssektoren, fremholder Anders Ljung, ettermarkedsansvarlig i konsernet. Väderstad overtok i 2011 firmaet Svensk Presshärding. Dette firmaet hadde lenge hatt avtale med Väderstad om å produsere slitedeler. Eget testsystem

Jonas Almfeldt er ansvarlig for at all redskap produsert av Väderstad har gjennomgått nødvendig test for å sikre kvaliteten på produktene. – Vi er 20 personer som jobber med vårt unike testsystem. Dette foregår med testing av mekanikk, testkjøring og med funksjonell testing hos våre kunder. Framtidas kunder har andre krav til kvalitet enn dagens kunder. Det betyr at vi må jobbe raskere med forbedring av våre produkter. I dag tester vi både i laboratorium og ute i felt. Det er veldig bra at våre kunder stiller kvalitetskrav både med tanke på klima, jordstruktur og egne behov. Vi bruker også GPS både på egne felt og hos kundene. Deler og komponenter testes i egne testrigger i inntil to uker før de går ut til kunde. Slike testrigger gir et resultat fire ganger raskere enn å teste hos kundene og bidrar at vi kan møte kundenes krav på en sikrere måte, forteller Almfeldt.

MER EFFEKTIV: Med Väderstad Spirit 600F Next kan du gjøre flere operasjoner på en gang. Både såing, gjødsling, pakking og såing av grasfrø kan gjøres samtidig. Maskinen vil bli vist på Agroteknikk i november.

Väderstad-eksperten og Norges-vennen Per Andersson forteller til Samvirke at denne utgaven av Spirit vil komme i salg mest sannsynlig neste år. – Vi vil vise denne på Agroteknikk på Lillestrøm i november, sier han. – Spirit-systemet er slik at gjødsel legges fra frontskålene, med en gjødsellabb for hver sårekke. Gjødsel legges i 5 cm bredde i samme dybde som såkornet. Hjulene pakker deretter jorda for å sikre fast dekke. Hjulene leveres med gummidekk og er produsert slik at

de holder seg rene også om det kjøres i svært våt jord. Tanken har egen innebygd vifte for å redusere støvproblematikken og hele såkassen kan også brukes til såkorn. Dette vil spesielt være aktuelt ved høstsåing, påpeker Andersson. Spirit 600F leveres med LS-hydraulikk og blir den første av Väderstad sine produkter som tilbyr dette.

RENSLIGE DEKK: De nyutviklede dekkene til Spirit-maskinen er laget i et spesialmateriale som gjør at de holder seg rene – også under svært våte forhold, og sikrer fast dekke.

REDUSERER STØVET : Med egen vifte innebygget i såkorntan ken reduseres støvproblematikken inne i tanken.

John Deere I USA

PRODUKSJON: Et glimt fra produksjonen inne i fabrikken. Journalister fra hele Europa var invitert til fabrikken i forbindelse med jubileet til John Deere. Vi ble fraktet rundt i anlegget med små vogner – trukket av en liten traktor. En spasertur ville trolig tatt en hel dag.

Traktorgigantenes WATERLOO: John Deere-fabrikken i Waterloo, Iowa, produserer de største traktorene i selskapets omfattende modell utvalg. De eksporteres til 130 land hvert år. Fabrikken er enormt stor. Samlet gulvflate måler nesten 670 000 m². ■■Gunnar Lund

Markedet etterspør i stadig større grad store traktorer, derfor vedtok selskapet i mars i år å investere 70 millioner dollar i utbygging av fabrikken. Denne utbyggingen – som vil øke produksjonen med vel 10 prosent, skal være ferdig i løpet av 2013. – Gjennom dette prosjektet vil vi være i stand til å øke både produksjonshastighet og fleksibilitet. Inkludert denne utbyggin gen, vil vi siden 2002 ha økt produksjons kapasiteten med 50 prosent, sier David Everitt i John Deere. Han legger til at investeringen neppe vil gi flere produksjonsarbeidsplasser ved fabrikken i Waterloo. 16 Samvirke 06/072012

Flere fabrikker

John Deere vokser raskt i sentrale markeder som Brasil, Russland, India og Kina (BRIC-landene). – Vi vedtok nylig å bygge sju nye fabrikker i BRIC for å etterkomme kravet til økt mekanisering. I tillegg investerer vi kontinuerlig i forskning og utviklingsprogram. Selskapet har i dag fire teknologisentra i Nord-Amerika, Europa og Asia. Vel 6 000 ansatte

I dag har fabrikkens anlegg i Waterloo til sammen 6 000 ansatte. Slik produksjon er

plasskrevende og fabrikken dekker totalt nesten 670 000 m². Fabrikkens seks anlegg omfatter et ingeniørsenter, et støperi som i hovedsak produserer motorblokker og girkasser, motorfabrikk, produksjon av drivverk, produksjon av reservedeler og montering. Viktig fabrikk

Traktorfabrikken er en viktig del av selskapets globale produksjonsstrategi. – For det første produserer fabrikken alle deler som en stor traktor består av. For det andre brukes mange av komponentene til John Deere-traktorer som produseres

GIGANTISK: John Deeres anlegg i Waterloo, Iowa, har til sammen 6 000 ansatte. Slik produksjon er plasskrevende og fabrikken dekker totalt nesten 670 000 m².

arena

FORTID: I 1918 kjøpte selskapet Deere & Company traktorfabrikken Waterloo Gasoline Engine Company, som produserte den populære traktoren Waterloo Boy med tosylindret motor. Denne driftssikre modellen ble solgt til 1923, da de introduserte John Deere Modell D.

FRAMTID: Førerløs, selvstyrende traktor. Prosjektet startet i 1997. Traktoren er i stand til å oppdage og unngå gjenstander – som folk og dyr, fylle drivstoff og laste inn for eksempel sprøytemiddel og gjødsel. Og den kommuniserer data med gårdskontoret. Erfaringene fra denne forsøksmodellen introduseres nå gradvis til å utvikle traktorer for presisjonslandbruk.

ved andre fabrikker i konsernet. Traktorer fra Waterloo sendes til mer enn 130 land hvert år, og brukes i de mest produktive jordbruksområdene i Nord-Amerika og ellers i verden, sier David Everitt. Startet i 1918

Fabrikkens historie går tilbake til 1918. Da kjøpte selskapet Deere & Company traktorfabrikken Waterloo Gasoline Engine Company, som produserte den populære traktoren Waterloo Boy. Deere & Company fortsatte å selge denne modellen til 1923, da de introduserte John Deere Modell D. I forbindelse med jubileumsturen i regi av John Deere, besøkte journalistene fra Europa også John Deere Harvester Works i Moline (treskerfabrikk med ca. 2 100 ansatte) og John Deere Des Moines Works (redskapsfabrikk med ca. 1 400 ansatte).

STØRST: John Deere-fabrikken i Waterloo produserer de største traktorene – 9000-, 8000- og 7000-seriene. Her er den aller største: 9460 R, utstilt ved hovedinngangen. Inne i fabrikken fikk inviterte journalister ikke fotografere. Noen få offisielle bilder ble delt ut.

ARRANGØR: Salgssjef Svein Sotberg smilte fornøyd.

NORGES-PREMIERE: 4-er’n 6115R vil passe for mange i Norge.

RASK: Bård Svarstad orienterer om variabelkammerpressa 990.

Stor interesse Norge MÆRE: Flere tusen interesserte har benyttet anledningen til å ta de nye 6R-modellene fra John Deere og Felleskjøpets omfattende grasprogram nærmere i øyesyn under årets Norge Rundt-karavane. Samvirke var med på Mære, der over 200 trønderbønder koste seg i finværet. ■■Håvard Simonsen

– Arrangementene har vært godt besøkt, fra rundt 50-60 til godt over 200, rundt om i hele landet. Det ser ut til at vi har truffet ganske bra i forhold til grashøstinga så interesserte har kunnet ta seg tid til å komme og se både nyheter og kjent utstyr i bruk. Alt har så langt gått etter planen. Vi er derfor gått fornøyd med årets karavane, sier de to kategorisjefene Bård Svarstad og Asbjørn Tarebø i Felleskjøpet Agri. De har stått for hver sin hovedrute under «Norge Rundt 2012». «Små» 6R-modeller

Den mest spennende nyheten for mange under årets karavane har nok vært

18 Samvirke 06/072012

Norges-lansering av de minste modellene i John Deeres nye 6R-serie. Begge de 4-sylindrede modellene 6115R og 6125R har vært vist fram. Disse yter henholdsvis 115 og 125 hk (135 og 145 hk med IPM) og er bygd opp på den minste av de tre rammene i 6R-serien. Også en av de minste 6-sylindrede utgavene 6150R med 150 hk (170 hk med IPM), som er bygd på den mellomste ramma, har vært Norge rundt. Mange steder har man også kunnet se de større modellene, som 6170R og 6210R. – Det som folk først legger merke til ved 6R-serien, er det endrede designet med vesentlig større førerhytte og den økte komforten det gir. Selv om de minste

6R-modellene har litt lengre aksel avstand enn de populære forgjengerne i 6030-serien, er folk overrasket over hvor kompakte traktorene framstår, sier kategorisjef for traktor, Per Faller, i Felleskjøpet Agri. Når det gjelder grasutstyret meldes det at John Deeres 900-presse med variabelt kammer har fått stor oppmerksomhet. 900-pressene gir vesentlig hardere baller enn sine forgjengere, og har et svært raskt utslipp av ballen – mindre enn fem sekunder. Effektiviteten er dermed svært stor. Pressa leveres i to modeller, 960 og 990, med henholdsvis 1,6 1,85 meters baller.

RÅ KRAFT: 6170R, JD7350 selvgående snitter og lessevogn fra Kverneland Taarup.

BUTTERFLY: Kvernelands butterfly i aksjon.

rundt Folksomt på Mære

7. juni var karavanen på Mære landbruksskole i Nord-Trøndelag, der ca. 220 interesserte møtte fram. Salgssjef Svein Sotberg og hans stab i Midt-Norge sørget for et interessant og godt gjennomført arrangement. Mære var også et av stedene den selvgående snitteren fra John Deere, som Felleskjøpet nå har introdusert i Norge, ble vist fram. Med 13,5 liters motor på 480 hk, vendeteigsautomatikk, automatisk tørrstoffmåling og justering av snittlengden underveis, er den en skikkelig «grasfabrikk» på hjul. På Mære ble den demonstrert sammen med lessevogn fra Kverneland Taarup som er tilpasset norske forhold. For øvrig fikk de frammøtte se bredden av slåmaskiner og river fra både John Deere og Kverneland Taarup, samt større traktorer som 7215R og de største 6R-ene.

3 på jordet Frode Lund, Levanger Mjølk (økologisk) og korn – Det er interessant å se nyheter, få se utstyret i bruk og ikke minst treffe folk. Generelt er det grasutstyr som er mest interessant for meg, men jeg er også litt nysgjerrig på de nye John Deere-traktorene. Stig Ove Vist, Inderøy Mjølk og storfekjøtt – Her treffer du jo masse folk! Jeg er generelt maskin interessert og nysgjerrig på nyheter og hva som skjer, men denne gang er det egentlig ikke noe spesielt jeg ser etter. Elin Skei, Sparbu Mjølk – Vi møter jo opp når det foregår noe. Vi er med i et maskinlag som tar seg av grashøstinga, så personlig er det ikke så aktuelt å tenke på konkrete innkjøp. Men jeg er med for å se på utstyret som presenteres.

John Deere Tour 2012:

Bli med på jubileumstur til USA

ATTRAKSJON: Millenium Park er Chicagos nyeste park, åpnet i 2004. Den har et areal på ca 100 mål. Cloud Gate er laget av kunstneren Anish Kapoor og er svært spesiell fordi omgivelsene speiles i skulpturen. (Foto: Gunnar Lund).

Kundeturene til USA har alltid vært svært populære. Nå inviterer Felleskjøpet deg til å delta på en 7-dagers jubileumstur til Midt-Vesten i USA med avreise lørdag 3. november. ■■Jon Gjervan, markedssjef TTR, Felleskjøpet

I år er det 175 år siden John Deere produserte sin første plog. Siden da har smia vokst til et stort konsern med virksomheter over hele verden. Bli med oss og andre gode John Deerevenner på tur til statene Illinois og Iowa i USA for å se hvor industrieventyret startet. Program: • Omvisning på John Deere Pavillion og hovedkvarteret i Moline • Omvisning på traktorfabrikken i Waterloo • Besøk på John Deere Harvester Works for å se produksjonen av skurtreskere • Besøk på «River Gulf Grain» – stor terminal for korntransport på Mississippi • Besøk på «Mississippi River Destilling Company» – opplev hele destillasjonsprosessen og avslutt med smaksprøver

På turen vil det bli bespisning på mange spennende restauranter i ulike amerikanske miljøer og overnatting på velrenommerte hoteller. Prisen på turen til USA er kr 15 800,(dobbeltrom). Tillegg for enkeltrom. Prisen inkluderer fly tur/retur Gardermoen/Chicago, busstransport i USA, alle fellesmåltider (ekskl. drikke), alle overnattinger og alle omvisninger/guidinger. Bestilling Antallet deltakere er begrenset til 50. Det betyr at «først til mølla»-prinsippet gjelder. Påmeldingen er bindende og skjer elektronisk. Linken for påmelding finner du på www.felleskjopet. no/landbruk/maskin/ John Deere Tour 2012. Her finner du også et komplett program for turen og mer info om tilslutningsbilletter og lignende. Meld deg på og bli med på en reise med mange spennende opplevelser og mye sosialt samvær i en avslappende atmosfære.

• Elvecruise på Mississippi med middag ombord • Gårdsbesøk • Besøk på Universitetet i Illinois og eldste nåværende forskningsfelt i USA «Marrow Plots» • Besøk på forskningssenter og frøselskap • Besøk på Chicago Board of Trade Building – nasjonalt landemerke for handel • Opplev storbyen Chicago 20 Samvirke 06/072012

HOVEDKVARTER: Det blir omvisning på John Deeres hovedkvarter i Moline.

Tyfon halvside Samvirke 2012_Layout 1 20.02.12 12.19 Side 1

– når resultatet teller • God effekt mot tørråte på blad og stengel • Systemisk og translaminær virkning • Beskytter ny tilvekst • Antisporulerende • Behandlingsfrist 7 dager • Dose, 200 ml per daa

www.bayercropscience.no

Reg. varemerke for Bayer CropScience

Les alltid etiketten før bruk!

Gjennomført kvalitet med førsteklasses bruksegenskaper og slåtteresultat er bakgrunnen for Agrias popularitet i så mange år. Velg mellom 7 modeller, enten du skal slå i en liten frukthage eller mye engslått - Agria har en modell for deg.

Robust skiveslåmaskin med 58 cm slåttebredde. Slår høyt gress, stilker og ugress på inntil 3 cm tykkelse. Egner seg svært godt i områder hvor den tradisjonelle motorslåmaskinen blir for stor og ryddesag/gresstrimmer blir for liten. Typiske bruksområder er grøftekanter, under gjerder, veldig ulendt terreng, ved juletreproduksjon og hyttetomter.

Be om spesialbrosjyre!

G-02-12 Agria fam

Førstevalg blant slåttekarer i 50 år!

START: Resepter er utgangspunktet. I sjette etasje legger operatør inn riktig varenummer og partinummer og tømmer mikrostoff fra sekk til en kjørbar vekt.

FORDELING: Område hvor vekten går er avgrenset med et gittergjerde, for man vet aldri hvor roboten velger silo og hvilken luke som åpnes.

VEKT: Dosering av mikrostoffer fra siloer etter resept til forskjellige doseringsvekter.

SILOER: Siloene er laget av duk, slik at rester av blandingen ikke så lett blir hengende på veggene.

FERDIG: Her sendes ferdig innhold i rør ved hjelp av trykkluft over til mottaksvekt over hovedblander.

Fakta • Felleskjøpet Trondheim bygde ny kraftfôrfabrikk i Steinkjer i 1973-1974. Fabrikken var ikke beregnet for produksjon av pellets. Produksjonen økte imidlertid betydelig og det ble raskt installert pelleteringsutstyr. • På slutten av 1970-tallet ble det bygd en lagersilo for korn og kraftfôr. Den ble tatt i bruk i 1979 og omfattet 33 siloer med en praktisk lagringskapasitet på ca. 27 000 tonn.

22 Samvirke 06/072012

• I løpet av 1980-tallet ble det arbeidet med planer for større utbygginger og modernisering. • Høsten 1989 besluttet Felleskjøpet å fornye anlegget. Åpning fant sted 1. oktober 1991. • Den nye fabrikken ble spesiallaget for produksjon av kraftfôr til ku. • Modernisering av fabrikken i perioden 2010 – 2011. Svinefôrproduksjon. • Mikrodoseringsanlegg ferdig 2012.

KONTROLL: I kontrollrommet overvåkes og styres alle prosesser i hele fabrikken. Fra venstre: Per Kristian Hegge, produksjonsarbeider, Håvard Fossan, produksjonsleder og Oddgeir Landsem, fabrikksjef.

Moderne mikrodosering gir bedre kraftfôrkvalitet Det nye mikrodoseringsanlegget ved kraftfôrfabrikken på Steinkjer er ferdig og under innkjøring. Her styres tilsetting og blanding av mikrostoffer med topp moderne datateknologi. Optimale resepter gir bedre kraftfôr, større produksjon på gården og bedre økonomi for bonden. ■■Gunnar Lund

Industriprosjekt Midt-Norge har gått sin gang, blant annet med oppstart av svinefôrproduk sjon i Steinkjer høsten 2011. Det betyr at anlegget nå er oppe i en årlig produksjon på ca 130 000 tonn kraftfôr. Nå er også mikro doseringsanlegget til nesten 20 millioner kr på plass. Anlegget brukes nå fullt ut og leverer ferdige blandinger etter resept. – Når det oppstår problem, kobler utstyrsleverandørene i Trondheim og Nederland seg opp mot anlegget vårt og foretar feilsøking. Dette er helt normalt i startfasen, men likevel ganske slitsomt for oss som skal levere regelmessig til våre kunder, sier fabrikksjef Oddgeir Landsem. Styres fra kontrollrommet

Nybygget som huser mikrodoserings anlegget er bygd til eksisterende fabrikk, har en grunnflate på 100 m² og er ca 30 meter høyt (seks etasjer). I kontrollrommet overvåkes og styres alle prosesser i hele

fabrikken. En av skjermene viser reseptlista som brukes mens Samvirke er på besøk. Bygg, havre, hvete, soya og væske utgjør basis i blandingen, eller satsen – som det heter på fagspråket. – En sats veier normalt 5 tonn, og her blandes det inn fra 20 kg og oppover med mikrostoffer – for eksempel vitaminer. Ferdig veid blanding blåses med trykk luft gjennom rør fra nyanlegget til gammelbygget, hvor sluttproduktet lages, forteller Oddgeir Landsem, mens vi vandrer trappene opp etasje for etasje. Omfattende prosess

Prosessen starter i toppetasjen. Hit fraktes tilsetningsstoffene med vareheis, mens pro duksjonsarbeiderne får gratis trim i trappene. – Resepter er utgangspunktet vårt. I sjette etasje legger operatør inn riktig varenummer og partinummer og tømmer mikrostoff fra sekk til en kjørbar vekt.

Vekten går til riktig silo, åpner siloluke og tømmer varen automatisk. Systemet holder oversikt over mengde på siloer fordi varen veies både inn og ut. Område hvor vekten går er avgrenset med et gittergjerde, for man vet aldri hvor robo ten velger silo og hvilken luke som åpnes. Og da bør helst ikke noen være i veien. Sikkerhet er viktig, understreker Landsem. Siloene er laget av duk, slik at rester av blandingen ikke så lett blir hengende på veggene. – Neste fase er dosering av mikrostoffer fra siloer etter resept til de forskjellige dose ringsvekter. Herfra sendes ferdig innhold i rør ved hjelp av trykkluft over til mottaks vekt over hovedblander, forteller Landsem. Mer fleksibelt enn før

– Hvilke fordeler gir et integrert mikro doseringsanlegg for kraftfôrproduksjon? 23

Distriktsråd

NYTT: Det grå nybygget som huser mikrodoseringsanlegget, er bygd til eksisterende fabrikk, har en grunnflate på 100 m² og er ca 30 meter høyt (seks etasjer).

– Tidligere brukte vi en såkalt premix, en forhåndsblanding av småvarer. Den ble laget komplett som egen vare på Felleskjøpet Skansen i Trondheim og fraktet hit til Steinkjer. Dagens moderne anlegg er langt mer fleksibelt. Her kan vi lage optimale resepter til enhver tid. De som lager resepter vil jeg tro er fornøyd med utviklingen. Optimale resepter gir bedre kraftfôr, større produksjon på gården og bedre økonomi for bonden. Anleggstid uten uhell

Planleggingen av prosjektet startet for snart tre år siden. Nå er bygget en integrert del av fabrikken. Det er bare fargeforskjellen – gråe fasader mot nyanser i brunt – som viser at noe nytt er kommet til. – Prosjektet var budsjettert til ca 30 millioner kr, og det har holdt bra.

Byggeplanene startet for snart tre år siden. Utfordringen har vært å tilpasse nytt og gammelt, både med tanke på utseende og smidig produksjon. Byggetiden har vært halvannet år, sier Landsem, og legger til: – Anleggsarbeid parallelt med full produksjon av kraftfôr har vært en utfordrende øvelse. Kraftfôrfabrikker er ganske utsatt for brann, derfor var det viktig å legge inn gode sikkerhetsmarginer under byggingen. For eksempel ved bruk av utstyr som gir gnister. Men alt har heldigvis gått bra. Ingen store uhell er registrert i byggeperioden, sier Landsem. I forbindelse med at produksjonen av økologisk kraftfôr på Frosta er vedtatt lagt og flyttet til Rindsem Mølle i Verdal, overføres to ansatte fra Rindsem og en fra Frosta til fabrikken på Steinkjer.

Fleksibel fôrproduksjon Åshild Ryan i Trondheim er en av fem ansatte i Felleskjøpet som lager resepter. Hun hilser mikrodoseringsanlegget i Steinkjer velkommen. Mikrodosering gir større fleksibilitet i produksjon av kraftfôr, inkludert utforming av resepter. – Ikke så rent sjelden må resepter justeres, og da er det greit å ha et moderne anlegg som kan følge opp dette raskt og effektivt. Sluttproduktet skal være så stabilt som mulig, derfor justerer vi reseptene i forhold til råvarene. Her kan nemlig næringsinnhold og andre faktorer variere noe, forteller Åshild Ryan. Resepter til samtlige fabrikker lages 24 Samvirke 06/072012

av fem ansatte i Felleskjøpet, to i Trøndelag og tre på Østlandet. – Jeg har ansvaret for fabrikken på Steinkjer. Resepter er basert på forskning i regi av Felleskjøpet Fôrutvikling. I tillegg overvåkes råvarene nøye. Her får vi inn analyseprogram som er viktig for oss som lager resepter. Etterkontroll av sluttproduktet hører også med. Bonden skal nemlig vite at fôret er gjennomkontrollert, sier Ryan.

Felleskjøpet er inndelt i distrikter. Hvert av disse skal ha et distriktsråd bestående av de medlemsvalgte og ansattvalgte årsmøteutsendingene. Blant de medlemsvalgte velges leder og nestleder for ett år. Distriktsrådet har ansvar for det medlemsrettede arbeidet i distriktet. Det vil planlegge og gjennomføre medlemsaktiviteter, samordne saker og opplegg for kretsmøtene i samarbeid med regionsjefen, samt være kontaktledd mellom medlemmene og Felleskjøpet. I tillegg skal distriktsrådet gi innspill til regionutvalget, foreslå krets- og distriktsinndeling samt bistå med å sikre rekruttering av tillitsvalgte. Det skal også bistå i forhold til samarbeidende lag og være et høringsorgan for styret når dette finner det hensiktsmessig.

Regionutvalget Dette består av lederne i distrikts rådene (eventuelt også nest lederne). Her velges også leder og nestleder for ett år. Regionutvalget skal ha minst tre møter i året og inviterer andre tillitsvalgte til møtene etter behov. Utvalget skal være rådgivende for regionsjefen og dermed være et bindeledd mellom medlem, valgt og administrativ ledelse. De skal også koordinere medlemsaktiviteter innen salgsregionen og ha kontakt spesielt med nyvalgte årsmøteutsendinger. Region utvalget skal også foreslå krets- og distriktsinndeling overfor styret og overfor sentral valgkomite, samt komme med innspill på medlemmer og varamedlemmer til denne komiteen. Regionutvalget holdes løpende orientert om økonomisk status og andre viktige saker for organisasjonen.

Region 5:

Vi har godt driv! SKEI: Distriktsrådene i Region 5 hadde sitt vårmøte i Skei i Jølster i slutten av mai. – Det er trivelig å stå her foran våre eiere, innledet regionsjef Dag Arne Helle. Og utenfor skinte sola, snøen lå fortsatt i fjellet, graset var grønt og våronna på Vestlandet var i full gang. ■■Oddrun Karlstad

Distriktsråd og regionutvalg er begge deler av medlemsdemokratiet i Felleskjøpet Agri. To kjente begrep for tillitsvalgte, men kanskje ikke for alle? Forklaring på disse to ser du i egen sak. Distriktsråd og regionutvalg i region 5 består av tillitsvalgte i fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre. Lederen av regionutvalget, Oddvar Tynes, ønsket de 18 frammøtte velkommen og konstituering av de tre distriktsrådene var første post på programmet. Kretsmøtene i 2012

Helle redegjorde for årets kretsmøter og oppsummerte med at 821 hadde møtt av et potensial på 7500 medlemmer. I prosent er det en liten nedgang sammenlignet med 2011. Flere kommenterte viktigheten av at det i forkant samarbeidet med Tine og Nortura slik at man kan unngå møtekollisjoner. I tillegg kommenterte Helle aktuelle forhold om driften i regionen, både på salg av driftsmidler og leveringstid på spesifikke reservedeler. – Vi er i full gang med å ansette ny salgskonsulent på maskiner både i Bergen og i Ålesund. Vi vurderer også å delta på en anleggsmesse i Loen til høsten. Totalt sett for årets fire første måneder kan vi vise til god salgsutvikling i regionen, og spesielt på kraftfôr til drøvtyggere og på gjødsel. Spesielt avdelingene Stryn, Voss, Sogndal og Sandane kan vise til svært god salgsutvikling. De siste 10 årene etter fusjonen har vi bygget ut/ominnredet de fleste butikkene i regionen. Også produksjonsanleggene Vaksdal, Florø og Vestnes er oppgradert. Historisk har vi vært

TILLITSVALGTE I VEST: 18 tillitsvalgte deltok på distriktsrådsmøte i region 5. Valg, siste nytt fra region og informasjon om Kjededrift butikk sto på programmet.

heldig med å få nye og moderne butikker. Nå står Sogndal for tur, påpekte Dag Arne Helle, og sa videre: – Vi har en lavere ordrereserve på traktorer nå enn på samme tid i fjor. Årsaken er nok at mange venter på de nye 6R og 7R-modellene. Vi har også store forventninger til nye grasutstyrmodeller fra John Deere. På innendørsmekanisering har vi god ordrereserve og avtalen med Måløy Bygg om driftsbygninger til mjølkeproduksjon har vært en suksess. Vi har også et godt samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling, Norsk Landbruksrådgivning, Tine og Nortura. I tillegg må det sies at prøveprosjektet mellom oss, Tine og DeLaval om optimalisering av robotanleggene går godt, sa han. Avdelinger

Helle fortalte om utviklingen på bygging av ny avdeling på Åsane utenfor Bergen. – Vi er nå i gang med byggeprosessen og meningen er å overta bygget 1. desember. Vi regner med å ha innvielse av anlegget i februar neste år og at 2013-kretsmøtet skal holdes der. I tillegg nevnte Helle at det foreligger planer om ny avdeling i Ørsta-Voldaområdet, men at det per dato ikke er skrevet noen kontrakter. Det var flere som grep ordet og kommenterte både butikkdrift,

samarbeid med andre organisasjoner og oppgradering/nyinvesteringer i regionen. Kjededrift butikk

Kategori- og innkjøpssjef Geir Bentestuen var invitert til å fortelle tillitsvalgte i region 5 om kjededrift butikk. Han kunne fortelle om rivende utvikling på salg i butikk. – Sammenlignet driftsresultat for 2009 og 2011 viser at inntjeningen har økt med nesten firegangen. Stort fokus på sortiment, større volum og bedre pris har gitt utslaget. I tillegg har også rasjonell drift, effektive butikkløsninger, kundefokus og kompetanse vært viktige faktorer, understreket Bentestuen. Fra de tillitsvalgtes side kom det spørsmål om hvorfor det er ulikt vareutvalg fra den ene butikken til den andre. På det svarte Bentestuen at butikkene rangeres etter størrelse basert på kundegrunnlag. Dette medfører igjen at det er variasjoner i vareutvalget, men at alt som ligger i kjedekonseptet kan skaffes. – Ta en prat med butikksjefen, så skal det enkelt la seg ordne å skaffe varene så sant vi har dem i systemet. Det er en god måte for dere å være med på å bestemme vareutvalget i egen butikk, sa Bentestuen. Han la til at det arbeides for at hesteutstyr kun skal selges via Felleskjøpets nettside. – Dette arbeidet er i gang, hevdet Geir Bentestuen. 25

Klare for oppgaven som FK-tillitsvalgte GARDERMOEN: – Dere skal hjelpe oss til å bli enda bedre, understreket regionsjef Jon Fretheim i Oppland da de nyvalgte årsmøteutsendingene i Felleskjøpet Agri hadde sin første samling på Gardermoen. ■■Håvard Simonsen

Nettopp kontakten mellom de tillitsvalgte og regionsjefene er en av bærebjelkene i Felleskjøpet Agris organisasjonsarbeid. Mange av medlemmenes synspunkter og innspill til virksomheten kanaliseres via de tillitsvalgte til regionsjefene, enten direkte eller i forbindelse med de rutinemessige møtene distriktsvis og regionalt. – Dere må ha god kjennskap til hva som skjer i området dere representerer. Dere må synliggjøre at dere er tillitsvalgte i Felleskjøpet, slik at de som har noe på hjerte kan komme til dere. Konstruktive tilbakemeldinger er svært viktig for oss. Klarer vi å løse tingene lokalt, er det det beste for kunden og oss, sa Fretheim, som er av regionsjefene med lengst fartstid i Felleskjøpet Agri. Fretheim understreket at de tillitsvalgte også er viktige som «lokale styrer»

når Felleskjøpet har behov for å gjøre endringer og omlegginger i drifta. Da er de tillitsvalgte en viktig høringsinstans, men må også ta ansvar for gjennomføringen når beslutningene er tatt. – Dere skal ta ansvar, men også stille krav til oss i regionene. Det er motiverende å bli stilt krav til, sa Fretheim, som ønsker seg flere unge tillitsvalgte. – Jeg tror de yngre bøndene er tøffere i sine krav, sa han. Grundig innføring

Mens Fretheim tok for seg de mer operative oppgavene, fikk de tillitsvalgte en bred gjennomgang av Felleskjøpets strategi og virksomhet fra styreleder Einar Enger, adm. direktør John Arne Ulvan og direktør medlem Jan Kollsgård. – Jeg har stor tro på organisasjonsarbeid. Det er riktig at medlemsorganiseringen

er en kostnad våre konkurrenter ikke har, men det er også en av våre store styrker. I Felleskjøpet har bøndene kontrollen og disponerer resultatene, og vi kan i stor grad påvirke valgene som tas i organisasjonen, poengterte Enger. Han understreket imidlertid sterkt at i tillegg til medlemsarbeidet og den strategiske planleggingen, er det helt avgjørende å sikre at den daglige drifta fungerer og at de tillitsvalgte her yter viktige bidrag. – Samarbeidet med dere tillitsvalgte er kjempeviktig, sa Ulvan, og viste til at dette fungerte svært bra i strategiprosessen i fjor. – De tillitsvalgte bidro med innspill og vi fikk klare tilbakemeldinger om hvordan vi skulle gå videre, sa han. Ulvan viste til at Felleskjøpet er i endring, og at det er viktig at de tillitsvalgte og administrasjonen har felles oppfatninger om hvor man står og hvilken retning man skal gå. – For meg handler samvirke om aktivt medlemsengasje ment, at alle bidrar til felles beste. Vi må utvikle oss og skape et engasjement så flere slutter opp om samvirke, for totalt sett tjener alle på det, sa Ulvan.

Vel 20 nye årsmøte utsendinger i Felleskjøpet Agri er klare til dyst. Her fra venstre Ellen Skauen Rud, Gressvik, Kari Wetlesen, Vinterbro, Bjørgulf Telneset, Tynset, Arne Nielsen, Meldal, Eldar Reinfjord, Sømna og Jan Kollsgård, direktør medlem.

26 Samvirke 06/072012

Minimer soppsykdommer og øk inntjeningen med

gjennom • Bedre sortering • Øket holdbarhet • Mindre svinn Mot soppsykdommer i: kirsebær - plomme - jordbær bringebær - solbær - bjørnebær rips - hodekål - rosenkål blomkål - brokkoli - gulrot rotpersille - pastinakk kålrot - nepe - kepaløk sjalottløk - vårløk salat - ruccola kruspersille - erter bønner. ...allsidig, bredspektret og systemisk soppmiddel med virkning overfor en lang rekke sykdommer.

Crop Protection Peter Löfgren +46 70 - 583 98 97 Sigvard Johansson +46 70 - 587 03 45 Sören Pagh +45 4083 5124 Les alltid etiketten før bruk!

FLOTT BYGNING: Driftsbygningen er levert av Måløy Bygg og har yttervegger i betong mens taket er i sandwich. Legg merke til skylight-en på toppen av taket. Dette gir meget godt lys inne i fjøset.

Nytt fjøs på 1-2-3 BYRKJELO: Myklebust Samdrift måtte tenke nytt. Det gamle fjøset var utslitt etter 34 års drift. I mai i fjor begynte riveprosessen og 5. oktober kunne de flytte inn i nytt løsdriftfjøs. – Vi hadde ikke noe valg, sier dagens drivere, Per Jarle Myklebust og Geir Thomas Myklebust. ■■Oddrun Karlstad

Per Jarle Myklebust og Jakob M. Myklebust hadde drevet mjølkeproduksjon hver for seg i flere år. Like før de gikk i samdrift overdro Jakob drifta til sønnen, Geir Thomas. – Vi drev begge med båsfjøs og drifta var ganske tungvint. Da vi gikk i samdrift måtte vi ta et valg om hva slags løsning vi ønsket i ny driftsbygning. Vi ble raskt enige om å bygge løsdrift, VMS-robot og FeedFirst kutrafikk. Vi sjekket ut to leverandører for tegning og planlegging og endte på en avtale med Felleskjøpet. – Hva var årsaken til at dere valgte Felleskjøpet? – Det var flere årsaker til det. Vi syntes løsningen med driftsbygning fra Kandal Bygg (nå Måløy Bygg, red. anm.), rask byggetid og få leverandører involvert i prosessen var fristende. I dag er vi godt fornøyd, forteller de to samdriftseierne. 28 Samvirke 06/072012

GRAS I PLANSILO: Graset legges i plansiloer og kjøres inn med traktor og frontlaster.

TRIVELIG: Det nye løsdriftsfjøset til Jakob (f.v.), Per Jarle og Geir Thomas Myklebust er lyst og trivelig. Både dyr og brukere har funnet seg godt til rette.

VMS: Myklebust Samdrift var overbevist om at de ville ha mjølkerobot og ikke karusell. Roboten fungerer akkurat som den skal.

Prosess og økonomi

Per Jarle og Geir Thomas Myklebust valgte å gjøre alt grunnarbeidet sjøl samt å bistå Måløy Bygg under prosessen. I tillegg gjorde de nødvendige endringer i gammelfjøset. Det brukes i dag til kalver og okser. Nybygget er på 1100 m² og det gamle fjøset er på 400 m², inkludert fôrstasjoner. Bygg og innredning var kalkulert til en investering på 9 millioner. Det inkluderer et lån på 6,5 millioner, 750 000 i tilskudd fra Innovasjon Norge og et annet lån på 100 000 til siloer. Siloene eies av Per Jarle som igjen leier dem ut til samdrifta. – Det som gjorde utslaget var fastpris på bygget, få leverandører og rask byggetid, fremholder driverne. De har i dag 200 dyr i fjøset og ei kvote på 530 tonn. – Vi kan klare 100 tonn til, sier de. – Og mjølkeroboten fungerer slik den skal? – Helt klart. Et tydelig bevis på dette er at etter tre måneders drift ble vi tatt opp i DeLaval sin 2000 liters klubb. Kriteriet for å bli med her er at en må produsere over 2000 liter pr dag i minimum syv dager. I løpet av januar produserte roboten, i godt samarbeid med kyrne, 60 000 liter mjølk.

Det er vi veldig fornøyd med, forteller Per Jarle Myklebust. Bygget

Den nye driftsbygningen har betong elementer i yttervegger. Taket er i sandwich med skylight, dvs. innfelt glass som gir godt dagslys i fjøset. – Betongvegger er vedlikeholdsfritt, men har en høyere kostnad enn 50/50 betong og sandwich, forteller Anton Kandal fra Måløy Bygg. Han er eier av firmaet Kandal Bygg som har levert driftsbygningen. Fjøsdelen av bedriften er nå solgt til Måløy Bygg og Kandal er prosjektleder der. – Mitt råd til de som tenker nytt fjøs er å være sikker på at alle ting er tatt med i prospektet. Det eneste vi ikke tilbyr er grunnarbeid, elektriker og rørlegger med i entreprisen. Og vår pris er fast pris. Her kommer det ingen overraskelser i etterkant, påpeker Kandal. – Alt dette sparte oss for mange bekym ringer. Vi hadde to personer å forholde oss til; Anton Kandal og Bjørn Tisthamar i Felleskjøpet, sier to blad Myklebust. Funksjonelt

Det nye fjøset fungerer helt etter planen,

skal vi tro eierne. Systemet med styrt kutrafikk er de veldig godt fornøyd med og dyra fant seg raskt til rette med kraftfôrsentraler og robot. Gulvet har spalter med 1,60 meter flyterenne med tverrenne midt på bygget. Her føres gjødsla ut i kum og deretter pumpes inn i gjødselkjeller under gamlefjøset. Graset høstes med lessevogn og multi kutter og legges i de to plansiloene bak fjøset. Herfra kjøres blokkene inn med frontlaster. – Vi var opptatt av å ha en løsning på nyfjøset som ville bidra til at vi kunne utnytte gammelfjøset best mulig. Slik har vi i dag funnet en god løsning med teknisk rom, mjølkerom, kalvekjøkken, plass til 40 okser samt sjukebinge for kalvene. – Har dere noen gode råd til de som vurderer bygging? – Tenk kostnader og faste avtaler. Se på hvilke muligheter som finnes og finn fornuftige måter å bruke eksisterende fjøs på. Vær sikker på at du har valgt de rette samarbeidspartnerne. De er du avhengig av. Vi hadde i hvert fall ikke klart å bygge på så kort tid til fastsatt pris som det ble gjort her, forteller Per Jarle og Geir Thomas Myklebust. 29

I spissen for såkorndyrkerne MÆRE: – Åker’n skulle jo ha kommet lengre, sier Inge Nøvik. Kjølig vårvær har dempet veksten. Men Tyra-plantene har busket seg godt og står frodig i de vestvendte liene opp fra E6 på Mære. Og bra er det, for her dyrkes såkorn for Felleskjøpet. ■■Håvard Simonsen

Inge Nøvik har dyrket såvarer for Felleskjøpet siden han fikk sin første timotei-kontrakt med Felleskjøpet Trondheim i 1994. Nå er han leder for de nesten 350 medlemmene i Felleskjøpet Agris kontraktavlerlag. – Det er faglig utfordrende, og jeg har aldri angret på at jeg startet med såfrø og såkorn, sier Nøvik, som er heltidsbonde med korn, frø og ammeku på gården Lian på Mære i Nord-Trøndelag. Her disponerer han 420 dekar, som i år brukes til 300 dekar Tyra-bygg og 40 dekar Lidar timotei på kontrakt, samt gras og beite til dyra. Tyra-åkeren står tett og fin når Samvirke er på besøk, selv om Nøvik synes den burde ha kommet lengre siden han sådde det meste i slutten av april.

– Det kjølige været har i alle fall gitt gode buskingsforhold, trøster han seg med. Frisk og ren åker

– Det viktigste for oss såkorndyrkere er å holde åkeren frisk og fri for innblanding. Jeg tror vi er nesten enda mer opptatt av å unngå sortsinnblanding enn «ekspertene», fordi det angår oss så direkte. Vi merker det jo rett på oppgjøret, sier Nøvik, og legger til at han forsøker å gjøre det meste «etter boka». Nøvik vårpløyer alt, bortsett fra noen næringsrike flate myrområder. Dette begynte han med fordi han så at høst pløying ga utfordringer med erosjon. Han praktiserer konvensjonell jordarbeiding og delt gjødsling. Normalt kjører han ren ugrassprøyting og avventer soppsprøytinga til senere i sesongen. – Jeg forsøker å soppsprøyte på et tidspunkt som gjør at åkeren holder seg frisk fram mot høsting. Vi har vært mye plaget med spragleflekk i bygget her i Trøndelag, og angrepet kan bli stort hvis en sprøyter for tidlig. Ved å soppbehandle rett før skyting har det stort sett gått bra, sier han. Tyra-bygget er det ikke aktuelt å stråforkorte. Skårlegger timoteien

LIDAR: Nøvik synes det er mer utfordrende med frø enn korn. Han har begynt å skårlegge frøenga før høsting.

30 Samvirke 06/072012

I timoteien kjører han imidlertid Moddus, som normalt også bidrar til å øke avlinga. Han har andre års eng med Lidar timotei. – I såfrømiljøet er vi ikke helt trygge på at vi liker sorten så godt fordi den gir lav frøavling. Fjoråret var elendig, men det hadde nok også mye med året å gjøre. Men sorten har stor bladavling og er slik sett populær hos husdyrbrukerne, sier Nøvik. Tidligere har han dyrket den nordnorske sorten Vega.

«Det viktigste for oss såkorndyrkere er å holde åkeren frisk og fri for innblanding.» I fjor kjøpte Nøvik en brukt skårlegger fra Danmark til bruk i frøenga. – Jeg tror vi er de første nordafjells som skårlegger timoteien. Det reduserer risikoen for at vær og vind blåser ut frøet og bør gi jevnere modning, sier han. Skåra skal kunne ligge helt opp i et par uker før tresking dersom været tillater det, men i fjor måtte Nøvik treske etter et par dager. I år håper han å få prøvd metoden noe bedre. Generelt synes han det er mer utfordrende med frø enn med korn. Tar tid

Om sommeren brukes det mye tid på vekstkontroll. – Hele familien er med når vi går vekstkontroll, og i tillegg går jeg en del

FRISK: – Vi kontraktdyrkere er svært opptatt av å holde åkeren frisk og unngå sortsinnblanding, sier Inge Nøvik. Selv har han 300 dekar Tyra på kontrakt med Felleskjøpet.

alene. Totalt går vi over hele arealet ca. halvannen gang, og jeg vil anslå at det tar rundt 50 timer for våre 300 dekar. I tillegg har vi den offentlige kontrollen, men da blir det ikke luket, forteller Nøvik. Jordleie og treskersamarbeid er en utfordring for såkorndyrkerne. Nøvik er med i et maskinlag med tresker, men må likevel bruke sin gamle ni fot på grunn av kontraktdyrkinga. – Det går greit på 300 dekar, selv med høstregnet i Trøndelag. Mange ganger er jeg også veldig glad for å ha egen tresker, sier han. Det er gjort noen tillempinger i flog havreloven som gjør det mulig å levere såkorn fra resten av gården, selv om det blir funnet en floghavreplante på et av skiftene. – Det blir selvfølgelig mer fleksibelt, men vi såkorndyrkere liker det egentlig ikke, sier Nøvik. For å dyrke såkorn og frø, kreves det også egen tørke og lager. Nøvik har kaldlufttørke som normalt gir plass til hele avlinga. I den ene delen tar han varme fra solfangertak, mens den andre delen gis tilskuddsvarme med en oljeovn.

Fakta Såkorn og såfrø Såkorndyrkerne er organisert i Felleskjøpet Agris kontraktavlerlag, mens såfrødyrkerne er organisert i Norsk Frøavlerlag. Her er hovedtallene for såkorndyrkingen i Felleskjøpet Agri i 2012. Kontraktavlere såkorn: 344 Bygg: 58 475 daa Havre: 26 730 daa Vårhvete: 30 775 daa Høsthvete: 201 daa (rekordlavt) Kontraktavlere grasfrø: Ca. 300 Grasfrø: 16 900 daa Kontraktarealet for vårkorn er i år økt med ca. 9 000 dekar. Dette skyldes den vanskelige høsten i fjor som hindret inngåelse av høstkornkontrakter. Felleskjøpet Agri er imidlertid godt forberedt med overlagret høstkorn. Dersom det i år blir gjennomsnittlige avlinger med vårkorn og normalt høstkornsalg, vil Felleskjøpet Agri være godt rustet for 2013-sesongen. Felleskjøpet Agris hovedanlegg for såvareproduksjon er på Holstad i Ås kommune i Akershus. Felleskjøpet Agri har også avtale om produksjon av sertifisert såkorn på egen produksjonslinje ved Steinkjer Kornsilo. På Holstad er det nye ThermoSeed-anlegget klar for full produksjon fra høsten 2012, med en produksjonskapasitet på 25 000 tonn pr. år. ThermoSeed er en miljøvennlig og effektiv teknologi, der behandling med varm og fuktig luft erstatter bruk av kjemiske beisemidler. Felleskjøpet er alene om denne teknologien i Norge.

Ryggeveien 260 - 1580 Rygge - Tlf: 69 22 53 50 Faks: 69 23 29 75 - post@hbe.no - www.hbe.no

VANNINGSVOGNER! Bauer har et komplett produktspekter av vanningsvogner fra 40mm. til 140mm. slange. Dette er kvalitetsvogner med varmgalvanisert trommel og undervogn som sikrer en lang levetid og sikker bruk!

RADRENSERE! Vi skreddersyr radrensere med utstyr tilpasset dine behov. Dette være til plantede som sådde kulturer! Med eller uten Fiona gjødselkasse!

John Deere har en modell for deg. Ta et trinn opp, kjøp en John Deere!

Du får kjøpt den på Felleskjøpet.

Hva skjer med ThermoSeed? Felleskjøpet Agri åpnet sitt nye prosessanlegg for produksjon av ThermoSeed såkorn på Holstad 1. februar. Lanseringen fikk stor oppmerksomhet i media, fra et samlet norsk landbruksfaglig miljø, samt toppledelse fra Felleskjøpet, Lantmännen og Incotec International. ■■Arnfinn Sjøseth, industrisjef, Felleskjøpet

Mye har skjedd siden den gang og anlegget har produsert betydelige volum både av havre, bygg og hvete. I tillegg har vi også produsert flere partier med økologisk vare som vi ikke hadde hatt mulighet til å få godkjent med andre metoder. Kapasitet

Vi konstaterer at anlegget leverer både mhp kapasitet og kvalitet. Viktige driftserfaringer har gitt oss mulighet til visse tekniske tilpassinger. Med så moderne og avansert prosess- og styringsteknologi vil vi arbeide med kontinuerlig forbedring og utvikling av metoden. Kompetanseutvikling

Kompetanseutvikling for operatørene har vært en viktig del av hverdagen. Her har verdifulle møter med svenskene gitt oss muligheten til å lære av deres erfaringer og slik utvikle hverandre. Jeg ønsker å rose de ansatte på såkorn for engasjement og innsats. Ekstra morsomt var det derfor å arrangere en skikkelig svensk-norsk fest i kantina på Holstad som takk for innsatsen.

USA-BESØK: En delegasjon fra Land O´Lake, stort amerikansk kooperativ har besøkt Holstad for å se på ThermoSeed-anlegget. (Foto: Gro Stene).

Besøk

Vår erfaring er at anlegget virkelig har bidratt til at ThermoSeed-metoden anerkjen nes internasjonalt. I samarbeid med BioAgri og Incotec har vi tatt imot en rekke delega sjoner fra Norden, og sist, men ikke minst, fra Land O´Lake, et av de største kooperati vene i USA. Incotec International har også levert testanlegg til Japan. Det er selv sagt viktig for oss at metoden utbredes og at vi får enda større trygghet for drift og utvikling.

EN LITEN SENSASJON: Italiensk økologisk såkorn skal renses i ThermoSeedanlegget. I dag bekreftes at risen er sådd, har spirt og italienske kunder er fornøyd. (Foto: Oddrun Karlstad).

Også italiensk ris

Forespørselen fra Incotec International om å ThermoSeed-behandle 30 tonn økologisk ris fra Italia var en aldri så liten sensasjon. Selve behandlingen ble utført i mars og gikk overraskende greit. Den største utfordringen var summen av alt byråkrati knyttet til import og eksporttillatelser, fortolling og transportsertifikater. Da er det godt å få bekreftet at risen er sådd, har spirt og at italienerne er fornøyd. Hva skjer videre?

Nå har vi fokus på planlegging av markeds føring og varestrøm til høsten, samt ytterligere tekniske tilpassinger. Vi håper fortsatt på gode kornavlinger og normale høsteforhold med god råvarekvalitet på årets såkorn. Da skal Felleskjøpet tilby norske kornprodusenter ThermoSeed såkorn – verdens reneste såkorn!

Amistar – godkjent til potet

Soppmidlet Amistar er godkjent mot tørrflekksjuke (Alternaria) i potet fra denne sesongen. Dette er i første rekke et middel til bruk i sorter med lang veksttid på lettere jordarter. ■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Tørrflekksjuke (Alternaria spp.) er en sopp som i første rekke angriper bladene, men kan også smitte over på knollene. Denne smitten skjer i hovedsak ved opptak. Vi har ingen sikre indikasjoner på at soppen er et stort problem hos oss, men svenske og danske potetprodusenter legger økende vekt på sjukdommen. Synlig angrep på potetris varierer sterkt med sorter. Angrepene ses som tørre, brune flekker på riset, ofte med konsentriske ringer. Angrep kommer helst på edlere blad. Vi kjenner ikke de ulike sortenes resistens, men de markedsførte sortene i Norge antas å ha en moderat resistens mot sjukdommen. Vi har hatt svake sorter inne, som Ramos. I tillegg anses Kuras som en sort som lett angripes. Vi ser sjukdommen først ut i sesongen, slutten av juli, og helst i åker som har vært stresset på en eller annen måte. Dette kan være i form av tørke og høye temperaturer etterfulgt av nedbør.

34 Samvirke 06/072012

Av dette kan vi anta at problemet med tørrflekksjuke er størst på lette jordarter og et mindre problem på morenejord. Andre former for stress som virus og insektangrep øker forekomsten på enkeltplanter. Midlet

Amistar er et strobilurin med effekt på mange ulike sopper. I tillegg vet vi at denne typen midler har en såkalt «greeningeffekt» samt at de i noen tilfeller har redusert andre stressfaktorer i plantene som indirekte påvirker vitaliteten. Varmestress, ozonpåvirkning og andre fysiologiske stressfaktorer reduseres. Amistar har dokumentert god effekt på tørrflekksjuke. Det er grunn til å anta at den i potet også har effekt på storknollet råtesopp, men dette er ikke dokumentert gjennom forsøk vi kjenner til. Etter at Shirlan er ute av markedet er Amistar det eneste markedsførte produktet som kan forventes å ha en viss effekt på storknollet råtesopp i

GOD EFFEKT: Amistar har dokumentert god effekt på angrep av tørrflekksjuke i potetåker.

potet. Amistar kan blandes med aktuelle tørråtemidler og insektmidler i potet. Bruksmåte

Bruk av Amistar tilrås i førte rekke i lagringssorter som dyrkes på lett jord, der vi erfaringsmessig opplever at riset «går ned» litt tidlig i sesongen. Det brukes sammen med et tørråtemiddel i 2. og 4. tørråtesprøyting i en dose på 40-50 ml.

Vi gratulerer med gull, sølv og bronse! In-Gris resultatene for 2011 viser at dyktige svineprodusenter med kraftfôr fra Felleskjøpet gjør det svært bra. Plasseringer 1., 2. og 3. plass for purker 1., 2. og 3. plass for smågris 1. og 2. plass for slaktegris I tillegg har Felleskjøpet flere andre produsenter med høye plasseringer. Bak slike resultater ligger det alltid fremragende arbeid hos den enkelte svineprodusent. Vi ønsker å gratulere med gode resultater, og lover å gjøre vårt ytterste for å levere kraftfôr som fortsetter å gi gode resultater.

www.felleskjopet.no

Spennende samarbeid mellom Felleskjøpet og skoleverket Regionene 6 og 7 i Felleskjøpet har inngått en treårig avtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag (UET). – Rekruttering er en utfordring for oss, og vi har for få lærlinger. Samarbeidet har allerede gitt positivt resultat, og vi ser helt klart at UET kan være en døråpner for oss i skoleverket, sier regionsjef Kristin Wibe. ■■Gunnar Lund

Ungt Entreprenørskap handler om samar beid mellom skole og næringsliv. Her tilbys mer enn 20 programmer fra grunnskole til masternivå. Alle programmene er forankret i Kunnskapsløftet. – Ungt Entreprenørskap har stor aktivitet med elevbedrifter i ungdomsskolen, ungdomsbedrifter i den videregående skolen og studentbedrifter på høyskole og universitet. Samarbeidet med Felleskjøpet startet egentlig litt tilfeldig for et år siden, da jeg traff regionsjef Kristin Wibe i en annen sammenheng enn UET. Nå er samarbeidet etablert, og jeg ser store muligheter for begge parter til å oppnå resultater. Felleskjøpet er en spennende organisasjon og representerer fagfelt som er av stor interesse for oss, sier Ingrid Dahl Furunes, UET. Døråpner til skoleverket

- Hva kan Felleskjøpet oppnå gjennom avtalen med Ungt Entreprenørskap Trøndelag? – Vi har flere ganger prøvd å komme i dialog med skoleverket for å presentere samvirke og de mange jobbmuligheter som Felleskjøpet kan tilby, men uten særlig suksess. Her er det formelle samarbeidskanaler som gjelder. Skoleverket kjører kort sagt sitt eget løp. Samarbeidet med UET har allerede vært en døråpner for oss, og vi ser positivt på fortsettelsen. God informasjon om Felleskjøpet kan være starten på et fremtidig arbeidsforhold, sier Kristin Wibe, og legger til: – Dette prøveprosjektet er nybrottsarbeid. Erfaringene fra samarbeidet mellom Felleskjøpets region 6 og 7 og UET 36 Samvirke 06/072012

SAMARBEID: Regionsjef Kristin Wibe og Ingrid Dahl Furunes, Ungt Entreprenørskap Trøndelag. Begge er opptatt av at samarbeidet mellom næringsliv og skole må lede til konkrete og målbare resultat.

kan forhåpentlig danne grunnlag for et tilsvarende opplegg i alle regioner. Konkrete resultat

Både Kristin Wibe og Ingrid Dahl Furunes er opptatt av at samarbeidet må lede til konkrete og målbare resultat. – I forbindelse med en karrieredag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag fikk vi, som følge av samarbeidet med UET, etablere egen stand. Tre bedrifter holdt innlegg om egen organisasjon, og Felleskjøpet var en av dem. Tilbakemeldingene var gode, og høgskolen ser det som naturlig å involvere Felleskjøpet når det passer slik. For eksem pel kan dette åpne muligheter for studenter

til å skrive bachelor-oppgaver relatert til Felleskjøpets omfattende virksomhet. – I videregående skole har Ungt Entreprenørskap et program som heter «Leder for 1 dag». Her i Trøndelag fikk 10 ungdommer anledning til å følge en bedriftsleder, og her var Felleskjøpet representert. Nok et eksempel på at samarbeidet allerede har gitt nye muligheter for begge parter, sier Dahl Furunes. Felleskjøpet på Gründercamp

I begynnelsen av juni var regionsjef Kristin Wibe til stede under Gründercampen ved Snåsa ungdomsskole, arrangert av UET i samarbeid med skolen.

BEDRIFT: Ungt Entreprenørskap arrangerte i vår Fylkesmesse 2012 i begge Trøndelagsfylkene med Felleskjøpet som en av samarbeidspartnerne. Her får juryen smaksprøver fra en ungdomsbedrift. Juryen består av Therese Troset Engan fra Innovasjon Norge, Grete Ludvigsen, næringssjef Levanger kommune og Ingrid fra Felleskjøpet på Levanger.

Elevene i 9. klasse fikk to oppgaver: Forslag til sentrumsutvikling på Snåsa, og fornying av den kjente Felleskjøpsdressen. – Felleskjøpet sponset kjeldresser og oppfordret elevene til å bruke fantasi og skaperevne. Ungdommene var utrolig kreative, og min jobb som jurymedlem ble

derfor skikkelig interessant. Dette er en fin måte å skape interesse blant ungdom for Felleskjøpets arbeid spesielt og landbruk generelt, sier Kristin Wibe.

KREATIV: Under Gründercampen i 9.klasse ved Snåsa ungdomsskole, arrangert av Ungt Entreprenørskap Trøndelag i samarbeid med skolen, fikk noen elever utfordringen å fornye den kjente og kjære Felleskjøpsdressen. Her er ett av forslagene.

Proline halvside Samvirke 2012_Layout 1 22.02.12 11.29 Side 1

Kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! • PROLINE – soppmiddel med virksomt stoff protiokonazol • Godkjent i bygg, havre, hvete, rug, rughvete og oljevekster • Bred effekt, lang virkningstid og fleksibel bruk • Det beste triazolet – effektiv i resistensstrategi • Kan benyttes alene eller i blandinger • Har noe effekt mot Fusarium spp.

Protiokonazol – hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse

www.bayercropscience.no

Les alltid etiketten før bruk!

Reg. varemerke for Bayer CropScience

Unge bønder

UNG BONDE: – Har du nettopp tatt over garden eller skal gjøre det, så er dette anledningen for deg til å bli kjent med «dine» samvirkeorganisasjoner. Seminaret er gratis, både reise og opphold, sier Kristin Wibe.

Ung Bonde-samling i Trondheim 17.-18. oktober inviterer Felleskjøpet Agri, Tine og Nortura til Ung Bonde-samling i Trondheim for unge bønder i Trøndelag. Samlingen er lagt til Clarion Hotel – byens nyeste og mest moderne. – Skal du ta over gård, eller har nettopp gjort det? Bli med! Samlingen er gratis, sier regionsjef Kristin Wibe. ■■Gunnar Lund

Regionsjefen og hennes stab er i full gang med planleggingen. – Utgangspunktet vårt er fokus på å bli kjent med andre unge gårdbrukere og organisasjonene man skal ha kontakt med som bonde. Dette passer godt i 2012 – FN sitt internasjonale samvirkeår. Tidligere har vi lagt slike samlinger til Hurtigruten, men det passer av erfaring ikke like godt for alle. Særlig dersom et eller annet oppstår på gården slik at deltakere må reise hjem på kort varsel. Nå legger vi samlingen til Petter Stordalens nye hotell, vakkert plassert nede ved havna i Trondheim sentrum. 38 Samvirke 06/072012

Hotell, rock og bad

Clarion Hotel & Congress Trondheim er Norges største kongresshotell. To av byens største attraksjoner, Pirbadet og Rockheim, er nærmeste naboer. Fra hotellet er det enkel forbindelse til flyplass med både tog og buss. – Vi legger inn et besøk på Rockheim – det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock. Rockheim skal samle inn, ta vare på og videreformidle norsk populærmusikk fra 1950-tallet og frem til i dag. Fag og nettverk

Det faglige programmet går over to dager.

Første dag er i hovedsak viet informasjon om Felleskjøpet Agri, Tine og Nortura. Programmet avsluttes med et besøk på Rockheim, før middag. Dag to omfatter gruppearbeid og informasjon om faglagene med mer. – Programmet er ikke helt ferdig, mer informasjon kommer. Men sett av 17.-18. oktober til ei uforglemmelig helg i Trondheim. Reise og opphold er gratis! Vi sender ut invitasjonene 13. august.

Åkersprøyter

åkersprøyte 1000 liter med ny hydraulisk 12m Work bom TILBUDSPRIS KR

79.900,-

TILBUDSPRIS KR

69.900,åkersprøyte

600 liter med ny hydraulisk 12m Work bom.

Prisene er ekskl. mva.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, fax 33 14 19 26, Øvre Torggt. 1A, 3256 LARVIK

inn. Se f

G-03-12 Tielbürger fam

Tielbürgers motorslåmaskiner har vist sin styrke og kvalitet i men enn 35 år. Velg mellom modeller til hobby eller proff. Alle motorslåmaskinene er utstyrt med vendehjelp, slik at maskinen enkelt kan snues på rullende hjul; differensialvirkning. Arbeidsbredde fra 87-117 cm.

Tielbürger er også ledende på små lette feiemaskiner med egen motor. Velg mellom fire modeller, fra tk17 med kapasitet opptil 2200 m²/t til tk58 med 5000 m²/t. Ekstrautstyr: Oppsamlertank, støv-/steinsprutkappe samt sprinkler-/vanningsanlegg for modellene med batteristart.

Ta kontakt for nærmere info

Fusarium og mykotoksiner i havre Vi har i mange år sett at såkorn er angrepet av Fusarium og i mange tilfelle også hatt dårlig spireevne. Det har også vært kjent lenge at ulike Fusarium-arter kan produsere mykotoksiner. ■■Otto Sveen, rådgiver, Solør-Odal Landbruksrådgiving

Bioforsk Plantehelse startet i 2006 opp en forsøksserie der ulike soppmidler ble utprøvd i havre. Proline, med det virksomme stoffet protiokonazol, var et av disse soppmidlene. Disse første forsøkene viste raskt at Proline ga en meravling på 8-10 % i havre. Forsøkene viste også at en behandling ved blomstring i havren reduserte innholdet av mykotoksinet DON med 40-50 %. Etter at den ordinære forsøksserien ble avsluttet fortsatte vi med enkle forsøk i havre. I disse forsøkene ble det brukt Proline og behandlingen ble utført ved blomstring. Det er brukt 60 ml Proline pr. dekar og alle forsøk er utført i sorten Belinda (se tabell). Forsøkene viste også en meravling på 9 % i gjennomsnitt. DON-verdiene ble mer enn halvert. Av andre resultater har vi bare resultater for toksinet T-2 og vi fikk ikke noen utslag her. Spireanalyse

I forsøkene tok vi i tillegg ut prøver til spireanalyse. Tabellen viser at en Prolinebehandling i snitt forbedret spireprosenten med ca 10 %. Vi fikk mest utslag på spireprosenten når DON-verdiene var høye. Oppnådd meravling, forbedring av spireprosent og økt betaling pga. lavere DON-verdier fører til at sprøyting i havre blir lønnsomt. Erfaringer fra forsøkene viste også at kvaliteten på kornet blir bedre når det er behandlet. Med bakgrunn i resultatene over samt fra Bioforskserien anbefalte vi våre medlemmer med kontraktdyrking av havre til såkorn eller mat å behandle havren med Proline i 2009. I 2010 og også i 2011 anbefalte vi en generell behandling med Proline i havre. Dette har gitt gode resultater. Fra å være et område med høye 40 Samvirke 06/072012

I HAVRE: Forsøk utført av Bioforsk Plantehelse har vist at Proline ga en meravling på 8-10 % i havre, samt at innholdet av mykotoksinet DON ble redusert. (illustrasjonsfoto).

DON-verdier på havren, kom de fleste av våre kornmottak i vårt område mye bedre ut i fjor. Andre tiltak

Det er viktig å ikke bare tenke Proline behandling. Andre tiltak som sorts- og artsvalg, jordarbeiding høst kontra vår, valg av forgrøde, aktiv bruk av værdata og prognosemodeller i VIPS er alle gode hjelpemidler i kampen mot høye toksinverdier i kornet.

Erfaringer fra forsøk i bygg og vårhvete har også ført til at vi anbefaler en behandling med Proline i blomstringa i disse artene. Proline brukes da som regel sammen med et annet soppmiddel. Dette medfører ofte en endret plantevernstrategi i bygg og vårhvete i forhold til tidligere. Innføring av analyser for DON i hvete for kommende år gjør en slik strategi enda mer aktuell.

Forsøk med Proline i Belinda-havre 2009 – 2011 (4 forsøk) Kg orn/ daa

Rel. avling

DON µg/kg

Ubeiset

Spireprosent

Ubehandlet

645

100

1900

Proline

703

109

800

Beiset

Ensileringsmidler gir:

3 fordeler ved bruk av

ensileringsmidler

1. Økt grovfôropptak

Graskonservering med Ensil senker pH. Mindre organiske syrer i graset gir bedre smakelighet.

2. Rask pH-senking uten forbruk av sukker Forsøk viser at Ensil bevarer 105 av 140 gram sukker i graset.

3. Mindre fare for sporer

Ensil sikrer rask pH-senking, og forholdene for sporer blir vanskelige. Kofasil knekker sporer direkte.

www.felleskjopet.no

fuktighetsmålere

SAMI VB40 - såkornrenser

Wile er markedslederen blant fuktighetsmålere for korn, frø, høy, halm, surfor, flis, sagflis og trepellets. Stor nøyaktighet og enkle i bruk.

T! E H NY le 78 Wi

Sami såkornrenser kan brukes til de fleste frø- og kornsorter. Store utbyttbare soll kan kombineres til forskjellige sorter. Solltrommelens vinkel og hastighet kan justeres. Renseren kan påmonteres støvsuger eller aspiratør. Rensekapasitet ca 500 - 1500 kg/t

fra 2200,-

eks. moms

52000,-

eks. moms

Lei av å starte treskeren for så å finne ut at kornet var for rått? Minibatt prøvetresker er en enkel måte å få tatt representative prøver fra åkeren uten å måtte bruke skurtreskeren. Leveres komplett i kasse med utskiftbare sold og prøveglass.

Wile 78 er en ny generasjon fuktighetsmåler som maler kornet slik at vi får en mer korrekt måling. Den måler over 20 ulike korn og frø typer. Automatisk kompensering av temperaturen. Måler vanninnhold, 3 - 40% uavhengig av korn type. Ole Chr. Bye AS Bedriftsveien 5, 1890 Rakkestad Telefon: 69 22 53 00

Til

pri

s ud

5900,-

eks. moms

KROMAT Kylling:

Start med Startfôr Felleskjøpet tilbyr sine kunder et kyllingfôrsortiment tilpasset ulike produksjonsforhold og produksjoner. ■■Trude Ulven, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet

Stadig flere slaktekyllingprodusenter utnytter mulighetene i det utvidete fôrsortiment til å finne frem til fôrings løsninger som er tilpasset det enkelte innsett, hus og drift. Slike tilpasninger gir ofte gode resultater. Start med Startfôr

Det er en økende tendens til at flere produsenter får gode resultater ved å øke bruken av startfôr. Vi anbefaler at det brukes minimum 350 gram startfôr pr. innsatte kylling. For de som opplever lave førsteukesvekter, kan det være en fordel med mer startfôr. Også for de som bruker KROMAT Kylling Enkel er det viktig å

bruke minst 350 gram startfôr og gjerne mer for å sikre en god vekst og godt fôropptak før overgang til et mindre konsentrert fôr. Tre-trinns-rakett

Standard KROMAT Kylling 1- 3 er en «tre-trinns-rakett» som skal ta ut vekst potensialet i dagens hybrider. Dette konsentrerte fôret gir svært gode resultater på fôrforbruk og tilvekst for svært mange av våre kunder. Men det samme fôret kan føre til utfordringer hos andre. Dersom fôrforbruket blir for høyt eller det er utfordringer i flokken knyttet til for

hurtig vekst, kan det lønne seg å forsøke KROMAT Kylling Enkel i stedet. KROMAT Kylling Enkel er et rimeligere fôr med lavere energiinnhold. Dette fôret har høy kvalitet på råvarer og balanse mellom protein og energi. Men fôret er svakere enn våre andre kyllingfôr. Slik kan vi tilby den til en rimeligere pris. Det er spesielt viktig at det gis tilstrekkelig mengde startfôr når man benytter KROMAT Kylling Enkel. Vi anbefaler generelt ikke at Kylling Enkel brukes til dynamisk fôring (måltidsfôring). Ved høyere slaktevekter anbefales bruk av KROMAT Kylling Enkel.

FK nr

Bruksområde

KROMAT Kylling 1 *

11303

Fullfôr til slaktekyllinger fra 0- 11 dagers alder, minimum 350 g/ kylling.

KROMAT Kylling 2 *

11312

Fullfôr til slaktekylling brukes frem til 2 dager før slakt.

KROMAT Kylling 3

11322

Fullfôr til slaktekylling brukes siste 2 dager før slakt.

KROMAT Kylling Enkel *

11308

Fullfôr til slaktekylling brukes frem til 2 dager før slakt.

* inneholder koksidiostatika

GOD ERFARING: Flere produsenter får gode resultater ved å øke bruken av startfôr. Vi anbefaler at det brukes minimum 350 gram startfôr pr. innsatte kylling. (Foto: Petter Nyeng).

42 Samvirke 06/072012

Delaro helside Samvirke_Layout 1 20.02.12 11.24 Side 1

Sterk alene – God i blanding Protiokonazol – hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse

Bredspektret, fleksibelt og enkel i bruk! www.bayercropscience.no

Les alltid etiketten før bruk!

Reg. varemerke for Bayer CropScience

PROFFMARKED: På parkmessa ble det i hovedsak presentert maskiner og utstyr til proffmarkedet, beregnet for drift og vedlikehold av parker, idrettsanlegg og friområder.

Parkmesse på Steinkjer STEINKJER: 30. mai arrangerte Felleskjøpet Agri, i samarbeid med fire leverandører, for første gang parkmesse på Steinkjer. Her ble det presentert maskiner og utstyr til proffmarkedet, beregnet for drift og vedlikehold av parker, idrettsanlegg og friområder. ■■Gunnar Lund

Til tross for hyppige regnbyger på messe dagen, og streik i offentlig sektor – inklu dert noen ansatte med ansvar for drift og vedlikehold av uteområder, var det bra aktivitet og hyppig prøvekjøring av maskiner på Gullbergaunet idrettspark. – Dette er ikke først og fremst en salgsmesse. Hensikten er å presentere et stort utvalg av maskiner og utstyr, informere kunder og skape kontakt i markedet. Så får vi håpe at dette genererer salg etter hvert. Og det har jeg god tro på, basert på erfaringer med utadvendt virksomhet. Felleskjøpets butikk på Steinkjer arrangerer årlig både skogog veddag, våronndag og høstfest for gårdbrukere i samarbeid med Nortura, Tine og Bondelaget. Tilbakemeldingene er gode, så disse tilbudene kommer vi nok til å fortsette med, sier Håkon Kvam, leder for parkmessa og nestleder på Felleskjøpets butikk i Steinkjer. – Fornøyd med oppslutningen? – Den kunne nok vært bedre. Men tilbakemeldingene fra både leverandører og deltakere er gode, derfor prøver vi på nytt neste år. Parkmesse – nytt av året

Parkmessa, den største i sitt slag i NordTrøndelag, er ny av året. 44 Samvirke 06/072012

et samarbeid mellom Felleskjøpet og våre leverandører Reinhardt Maskin, en av Norges ledende leverandører til golf, park og idrettsarenaer, Ole Chr. Bye – med agentur for hage og parkmaskiner, STIHL og Stiga. Felleskjøpets butikk på Steinkjer har i samarbeid med TTR stått for den praktiske planleggingen, sier Håkon Kvam. Råd fra eksperter

PARKMESSE: 30. mai arrangerte Felleskjøpet Agri, i samarbeid med fire leverandører, for første gang parkmesse på Steinkjer. – Oppmøtet kunne vært bedre, men tilbakemeldingene er gode, og vi gjør et nytt forsøk neste år, sier Håkon Kvam, Felleskjøpet.

– Tidligere har vi organisert presenta sjon av enkeltprodukt ulike steder i vårt salgsområde, som i hovedsak omfatter kommunene i Innherred. Denne gang hadde vi lyst til å teste ut interessen for en messe med større utvalg av maskiner og utstyr til proffmarkedet, det vil si kommuner, idrettslag og andre som vedlikeholder store grøntområder og kunstgressbaner. Messa er organisert som

Nye kunstgressbaner bygges stadig. Selv om de ikke skal klippes, er slike baner slett ikke vedlikeholdsfrie. – Vi allierte oss med Per Aanum fra Reinhardt Maskin som tok for seg drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Her er det etter hvert utviklet utstyr som jevner ut gummikulene som ligger i gresset og renser overflaten. I tillegg ga Olav Aspli fra Felleskjøpet råd og svarte på spørsmål om gjødsling, såfrø, kalk, plantevernmidler og generell plantekultur. – Hva slags utstyr presenterte Felleskjøpet fra eget sortiment på messa? – John Deere parktraktorer i ulike størrelser, frontklipper, traktorklippere, minilastere og vanlige motorklippere. Noe av dette utstyret leide vi av praktiske årsaker fra Steinkjer kommune, utstyr som naturligvis er kjøpt hos Felleskjøpet.

Bedre helse med Pluss Ammeku

Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku. Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst. Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

www.felleskjopet.no

Lønnsom tørking og lagring Flere og flere har oppdaget fordelene med å tørke og lagre sin egen kornavling. Felleskjøpet leverer sammen med Tornum komplette korntørkeanlegg, fra tilpassing i eksisterende bygg til helt nye anlegg.

Høy kompetanse, lang erfaring og gode referanser er noe av det Felleskjøpet står for. Les mer på www.felleskjopet.no eller kontakt en av våre korntørkespesialister for mer informasjon, tlf. 03520.

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Avant nr. 2000 til Oslo-firma KRAFTKAR: Avant 750, her med DLX hytte og feiemaskin. Kraftplugg som løfter en pall på 1 400 kg uten bruk av ekstra motvekter. Den er utstyrt med Kubota dieselmotor på 49 hk.

Under «Vei og Anlegg 2012» på Hellerudsletta i mai overleverte Felleskjøpet Avant nr. 2000 til Aspelin Ramm Drift AS. ■■Jon Gjervan, kategorisjef TTR, Felleskjøpet

Avant-modellene produseres i Finland med en årlig produksjon på ca 4 000 kompakt lastere. Felleskjøpet startet importen av Avant i 2001, og salget har økt hvert år. 2011 ble et toppår med over 340 solgte. Denne våren solgte Felleskjøpet to Avant 750 til Aspelin Ramm Drift AS. Oslofirmaet, som har 42 ansatte, har spesialisert seg på utvikling og drift av eiendommer. I tillegg til Oslo har de også avdelinger i både Drammen, Gøteborg og Stockholm. Allsidig drift krever allsidig maskin

– Driftsansvaret for en rekke næringsbygg og parkeringshus gjør at vi foretrekker maskintyper som vi kan gjøre flest mulig arbeidsoppgaver med. Etter å ha sett en Avant i drift hos AF-gruppen, falt valget på den finske kompaktlasteren, sier drifts leder Jens Andersen hos Aspelin Ramm, og fortsetter: – Innvendig rivearbeid, feiing, vasking, snøbrøyting, avfallshåndtering og lossing 46 Samvirke 06/072012

FRA OVERREKKELSEN: Fra venstre Ola Hytjan, FK selger, Helge Norshus og Jens Andersen, begge Aspelin Ramm, Bjørn Larshus, Felleskjøpet og Jani Käkelä, viseadm. direktør hos Avant OY.

av trailere er bare noen av oppgavene de skal brukes til. – At kjørehastigheten er 25 km/t er viktig for oss som må forflytte oss mellom en rekke eiendommer, legger Helge Norshus til. Han er den som har hovedansvaret for den daglige kjøringa, og ikke minst stell og vedlikehold av maskinene. – Et godt førermiljø i den nye DLX-hytta og et stort utvalg av redskaper var også avgjørende for at vi valgte Avant kompaktlastere, sier han. 520 er volummodellen

– Avant-maskinene er allsidige flerbruks

maskiner. Salget av to 750 modeller til Aspelin Ramm er et godt eksempel på at kompaktlasterens mange bruksområder innen anlegg, industri, hage, park og lignende næringer, slår an, sier Bjørn Larshus, kategoriansvarlig for Avant i Felleskjøpet. – 2011 ble «all time high» for oss, fort setter han og legger til at den mest solgte modellen i fjor var Avant 520 (20 hk), tett fulgt av 420-modellen. – Også den største Avant 750 (49 hk) selger godt. Over 50 maskiner siden lanseringen i 2009 er vi godt fornøyd med, avslutter Bjørn Larshus.

Opplever du varmgang i fullfôret? Blanding av flere fôrmidler øker sjansen for varmegang. Ensil Fullfôr, med sitt høye innhold av propionsyre, vil utsette varmegangen. Ensil Fullfôr gir: • Mindre tap av næringsstoffer • Mindre fôrspill • Økt grovfôropptak • Høyere fôreffektivitet • Høyere tilvekst/avdrått

Kjøp Ensil hos Felleskjøpet! Ensil kan også bestilles på nett via Kundeportalen. Se www.felleskjopet.no

Profesjonelle gressklippere for opptil 150 cm høyt gress og til beitepussing i bratte bakker og vanskelig terreng. Reinhardt Maskin solgte sin første AS Motor spesialgress-klipper med 4-hjulstrekk allerede på slutten av 70-tallet. Siden har AS Motor ofte vært løsningen på klippejobbene i bratt og ulendt terreng.

AS 65

AS 65 er konstruert annerledes enn ordinære rotorklippere, ved at kanten foran er skiftet ut med en fleksibel plastduk. Dermed blir ikke det lange gresset presset mot bakken, og resultatet er at den uten problemer håndterer både høyt gress og kraftig ugress som tistler og burot. Gresset blir ikke bare klippet, men også ganske fint hakket opp, som bioklipp. Dermed slipper du all etterbehandling av gresset. For å hindre skade på maskinen dersom man treffer fremmedlegemer, er det kileremstrekk mellom motor og kniv. For å lette kjøringen, særlig i bratte bakker, er maskinen utstyrt med store hjul med traktorprofil, girkasse og differensial med sperre. Kapasitet opp til 3000 m²/t. Be om kopi av test!

G-22-12 AS Motor Halvside

AS Motor har også tre proff ridere til bruk i krevende terreng og opptil 150 cm høyt gress. På samme måte som AS 65 knuser disse gresset slik at det kan bli liggende og slipper etterbehandling. De er utstyrt med kraftig Briggs & Stratton motorer med oljepumpe, hydrostatisk trinnløs framdrift og differensial med sperre. Den største mod. AS 9404 leveres med 4-hjulstrekk.

AS 915

Reinhardt Maskin AS, Hvamvn. 2, 2013 Skjetten Tlf. 63 84 62 30 / www.reinhardt.no / maskin@reinhardt.no

Bruktmarked

Ønskes kjøpt

Til salgs

Steinrive. Tlf. 37 96 19 40

Överum 387 M, 3-skjærs plog, -80 mod., m/steinutløser, rulleskjær og skumfjøl på alle skjær. Forploger medfølger. Pent brukt, lite slitt, lagret innendørs, kr 8 000,-. Tlf. 454 01 671 (Akershus)

Storsekkløft, m/Trima SMS/ HMV-kobling. Påbygging til Dalen koplingsramme kan også være aktuelt. Tlf. 454 01 671 (Akershus) Arealmåler, til Kverneland såmaskin, bredde 2,25 meter. Tlf. 917 33 094 Vanningsvogn, ca. 200 m/ 50 mm. slange m/turbindrift. Også interessert i hydraulisk vedmaskin (Moelven, PW e.l.). Tlf. 907 42 461

Kverneland høysvans, 5 tinder, kr 1.000,-. Amazon 300 kunstgj. spreder, kr 2.000,-. Traktordrevet kappsag, kr 1.000,-. Tlf. 63 81 13 73 (Hedmark) Kverneland plog AB 85, 2-skjærs, m/hydr. sidereg, nye skjær og spisser, meget pen, kr 8.000,-. Tlf. 901 93 595

Hjul til Serigstad fôrhøster F134, utvendig diameter ca 500 mm. Tlf. 56 36 73 18 el. 913 53 058

Høyvogn, 4-hjuls, med både hest- og traktordrag. Pent brukt. Rimelig. Tlf. 997 86 319 el. epost: bjoweberg@gmail.com

Tume kombisåmaskin KL 2500, 2,5 m, i god stand. Tlf. 950 51 934

Tvillingmontering, komplett, 16,9x38. Tlf. 954 45 747

Ambolt, gammel. MF 35-135-178, Gullfisk, Gråtass, Major el. Dexta. Tlf. 415 17 000 (Østlandet)

100 stk eldre potetkasser, 400 kg, rimelig. Tlf. 900 16 377 (Telemark)

Annonsebestilling til Bruktmarkedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880.

Annonseplassen er gratis for FKAs m edlemmer som ikke driver organisert omsetning av maskiner og r edskap. Ved stor pågang av annonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

2 stk Underhaug avlesservogn, 3 meter, m/nett og kraftoverf. akslinger, m/vidvinkel, 1 stk kastevals, 1 stk original gearmotor. 2 stk Serigstad 115, venstremonterte fôrhøstere, m/el.hydr. styring, bra kniver. Elo 1700 dobbeltkutter/fôrhøster, -97 mod., kan brukes til direktehøsting eller plukke opp streng, arb.br. 1,7 meter, 3 kniver i vifte, syreutstyr medfølger. Vicon samlerive, m/4 rivehjul. Høysvans. Tyregod rotopptaker. Rotvekstsåmaskin/ radrenser, eldre type. Alt i god stand. Tlf. 450 35 818 (Østfold) Skuffe, for Trima frontlaster, 1,7 meter. Tlf. 917 33 094 Toyota Dyna lastebil, diesel, 3000, 5 gir, alu-plan uten tipp, veteran, -72 mod., meget god stand, kr 15.000,-. Juko kombimaskin, 2,5 meter, ikke rust, bra stand, kr 5.000,-. Grusskuffe, 1,6 meter, bred, m/Trima feste, solid, bra stand, kr 3.000,-. Petmas møkkaskuffe, kan brukes til grus, litt sveising, ikke slitt skuffestål, kr 3.000,-. Rotorrive, vending/ raking/spredning av høy, gammel, kr 8.000,-. Hippe henger, meget solid, totalvekt 2500 kg, strøken, kr 18.000,-. Tlf. 480 65 555 Dyrkningsskuffe, passende til Brøyt X20. Tlf. 415 17 000 (Østlandet) 1-skjærs plog med «skjærehjul». Slodd, 3 meter bred. Harv, 2 meter bred. Passer til Gråtass o.l.! Kr 500,- pr. stk./kr 1.000,samlet. Tlf. 901 36 363 (Hedmark) 2 stk nye drivhjul til Kverneland UN 2100, 14”, til førstebelte med 31 mm lysåpning, halv pris. Tlf. 62 82 61 71 New Holland 920 firkantpresse, kr 12.000,-. Tlf. 917 53 600 (Oppland)

Sliping av kniver til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise m/ kniv. Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36 48 Samvirke 06/072012

Viktige telefonnummer

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 FK Kundetjeneste tlf 800 800 99 (grønt nummer), faks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 • Lørdag kl. 09.00 - 13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Bestilling av reservedeler tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00)

Region 1 – Østfold og Akershus Regionsjef Anton Ole Evju, avd. Holstad, 913 63 276 Askim Butikk: Korn: Halden Gran Gjøby Mysen Butikk: Tonn: Reservedeler: Verksted: Sarpsborg Butikk: Verksted/res.deler: Spydeberg Butikk: Korn: Ørje Enebakk Kambo Korn: Fabrikk: Rygge Holstad Butikk: Tonn: Reservedeler: Verksted: Kløfta Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Sørum Eidsvoll Butikk: Korn: Tonn: Østre Romerike Butikk: Korn: Årnes Butikk: Korn:

tlf 69 81 97 50, telefaks 69 81 97 66 tlf 69 81 97 60 tlf 69 19 60 60, telefaks 69 19 60 65 tlf 69 22 63 53, telefaks 69 22 63 55 tlf 69 22 48 30, telefaks 69 22 48 35 tlf 69 89 67 38, telefaks 69 89 67 35 Per G. Barlund, tlf. 69 89 67 36 (k), 901 61 262 (m) tlf 69 89 67 34 tlf 69 89 67 40 tlf 69 14 70 68, telefaks 69 14 70 45 tlf 69 14 70 50/69 14 70 63 tlf 69 83 66 70, telefaks 69 83 66 75 tlf 69 83 66 80 tlf 69 81 27 10, telefaks 69 81 27 18 tlf 64 92 59 30, telefaks 64 92 59 35 tlf 03520, telefaks 69 24 55 20 tlf 69 24 55 40 tlf 69 24 55 31 tlf 69 23 29 60, telefaks 69 23 29 75 tlf 64 97 53 30, telefaks 64 97 53 40 Magne Alvim, tlf. 64 97 53 32 (k), 913 77 317 (m) tlf 03520 tlf 64 97 53 35 tlf 63 94 44 01, telefaks 63 94 44 10 tlf 63 94 44 04 tlf 63 94 44 42/63 94 44 14 tlf 63 82 20 80, telefaks 63 82 20 75 tlf 63 96 41 30, telefaks 63 96 75 50 tlf 63 96 75 54 Bjørn Eivind Engebretsen, tlf 63 96 75 51 tlf 63 85 42 60, telefaks 63 85 66 17 tlf 63 85 42 66 tlf 63 90 37 00, telefaks 63 90 37 01 tlf 91 53 99 02, telefaks 63 91 27 59

Region 2 – Hedmark Regionsjef Jan Arild Selbek, avd. Koppang, 950 87 190 Eidskog Butikk: Korn: Elverum Butikk: Korn: Flisa Butikk: Verksted/res.deler: Hamar Butikk: Verksted/res.deler: Grue Butikk: Korn: Koppang Butikk: Verksted/res.deler: Hoggedeler: Kongsvinger Verksted/res.deler: Rena Butikk: Korn: Ringsaker Butikk: Romedal Stange Korn: Dal* Tynset Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 62 83 69 10, telefaks 62 83 69 15 tlf 62 83 69 10 tlf 62 42 78 90, telefaks 62 42 78 85 tlf 62 42 78 83 tlf 62 95 78 78, telefaks 62 95 78 75 tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 tlf 62 54 15 10, telefaks 62 54 15 15 tlf 62 54 15 20/62 54 15 12 tlf 62 94 54 00, telefaks 62 94 54 12 tlf 62 94 54 10 tlf 62 46 36 68, telefaks 62 46 38 75 tlf 62 46 38 77/62 46 38 76 tlf 62 46 36 66 tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 tlf 62 44 69 70, telefaks 62 44 69 75 tlf 62 44 69 70 tlf 62 34 78 00, telefaks 62 34 78 05 tlf 62 58 79 00, telefaks 62 58 79 05 tlf 62 57 49 30 tlf 62 36 66 90 * = sesongbetjent tlf 62 48 28 58, telefaks 62 48 28 35 tlf 62 48 28 40/62 48 28 36

Region 3 – Oppland Regionsjef Jon Fretheim, avd. Lillehammer, 970 84 949 Dokka Dovre

Butikk: Butikk:

tlf 61 11 25 60, telefaks 61 11 25 65 tlf 61 21 56 58, telefaks 61 21 56 55

Vakttelefon reservedeler, tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 (mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00) FK Kundereskontro tlf 800 800 77 (grønt nummer) H. Bjerkes Eftf. tlf 69 23 29 70, telefaks 69 23 29 75 Bjerknes Maskinforretning as, tlf 33 14 19 00, telefaks 33 14 19 26 NORGRO as, tlf 32 22 85 50, telefaks 62 54 15 55

Fagernes Butikk: Res.deler: Verksted: Fron Butikk: Frya* Gausdal Butikk: Lena Butikk: Res.deler: Verksted: Lillehammer Butikk: Korn*: Res.deler: Verksted: Otta Butikk: Res.deler: Verksted: Skjåk Butikk: Res.deler: Verksted: Øyer

tlf 61 36 59 98, telefaks 61 36 59 75 tlf 61 36 59 77 tlf 61 36 59 80 tlf 61 29 48 70, telefaks 61 29 48 75 tlf 61 29 89 70 *= sesongbetjent tlf 61 22 61 60, telefaks 61 22 61 55 tlf 61 16 29 30, telefaks 61 16 29 50 tlf 61 16 29 32 tlf 61 16 29 40 tlf 61 26 54 98, telefaks 61 26 54 75 tlf 61 26 54 81 *= sesongbetjent tlf 61 26 54 73 tlf 61 26 54 80 tlf 61 23 39 98, telefaks 61 23 39 75 tlf 61 23 39 76 tlf 61 23 39 80 tlf 61 21 34 90, telefaks 61 21 34 95 tlf 61 21 34 92 tlf 61 21 34 97 tlf 61 27 79 40

Region 4 – Buskerud, Vestfold og Telemark Regionsjef Thor Haraldseth, avd. Gol, 917 06 240 Drammen Eiker Mølle Gol Hadeland Hønefoss Kongsberg Modum Numedal Holmestrand Barkåker Larvik Skien Bø

Butikk: Korn: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler:

tlf 32 89 72 48, telefaks 32 89 72 25 tlf 32 89 72 45 tlf 32 25 25 50, telefaks 32 25 25 55 tlf 32 25 25 60 tlf 32 07 62 20, telefaks 32 07 62 05 tlf 32 07 62 00 tlf 32 07 62 10/32 07 62 04 tlf 61 31 95 39, telefaks 61 31 95 35 tlf 61 31 95 38 tlf 32 14 50 10, telefaks 32 14 50 15 tlf 32 14 50 20/32 14 50 16 tlf 32 72 68 98, telefaks 32 72 68 75 tlf 32 72 68 98 tlf 32 72 68 80/32 72 68 74 tlf 32 78 36 80, telefaks 32 78 36 85 tlf 32 78 36 80 tlf 32 74 69 90, telefaks 32 74 69 95 tlf 32 74 69 90 tlf 33 09 67 25, telefaks 33 09 67 22 tlf 33 33 46 28, telefaks 33 33 46 05 tlf 33 33 46 10/33 33 46 03 tlf 33 13 56 00, telefaks Larvik salg 33 16 43 51 tlf 33 16 43 10 tlf 33 13 56 10 tlf 35 53 38 40, telefaks 35 53 38 45 tlf 35 53 38 60 tlf 35 95 41 78, telefaks 35 95 41 55 tlf 35 95 41 76 tlf 35 95 41 60/35 95 41 66

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Regionsjef Dag Arne Helle, 918 53 356 Bergen Butikk: Verksted/Res.deler: Manger Vaksdal Voss Butikk: Verksted/res. deler: Skei Butikk: Verksted/res.deler: Eid Sogndal Butikk: Stryn Florø

tlf 55 94 32 20, telefaks 55 94 32 35 tlf 55 94 32 60/55 94 32 62 tlf 56 34 60 00, telefaks 56 34 60 01 tlf 03520, telefaks 56 59 47 09 tlf 56 52 30 32, telefaks 56 52 30 31 tlf 56 52 30 39/56 52 30 33 tlf 57 72 63 05, telefaks 57 72 63 01 tlf 57 72 63 06/57 72 63 07 tlf 57 88 60 90, telefaks 57 88 60 95 tlf 57 67 77 97, telefaks 57 67 77 91 tlf 57 89 20 90, telefaks 57 89 20 93 tlf 03520, telefaks 57 75 42 01

Førde Ålesund Ørsta

Butikk: Butikk: Verksted/res. deler: Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 57 72 18 40, telefaks 57 72 18 41 tlf 70 17 51 51, telefaks 70 17 51 01 tlf 70 17 51 55/70 17 51 52 tlf 70 04 85 92, telefaks 70 04 85 85 tlf 70 04 85 87/70 04 85 83

Region 6 Regionsjef Stein Erik Cedergren, tlf 900 89 424 Brekstad Butikk: Verksted: Fannrem Butikk: Verksted: Klett Butikk: Verksted: Oppdal Butikk: Verksted: Rissa Butikk: Verksted: Røros Butikk: Selbu Butikk: Stjørdal Butikk: Verksted: Surnadal Butikk: Åfjord Butikk: + kommunene Rindal og Meråker

tlf 72 51 43 80 tlf 72 52 43 91 tlf 72 48 75 80 tlf 72 48 75 86 tlf 72 59 29 32 tlf 72 83 91 20/30 tlf 72 40 49 20 tlf 72 40 49 30 tlf 73 85 89 80 tlf 73 85 89 87 tlf 72 40 92 00 tlf 73 81 95 10 tlf 74 83 92 23 tlf 74 83 92 30 tlf 71 65 77 20 tlf 72 53 28 30

Region 7 Regionsjef Kristin Wibe, tlf 906 79 822 Brønnøysund Levanger Mo i Rana Mosjøen Namsos Rørvik Sandnessjøen Steinkjer Verdal

Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted:

tlf 75 00 71 60 tlf 75 02 71 68 tlf 74 01 94 40 tlf 74 01 94 50 tlf 75 12 14 00 tlf 75 11 55 30 tlf 75 11 55 40 tlf 74 21 26 11 tlf 74 21 26 64 tlf 74 38 21 80 tlf 75 07 64 00 tlf 74 13 52 15 tlf 74 13 52 23 tlf 74 04 44 80 tlf 74 07 44 90

Regionsjef Johnny Stien, tlf 911 88 942

50 Samvirke 06/072012

Vestlandet: Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 – Nordfjord + Florø, Førde, Jølster, Naustdal og Bremanger – storfe Owe Rosenlund tlf 913 30 247 – Hordaland + Gulen og Høyanger sør – storfe Arve Gjelsten tlf 909 89 374 – Møre + Hornindal – storfe Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 – Region 5: gris/fjørfe, Sogn + Askvoll, Fjaler og Gaular – storfe Midt-Norge: Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Skaun) Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Leksvik og Osen) Øyvind Sotberg tlf 414 74 325 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes og Flatanger) Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen) Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) Tormod Narve Vagnild tlf 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Selbu, Tydal, Malvik og Trondheim) Sten Ketil Kjelås tlf 908 36 381 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Verran og Snåsa)

Midt-Norge, Nordland: Stian Løvig tlf 913 41 770 – fjørfe/svin/småfe

Region 8

Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk:

Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Ø + V Toten, Gjøvik, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Sør-Fron, Ringebu og Øyer) – storfe Lars Gunnar Larsen tlf 907 98 016 (Østfold, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Nes, Oslo, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Lardal, Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø) – storfe Erik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark og Oppland – unntatt Hadeland) - korn Even Schøyen tlf 917 07 264 (Østfold og Follo) – korn Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen, Os, Tolga og Folldal) – storfe Gunn Engen tlf 991 14 925 (Stor Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tynset, Alvdal, Trysil og Åmot) – storfe Svein Bratlien tlf 918 28 990 (Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Kongsvinger, Eidskog, S + N Odal) – storfe Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland – unntatt Hadeland, Akershus – unntatt Follo) – svin/ fjørfe Knut Rogn tlf 971 64 295 (S + N Land, S + N Aurdal, Etnedal, Ø + V Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) – storfe Stig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Nord-Fron, Vågå og Sel) – storfe Odd Arne Evju tlf 916 32 811 (Korn: Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland. Fjørfe: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) – korn og fjørfe Torstein Lye tlf 479 06 267 ( Vestfold, Buskerud, Telemark, Hadeland, Østfold, Follo, Asker og Bærum) – svin Carina Kjøl Heimgård tlf 906 30 244 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad, Modum, Ø + N Eiker, Rollag, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Drammen, Kongsberg, Notodden, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Nore og Uvdal, Hof, Svelvik, Sande og Holmestrand) – storfe

Midt-Norge, Nordland, Troms: Bjørn Krogstad tlf 977 17 785 – fjørfe/svin

Lager Helgeland: Berg/Sømna tlf 75 02 74 90 Finneidfjord tlf 75 19 51 22 Leirfjord tlf 75 04 83 33

Alta Bergneset Bodø Finnsnes Harstad Leknes Norodden Sjøvegan Sortland Sørkjosen Tana Tromsø Ørnes

Salgskonsulenter i-mek

tlf 78 45 62 40 tlf 78 45 62 50 tlf 77 72 29 02 tlf 75 59 14 60 tlf 75 59 14 80 tlf 77 85 23 80 tlf 77 85 23 90 tlf 77 07 98 85 tlf 77 07 98 90 tlf 76 05 50 55 tlf 75 77 60 90 tlf 77 17 11 20 tlf 76 11 38 58 tlf 76 11 38 55 tlf 77 76 57 99 tlf 78 92 60 20 tlf 78 92 60 31 tlf 77 69 39 40 tlf 75 75 29 80

Nordland, Troms: Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) Trygve-Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Nærøy, Vikna, Leka, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) Knut Berre tlf 901 33 409 (Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Narvik, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Øksnes, Sortland, Andøy, Harstad, Skånland, Lavangen, Lødingen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan) Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard) Finnmark: Johan Muotkajærvi tlf 995 86 761 (Kvænangen, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, SørVaranger, Tana, Vadsø og Vardø) Fagkonsulenter kraftfôr/plantekultur Østfold/Akershus: Kjell Roger Strøm Olsen, tlf 959 99 372 – plantekultur/korn Jon Neerland, tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren, tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Ingrid Strømstad, tlf 995 21 242 – kraftfôr drøv Janne Fossum, tlf 970 82 855 – kraftfôr svin

Viktige telefonnummer

Hedmark: Oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin

Hedmark: Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Kongsvinger, Eidskog, Våler, Åsnes og Grue) Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Marius Østerås tlf 992 44 095 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal)

Oppland: Elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk) Ivar Steine tlf 913 53 938 – svin/fjørfe Øystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer) Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøv John Ove Hoel tlf 482 80 537 – plantekultur/korn

Oppland: Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf 913 84 486 ( Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten) Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 ( Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Buskerud, Vestfold, Telemark: Ole Anton Flugund tlf 992 65 268 (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kraftfôr svin/fjørfe Trygve Bjørge tlf 958 10 093 ( Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf 957 87 383 ( Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Halvor Kongsjorden tlf 910 02 536 (Numedal, Kongsberg, Vestfold og Telemark) – drøv/plantekultur/korn Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre: Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 – Bergen Jenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 – Voss Grim Erik Gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde) Eilev O. Rønnekleiv tlf 952 85 086 (Skei) Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund) Harald Dalsbø tlf 900 22 941 (Ørsta) Innherred: Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekultur Jørgen Formo tlf 909 63 362 ( Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – svin Valeria Khvalynskaya tlf 922 38 852 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer (uten Sparbu), Snåsa og Verran) – drøv Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Ivar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekultur Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – (Levanger, Åsen og Frosta) – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf 913 76 663 – kraftfôr og plantekultur Ove Valan tlf 900 78 807 – kraftfôr og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Helgeland: Sture Walstad tlf 907 60 048 ( Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta) – kraftfôr og plantekultur Inger Karin Klausmark tlf 415 22 363 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf 977 78 261 ( Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekultur Jon Skrondal tlf 975 98 285 ( Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf 922 46 402 ( Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Dag Erland Tangnæs tlf 952 01 969 – Region 6 – fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôr Kurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordland ÷ Helgeland og Sør-Troms) – kraftfôr/plantekultur Jim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur Salgskonsulenter maskin/redskap Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 ( Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Johannes Bye tlf 906 84 742 ( Aurskog Høland, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker) Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden) Ola Hytjan tlf 414 01 170 ( Nittedal, Oslo, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sør-Odal og Nord-Odal) Ingar Dahle tlf 905 79 915 (Nannestad, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Ullensaker) Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Hurdal, Nord-Odal og Sør-Odal)

Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Hønefoss) Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Sigurd Mørk tlf 481 75 361 ( Røyken og Hurum) Øystein Rinemo tlf 482 99 601 ( Andebu, Stokke, Lardal, Larvik og Sandefjord) Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Per Steen tlf 950 69 200 ( Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor-Erik Kolbræk tlf 950 52 851 ( Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker) Jørgen Verpe tlf 913 71 527 ( Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 ( Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre: Atle Brunborg tlf 55 94 32 52 (k) tlf 907 70 896 - VAPI Inge Ygre tlf 952 85 087 (Voss, Aurland, Lærdal og Vik i Sogn) Jan Nesse tlf 951 29 386 ( Høyanger sør, Solund, Gulen, Masfjord, Lindås, Radøy, Austrheim, Meland, Osterøy, Bergen, Os, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Austevoll) Olav Gullbrå tlf 900 15 327 ( Granvin, Ulvik, Kvam, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Samnanger, Vaksdal og Modalen) Arild Klakegg tlf 909 60 356 ( Jølster, Fjærland, Sogndal, Leikanger, Årdal, Luster, Balestrand, Førde, Askvoll, Høyanger nord, Gaular og Fjaler) Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Eid, Stryn, Gloppen, Florø, Naustdal og Bremanger) Dag Førde Inneseljar maskin, Skei – tlf 909 60 355 Øystein Espelund tlf 915 99 231 ( Hornindal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Selje og Vågsøy) Tore Gjelsten tlf 952 46 004 ( Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven, Sula, Ålesund, Giske, Hareid, Ulstein) Midt-Norge: Lars Stokke tlf 926 85 399 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Tor Helge Hassel tlf 974 03 113 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord, Leksvik) Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal) Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som Weglo Aslak Weglo tlf 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet, Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Helgeland: Asbjørn Stein tlf 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Vefsn, Alstahaug, Dønna, Herøy, Rana, Træna) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan) Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Ballangen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Evenes, Flakstad, Gratangen, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Narvik, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Øksnes, Ibestad, Sør-Varanger) Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund, Berg, Tranøy, Loppa, Sørreisa, Torsken, Lenvik, Målselv, Dyrøy, Lavangen, Salangen, Bardu) Frode Utsi AS tlf 474 52 491 (Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Karasjok, Lebesby, Nesseby, Porsanger, Tana, Vadsø, Vardø)

Neste Samvirke kommer 13. august 2012

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 3344, 1402 Ski

1211(4D) 190x222:Layout 1 13.06.12 06.24 Side 1

1211(4D)

Årets traktor 2012

Nå også med 5 års garanti*! 7R - den ultimate opplevelsen! 7R-serien har mer av det som entreprenører og bønder vil ha i en traktor. Mer allsidighet: Tilpasset til et bredt spekter av redskaper. Integrert trepunktsløft og kraftuttak foran, leveres som tilleggsutstyr. Kraftig trepunktshydraulikk bak. 3 kraftuttakshastigheter. Flere hydraulikkalternativer. Fargekodede SCV-spaker og tilkoblinger. Utmerket manøvreringsevne ute på jordet. Stiv ramme. Mer GreenEfficiency: ”Diesel-only” teknologi. Stage III B-kompatibel 6,8 l. eller 9,0 l. PowerTech PSX & PVX motorer med 230-310 hk (97/68EC ved nom. turtall med IPM). Mer overføring av kreftene til bakken. Høyere ytelse for entreprenører og bønder med store arealer. Bedre komfort og vegegenskaper: Et robust og lettere design. Valg av transmisjoner. Eksklusiv ActiveCommand-styring. Romslig og lydsvakt CommandView II førerhus. 360 graders sikt. Fullstendig oppdatert CommandArmbetjening. ActiveSeat eller ny hydraulisk avfjæring av førerhus (HCS +). Skinninteriør. Ekstra TLS Plus aksel. Økt drivstofftankkapasitet. Mer intelligent teknologi: PowerGard vedlikeholdsprogram. Avanserte teknologiløsninger - slik som ServiceADVISOR Remote for optimal service. Minimale driftskostnader. Få mer-i-1. Snakk med Felleskjøpet. I dag.

Journalister fra 20 land var enige, og gav prisen for "Årets traktor 2012" til John Deere 7280.

th * Gjelder ved tegning av serviceavtale