Samvirke nr. 7 - 2013 by Felleskjøpet Agri

Samvirke www.felleskjopet.no

072013

Ulvan møtte Vestlands bønder Side 6-9

Landbrukets viktige valg : Rødgrønt

side 12-13

… eller gulblått ?

side 10-11

Ta tunrappen med Boxer i høst ■ Boxer virker i tillegg mot markrapp, vassarve, klengemaure og rødtvetann ■ Boxer er resistensbryter mot SU-resistent vassarve

■ Boxer brukes i høstkornet når grasugraset har opp til 2 blader for best effekt

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 Les alltid etiketten før bruk. boxer.syngenta.no

Innhold

Viktige valg – også etter valget Om få dager vet vi hvilke regjerings alternativer vi står overfor de neste fire årene. For norsk landbruk er det ikke uvesentlig hvem som sitter med stortings flertallet og inntar regjeringskontorene. Det er det først og fremst opp til våre eiere å ta stilling til. Som en velorganisert og aktiv yrkesgruppe er da også bøndene kjent for å bruke stemmeretten. For Felleskjøpet er det viktig å ha en åpen og god dialog med Stortinget og den til enhver tid sittende regjering. Vi vil fortsette vårt arbeid for å bedre ramme vilkårene for bonden, Felleskjøpet og norsk næringsmiddelindustri. Det er avgjørende for å kunne innfri politikernes eget ønske om å øke norsk matproduksjon. Jeg registrerer med glede at oppmerk somheten om matproduksjon, forsynings sikkerhet og beredskap er økende. Jeg skulle gjerne sett at disse spørsmålene, som er like viktige for forbrukerne som for landbruket, hadde fått enda større plass i årets valgkamp. Men problem stillingene står høyere på agendaen enn for få år tilbake. Det vakte oppsikt at forsvarssjef Harald Sunde i en kronikk sammen med landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum understreket at landbruk og matforsyning er en del av vår nasjonale beredskap. For oss som arbeider med matproduksjon til daglig, er dette nokså selvsagt. Men for mange er problemstillingen fjern.

Forsvarssjefens påpekning av at det ikke er gitt at rike Norge vil kunne importere alt vi trenger av nødvendige mat- og råvarer, er betimelig. Sunde gjør en viktig jobb med å formidle budskapet utenfor landbruksnæringen. Jeg håper politikere og andre tar hans budskap på alvor. Også her i Samvirke har vi forsøkt å gi et bidrag til å sette matforsyning og landbrukspolitikk på agendaen ved å intervjue sentrale politikere. Vi har ønsket å få dem i tale rundt matproduksjon, og håper også å ha bidratt til at de selv retter større oppmerksomhet mot spørsmålene. For det gjenstår mye arbeid. Den siste påminnelsen om dette er årets første prognose for kornhøsten fra Norske Felleskjøp. Den viser at nedgangen i kornarealet fortsetter i enda høyere tempo enn tidligere. Og når vær og klima skaper vanskelige vekstvilkår som i år, blir den norske kornavlinga urovekkende lav. For andre sesong på rad vil vi importere langt mer enn halvparten av råvarene i kraftfôret til norske husdyr. Hvis ikke utviklingen snus, vil dette kunne bli en permanent situasjon. Politikerne står overfor viktige valg også etter at de er valgt. Felleskjøpet sine fagkunnskaper vil også fremover formidles til både politikere og andre når de viktige beslutningene skal tas. Og – uansett valgutfall – vil vi fortsette jobben for norsk landbruk. Godt valg!

6 Resultat 1. halvår 2013 5 Videreutvikler serviceapparatet 14 Ellen Anne Bergseng – nytt styremedlem 16 Nye John Deere-modeller 18 Kornprognose sier lavere avlinger 20 NBUs landsstevne på Inderøy 24 Stålsiloer med ekstremkapasitet 28 Felleskjøpet skal selge Orkel 29 Lansering av nytt FORMEL-sortiment 30 Grovfôrmangel kan løses 32 Starter ehandel for hest 35 Melkeerstatning reddet Teodor 36 Ny runde med gjødselkampanje 42

John Arne Ulvan konsernsjef

30 3

Samvirke

På innsida

07 2013 108. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlemsblad for Felleskjøpet og skal inneholde fagstoff, være åpent for meningsytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø vrige landbruksorganisasjoner. Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Ansvarlig redaktør: Siw Hauge siw.hauge@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 22.08.2013 Neste nr. utkommer: 03.10.2013 Foto forside: Betzy Thangstad

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930

GODT BESØKT: Balsfjord-messa i Troms var godt besøkt og Felleskjøpets stand var populær.

Felleskjøpet til stede Norge rundt I løpet av året arrangeres det mange landbruksmesser og fagdager rundt om i det ganske land, og mange er også rettet direkte mot forbruker. Felleskjøpet er med på mange av disse arrangementene – både i nord og sør! Balsfjordmessa i Troms er eksempel på en landbruksrelatert messe der ulike leverandører av varer og tjenester deltar. I år var landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum på besøk. Regionsjef Johnny Stien var fornøyd med at 5 000 besøkende var innom, og at Felleskjøpet fikk markert seg som den ledende leverandøren til det nordnorske landbruket.

Kraftfôr ved grovfôrmangel Mange opplever en utfordring med å høste nok grovfôr til kommende innefôringssesong. TINE rådgiving har etablert en database for formidling av grovfôr. Har du lite grovfôr eller grovfôr til salgs, ta kontakt med en av rådgiverne i TINE. For to år siden lanserte Felleskjøpet FORMEL Fiber Grovfôrmangel. (Se egen sak om dette side 32-33). Erfaringene med bruk av dette er gode, og det er viktig at man så tidlig som mulig skaffer seg en oversikt over tilgjengelig grovfôr slik at man kan disponere dette fornuftig, sammen med kraftfôret. Ta kontakt med fagkonsulent i Felleskjøpet for hjelp til fôrplanlegging!

Jakt- og Fiskedager på Elverum

Tilbud på advokatbistand

Stormønstringen «Bedre Landbruk»

Som følge av en avtale med advokatfirmaet Consensus, Elverum, er det avtalt en rabatt ordning for alle medlemmer i Felleskjøpet Agri. Tilbudet innebærer en rabattert timepris kr 1 200,- + mva ved behov for advokat på landbruksrelatert bistand. Dersom klienten har finansieringsordninger som forsikringsdekning for juridisk bistand, gjelder vanlige vilkår. Dette må avtales ved oppdragets start. Ta direkte kontakt med Consensus, tlf. 62 41 53 20 eller epost: epost@consensus.no

Felleskjøpet deltok på De Nordiske Jakt- og Fiskedagene i Elverum i august. Utstillingen har gjennom mange år etablert seg som det viktigste møtestedet for friluftsfolk, jegere og fiskere – og samler årlig drøyt 30 000 besøkende. Driftssjef i region 2, Tomas Høybakken, sier at Jakt- og fiskedagene betyr mye for Felleskjøpet, og at man derfor denne gang satset på en stand på 150 m2. Friluftsprodukter er et satsingsområde i butikkene, og flere av våre viktigste leverandører deltok.

Felleskjøpet sin hovedsatsing på messefronten er «Bedre landbruk». Denne stormønstringen avholdes på Lillestrøm 9. og 10. november. Sett av datoene allerede nå!

Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

Samvirke 072013

Er du tildelt veiadresse fra Posten? – Gi oss beskjed!

Sjekk om din adresse bak på bladet er riktig! Posten deler ikke ut Samvirke dersom din adresse ikke inneholder veinavn og eventuelt nummer. Navn på gård holder altså ikke lenger. Meld inn endring til Kundetjenesten på tlf. 03520 – tast 3 og 1 eller til oss i redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

God vekst i morselskapet Felleskjøpet Agri opplevde sterk vekst i morselskapet første halvår. – Jeg er fornøyd med aktiviteten og driften i morselskapet. En økning i salget på over ni prosent, samtidig med at effektiviseringsprogrammet Samkjørt går etter planen, er et godt resultat, sier konsernsjef John Arne Ulvan. ■■Håvard Simonsen

Halvårsregnskapet for Felleskjøpet Agri viser at konsernet hadde en samlet omsetning på 5 980 millioner kroner, opp fra 5 756 millioner i samme periode i fjor. I mor selskapet ble omsetningen 4 612 millioner, mot 4 229 millioner første halvår i 2012. Konsernet hadde et driftsresultat på 342,8 millioner kroner (344,6) og et resultat før skatt på 248,5 millioner (263,9). Driftsresultat og resultatet før skatt i morselskapet ble henholdsvis 229 (229) og 191,7 (201,5) millioner. Traktor, tresker og redskap (TTR) og innendørsmekanisering er blant områdene med sterkest vekst første halvår. Samlet salg av maskiner økte med 13 prosent. Butikk økte med 4,6 prosent og kraftfôr med 6 prosent. Ros til ansatte

– Jeg vil berømme våre ansatte som gjør en stor innsats. Det er mange gode eksempler, og særlig vil jeg fremheve de som bidro til

FORNØYD: – Jeg er fornøyd med aktiviteten og driften i morselskapet, sier John Arne Ulvan.

at vi klarte å levere både såfrø til Vestlandet og såkorn på Østlandet under svært spesielle forhold denne våren, sier Ulvan. Den spesielle våren har bidratt til at salget av hagerelaterte produkter til forbrukermarkedet ikke er som forventet i første halvår, og resultatet før skatt på 34,8 millioner i datterselskapet Grønt er svakere enn i samme periode i fjor. Derimot har utviklingen i Stormøllen vært positiv, der resultatet før skatt er 8,7 millioner krone bedre enn i første halvår i fjor. – Tiltakene som ble satt i verk i Stormøllen i fjor, har gitt resultater, konstaterer Ulvan. Pensjonsforpliktelser

Endringen av konsernets regnskapsprinsipp for pensjonsforpliktelser har redusert egenkapitalen i konsernet med vel 308 millioner kroner. Pr. 30. juni 2013 var egenkapitalen i konsernet 2,1 milliarder. Dette tilsvarer en egenkapitalandel på 30,3

prosent, mot 29,3 prosent ved utgangen av 2012 (etter ny beregningsmodell). – Endringene er en konsekvens av nødvendig lukking av estimatavvik som følge av den nye tilnærming til pensjoner for selskapet, sier Ulvan, som understreker at Felleskjøpet møter tillit i finansmarkedene. – Vi har i år utstedt to nye obligasjonslån på til sammen 700 millioner kroner med meget gode betingelser. Det tar jeg som et tydelig tegn på tilliten vi har, sier han. Spennende høst

– Hvordan er utsiktene for Felleskjøpet resten av året? – Virksomheten i juli var god og bidro til å forbedre resultatet for konsernet. Jeg opplever at vi står bra rustet foran høsten, men mange faktorer kan påvirke aktiviteten og det er alltid spennende å se utviklingen. Først og fremst håper jeg nå våre medlemmer får en god innhøstingsperiode fremover, sier Ulvan.

ØKTE SALGET: Felleskjøpets samlede salg av maskiner økte med 13 prosent. (Foto: Arvid Aas).

MØTTE FELLESKJØPETSJEFEN: Odelsjenta Silje Myrmel Øren tok hjertelig i mot John Arne Ulvan og hadde bakt kake til besøket.

Møtte Vestlands bønder – Eg har møtt engasjement, tiltakslyst og ein vanskeleg grovfôrsituasjon, sa konsernsjef i Felleskjøpet Agri, John Arne Ulvan, då han nyleg avslutta ei to dagars rundreise på Vestlandet.

På turen som starta i Bergen og vart avslutta i Ålesund, besøkte konsernsjefen nokre av Felleskjøpet sine avdelingar langs ruta. Han fekk og møte ein del bønder i tillegg til representantar for faglaga i landbruket. Unge optimistar

■■Hallstein Dvergsdal

Samvirke 072013

Det var på førehand lagt opp til at Ulvan

skulle møte ein del unge bønder på turen gjennom dei tre vestlandsfylka. Mellom anna var det ein del av opplegget å besøke den splitter nye og flotte avdelinga i Åsane ved Bergen. Men sidan godvêret endeleg var tilbake, og det var tid for andreslåtten, så prioriterte dei fleste å få graset i hus. Tre unge bønder var likevel møtt opp for å møte Ulvan

ansikt til ansikt, og for å gje han signal om kva dei venta seg av Felleskjøpet som samarbeidspartnar. Ein av dei, geitebonde Jon Risløv, hadde teke turen heilt frå Vik i Sogn for å møte toppsjefen i Felleskjøpet. – Satsing på unge bønder er eit prioritert område i vår forretningsstrategi og eg er oppteken av kva bøndene er opptekne av, sa John Arne Ulvan på spørsmål om kvifor han ønskte å møte spesielt unge bønder. Og dei tre karane som hadde møtt opp hadde klare meldingar til Felleskjøpet, mellom anna vart service på maskiner og utstyr trekt fram som viktig.

Møtte tillitsvalde I Sogn og Fjordane var det lagt opp til gardsbesøk hos Margun Myrmel Øren og Helge Øren som har satsa friskt med mjølkerobot i ein fjøs med «berre» 180 000 liter i kvote. På gardsbesøk var også fylkesleiarane fra Noregs Bondelag og Norsk-Bonde og Småbrukarlag. ■■Hallstein Dvergsdal

Forventar god service

– Dagens bonde forventar at han får hjelp til reparasjonar omtrent heile døgnet sju dagar i veka, sa Arne Manger, samdriftsbonde og mjølkeprodusent. Han peika på at mange av dagens bønder haustar store areal og i tillegg driv ymse former for entreprenørdrift både sommar og vinter, noko som krev ein større og meir avansert maskinpark enn før. Dette fekk regionsjef Dag Arne Helle til å spørje kva Manger og andre er villege til å betale for ei slik ordning, utan at han fekk noko klart svar på det. Ulvan fekk og høyre at landbruket i Hordaland står overfor store investeringsbehov på driftsbygningar, og det vart etterlyst betre ordningar for investeringsstøtte. Det vart også peika på at dei som ynskjer seg meir jord, slit med å få tak i det. Spesielt vanskeleg er det å få kjøpe jord, ble det sagt. Sjølv om dei tre bøndene verka både offensive, optimistiske og oppegåande så var dei likevel ikkje framande for å ta i mot råd og vink frå eldre og meir etablerte bønder. – Det er viktig at Felleskjøpet formidlar kontakt med eldre bønder som kan gje råd og vink til nyetablerte, var bodskapen til konsernsjefen, som kommentar til den nyleg etablerte mentorordninga for unge bønder. – Vi ønskjer å vere ein god sparrings partner for dei yngre bøndene, det er viktig for oss, svara Ulvan.

MØTTE FYLKESLEIARANE: I Sogn og Fjordane fekk John Arne Ulvan møte fylkesleiarane Per Hilleren i Bondelaget t.v. og Magnar Juklestad i Bonde- og småbrukarlaget. Begge hadde ting å diskutere med konsernsjefen.

– Felleskjøpet er gode til å spele på lag med bøndene og det er viktig at admi nistrasjonen veit kva bonden driv med, sa Margun Myrmel som kommentar til at ho hadde fått konsernsjefen inn på tunet. Odelsjenta Silje Myrmel Øren serverte spesiallaga kake til John Arne Ulvan. Margun er også årsmøteutsending i Felleskjøpet. Toppmøte

I tunet på Myrmel i Gaular var også fylkesleiarane i bondelaget, bonde- og småbrukarlaget og sau og geit oppmøtte for å orientere felleskjøpsjefen om situasjonen for landbruket i fylket. Frå Fylkesmannen si landbruksavdeling kom Bjørn Harald Haugsvær for å orientere om dei store overvintringsskadane på eng i Sogn og Fjordane. – Kva er utfordringane og kva er moglegheitene? ville Ulvan vite i møtet med faglaga.

Fylkesleiar i bondelaget, Per Hilleren, var oppteken av korleis Sogn og Fjordane skal klare å ta vare på sin del av mjølkeproduksjonen. – Vi ser at potensialet for samdrifter på det det næraste er oppbrukt, samtidig som mange bruk har eit akutt behov for fornying av driftsapparatet, sa Hilleren. Han etterlyste betre ordningar for finans støtte til nybygg på små og mellom store mjølk og kjøtproduserande bruk. Hilleren håpa også på betre vilkår for sauen i eit fylke med store og gode utmarksbeiteressursar. Bondelagsleiaren understreka også at det er viktig at bøndene snakkar opp næringa, og han var klar på at det er viktig at korn produsentane får gode vilkår, både for å sikre norsk kornproduksjon og for å hindre at mjølk og kjøtproduksjonen blir flytta over frå Vestlandet til dagens kornområde.

SATSAR PÅ MJØLK: Helge Øren, Margun Myrmel Øren og dottera Silje satsar friskt på mjølkeproduksjon i Gaular. Dei tykte det var stas å få konsernsjefen i Felleskjøpet på besøk.

Stipendordning

på førsteslåtten har blitt følgt av regn og vanskelege innhaustingstilhøve på andreslåtten. Mellom dei som opplevde store overvintingsskader, var vertskapet på Myrmel. – Eg sådde opp att halvparten av dei 300 dekar eg disponerer, men fekk slå noko ekstra areal slik at vi fekk om lag ein tredje del mindre enn normalt på førsteslåtten, fortalde Helge Øren, som likevel reknar med å klare seg med hjelp av ein del kjøp av høyensilasje og auka bruk av kraftfôr.

«Vi er til for bonden og ikkje omvendt», sa John Arne Ulvan

Store tal

Leiar i Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag, Magnar Juklestad, etterlyste betre tiltak for å sikre rekruttering til næringa. Han lanserte ideen om ei stipend ordning for nye bønder, finansiert av samvirkebedriftene. Juklestad var også kritisk til det han kalla «villabutikkane» til Felleskjøpet, med tilvising til det aukande fokuset som butikkane har på hus, heim, hage, kjæledyr og fritid. Han ville vite om denne satsinga sto på eigne bein eller vart sponsa av kjerneprodukta i vareutvalet.

– Dei såkalla villabutikkane skal ikkje berre stå på eigne bein, dei skal også gje inntekter til selskapet, svara John Arne Ulvan og sa at Felleskjøpet sine butikkar ofte ligg i tilknyting til større befolknings sentra og at vareutvalet er innretta etter det. Grovfôrkrise

– Eg brukar å seie at eg opplever tre B-ar; Bratt, blautt og bale, sa Per Hilleren som hadde teke seg ein liten slåttepause. Store overvintringsskader og redusert avling 8

Samvirke 072013

– De gjorde ein god jobb med å skaffe såfrø i vår, no håpar eg de er klare til å levere det som skal til av kraftfôr utover hausten og vinteren, sa Bjørn Harald Haugsvær frå Fylkesmannen, med adresse til Felleskjøpet og Ulvan. Haugsvær nølte ikkje med å kalle grovfôrsituasjonen i fylket for kritisk og han la fram tal som synte at nærare 41 000 dekar, vel 17 prosent av slåttearealet i fylket, vart reparert i vår, og totalt for heile fylket har 278 bønder søkt om tilskot til reperasjon av vinterskada eng. – Eg håpar at Felleskjøpet, gjerne i samarbeid med TINE, stiller opp med fôrrådgiving i ein spesiell og vanskeleg situasjon, sa Haugsvær vidare, og peika på at det allereie var registrert

SNAKK MED OSS: – Kontakt oss om det blir problem med økonomien, seier regionsjef Dag Arne Helle.

aukande slakting av storfe på grunn av fôrsituasjonen. – Vi er til for bonden og ikkje omvendt, svara John Arne Ulvan, som lova at Felleskjøpet skal stille opp så langt råd er. Også regionsjef Dag Arne Helle lova hjelp, og han var også villig til å strekkje ut ei hjelpande hand til dei som får økonomiske problem som følgje av fôrsituasjonen. – Snakk med oss om de får problem, vi er slett ikkje umogelege når det gjeld å diskutere økonomi, sa Helle som også forsikra at fôrfabrikkane på Vestlandet står klare til å produsere spesialtilpassa kraftfôr.

Skog og grovfôr i fokus på Sunnmøre – I Felleskjøpet er det kort veg frå tillitsvalde til leiinga på toppen. Det er positivt, sa leiar for område utvalet i region 5, Oddvar Tynes, som kommentar til at konsernsjefen hadde teke turen til Ørsta for å møte bønder og tillitsvalde. ■■Hallstein Dvergsdal

I Ørsta vart også John Arne Ulvan orientert om planane for nytt anlegg i Ivar Aasen-bygda. Eit anlegg som vil skape ein ny kvardag for kundar og tilsette, ifølgje regionsjef Dag Arne Helle. Også i Ørsta var ein del bønder møtte fram for å møte konsernsjefen. Opptekne av halm

– No må du syte for at kornbøndene i Østfold ikkje pløyer ned halmen, den har vi bruk for her, sa Oddvar Tynes til Ulvan då dei møttest i Ørsta. Det Tynes sikta til var grovfôrsituasjonen som er vanskeleg også på Sunnmøre. Som i nabofylket i sør har vinteren øydelagt mykje av avlinga på førsteslåtten, og mange har fått

«Eg er godt nøgd med Felleskjøpet som leverandør, og hadde eg ikkje vore det, hadde de fått høyrt det», smilte Teigene mindre enn ti prosent av ei normal avling. John Arne Ulvan lova å ta oppfordringa med seg og gav uttrykk for at han var oppteken av å lodde stemninga i området samstundes som han ønskte å vite kva Felleskjøpet kunne hjelpe til med i den faglege delen av bondekvardagen. – Kan det vere aktuelt for Felleskjøpet, gjerne i samarbeid med TINE, å drive fôrformidling i den spesielle situasjonen som rår? – Felleskjøpet si fremste oppgåve er rådgjeving til kvar enkelt bonde samt

produksjon av rett kraftfôrkvalitet som er tilpassa ein slik situasjon vi har nå. Det mest optimale er at bønder kan kjøpe av kvarandre. Det gjer at ein unngår unødige kostnadar. Vi skal sjå på kva vi kan bidra med for å få bønder i kontakt med kvarandre om kjøp og sal av grovfôr, sa Ulvan, og gav uttrykk for at han opplevde fôrsituasjonen på Vestlandet som endå verre enn han hadde forstilt seg. – Ta vare på mekanikarane

På Sunnmøre er det relativt rikeleg med godt betalte jobbar MYKJE KRAFTFÔR: Hallgeir Teige ne er stor på egg, og i oljeindustrien, og der er ei stor storforbrukar av kraftfôr. Han hadd e ingen ting å seie på Felleskjøpet som samarbeidspart fiskeri- og oppdrettsnæring. nar, noko John Arne Ulvan likte å høyre. Tekniske fagfolk er såleis etterspurde, noko som fekk bøndene i Ørsta til å be felleskjøpleiinga om å og dei leverer årleg 230 tonn egg. Med ta godt vare på mekanikarane sine. Det ein slik produksjon er det viktig å ha god kom også fram ønskje om at Felleskjøpet og sikker tilgang på fôr, noko Teigene opprettar servicekompetanse for forsikra konsernsjefen om at han har. skogsmaskiner, noko som er fråverande – Eg er godt nøgd med Felleskjøpet som på Vestlandet, vart det sagt. Det vart også leverandør, og hadde eg ikkje vore det, peika på at Vestlandet har store mengder hadde de fått høyrt det, smilte Teigene, gran som skal hoggast framover, noko som kunne fortelje om god økonomi i som krev skogsmaskiner med tilhøyrande eggproduksjonen siste åra. serviceapparat. – Det går an å tene pengar i denne – Vi bør ha større miljø når det gjeld bransjen, det gjeld å ta dei rette grepa. verkstadkompetanse, og kanskje bør vi Men eg skal også leve og ha det kjekt, vurdere ein stor verkstad i staden for to avslutta Teigene og fortalde at han har ein små i fylket, svara regionsjef Dag Arne tilsett for å hjelpe til med eggplukkinga. Helle som viste til Sogn og Fjordane der – Har vestlandsjordbruket ei framtid? verkstadfunksjonane er samla på Skei i spurde vi Ulvan etter turen på Vestlandet. Jølster. – Ja, det trur eg absolutt, og eg er ganske sikker på at om dette vakre kultur landskapet skulle gro att, så ville folk Stor på egg reagere ganske kraftig, svara han bestemt. Det er ikkje små mengder kraftfôr Hallgeir Teigene brukar i eggproduksjonen sin. Kvar veke set dei vel 15 000 hønene hans til livs 12 tonn 9

«Mitt hovedbudskap at jeg ønsker å gi forutsigbarhet til en næring som skal ha en framtid i Norge.»

I BONDENS AKER: KrF-leder Knut Arild Hareide trives godt i det bondeskapte kulturlandskapet og mener landbruket møter større forståelse hos nordmenn flest.

– Må betale for kvalitetsmat Knut Arild Hareide vil tette bøndenes inntektsgap til andre grupper. Han er villig til å bruke mer budsjettmidler, men er også klar på at maten må bli dyrere. – Vi må være villige til å betale for kvalitet, sier han. ■■Håvard Simonsen

I det valgkampen går inn i sin mest intense fase møter Samvirke Hareide i idylliske Maridalen rett utenfor Oslo-bebyggelsen. Og mellom de bølgende hveteåkrene befester KrF-lederen seg som en sterk støttespiller for landbruket. – Mitt engasjement rundt landbruk er fordi matproduksjon i Norge er viktig, og selvfølgelig fordi vi skal ha hele landet i bruk. Da spiller landbruksnæringen en utro lig viktig rolle. Grunntanken om å ta vare på og levere det en har ansvar for i enda bedre stand til neste generasjon er en viktig verdi som hele samfunnet kan lære av. – Ikke akkurat typiske tanker fra en 10 Samvirke 072013

siviløkonom uten direkte tilknytning til næringa? – Jeg har hatt forelesninger på Handelshøyskolen om at det ville være mye mer effektivt hvis vi bare ga hverandre penger til jul eller samlet alle fem millioner nordmenn i Oslo-området. Men som politiker skal man se bredere enn som så. Vi har noen andre verdier. Så til bøndene vil jeg si at samfunnet må stille opp for en landbruksnæring som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner. Helt uten landbruksoppvekst er heller ikke Hareide. Hjemme i Bømlo ble det noen somre blant melkekyr og annen gårdsdrift.

Inntekt og forutsigbarhet

– Mitt hovedbudskap at jeg ønsker å gi forutsigbarhet til en næring som skal ha en framtid i Norge. Og det aller viktigste er å gjøre noe med inntektsgapet til andre næringer. Vi får ikke rekruttering til landbruket hvis denne skjevheten varer over lang tid, sier Hareide. – Hvor sterke virkemidler er du villig til å bruke? – Målet må være å redusere inntekts gapet, ikke bare ha samme utvikling som andre. Vi må bruke forskjellige virkemidler, både direkte poster på statsbudsjettet, men også prismekanismer.

– Sier du at maten må bli dyrere? – Ja. Vi må være villige til å betale for kvalitet. – Så du deler synet til styreleder Einar Enger i Felleskjøpet Agri om at det ikke vil være flertall for å øke midlene over statsbudsjettet så mye at det er nok til å dekke opp bøndenes inntekter, og at landbruket også må ta ut høyere priser på produktene? – Det er jeg enig i. Men for å få opp bøndenes inntekter er nok statsbudsjettet relativt sett den beste måten. Det vi gjorde i Bondevik I-regjeringen med å redusere momsen på matvarer var klokt. Tenkningen om å gjøre sunn mat rimeligere er bra, så kan vi heller gjøre usunne varer dyrere. Hareide understreker at han ikke ønsker å ta opp noen konkurranse med Senterpartiet om hvem som er mest landbruksvennlig. – Når vi har sittet i regjering sammen har vi samarbeidet godt om landbruks politikken. Når Senterpartiet ikke har vært med, har vi av og til kjent oss alene i kampen for næringa. Og jeg tror nok Senterpartiet føler noe av det samme i det rødgrønne samarbeidet. Vedum fortjener imidlertid mye ros. Han har satt mat på agendaen og fikk til et relativt godt oppgjør i vår. Det tror jeg var viktig etter det som skjedde i fjor. Blåblå bekymring

– Er du enig i at årets valg er et skjebnevalg for landbruket? – Det er mye som tyder på at vi kan få en ny regjering, og da er det avgjørende for landbrukspolitikken at KrF får en hånd med på rattet. Blir det en blåblå regjering tror jeg det blir store endringer. Noen målinger viser blåblått flertall, og da er landbrukspolitikken en av de tingene vi er bekymret for. Vi går ikke i regjering hvis vi ikke føler vi kan stå inne for landbrukspolitikken, sier Hareide, som mener KrF kan vise til god historikk. – Jeg synes blant annet Kåre Gjønnes gjorde en veldig god jobb som landbruks minister i Bondevik I. – Men under Bondevik II ble landbruks overføringer redusert? – Da vi gikk fra borde i 2005 var stats budsjettet på 650 milliarder. I dag er det på over 1060 milliarder. Vi hadde ikke i nærheten av det handlingsrommet som den rødgrønne regjeringen har nå. Man må se på overføringene ut fra budsjettsituasjonen. Og uten KrF i regjeringen, er jeg ikke i tvil om at landbruket ville kommet dårligere ut. – Dere støtter et skifte også om det blir

en ren Høyre/FrP-regjering. Det kan få store konsekvenser for landbruket, stikk i strid med hva KrF ønsker? – Blir det et blåblått flertall, vil ikke KrF kunne påvirke politikken, sier Hareide, som antyder at noen kan komme til å stemme taktisk ved høstens valg for å sikre KrFs innflytelse. – Jeg har møtt flere bønder som sier at de har stemt Arbeiderpartiet, men som kanskje er skuffet over hva partiet har gjort, som tror det blir et nytt flertall og at det er viktig at KrF kommer med i dette flertallet. På samme måte tror jeg det har vært avgjørende at Senterpartiet har vært med i regjeringen vi nå har. Senterpartiet har stått mer på for å gi bøndene bedre inntekter enn Jens, Sigbjørn og Karl Erik. Ikke redd effektivisering

– Hva vil bli annerledes for bøndene med en ny regjering der KrF er med? – Det viktige for meg er inntekts utjevning. Så er det klart at som også Erna Solberg har sagt i Samvirke at vår generelle politikk vil være positiv for bøndene. Vi har blant annet foreslått fondsløsninger, å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og å gjøre noe med avskrivningssatser for at man tryggere skal kunne gjøre investe ringer. For å kunne satse og investere er det viktig å ha forutsigbarhet. Det kommer ulike regjeringer, men noe av grunn stammen må ligge fast. Hareide sier de som velger å gå inn i landbruket, ikke minst på heltid, må kunne leve et liv som andre nordmenn i 2013. – Man må kunne ta ferie og ha en lønn som gjør at man kan følge opp sine barn på lik linje med de andre i klassen. Hareide varsler også at KrF er villig til å se på andre løsninger når det gjelder kvotereguleringene i enkelte produksjoner, slik som melk og fjørfe i perioder med underdekning. – Det har skjedd en enorm effektivisering i landbruket, og jeg er ikke i mot effekti visering. I dag er det kanskje bare en halv stilling der det for hundre år siden jobbet 7-8 personer. Det kunne vi uansett ikke fortsatt med. Men jeg er opptatt av at vi skal kunne drive landbruket som næring, der bøndene har en lønn til å leve av. – For KrF er det dessuten viktig å beholde tollendringen som Vedum kom med i fjor, fortsetter Hareide. – Endringen er viktig for bøndene, men også for dem som opererer internasjonalt. Vi kan ikke endre slike avgjørelser fra år til år. Her synes jeg de siste signalene fra Høyre er

positive, at de ser nettopp dette poenget. Så ønsker vi å gjøre hva vi kan for å sikre vern av matjord. – Solberg sier at blant annet bolig utbygging må kunne gå foran jordvern? – Erna har nok gitt andre signaler enn KrF som har fremmet et grunnlovsforslag nettopp om jordvern. Vi vet hvor lang tid det tar å lage god matjord. Dette kan jeg alt om, som leder av transportkomiteen i Stortinget. Jordvern er et verdispørsmål, sier Hareide. Større forståelse for landbruket

Hareide sier han opplever at det er blitt stadig lettere å forsvare norsk landbruk og landbrukspolitikken de siste åra. – Nordmenn er opptatt av økologi, miljø og at ikke landet vårt skal gro igjen. Vi er også blitt mer opptatt av norsk mat, bygge stolthet rundt maten vår og se landbruk som en del av reiselivet. Med den velstandsutviklingen vi har hatt, har vi vel aldri brukt mindre av lønna vår på mat, og debatten rundt Harry-handel var sterkere for noe år siden. Jeg opplever at det er større forståelse for landbruket og norsk matproduksjon, sier han. – Er landbruket flinke nok til å utnytte denne muligheten? – En kan alltid bli bedre, men landbruket er flinke til å få fram verdiene næringa står for. Må fornye seg

Hareide viser til at landbruket også spiller en viktig rolle for næringsmiddelindustrien, og at utviklingen av sektoren lett vil stagnere uten samspillet mellom landbruket og en stor industri. – Felleskjøpet og andre aktører spiller en viktig samfunnsnyttig rolle. Det må de fortsette med, og jeg forventer at de bidrar til fornyelse. Ta TINE som eksempel. De har fått til en fornyelse av hele sin merkevarebygging som har vært viktig, men også når det gjelder produkter. Selv drikker jeg nå TINEs nye melk Styrk. Jeg er opptatt av at vi får mer fysisk aktivitet og bedre kosthold, og norsk landbruk og næringsmiddelindustri må være med å bidra til dette i framtida. Vi trenger ikke flere E-stoffer inn i kroppen, men naturlige og økologiske produkter. Den samme forventningen har jeg for øvrig til fiskerisektoren. Jeg tror det finnes mange muligheter vi ennå ikke kjenner. Både landbruket og sjømatnæringen må vise høy innovasjonstakt og ta nye metoder i bruk, sier Hareide. 11

LOKAL MAT Senterpartileder Liv Signe Navarsete mener hennes parti kjemper hardest for lokale matprodusenter.

Vil skaffe oss nok mat p책 bordet 12 Samvirke 072013

For Liv Signe Navarsete handler landbrukspolitikk i bunn og grunn om å sikre matproduksjon til Norges befolkning. Uten Senterpartiet i regjering ser partilederen mørkt på fremtiden til norske bønder. Hun lover fortsatt høy innsats for å tette inntektsgapet mot andre grupper i samfunnet. ■■Betzy Thangstad

Operaen bader i solskinn denne søndags ettermiddagen i valgkampen. Sammen med statsminister Jens Stoltenberg og kulturminister Hadia Tajik har Liv Signe Navarsete nettopp lagt frem Kulturløftet, som i år har fått en klar distriktsprofil. Neste post på Navarsetes program, Brødets fest, dreier seg om både distriktskultur og landbruk: I Fossnes i Vestfold feirer Stella Polaris innhøstingen av årets korn. I år har teatergruppen fått følge av Vestfold Bonde- og Småbrukarlag, som markerer 100-årsjubileum. Utjevning av inntekter

Samvirke har fått haik med regjeringsbilen ned til festen i Vestfold. – De kornåkrene var nå litt ruskete, påpeker Navarsete. – Jaja, de trenger jo ikke å være helt rene, men er de ikke flotte? Mens kornet svaier i vinden, snakker Navarsete seg varm om hva hun har fått til de åtte årene hun har sittet i regjering. – I jordbruksoppgjøret har vi sikret landbruket en inntektsvekst, ikke bare prosentvis, men også kronevis. I årets oppgjør fikk vi til en økning på 12 000 kroner. Jeg ser på det som en start, denne utviklingen må fortsette. Viktige fremskritt er også gjort når det gjelder jordvern. Så har vi klart å heve importtollen på viktige oste- og kjøttslag. Uten det hadde det ikke vært mulig å gå videre med en utjevning av inntektene mot andre grupper. Da måtte norske bønder i realiteten ha konkurrert med bønder i Spania og andre lavkostland, og det går selvsagt ikke. Fire magre år

– Senterpartiet gikk til valg på å stoppe nedgangen i antall gårdsbruk. Likevel skal 6000 gårdsbruk ha blitt nedlagt i perioden dere har sittet i regjering? – Vi ga ikke det valgløftet, men sa at vi ville styrke norsk matproduksjon og sikre bøndene gode betingelser. Og det har vi gjort. Skal vi nå målet om å produsere mer mat, må lønnsomheten i næringa opp. En del av bruksnedleggelsen er en naturlig konsekvens av at landbruket blir mer effektivt. Landbruket er mye mer innovativt og nytenkende enn høyresida framstiller

det som, produktivitetsveksten er blant de høyeste i landet. Kjemper hardest

– Hva ville du ha gjort annerledes i de åtte årene? – Sp er det partiet som kjemper hardest for produsenter av lokal mat. Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi hadde gått enda lenger, men vi er et sentrumsparti og i landbrukspolitikken må vi dra alle andre etter oss. Bondelaget sa selv at vi brøt en barriere med årets oppgjør. Den utviklingen vil vi fortsette.

«Sp er det partiet som kjemper hardest for produsenter av lokal mat.» Spiller viktig rolle

– Er du åpen for regjeringssamarbeid med andre partier enn AP og SV? – Vi tar gjerne med KrF, men det er uaktuelt med Høyre og FrP. De har begge sagt at de vil svekke samvirkets rolle, og det er jeg veldig uenig i. Samvirket spiller en kjempeviktig rolle når det gjelder å ta i mot varene og ha balanse i markedet i forhold til produksjon og etterspørsel. Høyre ønsker fri konkurranse, men vi vet av erfaring at det vil gå utover de minste brukene med lengst avstand til markedet. Det fantastiske med vårt system er jo at om du driver gård i Finnmark, på Vestlandet eller i Gudbrandsdalen, så får du samme pris på produktene som du gjør om du bor nær Oslo. Hvis det systemet begynner å rakne er det ikke så lett å ta igjen. Kutte milliarder

– Hva tror du vil endre landbrukspolitikken på kort og på lang sikt uten Sp med i regjeringen? – Høyre har sagt at de ønsker å endre den direkte forhandlingsretten med staten, reversere importtollen og sammen med Frp vil de kutte mange milliarder i jordbruksoverføringer. Når du setter alle disse tingene sammen er det grunn til å

frykte hvordan landbruket kommer til å se ut i tiden fremover. Langsiktigheten vil forsvinne med en blå-blå-regjering. Vi vil få flere større enheter og eiere med en mer kortsiktig profitt-tankegang, kort sagt gå i retning av et industrilandbruk. En slik utvikling ønsker jeg ikke i Norge, fordi jeg tror på familiebruket og det personlige eierskapet, der de fleste vil overlevere jorden i en bedre stand til neste generasjon. Landbruk er en langsiktig næring. Jeg er veldig urolig for at de familiene som nå har investert millioner av kroner i bruket sitt, skal våkne opp til et politisk flertall som gjør gården deres ulønnsom. Mer å gå på

– Hvor mye er det mulig å ta ut i pris for norske bønder uten at maten blir for dyr? – Det er vanskelig å si et konkret tall, men vi har åpenbart mer å gå på når det gjelder pris. Norsk mat er i utgangspunktet ikke dyr, en veldig liten del av vår inntekt går til mat. De usunne matvarene er billigere enn de sunnere, så jeg er ikke fremmed for null moms på frukt og grønt, for å stimulere til et sunnere kosthold. Mat på bordet

– Hvorfor mener Sp at årets valg er et skjebnevalg for landbruket? – Det er nok å se på hva H og Frp har foreslått på Stortinget det siste året. Høyresidens argumenter i valgkampen er i realiteten et angrep på pilarene i norsk landbruk. Senterpartiet har sagt at vi skal øke matproduksjonen og sikre bøndenes inntekter for å rekruttere til yrket. Jordvern er ufattelig viktig. De siste fem årene har vi halvert omdisponeringen fra dyrket jord til utbygging, spesielt rundt de store byene som har den beste kornjorden og samtidig er mest presset. Kun én prosent av norsk jord kan produsere korn. Det å forsyne befolkningen med mat er den mest betydningsfulle beredskapsoppgaven en nasjon kan ha. Vi kan få andre type kriser enn krig, der vi bør ha et kornlager som kan fø befolkningen. Jeg synes det er ganske flott at forsvarssjefen har tatt spørsmålet på alvor. Maten vår skal være trygg, men vi skal også ha nok mat på bordet. 13

UTVIDET SERVICEKOMPETANSE: Felleskjøpet styrker og utvider sin kompetanse på ettermarked for innendørsmekanisering. 19 verksteder tilbyr serviceavtale.

Sterk satsing på ettermarked I-mek 19 av Felleskjøpets verksteder skal videreutvikles for ytterligere satsing på ettermarked på innendørsmekanisering. DeLaval vil fortsette sitt arbeid på service på sine produkter. ■■Helge Malum, teknisk sjef ettermarked, Felleskjøpet

Økende salgsaktivitet og krav om kompetanse innen produksjonene fjørfe, svin, korn og grovfôr har resultert i ytterligere satsing på ettermarked i Felleskjøpet. Vi øker vår kompetanseheving på våre serviceteknikere. I hovedsak gjelder dette områdene grovfôrhåndtering, ventilasjon og varme, tørr- og våtfòringsanlegg, korn, kraftfôr, transport og lagring.

Bedre tilgjengelighet

«Kompetansestigen»

Ved bruk av vårt serviceapparat får du optimalisert ditt produksjonsutstyr av fagfolk. Med forebyggende vedlikehold økes nøyaktigheten og driftsavbrudd (les: produksjonstap) reduseres. Vi tilbyr i dag flere serviceavtaler på både fôringsanlegg og ventilasjon. Siste nytt er FK Service og Garanti Avtale på TKS FeedRobot. La oss ta servicen og forleng garantien på produktet inntil 3 år. Kontakt ditt nærmeste FK-verksted for å få tilbud på en serviceavtale.

I tillegg til kursing står dokumentasjon, spesialiserte reservedelsselgere og sentrale tekniske konsulenter klare til å bistå serviceteknikeren i sitt arbeid. Dette inngår i det vi kaller Kompetansestigen. Felleskjøpet har igjennom sine mange ansatte alltid «noen» som «kan det». Målet er at vårt serviceapparat skal øke sin kunnskap for å bistå våre kunder på ettermarkedsfronten. Dette gir trygghet for våre kunder. 14 Samvirke 072013

Alle verken kan eller skal kunne alt. Vi har derfor valgt ut noen verksteder som får kundeansvar for et større område. Det gjør oss gode og reduserer fysisk avstand og operasjonstid overfor deg som kunde. I tabellen finner du våre utvalgte verksteder og telefonnummer slik at det er enkelt for deg å ta kontakt i forhold til ditt bosted.

Her finner du ditt verksted: Verksted Telefon Sarpsborg 69 14 70 50 Kløfta 63 94 44 42 Barkåker 33 33 46 10 Hønefoss 32 14 50 20 Lena 61 16 29 40 Hamar 62 54 15 21 Tynset 62 48 28 40 Otta 61 23 39 80 Voss 56 52 30 39 Skei 57 72 63 06 Ålesund 70 17 51 55 Fannrem 72 48 75 86 Brekstad 72 51 43 92 Stjørdal 74 83 92 30 Verdal 74 04 44 90 Namsos 74 21 26 64 Mosjøen 75 11 55 40 Harstad 77 07 98 90 Bodø 75 59 14 80

Vårt serviceapparat

Etter åpningstid får du hjelp på: • Teknisk support vakttelefon: 815 00 730 ( 15:30 til 21:00 på hverdager og 07:00 til 21:00 på helg) • Reservedeler (Hotline): 03520 ( 08:00 til 20:00 på hverdager og 08:00 til 18:00 på lørdager)

Gi kalven det den fortjener! FORMEL Kalv og FORMEL Mysli Start er spesielt tilpasset unge drøvtyggere som skal utvikle en god vomfunksjon. Vårt mål er at du skal ha friske kalver med god tarmhelse som tilslutt gir en god tilvekst og et godt resultat for deg!

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

FORMEL kraftfôret til kalv utvikles etter hvert som vi får ny viten om kalvens ernæringsmessige behov. Vi arbeider kontinuerlig med å optimalisere kvalitet og smakelighet. Et av våre mål er å sørge for en god tarmhelse hos kalven, og i denne sammenheng har vi blant annet bedret mineralog råvaresammensetningen.

Mjølkeproduksjon i to dalfører DOVRE/GRIMSDALEN: Med gård på Dovre, Gudbrandsdalen og seter i Grimsdalen på Østerdalssida driver Ellen Anne Bergseng og mannen mjølkeproduksjon. Ellen Annes interesse for landbrukssamvirkene har i tillegg ført henne inn i styret i Felleskjøpet. ■■Oddrun Karlstad

Setra ligger i et flott og majestetisk landskap, et landskapsvernområde med Dovre nasjonalpark på den ene siden og Rondane på den andre. Her har det vært setring i 600 år, men i dag er det kun på Bergseng Seter det foregår aktiv setring. – Mange var i tvil om det ville fungere

å drive med aktiv setring her ettersom eiendommen ligger i et område med ulike vernekategorier. I forvaltningsplanen ligger et uttrykt ønske om at kulturlandskapet i dalen skal ivaretas. Så lenge vår drift ikke går ut over villreinen i vårt område kan vi drive god og naturvennlig setring, forklarer Ellen Anne Bergseng. Viktig å være engasjert

Ellen Anne har i mange år vært opptatt av landbrukets organisasjoner. Hun sitter i dag både i Tine Øst sitt regionstyret og rådet, og ble på Felleskjøpets årsmøte i april valgt inn i styret. – Å ivareta et landbruk over hele landet i framtida krever engasjement. Vi må som eiere sørge for å påvirke og styre våre egne selskap. Det er viktig å ha dyktige

ansatte, i tillegg til kompetente eiere i styret. Eiernes syn på drift og retningsvalg må veie tungt når avgjørelser skal tas. En langsiktig tankegang er viktig for å løfte og videreføre selskapene i alle sammenhenger. Slik kan vi ivareta drifta og bygge solide organisasjoner for landbruksnæringa og kommende generasjoner. Det er spesielt interessant og utfordrende å sitte på begge sider av bordet slik det er i Felleskjøpet. Våre kunder er både kjøpere av kraftfôr og leverandører av korn. Det er utfordrende å ta beslutninger som fører til at eierne sikres lavest mulig pris og best kvalitet på innsatsfaktorene. Felleskjøpet er og skal være bondenytte, hevder Ellen Anne. Hun påpeker videre betydningen av å se helheten i en eierorganisasjon som Felleskjøpet.

NYVALGT STYREMEDLEM: – Vi må være sikre på at alle bønder gis best mulig forutsetning for å bruke Felleskjøpet. Ikke enkelt, men slik må det være med så store regionale forskjeller som vi har, mener Ellen Anne. Border collien Mio er en god følgesvenn både på setra og hjemme på gården i Dovre.

16 Samvirke 072013

– Det er hver og en i styret sitt ansvar å se helheten i arbeidet. De store klimatiske variasjonene i dette langstrakte landet vårt er en utfordring for de valgene vi tar. Vi må være sikre på at alle bønder gis best mulig forutsetning for å bruke Felleskjøpet. Ikke enkelt, men slik må det være med så store regionale forskjeller som vi har, mener Ellen Anne.

norsk landbrukssamvirke skal løfte kvinner opp og fram for å understøtte dette mangfoldet og at vi gjennom det skaper et likeverd og jevnbyrdighet ut fra de enkeltes forutsetninger, sier Ellen Anne.

Forstå landbrukspolitikken

Bra med Ung bondesatsing

Hun er opptatt av å sette seg inn i og forstå landbrukspolitikken og hvordan denne slår ut i det produktive landbruket. – Dette er av stor betydning fordi det er gjennom forståelse og interesse at man kan se hvordan man kan påvirke og bidra til endringer. Vår rolle som styremedlemmer er å kjenne rammebetingelsene og bidra i diskusjoner også utenfor styrerommet. – Hva har vært mest interessant? – Kornpolitikk, markedsordning, DONproblematikk og eierskap i forhold til våre datterselskaper er interessant. Å sette seg inn i rammevilkårene på disse områdene og ta avgjørelser som er riktig og til nytte for bonden. Jeg har liten erfaring med kornpolitikken og her må jeg bruke ekstra energi for å forstå mekanismen i hvordan dette fungerer, hevder Ellen Anne. Forventninger til styrearbeid

– Hvilke forventninger hadde du til å være en del av styrekollegiet i Felleskjøpet? – Som styremedlem i et konsern må man forholde seg til og får mer dyptgående informasjon enn den vanlige eier. Min forventning var å se hvordan eierog forretningsorganisasjonen er inkludert i hverandre, se forskjellene og hvilke konsekvenser dette gir seg utslag i. Jeg har tidligere via Norsk Landbrukssamvirke fått god skolering i hva det innebærer å være eier av en samvirkeorganisasjon. Engasjement, skolering, samt å bidra til vekst og trygghet er en naturlig del av styrets arbeid. Også personlige egenskaper er en viktig pilar. Jeg er en sosial og utadvendt person og det kommer godt med når man skal være «ombudsmann» overfor våre eiere, påpeker Ellen Anne. Kvinneandel

– Tanker om kvinneandel i norske styrerom? – Kvinner har alltid vært en del av norsk matproduksjon. Menn og kvinner kan vekt legge forskjellige momenter og dette er viktig i styrearbeidet. Kompetanse, erfaring og nettverk fra både kvinner og menn skaper mangfold. Jeg har et ønske om at

Hun innrømmer at Felleskjøpets satsing på unge bønder ikke hadde vært tydelig i hennes tankesett tidligere. – Men jeg er overbevist om at den satsingen som nå gjøres er svært viktig. Det er framtidas bønder vi snakker om og vi må tydeliggjøre muligheten for å tilby disse et nett verk. Noen bygder har tett landbruksmiljø mens det i andre er lenger FAMILIEBRUK: Ellen Anne Bergseng mellom aktive brukere. og mannen Lars Ove driver et famil iebruk med mjølk uksjon. På setra går kyrne i utma rka om dagen, mens kvigene Da er det viktig at unge går like vedeprod setra. bønder kan finne et frem til 1970. Vi har hatt et ønske om å fellesskap hos oss. På Dovre og Lesja har bruke fjellressursene til å produsere mat. vi for eksempel over tid hatt «Kvinner Ei fellesseter for geiter ble lagt ut på nytt i landbruket». Dette har vært et tilbud av Statskog i 2005, og vi slo til. Vi trives om opplæring, kompetansebygging og godt i fjellet, å bruke kulturlandskapet og brobygging mellom kvinnelige bønder. fôrressursene, samt at det er viktig å ta vare Svært nyttig både faglig og sosialt, sier på tradisjonen. Tidligere var det 52 setre i Ellen Anne. drift på det meste, nå er det kun vi som gjør dette, forklarer Ellen Anne. Tradisjonelle mjølkeprodusenter Ellen Anne Bergseng og mannen Lars Ove driver et familiebruk med mjølke Framtidas landbruk produksjon på en kvote med 160 tonn og Å drive matproduksjon i hele landet er en 27 årskyr. De fôrer opp alle ungdyrene og viktig målsetting. har i tillegg en besetning av gammel norsk – Vi må sørge for både spesial- og spelsau på 18 vinterfôra. – Mest for en bulkproduksjon og støtte opp om nisje hobby å regne, smiler hun. produksjon for å skape positive holdninger For det meste er det vårkalving og denne til norsk mat hos forbrukerne. Et solid sommeren er 25 mjølkekyr med på setra. norsk landbruk er viktig for å sikre en I tillegg til egen gard på 120 daa, har setra nasjonal matproduksjon basert på trygg 140 da, samt at de driver jordleie på preste het, renhet og god dyrevelferd. Skulle det garden og en gard til på Dovre. Alt brukes bli regjeringsskifte blir det viktig for oss å til grasproduksjon der mesteparten legges bygge allianser tuftet på fakta om realite i rundballer og resten tørkes på låven. På tene for norsk matvareproduksjon. Vi må setra er de fra slutten av juni til midten av få politikerne til å forstå hvor avgjørende september. Der går kyrne i utmarka om og viktige ordningene vi har i landbruket dagen, kvigene går rett ved setra og oksene i dag er. Vi trenger politikere som forstår står i fjøset. Seterdrifta ble tatt opp igjen i markedsordningene og er villige til å bruke 2007 etter at de hadde brukt tid på å bygge proteksjonistiske virkemidler for å sikre om fjøset fra geitehold til ku. norsk landbruk og matproduksjon over hele – Gården har drevet med setring helt landet, sier Ellen Anne Bergseng. 17

«Norske» 6-ere fra John Deere BERLIN: John Deere lanserer tre nye kompaktmodeller i både R- og M-utgave i sin populære 6-serie. Modellene som har fra 90 til 120 hk (med IPM) erstatter 5R-serien og passer rett inn i et av hovedsegmentene i det norske traktormarkedet. ■■Håvard Simonsen

NYE MODELLER: John Deeres nye 6RC og 6MC (bildet) ble lansert i Berlin i august. Full produksjon starter opp i desember.

John Deere presenterte sine nye 6RC og 6MC under en Europa-lansering utenfor Berlin 21. august. Utstyrsmessig følger modellene John Deeres system med en premium R-versjon og en mediumspek M-versjon. C-en står i denne sammenheng for Compact, og viser til en mindre ramme enn på de større modellene i 6-serien. Begge utstyrsvarianter kommer i tre størrelser, med henholdsvis 90, 100 og 110 hk: • 6090RC, 6100RC og 6110RC • 6090MC, 6100MC og 6110 MC Alle R-utgavene har i tillegg 10 hk ekstra ytelse med John Deeres IPM (Intelligent Power Management), slik at makseffekten 18 Samvirke 072013

blir henholdsvis 100, 110 og 120 hk. IPM har ikke vært tilgjengelig på 5R-serien. For norske forhold

– 6RC og 6MC er traktorer for norske forhold og vi har store forventninger til disse modellene, sier Per Faller, kategorisjef for traktor i Felleskjøpet. – Mange av dagens 5-seriekunder har ønsket seg mer ytelse. Det får de nå med de nye modellene. Dette er en naturlig utvikling av 5-serien. Traktorene blir litt større og sterkere og med flere muligheter – som IPM, ISOBUS og framakselfjæring. Modellene vil dekke behovet for mange traktorkunder i Norge, sier han. Noen av de nye modellen blir trolig å se i Norge i oktober, og Felleskjøpet planlegger

å vise dem fram på Bedre Landbruk i Lillestrøm 9.-10. november. Hele 6-serien produseres ved John Deere-fabrikken i Mannheim i Tyskland. Full produksjon av 6RC og 6MC starter opp i desember. Mange muligheter

6RC og 6MC kommer med tre alternative transmisjoner: PowerQuad PLUS, AutoQuad PLUS og AutoQuad PLUS EcoShift Compact-modellene kommer med helramme som er identisk med ramma på de tidligere 6230-6430-modellene, med en akselavstand på 2400 mm. Hytta blir tilsvarende den på dagens 5-serie. (Hytta på den nye 6-serien er for stor.) 6MC kan dessuten leveres med lavprofilhytte.

NY PRESSE: Også den nye kombipressa, C440R, ble vist på lanseringe

Ny presse etter ønskene fra norske bønder BERLIN: John Deeres nye fastkammerpresse – F440R – er utstyrt med den kraftige innmatingen fra 900-pressene og bedre hjulutrustning. De tekniske forbedringene og det nye designet er akkurat slik norske bønder har fortalt John Deere at de vil ha det. ■■Håvard Simonsen

På premiummodellen RC blir det mange muligheter å velge i. Den kan leveres med framakselfjæring, ISOBUS, stor hydraulikkpumpe 114 l/min, fronthydraulikk og opptil 600-hjul – for å nevne noe. Og fortsatt blir det diesel only. 6RC og 6MC tilfredsstiller avgasskravene etter TIER/IIIB-standarden uten bruk av Ad Blue. Selv om 5R nå erstattes av de nye 6RC og 6MC, blir 5-serien videreført med nye 5E, 5M og 5G i både standardutgave og flere spesialversjoner.

I oktober i fjor samlet Felleskjøpet rundt 20 av sine pressekunder på Kløfta som møtte produktutviklerne fra John Deeres pressefabrikk i Frankrike. De fikk mange gode råd fra de norske brukerne, som var svært samstemte om hva de ønsket seg av en moderne presse. I august presenterte John Deere resultatet av gjennomgangen med bønder i Norge og noen andre land under sin store produktlansering i Berlin. Og her rullet den nye F440Rpressa fram, nesten identisk med hva de norske brukerne ønsket seg. – Designet har norske bønder «bestilt», smiler produktsjef Bård Svarstad, som mener den nye pressa er svært godt tilpasset våre forhold. – Dette er ei bra presse for Norge, blant annet med svært godt utvalg i

dekkutrustning opp til 600/50/22,5. Vi får også radialdekk som har gode flytegenskaper. Da kan vi kjøre med mye mindre luft og tilsvarende mindre marktrykk, sier han. Premiumversjonen F440R er nå utstyrt med pick up og innmatings systemet fra John Deeres 900-serie presser. Dette er en vesentlig større og kraftigere innmating med betydelig større kapasitet enn på de gamle fastkammerpressene. Knivbrua kan slippes ned parallelt både foran og bak og pick up-spilene er i rustfritt materiale. F440R har ISOBUS som standard og kommer med ny fargemonitor. Det kommer også en ny kombipresse C440R. Også den kommer med den samme innmating som på fastkammer pressa, ISOBUS og fargemonitor. 19

Dramatisk lavere korn Kornarealet kan i år gå ned med hele 80 000 dekar. Ikke uventet, spås det også lave avlinger. Den norske kornhøsten ser dermed ut til å bli en av de minste vi har opplevd de siste 30-40 åra. ■■Håvard Simonsen

Det er dramatiske tall Norske Felleskjøp (NFK) legger fram i sin første prognose for kornåret 2013. Aldri før har nedgangen i kornarealet vært så stor som den ser ut til å bli i år. De siste åra har nedgangen ligget rundt 40 000 dekar, men i år kan den bli det dobbelte. Det er den ekstreme våren både på Østlandet og Vestlandet som er årsaken. Uvanlig store arealer ble aldri sådd, eller sådd med gras og fôrvekster i stedet for korn. En del av kornarealet er også blitt høstet til fôr.

20 Samvirke 072013

Stor usikkerhet

– Tallene er svært usikre, men våre anslag er at halvparten av de 80 000 dekarene er relatert til værforholdene. Det er jo å håpe at dette er arealer som kommer tilbake i kornproduksjon igjen senere år, sier fagsjef Sindre Flø i NFK. Både usikkerheten rundt areal og forventninger om store variasjoner i avlingsnivået, får NFK til å understreke at den første avlingsprognosen er mer usikker enn vanlig.

Under én million tonn

På bakgrunn av tall fra enhetene i Norsk Landbruksrådgiving har NFK beregnet årets totalavling av korn, erter og oljefrø til 945 000 tonn. Det er 90 000 tonn, eller ni prosent, mindre enn i fjor. Det er 15 prosent mindre enn gjennomsnittet for de fem siste årene, som heller ikke har vært store avlingsår. Trenden er med andre ord at den norske kornhøsten går stadig nedover. Dette står i kontrast til fornyet fokus

areal på å øke norsk kornproduksjon, som også landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum har gått i bresjen for. Gjennomsnittsavlingen for alt korn denne sesongen er foreløpig anslått til 348 kg/da, mot fjorårets 370 kg/da.

«Med lav kornavling betyr dette at vi vil importere langt mer av råvarene i kraftfôret enn det vi klarer å produsere innenlands.» Over to mill. tonn kraftfôr

Prognosen fra NFK anslår at kraftfôrsalget vil øke med 2,5 prosent og at vi i år for første gang passerer to millioner tonn kraftfôr. Med lav kornavling betyr dette at vi vil importere langt mer av råvarene i kraftfôret enn det vi klarer å produsere innenlands. Dette er også en trend som har forsterket seg de siste årene. Mindre matkornforbruk

NFK forventer at forbruket av matkorn i norsk matmelindustri vil gå ned også kommende sesong. Denne gang er det ikke spådd stor nedgang, men det er likevel en fortsettelse av trenden vi har sett de siste årene. Årsaken er den sterkt økende importen av brød- og bakevarer, først og fremst halvfabrikata. Med den avlingsprognosen som foreligger, er vi imidlertid langt unna overproduksjon av norsk matkorn denne sesongen. Oljevekster sliter

Selv om kraftfôrindustrien gjerne vil ha mer norskprodusert oljefrø, ser det ikke ut til at planteprodusentene er særlig lystne på å dyrke mer. I år ser det tvert i mot ut til å bli en klar nedgang i oljevekstarealet til bare 7 000 dekar. Arealet med erter er anslått til svært beskjedne 2 000 dekar.

ENIGE: Forsvarssjef Harald Sunde støtter, sammen med Slagsvold Vedum, Felleskjøpet i en kronikk i begynnelsen av august. – Norsk matproduksjon er en viktig del av vår beredskap, skriver de to. (Foto Sunde: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter, foto Vedum: Arvid Aas).

Beredskap mer enn militært forsvar Gjeninnføring av beredskapslager på korn er viktig for å ivareta nasjonens forsyningssikkerhet, påpekte Felleskjøpet i sin «Korn og krise»-rapport tidligere i år. Nå får Felleskjøpet støtte fra øverste hold i Forsvaret, forsvarssjef Harald Sunde, i spann med landbruksstatsråd Slagsvold Vedum. ■■Oddrun Karlstad

I en kronikk i Nationen i august under bygget landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarssjef Harald Sunde innholdet i Felleskjøpets rapport. – Vår nasjonale beredskap må planlegges ut fra flere typer risiko … også landbruk og matforsyning, skriver de i kronikken. Anbefaler gjeninnføring beredskapslager

«Korn og krise»-rapporten som ble laget av AgriAnalyse på oppdrag fra Felleskjøpet Agri, ble lagt frem på et seminar arrangert av Norske Felleskjøp i vår. Rapporten tok bl.a. for seg en gjennomgang av forsyningssituasjonen av korn og kornråvarer frem mot 2030. I rapporten foreslås det at slike lagre skal dekke 2/3 av årsforbruket av såkorn. Regjeringen fikk ros for å ha gjenopptatt tilskudd til lagring av såkorn og at disse lagrene er under oppbygging.

Forutsigbarhet

Vedum og Sunde skriver i sin kronikk at det finnes ingen garanti mot naturkatastrofer og ekstremvær. De viser til at de samme tankene om beredskapstankegang lå til grunn for opprettelsen av Statens Kornforretning i 1928 og at dette også er noe av årsaken for nåtidens opparbeidelse av såkornlagre. En slik igangsetting var et viktig moment i «Korn og krise-rapporten» og viser stor enighet mellom dagens forsvarssjef, landbruksminister og Felleskjøpet om en framtidig tankegang. Ikke en selvfølge

Vedum og Sunde avslutter med: Norsk matproduksjon vil være en viktig del av vår beredskap for framtida. … Ingen andre land kan gi oss garanti for at de vil sørge for vår matforsyning i en oppstått krisesituasjon. 21

KUNNSKAP: Felleskjøpet ønsker felles innsats med Graminor, Felleskjøpet Fôrutvikling og Norske Felleskjøp for å utvikle såkorn, såfrø og kraftfôr. Bonde Amund Spangen ga sine innspill under en samling på Gardermoen.

Vil samordne FoU-innsatsen

Såvarer og kraftfôr for norsk framtid Felleskjøpet, Graminor og andre må samordne FoU-innsatsen for å utvikle såvarer og kraftfôr som best mulig kombinerer bøndenes krav til lønnsomhet og produksjonsmulighetene i Norge. ■■Håvard Simonsen

Det var gjennomgangstonen under en sam ling i august som Felleskjøpet tok initiativet til, der konsernledelsen og sentrale fag personer i selskapet møtte ledelsen i Graminor og Felleskjøpet Fôrutvikling, samt Norske Felleskjøp. – Vi ønsker å utveksle kunnskap for å være trygge på at det vi gjør er riktig for framtida, sa direktør for divisjon landbruk, 22 Samvirke 072013

Kristen Bartnes. Han understreket at Felleskjøpet som dominerende på såvarer og kraftfôr og gjennom sine dattersel skaper har et stort ansvar for utvikling av genmateriale innen planteproduksjon og kraftfôrløsninger som gjør at bøndene tjener mest mulig på sin produksjon. Felleskjøpet ønsker tett kontakt til FoU-miljøene og slike samlinger vil trolig bli en årlig foreteelse.

Langsiktige utfordringer

Foredling av såkorn og såfrø er et langsiktig arbeid, der faglige muligheter og utviklin gen i markedet er avgjørende. Det samme gjelder kraftfôr, selv om mulighetene til å gjøre endringer på kort sikt er langt større enn innen planteforedling. Utfordringene er uansett å forutsi hvordan norsk plante- og husdyrproduksjon vil utvikle seg.

Fagsjef Ole Nikolai Skulberg i Norske Felleskjøp pekte på at nedgangen i kornproduksjonen og høyere kraftfôr forbruk gjør at Norge på permanent basis kan komme til å importere mye mer av råvarene i kraftfôret enn vi selv klarer å produsere. Han pekte også på at nedgang i forbruket av brødvarer kombinert med sterkt økende import av brødog bakevarer kan føre til overskudd av norsk matkorn allerede om 4-5 år.

kommersielle utviklingstrekk en ser for seg i norsk landbruk. – Rammebetingelsene for bonden endrer seg, enten det handler om klima, økonomi eller andre forhold. Hvordan kan vi best tilpasse oss dette og hva kan vi i fellesskap gjøre for å skaffe de løsninger

– Vi bør gjøre våre valg mest mulig i fellesskap. Da kan vi legge større tyngde bak, sa han. Råderett over såkornet

Amund Spangen fra Løten, som driver med gris, korn og høy, var invitert til å gi innspill fra produsentsiden. – For meg finnes det egentlig ikke noe bedre alternativ enn samvirke. Jeg har tro på å finne løsninger og virke i fellesskap, og det er viktig at utviklingen skjer i selskaper som er bondeeide, sa Spangen og poengterte: – For meg er det en selvfølge å ha råderett over såkornet jeg kjøper. Hvis jeg bare er en brikke i et «spill», er det lettere for meg å vike unna og ikke ta ansvar for varene jeg leverer og jorda jeg driver. Da blir jeg mer maskinentreprenør enn bonde, sa Spangen, som la til at han trodde bondens fortjeneste ville bli skviset i en slik situasjon.

«Vi ønsker å utveksle kunnskap for å være trygge på at det vi gjør er riktig for framtida», sa direktør for divisjon landbruk, Kristen Bartnes.

Felles forståelse

Spørsmålet er hvordan norsk landbruk skal tilpasse seg en slik situasjon, ikke minst hva det er mest hensiktsmessig å dyrke av fôr- og matråvarer. Her innledet adm. direktør Idun Christie i Graminor og adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling om aktuelle problemstillinger og prosjekter. Det er enighet om at såvareforedlerne og kraftfôrbransjen ikke kan skjele for sterkt til kortsiktige politiske svingninger, men må basere seg på de faglige og

og produkter bonden har behov for? Mye er svært langsiktig, men kan vi sammen finne ut hvilke retning vi skal styre etter, spurte adm. direktør John Arne Ulvan. Han sa at aktørene i bransjen er i stand til å snu seg raskt, og viste blant annet til FORMEL Profet som har bidratt til bedre økonomi for melkebøndene og løsning av fettkrisen i melkesektoren. Styreleder Harald Milli i Graminor hadde i likhet med Ulvan sterk tro på en felles virkelighetsforståelse.

Utfôringssystemer for alle produksjoner Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte system til storfe og småfe. Kontakt våre selgere; - les mer på felleskjopet.no eller se film!

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no 23

Statsråden tevlet i John Deere-cup Olje- og energiminster Ola Borten Moe utfordret bygdepolitisk nestleder i NBU, Ragnhild Duserud, til hengerpåkobling under Norges Bygdeungdomslags landsstevne på Inderøy. Også John Deere-cupen fikk stor tilslutning av deltakerne på landsstevnet. ■■Ragnhild Meland, NBU

Landsstevnet ble arrangert fra 16. – 21. juli på Inderøy i Nord-Trøndelag. Nesten 900 bygdeungdommer fra hele landet var samlet og hadde en utrolig fin uke, selv om værgudene bestemte seg for å holde sola unna Trøndelag. John Deere cup

På landsstevnets siste dag ble det arran gert John Deere-cup. Ni lag kjempet i juniorklassen og 15 lag i seniorklassen. Samme dag var det også politisk debatt i landsstevneleiren hvor blant annet olje- og energiminister Ola Borten Moe og stortingsrepresentant Thorbjørn Røe Isaksen deltok. Etter debatten delte Norges

Bygdeungdomslags leder, Gunn Jorunn Sørum ut greip til paneldeltakerne, men en oppfordring: – Det er viktig at partiene nå klarer å ta grep om sin egen bygdepolitikk og klarer å kommunisere den ut til ungdom, sa Sørum og delte ut grepene. Borten-Moe kom deretter med en utfordring: – Jeg utfordrer lederen til å stille til traktortevling etter debatten. Fikk revansje

Da Borten Moe besøkte landsstevnet i 2008 i Hølonda utfordret han daværende NBUleder Gunnar Husby til traktordyst og tapte. Derfor ønsket han nå revansje.

Siden Sørum aldri har kjørt traktor ble det bygdepolitisk nestleder, Ragnhild Duserud, som tok utfordringen fra stats råden. Oppgaven var å koble på henger på kortest mulig tid. Her gikk Borten Moe seirende ut av tevlingen og fikk endelig sin revansje. – Ja, dette gikk jo bra, sa olje- og energi ministeren med et stort glis. Det ble for øvrig dobbeltseier til Oppland i John Deere-cup. Kristian Ramstad, Håvard Lingaard og Lene Thorsbakken vant juniorklassen og Stig Tollefsrud, Atle Tollefsrud og Ranveig Amlie vant seniorklassen.

STATSRÅDEN VANT: Olje- og energiminister Ola Borten Moe ble utfordret av NBU sin bygdepolitiske nestleder om å koble på henger på kortest mulig tid.

24 Samvirke 072013

– Så lav fraktkostnad som mulig Felleskjøpet foretar i høst en grundig gjennomgang av kraftfôrtransporten for å sikre god leveringssikkerhet og så lave fraktkostnader som mulig. Totalt sett handler det om et transportoppdrag til 300 millioner kroner. ■■Håvard Simonsen

– Våre transportkostnader på kraftfôr har ikke utviklet seg slik vi ønsker. Felleskjøpets jobb er å levere våre varer så rimelig og sikkert som mulig ut til kundene, og det er naturlig å se nøye på hvordan vi kan gjøre transporten enda bedre, sier direktør for vareproduksjon og forsyning i Felleskjøpet, Halfdan Blytt. Transportører sa opp avtale

Transportørforum, som representerer 30 transportører som kjører for Felleskjøpet, sa 31. juli opp sin avtale med selskapet. Transportørene, som står for 85-90 prosent av bulktransporten på kraftfôr, vil i henhold til avtalen fortsette ut januar 2014. De øvrige transportørene som frakter kraftfôr for Felleskjøpet har inngått nye avtaler. – Vi har hatt en åpen prosess med Transportørforum. Vi har lagt fram vårt grunnlag og gått gjennom tallmaterialet som viser at utviklingen i våre transport kostnader er noe høyere enn i markedet for øvrig. Det har vært en ryddig dialog om et helt normalt avtaleforhold, der Transportørforum har brukt sin rett til å si opp avtalen. Det er ingen dramatikk i dette, sier Blytt. Påvirker ikke kundene

Blytt understreker at frakt av kraftfôr vil gå som normalt ved at avtalen har seks måneders oppsigelsestid og at transportø rene som er tilknyttet Transportørforum vil fortsette å kjøre for Felleskjøpet ut januar 2014. – Felleskjøpet garanterer for leveransene, sier han.

Direktør for divisjon landbruk, Kristen Bartnes, understreker at dette ikke vil påvirke forholdet til kraftfôrkundene. – Transport er en viktig del av Samkjørt-programmet i Felleskjøpet, der vi går gjennom ledd for ledd for å se hvordan vi kan gjøre ting med minst mulig kostnader. Dette er viktig, for bøndenes rammebetingelser blir bare strammere og strammere, sier han. Ut på anbud

Felleskjøpet forbereder nå en NY PROSESS: Felleskjøpet har startet prosessen med å finne nye avtaler for sine transportbehov sammen med transportbransjen. (Foto: Petter Nyeng). anbudsrunde, og det er et stort transport skjer. I markedet ser vi at våre kunder oppdrag som ligger i potten. Årlig går får større besetninger med tilsvarende det ut opp mot en million tonn kraftfôr større leveranser. Men det skjer også en fra Felleskjøpets fabrikker, og mye av kraftfôret skal fraktes over store avstander. utvikling i transportbransjen, der det er Totalt er dette et oppdrag i størrelsesorden viktig å tilpasse materiellet til våre behov. Vi er opptatt av kvalitet, kostnader og 300 millioner kroner i året. sikkerhet i leveransene, sier Blytt. – Vi starter nå en prosess med å finne Han understreker at alle vil bli invitert nye avtaler for våre transportbehov. til å gi tilbud, også transportørene som er I fellesskap med transportbransjen tilknyttet Transportørforum. vil vi se på mulighetene for hvordan kraftfôrtransporten kan gjøres så effektiv som mulig. Dette er en mulighet til å tilpasse oss endringene som hele tiden

Samkjørt i rute:

Produserer kraftfôr 4 øre/kg rimeligere • Felleskjøpet bruker i dag fire øre mindre på å produsere hver kilo kraftfôr enn for to år siden. Slikt blir det penger av: Godt over 35 millioner kroner i året. • – Det er i kraftfôrproduksjonen vi har tatt ut de største effektene til nå, forklarer direktør Halfdan Blytt, mens han følger med på hvor raskt produksjonsleder Asbjørn Degnes og sjåfør Roger Fjeld fyller bulkbilen ved det nye utlastingsanlegget på Kambo. ■■Håvard Simonsen

Rasjonaliseringene er i ferd med å gi uttelling. De rene produksjonskostnadene i kraftfôrfabrikkene er senket med rundt åtte prosent. Og mer skal det bli. Ikke minst når den nye fabrikken på Kambo, som nå er under oppføring, kommer i full drift om to år. – Det vil gi en betydelig effekt. Men allerede nå produserer vi vesentlig billigere enn i 2011. Samtidig holder vi en god kvalitet. Det har styrket Felleskjøpets

Fakta Samkjørt-programmet Samkjørt er et omfattende effektiviserings program for å gi Felleskjøpet styrket konkurransekraft. Programmet, som ble satt i gang våren 2012, er forankret i Felleskjøpets strategi og løper fram til 2016. Programmet har fire fokusområder: • Endringer for å oppnå bedre samhandling langs hele varekjeden • Endringer i organisering • Økt gjennomføringskraft • Sterkere fokus på måling, oppfølging og konsekvenser Programmet er delt inn i sju områder/prosjekter: • Kundetjenesten • Råvareinnkjøp • Plantekultur • Optimalisering av salg og ordre • Kraftfôrproduksjon • Logistikk • Transport

26 Samvirke 072013

posisjon i markedet. Økt salg gir større produksjonsvolum og ytterligere nedgang i produksjonskostnader per kilo kraftfôr. Vi er inne i en god sirkel, sier Blytt. Han er direktør for vareproduksjon og forsyning og har ansvar for Samkjørt-programmet sammen med direktør Kristen Bartnes i divisjon landbruk. 75 millioner

– Programmet er i rute, forsikrer avdelings sjef og Samkjørt-koordinator Jon Amundsen. Tilbake på hovedkontoret på Gardermoen guider han oss gjennom tall og grafer som viser hvor langt Felleskjøpet har kommet i de ulike prosjektene i sitt store effektiviseringsprogram. Samkjørt kjøres fram mot 2016 i tråd med målene i konsernets strategi. Programmet er nå inne i sitt andre år, og Samvirke har bedt om en gjennomgang for å fortelle medlemmene hva som er oppnådd så langt. For ambisjonene er høye. Bare i år er det budsjettert med innsparinger på 75 millioner kroner. Dette er varige innsparinger som skal ligge i bunnen når det settes nye mål for kostnadskutt de neste årene. Mest på kraftfôr

Hittil er den største effekten tatt ut på kraftfôr. De rene produksjonskostnadene – her inngår hverken råvarekostnader eller transport – var i juli i år ca. fire øre lavere per kilo enn gjennomsnittet for 2011. Med et årsvolum på rundt 900 000 tonn, produseres dermed kraftfôret 36 millioner kroner rimeligere enn for to år siden.

– Et av de store grepene har vært anleggsstruktur. Vi har økt produksjonen på hovedfabrikkene. Produksjonen av konvensjonelt kraftfôr er flyttet fra Lena til Kambo og Stange. Vi har investert i Steinkjer, slik at de der kan produsere både drøv- og svinefôr. Det har gjort at vi har kunnet flytte 30 000 tonn svinefôr fra Rindsem til Steinkjer, samt at vi har lagt ned produksjonen på Frosta. Alle slike endringer skaper følelser både blant ansatte og i medlemsmassen. Derfor er det viktig for oss å dokumentere effektene og at dette har vært riktig. Dette er innsparinger som kommer alle til gode. Det er viktig å ha med seg også når det blir gjort endringer i framtida, sier Amundsen. Det er investert i flere celler på Kambo og Stange som har økt ferdigvare- og utlastingskapasitet. – Dette gir effekter nå. Bilene bruker mindre tid på anleggene, og produksjonen går mer kontinuerlig fordi man slipper å stoppe på grunn av fulle celler, sier Amundsen. Alle de store fabrikkene har dessuten tatt i bruk online NIR-måling, som er et system for løpende å kontrollere at råvare sammensetningen og andre faktorer er riktig. Dette har stor betydning også for kvaliteten på fôret. Penger spart, penger tjent

– Hvordan kommer de fire ørene kundene til gode? – Det er mange ting som bestemmer prisen på kraftfôret, som råvarer, transport

ØKT KAPASITET: Kapasiteten ved utlastingsanlegget for kraftfôr på Kambo er økt betydelig med nye celler og et nytt utlastingsløp. Produksjonsleder Asbjørn Degnes, direktør vareproduksjon og logistikk Halfdan Blytt og Samkjørt-koordinator Jon A. Amundsen følger med på at transportør Roger Fjeld fyller bulkbilen med smågris- og kyllingfôr til tre forskjellige kunder. Også slike kompliserte lass går nå raskere å fylle. Et 30 tonns bulkvogntog fylles nå på 20-30 minutter mot tidligere 30-45 minutter. Og med to utlastingsløp kan det lastes fire lass med til sammen 120 tonn kraftfôr per time.

og den generelle lønns- og kostnadsveksten i samfunnet, og disse forholdene endrer seg hele tiden. Innsparingene er videreført til kundene ved at prisøkningene ville vært større enn de vi faktisk har hatt dersom vi ikke hadde gjennomført disse tiltakene. Samtidig er det hele tiden en balansegang mellom riktig pris, våre behov for vedlikehold og investeringer og Felleskjøpets resultatet på bunnlinjen. Det siste vil igjen påvirke bonusen til medlemmene. Så her er det mange hensyn å ta. Men uansett: Penger spart, er penger tjent – både for oss og kundene, sier Amundsen. Bedre logistikk

Samkjørt omfatter mange områder av virksomheten (se egen ramme) og det er satt konkrete mål for innsparinger på frakt, råvarer, kapitalkostnader, ressurskostnader/ bemanning og lagerstyring. Et av områdene der man foreløpig ikke har klart å ta ut ønsket effekt fullt ut, er på frakt (se egen sak).

– Effekten av tiltakene varierer, men overordnet er vi i rute, sier Amundsen, som legger til at det er jobbet mye med å finne gode måter å måle effektene på. Det arbeides mye med logistikk, både internt og ut til kundene. Her omfatter arbeidet med å forbedre transport kostnadene fire effektområder: • Redusere transportbehovet • Effektivisere transporten • Redusere administrasjonskostnadene innenfor transport • Bedre transportavtaler Av de mange konkrete prosjektene er blant annet et pilotprosjekt i Østlandsområdet for å effektivisere vareleveransene til butikkene. – På bakgrunn av historikk og vår kunnskap om hva butikken trenger til enhver tid, settes det opp ordrer til butikkene fra sentralt hold. Vi ser at dette vil optimalisere logistikken og sette butikkene i bedre stand til å betjene kundene, sier Amundsen.

Mange tiltak

Et annet tiltak er å etablere en enda bedre logistikk rundt gjødsel. Det blir foretatt en gjennomgang av terminalstrukturen, blant annet i samarbeid med Yara. Felleskjøpet vil legge ned sine egne småsekklinjer, men gjødsel i småsekk vil fortsatt bli tilgjengelig ved at Felleskjøpet tar dette direkte inn fra leverandør. Vi har flere ganger skrevet om at bedre oppfølging og bestillingsrutiner har ført til færre hasteordre på kraftfôr. Her tilsvarer innsparingene 2-3 millioner kroner på årsbasis. Når det gjelder innkjøp av råvarer måles dette mot norske målpriser, og her er det så langt i år hentet 5-6 millioner kroner. Det gjennomføres også administrative prosjekter som bruk av nye telefoni løsninger som skal gjøre intern og ekstern kommunikasjonen bedre. Gevinstene vil blant annet være bedre håndtering av kundene, økt salg og mindre reising.

no in

sj va o

700 tonn korn i amerikanersiloer HOLE: Ingvild Collet-Hanssen og Eilev Mellerud på Steinsletta sør for Hønefoss har klare forventninger om at årets kornhøst skal bli enklere enn tidligere. De har nemlig investert i tre «amerikasiloer» med kapasitet til å håndtere opp mot 700 tonn rå hvete. ■■Håvard Simonsen

– Det går selvfølgelig litt opp og ned, men vi har solgt relativt bra med slike anlegg, forteller selger Cato Kraugerud hos Felleskjøpets datterselskap Ole Chr. Bye. Ole Chr. Bye har solgt de typiske «amerikasiloene» i 7-8 år. For fire år

KAPASITET: Ingvild Collet-Hanssen og Eilev Mellerud foran de tre stålsiloene som vil gi dem kraftig økt innhøstingskapasitet.

28 Samvirke 072013

siden inngikk de et samarbeid med danske Dan-Corn, som leverer et bredt utvalg av stålsiloer. Kald og varm

De runde stålsiloene kan fungere som en ren kaldlufttørke hvis en ikke legger inn for høye sjikt med rått korn. Men de kan også utstyres med tilleggsvarme. Da kan en legge inn høyere sjikt. I følge Kraugerud vil en normalt for eksempel kunne legge hvete med 25 prosent vanninnhold i 2-2,5 meter høyde. Når dette er tørket ned til rundt 18-20 prosent, kan det legges på mer rått korn. Alt må selvfølgelig tilpasses høsteforhold og kornets vanninnhold. Et omrøringssystem skal hele tiden sørge for at kornet er løst og gir frie og

lette luftganger i kornmassen, slik at ned tørkingen blir effektiv og ikke minst jevn. Omrøringen bidrar til at alt kornet i siloen blir en homogen masse. Trengte kapasitet

– Vi har behov for større kapasitet. Vi har hatt et vanlig tørkeanlegg, men ikke nok lagerkapasitet. I tillegg har vi tørket hos en nabo og vi har lagret hos Felleskjøpet. Dersom vi skulle investere i et større anlegg, måtte det bli nå av hensyn til løpetiden vi har på leiearealer, sier Ingvild og Eilev. De driver gården Nordre Sørum som er på 610 dekar. Med leid areal har de i alt 1780 dekar. Av dette er omlag 1600 dekar korn. Øvrig areal brukes til jordbær, solbær og rabarbra.

OMRØRING AV KORNET: Et omrøringssystem sørger for at kornet er løst og gir frie og lette luftganger i kornmassen.

– Hvorfor et slikt anlegg? – Det er rasjonelt og rimeligere enn et tilsvarende anlegg med varmlufttørke og lagersiloer, sier Eilev. Anlegget består av tre siloer. Hver silo er utstyrt med en høytrykksvifte og 70 kW ovn, som skal fyres med diesel/olje. Sjakt og elevatorer er dimensjonert til 60 tonn/ time. Kapasiteten er 230 tonn rått korn (hvete) pr. silo, eller totalt 690 tonn. Ved lagring av tørt korn er det plass til 283 tonn i hver silo. Tørking og lagring overvåkes og styres med PLS via internett som gjør det mulig for leverandøren å logge seg inn for å se hvordan anlegget fungerer. 1,8 millioner – pluss

– Siloene og transportsystemet kostet oss totalt vel 1,8 millioner. Denne summen inkluderer montering til 300 000 kroner, og det er det vel verdt. Skulle vi montert selv, hadde vi holdt på ennå, sier Eilev. I tillegg kommer kostnadene til opp arbeiding av tomt, støping av fundament og sjakt. Dette arbeidet har de gjort selv. Tippesjakta på 35 kubikkmeter har de laget på eget verksted. Verkstedet er en del av Melleruds utleie av traktorer og maskiner som han driver ved siden av, hvor han har to fast ansatte. Anlegget har begrensede muligheter i antall celler, men da har de det gamle anlegget som backup, og det vil fortsatt være mulig å samarbeide med naboen. Mellerud satser dessuten mye på høsthvete, slik at dette vil utgjøre en stor, samlet del av avlinga. I fjor kjøpte de ny John Deere T550 tresker på Nordre Sørum, og i høst får de testet om mottakskapasiteten holder. – Tidligere har vi ikke hatt tørkeanlegg som kunne ta unna for treskeren. Men hvis det nye anlegget fungerer som de har sagt, vil kanskje treskeren få for liten kapasitet, sier Eilev.

AVTALE: Felleskjøpet og Orkel har inngått avtale om salg og markedsføring av tilhengere og dumpere fra Orkel.

Felleskjøpet satser på Orkel Felleskjøpet og Orkel har inngått avtale om salg og markedsføring av tilhengere og dumpere fra Orkel. Avtalen trådte i kraft fra 1. september og vil gi Felleskjøpet eksklusive rettigheter på disse Orkel-produktene. ■■Jon Erik Borgen, sjef TTR, Felleskjøpet

Avtalen er et ledd i Felleskjøpets videre satsing på salg og markeds føring av kvalitetsprodukter fra konkurransedyktige norske leveran dører. Ved å kombinere Felleskjøpets distribusjonskanal og Orkels produksjonskompetanse, styrkes konkurransekraft og utviklingsmulig heter. Merkevaren Orkel er særlig kjent for sin pålitelige kvalitet og sitt brede sortiment. Gjennom 50 års utvikling, kan Orkel tilby det beste Norge har å by på innenfor hengerteknologi. Styrker Felleskjøpets posisjon

Felleskjøpet styrker sin posisjon i mar kedet gjennom å tilby fullt produktsor timent av transportutstyr. Nærhet til kundene og deres erfaringer er viktig kunnskap for videre produktutvikling. Orkel vil befeste sin stilling som mar kedsleder og være i tet på utvikling av gode tilhengerløsninger for både land bruket og entreprenørmarkedet.

Solide produkter

Orkel-hengerne er konstruert for norske forhold og vil med rikelig tilleggutstyr utvide hengernes bruksområde. Hengerne har kraftig konstruksjon og god vridnings stabilitet. Deres brede boggikasser gir kraftig akselinnfesting og riktig geometri for bedre fremkommelighet og flyteegenskaper. Dette vet vi er viktig for norske bønder. Ut i markedet

Felleskjøpets salgskorps er kurset på produktene og står klare til å gi deg som kunde god informasjon. Hengere og dumpere er utstilt på flere av våre avdelinger, samt at de vil bli vist på forskjellige messer og utstillinger utover høsten. Ikke minst på «Bedre Landbruk» på Norges Varemesse på Lillestrøm 9. og 10. november.

ØKE YTELSEN?: Felleskjøpet lanserer nå FORMEL Energi Premium for deg som har mål om ytelse mellom 9000 og 12 000 kg EKM per årsku. (Foto: Petter Nyeng).

USD

Nytt på FORMEL til mjølkeku Norsk mjølkeproduksjon er i konstant utvikling. Vi har sett en jamn ytelsesutvikling over flere år, samt behov for økt fettinnhold i mjølka den seinere tida. ■■Ola Stene, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Sammen med dette nummeret av Samvirke får du bilaget «Kraftfôrvalg til mjølke kyr». Her kan du lese om nyheter på kraftfôrsortimentet til mjølkekyr, og hvilke forbedringer som er gjort foran innefôrings sesongen 2013. Forbedringene trer i kraft fra 1. september. De viktige aminosyrene

Tidligere har vi omtalt AAT som den totale mengden av aminosyrer. Nå øker vi foku set på de enkelte aminosyrene som betyr mest for ytelse og proteininnhold i mjølka. Felleskjøpet var den første aktøren i bran sjen som tilsatte metionin (MetaSmart®) i kraftfôret. Vi implementerer nå nye internasjonale anbefalinger slik at vi får en enda bedre balanse mellom metionin, lysin og histidin. Ved å sørge for bedre balanse mellom de viktigste aminosyrene kan vi samtidig redusere den totale mengde AAT noe. For deg som mjølkeprodusent betyr dette i praksis at kyrne kan produsere mer mjølk med høgere tørrstoffinnhold uten at endringen fører til prisøkning på kraftfôret. Denne nye kunnskapen vil tas i bruk i alle FORMEL-blandinger. 30 Samvirke 072013

Nyheter i FORMEL-sortimentet

Felleskjøpet lanserer nå FORMEL Energi Premium for deg som har mål om ytelse mellom 9000 og 12 000 kg EKM per årsku. FORMEL Energi Premium er en videreføring av FORMEL Energi med forbedringer i stofflig sammensetning. Her får kyrne i praksis det nyeste innen norsk og internasjonal forskning servert på fôrbrettet. FORMEL Energi Premium leveres i to varianter, 80 og 90, avhengig av energi- og proteinnivået i grovfôret ditt. Du kan lese mer om FORMEL Energi Premium på side 3 i brosjyren. FORMEL Elite 70 er også en ny blanding fra 1. september. Dette kraftfôret er tilpasset seint høsta grovfôr med låge proteinverdier og kan benyttes ved mål om inntil 8500 kg EKM per årsku. FORMEL Elite 70 vil erstatte FORMEL Favør 70, som nå fases ut. Optima-strategi – framtidas løsning

Optima-strategien baserer seg på bruk av et grunnkraftfôr sammen med toppdressingen FORMEL Optima. Denne fôringstrategien har vi fått meget gode tilbakemeldinger på

siden lanseringen for to år siden. Det gir en optimal fôring gjennom hele laktasjonen, både med hensyn til næringsstoffer og økonomi. FORMEL Optima kan kombi neres med ulike grunnkraftfôr, avhengig av ønsket ytelsesnivå, produksjon og grovfôrgrunnlag. Les mer om FORMEL Optima og Optima-strategien på side 6 og 7 i brosjyren. Bredt FORMEL-sortiment

Dagens FORMEL-sortiment har en bredde som løser de aller fleste fôringssituasjoner. FORMEL Fiber Grovfôrmangel er en fiber rik blanding tilsatt bufferstoff som gjør det mulig å spare grovfôr der dette er aktuelt. FORMEL ProFet er en tiltaksblanding for de som vil øke fettinnholdet i mjølka, og FORMEL Sluttspurt er en blanding tilpas set kyr seint i laktasjonen eller som en grunnblanding i fullfôr(PMR). Ta kontakt med din lokale fagkonsulent i Felleskjøpet på telefon 03520 for å disku tere fôringsstrategi, hjelp til kraftfôrvalg eller om du ønsker brosjyren tilsendt.

Den beste måten å tørke kornet på er med ei varmluftstørke Vi leverer tørker og utstyr i alle størrelser og kapasiteter. Visste du at vi også leverer tørker og utstyr til eksisterende låver? Kontakt din lokale korntørkeselger for en tørkeprat. Les mer på felleskjopet.no

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Gi kalven en god start - med Pluss Kalvepasta! Pluss Kalvepasta anbefales som tilskudd til kalv rett etter fødsel. Gis sammen med råmelk, for å styrke immunforsvaret til kalven og forebygge diaré. Produktet kan brukes ved lite råmelk eller ved dårlig råmelkskvalitet. Pluss Kalvepasta er et tilskuddsfôr med høyt innhold av antistoff fra egg.

AG USD

GOD LØSNING: I de områdene av landet som er rammet av dårlige grovfôravlinger og grovfôrmangel vil FORMEL Fiber Grovfôrmangel være den beste løsningen. (Foto: Petter Nyeng).

Mangler du grovfôr? Flere steder i landet har man nok en gang opplevd dårlige grovfôravlinger grunnet overvintringsskader, flomskader og vanskelige innhøstingsforhold. FORMEL Fiber Grovfôrmangel er en fiberrik kraftfôrblanding som hjelper deg å spare grovfôr. ■■Ola Stene og Kim Viggo Weiby, fagsjefer drøv, Felleskjøpet

Felleskjøpet vil produsere og levere kraftfôr blandingen FORMEL Fiber Grovfôrmangel i de områdene av landet som er rammet av dårlige grovfôravlinger og grovfôrmangel. Dersom du planlegger å bruke mye kraftfôr vil FORMEL Fiber Grovfôrmangel være den beste løsningen. 32 Samvirke 072013

Sett inn tiltak nå

FORMEL Fiber Grovfôrmangel inneholder fiberrike råvarer og bufferstoffer som gjør at vomma tåler dette kraftfôret i store mengder. På denne måten kan du øke kraftfôrtildelingen og spare opptil 50 % grovfôr dersom du setter inn tiltakene

allerede nå. Våre erfaringer fra tidligere år med grovfôrmangel er at vommiljøet hos mjølkekyr opprettholdes ved tildeling av opptil 22 kg med dette kraftfôret. Ved store kraftfôrmengder bør man ikke overstige 2 kg per tildeling. For de som ligger over 7 500 kg mjølk per ku per år

Eksempel på fôrplan ved grovfôrman ge

Surfôrmengden nedenfor er sa8 Ml c a halvparten av normalt opptak. 5 kg TS med surfôr Mlsvarer 23 kg surfô r med tørrstoﬃnnhold på 22 %. Ytelse i kg mjølk

15 kg

Surfôr middels/sent slå8

5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS (ca 23 kg) (ca 23 kg) (ca 23 kg) (ca 23 kg) (ca 23 kg) (ca 23 kg)

FORMEL Fiber 8,4 kg Grovfôr-‐ mangel

20 kg

10,8 kg

25 kg

13,2 kg

30 kg

15,8 kg

35 kg

18,5 kg

40 kg

21,0 kg

En besetning på 20 kyr sparer 460 k g surfôr per dag eller ca 100 rundballer på 6 mnd.

«Hvorvidt du bare skal øke tildelingen av det kraftfôret som du allerede bruker, eller om du skal skifte til FORMEL Fiber Grovfôrmangel, kommer an på hvor mye grovfôr du mangler.» transportkostnader på grovfôret, samt det ekstraarbeidet som dette medfører. Hvorvidt du bare skal øke tildelingen av det kraftfôret som du allerede bruker, eller om du skal skifte til FORMEL Fiber Grovfôrmangel, kommer an på hvor mye grovfôr du mangler. eller som har mange dyr i tidlig laktasjon og på høg ytelse, anbefaler vi å kombinere FORMEL Fiber Grovfôrmangel med f.eks FORMEL Optima eller FORMEL Energi Premium. Kontakt din lokale fagkonsulent i Felleskjøpet for hjelp til å sette opp en fôrplan. Lite tilgjengelig grovfôr

Det er store variasjoner mellom landsdeler og også innad i kommuner hvorvidt man har klart å berge nok grovfôr til vinteren. Mange har kanskje fått en god andreslått som retter en del opp i situasjonen. Noen er allikevel hardt rammet, og her vil innkjøpt grovfôr og økt bruk av kraftfôr være løsningen. I mange tilfeller vil økt bruk av kraftfôr være en mer økonomisk gunstig løsning på grunn av høge

Hva med oksen, sauen og geita?

For å frigjøre mest mulig grovfôr til mjølkekua vil det lønne seg å fôre fram oksene til slaktemodenhet raskt med økt kraftfôrtildeling. Da sparer du verdifullt vedlikeholdsfôr som kan prioriteres for å opprettholde mjølkeproduksjonen. FORMEL Biff Intensiv er en kraftfôr blanding som passer for intensiv oppfôring der man bruker over 5 kg kraftfôr. For sau har vi FORMEL Sau Intensiv som gjør at sauen får dekket mer av energi- og proteinbehovet sitt igjennom kraftfôret. Det er viktig å følge med på holdet på søya, og sørge for at man ikke tar av for mye i hold mot parring på våren. FORMEL Fiber Grovfôrmangel passer ikke til sau på grunn av kopperinnholdet, men blandinga kan fint brukes til geit. Vi anbefaler imidlertid å supplere med FORMEL Geit for å sikre fett

av god kvalitet og dermed opprettholdelse av TS-innholdet i mjølka. Grovfôrformidling

På hjemmesiden til Norsk Landbruks rådgivning (www.lr.no) finnes det en side for kjøp og salg av grovfôr. TINE sin medlemstelefon kan også brukes for formidling av grovfôr. Dersom du har spørsmål til FORMEL Fiber Grovfôrmangel, ønsker å diskutere kraftfôr strategi eller har andre fôringsrelaterte spørsmål, kan du ta kontakt med din lokale fagkonsulent i Felleskjøpet på telefon 03520.

Fakta

FORMEL Fiber Grovfôrmangel • Fiberrik kraftfôrblanding som gjør at du kan øke kraftfôrtildelingen og spare grovfôr • Kan kombineres med f. Eks. FORMEL Optima eller FORMEL Energi Premium for de med høg ytelse • Kan gi inntil 22 kg til mjølkekyr

AG USD

Bør lamma sluttforast? Ikkje alle lam er store nok til at det er økonomisk gunstig å levera dei direkte frå sommarbeite. Den nye meir fiberrike haustvarianten av FORMEL Lam egnar seg svært godt til å sluttfôre dei lamma som ikkje er store nok. ■■Elin Moen, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Etter sanking tilrår vi å dela lamma i grupper etter vekt. Lam mellom 36-46 kg kan vekse godt og bli slaktemodne på godt beite, som hå + raps eller hå + raigras. Dei kan tilleggsfôrast med FORMEL Lam og eventuelt og med surfôr. Kvar veke/14. dag bør dei holdvurderast, vegast og deretter plukkslakte dei som er ferdig oppfôra. Samlasting med andre lammeprodusentar løner seg. Lam over 46 kg bør holdvurderast og dei fleste kan leverast direkte.

rimelegaste er å setta dei inn på fri tilgang på kraftfôr og godt grovfôr. Lamma kan da vekse 9-13 kg på ein månad. Tilvenning trengst og det må og vera svært god tilgang på friskt vatn. Vaksiner eventuelt mot pulpanyre. Eit alternativ er å fôre med 0,6-0,8 kg/lam/dag, da blir tilveksten lågare og ein er avhengig av eteplassar for alle samtidig. Inne bør søye- og vêrlam sorterast for å få meir ro i bingen og for å redusera risikoen for at vêrlam kjem i kategorien vêr.

Ny haustvariant av FORMEL Lam

Denne hausten er FORMEL Lam enda betre tilpassa for fri tilgang. Den har høgt fiberinnhald og låg stivelsesdel, noko som sikrar vomfunksjonen og førebyggjer diare. Proteininnhaldet er og høgt, slik at lamma skal byggje musklar og vekse mykje på kort tid. Forholdet mellom kalsium og fosfor er på gunstig nivå, på minimum (2:1) for å førebyggje urinstein. Natriuminnhaldet er og høgt for å stimulere til høgt vassinntak.

Lam under 36 kg

Så små lam blir som regel ikkje slakte modne på beite. Det raskaste og

MÅ DET SLUTTFORAST?: Etter sanking tilrår vi å dela lamma i grupper etter vekt. Den nye meir fiberrike haustvarianten av FORMEL Lam egnar seg svært godt til å sluttfôre dei lamma som ikkje er store nok. (Foto: Petter Nyeng).

34 Samvirke 072013

no in

sj va o

Felleskjøpet har startet nettbutikk – Vi har laget en innovativ og fremtidsrettet nettbutikk, som er lett å bruke uansett om du benytter deg av pc, mobil eller nettbrett, forteller Aina Hugdal, divisjonssjef E-handel i Felleskjøpet. I første omgang består sortimentet av hesteutstyr, men intensjonen er å utvide sortimentet med andre produktgrupper etter hvert. ■■Roger Høyem

I Felleskjøpets strategiplan for 20122016, er E-handel trukket fram som et hovedsatsningsområde. Nettbutikken som åpnet i sommer, er et resultat av dette. Butikken inneholder flere hundre ulike varer for hest, rytter og stall. Du kan også handle dekken, grimer, sikkerhetsutstyr, ernæringsprodukter, pleiemidler og gjerdemateriell. Brukervennlig løsning på alle plattformer

Det har vært prioritert å lage en løsning som er enkel å bruke for alle og enhver. – Kundeopplevelsen har stått i høysetet under utvikling av nettbutikken. Gjennom et samarbeid med en av landets største aktører på utvikling av e-handelsløsninger, har vi sørget for å få

en fremtidsrettet nettbutikk som fungerer både på pc/mac, mobil og nettbrett. Kunden skal ha en god opplevelse i sitt møte med butikken. Å bestille en vare skal være enkelt. For eksisterende brukere av Min Side, vil kjøpsprosessen gå som smurt. Er du bruker av Min Side på Felleskjøpets nettside, kan du benytte samme kundenummer og passord i nettbutikken som på Min Side. Da vil du også få mulighet til å betale med faktura, forteller Hugdal. En selvstendig butikk

Nettbutikken har fått sin egen butikksjef som skal stå for driften, herunder analysere brukeratferd, optimalisere og videreutvikle løsningen. Varene som bestilles sendes direkte fra Felleskjøpets hovedlager på

Kløfta til kunden. Enten til nærmeste postkontor eller hjem på døren. Ved en eventuell retur av varer, sender kunden disse direkte til hovedlageret på Kløfta. Nettbutikken finner du ved å besøke nettadressen butikk.felleskjopet.no på din datamaskin, mobiltelefon eller nettbrett. Og handler du for over 900 kroner, får du gratis frakt!

Scan denne QR-koden med din mobil/nettbrett og se hvilke tilbud nettbutikken har akkurat nå. 35

AG USD

GOD Å HA: Teodor synes matmor Siw Hege Eriksen også kan brukes til lek og kløing.

Flaskeføllet Teodor GOL: Etter at hoppa Skogstad Mai hadde gått i havn med hingst i fjor var spenningen stor da våren kom. På gården Slaattestølen bor Siw Hege Eriksen og Ole Anders Hodnungseth. I tillegg til hesten Mai huser gården 30 melkekyr samt ammekyr og ungdyr. ■■Idun Rosenfeld, fagsjef hest, Felleskjøpet

Termindatoen var usikker, og Teodor overrasket alle med å komme nesten en måned før tiden. Lykken var stor over å ha fått et velskapt hingsteføll, men gleden fikk en alvorlig knekk da det viste seg at hoppa nesten ikke produserte melk. – Vi prøvde alt mulig for å få henne til å melke mer, sier Siw Hege, som ikke hadde sett for seg at det skulle bli så mye ekstra med akkurat dette føllet. 36 Samvirke 072013

– Vi ringte selvsagt veterinæren tidlig, og han kunne fastslå at det ikke var verken jurbetennelse eller noe annet som kunne hjelpes med medisiner eller endret fôring. Mai var rett og slett ikke bygget for å produsere melk. Og der stod vi, med et sultent føll og ingen melkekilde! Fikk noe råmelk

Heldigvis var det noe melk i juret de

første par dagene, så lille Teodor fikk den livsviktige råmelken før kilden tørket ut. Uten råmelk vil det være svært små sjanser for at et føll kan leve opp. – Mange foreslo at vi skulle skaffe ei amme til Teodor, men vi synes ikke det var det beste for ham. Han hadde jo moren sin, det var bare melk han ikke kunne få av henne!

Melkeerstatning

Heldigvis finnes hoppemelkerstatning i pulverform å få kjøpt, men hvor får man tak i dette på kort varsel? Våren 2013 bestemte Felleskjøpet seg for å gjøre Salvana hoppemelkerstatning lettere tilgjengelig for fortvilte hesteeiere. Det er nå plassert ut 3-kilosbøtter med melkepulver på mange av Felleskjøpets butikker spredt utover hele Norge når man raskt trenger melk til en sulten tass. På Felleskjøpet på Gol stod en bøtte og ventet på Teodor. – Til å begynne med måtte vi gi ham melken på tåteflasker beregnet for mennesker. De små smokkene var det eneste han ville suge av. De første ukene måtte han fôres hver annen til tredje time døgnet rundt. – Det ble Ole Anders som fikk jobben som nattevakt siden han greier å sovne igjen så fort jobben er gjort, sier Siw Hege og titter bort på Ole Anders. – Dette hadde jeg ikke behøvd å gjøre om det hadde skjedd med noen av kalvene, sier han. Det ble noen slitsomme uker, og da den hektiske tiden med slåttonna begynte måtte Siw Hege ta tre uker ferie for å kunne være tilstede ved alle fôringene. – Etter bare noen dager på tåteflaske greide vi å få ham til å drikke fra bøtte, det gjorde jobben litt lettere. Gradvis kunne Teodor også få større måltider med lengre mellomrom. I dag får han melk bare fire ganger daglig, og det er jo ikke så mye

ekstraarbeid med det. De andre dyra skal jo ha stell likevel. Fôringstid

Teodor vokser flott! I en alder av drøyt tre måneder er det ingen som kan ane at denne karen har fått melk fra bøtte nesten hele livet sitt. Han er rund SJARMØR: Teodor forsyner seg over rompa og godt av melkebøtta, her med sjarm erende melkebart. har masser med overskuddsenergi. av graset på beitet også. Om kvelden får Når Siw Hege kommer med melkebøtta han og moren nyslått gress i tillegg, sier spisser Teodor ørene og kommer farende Siw Hege. oppover bakken til henne. Moren Mai Den lille fyren har blitt godt over løfter knapt nok hodet opp fra gresset. gjennomsnittlig menneskekjær, og har alt På mange meters hold begynner han å vært med på kjøreturer bundet til moren. slikke seg rundt munnen og gleder seg til Målet er at Siw Hege og Ole Anders om et godt måltid. noen år kan ri på tur sammen innover på – Det føles jo litt feil å kjøpe melke fjellet. pulver i dyre dommer når man har gården – Det blir nok aldri aktuelt å selge full av melk, sier Ole Anders. Teodor, han skal bli her på gården, det er Men hest og ku ikke er like, heller ikke sikkert! næringsbehovet hos kalv og føll. – For de pengene vi har brukt på å flaske Du kan lese mer om å fôre opp føll opp Teodor kunne vi kjøpt flere andre føll, på Salvana hoppemelkerstatning på men det ville jo ikke vært Teodor! Nå har http://www.felleskjopet.no/landbruk/Sider/ Teodor blitt så stor at han også spiser litt Morlose-foll.aspx kraftfôr, og vi ser at han er flink til å spise

Jakter på kjærligheten Årets runde med «Jakten på kjærligheten» hadde premiere på TV2 26. august. To av dem som fikk flest brev og dermed skal følges videre gjennom høsten var Thor Gunnar Tangen (41 år) fra Hønefoss og Lars Thomas Sletten Kapelrud (34 år) fra Sømna. Begge disse er medlemmer i Felleskjøpet, og håper å finne kjærligheten når de inviterer frierne hjem til gården i løpet av høsten. Programmet sendes på TV2 mandager kl. 20.00. Vi ønsker Thor Gunnar og Lars Thomas lykke til! PÅ JAKT: Årets bønder i «Jakten på Kjærligheten». Bak fra venstre: Birte, Thor Gunnar, programleder Marthe, Øyvind og Ane. Foran: Terje og Lars Thomas. (Foto: Espen Solli/TV2).

AG USD

NEDERLANDSK BESETNING: På besøk hos en formeringsbesetning med ren yorkshirerase kalt TOPIGS Z-linje var det svært mange griser i kullene. I tillegg var spedgrisene svært jevne i vekt.

Hva kan forventes av den nye hybridpurka? Den norske hybridpurka har i dag norsk landsvin som mor, og svensk yorkshire som far. Norsvin har nå kommet langt i arbeidet med at far til hybridpurka skal bli en nederlandsk yorkshire. De første ungene etter den nye krysningen er født, og om et års tid kommer de første slaktegrisene. ■■ Petter Nyeng, Felleskjøpet Agri og Arild Eriksen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Den nye norske hybridpurka blir forenklet sagt 50 % fornyet. Det betyr at vi må vurdere hvorvidt vi skal justere våre fôrblandinger og fôringsstrategier. En gruppe fra Felleskjøpet, Lantmannen i Sverige og Norsvin har vært i Nederland for å starte dette arbeidet. Avlsfirmaet TOPIGS er leverandøren av den yorkshire grisen som nå skal benyttes. Nederlandsk svineproduksjon

Nederland er ett av de store svineprodu serende landene i Europa, og i likhet med Danmark produserer de for eksport i 38 Samvirke 072013

tillegg til eget marked. Svineproduksjonen er sentrert i deler av Nederland der grunnlaget for annen jordbruksdrift generelt sett var for dårlig (sandområder). Svineproduksjonen drives veldig intensivt, og besetningsstørrelser på 500 -1000 purker er ikke unormalt. Etter en omfattende reduksjon i purketallet de siste 3-5 årene, regner man i dag med at Nederland har i underkant av 1 million avlspurker. Disse purkene produserer om lag 27 millioner smågriser, i overkant av halvdelen slaktes i Nederland. Resten eksporteres som smågris til Tyskland, Polen eller Romania. En del

oppfôra slaktegris transporteres også ut av Nederland for slakting i ett av nabolandene. TOPIGS

TOPIGS er det største avlsfirmaet på gris i Europa, og trolig nest størst på verdens basis. De er en samvirkeorganisasjon, eid av 2000 nederlandske bønder. TOPIGS har 550 ansatte, og man regner med at det finnes om lag 2,6 millioner TOPIGS-purker spredd rundt i mer enn 50 land. TOPIGS leverer ulikt avlsmateriale (linjer) til ulike deler av verden. I forskjellige linjer er egenskapene ulikt vektlagt, og dermed best

mulig tilpasset det geografiske området de er ment for. Hva kan smågrisprodusenten vente seg?

Den rene yorkshirerasen som Norsvin har valgt å satse på kalles TOPIGS Z-linje. Vi besøkte en formeringsbeset ning med denne linja, og så at det var svært mange griser i kullene. I tillegg var spedgrisene svært jevne i vekt. TOPIGS hevder selv at de avler for å øke antall spener, og etter det vi obser verte har de lyktes bra med det. Ellers la vi merke til at grisene hadde fine og solide bein. Bogsår ble ikke observert i de to besetningene vi besøkte. Den nye norske hybridpurka vil få 50 % av disse genene. Resten kommer fra norsk landsvin. Hvilke egenskaper hybridpurka vil få gjenstår å se, men det er ingen tvil om at vi må forvente en økning i antall levendefødte grisunger. Anders Øfsti i Norsvin

på proteininnhold til purka i drektig hetsperiode og i høglaktasjon. Det er selvsagt enklere med mange ulike kraftfôrblandinger når en smågrisprodusent har f.eks. 600 purker, og ikke 60-100 som mange har i Norge. Men det er ingen tvil om at det ligger mange kompromisser bak når vi i Norge bruker diefôr både i drektighets- og dieperioden. Ikke bare taper vi ved at purka yter dårligere i dieperioden, men vi fôrer også unødvendig kostbart i drektighets perioden. Nederlenderne antyder at vi fôrer ungpurker og drektige purker med for høgt protein-innhold, slik at purkene blir unødig store. Dette krever igjen mer fôr til vedlikehold, samt at det ikke nødvendigvis er gunstig for purkas evne til å produsere mye melk. I dieperioden derimot fôrer vi antagelig med for lite protein, noe som igjen går utover melkeproduksjon, og gir høgt vekttap hos purka.

PÅ DYRSKU´N: Også i år har Felleskjøpet stor stand på Dyrsku´n. Dette bildet er fra utstillingen i fjor.

Felleskjøpet er på Dyrsku´n Også i år har Felleskjøpet en stor stand på Dyrsku´n i Seljord, Telemark. Utstillingen er godt kjent som en av de mest populære utstillingene i landet. Hvert år er om lag 70 000 besøkende innom de tre dagene dette varer. ■■Oddrun Karlstad

IVARETAR HYGIENE: Delegasjonen fra Norge var nøye med å ivareta hygienen og unngå smittefare.

antyder en økning i kullstørrelse på en gris i forhold til det vi opplever i dag. Det vi kan håpe er at også antall fungerende spener vil øke tilsvarende. Fôring

Gjennomsnittlig vekttap på purker i Nederland ligger på ca. 20 kg i løpet av dieperioden. Dette må sees i lys av tidligere avvenning enn i Norge, men det er likevel et lavt vekttap. Det er nok ikke bare genetikk som ligger bak dette fine resultatet, men også fôr og fôringsstrategi. I Nederland er det van lig å bruke 6-7 ulike kraftfôrblandinger til purka gjennom oppdrett, drektighet og dieperiode. Det skilles bl.a. sterkt

Nødvendige endringer med ny hybridpurke?

Vi har forventninger om større kull, flere fungerende spener, og muligens bedre melkeproduksjon. Dersom alt dette slår til, vil det ikke være noe akutt behov for endringer i fôring og stell (management). Men vi er ganske overbeviste om at det er mye å hente ved å bruke ulike kraftfôrblandinger til drektige - og diende purker uavhengig av om det er snakk om ny eller nåværende purke. Den som ønsker topp resultater i framtida bør vurdere muligheten for to, eller aller helst tre ulike kraftfôrslag til purkene gjennom drektighet og dietid.

Årets utstilling er 13., 14. og 15. september. Felleskjøpets stand er på 2200 m2, der et telt på 300 m2 vil romme butikk, ettermarked og innendørsmekanisering, pluss noe utstilling ute. Maskinutstillingen er på et uteområde, med et bredt spekter av våre produkter med flere nyheter. Vi vil også være tilstede med to stands i fjøset, en fagstand i første etasje for kraftfor og plantekultur som vil være bemannet av våre fagkonsulenter. I andre etasje vil vi delta på «Samvirkestanden» med Nortura og Tine. Her kan du treffe våre medlemsvalgte årsmøteutsendinger. Hver dag er det 35 til 40 felleskjøpansatte som jobber på Dyrskuń. Vi har også med representanter fra flere av våre leverandører. Verdensmester i trefigurutskjæring med motorsag vil hver dag lage noen flotte figurer i tre som kan kjøpes i butikken. – Vår stand er alltid veldig godt besøkt, og det er vi glade for. Også i år vil vi ha ulike aktiviteter med bredt spekter på standene, så ta en tur innom, oppfordrer regionsjef Thor Haraldseth i region 4. Dyrskuń er åpen fredag og lørdag fra 09.00 – 20.00 og søndag fra 09.00 til 18.00. Vi ønsker vel møtt på Felleskjøpets stand på Dyrskuń! 39

ks us j

La n

dbru

Lars Østby-Deglum Advokat og medeier i Consensus ANS Fagområder: Odel, vei, utmark, tvister, generasjonsskifter, bygg/oppføring. Telefon: 911 02 366 E-post: ostby-deglum@consensus.no

Jordleie og forpaktning For mange fremstår reglene om jordleie og forpaktning som uklare og vanskelig tilgjengelige. Vi skal i denne artikkelen peke på enkelte hovedmomenter i forbindelse med bortleie av jord. ■■Lars Østby-Deglum, advokat, Consensus ANS

På slutten av syttitallet var om lag 20 % av jordbruksarealet i Norge bortleid. I 2010 var tallet økt til godt over 40. Dette skyldes en rekke årsaker vi ikke skal belyse her, men tallet viser en klar trend om at det blir større og større driftsenheter. Trolig er også et ikke ubetydelig areal, særlig i utkantstrøk, i praksis tatt ut av produksjon gjennom at det ikke driftes overhode. Vi ser også at færre og færre ønsker å bosette seg på de små familiegårdene som de ofte mottar i arv fra familien. Mye tyder på at søknadsbunken om utsatt boplikt vokser hos mange landbrukssjefer, særlig i utkantkommuner. Mange spekulerer for tiden i at reglene vil bli myket opp med en ny regjering, slik at de blir fritatt for boplikt. Dette innebærer at en rekke slike mindre bruk vil gå over til å bli feriesteder. Imidlertid vil nok neppe driftsplikten falle med en Høyre-regjering. Innledningsvis er det viktig å avklare begrepene jordleie og forpaktning. Disse brukes ofte feilaktig, da termen forpaktning ofte brukes selv om det i realiteten snakkes om jordleie. Litt forenklet er det kun snakk om forpaktning hvis det medfølger hus i leien. Det foreligger lagmannsrettsdommer som gir veiledning i tvilstilfellene. Jordleie reguleres av Jordloven, men det er også enkelte bestemmelser i Forpaktningsloven som er aktuelle. Ved en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2009 har det blitt stilt særskilte krav til jordleieavtalene som inngås. Jordleieavtaler

Tidligere eksisterte det mange ulike og til 40 Samvirke 072013

dels muntlige avtaler om jordleie. Etter lovendringen er det nå fire hovedkrav som må være oppfylt i en jordleiesituasjon. Avtalen skal inngås skriftlig, den må gjelde for minst 10 år, føre til driftsmessige gode løsninger, samt godkjennes av kommunen. I praksis er det ofte skriftlighetskravet og varigheten som er avgjørende for kommunen. Det fremkommer i Jordlovens § 8 at avtalen må inngås for minst 10 år. I praksis innebærer dette at nesten alle avtaler har 10 års varighet fordi leietid utover 10 år krever konsesjonsbehandling og søknad om delingssamtykke etter Jordloven § 12. Avtaler inngått før loven tok til å gjelde løper ut den aktuelle leietid, men deretter må det inngås avtaler som er i tråd med gjeldende regelverk. Det er viktig å merke seg at avtalene er uoppsigelige for bortleier i leieperioden. Dette er av hensyn til planlegging og drift for leietaker. Avtalen kan imidlertid heves ved vesentlig kontraktsbrudd. En rekke kommuner, Bondelaget og andre instanser har ulike maler på jordleieavtaler som oppfyller lovens vilkår. I noen tilfeller kan det imidlertid være hensiktsmessig med en særskilt tilpassing av disse avtalene. Leietakers ansvar

Partene står i utgangspunktet fritt til å avtale vilkår i forbindelse med leieforholdet så lenge avtalen oppfyller lovens krav. Ofte gis det en rett for leier til å forbedre jordveien gjennom tiltak som eks. grøfting. Det kan også inngås avtale om at det skal

grøftes og foretas forbedrende tiltak, mot at jordleien er lav. Det er heller ikke uvanlig at det tas jordprøver i forkant av leietiden, og at det avtales at jordveien skal ha samme eller bedre prøveverdier ved leieforholdets slutt. Det samme gjelder for driftsveier og evt. gjerder. Leietaker er følgelig bundet til den kontrakt som inngås i forhold til slike særskilte klausuler. Det kan imidlertid bli spørsmål om hva leietaker plikter hvis det ikke er inngått spesifikke avtaler om hvordan jorden skal drives. I et slikt tilfelle finnes det støtte i jordloven. Skal «drives»

Det fremkommer i jordloven § 8 1. ledd at eiendommen skal «drives». Det fremkom mer i lovforarbeider og lovkommentarer at dette innebærer at for at driveplikten skal være oppfylt, må jorda bli holdt i en slik kulturtilstand at arealet kan nyttes til vanlig jordbruksdrift med mulighet for normal avling vurdert i lys av produksjons egenskapene. Det er et minstekrav at det foregår en aktivitet på arealet i den forstand

JORDLEIE: Reglene om jordleie og forpaktning kan for mange framstå som uklare og vanskelig tilgjengelige. I denne artikkelen skriver Østby-Deglum om hvordan disse reglene kan tolkes. (Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

at det kultiveres, f.eks. gjødsles når det er nødvendig, samt høstes. Sett i lys av drive pliktens formål, stilles det ikke krav til driftsform. Driveplikten må anses oppfylt selv om arealet brukes til produksjon av blomster eller til hestehold. Det kan heller ikke stilles krav om at driften skal være optimal. Den aktuelle driften kan imidlertid ikke være slik at produksjonsegenskapene forringes over tid, som for eksempel der som kantsonene ikke vedlikeholdes eller dyrkes, eller dersom det ikke plukkes flog havre. En vesentlig utarming av jordveien gjennom at arealet ikke tilføres gjødsel vil også kunne føre til at driveplikten ikke anses overholdt. Avtalebrudd

Et brudd på de bestemmelser og retnings linjer som fremkommer her medfører både en utfordring ovenfor den offentlige myndighet og i forholdet til bortleier. Hva gjelder forholdet til bortleier blir det snakk om en vurdering av leiekontraktens spesifikke bestemmelser, men også en vurdering av hvorvidt myndighetenes minstekrav som nevnt, er etterkommet.

Det er neppe slik at hvis man slurver med kantrydding eller gjødsler noe snaut et par år, så har man vesentlig mislig holdt sine forpliktelser. Ser man hen til det offentliges vurderinger, er de tilbake holdne med å ilegge sanksjoner. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette er to separate vurderinger, hvor det offentliges grensedragning ofte ligger videre enn i den private sfære. I partenes forhold er et ikke uvesentlig moment også betaling av leieavgift – til rett tid. Dette er et forhold det offentlige ikke tar i betraktning i sine vurderinger. I forholdet mellom private parter må det foretas en konkret vesentlighetsvurdering i forbindelse med at leieavtalen er vesentlig misligholdt hvor både erleggelse av ytelse, men også driftsmåte vurderes. I enkelte tilfeller vil det kunne bli snakk om erstatningsplikt for leietaker hvis det påløper kostnader for å istandsette leieobjektet til en slik tilstand det var før leieforholdet tok til. Offentlig myndighet

En eier av landbruksareal har plikt til å

drive jordveien i tråd med de bestemmelser som er nevnt her. Det offentlige, gjennom delegert myndighet til fylkesmannen og kommunene, kan ved overtredelse iverk sette sanksjoner slik som tvungen bortleie og bøter. Som nevnt skal det imidlertid mye til for at disse sanksjonene benyttes. Det kan stilles spørsmål om bortleier kan ilegges sanksjoner fra det offentlige på grunn av en leietakers mislighold av jordlovens drivebestemmelser. Teoretisk sett er svaret bekreftende. Det er grunneier som har ansvaret for at driveplikten overholdes. Imidlertid er dette neppe en aktuell problemstilling, siden et slikt tilfelle først vil innebære at bortleier aksepterer eller stilletiende aksepterer en «betydelig forringelse» av den dyrkede mark uten å kreve leieavtalen hevet. Det skal mye til for at det offentlige ilegger sanksjoner, og det vil etter alt å dømme bli gitt klare advarsler, samt frister til å rette opp i forholdet. Et ansvar for bortleier på grunn av leietakers mislighold er derfor lite praktisk, men ikke helt utenkelig. 41

NY MULIGHET: Ny gjødselkampanje er i gang. (Foto: Oddrun Karlstad).

Ny mulighet for godt gjødselkjøp 26. august startet vi en ny runde med gjødselkampanje. Vi fikk en god start på sesongen med sommerens kampanje, derfor følger vi opp med ny kampanje nå i september. ■■Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

Som tidligere nevnt var årets startpriser på gjødsel drøyt 10 øre/kg lavere enn i juli 2012. Vil du lese mer om bakgrunnen for årets priser, se Samvirke nr 5-6 i år. Kampanje på gjødsel til neste sesong

Betingelsene under denne kampanjen er fortsatt gode, men er noe endret i forhold til kampanjen i juli. Til gjengjeld tilbys hele vårt brede varespekter til kampanje betingelser, ikke bare det vi hadde på lager slik det var i forrige kampanje. Felleskjøpet ønsker å stimulere til aktivi tet i gjødselomsetningen tidligst mulig for 42 Samvirke 072013

å utnytte kapasitet på gjødselterminaler og i logistikken. Det betyr god pris til kunder som bidrar til rasjonell drift, ved å bestille tidlig og ta i mot når Felleskjøpet ønsker. Betingelser

Følgende rabatter gis på gjødsel som handles inn til neste vekstsesong, såkalt sesongordre for 2014: • 1,5 % bestillingsrabatt • Utsatt forfall til 1. november uten gebyr Rabatten forutsetter at kunde tar imot (ev. henter) gjødsla når FKA planlegger at leveransen skal finne sted, jfr. våre salgsog leveringsbetingelser for gjødsel. Mye vil bli levert omgående, men det kan også ta noe tid før gjødsla blir levert da vi legger vekt på å planlegge en rasjonell utkjøring. Glem heller ikke 1% kontantrabatt, forutsatt at du har autogiro avtale med Felleskjøpet. Har du ikke autogiro avtale på plass, benytt muligheten til å få det ordnet. Vårt salgsapparat vil kunne bistå deg.

Finansiering

Felleskjøpet tilbyr gjennom Landkreditt gjødselfinansiering som tidligere år. Her gis mulighet for kreditt på 1,5 ganger gjødselfaktura, slik at man senere kan finansiere såkorn eller ensileringsmidler. Kontakt Kundetjenesten for ytterligere informasjon eller se våre nettsider. Kontakt oss nå

Du kan registrere din gjødselordre på Min Side, ring Kundetjenesten på telefon 03520 (tast 3 og 1), kontakt din fagkonsulent eller tonnvareansvarlig i butikk. Husk å oppgi at det er sesongordre. Bor du i et område som betjenes av våre forhandlere, ta kontakt med dem. Se ellers våre nettsider www.felleskjopet.no for informasjon om kampanjen, finansiering etc.

Gjødselpriser september 2013 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Kvantumsrabatter:

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

10 tonn eller mer

kr 2,- per 100 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

425,- terminvare

20 tonn eller mer

kr 4,- per 100 kg

Fullgjødsel 18-3-15

367,- terminvare

40 tonn eller mer

kr 6,- per 100 kg

Fullgjødsel 22-3-10

340,- terminvare

60 tonn eller mer

kr 8,- per 100 kg

Fullgjødsel 22-2-12

354,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

318,- terminvare

Alle priser er ekskl. termintillegg og mva. Se Min Side på www.fellekjopet.no for fullt sortiment og priser. Prisene gjelder FOB/FOT Kambo, Verdal, IS Felleslager samt Yaras pakkerier i Glomfjord og på Herøya. I tillegg kommer frakt og eventuelt butikk/lagertillegg.

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Sålabber til Nordsten såmaskin, fra tidlig på 70-tallet. Tlf. 467 85 441 Brukt beitepusser, i bra stand, helst med slaghammere. Tlf. 907 43 250 Stein-/ tømmerklype til 8 t. gravemaskin. Også kjøper av inntil 150 m. 32 A eller 63 A jordkabel (kan bestå av flere lengder), samt platesaks som klipper plater med bredde på 1 m eller 1,2 m. Tlf. 907 42 461 Krattknuser for traktor, eks. Ilsbo. Tlf. 917 33 094

Til salgs Lundedrag, høyvogner og møkkakjerrer, for hest. Selvbinder. Tlf. 69 28 70 43 el. 959 44 884 (Østfold) Boythorpe stålsilo type BFT 225/67 - 87 % m/stige/kuppeltak/luker selges på rot grunnet omlegging av drift. God stålkvalitet og produsert i naturvennlig farge/mørk grønn. Høyde 21 m, omkrets ca 24 m. Deler av ringene kan muligens benyttes til midlertidig gjødsellagring for senere spredning på jordene pga tykkelsen på stålplatene. Kjøpt og montert av Felleskjøpet i 1980. Gi bud! Tlf. 62 34 17 62 el. 971 60 011 (Hedmark) Bruk helst/gjerne e-post: langmoen.berger@gmail.com Belastningslodd, for tysk IH Case. Ny Helly Hansen silo, med el. tømmeskrue. Tlf. 971 41 301 (Hedmark) Rundballegrind til Weckman WS 100, 2010mod., som ny, selges til under halv pris av nypris. Spredelem, ubrukt, passer WS 100 og WS 120, billig. Tlf. 930 125 84 (Trøndelag)

Sliping av kniver til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise m/ kniv. Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Brystsele ponni og arbeidssele for stor hest. Maratongigg i stålrør med kompaktgummi på hjul, samt eldre gigg. Bilder kan mailes. I tillegg selges diverse fra nedlagt bensinstasjon: Smørebukk (5 m skrå, 6 m vannrett, høyde 0,8m), bensinpumper og smøreutstyr. Tlf. 911 18 388 epost: vognhus@online.no Kellfri 500 beitepusser og BH 500 grasharv, Rex Hall, 6x12 meter. Lely skiveslåmaskin 205, 2 meter, sidevenderive og Farendløse 360 venderake. Bekkevoll slodd, 2,5 meter. Div. harver, trommel, Stokland såmaskin, 3-skjærs Kverneland plog. Kraftoverføringsakslinger samt diverse ekstra deler. Veggmontert kubørste. Kjøresele cob, Roadcard. Tlf. 62 59 26 29 el. 907 44 793 el. 481 22 531 DeLaval auto tandem melkestall, 1993/2002, 2x2+1, lakkert, trykklufttømming av sluttenhet, pen, i god stand. Årlig service fra DeLaval. Selges grunnet overgang til VMS, kr 50.000,-. Tlf 913 59 217 el. epost stemanyh@gmail.com (Hedmark) Pent brukte Domino fôrautomater: 5 stk m/3 spiseplasser a kr 1450,- eks. mva, 11 stk m/2 spiseplasser a kr 950,- eks. mva. Tlf. 911 99 168 el. epost: igsetten@online.no WeMa kornelevator, 8,8 m høy, m/ støvsuger, rimelig. Kan ses og prøvekjøres, 100 mm skrue, 3 m, for tippesjakt, kr 8.000,-. 200 mm spirorør, 2x6 m for avløp fra støvsuger, kabler og brytere til elevator kan medfølge til en rimelig pris. Tlf. 924 58 123 el. epost ospigseth@gmail.com

Volvo 800/Øverum 1110: Deler fra 1979mod. Volvo 800 skurtresker. Det meste er likt på Øverum 1110. Tlf. 976 81 382 el. epost: haralsyv@online.no Good Year traktordekk, 6 lag Radial ca 50% 16.9 R X 34 (420/85R 34) Tlf. 909 79 218 Komplette Michelin hjul m/pigg, (unntatt felgplate til framhjul), brukt 10 timer. 16.6-24 og 16.9-34. Passer bl. a til alle MF3000 mod m. 34» bakhjul. Ny pris kr 53 400,- selges for kr 30.000,-. Tlf. 907 38 528, epost: erlistei@ gmail.com Kellfri beitepusser, 2,5 m som ny, Faun 1600, i god stand, Taarup fôrhøster, u/tut. Rimelig. Tlf. 971 06 193 (Hedmark) Ford traktorgraver, m/halvbelter. H øykanon og fôrutlegger. Ford P 47 hjulgravemaskin, m/defekt motor (samleobjekt). Gårdssag. Michigan 75 B hjullaster. New Holland TS 100 traktor, gått 3 000 timer. Globus snøfres. Gammel rundsilo, i tre. Ventilasjonsrør. El-motorer. Tlf. 416 07 666 (Gudbrandsdalen) Liheberr hjullaster 531, -87 mod. Mitsubishi MS 120, -85 mod. Poverskreen MK 2, -80 mod. John Deere 6210 m/laster, -00 mod. Alt i god stand. Tlf. 901 55 012 (Buskerud) Skålharv, 32 skåler. Primoplex, brukbar stand, kan få med reserveskåler. Wärtsila kombimaskin, 2,4 m, nyoverhalt, ikke rust, klar til bruk. Tlf. 62 94 47 35 (Hedmark)

Kornlemmer til Weckmann tilhenger, 8 tonn. Tlf. 920 43 279

Bestill annonse i Bruktmarkedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles på epost: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller tlf. 64 97 53 33 el. 917 90 880. Du kan også sende brev til: Samvirke, Felleskjøpet Agri, Postboks 344, 1402 Ski.

Hva er din strategi for melkefôringa?

Pluss Alma

Prisgunstig melkeerstatning basert på norske råvarer. Tilpasset moderat fôring og tilvekst. Inneholder 21% protein.

Pluss Rustik

For besetninger med mål om god tilvekst. Inneholder 23% protein.

Pluss Kavat

For besetninger med mål om spesielt høy tilvekst. Inneholder 26% protein.

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

Viktige telefonnummer

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 kl. 09.00 - 13.00 Lørdag ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

Region 1 – Østfold og Akershus Regionsjef Anton Ole Evju, avd. Holstad, 913 63 276 Askim Butikk: Korn: Halden Gran Gjøby Mysen Butikk: Tonn: Reservedeler: Verksted: Sarpsborg Butikk: Verksted/res.deler: Spydeberg Butikk: Korn: Ørje Enebakk Kambo Korn: Fabrikk: Rygge Holstad Butikk: Tonn: Reservedeler: Verksted: Kløfta Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Sørum Eidsvoll Butikk: Korn: Tonn: Østre Romerike Butikk: Korn: Årnes Butikk: Korn:

tlf 69 81 97 50, telefaks 69 81 97 66 tlf 69 81 97 60 tlf 69 19 60 60, telefaks 69 19 60 65 tlf 69 22 63 53, telefaks 69 22 63 55 tlf 69 22 48 30, telefaks 69 22 48 35 tlf 69 89 67 38, telefaks 69 89 67 35 Per G. Barlund, tlf. 69 89 67 36 (k), 901 61 262 (m) tlf 69 89 67 34 tlf 69 89 67 40 tlf 69 14 70 68, telefaks 69 14 70 45 tlf 69 14 70 50/69 14 70 63 tlf 69 83 66 70, telefaks 69 83 66 75 tlf 69 83 66 80 tlf 69 81 27 10, telefaks 69 81 27 18 tlf 64 92 59 30, telefaks 64 92 59 35 tlf 03520, telefaks 69 24 55 20 tlf 69 24 55 40 tlf 69 24 55 31 tlf 69 23 29 60, telefaks 69 23 29 75 tlf 64 97 53 30, telefaks 64 97 53 40 Magne Alvim, tlf. 64 97 53 32 (k), 913 77 317 (m) tlf 64 97 53 36 tlf 64 97 53 35 tlf 63 94 44 01, telefaks 63 94 44 10 tlf 63 94 44 04 tlf 63 94 44 42/63 94 44 14 tlf 63 82 20 80, telefaks 63 82 20 75 tlf 63 96 41 30, telefaks 63 96 75 50 tlf 63 96 75 54 Bjørn Eivind Engebretsen, tlf 63 96 75 51 tlf 63 85 42 60, telefaks 63 85 66 17 tlf 63 85 42 66 tlf 63 90 37 00, telefaks 63 90 37 01 tlf 91 53 99 02, telefaks 63 91 27 59

Region 2 – Hedmark Regionsjef Jan Arild Selbek, avd. Koppang, 950 87 190 Eidskog Butikk: Korn: Elverum Butikk: Korn: Flisa Butikk: Verksted/res.deler: Hamar Butikk: Verksted/res.deler: Grue Butikk: Korn: Koppang Butikk: Verksted/res.deler: Hoggedeler: Kongsvinger Verksted/res.deler: Rena Butikk: Korn: Ringsaker Butikk: Romedal Stange Korn: Dal* Tynset Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 62 83 69 10, telefaks 62 83 69 15 tlf 62 83 69 10 tlf 62 42 78 90, telefaks 62 42 78 85 tlf 62 42 78 83 tlf 62 95 78 78, telefaks 62 95 78 75 tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 tlf 62 54 15 10, telefaks 62 54 15 15 tlf 62 54 15 20/62 54 15 12 tlf 62 94 54 00, telefaks 62 94 54 12 tlf 62 94 54 10 tlf 62 46 36 68, telefaks 62 46 38 75 tlf 62 46 38 77/62 46 38 76 tlf 62 46 36 66 tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 tlf 62 44 69 70, telefaks 62 44 69 75 tlf 62 44 69 70 tlf 62 34 78 00, telefaks 62 34 78 05 tlf 62 58 79 00, telefaks 62 58 79 05 tlf 62 57 49 30 tlf 62 36 66 90 * = sesongbetjent tlf 62 48 28 58, telefaks 62 48 28 35 tlf 62 48 28 40/62 48 28 36

Region 3 – Oppland Regionsjef Jon Fretheim, avd. Lillehammer, 970 84 949 Dokka Dovre

Butikk: Butikk:

tlf 61 11 25 60, telefaks 61 11 25 65 tlf 61 21 56 58, telefaks 61 21 56 55

Kundereskontro – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

Fagernes Butikk: Res.deler: Verksted: Fron Butikk: Frya* Gausdal Butikk: Lena Butikk: Res.deler: Verksted: Lillehammer Butikk: Korn*: Res.deler: Verksted: Otta Butikk: Res.deler: Verksted: Skjåk Butikk: Res.deler: Verksted: Øyer

tlf 61 36 59 98, telefaks 61 36 59 75 tlf 61 36 59 77 tlf 61 36 59 80 tlf 61 29 48 70, telefaks 61 29 48 75 tlf 61 29 89 70 *= sesongbetjent tlf 61 22 61 60, telefaks 61 22 61 55 tlf 61 16 29 30, telefaks 61 16 29 50 tlf 61 16 29 32 tlf 61 16 29 40 tlf 61 26 54 98, telefaks 61 26 54 75 tlf 61 26 54 81 *= sesongbetjent tlf 61 26 54 73 tlf 61 26 54 80 tlf 61 23 39 98, telefaks 61 23 39 75 tlf 61 23 39 76 tlf 61 23 39 80 tlf 61 21 34 90, telefaks 61 21 34 95 tlf 61 21 34 92 tlf 61 21 34 97 tlf 61 27 79 40

Region 4 – Buskerud, Vestfold og Telemark Regionsjef Thor Haraldseth, avd. Gol, 917 06 240 Drammen Eiker Mølle Gol Hadeland Hønefoss Kongsberg Modum Numedal Holmestrand Barkåker Larvik Skien Bø

Butikk: Korn: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler:

tlf 32 89 72 48, telefaks 32 89 72 25 tlf 32 89 72 45 tlf 32 25 25 50, telefaks 32 25 25 55 tlf 32 25 25 60 tlf 32 07 62 20, telefaks 32 07 62 05 tlf 32 07 62 00 tlf 32 07 62 10/32 07 62 04 tlf 61 31 95 39, telefaks 61 31 95 35 tlf 61 31 95 38 tlf 32 14 50 10, telefaks 32 14 50 15 tlf 32 14 50 20/32 14 50 16 tlf 32 72 68 98, telefaks 32 72 68 75 tlf 32 72 68 98 tlf 32 72 68 80/32 72 68 74 tlf 32 78 36 80, telefaks 32 78 36 85 tlf 32 78 36 80 tlf 32 74 69 90, telefaks 32 74 69 95 tlf 32 74 69 90 tlf 33 09 67 25, telefaks 33 09 67 22 tlf 33 33 46 28, telefaks 33 33 46 05 tlf 33 33 46 10/33 33 46 03 tlf 33 13 56 00, telefaks Larvik salg 33 16 43 51 tlf 33 16 43 10 tlf 33 13 56 10 tlf 35 53 38 40, telefaks 35 53 38 45 tlf 35 53 38 60 tlf 35 95 41 78, telefaks 35 95 41 55 tlf 35 95 41 76 tlf 35 95 41 60/35 95 41 66

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Regionsjef Dag Arne Helle, 918 53 356 Bergen Butikk: Verksted/Res.deler: Manger Vaksdal Voss Butikk: Verksted/res. deler: Skei Butikk: Verksted/res.deler: Eid Sogndal Butikk: Stryn Florø Førde Butikk:

tlf 55 94 32 20, telefaks 55 94 32 35 tlf 55 94 32 60/55 94 32 62 tlf 56 34 60 00, telefaks 56 34 60 01 tlf 03520, telefaks 56 59 47 09 tlf 56 52 30 32, telefaks 56 52 30 31 tlf 56 52 30 39/56 52 30 33 tlf 57 72 63 05, telefaks 57 72 63 01 tlf 57 72 63 06/57 72 63 07 tlf 57 88 60 90, telefaks 57 88 60 95 tlf 57 67 77 97, telefaks 57 67 77 91 tlf 57 89 20 90, telefaks 57 89 20 93 tlf 03520, telefaks 57 75 42 01 tlf 57 72 18 40, telefaks 57 72 18 41

Ålesund Ørsta

Butikk: Verksted/res. deler: Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 70 17 51 51, telefaks 70 17 51 01 tlf 70 17 51 55/70 17 51 52 tlf 70 04 85 92, telefaks 70 04 85 85 tlf 70 04 85 87/70 04 85 83

Region 6 Regionsjef Stein Erik Cedergren, tlf 900 89 424 Brekstad Butikk: Verksted: Fannrem Butikk: Verksted: Klett Butikk: Verksted: Oppdal Butikk: Verksted: Rissa Butikk: Verksted: Røros Butikk: Selbu Butikk: Stjørdal Butikk: Verksted: Surnadal Butikk: Åfjord Butikk: + kommunene Rindal og Meråker

tlf 72 51 43 80 tlf 72 52 43 91 tlf 72 48 75 80 tlf 72 48 75 86 tlf 72 59 29 32 tlf 72 83 91 20/30 tlf 72 40 49 20 tlf 72 40 49 30 tlf 73 85 89 80 tlf 73 85 89 87 tlf 72 40 92 00 tlf 73 81 95 10 tlf 74 83 92 23 tlf 74 83 92 30 tlf 71 65 77 20 tlf 72 53 28 30

Region 7 Regionsjef Kristin Wibe, tlf 906 79 822 Brønnøysund Levanger Mo i Rana Mosjøen Namsos Rørvik Sandnessjøen Steinkjer Verdal

Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted:

tlf 75 00 71 60 tlf 75 02 71 68 tlf 74 01 94 40 tlf 74 01 94 50 tlf 75 12 14 00 tlf 75 11 55 30 tlf 75 11 55 40 tlf 74 21 26 11 tlf 74 21 26 64 tlf 74 38 21 80 tlf 75 07 64 00 tlf 74 13 52 15 tlf 74 13 52 23 tlf 74 04 44 80 tlf 74 07 44 90

Lager Helgeland: Berg/Sømna tlf 75 02 74 90 Finneidfjord tlf 75 19 51 22 Leirfjord tlf 75 04 83 33 Region 8 Regionsjef Johnny Stien, tlf 911 88 942 Alta Bergneset Bodø Finnsnes Harstad Leknes Norodden Sjøvegan Sortland Sørkjosen Tana Tromsø Ørnes

Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk:

tlf 78 45 62 40 tlf 78 45 62 50 tlf 77 72 29 02 tlf 75 59 14 60 tlf 75 59 14 80 tlf 77 85 23 80 tlf 77 85 23 90 tlf 77 07 98 85 tlf 77 07 98 90 tlf 76 05 50 55 tlf 75 77 60 90 tlf 77 17 11 20 tlf 76 11 38 58 tlf 76 11 38 55 tlf 77 76 57 99 tlf 78 92 60 20 tlf 78 92 60 31 tlf 77 69 39 40 tlf 75 75 29 80

Salgskonsulenter i-mek Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Nes, Nittedal, Skedsmo, Sørum, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Nesodden, Hole, Modum, Ringerike, Sigdal, Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord- og Sør-Odal, Våler, Gjøvik, Gran, Jevnaker, Lunner, Vestre og Østre Toten) – storfe, småfe, hest Lars G. Larsen tlf 907 98 016 (Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Fet, Oslo, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Rælingen, Ski, Vestby, Ås, Lier, Hurum, Kongsberg, Røyken, Drammen, Nedre og Øvre Eiker, Telemark, Vestfold, Østfold) – storfe, småfe, hest

46 Samvirke 072013

Stig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Lom, Nord- og Sør-Fron, Sel, Skjåk og Vågå) – storfe, småfe, hest Niklas Grøterud tlf 920 93 240 (Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer) – storfe, småfe, hest Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland unntatt Hadeland, Oslo og Akershus unntatt Follo, Asker og Bærum) – svin og fjørfe Ådne Kalvik tlf 905 28 103 (Buskerud, Telemark, Follo, Asker, Bærum og Hadeland) – svin Odd Arne Evju tlf 916 32 811 (Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark) – fjørfe, (Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland) – korn og fjørfe Knut Rogn tlf 971 64 295 (Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Krødsherad, Nes, Nore og Uvdal, Rollag, Ål, Etnedal, Nord- og SørAurdal, Nordre- og Søndre Land, Vang, Vestre- og Østre Slidre)) – storfe, småfe, hest Erik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark, Oppland ÷ Hadeland) – korn Jürgen Høie tlf 900 27 920 (Østfold og Follo) – korn Vestlandet: Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad nord, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden Balestrand, Bremanger, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Vik og Årdal, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Ørskog og Ålesund) – svin, fjørfe, storfe, småfe, hest Birger Veland tlf 974 61 271 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden, Askvoll, Aurland, Fjaler, Gulen, Hyllestad og Høyanger) – storfe, småfe, hest Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 (Eid, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Ørskog og Ålesund) – storfe, småfe, hest Midt-Norge/Trøndelag: Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Rindal, Surnadal) – storfe, (Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) – storfe, småfe, hest Stian Løvig tlf 913 41 770 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – svin Torstein Husby tlf 984 38 624 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – fjørfe, korn Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, og Osen og Leksvik) – storfe, småfe, hest Tormod N. Vagnild tlf 911 63 271 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe, småfe, hest Sten Kjetil Kjelås tlf 908 36 381 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy og Mosvik) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Nærøy, Vikna og Leka) – storfe, småfe, hest Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) – storfe, småfe, hest Vidar Espenes tlf 913 73 360 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Høylandet, Fosnes og Flatanger) – storfe, småfe, hest Nordland/Troms: Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) – storfe, småfe, hest Steve Eliseussen tlf 900 82 790 (Ballangen, Evenes, Narvik, Øksnes, Sortland, Andøy, Lødingen, Bø, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Tjeldsund, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Harstad, Skånland, Lavangen og Bjarkøy) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) – storfe, småfe, hest Martin Evensen tlf 900 80 617 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf 984 38 624 (begge fylker) – fjørfe, korn Stian Løvig tlf 913 41 770 (begge fylker) – svin Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken samt Svalbard) – storfe, småfe, hest Finnmark: Johan Muotkajervi tlf 995 86 761 (hele fylket) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe, korn Stian Løvig tlf 913 41 770 (hele fylket) – svin Fagkonsulenter kraftfôr/plantekultur Østfold/Akershus: Jon Neerland tlf 913 77 318 – fjørfe Anders Hellgren tlf 920 12 998 – fjørfe Ingrid Strømstad tlf 995 21 242 – drøv Janne Fossum tlf 970 82 855 – svin Victoria Lund tlf 950 02 098 – svin Bjørn E. Engebretsen tlf 992 05 593 – plantekultur/biogjødsel Hedmark: Oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin Louise Gjør tlf 952 11 732 – kraftfôr fjørfe

Viktige telefonnummer

Oppland: Elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk) Ivar Steine tlf 913 53 938 – svin/fjørfe Øystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer) Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøv John Ove Hoel tlf 482 80 537 – plantekultur/korn Buskerud, Vestfold, Telemark: Ole Anton Flugund tlf 992 65 268 (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kraftfôr svin/fjørfe Trygve Bjørge tlf 958 10 093 ( Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf 957 87 383 ( Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Halvor Kongsjorden tlf 910 02 536 (Numedal, Kongsberg, Vestfold og Telemark) – drøv/plantekultur/korn Anne Line Dørum tlf 934 92 479 (Alle fylkene) – fjørfe Tor Anton Bogstad tlf 975 66 549 (Alle fylkene) – svin Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre: Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 – Bergen Jenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 – Voss Grim Erik Gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde) Eilev O. Rønnekleiv tlf 952 85 086 (Skei) Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund) Harald Dalsbø tlf 900 22 941 (Ørsta) Innherred: Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekultur Jørgen Formo tlf 909 63 362 ( Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – svin Linda N. Antonsen tlf 906 35 699 Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Ivar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekultur (Inderøy og Mosvik) – drøv Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – (Levanger, Åsen og Frosta) – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf 913 76 663 – kraftfôr og plantekultur Ove Valan tlf 900 78 807 – kraftfôr og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Helgeland: Sture Walstad tlf 907 60 048 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta) – kraftfôr og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf 412 42 920 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Hattfjelldal, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf 977 78 261 ( Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekultur Jon Skrondal tlf 975 98 285 ( Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf 922 46 402 (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Marte Flor Kjøren tlf 926 61 679 – kraftfôr fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôr Kurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordland ÷ Helgeland og Sør-Troms) – kraftfôr/plantekultur Jim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur Salgskonsulenter maskin/redskap Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 (Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Kristine Koller tlf 926 33 524 (Oslo, Gjerdrum, Bærum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen og Skedsmo) Per Steen tlf 950 69 200 (Asker) Sindre Langseth tlf 901 37 985 (Fet, Sørum, Hurdal, Nannestad og Aurskog-Høland nord – postnr. 1930, 1940, 1954) Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes og Ullensaker) Johannes Bye tlf 906 84 742 (Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Marker og Aurskog-Høland syd – postnr 1960, 1963, 1970) Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden) Hedmark: Hans Martin Lindberg tlf 916 38 359 (Kongsvinger og Eidskog) Sindre Langseth tlf 901 37 985 (Sør- og Nord-Odal) Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Våler, Åsnes og Grue) Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar og Stange)

Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, Ringsaker øst for E6 og Engerdal) Marius Østerås tlf 992 44 095 (Elverum, Løten, Hamar, Stange, Ringsaker vest for E6, Rendalen og Stor-Elvdal) Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal) Oppland: Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten) Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker) Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Hønefoss, Gran, Lunner og Jevnaker) Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Per Steen tlf 950 69 200 (Lier, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande i Vestfold) Tor-Erik Kolbræk tlf 950 52 851 (Øvre og Nedre Eiker, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg og Tinn) Sigurd Mørk tlf 481 75 361 (Røyken og Hurum) Øystein Reinemo tlf 482 99 601 (Sandefjord, Larvik, Andebu, Stokke og Lardal) Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Jørgen Verpe tlf 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 (Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre: Atle Brunborg tlf 55 94 32 52 (k) tlf 907 70 896 - VAPI Inge Ygre tlf 952 85 087 (Voss, Aurland, Lærdal og Vik i Sogn) Jan Nesse tlf 951 29 386 (Høyanger sør, Solund, Gulen, Masfjord, Lindås, Radøy, Austrheim, Meland, Osterøy, Bergen, Os, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Austevoll) Olav Gullbrå tlf 900 15 327 (Granvin, Ulvik, Kvam, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Samnanger, Vaksdal og Modalen) Arild Klakegg tlf 909 60 356 (Jølster, Fjærland, Sogndal, Leikanger, Årdal, Luster, Balestrand, Førde, Askvoll, Høyanger nord, Gaular og Fjaler) Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Eid, Stryn, Gloppen, Florø, Naustdal og Bremanger) Dag Førde Inneseljar maskin, Skei – tlf 909 60 355 Øystein Espelund tlf 915 99 231 (Hornindal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Selje og Vågsøy) Tore Gjelsten tlf 952 46 004 (Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven, Sula, Ålesund, Giske, Hareid, Ulstein) Midt-Norge: Lars Stokke tlf 926 85 399 (Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Dag Gøran Kopreitgrind tlf 974 87 501 (Bjugn, Tissa, Roan, Ørland, Åfjord og Leksvik) Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal) Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som Weglo Aslak Weglo tlf 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet, Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Helgeland: Asbjørn Stein tlf 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana) Per Roar Selboe tlf 476 16 095 (Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Nesna, Utskarpen, Lurøy, Rødøy og Træna) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan) Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Bjarkøy, Bø i Nordland, Flakstad, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Øksnes, Sør-Varanger) Vegard Johnsen tlf 414 05 317 (Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Salangen, Bardu, Narvik, Ballangen, Gratangen, Evenes, Ibestad) Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund, Loppa, Sørreisa) Frode Utsi AS tlf 474 52 491 (Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Karasjok, Lebesby, Nesseby, Porsanger, Tana, Vadsø, Vardø)

Neste Samvirke kommer 3. oktober 2013 47

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

S A M S P I L L E T:

Målet: KRAFTFÔR

MILJØ

BONDE

GRIS

Et godt samspill i grisehuset gir god økonomi Det som er riktig fôrblanding for én produsent, er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Derfor tilbyr Felleskjøpet en rekke blandinger til smågris, slaktegris og purker. Vi kan nærmest tilby skreddersøm for de aller fleste produsenter.

asset Kraftfôr tilp t miljø din gris, dit gsstrategi og din fôrin