Samvirke nr 7 - 2014

Samvirke www.felleskjopet.no

072014

Grønne drømmer Lars Erik Gundersen har i mange år drømt om å bli grønnsaksprodusent.

Nå har drømmen blitt til virkelighet. Les mer side 10-13.

RIKTIG FÔRING AV PURKER

Nytt og og forbedret forbedret purkefôr purkefôr tilpasset Nytt tilpasset din din fôringsstrategi fôringsstrategi Strategi Strategi

Drektighetsperiode Drektighetsperiode

Dieperiode Dieperiode

Avvenning/innsett Avvenning/insett

Overgangsperiode Overgangsperiode 2-3 uker før fødsel eller 2-3 uker før fødsel eller innsett fødebinge innsett fødebinge Enfase Enfase

FORMAT Purke FORMAT Purke

Tofase Tofase

FORMAT Purke FORMAT Purke

Tofase Tofase

FORMAT Drektig FORMAT Drektig

Trefase Trefase

FORMAT Drektig FORMAT Drektig

Innsett til 3-5 dager etter Innsett til 3-5 dager etter fødsel fødsel

FORMAT FORMAT Purke + Purke + FORMAT FORMAT Fødsel Fødsel

Fra avvenning til Fra avvenning til innsett insett

FORMAT Purke FORMAT Purke

FORMAT Laktasjon FORMAT Laktasjon FORMAT FORMATeller Drektig Drektig eller Laktasjon Laktasjon + FORMAT + FORMAT Fødsel Fødsel

FORMAT Laktasjon FORMAT Laktasjon

Konklusjon etter omfattende forsøk på Mære Landbruksskole 2012/13: Bruk av nytt sortiment har gitt flere avvente og tyngre Konklusjon etter omfattende forsøk på Mære Landbruksskole 2012/13: Bruk av nytt sortiment har gitt flere avvente og tyngre smågriser samtidig som purkene har blitt mer holdbare uten at fôrkostnadene har økt. smågriser samtidig som purkene har blitt mer holdbare uten at fôrkostnadene har økt.

Ta kontakt med en av våre konsulenter/rådgivere dersom du ønsker mer informasjon om bruk av vårt nye purkefôrsortiment.

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640.

www.fkra.no – www.fknr.no – www.felleskjopet.no

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA ) bidrar til økt lønnsomhet for bonden! Vi produserer og selger fôr, gjødsel og såvarer. Vi leverer dessuten traktorer og maskinvarer.

Vi har 18 butikker og 9 verksteder fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sør. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp.

Innhold

Bærekraftig bondenytte For oss i Felleskjøpet er økonomisk gevinst for bonden på kort og lang sikt det vi styrer etter i det daglige. Bondenytte kaller vi det.

For oss som samvirke og medlemsorganisasjon er dette med å sikre både næringen, bonden og verdiene i Felleskjøpet som bondens eget selskap. Men bondenytten må oppnås på en god måte.

Bærekraft er et omfattende og på mange måter komplisert tema. Når vi snakker om bærekraftig bondenytte, betyr det kort og godt at vi skal oppnå gode resultater, samtidig som vi skal drive innenfor de rammer og regler som er satt for næringen som helhet, og i de produksjonsområdene vi opererer. I tillegg skal vi strekke oss ekstra på utvalgte områder som miljø og klima hvor vi har et utvidet ansvar.

Så hva har vi å vise til? Felleskjøpet har de siste årene jobbet på en rekke forskjellige prosjekter som kan kobles opp mot bærekraft, samtidig som vi erkjenner at vi som så mange andre kontinuerlig må se etter nye muligheter for å bidra til en positiv utvikling. Vi har blant annet satset på og opparbeidet oss stor kunnskap om det vi kaller presisjonsjordbruk.

Slik kan teknologi gi større bærekraft i landbruket ved at jorda og ressursene utnyttes bedre. Vi har sammen med resten av fôrbransjen tatt initiativ til en felles sertifiseringsstandard når det kommer til import av vegetabilsk fôrfett. Slik er vi med og jobber for bærekraftig drift i lokalsamfunnene der importproduktene dyrkes. Vi har også gjort mye for å finne alternative vegetabilske fettkilder til fôret vårt, og da er det å finne bærekraftige alternativer helt avgjørende. Videre har vi investert betydelige midler og satt i drift 10 egne biobrenselanlegg ved fabrikkene våre – det siste ved anlegget vårt i Stange.

Slik får vi utnyttet restavfall fra egen produksjon samtidig som vi sparer miljø med mindre energibruk. Kjemikaliefri behandling av såkorn med ThermoSeedprosessen er et annet eksempel på tiltak som vi har tatt i bruk, og som bringer oss i riktig retning. Jeg kan også nevne at vår nye fôrfabrikk på Kambo vil redusere energiforbruket med opp mot 25 % per produserte enhet når utbyggingen er ferdig om noen måneder.

Det finnes ikke én oppskrift når det kommer til bærekraft, og eksemplene viser at mange store og små prosjekter sammen kan bidra til en mer bærekraftig næring. For å styrke egen satsing og bevissthet rundt temaet, samler vi nå alle våre prinsipper for god drift i en overordnet policy for selskapet. Vi ønsker å bidra til at hver bonde kan drive bærekraftig landbruk i hele landet slik at bonden får en lønnsom produksjon, utvikler produksjonsmetoder som beskytter naturressursene best mulig samtidig som vi ønsker å bidra til at levende lokalsamfunn forsyner storsamfunnet med kvalitetsmat. Da bidrar vi til å forsterke bondens posisjon i det norske samfunnet. Jeg er også av den oppfatning at i et større samfunnsperspektiv er beredskap en del av en robust, bærekraftig matforsyning til befolkningen.

Får vi til dette vil bondenytten være god på kort sikt slik at vi tilfredsstiller behovene til dagens generasjon, uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.

Faktisk ikke så helt ulikt selve hovedstrategien til Felleskjøpet.

14 Avtale om HMS-samarbeid 5 Fett på Kraftfôrmøtet 6 Bedre Landbruk i november 9 Nytt forskningsfjøs på Ås 14 Godt kornår bra for kraftfôrkunden 18 Arendalsuka 2014 21 Ta prøver av grovfôret 22 Fôring av kalv, del 2 24 Svensk indeks om markstruktur 26 Klima avgjør kraftfôrvalget 29 Rekord for høstkornet 30 Styring av grisens fôropptak 34 Utsyn – nytt fra verden 36

22

John Arne Ulvan konsernsjef

26 3

Samvirke

På innsida

07 2014 109. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for Felleskjøpet og skal inne­holde f­agstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 800,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset

Stort besøk på Agrisjå Agrisjå i Stjørdal har tradisjoner tilbake til midten av 1980-tallet. Dette er en salgsmesse først og fremst rettet mot landbruket, men andre aktiviteter trekker til seg folk også utenfor næringa. Årets messe ble avholdt 22.-24. august med 28 000 besøkende innom portene. Det gjør Agrisjå til den største landbruksmessa nordafjells.

Felleskjøpet var sterkt representert med salgs- og fagpersonell innen samtlige virksomhets­ områder og en stor messebutikk. På standen var også tillitsvalgte tilstede for å representere organisasjonen ut mot de mange medlemmene som var innom. Agrisjå eies av Trøndersk Landbruk, som igjen eies av landbruksorganisasjonene i Trøndelag. Agrisjå ble offisielt åpnet av statsråd Sylvi Listhaug.

Redaksjonen avsl.: 16.09.2014 Neste nr. utkommer: 20.10.2014 Foto forside: Mona Vaagan

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Thor Amund Halvorsrud, Ørje, tlf. 932 38 917 Hans Petter Aurstad, Jessheim, tlf. 905 68 972 Martin A. Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004 Region 3 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Lars Bø, Voss, tlf. 911 65 448 Region 6 og 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 907 54 606 Else Margrethe Ballo, Tana, tlf. 906 45 479 Wenche Irene Kristiansen, Sortland, tlf. 992 35 042 Karl-Oskar Fosshaug, Bardu, tlf. 901 23 466

4

Samvirke 072014

VELLYKKET: Gjennomføringen av årets Agrisjå i Stjørdal ble svært vellykket, 28 000 besøkende og toppstemning! (Foto: Trond Østby, Felleskjøpet).

Hektisk virksomhet i medlemsorganisasjonen Vår, sommer og tidlig høst er av naturlige årsaker den roligste perioden for møteaktivitet og organisasjonsarbeid. Utover høsten går det slag i slag med møteaktivitet i medlemsorganisasjonen. Distriktrådsledersamling i oktober og tre tillitsvalgtsamlinger i oktober/november er planlagt for de tillitsvalgte, i tillegg til lokale møter i distriktsrådene og regionutvalgene.

En viktig del av organisasjonsarbeidet starter også i nær framtid. Arbeidet i lokale valgkomiteer skal i gang for å innstille kandidater til valgene i kretsmøtene. Sentral valgkomite, som innstiller til valgene i årsmøtet, vil også være i aktivitet i løpet av høsten.

Kretsmøtene arrangeres i februar og mars, før årsmøtet avslutter «møtesesongen» 8. og 9. april. Tillitsvalgte i Felleskjøpet har mange og krevende oppgaver og stort aktivitetsnivå!

Nybutikken på Klett er ferdig En etterlengtet utbygging av butikken på Klett i Trondheim kommune er ferdigstilt. En butikk med et areal på ca 800 m2 ble åpnet 4. september, i tillegg til et nybygd lager. Verkstedet skal også tilbake til avdelingen, dette vil skje i løpet av året dersom alt går etter planen. Dermed vil avdelingen framstå som komplett, noe som har vært savnet i lang tid fra medlemmer og kunder.

Med denne utbyggingen har Felleskjøpet nå to store butikker i Trondheim. Tidligere i sommer ble det åpnet butikk i lokalene til «gamle» Felleskjøpet Trondheim sitt hovedkontor på Tunga.

Dystre tall for landbruket:

– Vi må ta dette på alvor!

ALVORLIG: – Sykdoms- og ulykkestallene må ned, sier Einar Enger. Han har på vegne av Felleskjøpet Agri underskrevet en avtale om å bidra til HMS-arbeidet i landbruket. (Foto: Håvard Simonsen).

Norsk landbruk har relativt sett flere dødsfall enn noen annen næring i landet. – Dette kan vi ikke være bekjent av. Nå må både vi i organisasjonene og bøndene selv ta dette på alvor. Sykdoms- og ulykkestallene må ned, sier Einar Enger, styreleder i Felleskjøpet, som holdt innlegg på seminaret om HMS i landbruket.

■■Oddrun Karlstad

Per 1. september viser statistikken at det har vært 6 dødsulykker i landbruket i år.

I 2012 var tallet 10 og i 2013 var det 7.

– Som om ikke det er ille nok, sier disse tallene at det er 5-7 ganger flere dødsfall per 100 000 årsverk enn i industrien. Også når det gjelder sykdommer er norske bønder, og spesielt husdyrprodusentene, svært utsatt.

Hele 14 prosent har fått påvist sykdommen kols. Skremmende, mener Enger.

Intensjonsavtale

Den to-årige kampanjen «Trygghet og helse i landbruket» ble avsluttet 4. september.

Da var ansvarlige fra landbrukets organisasjoner som varemottakere, leverandører og Norsk Landbruksrådgivning samlet hos Randi og Ole Kristian Skallerud i Gjerdrum for å delta på et miniseminar med fokus på HMS i landbruket, samt undertegne en intensjonsavtale, der målet er økt oppmerksomhet om helse og sikkerhet på gården.

– Vi må være så ærlige å si at landbruket nok ikke har tatt dette temaet nok på alvor tidligere. Sannheten er at skal vi som næring henge med fremover for å tilby de som rekrutteres til landbruket en trygg og sikker arbeidshverdag, må disse utfordringene løftes opp og fram og få nødvendig fokus. Det er viktig å kunne bruke all den teknologien og sikkerhetsutstyr som finnes tilgjengelig i dag, påpeker Enger.

Snart alene som faghandel

Felleskjøpet er snart den eneste tilbyderen

til landbruket som i dag er faghandel, hevder Enger.

– Går du til Felleskjøpet og skal kjøpe motorsag, får du råd om hva slags verne­ utstyr du skal bruke, og hvordan. Det samme gjelder maskiner og utstyr. Slikt utstyr må sikres der det er behov, og i Felleskjøpet jobber vi kontinuerlig med å tilby våre kunder det sikkerhetsutstyret som finnes og til enhver tid er nødvendig, sier styrelederen.

Bygge HMS videre

Einar Enger vektlegger at lover og regler, som arbeidsmiljøloven, må få større oppmerksomhet fremover.

– Det er en sammenheng mellom et godt økonomisk resultat i drifta og gode HMSresultater. Så tilkommer også hensyn til omdømmet til norsk landbruk og fremtidig rekruttering til næringa. I Felleskjøpet har vi sterkt fokus på HMS overfor våre medarbeidere, vi har nulltoleranse for lettvinthet med helse, miljø og sikkerhet, og vi skal ha økt fokus på å levere sikre driftsmidler til bonden.

– Hva vil helt konkret være utfordringene fremover?

– En travel hverdag gjør at man tar snarveier fordi man skal rekke mest mulig på kortest mulig tid. Også stor belastning i den enkelte sesong vil kunne føre til økt stressnivå. Videre er det god kommunikasjon med et økende antall utenlandsk arbeidskraft, sier Enger.

– For å lykkes må vi tilby trygge maskiner og utstyr, riktige hjelpemidler, vi må være åpne om utfordringene, engasjere oss i HMS-arbeidet, ha konsentrasjon og være oppmerksomme på jobben vi gjør, akkurat der og da. Det vil bidra til å redusere antall ulykker blant norske bønder, sier Einar Enger.

Intensjonsavtale mellom Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder, Tine, Nortura, Gartnerhallen, Kjøtt- og fjørfe­ bransjens Landsforbund, Norgesfôr og Norsk Landbruksrådgiving HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) er et vitalt område for landbrukets organisasjoner. De undertegnende partene vil bidra til at HMS blir et sentralt tema i kvalitetsarbeidet i landbruket.

De undertegnende partene ønsker at HMS blir et tema på alle felles arrangementer med NLR. NLR stiller sin kompetanse innen HMS til rådighet ved arrangementene. Arrangementene finansieres i fellesskap mellom partene og avtales i hvert enkelt tilfelle mellom de det gjelder.

NLR innkaller partene en gang i året for å lage en omforent årsplan for møtevirksomheten.

5

Kraftfôrmøtet 2014:

Vegetabilsk fett og bærekraft Felleskjøpet ønsker å fase ut palmeolje som fettkilde i kraftfôr i løpet av 3-5 år.

Det jobbes nå med å finne alternative fettkilder, men å erstatte den omtalte oljen er utfordrende. Det var en av konklusjonene fra Kraftfôrmøtet, som i år ble arrangert i Stavanger.

■■Mona Vaagan

Ifølge administrerende direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling var det flere grunner til at fett var tema under bransjetreffet. For øvrig første gang Kraftfôrmøtet har hatt en slik rød tråd gjennom hele programmet.

– For det første fordi vi ser at dette er et viktig næringsstoff som vi i framtida må ha mer fokus på ut fra et ernæringsfaglig perspektiv. I tillegg ser vi at det er en del spørsmål og synspunkter som har kommet opp i forbindelse med palmeoljesituasjonen, sa Røflo til Samvirke etter møtet.

John Arne Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri, understreket viktigheten av årets møte.

– Dette er et tema vi er svært opptatt av. Vi ønsker å bidra til bærekraft for en hel næring og hver enkelt bonde i Norge.

For å gjøre de riktige tiltakene fremover er vi avhengig av å møte kundene med 6

Samvirke 072014

kunnskap og samarbeid i hele næringen.

Klarer vi det vil vi skape fortsatt bære­ kraftig bondenytte på kraftfôr i årene som kommer, sier Ulvan.

«For å gjøre de riktige tiltakene fremover er vi avhengig av å møte kundene med kunnskap og samarbeid i hele næringen.»

John Arne Ulvan Stiller krav til produsentene

Framtidas behov var noe av det Halvor Hektoen, prorektor ved NMBU, tok opp i

sitt foredrag. Den norske regjeringen har vedtatt en økning av matproduksjonen her i landet på 20 prosent fram til 2030. Det vil kreve økt produksjon av både vegetabilske og animalske matvarer, slo Hektoen fast.

– I dag har vi ikke nok ressurser til å dekke det økte fôrbehovet som vil oppstå.

Det betyr at nye fôrkilder må tas i bruk.

Granskog, halm, sukkerroer, bakteriemjøl og alger er ressurser som kan utnyttes, fortalte Hektoen til de vel 90 deltakerne på Kraftfôrmøtet.

Kenneth Hellquist, sjef for forretnings­ området fôrråvarer i det svenske selskapet AAK, tok for seg kritikken som er reist mot palmeolje i media. AAK er den største leverandøren av fett, inkludert palmeolje, til norske fôrprodusenter.

– Palmeolje og bærekraft er ingen ny problemstilling for oss. Dette er noe vi har jobbet med i mange år, sa Hellquist.

KUNNSKAP: Fett i kraftfôr ble belyst fra flere vinkler på Kraftfôrmøtet. Her fra en pause i foredragene. Fra venstre Karin Røhne, styreleder i Felleskjøpet Fôrutvikling, John Arne Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri og Knut Røflo, administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling.

AAK ble opprettet i 2003, sammen med blant andre World Wildlife Fund og den verdensomspennende Roundtable on Sustaniable Palm Oil (RSPO). RSPO har utarbeidet en egen sertifiseringsordning, der bevaring av naturmangfold og natur­ ressurser er noen av kriteriene. Selskapet har som målsetting å utelukkende levere RSPO-sertifisert palmeolje i løpet av 2015. For å oppnå dette stiller selskapet ifølge Hellquist strenge krav til de lokale produsentene i Malaysia og Indonesia, de to landene AAK kjøper palmeolje fra.

– Vi mener at vi, ved å stille krav om bærekraftige produksjonsmetoder som går ut på ikke å hogge ned regnskog eller å dyrke opp myr, påvirker utviklingen i positiv retning.

Hellquist mener det er umulig å gjennom­føre et forbud mot palmeolje i næringsmidler og dyrefôr.

– Nesten 30 prosent av verdens fett­ forbruk i mat og fôr kommer i dag fra nettopp palmeolje. Det er dobbelt så mye som for 20 år siden. Verden vil trenge stadig mer vegetabilsk olje i årene framover på grunn av befolkningsvekst og økt levestandard. Og en fordel med palmeolje er at den krever minst produksjonsareal av alle oljevekster, hevdet Hellquist.

«I dag har vi ikke nok ressurser til å dekke det økte fôrbehovet som vil oppstå. Det betyr at nye fôrkilder må tas i bruk.»

Halvor Hektoen, NMBU

Alternativer til palmefett

Likevel har det kommet krav fra forbrukere og samarbeidspartnere om å fjerne palmeolje fra dyrefôr. Nortura ønsker fôr uten palmeolje i 2015. Også Tine har signalisert at selskapet ønsker alternativer til palmeolje. Å finne slike alternativer er en utfordring, erkjente Kari Ljøkjel, utviklingssjef svinefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling.

– Palmebasert fett brukes i dag i svinefôr bare når det er for lite destruksjonsfett tilgjengelig. Teoretisk sett kan palmeolje erstattes med rapsolje, som dessuten har mer umetta fett med en gunstig balanse mellom omega-3 og omega-6. Et problem er at rapsoljen er dyrere.

– Men hvordan vil slike tiltak virke inn på produktkvaliteten og økonomien for svineprodusentene? Dette er spørsmål vi må finne svar på, sa Ljøkjel.

7

Utviklingssjef fjørfefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling, Gorm Sanson, gjorde rede for bruken av palmeolje til fjørfe.

– Også i fjørfefôr brukes palmebasert fett kun når det er for lite destruksjonsfett tilgjengelig, eller når soyaolje av økonomiske eller tekniske årsaker ikke kan brukes i fôrblandingene. Med tanke på forholdet mellom omega-3 og omega-6, vil rapsolje være positivt for fjørfekjøtt og egg, men det har vist seg vanskelig å etablere slike produkter i markedet hvis kostnaden blir høyere, sa Sanson.

For mjølkekyr byr det trolig på noe større utfordringer å erstatte palmeoljen i kraftfôret med for eksempel rapsolje, ifølge Leidulf Nordang, utviklingssjef drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Palmeolje inneholder mye palmitinsyre, som er ei metta fettsyre. Og metta fett er gunstig både for kuas fordøyelse og for fettinnholdet i mjølka, forklarte Nordang.

De helsemessige farene ved metta fett, blir i dag nedtonet av ledende ernæringsforskere, framholdt han, og oppsummerte slik: – Palmitinsyren i palmeoljen fungerer

bra for mjølkekyr. Og palmeolje er den eneste vegetabilske oljen som har mye palmitinsyre. Det blir en utfordring å lage et godt fôr til høytytende mjølkekyr uten palmeolje. Men vi jobber mye med å finne alternativer.

«Bønder ønsker fôr som er produsert etter etiske retningslinjer. De ønsker også at det blir arbeidet med å finne løsninger på dette» Geir Inge Auklend Felles krafttak

Hele fôrbransjen og samarbeidspartnere møttes raskt da diskusjonen rundt palme­ olje kom opp i vår, fortalte Geir Inge Auklend, innkjøpsdirektør i Felleskjøpet Rogaland Agder.

– Vi ble enige om at dette spørsmålet var noe vi måtte takle i fellesskap. Tine var også med tett i prosessen, samt Nortura. Og ikke minst var leverandørene viktige innspillere.

Hele verdikjeden er involvert i dette arbeidet, sa Auklend som også har hatt møter med både Regnskogfondet og NHO i denne saken.

Miljøverndepartementet har ifølge Auklend vist interesse, og innkalte nylig til et møte. I begynnelsen av september ble et utkast til innkjøpsstandard sendt ut til fôrbransjen. En slik innkjøpsstandard er fôrbransjens oppdrag, hevdet han.

– Bønder ønsker fôr som er produsert etter etiske retningslinjer. De ønsker også at det blir arbeidet med å finne løsninger på dette, sa Auklend og la til at fôrbransjen har satt seg tydelige mål.

– Innen 2015 skal palmeolje som brukes i norsk fôr være produsert på en bærekraftig måte, sertifisert etter kravene til RSPO. Selskapene ønsker også å bidra til å redusere bruken av palmeolje og erstatte den med mer bærekraftige alternativer, sa Auklend.

Ta vare på alle grisungene!

Pluss Faktor, melkeerstatning til smågris Det hender at “superpurka” får flere unger enn hun har spener til, slik at den svakeste ikke får nok melk.

Overtallige grisunger fra flere purker kan samles i egen binge og gis melkeerstatning. Dette vil også gi bedre fôring til ungene som er igjen sammen med mora. Pluss Faktor kan brukes som supplement til alle grisungene eller erstatte all melkefôring etter råmelksperioden.

Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og andre automater - og til manuell fôring.

Du finner Pluss Faktor hos Felleskjøpet nær deg.

Besøk www.felleskjopet.no.

8

Samvirke 072014

Bedre Landbruk 2014:

– Hold av helgen 8.-9. november Om vel en måned klippes igjen snoren på Norges Varemesse på Lillestrøm til årets kanskje største begivenhet innenfor landbruket. Bedre Landbruk arrangeres 8.-9. november.

■■Magnus Godiksen

Felleskjøpet Agri med samarbeidspartnere har som mål å gjøre Bedre Landbruk 2014 til en mer interessant og fremtidsrettet møteplass for landbruket enn noen gang tidligere. På programmet vil det stå fag­ eksperter og kjente samfunnsdebattanter i tillegg til at det blir gode tilbud, nye maskiner, underholdning, mat og mye mer. Det koster ingenting å komme inn på messa. Ved inngangen får du en «billett» som er ditt eget lodd i forbindelse med trekninger av flotte premier hver time.

Sett av datoen allerede nå.

Følg med på www.felleskjopet.no/ bedrelandbruk for mer informasjon og foreløpig program.

Samler unge og nye bønder

Felleskjøpet vil i år som i fjor arrangere en eksklusiv samling for unge og nye bønder fredag 7. november – dagen før messa begynner. Samlingen er et ledd i arbeidet Felleskjøpet gjør for å sette fokus på og skape engasjement blant unge og nye bønder. På programmet står faglig og inspirerende innhold i tillegg til musikk, gode tilbud fra Felleskjøpet-butikken og flere overraskelser. Dagen avsluttes med middag og underholdning. Har du enda ikke meldt deg på? Send en epost til medlem@felleskjopet.no og be om å få tilsendt elektronisk påmeldingsskjema. Årets unge bonde 2014

Er du selv eller noen du kjenner under 35 år og matprodusent? Vi er fortsatt på utkikk etter et sunt forbilde som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk. Nominasjonsperioden avsluttes 26. september, så nå haster det!

MESSE FOR STORE OG SMÅ: I november er det igjen klart for Bedre Landbruk. Bildet er fra fjorårets messe. (Foto: Arvid Aas).

Vinneren av «Årets unge bonde 2014» får 20 000,- kroner til å reise på en drømme-langhelg, med avløser på gården. Avløseren er sponset av Norske Landbrukstjenester.

Selve kåringen av Årets unge bonde 2014 vil skje lørdag 8. november på Bedre Landbruk.

Gå inn på Facebook-siden «Grønn utdanning» for å finne nomineringsskjema eller se www.felleskjopet.no for mer informasjon.

Reiseopplegg til Bedre Landbruk

Nytt i år er at vi legger forholdene enda bedre til rette for de som bor et stykke unna Lillestrøm. Det vil bli satt opp busser fra flere steder som ankommer messen ved åpningstid lørdag 8. november, og returnerer samme kveld når messen stenger.

I tillegg vil vi legge til rette for et felles mottak på Gardermoen med gratis buss fra flyplassen til Lillestrøm lørdag morgen for de som eventuelt kommer den veien. For å lese mer om dette og foreta påmelding, gå inn på www.felleskjopet.no/bedrelandbruk.

9

n de

P

å

går

Satser friskt med HEDMARK: Lars Erik Gundersen på Ridabu har snart lagt bak seg sin første sesong som grønnsaksbonde. 24 år gammel er han full av pågangsmot og ser framtida lyst i møte.

■■Mona Vaagan

– Drømmen min hele livet har vært å ta over, sier Lars Erik Gundersen, som i år overtok drifta av garden Skraastad på Ridabu, snaut fem kilometer øst for Hamar. Stefaren Gudbrand Skraastad har fram til nå drevet både selve garden og gartneriet som produserer sommerblomster, tomat- og agurkplanter og urter. Nå har han trappet ned, og vil konsentrere seg om gartneridrifta i inntil fem år framover, til han går av med pensjon. Dermed er Lars Erik ansvarlig for produksjonen av gulrot og gul kepaløk, 700 tonn av hvert.

I tillegg forpakter han et fjøs som årlig produserer 1450 slaktegris. Den første, viktige sesongen har så langt vært veldig bra, forteller han.

«Drømmen min hele livet har vært å ta over.»

– Vi slådda 28. mars, og det tidligste Gudbrand har opplevd, var 13. april. Og han har drevet her en mannsalder. Det var helt utenom det vanlige.

Frodig

Det første du ser allerede ved avkjøringa til Skraastad gard, som ligger i lia opp fra Ridabu med utsyn helt ned til Mjøsa, er frodige blomsterbed og beplantninger.

På gardsplassen står gedigne

TAR I MOT GODE RÅD: Lars Erik Gundersen (t.v.) veksler mellom gulrot og løk på Skraastad, og takker ikke nei til gode råd fra Henrik Stenberg i NORGRO.

10 Samvirke 072014

grønnsaker

11

blomstersøyler, som er dreneringsrør fylt med jord og plantet med fargesterke sommerblomster. De vestvendte jordene står grønne av høstingsklar gulrot. Garden er på drøye 400 mål, foruten 300 mål skog.

De eldste bygningene er fra 1760-tallet.

Her har Lars Erik vokst opp, og blitt lært opp av stefaren.

– Han har lært meg det meste av det jeg kan, sier Lars Erik, som også gjerne vil nevne gardskaren Jan Østby, som bodde og arbeidet på garden i hele 36 år og som fra Lars Erik var en neve stor lot ham få prøve seg på sveising, skruing og mekking.

Senere har Lars Erik skaffet seg solid formell utdanning. Nylig fullførte han en bachelorgrad på Blæstad i

12 Samvirke 072014

landbruksteknikk. Nå går mye av tida med til å sette seg inn i alt som har med gardsdrifta å gjøre. Selve overtakelsen har nylig gått i orden, forteller han.

«Det er mye å huske på, og dagene blir lange, men det er stort sett kjempemoro.»

– Det var opprinnelig 13 personer som hadde odel på garden. Da loven ble endret, gikk dette tallet ned til tre. De sa seg villige til å fraskrive seg retten.

Selv synes han 24 år er en perfekt alder å overta. Han var ferdig med både militær­ tjeneste og utdanning, og da var det egentlig bare å gå i gang. Et stort ansvar er det, medgir han.

– Jeg har vært så tett på at jeg visste hva jeg gikk til. Men selvfølgelig er det noe helt annet å sitte med ansvaret sjøl. Hvis du glemmer å kjøpe sprøytemidler eller kraftfôr, så er det en liten katastrofe. Det er mye å huske på, og dagene blir lange, men det er stort sett kjempemoro.

Fikk has på gulrotsugeren

Som fersk grønnsaksbonde setter Lars Erik Gundersen pris på samarbeidet med NORGRO. Han kjøper stikkløk og

gulrotfrø derfra. For to år siden investerte dessuten garden i Novagryl fiberduk levert av NORGRO. Den er Lars Erik svært fornøyd med.

– Vi slet med at vi stadig hadde angrep av gulrotsuger, noe vi tidligere ikke har hatt problemer med her på Hedmarken. Avlingen i fjor var 40 prosent høyere enn året før.

– Og det skyldes fiberduken?

– Helt klart. Vi ser det med en gang nå, hvis et hjørne av jordet blir liggende utafor duken, sier Lars Erik, som årlig også kjøper solfangerplast for tidligløkproduksjon gjennom NORGRO. Han verdsetter at NORGRO ikke bare er et salgsledd, men en rådgiver som følger ham opp på eget initiativ.

– Norgros avdeling på Hamar er her på markvandringer, ser på åkrene og gir råd. Det er ufattelig viktig for unge folk som meg som vil satse og som binder opp kapital. Det er risiko forbundet med det, hvis avlingen ikke slår til. Derfor er rådgiverne hos NORGRO avgjørende for at jeg skal tørre å satse. Det gir trygghet, sier Lars Erik, som spesielt berømmer fagsjef Arne Gillund.

– Jeg kan ringe omtrent døgnet rundt hele sommeren. Han svarer på alt fra bruk og mengde av sprøytemidler, til problemer med gulrotsuger og minerflue, sier Lars Erik, og understreker at han også har god nytte av Hedmark Landbruksrådgivning.

Henrik Stenberg, nyansatt rådgiver med produktansvar for dekkematerialer i NORGRO, har også tatt turen til Skraastad denne dagen. Han kjenner Lars Erik Gundersen fra før, siden begge har studert på Blæstad, og ser fram til samarbeidet.

Målsettingen hans er å følge opp kundene aktivt gjennom hele vekstsesongen.

«Jeg tror mange av dagens gardbrukere har klokkertro på det å sitte på garden til de blir pensjonister.»

– Det handler om å skape tillit. Hvis jeg kan bidra til at det går bra for grønnsaks­ bønder som Lars Erik, så er det bra både for dem og meg. Jeg jobber ikke i NORGRO bare for å selge, men for å bidra til gode avlinger og kvalitet, sier Henrik Stenberg.

– Hva er spesielt viktig å tenke på for grønnsaksprodusenter som Lars Erik Gundersen?

– I Lars Eriks tilfelle handler det om å få en slags klimaboost, skape godt vekstmiljø under duken. I noen tilfeller kan det bli for varmt under fiberduken. Da kan insektnettet være et godt alternativ, med en noe mindre klimaeffekt. Et nett er dessuten veldig gunstig når det gjelder å minimere skadene fra gulrotsugeren. Vi har også egne nett beregnet på fugler og dyretråkk. Felles for alle nettene er en klimaeffekt og mindre dyretråkk i åkeren, påpeker Stenberg.

SATSER: Lars Erik Gundersen satser på fabrikkgulrot, som han mener passer på Skraastad.

Bra med eksternt blikk

– Hvordan ser du, Lars Erik, for deg at NORGRO best kan bidra i årene framover?

– Jeg håper de opprettholder den rollen de har i drifta mi når det gjelder å tilby fagkunnskap. Om de kan bli enda bedre?

Det er vanskelig å si. All den hjelpen jeg får i vekstsesongen er bra, sier Lars Erik Gundersen, som tror travle bønder kan trenge et faglig blikk utenfra.

Lars Erik legger ikke skjul på at det er utfordringer knyttet til grønnsaks­ produksjon. Mange har falt fra de siste årene. Han tror hovedgrunnen er flere vanskelige sesonger på rad. Men også manglende generasjonsskifte på gardene har noe av skylden, mener han.

– Jeg tror mange av dagens gardbrukere har klokkertro på det å sitte på garden til de blir pensjonister. Ungene blir voksne og får gode jobber, og da er det ikke lenger så attraktivt å drive heltids gardsbruk. Jeg er kjempeheldig som får overta så ung, sier Lars Erik, som forteller at han og stefaren hadde en prat i fjor om saken.

– Gudbrand sa han kunne tenke seg å drive gården i to år til. Jeg svarte at da får jeg meg jobb! Han tenkte på det et par dager, og så sa han at jeg kunne få ta over drifta. Det gjør det selvfølgelig litt lettere at han fremdeles har gartneriet fram til pensjonen. Det er ikke alle steder det lar seg løse så praktisk.

Framtidstanker

Når det gjelder framtida, har Lars Erik bare så vidt begynt tankeprosessen. Først må han få full oversikt over drifta. Men på kort sikt har han lyst til å rekruttere en ung, motivert gardsmedarbeider, slik at han får fordelt litt ansvar. Så kan han etter hvert også begynne å sette seg inn i gartneridrifta. Han tror gartneriet kan utnyttes enda bedre, siden det ikke er i bruk mellom juli og februar.

– Men stordriftsmessig er det lite å hente uten å utvide, siden drivhuset bare er på 4000 kvadratmeter. Det må i så fall bli å velge en nisje.

Aller først står høstinga av gulrøtter for tur. Garden investerte i en brukt høster for et par år siden. Stor fabrikkgulrot egner seg godt i den litt steinete jorda på Skraastad, mener Lars Erik Gundersen. Det er da også gulrøtter og løk som har blitt produsert på garden de siste åra. Hans egen drivkraft handler mye om skapertrang.

– Jeg liker at det er kort vei fra du sår og til det faktisk blir noe. Det å gå ut med ei pappeske med gulrotfrø og noen måneder senere høste 700 tonn, er veldig givende.

13

no in

n

sj va o

Forskning og læring under «samme tak» Senter for husdyrforsøk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) bygger nytt forskningsfjøs. Med bygg og innredninger i millionklasse skal senteret huse forskning og læring for fremtidige veterinærer og bønder.

■■ Oddrun Karlstad Foto: Morten Brakestad

Det nye senteret på 11 800 m2 består av fem bygg, med avdelinger for ku, sau, geit og gris. Felleskjøpet leverer innredninger og utstyr for ku, sau og geit.

– Et krevende prosjekt, men det er ­viktig å bidra til en fornuftig løsning slik at neste generasjon bønder og veterinærer får maksimalt ut av årene de tilbringer her som studenter, forteller Karl Arne Leivestad, salgssjef på innendørsmekanisering i Felleskjøpet.

Løsningen for storfe

Avdelingen for storfe er delt i tre med løsdriftsfjøs, oppdrettsfjøs for okser og ammekyr samt stoffskifteavdeling.

– I løsdriftsfjøset vil det være to avdelinger, hver med VMS-robot og 14 Samvirke 072014

ligge­båser. Den ene roboten vil ha FeedFirst-system mens den andre har fri kutrafikk med vente- og fokusbinge.

Det skal også monteres en 1x4 tandem melke­stall med automatisk identifisering av kyrne. Det plasseres fem kubørster der det er naturlig i «trafikk­området», sier Leivestad.

I stoffskifteavdelingen vil det være rørmelkingsanlegg med skinnebane for de tre melkeorganene.

– Det skal også være opplegg for mjølk­ ing på spann, samt sjuke- og kalvings­ binger. I avdelingen for ammekyr og okser er det også innredning med ligge­ båser og kraftfôrstasjon, forklarer han mens vi vandrer rundt og besiktiger de enkelte avdelingene.

Automatisk fôring

Fôringsanlegget i løsdriftsfjøset vil være sju automater med individuell tildeling.

Tre av disse skal monteres i gruppa med FeedFirst og de resterende fire fordeles mellom sinkyr, melkekyr og gruppa for kyr som er under ekstra oppfølging. Når det gjelder grovfôr vil det bli installert fôrkrybber med elektroniske veieceller med individuell identifikasjon til bruk under fôringsforsøk. Når det ikke pågår fôringsforsøk kan fôrkrybber og veieceller enkelt demonteres og fronten vil da fungere som en «ordinær» etefront.

Til kalvene vil det være åtte automater for tildeling av både melk og tørrmelk, samt automater for tildeling av kraftfôr.

BYGGANSVARLIGE: Sentrale personer i byggingen av det nye forskningsfjøset. Fra venstre: Jon Birger Ustad, kategorisjef Imek, Felleskjøpet, Torstein Lye, prosjektleder Imek, Felleskjøpet, Alf Odin Olsen, markedssjef DeLaval, Karl Arne Leivestad, salgssjef Imek, Felleskjøpet, Anniken Schaug Øverby, brukerkoordinator, Skanska, Peder Lunde, prosjekteringsleder, Skanska og Tor Olav Augestad, prosjektleder Statsbygg.

Oppdrettsfjøset skal ha tre kraftfôr­ automater med individuell tildeling, fremholder Leivestad.

Håndtering av gjødsel

Det er lagt spalt over flyterenner i alle gang­arealer i melkekufjøset. Disse arealene rengjøres med DeLaval gjødselrobot.

– Denne roboten blir programmert til å gå faste ruter slik at renholdet av spaltene

blir optimalt. Rene spalter gir mindre møkk i liggebåsene og dermed renere dyr og jur som er positivt for jurhelsen.

I kalveavdelingen vil det være hydraulisk trekk under spalt, det samme gjelder i driv­ gangen mellom kuavdelingene samt at det blir et hydraulisk trekk på tett golv i undervisningsavdelingen for forskere og studenter. I stoffskiftefjøset legges skrapeanlegg i kanaler i golv med galvaniserte rister over, forklarer Leivestad.

Sau og geit

Til småfeavdelingen leveres det i hovedsak innredninger fra LRS Agri.

– I sauefjøset skal det være plass til om lag 180 vinterfôra, med mulighet for oppdeling i grupper på 20. Huset innredes med binger og rister over gjødsellager. For småfe innredes et eget rom med plass for enkeltdyrsbokser. Dette er tilrettelagt med tanke på forsøk på fôring og ernæring på sau, sier Leivestad, og fortsetter: 15

SMÅFEFJØS GARASJE / LAGER

GRISEFJØS

FôRSENTRAL OPPDRETTSFJØS

MELKEKU / KALV

ADMIN / VERKSTED

GJØDSELKUMMER STOFFSKIFTEFJØS

– Her blir gulvet i boksene etablert på et rapo slik at kar for oppsamling av gjødsel kan skyves under boksene i forbindelse med ernæringsforsøk. Fronten utformes slik at løse fôrkar med oppveid fôr kan plasseres der og i bakkant er det port slik at dyr enkelt kan tas inn og ut av boksen. Dette er tilrettelagt med tanke på forsøk på fôring og ernæring på sau. Når det ikke foregår forsøk blir gjødsla skrapet bort med hydraulisk gjødseltrekk, sier Leivestad.

Husdyrrommene for sau og geit skal være uisolerte, det betyr at drikkevannsopplegget

EINARSTUA

må være frostsikret. For tilførsel av kraftfôr monteres to siloer, en innvendig silo til sau og en utvendig for geit.

– I geitefjøset skal det være plass til 80 geiter. I tillegg skal det være plass til 130 kje frem mot sommeren. For melking av geitene blir det installert en 2x12 parallell­ stall med automatisk identifisering av geitene. Dette gjør at en til enhver tid vet hvor hvert dyr har stått og en kan koble alle opplysninger om melka til rett individ.

Melkestallen har også automatisk tildeling av en lokkerasjon med kraftfôr, noe som

Fakta Forsknings- og undervisningsfjøs Senter for husdyrforsøk, Ås i Akershus • 5 driftsbygninger, totalt 11 800 m2 • Avdelinger for melkeku, kalv, oppdrett ammekyr/okser, stoffskiftefjøs, grisefjøs, småfefjøs, administrasjon/verksted, forskningsavdelinger • Levert av Felleskjøpet: Innredninger for ku, sau og geit • 2 VMS-roboter, 1x4 melkestall (ku), 2x12 parallellstall (geit), rørmelkingsanlegg (stoffskiftefjøs), automatiske kraftfôrstasjoner, innvendige og utvendige kraftfôrsiloer, løsninger for gjødselhandtering (trekk og robot), melkefôringsautomater (kalv og kje), fôrkrybber med veieceller • Byggleveranser: Statsbygg (byggherre), Skanska (totalentreprenør), Felleskjøpet Agri (innendørsmekanisering) med underleverandører som DeLaval, Biocontrol, LRS Agri, Rotage, Landia • Bygg ferdigstilles: vinter/vår 2015 • Innflytting dyr: etter avsluttet beitesesong 2015

16 Samvirke 072014

medfører at fylling av stallen går raskere og dermed slipper en å hente geitene inn til melking. Stallen blir levert med hev- og senkbart gulv, noe som er å anbefale når det er flere som skal melke og man kan tilpasse gulvet til sin egen høyde med optimal arbeidsstilling som resultat, understreker Leivestad.

Fremdrift og ansvarlige

Byggeprosessen skal ferdigstilles februar/ mars 2015. Overordnet byggherre er Statsbygg, med hovedentre­prenør Skanska.

Skanska skal ha oppsyn med samtlige underleverandører som leverer innredninger til alle avdelingene, både husdyr, administrasjon og forskning.

Felleskjøpet, som har avtale med Skanska, skal levere innredninger, melke­ roboter, utstyr til gjødselhånd­tering og fôrsentraler til både storfefjøset og sau/ geitefjøset. Melkekyr, sau og geit skal ikke flytte inn før etter at beite­sesongen i 2015 er over. Da er også s­ tudieåret 2015/2016 godt i gang.

– Vi holder tidskjemaet

ÅS K

AVDELING FOR SAU: Betonggulvet vil bli fôrbrettet. Under platene er det mik-gulv (plastgulv).

Her vil det settes opp LRS-binger til sauene.

FOR AMMEKYR OG OKSER: I oppdrettsfjøset vil det til venstre for bærebjelkene stå oppstallet ungdyr og til høyre ammekyr og okser. Fôrbrettet er naturlig nok i midten.

– Fremdriften av byggeprosessen går etter planen. Vi er i rute for overlevering av bygget våren 2015, sier Anniken Schaug Øverby, brukerkoordinator hos Skanska.

Skanska er hovedentreprenør på byggingen av det nye forskningsfjøset til Senter for husdyrforsøk.

– Vi er i god rute etter oppsatt fremdrifts­plan og det er ingenting som tilsier at vi ikke skal bli ferdig til fastsatt overleveringsdato. Det oppstår fra tid til annen momenter som gjør at ting må løses på en annen måte enn tidligere planlagt, men det har kun dreid seg om bagateller, sier Schaug Øverby.

Hun forteller videre at samarbeidet med Felleskjøpet Agri sine folk på innendørsmekanisering har vært meget godt.

– Dette er folk med god kunnskap om hva en slik prosess innebærer.

Vi har hatt jevnlige møter med Felleskjøpet der vi har fulgt opp planen og vi har også hatt god kontakt med deres underleverandører, DeLaval og Biocontrol, påpeker hun, og fortsetter: – Det skal sies at vi aldri har bygget et fjøs før, men dette tok vi som en spennende og interessant utfordring.

Byggene i seg selv har ikke vært vanskelig, men å bygge fjøs der det både skal foregå undervisning og forskning var nytt for oss. Samtidig er det viktig for oss å overlevere et bygg som samsvarer med de krav og ønsker som er stilt av Senter for husdyrforsøk.

Hensyntatt at både dyr og mennesker skal ha gode og riktige forhold, ivaretaking av kravene til smittevern, samt forståelse for at det skal være et tidsriktig og etisk riktig undervisningsbygg har gjort hele byggeprosessen svært spennende, sier Anniken Schaug Øverby.

LØSDRIFTSFJØSET: Bak brannveggen vil det være kalveavdeling, undervisningsavdeling og kalvingsbinger.

I grusgangen blir det satt opp liggebåser og melkerobotene vil stå omtrent midt i bildet.

17

18 Samvirke 072014

Godt kornår bra også for kraftfôrkjøperne • Et kornår med høye avlinger og jevnt over god kvalitet, særlig lavt innhold av mykotoksiner, gleder kraftfôr-optimererne i Felleskjøpet. – Vi ser ingen spesielle utfordringer foran kommende sesong, sier produktsjef Rune Lostuen.

• Husdyrprodusentene må imidlertid være forberedt på justeringer i reseptene ut fra hva som er gunstig i forhold til næringsinnhold, bruken av norsk korn og råvareprisene internasjonalt.

• Melkeprodusent Jens Thori Kogstad (bildet) har valgt FORMEL Elite 80 og FORMEL Sluttspurt til sine 65 kuer.

■■Håvard Simonsen

19

Kuene til Jens Thori Kogstad i Gjerdrum jafser begjærlig i seg kraftfôret han har med seg i bøtta på fôrbrettet. Kogstads kuer har fått kraftfôr fra Felleskjøpet i årevis, noe både dyra og eieren er tilfreds med.

– Jeg har holdt meg til Felleskjøp-fôr og er godt fornøyd med det, sier Kogstad.

Kogstadmjølk DA har en kvote på 530 tonn som produseres av ca. 65 årskuer med en avdrått på rundt 9 000 kilo. Kogstad bruker gras, mask og poteter i «fullfôrblanding», der han også tilsetter kraftfôr.

– I melkeroboten får kuene FORMEL Elite 80, mens vi bruker FORMEL Sluttspurt i fullfôret. Sluttspurt virker å ha god effekt på produksjonen og er jo ei blanding med bare norske karbohydrater, poengterer Kogstad. Kraftfôrforbruket ­ligger på 22-24 kilo per 100 kilo energi­ korrigert melk (EKM).

– Vi tar prøver av grovfôret og prøver å tilpasse kraftfôret etter beste evne. I år er det et veldig godt grovfôrår, så akkurat nå ligger vi relativt lavt i kraftfôrforbruk, forteller han. Kogstad har 700 dekar gras og alt legges i plansilo.

– Vi har et veldig, veldig bra år bak oss.

Vi får mange gode tilbakemeldinger fra fornøyde kunder, og vi opplever generelt lite klager. De som bruker Felleskjøpets FORMEL-blandinger oppnår god avdrått som igjen bidrar til gode økonomiske resultater. Melkeprodusentene er nysgjerrige på oss, for de ser at vi har gode blandinger, noe som har gitt oss en fin utvikling i markeds­andeler de siste åra. Vi har blant annet en svært høy andel blant de høy­t­ ytende besetningene, noe vi er veldig stolte av, sier Rune Lostuen, som er produktsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Agri.

– Vi ser derfor ingen grunn til å gjøre store endringer hverken i FORMELsortimentet eller reseptene. Det er jo fornøyde kunder vi lever av, smiler Lostuen.

Mye og godt korn

I Felleskjøpet ser man det som en viktig oppgave å best mulig utnytte råvarene vi selv kan produsere her i landet, og den norske kornavlinga legger mye av rammene for kraftfôrproduksjonen. Derfor er det alltid knyttet stor spenning til en ny sesong etter den norske kornhøsten.

– 2014 tegner til å bli et godt kornår både når det gjelder avling og kvalitet.

Det er bra både for kornprodusentene og kraftfôrkjøperne, konstaterer Lostuen.

Det er først og fremst bygg og havre som inngår i drøvtyggerfôret, mens fôrhveten særlig benyttes til gris og fjørfe.

– Situasjonen når det gjelder norsk korn foran kommende sesong er god, og klart 20 Samvirke 072014

bedre enn den vi har hatt de siste åra. Per nå ser vi ingen spesielle utfordringer for kraftfôrproduksjonen når det gjelder norske råvarer. Hittil er det registrert svært lite mykotoksiner, men vi har foreløpig ikke oversikt over proteininnholdet, fortsetter han.

UTNYTTER NORSK RÅVARE: Produktsjefene Rune Lostuen, Petter Nyeng og Trude Ulven har planene klare for å utnytte det norske kornet best mulig i Felleskjøpets kraftfôr.

Godt grovfôrår

– Det har også vært et bra grovfôrår.

Kommende sesong vil nok derfor mange redusere kraftfôr­forbruket noe i forhold til de par siste åra. Samtidig vet vi at flere forhold, som et svakt grovfôrår i 2013 og hetebølgen over nesten hele landet i sommer, førte til mindre melk i vår og sommer. Det er derfor behov for høy produksjon for å dekke etterspørselen framover, poengterer Lostuen.

Svin

Produktansvarlig for svinefôr i Felleskjøpet Agri, Petter Nyeng, forteller at hovedoptimeringen etter årets kornsesong blir foretatt i midten av september.

– Vi tar alltid en slik gjennomgang så snart vi har oversikt over kornhøsten, sier Nyeng, som peker på at selv om det har vært tidlig og fin innhøsting mange steder, tar det noe tid før man har full oversikt.

– Utgangspunktet er å bruke opp det norske kornet, og et viktig forhold for oss som arbeider med svinefôr, er hvor mye hvete det vil være aktuelt å blande inn. Vi er også spent på proteinnivået i årets norske korn­ høst, ikke minst i forhold til de høye soya­ prisene på verdensmarkedet, sier Nyeng.

Optimale resepter

Nyeng viser til at slaktegrisen er en robust skapning som nyttiggjør seg og vokser godt med ulike typer fôrblandinger. Slaktegris er derfor en fleksibel avtaker av råvarer som godt lar seg tilpasse til den norske kornavlinga.

– For øvrig er noe av det viktigste i deler av svinefôret å unngå høyt innhold av mykotoksiner. Det er derfor gledelig at årets avling synes å ha høy hygienisk kvalitet uten høye mykotoksinverdier, sier han.

Nyeng understreker at både Felleskjøpet og svineprodusentene er tjent med å tilpasse blandingene til råvaretilgangen.

– Det vil være galt å operere med «låste» resepter. Da vil fôret få et variabelt næringsinnhold som ingen er tjent med, og blandingene ville kunne bli for dyre i forhold til prisen på råvarene, sier han.

Hønene og kyllingene bestemmer

– Kravene til fjørfefôret er så spesifikke at vi uansett ikke kan endre for mye på råvaresammensetningen. Det er hønene og kyllingene som bestemmer, sier produktsjef

for fjørfefôr Trude Ulven. Hun ser imidler­ tid ingen store utfordringer med å tilpasse seg fra sesong til sesong.

– Vi er godt skodd til å ta i mot årets kornavling. Vi klarte oss godt med dårlig kornhøst i fjor, og vil ikke ha problemer med å tilpasse oss det som ser ut til å være en bedre høst i år, sier hun.

De fleste fjørfe i kommersiell produksjon har kraftfôr som eneste næringskilde, og Ulven understreker at næringsinnholdet er nøye tilpasset behovene til ulike produksjoner.

– Det er også forskjeller mellom ulike flokker. Vi tilbyr derfor et bredt sortiment for ulike forhold, legger hun til.

For øyeblikket er det norske kornet som brukes til fjørfe stort sett havre i verpefôr.

Det er imidlertid mulig å bruke mer norsk korn til fjørfe.

– Enzymer gjør norsk korn svært egnet til fjørfe. Havre er god både på grunn av næringsinnholdet og fordi det bidrar med fiber som gir kråsen noe å jobbe med.

Hvete har et godt næringsinnhold og bidrar positivt til pelletskvalitet, sier Ulven.

RODDE PÅ 37 TIMER: Axel Bjørkli og Rolf-Erik Buøen Poppe brukte 37 timer på å ro 100 kg dansk bygg fra Hirtshals til Arendal.

Arendalsuka 2014:

Vilje viktigere enn penger!

– Landet vårt har opplevd mange kriser, men i dag har Norge hele 5600 milliarder på bok. Når vi skal forberede oss på eventuelle kommende kriser er det imidlertid forståelse og vilje det står på, og ikke penger, sa Felleskjøpet Agris styreleder, Einar Enger, under arrangementet «Arendalsuka 2014» i august.

■■Karstein Brøndbo, Norske Felleskjøp

«Arendalsuka» har siden starten i 2012 blitt en viktig politisk møteplass med over 200 ulike arrangementer og over 50 000 tilreisende. 13. august ble det arrangert Frokostseminar med 85 deltakere.

Store endringer

– Det skjer store endringer i verden, og også i matproduksjon. Forbrukerne og velgerne er i ferd med å våkne, og derfor trenger vi en politisk ledelse som kan ta grep og vise veien videre.

Felleskjøpet kjøpte Stavanger Havnesilo for at det største kornlageret i Nord-Europa ikke skulle bli revet.

Nå må regjeringen vise at de tar matvareberedskap på alvor, sa Enger, og

viste til et eksempel om soyabåten som kommer fra Brasil til Denofa i Fredrikstad en gang hver måned. – Dersom den svikter pga. ufred eller havneblokader får det store konsekvenser for norsk husdyrhold, sa han.

Mange innlegg

I tillegg til Einar Enger, var det også innlegg fra Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, Kristin Ianssen, nestleder i Bondelaget, Christian Anton Smedshaug, leder i AgriAnalyse, Kristin Halvorsen, tidligere finansminister, nå leder av Cicero – Senter for Klimaforskning, stortings­representant Knut Storberget og mange flere.

Gjorde som Terje Vigen

Historien viser at kriser har preget nasjonen siden lang tid tilbake. Da vi fikk vår grunnlov i 1814 var det etter år med kriger og blokader. En av de mest kjente hendelsene fra den tiden er da Terje Vigen rodde fra Arendal til Hirtshals for å hente en tønne med dansk korn. Nettopp denne hendelsen ble satt i fokus da Axel Bjørkli og Rolf-Erik Buøen Poppe rodde på 37 timer den samme strekningen som Vigen.

Båten var en 19 fot færing og om bord var ca 100 kg med dansk bygg.

21

n de

P

å

går

– Ta fôrprøver av grovfôret OPPLAND: – Når det går mot vinter og innefôringa starter, er det viktig å ta fôrprøver av årets grovfôr, sier Bjørn Steineide, fagkonsulent kraftfôr i Felleskjøpet. – Da vet du hvordan du skal tilpasse kraftfôret slik at du får best mulig kombinasjon.

■■Mona Vaagan

Hallgeir Kvaal, mjølkeprodusent på garden Kvaal, Reinli i Sør-Aurdal, gjør nettopp dette.

– De siste åra har vi tatt fôrprøver av alt fôr vi har brukt til mjølkekyra, sier han.

Det er i grunnen den viktigste forberedelsen med hensyn til fôr som han gjør før vintersesongen. Hallgeir Kvaal har drevet slektsgarden sammen med kona Hilde siden 1991. De har 54 mjølkekyr, i tillegg til åtte ammekyr og noen fôringsokser. Garden har ei mjølkekvote på 352 tonn, inkludert leid kvote. Før de begynner å bruke av årets avling med grovfôr tar de fôrprøver og 22 Samvirke 072014

s­ etter opp en fôrplan, i samarbeid med Tine.

Overgangen fra ute- til innefôring er ikke så stor for deres mjølkekyr, forteller Kvaal.

– Beitet utgjør en så liten del her, at det har gått på full innefôring i tillegg til beitet hele sommeren. Vi har justert litt etter skjønn kraftfôret i fullfôret etter hvor bra beitet er. Først på sesongen er det best gras, da reduserer vi noe på kraftfôret.

Bra graskvalitet

Garden ligger fem kilometer opp langs en smal bygdevei som tar av ved Bagn, og passerer grendas stolthet, Reinli stavkirke

fra 1200-tallet. Garden er på 130 mål dyrka mark, snaut 1500 mål skog, pluss utmark.

Ekteparet leier også noe tilleggsjord.

Garden med en historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet, ligger på 600 meter over havet. Graset har ifølge Hallgeir Kvaal bra kvalitet. De har god fortørking og bruker ikke ensileringsmidler.

– Vi får to avlinger i året. Men det er mye stein og bratt, så garden er tungdreven.

Tidligere gikk mjølkekyrne på ei felles­seter om sommeren. Men for å få utnytta det nye fjøset med mjølkerobot som sto ­ferdig i oktober i fjor, har de

STABILT NÆRINGSINNTAK: Mjølkekyra på Kvaal får innefôring også når de er ute om sommeren, for at det skal bli et stabilt næringsinntak, forteller Hilde og Hallgeir Kvaal.

nå mjølkekyrne på garden hele året.

Hallgeir Kvaal tror ikke det at de sluttet å ha kyrne på seterbeitet har så mye å si for mjølkekvaliteten, siden det ikke er utmarksbeite der.

– Det er innmarksbeite med rundballer der også. Det ville ikke ha tilfredsstilt kravene til utmarksbeite, som må til for å kunne kalle det stølsmjølk.

I det nye fjøset er det styrt kutrafikk.

Kyrne må gjennom smartgaten ved roboten for å komme ut. Viser roboten at de må mjølkes, må de innom den først.

Om sommeren er de mye ute, men på de varmeste dagene liker mange av dem å være inne i fjøset midt på dagen når sola steiker som mest, forteller Hilde.

Vitaminer og mineraler

Det viktigste å tenke på når det gjelder sommerbeite, er god kvalitet på beitet,

forklarer Bjørn Steineide. Dyra må også få i seg nok vitaminer og mineraler for å lykkes med neste laktasjon. Når innefôringa starter, er første bud å vite hva slags grovfôr du har. Det vil si at du har tatt fôrprøver slik at du kan kombinere grovfôret med en kraftfôrblanding som passer.

– Hvis du ikke vet hva du har, er det ikke lett å finne et kraftfôr som matcher, slår han fast.

Grovfôret i seg selv må være godt.

Steineide anbefaler å bruke ensilerings­ midler, som Ensil 1 og Ensil Pluss, hvis en ikke har veldig gode muligheter når det gjelder fortørking.

– Hva er de største utfordringene for mjølkebønder når det gjelder overgangen fra ute- til innefôring?

– Det er å få komponert en fôrrasjon som kua tåler. Hvis de blir lause i magen er det ikke bra. Det er ofte et problem.

Så en bør ikke trappe opp kraftfôret for brått etter utefôringa. Begrens kraftfôret i begynnelsen, hvis de har gått uten kraftfôr lenge. Beregn maks en halv kilo kraftfôr per dag i opptrapping til ønsket nivå. Noen ganger kan det være nok med 300 gram, men vi pleier å si en halv kilo som en tommelfingerregel.

Steineide forklarer at dette gjelder spesielt hvis kua har gått på utmarksbeite.

– Jo mer stabilt fôr kua får, jo bedre er det. Men det kan være litt vanskelig å få til i praksis. Mange har ikke nok beite heime, så da blir det til at de går rett fra utmark til fjøset.

Bjørn Steineides distrikt strekker seg fra Lesja i nord til Valdres i sør. Mye er likt, de største forskjellene er at det jevnt over er større besetninger i Gudbrandsdalen, der mange etter hvert har innstallert mjølke­ robot, og mer setring i Valdres. Det blir mange timer i bil og mye rådgivning på telefon. Det han får flest spørsmål om, er kraftfôrvalg.

– Mange synes dette er vanskelig. Det er altfor få som tar grovfôrprøver. Og når du ikke vet hva de fôrer med, så er det ikke så enkelt å gi råd. Hvis vi vet grovfôret, så er det enklere å sette opp en fôrplan. Vi har et godt samarbeid med Tine, de kjenner stort sett gardene best.

Fleksibelt med mjølkerobot

Hilde og Hallgeir Kvaal bruker FORMEL Favør 80 i fullfôret og FORMEL Energi Premium 80 som «godis» og lokkemiddel i mjølkeroboten.

– Mjølkekyrne får også havsalt og mineraler i fullfôret. I sommer har vi dessuten gitt

dem E-vitaminkonsentrat, forteller Hilde.

De er svært fornøyd med det nye fjøset med mjølkerobot, som sto ferdig i oktober i fjor og ble levert av I-mek, i samarbeid med Nordfjord Bygg. Fleksibilitet er ett av nøkkelordene.

– Vi står friere til å legge opp arbeids­ dagen og slipper å tenke på faste mjølke­ tider. Det gjør det lettere å kjøre ungene til fotball eller gå på foreldremøter, sier Hilde.

Roboten gir også bedre oversikt, forklarer hun og peker på displayet på roboten, der «Svarta» akkurat har stilt seg rolig opp og blitt koblet til, og der celletallet utgjør en av mange kolonner.

– Er det ei ku som har begynnende mastitt, så ser vi det med en gang. Kyrne yter også mer etter at vi fikk roboten.

I gjennomsnitt mjølker de nå 2,7 ganger om dagen, sier Hilde og peker på en ny kolonne, der vi kan lese at 4,7 liter så langt har blitt tappet fra en av spenene. Litt tilvenning trengs, har de erfart.

– Vi slipper inn kvigene i roboten før de kalver, så de lærer seg å gå gjennom roboten. Det er lettere å lære opp ei kvige enn ei gammal ku! Men det er store individuelle forskjeller. De som er nysgjerrige og godlynte, lærer det veldig fort, sier Hallgeir.

Han tror mjølkerobot er noe som kan bidra til at nye generasjoner blir mer villige til å satse i jordbruket. Når kyrne sjøl sørger for mjølkinga, er det ikke lenger nødvendig å stå opp grytidlig og gå i fjøset hver eneste dag året rundt.

Vil øke kvoten noe

Framover planlegger de å øke produksjonen noe, så framt de får tilgang til større mjølkekvote. Omtrent 450 tonn er passe, mener Hallgeir Kvaal, siden arealet setter visse begrensninger. Ellers handler det om å bli helt innkjørt i det nye fjøset, forteller gardbrukerparet, som trives med mjølkeproduksjon, som er det garden tradisjonelt har basert seg på.

– Vi driver også med dette fordi vi har interesse for dyr. Begge to jobber bare med garden. Vi har fem unger, så vi har lagt opp til å ha arbeidsplassen hjemme, sier Hilde.

Både familien på garden og besøkende kan høyst sannsynlig glede seg over synet av beitende kyr ute på jordet i mange uker til. Været bestemmer når beitesesongen er over, avslutter Hilde Kvaal.

– I år slapp vi ut i begynnelsen av juni.

Ofte kan de gå ute hele september, kanskje langt ut i oktober hvis været er bra nok.

23

H

YR

F

AG USD

Fôring kalv, del 2

God kalve­tilvekst sikrar ytelse og tilvekst Vatn, grovfôr og miljø er forhold som er viktige for god tilvekst på kalven.

Kalvar har eit stort tilvekstpotensial berre den har det bra.

■■Elin Moen, fagsjef drøv, Felleskjøpet

For å få ein god start bør kvigekalvar vekse 700-750 g/dag. For kvigekalvar er god tilvekst i starten viktig for seinare mjølkeyting og for oksekalvar vil dei raskare nå slaktevekt. Så her er det pengar å tene på at dyra har det best mogleg.

Vatn

Vatn er eit viktig fôrmiddel som kanskje blir litt gløymd. Alle dyr skal sjølvsagt ha tilgang på friskt drikkevatn til ein kvar tid. For småkalvar kan ein gjerne fylle ei bøtte med lunka vatn, som ein skifter minst ein gong i døgnet. Temperert vatn fremjar vassopptaket. Ved bruk av niplar eller drikkekar er det viktig å sjå at kapasiteten er på minst 3 l/min og at dei er reine.

Grovfôr

Før kalven har vorte drøvtyggjar har grovfôr ein liten fôrverdi, da det har ein låg fordøying og dermed gir lite energi.

Kalvane skal likevel ha grovfôr tilgjengeleg frå starten av. Grovfôr utviklar ikkje vomma, det er det kraftfôr som gjer.

I starten er grovfôret sin funksjon å gi skureeffekt på vomveggen for å unngå dårleg absorpsjon av næringsstoff. Grovfôr stimulerer òg utviklinga av muskelsamantrekningane i vomveggen som for utvikla drøvtyggarar sørgjer for elting av fôret, og gjer at dyret kan gulpe opp fôr og tyggje 24 Samvirke 072014

fleire gongar. Spyttproduksjonen blir òg stimulert av grovfôret. Spyttet er viktig for pH-reguleringa i vomma og spyttet inneheld òg fordøyelsesenzym.

Det grovfôret som er best egna til kalv er fint høy på grunn av god smakelegheit og fysisk struktur. Smakeleg surfôr kan òg brukast. Da kalven har eit avgrensa fôropptak er det viktig med eit tidleg hausta og velgjera grovfôr til kalv, slik at Femkonsentrasjonen er høg og smaken god. For at kalvane skal få appetitt på grovfôret, er det viktig at dei får nytt grovfôr minimum ein gong i døgnet og at alt av gamle restar blir fjerna.

Miljø

Reint, isolerande, drenerande, tørt og tett liggeunderlag i bingen er viktig. Strø gjerne med halm, slik at kalven kan leggje seg ned med halmen som «teppe». Fram til kalven er 6 mnd har den ikkje nokon stor varmeproduksjon frå vomma, slik eldre dyr har.

Kalvane er sosiale og likar å vera i lag med andre kalvar, men gruppene bør ikkje vera for store for å unngå for høgt smittepress. 3-5 kalvar er ideelt, maks 10 individ i ei gruppe. Sjuke kalvar bør takast ut av gruppa for å unngå spreiing av sjukdom.

Dyr innan ei gruppe bør helst vera født innan 2-4 veker.

Trekk og temperatur er noko kalvane er meir ømfintlege for enn vaksne dyr.

Ventilasjon er viktig, men la gjerne kalvane få eit eige tilpassa miljø ved å skjerme dei frå trekk og tilpasse temperaturen. Eige tak over bingen for å lune bingen kan vera aktuelt. Varmelamper/terassevarmarar festa i taket kan vera tiltak for å få eit lunt miljø, dette gjeld særleg for kalvar yngre enn 4-6 veker. Tilrådd temperatur for kalvar oppstalla inne er 8-12 °C. Unngå for høg luftfuktigheit, 60-80 % er tilrådd. Kaldt og tørt er betre enn varmt og fuktig.

Reinhald er viktig og at arealet er stort nok. Det er ein fordel om heile bingar blir tømt samtidig, slik at skikkeleg reinhald blir enklare. Kalveboksar som blir bruka i starten må òg vaskast ordentleg mellom kvar kalv.

Jo større areal, jo mindre smittepress.

TILVEKST OG YTELSE: Kalvane skal ha grovfôr tilgjengeleg frå starten av. For å få appetitt på grovfôret, er det viktig at dei får nytt grovfôr minimum ein gong i døgnet og at alt av gamle restar blir fjerna. (Foto: Petter Nyeng).

Siste nytt frå forskinga

Ny forsking frå Veterinærinstituttet (Ellingsen, Mejdell, Larsen, Ottesen og Grøndahl) viser at kalvane kan drikke større mengder mjølk per fôring enn det tidlegere har vorte tilrådd. Dette er fordi løypen er veldig fleksibel og at det ikkje renn over til vomma og rotnar. Det som er viktig om ein gir kalvane store mengder mjølk (over 2-3 liter) per fôring, er at kalven drikk frå smokk som ikkje gir for rask drikkehastigheit.

Det var Tilde Sæther sin eksamens­ oppgåve frå Steinerskolen i Trondheim i 2008, som gav ideen for vidare forsking på dette. Ho fekk lov å slakte 8 kalvar på heimgarden på Hitra og fylte magesekkane (løypen) med vatn, vog og målte. Da fann ho ut at dei romma over fem liter, så

da fekk ho bekrefta det ho såg i praksis.

At kalvar som gikk i lag med ammemor, drakk store mengder med mjølk og dei hoppa, dansa og voks veldig bra. Dette i motsetning til det lærebøkene fortalde, at kalvane ikkje skulle tåle meir enn 2-3 liter per fôring.

Veterinærinstituttet har no bekrefta dette i ein eigen studie der dei lånte seks kalvar på tre-fire veker. Desse kalvane fekk mjølk tilsett kontrastmiddel, og det vart teke bilete av magesekken før, under og etter inntak for å sjå kvar mjølka vart av. Fire av seks kalvar drakk meir enn fem liter, og ein kalv drakk heile 6,8 liter på ein gong. Røntgenbileta viste at løypen utvida seg etter kvart som kalvane drakk og at ingenting kom over i vomma slik ein tidlegare har trudd.

Det er kanskje det at kalvar tidlegare gjerne drakk mjølk frå bøtte og drakk veldig fort opp som er bakgrunnen for denne «sannheita» at kalvar ikkje tåler så mykje mjølk i ei tildeling. At ein ved smokke­ fôring, kan gi større mengder per fôring, gjer at det ikkje blir meirarbeid å fôre kalvane med meir mjølk/mjølkeerstatning. Og er da lettare gjennomførbart.

Dei første 3-4 vekene kan ikkje kalvar kompensere lite mjølk med større opptak av kraftfôr eller grovfôr. Så det er særleg i desse første vekene mykje mjølk/mjølke­ erstatning er viktig for god tilvekst. Etter den første månaden kan ein trappe ned mjølk/-erstatning for å få større kraftfôropptak. Når ein kalv tek 1 kg kraftfôr ved 6-8 veker kan den avvenjast mjølk.

25

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

26 Samvirke 072014

FELTPRØVE: Det gir ofte en aha-opplevelse å grave i egen jord, forteller Anna Bjuréus, som er landbrukskonsulent i Länsstyrelsen Värmland og anvender graveprøver når hun skal anbefale tiltak for å bedre jordstrukturen.

Stikk spaden i jorda!

Svensk indeks – verktøy for å bedømme egen jordstruktur En enkel graveprøve kombinert med opplysninger om jordtype, drenering og dyrkingsteknikk er grunnlaget for en svensk Markstrukturindeks til å bedømme vekstforholdene i egen jord. Indeksen, som er utviklet ved Sveriges Lantbruksuniversitet, ble presentert under en markdag hos Bioforsk Øst Apelsvoll i august.

■■Håvard Simonsen

– Også i Sverige har vi utfordringer med jordpakking og strukturskader. Men man kan påvirke jordstrukturen, og mange bønder er interessert i Markstrukturindeksen og råd om hva de kan gjøre. Jeg kunne gjort mer enn jeg rekker, sier Anna Bjuréus, som er landbrukskonsulent hos Länsstyrelsen Värmland og fortalte om indeksen på Apelsvoll. Hun anvender nå indeksen som rådgivingsverktøy hos bønder i sitt område, som en del av det offentlig finansierte prosjektet «Greppa Näringen». Tilbudet er dermed gratis for bøndene.

Tre elementer

Markstrukturindeksen er en metode for å bedømme jordens fysikalske tilstand og hvordan dyrkingssystemet på gården påvirker jordstrukturen ved å vurdere og veie sammen ulike dyrkingsfaktorer. Det er tre hovedelementer i indeksen: • Grunnforbedringsindeks, som omfatter drenering, organisk materiale og strukturkalking.

• Dyrkingssystemindeks, der det inngår mange faktorer som jordart og moldinnhold, gjødsling, vekstskifte, håndtering av halm, antall overkjøringer, trykkbelastning, snødekke/teleforhold osv.

• Markstrukturtest (feltprøve), der det graves groper på representative steder på eiendommen for å beskrive jordprofilen.

Her vil man blant annet se rotutvikling, markganger og luftporer i jorden, vanngjennomtrenging osv.

– Det skal være enkelt for bonden å gjennomføre testen, enten sammen med en rådgiver eller alene, sier Bjuréus, som har arbeidet mye med selve felttesten.

Vann, aggregater og mold

– Forutsetningene for en god jordstruktur er god drenering, godt moldinnhold og et bærekraftig dyrkingssystem der maskiner og vekstskifte har stor betydning, sier Bjuréus.

27

En god måte å vurdere jordstrukturen på, er hvor raskt vannet trenger ned i jorden. Et enkelt mål for god gjennomtrengelighet er et vannsig på én centimeter pr. time. Dårlig gjennomtrengelighet synes godt ved at vann blir stående på overflaten og økt erosjon. Derimot må du bruke spaden og grave deg ned, slik som i markstrukturtesten, for å få ytterligere kunnskap om vannhusholdningen. En slik graveprøve avslører raskt om vannet for eksempel blir stående over plogsålen, eller om jorda er porøs og luftig nok til å slippe vannet lenger ned.

Er vanngjennomtrengeligheten god, er ofte også forholdene for god rotutvikling til stede. Rotutvikling og opptak av nærings­ stoffer er dessuten avhengig av oksygen­ tilgang, som igjen er avhengig av porene i jorda. For at leirjord skal fungere godt, sier Bjuréus at det trengs tusen porer med et tverrsnitt på mer enn én millimeter pr. kvadratmeter.

God vanngjennomtrenging er imidlertid ikke nødvendigvis ensbetydende med god jordstruktur. Bjuréus poengterer at det er viktig å vurdere aggregatene i jorda.

– Vann kan jo renne raskt unna i en jord med dårlig struktur hvis det finnes store sprekker. Store, kantete aggregater med slette bruddflater, inneklemte røtter i sprekker i jorda og store porer, tyder på en dårlig jordstruktur, sier hun.

Bjuréus understreker at også moldinnholdet er svært viktig for mulighetene til å

Fakta Jord med god struktur • God rotutvikling • God tilgjengelighet på vann og næringsstoffer • Velfungerende luftveksling • HØYERE OG SIKRERE AVLINGER

Jord med strukturskader • Dårligere etablering • Dårligere rotutvikling • Dårligere utnyttelse av næringsstoffer • Dårligere vanngjennomtrenging og vannforsyning • Større trekkraftbehov og økte jordarbeidingskostnader • MINDRE OG STERKT VARIERENDE AVLINGER

28 Samvirke 072014

eller etablerer kløvereng for å bedre strukturen. Noen er også blitt så inspirert at de på egenhånd graver mer og sjekker jorden. Mange synes å bli mer bevisste på at det kan være strukturskader som er årsaken til at det vokser dårlig på deler av jordet, sier hun.

Mindre og lettere i framtida?

opprettholde god jordstruktur og ta gode og stabile avlinger.

– Er moldinnholdet lavere enn 3,4 prosent gir alle tiltak for å bedre moldinnholdet økt avling, sier hun. Det kan være tilførsel av husdyrgjødsel og slam, nedmolding av halm eller strukturkalking.

Aha-opplevelse

– Det gir ofte en aha-opplevelse å grave i jorden og se på pakningsskader, rotutvikling og de andre elementene i testen, forteller Bjuréus. Det får også mange bønder til å handle.

– Vi gir flere råd, litt avhengig av hvem det er og forholdene på gården. Bøndene gjør kanskje ikke alt vi foreslår, men noen endringer pleier det bli. Flere har tatt tak i sin drenering, noen lager flere inn- og utkjøringer på jordet, senker dekktrykket,

Bjuréus sa på Apelsvoll at hun tror maskinene må bli mindre og lettere i framtida.

– Det kommer hele tiden ny teknologi.

Kanskje kommer vi til å ha mindre, førerløse maskiner som kan gå døgnet rundt, utdyper hun overfor Samvirke.

– Har enhetene i jordbruket blitt for store, slik at det kreves for store maskiner til å nå over alt?

– Rent økonomisk har det vist seg at om man har en svært stor gård er det vanskelig å rekke over alla skifter og kjøre ved optimalt tidspunkt, selv om man har større maskiner. Et problem kan også være at man må vente på en entreprenør. Det kan medføre økt risiko for jordpakking.

En mindre gård med mindre maskiner er bra i forhold til pakking, men det kan innebære at man kanskje ikke investerer i ny teknikk som kan redusere pakkeskadene, som lavtrykksdekk, GPS-teknologi, presisjonsdyrking osv. Om man har en mindre gård og jobb ved siden av, er det heller ikke sikkert man kan kjøre når det er optimalt, sier Bjuréus.

Liten tro på faste kjørespor Anna Bjuréus mener svenske forsøk ikke har overbevist om at faste kjørespor er løsningen på problemene med jordpakking.

– Det er flere aspekter ved dette. Når det gjelder de virkelig tunge overfartene, mener jeg man alltid bør synkronisere disse til samme spor, så de ikke skaper pakking over alt. Men prinsipielt mener jeg det er bedre å unngå jordpakking med mindre akselbelastning og lavere dekktrykk, og ikke bare akseptere at man ødelegger jorda helt i de faste kjøresporene. Hvis vi i framtiden får systemer med lettere maskiner, har vi jo allerede skadet jorda i disse sporene, og det kan gå 60-70 år å reparere pakkeskader under plogsålen, sier hun.

– Dessuten har forsøk vist varierende resultater med faste kjørespor. Å tilpasse hele maskinparken til faste kjørespor kan

kreve investeringer som det er vanskelig å regne rent økonomisk. Det beror på hva man dyrker og jordart. Det er lettere å se gevinst i grasdyrking fordi graset er sårbart for kjøreskader. Danske forsøk med grasdyrking på sandjord har vist avlingsøkning og økt lønnsomhet, men vi har ikke sett det samme i svenske forsøk med korndyrking på leirholdig jord. Der har ikke faste kjørespor gitt økte avlinger. Det skyldes trolig at en god etablering av korn er avhengig av en viss pakking som ikke blir tilstrekkelig på leirjord med faste kjørespor. Faste kjørespor forutsetter dessuten store enheter med store jorder som kan brukes rasjonelt, poengterer Bjuréus.

AG

H

YR

F

FAKTORENE PÅVIRKER: Det er flere faktorer i fôr som kan påvirke inneklimaet. Dette tar vi i Felleskjøpet hensyn til når vi utvikler sortiment og setter sammen fôrresepter, skriver Trude Ulven. (Foto: Petter Nyeng).

USD

Pass på klimaet i fjørfehuset Kalenderen og gradestokken forteller at høsten med varme dager og kalde netter er her. For fjørfeprodusenter betyr dette at den utfordrende tiden med sterk fokus på å sikre rett og jevn temperatur og godt luftskifte er tilbake.

■■Trude Ulven, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet

Det finnes gode råd fra mange hold som forteller hvilke temperaturer som er optimale for ulike produksjoner og hvordan de skal oppnås. En slik konklusjon fra en av de store hybridselskapene var illustrerende for hvor vanskelig det hele kan være. De skrev: «Husk å aldri ofre temperaturen for å få til god ventilasjon og ofre heller aldri ventilasjonen for å sikre rett temperatur…»

Riktig ventilasjon

Rett skal være rett. Når det gjelder fjørfe må faktisk det meste være på stell for å ta ut potensialet i de moderne hybridene.

Velfungerende og rett innstilt ventilasjon- og temperaturstyring sikrer at fjørfehuset brukes av flokken slik det var tiltenkt. Hele gulvarealet, eventuelt de ulike etasjene i aviariet blir brukt.

Dyra vil forflytte seg rundt i rommet og samles i sosiale grupper, ikke klumpe seg sammen for å holde varmen. I avlseller konsumeggproduksjon vil ingen redeplasser vrakes på grunn av trekk og det vil kun være sporadiske gulvegg. Det blir ikke fuktige partier i strøet grunnet

kuldenedslag og fot. Karbondioksid- og ammoniakknivåene er lave og luften er verken for tørr eller for fuktig.

Ute- vs. innetemperatur

Når utetemperaturene blir utfordrende, spesielt med stor døgnvariasjon i temperatur er det krevende å holde et optimalt definert inneklima. Et godt vedlikeholdt anlegg og aktiv styring av klima kjenne­ tegner de med best forutsetninger for å takle vanskelige klimaforhold.

I tillegg til været kan høyt vannopptak og gjødsel som avgir mye ammoniakk gi store utfordringer for inneklimaet. Spesielt i slike tilfeller ønsker vi som leverer fôr å bli engasjert, fordi her kan det være en sammenheng med fôr og fôring.

Faktorer som påvirker fôret

Det er flere faktorer i fôr som kan påvirke inneklimaet. Dette tar vi hensyn til når vi utvikler sortiment og setter sammen fôrresepter. Våre sortiment er tilpasset de unike kravene som hver enkelt produksjon stiller til næringsinnhold og struktur.

I tillegg til dette tilbyr vi ulike sorter

innenfor hver produksjon slik at vi gir fjørfeprodusenten muligheten til å velge et fôrslag som passer til situasjonen i eget hus. Ulike styrker på fôr påvirker belastningen på strø og hus.

I reseptsammensetning er det alltid viktig å velge råvarer som dyra utnytter godt. Vi bruker enzymer som øker fordøyeligheten av hvete, havre og bygg hele året, men er ekstra påpasselig på høsten når nye kornråvarer kommer inn slik at vi har rett enzymtype og dosering. Protein og energi er nøye balansert for å redusere mengden overskuddsprotein som må fordøyes.

Mineraltilsetting

Innholdet av mineraler i fôret kan tilpasses ulike årstider. I varme perioder kan vi øke mineraltilsetting for å stimulere vann- og fôropptak. I kalde perioder reduseres dette igjen for å hindre for høyt vannopptak.

KROMAT fjørfefôr tilbys til alle kommersielle fjørfeproduksjoner. Det er mange ulike sorter å velge blant. Fagkonsulentene våre har erfaring og opplæring i å gi råd om fôrvalg ut fra situasjonen i de enkelte hus og vi vil gjerne bidra i ditt hus.

29

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Sår rekordareal med høstkorn

REKORDSALG: Atle Ivar Flaa, produktsjef såkorn (t.v.) og fagarbeider Hans-Olav Ransted-Johansen konstaterer at det så godt som bare er vårkorn igjen i såvarelageret på Stange etter en høst med rekordsalg av høstkorn.

• Aldri har det vært sådd større arealer med høstkorn i Norge enn nå.

– Et grovt anslag er 300 000 dekar hvete og 100 000 dekar rug – minst, sier Atle Ivar Flaa i Felleskjøpet.

• Etter hvert som kornlassene har rullet av jordene, er det mange som regner med at årets kornavling blir enda større enn Norske Felleskjøp først anslo.

100 000 dekar. Det kan gi mer rug neste år enn møllene normalt tar unna. De ønsker knapt 30 000 tonn, mens avlinga kan bli det dobbelte med det som nå er sådd, sier Flaa, som understreker at alle anslag selvfølgelig forutsetter at kornet klarer seg gjennom vinteren.

■■Håvard Simonsen

Så vårhvete!

Tidlig innhøsting, store avlinger med høstkorn i år og fine etableringsforhold har fått kornbøndene til å gå mann av huse for å så mer høstkorn de siste ukene.

– Vi har aldri solgt så mye såkorn på høsten som i år, forteller produktsjef Atle Ivar Flaa.

Det foreligger ingen fullstendig oversikt over arealet ennå, men såkornsalget gir klare indikasjoner om ny rekord.

30 Samvirke 072014

– I Felleskjøpet kommer vi trolig til å selge ca. 4 000 tonn hvete. Sammen med salget fra andre aktører og bruk av eget såkorn, kan vi grovt gå ut fra at det sås minst 6 000 tonn. Det tilsvarer ca. 300 000 dekar, sier Flaa.

Hele importen på tusen tonn rug er solgt.

I tillegg har det vært noe overliggende såkorn fra forrige sesong.

– Grovt sett tilsier dette at det er sådd

Med så store høstkornarealer, blir også fordelingen mellom kornslagene annerledes enn de siste åra.

– Hva er din anbefaling når det gjelder vårkorn neste år?

– Med så mye høsthvete, er det spennende å se hvor mye vårhvete som blir sådd. Vi håper imidlertid at vårhvete-arealene holdes oppe, slik at møllene får nok tilgang på hvete i klasse 2. Det er vi avhengig av for i størst mulig grad å dekke møllenes hveteforbruk med norsk vare, sier Flaa.

Tror på enda bedre kornår Det har vært hektisk på kornmottakene i høst. I de mest travle periodene har Felleskjøpet Agri tatt i mot godt over 100 000 tonn i uka. Mange steder rapporteres det om svært store avlinger, og flere Samvirke har snakket med spår et enda bedre kornår enn først antatt.

■■Håvard Simonsen

I Norske Felleskjøp sin prognose er det anslått at det dyrkes vårhvete på 475 000 dekar i år, mens vi i enkelte år har vært oppe i 650 000 dekar. I de største hveteårene har samlet areal av høst- og vårhvete vært ca. 900 000 dekar. Ønsker oljevekster

Flaa mener havrearealet også bør ligge omlag på samme nivå, mens bygg blir «salderingsposten».

– I tillegg er det grunn til å minne om at vi ønsker mer oljevekster. Selv om det er sådd mer høstraps i år, utgjør dette et forholdsvis lite areal, så vi ønske mer oljevekster til våren, sier Flaa.

Han tror også det kan bli noe mer dyrking av erter kommende sesong når det nå er større tilgang på den nye sorten Ingrid, som blant annet er enklere å høste.

Norske Felleskjøp (NFK) beregnet i sin første prognose den norske kornavlinga til å bli 1 092 000 tonn. I tillegg kommer 5 000 tonn oljefrø og 2 000 tonn erter.

Dette er sju prosent høyere enn snittet for de siste fem åra.

Etter en ringerunde til enheter i Norsk Landbruksrådgiving, kornmottak og andre i bransjen, er inntrykket at de fleste regner med at avlingene samlet sett er større enn det som ble lagt til grunn for prognosen.

Når dette leses, har NFK kommet med en ny prognose, som vi ikke rakk å få med før deadline.

Per 1. september var det kommet inn 421 000 tonn korn ved Felleskjøpet Agris egne anlegg og samarbeidende korn­ mottak. På samme tid i fjor var det mottatt 100 000 tonn.

– Tidlig sesong, høye avlinger og godt vær gjorde at det ble tresket svært mye på kort tid, noe som automatisk skaper stort påtrykk ved mottakene. Bortsett fra utfordringer enkelte steder har mottaket gått greit. Nå er vi helt oppunder taket når det gjelder lagerkapasitet alle steder, forteller kornsjef og ansvarlig for driften ved siloanleggene, Hans Stokke.

Det er et godt kornår både på Østlandet og i Trøndelag.

– Det er så vidt vi klarer å huse alt kornet fra Trøndelag i anleggene rundt Trondheims­ fjorden. Vi har heldigvis hatt mulighet til å lagre 15 000 tonn i Buvika, noe vi normalt ikke gjør. Vi ønsker å beholde trønderkornet i regionen, fordi det skal inn i kraftfôrproduksjonen der, sier Stokke.

Tørt og godt

Kornet har vært langt tørrere enn normalt denne sesongen, som betyr sparte kostnader for bøndene. Det har også gjort det enklere å håndtere det store mottaket.

Kvaliteten på kornet er også generelt bra, forteller Stokke.

– Det har vært noe overraskende at en del av høsthveten ikke har hatt høyt nok proteininnhold i forhold til det nye regimet for matkvalitet. Det må trolig ses i sammenheng med høye avlinger og at plantene ikke er tilført eller klart å ta opp nok næring. Vårhveten har derimot hatt bra proteininnhold. Den holder matkvalitet der den ikke er blitt stående overmoden i regnvær og mistet falltall. Den hygieniske kvaliteten er også meget bra, med svært lave verdier for mykotoksiner, sier Stokke.

Kuban og Ellvis jevngode Kuban slo Ellvis på målstreken i avling hos Felleskjøpets såkorndyrkere.

Eller kanskje mer riktig: De to populære høsthvetesortene viste seg å være jevngode i årets sesong.

To fattige kilo skiller Kuban og Ellvis i gjennomsnittsavling blant Felleskjøpets kontraktavlere. Mens Kuban-dyrkerne oppnådde 731 kg/daa, høstet Ellvis-dyrkerne 729 kg/daa. Gjennomsnittet av prøvene som er tatt, viser en hektolitervekt på 82,2 for Kuban og 80,9 for Ellvis.

Det viser en sammenstilling som produktsjef for såkorn, Atle Ivar Flaa, har laget.

Selv om det kan være usikkerhet rundt tallene, blant annet med hensyn til arealene, gir oversikten en god pekepinn om sortenes avlingsnivåer. For de andre sortene er ikke alt korn hentet inn ennå, men det er uansett klart at avlingsnivået for Magnifik, Olivin og Finans ligger en del under Kuban og Ellvis.

31

REKORD OGSÅ PÅ STRØMSHAUG: Som mange andre steder blir det rekordareal med høstkorn også på Strømshaug gård i Råde, forteller Arnold Johnsen.

Han harver klart ett av skiftene da Samvirke møter ham. Gården er overdratt til datteren Ellen Weel Strømshaug, men Arnold bidrar mer enn gjerne som kjørekar. Denne høsten står 150 mål Olivin høsthvete og 150 mål Caspian rug på programmet.

– Det er rekord for vår del, sier Johnsen, som forteller at gården disponerer 526 dekar kornareal, samt 19 dekar grasland ned mot Vansjø. I år hadde de 165 mål med høstkorn. Ellvis og Olivin ga begge rundt 800 kilo, mens Caspian endte rundt 720 kilo. Johnsens erfaring er imidlertid at Olivin har gitt vel så bra åker som Ellvis. Johnsen kommer opprinnelig fra Tana i Finnmark, og er for øvrig bror til Fred Johnsen som sitter i kontrollkomiteen i Felleskjøpet Agri.

Solgt høstkorn med 9-gangen Sammenlignet med 2011 har høst­ kornsalget ganget seg med 9. Det gjelder både for høsthvete og rug-/ rughvete.

Tabellen taler for seg. Trailerne går i skytteltrafikk fra såkornlageret på Holstad både som direktelevering til kunder og ut til Felleskjøpets avdelinger. Dette er såkorn fra årets avlinger, som det blir tatt spireprøver av, beiset og sendt direkte ut til kundene.

Det har tidligere år vært gode høstkorn­sesonger, men ingen i nærheten av det vi opplever denne høsten.

KLAR FOR UTKJØRING: Sjåfør Bjørnar Nilsen får lastet opp 18,2 tonn med Olivin høst­hvete.

Dette lasset skulle til Larvik- og Skien­området.

Håkon Enger i trucken står for lastingen.

(Foto: Oddrun Karlstad).

32 Samvirke 072014

Sort

2011

2012

2013

2014 pr. 05.09.14

Høsthvete

395 000

1 150 000

2 050 000

3 530 000

Rug og rughvete

130 000

270 000

600 000

885 000

Totalt

525 000

1 420 000

2 650 000

4 415 000

TESTBAKING: Randi Fjellanger med deiger fra årets norske hvetehøst, som har bedre kvalitet enn de foregående sesongene. (Foto: Norgesmøllene).

Møllene glad for bedre norsk hvete – Det er bedre enn i fjor, fastslår Inge Sandven hos Norgesmøllene. Der prøvebaker de nå på harde livet for å få oversikt over kvaliteten på årets norske hvete. Resultatene er oppmuntrende.

Proteinet har økt, falltallet er bra og det er ingen problemer med mykotoksiner.

■■Håvard Simonsen

– Proteininnholdet er høyere enn de foregående årene, og det var jo nettopp det vi ønsket å oppnå med det nye betalingsregimet. Det har gitt resultater, sier en fornøyd laboratoriesjef Sandven til Samvirke.

Sandven forteller at proteininnholdet i årets vårhvete, klasse 2 og 3, ligger rundt 13,5 prosent. I høsthvete, klasse 4 og 5, er proteinprosenten 11,5-12.

– Proteinnivået i vårhveten er bra, og en vesentlig forbedring fra de siste sesongene. I høsthvete er det mer normalt. Det er heller ingen utfordringer med falltall i år, det holder bra. Og mykotoksiner er ikke noe problem, konstaterer Sandven.

– Det har absolutt gått i riktig retning.

Vi bør imidlertid evaluere resultatene etter hver sesong for å se hva vi kan gjøre enda bedre, sier Sandven.

En av utfordringene neste sesong kan bli tilgangen på vårhvete når det er sådd så mye høsthvete i år.

Prøvebaker

Norgesmøllene får inn forhåndsprøver av hvete i alle klasser fra ulike områder.

I laboratoriet males kornet i en prøvemølle før det gjennomføres to deigtester. I en såkalt Farinogram-test måles vannopptak og deigkonsistens, og i Ekstensiogramtesten prøver man ut deigens strekkevne og strekkmotstand. Til slutt foretas testbaking hvor man måler brødets form og størrelse.

Etter at prøvebakingen i laboratoriet er gjennomført kjører man storskalaforsøk på de ordinære møllene før man tilpasser blandingene til de godt over 200 vare­ linjene med mel som Norgesmøllene tilbyr.

– Litt av et puslespill?

– Vi har lang erfaring så jeg føler vi har god kontroll på prosessen, sier Sandven, som har drevet med optimalisering av melblandinger i over 30 år.

Må importere

Det er fortsatt noe usikkerhet rundt årets avling, men basert på den første prognosen fra Norske Felleskjøp, konstaterer Sandven at mølleindustrien vil ha behov for noe import.

– Det skyldes at vi har for lite vårhvete i klasse 2 og 3, og vi er noe usikre på klasse 4-hveten. Uansett ser det ut til å bli for lite kvantum til å dekke vårt behov, sier Sandven.

33

H

YR

F

AG USD

SAMMEN ØKER FÔROPPTAKET: Forsøk viser at gris spiser mer når de spiser sammen med andre, såkalt sosial fasilitering. Dette bør hensyntas i dyregrupper der man ønsker høyt fôropptak. (Foto: Petter Nyeng).

Hvordan påvirke grisens fôropptak?

I de fleste faser av produksjonen ønsker vi å styre fôropptaket til grisen. Hvilke faktorer påvirker grisens frivillige fôropptak og hvordan kan vi bruke denne kunnskapen til vår fordel?

■■Victoria Bøhn Lund, spesialkonsulent svin, Felleskjøpet

Til drektige purker begrenser vi fôropptaket mens til diende purker og smågris ønsker vi å få i dem mest mulig fôr. For slaktegrisen ønsker vi hovedsakelig et høyt fôropptak for å sikre høy tilvekst, men det er også et poeng å redusere fôrinntaket til kastratene når det nærmer seg slakting for å oppnå god kjøttprosent og fôrutnytting.

Hormonell og nervestyrt regulering av appetitten

Hvor mye en gris spiser reguleres hoved­ sakelig av aktiviteten i to områder i en del av hjernen som heter hypotalamus.

34 Samvirke 072014

Aktivitet i den delen av hypotalamus som kalles appetittsenteret vil gjøre grisen sulten. Motsatt vil aktivisering av det som

«Hormonell regulering er trolig den viktigste reguleringen av fôropptaket.» kalles metthetssenteret føre til at grisen stopper å spise, eller lar det være. Signaler fra appetittsenteret påvirker grisens adferd

og får den til å oppsøke og innta fôr, mens metthetssenteret fungerer ved at det hemmer signaler fra appetittsenteret.

Hormonell regulering er trolig den viktigste reguleringen av fôropptaket.

Når konsentrasjonen av næringsstoffer i tarmen øker sendes det ulike hormoner via blodet til hjernen som gir metthetssenteret beskjed om at grisen har fått nok fôr.

Metthetssenteret blir da aktivert og hemmer aktiviteten til appetittsenteret.

Grisen har også strekksensitive sanse­ celler i veggen av magesekken og tynn­ tarmen. Disse cellene stimuleres når magen

og tarmkanalen er full av fôr etter et måltid, og det sendes beskjed via nervesignaler til metthetssenteret i hypotalamus.

Sosial fasilitering

Det er vist i forsøk at gris spiser mer når de får spise samtidig med andre, såkalt sosial fasilitering. Dette bør hensyntas i dyre­ grupper der man ønsker høyt fôropptak.

Har slaktegrisen nok spiseplasser ved våtfôring? Er det litt trangt i krybba er sannsynligheten stor for at de grisene som må vente til slutt ikke spiser like mye som de andre på tross av at fôrmengden er økt for at det skal være igjen fôr til disse.

med på den hygienisk kvaliteten ved våtfôring. For smågris og ung slaktegris bør det fôres lite og ofte. Oppbevar fôret i silo eller lukkede sekker, da bevares smaks- og luktstoffene bedre.

«Sanseinntrykk som smak og lukt kan være med på å øke fôropptaket hos purker og smågris.»

Lukt og smak

Grisen vil som oss påvirkes av hvor appetittlig de synes fôret er. Sanseinntrykk som smak og lukt kan være med på å øke fôropptaket hos purker og smågris.

Gode aromaer vektlegges derfor i kraftfôrblandingene til diende purker og smågris. Hygienisk kvalitet er en annen viktig faktor. Fôret skal være ferskt, dette gjelder både tørrfôr og våtfôr. Følg nøye

Hvordan øke fôropptaket hos diende purker?

I kraftfôret til diende purker prioriterer vi smaks- og luktaromaer som vi vet purker foretrekker. Det er viktig at purkefôret er konsentrert på energi og har et moderat innhold av fiber for at volum i minst mulig grad begrenser fôropptaket. Dagsrasjonen

kan fordeles over flere måltider for at det ikke skal bli så stort volum per måltid.

I topplaktasjonen (2-3 uker ut i dietiden) anbefaler vi 4-5 fôringer per dag. En annen forberedelse er å gi purkene eget drektig­ hetsfôr og mye grovfôr i drektigheten.

Drektighetsfôret har lavere energikonsentrasjon og sammen med grovfôr spiser purka da en større mengde som er med på å øke volumet på fordøyelseskanalen. Dette gjør opptrappingen av fôrkurve i dietiden lettere.

Hvordan redusere fôropptaket hos voksen slaktegris?

Norsk slaktegris er avlet fram for høy tilvekst og har derfor et høyt genetisk potensiale for fôropptak. Dette gjør det vanskelig å begrense det frivillige fôropptaket til slakte­moden gris. Det største hjelpe­ middelet vi har er energikonsentrasjon og fiber som gir volum i magen uten å bidra med så mye energi. Bruk av mye grovfôr til slaktegrisen etter 100 kg vil kunne være med på å gjøre dem mettere og at de ikke spiser så mye.

Bedre helse med Pluss Storfe

Allsidig mineral- og vitamintilskudd til storfe. Pluss Storfe sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst.

Pluss Storfe får du kjøpt i butikkene våre.

www.felleskjopet.no

UTSYN

asjonalt.

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer intern ruk, Under vignetten «Utsyn» presenterer Samvirke nyheter og trender fra jordb e bønder. råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norsk

Tøff tid for melkebøndene Lantbrukarnas Riksförbund (LRF) spår tøffe tak for svensk melke­ produksjon de neste månedene. Årsaken er fallet i melkeprisene internasjonalt og lavere avregnings­ priser også i Sverige, en utvikling som forsterkes av Russlands boikott av matvarer fra EU. ■■Håvard Simonsen

– Vi ser en risiko for at mange melkebruk vil få problemer med likviditeten til å klare den daglige driften. De kan bli tvunget til å ta opp kortsiktige og kostbare lån hos leverandørene for å klare innkjøp av fôr og andre driftsmidler, sier næringspolitisk sjef Fredrik von Unge hos LRF Mjölk. Det er LRF Mjölk som varsler de dystre utsiktene for høsten i sin siste rapport om det svenske melkemarkedet.

Siden årsskiftet har verdensmarkeds­ prisene på meieriprodukter falt med 20-35 prosent. Melkeproduksjonen i verden har økt markant første halvår i år, særlig på New Zealand med 16 prosent og i EU med fem prosent. Samtidig kjøper Kina mindre helmelkpulver etter oppbygging av lagre, økt egen melke­produksjon og lavere innenlandsk etterspørsel. Selv om det er ventet at produksjonen i de største eksportlandene vil avta, forventer LRF i sin siste analyse av verdens­ markedet at melkeprisene vil fortsette å gå ned utover året.

Kvoteslipp i EU

For EU betyr Russlands boikott mye.

Omlag en tredjedel av alt ost og smør som EU eksporterer går normalt til Russland.

Dette tilsvarer ca. 2,9 millioner tonn melk, som er mer enn Sveriges årsproduksjon.

Et forhold som ytterligere vil påvirke melkemarkedet framover er EUs 36 Samvirke 072014

SYNKENDE MELKEPRIS: LRF spår tøffe tak for svensk melkeproduksjon de neste månedene. Bildet er fra ett av Arla sine tapperier. (Foto: Scanpix/P. Lundahl).

beslutning om å oppheve melkekvotene fra 1. april 2015. LRF hevder at flere av EU-landene forbereder en økning i produksjonen som følge av kvoteslippet, men det er usikkert hvor kraftige utslagene vil bli i en situasjon med så sterkt press på verdensmarkedet. LRF konkluderer med at det for øyeblikket er svært vanskelig å lage prognoser for utviklingen i markedet for meieriprodukter på lengre sikt. Kortsiktig er imidlertid utsiktene dystre sett med produsentenes øyne.

Når dette skrives, arbeides det intenst i EU for å komme opp med avbøtende tiltak for jordbruket som rammes av russernes boikott. For melkebønder og meieriforetak

diskuteres blant annet støtte til lagring av smør og skummetmelkpulver.

Fôrprisene lavere, men...

Forventning om gode avlinger har redusert prisene på viktige fôrråvarer. På Chicagobørsen var prisene på mais og hvete henholdsvis 25 og 20 prosent lavere enn ett år tidligere. Også prisen på soya har gått noe ned.

LRF peker imidlertid på at prisene på kraftfôr i Sverige ikke har gått ned like mye som råvarene på verdensmarkedet.

Prisnedgangen ligger rundt 4,5 prosent fra august 2013 til august 2014.

Økt vann­ mangel i California Etter tre år med tørke er vannmangelen i California bare blitt større. 80 prosent av staten, som har over 38 millioner innbyggere og er verdens åttende største økonomi hvis den ble regnet som en nasjon, er nå definert som ekstremt tørkeutsatt.

Forskere ved Berkeley University peker på at det historisk har vært lange perioder – faktisk over et århundre – med tørke på den amerikanske vestkysten.

Forrige århundre derimot var en av de mer nedbørrike periodene. Dette ses på som et viktig grunnlag for mye av velstanden i California, som sies å bygge på energi, informasjon – og vann.

Spekulasjoner om kornstopp fra Russland I flere internasjonale medier er det spekulert i om Russland kan komme til å begrense eksporten av korn i sesongen 2014/2015. Spekulasjonene baserer seg på en nyhetsmelding fra Reuters, som sitter på kopi av et brev fra det russiske landbruksdepartementet til statsminister Dmitrij Medvedev der det foreslås at Russland kan begrense korneksporten når den overstiger 26,9 millioner tonn. Allerede i begynnelsen av september hadde Russland eksportert over sju millioner tonn denne sesongen.

Sist Russland innførte eksportbegrensninger i 2010, førte det til kraftig oppgang i kornprisene på verdensmarkedet.

Dansk gods med 15 000 kilo pr. ku Gjorslev Gods sør for København kunne ved utgangen av juli konstatere at deres 297 Holstein-kuer hadde passert 15 000 kilo melk de siste 12 månedene. I gjennomsnitt produserte besetningen 15 030 kilo pr. ku med en fettprosent på 3,62. Hver ku ga 1 036 kilo fett og protein i løpet av året.

Driftsleder Christian Pedersen gir dyktige og dedikerte ansatte æren for resultatet. – Gode folk er alfa og omega. I tillegg er det minimalt med stress blant kuene, god plass i fjøset og masse fôr som er årsaken til at kuene gir så mye melk, sier han til LandbrugsAvisen.

20 tonn i framtida?

Russisk matvarefond Den russiske regjeringen har også vedtatt å opprette et matvarefond på åtte milliarder kroner. Fondet skal sikre at Russland fortsatt kan kjøpe matvarer som under normale omstendigheter ville blitt importert fra EU. Etter at landet innførte forbud mot import av europeiske matvarer, må Russland importere disse varene fra andre deler av verden, men da til høyere priser.

Matvarefondet skal avhjelpe denne situasjonen, og den russiske landbruksministeren har varslet at fondet kan bli utvidet på et senere tidspunkt, melder Agra Europe.

Enkelte kuer i Danmark har i følge direktør Lars Nielsen i Viking Genetics vært oppe i 20 000 kilo i avdrått.

– Men det går nok en stund før vi kommer opp i dette på besetnings­ basis, sier han til LandbrugsAvisen.

Nielsen mener STOR PRODUKSJON: Gjorslev Gods sør for København kunne ved utgangen av juli konstatere at deres 297 Holstein-kuer hadde passert 15 000 kilo melk de siste 12 månedene. imidlertid at så (Foto: Scanpix/Hamilton Smith). høy ytelse kan være framtida for en del besetninger. Han viser til at resultatene på Gjorslev Gods viser at det er mer å hente ved dyktig management og optimalisering av miljøet i alle deler av virksomheten.

37

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Beitepusser, helst slaghakk og sideforskyvning, men alt av intr. på Østlandet. Vicon siderive, kun hovedramme og løft som deler.

Gjerne defekte rakehjul.

Tlf. 911 18 188 eller vognhus@online.no

Såvalser til Stegsted såmaskin, type 10, 3,0 m., kan også kjøpe hel maskin/ delemaskin. Tlf. 952 73 168 Kornfordeler, 6-veis. Tlf. 906 16 806 JF avlesservogn, m/grasutstyr, ev bare grasutstyret. Også interessert i Isachsen slepebanevinsj.

Tlf. 32 74 13 74 el. 991 13 811 (Buskerud) Aebi AM5 motorslåmaskin, evt. dele­ maskin med motor i orden. Tlf. 911 52 291 el. epost: l-eners@online.no (Buskerud)

Til salgs John Deere 6320, -05 mod., m/John Deere laster 631, gått 1930 timer. Triangel foran og bak, instruktørsete, hydr. toppstag, utskytbar krok, FK-service hvert år, kr 345.000.-. Kverneland 4-skjærs vendeplog EM 85 16” -07 mod., hydr. sideregulering m/steinutløser, 200 vendehode, kjørt ca 800 da, en eier, kr 88.000.-. Stegsted kombimaskin 2,5 m, kr 3.000,-. Spectra viftespreder, for mineralgjødsel, 600 kg, kr 3.000,-.

Tlf. 952 19 277 Til MF 4235, 4245 eller 4255: Komplett, lite brukt ombyggingssett slik at eksosrøret går opp etter høyre hyttestolpe. Originalt på MF 43-serie. Kr 3.000,-. Tlf. 920 68 534 Ny Nokka snøfres 1232. Tlf. 996 44 965

Kverneland plog, 3x14”, m/utløser og hydr. sidereg., i god stand.

Tlf. 64 93 11 36 el. 994 78 305 Ca 500 rundballer, gras, tidlighøstet, kvalitet for mjølkeku. Buntvekt ca 700 kg, frøblanding timotei, engsvingel og rødkløver. Presset med JD kombipresse.

Det blir tatt fôrprøver av både 1. og 2. slåtten, pr bunt kr 450,- + mva.

Tlf. 909 10 405 (Hedmark) Serigstad fôrhauster 113, venstremontert, -82 mod., billig.

Koplingsramme i god stand, fôrhauster delvis defekt. Tlf: 404 89 926, el. epost: per@toppegard.no Patu steinsvans, 1,8 meter, 3-pkt. feste.

Tlf. 995 39 082 Ford 4000, defekt motor, olje i vannet, men starter, mye ekstrautstyr, Malm Orstad plate, tvillinghjul, frontvekter.

Selges helst samlet.

Tlf. 911 18 388 (Østfold) Michelin 13.6 /24 og 16.9/34, m/pigger på felg, brukt 10 t, halv pris, passer bl. a. MF 550. Tlf. 907 38 528 Man gårdsbil, nyttelast 3 tonn, i god stand, EU-godkjent, rimelig.

Funnesdalgaard@Hotmail.com Tlf. 952 56 807 (Buskerud) Fordson Super Dexta, -64 mod., siste leverte Super Dexta i Norge.

Bøyle og frontlaster, kr 17.000,- eller høystbyd. Tlf. 450 78 961 (Østfold) Alfa Laval melkeanlegg, Family Comfort, pumpe VD74, melkeledning 34 mm. Tlf. 481 47 704

Fiat 680 DT traktor, -79 mod., 3500 timer, bra stand. Amazone kunstgjødselvifte, 2-skålers, 600 kg. Radi 2-raders potetsetter. Hyppeutstyr. Vedkappe for traktor. Gjødselskuff, 3-punkt, for spredning av gjødsel. Silosvans, høysvans. Busitas knivslåmaskin, eldre mod. 3-pkt. Brendrup gjødselspreder for tørr gjødsel. Potetopptager, kastehjul.

JF sidevenderive. Harv, kultisvans 36 t.

Wihle fuktighetsmåler for korn.

Tlf. 915 76 655 el. epost: olseng@olseng.no Traktortilhenger m/kornkarmer. Høyvogn, m/skjeker og traktordrag.

Kulturharv, 2,3 m, m/sloddeplanke og ribbetrommel. Alt pent brukt. Rimelig.

Tlf. 997 86 319, el. epost: bjoweberg@gmail.com Olsen traktorhenger, 3300 kg last, m/ høye kornkarmer. Orkel kappsag, 700 mm blad, 3-fas. Bruvekt, 300 kg, m/ mange lodd. Vifte GF 18, fra Gudbr.dals Industrier. Tvillingmontasje, dim. 12,4-32, 2 hjul, m/felg. Tlf. 908 38 302 (Hedmark) Kongskilde S tindeharv, 3 meter, m/ny fingeretterharv og svingbart trekkstangfeste. Oljesmurt og rustfri, meget pen, kr 5.000,- + mva.

JF harv, 3,5 meter, S-tinder 3 delt, kr 5.000,- + mva. Fiskars 2-skjærs plog, m bra slitedeler 12 – 16”, kr 2000,- + mva.

Til MF 4235, 4245 eller 4255: Komplett, lite brukt ombyggingssett slik at eksosrøret går opp etter høyre hyttestolpe.

Originalt på MF 43-serie. Kr 3.000,-.

Tlf. 920 68 534 Gras, pakket i rundballer, godt tørket, ca 50 stk. Tlf. 928 36 879 (Østfold)

Korrigering telefonoversikt I telefonoversikten over FKAs salgskorps i siste nummer, står Hallgeir Mjønes oppført under fagkonsulent kraftfôr/plantekultur.

Mjønes er salgskonsulent på småfe for innendørsmekanisering og har Sør- og Nord-Trøndelag som område. Mjønes treffes på tlf. 948 72 882 eller på epost: hallgeir.mjones@felleskjopet.no

Annonsebestilling til Brukt­markedet

Sliping av kniver

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise m/kniv.

eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon 917 90 880.

38 Samvirke 072014

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og ­redskap.

Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Viktige telefonnummer

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 23 37 73 00, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00)

NYHET:

Pluss Storfe Mineralstein Pluss Storfe Mineralstein er et fullverdig mineral- og vitamintilskudd til storfe.

Vekt per stein er 15 kg og den har form som vanlig saltslikkestein. Passer til vanlig saltslikkesteinholder og er beregnet til bruk ute på beite og inne i fjøs.

Voksne storfe som får mindre enn ca. 4-5 kg kraftfôr pr. dyr pr. dag trenger ekstra tilskudd av mineraler og vitaminer.

Vakttelefon reservedeler Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

Neste Samvirke kommer 20. oktober 2014

Felleskjøpet lanserer nye nettsider Det nærmer seg lansering av nye nettsider for Felleskjøpet.

Hensikten med www.felleskjopet.no er at det skal bli enklere å finne frem, bedre produktinformasjon og en moderne nettside som fungerer godt uavhengig av mobil-, nettbretteller desktopbruk.

Lansering i oktober Planen er at de nye nettsidene skal lanseres i løpet av oktober. Nye www.felleskjopet.no skal fusjonere dagens nettside med den nye nett­butikken og produktkatalogen.

Nettsiden lages med en av markedets mest moderne tekniske løsninger, levert av webutviklingsbyrået Geta.

– Vi skal gjøre det enklere for våre brukere å raskt finne det de er på jakt etter, sier webredaktør i Felleskjøpet, ­Lena-Marie Wetting Iversen.

Ivaretar bondens behov Selv om det vil bli et økt fokus på presentasjon av produkt­ informasjon, er bondens behov for fagrådgiving og lett tilgjengelig kontaktinformasjon vektlagt. «Min Side» vil fungere akkurat som før i den nye nettversjonen.

SKAL ENDRES: Dagens www.felleskjopet.no» lanseres i løpet av oktober i ny versjon.

39

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

Foto: Tommy Ellingsen

B

- Lykkes man ikke med kalven, lykkes man heller ikke med kua!

Dette utsagnet kommer fra mjølkebonde Lasse Asbjørn Tveit i Bjoa.

Med en ytelse på over 11.700 kg EKM per årsku vet han hva han snakker om.

En god start gir god lønnsomhet!

Høg tilvekst på kalv har vist å gi høgere mjølkeytelse når kalven blir ku.

Vi har nå forbedret FORMEL Kalv ytterligere ved å endre fettsyreprofilen.

Denne endringen har gitt positiv effekt som: • Økt tilvekst • Økt fôrutnyttelse • Redusert diaré- og luftveisproblemer Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Tlf.: 48 16 91 00 www.fknr.no

Felleskjøpet Rogaland Agder Tlf.: 51 88 70 00 www.fkra.no

Felleskjøpet Agri SA Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no