Samvirke 7 19

114. ÅRGANG

Fornøyd med V451R

Jakten på riktig kraftfôr

Derfor bygde vi korntørke

Entreprenør og planteprodusent Ola Hytjan har pressa 5 000 rundballer og melder om harde rundballer og høy kapasitet. side 12

Kjøttprodusentene Stein Heggset og Kjell Robert Schultz har god erfaring med Formel Biff Kompakt i oksefjøset. side 16

Plantørke eller satstørke? Flisfyring eller gass? Alene eller sammen med naboen?

Tre bønder forteller om sine valg. side 24

Samvirke

#07

November 2019

Kan tjene stort på å bytte fra rundballepresse til finsnitter­ Fire bønder i Vesterålen kan hente ut en gevinst på minst 800 000 kroner ved å ­sam­arbeide om nytt høsteregime for grovfôr. side 8

Dette er tiden for å gjøre gode investeringer

Velkommen til Bedre Landbruk på Norges Varemesse 22. - 24. november.

I tillegg til gode tilbud gir vi deg råd og tips tilpasset dine behov – enten det gjelder gode kjøp eller smart drift.

felleskjopet.no

2

SAMVIRKE

#07 2019

Samvirke Endringer skaper ny hverdag i norsk landbruk

E

ndringer drevet frem av politiske rammebetingelser og teknologitrender er viktig for alle i landbruket. De siste årene har Felleskjøpet iverksatt en rekke tiltak for å møte utviklingen vi ser i markedet. Det handler både om nye forretningsmuligheter, klimatiltak – og tilpasning av virksomheten for en ny fremtid. Vi kaller initiativene Bonde­ løftet fase 2 og mulighetene er mange.

Samfunnets søkelys på dyrevelferd, «det grønne», kortreiste produkter, helse, renhet og sirkulærøkonomien passer norsk landbruk og Felleskjøpet godt.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no

Mobil: 456 89 023 Journalister: Håvard Simonsen

Karstein Brøndbo Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 18.10.2019 Neste nr. utkommer: 28.11.2019

#07 2019

Samtidig står vi overfor utfordringer, og nå er det ikke lenger slik at disse ­utfordringene ligger langt inn i frem­ tiden. De er her nå, og de påvirker både bonden og Felleskjøpet. Norsk ­landbruk står overfor en stor utfordring når melkeproduksjonen reduseres med 100 millioner liter som følge av at Jarlsberg-­ eksporten avvikles. I tillegg går melke­ konsumet ned og det importeres stadig mer ost. En slik nedskalering av melke­ produksjonen vil gi store ringvirkninger.

Vi forventer nedgang i kraftfôrsalget tilsvarende ca. 50 000 tonn på grunn av Jarlsberg-eksporten isolert, i tillegg til langsiktige effekter av melkenedgang på andre driftsmidler til landbruket.

Videre er det slik at netthandel ­endrer en hel handelsnæring verden over.

Felles­kjøpets virksomhet er ikke noe unntak. Vi ønsker å gi best mulig service til bonden samtidig som vi utnytter inn­tjeningen fra forbruker­ rettede produkter til å finansiere både drift, servicenivå og nye investeringer.

Konkurransen ­hardner imidlertid til i en ­globalisert verden der avstandene raskt blir mindre og tilbudet stadig større.

Vår analyse viser at omtrent halvparten av våre b ­ utikker i Norge er avhengig av forbruker­salget for å holde åpent.

Felleskjøpets oppgave er å bidra til best mulig økonomi for den enkelte bonde.

Det betyr at vi må tilpasse oss markedet, som igjen omhandler både kostnads­ nivået i vår drift, og løsninger som skaper større verdi for både landbruks­ kundene og forbrukerkundene på kort og lang sikt.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Endring kan imidlertid være vanskelig. Årets streik er kanskje et uttrykk for det. Et av elementene som er trukket frem av YS/Negotia som motivasjon for streiken er vår overgang til NHO. I media har man trukket i tvil Felleskjøpet Agri sine motiver for overgangen fra Spekter.

Drivkraften bak overgangen er å skape muligheter for landbruket. Det handler om å samle landbrukets ­organisasjoner i en arbeidsgiverorganisasjon med tanke på enda bedre næringspolitisk samarbeide for å skape bedre rammebetingelser. Det handler altså ikke om å frata våre ansatte rettigheter slik det har blitt hevdet. Vårt utgangspunkt er at de avtaler man har i Norges største arbeidsgiver-organisasjon (NHO) også vil fungere for ­Felleskjøpet Agri og våre ansatte. Tine, Nortura, Gartnerhallen, Hoff og Felleskjøpet ­Rogaland Agder og mange flere er allerede medlemmer i NHO. Streiken er dømt ulovlig av en enstemmig arbeidsrett.

Vi er for lengst tilbake i full drift etter streiken, og er klare til å bistå bonden og våre øvrige kunder gjennom a­ vslutningen på årets sesong. Bonden er rask til å tilpasse seg sesongene, mulighetene og begrensningene, og i Felleskjøpet må vi gjøre det samme for å være en god ­partner for bonden, både i dag og i fremtiden. Vi ser allerede fremover, og vil som vanlig vise frem mange av våre produkter og nye tjenester på Bedre Landbruk i slutten av november. Jeg håper vi sees der!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#07 2019

3

12

PÅ INNSIDA

Husk Bedre Landbruk 22.–24. november

16

Felleskjøpet inviterer for sjuende gang til Bedre Landbruk på Norges Varemesse på Lillestrøm.

26

Her viser Felleskjøpet seg fram i sin fulle bredde på 10 000 kvadratmeter. Det blir maskinutstilling, I-mek-utstilling og mulighet for å møte fagfolk innen alt fra plantekultur og kraftfôr til presisjonslandbruk, traktor og fjøsplanlegging.

På fredag blir det seminar spesielt rettet mot kvinner, mens kvelden avsluttes med bondepub. På lørdag blir det

Ung-bonde-samling, med blant annet kåring av Årets unge bonde. Det blir messebutikk med mange gode tilbud.

Ingen trenger å gå sultne hjem fra Bedre Landbruk, for det blir som vanlig delt ut pølser, is og boller i et stort serveringsområde. For mer informasjon og program kan du laste ned messe-appen Bedre Landbruk i App-store eller Google Play.

Satser på bonden i Gudbrandsdalen Felleskjøpet Agri skal investere 32 millioner kroner i nytt verksted på Otta. – Dette styrker landbruket i Gudbrandsdalen og er en klar og tydelig satsing på bonden, forteller Frode Dahl, direktør Maskin.

Tekst: Eirik N. Fotland

INNHOLD Godt i gang med strategiarbeidet......5 Kan spare hundretusener på snitter og plansilo.............................8 Harde baller og høy kapasitet ........12 Gode resultater med Formel Biff Kompakt ..................................16 Nyheter fra John Deere...................20 Derfor bygde vi korntørke...............24 Verkstedet som klasserom..............30 Nova-grenda...................................32 Jonas (89) står på døgnet rundt......36 Sprøyting mot overvintringssopp.....40 Reine fjørfehus bidrar til god folkehelse.......................................44

4

SAMVIRKE

#07 2019

Verkstedet har opplevd stor pågang og krevende arbeidsforhold de siste årene.

– Der har rett og slett ikke vært lokaler store nok til å få gjennomført alt arbeid inne på verkstedet og til tider har vi måttet sende kundemaskiner videre til Skjåk eller skru ute på plassen, forteller Roar Kongsten, ettermarkedsjef Maskin.

Felleskjøpet Otta har gjennom mange år drevet godt og lønnsomt. Avdelingen er stor på maskiner og redskap og kan etter utbyggingen tilby enda bedre tjenester.

– Det er flere aspekter ved dette.

Utvidelsen vil påvirke effektiviteten positivt, ved at vi får gjort alle reparasjoner inne i et nytt og moderne verksted.

Videre vil det selvsagt øke trivselen ved verkstedet og styrke HMS-arbeidet, forklarer Roar.

GLAD FOR SATSING: Verkstedleder Torgeir Holen ser fram til å kunne tilby Felleskjøpets kunder i Gudbrandsdalen et enda bedre verksted.

Foto: Odd Ivar Ulsanden.

32 millioner kroner Det er vedtatt å investere 32 millioner kroner i renoveringen av avdelingen.

Det bygges et 1 000 kvadratmeter stort påbygg til dagens lokale som blir det nye verkstedet. Det gamle verkstedet omdisponeres til butikklager, mens deler av det gamle lageret gjøres om til blant annet maskinutstilling og salgskontor.

Prosessen med entreprenører er i gang og man planlegger renoveringsoppstart i 2019.

– Arbeidet er beregnet å ta ti måneder og det nye verkstedet skal stå innflytningsklart høsten 2020. Vi ser fram til å få et nytt og moderne verksted med den kapasiteten som avdelingen på Otta fortjener, avslutter Roar.

ORGANISASJONSNYTT

GIR INNSPILL: Tillitsvalgt Per Hilleren er ikke redd for å hevde sine synspunkter og være en aktiv stemme i medlemsdemokratiet.

Godt i gang med strategiarbeidet I løpet av oktober møtte ledelsen alle tillitsvalgte for å få ­innspill til ny strategi.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

S

amvirke var med da tillitsvalgte fra region 5 skulle gi sitt bidrag til konsernledelsen og styrets pågående strategiarbeid. Dagen bestod stort sett av gruppearbeid hvor de tillitsvalgte skulle svare på tre essensielle spørsmål.

1) Hva er de tre viktigste endringsdriverne for norske bønder akkurat nå?

2) Gitt disse endringsdriverne, hvordan er det å være bonde i Norge om ti år?

3) Hvilke fem områder (muligheter og utfordringer) mener dere at Felleskjøpet må prioritere å jobbe med for å utvikle konsernet videre?

Strategiarbeidet vil også være en viktig del av distriktsrådsledersamlingen i november og ny strategi skal vedtas på styremøtet i februar 2020.

– Det er imidlertid viktig å vite at Felleskjøpet Agris ledelse er i rullerende strategisk modus. Det finnes ikke lenger et dokument på mange hundre sider som heter «Felleskjøpets Strategi» og som er ment å vare i fem år. Når samfunnet endrer seg raskt, må vi også endre oss raskt, sier visekonsernsjef Terje Johansen.

Les hva de tillitsvalgte svarte på neste side >

SAMVIRKE

#07 2019

5

ORGANISASJONSNYTT

1. Dette mente de tillitsvalgte om endringsdrivere En av de største endringsdriverne nå er klima. Det blir våtere, villere og varmere.

Det blir mer ekstremvær, mer flom og mer erosjon. Dette krever nye sorter, ny agronomisk praksis og nye maskiner.

Det er en utfordring at høstevinduet blir stadig smalere samtidig som gårdene blir større og større. Det blir enda viktigere med presis gjødsling, grøfting og rensing av grøfter. Å klare å tilpasse gårdsdrifta til de nye klimaforholdene blir en utfordring for alle.

En annen viktig endringsdriver er forbrukermakta. Det er stort fokus på plantebasert mat, dyrevelferd og sporbarhet. Vi må tåle innsyn i produksjonen vår og må når som helst kunne vise hvordan vi driver. Forbrukerne går i to retninger, noen er villige til å betale ekstra for lokal mat og ekstra høy dyrevelferd, andre vil bare ha det billigste.

Vi må ta innover oss at forbrukerne har svært mye makt. De har i praksis fått avviklet både pelsdyrnæringen og

burhøns, uten at det er forankret i forskningsbasert kunnskap.

En tredje endringsdriver er politikerne og rammevilkårene. På kort sikt vil avvikling av eksportsubsidiene med redusert eksport av Jarlsberg ha store konsekvenser for melkebøndene og alle som lever av å levere innsatsfaktorer til dem.

2. Dette mente de tillitsvalgte om å være bonde om ti år Vi kommer til å ha færre kolleger, men de som fortsatt driver, driver større og mer profesjonelt med bruk av mye teknologi og databaserte verktøy. De som er bønder om ti år kommer til å måtte oppfylle strenge krav til doku­ mentasjon og dyrevelferd, kanskje har hver gård sitt eget klimaregnskap.

Gjennomsnittsbonden kommer til å være enda flinkere enn i dag, fordi det er de framoverlente som blir med videre.

Om ti år må alle bønder være klare til å ta imot Mattilsynet eller skoleklasser når som helst og det kan ikke være mulig for selv den mest kritiske undercover-

3. Tillitsvalgte i region 5 vil prioritere følgende områder: • Felleskjøpet Agri må utvikle nettbutikken og digitale løsninger som gir bondenytte.

• Felleskjøpet Agri må ha fokus på bondenytte og være best på innkjøp og produkter til bonden.

• Felleskjøpet Agri må drive forskning og utvikling på fôring og teknologi med fokus på høy norskandel, miljø og bondens behov.

• Felleskjøpet Agri må ha kompetente ansatte med kunnskap om både landbruket og samvirke som foretaks­ modell.

• Felleskjøpet Agri må drive omdømmebygging både for organisasjonen og for landbruket.

Fokusområdene er ikke i prioritert rekkefølge.

6

SAMVIRKE

#07 2019

journalist å lage slike dokumentarer som vi har hatt noen av de siste åra.

Bønder har høyere status om ti år, fordi flere er opptatt av hvordan maten produseres og flere har forstått at det krever kompetanse for å dyrke mat.

Foto: Foto:Shutterstock Shutterstock

NÅR GODFØLELSEN TELLER Agrol-fordel: Rabatter på bil og drivstoff

Visste du at du har en av markedets beste bilrabatter?

Er du på jakt etter ny bil, sparer du mange tusen kroner med Agrolrabatt. Med 11 populære bilmerker å velge mellom er det lett å finne kjøregleden. I tillegg kjører du smart ved å fylle drivstoff med Agricard.

Søk kort nå og få ekstra rabatt hos Circle K og Best ut året.

Bruk alle fordelene dine på agrol.no.

Effektiv rente 25,49, v/15.000,- o/12 mnd. Kostnad 1.865,43 kr. Totalt 16.865,43 kr.

SAMVIRKE

#07 2019

7

FÔRPRODUKSJON

STOR GEVINST: Forholdene for samarbeid ligger godt til rette hos bøndene i grenda på Sortland, som kan hente ut en gevinst på minst 800 000 ved å samarbeide om et nytt regime for grovfôrhøsting. Jøran Dahl-Johansen (t.v.) og Kenneth Angell fikk tall og vurderinger av Jan Erik Aasbø Glåmen og Anders Rognlien fra Felleskjøpet.

Kan spare hundretusener med snitter og plansilo SORTLAND: Fire bønder på Sortland i Vesterålen kan spare 140 kroner per dekar og hver hente ut en ekstrainntekt på rundt 100 000 kroner i leiekjøring ved å gå sammen om en grashøstelinje med selvgående finsnitter og plansilo.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et viser en gjennomgang Jan Erik Aasbø Glåmen har gjort for Grovfôr 2020-prosjektet i samarbeid med Felleskjøpet.

Glåmen er selv melkeprodusent og gründer på Halsa på Nordmøre. Han har mange års erfaring med snitter og han forhandler plansiloer.

Beregningen han har laget møter stor interesse hos bøndene på Sortland.

– Jeg liker å få et regnstykke der vi så klart ser dekarprisen for hva grashøstingen koster. Dette kan vi ta inn i driftsplanene og planlegge deretter, sier Jøran Dahl-Johansen, en av Sortlandbøndene.

Forholdene ligger godt til rette for samarbeid mellom de fire bøndene som alle driver i nærheten av hverandre i et jordbruksområde på Langøya rett vest

8

SAMVIRKE

#07 2019

NY LINJE?: Med en ny graslinje vil rundballene bli erstattet med plansiloer.

De fire aktuelle samarbeidspartnerne er Kenneth Angell (t.v.) og Jøran Dahl-Jacobsen og deres kolleger Magnus Østingsen og Eirik Wallstad.

for Sortland sentrum. Alle brukene er inne i generasjonsskifter som også gjør spørsmålet om samarbeid mer aktuelt.

Det er to større og to mindre driftsenheter som varierer fra 250 til 1 350 dekar. Til sammen har de 2 500 dekar gras og tar normalt to slåtter. På de minste brukene legges graset i plansilo og utesilo, mens de to største presser alt i rundballer. Brukene har ikke noe omfattende samarbeid i dag og disponerer hver for seg betydelige meka­ niseringslinjer. Dette bidrar til å øke lønnsomheten ved et samarbeid, og en løsning med bruk av finsnitter og plansilo drar virkelig opp lønnsomheten.

– De samme tankene går igjen alle steder der spørsmålet om snitter kommer opp.

Det er ikke først og fremst snitteren, men hele systemet for denne måten å høste gras på som folk er nysgjerrige på og ønsker å få en vurdering av, sier Glåmen.

Selger alt, kjøper nytt Regnestykket for Sortland-bøndene baserer seg på at de selger alt «gammelt» utstyr og investerer i ny selvgående finsnitter, ny butterfly slåmaskin, ny samlerive og tre nye grasvogner.

Investeringene er beregnet til 4,2 mil­ lioner kroner, mens restverdien av det brukte utstyret er anslått til 1,36 millioner etter at leasingkontrakter er gjort opp og forutsatt at alt blir solgt.

– Jeg har gått ut fra nye maskiner for å vise hva dette maksimalt kan koste, sier Glåmen.

I tillegg er det lagt inn 5,2 millioner kroner i samlet investering i nye plan­ siloer på samtlige bruk. Dette kan bli mindre ettersom ett av brukene allerede har plansilo.

800 000 kroner – minst Gjennomgangen viser at bøndene i dag har en gjennomsnittlig høstekostnad på 617 kr/daa. Med en ny felles høstelinje basert på bruk av selvgående finsnitter og nye plansiloer, kommer kostnaden ned i 476 kr/daa.

– Ved å samarbeide om en ny mekaniseringslinje og legge i plansiloer, sparer dere til sammen 353 000 kroner i året, eller 141 kr/daa, sier Glåmen, som har flere godbiter på lager.

– Regnestykket bygger på at grashøstinga skjer i regi av et felles eid selskap, og at dette selskapet leier inn traktorer og førere fra de fire eierne for 480 000 kroner i året. Denne kostnaden i felles­ selskapet blir en ny inntekt for bøndene som tidligere ikke har hatt noen godtgjørelse for traktorkjøringen.

Innsparingen på mekaniseringslinja og inntektene fra leiekjøring utgjør en samlet gevinst for de fire på over 800 000 kroner i året, sier Glåmen.

Som om ikke dette skulle være nok, vil andre forhold ytterligere kunne for­ sterke lønnsomheten ved denne måten å høste gras på.

– Med den store kapasiteten en slik snitter har, blir det enklere å høste graset til rett tid. Dessuten går det ikke an å få til bedre snittekvalitet på graset enn med dette utstyret. Dette vil bidra til bedre fôrkvalitet som kan ha stor økonomisk betydning, noe det vil være svært interessant å regne på. I tillegg er erfaringene at det spares mye tid i innefôringssesongen ved å ha grovfôret i plansilo, og den gode snittekvaliteten dere får vil trolig bidra til at fôringsut­ styret i fjøset får dobbel så lang levetid, sier Glåmen.

Anbefaler AS Glåmen anbefaler å organisere samarbeidet i et AS der de fire har like eier­ andeler (25 prosent), og at selskapet eier og finansierer alle aktuelle maskiner i graslinja. Traktorer holdes utenom fordi de også brukes til mye annet arbeid på gårdene. Han mener dette sikrer kontroll på økonomien, riktig fordeling av kostnader og stabil drift. AS-et står for alt arbeid med graset fra det slås til det er ferdig lagt i silo. Traktorer med førere og eventuelt annen redskap leies inn fra eierne. Glåmen har satt en pris på 650 kr/time for traktor med fører, som eierne fakturerer selskapet. AS-et på sin side fakturerer eierne for det arbeidet som utføres ut fra en prisliste for de ulike arbeidsoperasjonene.

– Slik betaler alle en riktig og lik pris for grashøstinga. Derimot kan det variere hvor mye den enkelte arbeider for selskapet, og de blir betalt ut fra medgåtte timer, sier Glåmen.

Høsteselskapets pris for hele jobben fra graset er slått til det er lagt i silo, er beregnet til 263 kr/daa. Dette vil være prisen også for eventuelle andre kunder som ønsker å leie grashøsting fra selskapet.

I dette tilfellet anbefaler Glåmen at AS-et opprettes med en aksjekapital på 1 000 000 kroner, og at 840 000 av dette går til å dekke egenkapitalkravet ved leasing av nye maskiner. Resten er en likviditetsbuffer ved igangkjøring av selskapet.

– Jeg liker å skille virksomheten helt fra gårdsdriften og mener et aksjeselskap er det beste. Da vil ikke den enkelte deltakers økonomi bli påvirket av om høstelaget går med overskudd eller underskudd. I et DA vil det være

SAMVIRKE

#07 2019

9

FÔRPRODUKSJON

Plansilo eller rundballer?

Alle høstsystemer har både fordeler og ulemper som den enkelte må ta hensyn til ved valg av mekaniseringslinje.

PLANSILO OG SNITTER

RUNDBALLER

Fordeler

Ulemper

Fordeler

Ulemper

Mindre verditap/lang avskrivningstid på utstyret

Krever mer mannskap

Krever lite mannskap

Stort verditap/kort avskrivningstid på utstyret

Stor kapasitet under innlegging

Krever god logistikk

Fleksibilitet i forhold til spredte skifter og varierende høstetidspunkt

Stort plastforbruk negativt både for økonomi og miljø

Ensartet fôrkvalitet

Større tap av tørrstoff i plansilo enn i rundballer før massen er stabil

Enkelt å skille forskjellige kvaliteter

Mye håndtering fra jorde til fôrbrett

Lite håndtering av ferdig fôr til, og i fjøset

Totalt mange traktortimer

Lav slitasje på fôringsutstyr

motsatt. Det er dessuten blitt enklere å drive askjeselskaper og det er uproblematisk å skifte eiere. Selv om eierne har ulik størrelse på drifta, mener jeg det er best å fordele eierskapet likt fordi det gir stabilitet og ro. Jeg foreslår også at skader og reparasjoner håndteres på samme måte som i anleggsmaskinfirmaer, der kostnaden tas av selskapet uavhengig av hvem som forårsaker den.

Det skaper minst uro, og dessuten får den som reparerer godtgjort for jobben.

Samarbeid og felles eierskap kan imidlertid være utfordrende, for i landbruket er vi vant til å være herre i eget hus, sier Glåmen.

omtrent på samme tid, så forholdene er godt tilrettelagt. Personlig ser jeg en framtid med mer samarbeid, sier Dahl-Johansen, og trekker fram et forhold som kan gjøre en snitter-investering enda mer interessant.

Tror på samarbeid – Jeg er absolutt enig i tallene. Det kan være at vi må justere litt, men vi kommer opplagt positivt ut. Jeg hadde trodd at regnestykket kanskje ikke ville sett så bra ut for oss som har plansilo, og det må jo se enda bedre ut for de som driver med rundballer, sier Dahl-Johansen. I tillegg til å være en av de fire interesserte, jobber han som maskinselger i Felleskjøpet på Sortland.

– Med vår erfaring tror jeg ikke det vil stoppe dere. Husk at med den store kapasiteten på snitteren vil dere som regel kunne kjøre under bedre forhold enn dere gjør med dagens utstyr. Jeg driver selv i et område med mye nedbør.

Meldes det regn 36 til 48 timer fram i tid, kan vi slå ned 600 til 700 dekar, for det rekker vi å høste. Du får gjort veldig mye bare under et lite opphold, men da er det viktig å prioritere kjøring på den mest bæresterke marka, sier Glåmen.

– Hva skal til for at dere går for en slik løsning?

– Vi har ikke satt noen tidshorisont for å bestemme oss. Det er noe vi har begynt å drøfte, blant annet på grunn av generasjonsskiftene. Jeg tror det handler om å tørre å satse på en slik løsning. Med dette regnestykket og vekt på ryddig forhold, tror jeg terskelen for å bli enige er mindre. Det er imidlertid en del ting som skal på plass. Blant annet må eventuelle siloinvesteringer få ja i banken.

Vi bor nært hverandre og høster graset

10

SAMVIRKE

#07 2019

– Jeg ser muligheter for å høste for andre bønder i området, men kunder er ikke med i dette regnestykket, sier han.

35-40 daa/time Dahl-Johansen er bekymret for vekten på den selvgående snitteren, men Glåmen minner om at de allerede i dag kjører noen tunge lessevogner.

Glåmen har en John Deere 8400i finsnitter sammen med Lars Erik Megarden, som ble omtalt i en reportasje i Samvirke 5/2019. Snitteren høster i år 13 500 dekar hos 20 kunder fra Halsa til Oppdal. De har kjørt selvgående snitter siden 2008 og de to siste har vært John Deere-maskiner.

– Vår erfaring er en gjennomsnittskapasitet på 35 til 40 daa/time gjennom hele sesongen, og et dieselforbruk på ca.

1 l/daa, sier Glåmen. Til sammenligning sier Dahl-Johansen at de høster fire lass i timen med snittevogn, eller 10-12 daa/ time.

– Fordelen med stor kapasitet er mye større sjanse for å høste på rett tidspunkt, en trenger veldig små vinduer med oppholdsvær og en får ensartet homogent fôr. Bruker du 14 dager på slåtten, har det siste graset kommet for langt. Og så er det et viktig poeng at du kommer raskt utpå med gjødsling etter slått. Du strekker vekstsesongen med denne høsteteknikken, fortsetter Glåmen ivrig.

Smartere drift En John Deere-snitter med HarvestLab åpner nye muligheter for bedre oversikt over kvaliteten på fôret som høstes og det kan lages skiftekart med informasjon som avling og innhold av protein og sukker. Sammen med kunder driver Megarden og Glåmen «nybrottsarbeid» for å bruke denne informasjonen via John Deere Operation Center til for eksempel styringsfiler for gjødsling.

Dette er noe Dahl-Johansen er nysgjerrig på.

– Tre av oss fire har John Deere-traktorer med presisjonsutstyr og vi er i ferd med å ta i bruk John Deere-systemet aktivt til dokumentasjon. Det er et poeng å få fram at vi begynner å bli ganske avanserte brukere også her i Nord-Norge. Ikke minst i forbindelse med et høstelag, vil vi se nærmere på disse mulighetene. Det kan være muligheten som får presisjonsjordbruket «til å balle på seg» her i området, sier han.

– Kan være redningen for mange melkebønder – Grovfôr 2020 har vist at nesten alle kan forbedre egen grasdyrking og egne maskinlinjer, og stor høstekapasitet betyr mest for å få billig og godt grovfôr.

En god illustrasjon er omlegging fra rundballer til finsnitter og plansilo, slik eksempelet fra Sortland viser. Gevinster på flere hundre tusen kroner kan bli redningen for mange melkebønder når kvotene kuttes.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et sier Anders Rognlien som er utviklingsleder for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet. Han var med på å initiere Grovfôr 2020 og har vært sterkt involvert i prosjektet.

I prosjektet vil det bli presentert eksempel-studier som viser hvordan mekaniseringslinjer med stor kapasitet kan gi billigere og bedre grovfôr. En av studiene er et mulig samarbeid mellom fire bønder på Sortland i Vesterålen, som blir presentert i dette Samvirke.

Ved å bytte ut sine egne maskiner med en helt ny felles høstelinje med bruk av selvgående finsnitter og legge ­graset i plansiloer, kan de fire oppnå en gjennom­snittlig forbedring av lønnsom­ heten med 200 000 kroner i året.

En arbeidsgruppe nedsatt av partene i jordbruksoppgjøret har beregnet at nedskalering av melkeproduksjonen når eksporten av Jarlsbergost faller bort, vil få betydelige konsekvenser. Tapene kan bli på flere hundre tusen kroner for ­enkeltprodusenter, men dette er ­avhengig av hvordan nedskaleringen foretas.

– Med så store konsekvenser for bunnlinjen blir bedre grasdyrking utrolig viktig. Vi tror imidlertid potensialet for forbedringer er så stort at mange vil kunne kompensere nær hele tapet de får, sier Rognlien.

Må invester deg til billigere grovfôr – Eksempelet fra Sortland underbygger en av de klareste konklusjonene vi kan trekke etter tre års arbeid i Grovfôr 2020: Som grasdyrker må du investere deg til billigere grovfôr fordi kapasiteten er så avgjørende for resultatet, sier Rognlien.

Han understreker også et annet viktig element ved dette eksempelet.

– Ved å gå sammen om en effektiv høstelinje med stor kapasitet, kan et slikt nabosamarbeid sikre at alle kan drive videre som melkeprodusenter selv om de er forskjellige i størrelse og har ulike forutsetninger. Det vi ellers ofte ser, er jo at krav til investeringer og effektivitet gjør at de store «spiser» de små. Dersom vi ønsker å bevare mange melke­ produsenter, er samarbeid om bedre grovfôrdyrking viktig for å nå målet, sier Rognlien.

At stor kapasitet gir billig grovfôr skyldes ikke bare reduserte maskinkostnader, men også at graset kan høstes til rett tid for å oppnå god kvalitet.

– Stor høstekapasitet blir stadig viktigere fordi endringer i vær og klima synes å gi mer nedbør og trangere høstevinduer.

I Grovfôr 2020 har vi et omfattende datamateriale fra 200 melkeprodusenter over hele landet som viser at de som har stor kapasitet høster bedre kvalitet og får mer fôr inn i hver rundball, sier Rognlien.

Mekaniseringsøkonomi – Grasberging er årets viktigste arbeidsoperasjon. Går noe feil, kan mye fôr bli forringet eller ødelagt. Valg av mekanisering er helt avgjørende for et vellykket høsteresultat. Det er mye fokus på slåttestrategier, vær og fortørking, men mye mindre oppmerksomhet rundt hva slags mekaniseringslinjer som trengs for å innfri slåttestrategien og som samtidig er kostnadseffektive.

Det er generelt mangelfull rådgivning rundt mekaniseringsøkonomi, som bør omfatte alt fra høstelinjer, kjøremønster og dieselforbruk til forbruk av plast, arbeidstid og innefôring. Når vi nå runder av Grovfôr 2020 håper vi å

inspirere til økt effektivitet i innhøstingen fordi det er så avgjørende for økonomien i grasproduksjonen, sier Rognlien.

Rundballer Rognlien ser legging i silo, og da særlig samarbeid om eller leie av høstekapasitet for legging i plansilo, som svært interessant fordi det kan gi store gevinster. Han tror imidlertid ikke rundballene blir borte.

– Også her gjelder det å ha god kapasitet til slåing, raking og pressing for å få et godt grovfôr. Ikke minst er det viktig med stor slåkapasitet, slik at man får utnyttet varmen midt på dagen. Er det godt tørkevær, er det fullt mulig å slå om morgenen og presse om kvelden med særdeles godt resultat. Mange har dessuten et stort potensial til å tjene gode penger på å effektivisere høstelinjen, ikke minst når det gjelder transport fra jordet til gården. Når rundballen ligger bak pressa, gjenstår fremdeles 25 prosent av kostnaden ved å få den til fjøset. Det viser analyser vi har gjort i Grovfôr 2020.

Dette er en kostnad som blir vesentlig lavere når graset legges i plansilo, sier Rognlien.

500 og 280 kroner Grovfôr 2020 har avslørt store variasjoner i grovfôrkostnad, definert som kostnader til dyrking og høsting fram til fjøsveggen. Prisen på grovfôr varierer fra under 1,50 kr/FEM til over 4,00 kr/ FEM på norske melkebruk. De viktigste faktorene som påvirker prisen er avling, kvalitet, høstekapasitet og spredning av husdyrgjødsel. Tallene viser at det i gjennomsnitt koster 500 kroner å produsere en rundball og at høstekostnaden utgjør 280 kroner av dette.

SAMVIRKE

#07 2019

11

RUNDBALLEPRESSE

FORNØYD: Kornprodusent og entreprenør Ola Hytjan er svært fornøyd med både kapasiteten på V451R og hardheten på ballene.

John Deere V451R: Harde baller og høy kapasitet Etter å ha pressa over 4 300 gras- og halmballer på 91 timer konkluderer Ola Hytjan med at John Deeres V451R lever opp til forventningene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

12

SAMVIRKE

#07 2019

N

år første uka i september byr på like mye nedbør som det vanligvis kommer i hele måneden, er det ikke så lett å være kornbonde. Korn­ produsent og entreprenør Ola Hytjan har ikke tall på hvor mange ganger han har sjekka Yr og konkludert med at han heller ikke i dag får verken treska eller pressa. Men denne ettermiddagen skinner høstsola fra skyfri himmel, og entreprenøren er klar for å presse halm­ baller for en kunde på Kløfta. Årets store investering, en rundballepresse av typen John Deere V451R, skal få vise hva den er god for.

Interessert i teknologi Rundballepressa er Hytjans tredje presse etter at han og broren starta som entre­ prenører i 2013. De to første pressene var en John Deere 854 og en John Deere 960.

Entreprenørene var veldig fornøyde med 960-en, men i og med at den allerede hadde pressa 20 000 baller og at verken kundene eller sjåførene har tid til en eneste driftsstopp i den hektiske sesongen, valgte Hytjan å investere i ny presse i år. Dette året regner han med å presse mellom 4 500 og 5000 rundballer.

– Og så må jeg jo bare innrømme at jeg er mer enn middels interessert i ny teknologi, sier bonden, som på tross av

Fakta om John Deere V451R: • Singelpresse med variabelt kammer • Lager rundballer med diameter fra 80 centimeter opp til 1,60 meter • Mulighet for automatisk utslipp av rundballer

AUTOMATISK UTSLIPP: Rundballepressa kan gi beskjed til traktoren når den er ferdig med en rundball, slik at traktoren stopper og ballen slippes ut helt automatisk. På kuperte jorder er Hytjan imidlertid avhengig av å kontrollere hvor og når ballen slippes ut, slik at den ikke ruller avgårde.

at han ikke har utdannelse som mekaniker, er en ettertraktet vikar på Felleskjøpets verksted på Kløfta.

– V451 er i bunn og grunn den samme rundballepressa som 960en, men den har i tillegg noen nye løsninger jeg var veldig interessert i å prøve, sier gårdbrukeren.

Uaktuelt med fastkammer Fordi 60 prosent av ballene brødrene presser er halmballer og disse er større enn grasballer, var det uaktuelt for Hytjan med fastkammerpresse. Selv om det nå finnes flere kombipresser med variabelt kammer på markedet, mener Hytjan det ville være både unødvendig dyrt og unødvendig tungt med tanke på jordpakking å gå for kombipresse når såpass mange av ballene uansett ikke skal pakkes i plast.

Harde baller reduserer kostnadene Det er et mål for de fleste bønder å produsere rundballer med mest mulig fôr i hver ball. Harde baller med mange fôrenheter reduserer ikke bare plast­ kostnadene og pressekostnadene, men også transportkostnadene og arbeid knyttet til håndtering av ballene på jordet og i fjøset gjennom hele vinteren.

V451R kan presse baller som er fra 80 centimeter opptil 1,60 meter i diameter, med fullt trykk. Hytjan har prøvd seg fram og funnet ut at 80 til 85 prosent av maksimalt trykk, er best når han presser halm. Skal halmballene amoniakkbehandles bør trykket ligge litt lavere.

Er halmballene for hardt pakka, får ikke

amoniakkgassen spredd seg skikkelig i hele ballen.

Trykket avhenger av fuktigheten Når Hytjan presser grasballer, varierer han trykket etter fuktigheten i graset.

Godt fortørka gras kan presses med 80 til 85 prosents trykk, mens trykket må reduseres hvis graset er vått.

– Maksimalt trykk medfører ikke bare stor belastning på pressa, men også på utstyret som skal håndtere rundballene seinere, forklarer entreprenøren. Han skryter av innmaterrotoren.

– Utformingen av innmaterrotoren, der sideskruene sitter på samme akse som

– De fleste av våre graskunder samler rundballene underveis og legger på plast i nærheten av der rundballene skal lagres og brukes for vinteren. Det gir mindre risiko for hull i plasten hvis rundballene transporteres uten plast, sier Hytjan.

Hytjan bruker en John Deere 6155Rtraktor foran rundballepressa. Rund­ ballepressa er isobus-klargjort. Den krever ikke egen skjerm, men kan kobles til originalskjermen i traktoren.

– Det er veldig praktisk at man ikke trenger en ny skjerm til hvert redskap.

Broren min har en MF-traktor som han også bruker sammen med denne pressa noen ganger, men også da kan maskinen kobles til traktorens originalskjerm, sier gårdbrukeren.

ISOBUS-KOMPATIBEL: Rundballepressa er Isobus-kompatibel og kan kobles til originalskjermen i traktoren.

SAMVIRKE

#07 2019

13

RUNDBALLEPRESSE

«Så langt i sesongen har jeg pressa over 4 300 halm- og grasballer på 91 timer, noe som gir et snitt på 47 rundballer i timen.»

TETTER SEG IKKE: Utformingen av innmaterrotoren, der sideskruene sitter på samme akse som resten av innmateren, gjør at det veldig sjelden tetter seg, forteller entreprenøren.

SENSOR: Hytjan har installert en fuktighetsmåleren inni rundballepressa, slik at han vet når han bør gi seg om kvelden.

resten av innmateren, gjør at det veldig sjelden tetter seg. De få gangene det gjør det, er det bare å senke dropfloor/ knivene og starte opp igjen, sier entre­ prenøren. Pressa har 25 kniver, men man kan selv velge om man vil kjøre med ingen,12,13 eller 25 kniver.

– Jeg bruker alle knivene på mesteparten av graset, mens noe høy går med tolv kniver. Halmen kjøres uten kniver, sier bonden.

God kapasitet Når man har mange rundballer å presse, har det mye å si for effektiviteten hvor lang tid det tar å slippe ut hver rundball.

En uavhengig, offisiell test fra tyske DLG konkluderte med at forgjengeren til V451, brukte i snitt fem sekunder på å åpne luka, slippe ut en ball med diameter mellom 1,25 meter og 1,40 meter og lukke luka igjen. Sammenlikn­ bare merker brukte dobbelt så lang tid.

Ifølge testen kan John Deeres rundballe­ presse presse 654 rundballer i løpet av en ti timers arbeidsdag, mens konkur­ rentene i snitt kan presse 600 baller på samme arbeidsdag.

Ola Hytjan bekrefter at pressa har svært god kapasitet.

– På førsteslåtten i år lå jeg på 63 baller i timen. Ballene var i snitt 135 centimeter i diameter og veide mellom 1 000 og 1 100 kilo. Så langt i sesongen har jeg pressa over 4 300 halm- og grasballer på 91 timer, noe som gir et snitt på 47 rund­ baller i timen.

Automatisk utslipp En av løsningene som var nye på V451R og som Hytjan var spent på å prøve, var TIA (Tractor Implement Automation).

Dette er en styring som lar rundballe­ pressa styre traktorens fremdrift og hydraulikkuttak.

TRAVEL: Ola Hytjan presser rundt 5000 gras- og halmballer i året.

14

SAMVIRKE

#07 2019

– Kjører du på et jorde som er helt flatt, kan prosessen med å slippe ut ballene kjøres helautomatisk. Når rundballen er ferdig pressa og nettet er satt på, gir

rundballepressa beskjed til traktoren om at den skal stoppe og at tipputtaket kan aktiveres. Traktoren stopper automatisk og rundballen slippes ut på åkeren uten at sjåføren trenger å gjøre noe som helst, forteller bonden. Selv går han vanligvis for en halvautomatisk versjon.

– Helautomatisk utslipp funker på flate jorder, men jeg kan ikke kjøre full automatikk på kuperte jorder som dette.

Når det går opp og ned sånn som her, er jeg avhengig av å kontrollere hvor og når rundballen slippes ut, slik at den ikke ruller av gårde, forklarer Hytjan.

– Rundballepressa piper når ballen er ferdig og gir beskjed om at nå begynner den å sette på nett. Den tiden maskinen bruker til å sette på nett, kan jeg bruke til å plassere meg slik at rundballen lander på et trygt sted. Mens jeg tidligere måtte holde knappen inne helt til bakluka hadde åpnet seg og det sammen når luka skulle lukkes igjen, aktiveres hele denne prosessen nå med et enkelt tastetrykk, forklarer Hytjan.

Fuktighetssensor og vekt Dette året har Hytjan også investert i en fuktighetssensor, slik at han vet hvor tidlig han kan starte på formiddagen og hvor lenge han kan holde på om kvelden.

– Halmen regnes som tørr hvis fuktigheten ligger på 15 prosent eller mindre.

Jeg synes det er greit å følge med på fuktigheten på slutten av arbeidsdagen.

Beveger måleren seg over 15 prosent er det på tide å gi seg for dagen, konkluderer Hytjan. Han kunne ønske rundballepressa kom med vekt, men er glad for at hans største kunde har vekt på frontlasteren.

– Den optimale rundballen bør ha en vekt på 1 000 til 1 100 kilo. Hvis vekta på frontlasteren viser at rundballen bare er 900 kilo, øker jeg trykket eller størrelsen på rundballen, sier entreprenøren, som mener grasballer bør ha en diameter mellom 1,30 og 1,40 meter.

Pluss Ammeku

Sikre bedre helse og trivsel for ammekua • Allsidig mineral og vitamintilskudd • Bør brukes når det gis mindre enn ca. 5 kg. kraftfôr per ku per dag • Sikrer bedre helse, fruktbarhet og tilvekst

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Rett fôr til rett tid gir god dyrevelferd og god økonomi Kromat Verp er et kraftfôrsortiment utviklet for å kunne tilpasses den enkelte flokk. Alder, fôropptak og eggvekt påvirker flokkens behov.

Med dette fôret kan man enkelt finne rett kraftfôr til rett tid. Våre undersøkelser viser at tilpasset fôring med Kromat Verp gir god dyrevelferd og god økonomi. Økt velferd og økonomi

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#07 2019

15

FÔRING

SAVNER KOMPAKT: Kjøttprodusent Kjell Robert Schultz har aldri hatt så god tilvekst og så reine okser som da han brukte Formel Biff Kompakt.

Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng mener flere bønder som bruker lave kraftfôrmengder burde prøve dette kraftfôret.

Gode resultater med Formel Biff Kompakt Har du godt og rikelig med grovfôr, kan Formel Biff Kompakt være et bedre alternativ til oksene enn Formel Biff, sier fagsjef Ann-Lisbeth Lieng.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

16

SAMVIRKE

#07 2019

LITE SØL: Stein Heggset forteller det er sjelden oksene blir løse i magen. Oksene, som går i fullspaltebinger, holder seg reine og fine, og kjøttprodusenten har aldri fått trekk for skitne dyr i slakteoppgjøret.

GODT GROVFÔR: En forutsetning for å bruke lite kraftfôr, er rikelig med grovfôr av god kvalitet. Stein Heggset dyrker gras på 500 dekar. Han slår ved begynnende skyting og ensilerer alt graset med Ensil1.

«Formel Biff Kompakt er en litt tøffere blanding, som er høyere på energi. Den har høy norskandel og dermed høyt stivelsesinnhold.»

D

et fantes en tid da oksefôring gikk ut på å koste sammen grovfôrrestene etter melkekyrne. Selv om denne tiden heldigvis er forbi, mener fagsjef på Formel, Ann-Lisbeth Lieng, at det fremdeles er stort forbedringspotensial når det kommer til fôring av okser i norske fjøs.

– Okser responderer faktisk vel så godt på grovfôr og kraftfôr som melkekyr. Det er store summer å hente på å fôre oksene riktig, sier fagsjefen.

Optimalisert rasjon Skal man sette sammen en perfekt rasjon må man ta utgangspunkt i det grovfôret man har, og deretter finne den kraftfôrtypen og kraftfôrmengden som komplimenterer grovfôret best mulig.

Det finnes tre forskjellige kraftfôrtyper spesialtilpasset okser i Felleskjøpet Agris sortiment, men Ann-Lisbeth Lieng mener at for mange velger standardfôret Formel Biff.

– Kanskje vi ikke har vært gode nok til å anbefale og selge inn Formel Biff Kompakt? sier Lieng. Hun mener flere hadde hatt mye å tjene på å bytte ut Formel Biff med Formel Biff Kompakt.

– Formel Biff Kompakt er en litt tøffere blanding, som er høyere på energi. Den

har høy norskandel og dermed høyt stivelsesinnhold. Etter fjorårets tørkesommer med grovfôrmangel var denne blandingen mindre aktuell, men nå som vi er tilbake til en mer normal situasjon, kan denne være et godt alternativ for mange, sier Lieng.

Hun anbefaler denne kraftfôrtypen til bønder som bruker to til fire kilo kraftfôr per dag og som har godt grovfôr.

– Jeg tror kanskje vi har lagt terskelen for høyt når det gjelder hvor godt grovfôr som kreves for å få gode resultater med dette kraftfôret, sier fagsjefen.

I Felleskjøpet Rogaland Agder utgjør Formel Biff Kompakt en mye større del av volumet på oksekraftfôr. Lieng ser ingen grunn til at ikke bønder også i andre deler av landet i større grad skal benytte dette fôret.

– Mange av dem som bruker tre–fire kilo Formel Biff i dag kunne fått samme resultat med noe lavere kraftfôr­ mengder. Formel Biff Kompakt er noe dyrere per kilo, men det blir feil å sammenlikne kilopris når det er snakk om et fôr med en annen sammensetning.

Hvis du kan få samme tilvekst på mindre kraftfôr, kan det lønne seg å velge et dyrere fôr, sier fôringseksperten.

Vil utnytte grovfôret Blant dem som bruker og er svært godt fornøyd med Formel Biff Kompakt, er kjøttprodusent Stein Heggset i Rindal kommune i Trøndelag. Han har brukt det energirike fôret med høy norskandel i minst ti år. Resultatene fra Norturas kjøttkontroll viser at tilveksten hans ligger over landsgjennomsnittet, selv om han driver i et gammelt fjøs med manuell fôring to ganger i døgnet. Mens han i 2018 hadde en daglig slaktetilvekst på nærmere 800 gram, lå landsgjennom­ snittet på nærmere 600 gram.

– Jeg har rikelig med grovfôr og god tilgang på NRF-oksekalver. Det handler derfor om å få dyra raskest mulig gjen­ nom fjøset med høyest mulig tilvekst på lavest mulig fôrkostnader. Jeg har ikke regnet på grovfôrkostnadene, men med mye jord rundt gården og forholdsvis rimelig mekaniseringslinje, er grovfôret garantert billigere enn kraftfôret. Jeg ønsker derfor å bruke mest mulig grovfôr i rasjonen, og har god erfaring med å gi to kilo Formel Biff Kompakt morgen og kveld, sier gårdbrukeren.

Reine dyr Han tar oss med på fjøsvisitt. I forlengelsen av et nytt melkefjøs, står de yngste oksene. De ankommer Østegard Aune når de er tre–fire måneder

SAMVIRKE

#07 2019

17

FÔRING

ENKELT REGIME: Kjøttprodusent Stein Heggset fôrer to ganger i døgnet med minilaster og trillebår. Fagkonsulent Jostein Hårstad er imponert over hvor reine oksene er.

gamle fra fire faste melkeprodusenter i bygda. Den første måneden tilbringes i en binge med spaltegulv og liggeplatting.

På menyen står grovfôr og Formel Favør 80. Når oksene er fem måneder flyttes de over i fullspaltebinger og går over på en rasjon bestående av grovfôr og Formel Biff Kompakt.

– Jeg tar grovfôranalyser av et representativt antall rundballer, slik at jeg og rådgiveren har mest mulig grunnlag for å sette opp en optimal fôrrasjon. Jeg prøver å fôre så jevnt som mulig gjen­ nom hele året. Fôrer jeg med førsteslått om morgenen, får de andreslått på etter­ middagen, forteller bonden.

Når oksekalvene er blitt tre måneder flyttes de over til en annen avdeling, som var sauefjøs før jerven forsynte seg med så store deler av besetningen at Stein bestemte seg for å droppe sauene.

Grovfôret kjøres ut med Avant mini­ laster, mens kraftfôret tildeles manuelt med trillebår og øsekar.

– Jeg har aldri fått trekk for skitne dyr og er veldig fornøyd med konsistensen

18

SAMVIRKE

#07 2019

på møkka, sier Heggset, mens han viser fram blanke og reine okser som snart skal sendes til slakt. Han forteller at en forutsetning for å kunne bruke såpass lite kraftfôr som han gjør, er godt grovfôr. Heggset legger om alle enger minst hvert femte år.

– Venter jeg lenger enn det går timoteien ut, mens ugraset kommer inn. Hyppig bruk av plogen er mitt beste tips for god grovfôrkvalitet, sier gårdbrukeren. Han leier slåing, men har egen rundballe­ presse og ensilerer alt grovfôret med Ensil1.

– Jeg slår ved begynnende skyting og ønsker meg en tørrstoffprosent på grovfôret på rundt 30 prosent, sier bonden.

Tøff tørkesommer Fjorårets tørkesommer var tøff for Heggset. Mens han vanligvis høster 1 200 rundballer på sine 500 dekar, viste fjorårets fôropptelling bare 400 rund­ baller. På tross av at han fikk kjøpt en god del rundballer lokalt, endte han opp med både mindre og dårligere grovfôr

enn vanlig. Han valgte likevel å fort­ sette med Formel Biff Kompakt i denne perioden.

– Jeg har så god erfaring med det, at jeg lot det stå til. Den daglige slaktetilveksten gikk ned, men det tror jeg den ville gjort uansett hvilket kraftfôr jeg hadde valgt.

Grovfôret er veldig viktig for tilveksten, så med dårligere grovfôr forventa jeg dårligere tilvekst, sier Heggset.

Ann-Lisbeth Lieng tror Heggset kunne kommet bedre ut av det om han hadde gått over til Formel Biff eller Biff Intensiv akkurat i denne perioden, noe Heggset i etterpåklokskapens klare lys kan være enig i.

Tørt fullfôr Da Stein Heggsets datter, Dagrun Heggset og svigersønn, Kjell Robert Schultz, kjøpte gård på det åpne markedet og etter hvert ble både svineprodusenter, saueprodusenter, ammekuprodusenter, i tillegg til å fôre fram okser, tok også de i bruk Formel Biff Kompakt på oksene. Årlig leverer de rundt 130 okseslakt. Noen av oksene er kjøttfeokser fra egen ammeku-

SATSER OFFENSIVT: Da Kjell Robert Schultz og samboeren Dagrun Heggset, kjøpte gård på det åpne markedet, var det ikke husdyr der. Nå har paret både kombinertbesetning på svin, sauer, ammekyr og okser.

«Jeg har aldri hatt så bra tilvekst og så reine dyr som da jeg brukte Formel Biff Kompakt.»

besetning, men brorparten er NRFokser. Første året var daglig slaktetilvekst på 622 gram. Gjennomsnittlig slaktevekt lå på 324 kilo ved 15-16 måneders alder og dyra var fine og reine.

Da Schultz etter det første året investerte i fullfôrmikser for å gjøre utfôringa mer effektiv, endte han opp med å ufrivillig måtte bytte kraftfôrtype.

– Jeg skulle veldig gjerne fortsatt med Formel Biff Kompakt, men kraftfôrets struktur passer dessverre ikke så bra i kombinasjon med fullfôrblander og grovfôr med høyt tørrstoff, slik som vi

har, sier bonden. Med fire dyreslag og 650 dekar jord å ta hånd om, må fordeler og ulemper alltid veies opp mot hver­ andre slik at helheten blir mest mulig ivaretatt.

Kombinasjonen tørt grovfôr og manglende opplegg for å blande vann i fullfôrmiksen, gjør det vanskelig å få til en vellykket rasjon med såpass store pellets som Formel Biff Kompakt er.

– Hadde jeg bare tenkt på fôrkvaliteten, ville jeg gått for tørrstoffprosent ned mot 30, men for å få flest mulig fôrenheter og minst mulig vann inn i rundballene, fortørker jeg alt gras minst ett døgn. Det har med transport-, presse- og pakkekostnader å gjøre, sier Kjell Robert Schultz. Han leier pressing og pakking og betaler fast pris per rundball for jobben.

– Det ble mye sortering på fôrbrettet.

Løsningen ble å gå over til Formel Fullfôr, som har en annen og finere struktur og dermed er bedre egnet i full­ fôr. Sorteringsproblemene ble da borte, men jeg kom ikke opp i samme tilvekst som jeg hadde da jeg fôra manuelt og serverte Formel Biff Komapkt, forteller bonden.

2-4 kg/dag

Energiinnhold

4-6 kg/dag

Andelen norsk korn i Formel Biff-sortimentet er i dag 60 prosent for Biff Intensiv, 66 prosent i Biff og 70 prosent i Biff Kompakt.

>5 kg/dag

0,98 FEm

Formel Biff Kompakt Energirikt kraftfôr for god tilvekst med moderat mengde

0,84 FEm 0,93 FEm

Formel Biff Kraftfôr for høy tilvekst

Formel Biff Intensiv Fiberrikt kraftfôr til intensiv oppfôring av okser

Prøver ProAmmon I følge Ann-Lisbeth Lieng er Formel Fullfôr først og fremst utviklet med tanke på melkekyr, og har et AAT- og PBV-innhold som ikke er like optimalt for okser, som for melkekyr.

– Drømmefôret mitt har strukturen til Formel Fullfôr og råvaresammensetningen til Formel Biff Kompakt, forteller Schultz. Han går ikke av veien for å prøve nye ting. Akkurat nå er kraftfôrsiloen fylt med FK Biff ProAmmon. Dette testfôret, som foreløpig bare er tilgjengelig i Trøndelag og i Nordland, skal ha en spesielt god virkning på vommiljøet.

Siden dette kraftfôret har samme struktur og pelletsstørrelse som Formel Biff Kompakt, har imidlertid utfordringene med sortering kommet tilbake. Det er tydelige sorteringsgroper langs hele fôrbrettet.

– Jeg tror jeg må finne en løsning for å tilsette vann i fôrblanderen, slik at jeg kan gå tilbake til Formel Biff Kompakt.

Jeg har aldri hatt så bra tilvekst og så reine dyr som da jeg brukte det kraft­ fôret, avslutter kjøttprodusenten.

SAMVIRKE

#07 2019

19

NYHETER FRA JOHN DEERE

Her er årets nyheter fra John Deere John Deere satser knallhardt på utvikling med mål om å bli markedsledere i Europa. Her er noe av det de viste fram da 5 000 europeiske selgere ble invitert til Valencia tidligere i høst.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Har tro på 6120M som ny bondefavoritt Felleskjøpet-selgerne som fikk se 6M-serien i Valencia var overbeviste om at denne serien vil bli svært populær i Norge.

Begeistringen var unison blant de norske selgerne da John Deere presenterte den nye 6M-serien for nordeuropeiske selgere i den spanske byen Valencia i begynnelsen av oktober.

- Kan du ikke selge denne, bør du nok finne deg noe annet å gjøre enn å være traktorselger, sa én av selgerne, mens han beundret den kompakte, smidige 6120M. Ti modeller 6M-serien kommer med ti modeller fra 6090M til 6195M. De fire minste modellene (6090M-6120M) er helt nye, de er firesylindra og de vil alle sette ny standard i sin klasse med en tillatt totalvekt på hele 10450 kg, med lav egenvekt og en maksimal effekt på 6120M på hele 140 hestekrefter.

Oversiktlig og smidig De fire minste modellene har en aksel-

20

SAMVIRKE

#07 2019

ETTERLENGET MODELL: Produktsjef Tore Glærum mener JD 6120M kan dekke et hull i det norske markedet.

avstand på 2,4 meter. Den korte akselavstanden gjør traktorene ekstremt smidige og oversiktlige; en fordel for alle som driver med frontlasterarbeid og trenger god sikt. Hyttetaket er fra 6R-serien og har 360 graders LED-lys, slik at man får god sikt både dag og natt.

- De nye modellene er veldig aktuelle for det norske markedet. Mange har ønsket seg flere modeller med kort akselavstand og god oversikt, slik som 5R-serien har.

Nå har vi endelig fått flere etterlengtede modeller som passer perfekt inn mellom 5R- og 6R-serien, sier Glærum.

Ny 7R- og 8R-serie med høy sjåførkomfort Hyttene i den nye 7R- og 8R-serien har en førerkomfort enhver traktorsjåfør drømmer om.

John Deere har, i samarbeid med BMW, lagt mye arbeid i å utvikle en stor og komfortabel drøm av en arbeidsplass for traktorsjåfører. Setet kan roteres 40 grader til høyre og 25 grader til venstre og har også komfortfunksjoner som massasje, varme og air-condition plassert oppe til høyre for sjåføren.

Traktoren har bredvinklede speil og muligheten for 360-graders LED-lys.

Integrert GPS I hytta finnes et lydsystem som er kompatibelt med Apple Carplay skjerm, slik at sjåføren kan benytte strømme tjenester som Deezer, Spotify og Google-maps. GPS-mottakeren er integrert i hyttetaket og det finnes kameraer både foran og bak, slik at sjåføren enkelt kan følge med på redskapene. Alle traktorene i 7R- og 8R-serien er utstyrt med kjørespaken CommandPRO, som vi kjenner fra 6R-serien.

HØY KOMFORT: Selger Frank Helgesen tror den nye 7R-330 kan være aktuell for blant annet brøyteentreprenører.

Fire serier De fire nylanserte modellene i 7Rserien heter 7R-250, 7R-270, 7R-290 og 7R-310, og har fra 290 til 352 hestekrefter. I tillegg kommer en helt ny toppmodell, 7R-330 med hele 373 hestekrefter. Traktorene i denne serien passer like godt på jordet som i tunge transportoppdrag og med den nye 7R-330 står John Deere enda bedre rustet til å ta markedsandeler i anleggs­ bransjen.

De fem nylanserte modellene i 8Rserien heter 8R280 (326 hk), 8R310 (357 hk), 8R340 (388 hk), 8R370 (420 hk) og 8R410 (458 hk).

De fire nylanserte modellene i 8RTserien heter 8RT310 (357 hk.), 8RT340 (388 hp), 8RT370 (420 hk) og 8RT410 (458 hk).

En 8RX-serie med fire belter skal presenteres for første gang på Agritechnica i november.

DEKK OG BELTER: 8R-serien kommer med dekk, mens 8RT har et langt belte på hver side. 8RX med fire belter skal presenteres for første gang på Agritechnica.

SAMVIRKE

#07 2019

21

NYHETER FRA JOHN DEERE

Introduserer proaktiv ekspertalarm Vil øke oppetida på traktorer ved å utbedre feil før en driftsstans oppstår.

Vel vitende om at service og ettermarked er en svært viktig årsak til kundetilfredshet eller kundemisnøye, tar John Deere nå driftssikkerheten til et nytt nivå.

Målet er å gå fra en situasjon hvor du får ståtid på grunn av havari til en situasjon hvor du reparer før skaden skjer. En forutsetning for at dette skal være mulig er at maskinen har et aktivt JD-Link-abonnement.

Algoritmer John Deere overvåker alle aktive JD-link-maskiner og har gjort dette i flere år. Ut fra denne overvåkingen har de laget algoritmer, basert på feilkoder og data, som gjør at de kan forutsi et havari før det finner sted. Forhandleren får da en ekspertalarm med beskjed om hvilken maskin som kan stå i fare for å haverere, hva som er galt, hvordan problemet skal løses og hvilke deler som eventuelt skal byttes.

- Ved å være føre var sørger vi for at traktoren får mindre ståtid og kan unngå

FØRE VAR: Med ekspertalarm kan du utbedre en skade før du får ståtid på traktoren.

produksjonsstopp. Kunden unngår store havarier som drar med seg flere dyre komponenter. Det er lettere for verkstedet og kunden å planlegge. Fordi verkstedet allerede vet hvilken del som skal byttes og hva som må gjøres, kan teknikeren ha med seg de nødvendige delene allerede ved første besøk, sier

John Deeres territory manager for Norge, Markus Luchmann. Teknisk sjef, Helge Malum, forteller at Felleskjøpet Agri har kommet langt i forberedelsene til proaktiv service, slik at norske John Deere kunder allerede i løpet av 2019 kan få tilbud om ekspertalarm.

Nå snakker Operation Center med alle maskiner Universelt kommunikasjonssystem gjør John Deeres operation center mer relevant for flere.

Operation Center er John Deeres driftsplanleggingsverktøy, der du kan sende og motta registreringer fra alle tilkoblede maskiner og dokumentere alt du har gjort på jordet. Tidligere måtte du ha en John Deere unit i alle maskinene som skulle kommunisere med operation center. Nå har imidlertid John Deere tilrettelagt for at operation center kan kommunisere med en hvilken som helst maskin som støtter bransjestandarden

22

SAMVIRKE

#07 2019

isoxml. Det betyr i praksis at Operation Center eksempelvis kan hente filer fra skjermen i en Claas-tresker.

- Dette betyr i praksis at du faktisk kan bruke Operation Center til å ha oversikt over planteproduksjonen din, selv om du ikke har en eneste John Deere-maskin.

For kunder som har maskiner av ulike merker blir hverdagen mye lettere fordi alle data havner på samme sted, sier

Even Mangerud, produktsjef for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet Agri.

En annen nyhet i Operation Center er at du nå kan få oversikt over dieselforbruket per arealenhet og ikke bare dieselforbruket per time. Disse registreringene lagres automatisk på skiftenivå og kan danne grunnlag for bedre avgjørelser når det gjelder eksempevis pløye- eller harvedybde.

Kjepphøy treskerkonkurranse John Deere utlyste en dusør på 10 000 euro til konkurrenter som kunne slå T-treskeren deres.

John Deere er så overbevist om at treskeren deres er markedets mest effektive og gir lavest andel knuste kjerner, at de lovet store summer til konkurrenter med tilsvarende modeller som kunne slå T-treskeren i en høste­ konkurranse. Konkurransen gikk ut på at treskerne skulle høste på samme jorde, samme avling, på samme dag og med samme kjørehastighet. Etter høsting registrerte man mengden spill og den med lavest andel spillkorn, ble utropt til vinner. Så langt er det arrangert elleve konkurranser med Claas og New Holland, men John Deere har ikke måttet betalte ut så mye som én euro. Konkurransene er blant annet blitt arrangert i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Frankrike, Polen og Irland.

John Deere har også en garanti rettet mot alle kunder som har S-tresker. De lover at andelen knuste kjerner skal være under 1 prosent. Lykkes du ikke med dette, betaler John Deere ut mellomlegget i kontanter.

USLÅELIG: Det er arrangert elleve konkurranser, men foreløpig har ingen av konkurrentene greid å slå John Deeres T-tresker.

Selvkjørende elektrisk redskapsbærer med 700 hestekrefter Med konseptet The Joker har John Deere tatt et skritt nærmere elektrifisering av landbruket.

FRAMTIDSRETTA: Med dagens batteriteknologi trenger The Joker tolv tonn batterier for å kjøre en tolvtimersøkt med tungt redskap, men hvem vet hva framtida bringer?

Med utviklingen av den selvkjørende, elektriske redskapsbæreren The Joker viser John Deere at de mener alvor når de snakker om elektrifisering og bærekraft, selv om konseptet føreløpig er langt fra å bli kommersialisert. Skal denne redskapsbæreren kunne kjøre med tung redskap i en tolvtimersøkt, trenger den tolv tonn batterier. Det skjer imidlertid stor utvikling innenfor batteriindustrien, så mye kan skje i løpet av de neste åra.

SAMVIRKE

#07 2019

23

KORNTØRKER

Bygget plantørke med flisfyringsanlegg – Jeg hadde for lite lagerplass til såkornproduksjonen og for dårlig fyring i grisehuset, sier Einar Myki i Løten i Hedmark.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-D

e gode kornåra i 2015, 16 og 17, tørkebehovet i 2017, kravet til å lagre såkornet hjemme og treskere som ikke akkurat blir mindre, ga etter hvert et kapasitetsbehov som ble skrikende synlig, sier Einar Myki. På gården Tønset på Brenneriroa ved Løten Brænderi dyrker han vanligvis 570 dekar korn. Den tidligere fylkeslederen i Bondelaget og Norsvin er nå leder av fagutvalg gris i Nortura og i Felleskjøpet Agris kontraktsdyrkerlag. Hans egen produksjonen omfatter 55 årspurker og 1 000 leverte slaktegris i året, pluss 300 til 400 smågris.

PLANTØRKE: Den nye plantørka til såkornprodusent Einar Myki på Løten har to celler på 6 ganger 16 meter, kjørbart gulv og et tørkeaggregat øverst på bildet som får varme fra et flisfyringsanlegg i samme bygning. På tørka ligger nå såkorn av Fairytale bygg.

«Strømmen var for billig da jeg regna på det i 2010.

Flisa konkurrerer bedre med olje og strøm nå.»

24

SAMVIRKE

#07 2019

Veibygging ga startskuddet Riksveg 3 fra Kolomoen, som tidligere gikk sammen med riksveg 25 mot Elverum på Myklegard, får nå en ny tilkobling 5 km nærmere Hamar. Veibygginga har lagt beslag på 120 dekar av jorda på Tønset i byggeperioden. Men når den er over, blir tapet «bare» på 20 dekar.

– Slike erstatninger bør helst brukes til å kjøpe ny jord og skog. Men det nest beste skattemessig ble å legge det i bygninger med 4 prosent nedskriving, sier Einar Myki, som også har fått støtte fra Innovasjon Norge og Løten Almenning til finansiering av nybygget.

Lettvinn flisfyring - Strømmen var for billig, da jeg regna på det i 2010. Men flisa konkurrerer nå bedre med olje og strøm. Halmfyring kunne vært et alternativ, men den krever daglig påfylling og den kan også gi sur røyk og luktproblemer for naboene. Flisfyringa styrer seg sjøl i 14 dager, og så får jeg kjøpt rimelig virke fra allmenningen, sier Einar Myki.

Landbruksteknikkeren fra Ås har omsatt egne kunnskaper i et nytt bygg på over

BREITT BYGG: Det er 7 meter mellom stålsøylene, så vi satser på å kunne kjøre inn materialpakker og grøfterørspakker på frontlasteren, sier Einar Myki.

750 m², som omfatter en plantørke med kjørbare gulv, maskinhall, fyrrom og flislager. Investeringen på ca. 6 millioner kroner inkludert egeninnsats omfatter også tilrettelegging for oppvarming av grisefjøs og våningshus. Som almenningsmedlem skulle han helst bygget i tre, men stålhallen ble en million rimeligere.

Da valgte han heller å bruke en halv million på isolering, slik at det varme fyrrommet også holder flislager og maskinhall frostfrie.

En lokal entreprenør har satt opp huset.

Tørkegulvet er et tradisjonelt kjørbart gulv med 48x198 kanalbord, 48x48 med 5cm avstand på langs i tørka for å gjøre gulvet kjørbart, 1 mm perforerte stålplater og flatstål med 500 cm avstand for å beskytte stålplatene for skuffa.

Det finnes nå alternativ med nedstøpte stålkasser med betong imellom, men med god almenningsrabatt på materialene valgte Myki tregulv.

Teknikk fra Felleskjøpet - Jeg har fått god hjelp i planlegginga fra Erik Hoel i Felleskjøpet, som jeg jobbet sammen med tidligere. Fra Felleskjøpet har jeg kjøpt plater til kjørbart gulv, vifter og varmeaggregat. Sentrifugalviftene gir høyere trykk og mulighet til

å tørke et noe høyere kornlag, samtidig som de gir vesentlig mindre støy enn propellvifter. Varmeaggregatene forvarmer tørkelufta med 6-8° C, og det øker tørkekapasiteten siden dette senker den relative luftfuktigheten og dermed øker luftas evne til å ta opp fuktighet.

- Jeg kunne også brukt solfangere som tilleggsvarme, men erfaringen er at det fungerer minst når jeg trenger det mest, og det er til fuktig korn seint i sesongen.

Hvis jeg får treska tidlig i august, er kornet så tørt at jeg ikke trenger å tørke så mye, forklarer Einar.

En kraftig fyr I fyrrommet står en flisfyr på 190 kW som mates med en lenkearmsmater via skrue fra flislageret på 500 m³ i rommet ved siden av. Fyren varmer opp en firetusenliters vanntank, og så pumpes det vann til oppvarming av grisehus og bolig. Til tørkene brukes varmeveksler og frostvæske for å unngå frostskader på tørkeregistrene. I tillegg har fyrrommet en oljefyr som backup eller spisslast hvis det er aktuelt å bruke begge tørkene samtidig. – Det kunne vært relevant i 2017, men det trenger vi ikke i et normalår, avslutter Einar Myki.

LYST OG LUFTIG: Luftkanaler skal ha innlagt lys, sier Einar Myki.

SAMVIRKE

#07 2019

25

KORNTØRKER

PLANSILO: I kaldluftstørka kan kornhengere tømmes og på kort tid og kornet kan tørkes i en drøy meters høyde. Drillen med skrue brukes til rullering i dag.

Med en automatisk traversmontert skrue kan kapasiteten økes vesentlig, sier Hans Harald Kirkevold.

Rimelig og lettvint med plantørke – Jeg vil kunne tippe kornlasset raskt og fortsette treskinga umiddelbart, sier Hans Harald Kirkevold i Re i Vestfold.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

SENTRIFUGALVIFTE: Sentrifugalvifter gir bedre effekt ved mottrykk.

26

SAMVIRKE

#07 2019

-I

tillegg ville jeg ha et hus jeg kunne bruke hele året.

Om vinteren når det ikke er korn her, kan jeg lagre traktorer, eller maskiner eller andre ting i plantørka. Såkorndyrkeren i Revetal har også behov for å lagre frø og såkorn. Av 400 dekar jord har han som regel 75 daa engsvingel til frø, like mye høsthvete og bønner eller oljevekster. Snømugg slo imidlertid ut høsthveten i vinter, så den ble erstattet av vårhvete og havre.

Kombinerer gammelt og nytt Kirkevold har en gassfyrt Passat varmluftstørke fra 1968, som fortsatt fungerer. Men tippesjakta er ikke lenger tilpasset størrelsen på kornhengeren, og mekanikken er en usikkerhets-

faktor. Derfor satser han på å kombinere gammelt og nytt, så lenge det varer. Det nye tilbygget på 180 m² har to plantørke­ celler på 50 m² og en lagercelle på 60 m².

Den nye kaldlufttørka har luftinntak mellom undertaket og takplatene for å utnytte solvarmen på dagtid, og med den tørka han noe vårhvete fra 25 til 17 prosent fuktighet i høst. Siden flytter han hveten til varmluftstørka med en passende henger. Der tørkes den ekstra med tanke på ThermoSeed-behandling.

– Tillegget for under 14 prosent fuktighet dekker energikostnaden, sier Kirkevold, og lagercellene til det gamle anlegget hans er nå fulle av vårhvete.

«Plantørke med automatisk omrøring er en aktuell løsning for oss med ­mindre kornbruk».

Både tørke og lager - Plantørka er lettere å rengjøre, sier såkorndyrkeren, som bruker trykkluft og støvsuger for å sikre seg mot trekk for uren vare. Han legger også vekt på at den kan ta imot mye korn på kort tid.

Kirkevold tipper og planerer etter hvert.

Da vi var innom, lå det en drøy meter med mørkfarget, værskadet havre i cellene. Det er så høyt lag han kan tørke nå. En kraftig drill med skrue brukes til rullering. Når kornet er tørt, kan det lagres i 2,2 meters høyde.

Ekstra vegg øker volumet - Når vi lagrer kornet i en plantørke, blir det alltid en skråkant der vi avslutter.

For å kunne utnytte hele tørkearealet, har vi satt på et vinkeljern og ei lekt, og så kan vi lage den fjerde veggen med 6-tommers plank og få en komplett celle, forteller Kirkevold.

Klargjort for varmluft og automatisk rullering Norsk Landbruksrådgiving har tegnet anlegget. Felleskjøpet har beregnet og levert alt det tekniske; tørkeristene, sentrifugalvifta og det som hører til i hovedkanalen. Underdelen er av betong

MASKINLAGER: En plantørke kan også være et maskinlager.

for å være mus- og rottesikker, og for å kunne kjøres mot med traktor og front­ laster. I tillegg til soloppvarmingen under taket, er det mulig å legge til tilsatsvarme med å bruke gass eller en oljebrenner senere. Cellene er også klargjort for automatisk rullering med en traversmontert omrørerskrue. En slik skrue ble vist på Agroteknikk i 2018, og den vises også på Bedre landbruk i november. Helautomatisk omrøring gjør det mulig å øke tilførselen av varmluft i plantørker uten å skade kornet som i en satstørke. Dermed øker tørkekapasiteten vesentlig.

Budsjett for mindre bruk – Med en omrørerskrue til et par hundre tusen kan vi tørke i to meters høyde, sier Kirkevold. Han har brukt ca. en million kroner til hus og teknisk utstyr og mottatt hundre tusen i tilskudd fra Innovasjon Norge.

– Dette er et rimeligere alternativ til varmluftstørka for oss som har mindre kornbruk, sier Kirkevold, som utenom korndyrkinga leverer 2 100 slaktegris i året, er fylkesleder i Norsvin og meddommer i jordskifteretten.

KIRKEVOLD-IMG_2090: – Når vi lagrer kornet i en plantørke, blir det alltid en skråkant der vi avslutter. For å kunne utnytte hele tørkearealet, har vi satt på et vinkeljern og ei lekt, og så kan vi lage den fjerde veggen med 6-­tommers plank og få en komplett celle, forteller Hans Harald Kirkevold.

SAMVIRKE

#07 2019

27

KORNTØRKER

Ny samdriftstørke på Ytterøy – Kornkvalitet og rasjonell drift er viktigst. Derfor ble det ny satstørke, sier såkorndyrker Hans Morten Forberg (38) på Ytterøy i Levanger.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Privat

D

et må klaffe både med time­ bestilling på kornmottaket og fergetider for korndyrkerne på Ytterøy, «Trondheimsfjordens perle», en halvtimes fergetur fra Levanger.

- På møte i Kontraktdyrker-laget fikk vi beskjed om at Steinkjer kornsilo ville ThermoSeed-behandle s­ åkornet, og ­derfor ville ha korn med under 15 prosent vann. Så da var det lett å bestemme seg for å bygge korntørke, forteller Hans Morten Forberg. Han bor på Øvresflata ved Eidet, der øya er på det smaleste. Som såkorndyrker må han levere kornet når Felleskjøpet ber om det, og han har levert korn fra oktober til mai. Det tørre kornet ligger på lager i det gamle anlegget som brukes for å redusere investeringen i nytt anlegg.

SAMDRIFTS-TØRKE-EIERE: Fra venstre Ole Aksel Forberg, Hans Morten Forberg, Anne Vigen og Erling Daae Forberg.

28

SAMVIRKE

#07 2019

Fjøs og tørke i samdrift Etter å ha jobba hjemme i syv år, kjøpte Hans Morten «Prestgården» på Ytterøy av sin onkel i år. Han kjøpte seg dermed også inn i Forberg samdrift DA, som han eier sammen med faren Ole Aksel Forberg og søskenbarnet Erling Daae Forberg.

Samdriftsfjøset fra 2006 ligger i Innbygda, ned mot Lottvika på norddelen av øya,

TRONDHEIMSFJORDENS PERLE: Ytterøya ligger midt i Trondheimsfjorden mellom Levanger, Inderøya og Mosvik. Tørkehuset er satt oppi tre. Det er tegnet av Tornum med Torstein Husby fra Felleskjøpet som selger.

BYGGEPROSESS: Tørketårn og andre elementer ble løftet på plass av mobilkran under byggeprosessen.

«Vi er samvirkefolk de luxe, og vi ser verdien av å være totalkunde.

Det gir sikkerhet og får ned kostnadene.» med utsikt mot Levanger. Fjøset rommer over 200 storfe, og det drives av eierne med en ansatt. Eid og leid melkekvote er totalt 550 tonn.

Hans Morten forpakter også gården Værås vestre av samarbeidspartner Anne Kristine Vigen. Værås vestre ligger også i Innbygda, og det er her tørka er bygget, sentralt i 800 dekar eid og leid, stort sett flat og fin kornjord. Total lagerkapasitet i tørka er 217 tonn, og prisantydningen var 4 millioner kroner. Satstørka er tegnet og levert av Tornum i samarbeid med Felleskjøpet.

som i sommer har gått over 1 100 dekar i en maskinring med to andre såkorndyrkere på Ytterøy. Felles såmaskin og åkersprøyte i maskinringen bidrar også til reduserte kostnader, forteller Hans Morten Forberg. For enkelhets skyld dyrker naboene samme sort bygg.

100 dekar timoteifrø er også en del av frøkontrakten med Felleskjøpet.

KORNTIPP: Det er plass til 13 tonn i tippsjakta.

Samvirkefolk de luxe – Vi er samvirkefolk de luxe, og vi ser verdien av å være totalkunde. Det gir sikkerhet og får ned kostnadene, sier Hans Morten Forberg.

Maskinring med ny Hillmaster - Med plass til 13 tonn i tippesjakta, 17 tonn i tørka og en råkornsilo på 70 tonn, kan vi ta unna for treskekapasiteten på 150 til 200 dekar bygg per dag, mener Hans Morten, som vanligvis ikke tresker mer enn 100 dekar per dag.

– Hvis vi tresker på 17 prosent vann, trenger tørka fire timer på å tørke ned kornet og fire timer for å kjøle det ned igjen. I år har vi treska med vanninnhold mellom 15 og 20 prosent vann med en helt ny John Deere W550 Hillmaster,

SKJERM: Tørking og rullering av korn styres fra PC-en.

VARMLUFTSTØRKE: 17 tonn korn kan tørkes ned fra 17 til 15 prosent fuktighet på fire timer, og så må kornet kjøles ned i fire timer.

SAMVIRKE

#07 2019

29

LÆRLINGER

Verkstedet er det beste klasserommet Bestefaren hadde gårdsverksted og faren var landbruksmekaniker.

Nå går Maria Sanne (18) i deres fotspor som landbruksmekanikerlærling hos Felleskjøpet på Hamar.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

–B

estefaren min hadde meg alltid hakk i hæl inne på verk­ stedet sitt. Jeg ville ikke være inne på kjøkkenet med farmor å bake, jeg synes det var mye mer spennende å være med bestefar å skru, smiler Maria. Hun er tilbake på verkstedet på Hamar etter en tur ute med servicebilen. På runden skifta hun giver på en tresker, samt kalibrerte og lasta opp ny programvare.

En annen tresker trengte ny sensor på dieselfilteret. Nå ligger Maria under en John Deere 6215R, for å bytte et hydraulikkrør som lekker.

ELSKER Å SKRU: Maria Sanne (18) har alltid vært praktisk anlagt og tilbragte store deler av barndommen med å gå i hælene på bestefaren i hans gårdsverksted.

– Jeg liker at det er varierte dager. Det er både rutineoppgaver og krevende oppgaver, mekaniske utfordringer og datautfordringer. Jeg trives godt med å være sammen med de andre mekani­ kerne, men synes også det er fint å være ute hos kundene. Jeg får mye positive reaksjoner på at jeg som jente har valgt denne veien, forteller Maria.

Bra med jenter på verkstedet Verkstedleder Olav Sagen mener et sammensatt arbeidsmiljø hvor det finnes både damer og menn, unge og eldre, er det beste, så han er glad for å ha fått Maria i gjengen sin.

KOMPLISERTE MASKINER: Jens Erik Stabo-Eeg har hatt sommerjobb på anleggsverksted, men synes jobben som landbruksmekaniker er mer varierende.

30

SAMVIRKE

#07 2019

– Men det viktigste er selvsagt at hun er flink, sier verkstedlederen. Hvert år har han én elev fra første året (VG1) og to elever fra andreåret (VG2) på Jønsberg videregående utplassert i verkstedet.

De to andreårselevene kniver om én lærlingplass.

– Er begge veldig flinke, kan det hende vi beholder begge, sier Sagen. I en drømmeverden kunne han enkelt fått tak i ferdig utlærte mekanikere med lang fartstid uten å måtte stå for opplæringen selv, men slik er ikke virkeligheten.

– Det er stor konkurranse om mekanikere, i vårt område særlig fra anleggsbransjen. Det er uhyre sjelden vi får folk med femten års erfaring på cv-en hvis vi utlyser en stilling. Vi har innsett at vi i stor grad må utdanne mekanikerne våre selv. Ved å få tak i folk tidlig, kan vi plukke ut de som har potensial og forme dem slik vi vil. Mange landbruksmekanikere er nok litt trauste og hjemmekjære og ikke nødvendigvis interessert i å flytte langt fra hjemstedet, så ved å knytte til oss folk fra lokalmiljøet, er det lettere å beholde dem, sier Sagen.

Læringen går begge veier Av 16 mekanikere han har ansatt på Felleskjøpets verksted på Hamar i dag, er bare seks hentet utenfra. Resten startet som lærlinger i Felleskjøpet. Olav Sagen er opptatt av at lærlinger krever en god del opplæring, men at de også gir mye tilbake til fellesskapet. Ikke bare har erfarne folk godt av å stige ned fra sin høye hest og forklare hvorfor de gjør som de gjør med jevne mellomrom, de erfarne kan også lære mye av de yngre.

– Særlig nå som traktorene og landbruksmaskinene er blitt så digitale, er det godt å ha unge folk på laget. De har data i fingrene. Vi merker jo at folk som har passert 45 til 50 år har mye større ut­ fordringer med å tilpasse seg den digitale hverdagen, mens de yngste tar alt med GPS og autostyring og operation center mye kjappere, sier Sagen.

Innbringende lærling Den siste som ble fast ansatt i verkstedet, er Herman Bøhmer. 1.august ble han fast ansatt etter å ha bestått fagprøven med beste karakter. Akkurat nå vasker han en John Deere 5100R etter å ha fullført en 2 500-timers service.

– Jeg synes jeg har lært enda mer her på verkstedet enn jeg gjorde på skole­ benken, og trives veldig godt. Ingen dager er like, sier landbruksmekanikeren, som allerede bidrar godt til bunnlinja på verkstedet.

Variert arbeidshverdag Også Jens Erik Stabo-Eeg er svært fornøyd med lærlingtilværelsen. Han har nylig begynt på sitt andre og siste år, og synes han får mange spennende utfordringer. Akkurat nå prøver han å finne ut hva som er galt med girkassa til en John Deere. Feilkoden sier lavt oljetrykk, men det gjenstår fremdeles å finne ut hvor i girkassa feilen ligger. Han mistenker en intern lekkasje, så etter å ha målt trykket på lamellen til første,

BESTÅTT FAGPRØVEN: Herman Bøhmer ble fast ansatt landbruksmekaniker 1.august, etter å ha bestått fagprøven med beste karakter. Han setter pris på at ingen dager er like.

andre, tredje og fjerde hurtiggir, til framoverdrift, bakoverdrift, firehjulstrekk, sperre og pto-innkoblinga ved forskjellige turtall, har han nå konkludert med at girkassa mister smøretrykket på lamellen til framover­ drifta.

Jens Erik har hatt sommerjobb på anleggsverksted, men synes jobben som landbruksmekaniker er mer varierende.

– Vi holder på med så mange ulike maskiner. Moderne treskere og traktorer er veldig kompliserte maskiner, sier Jens Erik. Han trivdes greit på skolebenken også, men konstaterer at det er mange år siden lærerne jobba ute i praksis og at kunnskapen om den nyeste teknolo­ gien derfor i all hovedsak må læres ute i praksis.

Ordentlige arbeidsoppgaver Verkstedleder Olav Sagen er glad for å kunne bidra med at unge som ikke nødvendigvis passer så godt til å sitte på skolebenken hele ungdommen, kan få et alternativt utdanningsløp.

– Jeg er opptatt av at respekten går begge veier. Lærlingene skal møte opp på tida, være hyggelige og gjøre det de får beskjed om. Vi på vår side skal legge til rette for at de lærer mest mulig. De

skal få ordentlige arbeidsoppgaver, ikke måtte gjøre de oppgavene andre ikke gidder å gjøre. Dessuten er det jo en stor gulrot at man tjener penger under utdanning. Å få 12 000 kroner utbetalt første året og 17 000-18 000 kroner andre året, er svært attraktivt for mange.

Da starter du voksenlivet med egen­ kapital heller enn studielån, avslutter verkstedlederen.

Felleskjøpet som lærlingbedrift Felleskjøpet har til enhver tid ca.

50 lærlinger. De aller fleste er innen landbruksmekanikerfaget, men det finnes også lærlinger innen butikkfaget, reservedelsfaget, industrimekaniker, elektro, næringsmiddel­ produksjon og automasjon. Er du interessert i å bli lærling i Felleskjøpet kan du ta kontakt med rådgiveren på skolen eller ditt lokale opplærlingskontor. Du kan også ta kontakt med det stedet du ønsker lærlingplass direkte.

SAMVIRKE

#07 2019

31

SÅMASKINER

Nova-grenda Alle i grenda sår med Tume Nova! Enten rett i stubben eller etter redusert jordarbeiding. I det planerte ravinelandskapet i Ullensaker sørvest for flyplassen på Gardermoen har Nova'n vist seg ypperlig både vår og høst.

Direktesåing om høsten er dessuten tilskuddsberettiget i området.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

NOVA-FRELST: I Sø'bygda rett ved Gardermoen i Ullensaker sverger alle til universalmaskinen Tume Nova. Her har Håkon Hermansen (f.v.), Aage Gjelsvik, Karen Gjelsvik (foran), Kristin Wogstad og Trond Jørgen Finskud linet opp sine maskiner hjemme hos Gjelsvik.

32

SAMVIRKE

#07 2019

–D

et var Aage som begynte. Jeg var misunnelig på han i flere år så lenge jeg ikke hadde en slik maskin selv. Det er han som er «skyld» i dette, sier Håkon Hermansen.

Aage Gjelsvik ler og bedyrer at han ikke har drevet aggressiv markedsføring, noe kollegene gir ham rett i. Det er heller eksempelets makt, bruken og resultatene hos Gjelsvik, som har fått dem til å velge universalsåmaskinen Tume Nova og dyrkingsteknikken som maskinen åpner for.

Gjelsvik begynte som en av de første her i landet med Tume Nova i 2004 og byttet til sin andre i 2014. Håkon Hermansen og Trond Jørgen Finskud kjøpte Nova i 2014 og 2015, men Kristin Wogstad begynte å så med sin nye maskin i år. De er naboer i Sø'bygda rett ved Gardermoen og Jessheim, og har alle en stor andel planerte arealer, hovedsakelig med leire Til sammen sår de litt over 3 000 dekar.

EROSJONSUTSATT: Direktesåing om høsten gis et tilskudd på 100 kr/daa i de erosjonsutsatte områdene, og gjør det enda mer lønnsomt med Nova.

– Nova'n er bygd på et litt annet prinsipp enn andre direktesåmaskiner, uten å henge på en «haug» med skåler foran.

Den er ekstremt kort og kompakt med hjul som regulerer sådybden, og lettvinn å ha med seg, sier Gjelsvik. Han fikk først kjennskap til maskinen på en kundetur til Tume etter å ha bestilt en ny Kombi­ master.

– Jeg irriterte meg over følelsen av å ha handlet en gammeldags maskin. Jeg leverte tilbake den nye kombien som allerede hadde kommet til gårds, tok tilbake den gamle HKL'n og sådde ett år til med den inntil jeg fikk den nye Nova'n, minnes Gjelsvik. Bortsett fra noen problemer med styringsboksen, har den første maskinen gått prikkfritt og er fortsatt i full bruk hos en annen bonde i bygda.

Genial – Hvorfor er Nova'n blitt så populær her i grenda?

– Jordene kan overvintre i stubb, som er et viktig tiltak i de erosjonsklassene vi har her. Det blir også mindre kjøring og mindre drivstofforbruk. Det er i seg selv lønnsomt, og et ekstra poeng hvis en leier med seg folk til å gjøre jobben. Her i området er direktesåing om høsten helt genialt med tilskuddet på 100 kr/daa, som enten blir en ekstra inntekt eller dekker ei dårlig «våronn» om det skulle gå galt, sier Hermansen.

– I høst hadde vi ikke sådd hvis vi ikke

EKSEMPELETS MAKT: De gode resultatene hos Aage Gjelsvik har fått naboene til å kjøpe samme maskin.

I høst har Gjelsvik sådd 450 dekar med høstkorn.

hadde kunnet direkteså, sier Kristin Wogstad. Etter tørkesommeren i fjor leide hun Trond Jørgen Finskud til å direkteså med sin Nova fordi hun ennå ikke disponerte en selv, og ble godt fornøyd med resultatet. I år sådde hun selv. Det ble sen såing under andre for­ hold, så hun legger til at det gjenstår å se hvordan det går.

«Det er en liten maskin å ha med seg på jordet og den er veldig lettvinn å kjøre.»

– Jeg direktesår sjelden om høsten.

Jeg gjorde det med de spesielle forholdene etter tørkesommeren i fjor, og har hatt resultater med direktesåing om høsten etter rybs, sier Gjelsvik.

SAMVIRKE

#07 2019

33

SÅMASKINER

god jordkontakt og da spirer det dårlig.

Skal du direkteså med godt resultat er du også avhengig av godt drenert jord. I vassjuk jord lager du en «plastisk fure» der kornet kan bli liggende åpent og drukne. Det bør være struktur i bakken som molder ned frøet, sier han.

Lite sviproblemer Det kan legges opptil 200 kilos trykk på sålabbene, men hvordan håndterer de fire det?

– Godt spørsmål. Du må ha tilstrekkelig trykk for å legge såkornet der det skal, men ikke mer. Jeg sjekker sådybden ofte, for det er vanskelig å se om labbene gir etter mot terrenget. Du ser det i hvert fall ikke fra traktoren. Det er bare når du direktesår at det er nødvendig med mye trykk, sier Gjelsvik.

VIKTIG: Gjelsvik mener sloddeplanke er nødvendig for å planere foran hjulene som bestemmer sådybden, men advarer mot å legge den på for hardt.

Han understreker at av vårkornet er det havren som egner seg best for direktesåing, og at han aldri direktesår bygg.

Etter 15 års erfaring synes Gjelsvik like­ vel at den største fordelen med Nova er å gjøre en billig våronn og høstonn.

– Jeg kjører ett drag med en Väderstad Swift kultivator i stedet for å pløye og harve, eller direktesår. Det er mye tid og penger spart. Hadde jeg fått gitt bort mer halm, hadde jeg direktesådd enda mer, sier han.

Lettvinn å kjøre – Jeg synes ikke den går så tungt, sier Wogstad etter sin første sesong med Nova.

– Det er en liten maskin å ha med seg på jordet og den er veldig lettvinn å kjøre.

Det er ikke behov for mellompakker på grunn av hjulrekka foran på maskinen, sier Hermansen.

Gjelsvik benyttet i begynnelsen en 100 hk-traktor. Den gikk ganske bra i det bakkete landskapet, men holder ikke når sloddeplanken legges på. De fire kjører forskjellige traktorer fra 125 hk og oppover.

– Maskinen går utrolig lett når du direktesår og den kan trille på hard bakke. Den går noe tyngre når det er gjort en jobb på forhånd og det tyngste er å kjøre i vårpløyd jord, sier Gjelsvik.

Til å begynne med leverte ikke Tume sloddeplanke foran på Nova-maskinen,

34

SAMVIRKE

#07 2019

noe Gjelsvik tidlig tok opp med Tumes representant i Norge.

– Det er hjulene som bestemmer sådybden og da er det viktig at de går plant og ikke flyr opp og ned på klumper etter stubbharving. Det var de i grunnen enig i hos Tume og jeg monterte sloddeplanke allerede på den første Nova'n min. Jeg ser at den gjør en jobb som er absolutt verdt det. Men du må være veldig forsiktig og ikke legge den på for mye, særlig med mye halm, for det er fort gjort å dra med seg «halve jordet», sier han.

Alle fire har kjøpt sloddeplanke til sine maskiner, men det varierer hvor mye de bruker den. De forteller at de har variert litt med jordarbeiding med ulike stubbkultivatorer og såbedsharver før såing, men at de merker liten forskjell på åkeren.

Kjempeåker – Det gikk et par år før jeg turte å så direkte, men når jeg først kom i gang, så jeg at havren ble minst like fin. Her er det ikke noe å lure på. Jeg har noen ganger sådd tidlig med fortsatt litt tele i jorda og fått kjempeåker. Du kjører bare én gang og putter frøet i jorda uten harving og unødig elting av leira, sier Gjelsvik om sine erfaringer. Det var blant annet dette som imponerte naboene og fikk dem til å kjøpe samme maskin.

Men Gjelsvik har også en advarsel til de som skal direkteså.

– Fersk halm er vanskelig. Da kan det være vanskelig å få lagt såkornet med

– Jeg varierer trykket aktivt og legger ofte på noe mer trykk over kuler og forhøyninger, sier Finskud.

Nova'n plasserer såkorn og gjødsel gjennom samme labb, men skålene er konstruert slik at gjødsla legges noen centimeter dypere enn såkornet. De fire praktiserer i stor grad delt gjødsling, men ikke alltid.

– Jeg gir all gjødsel til havren om våren, og har vært opp i 10 kg N/daa med Fullgjødsel 22-3-10 uten å oppleve sviskader, forteller Finskud. Ingen av de andre har heller hatt store problemer med sviskader som følge av at gjødsla legges nærmere såkornet i forhold til maskiner som har separate så- og gjødsellabber.

– Jeg har erfart sviing, men selv om det kan påvises sviskader, vil avlinga være bedre fordi du får en gunstig startgjødslingseffekt, mener Gjelsvik.

– Vi har dessuten alle småfrøaggregat på maskinen. Da sparer du jo en kjøring hvis du skal så gjenlegg. Vi sådde gjen­ legg i våres som kommer veldig, veldig bra, sier Wogstad.

Tungvint Det er imidlertid ikke alt på maskinen alle er like fornøyd med. Wogstad synes det er for tungt å håndtere mekanismen som skifter mellom transport- og såstilling for utmaterhjulet, men får noen råd av de andre om hvordan de gjør det.

Hun synes også det er kronglete og tungt å flytte kassene for å ta såprøver. Gjelsvik trekker fram at maskinen har mange smørepunkter og at det er vanskelig å komme til mange av niplene. Det tar derfor tid å smøre opp maskinen.

LANDBRUKSJUS

Jordskiftedomstolen kan løse jaktkonflikter Uenigheter knyttet til jakt er ikke uvanlig. Det kan skyldes ulike oppfatninger eller usikkerhet om rettsforholdene i utmarka. Det kan også skyldes interessekonflikter eller manglende samarbeid mellom de jaktberettigete om hvordan jaktrettighetene skal utnyttes.

Tekst: Mauritz Aarskog, Østby Aarskog Advokatfirma

H

ovedregelen i norsk rett er at retten til å jakte følger eiendomsretten, jf. viltloven § 27. Det gjelder alle de viltartene som lov og forskrift til enhver tid gir åpning for å jakte på.

Jaktretten kan ligge i et sameie mellom flere eiendommer. Noen steder finnes det også særlige rettsgrunnlag, som for eksempel allmenninger. Rettsgrunnlaget er avklart i de aller fleste utmarksområder, men enkelte steder kan det fortsatt oppstå tvil eller uenigheter.

Ulike interesser Utmarkseiendommer er ofte for små til å kunne utgjøre et eget jaktområde. Derfor må flere rettighetshavere samarbeide for å få stort nok areal. Det kan gjøres gjennom utmarkslag, grunneierlag eller liknende. I lagene kan det være ulike interesser: Noen kan ha rene ­jaktinteresser, mens andre kan ha rent økonomiske interesser. Det kan føre til uenigheter om utnyttingen av viltressursene.

Videre kan det oppstå utfordringer i områder uten tradisjon for samarbeid, i ­områder med dårlig organisering og med små bruksenheter. I slike tilfeller kan det være aktuelt å søke løsninger hos jordskifteretten.

Særdomstol Jordskiftedomstolen er en særdomstol.

Dommerne har kompetanse innen eiendomsjuss og innsikt i sakens fag­ område. Etter krav fra minst en part kan jordskifteretten klarlegge og fastslå jaktretten innenfor et geografisk avgrenset område.

Videre har jordskifteretten også mulighet til å gå inn på utøvelsen av jakta ved å etablere bruksordninger for å oppnå en forsvarlig forvaltning av viltbe­ standene og en hensiktsmessig ­utnytting av arealene. I slike bruks­ordninger kan jordskifteretten gi konkrete ­bruksregler, herunder regler om organisering, flertallsvedtak og mindretallsvern mm.

Jordskifteretten kan også opprette lag der det er nødvendig for bruk og ­sam­bruk innenfor skiftefeltet.

KILDE TIL KONFLIKT: Jakt gir mye glede, men kan også føre til krangling.

Jordskifte­retten kan til en viss grad tvinge g ­ jennom slike ordninger selv om ikke alle partene i saken vil være med på det. Det forutsetter i­ midlertid at jordskiftelovens regel om taps­ garanti ikke brytes. Tapsgarantien i

jordskifteloven er et særfenomen. Det innebærer at jordskifteretten i de fleste saker ikke kan komme fram til løsninger som medfører tap for en eller flere av partene i saken. Dette er den største fordelen ved å søke saker løst for jordskifteretten.

Uenighet om bortleie En tenkt konflikt kan starte med uenighet eller usikkerhet om hvordan jaktretten er fordelt i et område. For eksempel kan det være uenighet om bare egne jegere skal tilgodeses eller om jakta skal leies bort. En eller flere av de involverte krever på det grunnlag sak hos den lokale jordskifteretten. Kravet som leveres til jordskifteretten inneholder en beskrivelse av de problemer som ønskes løst. Jordskifteretten gjør kravet kjent for alle parter, innkaller til møte for å høre partenes synspunkter og forsøker å klarlegge rettsforholdene.

Saken kan avgjøres hos j­ ordskifteretten ved vedtak, dom eller rettsforlik. I avgjørelsen kan det bli fastsatt hvem som har jaktrett, herunder med hvor stor andel. Videre kan jordskifteretten ta stilling til hvordan jaktrettighetene skal utnyttes, herunder eventuell etablering av et lag til å forvalte og drive felles­ området i henhold til fastsatte vedtekter.

Slike smidige og helhetlige løsninger kan det være vanskelig å oppnå gjennom å føre saker for de alminnelige domstolene.

Samtidig kan det mange ganger være hensiktsmessig å engasjere noen uten­ forstående. Da kan jordskifteretten være et godt alternativ. ­­ Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner i Østby Aarskog advokatfirma.

SAMVIRKE

#07 2019

35

INTERVJUET

Jonas (89) står på 24/7

– Jeg pløyde et stykke her om dagen. Da var det 75 år siden jeg pløyde det første gang, forteller Jonas Ringen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

AKTIV: Jonas Ringen trives best i arbeidsklær, og er med i drifta hele dagen, sju dager i uka.

«Det har vært en voldsom utvikling.

Vi har jo opplevd mye. Jeg har vært med helt fra vi gikk bak hesten med ei 9-tinners harv.»

36

SAMVIRKE

#07 2019

I

høst kjørte Jonas med en John Deere 6??? og 4-skjærs vendeplog, mens han for 75 år siden brukte en Fordson med jernhjul og 2-skjærs teigplog. Han har opplevd en enorme utvikling, den spreke 89-åringen på Kolbu på Toten.

– Men ikke alt forandrer seg. Det var like mye stein nå som da!, ler han.

3,30 for vedkorset Jonas Ringen er i full fart fra morgen til kveld sju dager i uka på Søndre Ringen, som sønnen Ole Harald nå driver. Og han tar alle oppgaver på gården, enten det er traktorkjøring, tresking, fôring i ammekufjøset, mekking eller annet. Det er nesten så vi er brydd over å forstyrre arbeidsdagen, der vi sitter i stua for en prat. Kona Mari-Anne (82) varter opp med eplekake og kringle, og vi møtes av en gjestfrihet viden kjent i grenda.

– Vi liker godt at folk slenger innom, sier Mari-Anne, som kommer fra nabogården og flyttet bare 800 meter da de giftet seg i 1965.

Jonas begynte å drive gården i 1962 og det gikk noen år før han overtok den.

Foreldrene hadde avviklet mjølke­ produksjonen, og Mari-Anne og Jonas drev med korn og poteter på de 50-60 målene. I tillegg var det rundt 300 mål skog til gården, men der lot de det meste stå til neste generasjon. De hadde begge jobb utenom bruket i 40 år, Jonas i skogen og Mari-Anne som lærer.

– Det var ikke arbeid å få tak i, men første vinteren hogg jeg og søskenbarnet mitt for Mathiesen i Hurdal. Vi fikk 3 kroner og 30 øre per vedkors. Det var en hard akkord for du måtte drive hardt for å klare 10-15 om dagen, minnes Jonas.

Deretter ble det hogst og kjøring av

KOLBU: Fra Søndre Ringen har Mari-Anne og Jonas flott utsikt over vestbygda i Kolbu.

John Deereparken Nykjøpte • 1640 (1981) • 2040S (1986) • 6110 (1998) • 6620 (2003) • 6830 (2007) • 6190R (2012) • 6215R (2018) Bruktkjøpte • 1950 • 2140 • 3040 • 3140 • 6220 • 6320 I dag består traktorparken av den nye 6215R og brukttraktorene, samt en MF 165 og en Volvo 650. De har også blant annet en ny John Deere C441R kombipresse og en John Deere 942 «veterantresker».

15 000 TIMER: 1950'n er «gromtraktoren» som har gått 15 000 timer.

tømmer, først for Tingelstad almenning og senere Toten almenning, og det kastet mer av seg.

– Tømmerdrift var i grunnen godt betalt. På 80-tallet fikk vi 80-100 kr/m3, forteller han.

Jonas begynte med hest og håndkraft, har vært med på overgangen til motorsag og var tidlig ute med å kjøpe traktor med 4-hjulstrekk.

– Far var av de aller siste som drev manuell hogging, sier sønnen Arnulf.

Fulgt utviklingen Etter at eldstesønnen Ole Harald overtok gården på slutten av 90-tallet er drifta betydelig utvidet. Først med sau, så nytt ammekufjøs og leie av mer jord. Nå er

det rundt 50 ammekuer, 50 vinterfôra sau og en samlet jordveg på 650 mål.

Mer av arealet er nå også eid etter kjøp av en naboeiendom. Mari-Anne og Jonas kjøpte dessuten på slutten av 90-tallet en annen gård i grenda som senere er overdratt til den andre sønnen. Familiehistorien speiler med andre ord strukturutviklingen i landbruket.

– Men vi utvidet ikke gården. For oss var det slik at vi måtte ha jobb begge to, sier Mari-Anne.

– Det har vært en voldsom utvikling.

Vi har jo opplevd mye. Jeg har vært med helt fra vi gikk bak hesten med ei 9-tinners harv, sier Jonas.

– Hva har vært mest spennende og fascinerende?

– Nei, hva skal en si da… En må jo følge med. Det nytter ikke å sette seg oppi en moderne traktor og håndtere dagens utstyr uten å ha peiling.

– Og nå kjører du John Deeretraktorene med blant annet mange funksjoner styrt via skjermen i hytta?

– Ja, det går fint det. Det er ikke så vanskelig…

John Deere for (nesten) alle penga Tunet på Søndre Ringen er «grønnmalt» med John Deere-maskiner, noe Jonas er opphavet til. Han kjøpte sin første John Deere-traktor – en 1020 – i 1969/70. Det var før Felleskjøpet begynte å forhandle John Deere, men Felleskjøpet må likevel sies å være «skyld» i kjøpet. For histo­ rien var at Jonas dro til Felleskjøpet på Lena for å handle traktor, men fikk

SAMVIRKE

#07 2019

37

INTERVJUET

HMS før tida Det fleipes i stua med at Jonas tilhører siste generasjon «som orket å arbeide».

– Jeg er i hvert fall siste generasjon som plukker stein, skyter han selv inn.

Det har vært tunge tak, særlig i skogen.

Blant annet veide den første motorsaga han tok i bruk, en canadisk Power, 20 kilo.

– Den brukte vi selvfølgelig bare til å felle og kappe med, og så kvistet vi for hånd, forklarer han.

– Har du aldri vært utsatt for ulykker?

– Nei, i grunnen ikke. Jeg gjorde meg aldri noe de åra jeg drev i skogen, sier Jonas.

SINDIG: – Jonas er en rolig og sindig kar. Derfor har det gått så bra, sier sønnen Arnulf.

– Far har alltid vært en rolig og sindig kar. Det er derfor det har gått så bra.

Når han kjører med digert utstyr, går det pent og rolig etter vegen. Og han har alltid tatt godt vare på og vedlikeholdt traktorer og utstyr på en god måte, understreker sønnen Arnulf.

Her har det vært tenkt HMS lenge før begrepet ble oppfunnet.

Oppe i 6-tida Jonas sier han har likt arbeidet både på gården og i skogen.

– Er du fortsatt med i alle slags arbeider?

– Ja, jeg slår og raker gras og frakter rundballer, men kjører ikke pressa.

Og jeg kjører til fôr og ser etter i fjøset.

– Hva har vært mest interessant, maskiner eller agronomi?

– Det har nå vært en kombinasjon, det, da.

TO VETERANER: Jonas gjør det meste, også tresking med «veteranen», en John Deere 942.

ikke akkurat den oppfølgingen han hadde forventet. Selgeren henviste han til noen brukttraktorer i dårlig stand som maskinentusiasten Jonas slett ikke var interessert i. Han tok i stedet turen til Nanset Standard, som den gang var importør av merket, og kjøpte sin første John Deere. Da han senere kom tilbake til Felleskjøpet på Lena ble selgeren lang i maska og spurte hvorfor han ikke hadde sagt at han skulle ha ny traktor. «Du spurte jo ikke», kommenterte Jonas.

– Men etterpå har det blitt mye John Deere fra Felleskjøpet, og jeg må få rose verkstedet og servicen på Lena. Den

38

SAMVIRKE

#07 2019

har virkelig vært god gjennom alle disse årene, sier han.

Av alle John Deere-traktorene (se ramme) er det en 1950 som Jonas kjøpte brukt, som har vært «gromtraktoren».

– Den har jeg brukt til alt, blant annet i skogen helt til det siste. Nå har den passert 15 000 timer, forteller han.

– Du har vært «litt» interessert i traktor?

– Ja, du kan jo si det. En har tullet bort alt en har tjent i traktorkjøp, ler Jonas.

Sønnesønnene Knut Jonas (16) og Sven Johan (14) har hatt mange timer sammen med bestefaren, og er begge svært interessert og aktive i drifta.

– Hvordan er en vanlig dag i 89-årsalderen?

– Jeg er oppe ved 6-tida og koker kaffe, og siden går det slag i slag, sier Jonas.

De andre forteller at det ikke er uvanlig å se Jonas i fint sig med John Deere'n i 9-10-tida om kvelden. At han trives best når han kan arbeide ga han klart uttrykk for overfor en kollega som for en tid siden var innom for en prat – Helgeklær er noe svineri, konstaterte Jonas.

Format slaktegrissortiment En fem-deling av kraftfôrsortimentet til slaktegris gir gode muligheter for skreddersydde løsninger, uansett fôringsstrategi.

Slik sikrer du optimale resultater i din besetning. Kontakt din lokale fagkonsulent for en lønnsom fôrprat.

For alle fôringsstrategier

Spør oss om: • • • • •

Format Stjerne Format Vekst Format Flex Format Soft Format Komplett

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#07 2019

39

PLANTEVERN

Sprøyting mot overvintrings­sopp i høstkorn Sprøyting på høsten er en forsikring. I områder med snødekke over to måneder er sprøyting i de fleste år lønnsomt.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef, plantevern

40

SAMVIRKE

#07 2019

D

ominerende årsak til utvintring av høstkorn vinteren 2018-2019 var soppangrep. Frodige bestander ble sterkest angrepet. Tidlig såing og nitrogengjødsling ga økt utvin­ tring. To tredjedeler av de frodige åkrene ble soppsprøytet og sein soppsprøyting virket best. Dette kom frem i spørreundersøkelsen om overvintring i høstkorn utført i samarbeid med NIBIO, Norsk Landbruksrådgiving og Felleskjøpet Agri. Årsaker til utvintring Det er flere grunner til at høstkorn kan gå ut i løpet av vinteren. Den viktigste årsaken er sopp. I tillegg er uttørking om våren, oppfrysing, kvelning (is/vann), avherding/frost og at plantene sulter i hjel ved at opplagsnæringen er opp­ brukt, en viktig årsak til at høstkornet kan dø i løpet av vinteren/våren.

Soppsjukdommer Snømugg er den viktigste sjukdommen og angriper alle kornartene, samt gras.

I høstbygg kan også trådkølle gjøre skade. Størst angrep kan komme ved mye plantemasse, og det kan bli angrep uten snødekke. Snømugg angriper i

«Vekstforholdene ved og etter sprøyting er avgjørende. Det skal være noe vekst i plantene for at middelet skal tas opp, samt få en god fordeling.»

REDUSERER RISIKO: Sprøyting om høsten med Delaro reduserer risikoen for overvintringssopp.

hovedsak levende planter. Smitte skjer om høsten med såkorn eller rester av angrepne planter. Soppen utvikler seg spesielt godt når det er kraftig plant­ edekke og når det kommer snø på mark uten tele. Skadene kan variere fra små, ubetydelige ­flekker til ødeleggelse av store arealer og hele åkrer. De mest karakteristiske ­symptomene er dødt, gråhvitt sammenfiltret bladverk som ligger flatt mot jorda, gjerne med et rosa skjær etter snøsmeltingen.

Risiko for utvintring på grunn av sopp Sprøytebehovet må vurderes ut fra hvor stor risikoen er for angrep. Risikoen øker med lengden av snødekke, mark uten tele under snøen, ved tett og frodig plantedekke og mye planterester i over­ flaten (redusert jordarbeiding).

Snømugg vil ha to-tre måneder sammenhengende snødekke. Åker som er tidlig sådd, samt rug og rughvete er mest utsatt. Dersom plantene i oktober er så store at det blir kontakt mellom plantene i såradene, vil sprøyting være en god forsikring mot å hindre stor utbredelse av soppen. Jo lenger inn i landet vi kommer, desto viktigere er det at vi behandler mot sopp på høsten.

Som forebyggende tiltak anbefales det å unngå for store planter og for mye planterester, samt bruke sertifisert såkorn. Jordarbeiding, såtidspunkt, såmengde og gjødsling har betydning for frodigheten til plantebestandet.

Sprøytetidspunkt Vekstforholdene ved og etter sprøyting er avgjørende. Det skal være noe vekst i plantene for at middelet skal tas opp, samt få en god fordeling. Doseringen skal være så høy at middelet ikke brytes ned før til våren, og det skal ikke være for mye tilvekst etter sprøyting slik at middelet blir brukt opp.

Spørreundersøkelsen om overvintring av høstkorn 2018/19 viste at det var tettere plantebestand om våren der det var sprøytet i andre halvdel av oktober enn tidlig i oktober. Forskjellene var over­ raskende store. En mulig forklaring er at beskyttelsen som soppmiddel gir, delvis gikk ut når en behandlet tidlig. Aktuelt tidspunkt vil variere fra år til år.

På høsten er aktiviteten i plantene avtagende slik at nedbrytningen går langsommere enn i vekstsesongen. En dagtemperatur på tre til åtte grader

i noen timer per dag, mener vi å ha erfaring for er tilfredsstillende. Dette gjelder også om det er nattefrost, men plantene må være rimfrie ved sprøyting.

Det er ikke aktuelt å blande andre midler sammen med soppmidler mot overvintringssopp.

Middel og dosering Det er nå kun Delaro som er tillatt brukt om høsten mot overvintringssopp.

Delaro vil i tillegg til overvintringssopp ha noe effekt på stråknekker. Midlet skal tas opp av plantene, men strobilurindelen vil i hovedsak fordele seg i vokslaget.

Dosen for Delaro er 50-70 ml per dekar.

Vi anbefaler at det brukes tilnærmet høyeste anbefalte dosering for å få lengst mulig virkningstid. Vannmengden kan være moderat, da plantemassen som skal dekkes er relativt liten.

Etter sprøyting Skyll og vask sprøyta med All Clear® Extra og fyll frostvæske slik at sprøyta er klargjort for vinterlagring. Husk å lese etiketten før bruk.

SAMVIRKE

#07 2019

41

PLANTEVERN

Husk å rengjøre sprøyta før vinterlagring Før sprøyta settes til vinterlagring skal den rengjøres og smøres slik at den er klar til neste sesong. Følger du rådene som er gitt nedenfor og som er anbefalt i brukerveiledningene til de ulike sprøytene, sikrer du en god start på neste års sprøytesesong.

S

pesialproduktet All Clear Extra er den sikreste løsning til rengjøring av åkersprøyta, men selv med All Clear Extra er det viktig at ting gjøres riktig og at det er en reell vask som skjer. Å komme til alle steder effektivt på moderne sprøyter kan være utfordrende. Avsetninger i siler eller bend kan være vanskelig å løse opp. Hvert år opplever vi følgeskader i ømfintlige kulturer som følge av at rengjøringen ikke har vært tilfredsstillende.

Hvorfor trengs rengjøring?

Sprøytearbeidet skal avsluttes med grundig rengjøring både innvendig og utvendig. Det er som regel inntørkede rester som gir problemer med skade på kulturer ved etterfølgende sprøytinger.

Siler og filtre fanger opp partikler fra vann eller fra de ulike formuleringene i plantevernmidlene. På disse partiklene kan det bygge seg opp med urenheter og i disse kan aktivstoff fra ulike midler feste seg eller trekke inn. Det er derfor helt nødvendig med vask med lett kost på utsatte steder for å fjerne slike par­ tikler. Siler og andre avtagbare deler skal vaskes i en løsning med All Clear Extra.

VIKTIG AVSLUTNING: Vasker du ikke sprøyta di ordentlig i år, kan du få følgeskader i ømfiendtlige kulturer nest år.

42

SAMVIRKE

#07 2019

Skylling i åkeren All rengjøring skal skje på et sted som ikke gir fare for avrenning til vannforekomster.

Sprøyta skal i åkeren kunne skylles/ vaskes så mye, at restkonsentrasjonen i restvæsken i tanken er mindre enn to prosent av den opprinnelige konsentrasjon av sprøytemidlet.

Innvendig rengjøring av sprøyten Husk å aktivere alle kraner og ventiler. Øk trykket så mye, at overtrykksventilen fra det selvrensende filter utløses.

1) Sprøyten skal alltid tømmes helt for sprøytevæske i åkeren. Eventuelle rester i sprøytetanken ved avsluttet sprøyting fortynnes om lag fem ganger med rent vann og sprøytes ut i henhold til bruks­ rettledningen.

2) Straks etter sprøyting skylles sprøyten grundig med rent vann - både innvendig og utvendig. Tøm tanken ved å sprøyte skyllevannet ut gjennom bom/dyser.

Skyllevannet kan sprøytes utover den åkeren som nettopp er behandlet.

3) Fyll tanken med 10-15 prosent av tankkapasiteten (100-150 liter/1 000 liter tank), tilsett 0,5 All Clear Extra per 100 liter vann. Sprøyt litt av vaskevannet ut gjennom bom/dyser, så disse fuktes/ bløtes. La omrøringen og tanksskylledyse kjøre i minst 15 minutter, innen innholdet tømmes ut gjennom bom/ dyser. Sprøyt ut skylle/vaskevannet over den kulturen, som er behandlet.

4) Dyser og siler avmonteres og renses med samme vaskeblanding. OBS! Bruk vernehansker! Husk også eventuelt kjemikaliepåfyller. Påse at alt belegg blir fjernet.

All Clear Extra • Et spesialmiddel for vask av åkersprøyter. Den inneholder produkt som nedsetter over flatespenningen (spredemiddel) i vaskevannet, slik at det kommer til i alle steder i sprøyten.

• Ventiler og kraner smøres, slik at de er lette å betjene etter vask.

• Frigjorte stoff/partikler kapsles inn (sequestrant), slik at de ikke setter seg på nye steder under vaske prosessen.

• All Clear Extra er det sikreste vaskemiddelet som er på markedet.

5) Skyll tanken grundig i 5 minutter med rent vann. Skyllevannet sprøytes ut gjennom bommen/dyser. Eventuelt åpnes bunnproppen og tanken tømmes helt på åkeren.

På sprøyter som ikke har tankskylledyse, følges samme prosedyre som ovenfor, men sprøytetanken må fylles full ved hver skylling.

Etter at sprøyta er god vasket, skal den helst tørke og så smøres opp med olje og fett slik det er beskrevet i veiledningen for den aktuelle sprøyta. Bommer og ytre metallkonstruksjoner kan settes inn med olje, for å unngå rust.

Vinterlagring Sørg for at alle rester er kommet helt ut og at sprøyta er helt tom for vann.

Etter rengjøring tilsettes frostvæske / vann i forholdet 1:2. Frostvæska kjøres skikkelig gjennom sprøyta med alle kraner og ventiler oppe. I tillegg til å sikre mot frost, forebygges at pakninger og liknende tørker inn. Manometeret skrus av og lagres stående og frostfritt.

Sett sprøyta på et tørt sted. Nå er sprøyta klargjort til neste sesong, og en unngår å ha rester av plantevernmidler som kan gi skade på ømfintlige kulturer.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef, plantevern

Bak hver vellykket desinfeksjon står et godt vaskemiddel Biogel® Biogel® er ny generasjon vaskemiddel; mer effektiv, mer konsentrert, tøffere mot møkk og mer miljøvennlig.

Biogel® gir et skum som henger lenge. Den lange kontakttiden (20–40 minutter) gir bedre oppløsning, som igjen gir kortere vasketid.

Virocid® Virocid® er et høyt konsentrert desinfeksjonsmiddel med bred antimikrobiell effekt. Effektiv mot virus, sopp, bakterier og sporer, også i lave konsentrasjoner.

Vask først med Biogel® og desinfiser deretter med Virocid®.

Formulert for bruk i alle husdyrrom.

Et rent hus gir sunnere dyr.

22 96 11 00 | ordre@veso.no | www.veso.no SAMVIRKE

#07 2019

43

DESINFEKSJON

Rene fjørfehus bidrar til god folkehelse Forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos fjørfe har blitt ­drastisk redusert. Gode rutiner for vask og desinfeksjon er forebyggende tiltak som har god effekt.

I

slutten av september i år kom de rykende ferske tallene fra overvåkingsprogrammet for ­antibiotikaresistens. Det viser at det nytter, og at det i det daglige gjøres en formidabel innsats av norske fjørfeprodusenter. Hvordan kan vi sørge for at denne trenden ­fortsetter? Vi tror at et fortsatt fokus på gode ­rutiner, grundig vask og desinfeksjon er nøkkelen til at vi skal fortsette å lykkes også i fremtiden.

God hygiene er lønnsomt Den nyklekte kyllingen kommer fra et beskyttet og sterilt miljø inne i egget.

Dette gjør kyllingen ekstra mottagelig for sykdom de første ukene i livet.

Rengjøring og desinfeksjon av huset mellom innsett er med på å senke smittepresset. Dette gir den nyklekte kyllingen den beste starten på livet, og legger slik grunnlaget for et godt innsett og et høyt dekningsbidrag.

God planlegging, riktig rekkefølge og nøyaktighet er viktig når huset skal vaskes. Under følger en oversikt som tar deg steg for steg gjennom prosessen.

Tenk HMS Det høres kanskje kjedelig ut, men å tenke på sikkerheten før en går i gang lønner seg på lang sikt. Sjekk verneblad på produktene du skal bruke, og sørg for at hansker, briller, hørselsvern og er i god stand og fungerer som det skal.

Kroniske sykdommer som astma, KOLS og ODTS (Organic dust toxic syndrome) er ingen tjent med. Vi anbefaler også at gavlviftene og ventilasjonsanlegget kjører mens du er i gang med vasken. Da oppnår du at både finstøv og fukt dras vekk fra den som jobber.

VIKTIG VASK: Grundig vask og desinfeksjon er en forutsetning for å ha friske kyllinger og lavt antibiotikaforbruk også i framtida. Foto: Torbjørn Refsum, Animalia.

44

SAMVIRKE

#07 2019

Tørrvask Grundig jobb her sparer både tid og penger. Kjør bort gjødsel og strø, og få

«Rengjøring og desinfeksjon av huset mellom innsett er med på å senke smittepresset. Dette gir den nyklekte kyllingen den beste starten på livet, og legger slik grunnlaget for et godt innsett og et høyt dekningsbidrag.» ned så mye støv fra kanaler og utstyr som mulig. Løvblåser kan være et hjelpemiddel for å få vekk finstøv (men husk maske!). Bruk god tid på de stedene som ikke kan vaskes med vann senere i vaskeprosessen (el. installasjoner) eller som er vanskelige å få tørre (fôrskruer, fôrvekter).

Fjern utstyr Løst utstyr og utstyr som kan demonteres og fjernes bør skrus ned, og tas med til et annet egnet sted for vask. Da er det lettere å få husdyrrommet skikkelig rent.

Alle steg i denne beskrivelsen gjelder også for løst utstyr.

Bløtlegging Bruk kaldt vann i rikelige mengder for å bløtgjøre smusset. Start med tak, så vegger, innredninger og deretter gulv.

Hvor lenge dette steget skal vare vil avhenge av hvor skittent dyrerommet er.

Husk høy luftfuktighet slik at smusset ikke tørker inn igjen mens du er i andre enden av huset. Er det veldig varmt kan det være nødvendig å etterskylle med slange hver halvtime.

Såpevask Det er en myte at såpe er dyrt. Såpe sparer tid, og tid er penger. Vi anbefaler såper som danner gel eller skummer. Det øker kontakttiden mellom såpen og underlaget og lar såpen jobbe mer effek­ tivt. I husdyrrom vil det stort sett lønne seg å benytte alkaliske såper. Biosafe eller Biogel er gode alternativer, da de vil løse opp smusset og kapsle inn fett slik at vannet enklere kan føre smusset med seg ut av huset.

Påfør såpen nedenfra og opp, og del veggene opp i røfter – da er det større sannsynligheter for at ingen områder glemmes. Bruk kaldt vann og skumlanse ved pålegging av såpe. Bruk såpe i anbefalt konsentrasjon og la såpen virke.

Jobb stegvis og ikke legg på mer såpe av gangen enn at du rekker å fjerne det før det tørker – tørket såpe kan være vanskelig å få bort. Alle flater skal vaskes: ikke glem tak, innredning, innluftningskanaler og vifteblad.

Skyll ovenfra og ned, vannet kan være varmt eller kaldt, men ikke over 60 grader. Temperaturer over 60 grader fører til at proteiner herdes fast i under­ laget. Ofte er temperaturer rundt 35-45 grader behagelig å jobbe med. Ved bruk av Biogel er det ikke nødvendig med varmtvann under vaskingen. Vi anbefaler at det brukes rikelige mengder vann – det er vann som vasker! Ikke benytt turbodyser i dyrerom, det skader underlaget og gjør effektiv desinfeksjon vanskelig.

Drikkevannsystemer Rent drikkevann er en forutsetning for å lykkes i å holde dyra friske. Rør i varme og fuktige fjørfehus gir optimal grobunn for bakterier og dannelse av biofilm. Begynn med å skylle gjennom drikkevannssystemene, og følg deretter opp med desinfeksjon med CID 2000.

Desinfiser ved å stille inn Dosatron på to prosent og kjør blandingen gjennom systemet til du kjenner at det lukter syre i enden av strengen. La løsningen virke i fire til seks timer før du skyller gjennom systemet med rikelige mengder vann. Er rekkene svært skitne er en bøtte i enden et godt tips, slik at du får samlet opp det skitne vannet. I noen tilfeller vil det være nødvendig å gjenta prosessen. Vannet som kommer ut til slutt skal ikke ha partikler i seg.

Vedlikehold Etter at tørr- og våtvasken er unnagjort er det lurt å gå over huset. Er det utstyr som bør byttes ut? Er det skader eller rifter i underlag og vegger? Rent og helt utstyr og glatte, rene vegger legger grunnlaget for en effektiv desinfeksjonsprosess.

Opptørking La huset tørke før du går videre på neste steg. Begynner du desinfeksjon mens det fortsatt er vann på gulv og vegger, vil du fortynne desinfeksjonsmiddelet ytter­ ligere, og hindre at det kommer i direkte kontakt med underlaget.

Desinfeksjon Bruk skumlegging med høyttrykksspyler og skumlanse for påføring av

desinfeksjonsmiddel, slik som med såpeleggingen. Det blir da enkelt å se hvor du har vært, og du er sikker på at alle flater dekkes. Virocid og Neopredisan er gode, utprøvde alternativer til desinfeksjon i fjørfehus. Neopredisan er et spesialmiddel mot koksidier.

Avhengig av problematikken i den enkelte besetning benyttes det hver eller annenhver gang til desinfeksjon av gulv og utstyr, og ca én meter opp på veggen. Tak og resterende del av vegger desinfiseres alltid på samme måte med Virocid. Her er rekkefølgen motsatt av såpevasken – begynn med tak, ta deretter vegger, utstyr og til slutt gulv.

Skyll av drikkenipler, men ellers skal Virocid få lov til å tørke. Som et alter­ nativ, eller tillegg, til skumlegging kan tåkedesinfeksjon med Virocid benyttes.

Etter desinfeksjon er det viktig at alt som tas inn i huset også er rent. Spesielt viktig er det med gode rutiner for inn­ kjøring av strømateriale.

Utearealer og sluser Dette er også en del av husdyrrommet.

Særlig plattingen er et viktig område å holde rent og ordentlig. Igjen er vask med Biosafe og desinfeksjon med Virocid et godt alternativ. Ryddige og rene sluser gjør det lettere å bruke dem riktig for alle som skal inn og ut av besetningen.

Tomtid Jo lenger huset kan stå tomt før neste innsett, jo bedre. Det bidrar til å ytter­ ligere senke konsentrasjonen av mikro­ organismer. Luftfuktigheten må være under 60 prosent for å få god effekt. Hold temperaturen oppe i husdyrrommet – da går opptørkingen raskere og du legger grunnlaget for et godt inneklima for neste innsett med dyr.

Tekst: Solveig Bugge Sveri, veterinær, VESO

Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef, plantevern

SAMVIRKE

#07 2019

45

SMÅNYTT

Snart selger Felleskjøpet ­norskproduserte hengere Duun Industrier og TN Vangs Mekaniske Verksted går sammen og ­etablerer et selskap som skal produsere tilhengere for det norske landbruks- og entreprenør­markedet. Felleskjøpet blir forhandler av de nye hengerne.

A

mbisjonen for det ­nyetablerte selskapet, som har fått navnet Norwegian Trailer Systems, er å utvikle en serie norskproduserte, høy­ kvalitets dumper- og maskinhengere til traktor. Hengerne skal i første omgang selges på det norske markedet.

Skal møte tøffe krav med kvalitet og innovasjon Det er et stort potensial for nyskaping innen dumpertilhengere, både med tanke på sikkerhet, fleksibilitet og driftseffektivitet. De nye hengerne designes i henhold til det nye regelverket fra EU, som stiller tøffere krav til blant annet bremsesystem og sikkerhet.

I tillegg til at de nye produktene skal

imøtekomme nye sikkerhetsforskrifter, legges det vekt på brukervennlighet, bærekraftig produksjon og innovative løsninger som gir produktene lang levetid.

– Vi ser frem til å kunne tilby en ny serie norskproduserte høykvalitetshengere.

Duun Industrier og TN Vangs Mekaniske Verksted er begge solide norske selskaper med sterke røtter i markedet. Vi opplever at selskapene utfyller hverandre meget godt, og har stor tro på at vi med dette ytterligere vil styrke vår markedsposisjon i anleggssegmentet, sier Hans Petter Eik, kategori- og markedssjef i Felleskjøpet Agri.

tegnebrettet, og vil presenteres for markedet i løpet av høsten: – Den nye porteføljen av hengere skal utvikles i nært samarbeid med brukerne.

De skal først prototypes, og deretter testes grundig av bønder og entre­ prenører, sier Svein Eggen, styreleder i Norwegian Trailer Systems.

På markedet i løpet av 2019 Den første modellen er allerede på

Husk!

Å melde deg på nå!

27.-28. no vember 2 0

STORFE

19

2019

Grafisk utforming/foto: Jan Arve Kristiansen/Geno

www.storfe2019.no - Du kan også følge oss på facebook.com/storfe2019

46

SAMVIRKE

#07 2019

BRUKTMARKED

Folk flest liker Felleskjøpet Felleskjøpet har for første gang vært med på Ipsos sin omdømmemåling for de hundre største bedriftene i landet og seiler rett inn på en solid femteplass etter Coop, Tine, NRK og Vinmonopolet.

- Felleskjøpet har et veldig godt omdømme og er en respektert virksomhet. Vi har kanskje en bonde i oss alle sammen, sier Jan Behrens, som er fagansvarlig for ­omdømmeundersøkelsen til NRK.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00)

­

ØNSKES KJØPT Bolinder-Muktell BM 425 Terrier 1957–59 Grønn utgave. Kontakt Tommy, tlf. 922 23 808 Stor sementblander ønskes kjøpt.

Kontakt Arne, tlf. 454 88 913 Eldre tromler med stor bredde ønskes kjøpt. Kontakt Arve på tlf 908 69 394.

Buskerud.

TIL SALGS Vicon pendelspreder. God stand.

Høy og lav karm. Solus GS 8. Komplett med grasavlesser. God stand. Kan også brukes til tørrgjødsel, men mangler et drev. Kontakt Nils Harald, tlf. 913 83 069 (Østfold) Ford 6610-2WD lavt timeantall.

Snøskjær med skyveramme 3 m bredt tilpasset Ford 6610. Traktor og snøskjær selges samlet kr. 75.000,- + mva.

Nettingsilo for korn eller flis 5 m høy med rør og vifte kr. 6.000,- + mva.

Kontakt Bjørn Olav, tlf 930 59 300 (Østfold)

DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Fornøyd

Fornøyd med V451R

Jakten på riktig kraftfôr

Derfor bygde vi korntørke

Ola Hytjan har pressa 5000 rundballer og melder om harde rundballer og høy kapasitet. side 12

Stein Heggset og Kjell Robert Schultz har god erfaring med Formel Biff Kompakt side 16

Plantørke eller satstørke? Flisfyring eller gass? Tre bønder forteller om sine valg side 24

med V45

1R

Ola Hytjan og melde har pressa 5000 r rundballer kapasitet. om harde rundb aller og høy side 12

114. ÅRG

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.

114. ÅRGANG

Samvirke #07 Samvirk # e 07

ANG

SLIPING AV KNIVER

Jakten på riktig kraf Stein tfôr

Hegg god erfari set og Kjell Rober ng med t Formel Biff Schultz har side 16 Kompakt

Derfor byg de

vi korntørk

Plantørke e eller satstø gass? Tre rke? Flisfyr bønder fortell ing side 24 er om sine eller valg November

2019

Kan tjene stort på å bytte fra rundballepresse til finsnitter Novembe Fire bønder i Vesterålen kan hente ut en r

2019 Kan tj gevinst på minst 800 000 kroner ved å en arbeide om nytt høsteregime for grovfôr. rundba e stort sam side 8 llepres på å bytt e fra se til finsni Fire bøn der i Ves tter gevins terålen t sam

på min kan e om nyt st 800 000 hente ut en kroner t høstere gime for ved å grovfô r.

arbeid

side 8

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 28.11.2019

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#07 2019

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Bredt sortiment

Effektiv fôring tilpasset din produksjon Med stor variasjon i genetisk potensiale, grovfôr og målsetning er valg av rett kraftfôr viktig.

Med Formel Biff-sortimentet kan du velge den varianten som passer din produksjon best. Rett valg gir bedre tilvekst og økonomi.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Energiinnhold

2-4 kg/dag

Formel Biff Kompakt 0,98 FEm

4-6 kg/dag

Formel Biff

>5 kg/dag

0,93 FEm

Formel Biff Intensiv 0,84 FEm Energirikt kraftfôr for god tilvekst med moderat mengde

Kraftfôr for høy tilvekst

Fiberrikt kraftfôr til intensiv oppfôring av okser