Samvirke nr. 8 - 2013

Samvirke www.felleskjopet.no

082013

Unge løfter landbruket Maria og Arne Elias Østerås i Romedal har gjort et bevisst valg. De vil

produsere maten vår i framtida.

Sissel og Trond Mehus driver en ren smågrisproduksjon i Nesna på Helgeland. De har vært helt i toppen på Ingrisstatistikken i flere år og fikk førsteplass i klassene «Beste besetninger purker» og «Beste besetninger slaktegris» i 2012.

«Vår målsetting er alltid å bli best i det vi driver med. Vi må derfor stille strenge krav til de vi samarbeider med. Innovasjon og veiledning er nøkkelfaktorer. Felleskjøpet er vårt naturlige valg som fôrleverandør.»

Vi utvikler fôr og gir rådgivning for at du skal lykkes!

www.felleskjopet.no

Innhold

Viktige ambassadører Om en måned kårer vi Årets unge bonde under Bedre Landbruk i Lillestrøm. Prisen går til en dyktig ung bonde som satser offensivt og som gjennom sitt engasjement profilerer landbruket på en god måte.

Utmerkelsen henger høyt, for det er mange gode kandidater å velge mellom.

Og det trenger landbruket – og Norge.

Uten påfyll av kreativitet og pågangsmot fra nye bønder som ser en framtid i landbruket, vil næringen og distriktsNorge tape livskraft, og norske forbrukere vil ikke få tilgang til all den norske maten de setter så stor pris på.

Noen må gå foran dersom vi skal lykkes med rekrutteringen. Derfor har Felleskjøpet gått sammen med Norges Bygdeungdomslag og McDonald’s i kåringen av Årets unge bonde. Prisen er en del av rekrutteringskampanjen Grønn Utdanning som ble startet i 2010, og som Felleskjøpet nå er en sentral bidragsyter til. Årets unge bonde er ment å være en inspirasjon for alle som ønsker å satse på en framtid som produsenter av norsk kvalitetsmat. Samtidig ønsker vi at kandidatene og prisen i seg selv skal bidra til å profilere norsk matproduksjon på en positiv måte.

Frontløperne som stemmes fram fra hele landet er alle viktige ambassadører.

Priser, heder og ære er alltid en spore til innsats. Men i en krevende og hektisk etableringstid er det avgjørende å ha tilgang på faglig bistand og ramme­ betingelser som kan sikre en god start.

Felleskjøpet har derfor satt unge og nye bønder på toppen av sin arbeidsliste de siste årene. Vi er nå godt i gang med Felleskjøpets mentorordning, der mange av våre fagkonsulenter har et særskilt ansvar for å følge opp bønder i etableringsfasen i sine områder. Til nå er vel 300 bønder involvert i ordningen.

Ordningen vil være i stadig utvikling, men tilbakemeldingene vi har fått så langt, viser at mentorene er godt mottatt og gir positive bidrag i driften. Samtidig ønsker vi at dette skal bli en direktekanal hvor vi i Felleskjøpet får klare innspill om hva som er bra og hva vi kan gjøre bedre.

Dette er også tanken bak samlingene for unge bønder som Felleskjøpet gjennomfører. Her ønsker vi å gi idéer og inspirasjon til de som satser, men det er enda viktigere å få en forståelse av hvilke behov de enkelte har i etableringsfasen.

Det er med på å gjøre Felleskjøpet til en bedre samarbeidspartner.

Jeg gleder meg til samlingen med unge bønder under Bedre Landbruk. Det er spennende å møte entusiasmen som preger disse samlingene, og i Felleskjøpet reiser vi alltid hjem med nye idéer i ryggsekken.

Sammen gjør vi hverandre bedre.

6 Einar Enger ønsker samarbeid og dialog 5 Ulvan besøkte Lofoten 6 Samling for unge bønder 8 Bedre Landbruk i november 10 Om årets kornsesong 12 Samarbeidsavtale med FKRA 18 Anne J Skuterud – nytt styremedlem 24 Kverneland utvider fabrikken 28 Väderstad Spirit ga fin spiring 30 Enkle tiltak bedrer fôrutnyttelsen 31 Samarbeid med Nordfjord Bygg 32 Felleskjøpet Fôrutvikling 34 Forsker på verpehøns 37 Ammekua skal inn igjen 38

14

John Arne Ulvan konsernsjef

24 3

Samvirke

På innsida

08 2013 108. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for Felleskjøpet og skal inne­holde f­agstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Siw Hauge siw.hauge@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Tlf. 64 97 53 33

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 26.09.2013 Neste nr. utkommer: 31.10.2013 Foto forside: Håvard Simonsen

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

4

Samvirke 082013

Tillitsvalgtsamlinger i oktober og november Alle tillitsvalgte møter en gang i året på tillitsvalgtsamlinger.

I år foregår samlingene etter følgende møteplan: • Sør-Trøndelag, deler av Nordland, Troms og Finnmark: 28.-29.10.

• Vestlandet, Nord-Trøndelag og deler av Nordland: 31.10.-1.11.

• Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud og Telemark: 4.-5.11.

• Hedmark og Oppland: 19.-20.11.

I disse samlingene orienteres det om status fra drift og styret, samt menings­ utvekslinger om strategiske spørsmål. Tillitsvalgte vil bli utfordret gjennom innledninger og gruppearbeid til å definere sine egne roller som tillitsvalgte.

Hva er viktigste oppgaven til tillitsvalgte, hva kan man bidra med for være gode ambassadører for Felleskjøpet og hva man bør vektlegge som tillitsvalgte – blir noen av temaene på samlingene.

Nye lokaler på Klett

Avtalegiro er lønnsomt

Det er vedtatt en utvidelse og sam­lokalisering av avdeling Klett, like sør for Trondheim. Ny butikk vil gi mer rasjonell drift, bedre varepresentasjon og økt salg.

Butikkarealet øker med 600 m2.

Verksted på Heimdal flyttes til Klett. Butikk og Ettermarked blir dermed samlokalisert.

Inngår du avtale om betaling med autogiro oppnår du 1 % ekstra rabatt, forutsatt at beløpet kan trekkes umiddelbart etter levering.

Avhengig av hvor stort kjøp man har, kan det bli betydelige summer å spare ved denne betalingsmåten.

Stor butikksatsing i Trondheim Det er vedtatt å etablere en bynær avdeling nord for Trondheim sentrum med hovedvekt på kundegruppene forbruker og VAPI, (Vei, Anlegg, Park og Idrett).

Felleskjøpet er i dag ikke representert i dette området og ser et stort udekket marked for virksomheten.

Butikken lokaliseres på handelsområdet Tunga, og får et salgsareal inne på 750 m2 og et maskinområde på 200 m2. Salgsareal ute under tak blir på 160 m2.

Ønsker samarbeid om forutsigbare rammer – Landbruket er avhengig av fornuftige, stabile og forutsigbare rammebetingelser, og jeg regner med at vi og den nye regjeringen har felles interesse i å sikre verdiskapingen i fastlands-Norge, sier Einar Enger, og inviterer til konstruktiv dialog.

■■Håvard Simonsen

Forhandlingene om en ny regjering og dens politiske plattform var ikke avsluttet da Samvirke gikk i trykken. Styreleder Einar Enger i Felleskjøpet er derfor generell i sin kommentar til valget.

– Stortinget og den nye regjeringen springer ut av hva flertallet av Norges befolkning ønsker. Det skal vi forholde oss til, landbruket lever ikke i noe reservat.

Og i Felleskjøpet vil vi arbeide for å få en konstruktiv dialog og best mulig samarbeid med både den nye regjeringen og Stortinget, sier han.

Mer mat

Enger viser til at landbrukets utgangspunkt er landbruks- og matmeldingen som den forrige regjeringen la fram.

– Vi er avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til de investeringer som trengs for å oppfylle målsettingen om mer norskprodusert mat.

Og etter min mening er det et element som overskygger alle andre når vi snakker om rammebetingelser, og det er at næringen sikres en fornuftig økonomisk utvikling.

Jordbruksoppgjøret i år var første steg på innhentingen i forhold til andre grupper, og denne utviklingen må fortsette, sier Enger.

– Jeg forutsetter at regjeringen sørger for et velfungerende og forutsigbart tollvern, og at vi fortsatt vil ha velfungerende markeds­ordninger. Jeg oppfatter at de fleste partiene, inkludert Høyre, mener markedsordningene er nødvendige og fungerer godt i praksis, legger Enger til. Han understreker at tollvern og markedsordningene er ­avgjørende for landbruk i hele landet.

– Det trenger vi dersom vi skal klare å øke matproduksjonen som forutsatt, sier han.

Vil ha norsk landbruk

– Så er selvfølgelig landbruket avhengig av en god og sunn samfunnsutvikling generelt. Finanspolitikk, skattepolitikk, renteutvikling og andre forhold har stor betydning. Det samme har politikken som føres på en rekke områder, ikke minst samferdsel, sier Enger.

– Vi vil bidra til en aktiv dialog basert på faglige vurderinger. Fra Felleskjøpet

skal vi informere, delta og bygge videre på det konstruktive samarbeidet vi har hatt med myndighetene, fortsetter Enger, som regner med at også partiene som nå danner regjering har merket seg hvordan mat får stadig større oppmerksomhet.

– Nordmenn flest vil ha et norsk landbruk som produserer vår egen mat og tar seg godt ut, og jeg opplever at landbruket og bøndene har bedret sitt omdømme, sier han.

Forskning

Enger sier han er blitt stadig mer opptatt av at norsk landbruk må være med i kunnskaps­fronten, både for å utvikle primær­landbruket og næringsmiddel­ industrien, men også for å være i stand til å fange opp og ta i bruk ny viten som kommer utenfra.

– Både det politiske Norge og næringen selv med sine selskaper og organisasjoner må satse nødvendige ressurser på forskning og utvikling. Det gjelder alt – dyre- og plantemateriale, kraftfôr, plantevern og maskiner. Her har vi mye å samarbeid om, sier han.

5

Konsernsjefen på Et realt løft for butikken og oppgradert kai stod på ønskelisten hos Felleskjøpet Leknes da konsernsjef John Arne Ulvan tok turen nordover 10. september.

■■Betzy A K Thangstad

ØNSKER OPPGRADERING: Konsernsjef John Arne Ulvan i Felleskjøpet Agri og regionsjef Johnny Stien (t.h.) vises rundt på FK-anlegget på Leknes. Butikksjef Jann Nordstrand (t.v.) mener kaien bør oppgraderes og sikres bedre.

6

Samvirke 082013

– Jeg synes invitasjonen fra de tillitsvalgte på Leknes var så elegant, kommenterer konsernsjef John Arne Ulvan mens vi tar oss en kopp kaffe på Bodø lufthavn. – Da jeg på talerstolen på årsmøtet i Felleskjøpet fikk en gave og ble invitert opp til Lofoten.

Og konsernsjefen har definitivt tatt invitten på alvor. Neste stopp er Leknes, og med seg på turen har han regionsjef Johnny Stien. En strålende opplagt Ulvan sier han stiller med et åpent sinn på møtet

for å høre hva de tillitsvalgte har på hjertet.

Sammenkomsten skal være uformell og ingen vedtak skal fattes.

Regionsjefen forteller at Felleskjøpet Leknes har god omsetning sammenlignet med butikker i større byer: – Tatt i betraktning av at Vestvågøy kommune har ca 10 000 innbyggere, så gjør de en god handel. Lofoten har et aktivt landbruk, og det merkes godt at vi har god oppslutning til butikken og avdelingen på Leknes. Også her er bonden vår viktigste kundegruppe.

lofotvisitt Nytt hagesenter

På vei ut til Felleskjøpet fra flyplassen viser butikksjef Jann Nordstrand et splitter nytt hagesenter og innrømmer at den nye konkurrenten bekymrer han litt.

– Det kan jo være at vi mister en del av kundene til å begynne med, men vi har sett andre steder at de kommer tilbake til Felleskjøpet, svarer John Arne Ulvan.

Vel fremme på Leknes avdekker en omvisning raskt at anlegget er gammelt og slitt. Butikken holder til i 2. etasje, noe som er upraktisk for både kunder og ansatte.

Kaien er av sikkerhetsmessige grunner stengt for båttrafikk og butikken må låne nabokaien.

– Vi har en felles kultur og folk har gjerne jobbet hos oss i mange år. Så er de ansatte også veldig engasjerte i jobben sin, og mange har tilknytning til landbruket også utenfor jobben i Felleskjøpet, sier han.

Butikksjefen stemmer i: – Vi har en spennvidde og bredde i produktene. Hvis du ikke er interessert, så tror jeg hverdagen blir tung.

Ifølge Johnny Stien henviser gjerne andre butikker kundene til Felleskjøpet, som skal ha «alt». Nordstrand er enig og sier: – En gang skulle en kunde ha møllkuler. Kunden var blitt henvist til oss. Vi hadde ikke, men ga god service, vi googlet og de fikk telefonnummer og det hele.

Felles FK-kultur

Leker ikke butikk

I lunsjen småprater vi litt om kulturen i Felleskjøpet. Ulvan mener mange ansatte opplever stolthet rundt arbeidsplassen sin.

FK Leknes vil ha drahjelp fra konsernet til å gi butikken et realt løft.

– På sikt må noe gjøres, understreker

Jann Nordstrand. – Men vi må ha rygg­ dekning før vi igangsetter et prosjekt.

Mange forhold er fortsatt uavklart. Skal de oppgradere butikken eller bygge ny butikk?

Hva lønner seg? Skal de flytte butikken et annet sted? Vil kundene finne frem? Alle vet jo hvor Felleskjøpet holder til nå.

Felleskjøpet har en strategi om å satse på butikkene og har prioritert Nord-Norge en stund.

– Det er viktig at anleggene ikke forfaller. Jeg vil anbefale dere å starte prosessen, og få inn en pris på de ulike alternativene. Vi må få inn noe konkret til budsjettrunden. Så skal det avgjøres om dere får av investeringsmidlene, forklarer konsernsjefen og fremhever: – Til tross for at FK Leknes ikke har vært oppgradert på en stund, så er jeg imponert over hva dere får til her. Dere har god lønnsomhet i forhold til omsetning.

Regionsjefen mener det er riktig tid å starte prosessen nå. – Leknes har nok potensial til å øke omsetningen. Bare se på Sortland, som fikk en omsetningsvekst på 25 prosent etter oppgradering. Men Alta må på plass først i regionen. Det har tatt lengre tid enn forutsatt, men nå setter vi straks spaden i jorda til ny butikk i Alta, sier Stien.

Overrumplet

«Til tross for at FK Leknes ikke har vært oppgradert på en stund, så er jeg imponert over hva dere får til her.»

Idet de to tillitsvalgte Rolf Hartviksen og Elisabeth Holand kommer inn i møtet, ser det ut til å være enighet rundt bordet om hvordan man skal gå videre for å konkretisere et mulig prosjekt for FK Leknes.

– Det er vanskelig å love noe over bordet. Jo mer konkret man er, jo lettere er det å få gode og lønnsomme prosjekter igjennom, påpeker John Arne Ulvan.

Rolf Hartviksen, tillitsvalgt for Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes og Austvågøy maler med bred pensel: – Hvis man skal være i Lofoten, da må man trå til.

Vi må ta steget over i noe annet, noe nytt.

Vi skal over i en ny tidsalder.

Elisabeth Holand, som også er vara­ ordfører i Vestvågøy kommune har tipset Lofot-Tidende om at konsernsjefen skulle komme for å diskutere ny butikk. Igjen blir konsern­sjef John Arne Ulvan overrasket over de tillitsvalgte, men lar seg ikke vippe av pinnen og stiller opp til intervju.

Konsernsjefen svarer godt for seg og oppsummerer noen av poengene fra møtet uten å love for mye.

Ute har tåken lettet og solen skinner så skarpt som den bare gjør i Nord-Norge.

Fremtiden ser lys ut for FK Leknes.

7

8

Samvirke 082013

Sosial og faglig samling for unge bønder 8. november Er du medlem og under 35 år? Eller har blitt medlem i løpet av de tre siste årene? Da vil du i løpet av de nærmeste dagene motta en invitasjon fra Felleskjøpet.

■■Hanne Lauritzen

Fredag 8. november arrangerer Felleskjøpet nemlig en sosial og faglig samling for unge/nye bønder i Lillestrøm. Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt da messa Bedre Landbruk arrangeres samme helg.

– Felleskjøpet ønsker å motivere unge til å gå inn i landbruksnæringen og skape inspirasjon og engasjement. Vi tror at det å møte andre i samme fase og med en faglig og sosial ramme bidrar til dette, sier Jan Kollsgård, direktør medlem.

Samvirke, politikk, inspirasjon og humor

I tillegg til egne krefter som setter samvirke og Felleskjøpet i fokus vil tidligere statssekretær Harald Buttedal snakke om hvorfor det politiske er viktig for de unge i landbruket. To unge skal dele sine erfaringer som nye bønder. Det blir også et innslag med Arne Hjeltnes med formål å inspirere unge bønder.

Felleskjøpet har leid inn komikeren Nilsi (Nils-Ingar Aadne) til å være konferansier for anledningen. Han vil lede middagen med alvor og humor. Nilsi er tilknyttet Stand-Up Norge (Latter) og vant blant annet Komiprisen i kategorien «Årets gjennombrudd» i 2011. I tillegg til å holde egne standupshow, har Nilsi blant annet vært stuntreporter på «Senkveld» på TV2 og deltatt i programmet «Komiker i arbeid» på samme kanal.

Satser på unge bønder

Felleskjøpet har den siste tiden satt i gang en rekke aktiviteter overfor unge bønder og andre unge inn mot næringen. Mentorordningen for nye brukere er kommet godt i gang med løpende besøk og annen kontakt. Samarbeidet med Norges Bygdeungdomslag og McDonald’s om Grønn Utdanning er svært givende. Det er nå stor aktivitet blant annet vedrørende kåringen av Årets unge bonde.

Hvis du er i målgruppen og ikke har mottatt invitasjon eller vet om andre dette kan være aktuelt for, er det bare å gå inn på www.felleskjopet.no for mer informasjon. Felleskjøpet dekker deler av kostnaden for den enkelte som deltar.

Foto: StandUp Norge

9

FOR TREDJE GANG: For tredje gang kan Felleskjøpet ved direktør Henrik Thoresen i Divisjon Handel ønske velkommen til Bedre Landbruk.

9.–10. november:

Velkommen til Bedre Landbruk For tredje gang inviterer Felleskjøpet Agri, ved Henrik Thoresen og Trond Østby, til messen «Bedre Landbruk».

Arrangementet vil foregå på Norges Varemesse på Lillestrøm med 8000 m2 utstillingslokale og vil ha fokus på alt man forbinder med Felleskjøpet og landbruk.

■■Oddrun Karlstad

– Vi skal vise årets nyheter innenfor hele Felleskjøpet Agris sortiment, være seg maskin og landbruk.

Vi vil også i år bygge opp en stor butikk med spesielle messetilbud. Ellers vil vi ha interessante fagseminarer, motorsag show og arrangementer for barn, forteller de to «markedsgeneralene».

Messeopplegget

Også i år vil det være gratis å komme inn på «Bedre Landbruk». Alle får et lodd når 10 Samvirke 082013

«Vi har store forhåpninger til fagseminar­ene og til vår store utstilling» de kommer inn, og er på den måten med på trekningen av flotte gevinster som foregår hver hele time.

I tillegg vil det som tidligere være gratis servering av mat og drikke.

– Her har vi knyttet til oss Mesterbakeren, Nortura, TINE, BAMA, Diplom-Is og Joh. Johansson som serverer kaffe, sier Østby.

Andre aktiviteter

Thoresen og Østby forteller videre at årets arrangement vil være enda mer innholdsrikt enn før. Blant annet skal kåringen av «Årets unge bonde» foregå lørdag 9. november på «Bedre Landbruk». Felleskjøpet, Norges Bygdeungdomslag og McDonalds samarbeider om «Grønn utdanning» hvor

Ny pris i regi av Grønn utdanning I år lanseres i tillegg en ny pris som også skal deles ut på Bedre Landbruk; «Grønn utdannings inspirasjonsspris». Denne prisen skal gå til en bedrift, organisasjon eller person som gjør en inspirerende jobb i å fremme grønne verdier. Det vil si å jobbe for styrket norsk matproduksjon og landbruksvirksomhet, samt levende lokalsamfunn. Mottakeren av prisen kan komme fra hele Norge og har ingen begrensninger utover det ovenstående.

MANGE AKTIVITETER: – Vi skal vise årets nyheter innenfor hele Felleskjøpets sortiment både på maskin og landbruk. Vi vil også i år bygge opp en stor butikk med spesielle messetilbud og mye, mye mer, sier markedssjef Trond Østby.

en av aktivitetene er kåringen av «Årets unge bonde».

– En annen kåring vi skal ha er «Årets lærling». Denne kåringen fikk stor oppmerksomhet i fjor på Agroteknikk, men i år er det kun lærlinger fra Felleskjøpet Agri som kjemper om tittelen.

Vi har store forhåpninger til fagseminar­ ene og til vår store utstilling, der både representanter fra Felleskjøpet og flere av våre leverandører vil være til stede. Årets nyheter fra John Deere vil selvfølgelig bli presentert, noe vi regner med vil være av stor interesse, understreker Henrik Thoresen.

– Vi vil ha store deler av vårt s­ algskorps på plass. Fagpersoner fra landbruks­ divisjonen vil også være der og både Agrikjøp, Gjensidige, Landkreditt og enkelte av våre datterselskaper vil ha egne stands.

I tillegg vil vi ha fokus på den nye filmen «Jul i Flåklypa», der Felleskjøpet er med. Årets vinner av Finnmarksløpet, Thomas Wærner, vil være der og mye, mye mer.

Da gjenstår å ønske alle i landbruket velkommen til «Bedre Landbruk». Lørdag har vi åpent fra 10-17 og søndag fra 10-16, sier Henrik Thoresen og Trond Østby.

Nyheter på Bedre Landbruk Felleskjøpet vil presentere følgende maskin- og redskapsnyheter på messen: • John Deere 6MC og 6RC – nye kompakte traktorer i hhv. standard- og Premium-segmentet fra 90 til 110 hk • John Deere M740i trailersprøyte – ny modell i den populære 700-serien • John Deere R962i trailersprøyte – proffsprøyte med ny, og meget positiv PROFI-test • John Deere F440R fastkammerpresse – med samme innmatingssystem som 900-serien variabelkammerpresser • John Deere C440R kombipresse – med den unike innmatingen som på F440R • John Deere T560 tresker – med automatisk, aktiv treskerinnstilling • Moi RX 125 gjødselvogn – ny og større glassfibervogn med rund tank • Moi Doff X gjødselvogn – med ny rammekonstruksjon • Moi gjødselpumper – nå i galvanisert utførelse • Moi gjødselmixere – nå i galvanisert utførelse • Kverneland FHP Pluss kantklipper – nå med enda større sideforskyvning • Kverneland 150 S Vario vendeplog – med trinnløs innstilling av arbeidsbredden • Kverneland 12045 transportvogn • Igland 2580 – ny og større to-trinns snøfres • DeLaval bandutfôring – for grovfôr og fullfôr • TKS bandutfôring – for grovfôr og fullfôr

11

N

KO R

I beste fall et greit kornår I Sør-Trøndelag håper Einar Nordbø på et «greit» kornår.

– Men bygget bærer preg av regnet på forsommeren, sier han.

■■ Oddrun Karlstad Foto: Roger Høyem

Einar Nordbø er snart ferdig med å treske sine 250 da med bygg. – Normalt starter våronna i begynnelsen av mai, men i år ble den forsinka to uker. Våronna gikk bra bare vi kom i gang. Ei normalavling her på gården er 480-500 kg på målet, men i år er jeg usikker på hva det blir.

Vi har hatt noen fine dager i september og har fått tresket det meste. Den store utfordringen er korte dager, der doggen ligger utover formiddagen og kommer tidligere om kvelden. I beste fall blir det et greit kornår, ikke bunn og ikke topp, sier Einar Nordbø.

Nordbø skal så 50-60 da med høstkorn i år. – Det er ikke noe stor produksjon av høsthvete her i distriktet, men jeg skal likevel prøve litt.

12 Samvirke 082013

En kornsesong med variabler Kornsesongen har bydd på utfordringer. Heldigvis har innhøstingsværet vært brukbart og mange har fått sådd høstkorn i påvente av tresking av de sist sådde åkrene.

■■Atle Ivar Flaa, produktsjef såkorn, Felleskjøpet

Langvarig tele på mange plasser førte til sen såing. Kraftig regnvær i og like etter pinse ødela også mange områder. Selv om den varme sommeren kom godt med, fikk vi en del tørkeskader på Østlandet.

Bygg

Variasjonen i avling blir stor etter en slik sesong. Jordstrukturen er heller ikke på topp etter flere høster med mye nedbør.

Bygg lider mest når jordstrukturen er dårlig. Det kan virke som 6-rads bygg har klart seg bedre enn 2-rads bygget. Bygg sådd til «normal» såtid har klart seg best.

6-rads bygget var så å si ferdig matet da tørken gjorde skade på det senere 2-rads bygget. Felleskjøpet regner med god tilgang på såkorn av bygg. Vi kan tilby fire sorter av 6-rads bygg og 5 sorter av 2-rads. Det er lite overlagret bygg etter forrige sesong. Regner også med at mye av såkornet vil bli ThermoSeed-behandlet.

Havre

Selv havren har hatt problemer med dårlig jordstruktur. Varmen og tørken var heller ikke gunstig for havre. Modningen gikk litt for fort. Likevel er det en del brukbare havreavlinger. Stort sett er det mindre fusarium dette året. Tørt vær under blomstringen er viktigste årsak til dette.

Felleskjøpet håper at tilgangen på såkorn av havre blir adskillig bedre i år. Vi kan tilby fem sorter havre. Ringsaker er forbeholdt Trøndelag, mens Østlandet har Hurdal, Haga, Odal og Belinda å velge blant. Den nye sorten Vinger er under oppformering.

Vårhvete

Vårhveten har klart dårlig jordstruktur best av vårkornartene. En del måtte forandre til bygg eller havre der våronna ble for sen for hvete. Tørken har også rammet hveten en del og gitt noe småkornet

avling. Hl-vekten er til gjengjeld ganske høy i motsetning til mye av høsthveten.

Felleskjøpet forventer mer enn nok såkorn av vårhvete. En del ligger overlagret ute på gård og Felleskjøpet har en god del på lager i tillegg til det som kommer fra årets avling. Vi kan som i fjor tilby fire sorter.

I tillegg har vi startet oppformering av den nye sorten Mirakel. Prisen på klasse 2 av hvete er forbedret i forhold til de andre klassene. Det betyr at interessen for Bjarne vil øke igjen.

Oljefrø

Rybs og raps har ikke hatt en god vekst­ sesong. Dårlig jordstruktur passer olje­ vekstene dårlig. Rotsystemet blir dårlig og dermed gjør tørken i juli en del skade. Flere måtte også endre planene når såtiden ble utsatt. Oljefrøarealet gikk betydelig ned.

Felleskjøpet vil ha godt med rybs og raps for neste sesong.

Erter og åkerbønner

Arealene med erter har sunket mye de senere år. Dette året bør innhøstingen gå greit og kanskje vil flere forsøke erter igjen neste sesong. Felleskjøpet stiller store forventninger til den nye sorten Ingrid som er oppformert på mindre arealer i sommer. Ertene led nok litt under en tørr og varm juli, men avlingene bør være nokså brukbare. I tillegg til noe frø av Ingrid, håper vi å skaffe både Faust og Tinker. Åkerbønnearealet holder seg oppe selv etter den sene høsten i fjor. Ennå er det for tidlig å si noe om avlinger, men vi forventer fortsatt god interesse for åkerbønnene. Vi håper å tilby to sorter som tidligere, Kontu og Columbo, men vi er avhengige av import.

I tillegg viser vi til årets såkornkatalog.

Dersom du ikke får den i posten, kan du få den på en av våre avdelinger eller lese den på www.felleskjopet.no.

13

N

KO R

Endelig en god høstkornsesong KRÅKSTAD: Kristian Prestrud gleder seg over at det endelig ble en god ettersommer og høst for å så høstkorn.

– De siste årene har vært trøblete. Endelig ble det godt vær slik at jeg har fått sådd høstkorn, sier han.

■■Oddrun Karlstad

Samvirke treffer Prestrud hjemme på gården i begynnelsen av september. Nå har han sådd nesten halvparten av arealet med høstkorn. Resten tenker han å bruke til vårkorn neste år.

– Denne høsten har jeg brukt høsthvete­ sortene Ellvis og Kuban. Jordarten er mellomleire, noe som er positivt dersom du «treffer» med jordarbeiding og såtidspunkt.

Nå er det slik at jeg nesten ønsker meg litt regn for å sikre oppspiringa på høstkornet, sier Prestrud.

Gode vårkornavlinger

Tatt i betraktning sein vår og mye regn ble vårkornsesongen bra likevel. Det er det ikke mange andre som kan si om årets kornsesong.

– Jeg begynte med såinga av vårkornet 7. mai og avsluttet 10. juni. Årets sorter var Belinda havre (380 da), Heder/Edel/ Helium bygg (400 da) og Zebra hvete (220 da). Per nå har jeg fått tresket ca 2/3 deler av avlingen, mesteparten av bygget, 80 da med havre og all vårhveten er i hus. Jeg håper på et volum et sted mellom 400-600 kg på målet, men alt er jo ikke tresket enda. Det

ENDELIG HØSTKORNSÅING: Kristian Prestrud gleder seg over at det endelig ble værforhold til å få høst­kornet i jorda. I år er det Ellvis og Kuban som såes på Nordre Løken gård i Kråkstad utenfor Ski i Akershus.

14 Samvirke 082013

vil i så fall være bra utfra de forutsetningene klimaet i sommer har gitt, påpeker Prestrud, og sier videre: – Sammenlignet med de to siste sesongene er avlingsvolum på det nivået relativt bra. At kornet er tørt ved høsting betyr jo små tørkekostnader. For å si det slik, jeg vil heller ha litt mindre mengde per dekar og tørt korn enn stort volum og dertil tørkekostnader.

Gjødsling og forgrøde

Prestrud håper å bli ferdig med både tresking og såing av høstkornet i løpet av september.

– Tenker du å gjødsle høsthveten?

– Nei, halvparten av arealet som skal brukes til høstkorn er tilført slam og her tenker jeg å dra nytte av nitrogenet.

Landbruks­rådgivninga er også forsiktige med å anbefale gjødsling av høstkornet, sier han.

– Hva med forgrøde?

– Vi bruker vanligvis å ha vekstskifte.

Det er sjelden vi har sådd hvete etter hvete. Det har vi imidlertid gjort i år av tidsmessige årsaker.

ThermoSeed

Vi spør om erfaringene med det ThermoSeed-behandlet vårkornet i såings­prosessen.

– Nå er jo dette ganske ferskt på markedet så noen lang erfaring har jeg ikke.

Men jeg mener å oppleve at det er jamnere utmating i såmaskina. Jeg har foreløpig ikke gjort meg noen store erfaringer med spiretid/-treghet. ThermoSeed-prosessen virker lovende, men forsøksresultater vil sikkert forteller mer om dette etter hvert.

Det som imidlertid er svært positivt er miljøgevinsten. Jeg synes det er veldig bra at Felleskjøpet startet opp med denne typen behandling av såkornet, sier Kristian Prestrud.

Kun til vårkorn

Det er foreløpig kun vårkorn som behandles etter ThermoSeed-metoden. Prøver av såkornet som kommer inn til Felleskjøpets avdeling på Holstad, må sendes til Sverige for testing før det eventuelt kan behandles.

Dette er en prosess som tar tid, og tid har man som kjent ikke for mye av om høsten.

MILJØVENNLIG: Birger Weydahl (t.v.) og Hakan Yildirim er glade for en mer miljøvennlig såkornproduksjon.

Sikrer såkornkvaliteten med ThermoSeed Fra Felleskjøpets avdeling Holstad ble det sist sesong levert om lag 11 000 tonn med ThermoSeed-behandlet såkorn.

■■Oddrun Karlstad

– Dette er 34 prosent av alt produsert såkorn på Holstad. Grunnen til den relativt lave andelen i fjor er dårlig vær og svært varierende kvalitet på råvarene, forteller produksjonsleder Øystein Huseby.

God kvalitet

Huseby mener det har vært et stort fremskritt med å ta i bruk ThermoSeedprosessen. I denne prosessen blir såkornet behandlet med varme og damp.

– Prosessen er helt suveren, vi oppnår meget god kvalitet på såkornet og vi slipper alt renhold som følger med beiseprosessen. Det er altså en mye mer miljøvennlig prosess enn den metoden vi har brukt før. Også ThermoSeed-utstyret må rengjøres, men vi slipper kjemiske midler i denne prosessen, sier Huseby.

starte opp i begynnelsen av oktober med å produsere såkorn. Hvor stor andel som vil bli ThermoSeed-behandlet er foreløpig usikkert. Resultatene av de analysene vi har fått viser at det blir meget god kvalitet på neste års såkorn. Det kan vi takke det fine været vi har hatt denne ettersommeren for, sier Øystein Huseby.

Andel ThermoSeed-behandlet såkorn ved Felleskjøpet avdeling Holstad

34 %

66 %

Neste sesong

– Hvordan ser det ut med såkornet for neste sesong?

– Det er litt tidlig å si noe eksakt om det enda. Vi har begynt å få inn noen prøver fra våre kontraktavlere, og noen få er sendt til Sverige for analyse. Vi håper å

ThermoSeed-behandlet såkorn Ubehandlet såkorn

15

Nye høyder for høstkornet Høstkornsalget 2013 nærmer seg gamle høyder. Etter to svært magre år med høstkornsalg, har værgudene spilt på lag. Dette har resultert i mer enn 2 200 tonn utlevert fra Felleskjøpet.

■■Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

Som det går fram av tabellen er Ellvis høstens slager. Med over 400 tonn utgjør den 24 prosent av høsthvetesalget. På plassene etter Ellvis følger Olivin (21%), Magnifik (17%), Finans (16%) og Kuban med 13%. Gamle travere som Bjørke og

Høstkornsalg 2013 fordelt på arter og sorter SORT

Dette er gledelig da store høstkornarealer betyr økt avlingsnivå og større selvforsyningsgrad. De to foregående årene var høstkornsalget lite. Dette skyldes alt vesentlig værforhold. Elendig innhøstingsvær, forsinket innhøsting og vanskelige såforhold gjorde høstkornarealet historisk lavt.

Høstens sorter

Årets høst har derimot sendt høstkornsalget opp til nesten «normalt». Såkornfabrikken på Holstad har greid å tilfredsstille denne etterspørselen på en utmerket måte, selv om sortimentet ikke har vært komplett hele tiden.

De 2 200 tonnene fordeler seg på 1 770 tonn høsthvete (79%) og resten alt vesentlig på rug.

KVANTUM- Tonn

%

Hvete MJØLNER

83

4,7

MAGNIFIK

300

16,9

OLIVIN

367

20,7

SKAGEN

83

4,7

ELLVIS

418

23,6

BJØRKE

7

0,4

FINANS

284

16,1

KUBAN

227

12,8

1 769

100,0

AMILO HØSTRUG

6

1,3

MARCELO HØSTRUG

21

4,9

EVOLO HYBRIDRUG

5

1,0 41,7

Sum Høsthvete Rug

PALAZZO HYBRIDRUG

182

CASPIAN HYBRIDRUG

223

51,0

Sum Høstrug

436

100,0

Verste kornhøst på 37 år

Korn mottatt 01.07.13 – 25.09.13 Kornslag

2013 kg

2012 kg

Mathvete

46 388 525

43 964 839

Rug

6 005 160

1 649 267

Bygg

182 521 185

185 346 868

Havre

63 988 850

59 039 723

Rughvete

187 435

120 327

Erter

449 756

920 204

1 443 378

2 090 850

Oljefrø Åkerbønner

85 385

194 575

2 781 808

10 752 150

Spelt

0

15 691

Sum

303 851 482

304 094 494

Fôrhvete

Foto: Arvid Aas

Norske Felleskjøp sin prognose pr 25. september viser at årets avlinger ikke har vært dårligere på 37 år. Arealned­ gangen er vurdert til dramatiske 80 000 dekar. Årets avling er 12 prosent lavere enn i fjor og 18 prosent lavere enn gjennomsnittet de siste fem årene.

Den gode nyheten er at kvaliteten på årets korn er bedre enn de siste årene. 85 prosent av hveten og 95 prosent av rugen holder matkvalitet og kan brukes til baking. Også havren holder god kvalitet takket være det fine været i sommer.

Det norske kornarealet er redusert med 40 000 dekar i året. Det norske kornarealet er det laveste siden 1973, viser tall fra Norsk Landbruksrådgivning. Også tall for såkornomsetningen underbygger dette. Det forventes en total tilgang av mat- og fôrkorn på 913 000 tonn, inkludert oljefrø og erter.

Norske Felleskjøp gir anbefalinger til Statens landbruksforvaltning om importkvoter som skal auksjoneres bort ved neste auksjon i slutten av november. Behovet for import av korn til kraftfôr og mat vil øke tilsvarende reduksjonen i avling med 32 000 tonn.

16 Samvirke 082013

Mjølner går nok sin siste høst i møte.

Høstrugen domineres av hybridene Palazzo og Caspian som utgjør mer enn 90% av rugsalget.

Vi håper på god etablering og overvintring av årets høstkorn.

FRØENG: Frøavlerne legger forholdene til rette for pollinering. Bildet viser rødkløvereng med humle på honningurt.

(Foto: Siri Grønnerød).

ø

SÅ fr

Stort såfrøsalg i 2013 Felleskjøpet har lagt bak seg en forsyningsmessig utfordrende frøsesong. Likevel har vi klart å levere såfrø av god kvalitet til de fleste formål gjennom hele sesongen.

■■J on Atle Repstad, produktsjef såvarer, Felleskjøpet

Felleskjøpet har aldri solgt mer frø­ blandinger enn i år. Samtidig har salget av ettårig raigras for å sikre tilstrekkelig grovfôravling også vært svært høyt.

Utfordringene kom på grunn av en lang og hard vinter med stor vinterutgang kombinert med små frølagre på grunn av lave avlinger og stort forbruk de siste årene.

Beredskapslager

Felleskjøpet har som mål å ha et betydelig beredskapslager av såfrø, men i høst er det svært lite frø på lager.

Da vi så denne situasjonen komme gjennom vinteren ble frøarealene utvidet, men avlingene fra dette blir ikke tilgjengelig før høsten 2014. Vi har i tillegg til å utvide gjenleggsarealene også gitt anledning til å høste frø på

tredjeårseng av timotei og engsvingel.

Det vil gjøre oss i stand til å bygge opp beredskapslageret fra neste høst.

Frøtilgang

Vi har per september ikke full oversikt over frøavlingene, men det ser ut til at både timotei og engsvingelavlingene blir lavere enn et normalår. Når det gjelder rødkløver er vi fortsatt spente, men vi har fått noen positive tilbakemeldinger om at det er bedre avlinger i sikte enn på mange år. Vi kan allikevel få en krevende frøsesong neste år. Det kan bli aktuelt å justere noe på frøblandingene i forhold til våre standardblandinger. Vi har et godt og nært samarbeid med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning. Det kan bli justeringer av blandingene slik at alle får de beste blandingene til eget bruk.

17

UTVIDER SAMARBEIDET: Felleskjøpet Agri ved konsernsjef John Arne Ulvan (t.v.) og Felleskjøpet Rogaland Agder ved adm. direktør Ola Bekken har signert en avtale om ytterligere samarbeid.

Samarbeid skal styrke bondens økonomi 23. august signerte Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder en samarbeidsavtale. Avtalen skal sikre økt samhandling og styrke medlemmene.

■■Hanne Lauritzen

– Vi er glade for at vi nå har formalisert samarbeidet med Felleskjøpet Rogaland Agder. Avtalen innebærer blant annet at vi vil samarbeide om enda flere konkrete prosjekter som gir god lønnsomhet for begge parter, sier konsernsjef i Felleskjøpet Agri, John Arne Ulvan.

Resultatene som teller

Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder samarbeider allerede på flere områder, men den nylig signerte avtalen bidrar til å formalisere samarbeidet og stimulere til økt samhandling.

18 Samvirke 082013

– Det er positivt at vi har fått til en like­ verdig avtale som vil sikre et effektivt og balansert samarbeid fremover, sier adm. direktør i Felleskjøpet Rogaland Agder, Ola Bekken.

De to selskapene vil møtes jevnlig for å diskutere aktuelle prosjekter som kan innlemmes i samarbeidet. Følgende områder omfattes av samarbeidet i dag: • Reservedeler til John Deere • Deletelefon • Felleskjøpet Fôrutvikling (eies av alle de tre felleskjøpene) • Salg av hundefôr – Vi legger vekt på at dette skal være et lite byråkratisk, men effektivt samarbeid. Det er resultatene som teller, sier Ulvan.

Enighet om kornavtale

I kjølvannet av samarbeidsavtalen har Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder også blitt enige om en kornavtale.

Dette innebærer at Felleskjøpet Agri skal være langsiktig leverandør av norsk korn til Felleskjøpet Rogaland Agders fôrproduksjon. Avtalen innebærer også at Felleskjøpet Rogaland Agder skal ha tilgang til de kornarter og kvaliteter som er tilgjengelige i markedet på Østlandet.

Avtalen ble signert i september.

Fakta Felleskjøpet Agri Omsetning: 11 mrd Antall ansatte: 2 500 Antall medlemmer: 43 000

Felleskjøpet Rogaland Agder Omsetning: 2,5 mrd Antall ansatte: 422 Antall medlemmer: 8 000

Ett minutts forbehandling gir mer melk i tanken.

DeLaval VMS™ er tilpasset kua sine forutsetninger.

- det finnes bare en soleklar markedsleder på melkerobot i Norge.

Investerer du i VMS nå vil vi gi deg et godt tilbud på DeLaval gjødselrobot!

For mer informasjon om den nye generasjonen VMS, ta kontakt med Felleskjøpets salgskonsulent I-mek eller besøk våre internettsider: www.delaval.no og www.felleskjopet.no/i-mek

– Dette er vårt livsstilsvalg ROMEDAL: – Landbruk er et livsstilsvalg for oss. Det handler om skaperglede. Å produsere mat gir rett og slett veldig mening, og du må bruke alle dine egenskaper. Den ultimate utfordring, sier Maria og Arne Elias Østerås.

■■Håvard Simonsen

Med optimisme og stort engasjement har Maria (32) og Arne Elias (33) tatt sitt svært bevisste valg. I fire år har de planlagt overtakelsen og drifta av Lund gård i Romedal på Hedmarken som de kjøpte ved årsskiftet.

Lund gård er Marias hjemsted, der hun er femte generasjon jente som sørger for at gården drives videre i familien.

– Jeg har aldri vært i tvil. Jeg har vokst opp med bare positiv stemning rundt landbruket. Det har aldri vært syting og klaging. Det som driver oss er også ønske om frihet med natur og god plass rundt oss.

Selv om det blir mange arbeidstimer, er det en fleksibel hverdag, og jeg tror vi blir mer til stede for barna i en slik familie. Dette er en veldig fin oppvekst. Vi hadde ikke lyst på det vanlige A4-livet. Her bruker vi kroppen og naturen, sier hun.

Arne Elias har også vokst opp på gård, i Gartland i Namdalen, og var tidlig interessert i jord og skog.

– Jeg tenkte å gå skogfag, men det var mørke tider i næringa, så jeg prøvde noe annet litt utenfor boksen, forteller han.

Valget ble Norges Handelshøyskole og som ferdig siviløkonom bar det til Statoil – først i Stavanger og deretter i Stjørdal, der han ledet økonomiavdelingen for oljeboring i nordområdene.

– Jeg har jo helt feil utdanning, ler trønderen, som så at bondeyrket ble aktuelt da han traff Maria.

Etter å ha tatt master i husdyrfag ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) i 2007 flyttet nemlig Maria til Midt-Norge for – etter eget utsagn – å finne seg en fin trønder. Hun jobbet i et prosjekt 20 Samvirke 082013

for å få mer fart på svineproduksjonen i Sør-Trøndelag.

Mer utfordrende enn regneark

I leiligheten i Trondheim planla de livet som bønder på Hedmarken. Før de kom så langt, giftet de seg og fikk to døtre, Maren på snart fire og Agnes på to. De har imidlertid brukt ferier og andre muligheter til å være på gården for å overlappe med forrige generasjon.

– Vi har hatt en erfaringsoverføring som jeg er utrolig takknemlig for, sier Arne Elias.

Han sa opp jobben i Statoil og er gårdbruker på fulltid. Maria har hundre prosent stilling som husdyrfaglærer ved Jønsberg videregående skole ved siden av gårdsdrifta. For Arne Elias står ikke utfordringene som bonde tilbake for de han hadde i Statoil, snarere tvert om.

– Den som tror det er enkelt å være bonde, kan prøve sjøl! Det er minst dobbelt så vanskelig som regnearkene jeg satt med.

Som bonde må du prestere på mange plan, alle egenskaper trengs. Det er den ultimate utfordring, sier han, og legger fort til at han bare så vidt har startet på læringsprosessen.

– Når jeg ser rundt meg i bygda her, ser jeg så mange flinke bønder. Jeg blir utrolig stolt og samtidig veldig ydmyk. Du må erverve innsikt og blir aldri utlært. Men jeg hadde lyst til å se om jeg duger til dette, smiler han.

– Det er kjempebra landbruksmiljø her og vi er heldige som har ei så levende bygd rundt oss. Vi driver alle på jordene samtidig. Det er noe med å vite at vi ikke er

de eneste som jobber i helgene. Og så er vi så godt mottatt, sier Maria.

Ingen enkel start

Drifta på Lund er basert på kombinert svineproduksjon med rundt 90 purker. Det meste av smågrisen selges til en gård i nabolaget, men de fôrer også fram ca. 600 slaktegris. Gården er på 400 dekar som normalt brukes til hvete og bygg. I tillegg har de 600 dekar skog.

De nye brukerne har ikke fått noen enkel start. Overproduksjonen av svinekjøtt koster i dag en konsesjonsbesetning som på Lund opp mot 300 000 kroner i året.

I tillegg fikk de noen av de vanskeligste våronnforholdene på flere tiår.

«– Det er kjempebra landbruksmiljø her og vi er heldige som har ei så levende bygd rundt oss.»

– All nedbøren og tele i jorda fikk bygda til å se ut som et katastrofeområde. Men det kom seg veldig gjennom sommeren, og avlinga ble 85 prosent av normalen, forteller de. På den fruktbare Romedaljorda betyr det en gjennomsnittsavling på godt over 500 kilo. De takker forrige generasjon for at det gikk så bra.

– Gården er godt drenert. Det meste ble grøftet helt fram til sent på 1980-tallet. I år som dette er det godt at det er gjort slike investeringer tidligere, sier de.

Nytt grisehus

En viktig del av satsingen er utvidelse av det gamle grisehuset med ny fødeavdeling.

– Vi tenkte og så oss rundt i fire år før

vi startet den intense planleggingen høsten 2012. Vi brukte fire måneder på forhandlinger, og et halvt år med planlegging sammen med aktører som vi ble enige med. Såpass tid bør en absolutt ha. Dårlig planlegging er svært kostbart. Det vet jeg fra min tidligere jobb, sier Arne Elias.

Nybygget er på 600 kvadratmeter med to avdelinger, hver med 30 FS-binger (fødsel til smågris). Til sammen er grisehuset nå på nesten 2000 kvadratmeter, der den gamle fødeavdelingen gir ekstra rom og fleksibilitet til sykebinger osv. De har også spart en god del kostnader ved å benytte eksisterende arealer til flisrom ol. Mens det er våtfôring i den gamle delen, har de valgt tørrfôring i den nye. Her er det også

montert overrislings-/bløtleggingsanlegg.

Bygget er i tre, og budsjettet er på 4,2 millioner kroner.

– Trebygget ble over 200 000 kroner billigere enn betong. Det hadde vi ikke trodd, sier Arne Elias, som selv har vært prosjektleder.

Bygget ble påbegynt 14. mai, og snart er første grising i gang. De har bevisst lagt opp til puljer med 30 purker og grising hver sjuende uke.

– Selv om vi får store topper, er det mer familievennlig med lengre intervaller.

Da får vi også bedre tid til vasking og opptørking uten å stresse dyra, sier de.

21

Motiveres av mål

– Det vi driver med er godt målbart, og det motiverer oss, sier Maria og Arne Elias.

– Vi ser selvfølgelig hva snittinntekten i jordbruket er, men penger har aldri vært drivkraften vår. Vi må imidlertid drive så godt som mulig. Driver vi for dårlig, kan vi heller ikke forvente å tjene godt.

Her er sammenligningen gjennom Ingris inspirerende. Ligger vi under snittet, må vi gå i oss selv, sier Arne Elias.

Han noterer systematisk arbeidstimene de legger ned.

– Vi må få oversikt over hvor vi står.

Lønnsomheten er ikke god nok, men for å kunne snakke vår sak, må vi ha dokumentasjon og et konstruktivt grunnlag, sier Maria.

– Dette blir ingen «walk in the park», men det visste vi på forhånd. Vi vet det blir oppturer og noen nedturer. Men når

GOD VELFERD: Det legges stor vekt på dyrevelferd i grisehuset på Lund. Her har purkene mye plass og godt med strø.

gjødseltrekket står på mandagsmorgen og en spør seg hvorfor vi gjør dette, må en

huske gleden over de fine smågrisene og den gode kornlukta, sier de.

Sterk tro på samvirke Når Arne Elias Østerås innleder på Felleskjøpets samling for unge bønder 8. november, vil han snakke om stolthet og indre motivasjon. Men tilhørerne kommer også til å få en leksjon i økonomisk teori og hvorfor bøndene er tjent med å stå sammen i samvirke.

■■Håvard Simonsen

– Professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen, har en Morten Skogmus-teori: «De store har beriket seg på bekostning av de små. Slik har det alltid vært og slik kommer det alltid til å være.»

Det er noe jeg stadig minner meg selv og andre om, sier Østerås, og forteller at han og kona Maria er veldig bevisste på hvorfor de har valgt Nortura og Felleskjøpet som sine samarbeidspartnere.

– Da jeg studerte samfunnsøkonomi og forretningsfag tenkte jeg på forhandlingssituasjonen til hver enkelt bonde. Vi er mange små fragmenterte produksjons­ enheter med mange forskjellige behov og ønsker. Overfor større aktører lenger opp i verdikjeden, er vi etter forretningsøkonomisk teori dømt til å tape. Vi er derfor fullstendig avhengig av å klare og samhandle på en effektiv måte. Blir vi for små og går i oss selv, risikerer vi å ende opp som bøndene i USA, der de knapt eier sine egne purker. Da sitter vi der som leilendinger og det har jeg ikke lyst til, sier Østerås.

22 Samvirke 082013

Må engasjere oss

– Men samvirkebedriftene må drive butikken sin godt, skynder han seg å legge til. Og Maria følger opp: – Vi må passe på at samvirke ikke blir noen hvilepute. Folk må si i fra. Vi er jo kremmere og det er viktig at vi er med på å gi tilbakemeldinger og pusher. Det holder ikke å sitte på sidelinja og klage. Vi må engasjere oss og få bedriftene våre til å bli bedre. Det er tross alt vi som eier dem, sier hun.

Smart med mentor

– Felleskjøpet må sørge for at vi føler at vi betyr noe. Felleskjøpet er et stort og mangehodet troll, og det er viktig at en evner å se enkeltindividene. Her tror jeg mentorordningen var et smart trekk.

Mentorene må brukes for alt de er verdt, sier Arne Elias. Han kjøper kraftfôr fra Felleskjøpet og er svært godt fornøyd med oppfølgingen han har fått av salgskonsulent Terje Heggelund.

– Jeg forventer at kraftfôret fra Felleskjøpet er best og at en er konkurranse­ dyktig. Det er de også, det ser vi på bunnlinja. Det kan være lett å tenke at en bør handle med ei mølle i nærheten. Men Felleskjøpet har en stor og profesjonell organisasjon av fagfolk som en kan spørre, og en må se begge sider av regnestykket.

Jeg tør ikke ta den sjansen. Samtidig må Felleskjøpet levere kvalitet og kunnskap, så vi blir de mest robuste produsentene.

– Hva kreves av en mentor?

– Mentoren må kunne kommunisere og forstå mine praktiske utfordringer. Det er nok veldig forskjell på hva folk trenger, og jeg har stor tro på å ha en person, et ansikt, som du kan henvende deg til. Men mentoren må også kunne utfordre meg, gi oppdatert faglig informasjon og stille kritiske spørsmål, sier Østerås, og legger til: – Vi skulle hatt fem djevelens advokater som kom innom gården av og til. For hvis vi ikke er lærevillige, da konker vi!

Det beste

kraftfôret

skapes med kunnskap og engasjement

I Felleskjøpet jobber vi daglig med å høyne kvaliteten på hele kraftfôrsortimentet. Slik bidrar vi til økonomiske og trygge produkter både for bonden og forbrukerne.

Les mer om KROMAT fjørfefôr på fkra.no og www.felleskjopet.no

24 Samvirke 082013

Advokat på kornet GJERDRUM: Trebarnsmoren, kona, advokaten og kornprodusenten Anne Jødahl Skuterud har travle dager.

Nå er hun også innvalgt i Felleskjøpet sitt styre. – Spennende og interessant, sier hun selv.

■■Oddrun Karlstad

– Bondenytte! Anne J. Skuterud er klar på hva Felleskjøpets viktigste rolle skal være.

– Jeg er veldig glad for at Felleskjøpet har dette som et av sine hovedmål. Jeg ser det samme tankesettet i Gjensidige. Vi må holde fast i mulighetene og arbeide for å utvikle begge selskapene til å bli enda mer effektive og kundeorienterte til nytte for våre medlemmer og eiere, hevder hun.

Muligheter

– Felleskjøpet er en organisasjon som er full av muligheter og har opplevd positivt oppsving de senere årene. Det blir veldig interessant å være med på å fortsette dette arbeidet. Jeg kjenner igjen mye av tanke­ settet fra Gjensidige. Det blir selvfølgelig mye jobb, men så lenge alle parter er fleksible så skal dette gå fint, påpeker Anne.

– Hva er ditt fagfelt i Gjensidige?

– Mitt ansvar er eierstyring og selskapsledelse. I praksis vil dette si administrere og tilrettelegge for at styrende organer tar beslutninger basert på best mulig gjennomarbeidet grunnlag, sier hun.

Erfaring med prosessutvikling

Anne mener at hennes faglige bakgrunn er en styrke som styremedlem i Felleskjøpet.

– Gjensidige er en samvirkebedrift som har gjort endringer for å tilpasse seg et endret marked. Erfaringen fra dette arbeidet vil være nyttig for meg å ha med i mitt styrearbeid i Felleskjøpet. Min erfaring er så langt at dagens styre har mange kompetente medlemmer og at vi utfyller hverandre med bakgrunn fra eget ståsted.

Kombinert med stor takhøyde og lojalitet til strategisk plan lover dette godt for et utviklende og konstruktivt styrearbeid. Det er en styrke for en så stor organisasjon.

Det er både en styrke og en utfordring at Felleskjøpet er en stor organisasjon med mange ansatte, mange fagområder og at alle arbeider mot samme mål. Vi vet hva vi har av verdier og det er viktig å holde fokus samme vei. I bunn ligger samvirkeideologien som en rettesnor.

«Felleskjøpet er en organisasjon som er full av muligheter og har opplevd positivt oppsving de senere årene.»

En effektiv og forretningsorientert organisasjon krever fokus på kunden slik at vi kan skape et overskudd som vil komme nettopp medlemmer og eiere til gode. Et slikt forretningselement er med på å skjerpe innsatsen, det gir oss både en styrke og en fordel, understreker Anne.

Kornbonde

Anne Jødahl Skuterud driver familiegården Eikeberg i Gjerdrum kommune i Akershus sammen med mannen Geir, som til daglig er innkjøpssjef i Tele2. De har 200 da til korn og 300 da med skog. Anne og Geir har barna Martin, Kristian og Jenny.

Anne startet med jusstudiet i 1991 og ble uteksaminert ved UiO i 1997. I løpet av denne tiden hadde hun tatt noe av studiene ved Universitetet i Bergen.

– Du vet, jeg fikk jo landbruket og Felleskjøpet inn i blodet fra tidlige

barneår. Mor (Turid Jødahl, red. anm.) drev i mange år Gjerdrum Innkjøpslag som hadde en samarbeidsavtale med Felleskjøpet. Vi hadde innkjøpslaget her på gården i over 20 år, og jeg hjalp til med ekspedering og bilagsføring. Resultatet ble at jeg skrev min første selvangivelse som 13-åring. Dermed var bedriftstankegangen og -interessen vekket.

Halvveis i jusstudiene fikk jeg sommer­ jobb i Gjensidige der jeg arbeidet med oppgjør av ansvars- og skadesaker – den eneste i arbeidsgruppen med landbruks­ relatert bakgrunn den gangen.

Senere gikk det slag i slag, styremedlem i den lokale almenningen, varamedlem i skogeierlaget, styremedlem i Romerike Trelast og styremedlem i Viken Skog.

Jeg har fulgt alle omstillingsprosessene i skogbruket. I vinter ble jeg oppringt fra Valgkomiteen i Felleskjøpet Agri og valgt inn på årsmøtet i april, forteller Anne.

Med gummistøvlene på

Anne er ingen skrivebordsbonde. Hun er vant til å ha gummistøvlene på og drive aktivt jordbruk.

– Jeg er overbevist om at all erfaring fra tidlige ungdomsår kommer godt med i jobben som styremedlem i Felleskjøpet.

Jeg vet at bondens hverdag er tøff, produktiv og skapende. Min kompetanse om korn både til mat og fôr blir viktig å ta med i styrearbeidet. Vite hvordan elementene i markedsordningen fungerer og bidra i de prosessene vi vil igangsette.

Samtidig er jeg ydmyk overfor verdiene og kunnskapen hos resten av styret og hvordan vi skal utfylle hverandre som et kollegium, sier hun.

25

Anne påpeker videre at hun nok kan bli utålmodig om prosessene blir for omstendelige: – Jeg håper vi skal jobbe analytisk og systematisk, og ha god fremdrift i arbeidet. Vi må også huske at å være bonde er et verdivalg. Det er et tankesett vi skal gi videre til våre barn. Nettopp derfor er også Felleskjøpets satsing på den nye generasjonen bønder viktig.

Mentorordningen er et godt redskap for å skape et faglig nettverk overfor unge bønder, mener Anne.

– Hva tenker du om framtidas landbruk?

– Nå har jeg bevisst valgt å ikke engasjere meg i politikk, det er for tidkrevende. Men det er en kjensgjerning at vi som lever i Norge i dag ikke vet hva det vil si med knapphet på mat. Vi har ikke opplevd verdenskrig og beinharde økonomiske år. En slik situasjon vil radere vekk det velferdsgrunnlaget vi har hatt i mange år. Derfor har vi i landbruket et stort samfunnsansvar for å bygge kompetanse i samfunnet om nødvendigheten av egen matproduksjon. Fallgruven er at vi går

8 HØNER OG 1 KATT: Dyrelivet på gården er ikke stort, men hyggelig. Det er sønnen Kristian som er ansvarlig høneprodusent. Det gjelder å lære landbruket tidlig.

i skyttergravene og forsvarer oss som best vi kan. Vi må heller tenke nytt, gi forbrukeren bedre informasjon og fortelle historien om dagens landbruk. Slik kan vi

bygge allianser og skape forståelse for at vi alle er avhengig av å opprettholde norsk matproduksjon, avslutter Anne J. Skuterud.

t Forsprange ligger i detaljene!

FORMEL Energi Premium

- det beste valget til høgtytende kyr • For deg som ønsker en ytelse mellom 9000-12000 kg EKM • For høgt fett- og proteininnhold i mjølka • Ivaretar vommiljøet ved store kraftfôrmengder

Vi hjelper deg gjerne med valg av kraftfôr!

Kontakt din fagkonsulent, eller kundetjenesten på tlf. 03520.

www.felleskjopet.no

Det går i Pluss for folk og fe Pluss Multitilskudd Sau og Appetitt Sau For at sauen skal kunne bidra med en god produksjon, må den få tilført nok næringsstoffer. God helse og fruktbarhet krever riktig fôrmengde, energi, protein, mineraler, vitaminer og vann. Behovet for de ulike næringsstoffene varierer, avhengig dyras næringstoffene varierer, avhengig avav dyras produksjonsstadium.

Det vil alltid være behov for ekstra mineraler og vitaminer når kraftfôrmengden er under 3-4 hekto, ved dårlig grovfôrkvalitet eller ved bruk av alternative fôrmidler.

Kjøp tilskuddsfôr i Felleskjøpets butikker.

Den beste måten å tørke kornet på er med ei varmluftstørke Vi leverer tørker og utstyr i alle størrelser og kapasiteter.

Visste du at vi også leverer tørker og utstyr til eksisterende låver?

Kontakt din lokale korntørkeselger for en tørkeprat.

Les mer på felleskjopet.no

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Utvider plog­ fabrikken på Klepp Med sine nye japanske eiere i ryggen investerer Kverneland stort i den tradisjonsrike plogfabrikken på Klepp. Kapasiteten blir nær doblet til opp mot 10 000 ploger i året.

■■Håvard Simonsen

– De siste fem årene har vi egentlig vært utsolgt her fra Klepp. Høyere kornpriser og større fokus på avling har gitt plogmarkedet et løft, og Kverneland-plogene er etterspurt.

Det har derfor vært frustrerende å sitte med for lav produksjonskapasitet, sier konsernsjef Ingvald Løyning.

Japanske Kubota, som overtok Kverneland i mai 2012, har vært positive til å satse ved konsernets hovedbøle på Jæren. Etter grundig planlegging er spaden stukket i jorda for en betydelig utvidelse av fabrikken. Samtidig gjennomføres en lenge etterlengtet overflytting av aktiviteten ved Kvernelands eldste fabrikk til dagens hovedfabrikk. Samtidig investeres det i mye nytt utstyr, ikke minst i mer bruk av roboter.

– Dette får stor betydning for produksjonskostnadene og vår konkurransekraft, sier Løyning.

Flyttingen og investeringer i utstyr er beregnet til 150-160 millioner kroner.

Etter planen kan produksjonen økes fra sommeren 2015 og full kapasitet vil stå ferdig i 2018.

– Da vil vi kunne produsere nær dobbelt så mange ploger som i dag, litt avhengig av plogenes kompleksitet. For å utnytte kapasiteten fullt ut, må vi ta markedsandeler, noe vi har tro på. Vi kunne solgt ganske mye mer enn vi har gjort de siste årene, sier Løyning. Generelt har 28 Samvirke 082013

imidlertid antall ploger blitt stadig færre etter hvert som de er blitt større og mer avanserte.

Eksporterer til 70 land

Mindre enn to prosent av plogene som Kverneland produserer selges i Norge.

De store markedene er Frankrike, Polen, Tyskland og England. I tillegg eksporteres et stort antall ploger til Russland og sentrale Øst-Europa. Kverneland har også en sterk posisjon i andre deler av verden der pløying er en viktig del av jordarbeidingen, som østlige Canada, enkelte områder på østkysten av USA, New Zealand og SørAfrika. Alt i alt selges Kvernelands ploger nå i 70 land.

– Europa er viktig for oss og med felles landbrukspolitikk opplever vi nå mindre svingninger også i de nye EU-landene.

I Øst-Europa kan det svinge mer, forteller konserndirektør for salg og markedsføring, Arild Gjerde.

Kverneland selger sine produkter også fra Klepp-fabrikken i euro, og er derfor svært avhengig av kursforholdet mellom euro og norske kroner.

– Hver tiøring på kursen slår ut med en halv million euro, eller rundt fire millioner kroner, på bunnlinja for Klepp-fabrikken.

Står euroen i 7,30-7,40, slik den gjorde i fjor, er det dramatisk for oss. Med en kurs rundt 8,00-8,10 er det ok. Er krona enda

svakere tjener vi gode penger. Resultatene her er med andre ord like avhengig av valuta som det norske kostnadsnivået, sier Løyning.

Foruten de velkjente plogene, produserer Kverneland i dag maskiner og utstyr til jordarbeiding, såing, gjødsling, sprøyting og grashåndtering. Mange av produksjons­ stedene rundt om i Europa er resultat av konsernets mange oppkjøp, særlig på 1990-tallet. I følge konsernledelsen vil Kverneland Group få en samlet omsetning i år på mellom 500 og 600 millioner euro, eller 4-5 milliarder kroner.

Presisjon med iM Farming

Kverneland bruker omlag tre prosent av omsetningen til forskning og utvikling, og etter at Kubota overtok konsernet er kapasiteten på produktutvikling økt.

«Europa er viktig for oss og med felles landbrukspolitikk opplever vi nå mindre svingninger også i de nye EU-landene.»

UTVIDER: En lenge etterlengtet utvidelse av produksjonskapasiteten på Klepp er nå i gang, konstaterer (f.v.) konsernsjef Ingvald Løyning, konserndirektør for salg og markedsføring, Arild Gjerde, og markedssjef Marieke Maris.

Særlig gjelder dette elektronisk styring av maskinene ved hjelp av ISOBUS-teknologi, ofte koplet mot GPS. Kverneland kaller sitt konsept for presisjonsjordbruk for iM Farming.

– Vi lanserer ikke nå et eneste produkt uten at det kan utstyres med iM Farmingløsninger, sier Løyning og Gjerde.

Basiskompetansen og det generelle utviklingsarbeidet på elektronikksiden utføres i det heleide datterselskapet Mechatronics utenfor Amsterdam, mens tilpasningen av styringssystemene til de enkelte redskaper lages i de ulike forretningsområdene. Her foregår også FoU-arbeidet på maskinsiden.

– Vi har bare sett begynnelsen av presisjonsjordbruket. Jeg tror blant annet vi kommer til å se mye av det knyttet til mobiltelefon, sier Løyning.

Nyheter på flere områder • Et helt nytt plogdesign som vil endre måten å innstille plogen på.

• Ploger med GPS-styring av fårbredden.

• En ny universal såmaskin for alle forhold.

• En ny type direktesåmaskin som plasserer såfrø (og gjødsel) helt uten jordarbeiding.

Dette er noen av nyhetene Kverneland er i ferd med å lansere. De fleste er klare for salg, men ploger med nytt designkonsept kommer ikke på markedet før om et par år.

Alt vil imidlertid bli presentert på Agritechnica i Hannover i november.

– Kverneland er de eneste som tilbyr maskiner for alle jordarbeidingsmetoder. Vi ønsker å spille på lag med bonden og ikke pushe en bestemt «religion», enten det er redusert jordarbeiding eller pløying. Utviklingen i klima har vist at bonden må ha fleksible løsninger, sier konsernsjef Ingvald Løyning og konserndirektør for salg og markedsføring, Arild Gjerde.

29

Fin spiring etter Spirit ULLENSAKER: I høst har Jan Erik Brotnow sådd 630 dekar med Norges første 6-meter Spirit. At han er fornøyd med maskinen, skulle nesten bare mangle. Brotnow har selv vært brukt som testpilot av Väderstad under utvikling av maskinen.

■■Håvard Simonsen

– Det har det vært veldig artig å være med på, sier Brotnow, som har 2 200 dekar med korn.

Väderstad har lenge produsert Spirit som ren såmaskin, men for noen år siden

FLOTT OPPSPIRING: Høsthveten kommer etter den nye Spirit’n, konstaterer Jan Erik Brotnow.

30 Samvirke 082013

begynte de å utvikle den som kombimodell for både gjødsel og såfrø.

– For meg begynte det med et fabrikk­ besøk hos Väderstad i 2009, der jeg fleipet med at jeg kunne kjøpe en SeedHawk og

en Spirit og bygge min egen kombimaskin. Året etter fikk jeg mulighet til å kjøre en testmaskin av den nye Spirit kombimodellen, og sådde 1000 dekar med den, forteller Brotnow.

Styrer trykket

Brotnows åkre med Kuban høsthvete på Onsrud i Ullensaker spirer jevnt og fint der han har kjørt sin nye Spirit 600C. Maskinen har fått prøve seg på alt fra god og «enkel» siltjord til planert stiv leire. Til høsthveten har Brotnow både kjørt tradisjonell jordarbeiding med pløying og harving og plogfritt med bare harving. Spirit’n er med ulike forredskaper konstruert for å takle alle typer jordarbeiding, samt direktesåing.

Såbedet pakkes både foran og bak sålabbene. Foran med de store OffSethjulene, som også bærer maskinen, og bak går pakke­hjul som også styrer sådybden.

Det kan legges opptil 80 kilos trykk på sålabbene.

– Det er LS-styring (load sensing) av hydraulikken som styrer labbtrykket, og trykket kan reguleres i fart fra styre­ boksen i traktorhytta, sier Brotnow.

Trykkreguleringen skal sikre lik sådybde ved varierende forhold, ulike jordtyper og over kuler og i dråger.

Ny verden

De fleste funksjonene på maskinen styres med LS, som heving og senking, markører, labbtrykk og dybden til skålene på gjødsla, fra styreboksen i traktoren. Unntaket er

«Dette er blitt en helt annen verden. Når du har lært deg systemet, fungerer det veldig fint.»

regner med han kan så rundt 50 dekar i timen hvis alt ligger til rette for det.

– På en god dag kan vi i hvert fall så 500 dekar. Men det avhenger jo av forholdene, arrondering og ikke minst logistikken rundt, sier han.

12,5 cm

crossboard-planken, samt sådybden som innstilles mekanisk ved hjelp av løse skiver med ulik størrelse.

– Dette er blitt en helt annen verden.

Når du har lært deg systemet, fungerer det veldig fint, sier Brotnow.

Maskinen kan enkelt justeres til å så i bare halv bredde, tre meter. Det kan for eksempel utnyttes når en kjører rundt skiftet og skal tilpasse sprøytesporene, og når såingen avsluttes mot kanter.

– Maskinen kan også GPS-styres. Da stenges utmatingen når man kommer inn på allerede sådd areal, og her vil funksjonen med halv såbredde styres automatisk. Dette skal vi montere, forsikrer den maskin­kyndige Ullensaker-bonden.

På Brotnows Spirit er det 12,5 cm mellom gjødsellabbene, det vil si dobbelt så tett som normalt på andre maskiner.

– Jeg tror det har noen fordeler. I hellinger får du ikke store forskyvninger, slik at du unngår sårader med «gode og dårlige» gjødselforhold. Og under tørre forhold sikres bedre oppløsning av gjødsla, sier han.

0,73 liter diesel

Brotnow trekker Spirit’n med en 240 hk-traktor.

– Jeg mener det er mulig å kjøre den med 200 hk, men du kan sikkert også ta ut alt i en 300 hesters traktor. Under såingen i høst brukte jeg 0,73 liter diesel per dekar i forholdsvis kupert terreng, og det er vel ikke så galt, sier han.

50 dekar i timen

Maskinen har stor kapasitet. Brotnow

BESTEMMER SÅDYBDEN: Sådybden bestemmes ved hjelp av skiver av ulik tykkelse som «fikserer» sålabbene.

I tillegg styres trykket på labbene hydraulisk.

DEKKER GJØDSLA: Gjødsla passerer mellom skålene, der den ene skåla sørger for å «kaste» jord over slik at gjødsla dekkes.

GOD BÆREEVNE: De store OffSet-hjulene gir i følge Brotnow maskinen utrolig god bæreevne. De sørger også for å pakke såbedet foran sålabbene.

31

no in

n

sj va o

Frisk satsing på framtida i Luster Det veltar ei robotbølgje over norsk landbruk, noko Felleskjøpet Agri har fått merke. Hittil i år har selskapet sine salskonsulentar selt svært mange mjølkerobotar, noko som vitnar om vilje til satsing i norsk landbruk.

■■Hallstein Dvergsdal

I Luster i Sogn og Fjordane er Olav Ugulen i ferd med å bygge ny lausdriftsfjøs, ein fjøs som i første omgang skal doble dagens produksjon på 150 000 liter mjølk og som får installert ein VMS-robot frå DeLaval og Felleskjøpet.

Frisk satsing

Olav Ugulen har pakta bruket av faren Jostein sidan 2006, men skal overta fullt og heilt frå nyttår. Den 28 år gamle sogningen kvir seg ikkje på å satse framtida si i norsk landbruk og investerer no rundt ni millionar kroner i arbeidsplassen sin. Han vil, når fjøsen står klar 1. mars neste år, ha ei gjeld på rundt seks millionar, noko som ikkje skremmer den unge bonden.

– Folk har ofte fleire millionar i gjeld på eit hus, kvifor skal ikkje eg kunne ha nokre millionar i gjeld på ein fjøs? Og folk må no ha mat også i framtida, svarar han, når vi lurer på om han ikkje ser problem med ei slik satsing.

– Det er dette eg trivst med, og eg har ikkje angra eit sekund på at eg bestemte meg for å bygge nytt.

Nytt og gammalt i lag

Jostein Ugulen bygde den eksisterande driftsbygningen på bruket i 1979, men trass i at bygget er godt vedlikehalde og i god stand, er det likevel utgått på dato.

Då Samvirke var på besøk i september var entreprenøren Nordfjord Bygg A/S i ferd med å få på plass forskalinga til gjødselkjellaren som i dette tilfellet skal vere under fjøsen på tradisjonelt vis, ikkje som siloar på utsida.

– Det var planlagt silo, men det sette 32 Samvirke 082013

eg meg i mot og sa klart i frå om at om det ikkje vart kjellar under fjøsen, så ville ikkje eg vere med på dette, fortel Jostein som kallar seg konsulent og er levande interessert i det nye bygget som han ser fram til å få på plass.

«Her i Luster er vi også i den heldige situasjon at kommunen yter rentefritt lån til 30 prosent av kalkylen ved næringsetablering.»

Den gamle fjøsen skal byggast om til ungdyr­avdeling, og bygget som i dag inneheld plansilo, blir for framtida fôrsentral og rundballelager.

Stor produksjonsauke

Den nye fjøsen har 47 liggeplassar, noko som er meir enn dobling i høve til gamle­ fjøsen med plass til 20 kyr. Det er gjort avtale om leige av 150 000 liter kvote i tillegg til dei 150 000 som bruket disponerer i dag.

– Det har aldri vore aktuelt å kjøpe kvote utover det eg får kjøpt frå staten. Det har heller ikkje vore problem å få leige kvote, det same gjeld jord, fortel Ugulen som disponerer 300 dekar slåttemark.

Han reknar med å måtte kjøpe om lag 400 rundballar når nybygget etter planen skal takast i bruk 1. mars.

– Her i Luster er vi også i den heldige situasjon at kommunen yter rentefritt lån til 30 prosent av kalkylen ved nærings­ etablering. Akkurat det var faktisk avgjerande for at eg satsa på nybygg, seier Ugulen som også kan fortelje om eit svært godt samarbeid med Felleskjøpet og I-mek seljar Asbjørn Fretland i planleggingsfasen av nybygget.

FK-Fjøset

Felleskjøpet og Nordfjord Bygg AS har etablert eit samarbeid om levering av komplette bygg for alle dyreslag under merke­ namnet FK-Fjøset. Vi leverer alle typar bygg, der alt er tilpassa kunden sine ønsker og behov. Vårt formål er fornøgde kundar, noko som betyr – Kvalitet til rett tid og garantert pris!

Gjennom FK-Fjøset ser Felleskjøpet og samarbeidspartnar Nordfjord Bygg fram til å kunne hjelpe mange kundar med framtidige byggeplanar.

Spennande samarbeid om fjøsbygg

Bygget skal reisast av Nordfjord Bygg A/S frå Måløy, eit entreprenørfirma som har spesialisert seg på driftsbygningar, og som har inngått avtale med Felleskjøpet om levering av nøkkelferdige bygg under merkevarenamnet FK-Fjøset. Firmaet har fleire bygg på gang i region 5, og resten av landet.

– Vi har samarbeidd med Nordfjord Bygg i eit par år og er glade for at også vi kan tilby nøkkelferdige, komplette bygg til fast pris, noko konkurrentane har hatt lenge, fortel prosjektleiar Erling Ulvestad i FKA. Som prosjektleiar er han den som skal ta seg av oppfølging av FKA sin leveranse

FORNØGDE: Seljar og kunde som begge er fornøgde med samarbeidet. F.v. prosjektleiar Erling Ulvestad, salskonsulent Asbjørn Fretland, begge Felleskjøpet, Olav Ugulen og senior og konsulent Johannes Ugulen. I bakgrunnen gamlefjøset som blir ein del av nybygget.

i byggeprosessen etter at seljarane har gjort sitt.

Tryggleik i prosjekta

– Hovudoppgåva til prosjektleiaren er å ta del i prosjektet frå kontrakt til ferdig­ stilling og følgje opp prosjektet slik at både leveransar og framdrift skjer i tråd med framdriftsplanen for totalprosjektet. Ei anna viktig oppgåve er å etablere kontakt med andre fag, som el og vvs slik at alt utstyr vert kopla og plassert på rett stad i forhold til teikninga. Å være tett på under montering og innkøyring er noko vi vektlegg høgt i Felleskjøpet. Dette skaper auka tryggleik for kunden, og er noko vi har valt å fokusere sterkt på. I region 1 til 5 er det i år tilsett 3 prosjektleiarar som skal følgje prosjekta frå kontrakt til ferdigstilling, fortel Karl Arne Leivstad, salssjef I-mek i Felleskjøpet Agri.

Mykje kompetanse

Nordfjord Bygg A/S har etter kvart svært mange fjøsbygg bak seg og er eit firma med solid kompetanse på det dei driv med, ifølgje Erling Ulvestad.

– Det er veldig greitt å ha med å gjere

eit firma som har bygd nokre fjøsar og eg har fått veldig godt inntrykk av desse folka, seier prosjektleiaren som legg til at fjøsane blir tilpassa kunden sine ønskje i kvart enkelt tilfelle. Det er såleis ikkje snakk om standardteikningar, men «skreddarsydde» bygg.

«Det er veldig greitt å ha med å gjere eit firma som har bygd nokre fjøsar og eg har fått veldig godt inntrykk av desse folka», seier prosjektleiaren – Det er ein vinn- vinn situasjon for alle partar, eit samarbeid som både Felleskjøpet, vi og bøndene har glede av, seier dagleg leiar i Nordfjord Bygg, Bjørnar Gangsøy.

Han fortel at han har 50 tilsette, halvparten utanlandske, og at dei akkurat no har elleve

driftsbygningar under oppføring over store deler av landet, og vil komme opp i totalt 25 i år. Firmaet har vakse fort, men kontrollert, ifølgje Gangsøy som held fram god gjennomføringsevne som viktig for Nordfjord Bygg. Alt i alt har samarbeidet med Felleskjøpet resultert i 35-40 bygg sidan starten for to og eit halvt år sidan.

Stor aktivitet

Erling Ulvestad fortel om stor interesse for nybygg i landbruket for tida. Det gjeld både mjølkeproduksjon, kjøtfe og sau, men mindre for gris.

– Det er blitt mange nye krav både til bygningar og ikkje minst til det å vere bonde. Den tid er forbi at ein bonde kan bruke alle kveldar og helgar til fjøsstell.

Familie og krav til eit sosialt liv gjer at også bønder vil og må ha ei meir ordna arbeidstid enn før. Dermed er ein mjølke­ robot gjerne det som skal til for at det skal bli meir fritid og tid til andre ting enn fjøsstell, seier prosjektleiaren.

Robotfjøsen til Olav Ugulen er den andre i Luster, men neppe den siste i landbrukskommunen inst i Sognefjorden.

33

Har tjent 10-ganger’n på Felleskjøpets fôrforskning Bøndene har tjent mer enn 10-ganger’n på pengene de har investert i Felleskjøpet Fôrutvikling de siste 20 årene. Til sammen­ ligning har Oslo Børs tatt 8-ganger’n i samme periode.

■■ Håvard Simonsen Foto: Petter Nyeng)

Det viser en oversikt som adm. direktør Knut Røflo la fram da Felleskjøpet Fôrutvikling markerte sitt 20-årsjubileum på årets kraftfôrmøte i Trondheim.

– Vi må understreke at dette er anslag, men jeg tør påstå at det er godt kvalifiserte anslag. Våre eksempler viser at Felleskjøpets satsing på fôrutvikling har gitt norske husdyrprodusenter i størrelses­orden 2,4 milliarder kroner i sparte kostnader og økte inntekter siden vi startet i 1993. I løpet av disse 20 årene har Felleskjøpene og våre kraftfôrkunder brukt 225 millioner kroner i Felleskjøpet Fôrutvikling. Dermed kan vi anta at avkastningen er minst ti ganger så stor som investeringen, og det er vi ganske fornøyd med, sier Røflo til Samvirke, som legger

34 Samvirke 082013

til at mange andre utviklingsprosjekter selvsagt også har bidratt til bedre lønnsomhet i norsk husdyrhold.

Alle husdyrgrupper

Alle husdyrgrupper har nydt godt av forbedringene. Tre gode eksempler på framsteg den siste tiden, er disse: • FORMEL Favør, som ble introdusert i 2001, bidro til å heve proteinprosenten i melk fra norske kyr med ca. en tiendels prosent. Dette har gitt melkebøndene rundt 800 millioner kroner i økte inntekter.

• Fra slutten av 1990-tallet er fôrforbruket hos slaktekylling redusert med 0,5 kilo.

Med dagens produksjonsvolum representerer dette 160 millioner kroner i året. Røflo anslår en samlet innsparing på 700 millioner kroner.

• I 2007 lanserte Felleskjøpet Fôrutvikling et nytt fôrvurderingssystem for slakte­ gris som raskt ble standard i Norge.

Dette har spart svineprodusentene for rundt 100 millioner kroner.

– Slike forbedringer hadde ikke vært mulig uten at husdyravlen og bøndene

selv også hadde bidratt. Her er det gjort mye godt arbeid, og jeg mener bøndenes innsats ikke må undervurderes. Svært mange er flinke til å følge med og er raske til å ta i bruk nye løsninger. Fôrbransjen har klart å utnytte mulighetene, enten de har vært knyttet til avlsmateriale eller nye behov i markedet, på en god og effektiv måte. Nå bidrar vi for eksempel til høyere fettprosent i melka, og verdien av det tør jeg nesten ikke regne på. Den er betydelig, sier Røflo.

Norge har noe å by på

Under kraftfôrmøtet sa tidligere departementsråd i Landbruks- og matdepartementet, Per Harald Grue, at mat- og fôrindustrien må belage seg på hardere konkurranse – som å gå fra et kretsmesterskap til et verdensmesterskap.

– Kunnskapsbasen blir mer og mer global, og som et lite land langt mot nord er det viktig at vi henger med. Samtidig må vi kunne dekke spesielle nasjonale behov, sier Røflo, som mener norsk landbruk og norske næringsmiddelaktører har noen fortrinn som gjør oss til interessante samarbeidspartnere internasjonalt.

– Vi har tradisjon for å samarbeide i

«Kunnskapsbasen blir mer og mer global, og som et lite land langt mot nord er det viktig at vi henger med.»

verdikjeden, vi har et marked som verdsetter FoU-resultater og vi har et samarbeid mellom næring, myndigheter, utdannings­ institusjoner og forbrukere som andre ønsker å lære av. Dette er en posisjon vi vil utvikle videre. Det vil være det beste utgangs­punktet for å kunne ta kunnskap hjem, og det er mye å hente, sier han.

Fôr – verdens utfordring

Røflo sier fôr og fôrutvikling er et av de virkelig store spørsmålene som må løses i forhold til verdens matforsyning.

– Globalt forbrukes årlig 240 millioner tonn kjøttprodukter og FNs matvareorganisasjon, FAO, har anslått at etterspørselen vil bli fordoblet. Det brukes i dag ca. én milliard tonn fôr. Fôr til svin utgjør omlag halvparten av dette. Da er det sentralt om grisen må ha 2,4 eller 2,6 fôrenheter for hvert kilo den legger på seg. Vi må se etter både mer effektive fôringsregimer og nye råvarer. Særlig når det gjelder det siste ligger norsk forskning langt framme, sier Røflo.

Nye råvarer var tema på en kongress for de største samvirkebaserte fôrselskapene i Europa som Felleskjøpet Fôrutvikling var vertskap for tidligere i år.

35

H

YR

F

AG USD

Enkle tiltak for bedre fôrutnyttelse I tillegg til kraftfôr og genetikk påvirkes fôrutnyttelsen av grisens miljø. Med miljø menes de omgivelsene grisen holdes i. Produsenten kan gjøre mye for å tilrettelegge for lavest mulig fôrforbruk.

■■ Victoria Bøhn Lund, spesialkonsulent svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Vann er ofte undervurdert som innsats­faktor i slaktegrisproduksjonen. Tilstrekkelig vanntilgang er en forutsetning for at grisen skal ha et optimalt fôropptak og fôrutnyttelse. Likevel ser vi ofte at det sviktes på dette området. Det er smart å ha fokus på en så kontrollerbar faktor slik at den ikke ødelegger for fôrutnyttelsen. Vi anbefaler at du sjekker alle drikkenipler/vannkar en gang i uka. Da vil du raskt oppdage om en vannkilde gir for lite vann.

Rengjøring

Grundig rengjøring er nødvendig for å redusere nivået av smittestoffer i fjøset og

Fakta

Hvordan sikre et godt miljø i grisehuset: • Årlig kontroll av ventilasjonsanlegg • Grundig vasking med varmt vann og såpe mellom hvert innsett • Ukentlig kontroll av drikkenipler/vannkar • Daglig temperaturregistrering • Ikke høyere belegg enn bingen er bygget for • Vennlig og mild håndtering av grisene

36 Samvirke 082013

hindre overføring av smitte fra et innsett til neste. Alle slaktegrisrom bør derfor vaskes mellom hvert innsett. Bruk varmt vann (ikke over 50 °C) og såpe. Tilstrekkelig tid til opptørking er viktig for å sikre en god avslutning av vaskeprosessen. Opptørking hemmer bakterieveksten og sikrer slakte­ grisen et tørt og trivelig rom ved innsett.

Ved kontinuerlig drift bør man også etterstrebe å få vasket avdelingen jevnlig. Da er valg av årstid og bruk av varmetilskudd som hjelp til opptørking svært viktig.

Ventilasjon

Temperatur og luftklima har mye å si for grisens fôrutnyttelse. Forsøk har vist at både for lave og for høye temperaturer øker fôrforbruket. Ved innsett i slaktegris­ avdelingen bør temperaturen ligger rundt 22-25 °C. Utover i innsettet senkes temperaturen gradvis etter hvert som grisen blir større. I Felleskjøpet sine forsøk på Stamsædgården har temperatur på 16-18 °C gitt lavest fôrforbruk.

Ved siden av riktig temperatur i fjøset er tilstrekkelig luftskifte en forutsetning for at dyra skal produsere best mulig. For høye konsentrasjoner av skadelige gasser øker fôrforbruket. Trekk påfører grisen stress som igjen forverrer fôrutnyttelsen. En årlig

kontroll av ventilasjonssystemet i fjøset anbefales for å sikre at funksjonene er riktig innstilt.

Dyretetthet

Er det for mange gris i bingen vil dette påvirke fôrutnyttelsen negativt på flere måter. Høyere dyretetthet øker smitte­ presset i bingen, og grisen må bruke mer energi på å bekjempe smittestoffer i miljøet.

Det kan også oppstå utfordringer med at det er for få vannkilder eller spiseplasser i forhold til antall gris. Dette går særlig utover tilveksten og fôrutnyttelsen til de minste og svakeste individene i bingen.

Røkterens innflytelse

Hvordan røkteren behandler grisen har faktisk også betydning for fôrutnyttelsen.

En gris som opplever en rolig og vennlig håndtering vil ha en bedre fôrutnyttelse enn en gris som behandles dårlig. En gris som behandles dårlig (brå håndtering, slag, spark, rop) vil bli stresset, og stresset medfører en del endringer i kroppen. Stress reduserer bl. a. immunforsvaret, bryter ned muskelvev og gjør fordøyelses av fôr mindre effektiv. I tillegg styres energien fra fôret mot å takle stress framfor å avleire kjøtt.

H

YR

F

AG USD

Nytt anlegg for verpehønsforsøk Forskning og utvikling er viktig grunnpilarer i KROMAT fjørfefôr. Felleskjøpet er opptatt av å sikre at vårt fôr og vår rådgivning er godt tilpasset norsk fjørfeproduksjon. Dyrematerialet er internasjonalt – mens produksjonsforholdene og råvaretilgangen er norske.

■■Trude Ulven, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet

Felleskjøpets erfaring viser at det er behov for lokale tilpasninger av internasjonal rådgivning for å produsere fjørfe i Norge.

Norske fjørfeflokker presterer blant verdens beste og stiller noen andre krav til vårt fôr og rådgivning enn det de internasjonale standardene tilsier.

Spesialisering

Felleskjøpet har gode forsøksfasiliteter til slaktekylling, men vi har savnet et spesialisert anlegg for å drive nøyaktige norske forsøk på verpehøns.

Ole Egge, eggprodusent og styreleder i Norwegian Antibodies, så behovet vårt, og så samtidig en mulig løsning.

Egge har den unike kombinasjonen av praktisk erfaring som mangeårig egg­ produsent og som kommersiell produsent av antistoffer fra egg til den internasjonale diagnoseindustrien. Det er nitide krav til oppfølging og registrering som kreves for å drive med antistoffproduksjon. Denne kompetansen kan overføres til de behovene som Felleskjøpet Fôrutvikling har til oppfølging av sine forsøk. Når Egge i tillegg hadde ledig plass i sitt nye forsøksanlegg, var det liten tvil om at dette kom til å bli et gunstig samarbeid.

Anlegget

Det nye anlegget består av tre adskilte rom med to burhøyder i hvert rom. Det har vært et tett samarbeid med Victorsson for å spesialtilpasse rommene for forsøk. Det er tatt høyde for flere ulike muligheter for styring av fôr og miljø. Fokus har vært på å få kontroll på flest mulige av variablene som påvirker eggproduksjon slik at så lite som mulig blir overlatt til tilfeldigheter.

Victorsson har hatt god bruk for sin kreativitet i arbeidet med å tilfredsstille

INSPISERER: Utviklingssjef i Felleskjøpet Fôrutvikling, Gorm Sanson, inspiserer anlegget som skal bidra til at KROMAT fjørfefôr gir stadig bedre produksjonsresultater. (Foto: Line Sørensen).

alle behovene for styring og kontroll som ble spesifisert for huset av utviklingssjef i Felleskjøpet Fôrutvikling, Gorm Sanson.

Utprøving av fôr med ulikt nærings­ innhold eller ulike råvarer blir en selvfølgelig del av våre tester i det nye anlegget. Men eggproduksjon er så mye mer enn bare fôr. Styring av flokkens produksjon og husets miljø er også svært viktig for å sikre god velferd og gode produksjons­resultater. Det nye forsøksanlegget er derfor tilpasset individuell og fleksibel styring av miljøet i hvert enkelt rom. Vi ønsker å ha muligheten til å se på effekten av lysstyrke, lysprogram, temperatur og luftkvalitet i flere ulike kombinasjoner under kontrollerte forhold.

Effektene av forsøkene

Å fortsette med det samme er ikke et alternativ når det gjelder fjørfe.

Fjørfeproduksjon kjennetegnes av en stadig utvikling av hybridene samtidig som vi får ny kunnskap om hva som skal til for å sikre helse og velferd og god produksjon hos våre flokker. Anlegget er ikke helt ferdig enda, men det er ingen tvil om at så snart de første hønene er satt inn vil dette gi oss gode muligheter.

I forsøk av denne typen ønsker vi å se på effekten av lysstyrke, lysprogram, temperatur og luftkvalitet i kombinasjoner under kontrollerte forhold. Det vil altså bli kontinuerlige målinger av loggføring av temperatur, fuktighet, lysstyrke, CO2 og ammoniakk, vann- og fôrforbruk.

37

H

YR

F

AG USD

Inn i fjøset att Hausten går mot vinter, og innefôring ventar dei fleste ammekyrne no. Ammekua er ikkje så krevjande i matfatet, men hugs at mineral og vitaminbehovet må dekkjast.

■■Elin Moen, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Er ammekua kome i godt hold att etter avslutta ammeperiode, kan sinfôret ha låg energikonsentrasjon.

Ammoniakkbehandla halm og/eller surfôr av seint hausta gras kan fungera bra.

Dette er rimeleg fôr som òg gjev rolege dyr med god vomfylling.

Dekk vitamin- og mineralbehov

Med berre grovfôr blir det for lite mineralar

og vitamin. Ved å gi fri tilgang av Pluss Ammeku, sikrar du dyra for mangel på mineral og vitamin. Slik mangel kan få negativ verknad på fruktbarheit, kalvehelse og -tilvekst. Pluss Ammeku eller Pluss Storfe kan òg gis dosert over grovfôret.

FORMEL Ammeku Konsentrat

EKSTRA TILSKUDDSFÔR: innefôring ventar dei fleste ammekyrne no. Hugs at mineral og vitaminbehovet må dekkjast. (Foto: Petter Nyeng).

Når det nærmar seg kalving og i sær etter kalving, treng ammekyrne kraftfôr i lag med godt grovfôr. Opptrapping trengst fordi behovet for protein og energi aukar for både ku og foster. FORMEL Ammeku Konsentrat er eit mineralkraftfôr. Råproteininnhaldet er høgt, noko som passar godt ved bruk av proteinfattig grovfôr. Spesielt tunge rasar kan ha behov for tilskot av protein i lag med slikt grovfôr. Protein er viktig til fostret dei siste vekene før kalving og for å stimulere mjølkeproduksjonen til ammekua etter kalving. Ved å bruke FORMEL Ammeku Konsentrat gjennom heile innefôrings­ sesongen treng du berre eit slag tørrfôr. Med 0,5 kg blir behovet fôr mineral og vitamin dekt. Mot kalving og etter kalving er det berre å auke, for da å få meir kraftfôrverknad. For FORMEL Ammeku Konsentrat er det sett ei maks grense på 2,5kg/dag på grunn av høgt mineralinnhald. FORMEL Biff er eit alternativt kraftfôr rundt kalving, men da må dyr som får mindre enn 2,5 kg/ dag få mineralnæring i tillegg.

Slutt på pant for Ensil kanner Trenden de siste årene har vært en kraftig dreining mot større emballasje for ensileringsmidler slik som konteiner og bulk. Bruken av 25 liters kanner er derfor kraftig redusert.

■■ Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

38 Samvirke 082013

I likhet med andre aktører i markedet velger derfor også Felleskjøpet å avslutte ordningen med pant på 25 liters kanner for Ensil-midlene.

Frem til 1.1.2014 kan du levere tilbake tomme og uskadete kanner til nærmeste Felleskjøpet butikk og få innrømmet pant. Ensil kanner kjøpt for bruk i sesongen 2014 skal leveres tilbake til avfalls­mottak som har avtale med Grønt

Punkt. I praksis er dette alle mottak som også har avtale om mottak av landbruksplast slik som rundballefolie.

Tilbakelevering til avfallsmottak er vederlagsfritt så lenge kannene er tomme og «drypptørre».

Når det gjelder fat og containere videreføres returordningen som i dag.

H

YR

F

AG USD

Kua kan ha melkefeber – uten at du merker det!

Melkefeber er den vanligste stoffskiftesjukdommen i forbindelse med kalving. Sjukdommen opptrer når kalsium forlater blodet raskere enn det som mobiliseres fra skjelett eller tas opp fra fôret.

■■ Nils Arve Frøisland, produktsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet

Ved klinisk melkefeber blir kua slapp og sløv, mister appetitten og kan få lammelser som er livstruende. I tillegg øker også risikoen for en rekke andre sjukdommer som mastitt, løpedreining, tilbakeholdt etterbyrd og ketose.

For lavt kalsiumnivå

Subklinisk melkefeber innebærer at kua har for lavt kalsiumnivå i blodet uten å vise klare sjukdomssymptomer. Dette er mye vanligere enn klinisk melkefeber, men ikke så enkelt å oppdage.

En amerikansk studie viste at 40-50 % av kyr i andre laktasjon og oppover led av subklinisk melkefeber. Det er viktig å forebygge også en mindre nedgang i kalsiumnivået etter som det kan føre til nedsatt fruktbarhet og dårligere immunforsvar. Det kan også føre til redusert fôropptak og melkeproduksjon, og øke risikoen for følgesjukdommer.

Forebygging

Melkefeber (både klinisk og subklinisk)

Fakta • Lav KAD (under 0 mEq/kg TS) de siste 3 ukene før kalving stimulerer kuas evne til å mobilisere kalsium fra sine egne reserver. For å komme tilstrekkelig lavt i KAD trengs tilskudd med anionsalt (negative ioner).

• Grovfôret bør ikke ha for høyt kaliuminnhold.

• Kyrnes status kontrolleres enklest ved å måle urin-pH. Ønsket urin-pH før kalving er 6,5-7,0.

• Tilskudd av Pluss Ionebalanse Sinku (tilskuddsfôr med anionsalt) må avsluttes ved kalving!

kan forebygges ved en lav KAD i rasjonen.

KAD er et mål på forholdet mellom positive og negative ioner i rasjonen og beregnes ved ligningen: KAD = Positive ioner (Na + K) – Negative ioner (CI + S).

Godt inneklima Har husdyrrommet ditt god nok ventilasjon?

Godt inneklima gir bedre helse for dyra, bedre arbeidsmiljø og bedre økonomi.

Les mer på www.felleskjopet.no og kontakt våre selgere.

Deletlf. I-mek 815 00 320.

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

39

støldal fotografisk · 0913

Vi håper at dere allerede har satt av dagene 14. og 15. november i 2013.

Da arrangeres kongressen Stolt av det! på Hamar! Gris i-kongressene har blitt arrangert hvert 3. år siden 1989 og er en fantastisk møteplass for alle griseinteresserte.

For mer informasjon og program, gå inn på www.grisi13.no. Her finner du også priser og påmeldingsskjema. Melder du deg på før 1. oktober, unngår du påmeldingsgebyret på kr 250,-.

Ann_1_190x278_0913.indd 1

18.09.13 10:13

gris i ’13 – stolt av det!

14. og 15. november Scandic Hotel Hamar 14. NOVEMBER 11:00

FEllEs åpNiNg: HOVEdkOMitEEN HaR ORdEt «Mat Og Musikk» VEd aRNE Og sjuR HjEltNEs

12:30

luNsj

sesjon

smågrisproduksjon

slaktegrisproduksjon

driftsledelse

dyrevelferd

14:00–14:45

Hva kan vi gjøre sammen for å bedre holdbarheten på purka?

Avlsframgang hos slaktegris.

Hva kan forventes i bruksbesetningene?

Hva gjør vi når økonomien blir krevende?

Dyrevelferd og utfordringer i svineproduksjonen sett fra Mattilsynets ståsted.

Kvalitetskrav til omsatt smågris.

MRSA hos norske griser.

Hva, hvordan og veien videre.

Signe Lovise Thingnes og Torunn Aasmundstad, Norsvin

15:00–15:45

Ny LZ-hybridpurke, hva kan vi forvente og hva kreves?

Anders Øfsti, Norsvin og Willem Steyn, Topigs

15:45

kaFFEpausE

16:15–17:00

Hvordan skape gode resultater i smågrisproduksjonen?

Sissel og Trond Mehus, svineprodusenter og Ola Benan, Nortura

Sparebanken1 Hedmark

Dan Olsen, Norsvin

Bente Borgen og Flemming Meland, Nortura

Ole Fjetland, Mattilsynet

Marianne Sunde, Veterinærinst., Petter Elstrøm, Folkehelseinst., Kristina Landsverk, mattilsynet

Økende forekomst av APP, hva gjør vi?

Maria Stenklev, Nortura

Bogsår og halebiting, forebygging og behandling.

Bente Fredriksen, Animalia og Tore Framstad, Norges Veterinær­ høgskole

Grisens signaler – observere, DON og beslektete giftstoffer i tenke, handle! svinefôr, effekter på grisen.

Victoria Bøhn Lund og Janne Fossum, Felleskjøpet

Tore Sivertsen, Norges Veterinær­ høgskole.

Praktiske erfaringer rundt mykotoksinbekjempelse i Solør-Odalområdet.

Otto Sveen, Solør­Odal Landbruks­ rådgivning

17:00

pausE

18:30

apERitiF

19:00

Middag M.M.

15. NOVEMBER sesjon

smågrisproduksjon

8:00–8:30

8:30–9:15

9:30–10:15

slaktegrisproduksjon

salg og marked

Purkering – samarbeid til felles beste.

Er norske gener konkurransedyktig i utlandet?

Nytt kvalitetssystem for hele bransjen, hva betyr det for svineprodusenten?

Hva skal grisen ete? Grisens plass sett i lys av norsk korn- og kraftforpolitikk.

Valg av rekrutteringsstrategi Erfaringer med ulike rekrutteringsstrategier.

Hvordan sikre økonomien i norsk svineproduksjon?

Big Dutchman – restløs våtfôring.

Hans Trøstheim og Ola Rognlien, Fjøssystemer

Ny viden om ernæring af sen- Fôring og utslaktingsstrategi.

Petter Nyeng og Arild Eriksen, drægtige og diegivende søer.

Peter Theil, Aarhusuniversitetet

Felleskjøpet

Hva gjør vi for å ta vare på spegrisen?

«Immunkastrering». Praktiske og økonomiske konsekvenser.

Jon Birger Hamgård og Merete Lie, svineprodusenter og Maria Stenklev, Nortura

Terje Iversen, Nortura og Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling

10:15–11:00

pausE, utsjEkk, sMåMat.

11:00–11:45

Frisk eller syk etter avvenning. Forebygging og tiltak ved avveningsdiare og ødemsjuke.

Management i slagtesvinproductionen.

Bjarne Knudsen, Svinerådgivning Vest

Oddbjørn Kjelvik, Nortura

støldal fotografisk · 0913

driftsledelse

12:00–12:30

Erfaring med restløs fôring.

13:00–14:00

takk FOR Nå!

Atle Ravndal, svineprodusent

Slik gjør jeg det i min besetning.

Christen Engeloug, slaktegris­ produsent

Reidar Lindseth og Jorunn Gunnerød, Rypdal purkering

Anne Jørgensen, Animalia

Bjarne Holm, Målfrid Narum, Norsvin og Bente Borgen, Nortura.

Beate Menes Didriksen (formeringsbesetning) Kristin Kjølen (besetning med egenrekruttering/sikk­sakk)

Bjarne Holm, Norsvin og Harald Bøhnsdalen, svineprodusent

Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling

Markedssituasjonen for svin.

Jakob Simonhjell, Nortura

Bondelagets rolle og strategier.

Kristin Ianssen, Norges Bondelag

Hvordan øke salget av svinekjøtt?

Jon Tomassen, Marketingsjef i Nortura

Frisk nok for livet! Lege, forfatter og foredragsholder Jørgen Skavland 14:00

luNsj

* med forbehold om endringer

Ann_Program_190x278_0913.indd 1

18.09.13 10:13

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Wühlmaus potethøster 1033, -88 mod., bra vedlikeholdt med nytt førstebelte (lommebelte) i fjor.

Førstebeltet er utstyrt med nye gummiristere, «snerten» maskin som ikke trenger stor traktor, kr 38.000,-.

Tlf. 917 40 544 (Hedmark)

Beltegraver 7-10 t. i god stand, m/ekstra hydr. uttak, prisant. kr 200.000,-. Tlf. 970 20 477 el. epost: svnora@online.no (Telemark) 3- eller 4 skjærs plog, gjerne med stenutløser. Også defekt.

Tlf. 950 52 223 Eldre traktorgraver, i brukbar stand.

Tlf. 954 45 747 (Vestfold)

Til salgs Taarup skiveslåmaskin, 3 pkt., 2,4 m bred, m/stengelknekker, i god stand.

Tlf. 959 27 014 (Telemark) DeLaval kalvefôringsautomat CF150X, ubrukt, 2012-modell, for kraftfôr og melk, m/dataenhet og 10 øretranspondere.

Tlf. 456 00 265 (Nord-Trøndelag)

Kverneland rundballepakker UN 7556.

Traktoraggregat, 15 kva.

Jutul vedkløyver, 802 A. Farendlöse sidevenderive, som ny.

Kverneland rundballespyd.

Høysvans, 6 tinder.

Kverneland plog, 3 X 14.

Hardi åkersprøyte, 8 m, 600 l, m/skummarkører, godkjent.

Harv, bredde 220 cm.

JF fôrhøster 1450.

Trommel, bredde 260 cm, 49 ringer, 38 cm.

Fingerslåmaskin.

Tlf. 476 02 237 (Oppland)

Rundballepresse, nyoverhalt, kr 40.000,- + mva. Rundballepakker, i bra stand, enkel å bruke, kr 28.000,- + mva.

Tlf. 984 00 660 Traktortilhenger, Olsen 4 t. med høye kornkarmer. Høyvogn til hest, også med traktordrag. Slede uten sete.

Alt i god stand, rimelig.

Tlf. 997 86 319 el. epost: bjoweberg@gmail.com 2 par traktorkjettinger. Grundfoss vannpumpe, WX, 50 liters tank, modell 3Cco27A51, totalvekt 50 kg.

Tlf. 69 28 70 43 el. 959 44 884 (Østfold) ELO 1700 dobbeltkutter, m/syreapparat, -05 mod., kr 35.000,-.

Berge silospreder, -98 mod., kr 35.000,-.

2 stk VP74 vakumpumper, kr 4.000,-.

Tlf. 906 39 758

Bestill annonse i Bruktmarkedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles på epost: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller tlf. 64 97 53 33 el. 917 90 880.

Du kan også sende brev til: Samvirke, Felleskjøpet Agri, Postboks 344, 1402 Ski.

Gjødselpriser oktober 2013 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Kvantumsrabatter:

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

10 tonn eller mer

kr 2,- per 100 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

425,- terminvare

20 tonn eller mer

kr 4,- per 100 kg

Fullgjødsel 18-3-15

367,- terminvare

40 tonn eller mer

kr 6,- per 100 kg

Fullgjødsel 20-4-11

346,- terminvare

60 tonn eller mer

kr 8,- per 100 kg

Fullgjødsel 22-3-10

340,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

354,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

318,- terminvare

NPK 27-3-5

325,- oktober-pris

Termintillegg for terminvare Uke nr

Kr pr. 100 kg

41

4

42 5 Alle priser er ekskl. termintillegg og mva.

Se Min Side på www.fellekjopet.no for fullt sortiment og priser.

Prisene gjelder FOB/FOT Kambo, Verdal, IS Felleslager samt Yaras pakkerier i Glomfjord og på Herøya.

I tillegg kommer frakt og eventuelt butikk/lagertillegg.

Sliping av kniver til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise m/ kniv. Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36 42 Samvirke 082013

Viktige telefonnummer

Bestill kraftfôr via mobil Hos Felleskjøpet kan du nå bestille kraftfôr via mobilapp. Med en smart­ telefon eller et nettbrett er bestillingen kun tre klikk unna – uansett hvor du befinner deg i verden!

For å ta i bruk app-en, legg inn følgende adresse i nettleseren: https://minside.felleskjopet.no/mobil Og dermed er du i gang. Nå kan du bestille kraftfôr når som helst og hvor som helst.

Og i rett tid.

App-en kan hjelpe deg med følgende oppgaver: • Hurtigbestilling: Gjenta siste bestilling med tre tastetrykk • Mest bestilte varer ligger som hurtigvalg • Bestille alle tilgjengelige kraftfôrslag i bulksortimentet • Ordren beregnes før bestilling • Ordrebekreftelse etter bestilling • Fortløpende ordrestatus • Kontaktinformasjon – ringer automatisk kundetjenesten og I-mek vakttelefon ved trykk på telefonnummer

For å ta i bruk mobilapp-en, må du: • Være registrert kunde hos Felleskjøpet Agri • Være registrert bruker på MinSide (opprett ny bruker på minside.felleskjopet.no) • Ha smarttelefon eller nettbrett For å komme i gang bruker du nettadressen eller scanner QR-koden til høyre med mobilen/nettbrettet

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, sønog helligdager 07.00 - 21.00)

Neste Samvirke kommer 31. oktober 2013

Gi oss riktig adresse!

Posten deler ikke ut verken Samvirke eller brev dersom din adresse ikke inneholder riktig postboksnummer, veinavn, eventuelt nummer, postnummer og -sted. Meld inn ny adresse til Kundetjenesten på tlf. 03520 – tast 3 og 1 eller til oss i redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Faktura på epost Nå kan du få tilsendt faktura fra Felleskjøpet på din epost.

Det eneste du trenger å gjøre er å registrere deg hos oss.

? ?

Det kan du gjøre du slik, enten: • Gå inn på www.felleskjopet.no og Min Side • Send en melding om din epostadresse til: firmapost@felleskjopet.no • Ring vår kundetjeneste: 03520 – tast 3 og 1 Dersom du bruker Min Side, klikk på Mine kundedata. Klikk deretter på arkfanen «Finansiell info» og merk av for faktura på epost. Her skriver du inn din epost-adresse før du trykker: lagre.

Dermed vil neste faktura komme som vedlegg i mail til din epost-adresse.

43

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

I Felleskjøpets sortiment til okser finner du gode kraftfôrblandinger tilpasset ditt driftsopplegg.

Alle kraftfôrblandinger til okser har et høgt innhold av mineraler tilpasset behovet til dyr i vekst.

Biff

Biff Kompakt

Biff Intensiv

Passer sammen med middels grovfôr (0,80-0,90 FEm/kg TS).

Brukes der oksene fôres med svært godt grovfôr (>0,9 FEm/kg TS).

Fiberrik blanding som passer når det er lite tilgang på grovfôr eller seint høsta grovfôr der det kreves høge kraftfôrmengder.

Kan brukes til alle raser og gir en god proteindekning frem mot slakting.

Mengde: opptil 5-6 kg per dag

Mest aktuell til tidlig slaktemodne raser som Hereford, Aberdeen Angus og NRF. Mengde: 1-3 kg per dag (dekker mineralbehovet ved 1,5 kg/dag)

www.felleskjopet.no

Passer spesielt godt til seint slaktemodne raser og NRF. Mengde: 5-8 kg per dag