Samvirke nr 8 - 2014 by Felleskjøpet Agri

109. ÅRGANG

Prøvekjørte og kjøpte John Deere 6215R

Drømmen om sau ble virkelighet

Lønnsomt med fasefôring på purka

Rune Fiborg ble så fornøyd med den nye modellen at han like godt slo til. Traktoren brukes til entreprenør virksomhet og på egen gård. side 6

Fra urbane Trondheim til landlige Kvikne flyttet Marit M. og Arnstein Solem for å starte med sau. Det har de ikke angret på. side 22

Mari og Ove Morten Kvitvang har sju ukers puljedrift på purkene. – Vi er ferske i faget, men fôropptaket har økt etter overgangen til FORMAT Laktasjon. side 30

Samvirke Hjelp mot pakkeskader Jordpakking koster titalls millioner kroner i tapte avlinger. Men mye kan reddes med enkle grep. Side 10–14

Jan Stabbetorp (t.v.) og Truls Olve Hansen utfører forsøk med jordløsning.

#08 Oktober 2014

Gratis inngang! Norges Varemesse, Lillestrøm Lørdag 8. november kl. 10–18 og søndag 9. november kl. 10–16. Felleskjøpet er stolte av å invitere til landbruksmessen Bedre Landbruk 2014. Her får du inspirasjon, faglig påfyll og finner aktiviteter for hele familien. Våre fageksperter gir deg oppdateringer og råd om maskiner, utstyr for innendørs mekanisering, butikkvarer og andre landbruksprodukter.

Aktuelle programposter under Bedre Landbruk LØRDAG 8. NOVEMBER

SØNDAG 9. NOVEMBER

10.00 Bedre Landbruk 2014 åpner

11.15 Det norske gjødselmarkedet i internasjonalt perspektiv – Produktsjef i Felleskjøpet Ragnar Dæhli

10.30 Velkommen og offisiell åpning av messen ved Knut Storberget og Åsmund Nordstoga 11.10 Teknologien i landbruket – hva tror vi om fremtiden? Gjermund Tømte og en representant fra John Deere 12.15 Hvordan lykkes med matproduksjon i verdens rikeste land? Ingebrigt Steen Jensen 13.10 Hvordan bør norsk landbruk se ut om 10 år? Styreleder i Felleskjøpet Einar Enger i samtale med Knut Storberget, Ingebrigt Steen Jensen og en ung bonde. Konsernsjef i Felleskjøpet Agri John Arne Ulvan leder samtalen 14.10 Kåring av «Årets unge bonde». Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug deler ut prisen i regi av Grønn Utdanning 15.10 Motorsagshow med Stihl

www.felleskjopet.no/bedrelandbruk

12.15 Hva spiser dyra våre i fremtiden? Leder for Felleskjøpet Fôrutvikling, Knut Røflo 13.10 Stihl Motorsag- og Timber Show 14.10 Vi kårer årets lærling i Felleskjøpet

Trekning av flotte premier hver hele time!

Samvirke VELKOMMEN TIL BEDRE LANDBRUK

#08 2014

Vi er inne i spennende tider for land bruket. Vi har lagt bak oss en flott sesong som har gitt gode korn- og grasavlinger de fleste steder i landet, samtidig som næringen vår får mye oppmerksomhet for tiden. Landbruket har godt omdømme i folket og det diskuteres politikk, norsk matproduksjon og beredskap på mange forskjellige arenaer. Felleskjøpet er også inne i en svært spennende tid med bygging av nytt hovedkontor på Lillestrøm, etablering av nye bakerier og ferdigstillelse av en topp moderne fabrikk på Kambo for å nevne noe. Dette er store og viktige prosjekter som skal på plass, men før den tid venter et av årets høydepunkter; messen Bedre Landbruk. Utvikling og innovasjon er en vesentlig del av landbruket. Med nye produkter, ny teknologi og faglig påfyll skaper vi muligheter for fremtiden. Endringsvilje og innovasjon sikrer verdiskapning i næringen. Derfor gleder vi oss igjen over å kunne invitere alle medlemmer og andre interesserte til to flotte dager på Bedre Landbruk 8. og 9. november.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 14.10.2014 Nest nr. utkommer: 21.11.2014

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

på alle fagområder er tilstede for å svare på spørsmål og gi gode råd. Represen tanter fra styret og konsernledelsen vil være på messen og det planlegges også flere foredrag med relevante og aktuelle temaer. Jeg kan garantere at du blir både underholdt og får faglig utbytte av foredragene. Felleskjøpet er svært opptatt av unge bønder og fremtiden til næringen. Gjennom prosjektet «Grønn utdanning» jobber vi for at flere skal ta landbruks relatert yrkesutdanning og vi har også egne prosjekter rettet mot unge aktører som er i etableringsfasen. Mentorprogram, nettverksgrupper og etableringsstøtte er eksempler på dette. I tillegg til disse aktivitetene gir kåringen av «Årets unge bonde» god oppmerksom het til næringen og bondeyrket. I år som i fjor vil kåringen av «Årets unge bonde» skje første dag av Bedre Landbruk. Hele 281 bønder har vært nominert i år, noe som er rekord, og av disse er 20 finalister valgt ut slik at publikum kan stemme frem en vinner. Juryleder og landbruksog matminister Sylvi Listhaug vil stå for kåringen, ikke gå glipp av dette!

Nok en gang fyller Felleskjøpet Norges Varemesse på Lillestrøm med masse gode førsesongtilbud, og i år fyller vi hele 9000 kvadratmeter med produkt nyheter, stands og egen FK-butikk. Den faglige kompetansen er avgjørende for oss og en vesentlig del av Bedre Landbruk. Våre fagkonsulenter og produkteksperter

Da gjenstår det bare å si vel møtt! Jeg gleder meg og håper vi sees på Bedre Landbruk 8. og 9. november.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928

STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten, tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574

John Arne Ulvan Konsernsjef

Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q R-kode-applikasjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#08 2014

PÅ INNSIDA

SAMVIRKE I NY DRAKT

Etter flere år med samme design på Samvirke var tiden kommet for fornying. Samvirke har gjennomgått en «bli-ny-prosess» som vi håper skal bli til glede for deg som leser. Du ser det allerede på forsiden, den har nå et utseende i takt med tiden. Bildebruk og bruken av tekststørrelser og -typer har fått et mer moderne preg. Vi satser også på mer grafikk som skal gi våre lesere mer informasjon i tillegg til innholdet i artiklene. Det visuelle grepet

vi har foretatt bærer preg av at vi ønsker en enda mer tydelig kommunikasjon med våre lesere. Det viktigste er likevel som før. Vi skal tilføre kompetanse, fagkunnskap og informasjon til våre lesere om næringsrelatert stoff, landbruksfag og Felleskjøpet. Vi håper du blir inspirert, at du får lyst til å bla om og lese mer.

SAMLING FOR UNGE BØNDER

18 26 INNHOLD Listhaug besøkte Felleskjøpet...........5 Felleskjøpet med erklæring om avskoging....................5 Ny 6R-serie fra John Deere...............6 Potethøst i Solør.............................16 Sparer flere tusen på å bestille såkornet tidlig.................................18 Virkeliggjorde drømmen om sau.....22 Ensileringsmidler sikrer graskvaliteten.................................26 Fasefôrer purkene...........................30 Salt er løsningen for glatte veier.....32 Vâderstad Rapid med nye løsninger.. 34 Utsyn – nytt fra verden...................36

SAMVIRKE

#08 2014

Felleskjøpet inviterer også i år unge bønder til en egen samling på Thon Hotell Arena i Lillestrøm i tilknytning til Bedre Landbruk. Fredag 7. november er det et faglig seminar med ulike temaer, etterfulgt av middag og sosialt samvær på kvelden. Blant foredragsholdere er roer og bonde Olaf Tufte og representanter for Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag og Landkreditt i tillegg til Felleskjøpet. Er du under 35 år eller i oppstartfasen som bonde? Send en epost til medlem@felleskjopet.no

SAMLING: Også i år er det samling for unge bønder i forkant av Bedre Landbruk. Bildet er fra i fjor der innledere var Arne Elias Østerås og Renate Rendedal (i midten) flankert av konsersjef John Arne Ulvan (t.v.) og styreleder Einar Enger (t.h.). (Foto: Oddrun Karlstad)

FÅ ALT OM BEDRE LANDBRUK PÅ NETTET Høstens store landbruksmesse «Bedre Landbruk», arrangeres i Lillestrøm 8.–9. november. I underkant av 10 000 kvadratmeter med nyheter, faglig kompetanse og gode førsesongtilbud venter den som tar turen dit. Årets Unge Bonde skal også kåres under messa.

Nå kan du gå inn på hjemmesiden www.felleskjopet.no og på eget område for Bedre Landbruk. Her får du infor masjon om alt som skal foregå disse dagene. Der vil man blant annet finne en oversikt over bussavganger som denne gang er satt opp fra ulike plasser på Østlandet.

TILLITSVALGTSAMLINGER Høstens tre tillitsvalgtsamlinger avholdes i perioden 13. oktober til 4. november. Dette er en arena der alle tillitsvalgte fra 2–3 regioner i hver samling, møtes for å diskutere både det som skjer i dag, samt spørsmål av strategisk karakter. Denne gang vil programmet inneholde en statusrapport fra styret, status og planer i driften, strategiske hoved

problemstillinger og en gjennomgang av foreslåtte vedtektsendringer. Et eget tema er hvordan tillitsvalgte kan engasjere seg lokalt og hvilke aktiviteter som kan være aktuelle å delta i. I tilknytning til dette temaet er noen av de tillitsvalgte utfordret på å fortelle hva de engasjerer seg i sine respektive områder, og erfaringene med dette.

LISTHAUG BESØKTE FELLESKJØPET Landbruksminister Sylvi Listhaug besøkte for første gang en kornmølle, da hun var på offisielt besøk hos Felleskjøpet på Årnes. Tekst: Thomas Skjennald Foto: Morten Brakestad

Listhaug fikk en grundig omvisning og gjennomgang av virksomheten på mølla. Fra Felleskjøpet Agris ledelse møtte konsernsjef John Arne Ulvan og direktør for landbruksdivisjonen Kristen Bartnes. – Korn er selve basisen i vår virksomhet og for næringa. Lykkes vi med korn er det større sjanse for at den norske bonden lykkes med sin totale drift, sa Ulvan. Korn og beredskap Utfordringer for landbruket og korn næringen var spesielt tema under besøket, men også bekymring for utviklingen på dyrka areal ble tatt opp.

Budskapet fra Kristen Bartnes var klart og tydelig i denne sammenhengen. – Vi må dyrke korn der det er lønnsomt og gras det er egnet for det. Den beste bered skapen vi kan ha er å kunne høste hvert år, påpekte han. I år som kornsesongen har vært så god, har Felleskjøpet tatt i bruk Stavanger havnesilo for lagring av korn, men John Arne Ulvan var raskt ute med å påpeke at siloene er kjøpt med tanke på beredskapslagring. – Vi kjøpte siloene med tanke på bered skapslagring og avventer nå en tydelig avgjørelse om eventuell beredskapslagring fra politisk hold, poengterte han.

FELLESKJØPET MED ERKLÆRING OM AVSKOGING Felleskjøpet Agri har sammen med en rekke sentrale aktører i norsk næringsliv sluttet seg til en erklæring mot avskoging. Tekst: Thomas Skjennald

tter invitasjon fra Klima- og miljødepartementet møtte flere statsråder i september norsk næringsliv for å diskutere avskoging i utviklingsland. – Formålet med møtet var å diskutere hvordan norske selskap kan sikre at råvarer fra utviklingsland, slik som palmeolje, ikke bidrar til avskoging. Den raske avskoginga i mange utviklingsland utgjør en stor kilde til klimagassutslipp. Produksjon av soya, palmeolje, papir masse og storfekjøtt bidrar til omtrent halvparten av all tropisk avskoging, sier konsernsjef John Arne Ulvan som uttrykte Felleskjøpets syn på møtet. Viktig arbeid – Vi ser helt klart viktigheten av systematisk og målrettet arbeid med bærekraftige løsninger. Sammen med resten av fôr- og landbruksnæringen i

Norge, samarbeidspartnere internasjonalt og leverandører, har vi jobbet med sertifisering og sporbarhet av råvarer i lengre tid, påpeker Ulvan, og fortsetter: – Felleskjøpet Agri har signert denne erklæringen for å støtte videre opp om arbeidet. Vårt hovedfokus er å finne gode alternativer for biprodukter av palmeolje tilsatt i vårt fôr. Vi har allerede faset dette ut i økologisk fôr og andre fôrslag. Per i dag finnes det imidlertid ikke fullgode alternativer til palmeoljebasert fett i fôret til høytytende melkekyr. Vi må ta hensyn både til dyrehelsen, ytelsen og bærekraften i nye løsninger før disse kan implementeres. Arbeidet krever kompetanse, ressurser og tid, men vi holder fast på målet om utfasing i løpet av 3–5 år, sier Ulvan. Videre fremdrift For å videreføre arbeidet er «New York

Declaration On Forests» lagt frem, og flere selskaper slutter seg nå til erklæringen sammen med Felleskjøpet. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft orienterte om arbeidet med FN sitt klimatoppmøte i New York 23. september, der målet er å etablere en allianse mellom ledende selskaper, organisasjoner og land for å nå målet om redusert avskoging. Erklæringen er en del av prosessen frem mot klima toppmøtet i Lima i november. Fra næringslivet deltok aktører som, i tillegg til Felleskjøpet, Denofa, FKRA, Skretting, Ewos, Biomar, Kompass, Aarhus Karlshamn, Orkla, Reitan gruppen, Unilever, Norgesfôr, Norgesgruppen, Choice Hotels, Nestle, Bama, Coop, NHO, Virke og Fiske og havbruksnæringen.

SAMVIRKE

#08 2014

I KAMUFLASJEDRAKT: Sjåfør Stein Roar Matberg (t.v.) og daglig leder Rune Fiborg hos Fiborg & Sellæg Maskin har vært John Deeres testpiloter det siste halvåret. Den nye modellen 6215R har vært kamuflert under et 6210R-panser. (Foto: Johan Arnt Nesgård)

SAMVIRKE

#08 2014

SÅ FORNØYD AT DE LIKE GODT KJØPER´N • John Deeres nye toppmodeller i 6R-serien ble prøvekjørt et halvt år i Norge før Europa-lanseringen i september. • – Inntrykket av traktoren er bra. Vi kommer til å kjøpe den, sier en av de norske testpilotene, Rune Fiborg. Tekst og foto: Håvard Simonsen

e tre største 6R-modellene har fått mer kraft, ny betjening og lengre serviceintervaller, samt SCR-katalysator med bruk av AdBlue for å tilfredsstille utslipps kravene til Tier 4. Nye 6175R, 6195R og 6215R, som ble presentert for europeisk presse ved John Deeres hyttefabrikk i Bruchsal i Tyskland sist måned, har 6,8 liters PowerTech-motorer. Som modell betegnelsen indikerer har traktorene fått fem hk større nominell effekt enn sine forgjengere. I tillegg er powerboost funksjonen (IPM), som kan utnyttes ved transport og bruk av kraftuttak, økt fra 30 til 40 hk. Produksjon av de nye modellene starter i november og er allerede tilgjengelig for salg i Norge. Ikke et feilslag Som vanlig har John Deere gått grundig til verks før lanseringen. Denne gang har det vært viktig å teste traktorene under skandinaviske forhold, blant annet hvordan John Deeres system for eksosresirkulering (EGR) fungerer i kombinasjon med SCR-teknologien i vårt klima.

– AdBlue-teknologien har fungert svært bra. Det har ikke vært et eneste feilslag, forteller Rune Fiborg i Verdal til Samvirke. – Og forbruket? – Det har vært lavt sammenlignet med andre erfaringer vi har fra anleggsbransjen, sier Fiborg. John Deere sier forbruket av AdBlue ligger på maksimalt tre prosent, men produktsjef Gjermund Tømte i Felleskjøpet Agri forteller at erfaringene fra testtraktorene som har gått i Skandinavia og andre steder, viser et forbruk på rundt to prosent. Tømte er ikke redd for at stadig flere av John Deeres motorer forlater «diesel only»-strategien og går over til bruk av AdBlue for å oppnå rensekravene. – Det kan ikke overraske noen. Vi har vært tydelige på at AdBlue før eller senere ville bli nødvendig for å tilfredsstille utslippskravene. Og dette skal vi håndtere bra. Ved å benytte både eksosresirkulering (EGR) og SCR- teknologi reduseres dessuten forbruket, sier Tømte. De mindre modellene i 6-serien blir fortsatt produsert med «diesel only»motorer.

– Det er avgasskravene som b estemmer når det kommer en oppgradering også på disse m odellene. Ut fra den informasjonen vi har i dag, vil et slikt skifte komme tidligst høsten 2015, sier Tømte. Liker betjeningen Rune Fiborg har hatt den største modellen 6215R med AutoPower til utprøving. Traktoren er brukt i ca. 600 timer både til entreprenørkjøring hos Fiborg & Sellæg Maskin AS og hjemme på gården, der den hovedsakelig har gått med gras- og gjødselutstyr. John Deere har også hatt en 6175R med DirectDrive hos Gunnar Myrvang på Koppang, der den er benyttet i gårdsdrifta. Foruten prøvekjøringen i Norge har de norske testpilotene vært i Mannheim for å dele erfaringer med utviklingsteamet hos John Deere. – Det var et veldig proft opplegg og både interessant og artig, sier Fiborg. Han synes traktoren har gått nesten overraskende bra. – Det har jo vært en demotraktor under utvikling, og det ville ikke vært så merkelig med noen utfordringer underveis, men det har ikke vært noen problemer. Inntrykket er bra, og vi kommer til å kjøpe den, forteller Fiborg.

SAMVIRKE

#08 2014

TILFREDS: Produktsjef Gjermund Tømte var fornøyd etter prøvekjøringen av en 6215R under lanseringen i Bruchsal.

Modell

6175R

6195R

6215R

Motor

6,8 l JD PowerTech Enkel turbo (PVS)

6,8 l JD PowerTech Dobbel turbo (PSS)

Effekt, nominell Effekt, med IPM

175 hk 215 hk

195 hk 235 hk

215 hk 255 hk

Transmisjon

PowerQuad Plus AutoQuad Plus

AutoQuad EcoShift AutoPower DirectDrive

Han trekker fram kjørekomforten og betjeningen i CommandArmen som noe av det han liker best med traktoren. – Jeg liker skjermen, den er enkel å bruke. Den er klart mye bedre enn skjermen i vår «gamle» 6150R, sier Fiborg, som legger til at han ikke er den som har kjørt traktoren mest hos Fiborg & Sellæg Maskin. Avansert – og enkel De nye modellene med AutoPower- og DirectDrive-transmisjon kommer nå med samme CommandArm som i 7Rog 8R-serien. Her sitter John Deeres fjerde generasjons skjerm, GreenStar 4, som har utrolig mange bruks- og kombinasjonsmuligheter. Den betjenes

SAMVIRKE

#08 2014

som en «pekeskjerm», slik vi kjenner fra mobiltelefoner og nettbrett, blant annet ved at man kan bla mellom sidene med fingeren. Det er også en integrert programmerbar joystick.

Lengre serviceintervall Intervallet for skift av motorolje, oljefilter og drivstoffilter er økt fra 500 til 750 timer. Og dieselpartikkelfilteret holder nå i hele traktorens levetid.

– Selv om dette er en avansert skjerm, kan traktoren også enkelt betjenes «manuelt» uten i det hele tatt å trykke på displayet. Her er det ingen problemer for en avløser å sette seg inn og hente rundballer, sier Tømte.

M-modeller med autostyring Blant andre oppgraderinger er at 6140, 6150 og 6170 i M-serien nå blir forberedt for autostyring fra fabrikk. Alle modeller med autostyring har for øvrig ISOBUStilkopling.

Disse 6R-modellene er forberedt for John Deeres FarmSight-system. Ved hjelp av JDLink (ekstrautstyr) kan skjermen fjern betjenes for å gi føreren hjelp til å sette opp eller justere betjeningen av traktoren, eller som ledd i service av maskinen.

– Dette gjør 6M-modellene mer interessante, fastslår Tømte. Nytt er også at 6MC-modellene heretter vil kunne leveres med fjærende framaksel.

NORGESPREMIERE FOR NY SNITTER PÅ BEDRE LANDBRUK

ARM: De nye 6R-modellene med AutoPower og DirectDrive har samme CommandArm og GreenStar 4-skjerm som i 7R- og 8R-seriene.

VIDSYNT: Nye speil har vidvinkel som gir bedre oversikt. 6R kan også utstyres med LED-lys.

John Deeres fullstendig nyutviklede snitter, som ble presentert i Tyskland i forrige måned, får norgespremiere under Bedre Landbruk 8.–9. november. Den nye 8000-serien bygger på et helt nytt konsept, som John Deere har arbeidet med siden 2008. På Bedre Landbruk vil Felleskjøpet presentere modellen 8400. – Snitterne er en nyvinning, der fra A til Å i prinsippet er nytt og interessant, sier produktsjef Bård Svarstad, og fortsetter: – Maskinen har mange nye egenskaper som har vært etterspurt i markedet, og mange av disse vil være svært interessante for Norge. Det gjelder blant annet at maskinen er blitt 800 kilo lettere, bedre dekkutrustning og et meget avansert pickup- og innmatingssystem, forteller Svarstad.

MER OLJE: Oljepumpa gir 155 l/min og oljeuttakene tillater større oljemengde enn tidligere. Bakskjermene er bredere enn før.

NYTT KONSEPT: John Deere har brukt mange år på å utvikle sin nye snitterserie, der «alt» er nytt.

SAMVIRKE

#08 2014

TEMA: JORDPAKKING

2014 har vært et år uten alt for store utfordringer i forhold til kjøreskader. Men med de foregående 2–3 årene friskt i minne, er det all grunn til å ta jordpakking alvorlig. Varmere og våtere klima med mer ekstremvær i kombinasjon med større maskiner for å rekke arbeidsoppgavene de få dagene som er til rådighet, setter tydelige spor etter seg på norske jorder. De mest alvorlige skadene er imidlertid de vi ikke ser – pakkingen under ploglaget. I forrige nummer fortalte vi om svenskenes markstrukturindeks som hjelpemiddel på den enkelte gård. Men det foregår mye spennende forskning og forsøksvirksomhet også i Norge, og forskerne er svært opptatt av at arbeidet skal være praktisk innrettet og gi nyttige råd for å unngå pakking. På de neste sidene kan du lese om noe av det som foregår.

SJEKK FAREN FOR PAK Snart kan du gå på nettet og beregne faren for skadelig jordpakking ved å legge inn dine egne opplysninger om jordart, hva slags maskiner du har og værmeldingen for de neste dagene. Tekst og foto: Håvard Simonsen

–V

i ligger etter våre naboer når det gjelder forskning på jordpakking. Men nå er det flere spennende prosjekter på gang også her i landet, sier professor Trond Børresen ved Institutt for miljøvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Terranimo-modellen Sammen med kolleger og studenter tilpasser Børresen nå den internasjonalt anerkjente Terranimo-modellen til norske forhold. Terranimo er en

SAMVIRKE

#08 2014

beregningsmodell for å forutsi risiko for pakkingsskader ut fra ulike jordtyper, vanninnholdet i jorda og opplysninger om maskinene som brukes. Modellen er i utgangspunktet utviklet av f orskere i Sveits og Danmark, og det er den d anske varianten som nå «oversettes» til forholdene her i landet. – Terranimo er ment å være et k onkret verktøy for bønder og rådgivere for bedre å kunne vurdere når man bør og ikke bør kjøre for å unngå pakkeskader. Modellen vil også være et hjelpemiddel for å vurdere hvordan ulike maskiner, for eksempel når det gjelder tyngde, dekk

utstyr og lufttrykk, påvirker pakkingen. Terranimo vil være en modell for jord arbeiding litt på samme måte som VIPS er for plantevern, sier Børresen. Jord, vær og Google Maps Allerede ved utgangen av året vil det trolig være mulig å legge inn egne jorddata og få anbefalinger om for eksempel valg av maskiner. – Det arbeides også med å samkjøre Terranimo med jorddatabasen hos Skog og landskap, og når alt kommer på plass skal man kunne klikke seg inn via Google Maps for å få opp opplysninger om jord

KESKADER PÅ NETT og meteorologiske forhold, forteller Børresen, som ikke kan tidfeste når dette vil være klart. Vil påvirke maskinkjøp – Hva kan Terranimo-modellen bety for norske bønder? – Først og fremst tror jeg en modell som Terranimo kan bedre kunnskapen om hvordan kjøring på jorda påvirkes både av selve maskinen, vekt og hjulutstyr, og av jordas egenskaper der vanninnholdet ofte er en kritisk faktor. Det vil bidra til at flere tar jordpakking med som et kriterium når de skal avgjøre hva slags maskiner de skal kjøpe, tror Børresen. – Det er mange opplagte tiltak for å unngå jordpakking. Hva kan egentlig forskning og rådgiving bidra med i praktisk jordbruk? – Sammen kan vi først og fremst peke på de negative konsekvensene av å ødelegge jordstruktur ved jordpakking. Det er lett å motivere bøndene til å unngå de store skadene som gir stort avlingstap. Derimot er det vanskeligere å fange

ppmerksomhet om skadene som gjøres o på jorda 40–50 cm ned i bakken, som ikke betyr så stort avlingstap, men som viser seg å være tilnærmet varige. Det vil si at jordas dyrkingspotensial er redusert. Fem prosent tapt avling – Hvor stort er potensialet for å øke avlingene og bedre lønnsomheten med mindre skadelig jordpakking, i norsk jordbruk totalt sett?

GOD HJELP: Professor Trond Børresen står i spissen for en nettbasert norsk utgave av Terranimo-modellen som vil være god hjelp for å velge riktige maskiner og optimalt kjøretidspunkt.

– Det er vanskelig å gi noe eksakt tall, men vi vet at i våre naboland regner de med at skader på undergrunnsjorda gir 2–3 prosent avlingsnedgang. De store avlingstapene kommer imidlertid av pakkingen i plogsjiktet. Jeg tror derfor det er rimelig å anta at vi også i Norge har et gjennomsnittlig avlingstap på minst 5 prosent på grunn av pakkeskadene, sier Børresen. Med utgangspunkt i en total kornavling på én million tonn, utgjør tapet 50 000 tonn, eller anslagsvis 125 millioner kroner for norske kornbønder. I tillegg kommer tapt avling i grasproduksjonen.

SAMVIRKE

#08 2014

TEMA: JORDPAKKING

• På vei mot doktorgrad i jordpakking gjennomfører Till Seehusen i Bioforsk et omfattende prosjekt med analyseteknologi som aldri tidligere har vært brukt i Norge, og med svært tunge maskiner som blir mer og mer brukt også her i landet. Han dokumenterer tydelig kostnadene ved pakkeskader og mener det billigste er å forebygge. • – En god kjøreregel kan være å bruke lettere maskiner enn naboen, sier Seehusen. Tekst og foto: Håvard Simonsen

– KJØR LETTERE ENN – Vi forskere må forstå gårdbrukerens situasjon. Men også gårdbrukerne må ta et ansvar. Man kan ikke klage på dårlig økonomi dersom man ikke tar i bruk enkle grep, som å kontrollere lufttrykk i dekkene. Mange bruker også for store maskiner i forhold til arealet. Det kan gi uøkonomisk bruk, blant annet ved feil kjøremønster, sier Seehusen. – Ødelegger vi matgrunnlaget vårt?

NYTT I NORGE: Det er første gang slike forsøk gjøres med så avansert teknologi og så store maskiner i Norge.

–D

et koster å pakke jorda. Det gir lavere avlinger, redusert utnyttelse av g jødsla og som kan gi større problemer med ugras og sykdom. Det koster også mye å løse opp jordskader, hvis det i det hele tatt er mulig. Derfor er det selvfølgelig mye bedre økonomi å forebygge skadelig pakking, sier Seehusen, som understreker at han ser at det noen ganger kan være vanskelige avveininger i hverdagen.

SAMVIRKE

#08 2014

– Det gjør vi. Skader på jorda akkumulerer et avlingstap som også reiser spørsmålet om det er forsvarlig å påføre varige skader i dypere jordlag som ikke kan rettes opp i forhold til det store behovet for mat som verden har? Dette er slett ikke bare bondens og jordbrukets utfordring, men hele samfunnets. Kravene til effektivitet og lønnsomhet i matproduksjonen tvinger fram bruk av store maskiner. Men vi kan også gjøre noe med til dels enkle grep. Mine resultater gir noen konkrete svar og anbefalinger, der noen kanskje er kjent fra før, men som nå er dokumentert. Avansert forsøk Den praktiske delen av Seehusens doktorgradsstudie er et forsøk på Øsaker i Østfold, der Norsk L andbruksrådgiving SørØst har et større felt hvor det er praktisert ulik jordarbeiding siden 2000. Her startet Seehusen sitt prosjekt i 2011 med å pakke feltet med to ekvipasjer med traktor og gjødselspreder – en middels

tung på totalt 16 tonn og en svært tung på 36 tonn. – Størrelsen på feltet og den kjente historikken er et godt utgangspunkt for forsøket, der målet er å kartlegge hvordan pakking påvirker jordstruktur og avlinger ved pløying og redusert jordarbeiding over en lengre periode. Feltet består av stiv leire med 33–46 prosent leirinnhold, som er typisk for områdene med korndyrking rundt Oslofjorden. 60 prosent av alt norsk korn dyrkes på denne type jord, sier Seehusen, som til daglig holder til hos Bioforsk Øst Apelsvoll. Prosjektet er et samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, Institutt for miljøvitenskap på NMBU og Universität Kiel, der Seehusen, som kommer fra Flensburg, tok sin master grad i plantedyrking og teknikk. Samarbeidet med tyskerne har gitt Seehusen tilgang til avansert teknologi med sensorer som plasseres i jorda og måler hvordan den påvirkes av over kjøringene. Målingene er foretatt i 20, 40 og 60 cm dybde. Deler av feltet er kjørt hjul i hjul, henholdsvis én og ti ganger, med en 20 tonns ekvipasje for å kunne måle langtidsvirkning på avlinger og jord struktur. Det skal blant annet tas jordprøver for å se om frost eller andre klimaforhold kan løse opp pakkeskader.

MYE KAN GJØRES: – Det kan gjøres mange enkle grep for å unngå pakkeskader, fastslår Till Seehusen i Bioforsk.

Seehusens fem beste råd • Redusert jordarbeiding kan øke stabiliteten i jorda og gjøre den mer robust. Men jorda må ikke over belastes. Ingen kompromisser når det gjelde dekkutstyr, vekt eller kjøretidspunkt. • Størst mulig kontaktflate – redusert lufttrykk og brede dekk – bidrar til å redusere trykket i pløyelaget. I tillegg blir det redusert rullemotstand og mindre sluring, som gir bedre trekkraft og mindre dieselforbruk.

NABO’N! Direktesåing bærer bedre Et klart resultat fra forsøkene er at redusert jordarbeiding øker stabiliteten i jorda, noe som gjør at den blir mindre stresset av kjøringen og bedre «står i mot» skadelig pakking. Redusert jord arbeiding består her av direktesåing, men med grunn vårharving annet hvert år. – Vi fant at jordas stabilitet er 74 prosent høyere ved «direktesåing» sammenlignet med pløying. Men resultatet kan ikke direkte overføres til vekstforholdene, for det er også mange andre faktorer som påvirker dette, sier Seehusen. Dette vises tydelig ved at avlingene i feltet med «direktesåing» har vært klart lavere enn i de andre feltene, noe som kanskje kan tilskrives ekstreme nedbørsforhold i 2011 og 2012, samt mye ugras i dette feltet. Feltene med «vanlig» redusert jordarbeiding konkurrerer bedre med de pløyde feltene. Ti lette verre enn én tung Seehusen har lagt vekt på at utstyret som brukes i forsøkene er relevant. Den «lille» ekvipasjen hadde en totalvekt på 16 tonn og 4,1 tonn hjullast på hengeren, mens den store var på 36 tonn og med 6,6 tonn hjullast på hengeren. – Det er viktig å bruke maskiner som er aktuelle. Vi har valgt en såpass stor gjødselvogn fordi enhetene og maskinene i landbruket blir stadig større. Det blir også mer og mer vanlig

med leiekjøring, og da er tidspunktet ofte avtalt og det må kjøres uansett hvordan forholdene er. Vogna vi brukte er ikke spesielt stor sammenlignet med gjødselvogner i andre land, og vi må kunne regne med å se flere slike også i Norge, som brukes stadig mer i leie kjøring også på mindre arealer. Da er det viktig å dokumentere bruken av slikt utstyr under våre forhold, sier Seehusen. Et interessant resultat er at det kan bli større pakkeskader av å kjøre mange ganger med «lett» utstyr enn én gang med tungt utstyr. – Det er ikke nødvendigvis første kjøring som gjør størst skade, men det forut setter at kjøring med tungt utstyr skjer under gunstige forhold, noe vi gjorde på Øsaker. Ved leiekjøring kan dette være mye vanskeligere. Vi ser dessuten tydelig at skadelig pakking akkumuleres ved flere kjøringer. Derfor er det viktig å tenke seg om og planlegge kjøringen på forhånd, sier Seehusen. Jo dypere, jo mer diesel – Vi har også påvist at kontaktflaten mellom dekk og jord er viktig. Det er kjent fra før, men det er stadig grunn til å minne om at redusert lufttrykk og bredere dekk reduserer pakking i øverste jordlag. Redusert lufttrykk er også svært lønnsomt fordi det minsker sluring, øker trekkraften og reduserer dieselforbruket. For hver centimeter spordybde øker

• All kjøring kan føre til skader på jordstrukturen. Det er ikke nødvendigvis første kjøring som pakker mest, men pakkeskadene akkumuleres. Planlegg feltarbeidet nøye. Jo mindre kjøring, jo bedre. • Vekten på utstyret bør reduseres. Jo høyere aksellast, jo større er faren for pakking, spesielt i dypere jordlag. • Jordas bæreevne reduseres når den er fuktig. Belastningen må reduseres dersom jorda ikke er laglig.

ieselforbruket med ti prosent. Det d vil si at ti centimeter dype spor dobler forbruket, påpeker Seehusen. Generelt mener han det er viktig å tenke over hva som kan bidra til å redusere pakking. – Det enkleste å ta hensyn til er l ufttrykk, kontaktflate, vekt på traktor og maskiner, unngå kjøring når jorda ikke er laglig, samt å følge et gjennomtenkt kjøre mønster for å få minst mulig trafikk på jordet, oppsummerer han. Fortsetter neste år Seehusens arbeid er nylig publisert og han skal forsvare det i doktorgrads disputas i desember. Doktorgrads prosjektet vil bli fulgt opp neste år som en del av forskningsprosjektet Agropro, som er etablert for å stimulere til bedre agronomisk praksis og økte avlinger i både korn- og grasproduksjon. – Det nye prosjektet vil bli etablert i Solør, og gjør at vi får større kontinuitet i arbeidet med jordpakking, sier han.

SAMVIRKE

#08 2014

TEMA: JORDPAKKING

GRUNDIG: Masterstudent Truls Olve Hansen tar ut sylinderprøver i forsøksfeltene for å beskrive jordas egenskaper.

JORDLØSNING, ELLER...? Jordløsning under plogsålen er omdiskutert. Forskere har generelt sett liten varig effekt av dyp jordløsning sammenlignet med pløying. Men våte år med betydelige kjøreskader har fått mange fortvilte bønder til å kjøre jordløsner i tro på å lede bort mer vann, «lufte» jorda og få bedre vekstforhold. Agropro-prosjektet gjennomfører nå nye forsøk for å få flere svar om jordløsning i praktisk jordbruk. Tekst og foto: Håvard Simonsen

orsøksfeltene er anlagt på to demonstrasjonsgårder som benyttes i Agropro, en i Rakke stad og en i Nannestad. Målet er å se om jordløsning vil ha positiv effekt på kornavlingene, og hvor lenge en effekt eventuelt varer. Samtidig foretas det analyser for å kartlegge jord fysiske endringer. Det er lagt vekt på å benytte redskaper som er mye brukt til jordløsning. – Dersom vi kan påvise effekter over flere år, er det klart at jordløsning som krever mye trekkraft og er en kostbar jordarbeiding, vil være mer lønnsom, sier Truls Olve Hansen. Hansen er ansatt som produktutvikler i Kverneland, men har permisjon for å ta en mastergrad ved NMBU. Jordløsningsforsøkene i Agropro er en del av mastergraden. Løsning vår og høst Feltet i Rakkestad ble anlagt høsten 2013. Feltet består av omdannet myrjord i øvre 30–40 cm, og under dette et tettpakket silt- og leirjordlag der vannet ikke slipper gjennom.

SAMVIRKE

#08 2014

Feltet blir løsnet med en Dalbo Ratoon både vår og høst. Løsningen foregår ned til 40 cm. Feltet sås etter pløying og kun harving, og det dyrkes hvete, bygg og havre for å se utslag for ulike kornarter. Tester plogløsninger I Nannestad er feltet anlagt på planert leire, og noe av det interessante er å se om det er forskjeller av jordløsning i de to feltene. Dette feltet er anlagt høsten 2014, da det ble kjørt løsning med Kverneland CLE og Dalbo Ratoon i 35 og 45 cm dybde.

Grundige analyser I begge felter blir det tatt ut prøver for å beskrive jordas fysiske egenskaper, vanninnhold, porevolum og vann gjennomtrengelighet mm. Man tester også skjærefastheten i jorda. Begge felter vil bli fulgt opp over flere år, for å vurdere varigheten av løsningen.

Her vil det til våren bli pløyd med vanlig plog, Kverneland Øko-skjær og en ny type løsnetinde montert på plogen, i tillegg til bare harving. Her vil man kunne vurdere hvilke løsninger som er mest optimale, løsning med en jord løsner og harving, eller kombinasjon av plog og jordløsner. Feltet vil bli sådd med én kornart.

SKJÆREFASTHET: Med et vingebor og en momentnøkkel bestemmes skjærfastheten i jorda.

S A M S P I L L E T:

Målet:

KRAFTFÔR

MILJØ

BONDE

GRIS

Et godt samspill i grisehuset gir god økonomi Det som er riktig fôrblanding for én produsent, er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Derfor tilbyr Felleskjøpet en rekke blandinger til smågris, slaktegris og purker. Vi kan nærmest tilby skreddersøm for de aller fleste produsenter.

asset Kraftfôr tilp t miljø din gris, dit rategi t s s g in r ô f og din SAMVIRKE

#08 2014

PLANTEKULTUR

DRØMMEÅR I POTETÅKRENE – Det har vært et drømmeår, sier potetprodusent Ivar Sund i Grue i Hedmark, som helst vil glede seg over gode avlinger framfor å ergre seg over at leverings kontraktene begrenser den økonomiske uttellingen. Han oppfordrer Sylvi Listhaug til motivere dagligvare kjedene til å «pushe» norske poteter ut i markedet. Tekst og foto: Håvard Simonsen

INNSATS: – Produsenter og pakkerier gjør sitt ytterste for å levere poteter av god kvalitet, sier fagkoordinator Borghild Glorvigen i Norsk Landbruksrådgiving, som her er på feltinspeksjon sammen med dyrkere.

idlig start, mye sol og høye temperaturer har gitt en av de beste potetsesongene i manns minne. I så godt som hele landet er avlingene store. Og til alt overmål ble sesongen kronet med flotte innhøstingsforhold de fleste steder. – Vi satte Saturna-potetene allerede 26. april. Det er første gang vi i det hele tatt har satt poteter i april, forteller Ivar Sund til Samvirke. Han har 270 mål poteter på vestsida av Glomma i Grue kommune i Solør, Norges største potetdistrikt. Mens Sund i vanlige år får opp mot 2 700 kilo på målet av industrisorten Saturna, har han i år fått rundt 4 000 kilo. – Saturna har slått skikkelig til i år sammenlignet med hva jeg har vært vant til. Men også matpotetene har vært bra. Beate ligger 10-12 prosent over normalt,

SAMVIRKE

#08 2014

og også Kerrs Pink har gitt noe mer. Og selv om det ikke er tatt ut noen prøver ennå, tror jeg kvaliteten er jevnt over god, sier Sund. Beste prognose-år hittil – 2014 ser ut til å være det beste potet året, landet sett under ett, siden vi begynte med prøvegravinger i 2002, sier fagkoordinator for potet i Norsk Landbruksrådgiving, Borghild Glorvigen, til Samvirke. Prognosen på bakgrunn av prøve gravingene tidligere i høst, anslår at avlingene i år vil bli ti prosent høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene, og hele 22 prosent høyere enn i fjor. Både i Solør-Odal, på Jæren og i Nord- Trøndelag er avlingsanslagene de høyeste som har vært siden man begynte å lage prognoser i 2002. I Mjøs-området og rundt Oslofjorden er avlingene høye, men litt under 2011. I Troms var fjoråret

et fantastisk potetår, og det blir ikke slått, selv om det blir bra også i år. Så gjenstår det å se om prognosen treffer bra når lagertellingene kommer inn i begynnelsen av november. I starten av sesongen fryktet man at tidlig setting og tørre forhold skulle ramme knollsettingen, men Glorvigen forteller at regnet de fleste steder kom i grevens tid, slik at knollsettingen ble nesten overraskende bra. Og selv om potetene generelt vil ha mye varme, ble det senere på sommeren nesten for varmt. Høye temperaturer kan nemlig redusere produksjonen hos potetplantene. – Det har vært lite tørråte. Denne soppen liker seg ikke i solskinnet, og de er sprøytet mindre enn normalt. Vi har imidlertid sett mer stengelråte enn vi liker. Det kan se ut som problemet

BEDRE FÔR, BEDRE RESULTATER: Hos Ivar Sund i Grue og potetprodusenter over hele landet har avlingene sjelden vært så store som i år. (Foto: Dag Jørgensen)

SATURNA-POTETER:

Vanlige år:

2014:

2 700 kg 4 000 kg

er kommet igjen etter råteutviklingen vi hadde i fjor, og vi er spent på denne situasjonen, sier Glorvigen. Hun tror noe råte er med inn på lager, men utviklingen kan forebygges med riktig håndtering ved å sørge for god opptørking av avlinga og rask senkning av temperaturen. Skår i gleden Ivar Sund startet opptak 16. september og ble ferdig i løpet av et par uker. Da hadde han nær fylt det nye potetlageret som ble bygd i fjor. I år hadde han rundt 140 mål Beate, 50 mål Kerrs Pink og 80 mål Saturna. Matpotetene går til COOP, mens Saturna leveres til Hoff. – Drawbacket for oss potetbønder er jo at produksjonen er så tilpasset behovet at vi ikke får noen voldsom mergevinst av de store avlingene. Selv har jeg leverings kontrakter på til sammen 180 tonn, men har vel nå 240-250 tonn på lager. Hvis det

overskytende må leveres til potetmel eller sprit, vil tapet kunne bli 70 000-100 000 kroner sammenlignet med prisene for industri- og matpoteter, sier han. Bønn til Listhaug – Det er til sjuende og sist forbruk og salg som avgjør økonomien. Derfor håper jeg landbruksminister Sylvi Listhaug legger press på dagligvarekjedene for å motivere til mer salg av norske poteter. Hun har jo snakket med dem om prisene, men jeg håper hun ser det som like viktig å motivere kjedene til å fremme salg av norskprodusert mat. For oss potet dyrkere er det spesielt viktig i et år med mye norske poteter av god kvalitet i år, sier han. Forsker på kvalitet Grossistenes skjerping av kvalitets kravene har i høst ført til skarp «skjønnhetsdebatt» om poteter.

– Hvordan dette vil slå ut gjenstår å se, men det kan kanskje føre til at en relativt mindre andel av potetene som produseres kommer på markedet. I denne kvalitetsdiskusjonen er det imidlertid viktig å holde fast ved at det er det «ikke-perfekte» som er det naturlige. Når det er sagt, er det selvfølgelig et mål at potetene som forbrukernes tilbys skal være bra, og både produsenter og pakkerier gjør sitt ytterste for å levere god kvalitet, sier Glorvigen. Et større forsknings- og utviklings prosjekt ledet av Bioforsk er i gang for å styrke konkurransekraften til norske poteter. – Det er mye vi kan påvirke og det er kjempespennende å se hva vi kan få ut av prosjektet, sier Glorvigen.

SAMVIRKE

#08 2014

PLANTEKULTUR

TIDLIG SÅKORNBESTILLING ER LØNNSOMT VESTFOLD: Mariann og Thrond Viggo Aase, Stokke, er kostnadsbevisste. De kjøper både gjødsel og såkorn tidlig og bare på såkornet har de spart vel 7 500 kroner. – Det er lønnsomt, men også trygt, å ha driftsmidlene i hus før vinteren, sier de. Tekst og foto: Oddrun Karlstad

Sen bestilling:

kr 7 500 dyrere

LØNNSOM BESTILLING: Bestilling i slutten av september mot april året etter gir en innsparing på om lag kr 7 500. For vårkornets del utgjør dette en besparelse på vel 13 kroner per dekar.

ase sier at årets avling har mye å si for hvilke sorter som velges for neste år. – Dersom det har vært et godt år for høstkornet, med et volum som vi er fornøyd med, har det mye å si for valget av sorter og vekster for kommende sesong. Denne høsten har vi sådd 140 dekar med Palazzo høstrug. For bare et par år siden måtte vi så mye om igjen da høstkornet fikk dårlig overvintring. I år fikk vi gode resultater og det påvirker valget for kommende sesong, både høst- og vårkorn, påpeker han. Vårkorn 2015 For neste sesong er såkornet allerede bestilt da Samvirke er på besøk i begynnelsen av oktober. – Neste vekstsesong blir, i tillegg til høstrugen, våre 700 dekar fordelt på hvete, litt havre, bygg og åkerbønner. Når det gjelder hveten har vi igjen valgt Zebra, den har vi gode erfaringer med fra tidligere. Vi hadde litt raps i fjor, det blir det ikke neste år. Noe av jorda er på myr, og her er det kun havre som er aktuelt. Vi skal for første gang prøve byggsorten Fairytale. Denne erstatter Helium som vi hadde i fjor og som ga helt grei avling. Det blir spennende å se hvordan denne sorten vil komme ut, man må jo prøve noe nytt i blant, sier Aase.

SAMVIRKE

#08 2014

VELGER SÅKORN ETTER ERFARING: Mariann og Thrond Viggo Aase velger ofte såkorn basert på tidligere erfaringer med sortene. – Men neste sesong skal vi så Fairytale, en ny sort som det skal bli spennende å følge med hvordan ter seg, sier de.

SAMVIRKE

#08 2014

«Når det gjelder bestillingstidspunkt har vi konsekvent bestilt både gjødsel og såkorn i overgangen august/ september.»

Prøver åkerbønner igjen Aase hadde for tre år siden Columbo åkerbønner. Den gangen gikk det ikke så bra, men de satser på nytt. – Åkerbønner er bra for vekstskiftet og det er lite jobb med dem, sier han. Økonomi Samvirke har foretatt en høyst uoffisiell beregning som viser at det lønner seg å bestille såkorn tidlig. Bestilling i slutten av september mot april året etter gir en innsparing på om lag kr 7 500. For vårkornets del utgjør dette en besparelse på vel 13 kroner per dekar. Da er det ikke tatt høyde for rentekostnader og merverdiavgift. Termintillegg for april 2015 er ikke fastsatt, men i beregningen er det brukt samme termintillegg som for 2014. – Hva tenker dere om kvalitet og økonomi på vårkorn vs. høstkorn? – Dette er et noe mer komplisert tema. Tidsfaktoren og værforholdene om høsten har alt å si for hva vi faktisk rekker. For oss som for andre gjelder at det vi ikke rekker om høsten må gjøres om våren. Men vi var så fornøyd med fjorårets høstrug at vi var bestemt på å prøve i år igjen. Når det gjelder bestillingstidspunkt har

SAMVIRKE

#08 2014

vi konsekvent bestilt både gjødsel og såkorn i overgangen august/september. I år kom gjødsla på gården i løpet av en uke etter bestilling, og er nå vel plassert innerst på lageret. Så er det bare å vente på at såkornet kommer til gårds, sier Aase. I det fem år gamle lageret er det god plass til både gjødsel, såkorn, tresker og annen redskap. Aase påpeker at han er svært fornøyd med at sjåføren har med seg truck som brukes til å plassere varene rett på lager.

Dette tok vi spireprøver av og ingen endring ble påvist.

Lite sjukdomsproblematikk Aase sier videre at de heldigvis har vært lite fusarium i åkeren. – Noe av årsaken tror jeg at vi over flere år har vært nøye med å foreta sortsskifte. Valg av sorter har vi ikke gjort etter tidlighet, uten at jeg har noe godt svar på hvorfor. Vi har nok valgt sorter som har gitt høye avlinger ut fra tidligere erfaring.

Solid FK-kunde Aase forteller at siden han og kona Mariann overtok gården har de kjøpt de fleste driftsmidlene i Felleskjøpet. I tillegg til kornproduksjon har de også en formeringsbesetning på gris med full konsesjon, i tillegg til at han driver med leiekjøring både på brøyting og tresking. Kornet leveres på mottaket i Larvik og Aase understreker at både leverings avtaler og bonus er nyttige for dem som kunder. – Vi er også godt fornøyd med kunde veiledningen, både gjennom SPIRE- katalogen og rådgivningen vi får fra fagapparatet, avslutter Mariann og Thrond Viggo Aase.

Vi hadde kjøpt inn såkorn for sesongen 2013 med stor andel hvete, men fikk ikke sådd før i slutten av mai. Den vanskelige våren gjorde at vi måtte kjøpe til tidligbygg. Dermed ble noe såkorn overliggende til i vår.

ThermoSeed – en stor fordel Aase er svært godt fornøyd med miljø aspektet ved ThermoSeed-metoden. – Jeg prøvde å bruke hansker da jeg håndterte det beisa såkornet tidligere. Men du vet, man skal bare… og så står man der med røde fingre. Jeg er glad for at Felleskjøpet lå i forkant med denne nyvinningen og tilbyr oss kundene et mer miljøvennlig produkt, mener Aase.

Bedre helse med Pluss Ammeku

Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku. Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst. Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

www.felleskjopet.no

Kjøp ensileringsmidler nå i høst og sikre grunnlaget for en god fettprosent i melka til neste sesong!

tar vare på fôrkvaliteten og n! bedrer lønnsomhete

Ensil

Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka. Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret.

Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#08 2014

PÅ GÅRDEN

VALGTE SAUEN: Da Marit Mjøen Solem og Arnstein Solem flyttet til Kvikne, ga valget seg sjøl. De ville drive med sau.

VIRKELIGGJORDE SAUEDRØMMEN HEDMARK: Ekteparet Marit Mjøen Solem og Arnstein Solem flyttet fra Trondheim tilbake til hennes hjemgard på Kvikne. Der har de utvidet og fornyet drifta, og gjort seg bemerket langt utafor bygdas grenser. Tekst og foto: Mona Vaagan

SAMVIRKE

#08 2014

GODE RÅD: Fagkonsulent Bergsvein Odden (til venstre) gir råd om blant annet sammensetninga av fullfôret til sauebøndene Marit Mjøen Solem og Arnstein Solem.

-D

a vi bestemte oss for å flytte hjem, var spørsmålet «hva skal vi drive med?» sier Marit Mjøen Solem (33), mens kaffekoppene kommer på bordet i stua på Storeng gard. Der har Samvirke benket seg sammen med Bergsvein Odden, fagkonsulent drøv i Felleskjøpet. Marit forteller at svaret egentlig ga seg sjøl. – Jeg har alltid syntes det var kjempeartig å være med på både lamming og saueleting i fjellet. Og på Kvikne er det gode forutsetninger for å drive med sau. Det er veldig bra beiteområder og et godt miljø blant sauebøndene. Ekteparet overtok den 200 mål store garden etter foreldrene hennes, Anne Kristine og Kåre Mjøen, i 2007. Da var det 180 vinterfôra sau i fjøset. To år senere hadde Marit og Arnstein bygget nytt fjøs beregnet på fullfôr og utvidet besetningen til 300 vinterfôra sau. Gründere og prisvinnere Sjøl om Marit Mjøen Solem er oppvokst med sau, lå det ikke i kortene at paret skulle bli gardbrukere. Marit har bachelor i realfag med IT-spesialisering og er i tillegg utdannet sjukepleier. Arnstein har hovedfag i musikk med saksofon som hovedinstrument, og har blant annet bakgrunn som kulturskole rektor. Men etter sju år som sauebønder har de rukket å gjøre seg bemerket langt

UTVIDET: Marit Mjøen Solem og Arnstein Solem nær doblet besetningen etter at de overtok Storeng gard på Kvikne.

utafor Kviknes grenser. I 2012 lanserte de sitt egenutviklede produkt e-bjella gjennom firmaet Findmysheep.com, som de driver sammen med Marits bror Halvor Mjøen og Håkon Innerdal. E-bjella er en satellittbasert sporingsløsning for sau på utmarksbeite. Nyvinningen har vakt oppmerksomhet både i lokal- og riks media. Samme år fikk ekteparet Tynset kommunes landbrukspris. Men sauehold og gründervirksomhet er langt fra alt de to er involvert i. De driver også Kvikne Camping som ligger på eiendommen. Marit jobber dessuten som HR-leder i reiselivsfirmaet VisBook AS. – Vi har begge full jobb utenom selve gardsdrifta, sier Marit, og legger til at uten hjelpa de har fått av mora og faren hennes i fjøset, hadde det ikke gått. Ekteparet roser foreldrene for å ha stilt ungfolket helt fritt til å legge opp drifta slik de ønsket, samtidig som foreldrene har vært gode rådgivere. Når Samvirke kommer på besøk, er det ettersanking som står for tur. Felles sankinga med hele beitelaget hadde de første uka i september. Også venner og kjente deltok. – Vi hadde med oss kokke, og var i fjellet ei hel uke. Vi var 30–40 personer til sammen og koste oss skikkelig. Folk melder seg til å bli med år etter år. De kommer helt fra London. Da får de gått litt i fjellet også, og vi får hjelp, sier Marit Mjøen Solem.

Slippes rett på utmarksbeite Årets beitesesong har vært spesielt god på grunn av den lange varme sommeren, med bra tilvekst både på lam og voksne dyr. Våren kommer brått i fjellbygda Kvikne. Det er også sen lamming. Det gjør at perioden med innmarksbeite blir kort, høyst ei uke. Deretter slippes dyra bokstavelig talt rett ut på utmarksbeite. – Vi bare åpner grinda her på garden, og så går de ut sjøl og beiter seg oppover i terrenget, sier Marit. Beiteområdet er fjellområdene i grense traktene mellom Hedmark og Sør- Trøndelag, og omfatter kommunene Tynset, Folldal, Oppdal og Rennebu. Her er rovdyr et problem, innrømmer gardbrukerparet. Synderne er først og fremst jerv og ørn. I gjennomsnitt mister de mellom åtte og tolv prosent av dyra hvert år. De har ennå ikke full oversikt over årets tap, men tror dette er et av de bedre årene. Men vel så viktig, vege tasjonen i området har ifølge Arnstein Solem fått svært godt skussmål av Norsk institutt for skog og landskap. Det fine utmarksbeitet gjenspeiler seg i dyras vekt, og gjør at en god del av lammene kan sendes direkte til slakt etter veiing. – Resten av lammene sorteres som «snart slaktemoden», «påsettlam» og «ekstra små». De to førstnevnte settes på grasbeite på garden. De ekstra små får i tillegg kraftfôr fra kraftfôrautomat, det er hovedsakelig FORMEL Lam Høst

SAMVIRKE

#08 2014

TRIVES: Marit Mjøen Solem og Arnstein Solem trives i sauebygda Kvikne. Her med dattera Marie. I bakgrunnen nabogarden.

«Vi bare åpner grinda her på garden, og så går de ut sjøl og beiter seg oppover i terrenget.»

180

vinterfôra sau

2007 300

vinterfôra sau

2009 24

SAMVIRKE

#08 2014

som brukes. De som ikke legger på seg nå heller, settes inn og får fullfôr, forteller Marit. Innmarksbeitet har hatt spesielt god til vekst i år på grunn av den eksepsjonelle sommeren. Vanligvis får de bare én slått, men i år har de fått to. Særlig raigraset har vært kraftig. Tilfreds med fullfôr Når det gjelder vinterfôring, har paret også gått nye veier. Vinterfôringa er basert på fullfôr, som ennå ikke er så vanlig her i landet når det gjelder sau. Grunnmiksen består av ensilert gras, kraftfôret FORMEL Sau, multivitamin og E-vitamintilskudd med selen, samt halm for å stimulere fordøyelsen. De har fått veiledning om sammensetning av fullfôret og hjelp til å lage fôrplan av Bergsvein Odden og Rune Lostuen, produktsjef drøv i Felleskjøpet. Idéen til å gå over til fullfôr, fikk de hos oppdalsbonden Olav Solberg. – Han har et nytt flott fjøs basert på full fôring av sau langt over den standarden vi har mulighet til. Men vi prøvde å få med oss essensen og tilpasse det til vår skala da vi bygget nyfjøset. Målet var både å skape mer lettvint drift og bedre dyre

velferden, sier Arnstein Solem (38). Fullfôringa gir bedre tilvekst og jevnere vekt på søyene, har de erfart. Mindre sjukdom er en annen positiv effekt. Fullfôring passer godt for sau, ifølge Rune Lostuen. – Hele flokken er på samme sted i laktasjonen, søyene parres samtidig og lamminga skjer på samme tid. Fullfôring gir muligheter til å tilpasse fôrblandingen ut fra de behovene dyra har. Vi ønsker at en bruker appetitt fôring, men tilpasser energinivået i fôret til dyras behov. Vi ser at de som gjør dette riktig, får veldig fine dyr med jevnt hold. Fullfôring gir også muligheten til å bruke alternative fôrkilder, slik som brød, potet, grønnsaker og andre ting en har tilgang på. Men en er avhengig av stordrift for at investeringen skal lønne seg, sier han. Rune Lostuen understreker at det Felleskjøpet kan tilby når det gjelder fullfôring, er vitamin- og mineral produkter, foruten hjelp til å sette opp fôrplan og generelt være en nyttig sparringpartner for å bidra til en god produksjon. Bergsvein Odden har for eksempel bistått med råd om hvordan Marit og Arnstein kan bruke fôring som

et virkemiddel for å slippe å få for store lammekull. Færre lam kan bidra til at en får større kontroll på vekta på lammene, og gjør at de to deltidsbøndene sparer arbeid. – Vi har jevn stigning i næringstilgang fram mot parring, deretter reduserer vi noe av kraftfôret i fullfôret, og erstatter det med rundballer. Slik får vi et lavere lammetall enn mange sauebønder rundt oss, forklarer Arnstein, og legger til at snittet i år lå på 2,1 lam per søye. De har fostertelling på søyene, og grupperer dem etter alder og antall fostre. Jo flere fostre, desto mer nærings rikt fôr får søyene. Søyer som bare har ett foster får bare selve grunnmiksen i fullfôret. De som har to eller flere fostre, får i tillegg kraftfôret FORMEL Sau Ekstra de siste seks til åtte ukene før lamming. Søyene får også ekstra tilskudd av mineraler og E-vitamin, ikke minst E-vitamin har ifølge Bergsvein Odden vist seg å være gunstig for å få friske lam. Og Marit Mjøen Solem bekrefter at dødeligheten er svært lav.

– Vi berger det meste, sier hun. Mange kopplam Etter lamming skilles en god del av lammene ut til kopplam, for å unngå konkurranse om moras jur og oppnå mer stabil vekt. I år var det 60 kopplam av i alt 480 fødte lam. Alle søyer som hadde mer enn to lam, fikk de overskytende plukket ut til kopplam, forteller Arnstein. – Vi plukka også konsekvent ut til kopplam de som ikke «passa». Hadde ei søye to små og én stor lamunge, gikk den store til kopplam. Ellers ville den ha konkurrert ut de små om mjølka til mora. Vi prøver også å ta værlam til kopplam. Vi har regna på det og funnet ut at vi har betalt for å ha såpass mange kopplam. Kopplammene ble i år fôret inne. De fikk først kuråmjølk, to desiliter per født vekt, deretter en blanding av høy og kraftfôr. Dette ga en daglig vektøkning på hele 500 gram.

Framover ønsker gardbrukerparet å bygge om gamlefjøset slik at de kan bruke det til oppfôring av værer, ikkedrektige søyer og smålam. På den måten kan de utnytte plassen i nyfjøset til produksjonsdyrene. Noen økning i besetningen tror de ikke blir aktuelt. 200 mål beitemark er egentlig ikke nok til 300 vinterfôra sau, mener Arnstein Solem. – Du er nødt til å drive helt optimalt for å få det til. Tilleggsjord er vanskelig å skaffe, siden Kvikne ifølge Marit er i den heldige situasjon at mange ønsker å ta over gardsbrukene. Nesten ingen bruk legges ned. – Det er ikke noe jord som ligger brakk på Kvikne. Alt er dyrka opp! Det er veldig bra. Og det var også mye derfor vi hadde lyst til å komme tilbake, avslutter hun og konstaterer fornøyd at det er fredag og snart helg. – Da skal vi på setra og drive ettersanking. Jeg gleder meg enormt!

t Forsprange ligger i detaljene!

FORMEL Energi Premium

- det beste valget til høgtytende kyr • For deg som ønsker en ytelse mellom 9000-12000 kg EKM • For høgt fett- og proteininnhold i mjølka • Ivaretar vommiljøet ved store kraftfôrmengder

Vi hjelper deg gjerne med valg av kraftfôr! Kontakt din fagkonsulent, eller kundetjenesten på tlf. 03520.

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#08 2014

FAG PLANTEKULTUR

KVALITETEN SIKRES MED ENSILERINGSMIDLER Bruk av ensileringsmidler har i alle forsøk vist god lønnsomhet. Selv under normalt gode forhold vil ensileringsmidler gi et bedre resultat ved at man tar mer vare på næringa i graset.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Håvard Simonsen

ed å tilsette ensilerings midler vil man i mye større grad ha kontroll på gjæringa. Ensil-midlene med sitt høye innhold av m aursyre vil umiddelbart senke pH. Dette gjør at langt mindre sukker omdannes til gjæringsprodukter. Når dette fôret fortæres av drøvtyggerne vil mikrobene i vomma få mer «mat» tilgjengelig og vi får en større produksjon på grovfôret. Andre kjemiske midler gir mye av den samme effekten da de knekker ned de negative bakteriene og melkesyregjæringa gir en rask pHsenkning. Forsøk fra både Norge og Sverige viser at effekten er noe mindre enn med syremidler. Bakteriemidler tilfører en stor mengde melkesyrebakterier. Dersom det er

SAMVIRKE

#08 2014

tilgang på nok sukker vil disse produsere en stor andel melkesyre og dermed også gi en rask pH senkning med en ren og god melkesyregjæring og mindre andre negative gjæringsprodukter. Imidlertid vil noe mer av sukkeret forbrukes når man bruker bakteriemidler. Tørrstofftap Under surfôrgjæringa vil alltid en del av tørrstoffet forbrenne. Forsøk fra Sverige viser at under kontrollerte forhold i laboratorium vil ca. 7,5 % av tørrstoffet være borte etter gjæringsprosessen. Under praktiske forhold vil dette være høyere, størst i plansilo, minst i rund baller. Tilsetting av kjemiske midler viser at dette tapet kan reduseres med ca. 40 %. I forsøket fra det Svenske Landbruksuniversitetet var TS % i graset ca. 33 og ellers gode høsteforhold.

Om vi omgjør dette til praksis vil det si at hver rundballe vil inneholde ca. 8–10 kg mer TS etter 90 dagers lagring når det tilsettes kjemiske midler. Per 1000 rundballe vil dette utgjøre fôrmengden tilsvarende 40 baller. I rundballer vil dette tapet reduseres når man kommer over 45 % TS. Likevel er totaltapet omtrent det samme da man isteden har fått et større åndings- og mekanisk tap. I en plansilo kan man ikke forvente samme reduksjon i TS-tap da det blir langt vanskeligere å oppnå tilfreds stillende pakking med så høy TS-%. Syrebaserte midler Syrebaserte midler som Ensil gir det beste resultatet. Vi får en rask pH- senkning da maursyra senker pH direkte. Det blir dermed produsert mindre gjæringsprodukter da syra i seg selv gjør jobben. Dette bevarer mye

18 %

Propionsyre

38 %

Propionsyre

75 %

Maursyre

54 %

Maursyre

34 %

Maursyre

Ensil 1

ved TS opptil 30 %

av sukkeret i sin opprinnelige form og smakelighet, og fôropptak blir bra. Tørrstofftapet reduseres også betydelig da syra sprenger plantecellene og åndinga stopper fort opp. Ved bruk av syrebaserte midler er det viktig å sørge for riktig dosering for å oppnå ønsket effekt. Ensil 1 anbefales ved TS opptil 30 %. I dette TS-området har man mest bruk for maursyre og Ensil 1 inneholder hele 75 %. I rundballer kan man dra dette noe lenger da faren for varmegang under utfôring er minimal. Ensil Pluss passer ved TS fra 25–45 % da dette middelet inneholder 18 % propionsyre i tillegg til 54 % maursyre. Propionsyra reduserer faren for mugg og varmegang, mens maursyreandelen sikrer en kontrollert gjæringsprosess.

Ensil Ekstra er et nytt middel som passer best i TS-området 40–65 %. M iddelet inneholder 34 % maursyre og 38 % propionsyre. I godt fortørket plansilo eller helgrøde vil dette middelet være svært godt egnet. Høy TS og grovt materiale er vanskeligere å pakke. Faren for varmgang vil derfor øke og man vil ha god nytte av det høye propionsyre innholdet. Ensil Ekstra kan også brukes direkte i fullfôr dersom man opplever varmgang ved blanding. I motsetning til Ensil 1 og Ensil Pluss kan ikke Ensil Ekstra brukes i økologisk landbruk. Saltbaserte midler Saltbaserte midler inneholder ulike stoffer alt etter hva man ønsker å oppnå. Ved TS under 35 % er det viktig å ha et middel som inneholder Nitritt og Heksamin. Dette er midler som knekker skadelige bakterier og gir en rask

Ensil Pluss Ensil Ekstra

ved TS fra 25–45 %

ved TS fra 40–65 %

pH-senkning med et moderat forbruk av sukker. Nitritt og Heksamin reduserer også faren for sporer og listeriose betydelig. Det nye middelet Xtrasil LP og det mer kjente Kofasil LP er midler med en høy konsentrasjon av Nitritt og Heksamin. Disse midlene går over til gass i fôret noe som vil gi en god spredning i hele massen/rundballen. Doseringen kan derfor være moderat, helt ned mot 2 l/ tonn under gode forhold. Når TS går over 35 % reduseres i nnholdet av Nitritt og Heksamin da TS % i seg selv vil begrense gjæringa noe. Midler tilpasset TS over 35 % inneholder derfor en større andel av Natriumbezoat og Natriumpropionat for å reduserer faren for mugg og varmgang. Andel Nitritt og Heksamin sikrer fortsatt en god gjærings prosess. Xtrasil Ultra er et nytt og godt middel tilpasset TS på over 35 %.

SAMVIRKE

#08 2014

De saltbaserte midlene er «ikke korrosive» og samtidig enklere å håndtere med hensyn til HMS. Xtrasil er et meget godt alternativ for den som ikke har brukt ensileringsmidler. Imidlertid må man huske at ved bruk av saltbaserte midler må det gå 4–5 uker før utfôring. Saltbaserte midler skal heller ikke blandes med syrebaserte. Bakteriemidler Bakteriemidler er i stor grad frysetørkede melkesyrebakterier. Før bruk blandes disse ut i vann. Ved å tilsette dette i grasmassen tilfører man en stor mengde av melkesyrebakteriene. Noen bakterier vil gi en rask og effektiv melkesyregjæring, mens andre også kan gi noe eddiksyre for å bedre lagrings stabiliteten. Xtrasil Bio Lp er et nytt middel som inneholder ulike stammer melke syrebakterier. Dette sikrer en rask og effektiv gjæringsprosess. Utfordringen med bakteriemidler er at de vil forbruke en del av sukkeret til produksjon av melkesyre. Dette gjelder alle midler. Med

Xtrasil Bio Lp er faren for produksjon av uønskede gjæringsprodukter liten, selv om forbruket av sukker kan bli noe høyt, spesielt ved TS under 30 %. Xtrasil Bio Lp er i pakninger tilpasset 200 tonn gras og finnes også som en variant med levende bakterier. Dette kan gi en noe raskere pH-senkning da de består av levende melkesyrebakterier. Pakningen på denne varianten er til passet 120 tonn surfôr. For de som har gode erfaringer med bakteriemidler er Xtrasil-midlene et billig og godt alternativ.

ØKONOMISK RIKTIG: Bruk av ensileringsmidler gir et bedre resultat ved at man tar mer vare på næringa i graset og forsøk viser at dette gir god lønnsomhet.

Høstsalg av ensileringsmidler I likhet med gjødsel og såkorn vil det normalt være de beste prisene på ensileringsmidler på høsten. Dette er for å sikre en jevn og mer effektiv utkjøring. Felleskjøpet tilbyr et bredt utvalg av både syrebaserte, saltbaserte og biologiske ensileringsmidler. Vi har løsningen for alle behov. Ta derfor kontakt med Felleskjøpet eller ring Felleskjøpets kundetjeneste, tlf 03520 for en lønnsom handel.

SALT TIL SNØ- OG ISBEKJEMPELSE FRA NORDENS LEDENDE SALTLEVERANDØR

GC RIEBER SALT

Vi leverer alt av salt til snø- og isbekjempelse SJØSALT VEI IS BRYTER`N MG-kombi/Magnesiumklorid

LEVERES I SEKKER av 1000 kg, 25 kg, 4 kg og BULK

For mer info om snø- og is bekjempelse: Gå inn pa www.gcrieber-salt.no Oslo Bergen Ålesund Trondheim Harstad Hammerfest

SAMVIRKE

#08 2014

Kalsiumklorid til støvbinding og issmelte CC Road® Flakes 77% har høy andel aktivt materiale.

Kalsiumklorid er et meget effektivt issmeltemiddel og frigjør varme i kontakt med vann, snø eller is. Det lave frysepunktet (-50°C) muliggjør effektiv issmelting også ved veldig lave temperaturer. Leveres i bigbags à 1000 kg eller sekker à 25kg.

Yara Norge AS, Industrial Products www.yara.no

Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer Jerntilskudd til smågris Smågrisen blir født med liten jernreserve som dekker kun jernbehovet de første 2-3 levedagene. Melka til purka inneholder også lite jern og dekker kun 10% av smågrisens behov. Jerntilskudd fra Felleskjøpet

Jernstarter • Pluss Pasta som gis rett i munnen første levedøgn Tørt Jerntilskudd • Pluss Fra 2. levedøgn til avvenning Flytende Jerntilskudd • Pluss Fra 1. levedøgn til avvenning Smågristorv • Pluss Fra 2. levedøgn til avvenning De fleste bakterietyper som kan gi infeksjoner hos smågris er avhengig av jern for å leve. Det anbefales å avslutte jerntilførsel til smågris ca. 4 dager før avvenning.

Oktan trondheim

...slike griser, det vil gamle Norge ha!

SAMVIRKE

#08 2014

HUSDYR

FRA EN TIL TRE FÔRBLANDINGER PÅ 1-2-3? Felleskjøpets nye kraftfôrsortiment til purker har nå vært på markedet i rundt ni måneder. Mari og Ove Morten Kvitvang, Levanger, har bygget om fjøset og driver med fasefôring på purkene. Tekst og foto: Jørgen Formo, fagkonsulent svin, Felleskjøpet

t stadig økende antall smågris produsenter ser gevinsten i å fasefôre for å utnytte purkas potensiale. Et spørsmål som ofte går igjen når man vurderer fasefôring, er hvordan man skal løse dette rent praktisk. Puljedrift Mari og Ove Morten Kvitvang har sju ukers puljedrift med 52 purker i pulja. De leverer drøyt 4 000 smågris i året til tre slaktegrisprodusenter i Levanger og Verdal. I tillegg driver de 350 mål med korn. Paret har valgt å skape seg en arbeidsplass for begge to på gården, og fjøset er i de senere årene bygd ut med dette i tankene. Det er lagt opp til en strukturert og effektiv arbeidshverdag – noe vi får demonstrert allerede ved ankomsten. Like etter oss svinger bilen fra N ortura inn for å hente purker, og denne transporten sluses inn på enden av fjøset etter fastlagt mønster. – Vi har vært bevisste på logistikken rundt fjøset, forklarer Ove Morten.

SAMVIRKE

#08 2014

– Ekstern trafikk som bilene fra Nortura og Felleskjøpet ledes på utsiden og bak fjøset. Slik holdes den adskilt fra intern trafikken på gården. Silosystem På baksiden er det samla tre stålsiloer med henholdsvis FORMAT Kvikk 160, FORMAT Laktasjon og FORMAT Drektig. Tidligere ble det brukt F ORMAT Die som enhetsfôr og deretter FORMAT Purke med innføringen av det nye fôrsortimentet før jul. Etter hvert kom imidlertid ønsket om en større fleksibilitet i fôringen, og det ble på forsommeren montert ekstra uttak på de to siloene med fôr til purkene. På denne måten ble det mulig å veksle mellom de ulike avdelingene. Det legges i tillegg stor vekt på å holde det rent rundt siloene som også inspiseres jevnlig for å sikre optimal fôrkvalitet. Da fjøset ble bygd ønsket ekteparet et allsidig fôringsanlegg, og muligheten for hjemmemaling ble vurdert. Dette har de så langt valgt å avvente, men det er lagt opp med muligheten til fasefôring. – Dette gjorde det enkelt å inkludere

flere fôrblandinger til purkene, forteller Ove Morten, og fortsetter: – Da de ekstra uttakene på siloene var ferdig monterte startet vi med FORMAT Laktasjon og FORMAT Drektig. – Vi er fortsatt ferske i faget når det gjelder fasefôring, så det er tidlig å dra noen slutninger. Men så langt har vi registrert et større fôropptak etter overgangen til FORMAT Laktasjon, og det er tydelig at purkene liker smaken. Frekvensen av bogsår ser også ut til å gå ned. Purkene settes tidlig inn i føde avdelinga, noe som er til god hjelp når de nå også vurderer å supplere med FORMAT Fødsel, forklarer han. I fødeavdelingen legger en umiddelbart merke til det gode renholdet, noe Ove Morten bekrefter at de har fokus på. – Grundig vasking mellom hvert innsett gjør det rent og trivelig både for dyra og oss som steller, sier han. Fôringsregime I fødeavdelingen har de i lang tid brukt FORMAT Kvikk 160.

PULJEDRIFT: Mari og Ove Morten Kvitvang har sju ukers puljedrift med 52 purker i pulja. De leverer drøyt 4 000 smågris i året til tre slaktegris produsenter i Levanger og Verdal.

«Så langt har vi registrert et større fôropptak etter overgangen til FORMAT Laktasjon, og det er tydelig at purkene liker smaken.» Ove Morten Kvitvang

– Denne smågrisblandingen har «alltid» fungert godt hos oss. Smågrisen har høy tilvekst, og avvenningsperioden er problemfri. Vi er påpasselige med bruken av både smågris- og avvenningstorv, påpeker Ove Morten.

sikre motivasjon og utforskertrang, er matlysten til god hjelp – mette og dorske purker bryr seg lite om fôrstasjonen. Ekteparet er nøye med utvalget av halm og silo for å sikre hygienisk kvalitet og god helse i drektighetsavdelinga.

Magesår blant purkene har ikke Mari og Ove Morten opplevd på mange år. Struktur og fiber har vært sentralt under utviklinga av purkefôret, men magehelsa til purkene ivaretas også ved utstrakt bruk av grovfôr, forteller Ove Morten. Gjeldpurkene får FORMAT Drektig sammen med silo morgen og kveld.

I talla er det halm med flis i bunnen. – Det gir et stimulerende miljø for purker med sterk utforskertrang. En stor dyregruppe i talla gjør det viktig å ha et godt øye med enkeltindividene. Her er fôringsanlegget til god hjelp. Vi kan raskt lese av fôropptaket til samtlige i talla – her blir ingen oversett, hevder Ove Morten Kvitvang.

I drektighetsavdelingen går purkene på talle med transponderfôring – en heller sjelden kombinasjon her på Innherred. – Her hadde vi ikke mange andre å hente erfaring fra. Derfor var det mye nytt og ukjent, men samtidig også spennende. Talle Stor takhøyde og leddporter gir enkel tilgang med traktor til talla – alt er lagt opp med tanke på rasjonell håndtering. Når nye purker skal introduseres i talla, tar det en dag å lære de systemet. For å

Viktig med planlegging God planlegging i byggefasen sammen med engasjement for smågrisproduk sjonen har bidratt til at Mari og Ove Morten Kvitvang har et godt utgangspunkt for drifta. Ta kontakt med din lokale fagkonsulent for en gjennomgang av hvordan du kan legge opp fôringen med Felleskjøpets purkesortiment.

SAMVIRKE

#08 2014

PLANTEKULTUR

GODT EGNET: Sandstrøere er også godt egnet til å spre salt.

Fakta Isbrytern: Småkornet, hurtigvirkende, virker ned mot ÷8 °C. Viktig å koste vekk smeltevann fra betongflater. Virkestoff; 99,4 % Natriumklorid. MG-Kombi: Flakes. Virker ned mot ÷18 °C. 34 % kloridinnhold, mindre enn i øvrige produkter. Virkestoff; Magnesiumklorid 47 %.

PRODUKTENE: Både Isbrytern, MG-Kombi og Kalsiumklorid leveres i 25 kg sekk og 1 000 kg storsekk.

SAMVIRKE

#08 2014

Kalsiumklorid: Flakes. Virker ned mot ÷25 °C. Høy konsentrasjon av aktivt stoff reduserer vareforbruket, kan oppnå ønsket effekt med vesentlig mindre mengde Kalsiumklorid i forhold til andre vegsalt. Virkestoff; 77 % Kalsiumklorid.

GLATTE VEIER? SALT ER LØSNINGEN Felleskjøpet tilbyr veisaltproduktene Isbrytern, MG-Kombi og Kalsiumklorid. Alle produktene kan leveres i både 25 kg sekk og 1000 kg storsekk. Tekst: Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

altprodukter gjør det mulig å unngå glatte veier, samt tine is og snø. Også på gang stier, fortau, parkerings plasser og grusbaner er det effektivt å bruke salt. Salting i forkant av nedbør er mest effektivt. Alle Felleskjøpets avdelinger har kanskje ikke alle produktene på lager til enhver tid. Det gjelder særlig storsekk, men fås ved bestilling. Tilgjengelig i hele landet Alle produktene er tilgjengelig i hele landet, eneste begrensning er at Kalsiumklorid ikke er tilgjengelig i region 5, dvs. Vestlandet. Dette fordi frakten på varen her blir uforholdsmessig høy og at det blir mer lønnsomt å benytte våre øvrige produkter. Strategi Salt virker ikke før det har løst seg opp i vann/sørpe. På hard is virker det seint. Forebyggende salting (i forkant av nedbør) er den mest effektive måten. Isbryter`n har ikke effekt ved lavere temperatur enn ca ÷ 8 °C. Kalsiumklorid og MG-Kombi har derimot effekt helt ned mot 18–25 kuldegrader. Andre effekter Bartrær og enkelte andre vekster kan ta skade av for stor saltdosering. Vær klar over at salt kan løse opp sementlimet i betong av dårlig kvalitet. Salt virker korroderende,

og det er uheldig om det kommer i kontakt med armering. Vi vet også at saltproduktene brukes på kunstgress og ridebaner, men leverandørene utsteder ingen garanti for eventuelle utilsiktede, negative bieffekter. Derfor gjør heller ikke Felleskjøpet det. Utstyr for spredning For huseier kan saltet spres for hånd fra bøtte, bruk egnede hansker. Skal man spre salt på større plasser eller veier vil traktormontert sand- og saltstrøer være best egnet. Felles kjøpet tilbyr sand- og saltstrøere fra Dalen, Igland og Faldkôping. Deltømming av storsekk Salt selges i storsekk med enkel bunn. Her er vår Raimo tømmings ventil det eneste valget. Samme tømmeventil som også kan brukes til gjødsel, kalk og såkorn. Om Raimo tømmingsventil er skrudd inn i bunnen, kan en ikke sette fra seg storsekken. Halvtømte storsekker med storsekk-spjeld kan en sette fra seg. Lagring Salt trekker lett til seg fuktighet (hygroskopisk) og skal gjøre det for å ha ønsket effekt, spesielt på sommeren. Det er viktig at saltet lagres tørt og ikke har mulighet til trekke til seg fuktighet fra lufta. Bruker man ikke opp hele sekken, pakk den sammen og tett sekken så

godt som mulig, og oppbevar den på et tørt sted. Salt som får tilgang til fukt blir hardt, blir vanskelig håndterbart og får redusert virkning. Støvbinding MG-Kombi og Kalsiumklorid er mye brukt til støvbinding på grusveier om sommeren, dvs det er de samme produktene som benyttes både sommer og vinter. Forbruk Forebyggende mot snø anbefales 20–30 g/m2, dvs at 1 kg salt rekker til 30–50 m2. For å fjerne tykk og hard is må en bruke nesten 10 ganger så høy dosering! Det kan også uttrykkes slik for en storsekk på 1 000 kg: Forbruk g/m2

Antall km vei med 1 meter saltbredde

50 km

33 km

Kontakt oss Kontakt din maskinselger for mer info og et godt tilbud om strøutstyr. For info om pris og tilgjengelighet om saltprodukter kontakt n ærmeste avdeling, forhandler eller vårt sentralbord på tlf 03520.

SAMVIRKE

#08 2014

RAPID MED MANGE NYHETER

• Väderstads Rapid-såmaskin kommer nå med en rekke nyheter og forbedringer som hydraulisk utmating, hydraulisk stillbar etterharv, GPS, styring via ISOBUS eller iPad og lettere service. Alt er pakket inn i maskinens nye design. • Väderstad lanserer også en ny XL-utgave av Carrier. Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#08 2014

apid har vært en av Väderstads aller største suksesser, ikke minst i Norge. Maskinen er solgt i over 22 000 eksemplarer siden den ble lansert på begynnelsen av 1990-tallet. Oppgraderingene som nå kommer er blant de største i maskinens historie. Servicevennlig – Rapid blir nå en enda mer avansert maskin. Samtidig blir den enklere å bruke og er blitt mer servicevennlig, sier Arne Lilleengen, produktsjef og Väderstad-ansvarlig i Felleskjøpet Agri.

Og så kommer selvfølgelig også Väderstad nå med LED-lys på sine maskiner.

på skålene – standard med 45 cm, L-versjonen med 51 cm og XL-utgaven med 61 cm.

XL-Carrier Carrier med nye større skåler hadde Norgespremiere allerede under en demonstrasjonsdag Felleskjøpet arrangerte i Akershus i september. Carrier får nå tre alternative størrelser

Større skåler gir djupere bearbeiding og bedre innmolding av vekstrester og husdyrgjødsel. Vinkelen på skålene kan stilles ut fra ønsket aggressivitet. Det kan som tidligere velges i tre ulike pakkeruller. IKKE BARE UTENPÅ: Rapid kommer i ny drakt. Endringer i designet gir bedre tilgjengelighet og enklere service.

Med det nye designet er så- og gjødselkassen hevet ti centimeter for å gi bedre tilgang til utmatingssystemet og sålabbene, som vil lette betjening og service. Maskinen har nå også fått smørefrie lager på skålene, og tilgangen til hydraulikk og elektronikk er nå på siden. Designet er med andre ord ikke bare en forskjønnelse med nye svarte deksler på sidene, men laget for å gjøre arbeidet lettere for brukeren. Ny utmating og GPS Rapid har også fått hydraulisk drift av såvalsene. Hydraulisk utmating er nødvendig for å benytte det elektroniske styringssystemet og bruken av GPS. Mulighet for GPS-styring betyr at maskinen kan få automatisk stenging på vendeteiger. I tillegg til dagens standard Control Station, som har vært brukt i flere år, kan Rapiden nå også styres gjennom ISOBUS-kabel eller trådløst ved hjelp av Väderstads iPad-løsning. For bruk av ISOBUS og iPad har Väderstad montert «hjernen», som de kaller Gateway, på maskinen. Oppdateringer blir tilgjengelig via nettet.

STØRRE SKÅLER: Carrier kommer nå i XL-utgave med skåler på 61 cm.

Utmatingen kan stenges på halve maskinen, valgfritt for hvilken side. Løsner på vendeteigen Etterharven utstyres nå med hydraulikk, slik at den for eksempel kan brukes til å løsne jorda der det er kjørt mye, som på vendeteiger. Rapid har også fått nye slangeløse dekk med lavere lufttrykk, som gir større kontaktflate og mindre rullemotstand.

SAMVIRKE

#08 2014

UTSYN

SKEPTISKE: Diskusjonen om eksterne investorers oppkjøp av jord og bygninger går skarpt i Danmark. Foreløpig har bare fem bønder latt seg friste av pensjonsfondet AP Pension. (Foto: Sven Halling/Scanpix Denmark).

FÅ DANSKE BØNDER HAR SOLGT TIL PENSJONSFOND Kun fem danske bønder har hittil latt seg friste til å selge jord og bygninger til pensjonsfondet AP Pension, som har satt av 600 millioner kroner til oppkjøp i dansk landbruk. Debatten går friskt hos vår naboer i sør etter en liberalisering av den danske landbruksloven som åpner for at pensjonsfond og andre investorer kan kjøpe seg inn i landbruket. En oversikt som mediekanalen Food culture har innhentet viser at AP Pension har inngått avtale om å overta jord og bygninger på fem gårdsbruk og at fondet forhandler med ytterligere seks bønder. Til nå har AP Pension brukt vel halvparten av de 600 millioner danske kronene som er satt av til å investere i landbruket. Muligheten for eksterne investorer til å kjøpe jord og bygninger, for så å leie dem ut igjen til bonden, har ført til en skarp debatt om selveie i dansk landbruk. Det er flere grunner til at et klart flertall i Folketinget tidligere i år gikk inn for å endre landbruksloven og tillate at pensjons- og investeringsfond kan kjøpe opp gårdsbruk. Enhetene i dansk land bruk har vokst raskt i størrelse. Brukene er nå store bedrifter med v erdier på flere titalls millioner kroner og tilsvarende finansieringsbehov. Dessuten har prisen på gårder steget i takt med bruks størrelsen og gjort det svært vanskelig for unge som ønsker seg inn i n æringen. Kravet fra danske banker er som regel en egenfinansiering på 30 prosent for å bli med på et gårdskjøp. Generelt har dansk landbruk de siste årene slitt med å skaffe

SAMVIRKE

#08 2014

finansering til både eiendomsover dragelser og nødvendige investeringer i driftsapparatet. Argumentet for å slippe til ekstern kapital har derfor vært behovet for å fornye næringen, for å sikre at Danmark fortsatt kan ha et av verdens mest effektive og konkurransedyktige landbruk. Avgjørende makt Men i deler av landbruket er skepsisen stor. Lederen i Landbrug & Fødevarer, som er en felles organisasjon for danske bønder og deres samvirkebedrifter, Martin Merrild, frykter at fremmed kapital skal få avgjørende makt over Danmarks jordbruksjord. – Jordbruksland er det nye gull for investorer rundt om i verden. Men hvis fondene bare kommer for å investere i jord og sitte og vente på avkastningen når jordprisene stiger, vil det sette dansk landbruk helt i stå, sier han til Food culture (som for øvrig eies og drives av Landbrug & Fødevarer). Men også Merrild, i likhet med talsmenn for den nye landbruksloven, ser at AP Pension kan hjelpe unge bønder til å komme seg inn i næringen og bønder som ikke klarer å skaffe finansiering til å utvikle og utvide virksomheten. Modellen AP Pension tilbyr er å kjøpe jord og bygninger, mens bonden beholder maskiner og besetning. Det inngås en 8–10 års avtale der bonden må betale månedsleie for jord og bygninger, men med rett til enten å kjøpe tilbake gården eller forlenge avtalen når den utløper.

Ved tilbakekjøp får bonden 20 prosent rabatt i forhold til stigningen i jordprisen gjennom avtaleperioden. AP Pension har opprettet et eget selskap, Dansk Farm Management, som inngår kontraktene, og som krever representasjon i gårds driften sammen med bonden. Leve fattig og dø rik Svineprodusent Knud Winther Thomsen utenfor Silkeborg på Jylland er en av dem som har solgt til AP Pension. Han peker på at mange danske bønder sliter med gjeld og vanskelig økonomi helt til de gir seg og eventuelt får solgt gården. – Hvorfor skal vi bønder leve fattige og dø rike, spør han, og ser AP Pensions modell som en god mulighet for å komme i gang som bonde, og også for å utvide virksomheten slik han selv gjør. Landbrukets DNA En av de som er skeptisk til systemet, er landbrukshistoriker Carsten Porskrog Rasmussen. – Selveie har vært en grunnleggende del av landbrukets selvforståelse og DNA siden bondereformen på slutten av 1700-tallet, sier han. Porskrog Rasmussen legger likevel til at det som historisk har vært viktig for dansk landbruk ikke trenger å være det eneste riktige i framtida. – Det kan være at vi nærmer oss slutten på en landbruksæra som startet med de selveiende bøndene på 1700-tallet, sier han til Foodculture.

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer internasjonalt. Under vignetten «Utsyn» p resenterer Samvirke nyheter og trender fra jordbruk, råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norske bønder. Redigert av Håvard Simonsen

STØRSTE KORNLAGRE SIDEN 2003 Lagrene av hvete, ris og fôrkorn vil neste år utgjøre 24,7 prosent av verdens forbruk, anslår FAO. Et slikt nivå har ikke lagrene vært på siden 2003, og det kan bli en kjærkommen buffer mot framtidige svingninger i produksjonen.

LÖFVEN VIL ØKE MATPRODUKSJONEN I sin tiltredelseserklæring varsler Stefan Löfvens nye rødgrønne regjering at den ønsker en langsiktig strategi for å øke matproduksjonen i Sverige. Det blir svært godt mottatt av Lantbrukarnas Riksförbund (LRF). «Det skal utarbeides en langsiktig matvarestrategi for å øke m atproduksjonen i Sverige og støtte økt forbruk av svensk og økologisk mat», heter det i erklæringen (Samvirkes oversettelse). – Dette er et gjennomslag for LRF, skriver organisasjonen i sin kommentar til den nye regjeringen. LRF framhever at det er viktig at regjeringen snakker om økt matproduksjon, og mener det bør være mulig å doble svensk matproduksjon innen 2030. LRF er mer usikre på hva regjeringen legger i økt forbruk av svensk og økologisk mat. Her mener bøndenes organisasjon det sentrale er svensk mats markedsandeler på hjemmemarkedet generelt og i offentlig sektor spesielt. Ikke glad for nedleggelse Regjeringen Löfven legger ned Landsbygdsdepartementet og legger denne aktiviteten inn i Næringsdepartementet. LRF er ikke så begeistret for det. Selv om bøndenes leder Helena Jonsson forventer et godt samarbeid med den nye landsbygdsministeren Sven-Erik Bucht, er hun redd for at jordbruks- og distriktspørsmål kan forsvinne i et nytt superdepartement. LRF liker heller ikke tanken på at jordbrukets miljøspørsmål nå kan bli flyttet til miljøverndepartementet.

Etter en sesong med rekordstore avlinger både i Nord-Amerika, Europa og deler av Asia, er kornlagrene fylt opp til randen. Situasjonen på verdens markedet er derfor en helt annen enn det siste tiåret, der matvareprisene steg kraftig både i 2007/2008, 2010 og 2012. Prisene har falt tilbake og er på sitt laveste på 4–5 år. Den engelske avisen Financial Times peker på de opplagte k onsekvensene av lavere råvarepriser: Bøndenes inntekter vil gå ned, leverandørene til landbruket må forberede seg på svakere salg, de store matvare- og biodrivstoffselskapene vil øke sin fortjeneste og matvareprisene vil gå ned både i rike og fattige land. Det store spørsmålet er hvor lenge de gode 2013-avlingene og meget gode 2014-avlingene vil strekke til. For de grunnleggende trekkene som har presset prisene oppover er like sterke som før. Verdens befolkning øker raskt, voksende velstand fører til at flere spiser mer kjøtt som krever mer fôrkorn, betydelige mengder kornråvarer går fortsatt til drivstoff, og klimaendringer skaper usikkerhet rundt produksjonen.

GÅRDSTØRKE PÅ POLSK Tornum skal levere et nytt tørke- og lageranlegg til selskapet Grupa Producentow Rolnych i nordvestre del av landet. Og «gårdstørke» på polsk er ikke småtterier. Anlegget består av mottak, tørking, lagring og rensing med en kapasitet på 20 000 tonn korn – omlag like mye som Felleskjøpet Agri normalt mottar ved sitt anlegg på Kløfta i løpet av et år. Så driver da også selskapet 33 000 dekar.

SAMVIRKE

#08 2014

BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT

TIL SALGS

Väderstad slepeharv, bør være 4,5–5 meter og ribbetromler bak. Tlf. 928 00 833 (Buskerud)

ELHO hydr. rundballekløyver, kr 7.000,-. TKS siloriver, m/hjulunderstell og el. kabel, kr 9.000,-. Skjold kornvalse, lite brukt, kr 7.000,-. Helland korntørke, 3 m diam., 1 m senterrør, vifte, tømmebunn, og elevator, kr 10.000,-. Flygt gjødselpumpe, m/el. skap, gleiderrør og heiserør, kr 15.000,-. Tlf. 480 64 623

Sidemontert slåmaskin til Farmall traktor. Også interessert i takskinner av type Alfa Laval eller TKS, størrelse ca. 125 x 58 mm. Tlf. 481 02 011 2 stk brukte dekk, 11,5/80 x 15,3 5-ribb, kan være litt slitt, men hele. Tlf. 957 89 447

TKS elektrotalje, 1500 kg, kompl. m/siloklo, løpekatter, fester, ny wire, kabel og 20 m skinnebane. Pent brukt, kr 15.000,-. Jærbu T-2 VV gjødselpumpe, variabel vinkel på stammen, ett vinkeldrev skiftet i 2013, lager i pumpehus byttet i 2011, god stand, kr 5.000,-. Begge priser ekskl. mva. Tlf. 938 56 387

Gummielevator, for høg grussilo med påmonterte skoveler/kopper, som medbringere, gjerne defekt gummibånd. Tlf. 62 35 22 14 Dører og vinduer til Fiat m/Sekurahytte. Tlf. 913 85 136 Globus/Kverneland steinrive, 3- eller 4 meter bred. Kverneland/Stokland såmaskin, gjerne 2,25 meter, m/grasfrøapparat, men også interessert i andre utgaver. Tlf. 906 81 776 Knyteapparat til Welger AP 42 småbuntpresse, eller deler fra presse som ikke har gått for mye. Tlf. 917 40 544 eller croehne@online.no

Kverneland potetsetter, 2-rads. Superfaun 1800 potetopptaker. Bording potetsorterer, m/lysbord, mange soll. Kassevender. Kverneland harv, 32 skåler. Nordsten såmaskin, 2,5 m. Ålø multigrip 160 rundballeklype. Sekkevekter. Alt i god stand. Ta kontakt ved spørsmål og prisantydning. Tlf. 33 32 47 05 (Vestfold) 200 stk. prima rundballer 1.-slått, m/fôranalyse, kr 300,-. Tlf. 414 55 640 (Trøndelag) Orkel grastransportør, løftehøyde 6 m, m/spredetrommel. DeLaval gjødselpumpe/ skråpumpe. Tlf. 950 65 818 (Hadeland) Sprengningsmatter til overdekking. Dalen fôringskorg. Jutul 802A vedkløyver. Kverneland silosvans. Grubb harv. Åkertrommel.Tlf. 482 52 996 (Oppland)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKTMARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon: 917 90 880

SAMVIRKE

#08 2014

Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke d river organisert omsetning av maskiner og redskap. Ved stor pågang av annonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet. Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Kverneland plog, 14”, 2-skjærs, i bra stand, rimelig. Tlf. 69 19 16 74 el. 926 67 333 Selges gr. riving av økologisk tallefjøs for gris: Domino-automater, ventilasjon og grinder, rimelig. Tlf. 971 06 193 (Hedmark) Tume HKL 2500, slep kombisåmaskin, -83 mod., bra stand, kr 4.000,-. Tlf. 992 36 210 (Østfold) Valtra 6650 HI TECH, -02 mod., ca 5500 timer, Hi Trol, m/Ålø 660 laster euro combi, høytsittende hovedlys, Xenon arb. lys 2 for 2 bak, pluss vanlig 2 bak og 2 på sidestolpe til siden, AC, luftsete som er vendbart, clutchfritt vendegir, 3 dobb. virkende hydr. uttak, hydr. hengerbrems, forskjermer, 440 hjul foran, 540 hjul bak, m. lettkjettinger til alle 4, kr 240.000,- + mva. Tlf. 905 85 615 S-tindeharv, 3 meter, meget pen, påkostet kr 5.000,- m/bl.a. ny etterharv, kr 5.000,+ mva. JF S-tindeharv, 3-delt, 3,5 meter, kr 5000,- + mva. Viking/Øveråsen spissplog, nye slitestål, alle skiene er på plass, justeringsveivene fungerer, bredde 2,6 m nederst og 3 m øverst, kr 6.000 + mva. Tlf. 920 68 534 Claas Celtis traktor, reg. nov. 2006, m/Stoll laster, gått 1650 timer, full service tatt nylig, klargjort for vinter, skiftet ny syntetisk olje på motor og girkasse, nytt batteri, motorvarmer, 3 funksjon på laster, kjettinger til forhjul, nye forskjermer, kr 240.000,-. Tlf. 907 24 609

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise m/kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

ØNSKES KJØPT Bjølle med riksvåpen kjøpes til gardsmuseet. Alle typer av interesse. Tlf. 35 02 33 40 (Telemark)

NOTISER

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00

FELLESKJØPET HAR MELDT SIN ANKOMST TIL LILLESTRØM

KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no

Første uke i desember flytter Felleskjøpet inn i nytt hovedkontor på Lillestrøm. For å ønske oss selv velkommen til byen, deltok vi med stand på Smakfull by lørdag 13. september. På standen ble det utdelt FK-capser og norske epler, og mange uttrykte positive ord om at vi snart kommer til byen.

HØSTKAMPANJE PÅ GJØDSEL OG SÅKORN Gå inn på www.felleskjopet.no og les mer om tilbudet. Der vil du finne lenker med salgsbetingelser, produktog spredetabeller for gjødsel, samt en informasjon om kreditt dersom du har behov for det.

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

KRØKES I TID…

2 år gamle Martin Hjørungdal har vært med pappa Martinus på Felleskjøpets butikk i Ålesund for å handle. Far Martinus og bestefar Per Gunnar driver gård i Hjørungavåg i Hareid kommune. Det er oldemor som har strikket den fine dressen og lua som Martin har på seg. Samvirke hilser til hele familien og takker for et flott bilde!

Drømmen om sau ble virkelighet

Lønnsomt med fasefôring på purka

Rune Fiborg ble så fornøyd med den Fra urbane Trondheim til landlige Mari og Ove Morten Kvitvang har sju nye modellen at han like godt slo til. Kvikne flyttet Marit M. og Arnstein ukers puljedrift på purkene. – Vi er Solem for å starte med sau. Det har Prøvekjø Traktoren brukes til entreprenør ferske i faget, men fôropptaket har økt de ikke angret på. og kjøpog på egen gård. etter overgangen til FORMAT Laktasjon. John Deertevirksomhet te side 22 re side side 30 62165R Drømm Rune Fiborg en nye mode ble så fornøyd ble virk om sau med den llen at han elighet Traktoren brukes til like godt slo til. Løn Fra urbane virksomhet nsomt entrep og på egen renør Kvikne flyttetTrondheim til landli side 6 fasefôrin med gård. ge Marit M. Solem for g på og Arnstein purka å starte Mari og de ikke Ove angret på. med sau. Det har ukers puljed Morten Kvitva side 22 2014 rift sju på purke ng harOktober ferske i ne. – faget, etter overg men fôropptaketVi er har økt side 30 angen til FORM AT Lakta sjon. 109. ÅRGANG

Samvirke #08 Samvirk # e 08

ANG

«Den skal krøkes i tid som en god FK-kunde skal bli» – lett omskrevet fra det gamle ordtaket.

Prøvekjørte og kjøpte John Deere 6215R

109. ÅRG

Vi minner om høstkampanjen på gjødsel og såkorn til vekstsesongen 2015. Det gis en bestillingsrabatt på 1,5 % på gjødsel og 2 % på vårkorn og med forfall 1. november.

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

Hjelp mot pakkeskader Hjelp Jordpakking koster titalls millioner m oti tapte avlinger. Men mye pakke kroner reddes med enkle grep. skan ka Jordpakk der ing kos kroner ter

Oktober

2014

Side 10-14

tita i kan red tapte avlinger. lls millioner des me Jan Stabbetorp (t.v.) og Me n my d enk Truls Olve Hansen utfører le grep. e forsøk på jordløsning. 14

Side 10-

Jan Stabb etorp (t.v.) Truls Olve og Hanse n utføre forsøk på jordlø r sning.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 21. NOVEMBER 2014

SAMVIRKE

#08 2014

Foto: Tommy Ellingsen

Returadresse: Felleskjøpet Agri Kundetjenesten Postboks 344, 1402 Ski

- Lykkes man ikke med kalven, lykkes man heller ikke med kua! Dette utsagnet kommer fra mjølkebonde Lasse Asbjørn Tveit i Bjoa. Med en ytelse på over 11.700 kg EKM per årsku vet han hva han snakker om.

En god start gir god lønnsomhet!

Høg tilvekst på kalv har vist å gi høgere mjølkeytelse når kalven blir ku. Vi har nå forbedret FORMEL Kalv ytterligere ved å endre fettsyreprofilen. Denne endringen har gitt positiv effekt som: • Økt tilvekst • Økt fôrutnyttelse • Redusert diaré- og luftveisproblemer Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Tlf.: 48 16 91 00 www.fknr.no

Felleskjøpet Rogaland Agder Tlf.: 51 88 70 00 www.fkra.no

Felleskjøpet Agri SA Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no