Samvirke nr. 9 - 2014 by Felleskjøpet Agri

109. ÅRGANG

Kornkostnader må ned

Ny giv på slektsgården

Du kan påvirke tilveksten

Felleskjøpet starter en gjennomgang av verdikjeden korn/kraftfôr for å vurdere hvordan kornet kan flyttes smartere og rimeligere fra tresker til fabrikk. side 18

Hilde Kyllo og Jo Arne Kjøglum bygger nytt fjøs – og har treningssenter på låven. – Vi går «all in» fordi vi ikke ønsket å selge gården på det åpne markedet, sier de. side 30

Rett sammensatt fôrrasjon og gode oppstallingsforhold kan bidra til fantastisk tilvekst på NRF-okser og seint slaktemodne raser. Kortere framfôringstid og sparte kostnader til vedlikeholdsfôr er resultatet. side 36

Samvirke Den første FFF-butikken Felleskjøpet har åpnet sin første «Fôr og Fritid»-butikk på Hamar. Dette er den første av mange nye senterbutikker. Side 24–25

#09

November 2014

Samvirke

#09 2014

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

NÅR VI LYKKES

ærgudene har spilt på lag med oss i år. Fra nesten hele landet rapporteres det om bra avlinger. 2014 synes å bli et godt år for både husdyrog planteprodusenter. Det trengte vi sannelig etter flere vanskelige sesonger! I Felleskjøpet gleder vi oss stort når bonden lykkes. Vi vet hvor mye i nnsats som legges ned i drifta, og vi vet at det ofte er små marginer som avgjør resultatet. Derfor var det ekstra gledelig å registrere den gode stemningen under årets Bedre Landbruk. Vi trenger å komme sammen og løfte hverandre fram. I sitt foredrag minnet Ingebrigt Steen Jensen oss om hvor viktig norsk matproduksjon er og hvordan tidens trender spiller på lag med norske bønder. Men vi må bli flinkere til å fortelle hva vi står for og hva vi får til. I Felleskjøpet er vi sterkt opptatt av denne jobben, og vi skal gjøre mer sammen med medlemmene og andre i næringa. Bonden først Bondenytte er vårt mantra, og ansatte og tillitsvalgte står på gjennom hele året for at Felleskjøpet bokstavelig talt skal «levere varene». Jo bedre lagspill vi klarer å etablere mellom organisasjon, eiere og kunder, jo større blir fortjenesten for både bonden og Felleskjøpet. Dette gjennomsyret oppdateringen av konsernets strategi tidligere i år. Gjennomgangen viser at vi er i rute i

forhold til de viktigste målene vi har satt oss, og det er bred enighet om at kursen i strategien ligger fast. Vi skal styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt, og Felleskjøpets primære virksomhet skal ha utgangspunkt i samhandling med medlemmene. Enkelt sagt skal vi drive så godt at medlemmene opplever Felleskjøpet som sin naturlige samarbeidspartner, og slik at vi alle kan være stolte av selskapet. Vi vil fortsatt satse på annen virksomhet med utgangspunkt i p rimærvirksomheten. Forretningsutvikling er imidlertid ikke «gjort over natten». Vi må ha tålmodighet til å lykkes, men også ha evnen til å stoppe når vi ser at prosjekter ikke fører fram. Satsingene må være lønnsomme og bringe verdier tilbake til eierne. I dag utgjør matmel, brød og bakevarer, kjæledyrfôr og f orbrukervarer i butikkene et solid bidrag til konsern resultatet. Overskuddene herfra gjør at vi kan ha lavere marginer på driftsmidlene vi selger til bonden, noe som også bidrar til et generelt lavere prisnivå i markedet på disse varene. Full fart i Felleskjøpet Det har vært et begivenhetsrikt år for Felleskjøpet. Vi har hatt framgang på de fleste områder som er viktige for bonden. Vi har historisk høyt salg av kraftfôr og gjødsel. Vi har stort salg av såkorn og andre varer innenfor plante kultur. Det blir også et bra år for redskap og innendørsmekanisering. Vi er derimot

ikke fornøyd med traktorsalget. Her akter vi å komme sterkt tilbake, og ordre inngangen på slutten av året lover bra. De store investerings- og effektiviserings prosjektene, som Samkjørt-programmet og den nye kraftfôrfabrikken på Kambo, er i rute. I forhold til utgangspunktet i 2011, produserer vi nå en kilo kraftfôr 24 øre rimeligere enn om vi ikke hadde foretatt oss noe. Slikt blir det penger av. For Felleskjøpets kunder utgjør innsparingene 220 millioner kroner på årsbasis. At noe av effekten er spist opp av høyere råvarepriser og endret regelverk, som kravene til bruk av fiskemel, er noe vi dessverre ikke rår over. Arbeidet med Samkjørt fortsetter for fullt med mål om betydelige ytterligere innsparinger, og Kambo står sentralt i dette. Når fabrikken tas i bruk neste år får Felleskjøpet Nord-Europas mest moderne kraftfôrproduksjon.

Landbruket er en sentral forvalter av naturressurser, og ingen annen næring er mer avhengig av å ta vare på naturen som produksjonsgrunnlag. Det kan by på utfordringer, men representerer også store muligheter i framtidas grønne økonomi. Samtidig kan landbruket bli sterkt påvirket av klimaendringer. Felleskjøpet tar derfor miljø og bærekraft på største alvor. Bærekraftig matforsyning var hovedtema på årsmøtet i april. Dette har vi fulgt opp ved å sette fokus på bærekraft i hele o rganisasjonen, og utarbeider nå en policy for bærekraftig utvikling for konsernet. Unge bønder De siste årene har vi fått mye oppmerksomhet og ros for satsingen på unge

Det skjer mye også i resten av konsernet. Vi har kjøpt Stavanger Havnesilo, vi har tatt i bruk tre nye bakerier, vi har åpnet nye og oppgradert en rekke butikker, og vi har lansert forbrukerkonseptet Fôr og Fritid. Og igjen; dette gjør vi for å skaffe merverdi til eierne.

Redaksjonen avsl.: 18.11.2014 Nest nr. utkommer: 09.01.2015

Oppmerksomhet er viktig for rekruttering til næringen, men for bønder i etableringsfasen er det enda viktigere at de har dyktige samarbeids partnere som kan gi faglige råd og løsninger som skaper bedre resultater. Dette skal vi videreutvikle gjennom Felleskjøpets mentorordning, der over 700 nye bønder nå er med. For noen uker siden traff jeg to av dem, Anne Elise Gederaas og Jahn Knipenberg hjemme på gården deres i Stjørdal. De har valgt Felleskjøpet som leverandør av viktige driftsmidler og har benyttet seg av våre tilbud i etableringsfasen. Å møte bønder på denne måten er alltid lærerikt og inspirerende. Da forstår vi hvor viktig det er å lykkes sammen. Med den kunnskap og pågangsmot som Anne Elise, Jahn og alle de andre som satser på landbruket viser, lover det godt for framtida! Og Felleskjøpet vil alltid være der som en solid og innovativ samarbeidspartner. Jeg ønsker alle en riktig god jul!

Vi tar ansvar 2014 har vist at spørsmål om miljø og bærekraft blir stadig viktigere. Vi ser at dette er et vidt og stort tema, som gjennom året har spent over alt fra bruk av palmeolje til kjøpet av Stavanger Havnesilo.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Morten Brakestad

bønder. Kåringen av Årets unge bonde har vakt stor interesse, og det er stor oppslutning om våre samlinger for unge som vil inn i næringen.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten, tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i abonnement. A nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q R-kode-applikasjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#09 2014

PÅ INNSIDA

STORT ENGASJEMENT I TILLITSVALGTSAMLINGENE

TILLITSVALGTE: Felleskjøpet har hatt tre samlinger for tillitsvalgte denne høsten. Her fra møtet på Gardermoen. (Foto: Håvard Simonsen).

30 34 INNHOLD

Bedre Landbruk................................5 Den første FFF-butikken.................16 Kornkostnader må ned....................18 Bønder med pågangsmot................23 – Politikken går ikke i hop...............26 Valgkomiteen er i gang...................28 Nytt melkefjøs og treningssenter.....30 Får råd om fôring på grisen.............34 Du kan påvirke tilveksten på oksene.......................................36 Nå flytter Felleskjøpet til Lillestrøm...38 Mer effektivt landbrukssamvirke.....40 Styret besøkte Vestlandet................42 Utsyn – nytt fra verden...................44 4

SAMVIRKE

#09 2014

I månedsskiftet oktober – november ble det avholdt tre tillitsvalgtsamlinger på Geilo, Gardermoen og Stjørdal. Her møtes samtlige tillitsvalgte for å drøfte det som skjer i Felleskjøpet, og ikke minst diskutere strategiske spørsmål. På hver samling møtes 2–3 regioner, og sammensetningen av regioner varierer fra år til år. Strategitemaet denne gang var effektivisering av verdikjeden korn og kraftfôr. Dette er et viktig tema for landbruket generelt og for Felleskjøpets medlemmer spesielt.

Et annet tema var hvordan tillitsvalgte i enda sterkere grad engasjerer seg gjennom aktiviteter lokalt for på den måten å bidra til at Felleskjøpet når sine målsettinger. Gjennom gruppearbeider ble de utfordret på å foreslå ulike tiltak lokalt, og det manglet ikke på kreativitet i forslagene! Disse vil utvilsomt bidra i positiv retning for selskapet framover, og vil sannsynligvis styrke interessen for å være tillitsvalgt i Felleskjøpet. Det står i alle fall ikke på viljen til å ta et tak!

KRETSMØTENE 2015 Planlegging og forberedelser til krets møtene 2015 er for lengst i gang. Kretsmøtene blir i perioden 17. februar – 23. mars, og i alt 107 møter skal avholdes. Kretsmøtene er arenaen der medlemmene møter representanter fra styre og ledelse. På hvert møte deltar det en medlemsvalgt styrerepresentant, eventuelt konsernsjef. Orientering fra

styret og drøfting om overordnede spørsmål er på agendaen. I tillegg vektlegges lokal drift og aktiviteter. En annen viktig sak på kretsmøtene er valg av tillitsvalgte fra kretsen samt medlemmer til lokal valgkomité. Det vil komme innkalling samt oversikt over møtene blant annet i Samvirke.

OPPDATERING AV KUNDEREGISTER Som et ledd i forberedelser og videre opprydding mot nytt ERP-system, holder vi på med å sikre kunderegisteret vårt med riktig og oppdatert informasjon. Vi har mange kunder som mangler bankkontonummer, organisasjonsnummer, telefon og e-postadresse. I disse dager vil vi starte utsendelse av sms, epost og brev til våre kunder i håp om å få oppdatert vårt kunderegister.

Du kan oppdatere din informasjon selv ved å gå inn på; MIN SIDE - Velg Nettversjon – Mine kundedata, sjekk og oppdater kunde info og finansiell info. Du kan også ringe oss på 03520 eller send epost til: firmapost@felleskjopet.no eller kreditt@felleskjopet.no

BEDRE LANDBRUK:

SUKSESS MED FAG OG NYTTE 8 000 besøkende! Ny rekord der kåringen av Årets unge bonde, Årets lærling, paneldebatt og fagforedrag ga nytte og glede for store og små. Foto: Oddrun Karlstad

Storsekker med såkorn – fra Felleskjøpet.

Det er viktig å starte tidlig med å lære å kjøre traktor.

Maskiner må vurderes og diskuteres – det hører med på en landbruksmesse.

Skal det være noen John Deere-effekter?

SAMVIRKE

#09 2014

BEDRE LANDBRUK

FULLSATT FAGSAMLING FOR UNGE BØNDER Det ble en fullsatt fagsamling for unge bønder dagen før Bedre Landbruk. Omtrent 180 av fremtidens matprodusenter hadde møtt opp for faglig påfyll og nettverksbygging. UNGE BØNDER: 180 unge bønder møtte til samling for faglig påfyll og nettverksbygging.

Tekst og foto: Magnus Godiksen

år fikk deltakerne først velge mellom fem ulike fagseminarer, henholdsvis; korn, storfe, fjørfe, sau og gris. Deretter var det et felles opplegg i storsalen på Thon Hotell Arena der John Arne Ulvan og Einar Enger innledet om Felleskjøpets strategi og hvilke grep man tar for å kunne samarbeide enda bedre med de unge bøndene i årene fremover. Møter likesinnede Fra Felleskjøpets side var det viktig at årets samling ble en arena der unge bønder i tilnærmet samme situasjon kunne få faglig påfyll og treffe likesinnede. Mange av de unge som deltok har enten akkurat tatt over drifta eller er i ferd med å ta over. De satte derfor pris på gode råd fra Felleskjøpet og muligheten til å diskutere livet på gården med andre unge bønder.

SAMVIRKE

#09 2014

Alltid mulig å bli bedre Olaf Tufte var tilstede og snakket til den unge forsamlingen om hvordan det alltid er mulig å bli bedre. Tufte, som er bonde og olympisk mester, forklarte viktigheten av struktur, lidenskap og disiplin og ikke minst samarbeid. Alle er avhengig av å ha et team for å kunne prestere, enten det er som bonde eller i de olympiske leker.

Andre foredragsholdere var ekteparet Aarøe som snakket om «veien fra studentlivet til livet på Håa Gård». Gunn Jorun Sørum fra Norges Bygdeungdomslag, Brita Skallerud fra Norges Bondelag og Peder Skåre fra Landkreditt holdt også innlegg.

«Sønnen min på tre er kjempeinteressert. Har full kontroll på høyballpresse og leser Samvirke med stor interesse» Olav Tufte – om å la andre slippe til

VANT: Tor Jacob Solberg, representert ved søsteren Anne Marie (t.v.), ble Årets unge bonde. Nominert var også Erland Bekken, Einar Solerød, Anders Schanche Rettedal og Marita Helskog. Prisen ble delt ut av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. (Foto: Gambit).

ØSTFOLDING BLE ÅRETS UNGE BONDE Tor Jacob Solberg, Skiptvet i Østfold, er utnevnt til Årets unge bonde 2014. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug delte ut prisen under en høytidelig markering på Bedre Landbruk. Tekst: Magnus Godiksen

v fem finalister var Solberg den juryen valgte å utnevne til Årets unge bonde. Prisen ble delt ut på Bedre Landbruk. Konkurransen arrangeres årlig i regi av konseptet Grønn Utdanning som er et samarbeid mellom Felleskjøpet Agri, McDonalds i Norge og Norges bygdeungdomslag. Gaute Grøtta Grav var årets konferansier. Dette er juryens beslutning: Det er juryens oppfatning at vinneren har en iver og kraft som inspirerer og smitter, og et brennende ønske om å selge norsk landbruk og bidra til rekruttering for næringen. 5 000 nordmenn stemte De fem finalistene ble stemt frem i inn ledende runder av over 5 000 nordmenn. De nominerte var, Marita Helskog fra Nordland, Anders Schanche Rettedal fra Rogaland (var ikke til stede på kåringen), Erland Bekken fra Hedmark og Einar Solerød fra Østfold, i tillegg til Tor Jacob Solberg.

Aktiv og engasjert bonde Tor Jacob Solberg beskrives som en meget aktiv person, og som fokuserer på både venner, familie og fritid. Han er engasjert i dyrevelferd, bærekraft og økologisk landbruk. Han satser også på sitt eget hjemsted, blant annet gjennom sitt lokale bondelag og i Felleskjøpet Agri der fokuset er på utdanning av unge bønder. Han er også opptatt av å rydde gamle beiteområder og skog. Vinneren av Årets unge bonde 2014 har i tillegg sikret faglig utvikling gjennom studier og arbeidsutveksling i New Zealand, og viser stor nysgjerrighet og vilje til læring. Solberg har også vist at man ikke må ha odel for å kunne bli bonde. Han kjøpte selv gård på det åpne markedet i ung alder, noe juryen mente viser både viljestyrke og sterkt engasjement. Dyrevelferd og levende bygdesamfunn Tor Jacob Solberg startet i 2004 med bare to kuer. I dag driver han et moderne gårdsbruk med 70 kuer pluss ungdyr.

Tor Jacob studerte tre år på Tomb videregående skole, og fortsatte med gårdsarbeid på hjemgården, førstegangs tjeneste og arbeidsutveksling på gård i New Zealand. Da han som 21-åring fikk muligheten til å kjøpe sin egen gård på det åpne markedet, slo han til. Tor Jacob brenner virkelig for jobben som bonde, og har store ambisjoner for fremtiden. Blant annet er planen å bygge ut for enda bedre dyrevelferd, rydde gamle beiteområder og skog, samt satse videre på økologisk produksjon. Tor Jacob er i tillegg svært opptatt av å opprettholde levende bygdesamfunn og har virkelig turt å satse på sitt eget hjemsted. Hans mål er å jobbe mindre og smartere for å kunne trives som bonde i veldig mange år til. Felleskjøpet Agri og Samvirke gratulerer og ønsker lykke til!

SAMVIRKE

#09 2014

BEDRE LANDBRUK

FRAMTIDA ER TRYGG MAT OG TRYGGE RAMMER – Jeg drømmer om å fortsette som melke produsent i Steigen, men da må ordninger som gjør det mulig være på plass, sa Årets unge bonde-finalist, Marita Helskog, i debatten om næringens framtid på Bedre Landbruk. Hun fikk uforbeholden støtte fra panelet om at landbruket må ha forutsigbarhet for å rekruttere og vokse.

Mest mulig egenprodusert Styreleder Einar Enger i Felleskjøpet Agri viste til det enkle faktum at verden trenger mer mat. – Det gjør det enda viktigere at Norge tar ansvar for selv å produsere mest mulig av det vi spiser. Det vil ikke være i strid med internasjonale avtaler, og dette får vi til hvis det er politisk vilje til det, sa han.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Roger Høyem

Enger advarte mot å endre kanaliserings politikken. Han oppfordret landbruket til å skaffe seg flere allierte, og han vil satse mer på forskning og utvikling, blant annet for å finne alternative proteinkilder til importert soya. – Jeg vil også trekke fram bioenergi. Det er ikke sikkert det kommer for fullt innen ti år, men på et eller annet tids punkt vil bioenergi bli stort, sa Enger, som derfor trodde det var lurt å holde på skogeiendommer.

–P

olitikernes oppgave bør først og fremst være å drive fram nye muligheter, men politikken som føres i dag skremmer folk bort fra landbruket, hevdet Arbeiderpartiets landbruks politiske talsmann, Knut Storberget, som var redd for endringer som ikke kan gjøres om igjen. Han tok til orde for en aktiv landbrukspolitikk og erklærte at han ikke sover dårlig fordi om det brukes 14-15 milliarder til matproduksjon av et statsbudsjett på 1200-1300 milliarder.

SAMVIRKE

#09 2014

På direkte spørsmål fra konsernsjef John Arne Ulvan i Felleskjøpet Agri om Arbeiderpartiet vil «gå for» landbruk på samme måte i regjeringposisjon, forsikret Storberget at partiet vil stå ved de forslag som nå legges fram. – Alle partier har godt av å være i opposisjon av og til. Da blankpusser man våpnene, og det har vært nødvendig å ruste opp landbrukspolitikken vår. Jeg ønsker ikke å være en frispiller og vil stå ved det vi legger fram, sa Storberget.

Ulemper er fordelen – Den største fordelen ved norsk landbruk er summen av alle ulempene, hevdet Ingebrigt Steen Jensen. Han viste til kaldt klima med vekstforhold som skaper mye smak, lite sykdom og mindre plantevern og medisinering. Han trakk også fram «alt herk» med kontroll og kvalitetsstyring som en styrke. Marita Helskog understreket at hun er stolt av bondeyrket og at hennes drøm er å produsere god og trygg mat med god dyrevelferd også i framtida. Panelet var samstemt om at trygg mat produsert på en forsvarlig måte vil være en av de viktigste forutsetningene for norsk landbruk i tida framover.

INGEBRIGT STEEN JENSEN

– ALL TIME HIGH, OG DET ØKER!

– Oppfatningen av norsk landbruk er nær «all time high», og den vil øke, tror Ingebrigt Steen Jensen. Han sier tidens megatrender er på landbrukets side, og mener Sylvi Listhaug og Randi Flesland tar helt feil når de hevder at billig mat er det viktigste for forbrukerne. Tekst og foto: Håvard Simonsen

R-veteranen Ingebrigt Steen Jensen slår an en superopti mistisk tone overfor Samvirke i forbindelse med hans foredrag på Bedre Landbruk. Under overskriften «Hvordan l ykkes med matproduksjon i verdens rikeste land» gikk Steen Jensen offensivt til verks, og ber bøndene gjøre det samme. – Sett dere offensive mål og framstå med optimisme. Det nytter ikke å ha en defensiv tilnærming, som å bremse nedgangen i antall bruk. Landbruket må fortelle at matproduksjon står for noe av det mest verdifulle her i landet, sier han. Som verdens beste Steen Jensens resept er å ha samme fokus som verdens beste virksomheter. – Det som kjennetegner disse virksom hetene er at de er tydelige på det ideologiske, altså at de har svar på livets store spørsmål. Hvorfor driver vi med det vi gjør? Hva står vi for? Og hvilke mål har vi satt oss? For landbruket handler det om mattrygghet, kulturlandskap, tradisjoner, nærhet og selvforsyning. Det er utrolig viktig å enes om at dette er

budskapet, og ikke at man driver bare for å få arealtilskudd. Så må man bestemme seg for hvilke verdier man vil stå for. Er det stolthet, nyskaping, patriotisme, internasjonal solidaritet eller noe annet? Dette er det kanskje vanskeligst å bli enig om, sier Steen Jensen. Trendene på parti – I bunn og grunn er alle de store t rendene i tiden på parti med landbruket. Fokus på mat har aldri vært større. Det samme gjelder helse og sunnhet, samt det lokale og nære. Dette ser vi blant annet i hvordan dagligvarekjedene er opptatt av å være på parti med bøndene, og hvor interessert de er blitt i lokalmat og lokalprodusenter, sier Steen Jensen. Han poengterer at han ikke overskuer alle konsekvensene av l andbrukspolitikken til en blåblå regjering. – Det er kanskje noen kortsiktige politiske utfordringer med FrP i regjering, men det går over en dag, trøster Steen Jensen, og understreker at han er veldig optimistisk på landbrukets vegne. – Nordmenn ønsker å produsere mer,

ikke mindre, mat i Norge. Det er jeg helt sikker på. Og grunnen til det, er at vi ønsker å kunne spise trygt, sier han. Villig til å betale – Det er tøft å drive vareproduksjon i høykostlandet Norge og konkurrere mot billig import. Hvordan skal norske bønder klare konkurransen? – Nå er det vel bare en begrenset del av landbruket som er utsatt for import. Uansett, mener jeg at det er det mentale grensevernet som er viktig. Jeg tror ikke det først og fremst er tollsatsene som avgjør, men at vi kan spise norsk mat uten frykt for å bli syke og vite at dyra er tatt godt vare på. Dessuten tror jeg at folk flest er opptatt av at vi har en viss selvforsyning, sier Steen Jensen. – Dette er folk villig til å betale for. Derfor tar Randi Flesland i Forbruker rådet og landbruks- og matminister Sylvi Listhaug helt feil når de hevder at billigere mat er det viktigste for forbrukerne. Det viktigste er at vi kan spise trygt, sunt og godt, og da spiller det liten rolle om vi bruker 11 eller 13 kroner av hundrelappen på mat, sier Steen Jensen.

SAMVIRKE

#09 2014

BEDRE LANDBRUK

– Hvordan er norsk gjødselpraksis i forhold til andre land i Norden, og hvordan gjør de det i Mellom-Europa? Hva er det som eventuelt har overføringsverdi? Det var rammen for foredraget produktsjef Ragnar D æhli (bildet) holdt på Bedre Landbruk.

NORGE – ET ANNERLEDESLAND PÅ MINERALGJØDSEL Tekst og foto: Oddrun Karlstad

æhli plasserte Norge i europeisk målestokk. Det er bare BeNeLux-landene som bruker like mange kg mineralgjødsel per dekar som Norge. Han forklarte det med at kun 3,3 % av Norges areal brukes til matproduksjon og at det er lite rom for ekstensiv drift. Dessuten dyrkes det grovfôr på 2/3 av arealet med mål om å produsere mye fôr til en lang innefôringsperiode. Felles i Norden De nordiske landene har det til felles at de er utpregede NPK-markeder. Hele 85 % av den gjødsla FKA omsetter er skreddersydde NPK-typer. Trolig har ingen andre land høyere andel enn Norge. – Her i landet gjødsles det med svært mye kalium, mest i Europa. Eksempelvis selges det 50 % mer K i Norge enn i Sverige, selv om de har tre ganger større

SAMVIRKE

#09 2014

jordbruksareal, sa Dæhli, som videre mente at dette har sammenheng med at NPK-gjødsel dominerer i Norge og at mange av dem har høyt kaliuminnhold. På kontinentet – I de fleste land sørover på kontinentet håndteres gjerne gjødsla i bulk helt fram til bonden. Handelen preges av påfallende få produkter. Typisk i korn tilføres gjerne P og K om våren i form av Trippel 15 (tilsvarer NPK 15-6,5-12), og så delgjødsles det med N. De vanligste nitrogentypene er kalkammonsalpeter, N34, urea og et flytende produkt (UAN 32). I en del markeder er også mekanisk blandet NPK-gjødsel vanlig, sa Dæhli og advarte mot at det går ut over spredejamnhet, avling og kvalitet. Gjødselprodusenter kan ta ut større margin på skreddersydde produkter enn standardvarer. – Ved å velge volumprodukter som produseres og etter-

spørres i hele Europa reduseres gjødselkostnadene. Agronomisk passer strategien med å kombinere Trippel-15 og N-gjødsel best i høstsådde vekster, hevdet han. Forskjell fra Mellom-Europa Dæhli påpekte at Norge er svært forskjellig fra Mellom-Europa. – Kornproduksjonen her i landet domineres av vårkorn. Gjødsla håndteres i storsekk og 85 % er skreddersydde NPK-typer. Vi har mer geografi enn jordbruk med de logistikkutfordringer det byr på. Dette er elementer som har satt sitt preg på det markedet vi har av mineralgjødsel i Norge. Men det ville være rart om vi ikke har noe å lære av land med lengre tradisjoner, større arealer og som høster store avlinger av god kvalitet. Etter hvert vil deler av norsk gjødselpraksis bli noe mer kontinental, spådde Ragnar Dæhli.

HVA ER FRAMTIDA FOR FÔRET? Tekst og foto: Oddrun Karlstad

– Framtida bringer sikkert løsninger vi i dag ikke er i stand til å ta inn over oss. Insekter, sopp, alger og bakterier er eksempler på råvarer som vi i dag ikke bruker i store volum, men som kan bli aktuelle framover. Dyra trenger ikke råvarer, men riktige næringsstoffer, sa leder i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF), Knut Røflo.

nut Røflo holdt foredraget «Hva skal dyra ete? Noen tanker om råvaresituasjonen i 2034» på Bedre Landbruk. Korn er en kilde til næringsstoff, energi, protein, fiber, vitaminer og mineraler, og passer bra for enmaga dyr. Det samme kan vi si om visse typer sopp eller alger. Det finnes varianter med et næringsinnhold som kan bli interessant for dyra våre. – De siste 10 år har husdyrproduksjonen i Norge vokst, og det er bra. Dessverre er det ikke sannsynlig at k ornproduksjonen

SAMVIRKE

#09 2014

kan økes fort nok og vi kan få en situasjon med økende kornunderskudd de neste 20 årene, sa Røflo, og fortsatte: – Derfor er det viktig at vi som har gode ressurser på gras og beite øker fokuset på grovfôret. Det vil være viktig for god dyrehelse, velferd, fôrutnytting og fruktbarhet, sa Røflo, og understreket at Norge har gode forutsetninger for å dyrke grovfôr, samt gode vekstforhold for bygg og havre. – Dette er viktig å ivareta da norsk husdyrproduksjon er i ferd med å etablere en meget god posisjon innen avl og genetikk. Norsk storfe og svin er etterspurt globalt, takket være god dyrehelse og FoU, fremholdt Røflo. Han la til grunn at forbruket av kraftfôr og matkorn vil øke med ca 1 prosent per år, slik nåværende Stortingsmelding legger opp til. – Dersom redusert kornareal ikke blir kompensert med økt arealavling, vil importen av råvarer til fôr nærmest fordobles, og andelen norske råvarer kan bli redusert ned mot 1/3. Dette er en utvikling som jeg ikke tror noen ønsker, sa Røflo. Mat eller energi? – USA bruker 1/3 av egen maisproduk-

sjon til å lage bioetanol som i hovedsak brukes som drivstoff. På Chicago-børsen har både mais- og soyaprisene falt de siste 1,5 år. Markedene preges nå av mye større svingninger enn det man så for 20 år siden. Det er et paradoks at mais i de fattige delene av verden er mat, men for den rike betyr mais i stor grad energi. I USA er bioetanolproduksjon firedoblet i løpet av noen få år. Om ikke annet må vi forvente mer usikkerhet og på sikt høye priser. Grovfôr og kvalitet I dette perspektivet blir det viktig å øke grovfôrandelen til norske melkekyr, sa FKF-sjefen. – Skal det produseres mer grovfôr og avdråtten økes, må også kvaliteten på grovfôret bli bedre. Vi må øke fokuset på god agronomi. Det vil være et viktig utgangspunkt for både mengde og kvalitet. Det er etter mitt syn viktig å ta i bruk den kunnskapen vi har om både gjødsling, fornying av eng og beite, drenering, ugrasbekjempelse etc. Mangler vi kunnskap, må vi søke å finne denne, hevdet Røflo. Norsk korn gir energi til gris og fjørfe Grisen er en storforbruker av norsk korn, og energi- og proteinbehovet dekkes i hovedsak fra denne råvaren. – Norsk gris er i verdensklasse når det gjelder fôrutnyttelse og vi må ta vare på

Møt neste sesongs grovfôrhandtering med riktig utstyr – utnytt grovfôret maksimalt Mange tenker i retning av å supplere grovfôret med halm og/eller kraftfôr. Blanding av halm og grovfôr er ideelt i en mikser, med jevn kuttelengde slik at dyra ikke kan sortere fôret. DeLaval VSM-miksere har en spesialutviklet mikserskrue for norske rundballer som gir en suveren blanding, også i de horisontale lagene helt fra bunnen. Vertikale miksere skal både kutte fôret og blande det, ikke bare kutte. For mer informasjon ta kontakt med Felleskjøpets salgskonsulent I-mek eller besøk våre internettsider: www.delaval.no og http://www.felleskjopet.no/landbruk/I-mek 12

SAMVIRKE

#09 2014

og utvikle norsk gris sitt gode omdømme. Røflo sa videre at fjørfe får mye energi fra norsk korn. Til produksjon av fjørfekjøtt kreves mer protein, og her er soya i øyeblikket det rimeligste alternativet. Nye råvarer? Knut Røflo fortalte om nye forsøk på bruk av alger som tang og tare som proteinråvare. – Vi er ikke sikre på om kvaliteten og kostnadene står i stil med det vi vil bruke som proteinråvare. Inntil vi vet mer er det usikkert om marine proteinkilder kan fylle det behovet vi har. Men både engasjementet og optimismen er stor, sa Knut Røflo, og avsluttet: – Utviklingen de neste 20 år medfører et helt nytt tankesett for mange råvaremarkeder og spesielt for protein. Her er vi i et skjebnefellesskap med resten av Europa og Kina. Det er nesten bare Argentina, Brasil og USA som har overskudd av protein. Vi vil få se råvarer vi ikke bruker i dag og kanskje blir noen av dagens råvarer for dyre for oss. Her i Norge blir det viktig å utvikle de ressursene vi har og samtidig bidra til at det utvikles nye og bærekraftige råvarer.

ALEKSANDER TOK HJEM PRISEN

GLAD LÆRLING: – Jeg er veldig glad og veldig stolt. Nå skal jeg fortsette lære tida og ta fagbrev neste høst, sier Årets lærling i Felleskjøpet, Aleksander Fladsrud.

– Aleksander Fladsrud er en utmerket representant for alle våre lærlinger. Han får de beste skussmål av både kolleger, veileder og kunder. Kåringen av årets lærling handler om å inspirere lærlingene våre til videre innsats hos oss, sa konsernsjef John Arne Ulvan under u tdelingen på Bedre Landbruk. Tekst og foto: Oddrun Karlstad

rets pris ble delt ut på Bedre Landbruk 9. november. Juryen kunne fortelle at nivået i år har vært spesielt høyt, og om årets vinner sier de følgende: – Aleksander får utelukkende toppscore av både leder og veileder på verkstedet. Han viser en unik interesse og forståelse for faget, samtidig som han er rask og effektiv. Aleksander får også svært gode tilbakemeldinger fra kundene både når det gjelder det faglige, men også servicen han yter. Han skaper god stemning på arbeidsplassen og lever til det fulle opp til Felleskjøpets verdier i kvalitet, engasjement og kompetanse. I tillegg til å imponere på jobb har Aleksander store forpliktelser på familiegården, men ser for seg en videre karriere i Felleskjøpet.

Glad og stolt Aleksander Fladsrud smiler fra øre til øre etter å ha blitt kåret til Årets lærling. – Jeg er veldig glad og veldig stolt. Nå skal jeg fortsette læretida og ta fagbrev neste høst. Deretter er planen å fortsette som mekaniker på verkstedet på Lena, sier en tydelig stolt vinner. _ Og hva skal du bruke premien på kr 5000 til? – Tja. Litt tidlig å si, men jeg har en eldre Ford Sierra som trenger oppussing. Så en «extreme makeover» på den blir det vel mulighet til nå, smiler Fladsrud.

SAMVIRKE

#09 2014

BEDRE LANDBRUK

– LÆRLINGER ER VIKTIG FOR FELLESKJØPETS FREMTID

– Med rundt 40 lærlinger i bedriften er Felleskjøpet opptatt av å bidra til utdanning av morgendagens fag arbeidere. Næringen trenger unge og engasjerte fagfolk, og lærlingordningen er en viktig rekrutteringskanal til flere fagområder i Felleskjøpet. Det er dagens lærlinger hos oss et godt bevis på, sier Inge Bjerklund, leder kompetanse og utvikling i Felleskjøpet. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen

ekruttering av lærlinger er utfordrende innen mange fagområder, og konkurransen mellom virksomhetene om de best kvalifiserte fag arbeiderne er stor. – Kombinert med stort frafall innen yrkesrettet utdanning, utdannes det ikke nok fagarbeidere til å møte framtidens behov for faglært arbeidskraft. Selv om vi har vel 40 lærlinger i dag, vet vi at behovet for lærlinger som tar fagbrev og fortsetter yrkeskarrieren i Felleskjøpet er økende, hevder Bjerklund.

SAMVIRKE

#09 2014

Utdanner etter eget behov Lærlingordningen er en helt nødvendig del av det yrkesrettet utdanning. – Det er riktig at vi utdanner arbeids kraft til eget behov, men mener det er viktigere å synliggjøre at vi tar et viktig samfunnsansvar – som også er forankret i tariffavtalene våre. Dette er også et ledd i å tilby bonden den beste kompetansen når han eller hun ønsker å benytte våre tjenester, understreker Bjerklund. «Årets lærling» – et virkemiddel For å stimulere til engasjement og utvikling blant lærlingene kåres derfor «Årets lærling». Alle ledere i Felles

kjøpet med ansvar for lærlinger vurderer kandidatene på innsats, kompetanse og personlige egenskaper. Finalistene er vurdert av en jury som representerer alle fagområder. Årets lærling, Aleksander Fladsrud (se egen sak), ved Felleskjøpet på Lena, går i lære som landbruksmekaniker. Han får toppscore av både leder og veileder i sin utdanningsprosess og hans bidrag er å sikre ettervekst og nødvendig kompetanse i alle ledd av organisasjonen. På flere områder er derfor lærlinger spesielt viktig, påpeker Inge Bjerklund.

STORHANDEL: Brødrene Daniel og Eirik Rones slo til å kjøpte den nye grassnitteren til John Deere på Bedre Landbruk. Konsernsjef John Arne Ulvan og selger Odd Harald Grongstad gratulerte med handelen.

KJØPTE GRASSNITTER FOR 2,6 MILL Brødrene Daniel og Eirik Rones, Steinkjer, slo til og kjøpte den første nyutviklede snitteren til John Deere på Bedre Landbruk. Tekst og foto: Oddrun Karlstad

nitteren ble presentert for første gang i september i Tyskland og hadde sin Norges-premiere på Bedre Landbruk. Maskinen i den nye 8000-serien bygger på et helt nytt konsept som har vært under utarbeidelse på fabrikken siden 2008. – Vi skal bruke den i grasproduksjon hjemme i Steinkjer, sier brødrene Rones. Der skal den få prøvd seg neste sommer på hele 4000 dekar. Brødrene kjøpte snitteren uprøvd, men stoler på at John Deere har levert et godt produkt.

Selger Odd Harald Grongstad var den som fikk kontrakten i havn under Bedre Landbruk. I Samvirke nr 8 fortalte vi at den har mange nye egenskaper som har vært etterspurt i markedet. Maskinen er blitt 800 kg lettere, har bedre dekk utrustning og et meget avansert pickupog innmatingssystem.

INTERESSE FOR SNITTER Det var stor interesse for Norges-lanseringen av John Deeres nye snitterserie kvelden før åpningen av Bedre Landbruk. Rundt 40 interesserte kunder fra hele landet fikk en grundig gjennomgang av snitteren av produktsjef Bård Svarstad i Felleskjøpet. Etter en spektakulær avduking fikk alle god anledning til å studere maskinen sammen med fagfolkene fra John Deere og Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#09 2014

FELLESKJØPET FLYTTET INN PÅ KJØPESENTER Bønder i byen har blitt til bønder på kjøpesenteret. Tirsdag 11. november klokka 11.00 åpnet verdens første «Felleskjøpet Fôr og Fritid» på kjøpesenteret CC Stadion på Hamar. De neste årene skal 50 nye slike butikker etableres rundt i Norge. Tekst: Thomas Skjennald Foto: Morten Brakestad

SAMVIRKE

#09 2014

VENTET LENGE: Tom Stenberg var en av de første kundene som kom innom Felleskjøpet Fôr og Fritid på åpningsdagen. Han var godt fornøyd med butikken og kunne fortelle at han hadde ventet på et slikt konsept.

elleskjøpet har de siste årene satset på flere sentrumsnære butikker for å nå den vanlige forbruker, i tillegg til å være bondens faghandel. Nå kommer et helt nytt butikk-konsept som heter «Felleskjøpet Fôr og Fritid» som er mindre butikker spesialtilpasset for kjøpesentre. – Våre nye senterbutikker satser spesielt på kjæledyr med fôr og utstyr til hund, katt og kanin. Felleskjøpet er allerede markedsledende på hundefôr i Norge med norskprodusert fôr, og vi ser et stort potensiale i å komme nærmere forbrukerne gjennom det nye butikkkonseptet, sier Henrik Thoresen, direktør Handel, Felleskjøpet Agri. I tillegg til fôr og utstyr til kjæledyr skal senterbutikkene selge et utvalg av klassiske Felleskjøpet-produkter som klær, fritidstøy og John Deere-effekter. Det vil også være mulig å handle på nett fra

hele vårt sortiment via egne terminaler i butikkene. Mange nysgjerrig kunder Det var stort oppbud av kunder på CC Stadion under åpningen og Felleskjøpets nye butikk vakte mye nysgjerrighet hos både byfolk og bønder. Mange var innom bare for å titte, mens andre kom med handleliste. Tom Stenberg, en ivrig jeger og hundeeier, var innom for å kjøpe nytt hundebur. – Dette har jeg venta på! Med markedsføringen Felleskjøpet har gjort de siste årene har jeg tenkt at en slik butikk var noe de burde satse på. Jeg har handlet hos Felleskjøpet mange ganger her på Hamar på grunn av det store vareutvalget. Derfor er jeg spent på hvordan vareutvalget vil utvikle seg i dette konseptet, forteller Stenberg. 50 nye butikker Felleskjøpet har gjort mye med sin

butikkvirksomhet de siste årene. Et av satsingsområdene har vært store sentrumsnære butikker lett tilgjengelig for den vanlige forbruker. Dette har resultert i store flaggskipbutikker både i Bergen og Trondheim. Med «Fôr og Fritid»-butikkene blir Felleskjøpet enda mer synlig og det skal satses mye på konseptet. – Vi har ambisjoner om å etablere 50 nye «Fôr og Fritid»-butikker de neste fem årene og er i dialog med flere kjøpesentre i hele landet. Men vi er kresne og skal bare ha lokaler med god beliggenhet i sentre som har et stort nedslagsfelt, sier Thoresen, og fortsetter: – Felleskjøpet har en god markedsposisjon og nyter stor tiltro hos kundene. Det vet også kjøpesentrene og vi opplever stort engasjement rundt konseptet. Vi ønsker oss inn på de største sentrene i både Oslo, Trondheim og Bergensområdet,understreker Henrik Thoresen.

SAMVIRKE

#09 2014

KORNKOSTNADER MÅ NED Hvordan kan kornet flyttes smartere og billigere fra det forlater kornskruen på treskeren til det er framme på kraftfôrfabrikken eller matmelmølla? Det er hovedspørsmålet i gjennomgangen av verdikjeden for korn og kraftfôr som Felleskjøpet nå har startet. Tekst og foto: Håvard Simonsen

de mest hektiske innhøstingsukene mottar Felleskjøpet rundt 100 000 tonn korn. Det tilsvarer 475 vogntog i døgnet, sju dager i uka. Dette skaper et voldsomt trykk på transport-, mottaks- og transittapparatet, og gjør det nærmest umulig å håndtere kornstrømmen optimalt og så kostnadseffektivt som mulig. «Krisehåndteringen» på høsten fører også til unødig transport senere i sesongen, når korn må flyttes tilbake fra midlertidige lagre til fabrikkene der det skal brukes. Konsernsjef John Arne Ulvan viser til at utfordringene rundt kornhåndteringen blir større når kornarealet og gjennomsnittsvolumet ved anleggene går ned. – Målet er å opprettholde servicen til bonden, men vi må se på alternative måter å gjøre dette på. Det kan være alt fra hvilke anlegg det er mest fornuftig å investere i til om det bør lagres mer på gård. Vi må flytte kornet minst mulig, ideelt sett bare én gang. Da kutter vi kostnader i verdikjeden, og bonden får ta

del i verdiskapingen, sier Ulvan. Dekker ikke kostnadene Kornhåndteringen går med underskudd. Trekket i kornprisen ved mottakene i innlandet, den såkalte stedskorrigeringen, er ikke nok til å dekke kostnadene til transport og håndtering av kornet. Mange mottak og kornanlegg er dessuten gamle og trenger vedlikehold. Dette etterslepet er det ikke mulig å ta igjen slik økonomien i kornstrømmen er i dag. I tillegg har Felleskjøpet Agri fortsatt underdekning på frakt av kraftfôr, selv om denne er redusert de siste årene gjennom omlegging og effektivisering av transporten. Produksjonen av økologisk kraftfôr går også med tap. Gjennomgang Felleskjøpet Agri ønsker derfor en gjennomgang av hele verdikjeden korn/ kraftfôr. Saken har vært hovedtema på samlingene for de tillitsvalgte i oktober og november, der problemstillingene er blitt presentert og det er startet en dialog

med de tillitsvalgte om saken. Det legges opp til en grundig debatt i organisasjonen, og korn og kraftfôr vil være tema også på kretsmøtene. – Dette er komplisert og det er vanskelig. Men den største feilen vi kan gjøre er å ikke være ærlige på hvilke kostnader vi har og hvordan vi finansierer de ulike leddene i varestrømmen, sier direktør Landbruk, Kristen Bartnes. Han har innledet til debatt på alle tillitsvalgtsamlingene, der temaet har skapt stort engasjement. Kornprodusent og kraftfôrkjøper Spørsmålet er hvor mye av kostnadene som skal belastes kornprisen og hvor mye som skal inngå i kraftfôrprisen. – Kornet har salgsverdi for kornprodusenten, mens det er en varekostnad for kraftfôrkjøperen. Kornprodusenten ønsker høyest mulig betaling og husdyrprodusenten vil kjøpe kraftfôr så billig som mulig. Midt oppe i dette sitter Felleskjøpet. Vi har eiere som selger

ÅRSKAVALKADE 2014

Felleskjøpet presenterte i februar sitt beste årsresultat i historien. Omsetningen i 2013 ble på 11,8 milliarder, 6,9 prosent bedre enn året før. 40 millioner kroner ble utbetalt i bonus til kundene.

SAMVIRKE

#09 2014

Felleskjøpet Agri Årsrapport 2013

Beste årsresultat noensinne

Årsrapport 2013 Nye ideer skaper verdier

God oppslutning om kretsmøtene Årets kretsmøter ble avviklet fra 17. februar til 20. mars. Totalt 101 kretsmøter for 107 kretser hadde en oppslutning på vel 4000 deltakere, en økning på 4,4 prosent.

STANGE: Anlegget på Stange i Hedmark er både et stort kornmottak og kraftfôrfabrikk. Årets sesong illustrerer godt utfordringene i korn- og kraftfôrkjeden. Siloene ble fylt opp og kornet måtte flyttes til andre anlegg, der det senere må hentes tilbake til kraftfôrproduksjonen.

KORTESTE VEI: Det billigste er å håndtere kornet minst mulig på vei til kraftfôrfabrikken. I dag blir det mye ekstra håndtering og transport under innhøstingen. For å dempe presset, kan gårdsanlegg få en renessanse.

Kraftfôrfabrikk

korn og eiere som kjøper kraftfôr, sier Bartnes. Han har imidlertid stor tro på at en diskusjon internt i samvirke er den beste arenaen for å håndtere disse spenningene i verdikjeden. – Vi inviterer til debatt og dialog med de tillitsvalgte og eierne om hvordan vi skal løse dette. Vi må komme fram til beslutninger som er logiske og som vi er enige om. Styrken ved samvirke er at mange er med i debatten, sier han. Terrorbalansen Korn og kraftfôr griper rett inn i landbrukspolitikken. Kanaliseringspolitikken, som også har fått tilnavnet

«terrorbalansen» i norsk jordbruk, bygger på en arbeidsfordeling der det dyrkes korn i områdene som er best egnet til det, mens det vesentlige av husdyrproduksjonen foregår i grasområdene i distrikts-Norge. Siden korn er den viktigste råvaren i kraftfôret, henger korn- og kraftfôrpris nøye sammen. Dersom prisforholdet mellom korn og kraftfôr forrykkes vesentlig, vil det kunne påvirke den geografiske fordelingen av produksjonen. Dette har selvsagt også vært en del av diskusjonen på tillitsvalgtsamlingene. Under samlingen for de tillitsvalgte fra Hedmark og Trøndelag i Stjørdal advarte

imidlertid styreleder Einar Enger mot å gjøre diskusjonen for altomfattende. – Målsettingen må være å bidra til så rasjonell varestrøm som overhode mulig i Felleskjøpets egen kornhåndtering. Og her tror vi det er noe å gå på. Men vi har neppe alle løsningene til kretsmøtene, sa Enger. Markedsregulator Kornprisen fastsettes i jordbruksoppgjørene og mange av virkemidlene som benyttes i korn/kraftfôr-kjeden bestemmes gjennom jordbruksavtalen og markedsordningen for korn. Som følge av at Norske Felleskjøp er markedsregulator, er Felleskjøpet Agri pålagt å ta i mot korn både fra produsent og andre

God stemning på årsmøtet

Kjøpte Stavanger Havnesilo

Rekordresultat og framgang i markedet ble tatt godt i mot på årsmøtet i april. Temaet nye proteinråvarer fikk stor oppmerksomhet, og konsernsjef John Arne Ulvan meldte at det jaktes på norske proteinråvarer. Renate Rendedal og Arne Elias Østerås ble kåret til årets Felleskjøp-profiler.

Etter mye debatt og stor oppmerksomhet rundt et eventuelt salg av Stavanger Havnesilo, landet Felleskjøpet Agri på å kjøpe hele anlegget for 49,5 mill kroner fra hovedeier Cermaq. Anlegget ble overtatt 1. juni i år. Flere næringsaktører roste FKA for å vise sunt bondevett.

SAMVIRKE

#09 2014

ÆRLIG: Vi må være ærlige på hvilke kostnader vi har og hvordan vi finansierer de ulike leddene i varestrømmen, sier direktør Landbruk, Kristen Bartnes.

AKTUELLE GREP Det finnes mange virkemidler for å ta toppen av kornleveringene i innhøstingssesongen og å få en jevnere og mer rasjonell forflytting av kornet. Her er noen av grepene som vil bli diskutert. • Gårdstørker

aktører i markedet (dobbelt mottaksplikt), og kornet må kjøpes til den fastsatte målprisen ved transittanleggene ved kysten. På bakgrunn av avlingsprognoser og forventet kornlevering, fastsetter Norske Felleskjøp en prisløype for kornprisene gjennom sesongen. Felleskjøpet Agri står fritt til å fastsette kornprisene ved sine innlandsmottak, blant annet for å ta hensyn til frakt og håndteringskostnader, mens de andre kornkjøperne fritt kan fastsette prisene ved alle sine mottak. Høyre/Frp-regjeringen har ønsket en gjennomgang av markedsordningene i landbruket, og her blir også markedsordningen for korn vurdert.

Det ble heftig diskusjon om trekket for stedskorrigering da markedsordningen trådte i kraft i 2001, og trekkene er i dag vesentlig mindre. Konkurransen om kornet har også bidratt til dette. I 2001 var stedskorrigeringen i Felleskjøpet Agri i snitt 8,85 øre/kg, mens det i år ligger på 5,42 øre/kg. – Lite er endret i selve markedsordningen, men ting har «gått seg til» over tid og skaper nå noen klare utfordringer. Marginene blir stadig mindre, og vi har ikke dekning for håndtering av kornet slik som forutsatt i 2001, men et sted må vi ta pengene fra, understreker Bartnes.

DEKKER BARE HALVE UTGIFTENE Felleskjøpet Agri har gått gjennom utgiftene til behandling og frakt ved alle sine kornanlegg. Det er betydelige variasjoner i kostnadene og i hvor stor grad de dekkes inn ved trekk i kornprisen, såkalt stedskorrigering. Men stedskorrigeringen dekker ikke fullt ut

kostnadene ved noen av anleggene. Ved for eksempel Kløfta i Akershus, som er et stort anlegg, er stedskorrigeringen 6 øre/kg. Her er de reelle kostnadene før kornet er tørket, lagret og flyttet til Kambo 12 øre/kg.

Stadig mindre korn tørkes og lagres på gårdene. Gamle og arbeidskrevende anlegg gjør det enklere og fristende for produsenten å levere direkte fra jordet. Treskere med stor kapasitet forsterker trenden. Mer lagring på gårdsanlegg vil imidlertid lette presset på kornmottakene under innhøsting. Det kan bety renessanse for gårdsanlegg. • Sesongpris

Skal produsentene bli fristet til å lagre mer korn, må trolig kornprisene legges opp slik at det blir relativt sett lavere priser under innhøsting og høyere priser senere i sesongen. Et annet virkemiddel kan være investeringsstøtte til gårdsanlegg. • Leielagring

De siste årene har kornkjøperne tilbudt leielagring, der produsenten kan levere kornet rett fra innhøsting, men få oppgjør med høyere priser og fordelaktig momsavregning over nyttår. Ordningen fører til økt innlevering om høsten, og prisen kornkjøperne tar for leien dekker ikke kostnadene. • Råkornmottak

Det kan etableres enkle kornmottak i sesongen, såkalte råkornmottak, for å sikre produsentene enkel levering og kornhandlerne mer rasjonell logistikk. Felleskjøpet Agri hadde gode erfaringer med slik mottak i Trøndelag i høst.

ÅRSKAVALKADE 2014 Kambo-utbyggingen stevner frem Utbyggingen av «nye» Kambo har fortsatt i 2014. I den nye fabrikken vil energiforbruket bli redusert med 25 %, noe som tilsvarer 2 millioner kjørte kilometer med en familiebil. Fabrikken skal stå ferdig i 2015 og ha en kapasitet på vel 300 000 tonn kraftfôr per år. 20

SAMVIRKE

#09 2014

Ny sentrumsbutikk i Trondheim Felleskjøpet åpnet ny bynær butikk i Trondheim i mai. Etablering av slike butikker er en del av Felleskjøpets strategi og det var stor aktivitet og en åpningsfest som varte i tre dager til ende. Den første av denne typen butikker ble åpnet på Åsane utenfor Bergen i 2013.

ORGANISASJON

I FØRSTE LINJE FOR MER SAMHANDLING I Felleskjøpet ser man store muligheter for å øke salget til egne medlemmer, og mer samhandling har i høst vært tema blant de tillitsvalgte. De tillitsvalgte mener de kan gjøre en bedre «markedsjobb» dersom de har tettere kontakt med salgsapparatet, og de er svært opptatt av å være en nyttig kontakt mot unge bønder. Tekst og foto: Håvard Simonsen

«Bruk oss tillitsvalgte som førstelinjeverktøy.»

– Bruk oss tillitsvalgte som førstelinjeverktøy, sier Årets unge bonde, Tor Jacob Solberg, fra Skiptvet. Solberg, som er utsending til Felleskjøpets årsmøte fra Hobøl, Spydeberg, Skiptvet og Enebakk, kom med sin oppfordring under samlingen for de tillitsvalgte fra Østfold, Akershus, Oppland og Nord-Norge. Han er opptatt av at Felleskjøpet og landbruket får fram verdiskapingen næringen står for og bygger omdømme lokalt. Øyne og ører Under samlingene har mange pekt på at de som tillitsvalgte kan være «øyne og ører» i lokalmiljøet, og på den måten

bidra aktivt til at Felleskjøpet styrker sin posisjon i deres områder. Flere har gitt uttrykk for at de ønsker tett kontakt til salgsapparatet ved avdelinger og i regionene for å kunne gjøre en bedre jobb. Særlig i kontakten mot bønder i etableringsfasen, mener de tillitsvalgte at de kan være gode ambassadører for Felleskjøpet. – Under samlingene er det kommet mange gode innspill og ideer til aktiviteter og hvilke oppgaver det er naturlig at de tillitsvalgte har. Dette handler mye om å være synlig i lokalmiljøet. Det krever aktiv kontakt mellom de tillitsvalgte og avdelingene, slik at de tillitsvalgte er godt informert og får

Rekordtidlig tresking

Investerer i nytt IT-system

Sommeren 2014 ble varm og førte til tidlig tresking. At havren var moden for tresking allerede i juli hører med til sjeldenhetene. 7. august var det kommet inn 70 000 tonn korn og det ble rapportert om gode avlinger, spesielt av høstkorn.

Felleskjøpets gamle, egenutviklede IT-system er modent for utskifting. Et nytt system er under utvikling og skal gradvis rulles ut i løpet av neste år. Investeringen er i millionklassen og skal gi ansatte en mer effektiv arbeidsdag og kundene økt servicegrad. SAMVIRKE

#09 2014

ERFARINGER: Pål Grev (t.v.) og Ole-Roald Amundsen (t.h.) fortalte om sine erfaringer under tillitsvalgtsamlingen på Gardermoen. Her i samtale med Kristen Bartnes.

nødvendig hjelp. Felleskjøpet har en enkel organisering der vi har lagt vekt på korte og direkte linjer mellom medlemmene, de tillitsvalgte og organisasjonen, og hovedinntrykket er at dette fungerer godt. Men vi kan alltid bli bedre, og de tillitsvalgtes bidrag til å styrke samhandlingen med medlemmene er en del av dette, oppsummerer direktør medlem, Jan Kollsgård, etter høstens tre samlinger. Artig med samvirke – Det er artig å være samvirkekar, fastslo Pål Grev da han fortalte om sine erfaringer. Grev er årsmøteutsending for Vågå og Sel, og kunne vise til gode Felleskjøp-resultater. – Vi kan ikke regne med at alle skal kjøre John Deere, men i «Norddalen» er markedsandelen 58 prosent, fortalte han. Han skrøt også av Felleskjøpets folk på kraftfôr, maskin og i-mek i sitt

område. Flere pekte på at eksempelet viser hvor store uutnyttede muligheter Felleskjøpet har. Grev, som har gjort foredlingsbesetningen med 140 vinterfôra sau til levebrød, var klar på at han ikke ønsket å være en selger i ordets bokstavelige betydning. – Men jeg skal prate varmt for min egen bedrift. Og det gjør jeg. Jeg får det beste kraftfôret på Felleskjøpet. Det viser både helsetilstand, tilvekst og slakteresultater. Det prøver jeg så godt jeg kan å formidle til sauebøndene i bygdene våre, sa Grev. Under samlingene er det komme fram mange tilsvarende utsagn og eksempler. Felleskjøpet når alle Som grunnlag for diskusjonen på samlingene, har direktør landbruk, Kristen Bartnes, orientert om kjerneområdene

og mulighetene for mersalg til medlemmene. – Felleskjøpet er en virksomhet alle bønder må forholde seg til. Vi er en komplett driftsmiddelleverandør til både husdyrog planteprodusenter og har 90 kontaktpunkter rundt om i hele landet, sa Bartnes, og understreket at man knapt kan ha et bedre utgangspunkt for større handel. – Vi har gode markedsandeler for en rekke produkter, men jeg mener vi fortsatt har mye å gå på. Vi er en samvirkeorganisasjon med flat organisering der det er lett å si i fra, og Felleskjøpet tar ansvar for å drive bransjen framover gjennom forskning og utvikling. Dette må vi markedsføre enda sterkere. Her er 300 tillitsvalgte rundt omkring i kongeriket en stor ressurs, påpekte Bartnes.

ÅRSKAVALKADE 2014 Stor leveranse til NMBU Felleskjøpet leverer innendørsmekanisering til det nye forskningsfjøset på Norges miljøog biovitenskapelige universitet på Ås. Fjøset får fem bygg, der FKA leverer Imek til ku, sau og geit. Dyrene flytter inn etter avsluttet beitesesong neste år. 22

SAMVIRKE

#09 2014

All time high for gjødselsalget! FKA har aldri solgt mer enn i gjødselåret 2013/14. Trenden har fortsatt ut over høsten (til gjødselåret 2014/15). Gjennom solid salgsarbeid i sommerkampanje og høstkampanje er det solgt vesentlig mer enn tidligere høster.

TILLITSVALGTE

BESØK: Tonen var lett da Anne Elise Gederaas og Jahn Knipenberg fikk besøk av konsernsjef John Arne Ulvan og en av Felleskjøpets tillitsvalgte i Trøndelag, Hilde Haugan Hynne.

MØTE MED UNGT PÅGANGSMOT • Da konsernsjef John Arne Ulvan besøkte melkeprodusentene Anne Elise Gederaas (27) og Jahn Knipenberg (26) i Stjørdal ble det et inspirerende møte med ungt pågangsmot. Nå er over 700 nyetablerte bønder registrert i Felleskjøpets mentorordning. • Etter årets ni første måneder ligger Felleskjøpets resultat foran fjoråret. Tekst og foto: Håvard Simonsen

Prøvekjørte og kjøpte John Deere 6215R

Drømmen om sau ble virkelighet

Lønnsomt med fasefôring på purka

Rune Fiborg ble så fornøyd med den nye modellen at han like godt slo til.

Fra urbane Trondheim til landlige Kvikne flyttet Marit M. og Arnstein

Mari og Ove Morten Kvitvang har sju ukers puljedrift på purkene. – Vi er

Solem for å starte med sau. Det har ferske i faget, men fôropptaket har økt Prøvekjø Traktoren brukes til entreprenør virksomhet de ikke angret på. etter overgangen til FORMAT Laktasjon. og kjøpog på egen gård. John Deerteside side 22 side 30 re 62165R te Drømmen Rune Fiborg nye mode ble så fornøyd ble virk om sau med den llen at han elighet Traktoren brukes til like godt slo til. Lønnsom Fra urban virksomhet entrep e t med og på egen renør Kvikne flyttetTrondheim til landlig side 6 fase gård. fôrin e Marit M. Solem for g på purk og Arnste å starte in Mari a de med 109. ÅRGANG

ikke angre t på. side 22

109. ÅRG

ANG

Samvirke #08 Samvirk # e 08 sau. Det

har

Hjelp mot pakkeskader Hjelp Jordpakking koster titalls millioner oti tapte avlinger. Men mye kroner pakke m kan reddes med enkle grep. sk ader Jordpa kking kos kroner ter Side 10–14

tita i kan red tapte avlinger. lls millioner des me Men d enk Jan Stabbetorp (t.v.) ogmye Side 10– le Hansen grep. Truls Olve utfører 14 forsøk med jordløsning.

Jan Stabbe Truls Olve torp (t.v.) og Hanse n forsøk med jordløs utfører ning.

og Ove ukers puljed Morten Kvitva rift på purke ng harOktober sju ferske i ne. – faget, etter overga men fôropptaketVi er ngen til side 30 FORMAT har økt Laktasjon.

Oktober

2014

Samvirke i ny drakt

Mye korn på mølla

I oktober utkom Samvirke med nytt design og bedre papirkvalitet. Bildebruk, tekststørrelser og -typer har fått et mer moderne preg. Det nye designet satser også på mer grafikk. Det visuelle grepet er gjort for en enda mer tydelig kommunikasjon med Samvirkes lesere.

Det ble levert 25 prosent mer korn totalt til Felleskjøpets mottak per 1. november 2014 sammenlignet med året før. Mathvete og bygg oppnådde en økning på hhv. 26,2 og 27 prosent. På bygg ble økningen 8 prosent. SAMVIRKE

#09 2014

TILLITSVALGTE

–D

et er imponerende hvor målbevisst og entusiastisk unge bønder som Anne Elise og Jahn går inn i landbruket. Næringen ville ikke overleve uten slikt pågangsmot, sier Ulvan, som fikk en bred innføring i drifta på Gederaas.

«Skal vi lykkes med Felleskjøpets satsing på unge bønder, må vi vite hva de forventer av oss. Satsingen og mentorordningen må oppleves som nyttig.»

Anne Elise og Jahn overtok bruket for omlag to år siden fra Anne Elises foreldre. I løsdriftsfjøset har de rundt 24 årskyr som skal fylle en kvote på 150 tonn. I tillegg fôrer de opp alle ungdyr. Gården er på vel 200 dekar og med leid areal driver de 400 dekar. Det meste brukes til gras, men de har også 130 dekar korn. Anne Elise er utdannet sykepleier og arbeider deltid. Jahn kommer fra gård i Levanger og er fullt engasjert på Gederaas, der også Anne Elises foreldre hjelper til. Forventninger – Skal vi lykkes med Felleskjøpets satsing på unge bønder, må vi vite hva de forventer av oss. Satsingen og mentorordningen må oppleves som nyttig, sier Ulvan. Derfor benyttet han anledningen i forkant av tillitsvalgtsamlingen i Trøndelag til et besøk på Gederaas rett øst for Stjørdal sentrum. Sammen med Ulvan var Hilde Haugan Hynne som er årsmøteutsending fra Levanger. Anne Elise og Jahn deltok også på Felleskjøpets samling for unge bønder i Lillestrøm i forbindelse med Bedre Landbruk. Her satte de aller mest pris på fagsesjonen. – Det var nok den siste helga med både fjøs- og barnefri på en stund, ler Anne

Elise. Hun venter parets tredje barn i februar. De andre er henholdsvis ett og to og et halvt år, så det mangler ikke på arbeidsoppgaver. God service – Vi er fornøyd med Felleskjøpet. Vi får god hjelp hvis vi lurer på noe. Jeg synes de yter veldig god service, sier Jahn, som også syntes det var artig å få toppsjefen på besøk. – Det er jo ikke akkurat dagligdags. Ulvan var svært nysgjerrig på drifta vår og det var et interessant møte, sier han. Foran fjoråret Felleskjøp-konsernet er i rute, i følge Ulvan. I gjennomgangen for de tillitsvalgte har han presentert et konsernresultat for årets ni første måneder som ligger foran fjoråret. Morselskapet går godt og Cernova og Grønt har snudd utviklingen og ligger også an til gode resultater. Dette året er også virksomheten i Moelven sterkt forbedret. Felleskjøpets eierpost i trekonsernet bidrar dermed positivt til resultatet. – I morselskapet gir godt salg og effektivisering gode resultater på landbruksområdet, og butikk ser ut til å få et meget godt år, forteller Ulvan. Han viser til at Felleskjøpet fortsatt øker salget av kraftfôr. Selskapet vil i år selge over 100 000 tonn mer kraftfôr enn i 2011, da man iverksatte en snuoperasjon for å ta tilbake tapte markedsandeler. Produktiviteten i produksjonen er sterkt forbedret og transportkostnadene er redusert.

ÅRSKAVALKADE 2014

SAMVIRKE

#09 2014

Felleskjøpets nye nettsider

Bedre Landbruk

I oktober lanserte Felleskjøpet sine nye nettsider. Fokus for nye www.felleskjopet.no har vært bedre produktinformasjon, lettere navigasjon og synliggjøring av Felleskjøpets fagkompetanse. I tillegg har nettbutikk og produktkatalog blitt en integrert del av nettstedet. Bondens «Min Side» fungerer helt likt som tidligere.

Også i år har Felleskjøpet invitert til messen Bedre Landbruk. Vel 8 000 besøkende var innom 8.–9. november. Storstilt åpning med Knut Storberget og Åsmund Norstoga, mange fagforedrag og kåring av Årets unge bonde var noe av det som skjedde.

LEVERTE KRAFTFÔR: Mens konsernsjef John Arne Ulvan var på besøk, fikk Anne Elise Gederaas og Jahn Knipenberg levert fem tonn FORMEL Elite av sjåfør Jan Tore Bonslet hos Børstad Transport.

Det var sist sesong også rekordsalg av gjødsel med 275 000 tonn, og i høst har det vært svært godt såkornsalg, blant annet fordi det er sådd mye høstkorn. Må følge med Ulvan understreket på samlingen i Stjørdal, der det var tillitsvalgte fra Hedmark og Trøndelag, at det blir viktig

å følge med på forhandlingene om en mulig handelsavtale mellom EU og USA. – En slik avtale kan få stor betydning for rammebetingelsene våre. Her må vi være på banen for å sikre rammene for både landbruk og næringsmiddelindustrien. Vi trenger både bonden og industrien, sa Ulvan.

Årets lærling i FKA Aleksander Flatsrud ble kåret til «Årets lærling» på Bedre Landbruk. Aleksander jobber til daglig på verkstedet på avd. Lena. Han vant i sterk konkurranse med 43 andre lærlinger. Premien er 5000 kroner.

Felleskjøpet vil i år selge

over 100 000 tonn mer kraftfôr enn i 2011.

2014

2011

Felleskjøpet Fôr og Fritid – først på Hamar Felleskjøpets første butikk i kjeden «Fôr og Fritid» ble åpnet 11. november kl. 11.00. Med disse butikkene ønsker Felleskjøpet og ta sitt butikkkonsept til byen. Her skal det selges kjæledyrfôr og –utstyr, jakt- og fritidsklær samt mye mer for den urbane kunden. Flere butikker kommer, kanskje i et kjøpesenter nær deg! SAMVIRKE

#09 2014

ORGANISASJON

– POLITIKKEN GÅR IKKE I HOP VANSKELIG Å KOMME INN: Einar Enger sier en opphevelse av konsesjonsloven og fri prisdannelse på landbrukseiendommer vil gjøre det mye vanskeligere for dem som ønsker å starte som bønder.

– Jeg får ikke politikken som føres til å gå i hop med regjeringens egne målsettinger, sier Einar Enger. Under høstens samlinger for de tillitsvalgte har styrelederen i Felleskjøpet Agri advart mot at endringene i landbrukspolitikken kan få store konsekvenser for hvordan norske bygder vil kunne utvikle seg framover.

–E

ndringene som foreslås for landbruket framstilles som beskjedne, men det er bare en snedig måte å selge dem inn på. Her er det snakk om store politiske dreininger i forhold til hvordan bygdesamfunnene skal se ut og få lov til å utvikle seg framover. Dette er en politikk det er all grunn til å advare mot. Vi må heise flagget og være aktivt med i debatten, oppfordret Enger da han åpnet tillitsvalgtsamlingen i Stjørdal. «Balansert geografisk utvikling» Det samme budskapet framførte Enger også under samlingene på Gol og

Tekst og foto: Håvard Simonsen

BA OM 10 MILLIONER TIL MATKORNLAGER Ensidig vekt på økt lønnsomhet for de største brukene vil redusere norsk matproduksjon. I stedet må det legges større vekt på å utnytte hele jordbruksarealet, framholdt Norske Felleskjøp (NFK) under budsjetthøringen med

SAMVIRKE

#09 2014

Stortingets næringskomite. Adm. direktør Lars Fredrik Stuve understreket at norsk matvareberedskap må styrkes med økt kornproduksjon og beredskapslagring. NFK foreslår å

avsette 10 millioner kroner til gjenoppbygging av et beredskapslager av matkorn innen 2017. NFK ba også om at grensa for refusjon av merverdiavgift beholdes og at FoU-midlene til landbruket ikke reduseres.

Gardermoen. Enger viser til at regjeringen har kommet med flere nye signaler i statsbudsjettet, også når det gjelder landbruk i hele landet. – Regjeringen har sagt at vi skal ha landbruk i hele landet, men i statsbudsjettet er dette nå formulert som «balansert geografisk utvikling av landbruket». Det er ikke nødvendigvis det samme. «Balansert geografisk utvikling» kan du påberope deg nesten uansett hva som skjer, sier Enger. Kollidere med egne mål Enger er klar på at han ikke liker forslagene om å oppheve konsesjonsloven, fri prisdannelse på landbrukseiendommer og opphevelse av delingsforbudet. – Jeg stiller meg spørrende til mye av dette. Jeg får ikke disse endringene i virkemidlene til å gå i hop med de målsettingene regjeringen selv sier den har. Regjeringen har sagt den ønsker å styrke rekrutteringen til landbruket, og

så svarer den med å fjerne konsesjonsloven og virkemidlene knyttet til loven. Det er kanskje bra for den som skal ut av næringa, men vil definitivt gjøre det vanskeligere for de som vil inn i landbruket, sier han.

«Vi må heise flagget og være aktivt med i debatten» Enger viser til at forslaget om å øke omsetningskravet for å være momsregistrert, og dermed ha krav på fradrag for moms, fra 50 000 til 150 000 kroner, berører 60 prosent av sauebrukene og 30 prosent av kornbrukene.

det vil kunne få negativ innvirkning på matproduksjonen, sier han. Ingen kornberedskap Enger er spent på hvor mye av forslagene som står igjen når regjeringen har fullført budsjettforhandlingene med Venstre og Kristelig Folkeparti. Han har imidlertid små forventninger til at en av Felleskjøpets merkesaker, beredskapslagring av korn, vil ligge i potten denne gang. – Du trengte ikke være rakettforsker for å forstå at regjeringen ikke ville gå inn for beredskapslagring av matkorn. Det er beklagelig, men det skal mye til om det blir gjennomslag for dette i budsjettforhandlingene, sier han.

– Dette er en utfordring. Mange av disse brukene ligger inne med planer om utbygging som nå vil bli revurdert, og

t Forsprange ligger i detaljene!

FORMEL Energi Premium

- det beste valget til høgtytende kyr • For deg som ønsker en ytelse mellom 9000-12000 kg EKM • For høgt fett- og proteininnhold i mjølka • Ivaretar vommiljøet ved store kraftfôrmengder

Vi hjelper deg gjerne med valg av kraftfôr! Kontakt din fagkonsulent, eller kundetjenesten på tlf. 03520.

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#09 2014

ORGANISASJON

– VI ER I GANG! Felleskjøpets valgkomite er i gang med å finne kandidater til tillitsverv. – Vi hadde et innledende møte i begynnelsen av oktober og arbeidet fortsetter frem til innstillingen er klar på nyåret, sier leder av Valgkomiteen, Karsten Thoner, til Samvirke. Tekst og foto: Oddrun Karlstad

år som tidligere er Valgkomiteens oppdrag å finne riktige kandidater til vervene som tillitsvalgte. Med det menes kandidater både til styret med vara, ordfører, varaordfører, valgkomite og kontrollkomite. Valgene foretas på årsmøtet 8.–9. april 2015. Bygger «navnebank» De siste års valgkomiteer har samlet innspill om aktuelle kandidater fra medlemmene. Disse navnene er lagt i en såkalt «navnebank» og årets komite bruker denne for å finne eller legge til eventuelle nye kandidater. – Det er viktig at vi får innspill fra medlemsapparatet om personer som er

SAMVIRKE

#09 2014

spesielt godt egnet til tillitsverv, forteller Thoner.

avklaringer med kandidatene, understreker Thoner.

Han sier videre at hele valgkomiteen deltar på regionale samlinger for tillitsvalgte der deres egen region er representert. – Vi benytter møtene til å kommunisere med øvrige tillitsvalgte og legge en plattform for den jobben vi skal gjøre. Vi har også samtaler med dagens styremedlemmer om blant annet samarbeidsklimaet i styret.

Krevende, men viktig jobb Det stilles krav til de som skal velges inn i styret i Felleskjøpet. – Hvilke grunnleggende egenskaper leter dere etter? – Strategisk og økonomisk kompetanse er en god og grunnleggende regel. Også politisk innsikt er absolutt et pre. Dette er viktig spesielt med tanke på at vi har en relativt ny regjering som står for en helt annen politisk tenkning enn hva den rødgrønne regjeringen gjorde. Dette vil påvirke rammevilkårene og hvordan vi må utvikle driften. Dernest er det slik at jo høyere en tillitsvalgt kommer

Han påpeker også at det er i tida fram mot jul man kan komme med forslag på kandidater. – Tidlige innspill gjør at vi får til gode prosesser for intervjuer og

«Styret skal avspeile bredden i organisasjon basert på geografi, kjønn og driftsform.» KONTAKT VALGKOMITEEN Karsten Thoner

913 54 280

sla-gard@online.no

Aina Kvernsveen

991 09 192

aina.kvernsveen@snertingdal.no

Børre Børresen

906 80 754

b-bo-fa@online.no

Anne Helene Burdahl

975 83 520

anneburdahl@gmail.no

Sigvart Hopland

907 73 716

sigvardhopland@gmail.com

Lars Oddbjørn Størset

907 77 515

lodst@online.no

Knut Røthe

906 17 144

kn-roet@frisurf.no

Geir Johnny Johansen

975 37 740

gjj@online.no

TIPS OSS: – Det er veldig viktig at vi får innspill fra medlemsapparatet om kandidater som er spesielt godt egnet til å påta seg verv på høyeste plan i Felleskjøpet. Så nøl ikke med å kontakte en av oss i Valgkomiteen, oppfordrer leder Karsten Thoner.

i systemet, jo viktigere er det med bred organisasjonserfaring. Det forventes mer av dem som skal sitte i et styre, blant annet at de er gode ambassadører i forhold til samhandling med FKA. De må også kunne se helheten for organisasjonen og ikke kun være tillitsvalgt for egen region. Kompleksiteten gjør dette til et spennende og krevende verv. Vi avsjekker også om det er spesiell kompetanse i dagens styre som bør styrkes. I tillegg skal styret avspeile bredden i organisasjon basert på geografi, kjønn og driftsform, sier Thoner. Ser på satser for godtgjøring Valgkomiteen innstiller hvert år på godtgjørelse til tillitsvalgte. Årsmøtet i år

ga Valgkomiteen et ekstra mandat om å vurdere satsene for godtgjøringen ekstra grundig. – Vi skal se dette i sammenheng med hva som gjelder i sammenlignbare organisasjoner i landbruket. Resultatet av dette leveres med innstillingen i februar. Vår foreløpige intensjon er at godtgjøring skal gjenspeile den faktiske jobben som gjøres og at vi er på nivå med praksis i andre organisasjoner, mener Thoner. Råder lokale valgnemnder til å starte Karsten Thoner påpeker også viktigheten av at lokale valgnemnder kommer i gang med arbeidet.

– Arbeidet i lokale valgnemnder er grunnleggende for det rekrutteringsarbeidet som skjer videre oppover i organisasjonen. Ved å sørge for at de riktige personene velges som årsmøteutsendinger vil det bidra til at de fanges opp og senere kan velges til andre verv. Felleskjøpet er en stor og kompleks organisasjon og det stilles krav i alle ledd. Det skal også gjelde for tillitsvalgte fra medlemssiden. Vi er derfor avhengig av å bli tipset om aktuelle kandidater til styret i Felleskjøpet, avslutter Karsten Thoner.

SAMVIRKE

#09 2014

PÅ GÅRDEN

NY GIV PÅ SLEKTSGARDEN NORD-TRØNDELAG: Det å gi opp melkeproduksjonen på slektsgården fra 1760 var ikke aktuelt for Jo Arne Kjøglum på Høylandet. Kjøglum og samboer Hilde Kyllo satser i stedet for fullt, med nytt fjøs – og treningssenter på låven. Tekst og foto: Mona Vaagan

–E

n del av motivasjonen for å lykkes, er å slippe å måtte selge garden på det frie markedet, sier Jo Arne Kjøglum (37). Det, og interessen for garden som han har hatt siden han vokste opp og var med og hjalp til i skoleferiene, ligger bak ønsket hans om å videreføre, og fornye, drifta. Garden Kjøglum, som har 250 mål dyrka mark pluss skog, er en viktig arv å ta vare på, mener Jo Arne. Han tok over i 2007, som den foreløpig siste i rekken etter at garden er blitt overlevert fra far til sønn siden 1700-tallet. Nå bygger Jo Arne og samboer Hilde Kyllo (30) løsdriftfjøs med I-mek levert av Felleskjøpet og DeLaval. Fjøset vil ha melkerobot og gi plass til 50 melkekyr. I dag er det 40 melkekyr i båsfjøset på nabogarden, og 70 ungdyr i båsfjøset på Kjøglum. Det nye fjøset gjør at ungdyr og okser kan flyttes til gamlefjøset. Drifta har vært basert på samdrift med nabogarden, men paret ønsker framover å drive for seg sjøl. De gamle båsfjøsa gjør, ifølge Jo Arne, fjøsstellet arbeidskrevende. – Så valget om ikke å fortsette som før, var enkelt, slår han fast. Trening med grønn utsikt Det er mye som ikke er som før på Kjøglum. På det nyoppussa kjøkkenet

SAMVIRKE

#09 2014

byr Hilde på nystekte vafler. Ikke av det tradisjonelle slaget, men med havregryn og banan. Helsevafler, kaller hun dem. Både Jo Arne og Hilde er opptatt av trening og helse, i den grad at de har innredet treningssenter på låven. I flere separate rom har 18 spinningsykler, flere tredemøller og et utall andre apparater fått plass. Deler av gavlveggen er slått ut, og erstattet av et stort panoramavindu. Gjennom det kan de som strekker, tøyer og løfter se ut over den åpne og vidstrakte bygda der rundt regnet en fjerdedel er sysselsatt i jordbruket. En stor andel av disse er melkebønder. Men Jo Arne og Hilde tror de er omtrent de eneste, ikke bare på Høylandet, men på landsbasis, som driver både husdyrproduksjon og treningssenter. I alle fall i samme bygning. Fra kalvefjøset under kommer det av og til en anelse silolukt, forteller de. – Det var noen fruer fra Grong som rynka litt på nesa, men de fleste tåler det bra, sier Jo Arne med et smil. Samboerparet har solid faglig bakgrunn for treningssatsingen. Jo Arne har, i tillegg til Befalsskolen og Krigsskolen, utdanning fra Idrettshøgskolen. Han jobbet tidligere flere år i Forsvaret, blant annet med å undervise i idrettsfag. Hilde er utdannet helse- og treningsterapeut. Begge har bachelorgrad. – Hvordan fikk dere idéen om treningssenter på låven?

– Jo Arne hadde noen tanker om å starte et treningssenter på garden før vi møttes. Jeg tror han lurte meg inn på den samme tanken, sier Hilde, som har det daglige ansvaret for treningssenteret og nå har dette som heltidsjobb. Responsen i lokalmiljøet er god, forteller hun. – Vi har 120 medlemmer, og det er ikke verst, med tanke på at Høylandet har 1 200 innbyggere. Det er god stemning der, det er blitt en møteplass. Vellykket TV-jakt Beskrivelsen får full tilslutning av Torill Bråteng, som tar seg en runde på tredemølla idet Samvirke kikker innom. Den gamle låvegangen, eller «læmmen» som de sier her, med de opprinnelige, grove golvplankene danner en uvanlig kontrast til de blankpolerte treningsapparatene. – Kjempefint, sier Bråteng om det litt utradisjonelle treningssenteret, og tilføyer: – Det fantes ikke noe slikt her i bygda fra før. Jo Arne og Hilde er også med i folkehelseprosjektet «Sprek og glad bonde», som er i regi av Fjellandbruket i Nord-Trøndelag og går over et halvt år. 16 bønder har meldt seg på. Hilde er en av trenerne. – Vi har fire samlinger, en av dem i Meråker med langrennsløperen Frode

NY GIV MED MELKEPRODUKSJON: Gardbrukerparet Jo Arne Kjøglum og Hilde Kyllo møttes gjennom TV 2-serien Jakten på kjærligheten, og er også kjent fra Tines reklamefilm «De beste blir igjen».

«Når nyfjøset står ferdig, vil de få mer tid til familieliv, mener Jo Arne og Hilde, ved at melke- og fôringsrutinene blir enklere.»

Estil. Innimellom samlingene trener alle hver for seg, sier hun. Prosjektet har også et sosialt aspekt, forklarer Jo Arne. – Bakgrunnen for «Spreke og glade bønder» er både trening og det å skape nettverk. Da går arbeidet litt lettere, og humøret stiger! Jo Arne Kjøglum sjøl kan ikke beskyldes for å mangle verken humor, sjølironi, eller for den saks skyld – mot. Han tilhører nemlig den eksklusive klubben norske bønder som har deltatt i TV 2s serie Jakten på kjærligheten. Det var slik han traff Hilde, som opprinnelig kommer fra Skatval, noen mil lenger sør i fylket. De møttes riktig nok utenfor TV-skjermen. Jo Arne fikk ikke mange nok brev til å bli med videre i serien. Men

Hildes søster og bror så programmet der trønderbonden ble presentert. Søsknene øynet en god match, og skrev et brev til Jo Arne på hennes vegne. – De klarte å framstille Hilde på en måte jeg syntes var interessant. Og alt stemte, da jeg traff henne. Så det ble en suksess, oppsummerer Jo Arne. – Da han ringte, tenkte jeg, «jeg må jo treffe’n», sier Hilde lattermildt, og forteller at hun syntes han virket litt «traust» med en gang. Men det tok ikke lang tid før hun hadde flytta inn på garden. I dag har paret to barn, en gutt på to år og ei jente på fire måneder. Hilde har, i likhet med Jo Arne, ingen fritidsproblemer. I tillegg til treningssenteret, livet som gardkone og småbarnstilværelsen, har hun sin

SAMVIRKE

#09 2014

«Bakgrunnen for «Spreke og glade bønder» er både trening og det å skape nettverk. Da går arbeidet litt lettere, og humøret stiger!»

1. SUNN MAT: Hilde Kyllo er også en aktiv blogger, og planlegger en kokebok med sunne oppskrifter, deriblant egen frokostblanding.

egen mat- og helseblogg og sysler med planene om å utgi ei e-bok med sunne kakeoppskrifter. Vil øke melkeproduksjonen Når nyfjøset står ferdig, vil de få mer tid til familieliv, mener Jo Arne og Hilde, ved at melke- og fôringsrutinene blir enklere. Fjøset blir i tre og betong, trevirket hentes fra egen skog. Det gjør at kostnadene blir mindre, understreker Jo Arne. Nyrydding av i alt 45 mål skog, gir også mer dyrkingsjord. Dette, sammen med at han planlegger å leie noe tilleggsjord fra neste år, vil gi mer grovfôr. Noe som i sin tur gjør det mulig å øke melkeproduksjonen. Målsettinga er å mer enn tredoble melkekvota, fra 100 tonn som garden har i dag, til 360 tonn. Jo Arne bruker kraftfôret FORMEL Biff til okser og ungdyr og hovedsakelig FORMEL Elite 90 til melkekyrne, sammen med grovfôret, som er basert på rundballer. Det synes han fungerer greit, men han ønsker framover å optimalisere oppfôringa av kviger med hensyn til mengde og sammensetning av fôret. Han ser også etter et kraftfôr til melkekyrne som er tilpasset toppen av laktasjonen og vurderer å bygge en egen silo til dette. Jo Arne ønsker dessuten å få til mer lik fôring gjennom hele året, ved blant annet å blande rundballer fra første og andre slått.

SAMVIRKE

#09 2014

– Vi prøver å ta ut fôrprøver for å tilpasse kraftfôret etter grovfôret, sier han. – Hvordan vil du beskrive forholdene for melkeproduksjon her på Høylandet? – Det er varmt og generelt en god vekstsesong. Men i sommer var det for tørt. Det eneste problemet er at en kan bli plaget av isbrann, siden det er flate områder her. Ellers er det gode forhold for grovfôr. Mesteparten av inventaret i det nye fjøset på Kjøglum er levert av DeLaval. Deriblant melkeroboten, det helautomatiske fôringsanlegget med en 16 m3 fôrmikser og ventilasjonsanlegget. Det sistnevnte er det mest spesielle ved fjøsinnredningen, ifølge Vidar Espenes, fagkonsulent storfe i Felleskjøpet Agri, med base i Namsos. – Ventilasjonsanlegget er basert på naturlig ventilasjon. Et panel som dekker halve veggen, inneholder en værstasjon som regulerer vindretning, vindstyrke og temperatur. Lufta trekkes ut og inn oppe under mønet, og det er kun luftstrømmen som gjør jobben. Det er ingen vifter, og anlegget er helt lydløst, sier Vidar Espenes. Først i Norge Han forteller at Jo Arne Kjøglums fjøs blir det første her i landet som installerer akkurat dette ventilasjonsanlegget fra DeLaval.

2. TRENING PÅ LÅVEN: Hilde Kyllo demonstrerer et av treningsapparatene i den ombygde låven.

– Jo Arne, produktsjefen i DeLaval og jeg var i Gøteborg og så på anlegget i fjor. Det blir spennende å se i bruk. Det er jo et litt annet klima på Høylandet enn i Gøteborg. Men DeLaval har montert tilsvarende anlegg i Nord-Sverige, og der fungerer det fint, sier Vidar Espenes. Jo Arne Kjøglum og Hilde Kyllo tenker å investere rundt 7 millioner kroner i det nye fjøset. Paret har fått investeringstilskudd fra Innovasjon Norge. Det er snakk om mye penger, erkjenner Jo Arne. – Det er litt gambling. Vi går «all in». Det vi lurer på, er om vi er dumme eller om det er en iboende vilje og kraft i oss som gjør at vi holder på? De politiske rammevilkårene endres stadig, og dagens regjering legger ikke riktig alt til rette for å drive landbruk. Vi føler at mye av ansvaret for norsk matproduksjon henger på at mange ganske små bønder tør å ta risikoen når det gjelder forholdet mellom investering og avkastning. Skal vi tro Jo Arne Kjøglum, blir Sparebank1 Midt-Norge en nær samarbeidspartner framover, etter hvert som lån skal betales tilbake. – Vi vet hva vi skal holde på med de neste 30 åra!

S A M S P I L L E T:

Målet:

KRAFTFÔR

MILJØ

BONDE

GRIS

Et godt samspill i grisehuset gir god økonomi Det som er riktig fôrblanding for én produsent, er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Derfor tilbyr Felleskjøpet en rekke blandinger til smågris, slaktegris og purker. Vi kan nærmest tilby skreddersøm for de aller fleste produsenter.

asset Kraftfôr tilp t miljø din gris, dit rategi t s s g in r ô f og din SAMVIRKE

#09 2014

FAG: HUSDYR

GLAD FOR GODE RÅD OM FÔRING NES, HEDMARK: Ida og Erik Tofastrud har satset på grisen etter at de tok over gården etter hans far i 1993. Inntil da hadde drifta hatt konsesjon på både gris og høner. I dag har de en konsesjon på 2 660 gris. Tekst og foto: Margareth Fosseng, fagsjef svin, Felleskjøpet

–D

et er svært nyttig for oss med god planlegging både på fôrplaner og optimering etter som vi bruker både våt- og tørrfôr, hevder de. Purker i puljedrift Dagens produksjon er på 105 årspurker, med 32 purker i 7 ukers puljedrift. Hver årspurke avvenner 25 grisunger. Besetningen har lite omløp og en grisingsprosent på 89. Annenhver pulje med smågris selges. Det selges dermed ca. 1 250 smågris i året, og like mange fôres fram til slakt. – Slaktegrisen og smågrisen er av rasen Hampshire. Til hver pulje kjøper vi inn seks småpurker og ytterligere seks purker tas som egenrekruttering. Ett av

SAMVIRKE

#09 2014

NATTARBEID: Ida Tofastrud har mange grisingsvakter i fjøset om natta. Da utnytter hun gjerne tida til å male.

• Nybygd smågris- og fødeavdeling på 850 m2 i 2013 • 105 årspurker, selger 1 250 smågris i året og fôrer fram like mange • Gammel fødeavdeling er rekrutteringsavdeling, den aller eldste delen er slaktegrisavdeling • God planlegging krever gode fôrplaner GODE RÅD: – Vi har 105 årspurker, 32 purker i 7 ukers puljedrift og selger ca. 1250 smågris i året, samt at like mange fôres fram til slakt. Gode råd er uunnværlig for vår produksjon, sier Erik Tofastrud.

kriteriene for purkene som rekrutteres fra egen besetning er at de kommer fra en innkjøpt mor, forteller Tofastrud. Fôring diepurker Tofastrud forklarer videre at diepurkene fôres på en blanding av 70 % FORMAT Purke og 30 % miljøfôr. – Fôrkurven starter på 1,5 FEn på grisingsdagen og slutter på 11 FEn. Den siste uka i fødeavdelingen får purkene også FORMAT Kvikk 160 tørt i troa. Purkene har i snitt 12,1 levendefødte og det avvennes 11 grisunger a 10,5 kg. Når nye siloer er på plass, vurderer vi, etter råd fra fagkonsulent Terje Heggelund, å bytte fra FORMAT Purke til FORMAT Laktasjon på diepurkene, hevder svineprodusentene. Fri tilgang på FORMAT Kvikk Etter avvenning får purkene 2 FEn med våtfôr og fri tilgang på FORMAT Kvikk 160. Siloen med smågrisfôr er den eneste siloen Tofastrud har mulighet for manuelt uttak på. – Når det nye fôringsanlegget er på plass, vurderer vi også her å bytte til FORMAT Laktasjon. Etter inseminering får purkene kun våtfôr. Smågrisen fôres kun på FORMAT Kvikk 160 de første ti dagene etter innsett i smågrisavdelingen, deretter blandes det inn litt miljøfôr. Smågrisen leveres etter 9,5 til 10 uker, og da har de vanligvis en gjennomsnittsvekt på 32–35 kg, sier de.

Slaktegrisen fasefôres I slaktegrisavdelingen er det plass til 370 griser som fasefôres. Fra innsett til ca. 55 kg består fôrrasjonen av 30 % FORMAT Miljøkomplett og 70 % miljøfôr. Fra 55 kg og fram til slakt får grisene kun miljøfôr. Erik Tofastrud fører Ingris på purker, men vurderer nå å starte med Ingris-registreringer på slaktegrisen også. Terje Heggelund forteller at ved å levere slaktegrisrapportene til Felleskjøpet får man betalt kr 1 000,- per rapport for inntil tre rapporter i året. Ingris slaktegrisrapportene bruker Felleskjøpet i videre utvikling av slaktegrisfôret. Pustende himling I hele nybygget er det kun pustende himling. I tillegg er det overrislingsanlegg som går 20 sekunder en gang i timen. Erik Tofastrud mener det er derfor det alltid er så tørt og fint i bingene. Dette fungerte knallbra også i sommer, selv om det var svært varmt. – Det er ikke mulig å åpne vinduene, dermed blir vi heller ikke fristet til å åpne dem på varme sommerdager. På denne måten unngår vi å punktere ventilasjonsanlegget. I smågrisavdelingen er det både gulvvarme og veggvarme, i tillegg til at det er tak, som kan heves og senkes etter behov, over smågrisbingene. Før innsett i smågrisavdelingen fyrer vi opp til 25 ⁰C,

men kvelden før innsett senker vi temperaturen til 20 °C, sier han. Fyrer med flis Det er også investert i et flisfyringsanlegg på gården. – Dette er en enkel fyringsmetode, det eneste vi må gjøre er å sørge for at det er nok flis. Utover dette går anlegget av seg selv. Før vi installerte flisfyringsanlegget lå luftfuktigheten i slaktegrisavdelingen på 80–90 %, og det rant vann av veggene. Det var is på vinduene om vinteren og vi hadde store problemer med lungebetennelse på grisene. Etter at vi satte inn fyringsanlegget har vi hatt rene og tørre binger, og det beste av alt – det er helt slutt på lungebetennelse. Tidligere slet Tofastrud med en del ødemsjuke på smågrisen, og brukte sink mot dette. – Da den nye smågrisavdelingen ble tatt i bruk ble ødemsjuken helt borte, og vi kunne slutte med bruk av sink til smågrisen. Det neste som nå skal på plass er nytt restløst fôringsanlegg og nytt fôrkjøkken, det gamle har vært i bruk siden 1993. Vi har ryddet ny plass til siloene, så når de er montert blir det muligheter for å bruke flere fôrslag og ta fulle vogntog med kraftfôr. Det er mer rasjonelt både for drift og økonomi, fastslår Erik Tofastrud.

SAMVIRKE

#09 2014

FAG HUSDYR

SIKRER GOD TILVEKST: God tilgang på kvalitetsgrovfôr er et godt utgangspunkt for å få til god tilvekst i okseproduksjon, samt bidra til moderate kraftfôrbehov.

HVORDAN PÅVIRKE TILVEKSTEN PÅ OKSENE?

Riktig sammensatt fôrrasjon kombinert med gode oppstallingsforhold kan gi fantastiske tilvekster på NRF-okser og seint slakte modne raser. Dette vil gi kortere framfôringstid, sparte kostnader til vedlikeholdsfôr samt rom for å produsere mer kjøtt på tilgjengelig fjøsareal.

SAMVIRKE

#09 2014

Tekst: Rune Lostuen, produktsjef drøv og Elin Moen, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

tgangspunktet for å lete etter forbedringer må skje med bakgrunn på din egen gård. Tilgang og kvalitet på grovfôr, det samme på oksekalver og hvilke oppstallingsforhold som tilbys oksene, danner rammene for å optimalisere okseoppdrettet.

Grovfôrkvalitet og -mengde God tilgang på kvalitetsgrovfôr vil være et godt utgangspunkt for å få til god tilvekst, spesielt hos NRF og tidlig slaktemodne raser. Da vil kraftfôrbehovene være moderate og en bør velge en kraftfôrblanding som gir god proteinbalanse og god tilgang på lettfordøyelige karbo hydrater som f.eks. FORMEL Biff Kompakt. Ved liten tilgang på grovfôr eller grovfôr med lågt energiinnhold må en gi høgere andel kraftfôr eller andre råvarer i rasjonen. Da stilles det krav til kraftfôret ift. fiberinnhold og mindre andel lettfordøyelige karbohydrater slik at en unngår sur vom og/eller blaut avføring på

Tabell 1 Resultatene i tabellen viser at slakteinntektene på oksene er omtrent uforandret, men at framfôringstiden er redusert med 67 dager for NRF, 63 dager for NRF-krysningene og 29 dager for Charolais. Selv om mengde kraftfôr øker per dag har ikke de totale fôrkostnadene for oksene økt i særlig grad, med unntak av Charolais, da en sparer mye på redusert vedlikeholdsbehov. Regner en på inntjening (slakt minus fôr per dag) ser vi at nettoen har økt for alle tre gruppene. Ved tilgang på okser vil en i tillegg kunne fôre opp ca 15% flere okser nå enn tidligere per år.

NRF

Krysning NRF

Charolais

2,5 kg

4,0 kg

2,5 kg

4,0 kg

2,5 kg

4,0 kg

Kvalitet grovfôr (Fem/kg TS)

0,86

Tilvekst gram/dag

1092

1262

1079

1244

1015

1247

Framfôringstid (dager)

368

301

341

279

324

295

Mengde kraftfôr

Reduserte vedlikeholdsdager

Vekt ved slakting

590

548

598

590

629

Totale fôrkostnader (kr)

5589

5416

5327

5420

4847

5618

Slakteinntekt per dyr (u/tilskudd)

13223

12652

13931

13990

15912

16891

Startverdi livdyr

5380

4980

6220

6480

8763

Slakt – fôr (dyr) kr

2254

2256

2384

2090

2302

2510

Slakt – fôr (dag) kr, u/tilskudd

6,13

7,50

6,99

7,49

7,10

8,51

Tabell 2 Biff sortimentet har tre ulike varianter kraftfôr tilpassa ulike fôringsstrategier. FORMEL Biff

FORMEL Biff Kompakt

FORMEL Biff Intensiv

3 til 5-6 kg

1-3 kg

5-8 kg

Egnet til alt storfe i vekst. Passer godt sammen med de fleste grovfôrtyper.

Egna til NRF og lette raser. Tilpassa tidlig høsta grovfôr og høgt grovfôropptak.

Egna til tunge raser og NRF kombinert med lite bruk av grovfôr.

dyra. FORMEL Biff og FORMEL Biff Intensiv er utviklet for mer intensiv oppfôring og gir godt vommiljø selv på relativt høge kraftfôrrasjoner. Fri fôrtilgang og nok plass Okser bør i likhet med mjølkekyr ha tilgang på grovfôr/fullfôr hele d øgnet og det beste er å ha en eteplass per dyr. Dette gir mindre rangordning og slåssing, og en får jamnere tilvekst på dyra som går sammen. Det er viktig å ha respekt for gjeldende arealkrav i binger. En ser at løsninger med for mange dyr setter ned tilveksten og gir flere tapere. Vann er det billigste fôrmiddelet vi har og det er viktig at dyra har fri tilgang på rent vann for å optimalisere tilvekstene. Resultater i praksis En av våre kunder endret fôringspraksis i 2012/13. Han benyttet fullfôr og ca 2,5

kg FORMEL Biff per okse/dag innblandet i fullfôr. Med middels grovfôrkvalitet ga dette en relativt svak fôring av oksene. Vi anbefalte å øke kraftfôrmengdene til 4,0 kg okse/dag i fullfôret. Grovfôrkvaliteten var den samme. Se tabell 1. Nok kalsium er viktig Okser vokser raskt og har høgt Ca-behov. I FORMEL Biff-sortimentet er dette tatt hensyn til, slik at dyra har dekning på mineraler og vitaminer ved ca. 3 kg FORMEL Biff/-Biff Intensiv og ved 1,5 kg FORMEL Biff Kompakt. Andre FORMEL blandinger kan brukes til okser, men bør da kombineres med Pluss Ca-rik. Vommiljø Selv om en slaktemoden okse er på størrelse med ei ku, er vomma bare halvparten. Okser tåler dermed mye mindre kraftfôr før det kan bli

lav vom-pH, sur vom og redusert fibernedbryting. Til okser som får høye kraftfôrmengder kan Pluss Vomstabil være et fornuftig tilskudd for å sikre god vomfunksjon. Pluss Vomstabil består av bufferstoff i tillegg til gjær. Den kan brukes i fullfôr eller strøs over grovfôret. Fullfôr Fordi okser har litt sårbar vom, vil fullfôr fungere veldig bra. I tillegg til at pH i vomma blir mer stabil, og at oksene da ofte får bedre tilvekst, vil fullfôr òg gi jamnere og roligere dyr i bingen. Jamnere slakt, på grunn av mindre forskjell på vinnere og tapere kommer av at det ved fullfôr ikke er kraftfôr å sloss om. Felleskjøpet har en del råvarer å tilby til fullfôr, dette kan leses mer om i vår brosjyre om fullfôr.

SAMVIRKE

#09 2014

ORGANISASJON

NY EPOKE: En ny epoke starter 1. desember. Da flytter Felleskjøpet inn i sitt nye hovedkontor i Depotgata 22 på Lillestrøm. (Foto: Morten Brakestad).

NÅ ÅPNER DEPOTGATA 22 DØRENE LILLESTRØM: Mandag 1. desember er det klart for en ny milepæl i Felleskjøpets historie. – Da flytter vi inn i vårt nye hus, et moderne bygg der det er lagt stor vekt på miljøvennlige løsninger, sier Liv Schou, Felleskjøpets HR-direktør. Tekst: Oddrun Karlstad

amvirke tok med HR-sjefen på befaring i nybygget en måned før innflytting. Mye var klart, men fortsatt hadde entreprenøren en del igjen. – Men dette blir bra, sier Schou. – Nå skal vi bygge en felles kultur, der alle med en funksjon tilhørende et operativt hovedkontor samles under ett tak, i fem etasjer.

SAMVIRKE

#09 2014

Utnytte mulighetene Schou understreker viktigheten av å se mulighetene ved å samle så mange ansatte på ett sted. – Når alle samles i ett bygg forenkler det jobben med å bygge en ny kultur og bidra til en bedre arbeidshverdag. Måten vi jobber på forsterker vår arbeidsdag, til det beste for Felleskjøpet, våre eiere og kunder. Det nye huset er v irkemiddelet,

menneskene og kulturen er målet, påpeker hun. Effektivitet og bedre samhandling Synergieffekten av at så mange som nesten 200 ansatte samles ett sted er kanskje ikke lett å se med det blotte øyet. – Likevel vil en effektiv arbeidsdag der vi kan utnytte at alle er samlet vil medføre kortere og raskere beslutningsveier

og bidra til bedre lønnsomhet på sikt. Ansatte vil få en hverdag med kortere responstid i samhandling med kolleger. Vi blir mer samkjørte og resultatet blir at vi kan gjøre en bedre jobb både for andre ansatte i Felleskjøpet og for bonden. Et viktig mål er at flyttingen skal bidra til å bedre samhandlingen på tvers i organisasjonen. Derfor har vi valgt å samle de operative divisjonene i en felles etasje, understreker Liv Schou.

Viktigst er landbruket Selv om mange stillinger og funksjoner flyttes til Lillestrøm, skjer det viktigste arbeidet hver dag ute i butikkene, verk stedene, fabrikkene og kornmottakene. – Uansett hvor vi ansatte er p lassert i systemet er det nærheten til vår hovedkunde, bonden, som er v iktigst. Men nå blir det heretter ingen tvil om hvor hovedkontoret er, vi er på Lillestrøm, understreker Liv Schou.

Etasjeinteriør i årstider Det første man møter i et kontorbygg er resepsjonen, slik er det også i Depot gata. Fra andre etasje og opp til femte, vil man gå gjennom årstidene, med profil fra sommer, til høst, vinter og vår. – Dette assosieres med vekstsesongene som vi er opptatt av i Felleskjøpet. At Felleskjøpet synliggjør m atproduksjonen og fotosyntesen mener vi ble interiør messig veldig smart og informativt. Som bonden lever i pakt med naturen, skal også dette gjenspeile vår hverdag. Det bidrar til en synliggjøring av bøndenes nærhet til natur, vær og vind, og at vi har det i tankene, sier Schou.

Styrets møterom i 4. etasje I 4. etasje har konsernledelsen i Felles kjøpet sine kontorer. Her vil også styret i Felleskjøpet holde sine styremøter etter innflyttingen.

skal besøke oss, uavhengig av ærend, velkommen til Depotgata, sier Liv Schou.

BESLUTNINGER: – Her skal styret holde sine møter i fremtiden, sier Liv Schou, direktør HR i Felleskjøpet. (Foto: Oddrun Karlstad).

I tillegg til styrerommet er det møterom tilpasset både større og mindre grupper, med maksimum inntil 70 personer. Det betyr bedre anvendelse av alt fra små til større møterom. – I sum vil dette redusere våre kostnader med å leie eksterne fasiliteter. Det er også et middel for å utnytte våre ressurser på en bedre måte. Så ønsker vi alle som

Pluss Sinku med organisk Selen

God mineraldekning i sinperioden • gir mindre risiko for melkefeber, mastitt og fødselsvansker • styrker immunforsvaret

SAMVIRKE

#09 2014

ORGANISASJON

«Vi trenger at landbruket fremstår med én stemme.» Et internt utvalg foreslår endringer i organiseringen og finansieringen av Norsk Landbrukssamvirke. – Målet er å gjøre Norsk Landbrukssamvirke til en mer effektiv og slagkraftig organisasjon for medlems bedriftene, sier Gustav Grøholt, som har vært Felleskjøpets representant i utvalget. Tekst og foto: Håvard Simonsen

FORNUFTIG: Gustav Grøholt, her sammen med styrekollega Bjørnar Schei under Bedre Landbruk, mener det er fornuftig at Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag får plass i styret i Norsk Landbrukssamvirkes nye organisasjonsmodell.

VIL EFFEKTIVISERE NORSK

orsk Landbrukssamvirke har i dag 16 samvirkebedrifter som medlemmer, i tillegg til et formalisert partnerskap med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Alle medlemmer og faglagene sitter i styret, de største også med to representanter, slik at styret utgjør 22 personer. Nå foreslås det å legge ned arbeidsutvalget og la et sterkt redusert styre overta den operative styringen. Samtidig foreslås det å opprette et representantskap som øverste myndighet, der alle m edlemmer og faglagene er representert. I forslaget til ny finansiering er den største endringen at Felleskjøpet må ta en større andel av kostnadene. Da styret i Norsk Landbrukssamvirke behandlet saken 12. november var det tilslutning til hovedtrekkene i forslaget.

SAMVIRKE

#09 2014

Det ble klart at et nytt styre vil bestå av sju eller åtte representanter og at begge faglagene får plass i styret. Fornuftig med faglagene – Dette ble omtrent som forventet. Fra Felleskjøpets side mener vi det er fornuftig at faglagene er med i styret i Norsk Landbrukssamvirke, og at vi strammer inn organiseringen, sier Grøholt til Samvirke. Nestlederen i Felleskjøpet Agri har vært med på utredningen. Det har vært diskusjon om faglagenes plass i styret, og det var delte meninger om spørsmålet i utredningsutvalget. Styret i Norsk Landbrukssamvirke har imidlertid konkludert med at faglagene skal inn i det nye styret. – Med faglagene i styret kan vi diskutere oss fram til felles standpunkter og

nngår risiko for mye unødig støy. u Landbruket kan da lettere framstå med én stemme. Det trenger vi, for det er nok av organisasjoner i næringen, sier Grøholt. Ny kostnadsfordeling Tine, Nortura og Norske Felleskjøp står for det meste av finansieringen av Norsk Landbrukssamvirke. Til sammen bidrar de tre med over 80 prosent av midlene. Det er foreslått en ny innbyrdes fordeling mellom disse tre, men ingen endringer i de andre medlemmenes andeler. I dag er fordelingen mellom Tine, Nortura og Norske Felleskjøp omlag 43-43-14. For de tre kommende årene er det foreslått en 40-40-20-fordeling, og fra 2018 blir det trolig en dynamisk fordeling basert på selskapenes bruttoomsetning. Med fullt utslag fra 2018, betyr det ca. 2,7 millioner kroner mer fra Norske

LANDBRUKSSAMVIRKE elleskjøp. Dette er midler som hovedF sakelig må bevilges fra Felleskjøpet Agri, som største eier i Norske Felleskjøp. – Er Felleskjøpet forberedt på å betale mer? – Vi er bare passe fornøyd med det. Primært mener vi det er næringsmiddel virksomheten vår som bør danne grunnlaget for Felleskjøpets bidrag, slik det er i dag. Vi ser imidlertid ingen hensikt i å slåss videre for dette slik saken står nå. Men når vi skal betale mer, betyr det selvfølgelig at vi vil stille enda større krav til Norsk Landbrukssamvirke og det vi ønsker å oppnå gjennom organisasjonen. Framtida Grøholt peker på særlig to ytre forhold som kan komme til å påvirke Norsk Landbrukssamvirkes rolle i framtida.

– For det første er det markeds balanseringsutvalget som regjeringen har nedsatt. Vi vet ikke om, eller hvordan, dette vil endre markeds regulatorenes rolle. For det andre er det sammenslåingen av NHO Mat og Landbruk og NHO Mat og Drikke, og hvilken posisjon samvirkebedriftene får i den nye foreningen. Det vil ganske sikkert bli diskusjon om hvordan landbruks samvirkene best kan ivareta sine interesser i kjølvannet av dette, sier Grøholt. Tine, Nortura og Felleskjøpet R ogaland Agder blir medlemmer i den nye NHO-foreningen. Det samme blir Felleskjøpet Agris datterselskap Cernova. Felleskjøpet Agri er i dag medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

43+43+14 40+40+20

2014 Tine 43 Nortura 43 Norske Felleskjøp 14

NESTE 3 ÅR Tine 40 Nortura 40 Norske Felleskjøp 20

SAMVIRKE

#09 2014

ORGANISASJON

STYRET BESØKTE VESTLANDET I slutten av oktober besøkte styret i Felleskjøpet Agri Vestlandet. Hensikten med turen var å besøke Felleskjøpets virksomheter. Felleskjøpet har en samlet omsetning i denne regionen på nesten to milliarder kroner. Tekst og foto: Gro Tvedt Anderssen

agen startet hos Mester bakeren i Bergen som forsyner REMA 1000 med ferske brød- og bakervarer to ganger om dagen. Med en offensiv strategi er Mesterbakeren en tilnærmet eneleverandør til REMA 1000 på Vestlandet. Bakeriet legger vekt på å være i forkant av konkurrenter og det er kort vei fra forbrukerønsker til at nye sorter testes ut og leveres ut i markedet. Norgesmøllene Etter å ha sett og prøvesmakt på deler av produksjonen gikk turen videre til Norgesmøllene i Vaksdal. Styret møtte en fabrikksjef som var godt fornøyd med kvaliteten på årets kornsesong. Norsk korn er av ypperste kvalitet og fabrikken kan vise til en rekke innovasjoner de siste årene. Nytt av året er blant annet nye melbokser i papp, som alle blir produsert i Vaksdal. På Vaksdal ligger også en av Felles kjøpets to kraftfôrfabrikker i regionen. All produksjon av kjæledyrfòr skjer også her. Fabrikken har hittil i år produsert 62 000 tonn kraftfôr, noe som er en økning på to prosent sammenliknet med i fjor. Gode resultater Styret fikk se et aktivt engasjement fra ansatte som kunne vise til gode resultater fra fabrikkens LEAN-satsning, der forbedrete mål er satt og flaskehalser utbedret. Dette er overføringsverdier som videreføres i andre kraftfôrfabrikker i 2015. Så til Åsane Siste stopp for dagen var Åsane i Bergen, der landets største Felleskjøpet-butikk med 3000 m2 åpnet i 2013. I tillegg til butikken er det eget verksted knyttet til driften. Butikken har hatt positive ringvirkninger på alle fire butikkene som ligger i Hordaland, med en samlet økning på ni prosent.

HOS MESTERBAKEREN: Mesterbakeren legger vekt på å være i forkant av konkurrentene og det er kort vei fra forbrukerønsker til at nye sorter testes ut og leveres ut i markedet. Her er styreleder Einar Enger (t.h.) i samtale med regionansvarlig for Mesterbakeren i Bergen, Mark Bakelaar.

SAMVIRKE

#09 2014

Middag med Sponheim Styret avsluttet dagen med middag der fylkesmann Lars Sponheim, landbruksdirektør Åse Vaag og lederen i Hordaland Bondelag, Frøydis Haugen, var gjester. Sponheim satte punktum for en vellykket dag med sine varme ord om Felleskjøpet og sine ukentlige turer innom FK-butikken fredager før hjemkomst i Hardanger.

I Felleskjøpets sortiment til okser finner du gode kraftfôrblandinger tilpasset ditt driftsopplegg. Alle kraftfôrblandinger til okser har et høgt innhold av mineraler tilpasset behovet til dyr i vekst.

Biff

Biff Kompakt

Biff Intensiv

Passer sammen med middels grovfôr (0,80-0,90 FEm/kg TS).

Brukes der oksene fôres med svært godt grovfôr (>0,9 FEm/kg TS).

Fiberrik blanding som passer når det er lite tilgang på grovfôr eller seint høsta grovfôr der det kreves høge kraftfôrmengder.

Kan brukes til alle raser og gir en god proteindekning frem mot slakting. Mengde: opptil 5-6 kg per dag

Mest aktuell til tidlig slaktemodne raser som Hereford, Aberdeen Angus og NRF. Mengde: 1-3 kg per dag (dekker mineralbehovet ved 1,5 kg/dag)

www.felleskjopet.no

Passer spesielt godt til seint slaktemodne raser og NRF. Mengde: 5-8 kg per dag

SAMVIRKE

#09 2014

UTSYN

Fallende priser på melk og svinekjøtt skaper krise i dansk landbruk. Nesten hver tredje bonde er i realiteten konkurs, og det er frykt for store tap hos danske banker som har lånt ut godt over 100 milliarder kroner til landbruket. Nå roper danskene på hjelp fra EU.

KRISE FOR BØNDER OG BANKER

–S

å lenge banken ikke kan finne en annen som er bedre til å drive eiendommen enn meg, vil de nok la meg bli, sier Jesper Lyngbak Nielsen til avisen Berlingske, som har gjort et dypdykk i situasjonen for dansk landbruk. 29-åringen Lyngbak Nielsen er en av Danmarks store melkeprodusenter. På sin gård nær Aabenraa syd på Jylland har han 330 kyr som produserer 3,1 millioner liter melk i året. I november fikk han 2,56 kr/kg for melken han leverer til Arla. Dette er langt under produksjonskost, men Arla har ikke gitt noen garanti mot ytterligere prisfall. Lyngbak Nielsen driver 2 500 dekar. Som så mange andre kjøpte han mer jord rett forut for finanskrisen i 2008. Det har blitt et mareritt. Godt hjulpet av bankene drev danske bønder den gang jordprisene til himmels. Lyngbak Nielsen betalte 21 000 kroner pr. dekar for 1 000 dekar, altså 21 millioner danske kroner

SAMVIRKE

#09 2014

(23-24 mill. NOK). For den feteste jorda på Lolland ble det gitt 30 000 kroner pr. dekar. Boblen sprakk, og prisene er nå nede i 14 000-15 000 kroner. Selv disse prisene er usikre, for det omsettes svært lite jord. Dette har skapt et voldsomt verditap i dansk landbruk, og gjort mange bønder insolvente. For Lyngbak Nielsen førte det til at han fra 2009 til 2012 fikk et samlet underskudd på fem millioner kroner av en omsetning på 40 millioner. I år håper han på et nullresultat. Russland-boikott rammer hardt Krisene for danske bønder er kraftig forsterket av Russlands stopp i importen av matvarer fra EU. I tillegg kjøper kineserne vesentlig mindre melke produkter. Dette har ført til prisnedgang på både melk og svinekjøtt, som er danskenes viktigste eksportprodukter. Nå ber dansk landbruk, og bankene, om hjelp fra sine egne og EUs politikere. – Landbruket er jo uten selv å ville det utkommandert som økonomiske soldater i handelskrigen, sier en talsmann

for Jyske Bank som har 21 prosent av utlånene sine i landbruket. Landbruksminister Dan Jørgensen forsøker å få med EU på krisestøtte, først og fremst til svinebønder og slakterier. Han har bedt EUs landbrukskommisær vurdere lagring av svinekjøtt i et halvt år som var på det han kaller en ekstraordinær situasjon. Danskene mener de kan tape fire milliarder kroner bare på svinekjøtt som følge av Russlands boikott. Danmarks eksport til Russland falt med 18 prosent i tredje kvartal i år i forhold til samme periode i fjor, og årsaken er stopp i matvareeksporten. Banker svir Bankene i Danmark har redusert sin eksponering mot landbruket fra 147 milliarder i utlån i 2008 til 102 milliarder i 2013. Reduksjonen skyldes imidlertid store nedskrivninger av gjeld som aldri er betalt. Med dagens krise i landbruket, er situasjonene for de danske bankene derfor like alvorlig nå som under finans krisen. Den siste tiden har flere banker

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer internasjonalt. Under vignetten «Utsyn» p resenterer Samvirke nyheter og trender fra jordbruk, råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norske bønder. Redigert av Håvard Simonsen

KRISE I DANMARK: Jesper Lyngbak Nielsen er rammet av lave melkepriser og høye jordpriser, og holdes i drift av banken. Han håper å unngå å forlate familiegården utenfor Aabenraa. (Foto: Robert Attermann)

nedskrevet ytterligere utlån til land bruket som tap.

avregningsprisen på melken, kan jeg gjøre det med hevet hode, sier han.

– Fører krisen til at jordprisene faller ytterligere, er krisen fullendt. Da venter milliardnedskrivinger i bankene etter krav fra et strengt finanstilsyn, skriver finansredaktør Peter Nyholm i Berlingske.

Dystre utsikter Videncenteret for Landbrug mener bøndenes situasjon blir enda verre neste år. Videncenteret forventer at et gjennomsnittlig dansk heltidsjordbruk i år vil få et driftsresultat – før lønn til eget arbeid og forrentning av egen kapital – på ca. 200 000 kroner. I 2015 er prognosen et nullresultat.

Med hevet hode Tilbake til melkeprodusenten utenfor Aabenraa. Lyngbak Nielsen mener han er en dyktig bonde som nå er tvunget til å holde tilbake på investeringene. – Jeg reinvesterer slett ikke nok i forhold til de 900 000 kroner som jeg avskriver bygninger og maskiner med hvert år. I 2014 regner jeg med å investere 100 000 kroner, så jeg sliter på produksjons apparatet. Men med en produksjon på tett oppunder 10 000 kilo melk pr. ku og et fornuftig utbytte i marken, synes jeg ikke jeg er noen dårlig bonde. Blir jeg nødt til å dreie om nøkkelen og ta med familien og reise på grunn av den lave

BER OM HJELP TIL MELKEBØNDER

Kilde: Berlingske Business Også i Finland og de baltiske landene rammer Russlands importstopp av m atvarer bøndene hardt. Landene har derfor gjentatt sin oppfordring til EUs nye land brukskommisær, Phil Hogan, om at unionen snarest innfører støtte tiltak for m elkeprodusentene som er hardest rammet av russernes boikott.

SAMVIRKE

#09 2014

BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT

TIL SALGS

Brøyt X20, på hjul eller belter, også 2B. Tlf. 954 45 747

Tellefsdal kommunalblad, 3 meter, m/ skyveramme og løftesylinder, vært på Valmet 6400. Sørum kantfres, nr 13. Gi bud. Tlf. 32 75 65 01 e. kl. 18.00

Såmaskin for småfrø: Tume, Underhaug eller Fiona, alternativ småfrøkasse for Simulta Junkkari 2,5 meter. Tlf. 922 56 659 (Østfold)

Rundballer/hestefôr, 1. slått, 60 % tørt, pr stk kr 400,- + mva. Tlf. 416 10 033 (Østfold)

Betongsag og ca 100 meter 32A jordkabel. Også interessert i minigraver og hammer/ pigg til minigraver, eventuelt luftdrevet utstyr for pigging av betong. Tlf. 907 42 461

Rundballer, av 1. og 2. slått, timotei, engsvingel og kløver, «for mjølkeku», presset med JD kombipresse, kr 450,- + mva. pr bunt opplastet. Tlf. 909 10 405

Kverneland DSA/Jean De Bru harv, 11 skåler x 2 raders, ev 4-5 komplette skåler til denne. Alternativt kan harva med to defekte skåler selges. Tlf. 905 20 477 (Akershus)

Brukt HMV rundballeriver, kr 7.500,-. Rundballer, 1. og 2. slått, bra kvalitet. Tlf. 909 47 433

Brukt silosvans, 12 tindar, eller berre tindar. Tlf. 915 24 933 (Sogn og Fjordane) Brukt ABY AM 1 eller AN 52, i god stand. Rep. objekt eller motor til maskinen er også interessant. Tlf. 918 56 552 (Hordaland) Lite slepebanetårn til Igland, 2-tromlet vinsj. Gjerne med blokker og løpekatt. Tlf. 415 68 707 (Valdres) Traktor m/jernhjul/veterantraktor. Også interessert i gml. sleperedskap. Tlf. 917 05 841 Vatningsutstyr: 4” flexi-slanger til vatning eller 3” bauerrør. Tlf. 975 88 272 (Oppland)

Gårdssag: Demontert eldre saginnretning, kr 5.000,-, komplett m/trebenker, 2 stk. sagblad, selvtrekk og reimdrift. Tlf. 415 68 707 (Valdres)

Orkel F 2 Kombi fôrutlegger, m/kabel snelle, -95 mod., kr 6.000,-. Tlf. 916 08 165 (Hedmark) Brukt korntørkeutstyr, høystbydende, el. gi bud: Akron U137, 10 m vannrett skrue m/lokk, 4 kw motor, 1500 omdr. 1 stk endeløp. 3 stk U 137 påslagstrakter, kr 9500,-. Kongskilde TRL 75 høyttrykks vifte, m/stjernetrekant-vender, 5,5 kw motor, 2900 omdr., kr 13.800,-. Kongskilde CAD cellefødeapparat, type 30, u/regulerings spjeld, 1,1 kw motor, kr 11.850,-. Bruvik propellvifte, i firkantramme, 11 kw, kr 10.600,-. Akron AF 110/111 kw propell vifte, kr 14.150,-. Gammel koppe-elevator, kr 500,-. Alle priser er ekskl. mva. Tlf. 990 40 994

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKTMARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo NB! Ny postadresse fra 1. desember.

SAMVIRKE

#09 2014

Telefon: 917 90 880 Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke d river o rganisert omsetning av maskiner og r edskap. Ved stor pågang av a nnonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet. Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise m/kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

NOTISER

NYLANSERINGER PÅ TILSKUDDSFÔR Felleskjøpet lanserer nye Pluss mineralbolus til storfe som via munnen legges inn i vomma med en applikator/inngiver. Pluss Bolus Storfe anbefales som tilskudd av mikromineraler til storfe på beite/grovfôrrasjoner, når det ikke brukes annet mineral- og vitamintilskudd.

Pluss Bolus Sinku anbefales som tilskudd av mikromineraler og vitaminer til sinkyr, når det ikke brukes annet mineral- og vitamintilskudd. Pluss Bolus Kalsium anbefales til melkekyr på kalvingsdagen. Produktet frigjør raskt kalsium i vomma og begrenser risiko for melkefeber.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3

Pluss Vomstabil til storfe inneholder buffer og gjær. Anbefales ved risiko for lav vom-pH, «sur vom» og redusert fibernedbrytning.

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00)

Peckstone Poulty og Peckstone Wheat er to nye typer mineralstein til fjørfe. Tilfører mineraler for å tilfredsstille søke- og hakkeatferd, samt virke positivt på dyrevelferden.

VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00)

Agri Krås er et nytt kalktilskudd til fjørfe med grov partikkelstørrelse og er tilpasset krav til verpehøns. Agri Krås stimulerer kråsen, «tyggemagen», og gir gradvis tilskudd av kalsium til høna. Anbefales fra 45 uker og ut innsettet.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

FUNKI OVERTAR EGEBJERG Korn og kraftfôr

Ny giv på slektsgården

Du kan påvirke tilveksten

Felleskjøpet starter en gjennomgang av Hilde Kyllo og Jo Arne Kjøglum bygger Rett sammensatt fôrrasjon og gode verdikjeden korn/kraftfôr for å vurdere nytt fjøs – og har treningssenter på oppstallingsforhold kan bidra til fantastisk hvordan kornet kan flyttes smartere og låven. – Vi går «all in» fordi vi ikke tilvekst på NRF-okser og seint slaktemodne ønsket å selge gården på det åpne raser. Kortere framfôringstid og sparte Korn og rimeligere fra tresker til fabrikk. krafside markedet, sier de. kostnader til vedlikeholdsfôr er resultatet. tfôr16 Felleskjøpe side 26 side 30 verdikjeden t starter en gjenn Ny giv på omgang korn/kraftf hvordan av slektsgå kornet kan ôr for å vurde Hilde Kyllo rden rimeligere flyttes smart re nytt fjøs og Jo Arne Kjøglu Du side 16 fra tresker til fabrik ere og – kan påv m k. låven. – og har treningssen bygger irke tilve Vi Rett samm ksten ønsket å går «all in» fordi ter på ensat selge gårde vi ikke t fôrrasjon oppstalling markedet, n på det og åpne tilvekst på sforhold kan bidra gode side 26 sier de. fantastisk 2014 raser. KorteNRF-okser og seint til November kostnader re framfôringstid slaktemodne og sparte til vedlik side 30 eholdsfôr er result atet. 109. ÅRGANG

ANG

Samvirke #09 Samvirk # e 09

109. ÅRG

Felleskjøpets leverandør på innendørsmekanisering til svin, ACO Funki, har overtatt Egebjerg International. Virksomheten er flyttet til Herning på Jylland der Funki holder til. Egebjergs produkter skal videreføres, men det kan medføre noe lengre leveringstider fra fabrikk. Reservedeler vil bli prioritert. Ved spørsmål, kontakt Felleskjøpets salgskonsulent i ditt område.

Novembe

Den første FFF-butikken Den fø Felleskjøpet har åpnet sin første «Fôr og te på Hamar. Dette er den Fritid»-butikk FFF-b rs nye senterbutikker. utiførste kkavemange Felleskjø n pet har åpn Fritid»-bu et

r 2014

Side 24–25

første

sin førs tikk på av mange Hamar. De te «Fôr og nye sen tte er den terbutik 25 ker.

Side 24–

FELLESKJØPET MEDLEM I IEH Felleskjøpet Agri har tegnet medlemskap i organisasjonen Initiativ for etisk handel – IEH, en medlemsorganisasjon som skal være et ressurssenter og en pådriver for etisk handel. Formålet med samarbeidet er å sikre menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø.

Medlemmene i IEH skal bruke sin innflytelse og styrke oppslutningen om og forståelsen for etisk handel. Det betyr å utvikle egne etiske retningslinjer overfor sine handelsforbindelser, produsenter og leverandører i hele verdikjeden.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 9. JANUAR 2015

SAMVIRKE

#09 2014

Returadresse: Felleskjøpet Agri Kundetjenesten Postboks 344, 1402 Ski

Vi feirer nye nettsider med tilbud til bonden i nettbutikken! G Å

TIL

E N

S OM

KAN

D ET

–

GÅ

TIL

FELLESKJØPET

El-klipper CB35 m/kabel

Nettpris

2.399.-

Før ,2 3.20

Gårdskamera Nettpris

4.899.-

Les r fagartikle g o på mobil nettbrett www.felleskjopet.no

Før ,5 6.55