Samvirke Junior 1/16 by Felleskjøpet Agri

Juni 2016

Samvirkejunior

Leksikon om landbruk side 23

MORO MED LAM

– Vi koser og leker med lammene, sier Vetle Dalebø Mork. Side 4

Lyst på gårdsferie? side 6

Møt Malin fra «Dyrevenn» side 16

Innhold 4 Dette er Felleskjøpets andre utgave av Samvirke Junior. Avisen er ment for aldersgruppen 7-13 år. Hvis du ikke vil ha bladet selv, kanskje du kan gi det til noen barn du kjenner? Samvirke Junior ønsker å vise barn og unge hva landbruket handler om. Hvordan har de det de som bor på gård? Og mange flere spørsmål som man kanskje lurer på. Samvirke Junior sendes med Samvirke nr. 6–2016.

VI LAGER SAMVIRKE JUNIOR

Vi ønsker god lesning til dere alle! Hilsen redaktøren

6 «Jeg har alltid synes at det er morsomt å kose, klappe og ri på hestene våre.»

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald Redaktør: Oddrun Karlstad Journalister: Gina Elisabeth Rudsrud, Natalie Kristiansen Postadresse: Felleskjøpet Agri SA Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo Design: Nucleus Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Natalie Kristiansen

Hei!

Foto: TV2

Visste du at vi har verdens beste mat i Norge? Jo, det er helt sant. I Norge lager vi ren og trygg mat på en måte ikke mange andre land klarer. Det er selvfølgelig slik at mange liker forskjellige ting og at mat fra andre land også er kjempegodt. Når jeg sier at vi har den beste maten tenker jeg på alle ingrediensene vi har i maten som er laget i Norge. Norsk mat er nemlig laget under litt spesielle forhold. Vi er et ganske lite land og derfor har hver bonde alltid hatt litt mindre dyr enn bønder i andre land. Da trives dyrene bedre og har et bedre liv, noe som påvirker kvaliteten på kjøttet, egget og melka. At dyrene har det godt kaller vi dyrevelferd. Dyrene må spise godt og i Norge får de den beste maten. Dyr er akkurat som oss mennesker, de trenger god mat og må spise litt forskjellige ting for å holde seg friske. Mange dyr spiser mye næringsrikt gras og i tillegg må de ha litt kraftfôr. Dette er som en slags frokostblanding for dyrene. Akkurat som at du spiser en bolle med korn med melk, får dyrene masse næring gjennom en kraftfôrblanding. Da får de i seg akkurat det de trenger av energi, vitaminer, proteiner og fett.

14 «Jeg lager ofte middag hjemme hvis jeg har tid.»

Norske dyr er også veldig friske og får minst medisiner i hele Europa. Vi bruker også lite sprøytemidler som gjør at korn og grønnsaker er veldig sunne. Derfor sier vi at vi i Norge har den beste maten i verden.

God sommer!

Hilsen John Arne Ulvan 3

Samvirkejunior Olve

Mye moro med lam – Den beste måneden er april, for da kommer lammene, sier Olve Dalebø Mork (9). Tekst og foto: Natalie Kristiansen

Helle

Vetle 4

HELLE OG LAMMET: På en solskinnsdag i april var det på tide for lammene som nå var blitt én uke gamle, å slippe ut for første gang.

amilien Dalebø Mork i Volda fikk sine 10 første sauer i 2009. I dag har de totalt 29 sauer. Hver april er barna Olve (9), Vetle (11), Helle (5) og Gaute (3) spente, fordi da får sauene lam. Et lam er i magen til sauen i fem måneder og fem dager. – Vi løper rett inn i fjøset når vi kommer hjem fra skolen for å se om det har kommet nye lam, sier Vetle og Olve. De forteller at det er gøy å kose og leke med lammene.

Barna får sine favorittlam I midten av april var det 21 lam i fjøset, og familien venta fortsatt på noen flere. Mamma Marita Dalebø forteller at det er annerledes å drive et lite fjøs som dette og et med 200 sauer. – Når vi ikke får så mange lam, får vi kanskje et annet forhold til dem enn de som får veldig mange, sier Marita.

Hun forteller at barna får hver sine favorittlam. – Ungene har lam de kaller for «sine egne» som det er morsomt å finne på egne navn til.

ca. 20. juni til 20. september. – Der får de vokse seg store og sterke, forklarer mamma Marita.

Lettest å knytte seg til jentelam

Vokser seg store og sterke på fjellet

Etter en lang sommer på fjellet, nærmer det seg slakting for guttelammene. – Barna har jo skjønt at det er guttene som slaktes, da, så det er lettere å knytte seg til jentelam, sier mamma Marita og legger til at for henne spiller det ingen rolle.

På denne solskinnsdagen i april var det på tide for lammene som nå var blitt én uke gamle, å slippe ut på jordet for første gang. Da løp de etter barna som delte ut brødsmuler. – Det er alltid fint når lammene får gå på marka. Da får de større plass til å leke med hverandre, sier Vetle.

Barna er enige om at det tristeste med å ha lam er når de dør. Likevel er det liten tvil om at det er stor glede å ha lam så lenge det varer. I tillegg til lam, har de én hund, én katt, høner, kaniner og bier, og det er ingen tvil om hva som er best.

Når sommeren kommer skal lammene på fjellet. Der er de fra

– Lam er det morsomste, sier Olve fornøyd.

Olve har ikke helt bestemt hva de nye lammene hans skal hete ennå. – Men én gang hadde Helle tre lam som het Samsung, Galaxy og Edge, forteller han og ler.

MÅ HA MAT: De små lammene er avhengig av litt ekstra tilsyn og fôring. Her er det Gaute og mamma Marita som gir melk på flaske.

Samvirkejunior

En morsom gårdsferie På gården Øvre Rønningen bor Rune Fjellseth og Ingvild J. Aarhus sammen de to barna sine Agnes og Johannes. De har også over 100 søyer, to katter, to hester, en hund, flere høner og vaktler. Om du syns dette høres hyggelig ut er det fullt mulig å komme på gårdsferie på den idylliske gården i Gausdal.

Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Gardsdraumen

une og Ingvild er nemlig så snille at de åpner gården sin for barn og barnefamilier som har lyst til å være noen dager på en gård.

med barn og unge har vi i mange år tenkt at å drive en sommerleir for barn på gård hadde vært en fin ting å gjøre, forteller Ingvild, som stortrives med å bo på gård.

Ønsket seg gård

Uvanlig ferie

Ingvild og Rune hadde lenge ønsket seg en gård og i 2014 kjøpte de Øvre Rønningen gård. Ved siden av å være glad i gårdslivet liker de å jobbe med barn og unge.

Barnefamiliene som kommer på besøk til Øvre Rønningen gård får oppleve en ferie litt utenom det vanlige. – Barnefamilier tar vi i mot året rundt og de pleier å være på gården i tre til ni dager av gangen. De får lov til

– Siden vi begge trives med å jobbe

å ta del i gårdsdriften, ri på hest og kose med dyrene her på gården, sier Ingvild. Familiene som har kommet på besøk har ikke bare vært fra Norge, men også England, Frankrike og Danmark. Også datteren Agnes på 5 år synes det er hyggelig med besøk på gården, men det er ikke alltid like lett å leke sammen når det kommer barn fra andre land på besøk. – Jeg vil helst ha bare jenter på

Om du vil lese mer om Øvre Rønningen Gård eller se flere fine bilder kan du gå inn på: gardsdraumen.com

besøk som snakker norsk. Hvis ikke de gjør det, skjønner jeg ikke hva de sier. Og ingen gutter. Dermed basta, sier en bestemt Agnes.

En morsom sommer I år vil Rune og Ingvild for første gang gjennomføre gårdsferie for barn i sommerferien. Dette er et tilbud for barn mellom 9 og 13 år som har ferie mens foreldrene kanskje må jobbe. Barna får være på gården i 5 dager og blir med på mye morsomt. De får være med på å stelle dyra, ri, dra på

fjelltur, padle kano, fiske, bade og oppleve hvordan livet er på gård. – Vi har blant annet masse dyr her på gården som man får stelle og kose med når man kommer på besøk, forteller Ingvild og fortsetter: – Vi er også opptatt av at barna skal lære om dyra og om gårdsdriften når de er her hos oss.

«Vi har blant annet masse dyr her på gården som man får stelle og kose med når man kommer på besøk.» 7

Samvirkejunior

– Gi kjæledyrene kjærlighet – Hvis du ønsker deg et kjæledyr, er det viktig å huske at de må behandles med kjærlighet. Det er nødvendig at de klappes og stelles. Og for all del – glem ikke småpraten, sier Elise og Ernst Volen-Østerholm, som er i ferd med å bygge opp et unikt kjæledyrsenter på gården sin. Tekst og foto: Trond Degnes

VÆR GLAD I DYRENE: Elise og Ernst får ikke understreket sterkt nok hvor viktig det er å ha en ekte glede til kjæledyr før en går til anskaffelse.

amvirke Junior har tatt veien til Volen gård i Østfold, ikke langt fra grensa mot Sverige. Der bor Elise og Ernst. De har klare planer med gården sin. Fjøset huser slett ikke kuer og gris.

Fra låven er traktoren trillet ut og bygningen er ryddet for «all gammel dritt», som de selv sier. Nå er det fargesprakende fugler som skaper liv på låven. I fjøset er det mer stille. Ingen dyr som rauter eller grynter.

Forskjellige typer kjæledyr koser seg i burene sine. Rottene sover. Kaninene spiser. Tre fine eksemplarer av deguser trimmer iherdig i hjulet sitt. De unge folka på Volen gård har en ekte kjærlighet til kjæledyrene sine. – Alt skal preges av kvalitet. De

KANIN ER BEST: Othilie er ikke i tvil. Kanin er hennes kjæledyr nummer en.

ELSKER BANANSKALL: Rotta har våknet og fristes med tørr bananskall. Det er topp for disse firbente.

NESTEN ALDRI SYK: Degusen er en livlig krabat og er nesten aldri syk.

som kjøper kjæledyr fra oss skal vite at de er alet opp her. De har fått det beste stell vi kan gi dem. Etter å ha blitt kjælet med av barn og ungdom, skal de være trygge på mennesker, sier Elise.

Friske dyr er viktig Vi er sikker på at mange blir lei seg når kjæredyrene blir syke. Kaninen og marsvinet måtte til dyrlegen. Dessverre måtte kosedyret avlives for å slippe å lide. Derfor gjør Elise og Ernst alt de kan for å ale fram

de beste dyrestammene. De kjøper ikke dyr fra utlandet, men tar godt vare på sine egne. I fjøset på Volen gård hopper det mamma- og kanin pappaer som får unger tre ganger i året. På denne måten øker de antallet kaniner ved egen avl. Med

Samvirkejunior

Visste du...

At kjæledyr skaper ro og harmoni?

FINE EGG: Wilma, Simone, Cornelia, Amandus, Othilie og Samuel har alle fått et vaktelegg av Ernst. De små eggene studeres med interesse.

tiden skal det alltid være mellom 5070 kaniner i fjøset sammen med alle de andre kjæledyrene. – Dette er et lystbetont arbeid. Og det merker dyrene. Vi prater med alle. Det bør alle gjøre som har kjæledyr i huset. Trivsel og omtanke for kjæledyrene må være i sentrum, sier Ernst, som har gitt navn til alle dyrene. Her treffer vi både Lea og Anna, Eva og Benjamin – og mange flere. Å ha et kjæledyr skaper ro og harmoni. Det merker vi også i låven på Volen gård. Noen er i din dypeste søvn – som rottene. Men når de kjenner lukta av tørket bananskall er de raskt på pletten. Rotter elsker banan. Mange av kaninene har viktig arbeid å gjøre. Kanin-mammaen venter barn. Flis er

sparket sammen. Møysommelig lages sengene som skal huse de nye ungene. Vaktelfuglene legger små, fine egg som Elise kan plukke inn. På låven er det mer liv. De fargesprakende dverg-papegøyene «roper» etter selskap sammen med kameratene i de andre burene. Ernst lover at flere skal det bli. Målet er å huse mellom 500-1000 fugler i de nye lokalene når alle dyrene er på plass. Kjæledyr fra Elise og Ernst leveres til butikkjeden Zoo-1, som har 70 butikker over hele landet.

Barn på besøk Barna på nabogårdene vet at de er velkommen til å besøke «kjæledyrlåven».

– Det er herlig å komme hit, sier Amandus Goldsack Riiser. Ernst minner dem om «fjøsloven». «Ikke stikk fingrene inn til hamstrene». Mens de rusler rundt smaker det godt med vafler som Elise har stekt. Elise og Ernst ønsker å gi noe tilbake til nærmiljøet. Da de inviterte til Åpen gård i fjor sommer kom det folk til alle døgnets tider. Til og med en speidergruppe på 70-80 unge kom innom og møtte kjæledyrene. – Jeg er spesielt glad i kaninene. De er så mjuke og gode, sier Othilie Goldsack Riiser, og stryker kjærlig over den fine hvite kaninen. – Dette er en kaninenes Rolls Royce, smiler Ernst Volen-Østerholm.

TIL GRAS ELLER HALM: Dette er rundballer. Her ligger de på lang rekke og er et kjent syn langs landeveien.

Hva er et traktoregg? Et traktoregg er det samme som en rundball. Det kalles traktoregg fordi både fargen og fasongen på rundballen ser ut som et egg. Traktoregget blir ploppet ut av rundballepressa, maskinen som lager traktoregg, akkurat som et egg blir ploppet ut fra høna. Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Felleskjøpet

Et traktoregg eller en rundball er laget av gress. Noen lager også rundballer av høy, som er tørket gress. Man kan også lage rundballer av halm, altså strået som ligger igjen på jordet etter at kornet er tresket.

Gresset slås, presses og pakkes Det første som skjer når et traktoregg skal lages er at gresset blir slått. Det blir kuttet ned av en maskin med kniver og det havner på bakken. Dette fungerer nesten som en stor gressklipper. Så må man bruke

noe som heter rundballepresse. Den plukker opp gresset og lager runde baller av det. For at gresset ikke skal bli dårlig og råtne, må det hermetiseres og derfor pakkes det inn i plastikk. Dette kan man gjøre med den samme maskinen som gjør rundballene runde – da kalles ikke maskinen en rundballepresse, men kombipresse. Man kan også bruke en maskin som bare gjøre rund ballene runde og en annen maskin som pakker dem inn i plast.

Store baller Rundballene er både store og tunge. Den mest vanlige størrelsen er at de har en diameter på 1,2 til 1,4 meter. De største rundballene kan være 1,8 meter i diameter og de minste er en halv meter i diameter. En vanlig rundball kan veie mellom 700 til 800 kilo. Om det er mye eller lite vann i gresset som blir pakket, bestemmer hvor mye et traktoregg veier. En rundball av gress som er helt tørt kan veie 300 kilo, mens en rundball av gress som er klissvåt kan veie over 1000 kilo.

Samvirkejunior lia

Best med ponni

Corne

Cornelia Rosenfeld var bare en baby første gangen hun fikk sitte på hesteryggen. Da hun var tre og et halvt år gammel fikk hun sin første ponni. I dag er hun ni år og er i stallen for å stelle med p onnien sin, Storm, hver eneste dag. Tekst og foto: Gina Elisabeth Rudsrud

å gården der Cornelia bor har de alltid hatt hester. Nå har de to hester og to ponnier.

– Jeg har alltid synes at det er morsomt å kose, klappe og ri, forteller Cornelia. Den unge jenta har i dag ansvaret for to ponnier med god hjelp fra mamma Idun Rosenfeld, som også har hatt hest helt siden hun var liten. Ponniene Cornelia passer på nå er den to år gamle sportsponnien Ella som Cornelia skal ri på når hun har vokst fra Storm. Nå for tiden er det Storm hun rir på, og han er en krysning mellom Shetlandsponni og Haflinger.

ELSKER Å RI: – Jeg var på rideleir for første gang i fjor sommer sammen med mange andre barn. Da hadde jeg med Storm og vi drev med sprang, dressur og voltige, sier Cornelia Rosenfeld.

Full timeplan

Øvelse gjør mester

Å ha en ponni eller hest tar mye tid, og man må gå i stallen og måke og stelle med dyrene selv om man er sliten etter en lang skoledag. – Når jeg kommer hjem fra skolen spiser jeg og så er det rett ut i stallen for å stelle med Storm og Ella, sier Cornelia og legger til: – Etter middag må jeg gjøre lekser før jeg går ut for å ri.

Det sies at man må falle av hesten hundre ganger for å bli en god rytter. – Det ordtaket følger vi her i huset og Cornelia teller nøye hvor mange ganger hun har falt av. Nå har hun falt av 72 ganger, forteller Idun. I tillegg til å ri seks dager i uka deltar Cornelia også på rideleir i sommerferien. – Jeg var på rideleir for første gang i fjor sommer sammen med mange andre barn. Da hadde jeg med Storm og vi drev med sprang, dressur og voltige – som er turn og dans på hesteryggen. Og så dro vi på stranda, forteller den entusiastiske hestejenta.

I tillegg til å stelle med ponniene hver eneste dag og ri fem-seks dager i uka, går Cornelia også på svømming og turn. – Det er en travel timeplan her hos oss, ler mamma Idun.

«Jeg har alltid synes at det er morsomt å kose, klappe og ri»

TAR TID: Å ha en ponni eller hest tar mye tid. Man må måke og stelle selv om man er sliten etter en lang skoledag. Men det gjør Cornelia gjerne for ponniene sine, Ella og Storm. På bildet børster hun Storm før de skal ut og ri.

Tips!

Konkurranserytter Selv om Cornelia bare er ni år gammel har hun allerede rukket å være med på sitt første ridestevne. – Jeg konkurrerte i to klasser, 30 centimeter og 40 centimetersklassen. Dette betyr at ponniene eller hestene hopper over hindre som er 30 eller 40 centimeter høye. Og jeg fikk sløyfe i hver klasse, forteller en stolt Cornelia. Når man får sløyfe etter en konkurranse betyr det at man har gjennomført runden helt uten feil. Cornelia syns det var veldig morsomt å være med på et ridestevne. – Da gjør man ponnien sin ekstra fin og pynter og fletter den, sier hun. Akkurat som mammaen sin vil Cornelia bli dyrlege når hun blir voksen. Hun forteller at hun vil ha hest og bo på gård sånn som nå. – Da kan vi starte vår egen klinikk sammen, sier mamma Idun. – Men du er sikkert pensjonert når jeg blir dyrlege, tøyser Cornelia tilbake.

Cornelias mamma er dyrlege og har noen tips til barn som gjerne vil ha hest eller annet husdyr. • Å ha husdyr er en stor forpliktelse. Test det ut på forhånd – vær med i stallen eller gå tur med naboens hund. • Alliere deg med en voksen. Selv om det er du som barn som får hund er det viktig at de voksne kan hjelpe deg og ta ansvar. • Mange starter med å dele hest med noen andre. Da får man mindre arbeid og forpliktelser og minst like mye moro! • Det er også mulig å ha hest «på fôr». Da låner man noen andres hest på faste ukedager og har den som sin egen disse dagene.

TRIVSELSTEGN FOR PONNIER: • Blank pels • Blid og medgjørlig å holde på med • Kan se det på øynene om de «smiler» eller ikke • Resultater i konkurranser

SYKDOMSTEGN: • Følg med på matlysten – spiser de lite kan de ofte være syke • Om de ligger mye, kan dette være et dårlig tegn • Hester blir også forkjølet, da hoster de og blir snørrete • Det er ikke uvanlig at hester får vondt i et bein og blir halte • Kjenn over hestens bein hver dag og legg merke til om den er hoven eller øm noe sted

Samvirkejunior

Sebastians kokkedrøm Sebastian Skauen Johnsen har blitt et kjent TV-fjes for mange. Unggutten kunne ønske flere barn var glad i å lage mat, og da skulle de gjerne brukt kortreist mat.

Sebastian har deltatt sammen med far Fredrik i Norges Grillmester på TV2.

Tekst: Natalie Kristiansen Foto: TV2

u kjenner ham kanskje igjen fra TV-programmer som Barnas restaurant, Top Chef og Norges Grillmester. 16-åringen fra Fredrikstad har vært med i flere tv-programmer fordi han er så flink til å lage mat. – Jeg var kanskje 7-8 år da jeg begynte å interessere meg for matlaging. Jeg var ikke så flink da, men jeg likte det godt, sier han. Sebastian husker veldig godt hvorfor han ble så glad i å lage mat. – Vi var på hytta og jeg lagde limonade. Det var gøy å være med på hele prosessen med å lage noe og få til et produkt. Det er i alle fall gøy når det blir vellykka. Sebastian forteller at han kommer fra en familie hvor alle er glad i mat. Selv har han blitt veldig glad i å lage mat fra ulike land fordi flere i familien har bodd mye utenlands. – Mormor og morfar bodde i Guatemala i 15 år, og tanta og onkelen min

har bodd i Vietnam, sier han. Derfor lager han gjerne asiatisk, fransk og latin-amerikansk mat.

– Det er ikke akkurat en hobby de fleste har. De fleste driver med fotball eller annen sport.

Vil ut i verden

Sebastian kunne ønske at flere barn og unge var glade i å lage mat. – Å lage mat er noe du får bruk for hver eneste dag, sier han. Når han lager mat er Sebastian opptatt av å bruke norske råvarer. – Jeg har blitt mer opptatt av å bruke norske råvarer etter at jeg begynte å jobbe i Urban Food. Der er 70 % av råvarene kortreist og økologiske fra Østfold, forteller han.

Drømmen er å dra ut i verden og jobbe som kokk. Han vil kanskje åpne noe eget. For å få til det, er det klart at mye tid går med til å lage mat. I tillegg til å gå siste året på ungdomsskolen, jobber han i cateringfirmaet Urban Food. – Jeg lager også ofte middag hjemme hvis jeg har tid, men lekser og skole må gå først, sier han bestemt. Neste år vil han gå restaurant- og matfag på videregående skole, og han gleder seg til å bruke enda mer tid på å lage mat.

Lager gjerne sjømat Sebastian kjenner ikke så mange andre som er like glad i å lage mat som ham.

Det er ikke tilfeldig at Sebastian er glad i norske råvarer. – Norske råvarer som er i sesong er det absolutt beste. De kommer i butikken når de er av best kvalitet, og da er smaken best, sier han fornøyd. Sebastian forteller at han ofte lager mat etter hva som er i sesong. – Sjømat er det beste å lage på sommeren. Gjerne kamskjell, blåskjell eller kreps.

Lemonade 5 sitroner 1 mynteplante 2-3 dl sukker 8 dl vann Isbiter

Laksetartar

Riv skall fra 2 sitroner. Kok opp vann, sukker og sitronskall og avkjøl. Press saften fra alle sitronene i sukkerlaken og sil av. Hell isbiter, mynte og lemonade i en blender eller foodprosessor. Kjør til isen blir til slush og mynten er kuttet opp. 1 stor pakke Frøyaeller Salmalaks 1 plante gressløk 1 sjalottløk 100 g mascarpone 2 ss crème fraîche 2 ss ferskrevet pepperrot ½ sitron – skall og juice 1 baguette Kutt laks i små terninger med en skarp kniv og legg det i en bolle. Finhakk løk, gressløk og riv skall av sitron. Bland mascarpone, crème fraîche, sitronjuice og skall, løk, gressløk, pepperrot og ha det i bollen. Skjær baguetten i tynne skiver på ca. 1,5 cm. Ristes i ovnen på 160 °C til de er tørre. Server laksetartaren på toasten.

Fiskepinner med fennikelsalat 500 g isgalt/torsk/kveite 1 dl hvetemel 1 egg 1 dl melk 4 dl brødsmuler 1 fennikel 1 granateple 1 sjalottløk ½ agurk 5 ss olivenolje ½ sitron olje og smør til steking

Lag en salat med finsnittet fennikel, agurk og sjalottløk. Tilsett granateplefrø, olivenolje og sitronjuice. Smak til med salt og pepper. Kutt fisken i tykke avlange stykker. Vend dem først i mel krydret med salt og pepper, så i pisket egg og melk og til sist i brødsmuler. Gjør dette med alle fiskestykkene. Stek fiskepinnene i olje i 3 minutter per side i en varm panne. Avslutt stekingen med noen spiseskjeer smør. Legg de gode fiskepinnene oppå salaten ved servering.

soner

er Til 2 p

Samvirkejunior

Trives godt med å jobbe med dyr

lin

GØY MED DYR: Malin Hovland Hellebø trives med dyr. I programmet Dyrevenn har hun hatt med seg Fredrik (til venstre) og Finn på gårdsbesøk.

Malin Hovland Hellebø trives godt som programleder for Dyrevenn. – Det er den beste jobben jeg har hatt, sier hun. Tekst: Natalie Kristiansen Foto: NRK

programmet Dyrevenn hjelper Malin Hovland Hellebø familier å finne ut hvilke dyr som ville passet inn i familiene deres. Hun har selv hatt flere dyr i løpet av oppveksten i Lærdal. – Jeg har hatt kanin, katt, hund, undulat og hamster, forteller hun. Selv om hun er veldig glad i dyr, har hun dessverre ikke noe kjæledyr akkurat nå. Men hun er ikke i tvil om hvilket dyr som er hennes favorittdyr. – Jeg ønsker meg veldig en alpakka. Da må jeg ha hage, så da ønsker jeg meg det også, sier hun og ler. På spørsmål om hvorfor hun liker

alpakka så godt, blir Malin veldig engasjert. – De er helt fantastiske, veldig fine og vakre. De kan jo bli veldig sosiale og morsomme. I tillegg er det ikke sånn som alle har. Av og til møter man bare dyr man får en spesiell kontakt med, sier hun. Selv om Malin er glad i dyr, er det en dyregruppe hun innrømmer at hun ikke liker så godt. – Jeg kunne ikke tenke meg å ha tarantella og lignende, fordi jeg ville vært redd for at de skulle stikke av og komme opp i senga mi når jeg sover.

Positivt å ha dyr Én av grunnene til at Malin trives så godt som programleder i Dyrevenn er at hun liker dyr så godt. – I Dyrevenn vil vi lære barn å forstå hvordan man kan forstå dyret sitt på best mulig måte, og hvordan vi kan gjøre at dyrene forstår oss. Hun tror det kan være mye positivt med å ha dyr. – Man lærer å ta ansvar og ta vare på noen. På skolen lærer man ofte ting gjennom ord, mens med dyr lærer man gjennom det man gjør, og det synes jeg er fint.

Tror hun kunne vært en god bonde Malin har selv mest erfaring med kjæledyr og er ikke oppvokst på gård. Likevel føler hun at hun har lært ganske mye om husdyr i løpet av programmet og tror hun kunne gjort en god jobb som bonde selv. – Jeg tror jeg kunne vært en god bonde, men det hadde vært litt vanskelig å stå opp tidlig om morgenen, sier hun og ler. I en av episodene av Dyrevenn er det to unge gutter som får prøve seg som bønder.

d r o s s y r K

– Han ene gutten bor i en blokk hvor det ikke er lov å ha dyr. Vi tok ham og kompisen med til en gård med masse dyr. Der fikk de passe på geiter og høner, forteller Malin. Det er spesielt en ting fra den episoden hun husker godt. – Dyr er jo dyr, og de gjør som de vil. Og det fikk guttene oppleve da de skulle gjøre rent der geitene bor. En geit hoppa opp på trillebåren hver gang de prøvde å legge vekk møkka.

Løsningen kommer i Samvirke Junior i november.

Samvirkejunior

Spis mer frukt og grønt Vi spiser mer frukt og grønt i Norge enn før, men vi kan fortsatt spise enda mer. Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Frida Meyer/Arvid Aas

Pr. januar 2014 spiste hver innbygger i Norge pr. år: Grønnsaker 51,4 kg Frukt 66,2 kg Bær 4,3 kg Poteter 140,9 kg Kilde: frukt.no Nordmenns frukt- og grønnsaksinntak har økt med omkring 20 prosent de siste ti årene. Men selv om vi spiser mer frukt og grønt, bør vi fortsatt spise enda mer. Kilde: helsedirektoratet.no Helsedirektoratet anbefaler at man bør spise minst fem porsjoner frukt, grønnsaker og bær hver dag. En porsjon er 100 gram, så da bør man altså spise 500 gram pr. dag. Gjerne halvparten frukt og halvparten grønnsaker. En god huskeregel er at en porsjon er det samme som en håndfull.

Å spise frukt og grønt har mange positive konsekvenser: • Druer: Druer inneholder mineraler som fosfor, jern og kalsium. Hvis man spiser druer kan man altså få blant annet sterke tenner og sterkt skjelett. • Epler: Epler inneholder masse fiber som er bra for fordøyelsen. • Jordbær: Jordbær inneholder antioksidanter, jern, kalsium og mye C-vitamin. C-vitaminer er bra for å holde seg frisk og kan styrke cellene i kroppen vår. • Gulrot: Gulrot er rik på betakaroten, som blir til A-vitamin i kroppen vår. Inneholder også mange andre vitaminer. A-vitamin er viktig for synet vårt. • Brokkoli: Brokkoli er rik på jern, A-vitaminer og nyttige antioksidanter. Brokkoli er altså godt for kroppen vår. Kilde: 5omdagen.com

salat

Kilde: frukt.no

brokkoli

rabarbr 18

gulrot

Tips!

«Nordmenns frukt- og grønnsaks inntak har økt med omkring 20 prosent de siste ti årene.» Hvor mye frukt og grønnsaker produserer vi egentlig selv i Norge? Mesteparten av frukten og bærene som omsettes i Norge kommer fra andre land, men vi produserer noe selv også. • Vi produserer mye rapidsalat, hodekål, kålrot og kålrot. • Paprika, asparges og hvitløk er grønnsaker vi ofte kjøper fra andre land. • Frukt kjøper vi ofte fra andre land. Men vi dyrker noe kirsebær, moreller, plommer og epler selv. Men frukt som appelsiner, bananer, klementiner og druer kjøper vi fra varmere land. • På sommeren finner vi ofte norske jordbær i butikken, men vi kjøper ofte jordbær fra andre land også. • Vi importerer mye fra Spania og Nederland.

Enkle tips til å spise mer frukt og grønt: • Kutt opp frukt og grønt og ha det i nærheten • Ha grønnsaker sammen med pålegget. For eksempel kan du legge en paprikaskive oppe på toppen av osten på brødskiva • Ha med deg frukt i matpakka på skolen • Ett glass juice smaker godt i sommervarmen

epler

Kilde: Frukt.no Flere skoler tilbyr en skolefruktordning hvor barn kan få én frukt eller grønnsak på skolen hver dag. Eple er den mest populære skolefrukten. Blåbær og druer er ikke de mest vanlige skolefruktene, men er henholdsvis nummer to og tre i popularitet. På de neste plassene kommer banan og kiwi. Kilde: frukt.no

kål

pære

reddik

løk

Samvirkejunior

Hvordan fungerer egentlig en tresker? I tillegg til en eller flere traktorer finnes det en tresker på alle gårder der de driver med kornproduksjon. Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Ole Martin Wold

Korntank

ord

Ristere

Skjæreb

n tresker er ofte ordentlig stor og er det redskapet som brukes til å høste korn. Treskeren består av fem hoveddeler.

Slager Det kornet som blir tresket ut faller så ned på det som kalles renseverket. Det som ikke faller ned i renseverket blir halm som havner bak på det som kalles ristere.

Kornet skjæres

Rister vekk halmen

Den første delen er skjærebordet. Dette er den delen som kutter kornet, samler det sammen og sender det inn til slageren på treskeren. Skjære bordet måles i antall fot. Det finnes for eksempel skjærebord som er 16 fot brede. En fot er 30 cm.

Og ristere er den tredje delen på treskeren. Dette er noen lange deler med pigger på som halmen lander på etter slageren. Risteren beveger seg opp og ned slik at halmen ristes. Det kornet som ligger i halmen faller ned og havner i renseverket. Når halmen er ferdig rista faller den ned på bakken. Denne halmen kan det lages halmballer av. Hvis bonden ikke skal lage rundballer kan halmen kuttes opp før den faller på bakken.

Kornet må ut av akset Den andre delen på en tresker kalles slager. Dette er selve hjertet i treskeren som slår og «gnir» kornet ut av akset som er på toppen av kornstrået. Slageren er en stor trommel med mange slagjern som sørger for at kornet blir tresket ut. 20

Kornet renses Den fjerde delen på treskeren er renseverket. Det er her kornet blir

Rensever

renset slik at agner og snerp, det som sitter på toppen av kornet, blir blåst ut. Renseverket har en stor vifte som blåser gjennom det som kalles sold. Det gjør at kun det rene kornet faller gjennom soldet og det som ikke er korn blir blåst ut på bakken. Det rene kornet kommer etter det ned i korn tanken som er den femte og siste hoveddelen på treskeren. Her blir kornet fylt opp til tanken er full. Når tanken er full må den tømmes over i en traktorhenger før man kan treske mer. Når man skal måle størrelsen på en tresker snakker man om hvor mange fot skjærebordet er. En tresker som er 12 fot er liten, mens en tresker som er 25 fot er stor. I Norge finnes det noen få treskere som er over 30 fot.

Gir deg kyllingen du spiser på McDonalds Har du noen gang vært på McDonalds og t enkt på hvor kyllingen i en McNuggets kommer fra? Den kommer selvfølgelig fra den norske bonden.

Tekst og foto: Gina Elisabeth Rudsrud

n gang i året får Ole Morten Furuseth og resten av familien fra Halden et innsett med kyllinger til gården. Disse kyllingene blir til mat hos McDonalds. Da må de gjøre ting litt annerledes enn hva de gjør ellers i året. – Når vi skal levere kylling til McDonalds gjør vi det litt annerledes enn vanlig, forteller kyllingbonde Ole Morten Furuseth. Vanligvis bor kyllingene i kyllinghuset i 30 dager. Når de skal til McDonalds er de i kyllinghuset i 35 til 37 dager. På den måten rekker kyllingen å vokse seg litt større før den slaktes. Ole Morten forteller at kyllingene som skal til McDonalds også får annerledes mat enn de som ikke skal dit. – Kyllingene som leveres til McDonalds får et eget fôr som er lagd ut fra oppskrifter på fôr sånn som McDonalds ønsker det, sier han.

huset lenge blir de større og trenger mer plass. Derfor er de færre når de skal bo der i 35 til 37 dager. Det er viktig at de har nok mat og vann, og at det er rent der. Den første uka får kyllingene besøk av bonden seks til sju ganger om dagen. – I starten er det første besøket klokka halv seks om morgenen og det siste er klokka elleve på kvelden. Etter den første uka klarer kyllingene seg bedre alene og det holder at de får besøk tre ganger om dagen. Det er også viktig at vi alltid er i nærheten om det skulle skje noe med kyllingene. Vi har et alarmsystem som fungerer slik at det ringer i telefonen vår når alarmen går, sier Ole Morten.

Strenge regler Når man driver med kylling er det mange strenge krav og regler man må følge. – Det handler om at huset lett skal kunne gjøres rent, at det skal finnes en ekstra kilde til strøm, for eksempel et aggregat, om strømmen går og at alt det tekniske utstyret i kyllinghuset skal fungere godt, sier Ole Morten. Uansett hvor kyllingen skal leveres videre er det mange krav som må oppfylles. Det er for eksempel noe som heter KSL – som står for Kvalitetssikring i Landbruket. I tillegg kommer det noen fra Mattilsynet på besøk en gang i året og sjekker at alt er som det skal være i kyllinghuset.

En vanlig dag på gården Uansett hvor kyllingene skal etter at de har vært i kyllinghuset hos Ole Morten, er det viktig at de har det bra den tiden de er der. – Det er alltid viktig at kyllingene har god nok luft når de er så mange inne i et stort hus. Kyllingene som skal til McDonalds er det 17 000 av i huset samtidig. Ellers er det 20 500 kyllinger der. Når kyllingene skal bo i

Samvirkejunior

6 på gata Hvordan tror dere det er å bo på gård? Pelin Idris Hassan, 10 år – Jeg tror det er masse jobb. Man må plukke opp bæsj og stelle dyrene. Jeg kunne kanskje bodd på en gård fordi jeg er så glad i dyr. Jeg ønsker meg dyr. Men samtidig lukter man stanken av bæsj.

Aulon Musliu, 10 år – Det stinker der. Jeg har vært på en gård hvor det har stinka. Det er fordi dyr bæsjer. Jeg ville ikke bodd på gård selv på grunn av stanken.

Elever i 4. klasse på Åvangen skole i Moss har ulikt syn på hvordan det er å bo på gård. Tekst og foto: Natalie Kristiansen

Ifraem Rana, 9 år – Jeg tror det er slitsomt. Man må mate dyrene. I Pakistan bor jeg ved siden av en gård. Når vi er på besøk der, er jeg kanskje innom gården tre ganger om dagen. Da mater jeg dyrene og vasker dem. Der er det mest kuer og okser.

Theodor Holmstedt, 10 år – Jeg tror det er slitsomt fordi det er mye stell med dyrene. Som for eksempel griser, sauer, hester og kuer. Hvis jeg bodde på gård ville jeg hatt hund og katt. Vi skal til Langedrag i sommer, så da får jeg vært mye med dyr. Det beste med å bo på gård tror jeg er å kose med alle dyrene.

Emilie Marie Høiberg, 10 år – Vet ikke helt. Tanta mi har sauer og høner, da. Og der er det gøy å være på besøk. Da spiller jeg minecraft eller leker ute med fetteren min. Det er litt bråkete der på grunn av hønene.

Sigurd Hoel, 9 år – Jeg tror det er veldig gøy. Fetteren min bor på gård. På gården kan man mate dyrene og lage grønnsaker. Men det er mye jobb. Jeg tror det hadde vært gøy å bo på gård. Jeg elsker dyr, men mamma og jeg er veldig allergiske.

Landbruk fra A til Å Her prøver vi å forklare noen begrep og navn som er kjent innen landbruket. Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud og Natalie Kristiansen

sken- altså har den som har odel,

gutt er den eldste i sø

O • Odelsjente/

rsoner med dermed en yrkestittel for pe flokken og er å overta gården. glig utdannelse. førsterett på e rik ag i mange gs landbruksfa rin næ e nlig tilbehør til midd va gress og andr er ed m er l et ea ar ot et P er • t P B • Beite sauer og hester frit . husdyr som kuer, r de er, norske hjem nt pla seapparat fra betegnelse på et les en er . ck ise ui sp Q og Q • kan gå ran på traktoren. . ikken som sitter fo br pulært traktormerke fa po øet Ål er e as er som C dvs. at C • er en type grønnsak er ak som «tygger drøv», r ns dy øn er gr re ot ge R yg • R en plante. D • Drøvt og er selve roten til r først å ha svelget n te et de jor en r igj de om un er en at voks de tygger m r, kuer, t og kålrot. gaffelbukker, okse r tte fa Om . ng Eksempler er gulro ga korn og yr. den én sd ring av blant annet dvergmosku lag r og fo r te nk jor ta sh en ku er os m Silo hjort, sjiraff, gras som S • det der det vokser jor på et vn na er kraftfôr. E • Eng iddel for mange med. re vå a yr er et viktig hjelpem sd or hu kt re fô ra å T til • es T uk br andøren av t er den viktigste lever bønder. ge, gamle F • Felleskjøpe e på de opprinneli ruket og er i tillegg els db gn lan te ke be rs en no t er e de til U • Urf driftsmidler rn. norskprodusert ko ne av mjølkeku. av n re pe kjø e st ør norske rase egen dyre- den st r. I Norge har vi en år i år. dy 0 r fo 12 isk ov kt sl fa rd ler fe fyl V • Vel Felleskjøpet dan dyrene våre ring. m sier noe om hvor er for å gi dem næ nt so v pla slo es rd ør lfe tilf ve el G • Gjøds n. dsler ofte om våre gjø en skal ha det. nd Bo er. or sterk for hv om e eldre type såmaskin no r sie (hk) W • Wärtsila er en et riktige as gr H • Hestekraft er som tilfør el idd m et er. er or il kt as tra X • Xtr eksempel en kuene får god ere all kterier. Dette gjør at rer vi ikke å produs ba kla e yre rg es No elk I m – rt I • Impo portere noe av det. aset de spiser. er, derfor må vi im ng i tre vi kvalitet på gr at m nding som brukes e st ør st av verdens navnet på en frøbla er en er ve re ng ee Y D • n Y J • Joh som for eksempel til gras til husdyra. r av landbruksutstyr te en us eng og blir od pr bønder i Norge traktor som mange ere. en sk er tre ur or sk et Z og • er or Z trakt r, lit t r av ul ik e ko rn so rte tå es b r fô ft bruker. ra K r • te K g er det navnet , raps, er ais m , ya so m norrøn gud og i da so en ein r ot va pr r er gi typ Æ e lig • jel Æ kjellige forsk lager øl basert fors typer oljer. I tillegg m ke so uli ri ge og tt yg fe br , et ein på og fiskeprot g, lang tid vært en rene mineraler som dy Ølbrygging har i lan r. og r rte so ine rn am ko vit s te tilset rske gårder. tig tradisjon på no vik er. ng tre . av landbruket landbruk er en del t når sauen føder lam sk de gi s lle lo ka ko g Ø in • m Ø sjonen. For L • Lam ielle krav til produk l i april. es ge sp re s m tte so se r t te de ar r st de Lamminga askin. kunstgjødsel slik n man ikke bruke automatisert melkem ka l en pe er m t se bo ek ro ke dbruk. M • Mel ller konvensjonelt lan ka å melke kua selv. vi er t pp de i sli s en re nd gjø t bo de over 30 %, Den gjør at n få kjøtt, r har proteininnhold på er viktig slik at vi ka ne øn uk rb br ke nd Å la • sk Å N • Nor kt og bær som er k som erter. er en belgvekst, sli aker, egg, melk, fru ns og øn gr , rn ko r i landet. produsert he

A • Agronom er

Skal du bli bonde?

Vi har spurt fem barn som bor på gård og har det vi kaller for «odelsrett». Det betyr at de er eldst av barna og har førsteretten til å overta gården etter foreldrene. Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Privat

1. Vil du overta gården når du blir voksen? 2. Hva vil du drive med da? 3. Hvis du ikke vil overta gården, hva vil du heller gjøre?

Emma Wibe (12 år) Steinkjer

1. Ja, helt klart! 2. Jeg vil drive med hest, melk og storfekjøttproduksjon. Jeg vil også ha mange andre dyr i tillegg. Som for eksempel høner, katt, kanin og hund. 3. Da vil jeg bli lærer eller advokat.

Andrea Smith (12 år) Steinkjer

1. Ja, jeg vil overta garden. 2. Jeg ønsker å drive med melkeproduksjon. 3. Hvis jeg ikke overtar gården, vil jeg bli baker og konditor.

Andreas Nyhus (13 år) Sperrebotn

1. Ja! 2. Litt forskjellig egentlig. Kanskje geiter, sauer og leie ut hesteplass. Jeg vil ha verksted også. I tillegg vil jeg pusse opp kjelleren og ha fisk der. 3. Har ikke tenkt på noe annet.

Emil Nyhus (15 år) Sperrebotn

Tekst og foto: Natalie Kristiansen

1. Ja, det vil jeg. 2. Jeg vil drive med kuer. 3. Det vet jeg ikke egentlig.

Johannes Tjelmeland (13 år) Leirsund

1. Ja, det vil jeg gjerne! 2. Jeg vil drive med melkeku. Jeg liker dyr veldig godt! 3. Da vil jeg kanskje jobbe på kontor eller noe sånt, men jeg vil helst drive med gård.