Samvirke jr 2 2016

November 2016

Samvirkejunior Side 18

BLI MED OG LAGE

JULEMATEN! – Alle barn bør lære å lage mat, sier kokken Lise Finckenhagen.

Side 6

Hundekjøring er gøy side 4

Adoptér et kje side 20

Innhold 4 Dette er Felleskjøpets tredje utgave av Samvirke Junior. Avisen er ment for aldersgruppen 7–13 år.

Hvis du ikke vil ha bladet selv, kanskje du kan gi det til noen barn du kjenner?

Samvirke Junior ønsker å vise barn og unge hva landbruket ­handler om. Hvordan har de det de som bor på gård? Og mange flere spørsmål som man kanskje lurer på. Samvirke Junior sendes med Samvirke nr. 10–2016.

6 «Skogsnissen er den nissen det er flest av.»

VI LAGER SAMVIRKE JUNIOR

Vi ønsker god lesning til dere alle!

Hilsen redaktøren

2

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald Redaktør: Oddrun Karlstad Journalister: Gina Elisabeth Rudsrud, Natalie Kristiansen Postadresse: Felleskjøpet Agri SA Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo Design: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Espen Bratlie/Samfoto

12 20

Hei!

Nå er det ikke lenge til jul og jeg ­tipper du gleder deg litt. Det gjør i hvert fall jeg! Litt gaver, tid sammen med familien og selvsagt god mat.

I dette nummeret av Samvirke Junior kan du lese mer om hva vi spiser til jul og hvorfor. Men visste du at uten kornet som vokser på åkeren hadde vi kanskje ikke fått den gode ­julematen vi er vant til?

8

Kornet er nemlig kjempeviktig for hele landbruket. Om høsten har du sikkert sett at bonden kjører rundt på jordene og tresker kornet sitt. Dette kornet leverer bonden til Felleskjøpet.

Hos oss blir kornet enten brukt som matkorn, som betyr at det brukes til mel, som brød, kornblandinger osv., eller om det blir fôrkorn.

At kornet blir fôrkorn betyr at vi bruker det til dyrefôr. Vi lager nemlig hundretusenvis av kilo med kraftfôr til griser, kuer og kylling. I dette kraftfôret er det masse norsk korn som dyrene trenger for å få energi og vokse. Og da har du kanskje gjettet at det er her julematen kommer inn.

Uten kornet på åkeren hadde vi ikke hatt mat til grisen eller kalkunen som blir til vår julemat.

14 «Vil gjerne flytte hjem til gården.»

Så neste gang du ser en kornåker kan du tenke på at kornet blir både til mel, brød, pølse, ribbe, kylling og boller.

God jul – litt på forskudd!

Hilsen John Arne Ulvan

22 3

Samvirkejunior

– Hundekjøring ER GØY! De fleste som har hunder har det for kos og selskap. For Mina Karlstrøm er hundekjøring en naturlig del av hverdagen.

Mina

TIL MÅL: Her kommer Mina og seks av hundene hennes inn til målområdet etter å ha fullført Finnmarksløpet i 2015.

4

Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Mads Suhr Pettersen

D

a Mina ble født for 16 år siden, deltok foreldrene i Finnmarksløpet. Det var enda tre uker til Mina skulle komme til verden, men midt under løpet måtte foreldrene bryte fordi fødselen var i gang.

– Interessen begynte vel kanskje allerede da, sier Mina og ler.

Fra hun var veldig liten har hun vært med foreldrene på treningstur i flere timer. Hun har kjørt små barnesleder med hund rundt på jordet utenfor ­huset i Alta. I tillegg har hun ofte sittet på et akebrett mens en hund har trukket henne. – Det har vært helt naturlig for meg å kjøre hund, sier Mina.

Hundekjøring er gøy Mina går nå første året på idrettslinja i Alta og bor derfor på hybel der. Hun er hjemme hos familien og hundene i helgene.

– Det er veldig godt å komme hjem til hundegården. Hundene er alltid glade, sier hun, og legger til at det spesielle med hundekjøring er det samspillet man får med hundene.

– Man står jo bare bak der på sleden og ser på hundene, men det er så gøy. Det er helt fantastisk når det er fint vær.

Mye trening De fleste som har hund, har kanskje bare én hund, men Mina og familien har 50 hunder. De fleste er av rasen Alaska Huskey, men de har også noen svenske lapphunder. ­Hundene elsker å være ute og løpe med ­hundesleden.

Hundekjøring tar mye tid. Det er både stell, fôring og mye trening.

– I perioder er man ute og kjører fem dager i uka. Det er forskjellig hvor langt man kjører på hver tur. Noen ganger kjører man åtte timer om dagen, mens andre ganger tre timer, forteller hun.

Det koster mye penger å fôre så mange hunder. Mina har derfor en sponsoravtale med Felleskjøpet som lager og selger hundefôret Labb. Det er til god økonomisk hjelp for Mina og foreldrene.

Fikk møte kronprinsen I 2015 deltok Mina selv i Finnmarks­ løpet for første gang. Finnmarks­ løpet er alltid på samme tid som ­bursdagen til Mina.

– Da jeg ble 10 år hadde jeg bursdag på starten av løpet. Da fikk jeg hilse på kronprins Haakon, forteller hun fornøyd.

For å delta i det lengste Finnmarks­ løpet må man være 18 år. I 2018 fyller Mina 18, men hun har allerede lagt merke til noe dumt på kalenderen.

– Løpet starter på en lørdag det året, og jeg har bursdag tirsdagen etter.

Derfor må jeg vente til 2019 med å delta i det lengste Finnmarksløpet, sier hun litt oppgitt.

Hundekjøring eller fotball?

Mina er ikke helt sikker på om hun vil satse på hundekjøring. Hun har også en annen interesse som hun bruker mye tid på.

– Jeg spiller fotball, og har et håp om å delvis leve av det.

Hun forteller at hun gjerne vil drive med hundekjøring, men har også lyst til å gjøre andre ting som å være i militæret, og reise.

Det som i alle fall er sikkert, er at Mina alltid vil ha en hund. Og det skal være en Alaska Huskey.

–De er blide, enkle og sterke. Og veldig fine. Jeg synes vel ikke det finnes hunder som er finere enn dem.

De fungerer godt som sofahunder også, sier hun.

5

Samvirkejunior

Bli med og lage

julematen – Nå er det snart jul, og jeg synes barn skal være med og lage ­julemat. Dette sier kjendiskokk Lise Finckenhagen som har tips til juleoppskrifter du kan være med å lage.

Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Font Forlag

Lise

FAKTA Hvilke dyr kommer julematen vår fra?

• Pinnekjøtt: Ribbenssider fra sau • Ribbe: Ribbenstek fra gris • Julepølser: Kjøtt og fett fra gris • Medisterkaker: Kvernet kjøtt fra gris

6

I

Norge spiser vi ofte ribbe, julepølser, pinnekjøtt eller lutefisk på julaften. Det er tradisjoner vi har hatt i lang tid. For mange er julematen en viktig del av julestemningen. Lise Finckenhagen fra TV-skjermen synes at barna gjerne kan være med å lage julematen.

– Det kan bli litt ekstra søl, men det er verdt det. Barna spiser mer og får en annen glede over maten. Det trenger ikke alltid å bli så perfekt, sier hun.

Hun lager alltid julepølser sammen med barna sine til jul.

– Barna mine synes det er en morsom ting å gjøre. Det ser litt voldsomt ut når man presser pølsa ut i tarmene. Men de fleste barn har

et forhold til pølser, så når de ser hvordan de blir lagd er det morsomt og interessant.

Baking er ikke vanskelig En annen ting Finckenhagen gjerne lager med barna sine er brune pinner.

– Det er veldig «poppis» her i huset og blant de andre barna i familien.

Barna er med å lage selv og det er behøver ikke være vanskelig mat å lage.

Hun synes det er viktig at barna får være med å lage maten og får vite hvilket dyr maten kommer fra.

– Plutselig skal de stelle i stand sin egen jul, sier hun.

Mat mer viktig enn gaver Julegavene er ofte det store

høydepunktet for mange barn i julen. Men det er også viktig med ­julematen, ifølge Finckenhagen.

Hos Finckenhagen samles familie og venner på julaften. De vil gjerne at alle skal få det de er vant med til julemiddag. Gjestene tar ofte med seg noe mat selv.

– Barna er med og bestemmer desserten for eksempel. I fjor valgte barna at vi skulle ha brownies med hjemmelagd bringebærsaus til ­dessert.

Hun forteller om en ny tradisjon ­familien har andre juledag.

– Da tar vi på oss sånne «Ugly christmas sweaters» eller en skikkelig sliten pysj. Da spiser vi restemat fra julen og spiller Alias, sier hun.

Julepølser

Brune pinner

1 kg kvernet svinekjøtt 3 ts salt 3 ss potetmel 1 ½ ts revet muskat 1 ts malt kardemomme 1 ts malt, tørket ingefær ½ ts knust allehånde 1 ½ ts kvernet pepper 3 dl melk 1 dl fløte Ca. 3 meter svinetarm

200 g mykt meierismør 200 g sukker 2 eggeplommer 2 ss sirup 1 ts natron 1 ts vaniljesukker 2 ts kanel 300 g hvetemel Sammenpisket egg til pensling Perlesukker

Til 6 personer

La pølsetarmen ligge et par timer i kaldt vann før bruk. Kvernet kjøtt, fløte og melk skal være kjøleskapskaldt. Elt svinekjøttet seigt med saltet. Tilsett potetmel og krydder. Spe med melk og fløte, litt etter litt. Pass på at farsen blir seig mellom hver gang du sper. Gi tarmene en gjennom­skylling med kaldt vann og klem ut alt vannet. Bruk en pølsestapper og tre tarmen på pølsehornet.

Kjør farsen i tarmen (her er det greit å få litt hjelp til stapping eller pølseholding). Pass på at du ikke får luft i tarmen (små luftbobler kan du stikke forsiktig hull på). Form (snurr) pølser i den størrelsen du ønsker og knyt pølseendene godt sammen. Kok opp en gryte med vann tilsatt litt løk, hel pepper, laurbær og to nellikspiker.

Alternativt kan du bruke svinekraft, øl eller en god grønnsaks­ kraft. Legg i pølsene, senk varmen og la pølsene trekke ved ca.

80 grader i 20–25 minutter. Avkjøl eventuelt pølsene og stek dem opp rett før servering.

Ca. 50 stk

Pisk smør og sukker luftig. Visp inn eggeplommer og sirup.

Bland inn resten av ingrediensene og arbeid deigen godt sammen.

Del deigen i fire emner. Rull pølser av hvert emne. Legg pølsene over på et stekebrett med bakepapir og trykk dem flate. Pensle med egg og dryss over perlesukker.

Stek stengene ved 180 grader i ca. 10–12 minutter. Skjær stengene på skrå mens de ennå er varme. Avkjøl på rist og oppbevar de brune pinnene i en tett boks.

Oppskriftene er hentet fra boka «Lises jul».

7

Samvirkejunior

Det er mange forskjellige nisser Visste du at det finnes ni forskjellige slags nisser?

Det er mange som ikke tror på nissen, men det burde de gjøre. Hvis du går litt inn i skogen og står helt stille, er det stor sjanse for at du kan se nissen.

Tekst: Oddrun Karlstad

Dette er seks av de ni nissetypene som finnes:

JULENISSEN er den mest kjente av alle nisser. Han kan av og til bli mistenkt for å være et menneske, men hvis du snakker med han forstår du fort at han er en ordentlig nisse.

I våre dager bor det julenisser over hele landet. De holder til på en egen gård og har sitt eget verksted. Sjefs­ julenissen bor i Drøbak, der gården og verkstedet hans ligger veldig avsides til. Inne i Drøbak sentrum har han sitt eget postkontor dit alle barn kan sende ønskelisten sin.

8

SKOGSNISSEN er den nissen

HUSNISSEN tilhører smånissene

det er flest av. De lever ute i naturen, helst i en hul trestamme eller i en trerot. Dersom du bøyer deg ned og kikker inn i en trerot kan du se en dør som aldri er låst. Inne i huset er det som oftest tre etasjer. Det er peis både på kjøkkenet og i stua. Nissene er svært glad i hjemmet sitt og blir veldig lei seg hvis treet skal hogges og de må flytte. Skogsnissen lever av nøtter, bær, frukt og røtter.

og bor ofte på loftet i husene til oss mennesker. De sover i gamle sko eller i ullvotter. Når husnissen skal legge seg, går han forsiktig rundt ei oppsatt musefelle mens han kikker grøssende bort på den, samtidig som han har veldig lyst på ostebiten i fella. I våre dager er husnissen vanligvis usynlig, men det kan skje at han kommer til syne på mørke vinterkvelder. De kan sitte på loftet og pusse på gamle sko.

Dette er

KIRKENISSEN hører også til

FJØSNISSEN er den mest vanlige

smånissene. I gamle dager var det kirkenisser i de fleste av kirkene våre, men nå er det bare noen få igjen. De bor enten i et hull på venstre side av inngangen til kirken eller oppe i tårnet.

Huset til kirkenissen ligner på et hønserede og kirkenissen sover ofte i klokkerens gamle tresko. Hver lørdag tørker kirkenissen støv av kirkebenkene og stolene, feier gulvet og tørker bort spindelvev.

av nissene våre og bor i stallen eller fjøset. For mange, mange år siden var det en fjøsnisse på hver eneste gård i Norge. De levde i nær kontakt med menneskene og snakket med dem iblant. I dag har bonden det så travelt at han ikke har tid til å snakke med fjøsnissen sin. Noen glemmer til og med å sette ut grøt til nissen, da gråter han og vurderer å flytte til en annen gård.

SKIPSNISSEN lever bare om bord

I tillegg til disse finnes det også nisser som kalles enten Gardvorden, Tuftekallen og Urnissen.

i gamle treskuter. De bor inne i et hull i skroget på båten og er blant de aller minste av nissene våre. Disse nissene varsler medvind ved å stå foran i båten og hvis det blir motvind står de bak i båten. Skipsnissen passer på mannskapet og vekker dem dersom de sovner på vakt. Dersom mann­ skapet ser skipsnissen forlate båten er det et varsel om at båten er i ferd med å forlise.

Kilde: Boka Nissen av forfatter Frid Ingulstad og illustratør Svein Solem. Utgitt på Cappelen Damm, 2011

Nisselovene 1. Skift undertrøye minst en gang i året.

2. Hold deg tørr bak øra.

3. Fortell de andre en god vits hver dag.

4. Det er påbudt å ta en sleiv med tran om dagen.

5. Ikke ert på deg naboen mer enn en gang i måneden.

6. Selv om du ikke har rett, så ikke gi deg.

7. En god latter forlenger livet.

8. Ikke overanstreng deg ­unødvendig.

9. Spar på skillingen og la daleren gå.

10. Pass på at naboen ikke får mer høy på låven enn deg.

11. Se på enhver forandring med skepsis.

12. Hold deg i form og løft ­hesten på strak arm to ganger om dagen.

9

Samvirkejunior

Plogen pløyer og såmaskinen sår Det er to viktige redskaper en bonde trenger når det er våronn.

Det ene er en plog og det andre er en såmaskin. Våronn betyr at det er den tida på året da bonden pløyer og sår på jordene sine.

Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud

Plogen

Det første man gjør om våren når det er klart for å dyrke korn igjen, er å pløye. Da trenger man en plog. Å pløye betyr at man vender jorda opp og ned igjen. Ved å gjøre dette får man gravd ned halm, gress og andre planterester som ligger på jordet, og løst opp jorda ordentlig.

Det finnes mange typer plog. Den vanligste størrelsen har fire skjær, men det finnes også mindre og større. De viktigste delene er hovedramme, plogås, skjær og veltefjøl.

VENDER JORDA: Når bonden pløyer vendes jorda opp og ned.

I tiden mellom man pløyer og sår må bonden også slodde, da brukes det en slodd. Etter det må bonden harve, da brukes en harv.

Såmaskinen

En såmaskin sår kornet i jorda. Disse kornene vokser seg store og blir til hvete, havre, bygg eller rug om høsten. Den vanligste såmaskinen er tre meter bred, men det finnes også de som seks meter breie. En såmaskin består av en beholder der såkornet ligger, en valse som mater ut såkornet og labber (eller rør) som legger kornet i jorda.

Det finnes fem forskjellige såmaskiner. En såmaskin for små frø, som for eksempel grasfrø, og en for bare korn.

I tillegg er det en som sår korn og grasfrø samtidig. Det finnes to typer av det som kalles kombisåmaskin. Den ene typen kan både så korn og gjødsle samtidig. Da får kornet næring med en gang det kommer i bakken. Den andre er en såmaskin for både korn, gjødsel og grasfrø.

Når bonden har pløya, slodda, harva og sådd må det tromles. Da sletter man overflaten på jordet og pakker

10

SÅR KORNET: Såmaskinen gjør, som navnet sier, at kornet kommer ned i jorda.

jorda inntil kornet. Kornet trekker da til seg fuktigheten i jorda og begynner å spire. Samtidig sletter man overflaten slik at den blir rett og fin til bonden skal treske når kornet er modent om høsten. Bonden tar også vekk sten og kvist slik at det ikke kommer inn i treskeren.

Jon

Ge

org

LANDBRUKETS SJEF: Jon Georg Dale er landbruks- og matminister. Det er en jobb han trives med fordi han vil gjøre det enklere for bønder å produsere mat.

Fra gårdsliv til landbruksjef Jon Georg Dale har selv bodd på gård.

Nå bestemmer han over landbruket i Norge.

Tekst og foto: Natalie Kristiansen

I

nesten ett år har Jon Georg ­Dale, eller Goggen som han blir kalt, vært landbruks- og matminister. Han tilhører ­Fremskrittspartiet. Det er han som har ansvaret for landbruket i ­Norge og han tar avgjørelser som påvirker hva bøndene kan og ikke kan gjøre.

– Min oppgave er å gjøre det lett for bøndene å produsere mat, sier Dale.

Da han i fjor ble spurt av ­statsminister Erna Solberg om han ville bli ­landbruks- og matminister, ble han norgeshistoriens yngste person med den tittelen.

Vokst opp på gård Dale har jobbet som kjøttskjærer og er selv oppvokst på gård. På familie­ gården i Volda i Møre og Romsdal

vokste han opp med sauer. Selv om hverdagen som politiker i Oslo er annerledes enn livet på bygda, forteller han at han trivdes godt med gårdslivet.

– Det er kjempeartig å jobbe med dyr og produsere maten vår, sier han. Dale oppfordrer unge bønder i dag til å fortsette gårdsdriften når de blir eldre.

– Det er en stor mulighet til å fortsette å produsere maten. Vi trenger flinke bønder i Norge, sier han.

Vil ta over familiegården På spørsmål om han selv vil ta over familiegården i fremtiden, svarer han klart og tydelig ja.

– Vi sluttet med dyr i 2010, så det ­første målet mitt er å overtale faren min til å begynne med dyr igjen, sier han og legger ivrig til: – Jeg elsker sauer!

11

Samvirkejunior

FLERE TUSEN BRØD: Det produseres mange brød hver dag hos Mesterbakeren.

Flest er det den første dagen etter en helg eller feriedager.

Store maskiner hjelper bakeren Jobben til en baker er litt annerledes enn før.

Nå får de god hjelp av store maskiner når de skal bake brød.

Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Mesterbakeren

R

olf Kristiansen er baker hos Mesterbakeren i Oslo. Han forteller at bakeprosessen er annerledes nå enn den var før.

– Det er veldig mange år siden man måtte elte brød for hånd. Da ble ­bakeren veldig stor og sterk, men fikk også vondt i ryggen, sier ­Kristiansen.

Før i tiden kom melet i større ­sekker enn de gjør i dag. Før kunne en melsekk veie mellom 50 og 100 kg, men i dag veier den maks 25 kg.

– Gutta kunne løfte veldig tungt før, men det ville ikke vi gjort i dag.

12

Viktig med god luft En annen ting som er annerledes enn før er at man er flinkere med å rense lufta der man baker med god venti­ lasjon. Støvet som kommer fra melet kan nemlig gi allergiske reaksjoner og irritere luftveiene, og derfor er det viktig at man passer på at luften er god.

– Det å være baker gir færre helse­ plager nå enn før, sier Kristiansen.

Baker Rolf Kristiansen forteller om prosessen fra de mottar melet hos Mesterbakeren til du kan finne brødet for eksempel på Rema 1000.

• Når melet kommer til bakeriet lagres det på paller eller siloer.

De meltypene som blir brukt mest, som grovt og fint hvetemel, lagres på siloer. Det bakes det blant annet kneipbrød av.

• Melet blir lagt i en blander. Vann og gjær tilsettes også automatisk.

Det er en datamaskin som beregner hvor mye mel, vann og gjær som må blandes sammen for å lage et bestemt antall brød. Salt og even­tuelt andre ting må tilsettes manuelt.

• Blandingen går videre til en

eltemaskin som er litt større enn en kjøkkenmaskin. I en slik maskin er det plass til deig som kan bli til enten 300 loff eller 250 brød. Deigen eltes i ca. 15 minutter. Det er viktig at alle de forskjellige deigene har omtrent lik konsistens og temperatur for at de skal oppføre seg mest mulig likt ­gjennom brødanlegget og ha lik hevetid.

• Hos Mesterbakeren i Oslo har de fire eltemaskiner som jevnlig jobber med deig.

• Det er hjul på grytene som gjør at de lett kan kjøres mellom eltemaskinene og inn i en heis som kan løfte opp og snu gryta. Deigen faller da ned i en deigdeler som deler den opp i ønsket størrelse.

• De ulike delene går deretter videre inn i en rundvirker. Her blir de ulike deigdelene slått runde som en julekake, før de blir fraktet inn i et hvileskap. Det er et skap som går rundt og rundt til en bestemt tid. Her skal deigen hvile sånn at den ikke blir stressa.

• Etter at deigen har fått hvile lenge nok, faller deigen ned i en utlanger.

Da blir den pressa flat som en pizza før den rulles opp til et brød i ønsket lengde, bredde og høyde.

• Hvis brødet skal ha dekor på seg, som for eksempel havregryn, mel eller korn, går de ferdige opprullede deigemnene inn i et dekoranlegg.

Noen brød kan pyntes ved manuelt snitt for å bli litt penere.

• Deigen går så videre inn i en ny maskin som setter deigen i former eller på plater. Her får brødet den formen det skal ha.

• Deigen som nå er plassert i ulike former, trilles manuelt inn i et stort heveskap. I skapet er det ca.

32 grader og ca. 80 % luftfuktighet.

Her heves brødene i ca. én time, før de går i enten en tralleovn eller en steinovn.

• De brødene som i butikken tilhører formbrødserien stekes i tralleovnen.

Her får de vanndamp for at skorpa skal bli blank og fin.

• I steinovnen brukes snittekniv for å lage mønster i brødet.

ENKLERE NÅ: Rolf Kristiansen er baker hos Mesterbakeren i Oslo. Han forteller at bake­ prosessen er enklere nå enn før.

• Steketiden på brødet avhenger av hvilken type brød og størrelse det er.

En loff stekes i ca. 30 minutter og et brød i 35–40 minutter.

Hos Mesterbakeren i Oslo ­varierer det hvor mange brød som ­produseres hver dag. Etter helgen vil mange ha ferskt brød, og derfor er ­mandagen den dagen hvor det produseres flest brød. Da baker de mellom 21 000 og 23 000 brød.

Tirsdagen er en roligere dag, og derfor baker de omtrent 5 000 til 6 000 brød mindre enn mandagen.

Etter for eksempel juleferien må det bakes mange brød. Da kan det bli bakt omtrent 30 000 brød den første dagen etter ferien.

Baker Kristiansen forteller at noen brød trenger en mer manuell jobb.

Eksempler på dette er dansk rug­ brød og Fransk Surdeigsbrød eller bagetter. Her er nesten hele opp­ veiingsprosessen manuell i tillegg til at brødene blir manuelt formet før de settes på form eller plate.

Rolf

«Det er veldig mange år siden man måtte elte brød for hånd. Da ble bakeren veldig stor og sterk, men fikk også vondt i ryggen.»

13

Samvirkejunior

Fire kornarter vi bruker til mat

I verden i dag er mais det vikti gste kornslaget. Dere tter kommer hvete og på tredje plass ris.

Hvete, bygg, rug og havre er de mest vanlige kornartene våre.

Når bonden tresker kornet blir det sortert for å finne ut av om kvaliteten er god nok til å brukes til brød og bakevarer.

Hvis ikke, brukes kornet til å lage kraftfôr til husdyra våre.

HVETE er en svært gammel

kulturplante og ble dyrket av de første som drev med jordbruk.

Hvete er det vanligste brød- og bakekornet. Det inneholder 60–65 % stivelse, 10–14 % protein og 2–3 % fett. Innholdet av kostfiber er 12–16 %. Hvete er en ettårig plante og kan såes om høsten – da kalles det høsthvete, såes det om våren kalles det vårhvete. I 2015 ble det dyrket 470 000 tonn hvete i Norge.

Ca. 45 prosent ble brukt til mat.

HAVRE er veldig bra for

helsen vår, smaker godt, er ­rimelig i bruk og trives i et kjølig klima. Havre har mest blitt brukt til mat til dyra, som oftest til ­hester.

I dag brukes 90 % av norsk havre til dyrefôr, som en del av kraftfôret dyra spiser. Havre er lett å skille fra de andre kornartene etter som den har «bjeller» på. I 2015 ble det dyrket 278 000 tonn i Norge og 30 000 av disse ble brukt til mat.

RUG er en yngre kornart enn BYGG er en av de eldste

k­ ornartene vi har og trenger kortest veksttid for å bli modent.

Derfor kan bygg dyrkes i høyere­ liggende strøk og lenger mot nord enn de andre kornartene. Frem til første halvdel av 1900-tallet brukte vi bygg som både fest- og hverdagsmat, som for eksempel vassgraut og flatbrød. I 2015 ble det dyrket vi 490 000 tonn bygg og ca. 3 000 tonn ble brukt til mat.

Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn

14

de andre. Den kom til Norge ­omkring år 500 e. Kr., men fikk ­ingen stor utbredelse før i ­Vikingetiden. Rug har vært lite dyrket etter 2. verdenskrig, men selv om vi dyrker mer av det nå, er det bare vel 2 % av totalt kornareal i Norge. Rug inneholder omtrent det samme som hvete, men har oftest lavere protein­ innhold og mer stivelse. Rug brukes i brød og surdeig. I 2015 dyrket vi 60 000 tonn rug.

STORE SILOER: Fabrikken på Kambo har 20 siloer som fylles med blant annet korn.

Dersom kornet skal sendes videre til andre fabrikker, skipes det ut med båt.

Mye korn i en silo Har du sett en slik kornsilo? Da lurer du nok på hva den inneholder.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Arvid Aas

F

elleskjøpet har mange korn­ siloer på flere steder i landet.

Hit kommer bonden med kornet sitt etter at treskingen har startet om høsten.

Bildet viser kornsiloene på fabrikken vår på Kambo utenfor Moss. Der er det 20 siloer som du ser til venstre i bildet. 14 av siloene er 50 meter høye og er 10 meter i diameter. Seks siloer i midten rommer fra 420 til 1 230 m³, disse er 47 høye. Veggene i siloene er av betong.

Når en slik silo er fylt med korn rommer den ca. 3 910 m³ med korn.

Dersom vi hadde fylt en slik silo med vann, ville det gått med 3 910 ­millioner liter. Det enkleste er å tenke at man fyller en melkekartong som tar en liter med vann.

Inne i siloen Det man ikke ser utenfra er at hver silo inneholder mange rom, eller kammere som vi kaller det. I hver silo kan det lagres både hvete, bygg, havre, rug, rughvete, erter, åker­ bønner og oljefrø.

Plassering av de forskjellige sortene inne i siloen styres fra en datamaskin.

De som jobber med dette sitter hele tiden og følger med på når kornet kommer inn og sørger for at det lagres på rett plass.

Til kraftfôr Kornet som leveres fra bonden kan brukes til kraftfôr til husdyra våre.

Dersom kornet har god nok kvalitet brukes det til å bake brød og andre bakevarer som for eksempel boller eller rundstykker.

Når kornet kommer til mottaket blir det tørket og renset før det enten brukes i fabrikken på Kambo eller sendes med båt til andre fabrikker – enten i Stavanger eller på Vestlandet.

Lastes på båt Båten som ligger til kai driver og laster korn. Akkurat denne båten har plass til 5 500 tonn med korn fordelt på to kammere. Når det ene kammeret er fullastet, dras den røde lemmen over og man kan laste i det kammeret som er under der. Når båten er fylt helt opp drar den avgårde og losser kornet inn i ­fabrikken dit den kommer.

15

Samvirkejunior

Flytter gjerne hjem til gården Ane

GODE GÅRDSMINNER: Ane har mange gode minner fra oppveksten på gård. Hun lærte tidlig at man må ta i et tak, men hun bestemte likevel selv hva hun ville hjelpe til med.

J

eg kommer fra et ganske stort landbruksområde. De fleste jobbet enten i kommunen eller med landbruk på øya, forteller Ane.

På hennes gård drev de med melkekyr, og hadde 24 stykker før de startet samdrift og bygde et felles fjøs sammen med to andre gårder i nærområdet.

– I 2006/2007 var det en satsing fra den rødgrønne-regjeringen at gårdene skulle slå seg sammen for å

16

bli mer solide, øke produksjonen og gi høyere inntekt, forteller hun.

I det felles fjøset fikk de over 60 melkekyr. Ane og familien bygde om det gamle fjøset deres til et grisefjøs.

Mange gode minner Ane har mange gode minner fra oppveksten på gård. Hun lærte tidlig at man må ta i et tak, men hun bestemte likevel selv hva hun ville hjelpe til med. Det har vært mye vasking av fjøs og kalvbinge. I tillegg spleiset gårdene på en trampoline

som barna møttes på.

– Jeg syns det morsomste var å være med kalvene. Det var det beste med hele sommeren. Særlig hvis det var noen kalver som tilfeldigvis var født ute, så vi måtte dra ut med pick-upen for å hente dem. Da satt jeg bak på lasteplanet og holdt på kalven, forteller hun og ler.

Det er tydelig at somrene var en fin årstid for Ane. Hun forteller om enda et godt minne.

– Jeg husker jeg kunne ta med

Ane Mørk er ­oppvokst på en gård på Vega i Nordland. I dag studerer 21-åringen journa­listikk i Volda, men hun kan godt tenke seg å flytte hjem i­gjen når hun skal slå seg til ro.

Tekst og foto: Natalie Kristiansen

KAN GJERNE BLI BONDE: Ane kan godt se for seg å flytte hjem igjen og ta over gården etter hvert. – Det er på en måte en bonderomantisk drøm, sier hun, her med et melkespann som et symbol på bonderomantikk.

v­ enninner hjem da vi hadde høy i siloen. Da hoppet vi i høyet, før vi gikk for å se på kalvene etterpå.

Vil drive med sau Mye takket være de gode minnene fra oppveksten, kan Ane godt se for seg å flytte hjem igjen og ta over gården etter hvert.

– Det er på en måte en bonde­ romantisk drøm, sier hun og ler.

Men før hun eventuelt flytter hjem igjen og starter gårdsdrift, er det

storbyliv og en karriere som journalist hun vil satse på.

– Jeg tror det kan bli deilig. Hvis det går som jeg vil og jeg får meg en god journalistkarriere, har jeg jo muligheten til å bli bonde hvis jeg blir lei av nyhetsjaget.

Hvis hun bestemmer seg for å flytte hjem, kunne hun godt tenke seg å drive med sau. Bestefaren og onkelen hennes driver med sau, og Ane var mye på besøk der da hun var liten.

Hun hadde til og med en egen sau som var hennes.

– Jeg syns det er fine dyr å ha med å gjøre. Det er enklere drift, fordi man kan ha sau som går ute hele året, sier hun.

Det er likevel et par ting som må falle på plass før gårdsdrømmen kan bli virkelighet.

– Det er jo ikke så lett å starte alene, så jeg må ha en partner som i alle fall har lyst til å bli med meg til Vega, sier hun lurt.

17

Samvirkejunior

Mini-bønder med egen bedrift Karl Mathias Wold (15) og Kristoffer ­Eckdahl (12) har startet hver sin gårdsbedrift.

Karl Mathias driver med bier og egg, mens ­Kristoffer bygger meisbolleholdere. ­Bedriftene har de som hvert sitt 4H-prosjekt.

Tekst og foto: Gina Elisabeth Rudsrud

Karl M

athias

Dette er 4H • En organisasjon for barn og ungdom.

• Har ca. 17 000 medlemmer mellom 10 og 25 år.

• Det finnes rundt 650 ­lokalklubber i Norge.

• De fire H'ene står for klart Hode, varmt Hjerte, flinke Hender, god Helse.

• Hvert år har man som medlem i 4H et selvvalgt prosjekt man skal jobbe med.

• Etter sju år som medlem når man toppen og mottar 4H-plaketten.

Kilde: www.4h.no

Mathias fikk to høner og to haner til ­konfirmasjonen. Så nå er også egg en del av ­bedriften hans.

– Det er når jeg skal ta inn honningen at den største jobben starter, f­orteller Karl Mathias Wold.

B

egge gutta fra Barkåker i Vestfold er med i Djerv 4H og i år har de noe som heter Eggelegge som 4H-­prosjekt.

Det går ut på at man skal prøve å drive sin egen bedrift. Helt fra januar til oktober har de jobbet med prosjektet.

Bier og egg Karl Mathias valgte bier som sin bedrift fordi farfar i nabohuset har drevet med bier i mange år.

Farfaren hadde både mye av utstyret og masse kunnskap som trengs for å drive med bier. Karl

18

– Jeg må se til biene en gang ­ nnenhver uke. Det er når jeg skal ta a inn honningen at den største ­jobben ­starter. Når rammene som ligger i bikuben er forseglet tas de med inn. Der tar jeg av forseglingen og så tapper jeg ­honningen opp i en slynge som går rundt og rundt, ­forklarer Karl Mathias.

Når honningen er tatt inn må Karl Mathias røre i ­honningen en gang om dagen for at den skal bli moden. Det pleier å ta to uker. Når honningen har blitt moden tas den over i mindre bokser.

– I år fikk jeg 60 kilo honning av to ­bikuber. Honningen selger jeg i ­bokser på 1 kg for 120 kr stykke, sier Karl Mathias.

Meiseboller og insekter I sin lille bedrift driver Kristoffer med

meiseboller og ­insektshotell.

– Jeg driver også litt med ved, ­forteller Kristoffer.

Hittil har han ikke solgt så mye av det han har lagd, men han har vist det frem til venner og familie slik at de kan bestille fra den unge snekkeren.

– Jeg pleier å snekre når jeg husker på det, sier Kristoffer og legger til: – Det som tar mest tid er å pusse!

Morsomt med 4H Både Karl Mathias og Kristoffer har vært med i 4H siden de var 9 år gamle. Karl Mathias begynte fordi pappa Terje hadde gått i 4H, mens Kristoffer begynte fordi storebror Per Anders hadde begynt sammen med Karl Mathias. Begge gutta forteller at de synes det er morsomt å være med i 4H og at noe av det beste er de forskjellige turene de får dra på.

– I høst har vi vært på kanotur. Da fikk vi padle kano og sove i telt, ­forteller Kristoffer.

Bøndene brøyter byen Det er ofte bøndene som brøyter veiene når det kommer snø om vinteren. Ole Kristian Ruud er en av dem.

Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Torhild Hveem Ruud

fakta!

H

elt siden Ole Kristian (31) var 17 år har han reist til Oslo og brøytet veiene hver eneste vinter. Ole Kristian har også en gård der han dyrker korn. I tillegg har han fem ­ammekuer, og tar på seg kjøring med maskiner for andre bønder.

– Etter som det ikke skjer noe på jordet om vinteren er det en god kombinasjon å kunne brøyte snø og jobbe på gården ellers i året, forteller Ole Kristian.

Avtale med Vaktmesterkompaniet Ole Kristian blir leid inn av Vaktmesterkompaniet som er et av firmaene som brøyter, salter, strør og kjører vekk snø fra veiene i Oslo.

Vaktmesterkompaniet brøyter snø på rundt 4 000 adresser i hovedstaden.

De jobber både hjemme hos folk og på offentlige steder.

– Jeg brøyter hver vinter fordi jeg liker så godt å kjøre traktor, sier Ole Kristian.

Må bo nært Oslo Det er ikke så lett å vite helt sikkert når det kommer snø. Men de som arbeider med snøbrøyting kan ikke bo lenger enn to timer unna byen.

Snøbrøytinga skjer stort sett om natta.

– Det er veldig fint å brøyte om natta for da er det nesten ingen andre ute på veien, forklarer Ole Kristian og fortsetter: – Alle som brøyter har hver sin rute.

Den jeg kjører bruker jeg mellom seks og sju timer på.

Følger med på værmeldinga Alle som brøyter følger nøye med på værmeldinga om det er spådd snø og om hvor mye som skal komme.

– Siden man aldri vet helt sikkert når det kommer snø varierer det hvor mye jeg jobber. Noen ganger er det en hel uke i strekk. Andre ganger går det en uke eller to uten at det ­kommer snø, sier Ole Kristian Ruud.

• Når veiene brøytes er det som regel traktor og brøyteskjær som brukes. De som brøyter bruker også små maskiner som en liten hjullaster eller en Avant, lastebiler, hjullastere og veihøvel.

• Når snøen har blitt brøyta til siden er noen av gatene så smale at snøen må kjøres bort. Snøen freses ut av veien eller fraktes til et snø­deponi – dette er en slags søppelplass for snøen.

• Hvert år brøyter og strør Vaktmesterkompaniet 160 mil med vei.

• Arealet på veiene og ­områdene Vaktmester­ kompaniet brøyter er over 13 millioner kvadratmeter.

Det er like mye som 1 877 fotball­baner (som brukes til 11er-fotball) eller 57 gjennomsnittlige norske gårdsbruk.

• Vaktmesterkompaniet bruker 6 500 tonn med salt og de strør med 15 000 tonn singel hvert år.

19

Samvirkejunior

Et kort liv med omsorg og kjærlighet

Mats Hegg Jacobsen driver noe han kaller urban gårdsdrift på gården sin Berg i Tromsdalen. Der kan du få lov til å adoptere et lite kje. Det betyr at du får komme på besøk og stelle med kjeet ditt fem ganger. Så, når kjeet slaktes og blir mat får du kjøttet og skinnet fra nettopp ditt kje.

Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Marja Reibo Gundersen

20

GIR NAVN TIL KJEENE: Hos Mats Hegg Jacobsen kan barn velge ut sitt eget kje og gi dem navn. I år måtte alle navnene begynne på C.

I

2014 startet Mats opp med adopsjon av kje. Kjeene som adopteres bort er overskuddskje. Det betyr at de er gutter som blir bukker og som ikke kan bli melkegeiter når de blir voksne.

– Å adoptere et kje betyr at ­familier får komme og plukke ut et lite kje som de gir navn til. Dette er det første av i alt fem besøk utover ­sommeren, forteller Mats.

På det neste besøket får familien komme til gården og være med på all jobben som skal gjøres på en gård.

Da lærer man kjeene å drikke av melkeautomaten og hvis familien har lyst kan de også være med å sette opp gjerder, måke ut av hønsehuset eller være med på å rydde beitet.

– Mange blir også overrasket over hvor mye jobb det faktisk er på en gård. Og noen synes det er ­skummelt å være så tett på livet og se at dyr kan dø og at dyr slaktes.

Vi prøver å lage et godt liv for kjeet, være tilstede her og nå, og gjøre tiden sammen med dyrene fin. I vår stressende hverdag er dette både en viktig og utfordrende lærdom.

Navn fra A til Å Dette har vært den tredje sommeren familier har kommet til gården hans for å adoptere et lite kje. Hver familie

får selv bestemme hva kjeet deres skal hete. Men de må følge alfabetet.

I 2014 startet alle navnene på A, i fjor startet de på B og i år startet de på C. – Clutch, Cohen, Celsius, Casper og Caos er noen av de navnene som har blitt foreslått i år, sier Mats og legger til: – Om vi kommer til å følge hele alfabetet fra A til Å kommer an på hvor lenge vi kommer til å drive med dette, men neste år blir det navn på D i alle fall, avslutter Mats Hegg Jacobsen.

UTE PÅ BEITE: Når familiene er på besøk nummer fire er kjeene ute på beite.

– Da går vi til skogs og møter dem der, forteller Mats.

– På det tredje besøket er det ­beiteslipp og kjeene skal ut for første gang. Da er familiene med for å følge ut kjeene, og noen av de må til og med bæres ut fordi de er litt ­redde, sier bonden fra Tromsdalen og ­forteller videre: – Besøk nummer fire er i juli og kjeene er på beite. Da går vi til skogs og møter dem der. På det aller siste besøket på høsten tar familiene farvel med kjeet de har hatt.

En fin tid for kjeene Da Mats begynte med kje visste han at det ville gå kort tid fra de ble født til de skulle slaktes.

– Jeg hadde lyst til å fylle det lille livet med så mye kjærlighet som mulig.

Derfor fant jeg på ting som kunne være fint for kjeet å gjøre. Slik fikk jeg med meg familier som hadde lyst til komme i fjøset og gi det lille dyret omsorg og kjærlighet.

Mats forteller at kje er barnevennlige dyr og at familier kommer tilbake år etter år for å være med på gården.

21

Samvirkejunior

Myter om dyr Det er mange som tror mye om dyr. Noen er sanne og noen ikke.

Her forteller vi litt om noen av mytene du kanskje har hørt.

«Kaninen er renslig og vasker seg selv.»

Et lemen kan bli så sint at det eksploderer.

Svar: Et lemen kan ikke bli så sint at det sprekker. Men noen dyr kan bli så stressa at blodkarene sprekker og de blør i hjel. Det skjer heldigvis veldig sjelden.

Kaniner er ikke renslige og lukter vondt.

Svar: Kaniner vasker seg selv og er renslige av natur.

Alle maurtuer ligger på sydsiden av trærne.

Svar: Maurtuene etableres der hvor det er næringsgrunnlag for et samfunn. Det vil si der hvor det finnes egnete byggematerialer og hvor «konkurranse» med andre maursamfunn tillater det. Tuene bygges slik at de er mest mulig beskyttet mot vær og vind. Dette er ikke nødvendigvis på sydsiden av trærne.

22

Sauer kan ikke svømme fordi de tar inn vann gjennom endetarmen og vil dermed synke.

Svar: Dette stemmer ikke. Sauer kan svømme og vil ikke synke om de legger ut på svøm. Om de kan svømme langt og lenge er en annen sak.

Humla stikker ikke, den brenner.

Svar: Humler i nærkontakt med menneskehud setter igjen en bren­ nende følelse. Humla stikker med brodden ti, femten, tjue ganger på samme område, i stedet for ett stikk slik som vepsen gjør. Mange småstikk gir en brennende følelse.

En grevling biter til det knekker Svar: Dette stemmer ikke. Mange hunderaser kan bite hardere enn en grevling og om den biter, slipper den fort igjen.

Norske katter er tilpasset norske forhold, og har derfor bare godt av å være ute, også når det er kaldt.

Svar: Nei, katter klarer seg ikke lenge ute i kulda. I mange sydlige land finnes det mange eierløse og forvillede katter som lever utendørs året rundt, men katter er ikke tilpasset til å leve utendørs om vinteren i Norge.

«Sauen kan svømme, men hvor langt og lenge, vet vi ikke.»

Griser svetter masse og derfor sier man at man blir «svett som en gris».

Svar: Det er faktisk feil å si «jeg svetter som en gris», fordi grisen mangler evnen til å svette. De mangler et biologisk system for å

kvitte seg med overskuddsvarme.

De kan heller ikke henge ut tunga når de blir varme sånn som hunder kan.

Rottene klarer ofte å finne smutthull og snarveier ut av eksperimentene menneskene har funnet på.

Alle fugler bor i trær.

Svar: Lundefuglen for eksempel bor i fuglefjellet under hekkesesongen fra april til august. Der bygger den reir i ganger som den graver ut selv, jordhuler eller små hulrom, i steinurer og i fjellsprekkene.

Katten må få et kull med kattunger før kastrering.

Svar: Katten har ikke behov for et kull kattunger for å utvikle seg normalt fysisk eller psykisk. Tidlig kastrering bidrar til at katten kommer seg raskere etter inngrepet, og risikoen for komplikasjoner reduseres.

Rotter er dumme dyr.

Svar: Rotter er faktisk veldig intelligente dyr. Det er derfor de ofte blir brukt som forskningsobjekt.

t er feil e d å s , e t t e v s e k ik «Grisen kan en gris.» m o s r e t t e v s n a m å si at

Løsning kryssord Her er løsningen på kryssordet i Samvirke Junior nr. 1 i år:

23

Visste du at...

Quiz

…verdens raskeste gressklipper kjører i over 200 km i timen?

d r o s s y Kr

Løsningen kommer i Samvirke Junior i nr. 1-17.

1) Hvorfor flagger vi 8. mai?

2) Hva kaller vi tørkede druer?

3) Hvor mange søndager er det

i advent?

4) Er mais en kornsort?

5) Hva kaller man ofte en svart leopard?

6) Finnes det kenguruer på

New Zealand?

7) Tilhører kaniner harefamilien?

8) Brukes en sulky i galopp?

9) I hvilken idrett blir spillet

avblåst for «icing»?

10) Hva heter Norges sørligste by?

11) Hva kalles hunn-bjørnen?

12) Hva heter brødrene til Espen Askeladd?

13) Hva heter dronningen i England?

14) Hva regnes som verdens

dyreste krydder?

15) Hvem var Norges første konge?

Svar: 1) Fordi det er frigjørings­dagen etter 2. verdenskrig. 2) Rosiner. 3) Fire 4) Ja. 5) Panter. 6) Nei. 7) Ja. 8) Nei. 9) Ishockey. 10) Farsund. 11) Binne.

12) Per og Pål. 13) Elisabeth.

14) Safran. 15) Harald Hårfagre.

Denne verdensrekorden ble satt i november i 2015. Gressklipperen veier 600 kilo, har 408 hestekrefter og er en skikkelig kraftkar. Det er Stihl som har laget klipperen som har en g ­ jennomsnittlig fart på 215 km/t. Strekningen som rekorden ble satt på var en engelsk mile, altså 1 609 meter.