Samvirke Junior by Felleskjøpet Agri

Desember 2015

Samvirkejunior Dette spiser vi i Norge side 18

Quiz og konkurranser side 23

Mye moro på gården side 6

JEG LIKER Å JOBBE MED DYR Oline Ingvoldstad er glad for at hun bor på en gård. Side 4

Hei! Jeg er FK-mannen.

LES OM MEG PÅ BAKSIDEN

Innhold 4 Dette er Felleskjøpets første utgave av Samvirke Junior. Avisen er ment for aldersgruppen 7-13 år. Hvis du ikke vil ha bladet selv, kanskje du kan gi det til noen barn du kjenner? Samvirke Junior ønsker å vise barn og unge hva landbruket handler om. Hvordan har de det de som bor på gård? Og mange flere spørsmål som man kanskje lurer på. Samvirke Junior ble delt ut på Agroteknikk og sendes med Samvirke nr. 1–2016.

VI LAGER SAMVIRKE JUNIOR

Vi ønsker god lesning til dere alle! Hilsen redaktøren

6 «Det var veldig spennende å følge med på innspillingen av For en gjeng med bønder»

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald Redaktør: Oddrun Karlstad Journalister: Gina Elisabeth Rudsrud, Natalie Kristiansen Postadresse: Felleskjøpet Agri SA Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo Design: Nucleus Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Natalie Kristiansen

Hei!

Jeg heter John Arne og er sjefen i Felleskjøpet. Hos oss jobber det masse flinke folk som kan mye om det å drive gård og produsere mat. Det er bøndene som eier oss. Det betyr at nesten 45 000 bønder er med på å bestemme hvordan vi skal jobbe for at Norge skal lage god, sunn og miljøriktig mat på norske gårder over hele landet.

Foto: Geir Otto Johansen/VG/Scanpix

Å jobbe i Felleskjøpet er kjempe spennende. Vi lager og selger ting som alle bøndene trenger for å drive gården sin. Vi eier også bakerier som lager brød og møller som lager mel. Det gjør at vi er viktig for veldig mange. Når bonden skal ha såfrø, ny traktor eller nytt fjøs må han vite at tingene er der når han trenger det – og at de fungerer slik de skal. Vår oppgave i Felleskjøpet er å hjelpe bonden med nettopp det. Derfor er Felleskjøpet viktig for bonden. Og bonden er kjempeviktig for Norge. Han eller hun lager jo den sunne maten som alle vi andre trenger å spise hver dag. Så når noe er viktig for bonden, er det viktig for hele landet.

«Jeg tror en bonde må stå opp tidlig og arbeide mye»

Jeg håper du som leser dette bladet har lyst til å bli bonde en dag. Norge trenger mange flinke og unge bønder i fremtiden!

Hilsen John Arne Ulvan

Samvirkejunior

r e d n ø b s n e g a d n e g r o M

Aldri en kjedelig dag på gården

Oline

På Ingvoldstad gård i Hamar bor Oline Ingvoldstad på åtte år. Der bor hun sammen med mamma, pappa og lillebror på seks år. Gården har vært i familien i flere generasjoner, og Oline er klar på at hun vil drive den videre. Tekst og foto: Natalie Kristiansen

«Vennene mine er litt misunnelig på alle dyrene, og er gjerne med meg hjem.» Oline, 8 år

Hvordan er en vanlig dag på gården? – Det er forskjellig etter hvilken årstid det er. For eksempel når det er kalving i februar og mars er det ekstra spennende. Da løper vi gjerne ut i pysjen før frokost for å se om det har kommet noen nye kalver i løpet av natta. Men vi driver både med korn, gras, høner, poteter, bringebær og ku, så det er masse å gjøre hele tiden. Hva pleier du å hjelpe til med? – Det hender jeg gir dyrene kraftfôr, men jeg er mest med hønene og kaninene. Gir dem mat og koser med dem. Men jeg hjelper også til med mye annet som skjer på gården. For eksempel er med og kjører traktor, kalving på vinteren og jeg er med og henter kuene på beite. Da gjør vi gjerne noe hyggelig ut av det, og griller pølser samtidig. I tillegg hadde lillebroren min og jeg en liten butikk hvor vi solgte smykker, egg og b ringebær da vi hadde folk innom for bringebærsalg i sommer.

Hva slags dyr har dere her på gården? – Vi har mange kuer, høner, fem kaniner og to hunder. Hva tror du er forskjellen på å bo på gård og et vanlig boligfelt? – Det er kanskje at vi har flere dyr. Det skjer litt andre ting her enn hos dem som ikke bor på gård. Vi har også større plass å være ute og leke på. Hva er det beste med å bo på gård? – Det er å være sammen med alle dyrene! Vennene mine er litt misunnelig på alle dyrene, og er gjerne med meg hjem. Er det noe som ikke er så morsomt med å bo på gård? – Nei, jeg liker det godt, jeg! Vil du bo på gård selv når du blir voksen? – Ja, helt klart!

Når begynte du å være med og hjelpe til på gården? – Det husker jeg ikke, men det er lenge siden! Lillebroren min på seks år er også med.

Samvirkejunior

r e d n ø b s n e g a d Morgen

Vi er vant med å hjelpe til

På gården Nordberg i Rakkestad bor brødrene Aleksander og Mathias Nordberg. De er 9 og 11 år gamle og er allerede godt vant til å hjelpe til på gården i Indre Østfold. Tekst og foto: Gina Elisabeth Rudsrud

vordan er en vanlig dag her på gården? – Det må stelles i fjøset to ganger om dagen. En gang tidlig på m orgen. Det pleier vi ikke å være med på siden vi skal på skolen. Og en gang på ettermiddagen. Det er vi ofte med på. Akkurat nå har vi to nyfødte kalver her, så da mater vi dem med flaske. På høsten må det

pløyes på jordene, så det driver pappa med akkurat nå. Også bygger vi nytt fjøs da, som vi håper skal være ferdig til jul. Hva pleier dere å hjelpe til med på gården? – Vi pleier å være med i fjøset. Der gir vi for eksempel kalvene melk fra flaske. Andre ganger tar vi oss av melkestallen. Om vinteren pleier vi å være med i

... u d e t s s i 0 V 220 00 bor ? at det Norge kuer i

GODE HJELPERE: Aleksander (t.v.) og Mathias er flinke til å hjelpe til på gården.

«Vi pleier å være med i fjøset.»

skogen for å hogge ved og om sommeren pleier vi å være med å presse rundballer. Når begynte dere å hjelpe til på gården? – Det var nok da vi bare var fire-fem år gamle. Vi kommer til å fortsette å hjelpe til på gården i mange år fremover. – En av oss skal jo ta over gården, forteller storebror Mathias. – Det blir nok deg, det, skyter lillebror Aleksander inn. Hva slags dyr har dere her på gården? – Vi har til sammen 80 kuer, hunden

vår Cæsar og fire katter som løper rundt her. Hva tror dere er forskjellen på å bo på gård og i et boligfelt? – Vi som bor på gård har mye mer plass å leke på og så kan vi jo ha dyr som kuer, sånn som vi har. Vi er glade for at vi bor på gård, altså.

leke overalt, for eksempel skyte med pil og bue langt utover jordet. Vi kan også bare sykle bort til vennene eller besteforeldrene våre som bor like i nærheten. Og om sommeren pleier vi å sykle helt ned til Glomma for å bade.

Vil dere bo på gård selv når dere blir voksne? – Ja! Da kommer vi nok til å drive med kuer sånn som vi gjør nå.

Er det noe som ikke er så morsomt med å bo på gård? – Her om dagen fant onkelen vår en hoggorm. Vi tror kanskje de bor i haugen med ved. Det er ikke så hyggelig å tenke på.

Hva er det beste med å bo på gård? – Det er at vi kan ha dyr. Også kan vi

Helt til slutt. Hva er favorittraktoren deres? – Det er Case!

Samvirkejunior

Dette spiser dyrene våre og hvorfor Du har kanskje hørt at dyr spiser kraftfôr, men hva er det og hvorfor spiser de det? Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Petter Nyeng

Fra produksjon til produkt Råvarer kjøpes inn fra inn- og utland.

Råvarene fraktes til fabrikkene.

Det tas prøver for å se at de inneholder det de skal og ikke har skadelige stoffer.

Pelletsen går videre i en kjøler som kjøler ned og tørker pelletsen. Pelletsen skal inneholde ca. 87 % tørrstoff og 13 % vann.

Blandingen, som nå er som en varm brøddeig, går så videre i en varm presse og blir presset gjennom en ring med masse hull. Sånn blir den kutta opp og dette kaller vi pellets.

Ferdigvaren blir lagt i siloer, fraktet via lastebiler og levert til bønder rundt om i landet.

Til slutt kontrolleres pelletsen i et apparat som sender lys og beregner hvor mye protein det er i det ferdige produktet. Det er viktig at det inneholder riktig mengde.

– Kraftfôr ligner egentlig litt på frokostblanding, sier markedssjef i Felleskjøpet, Karin Røhne. Kraftfôr består av ulike kornsorter, litt forskjellige typer protein som soya, mais, raps, erter og fiskeprotein, fett og ulike typer oljer. I tillegg tilsettes vitaminer og mineraler som dyrene trenger. – Alt dette blir satt sammen slik at dyra får det de trenger for å ha det godt og for å vokse. Det inneholder ikke kunstige ingredienser, det er jo bare plante- og dyrematerialer. Pluss noen vitaminer og mineraler, akkurat som vi mennesker tar kosttilskudd, sier Røhne. Felleskjøpet produserer nesten én million tonn kraftfôr årlig. Svin og fjørfe spiser nesten bare kraftfôr, mens drøvtyggere som kuer, okser, geiter og sauer, og hest spiser mye grovfôr (beitegress, silo, høy, halm, kålrot, poteter) i tillegg. Tørrfôret til katter og hunder er også kraftfôr.

Våre fagfolk setter sammen kraftfôrblandinger til ulike dyr.

Blandingen går videre i en ny mikser og varmes til mellom 74 og 80 grader. Varmen er viktig for å sikre at eventuelle bakterier dør. I tillegg blir stivelsen i kornet lettere tilgjengelig når det har vært varmebehandlet.

Men hvorfor spiser egentlig dyr kraftfôr? – Kraftfôr er enten eneste eller deler av maten til dyra, og er viktig for at dyra skal holde seg friske. De får tilført de næringsstoffene de trenger, sånn at de ikke får sykdommer og vokser slik de skal, forklarer Røhne. I tillegg gjør kraftfôr at dyra produserer det de skal. – Griser må ha mat for å vokse og legge på seg og kuer får en større produksjon av melk når de får kraftfôr i tillegg til grovfôr, sier Røhne. Hun sier også at dyrene kan spise mindre kraftfôr enn de gjør i dag, men da må vi dyrke mer gress i hele landet for å få til dette, og kanskje melka blir litt dyrere. – Samtidig har vi mye snø her i Norge, og derfor kan ikke dyrene gå på beite hele året. Men bønder pakker gress i rundballer og lager høy for å kunne gi det gjennom vinteren også. Drøvtyggere trenger en viss andel grovfôr i maten sin uansett, forteller hun.

Korn og protein blir malt i store møller og blandet sammen i en stor blander.

Vitaminer, mineraler og fett tilsettes. Blandes godt for å gjøre det homogent – altså jevnt blandet.

– Kraftfôr er enten eneste eller deler av maten til dyra 9

Samvirkejunior Knut

– Dyr har det godt i Norge, sier dyrevelferdsforsker Knut Egil Bøe. – Vi har en egen dyrevelferdslov som setter grenser for hvordan dyr skal ha det. Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Gina Elisabeth Rudsrud

HAR DET GODT: – De norske husdyra har det godt, men så stiller vi også strenge krav til hvordan dyra skal stelles, fôres og maten de skal spise, sier Knut Egil Bøe.

Verdens beste land for dyr – I Norge har vi strenge regler for hvordan dyr skal behandles og hvordan de skal ha det, sier professor Knut Egil Bøe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Han forsker på hvordan dyr oppfører seg og hvordan dyr har det. Han forteller at Norge er ett av de landene i verden hvor dyr har det best. – En grunn til at vi kan stille strengere krav til husdyrhold i Norge, er at vi stort sett bare produserer mat, som for eksempel kjøtt og melk, som spises i vårt eget land, forklarer Bøe.

krav om at dyrene skal ha et beite og at de skal ha god plass å oppholde seg på når de er inne. Dyr i Norge er jo mye inne på vinteren.

i halene. De får isteden grave, lukte og undersøke i strø. Vi er også et av få land som ikke kutter halene deres, sier Bøe.

«Hvordan dyra har det, har mye å si for maten de gir oss.»

Fører til bedre produksjon

Et detaljert og strengt regelverk

– Det er regler for hvor mange dyr som kan stå sammen. Her i landet er det færre enn i mange andre land, sier Bøe.

Dyrevelferdsloven er en grunn til at dyr har det godt i Norge. Vi har også regler med detaljerte krav for ulike dyregrupper. Det er for eksempel

– I tillegg har vi for eksempel strø til grisene for at de ikke skal kjede seg. Da unngår vi at de biter hverandre

Det er både etiske og moralske grunner til at vi er opptatt av dyrevelferd i Norge. Hvordan dyra har det, har mye å si for maten de gir oss. – God dyrevelferd kan føre til bedre produksjon. Det er klart at flere av tiltakene som gjøres for at dyr skal ha det bra i Norge, koster mye penger. Det gjelder for eksempel strø til grisene. Men det er viktig for oss å gjøre nettopp dette. Det er dyras behov som skal komme først, ikke menneskets, sier Knut Egil Bøe.

Potet

Fått smaken på pottis – Det er egentlig fantastisk at det går an å ta mat rett opp av jorda, sier Bernt Smukkestad (15) i Vestfold.

Tekst og foto: Inger Lene O. Steen, Østlands-Posten

Bernt

åren 2015 skulle 15-åringen velge seg et tema for 4H-oppgaven sin. Etter å ha fundert en stund ble han og faren Nils Ole enige om at det kunne være artig å ta i bruk den gamle redskapen som sto på låven. – Dessuten har vi en Massey Ferguson som passer fint til en liten åker. Dermed kjørte vi opp et mål. Totalt ble det 650 kilo poteter, sier Bernt.

«Prosjektet har tatt en del tid, men jeg har likt det godt.» Potetene er av merket Asterix, og det er en sort som unggutten gjerne anbefaler. – De blir fine, og passe store kokepoteter.

POTETBONDE: – Jeg fortsetter med poteter neste år, det var gøy. Men da blir det ikke som 4H-prosjekt, sier Bernt Smukkestad.

Trendy med egen mat

– Prosjektet har tatt en del tid, men jeg har likt det godt. Blant annet har jeg laget budsjett og regnskap på potetene. Det var en del jobb underveis også, men vi slapp vanning i sommer, smiler han.

Det er moderne å dyrke egne grønnsaker, og mange mener det er lite som kan måle seg med å høste og spise egendyrket mat. Bernt har også fått sansen for matproduksjon. – Jeg fortsetter med poteter neste år, det var gøy. Men neste år blir det ikke som 4H-prosjekt, sier han.

Bernt forteller at de egentlig hadde planlagt å sprøyte mot ugras, men at det ikke ble noe av. I stedet lukte han ved hjelp av god, gammeldags krafse. – Så ble jo potetene økologiske også, sier han.

Prosjektoppgaven ble levert inn i oktober og ble presentert på høstfesten.

Gjør penger på hobby Familien Smukkestad på fire har naturligvis ikke mulighet til å spise

opp 650 kilo poteter, så dermed startet Bernt med salg. – Salget har gått veldig fint, folk er interessert, sier den unge potetbonden. De uvaskede potetene blir lagret i det som før var møkkakjeller på gården. Der er det mørkt og god temperatur for potetlagring. – Jeg har kjøpt inn 100 tiliters potetsekker på Felleskjøpet og så pakker jeg etter hvert. Bernt er odelsgutt og har lyst til å bli bonde. – Men jeg må nok ha en annen jobb ved siden av, sier Bernt Smukkestad.

Samvirkejunior

Jenta bak fjeset på melkekartongen Om du bor på Østlandet har du kanskje sett henne på melkekartongen. 12 år gamle Åse Maren Hval fra gården Søndre Skjennum på Jevnaker har hatt ansiktet sitt på over 7 millioner kartonger med TINE-melk. Tekst og foto: Gina Elisabeth Rudsrud

– Det var veldig morsomt å være på melkekartongen, sier Åse Maren. Det er allerede snart tre år siden TINE etterlyste ambassadører, og Åse Marens familie meldte seg. – Jeg ble kjent igjen av helt ukjente mennesker både på leirskole og i speideren, sier hun og smiler. Fra 1. januar 2015 og frem til påske var det bilde av Åse Maren på melkekartongen. Folk på Jevnaker kalte det for «Åse Maren-mjølk», og det ryktes at andelen solgte ekstra lett melk økte.

Klanen på besøk Ikke nok med at Åse Maren har vært på melkekartongen, hun har også hatt et helt filmteam på besøk på gården. Du har kanskje sett Felleskjøpets reklamefilm der en gjeng med Vålerenga-supportere skal prøve seg som bønder? Reklamefilmen ble spilt inn på gården der Åse Maren bor sammen med foreldrene sine og tre storebrødre.

KJENDIS: Fra januar til påske i 2015 var Åse Maren avbildet på melkekartongen. Det gjorde henne til en «kjendis».

– Jeg var hjemme fra skolen i to dager og fikk være med å se på hele innspillingen, sier hun fornøyd. Åse Maren forteller at filminnspillingen foregikk fra seks på morgenen til åtte på kvelden to dager på rad. – Det var veldig spennende å se hvordan en reklamefilm spilles inn.

fakta!

HJELPER TIL: Åse Maren må hjelpe til på gården. Her koser hun med noen av kalvene.

ren

a Åse M

• Reklamefilmen som ble spilt inn på gården der Åse Maren kommer fra, ble kåret til Sølvfisken i mai 2015. Det betyr at den kan bli kåret til årets beste reklamefilm i 2015. • På gården til Åse Maren og familien bor det 55 melkekyr og 7 500 høner. • Det var Åse Marens tippoldefar som kjøpte gården. Oldefar var den første som bodde på gården. Nå er foreldrene til Åse Maren den 3. generasjonen som driver gården.

«Det var veldig morsomt å være på melkekartongen.»

Det er rart at noe de brukte så lang tid på å filme, ble til en kort film på bare 90 sekunder, sier hun. 12-åringen forteller at familien brukte høstferien på å rydde og gjøre klart til at 40 mennesker skulle komme til gården for å spille inn reklamefilmen.

– Det er håndballspiller jeg vil bli, forteller den blide jenta som spiller håndball tre ganger i uka.

Vil satse på håndball

Hun avslører at det både er fint og noen ganger litt kjedelig å bo på gård. – Det kjedelige er at det er så langt unna vennene mine. Dette er langt ut i «huttaheita», sier hun og legger til at det er omtrent syv kilometer til der de fleste vennene bor. – Men det fine er at det er friere å bo på gård enn midt i et boligfelt, sier Åse Maren og smiler.

Åse Maren er yngst av fire søsken og har ingen planer om å bli bonde når hun blir stor.

På en gård er det mye som må gjøres og det hender Åse Maren må

Hvordan syns du de klarte seg som bønder, da? – Helt greit. Det kan hende noen av dem hadde greid seg her hvis de hadde fått opplæring.

hjelpe til. Hun forteller om en gang kalvene hadde rømt. Da måtte hun opp klokken syv på en lørdag og hjelpe til med å få alle kalvene inn igjen. – Noen ganger er jeg med på morgenstellet i fjøset også, sier hun og legger til: – Jeg gleder meg til jeg blir gammel nok til å få kjøre Avant, en bitteliten traktor. Selv om Åse Maren ikke har planer om å bli boende på gården når hun blir voksen, er hun glad for at hun kan komme tilbake på besøk. – Men hvis ingen av brødrene mine tar over, så tar jeg over, utbryter hun.

Samvirkejunior

Hvor sterk er egentlig en traktor? På alle gårder finnes det minst én traktor som hjelper til å dra de tyngste redskapene og frakte de store høyballene. Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Felleskjøpet

år vi snakker om hvor sterk en traktor er, kaller vi det hestekrefter. Dette kommer fra gamledager da hestene hjalp til med å gjøre alt det tunge arbeidet på gården. Det var engelskmannen James Watt som derfor fant på at motorer skulle måle sin styrke i hestekrefter. I dag finnes det traktorer med alt fra bare 30 hestekrefter og opp til de sterkeste som har 600. Den mest solgte traktoren i Norge i dag har ca. 150 hestekrefter. Et menneske har bare 0,1 hestekraft. Med andre ord er en traktor veldig mye sterkere enn oss mennesker. Om en hestekraft er

like mye som en hest kan klare, er usikkert. Det sies at en hest kan ha opp til 15 hestekrefter. Det vil si at engelskmannen Watt bommet litt da han fant ut hvor mye en hestekraft er. En traktor er ikke bare sterk og kan dra tunge redskaper. Mange traktorer har en GPS-mottaker som gjør at traktoren kan kjøre eksakt der den skal kjøre. Den kjører da mye mer presist enn det sjåføren selv klarer ved hjelp av denne GPS-en. Dette er for å utnytte jorda bedre. Slik klarer man å treffe helt nøyaktig når den skal pløye, plante, så eller gjøre andre ting på jordet. På den måten får vi utnytta jorda bedre og produsert enda mer mat på samme jordet.

For å kunne kjøre traktor i Norge må man ta eget sertifikat som heter klasse T. Dette kan du ta allerede når du er 16 år gammel. Du kan begynne å øvelseskjøre med traktor ett år før dette, altså når du er 15. Den første traktoren kom til Norge i 1908. På den tiden gikk traktoren på bensin og den var vanskeligere å holde i drift. Etter andre verdenskrig utviklet traktoren seg for fullt. De begynte å bruke diesel istedenfor bensin og det kom mange nye traktormerker på markedet. Et av disse merkene er John Deere. John Deere er i dag en av de mest solgte traktorene i hele Norge.

fakta! Norges mest solgte traktor har 150 hestekrefter. 14

150

hestekrefter

16 år

GØY PÅ LANDET: – Jeg synes det virker gøy å bo på gård og ha mange dyr. Men jeg tror det er slitsomt, man må sikkert tidlig opp og det er nok mye arbeid, tror Selda Ekiz.

NRK-programlederen tror gårdslivet er fint Selda Ekiz synes det virker gøy å bo på gård og ha mange dyr. Likevel tror hun ikke hun hadde klart seg så godt som bonde selv. Selda er nemlig allergisk mot «alt».

Seld

Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Geir Otto Johansen/VG/Scanpix

elda Ekiz som er kjent fra NRK-programmene Newton og Anno, var faktisk på en del på gårder da hun vokste opp.

– Jeg har vært mye på den tyrkiske gården mamma er fra. Da jeg var liten besøkte vi familien i Tyrkia hver sommer, sier Selda.

De gårdene hun har vært på i Tyrkia er små gårder på landsbygda og de er annerledes enn gårdene i Norge. De som bor på gården har huset sitt over fjøset og har kanskje bare fire–fem kyr og mange sauer som er på beite et annet sted. – I Norge tenker jeg at alt er mer rundt gården, sier Selda.

Foreldrene jobbet på gård Selda er oppvokst på bygda. Hun kommer fra Sande i Vestfold, og der er det mange gårder. Da hun var liten var hun ofte med mammaen og pappaen på jobb i høstferien. – De pleide å jobbe som potetplukkere, kålplukkere og jordbærplukkere. Det var veldig moro for oss barna, men kanskje litt slitsomt for de voksne, tror hun. Selv er hun utdannet fysiker, men har jobbet mye som programleder i NRK. Hun er akkurat ferdig med innspillingen av en ny sesong av Anno. I serien skal 14 deltakere leve som de gjorde i gamledager. I tillegg har hun akkurat gitt ut en bok.

Lite avslapping Selv om hun har en travel hverdag selv, tror hun det er slitsomt å være bonde. – Jeg tror en bonde må stå opp tidlig og at det er mye arbeid. Det tror jeg gjelder enten man har melkekuer, dyrker korn eller grønnsaker. Man kan nok ikke slappe av så mye, tenker jeg. Men samtidig må det være utrolig gøy å se hva man faktisk får til, sier hun og smiler. Det er to ting hun tror er det morsomste med å bo på gård; ha mange dyr og kjøre traktor, hvis man er gammel nok, da. Selda er allergisk mot det meste. Det tror hun kunne gjort det vanskelig å være bonde. – Men jeg er flink til å planlegge og er veldig «handy». Hadde det ikke vært for allergien, tror jeg at jeg hadde klart meg bra.

– Norsk landbruk er viktig Selda mener at norsk landbruk er veldig viktig for oss. – Hvis vi ikke hadde hatt eget landbruk, måtte vi jo importert alt inn til landet. Det høres veldig flott ut det, men hva skjer hvis vi plutselig ikke kan kjøpe inn mat fra utlandet lenger? Da hadde vi jo hatt mange folk her som ikke hadde visst hvordan man skulle dyrke grønnsaker engang. Selda synes altså det er viktig at Norge har gårder som lager mye av den maten vi trenger.

Samvirkejunior

Hvordan vil landbruket være om 50 år? Gaute Grøtta Grav og Olaf Tufte er ikke bare kjente TV-fjes. De er i tillegg bønder som driver hver sin gård. Hva tenker de om fremtidens landbruk? Tekst Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Heiko Junge/Scanpix

Olaf Tufte

Olympisk mester og

bonde Olaf Tufte synes det beste med å jobbe på gård er at han bestemmer over seg selv og får jobbe med masse forskjellig. – Å vite at du produserer noe som kommer andre til gode, er en ganske bra følelse, sier Tufte. Men selv om han setter pris på livet som bonde, sier han at norsk landbruk har flere utfordringer i årene som kommer. Tufte legger til at norsk landbruk i dag er i forandring. – Det er vanskeligere å drive småbruk, og man må satse på stor drift hvis det skal fungere i fremtiden. Tufte tror at det om 50 år er de store gårdene som har klart seg og at de små gårdene bare drives som en hobby. – Det er allerede i dag vanskelig å overleve som bonde med mindre man har en annen jobb i tillegg. Det er dumt. Roeren og bonden forteller at dette har skjedd fordi det har blitt dyrt å kjøpe alt utstyret man trenger for å være bonde. Samtidig får bøndene mindre betalt for det de produserer. Å være bonde og idrettsutøver på toppnivå samtidig er vanskelig. – Gården vår er en familiebedrift. Uten familien min, fra den eldste til den yngste, hadde jeg ikke kunnet drive med idrett på så høyt nivå. Alle bidrar med det de kan og sammen er vi et lag. Når jeg lykkes, så lykkes de også, forteller Tufte og legger til: – På Tufte er alt mulig!

Gaute Grøtta Grav Programleder og bonde

Gaute Grøtta Grav er bekymret for norsk landbruk. – Jeg driver selv et lite småbruk og ser at det er vanskelig å tjene så bra at man kan ha bonde som sitt eneste yrke. Grøtta Grav forteller videre at han ikke liker utviklingen som sier at det skal drives med melk og korn på Østlandet, sau på Vestlandet og gris et tredje sted i landet. – Vi må ikke miste det som er det viktigste; nemlig kontakten mellom folk og dyr og kjærligheten til naturen.

Foto: TV 2

«Vi må ikke miste det som er det viktigste; nemlig kontakten mellom folk og dyr og kjærligheten til naturen.» Gaute

Programlederen og bonden er redd for at det bare er de store gårdene som overlever i fremtiden, noe som gjør at dyra ikke får det så godt. – Jeg er også redd for at det er alt for få barn og unge som vil bli bønder når de blir voksne. Programlederen er mest kjent for å lede programmet Farmen på TV 2, der mennesker skal drive en gård på samme måte som de gjorde for 100 år siden. – Mange av de som er med på Farmen får seg en overraskelse underveis. De har tatt mat i butikken for gitt. Men når du må melke ei ku for hånd i en time for å få nok til dagens grøt, da setter du plutselig stor pris på hver dråpe, forteller Grøtta Grav og legger til: – Jeg ser også hva det gjør med folk å leve tett innpå dyr. Det skaper samhold og et felles grunnlag for forståelse mennesker i mellom.

Samvirkejunior

Dette spiser vi Norske gårder gir oss mye av den maten vi spiser hver dag. Kuene gir oss melk, hønene gir oss egg og av storfe får vi karbonadedeig. Her er noen tall som viser hvor mye vi spiser og drikker hvert år i Norge. Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Scanpix

kyr og okser

griser

1147 kyllinger

2,6

hjortedyr

I løpet av livet spiser hver nordmann i gjennomsnitt:

sauer og lam Kilde: fremtiden.no 18

Frokost Til frokost drikker mange av oss et glass med melk. I Norge drikker vi mye melk – hvert år drikker en nordmann i gjennomsnitt 89,64 liter med melk. Det vil si 90 kartonger med melk på hver av oss i løpet av et år. Egg spiser mange av oss til frokost. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 11 kg egg i året. Det vil si ca. 175 egg per person i året eller ca. 1/2 egg om dagen. I påska spiser vi dobbelt så mye egg sammenlignet med ellers i året. Brød og havregrøt er også godt til frokost. Kornet som dyrkes på jordene gir oss hvetemel, havregryn, rugmel, byggmel og speltmel. Det bruker vi for eksempel til å bake brød av. I 2013 kjøpte en person i gjennomsnitt 204 brød. I tillegg bakte hver person brød hjemme i gjennomsnitt 61 ganger. Kilde: matprat.no og Ipsos MMI «Spisefakta» 2014

Middag Til middag spiser vi ofte rødt kjøtt, det vil si kjøtt av storfe eller gris. Vi spiser i gjennomsnitt ca. 18,6 kilo storfekjøtt i året per person. Det vi spiser aller mest av er biff, karbonader og kjøtt deig. Vi spiser i gjennomsnitt ca. 6 kg kjøttdeig per person i året. Det vil si 40 store hamburgere. En annen favoritt til middag er kylling. Kylling er verdens mest spiste kjøttslag. Det gir ingen allergier og er lov til å spise i alle religioner. Vi spiser bare mer og mer hvitt kjøtt, altså kylling og kalkun, i Norge. Vi spiser nå i gjennomsnitt 17,5 kg i året. Pølser spises til middag, på 17. mai og i bursdagsselskap. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt nesten 100 pølser årlig. Kilde: matprat.no

Fem om dagen Det er anbefalt at vi skal spise «fem om dagen», altså fem ulike typer frukt, bær eller grønnsaker hver dag. En av disse kan være et glass med enten appelsin- eller eplejuice. En porsjon med «fem om dagen» er like mye som du får plass til i hånden din, eller 100 gram for voksne. Frukt, bær og grønnsaker gir oss mange forskjellige vitaminer, mineraler, sporstoffer, kostfiber og antioksidanter som er bra for oss. I Norge spiser hver person 370 gram med frukt, bær eller grønnsaker hver dag. Dette er bare halvparten av de 500 grammene som er anbefalt. Av «fem om dagen» spiser vi mest bananer og epler. Kilde: frukt.no 19

Samvirkejunior Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Privat

Mathilde Helskog (10) Steigen

Jeg vil bli melkebonde sånn som mamma. Også vil jeg bli dyrlege da.

Hva skal jeg bli når jeg blir

Marte Rudi (9) Sør-Fron

STOR?

Jeg vil bli lærer. Det ser morsomt ut. Jeg har ikke så lyst til å bli bonde fordi man kan bli sparket av en ku. Jeg har ikke blitt det, men jeg er litt redd for det.

Håvard Rudi (10) Sør-Fron

Jeg skal så klart bli gardbruker. Jeg vil drive med melkeku, okser og noen høner. Også har jeg lyst til å kjøre lastebil.

Ole Ebbe Sveen-Røhne (8)

Løten

Jeg vil jobbe med dyr når jeg blir stor.

Benjamin Helskog (13) Steigen

Jeg skal jobbe som maskin entreprenør i landbruket, være lastebilsjåfør og bonde som driver med kjøttfe.

Trude

Har du lyst på kjæledyr? Kjendisveterinær Trude Mostue har gode tips til deg som ønsker et kjæledyr. Hennes beste tips er å lese mest mulig om ulike dyr før du bestemmer deg. Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Privat

jæledyr er noe mange har lyst på, men det er mye man må tenke på før man velger hvilken type kjæledyr man skal ha. Trude Mostue driver en egen liten, privat dyreklinikk i Lillestrøm, i tillegg til at hun lager produkter med krill i England og er med på ulike filmprosjekter. Hennes siste filmprosjekt var med Discovery International og handler om isbjørn på Svalbard. Mostue har mye kunnskap om kjæledyr og anbefaler at man leser og lærer mest mulig om ulike dyr før man bestemmer seg for om skal ha et kjæledyr eller ikke. – Ikke velg et kjæledyr bare fordi du syns det er søtt eller pent. Alle kjæledyr har forskjellige behov når det gjelder tid, omsorg og kostnader. Det er viktig å huske på at man skal kunne gi kjæledyret et godt liv, sier Mostue.

Trenger en kamerat Hvis du lurer på hvilket kjæledyr du vil ha, må du for eksempel tenke gjennom hvor mye tid du har til å bruke på kjæledyret. – Hunder krever for eksempel mye tid og de bør ikke være hjemme alene lenge av gangen. Hunder trives best når de får være sammen med menneskene sine. Katter er selskapssyke og de må kunne gå ut. De blir ulykkelige hvis de må være inne, forteller Mostue.

DU VÆR NØYE NÅRÆLEDYR: VELGER KJ syns ledyr bare fordi du – Ikke velg et kjæ har de at på nt, men tenk det er søtt eller pe på at e sk hu å tig vik er ulike behov. Det gi kjæledyret et man skal kunne Mostue. godt liv, sier Trude

Dyrene har ulike behov Ulike kjæledyr trenger også pleie og har forskjellige behov. – Kaniner må for eksempel ha nok plass i buret sitt og ha noe å gnage på. Hvis ikke de har noe å gnage på, vokser tennene seg altfor lange. Hun forteller også at katter og hunder med lang pels, må børstes ofte. – De fleste katter holder seg rene og fine selv, men hunder trenger hjelp. Mange hunder trenger også tannpuss hver dag. Spesielt om de er av de små rasene, sier Mostue.

Hva slags mat skal de spise? Noe som er felles for alle kjæledyrene, er at det er viktig at de får riktig type mat. – Hunder bør ha spesiallaget hundemat, men de kan også spise menneskemat som fisk og rent kjøtt. Katter må ha eget kattefôr. De er kjøttetere og kan ikke spise hundemat. I tillegg trenger de litt våtmat som for eksempel fisk eller mat av god kvalitet for katter. Hun forteller at hennes katter spiser blant annet rå fiskehoder. – Marsvin og andre gnagere trenger spesiallaget fôr fra dyrebutikk, i tillegg til ferske grønnsaker, sier Mostue.

Les masse på forhånd Hun sier også at både katter og hunder liker å ha en kamerat. – Anskaff alltid to katter, ikke bare en. Helst begge to som kattunger fra samme kull. De blir ensomme eller veldig avhengige av deg om du bare har én katt.

Mostues aller viktigste tips til deg som ønsker kjæledyr, er å huske på at kjæledyrene ikke bare er til for at du skal kose med dem noen minutter om dagen. – De skal ha et godt liv i frihet og med selskap. Les masse på forhånd. Jo mer du kan om dyrenes oppførsel, sykdom og andre ting, jo lettere kan du se om du kan tilby dem et godt liv, sier Trude Mostue.

Mons 21

Samvirkejunior

5 på gata Hvordan tror dere det er å bo på gård? Emma Skillebekk Halvorsen – Jeg tror det er kjedelig. Jeg har faktisk bodd på gården til bestemor og bestefar før. Man må feie møkk. Men man kan ri på dyr! Jeg red på en gris en gang. På gården hadde vi pakkesel som jeg også red på. Det er sikkert kult å spille fotball med grisene og eslene.

Femteklassingene på Nøkkeland skole i Moss er ikke helt enige om de ville bodd på gård eller ikke. Tekst og foto: Natalie Kristiansen

Oliver Kjeilen Stavdal – Jeg tror det er gøy å bo på gård. Man kan bli vekka av hønene istedenfor vekkeklokke. Men man må jobbe mye og det lukter ekkelt i fjøset. Jeg syns også det er gøy å ri, jeg har ridd på hest før, men ikke gris. Jeg kjenner en sjuåring som tjener masse penger fordi han bor på gård. Jeg kunne bodd på gård hvis vennene mine var i nærheten.

Thomas Nguyen

Jesper Hertz Hannestad

Mina Rui-Gjetrang

– Jeg tror det er hardt arbeid å bo på gård. Men sikkert litt gøy også. Man kan leke med grisene for eksempel. Hvis man er dyreelsker er det sikkert helt perfekt å bo på gård. Jeg kunne nok bodd på gård hvis vi hadde hatt internett.

– Det hadde vært kult å prøve å bo på gård, men det kan bli litt kjedelig i lengden, tror jeg. Men man får fort flesk og bacon. Det er kanskje litt kjedelig hvis man bor på landet og vennene ikke er i nærheten.

– Oldemoren min bodde på gård. Jeg syns det var gøy å feie møkk, jeg. I tillegg tror jeg det er gøy å plukke egg og barbere sauene. Jeg er veldig glad i dyr, så jeg tror jeg hadde likt å bo på gård! Man har også en jobb som er der man bor.

Dyrepoliti

Visste du at...

Norge har fått eget dyrepoliti, og ordningen prøves ut i Trondheim.

…elefanter ikke kan hoppe. …det er fysisk umulig for en gris til å se opp på himmelen. …kaniner kan løpe så fort som 72 km/t. …i Norge finnes det omtrent 2400 dyrearter som er utrydningstruet. …i Norge har vi ca. 250 forskjellige hunderaser. …en ku har fire mager.

Quiz

Kilder: www.artigste.net, www.wwf.no og www.snl.no

1) Hvor mange bokstaver er det i alfabetet vårt?

Ku med hull i magen På Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, Akershus, forsker de på dyr. Derfor har de blant annet kuer med hull i magen sånn at de kan se hvordan kuene ser ut inni. I tillegg har de egne maskiner som sjekker hvor ofte hver enkelt ku spiser i løpet av et døgn og tester ut hvilken type fôr som er best for den enkelte.

Teknologi Teknologi gjør arbeidet på gården enklere. I 2000 kom den første melkeroboten til Norge. I dag kan traktoren stilles inn slik at den kan kjøre av seg selv ved hjelp av GPS.

2) Hvilken verdensdel er den største? 3) Hvilken måned har færrest dager? 4) Hva heter hovedstaden i Danmark? 5) Hva heter heksa som alltid prøver å stjele Onkel Skrues lykketiøring? 6) Hvem ledet hæren som tapte slaget ved Waterloo? 7) Hva heter hovedstaden i Australia? 8) I hvilket fylke bor en som kalles stril? 9) Hvilket produkt kalles: Et lite stykke Norge?

Hellige dyr

10) Hva heter TINEs produkter for barn?

I ulike religioner og land er dyr hellige. Innenfor hinduismen er mange dyr hellige, dette gjelder spesielt kuer.

11)

Dersom du vil lære mer om landbruk når du blir eldre, er det mange videregående skoler du kan velge mellom. For eksempel i Østfold finnes det to skoler du kan gå på landbrukslinja: Kalnes og Tomb videregående skoler. I Hedmark er det også to skoler for landbruk: Jønsberg og Storsteigen videregående skoler. Hvis du bor i Rogaland kan du velge mellom hele tre ulike skoler med landbruk som studievalg: Tveit, Vinterlandbruksskolen på Jæren og Øksnevad videregående skoler. I tillegg til disse skolene finner du enda flere skoler som tilbyr landbruk som studievalg på utdanning.no

Vil du studere landbruk?

Astrid Lindgren har skrevet en bok som handler om ei som bor i Mattisborgen og har en venn som heter Birk. Hva heter hun?

Fant du me g i bladet?

Hei! Jeg er FK-mannen i filmen «Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa». Jeg har gjemt meg på forskjellige steder i Samvirke Junior. Klarer du å finne meg? Send inn hvor mange sider du finner meg på. Du kan vinne et gavekort på 500 kroner som du kan bruke i Felleskjøpets butikker. NB! Bildet på forsiden og til venstre her, skal ikke telles med. Vi trekker ut 10 vinnere som får gavekortene i posten.

Antall:

Adresse:

Klipp ut og send inn ditt svar til; Felleskjøpet Agri SA Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Postnr/-sted:

Att. Oddrun Karlstad

Foto: Christin Pettersen

Navn:

Hva heter barna til?

1) Sau

2) Ku

4) Hest

Foto: Arvid Aas

5) Geit Svar: 1) Lam | 2) Kalv | 3) Kylling | 4) Føll | 5) Killing

3) Hane