Samvirke nr. 10 - 2015 by Felleskjøpet Agri

110. ÅRGANG

Mange nyheter på Agroteknikk

Nytt styremedlem i Felleskjøpet

Vi satser på sauen

Felleskjøpet Agri lanserer i samarbeid med sine leverandører mange nyheter til Agroteknikk. Her kan du lese mer om dem. side 10

Sveinung Halbjørhus, Hemsedal, er nytt styremedlem i FKA. – Spiller vi kortene våre riktig, har jeg tro på at vi vil lykkes, sier han. side 12

Mina Sjuve Klaseie og mannen Anders driver med sau. – Målet vårt er å drive på heltid, sier de. side 28

Samvirke

Felleskjøpet – best for alle I strategiarbeidet er det enighet om at Felleskjøpet skal være best for alle typer produsenter. Tillitsvalgte Hans Petter Aurstad (bildet) og Ole Bjørner Flittie forteller hva de ønsker seg av Felleskjøpet i framtida. Side 5

#10

November 2015

Gjør en spennende reise til

Fly og tog er i tillegg til buss og egen bil gode alternativer for å komme seg til Agroteknikk. Lillestrøm togstasjon ligger vegg i vegg med Norges Varemesse, og toget fra Oslo Lufthavn Gardermoen tar bare 10 minutter, og går hvert 20. minutt.

Fredag 27. november blir det bønder i by’n når Hellbillies spiller i Oslo Spektrum for besøkende på Norges største landbruksutstilling. Dette blir en eksklusiv konsert for alle som besøker Agroteknikk. Gå inn på agroteknikk.no for å lese mer om konserten og hvordan du sikrer deg billetter.

-weekend Kombinert med Hellbillies-konserten, juleshopping og alle tilbudene som finnes i Oslo/ Lillestrøm-området, kan et besøk på Agroteknikk bli en weekend for langt flere enn de som først og fremst er interessert i maskiner. Om du ikke kommer på egen hånd, så kan du sjekke med din lokale forhandler eller lokale reiseoperatør om det er laget eget reiseopplegg du kan benytte deg av. Agroteknikk er igjen fulltegnet med mer enn 180 utstillere, og utstillingsarealet er utvidet med ytterligere 4000 m2 og i år er det fem fulle haller spekket med: • 105 råferske maskinnyheter - mange direkte fra Agritechnica i Hannover • Løsninger for framtidas landbruk og entreprenørdrift. • Egen arena for kompetanse, innovasjon og rekruttering • Eget fagprogram med Tine Rådgiving og Norsk Landbruksrådgiving • Utvidet i-mek-areal i egen hall

SAMVIRKE

#10 2015

Samvirke Rammebetingelser for fremtiden

#10 2015

god hovedretning for selskapet. Vi har nådd mange av målene vi satte oss da strategien ble vedtatt i 2011. Samtidig er det slik at man hele tiden må vurdere utviklingen med tanke på fremtidige muligheter og utfordringer – og sette seg nye mål. Når vi staker ut kursen for fremtiden er det viktig for oss at våre medlemmer er med. Med et bredt engasjement får vi utnyttet styrken og kompetansen både i medlemsmassen og hos de ansatte i organisasjonen. Rundt 200 tillitsvalgte og styret er derfor involvert gjennom aktiviteter, distriktsråd og distriktrådsleder-samlinger. I tillegg har vi ledersamlinger internt i selskapet slik at flere hundre tas med på råd når strategien legges.

este år fyller Felleskjøpet 120 år. Et slikt jubileum er vi selvfølgelig veldig stolte over, og dette viser at vår driftsform og måte å gjøre ting på fungerer godt. Vi har lykkes i fellesskap gjennom mange generasjoner og Felleskjøpet som samvirke er i dag et solid selskap. Selve jubileet lover jeg at du vil få høre mer om i året som kommer. Akkurat nå jobber store deler av organisasjonen med fremtidens strategi for Felleskjøpet. I hovedtrekk opplever vi at den eksisterende strategien har vært, og er en

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Mona Vaagan Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 10.11.2015 Neste nr. utkommer: 15.01.2016

Tilbakemeldingene fra prosessen så langt har vært mange, men rammebetingelser utpeker seg som et av de temaene det er samstemmighet rundt at man ønsker et sterkt fokus på fremover. (Se også artikkel side 5–9 i dette Samvirke). I forbindelse med strategigjennomgangen var derfor Felleskjøpets styre og ledelse nylig i Brussel for å bli oppdatert på hvordan EU utvikler sin landbrukspolitikk – og hvilke vurderinger man gjør fra ulike organisasjoner om blant annet utviklingen innen internasjonale handelsavtaler som også kan påvirke norske forhold. En av læringene fra møtene i Brussel er at man fra EU sin side ser på matindustrien som en motor for å få fart på økonomien og øke sysselsettingen i en presset økonomisk situasjon. EU har også konkrete tiltak på plass for å prioritere

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261

Samvirke er Felleskjøpets medlemsog fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

unge bønder og fremme en mer miljøriktig matproduksjon. Også i Norge er matindustrien og landbruket en viktig verdikjede som sikrer verdiskapning og sysselsetting nasjonalt. Dette i en tid hvor nedbemanning i oljeindustrien er et stort tema. Samtidig er vi i Norge helt i front på å drive produksjon av mat på en bærekraftig måte. Delegasjoner fra EU er i Norge for å lære hvordan vi holder bruken av antibiotika nede som ett eksempel. Når verden må øke sin produksjon av mat med 70 % og vi har behov for å styrke sysselsettingen også i Norge – bør styrking av rammebetingelsene for vår næring derfor settes i høysetet. Som en ekstra dimensjon kan vi jo også ta med at når vi øker Norges matproduksjon, øker vi samtidig verdens matproduksjon på en mer bærekraftig måte enn om vi i Norge skal importere mange av de samme varene. Da bør dette nærme seg en «done deal» etter min oppfatning. Siden dette er årets siste utgave av Samvirke vil jeg benytte anledningen til å takke for alt godt samarbeide i 2015. I Felleskjøpet har vi fortsatt mye vi skal gjøre før vi tar juleferie, men med de planene vi har for neste år kan jeg allerede nå love at vi har et aktivt og spennende år foran oss også i 2016. Jeg gleder meg til å fortsette dialogen og utviklingen av samvirket.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i abonnement. A nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q R-kode-applikasjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#10 2015

PÅ INNSIDA

KRETSMØTENE VINTEREN 2016

Invitasjoner til kommende kretsmøter vil bli sendt per post til alle medlemmer, enten som vedlegg til Samvirke eller som egen post. Komplett oversikt over møtene vil stå i Samvirke i januar. Kretsmøtene arrangeres i perioden 22. februar–17. mars, i alt 105 møter. For første gang vil

medlemmene i Nordmøre og Romsdal møte på kretsmøter i FKA-regi. I alt seks møter avholdes i dette området. Det legges i møtene opp til å få tilbakemeldinger på en utvalgt problemstilling i samspillet mellom medlemmene og selskapet eid av dem selv.

FKAs STYRE I BRUSSEL

34 INNHOLD Mange produktnyheter på Agroteknikk....................................10 Felleskjøpet fikk 3 gull og 7 sølv.....14 Unge bønder frykter ikke framtida..........................................16 – Vi skal gi kundene trygghet..........18 Nytt styremedlem: Sveinung Halbjørhus.......................20 Bonde nr. 1 000 og hans mentor.....24 Med sau på heltid...........................28 Nye gjødselpriser............................31 Resultat av leserundersøkelsen......32 «Gårdsolympiade» i Bodø................34 Gi oksen mer grovfôr......................36 Landbruksjuss: Om odelsloven........38 Utsyn – nytt fra verden...................40

SAMVIRKE

#10 2015

Styret i Felleskjøpet Agri var i slutten av oktober i Brussel. Målet med turen var å komme tettere på det som skjer i EU og som er viktig for norsk landbruk. På programmet sto møte med Norges EU-ambassadør, Norges næringsråd, landbruksråden, Lantbrukarnas Riksförbund, Orkla og NHO. Et EU med store utfordringer gikk igjen som tema. Den økte flyktningestrømmen til Europa tar mye fokus. Videre ble det tegnet et EU med en aldrende og synkende befolkning, høy arbeidsledighet spesielt blant ungdom og oppblomstring av radikale krefter. Også ustabiliteten siden Russlands annektering av Krim der Europas grenser ble utfordret for første gang siden andre verdenskrig, ble belyst av flere. TTIP-forhandlingene, der målet er å fjerne handelshindringer mellom EU og USA, fikk likevel størst oppmerksomhet. Europeisk matindustri har hatt eksportvekst med 6,5 prosent de siste årene og har også den største veksten målt i antall

FKAs styreleder Einar Enger snakket med NHOs daglige leder i Brussel, Roar Gulbrandsen. (Foto: Gro Tvedt Anderssen).

arbeidsplasser. Det er nå økte forskjeller i matpriser mellom EU og Norge, fordi EU har nærmet seg verdensmarkedet. Med dette har EU styrket konkurransekraften på mat, og landbruket ønsker en frihandelsavtale med USA. For styret i Felleskjøpet var det spesielt interessant å høre om hva TTIP kan bety for Norge. Norge er EUs sjette største handelspartner for landbruksvarer og spørsmål som ble særlig diskutert var naturlig nok tollvern, samt beskyttelse av sensitive produkter. Styret avsluttet turen med gode innsikter det er viktig å ha med i Felleskjøpets arbeid med ny strategi.

STOR PÅMELDING TIL UNG BONDE-SAMLING Per dato er det påmeldt 370 til Ung Bonde-samlingen på Lillestrøm siste helga i november. Vi opplever en positiv oppmerksomhet rundt vår satsing mot gruppen unge bønder, og interessen for å delta på samlingen er et godt eksempel på det.

UNG BONDE LOKALT

Ung Bonde-samling i Harstad.

På en rekke steder er det i løpet av høsten arrangert unge bønder-samlinger i lokal regi. Blant annet i Harstad, der avdelingen hadde invitert til «faglig påfyll og pizza». 16 forventningsfulle unge bønder møtte opp på verkstedet, hvor nesten alle forretningsområder var representert. Årsmøteutsending Roger Jakobsen representerte de tillitsvalgte på samlingen.

ORGANISASJON

Et Felleskjøp for alle • Felleskjøpet skal være for alle. Store proffkunder, deltidsbønder, nisjeprodusenter og andre skal alle få det de trenger hos Felleskjøpet. • Det er det stor enighet om i strategiarbeidet som nå pågår. • Så – hvordan skal selskapet drives for at alle skal få konkurransedyktige betingelser og se seg tjent med å være medlem og handle med Felleskjøpet i framtida? Tekst og foto: Håvard Simonsen

åndtering av ulike kundegrupper har alltid vært et tema i samvirkeorganisasjoner. Og det er stort spenn også i Felleskjøpets kundemasse. Under høstens samlinger der de tillitsvalgte har arbeidet med selskapets strategi, har det imidlertid vært bred enighet om at det er viktig å ta vare på alle. Både fordi det styrker Felleskjøpet og medlemmene økonomisk, men også fordi det bidrar til landbruk i hele landet og størst mulig norsk matproduksjon. – 11 prosent av driftsmiddelkundene våre står for 70 prosent av omsetningen innenfor driftsmidler. Mange av de store kundene handler for flere millioner kroner i året, mens gjennomsnittet for den store kundemassen som utgjør 30 prosent av omsetningen er under 100 000. Spørsmålet er hvordan vi som organisasjon best takler dette framover, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

STOR ENIGHET: Styreleder Einar Enger og konsernsjef John Arne Ulvan har fått en nokså samstemt marsjordre fra de tillitsvalgte.

Enig om prioriteringer – Skal du få gode løsninger i et samvirke, må du sørge for å få tak i synspunktene til de som representerer medlemmene, og det er der vi har begynt i strategiprosessen, sier styreleder Einar Enger. Han viser til at det er gjennomført regionvise møter, samling for distriktsrådsledere og nå tillitsvalgtsamlinger. På nyåret vil strategiarbeidet også legges fram i kretsmøtene.

SAMVIRKE

#10 2015

ORGANISASJON

– Vi må vite hva det store flertallet mener, og her tror jeg vi er ganske gode i Felleskjøpet. Det som slår meg etter høstens samlinger, er hvor forbausende enige vi er om hva som skal være prioriteringene, fortsetter Enger. Det er så langt satt opp fem prioriterte områder: • Bondenytte – bonden er Felleskjøpets viktigste kunde • Drive politisk påvirkning • Lede an i forskning og utvikling • Ytterligere øke kompetansen i organisasjonen • Videreutvikle Felleskjøpets digitale plattform – Det er ikke foretatt noen prioritering mellom temaene og de kan bli noe omformulert. Det vil også kunne komme inn andre strategisk viktige grep og satsingsområder i det videre arbeidet. Men jeg oppfatter at dette er marsjordren til styret og ledelsen fra de tillitsvalgte, sier Enger. Holder retningen Enger og Ulvan håper arbeidet vil ha kommet så langt at styret kan ta stilling til hovedpunktene for det strategiske arbeidet før jul. Da er det ventet at også utredninger rundt andre viktige spørsmål vil være tema, som blant annet korn-/kraftfôrkjeden og beslutninger rundt fabrikkstruktur i kraftfôrproduksjonen. – Vi holder retningen i forhold til strategien som vi tidligere har lagt. Jobben som nå gjøres vil gi oss viktige innspill om nye forhold og justeringer, men det er ikke noe som tyder på at vi på kort sikt vil avvike vesentlig fra den overordnede strategien vi har, understreker Ulvan. Alle må oppleve fordel – Hvordan sikre at Felleskjøpet blir en naturlig partner for alle? – For det første er Felleskjøpet for alle i dag, og det skal vi videreføre. Så er det selvfølgelig en problemstilling hvordan vi som samvirkeforetak forholder oss til

SAMVIRKE

#10 2015

ulike kundegrupper. Da kan det være nyttig å dvele litt ved hva som er likhet, og dette opplever jeg at det er noe ulike oppfatninger om. Skal alle ha absolutt like betingelser, eller er det mer fruktbart å tenke at alle skal ha en fordel? I mitt hode må alle oppleve at de har en fordel av å være med i Felleskjøpet, ellers risikerer vi at mange ikke vil være interessert i å være medlem. Det vil alle tape på. Derfor må vi designe et system som ivaretar alle på best mulig måte, sier Ulvan.

«Alle må oppleve at de har en fordel av å være med i Felleskjøpet, ellers risikerer vi at mange ikke vil være interessert i å være medlem.» – Felleskjøpets tilbud til store kunder må være minst like gode som det de kan få andre steder. Vi må gi uttelling for at stordrift gir mer rasjonelle løsninger i samhandlingen mellom bonden og Felleskjøpet. Samtidig må Felleskjøpet ha en så god inntjening at vi kan gi tilbud til mindre produsenter som ingen av våre konkurrenter kan gjøre bedre. Skalaen i våre betingelser må være tilpasset markedet. Dette har Felleskjøpet vist at vi er i stand til. Et nokså ferskt eksempel er sentralisering av kraftfôrproduksjonen og omlegging av fraktopplegget for å effektivisere og spare kostnader. Det ble en god og ganske fredelig prosess fordi alle så at de fikk fordeler i form av lavere kraftfôrpris, sier Enger. Han legger imidlertid ikke skjul på at utfordringene vokser jo større forskjeller det blir mellom bøndene.

Framtidig partner På samlingene i høst er det pekt på at store bruk med stadig mer spesialiserte produksjoner blir krevende kunder i framtida. Disse brukene vil også være svært avhengig av, og dermed sårbare, i forhold til kompetanse, leveranser og service. – For mange driftsenheter tror jeg det i framtida vil være like naturlig å se Felleskjøpet som en partner som en ren leverandør av driftsmidler. Dette er noe vi skal tenke gjennom hvordan vi kan legge til rette for. Gjennom IT-løsninger og andre løsninger må vi integrere samhandlingen med Felleskjøpet for å gjøre drifta og hverdagen for bonden så enkel og effektiv som mulig. Her har både Felleskjøpet og bøndene mer å hente, sier Ulvan. 120 års tilpasningsevne Arbeidet med å peke ut kursen for Felleskjøpet er omfattende. Det meste gjøres denne gang med egne ressurser i administrasjonen og blant de tillitsvalgte. Og som vi tidligere har skrevet, vil strategiarbeidet heretter bli en rullerende prosess, der organisasjonen hele tiden skal være i stand til å gjøre endringer og tilpasninger. – Vi gjør dette for å dyktiggjøre oss slik at Felleskjøpet blir i stand til å vinne konkurransen også framover. Vi må forstå hva som foregår i samfunnet, og vi må se det så tidlig at vi er den første som tilpasser oss. Det har Felleskjøpet klart i snart 120 år, og det er ikke noe som tilsier at vi ikke skal greie det også framover, sier Enger. Han viser til at ikke mange andre selskaper på størrelse med de store samvirkeselskapene i landbruket kan vise til en liknende alder, tilpasningsevne og gjennomføringskraft. – Det skal vi ha med oss og være stolte over, sier han.

– Felleskjøpet må være best – Felleskjøpet må være best. Det blir bare viktigere for bonden i framtida. Tekst og foto: Håvard Simonsen

et er det samstemte budskapet fra «fjellbonden» Ole Bjørner Flittie og «flatbygdbonden» Hans Petter Aurstad. Som tillitsvalgte har de begge vært involvert i strategiprosessen, en involvering de mener er viktig for at Felleskjøpet skal få input fra medlemmene, men også for å sikre at medlemmenes synspunkter følges opp i organisasjonen. Ole Bjørner Flittie i Lesja er ny tillitsvalgt for Felleskjøpet-medlemmene i Nord-Gudbrandsdalen. Hans Petter Aurstad fra Ullensaker har lengre fartstid og er nå regionrådsleder for Akershus og Østfold. Som store mjølkeprodusenter har Flittie og Aurstad ganske like utgangspunkt, men Aurstad driver i tillegg en betydelig kornproduksjon. Det er

imidlertid store forskjeller fra fjellbygda Lesja der landbruket står for halvparten av sysselsettingen til flyplasskommunen Ullensaker med enormt vekstpress. – Begynner det å rakne for landbruket i Lesja, er det klart at det fort vil gå ut over barnehager, skoler, handel og andre ting vi har rundt oss i samfunnet, sier Flittie. Proffere og spissere Samvirke har møtt de to for å få synspunkter på strategiprosessen og hva slags Felleskjøp de mener bøndene har behov for i framtida. Og selv om mye er forskjellig, er Flittie og Aurstad nesten overraskende samstemte om Felleskjøpets oppgaver og virkemiddelbruk. – Noe av det viktigste vi kan legge i strategien er at Felleskjøpet må være

Hans Petter Aurstad (39) • Årsmøteutsending for Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll og Hurdal, samt region rådsleder for Østfold og Akershus. • Driver mjølkeproduksjon med 475 tonn kvote på gården Kjos. Han har i tillegg 800 dekar korn og driver totalt 1100 dekar dyrka pluss beiter. • Gift, tre barn.

BESTE LØSNING: – Felleskjøpet må være den beste aktøren og ha løsningen for hver enkelt bonde, men i framtidas landbruk tror jeg ikke det er mulig at alle skal få samme varen til samme pris, mener Hans Petter Aurstad.

SAMVIRKE

#10 2015

ORGANISASJON

BÆREKRAFTIG: Ole Bjørner Flittie mener norsk matproduksjon må være bærekraftig. – Selv om soyaimporten er så bærekraftig den kan bli, tror jeg vi på sikt må bli mer selvforsynt med protein, og vi kan ikke legge opp til stordrift for stordriftas egen skyld, sier han.

Ole Bjørner Flittie (34) • Årsmøteutsending for Lesja og Dovre. • Driver mjølkeproduksjon med 650 tonn kvote på gården Flitti som er på 690 dekar dyrka jord. • Gift, tre barn.

best på de områdene vi allerede arbeider innenfor. Dette blir bare viktigere for bonden i framtida, sier Flittie. – Vi må være proffe i det vi driver med og levere kvalitet i alle ledd, istemmer Aurstad. Han legger raskt til at det er enkelt å si, men mer krevende å gjennomføre. – For å få til dette, må vi vite hvilke kunder vi har med å gjøre. Felleskjøpet må segmentere kundegrupper og på bakgrunn av det yte informasjon og støttefunksjoner direkte til den enkelte kunde ut fra hva vi vet det er behov for. I takt med voksende produktivitet, færre driftsenheter og økt profesjonalitet, må Felleskjøpet henge med på utviklingen både i for- og ettermarked. Det vil kreve mer spesialisering hos konsulenter, verksteder osv., sier han. Flittie er opptatt av det samme. – Felleskjøpet må spisse virksomheten både i forhold til produkter og rådgiving for å møte stadig mer spesialiserte bønder. Felleskjøpet må være best på å følge opp etter at varen er solgt. Mitt inntrykk er at mange selgere har for mye å gjøre. En må ta hensyn til hvilken kapasitet som trengs ved et salg. Det er ingen hemmelighet at Felleskjøpet har slitt litt med i-mek i området vårt. Skal vi drive med i-mek, må vi gjøre det ordentlig. Felleskjøpet får det jo til på mange områder. Her i norddalen tror jeg for eksempel at folk er veldig godt fornøyd med verksted og service på

SAMVIRKE

#10 2015

traktorer og maskiner ute på gårdene, sier han. For Flittie er kraftfôr det viktigste kontaktpunktet mot Felleskjøpet. – Vårt lokale innkjøpslag, sjåførene og systemet for øvrig fungerer kjempebra. Det betyr mye at denne type kontakt fungerer bra, understreker han. Store og små Aurstad mener det er viktig at Felleskjøpet tar vare på både store og små.

«Felleskjøpet er landsdekkende og kan ta vare på alle. Det er en posisjon ingen av konkurrentene våre har.» – Hvis vi segmenterer kundene vil det etter mitt skjønn være lettere å styre informasjon, prising og annet inn mot alle typer bruk, enten det er store grønnsaks- og husdyrprodusenter eller en liten kornprodusent. Felleskjøpet må opptre slik at vi er den beste aktøren og løsningen for hver enkelt bonde, men ikke nødvendigvis på like vilkår. I framtidas landbruk tror jeg ikke det er mulig at alle får samme varen til samme pris.

Skal vi ta vare på de store, må de få fordeler av at de er store. Det kommer også de små til nytte. Felleskjøpet er landsdekkende og kan ta vare på alle. Det er en posisjon ingen av konkurrentene våre har, sier han. – Tar vi for eksempel kvantumsrabatten på kraftfôr, er ikke forskjellen ved å ta et fullt vogntog kontra seks tonn så stor at jeg føler forholdet er urimelig eller at de mindre produsentene blir skviset. Noen gulrøtter må en jo ha for å være konkurransedyktig, sier Flittie. Han deler Aurstads oppfatning av at mindre kunder er tjent med at Felleskjøpet også tiltrekker seg de store. – Samvirke må være en fornuftig balansegang som alle er tjent med, men hvis ingen tar store kvanta, blir det dyrere også for de små. Jeg tror balansen i Felleskjøpet er ganske bra slik den er i dag, fortsetter han. Godt korn – godt kraftfôr Flittie sier det alltid vil være noen som er misfornøyd eller som handler utelukkende ut fra pris. Selv er han villig til å betale noe mer for å sikre godt norsk korn som råvare i kraftfôret. – Felleskjøpet er avhengig av å ha en viss markedsandel i kornområdene. Jeg tror vi ute i distriktene må være med på å betale litt for at kornbøndene skal gjøre en best mulig jobb og sikre oss godt norsk korn. Så lenge vi har transporttilskudd, må vi tåle en pris på kraftfôret som sørger for dette, sier han.

LANDBRUK BETYR MYE: – Rakner landbruket i Lesja, vil det fort gå ut over barnehager, skoler, handel og andre ting vi har rundt oss i samfunnet, sier Ole Bjørner Flittie. Her med f. v. sønnen Trond Henrik, nevøen Iver August, sønnen Ole Johan og dattera Anna Ovidie.

Bærekraftig landbruk Det er ikke bare kornkvaliteten Flittie er opptatt av, men at vi trenger norske råvarer i en bærekraftig matproduksjon. – Her mener jeg Felleskjøpet er viktig, både for kornpolitikken generelt, som rådgiver i forhold til bruk av kraftfôr og som utvikler av fôr. Jeg tror vi er nødt til å finne mer bærekraftige måter å drive på enn å importere så mye soya som vi gjør. Selv om soyaimporten er så bærekraftig den kan bli, tror jeg vi på sikt må bli mer selvforsynt med protein, sier Flittie og mener det handler om mange ting. – Vi kraftfôrkjøpere må være villig til å betale kornbonden for å produsere korn med høyere proteininnhold, vi må lete etter andre råvarer, og ikke minst må husdyrbrukerne bli flinkere til å produsere mer og bedre grovfôr. Det som i hvert fall trigger meg som bonde er å produsere mest mulig på egne ressurser, sier han.

Flittie er også opptatt av at store enheter er lite bærekraftig dersom det ikke ligger til rette for det. – Det er ikke noe poeng å bygge opp store driftsenheter hvis det ikke er bærekraftig. Det er vanskelig å forsvare 70-80 kuer hvis du må kjøre flerfoldige mil etter fôr og ut igjen med møkk. Vi kan ikke legge opp til stordrift for stordriftas egen skyld. Forholdene må være til stede, sier han. Bindeledd til forbrukerne – I strategiarbeidet skal vi ha med oss at Felleskjøpet er en viktig binding mot forbrukerne. Jeg tror reklamesatsingen har vært positiv for landbruket, og at dette kan brukes enda mer. Vi kan drive i vår egen verden og tro at det vi gjør er bra og riktig, men det hjelper ikke hvis vi ikke får fortalt det utad. Jeg tror også vi må være forberedt på å bli kikket mer i kortene, slik vi blant annet har sett når det gjelder kraftfôr og krav til løsdrift.

Hvis vi ikke er åpne med hva vi driver med, tror jeg fort vi kan få et negativt rykte. Jeg tror vi må bli flinkere til å vise landbrukets både positive og negative sider, og Felleskjøpet må bidra til å synliggjøre jobben den norske bonden gjør for landet, sier Flittie. Liker prosessen Aurstad synes strategiprosessen har vært veldig god, særlig fordi den er tatt helt ned til alle tillitsvalgte. – Det mest positive er kanskje at de tillitsvalgte nå vil være med i en rullerende prosess. Da kan vi hele tiden følge med på om målene blir nådd, sier Aurstad. – Felleskjøpet synes oppriktig opptatt av å få innspill og synspunkter fra eierne, men da er det også viktig at en bruker dem, understreker Flittie.

SAMVIRKE

#10 2015

MASKINER

Stor nyhetslansering på Agroteknikk Felleskjøpet Agri lanserer i samarbeid med sine leverandører mange nyheter til Agroteknikk. Her tar vi en gjennomgang av nyhetene, som alle vil bli å se på FKAs stand i Hall B 26.–29. november.

Tekst: Oddrun Karlstad

groteknikk er en stormønstring av maskiner og redskap til landbruket. I samarbeid med våre leverandører har vi over tid arbeidet med å finne frem til nyvinninger på produkter som vi ønsker å vise frem. Alle produktene har flere nye løsninger enn de som er nevnt her, så sjekk det ut når du besøker Felleskjøpet.

JOHN DEERE John Deere traktor – ny 6R-serie. Denne serien består av ni modeller hvor de seks minste er nye og består av to chassis-størrelser. Modellene har fått nytt interiør, CommandArm har fått forbedret utseende og nye betjeningsfunksjoner. Traktorene har også høyere motoreffekt, og for å forbedre drivstofføkonomien er både den trinnløse og

dobbelclutch- transmisjonen forbedret. Ny framaksel gir enda bedre svingradius og høyere nyttelast. John Deere traktor – 6M-serie. Hele denne serien fornyes nå og har i tillegg fått en helt ny modell, 6195M. Alle tilpasses skjerpede avgasskrav i Final Tire 4. 6M-serien har fått nye alternativer når det gjelder transmisjonen. Den har også CommandQuad med automatisk gruppe- og hurtiggirskift. Alle modellene er oppgradert med høyere effekt. John Deere front- og doble bakmonterte slåmaskiner, med betegnelsen F310R og F350R – arbeidsbredde på henholdsvis 3,1 og 3,5 meter på frontmonterte og doble bakmonterte maskiner med betegnelsen R870R, R950R og R990R – arbeidsbredde 8,7, 9,5 og 9,9 meter. Alle modeller er utstyrt med stengelbehandler.

ÅRSKAVALKADE 2015

SAMVIRKE

#10 2015

– Et oppgjør for hele landet

Supportavtale for presisjonsbønder

FKAs styreleder, Einar Enger, sa før jordbruksoppgjøret at Stortingets landbrukspolitikk måtte følges opp utfra det det er flertall for. Norges matproduksjon skal også holde tritt med den sterke befolkningsveksten i landet, sa han.

Felleskjøpet lanserte i mars supportavtale for brukere av John Deeres AMS-utstyr og FarmSight-løsninger. 20 spesialutdannete teknikere utgjør støtteapparatet overfor kundene.

Ny treskerserie fra John Deere viderefører T-serien fra 2007 (Foto: Magnus Godiksen).

John Deere F440R/C440R halmsats til rundballepresser. Dette er etter et fastkammerprinsipp der det under pressing av tørr halm kan være utfordringer med å få ballen til å rotere. Halmsatsen vil minimere denne problematikken samtidig som den reduserer effektbehovet. Halmsatsen vil være tilgjengelig på alle modeller av fastkammerpresser. John Deere T-serie tresker. Dette er en ny serie treskere som viderefører T-serien som kom i 2007. Nytt er blant annet loelevator, slager er lik dagens utgave, mens broen er forlenget fra 116 til 124 graders vinkel, noe som gir større areal å jobbe på. Det er mer som er nytt på denne serien, det kan du sjekke ut med våre salgskonsulenter. John Deere R-serie – nye frontlastere. Denne har nytt design på lasterarmen og har tre ulike løsninger for parallellføring.

John Deere 6125R (Foto: Håvard Simonsen).

Dette gir bedre sikt og mulighet for full sving og pendel med de største hjulene og svingbare forskjermer. John Deere N-P-K sensor. Dette er en sensor for bruk ved påføring av husdyrgjødsel. Sensoren måler fortløpende innholdet av både nitrogen, fosfor og kalium under spredning. Sensoren monteres på hovedrøret på gjødselvogna og har en egen enhet for databehandling. Man kan legge inn ønsket både maks- og minimumsverdier av nitrogen, systemet regulerer og gir en helt jevn påføring av gitte næringsstoffer over hele skiftet. Økte priser på mineralgjødsel og strengere miljøkrav gjør at det bør være stor interesse for denne typen løsning.

oversikt over alle skifter, grøder og avlinger. Du kan også sammenligne skifter med tidligere års produksjon via dette systemet, som også kan brukes via fjernhjelp til for eksempel en maskinfører/entreprenør, rådgivningstjeneste eller andre samarbeidspartnere. John Deere/Tama B-Wrap nett. Dette er en helt ny type nett som er spesialdesignet for halm og høy, og som forenkler lagringen. Nettet gir en heldekkende overflate med pusteegenskaper. Det gir fra seg fuktighet samtidig som det er helt tett for inntrenging av væske. Nettet er spesielt godt egnet for utelagring. Kan benyttes til alle John Deere sine variabelkammerpresser i 800- og 900-serien.

MyJohnDeere.com – Felleskjøpet tar nå i bruk John Deeres nettløsninger for både dokumentasjon og maskinstyringsverktøy. Med dette verktøyet får du

Reinhardt innfusjonert i FKA

Jobber for bondens framtid

I mars ble Reinhardt Maskin innfusjonert i Felleskjøpet Agri. Selskapet har gjennom lang tid opparbeidet seg en unik posisjon innen leveranser av maskiner og utstyr til VAPI-markedet, det vil si Vei, Anlegg, Park og Idrett.

– Det må ikke være noen tvil. Vi arbeider for at bonden skal oppleve oss som sin nærmeste samarbeidspartner og sin viktigste kompetanseleverandør, sa konsernsjef John Arne Ulvan i sin tale til Årsmøtet i april. SAMVIRKE

#10 2015

MASKINER

TORNUM Tornum IDC styringssystem er et nytt styringssystem som kan kontrollere og styre vanninnholdet ut av en kontinuerlig korntørke. Systemet består av to alt. fire vanninnholdssensorer og en styreenhet. Det kan også kobles til en temperatursensor som plasseres i enten tørke- eller kjøleområdet på tørka. Informasjon fra disse måleenhetene gir informasjon om vanninnhold både ved inn- og utmating av kornet i tørka. Fra Tornum vises også pelletsbrenner for varmluftskjele. Denne kan ettermonteres på eksisterende oljekjeler.

Kverneland 2500 er en ny generasjon vendeploger (Foto: Felleskjøpet).

KVERNELAND Kverneland 2500 er en ny generasjon vendeploger. Her er det modeller med fem eller seks skjær, beregnet for traktorer inntil 280 hk. Det mest innovative er det nye tårnet, som er leddet slik at plogen følger traktoren slik en tilhenger gjør ved veitransport. En bolt i tårnet låser leddingen under pløying, men kan fjernes når det skal kjøres på vei. Dette gjøres fra traktorsetet. Maksimal utslagsvinkel er 45 grader til begge sider. Dette muliggjør også kjøring i rundkjøringer, og på jordet fungerer den som en tradisjonell løfteplog. En annen forbedring er at den har sentralinnstilte forploger som ved å løsne to låsemuttere og justere på én bolt, kan det enkelt stilles inn høyde på både venstre

og høyre forplog i en operasjon. Kverneland Taarup TA 8576 høyvender. Denne har 7,6 meters arbeidsbredde, med redusert transporthøyde (3,45 meter) og større effektivitet. Kverneland FHP 250 Plus er en ny modell kantklipper. Denne har arbeidsbredde på 2,50 meter og veier 955 kg. Kverneland Ixter A – er ny og lettere åkersprøyte. Ved bruk av Domex stål i hovedramma har sprøyta fått en lettere og kraftigere konstruksjon. Tyngdepunktet er plassert nærmere traktoren som gjør at den fint kan brukes til mindre traktorer. Tankstørrelse er på 800, 1 000 og 1 200 liter.

SKOV Skov FarmOnline Service Access er en ny programmodul som gir mulighet for visning og betjening av alle klima- og produksjonscomputere i grisehus, med øyeblikkelig visning av eventuelle klimaendringer. Systemet kan også brukes til fjernbetjening, både fra kontoret eller fra andre steder, bare man har nettilgang. Det finnes ingen andre tilsvarende produkter på markedet som gir mulighet for 100 % identisk visning og betjening av klima- og produksjonssystemet. Skov DOL 539 klima- og produksjonscomputer er for automatisk og aktiv styring av lyset i fjørfehus. Skov lanserer også styring av varmegjenvinning via det samme computersystemet som er nevnt her. I tillegg lanserer Skov et nytt alarmanlegg til overvåking av klimatiske forhold som aktivering av nødventilasjon, back-up utstyr, brannventilasjon og tyverialarm.

ÅRSKAVALKADE 2015 «For en gjeng med bønder» Felleskjøpets nye profilfilm kom på tv i mars. Dette er en oppfølger til filmene «Hundeopprøret» og «Bønder i by'n». I mai fikk Felleskjøpet Sølvfisk for filmen og er med i kampen om Gullfisken. Denne prisutdelingen skjer i januar/februar 2016. 12

SAMVIRKE

#10 2015

Melkerobot nr 1 000 I juni ble det skrevet kontrakt på salg av VMS-robot nr 1 000 i Felleskjøpet. Roboten skal i drift i Sør-Trøndelag og Felleskjøpet har nå en markedsandel på over 70 prosent på melkeroboter.

Alle nyhetene vil bli å se på FKAs stand i Hall B 26.–29. november.

VÄDERSTAD Väderstad SeedEye er en helt ny og unik teknikk i form av frøtelling til Rapid A 400-800S og Rapid A 600-800C. Her kan du enkelt stille inn antallet frø per m2 i stedet for å ta en dreieprøve.

NEDAP Danske Nedap lanserer systemet Individuell Faresti Fodring for automatisk fôring av purker. Dette systemet kan du styre fra mobilen og du trenger ikke lenger huske på utløsersystem eller justering eller forsinkelse av fôringstidspunktet.

1 AV 3: DeLavals BCS holdvurderingssystem tok gull i nyhetskåringen på Agroteknikk: Også Kvernelands 2500 vendeplog og Väderstads SeedEye teknologi fikk gullmedalje av juryen (Illustrasjon: DeLaval).

«Best i test» og over 30 % markedsandel Bladet Traktor kåret i vinter John Deere 6125R til best i test av vedlikehold og totaløkonomi. Samtidig nådde salget av John Deere målsettingen om 30 % markedsandel i juni og steg til vel 33 prosent i august og september.

GKN Sammen med GKN lanseres en ny løsning for bruk av Telma retarder på traktor. Dette er spesielt til bruk under transport etter som totalvektene under transport øker. Å montere Telma retarder som en integrert del av traktoren er nytt og har ikke vært på markedet tidligere.

To Felleskjøp fusjonerte I juni ble det enstemmig vedtatt at Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og Felleskjøpet Agri skulle bli ett Felleskjøp. – En god, viktig og nødvendig beslutning sa styrelederne i de to selskapene, Olav Håkon Ulfsnes og Einar Enger om fusjonen. Nytt styremedlem fra FKNR ble Wenche Ytterli. SAMVIRKE

#10 2015

Kåring på Agroteknikk:

Felleskjøpet vant 3 gull og 7 sølv Felleskjøpet Agri tok hjem tre gull og syv sølv på nyhetskåringen på Agroteknikk. Resultatene ble klare en måned før messen holdes siste helgen i november. Tekst: Oddrun Karlstad

et knyttes alltid stor spenning til nyhetskåringene på Agroteknikk, Felleskjøpet Agri har, i samarbeid med sine leverandører, meldt inn flere nyheter som skal vises frem til kunder og besøkende på messen. I tillegg til nyhetskåringene fra juryen skal det også deles ut en publikumspris. De som kommer på messa kan være med å stemme ved å sende sms Agro + nyhetsnummer (1–100) til 2015. Dette kan gjøres helt til messa stenger lørdag 28. november.

Gull med DeLaval, Kverneland og Väderstad DeLaval – GULL for det nye holdvurderingssystemet med betegnelsen BCS (se systemet avbildet på side 13). Dette er det første systemet i verden som automatisk foretar holdvurdering av ku, en rask, enkel og kostnadseffektiv måte å holdvurdere kua på. Når kua passerer under kameraet, gjenkjenner systemet bevegelsen og velger det beste stillbildet fra videosekvensen. Bildet konverteres til en nøyaktig holdverdi. Teknologien er en verdensnyhet og endrer fullstendig måten melke-

ÅRSKAVALKADE 2015 Tok over drifta – og det smalt! Felleskjøpet Agri tok over drifta av Stavanger Havnesilo 1. juli. Lørdag 4. juli skjedde det en eksplosjon ved anlegget, noe som resulterte i vanskelige lagringsforhold under årets kornsesong. 14

SAMVIRKE

#10 2015

Sen, bløt og mye korn Dette er kort oppsummert årets kornhøst. På tross av dette ble det store avlinger mange steder. Det var også svært god kvalitet på kornet med høye hektolitervekter for alle kornarter, men bare 1/3 gikk til matkorn.

Sølv for 7 produkter Felleskjøpet fikk også sølvutmerkelse for følgende syv produkter: • Reime: Håndteringsboks med vekt og selektering for sau • Reime: Koblingssystem for skiller/grinder for sau • John Deere: Nettbasert dokumentasjonsprogram for oversikt av skifte, grøder og avlinger • John Deere: N-P-K sensor for måling av nitrogen, fosfor og kalium i husdyrgjødsla • John Deere: Pustende rundballenett til høy og halm • GKN: Ny løsning for bruk av retarder på traktor • Nedap: Compact Feeder – for individuell fôring av purker i fødebinge

produsenten vil se holdvurdering på. Daglig tilbakemelding på tilstanden i besetningen gir verdifull informasjon som bonden kan dra betydelige fordeler av, både med tanke på dyrehelse, drift og lønnsomhet. Kverneland – GULL for 2500 vendeplog Leveres med fire til seks skjær, og er beregnet for traktorer opp til 280 hk. En av de største nyvinningene er leddet tårn, som gjør det mulig å slepe plogen som en semiplog ved transport. Ved å fjerne en transportbolt kan plogen rotere om innfestingen i trekkstengene og en sentral svingbolt. Det betyr slutten på et langt og farlig overheng ved kjøring på veg. Under pløying fungerer plogen som en tradisjonell løfteplog. Pløyebredden reguleres fra 30 til 60 centimeter og er spesielt tilpasset store traktorer med

breie dekk. Rulleskjærene har fått parvis dybderegulering, noe som sparer tid ved innstilling av plogen. 2500 tilbys i tre utstyrsvarianter, hvor toppmodellen har Isobus-betjening. Ved å kople plogen til traktorens GPS, kan den rette inn skjeve fårer, eller rett og slett sørge for at de blir rette hele tiden. Väderstad – GULL SeedEye-teknologi Dette er en automatisk frøkontroll som teller hvert frø under såing. Sensorer er plassert på slangene som transporterer frøene ned til sålabbene og det er de seks infrarøde lysstrålene som sørger for dette. SeedEye-teknologien doserer ut ønsket antall frø per m2 med en presisjon på mellom 98–100 prosent. Teknologien er i første omgang utviklet til såmaskinene Spirit R 300-400S, Rapid A 400-800S og Rapid A 600-800C.

BLI MED OG STEM! De som kommer på messa kan være med å stemme frem vinneren av publikumsprisen ved å sende en sms med kodeord Agro + nyhetsnummer (1–100) til 2015.

God framdrift på Kambo

5 nye FFF-butikker åpnet i 2015

Byggingen av Felleskjøpets nye kraftfôrfabrikk på Kambo pågår for fullt. Den nye fabrikken skal åpnes i mai, men de første maskinene er allerede tatt i bruk.

Felleskjøpet har dette året åpnet fem nye Felleskjøpet Fôr og Fritid-butikker. Disse er: Hønefoss, Kolbotn, Tønsberg, Moss og Bergen (bildet). Butikkene ligger i nøye utvalgte kjøpesentre og har spesialutvalg rettet mot forbrukerkunder. SAMVIRKE

#10 2015

UNGE BØNDER

De som ikke frykter framtida Det er stadig skiftende skydekke for landbruksnæringa – uoversiktlig økonomi, utfordrende klima, fraflytting og misnøye med høye matpriser. Men midt i hjertet av Østfold finnes det en gjeng på ca. 20 personer under 30 år, som blåser av tøffe framtidsspådommer. Tekst: Magnus Godiksen Foto: Morten Brakestad

et er sjelden man snubler over trøndere i Østfold. Enda sjeldnere er det om trønderen er ei jente på 26, som har flytta fra hjembygda, gifta seg, kjøpt gård og driver med sauedrift midt i skogen i Indre Østfold. Eline Aarthun Wiersholm er en av de fryktløse. – At jeg skulle bli bonde var det ingen tvil om. Jeg kunne tatt over hjemme i Nord-Trøndelag, men så møtte jeg Petter'n da, smiler Eline. Hjemme hos Vi står på tunet hjemme hos Eline Aarthun Wiersholm og Hans Petter Wiersholm på Ise, mellom Sarpsborg og Rakkestad. To dager skal brukes til fotografering, i regi av Felleskjøpet. At det går an å samle så mange unge bønder i en mils omkrets og at de attpåtil vil la seg bli tatt bilde av var for godt til å være sant. Felleskjøpet sendte like godt et team på tre for å forevige det hele. Bildene skal brukes i profilering av selskapet i tiden framover. Sauebonden Eline Første gang Samvirke-redaksjonen traff Eline, var på åpningen av Felleskjøpets nye butikk i Dikeveien i Fredrikstad. Da fortalte hun om vennegjengen som alltid stiller opp for hverandre og at mange av de også jobber på Felleskjøpet-butikkene rundt om i Østfold. – Hvordan er det å være sauebonde i Norge i dag? – Vi trives godt med det, men det blir en del jobbing ved siden av husdyrholdet. Vi har bare 25 sauer akkurat nå, men planen er 100 vinterfôra i løpet av de fem neste årene. Vi kjøpte gården i fjor etter å ha avklart odelsspørsmålet i Hans Petters familie, så vi er helt i oppstartsfasen, forteller Eline. På gården til Eline og Hans Petter treffer vi også et annet par, Anders Uvaag og Marte Dramstad, som møttes på et

SAUEBØNDER: Eline Aarthun Wiersholm og Hans Petter Wiersholm hjemme på gården.

SAMVIRKE

#10 2015

1. Millie Klæboe og Anders Uvaag. 2. Einar Solerød. 3. Marte Dramstad. 4. Erling Reinfjord.

ettårig agronomkurs på Tomb. Anders er oppvokst på gård mens Marte har alltid har hatt interesse for dyr og landbruk. Her er også Millie Klæboe, som er født og oppvokst på sauegård. Alle er med for å bli tatt bilde av med Felleskjøpets klær på, i «dagligdagse» positurer på gården. Dagen etter bærer det videre til flere i vennegjengen som også ville la seg ta bilde av. – Det er flere her i dag. Er de med i vennegjengen du fortalte om sist vi snakket sammen? Vi spør Eline. – Ja, men det er en del andre som ikke er her. I tillegg til oss selv, Anders, Marte og Millie er det vel kanskje 5 eller 6 par til som også driver gård i nærheten. Dere får møte flere av de i morgen. – Hva gjør alle sammen? – De fleste driver med en eller annen form for matproduksjon. Det er stort sett melk, kjøtt, kalkun og sau i tillegg til korn. Også er det mange som har vanlige jobber i tillegg. Av jentene så er det sykepleier, kokk, agronom og flere som jobber i Felleskjøpet. Flere av gutta er tømrere, mens Anders driver eget gravefirma. Gutta på Tomb Historien begynner på videregående

skole. Flere av guttene i gjengen er født og oppvokst i Østfold og har gått «snekkerlinja» på Tomb videregående skole og landbruksstudier. Så kom voksenlivet og de beholdt kontakten. De fleste har allerede kjøpt gård på det åpne markedet, mens noen jobber ved siden av mens de venter på å ta over hjemme. – Etter hvert hadde mange av gutta samboere og i tillegg andre venner som var i samme livssituasjon, så det ble helt naturlig å samles her og der og plutselig var vi en diger gjeng. Det er ikke sånn at vi ser hverandre hele tiden eller har faste møtetidspunkter, men vi har hele tiden noen vi kan finne på noe sammen med, spørre om hjelp og råd eller bare dra på Dyrsku'n med, sier Eline. Engasjerte unge bønder Flere av de vi snakker med disse dagene er engasjerte unge mennesker som er klare på at norsk landbruk har en framtid. De mener at samvirkerollen er viktig for bonden, vil unngå «danske tilstander» i Norge og ha landbruk i hele landet. Mange er også opptatt av at store aktører i landbruket fortsetter å være en pådriver for utvikling og innovasjon, slik at dette ikke flater ut.

– Mange mener tvert imot at norsk landbruk ikke har noen framtid, hvor kommer denne fryktløsheten fra? – Vi mener at folk fremdeles kommer til å trenge mat og at norsk landbruk har en framtid. Samtidig er det veldig tilfredsstillende å vite at vi har et nettverk hvor vi tar vare på hverandre og kan diskutere problemstillinger som angår de fleste og finne frem til gode løsninger. Vi jobber alle mot et felles mål om å lykkes med våre individuelle driftsplaner og ønsker for framtiden. Også fokuserer vi på kvalitet framfor kvantitet, bli bedre og bedre på det vi driver med og være gode agronomer, sier Eline Aarthun Wiersholm. Dette er vennegjengen Alexander Karlsen, Millie Klæboe, Erling Reinfjord, Marte Dramstad, Anders Uvaag, Harald Solberg, Mariann Karlsen, John Petter Ringsby, Einar Solerød, Eva Aaraas, Elise Guthus Aandstad, Magnus Aandstad, Eline Aarthun Wiersholm, Hans Petter Wiersholm, Anne Marie Solberg og Knut Anders Solberg. Flere av disse har vært med å danne grunnlaget for mange av sitatene til Eline Aarthun Wiersholm. Felleskjøpet Agri vil rette en stor takk til alle som var med og lot seg fotografere.

SAMVIRKE

#10 2015

MASKIN

John Deere og Felleskjøpet skaper kundetrygghet Det norske traktormarkedet er i endring. – Felleskjøpet satser for fullt på John Deere og vi ser mange fordeler i å ha ett merke å konsentrere oss om. Våre kunder kan stole på oss, sier direktør maskin, Frode Dahl. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#10 2015

TIL Å STOLE PÅ: – Jeg er overbevist om at Felleskjøpet og John Deere skal være tilstede i traktormarkedet. Våre kunder kan stole på oss som en seriøs aktør, sier direktør maskin, Frode Dahl.

Felleskjøpet har for kort tid siden hatt besøk av representanter for John Deere i Tyskland. Og de er svært godt fornøyd med den jobben vi gjør i både traktor-, tresker- og grashøstingslinja med deres produkter. Faktisk bruker de utviklingen vi har hatt som et eksempel overfor forhandlere i andre land, fremholder maskindirektøren. Møter markedet med ny traktorserie Felleskjøpet og John Deere vil denne høsten og vinteren lansere en ny traktorserie, John Deere 6R. I denne serien er det ni modeller og vil bli vist på Agroteknikk i slutten av november.

ed inngangen til 2015 hadde Felleskjøpet en markedsandel på traktor på 18,8 %. Inn i dette året begynte denne andelen å stige.

– På midtsommeren var tallet nådd eventyrlige 31,5 prosent hvor vi også ligger etter årets første 10 måneder, forteller Dahl til Samvirke. Krevende bransje Flere maskinaktører kjenner på at dagens traktor-, tresker- og redskapsbransje er krevende. – Det har det vært over lang tid og det bekreftes av de endringer som våre konkurrenter er gjennom denne høsten og i tiden som kommer. Dagens svake krone er også med på å bidra til at prisbildet blir urolig.

«Kompetanse er et viktig stikkord og vi fokuserer på videreutdanning av både selgere og mekanikere for at kunden skal kunne ta ut mest mulig nytteverdi i sin brukshverdag.» – Vi gleder oss til å vise frem vår nye traktorserie til våre kunder. Spesielt er det også at 2016 er et jubileumsår der Felleskjøpet fyller 120 år. Det er kjekt å ha ett merke som vi satser for fullt på. Med kun ett merke å konsentrere seg om har vi muligheter til å bli virkelig gode på dette og det skal komme kundene til gode. Et eksempel er vår satsing innen presisjonslandbruk. Vi har nå 420–450 enheter i Norge som går under dette begrepet. Det vil si at de er GPS-styrte og bidrar til å forenkle bondens hverdag. I tillegg styrkes bondens økonomi ved at teknologien bidrar på en rekke områder. Utviklingen på dette området er enorm og anvendelsen utvides kontinuerlig, hevder Dahl, og fortsetter:

– Å være knyttet mot ett merke gjør at vårt apparat både på salg og service kan være gode på nettopp denne type teknologi og bidra til å gi gode råd og løsninger til våre kunder. For de av oss som har vært med på utviklingen i pc-markedet husker godt hvordan det var med forskjellige programvareleverandører. Hadde man et problem, kom man fort i en situasjon der programvareleverandørene skylte på hverandre og man som kunde satt igjen med et uløst problem. Dagens bønder og entreprenører krever at vi har et fullverdig utviklet serviceapparat, både i for- og ettermarkedet. Kompetanse er et viktig stikkord og vi fokuserer på videreutdanning av både selgere og mekanikere for at kunden skal kunne ta ut mest mulig nytteverdi i sin brukshverdag. Vi må derfor ha fullt fokus på egne mål og sørge for at bonden opplever nytteverdi i samarbeid med oss og John Deere, understreker Dahl. – Hvilke momenter vil du si er viktig for at John Deere skal fortsette å være den foretrukne traktoren for norske bønder? – Vårt salgskorps må være fullt oppdatert for å kunne bistå kunden med råd om behovstilpasset bruk og nytte. Vi må også være best på deleforsyning og vi skal ha et fullt oppdatert og kompetansehøyt mekanikerkorps. Det siste er spesielt viktig da de skal takle alle situasjoner som kan oppstå for bonden og entreprenøren. Norge har korte perioder der bonden må få gjort jobben og det skal vi være rustet til å takle. Så må vi ha de rette modellene med den kapasiteten kundene etterspør, sier Frode Dahl. Velkommen til Agroteknikk Dahl sier videre at han håper kundene benytter anledningen og besøker Felleskjøpet på Agroteknikk i Hall B. – Vi skal ta godt i mot dere og vi er stolte over å introdusere alle John Deeres og våre øvrige leverandører sine produkter for dere. Vi mener vi har de riktige produktene til dagens og fremtidens bønder, og vi skal jobbe hardt for å yte best mulig service for de kundene som velger oss som maskinleverandør, avslutter Frode Dahl.

SAMVIRKE

#10 2015

ORGANISASJON

LANG FARTSTID: Sveinung Halbjørhus har hatt flere tillitsverv i Felleskjøpet og ble foreslått som styremedlem allerede i 2007. Etter fire års avbrekk som rådmann i hjemkommunen Hemsedal, har han nå rykket inn i styret.

– Felleskjøpet er en fin arena – Landbruket og samvirke har mange gode kort på hånda. Spiller vi dem riktig, har jeg stor tro på at vi lykkes, sier Sveinung Halbjørhus. Sauebonden, agroteknikeren, tømreren, juristen og eks-rådmannen i Hemsedal er – endelig, vil mange mene – på plass i styret i Felleskjøpet Agri. Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#10 2015

«Jeg har hatt lyst til å ha et slikt verv i Felleskjøpet.»

albjørhus har vært «rekrutt» i Felleskjøpet ganske lenge, så hvordan føles det endelig å ha inntatt generalstaben?

– Det er spennende og moro. Jeg har hatt lyst på et slikt verv i Felleskjøpet, sier han. – Det jeg er mest opptatt av er å bidra til at vi kan ha et jordbruk i hele landet – bruke all matjorda vår og produsere nok mat til befolkningen. Da er Felleskjøpet en fin arena, fortsetter Halbjørhus. Vi sitter ved kjøkkenbordet hjemme på Bakko gård mer enn 600 meter over havet der Halbjørhus selv har restaurert og snekret en trivelig plass med storslått utsikt over dalføret. Han er ivrig lokalpatriot, men skuer mye lenger. Skyter ikke fra hofta – Jeg er veldig opptatt av å forstå samfunnet og hvordan ting henger sammen, sier 48-åringen som blant annet gikk løs på jusstudier i voksen alder for å tilfredsstille sin nysgjerrighet. – Da har du kanskje gjort deg opp en mening om hvordan bøndene og deres samvirkeselskaper best kan møte store utfordringer både i markedet og politisk? – Jeg har ingen annen oppskrift enn at vi må forstå verden, både nasjonalt og globalt. Vi må vite hvordan ting fungerer for å være premissleverandør i samfunnsdebatten. Dette er det viktig for Felleskjøpet å være med på. Så må vi selvsagt være gode rent forretningsmessig, og vi må klare å fortelle hva vi betyr og hvilken viktig oppgave landbruket gjør for samfunnet. Til syvende og sist avhenger alt av om vi har tilslutning i befolkningen for det vi gjør. Halbjørhus ser tankefullt ut over dalen og poengterer at argumentasjonen må basere seg på kunnskap og dokumentasjon.

GOD REPRESENTANT: Sau og utleie betyr omlag like mye for drifta hos Halbjørhus. Han føler seg som representant for de mange som kombinerer gårdsdrifta med andre inntekter og sier vi er avhengig av et differensiert landbruk.

– Jeg skyter ikke fra hofta, smiler han. Gode kort – Våre samvirkebedrifter har hatt som strategi å bygge opp varemerker og være så gode som mulig til å selge våre produkter. Det må vi fortsette med også framover. Så gjelder det å formidle de gode tingene vi får til sammen. Vi må få fram hvilket betydningsfullt gode det er for samfunnet å ha et landbruk og en leverandør- og foredlingsindustri i Norge. – Det er en tøff kamp med dagligvarekjedene? – Da snakker vi om business, og vi er jo ganske gode vi, også. Blir skjevhetene urimelige, vil det være snakk om å lage et lovverk som tar hensyn til dette gjennom regulering og konkurranselovgivning. – Det vil være en politisk utfordring? – Ja, vi har selvfølgelig ingen garantier, men vi må belyse saken og argumentere så godt vi kan. Akkurat nå er våre ideer ikke de som står sterkest i regjering og departement, men jeg tror vi har gode argumenter som vil gjøre at vi likevel vinner fram. Her må vi vise åpenhet. Vår virksomhet tåler så absolutt dagens lys. Men det er ingen tvil om at det er spen-

nende tider for landbruket, spesielt for dem som nå foretar store investeringer som skal betales 20 år fram i tid. For dem vil raske endringer i rammebetingelsene være kritisk. Allsidig bakgrunn Halbjørhus var 3. vara til styret i årene 2004–2006, og 1. vara fra 2006 inntil han sa fra seg vervet da han ble rådmann i hjemkommunen i 2010. I år fikk han igjen samme posisjon. Da Gustav Grøholt gikk ut av styret etter å ha blitt ansatt som organisasjonssjef i Norsvin, rykket Halbjørhus inn. Han kjenner konsernet godt, blant annet fra sin tid som styremedlem i GRØNT AS fra 2008 til 2011. 48-åringen har en allsidig bakgrunn. Etter å ha vært ivrig med i gårdsdrifta helt fra barnsben av, gikk han først i samdrift med foreldrene hjemme på Bakko gård. Han overtok selv en annen gård i nabolaget, Nedre Aalerust, etter en tante. I 2000 overtok Sveinung og kona Camilla Vestgøte Sæther alt selv. De driver økologisk saueproduksjon med rundt hundre vinterfôra dyr. Med 160–170 dekar god grasmark har de fôr til mer, men har valgt en størrelse på produksjonen som passer familien. I tillegg har de utviklet eiendommene,

SAMVIRKE

#10 2015

ORGANISASJON

GRASLAND: Det tas gode grasavlinger på slettene i bunnen av dalen, der også Halbjørhus har deler av arealet.

Sveinung Halbjørhus • 48 år, gift, tre barn • Virksomhet: Sau, eiendoms utvikling/utleie • Utdanning: Jurist, agrotekniker, tømrer • Yrkeserfaring: Bonde, rådmann, advokatfullmektig

og utleie av stølshytter og bolighus utgjør nå omlag like mye som sauedrifta. Halbjørhus er agrotekniker fra Tomb, der han var i det første kullet på bygdeutviklingslinja. Han har også tatt tømrerlinje, som var et bevisst valg for selv å kunne restaurere og utvikle eiendommene, som i hovedsak ble gjort fra 1995 til 2005. I 1998 begynte han på jusstudiene. Ved siden av gård, familie og lokalpolitikk ble det for mye å gjennomføre studiene på normert tid, men i 2006 avla han juridikum, og i et par vintre jobbet han som advokatfullmektig på Gol. – Min inngang til studiene var mye som lokalpolitiker. Jussen har gitt meg større samfunnsforståelse og var en veldig bra bakgrunn for rådmannsjobben, sier han. Etter fire år som rådmann vendte Sveinung i høst tilbake til gården. Nå er det igjen Camillas tur utenfor bruket, og hun er i ferd med å starte Hemsedals første apotek sammen med en kollega. Differensiert landbruk Selv ser Halbjørhus seg som en nokså typisk representant, ikke bare for fjellandbruket, men også mange andre. – Vi har gjort mye av det som har vært vanlig for fjellandbruket. Gårdene har ofte ikke hatt stor nok produksjon til å gi full inntekt, og kanskje heller ikke fullt arbeid. Da fyller vi opp ledig tid med

SAMVIRKE

#10 2015

«Jeg har ingen annen oppskrift enn at vi må forstå hvordan verden fungerer, være gode og fortelle hvor viktig oppgaven vår er.»

andre ting. Vi har tatt utgangspunkt i egne ressurser, slik de gjør på Sørlandet, på Vestlandet, i Nord-Norge og også i de beste jordbruksområdene. Hvis vi skal bruke hele landet, som vi må hvis vi skal øke produksjonen, kan jeg ikke skjønne annet enn at vi må ha rom for et differensiert landbruk, sier Halbjørhus, og legger til at det ikke bare handler om produksjon. – Det er et veldig fint liv med varierte og spennende arbeidsoppgaver, sier han. Oppnår mer gjennom samvirke Halbjørhus mener Felleskjøpet har lykkes bra med sin strategi om å få flere kunder, også forbrukere, inn i butikkene, og å være med lengre ut i verdikjeden for å skape verdier som kan føres tilbake til bonden. – Dette håper jeg vi får til også videre. Men verden forandrer seg raskere og raskere. Det vi driver med er ganske krevende og vi må gjøre strategiske

vurderinger raskere enn før, noe vi nå er i ferd med å legge opp til. – I bunnen ligger hele idéen med samvirke. Ved å eie i fellesskap og stå sammen får vi gjort mer enn om vi opererer hver for oss. Utgangspunktet må være at alle skal tjene på å være eiere av samvirkebedriftene. Gjennom åpne prosesser må vi finne løsninger som de aller fleste synes er rimelige og balanserte. Er vi uenige, må vi møtes, diskutere og finne bedre løsninger. Det er mange vanskelige avveininger hele tida, men det er ikke noe nytt. Vi har lang og god erfaring med dette, sier han. Selv om han lett kan høres ut som et politisk dyr, forsikrer Halbjørhus at interessen for forretningsdrift er på plass. – Jeg liker å dykke godt ned i å drifta. Slik sett passer styreverv i denne type bedrift godt med mine interesseområder, sier han.

I Felleskjøpets sortiment til okser finner du gode kraftfôrblandinger tilpasset ditt driftsopplegg. Alle kraftfôrblandinger til okser har et høgt innhold av mineraler tilpasset behovet til dyr i vekst.

Biff

Biff Kompakt

Biff Intensiv

Passer sammen med middels grovfôr (0,80-0,90 FEm/kg TS).

Brukes der oksene fôres med svært godt grovfôr (>0,9 FEm/kg TS).

Fiberrik blanding som passer når det er lite tilgang på grovfôr eller seint høsta grovfôr der det kreves høge kraftfôrmengder.

Kan brukes til alle raser og gir en god proteindekning frem mot slakting. Mengde: opptil 5-6 kg per dag

Mest aktuell til tidlig slaktemodne raser som Hereford, Aberdeen Angus og NRF. Mengde: 1-3 kg per dag (dekker mineralbehovet ved 1,5 kg/dag)

Passer spesielt godt til seint slaktemodne raser og NRF. Mengde: 5-8 kg per dag

www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#10 2015

MENTORORDNING

Bonde nummer 1 000 ønskes velkommen Ola Berg på Tynset er bonde nummer 1 000 som nyter godt av Felleskjøpets mentorordning. – Veldig bra å ha én kontaktperson jeg kan henvende meg til, sier Berg, som er mjølkebonde og nylig har tatt over garden. Tekst og foto: Mona Vaagan

SAMVIRKE

#10 2015

TILLIT: Én hovedleverandør og én kontaktperson du kan rådføre deg med. Det er noe av det positive med Felleskjøpets mentorordning, mener mjølkebonde Ola Berg (til venstre). I midten fagkonsulent og mentor Bergsvein Odden og til høyre regionsjef Jon Fretheim. Bak ses gamlefjøset på Fløtten gard.

– Hvis det er noe en er misfornøyd med, bør en også ta det med mentoren som så kan følge det opp på en god måte, sier Jon Fretheim. Ola Berg driver Fløtten gard i nært samarbeid med faren Ludolf Berg, som nå altså overlater tømmene til eldstesønnen. Drifta er basert på mjølkeproduksjon og noen kjøttokser, i alt 64 dyr. Garden har 350 mål dyrka mark, pluss noe leiejord. Mjølkekvota er på drøyt 150 tonn. Det er for lite i forhold til det driftsresultatet Ola Berg ser for seg. Han har som målsetting å øke kvota med 100 tonn til.

–D

et er mye nytt å sette seg inn i. Så det å få besøk av en mentor er viktig, sier Ola Berg (36).

kraftfôr, en kornbonde får en konsulent på plantekultur. Mentoren skal følge opp den nyetablerte bonden og gi en innføring i Felleskjøpet og hvilke ordninger vi har, sier Fretheim.

Mentoren er Bergsvein Odden, fagkonsulent drøvtygger ved Felleskjøpet Agris avdeling på Tynset. Siden 2013 har mentorordninga vært en viktig del av Felleskjøpets satsing mot unge og nyetablerte bønder. Tanken bak mentorordninga er å få god kontakt med nye brukere, forteller regionsjef Jon Fretheim som er med når Samvirke og Bergsvein Odden avlegger Berg et besøk i anledning den oppnådde milepælen.

Har lykkes Regionsjefen synes det er veldig bra at ett tusen gardbrukere nå har fått en mentor i Felleskjøpet. – Jeg føler at vi har lykkes med dette, sier Fretheim.

– Mentorordninga skal være en presentasjon inn i Felleskjøpet, der bonden får én person å forholde seg til. Mentoren skal representere hovedinntektskilden hos gardbrukeren. En mjølkeprodusent eller sauebonde får en fagkonsulent på

Han understreker samtidig at det er viktig at mentoren er flink til å følge opp med samtaler og besøk og tar bonden på alvor. Ser mentoren at bonden kan ha nytte av å komme i kontakt med en annen rådgiver i Felleskjøpet, kobler han på rette vedkommende. På den måten slipper bonden å forholde seg til stadig nye personer og får forhåpentlig bedre og mer skreddersydde råd.

«Mentorordninga skal være en presentasjon inn i Felleskjøpet, der bonden får én person å forholde seg til.» – Problemet er å få kjøpt større kvote her på Tynset, sier Berg, og forklarer at det for tida er mange som satser på mjølkeproduksjon her i distriktet. Det er positivt, men har den ulempen at det blir hard konkurranse om kvotene. Mjølkekvota er en utfordring, men det er også mye som er gunstig. For eksempel ligger all jorda under to kilometer fra garden, med de fordelene det gir i forbindelse med blant annet høsting av grovfôr. Tar videreutdanning Ola Berg har ennå ikke flyttet inn på garden, men bor med samboer og hennes barn i Tynset sentrum. Planen er at

SAMVIRKE

#10 2015

MENTORORDNING

ANSVAR: Ola Berg kjenner på ansvaret det innebærer å gjøre store investeringer i garden framover. Han har såvidt begynt å bygge nytt fjøs, der grunnarbeidene kan skimtes i bakgrunnen.

«Noen ønsker jevnlige besøk av mentoren, mens for andre kan det være nok å ta en prat på telefon en gang i året.»

både han og samboeren etter hvert skal kunne livnære seg av bare gardsdrifta, eventuelt med noe ekstra næringsvirksomhet knyttet til garden.

Berg ser gjerne at Bergsvein Odden tar turen innom med jevne mellomrom nå i oppstartfasen. Og det gjør mentoren gjerne.

I dag har Berg full jobb på teknisk avdeling på Nortura på Tynset. Han er utdannet skogsarbeider og har tidligere kjørt skogsmaskin i ni år. Berg har forberedt seg grundig på overtakelsen. Både han sjøl og samboeren er i gang med å ta voksenagronomutdanning. Han har laget driftsplan med planlagte inntekter og utgifter. Og ikke minst bygger han nytt fjøs med Felleskjøpet som leverandør. Det drøyt 1 000 kvadratmeter store fjøset vil gi plass til om lag 100 dyr. Fleksible innredningsløsninger som gjør at det er enkelt å utvide med 8–10 liggeplasser, er noe av det han framhever med nybygget. Likeens at tekniske funksjoner er flyttet bort fra husdyrarealet, noe som gjør husdyrarealet lettere å innrede. Berg ser fram til å innvie det nye fjøset, og ønsker interesserte velkommen til å ta det i nærmere øyesyn når det står ferdig.

– Det er lettere å vise hva Felleskjøpet kan bidra med når en sitter og snakker under fire øyne, sier Odden.

Han har gjort seg en del tanker rundt den omfattende investeringa det nye fjøset innebærer. For hans del er det snakk om rundt 8 millioner kroner. I tida framover kan det derfor bli noen spørsmål det kan kjennes nyttig å drøfte med mentoren.

SAMVIRKE

#10 2015

Givende Bergsvein Odden, som også er gardbruker i nabokommunen Folldal med sau og ammeku, synes mentorsamtalene er noe av det mest givende med jobben i Felleskjøpet. Han har inntrykk av at de aller fleste ferske gardbrukere setter pris på å få dette tilbudet. – Jeg har aldri opplevd et nei. Alle kollegene mine forteller også at det å tilby seg å være mentor er den enkleste måten å komme i kontakt med nye gardbrukere på, sier Bergsvein Odden. Han understreker at kontakten må legges opp på gardbrukerens premisser. Noen ønsker jevnlige besøk, mens for andre kan det være nok å ta en prat på telefon en gang i året. Oppsummeringa fra Jon Fretheim og Bergsvein Odden når besøket på Fløtten går mot slutten, er at Ola Berg har et

gjennomtenkt og nøkternt syn på det å være gardbruker. Fretheim mener det er gunstig, slik Ola Berg har, med bred erfaring fra landbruket eller landbruksrelaterte næringer når en overtar drifta. Da er det mindre risiko for negative overraskelser når hverdagen setter inn. Viktig å trives Sjøl synes Ola Berg at den største utfordringa blir å få oversikt over drifta og få satt det hele i system. Nå framover vil han konsentrere seg om å få opp det nye fjøset, og legge planer for hvordan han kan utnytte det gamle, som trolig vil bli brukt til å huse ungdyr. – En må konsentrere seg om én ting av gangen. Men jeg har mange ideer og tanker, sier Ola Berg, og legger til: – Filosofien min er at hvis du har råd til å unne deg god mat og en ferietur når regningene er betalt, så trenger du ikke noe mer. Jeg har ikke noe mål om å ha en million på bok det første året. Det viktigste er å drive med noe du trives med.

Har du hørt det min venn:

Nyhet!

-Vi har gjort det igjen!

Felleskjøpets sterke sortiment er blitt enda bredere:

• FORMAT Vekst 120 Høg • FORMAT Vekst 110 Høg Høgere slaktevekter gir økt fokus på tilvekst og energirike varianter. Vi lanserer nye førstevalg som startfôr i fasefôring og til enhetsfôring med høg tilvekst.

Vårt fag på ditt lag - hver dag!

www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#10 2015

PÅ GÅRDEN

HADDE MED SAU: Ekteparet Mina Sjuve Klaseie og Anders Klaseie pleier å si at han hadde gard, hun hadde sau. Da hun flyttet hit, hadde hun med seg en egen sauebesetning.

Satser tungt på sau EIDSVOLL VERK: Teori og praksis går hånd i hånd hos ekteparet Mina Sjuve Klaseie og Anders Klaseie. De to agronomene med master fra NMBU har begge rådgiverjobb i landbrukssektoren, men satser samtidig friskt som korn- og sauebønder. Tekst og foto: Mona Vaagan

SAMVIRKE

#10 2015

OGSÅ GEIT: Det er også tre geiter på garden til Mina og Anders Klaseie, som gjør nytte for seg ved å rydde gjengrodde beiter.

–M

ålet er å drive garden på heltid, sier Anders Klaseie (29).

Han er åttende generasjon på garden med samme navn, som ligger noen få steinkast fra Eidsvollbygningen. Anders jobber i Akershus Bondelag, mens kona Mina Sjuve Klaseie (27) er ansatt i Animalia. De tok over garden første januar i fjor. I november samme år sto nytt sauefjøs til fire millioner kroner klart, finansiert blant annet med lån fra Innovasjon Norge. Fjøset rommer foreløpig 200 vinterfôra sau. Planen er å øke til 300. Fôringssystemet har lav mekanisering, med to langsgående fôrbrett. – Det er ikke mye fancy utstyr, vi baserer oss inntil videre på trillebår og høygaffel, sier Mina Sjuve Klaseie og smiler. Prioriterte god flyt Det var et kostnadsspørsmål, forteller ekteparet som i stedet valgte å prioritere god logistikk og dyreflyt. Fjøset har drivganger inntil begge ytterveggene og mellom de to midtre bingene, noe som gjør at alle binger har utgang til en drivgang. Veldig lettvint, når dyra skal slippes ut på beite eller bli sortert, veid eller klippet, mener Mina. – Du må kunne drive i fjøset alene uten at du sliter deg ut. Klippinga gjør jeg sjøl. Da er det også lett å sjekke ting som jur og klauver, sier hun.

IKKE ROVDYRTAP: Mina Sjuve Klaseie og Anders Klaseie forteller at de så langt ikke har rovdyrtap i motsetning til sauebønder lenger øst i distriktet.

Garden Klaseie er på 550 dekar inkludert leiejord, og det dyrkes korn på 350 dekar. Det følger også 150 dekar skog med garden, og utmarksbeiterett. De to agronomene forteller at de har delt ansvaret for garden. Mina, som har mastergrad i husdyrvitenskap, har ansvar for dyra og fjøset. Anders har en master i fornybar energi. Han har ansvar for jordbruk, grovfôr og korn. De synes de utfyller hverandre godt og understreker at de diskuterer mye seg i mellom og er ikke redd for å kritisere hverandre. Hadde med egen besetning Fram til forrige generasjon la ned husdyrproduksjonen på garden i 2001, ble det drevet mjølkeproduksjon. Men da Anders og Mina startet opp igjen, valgte de å satse på sau. Det skyldtes ikke minst Minas sterke interesse for denne drøvtyggeren. Da hun kom flyttende til garden, hadde hun med seg en besetning på 40 spælsau. – Siden jeg ville ha Mina, måtte jeg ta sauene med på kjøpet, fleiper Anders. Men han legger kjapt til at han synes sauene har sine fordeler. De er mindre dyr og lettere å håndtere enn storfe, og de kan utnytte beitet både på jorder og i utmark, betoner han. Besetningen teller i dag 75 spælsau, resten er Norsk Kvit Sau. På sikt ønsker paret å øke andelen spælsau. – Fordelen med spælsau er at den er mindre arbeidskrevende i lamminga,

lammene er kvikkere og finner raskere frem til juret, som ofte har en bedre form enn på Norsk Kvit Sau. Det er også sjeldnere at spælsauen får flere lam enn den kan gå med, og dermed unngår vi flaskefôring og kopplam, sier Mina. Hun legger til at det ikke er så stor forskjell på slaktevekta, dersom en er flink med fôring og plukkslakting. Forskjellen er kanskje én kilo i snitt, mener hun. – Spælsauen er også mer nøysom, og vi tror den tåler de litt skrinne skogsbeitene bedre, tilføyer Anders. Er i «forsøksfasen» Mina Sjuve Klaseie har en solid bakgrunn for å legge opp fôringa, siden hun skrev masteroppgave om faktorer ved søya som påvirker lammenes dødelighet og tilvekst om våren. Hun er stort sett sjølhjulpen. Er det noe hun lurer på, spør hun Finn Avdem, fagsjef småfe i Nortura, som var en av veilederne for masteroppgava hennes ved NMBU. Godt grovfôr, at en er nøye med å ta grovfôrprøver og tar notater slik at en kan se hva som fungerer fra år til år. Det er viktige stikkord, ifølge Mina. Den faglige ballasten til tross, det unge gardbrukerparet har en ydmyk innstilling til det de holder på med, og Mina sier de fortsatt er i «forsøksfasen». – Det gjelder også fôringa! Sauer og lam slippes ut på beite på jordet i mai når lammene er rundt to uker

SAMVIRKE

#10 2015

PÅ GÅRDEN

BØNDER I SJELA: Mina og Anders kaller seg bønder i sjela og ønsker etter hvert å bli gardbrukere på heltid.

– Det kommer på tankbil om høsten og pumpes inn i gjødselkjelleren. Om våren kjører vi det ut på jordet. Det er rikt på nitrogen, men har lite fosfor og kalium, noe sauemøkka har mye av. Så dette er en fin blanding, sier Anders, som synes gjødselproduktet er lovende. – Vi hadde i år vårhvete som vi gjødslet med en god dose biorest. Hveten hadde matkvalitet med mer enn nok protein, 14 prosent, og det var ikke noe legde, sier han, og legger til at han supplerer med vanlig mineralgjødsel. Geiter mot gjengroing Utnytting av ressurser er også noe av grunnen til at det er tre geiter og to kyr av den skotske rasen Belted Galloway på garden.

gamle. Etter tre uker på innmark sendes dyra på skogsbeite og går der til månedsskiftet august–september. Da tas de inn igjen på jordet. – Vi prøver å sanke dem tidlig siden skogsbeitet ikke har all verdens kvalitet, sier Anders. Da Samvirke var på besøk i slutten av oktober, gikk sauene ute. Lammene, både livlam og resten av slaktelammene, er tatt inn i fjøset og fôres med rundballer (ensilert, godt fortørket gras) og kraftfôr. – Vi begynte høstfôringa med grovfôr som vi trodde var bra, men som fôrprøven viste var for dårlig når den kom. Derfor fikk ikke lammene ønsket tilvekst, sier Mina, og legger til at de nå får grovfôr fra en annen slått. I tillegg får hvert lam 600 gram kraftfôr daglig i denne fasen. Godt grovfôr en utfordring Hun ønsker å bruke riktig mengde kraftfôr og ikke mer enn nødvendig. Påsettlam får kraftfôr fra de blir satt på og til lamming. Søyer får kraftfôr fra høydrektighetsperioden og til de slippes ut. Kraftfôret som brukes er FORMEL Lam sammen med rundballefôret på høsten. Fra høydrektighet bytter de til FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra, ut fra kvaliteten på grovfôret. Anders

SAMVIRKE

#10 2015

Klaseie erkjenner at det er en utfordring å få til grovfôr av god kvalitet. Han bruker Felleskjøpets frøblandinger SPIRE Surfôr Normal, Spire Surfôr Beite og Spire Surfôr Pluss 90.

«Fordelen med spælsau er at den er mindre arbeidskrevende i lamminga, lammene er kvikkere og finner raskere frem til juret.» – Noe av det ble sådd sammen med bygg, treska og brukt som høstbeite, sier han og legger til at han synes det er fint å utnytte ressursene på denne måten. Anders Klaseie skrev masteroppgave om bioenergi. Kunnskapen derfra har han brukt når det gjelder utnytting av gjødsla, med såkalt biorest. Det vil si et restprodukt fra Oslo kommunes gassproduksjon fra matavfall, som er tynt som vann og blandes med sauemøkka.

– Det morsomme med geiter er at de eter alt og rydder gjengrodde beiter, sier Anders Klaseie. Belted Galloway-kyrne har fått navn etter det hvite beltet de har rundt magen. De nøysomme, hardføre dyra er blant annet anskaffet for å ete gjenleggshalm og fôr som har for dårlig kvalitet for sauene. Ekteparet har som målsetting å etterhvert selge både kje og storfekjøtt lokalt. Begge synes de får brukt utdanninga på en god måte i gardsdrifta. – Da jeg gikk på Ås kjente jeg at jeg gjerne skulle tatt mer landbruksretta fag, men jeg valgte å vinkle det mot logistikk, ledelse og økonomi, noe jeg får brukt mye. Det viktigste med å ta høyere utdanning er uansett at du utvikler evnen til å tilegne deg kunnskap, sier Anders. Planen for tida framover er å bygge et kombinert redskapshus og avlastningsbygg for sauen, med talle. Når de etterhvert når målsettingen om 300 vinterfôra sau må de ha mer plass rundt lamming. Men akkurat nå ser de fram til å være med for første gang på Felleskjøpets Ung Bonde-samling på Agroteknikk. – Vi drar dit først og fremst for å treffe andre unge og det sosiale. Det er morsomt med litt inspirasjon, avslutter Anders Klaseie.

Prisendringer på gjødsel Prisene på NPK-gjødsel fra Yara for den nærmeste perioden er klar. Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet Foto: Arvid Aas

orrige avtale ble inngått i juni. Siden den gang er den norske krona svekket vesentlig mot euro. Gjødsel handles i euro i vår del av verden, og gjør at vår innkjøpspris øker når krona svekkes.

Nye priser på Fullgjødsel Vi har nå satt nye grunnpriser på terminvare gjødsel med virkning fra 22. oktober. Da startet også terminstigen på nytt. De nye prisene finner du ved å logge deg på «Bondens Min Side». Pris på N- og NS-gjødsel forhandles som tidligere hver måned. På www.felleskjopet.no finner du også relatert informasjon i artikkelen: Lønnsomhet i tidlig kjøp av gjødsel.

NYE PRISER: Nye grunnpriser på Fullgjødsel er satt fra 22. oktober.

Logg deg inn på Bondens Min Side, ring Kundetjenesten på 03520 (tast 3 og 1) eller kontakt din nærmeste salgs- og fagkonsulent.

Vinn flotte premier og få gode tilbud hver dag meld deg på vår julekalender Besøk våre nettsider www.felleskjopet.no/julekalender eller scann QR-koden

SAMVIRKE

#10 2015

LESERUNDERSØKELSE 2015

Felleskjøpet er på Agroteknikk

Fortsatt høy 89 prosent tilfredshet med Samvirke

110. ÅRGANG

Gråkjær og Felleskjøpet samarbeider

Årets kornhøst ble svært annerledes enn fjorårets. Vi oppsummerer og sammenligner de to sesongene. side 12

Danske Gråkjær og Felleskjøpet har inngått samarbeid om nye, smarte fjøsløsninger for norske husdyrprodusenter. side 28

Samvirke #09 Oktober 2015

Effektiv produksjon med ny teknologi

Byggingen av den nye Kambo-fab rikken har god framdrift. Anlegget åpner for full drift i 2016.

…av de spurte oppgir at de totalt sett er fornøyd med Samvirke.

Side 10

Hvordan velge traktor?

Vil løfte en landbruksdebatt

110. ÅRGANG

ien sen og tankesm Marte Gerhard norske barrikaden for tet Agenda går på de gjennom prosjek bønder. Det gjør mat». «Verdien av norsk side 10

valgte

Samling for tillits

deltatt på tillitsvalgte har Omtrent 150 komme å diskutere og samlinger for jøpet hva de vil Fellesk med innspill til dem fremover. skal være for

nen

Vil øke produksjo av settepoteter

for lssenter skal sørge og Overhalla Klonav eres rter kan oppform at nye potetso . introduseres raskere side 22

Aktiv grisebond på Nes

ris, driver med slakteg Theodor Kolstad tproduksjon. Trivsels korn- og frøpote gen selv om 31-årin faktoren er høy

rett

og selger er viktig. Tillit mellom kunde under og en maskin To John Deere-k grunnleggende om selger forteller prinsipper for side 32

rett valg.

#06 Samvirke har travle dager. side 29

Juni 2015

ud på Førsesongtilb redskap maskiner og førsesong-

Felleskjøpet gode Hver høst har tilbudene, og venter på disse ten. tilbud. Mange nn Sand har oversik markedssjef Dagfi side 33

#08 e k r i v m a S

side 8

110. ÅRGANG

Samvirke-redaksjonen har gjennomført en ny leserundersøkelse, og ønsker å rette en stor takk til alle som tok seg tid til å besvare undersøkelsen. Undersøkelsen viser at Samvirke fortsatt har høy tilfredshet og verdsettes av leserne.

Hvorfor ble kornavlingene så gode?

Kom til Agroteknikk 26.–29. november og besøk Felleskjøpets stand i Hall B. Unge bønder må huske å melde seg på Ung Bonde-samlingen. side 6

September 2015

st, Sen kornhøitet al en god kv

er Ønsker m g satsin økologisk Hans Kristian

t Burdahl og Anne Helene , oppfordrer Felleskjøpe ing. Teien, Vestfold til økt økologisk sats

de t med varieren ne st kom sen dro Årets kornhø ld. Bildet er tatt med treskeforho Øysand i Sør-Trøndelag. på Side 16

Tekst: Hanne Lauritzen

89 % av de spurte oppgir at de totalt sett er fornøyd med Samvirke. Dette gjelder på tvers av alder og driftsform. Dette er en liten nedgang fra forrige undersøkelse, som ble gjennomført i 2013, der total tilfredshet endte på 92 %. – En tilfredshetsscore på 89 % er vi veldig fornøyd med. Det legges ned mye arbeid i produksjonen av Samvirke, og det er godt å få bekreftet at leserne er fornøyd med bladet, sier ansvarlig redaktør Thomas Skjennald.

Gårdsreportasjer populært Etter fagartikler, er det gårdsreportasjer leserne er mest interessert i (67 %). Bønder liker å lese om andre bønders drift, og det er i de yngste aldersgruppene at interessen for gårdsreportasjer er størst. – Unge bønder er i en etableringsfase, og har et særlig utbytte av å lese om andres bønders drift for å bli inspirert, lære og dra nytte av andres erfaringer, sier Skjennald.

«Bra blad. Ett fint avbrekk i hverdagen å lese det når det kommer.»

Etter gårdsreportasjer, oppgir leserne at traktor, tresker og redskap (63 %), innovasjon, forskning og utvikling (45 %), juridiske råd (38 %) og rammevilkår/ næringspolitikk (38 %) er temaer de er spesielt interessert i å lese om. I tillegg er det en økende interesse for å lese om Felleskjøpets økonomiske resultater, fra 20 % i 2013 til 34 % i 2015.

84 % av leserne oppgir at Samvirke gir faglig utbytte, i tillegg til at fagartiklene oppfattes som oppdaterte, nyttige og godt illustrerte. Dette er i tråd med resultatene fra leserundersøkelsen som ble gjennomført i 2013. Vi ser også at det er en økende interesse for å lese fagartikler, 82 % i 2015 mot 80 % i 2013. Dette bekrefter at Samvirke fortsatt har en sterk posisjon som fagblad.

Størst interesse for egen driftsform Hvilken driftsform man er interessert i å lese om har sterk sammenheng med egen drift. Storfe (47 %), korn (39 %), såkorn/ såfrø (36 %) og plantekultur (35 %) interesserer flest, og det er også flest lesere med drift innenfor disse næringene som har besvart undersøkelsen. I tillegg ser vi at det er økt interesse for småfe og sau, samt skogdrift.

SAMVIRKE

#10 2015

Ønsker å lese Samvirke på nett Det er en betydelig økning for å lese Samvirke på nett. 48 % i 2015 kontra 18 % i 2013 (antall respondenter som ønsker innholdet både på nett og papir). Det er fagartikler, lengre dybdesaker og gårdsreportasjer som er mest interessant å lese på papir, mens de gjerne leser nyheter om Felleskjøpet på nett. 14 % av leserne kan tenke seg å lese Samvirke kun på nett, mot 10 % i 2013.

«Fine gårdsreportasjer! Artig å lese om andre yrkesutøvere, og hvordan de driver.» – Dette er i tråd med trenden i samfunnet for øvrig, der stadig mer av mediekonsumet flyttes fra papir til nett, avslutter Skjennald.

Fem respondenter er premiert med gavekort som takk for deltakelsen. Disse er tilskrevet.

Side 14

Har du nok lagringskapasitet for kornet ditt? Om du vil komplettere ditt eksisterende anlegg eller bygge nytt, så hjelper Felleskjøpet og TORNUM deg med en skreddersydd løsning. Felleskjøpet og TORNUM – de virkelige spesialistene på kornhåndtering. Kontakt din lokale tørkespesialist for mer info: Levanger: Torstein Husby, tlf. 984 38 624, torstein.husby@felleskjopet.no Kløfta: Erik Hoel, tlf. 901 29 061, erik.hoel@felleskjopet.no Barkåker: Odd-Arne Evju, tlf. 916 32 811, odd-arne.evju@felleskjopet.no Mysen: Jürgen Høie, tlf. 900 27 920, jurgen.hoie@felleskjopet.no ...eller sentralbord, tlf. 03520!

www.felleskjopet.no

Pluss Vomstabil

Tilskuddsfôrprodukt til storfe som inneholder buffer og gjær. Anbefales når det er risiko for lav vom-pH, «sur vom» og redusert fibernedbrytning.

Aktuelle bruksområder for Pluss Vomstabil er: • • • • • •

I topplaktasjon da andelen av kraftfôr er høg Ved opptrapping av kraftfôr etter kalving Ved andre typer fôroverganger Ved fôring av grovfôr med høgt syreinnhold Til okser som fôres med høge kraftfôrmengder Tilsettes i fullfôrmikser eller strøs på grovfôret

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#10 2015

GÅRDSAKTIVITET

I FINT DRIV: Sindre Tverbakk i fullt driv i 100 meter el-hekk.

Suksess med gårdsolympiade BODØ: Magne Sivertsen, Skjerstad, har arrangert gårdsolympiade med fysiske øvelser. – Måler var å gi studentene et innblikk i norsk matproduksjon, samt lage en kjekk aktivitetskonkurranse, sier han. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Magne Sivertsen

SAMVIRKE

#10 2015

KONSENTRASJON: Gunhild Misje konsentrerer seg under gravemaskinkjøringen.

t bondeyrket krever både fysisk arbeid og stor kompetanse om landbruk er ingen overraskelse. Magne Sivertsen inviterte studenter fra Universitetet i Bodø til gårdsolympiade i slutten av oktober. Studentene kom fra ulike studier, et assortert utvalg fra politistudenter til lærere. – Det var flere påmeldte til denne dagen, men på grunn av dårlig værmelding i forkant ble det 14 som møtte opp, forteller han på telefon til Samvirke. Mange aktiviteter Sivertsen hadde lagt opp til flere aktiviteter som deltakerne måtte gjennom før det kunne kåres en «gårdsolympier». Konkurransene var delt inn i kvinne- og mannsklasser. – Det ble konkurrert i flere grener, blant annet sleggekast, 100 m hekk, melkespannholding, hesteskokasting, lerdueskyting og presisjonsføring med gravemaskin der et lodd skulle plasseres i to rør som sto på bakken. Spesielt de to siste øvelsene var svært populære da det bare var noen få som hadde prøvd dette før, forteller Sivertsen, og legger til: – Det var også en øvelse som handlet om avstandsbedømming. Her skulle de med det blotte øye vurdere lengde fra et punkt til et annet og regne ut arealet på jordstykket. Premiering og middag Etter at uteøvelsene var unnagjort var

HOLD UT: Simon Undal i full konsentrasjon i OL-grenen melkespannholding.

det middagslaging på kjøkkenet. Sivertsen hadde kjøpt inn råvarene og studentene tok selv ansvaret for middagslagingen. På menyen sto det taco og det ble servert godteri som dessert.

Dette var første gang arrangementet hadde et utpreget konkurranseopplegg. Det var flere av studentene som ytret ønske om å få komme tilbake ved en senere anledning.

– Etter at maten var fordøyd, var det en quiz som avsluttet programmet. Mange valgte å bli værende igjen etterpå for å sitte å prate om både løst og fast, men det ble også stilt mange spørsmål om hvordan matproduksjon og landbrukspolitikken fungerer i dag. Så i stedet for å ha noe «foredrag» om landbruk, valgte jeg heller å svare på det det lurte på.

Mange snakker om at de er bekymret for utviklinga i samfunnet fremover når det gjelder ungdommenes kjennskap og kunnskapen om matproduksjonen. Mitt inntrykk etter dette arrangementet er at det er ikke ungdommen det står på, men heller hvor informasjonen har kommet i fra, sier Magne Sivertsen, som også takker Felleskjøpet for sponsing av premier.

«Dette er en glimrende mulighet til å profilere norsk landbruk med egen gård som ressurs.» Ikke første gang Det er ikke første gang Sivertsen inviterer til et slikt arrangement på gården. Allerede i 2013 inviterte han til en sammenkomst med en vennegjeng med bakgrunn i felles skolegang. – Det ble så vellykket at jeg så muligheten til å videreutvikle dette konseptet. En glimrende mulighet til å profilere norsk landbruk med egen gård som ressurs.

VINNERE: Gunhild Misje og Øyvind Espevik vant hver sin klasse i «gårdsolympiaden».

SAMVIRKE

#10 2015

FAG HUSDYR

GODT GROVFÔR: Oksar responderer godt i tilvekst på godt grovfôr, og ved bruk av eit slikt grovfôr treng ein ikkje så mykje kraftfôr.

Har du mykje grovfôr og vanskelig for å få tak i fôringskalv, kan det å bruke lengre tid på framfôring av oksane vera aktuelt. På den måten kan du oppnå høgare slaktevekt ved same mengde kraftfôr, men med meir grovfôr. Tekst: Elin Moen, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

La oksen bruke meir grovfôr i år

rets sesong har i mange deler av landet gjeve stor grovfôravling, noko som gjer at sal av rundball ikkje er så enkelt. Når ein først har hausta dette fôret og pakka det inn, men ikkje får seld det, kan det kanskje vera rett å setje prisen av dette fôret brukt i eiga fôring til null? Rett framfôringstid Når det ikkje er så enkelt å få fatt i nye kalvar for oppfôring, er det slakt minus fôr per dyr som blir det ein må sjå på. Er det derimot ikkje noko problem å få fylt opp att med kalv, vil slakt minus fôr per dag vera ein betre parameter å styre etter. Om det er rikelig med grovfôr, kan det vere mest lønsamt å ha ei lågare kraftfôrmengde per dag, medan det

SAMVIRKE

#10 2015

ved normal tilgang på grovfôr kan vere mest lønsamt med ei høgare mengde kraftfôr per dag. Her har eg laga eit par eksempel (sjå tabell 1) med NRF-oksar, der eg ser på ulike strategiar for intensiviteten i fôringa. Det er fôra med FORMEL Biff i lag med grovfôr som er noko seint hausta (0,82 FEm/kg TS). Total kraftfôrmengd er lik i alle eksempla, men grovfôrpris og -mengde endrast. Alternativverdi på grovfôret Å produsere surfôr kostar nødvendigvis pengar. Kor mykje kjem ann på hausteutstyr, timar som går med etc. Rundballane ligg der, men du vil ikkje få seld overskotsballane pga. at alle i området i år har nok fôr sjølv. Da er det kanskje riktig å seie at alternativverdien for grovfôret er null. Av tabell 2 og slakt minus fôr per dag, ser vi at uansett om ein har tilgang på nye

Tabell 1: Om ein sett grovfôrprisen til 1,50 kr per FEm og har tilgang på ny kalv for oppfôring er det mest lønsamt med ei høgare mengde kraftfôr per dag. Da vil slakt – fôr per dag vera betre. Har ein derimot ikkje tilgang på fôringskalv vil ein sitte att med meir per dyr om ein brukar litt lengre tid og meir grovfôr på oksane. Dette vil òg gi meir kjøtt per kg kraftfôr.

Tabell 2: Her er grovfôrprisen sett til null (det er ingen alternativverdi på fôret). Da ser ein at sjølv med tilgang på ny fôringskalv, vil det vera best økonomi å fôre oksen litt lenger med meir grovfôr og fordele kraftfôret meir utover perioden.

Rase

NRF

Rase

NRF

Startvekt

150

Startvekt

150

Sluttvekt

580

650

Sluttvekt

580

650

FORMEL Biff

2,0–4,5

2,0–3,0

2,0–4,5

2,0–3,0

Grovfôr, FEm/kgTS

0,82

Grovfôr, FEm/kgTS

0,82

Pris, grovfôr, kr/FEm

1,50

Pris, grovfôr, kr/FEm

0,00

Pris, kraftfôr kr/kg

3,34

Pris, kraftfôr kr/kg

3,34

46,53

1,41

1,52

1,41

1,52

Kraftfôrsort Kraftfôrtildeling, kg/dag

Pris, slakt kr/kg Grovfôropptak, kg Ts/100 kg Tilvekst, gj.snitt

Kraftfôrsort Kraftfôrtildeling, kg/dag

Pris, slakt kr/kg Grovfôropptak, kg Ts/100 kg

1 250

1 166

1 250

1 166

Dagar framfôring frå 150 kg

344

429

Dagar framfôring frå 150 kg

344

429

Månader framfôring frå 150 kg

11,3

14,1

Månader framfôring frå 150 kg

11,3

14,1

Grovfôr, FEm

1 266

2 014

Grovfôr, FEm

1 266

2 014

Grovfôr, kg TS

1 544

2 456

Grovfôr, kg TS

1 544

2 456

Kraftfôr, kg

1 218

Kraftfôr, kg

1 218

14 033,45

15 727,14

14 033,45

15 727,14

Fôrkostnad

5 972

7 095

Fôrkostnad

4 068

Startverdi, livdyr

4 650

Startverdi, livdyr

4 650

(Slakt - fôr)/dyr

3 412

3 982

(Slakt - fôr)/dyr

5 315

7 009

(Slakt - fôr)/dag

9,92

9,28

(Slakt - fôr)/dag

15,45

16,34

Slakteinntekt

Tilvekst, gj.snitt

Slakteinntekt

fôringsdyr når plassen blir ledig får ein best økonomi av å fôre oksane over ein lengre periode, slik at det går med meir grovfôr.

ein god totalrasjon i lag med tidleg hausta grovfôr. Ved 1,5 kg per dag gir Biff Kompakt dekning på mineral og vitamin.

Rask framfôring Har ein derimot sikker tilgang på ny fôringskalv og ikkje alt for mykje surfôr, vil ein få best lønnsemd ved å intensivere framfôringstida slik ein ser i tabell 1. Der blir slakt minus fôr per dag høgare ved ei raskare framfôring.

Lite grovfôr Ved avgrensa grovfôrmengd og der det blir dyrt å transportere grovfôr, kan FORMEL Biff Intensiv vera godt egna. Den fungerer godt på oksane sjølv om mengda per dag blir over 5 kg.

Tidleg hausta grovfôr Oksar responderer godt i tilvekst på godt grovfôr, og ved bruk av eit slikt grovfôr treng ein ikkje så mykje kraftfôr. FORMEL Biff Kompakt er spesialtilpassa til slikt grovfôr ved å ha meir stivelse og mindre fiber enn FORMEL Biff. 1 til 3 kg av FORMEL Biff Kompakt gir

Nok mineral Kraftfôr tilpassa mjølkeku, som FORMEL Elite eller – Favør kan også fungere veldig bra på oksar, det einaste er at ein da må gi ekstra tilskot av mineralnæring som for eksempel Pluss Ca-rik for å dekkje behovet for mineral og vitamin. Ved bruk av FORMEL Biff har du dekt mineral- og vitaminbehovet ved ca. 2,5 kg.

SAMVIRKE

#10 2015

LANDBRUKSJUSS

OPPHEVELSE AV ODELSLOVEN?: Det kan være grunn til å anta at regjeringspartienes varslede arbeid for å oppheve odelsbestemmelsen i Grunnloven bare er ment som første skritt for deretter å endre eller fjerne odelsloven ved alminnelig lovvedtak, skriver advokat Mauritz Aarskog.

Hva vil regjeringspartiene med odelslova? Høyre og Fremskrittspartiet har i sin politiske plattform for regjeringssamarbeidet uttalt at de vil «arbeide for å oppheve odelsbestemmelsen i Grunnloven.» Hva vil det innebære? Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner, Østby Aarskog advokatfirma Foto: Petter Nyeng

SAMVIRKE

#10 2015

«Det kan være naturlig å se for seg at regjeringspartiene også ønsker å fjerne det priskontrollerende elementet i odelslova.»

Mauritz Aarskog er advokat og partner i Østby Aarskog advokatfirma.

et framgår av Grunnloven § 117 at «Odels- og åsetesretten må ikke oppheves.» Grunnlovsendringer er underlagt særskilte prosedyrer og begrensninger. Blant annet må endringsforslag fremmes på første, andre eller tredje storting etter valg, mens beslutning om endring først kan gjøres etter neste valg og krever tilslutning fra 2/3 av Stortingets representanter. Grunnlovsvernet Opphevelse av odelsbestemmelsen i Grunnloven § 117 vil frata odelsretten grunnlovsvernet, men det vil ikke endre bestemmelsene om odel i odelslova. Den ønskede endringen i Grunnloven vil derfor ikke få noen umiddelbare virkninger. Imidlertid kan det være grunn til å anta at regjeringspartienes varslede arbeid for å oppheve odelsbestemmelsen i Grunnloven bare er ment som første skritt for deretter å endre eller fjerne odelsloven ved alminnelig lovvedtak. Slektsrett Odelsrett er en slektsrett. Den gir medlemmene av en slekt fortrinnsrett i en nærmere rekkefølge til å kreve innløsning av odelseiendom. I dag er odelsretten lik for menn og kvinner. Retten til å innløse en eiendom på odel gjelder for eiendom som kan karakteriseres som såkalt odlingsjord som det er hevdet odelsrett til. En eiendom blir regnet som odlingsjord hvis det på eiendommen er mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller det er mer enn 500 dekar produktiv skog. Til slik eiendom hevdes det odelsrett etter 20 års eiertid.

Odelsretten hevdes da til fordel for eieren selv, som kalles odler, og eierens etterkommere i henhold til et nærmere fastsatt prioritetssystem. Innløses til odelstakst Odelsberettigete kan innløse odelseiendom til odelstakst. Ved odelstakst skal verdsettelsen gjøres på grunnlag av den bruk av eiendommen som er naturlig og påregnelig og som kan forenes med at eiendommen hovedsakelig blir brukt til landbruksformål. Med andre ord er odelstaksten i stor grad tilpasset økonomien i landbruket og at det skal være mulig for ny eier å videreføre landbruksvirksomhet på eiendommen. Innsnevring at odelsberettigete Under Stoltenberg-regjeringen ble odelslova endret ved at kretsen av odelsberettigete ble innsnevret. Ved ikrafttredelse av lovendring den 1.1.2014 mistet selgers nevøer og nieser og selgers søskenbarn odelsrett. Det kan være grunn til å forvente mer drastiske endringer hvis regjeringspartiene får det som de vil. Et mulig utfall kan da bli at odelsinstituttet i sin helhet forsvinner fra norsk rett. Ønsker ny kurs Regjeringspartiene har i sin politiske plattform utmeislet en ny ønsket kurs for landbruket. Foreløpig er imidlertid lite gjennomført. Regjeringen har forsøkt, foreløpig uten hell, å oppheve konsesjonsloven, herunder bestemmelsen om priskontroll. Den bestemmelsen er ikke veldig ulik bestemmelsen om odelstakst i odelslova. En opphevelse av priskontrollen i konsesjonsloven uten

tilsvarende opphevelse av bestemmelsen om odelstakst i odelsloven vil ha liten effekt, fordi mange landbrukseiendommer er beheftet med odelsrett og omsettes innad i slekten. Omsetningen reguleres da av odelslova og dens regler om odelstakst. Derfor kan det være naturlig å se for seg at regjeringspartiene også ønsker å fjerne det priskontrollerende elementet i odelslova. Konsekvenser Opphevelse av de priskontrollerende elementene i konsesjonsloven og odelslova må forventes å få konsekvenser for prising av de landbrukseiendommene som har alternativ bruksutnyttelse med høyere avkastnings- og realisasjonsmuligheter. Dette gjelder særlig landbrukseiendommer med fin beliggenhet for tomtegrunn, særlig langs ferdselsårer og i bynære strøk. Forenkling er flagget høyt hos regjeringspartiene. Mulighetene for omdisponering og utbygging av LNF-arealer påvirkes av et sett av regler i odelslova, jordloven, konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Forenkling ved oppheving av slike regler må forventes å føre til økt aktivitet hos grunneiere og eiendomsutviklere for å realisere verdier. Slik økt aktivitet og verdirealisering vil imidlertid ikke styrke norsk matproduksjon eller tradisjonelle mål i landbrukspolitikken, som blant annet å sikre aktive yrkesutøvere adgang til næringen. Tvert i mot. Politikk handler om verdivalg og prioritering mellom gode formål. I vår tid er dette kanskje det største verdivalget i norsk landbruks-, distrikts- og næringspolitikk.

SAMVIRKE

#10 2015

UTSYN

Land grabbing større enn Norge Kjøp og leie av jordbruksland – såkalt land grabbing – har nå et omfang som er større enn fastlands-Norge. I sin siste State of the World-rapport hevder Worldwatch Institute at 36 millioner hektar med jordbruksland rundt om i verden er kjøpt opp eller leid av utenlandske interesser siden 2000. 36 millioner hektar tilsvarer 360 000 kvadratkilometer. Til sammenligning er fastlands-Norges areal 323 771 kvadratkilometer. Med Svalbard og Jan Mayen utgjør kongeriket 385 170 kvadratkilometer. Det er en av de ansvarlige for State of the World 2015, direktør Gary Gardner, som skriver om land grabbing. Han viser også til at det for øyeblikket forhandles om kjøp og leie av ytterligere 15 millioner hektar. For om lag halvparten av arealene som er kjøpt eller leid, er det gjort eksklusive avtaler om å bruke dem til jordbruk og matproduksjon. Opp mot en fjerdedel benyttes til skog. Gardner skriver at land grabbing er en trussel mot matvareforsyningen i mange land. Land grabbing fikk ny fart i forbindelse med turbulensen på verdens matvaremarkeder og sterkt økte priser i 2008. Gardner viser til FNs matvareorganisasjon (FAO) som har slått fast at det knapt er tilgjengelige jordbruksarealer igjen i et belte rundt ekvator. De største oppkjøperne er derfor land som har behov for mer jordbruksarealer for å møte innenlandsk økende etterspørsel. USA største «grabber» Halvparten av land grab-arealet er i Afrika, særlig i nedbørrike land som Kongo. Deretter følger Asia, hvor særlig oppkjøpene i Indonesia er store. Det landet i verden hvor land grabbing utgjør mest, er Papua Ny Guinea, der fire millioner hektar, eller åtte prosent av landarealet, er solgt eller leid bort. Det har vært mye fokus på at Kina er en stor aktør på land grab-markedet. Men i følge Worldwatch Institute er USA den største «grabberen». Amerikanske interesser har kjøpt i alt sju millioner hektar verden over. Malaysia er nest største kjøper med 3,5 millioner hektar. ENORME AREALER: Utenlandske oppkjøp av jordbruksland rundt om i verden utgjør nå mer enn fastlands-Norges areal. Halvparten av oppkjøpene er gjort i Afrika. Bildet viser jordbruksarealer i Kenya. (Foto: Radius/Scanpix)

SAMVIRKE

#10 2015

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer internasjonalt. Under vignetten «Utsyn» p resenterer Samvirke nyheter og trender fra jordbruk, råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norske bønder. Redigert av Håvard Simonsen

EU-avlinger lavere enn gjennomsnitt, eller…? 2015:

Avlingene er 4–5 prosent lavere enn i fjor.

I en ny prognose har EU oppjustert årets kornavlinger marginalt. Avlingene er imidlertid jevnt over 4–5 prosent lavere enn i fjor, vesentlig på grunn av varme og tørke. 2015-avlingene er også lavere enn gjennomsnittet for de siste fem åra. Hveteavlingene er nå anslått å bli 586 kg/ da, byggavlingene (inkludert vinterbygg) 465 kg/da og oljevekster 325 kg/da. Det siste er ca. 10 prosent lavere enn i 2014. Maisavlingene ser ut til å bli 647 kg/da og sukkerbeter havner på 7048 kg/da. IGC spår stor rekordavling International Grain Council spår imidlertid at den totale EU-avlingen med korn blir rekordstor – 157,7 millioner tonn, som er en prosent høyere enn forrige sesong.

At totalavlingen øker selv om avlingsnivået går ned kan ha sammenheng med endringer i kornarealet. Bekymret for høsthveten EU har foreløpig ingen prognose for neste års avlinger. Det er imidlertid bekymring for høsthveten i Nord- og Øst-Europa, der det har vært ugunstig etablering særlig på grunn av tørke. Det gjelder først og fremst Polen, Litauen, vestre deler av Ukraina og sørlige deler av Russland. I Storbritannia, Frankrike og Tyskland står høsthveten pent.

Dansk kamp om svensk felleskjøp Både DLG og Danish Agro har lagt inn bud på Kalmar Lantmän, som tidligere i år sa nei til en fusjon med Lantmännen – det landsdekkende søsterselskapet til Felleskjøpet i Sverige. Samme dag som de tillitsvalgte i Kalmar Lantmän skulle ta stilling til tilbudet fra Danish Agro 2. november, kom også DLG (tilsvarer Felleskjøpet i Danmark) med bud på selskapet gjennom sitt datterselskap Svenska Foder. Styret bestemte da å utsette avgjørelsen til et ekstraordinært årsmøte 16. november. På årsmøtet vil det trolig bli lagt fram flere alternativer: Kalmar Lantmän kan fortsette i egen regi, eller fusjonere med enten

Lantmännen, Danish Agro eller DLG/Svenska Foder. Da Samvirke gikk i trykken hadde styret ennå ikke kommet med noen anbefaling. Det er ikke kjent hva budene fra de danske selskapene går ut på. Spekulasjoner i svenske media har antydet 500 millioner svenske kroner i to utbetalinger med 2–3 års mellomrom.

SAMVIRKE

#10 2015

BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT Veterantraktor: Volvo BM 425 Terrier, 1961–62 mod. Tlf. 950 89 994 Steinsvans. Tlf. 917 33 094 (Oppland)

hypper, 3-rader, kr 1 200,-. Tlf. 916 68 789 (Hedmark)

Fiat 215 m/laster, 1975-mod., pen, kr 18 000,-. Tlf. 416 99 257

Sandvik pallegaffel, fast med Trima-feste og ekstra grind i bakkant. Tlf. 906 25 570 (Valdres)

Tume kombisåmaskin KL, 2,5 meter. Tlf. 907 86 387 (Akershus) Case IH JX95, 4 wd, 2006-mod., m/airc., kun 575 timer, ca. kr 200 000,-. Tlf. 957 94 049 (Sør-Trøndelag)

Åkersprøyte, 1985-modell, 400 liter, 7 meter bom, funksjonstestet 2012, kr 5 000,-. Amazone kunstgjødselspreder, 2012-modell, m/transporthjul, kr 18 000,-. Begge priser er ekskl. mva. Tlf. 412 86 313 el. 69 33 68 31

Kraftfôrsilo, ca. 20 m3. Mafa Unik, eller annen type. Tlf. 900 58 705 Belte Major (ser ut som Dozer), laget av County, andre County-er også av interesse. Tlf. 970 98 325 Brukt Väderstad såbedsharv, 5 eller 6 meter, ikke eldre enn 10 år. Tlf. 416 99 257 Rundballegaffel/løfter, type Silagrip el. lign., enkel eller dobbel. Tlf. 911 18 388 (Østfold)

Serigstad FS134 fôrhøster og Underhaug avlesservogn, i god stand. Tlf. 416 01 801 (Ål i Hallingdal)

200 rundballer fra 2014, fôrprøve tatt samme år, kr 200,- + mva, ferdig opplastet. Rundballer fra 2015, kr 350,- + mva, u/fôrprøve (kan tas om ønskes), ferdig opplastet. Pris settes etter prøvesvar og takst. Lett adkomst med trailer. Tlf. 907 66 299 (Oppland)

2 bunter a 50 meter, H: 0,90 m, FLEXINET elektrisk rutegjerde til sau, brukt, selges samlet, kr 1 000,-. Tlf. 907 43 250 (Hedmark)

Storsekkløft for Ålø 3 ramme, kr 500,-. Norweld sveiseapparat, eldre, kraftig type for pinner, kr 500,-. Tlf. 911 18 388 ( Østfold)

Høy, ca. 2 500 kg, 15 kg baller. Hardi åkersprøyte NK600, 600 l, 10 m. Moelven tilhenger. Stokland såmaskin, grønn tank m/småfrø, 2,25 m, 15 labber. Tlf. 35 52 29 75 (Telemark)

Metsjø MetaNo lett boggi dumpershengjar, for traktor, m/hydraulisk/manuell baklem. Maks nyttelast 9 700 kg. Instruksjonsbok, vognkort. Pent brukt, god som ny, kr 70 000,- + mva. Til sals grunna endring av drifta. Tlf. 916 45 762

Godt høy i små bunter, ca. 15 kg, rimelig. Tlf. 473 67 623

Grubbharv, m/hjul på begge sider, bredde 2,20 meter, lengde 1,80 meter. Selges uten mva. Tlf. 936 16 269 (Hordaland)

Fossekall gjødselskrue. Tlf. 450 13 889 Brukt klauvboks, til storfe. Tlf. 913 39 201 (Telemark) Ford 4610, 2 wd, serie 2 eller 3, med lav hytte, alt. MF 265 eller tilsv. traktor, i god stand, helst Østlandet eller Sogn og Fjordane. Tlf. 909 40 955 TIL SALGS Taarup/Kverneland 3024 skiveslåmaskin, m/firkant hurtigkobling, i god stand, kr 30 000,-. Fransgård 275 planeringsskjær, kr 10 000,-. Lister klippemaskin (hengemaskin), kr 3 000,-. Trådløs overvåkingskamera, m/tv-mottaker, kr 4 000,-. Alle priser ekskl. mva. Tlf. 977 55 743 (Nordland) Kellfri snø- og planeringsskjær, 2,70 m bred, 70 cm høy, m/hydr. sving, kr 8 000,-. Potet-

Dronningborg D4000 Hydrostatic tresker, lite brukt, må ses og prøvekjøres, meget pen, kr 95 000,-. MF 2680, 115 hk, 4 hj-trekk, pen og meget god stand, kr 110 000,-. Nye sprøytehjul for traktor, m/felg 230-9SR44 radial, kr 8 000,-. Ringtrommel, 3-delt, 4,5 m, nye lager, kr 7 000,-. Tume kombi såmaskin, variant, god stand, pen, kr 5 000,-. Original stasjonsvekt til grønnsaker, anno 1885, meget pen, kr 6 000,-. Tlf. 69 89 55 65 el. 993 81 160 (Østfold)

Kverneland kultisvans, 3+2 felt. Kverneland rørplog, 2x16. Kverneland, 28 skåler. Kyllingstad Oddson plog, 2x14. Westbjørn snøfres 2100. Ankerløkken bilplog 1408. Tlf. 482 08 290 (Hedmark) Laimet flishogger PS – 10, til flisproduksjon 2–6 m3/h, innmatingsåpning 120 x 120 mm. Tlf. 415 50 197

SLIPING AV KNIVER

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKTMARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke d river organisert omsetning av maskiner og redskap. Ved stor pågang av annonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Telefon: 917 90 880

SAMVIRKE

#10 2015

Følg oss på Facebook! Skann QR-koden her.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise med kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

KONGRESS

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3

En faglig kilde med festlig gilde! 8.–9. desember på Mo i Nordland arrangeres Kjøttkongressen for aller første gang. Faglig utvikling og sosial arena for å knytte gode kontakter skal fremme, og helst øke kjøttproduksjonen i Nordland fylke.

Årets unge bonde, Tor Jacob Solberg, vil dele av sin iver for bondeyrket. Første dag er felles for alle som driver med storfe, småfe og gris i regionen. Av sosial karakter disker vi opp med festmiddag og konsert med Publiners. Andre dag blir delt opp i tre fag bolker; storfe, småfe og gris. Her blir det fordyping innen de ulike produksjonene.

VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Påmelding via https://no.surveymonkey.com/r/V3YFGLR Følg oss på Facebook, Kjøttkongressen 2015.

Nytt styremedlem i Felleskjøpet

Vi satser på sauen

Felleskjøpet Agri lanserer i samarbeid med sine leverandører mange nyheter til

Sveinung Halbjørhus, Hemsedal, er nytt styremedlem i FKA. – Spiller vi kortene våre

Mina Sjuve Klaseie og mannen Anders driver med sau. – Målet

Samvirke #10 Samvirk # e 10

ANG

Til slutt, for å skape engasjement og lyst til å drive videre, vil den lille, store nordlendingen Jan Ivar «Mini» Jakobsen formidle budskapet «Koffer e vi bæst!» God støtte – lav deltakerpris Takket være god støtte til hovedprosjektet av Fylkesmannen i Nordland og Helgeland Sparebank som hovedsponsor til Kjøttkongressen tilbys en sterkt støttet deltakerpris. Det skal merkes at det satses på bondeyrket i Nordland. Er du bonde? Lyst til å bli bonde og drive med kjøttproduksjon? Sett av dagene og meld deg på!

Mange nyheter på Agroteknikk

Agroteknikk. Her kan du lese mer om dem. riktig, har jeg tro på at vi vil lykkes, sier han. vårt er å drive på heltid, sier de. Mange nyh side 10 side 12 side 28 på Agrotek eter nikk Nytt styr i Fellesk emedlem jøpet Sveinung Vi satser Halbjø styremedlem rhus, Hems edal, er sauen på i FKA. – nytt riktig, har Spille

Felleskjøpe med sine t Agri lanserer i sama leverandøre Agroteknik r mange rbeid side 10 k. Her kan du lese nyheter til mer om dem.

side 12

jeg tro på

r vi korten e våre at vi vil lykkes , sier han.

110. ÅRG

Spenstig program og festlig lag med Publiners Prosjektet Kjøtt i Nordland står bak arrangementet og er stolte av et variert program. Arne Kristian Kolberg i Nortura tar for seg nord-norsk kjøttproduksjon og Rema 1000 utfordres på matimport og samhandling for norske produkter til forbruker.

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00)

110. ÅRGANG

Kjøttkongress på Mo:

Mina Sjuve Anders driverKlaseie og November mannen med sau. vårt er å – Målet drive på heltid, sier side 28 de.

2015

Novembe

r 2015

Felleskjøpet – best for alle Felles I strategiarbeidet er det enighet om at et – best kjøpFelleskjøpet skal være best for alle typer produsenter. Tillitsvalgte Hans Petter Aurstad fo ra I strate lleog Ole Bjørner Flittie forteller hva de (bildet) giarbe idet er Felles

ønsker seg av Felleskjøpet i framtida. kjø det eni ghe produsenpet skal væ re Side 5 t om at t for alle (bildet) ter. Tillitsvalg bes og Ole typ ønsker Bjørne te Hans Pette er seg av r FelleskjøFlittie forteller r Aurstad hva de pet i fra mtida.

Side 5

NESTE SAMVIRKE KOMMER 15. JANUAR 2016

SAMVIRKE

#10 2015

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Noen av våre beste kunder! Bak våre produkter står det et våkent, engasjert og kunnskapsrikt team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet.

Satser du på fôr fra Felleskjøpet kan du være trygg på at økonomi og dyrehelse er ivaretatt.

Vi har eget fôrutviklingsselskap og kan raskt omsette nye erfaringer, ny forskning og ny teknologi til fôrblandinger med topp kvalitet.

Felleskjøpet er størst på fôr i Norge!

Felleskjøpet har et bredt økologisk kraftfôrsortiment!

Vi er størst på for_Felleskjøpet+Natura_Annonse_190x220_v2.indd 1

09.10.2015 13:33:58