Samvirke 10 2016

111. ÅRGANG

Bedre Landbruk – en suksess

Landbruket skaper arbeidsplasser

Hvor går norsk geiteproduksjon?

7 000 besøkende og topp stemning gjorde at messen ble en suksess. Det ble skrevet kontrakter på 36 traktorer i tillegg til meget godt redskapssalg. side 5

Leveranser av varer og tjenester til daglig drift på norske gårdsbruk gir 17 000 arbeidsplasser og 12 milliarder i verdiskaping. side 22

Utviklingen på norske geitebruk viser til færre produsenter, mens mengden produsert melk er stabil. Vil det fortsette slik? side 38

Samvirke

#10 November 2016

Ingve er Årets unge bonde Ingve B. Berntsen er kåret til Årets unge bonde 2016. – Jeg vil være en inspirator for andre unge, sier han. side 16

Vil du ha både i pose og sekk?

Med Felleskjøpets Optima-strategi er det faktisk mulig!

Kraftfôret FORMEL Optima: • Høgt energiinnhold • Høgt AAT-innhold med en riktig aminosyresammensetning • Glukosedannende næringsstoffer som gir økt ytelse • Bufferstoff som regulerer pH i vom

Optima-strategien: • Gir en mer optimal fôring gjennom hele laktasjonen. Samtidig sparer du penger!

• Bruk for eksempel FORMEL Favør eller FORMEL Elite som grunnkraftfôr.

De første fire månedene av laktasjonen bytter man ut en del av grunnkraftfôret med FORMEL Optima.

Les mer om egenskapene og kostnadsbesparelsene på www.felleskjopet.no Figuren over illustrerer Optima-strategien. FORMEL Elite eller FORMEL Favør velges for å balansere grovfôrkvaliteten.

FORMEL Optima brukes i tillegg, som toppdressing i høglaktasjonsperioden.

www.felleskjopet.no

2

SAMVIRKE

#10 2016

FORMEL Optima_210 x 297_Sept-2016.indd 1

08.09.16 14.24

Samvirke Ringvirkninger med stor betydning

F

elleskjøpet la nylig frem en helt ny analyse som kartlegger verdiskapnings- og sysselsettingseffekter for landbrukets leverandørnæring. De positive ringvirkningene er betydelige. Dette er selvsagt ingen overraskelse for oss som driver innen næringen, men å få tallfestet dette er viktig slik at vi kan få frem det totale bidraget av landbrukets verdiskapning. Bidragene fra primærleddet og næringsmiddelindustrien er godt kjent og med denne analysen får vi også vist bidraget til leverandørene innen landbruket.

Verdiskapings- og ringvirkningsanalysen, som er gjennomført av Menon Economics for Felleskjøpet, viser at

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Arne Undheim, NBU Redaksjonen avsl.: 16.11.2016 Neste nr. utkommer: 13.01.2017

#10 2016

leverandørene til landbruket – altså bedriftene som leverer varer og tjenester til norske bønder – står for en økonomisk verdiskapning på 12 milliarder kroner årlig. Totalt sysselsetter landbrukets leverandørnæring 17 000 personer innen jord- og skogbruk, i alle landets fylker.

Totalt omsetter leverandørbedriftene til landbruket for 23 milliarder og bidrar til fellesskapet gjennom skatteinntekter på nær 3 milliarder kroner. Andre næringer har lenge vært dyktige til å få frem betydningen av leverandørkjeden. Det er viktig for oss også å få frem at vi som leverer til norsk landbruk er en moderne, produktiv og innovativ næring. Og ikke minst bidrar vi til en bedre arbeidssituasjon for bonden. Vi er en næring for hele landet!

Leverandørnæringen, som vi utgjør en stor del av, er viktig for å sikre bonden lønnsom produksjon og de beste produktene, men denne analysen viser også hvor viktig vi er for at landbruket skal lykkes med å nå sine klimamål. Vi skaper store økonomiske verdier, men vi bidrar også med kompetanse, teknologi og tjenester som gjør at vi har et landbruk i verdensklasse når det gjelder trygg og sunn mat, dyrehelse, miljø og bærekraft.

Det grønne skiftet handler om å tenke nytt og ta hele samfunnet gjennom en endring med bruk av mindre fossil energi, og lavere utslipp av klimagasser.

Det er gjort, og gjøres allerede mange tiltak for å møte denne utfordringen. Hos Felleskjøpet har vi blant annet investert i biobrenselsanlegg på våre fabrikker, moderne teknologi som senker energibruk og begynt testing av biodiesel i vår transport. Vi skal være offensive i vårt arbeid for å møte målene som er satt

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlemsog fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

både nasjonalt og internasjonalt. Det handler om å redusere klimaeffekter, men også landbrukets omdømme.

Parallelt med denne jobben må vi også øke norsk matproduksjon. Vi kan ikke redusere aktiviteten i landbruksnæringen, vi må øke den. For å få til dette er leverandørkjeden helt avgjørende. Vi må utvikle oss, bruke kompetanse og ny teknologi for å redusere klimaavtrykket vårt, samtidig som vi produserer mer mat – og bedrer bondens økonomi.

Jeg er forøvrig opptatt av at vi skiller på grønne utslipp og det vi kan kalle «sorte» utslipp. Altså utslipp som følge av livsnødvendig matproduksjon kontra utslipp fra fossile energikilder. Det vil alltid være miljøpåvirkning som følge av matproduksjon, men vi må utnytte våre fordeler og bruke mer av ressursene vi besitter. Et eksempel på dette er utvikling av kortreiste proteinkilder. Det blir svært viktig for hele næringen. Og så må vi fortsette med det gode landbruket vi allerede driver. For det er slik i vår næring at det vi gjør som er agronomisk riktig både er økonomisk riktig og mest miljøvennlig.

Matproduksjon skaper store verdier og mange arbeidsplasser over hele landet.

Det må vi bli enda flinkere til å kommunisere i tiden fremover.

Siden dette er årets siste utgave av Samvirke, vil jeg ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#10 2016

3

PÅ INNSIDA

13

Nytt medlemskap i Felleskjøpet?

Medlemskap i Felleskjøpet Agri er åpent for fysiske eller juridiske personer som har økonomisk ansvar for landbruksdrift og landbruksrelatert virksomhet, utmarks- og reindriftsnæring. Forutsetning for medlemskap er at medlemmet samhandler med foretaket, og arbeider for foretakets formål. Som medlem i Felleskjøpet Agri blir du medeier i en

sterk innkjøpsorganisasjon, opprettet, eid og styrt av bønder. Formålet med virksomheten er å gi deg som medlem en økonomisk gevinst – både på kort og lang sikt. Innmelding kan gjøres på www.felleskjopet.no/medlem ved å klikke seg inn på «Bli medlem eller endre medlemskap».

sakornbloggen.no

19

34

SÅKORN – den viktigste digitale møteplassen for unge bønder Ung bonde eller framtidig bonde? Da bør du følge SÅKORN-bloggen. SÅKORN er Felleskjøpets digitale satsing på unge bønder, og en arena for å utvikle kunnskap gjennom arrangementer, aktiviteter og digitale møteplasser.

På bloggen kan du lese om andre unge bønder og få ekspertråd om blant annet generasjonsskifte og skatt.

INNHOLD Bedre Landbruk................................5 Ung bonde-samling........................10 Skal forenkle bondens hverdag.......17 Landbruket skaper verdier..............20 Bransjen står bak markedsordningen..........................26 Mekaniske tiltak i økokorn..............30 Kombinerer gras og snøbrøyting.....34 Hva skjer med norske geiter?.........38 Høyenergifôr til gris........................40 Førstehjelpssett er god hjelp...........42 Landbruksjuss................................44

4

SAMVIRKE

#10 2016

Midt i Matfatet 20.–23. oktober var det duket for «Midt i Matfatet» i Vikingskipet på Hamar. Felleskjøpet hadde stand på omkring 2 dekar, som var fylt opp med landets største skurtresker og andre maskiner til landbruket, innredninger med ulike husdyr fra Jønsberg videregående skole, baking for barna, produktsortiment fra NORGRO på området frukt og grønnsaker, samt prøvesmaking av ferdig høstede produkter. Mat- og landbruksfestivalen, som i all hovedsak er rettet mot forbrukerne, ble besøkt av 8 500 personer og det var omkring 150 utstillere tilstede.

Fagmøte sau på Eidsvoll 26. oktober inviterte Felleskjøpet til fagmøte for hele 24 engasjerte sauebønder fra Eidsvoll. Butikksjef Anne Grethe Hammer ønsket velkommen, mens Erik Blakstad Haave og Nils Arve Frøisland holdt hvert sitt innlegg om fôr/tilskuddsfôr til sau.

– Det ble stilt mange gode spørsmål og diskusjonen kom lett i gang, forteller Hammer. Det kom også gode innspill angående kraftfôr til sau, som fagkonsulentene lovet å ta med videre.

BEDRE LANDBRUK

Stor suksess med Bedre Landbruk 7 000 besøkende bidro til at årets Bedre Landbruk ble en suksess. Det ble solgt 36 traktorer, åtte Avant, 11 rundballepresser, en tresker, en CAT, 25 ploger og ni gjødselvogner.

I tillegg ble det tegnet 25 service- og garantiavtaler. På de neste sidene viser vi en bildekavalkade fra messen.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Eirik Navekvien Fotland

SAMVIRKE

#10 2016

5

BEDRE LANDBRUK

Vinner av strikkekonkurransen heter Ingrid Haukaas. Her viser hun frem kolleksjonen med mann og datteren Anne-Birgit.

Overskuddet fra salget av rosa plast til rundballer og nett ble overrakt til styreleder i Brystkreftforeningen, Ester-Johanne Sande av John Arne Ulvan. Kr 300 000 er gitt av norske bønder, plast- og nettleverandøren Trioplast/Tama og Felleskjøpet Agri.

Sonja Grepperud og sønnen Tobias viser frem plagget som vant tredjeplass strikk, laget av Ann-Jorid Sakrihei.

6

SAMVIRKE

#10 2016

7 000 besøkende på Bedre Landbruk fikk se alt de kunne tenke seg av maskiner, redskap, butikkvarer og alt annet som Felleskjøpet har å by på.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum hadde æren av å åpne Bedre Landbruk.

Det er viktig å vise frem landbruket til neste generasjon.

Kompetanseheving starter på Bedre Landbruk.

Pikekoret Ivar underholdt på Bondepuben.

Kristine Stumberg viser frem to bidrag, en bæresele for de minste laget av Andrea Aarthun Myren og deler av kolleksjonen til Magnhild Aanestad.

Marius Holvik fra Florø ble kåret til årets lærling i Felleskjøpet. Her har han fått overrakt en sjekk på kr 5 000 fra John Arne Ulvan.

(Foto: Lena-Marie Wetting)

SAMVIRKE

#10 2016

7

BEDRE LANDBRUK

Noregs fyrste elektriske Avant Paul Sindre Vedeld frå Rovde er den fyrste som kjøper Avant e5. Det vart markert på Bedre Landbruk, med kontraktsignering og blomer.

– Vi har hatt Avant sidan 2010 og gledar oss mykje til å få den elektriske modellen inn i det nye fjøset vårt, sa han under markeringa.

Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

–D

en førre modellen har gått i seks år nesten utan vedlikehald, så då vi planla det nye fjøset i fjor haust, byrja vi å sjå oss om etter ein elektrisk modell, fortel Vedeld vidare.

å endeleg få den heim på garden, seier han vidare.

– Vi vart tipsa av Øystein Espelund om den nye e5-modellen og har sett fram til

Mindre støy og eksos I fjøset til Vedeld er det ein stabil temperatur på kring 7-8 °C gjennom vinteren og med dieselmotoren på den førre maskina, førde det til nokre utfordringar.

– Vi i Felleskjøpet tykkjer det er ekstra moro når det er ein så tålmodig kunde som Paul Sindre som får den fyrste modellen som er seld i Noreg, fortel Øystein Espelund, salskonsulent TTR.

– Vi opplevde at eksoskonsentrasjonen i lufta var til dels plagsam og vi såg at veggane fekk merker etter soten. I tillegg var det ei stor støykjelde, særskilt for dei som ikkje køyrde maskina og dyra i fjøset. Difor skal det bli kjekt å få ei maskin som går stille og som ikkje forureinar lufta i det heile tatt, forklarar Vedeld.

KJØPTE AVANT e5: Paul Sindre Vedeld (i midten) kjøpte den første elektriske Avant-en i Norge. Fra venstre Øystein Espelund, Paul Kristian Vedeld, Paul Sindre, Hans Petter Eik og Tor Helge Uglum.

«Vi i Felleskjøpet tykkjer det er ekstra moro når det er ein så tålmodig kunde som Paul Sindre som får den fyrste modellen som er seld i Noreg.»

8

SAMVIRKE

#10 2016

God driftstid – Ein skal kunne arbeide i fem timar på ei lading og med eit jamt arbeidsmiljø innandørs, er nok det reellt, fortel Hans Petter Eik, kategorisjef reiskap. I tillegg er denne modellen noko lengre bak førerhuset, så ein får ei betre vektfordeling med tanke på å manøvrere med lass.

Vedeld skal nytte maskina mest til utkøyring av fôr, men ser at den kan verte meir nytta. – Det nye fjøset opnar for enklare tilgang, så ein skal ikkje sjå vekk i frå at vi tek den meir i bruk ute og, avsluttar Vedeld.

Jon Petter fikk drømmen oppfylt Ikke mange tolvåringer er så interessert i landbruk og særlig kyr som Jon Petter Vartdal fra Vartdal på Sunnmøre. Med besøk på både Storfe 2016 og Bedre Landbruk fikk han en av drømmene sine oppfylt.

Tekst og foto: Mona Vaagan

-D

et er helt «gale», han vet mer om landbruk enn meg, forteller far Steinar Vartdal smilende til Samvirke.

Far og sønn reiser jevnlig på fjøsåpninger på Sunnmøre og omegn. Jon Petter går riktig nok på skolen hver dag, men mesteparten av tida ellers går med til å følge med på landbruksnyheter på nettet, på både norsk og engelsk.

- Han sitter med nettbrettet og leser om løsdriftfjøs rundt om i Europa, sier faren, som rister litt på hodet, men nok er veldig stolt.

Familien har gard, men la nylig ned melkeproduksjonen. Den vil Jon Petter starte opp igjen når han blir gammel nok. For han skal så klart bli bonde og overta garden.

- Jeg liker utrolig godt landbruk, og liker også utrolig godt Felleskjøpet og John Deere, sier Jon Petter, og forteller videre: - Jeg er veldig glad i dyr. Det er så kjekt å sitte på traktoren, være i fjøset, arbeide med dyrene og klappe dem.

Jon Petter kunne gå fra Bedre Landbruk med en kjeledress fra Felleskjøpet og en pose som inneholdt John Deere-drikkeflaske, John Deere-kopp og et skilt fra samme fabrikant til å ha på rommet.

Felleskjøpet betalte – med glede.

SAMVIRKE

#10 2016

9

UNG BONDE-SAMLING

LYTTER: Fagsamlingene var godt besøk. Her er det unge bønder som lytter til Ingrid Strømstad sitt foredrag om enkle grep som kan gjøres i mjølkeproduksjonen.

FIKK GODE RÅD: Tor Jacob Solberg ga gode råd til de som har eller skal starte som ung bonde.

Faglig nettverksbygging Vel 230 unge bønder møttes til samling i Oslo i november. Med fagmøter og sosial samling ble det en interessant og vellykket dag for morgendagens bønder.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

10

SAMVIRKE

#10 2016

K

ornproduksjon, fôring av sau, enkle grep i mjølkeproduksjonen, slaktegrisen, kylling og egg samt gode råd for deg som vil starte som bonde var noen temaer på fagsamlingene.

Tor Jacob Solberg, årets unge bonde i 2014 og tillitsvalgt i Felleskjøpet, var hyret inn som inspirator under vignetten: Bonde – noe for deg, og sa:

– Når man starter som bonde har man ikke alle svarene. Men jo mer vi tenker på hva vi kan få til, jo større muligheter har vi. Vi må sjøl finne ut hva som er viktig for drifta og hva som er riktig for oss sjøl, sa Solberg og ga noen gode råd: • Vær din egen sjef • Bidra til noe som er bra • Skap stolthet • Finn muligheten til å lykkes med den produksjonen du har, det ligger mye god økonomi i å lykkes • Tenk på hva som gir den gode opplevelsen og hva du er god til • Tenk på hva gården din passer til og hva den IKKE passer til.

PASS PÅ RÅMJØLKA: Elin Moen sa til sine tilhørere at det er viktig å gi nok råmjølk under optimale forhold.

– Og så må du sørge for å ha det litt mer moro enn gjennomsnittet, du trenger ikke være dønn seriøs hver dag, bli kjent med folk – ikke bare de som er rundt deg, rådet han.

Mjølk, storfe og graskvalitet Ingrid Strømstad, Felleskjøpet, snakket om kuas plass på gården.

– Hvilke krav og ønsker har vi til kua i dag? Jo, vi vil ha høy avdrått, ho skal gi kalv, vi vil ha høgt protein- og fettinnhold i mjølka.

Det er vel og bra, men hva ville skjedd dersom kua organiserer seg?

Da blir kuas krav at ho vil ha nok og riktig fôr, nok, friskt vann, god luft, ho vil ikke stå i kø, ha god plass, ren bås, godt kalvestell, pen og snill okse, åtte ukers ferie og god oppvekst for kalven.

Derfor blir mitt råd å bruke tid på avlsarbeid, lage en god plan og være tålmodig.

Tenk miljø og hygiene for kalven, gi den nok råmjølk av god kvalitet og start med å gi råmjølk i tide.

Ha gode rutiner i fjøset, bruk smokkebøtte, ha rett temperatur på mjølka, rett pH og gi flere tildelinger, god ned-

trapping og husk lik fôring hver dag uavhengig av hvem som fôrer, påpekte Strømstad.

Elin Moen, Felleskjøpet, rådet de unge bøndene til å sette seg inn i kusignalene og bruk disse i fjøset.

– Det er viktig å gi nok råmjølk under optimale forhold. Sjekk også at storfe får dekket sine behov av vitaminer og mineraler. Også oksene responderer godt på grovfôrkvaliteten. Derfor er det viktig å bruke ensileringsmidler for å ivareta sukkerinnholdet i graset.

Jan Håvard Kingsrød, Felleskjøpet, påpekte at graskvaliteten har stor betydning for tilveksten på lammene.

– Du får større tilvekst på lammene om de står en stund inne ettersom søya mjølker best før beiteslipp. Det er viktig å ensilere grovfôret og sørge for god hygiene. Pass på at det ikke ligger igjen fôr på fôrbrettet fordi det raskt kan mugne. Muggent fôr kan gi problemer med listeriose (hjernehinnebetennelse) på sauen.

Helse og fôring på slaktegris Her ble det satt fokus på helseutfor-

dringer på sped- og smågris og hvordan forebygge sykdom.

– Det er viktig at miljøet i grisehuset er så bra at grisen hverken trenger å bruke energi på å takle miljøfaktorer eller sykdom. Energien grisen får tilført gjennom fôret bør gå til tilvekst. Pass på jerntilførsel, temperatur, råmelk, hygiene og riktig fôring, da har du sjanse til å lykkes, sa Annbjørg Nernæs fra Nortura. Ådne Kalvik snakket om muligheter for å styre og kontrollere det som skjer i huset.

– Farm Online er et databasert management program som gir mulighet for sentral overvåkning. Dette kan gi deg et fullstendig overblikk over produksjonen, samt mulighet for å sette inn tiltak straks om det oppstår avvik, sa han.

– Pass på at spedgrisen fôres riktig for at den skal bli en god slaktegris. FORMAT Babypellets sikrer tidlig opptak av kraftfôr, noe som bidrar til problemfri avvenning, godt opptak av kraftfôr og høy tilvekst etter avvenning, påpekte Margareth Fosseng.

SAMVIRKE

#10 2016

11

UNG BONDE-SAMLING

Samvirke er viktig for alle bønder – Det er så viktig å skape arenaer der vi bønder kan møtes. Slik støtter vi hverandre i den næringa som vi er så stolte av, sa Anne Jødahl Skuterud til de unge bøndene.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

enklere og mer oversiktlig å drive et samvirkeforetak. Dette er ikke et særnorsk fenomen, det eksisterer over hele verden.

Samvirkeformen er svært utbredt med 1 milliard enkeltmedlemmer over hele verden fordelt på ca. 750 000 samvirkeforetak.

UTFORDRET: Styreleder Anne Jødahl Skuterud utfordret de unge bøndene om å bli tillitsvalgte i samvirket.

Fra venstre. Anne R. Bolkesjø, Inger Marie Saga, Skuterud og Mona Madland Hansen.

S

kuterud hadde som tema: «Samvirke – nytten av å eie din egen bedrift.

– Når vi spør folk om hva de kjenner til med samvirke, får vi mange forskjellige svar. For mange kan det kanskje synes komplisert, men det er det jo slett ikke. Samvirke er en foretaksform for å oppnå et mål og dekke et behov. En slik organisasjon har strategisk allianser mellom medlemmene. Hensikten er ganske enkelt å dekke et behov for å sikre markedstilgang for det vi produserer og sikre gode felles innkjøp.

Fellesnevneren for et samvirke er at alle medlemmene har nytte av det foretaket

12

SAMVIRKE

#10 2016

driver med. Et overskudd fordeles etter deltakelse slik at når vi som bønder skal selge varene våre eller gjøre våre innkjøp, får vi tilbakebetalt etter den samhandlingen vi har hatt med foretaket, påpekte Skuterud.

Eid og styrt av bønder Hun snakket videre om hvor viktig det er at en samvirkeorganisasjon skal være brukereid og brukerstyrt, og at organisasjonen skal gi brukernytte til medlemmene.

– Men også et samvirkeforetak må møte markedet på en slik måte at vi vinner konkurransen om kundene.

Samvirkeloven fra 2008 har gjort det

Landbruket som næring er den største fastlandsindustrien i Norge.

– Samvirke har også en landbrukspolitisk rolle gjennom Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag. Nettopp fordi vi er så avhengig av importvernet, er det disse to organisasjoner som forhandler med staten om rammebetingelsene i form av jordbruksavtalen. Så er det slik at vi som samvirkeorganisasjon har ansvar for å ta ut priser i markedet innenfor nettopp rammen av jordbruksavtalen, understreket styrelederen.

Samvirkekraft Skuterud dro videre innlegget sitt til å handle om Felleskjøpet.

– 44 000 medlemmer gir en betydelig kraft. Våre tillitsvalgte tar beslutninger på vegne av det enkelte medlem som de representerer i de kretsene som vår organisasjon er delt inn i.

Jeg vil oppfordre til å tenke muligheten av å bli tillitsvalgte. Ved å melde dere inn i en samvirkeorganisasjon kan dere delta i styringen av selskapet. Det er spennende å inneha tillitsverv og det gir både dere og organisasjonen store utviklingsmuligheter, avsluttet Anne Jødahl Skuterud.

Vi skal gi dere bondenytte!

– Felleskjøpet er til for bonden og vårt mål er å tilrettelegge for at dere skal lykkes i egen drift. Det kaller vi bondenytte, sa konsernsjef John Arne Ulvan til de unge bøndene.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

ENGASJERT: Bonde og tillitsvalgt Kjersti F. Ellingsgård ga et inspirerende foredrag om hvordan hun og familien skal lykkes med egen drift.

For det fikk hun dagens største applaus.

SAMVIRKE

#10 2016

13

UNG BONDE-SAMLING

BONDENS PARTNER: – Felleskjøpets mål er å bli enda mer bondens partner. Vi skal drive kostnadseffektivt slik at det gir bonden enda mer igjen på bunnlinja, sa konsernsjef John Arne Ulvan.

U

lvan snakket videre om drift og framtidig strategi for Felleskjøpet Agri.

– Det skjer mye både i landbruket og i Felleskjøpet. De investeringer vi gjør er hele tiden med tanke på at vi skal bidra til økt bondenytte også i fremtiden. Flere og flere ser at bønder, landbruk og Felleskjøpet har hatt en rivende utvikling. Når en avis skriver på lederplass at «Reisen fra traust til kul» om et proaktivt Felleskjøp forteller det at imaget til både bonden og Felleskjøpet er i sterk og positiv utvikling.

Men vi må videre – fordi vi skal hjelpe dere med de tjenestene dere har behov for som matvareprodusenter, sa Ulvan.

Gi bonden mer på bunnlinja Han sa videre at Felleskjøpets mål er bli enda mer bondens partner.

– Vi skal drive kostnadseffektivt slik at det gir bonden enda mer igjen på bunnlinja. Inntjening som kan føres tilbake til de som samhandler med oss skal vi klare ved å gi lavest marginer på varer til

14

SAMVIRKE

#10 2016

bonden, og ta ut større marginer på våre forbrukervarer.

«Vi skal strekke oss enda lenger i verdiskaping for bonden, med nye konsepter som vi skal lansere fremover.»

Vi skal strekke oss enda lenger i verdiskaping for bonden, med nye konsepter som vi skal lansere fremover. Vi skal bygge Felleskjøpet digitalt med konseptet «Min gård» (se egen sak side 17–19).

Dette er en digital assistent, en samhandlingsflate med historikk rundt dine kjøp og din samhandling med Felleskjøpet Agri. Her kan dere hente all den informasjon dere trenger i samhandling med oss.

Dette handler om verdiskaping for dere

som bønder. Vi skal jobbe langsiktig med FoU-løsninger og da må vi vite hvilken strategi vi skal ha fremover. Både for dere og oss er dette bærekraftig bondenytte, eller sunt bondevett som det også kan kalles, avsluttet Ulvan.

Flere temaer Det var mange innlegg om ulike temaer denne dagen. Inspirator Arne Hjeltnes snakket om Matlandet Noreg, fjorårets unge bonde, Mats Hegg Jacobsen ga et innblikk i temaet: Ny bonde, gammel arv, gårdsbruk i spennet mellom innovasjon og tradisjon.

Christian Anton Smedshaug, AgriAnalyse, ga innblikk i temaet: Hvorfor fungerer norsk landbruk så mye bedre enn i våre naboland, Kåre Gunnar Fløystad, Zero; ga et bilde av landbruket i det grønne skiftet. Bonde og tillitsvalgt Kjersti F. Ellingsgård delte sin historie som ung bonde, et innlegg hun for øvrig fikk dagens lengste – og stående – applaus for.

Så ble det festmiddag, årets unge bondekåring og konsert med Sondre Justad, bondesønn fra Lofoten.

– Hvilke forventninger hadde du til Ung bonde-samlingen?

Tor Eirik Riis

Anne R. Bolkesjø

– Jeg ønsket meg mer faglige innspill og å møte nye folk med samme interesser og i samme situasjon som meg.

– Som fersk gårdeier er det veldig bra med en arena som dette. Her kan jeg møte andre i samme situasjon som meg, tilegne meg kompetanse og få inspirasjon til videre drift og utvikling.

Inga Marie Trøstaker

Svein Tore Løkslid

Lier

Fåvang

Bolkesjø

Hjartdal

– Jeg meldte meg på for å få mer kunnskap via fagsamlingene.

Kompetanse vil hjelpe meg til bli best mulig innen drifta.

– Det er viktig for meg å treffe unge bønder og bygge nettverk. Få innspill på ideer om hvordan jeg kan utvikle drifta til å bli mer moderne og tilpasset de mulighetene jeg har.

Jørgen Dahlgren

Inger Marie Saga

– Jeg vil lære mer som jeg kan tilbakeføre til drifta mi og treffe andre unge bønder. Ung bonde-samlingen har svart godt til forventningene så langt.

– Jeg er på samlingen for å møte andre som har tatt over eller skal ta over gården. Jeg håper å bli inspirert og få gode innspill.

Mona Madland Hansen

Nils Kristian Aker

Lier

Skiptvet

– Jeg er her fordi jeg vil lære noe nytt som jeg kan ha nytte av i min drift. I tillegg er dette en sosial møteplass med andre unge bønder.

Tjølling

Hokksund

– Jeg ønsket faglig oppdatering og å møte andre unge bønder, både kjente og ukjente. Bra samling så langt!

SAMVIRKE

#10 2016

15

Hørt på Ung bondesamling: «Harald Hårfagre drev også med sammenslåing, han slo sammen 272 kommuner og det driver vi jo med enda, og Hårfagre hadde ikke internett engang.»

Arne Hjeltnes – i sitt foredrag «Matlandet Noreg» «Jeg er glad i smørbrød og å snakke. Tenk på hva du er god til når du skal bli bonde.»

Tor Jakob Solberg – i sitt inspirasjonsforedrag «Jeg har spilt håndball i eliteserien og vet at jeg har en makspuls på 177. Da jeg fikk prisen Årets unge bonde 2015 hadde jeg sikkert 180–190.»

Mats Hegg Jacobsen

Årets unge bonde fra Jæren Ingve B. Berntsen fra Nærbø i Hå kommune i Rogaland ble kåret til Årets unge bonde 2016. Dette skjedde under festmiddagen på ung bonde-samlingen.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

«Jeg oppfordrer dere til å gjøre (lett omskrevet) som en viss amerikaner sier: Make farming great again.»

Mats Hegg Jacobsen «Våre (Felleskjøpets) tillitsvalgte tar beslutninger på vegne av det enkelte medlem. Så, unge bønder, meld dere inn i samvirket, delta i styringen ved å ta et spennende tillitsverv som gir store utviklingsmuligheter.»

Anne Jødahl Skuterud, styreleder «Spania har svært gode veier, men meget stor arbeidsløshet. Vi kan altså ikke asfaltere oss til vekst.»

Christian A. Smedshaug, daglig leder, AgriAnalyse «Vi er Norges unge bønder, og det skal vi klappe oss på skulderen og si. Jeg har et mantra; vi er ikke mange kvinnelige unge bønder, men da må vi snakke sammen og snakke høyt. Vi må tørre å si hva vi vil ha og hvordan vi skal ha det.»

Kjersti F. Ellingsgård, bonde og tillitsvalgt «Klimaendringene er i gang, det er de fattige som rammes først og hardest.»

Kåre Gunnar Fløystad, Zero

16

SAMVIRKE

#10 2016

B

erntsen var én av fem finalister fra om lag 400 nominerte. Berntsen er 30 år og driver med ammeku og nisjeproduksjon av storferasen Vestlandsk Fjordfe.

– Jeg håper jeg kan bruke tittelen til å engasjere og inspirere flere som står på terskelen til yrket til å ta spranget helt ut, sier den glade Rogalands-bonden.

I en videooverført tale sa jurylederen, landbruks- og matminister Jon Georg Dale: – Det er heilt avgjerande at vi har unge bønder som vil satse på landbruket, som utnyttar ressursane på garden og som leverer produkt av høg kvalitet. Årets unge bonde er ein verdig vinnar.

Med i finalerunden var også Anne Dieset, Åmot, Geir Ove Mannsverk, Alta, Knut Halvor Aschjem, Ås og Mina og Anders Klaseie, Eidsvoll.

Samvirke gratulerer alle finalistene og Ingve B. Berntsen med tittelen Årets unge bonde 2016.

HAN VANT: Ingve B. Berntsen er årets unge bonde 2016.

KONSEPTUTVIKLING

Vil være bondens partner Med flere nye tjenester vil Felleskjøpet forenkle hverdagen for bonden og hjelpe til med å skape enda bedre resultater. Felleskjøpet har også sterkt fokus på å styrke samarbeidet på tvers, mellom de enkelte divisjonene, for å gi mer helhetlige råd.

Tekst ogo foto: Mona Vaagan

U

nder Bedre Landbruk benyttet Felleskjøpet anledningen til å presentere flere nye tjenester og konsepter rettet mot bonden. Samvirke tok en prat med direktør landbruk Trond Fidje og direktør maskin Frode Dahl for å høre mer om tjenestene. Vi startet med den digitale plattformen «Min gård».

Pilotutgaven ble lansert under Bedre Landbruk. En jevn strøm av besøkende innom standen til «Min gård» vitnet om at det er interesse for appen som på sikt skal gi bonden full oversikt over samhandling og muligheter med Felleskjøpet samlet i mobilen. Eller på PC-en, hvis en ønsker det.

Ny digital hverdag – «Min gård» er ikke bare en ny app.

Dette er starten på en ny digital hverdag både for bonden og Felleskjøpet. Vi er allerede i dag av landets største på business to business-salg av varer over nett gjennom «Bondens Min Side». Med vår nye løsning skal vi gi kundene nye muligheter i form av tjenester og bedre oversikt over egen drift. Dette blir en liten revolusjon i næringen, sier Trond Fidje.

DIGITAL FRAMTID: Frode Dahl, direktør maskin (t. v.) og Trond Fidje, direktør landbruk, gledet seg over å lansere Felleskjøpets nye app «Min gård» under Bedre Landbruk. På bordet i midten ses appen visualisert i storformat.

SAMVIRKE

#10 2016

17

KONSEPTUTVIKLING

FELLESKJØPET-APP: Endre Moltu Grønnhaug er salgs- og portalansvarlig for netthandel i Felleskjøpet og viser her fram pilotversjonen av «Min gård».

– Folk tar seg ofte ikke tid til det i en travel hverdag, sier han.

– Denne teknologien koster jo litt, er det noe bønder bør ta seg råd til?

– Ja. Vi har allerede solgt over hundre BCS-installasjoner, sier Dahl og legger til at en ny oppgradering av software nå er klar.

Trond Fidje understreker at Felleskjøpet ikke bare har fokus på å selge teknologien. Det handler om å kombinere den med rådgivning, slik at en kan bidra direkte til bondens resultat og sørge for at bonden får bedre utnyttelse av investeringene.

– Investeringslysten er jo der hvis bøndene ser at det gir bedre resultater i drifta på gården, sier Fidje.

«Tanken bak «Min gård» er tettere kontakt mellom Felleskjøpet og bonden og en mest mulig sømløs kundeopplevelse.»

Pilotutgaven av appen vil ha en forbedret kraftfôrbestilling, maskinkartotek, meldingstjenester og kontaktpunkter inn mot Felleskjøpet. Etter at testfasen er over vil «Min gård» bygges ut med flere planlagte tjenester. For å få innspill til appen ble besøkende på messa invitert til å laste ned tjenesten og bli pilotbrukere.

Første fullverdige versjon vil bli lansert for alle våren 2017. Tanken bak «Min gård» er tettere kontakt mellom Felleskjøpet og bonden og en mest mulig sømløs kundeopplevelse. Siktemålet er mer lønnsom drift for begge parter. En grunn til at app-løsningen ble valgt, er at en bonde har med seg mobiltelefonen overalt, forteller Frode Dahl.

– Vi må bare innse at en digital flate er mye mer tilgjengelig når du har den i lomma, sier han.

Nyttig holdvurdering En annet tilbud er DeLavals holdvurderingssystem BCS. Det baserer seg på et kamera montert ved melkeroboten, som filmer kua i 3D og registrerer holdet hver gang dyret passerer gjennom roboten.

– Denne teknologien gjør det mulig å gi riktig fôr til kua som kan bidra til en optimal melkeproduksjon. Riktig hold er også viktig for kuas fruktbarhet, sier Frode Dahl, som mener en skal være veldig god hvis en skal lykkes «manuelt» med holdvurdering.

18

SAMVIRKE

#10 2016

Holdvurdering er et av områdene der Felleskjøpet samarbeider tett også med TINEs rådgivere og DeLaval, forteller han.

Tilstandsvurdering i husdyrfjøs Et tredje tilbud Felleskjøpet ønsker å sette fokus på, er tilstandsvurdering av husdyrbygg. I-mek servicerådgivere kan gjøre en vurdering av tilstanden for blant annet ventilasjons-, varme- og fôranlegg, eller se over kraftfôrsiloer, og påpeke eventuelle mangler.

– Hvis det er små ting, kan vi gjøre noe med det der og da. Hvis det er større ting, kan vi gi et tilbud på oppgraderinger eller reparasjon. Dette er også en investering som kan gi bonden bedre økonomi og mer stabil drift. Det gir mindre risiko for at for eksempel ventilasjonsanlegget stopper opp, sier Frode Dahl.

En fjerde tjeneste som ikke ble presentert under Bedre Landbruk, men som det arbeides intensivt med, er en ny leveransemodell for kraftfôr. Dette er et pilotprosjekt som ennå ikke er klart for markedet. 10–12 bønder er rekruttert i pilotfasen for å hjelpe til med å utvikle systemet.

– Vi ønsker gjennom datafangst og prognoser over kraftfôrforbruket hos husdyrbonden å etablere automatiserte

KOMMER SNART: Den første fullverdige versjon av appen «Min gård» blir lansert for alle våren 2017.

rutiner for forsyning av kraftfôr. Målet er at bonden skal få et bestillingsforslag med rett produkt og mengde når det er på tide med ny forsyning. Da er det bare å kvittere på ordreforslaget, så er kraftfôret på vei, sier Trond Fidje og legger til: – Automatiske rutiner skal sikre at bonden bruker mindre tid på kraftfôrbestilling, slippe hasteordre som følge av at en bestilling glemmes og heller kan bruke mer tid i husdyrfjøset.

Målet er også en lavere stressfaktor i hverdagen.

Bondens partner Flere av disse tjenestene har Felleskjøpet hatt lenge, understreker Fidje og Dahl. Det som er nytt, er at tjenestene er blitt satt mer i system gjennom tettere samarbeid mellom de enkelte forretningsdivisjonene. Tanken bak er at Felleskjøpet ønsker å kombinere teknologi, produkter og helhetlig rådgivning slik at bonden skal kunne oppnå best mulig resultater. Et spennende område hvor det kommer til å skje mye fremover er innenfor presisjonsjordbruk, forteller Trond Fidje og Frode Dahl.

Konseptet «Bondens partner» er en av bærebjelkene i Felleskjøpets strategi fram mot 2020.

– Enten bonden kjøper kraftfôr, leverer korn, handler maskiner og utstyr eller butikkvarer, ønsker vi at han skal få en bedre totalopplevelse. På samme måte som han er én kunde, må vi være ett Felleskjøp. Da kan vi jobbe bedre på tvers, både internt og eksternt, og sette sammen teknologi, rådgivning og driftsmidler i løsninger som er tilpasset bonden og som gjør det enklere for bonden å finne fram på tvers av divisjoner og avdelinger, sier Trond Fidje.

Han legger til at det er viktig at Felleskjøpet utvikler seg i takt med bondens krav framover.

– Og ikke minst skal Felleskjøpet være bondens partner for alle bønder, store og små, konvensjonelle og økologiske, både i distriktene og i sentrale strøk, sier Fidje.

Samarbeid gir arbeidsglede Mer samarbeid og mer helhetlig fokus mot kunden er noe de ansatte i Felleskjøpet synes er spennende, forteller Frode Dahl. På Bedre Landbruk sto medarbeidere fra landbruks- og maskindivisjonen på hverandres stand.

– Når en ser så forskjellige fagområder som møtes for å utvikle erfaringer på tvers i alle divisjoner, tror vi dette også vil føre til en mer morsom jobb. Arbeidsgleden skal bli større gjennom større faglig mangfold, sier Frode Dahl.

Begge direktørene i Felleskjøpet gledet seg over bra besøk på Bedre Landbruk helt fra messa åpnet dørene.

– Det er første gang vi åpner på fredag. Nytt er også at vi er større på park og anlegg. Det er også første gang vi prøver oss med en Bondepub fredag kveld. Det er litt spesielt å legge puben til selve utstillingsområdet. At du kan sitte i «landbruksmiljø» og spise pølser med godt drikke til, med diverse

kåringer og arrangementer. Men det er viktig å ha fokus på at dette er en salgsmesse. Vi har klare salgsmål i alle divisjoner og kampanjer med unike tilbud du bare finner her, sier Frode Dahl.

John Deere 5R og blå plast Av de største nyhetene på Bedre Landbruk i år var den nye 5R-serien traktorer fra John Deere, en 24-timers servicetelefon for ettermarkedet og den digitale plattformen «Min gård». En nyhet direktørene slipper overfor Samvirke, er at Felleskjøpet neste år også vil tilby blå rundballeplast. Den vil bli produsert i samme mengde som den velkjente rosa plasten. Deler av inntektene vil gå til forskning på prostatakreft.

– Vi lanserer også flere nyheter når det gjelder fôr i høst. Blant annet FORMEL Linnea, ett drøvtyggerfôr basert på kun norsk korn og mest mulig kortreiste råvarer forøvrig, FORMAT Babypellets et spesialfôr for spegris – og den rykende ferske nyheten FK ProAmmon Bygg. Dette er bygg behandlet med ammoniumpropionat, urea og propionsyre. Det er spesielt tilpasset storfebesetninger som baserer seg på fullfôr og har som funksjon å stimulere til et godt vommiljø, avslutter Trond Fidje.

SAMVIRKE

#10 2016

19

VERDISKAPING

Verditransporten HELGØYA: De erfarne kraftfôrkjørerne Geir Korsgård og Hans Trygve Linnerud slår av en prat mens kyllingfôret fra Kambo blåses inn i siloene hos Peder Slotnæs på Helgøya. Knapt noen vet bedre hvor mye aktivitet bøndenes innkjøp skaper ute på bygda. Og aller størst er effekten her i Hedmark hvor leveransene av driftsmidler til landbruket gir over 1 700 arbeidsplasser og 1,5 milliarder i årlig verdiskaping.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

20

SAMVIRKE

#10 2016

STORE RINGVIRKNINGER: Innkjøp av kraftfôr og andre driftsmidler i landbruket skaper store ringvirkninger, og aller størst i Hedmark og Oppland. – Folk flest er nok ikke klar over hvor mye leverandørnæringene til landbruket betyr, sier trafikkleder Hans Trygve Linnerud og sjåfør Geir Korsgård i Litra Bulk, som kjører store mengder kraftfôr for Felleskjøpet.

–J

eg tror ikke folk flest er klar over hvor mye leveransene til landbruket betyr. Her på bygda er det nok noen som tenker over det, men i mer bynære strøk tror jeg ikke folk vet hvor store leverandørnæringene til landbruket er. De er kanskje ikke så synlige heller, bortsett fra bilene som ses langs veiene, sier Hans Trygve Linnerud.

50 millioner kroner i brutto inntekter for selskapet.

I 30 år kjørte Linnerud kraftfôr fram til han og kollega Geir Korsgård i 2014 solgte sitt lastebilfirma til Litra på Lillehammer. Mens Korsgård har fortsatt som sjåfør, er Linnerud nå trafikkleder for Litra Bulk AS sin bulktransport av kraftfôr for Felleskjøpet.

– Landbruket gir arbeid til hundre egne og 30 innleide biler og over 150 sjåfører, planleggere og andre ansatte, og gir oss en samlet omsetning på 250 millioner kroner, forteller Linnerud.

– For meg har dette vært artig og variert.

Det er aldri to dager som er like. Det er ikke som å kjøre pukk mellom punktene A og B. Vi skal på mange forskjellige gårder og møter alltid nye utfordringer.

Det krever mer av sjåføren, sier Linnerud.

«Utviklingen mot større enheter har gått fort de siste ti årene, og for oss som leverer kraftfôr gjør det jobben enklere.»

9 000 vogntog Rapporten om leverandørindustrien til landbruket, som Menon Economics har laget for Felleskjøpet, viser at dette førsteleddet i verdikjeden i landbruket har stor betydning over hele landet, og aller størst i fylkene Hedmark og Oppland. En av de store aktørene her er transportselskapet Litra, som blant annet kjører kraftfôr for Felleskjøpet i disse fylkene, samt i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og deler av Telemark.

– I år ser det ut til at vi ender opp med å frakte 230 000 tonn kraftfôr for Felleskjøpet, som er 20 000 tonn mer enn i fjor. Det blir nesten 9 000 vogntog og rundt 2 240 000 kilometer, forteller Linnerud.

Kraftfôrtransporten går for fullt seks dager i uka, sysselsetter over 20 biler og 30 sjåfører hos Litra, og betyr over

Men landbruket betyr enda mer for Litra. Selskapet er største transportør på mellomtransport for Nortura, de frakter melk for Tine i Sør-Gudbrandsdal og kjører matmel for Norgesmøllene over hele landet. De kjører også diesel og fyringsolje for Agrol-avtalen flere steder i landet.

Biodiesel En av kraftfôrbilene til Litra har i år gått på HVO 100 biodiesel.

– Det er et prøveprosjekt for å se om biodiesel har bivirkninger på motor og andre forhold. Så langt har det vist seg ikke å føre til noen problemer, biodieselen fungerer helt fint. Den største utfordringen er tilgjengelighet. På Østlandet er det foreløpig bare i Vestby, Oslo og Brumunddal vi kan tanke biodiesel, sier Linnerud.

HVO 100 er i hovedsak basert på slakteavfall og importeres fra Finland. I prøveperioden har Litra forhandlet seg fram til en pris som gjør at kostnadene er om lag de samme som for fossilbasert diesel.

Tro på framtida – Vi ser at det bygges mye i landbruket i området her og jeg har tro på framtida for landbruket, sier Linnerud, som ser raske endringer.

– Utviklingen mot større enheter har gått fort de siste ti årene, og for oss som leverer kraftfôr gjør det jobben enklere.

Mens vi før kjørte tre tonn hit og dit, kan vi nå ofte levere hele lass, sier han.

SAMVIRKE

#10 2016

21

VERDISKAPING

I DET GRØNNE: Debatten på Felleskjøpets frokostseminar handlet om landbrukets plass i det grønne skiftet. F.v. Une Aina Bastholm, MDG, Geir Pollestad, Sp – leder av Stortingets næringskomite, Terje Knutsen, Yara, Øystein Heggdal, Norsk Landbruk, Irene Halvorsen, Nationen og John Arne Ulvan, Felleskjøpet.

Bondens innkjøp gir 17 000 arbeidsplasser • Leveranser av varer og tjenester til den daglige drifta på norske gårdsbruk legger grunnlaget for 17 000 arbeidsplasser og 12 milliarder kroner i verdiskaping, viser en rapport utarbeidet for Felleskjøpet.

• – De store verdiene og ringvirkningene som leverandørindustrien til landbruket representerer, har vært en godt bevart hemmelighet, mener konsernsjef John Arne Ulvan.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

22

SAMVIRKE

#10 2016

F

or første gang er det laget en analyse av hva bøndenes innkjøp av driftsmidler som kraftfôr, gjødsel, såvarer og mye annet genererer av verdiskaping og sysselsetting i samfunnet forøvrig. Analysen er utført av Menon Economics på oppdrag av Felleskjøpet Agri og viser at leverandørindustrien til landbruket sysselsetter 17 000 personer og bidrar med en verdiskaping på 12 milliarder kroner. Menon understreker at dette er forsiktige anslag. 14 000 arbeidsplasser er tilknyttet driftsmiddelkjøp i jordbruket og 3 000 i skogbruket. Av verdiskapingen på 12 milliarder kroner, står innbetaling av skatt for 2,8 milliarder.

Tallene er i hovedsak fra 2013.

­

20

FIGUR 1: Verdiskaping i landbruket direkte og i landbrukets leverandørnæringer.

Norsk landbruk kjøper varer og tjenester for i alt 23 milliarder kroner i året, hvorav 18 milliarder – nesten 80 prosent – leveres av norske leverandører.

16 14 Milliarder kroner

(Verdiskaping er definert som omsetning fratrukket anvendte varer og tjenester i produksjonen Verdiskapingen er et mål på det en bedrift sitter igjen med til avskrivninger, lønn og utbytte til eierne.)

18

12

Rapporten tar kun for seg sysselsettingen og verdiskapingen som har basis i innkjøp av daglige driftsmidler. I tillegg kommer ringvirkningene av investeringer i bygninger, maskiner og utstyr, som i jordbruket utgjorde ca. 6,5 milliarder kroner i 2015. Menon har ikke beregnet effekten av dette, men det er antydet at investeringene representerer ytterligere 5 000 arbeidsplasser.

10 8 6 4 2 0 Landbruket Jordbruk

FIGUR 2: Sysselsetting i landbruket leverandørnæringene fordelt på fylker.

Leverandørnæringene

Skogbruk

Landbruket Leverandørnæringene Hedmark Oppland Rogaland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Buskerud Nordland Møre og Romsdal Akershus Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Telemark Vestfold Troms Vest-Agder Aust-Agder Finnmark Oslo

Ulvan viste til at med 53 000 sysselsatte i primærlandbruket og 17 000 arbeidsplasser i leverandørindustrien, representerer norsk matproduksjon fram til foredlingsleddet en betydelig sysselsetting i norsk sammenheng. 4: 1500 – 2000 3: 1000 – 1500

0

2 000

4 000

6 000

8 000

– Leverandørindustrien følger også i 2: 500 – 1000 1: 0 – 500 stor grad jordbrukets distriktsprofil og bidrar med aktivitet og verdiskaping i hele landet. Denne industrien investerer betydelig i fastland-Norge, understreket Ulvan.

Det er i Hedmark, Oppland, Rogaland og trøndelagsfylkene den samlede sysselsettingen og verdiskapingen i landbruket og leverandørindustrien er størst, og det er følgelig også her næringene har størst betydning.

Antall sysselsatte

FIGUR 3: Verdiskaping i landbruket leverandørnæringene fordelt på fylker.

Hele landet – Vi som jobber i leverandørindustrien til landbruket er ikke overrasket over de store tallene. Vi vet at vi skaper store verdier og ringvirkninger i samfunnet.

Men mitt inntrykk er at dette har vært en godt bevart hemmelighet både i og utenfor næringa, sa konsernsjef John Arne Ulvan da han la fram rapporten på et frokostseminar i Oslo 9. november.

Landbruket Leverandørnæringene Hedmark Oppland Rogaland Nord-Trøndelag Buskerud Sør-Trøndelag Østfold Akershus Møre og Romsdal Nordland Sogn og Fjordane Telemark Hordaland Vestfold Vest-Agder Aust-Agder Troms Finnmark Oslo

Rapporten viser til at det på landsbasis er ytterligere 53 000 ansatte i næringsmiddelindustrien, slik at over 120 000 mennesker har sin lønn fra maten før den når dagligvarebutikker og restauranter.

0

1

2 3 Milliarder kroner

4

5

Høy produktivitet I rapporten er verdiskapingen i leverandørindustrien beregnet til 5: > 1000 mill. NOK 706 000 kroner per sysselsatt. Det betyr 4: 750 – 1000 mill. NOK at arbeidsproduktiviteten er på høyde 3: 500 – 750 mill. NOK med andre næringer fastlands-Norge og 2: 250 – 500 mill.i NOK godt foran1: produktiviteten i handels0 – 250 mill. NOK næringen og reiseliv. Menon peker også på at produktivitetsveksten i landbruket har vært sterk i mange år.

SAMVIRKE

#10 2016

23

VERDISKAPING

FIGUR 4: Verdiskapingen i landbrukets leverandørindustri sammenlignet med norske bedrifter.

Grønt skifte Under sin presentasjon la Ulvan vekt på at leverandørindustrien i landbruket har en rolle inn i det grønne skiftet. Her skilte han mellom grønt CO2 som er bundet i en sirkel for å produsere mat eller andre verdier, og petroleumsbasert sort CO2.

14 12 Milliarder kroner

10 8 6 4 2

AS A

et

IKE

ko ns ern

S

jøp sk lle Fe

kk ide Ve

efo ad Sk IF

eE

rsi

ntr

kri

ep

ng

ini lum oA dr Hy

ren ør A

No rg e

AS um

AS ne rg i tE raf atk

lev ets uk br La

nd

St

len

era

or

nd

øri nd

No rg e

us tri

AS

0

Te

­

En illustrasjon på størrelsen av leverandørindustrien i landbruket er at den ville vært Norges 16. største bedrift dersom den var samlet i én virksomhet.

– Som næring opplever jeg at vi er opptatt av det grønne skiftet. Vi ser det grønne skiftet som en mulighet og ser på oss selv i stor grad som premissleverandører for at andre i verdikjeden skal kunne utvikle sine posisjoner. Fra næringen, også fra Felleskjøpets side, er det mye bra på gang. Samtidig er det ytterligere behov for å stimulere til ny innovasjon. Vi må omsette prat og fine foiler til praktisk handling. Vi må skape forretningsmuligheter – ideelt sett med høy verdiskaping – som gjør oss grønnere, sa John Arne Ulvan.

Muligheter i blå-grønn allianse Flere tok til orde for tettere samarbeid mellom landbruk, fiskeri og havbruksnæringen i paneldebatten om «landbruksleverandørenes rolle i det grønne skiftet» under framleggelsen av Felleskjøpets rapport om leverandørindustrien.

Tekst: Håvard Simonsen

Deltakerne viste til at et blå-grønt samarbeid kan by på store muligheter for å utvikle ny kompetanse og spennende løsninger inn mot en framtidig bioøkonomi. Næringene på land og til havs har imidlertid ofte stått mot hverandre i spørsmål om nærings- og handelspolitikk, noe særlig sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen advarte mot.

Utnytte norske muligheter I debatten vanket det ros til Felleskjøpets arbeid med å synliggjøre landbruket og leverandørindustrien. Une Aina Bastholm fra Miljøpartiet de Grønne syntes landbruket generelt er blitt stadig flinkere til å nå ut til et videre publikum og oppfordret næringen til å være aktiv i debatten om det grønne skiftet.

– Det er en polarisering som er uhensiktsmessig for begge næringene, sa hun. Det fikk direktør Gaute Lenvik i NHO Mat og Drikke til å kommentere at det snarere er politikere og kommentatorer som er mest opptatt av splittelsen mellom blå og grønne næringer, mens han mente samarbeidet er langt tettere i praksis.

– Jeg tror landbruket vil komme godt ut av en omstilling, sa hun, og la til at det er kjempeviktig å beholde hovedpilarene i norsk landbrukspolitikk.

24

SAMVIRKE

#10 2016

Bastholm, og så godt som alle de andre deltakerne, la vekt på viktigheten av å utnytte norske fortrinn i matproduksjonen.

– Vi har høy kompetanse i matproduksjonen, og selv vårt høye kostnadsnivå kan være en fordel ved at vi utvikler nye og avanserte produksjonsløsninger. Norsk landbruk må fortsette med det framfor å ta i bruk billig importert arbeidskraft, mente han.

Konserndirektør Terje Knutsen i Yara, journalist Øystein Heggdal i Norsk Landbruk og konsernsjef John Arne Ulvan i Felleskjøpet var alle opptatt av at landbruksproduksjonen må drives effektivt og at ressursene må utnyttes optimalt. De pekte på at høy produksjon per areal- og dyreenhet med riktig bruk av innsatsfaktorer også er best ut fra miljø- og klimahensyn.

ORGANISASJON

Fortsatt godt foran fjoråret GARDERMOEN: – Virksomheten går godt, det er høy aktivitet og vi ligger bedre an enn i fjor, sier Anne Jødahl Skuterud. På samlingene for de tillitsvalgte i Felleskjøpet Agri i høst har styrelederen gitt klart uttrykk for at styret er fornøyd med utviklingen i selskapet.

Tekst: Håvard Simonsen

F

elleskjøpet Agri kunne tidligere i år rapportere sitt beste halvårsresultat noen gang, hvis man ser bort fra en stor eiendomsgevinst i 2015, og den gode utviklingen fortsatte i tredje kvartal. Ved utgangen av september ligger resultatene godt foran fjoråret. Det viser gjennomgangen konsernsjef John Arne Ulvan har hatt på tillitsvalgtsamlingene.

Driften i morselskapet går godt og virksomheten i datterselskapene Cernova og Grønt er stabil. Så langt i år er også bidraget fra Moelven bedre enn tidligere.

Spennende og krevende Overfor årsmøteutsendingene fra Hedmark, Oppland og Vestlandet, som var samlet på Gardermoen i begynnelsen av november, karakteriserte Skuterud sine første sju måneder som styreleder i Felleskjøpet Agri som spennende og krevende.

– Spennende fordi det skjer mye i Felleskjøpet og krevende blant annet på grunn av at det har vært veldig mye oppmerksomhet rundt markedsordningen for korn, sa Skuterud.

Skuterud og Ulvan trakk fram mange positive elementer fra drifta, blant annet at Felleskjøpet er i ferd med å nå sine mål for markedsandeler på kraftfôr.

– Vi har satt oss ambisiøse mål som vi trolig vil nå i løpet av året, sa Skuterud.

Laginnsats – Basis for den gode utviklingen er at vi klarer å øke markedsandelene våre, at vi styrker drifta og at vi klarer å trekke sammen. Dette er et resultat av laginnsats, understreket Ulvan da han gikk gjennom regnskapstallene for de tillitsvalgte.

Han viste til at soliditeten i konsernet fortsatt er god og tilfredsstiller de krav bankene stiller.

GOD UTVIKLING FORTSETTER: Felleskjøpet holder frem med å vise til god resultatutvikling. (Foto: Petter Nyeng).

– Totalt sett føler vi at vi har kontroll på økonomien, inkludert kjøpene av Granngården i Sverige og Valsemøllen i Danmark, sa Ulvan.

SAMVIRKE

#10 2016

25

ORGANISASJON

GLAD FOR FORTSATT TILLIT: – Det har vært viktig å sikre at markedsordningen med Norske Felleskjøp som markedsregulator fortsatt har tillit i hele kornbransjen, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud. (Foto: Morten Brakestad).

– Opplever at støyen er dempet – For oss har det vært avgjørende å sikre tilliten til markedsordningen og at bransjen står bak ordningen, sa styreleder Anne J. Skuterud da hun orienterte om høstens turbulens rundt markedsordningen for korn på tillitsvalgtsamlingen.

Tekst: Håvard Simonsen

26

SAMVIRKE

#10 2016

«Norsk matproduksjon kan ikke skje uten klimagassutslipp, men vi må i framtida jobbe så klimasmart som mulig med mål om å redusere utslippene per produsert enhet.»

politiske signaler på alvor og gjennomføre tiltak for å sikre denne tilliten. Vi hadde en veldig god diskusjon i det felles bransjemøtet vi hadde tidligere i høst. Det er tilslutning i bransjen til at markedsordningen må bestå og at Norske Felleskjøp opprettholder rollen som markedsregulator. Vi identifiserte og diskuterte tiltak og fikk tilslutning til en plan for videre behandling. Blant annet ser vi på hvordan de enkelte aktørenes lagerbeholdninger kan tas inn i prognosearbeidet uten at det gir grunnlag for spekulasjon og at bonden må betale for det, forklarte Skuterud.

S

kuterud, som er styreleder både i Felleskjøpet Agri og markedsregulator Norske Felleskjøp, synes det har vært ufortjent mye oppmerksomhet rundt markedsordningen i høst.

– Men jeg opplever at støyen nå har dempet seg, sier hun etter drøftingene internt i bransjen og grepene Felleskjøpet har tatt for å imøtekomme signalene som er kommet fra enkelte aktører og landbruksministeren.

Enighet i bransjen – Slik jeg ser det er markedsordningen for korn en av grunnpilarene i norsk landbruk. Den er viktig for kornbonden og den er viktig for husdyrprodusenten.

For oss har det derfor vært avgjørende å sikre tillit til markedsordningen og sikre at bransjen står bak ordningen. Vi må ta

Markedsordningen ble ikke noe stort tema i debatten, men de tillitsvalgte som kommenterte saken ga full tilslutning til måten Felleskjøpet og Skuterud har håndtert saken på.

Fra leverandør til partner Styret vedtok i juni en revidering av konsernstrategien som har fått tittelen «Bondeløftet 2020». Hovedtrekkene i strategien med vekt på bondenytte og definerte kjerneområder ligger fast, men tar hensyn til nye trekk både i markedet og rammebetingelser.

– Administrasjonen og styret har brukt mye tid på å forstå trender og utviklingen både i landbruket og samfunnet og hvordan vi kan bidra til økt bondenytte innenfor de utviklingstrekk vi ser, sier Skuterud. På Gardermoen trakk hun blant annet fram kompetanse, arbeid for å bedre landbrukets rammebetingelser og utviklingen av Felleskjøpets digitale kanaler som sentrale arbeidsoppgaver framover.

Et resultat av strategien er å utvikle Felleskjøpet fra å være en leverandør til å bli en partner som kan tilby bonden produkter og rådgivning som gir gode helhetlige løsninger for eksempelvis bygg, fôring og maskiner. På høstens samlinger har de tillitsvalgte blitt invitert til å drøfte og komme med innspill til innholdet i konseptet Bondens Partner og hvordan det bør utvikles for å styrke Felleskjøpet i et marked med økt konkurranse.

Klima-kart Felleskjøpet er gjennom Norsk Landbrukssamvirke involvert i arbeidet med å utarbeide et såkalt veikart for reduserte klimautslipp fra landbruket. Landbruket inngår i såkalt ikke-kvotepliktig sektor og vil være en del av regjeringens veikart for å redusere klimautslippene.

– Når regjeringen forplikter seg til å redusere utslippene utenfor kvotepliktig sektor med 40 prosent slår det direkte inn i vår virksomhet, konstaterte Skuterud i sin orientering.

– Norsk matproduksjon kan ikke skje uten klimagassutslipp, men vi må i framtida jobbe så klimasmart som mulig med mål om å redusere utslippene per produsert enhet. Samtidig må vi forsøke å synliggjøre at landbruket er en del av løsningen, hvordan vi kan ta et ansvar, men også skape verdier og arbeidsplasser i framtida. Vi må vise at landbruket er en fornybar ressurs. Dette har vi ikke klart godt nok ennå, men Bondelaget, Norsk Landbrukssamvirke og NHO Mat og Drikke samarbeider for å få fram dette, sa Skuterud, som er spent på regjeringens overordnede klima-kart som er ventet å bli lagt fram før jul.

SAMVIRKE

#10 2016

27

ORGANISASJON

– Justeringer, ingen revolusjon – Det blir ingen revolusjon i medlemsorganisasjonen. Men vi skal tenke offensivt og legge til rette for at de tillitsvalgte kan bidra til å skape merverdi og utvikle samvirke som en vinner i markedet, sier Harald A. Lein, som leder arbeidsgruppen som nå evaluerer organiseringen av medlemsarbeidet i Felleskjøpet Agri.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

PÅ TILLITSVALGTSAMLING: Medlemsorganiseringen har vært et hovedtema på de tre tillitsvalgtsamlingene som er gjennomført de siste ukene.

Fra venstre: Bente Bjerkeset Solenes, Gjermund Ruud Skjeseth, Anne Jødahl Skuterud, Odd Einar Fjørtoft og John Arne Ulvan.

28

SAMVIRKE

#10 2016

«Det ligger et potensial i å gi tilbakemeldinger gjennom de tillitsvalgte til organisasjonen om hvorfor innspill blir gjennomført eller ikke.»

D

et er mer enn ti år siden medlemsorganisasjonen er vurdert i et helhetlig perspektiv.

– Styret har ønsket å sette et bredt og grundig fokus på dette arbeidet, sier Lein, som varsler at arbeidsgruppens forslag skal legges fram for medlemmene på kretsmøtene til vinteren.

Medlemsorganiseringen har vært et hovedtema på de tre tillitsvalgtsamlingene som er gjennomført de siste ukene. Etter innledning fra Lein, har de tillitsvalgte drøftet medlemsarbeidet og organiseringenbåde i gruppearbeid og plenum.

– Mitt inntrykk er at de tillitsvalgte i Felleskjøpet har lyst til å gjøre en god jobb for organisasjonen. Det er sterkt engasjement og iver til å bidra, både med strategiske og driftsmessige innspill, og for at vi skal lykkes lokalt, sier Lein.

Han poengterer at en viktig forutsetning for at medlemsorganisasjonen skal fungere godt, er at de tillitsvalgte blir hørt og føler at det nytter å engasjere seg.

I tillegg må kommunikasjonen mellom tillitsvalgte, ledelsen og styret være god.

– Det ligger et potensial i å gi tilbakemeldinger gjennom de tillitsvalgte til organisasjonen om hvorfor innspill blir gjennomført eller ikke. Det handler om å bevisstgjøre oss alle, både eiere og ansatte, om hvor viktig samspillet mellom medlems- og forretningsorganisasjonen er. Jeg mener dette samspillet kan gjøre samvirket til en vinner i konkurransen framover, sier Lein.

Ikke i spill Et grovt overslag viser at medlemsarbeidet med alt fra lokale organer og arrangementer til lønnskostnader, godtgjørelser og årsmøtet koster Felleskjøpet Agri opp mot 30 millioner kroner.

– Det er ganske mye penger, men medlemsarbeidet har også stor verdi. Det er ikke et mål å redusere kostnadene, men vi må spørre om vi bruker pengene på en fornuftig måte. Kan vi for eksempel gjøre ting annerledes eller

omfordele midler til tiltak som har større nytteverdi, utfordret Lein i sin innledning på samlingen på Gardermoen.

– Vi i arbeidsgruppen har ingen kjepphester eller konklusjoner på forhånd.

Når vi har fått alle innspillene fra dere tillitsvalgte begynner vi å jobbe med analyser og forslag til tiltak og eventuelle endringer. Men det er et forhold vi ikke kommer til å gjøre noe med, og det er den direkte valgte representasjonen fra kretsene til årsmøtet. Her har Felleskjøpet en helt unik organisering uten mellomvalg, og den er ikke i spill, sier Lein.

Flere syn Det har vært stort engasjement på samlingene og hovedbildet er at det er enighet om mye. Dagens tillitsvalgte er svært opptatt av at Felleskjøpet må arbeide aktivt for å rekruttere nye medlemmer og tillitsvalgte, ikke minst å komme i enda tidligere kontakt med landbruksinteressert ungdom og unge bønder i etableringsfasen.

– Her tror jeg vi har gode systemer som vi kan bruke til å gjøre en enda bedre jobb, og jeg tror det er ganske lavthengende frukter, sier Lein.

Det synes også å være stor enighet om hvilke oppgaver de tillitsvalgte bør prioritere.

Derimot er det uenighet om hvordan distriktsrådene og regionutvalgene fungerer.

– Noen mener distriktsråd og regionutvalg godt kan være samme organ, mens andre mener at de er avhengig av begge organer. Vi trenger ikke arbeide helt likt alle steder, men det er selvfølgelig en stor fordel om organiseringen av tillitsvalgtarbeidet forholder seg til samme organer og begreper i hele Felleskjøpet, sier Lein.

Diskusjonene har også vist at det er ulike syn på bruk av ny teknologi som Skype-løsninger og telekonferanser.

Det er pekt på at dette kan være egnet ved rene informasjonsmøter, men at det er behov for fysiske møter når tunge temaer skal diskuteres.

STORT ENGASJEMENT: – Det er sterkt engasjement og iver til å bidra, både med strategiske og driftsmessige innspill, og for at vi skal lykkes lokalt, sier Harald A. Lein. Bildet er fra kretsmøte i Stjørdal.

Innestemme og utestemme Diskusjonene har tydeliggjort hvordan de tillitsvalgte skal fylle flere roller – blant annet som eiernes representanter med skarpt blikk på driften samtidig som de også er ambassadører for Felleskjøpet i sine lokalmiljøer og ellers. Og i instruksen for årsmøteutsendingene står det at de skal samhandle med Felleskjøpet.

– Som tillitsvalgte må vi passe på rollene våre. Internt ønsker vi mangfold i tenking, tydelige innspill og konstruktiv ros og kritikk. Eksternt ses de tillitsvalgte som representanter for Felleskjøpet og dette må vi være oss bevisst. Vi må bruke innestemme og utestemme ut fra hvilke arenaer og situasjoner vi er i. Her tror jeg arbeidsgruppa vil komme med noen tydeliggjøringer, sier Lein.

Kretsjusteringer Gruppa skal gå gjennom kretsene for å se om endrede kommunikasjoner, utviklingen i landbruksnæringa eller andre forhold tilsier endringer.

– Jeg kan allerede nå si at det vil bli endringer av noen kretsgrenser. Når vi hører om medlemmer som må kjøre gjennom en annen krets for å komme til sitt eget kretsmøte, sier det seg selv at vi må se på dette, sier Harald A. Lein.

SAMVIRKE

#10 2016

29

ØKOLOGI

Mekaniske tiltak nødvendig i økokorn – Det er ikke til å stikke under en stol at det er ganske stort behov for mekaniske tiltak i økologisk kornproduksjon. I alle fall i ensidige korndominerte omløp. Med en sammensatt ugrasflora på åkrene trengs det tiltak både høst og vår, sier Lars Olav Brandsæter, førsteamanuensis NMBU, forsker NIBIO og leder for det femårige prosjektet Økokorn.

Tekst og foto: Mona Vaagan

NY PROTOTYPE: Kverneland utvikler flere nye rotskjærere i samarbeid med prosjektet Økokorn. Her en horisontalskjærer forskerne har tro på.

Fra venstre Kjell Mangerud, NIBIO, Truls O. T. Hansen fra Kverneland og Lars Olav Brandsæter, NIBIO. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO).

30

SAMVIRKE

#10 2016

NYTTIG: KvikUp-harv hadde god effekt når forskerne testet ugrasbekjempelse i økologiske kornåkre, fortalte prosjektleder Lars Olav Brandsæter ved NIBIO.

M

ålsettingen for prosjektet har vært å finne fram til metoder for effektiv kornproduksjon på husdyrløse økobruk gjennom bedre næringsforsyning og plantevern. NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, er ansvarlig for prosjektet. 27. oktober ble resultatene lagt fram på et seminar på Ås. Rotugras er en av hovedutfordringene ved økologisk korndyrking og Brandsæter og kollega Kjell Mangerud har forsket på ulike typer ugrasbekjempelse. Det var særlig to metoder som reduserte ugraset betydelig, fant forskerne ut. Den ene var harving med KvikUp-harv både vår og høst. Den andre var skålharving om høsten kombinert med radrensing i kornet. I begge tilfelle ble det pløyd om våren.

KvikUp gunstig mot kveke – KvikUp-harv om våren kombinert med pløying etterpå hadde god effekt mot kveke. Så hvis kveke er hovedproblemet, er det mulig å klare seg med denne behandlingen. Men på våre forsøksareal var det også åkerdylle og denne metoden

førte samtidig til en oppformering av denne arten. Hvis en er plaget med flere ugrasarter, ligger derfor løsningen i å kombinere ulike tiltak, sier Brandsæter til Samvirke (se faktaboks på neste side).

Han påpeker at i økologisk jordbruk klarer en ofte ikke å få bort ugraset fullstendig. Målet må være å begrense det mest mulig. Brandsæter understreker at det er behov for mer forskning på dette feltet. Blant annet ønsker han mer kunnskap om åkerdylle og ikke minst fuglevikke, et ugras flere økologiske korndyrkere har slitt med de siste årene.

Men et dilemma er at intensiv jordarbeiding bidrar til ugunstige karbonutslipp. Andre ulemper er energibruket og i visse situasjoner økt fare for erosjon og utvasking av næringsstoff i jorda, framholder Brandsæter.

«Målsettingen for prosjektet har vært å finne fram til metoder for effektiv kornproduksjon på husdyrløse økobruk gjennom bedre næringsforsyning og plantevern.»

– Men våre forsøk har altså vist at det selv i korndominerte omløp er mulig å kontrollere rotugraset uten bruk av herbicider. Tar vi også med bruken av

SAMVIRKE

#10 2016

31

ØKOLOGI

plantevernmidler i diskusjonen, er mitt inntrykk i dag at det ikke finnes noe system som ivaretar alle viktige miljøhensyn, sier han.

«Forskerne hadde lovende resultater med radrensing med dobbel radavstand i kornåkeren, det vil si 24 cm.»

Lovende Kverneland-prototype Men forskerne vil framover prøve å finne nye løsninger. En løsning kan være nye typer rotskjærere. En viktig samarbeidspartner for NIBIO-forskerne er Kverneland Group. Med støtte fra Forskningsrådet og i samarbeid med Kverneland jobbes det med å utvikle blant annet en horisontalskjærer, som kutter ugrasrøttene under jordoverflaten, på en måte som rører jorda minst mulig.

– Disse rotskjærerne vil vi teste ut som erstatning for eller supplement til dyp pløying, for å bruke enten på høsten, våren eller begge deler, sier Brandsæter.

Han legger til at en slik redskap muligens også kan fungere som alternativ til KvikUp-harv ved stubbearbeiding på høsten.

­

– Horisontalskjæreren kan være noe av svaret med hensyn til dilemmaet rundt

Anbefalte metoder for bekjempelse av rotugras, ut fra erfaringene i ØKOKORN: Kveke • Høstbrakking med KvikUp-harv, tung skålharv, stubbkultivator • Vårbrakking, en, eventuelt to ganger, med KvikUp-harv • Radrensing • Minst 20 cm pløyedybde Åkerdylle • Vårpløying • Høstbrakking og radrensing • Harving både høst og vår (i våre forsøk brukte vi KvikUp-harv) • Nedkutting, harving med gåsefot skjær like etter høsting er en mulighet Åkertistel • Vårpløying • Luking under «rotlausvikua» ved mindre tistelroser • Gras/grønngjødslingseng og hyppig nedslåing

Åkersvinerot • Gras og hyppig nedslåing • Harving om høsten • Radrensing • KvikUp-harv høst og vår Fuglevikke • KvikUp-harv høst og vår • Radrensing • «Sterkere» gjødsling Generelle råd • Vurder faren for jordpakking når jorda ikke er lagelig for jord arbeiding og ved kjøring med tunge maskiner.

• Bruk redskap som er i teknisk orden og riktig innstilt. Stimuler til at kornet klarer å konkurrere mot ugraset ved jevn pløgsle med rulleskjær og forplog på plogen, samt jevnt såbed og jevn sådybde.

• Vekstskifte.

Kilde: Lars Olav Brandsæter og Kjell Mangerud, NIBIO.

32

SAMVIRKE

#10 2016

jordarbeiding og miljøhensyn, sier NIBIO-forskeren.

Vekstskifte og radrensing er andre gode metoder for økologisk ugrasbekjempelse, understreker han.

Slår et slag for radrensing Forskerne hadde lovende resultater med radrensing med dobbel radavstand i kornåkeren, det vil si 24 cm. Selv er Brandsæter overrasket over at radrensing ikke blir mer brukt her i landet.

I Sverige og Danmark er metoden betydelig mer utbredt, forteller han.

Brandsæter og kollega Mangerud fant ut at hver gang man radrenset ble rotugrasbiomassen redusert med ca. 15 prosent.

– Radrenser du tre ganger halverer du biomassen til rotugraset. Det er en betydelig reduksjon. Så i alle fall for de som driver økologisk, men også for de andre, med krav til integrert plantevern, vil dobbel radavstand og radrensing være et viktig tiltak. Et argument mot radrensing har vært at det reduserer avlingen. Når du øker radavstanden fra 12 til 24 centimeter blir det lengre mellom kornradene. Men når du ikke bruker herbicider, får du her en mulighet til å håndtere ugraset, og i vår forskning har vi sett en tendens til økte avlinger med denne metoden. Så jeg vil slå et slag for radrensing, sier Lars Olav Brandsæter.

Spennende gjødselkilde Et av delprosjektene til ØKOKORN så på potensialet til organisk avfall som gjødsel i økologiske kornåkre. En lovende gjødselkilde ifølge forsker Annbjørg Ø.

Kristoffersen er såkalt biorest, det vil si biomasse som er igjen når en lager biogass, for eksempel fra matavfall.

Hun fortalte at det hvert år produseres 260 000 tonn biorest i Norge. Det er i teorien nok til å gjødsle hele det økologiske kornearealet. Hun hadde testet ut biorest fra Mjøsanlegget AS på Lillehammer, HRA Hadeland og Ringerike Avfallsanlegg AS. Bioresten hadde blant annet høyt innhold av nitrogen. En ulempe med bioresten er at den har høyt vanninnhold. Det gir transportkostnader og øker risikoen for jordpakking ved tilførsel på åkrene.

Bruk av biorest forutsetter også at den er trygg helsemessig. Konklusjonen hennes var likevel at biorest kan være en god næringskilde til korn på husdyrløse gårder.

– Det er noe med å få organisk avfall inn i kretsløpet. Her tenker jeg at vi bare ser starten på denne sirkulære prosessen, sa Kristoffersen.

Vant den økologiske byggkampen Kjersti og Kristian Narum fra Stange vant årets økologiske byggmesterskap, med en avling på 703 kilo per dekar.

Tekst og foto: Mona Vaagan

V

eldrenert og godt drevet jord og riktige redskaper. Det er viktige grunner til at de oppnådde den høye avlinga, mener Kristian Narum.

Sammen med kona Kjersti driver han engfrødyrking, økologisk kornproduksjon på kontrakt for Felleskjøpet og konvensjonell svineproduksjon. Ekteparet har til sammen 760 dekar korn.

– Vi har to typer redskap som vi baserer oss på. Det er plog og en tung skålharv.

Vi har tre skålharvinger om høsten, med 10-14 dagers mellomrom og den første så nær høstinga som mulig. Det å få blandet gamle planterester med fuktig jord får nedbrytinga i gang, sier Narum.

Perfekt kombinasjon De satser på vårpløying og pløyer parallelt med at de kjører på grisegjødsel som blir nedmolda umiddelbart. Det sistnevnte er viktig, ifølge Narum, som synes gris og korn er en perfekt kombinasjon.

– Nitrogen- og fosforinnholdet passer veldig godt med korn, og nedpløying av husdyrgjødsla på våren er gunstig i forhold til næringsopptak både på bygg og ikke minst havre. Vi kjører ut møkka med tankvogn påmontert Bomech slepeskonedfeller, så vi får det jevnt ut og ned i bakken. Da får vi enda mindre tap av nitrogen, sier Narum.

Ekteparet synes de har hatt utbytte av å delta i det økologiske byggmesterskapet.

– Det gjør at en skjerper seg litt ekstra.

Vi har fått ekstra veiledning og besøk på garden av juryen. Generelt har jeg stor tro på å ha besøk av fagfolk i åkeren. Det er noe av det nyttigste en kan gjøre, sier Kristian Narum.

VINNERE: Kristian Narum og kona Kjersti poserer med prisen for største avling i Økologisk byggmesterskap 2016.

Bra med fokus på avling Han synes det er bra at avling får oppmerksomhet når det gjelder økologisk kornproduksjon.

– Det er salg av avling vi lever av. Da er det kjempefint at det settes fokus på avling, som har vært et ankepunkt mot økologisk jordbruk. Det er fint at alle nå går sammen og hjelper oss! Det har kommet bra sorter og god rådgivning, og det går fint an å få til dette på naturens premisser, sier Kristian Narum, som vant med sorten Brage.

De andre deltakerne var Torbjørn Støre fra Skogn, Astrid Sæther og Halfdan Stendahl fra Melhus, Johan Warlo fra Hokksund, Leiv Tore Haugen fra Våle og Ole Røed fra Skjeberg. Alle deltok i team med hver sin rådgiver fra Norsk Landbruksrådgiving. Arrangør for økobyggmesterskapet var foregangsfylket for økologisk korn, Oppland.

Felleskjøpet sponset deltakernes reise til sluttkonferansen på Ås, med ekstra tur til Felleskjøpets anlegg på Holstad og omvisning på Grønn Gjødsel i Rakkestad.

SAMVIRKE

#10 2016

33

TILLEGGSNÆRING

Kombinerer gras og snøbrøyt – Det er Amund og kompisane som gjer satsinga mogeleg, seier Tron Alm. I seks år har han og sonen satsa på grasproduksjon på Hadeland og snøbrøyting i Oslo.

Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

K

ulda er komen til Austlandet, men heldigvis har det ikkje snødd det siste døgnet. Dermed kunne Tron og Amund ta turen til Bedre Landbruk for å sjå litt på sortimentet til Tokvam. Familien flytta attende til Gran på Hadeland og overtok gardsdrift for ein del år sidan og driv i dag med grasproduksjon til hest og litt korn. I tillegg driv dei med leigekøyring på grasproduksjon og leigekøyring på brøyting i Oslo. For å kunne satse på leigekøyring har verksemda vore avhengig av at den yngre garde har kome med i drifta.

– Amund og to kameratar viste interesse for maskinkøyring og det har vore viktig for satsinga på leigekøyring, fortel Tron.

– Vi byrja på skratch for seks år sidan og no er vi fem sjåførar som køyrer sumar og vinter, forklarar han vidare.

Rosar samarbeidet med Vaktmesterkompaniet Alm brøyter i Oslo gjennom avtale med Vaktmesterkompaniet og er veldig nøgd med samarbeidet.

– Vi har samarbeid med andre aktørar tidlegare, men ingen har vore så ryddige eller hatt så ordna forhold som det vi opplever med Vaktmesterkompaniet, fortel Tron.

I brøytesesongen frå november til april har Alm fire John Deere traktorar i drift i Oslo. Så langt har traktorane hatt tilhald på Vaktmesterkompaniet si tomt på Løren, som har alle fasilitetar, med verkstad, kantine og driftssentralen, Snøskranken.

– Vi er i beredskap heile døgnet gjennom sesongen og når Snøskranken ringer

34

SAMVIRKE

#10 2016

ATTÅTNÆRING: Tron Alm (t.v.) og sonen Amund driv i dag med grasproduksjon til hest og litt korn. I tillegg driv dei med leigekøyring på grasproduksjon og leigekøyring på brøyting i Oslo. Dei rosar samarbeidet med Vaktmesterkompaniet og brøyting i hovudstaden.

er det berre å sette seg i bilen og køyre innover, fortel Amund.

– Når vi kjem fram opplever vi at det allereie er folk på plass på verkstaden og kantina, vi får tildelt oppdrag og så er det berre å sette seg i traktoren å køyre, fortel Amund vidare.

– Vi stiller med traktor, dei stiller med reiskapen.

Sesongstart Sesongen startar ikkje før 1. november, men allereie 15. oktober er traktorane på plass på Løren.

– Dei nyttar tida fram til sesongstart til å klargjere traktor og reiskap, slik at vi berre kan sette oss i traktoren når vi kjem, fortel Tron.

Vaktmesterkompaniet sit på ein eigen park med reiskaper, medan dei innleigde

entreprenørane stiller med traktorane.

– Det tyder at vi har god tilgang på deler, service og vedlikehald og raskt kan få utbetra skader på utstyr, forklarer Tron.

For sjåførane er dette særskilt viktig, då snøbrøytinga krev at både maskiner og reiskapen går heile tida.

– Ved snøfall opererer vi innanfor korte tidsintervall og skal ha snøfrie vegar og gangvegar innan temmeleg korte tidsrammer. Då må vi få maskinene kjapt ut på vegen att om noko skjer, forklarar Tron.

Vaktmesterkompaniet samarbeidar med Tokvam på reiskap og har ein brei park av reiskap til brøyting og feiing. Dei siste åra er det vorte fleire og fleire vintersyklistar, noko som stiller større krav til brøytinga av gang- og sykkelvegar.

– Både krav til miljøbelastninga og

snøfrie sykkelvegar har ført til at ein no nyttar meir og meir kostar i staden for skjær, fortel Tron.

«Vi opplever at 5-serien til John Deere er effektiv i bymiljøet og samstundes sterk nok til grasproduksjonen.»

– Dermed vert det enklare for oss sjåførar at Vaktmesterkompaniet har eigen reiskap, slik at ein har alt utstyret ein treng til dei ulike brøyteoppgåvene.

I tillegg er dei gode på vedlikehald, utstyret er alltid i god stand, nylakka og av god kvalitet.

Noko utfordrande kombinasjon Alm nyttar dei same traktorane til brøyting som til grasproduksjon på sumaren.

Ein traktor er ei stor investering, så å nytta den gjennom heile året er viktig.

– Samstundes er det til ei viss grad utfordrande, då ein gjerne treng mindre maskiner til brøyting i Oslo enn til

grasproduksjonen, spesielt til hestefôr som vi produserar, forklarar Tron.

Haustesesongen på graset er temmeleg kort og når ein skal rekke over store jorder, krev det effektive traktorar og større reiskap.

– Vi opplever at 5-serien til John Deere er effektiv i bymiljøet og samstundes sterk nok til grasproduksjonen.

Under grashaustinga har vi konstant to maskiner i drift til pakking, snart tre og to som køyrer river, ein som samlar og ein som spreier graset, forklarar Tron.

– Vi er spente på den nye John Deere 5R og gler oss til å sjå nærere på den her på messa. Den lovar i alle fall godt for brøytinga i byen, avsluttar han før han og sonen går ut i messehallen.

Norgesmøllene inn i Valsemøllen i Danmark Norgesmøllene har kjøpt 50 prosent av Valsemøllen i Danmark. Kjøpet gjør Norgesmøllene til en klar nummer to i det nordiske matmelmarkedet.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Wenche Ytterli

–V

alsemøllen er et selskap som er nokså identisk med Norgesmøllene. De forbruker opp mot 200 000 tonn matkorn i året, har et produktspekter som er svært likt vårt og har en markedsandel på rundt 50 prosent i Danmark, forteller adm. direktør Bjørn Gjethammer i Norgesmøllene, som nå er styreleder i Valsemøllen.

Det har i lengre tid vært kontakt mellom Norgesmøllene, Valsemøllen og den svenske Abdon-familien, som inntil salget har vært eneeier av det danske mølleselskapet. Nå selger de 50 prosent av sine aksjer til Norgesmøllene, som er en del av Felleskjøpets datterselskap Cernova.

DANSK OPPKJØP: Kjøpet av danske Valsemøllen gjør Norgesmøllene til en fulldekkende nordisk leverandør for sine kunder. Det er viktig blant annet i forhold til Rema 1000 og Norgesgruppen som begge er godt etablert i Danmark.

Valsemøllen har tre produksjonsanlegg i henholdsvis Esbjerg, Svendborg og Køge.

Omsetningen ligger rundt 675 millioner norske kroner.

– Valsemøllen har hatt og har solid økonomi, med en fin utvikling også i år.

Selskapet har god ledelse. At omsetningen er lavere enn i Norgesmøllene selv om selskapene har ganske likt produksjonsvolum, skyldes lavere prisnivå på korn i Danmark, sier Gjethammer.

Stor strategisk betydning – Hvorfor kjøper Norgesmøllene seg inn i den danske melprodusenten?

– Vi kjøper fordi vi tror vi skal tjene penger på det og ha en fornuftig avkastning på investeringen. Kjøpet gjør Norgesmøllene til en fulldekkende nordisk leverandør for våre kunder, noe som er viktig blant annet i forhold til Rema 1000 og Norgesgruppen som begge er godt etablert i Danmark. Vi blir nå en klar nummer to i det nordiske matmelmarkedet etter Lantmannen. Kjøpet er av stor strategisk betydning for Norgesmøllene, sier Gjethammer.

SAMVIRKE

#10 2016

35

STORFEKONGRESS

Storfe 2016 en boost for næringa Det er konklusjonen til Jon Grønsberg, salgssjef Norge i Felleskjøpet og leder av arrangementskomitéen, etter at fagkonferansen rettet mot melk- og kjøttfeprodusenter er vel i havn. De mange og varierte foredragene kombinerte praktiske råd og tips med framtidsperspektiver på storfenæringa.

Tekst ogo foto: Mona Vaagan

L

andbruks- og matminister Jon Georg Dale åpnet Storfe 2016.

Kongressen samlet 650 deltakere. Statsråden konstaterte at storfenæringa er den største i landbruket, og roste optimismen, investeringsviljen og ønsket om å utvikle produksjonen hos mange melk- og kjøttfeprodusenter. Dale karakteriserte melkerobotens inntog som en sensasjon og sa blant annet at landbruket framover handler om å forene ønsket om å sette et mindre klimaavtrykk med behovet for å utnytte arealressursene.

Høyere ytelse lønner seg «Lønnsomme fôringsstrategier» var tittelen på en av flere parallelle bolker. Et av foredragene var Leidulf Nordang og Kim Viggo Weiby ansvarlig for. Nordang er utviklingssjef drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling. Weiby er produktsjef drøvtyggerfôr og leder av fagstaben på FORMEL i Felleskjøpet Agri. Utviklingen de siste årene har gått i retning av færre kyr og høyere avdrått, konstaterte Nordang.

Forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom bruk av kraftfôr og avdrått, fortsatte han.

– En kan gå ganske langt i å øke kraftfôrmengden. Det betaler seg opp til et visst nivå og så lenge en har kraftfôr til det, sa Nordang og la til: – Det er en trend mot høyere ytelse fordi det lønner seg.

Nordang viste blant annet til et svensk forskningsprosjekt. Det tok for seg 18 garder med 55 kyr i gjennomsnitt og med en gjennomsnittlig ytelse på 9 200 kilo.

– Forskerne fant en klar og sikker sammenheng mellom høy ytelse og høyt

36

SAMVIRKE

#10 2016

økonomisk resultat etter avskriving.

For hver ekstra kilo økte resultatet med seks kroner. For en gard med 55 kyr økte inntektene med over 100 000 svenske kroner, sa Nordang.

Ifølge Nordang er det gode grunner til å vektlegge lønnsomhet i melkeproduksjon, ikke minst de store kapitalkostnadene innenfor denne næringa.

Den første tida kritisk Hvordan få høy ytelse, spurte Leidulf Nordang videre. Svaret hans var at de første to til fire ukene etter kalving er mest kritiske for kuas ytelse, helse og fruktbarhet.

– Det aller viktigste er å få til balansert fôring i den første tida etter kalving, sa han, og trakk fram Optima-strategien til Felleskjøpet, som handler om å gi kua optimal fôring gjennom hele laktasjonen ved bruk av to ulike kraftfôrslag.

– Det er stor forskjell på behovene i topplaktasjonen og i midt- og seinlaktasjonen, sa Nordang.

Han tok også for seg melkefeber, som koster melkebønder store summer.

De 15 000 årlige tilfellene av denne infeksjonen koster hver norske melkebonde 3 000 kroner i året, fortalte Nordang. I tillegg til dyra som behandles, går mange melkekyr rundt med en såkalt subklinisk melkefeber, det vil si en infeksjon som ikke innebærer fare for dyrets liv, men som forringer melkeytelsen og melkekvaliteten. En god fôringsstrategi er en måte å redusere tallet på dyr som får melkefeber, sa Leidulf Nordang.

Framtidas matforsyning Bærekraft og matforsyning var to stikkord for foredraget til Harald Volden, sjef for Fag- og systemavdelingen i TINE Rådgiving. Underernæring rammer 790 millioner mennesker i verden i dag.

Overvekt på sin side rammer 1,9 milliarder og 2 milliarder lider av feilernæring.

– Dette sier noe om hvilke utfordringer vi har, og hvor viktig det er å koble sammen matforsyning og god helse, sa Volden.

For å dekke matbehovet må den globale matproduksjonen dobles mot år 2050.

Det krever en 80 prosent økning på eksisterende arealer. Hvordan oppnår vi dette? Forskning langs hele verdikjeden for å finne en balanse mellom økt produksjon og redusert miljøbelastning og utvikling av presisjonsjordbruk, var noe av svaret. Dessuten tiltak for å redusere bruk av antibiotika, bedre dyrevelferd, sirkulær utnyttelse av ressurser og økt fôrutnyttelse.

– Den matproduksjonen som vil spille en avgjørende rolle framover, er drøvtyggeren fordi så mye av verdens areal vil være grasarealer når det blir mindre korneareal på grunn av klimaendringene, sa Volden.

Traff trendene Jon Grønsberg i Felleskjøpet oppsummerer Storfe 2016 slik: – Jeg er veldig fornøyd med fagprogrammet vårt og synes vi har speilt fagprogrammet godt mot det som er utfordringene og trendene i markedet nå, sier Grønsberg og utdyper:

LØNNSOMHET I STORFENÆRINGA: – I næringa er det økt fokus på problemstillingen grovfôr versus kraftfôr og den totale bærekraften rundt dette, som også er politisk rettet. Dernest handler det om dagens krav til lønnsomhet hos de som driver, påpeker Jon Grønsberg, leder av arrangementskomiteen på Storfe 2016.

«I næringa nå er det økt fokus på problemstillingen grovfôr versus kraftfôr og den totale bærekraften rundt dette, som også er politisk rettet.»

– I næringa er det økt fokus på problemstillingen grovfôr versus kraftfôr og den totale bærekraften rundt dette, som også er politisk rettet. Og i den andre enden handler det om dagens krav til lønnsomhet hos de som driver. Du er avhengig av at driftsplanene er lønnsomme. En annen problemstilling handler om ekstensiv versus intensiv drift, sier Grønsberg.

Han framhever statsrådens besøk som et av høydepunktene under Storfe 2016.

– Jeg synes han ga en trygg optimisme til næringa. Også Harald Volden i TINE begrunnet på en faglig god måte framtidas utfordringer. Jeg vil dessuten rose

avslutningsforedraget til Sverre Bjørnstad i Geno. Jeg synes han fikk fram de gode mulighetene for å skape merverdi i vårt landbruk. Han var god til å peke på det som er positivt i norsk landbruk, slik som lite bruk av antibiotika, god dyrehelse og et veldig godt omdømme, sier Grønsberg.

Viktig møteplass Det er viktig med en møteplass som denne konferansen, mener Jon Grønsberg.

– For storfenæringa er dette viktig, som den største landbruksnæringa her i landet. Det er en trend at storfenæringa vil endre seg raskere i tida framover enn den har gjort hittil. Den politiske

agendaen snur fort, og du er styrt av ulike rammebetingelser. Da er det viktig å møte framtida med faglig debatt og faglige begrunnelser, sier han.

Neste storfekonferanse ligger ennå et stykke fram i tid. Men hvis han skal peke på noe en kan satse enda mer på neste gang, er det å bli mer synlig for de unge og trekke dem mer inn i arrangementet.

Dette kan være en felles oppgave for samvirkeorganisasjonene, som han for øvrig mener har samarbeidet meget godt om Storfe 2016.

– Det har vært en stor dugnad som har gitt en boost til næringa, sier Jon Grønsberg.

SAMVIRKE

#10 2016

37

FAG HUSDYR

FRISKE GEITER: Det har skjedd store endringer i norsk geiteproduksjon. Etter store saneringer produseres det i dag på friske dyr. (illustrasjonsfoto).

Hva er framtida for norsk geiteproduksjon?

Geita har en lang historie i norsk landbruk. Utviklingen på norske geitebruk følger resten av norsk husdyrproduksjon med færre produsenter, men mengde produsert melk har vært stabilt. Hvordan ser framtida ut for norske geiteprodusenter?

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagkonsulent drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

38

SAMVIRKE

#10 2016

G

eita har lang tradisjon og historie som husdyr. Ho har vært en viktig kilde til både melk og kjøtt, og klarer seg med en nøysom kost. Før i tiden måtte geita i stor grad finne maten sin selv, og overlevde bedre gjennom en vinter med dårlig tilgang på mat enn ei ku.

Profesjonell produksjon I dag er geiteprodusenten en profesjonell aktør i landbruket og viser sin dyktighet gjennom innovasjon og kreativitet.

Antall bruk har gått drastisk ned. Fra å være et «husmannsdyr» som kunne sikre mat til familien, har produksjon på geit nå endret seg betydelig. Det har vært gjort en stor jobb på selve dyrematerialet – og den norske geitebonden ligger ikke etter for å bedre sin produksjon. Her teller både helse, kvantitet og ikke minst kvalitet for å levere et produkt til norske forbrukere, enten i form av kommersielle produkter – eller egenproduserte nisjeprodukter.

Melk og kjøtt i Troms Atle Aronsen driver med geit i kaldfjøs med talle, i Storjord kommune i Troms.

Her produserer han melk på rundt 200 geiter, samt kjekjøtt. 30 bukkekje fôres opp til slakt gjennom Arktisk Kje. (For mer informasjon om Arktisk Kje, se Facebook-siden til prosjektet.)

«Kvoter og priser øker, og det kreves stadig at en skal produsere mer og bedre. Man må satse og utvikle seg for å henge med.»

Kjøttet videreforedles og selges til hotell- og restaurantbransjen i NordNorge. I 2007 flytta ny besetning inn i nytt fjøs etter sanering. Her ventet talle og fullfôr på geitene. Talla består av 90 prosent flis som kuttes på gården.

Aronsen forteller at det ikke er varmgang i talla, men det ser ut til å fungere greit.

Han strør ca. en gang i uka, litt etter forholdene og fyller på med 2 cm hver gang.

– Siden nyfjøset ble tatt i bruk har geitene fått fullfôr, med en grunnrasjon

til hele besetningen. Grovfôret bør ikke være for tørt, helst under 30 % TS, for å få en god miks, sier han.

I grunnmiksen får geita 0,5 kg kraftfôr, mens resterende gis i forbindelse med melking.

Liten erfaring med fullfôr Det var lite erfaring med bruk av fullfôr til geit i Norge da han startet med dette, men han har hentet erfaringer fra andre land hvor dette var mer utbredt.

Grovfôropptaket øker når størrelsen på graset ikke er for stor, mener han, og tommelregelen er at lengden på graset ikke skal være bredere enn kjeften på geita. I dag bruker Aronsen FORMEL Energi Premium. Geita får 0,5 kg i miksen og resten i stall.

Han forteller videre at det er optimisme i næringa etter den store jobben som er gjort på sanering. Dyremateriellet er blitt bedre og interessen for geit er stor. Nå håper han på et oppsving i antall bruk, flere tar over og kjøper gård og starter opp med geiteproduksjon.

Geit på Vestlandet Gunnar Sigvald Brekkhus holder til i Teigdalen i Voss kommune. Her driver han med melkeproduksjon på geit og kjøttproduksjon på storfe. Geitefjøset er utviklet over flere trinn. Nå rommer fjøset rundt 200 melkegeiter, som melkes på 2x18-stall. Gården har ei kvote på 110 tonn, og en snittproduksjon på 4 liter/ geit. I tillegg til fjøset er stølen aktivt i bruk på sommeren. I oksefjøset produseres det rundt 40–50 tonn kjøtt årlig.

Sanering også her Det stilles høye krav til produksjonen i dag. Det var en god besetning på gården før sanering i 2012, slik at de store forbedringene på helse og produksjon har Brekkhus ikke merket.

– Ved hele tiden utvikle fjøset og drifta, optimaliseres produksjonen. Det er investert i nye systemer på fôring her på gården. Grovfôret serveres nå på rullende fôrbrett. Dette gjør det enkelt å sørge for at geita får grovfôr ferskt og ofte, forteller han.

Fakta: Om norsk geiteproduksjon • Norge har i dag om lag 300 geitemelkprodusenter.

• Geit var blant de første domestiserte husdyra.

• Geita er hardfør og nøysom, og mange husmenn holdt geit for tilgang på melk og kjøtt.

• Etter 2. verdenskrig ble det drastisk nedgang i antall dyr og produsenter.

• Geiteholdet i Norge opplevde stort sykdomspress i mange år.

• Prosjektet «Friskere geiter» med sanering og tilføring av friske dyr i besetninger pågikk i årene 2001–2013. Dette har ført til at dagens populasjon av geiter har betydelig bedre helse.

seg med FORMEL Geit 90. Kraftfôret er rikt på struktur og fett, og gir et godt resultat. De nye investeringene gjør at fjøsstellet tar kortere tid, og fôringa blir mer optimal, påpeker han.

Brekkhus forteller at det kan være utfordrende å drive som bonde.

– Kvoter og priser øker, og det kreves stadig at en skal produsere mer og bedre.

Man må satse og utvikle seg for å henge med, sier han.

Han sier videre at det er viktig med smakfullt og ferskt grovfôr for å unngå at geita går lei.

Lykkes med ulike løsninger Dette er to eksempler av mange som har satset på geita. Aronsen og Brekkhus har valgt ulike løsninger på sine bruk, og begge lykkes godt. Å drive et geitebruk er en kontinuerlig prosess med utvikling og forbedring. Geiteprodusentene har god erfaring med akkurat dette – og vil fortsette å optimalisere sine bruk framover.

– Vi ser det også når dyra beiter, de plukker og flytter seg hele tiden og leiter etter godt beite. I tillegg har vi fire kraftfôrautomater hvor geita kan forsyne

Fasit på din drift er de totale ressursene på gården. Ta kontakt med din fagkonsulent og sammen finner vi den beste løsningen.

SAMVIRKE

#10 2016

39

FAG HUSDYR

Fullstappet høyenergifôr til bunnskrapt pris Å sikre gode produksjonsresultater med lav fôrkostnad er blant slaktegrisprodusentens aller fremste mål. Felleskjøpet har i år utviklet et rimeligst mulig slaktegrisfôr med kvalitetssikret næringsinnhold. Nå lanseres FORMAT Vekst 110 Flex.

Tekst: Margareth Fosseng, fagsjef og Jørgen Formo, fagkonsulent svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Tabell 1: Kalkyle dekningsbidrag for forsøk- og kontrollfôr Forsøk Vekst 120 Flex

Kontroll FORMAT Vekst 120

Antall gris

168

168

Kjøttprosent

60,9

61,0

Slaktevekt, kg

77,0

76,5

89,5

90,0

Tilvekst, g/dag

911,9

899,6

Fôrforbruk, kg/dyr

183,8

196,2

Fôrforbruk, FEn/dyr

213,2

209,9

2,62

2,60

Tilvekst og fôrutnyttelse Fôrdager

Fôrforbruk, FEn/kg tilvekst

Dekningsbidrag korrigert til 80 kg slaktevekt Slakteverdi, kr/dyr

2 107

2 110

Smågrispris, kr/dyr

987

987

Fôrkostnad, kr/dyr

709

754

Dekningsbidrag, kr/dyr

411

369

Differanse, kr/dyr

40

SAMVIRKE

#10 2016

42

F

ôret er den desidert største innsatsfaktoren i dagens slaktegrisproduksjon, med avgjørende betydning for et vellykket resultat.

Utfordringen er å skape et billigst mulig fôr uten å gå på akkord med næringsinnholdet.

Med dette som bakteppe startet Felleskjøpet våren 2016 forsøk med et enkelt høyenergifôr til slaktegris.

Om forsøket I forsøket ble et slaktegrisfôr med økt energinivå og billige råvarer testet opp mot et kontrollfôr representert ved FORMAT Vekst 120. (Se tabell). Utover energiinnhold og råvarebruk, hadde de to fôrblandingene likt næringsinnhold per fôrenhet. Begge fôrblandingene ble gitt som enhetsfôr med appetittfôring. I de to forsøksleddene holdt kjøttprosenten seg lik, samtidig som slaktevekten var den samme.

Tilveksten var også tilnærmet lik i begge ledd, og det var heller ikke store forskjeller i fôrforbruket. Utslaget kom først når vi sammenlignet dekningsbidraget i de to forsøksleddene. Økonomi Prisgunstige råvarer i det energirike forsøksfôret gjorde at dette fikk en redusert fôrpris. Det ga et økt dekningsbidrag på hele 42 kr per/dyr sammenliknet med kontrollfôret. Slakteoppgjøret for dyrene på forsøksfôret kom ca. 3 kr/dyr dårligere ut enn dyrene som gikk på kontrollfôr. Dette skyldtes i all hovedsak en ørliten forskjell i kjøttprosenten mellom forsøksleddene.

Med en forventning om likt fôropptak i kg, skulle en tro slaktegrisene på det energirike forsøksfôret ville spise flere fôrenheter. Resultatene viste derimot at de som fikk forsøksfôret spiste 13 kg mindre, og slik ble ikke forskjellen i fôropptak stor når vi sammenlignet på fôrenhetsbasis.

Dyrene som fikk høyenergi-varianten gjennom forsøksfôret spiste bare 3,3 fôrenheter ekstra sett i

REDUSERT FÔRKOSTNAD: FORMAT Vekst 110 Flex har best mulig fôrenhetspris uten å fire på næringskravene.

forhold til de som fikk kontrollfôr. Det kan dermed se ut som at det ekstra energiinnholdet gjorde slaktegrisene mette på et tidligere tidspunkt, og at vi med det unngikk at grisene overspiste.

Nå lanseres fôret Med bakgrunn i disse forsøksresultatene lanserer Felleskjøpet nå FORMAT Vekst 110 Flex med 1,17 FEn/kg som et supplement i vårt slaktegrissortiment.

Næringsinnholdet tilpasses FORMAT Vekst 110-serien for å sikre at flest mulig slaktegrisprodusenter får tilgang til å velge dette alternativet.

For å kunne holde FORMAT Vekst 110 Flex så rimelig som mulig, må det åpnes for

til dels store råvaresvingninger over tid.

Dette er med andre ord ikke en blanding for de med sterkt fokus på forutsigbare resepter og stor andel av norsk korn i fôret. Det høye energiinnholdet vil heller ikke være tilpasset besetninger med utfordringer på kjøttprosenten.

For den prisbevisste skal det imidlertid godt gjøres å ikke få lønnsomhet i å skifte til FORMAT Vekst 110 Flex. Her utnyttes de til enhver tid rimeligste tilgjengelige råvarene, uten å fire på kravene til næringsinnhold. Som bondens partner bistår din nærmeste fagkonsulent deg gjerne i en gjennomgang av bruksmulighetene for FORMAT Vekst 110 Flex i din besetning.

SAMVIRKE

#10 2016

41

VED ULYKKER

RASK FØRSTEHJELP: Dette er de fire ulike førstehjelpspakkene som du får kjøpt i Felleskjøpets butikker.

Førstehjelp til enhver tid Alle som jobber i landbruket har en eller annen gang opplevd skader i større eller mindre omfang. Dette er dessverre en kjent realitet, og jo mer stress, jo større er faren for ulykker. Ved å ha et førstehjelpssett lett tilgjengelig kan mange skader håndteres før man eventuelt må tilkalle autorisert personell.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Orkla Care AB

B

ønder lever med og arbeider hver dag i et uforutsigbart yrke. Noen utfordringer kan man ta høyde for, andre opptrer når man minst venter det. I perioden august 2014 til november 2015 ble det innrapportert 597 ulykker til Kvalitetssystemet i landbruket, KSL. Av disse var det 61 % som rammet bonden og sier noe om skadeomfanget i denne yrkesgruppen.

Førstehjelpskrinet – til god hjelp Felleskjøpet introduserer nå i samarbeid

42

SAMVIRKE

#10 2016

med Lilleborg og den svenske leverandøren, Cederroth, fire ulike pakkeløsninger til landbruket.

– De fire pakkene har ulikt innhold, alt fra den enkle løsningen med plaster, sårvask og blodstopper til den mest omfattende løsningen med redningsteppe, bandasjer og mye mer, forteller kategorisjef butikk, Eivind Eilerås.

For en tryggere hverdag Eilerås understreker at førstehjelpspakkene er tenkt som et bidrag for at

bonden skal oppleve en tryggere hverdag og sikkerhet på arbeidsplassen.

– Mange bønder arbeider ofte alene på gården og en førstehjelpspakke kan utgjøre en forskjell. Alle Felleskjøpets tradisjonelle butikker vil derfor ha de fire førstehjelpspakkene i sitt sortiment.

I tillegg kan man laste ned en førstehjelpsapp på telefonen, der man kan lære om enkel sårbehandling eller annet man kan gjøre før man kontakter lege eller sykehus, sier Eilerås.

­

Førstehjelpspakkene First Aid Kit Small førstehjelpsett er en smidig, men likevel velutstyrt liten veske som er lett å bære med seg.

Settet kan festes i beltet og har mykt og slitesterkt futural og er enkel å åpne.

Innhold: Blodstopper, Salvequick plaster, Salvequick Maxi Cover og Salvequick sårvask.

B:145 x H:74 x D:51 mm. Kr 139,-.

I First Aid Kit Medium er produktene utstyrt med tydelige instruksjoner for at hvem som helst skal kunne gi førstehjelp. Vesken er et godt supplement til den veggfaste Cederroth Førstehjelpsstasjon.

Innhold: Pustemaske, hansker, Saftey

Hand Cleanser, redningsteppe, saks, Blodstopper, Blodstopper Mini, kompress, Salvequick plaster, Salvequick Maxi Cover, Salvequick Sårvask og elastisk bandasje.

B:231 x H:190 x D:78 mm. Kr 519,-.

Frist Aid Kit Large er som et lite akuttmottak. Produktene har tydelige instruksjoner. Vesken er et godt supplement til den veggfaste Cederroth Førstehjelpstasjon.

Innhold: Pustemaske, hansker, Safety Hand Cleanser, redningsteppe, saks, Blodstopper, mettaliserte kompresser, festenett, kompress, Salvequick plaster, bandasje, Salvequick Sårvask

og elastiske bandasjer. Kr 859,-.

Også i First Aid Kit X-Large er produktene utstyrt med tydelige instruksjoner, og et godt supplement til den veggfaste Cederroth Førstehjelpstasjon.

Innhold: Pustemaske, hansker, Safety Hand Cleanser, redningsteppe, saks, pinsett, Salvequik plaster, Salvequick tekstilplaster, Salvequick sårvask, metalliserte kompresser, festenett, kompress, bandasje, blodstopper, elastiske bandasjer, Salvequick Cold Pack og øye- og sårrensende spray.

B:420 x H:300 x D:118 mm.

Kr 2 369,-.

Mot i brystet, vett i pannen,

stål i ben og armer!

Jerntilskudd til smågris Smågrisen blir født med liten jernreserve som dekker kun jernbehovet de første 2-3 levedagene. Melka til purka inneholder også lite jern og dekker kun 10% av smågrisens behov.

Jerntilskudd fra Felleskjøpet • Pluss Jernstarter. Pasta som gis rett i munnen første levedøgn.

• Pluss Tørt Jerntilskudd. Fra 2. levedøgn til avvenning.

• Pluss Flytende Jerntilskudd. Fra 1. levedøgn til avvenning.

• Pluss Smågristorv. Fra 2. levedøgn til avvenning.

De fleste bakterietyper som kan gi infeksjoner hos smågris er avhengig av jern for å leve. Det anbefales å avslutte jerntilførsel til smågris ca. 4 dager før avvenning.

...slike griser, det vil gamle Norge ha!

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#10 2016

43

LANDBRUKSJUSS

Regelverket for produksjons- og avløsertilskudd endres

KAN ETTERREGISTRERE: Enkelte opplysninger kan etterregistreres, det vil si etter 15. oktober, men innen 10. januar.

Dette gjelder blant annet for dyr pĂĽ utmarksbeite som tas ned fra beite etter 15. oktober.

44

SAMVIRKE

#10 2016

Landbruket er en politisk preget næring med målsettinger satt av Stortinget. Et av flere virkemidler politikerne har for å påvirke næringen er regler om tilskudd, blant annet om produksjons- og avløsertilskudd.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner i Østby Aarskog advokatfirma Foto: Petter Nyeng

R

eglene om produksjons- og avløsertilskudd framgår av Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Forskriften ble fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel

i jordlova. Formålet med disse reglene er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. I jordbruksoppgjørene i 2014 og 2015 ble partene enige om å endre måten jordbruksforetakene søker om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning til ferie og fritid på. Regelendringene er vedtatt og vil tre i kraft mai 2017.

Nye søknadsfrister og telledatoer Disse er en del av det nye produksjonstilskuddssystemet. Det blir to årlige søknadsfrister og en årlig utbetaling.

I 2017 skal man søke om produksjons- og avløsertilskudd i både nytt og gammelt system. Det vil si at man på samme måte som tidligere må levere søknad innen 20. januar med telledato 1. januar.

Utbetalingen etter disse søknadene vil som tidligere skje i juni 2017.

Den første søknaden i dette systemet må leveres innen fristen 15. mai på grunnlag av telledato 1. mai. Andre søknad i det nye systemet må leveres innen søknadsfrist 15. oktober på grunnlag av telledato 1. oktober.

Utbetaling basert på disse to søknadene skjer i februar 2018. Fra og med 2018 må søknadene leveres innen søknadsfrist 15. mars på grunnlag av telledato 1. mars og innen søknadsfrist 15. oktober på grunnlag av telledato 1. oktober.

Absolutte frister De nye søknadsfristene blir absolutte på slik måte at det ikke lenger vil være mulig å levere søknaden etter fristen med et trekk på kr 1 000 per dag forsinket levering. Foretak som har levert søknaden innen fristen kan imidlertid endre opplysningene i søknaden innen en tidsperiode på 14 dager uten å bli trukket i utbetalingen av tilskudd.

Videre kan enkelte opplysninger etterregistreres, det vil si registreres etter 15. oktober, men innen 10. januar.

Dette gjelder for: • Avløserutgifter for perioden 15. oktober til 31. desember • Dyr på utmarksbeite som er tatt ned fra beite senere enn 15. oktober • Livdyr av gris, kylling og kalkun som er solgt mellom 15. oktober og 31. desember • Frukt, bær, veksthusgrønnsaker, samt poteter produsert i Nord-Norge som er solgt mellom 15. oktober og 31. desember, og som man søker om distriktstilskudd for Nytt søknadsskjema Nytt elektronisk søknadsskjema blir utarbeidet av Landbruksdirektoratet.

Dette nye skjemaet vil foreta flere ulike kontroller av opplysningene foretakene har oppgitt før foretakene sender inn søknaden. Blant annet vil det bli foretatt kontroll mot melkekvoteregisteret for foretak som søker om tilskudd til melkekyr eller melkegeiter. Det vil også bli foretatt kontroll mot Landbruksregisteret. Det vil dermed bli sjekket at foretakene ikke oppgir større areal på en landbrukseiendom enn det som er registrert i dette registeret. Disse kontrollene vil redusere risikoen for feil i forbindelse med utfylling av søknaden.

I denne forbindelse skal det også påpekes at enkelte feil må rettes opp før innsendelse. Derfor bør foretakene være tidlig ute med å søke slik at det ikke oppstår fristoversittelse som medfører at foretaket mister alt tilskuddet som ellers ville vært berettiget i henhold til søknaden.

Det nye søknadssystemet skal være enklere og mindre ressurskrevende for landbruksforvaltningen. Representanter for landbruksnæringen har uttalt at det imidlertid ikke vil bli enklere for foretakene. Riksrevisjonen har flere ganger kritisert Landbruks- og matdepartementet for manglende kontroll med utbetaling av tilskuddsmidler. Fra departementets side er det derfor også varslet at det nå vil bli flere og bedre kontroller av søknadene til tilskudd.

SAMVIRKE

#10 2016

45

Hva skjedde ute og hjemme?

Vi avslutter spalten «Hva skjedde» som en del av markeringen av Felleskjøpet Agris 120-års feiring. I Samvirke nr. 1 viste vi til datoer med aktuelle hendelser i Felleskjøpets historie. I årets siste utgave av Samvirke viser vi til viktige hendelser både nasjonalt og internasjonalt årene 2007 til 2014. Skulle vi ha glemt noen hendelser som dere lesere finner mer viktige, ber vi om overbærenhet med det.

2007

2008

2009

UTE Ban Ki-moon blir ny generalsekretær i FN etter Kofi Annan. Verdens største passasjerfly, Airbus A380, flyr for første gang. Pakistans tidligere president, Benazir Bhutto drepes i et attentat.

UTE Terrorangrep mot Serena Hotell, Kabul, Afghanistan, norsk journalist dør. Malerier til en verdi av over 100 mill. dollar, blant annet av van Gogh og Monet, stjeles i Zürich. Fidel Castro går av som president på Cuba.

UTE Barack Hussein Obama innsettes som USAs første afroamerikanske president, samme år tildeles han Nobels fredspris.

Michael Jackson dør.

HJEMME Stortinget opphever ordningen med Odelsting og Lagting.

Gerd-Liv Valla går av som LO-leder.

Per Ditlev-Simonsen går av som Oslo-ordfører etter avsløringen om hemmelig bankkonto i Sveits.

HJEMME Det nye operahuset i Oslo åpnes.

Stavanger og Sandnes velges som Europas kulturhovedsteder for året.

Tvisteloven trer i kraft. Kvikksølv forbys blant annet i amalgam og måleinstrumenter.

HJEMME Kristin Lund utnevnes i statsråd til Norges første kvinnelige general.

Torbjørn Jagland blir ny generalsekretær for Europarådet. Statkraft åpner verdens første saltkraftverk på Hurum i Buskerud.

2011

2012

UTE Amerikanske spesialstyrker finner og tar livet av Osama Bin Laden, grunnleggeren av terroristnettverket al-Qaida. Steve Jobs trekker seg som leder av Apple på grunn av sykdom.

UTE Francois Hollande velges som ny president i Frankrike. Aung San Suu Kyi holder sitt Nobel-foredrag – 20 år etter at hun fikk fredsprisen. Barack Obama gjenvelges som president i USA.

UTE Proffsyklisten Lance Armstrong innrømmer systematisk doping.

Pave Benedikt XVI abdiserer og ny pave blir Frans 1. Dronning Beatrix av Nederland abdiserer og sønnen Willem-Alexander blir konge.

HJEMME Fem norske offiserer omkommer da en Herkules styrter i fjellet Kebnekaise i Sverige. Hadia Tajik blir ny kulturminister og den yngste statsråden gjennom tidene.

HJEMME Erna Solberg blir ny statsminister i regjering med FrP og to støttepartier; V og KrF. Magnus Carlsen blir Norges første verdensmester i sjakk.

HJEMME Norges åttende universitet åpnes i Bodø. Terrorangrep mot Norge i regjeringskvartalet og på AUF-leiren på Utøya. 77 mennesker omkommer.

Kilde: Wikipedia

46

SAMVIRKE

#10 2016

2013

2010

UTE Vulkanutbrudd ved Eyjafjallajökull på Island, noe som ledet til et nytt begrep: askefast. Romfergen Discovery skytes opp fra Kennedy Space Center. Sverige avskaffer verneplikten. Facebook passerer 500 millioner medlemmer.

HJEMME Tre personer omkommer ved en jernbaneulykke på Sjursøya i Oslo.

Jan Mayen fredes som naturreservat.

Gustav Lorentzen, 50 % av Knutsen og Ludvigsen, dør.

2014

UTE Russiske styrker invaderer Krimhalvøya som har tilhørt Ukraina. Dette utløser Krim-krisen. Kong Juan Carlos av Spania kunngjør at han abdiserer til fordel for sønnen Felipe. Malaysia Airlines Flight 17 skytes ned over Ukraina, 298 personer dør.

HJEMME Jens Stoltenberg overtar som generalsekretær i NATO. Det norske forskerparet May-Britt og Edvard Moser tildeles Nobelprisen i fysikk.

BRUKTMARKED

New Holland tresker, TC 54 eller TC 5050. Tlf. 922 56 659 TIL SALGS Aebi TP 48, modell 2207, 3 800 t (klokketimar), 2 nye dekk 425/55- 17, 2 dobbeltvirkande hydr. uttak, 2 enkeltvirkande hydr. uttak, led arbeidslys, kr 259 000,- + mva.

Tlf. 415 50 197 Sentrifugaltørke, brukt til høytørking, ca. 10 år gammel, m/transportvifte og teleskopfordeler, m/motor 18 hk.

Tlf. 901 02 568 (Troms)

Sampo 2020 skurtresker. Tlf. 926 52 877 (Trøndelag) FÔR TIL SALGS Økologiske rundballer, 1., 2. og 3. slått fra 2016. Rimelig transport kan ordnes.

Tlf. 951 11 222 Snittet halm, frøhøy og høyensilasje, i firkantbunt. Tlf. 957 44 584 eller 991 08 360

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Bedre Landbruk – en suksess

Landbruket skaper arbeidsplasser

Hvor går norsk geiteproduksjon?

7 000 besøkende og topp stemning Leveranser av varer og tjenester til daglig Utviklingen på norske geitebruk viser til gjorde at messen ble en suksess. Det drift på norske gårdsbruk gir 17 000 arbeidsfærre produsenter, mens mengden produsert plasser og 12 milliarder i verdiskaping. melk er stabil. Vil det fortsette slik?

Bedre Lan ble skrevet kontrakter på 36 traktorer i tillegg side 22 side 38 k –til meget suksess dbru en godt redskapssalg. side 5 Landbru 7 000 besøk ende og gjorde at arbeidspket skaper topp stemn messen lasser ble en sukse ing ble skrev et kontra Leveranser Hvo kter på 36 ss. Det i tillegg #10 r går til mege drift på norskav varer og tjenes t godt redsk traktorer side 5 geitepro norsk ter til daglig November 2016 e gårds apssalg. plasser duksjon og 12 millia bruk gir 17 000 ?

Utviklingen side 22 arbeidsrder i verdis kaping. færre produ på norske geiteb ruk viser senter, melk er stabil. Vil mens mengden til produsert det fortse side 38 tte slik?

Samvirke Samvirk e 111. ÅRGANG

TKS skjæreblad, 2,0 meter bredde for direkte 3-punkt montering. Tlf. 952 34 962 (Akershus)

Selges gr. bortleie: Dronningborg tresker D4000 S, hydrostatic, meget pen, lite brukt, må ses, kr 60 000,-. Bøgballe kunstgjødselspreder DS500, nesten ikke brukt, kr 14 000,-. Ringtrommel, 3-delt, 4,5 m, meget god stand, kr 5 000,-.

Veininghøvel, m/5 kuttere, stor kapasitet.

Slipemaskin og mange kuttere medfølger, kr 50 000,-. Tlf. 993 81 160 (Østfold)

FELLESKJØPET AGRI

ANG

Tømmerhenger, u/kran, en- eller to-akslet. Defekt også av interesse.

Henger kan for eksempel være av merke FMV eller Gisebo. Tlf. 922 56 659 (Østfold)

2 stk 600 l dieseltanker av stål på stativ.

Tankene har vært lagret innendørs.

Tlf. 997 96 738

111. ÅRG

ØNSKES KJØPT Dalen storsekkstativ. Tlf. 915 24 464

Ingve er Årets unge bonde #10 r 2016

Novembe

Ingve B. Berntsen er kåret til Årets unge bonde 2016. – Jeg vil være en inspirator for andre unge, sier han.

Ingve er unge Årets bonde

side 16

Ingve unge boB. Berntsen er kåret nd til Årets inspirato e 2016. – Jeg r for and vil re ung være en e, sier han. side 16

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet. Tlf. 968 10 381 el. e-post: tomek766@vp.pl

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 13. JANUAR 2017

SAMVIRKE

#10 2016

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Stor nyhet til liten gris!

FORMAT Babypellets Forskning viser at spegris foretrekker ekstra stor pellets (10-12mm), som gir økt fôropptak i dieperioden og etter avvenning.

Felleskjøpet introduserer 12 mm pellets til spegris: • Utnytter

spegrisens sugeinstinkt

• Stimulerer naturlig utforskertrang • Høyt energi- og proteininnhold

! t e Nyh

Anbefales brukt allerede fra første leveuke

Tlf. 03520 • www.felleskjopet.no

Fasptris! lav