Samvirke 10 17

112. ÅRGANG

Samlinger for tillitsvalgte

Stavanger Havnesilo reddet kornhøsten

Greenline slaktegrishus – det første i Norge

Denne høsten har det vært tillitsvalgtsamlinger for alle regionene. Samvirke var tilstede på Værnes i Trøndelag. side 14

Denne høsten har det vært god bruk for kapasiteten til den enorme siloen. Mer enn hvert tiende norske kornlass har passert anlegget. side 18

Hos familien Øiestad Hesleskaug ble det første grisehuset etter Greenline-konseptet åpnet i november. side 37

Samvirke Cecilie er Årets unge bonde Cecilie Nilsen ble kåret til Årets unge bonde 2017 på Bedre Landbruk.

– Dette gir inspirasjon og motivasjon til å fortsette å innovere, sier hun. side 13

#10

November 2017

FORMEL

Søyas favoritt FORMEL Sau

FORMEL Sau ekstra

FORMEL Sau intensiv

God allround blanding.

Kan brukes fra innsett til beiteslipp.

Proteininnholdet tilpasses iht behovet til dyra gjennom året.

Til bruk i besetninger med ekstra høyt lammetall, og ønske om høy melkeproduksjon. Brukes fra 6 uker før lamming til beiteslipp.

Kraftfôr med høyt fiberinnhold. Aktuell i besetninger med lite grovfôr, og i besetninger med intensiv kraftfôrfôring etter lamming.

Fra innsett til beiteslipp.

Har du spørsmål om kraftfôr og fôring, er din lokale fagkonsulent tilgjengelig for spørsmål.

www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#10 2017

Samvirke Godt norsk korn

S

å langt i år har Felleskjøpet tatt imot ca. 570 000 tonn korn på våre anlegg rundt omkring i landet. De endelige volumene for årets avling er ikke klare i skrivende stund, men samlet sett blir årets avling et volummessig godt år – litt i underkant av fjoråret.

Som vi alle vet har været spilt en stor rolle for årets avlinger. Ingen år er like, og i år fikk Trøndelag en høst som bidro positivt til avlingen, mens Østlandet har opplevd mye nedbør. Det siste har bidratt til at vi bl.a. forventer en lavere

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Svein René Dybdahl Redaksjonen avsl.: 20.11.2017 Neste nr. utkommer: 15.01.2018

#10 2017

matandel enn fjoråret, og at vi har opplevd til dels svært vanskelige høsteforhold med tilhørende våte avlinger.

Våre ansatte har arbeidet hardt for å holde unna i mottakene, både ved å kjøre anleggene optimalt – og være kreative slik at bonden skulle få levert sine avlinger. Men en sesong hvor vi har fjernet 30 000 tonn vann fra kornet som er levert oss sier vel sitt om hva man har hatt å jobbe med.

Vi arbeider kontinuerlig med oppgradering av våre kornanlegg, og har de siste årene investert 180 millioner kroner i tørkekapasitet og andre oppgraderinger.

Med et år som i år kreves det enda mer samlet kapasitet hos bonden og Felleskjøpet dersom vi skal kunne ta unna hele «toppen» i sesongen slik at alle får levert når de vil. En del av vår rutinemessige gjennomgang av sesongen vil bl.a. se på behovet for ytterligere lagrings- og tørkekapasitet, og hvordan vi optimalt sett bør styre kornstrømmen med tanke på mottak i sesong. Det er jo store verdier ute på åkrene som vi ønsker å sikre for bonden. Motsatsen er jo investeringskostnaden som dette krever, både for bonden og Felleskjøpet.

Samvirke er Felleskjøpets medlemsog fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

våre konkurrenter for hele kornåret.

Det er vårt bidrag inn i fellesskapets «dugnad» for å opprettholde produksjonsbalansen i norsk landbruk. Samtidig åpner ordningen for fleksibilitet i tidspunktene for mottak, og påvirkningen av «spot-leveranser» i sesong er nok også et tema vi må ha med i vurderingene våre etter årets sesong.

En investering som har skapt stor bondenytte denne høsten er vårt nye Sea Chrome renseanlegg for mjøldrøye i Larvik. Årets rug har vært mye plaget av mjøldrøye, og med den nye renseteknologien har vi gjort det mulig å redde store verdier for de bøndene som har fått mjøldrøye i avlingen. Korn som ellers ville blitt destruert har slik blitt omsatt til normal førstehåndsverdi med et fradrag for rensingen.

Forøvrig ser vi at vi har klart å øke norskandelen av korn i vårt kraftfôr til over 90 prosent forrige sesong. Det er svært gledelig. Fremover må vi sette enda større fokus på å øke verdien av avlingene gjennom å bidra til en enda bedre balanse mellom behovet i industrien og en høy mathandel.

I slike år er det jo også slik at våre konkurrenter fra tid til annen velger å ikke ta imot korn, og da får vi en enda større andel av leveransene. Det er positivt å få mer norsk korn inn hos oss, men slike «spot-leveranser» bidrar jo til å øke belastningen på våre mottak.

Som markedsregulator for korn har vi et ansvar for hele kornhøsten gjennom markedsordningen. Vi har forpliktet oss til å ta imot alt korn fra førstehåndsprodusenter – og overskuddskorn fra

Til slutt vil jeg få takke for samarbeidet gjennom en sesong som har satt både bonden og Felleskjøpet på prøve – men som jeg opplever vi alt i alt har taklet på en god måte.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928

STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

John Arne Ulvan Konsernsjef

Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#10 2017

3

PÅ INNSIDA

72 50 50 50 er Felleskjøpets nye telefonnummer

18

Felleskjøpet har fått nytt telefonnummer: 72 50 50 50. Tastevalgene er de samme som før.

og enklere å håndtere, forteller Elin Merethe Håland, leder av Felleskjøpets Kundetjeneste.

– Vi endrer telefonnummeret for alle henvendelser til Felleskjøpet Agri. Det nye nummeret er rimeligere for kunden

Hun påpeker videre at vakttelefoner som begynner med 815 vil bli beholdt inntil videre.

Åpningstider romjulen 2017

30

KUNDETJENESTEN 27.12.–29.12. kl. 08.00–18.00 30.12. kl. 09.00–13.00

Bruk digitale faktura- og betalingsløsninger og bidra til bedre miljø Hver måned sender Felleskjøpet ut 53 000 papirfakturaer. Det tilsvarer 12,7 tonn med papir hvert år. Velg heller en av våre digitale betalingsløsninger. De

40

er e-faktura og Avtalegiro, Autogiro, e-post, EHF faktura og Landbrukets Dataflyt. Les mer om de ulike løsningene på felleskjopet.no/medlem

Organisasjons- og samvirkedag på Mære

INNHOLD Bedre Landbruk ...............................5 Fra samlingen for unge bønder.......10 Høstmøte for tillitsvalgte.................14 Stor lagringskapasitet på

Landbruket består av mange private aktører, men er samtidig sterkt politisk regulert. Gårdbrukernes sterke samvirkeorganisasjoner ivaretar deres interesser, men utfører også politiske vedtak.

31. oktober ble det arrangert Organisasjons- og samvirkedag på Mære landbruksskole. Ca. 50 elever fra Vg1 deltok der sju organisasjoner, samt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, fortalte om seg selv, hvilke oppgaver de utfører eller kan bistå bonden med.

LYTTET: Vel 50 unge elever ved Mære landbruksskole deltok på samvirkedagen. (Foto: Kristin Wibe).

Stavanger Havnesilo.......................18 Norsk korn i kraftfôret.....................22 Evaluering av Økofondet.................24 Enkelt presisjonsutstyr er lønnsomt....................................28 Hva bør du så til våren?..................30 Hva skjedde på Fjør 2017?.............32 Landets første Greenline-hus..........37 Den første 5R-en er levert...............40 Lærte om plogen.............................42 Duun-redskap hos Felleskjøpet.......44

4

SAMVIRKE

#10 2017

Høstarrangement 2017 13.-15. oktober ble NBUs årlige Høstarrangement avviklet på Stange. Med over 400 påmeldte deltagere i tillegg til ca. 400 besøkende på de sosiale sammenkomstene var det folksomt i Stangehallen. Deltagerne tevlet i blant annet maskinmjølking, motorsag, eksteriørbedømming av sau, borddekking og handyman. NM i pløying ble samtidig arrangert samme sted.

Felleskjøpet, som en av NBUs hoved-

sponsorer, fikk god synlighet og oppmerksomhet gjennom hele arrangementet. Lørdag var to grupper med på besøk til fabrikken vår på Stange der vi informerte om virksomheten. Fredag var det åpen fest for alle, mens det lørdag var bankett med nesten 600 deltagere.

Samarbeidet mellom NBU og Felleskjøpet er noe begge organisasjonene har god nytte av.

BEDRE LANDBRUK

Topp stemning på Bedre Landbruk 6 500 besøkende på Bedre Landbruk gjorde at Felleskjøpet igjen opplevde messesuksess. Det ble solgt 20 traktorer, fire treskere, tre kompakttraktorer, tre Gatorer, to Avant, fire melkeroboter, fem fôringsanlegg og mye, mye mer.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Eirik N. Fotland og Lena-Marie Wetting

SAMVIRKE

#10 2017

5

BEDRE LANDBRUK

Konsernsjef John Arne Ulvan delte ut sjekker til Andreas Hole i Prostatakreftforeningen (t.v.) og Ester-Johanne Sande i Brystkreftforeningen (t.h.) for overskudd fra salget av blå og rosa rundballeplast i løpet av året. Begge sjekker var pålydende kr 300 000,-.

Produkter fra Mesterbakeren lokket mange, spesielt med godlukten av nystekte boller. Når det gjelder fast og flytende føde ble det delt ut 7 500 kopper kaffe, 13 000 boller og 12 000 pølser.

Før messen åpnet var maskiner og redskap fra John Deere og Väderstad klare til fremvisning.

6

SAMVIRKE

#10 2017

Butikken på Bedre Landbruk satte ny omsetningsrekord. Her er noe av det man kunne få kjøpt.

For første gang stilte Felleskjøpet ut produkter fra Fliegl.

Også produkter fra Tokvam ble vist frem på Bedre Landbruk.

MÅLSETTING DRIVSTOFFORBRUK:

John Deere gir deg drivstoffgaranti 1. september lanserte John Deere sin drivstoffgaranti, John Deere Fuel Guarantee Program.

Garantien skal bevise og underbygge John Deeres posisjon som en leverandør av traktorer med høy drivstoffeffektivitet, noe det har blitt høstet anerkjennelse for gjennom eksterne tester som DLG-PowerMix. Garantien går ut på at John Deere garanterer drivstofforbruket for sine kunder. Dersom kunden bruker mer drivstoff enn

det som er satt som målsetting (se tabell) får kunden kreditert dette forbruket. Bruker kunden mindre, blir forbruket dobbeltkreditert.

Det er mange faktorer som påvirker forbruket av drivstoff. Målet med garantien er å hjelpe kunden med å optimalisere sitt drivstofforbruk ved hjelp av traktorens bruksdata og dermed identifisere muligheter for forbedringer. Programmet gjelder for modellene 6R-6-syl, 7R og 8R, med enten iT4 ellerFT4 motor, uavhengig av transmisjon, og forutsetter JDLinkTM-oppkobling. Programmet er gyldig for transportbruk slik det er satt opp i JDLinkTM (hjulhastighet > 20 km/t (12.4 mph)).

For mer informasjon, kontakt din lokale salgskonsulent på traktor i Felleskjøpet.

Traktormodell

Målsetting l/time

6145R

18

6155R

18

6175R

19

6195R

19

6215R

19

6230R

20

6250R

20

7210R

20

7230R

21

7250R

22

7270R

23

7290R

24

7310R

25

SAMVIRKE

#10 2017

7

BEDRE LANDBRUK

Bønder i byen Vinteren står på trappene, og traktorene inntar byen. På Bedre Landbruk ga driftssjef Knut Olav Nilsen i Vaktmesterkompaniet en oppdatering på utviklingen av landbruksmaskiner i bybildet. 60 interesserte møtte opp.

Tekst og foto: Cato Fagermoen

vinteren utgjør snøbrøyting den største og mest omfattende jobben. Vi har selv 182 brøyteenheter, men på vinteren er vi avhengig av både flere folk og maskiner, sier Nilsen.

Har bønder det for godt?

Det er en lang tradisjon for at bønder inntar byen for snøbrøyting. Tilbake på 90-tallet var dette en måte å få litt fri fra daglig drift, og samtidig få en lønnsom og nødvendig biinntekt. Nilsen mener dette har endret seg siden den gang.

TA KONTAKT: Knut Olav Nilsen i Vaktmesterkompaniet oppfordrer bønder som vurderer å drive med snøbrøyting om å ta kontakt med dem.

I

over 80 år har Vaktmesterkompaniet sørget for vedlikehold av uteområder for alt fra store bedrifter, offentlige anlegg og borettslag, til eneboliger. Siden 1994 har Knut Olav Nilsen hatt ansvaret for bedriftens offentlige kontrakter i Oslo.

– Vaktmesterkompaniet er Oslos største leverandør av utendørs vedlikehold. På

– Mange tror at bønder velger bort snøbrøyting som biinntekt fordi de har det for godt. Det mener jeg ikke stemmer; det er heller motsatt. Å være bonde i dag er tøft og i stedet for å brøyte snø som biinntekt på vinteren, må bønder ta fulltidsjobb ved siden av. De forpakter dermed bort hele eller deler av driften.

– Denne utviklingen fører til stadig større gårdsbruk som gir behov for store maskiner. Denne utviklingen passer dårlig for vårt maskinbehov, fortsetter Nilsen.

Skal bygge klimasmarte fjøs Felleskjøpet skal bli totalleverandør av klimasmarte fjøs. – Utslipp fra dyra i form av metangass og dagens husdyrfjøs har til felles stort potensiale i å redusere utslippene. Med klimasmarte fjøs skal vi forenkle, skape lønnsomhet og øke bondens kontroll over driften, sier Vegard Braate, I-Mek-sjef i Felleskjøpet.

Tekst: Cato Fagermoen

8

SAMVIRKE

#10 2017

Krav til, og økonomi i snøbrøyting Vaktmesterkompaniet må levere på en rekke krav fra sine oppdragsgivere. Dette speiler kravene som Vaktmesterkompaniet stiller til mannskap og maskiner de trenger. Bøndene på sin side er naturligvis interessert i økonomien når de stiller seg selv og sin maskin til disposisjon.

– Vi er avhengig av riktig størrelse og motor på traktoren. Små og mellomstore modeller med 80 til 120 hestekrefter er ideelt. På Bedre Landbruk fikk vi flere navn som innfrir dette behovet på blokka, sier Nilsen fornøyd.

– Når det er sagt er det fortsatt behov for flere folk og maskiner. Jeg fikk flere spørsmål knyttet til økonomi i snørydding. Her er det variasjoner på områder man får og maskiner og redskap man stiller til rådighet. Jeg mener uansett det er god økonomi for bønder å drive snørydding på vinteren, sier Nilsen, og oppfordrer de som er interessert å kontakte dem via deres nettside: www.vk.no

K

onseptet KlimaFjøs ble lansert under Bedre Landbruk og retter seg i første omgang mot fjøs til storfe.

Tidligere i år lanserte Felleskjøpet en forbedret variant av FORMEL Biff som reduserer produksjonen av metangass i vomma til oksene.

Nå rettes altså søkelyset mot driftsbygninger.

Samarbeidspartnere – For å kunne levere klimafjøs som en pakkeløsning til bønder er det avgjørende å ha med de riktige partnerne.

Derfor er SINTEF med som hovedforskningspartner innen miljø- og

Snart tilbys Norgesfjøset Under Bedre Landbruk lanserte Felleskjøpet to standard løsninger til mjølkefjøs; Norgesfjøset.

Disse to fjøsmodellene – Dagros og Stjerna – er tilpasset mindre besetninger.

Tekst: Cato Fagermoen

D

et ser ut til å være en trend i markedet at det satses på besetninger i størrelsesorden 25-35 årskyr. Felleskjøpet har fått flere innspill fra sine eiere om muligheten for å utvikle et konsept for små og mellomstore besetninger.

Videre har mange et ønske om å kunne ta investeringen over tid, noe Stjerna gir mulighet for. Her kan en kan starte med mjølkestall og senere sette inn mjølkerobot, om man ønsker det da løsningen er tilpasset fremtidig robotdrift.

Både Stjerna og Dagros vil være nøkkelferdige fjøs, der Dagros er planlagt for robotdrift fra dag en.

Planløsning og innredning baseres på kundens ønsker og behov.

– Ved å velge semistandardiserte løsninger kan både byggetid og kostnader kunne reduseres. Vi håper dette vil føre til at flere med mindre besetninger velger å satse på en fremtid innen melkeproduksjon.

Felleskjøpet vil også jobbe med å knytte til seg flere bygg entreprenører landet rundt, forankret i mest mulig lokal tilhørighet for den enkelte bonde, forteller Karl Arne Leivestad, avdelingsleder bygg i Felleskjøpet.

Scann qr-koden og les saken på felleskjopet.no

Figuren viser hvordan det tenkes at versjonen av Stjerna vil se ut.

FOR MINDRE BESETNINGER: Begge fjøsene, Stjerna og Dagros, er tilpasset mindre besetning, det vil si 25–35 årskyr, forteller avdelingsleder bygg innendørsmekanisering, Karl Arne Leivestad. (Foto: Cato Fagermoen).

klimavennlige bygg og bygging. Også samarbeidende byggentreprenører, Landbrukets Brannvernforening og Landkreditt Bank er med som finansieringspartnere overfor bonden, forteller Braate.

arbeidsmiljø for bonden, men vi søker reduksjon i klimagassutslipp i alle delelementer ved driftsbygget. Vi er stolte av å være en del av denne satsingen, sier Birgit Risholt, forskningsleder i SINTEF Byggforsk.

På FoU-siden er Høgskolen Innlandet avd. Blæstad, IFE på Kjeller og Veterinærhøgskolen. Alle skal bidra med bred kompetanse og rådgivning. Det er også sendt søknad til Forskningsrådet som det avventes svar på.

– Samarbeidet med Felleskjøpet og de andre partnerne skal sikre at løsningene innfrir kravene fra bonden. Dyrevelferd er det viktigste i tillegg til et godt

Bondens partner som totalleverandør – Med KlimaFjøs skal Felleskjøpet, som Bondens partner, bli en totalleverandør som håndterer prosjektering, byggematerialer, innendørsmekaniske løsninger, løpende rådgivning og oppfølging. Dette skal være kostnadseffektivt og bidra til god dyrehelse og et godt arbeidsmiljø for bonden, sier Vegard Braate.

LANSERING: Felleskjøpet ved I-Mek-sjef Vegard Braate og forskningsleder i SINTEF, Birgit Risholt, lanserte klimasmarte fjøs på Bedre Landbruk.

(Foto: Lena-Marie Wetting).

SAMVIRKE

#10 2017

9

UNG BONDE-SAMLING

«Lys i glasan» – Det er dere som er lys i glasan! Slik ønsket konsernsjef John Arne Ulvan 170 unge bønder velkommen til samling. Tittelen er hentet fra åpningssangen til bandet Sjuende far i huset som slo an tonen for samlingen.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

I

sangen handler det nettopp om lys i glasa rett før fem om morgenen og bonden skal gå i fjøset for å mjølke kyrne som står og venter; Som far, så sønn, mødre og døtre forut, sang Sjuende far i huset.

LYDHØRE: 170 unge bønder møtte til samling i november.

– Dere er lyset i glasan for framtidas landbruk. Vi i Felleskjøpet skal vise dere det nye og framtidsretta landbruket gjennom vår teknologi som driftsmiddelleverandør. Vi skal være Bondens partner – både som morselskap og konsern! Vi vet godt at det er en forskjell mellom å drive godt eller oppleve en begrensning som gjør at du ikke får ut det optimale i drifta di. Da skal vi gjennom rådgivning og tilrettelegging vise deg hvordan du kan øke verdiskapingen for å maksimere inntekta på gården. Vi tror på unge bønder, derfor har vi invitert til en samling som denne, understreket Ulvan.

Galskap satt i system Årets unge bonde i 2016, Ingve Berntsen, ga til kjenne hvordan det hadde vært – og fortsatt er – å ta over en totalt nedslitt gård og bygge den opp med bokstavelig talt egne hender.

– Hele tanken bak å gjøre mest mulig sjøl var at jeg ikke skulle gjøre meg til gjeldsslave, sa han.

Han har bygget opp gården fra å være 3-4 hus i svært dårlig stand til å ha flere bygninger på gården i dag som er i meget god stand. Han og kona har startet opp med et konsept de kaller Fjordfegarden med Hereford ammekyr og Vestlandsk Fjordfe.

DERE ER FRAMTIDA: – Dere er lyset i glasan for framtidas landbruk. Vi i Felleskjøpet skal vise dere det nye og framtidsretta landbruket gjennom vår teknologi som driftsmiddelleverandør, sa konsernsjef John Arne Ulvan.

10

SAMVIRKE

#10 2017

– Selv om jeg ble sterkt frarådet å ha disse dyrerasene har jeg nettopp valgt disse – og det går bra! Jeg har sett til naboene hvordan de har gjort det. Det er så innmari mange flinke folk der ute og

vi trenger flere som står opp for det de tror på og det de vil satse på. Jeg mener det er viktig å ha sin egen galskap å jobbe etter. En slik tankegang er helt avgjørende for framtida til norsk jordbruk.

– Det jeg setter mest pris på i dette året er alle de flinke bøndene jeg har blitt kjent med. Så må jeg få takke kona mi for at hun har vært tålmodig og deltatt i denne galskapen. Til dere unge bøndene her vil jeg si: Husk at jordbruket er ryggraden i norsk næringsliv, og denne ryggraden er dere en del av.

Flere innlegg Før fagforedragene startet var det også innlegg fra Innovasjon Norge ved Hans Marius Brandstorp. Han kunne gi til kjenne om hvilken bistand og rådgivning de kunne tilby unge bønder i oppstartsog utviklingsfasen.

FOREDRAG: Mange møtte på de ulike fagtemaene på ung bonde-samlingen. Her er noen av deltakerne på fagtemaet «Norsk melk på mest mulig norsk korn».

– Vi kan tilby bistand med profilering, kompetanse, nettverk og finansiering.

Vi har også etablerertilskudd og tilskudd til hjelp ved generasjonsskifte, samt et bioenergiprogram for jord- og skogbruk.

Ta gjerne også kontakt med landbruksforvaltningen i egen kommune om hva som prioriteres og finn ut hva dere kan søke støtte til, sa Brandstorp.

Marthe Bogstad, Gjerdrum i Akershus, ga et innblikk i sin hverdag der hun fortalte om sine valg og investering i nytt mjølkefjøs med 200 storfe og 45 mjølkekyr. Hun rådet også sine unge kolleger i salen å engasjere seg i egen næring politisk. – Husk at det er viktig at vi som er unge mener noe om den framtida vi skal være i, sa Bogstad.

Fagforedrag Det var mange fagtemaer som man kunne delta på for å øke eget kompetansenivå. Disse fagtemaene, omtalt i Samvirke nr. 9, ble meget godt mottatt om vi vurderer utfra oppmøte.

Før møtedagen var over var det inspirasjonsinnlegg av Ingebrigt Steen Jensen med tittelen «de umistelige verdiene i norsk mat og matproduksjon», samt lederen i NBU, Tora Voll Dombu som snakket om Organisasjonslivet – What´s in it for me.

GALSKAP SATT I SYSTEM: Årets unge bonde i 2016, Ingve Berntsen, ga til kjenne hvordan det hadde vært – og fortsatt er – å ta over en totalt nedslitt gård og bygge den opp med bokstavelig talt egne hender.

«Til dere unge bøndene her vil jeg si: Husk at jordbruket er ryggraden i norsk næringsliv, og denne ryggraden er dere en del av.» Årets unge bonde i 2016, Ingve Berntsen

SAMVIRKE

#10 2017

11

UNG BONDE-SAMLING

– Viktig med egen arena for unge bønder Dette sier Eilev Bjerkerud, 29 år, og oppvokst på gård i Krødsherad, Buskerud. Han vant Farmen i 2015 og Skal vi danse året etter. På Ung bonde-samlingen 11. november var han konferansier under festmiddagen.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

B

jerkerud jobber i dag med medier og PRoppdrag samt at han driver et hytteservicefirma i Norefjell-regionen. Han er opptatt av at unge bønder skal ha sin egen arena der det kan diskuteres og skapes et fellesskap.

– Dette er viktig for at det kan skapes og bygges stolthet over yrket ved at man har en samhørighet med andre i samme ståsted i livet. Det er en kjensgjerning at bondeyrket sliter med rekruttering og da blir nettopp slike samlinger et sted der man kan skaffe seg informasjon og knytte kontakter utenom eget lokalmiljø, sier Bjerkerud.

Rammebetingelser må tilrettelegges – Hvordan kan samfunnet legge til rette for at unge skal satse på landbruk?

– Noe av det viktigste tror jeg er at det må legges til rette for at det er et marked som etterspør det vi produserer. Det skaper en stolthet hos bonden som betyr mye. Politiske rammebetingelser må være langsiktige slik at man unngår usikkerhet om at nasjonal produksjon lett kan erstattes med import.

Med slike incentiver fra våre politikere, og her synes jeg Senterpartiet har gjort en god jobb, betyr at de ser verdien av et sterkt og godt norsk landbruk, fremholder Bjerkerud.

VIKTIG Å SAMLE UNGE BØNDER: – Ung bonde-samling er viktig for at det kan skapes og bygges stolthet over yrket gjennom samhørighet med andre i samme ståsted i livet.

Ikke så traust som mange tror Ved å vinne både Farmen og Skal vi danse, viste Bjerkerud at landbruket ikke er så traust og sidrompa som mange tror.

– Jeg håper dette sendte gode og viktige signaler om at landbruket er mer enn fysisk hardt arbeid, og at det er viktig å ikke sette noen i bås. For alle deler av yrkeslivet gjelder det egentlig å være stolt av det man gjør og skape kollektiv stolthet uansett hva man driver med, mener Eilev Bjerkerud.

– Hvordan var opplevelsen som konferansier?

– Det var svært ærefullt å få være konferansier denne kvelden.

Masse, unike flinke folk i salen. Synes det var stas å bli kjent med de 5 nominerte årets unge bønder, inspirerende og arbeidsomme på hver sin måte.

Nervene var naturligvis på plass i forkant, men det ga seg fort utover kvelden, sier Eilev Bjerkerud.

12

SAMVIRKE

#10 2017

GLAD VINNER: Cecilie Nilsen, Lista, er kåret til Årets unge bonde 2017.

motivasjon til å fortsette å innovere, sier Cecilie Nilsen. Årets unge bonde er et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, McDonald's Norge og Felleskjøpet Agri. Hensikten med kåringen er å øke rekrutteringen til norsk landbruk og sette fokus på produksjonen av norsk kvalitetsmat. I år var det åttende gang Årets unge bonde arrangeres.

Årets unge bonde 2017:

Cecilie Nilsen gikk til topps Cecilie Nilsen fra Lista ble kåret til Årets unge bonde 2017 på Bedre Landbruk.

– Dette gir inspirasjon og motivasjon til å fortsette å innovere, sier en glad vinner.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto Svein René Dybdahl

B

ondetalentet fra Vest-Agder tok seg først videre blant rekordhøye 453 nominasjoner.

Deretter måtte hun utkonkurrere 15 semifinalister og fem finalister før juryen til slutt kåret henne til vinneren.

– Tusen takk til alle, det føles veldig bra. Jeg er svært ydmyk fordi jeg vet det er veldig mange andre flinke bønder der ute. Mye av det man gjør forbigås i stillhet så det er veldig hyggelig å bli sett. Det tror jeg er viktig for å få satt fokus på bonden. Dette gir inspirasjon og

En god ambassadør for landbruket Kriteriene for å bli Årets unge bonde er at man må være matprodusent, under 35 år, og et sunt forbilde som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk. I år så juryen spesielt etter bønder som driver gården på en innovativ og fremtidsrettet måte.

– Cecilie Nilsen representerer en ny generasjon bønder hvor teknologi, kommunikasjon og mangfold av produksjonsdyr skaper nye og spennende muligheter. Årets unge bonde er en god ambassadør for landbruket, sier Anita Krohn Traaseth, jurymedlem og adm. direktør i Innovasjon Norge.

Fikk reisestipend og avløser Som vinner av Årets unge bonde fikk Nilsen 20 000 kroner i reisestipend og avløser for en uke, levert av Norske Landbrukstenester.

– Å være til inspirasjon for andre er stort. Det er viktig å bevisstgjøre både matprodusenter og alle som må ha mat, om norsk mat. Jeg håper jeg kan bruke dette til å sette fokus på landbruket, sier Cecilie Nilsen.

Juryen ble ledet av landbruks- og matminister Jon Georg Dale og bestod også av: Anita Krohn Traaseth, Innovasjon Norge, Pål Johan From, professor og leder for robotgruppen ved NMBU, Per Borglund, redaktør i Mat fra Norge, Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri, Hilde Øverby, leder for kvalitet, bærekraft og innkjøp i McDonald's Norge og Tora Voll Dombu, leder i Norges Bygdeungdomslag.

SAMVIRKE

#10 2017

13

HØSTENS TILLITSVALGTSAMLINGER

Trønderbenken S VÆRNES: Trønderbenken – og tillitsvalgte i alle de andre regionene – har på høstens samlinger gitt styret og ledelsen «løypemeldinger» fra sine områder, drøftet det framtidige medlemsarbeidet og fått høre hva det konkret arbeides med under Bondens Partner-konseptet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

14

SAMVIRKE

#10 2017

amvirke var med på samlingen for Midt-Norge der de tillitsvalgte på «Trønderbenken» naturlig nok var opptatt av Felleskjøpets satsing i regionen.

– Vi tillitsvalgte er opptatt av at det nå er Midt-Norges tur når det gjelder investe­ ringer, rapporterte distriktsrådslederen for Innherred, Hilde Haugan Hynne, i sin innledning. Hun var opptatt av at Felleskjøpet bruker de tillitsvalgte aktivt i prosessen.

– Det er vi som kjenner området. Vi er innforstått med at utbyggingen må skje i tur og orden, men det er viktig å ha flere tanker i hodet samtidig. Felleskjøpet må være på hugget, for det skjer mye innen handel i regionen. Felleskjøpet må sikre seg områder når mulighetene er der, selv

«Målet er å «fange» flinke elever på naturbruksutdanninga for å få kompetente folk i organisasjonen ­f­remover.»

Elevene tilbys relevante og varierende arbeidsoppgaver hos de som er med i prosjektet. I år har 35 elever vært med og tilbakemeldingene er veldig gode, fortalte Eggen, som derfor var svært skuffet over signalene fra den nye fylkes­ kommunen i Trøndelag om at man ikke vil være med på videre finansiering.

TRØNDERNE PÅ BROEN: Høsten er tid for tillitsvalgt­samlinger i Felleskjøpet. Først ut var ­trønderne med samling på Værnes 6. november.

om investeringene skal starte opp andre steder først. I denne sammenheng er ­informasjonsflyten mellom de tillits­valgte og ledelsen viktig, understreket hun.

Hynne og lederen i regionutvalget for Midt-Norge, Anders Eggen, viste til at bøndene i området viser stort pågangs­ mot og foretar betydelige investeringer.

Både de og resten av forsamlingen var dessuten opptatt av at landbruket og Felleskjøpet må fortsette å jobbe aktivt mot unge bønder og for å rekruttere ungdom inn i næringa. Her trakk Eggen fram det regionale prosjektet «Praksis i næringa», som er et bredt samarbeid der også Felleskjøpet er med.

– Målet å «fange» flinke elever på naturbruksutdanninga for å få kompetente folk inn i organisasjonene framover.

Soya Samlingen viste at de tillitsvalgte er opptatt av «soyadebatten» rundt norsk landbruk. Det ble understreket at man må få fram fakta rundt kraftfôr og kraftfôrproduksjon til forbrukerne, men også at det må arbeides med norske råvaremuligheter, som ­gjennom ­prosjektet Foods of Norway. Noen reiste også spørsmål om ytelseskravene i husdyrproduksjonen bør dempes for å gi rom for bruk av mer norske råvarer.

Styreleder Anne J. Skuterud erkjente at dette er en krevende diskusjon.

– Dette er komplekst. Vi må ta hensyn til landbrukets forhold til forbrukerne, men også bøndenes behov for å tjene penger, sa hun.

Konsernsjef John Arne Ulvan viste til at også dagligvarekjedenes ønsker om egne konsepter med spesielle krav til råvarer og hvordan produktene produseres er en del av bildet.

– Som bondens selskap ønsker vi å være med på å påvirke denne utviklingen så mye som mulig slik at det ivaretar bonden og Felleskjøpet, sa Ulvan. Han slo fast at man per i dag ikke kan erstatte soya, men understreket samtidig at Felleskjøpet er i verdenstoppen når det gjelder ansvarlig bruk av råvaren ved å kun kjøpe sertifisert vare.

Salg – og service!

I en svært rolig debatt var service og ettermarked et tema som gikk ­igjen.

Det ble påpekt at god service og et velfungerende ettermarked er like viktig som selve salget og prisene på ­Felleskjøpets produkter. De tillitsvalgte mener Felleskjøpet har en solid posisjon i ­Trøndelag, men konkurransen er hard, og et godt serviceapparat er ­nødvendig for å holde på kundene og hale nye kontrakter i land. Enkelte viste også til at Felleskjøpets selgere i enkelte områder har en stor arbeidsbelastning.

I sin orientering om hvordan Felles­kjøpet nå rigger seg for å møte ­behovene hos ulike kundegrupper, særlig g ­ jennom Bondens Partner-konseptet, tok ­utviklingssjef Bjarne Holm tak i flere av disse problemstillingene.

Et sentralt trekk er den raske utviklingen som skjer innenfor digitalisering både internt i Felleskjøpet, hos ­F­elleskjøpets leverandører og i samhandlingen mellom Felleskjøpet og kundene. Holm kunne vise til undersøkelser som viser at et stort flertall av bøndene forventer økt «digital kontakt», og siden Min gård-appen ble lansert i august, har nå over 20 000 unike brukere lastet den ned.

Gårdsanlegg Trønderne hadde fantastiske inn­ høstingsforhold i år og Felleskjøpet høstet skryt for kornhåndtering i Midt-Norge. Likevel er de tillitsvalgte opptatt av tørke- og lagerkapasiteten ute på gårdene, og viste blant annet til de ­vanskelige forholdene på Østlandet denne sesongen.

SAMVIRKE

#10 2017

15

HØSTENS TILLITSVALGTSAMLINGER

S

kuterud viste til at landbruket de siste fire åra har lagt mye arbeid i å forsvare rammeverket for landbrukspolitikken.

PÅ AGENDAEN: Styreleder Anne J. Skuterud vil ha landbruket høyere på den politiske agendaen.

– Får uttelling når vi står sammen Styreleder Anne J. Skuterud er opptatt av å få landbruket høyere opp på politikernes agenda, og oppfordrer til laginnsats for å fremme norsk matproduksjon. – Under behandlingen av jordbruksmeldinga var det en unison landbruksfamilie som gikk til næringskomiteen, og fikk «full uttelling», påpekte hun på tillitsvalgtsamlingen på Værnes.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Sterk vekst Konsernet Felleskjøpet Agri har per tredje ­kvartal en vekst i både ­omsetning og resultat før skatt på rundt 11 prosent i forhold til fjoråret. ­Egen­kapital-situasjonen og andre økonomiske nøkkeltall er tilbake på samme nivå som før ­kjøpet av Granngården i fjor sommer.

Tekst: Håvard Simonsen

16

SAMVIRKE

#10 2017

– Mye tyder på at vi må fortsette med det. Presset om billigere mat er stort og handelspolitikk blir viktig for oss.

Dessuten må vi bruke mye tid og krefter på klimaendringer og forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom Paris-avtalen, sa Skuterud, som synes regjeringen mangler fokus på landbruket.

– Når regjeringen kommer med meldinger og initiativ, synes viljen til å satse på landbruket å være fraværende, sa Skuterud.

– Felleskjøpets mål er å øke forståelsen for norsk matproduksjon. Landbruket opplever en positiv trend, men er også under press. Vi jobber med å bedre bondens omdømme og fortelle fortrinnene til norsk landbruk, og den jobben gjør vi sammen med de andre organisasjonene, fortsatte hun.

I denne forbindelse viste Skuterud til at det jobbes med å styrke samarbeidet i Norsk Landbrukssamvirke. – Vi skal evaluere den siste strategiperioden. Vi har fått til mye, men vi ønsker også å bidra til at Norsk Landbrukssamvirke blir enda bedre, sa hun.

K

onsernet Felleskjøpet Agri hadde en omsetning på nær 11,6 milliarder kroner i årets ni første måneder.

Det er nesten 1,2 ­milliarder, eller vel 11 prosent, høyere enn samme ­periode i fjor. Den sterke veksten kommer av at Granngården nå er inne i regnskapene. Konsernets resultat før skatt var 448 millioner kroner, mot 404 millioner på samme tid i fjor. Også dette er en økning på ca. 11 prosent.

Lavere sesongsalg Felleskjøpet har i år fått føle hvordan været kan påvirke både drift og salg.

Lite snø og en kald vår og ­forsommer førte til utsatt og lavere salg av ­typiske sesongvarer både i Felleskjøpets ­butikker her i landet og i Granngården

SENTRAL VALKOMITE

– Vi treng dei som ønskjer å ta ansvar Hausten er ei travel tid for dei fleste i ­landbruket, også i tillitsvaldsapparatet i Felleskjøpet. – Vi er til stades på alle tillitsvaldsmøter for og høyre kva som røyrer seg i organisasjonen og f­ortel om valprosessen og ønske om f­­orslag på kandidatar, fortel Inger Amb, leiar av Sentral Valkomité.

Tekst: Eirik N. Fotland Foto: Lena-Marie Wetting

I

ei pause på tillitsvaldssamlinga på Sundvolden hotell, fortel Amb litt om arbeidet valkomiteen er midt opp i.

– Det aller viktigaste er sjølvsagt at vi ser etter kandidatar som er engasjert i norsk landbruk og som ønskjer å ta ansvar for selskapet som dei sjølve eig, seier ho.

– Vi er i dialog med styret, i forhold til kva for kvalifikasjonar styret trenger.

Vidare følgjer vi opp styremedlemmar angåande attval eller ei. Elles ser vi etter kandidatar som er tydelige, uredde og tenker overordna og heilskapleg om framtidige strategiar, seier Amb.

Styret i Felleskjøpet representere ­variasjonen i samvirket, både med tanke på alder, kjønn og produksjonsformer.

Meir enn berre møter Som medlem av styret i Felleskjøpet er ein med på å sette ut kursen for eit konsern som omset for over 15 milliardar kroner årleg.

– I tillegg er det ønskjeleg at m ­ edlemmane gjerne har andre kvalitetar, som til dømes marknadsforståing, økonomi og nettverk inn mot det politiske miljø, fortel Amb.

– Det er eit særs spanande og lærerikt verv, men det krev og tid og høve til å stille opp, slik at ein er best mogeleg førebudd til å representere medlemmane og samvirket, forklarar Amb.

i ­Sverige. Værforholdene har også en viss innvirkning i landbruksmarkedet.

I høst skapte store nedbørsmengder og ­vanskelige ­innhøstingsforhold på Østlandet ­skikkelig trøkk på korn­ logistikken, og også til forskyving i salget av store ­varegrupper som gjødsel. Dette er bakteppet for at resultatet for 3. kvartal, som normalt også er konsernets svakeste, ble dårligere enn i fjor.

brødsalget over markedsandelen for andre ­produkter i REMA, men totalt sett registrerer vi en nedgang. Dette og andre forhold har gjort at vi har måttet gjøre tilpasninger i konsernet. I vår satte vi i gang et program for å redusere kostnadene våre med h ­ undre ­millioner kroner på årsbasis, sier ­konsernsjef John Arne Ulvan, som har gitt en bred ­orientering om drift og ­resultater på tillitsvalgtsamlingene i høst. Det generelle effektiviserings­arbeidet er ­dessuten videreført i programmet ­«Videre framgang».

Det har også vært andre utfordringer.

Mesterbakeren, som er hovedleverandør av brød og bakevarer til REMA 1000, har fått merke utfordringene som hovedkunden har i dagligvaremarkedet.

– Samlet sett er det nå en relativt flat utvikling innenfor retail i Norge.

Når det gjelder Mesterbakeren ligger

Resultatet i år er også preget av ­positive engangseffekter som følge av eiendoms­transaksjoner. Blant annet kan ­konsernet regnskapsføre en gevinst på rundt 80 millioner kroner etter at man

MÅ STÅ OPP OM DET TRENGS: – Det aller ­viktigaste er kandidatar som er engasjert i norsk ­landbruk og som ønskjer å ta ansvar for selskapet som dei sjølve eig, seier Inger Amb.

Den sentrale valkomiteen arbeider no med å finne gode kandidatar og vil gjerne ha gode tips frå medlemmane. Desse vert følgd opp av komiteen, som har frist på seg til 1. februar med å fremje ei valliste.

– Vi ser då både på dei demografiske kvalifikasjonane, som alder, kjønn, produksjon og geografi, men og på dei andre kvalifikasjonane styret treng.

Vidare avklarar vi og med kandidatar kva høve og motivasjon dei har til vervet.

Felleskjøpet treng dei som har innsikta og kunnskapen til å stå opp og seie i frå om det er naudsynt, avsluttar Amb, før ho går attende til dei tillitsvalde som er samla på Sundvolden.

utløste opsjonen man hadde på kjøp av kontorbygget i Lillestrøm, for så å selge det videre til nye eiere. Derimot har valuta negativ effekt i regnskapet.

Gode nøkkeltall Konsernets egenkapital var ved utgangen av 3. kvartal 3,22 milliarder kroner. Det er 325 millioner mer enn på samme tid i fjor, og gir en egenkapitalandel på 35,3 prosent.

– Vi er nå tilbake til samme ­nøkkeltall som før kjøpet av Granngården. Dette har vi klart fordi vi genererer en ­positiv kontantstrøm, sier Ulvan, som ­berømmer ansatte og tillitsvalgte for en god jobb.

SAMVIRKE

#10 2017

17

KORNLOGISTIKK

Kolossen som redder kornhøsten I de gode kornårene etter at Felleskjøpet Agri kjøpte Stavanger Havnesilo, har det vært god bruk for kapasiteten i den enorme betongkolossen. Felleskjøpet har rustet opp siloen til en «hub» i kornlogistikken. Faktisk passerer mer enn hvert tiende norske kornlass gjennom anlegget.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

NAVET: Stavanger Havnesilo er blitt et nav i Felleskjøpets kornlogistikk, sier direktør Halfdan Blytt (t.v.) og siloleder Are Paulsen. Her på piren der kornbåtene kommer inn.

18

SAMVIRKE

#10 2017

FULL KONTROLL: Driftsleder Karl Olav Nybø i kontrollrommet med det nye styringssystemet.

MEST FK-KORN: Stavanger Havnesilo er ikke et «overskuddslager» for bransjen, men oversikten over korncellene viser at også andre enn Felleskjøpet har korn på lager i Stavanger.

–D

enne sesongen har vi håp om å nærme oss 140 000 tonn, sier siloleder Are Paulsen.

I de to store betongbyggene som utgjør Stavanger Havnesilo, disponerer Paulsen og hans stab 160 lagerceller, som hver kan romme fra 250 til 3 000 tonn korn.

Det gir en teoretisk lagerkapasitet på 195 000 tonn hvis alle cellene ble fylt med samme varekvalitet av «tung» hvete. Selv om kapasiteten i praksis er noe mindre, er Stavanger Havnesilo i en egen divisjon sammenlignet med andre store siloer. Kambo og Larvik har hver for seg en teoretisk kapasitet på 55 000 tonn, mens Trondheim fyller 35 000 tonn.

– Vi lagrer mange kornsorter i tillegg til en del mjøltyper. Nå ligger det bygg, havre, fôrhvete og mathvete her. Og bortsett fra mais og maisgluten, er alt norsk vare, sier Paulsen.

30 båtlaster Siloen rager 74 meter over dypvannskaia i Stavanger havn. Hit strømmer bulkskipene med korn fra fulle lagre på Østlandet under innhøstinga, og herfra sendes kornet videre til kraftfôrfabrikker og matmøller oppover norskekysten.

Store avlinger, større treskere og mer konsentrert innhøsting gjør det enda viktigere å få denne logistikken til å fungere godt, og Stavanger Havnesilo har nå en nøkkelrolle i Felleskjøpets kornhåndtering.

– I høst er det skipet ut nær 50 båtlaster fra kystanleggene ved Oslofjorden og rundt 30 av dem er losset her ved Stavanger Havnesilo, forteller Paulsen.

Båtene tar normalt 3 000-5 000 tonn korn, og med en lossekapasitet på 300 tonn i timen, tømmes to båter i døgnet.

– Lossing og inntak er effektivisert etter investeringer i nytt utstyr «på

innsiden», godt vedlikehold og gode forberedelser i forkant av sesongen, sier Paulsen.

Felleskjøpet investerer Felleskjøpet Agri kjøpte Stavanger Havnesilo av statskontrollerte Cermaq for 49,5 millioner kroner i 2014, og drifta ble overtatt 1. juli 2015. Tre dager etter overtakelsen smalt det. En kraftig støveksplosjon førte til omfattende skader på siloer, transportsystemer og det elektriske anlegget. Utbedringene tok flere måneder, men etter iherdig innsats kunne man senhøsten 2015 ta i mot korn fra sprekkfulle siloer på Østlandet.

Anlegget var nedslitt da Felleskjøpet kom inn som eier. Blant annet opererte man med såkalte mekaniske pendelfordelere i transportsystemet. Disse var både en sikkerhetsrisiko og førte til innblanding når kornet ble håndtert, slik at kundene ikke fikk ut tilstrekkelig rene varepartier. Disse er nå skiftet ut, og

SAMVIRKE

#10 2017

19

KORNLOGISTIKK

MYE NYTT: Det er investert mye i nytt utstyr. Bildene viser nye fordelere og filterskapene i det nye avsugsystemet.

6 500 vogntog

sammen med et nytt styringssystem, er det ikke nå lenger problemer med innblanding. Det er installert nytt avsugsystem som sikrer mindre støvfare. Det er også satt inn et nytt kjøleanlegg (kaldlufttørke) for å ha kontroll med temperaturen i det lagrede kornet.

– Det ble utført store investeringer og forbedringer etter eksplosjonen og vi har i tillegg gjennomført betydelige oppgraderinger og vedlikehold. Medregnet erstatningen etter eksplosjonen, har Felleskjøpet investert i størrelsesorden 50 millioner kroner, eller like mye som vi ga for anlegget, i løpet av de tre årene vi har vært her, sier direktør for produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet, Halfdan Blytt.

20

SAMVIRKE

#10 2017

Hvor mye er 195 000 tonn korn? Det tilsvarer 6 500 vogntog, som stilt etter hverandre vil dekke 13 mil, like langt som fra Stavanger til Flekkefjord eller fra Eidsvollbygningen til Lillehammer.

– Anlegget fungerer mange ganger bedre enn det gjorde før. Etter eksplosjonen er kvaliteten og driften bedre, det viser alle tall. Dessuten er sikkerheten både for oss som jobber her og kundene bedret.

Vi har skiftet ut mye gammelt utstyr og er mye bedre sikret mot hendelser som eksplosjonen i 2015, sier Paulsen, som kom til Stavanger Havnesilo i 2011.

– Vi føler det ble en ny drive ved siloen med Felleskjøpet. Vi var i ferd med å låse og forlate stedet, så vi var veldig lykkelige da Felleskjøpet overtok. Vi føler oss temmelig sikre på at det vil være drift ved siloen i mange år framover. Det ser veldig lovende ut, legger han til.

Hvorfor Stavanger?

Stavanger Havnesilo ble i sin tid bygget med bakgrunn i Norges behov for å

importere store mengder korn og som følge av at kornet ble transportert på stadig større skip. Statens Kornforretning anbefalte derfor å bygge et mottaksanlegg i Norge, og valget falt på Stavanger ut fra byens plassering med kortest avstand til de store korneksporterende landene. Stortinget vedtok byggingen i 1962. Siloen er den første betongkonstruksjonen i Norge som er reist med glideforskaling, en metode som ble velkjent under byggingen av de første store betongplattformene i Nordsjøen.

Da Felleskjøpet Agri kjøpte siloen var det et moment å sikre dens betydning som beredskapslager. Det siste beredskapskornet forlot imidlertid siloen i 2002 og siden har det ikke vært noen beredskapsordning for korn i Norge.

Stavanger Havnesilo: • Første bygg (gammelsilo) med 120 celler sto ferdig i 1965.

• Andre bygg (nysilo) med 40 celler tatt i bruk i 1978.

• Teoretisk kapasitet totalt 195 000 tonn (hvete).

• I 2017/2018-sesongen lagres ca. 140 000 tonn (mange kornslag).

• Kan losse båter helt opp til 90 000 tonn.

NY DRIVE: – Det ble en ny drive med Felleskjøpet, konstaterer siloleder Are Paulsen.

«Vi var i ferd med å låse og forlate stedet, så vi var veldig lykkelige da Felleskjøpet overtok. Vi føler oss temmelig sikre på at det vil være drift ved siloen i mange år framover. Det ser veldig lovende ut.»

– Det ville aldri blitt etablert et slikt anlegg her i dag, sier Blytt, med henvisning til at det er langt fra dagens store norske kornområder til Stavanger havn.

– Men det er en så enorm investering å bygge et slikt anlegg, trolig opp mot en milliard kroner, at det er billigere å gjøre seg effektiv bruk av Stavanger Havnesilo enn å erstatte den med noe nytt. Med kjøpet av siloen har Felleskjøpet Agri tatt ansvar for avsetningen for den norske kornbonden, sier han.

80 prosent Felleskjøp-korn – Rundt 80 prosent av kornet som ligger her i dag tilhører Felleskjøpet. I tillegg har Fiskå og Strand Unikorn til sammen 20 000-30 000 tonn liggende her fra tidligere sesonger, forteller siloleder Paulsen.

– Bruken av siloen er helt avhengig av de norske kornavlingene. I år med lave avlinger vil det kanskje ikke være behov for å lagre norsk korn her i det hele tatt.

Siden vi har investert mye penger her, er det investert mindre ved våre andre anlegg. Vi har derfor mindre lagerkapasitet på Østlandet nå enn vi ville hatt uten det vi har gjort i Stavanger.

Slik sett har vi gjort oss mer avhengig av Stavanger Havnesilo i vår normale drift.

Stavanger Havnesilo er fullt og helt integrert i Felleskjøpets kornlogistikk.

Det er en viktig mellomstasjon for kornet på vei fra Østlandet og oppover langs kysten, forklarer Blytt.

– Hva med bruken av siloen og forholdet til konkurrenter?

– Siloen eies og drives for Felleskjøpet Agris regning og risiko, og vi prioriterer

selvfølgelig egen bruk så langt vi har behov for det. Men på grunn av anleggets størrelse og iboende kapasiteter, ser vi også på å selge lagringstjenester til alle for å få tilstrekkelig inntekter til anlegget.

Vi har ingen prinsipiell holdning mot å ha andre inn. Tvert om ønsker vi andre inn så lenge det er kapasitet, men selvsagt til priser som gir oss inntjening.

Vi har i flere år gitt andre lagerplass i anlegget og vil fortsette med det. Men Stavanger Havnesilo er nå et driftsmiddel i Felleskjøpet og ikke bransjens «overskuddslager», sier Blytt.

Blytt forteller at Felleskjøpet Agri har vært i bransjen og tilbudt avtaler på fast kapasitet ved siloen, men så langt har ingen aktører ønske å gå inn på dette.

SAMVIRKE

#10 2017

21

KORN OG KRAFTFÔR

95 prosent av kornet i kraftfôret er norsk Norsk korn utgjør nå 95 prosent av kornråvarene som kan produseres i Norge i Felleskjøpets kraftfôr. Skal det bli plass til enda mer, må vi dyrke mer fôrhvete og mindre havre, og den ernæringsmessige og hygieniske kvaliteten må opp. I år med gode avlinger er det nå et reelt overskudd av norsk fôrkorn.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Petter Nyeng

DYRKE MER KVALITETSHVETE: For å få plass til enda mer norsk fôrkorn i kraftfôret må det dyrkes mer kvalitetshvete til fôr, mindre havre og saldere med bygg.

22

SAMVIRKE

#10 2017

S

tore kornavlinger fra 2014 og fram til årets sesong har skapt både motivasjon og bedre lønnsomhet hos kornprodusentene, særlig fordi årene forut var særdeles vanskelige. Men store kornavlinger skaper også noen utfordringer.

Fra fjorårets sesong har Felleskjøpet måttet overlagre rundt 100 000 tonn, delvis med tilskudd fra markedsordningen for korn og delvis for Felleskjøpets egen regning.

– Det er viktig for Felleskjøpet å bruke så mye norsk korn som mulig i kraftfôret.

Dette er en balansegang mellom sammensetningen og kvaliteten på de norske kornråvarene og de kravene som stilles til kraftfôret. Utviklingen i genetikk, høyere effektivitet og større ytelse gjør at kravene fra dagens husdyrprodusenter er langt strengere enn tidligere, sier direktør for produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet Agri, Halfdan Blytt.

I 2016 sto korn, eller karbohydratråvarer som det er mulig å produsere i Norge, for ca. 57 prosent av innholdet i Felleskjøpets

kraftfôr. Av disse 57 prosentene, utgjorde det norske kornet 95 prosent.

Grunnen til at en ikke klarer å fylle den potensielle «norskandelen» hundre prosent, skyldes at den norske kornavlinga er slik sammensatt at en ikke har tilstrekkelig av de arter og kvaliteter som trengs for å tilfredsstille kvaliteten på kraftfôret. Det norske kornet gis imidlertid førsteprioritet, noe som fører til at importen går ned i gode norske kornår. Importen av hvete, rug/rughvete, bygg, havre, kli og oljefrø – råvarer vi kan dyrke her i landet – gikk ned fra ca. 250 000 tonn i 2014 til 100 000 tonn i 2015 og 50 000 tonn i fjor.

– Importtallene sier noe om rommet for norsk fôrkorn. I gode år fylles «norskandelen» med innenlandske råvarer og vi kan reelt komme i en overskuddssituasjon, sier Blytt.

– Hva kan gjøres for å få plass til enda mer norsk korn i kraftfôret?

– For det første må vi tilpasse artssammensetningen. I praksis betyr dette å dyrke mer kvalitetshvete til fôr, mindre

havre og saldere med bygg. For det andre må vi heve kvaliteten, både den hygieniske og ernæringsmessige. Jo mer vi kan flytte kvaliteten oppover, jo mer korn får vi plass til. Det norske kornet har imidlertid noen begrensninger som karbohydratråvare, slik at det alltid vil være behov for å fylle deler av karbobehovet med mais, roesnitter og annet som vi må importere, sier Blytt.

Det er grisen som kan spise mest norsk korn, mens det er noe mer begrensninger hos fjørfe og i drøvtyggerfôret.

– Er dere villig til å betale for riktigere arter og bedre kvalitet?

– Ja, vi kan betale mer for det, men da må vi redusere betalingen for korn i andre enden av skalaen. Det vil være riktig med en større differensiering, sier Blytt.

Kornhandlerne kan selv fastsette tillegg og trekk for kvaliteter, men Blytt mener markedsregulator også kan ta ansvar for å fastsette krav til basiskvaliteter som kan bidra til å heve den generelle kvaliteten på den norske kornavlinga.

Vil løfte fôrkornet – Vi ønsker debatt om produkter, kvalitet og resultater. Det er jo ikke prisen per kilo kraftfôr som er avgjørende, men resultatet på bunnlinja til bonden som teller. Det er det vi skal selge, sier markedssjef for kraftfôr i Felleskjøpet Agri, Trude Ulven.

U

lven forteller at det ikke bare er husdyrbøndene som stiller krav til kraftfôret.

Slakterier, dagligvarekjeder, nisjeprodusenter og andre som ønsker å utvikle egne produktkonsepter og varemerker «presser på» for å få akkurat det fôret de ønsker. Det er utfordringer hun gjerne tar.

produksjonen, der fôret er en viktig del.

Her er det fortsatt mye å hente, sier hun.

– Det stilles stadig flere og strengere krav til husdyrbonden om å levere etter bestemte kriterier eller produktvarianter til sine mottakere. Det skal vi i Felleskjøpet hjelpe dem med. Da må vi se på hele

For kraftfôrprodusentene er variasjonene i den norske kornavlinga en utfordring.

Ulven ønsker å løfte fôrkorn som produkt. – Det vil bidra til et tydeligere norskstempel på kraftfôret og produktene, bedre forståelse for norsk fôrkorn og dermed større rom for norsk kornproduksjon, sier hun.

– Sammensetning og kvalitet gir litt lite forutsigbarhet. Denne sesongen skulle vi ønsket oss mer hvete og mindre havre.

Havre er viktig i vekstskifte, men kanskje vi i stedet kunne bruke mer erter som vekstskifte? Det vil gi mer norske proteiner og mindre havre, som vi har mer enn nok av for tiden. Proteinnivået er også en utfordring. Det er nødvendigvis ikke lavere enn i importert korn, men det varierer fra sesong til sesong.

Stor avling henger jo ofte sammen med lavere proteininnhold. Vi må jobbe mer med denne type ting og utfordre gamle tanker, sier Trude Ulven.

SAMVIRKE

#10 2017

23

ØKOLOGI

Evaluerer første år med Økofondet Korn Amund Dønnum er prosjektleder for Felleskjøpets satsing på økologisk kornproduksjon. I disse dager følger han opp både nye og de som har drevet som økologiske produsenter i noen tid.

Tekst og foto: Geir Fjeld

–D

et er viktig å kontakte produsentene nå, for å høre hvordan det står til etter årets sesong. Det er tid for å evaluere og lære, også for oss i Felleskjøpet, forklarer Dønnum.

Bakgrunnen for satsingen Årsaken til satsing på økologisk kornproduksjon er verdikjedesamarbeidet innenfor Økofondet Korn (se egen faktaspalte), som i sin tid ble initiert av REMA 1000. Og selvfølgelig at Felleskjøpet alltid skal være bondens beste partner, uavhengig av produksjonsform.

– Det er ønskelig å få opp dyrkingsareal og volum nasjonalt, slik at vi blir mindre avhengig av import. I første omgang er det korn det satses på – og i særdeleshet

24

SAMVIRKE

#10 2017

hvete av matkvalitet. Det er selvfølgelig heller ingen ulempe om det også blir økologiske fôrkvaliteter, påpeker Dønnum.

Mange kontrakter første år Inneværende år er det skrevet kontrakt med et 20-talls produsenter som legger om til økologisk drift, noe prosjektlederen er godt fornøyd med. I tillegg er det inngått treårige leveranseavtaler med drygt 60 eksisterende økokornprodusenter med dyrkningsforpliktelse på hvete med mål om økologisk matkvalitet minimum ett år i løpet av avtaletiden.

– Når vi evaluerer årets avtaler ser vi på helheten av insentiver og struktur. Vi er opptatt av at avtalene skal fungere godt og i tråd med intensjonen i Økofondet Korn. Formålet er jo at fondet skal

bidra til å dekke kostnader bonden har i forbindelse med omlegging til økologisk produksjon og gi bonden en langsiktig trygghet rundt inntjening. Nå skal vi se om det er noe vi kan justere og eventuelt også forbedre til neste sesong for å få flere produsenter til å ta det store spranget. Forutsetningene for å lykkes med økologisk kornproduksjon gis i stor grad av de geografiske forhold. De bøndene vi kan forvente å få med bor i Østfold, Vestfold, Akershus, sør i Hedmark og i Mjøsregionen, fremholder han. Ønsker seg et øko-miljø Prosjektlederen drømmer om å få et skikkelig øko-miljø av bønder opp å gå.

Men da må også forholdene legges til rette slik at produsentene kan lykkes.

Noen grep er allerede gjort: I år har det for eksempel vært mottak av økologisk

EVALUERER: Prosjektleder Amund Dønnum fra Felleskjøpet jobber i disse dager med evaluering av satsingen på øko-korn.

«Formålet er jo at fondet skal bidra til å dekke kostnader bonden har i forbindelse med omlegging til økologisk produksjon og gi bonden en langsiktig trygghet rundt inntjening.» korn på fire anlegg, mot bare ett anlegg tidligere.

– Vi må sørge for at apparatet er klart når avlinga skal inn. Det handler om containerkapasitet, transportører og logistikk. Et annet moment er at hele søknadsprosessen hos Debio har blitt mye enklere. Debio har lagt opp til et løp som ikke lenger medfører krav om utarbeidelse av økoplan i forkant.

Søknad kan nå fylles ut på Debio sin hjemmeside. Etter at du har søkt, kan du velge å gjennomføre våronna enten

konvensjonelt eller økologisk, og karenstid blir beregnet ut fra hvilket valg du tar, forklarer Dønnum.

Produkter og kampanjevideoer De første bakevarene basert på norsk økologisk korn er forventet å havne i butikkhyllene første kvartal 2018. Det er planlagt en større informasjonskampanje, hvor det allerede er laget flere videoer som skal distribueres ut. Videre legges det opp til møter om økologisk matkornproduksjon i relevante fylker.

– Vi legger inn litt «krutt» på informasjon nå, slik at potensielle bønder kan tenke seg om noen måneder før det braker løs igjen med våronn, sier den engasjerte prosjektlederen.

Han tror at de erfaringene man gjør innen økologisk produksjon kan bli viktig for hele næringa i fremtiden. Hvis det for eksempel blir slik at glyfosat blir forbudt, vil det konvensjonelle landbruket kunne nyte godt av den kunnskapen øko-produsentene bygger opp i dag, avslutter Dønnum.

SAMVIRKE

#10 2017

25

ØKOLOGI

Dette er Økofondet Korn Økofondet Korn ble etablert høsten 2016. Initiativet kom i sin tid fra REMA 1000, og er et samarbeid mellom REMA 1000, Felleskjøpet, ­Mesterbakeren og Norgesmøllene.

Tekst: Geir Fjeld

R

EMA 1000 står som eier av fondet, men hvordan fondet disponeres besluttes i felles­skap. Formålet med ­fondet er å bidra til økt norsk ­økologisk matkornproduksjon. For å bidra til at bønder skal lykkes med omleggingen bidrar fondet til dekning av ­merkostnader relatert til dette. ­Omlegging til økologisk drift tar to år. I karenstiden vil ­kornprodusenten produsere i henhold til økologiske ­retningslinjer, uten mulighet for å ­omsette varen til økologiske priser.

Dette medfører en økonomisk utfordring for kornprodusenten. Fondet vil støtte kornprodusenten i karenstiden, og gi langsiktig trygghet ved å gi et p ­ ristillegg for det økologiske kornet i en treårs ­periode etter karenstiden.

Fondet ønsker å etablere en k ­ omplett norsk økologisk verdikjede, fra ­korndyrkere, til ferdige produkter i butikk. REMA 1000 har sett en økende etterspørsel etter økologisk mat. For å

Samvirke presiserer

26

SAMVIRKE

#10 2017

unngå at hele denne etterspørselen dekkes av import, er det nødvendig å bedre tilgangen på norske økologiske råvarer.

Felleskjøpet har også som mål å øke den norske økologiske kornproduksjonen.

Det trengs mer økologiske råvarer både til kraftfôrproduksjon, og til matmjøl- og bakerisektoren. Økofondet Korn med de samarbeidende parter er derfor både viktig og riktig. Felleskjøpet ønsker at den norske bonden skal produsere mest mulig av det som skal til for å dekke etter­ spørselen etter økologiske produkter.

For vekstsesongen 2017 tilbød ­Økofondet Korn en femårig avtale for ­omlegging til økologisk k ­ ornproduksjon til ­konvensjonelle produsenter som ­ønsket å legge om, samt en treårig avtale for l­ everanse av økologisk korn til ­eksisterende økologiske produsenter.

Det gjennomføres nå en evaluering av årets sesong som vil legge grunnlag for revidering og utforming av kontrakter for neste år.

I

artikkelen «Vekst og suksess i 25 år» i september-nummeret av Samvirke ble dessverre Egil Prestløkken utelatt i teksten.

Prestløkken var den som tok i mot prøver av kraftfôr produsert på utstyr i Tyskland. Resultatet av disse testene ble lagt til grunn for den suksessen FORMEL ble gjennom 25 år.

Uten disse resultatene ville ikke FORMEL blitt en så stor suksess.

Prestløkken tok også en doktorgrad på ekspandermetoden og høstet stor anerkjennelse i både Felleskjøpet, forskningsmiljøer og blant husdyrbrukere.

ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON

– En tjuvstart på framtida Hans Ingvald Myhre fra Andebu i Vestfold har gjort unna første sesong som økologisk kornprodusent. Han og kona driver gården sammen og er optimistiske med tanke på framtida, selv om årets kornsesong ikke har vært så mye å rope hurra for.

Tekst og foto: Geir Fjeld

–D

et hjelper å være optimistiske og positive hvis vi skal drive med land­bruk, sier ekteparet når vi møter dem på gården en glassklar høstdag i november.

Hans Ingvald og Marte Trevland Myhre har drevet gården siden 2008. I tillegg til korn og gras driver de med slaktegris, og de holder på å bygge opp en besetning med ammeku, som i skrivende stund teller 34 dyr. Det er med andre ord nok å henge fingrene i.

Ved siden av gårdsbruket driver Hans Ingvald Myhre som elektriker, men han ser at han kanskje må trappe litt ned på dette nå, da gården og drifta krever stadig mer fokus.

Den driftige bonden forteller at han har tenkt på økologisk produksjon i mange år, men at han fikk det siste «dyttet» som trengtes for et års tid siden da Økofondet Korn ble etablert. Denne første sesongen har han dyrket økologisk på ca. 250 mål.

Store aktører går foran – Det sier seg selv at når store aktører som REMA 1000 og Felleskjøpet går foran, og ønsker å stimulere til økt produksjon av norske råvarer, da må bøndene følge nøye med i timen. Personlig er jeg overbevist om at etterspørselen etter økologiske produkter kommer til å bli større i årene fremover, sier Myhre.

Han legger ikke skjul på at sesongen som nå er unnagjort har vært krevende. Dårlig start og dårlig avslutning. Avlinga ble så som så.

– Men neste år, da blir det veldig bra, sier han med ettertrykk.

NYSTARTET ØKOBONDE: Hans Ingvald Myhre i åkeren hvor det også neste år skal produseres økologisk.

Slik prater en ekte optimist, som ikke har mistet trua på å dyrke norsk økologisk mathvete. Hans Ingvald Myhre påpeker at det neppe er de økologiske dyrkingsprinsippene som har gjort det vanskelig i år.

Vi tar sjansen likevel. Den unge bonden er full av pågangsmot, og kan avsløre at kyrne også skal bli økologiske. På sikt ser han ikke bort fra at det kan bli 100 % økologisk drift på hele gården.

– Naboen har drevet konvensjonelt, og hans åker har ikke sett spesielt mye bedre ut enn min. Til sammenlikning er jeg kanskje til og med litt heldig, som ikke har brukt tid og penger på sprøytemidler i år, flirer han.

– Dette er ikke noe som bare ligger og murrer i bakhodet. Det ligger ganske langt fremme i pannebrasken og bevisstheten hele tiden.

Et år med læring og erfaring – Et sted må man jo starte, og jeg ser på denne første sesongen som en læreprosess, sier bonden som omtaler seg selv som «førstereisgutt» i økologisk korndyrking.

Myhre syns ikke at overgangen har vært spesielt avskrekkende, selv om han underveis har oppdaget flere ting han kanskje burde ha tenkt på fra start. Han presiserer at han har gjort seg mange erfaringer som vil komme godt til nytte allerede fra våren igjen. Spesielt trekker han frem dette med at hovedgjødslinga nå er basert på husdyrgjødsel – en betydelig forskjell sammenliknet med kunstgjødsel i konvensjonell produksjon.

– Ellers har jeg jo hentet råd, inspirasjon og erfaring der det er å finne. Jeg har pratet med andre økologiske bønder i nærområdet, jeg har snakket med folk fra Landbruksrådgivningen, og jeg har fått sikkerhet og støtte for omleggingen via Felleskjøpet og Økofondet Korn.

Hele gården kan bli økologisk – På tross av at vi nå har lagt om til økologisk korn har jeg sovet godt om natta.

Men jeg har ikke solgt åkersprøyta ennå, spøker Myhre, samtidig som han påpeker at han kanskje ikke bør siteres på det.

Vi spør hva som er drivkraften – hvorfor han så definitivt er inne på det økologiske sporet? Etter et par øyeblikks tenkepause svarer han: – Jeg tenker på kona, ungene og meg sjøl.

Gården ligger midt inne i mellom åkerlappene her, og jeg tenker på all den gifta vi sprøyter ut i vårt eget nærmiljø når vi driver konvensjonelt. Det føles mye bedre å ikke bruke alle disse sprøytemidlene, sier han enkelt.

Dermed er det ikke bare markedskreftene som motiverer Myhre. Han tenker også på den store helheten med biologi, nærmiljø og helse. Det er sannsynlig at det stadig vil bli strengere regler med tanke på hvilke sprøytemidler landbruket får lov til å bruke.

– Jeg opplever at mange bønder rynker litt på nesa når det prates om økologisk produksjon. Selv mener jeg at denne produksjonsformen hører naturlig hjemme også i norsk landbruk. Alle tegn i tiden tilsier at vi må tenke mer økologisk i årene som kommer. Jeg føler at jeg på mange måter har «tjuvstartet» på fremtiden – og det føles godt, konkluderer den nybakte øko-bonden fra Andebu.

SAMVIRKE

#10 2017

27

PRESISJONSJORDBRUK

Enkelt presisjonsutstyr svært lønnsomt!

Du kan ta del i presisjonsjordbruket uten at det «koster deg skjorta».

Det gjelder ikke minst i grasdyrking, der enkelt utstyr raskt vil betale seg.

Aller viktigst er det å være på rett spor.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Foto: Espen Solli

–F

ørste bud er å ha GPSbasert sporfølging.

Her kan du starte med en rimelig løsning og utstyr som er merkeuavhengig, sier Gjermund Tømte.

Tømte og kollegene Bård Svarstad og Ragnar Dæhli har satt seg fore å få flere med på presisjonslaget. Som kategorisjef for presisjonsjordbruk og produktsjefer for henholdsvis høstemaskiner og gjødsel og kalk i Felleskjøpet, er de blant landets mest erfarne på området og vet at enkel presisjonsteknologi øker lønnsomheten. I tillegg har den positive effekter for miljøet.

28

SAMVIRKE

#10 2017

– Det er fortsatt mange som ikke har slikt utstyr, eller som kanskje tror de ikke kan benytte teknologien på det utstyret de har. Men det finnes løsninger som er rimelige, enkle å bruke og passer på traktorer og utstyr av ulike merker, sier de.

– Ta kontakt med oss når du skal orientere deg i jungelen av presisjonsutstyr.

Vi vet hva du trenger, og ofte er det slett ikke det mest avanserte utstyret. Vi hjelper deg slik at det du kjøper i dag ikke er utdatert i morgen, legger Tømte til.

Gras – mye å hente!

I grasdyrking er det veldig mye å hente, og aller størst effekt får du allerede ved å

ta i bruk første trinn på presisjonsstigen – GPS-basert kjøremønster som sikrer at du hele tiden kjører med riktig avstand mellom sporene.

– Rett avstand mellom kjøresporene er viktig når du sprer både husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Det er så godt som umulig å holde nøyaktig sporavstand uten GPS-hjelp, og mange blir overrasket over hvor stort avviket er når de tar i bruk sporfølgingssystemer. Du får gjødsla dit den skal med et jevnt spredemønster uten overlapping. Men det er viktig å forberede arbeidet og prøve ut innstillingene på utstyret i forkant for å få et optimalt resultat. Du vil også ha glede av sporfølgingssystemet ved ugrasharving,

som kan være viktig for å øke engavlinga, og ved eventuelt sprøyting i eng, sier Dæhli.

Sporfølgingssystemer viser også kjørehastigheten, noe som kan være en usikkerhetsfaktor på eldre traktorer.

Det er ulike nivåer for sporfølgingssystemer både når det gjelder automatikk og presisjon.

– GPS-basert sporfølging er en forutsetning for å vite at du er på rett plass på jordet, men du kan gjerne kjøre med et manuelt system, der du selv styrer etter sporene på skjermen. Kverneland har en billig løsning for manuell sporfølging, men ulempen er at du ikke kan bygge videre på det. Hvis du senere ønsker å gå over til autostyring, må du begynne på nytt.

Også John Deere har manuelt sporsystem.

Dette er dyrere ved første gangs investering, men til gjengjeld kan du bygge videre på det og få autostyring, forklarer Tømte, og understreker noe kanskje mange ikke er klar over:

RETT SPREDD: Du trenger ingen ny gjødselspreder for å ta i bruk kjørespor og spare overlapping. Men skal du ha ny spreder, så vurder veieceller og seksjonsavstengning, anbefaler Gjermund Tømte og Ragnar Dæhli, som er produktsjefer for traktor og gjødsel i Felleskjøpet.

– Både Kvernelands og John Deeres løsninger for manuell og automatisk styring er merkeuavhengige.

Mange løsninger Så, hvordan kan det vært lurt å begynne?

– GPS-antenna er hjertet i alle systemer.

Dernest må du ha en dataskjerm, eller display, for informasjon og styring av redskapene. Mange nyere traktorer har integrert display. Du må også ha en kopling mellom traktoren/skjermen og redskapen. Også dette er nå integrert i mange traktorer, mens for eldre modeller har vi laget et enkelt ledningssett, forklarer Tømte og Svarstad.

De rimeligste løsningene med manuell sporfølging og enkel betjening av redskapen, for eksempel åpning- og stenging av gjødselsprederen, kan fås fra 15 000–20 000 kroner. Mer avanserte løsninger vil ligge på 50 000-80 000 kroner. Her kan en starte forsiktig og fylle på med mer avanserte valg etter hvert, som for eksempel terrengkompensasjon og spornøyaktighet.

– Hva med gjødselsprederen, kan du bruke den gamle du har?

– Du trenger ikke bytte spreder for å kjøre på rett plass, og det er det aller viktigste. Vi anbefaler imidlertid å sette på kantsprederutstyr. Det er ikke dyrt.

Hvis du skal bytte til ny gjødselspreder, bør du vurdere å kjøpe med veieceller og seksjonskontroll. Dette kan ikke ettermonteres. Har du et utbyggbart

HJERTET: GPS-antenna er hjertet i ethvert presisjonssystem, understreker Gjermund Tømte.

GPS-system, kan du enkelt ta i bruk disse funksjonene.

Gode råd To tredjedeler av mineralgjødsla i Norge spres med sentrifugalspreder, og om lag halvparten av volumet brukes i grasproduksjon. Riktig bruk av gjødsla har betydning for avlingsmengde, kvalitet, økonomi og miljø, både for den enkelte bonde og for samfunnet. Det er særlig to forhold som oppnås ved presisjonsspredning. For det første unngår en overlapping, og for det andre kan man stedstilpasse mengden av gjødsel, kalk og eventuelt andre innsatsfaktorer ut fra jordas beskaffenhet og plantenes behov.

– De siste åra har mange økt kjøreavstanden ute på jordet ganske mye.

I norsk terreng kan dette være en ganske stor kilde til ujevnheter i gjødselspredningen. Selv om du kjører med GPS-styrt sporfølging, slik at avstandene er helt riktige, anbefaler vi likevel ikke å kjøre for bredt. Det kan bli for utfordrende både for terrengkompensasjon og kantspredning, sier Svarstad.

De tre trekker fram at det ved spredning av husdyrgjødsel er mange ting i tillegg til riktig kjøremønster som er avgjørende for å ta vare på verdien i gjødsla, som slepeslanger, bomspredere og nedfelling.

SAMVIRKE

#10 2017

29

KORNSESONGEN 2018

Hva bør du så til våren?

Mange bønder hadde opprinnelig en plan om å så høstkorn i år, men på grunn av sein innhøsting mange steder i landet har dette ikke latt seg gjøre. Hva er så en god plan B? Her er noen gode tips, råd og vurderinger fra en håndfull av Felleskjøpets eksperter.

Tekst: Geir Fjeld Foto: Petter Nyeng

Viktig med smart sortsmiks – Når du ikke har fått sådd høstkorn som planlagt, da må du gjøre det åpenbare: Så noe annet på våren i stedet, sier Bjørn Stabbetorp, markedssjef korn og plante­ kultur.

Og det er jo ikke vanskelig å være enig i den konklusjonen. Stabbetorp har forståelse for at situasjonen kan skape et visst hodebry.

– Planen om å så høstkorn kan for ­eksempel være et ledd i å ­opprettholde et fornuftig vekstskifte over tid.

Det ­handler om rent økonomiske vurderinger for bonden med tanke på inneværende år og neste, og risiko­ spredning. At man ikke satser alt på ett kort, men har en fornuftig miks av ­sorter. Et viktig fokus er kort og lang ­veksttid for kommende vekstsesong, påpeker Stabbetorp.

– Det er fristende å satse på seine, høytytende sorter, men hvis man tøyer denne strikken for langt øker risikoen for innhøstingsproblemer og store tørkekostnader. For de som er i den ­situasjonen at de må forandre planene sine, kan det være greit å vite litt mer om hva markedet vil etterspørre i 2018, mener Stabbetorp.

30

SAMVIRKE

#10 2017

ANDRE VALG: – Dersom du ikke fikk sådd høstkorn som planlagt i år, må du gjøre andre valg til våren, sier Bjørn ­Stabbetorp. (Foto: Håvard Simonsen).

Vurder industriens behov – Hver enkelt bonde står fritt til å velge sin produksjon, påpeker Thunes som et utgangspunkt. – Men dersom vi tar utgangspunkt i industriens behov vil den ønskede produksjonen være 500 000 tonn bygg, 280 000 tonn havre, 200 000 tonn fôrhvete og 200 000 tonn mathvete.

Fordelingen på klassene for mathvete vil være 50 % kl. 1 og 2, 25 % kl. 3 og 25 % kl. 4, fremholder Kristian Thunes, markedssjef korn.

I følge Thunes vil behovet for rug være 20 000 tonn. Produsenter av rug må ta i betraktning at mjøldrøye kan være en utfordring, og det må påregnes at det kan bli en kostnad for rensing.

– Av oljefrø, åkerbønner og erter tar industrien unna det som leveres, og vil også uten problemer kunne ta unna større norskproduserte kvanta. Økt ­produksjon og anvendelse av norske fôrerter er ønskelig. Det er behov for mer erter, understreker han.

Erfaringene fra denne sesongen er at det kan være riktig for den enkelte bonde å gjøre nye vurderinger av risikoen ved å velge arter og sorter med lang veksttid.

Thunes varsler at Felleskjøpet også vil evaluere erfaringer fra denne sesongen, og komme med eventuelt korrigerte tiltak neste sesong.

– Det er et underdekket behov for norsk økologisk korn til både mat og fôr. Felleskjøpet vil fortsatt stimulere til dyrking av økologisk korn, og dette er et poeng flere produsenter kan ta med seg når de går i tenkeboksen, sier Kristian Thunes. ØNSKER MER FÔRERTER: Kristian Thunes påpeker at behovet for norske fôrerter er stort. – Industrien bruker alt som dyrkes, sier han. (Foto: Håvard Simonsen).

Lite sådd høstkorn betyr mer vårkorn – I 2016 ble det sådd svært mye høstkorn.

Inneværende år har det blitt solgt om lag halvparten så mye såkorn som året før, og mye av dette såkornet har heller ikke blitt sådd. Vi vet ikke helt sikkert, men

kanskje er så mye som halvparten av såkornet fortsatt på lager hos bøndene, forklarer Jon Atle Repstad, produktsjef såvare.

Det vil si at høstkornarealet bare blir 20-25 % av siste sesong. Dermed øker behovet for vårkorn.

Felleskjøpet har hatt såkornareal som dekker behovet for såkorn, og i år har det blitt store avlinger. Kvaliteten på såkornet som ble høstet tidlig har vært meget bra, noe Repstad er fornøyd med.

– Våre dyktige kontraktavlere har blitt oppfordret til, og har klart, å sortere ulike råvarekvaliteter slik at vi har tilgang på såkorn av god kvalitet, sier han.

Repstad er i likhet med Stabbetorp også opptatt av risikospredning for bonden.

–Sortimentet av såkorn strekker seg fra den tidligste 6-rader byggsorten Heder, med en veksttid på 103 dager, til den seineste vårhvetesorten Zebra, med en veksttid på 126 dager. Det vil si en ­spredning i veksttid på om lag 3 uker. Når en velger art og sort bør en legge vekt på å spre risikoen. Med den ­vanskelige høsten friskt i minne kan det være fornuftig å ha noe som kan treskes tidlig. På den annen side har de seine sortene høyere avlingspotensiale.

Ønsker bonden å bruke såkorn som er overlagret på gården, må det tas spireprøve for å ha kontroll på spireevnen.

Kimen såvarelaboratoriet AS kan utføre spireanalyser i slike tilfeller. ØNSKER MER ­FÔRERTER: – Kanskje er så mye som halv­ parten av høstsåkornet fortsatt på lager hos bøndene, forklarer Jon Atle Repstad. Dersom det kun er sådd 20–25 prosent i høst vil behovet for vårkorn øke.

(Foto: Oddrun Karlstad).

– Opptatt av kornsorter og -avlinger – Vi som jobber med kraftfôr er svært opptatt av det som skjer ute på ­jordene.

Kornsort, mengde og kvalitet er ­viktig for oss. Det meste av den norske korn­ avlingen går tross alt til kraftfôr. På den måten sikrer vi norsk produksjon av kjøtt, melk og egg – i størst mulig grad basert på nasjonale ressurser, f­ remholder Trude Ulven, markedssjef kraftfôr, og fortsetter: – Når det gjelder fordeling mellom ulike kornsorter skulle vi gjerne hatt noe mer hvete, og mindre bygg og havre enn det vi hadde forrige sesong. Nivået på de forskjellige sortene varierer fra år til år,

avhengig av hvordan sesongen har vært.

Ulven kan fortelle at kraftfôrindustrien allerede i dag bruker så å si alt det norske kornet som er tilgjengelig, forutsatt tilfredsstillende kvalitet. Hvert eneste år må man støtte seg på import for å ­supplere de norske råvarene.

– Det er fokus på økt bruk av norske råvarer i kraftfôr, og dette ønsker vi i Felleskjøpet å bidra til, sier Ulven. (se også side 22–23). Like viktig som hva man skal så, er det å følge opp den hygieniske kvaliteten gjennom sesongen.

Ikke minst til korn som skal gå til fôr.

Følg opp med god jordbearbeiding, og sprøyt mot sopp til riktige tider. Da holdes toksinnivået så lavt som mulig.

– Stadig mer effektive husdyr medfører stadig strengere krav til næringsinn­ holdet i korn, samt hygienisk kvalitet på råvarer, avslutter Trude Ulven. ØNSKER NORSK KORN I KRAFTFÔRET: – Også vi på kraftfôrsiden er opptatt av bondens kornavlinger. Vi ønsker å sikre at kraftfôret vårt i mest mulig grad er basert på ­nasjonale ressurser, sier Trude Ulven. (Foto: Håvard Simonsen).

SAMVIRKE

#10 2017

31

FJØR 2017

RUGEEGGPRODUKSJON: Walle Løwgren fra Felleskjøpet (t.v.) og rugeeggprodusent Hans Olav Moskvil, den ene snakket om teori – den andre om praksis.

Fôrtildeling til rugeeggflokken – teori og praksis Riktig fôrtildeling og styring av flokken i rugeeggproduksjon er en egen vitenskap. Men finnes det en fasit? Det ble viet en time til temaet under Fjør 2017.

Tekst og foto: Geir Fjeld

32

SAMVIRKE

#10 2017

«Det er et godt tips å forsøke å få sortert dyra så tidlig som mulig, med utgangspunkt i vekst og vektutvikling.»

W

alle Løwgren, fagsjef fjørfe i Felleskjøpet, vet hva han snakker om.

Løwgren sier at nøkkelen til suksess ligger i kvalitetssikrede målinger. Han anbefaler derfor veiing av dyr og egg to–tre ganger pr. uke for å skaffe seg et overblikk, og ta beslutninger ut fra dette.

Produsent Hans Olav Moskvil har drevet med rugeegg i en årrekke, og hans far før ham. Moskvil har slik sett fått det inn med morsmelka, og kan ett og annet om høner og egg han også.

Walle Løwgren innleder og starter med det systematiske og åpenbare.

– Når man får inn dyr gjør man en visuell vurdering, blant annet ser om de har et pent ytre og virker friske. Senere vil vokseprofilen vise hvordan dyra har det.

Vekst er helt essensielt å følge med på.

De første tre ukene utvikles immunforsvaret, fordøyelsessystemet og sirkulasjon hjerte/kar. Etter tre uker er det en betydelig størrelsesutvikling, og fjærdrakten utvikles. Alt dette krever fôr med høyt proteininnhold, presiserer Løwgren.

Sortere tidlig Det er et godt tips å forsøke å få sortert dyra så tidlig som mulig, med utgangspunkt i vekst og vektutvikling.

– Fang inn 50 dyr og vei alle. Hvis avviket fra normalen er mindre enn 10 % bør det holde og sortere i to grupper. Er avviket større enn 10 %, anbefales det å sortere/fordele i tre grupper.

Fagsjefen påpeker også at det er viktig å være sikker på at det er jevn distribusjon av fôr ut i hele huset. En effektiv måte å sjekke dette på er at man testkjører med tomt hus, og deretter kontrollmåler om det er like mye fôr alle steder.

– Hanene må flyttes inn først slik at de kan lære hvor de finner mat og vann,

deretter kommer hønene. Det må hele tiden tilstrebes å få til jevn vekst, med et mål om likest mulig kjønnsmodning, sier Walle Løwgren.

En passende fôrmengde ved verpestart er 122-124 g/dag/høne. Etter verpestart fortsetter dyra å vokse, og det trengs en lineær opptrapping i fôrmengde. Forsøk å få en oversikt over hanene som spiser av hønefôret, og vurder om det bør kompenseres for dette. Energibehovet fortsetter å øke betydelig frem til 24-28 uker. Deretter flater det ut, og holder seg noen lunde stabilt. Hvis det er mer enn 3 % dobbeltplommer, er det sannsynlig at fôropptrappingen har vært for rask.

– Følg med på flokkens faktiske status.

Ser dyrene ut til å trives? Hvordan er fjærdrakten? Utfør kontinuerlig kontrollveiinger både av dyr og egg og juster fôrmengde ved behov. Husk også at fôrtilgang må reduseres når produksjonen etter hvert avtar, lyder rådene fra Løwgren.

Analog tilnærming Produsent Hans Olav Moskvil innleder sin tilmålte halvtime. Han har forberedt en sekvens uten bruk av datamaskin og PowerPoint, og han forteller på en engasjerende og likefrem måte hvordan livet arter seg for en erfaren hønserøkter. Det ble fort tydelig for tilhørerne at Moskvil har inngående kunnskap og lang erfaring.

– Jeg forsøker å gjøre som Walle sier, forklarer Moskvil – men det er forskjell på teori og praksis. Vi veier selvfølgelig både dyr og egg, og forsøker hele tiden å skaffe oss det overblikket som trengs for å treffe riktige beslutninger. Vi styrer i stor grad etter eggvekt. Hanene styres etter vekt, sier Moskvil og fortsetter: – Jeg liker best manuell vekt for å veie dyrene. Da må du jo tross alt ta i dyrene, du kan sjekke kråsen og du har også en god anledning til visuell kontroll av dyrenes kondisjon.

Moskvil forteller også om utfordringen med å lære hanene hvor de kan finne mat og vann: – Vi har prøvd mye forskjellig opp gjennom årene for å hjelpe hanene, men de skjønner jo ikke så mye.

Tilhørerne klukker godt i benkeradene, det er tydelig at mange kjenner seg igjen.

– Når hanene er sluppet inn løfter vi dem opp på ristene tre ganger om dagen for om mulig å venne dem til hva de skal gjøre. Når hønene kommer blir det vanskelig igjen. Vi er to personer til stede ved hver fôring de to første månedene.

Alt handler om å gjøre de riktige tingene de 10-15 første minuttene av fôringen, påpeker Moskvil.

Lys, fôring og eggplukk – Vi går ikke inn i huset før fôring om morgenen, understreker den erfarne produsenten. Kanskje hønene syns det er hyggelig at vi kommer på besøk?

Uansett: Hønene blir nysgjerrige og følger etter. Dette fører til at dyrene ikke er jevnt fordelt rundt i huset når fôringen starter.

Lyset i huset slås på kl. 06.00, og fôringen skjer kl. 06.30. Da slukkes lysene i tre minutter mens fôret dras ut i rennene. En detalj man også bør være påpasselig med å sjekke er høyden på fôrrenna. Det skal være plass til at hønene kan gå under. Første plukket foretas kl. 10.00. Eggene må samles inn og veies til samme tidspunkt hver dag for å få en riktig måling man kan styre fôringen etter.

– Jevnt over bruker vi ganske mye tid i hønehuset. Det er viktig å være til stede, og følge med på hvordan dyra har det.

Som sikkert alle her vet, er det slik at døde høner verper dårlig, slår den jordnære rugeeggprodusenten fast.

SAMVIRKE

#10 2017

33

FJØR 2017

Presisjonshusdyrhold – hva er det?

Det snakkes mye om presisjonshusdyrhold – men hva innebærer det egentlig? Dette var ett av foredragene på Fjør 2017.

Tekst og foto: Geir Fjeld

DIGITAL DOKUMENTASJON: Det er store fordeler med at dokumentasjonen og historikken foreligger digitalt. Informasjonen som logges av systemet er en sikkerhet i seg selv. Ikke legger du inn feil, og ikke leser du av feil.

–V

i er ikke helt der ennå at vi kan følge den enkelte kylling, men på sikt vil det bli fullt mulig, sier prosjektleder Inger Berit Ramstad fra Felleskjøpet.

Med seg på presentasjonen hadde hun slaktekyllingprodusent Hilde Kvilesjø, som fylte inn med egne kommentarer og erfaringer.

– Mannen min og jeg er ganske ferske i gamet. Vi begynte med slaktekyllingproduksjon i 2013, og vi har følt stor trygghet i oppstarten ved at det finnes så mye teknologi som kan hjelpe oss å overvåke det som skjer i huset.

34

SAMVIRKE

#10 2017

Selvfølgelig liker vi å være i huset med dyrene, men vi kan jo ikke være der hele tiden, understreker Kvilesjø.

hvordan en frisk kylling skal se ut og oppføre seg, er det vanskelig å oppdage avviket.

– Vi snakker altså om PLF-teknologi (Presicion Livestock Farming), som på norsk er oversatt til «presisjonshusdyrhold», forklarer Ramstad. Presisjonshusdyrhold handler om å ta kontroll underveis i produksjonen og da primært innenfor fire hovedområder.

De automatiske prosessene kontrolleres og overvåkes via PC. En datamaskin som står i huset registrerer og legger ut data i oversiktlige grensesnitt, slik at det er enkelt for bonden å ta en titt på tingenes tilstand. Alle forhold i huset overvåkes av sensorer. Hvis det for eksempel blir for varmt eller for fuktig vil de automatiske systemene kunne korrigere for dette.

Hvis en vifte for utlufting ikke starter når den skal, vil det gå en alarm med varsel til røkter.

Automatisering Med automatisering kan man forenkle en hel del prosesser, og spare masse tid.

– Tida vi sparer kan vi i stedet bruke på dyra, skyter Kvilesjø inn. Vi anser det som viktig at vi følger med på dyra i «levende live». Hvis man ikke vet

Trygghet 24/7 Sensorer og overvåkingsrutiner kan

Slaktekyllingprodusent Hilde Kvilesjø (til venstre) og Felleskjøpets prosjektleder Inger Berit Ramstad er fornøyde etter vel blåst foredrag på Fjør 2017.

settes opp slik at de møter behovene for den enkelte bonde. Dette gir økt trygghet i hverdagen «twentyfourseven», både for folk og fjørfe. Alarmene er kategorisert etter viktighetsgrad.

– Varslene som kommer inn er basert på hva sensorene registrerer og gir røkteren anledning til å reagere raskt. Men, det må ikke bli en sovepute. Tenk på teknologien som et par ekstra ører og øyne, sier Ramstad.

Hilde Kvilesjø forteller at de har vært forskånet for alvorlige hendelser så langt, mye takket være alarmsystemet.

Hun forteller om en episode da en fôrskrue hadde blitt ødelagt – noe som ikke var kritisk i det øyeblikket det skjedde.

– Men det ville vært kritisk hvis vi ikke hadde oppdaget det før den skulle brukes neste gang. Da kunne vi ha fått store problemer med fôringen, mens vi ventet på reparatør eller nye deler.

Kontroll underveis Gode muligheter for å kontrollere underveis gir forutsigbarhet, og høyere sannsynlighet for bedre produksjonsresultat. Ramstad sier at mange bønder er svært gode på de nye PLF-verktøyene, men samtidig er det mange som har et uutnyttet potensiale i forhold til mer effektiv bruk av data og programvare.

Systemet som er i bruk hos Kvilesjø er Farm Online (fra den danske produsenten SKOV).

– Det ligger historiske data inne i systemet. På den måten kan røkteren enkelt gå inn og sammenlikne nåsituasjonen med tidligere innsett. En meget nyttig erfaringsbase for egen drift.

– Jeg er ingen ekspert på data, så hvis jeg klarer å bruke dette så kan alle klare det, sier Hilde Kvilesjø humoristisk.

– Jeg bruker datasystemet mye, spesielt funksjonen med historiske data, som gjør at jeg kan sammenlikne med de seks siste innsettene. Hvis jeg lurer på om vektøkningen på kyllingene er normal for en viss periode kan jeg gå inn og sjekke mot historiske tall. Man klarer ikke å huske alt, så et system som tar vare på historikken er gull verdt.

sitte og lete i ringpermer. Produsenter har via systemet også mulighet til å utveksle informasjon med hverandre. Det kan være nyttig når man skal spørre hverandre til råds, eller trekke ut lærdom av det som andre har erfart.

– Fremtiden er digital, konkluderer Ramstad. Derfor har vi nå en pågående kampanje, hvor Felleskjøpet tilbyr bonden gunstige priser på oppgraderinger av sine styringssystemer i sitt kyllinghus.

I en spørreundersøkelse har åtte av ti bønder gitt uttrykk for at de ønsker seg tilgang til flere og bedre digitale verktøy.

Farm Online er et slikt verktøy, og et kursopplegg for bruk av dette er på trappene for Felleskjøpets kunder.

Farm Online har både et web/PCgrensesnitt, og et app-grensesnitt via mobiltelefon, som gir deg tilgang til de samme nøkkeltallene. Hver bonde kan få skjermbildene tilpasset sin produksjon.

Dokumentasjon – Det er store fordeler med at dokumentasjonen og historikken foreligger digitalt, påpeker Inger Berit Ramstad.

Informasjonen som logges av systemet er en sikkerhet i seg selv. Ikke legger du inn feil, og ikke leser du av feil.

Det er også en elektronisk dagliste for røkterens egne kommentarer i systemet.

Med elektroniske daglister er det også enklere å sammenlikne enn hvis man må

FULL KONTROLL: I kyllinghuset hos Kvilesjø er det full kontroll med løsningen FarmOnline fra Felleskjøpet/ SKOV. (Foto: Hilde Kvilesjø).

SAMVIRKE

#10 2017

35

FJØR 2017

Planlegger nytt forskningshus for fjørfe Under Fjør 2017-seminaret kunne Bernt Snapa, utviklingssjef i Nortura, fortelle at det foreligger planer om nytt forskningsfjøs på NMBU på Ås.

– Forskningsbehovet på fjørfesektoren er stort, understreket Snapa ­overfor forsamlingen.

Tekst og foto: Geir Fjeld

B

ernt Snapa bød altså på siste nytt om forskning på fjørfe.

– Det planlegges bygging av et nytt forskningshus på Ås – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Behovet for å bedrive nasjonal forskning innen ­fjørfesektoren er stort. ­Fjørfenæringa står for 40% av den landbaserte ­animalske produksjonen i Norge, og det er viktig for fremtiden at det er gode fasiliteter for forskning og utvikling, sa han.

Ingen bevilgning i statsbudsjett Dessverre er det ikke bevilget noe over statsbudsjettet til byggingen av et slikt hus. Dermed må næringa betale forskninghuset selv – i siste instans produsentene. Forsøkshuset finansieres over omsetningsavgift og med en egen «bransjeavgift» på fôrprisen. Begge deler

TOPP STEMNING: Mye folk, god stemning og «frikakling» i fellesområdet utenfor foredragsrommene.

er det fjørfeprodusentene som betaler.

62,5 % finansieres over omsetningsavgiften, mens 37,5 % finansieres over fôrprisen. Bransjeavgiften på fôret er anslått til 0,5 øre/kg.

Snapa viste frem foreløpige tegninger av bygget der det regnes med å ha på plass nødvendige godkjenninger i løpet av første kvartal 2018. Hvis byggingen endelig kommer i gang vil dette være det viktigste som skjer for en samlet fjørfénæring kommende år.

STORT BEHOV: Bernt Snapa i Nortura fortalte om stort behov av forskning på fjørfesektoren. – Får vi på plass nødvendige godkjenninger i løpet av første kvartal 2018, kan byggingen starte, sa han på Fjør 2017.

36

SAMVIRKE

#10 2017

Variert program Vel 300 deltakere fikk oppleve et ­rikholdig og variert program i løpet av det to dagers seminaret Fjør 2017. Med foredragsholdere fra både inn- og utland

var det kompetansebygging og sosial kakling for alle fjørfeprodusenter.

Fire foredragsrekker gikk parallelt, fordelt på temaene verpehøns, slakte­ kylling, kalkun og rugeegg. Deltakerne kunne velge å delta på de foredragene som interesserte dem mest. ­Inklusive fellessekvensene begge dager var det tett oppunder 30 foredrag å velge i.

I pausene ­benyttet «frittgående» deltakere a­ nledningen til «kakling» i felles­området, der både Felleskjøpet og flere andre aktører hadde egne stands. Etter foredragene lørdag var det felles ­avrunding for Fjør 2017. Neste ­arrangement er i 2020.

NYTT FJØS

Greenline slaktegrishus – det første i Norge Felleskjøpet har i samarbeid med Gråkjær AS utviklet et helt nytt konsept for slaktegrishus. Familien Øiestad Hesleskaug har bygget landets første hus etter Greenline-konseptet og det er klart for innflytting. 1. november var det duket for norgespremiere på Mysen i Østfold.

Tekst og foto: Geir Fjeld

FØRST UTE: Aase Maren Øiestad Hesleskaug og Ronny Hesleskaug med sønnene Hans Arne og Kristian har Norges første Greenlinefjøs til svin.

SAMVIRKE

#10 2017

37

NYTT FJØS

–D

et er hektisk, pulsen er ganske høy nå, smiler Aase Maren Øiestad Hesleskaug mens hun taster hurtig på mobilen. Ronny Hesleskaug dukker straks opp og ser ut til å befinne seg i en tilstand av fokusert balanse.

– Dette er selvfølgelig en stor dag for oss, og vi har valgt å markere det ved å ­arrangere «Åpent fjøs». Nå blir det spennende å se hvor mange som ­kommer, sier de.

Familiens to sønner har fått lov til å være hjemme fra skolen i anledning dagen.

– Det er viktig at de får være med og markere de store milepælene her på gården.

Nybakte slaktegrisprodusenter – Vi har vært i tenkeboksen en god stund. Etter at vi tok over for fem år siden har vi spekulert på hvordan vi kan utvikle drifta, og hva som kan passe sammen med det vi allerede har.

De har et uttalt mål om at drifta etter hvert skal kunne utgjøre et greit årsverk, slik at i alle fall den ene av dem kan ha sitt daglige virke på gården. Situasjonen i dag er at begge har full jobb ved siden av.

Ekteparet Øiestad Hesleskaug forteller at det er litt skog i tilknytning til gården, det dyrkes korn, og de har 20 vinter­ fôrede søyer. Begge er optimister med

tanke på norsk landbruk, og tror det er liv laga for norsk matproduksjon. Etter å ha gått noen runder med seg selv og en hel del rådgivere, besluttet de å satse på slaktegris.

høyteknologiske slaktegrisfjøset: – Jeg er privilegert. Jobben min er å reise rundt på Østlandet og bedrive griseprat, innledet Gryte, til almen munterhet hos de fremmøtte.

– Rådgiveren vår i Nortura sier at «griser er de mest ålreite dyra», og vi har ­funnet ut at vi støtter den ­konklusjonen. ­Dessuten – hvis vi skulle begynne med kyr/ammeku så kan det hende at vi måtte vurdere å legge om fra kornproduksjon til grovfôr. Vi liker å være kornprodusenter, og nå har vi gjort et valg som medfører at vi får tilgang til god husdyrgjødsel til åkeren.

Men det ble straks klart for alle at Gryte har full oversikt og kontroll over interiør og funksjoner, ned til minste skrue.

Solgt inn på rekordtid Det ble bestemt ganske raskt at de ville gå for Greenline slaktegrishus.

– Som «ferskinger» var vi kanskje enkle å selge inn til, sier de nybakte svine­ produsentene spøkefullt. May Helen Gryte fra I-Mek, Felleskjøpet, skal ha største del av æren for at det ble som det ble. Da vi først skulle begynne å under­ søke løsninger sendte vi rundt noen e-poster, og kort tid etter ringte hun: – Så spennende! Når kan jeg komme, sa May Helen Gryte. Og fra det ­tidspunktet var i grunnen ekteparet Øiestad ­Hesleskaug «solgt».

Under åpningen var det til stede ­representanter fra både Nortura og Gråkjær som berømmet den innsatsen Gryte hadde gjort, med prosjektering og oppfølging. Selv sa hun dette om det

Grisehuset hos Øiestad Hesleskaug kan trygt konstateres å være et «state of the art» slaktegrishus til rundt 8 millioner kroner, minus støtten fra Innovasjon Norge på kr 850 000.

Greenline – konseptet og teknikken Som nevnt innledningsvis har Felles­kjøpet utviklet Greenlinekonseptet i ­samarbeid med Gråkjær.

Vegard Schanche, markedssjef i Gråkjær, rede­gjorde for det som gjør Greenline spesielt. Ikke minst hvorfor Innovasjon Norge har gått inn med midler. Vanligvis støtter de ikke byggeprosjekter for slaktegris.

– Hvis du googler kombinasjonen «kols» og «svinebønder» er det relativt deprimerende lesning, konstaterte Schanche. Sammenhengen er altså slik at mye støv, muggsopper og ammoniakk i lufta er en trigger for kols.

Greenline har ventilasjon gjennom spalte­gulvet, via utluftingskanaler under det faste liggearealet. Dette sikrer god luft og tørt liggeunderlag for grisene.

«Rådgiveren vår i Nortura sier at «­ griser er de mest ­ålreite dyra», og vi har ­funnet ut at vi støtter den konklusjonen.»

LUFTEANLEGG SOM VIRKER: På et tidspunkt var det så mye folk at lufteanlegget slo inn. Til høyre i bildet er en av de store luftekanalene som sørger for effektiv utlufting via gulv.

38

SAMVIRKE

#10 2017

Gulvventilasjon er ikke noe nytt i seg selv, men 60 prosent av utsugingslufta tas ut via spaltene og under fastgulvet, før det føres opp i kanaler og over tak.

Resten av ventilasjonen tas gjennom vifter i taket.

– Ventilasjon gjennom gulv gir et langt bedre klima i husdyrrommene, med lavere konsentrasjon av ammoniakk i lufta. Det er dette momentet som gjør at Innovasjon Norge har støttet ­prosjektet.

Det «nye» handler ikke bare om dyre­ velferd, men også et betydelig bedre arbeidsmiljø for røkterne.

– Beregninger tilsier at vi kan r­ edusere ammoniakkonsentrasjonen med 50-70 prosent som følge av det spesielle ventila­sjonssystemet, sier Vegard Schanche.

Gulvet med luftespalter inne i bingene bryter faktisk med enkelte av Mat­ tilsynets spesifikasjoner, men det er gitt dispensasjon fra regelverket til å bygge inntil ti Greenline-hus. Nå vil både Felleskjøpet, Gråkjær og Mattilsynet følge med på hvordan konseptet fungerer i praksis. Hvis det viser seg å være en suksess er det sannsynlig at M ­ attilsynet vil justere sine forskrifter i retning Greenline.

Stinn brakke, pølser og kake Kort tid etter åpningen klokken 11.00 var det fullt hus. Felleskjøpets fôreksperter var på plass med en stand hvor de

Dette er Greenline:

BEDRE KLIMA: – Ventilasjon gjennom gulv gir et langt bedre klima i husdyrrommene, med lavere k­ onsentrasjon av ammoniakk i lufta, fortalte Vegard Schanche fra Gråkjær.

viste frem og informerte om kraftfôret til gris, FORMAT. Representanter fra Nortura ­bemannet en enkel pølse­stasjon.

En enorm kake var også på plass, som seg hør og bør ved en slik ­høytidelig ­anledning. En kjapp opptelling skulle tilsi at det var tett oppunder 300 ­interesserte fremmøtte.

På et tidspunkt slo ventilasjonsanlegget inn. Representantene fra Felleskjøpet og Gråkjær nikket fornøyd, rettet blikket mot taket der de store viftene begynte å jobbe, og kunne konstatere at teknikken fungerte.

•

•

•

•

•

•

Nytt konsepthus for slaktegris, ­ utviklet av Gråkjær og Felleskjøpet.

Skal bidra til god dyrevelferd, godt arbeidsmiljø og rett energibruk.

Greeline-byggene er modulbasert med prefabrikkerte elementer, som liggearealer, vegger, ­rennevegger og bæringer.

Liggearealene er isolert og med vannbåren varme.

Luftekanalene er under ligge­arealet som gjør at lufta tar ammoniakken ned under spalte­gulvet, og viftekanalen er forlenget ned til gulvet.

Dette gir lavere ammoniak­konsentrasjon i lufta, redusert støy, støvmengde og trekk.

TEKNISK SMART FJØS: May Helen Gryte og Ådne Kalvik fra I-Mek, Felleskjøpet, forteller om ­Greenline-husets tekniske finesser.

SAMVIRKE

#10 2017

39

MASKINER

Råsterk småtass for den søte grøde Vekstsesongen i Finnmark kan være varm og lys, men også brutalt kort. Da er det ekstra viktig at maskineriet er svært pålitelig. – Det er svært viktig for oss å ha en traktor som fyller alle våre behov, sier Anne May Olli i Karasjok. Familien Olli fikk i oktober som første kunde den nye John Deere 5R-en på gården.

Tekst og foto: Atle Abelsen

A

nne May Olli blir sterk i stemmen når hun ­omtaler sin tidligere John Deere-traktor og hva den har betydd for både gardsdriften og reindriften hun og mannen driver i Karasjok.

– Det var nesten så vi fikk hjertesorg da den forrige generasjonen av 5R gikk ut av produksjon, smiler hun.

Derfor var hun ikke sein med å bestille en ny, straks John Deere annonserte at de ville lansere en ny generasjon av den tidligere så populære traktoren.

I ­oktober kom den til gårds, som den første i den nye generasjonen 5R i Norge.

5R passer perfekt Ollis gård i Karasjok er en av de største i distriktet av båsfjøs, og totalt en av de største gårdene i hele Finnmark dersom man ser bort fra samdriftsgårder, men relativt liten i landsmålestokk. Da har 5R-en helt perfekt størrelse, både fysisk og ytelsesmessig.

– Traktoren skal passe til både lokale veier, fjøs, gården og utstyret for øvrig.

For oss er 5R helt perfekt på den måten.

At den i tillegg er svært driftssikker er likevel det aller viktigste, understreker hun.

Sammen med mannen Tor Mikkel Eira og sønnen Nils Anders Olli Eira driver

40

SAMVIRKE

#10 2017

SVÆRT GODT FORNØYD: Anne May Olli, sønnen Nils Andreas Olli Eira, og bakerst mannen Tor Mikkel Eira er svært godt fornøyd med kjøreegenskapene og påliteligheten til John Deeres nye 5R.

hun gården med drøyt 1 000 dekar dyrka mark og i underkant av 100 storfe, det meste er ungdyr i tillegg til 30 melkekyr.

I tillegg har de også en del småfe og rein.

Ekteparet deler ansvaret for både gården og reindriften, selv om de har hvert sitt enkeltmannsforetak.

– 5R-en er suveren også til de behovene vi har i reindrifta, sier Tor Mikkel Eira.

– Det blir en del kjøring av fôr over lange

strekninger. Da er det greit at den har topp kjøreegenskaper.

Pålitelighet og lange avstander Da Samvirke besøkte gården til Olli i ­oktober, fikk vi en følelse av hvor langt det er å kjøre fra Karasjok til Alta, nærmere 200 kilometer over Finnmarks­ vidda under et gnistrende nordlys.

I Alta ligger det nærmeste verkstedet som kan utføre service og reparasjoner

på John Deere og andre traktorer. Det er et verksted også i Karasjok, men der kan de stort sett bare få utført dekkskifte og oljeskift.

– Når vi kan ha så kort sesong som 10 dager, noen år enda kortere, sier det seg selv at pålitelighet er ekstremt viktig.

I år forsvant ikke snøen før i juni, deretter måtte vi vente til jorda tørket opp.

Derfor kom vi ikke i gang med såingen før etter sankthans. Så må graset rekke å vokse før vi kan komme i gang med å slå. Vi drøyde helt til 19. juli før vi satte i gang. Da hadde værmeldinga varslet at 25. juli skulle regnet komme, forteller de.

I den perioden er det «livsviktig» at alt utstyret fungerer som det skal.

– Vi skifter traktor hvert femte år, det er så langt garantiperioden rekker. Jeg har erfart å stå her en sommer uten traktor i dagevis, aldri mer! Det kostet oss dyrt.

Får vi ikke fôret i hus når vi kan må vi slakte ned besetningen. Det vil jeg for all del ikke oppleve igjen, sier Anne May. Sameie på maskinparken er heller ikke aktuelt, fordi alle bøndene i d ­ istriktet må både så og høste i det samme ­korte tidsvinduet. – Da går maskinene døgnkontinuerlig, bokstavelig talt. Sola er jo oppe hele døgnet, så vi bare skifter sjåfører.

Noen fordeler Anne May Olli forteller at selv om de bare får en slått med gras, og noen ganger en ekstra slått med blader på etterveksten, har de en liten fordel i at god varme – ofte over 30 °C på ­høysommeren – og sol hele døgnet gjør gresset ekstra søtt. Det betyr at de kan redusere mengden kraftfôr for å gi melka ønsket ­fettinnhold. – Men det krever også kunnskap og erfaring med høyet, og hvordan vi blander det forskjellige graset i rund­ballene, sier hun.

En annen fordel hun peker på med gardsdrift så langt nord, er mindre ­behov for sprøyting.

– Vi har generelt ikke noe problem med skadeinsekter her, så vi sprøyter ­praktisk talt ikke. Andre steder i ­Finnmark kan de ha litt problemer med ugras som høymole, men det finnes ikke i like stor grad på våre jorder. Det lille vi har av ugress, håndterer vi fint med å vende jorda.

Det betyr mindre utgifter til sprøyting, og mindre kjøring og dermed jord­ pakking. At maskineriet generelt er mindre og lettere enn på mange bruk

ALLSIDIG: John Deere 5R er en allsidig traktor som kan brukes til det meste, som her med henger ut i skogen.

(Foto: Felleskjøpet).

sørpå, reduserer også utfordringene rundt jordpakking.

– Vi får jordpakking lenger nede, under pløyelaget. Men det løser som regel telen opp, hevder Tor Mikkel Eira.

Enklere og bedre utstyrt Det er husbonden Tor Mikkel og odelsgutten Nils Andreas som har ansvaret for å kjøre traktoren i slåtten. De er svært godt fornøyde med hvordan den presterer. – Alt er mye enklere enn tidligere, spesielt giringa. Den er også veldig godt lydisolert, det er viktig når vi har lange dager i slåtten. Det eneste jeg savner, er kjøleskap, en koppholder og iPhone-dokk, smiler 19-åringen Nils Andreas.

Tore Glærum, produktansvarlig for John Deere i Felleskjøpet, forteller at det ble et hull i porteføljen da John Deere stoppet produksjonen av 5R i 2014.

– Vi ble veldig fornøyd da John Deere bestemte seg for å gjenoppta ­produksjonen og fornye vår gamle bestselger. Vi tror kundene liker spesielt godt kombinasjonen med en liten, lett og veldig manøvrerbar traktor med stor effekt og lasteevne, samtidig som at den nå er oppgradert med komfort og en

rekke funksjoner som vi hittil bare har kunnet levere med våre større traktorer, sier han.

Det mest iøyenfallende på den nye 5R-en er det korte panseret. Det gir føreren en svært god sikt til det som skjer midt foran traktoren. Likevel har de klart å putte inn en sterk, firesylindret 4,5 liters motor på 125 hk, 135 hk med full boost.

Løftekapasiteten er det ingen ting å si på, hele 4,7 tonn bak, eller 5,3 tonn mot et pristillegg. Olli har valgt den største traktoren, 5125R, på 4,3 tonn. Tillatt totalvekt er 8,6 tonn.

Den nye forakselen på 225 cm gir liten svingradius. En ny, støpt ramme med innsving tillater større svingutslag på rattet og en svingradius på 3,75 meter.

Oljepumpen på 117 liter er også stor, for en såpass liten traktor.

Transmisjonen er et kapittel for seg.

Her har John Deere utviklet en rekke løsninger, blant annet en mulighet for å sette transmisjonen i «auto». Det merkes godt under litt lengre kjøre­ turer på vei. Den har også en rekke andre funksjoner, blant annet mulighet for å sette den i forskjellige kjøremodus tilpasset forskjellige arbeidsoppgaver på jordet. Autoclutch-funksjonen er også kjærkommen.

SAMVIRKE

#10 2017

41

FAGDAG

Lærte om plogen 11. oktober kom vel 20 deltakere til Øberg gård i Halden for en fagdag om bruk og innstilling av plog. Arrangør var Felleskjøpet ved års­møteutsendingene Asta Solberg og Ole-Morten Furuseth.

Tekst og foto: Ragnhild Duserud, organisasjonssekretær, Felleskjøpet

INSTRUKTØR: Per Gunnar Kraggerud snakket om grunninnstillinger og viste praktisk testing av plogen ute på jordet.

42

SAMVIRKE

#10 2017

F

agdagen var et resultat av innspill på kretsmøtet i februar i år der medlemmene ble spurt om hva de ønsket av medlems­ aktiviteter.

Instruktørene Solberg og Furuseth hadde hyret ­instruktørene Per Gunnar ­Kraggerud og Truls Olve Terjesønn Hansen fra ­Kverneland til å instruere deltakerne.

TTR-selger Erik Voldberg Håkenby fra Felleskjøpet Sarpsborg stilte med traktor og plog, mens Anders Svendsby, ­mekaniker på Felleskjøpet Mysen, bisto med sin kompetanse.

Først teori Det hele startet med teoretisk gjennomgang av vendeplogens komponenter, etterfulgt av praktisk gjennomgang på gårdsplassen på Øberg. Instruktørene fra Kverneland var tydelige på at tidsbruken er den samme for god og dårlig pløying, men en godt innstilt plog er lettere å trekke og gir et bedre grunnlag for såbed og plantevekst.

– Hvor fort bør man kjøre? ble det spurt.

Kraggerud sa at farten bør tilpasses jordtype og hvilket skumutstyr plogen er utstyrt med. Forploger gir mulighet til å kjøre litt fortere. Selv foretrakk han ca.

8 km/t, mens på tyngre jordtyper bør man kjøre enda saktere for å oppnå et godt resultat.

Så var det praksis Etter at grunninnstillingene var gjort var det tid for å teste plogen i jorda. ­Deltakerne hadde muligheten til å ta med egen traktor og plog for å kunne dra nytte av ekspertisen fra Kverneland. En av de som benyttet seg av dette var Jon Stumberg med sin Kverneland 3-skjærs

plog. Kvernelandekspertene gikk ­gjennom plogen med målebånd og målte lufttrykk i hjulene på traktoren.

Gode råd fra Kverneland:

– Bruk tid på å stille inn plogen og noter grunninnstillingene! Notatene kan du ha liggende i traktoren slik at du vet hvor langt toppstaget skal være og hvilket lufttrykk du skal ha i hjulene når du skal i gang på jordet, oppfordret Hansen.

FØR EN REISER UT PÅ FELT: • Sjekk at lufttrykk er likt i høyre og venstre hjul på samme aksling.

• Avstand mellom hjul, indre spor vidde på framhjul, anbefales å være 0–10 cm bredere på framhjul.

• Sjekk at det er lik lengde på ­ avvatringsstag på traktor.

• Sjekk at dragakslingen er lang nok. Trekkstengene skal krysse like bak framakslingen.

• Dragakslingen skal være i senter av tårnet.

• Sjekk at det er lik avstand mellom kroppene.

• På vendeplog må man sjekke at plogen vender likt på høyre og venstre side.

• Still inn fårebredde.

• Bladfjøren skal være 70 cm cc på fjørbolter.

• Forploger og skumutstyr stilles likt. Forploger anbefales å gå ca.

5 cm dypere enn pløyedybden.

• Rulleskjær stilles likt, ca. 2 cm ut og skjære ca. 1/3 av pløyedybden.

Asta Solberg spurte om råd for hvordan hun skulle håndtere ulike ­jordtyper på gården. Hun opplevde at plogen ikke fungerte like godt på sand, silt og ­myrjord. Kraggerud svarte at det var viktig å unngå rust på plogen for at jorda ikke skal klebe. Rekkefølgen på hvilke jorder man pløyer er også relevant, og sandjord anbefales pløyd før myrjord.

Har man myrjord eller annen klebrig jord kan det være fornuftig å vurdere veltefjøl av plast tilsvarende Kverneland sin kropp 34 eller stripekropp som i Kverneland-verden heter kropp 30.

Den mestselgende plogkroppen fra Kverneland i dag er kropp 28 som er en slank kropp som gir et godt pløyeresultat i de fleste forhold.

To x kurs Kurset ble gjennomført i to omganger, med start kl. 12 og kl. 15.30, med matpause mellom øktene. Til tross for at været ikke viste seg fra sin beste side var det stort engasjement blant deltakerne og alt tydet på at fagdagen var nyttig både for de unge og de mer erfarne bøndene.

Arrangørene var også godt fornøyde med dagen og oppmøtet viser at det er viktig å bruke kretsmøtene som en arena for å diskutere medlemsaktivitet.

«Bruk tid på å stille inn plogen og noter grunninnstillingene.»

I FELT: • Ha frie trekkstenger på løfteplog og låste på semiplog.

• Finn rett pløyedybde.

• Plogen skal gå parallelt med bakken, lik dybde foran og bak.

• Det skal pløyes like dypt begge veier med vendeplog.

• Plogåsene skal være 90 grader mot bakken.

• Kontroller og juster første får.

• Still inn skumutstyr og rulleskjær korrekt.

SAMVIRKE

#10 2017

43

MASKINER

Duun-redskap kjøper du hos Felleskjøpet Fra nyttår starter salget av Duun sine produkter og løsninger hos Felleskjøpet. – Vi vet det er store forventninger ute hos våre kunder og vi er glad for at vi nå har disse produktene i vår portefølje fra årsskiftet, sier Dagfinn Sand, sjef traktor og redskap i Felleskjøpet.

Tekst: Cato Fagermoen Foto: Duun Industrier

GJØDSELUTSTYR: Felleskjøpet starter salg av Duun gjødselutstyr fra nyttår.

tilfredsstille behovet for økt kapasitet, driftssikkerhet og kostnadseffektivitet.

Mange års erfaring og stadig videreutvikling sikrer at våre gjødselmaskiner ivaretar dette, sier Karl Martin Eggen, admininstrerende direktør i Duun Industrier.

Han sier videre at Duun-fabrikken har tatt i bruk tekniske muligheter innenfor dataassistert konstruksjon og strømningsberegninger.

D

uun Industrier, med hovedsete i Nord-Trøndelag, har siden midten av 1950-tallet utviklet, designet og produsert blant annet frontlasterutstyr, traktorskjær og gjødselutstyr. Felleskjøpet Agri signerte i høst kontrakt med Duun for salg av gjødselpumper og -omrørere.

– I kombinasjon med avtalen med Fliegl får vi nå et komplett utvalg for gjødselentreprenører. Vi kan tilby våre kunder produkter og løsninger av høyeste

44

SAMVIRKE

#10 2017

kvalitet, både konstruksjons- og kvalitetsmessig, påpeker Dagfinn Sand.

Utviklet etter kundenes krav Siden lanseringene av gjødselpumper i 1991 og propellomrørere i 2002 har Duun utviklet sine løsninger basert på behov og krav fra kunder, samt egen erfaring.

Resultatet er økt markedsandel og fornøyde kunder.

– Gjødselhåndtering i form av omrøring og lasting er tunge oppgaver i utfordrende miljøer. Dagens maskiner må

– I tillegg har vi samarbeidet både med NTNU for spisskompetanse innenfor strømningsteknikk og sluttbrukere i nærmiljøet. Dette har sørget for at både teoretiske og praktiske erfaringer er bygget inn i sluttproduktet, understreker Eggen.

Oppstart rett over nyttår Salgsstart for produkter og løsninger fra Duun hos Felleskjøpet er 1. januar 2018.

– Vi gleder oss stort til å vise frem og tilby våre kunder enkeltstående produkter, samt løsninger som dekker konkrete behov. Forventningene er store til samarbeidet med Duun. Nå er det opp til oss å vise oss som den riktige aktøren for gjødselentreprenører, avslutter Dagfinn Sand.

NY PRODUKTKATALOG

Desinfisering av fjørfe- og grisehus

G

od rengjøring og ­desinfisering er viktig for både dyrenes helsetilstand og produksjons­ resultatet. Formålet er å redusere smittetrykket til et så lavt nivå som immunforsvaret til hvert enkelt dyr kan tåle.

Gjennom grundig rengjøring fjernes over 90 % av mikroorganismene, ­desinfisering skal ta resten. Videre er opptørking og tomtid også med på å redusere antall mikroorganismer/ smittestoffer.

For å gjøre det enklere for deg å bruke desinfeksjonsmidler har vi utarbeidet

en egen katalog for fjørfe- og svine­ produsentene.

I katalogen finner du: • Info om hvorfor det er viktig med rengjøring og desinfeksjon • Tips om desinfeksjon • Omtale av de ulike produktene • Effekt og valg av desinfeksjonsmiddel Katalogen er vedlagt dette nummeret av Samvirke til en del fjørfe- og svine­ produsenter. Ønsker du katalogen, ta kontakt med din avdeling eller ­fagkonsulent. Katalogen finnes også på vår hjemmeside, felleskjopet.no.

Fødebingens favoritt -

Knallstart med FORMAT Fødsel!

FORMAT Fødsel er et spesiallaga overgangsfôr med optimal sammensetning. Blandinga sikrer en ideell effekt på fødselsforløp, fødselsvekt og råmelksproduksjon - uavhengig av fôringsmodell.

Optimal tilførsel av næringsstoffer: • • •

Høyt fiberinnhold Rikelig med lysin Gunstig mineralsammensetning

Gis som halvpart av daglig fôrrasjon.

Anbefales brukt fra 3 uker før til 3-5 dager etter grising.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#10 2017

45

FAG HUSDYR

Slik sikrer du purka nok ­energi til grising

SIKRE LEVENDEFØDTE GRISUNGER: En rask grising gir flere levendefødte grisunger, da en del grisunger faktisk dør i løpet av fødselsforløpet som følge av mangel på oksygen i fødselskanalen.

46

SAMVIRKE

#10 2017

At purka har nok energi til å gjennomføre en rask grising er avgjørende for å sikre få dødfødte og svakfødte grisunger. For å få til dette trenger purka fiber og flere fôringer per dag i forkant av grising.

Tekst: Victoria Bøhn Lund, fagrådgiver svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

E

n praktisk tilnærming til ­tildeling av fiber er å gi ­FORMAT Fødsel til purkene fra 14 dager før grising eller fra de settes inn i fødeavdelingen.

Det sikrer purkene fiber som energikilde gjennom grisinga.

«En rask grising gir flere levendefødte grisunger, da en del grisunger faktisk dør i løpet av fødselsforløpet som følge av mangel på oksygen i fødselskanalen.»

En praktisk tilnærming til flere fôringer per dag jevnt gjennom dagen er å fôre kl. 07-08, 15 og kl. 20-21 de to siste dagene før forventet grising.

Rask grising sikrer flere levendefødte En rask grising gir flere levendefødte grisunger, da en del grisunger faktisk dør i løpet av fødselsforløpet som følge av mangel på oksygen i fødselskanalen.

Oksygenmangel kan også føre til at de som er levendefødte blir svakere og har dårligere utgangspunkt for å overleve de første dagene. Derfor ønsker vi oss en rask grising. I praksis kan grisings­ lengden variere mye blant purkene.

Riktig fôring i dagene før grising hjelper purka til en raskere grising.

Flere måltider per dag Det er en fordel å fôre purkene så jevnt som mulig gjennom døgnet for å sikre at de alltid har energireserver ved grising. Forsøk har vist at om det går mer enn 6 timer siden siste fôring og til grisinga starter er dette forbundet med en lenger grisingstid, flere dødfødte og økt behov for fødselshjelp.

Danske f­ eltobservasjoner har vist at ved to daglige fôringer som begge foregår innenfor «normal arbeidstid» startet 50 % av grisingene etter at det hadde gått 6 timer eller mer siden siste måltid.

Det samme gjelder nok i norske besetninger. Det er derfor lurt å fordele dagsrasjonen på tre daglige fôringer i

stedet for to de siste dagene før forventet grising. Dette sikrer en jevnere tilførsel av energi. Idealet er å få til tre fôringer med like mange timer mellom hver, men i praksis kan man prøve å fordele de tre fôringene jevnt utover dagen.

Gi det siste måltidet senere på kvelden!

Flesteparten av purkene griser på kvelden og i løpet av natten. Da er det dumt om siste fôring var klokken 17.00.

I så tilfelle vil purka allerede ha brukt opp energien fra stivelse og sukker rundt klokken 21–22. For å sikre at purka har nok energi til grisinga gjennom natten bør siste fôring flyttes senere på kvelden, for eksempel klokken 20.00.

Fiber gir energi lenge Purkas hovedenergikilde fra kraftfôret er karbohydratene. Vi kan da skille ­mellom stivelse og sukker som frigir ­energi raskt etter et måltid og fiber som gir energi lenge etter fôringa. Purka trenger begge deler. Stivelse og sukker fordøyes i tynntarmen og energien fra disse frigis i opptil 5 timer etter fôring.

Det kan fort gå lenger tid enn dette fra siste fôring og til purka begynner å grise. Varer grisinga lenger enn 6 timer begynner purka å gå tom for energi. En sliten purke fører igjen til at fødselen tar enda lenger tid og vi er inne i en ond sirkel. Tilbys purka derimot et kraftfôr som også inneholder mye fiber får hun energi fra fiberfraksjonen i flere timer etter fôring. Dette skyldes at fiber brytes ned i blind- og tykktarm og her ligger fôret fra ca. fire timer etter fôring og opptil ett døgn. Felleskjøpet Agri har derfor noe fiber også i diefôrene våre.

Samtidig anbefaler vi bruk av FORMAT Fødsel i perioden rundt grising, dette gir purka mye fiber og riktig type fiber.

SAMVIRKE

#10 2017

47

FAG HUSDYR

Med øye på dyrevelferd hos fjørfe KROMAT, Felleskjøpets sortiment til fjørfe i proffmarkedet, er mer enn kraftfôr. Det setter fjørfeet og fjørfebonden i fokus og bidrar til at bonden lykkes i sin produksjon. Også med tanke på god dyrevelferd.

Tekst: Hanne Christine Øverli, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

GOD DYREVELFERD: Miljøberikelser som gir aktivitet gir best utbytte for dyra og er viktig for utviklingen av en sunn kropp hos unge dyr. Vi snakker spesielt om beinhelse og muskulatur.

F

or å lykkes som fjørfeprodusent må det mer enn godt kraftfôr til. Med god veiledning i røkt, fôring og anbefalinger om bruk av tilskuddsvarer er Felleskjøpet en god diskusjonspartner for bonden. Det jobbes også kontinuerlig med produktutvikling og forbedringer i produksjonen både internt og med andre i næringen. Sentralt for mange aktører står dyrevelferd. Vi ønsker å bedre dyras levevilkår og samtidig vise forbrukerne at vi har god dyrevelferd i Norge. Dette øker tilliten til norsk fjørfeproduksjon og muliggjør økt omsetning av egg og fjørfekjøtt. Felleskjøpet skal bidra til god dyrevelferd – både for dyrene, bonden og næringen.

Fôrets rolle for god dyrehelse Det finnes flere definisjoner av dyre­ velferd. Vi snakker ofte om frihet fra sult, tørst og feilernæring, fysisk ubehag og fra smerte, sykdom og skade. ­Samtidig skal dyrene ha mulighet til å utøve normal atferd og slippe frykt og stress. God dyrevelferd er en levende prosess, under konstant endring og henger nøye sammen med samfunnets utvikling generelt. Et viktig aspekt er også god dyrehelse.

Fôret er viktig for helsa, skal være ernæringsmessig balansert og ­tilpasset dyras alder og produksjonsstadium.

Det skal ikke inneholde stoffer som er helsemessige ugunstige eller farlige.

Dette er «minimumskrava» for kraftfôr. Felleskjøpet har valgt å ta inn helse­bringende tilsetninger i flere

48

SAMVIRKE

#10 2017

«Fôret er viktig for helsa, skal være ­ernæringsmessig balansert og tilpasset dyras alder og produksjonsstadium.»

av sine KROMAT-blandinger. Dette er ­stoffer som har vist å virke forebyggende på ulike ­lidelser, senker ­utbredelsen av eller dempe effekten av ­ugunstige ­påvirkninger på dyra. En felles ­faktor er at disse stoffene samtidig gir bedre utnyttelse av fôret og bedre ­produksjonsresultater. Eksempler er probiotika og organiske syrer. Det kan også være gunstige former av ­vitaminer eller enzymer som øker effekten av næringsstoffer i fôret. Bak en beslutning om å ta i bruk slike stoffer ligger det et stort arbeid, gjerne med fôrforsøk i flere varianter. Felleskjøpet besitter stor kunnskap om ernæring og fôrutvikling og er på konstant leting etter nye måter å bedre dyrehelse og produksjons­ resultater på. Med omleggingen til ­narasinfri slaktekyllingproduksjon ble fôrbransjen utfordret på å finne ­løsninger i fôret for å hindre utbrudd av koksidiose og nekrotiserende e­ nteritt.

De ulike fôrmøllene har valgt noe ulik ­strategi. Felleskjøpets strategi­valg ­gjenspeiles i statistikken til N ­ ortura det siste året. Slaktekyllinger fôret med ­ KROMAT har lavere dødelighet og ­ kassasjon sammenliknet med Norturas gjennom­snitt. Dette arbeidet er vi stolte av!

Nye fôrkonsepter for økt velferd Fôret skal inneholde det dyra trenger og tilsetninger som virker helse­ bringende, samt gi dyra mulighet til å utøve mer normal spiseatferd. I 2016 lanserte vi KROMAT Gull Müsli til rugeegg­produksjon og i år har vi lansert KROMAT Verpetrivsel til konsumeggproduksjon. Disse fôrblandingene skal gjennom sin unike struktur gi økt trivsel hos dyra. Müsli er et upelletert fôr med grovere struktur og hele korn som gir dyra en naturlig spiseatferd.

Høner er meget gode til å ta til seg de nærings­stoffene de trenger. Ved å gi dem mulighet til å velge, vil de ­kunne­ ­balansere næringsinntaket selv.

Müslifôret gir også lengre spisetid og roligere spiseatferd. Noe som har vist seg å gi bedre helse, verpeprosent og eggskallkvalitet. KROMAT Verpetrivsel vil være spesielt godt egnet der produsenten skal legge om til frittgående produksjon.

Vi videreutvikler nå vårt trivselsfôr og håper innen kort tid å utvide sortimentet

også til andre produksjonsformer.

Miljøberikelse på agendaen For å tilføre dyret positive ­opplevelser, har det blitt mer og mer ­vanlig å ta i bruk miljøberikelser til ­slaktekylling, ­foreldredyr og verpehøns. ­ iljøberikelser er elementer som settes M inn der dyra oppholder seg og som gir variasjon i dyras miljø. M ­ iljøberikelser som gir aktivitet er det som gir best utbytte for dyra og er viktig for utviklingen av en sunn kropp hos unge dyr. Vi snakker spesielt om beinhelse og muskulatur. For eldre dyr er ­aktivitet viktig for å opprettholde god helse, ­hindre overvekt og kjedsommelighet.

For alle dyr vil økt aktivitet f­ orhindre uønsket atferd. Ved å gi positive ­opplevelser kan man øke toleransen for negativ påvirkning og frustrasjon. Dyra blir mer motstandsdyktige mot stress den utsettes for. Dette har jeg skrevet mer om i artikkelen Bruk av grovfôr til fjørfe i Samvirke nr. 1-17.

Felleskjøpet leverer ulike m ­ iljøberikelser til alle fjørfeproduksjoner. Her kan nevnes lucerne-høy pakket i kompakte baller og torvstrø i ulike kvaliteter til både strø og miljøberikelse. Både høy og torv er veldig bra for stimulering av fôrsøkingsatferd. De inneholder også fiber og bidrar på den måten til positiv tarmhelse. Torv er i tillegg et utmerket strøbedsmateriale og bidrar til et godt klima i huset.

Peckstone er hakkesteiner som inneholder mineraler og annet snacks til fjørfe. En hakkestein vil gi dyra mulighet til naturlig hakkeatferd og bidra til å gi variasjon og stimulans i miljøet.

Andre former for miljøberikelser er å bruke Strøkorn og Agrikrås kun til verpende høner. Dette er produkter som strøs ut på gulvet slik at dyra må lete etter det. Både Strøkorn og Agrikrås er populært.

Veiledning er en viktig del av KROMAT Riktig innstilt ventilasjonsanlegg og god fôrstrategi er viktig for dyrevelferden og produksjonsresultatene. Felleskjøpets kompetanse på innendørsmekanisering

for å forbedre miljø og klima i fjørfehuset er et viktig bidrag sammen med veiledningen fra våre fagkonsulenter på kraftfôr. Trekk og høye ­konsentrasjoner av CO2 og NH3 kan gi stress og ­uønsket atferd. Høye gasskonsentrasjoner kan øke forekomst av sirkulasjons­ svikt og luftveissykdommer. Samtidig vil dårlig tilpasset ventilasjon kunne gi ­utfordringer med strøkvalitet og tråputer. Skal fjørfebonden lykkes i sin produksjon og produsere egg og kjøtt med høy dyrevelferd, må huset være på plass. I Samvirke nr. 8-17 skrev jeg om presisjonshusdyrhold. Dette er en viktig utvikling for å bedre dyrevelferden og effektiviteten i fjørfeproduksjonen.

Men før vi kan ta i bruk ny teknologi, må basisen være på plass. Et besøk fra en av våre serviceteknikere for en gjennomgang av huset kan være en god ­investering.

Samarbeid for bedre dyrevelferd Felleskjøpet har vært og er involvert i flere nasjonale prosjekter for økt dyre­ velferd og dyrehelse. Her kan nevnes dyrevelferdsprogrammet til kalkun med Animalia og narasinfri k ­ yllingproduksjon med blant annet Veterinærinstituttet.

Felleskjøpet bidrar både med v ­ eterinærog ernærings­kompetanse sammen med en god kunnskap om hva som skjer ute i felt i de ulike produksjonene. ­Felles­kjøpet samarbeider også med store og små aktører med rådgivning og produkt­utvikling/levering av ulike miljøberikelser og fôrkonsepter for økt dyrevelferd.

Felleskjøpet som bondens partner Med fjørfeet og bonden i fokus er Felleskjøpet en solid samarbeids­partner og leverandør av gode produkter og god veiledning. Vi er gode på dyre­ velferd. Men vi må tørre å utfordre aktørene i markedet og sette spørsmåls­ tegn ved etablerte sannheter. Vi må ønske nye produksjonsformer og nye ­metoder velkomne. Fjørfeproduksjon er ­produksjoner i utvikling hvor dyre­ velferd er et viktig tema for forbruker og samfunnskritikere. At Felleskjøpet jobber for god dyrevelferd i fjørfe­ produksjon er å jobbe for bonden. Og dette skal vi fortsette med.

SAMVIRKE

#10 2017

49

FAG HUSDYR

FORMEL

– et naturlig valg – Vi har aldri vurdert noe annet kraftfôr enn FORMEL Geit. For oss er det viktig å ha et ­kraftfôr som sikrer god fettforsyning og gir godt med fett, protein og laktose, sier Jorun Teksle Gurigard og Eirik-John Gurigard.

Fakta: • Gurigard, Leveld- Ål kommune, 750 moh.

• Drivere er Jorun Teksle ­Gurigard og Eirik-John G ­ urigard.

• Startet som gårdbrukere i 1990.

• Kvote 80 tonn geitemjølk.

• Fjøs fra 1976 – ombygd i 2007.

• Støl: Breastølen – 1 150 moh. mellom Ål og Hemsedal.

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef drøv, og Eirin Trintrud, fagkonsulent drøv, Felleskjøpet Foto: Eirin Trintrud

NYSGJERRIGE:: Hos Gurigard står det rundt 180 geiter og 50 vinterfôra sauer. Her er geitene, som vanlig, nysgjerrig på hva fotografen driver med.

D

et er ei rolig tid i fjøset på garden Gurigard i slutten av oktober. Geita er sinlagt og sauen er vel hjemme fra sommerbeite. ­Slaktelamma er levert og livlamma satt inn for ­vinteren.

Søyene går fortsatt ute. – Det er godt å ha ei slik rolig periode før kjeinga starter i januar. Fra da går det slag i slag frem til høsten igjen, sier Jorun.

– Kombinasjonen Brøto Transport og Felleskjøpet er på alle måter vellykket.

De svikter aldri.

Begge er opptatt av at de har gode ­samarbeidspartnere. Med kort vei til både Ål kjøpelag og Felleskjøpets ­avdeling på Gol er vi privilegert, sier de. Det er slike ting som gjør hverdagen lettere.

Begge har fulltidsjobb på garden. De tok over bruket i 1990, og har brukt Felles­kjøpet som kraftfôrleverandør fra dag èn, FORMEL Sau og FORMEL Lam til sauen, og FORMEL Geit til geita. Alle livkje har fri tilgang på FORMEL Lam inntil avreise til stølen i juni.

Viktig med høyt tørrstoffinnhold Siden kvoten er begrensningen er det viktig å produsere melk med høyt tørrstoff og bra kvalitet. Tørrstoffet i geitemelk regnes ut fra totalt ­innhold av protein, fett og laktose. Med et ­gjennomsnitt på 13,3 % er Gurigard godt over basisverdien på 11,0 %.

– Når vi bestiller kraftfôr på nettet er vi alltid trygge på at fôret kommer når det skal, og har den kvaliteten vi forventer, sier Eirik-John Gurigard, og fortsetter:

– For å oppnå dette har vi hatt fokus på å avle frem en besetning med god indeks, sier de.

Da FORMEL Geit kom på markedet

50

SAMVIRKE

#10 2017

var det et naturlig valg av kraftfôr.

Kraftfôret er spesielt utviklet for å gi høyt tørrstoffinnhold og lavt innhold av frie fettsyrer i melka. Ved siden av å ha fokus på avl er det viktig å sørge for ei vel­fungerende vom. Grovfôr og ­kombinasjonen grovfôr og rett kraftfôr er viktig. Godt smakelig grovfôr og ­FORMEL Geit sikrer et godt vommiljø.

På garden har de også brukt noe FK Betefôr som gir det lille ekstra med fiber de har hatt behov for i enkelte år.

I øvre Hallingdal er det 14 geitebruk. Her har det vært svært lite problemer med frie fettsyrer. Dette skyldes nok i stor grad god genstatus på bukkene som ble brukt i tidligere bukkering, men også riktig fôring. Økt trivsel med roterende børste At vomma fungerer er viktig også for helse og trivsel i fjøset. Når bingen blir klinete av fôrrester og møkk må en ofte ty til vann for å sikre renhold. Det er merarbeid og øker faren for mastitt.

På Gurigard har de erfart at den tida geita røyter er det ekstra utfordrende.

Strie geitehår virket som «armering» sammen med møkk og fôr. Etter at de investerte i en roterende børste fra DeLaval hos de voksne geitene, har dette problemet blitt mindre. Dyra elsker å bli klødd, og bruker timevis under børsten.

Det letter arbeidet, og øker trivselen, både for folk og dyr. De yngste geitene har i dag ikke tilgang til børste, men kanskje blir det årets julegave?

ALDRI VURDERT ANNET ENN FORMEL: Jorun Teksle Gurigard og Eirik-John Gurigard har hatt Felleskjøpet som kraftfôrleverandør fra dag èn. De gir FORMEL Sau og FORMEL Lam til sauen, og FORMEL Geit til geita. Alle livkje har fri tilgang på FORMEL Lam inntil avreise til stølen i juni.

Kjekjøtt I fjøset på Gurigard står det rundt 180 geiter og 50 vinterfôra sauer. De er opptatt av å ta vare på alle ressursene som dyra på garden gir. Alle kjea blir tatt vare på. De som ikke blir satt på til liv, blir fôret frem til slakt. De har ­kontraktproduksjon med Nortura for å sikre forutsigbart volum i markedet.

Slaktekjea går med mor i to dager før de fôres videre på melkeerstatning og ­slaktes ved cirka 11 kg levende vekt.

Enkel fôrhekk på skinner Utfôringen i fjøset er praktisk og enkel.

To sjøllaga fôrvogner blir fylt opp av fôrutlegger, og går deretter på s­ kinner inn i de to bingene. Dyra er delt i to store binger og har god spiseplass rundt fôrvognene. Eldre dyr i en binge, og unge dyr og lavt rangerte dyr i den andre. Det er tøff rang­ordning i geiteflokken, så å kunne ta ut lavt rangerte dyr er en stor fordel.

På stølen om sommeren Hver sommer flytter de på stølen med dyra. Stølen ligger ei mils vei unna gården på 1 150 moh. Fra sist i juni til slutten av august blir det godt og saftig fjellfôr på dyra. Siden slått og annet arbeid må gå sin gang hjemme, blir det brukt noe avløser for mjølking og stell på stølen.

Men de har også mange dager sjøl.

– Ønsker dere noen endring på FORMEL Geit?

– Nei, sørg for at fôret fortsatt bidrar til god kvalitet på geitemelka. Kan vi øke salget av den, er vi fornøyd, avslutter Eirik –John Gurigard.

Fôringsråd på geit – før og etter kjeing • •

•

•

•

Sikt mot 0,5 kg kraftfôr og 3,5 i holdpoeng ved kjeing Gradvis opptrapping til høgste nivå*: – 2 kg mjølk: 0,8–1,0 kg kraftfôr – 3 kg mjølk: 1,0–1,2 kg kraftfôr – 4 kg mjølk: 1,2–1,4 kg kraftfôr Ved høg avdrått hold kraftfôrmengda på ca. 1,2 kg utover laktasjonen, slik at geitene kan ta igjen hold Fordel kraftfôret med maks 0,4 kg per mål, for å unngå sur vom og nedsett grovfôropptak Forslag til kraftfôrmengder ved middels grovfôrkvalitet, omkring 0,85 FEm.

G

rovfôranalyser er eit nyttig verktøy. Ein bør sjølvsagt prioritere det beste grovfôret til tida etter ­kjeing. Geita treng ein del fiber, så eit NDF-innhald mellom 500 og 520 g/kg TS er å føretrekke.

Samtidig er det viktig at grovfôret er smakeleg og at proteininnhaldet er høgt nok. Ta gjerne kontakt med din lokale fag­konsulent i Felleskjøpet for å få ei vurdering av årets grovfôrkvalitet opp mot kraftfôrtype og -mengder.

For å oppretthalde ­vomfunksjonen er det viktig at grovfôret alltid er ­tilgjengeleg. Appetittfôring med 10–20 % restar er å anbefale. Då har geita moglegheit til å sortere ut dei mest næringsrike delane samtidig som grovfôr vil alltid vere tilgjengeleg. Dette gir eit rolegare miljø, og er også viktig for eit høgast mogleg grovfôropptak.

Ideelt sett bør kraftfôret tildelast i små

porsjonar fleire gonger dagleg. Unngå å gi meir enn 0,4 kg per mål, då det vil vere uheldig for vomma og gi redusert utnytting av grovfôret.

Geitene er i topplaktasjon fire veker etter kjeing, men grovfôropptaket er ikkje på topp før etter eit par månader.

Fordi grovfôropptaket er lågt samtidig som geitene får høge kraftfôrmengder, er ­geitene spesielt utsett for diaré ein månads tid etter kjeing.

Eit tiltak kan vere å tilsette 20-30 g Pluss Vomstabil per dyr per dag. Dette er eit tilskotsfôr i pulverform som inneheldt bufferstoffar og levande gjær.

Dette vil halde vomma i sjakk og gjere vommiljøet meir robust. Eit anna tiltak kan vere å gi både surfôr og høy til geitene. Kombinasjonen vil kunne gi eit høgare grovfôropptak enn om ein berre gir surfôr, samtidig som ein høgare fiberdel er positivt for vomma.

SAMVIRKE

#10 2017

51

LANDBRUKSJUSS

Hvem har odelsrett?

Odelsretten har lange ­tradisjoner i Norge og gir slekten rett til å ­innløse eiendom som ­overdras til fremmede eller til fjernere ­slektninger. Fortsatt gjelder odels­lova fra 1974, men rettspraksis ­reiser mange spørsmål.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner, ØSTBY AARSKOG Advokatfirma AS Foto: Petter Nyeng

F

or mindre landbrukseien­dommer som ikke drives lenger oppstår ofte spørsmål om odelsretten fortsatt gjelder.

Generelt kan det sies at rene jordbrukseiendommer må ha mer enn 35 dekar dyrket mark og skogbrukseiendommer mer enn 500 dekar produktiv skog for å være odelseiendommer.

Hvem har odelsrett?

Hvem som har odelsrett og ­rekkefølgen blant de berettigete er vanlige spørsmål.

Det er bare nærmere angitte etter­ kommere etter den som opparbeidet odelsretten (20 års eiertid) som har odelsrett. Dersom man ønsker å ­overta en eiendom på odel må man vise til at ens foreldre har eid eiendommen med odel eller at ens besteforeldre var siste eiere med odel. Rekkefølgen blant dem som har odelsrett følger et ­linjeprinsipp. Det vil si at den best odelsberettigedes linje går foran den nest best ­odelsberettigede og hans linje. Det betyr at eldste brors/søsters barn går foran nest eldste bror/søster og deres linjer. Dette gjelder uansett kjønn og alder. Adoptivbarn får også odelsrett og går inn i odelsrekkefølgen fra adopsjons­ tidspunktet.

HVEM HAR ODELSRETT?: Rekkefølgen blant dem som har odelsrett følger et linjeprinsipp. Det vil si at den best odelsberettigedes linje går foran den nest best odelsberettigede og hans linje.

52

SAMVIRKE

#10 2017

Fraskrivning av odel Odelsfraskrivelse er særlig aktuelt når odelseiendommer skal selges til noen som ikke har odelsrett eller til noen med dårligere odelsrett (prioritet) enn andre.

Odelsfraskrivelse betyr at den som har odelsrett eller bedre rett, fraskriver seg retten. Fraskrivelsen kan gjøres overfor den som konkret overtar eiendommen, eller den kan gjøres generelt. Særlig praktisk er det å fraskrive seg retten til å løse eiendommen dersom en yngre søster/bror overtar, men ta forbehold om at fraskrivelsen ikke gjelder dersom eiendommen selges videre til fremmede.

Fordelingsregel Denne regelen i odelsloven er mange ikke klar over. Den fastslår at den som har best odelsrett blant søsken, ikke har rett til å overta mer enn én eiendom på odel før alle andre søskenlinjer har fått anledning til å nytte sin odelsrett til en ledig eiendom. Har man allerede fått én eiendom på odel, kan man med andre ord ikke overta flere, selv om ens foreldre skulle ha to eller flere odelseiendommer.

Odelsrett i sameieeiendommer Dette er komplisert og gjelder ofte mindre eiendommer som ikke lenger har fast bosetting. Dersom en odels­ eiendom overtas i sameie trenger ikke de som har bedre odelsrett enn andre sameiere å bruke odelsretten for å bevare sin p ­ osisjon. Temaet er så komplisert at det kan være ønskelig å søke bistand hos advokat med særlig kompetanse på odelsrett.

Ektefellers odelsrett Ektefeller får ikke odelsrett til en odels­eiendom som den andre ektefellen har eid fra før ekteskapet ble inngått eller som den andre ektefellen har ­overtatt fra sin slekt. Det er bare odelsfrie eiendommer ektefellene blir eiere av under ekteskapet som de begge kan hevde odelsrett til. Imidlertid inneholder odelslova regler som verner gjenlevende ektefelle uten odelsrett mot å måtte flytte fra gården.

Fristen for å benytte sin odelsrett er som utgangspunkt seks måneder fra ting­ lysing av skjøte og avbrytes ved stevning til tingretten der eiendommen ligger.

Retten avgjør eventuell uenighet om odelsretten og fastsetter prisen som må betales for eiendommen.

Salgsgevinster Dersom disse oppstår i en periode på ti år etter overtakelsen kan den som overtar en eiendom på odel være pliktig til å dele med blant annet sine søsken. Poenget er at det kan kreves etteroppgjør hvis eiendommen eller deler av den innen ti år blir solgt til et beløp som ligger betydelig høyere enn det som ble lagt til grunn ved odelsoppgjøret. Dette kan være særlig praktisk hvis det blir vedtatt en ny ­reguleringsplan som åpner for bolig- eller hyttebebyggelse, og denne muligheten utnyttes.

Mot i brystet, vett i pannen,

stål i ben og armer!

Jerntilskudd til smågris Smågrisen blir født med liten jernreserve som dekker kun jernbehovet de første 2-3 levedagene. Melka til purka inneholder også lite jern og dekker kun 10% av smågrisens behov.

Jerntilskudd fra Felleskjøpet • Pluss Jernstarter. Pasta som gis rett i munnen første levedøgn.

• Pluss Tørt Jerntilskudd. Fra 2. levedøgn til avvenning.

• Pluss Flytende Jerntilskudd. Fra 1. levedøgn til avvenning.

• Pluss Smågristorv. Fra 2. levedøgn til avvenning.

De fleste bakterietyper som kan gi infeksjoner hos smågris er avhengig av jern for å leve. Det anbefales å avslutte jerntilførsel til smågris ca. 4 dager før avvenning.

...slike griser, det vil gamle Norge ha!

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#10 2017

53

REDSKAP

Elektrisk Avant til fossilfritt prosjekt I 92 kommuner og seks fylker i ­Oslofjordregionen kan anleggsarbeidere, vaktmestere, gartnere, kirketjenere og alle andre som sørger for ­offentlige tjenester prøve fossilfrie maskiner g ­ ratis. Et av de siste tilskuddene i maskinparken er en ­elektrisk minilaster fra Felleskjøpet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

ELEKTRISK AVANT: Nå tilbys offentlige tjenester å prøve fossilfrie maskiner gratis. Gabriel Wergeland Krog (t.v.) leder prosjektet «Test av fossile maskiner» og har inngått avtale med Carl-Fredrik Skara i Felleskjøpet om leie av minilasteren Avant e5.

G

abriel Wergeland Krog kikker nysgjerrig ned i instrumentpanelet, finner de riktige innstillingene og smiler der han prøvekjører «sin» nye Avant e5. Wergeland Krog leder prosjektet «Test av fossile maskiner» som fram til 2020 skal serve og motivere kommuner og fylker rundt Oslofjorden til å prøve utslippsfrie maskiner av alle slag i sin virksomhet.

Gratis utlån – Målet er å kjøpe og leie fossilfrie maskiner, som går på elektrisitet, hydrogen eller biogass. Alle kommunene og næringslivet i kommunene kan låne maskinene gratis for å se om de egner seg i jobben før de eventuelt selv investerer i tilsvarende utstyr. Alt er gratis, til og med transporten. Det eneste vi krever er en rapport om hvordan maskinen fungerer i arbeidsoppgavene de blir brukt til, forteller Wergeland Krog.

Tiltaket er finansiert med Klimasats-

54

SAMVIRKE

#10 2017

midler, og Wergeland Krog driver prosjektet fra sin stilling i Østfold fylkeskommune.

Og interessen har «løsnet. – Vi har kø av forespørsler om å prøve maskiner. Det gjelder alt fra el-verktøy som motorsager og hekksakser – som vi for øvrig har kjøpt av Felleskjøpet – til store gravemaskiner, sier Wergeland Krog.

– Grunnen til at vi gjør dette er at det kan være en del skepsis til elektriske kjøretøy. En innkjøper i kommunen kan kanskje være forsiktig med å investere.

Derfor er det viktig å få prøvd utstyret først uten kostnader. Vi jobber for å få ned klimagassutslippene, og ser også stadig strengere krav, blant annet fra Oslo kommune og Østfold og Vestfold fylkeskommuner som jobber hardt for fossilfri bygg- og anleggsdrift.

El-laster Nylig inngikk prosjektet en leieavtale

med Felleskjøpet av en elektrisk minilaster av typen Avant e5. Lasteren har elektrisk motor på 6 kW til framdrift, en annen elektrisk motor på 2 kW til lasteaggregatet og ekstern hydraulikk. e5 kan utstyres med «alt» utstyr som Avant er kjent for, og kan dermed brukes til alt fra vanlige lasteoppgaver til gressklipping og feiing. e5'n som prosjektet leier har foreløpig skuffe og pallegaffel.

– Det er aktuelt å prøve ytterligere utstyr, avhengig av hva brukerne ønsker.

Første bruker er kirketjenesten i Moss kommune. Avanten egner seg jo for smale kirkeganger o.l., sier Wergeland Krog.

– Det er morsomt å være med på et slikt prosjekt som ikke er gjennomført tidligere. Her når vi potensielle brukere gjennom en ny kanal, som vi selvfølgelig ser en markedsføringsverdi i. Fra vår side vil vi bidra og samarbeide så godt vi kan, sier Carl-Fredrik Skara i Felleskjøpet.

BRUKTMARKED ­

ØNSKES KJØPT Eldre MF tresker. Tlf. 954 45 747 2 fjører til Kverneland nybrottsharv.

Tlf. 986 34 710

TIL SALGS El. slipestein, ø 700 mm., kr 5 000,-.

Tlf. 482 67 304 (Hedmark) John Deere 1640 4WD LPU, 1985-mod., m/hurtiggear, Ålø laster 620 m/eurokombi-ramme, ny i 1996, 3. funksjon, hydraulisk toppstag, dekk 90 %, 4 stk. kjettinger, bukbeskytter/ ventilbeskyttere. Tilhengerbremseventilsett, passer for JD 1640/2040, m/SG2-hytte. Tlf. 906 25 570 (Valdres) Strøken John Deere 5115 M, m/Trima 3.1 lastar, frontlift, glasstak, ac, dab+radio , luftsete, framskjermar, kjøpt ny av Felleskjøpet, gått 250 timar. Kr 520 000,- + mva.

Tlf. 905 42 991 (Telemark) Selges gr. avvikling: Kverneland vendeplog, 3x16”. Potila SP 360, m/sloddeplanke og etterharv. Nordsten såmaskin, 2,5 m. Cambritch trommel, 2,5 m, 3-pkt.

Rundballepakker SP 1600 og 5 stk plastruller. Rundballeklemme, for frontlaster. Storsekkløft, for frontlaster. Micro tømmerskjær, for frontlaster. Farenløse sidevenderive. Westbjørn snøfreser,

for traktor, m/ny kraftoverføring påsveiset triangelfeste. Kverneland steinsvans.

Dieseltank, 300 liter, m/elpumpe for batteridrift + 500 liter diesel som medfølger. 2 stk. Atlas luftkompressor, noe defekte. 2 stk. fôrkorger. Gi bud!

Tlf. 62 82 82 19 el. 412 30 675 (Østlandet) Valmet 705 traktor, 2-hjul, 1986-modell.

Kverneland S-tind harv, 3,60. Kverneland 3-skjærs plog, mod. A-B. Alt i god stand. Tlf. 72 84 64 36 el. 936 59 425 Orkel T85 høgkarmar, som nye, kr 9 900,- ekskl. mva. Tlf. 957 75 810 (Telemark) Bolinder Munktell, Terrier traktor. Agria 1800, tohjulstraktor. Aebi M52 slåmaskin.

Luftkompressor, m/Ford motor m.m.

Tlf. 977 30 580 Tvillinghjul med klyper og avstandsringer, gode og innelagra. Kun brukt i våronner, 12.4x36, brukt på Ford 4000, kr 6 000,-. Tlf. 934 01 054 (Østfold) Brukt Busatis slåmaskin, m/universalbjelke, 2 meter kniv. Kverneland silosvans, ny type. Føik kunstgjødselspreder.

Føik kastehjulsopptaker for potet.

Tlf. 936 16 269 Traktorkjettinger, 12x36”, 80 % igjen, kr 4 000,- + mva. Tlf. 959 38 981

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) SERVICETELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Åpen 24-7 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Samlinger for tillitsvalgte

Stavanger Havnesilo reddet kornhøsten

Greenline slaktegrishus – det første i Norge

Denne høsten har det vært tillitsvalgtsamlinger for alle regionene. Samvirke

Denne høsten har det vært god bruk for kapasiteten til den enorme siloen. Mer enn

Hos familien Øiestad Hesleskaug ble det første grisehuset etter Greenline-konseptet

hvert tiende norske kornlass har passert åpnet i november.

Samling var tilstede på Værnes i Trøndelag. side 14 anlegget. side 37 tillitsva er for lgte side 18 Stavang er kornhøs Havnesilo redd ten et Denne høste Greenline kapasiteten n har det vært – det førs slaktegrishu god bruk s hvert tiende til den enorme for te i Nor siloen. Mer norsk ge Hos e kornla anlegget. famili enn

Samvirke #10 Samvirk # e 10 Denne høste samlinger n har det vært for alle region tillitsvalgtvar tilsted ene. e side 14 på Værnes i Trønd Samvirke elag.

side 18

ss har passe

rt

112. ÅRG

112. ÅRGANG

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

ANG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

KJØPER MASKINER OG REDSKAP

SLIPING AV KNIVER

Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser, kombipresse og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF) fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter maskiner over hele landet. Mobil: 968 10 381 eller e-post: tomek766@vp.pl

…til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

Cecilie er CecilieÅrets unge er Årets bonde Nilsen ble kåret til Årets unge uCecilie ng2017 e på Bedre Landbruk. bonde bonde – Dette gir inspirasjon og motivasjon Ce til å fortsette å innovere, sier hun.

en første griseh Øiestad Hesle skaugNovember ble det åpnet i novemuset etter Green line-konsep ber. side 37 tet

2017

Novembe

r 2017

cilie Nils en ble bonde side 2017 på kår et 13 – Dette Bedre til Årets ung til å fort gir inspirasjo Landbruk. e n og mo sette å innove tivasjo n re, sier hun.

side 13

NESTE SAMVIRKE KOMMER 15. JANUAR 2018

SAMVIRKE

#10 2017

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

BAK ENHVER VELLYKKET DESINFEKSJON...

...STÅR EN GOD SÅPE