Samvirke 10 2018

113. ÅRGANG

Agroteknikk ble en suksess

Mimiro utvikler dataverktøy

Felleskjøpet er overveldet over hvor mange som besøkte standen på messa.

Salgsmessig ble det en suksess. side 8

Selskapet Mimiro, et samarbeid mellom TINE og Felleskjøpet, utvikler nytt data­ verktøy. Storsatsingen lanseres i 2019. side 24

Full kontroll på råvaretilgangen Det globale fôrråvaremarkedet overvåkes av ansatte i Felleskjøpet. De forsikrer at det er ingen grunn til å være usikker når det gjelder kraftfôret. side 36

Samvirke

Ny medlemsfordel:

Bondens pris Felleskjøpet innfrir ønskene fra Amund Tømte (t.v.) og andre medlemmer om rabatterte priser i butikkene. Her med Felleskjøpets Eivind Torkildsen og Jan Kollsgård. side 5

#10

November 2018

Bak hver vellykket desinfeksjon står et godt vaskemiddel Biogel® Biogel® er ny generasjon vaskemiddel; mer effektiv, mer konsentrert, tøffere mot møkk og mer miljøvennlig.

Biogel® gir et skum som henger lenge. Den lange kontakttiden (20–40 minutter) gir bedre oppløsning, som igjen gir kortere vasketid.

Vask først med Biogel® og desinfiser deretter med Virocid®.

Formulert for bruk i alle husdyrrom.

Et rent hus gir sunnere dyr.

2

22 96 11 00 | ordre@veso.no | www.veso.no SAMVIRKE

#10 2018

Virocid® Virocid® er et høyt konsentrert desinfeksjonsmiddel med bred antimikrobiell effekt. Effektiv mot virus, sopp, bakterier og sporer, også i lave konsentrasjoner.

Samvirke Gode miljø­ tiltak i landbruket

Miljødebatten er vanskelig og viktig, og det kan være utfordrende å o ­ rientere seg både som privatperson og nærings­ drivende når følelser og fakta får ­spillerom.

Det vi vet med sikkerhet er at folk flest er svært engasjert i klimautfordringene, og har klare forventninger til at bedrifter gjør de tiltakene som trengs for å bidra positivt til at utslippene av ­klimagasser går ned. Det har rett og slett blitt et ­kriterium når kundene skal velge hvor de legger handelen sin, og det gjelder også for landbruket.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 20.11.2018 Neste nr. utkommer: 29.01.2019

#10 2018

I Felleskjøpet har vi for lengst startet den viktige jobben med å kutte i våre klimagassutslipp, samtidig som vi jobber med å utvikle nye produkter og tjenester som trekker i riktig retning.

De fleste har ­sikkert fått med seg vårt nyutviklede kraftfôr til drøvtyggere som bidrar til at metanutslipp fra dyra redu­ seres med inntil 20 prosent. En virkelig ­banebrytende nyvinning vi er svært stolte av, men det skjer så mye mer.

Mange bekker små gjør en stor å heter det, og det gjelder i høyeste grad for vår langsiktige satsing på gode miljøtiltak i landbruket.

Med tynnere og mer elastisk strekkfilm til rundballer har vi klart å redusere bruken av landbruksplast med 10 000 ruller, noe som tilsvarer 12 fulle laste­ biler. Returordningen for plast i land­ bruket er god, og nå jobber vi med å få alle posene i våre butikker til å bli laget av resirkulert landbruksplast. Bioplast kommer for fullt i årene som kommer og det samme gjelder for biobrensel. Med overgang fra oljefyring til biobrensel på vår Kambo-fabrikk reduserer vi årlig CO2-utslippene med rundt 4000 tonn.

Transport er også et felt hvor utslippene av CO2 skal tas ned kraftig de kommende årene. God planlegging og utnyttelse av kjøretøyene blir avgjørende, og vi har nylig reservert 10 elektriske lastebiler av typen Nikola Tre. Felleskjøpet har store ambisjoner for miljøvennlig transport og skal være tidlig på banen når el-revolu­ sjonen kommer for store kjøretøy.

I tillegg til utbedringer på våre ­eksisterende fabrikker venter vi også på nyåpninger. Om ikke lenge åpner vi en ny jordfabrikk i Trøndelag som

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

blir sentral i utviklingen av nye jord­ produkter. Dette anlegget blir ­avgjørende i jobben med å fase ut torv fra flere jordprodukter. Et viktig miljøbidrag som også sikrer at hage- og matavfall føres tilbake i næringskjedene. Dette er sirkulærøkonomi i praksis som utnytter ressursene til det beste for miljøet. Det samme er tilfellet for Bioco som åpner sitt nye anlegg på Hærland, Østfold, i januar 2019. Med ny ­hydrolyseteknologi vil vi nå kunne utvinne høyverdige ­proteinråvarer fra slakteavfall. D ­ isse proteinråvarene kan igjen gå inn i dyrefôr og gjøre oss mindre avhengige av import.

For Felleskjøpet handler det både om å redusere utslippene vi selv har knyttet til vår produksjon og samtidig hjelpe bonden til å bli mer klimasmart. Nevnte kraftfôr som reduserer metan er et perfekt eksempel på dette. Det samme er flere av våre presisjonsløsninger som bidrar til smartere drift og gjør det mulig å produsere mer, bedre og renere. Vi er også klare til å ta neste steg, og nylig har vi signert en avtale med Klar Energy om levering av solcelleanlegg tilpasset norske landbruksbygg. Bærekraftige ­energiløsninger blir en viktig del av drifta for bonden i årene som kommer, og med solcelleløsninger skal vi videre­ utvikle det vi kaller klimafjøset.

Det skjer mye spennende på miljøfronten i landbruket, med nye løsninger som er til det beste for både miljøet og bondens økonomi.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#10 2018

3

PÅ INNSIDA

08

Ny regionsjef Vestlandet Atle Roset er ansatt som regionsjef Medlem på Vestlandet. Han starter i ­jobben 1. januar 2019. Roset er i dag salgssjef på Ettermarked i region 10 og har Molde som base.

– Atle har både bakgrunn og kompetanse for å fylle denne rollen. Ikke minst gløder han for at medlemmene skal oppleve nytte av sitt eierskap i Felleskjøpet.

Vi ser fram til å få han med på laget i medlemsarbeidet, forteller Jan Kollsgård, direktør Medlem.

14

Atle Roset er ansatt som ny regionsjef Medlem på Vestlandet.

Landbrukshelg i Innlandet 2.-3. februar 2019 arrangerer Landbruksråd Innlandet Landbrukshelg for bønder og andre med tilknytning til landbruket i Oppland og Hedmark. Vi anbefaler at du eventuelt tar med deg partner, for her er det noe for enhver smak.

Programmet er delt opp i temaene Marked, Økonomi, Inspirasjon, Dyrevelferd, Klima/miljø og Teknologi. Det blir en blanding av fellesforedrag og parallellsesjoner.

Påmeldingsinfo og detaljert program ble sendt ut i løpet av november til alle bønder i de to fylkene.

32 INNHOLD Bondens pris....................................5 Glimt fra Agroteknikk........................8 Ung bonde-samling........................10 Årets Unge bonde...........................14 Bondeløftet fase 2...........................16 Frykter angrep på norsk mat...........19 Felleskjøpet søker medlemskap i NHO..............................................20 Verdikjede korn...............................22 Bondens beste beslutninger............24 Felleskjøpet er ikke en hvilken som helst traktorselger...................28 Holstad-butikken med hagesenter....32 V300 – DeLaval mjølkerobot...........34 Full kontroll på råvaretilgangen.......36 Økologisk melk i Nord-Troms..........38 Gnagerbekjemping.........................41 Fôring med halm.............................42 Gi geita og sauen halm...................44 Hvilket kraftfôr gir best økonomi.....46 Rent hus gir kyllingen godt liv.........48 Landbruksjuss................................51 4

SAMVIRKE

#10 2018

Felleskjøpet på «Uka i Ås» 10. oktober arrangerte NMBU møtedag mellom studenter og bedrifter på NMBU i forbindelse med «Uka i Ås». Felleskjøpet var på stand med representanter fra ­organisasjonen og har de siste årene jobbet mye med merkevaren og arbeidsgiver­ profilen.

– Det er givende at studentene gir uttrykk for at Felleskjøpet bidrar til et bærekraftig norsk landbruk og norsk matproduksjon, at vi er viktige for landbruket i Norge. Dette gjør Felleskjøpet til en attraktiv arbeidsplass, sier HR-rådgiver Tobias Wattne, ansvarlig for Felleskjøpet denne studentdagen.

Kornkonferansen 2019 torsdag 31. januar.

Hold av datoen!

Kornkonferansen arrangeres årlig av Norske Felleskjøp og Norges Bondelag. ­Kornkonferansen har som mål å spre informasjon om politiske og markeds­messige forhold i forbindelse med korn, kraftfôr, matmel og bakevarer. Hvert år samles bønder, rådgivere og ansatte i verdikjeden for korn og forvaltningen for diskutere og få faglig påfyll. I fjor var det 280 påmeldte til konferansen. Hold av datoen allerede nå!

Fullt program blir snart tilgjengelig på www.fk.no.

MEDLEMSFORDEL

Bondens pris – rabatt på varer du kjøper mye av • Felleskjøpet lanserer nå «Bondens pris» – en ny medlemsfordel som gir rabatterte priser på butikkvarer som ­medlemmene handler mye av.

• – Jeg har etterlyst en proffpris til bonden og er veldig positiv til dette, sier Eidsvollbonden Amund Tømte (bildet).

Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#10 2018

5

MEDLEMSFORDEL

PROFF: Eivind Torkildsen forklarer Amund Tømte hvordan «Bondens pris» vil fungere. Tømte har tidligere møtt ledelsen i Felleskjøpet og framsatt ønsker om at bonden må få «proffbehandling» i Felleskjøpet-butikkene.

–F

elleskjøpet ønsker å tilby ­medlemmene gode tilbud på viktige butikkvarer som de har behov for og kjøper mye av. Vi har mange gode medlemsfordeler fra før, men både på årsmøter, i tillitsvalgtsamlinger og fra kunder er det uttrykt klare ønsker om at medlemmene, som ofte er stor­ forbrukere av Felleskjøpets butikkvarer, må få bedre betingelser. Med Bondens pris imøtekommer vi disse ønskene, sier direktør Eivind Torkildsen, som er ansvarlig for landbrukssalg i Felles­

6

SAMVIRKE

#10 2018

kjøpet-butikkene, og direktør Medlem, Jan Kollsgård.

I første omgang vil Bondens pris omfatte ca. 40 produkter. Rabatten vil være 10-15 prosent på ordinære priser, ­avhengig av hvilke produkter det gjelder.

– Sortimentet vil etter hvert utvides til 80-100 produkter. Vi legger vekt på at produktene skal dekke flere ­produksjoner, slik at Bondens pris blir et nyttig tilbud til alle medlemmer. Vi vil også justere og tilpasse sortimentet etter hvert som vi ser hvordan det slår

an og ut fra tilbakemeldingene vi får fra ­medlemmene. Felleskjøpet har opprettet referansegrupper av aktive bønder innenfor ulike produksjoner, og vi vil be disse komme med innspill til tilpasninger av produktporteføljen, sier Torkildsen.

Proffpris Eidsvoll-bonden Amund Tømte (31) er en av dem som har etterlyst et slikt ­tilbud. I forbindelse med utarbeidelsen av Felleskjøpets strategi, Bondeløftet 2020, var han for et par år siden i­ nvitert til en ledersamling i konsernet for å snakke om hva bonden vil forvente og

ETTERSPURT: – Medlemspriser i butikk har vært etterspurt både på årsmøter i tillitsvalgtsamlinger og blant medlemmene, konstaterer Jan Kollsgård.

«Det blir nå enda mer attraktivt å handle hos oss.»

orde for en medlems- eller proffpris for bonden hos Felleskjøpet, sier Tømte.

– Jeg oppfattet også at du ønsket en effektiv samhandling mellom bonden og Felleskjøpet, men at bonden da også må få noe igjen, minnes Torkildsen.

– Det er godt å se at Felleskjøpet nå tar tak i dette, og jeg stiller meg veldig ­positiv til tankegangen bak Bondens pris.

Jeg er spent på hvilke produkter som vil bli omfattet av medlemsrabatten og forventer at spekteret øker etter hvert, sier Tømte. kreve av Felleskjøpet i framtida. Her trakk han blant annet fram ønske om en «proffrabatt» i butikkene.

– Jeg benyttet muligheten til å si hvordan vi tenker og driver. Vi har sammenlignet og sett at prisene på enkelte produkter har vært lavere hos andre leverandører.

Det er naturlig for oss å handle på Felleskjøpet, men det er surt hvis du vet at du kan få varen til en lavere pris et ­annet sted. Vi vet også at en snekker aldri handler til full pris hos en bygge­ vareleverandør, men blir behandlet som en proffkunde. På samme måte tok jeg til

Tømte er aktivt med i familiens ­omfattende potet- og kornproduksjon i Eidsvoll.

– Dette er en rabatt i tillegg til bonusen medlemmene kan få med utgangs­ punkt i Felleskjøpets resultater og ­medlemmenes samhandling med ­selskapet, understreker Kollsgård.

Tydelig merking Hvilke produkter som inngår i o ­ rdningen vil bli tydelig merket i butikkene med hyllemerker og eventuelt plakater,

der det står Bondens pris og ­rabatten.

Merkingen skal gjøre det enkelt for ­medlemmene å finne produktene.

– Det er selvsagt krevende å markedsføre en rabatt som ikke gjelder alle kunder i butikkene. Vi tror imidlertid a­ lminnelige forbrukere vil akseptere at bonden har noen egne fordeler i Felleskjøpets ­butikker, sier Torkildsen.

Han poengterer at Bondens pris er en oppfølging av Bondeløftet 2020 og et resultat av Felleskjøpets arbeid for økt bondenytte.

– Det blir nå enda mer attraktivt å ­handle hos oss. Vi tror Bondens pris vil bidra til å styrke medlemmenes l­ ojalitet til Felleskjøpet og håper selvfølgelig at konseptet skal gi økt salg, sier ­Torkildsen.

Kategorier der produkter lanseres med Bondens pris, er blant annet bensin, vaskemidler, olje, brann- og verne­ utstyr, gjerdeutstyr og presenninger.

SAMVIRKE

#10 2018

7

AGROTEKNIKK

Glimt fra Agroteknikk Felleskjøpet er overveldet over hvor mange som besøkte oss på Agroteknikk og vil rette en stor takk til alle som kom innom for å se på produkter og teknologiske løsninger til landbruket. Her er noen øyeblikk fra messen.

GULE RUNDBALLER FOR BARNEKREFTFORENINGEN: Da Felleskjøpet la ut 10 000 ruller med gul plast for salg i februar ble de revet vekk i løpet av kort tid. Bøndene, Trioplast og Felleskjøpet bidro med ti kroner for hver rull med plast som selges. I sum gir dette 300 000 kroner. I tillegg til pengene fra rundballeplasten samlet ansatte i Felleskjøpet inn en sum med å ta knebøy. En knebøy ga 5 kroner per person og til sammen ble det samlet inn 32 000 kroner.

Under Agroteknikk i november delte konsernsjef John Arne Ulvan ut sjekken til Barnekreftforeningen. Barnekreftforeningen var svært glade for pengene og takket for et godt samarbeid!

(Foto: Eirik N. Fotland)

NYHET: Kverneland viste fram sin nye tilhengersprøyte. Første versjon heter T3 og rommer 3000 liter. Adm. direktør Mats Tykesson (t.h.) i Kverneland Group Skandinavia forklarer Eyvind Enoksen alle finessene på den nye sprøyta. Tykesson kunne fortelle at alle Kverneland/RAU-sprøytene etter hvert vil komme i rød farge. (Foto: Håvard Simonsen).

8

SAMVIRKE

#10 2018

DELTE KUNNSKAP: Det ble mange gode fagprater rundt kraftfôr og grovfôr fra Island i løpet av helgen, og Ingrid Strømstad var en av de blide fagsjefene som gjerne tok en prat og delte sin kunnskap med de besøkende. (Foto: Thomas Skjennald).

FASCINERT: Trym Andre Heim og faren Einar Heim fra Tennes i Balsfjord i Troms måtte inspisere John Deere-snitteren når de hadde sjansen. Mor, Kristin Heim, er tillitsvalgt i Felleskjøpet.

(Foto: Håvard Simonsen).

STOR OPPMERKSOMHET: DeLaval sin nye VMS V300 vakte stor oppmerksomhet, og standen opplevde stor pågang av skuelystne og interesserte besøkende gjennom hele helgen. (Foto: Eirik N. Fotland).

BLE OVERRASKET: Kristian H. Sæther ble veldig overrasket da han oppdaget at kona og dattera allerede hadde kjøpt harva han ville se nærmere på på messa. Det må kunne sies å være en skikkelig ­bursdagsgave.

(Foto: Eirik N. Fotland).

MØTTE ÅRETS LÆRLING: Torsdag var ungdomsdagen på Agroteknikk. Skoleelever ble invitert til messa, der de blant annet kunne møte Felleskjøpets Årets lærling, ­Marcus Solberg Johansen, og høre hvordan han trives som landbruksmekanikerlærling på verkstedet i Hamar. (Foto: Eirik N. Fotland).

NYHET: Felleskjøpets kurs for sluttbrukere var en årets offisielle nyheter og fikk mye oppmerksomhet på presisjonsjordbrukstanden. 5000 kurskataloger ble delt ut i løpet av messa.

(Foto: Eirik N. Fotland).

BLIDE FOLK: Stemningen var god i Felleskjøpets ­messebutikk, der Kristine Stumberg fra avdeling Kløfta var blant de blide ­ansiktene som møtte mange av de 33 865 besøkende som var på Agroteknikk gjennom fire hektiske dager. (Foto: Eirik N. Fotland).

SAMVIRKE

#10 2018

9

UNG BONDE-SAMLING

UNGE BØNDER: Nær 250 unge bønder fikk en innholdsrik dag med mange foredrag, både faglige og motiverende.

Samling for fremtidens bønder Nær 250 unge bønder deltok på årets samling.

Deltakerne fikk høre innlegg både av den faglige varianten og av den mer motiverende og muntre typen.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

10

SAMVIRKE

#10 2018

BLI TILLITSVALGT: Både Ole Paulsen (t.v.) og Arne Elias Østerås oppfordret de unge bøndene til å bli tillitsvalgt i sin samvirkeorganisasjon. – Du trenger ikke ha en mastergrad for å bli tillitsvalgt, sa Ole Paulsen.

M

øtedagen ble både hektisk og interessant, der fokuset var på fag og inspirasjon og vi bringer her korte utdrag av noen av fore­ dragene. Hensikten med samlingen er å gi unge bønder på vei inn i landbruket en pekepinn på blant annet områdene ny teknologi, klima, agronomi, finans og samvirketanken, i tillegg til motiverende innlegg.

– Hvorfor skal du velge Nortura som ­samarbeidspartner? Mitt svar er at bonden – som en god eier – utvikler sine organisasjoner gjennom ­langsiktig ­arbeid. Vi ønsker å bidra til at du som eier kan delta i den teknologiske ­utviklingen i alle gårdens driftsområder.

Samvirke er viktig fordi det gir en felles opptreden og den enkelte bonde den beste verdiskapingen, sa Hans Thorn Wittusen, visekonsernsjef i Nortura.

Innlegg fra landbrukssamvirket Konsernsjefen i Felleskjøpet Agri (FKA), John Arne Ulvan, sa i åpningsinnlegget at han håpet dagen ville gi et innblikk i hvor stor bredde dagens landbruk favner.

– Felleskjøpet ønsker å bidra til at dere får en enklere hverdag slik at dere kan utvikle drifta på best mulig måte.

Felleskjøpet utvikler løsninger som svarer både til bondens og storsam­ funnet krav, for eksempel når det gjelder å redusere metanutslipp, samt tilby dere tidsaktuell teknologi.

– Bonden er en god eier som sørger for å utvikle sine organisasjoner gjennom langsiktig arbeid. TINE og ­produsentene sitt felles mål må være å skape mat­ opplevelser hos folket. Da må vi ha fokus på forbrukerens ønsker. For TINE og resten av landbrukssamvirket er det felles opptreden som gir bonden den beste verdiskapingen, fremholdt Johnny Ødegård, direktør for politikk og ­s­amfunnskontakt i TINE.

– Landkreditt skal bidra med å tilby verdens viktigste næring gode tjenester når det gjelder forsikring, bank, forvalt­ ning og boligkreditt. Svindlere utsetter oss hver dag – både som forbrukere og i næringsperspektiv – for angrep fra en velorganisert kriminell verden. For å møte dette skal vi utvikle løsninger som sikrer våre kunder, samt gi gode kunde­ opplevelser for den enkeltes økonomi, fremhevet Ole Laurits Lønnum, ­konsernsjef Landkreditt.

«Ikke gjør som mora di sier» Litt flåsete sagt, men det lå egentlig som en undertone i innlegget til Bjarne Holm, utviklingssjef i Felleskjøpet.

– Det som er helt sikkert er at deres ­virkelighet som bønder blir annerledes enn det den forrige generasjonen hadde.

Ny teknologi gir nye muligheter for drifta.

Vær nysgjerrig på det som skjer, lytt og lær – dette blir viktig når du skal overta.

Dagens og kommende tekniske utvikling skjer i en rasende fart. Felleskjøpet skal ta ansvar og samle dette slik at dere kan ta i bruk teknologien i egen drift.

Samfunnet vil også stille nye krav ­gjennom det offentlige, som miljøregn­

skap, helsekrav i egen bedrift (spesielt om du har ansatte), ansvar for de som er på gården, samt at ferie, fritid og mark­ edet stiller krav. Dette er en helt annen virkelighet enn før. Framtidsgården må møte kravene ved å ta i bruk de ­tekno­logiske mulighetene som kommer, sa Holm.

Din samvirkeorganisasjon trenger deg Arne Elias Østerås, bonde og styre­ medlem i FKA og Ole Paulsen, bonde og vara til styret i TINE, ba de unge bøndene tenke på muligheten til å bli tillitsvalgt i sin organisasjon.

– For egen del var det en brennende motivasjon for å bidra til framtidsretta utvikling som var drivkraften. Saken er at som bønder er vi avhengig av at det vi produserer selges til kjedene slik at våre organisasjoner får ut maksimalt av varene på vegne av oss eiere. Det er ­viktig at stemmen for framtida blir hørt, og at vi fremmer våre ønsker og behov for hvordan samvirket skal drives fremover. Skal vi klare dette må vi bygge ned terskelen for at du som ung bonde velger å bli tillitsvalgt. Drivkraften er å stake ut en retning for framtida for oss sjøl og våre organisasjoner, sa Østerås.

– Det er viktig å huske på at du ikke må ha en mastergrad for å bli tillits­ valgt. Erfaringer og kompetanse kommer ­gjennom tillitsvalgtrollen og det ­nettverket du blir en del av. Jeg oppfordrer til å bli tillitsvalgt, engasjer deg, det er svært lærerikt og du får medbestemmelse som du kan forvalte på en god måte i et fellesskap, påpekte Paulsen.

SAMVIRKE

#10 2018

11

UNG BONDE-SAMLING

Med blikket mot fremtiden Det eneste som er sikkert er at vi vet at landbruket vil endre seg. For å møte fremtiden må vi utvikle oss, og dette var tema hos flere av foredragsholderne under fagseksjonene på årets ung bonde-samling.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

MANGE MYTER: – Det er mange myter om det norske landbruket; landbruket ødelegger klimaet og biodiversiteten, og vi driver rovdrift på husdyra og at intensivt landbruk gjør dyra sjuke, sa Gorm Sanson.

12

SAMVIRKE

#10 2018

GODT RÅD: – Vær ydmyk nok til å ta imot lærdom, gjør ting sammen og del ­seieren til slutt, oppfordret Olaf Tufte.

LYTTET: Flere unge bønder lyttet til Anders Karlstad da han snakket om vedlikehold på maskiner og utstyr.

–M

ange av dagens løsninger i landbruket «står alene». Vi må sørge for at disse og kommende teknologi kobles s­ ammen.

Ny teknologi brukt på riktig måte vil gi bedre bedre produksjon, helse og økonomi, fremholdt Rune Lostuen, ­produktsjef drøv i Felleskjøpet.

Han var innom flere temaer, som inter­ nasjonale klimamål, lagring av karbon i jord og skog, metanutslipp og agolin i kraftfôr til drøvtyggere.

– Vi ser nå bare starten på en digital tids­ alder der sensorikk på jordet og i fjøset kan gi mer presise data som beslutnings­ grunnlag. Viktig er at vi ikke glemmer at agronomien og husdyrkunnskapen er en nødvendig grunnfaktor. Men ­mulighetene er enorme og vil gi positiv innvirkning på økonomi, arbeidstid, klima og helse-/dyrevelferd, påpekte Lostuen.

Dyrehelse og -velferd Gorm Sanson, Felleskjøpet Fôrutvikling, tok for seg dette temaet.

– Det er mange myter om det ­norske landbruket. Som for eksempel at landbruket ødelegger klimaet og ­biodiversiteten, og at vi driver rovdrift på husdyra og intensivt landbruk gjør dyra sjuke, sa Sanson.

Her viste han til Brambell-­ kommisjonens rapport fra 1965 om de fem friheter: • Frihet fra sult og tørst • Frihet fra mangel på komfort for ­husdyra som for eksempel godt og riktig miljø • Frihet for sykdomspress • Frihet til å utøve normal adferd • Frihet fra stressrelatert miljø og ­oppførsel

«Planlegg inspeksjon av maskiner og ­utstyr med tidsintervall for de enkelte ­vedlikeholdspunkt.»

Han mente videre at nye forbruker­ trender vil utfordre landbruket der han satte fingeren på nye ideer om kost­ hold som forfektes av vegetarianer og ­veganere.

– Det vi kaller «The meat paradox» vil gi en ny utfordring som velferd mot klima.

Vil vi velge begge faktorene – hvordan gjør vi det? Det vil fremkalle et nytt paradoks; The eat solution. Sannheten er at det vi kan måle kan vi forbedre. God dyrevelferd gir god dyrehelse, økonomi og trivsel for både bonde og dyr, under­ streket Gorm Sanson.

Vedlikehold av maskiner Anders Karlstad, teknisk konsulent i Felleskjøpet, fremholdt at preventivt vedlikehold handler om å sikre oppe­ tid og tilfredsstillende funksjon ved å ­systematisk inspisere, oppdage og rette feil/slitasje før det oppstår eller utvikler havari.

– Dette vil spare bonden for nedetid og dyre reparasjoner, og minimalisere ­uforutsette kostnader. Her snakker vi om både preventiv og tradisjonell service, som å kontrollere, rengjøre, justere og bytte slitedeler eller utbedre feil som har oppstått.

punkter. For å gi maskinen mulighet til å yte sitt beste til enhver tid er enkle grep som rent luftfilter, ren radiator, rent drivstoff og inspisering og smøre ­bevegelig deler og slitedeler, under­ streket Karlstad.

Han var også innom digitale ­komponenter og vedlikehold av d ­ isse, som programvare i styreenheter, ­sensorer og ledningsnett.

– Sørg for å ha kunnskap om tilstanden på utstyret du har og forebygg for å unngå dyre reparasjoner, rådet Anders Karlstad.

Del seieren På slutten av dagen var det innlegg ved flere, blant annet Olaf Tufte, bonde og OL-vinner.

– For meg betyr det å være bonde identitet. Hva jeg er, ikke hva jeg har vært, om struktur og lidenskap i ­hverdagen. Tør å be andre om råd og sats aldri mer enn du tåler å tape. Veien til suksess er å gjøre et godt grunn­ arbeid, sette seg mål og ha en visjon og plan for det du skal gjøre. Husk å takke de som har bidratt til at du lykkes. Vær ­ydmyk nok til å ta imot lærdom, gjør ting ­sammen og del seieren til slutt, ­oppfordret Olaf Tufte.

Mitt råd er å planlegge inspeksjon av de enkelte maskiner og utstyr med tids­ intervaller for de enkelte vedlikeholds­

SAMVIRKE

#10 2018

13

ÅRETS UNGE BONDE

Olav fra Luster ble Årets unge bonde Olav Høyheim Einan vant kåringen av Årets unge bonde i 2018.

Blant 311 nominasjoner, 15 semifinalister og fem finalister kunne han til slutt ta i mot prisen på samlingen for unge bønder.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Atle Abelsen HAN VANT: Olav Høyheim Einan, Luster, mottok ­prisen som vinneren av Årets unge bonde av land­ bruks- og matminister Bård Hoksrud.

K

riteriene for å bli Årets unge bonde er at bonden må være matprodusent, under 35 år, og et sunt forbilde som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk. I år hadde konkurransen i tillegg spesielt fokus på bærekraftig landbruk.

– Dette var veldig uventet – det å bli nominert var stort i seg selv. I tillegg er det å få komme hit og få treffe de andre finalistene og bli kjent med dem en stor opplevelse. Dette toppet egentlig alt, sa en glad Olav Høyheim Einan i sin takketale.

For 9. gang I år var det niende gang at kåringen av Årets unge bonde ble arrangert. Siden oppstarten har over 2600 unge bønder

14

SAMVIRKE

#10 2018

blitt nominert og prisen oppfattes som svært viktig for rekrutteringen til land­ bruket.

– Årets vinner tilfredsstiller alle ­kriterier i konkurransen. Han har stort fokus på bærekraftig produksjon og drift og har lagt en enorm arbeidsinnsats i å bygge ut gården med bruk av lokale ressurser på en imponerende måte, sa juryleder og landbruks- og matminister Bård André Hoksrud i sin tale.

Olav fikk ros 29-åringen fra Luster fikk blant annet ros av juryen for sin landbruksfaglige kompetanse, langsiktige og fremtids­ rettede fokus, sin allsidighet og evne til risikospredning gjennom ­etablering av nye driftsområder. Han trekkes frem som en svært god representant for den vanlige, norske bonden og som et

­forbilde til inspirasjon.

– Olav driver allsidig og mestrer alt fra dyrehold og beitedrift til ­mekanikk, tømmerhogst, snekkervirksomhet og kontorarbeid. Han er en svært god ­representant for norsk landbruk som viser hvor viktig og meningsfylt bonde­ yrket er, sa Hoksrud. Årets jury Juryen, som ble ledet av Bård Hoksrud, besto forøvrig av Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri, Cecilie Nilsen, vinneren av Årets unge bonde 2017, Anne Kjersti Bakken, seniorforsker ved NIBIO, Tora Voll Dambu, leder av Norges Bygdeungdomslag, Lars ­Petter Bartnes, leder av Norges Bondelag og Hilde Øverby, leder for kvalitet og bærekraft i McDonalds Norge.

AGROTEKNIKK

For få synlige kvinner i landbruket Hvilke rettigheter har du som gravid bonde, hvorfor er det så få kvinnelige rollemodeller og hvorfor er alt av verktøy og maskiner tilpasset menn?

I år ble det arrangert nettverk for kvinnelige bønder under Agroteknikk og temaene som ble diskutert var mange og viktige.

Tekst og foto: Gina Elisabeth Rudsrud

F

KVINNER I LANDBRUKET: I år ble det arrangert nettverk for kvinnelige bønder for første gang under Agroteknikk.

Ildsjel og melkebonde Elisabeth Irgens Hokstad var initiativtageren, som også er administrator i Facebook-gruppa Nettverk for kvinnelige bønder.

oranledningen for arrange­ mentet er Facebook-gruppa «Nettverk for kvinnelige bønder». Hokstad s­ tartet ­gruppa i 2012 og i dag har den nesten 7000 medlemmer, de fleste ­kvinnelige bønder.

– Gruppa brukes til å diskutere, ­engasjere og støtte hverandre, forteller Hokstad.

En møteplass I vår kom ideen om et arrangement for nettverk for kvinnelige bønder i ­Facebook-gruppa.

– Det var flere i gruppa som ønsket seg en fysisk møteplass for å utveksle erfaringer, sier Hokstad, som tok saken i egne hender.

– Jeg tok kontakt med Agroteknikk og dermed fikk vi en egen plass i ­programmet.

Hokstad begynte umiddelbart å sette sammen et spennende program og booke relevante innledere.

– Et av de mest diskutere temaene i gruppa er hva man har krav på og må tenke på som gravid og med småbarn på gården. Derfor handlet hele den første delen om dette temaet, forteller hun.

HMS, rettigheter og graviditet Norges Bondelag hadde tidligere i år en undersøkelse for sine kvinnelige medlemmer. Der kom det frem at bedre velferdsordninger hadde fått flere ­kvinner inn i næringa.

Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag, var første innleder.

– Bondelaget har nå satt i gang ­arbeidet med en veileder som tar hensyn til ulike livssituasjoner, som for eksempel ­graviditet, fortalte Haugen fra scenen.

Jordmor Marita Ruohoranta var også en av innlederne i arrangementet.

– Det er en rekke risikoer ved å være gravid bonde. Dette sier jeg ikke for å skremme noen, men for at vi skal være klar over mulig risikoer, sa Ruohoranta.

I tillegg bidro Norsk Landbruksråd­ givning og Norske Landbrukstjenester med HMS-rådgiving. De kom med gode råd og tips til hvordan man kan løse praktiske utfordringer i hverdagen på gården.

I den andre delen av programmet var det fire driftige damer som fortalte om hvordan de har utviklet sin gårder, hva som fikk dem til å satse som bønder og hvordan hverdagen er i dag.

Under samlingen kom det flere ganger frem at det kan være utfordrende å være kvinnelige bonde, blant annet fordi alt av verktøy og maskiner er tilpasset menn.

– I tillegg er det mange kvinnelige bønder som ikke blir tatt på alvor. Derfor er det viktig at vi som jobber i land­ bruket i dag er gode og synlige rolle­ modeller slik at vi får rekruttert flere jenter til næringa, avsluttet Elisabeth Irgens Hokstad.

SAMVIRKE

#10 2018

15

ORGANISASJON

Tillitsvalgte diskuterte Bondeløftet fase 2 – Vi har fått mange gode innspill, sier styreleder Anne J. Skuterud etter tillitsvalgtsamlingene i november, der Bondeløftet fase 2 og Felleskjøpets utfordringer og muligheter de kommende åra sto på agendaen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

U

nder høstens samlinger har hovedtemaet for de tillits­ valgte vært hvordan man skal utvikle Felleskjøpet for ytterligere å styrke b ­ ondens økonomi. Sentralt i dette arbeidet er Bondeløftet fase 2, som vi tidligere har omtalt i Samvirke. Her er målet å styrke driften med 500 millioner kroner i året for å ha handlekraft til å foreta ­investeringer i alt fra kraftfôrproduksjon til digitalisering.

– Det er viktig å gjennomføre slike ­prosesser mens vi har styring og handlekraft. Vi skal styrke selskapets finansielle handlekraft både gjennom ­vekstinitativer og kostnadsreduksjoner.

Det er nødvendig, men krevende, og styret og konsernledelsen har derfor ønsket tett dialog med de tillitsvalgte.

Hovedmålet er jo å styrke bondens økonomi både på kort og lang sikt, og da er involvering og diskusjon med de tillitsvalgte om hva de opplever som nyttige grep, viktig, sier styreleder Anne J. Skuterud til Samvirke.

Skuterud og konsernsjef John Arne ­Ulvan har ved flere anledninger ­informert de tillitsvalgte om ­oppfølgingen av ­strategien Bondeløftet 2020, som ble vedtatt i 2016, og andre fase av strategi­ perioden som nå er startet. De har presentert utviklingstrekk framover og investeringsbehov som konsernet har.

Under samlingene i høst har i tillegg ­direktør for divisjon Landbruk, Trond Fidje, hatt en mer detaljert gjennom­

16

SAMVIRKE

#10 2018

gang av markedstrender og Felleskjøpets arbeid med nye produkter, nye service­ konsepter og annet. Dette har dannet bakgrunn for gruppearbeid og debatt om tiltak, virkemidler og dilemmaer som Felleskjøpet som markedsaktør og sam­ virkeorganisasjon må forholde seg til.

Felleskjøp for alle Fidje understreket at Felleskjøpet skal være en leverandør for alle uavhengig av størrelse, produksjon og beliggenhet, men pekte på at man samtidig må kunne håndtere sentrale drivere i landbruket og landbruksmarkedet.

– I framtida må vi bli «råere» til å bruke tida vår på det som har mest nytte for bonden. Får vi til det, tror jeg Felles­ kjøpet vil stå godt rustet. Vi er hele tiden avhengig av innspill fra de tillitsvalgte for å lykkes med dette. Tillitsvalgt­ samlingene er en viktig og naturlig arena for involvering og dialog, ikke minst når vi nå foretar en gjennomgang av hele organisasjonen. Vi har fått veldig mange gode innspill og vurderinger denne ­gangen, sier Skuterud.

• Utviklingen mot færre og større ­produsenter fortsetter.

• Digitaliseringen går med hurtigtogs­ fart. Landbruket er et interessant marked også for internasjonale aktører, ikke minst fordi bøndene i Norge og Norden allerede er veldig digitale. Sensorteknologi og datafangst byr på store muligheter både i planteog husdyrproduksjon.

• Det foregår en nordisk og europeisk konsolidering i bransjen. ­Internasjonale aktører vil by Felleskjøpet på økt konkurranse i Norge.

• Mange aktører spesialiserer seg, for eksempel innenfor avgrensede maskinområder.

• Integrerte verdikjeder, som for ­eksempel Remas «kyllingkjede», brer om seg. Det kan være utfordrende, men også gi Felleskjøpet muligheter som leverandør.

«Tillitsvalgtsamlingene er en viktig og naturlig arena for involvering og dialog, ikke minst når vi nå foretar en gjennomgang av hele organisasjonen.»

Fidje viste til at Felleskjøpet har hatt en god utvikling i markedsandeler i de fleste store markedssegmentene, som kraftfôr, gjødsel og maskiner. Dette underbygges av Felleskjøpets egne ­kundeundersøkelser som generelt gir selskapet høy score. Nesten åtte av ti sier Felleskjøpet skiller seg ut ved

HANDLEKRAFT 1: – Det er viktig å gjennomføre prosesser mens vi har styring og handlekraft, og vite hva de tillitsvalgte ser som nyttige grep, sier styreleder Anne J. Skuterud. Her fra tillitsvalgtsamlingen for Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland.

HANDLEKRAFT 2: Konsernsjef John Arne Ulvan og de ansatte høster mye ros fra de tillitsvalgte for måten Felleskjøpet har stilt opp for landbruket under årets ekstremtørke.

å være en viktig partner for bonden.

Det er høy score på fagkompetanse, ­engasjerte medarbeidere og at Felles­ kjøpet tilpasser seg bondens behov. Den siste tidas satsing innenfor d ­ igitalisering har også gitt selskapet klart større «kred» blant kundene på dette ­området.

Undersøkelsene slår for øvrig fast at kundebehandling, oppfølging og service er aller viktigst for kundene.

– Dette viser at vi har et godt ­fundament.

Felleskjøpet er en totalleverandør med stor soliditet. Men vi må drive så godt at vi samtidig kan utvikle oss i takt med trendene og møte konkurransen fra aktører som driver mer spesialisert, kanskje innenfor geografisk avgrensede

områder og som går etter de største kundene. Det stiller oss overfor noen utfordringer. Hvordan skal for eksempel Felleskjøpet som ­samvirkeorganisasjon håndtere ulike kundegrupper og markedsområder, slik at alle våre eiere kan dra nytte av det, sier Skuterud.

Vanskelige avveininger Nettopp disse spørsmålene ble de tillits­ valgte utfordret på. Hvordan kan for ­eksempel priser og betingelser utformes for å sikre mest mulig rasjonell og lønnsom opptreden både for kundene og Felleskjøpet? Og hvordan bygger man opp kunnskap og skaper forståelse og aksept for løsningene som velges?

Et av de tydelige svarene fra de tillits­ valgte er at priser og vilkår må kunne begrunnes ut fra solid ­dokumentasjon om rasjonalitet og økonomi, og at ­markedet må få god informasjon om denne dokumentasjonen. Mange viser til at «små og store» er gjensidig ­avhengig av hverandre i et samvirke, og at dette også er styrken til et samvirke når det fungerer godt. Et annet signal er å utnytte mulighetene som ligger i digital kommu­ nikasjon mellom kundene og Felles­ kjøpet, for eksempel med ­bestillinger gjennom Min gård. Fellesskapet er tjent med at både Felleskjøpet og medlemmer/ kunder opptrer så rasjonelt som mulig, men det pekes på at dette krever at kundene får nødvendig opplæring.

SAMVIRKE

#10 2018

17

ORGANISASJON

– Ved å ta en åpen debatt internt om ­disse spørsmålene får vi for det første mange nyttige innspill, men debat­ ten bidrar også til å øke hverandres innsikt og kompetanse. Det gir oss en større felles forståelse av hvordan ­markedet fungerer og hvordan vi best kan ­håndtere de vanskelige problem­ stillingene. Her synes jeg høstens samlinger har fungert meget godt, sier Skuterud.

framoverlent Felleskjøp. Det gis ros til samarbeidet med TINE om ­etableringen av data- og innovasjonsselskapet Mimiro, som skal utvikle produkter og løsninger (beslutningsstøtte) innen­for husdyrhold. Se sak side 24. Det samme gjelder Felleskjøpets nylige kjøp av en eierpost i Dataväxt, som åpner for et ­samarbeid om ­presisjonsteknologi ­innenfor plante­produksjon med ­Lantmännen.

Ros for nye initiativ Det er liten tvil om at de tillitsvalgte er fornøyd med utviklingen og vil ha et

Ledelsen har også fått mye ros for inn­ satsen for å takle årets ekstremtørke.

FRAMTIDSDEBATT: Bondeløftet fase 2 og framtidas Felleskjøpet var hovedtema under høstens tillitsvalgtsamlinger.

18

SAMVIRKE

#10 2018

«Det er liten tvil om at de t­illitsvalgte er fornøyd med ­utviklingen og vil ha et framoverlent ­Felleskjøp.»

Frykter «angrep» på norsk mat De tillitsvalgte ber Felleskjøpet arbeide aktivt for å sette agendaen og forsvare norsk matproduksjon i debattene rundt klima, ernæring og dyrehold. – Vi har 44 000 medlemmer over hele landet som er avhengig av forutsigbare ramme­ betingelser, sier styreleder Anne J. Skuterud.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

HANDLEKRAFT 1: – Det er viktig å gjennomføre prosesser mens vi har styring og handlekraft, og vite hva de tillitsvalgte ser som nyttige grep, sier styreleder Anne J. Skuterud. Her i diskusjon med Thor Magnus Fjæstad (f.v.), Lars Erik Gundersen og Einar Einstad under tillitsvalgtsamlingen for Østfold, Akershus, ­Hedmark og Oppland.

D

ebatten under samlingene har også vist at mange tillitsvalgte er bekymret for trender og «angrep» på norsk matproduksjon, som drastiske klimaløsninger, advarsler mot rødt kjøtt, vegandietter, dyrevelferd og manglende forståelse for alminnelig jordbruksdrift nær boligområder. Mange er redde for at denne type trender og debatter skal overskygge de positive fortrinnene ved norsk ­matproduksjon som nettopp god dyrevelferd, lite ­medisinbruk, kortreist mat og utnyttelse av gras- og utmarksressurser.

– Vi må forsøke å sette agendaen selv,

er det understreket, og flere har pekt på om Felleskjøpet kan hjelpe til med den oppgaven.

– Her står norsk landbruk ­utvilsomt foran noen utfordringer og vi tar med oss ­tilbakemeldingene i vårt videre arbeid.

Felleskjøpet har 44 000 m ­ edlemmer som vi skal i­ vareta. ­Medlemmene ­representerer alle ­produksjonsformer og holder til over hele landet. Det er derfor viktig for Felleskjøpet Agri å bidra til at vi kan ha et landbruk over hele landet. Det krever gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser. ­Næringa står foran viktige forhandlinger med ­regjeringen som kan bli helt avgjørende

for ­utviklingen av norsk ­matproduksjon.

Her er vi aktive. Blant annet deltar ­medarbeidere fra Felleskjøpet i et rådgivende organ for faglagene som forhandler med staten, sa Skuterud, og fortsatte: – Når det gjelder usikkerheten som nå er knyttet til klimakutt, jobber vi altså tett sammen med faglagene. De tillitsvalgte har også utfordret oss til å lage korte informasjonsfilmer og annet liknende materiell som enkelt kan spres på sosial medier. Vi har også en jobb å gjøre på kjøttsektoren, og her pågår det et felles arbeid mellom TINE, Nortura og Felles­ kjøpet Agri.

SAMVIRKE

#10 2018

19

ORGANISASJON

Felleskjøpet søker medlemskap i NHO Styret i Felleskjøpet Agri har vedtatt å søke om medlemskap i NHO Mat og Drikke. Den formelle søknaden er sendt og Felleskjøpet kan bli medlem med virkning fra 1. januar 2019. – Landbruket vil kunne få en sterkere ­innflytelse ved å være samlet i NHO, sier styreleder Anne J. Skuterud.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

B

eslutningen om å søke medlemskap i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er resultatet av en prosess som startet våren 2017. Da ba styret administrasjonen utrede hvordan Felleskjøpet kan bidra til gode ramme­ vilkår for bonden og langsiktighet for næringen gjennom næringspolitisk arbeid og sin arbeidsgivertilknytning.

Bakgrunnen var at næringspolitikk er en prioritert satsing i Bondeløftet 2020.

«Fra styrets side er det et sentralt poeng at vi ønsker å delta på viktige arenaer for ­påvirkning av næringspolitikken og der vi kan profilere Felleskjøpet og landbruket.»

Saken ble lagt fram på distriktsråds­ ledermøtet i januar 2018 og for de øvrige tillitsvalgte i mai og juni. Her var næringspolitikk tema og om et medlem­ skap i NHO Mat og Drikke er et alternativ for å oppnå målene i Bondeløftet 2020.

at vi ønsker å delta på viktige arenaer for påvirkning av næringspolitikken og der vi kan profilere Felleskjøpet og land­ bruket. Vi har et tett og godt samarbeid med Bondelaget, Småbrukarlaget og de andre samvirkeorganisasjonene, blant annet gjennom Norsk Landbruks­ samvirke. I tillegg har vi kommet til at et tettere samarbeid med NHO kan være tjenlig for å øke landbrukets innflytelse i NHO, og på denne måten også øke landbrukets innflytelse i samfunnet, sier Skuterud.

– Tilbakemeldingene var nesten ­entydige og støttet de vurderinger styret har gjort. Blant annet mener mange at landbruket vil stå sterkere ved å være samlet i NHO Mat og Drikke, sier ­Skuterud, og viser til at TINE og Nortura er ­medlemmer.

Kamp om oppmerksomheten – Fra styrets side er det et sentralt poeng

20

SAMVIRKE

#10 2018

– Hva mener du er grunnen til at det i denne prosessen knapt har vært noen innvendinger mot NHO-medlemskap?

­­ Jeg tror det dreier seg om at fokuset – på langsiktige rammebetingelser for landbruket er viktigere enn før. Vi har store temaer som kjøttforbruk og klima som utfordrer næringen. Vi har også muligheter innenfor det grønne skiftet som vi må få realisert. I tillegg så er mye av motstanden tatt ut ved at TINE og Nortura er medlemmer. Det er jo i stor grad de samme bøndene, sier Skuterud.

Skuterud har ved gjentatte a­ nledninger ytret ønske om å få landbruket og norsk matproduksjon høyere på den politiske dagsorden. Hun har også kritisert regjeringen for å ha utelatt ­landbruket i perspektivmeldingen og i

ENIGHET: Styret og styreleder Anne J. Skuterud har fått bred oppbakking fra de tillitsvalgte om å søke medlemskap i NHO.

andre ­sammenhenger der den framtidige verdi­skapingen i Norge blir diskutert.

– Vi har gjentatte ganger dokumentert at vår næring og matkjedene bidrar med en betydelig verdiskaping. Vår verdi­skaping skjer over hele landet og bidrar til å sikre aktivitet og bosetting der mange andre næringer glimrer med sitt fravær.

I tillegg vil landbruket med sine ­ressurser og kompetanse være en naturlig og stor aktør i det grønne skiftet mot et mer klimavennlig samfunn. Vi er jo den «grønne næringa»! Men i d ­ ebatten framstilles vi ofte mer som et problem enn en løsning. Her har næringa en betydelig jobb å gjøre, og i F ­ elleskjøpet kjenner vi et stort ansvar for å bidra i den jobben, sier Skuterud, som mener NHO er en viktig kanal for påvirkning.

– Det er disse forholdene vi ønsker å skape oppmerksomhet om og få større forståelse for gjennom et medlemskap i NHO, sier hun.

– Hvordan ser du for deg forholdet mellom Felleskjøpets bruk av Norsk Landbrukssamvirke (NL) og NHO?

– I NL er det utviklet en ny strategi som vi skal bidra til å realisere. Den fokuserer på at samvirkene skal ha en sterk stilling i samfunn og marked, og være en arena for strategiske drøftinger og ­koordinering mellom landbrukets organisasjoner. NL skal være en felles interesseorganisasjon for landbruks­ samvirkene, og vil også være en nyttig møteplass for å samordne arbeidet inn mot NHO Mat og Drikke, sier Skuterud.

Fjerde største Administrasjonen har hatt dialog med NHO Mat og Drikke om ­hvilke muligheter Felleskjøpet Agri har for gjennomslag i NHO-systemet og hvordan en eventuell overgang kan håndteres når det gjelder arbeidsgiver­ spørsmål og andre tema. Ved en inn­ melding kan Felleskjøpet få full tilgang til verv og det næringspolitiske arbeidet fra og med opptakstidspunktet. Felles­ kjøpet Agri vil være den fjerde største medlemsbedriften i NHO Mat og Drikke.

«Norsk Landbrukssamvirke skal være en felles interesse­ organisasjon for landbrukssamvirkene, og vil også være en nyttig møteplass for å samordne arbeidet inn mot NHO Mat og Drikke.»

Felleskjøpet Agri er i dag medlem av Spekter, men vil melde seg ut så snart formalitetene rundt et NHO-­ medlemskap er på plass.

SAMVIRKE

#10 2018

21

KORNHANDTERING

Utreder mer effektiv kornstrøm Det arbeides nå for fullt med å gå gjennom anleggsstruktur, priser og ­betingelser og andre forhold som kan stimulere til rasjonell håndtering av kornet som strømmer gjennom Felleskjøpet. Forslag skal legges fram i vinter og endringer kan bli iverksatt fra sesongen 2019/2020.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

ENIGE OM VEIVALG: Ved å enes om overordnede veivalg er målet å gjøre det enklere å forstå og akseptere prisvariasjoner mellom geografiske områder.

22

SAMVIRKE

#10 2018

«V

erdikjede korn» har vært tema i flere omganger de siste åra.

Bakgrunnen er å sikre en kostnadseffektiv verdikjede og å stimulere til produksjon av de r­ åvarer som kraftfôr- og matmelindustrien har behov for. Dette er nødvendig for å skape rom for norsk kornproduksjon på lang sikt. Utfordringene i verdikjeden er blitt større som følge av nedgang i ­kornarealet, endret bruksstruktur og større treskekapasitet. Slik priser og ordninger er i dag får ikke Felleskjøpet dekket sine kostnader til håndtering og transport. Dette ble ytterligere forverret da staten fjernet sonefrakttilskuddet til transport av korn fra innlandsanlegg til kystanlegg.

for forretningsutvikling i Felleskjøpet Agri og daglig leder av prosjektet.

Etablert referansegruppe I sommer igangsatte Felleskjøpet et prosjekt for å utrede saken, og det er ­etablert en referansegruppe med korn- og husdyrprodusenter som støtte i ­arbeidet. Styrets føringer er at Felles­kjøpets verdikjede for korn må være økonomisk bærekraftig, som innebærer at det skal være inndekning av kostnader i alle ledd. Samtidig legges det vekt på at Felleskjøpet skal være ­konkurransedyktig i kornmarkedet, at kornvirksomheten skal støtte opp om kanaliseringspolitikken og at incentiver skal oppleves balansert og rettferdig i markedet. Utfordringen er at de ulike føringene lett kan komme i konflikt med hverandre og synliggjør hvilke ­dilemmaer en står overfor.

Komplekst Korn representerer en stor og ­kompleks verdikjede. I Felleskjøpet er det snakk om rundt femti anlegg med «stort og smått» som håndterer om lag 750 000 tonn korn i året. I tillegg er korn sentralt i landbrukspolitikken med tilhørende ordninger, interesser og avveininger.

Balansegang – Dette er krevende. Ulike hensyn må balanseres opp mot hverandre, men vi kommer ikke utenom å foreslå ­prioriteringer og anbefale noen valg.

Det er alle i prosjektet innforstått med.

Prosjektet legger derfor stor vekt på å diskutere og enes om noen grunn­ leggende prinsipper som skal legges til grunn for prioriteringer og veivalg, sier Amund Dønnum, som er prosjektleder

Dønnum er tydelig på at det også i framtida vil være prisvariasjoner mellom geografiske områder, men at det er et mål at variasjonene enklere kan forstås og aksepteres dersom de er forankret i noen overordnede veivalg.

– Jeg tror knapt det er mulig å forene alles interesser. Det avgjørende er å komme fram til effektive og rasjonelle løsninger som sikrer at verdiskapingen i norsk kornproduksjon tilfaller korn­ produsenten, og ikke i unødig stor grad går med til å dekke kostnader i varestrøm og anleggsstruktur. Det er i kornprodusentenes og landbrukets ­overordnede interesse, sier Dønnum.

de reelle ­kostnadene i varekjeden, vil ikke Felleskjøpet ha råd til å foreta de investeringer og tilpasninger som må til for å få en rasjonell og framtids­ rettet infrastruktur. Samtidig må vi arbeide for å få politisk forståelse for frakttilskudd og andre ordninger for å kunne opp­rettholde en størst mulig ­kornproduksjon, sier Dønnum.

På kretsmøtene Det har vært flere møter i referanse­ gruppa og planen er å legge fram et ­forslag for styret på nyåret. Man vil kunne informere om saken på krets­møtene, og på bakgrunn av ­utredningsarbeidet og tilbakemelding fra medlemmene vil styret trolig ferdig­ behandle saken i mars. Da er det tid til å sette i verk nye grep for kornsesongen 2019/2020. Det vil bli en nærmere vurdering av i hvilket tempo tiltakene skal iverksettes.

– Vi går gjennom alle sider av saken, sier Dønnum, som imidlertid understreker at man må ta utgangspunkt i noen grunn­ leggende forutsetninger.

– Som markedsregulator må Felles­ kjøpet følge kornprisene som avtales i jordbruksoppgjøret og fastsettes som målpriser ved våre kystanlegg. Innenfor det begrensede handlingsrommet dette gir, kan vi se på fraktsatser, prising ved lokale mottaksanlegg, godtgjørelser for lagring på gård osv. Vi må også forsøke å se nye muligheter, for eksempel om det kan være rasjonelt å stimulere til dyrking av bestemte kornarter rundt enkelte anlegg, sier Dønnum.

– Man skal ikke forvente at arbeidet vi nå gjør vil styrke lønnsomheten hos den enkelte kornbonde på kort sikt.

Men hvis vi ikke får inndekning for

«Prosjektet ­legger stor vekt på å ­diskutere og enes om noen ­grunnleggende prinsipper som skal legges til grunn for prioriteringer og veivalg.»

SAMVIRKE

#10 2018

23

DIGITALT LANDBRUK

Bondens beste beslutninger TINE og Felleskjøpet har etablert selskapet Mimiro for å utvikle digitale ­løsninger for mer effektiv og miljøvennlig matproduksjon. Først ute til å ta i bruk nye verktøy er norske melkeprodusenter som skal gi bedre grunnlag for beslutninger knyttet til driften.

Tekst og foto: Atle Abelsen

STOR FORVENTNING: Melkebonde og styreleder i TINE, Trond Reierstad, er sprekkferdig av forventning til Mimiro.

24

SAMVIRKE

#10 2018

«Vi har behov for andre typer hjelpemidler enn hva vi hadde for 20 år siden.»

T

rond Reierstad, styreleder i TINE, står i fjøset og smiler lurt. Melkebonden på S ­ øndre Hauger gård i Lørenskog er ­antakelig sprekkferdig av begeistring, men strever med å ikke vise det. Fordi han også er styreleder i TINE SA, føler han seg forpliktet til å være nøktern og forbeholden i saker der ­selskapet satser både prestisje og ­millioner. Reierstad sier at TINE har store forventninger til de mulighetene som dette moderne dataverktøyet vil gi den norske bonden.

Utvikling Alle som har fulgt med på utviklingen innen norsk industri de siste ti årene, har sett hva stordataanalyse, mønster­ gjenkjenning, maskinlæring og kunstig intelligens har gjort av underverker for kostnadsnivået og effektiviteten. Det kommer vi tilbake til. Først skal vi høre hva et par andre melkebønder sier om utviklingen i landbruket: – Vi har behov for andre typer hjelpe­ midler enn hva vi hadde for 20 år siden. Og med de ytterst kompetente ­menneskene fra TINE og ­Felleskjøpet Agri som jobber med dette, har jeg stor tro på at Mimiro kommer til å bli et veldig godt hjelpemiddel for oss melkebønder, sier Leif Ove Sørby på ­Vestfossen.

– Dette er framtida! Vi har f­ orventninger til økt lønnsomhet, mindre manuell ­inntasting og en felles plattform for alle dataverktøyene vi bruker på de ­forskjellige områdene av driften,

i­ stemmer ekteparet Kristin og Kristoffer Thonerud fra Spydeberg.

Utviklingen har skutt fart Melkeprodusenten Trond Reierstad utdyper: – Sensorene har blitt veldig mye bedre de siste årene, og gir oss svært gode og nøyaktige data fra flere områder av driften. Samtidig har utviklingen av ­datasystemer og dataanalyse skutt fart.

Han peker på at Mimiro kan ses på som en videreutvikling av dagens data­ verktøy fra TINE, som Kukontroll, TINE Bedriftsstyring, OptiFôr og Mobil Assistent. Nesten alle de rundt 8000 norske melkebøndene bruker allerede ett eller flere av disse dataverktøyene, også de uten melkerobot. De er dermed vant til å styre i alle fall deler av produksjonen gjennom digitale hjelpemidler.

– Jeg har stor tro på at norske melke­ bønder, der mer enn halvparten av den produserte melka går gjennom en melkerobot, nå er modne for å ta skrittet fullt ut over i den digitale tidsalderen. Og Mimiro er middelet, mener Reierstad.

Beta-testing Leif Ove Sørby har vært melkebonde ­siden 1988, og har erfaring med robot­ melking fra 2011. Nå er han aktuell som en av de tidlige «beta-bøndene» som skal få beta-teste den nye dataplatt­ formen før den endelige lanseringen sommeren -19.

– Før, da jeg hadde en besetning på drøyt tjue kyr, kunne jeg stort sett få oversikt over hele besetningen ved en

liten i­ nspeksjonsrunde i fjøset, og det gikk greit å ha alt i hodet. Men jeg innså snart at det ble veldig komplisert når besetningen økte til over femti, og flere folk ble involvert i drifta på forskjellige områder.

– For det første, er det veldig krevende å systematisere all informasjonen man sitter med og gjøre noe fornuftig med den. For det andre, bør all ­informasjon være lett tilgjengelig for alle som er involvert i driften. Dataverktøyene vi har i dag fra TINE er gode, men vi savner et overordnet system der alt er samlet og vi slipper å taste inn manuelt og registrere ting både dobbelt og tredobbelt.

Beslutningsgrunnlag Kristin og Kristoffer ­Thonerud i ­Spydeberg representerer den yngre generasjonen melkebønder. De har en besetning på 60 kyr og har drevet med robotproduksjon på gården siden 2015.

De vurderer også et tilbud om å bli beta-testere av Mimiro før den endelige lanseringen, og er overbeviste om at denne dataplattformen representerer framtida for dem.

– Melkeroboten gir oss veldig mye ­informasjon om hvert enkelt individ.

Vi er nødt til å ha et system som hjelper oss til å bruke all denne dataen til noe fornuftig, sier Kristoffer.

Kristin supplerer: – Våre største­ ­utfordringer som økologiske melke­ bønder, er å ha høy faglig kvalitet på det vi driver med. Vi klarer å k ­ onkurrere med produsenter som får bruke ­konvensjonelle metoder,

SAMVIRKE

#10 2018

25

MIMIRO

STOR NYTTE: Med tredve års erfaring som melkeprodusent, tror Leif Ove Sørby at norske bønder har stor nytte av å ta i bruk moderne datateknologi for å effektivisere produksjonen.

Dette er Mimiro • Et utviklingsselskap (aksje­selskap) etablert i 2018 av TINE SA og Felleskjøpet Agri SA • Er en nyutviklet digital plattform som skal samle alle relevante datasystemer og andre digitale verktøy for norske bønder • Skal sørge for en sømløs og friksjonsfri flyt av produksjons­data og annen relevant informasjon mellom bondens forskjellige digitale hjelpemidler • Skal prosessere produksjonsdata, filtrere og sørge for å p ­ resentere ­prioritert informasjon som er ­relevant for bonden i arbeidsdagen • Skal legge grunnlaget for m ­ oderne datateknologisk p ­ rosessering, også kalt kunstig intelligens. Blant annet stordata­analyse, maskinlæring og ­mønstergjenkjenning • Skal danne et «digitalt økosystem» der forskere, rådgivere og eksterne tjenesteleverandører kan dra nytte av anonymiserte produksjonsdata – om bonden ønsker det • Les mer: www.mimiro.no

26

SAMVIRKE

#10 2018

mens vi kjører et strengt regime på alt fra innsatsmidler i grovfôrproduksjonen til egen p ­ roduksjon av kraftfôr. Da må vi være minst like flinke agronomer som de konvensjonelle bøndene. Å minimere svinn og beregne nøyaktig fôrmengde er andre innsatsfaktorer det er viktig å ha stålkontroll på. Jeg har store for­ håpninger til at anbefalingene fra Mimiro vil gi oss det beste grunnlaget for egne, faglige vurderinger.

Kristoffer skyter inn at det ville være et stort skritt i riktig retning dersom Mimiro også betyr at alle systemene de bruker i driften i dag, kommer over på en felles plattform, og om systemene kan utveksle informasjon med hverandre uten problemer.

– Det ville spart oss for veldig mye arbeid, frustrasjon og bryderi, påpeker han.

Utviklet fra bunnen Mimiro-sjef Harald Volden i TINE ­forteller at dataplattformen er utviklet helt fra bunnen av, selv om det fra et brukerperspektiv skal gjenkjennes som

en videreutvikling av dagens data­ verktøy.

– Mimiro er en felles plattform der de forskjellige systemene tidligere «levde sine egne liv», sier han.

Nå skal all datafangsten fra de ­forskjellige systemene inn i samme navet, eller «huben» som datafolk kaller det, og tygges, knas og analyseres på alle bauger og kanter før det ender opp i filtrert og lesbar informasjon for bonden, og eventuelt anbefalinger om tiltak når det er nødvendig. Filtreringen er veldig viktig, og bonden skal bare se det han eller hun trenger for å treffe egne faglige ­beslutninger.

Systemet skal også registrere for ­eksempel endringer i kuas tilstand før bonden sjøl har sjanse til å snappe det opp.

All matproduksjon Utviklingsleder Bjarne Holm i ­Felleskjøpet Agri peker på at ­Mimiro har et stort potensial og et opplagt ­perspektiv for videreutvikling: – Om det går som vi håper, vil denne

VIKTIG VERKTØY: Kristoffer og Kristin Thonerud er relativt ferske som melkebønder, men tar det som en selvfølge – som nesten alle andre i den yngre generasjonen – at digitale hjelpemidler blir en viktig del av verktøykassa.

«Mimiro blir et helt unikt produkt, også i internasjonal ­sammenheng. Derfor tror vi at det vil v­ ekke stor internasjonal ­interesse.»

TROR PÅ POTENSIALET: Daglig leder Harald Volden i Mimiro (t.v.) og utviklingsleder Bjarne Holm i Felleskjøpet Agri tror Mimiro vil ha også et internasjonalt potensial når det lanseres før sommeren 2019.

dataplattformen snart også bli aktuell for de som driver med kjøttproduksjon, fjørfe, korn, gras og skog, sier han.

Alt ligger til rette for at fjørfeprodusenter, som i likhet med melkeprodusentene også er vant til digitale hjelpemidler i produksjonen, kan nyttiggjøre seg et slikt system til å predikere for eksempel eggproduksjonen ved hjelp av historiske tall. Kornprodusentene bruker også en del digitale hjelpemidler som samler inn store mengder data, for eksempel gjennom Yaras N-Sensor. Dette kan fort bli en gullgruve dersom det blir gjort tilgjengelig for stordataanalyse.

Det er også naturlig å integrere reine forretningsdata inn i et overordnet datasystem. Da kan man få full effekt av eksterne parametere som kurs- og prissvingninger og værdata.

– Mimiro blir et helt unikt produkt, også i internasjonal sammenheng. Derfor tror vi at det vil vekke stor ­internasjonal interesse. På sikt, blir det naturlig å vurdere å utnytte dette internasjonale salgspotensialet, mener Bjarne Holm.

SAMVIRKE

#10 2018

27

ORGANISASJON

– Felleskjøpet er ikke en «hvilken som helst traktorselger» – Felleskjøpet er ikke en «hvilken som helst ­traktorselger». Vi er et samvirke og premiss­ leverandør for prisen på driftsmidler. Vi besitter stor kunnskap og har økonomisk ryggrad til å ta et tak for hele landbruket når det trengs. Det er viktig for alle i næringa, sier Anders Eggen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

VIKTIG FOR ALLE: – Felleskjøpet har ryggrad til å ta et tak for hele landbruket. Andre som selger traktorer og maskiner, hverken kunne eller ville gi en halmgaranti slik Felleskjøpet gjorde i år, sier Eggen.

E

ggen ble i fjor valgt til ordfører i Felleskjøpet Agri og har det siste året fulgt konsernet fra innsiden. Han er ordstyrer på distriktsrådsledersamlinger og har møterett i styret. Melhus-bonden, som driver økologisk korn- og gras­ produksjon, rykket opp i ordførerstolen etter fire år som årsmøteutsending, samt to år som distriktsrådsleder og leder av regionutvalget i Midt-Norge. Fra disse utkikkspostene er han blitt svært opptatt av å synliggjøre Felleskjøpets betydning og verdi for medlemmene og hele land­ bruket. Det er imidlertid ikke før neste år Eggen leder årsmøtet for første gang.

– Det gleder jeg meg til, sier han.

Kort vei til styret Eggen sier det har vært veldig i­ nteressant og lærerikt å bli kjent med en stor ­samvirkeorganisasjon fra innsiden. Og han er særlig begeistret for medlems­ arbeidet.

– Jeg oppfatter at det er veldig korte ­avstander mellom de tillitsvalgte fra

28

SAMVIRKE

#10 2018

nederste lokalnivå og opp til styret. Dette setter jeg veldig stor pris på, og oppfatter at det ikke alltid er slik i sammenlignbare organisasjoner. At lokale tillitsvalgte møter styreleder og konsernsjef i en så stor bedrift flere ganger i året ser jeg som veldig positivt. Den direkte tilgang de tillitsvalgte har til å få sagt det de mener er viktig for Felleskjøpet, sier Eggen.

– For egen del må jeg si at Felleskjøpets rolle som både salgs- og innkjøpssam­ virke gjør arbeidet ekstra interessant.

Her er det både butikk og fag. Lokale tillitsvalgte holdes orientert om drifta i sitt område, og gis mulighet til å bidra.

Jeg oppfatter at det er en veldig åpen og god dialog og korte veier i alle deler av organisasjonen.

– Hører du det samme fra andre ­tillitsvalgte?

– Ja, jeg gjør egentlig det. Jeg oppfatter at medlems- og tillitsvalgtarbeidet er godt organisert og gjennomgående fungerer godt. Samlinger er godt tilrettelagt fra regionsjefer og fra medlemsavdelingen,

«Jeg oppfatter at det er en veldig åpen og god dialog og korte veier i alle deler av organisasjonen.» og tillitsvalgte og medlemmer blir tatt på alvor av styret og administrasjonen. Men vi skal være oppmerksomme på at det kan være forskjeller mellom regioner og at slike forhold er personavhengige.

Eggen peker på at han har lært mye om forretningsdriften og blitt kjent med mange flinke kolleger og ansatte over hele landet.

– Det har stor verdi og er en betaling i seg selv. I tillegg er Felleskjøpet en aktør som lyttes til i landbruks- og nærings­politikk. Det er sånt som gjør det ­interessant å være tillitsvalgt, sier han.

Saker på riktig arena – De siste par åra har det vært en ­gjennomgang av medlemsarbeidet.

Hva legger du vekt på når det gjelder de tillitsvalgtes oppgaver og roller?

– Det er viktig å skille mellom hvilke

arenaer en skal benytte for å ta opp ulike saker. Lokale saker bør håndteres i lokale fora, mens en i distriktsrådssamlinger, sentrale tillitsvalgtsamlinger og årsmøte bør konsentrere seg om de større linjene og strategi. Mobillommer på FK-dressen og spenegummi trenger ikke være saker på årsmøte, sier Eggen. Han tar likevel noen forbehold.

– Slike saker kan i noen tilfeller, uten at jeg kjenner til det, være tegn på at de ikke er blitt svart ut i organisasjonen. Jeg har også stor forståelse for at tillitsvalgte har fått med seg beskjed «hjemmefra» om saker de skal ta opp på årsmøtet.

Det må vi ha respekt for. Poenget mitt er at jeg har respekt for behovet for

å ta opp både «små og store» saker, men at en gjør en vurdering i forkant og ikke ­bruker for mye av årsmøtet til ­problemstillinger som burde kunne løses på lavere nivå i organisasjonen.

– På neste årsmøte sitter du på ­ordførerplassen og skal styre dette?

– Vi ser litt på hvordan årsmøtet og årsmøtedebatten best kan organiseres for å ivareta ulike behov, ikke minst å legge til rette for at de tillitsvalgte på en god måte kan drøfte Felles­ kjøpets utvikling. Dette er alltid en balansegang. For øvrig må jeg si at ordfører­rollen i ­organisasjonen er interessant. Jeg forsøker å følge med

SAMVIRKE

#10 2018

29

ORGANISASJON

styret og administra­sjonen, og tar ikke ­nødvendigvis alt for «god fisk».

Den demokratiske stigen – Hvordan kan de tillitsvalgte best bidra strategisk til Felleskjøpets utvikling?

– Det handler om å samle erfaringer fra lokalnivået og sortere disse gjennom arenaer som distriktsrådsledermøtene.

Vi må bruke medlemsorganisasjonen helt fra lokalplanet, og de tillitsvalgte må formidle medlemmenes innspill til distriktsrådslederne som tar dem med til distriktsrådsledermøtet, for der møter vi representanter for styret og konsern­ ledelsen. Dette beskriver selvsagt en ideell verden, den demokratiske stigen i Felleskjøpet, men vi må bruke den­ ­bevisst og aktivt for at medlemsinn­ flytelsen skal være reell. Som tillitsvalgt har du en stemme på vegne av eierne og mulighet til å påvirke. Felleskjøpet er en organisasjon hvor jeg føler det er korte linjer og hvor de tillitsvalgte blir hørt.

Det fascinerer meg med organisasjonen og er en stor drivkraft til å gjøre en inn­ sats som tillitsvalgt.

En av Eggens kjepphester er arbeidet i de lokale valgkomiteene.

– Det er viktig at komitemedlemmene er sin oppgave bevisst, som er å skaffe flinke tillitsvalgte som er interessert og har tid. For å kunne gjøre det, må de vite hva de skal tilby. Å være kretsens tillits­

valgte handler ikke bare om å møte på årsmøtet. Det er en jobb ­gjennom hele året som gjør oppgaven mye mer ­interessant. Jeg klandrer ikke de ­enkelte valgkomitemedlemmene, men ­oppfordrer til en bevisstgjøring av denne oppgaven i organisasjonen, sier Eggen.

«Det handler om å fortelle at Felleskjøpet er en viktig organisa­ sjon for de aller fleste i landbruket.»

Ingen «hvilken som helst» – Hvordan kan de tillitsvalgte bidra til lokal oppslutning om Felleskjøpet?

Det handler om å fortelle at ­Felleskjøpet er en viktig organisasjon for de ­aller fleste i landbruket. Vi er en viktig ­premissleverandør når det gjelder priser på d ­ riftsmidler, og bedriften besitter voldsomt mye kunnskap på mange områder. Felleskjøpet er en o ­ rganisasjon som har mye i seg. Vi er bondens ­partner, rett og slett. Organisasjonen er svært framoverlent når det gjelder å være med på utviklingen i landbruket, som Mimiro-prosjektet sammen med TINE. Felleskjøpet har også økonomisk ryggrad til å ta et tak for hele landbruket.

Et eksempel er halmgarantien som ble gitt i år. Dette er det ikke alle andre som selger traktorer og maskiner, som kunne eller ville gjort. Det handler om god styring gjennom mange år, lang­ siktige og gode strategiske valg, og det er en honnør til flinke ansatte i alle ledd.

Dette er det viktig at vi tillitsvalgte får fram så den enkelte gårdbruker forstår at F ­ elles­kjøpet er så mye mer enn en «hvilken som helst» selger av kraftfôr og maskiner.

– De kan være aktive i lokalmiljøet og promotere Felleskjøpet – ikke bare som en «hvilken som helst traktorselger», men som samvirkeorganisasjon. Jeg ­mener det er viktig at vi tillitsvalgte synliggjør og driver opplysning om samvirke, samvirkeideen og grunnen til at vi har samvirkeorganisasjonene.

GLEDER MEG: – Jeg gleder meg til å lede Felleskjøpets årsmøte i 2019, sier Anders Eggen.

30

SAMVIRKE

#10 2018

Søyas favoritt FORMEL Sau

God allround blanding.

Kan brukes fra innsett til beiteslipp, også for para lam. Proteininnholdet tilpasses iht behovet til dyra gjennom året.

FORMEL Sau Ekstra

Til bruk i besetninger med ekstra høyt lammetall, og ønske om høg melkeproduksjon. Brukes fra 6 uker før lamming til beiteslipp.

FORMEL Sau Intensiv

Kraftfôr med høyt fiberinnhold. Aktuell i besetninger med lite grovfôr, og i besetninger med intensiv kraftfôrfôring etter lamming. Fra innsett til beiteslipp.

Har du spørsmål om kraftfôr og fôring, ta kontakt med din lokale fagkonsulent

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

FORMEL Søyas favoritt_A5_210 x 148_Sept-2018_FKA.indd 1

29.10.2018 22:32:57

Mot i brystet, vett i pannen,

stål i ben og armer!

Jerntilskudd til smågris Smågrisen blir født med liten jernreserve som dekker kun jernbehovet de første 2-3 levedagene. Melka til purka inneholder også lite jern og dekker kun 10% av smågrisens behov.

Jerntilskudd fra Felleskjøpet • Pluss Jernstarter. Pasta som gis rett i munnen første levedøgn.

• Pluss Tørt Jerntilskudd. Fra 2. levedøgn til avvenning.

• Pluss Flytende Jerntilskudd. Fra 1. levedøgn til avvenning.

• Pluss Smågristorv. Fra 2. levedøgn til avvenning.

De fleste bakterietyper som kan gi infeksjoner hos smågris er avhengig av jern for å leve. Det anbefales å avslutte jerntilførsel til smågris ca. 4 dager før avvenning.

...slike griser, det vil gamle Norge ha!

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Smågris_jernilskudd_184x127_FKA.indd 1

SAMVIRKE

18.10.2018 08:51:56 #10 2018 31

BUTIKK I NY DRAKT

Utvidet Holstad-­butikken med hagesenter På avdeling Holstad, Akershus, var det storstilt åpning av ny butikk med hagesenter 1. november. Konsernsjef John Arne Ulvan, divisjonsdirektør Retail Johan Baklund og butikksjef Anne-Karin Brekke Sneis smilte bredt på åpningsdagen da flere hundre kunder møtte opp for en god handel.

Tekstog foto: Oddrun Karlstad

ÅPNET: John Arne Ulvan (f.v.), Anne-Karin Brekke Sneis og Johan Baklund var glade for at butikk og hagesenter på avdeling Holstad endelig kunne åpne.

32

SAMVIRKE

#10 2018

1

3

2

4

1 BUTIKK OG HAGESENTER: Slik ser inngangspartiet til den nye butikken ut. 2 LANG KØ: Salget i butikken gikk unna. Her er det butikksjef Anne-Karin som betjener en kunde. 3 KATTEFÔR: Kari Tofteberg tar i mot betaling fra en kunde som kjøpte kattefôr. 4 SNART JUL: Også juledekorasjoner er på plass i butikken.

O

mbygging med utvidelse har pågått over noen måneder og kundene strømmet til å for å handle. Mange sto i kø lenge før kl. 10, og med kaffe og marsipankake gikk handelen unna.

Skal skape god drift – Vi skal fortsette utviklingen med å bygge om slik at flere av våre butikker også får helårs hagesenter i tillegg. Her skal vi skape god drift med vårt vare­ utvalg av kvalitetsprodukter, fremholdt Ulvan i sin åpningstale.

– I tillegg skaper vi mer bondenytte for bonden, mens forbrukeren vil finne tids­ riktig og godt vareutvalg i denne typen butikker, sa Ulvan.

Drar kunder til Felleskjøpet Johan Baklund var helt klar på at ­butikkene med hagesentre vil dra enda flere kunder til Felleskjøpets butikker.

– Med denne typen butikker bidrar vi til at driften av våre butikker får flere ben å stå på. Utvalget i butikkene skal basere seg på så langt som mulig norske

­ rodukter. Her på Holstad ser vi et p vekst­område og det skal resultere i økt salg. Vi har stor tro på hagesentrene våre og hvordan vi kombinerer dem med vanlig butikkdrift. Så skal vi fort­ sette med noe sesongdrift for hage- og sommermøbler ved noen av våre andre avdelinger, påpekte Baklund.

Endelig åpning Butikksjef Anne-Karin Brekke Sneis var tydelig stolt over den nye butikken som hun og kollegene skal betjene. Butikk og hagesenter er på nær 3000 m2, og i tillegg er det lagerplass på 300 m2.

– Byggeprosessen har vært en spennende tid, og endelig kan vi i dag ønske alle kunder velkommen. Alle ansatte har stått på i lang tid – både med å holde driften vedlike i «gammelbutikken», mens det nye bygget har kommet til.

Nå er vi glade for at vi kan ønske alle våre kunder velkommen til ny butikk og hagesenter, forteller Anne-Karin Brekke Sneis. I alt er det syv ansatte som betjener butikk/lager og en med ansvar for hagedelen.

Her finner du Felleskjøpets hagesentre: • Kløfta • Trondheim • Bø i Telemark • Holstad • Stryn • Mosjøen

SAMVIRKE

#10 2018

33

INNENDØRSMEKANISERING

Setter standarden for framtidas melkeroboter DeLaval sin modell VMS V300 er en ­viktig støttespiller for melkebonden inn i den ­digitale tidsalderen. Tre roboter var satt opp på Agroteknikk til stor interesse fra besøkende.

Tekst og foto: Atle Abelsen

M

ed DeLaval sin nye versjon V300 legges blant annet grunnlaget for nye, digi­ tale verktøy og ­funksjoner som vil bli viktige hjelpemidler for framtidas melkebonde.

– Sensorer skal være mer enn bare ­indikatorer. De skal gi nøyaktige måleverdier som datasystemene og melkeprodusentene skal kunne nyttig­ gjøre seg, sier produktsjef Einar Iversen hos DeLaval Norge, og understreker: – Sensorteknologiene har gjort store framskritt siden vi først kom på ­markedet med dagens robotsystemer for over tjue år siden.

Tatt med det beste fra Classic Iversen forteller at den nye m ­ odellen ikke slår beina under den forrige, ­«Classic».

– I V300 har vi tatt med oss det beste fra Classic, som fortsatt er en veldig god melkerobot og som gjør jobben på en glimrende måte og har visse muligheter for oppgradering. Likevel mener vi at V300 er et betydelig teknologisk sprang, sier han og begrunner det slik: – V300 har mulighet for verdens eneste

34

SAMVIRKE

#10 2018

nøyaktige celletallsregner (OCC) for å registrere celletall i melka. OCC bidrar til redusert bruk av antibiotika og generelt holde kostnadene under kontroll. Dette krever nøyaktige sensorer.

Kan utstyres med BCS VMS V300 kan også utstyres med DeLaval sitt holdvurderingskamera BCS, noe som gir bonden kontroll med holdet til kua.

– Med riktig informasjon om kuas hold gjennom hele laktasjonen kan bonden og eventuelt rådgiveren holde styring selv. Om kua melker godt, men ­kanskje er i litt for godt hold, kan man ikke uten videre kutte i kraftfôret. Da må ­andre tiltak vurderes i tillegg for å få ned ­holdet. sier Iversen. Han peker også på at det er naturlig at kua svinger i holdet under laktasjonsperioden.

– Dette holder systemet oversikt over, men det er bonden og eventuelt råd­ giveren som må ta avgjørelsene, sier han.

Formidabel interesse Samvirke treffer Iversen på Agroteknikk på Lillestrøm. På dette tidspunktet har Felleskjøpet og DeLaval allerede fått 55

bestillinger på V300, og mange flere enn det er solgt.

– Interessen har vært formidabel. Om lag 15 av de 55 bestillingene er roboter som skal erstatte den eldre Classic-­modellen.

V300 har stort sett samme mål som Classic, så det er relativt enkelt å skifte.

Det trengs ikke noen tilpasninger eller modifisering av produktet. Om et nytt fjøs er planlagt med den eldre modellen, kan den nye monteres uten å gjøre noen endringer, påpeker Iversen.

Rundt 1/4 av landets ca. 8000 melke­ bønder har i dag melkerobot, noe som representerer mer enn 40 prosent av den samlede melkeproduksjonen.

Dermed er Norge kanskje det landet i verden med høyest andel robotisert melke­produksjon. DeLaval er her, som i Europa for øvrig, markedsledende. Ca. 1300 melkeroboter i norske fjøs er de blå fra DeLaval.

Solide forbedringer Den nye melkeroboten skal ha opptil 99 prosent treffsikkerhet med ­spenesprayen, ekte fjerdedelsmelking, 10 prosent høyere kapasitet, 99,8 prosent

Vegard Braate, sjef for innendørsmekanisering i Felleskjøpet (t.v.), og produktsjef Einar Iversen, DeLaval Norge, merker stor interesse for den nye melkeroboten V300.

treff­sikkerhet ved påsett, 50 prosent raskere påsett, potensial for mer melk og lavere driftskostnader.

– Viktigst for oss og kundene er e­ kstremt høy driftssikkerhet, samt enkle og kostnadseffektive ­vedlikeholdsrutiner.

Vi har svært gode erfaringer med driftssikkerhet fra Classic-modellen, og det er rimeligere å ha service på V300. Kundene vil merke det ved at det forebyggende vedlikeholdet 2–3 ganger årlig er mer kostnadseffektivt. Det har vi klart ved å designe melkeroboten slik at kritiske deler og komponenter har fått en mer logisk plassering, og flere nye og servicevennlige deler på V300.

Vårt service­apparat har god dekning i hele Norge med ca. 100 serviceteknikere fordelt på 13 vaktlag, tilgjengelig døgnet rundt, alle dager inkludert julaften og 17. mai. Om det skjer noe uforutsett, kan de aller fleste problemene løses online.

Om ­nødvendig, er vi klare til å rykke ut.

Raskere påsetting Iversen mener det er tre hovedpunkter der V300 skiller seg fra forgjengeren.

– InSight, et nytt spenelesingssystem, bygger på en svært avansert ­kombinasjon

av kamera, altså maskinsyn, og ­avansert programvare. Bonden trenger ikke «lære» systemet hvor juret og spenen befinner seg. Det finner roboten ut helt av seg selv. Dermed reduseres tiden fra kua går inn til melkingen starter.

Det andre er forbehandlingen med en separat spenekopp, kalt PureFlow.

– Både behandlingen av spener før påsett og ikke minst etter endt melking er forbedret på V300. I Norge bruker rundt 60 prosent av bøndene spenespray.

Denne maskinen har redusert spillet til nær null, og forbruket av kjemikalier etter melking til et absolutt minimum.

Det tredje handler om et forbedret bruker­grensesnitt i lys av den ­teknologiske utviklingen siden slutten av 1990-tallet. Stikkord: Smarte telefoner og nettbrett. Dette kaller de InControl.

– Vi har apper og programmer til smart­ telefoner og nettbrett med all informa­ sjon og betjening tilgjengelig som gjør at bonden kan bevege seg fritt og ha full kontroll via telefonen eller «padda». Det kan også være hensiktsmessig om det for eksempel er et dyr som trenger ­spesiell omsorg, eller må melkes manuelt, avslutter Einar Iversen.

«Interessen har vært formidabel.

Om lag 15 av de 55 ­bestillingene er ­roboter som skal ­erstatte den eldre Classic-modellen.»

SAMVIRKE

#10 2018

35

KRAFTFÔR

Full kontroll på råvaretilgangen Nils Bjellum og Kai Funderud hos Felleskjøpet Agri gjør en viktig jobb.

De overvåker det globale fôrråvaremarkedet, og sørger for å kjøpe inn det som trengs.

Tekst og foto: Geir Fjeld

E

tter hvert som fôrkrisen ble et faktum i Sør-Norge har mange bønder uttrykt en viss usikker­ het rundt råvaresituasjonen for kraftfôr. Vi kan herved berolige alle som er avhengige av å bruke mer kraftfôr i vinter: Innkjøpsleder Bjellum og råvaresjef Funderud, med god hjelp av Felleskjøpets innkjøpsteam, har full kontroll på situasjonen.

Skjønte tidlig – Jeg er bonde selv, og jeg skjønte ganske tidlig at det kom til å bli noen utfordringer i år, forteller Bjellum.

– Etter at jeg hadde sådd i mai, kom det ikke en dråpe regn på tre-fire uker. Det var jo nødt til å få noen konsekvenser.

Allerede i overgangen mai/juni begynte innkjøperne hos Felleskjøpet å forespørre på mais og hvete. Det var ikke mange selgere på dette tidspunktet, og

STORT BEHOV: Det er et stort behov for å importere fôrhvete da den norske avlinga er lav. (Foto: Håvard Simonsen).

36

SAMVIRKE

#10 2018

man fikk bare dekket inn litt av det man hadde behov for.

– På dette tidspunktet var det ennå litt for tidlig til at man skjønte at det ville bli utfordringer også nedover i Europa. Da vi kom til slutten av juni og 2. slåtten her hjemme feilet, begynte vi for alvor å bli bekymret.

Hentet fiberråvarer – Fra dette tidspunktet var vi på en måte

i alarmberedskap, og det ble gjort flere grep for å skaffe til veie fiberråvarer som grovfôrerstatning, minnes Bjellum.

Prisene hadde på dette tidspunktet enda ikke gått opp, og FKA-innkjøperne fikk dekket hele årsbehovet for lusernepellets (fiberrik gresspellets). Det ble også kjøpt inn roesnitter, noe som er uvanlig på dette tidspunktet, og det ble kjøpt inn kli.

Spent på prognosene – Det er den norske avlinga som ­bestemmer hva vi må skaffe og hvor mye, sier Kai Funderud.

– Etter det vi vet så langt er årets norske avling på ca. 50% av foregående år. Men det kommer en oppdatert prognose i midten av november, og denne vil gi oss noen klare indikasjoner på hva vi må gjøre videre, påpeker han. Se sak side 47.

To-tre uker senere gikk prisene i været, og en hel del råvarer ble umulige å få tak i. Nedover i Europa hadde man også nå skjønt alvoret – at det var snakk om en krisesituasjon. Prisene på flere råvarer nådde sitt høyeste nivå i starten av august, men det hele roet seg mot slutten av måneden, og prisene begynte å nærme seg et mer normalt nivå.

Det er et stort behov for å importere fôrhvete, da den norske avlinga er lav.

Men det vi i realiteten får er møllehvete, noe som gir et bedre næringsinnhold.

– Et annet interessant faktum er at det norske kornet har 20% høyere protein­ innhold, som følge av den tørre og varme sommeren. At proteininnholdet går opp ved lav avling er vanlig, men så høye verdier kan jeg ikke huske å ha sett, sier Funderud.

– Dette betyr at vi vil kunne bruke mindre soya og raps i vinter, sier de to erfarne råvareinnkjøperne.

Russland, Ukraina og USA Gode avlinger av både korn og mais i Russland og Ukraina bidro til å jevne ut og stabilisere situasjonen.

– Sammen med Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) kjøpte vi inn en stor skipslast på nesten 30 000 tonn med mais fra Ukraina, forteller Bjellum.

For proteinråvarer ser det også bra ut, med veldig gode soyaavlinger i USA. Som følge av dette har prisene på soya falt den siste tiden.

Fullt kjør – Vi må regne med at det blir mye ekstra arbeid og fullt kjør hos oss helt frem til neste norske avling er klar, sier Funderud, og fortsetter: – Og neste sesong vet vi jo heller ikke så mye om enda. Vi starter på en måte med blanke ark hvert år, og det er dette som gjør innkjøpsjobben så interessant og spennende.

Rundt om i landet er det forskjeller på hvor mye bygg og havre det er, og her har innkjøperne vært tidlig på med å dekke inn fra utlandet. I Midt- og Øst­ landet ser man ut til å ha omtrent det man trenger av bygg, mens på Vestlandet vil de komme til å bruke importbygg i vinter.

– Vi fikk jo også en situasjon i sommer da grovfôret sluttet å vokse, hvor mange bønder valgte å slå både bygg og havre som grovfôr. Dette går naturlig nok ut over det totale volumet av disse korn­ sortene, og det er også en usikkerhet vedrørende dette i de prognosene vi har fått hittil.

Litt om gangen De forteller videre at det er en utfordring med lagerplass i Norge, som gjør at man ikke kan ta inn alt på en gang.

– Derfor vil det være en vedvarende situasjon, med mer arbeid enn normalt for oss alle på innkjøp. Men det er altså ingen grunn til bekymring. Verdens­ handelen vil redde oss, og vi vil få tak i det som trengs for å holde folk og fe oppegående gjennom vinteren, avslutter Kai Funderud.

VIKTIG JOBB: Nils Bjellum og Kai Funderud gjør en viktig jobb på innkjøp av råvarer til kraftfôrproduksjonen.

På storskjermen bak ser vi hvordan prisen på soya har utviklet seg de siste månedene.

«En fôrprøve vil ikke gi en total oversikt, men er et godt ­utgangspunkt for planlegging av årets innefôringssesong.»

SAMVIRKE

#10 2018

37

ØKOLOGI

GOD DIALOG: Isabel Vangen og Kamilla Hansen Hauan (t.v.) har god dialog i det daglige. – Det er viktig å ha rådgivere som man er på bølgelengde med, sier Vangen.

Økologisk melk i Nord-Troms?

– Ja, det er mulig Ved Reisa-elvas bredder i Nord-Troms driver Isabel Kanutte Vangen med økologisk melkeproduksjon. Med fast jobb som sykepleier i tillegg har hun nok å henge fingrene i.

Tekst og foto: Geir Fjeld

38

SAMVIRKE

#10 2018

V

i møter Isabel Vangen i fjøset på gården en høstdag tidlig i november. Grovfôret er ­berget for lenge siden – kuldegrader og snø lar vente på seg. Vangen har vært gjennom en «helvetesuke» med nødslakt og trøbbel med fjøsets vannforsyning, men er ­likevel ved godt mot.

Med oss på besøket er ­fagkonsulent og fôrrådgiver hos Felleskjøpet Agri, ­Kamilla Hansen Hauan. V ­ angen og Hauan har jevnlig kontakt, og ­kommunikasjonen går knirkefritt.

– Grunnen til at vi er så godt på bølge­ lengde kan være at vi er av samme ­generasjon, sier Vangen. – Jeg o ­ pplever at Kamilla har god forståelse for hvor jeg er i livet, og hva som er mine ­utfordringer. Økologisk etter far Vangen overtok drifta etter sin far Henry Vangen i 2014, og det var faren som i sin tid la om til økologisk drift.

– Prosessen med omlegging startet vel i 1998, og det har vært økologisk drift siden 2011, minnes faren.

Han kan fortelle at han ble møtt med

skepsis både hos andre bønder og hos rådgivere den gangen. Blant annet ble det hevdet at han ville få trøbbel med å etablere kløver i enga, men det viste seg at det gikk bedre enn hva som ble påstått.

I dag har Vangen 23 melkekyr, og melkekvote på 121 000 liter. Fjøset er moderne, med melkerobot fra DeLaval som hun er meget godt fornøyd med.

Etter sju år med økologisk drift har far og datter Vangen gjort seg noen erfaringer, og lært ett og annet om denne måten å drive på.

Inspirerende og motiverende Isabel Vangen syns det er ­inspirerende og motiverende å drive bærekraftig ­økologisk, basert på rene lokale ressurser.

– Vi merker ingen åpenbare ­ulemper med denne måten å drive på. Det er ingen spesielle utfordringer med logistikken. Vi får det vi trenger når vi trenger det, blant annet med god hjelp fra Felleskjøpet, sier hun og kikker bort på Felleskjøpets rådgiver.

– Det økologiske kraftfôret som Vangen bruker produseres jo i Sør-Norge. Vi skiper oppover storsekker, som deretter

blir sprettet før fôret blir fordelt ut til produsentene, forklarer Kamilla Hansen Hauan.

Ikke mottak for øko-melk – På grunn av at det er ganske få ­produsenter av økologisk melk her oppe så er det ikke separat mottak for øko-melk. Dermed går vår økologiske melk inn i samme mottak som den ­konvensjonelle, sier Vangen.

Hun mener likevel at det ikke føles ­meningsløst å produsere økologisk, selv om melka til syvende og sist havner i prosess sammen med den ­konvensjonelle.

– Nei, det føles både riktig og menings­ fullt at vi har produsert vår melk på en renest mulig, bærekraftig måte. I fremtiden vil det sannsynligvis bli slik at også de som driver konvensjonelt må klare seg med mindre sprøytemidler og kunstgjødsel, og da vil de som driver økologisk i dag ha mange gode råd og tips til kolleger som må tenke nytt.

Bonden og systemet Den engasjerte øko-produsenten fra

MENINGSFULLT: Den økologiske melka fra Vangens kyr leveres inn sammen med konvensjonell melk.

Like fullt mener Isabel Vangen det er meningsfullt å produsere økologisk.

Hjelp å få Visste du at Norsk Landbruksråd­ givning (NLR) tilbyr krisebistand – altså hjelp, støtte og noen å prate med hvis du kommer opp i en akutt kritisk psykisk tilstand? Du kan lese mer om tilbudet på www.hms.nlr.no.

SAMVIRKE

#10 2018

39

ØKOLOGI

Nordreisa ønsker å sette fingeren på noe hun mener er en skjevhet i «systemet» rundt bonden.

– Hele systemet rundt bønder og norsk matproduksjon er basert på fag, logistikk og praktisk-tekniske løsninger. Den underliggende målsetningen hele veien er at alle skal tjene penger på bonden. Og dette er alle aktørene, også Felleskjøpet, ganske gode på. Men hva med bonden?

Hennes poeng er at bonden på mange måter blir sett på som en innsatsfaktor i leverandørenes næringskjede, og man glemmer at bønder er mennesker av kjøtt og blod. Bønder er like f­ orskjellige

som mennesker alle andre steder i ­samfunnet.

Psykisk helse Som utdannet sykepleier er Isabel Vangen over gjennomsnittlig opptatt av bønders psykiske helse, og hun har også holdt foredrag om temaet.

– Mange bønder er mye alene, og kanskje også ensomme på jobb. Mange kjenner kanskje litt ekstra på utfordringene i hverdagen, uten at noen oppdager det.

Her har jeg lyst til å utfordre de store aktørene som for eksempel TINE og Felleskjøpet: Kan man i større grad få inn

«den menneskelige faktor» i måten som rådgivere og konsulenter forholder seg til bonden på?

Vangen mener at konsulenter og råd­givere bør skoleres til å bli bedre ­menneskekjennere, og ta seg tid til å spørre «Hvordan har du det?» når de er i kontakt med bonden. Hun har mange tanker om hva som kan gjøres, og blir hektisk engasjert når hun prater om temaet.

– Jeg tar mer enn gjerne en tur sørover for å prate med Felleskjøpets ledelse om dette, avslutter den engasjerte bonden fra Nord-Troms.

«Mange bønder er mye alene, og kanskje også ­ensomme på jobb. Mange kjenner kanskje litt ekstra på ­utfordringene i hverdagen, uten at noen oppdager det.»

STAS MED KALVER: Yngste datteren Karla-Maria synes det er stas å besøke kalvene i fjøset – og alt tyder på at kalvene også setter pris på besøk.

40

SAMVIRKE

#10 2018

FAG PLANTEKULTUR

Enklere gnagerbekjemping i landbruket Nå kan de som driver landbrukseiendom bruke noen av de rotte- og musemidlene som kun var forbeholdt godkjente skade­ dyrfirmaer. Felles­kjøpet har sammen med Norges Bondelag og Gartnerforbundet ­jobbet for denne ordningen i mange år.

Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

NYTT PRODUKT: Klerat voksblokker er ett av de nye produktene som bønder med tilleggsautorisasjon kan bruke.

H

ar du plantevernsertifikat kan du ta ett tilleggskurs slik at du kan bruk enkelte gnagermidler på egen og leid landbrukseiendom.

Autorisasjon for bruk av rottemidler Tilleggskurset som kreves vil i hovedsak bli holdt i regi av Norsk Landbruks­ rådgivning. Det er utdannet 25 kurs­ instruktører, og de første kursene vil være i desember. Kurset er på minimum 5 timer og avsluttes med en eksamen.

Gjennom kurset vil deltakerne få opp­ læring i sikker bruk av gift og den mest effektive måten å bruke dette på. Det blir vektlagt alternativ bekjempelse og forebygging i kurset. Det er også tema om dyrevelferd og smitte. I tillegg undervises det om bruk av gnagermidler og hvordan det kan gjøres med minst mulig risiko for omgivelsene, for eksempel ved bruk av åtestasjoner av god kvalitet.

Mus og rotter gjør skade på bygninger og materiell, og øker risiko for s­ predning av ulike sjukdommer. Når bøndene har mulighet til bekjempelse selv er det

muligheten for å få en sikrere og bedre kontroll med mus og rotter.

Produkter Felleskjøpet har tatt inn to ulike ­produkter. Klerat rottegift som fås i 3 kg spann med voksblokker, og Grain’Tech i 8 kg spann med poser på 50 g.

Begge produktene inneholder en 2. generasjons antikoagulant (hindre blod å koagulere), og er «singel feed» – dvs. at ett måltid av giften har tilstrekkelig dødelig effekt på rotter og mus.

Klerat voksblokk kjenner vi fra før da den var tillatt før nytt regelverk kom i 2015.

Voksblokkene tåler fuktighet godt og legges i åtestasjoner ute.

Grain’Tech rotte- og musegift består av poser inneholdende 50 g korn med gift.

Posene er laget av en spesiell film med lukt som tiltrekker seg mus og rotter, og som frister dem til å gnage hull på posen og spise åtet. Porsjonsposene beskytter åtet mot fukt og annen ytre påkjenning, og man unngår at åtet blir spredd unødig.

Posene er enkle å legge i egna åtestasjoner som du får hos Felleskjøpet.

Produkter som er tillatt å bruke for de med tilleggsautorisasjonen i gnager­ bekjempelse, skal ha følgende tekst på etiketten: «Kun for godkjente skadedyr­ bekjempere og andre personer med særskilt autorisasjon».

Ansvar De aktive stoffene i antikoagulerende muse- og rottemidler har betenkelige helse- og miljøegenskaper. For å redusere risiko ved bruk av produkter med disse stoffene er det restriksjoner på bruk av disse midlene.

Nå som bøndene kan bruke gift på egen­ hånd fører det til en bedre og hyppigere kontroll av åtet og fjerning av kadaver.

Dette er en spesialordning for bønder og som er kommet i stand etter mye arbeid.

Derfor er det veldig viktig at bekjempelsen skjer i henhold til regelverket, og ikke misbrukes.

Dersom det oppdages feil bruk eller manglende oppfølging vil dette føre til at de som har fått autorisasjon vil miste autorisasjonen både for skadedyr og plantevernmiddel.

SAMVIRKE

#10 2018

41

INNEFÔRINGSSESONG

SJEKKER RUNDBALLEN: Helge Aas og Ingrid Strømstad tar en titt på en av rundballene som Aas fôrer med for øyeblikket.

Kvaliteten kunne vært bedre, mener Aas. Graset er langt kommet i blomstring og frøsetting.

Fôring med halm – også til småfe Fôrkrisa i sør denne sesongen fører til at også småfe­ produsenter må tenke alternativt. Samvirke har vært på besøk hos sauebonde Helge Aas på Eidsvoll for å få noen gode tips.

Tekst og foto: Geir Fjeld

42

SAMVIRKE

#10 2018

H

elge Aas har erfaring med bruk av halm til sau fra tidligere år, og han har ikke noe i mot å dele av sin kunnskap. Ingrid ­Strømstad er fagsjef drøv hos Felles­ kjøpet Agri (FKA), og det er hun som har tatt ­initiativet til møtet hos Aas denne høstdagen.

– Man kan vel si at Aas er godt over ­middels interessert i grovfôr, sier Strømstad. Derfor er det faglig nyttig for oss i FKA å høre hva han tenker om en krevende sesong.

Noen år siden sist – Nå er det riktignok noen år siden dette var en aktuell problemstilling for meg, da jeg vanligvis har nok grovfôr, sier Aas ettertenksomt. – Men en ekstrem sesong krever at jeg må ta i bruk halm for å komme i mål.

KVALITET ETTER BEHOV: De søyene som har behov for det går på grovfôr av høy kvalitet i fjøset, før de skal over på halm senere i vinter.

Og det er ikke få dyr den erfarne saue­ bonden trenger å berge fôr til: I ­skrivende stund har han 245 dyr med stort og smått, hvorav noen lam som skal leveres før v ­ interen setter inn for alvor.

– Sauen spiser litt selektivt. Altså, den «plukker» utvalgte munnfuller i større grad enn å bare ete alt den blir servert, påpeker bonden.

– Jeg må nok regne med at en del av ­halmen ikke blir spist. Kanskje så mye som en fjerde­del? Men jeg har tallefjøs, og den halmen som ikke blir spist vil inngå som strø.

«Vit hva du fôrer med!»

– Det er av største viktighet at du vet hva du fôrer med. Man må vite hvor mange fôrenheter (FEm) man har å f­ ordele. ­Derfor må det tas fôrprøver av det grovfôret man faktisk har fått inn i år, slik at det blir lettere å prioritere riktig, sier Aas. Bonden på Eidsvoll venter fortsatt på noen fôrprøver – men alt i alt er han tålelig fornøyd etter at sisteslåtten var tatt.

– Alt tyder på at jeg har nok godt grovfôr til lam, og sannsynligvis til magre dyr som trenger noe ekstra. Det blir i hoved­ sak de voksne søyene som skal fôres med halmen, og så vil jeg spare av det beste grovfôret til det blir behov for det.

Tørt og fint, men bra?

– Det er en del bønder som tar litt lett på det med analyser og fôrenheter, påpeker Strømstad.

– Jeg hører ofte når jeg er ute på besøk at «grovfôret er bra, det er tørt og fint».

Men tørt og fint er ikke det samme som at det har høy fôrverdi. Heller ikke at «det lukter godt» er noen garanti for at det er bra, sier hun.

PRØV Å UNNGÅ NEDSLAKTING: Søyer i godt hold på beite hos Aas enn så lenge. Ikke slakt ned mer enn du hadde planlagt, hvis du kan unngå det. Færre dyr vil gi et inntektstap i to år fremover, fremholder Helge Aas.

Sauebonden på Eidsvoll har ammoniakk­ behandlet halmen han skal bruke – og dette øker fôrverdien betydelig. Halm som er behandlet på denne måten beregnes opp mot 0,68 FEm, i følge ­fagsjefen fra FKA. – I år har det blitt slått til grovfôr på enger som har stått urørt i mange år. Jeg har en mistanke om at behandlet halm kan være bedre i fôrverdi enn dårlig gras, sier Aas. Må tenke baklengs – Vi sauebønder må på mange måter tenke baklengs på grunn av lamminga.

Søyene må få det beste fôret når det er behov for det. Avhengig av situasjonen på det enkelte bruk kan man starte med halmen allerede nå, og ikke være redd for å kompensere med kraftfôr, sier Aas.

begynne med halmen sånn ved nyttårs­ tider, og så gå over til bedre grovfôr når det er påvist drektighet og de går inn i høydrektighetsperioden.

– Så blir det også bare å kjøre på med kraftfôr, nok til at søyene er i godt hold til lamminga. Søyene skal gjerne ha litt fett – da de er gode til å «melke av holdet».

Kjøp fôr – ikke slakt ned Helge Aas har følgende klare oppfordring til andre bønder som driver med småfe: – Bruk årets avlingsskadeerstatning til å kjøpe fôr. Ikke slakt ned hvis du kan unngå det. Å slakte ned vil kun gi en kortvarig gevinst, ved sparte fôrutgifter.

Bøndene må huske på at ved å ­redusere besetningen vil det gi færre slakt høsten 2019, og redusert tilskudd 2020, ­avslutter han.

Selv har Eidsvoll-bonden en plan om å

SAMVIRKE

#10 2018

43

FAG HUSDYR

Gi geita og sauen halm Ammoniakkbehandlet halm til sau var mer v­ anlig på 1980- og 90-tallet. Når grovfôravlingene ­svikter må vi ta i bruk gamle fôringsråd med halm til sau og geit.

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef Formel Foto: Geir Fjeld

GODT HOLD: Søyene må være i godt hold før de settes på fôring med halm. Bildet viser søyer på beite hos Helge Aas på Eidsvoll, Akershus.

44

SAMVIRKE

#10 2018

H

alm, og helst ammoniakk­ behandlet halm, vil hjelpe mange til å få en akseptabel fôrrasjon i en utfordrende situasjon. Halm har høy fiberandel og til tross for ammoniakk­ behandling er proteininnholdet lavt, som vist i tabell 1. Det er derfor viktig at det brukes til dyr som har lavt energibehov, for eksempel i lavdrektighetsperioden til voksne søyer og i sinperioden til geita.

Proteinbehovet må også sikres. Bruk kraftfôr som har positiv PBV. Kraftfôret må fordeles på flere tildelinger i døgnet, med maks 0,3 kg/tildeling.

Holdvurder søya – gi halm i ­lavdrektighetsperioden Perioden etter inseminering/paring til åtte uker før lamming er da søyene har lavest energibehov. Start med å hold­ vurdere søyene. Gruppér dyr etter alder og hold. Det er viktig at søyene ikke er tynne når de starter på halmfôringa.

Tynne søyer og påsettlam bør få grovfôr med høyere energi for å sikre energi­ dekningen. For å sikre tilstrekkelig protein er det viktig å gi et kraftfôr med god proteindekning. Formel Sau vil passe bra til søyer som fôres på ­ammoniakkbehandlet halm. 0,4-0,8 kg Formel Sau sammen med appetitt på halm er et utgangspunkt. Juster mengden etter rase og hold.

Halm til geita i sinperioden Geita trenger sinperioden for å bygge hold. Men det er også i sinperioden geita har lavest energibehov, og da det kan fôres med halm. Kombinasjonen med halm og et fiberrikt kraftfôr vil fungere greit. Dyra får dekket sitt energibehov gjennom kraftfôret, og fiberen i h ­ almen fører til at vomma opprettholder en god fordøyelse. Geita kan ofte spise tørr, ­kuttet halm bedre enn ammoniakk­ behandlet halm. Men det er viktig å presisere at det kun er som fiberkilde, og energien må tilføres via surfôr eller kraftfôr. Bruk Formel Biff Intensiv eller Formel Sau Intensiv. Begge kraftfôr­ typene er fiberrike og vil også fungere til geit som får noe redusert grovfôr.

Gi 0,4-1,0 kg kraftfôr i sinperioden for å øke holdet. Følg opp slik at geita får riktig hold inn mot kjeinga.

Vitaminer og mineraler Er dagsrasjonen over 0,5 kg kraft­ fôr vil det gi dekning av mineraler og ­vitaminer. Brukes det mindre kraftfôr, eget korn eller andre fôrmidler som ikke er tilsatt vitaminer og mineraler må dyra få mineraltilskudd. Pluss Sau til søyene og Pluss Storfe Geit finnes i ulike ­varianter. Pluss-produktene finnes i

HALM ER FIBER: I sinperioden har geita lavest energibehov, og kan fôres med halm som fiberkilde.

Energi må tilføres med surfôr eller kraftfôr. (Foto: Petter Nyeng).

både pulver og pelletsvariant. Det finnes også som mineralstein og mineralbøtte.

For økologiske produsenter anbefales eget mineraltilskudd Natura Minovit Sau og Natura Minovit Drøv til geit.

Halmen er et viktig tidsfordriv Sauen og geita vil sortere ut det mest smakelige i halmen. Det er et godt råd å la dem få gjøre det slik at opptaket av halm optimaliseres. Alle nye fôr­ midler trenger tilvenning og det gjelder i høyeste grad for halm. Det er en fordel å gi utelukkende halm som grovfôr den perioden det er bestemt å gi halm.

Litt halm og litt surfôr vil ikke gi det optimale halmopptaket. Et tips kan være å «sukre» halmen med litt melasse.

Halmen må ha god hygienisk kvalitet og være godt utluftet før den blir servert til

dyra. Fuktig halm binder ammoniakken mer til halmen, og trenger lengre tid før den kan fôres. Der det er god appetitt­ fôring på halm vil opptaket kunne være fra 0,8-1 kg halm/dag. Det vil si ca. 0,6-0,7 FEm. Halm i rasjonen vil gi dyra tidsfordriv og opprettholde et stort vomvolum.

Halm i fullfôret Når det er mulighet til å blande grovfôr av ulike typer sammen med kraftfôr i en fullfôrvogn, er det også mulighet til å tilsette litt halm for å gi miksen en god struktur. Da er det mindre viktig å behandle halmen med ammoniakk, tørr halm vil gi god struktur. Men pass på mengden, det vil fort påvirke energien i miksen om innslaget av halm blir for høyt.

Tabell 1: Halmverdier:

Fôrmiddel

Energiverdi (FEm/kg TS)

Proteinverdi (PBV)

Halm, ubehandla

0,5

-52

Halm, NH3-behandla

0,68

-21

SAMVIRKE

#10 2018

45

FAG HUSDYR

Hvilket kraftfôr gir best økonomi?

Kraftfôr er den største innsatsfaktoren i slaktegrisproduksjonen.

Det er derfor av stor betydning at man velger riktig kraftfôr for å sitte igjen med best mulig dekningsbidrag.

Tekst: Margareth Fosseng, produktsjef svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

TESTET: Felleskjøpet har kjørt testfôring hvor det er sammenlignet to kraftfôrslag med henholdsvis lavt energinivå og lavt proteinnivå. Tilveksten ble god ved bruk av begge fôrslagene. Det som skiller mest er fôrforbruk og kjøttprosent.

Vekst 105, enn ved bruk av Format Vekst 120. Dette skyldes mest sannsynlig at proteinforsyningen tidlig i grisens liv er blitt for lav. Format Vekst 105 er et fase 2-fôr, så det er ikke overraskende at kjøttprosenten er gått ned. Ved å bruke Format Vekst 105 slik det skal brukes, som et fase 2-fôr, kan man forvente en bedre kjøttprosent enn i denne testen.

H

va som er riktig kan variere fra besetning til besetning.

Mange ønsker å fôre så billig som mulig, men er det alltid lønnsomt å kjøpe det r­ imeligste kraftfôret?

blanding med middels energinivå og høyt proteinnivå, Format Vekst 120.

Testen er gjennomført som enhetsfôring i begge ledd. Man kan også si at vi testet et rimelig kraftfôr mot et dyrere kraftfôr.

Se tabell.

Testfôring Vi har gjennomført en testfôring hvor vi sammenlignet to kraftfôrslag med henholdsvis lavt energinivå og lavt proteinnivå. Format Vekst 105 mot en

God tilvekst Tilveksten ble god ved bruk av begge fôrslagene. Det som skiller mest er fôr­ forbruk og kjøttprosent. Kjøttprosenten ble 1 % dårligere ved bruk av Format

46

SAMVIRKE

#10 2018

Redusert fôrforbruk Fôrforbruket ble redusert med 0,14 Fen/ kg tilvekst ved å bruke et sterkt nok fôr, Format Vekst 120. Dette betyr mye for fôrkostnadene. Når forskjellen i fôrfor­ bruk blir så stor, betyr det faktisk at det blir lavest fôrkostnader ved å bruke det dyreste fôret. Dette i tillegg til en økt kjøttprosent gjør at dekningsbidraget blir 64 kr bedre ved bruk av Format Vekst 120 i stedet for Format Vekst 105.

For en konsesjonsbesetning utgjør dette over 130 000 kr i differanse på deknings­ bidraget. Man kan konkludere med at «billig» fôr ikke nødvendigvis gir best økonomi.

Ta kontakt med din lokale fagkonsulent om du trenger råd for å finne det fôret som gir best økonomi i din besetning.

Testresultater: DB-kalkyle:

FORMAT Vekst 105

FORMAT Vekst 120

Gjennomsnitt kjøtt %

57,6

58,6

Gjennomsnitt verdi kr/kg:

23,9

24,2

Gjennomnitt slaktevekt:

75,6

76,1

Gjennomsnittlig levendevekt

111,2

111,9

Antall dager i innsett:

70,9

71,2

Tilvekst g/dag gjennomsnitt:

1112,0

1114,4

Fôrforbruk kg/dyr

192,5

177,5

Fôrforbruk FEn/dyr

204,0

195,2

Fôrforbruk /kg tilvekst

2,62

2,48

Verdi 80 kg slakt

1913

1939

Kostnad smågris

932

932

Fôrkostnad

761

723

Dekningsbidrag kr

220

284

Differanse

-64

Tilvekst og fôrutnyttelse:

Dekningsbidrag korr. til 80 kg slakt

Kornprognose:

Avlingsnivå som fryktet Etter en gjennomgang og oppdatering av kornprognosen midt i november bekreftes bare noe vi allerede vet: Avlingen for 2018 er historisk dårlig.

Tekst og foto: Geir Fjeld IKKE SOM I 2017: Bjørn Stabbetorp (t.h) var i 2017 på besøk hos kornprodusent Johan Fredrik Thesen i Akershus. Den gangen var situasjonen for norsk korn helt annerledes enn for katastrofeåret 2018.

S

ammenliknet med septemberprognosen ser det ut til at man har truffet bra på areal. Det er altså mindre areal hvor det er dyrket korn i 2018, sammenliknet med 2017. Bjørn Stabbetorp er markedssjef for korn og plantekultur i Felles­ kjøpet Agri, og han er en av de som følger korn­prognosen nøye gjennom året.

Krevende – Det er uten tvil en krevende øvelse å utarbeide ­prognoser for et år som er så totalt utenom normalen som 2018, sier han. For novemberprognosen er det blant annet gjennomført en spørreundersøkelse hos et stort antall bønder, og en av tingene som man har forsøkt å få en bedre oversikt over er hvor mye korn som ligger lagret ute på gårdene, forteller Stabbetorp.

Mer på lager Ut fra de svarene man har fått inn er det ting som tyder på at det ligger mer på lager ute hos bøndene, enn hva man har trodd tidligere i år. Derfor blir prognosetallene for november justert noe opp, sammenliknet med ­september.

– Midt oppe i det hele er det en gledelig nyhet, selv om justeringene må anses å være marginale, og det er et ­betydelig volum som må dekkes inn ved import.

De ferske prognosetallene anslår den norske korn­avlingen til å være 662 000 tonn, 28 000 tonn høyere enn hva man trodde i september. Underdekningen av matkorn som må erstattes ved import synes å være 204 500 tonn. Av karbohydratråvare for kraftfôrproduksjon regner man med å måtte importere hele 808 000 tonn. Andelen norsk korn i kraftfôr vil utgjøre om lag 30% denne sesongen, sier han.

SAMVIRKE

#10 2018

47

FAG HUSDYR

Rent hus gir kyllingen godt liv For å oppnå gode ­resultater er det ­viktig at dyra har best mulig betingelser. Med grundig rengjøring og desinfeksjon blir man kvitt skadelige mikro­ organismer Tekst: Per Heller og Gerhard Schaller Foto: Thorbjørn Refsum, Animalia

PASS PÅ: Bruk alltid verneutstyr når du gjør rent og desinfiserer.

48

SAMVIRKE

#10 2018

«Bakteriemengden i huset skal aldri være større enn at dyrene til enhver tid klarer å takle det, uten at det går ut over tilvekst eller fôropptak.»

S i fôret.

laktekyllingdirektivet er en del av livet for kyllingen, også her i Norge med verdens strengeste krav. Dette takler vi med få ­ arasin ­kyllinger pr. m2 og uten n

Strøkvalitet Tråputesårene utvikler seg når strøet blir fuktig og bløtt. Fuktighet og ammoniakk fra strøet vil kunne skade huden under bena. Dermed trenger bakterier inn i det underliggende bindevevet og forårsaker betennelser av varierende grad.

Temperatur og luftfuktighet ute ­påvirker klimaet inne. Kaldras fra dårlig styrte/ dårlig styrbare vifter/ventiler gir fort bløtt strø. Er strøet først blitt bløtt er det nærmest håpløst å få det tørt og godt igjen. Ofte er perioden fra 10. – 17. dagen kritisk for hvor godt strøet ­fungerer i resten av innsettet. Bevegelse i strøet med en rive eller annen redskap, som blander underste lag strø med det ­øverste, hjelper ofte godt.

Det er også viktig å fyre litt ekstra, når en føler at strøet endrer seg i negativ retning, ikke for å få det varmere i huset, men for å kunne ventilere ut overflødig fuktighet.

Renhold mellom innsett er viktig Vi har alle erfart at første og andre innsett i nytt hus ga det beste ­resultatet. ­Årsaken er at vi starter med rent hus, fritt for bakterier som kan påvirke kyllingen. Det andre innsettet går også ofte bra. Så kommer det omganger med større forskjeller i resultat og/eller dødelighet.

Dødelighet i innsett svinger med 1. ukes dødelighet, ofte forårsaket av en ­E.Coli-infeksjon. Senere kan vi få nekrotiserende enteritt (NE) der ­bakterien Clostridium perfringens er delaktig. Det kan også være at det over tid har bygget seg opp ­koksidier i huset. Disse er vertsspesifikke tarmvegg­parasitter som etablerer seg

i alle fj ­ ørfemiljøer og belaster tarmen i ­varierende grad. Felles er ofte løs avføring som lett fører til et fuktigere strø.

Dermed forstår vi at det både er driftsog smittemessige faktorer som kan være med på å utvikle fuktig, dårlig strø som igjen gir varierende tråputetall og som tærer på resultatet.

Ved direkte sykdomsutbrudd med høy dødelighet m.m. kan ­antibiotikabehandling være nødvendig for å redde stumpene. Fôr tilsatt narasin gir også raskt positiv virkning.

Forebygging er likevel alltid det billigste.

For slaktekyllingprodusentene vil det si omsorgsfull drift, kombinert med et godt rengjort og desinfisert hus før nytt innsett. Slik blir huset så fritt som mulig for skadelige bakterier, virus, sopp og koksidier når nye kyllinger kommer. ­Betydningen av en god fôrsammen­ setning for både tarmfunksjon og bakterielle vekstforhold i tarmen, må understrekes. Bakteriemengden i huset skal aldri være større enn at dyrene til enhver tid klarer å takle det, uten at det går ut over tilvekst eller fôropptak.

Praktisk gjennomføring Start utkjøring av møkk så snart som mulig etter levering av kylling. Husk alltid å ha en vifte gående i motsatt ende av der du jobber slik at ammoniakkgass, støv og annet som kommer når du lesser, dras bort fra deg. Åpne en dør i motsatt ende av der viftene er slik at gjennom­ luftningen blir så god som mulig. Fei gulvet godt med kost eller feiemaskin.

Husk å bruke støvmaske!

Vask alltid med såpe En vask med bare kaldt eller varmt vann gjør ikke et rom rent nok for å få god effekt av desinfeksjonsmiddelet. Lag av protein, fôr, fett som ikke blir vasket bort er overlevelsesområde for bakterier og sopp. Dermed har bakterier et godt

utgangspunkt for rask vekst når varme og fuktighet igjen er optimalt i fjørfe­ rommet. Som eksempel kan nevnes at bakterier under gunstige forhold kan doble antallet i løpet av 20 minutter.

10 mill bakterier blir til 20 mill osv.

Den såpen som kommer best ut i alle våre tester er BIOGEL. Den henger godt på vegger og i tak. Når den vaskes ned løser skummet seg raskt opp, slik at den renner lett ned i avløp uten for mye tid for å skylle bort skummet. Såper som sklir av og ikke er synlige i løpet av noen få minutter er lite aktuelle, da den som vasker ikke vil se hvor det skal vaskes.

Disse såpene vil heller ikke løse opp ­skitten slik vi forventer at en god såpe gjør.

Slik vasker du Start alltid først med gulvet, da slipper du å subbe rundt i møkkete sørpe. Legg alltid såpe på tørre flater slik at den trenger helt ned til betongen.

De fleste kyllinghus må deles opp i røfter. Bruk kaldt vann og skumlanse ved pålegging av såpe. Når skummet begynner å bli brunt på toppen, startes vaskingen. Vask med varmt eller kaldt vann – varmt vann vasker alltid bedre enn kaldt, men temperaturen må ikke overstige 50 °C. Med en ­vanntemperatur på 60 °C + kan eggehvitestoffene ­koagulere og desinfeksjonsmidlet når ikke inn til bakteriene som skal drepes.

Temperatur på 35-45 °C er behagelig å jobbe med. Varmt vann er ikke ­nødvendig hvis en vasker med BIOGEL. Legg deretter såpe på tak og vegger – til slutt på utstyr. Er det takventiler, start med disse. Ikke legg på mer enn det du klarer å vaske innen rimelig tid.

Såpe må ikke tørke, da det er mer jobb å vaske bort tørr såpe. Såpe pålagt med skumlanse er beste alternativ. Da ser du hvor det er såpe og såpen får nødvendig virkningstid. Vask alltid nedenfra og oppover i røfter, og skyll til slutt ­ovenfra

SAMVIRKE

#10 2018

49

FAG HUSDYR

og ned. Husk viktighet av at inn- og utluftingskanaler samt vifteblader blir rengjort og desinfisert.

NB! Turbodyser skal ikke brukes i kyllinghus, de lager sår på overflater!

Vurder behovet for reparasjoner før du desinfiserer!

Desinfisering Desinfiser huset straks det har tørket opp når vanndammer er borte. Det vil i de fleste tilfeller bety neste dag. Da vil rene og desinfiserte hus få en så lang tomperiode som mulig.

Bruk Cid 2000 Vannrekkene kan desinfiseres så snart huset er ferdig vasket. Vannsystemet desinfiseres med å stille inn Dosatron på 2 %. Kjør deretter inn blandingen til du kjenner det lukter syre i den andre enden av strengen. Dette gjøres på alle rekker. Oppløsningen med CID 2000 skal virke i 4-6 timer. Det dannes alltid BIOFILM i vannrørene i den perioden det er varmt og med kyllinger i huset.

Spesiell bruk av desinfeksjonsmidler Dette er aktuelt etter at narasin ble fjernet fra fôret. Neopredisan 135-1 er et spesialmiddel mot koksidier som sam­ tidig motvirker framvekst av Clostridium perfringens (NE). Midlet skal brukes hver eller annenhver gang til desinfisering

av gulv og utstyr, og ca. 1 meter opp på veggen. Tak og vegger desinfiseres alltid på samme måte med Virocid. Vegg­ ventiler og vifter inn, desinfiseres med Neopredisan 135-1.

Flatedesinfeksjon Legg på desinfeksjon med skumlanse slik at du ser hvor du legger på. Bruk Virocid som skummer godt. Start med takventiler og tak, fortsett med vegger og utstyr, og til slutt gulvet. Svært mye av gulvet vil da i de fleste tilfelle være desinfisert av det som renner ned. Bruk 3 % brukskonsentrasjon (3 liter ­preparat per 100 liter vann), og beregn ca. 0,4 liter bruksløsning per m2 gulvareal.

Dette dekker i de fleste tilfelle hele huset.

Brukes Neopredisan, se avsnittet foran.

Tåkeforstøving med bruk av vanntåkeanlegg Dette kalles også for oscillerende forstøving. For Virocid er anbefalingen 1 liter pr. 1000 m3 rom. Still injektor på 1 % og la anlegget gå til angitt mengde er kjørt inn. 1000 m2 x 4 m takhøyde = 4 liter desinfeksjon.

Stopp når kalkulert mengde ­desinfeksjonsmiddel er fordelt i ­huset slik at tomgang med rent vann ikke virker fortynnende. Husk at ­Neopredisan 135-1 ikke kan brukes i ­forstøvningsanlegg.

VASKET: Slik ser det ut når kyllinghuset er rengjort og klart til desinfisering.

50

SAMVIRKE

#10 2018

Servicerom Støvsug rommet og bland i vaskebøtta en oppløsning med 1 % Virocid. Tørk av dør og vegger først, deretter vaskes lister og gulv. Datamaskin, dørhåndtak, bord, skrivebord og møbler tørkes av med en klut fuktet med spritoppløsning for hånddesinfeksjon.

Utendørs Plattingen på utsiden og området rundt fôrsiloen er også en del av huset. ­Områdene langs husvegg/grunnmur bør holdes fritt for vegetasjon, eller den bør holdes kort. Støvfeller som luftinntak og utslipp må rengjøres.

Verneutstyr Bruk alltid verneutstyr når du gjør rent og desinfiserer. Øynene er utsatt for sprut. Huden kan lett ta opp k ­ jemikalier og luftfuktighetens innhold er ikke bra for lungene. Det anbefales bruk av ventilasjonsassistert åndedrettsvern eller tettsittende halvmaske med briller eller ansiktsskjerm. Maskene må ha både P3-partikkelfilter og gassfilter som må vedlikeholdes. Bruk vernehansker og heldekkende klær/vernedress/­regntøy.

Ha på husets ventilasjonssystem ­under rengjøring da dette fjerner både ­finstøv og fukt fra den som jobber. Les ­etiketten og sikkerhetsdatabladet for de ­kjemikaliene du bruker.

LANDBRUKSJUSS

Personlig sameie eller realsameie? at det for utmarksområder som ligger i sameie kan oppstå uenighet mellom sameierne om fordeling mellom bruk av eiendommen til henholdsvis beite eller jakt og til om man skal forsøke å utvikle tomteområder på bekostning av beite- og jaktbruk av eiendommen. Slike uenigheter kan føre til tvister mellom sameierne og må løses.

VALG AV SAMEIEFORM: Eiendom som eies i fellesskap av to eller flere personer utgjør et personlig sameie.

Eiendom som ligger i sameie mellom to eller flere andre eiendommer utgjør realsameie. (Illustrasjonsfoto).

Landbruksarealer kan eies i fellesskap ­mellom enten personer eller gårdsbruk. Eiendom som eies i fellesskap av to eller flere personer ­utgjør et personlig sameie. Eiendom som ligger i sameie mellom to eller flere andre eiendommer utgjør realsameie.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner i ØSTBY AARSKOG Advokatfirma AS Foto: Petter Nyeng

S

like personlige sameier oppstår typisk når flere kjøper en eiendom sammen eller når flere sammen overtar ­eiendom ­gjennom gave eller arv fra et dødsbo. Slike sameier kan oppstå ­gjennom bevisste valg, men også ­gjennom mer tilfeldig håndtering.

Eiendom som ligger i sameie mellom to eller flere andre eiendommer utgjør realsameie. Det spesielle med realsameie er at andelene i sameiet følger med ­eiendommen som andelen ligger til ved salg av denne og det er altså ikke adgang

til å selge bare sameieandelen. Det er ikke uvanlige at det til norske gårds­ bruk ligger sameieandeler i utmark­s­ eiendommer der typisk beiteressurser er sentrale for gårdsbruket. ­ Uenighet om utnyttelsen?

Utnyttelsen av sameieeiendommen står sentralt for sameierne og er et tema som det kan være uenighet om. For eksempel kan det for boligeiendom som ligger i sameie oppstå uenighet om boligen skal leies ut eller om den skal brukes som fritidsbolig. Et annet eksempel kan være

Hvordan beregne flertall I personlige sameier kan man som sameier velge mellom å etterkomme flertallets vilje for hvordan eiendommen skal utnyttes eller selge sin sameieandel.

Flertallet beregnes som ­utgangspunktet på grunnlag av sameieandelenes ­størrelse og ikke på grunnlag av antallet sameiere. Alternativt er det også mulig å kreve et sameie oppløst. Utgangs­ punktet er at hver sameier kan kreve sameiet oppløst, uten noen nærmere begrunnelse, etter først å ha varslet de øvrige sameierne med en rimelig frist for tilbakemelding. Oppløsning kan dermed skje enten frivillig eller ved tvang og kan gjøres ved at eiendommen deles eller ved at den selges.

I realsameier er det også slik at man som utgangspunkt må etterkomme flertallets vilje. I tillegg er det i realsameier heller ikke mulighet til uten videre å selge sin sameieandel uten samtidig å selge eiendommen som sameieandelen følger med eller til å kreve sameiet oppløst etter reglene i sameielova. Oppløsning av slike sameier må i så fall skje ved at ­eiendommen deles opp, noe som kan gjøres av jordskifteretten.

Reglene Flertallets vilje for utnyttelse av sameieeiendommen står altså sentralt.

Dette betyr at man bør tenke seg om før man går inn i slike sameieforhold.

I sameieloven finnes det imidlertid noen regler som skal sikre mot at flertallet misbruker sin posisjon i sameiet. På samme måte finnes det der også regler som gjør det mulig å løse ut sameiere som misbruker sin sameieposisjon ved for eksempel å bruke eiendommen på en annen måte eller mer enn det sameieren har rett til.

SAMVIRKE

#10 2018

51

LEVERING SÅKORN

LAV VANNSTAND: Driftsmidler som såkorn og gjødsel må fraktes ved lav vannstand og før isen legger seg på Glomma.

TIDLIG LEVERING: Såkornet til Ingar Nordseth er på vei over Glomma ut til Koppangjordet. Så tidlig levering av såkorn skjer ikke ofte.

Må frakte før isen legger seg Ingar Nordseth på Koppang må planlegge litt mer ut fra været enn mange andre. Driftsmidler som såkorn og gjødsel må fraktes ved lav vannstand og før isen legger seg på Glomma.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Erik Mæhlum

N

ordseth dyrker 380 dekar med bygg på øya Koppangs­ jordet i Glomma utenfor Koppang. Han er mer enn mange andre nødt til å følge med på vannstand og is på Glomma for å befrakte de ulike innsatsvarene.

I midten av november fikk han tilkjørt både Heder og Brage 6-radsbygg. Takket være lav vannstand i Glomma og pluss på gradestokken over lengre tid, ble 15 storsekker av Brage kjørt ut med traktor og henger.

– Plantevernmidler kjører jeg ut med båt om våren/sommeren når dette skal brukes, mens traktor, såmaskin og sprøyte står der hele året. Treskeren tauer jeg over med traktor når det passer best ut fra vannstanden. Så må den gjerne «tørke» et par dager før den kan kjøres. Etter tresking kjører jeg kornet tilbake til mottaket på Felleskjøpets avdeling på Koppang. Det går stort sett bra, vannstanden på dette tidspunkt er sjelden mer enn 70-80 cm, forteller Nordseth.

Praktisk drift Både gjødsel og såkorn lagres tørt på høyeste punktet ute på øya.

– Det er viktig for å ivareta kvaliteten, men det var litt over middels spennende i vår da storflommen gikk nær. Det ­manglet kun 10 cm før vannet «tok» varene, sier Nordseth.

2018 – ikke et toppår For han, som mange andre, ble det ikke noe toppår når det gjelder avlingsvolum.

– Eneste fordelen med flommen var at jorda var ganske mettet med vann, det gjorde at det tok lenger tid før kornet ble preget av tørkeskade.

52

SAMVIRKE

#10 2018

Jeg har også et område på ei halvøy til kornproduksjon, men der er det bilvei, noe som absolutt forenkler frakt til og fra av innsatsvarer, sier Ingar Nordseth.

Dette fikk vi til Norge er et langstrakt og nokså ulikt land når det gjelder geografi, topografi og temperaturforskjeller.

– Denne gangen klaffa det meste. Vi ­hadde de riktige ­sortene på lager – og det ble et fullt lass til ­bestemmelsesstedet.

Det bidro til at vi kunne levere s­ åkornet før kulda satte inn og isen la seg på Glomma, ­forteller Finn Bjørnå, fagsjef plante­kultur i Felles­kjøpet, som gleder seg over å kunne bidra med såkorn­ levering til ­Koppangjordet.

Foto: Shutterstock

Verdikjede korn

Over 40 økonomiske fordeler til deg som er medlem av Felleskjøpet Visste du at du kan dra nytte av smarte rabattavtaler i Agrol - Landbrukets fordelsprogram? Vi støtter norsk landbruk med felles innkjøpsfordeler, og eies av Norges Bondelag og Felleskjøpet Agri. Sjekk fordelene dine, men husk at alle nåværende og nye brukere av agrol.no først må registrere seg.

Registrer deg på agrol.no

SAMVIRKE

#10 2018

53

FAG PLANTEKULTUR

Endrer vekt på storsekker Fra juli 2020 endrer Felleskjøpet og resten av gjødselbransjen størrelsen på storsekker.

Endringen går fra dagens 600 kg til 750 kg.

Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet Foto: Yara Norge

M

ineralgjødsel pakket på norske fabrikker og gjødselterminaler vil få ny emballasje for storsekk fra sesongen 2020/21. Dagens sekk på 600 kg har vært i markedet siden midten av 1980-tallet og bransjen velger nå å introdusere en ny sekk på 750 kg slik som både Sverige og Danmark har gjort før oss.

Endringer i landbruket Mye har skjedd i norsk landbruk siden dagens sekk ble introdusert. Vi har fått større bruk, kraftigere maskiner og redskaper, økt krav til effektivitet og sterkere fokus på miljø. Gjennom de siste årene har vi derfor fått stadig flere ­henvendelser fra markedet med ønske om større sekker. Den nye sekken vil kreve noe høyere løftehøyde og løfte­ kapasitet, men med dagens maskinpark vil dette fungere greit for de aller fleste.

Vi velger uansett å gå tidlig ut med ­informasjon slik at markedet har god tid på å tilpasse seg.

ENDRING FRA 2020: Fra 1. juli 2020 endres størrelsen på storsekker med gjødsel fra 600 kg til 750 kg.

54

SAMVIRKE

#10 2018

Mer effektiv håndtering En større sekk vil gi mindre håndtering for den norske bonden og mer effektiv lagring, lasting og lossing gjennom hele verdikjeden. Dette medfører et lavere utslipp av CO2 per tonn gjødsel og vil også medføre ca. 35 tonn mindre plast i omløp i norsk landbrukssektor per år.

Endelig utforming og spesifikasjoner er ikke satt, men den nye sekken vil fortsatt ha dobbelt bunn for å mulig­ gjøre deltømming. Plasten i sekken kan fortsatt resirkuleres og kan leveres til kommunal plastinnsamling og flere andre innsamlingspunkter. Vi vil komme tilbake med mer informasjon når endelig utforming og spesifikasjoner er på plass.

BRUKTMARKED

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 ­

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00)

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet.

Tlf. 968 10 381 el. epost: tomek766@vp.pl

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Agroteknikk ble en suksess

Mimiro utvikler dataverktøy

Felleskjøpet er overveldet over hvor mange som besøkte standen på messa.

Selskapet Mimiro, et samarbeid mellom TINE og Felleskjøpet, utvikler nytt data­

Full kontroll på råvaretilgangen Det globale fôrråvaremarkedet overvåkes av ansatte i Felleskjøpet. De forsikrer at det er ingen grunn til å være usikker når det gjelder

kraftfôret. verktøy. Storsatsingen lanseres i 2019.

Agrotek Salgsmessig ble det en suksess. nikk ble8 side 36 side 24 en sukses side s Mimiro utvi dataverk kler tøy Selskapet Full kon Mimiro, troll på TINE og et råvaretil Felleskjøpe samarbeid mello Det globa gangen verktøy. le fôrråv Storsatsinget, utvikler nytt data­m arema ansatte

Samvirke #10 Samvirk # e 10 Felleskjøpe mange somt er overveldet over hvor Salgsmess besøkte stand en på ig ble det side 8 en sukse messa. ss.

113. ÅRGANG

TIL SALGS Brukt Krone lessevogn 2500, turbo, m/tverrboggi. Rep. objekt. Brukt Neuro fylltømmer. Tlf.

AEBI silokniv + 1 delekniv. Underhaug avlesservogn, m/kastevals og 500x15 hjul. Trakt og svingtut til eldre Taarup fôrhøster. Gråtass deletraktor, diesel (god motor). Tlf. 915 24 933 (Sogn og Fjordane)

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

ANG

Laster til Valmet 405, til eget bruk, kan evt. være behjelpelig med å demontere.

Tlf. 465 14 618 (Østlandet)

Zetor 7245, 86-modell, lite timer, bra dekk, lett og fin 4-hjulstrekker.

Tlf. 970 11 874

113. ÅRG

ØNSKES KJØPT BM Volvo 650 eller 700, m/laster.

MF 35X eller 35. Tlf. 415 17 000

KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no

side 24

n lanseres

i 2019.

Bondens pris Bonde ns pri s Ny me

rkede i Felles ingen grunn kjøpet. De forsikt overvåkes av at det kraftfôret. til å være usikk rerNovember er når det er side 36 gjelder

2018

Ny medlemsfordel:

dlems Felleskjøpet innfrir ønskene fra Amund fordel: Tømte (t.v.) og andre medlemmer om rabatterte priser i butikkene. Her med Felleskjø Felleskjøpets Eivind Torkildsen og Jan Tømte pet innfrirKollsgård. ønsken (t.v e fra Am rabatte .) og andside re me 5 dle und rte pris mmer Felleskjø er i but om ikkene .

Kollsgårdpets Eivind Torkild Her med . sen og side 5 Jan

Novembe

r 2018

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 29. JANUAR 2019

SAMVIRKE

#10 2018

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Husk:

Bedre dyrevelferd med FORMAT Trivsel

• Strøs rett i bingen • Ha det alltid tilgjenge lig • Suppler med rotemat eriale

• Tilskuddsfôr som aktiviserer og metter grisen (12 mm pellets) • Minimal kostnad - kan erstatte tilsvarende mengde kraftfôr • Regelmessig bruk fremmer dyras velferd

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Format Trivsel_190x220_2018.indd 1

26.10.2018 10:18:14