Samvirke 1 2017

Felleskjøpet blir med i klimasatsing

112. ÅRGANG

Felleskjøpet Agri deltar sammen med andre landbruksaktører i et stort løft for å redusere klimautslippene i landbruket. side 18

Nytt og fleksibelt fjøs

Rosa og blå baller

Åsgeir Olav Godø, Fræna, har sammen med Felleskjøpet og Gråkjær planlagt nytt fjøs.

Samvirke følger utbyggingen fram til etter at dyra er satt inn til våren. side 20

I år kan du velge mellom rosa eller blå film til både rund- og firkantballene. Bidragene fra salget av plast og nett går til både Brystkreftforeningen og Prostatakreftforeningen. side 42

Samvirke

Pilot-partner Ole Bjarne Enger tester «Min gård».

Mer om appen, Bondens partner og kretsmøtene på side 8.

#01 Januar 2017

Kalvens første valg!

1. Har du okser som du ønsker tidligere slaktemodne?

JA

2. Er du opptatt av å gi kalven nok protein for å dekke tilvekstpotensialet?

3. Vil du gi kalven en ekstra god start?

Svarer du «JA» på minst to av disse, så prøv: FORMEL Kalv Intensiv, en fiber- og proteinrik blanding som utnytter tilvekstpotensialet til unge storfe mellom 100 - 300 kg.

Felleskjøpet er størst på fôr i Norge!

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#01 2017

NEI

Samvirke

#01 2017

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Markedsordningene gir verdiskapning og matproduksjon i hele landet industrien i landbruket. Denne slår fast at landbruket er den viktigste bidragsyteren til sysselsetting og bosetting i distriktene. Bøndenes innkjøp til den løpende drifta legger grunnlaget for 17 000 sysselsatte i leverandørindustrien, i tillegg til en verdiskaping på 12 milliarder kroner. Tar vi med tall på sysselsetting i leverandørindustri, landbruket og næringsmiddelindustri er tallet om lag 125 000 sysselsatte.

V

erden må øke matproduksjonen med 1,5 prosent årlig frem mot 2050 for å møte behovet hos en økende verdensbefolkning. Her hjemme har Stortinget et uttalt mål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser. En fremtidsrettet jordbrukspolitikk må bygge på dette målet.

I det offentlige ordskiftet diskuteres det nå høyt og lavt om hva vi skal leve av i fremtiden og hvordan vi skal omstilles til å bli grønnere. Landbruket har betydelige bioressurser i jord og skog som er avgjørende dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet frem mot 2030. Dette gir også norsk matindustri mulighet for å øke sin verdiskaping, samt skape arbeidsplasser.

På oppdrag fra Felleskjøpet gjennomførte Menon Economics høsten 2016 en ringvirkningsanalyse av leverandør-

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 06.01.2017 Neste nr. utkommer: 10.02.2017

Regjeringen la i desember frem sitt forslag til ny jordbruksmelding. Det er nå politikerne på Stortinget skal vedta fremtiden til Norge og hva vi skal leve av. For meg er meldingen et bidrag til ytterligere sentralisering. I Norge er vi heldige som har god tilgang på fornybare naturressurser som vannkraft, fisk, skog og jord. Disse verdiene har gjennom tiår skapt store verdier i Norge, og dette har vi fått til gjennom å ta hele landet i bruk.

Distriktene har vært en viktig bidragsyter for det Norge vi har i dag, og må være grunnlaget for det Norge vi skal ha om ti år, om tyve år og om femti år.

Regjeringen foreslår i jordbruksmeldingen en rekke forslag som vil være med på å svekke norsk matproduksjon, og dermed svekke det viktigste grunnlaget for verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene. Markedsordningene er en av grunnpilarene i den norske landbrukspolitikken og er en forutsetning for å nå Stortingets mål om økt norsk matproduksjon. Både på svin, egg, geitemelk, korn, epler og poteter foreslås det endringer som vi mener i sum

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

vil svekke norsk matproduksjon, og da særlig i distriktene. Regjeringens hovedargument for omleggingen av markedsordningen innen kornsektoren er mer markedsrettet produksjon og økt konkurranse. Endringene som foreslås betyr at markedsordningen avvikles og at Landbruksdirektoratet får ansvar for å administrere reguleringen av markedet.

Målprisene skal beholdes, men ingen skal lengre ha ansvaret for å sikre at de tas ut. Vi tror dette på sikt fører til en svekking av landbruket som helhet.

Markedsordningene er en av grunnpilarene i den norske landbrukspolitikken, og en forutsetning for å nå Stortingets mål om økt norsk matproduksjon.

Fundamentet for en høy matproduksjon og påfølgende verdiskaping i distriktene, ligger i at vi bruker hele det knappe jordbruksarealet til produksjon av mat og matråvarer. Markedsordningen for korn er med å styre den geografiske produksjonsfordelingen (kanaliseringspolitikken) vi har i dag, slik at vi utnytter hele potensialet for en samlet norsk matproduksjon. Når markedsordningen er foreslått svekket, påvirker derfor dette alle bønder og den totale verdiskapingen i distriktene. Dermed blir dette et bidrag for ytterligere sentralisering, og ikke et bidrag for å styrke Norge inn i det grønne skiftet.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#01 2017

3

PÅ INNSIDA

14

Husk å stemme i Gullfisk-finalen Felleskjøpet vant Sølvfisk i september for filmen «En bonde fra eller til». Det betyr at filmen er med i finalen om årets Gullfisk 4. februar. – Det er ikke første gang bøndene kommer til byen og tar med seg en Sølvfisk hjem. ­Felleskjøpet har tidligere markert seg med både

Sølv- og Gullfisk. I september går de igjen til topps – denne gangen med hjelp fra verdensmesteren i sjakk; Magnus Carlsen. En underholdende, og ikke minst aktuell film, etter noen uker med høy Carlsen-feber over hele landet, sier Sølvfisk-juryen i sin begrunnelse.

Motorsagkurs for jenter i Halden

30

Tillitsvalgt Asta Irene Solberg og avdeling Halden arrangerte lørdag 26. november jentenes dag på verkstedet, og 17 damer i alle aldre deltok. Jentene fikk opplæring i sliping og lett service av motorsag.

Deretter prøvde de seg på å starte opp saga. Aktiv Skogspleie fortalte om ungskogpleie. Vedlikehold av traktor var også på programmet.

Julepub med suksess på Hamar!

32

Fredag 2. desember arrangerte Felleskjøpet Hamar julepub for 10. år på rad for vel 150 medlemmer. Maskinhallen ble rigget om til festsal og langbord. Kvelden startet med foredrag og prøvesmaking på kortreist drikke fra Røhne Bryggerhus og Atlungstad Brenneri. De ansatte stod for servering av rakfisk og spekemat.

Stor suksess med julepub på Hamar.

INNHOLD Styrelederen om jordbruksmeldingen..........................5 Hos Årets unge bonde 2016............14 Starter fond med Rema 1000..........17 Planlegger nytt mjølkefjøs...............20 Fjørferester blir plussrester.............24 Økoklynge skal gi positivt samarbeid......................................26

Agrol – Felleskjøpets medlemsfordeler Visste du at medlemskap i Felleskjøpet gir tilgang til en av landets beste rabattavtaler? Gjennom Agrol får du rabatter på en mengde aktuelle varer og tjenester som er skreddersydd for deg som bonde.

Som medlem i Felleskjøpet kvalifiserer du også til å få AgriCard, landbrukets

eget betalings- og rabattkort.

Mer informasjon om ordningene finner du på www.felleskjopet.no/medlem og www.agrol.no og hvor du også finner søknadsskjema til AgriCard.

To nye 6R-modeller er lansert.........30 Oppdaterte fôringsråd til slaktegris........................................32 Hvordan oppnå bedre slakteklasse....................................34 FK ProAmmon Bygg gir bedre vommiljø.........................................38 Sortsforsøk i korn...........................40 Vinterkampanje på plantekultur......46 Beising av settepoteter...................50 Verdens beste ost: Kraftkar.............52 4

SAMVIRKE

#01 2017

Felleskjøpet selger ANTRA AS Felleskjøpet Agri har solgt datterselskapet ANTRA AS til svenske Winn Marketing AB, som har base i Umeå.

Winn Marketing og ANTRA har i lengre tid hatt samarbeid om salg og vedlikehold av PistenBully-maskiner for sine respektive land.

– Det er rett tidspunkt for å slå sammen

Winn og ANTRA. På denne måten sikrer vi at vi blir en slagkraftig organisasjon og vil fortsette å serve våre kunder på best mulig måte, sier Fredrik Lien, daglig leder i ANTRA AS. Felleskjøpet Agri kjøpte ANTRA AS i 2007 og selskapet har vært en del av vårt heleide datterselskap, GRØNT AS.

LANDBRUKSPOLITIKK

– Helt uforståelig av regjeringen • – Helt uforståelig, sier styreleder Anne J. Skuterud om at en H/Frp-regjering vil ta markedsreguleringen for korn, betalt av bøndene, fra bøndene og tilbake til staten. Hun sier en omlegging vil øke bondens risiko, svekke kornøkonomien og føre til nedgang i norsk kornproduksjon.

• Hun mener Venstre innehar vippeposisjonen til å avgjøre landbrukspolitikken, og sier landbruket må komme opp med egne løsninger og innfri forventningene på miljøsiden.

Tekst: Håvard Simonsen

Foto: Oddrun Karlstad

–L

andbruks- og matminister Jon Georg Dale har tydelig ment det han har sagt om at meldingen vil synliggjøre at han er en liberalist. Han er opptatt av sentralisering og større bruk, og at vi skal styrke konkurransekraften vår i det norske markedet, men også ut mot Europa. Jeg oppfatter at han foreslår endringer som vil føre til at vi ligner mer på europeisk jordbruk, sier Skuterud til Samvirke etter at regjeringen la fram den varslede jordbruksmeldingen (Meld.

St. 11 – «Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon») i desember. Skuterud ser imidlertid begrensninger i hva regjeringen kan få til.

– Meldingen er et tydelig signal om at regjeringen rigger for at jordbruket skal hente mer av inntektene sine fra markedet. Men det er mange forslag i meldingen som skaper uklarhet. Det er ingen helhetlig logikk. Regjeringen utfordrer landbruket på nær sagt alle virkemidler, men jeg ser ikke helt hva den har å vinne politisk med det, sier Skuterud.

Skuterud mener forslagene i meldingen vil øke bondens økonomiske risiko.

– Dale argumenterer med at endringene foreslås for å styrke forbrukerne, men jeg tror ikke prisene til forbruker vil bli lavere med dette. I realiteten skyver Dale bonden bakover i verdikjeden til fordel for dagligvare- og matmelbransjen, sier hun.

SAMVIRKE

#01 2017

5

LANDBRUKSPOLITIKK

IKKE TIL Å FORSTÅ: – Det er helt uforståelig at dagens H/Frp-regjering vil ta markedsreguleringen for korn, betalt av bøndene, fra bøndene og tilbake til staten, sier styrelederen i både Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp, Anne Jødahl Skuterud. (Foto: Morten Brakestad)

Kan presse kornprisen 20 øre I Felleskjøpet har en vært spent på hva landbruks- og matminister Dale ville gjøre med markedsordningen for korn, og ikke uventet foreslår han å overføre ansvaret for markedsreguleringen fra Norske Felleskjøp til Landbruksdirektoratet. Han vil også fjerne mottaks- og forsyningsplikten, og målprisene for korn vil i det foreslåtte systemet i realiteten være uforpliktende maksimalpriser.

– Det viktigste med markedsreguleringen på korn er mottaksplikten og å sikre målpris ved at markedsregulator Norske Felleskjøp har ansvar for å ta ut målprisene. Dale hevder mottaksplikten ikke er noe problem fordi det norske kornmarkedet er et underskuddsmarked der alle uansett får levert. Det er en sannhet med modifikasjoner. I regjeringens forslag til markedsordning med Landbruksdirektoratet som regulerende

6

SAMVIRKE

#01 2017

myndighet, pålegges ikke lenger noen å ta ut målpris, selv om det fortsatt skal fastsettes målpriser i jordbruksavtalen.

I et slikt system vil selvfølgelig ingen være villig til å betale mer for norsk korn enn for importert korn. De norske kornprisene vil bli avstemt mot importprisene, og det innebærer at de kan falle med kanskje så mye som inntil 20 øre/kg. Det vil svekke økonomien i kornproduksjonen. Uten mottaksplikt vil det også bli vanskeligere for produsenter som ligger langt unna mottaksanlegg på grunn av dyrere inntransport.

Jeg er ganske sikker på at dette vil føre til at mindre areal blir brukt til korn og at samlet kornproduksjon går ned, sier Skuterud.

– I et slikt system kan Felleskjøpet opptre friere i forhold til prissetting enn i dag, og det vil vel styrke Felleskjøpet i konkurransen?

«Jeg mener markedsreguleringen er avgjørende for å utnytte kornarealene. Hvis ingen har ansvar for å ta ut målpris, vil prisen på norskprodusert korn automatisk falle til prisnivået på importert korn.»

– Ja, det kan sannsynligvis styrke oss i konkurransen om kornet og øke vår konkurransekraft i kraftfôrmarkedet. Økonomisk sett er utfordringene for Felleskjøpet Agri derfor ikke uoverkommelige. Men endringene vil fjerne oss fra det medlemmene og tillitsvalgte er svært tydelige på, nemlig at Felleskjøpet skal arbeide for – og være et verktøy for – å sikre landbruk over hele landet.

Politisk spill – Hva tenker du om at en H/Frp-regjering tilbakefører markedsreguleringen fra bøndene til staten?

– Helt uforståelig! For det første opplever jeg at begrunnelsen regjeringen gir for å opprettholde markedsreguleringen for melk og kjøtt plutselig ikke skal gjelde for korn. Det er ulogisk og inkonsekvent.

Dernest er det rett og slett ikke til å forstå at regjeringen vil overføre en ordning betalt av bøndene til et statlig organ som har mindre innsyn og oversikt over markedet og som må bygge opp et byråkratisk apparat. Det som skjedde i fjor høst var et politisk spill med ønske om å diskreditere Felleskjøpet. Krav om endringer ble skapt ut fra politiske ønsker mer enn reelle behov. Kornordningen er kanskje den av markedsordningene som har fungert best og som det har vært minst støy rundt.

– I meldingen skriver Departementet at tilliten til Norske Felleskjøp som markedsregulator er svekket?

– Det er de alene om å mene. En samlet bransje har i høst sluttet fullt opp om markedsordningen og Norske Felleskjøp som regulator. Bransjen har samlet seg om prognosearbeidet og andre tiltak, og det er ingen hindringer i annenhåndsmarkedet. Vi har tatt hensyn til de politiske signalene som er kommet og endret avtalen om kornhandel mellom Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder. Jeg er ikke overrasket

over den politiske retorikken fra Dale, men den gjenspeiler ikke realiteten.

Bransjen står fullt bak dagens ordning, sier Skuterud, som også er styreleder i Norske Felleskjøp.

– Det foreslås at en ikke skal kunne bruke midler fra omsetningsavgiften til opplysningskontorene. Det er et merkelig forslag, for dette er jo bøndenes egne penger, sier Skuterud.

Viktig for alle bønder Skuterud kjøper ikke påstanden i meldingen om at det er virkemidler over jordbruksavtalen, ikke markedsbalanseringen, som vil opprettholde kornproduksjonen i egnede deler av landet.

Venstre på vippen Skuterud forteller at det er tett dialog mellom samvirkeorganisasjonene og Bondelaget om hvordan landbruket skal forholde seg til forslagene fra regjeringen og den videre behandlingen av jordbruksmeldingen. Et ekstraordinært representantskapsmøte i Bondelaget ble avholdt 11. januar, etter at Samvirke gikk i trykken.

– Jeg mener markedsreguleringen er avgjørende for å utnytte kornarealene.

Hvis ingen har ansvar for å ta ut målpris, vil prisen på norskprodusert korn automatisk falle til prisnivået på importert korn. Da blir det mindre attraktivt å bruke arealer til korn, og da rokker vi raskt ved kanaliseringspolitikken. Derfor er markedsordningen for korn så sentral for alle bønder, sier Skuterud, som ikke har noen tro på at dagens regjering vil bruke tilstrekkelige virkemidler over jordbruksavtalen for å sikre kornarealene.

– Jeg tror ikke dagens regjering er interessert i å bruke mer penger på jordbruket enn høyst nødvendig. Vi kan ikke forvente økte bevilgninger, sier hun.

Norske Felleskjøps skjebne – Å flytte markedsreguleringen til Landbruksdirektoratet vil få store konsekvenser for Norske Felleskjøp?

– Norske Felleskjøp har to hovedoppgaver – å håndtere markedsreguleringsordningen og å drive næringspolitikk. Hvis markedsreguleringen flyttes til Landbruksdirektoratet, vil mye av grunnlaget for virksomheten i Norske Felleskjøp være borte.

– Regjeringen mener opplysningskontorene, som Opplysningskontoret for brød og korn, helt og holdent bør finansieres av bransjen selv?

– Mye av arbeidet går nå ut på å kartlegge hvilke konsekvenser regjeringens forslag vil ha, og så må landbruket parre beina og sørge for et så omforent syn som mulig. Vi må jobbe godt, først og fremst overfor næringskomiteen i Stortinget, for å synliggjøre konsekvensene av meldingen. Jeg opplever at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i stor grad lytter til våre argumenter. Så tror jeg Venstre sitter i en sentral vippeposisjon og langt på vei vil avgjøre hvilken vei denne meldingen trekker. Slik sett mener jeg det blir viktig for landbruket å synliggjøre at norsk matproduksjon er klimanøytral, og at vi er en næring basert på biologiske prosesser som er villig til å investere i gode miljøløsninger. Vi må innfri forventningene til oss på miljøsiden og synliggjøre at landbruket er en viktig bidragsyter til landets framtidige velstandsutvikling, sier Skuterud.

– Kommentarene fra landbruket har vært nokså unisont avvisende. Burde ikke landbruket innta en mer offensiv holdning og legge fram egne forslag?

Sett utenfra kan det vel se ut som næringen er lite endringsvillig?

– Dette jobber vi med og våre innspill vil komme som fellesinnstilling fra landbruket, sier Skuterud.

SAMVIRKE

#01 2017

7

KRETSMØTER 2017

Tester partner-løsningen STANGE: – Kraftfôrbestilling, servicehistorikk på traktoren, sorter og tilgjengelighet av såvarer og nettbutikk med en enkel oversikt som gjør at jeg husker å bestille varer jeg bør ha på lager…

Tekst og foto: Håvard Simonsen

– Faktura-filene fra Felleskjøpet burde snakke sammen med regnskapsprogrammet så kontering og bilagsregistrering kan gjøres raskt, sier han.

Hjelp fra kretsmøtedeltakerne – Det er akkurat slike engasjerte brukere som Ole Bjarne vi trenger for å utvikle gode verktøy, sier Holm.

Felleskjøpets nye strategi er å utvikle selskapet fra å være en leverandør av driftsmidler til å bli bondens viktigste partner, og som utviklingssjef skal Holm lede satsingen.

PILOTBRUKER: Ole Bjørn Enger (t.h.) i Stange blir en av pilotbrukerne av Felleskjøpets nye digitalløsning «Min gård». Pilotbrukerne skal hjelpe utviklingssjef Bjarne Holm med å dykke godt ned i bøndenes hverdagsbehov.

S

tange-bonden Ole Bjarne Enger gjør en pause og tenker seg om.

Hva er det han forventer av Felleskjøpet som Bondens partner, og hva vil han ha mest nytte av i mobilappen «Min gård» og nettløsningen «Min side» som Felleskjøpet nå utvikler videre?

Samvirke er med Felleskjøpets nye utviklingssjef Bjarne Holm på besøk hos Enger i forkant av kretsmøtene, for å få en forsmak på hvordan det arbeides med Bondens partner-konseptet og hva som er viktig for kundene. Enger vil ut over våren være en av pilotbrukerne av «Min gård» som skal gi råd om hva verktøyet bør inneholde og hvordan de ønsker at det skal fungere i praksis.

– Hadde du spurt meg midt i vekstsesongen hadde jeg nok hatt mange andre ønsker. For eksempel å kunne åpne kart over jordet jeg har vært på og kjapt skrive inn arbeidet som er gjort. Det ville være dokumentasjon i forhold til

8

SAMVIRKE

#01 2017

KSL og HMS-regler. Det er blitt noe helt annet å være gårdbruker med ansatte nå enn før. Å bruke «Min gård» til enkle registreringer, kunne være starten på en beredskapsplan, sier Enger.

Ole Bjarne og kona Eli Johanne Gjerlaug Enger har en stor og allsidig produksjon på gårdene Frisholm rett sør for Stange sentrum og Kongsparten på Tangen.

I to grisehus fra 2006 og 2014 har de 105 årspurker i formeringsbesetning med landsvin. De selger ca. 500 TN70 hybridpurker i året og resten som smågris. På Tangen er det fjøs fra 2007 med plass til 70 ammekuer. Jordvegen er på 520 dekar eid og 180 dekar leid. I tillegg har de 150 dekar beite og 1 200 dekar skog. De har to fast ansatte i grisehuset og faren til Ole Bjørnar er aktiv i drifta på Tangen.

Foruten kraftfôr, maskiner og enkle handleløsninger i nettbutikken, har den tidligere regnskapsføreren også en annen digital utfordring til Felleskjøpet.

– Felleskjøpet har jo alltid vært bondens partner. Det vi nå gjør er på godt norsk å sette enda sterkere kundefokus. Vi skal gå fra å være en salgsorganisasjon til å bli mer en serviceorganisasjon. Men skal vi lykkes, må vi også ha innspill fra brukerne, sier Holm.

En viktig del i dette er digitalløsningen «Min gård» for PC, nettbrett og mobil.

– Det kan sammenlignes med en nettbankløsning, der du ved å logge deg inn på «Min gård» på PC’n får full oversikt. I tillegg vil mobilversjonen være en forenklet versjon av gårdsdrifta rett i lommen. Tilbakemeldinger på kretsmøtene vil gi grunnlag for videre utvikling av «Min gård», sier Holm.

Dypdykk i behovene – I tillegg vil vi gjøre et dypdykk i behovene sammen med noen bønder som nå bruker en pilot av «Min gård».

Ole Bjarne er en av dem. Da vil vi ha et godt grunnlag for å utvikle løsningen videre, sier Holm.

Han viser til at Felleskjøpets klare strategi er å betjene alle typer bønder.

– Da må vi finne metoder å gjøre dette på. Vi kan ikke ha samme tilnærming til Ole Bjarne som til en deltidsbonde med

noen vinterfôra sauer, sier Holm, og fortsetter: – Da er vi ved det andre temaet rundt Bondens partner som drøftes med de tillitsvalgte: Hvordan skal vi håndtere ulike kunder på en akseptabel måte innenfor samvirketankegangen? Det er vi nødt til å takle dersom vi skal lykkes med å serve alle – og serve alle, det skal vi, sier han.

– Jeg er opptatt av at vi som er store også er avhengig av de små. Hvis jeg ikke har hele det norske landbruket bak meg, er det snart danskene jeg konkurrerer mot og da er mine sjanser små, sier Enger.

Samle – for å hjelpe – Det er mange som tilbyr løsninger for registrering, dokumentasjon og lignende, som for eksempel John Deere og Skifteplan. Hvordan forholder Felleskjøpet seg til det?

– Jeg tror vi kan være med å koordinere.

Det er mange ulike systemer for ulike traktorer og maskiner, men tilbyderne er ofte spesialisert innenfor sitt område.

Felleskjøpets styrke er at vi dekker hele driftsmiddelbehovet. Vår rolle er å prøve

GARDSDRIFT I LOMMA: Bjarne Holm ga Ole Bjarne Enger en kjapp innføring i mobilappen «Min gård», som skal sikre at du har oversikten over gardsdrifta i lomma.

og samle tingene for å hjelpe. Som Bondens partner må vi sette brukerne i sentrum og samle input fra våre strategiske samarbeidspartnere inn mot bondens hverdag, sier Holm.

– Felleskjøpet har sagt de skal dekke alle behov. I det ligger det noen forpliktelser og jeg synes det er naturlig at Felleskjøpet tar ansvar for å følge opp utviklingen, sier Enger.

Vinn «Full pakke» fra Felleskjøpet Også i år kan det være lønnsomt å stille på kretsmøtene. Alle deltakere som registrerer seg er med i trekningen av Felleskjøpets servicepakker til en verdi av 30 000 kroner, billetter til Felleskjøpets Ung Bonde-samling i november og Dyrsku'n-pakke for to.

–I

år blir det mange gevinster, og de er nyttige for alle, sier Kristin Wibe. Hun er regionsjef medlem i Midt-Norge og står i spissen for mye av ­forberedelsene til årets kretsmøter.

I fjor fikk trekningen av en John Deere-traktor på kretsmøtene stor oppmerksomhet. I år blir det flere muligheter til å vinne.

Gevinstene som trekkes er: • 18 stk. Felleskjøpets servicepakker. Verdi 30 000 kroner.

Det trekkes to servicepakker per region.

• 10 billetter til Felleskjøpets Ung Bonde-samling i 2017.

Verdi 3 600 kroner.

Trekkes blant alle kretsmøte-deltakere under 35 år.

• 5 Dyrsku'n-pakker for to personer med inngang og ­overnatting fredag-søndag. Verdi 6 000 kroner.

Servicepakkene er i to varianter tilpasset henholdsvis ­husdyrog planteprodusenter.

Husdyrpakken: • 7,5 timer service fra Ettermarked (verksted/servicebil) • En ukes leie av John Deere demotraktor • Metabo Batteridrill BS 18 LT • Tilstandsgjennomgang av din driftsbygning Plantepakken: • 7,5 timer service fra Ettermarked (verksted/servicebil) • En ukes leie av John Deere demotraktor • Metabo Batteridrill BS 18 LT • 10 jordprøver og gjødselplan Noe for alle – og unge – Vi ønsket at årets gevinster skulle være attraktive for alle og trekkes regionvis for å fordele dem utover hele landet.

I tillegg vil vi gjerne ha flere unge med på kretsmøtene. Da er det naturlig å ha premier spesielt for yngre bønder, som ­billettene til Felleskjøpets Ung Bonde-samling, som er både et faglig og sosialt arrangement. Det er jo også Dyrsku'n, noe vi er svært glad for, som har tilbudt oss noen fine weekendpakker for to, sier Wibe.

SAMVIRKE

#01 2017

9

KRETSMØTER 2017

Kretsmøtene – årets partnertreff!

• Det skjer mye i Felleskjøpet, og på årets kretsmøter får du vite «alt» om veivalgene mot 2020, Bondens partner, den nye jordbruksmeldinga, medlemsorganisering og selvfølgelig en bred innføring i drift og økonomi.

• Alle som kommer er med i trekningen av Felleskjøpets service-pakker og billetter til Ung Bonde-samling og Dyrsku'n.

Tekst: Håvard Simonsen

«Primæroppgaven er selvsagt å være bondens viktigste partner i den daglige drifta. Så ser vi at Felleskjøpet også kan gjøre en viktig jobb for bonden som talsmann overfor resten av samfunnet.»

–D

et blir utfordrende å matche fjorårets rekordoppmøte da over 5 000 medlemmer stilte på kretsmøtene. Programmet på årets møter blir imidlertid minst like interessant, så det er all grunn til å møte opp.

Vi trenger innspill til Felleskjøpets satsinger og medlemsarbeidet, sier direktør medlem, Jan Kollsgård.

for Felleskjøpet å drive med. Alt sammen handler i bunn og grunn om å være en partner for bonden. Dette blir rammen rundt årets kretsmøter, sier Kollsgård.

Sentrale temaer på kretsmøtene blir: • Bondeløftet 2020 og Felleskjøpet som bondens partner • Medlemsorganisering • Ny jordbruksmelding • Felleskjøpet og landbruket i det grønne skiftet • Satsinger i Norge og Norden • Møte med representanter fra styret og konsernledelsen

– Vi håper på godt frammøte og stort engasjement. Kretsmøtene er medlemmenes arena, og i år blir det ekstra viktig å få tilbakemeldinger på hva vi skal legge av innhold i Bondens partner-konseptet og medlemsorganiseringen, sier Kollsgård.

Bondeløftet 2020 Felleskjøpets nye strategi – som har fått den forpliktende tittelen Bondeløftet 2020 – har tre hovedmål: • Å bidra til økt bondenytte på alle gårdsbruk • Øke forståelsen for norsk matproduksjon • Øke konsernets lønnsomhet i tilknyttede markeder – Primæroppgaven er selvsagt å være bondens viktigste partner i den daglige drifta. Så ser vi at Felleskjøpet også kan gjøre en viktig jobb for bonden som talsmann overfor resten av samfunnet.

Og vi vil fortsette å bringe verdier tilbake til selskapet og medlemmene fra forretningsområder som det er naturlig

10

SAMVIRKE

#01 2017

– Vi trenger innspill og dialog med medlemmene for å utvikle partnerskapet, fortsetter han.

Kretsmøtene blir med andre ord årets partnertreff i Felleskjøpet.

Medlemsorganisering På kretsmøtene vil medlemmene få presentert innstillingen fra utvalget som har evaluert medlemsorganiseringen i Felleskjøpet Agri. Lederen av utvalget som foretar evalueringen, nestleder Harald A. Lein, har tidligere gitt uttrykk for at det trolig blir mindre, men nødvendige justeringer. Ordningen med at kretsene velger utsendinger direkte til årsmøtet vil ikke bli endret.

– Vi ønsker å styrke de tillitsvalgtes posisjon og utvalget vil særlig se på deres funksjon og arbeidsoppgaver mellom årsmøtene. Dette har betydning for kontakten mellom medlemmene og de tillitsvalgte lokalt, og bør ha stor interesse på kretsmøtene, sier Kollsgård.

Samvirke kommer tilbake til forslagene fra evalueringsutvalget i neste utgave.

– Møt dem som styrer Felleskjøpet – Kretsmøtene gir deg god mulighet til å møte dem som styrer Felleskjøpet. Her kan du nøste i de store spørsmålene og få innsikt i bedriften og hele tankesettet rundt selskapet, enten du vil ta det opp i plenum eller mer uformelt, sier Arne Manger entusiastisk.

GOD SETTING: Arne Manger mener kretsmøtet er en setting som gir det enkelte medlem gode muligheter til å fremme sitt syn, enten de vil ta det i plenum eller mer uformelt. (Foto: Privat).

Tekst: Håvard Simonsen

M

anger er årsmøteutsending for Felleskjøp-medlemmene i Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland og Modalen i Hordaland, og som lokal tillitsvalgt er han i full sving med å forberede kretsmøtet.

– Kretsmøtet og den demokratiske styringen er jo rett og slett det som gjør samvirke til samvirke. Men samvirke blir ikke bedre enn de medlemmene som engasjerer seg, sier Manger, og håper på stort oppmøte også i år.

– Vi pleier å være mellom 60 og 80 medlemmer på møtet her i kretsen.

Møtene arrangeres normalt på kveldstid, for da passer det også for dem som har jobb utenom. Møtene er lagt til den nye avdelingen på Haukås i Åsane, der vi ofte kjører noen gode tilbud i forkant.

Avdelingen er blitt en veldig fin arena for møtene, sier han.

Trenger tilbakemeldinger – På kretsmøtet får du god mulighet til å møte tillitsvalgte og et styremedlem eller en representant fra administrasjonen i en setting der det er naturlig å nøste i de litt store spørsmålene. Her kan du få bedre innsikt i virksomheten og avgjørelsene som blir tatt. Derfor skal du komme på kretsmøtet, oppfordrer Manger.

Han understreker at samvirke er avhengig av medlemmenes engasjement.

– Du kan gjerne være enig eller uenig, men jobben som jeg og andre tillitsvalgte gjør, blir uansett ikke bedre enn tilbakemeldingene vi får. Hvis jeg ikke

hører noe, må jeg anta at folk er fornøyd.

Men hvis folk har tanker om planer og drift, skal vi drøfte det. Og er det noe du lurer på, er kretsmøtet plassen. Her kan du stille spørsmål til regnskapet og saker som Bondens partner, som kommer på agendaen i år. På kretsmøtet får en også se ansiktet på de lokale tillitsvalgte, og det gjør det gjerne enklere å ta kontakt.

Når vi har tillitsvalgte, er det viktig å bruke dem, sier han.

Manger legger vekt på at kretsmøtene har en form som gjør at alle kan bli hørt.

– Vi har delt opp møtet i en «sentral del», så litt mat og deretter en «lokal del». Hvis folk kvier seg for å stille spørsmål i plenum, går det an å huke tak i styremedlemmet eller andre mer uformelt. Settingen gir gode muligheter til å fremme sitt syn, sier han.

Pleier de yngre I tråd med Felleskjøpets satsing på unge bønder, er det et mål å få flere yngre medlemmer til å komme på kretsmøtene.

Her er det jobbet bevisst i forkant i Mangers område.

– Vi hadde to samlinger for unge bønder i fjor høst, en i september og en før jul, med 20–25 deltakere hver gang. Jeg tror dette er viktig for at de yngre skal føle seg mer inkludert. Vi har en liten fagdel, men legger mest vekt på det sosiale.

Bondeyrket kan være litt ensomt, og da er det kjekt å komme seg ut blant kolleger. Vi orienterer om Felleskjøpet og hvorfor det er lurt å være med i organisasjonen, og da er kretsmøtet faktisk en del av det, sier Manger, som ser det som svært viktig å invitere inn nye medlemmer,

unge som eldre, slik at de føler seg velkomne og inkludert.

Manger sier Felleskjøpet og de tillitsvalgte får mye igjen for møtene fordi unge og nye medlemmer ofte ser saker med nye øyne og har andre tilnærminger til ting.

Manger har god erfaring med å bruke Facebook aktivt i opptakten til møtene.

– Det funker! Vi prøver også å få etablert en Facebook-gruppe for unge bønder i samarbeid med en nabokrets. Vi ser at det gir mer dynamikk i kommunikasjonen. Her kan vi varsle om arrangement og temaer, og spisse budskapet så det trigger, sier han.

– Sosiale medier og SMS blir viktig framover for å få folk til å komme på kretsmøtene. Samtidig er det greit å få en skikkelig innkalling gjennom Samvirke, mener han.

Springbrett Manger sier kretsmøtet også er en innfallsport til arbeid som tillitsvalgt i Felleskjøpet hvis en er interessert i det.

– Hvordan liker du jobben som tillitsvalgt?

– Det er veldig interessant og veldig lærerikt. Det er kjekt å ha den påvirkningsmuligheten som vi tillitsvalgte har. Vi er på samlinger og får være med å drøfte strategi osv. Her føler jeg vi er tett på. En føler seg litt beæret for å få lov til å være med å bidra. Derfor er det viktig å tenke gjennom hva som gagner hele kretsen og Felleskjøpet, og ikke bare seg selv, sier Manger.

SAMVIRKE

#01 2017

11

KRETSMØTER 2017

Kretsmøter i Felleskjøpet Årets kretsmøter starter 22. februar og avsluttes 23. mars. Til medlemmer som inviteres til møte i februar er invitasjon vedlagt i dette nummeret av Samvirke. De som inviteres til møte i mars får invitasjon sendt med Samvirke 2–17. I tillegg vil det bli sendt en påminnelse om møtene per sms.

Felleskjøpet ønsker velkommen til årets kretsmøter. ØSTFOLD Dato

BUSKERUD Krets

Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

22. februar Halden og Aremark

Fredriksten hotell

18.00

6. mars

Nore, Uvdal, Rollag og Veggli

Rødberg Hotell

19.00

23. februar Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss og Våler

Quality Hotell & Resort Sarpsborg

19.00

7. mars

Kongsberg og Flesberg

FK Kongsberg

19.00

13. mars

Rakkestad og Degernes

Bye-kroa

18.00

8. mars

Øvre Eiker og Nedre Eiker

Holt Pensjonat

18.30

20. mars

Hobøl, Spydeberg, Enebakk og Skiptvet

Fjellheim, Spydeberg

18.00

9. mars

Gran, Lunner og Jevnaker

Thorbjørnrud Hotel

19.00

21. mars

Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Rømskog

Bamsrudlåven, Mysen

18.00

14. mars

Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker og Bærum

Haugestad, Lier

18.30

14. mars

Modum og Sigdal

Rosthaug v.g. skole

19.00

15. mars

Gol, Nes, Hemsedal og Flå

FK Gol

11.00

15. mars

Hol og Ål

Hammarsbøen

19.00

16. mars

Ringerike, Hole og Krødsherad

Klekken Hotel

19.00

Krets

AKERSHUS Dato

Krets

Sted

Kl.

14. mars

Follo (Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski og Oppegård)

Folkvang selskapslokale, Frogn

18.00

22. mars

Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oslo og Aurskog-Høland

FK Hovedkontor, Depotgata 22, Lillestrøm

19.00

23. mars

Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll og Hurdal

FK Kløfta

18.00

HEDMARK Dato

Krets

Sted

Kl.

1. mars

Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal

Mistra Hotell og Cafe, Rendalen

12.00

1. mars

Elverum, Åmot og Trysil

Trysil-Knut Hotell, Trysil

19.00

2. mars

Folldal, Alvdal og Tynset

Taverna, Alvdal

2. mars

Os og Tolga

VESTFOLD Dato

Sted

Kl.

23. februar Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu og Stokke

Thon Hotel, Åsgårdstrand

18.00

2. mars

Sandefjord, Larvik og Lardal

Erik Mathisen (Furu egg)

19.00

6. mars

Re, Horten, Holmestrand og Hof

Thon Hotel, Åsgårdstrand

18.00

Krets

TELEMARK Dato

Sted

Kl.

Thon Høyer Hotell, Skien

19.00

12.00

27. februar Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome (til Ulefoss), Kragerø og Drangedal

Rønningslemmen, Dalsbygda

19.30

28. februar Bø, Sauherad og Nome (til Ulefoss)

Aabø gård

11.00

Dyrskuplassen

19.00

6. mars

Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog og Kongsvinger

Politihøgskolen, Kongsvinger

18.00

28. februar Nissedal, Fyresdal, Seljord og Kviteseid Vinje og Tokke

7. mars

Åsnes, Våler og Grue

Heia Hotell, Våler

19.00

HORDALAND

8. mars

Ringsaker unntatt Brøttum

Tingvang, Moelv

19.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

22. mars

Vang, Hamar, Løten og Stange

Bøndernes Hus, Løten

19.00

16. mars

Gulen, Masfjorden, Høyanger sør og Solund

Brekkestranda Fjordhotel

11.00

20. mars

Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland og Modalen

FK Haukås, Åsane

20.00

Kl.

21. mars

Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin og Ulvik

Park Hotel, Voss

11.00

Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden og Samnanger

FK Haukås, Åsane

20.00

OPPLAND Dato

Krets

Sted

23. februar Gjøvik unntatt Biristrand, Nordre Land og Søndre Land

Bjørnen, Odnes

19.30

21. mars

27. februar Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og Etnedal

Valdres Gjestegård, Nord-Aurdal

19.00

22. mars

Tysnes, Kvinnherad og Fusa

Ungdomshuset Samhald, Hatlestrand

11.00

28. februar Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer

FK Lillehammer

12.00

22. mars

Kvam

Østre Gausdal prestegård, 19.00 Gausdal

Hardangerfjord Hotel, Øystese

20.00

28. februar Gausdal 9. mars

Vestre Toten og Østre Toten

Gran Gård, Lena

18.30

13. mars

Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron

Dale Gudbrand Gard, Hundorp

19.30

14. mars

Sel og Vågå Lom og Skjåk

Fossberg, Lom

19.30

15. mars

Dovre og Lesja

Toftemo Turiststasjon, Dovre

19.00

12

SAMVIRKE

#01 2017

SOGN OG FJORDANE

NORD-TRØNDELAG

Dato

Krets

Sted

Kl.

Dato

Sted

Kl.

7. mars

Stryn

Hotel Alexandra, Loen

11.00

27. februar Steinkjer, Snåsa og Verran unntatt Verrabotn

Quality Grand Hotel

19.00

7. mars

Bremanger (fastland), Vågsøy, Selje og Eid

Nordfjord Hotel, Nordfjordeid

20.00

28. februar Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt Lund

Bakkalandet Hotell, Kolvereid

11.00

8. mars

Gloppen

Gloppen Hotel, Sandane

11.00

19.00

Naustdal, Førde, Jølster og Gaular

Førde Hotel

20.00

28. februar Namdalseid, Flatanger, Osen og Bessaker i Roan kommune

Solhaug Grendehus

8. mars 9. mars

Bremanger (øy), Svelgen og Flora

Quality Hotel, Florø

11.00

1. mars

Lierne, Røyrvik, Grong og Namsskogan

Limingen Gjestegård

11.00

9. mars

Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal og Årdal

Lyngmo Ungdomssenter, Hafslo

20.00

6. mars

Levanger og Frosta

HiNT, Røstad

19.00

7. mars

Stjørdal og Meråker

Quality Hotel, Stjørdal

19.00

10. mars

Balestrand og Vik

Blix Hotel, Vik

11.00

8. mars

Scandic Rock City

11.00

15. mars

Fjaler, Hyllestad og Høyanger Nord

Hauglandsenteret, Flekke

20.00

Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy kommune

16. mars

Askvoll

Askvoll Fjordhotell

20.00

8. mars

Høylandet og Overhalla

Scandic Rock City

11.00

8. mars

Verdal og Røra i Inderøy

Øyna

19.00

8. mars

Inderøy unntatt Røra

Øyna

19.00

Krets

MØRE OG ROMSDAL Dato

Krets

Sted

Kl.

22. februar Sykkylven og Stranda

Stranda Hotel

11.00

22. februar Volda og Ørsta

Volda Turisthotel

20.00

23. februar Vanylven

Eidsåtun

11.00

23. februar Sande, Ulstein, Herøy og Hareid

Sunnmøre Folkehøgskule

20.00

24. februar Norddal, Stordal, Geiranger og Liabygda

Muritunet

20.00

24. februar Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram fastland, Harøy og Fjørtoft

Gunnabuda Longva

11.15

27. februar Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog og Vestnes

FK Ålesund

20.00

28. februar Nesset, Molde, Midsund og Sandøy

Quality Hotel Alexandra, Molde

11.00

28. februar Rauma og Vestnes

Vestnes Fjordhotel, Vestnes

20.00

1. mars

Tingvoll Fjordhotell, Tingvoll

11.00 20.00

Sunndal og Tingvoll

Krets

NORDLAND Dato

Sted

Kl.

22. februar Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega

Thon Hotell Brønnøysund

11.00

22. februar Vefsn, Grane og Hattfjelldal

Fjellfolkets Hus, Hattfjelldal

19.00

23. februar Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy

HIAS, Sandnessjøen

11.30

23. februar Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy

Scandic Meyergården Hotell

19.00

27. februar Steigen, Hamarøy og Tysfjord

Dyping Grendehus, Steigen

11.30

28. februar Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes og Austvågøy

Lofoten Turistsenter, Alstad

10.30

1. mars

Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Gratangen og Lavangen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

13. mars

Meløy, Gildeskål og Rødøy unntatt Øresvik

Ørnes Hotell

11.00

14. mars

Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Værøy og Røst

Saltstraumen Hotell

11.00

15. mars

Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg og Øksneshamn

FK Sortland

11.00

1. mars

Gjemnes og Kristiansund

Hjorten, Batnfjordøra

2. mars

Aure, Halsa og Smøla

Rasteplassen Kro, Vågland 11.00

2. mars

Averøy, Fræna, Eide og Aukra

Anne Marits Catering og Selskapslokaler

20.00

6. mars

Hornindal og Sunnylven

Tronstad Grendahus

19.30

TROMS

13. mars

Surnadal og Rindal

Thon Hotel, Surnadal

11.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

1. mars

Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

2. mars

Tromsø, Karlsøy og Lyngen

Tindevangen Ungdomshus, Svensby

11.30

3. mars

Balsfjord og Storfjord

Sørkjos Bygdehus, Brennmoen

11.00

16. mars

Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg og Torsken

Finnsnes Hotel

11.00

16. mars

Salangen, Dyrøy og Bardu

Salangen Kulturhus, Lysthuset

20.00

17. mars

Nordreisa, Kåfjord og Skjervøy

Senter for nordlige folk, Samuelsberg

12.00

Sted

Kl.

SØR-TRØNDELAG Dato

Krets

Sted

Kl.

1. mars

Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik og Buvika

Quality Panorama Hotel, Tiller

19.00

7. mars

Selbu og Tydal

Camp Eggen

11.00

9. mars

Midtre Gauldal

Støren Bageri og Veikro

11.00

9. mars

Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu

Oppdalsporten

19.00

13. mars

Orkdal, Meldal og Skaun unntatt Buvika

Bårdshaug Herregård

19.00

14. mars

Hitra og Frøya

Hjorten Hotell, Fillan

11.00

14. mars

Hemne og Snillfjord

Hemne Hotell

19.00

16. mars

Røros og Holtålen

Røros Rehabilitetssenter, Røros

19.00

20. mars

Åfjord og Roan

Fosen Fjordhotell

19.00

Dato

Krets

21. mars

Agdenes, Ørland og Bjugn

Ørland Kysthotell

11.00

Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran

Skaugdal Grendehus

19.00

Kvænangen, Alta, Kautokeino, Hasvik, Scandic Hotel, Karasjok Sørøysund, Loppa, Kvalsund og Hammerfest

11.00

21. mars

22.–23. februar 22.–23. februar

Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Karasjok

Scandic Hotel, Karasjok

11.00

22.–23. februar

Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg

Scandic Hotel, Karasjok

11.00

FINNMARK

SAMVIRKE

#01 2017

13

ÅRETS UNGE BONDE

Vil rekruttera fleire matprodusentar Ingve B. Berntsen, Årets unge bonde 2016, held hardnakka fram at landbruket er ryggrada i samfunnet.

Han vil nytta året som landbruksambassadør til å synleggjera bøndene si rolle og rekruttera fleire unge inn i landbruket.

Tekst og foto: Sjur Håland, Bondevennen

–M

e bønder forvaltar ressursar som heile framtida vår er basert på. Å produsera mat går aldri av moten. Eg vil gjera det eg kan for å synleggjera behovet for eit oppegåande landbruk i heile landet, seier Berntsen.

Hektisk optimist Ingve Berntsen vart i november kåra til Årets unge bonde 2016. Utnemninga har ikkje nett ført til ein rolegare kvardag.

– Det har blitt travlare ja, stadfester han, der han står på trappa i det store våningshuset på garden Gausland i Hå, Rogaland, med ein varm smarttelefon i handa, og ønskjer vel møtt.

UNG BONDE 2016: – Eg er ein optimist. Og ein kjem lenger med godt humør, smiler Årets unge bonde 2016, Ingve Berntsen, som hevda at landbruket er ryggrada i samfunnet.

14

SAMVIRKE

#01 2017

Ingve har meir å tenka på enn fjøsstell og gardsdrift for tida. Trettiåringen, som har vore bonde sidan han var sytten år, må også handtera fjernsynsintervju og rydda plass til samtalar med journalistar som ber om ein prat. Hår og skjeggpryd er velstelt. Blikket er ope og vakent, smilet er konstant til stades. Godt humør er eit varemerke.

– Eg er ein optimist. Og ein kjem lenger med godt humør, smiler han.

Bygger til ammeku Han kunne like gjerne kome med dokumentmappe under armen frå kontorjobb på Forus ved Stavanger. Men han kjem i staden rett frå fjøset og to ammekubesetningar med Vestlandsk fjordfe og Hereford. Bygningsmassen på garden inkluderer ein ombygd, tradisjonell driftsbygning. I tillegg har han to lausdriftsbygningar med luftegarde mellom, bygd etter sveitsisk modell. I eine huset blir det fôra, medan liggebåsane er i andre bygningen. I tillegg er han i ferd med å bygga enda ein driftsbygning til ammekyr og kalv, planen er å ferdigstilla bygginga til våren. Og, det skjer meir på den 1 000 dekar store garden. Ein driftsbygning frå 1910 skal ominnreiast til selskapslokale.

Kostnadsstyring og stor eigeninnsats høyrer med. I tillegg har han klokketru på det han held på med.

– Eg satsar på nisjeproduksjon med Vestlandsk fjordfe, kanskje blir det til at eg fasar ut Hereford-besetninga på sikt.

Vestlandsk fjordfe er fascinerande dyr med ei lang historie. Det er berre 600 utryddingstruga dyr att av rasen, fordelt på 160 bruk. Dei er små, veks seinare og har mindre mjølk enn andre storferasar, fortel den unge bonden.

Marmorert museumsrase – Kvifor i all verda satsar du på desse dyra?

– Eg ser andre verdiar enn storleik og volum. Vestlandsk fjordfe er gode beitedyr og gir minimalt med tråkkskader. Dyra greier seg utmerka utan kraftfôr og har ein kjøtkvalitet i særklasse. Kjøtet er feittmarmorert og har ein rik smak. Kokkar skryt kjøtet opp i skyene. Dei gler seg over å få tilgang på eit kjøtslag med ein historie og ein smak som forbrukarane vil ha.

Ingve Berntsen trur på vern av storferasen gjennom drift. Han har trua, og han har stålkontroll på drifta.

– Rekneskapen skal gå i hop. Dette har eg rekna nøye på. Eg har ingen planar om å drita meg ut, forsikrar han.

Bønesvar Bonden er ikkje åleine på Gausland.

Faren bur i eine våningshuset. Kona til Ingve, Gunvor Orstad Berntsen, er på jobb.

– Enn så lenge, smilar han. – Gunvor er oppvaksen på gard, og med tid og stunder er planen at garden vår skal gi arbeid og løn til oss begge, seier Ingve, og set seg til rette i lotusstilling, mjuk som ein topptrena røyskatt frå Høg-Jæren, i den kvite sofaen i stova.

Ingve er fødd i Münster i Tyskland. Mora er tysk, medan faren er norsk.

«Å nå heilt til topps var uventa. Det er ei stor anerkjenning og blant det største eg har opplevd.»

– Kanskje det er årsaka til den rare dialekta mi, spør han, og erkjenner at tonefallet gjer at folk lurer på bakgrunnen hans.

Familien flytte frå Tyskland til Sandnes då Ingve var eit halvt år ung. Då han var ti, vart han klar over at han kom til å kunna ta over familiegarden på Gausland på odel. Kanskje var det eit bønesvar.

– Då eg var liten og bad kveldsbøna, innehaldt ho tre konkrete ting. Hund, katt og gard, no har eg fått det eg ønska meg aller mest, smilar han.

Utdanning er viktig Begge foreldra er legar. Ingve har heller ikkje sluntra unna med utdanninga.

I tillegg til å vera agronom, har han ei bachelorgrad i samfunnsutvikling, og han har fleire høgskulefag i ryggsekken, innan historie, nyskaping, husdyrproduksjon, landbruksteknikk og økonomi.

Då bondekvardagen tok til for fullt, var den teoretiske ballasta god å ha.

– Lærekurva har vore steil. Teoretisk kunnskap er gull verdt. No lærer eg nye ting kvar dag. Heldigvis er eg nysgjerrig, og spør gjerne naboar og kollegar elles om råd. Her i området er det mykje flinke folk.

Kåringa av Årets unge bonde er eit samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, McDonald's Norge AS og Felleskjøpet Agri, og er ein del av prosjektet Grønn Utdanning, som skal bidra til å rekruttere fleire unge til landbruksutdanning. I år vart juryen leia av landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Stort å bli kåra – Korleis var det å bli kåra til årets unge bonde?

– Det var overraskande å i det heile bli nominert. Då eg seinare nådde semifinalen og finalen, vart eg rett og slett både himmelfallen og sjokka. Å nå heilt til topps var uventa. Det er ei stor anerkjenning og blant det største eg har opplevd.

Fritt bondeyrke Føremålet med kåringa er å synleggjera landbruket og motivera unge til å satsa på ei landbruksrelatert framtid. Å vera bonde er eit godt yrkesval, ifølgje Ingve.

– Du får høve til å forma din eigen kvardag og di eiga framtid. Dessutan gir yrket ein fridom som andre knapt kan drøyma om.

Ingve Berntsen er oppteken av å engasjera unge til å ta over gardane.

– Eg vil snakka fram landbruket enda meir og gjera det eg kan i mi ambassadørrolle for å auka rekrutteringa.

2017 blir eit spanande år. Med ny landbruksmelding og jordbruksforhandlingar. I tillegg er det valår.

Er engasjert Dessutan er det alltid travelt for den

SAMVIRKE

#01 2017

15

ÅRETS UNGE BONDE

SYNLEGGJERA LANDBRUKET: – Å produsera mat går aldri av moten. Eg vil gjera det eg kan for å synleggjera behovet for eit oppegåande landbruk i heile landet, seier Ingve Berntsen.

«Eg trur me må rekna med å få nokre tankevekkjarar framover som vil føra til at jordbruket og vår evne til å produsera mat vil få ei enorm betyding.» som er engasjert. Ingve Berntsen er engasjert, til dømes har han engasjert seg sterkt i jordverndebatten gjennom blant anna eit jordvernprosjekt i regi av Høgskulen Landbruk og Bygdeutvikling. Han er vidare fastmøtande vararepresentant for Senterpartiet i fylkestinget. Å vera ein engasjert «Årets unge bonde» betyr truleg mange oppdrag framover.

– Det gler eg meg til. Eg veit lite kva som kjem i kjølvatnet av kåringa, eg tar det etter kvart. Eg har vunne ein pris som medfører ekstra arbeid. Men dyra kjem først, dei går eg ikkje på akkord med, understreker han.

Ingve Berntsen har meir enn utdanning i historie. Slekta sine opplevingar gjer inntrykk, og dannar eit bakteppe kring viktigheita av å produsera mat.

Morfar åt smulane Som liten fekk Ingve oppleva sin tyske

16

SAMVIRKE

#01 2017

morfar, som var fødd i 1920. Ingve fortel at han etter frukostmåltidet alltid sopte smulane på bordet oppi ein stor kaffikopp som han drakk av.

– Kvifor, ville Ingve vita. Svaret frå morfaren, som hadde sterke opplevingar under og etter andre verdskrigen, sette varige spor: – Den som har opplevd svolt, gløymer det aldri.

Jordmangel og gullalder Framtidsbonden vil vera enda meir medviten på samfunnsspørsmål enn i dag.

I tillegg vil det bli stadig meir merksemd på utdanning og kunnskap, trur Ingve Berntsen.

– Eg er sikker på at landbruket vil få ein ny gullalder. Befolkninga vil veksa med 70 prosent fram mot 2050. Samstundes vil kanskje matjordarealet bli halvert, grunna mellom anna nedbygging, klimaendringar og nedtapping av

grunnvassreservane, slik me ser i USA. Eg vil ikkje vera negativ, men eg trur me må rekna med å få nokre tankevekkjarar framover som vil føra til at jordbruket og vår evne til å produsera mat vil få ei enorm betyding.

– Kva med deg og Gunvor. Korleis er gardsdrifta om tjue år?

– Oi, det skjer så mykje. Hm, eg ser føre meg at nisjeproduksjonen av spesialkjøt går rundt. Så har eg dyrka minst 150 nye dekar, i tillegg til dagens dyrka areal på 350 dekar. Og så har eg på litt sikt lyst å leggja til rette for at garden skal bli eit turmål. Gjerne med ei turløype som går nær fjøsveggen. Eg vil at byfolk og andre kan få eit innblikk i aktivt landbruk. Og så kan dei få ei storslegen naturoppleving på kjøpet. Kulturlandskapet her på Gausland er ganske unikt.

Denne artikkelen vart også publisert i bladet Bondevennen nr. 50/52 i 2016.

ØKOLOGIFOND

10 millioner til nytt økologifond REMA 1000, Felleskjøpet, Norgesmøllene AS og Mesterbakeren etablerer et økologifond på 10 millioner kroner. Fondet skal bidra til å dekke merkostnadene for bønder som legger om fra konvensjonell til økologisk korndyrking.

Tekst: Cato Fagermoen Foto: Håvard Simonsen

FRA BONDE TIL FORBRUKER: Formålet med fondet på 10 millioner kroner er å etablere en komplett økologisk verdikjede fra korndyrkere til ferdige produkter i butikk. Midlene skal bidra til å dekke merkostnadene for bønder som legger om fra konvensjonell til økologisk korndyrking.

O

mlegging til økologisk drift tar tid og produksjonen går gjennom en endringsprosess.

For bonden fører dette skiftet med seg usikkerhet og utfordringen knyttet til salg under omleggingen. Fondet skal trygge denne overgangen for norske bønder. Øko-etterspørselen øker REMA 1000 står som eier av fondet, men disponering besluttes i fellesskap.

Hensikten er at bønder som legger om får en omsetningsgaranti på produksjonen sin.

– Vi ser en økende etterspørsel etter økologisk mat. REMA 1000 ønsker

derfor å bedre tilgjengeligheten for alle.

Dette betyr at vi må bedre tilgangen på økologiske produkter og råvarer av høy kvalitet. Sammen tar vi et stort skritt i økologisk retning, noe vi tror vil sette fart i produksjonen her til lands, sier Lars Kristian Lindberg, administrerende direktør for kategori og innkjøp i REMA 1000.

Viktig og riktig Målet med fondet er å etablere en komplett økologisk verdikjede fra korndyrkere til ferdige produkter i butikk.

I tillegg skal prisforskjellen mellom økologiske og konvensjonelle produkter minskes, uten at hverken bonden, mølla eller kjøpmannen taper på det.

– Felleskjøpet har som mål å øke den norske økologiske kornproduksjonen, da vi trenger mer økologiske råvarer både til vår kraftfôrproduksjon og til matmjølog bakerisektoren. Dette samarbeidet er derfor viktig og riktig. Vi ønsker at den norske bonden skal kunne produsere mest mulig av den økte etterspørselen.

Dette er både i tråd med økologisk tankegang og det gir den norske bonden mulighet til å ta sin del av den økte verdiskapningen og å bidra til mindre import, sier Trond Fidje, direktør divisjon landbruk i Felleskjøpet Agri.

Det er i skrivende stund ikke avklart om når fondet er «oppe og går». Samvirke vil følge saken og komme tilbake med retningslinjer for å søke om støtte fra fondet i senere nummer.

SAMVIRKE

#01 2017

17

KLIMA

UNIKT PROSJEKT: Prosjektet Klimasmart landbruk vil tilby klimarådgivning tilpasset hver gård, forteller Trond Fidje, direktør landbruk i Felleskjøpet Agri.

Felleskjøpet blir med i bred klimasatsing Sammen med andre sentrale aktører i næringa deltar Felleskjøpet Agri i et stort løft for å redusere klimautslipp i landbruket. Prosjektet Klimasmart landbruk skal bidra med en beregningsmodell for de samlede klimautslipp på den enkelte gård og gi råd om hvordan hver enkelt produsent kan kutte i egne klimautslipp.

Tekst og foto: Mona Vaagan

18

SAMVIRKE

#01 2017

TAR SIN DEL: Landbruket tar sin del av forpliktelsene som ligger i Paris-avtalen (illustrasjonsfoto).

utslippene med 40 prosent innen 2030.

Det søkes om offentlige midler for å gjennomføre prosjektet.

Et tilbud til alle Trond Fidje understreker at Felleskjøpet også bistår med klimarådgivning overfor bonden i dag gjennom produkter og løsninger til både husdyr- og jordbruksproduksjonen. Men en utfordring er å få til en systematisk, tilrettelagt og lett tilgjengelig rådgivning, hevder han.

–L

andbruket står for en stor del av verdiskapningen og råvare­ tilgangen i industriell virksomhet i Norge.

Så det er klart at det å ta systematisk tak i mulighetene for reduksjon av klimagassutslipp for hver enkelt gård og bistå bonden i dette arbeidet framover, er veldig viktig.

Det sier Trond Fidje, direktør landbruk i Felleskjøpet Agri. Felleskjøpet ble nylig med som prosjekteier i satsingen Klimasmart landbruk. De andre deltakerne er Norges Bondelag, Norsk landbruksrådgiving (NLR), TINE og Nortura. Klimasmart landbruk er organisert som et felles prosjekt, og er en videreføring av prosjektet «Klimarådgivning i Landbruket» som så langt har vært drevet av NLR og Norges Bondelag. En egen prosjektleder vil bli ansatt, ellers vil en i all hovedsak bygge på den eksisterende kompetansen i de enkelte organisasjonene, forteller Fidje.

Felles innsats – Landbruket må bidra med sin naturlige del av den forpliktelsen Norge har påtatt seg gjennom klimaavtalen fra Paris. For å få dette til, kreves at vi felles utvikler verktøy for både å beregne klimautslipp og utgangspunkt for definering av tiltak på den enkelte gård, samt innholdet i den rådgivning som skal utføres av rådgivningsapparatet i den dialogen hver organisasjon allerede har med bonden, sier Trond Fidje.

– For Felleskjøpet Agri er det helt naturlig å delta i et slikt arbeid for å bidra

til best mulige løsninger for bonden, men også fordi vi er den største leverandøren av driftsmidler i landbruket, tilføyer han.

– Hva vil rådgivingen mot bonden helt konkret bestå i?

– Det vil være rådgivning i selve produksjonen og rådgivning som kan bidra til en bedre ressursutnyttelse på gården, både i husdyrproduksjonen og i jordbruket.

Det er tenkt utarbeidet opplæringsprogram for rådgivere i landbruket i forbindelse med prosjektet. Rådgivningstilbudet til bonden vil starte i 2017, men utrulling over hele landet og i alle produksjoner vil ta noe lengre tid, påpeker Fidje.

Klimakalkulator Første fase av prosjektet vil bli brukt til å utvikle et godt verktøy for å beregne klimautslipp fra den enkelte gård, enkelt sagt en klimakalkulator, opplyser Fidje.

Denne klimakalkulatoren vil i sin tur danne grunnlaget for å gjennomføre rådgivning med tilrettelegging for konkrete tiltak på gården.

Et tredje delprosjekt vil handle om å kommunisere de resultatene som oppnås til resten av samfunnet. Ambisjonen er å utvikle et beregningsverktøy for klimakutt som blir anerkjent internasjonalt, og som kan gjøre norsk landbruk til en klimaspydspiss. Prosjektet Klimasmart landbruk er et initiativ som skal bidra til å sikre at landbruket tar sin andel av det nasjonale ansvaret for å oppfylle Norges forpliktelser etter Paris-avtalen hvor målet er å kutte de samlede klima-

– Derfor er det i dag de mest interesserte som har skaffet seg en slik oversikt. Det ønsker vi å bidra til å gjøre noe med sammen med landbrukets organisasjoner forøvrig. Derfor handler det om å tilby lett tilgjengelig informasjon om hva en kan gjøre for å gjennomføre klimatiltak og å skaffe mer tall og faktabasert underlag for å finne ut hvordan utslippene er sammensatt og hvor det er størst potensial for reduksjon i utslipp, sier Fidje.

En annen ting er at gode klimatiltak har sammenheng med god drift generelt, legger han til.

– Effektiv og lønnsom drift henger gjerne sammen med klimaeffektive tiltak. Jo bedre fôrutnyttelse du har, jo mer energieffektive løsninger du har i huset og jo bedre teknologi og kompetanse du har på gården, alt dette gir effekt både i form av bedre resultater og reduserte utslipp, sier Trond Fidje.

Mye allerede gjort Selv om næringa nå samles om en stor klimasatsing, har det også skjedd mye de siste årene på dette feltet, betoner Fidje.

– Det har vært en jevn reduksjon i klimautslippene fra landbruket et par tiår tilbake i tid. Det går både på forbedret avlsmateriale i husdyrproduksjonen, god dyrehelse og utviklingen innen fôr.

Og ikke minst utviklingen innenfor presisjonsjordbruk, med mer treffsikker bruk av gjødsel og plantevernmidler.

Sånn sett er dette en reise der vi nå fortsetter med flere satsinger i landbruket for å bistå bonden mer systematisk for å klare å få til en reduksjon i klimautslippene, sier han.

Trond Fidje oppsummerer med å slå fast at det norske landbruket ikke har noe å skamme seg over.

– Det er et av verdens mest klimasmarte jordbruk med vesentlig lavere utslipp enn land vi pleier å sammenlikne oss med. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre!

SAMVIRKE

#01 2017

19

INNENDØRSMEKANISERING

FORSTERKET MOT VIND: Det var best å holde seg inntil veggen i det ufyselige været da Samvirke var på sitt første besøk hos Åsgeir Olav Godøy. Fjøskonstruksjonen er forsterket for å kunne tåle de kraftige vindene som kan slå inn over Fræna.

SAMVIRKE FØLGER ÅSGEIR INN I NYTT FJØS

Åsgeir Olav Godø i Fræna bygger nytt robotfjøs som skal stå ferdig til våren.

Samvirke følger ­prosjektet fra planlegging til dyra er vel innomhus.

Bygger med stor fleksibilitet FRÆNA: – Jeg har vært opptatt av å få et fleksibelt bygg, sier ­Åsgeir Olav Godø. Sammen med Felleskjøpet og Gråkjær har Godø ­planlagt et fjøs som enkelt kan endres eller utvides. Han har også lagt til rette for å dele besetningen i flere grupper.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

20

SAMVIRKE

#01 2017

–H

vis jeg ikke bygger nytt, er det styrt avvikling, sier Godø (36), og viser til at det bare ville vært et tidsspørsmål hvor lenge han kunne drevet videre i gamlefjøset som ble ombygd i 1985.

med tid, understreker Silseth, som har lang prosjekterfaring fra Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.

Derfor har tanken om nytt fjøs svirret i hodet på den offensive Fræna-bonden en god stund.

Fritt i begge ender – Jeg har prøvd å tenke ut hva som er rasjonelt og hva som kan være gode løsninger for å få et praktisk og godt fungerende fjøs. Så får tida vise om vi har tatt de rette valgene, sier Godø og forklarer noen sentrale grep.

Omfattende planlegging – Jeg har tenkt og planlagt lenge og vært mye rundt og sett. Den mer intensive planleggingen begynte for et par år siden. Det har vært et tett samarbeid med Eivind Solstad og Jostein Silseth i Felleskjøpet, der vi først laget en cirkaplan ut fra hvordan jeg ville ha det, forteller Godø. Deretter har det vært adskillige runder.

– Solstad og Silseth har kommet med innspill til løsninger, utarbeidet ­alternative tegninger og justert på nytt etter mine innspill. Vi har gjort om fjøset flere ganger, sier Godø.

– Det er helt normalt. Når en foretar så store investeringer, må en bruke såpass

– Ofte er det enklere å forholde seg til folk som vet hva de vil. Arbeidet med fjøset hos Godø har vært en bra prosess, sier Silseth.

– Jeg ønsket alle birom som ­melkerom, tekniske rom og kontor, ved ­siden av fj ­ øset. Da blir hele «fjøskassa» ­utelukkende dyrerom. Det er mye mer fleksibelt dersom jeg skulle ønske å gjøre om eller utvide fordi begge ender av bygget da er frie. Jeg har også valgt å ­legge flyterenner og spalter helt ut til e­ ndeveggene av samme grunn. Nå ­bruker vi den ene enden til fôrsentral, men denne kan enkelt flyttes til en ­eksisterende hall som står rett utenfor det nye fjøset, sier han.

Alle tekniske rom er lagt «utenfor», slik at hovedbygget blir et rent dyrerom med stor fleksibilitet.

Kalveavdeling.

Fjøsfakta: • Hovedbygg 49,6 x 24,1 meter.

• Total grunnflate ca. 1 250 m².

• Betongelementer i vegger.

• Trekonstruksjon i taket, isolert himling.

• Melkerobot DeLaval VMS • To melkekuavdelinger tilknyttet roboten med 16 og 33 plasser.

• Én kraftfôrautomat i hver melkekuavdeling.

• Sinkyr-/kvigeavdeling med 22 plasser.

• Kalv- og ungdyravdeling for fullt kvigepåsett.

• Lagt til rette for klauvbad.

• Skraperobot.

• 5 m bredt kjørbart fôrbrett.

• Mekanisk undertrykksventilasjon med vifter i taket og styrte luftinnslipp.

• Flytrenner med bakspyling/ omrøring.

Fôrsentralen i enden av bygget kan enkelt fylles med dyr fordi spalter og flyterenner er lagt helt ut.

Ungdyravdeling.

5 meter bredt kjørbart fôrbrett.

Stor fokusavdeling med plass til 16 kyr.

Romslig robot og dyra kan sluses rett ut på beite.

Sinku-/kvigeavdeling med 22 plasser.

Melkekuavdeling med 33 plasser.

Fleksibel vegg mot sinku-avdelingen.

SAMVIRKE

#01 2017

21

INNENDØRSMEKANISERING

Fjøset er på ca. 1 250 m2 med totalt 71 ­liggebåser på «kusiden» og plass til kalver og fullt kvigepåsett på andre siden.

grensen. Jo flere servicepunkter i fjøset, jo dyrere blir det å drifte. Derfor har jeg valgt et bredt fôrbrett, for enkelt å kunne frakte inn fôret med traktor.

– Fjøset er bygd med kapasitet til å «makse» en robot, sier Godøy.

Jeg ­planlegger bruk av fullfôrvogn, i første omgang for å kutte og blande rund­ballene godt så det blir et homogent fôr, og med fem meter bredde kan jeg kjøre tur/retur uten å tråkke i fôret, sier han.

Gruppefôring I tillegg til et fleksibelt bygg, er ­fjøset ­innredet for å kunne håndtere ­besetningen i flere grupper. Den såkalte fokusavdelingen er gjort større enn det som er mest vanlig, med l­ iggebåser og eteplass til 16 kyr. På andre side av melkeroboten er det en avdeling for melkekyr med 33 plasser og en annen for sinkyr og kviger med 22 plasser. Det er imidlertid laget en fleksibel veggløsning mellom disse to avdelingene, slik at de 55 plassene kan fordeles på andre måter.

En av de tre kalve- og sykebingene har ­dessuten heve/senke-grind, slik at den kan knyttes til fokusavdelingen når ­bingen ikke er i bruk.

– Inndelingen gir mulighet til å variere fôringa, for eksempel ved å ha de mest høytytende kyrne i fokusavdelingen.

Derfor har vi satt opp k ­ raftfôrautomater i både fokusavdelingen og den store melkekuavdelingen, sier Godø.

Bredt fôrbrett Alle de tre avdelingene har separate eteseksjoner inntil fôrbrettet. Her har Godø gjennomført også et annet ønske.

Brettet er bygd fem meter bredt.

– Jeg kunne godt tenkt meg å m ­ ekanisere alt, også fôringa, men et sted må en sette

Godø og Silseth forteller at de vurderte ulike fôringsløsninger, og fant ut at de økte byggekostnadene som det brede fôrbrettet medfører ikke var vesentlig forskjellig fra det en løsning med auto­matisk bandfôring ville kostet.

Dyrevelferd rød tråd Rommet som melkeroboten står i er litt større enn vanlig. Det er også lagt opp til at kyrne kan sluses rett ut på beite fra melkeroboten. Kyrne kan dessuten styres fra roboten og inn i en fanghekk når de skal insemineres, noe Godø gjør selv.

– Du installerer ikke det nye holdvurderings­systemet til DeLaval?

– Det er mye jeg kunne tenkt meg, men ting koster, smiler Godø. Han har imidlertid tatt med en del andre finesser som mulighet for steaming av spene­ koppene mellom hver melking.

– Dyrevelferd har vært en rød tråd i prosessen hos Åsgeir. Alle mål i fjøset har tatt hensyn til dyrevelferd med god og romslig plass. Han har blant annet valgt Kraiburg Wingflex-matter i liggebåsene,

LOKALE KREFTER: Godø har valgt lokal entreprenør, rørlegger og elektriker. Her planlegges vannføringen.

22

SAMVIRKE

#01 2017

de beste som finnes. Dette er også det første fjøset i området her med LED-lys fra Felleskjøpet, forteller Silseth.

– Jeg har valgt flytekanaler og spalter i hele fjøset av hensyn til dyrevelferden, også for å få et tørrere og renere fjøs, sier Godø. I flytekanalene er det installert bakspyling for å kunne røre om gjødsla før den pumpes til kum. Godø og Silseth sier dette blir mest aktuelt i ­avdelingen for kalver og ungdyr, mens gjødsel­ konsistensen sjelden er noe problem i kuavdelingen.

Bygger på seks måneder Hele byggeprosessen fra gravestart til innflytting er beregnet å ta 5-6 ­måneder.

Grunnarbeidene startet i slutten av ­september med den lokale entreprenøren Fræna Anlegg som ansvarlig, i tillegg til at Godøy har gjort mye med egen gravemaskin. En måned senere, i uke 43, startet Gråkjær med selve bygget. Da Samvirke besøkte Godøy 8. desember var alt under tak. Godøy bruker de lokale firmaene Flataker VVS og Arild Lien til rørlegger- og elektrikerarbeidene.

Montering av innredning, ventilasjon, fôringsanlegg og annet teknisk utstyr starter ca. 25. januar og vil etter planen ta fire uker. Melkeroboten skal installeres i uke 6 og 7.

– Går alt på skinner skal bygget være innflyttingsklart andre uka i mars. Selv håper jeg å være inne i april. Om det blir før, er det bonus, sier Godøy.

GOD HJELP: Jostein Silseth (t.v.) har lang fartstid fra fjøsbygging og I-mek-prosjekter i tidligere Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Silseth og Eivind Solstad er Felleskjøpets rådgivere i planleggings- og bygge­prosessen.

Fra Godøy til Fræna

– Derfor ble det Felleskjøpet – Jeg har et forhold til Felleskjøpet fra før og vet hva de står for. Og jeg har tro på DeLaval og det de gjør, de har løsninger som fungerer.

Dessuten framstår Gråkjær som ryddige og som en aktør som vet hva de holder på med.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

S

lik forklarer Åsgeir Olav Godø sitt valg av partner når nyfjøset på Rødalsmyr skulle reises. Kontrakten med Felleskjøpet ble signert 15. november 2015.

– Det var flere aktører inne, men jeg valgte Felleskjøpet og deres leverandører. Prismessig var det ikke så store variasjoner, så det ble å velge ut fra hva du mener er riktig, sier han, og understreker: – Jeg valgte Felleskjøpet også fordi jeg er samvirkemann. Jeg støtter opp om samvirke fordi jeg er avhengig av at melka blir hentet og at jeg får bra betalt for slaktet. Jeg er opptatt av distriktsjordbruket for å sikre lokalprodusert mat.

Vel 10 millioner Selve bygget er kostnadsberegnet til 7,8 millioner kroner og I-mekpakka er på 2,5 millioner, totalt vel ti millioner. Godøy har fått 1,5 millioner i tilskudd fra Innovasjon Norge, som også bidrar med halvparten av lånet til selve bygget. Resten er finansiert gjennom Bud Fræna og Hustad Sparebank.

Gråkjær ryddet opp Tidlig i byggingen ble det avvik under støpingen.

– Det var alvorlige feil, men Gråkjær ryddet opp. De hyret inn ekstern ingeniør for å se på nødvendige forsterkninger, og mitt inntrykk er at de virkelig kastet på køl for ikke å forsinke prosessen. Den håndteringen er jeg godt fornøyd med, sier Godø.

På dialekten høres det at Åsgeir ikke kommer fra Fræna og etternavnet avslører at han opprinnelig er sunn­møring – fra – ja, nettopp – Godøya utenfor Ålesund. Det var faren som på en rundreise på Fræna tilfeldigvis fikk rede på at gården Rødalsmyr var til salgs.

De flotte store jordbruksområdene som er dyrket opp her de siste tiårene, var fristende i forhold til det mindre bruket på Godøya, og etter en runde i familien kjøpte de Rødalsmyr og flyttet hit i 1999.

Gården har til sammen 500 dekar jord og dyrkbar utmark i ett stykke.

– På den tiden utdannet jeg meg til automatikkmekaniker, tok fagbrev ved Nidar sjokoladefabrikk i Trondheim og var ikke spesielt landbruksinteressert, forteller Åsgeir.

I 2001 kjøpte broren hans nabogården til Rødalsmyr, Åsgard, og drifta ble etter hvert slått sammen og melkeproduk­sjonen lagt i samdrift. I 2004 kjøpte så Åsgeir gården Stormskjold som tidligere tilhørte Hustad leir og Forsvaret.

Når broren valgte å utdanne seg til f­lyveleder, kjøpte Åsgeir han ut og fikk overført melkekvoten fra Stormskjold til Åsgard.

På tampen av 2013 kjøpte Åsgeir også ut foreldrene og har fått slått alle kvotene sammen i én enhet. I 2014 solgt han så Stormskjold, men da uten kvote.

550 tonn – Til sammen er kvoten nå på knapt 350 tonn, og fra 1. januar 2017 har jeg leid ytterligere 204 tonn, så produksjonen i det nye fjøset vil ligge på 550 tonn, sier Godø.

Til sammen driver han vel 700 dekar fulldyrka jord. Av dette eier han 370 dekar, leier en del og har noe sammen med en nabo. I tillegg kommer en del beiter.

Besetningen har ligget rundt 40 årskyr med en avdrått på vel 8 000 kilo.

SAMVIRKE

#01 2017

23

NY PROTEINKILDE

Fjørferester blir fôr og ernæring Felleskjøpet Agri og Nortura går sammen om å bygge et nytt anlegg tett på dagens fjørfeslakteri på Hærland i Østfold. Her skal teknologi sikre at norske restråvarer blir til næringsstoffer.

Tekst: Cato Fagermoen

N

ortura slakter i dag rundt 40 prosent av all norsk kylling og kalkun. Med topp moderne hydrolyseteknologi skal restråstoffer fra slakteprosessen foredles til næringsstoffer som i første omgang kan inngå i kjæledyrfôr.

Betydelig investering Anlegget skal hete Bioco AS, byggingen starter til sommeren og skal stå ferdig januar 2018. Kostnadsrammen er på 95 millioner, der 15 millioner kommer fra Innovasjon Norge og resten er kapital fra Felleskjøpet og Nortura.

FORVENTNINGER: Konsernsjefene John Arne Ulvan (t.v.) og Arne Kristian Kolberg har store forventninger til byggingen, gjennomføringen og resultatene av Bioco. – Vi ser med stor optimisme på mulighetene dette anlegget vil gi både oss, våre medlemmer og kunder, sier de. (Foto: Hilde Havro, Nationen)

– Vi tar en felles risiko for å bygge et topp moderne anlegg som favner bredt i både landbruket og kjøttindustrien og blir en del av det grønne skiftet. Med ny teknologi kan vi redusere importen av proteinkilder og heve fôrkvaliteten, sier John Arne Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.

ÅRSKAVALKADE 2016 Feiring med jubileumstraktor Feiringen av 120-årsjubileet startet med at én deltaker på kretsmøtene kunne vinne en John Deere 5075 E. Blant de vel 5 000 deltakerne på årets kretsmøter ble Tor Arne Eggen fra Levanger trukket som vinner.

Han fikk gaven overrakt av konsernsjef John Arne Ulvan på årsmøtet.

24

SAMVIRKE

#01 2017

Solgte rosa plast og nett for kreftsaken For første gang i historien lanserte Felleskjøpet, som eneste tilbyder i Norge, rosa plast og nett. For hver rull ga bonden, Felleskjøpet og plast-/ nettprodusenten 10 kr hver til Brystkreftforeningen. Kr 300 000 ble overrakt under Bedre Landbruk i november.

PLUSSEFFEKT: Nå skal restene fra fjørfeproduksjonen bli til plussprodukter til blant annet dyrefôr. (Foto: Siri Juell Rasmussen, Nationen).

– Vi har som mål å utvikle bærekraftige løsninger for økt verdiskapning og foredling av produkter fra den norske bonden. Det er i tillegg et viktig steg mot å skape verdier fra bioøkonomien i Norge, sier Arne Kristian Kolberg, konsernsjef i Nortura.

Mye kompetanse i sving Flere store norske virksomheter er involvert i prosjektet. Den norske teknologivirksomheten Alkymar leverer og drifter hydrolyseprosessen. Innledningsvis var kompetansemiljøer fra SINTEF og NOFIMA engasjert med blant annet laboratorietjenester, samt at Innovasjon Norge har vært en avgjørende støttespiller med både kompetanse og kapital.

«Vi har som mål å utvikle bærekraftige løsninger for økt verdiskapning og foredling av produkter fra den norske bonden.»

– Virksomhetene som er involvert vitner om satsing på fremtiden, stort potensiale

og mange gevinster. Det er en bærekraftig prosess som gir miljøgevinster, økt selvforsyningsgrad, skaper nye ingredienser, åpner nye markeder, er lønnsom og ikke minst helnorsk. Vi skal utvikle nye og spennende ingredienser basert på norske råvarer, og vi skal sørge for bedre utnyttelse og økt verdiskapning innen landbruket og kjøttindustrien. I tillegg ligger det spennende konseptmuligheter mot ernæring, sier Ulvan.

– Norges Forskningsråd må også berømmes for sine satsinger mot et grønt skifte. Flere av prosjektene de har støttet, som Cycle, Norzym D og Bionærprogrammet har vært svært viktig for å få fram nødvendig kunnskap til Bioco, sier Kolberg.

Spennende muligheter Hydrolyseprosessen er komplisert, men handler i grove trekk om å finmale

Samarbeidsavtale med PON/CAT Tidlig i 2016 ble det inngått samarbeidsavtale mellom FKA og PON/CAT. Avtalen innebærer salg og service av Cat-kompaktmaskiner med hovedfokus på gravemaskiner inntil 8 tonn og hjullastere inntil 10 tonn. I tillegg tar Felleskjøpet inn i sitt sortiment teleskoplastere, kompaktlastere og utstyr til disse.

restråstoffer fra slakteriet og skille ut proteiner og aminosyrer ved hjelp av vann og utvalgte enzymer. Ut på den andre siden kommer produkter med høy næringsverdi.

Av 12 000 tonn restråstoff skal det utvinnes 1 300 tonn proteinhydrolysat, 2 200 tonn sediment, som også er en proteinråvare, og 2 000 tonn fett. Dette er næringsstoffer som primært tilsettes kjæledyrfôr og betyr økt kvalitet. Et stykke frem i tid er det beregnet at dette også vil kunne inngå i ernæring for mennesker.

– Vi har store forventninger til Bioco og ser med stor optimisme på mulighetene dette anlegget vil gi oss, våre medlemmer og våre kunder, avslutter John Arne Ulvan.

Ny styreleder i Felleskjøpet Einar Enger ble takket av på årsmøtet og han ga vervet videre til Anne Jødahl Skuterud. Dermed fikk Felleskjøpet sin første kvinnelige styreleder. – Jeg brenner for landbruket og er topp motivert for oppgaven, sa hun i sitt første intervju i Samvirke.

SAMVIRKE

#01 2017

25

ØKOLOGI

Økoklynge skal gi produktivt samarbeid STIKLESTAD: Mer samarbeid mellom økologiske produsenter. Og ­samvirkeorganisasjoner, offentlige instanser og dagligvarekjeder skal ­trekkes med. Det er tanken bak etableringen av en økoklynge i Innherred i Nord-Trøndelag. Målet er større økologisk produksjon for å dekke den stigende etterspørselen.

Tekst og foto: Mona Vaagan

T

røndelag er en sterk region når det gjelder økologisk produk­ sjon. En fjerdedel av Norges økologiske areal ligger her.

40 prosent av Felleskjøpets ­økologiske kraftfôr til drøvtyggere går til de to Trøndelagsfylkene. Trøndelags sterke stilling på økofeltet var også ­temaet Lars Morten Rosmo innledet med, da han ønsket velkommen til arbeidsmøtet for den planlagte øko­ klyngen, som fant sted på Stiklestad.

Rosmo er styreleder i det regionale ­innovasjonsprogrammet Landbruk21 -Trøndelag, som var initiativtaker og arrangør for møtet sammen med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

– Vi her i Trøndelag har dyktige bønder.

Det er stor søkning til utdanning, det er vilje til å satse både tradisjonelt og utradisjonelt, det er egnet areal for ­økologisk jordbruk og en produksjon med en gunstig kombinasjon av korn, husdyr og grønt, sa Lars Morten Rosmo.

TETTERE SAMARBEID: Mer samarbeid mellom landbruksaktørene skal gi økt produksjon av økologiske råvarer håper Lars Morten Rosmo og Maria Luces (lengst til venstre). De er henholdsvis styreleder og prosjektleder i Landbruk21Trøndelag. Videre ses Elin Moen fra Felleskjøpet Agri og Leidulf Nordang fra Felleskjøpet Fôrutvikling.

Mange inviterte Arbeidsmøtet samlet fagfolk fra blant andre Felleskjøpet, TINE, Nortura, Norsk

ÅRSKAVALKADE 2016 Felleskjøpet + Tokvam = sant Med sterkere satsing på veivedlikeholdsutstyr ble det knyttet samarbeid med leverandøren Tokvam. Dette ble tatt svært positivt mot i et voksende marked for traktormontert vei- og vedlikeholdsutstyr.

26

SAMVIRKE

#01 2017

Nye Kambo åpnet i mai Felleskjøpets største investering innen kraftfôrproduksjon ble åpnet i mai. Med årlig kapasitet på 300 000 tonn, med redusert energibruk på 25 prosent og topp moderne teknologi, er Kambo-anlegget et flaggskip i dagens landbruk.

Landbruksrådgiving, Bondelagene og Småbrukarlagene i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Representanter fra produsentlag og tillitsvalgte i samvirkeorganisasjonene var også invitert. Tanken bak å etablere en økoklynge i Innherred – som omfatter kommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer – er å få til et tettere samarbeid mellom produsenter og andre aktører. Det kan ifølge Rosmo dreie seg om alt fra samarbeid om vekstskifte og naturgjødsel produsenter imellom, til satsing på lokal utnyttelse av biorest og kompost. Rindsem Mølle (Felleskjøpet) i Verdal og lokale slakterier er eksempler på naturlige samarbeidspartnere, ifølge Rosmo. Mer lokalt samarbeid vil i sin tur kunne gi økt produksjon av økologiske råvarer, mente han.

Stort behov for økokorn Elin Moen, fagsjef drøv og leder av økogruppa i Felleskjøpet, fortalte at Felleskjøpet har et stort behov for mer økologisk korn.

– Vi trenger økologisk korn til både kraftfôr og matmel. Konsernledelsen i Felleskjøpet Agri har satt økologisk produksjon på agendaen og jeg vil understreke at vi er bondens partner, uavhengig av driftsform og ­produksjon.

Vi skal bidra til å øke den norske øko­logiske kornproduksjonen. Men ­økologisk produksjon vil være underlagt de samme kravene til lønnsomhet som konvensjonell produksjon, sa Moen.

Hun opplyste at Felleskjøpets mottaks­ kapasitet for økologisk korn i Trøndelag er god. Rindsem Mølle har fått inn 1 500 tonn lokalt økologisk korn så langt i år og kan ta imot langt mer, ifølge Moen. Hun fortalte videre at samtidig som salget av økologisk kraftfôr har økt en god del de siste fem årene, har den norske ­økokorn-produksjonen stagnert. Moen refererte til en artikkel i Nationen, der det ble vist til at det økologiske jord­ bruksarealet går ned i Norge.

– Samtidig sier (sertifiseringsorganet) Debio at de forventer at 2016 vil vise en

økning i antall økologiske gardsbruk og areal for første gang på mange år, sa Elin Moen.

Mer norsk korn vil gi mindre import Leidulf Nordang, utviklingssjef drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling, poengterte at økt produksjon av norske fôrråvarer er nødvendig for å oppnå mindre import av blant annet soya. I et økologisk perspektiv, der en legger vekt på selvforsyning, er dette spesielt viktig.

Nordang betonte at i overskuelig framtid må vi akseptere å ha en viss andel importerte proteinråvarer, for å sikre tilførselen av protein til en gunstigst mulig pris.

– Men med økt dyrking av bygg og havre og optimalt grovfôr vil en kunne redusere importen av proteinråvarer, sa Nordang.

God fortørking og syreholdig ensilerings­middel bevarer både proteinet og sukkeret i graset bedre, forklarte han.

Ny forskning tyder på at en kan legge seg på et lavere proteinnivå i fôret til melkekyr enn det man trodde tidligere.

Med et proteinnivå på 16 prosent kan en oppnå en grei melkeytelse, fortalte Leidulf Nordang.

Langsiktig samarbeid To av de mest langveisfarende ­gjestene på arbeidsmøtet var Mette Fossum og Lars Kristian Lindberg fra Rema 1000.

De er henholdsvis direktør for ­kommunikasjon og samfunnskontakt og ­direktør for kategori og innkjøp i dagligvarekjeden. Rema 1000 s­ atser økologisk og vil ha flere økologiske bønder, understreket de to sjefene.

Dagligvarekjeden ønsker å inngå et langsiktig ­samarbeid, via leverandører, med dyktige ø ­ kologiske produsenter. Målet er større forutsigbarhet, fortalte Lindberg.

– Du som bonde klarer ikke å gå fra konvensjonell til økologisk drift over natta. Du må ha forutsigbarhet. Mangel på forutsigbarhet gir dyrere varer, sa han og la til: – For meg er ikke målet at ti prosent av

Også Norgesmøllene jubilerte i 2016 Med sitt 150-års jubileum kunne også Norgesmøllene invitere til feiring. Dette skjedde i Bergen i juni. Historien om Norgesmøllene handler om framveksten av det moderne Norge der vannkraft, framsynte gründere og nasjonsbygging var noen av elementene.

Bildet viser Vaksdal-anlegget fra 1874.

Landbruk21 Trøndelag: Et innovasjonsprogram etablert og drevet av landbruksnæringa i de to Trøndelagsfylkene. Skal bidra til et mer bærekraftig landbruk – miljø­ messig, sosialt og økonomisk.

Er i gang med flere forprosjekter, deriblant: • Biodrivstoff til traktorer i Trøndelag, i samarbeid med Felleskjøpet Agri • Økt differensiering av storfekjøtt i Trøndelag • Et kompetansesenter for landbruks­helse i Trøndelag • Økologisk klynge Innherred

varene i butikken skal være økologiske.

Alt skal bli «bedre enn økologisk» i framtida. Vi nødt til bli effektive og ­rasjonelle og samtidig bærekraftige, sa Lars Kristian Lindberg.

Han opplyste at Rema 1000 blant annet er i ferd med å etablere et nytt konsept, Øko Rekrutt.

– De to årene det tar å konvertere (fra konvensjonell til økologisk ­produksjon), vil vi sørge for at produktene kan selges i konverteringsfasen. Vi vil si til forbrukerne: hvis dere ønsker å være med på denne reisen, kjøp disse Øko Rekrutt-produktene, sa Lindberg og tilføyde at han allerede har vært i Solør og snakket med testbønder.

Kjøpte svenske Granngården I august ble det kjent at Felleskjøpet Agri kjøper den svenske butikkjeden Granngården for 410 mill. kroner. Kjøpet skal gjøre at Felleskjøpets strategi om å utvikle konsernet innenfor utvalgte kjerneområder, som detaljhandel. Kjøpet skal også bidra til å skape økt bondenytte for medlemmene.

SAMVIRKE

#01 2017

27

ØKOLOGI

Glad for deltakelsen Torbjørn Støre, økologisk melkebonde i Skogn, synes det er positivt at Rema 1000 som innkjøper var til stede, fortalte han til Samvirke etter møtet.

Likeså at samvirkeaktører som Felleskjøpet og TINE stiller seg bak tanken om regionale økoklynger.

– Hvilken betydning vil en slik ­økoklynge ha for deg som produsent?

– Jeg tror det tvinger seg fram slike ­klynger for å få til en mest mulig effektiv og god logistikk. Når vi får til det håper jeg det vil være med på å øke lønnsom­ heten for oss som driver økologisk produksjon, sier Støre.

– Og da tror jeg vi i samvirkeorganisa­ sjonene må levere på den etterspørselen.

Arla, Danish Crown og andre europeiske giganter står klare til å levere. I Norge er folk kjent for å være betalingsvillige.

Hvis Arla får en skikkelig fot innenfor med økovarer, kan det fort skje at de ­senere kommer med konvensjonelle varer. Det samme gjelder for kjøtt, sier Støre.

For å få opp produksjonen, mener han det også må satses på nydyrking, noe han ønsker at både offentlige aktører og samvirkeorganisasjoner støtter opp om.

– Samtidig er det viktig å huske at gårdene ligger der de er, selv om meieri og mølleindustrien blir sentralisert og flyttet nærmere tettstedene. Og det er på gårdene produksjonen er, tilføyer han.

Grei start Elin Moen i Felleskjøpet Agri synes ­arbeidsmøtet på Stiklestad var en grei start for å se mulighetene i området og enes om at det egner seg godt for­ ­økologisk produksjon. Den endelige målsettingen er å dekke etterspørselen etter norske økologiske varer, understreker hun.

Flere av dagligvarekjedene viser nå at de satser økologisk, konstaterer Skogn-bonden, som også er korn- og kjøttprodusent.

– Vi har et marked som er økende og det ønsker vi i Felleskjøpet skal bli dekket ved norske råvarer så langt det er mulig, sier Moen.

Økologisk korn som Felleskjøpet ønsker seg, er bygg, hvete og havre, med mest vekt på de to førstnevnte kornslagene.

Elin Moen minner om at Mattilsynet innfører et nytt krav i 2018 om at minst 20 prosent av fôret til enmaga dyr skal være produsert «i regionen».

– Det er imidlertid ikke avklart ennå hvordan disse regionene skal inndeles.

SATSER ØKOLOGISK: Rema 1000 vil inngå et nærmere samarbeid med økologiske produsenter rundt om i landet, fortalte kommunikasjonsdirektør Mette ­Fossum og innkjøpsdirektør Lars Kristian Lindberg.

Monceren halvside 2016.qxp_Layout 1 06.12.2016 11.08 Side 1

Beisemiddel som virker godt mot svartskurv • • • • •

Spesialformulering for beising av poteter Velprøvd preparat Sikrer økt kvalitet og høyere andel salgbar avling Fungerer godt i alle typer teknisk utstyr Vel egnet til bruk i tidligpoteter

Sikrer kvalitet og utbytte www.cropscience.bayer.no

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening.

Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

28

SAMVIRKE

#01 2017

MASKINER

Her møter du traktorkaravanen

Uke

Dato

Avdeling/sted

2

09.01.

Fagernes

10.01.

Lena

12.01.

Lillehammer

13.01.

Otta

16.01.

Molde

17.01.

Ålesund

18.01.

Ørsta-Volda

19.01.

Nordfjordeid

20.–21.01.

Loen

23.01.

Førde

24.01.

Skei

25.01.

Sogndal

26.01.

Voss

27.01.

Bergen

3

4

5

Karavanen er i området til Felleskjøpet Rogaland Agder

6

06.02.

Bø

07.02.

Kongsberg

08.02.

Hønefoss

09.02.

Barkåker

10.02.

Larvik

13.02.

Sarpsborg

14.02.

Mysen

15.02.

Holstad

20.02.

Kongsvinger

21.02.

Hamar

22.02.

Koppang

23.02.

Tynset

27.02.

Oppdal

28.02.

Fannrem

01.03.

Stjørdal

02.03.

Verdal

03.03.

Namsos

15.03.

Mosjøen

16.03.

Sortland

17.03.

Finnsnes

7

Felleskjøpet og John Deere startet på en lengre traktorkaravane straks etter nyttår. Traktorene med utstyr vil være tilgjengelig i tiden 12.00–16.00.

Felles presentasjon av maskinene starter kl. 12.30. Det vil variere hvilke maskiner som står på den enkelte avdeling. Hovedtraktoren som vises er en John Deere 5125R. I tillegg vil det bli vist en stor andel av John Deeres traktorportefølje.

Sjekk ut når karavanen kommer til en avdeling nær deg. På de fleste avdelingene møter du fagpersoner som kan gi deg svar på nær sagt alle de spørsmålene du måtte ha.

Karavanen vil bli annonsert lokalt.

8

9

11

SAMVIRKE

#01 2017

29

MASKINER

John Deere lanserer to nye 6R-modeller Nyheten om at John Deere lanserer to nye modeller i 6R-serien fra Mannheim lekket allerede våren 2016. I november ble endelig 6230R og 6250R vist frem for pressen.

Tekst: Tore Glærum, produktsjef traktor, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

J

ohn Deere tilføyer nå to 6-sylindrede stortraktorer i sin 6R-serie. Målet til John Deere har vært å utvikle en traktor som er lett, sterk og smart. Noe de virkelig har fått til.

Modellene 6230R og 6250R får en nominell effekt på 230 hk og 250 hk, og en makseffekt på 280 hk og 300 hk med det vi kaller IPM, Intelligent Power Management. Dette betyr at traktorene gis ekstra effekt ved transport og PTO-arbeid. Traktorene veier 9,3 tonn og har en tillatt totalvekt på 15 tonn. I tillegg kommer traktorene med den nye kjørespaken CommandPro. Kjørespaken er smart og ergonomisk, og gir sjåføren muligheten til å selv bestemme hvordan traktorens betjening skal settes opp.

STOR NYHET: Lanseringen av to ny John Deere-modeller i 6R-serien er den største nyheten fra John Deere siden 6000-serien ble lansert på 90-tallet. Den nye kjørespaken vakte stor oppmerksomhet under lanseringen i Tyskland i slutten av november.

Utviklet i samarbeid med kundene I arbeidet med å utvikle de nye modellene har John Deere virkelig satt kunden i fokus. Allerede i starten av utviklingen satte de sammen et team av entreprenører fra ti europeiske land. Entreprenørene satte harde krav og hadde høye forventninger til hva John Deere skulle levere. Fem år senere ser vi resultatet i to nye modeller som er skreddersydd for entreprenører både innen anlegg- og landbruksbransjen.

Motorteknologi Motoreffekten leveres av 6.8 L John Deere PowerTech PSS motor med to turboer i serie, hvor en av dem har

ÅRSKAVALKADE 2016 Tar grep for det grønne skiftet Også Felleskjøpet tar sin del av det grønne skiftet på vegne av landbruket.

– Vi må ta vår del av klima- og miljøansvaret i et nasjonalt og globalt perspektiv, sa styreleder Anne Jødahl Skuterud under Arendalsuka, møteplassen for næringsliv og politikere i august.

30

SAMVIRKE

#01 2017

Nye modeller fra John Deere I fjor høst lanserte John Deere og Felleskjøpet en ny modell, 5R. Traktoren produseres i USA, i tre ulike modeller. Den første traktoren ble vist frem på Bedre Landbruk i november.

30. november var det storlansering i Tyskland på to nye modeller i 6R-serien; 6230R og 6250R. Den største nyheten her var den nye kjørespaken, CommandPro.

variabel geometri og en er fast.

Motoren har fått forsterkede stempler og veivaksel i tillegg til ny kjøleteknologi i stempler, sylindre og motorblokk.

Radiatorene har også blitt oppgradert, og kjøles av ei E-viscous vifte som blir styrt av traktorens ECU, det vil si Engine Control Unit.

Traktorens trinnløse girkasse (AutoPowr) har blitt forsterket og fått større matepumpe. Girkassen har 100 % mekanisk kraft ved fire hastigheter: 3,5 km/t, 11 km/t, 22,5 km/t og 47,2 km/t.

Ved transporthastighet på 50 km/t senker turtallet seg til 1 630 o/min, og til 1 300 o/min ved 40 km/t. Dette reduserer drivstofforbruket. ActiveZero er en ny funksjon som gjør at man ikke trenger å trykke inn kløtsj- eller bremsepedal for at traktoren skal stå stille når den er i gir.

Hydraulikk og komfort Hydraulikkpumpa er trykk- og mengdevariabel, og leverer 160 l/min ved et motorturtall på bare 1500 o/min. At pumpa leverer så høyt volum ved så lavt turtall reduserer drivstofforbruket.

Traktoren kan leveres med opptil 6 hydraulikkuttak bak, eller 5 + Power Beyond. Traktorens bakre 3-punkt kan løfte 10,4 tonn, mens fronthydraulikken løfter 5 tonn.

Traktoren leveres med hyttefjøring, samt en ny og forsterket framakselfjøring.

TLS framakselfjøringen forbedrer ikke bare komforten, men sørger også for at traktorens hjul har god kontakt med bakken for optimal overføring av krefter.

Variable Ratio Steering sørger for at man kan justere rattutslaget, dette sparer føreren for unødvendig «ratting» på for eksempel vendeteigen.

Flere viktige oppgraderinger Det er gjort plass til en ny og større verktøykasse på traktorens høyre side.

Luftfilteret er flyttet opp på venstre side av førerhytta, noe som gir enkel tilgang til filteret for vedlikehold. Panoramadører er standard på de nye modellene,

men de kan også leveres med B-stolpe på venstre side.

Videre er traktoren utstyrt med Engine Overspeed Protection, noe som gjør at motor og girkasse ikke blir overbelastet hvis man har tungt lass og bremser hardt på motor. En funksjon som heter Anti Jackknife blir også tilgjengelig, denne skal hindre saksing mellom tilhenger og traktor.

CommandPro Den nye kjørespaken til de to nye modellene heter CommandPro. Spaken programmeres i traktorens CommandCenter og har disse funksjonene: • 11 programmerbare knapper • Kjørespak • Vendegir • Cruise control • Innstilling av akselerasjonsaggressivitet • Krypefunksjon De 11 programmerbare knappene kan tilegnes funksjoner for betjening av 3-punkt, fronthydraulikk, hydraulikkuttak, ISOBUS, AutoTrac, vendeteigsautomatikk, turtall og PTO.

Tekniske spesifikasjoner: • To modeller: 280hk og 300hk makseffekt • 6,8 L Powertech PSS motor • E-Viscous kjølevifte. Krever mindre effekt.

• 9,3 tonn egenvekt. 15 tonn tillatt totalvekt • 31-33 kg/hp • Hydraulikkpumpe; 160 l/min på 1 500 o/min • 10,4 tonn løftekraft bak og 5 tonn foran • Variable Ratio Steering – justerbart rattutslag • Opptil 20 LED arbeidslys

I CommandCenteret kan man kan lagre sitt ønskede oppsett av CommandProspaken. Er man flere sjåfører som kjører traktoren, kan man lagre flere forskjellige oppsett. Man kan også lagre forskjellige innstillinger ut i fra hvilken redskap man ønsker å benytte.

Men det er ikke bare oppsett av CommandPro-spaken man kan lagre.

Sjåføren ønsker kanskje sitt eget oppsett av lys, motor, transmisjon, lasterspak og fingertuppbrytere. Dette kan man enkelt lagre og hente frem i CommandCenteret.

I tillegg til å programmere CommandProspaken, kan fortsatt el-lasterspaken programmeres. Og nå er det også mulig å programmere inn hvilke hydraulikkuttak eller 3-punkt fingertuppbrytere i CommandArmen skal betjene.

Dyrsku'n 150 år 2016 var året for de store jubileumsfeiringene. Over 94 000 besøkte den populære landbruksmessa Dyrsku'n i Seljord i september. Dette var ny rekord og på Felleskjøpets stand ble det satt ny omsetningsrekord i løpet av de tre dagene messa varte.

SMART LØSNING: Kjørespaken CommandPro er smart, ergonomisk og gir sjåføren muligheten til selv bestemme hvordan traktorens betjening skal settes opp.

Da bøndene inntok hovedstaden Gjennom åpning fra den første FFF-butikken på Stovner i Oslo, har bøndene også inntatt hovedstaden. FFF – som står for Felleskjøpet Fôr og Fritid – gir godt omdømme både for landbruket, bøndene og Felleskjøpet. Som lokalavisen for Stovner og omegn skrev: Bønda har inntatt Groruddalen!

SAMVIRKE

#01 2017

31

FAG HUSDYR

Oppdaterte fôringsråd for slaktegris På få år har edelgrisen (Noroc) gjennomgått en rask og betydelig endring. Vi har gått fra LYLD til LYDD for få år siden, og nå har vi kommet langt i overgangen til LZDD. På forhånd er det ikke lett å forutsi om nye krysninger fordrer nye fôringsstrategier.

Tekst: Petter Nyeng, produktsjef svin, Felleskjøpet og Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling Foto: Petter Nyeng | Grafer: Anne Stine Ekker

E

tter en tid med erfaringer er det enklere å dra noen konklusjoner. Resultatene fra FK Fôrutvikling sine slaktegrisforsøk på Stamsædgården i Rogaland viser en ganske betydelig endring de siste fem årene.

Tilvekst og fôrutnyttelse Som figur 1 viser, har vi de siste par årene registrert en betydelig økning i tilvekst sammenlignet med 2011/2012.

Denne økte økningen gjelder hele framfôringsperioden, men er kraftigere

i starten. Tilvekstøkningen utgjør ca. 100 gram per dag i gjennomsnitt for hele slaktegrisperioden. Figur 2 viser at det i samme periode også har vært en fin utvikling av fôrutnyttelsen. Både tilvekstøkning og bedring i fôrutnyttelse har vi også sett i Ingris fra 2014 til 2015, men ikke like kraftig som resultatene ved Stamsædgården. Nå gjenstår det å se hva resultatene for 2016 vil vise.

Kjøttprosent Kjøttprosent har i motsetning til tilvekst og fôrutnyttelse utviklet seg negativt.

Det gjelder både for purker (figur 3) og kastrater (figur 4). Det er spesielt interessant å legge merke til at siste års resultater viser at kastratene ikke har noe fall i kjøttprosenten med økende slaktevekt. Purkene viser fortsatt en fallende tendens med ca. 0,11 % dårligere kjøttprosent for hver kg slaktevekten øker. Det er en negativ sammenheng mellom daglig tilvekst og kjøttprosent (fig. 5), men en positiv sammenheng mellom daglig tilvekst og god fôrutnyttelse (figur 6).

ÅRSKAVALKADE 2016

32

SAMVIRKE

#01 2017

Ikke smart å ofre en bonde

7 000 kom på Bedre Landbruk

I Felleskjøpets nye reklamefilm ofrer vår stormester og tre ganger verdensmester i sjakk, Magnus Carlsen, en bonde. Slikt gjør man ikke ustraffet.

Hvordan det gikk er blitt vist i filmen som har rullet på norske tv-skjermer i noen måneder.

I tre dager til ende møtte over 7 000 landbruksinteresserte opp på Bedre Landbruk.

Denne messen slo alle rekorder når det gjelder salgsomsetning for Felleskjøpet.

Det må blant annet nevnes at 36 skrevne kontrakter på traktor går inn i historien som «all time high».

Fôringsråd for tilvekst Det viktigste å merke seg når det gjelder endringene de siste ett til to årene er at Noroc/Edelgrisen vokser raskere i starten, og at kjøttprosenten er blitt dårligere, men at kastratene ikke taper seg nevneverdig med økende slaktevekt. Ønskes høgere tilvekst, og det fôres etter norm, kan det derfor være aktuelt å fôre sterkere de første ukene. Gjerne tilnærmet appetitt, kanskje helt fram til 80 kg levendevekt, eller fram til grisene tar opp ca. 3,3 FEn per dag. Dersom en stopper der, vil det videre bli en viss fôrrestriksjon for kastratene, mens purkene fortsatt fôres tilnærmet etter appetitt. Det er mye som tilsier at det er mindre aktuelt enn før med kjønnsdelt framfôring, men det vil fortsatt være en fordel med kjønnsdeling når en setter inn restriksjonen etter 80 kg. Da vil ikke purkene så lett tape mot kastratene i kampen om fôret.

I tidlig vekstfase kan grisens evne til å ta opp nok fôr være begrensende for tilveksten. Dette gjelder spesielt purkene.

Da kan det hjelpe med et mer konsentrert fôr. Våre «Høg-blandinger» kan da være aktuelle; samt FORMAT Vekst 130.

Disse blandingene er på 1,11-1,12 FEn per kg. I høst lanserte vi også FORMAT Vekst 110 Flex, med hele 1,17 FEn per kg. God tilgang på norsk animalsk fett og rapskake gjør at høgenergiblandinger blir prisgunstige per fôrenhet. Erfaringene så langt viser at høgenergiblandingene i

kombinasjon med appetittfôring ikke gir negativt utslag på kjøttprosenten. Dette kan nok være besetningsavhengig, og vi anbefaler ikke å gjøre endringer med mer enn «ett knepp» i gangen.

Fôringsråd for kjøttprosent Nå som vi går inn i en periode med overproduksjon, er det ikke aktuelt med like høge slaktevekter som før. Da vil de fleste få bedre tid på å oppnå ønsket slaktevekt, og det kan være mer aktuelt å prioritere å oppnå en god kjøttprosent.

Som nevnt er det en negativ sammenheng mellom kjøttprosent og tilvekst.

Det er i hovedsak spekktykkelsen som påvirker kjøttprosenten. Tynt spekklag gir god kjøttprosent. Våre siste erfaringer er at fôrrestriksjon på slutten kan være positivt, men at fôr med et lågt energiinnhold (appetittfôring) i mindre grad løser utfordringen. Antakelig av samme grunn blir heller ikke kjøttprosenten nevneverdig skadelidende av et høgenergifôr. Det er viktig å finne den fôrblandinga som har det optimale proteininnholdet for den enkelte besetning, men det er ikke slik at jo høgere proteininnhold dess bedre kjøttprosent.

Det er vel heller tegn som tyder på at overskudd av protein kan være negativt.

Genetikk og fôringsråd Felleskjøpet har et bredt sortiment til slaktegris, med stort spenn i både energiog proteininnhold. Dette spennet er nødvendig da det er mange ulike raser og

ENDRET FÔRINGSRÅD: Nå endres fôringsrådene til slaktegris etter erfaringer fra forsøk på Stamsædgården i Rogaland.

rasekrysninger. Våre erfaringer er at rent landsvin, samt krysningen LZLL responderer svært godt på høge proteinnivå. FORMAT Vekst 130 er nærmest nødvendig for at disse grisene skal produsere godt. For Edelgris (LZDD) mener vi det sjelden vil være nødvendig å gå høgere i proteinnivå enn 120/110-nivået. Å finne den optimale blanding (og eventuelt fôrkurve) i den enkelte besetning kan være vanskelig, men våre fagkonsulenter hjelper deg gjerne. Det beste er å ha oversikt over daglig tilvekst og fôrutnyttelse (Ingris), men vi har også nytte av å hente inn spekk- og muskelmål som er registrert på slaktelinja (GP7-tall).

«Min gård»-app lansert

Ingve ble Årets unge bonde 2016

«Min gård» er oppstarten på en ny digital hverdag for bonden og Felleskjøpet. Hensikten er å gi bonden nye muligheter i form av tjenester og bedre oversikt over egen drift. Når dette leses er vel 300 pilotbrukere i gang med app-en.

Ingve B. Berntsen fra Nærbø i Rogaland ble kåret til Årets unge bonde under ung bonde-samlingen i november. Etter at vel 400 unge bønder ble nominert, og fem av dem kom til finalen valgte juryen å gi både pris, heder og ære til Berntsen.

– Jeg vil være en inspirator for andre unge bønder, sa han i sin takketale.

SAMVIRKE

#01 2017

33

FAG HUSDYR

God start gir grunnlag for bedre slakteklasse Etter endring av kvalitetstillegget på storfe, lønner seg enda bedre med å få oksene opp i O+. En god start som kalv, sammen med en velfungerende vom og riktig fôring er viktige faktorer på veien.

Tekst: Ingrid Strømstad og Elin Moen, fagsjefer drøv, Felleskjøpet Foto: Ola Stene

S

tatistikken fra Animalia viser at NRF utgjør ca 60 % av all slakting i Norge.

NRF oppnår i gjennomsnitt klasse O, med 33,4 % i ren O 16 % i O- og 17% i O+.

Vektene på slakta øker også i takt med klassen. For klassen O- var gjennomsnittlig slaktevekt 261 kg mens den var henholdsvis 290 kg og 327 kg for klassene O og O+.

God klassifisering påvirkes av mange faktorer Det er store forskjeller på rasene. NRF er en kombinasjonsrase der det har blitt avlet på både kjøtt og melk, mens de reine kjøttferasene i stor grad har hatt kjøttfylde som mål. Dette påvirker selvfølgelig disse rasenes klassifisering. Slaktemodenhet defineres gjerne når dyret har begynt å avleire fett. På de lettere kjøttrasene og NRF inntrer dette på lavere vekter enn de tunge kjøttrasene.

Du kan i stor grad påvirke klassifiseringen med fôringa. Ikke bare i den siste del av oksens liv, men også i høy grad oksens første leveuker. Kalver som har hatt en dårlig start i livet med sykdom og dårlig miljø, vil ha et dårligere utgangspunkt for å oppnå O+. Disse oksene vil starte fettavleiring på lavere vekter enn ønskelig.

TØRKESTATIV: Det er viktig å lufttørke kalvebøttene for å redusere bakterienivået.

34

SAMVIRKE

#01 2017

En god start gir et godt grunnlag Alt fra kalvens første dager legges grunnlaget for en frisk og rasktvoksende okse. Gi kalven all den råmelka den ønsker å drikke så raskt som mulig etter fødsel. Kalvens evne til å absorbere immunstoffene reduseres raskt de første timene. Dette er avgjørende for å gi den en god start slik at den er sterkere rustet mot smittestoffene den blir utsatt for seinere. Kalven trenger også mye energi for å få en god vekst. I de første leveukene til kalven bør vi tilstrebe en tilvekst på 800 gram. For å

Kvalitetstillegg storfe Fra 1. januar 2017 endres kvalitetstillegget på storfe. Det er ung okse, kvige, ung ku i klassen O+ og bedre som får en økning på kr 3 til kr 7 per kg. Samtidig reduseres kvalitetstillegget på samme dyregruppe med kr 1 til kr 3 i klassen O. Det betyr at det blir ekstra viktig å tilstrebe seg en god klasse.

oppnå dette må vi gi kalven tilstrekkelig mjølk. 8 liter mjølk per dag samtidig som den blir tilvendt kraftfôr vil gi kalven nok energi til å få ønsket tilvekst. God kalveoppstalling, tildeling av melk flere ganger per dag og tilgang på vann er også viktige faktorer som må være på plass.

(Se artikkel i Samvirke 07–16.)

I takt med at kalven spiser mer kraftfôr kan den trappes ned på melk. Å avvenne kalven ved 7–8 ukers alder bør være målet, men for å unngå at kalven taper tilvekst må energien kompenseres med kraftfôr og grovfôr. Den bør derfor spise minst 1,2 kg kraftfôr ved avvenning.

«Alt fra kalvens første dager legges grunnlaget for en frisk og rasktvoksende okse.»

God hygiene er viktig For å lykkes med kalveoppdrettet er det viktig med gode rutiner. Hygiene i kalveavdelingen, både i bingene og med renhold av bøtter og smokker. Det er like viktig som renhold av melkeutstyr for øvrig. I miljø med mye mjølkesøl og god temperatur vil bakteriene kose seg.

Mang en kalvediare kan unngås om en har hygiene i fokus.

Dosering av mengde pulver og rett ­temperatur på drikke er også faktorer som det er viktig å ha kontroll på. Å skaffe seg gode arbeidsrutiner, slik at alle som steller kalven i fjøset gjør ting likt er enkle, men viktige praktiske tips.

(Se bilde).

Hvorfor kalvekraftfôr?

For å utvikle drøvtyggerfunksjonen raskest mulig trenger kalven kraftfôr og

Klasser

O÷

O

O+

Nye satser kvalitetstillegg, Ung okse, kvige, ung ku

0,-

3,-

7,-

Gamle satser, kvalitetstillegg

0,-

4,-

4,-

godt grovfôr. I kalvens første uker spiser den lite grovfôr og kraftfôr. Ved å tilby den godt næringsrikt grovfôr, enten i form av høy eller godt fortørket silo, vil den gradvis spise mer. Det er viktig ved tildeling av både kraftfôr og grovfôr at det ikke ligger og «surner» foran kalvene.

Ta vekk det de ikke spiser både morgen og kveld. Erstatt dette med nytt fôr, det betyr mye for appetitten. Grovfôret skal ikke være sterkt syrnet silo, eller stivt gammelt høy. Bruk det beste på kalven.

Vi anbefaler FORMEL Kalv fra dag en. Dette fôret inneholder mer av mineralene Ca og P enn vanlig kraftfôr og er mineraler som er viktig til dyr i vekst. Innholdet av Cu er litt lavere i FORMEL Kalv enn i vanlig kraftfôr. Det er viktig å huske på at kalven tar lettere opp Cu enn voksen drøvtygger. Vitamin B og C er også tilsatt i kalvekraftfôret fordi kalven ikke har utviklet drøvtyggerfunksjon. I denne fasen er det viktig med B-vitamin. C-vitamin øker opptaket av Fe. Vi anbefaler å bruke FORMEL Kalv til kalven spiser ca. 1,5 kg/ dag. Da kan FORMEL Kalv Intensiv være et godt alternativ.

Forsøk viser at å øke tilveksten fra 80–100 kg ved 3 måneders alder vil gi 6 ukers tidligere utslakting, med samme vekt og klasse. Dette er penger direkte på bunnlinja.

FORMEL Kalv Intensiv, er et proteinog fiberrikt kraftfôr tilpasset kalven fra den er 100–300 kg. Denne perioden sammenfaller ofte med miljøskifte for kalven. I en slik overgang er det ofte en ser helsemessige utfordringer for kalven.

Både fôrskifte og miljøskifte kan gi diare og redusert tilvekst. Siden FORMEL Kalv Intensiv inneholder mer fiber, vil den gi kalven en mer velfungerende vom.

Formel Kalv Intensiv har også mer protein, dette er viktig for å utnytte kalvens vekstpotensiale, på veien til en O+ okse.

Grovfôr er viktig Oksen setter pris på godt grovfôr.

Muligheten til å utnytte godt grovfôr med rett type kraftfôr er beskrevet i Samvirke 09-16. Hvilke kraftfôrmengder og type en skal bruke vil også avhenge av grovfôrkvalitet, plass i fjøset, tilgang på grovfôr og kalv. Felleskjøpet har tre typer FORMEL Biff. Alle er gode kraftfôrtyper som passer til ulik type grovfôr og ulike fôringsstrategier. For å vurdere hvilken type du skal bruke, anbefaler vi å ta en prat med din fagkonsulent.

Velfungerende vom Bruk av fullfôr til okser øker i omfang.

Det gir gode muligheter til å mikse ulike typer grovfôr med et kraftfôr. Slik blir fôringa optimal og stabil over lengre tid.

Ei stabil vom der mikrobeaktiviteten er god, gir mindre sur vom, mindre diare og bedre fôrutnyttelse. Dette er faktorer som igjen gir trivsel i oksebingen og bedrer din økonomi. Om fôringsopplegget er mer tradisjonelt med tildeling av kraftfôr og grovfôr, bør en tenke mye på vommas tilstand. Gis det mye kraftfôr per dag må en fordele det på to ganger for å unngå sur vom. Er det totale kraftfôrnivået over ca 5 kg/dag, bør en bruke FORMEL Biff Intensiv der andelen fiberstoffer er høyere.

Kraftfôrnivå for å oppnå god klasse Det er viktig å ha en plan for sin produksjon. For å anbefale eksakte kraftfôrmengder slik at man oppnår et gitt resultat, bør en ha opplysninger om grovfôrkvalitet. Statistikk og erfaringer viser at det oppnås oftere O+ på slakt som har litt høyere slaktevekt. Men en skal være klar over at når oksen er slaktemoden begynner avleiringen av fett. Å fôre videre da betyr økt fettrekk.

SAMVIRKE

#01 2017

35

FAG HUSDYR

Ved omlegging til produksjon av slaktekylling uten bruk av koksidiostatika, har det blitt iverksatt flere virkemidler, spesielt med tanke på ulike former for miljøberikelse. Også i andre fjørfeproduksjoner er det aktuelt å sette inn tiltak for å bedre dyrevelferd, produksjon og omdømme. Bruk av grovfôr kan være et godt alternativ.

Tekst: Hanne Christine Øverli, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet Foto: Ole Petter Riis

Grovfôr til fjørfe – mer enn miljøberikelse?

N

år vi snakker om dyrevelferd, er det disse frihetene vi tenker på: • Frihet fra sult, tørst og feilernæring • Frihet fra fysisk ubehag • Frihet fra smerte, sykdom og skade • Frihet til å utøve normal atferd • Frihet fra frykt og stress

Hva er god dyrevelferd?

Hva vi mener er god dyrevelferd er en levende prosess. Den er under konstant endring og henger nøye sammen med samfunnets utvikling generelt. Fra tidligere var fokus først og fremst på det fysiske miljøet til dyrene og å verne dem fra «dyreplageri». Etter hvert som den generelle standarden har økt i dyreholdet, økes også kravene til hva som er god dyrevelferd. Faktorer som muligheten til å utøve normal atferd har fått større betydning. Nå legges i tillegg mer vekt på individets egenverd og dets subjektive oppfattelse av sin egen situasjon.

Det er snakk om stressmestring, både fysisk og mentalt. Dette bringer en helt ny dimensjon inn i begrepet dyrevelferd.

Hvis vi tar for oss frihet fra sult, er det svært få dyr som sulter i det moderne produksjonshusdyrholdet. Men når en snakker om individets følelse av sult, blir situasjonen annerledes.

Dyrevelferd er ikke enten god eller dårlig. Den kan måles på en skala fra veldig dårlig til veldig god. Et dyrehold

36

SAMVIRKE

#01 2017

kan også ha både positive og negative sider og det blir den totale oppfattelsen av dyreholdet som legges til grunn om dyrevelferden er dårlig, tilfredsstillende eller meget god. Skal dyrevelferden være veldig god, må det også tilføres positive opplevelser. Dette kan være mulighet til å utøve naturlig atferd, altså atferd som dyret er sterkt motivert for å gjøre.

Sandbading, hakke-/søkeatferd og vagling er eksempler på naturlig atferd for fjørfe. Men det kan også være mulighet til lek, utforsking og sosiale interaksjoner.

For å tilføre dyret positive opplevelser, har det blitt mer og mer vanlig å ta i bruk miljøberikelser. Miljøberikelser er elementer som settes inn der dyra oppholder seg og som gir variasjon i dyras miljø. Miljøberikelser som gir aktivitet er de som gir best utbytte for dyra.

Aktivitet er viktig for utviklingen av en sunn kropp hos unge dyr. Vi snakker spesielt om beinhelse og muskulatur.

For eldre dyr er aktivitet viktig for å opprettholde god helse, hindre overvekt og kjedsommelighet. For alle dyr vil økt aktivitet forhindre uønsket atferd. Ved å gi positive opplevelser kan man øke toleransen for negativ påvirkning og frustrasjon. Dyra blir mer motstandsdyktige mot stress de utsettes for.

Grovfôr som miljøberikelse Mange former for miljøberikelser er

prøvd ut og mye er tatt i bruk. Som for eksempel vagler og strøbad i berikede bur og i aviar. Til fjørfe har man mest suksess med elementer som stimulerer til matsøking- og/eller hakkeatferd.

I tillegg til hakkestener som Peck Stone, er tilgang til grovfôr trukket fram som en mulighet. Til verpehøns fant man at miljøberikelse som stimulerte til fôrsøk hadde mest effekt mot fjørplukking fremfor miljøberikelse som sandbading og «nye» objekter (1). Det er også funnet at unge dyr som har mulighet til matsøkingsatferd har mindre risiko for uønsket hakkeatferd senere i livet. Det er også funnet en positiv sammenheng mellom tidsbruk på fôrsøk og spising med nedsatt risiko for uønsket atferd (2) (3).

Grovfôr kan også presenteres på en slik måte at andre naturlige behov dekkes.

En ball med grovfôr vil være et yndet oppholdssted. Både som sitteplass og som ly. Små kyllinger har behov for å legge seg inntil noe, mens større kyllinger vil benytte strå som leketøy.

Setter man inn en plastinnpakket ball og lager små hull i den, vil dyra bruke tid på å lage større hull og å dra ut strå.

Grovfôrballer som settes inn bør være svært hardt pakket slik at de ikke dras ut og blandes i strøet med en gang.

Grovfôr som mat I tillegg til å stimulere til fôrsøk, og å være en lekeplass, kan grovfôr ha en

ernæringsmessig verdi. Grovfôr vil bidra til metthetsfølelse. Dette er viktig der dyra ikke har fri tilgang til fôr eller fôres restriktivt. Grovfôr kan også bidra med fiber og viktige næringsemner som kan føre til god kvalitet på egg og kjøtt.

Grovfôr bestående av f. eks lucerne, har høy næringsverdi med høyt proteininnhold av god fordøyelighet.

Forsøk ved bruk av lucerne til slaktekylling viste positiv effekt på tarmfloraen.

Kylling som hadde fått lucerne hadde en lavere forekomst av sykdomsfremkallende bakterier og en høyere forekomst av «gode» bakterier (4). Melkesyreproduserende bakterier nyttiggjør fiber i lucernen og produserer melkesyre og kortkjeda fettsyrer. Dette er svært gunstig for tarmhelsa og hindrer kolonisering av uønskede bakterier (4). I dagens situasjon med koksidiostatikafri produksjon er god tarmhelse viktigere enn noen gang. Grovfôr som lucerne inneholder også naturlige fargestoffer som vil gi et viktig bidrag til fargen på eggeplommen hos verpehøns (5).

Praktisk erfaring Til nå har grovfôr vært lite benyttet i moderne fjørfeproduksjon. Men i forbindelse med et ønske om å gjøre tiltak for å bedre miljø og dyrevelferd i slaktekyllingproduksjon og oppal av foreldredyr, ble Felleskjøpet spurt om å skaffe grovfôr av god hygienisk kvalitet som tilfredsstiller kravene til god biosikkerhet. Kompakte baller med lucerne ble prøvd ut i hus til slaktekylling, oppal og rugeegg. Erfaringene har til nå vært gode.

Hos oppalsdyr av slaktekyllingforeldre vil tilgang på grovfôr kunne bidra svært positivt. Disse dyrene fôres restriktivt gjennom hele oppalsperioden og vi må regne med at de opplever sultfølelse og manglende metthet store deler av tiden.

Risiko for fjørplukking og hakking er svært høy. Erfaringer har vist at dyra har stort utbytte av tilgang til grovfôr.

Grovfôr bidrar både med metthetsfølelse og aktivitet. Dette skal nå prøves ut i større skala.

I starten av rugeeggproduksjonen er dyra fortsatt på restriktiv fôring. Også her ser vi nytte av å gi dyra tilgang til grovfôr for å øke tilgangen til fôr og gi dyra mulighet til å spise seg mette. Dette hindrer kamp om maten under fôring. Dyra får mindre skader og slitasje i fjørdrakt. I tillegg vil mer ro under fôring føre til at flere dyr får tilgang til kraftfôr. Dette øker jevnheten i flokken og er svært viktig for å oppnå topp resultater.

BRA FOR FJØRFE: Grovfôr vil bidra til metthetsfølelse OG er viktig der dyra ikke har fri tilgang til fôr eller fôres restriktivt. Grovfôr kan også bidra med fiber og viktige næringsemner som kan føre til god kvalitet på egg og kjøtt

Hos slaktekylling har lucernen mindre betydning som bidrag til metthetsfølelse da de stort sett har fri tilgang til kraftfôr.

Når kyllingen kan velge fritt mellom grovfôr og kraftfôr, vil den velge kraftfôr. Likevel ser en at lucernen blir spist.

Men baller med grovfôr vil ha større betydning som lekeobjekter eller som plattform/vagling og ly.

Til verpehøns i frittgående systemer viser forsøk at grovfôr kan være svært nyttig for å dempe uønsket atferd som hakking og kannibalisme. I tillegg vil for eksempel lucerne kunne bidra positivt til helse og plommefarge. I økologiske produksjoner skal hønene ha tilgang til grovfôr. Her er det vanlig å gi høy og/eller rotvekster. Et godt grovfôr med høy næringsverdi vil kunne bidra positivt til fôrrasjonen og gi en naturlig god plommefarge.

Til nå har det ikke vært noen stor etterspørsel etter grovfôr til tradisjonell eggproduksjon. Men jeg håper at vi kan få noen erfaringer også hos verpehøns når det gjelder bruk av grovfôr.

Fremtiden Dyrevelferd har høy prioritet hos forbrukeren og leverandører av animalske produkter er fullt klar over dette. Mange bruker også dyrevelferd som salgsargument overfor sine kunder. Enkelte har også satt krav til god dyrevelferd i system og utviklet egne konsepter rettet mot forbruker. Miljøberikelse er en del

av disse kravene. Ved å gi fjørfe tilgang til grovfôr vil en kunne gi dyra mulighet for positive opplevelser, fravær av sultfølelse og i tillegg en direkte helsegevinst i form av god næringsverdi ved bruk av godt grovfôr.

Kilder: (1): THE EFFECTS OF FOUR TYPES OF ENRICHMENT ON FEATHER-PECKING BEHAVIOUR IN LAYING HENS HOUSED IN BARREN ENVIRONMENTS LM Dixon*†‡, IJH Duncan‡ and GJ Mason‡ 2010 (2): Chow, A. and Hogan, J. A. (2005) THE DEVELOPMENT OF FEATHER PECKING IN BURMESE RED JUNGLEFOWL: THE INFLUENCE OF EARLY EXPERIENCE WITH EXPLORATORY-RICH ENVIRONMENTS. Applied Animal Behaviour Science, 93: 283–294 (3): CONTROLLING FEATHER PECKING & CANNIBALISM IN LAYING HENS WITHOUT BEAK TRIMMING A Compassion in World Farming Report by Heather Pickett MSc BSc (hons) (4): EFFECT OF LUCERNE MEAL ON BROILER CHICKENS CECUM Jana Tkáčová, Mária Angelovičová Slovak University of Agriculture, Faculty of Biotechnology and Food Sciences, Department of Food Hygiene and Safety, 949 7-Nitra, Tr. A. Hlinku 2, Slovakia (5): FEEDING POULTRY. Gustave F. Heuser

SAMVIRKE

#01 2017

37

FAG HUSDYR

Felleskjøpet lanserer eget ureakorn FK ProAmmon Bygg bidrar til et godt vommiljø for kjøttfe og melkekyr. Med dette kornet, behandlet med blant annet urea, ­lanserer Felleskjøpet sitt eget produkt i denne fôrkategorien. Det betyr også mer kortreist vare og lavere pris for Felleskjøpets kunder, forteller produktsjef FORMEL, Kim Viggo Weiby.

Tekst og foto: Mona Vaagan

SPENT: Produktsjef FORMEL i Felleskjøpet Agri, Kim Viggo Weiby, er spent på etterspørselen etter det nye fôret. (Foto: Morten Brakestad).

38

SAMVIRKE

#01 2017

«For mange vil det kunne være en fordel å produsere melk med rimeligere og enklere kraftfôrblandinger.»

–V

i lanserer dette fôret for å møte behovet som vi har sett i markedet over tid, hvor man ønsker å ha en enklere fôrblanding til kjøttfe og melkekyr. Vi ønsker å kunne tilby et eget produkt av denne fôrtypen. Det gir lavest pris for våre bønder og kortere transport, sier Weiby.

GIR STRUKTUR: FK ProAmmon Bygg gir bra struktur i vomma hos storfe.

Ureabehandlet korn til storfe har vært på markedet en stund. Hensikten er å bidra til et gunstig vommiljø. Det er først og fremst partikkelstørrelsen og strukturen på det valsede byggkornet som har en positiv effekt, ved at det stabiliserer vomma.

– Men våre forsøk viser også at man med FK ProAmmon påvirker vommiljøet i gunstig retning slik at man bidrar til å opprettholde vom-pH, forteller Weiby.

Egenutviklet Felleskjøpet har brukt vel et år på å teste ut det egenutviklede fôrproduktet, som i tillegg til urea inneholder ammoniumpropionat og propionsyre. En har også samlet erfaringer fra bønder som bruker et tilsvarende fôr i dag.

FK ProAmmon Bygg • Bygg behandlet med ammoniumpropionat, urea og propionsyre.

• Deretter er kornet valset for å ­oppnå optimal partikkelstørrelse.

• Kan brukes til okser og melkekyr i mengder opp til 4-6 kilo.

• Proteininnholdet er på 14 prosent og har høy nedbrytningsgrad i vomma.

• Det er kun benyttet renset korn.

– Det de sier, er at vommiljøet blir veldig bra, at møkka blir fast. Okser tåler dermed høyere kraftfôrmengder, noe som gir høyere tilvekst, sier Kim Viggo Weiby.

Hos melkekyr opplever mange at fettprosenten og tørrstoffinnholdet i melka går opp. Dette har sammenheng med et forbedret vommiljø, tror han.

– Det er vanskelig å påvise dette i forsøk, men det er entydig når en snakker med bønder som bruker fôret, sier Weiby.

Han mener FK ProAmmon Bygg passer aller best i en fullfôrmiks, som PMR (Partial Mixed Ration). Det egner seg spesielt til oppfôring av okser, hvor det har god effekt. Fôrproduktet passer også godt i fullfôrmikser til melkeku.

Ekstra protein Det man må passe på med denne typen produkter er å bruke mineraler og

vitaminer ved siden av, siden dette ikke er tilsatt fôret, understreker Kim Viggo Weiby. Når det gjelder melkekyr med høy avdrått, bør en gi et protein­ konsentrat i tillegg.

– Fôret baserer seg mye på mikrobe­protein.

Vi vet at ­mikrobeprotein ikke har den beste ­aminosyresammensetningen for å gi høy ytelse. Skal du over 8–8,5 tusen liter melk, bør du bruke for eksempel FORMEL Protein 42 i tillegg. Jeg vil slå et slag for å bruke FK ProAmmon Bygg i en fullfôrmiks, det er der produktet fungerer absolutt best, sier Kim Viggo Weiby.

Ved å utvikle dette fôret har Felleskjøpet dessuten løst en stor utfordring når det gjelder mugg, forklarer han. Vanninnholdet i produktet er 18–20 prosent.

Da er det viktig å få det lagerstabilt.

– Måten vi gjør det på, er at vi går inn med propionsyre, som hindrer utvikling av mugg og gjærsopp. Derfor er FK ProAmmon Bygg et godt alternativ til annet ureakorn på markedet, sier Kim Viggo Weiby.

Container og bulk FK ProAmmon Bygg produseres av norsk korn. Det leveres i første ­omgang i ­container eller som bulk/tipp.

Felles­kjøpet Agri satser også på å være ­leveringsdyktige på storsekk og kraftfôr på bulksilo i løpet av første kvartal i 2017. Kim Viggo Weiby minner om at Felles­kjøpet også har et annet ­fôrprodukt basert på bygg med urea, FORMEL SuperKarbo.

– Dette er et pelletert produkt, som også inneholder mineraler, sier Weiby.

Han tror FK ProAmmon Bygg også kan være aktuelt i forbindelse med at TINE reduserer forholdstallet for melkekvoter til 0,98.

– For mange vil det kunne være en fordel å produsere melk med rimeligere og enklere kraftfôrblandinger. Hvis TINE reduserer forholdstallet ytterligere, blir det stadig mer aktuelt med kraftfôrblandinger som gir lavere avdrått, men høyere tørrstoffinnhold, avslutter Kim Viggo Weiby.

SAMVIRKE

#01 2017

39

FAG PLANTEKULTUR

Sortsforsøk i korn:

Edel overrasker, mens andre skuffer Resultatene fra årets sortsforsøk ble lagt fram av Graminor i begynnelsen av desember. De store overraskelsene fra nye sorter kom ikke i år, men noen av de gamle overrasket: Edel hadde et «comeback», mens Zebra og Bjarne derimot skuffet noe. Vi oppsummerer de viktigste momentene.

Tekst: Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

D

et var underskudd på norsk såkorn av havre våren 2016.

Dette førte til import av relativt store mengder fra Sverige og Finland.

Felleskjøpet har derfor økt sine kontraktarealer av havre for å dekke etterspørselen med norsk såkorn. Resultatene for tidlig havre er gitt i tabell 1. I tabellen er Belinda brukt som målestokk. Sammenlignet med Belinda gir tidlige havresorter lavere avling. Unntaket er Haga, som er tidlig, og like yterik som Belinda. Haga er ikke spesielt sterk mot fusarium og DON, men dette har ikke vært problematisk de siste vekstsesongene. Nykomlingen Gimse, som Felleskjøpet har startet oppformering av, var nok litt svakere i årets forsøk enn vi hadde håpet. Den er tenkt som en erstatning for Ringsaker og ligger omtrent på linje med denne avlingsmessig. Nummersorten GN 11135 hadde et godt resultat i år, men med gjennomsnittet for 2014–2016 som er vist i tabellen, er den ikke så overbevisende.

40

SAMVIRKE

#01 2017

Tabell 1: Verdiprøving tidlig havre 2014-2016 Østlandet samt avlingsnivå Trøndelag. Relativ avling i forhold til Belinda 660 kg=100 på Østlandet, 600 kg=100 i Trøndelag.

Dager til gulmodning

Relativ avling Østlandet

Relativ avling Trøndelag

Strålengde

Sein legde %

Havrebrunflekk

Hl-vekt

105

100

100

84

20

7

55,8

98

97

96

86

23

7

57,9

Haga

100

100

99

83

23

9

56,0

Odal

101

96

92

89

28

7

57,6

99

96

97

89

21

8

57,1

Sort Belinda Ringsaker

Gimse

Tabell 2: Verdiprøving sein havre 2014-2016 Østlandet og avlingsnivå i Trøndelag. Relativ avling i forhold til Belinda, 660 kg=100 på Østlandet, 600 kg=100 i Trøndelag.

Dager til gulmodning

Relativ avling Østlandet

Relativ avling Trøndelag

Strålengde

Sein legde %

Mjøldogg

Hl-vekt

Belinda

105

100

100

84

20

25

55,8

Vinger

102

99

103

89

15

8

56,6

Våler

103

103

102

86

30

12

55,2

Sort

Sein havre Resultatene for sein havre er gitt i tabell 2.

Også her er Belinda målestokk. Vinger er tre dager tidligere enn Belinda og ligger 1 % under i avling på Østlandet. Vinger er bedre med tanke på legde og mjøldogg enn Belinda, selv om strået er litt lengre.

Våler, som er under oppformering, er to dager tidligere enn Belinda og ligger over i avling (3 % over på Østlandet), men er litt svakere enn Belinda med tanke på legde. Belinda er hovedsort (markedsandel på 47 % i 2016) og har vært lenge i dyrking, men det kan nå se ut som den dominerende posisjonen er truet. Våler og Vinger er også bedre med tanke på DON enn det Belinda er.

Tidlig 6-rads bygg De tidligste byggsortene vi har er 6-radere, men det finnes også etter hvert seine 6-radere med stort avlingspotensial og veksttid lengre enn tidlige toradssorter. Resultatene for 6-radsbygg i perioden 2014–2016 er gitt i tabell 3.

Tiril er målestokksort, men vil bli faset ut og erstattet av Heder. Heder har bedre avling (6 % over) er friskere og har bare en dag lengre veksttid. Edel har hatt svært gode resultater de siste to årene og for tidsrommet 2014–2016 som helhet ligger nå Edel jevnt med Brage i avling.

Edel har et meget høyt avlingspotensiale, men har vært plaget med sykdommer tidligere år. Det kan se ut som den har vært mindre utsatt de siste par årene.

Et sterkt «comeback» av en etter hvert gammel sort. Rødhette er den seineste 6-raderen og gir best avling. Den er sterk mot aksknekk og stråknekk. Rødhette er to dager tidligere enn Marigold, 5 dager seinere enn Brage. Den ligger helt på linje med Marigold og Fairytale i avling selv med kortere veksttid. Rødhette er under oppformering.

2-radsbygg Resultatene for toradsbygg er gitt i tabell 4. Den tidlige sorten Arild som er under oppformering gjør det bra avlingsmessig

Tabell 3: Verdiprøving av 6-radsbygg 2014-2016 på Østlandet samt avlingsnivå i Trøndelag. Relativ avling i forhold til Tiril, 544 kg/daa=100 på Østlandet, 493 kg/daa=100 i Trøndelag.

Vann% ved høsting

Relativ avling Østlandet

Relativ avling Trøndelag

Strålengde

Sein legde

Aksknekk

Stråknekk

Hl-vekt

Tiril

16,8

100

100

71

5

35

45

66,5

Heder

17,0

106

103

71

6

24

42

68,0

Edel

19,6

110

108

76

7

34

46

69,0

Brage

17,5

110

107

74

5

23

42

68,2

Rødhette

22,3

117

117

74

4

11

28

67,2

Våler

103

103

102

86

30

12

55,2

Sort

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Tabell 4: Verdiprøving av 2-radsbygg 2014-2016 på Østlandet og avlingsnivå i Trøndelag. Avlingstalla er relative, Fairytale med 632 kg/daa=100 på Østlandet, 609 kg/daa=100 i Trøndelag.

Hl-vekt

Byggbrunflekk %

Rel. avling Trøndelag

7

71,2

27

87

8

9

70,7

11

96

60

3

16

69,4

6

98

100

65

0

9

69,7

5

100

26,0

106

63

0

11

69,3

4

105

19,6

97

74

10

15

71,7

4

89

Sort

Vann% ved høsting

Relativ avling Østlandet

Strålengde

Aksknekk

Stråknekk

Tyra

20,1

86

61

9

Helium

25,4

97

55

Marigold

21,4

100

Fairytale

25,9

Thermus Arild

*trolig Tallkilde: Graminor/M. Åssveen

Tabell 5: Verdiprøving av vårhvete 2014-2016. Relative avlingstall, Zebra 519 kg/daa=100.

Rel.avling

Dager til gulmodning

Klasse

Protein %

Gulrust %

Sein legde

Strålengde

Hl-vekt

Fall-tall

Zebra

100

120

3

12,7

20

11

87

78,9

300

Bjarne

83

113

2

13,5

51

34

69

75,6

290

Krabat

110

117

3

13,1

1

17

75

79,2

323

Mirakel

109

118

1

13,3

0

36

91

79,7

290

Rabagast

106

116

2

13,4

1

10

71

79,6

226

SW01074

114

118

3*

13,0

1

9

75

80,4

300

Sort

sett i forhold til veksttiden. Arild har veksttid som Tyra, men ligger godt over i avling og vil trolig erstatte Tyra som tidlig torader. Arild har noe langt strå. Marigold og Fairytale kommer likt ut i avling, med Marigold et par dager tidligere enn Fairytale og noe mer utsatt for stråknekk. Thermus ligger på topp i avling, 6 % over Fairytale og Marigold.

Vårhvete Verdiprøvingene blir ikke sprøytet da vi ønsker å se sortenes egenskaper overfor

sykdommer. Også i 2016 forekom det angrep av gulrust i feltene, dette gikk utover Bjarne og Zebra. De andre markedssortene var fri for gulrust i 2016.

Resultatene fra perioden 2014–2016 viser at Krabat ligger på topp, tett fulgt av Mirakel. Krabat og Mirakel ligger 10 % og 9 % over Zebra som er målestokksort. Zebras svake avlingsnivå må sees i sammenheng med gulrustangrepene de to siste sesongene. Bjarne sliter også med gulrusten, der er avlingsnivået 17 % under Zebra. Å dyrke Bjarne uten

soppsprøyting anbefales ikke. På grunn av gulrusten bør hverken Bjarne eller Zebra brukes i økologisk dyrking.

Rabagast kommer bra ut avlingsmessig, 6 % over Zebra, 4–5 % under Mirakel og Krabat. Rabagast kan ha ustabilt falltall, men i 2016 var ikke dette noe problem.

Resultatene for vårhvete er gitt i tabell 5.

I tillegg til markedssortene er det tatt med tall for en ny foredlerlinje som kan bli interessant. Dette er en klasse 3-sort som kanskje kan erstatte Zebra på sikt.

SAMVIRKE

#01 2017

41

FAG PLANTEKULTUR

Rosa rundballer får selskap av blå Felleskjøpet gjentar fjorårets suksess med rosa strekkfim. Og i år får de rosa ballene selskap med blå baller. Bidragene fra rosa og blå baller vil gå til henholdsvis Brystkreftforeningen og Prostata­ kreftforeningen, med kr 300 000,- til hver. Dermed dobles det totale bidraget til kreftforskning.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Trioplast

R

osa rundballer ble en av fjorårets store snakkiser med omtale i en rekke ­medier. ­Engasjementet i sosiale medier var også meget stort.

I tillegg til mange positive oppslag om landbruket bidro kampanjen med 300 000 kr til Brystkreftforeningen.

I år tilbys også blå strekkfilm hvor det vil gå et bidrag til Prostatakreftforeningen etter som prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn i Norge.

#rosaballer STOR OPPMERKSOMHET: Rosa rundballer ble en av fjorårets store snakkiser med omtale i en rekke medier. Engasjementet i sosiale medier var meget stort, som her på Instagram.

42

SAMVIRKE

#01 2017

Rundballer Rundballer er den mest vanlige måten å konservere grovfôr på i Norge i dag.

Ingen metode gir større fleksibilitet enn rundballer. Strekkfilm har derfor blitt en viktig innsatsfaktor i grovfôrproduk­ sjonen. Med strukturen i norsk landbruk vil nok også dette vedvare selv om flere tenker i retning plansilo. Derfor ser vi rundballer omtrent over alt hvor man beveger seg i det norske kulturlandskapet.

For å bidra til å sette fokus på et viktig tema valgte Felleskjøpet å tilby rosa strekkfilm. Opprinnelig var dette en idé fra New Zealand hvor vår hoved­ leverandør av rundballeplast, Trioplast, lanserte dette vinteren 2015. I alt har denne kampanjen blitt gjennomført i 17 ulike land. Alle steder har det vært etter samme mal hvor produsenten, forhandleren og kunden har lagt inn et lite bidrag til støtte for bryst- og/eller prostatakreft.

Da etterspørselen ble langt større enn forventet utvider vi dette året ­kampanjen med også å tilby blå ­strekkfilm.

Trioplus, en mer moderne rundballeplast Den rosa og blå strekkfilmen er av siste generasjon plast med en tykkelse på 21 my og en lengde på 1900 meter per rull. Med annen og ny teknikk som få andre plastprodusenter har tilgjengelig, har Trioplast med bruk av andre plastresepter utviklet en plast som er tynnere, men samtidig har de samme egenskapene som tradisjonell 25 my plast. Dette er altså ikke en tradisjonell type som er produsert tynnere. Sveriges lantbruks­universitet (SLU) har etter forsøk uttalt at Trioplus er like god eller bedre enn tradisjonell TrioWrap. Dette er derfor grundig dokumentert i praktiske forsøk av uavhengige forskningsaktører.

Med 1 900 meter per rull vil det si 27 % flere baller før man må bytte filmrull.

Prisen per rull er høyere enn tradisjonell 25 my 1 500 meter, men sett opp mot ekstra antall baller per rull, vil kostnaden per balle reduseres. Lengre ruller gir også økt effektivitet under innhøsting ­grunnet mindre rullbytter. I ei kombipresse hvor man i de fleste tilfeller får med seg 12 ruller vil man ha med plast til over 50 baller ekstra, avhengig av antall lag, om man fyller opp maskinen.

Trioplus 21 my 1 900 meter selges selvfølgelig også i hvit utgave. ­Produktet har en vannfast papphylse. I hovedsak skyldes dette at en plasthylse er mer ­ujevn, noe som gir utfordringer når folien er strukket og spent hardere opp på hylsa. Med nyutviklet ­pappkjerne vil man ha omtrent like god ­vannbeskyttelse som ved bruk av plasthylser.

«Den rosa og blå strekkfilmen er av siste generasjon film med en tykkelse på 21 my og en lengde på 1 900 meter per rull.»

Redusert belastning på miljøet Forventet mengde Trioplus 21 my vil også gi et positivt bidrag ved redusert CO2-mengde med ca. 440 tonn. Med en tynnere plast reduseres ressurs­ forbruket i produksjon. I tillegg vil det gi et ­redusert transportbehov, redusert mengde plast som skal gjenvinnes og mindre håndtering av hylser. Dette vil ytterligere bidra til å redusere CO2-­ forbruket. Færre rullbytter betyr også ­mindre tomgangstid for traktoren og dermed redusert dieselforbruk.

Teknisk bruk Dokumentasjon fra SLU viser at det ikke er nødvendig å bruke flere lag ­Trioplus for å oppnå samme surfôrkvalitet. ­Imidlertid settes det noe større krav til at pakkemaskinen er korrekt innstilt. Det være seg høyde på kniven for å oppnå et riktig kutt. Da filmen er mer «spent opp» på hylsen kreves det mer kraft for å dra den ut. Rene forstrekkerruller, god linjering mellom plastrull og bremserull samt et tilstrekkelig spenn i fjøra som drar bremserullen inn til plastrullen er viktig. Disse innstillingene er for så vidt like viktig ved bruk av tradisjonell plast, men feil vises tidligere på mer moderne produkter.

Hvit farge reflekterer mest sol og gir mindre varme på utsiden. Den rosa filmen ligger tett opptil den hvite da det i prinsippet er en hvit plast med en anelse rødt i. Refleksjon på blå film vil ligge mellom rosa og grønn. Ved korrekt innstilt maskin kan Trioplus 21 my, 1 900 meter, brukes i alle typer ­pakkemaskiner, også til firkantballer.

Rosa rundballenett Nettprodusenten Tama er også en del av denne kampanjen. Det er derfor også tilgjengelig rosa rundballenett. Dette nettet er 3 600 meter, men med den nye Bale + teknologien er disse rullene mindre og lettere enn tidligere Tama EdgeToEdge 3 600 meter.

Felleskjøpet håper at vi også dette året bidrar til fokus på kreftsaken og samtidig får mye positiv omtale om landbruket.

Blå og rosa film/nett vil i ­utgangspunktet kun være tilgjengelig i førsesong­ kampanjen. Ta derfor kontakt med en av Felleskjøpets butikker for et komplett tilbud.

ROSA OG BLÅ PLAST: I år kan du velge mellom rosa eller blå plast til dine rundballer. Bidraget fra både plast og nett vil gå til Brystkreft- og Prostatakreftforeningen.

SAMVIRKE

#01 2017

43

FAG PLANTEKULTUR

Vant Havre-NM med Haga Steinkjer Kornsilo vant NM i havredyrking 2016 med et dekningsbidrag på kr 1 384 per dekar.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Jon Olav Forbord

VINNERLAGET: F.v. Arnt Magne Hage, Kjetil Pettersen, Tore Rennan, Sveinung Flægstad, Lars André Forfod og Kjetil Hynne. Med på laget var også Randi Holien Bartnes, Svein Arne Dahl, Hans Petter Hansen, Magnar Johansen, Anne Berit Lein, Arne Lindmo og Leif Musum.

44

SAMVIRKE

#01 2017

R

esepten var såkorn av den norske havresorten Haga, delt gjødsling, 15,5 kg N/daa, ­stråforkorting og sprøyting mot bladminerflue ga 731 kg basis vare på Værnes Prestegård. ­Felleskjøpet Agri i Trøndelag kom på andreplass med kr 1 220,- i dekningsbidrag, 615 kg avling og en oppskrift med Haga, 11,4 kg N, kun en gjødsling og uten sprøyting. Skatval Landbrukslag kom på tredjeplass med kr 1 170,- i dekningsbidrag, 621 kg avling med Vinger og 12,2 kg N. Lagene i Trønde­lag fikk med et unntak 19 øre ekstra betaling for ­hestehavre pga. god kvalitet.

Vant med ThermoSeed-sort Felleskjøpet Agri, avd. Halden vant på Øsaker i Østfold med 621 kg avling og et dekningsbidrag på kr 942,- med 11 kg N. De brukte den svenske havresorten Nike ThermoSeed, som slo ut syv lag med Vinger og et med Belinda, selv om disse

hadde brukt opptil 13,2 kg nitrogen.

Feltet på Øsaker hadde angrep av gul dvergsjuke, et virus som smitta med et bladlusangrep under sprøyteterskel.

Strategitest Havre-NM har blitt arrangert av Norsk Havreforening hvert år siden 2012 med støtte fra Felleskjøpet og andre ­sponsorer. Norsk ­Landbruksrådgiving gjennomfører dyrkingsforsøk etter oppskrift fra deltakerlagene, som får testet ulike strategier mot hverandre.

Bør man velge en tidlig eller en litt seinere sort? Hvor mye lønner det seg å gjødsle? Er det lurt å stråforkorte? Er det forhold som gjør at man bør sprøyte mot sopp eller insekter?

Gjennom år med vekslende klima har ulike strategier gitt seier og tap. I den våte høsten i 2012 vant bondelaget fra Hubygda på Hvam med den tidlige ­sorten Ringsaker. Da hadde flere lag

større tørkekostnader enn dekningsbidrag. Seinere sorter, god gjødsling og stråforkorting har gitt bedre ­resultater i gode år. Delt gjødsling har vært med i flere vinneroppskrifter. Seine utenlandske sorter har både vunnet og tapt. Felleskjøpet har vunnet alle årene på Øsaker med enkel gjødsling og ­Felleskjøpets anbefalte sort for året.

– De norske havresortene vil dominere i 2017, spår havreforedler Trond Buraas hos Graminor. Han holder en knapp på Vinger som Felleskjøpet Agri avd. ­Sarpsborg vant med i 2015.

«De norske havresortene vil dominere i 2017.»

Pluss Sau

Mineralstein Pluss Sau Mineralstein er et allsidig tilskuddsfôr som passer til bruk både på beite og innefôring.

Produktet har god smakelighet og har et mineralog vitamininnhold som er tilpasset sauens behov.

Mineralsteinen har vært testet i regi av Felleskjøpet Fôrutvikling og kan vise til svært gode resultater når det gjelder opptak og bruksegenskaper.

Pluss Sau Mineralstein passer i de fleste saltslikkesteinholdere.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#01 2017

45

FAG PLANTEKULTUR

LØNNSOM BESTILLING: Det går raskt mot vår og ny vekstsesong. Husk å bestille både såkorn og gjødsel i tide.

Fakta: Kontant 1 % autogiro •

• •

Betalingsbetingelse der trekket skjer automatisk ved leveranse Til gjengjeld gis 1 % ekstra rabatt For å få vite mer, kontakt din fag konsulent eller ring Kundetjenesten, tlf. 03520, tast 3 og 1

Årets vinterkampanje:

Penger spart, er penger tjent Vi starter det nye året med Vinterkampanje på gjødsel, såkorn og ensileringsmidler. Det er god lønnsomhet i å kjøpe nå framfor å vente til våronna eller førsteslått.

Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

46

SAMVIRKE

#01 2017

S

ola har snudd og en merker raskt at det blir lengre dager.

Det minner oss om at det går fort til vekststart, våronn og førsteslått. Disse få månedene må utnyttes godt for at driftsmidlene er ute på gården i god tid før vekststart. På den måten sikrer vi det beste utgangspunktet for stor avling av god kvalitet.

Det starter med bestilling Startskuddet for en leveranse er bestilling fra dere kunder. Derfor premierer vi kunder som legger inn ordren tidlig med 1,5 % bestillingsrabatt.

For gjødsel gis det i tillegg forfall 1. mars.

Unntaket er for kunder med kontant

1% autogiro som betalingsbetingelse, se faktaboks.

Unngå ukesterminer Vinterkampanjen startet 16. januar og varer ut februar. Det er mest lønnsomt å bestille i starten av kampanjen fordi det påløper ukesterminer fra slutten av januar. Vi håper riktig mange utnytter denne muligheten slik at vi kan bruke hele perioden på å pakke og levere gjødsel, såkorn og ensileringsmidler.

Vi minner samtidig om at vareutvalget snevres inn når en nærmer seg våren.

Dette gjelder spesielt såkorn, men det vil i en viss grad gjelde gjødsel også.

For Ensil i bulk, er siste frist for bestilling 31. mars.

FAG PLANTEKULTUR

Gode avlinger gir sikker frøtilgang Tilgangen på såfrø er god for de fleste arter etter flere gode frøår, men fortsatt er tilgangen på rødkløver begrenset.

Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Siri Grønnerød

F

elleskjøpet Agri har i mange år hatt godt samarbeid med Norsk landbruksrådgivning (NLR) og NIBIO og utvekslet ideer og meninger om sammensetning av frøblandinger. Årets frøblandinger vil likne mye på de som har blitt brukt de siste årene.

Surfôr Surfôrblandinger består vanligvis av timotei, engsvingel og rødkløver. I de beste strøkene blir det også brukt blandinger med innslag av flerårig raigras. Hvis blandingen til en viss grad også skal brukes til beiting bør de inneholde engrapp og hvitkløver. I reine beiteblandinger økes andelen av de gode beiteartene engrapp og hvitkløver ytterligere.

NLR har ytret ønske om at surfôr/beiteblandingene bør inneholde noe rødkløver i tillegg til hvitkløver. Dette er et ønske vi vil ta hensyn til når tilgangen på rødkløver blir tilstrekkelig. Det har også vært ytret ønske om å få noe engrapp med i surfôrblandingen for å gjøre dem mer egnet i lengre engomløp. Endringen i standardblandingene vil delvis bli innarbeidet i Grovfôrkatalogen 2017. Innholdet i blandingen kan i noen grad avvike fra det som oppgis i katalogen, men deklarasjonen på sekken vil alltid vise hva som er i den.

Katalog i mars Grovfôrkatalogen blir sendt med som bilag til Samvirke i mars. Her vil vi starte en opprydding i navnsettingen på frøblandingene og både dagens navn og navnene som vil bli brukt fra 2018 blir tatt med. Navnsettingen vil bli endret slik at det skilles mellom SPIRE surfôr og SPIRE surfôr uten kløver. Det vil si at de blandingene som i dag heter gras, eller surfôr/høy vil hete SPIRE surfôr uten kløver. Vi håper dette vil øke forståelsen av hva blandingen er best egnet til, men et kort navn vil ikke være dekkende for alle mulige bruksområder.

TILGANG: Det vil bli god tilgang på timoteifrø denne sesongen.

Bruk og herdighet Felleskjøpet vil fortsette å dele inn frøblandingene i bruksområde og vinterherdighet. Vinterherdighet vil som tidligere være et mål på nettopp vinterherdighet, og sier ingen ting om blandingenes evne til å tåle andre stressfaktorer som kjørebelastning og høsting til ugunstig tid.

SAMVIRKE

#01 2017

47

PRESISJONSREDSKAP

Norsk ugrassensor – mindre sprøyting, mer avling • Den norskutviklede DAT-sensoren som registrerer ugrasmengden og styrer sprøytinga etter behov, har gitt seks prosent mer avling i frodig byggåker.

• – Det var lite ugras der forsøket ble utført, så avlingsøkningen skyldes nok mindre sprøyteskader på kornplantene, sier Jan Stabbetorp i Norsk Landbruksrådgiving Øst.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

NORSK TEKNOLOGI: DAT-sensoren består av kamera montert på sprøyta og et bildebehandlingsprogram som registrerer forskjellen på ugras- og nytteplanter.

48

SAMVIRKE

#01 2017

Daglig leder Ole Kristian Kaurstad i DAT.

D

AT-sensoren består av kamera montert på åkersprøyta og avansert bildebehandling som klarer å skille mellom ugrasplanter og nytteplanter. Informasjon om ugrasmengden brukes til å styre åpning og stengning av seksjonene på sprøytebommen. DAT-sensoren gir altså en avansert flekksprøyting av åkeren etter behov.

– Ugrasmengden varierer mye og våre erfaringer viser at det ofte er nok å bekjempe ugraset på halvparten av arealet.

Mindre bruk av plantevernmidler og bedre vekst i nytteplantene som ikke blir sprøytet betyr bedre lønnsomhet.

I tillegg er det en positiv miljøeffekt, sier Ole Kristian Kaurstad som leder Dimensions Agri Technologies (DAT) som nå står for utvikling og markedsføring av teknologien.

Tror på teknologien Forsøket med DAT-sensoren sist sesong ble gjort hos Hans Stumberg i Nes i Akershus. På et større skifte med bygg, ble det på seks forskjellige steder foretatt avlingskontroll av sammenlignbare felter som ble sprøytet og ikke sprøytet. Det ble brukt en blanding med 1,5 gram CDQ og 50 ml Tomahawk. Sensoren anbefalte

sprøyting på rundt halve arealet.

Sprøytet åker ga 670 kg/da, mens avlingen i usprøytet åker var 710 kg/da, tilsvarende ca. seks prosent mer.

– Det var en kjempefin åker, men vi kunne klart se forskjellene der det var sprøytet og ikke. Generelt var det svært lite ugras, så avlingsøkningen skyldes heller at en unngikk sprøyteskader på kornplantene. Teknologien byr på noen muligheter som gjør den veldig spennende. Den kan virke avansert for mange nå, men jeg tror den om få år vil kunne ha et større omfang, slik vi har sett med annen presisjonsteknologi, sier rådgiver Jan Stabbetorp i Norsk Landbruksrådgiving Øst, som sto for avlingskontrollen.

Han forteller at en sammenligning har vist at DAT-teknologien gir større muligheter til å spare sprøytemidler enn rådgivingssystemet VIPS. Satser utenlands Utviklingen av den bildebaserte ugrassensoren har pågått i snart 20 år og er kommet så langt at DAT tilbyr produktet for salg i år. Dette er en helnorsk teknologi som opp gjennom årene har fått betydelig støtte fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Skattefunn.

NIBIO og SINTEF har også vært inne i prosjektet.

– Vi vil tilby et begrenset antall for salg, for å kunne følge opp kundene tett, forteller Kaurstad. DAT-sensoren ble vist under Bedre Landbruk og Kaurstad hevder det er stor interesse for produktet. Han forteller at DAT planlegger å demonstrere sensoren i praktisk bruk i 2-3 andre land denne våren. Det er gjort innledende tester i Nederland og Tyskland, men nå er det tenkt å kjøre større arealer.

– Markedet utenfor Norge er stort, og med gode resultater i 2017, satser vi på å starte salg internasjonalt i 2018. Vi er i dialog med mulige samarbeidspartnere om distribusjon. Går det som vi håper, ser vi for oss at DAT-sensoren finnes på åkersprøyter i alle verdensdeler om 3-5 år, sier Kaurstad.

Poteter og grønnsaker I år vil DAT-sensoren også bli prøvd i andre vekster som poteter og ­grønnsaker.

– Vi mener det skal være mulig å få god funksjonalitet i disse vekstene i løpet av 2017, sier Kaurstad.

SAMVIRKE

#01 2017

49

FAG PLANTEKULTUR

FRISTENDE: Når forbrukeren skal velge poteter har utseendet stor betydning.

Beising av settepotetene Beising av settepoteter forbedrer kvaliteten på skall og overflate på potetknollen. I tillegg har vi ofte en betydelig avlingseffekt.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen og Anne G. Kraggerud, produktsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

V

i har fokusert mye på avlingseffekter ved beising av potet, et minst like viktig argument er kvalitet.

Utfordringen i omsetning av matpotet er skallkvalitet/-farge, samt ytre symptomer på knollen. Deformerte

50

SAMVIRKE

#01 2017

knoller vet vi også kan reduseres med beising.

Sjukdommer og økonomi Svartskurv er den sjukdommen vi har størst effekt av med beising. Alle beisemidler som brukes om våren har god

FOR GODT RESULTAT: Beising av settepotetene gir jevn oppspiring. Dette er viktig for et godt resultat.

Gode råd om beising av settepoteter: • Bruk alltid friske settepoteter som er oppbevart under optimale forhold.

• Ved beising må potetene være frie for jord slik at produktet kommer i god kontakt med knollene.

• Ved beising i beiseanlegg innendørs må potetene tørke godt opp før videre lagring.

• Ved setting anbefales det å bruke 2 dyser per rad.

• Det er en fordel å beise sette potetene før lysgroing slik at man får best mulig fordeling av produktet og unngår mekaniske skader på groene.

• Husk at effekt og dose henger nøye sammen. Redusert dose gir kortere virkningstid mot insekter. effekt mot den. I tillegg er det effekt på sølvskurv og insekter som er kommet i fokus de senere årene. Det første er en kvalitetsegenskap på knollene, mens insekter i hovedsak er en avlingsreduserende faktor. Vi har ikke grunnlag for å si at innsektmiddel i beis påvirker virusspredning hos oss.

Fokuset på de ulike sjukdommene vi kan beise mot har bakgrunn i sortsegenskaper, jordart, vekstskifte mv.

Det er en økende andel av settepotetene som beises nå, enn for få år tilbake. Årsaken til det er at potetprodusenten finner det lønnsomt, når avling og kvalitet ses i sammenheng.

Påføringsteknikk er viktig Vi anbefaler at de fleste settepoteter, uavhengig av sort, beises mot svartskurv. I litt anstrengte omløp er dette en forutsetning. Svartskurv gir ujevne framspring, stenglene mister transporteringsevne og høyt knollansett i drillen gir grønne knoller. I tillegg er det en klar avlingsreduksjon. De markedsførte midlene Monceren, Prestige, Rizolex og Maxim virker alle godt på svartskurv.

Mer avgjørende enn produktvalg på denne sjukdommen er måten produktet blir fordelt på knollene, enten det skjer i anlegg innendørs eller på setteren. Hele knollen må dekkes godt med produkt. På setteren er det ekstra viktig å følge med slik at det ikke bygger seg opp jordavsetninger som forstyrrer sprøytestrålen. Kontroller derfor jevnlig at sprøytemidlet kommer dit det skal.

Mot sikader og tege er det Prestige som gjelder. Dette er eneste produkt med et systemisk innsektsmiddel. Mange foretrekker nettopp Prestige i områder der de relativt ofte får angrep av insekter på forsommeren. Forsøk viser også at det kan spares flere sprøytinger mot insekt i sesongen, der det nyttes Prestige.

Maxim har sin styrke i effekt på sølvskurv. I sorter som er svake mot sølvskurv anbefales det å nytte dette produktet.

Monceren er tilgjengelig både som flytende og pulver. Produktet er i første rekke et svartskurvprodukt og er den eneste pulverformuleringen. De som ikke har utstyr for å tilføre flytende

Kilde: Bayer 2016

produkt har kun denne som alternativ.

Nye danske forsøk viser at pulverformulering er fullt på høyde med flytende når det gjelder effekt på svartskurv.

Rizolex er stadig tilgjengelig, men det har vært en fallende bruk av produktet de senere år. Produktet har tilsvarende effekt på svartskurv som sine konkurrenter.

Ved beising i anlegg inne før setting, er det en forutsetning at potetene tørker opp raskt etter at midlet er tilført. Det skal derfor brukes så lite vann som overhodet nødvendig. Vi har tilfeller nesten hvert år der settepoteter kollapser av oksygenmangel som følge av at knollene blir fuktige og ikke tørker raskt nok opp etter beising. Det er spekulert i om det er forskjell på produktene med hensyn for risiko for det, men vi har ikke grunnlag for å si at det er en slik forskjell.

SAMVIRKE

#01 2017

51

VERDENS BESTE OST

Kraftkar:

Slik kan du legge grunnlaget for kvalitetsost Osten Kraftkar frå Tingvollost vart i november 2016 kåra til verdas beste ost under World Cheese Awards. Heime på Saghaug gard i Tingvoll kommune, vert kyrne fôra med FORMEL. Tekst: Eirik Navekvien Fotland

G

ardsmeieriet er familiedrevet, har ysta ost sidan 2004 og produserer om lag 22 000 kg ost kvart år.

Meieriet har høge krav til råstoffa og nyttar berre fersk mjølk frå sin eigen gard, om lag 220 000 liter årleg.

Garden leverer i tillegg om lag 340 000 liter mjølk årleg til TINE til deira produksjon av Jarlsberg.

– Det dei har fått til med ostane sine og særskilt Kraftkar som hevder seg på verdsbasis er imponerande. At det er med mjølk frå kyr fôra på FORMEL er moro for oss i Felleskjøpet Agri, seier Kim Viggo Weiby, produktsjef FORMEL. Samvirkeredaksjonen gratulerer Tingvollost så mykje med kåringa og Saghaug gard med kvalitetsmjølka.

– Vi nyttar ein kombinasjon av 4 kg FORMEL Elite som grunnbasis og FORMEL Energi Premium som hovudfôr, med opp til 12 kg per ku per dag, altså totalt maks 16 kg per dag, forklarar Waagen.

52

SAMVIRKE

#01 2017

Serveringstips: Weiby gjev her tre gode serveringstips for å legge grunnlaget for god mjølkeproduksjon, kanskje god nok til ost i verdsklasse: • Kalv Tilstrekkelig med råmjølk av god kvalitet og gitt tidlig nok. FORMEL Kalv og tidleg hausta og velgjera grovfôr. Kraftfôret utviklar vomma, medan grovfôret stimulerer, skurer vomveggen og sikrar næringsopptaket.

• Kvige FORMEL Biff eller FORMEL Favør og godt grovfôr fram til drektigheit. Det er viktig med et høgt grovfôropptak for å oppretthalde vomvolumet, men som ikkje feiter opp kviga for mykje.

Etter drektigheit skal kviga kun ha strukturrikt grovfôr og mineralar.

Kraftfôr og rundballar – Ysting krev mjølk av god kvalitet. Vi fokuserer på stabil mjølkekvalitet og fôring gjennom heile året, fortel Kristin Waagen, ostebonde på Saghaug gard.

– Vidare nyttar vi berre rundballar, og passar på å aldri fôre to like rundballar etter kvarandre, vi har altså til ein kvar tid ulik slått eller fôr frå ulike skifte i fôringsroboten. Den fôrar ferskt fôr 18 gongar i døgnet, ein føresetnad for at det til ei kvar tid skal være fôr av like bra kvalitet til dei som er lågast i rang, som til dei som er høgst i rang, fortel Waagen.

VERDAS BESTE OST: Kraftkar er kåra til verdas beste ost, særs god aleine, men også oppå ei pepperkake.

(Foto: Oddrun Karlstad).

GRATULERER: Samvirke gratulerer Kristin Waagen og resten av folket på Saghaug og Tingvollost med verdas beste ost. (Foto: Nynorsk Pressekontor).

• Mjølkeku FORMEL kraftfôr alt etter ditt mål i produksjonen. Vi har kraftfôret for alle fôringssituasjonar. Husk at grovfôret er grunnlaget i produksjonen. Ta ut analyse av grovfôret og ta kontakt med din lokale fagkonsulent for å lage ein fôrplan med rett type kraftfôr.

BRUKTMARKED ­

Vera glassfibertank, 3000 liter, rimelig.

Tlf. 932 48 553 – Lars (Vestfold) Sipma kornvalse + delevalse, i god stand, kr 500,-. Bekkevold slodd, kr 500,-.

Tlf. 906 41 901

SITREX Haymaker kombirive, HM 360, lite brukt, som ny. POMAS 1,5 vannings­ vogn, 75 mm slange. Pen og lite brukt.

Deutz traktor, 5 syl. motor, 90 hk, m/2–3 hydralikkpumper. 2 traktordekk, BKT 16,9x34, m/slanger. Fangbåser til purker, rimelig. SPIN-PACK pakkemaskin, m/ elektronisk teller, god stand, lagret inne, en pakker medfølger. Tlf. 950 38 994

KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no

Songe hydraulisk teleskopstag 6000, lengde 480, kat. 2. Høystbyd. over kr 1 500,- + mva. Tlf. 906 81 776

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

FÔR TIL SALGS Snittet halm, frøhøy og høyensilasje, i firkantbunt. Tlf. 957 44 584 eller 991 08 360

Telefon: 917 90 880

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Felleskjøpet blir med i klimasatsing Felleskjøpet Agri deltar sammen med andre landbruksaktører i et stort løft for

Nytt og fleksibelt fjøs

Rosa og blå baller

Åsgeir Olav Godø, Fræna, har sammen med Felleskjøpet og Gråkjær planlagt nytt fjøs.

Samvirke følger utbyggingen fram til etter at

I år kan du velge mellom rosa eller blå plast til rundballene. Bidragene fra salget av plast og nett går til både Brystkreftforeningen og Prostatakreftforeningen. side 42

dyra er satt inn til våren.

Felleskjøpeå redusere klimautslippene i landbruket. side 20 t blir18med side klimasa i tsing Nytt og fleksibe lt fjøs Åsgeir

Samvirke #01 Samvirk # e 01 Felleskjøpe andre landbt Agri deltar samm å redusere ruksaktører i et en med stort løft for side 18 klimautslippene i landbruket.

112. ÅRGANG

TIL SALGS Valmet 6400 traktor, -95 mod., gått 13 500 km, ny Trima 3+, reparasjons­ objekt, girkasse defekt, kr 100 000,- pris kan diskuteres hvis hurtig avgjørelse.

Tlf. 905 19 659 (Oppland)

FELLESKJØPET AGRI

ANG

Elho TR 220 strengvender. 2 stk. ­mellomringer for tvillinghjul, 34"/38", 200 mm breidde, helst koniske.

Tlf. 913 48 488

Tvillinghjul; lagret inne, kun brukt i våronn. Festes med klyper. 1 sett 16.9x34, kr 8 000,-. 1 sett 12,4x36, kr 7 000,-.

Tlf. 934 01 054 (Østfold)

Olav Felleskjøpe Godø, Fræna, har Samvirke t og Gråkjær planla sammen med følger utbyg gt nytt fjøs. dyra er satt ginge inn til våren n fram til etter side 20 . at

112. ÅRG

ØNSKES KJØPT Portabel vinsj PCW 3000, evt PCW 5000. Drives av en liten Honda motor. ­Fangfronter for storfe, c-c 60 cm eller c-c 70 cm. Tlf. 906 81 776

Rosa og

blå ball

er I år kan du til rundb velge mellom rosa allene eller blå og nett går . Bidragene plast fra t av plast 2017 Prostatakref til både BrystkreftfosalgeJanuar tforeningen reningen side 42 og .

Januar 201

7

Pilot-partner

Pilot-

Ole Bjarne Enger tester «Min gård».

Mer om appen, Bondens partner og kretsmøtene på side 8.

Ole Bja rne En Mer om ger tes ter kretsm appen, Bond «Min gård». øtene på side ens partner og 8.

partn

KJØPER MASKINER OG REDSKAP

Følg oss på Facebook!

Skann QR-koden her.

Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet. Tlf. 968 10 381 el. e-post: tomek766@vp.pl

er

NESTE SAMVIRKE KOMMER 10. FEBRUAR 2017

SAMVIRKE

#01 2017

53

TELEFONOVERSIKT FELLESKJØPET

Felleskjøpet Agri – tlf. 03520 Fra utlandet: +47 22 86 10 00 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

SALGSKONSULENTER I-MEK Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf. 907 60 436 (Nittedal, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Gran, Jevnaker, Lunner, Vestre og Østre Toten og Gjøvik/Vardal/Snertingdal) – storfe/mjølk Thomas Lundeby tlf. 971 93 747 (Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Enebakk, Fet, Frogn, Lørenskog, Nes, Nesodden, Oppegård, Oslo, Rælingen, Skedsmo, Ski, Vestby, Ås, Sørum, Eidskog, Kongsvinger og Sør-Odal) – storfe/mjølk Leif Erik Haugli tlf. 975 86 701 (Elverum, Grue, Hamar, Løten, Nord-Odal, Ringsaker, Stange, Våler, Åmot, Åsnes, Gjøvik – Biri) – storfe Stig Nordli tlf. 915 19 038 (Gausdal, Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron og Øyer) – storfe/mjølk Stein Illevold tlf. 917 55 835 (Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Holtålen og Røros) – storfe/mjølk Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Akershus, Hedmark, Oppland, øvre del av Buskerud) – svin/fjørfe May Helen Gryte tlf. 952 43 168 (Telemark, Vestfold, Østfold, søndre del av Buskerud) – svin Alf-Kristian Movik tlf. 954 05 547 (Østfold, Follo, Vestfold, Buskerud, Hadeland og Telemark) – svin/fjørfe/korn Jürgen Høie tlf. 900 27 920 (Østfold) – korn Erik Hoel tlf. 901 29 061 (Akershus) – korn Knut Rogn tlf. 971 64 295 (Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Ål, Etnedal, Nord og Sør-Aurdal, Nordre og Søndre Land, Vang, Vestre og Østre Slidre) – storfe/mjølk Torgeir Jorde tlf. 995 35 699 (Telemark, Vestfold og: Drammen, Flesberg, Hole, Hurum, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre og Øvre Eiker, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag og Sigdal) – storfe/ mjølk John Einar Kolstad Varhaug tlf. 942 87 354 (Vestfold, Telemark, Buskerud og kommunene Etnedal, Nordre og Søndre Land, Sør-Aurdal, Vang, Vestre og Østre Slidre) – småfe, kjøttfe, hest Claus Vaberg Berg tlf. 412 35 483 (Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Sel, Skjåk og Vågå) – storfe/mjølk Vestlandet: Birger Morten Veland tlf. 974 61 271 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden) – storfe Ivar Soltveit tlf. 941 63 234 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden) – småfe/kjøttfe/hest Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal) – svin Asbjørn Fretland tlf. 971 78 934 (Askvoll, Balestrand, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Hyllestad, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Solund, Vik, Høyanger og Årdal) – storfe Birger Morten Veland tlf. 974 61 271 (Aurland og Gulen) – storfe Vidar Haugland tlf. 416 41 501 (Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy, samt hele Møre og Romsdal unntatt Rindal og Surnadal) – storfe/småfe/hest Ivar Soltveit tlf. 941 63 234 (Askvoll, Balestrand, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Hyllestad, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Solund, Vik, Høyanger, Årdal, Aurland og Gulen) – småfe/ kjøttfe/hest Lars-Markus Svensson tlf. 951 56 516 (Giske, Haram, Hareid, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund) – storfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Molde, Smøla, Sunndal, Tingvoll, Rindal og Surnadal) – svin Eivind Solstad tlf. 920 90 623 (Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Molde, Smøla, Sunndal og Tingvoll) – storfe Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Rindal og Surnadal) – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Rindal og Surnadal) – fjørfe/korn Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (Rindal og Surnadal) – småfe/hest Thorkil Stjern tlf. 936 64 129 (Rindal og Surnadal) – kjøttfe Midt-Norge/Trøndelag: Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Rindal, Surnadal, Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) – storfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – svin Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – fjørfe, korn Thorkil Stjern tlf. 936 64 129 (Sør-Trøndelag, Stjørdal, Meråker, Frosta, Levanger og Verdal) – kjøttfe Hans Otto Stjern tlf. 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, og Osen og Leksvik) – storfe Tormod N. Vagnild tlf. 911 63 271 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe Sten Kjetil Kjelås tlf. 908 36 381 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy og Mosvik) – storfe

54

SAMVIRKE

#01 2017

Kredittavdeling – Tast 3 og 5 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) Vakttelefon reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lør-, søn- og helligdager kl. 07.00–21.00)

Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Nærøy, Vikna og Leka) – storfe, småfe, hest Knut Jostein Brenne tlf. 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) – storfe Vidar Espenes tlf. 913 73 360 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Høylandet, Fosnes og Flatanger) – storfe Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (Sør- og Nord-Trøndelag) – småfe og hest Nordland/Troms: Kjetil Aslaksen tlf. 909 76 831 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy) – storfe, småfe, hest Ronny Otto Sørensen tlf. 400 48 219 (Ballangen, Evenes, Narvik, Øksnes, Sortland, Andøy, Lødingen, Bø, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Tjeldsund, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Harstad, Skånland, Lavangen og Bjarkøy) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (begge fylker) – fjørfe, korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (begge fylker) – svin Torfinn Bang tlf. 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken samt Svalbard) – storfe, småfe, hest Finnmark: Johan Muotkajervi tlf. 995 86 761 (hele fylket) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe, korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (hele fylket) – svin FAGKONSULENTER KRAFTFÔR/PLANTEKULTUR Østfold/Akershus: Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren tlf. 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Erik Blakstad Haave tlf. 994 84 343 – kraftfôr drøv Petter Kjosavik Søby tlf. 994 68 703 – kraftfôr svin Østfold og Akershus Bjørn E. Engebretsen tlf. 992 05 593 – plantekultur/biogjødsel Hedmark: Oskar Hjermstad tlf. 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf. 902 92 672 – (Eidskog, Elverum, Engerdal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Sør-Odal, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Trysil, Våler, Åmot, Våler, Åmot og Gjøvik) – kraftfôr drøv Ingunn Løvsletten tlf. 922 46 402 (Alvdal, Tynset, Folldal, Os og Tolga) – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf. 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf. 414 31 556 – kraftfôr svin Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr kalkun Bjørnar Vasaasen tlf. 959 26 252 – plantekultur Oppland (minus Hadeland): Elisabeth Røragen tlf. 911 72 126 (Skjåk, Vågå og Lom) – drøv (Sel, Dovre og Lesja) – småfe Ivar Steine tlf. 913 53 938 – kraftfôr svin og fjørfe Øystein Slåen tlf. 959 01 536 (Fron, Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringebu) – drøv Chatrine Johansen tlf. 976 68 364 (Østre og Vestre Toten, Søndre og Nordre Land og Etnedal) – drøv John Ove Hoel tlf. 482 80 537 – plantekultur/korn Bjørn Steineide tlf. 905 03 381 (Lesja, Dovre, Sel, Vang, Øystre og Vestre Slidre og Nord- og Sør-Aurdal) – drøv Buskerud, Vestfold, Telemark og Hadeland: Trygve Bjørge tlf. 958 10 093 (Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf. 957 87 383 (Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Guro Lajord, tlf. 950 00 553 (Hallingdal) – kraftfôr Åse Marte Langrud tlf. 992 41 103 – fjørfe/svin Nina Irene Horgen tlf. 995 94 346 (alle fylkene) – svin Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal: Brynjulf Måkestad tlf. 917 15 314 (Bergen) – kraftfôr og plantekultur Helge Gullbrå tlf.481 25 764 (Vaksdal, Radøy, Lindås, Gulen, Masfjorden, Modalen og Meland) – kraftfôr og plantekultur

Jenny Wright Johnsen tlf. 900 68 187 (Voss) – kraftfôr og plantekultur Britt Lilly Hylland tlf. 993 14 756 (Voss, Vik i Sogn, Aurland, Lærdal, Sogndal, Luster, Leikanger, Balestrand, Granvin og Ulvik) – kraftfôr og plantekultur Grim Erik Gillestad tlf. 906 34 501 (Skei, Førde) – kraftfôr og plantekultur Eilev O. Rønnekleiv tlf. 952 85 086 – kraftfôr fjørfe Bastian Weiberg-Aurdal tlf. 952 01 391 (Ålesund, Vestnes og Rauma) – kraftfôr og plantekultur Harald I. Dalsbø tlf. 900 22 941 – svin og plantekultur Linda Hansen tlf. 916 05 307 (Fræna, Eide, Averøy, Kristiansund, Aure, Tingvoll, Vestnes og Halsa) – kraftfôr og plantekultur Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Aure, Halsa og Smøla) – kraftfôr og plantekultur Jon Rune Mork tlf. 907 33 667 (Stryn, Hornindal, Norddal og Stordal) – kraftfôr og plantekultur Innherred: Guri Kristina Johansen tlf. 971 97 410 Lierne, Verran, Snåsa og postnr. 7656 (Verdal) – drøv (Lierne, Verran, Snåsa, Steinkjer, Inderøy og Verdal) – plantekultur Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Linda N. Antonsen tlf. 906 35 677 (Inderøy, Mosvik og Steinkjer) – drøv Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Mona-Lisa Hyllmark tlf. 988 42 178 (Levanger, Frosta og Verdal unntatt postnr. 7656) – drøv (Levanger og Frosta) – plantekultur Eivind Vågø tlf. 920 55 949 (Nord-Trøndelag og Nordland) Kine Berntsen Letnes tlf. 950 68 067 – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf. 913 76 663 (Osen i Sør-Trøndelag, Namdalseid, Namsos, Flatanger, Overhalla, Fosnes, Grong, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik) – drøv og plantekultur Tone Aune Sandnes tlf. 992 39 080 (Vikna, Nærøy, Leka og Bindal) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Helgeland: Heidi Alise Aakvik tlf. 917 37 477 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna og Mindland) – drøv og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf. 412 42 920 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Hattfjelldal, Grane, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Eivind Vågø tlf. 920 55 949 (Nord-Trøndelag og Nordland) Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf. 977 78 263 (Skaun, Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf. 922 46 402 (Oppdal) – drøv og plantekultur Roar Hermstad tlf. 977 78 264 (Stjørdal, Meråker Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf. 977 78 261 ( hele fylket) – kraftfôr, svin og plantekultur Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Orkdal, Hemne, Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr og plantekultur Randi Anita Loeng tlf. 918 09 685 (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – drøv Tomas Amdahl tlf. 476 83 008 – fjørfe Anne Line Dørum tlf. 934 92 479 – fjørfe (fra 01.09.15) Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf. 912 46 127 (Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen, Tysfjord, Beiarn, Vestvågøy og Flakstad) – kraftfôr og plantekultur Kurt Johansen tlf. 958 24 021 (Vågan, Lødingen, Hadsel, Sortland, Øksnes, Bø i Vesterålen, Ballangen, Narvik, Evenes, Tjeldsund, Andøy, Kvæfjord, Harstad, Ibestad, Skånland, Gratangen og Lavangen) – kraftfôr og plantekultur Frida Finsås Wika tlf. 950 71 926 (Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Karlsøy, Lenvik, Lyngen, Målselv, Salangen, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa) – kraftfôr og plantekultur Aina Ringbu tlf. 977 43 237 (Finnmark og Kvænangen i Troms) – kraftfôr og plantekultur SALGSKONSULENTER MASKIN/REDSKAP Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf. 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Joakim Bro tlf. 907 51 899 (Moss, Skiptvet, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Kristine Koller tlf. 926 33 524 (Oslo, Gjerdrum, Bærum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen og Skedsmo) Per Steen tlf. 950 69 200 (Asker) Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Fet, Sørum, Hurdal og Nannestad) Tom Vidar Hoel tlf. 916 39 453 (Eidsvoll, Nes og Ullensaker) Johannes Bye tlf. 906 84 742 (Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Marker og Aurskog-Høland) Erik Voldberg Håkenby tlf. 916 05 160 (Rakkestad, Aremark, Halden og Rygge)) Hedmark: Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Sør- og Nord-Odal) Olav Gjestvang tlf. 917 57 035 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf. 900 66 817 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf. 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal) Rolf Cato Bjørvik tlf. 915 83 178 (Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler) Torkild Brenden tlf. 908 83 186 (Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal og Rendalen) Oppland: Kjetil Steineide tlf. 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf. 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf. 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron)

Egil Odenrud tlf. 917 74 900 (Østre og Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf. 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker) Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf. 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner, Ådalen og Jevnaker) Ole Kolbjørn Brenn tlf. 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Per Steen tlf. 950 69 200 (Hurum, Røyken, Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor Erik Kolbræk tlf. 950 52 851 (Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg og Øvre Eiker) Øivind Hynne tlf. 908 75 375 (Sandefjord, Larvik, Andebu og Lardal) Per Aas tlf. 900 19 151 (Holmestrand, Stokke, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Jørgen Verpe tlf. 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Bjørn Steinar Bottegaard tlf. 975 01 103 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Dag Førde tlf. 909 60 355 – inneselger avd. Skei Arild Klakegg tlf. 909 60 356 (Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger nord, Jølster og Fjærland) Inge Ygre tlf. 952 85 087 (Aurland, Granvin, Ulvik, Vik og Voss) Jan Nesse tlf. 951 29 386 (Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Radøy, Solund, Sund og Øygarden) Tommy Kalhagen tlf. 941 82 032 (Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Årdal, og Sogndal kommune ÷ Fjærland) Olav Gullbrå tlf. 900 15 327 (Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad nord, Modalen, Os, Samnanger, Tysnes og Vaksdal) Svein Hjelle tlf. 909 60 352 (Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Naustdal og Stryn) Tore Gjelsten tlf. 952 46 004 (Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund) Øystein Espelund tlf. 915 99 231 (Herøy, Hornindal, Sande, Selje, Stranda, Vanylven, Volda, Vågsøy og Ørsta) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – VAPI, traktor og redskap Hans Olav Ugelstad tlf. 915 10 543 – traktor og redskap (Sandøy, Midsund, Aukra, Fræna, Rauma, Eide, Molde og Nesset) Tommy Bøe tlf. 918 21 300 – traktor og redskap Midt-Norge: Lars Stokke tlf. 926 85 399 (Trondheim, Melhus, Klæbu og Skaun) Geir Salberg tlf. 957 90 834 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord) Dag Gøran Kopreitgrind tlf. 974 87 501 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord og Leksvik) Egil Morken tlf. 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Roy Are Meldal tlf. 468 27 883 (Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Lars Petter Husby tlf. 900 87 969 (Levanger, Frosta) Marius Østerås tlf. 992 44 095 (Verdal, Røra mot Straumen) Odd Harald Grongstad tlf. 951 43 128 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Petter Aasum tlf. 980 94 980 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Aslak Weglo tlf. 934 44 004 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Per Arne Flasnes tlf. 992 94 979 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Nordland, Troms, Finnmark: Asbjørn Stein tlf. 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana) Bjørn Ulvang tlf. 902 63 786 (Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna, Utskarpen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen, Sørfold og Tysfjord) Jøran Johansen tlf. 476 45 138 (Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Moskenes, Hadsel, Sortland, Bø, Øksnes, Andøy, Ibestad, Kvæfjord, Skånland og Harstad) Vegard Johnsen tlf. 414 05 317 (Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Salangen, Bardu, Narvik, Ballangen, Gratangen, Evenes, Ibestad, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord) Jim-Hugo Arild tlf. 902 38 319 (Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø) SALGSKONSULENTER PARK OG ANLEGG Carl Fredrik Skara tlf. 911 64 886 (hele landet) – Storkunder, entreprenører, offentlige anbud Nils Flaaseth tlf 404 19 192 – kommuner, offentlige anbud (hele landet), Idrett, entreprenører (Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland) Kenneth Strand tlf. 404 37 764 – park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere (Oslo/ Akershus) Morten Bunes tlf. 404 42 819 – golf (hele landet) Ove Almås tlf. 901 94 840 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Nord- og Sør-Trøndelag) Marius Mærk tlf 454 23 162 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Nord- og Sør-Trøndelag) Gunstein Dyrdal tlf. 474 63 696 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Hordaland) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Espen Bergmann tlf. 464 17 909 – spesialgjødsel, frø, plantevern (hele landet) Magnus Myhrene tlf. 452 90 282 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, vaktmestere (Vestfold, Buskerud og Telemark) SAMVIRKE

#01 2017

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Toppfôr til bunnpris!

! t e h Ny

FORMAT Vekst 110 Flex

t s a F pris! lav

Slaktegrisfôret for deg som ønsker billigst mulig fôrenhetspris uten å måtte fire på ernæringskravene.

Felleskjøpet lanserer FORMAT Vekst 110 Flex: • Høyt energiinnhold gir lav fôrenhetspris • Billige proteinråvarer og optimal bruk av norske fettkilder Vårt fag på ditt lag - hver dag!

Tlf. 03520 • www.felleskjopet.no

t e s n e r g e B ntall! a