Samvirke 1 18 by Felleskjøpet Agri

113. ÅRGANG

– Optimist for 2018

Grøfting gir fordeler

Med dedikerte ansatte og verdifull støtte fra utvalget av tillitsvalgte er I-meksjef Vegard Braate optimistisk for 2018. side 14

Rådgiver Eivind Bergseth i Norsk Landbruksrådgiving mener mange vil ha god effekt av å oppgradere grøftesystemet på egen eiendom. side 22

Måler avling og kvalitet mens de kjører Lars Erik Megarden og Jan Erik Glåmen, Oppdal, måler mengde og kvalitet på graset mens de høster. Det gjør de med «tuten» på John Deere 8400 finsnitter. side 36

Samvirke

#01 Januar 2018

Vel møtt til kretsmøter – Kretsmøtene er en viktig arena for å skape dialog mellom Felleskjøpet og medlemmene, sier styreleder Anne J. Skuterud, her sammen med Gjermund Ruud Skjeseth (t.v.) og Lars Bryhni. side 6

Optimastrategi

- optimal fôring i hele laktasjonen FORMEL Optima sammen med et norskkorn-basert kraftfôr gir: • Mjølkeproduksjon basert på mer norske råvarer • Reduserte årlige kraftfôrkostnader med 400-600 kroner per ku • Forbedret vombelastning i hele laktasjonen 30 FORMEL Optima

FORMEL Favør/Energi Basis

Grovfôr kg TS

KG TS Grovfôr/KG Kraftfôr

KG TS GROVFÔR/KG KRAFTFÔR

FORMEL Optima 20

FORMEL Favør/Energi Basis

Grovfôr kg TS

0 -3 -2 -1 0

8 12

Laktasjonsuker før/etter kalving

LAKTASJONSUKER FØR/ETTER KALVING

FORMEL OPTIMA • Unikt kraftfôr til høgtytende mjølkekyr • Brukes sammen med norskbasert kraftfôr i topplaktasjon

Sammenlignet med bruk av ett energirikt kraftfôr gjennom hele laktasjonen vil Optimastrategien redusere forbruket av importerte karbohydrater i midt- og seinlaktasjon.

www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#01 2018

Samvirke Mer, bedre og renere

ett før jul publiserte Nationen sin årlige kåring over de 100 mektigste personene innen norsk landbruk og matproduksjon. Som vanlig var det mange kjente travere på listen, men denne gangen var det en overraskende «person» på femte plass. Klimaendringene er tildelt en egen plass på listen, og de kommer langt foran flere toppolitikere og innflytelsesrike aktører innen næringsliv og offentlig forvaltning. Slike kåringer skal tas for det de er, men

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen Geir Fjeld Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 08.01.2018 Neste nr. utkommer: 09.02.2018

#01 2018

nevnte femteplass skal ingen tvile på hva gjelder påvirkning på vår egen næring. Klima og global oppvarming kan faktisk få mer makt enn alle, inkludert politikere og de som setter rammene for næringen. Det viser hvor viktig det er at vi tar denne utfordringen på alvor i næringen. Naturen setter tydeligere rammer enn noen, og vi er kanskje den næringen som blir mest på virket av det totale klimaendringene. Landbruket har en unik rolle i hele klimadebatten. Samtidig som vi må produsere mat for å leve, noe som naturlig fører med seg nødvendige utslipp, skal vi redusere vårt eget klimaavtrykk. Og dette skal attpåtil skje mens matproduksjonen må øke for å møte behovene til en voksende verdensbefolkning. I denne sammenhengen er det viktig at storsamfunnet evner å se forskjell på nødvendige utslipp, og utslipp som kan kuttes eller påvirkes. All matproduksjon og arbeid med levende organismer fører til CO2-utslipp, slik er naturens lover. Men også utslippene av det jeg kaller «grønn CO2» kan påvirkes med innovasjon. I tillegg kommer fossile utslipp som hele samfunnet har en forpliktelse til å redusere. For oss i næringen koker dette ned til å produsere mer, bedre og renere. Vi skal ta kutt der det er mulig og vi skal produsere smartere. Felleskjøpet er i gang med flere tiltak for å redusere utslippene knyttet til vår egen produksjon, energiforbruk og effektive transportløsninger. Parallelt med dette arbeidet skal vi hjelpe bonden til å redusere sine utslipp ute på

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

gården. Som partner i Klimasmart Landbruk, et samarbeidsprosjekt mellom de største aktørene i næringen og Norges Bondelag, jobber vi for å redusere klimaavtrykket til den norske bonden ved å sikre verktøy for klimasmart drift. En egen klimakalkulator for bonden er et avgjørende verktøy som prosjektet jobber med, og en pilot av kalkulatoren ser dagens lys om ikke lenge. I tillegg til viktige samarbeidsprosjekter som Klimasmart Landbruk jobber vi med egne produkter som også skal hjelpe bonden. Høsten 2017 lanserte vi et eget kraftfôr til storfe- og kjøttproduksjon som reduserer metanutslipp fra dyret med 15-20 prosent. Siden lanseringen har vi jobbet videre med utviklingen av vårt drøvtyggerfôr og vil i løpet av første kvartal i 2018 lansere fôr med tilsvarende effekt for alle drøvtyggere. Hele FORMELsortimentet vårt vil dermed bidra svært positivt på klimaregnskapet til alle bønder som har drift med drøvtyggere. Dette viser hvordan nye løsninger og utviklingsarbeid er avgjørende for å lykkes med klimamålene næringen skal innfri. Vi skal lykkes med denne jobben, og når vi klarer å gjøre klimavennlige løsninger til konkurransefortrinn er forutsetningene de beste. Forbrukerne vil lede an og stille krav til alle bransjer når det kommer til klimavennlige produkter, og da er det de som klarer å være i forkant av kravene som lykkes best.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q R-kode-applikasjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#01 2018

PÅ INNSIDA

Steinkjer Kornsilo var den første

I Samvirke 10-17 hadde vi en reportasje om Stavanger Havnesilo. Der skrev vi at dette var det første kornsiloen i Norge som ble bygget med glideforskaling i 1962. Dette stemmer ikke. En meget

observant leser i Trøndelag kan fortelle at da byggingen av Steinkjer Kornsilo startet i 1939 ble det brukt glideforskaling. Rett skal være rett.

Kake til kornmottakene Ansatte ved kornmottakene på Stange og Lena fikk før jul kake som takk for innsatsen i fjorårets kornsesong. Medlemmene, ved de tillitsvalgte, ønsket å takke for ekstraordinær god innsats i en utfordrende kornsesong. Begge avdelingene tok i bruk utelagring for å ta imot produsentkorn i toppsesongen.

– På Stange kom representanter fra tre bondelag sammen med våre egne tillitsvalgte. De uttrykte respekt overfor jobben som ble gjort ved mottakene sist

høst, melder Geir Langseth, regionsjef Medlem, Hedmark og Oppland.

Kjøttkongress i Lofoten

44 INNHOLD John Arne Ulvan om 2018.................5 Her finner du ditt kretsmøte............12 God fart inn i 2018..........................14 Felleskjøpet med nytt slaktegrisfôr...................................17 Bondens grønne partner.................18 «Sveitserkniven» Avant...................20 Grøfting gir fordeler........................22 Nå får du Kivi-Pekka hos Felleskjøpet....................................25 Anita Krohn Traaseth: Vis frem landbruket!.....................................26 Eit sortiment for alle sauefjøs..........32 Ammekukalven – den viktigste ressursen.......................................34 HarvestLab måler avling og kvalitet.......................................36 Sortsforsøk i 2017..........................40 Høsten ga utfordringer med såkornet.........................................43 Beising av settepotet......................44 Vinterkampanje på plantekultur......47 Fangvekster i vinden.......................50

SAMVIRKE

#01 2018

Vel 160 deltakere fra storfe-, småfe- og svinenæringen var samlet på Kjøttkongress i Lofoten 22.–23. november. Fagkonsulent i Felleskjøpet, Eivind Vågø, snakket om fôrets betydning for godt resultat og økt lønnsomhet i nordnorsk svineproduksjon. Felleskjøpets produktsjef på drøv, Rune Lostuen, tok for seg fôring for mindre fett. Matskribent og landbruksentusiast Yngve Ekern hadde innlegg om hvordan byfolk og bønder blir bestevenner. Melkebonde og

motivator Øyvind Skarstad fra Trones hadde et inspirerende foredrag om «Bonden – gårdens viktigste ressurs». De fleste bønder tar godt vare på både dyr og maskiner på gården sin, men tar de nok vare på seg selv? Foredraget ble en tankevekker for de fleste. Kjøttkongressen ble arrangert gjennom prosjektet «Kjøtt i Nordland» der en rekke landbruksorganisasjoner, inkludert Felleskjøpet, er involvert.

Ung bonde-kveld på Kløfta 13. desember var det samling for unge bønder i Kløfta-området. Tross dårlig vær som ga litt redusert oppmøte ble det en vellykket kveld med ca. 15 unge bønder tilstede. Årsmøteutsending og distriktsrådsleder Hans Petter Aurstad ga innblikk i sin rolle i Felleskjøpet. Ragnhild Duserud på Medlems-

avdelingen snakket om hvilke fordeler som tilbys nye medlemmer. Organisasjonssjef Anders Sigstad i Landkreditt snakket om hva de kan tilby unge bønder, etterfulgt av Johnny Johnsen og Knut Jørgen Otten fra Landkreditt Finans som snakket om finansiering og leasing og hvilke muligheter det gir.

Quiz-vinnere på Bedre Landbruk 131 deltok i quiz på standen til avdeling Medlem på Bedre Landbruk. Blant de 15 som hadde riktige svar er det trukket tre vinnere som har fått tilsendt gavekort

fra Felleskjøpet på kr 500: Sigurd Kjellstad, Hellesylt, Marte Gjestvang Olimb, Oslo og Olav Skuterud, Ås.

ORGANISASJON

– Tøffere konkurranse, raskere endringer og nye muligheter – Vi ser at konkurransen blir stadig skarpere. Vi må derfor endre oss enda raskere for å være konkurransedyktig og møte kundenes forventninger til oss, sier konsernsjef John Arne Ulvan. Ved inngangen til et nytt år er han også opptatt av nye muligheter. Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

–J

eg liker alltid å ha en optimistisk inngang til et nytt år, og generelt ser vi en god del muligheter, sier Ulvan.

Utenfor hovedkontoret i Lillestrøm er det i likhet med de fleste andre steder i landet, blitt full vinter. Forskjellen fra fjoråret er slående. 2017 startet med barmark over store deler av Sør-Norge

og i Sverige, og hverken bønder eller forbrukere var særlig opptatt av snøfresere eller annet vinterutstyr. – Nå ser det jo mer lovende ut, smiler Ulvan, men vet så alt for godt at været er en troløs partner som både Felleskjøpet og dets eiere må leve med. Grønn konkurransekraft Selv om det er hvitt ute, er det grønnfargen som opptar Felleskjøpets strateger. – Været styrer vi ikke, men vi må alle forberede oss på at klimaet blir mer uforutsigbart. Klima får betydning både for bonden og Felleskjøpet. Derfor vil klima være en viktig arbeidsoppgave for landbruket i 2018, og fra Felleskjøpet skal vi bidra offensivt, sier Ulvan. Ulvan presiserer at det handler om både hvordan konsernet selv omstiller seg til mer klimavennlig drift, hvordan Felleskjøpet skal bistå bonden i å drive klimariktig og å utvikle forretningsmuligheter. – Vi kommer til å gjennomføre flere tiltak innenfor grønn konkurransekraft, varsler han.

SKAL MØTE KONKURRANSEN: – Vi opplever en stadig tøffere konkurranse. Derfor vil Felleskjøpet i 2018 jobbe mye med å endre oss for å møte konkurranseforholdene og tilpasse oss utviklingen hos kundene våre, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Endringer er hverdagen En av Ulvans oppsummeringer ved årsskiftet er at konkurransen i så godt som alle konsernets markeder hardner til. – Vi opplever en stadig tøffere konkurranse. Derfor vil Felleskjøpet i 2018 jobbe mye med å endre oss for å møte

konkurranseforholdene og tilpasse oss utviklingen hos kundene våre. Endringer kommer til å bli en enda større del av hverdagen vår. Vi skal endre, effektivisere og forbedre og bli enda mer konkurransedyktig, sier han. Nyheter Felleskjøpet arbeidet i 2017 mye med Bondens partner-konseptet og lanserte blant annet appen Min gård som sørger for at kundene kan ha «Felleskjøpet i lomma». – I oppfølgingen av Bondeløftet 2020 jobber vi for at Felleskjøpet skal ta et større ansvar for bondens verdiskaping. Det er dette som ligger i Bondens partner-konseptet ved å skreddersy løsninger til den enkelte bondes behov. I 2018 vil det komme flere nylanseringer, nye produkter og nye konsepter. Blant annet arbeider vi med å bygge ut Min gård, forteller Ulvan. Økte kostnader Mens oljeindustrien gleder seg over økende oljepris og eksportindustrien gnir seg i hendene over svak norsk krone, påfører nettopp disse faktorene innenlandsnæringer som landbruket økte kostnader. – Mange tror norsk landbruk er en lukket næring, men det er vi ikke. Vi er eksponert for mange globale forhold. Nå rammes vi blant annet av den svake kronen som betyr at importerte råvarer og maskiner blir dyrere, sier John Arne Ulvan.

SAMVIRKE

#01 2018

KRETSMØTER 2018

KLARE: Opplegget rundt årets kretsmøter åpner for engasjement og diskusjon, lover styreleder Anne J. Skuterud. I vår førjulsprat fikk hun gode råd av Gjermund Ruud Skjeseth (t.v.) og Lars Bryhni.

– Kretsmøtene gir mye energi! – Kretsmøtene gir mye energi, sier styreleder Anne J. Skuterud entusiastisk. Å møte medlemmene på kretsmøtene ser hun som en av styrets aller viktigste oppgaver, og i år skal det bli mer tid til diskusjon. Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#01 2018

or å hente ut så mye energi som mulig av kretsmøtene – selve kraftverkene i Felleskjøpmaskineriet – ønsker styret å få møtene til å fungere enda bedre som arena for konstruktiv dialog mellom medlemmene og ledelsen. Da Samvirke laget denne artikkelen før jul, var ikke programmet for årets kretsmøter helt ferdigspikret, men medlemsavdelingen var i full gang med finpussen. Målet er et møteopplegg som stimulerer til engasjement, innspill og diskusjon. I tillegg til vanlig gjennomgang av drift, framtidsplaner og lokale forhold, vil flere viktige Felleskjøp-temaer være på agendaen. – Det grønne skiftet, Bondens partner og hvordan Felleskjøpet best kan øve politisk påvirkning er naturlige temaer. Her har vi noe å fortelle, og vi er nysgjerrige på hva medlemmene mener, sier Skuterud.

planteprodusent og kornentreprenør, og den uformelle arbeidsdeling mellom de tillitsvalgte i kretsen gjør at mange av «kornsakene» havner hos ham. Sammen med oss er også Lars Bryhni fra samme grend, som med kylling, korn og skog og er stor kunde i Felleskjøpet. Han er dessuten tillitsvalgt i Nortura. – Det er veldig behagelig å være tillitsvalgt i et område der ting fungerer så bra, konstaterer Ruud Skjeseth, og viser til avdelingen på Hamar med butikk og verksted og det store kornmottaket på Stange. I kornkammeret her på Hedemarken merker han størst engasjement rundt korn og kornhåndtering. – Jeg blir et bindeledd til Felleskjøpet. Særlig når det oppstår større saker, som for eksempel rundt markedsordningen og vår største konkurrent Strand Unikorn høsten 2016, merker jeg fort at trykket øker og du må prøve å svare riktig. – Og for å kunne gjøre den jobben godt, er du avhengig av god informasjon. Det sa du klart fra om på årsmøtet i fjor, skyter Skuterud inn fra andre siden av kjøkkenbordet. – Ja, jeg har prøvd å si fra innimellom, smiler Skjeseth, som forteller at spørsmålene ofte dreier seg om kapasitet, transport, ører her og der og hvorfor Felleskjøpet gjør «sånn, og ikke sånn».

Direkte kontakt – Kretsmøtene er noe av det viktigste Felleskjøpet gjennomfører. Vi legger stor vekt på at møtene skal være en direkte kontakt mellom medlemmene og styret og konsernledelsen. Styremedlemmene deltar på 10–20 kretsmøter hver, noe jeg opplever vi får gode tilbakemeldinger på, sier Skuterud. Hun sier de tillitsvalgte må føle temperaturen i organisasjonen, slik de gjør på kretsmøtene, for å kunne gjøre en god jobb. – Det er mange flinke og engasjerte folk på møtene, som gir mye energi, sier hun. Bindeledd For å «ta tempen» ute i organisasjonen i forkant av kretsmøtene, inviterte vi Skuterud med til Gjermund Ruud Skjeseth i Romedal. 26-åringen er en av tre tillitsvalgte i kretsen Vang, Hamar, Løten og Stange. Ruud Skjeseth er fulltids

– Det er mange småting og noe stort. Dette er jo komplekst. Det er mange ledd som skal fungere fra jeg begynner å skjære til kornet er inne på siloen. Og selv om tidsvinduet kanskje ikke er smalere enn før, skal vi gjøre så mye mer på de timene vi har til rådighet. Den største treskeren her i området kan kjøre av 45 tonn korn i timen. I løpet av ti timer har den alene fylt opp tørkekapasiteten på siloen i Stange. Dette er ting som opptar medlemmene som kontakter meg. De andre får nok flere spørsmål rundt dyr og kraftfôr, sier Ruud Skjeseth, som kommer i kontakt med mange gjennom leiekjøringa han driver. De store linjene – Sett fra mitt ståsted er det viktig at det kommer så mange som mulig på kretsmøtet og at vi får høre hva folk tenker og mener. Det er også greit å få tilbakemeldinger på jobben du gjør som tillitsvalgt, sier Skjeseth. – Så lenge det er saklige tilbakemeldinger, så, sier Lars Bryhni, som poengterer at de tillitsvalgte må få være seg selv. Han

sier lokale forhold selvsagt høre hjemme på kretsmøtet, men legger til at medlemmene nesten forventer at ting fungerer og at møtene ikke bør brukes til for mye detaljer som er administrasjonens ansvar. – Jeg er mer interessert i de store linjene, som klimautfordringen og samvirke som eierform. Det siste synes jeg vi kan fronte sterkere. I Nortura har vi konkurrenter som er eid av utenlandske oppkjøpsfond som ikke skatter til Norge. Vi må ha fokus på eierformen og vise hva vi bidrar med til fellesskapet. Dette synes jeg Felleskjøpet kan være enda tydeligere på. Klarer vi å løfte kretsmøtene med temaer ut over det lokale, tror jeg det blir enda mer interessant å møte opp, sier Bryhni. – Det er den veien vi ønsker å utvikle oss, svarer Skuterud. – Vi skal være flinke på det lokale, men vi må engasjere oss ut over det. Hvordan får vi landbruket høyere på agendaen? Se til regjeringsdokumenter som perspektivmeldingen og klimameldingen. Landbruket er enten ikke med, eller så er vi en utgiftspost. Dette bør bekymre både oss og andre. Derfor ønsker vi å utnytte kretsmøtene, der det sitter så mye og variert erfaring, til å få fram ideer som kan drive oss i riktig retning. Matkjedene representer den største fastlandsnæringa i Norge. Vi er viktig for å sikre framtidas velferd. Vi må diskutere hvordan vi best når fram med dette budskapet og får rammebetingelser deretter, sier hun. – Dette likte jeg, smiler Bryhni fornøyd. Alle tre er enige om at innledere til denne type diskusjoner må være «godt skodd», for å få en nyttig og god debatt. – Jeg tror det skaper mer engasjement i møtet å utfordre til diskusjon rundt problemstillinger vi vil ha tilbakemeldinger på, i stedet for å arrangere et rent informasjonsmøte, sier Ruud Skjeseth, og får støtte av de andre. Bondens partner Slik utdyper Skuterud noen av temaene som kommer på årets kretsmøter: – Bondens partner er et viktig initiativ for Felleskjøpet for å hjelpe til med mer skreddersøm ute på den enkelte gård. Dette handler om hvilke produkter og løsninger Felleskjøpet skal utvikle og tilby for å bidra til økt lønnsomhet for bonden. Vi må få innspill om hva som er viktig for medlemmene og hvilke løsninger de ser. Her må Felleskjøpet

SAMVIRKE

#01 2018

KRETSMØTER 2018

ENERGI: Styreleder Anne J. Skuterud henter mye energi fra kretsmøtene.

utvikle seg sammen med medlemmene, sier hun. Skuterud er også svært opptatt av å få til gode fremtidsrettede diskusjoner om hvordan landbruket forholder seg til klimautfordringene og Felleskjøpets bidrag til klimasmart landbruk. – Når Paris-avtalen skal innfris, vil klimatiltakene etterhvert konkretisere seg ned på den enkelte bonde. Da vil vi antakelig merke det ganske mye etter hvert, mener Bryhni, og oppfordrer Felleskjøpet til blant annet å få fram større tilbud av mindre og lettere utstyr.

STORE LINJER: Lars Bryhni mener diskusjon om de store linjene gjør kretsmøtene mer interessante.

– I dette bildet spiller Felleskjøpet en viktig rolle. Vi sitter på kunnskap, og kan i kraft av å være en stor organisasjon være med å påvirke politisk, sier Skuterud. Samvirke underkommunisert – Hvor viktig er samvirkeorganisasjonene og Felleskjøpet for bøndene i dag? Hvilke holdninger registrerer dere blant kolleger i næringa? – Mange mener det er kjempeviktig. Jeg tror det er litt underkommunisert hvor viktig samvirke er for oss. Samvirke er en langsiktig aktør med mål om best mulig økonomi for bonden, og det handler om våre påvirkningsmuligheter. Det er viktig med konkurrenter for at vi skal skjerpe oss, men samvirkets langsiktighet og vilje til å investere er kjempebra for bonden, sier Bryhni. – Jeg synes folk er opptatt av samvirke. Men i mitt alderssegment er det kanskje behov for litt ABC om samvirke. Dette møter jeg noen ganger. Folk har tanker om samvirke og Felleskjøpet som ikke alltid stemmer med virkeligheten, og de vet heller ikke hvor stor påvirkningskraft de egentlig kan få gjennom samvirke. Diskusjonen blir gjerne opp mot konkurrenter, som mange framhever som lokale enheter, og det må vi ha respekt for, sier Ruud Skjeseth.

UNGE: Tillitsvalgt Gjermund Ruud Skjeseth ser det som en av sine viktigste oppgaver å få med yngre på kretsmøtene.

SAMVIRKE

#01 2018

– Inntrykket mitt er at samvirke er litt trendy, også. Det burde landbrukssamvirke kunne gjøre mer ut av overfor unge, mener Bryhni.

Skuterud trekker en parallell til Uber og Airbnb. – På en måte har samvirke drevet med delingsøkonomi i over hundre år, og jeg synes det er mer snakk om samvirke nå enn for noen år tilbake. Men lojaliteten hos unge er annerledes enn tidligere fordi de vokser opp i en tid hvor det er mange flere å handle med. Vi må bruke mer energi på å fortelle om at vi har en solid posisjon og få ungdommen med så vi fortsatt kan stå sterkt, sier hun. Ruud Skjeseth er opptatt av å få med yngre på kretsmøtene. – Det er noe av det jeg bruker mest tid på foran møtet. Jeg ser det som en av mine største oppgaver å få med så mange som mulig på kretsmøtet, og spesielt yngre, sier han. Hvordan følges innspill opp? – Hvordan tar organisasjonen vare på og følger opp synspunkter og innspill som kommer på kretsmøtene? – Ofte er det konkrete spørsmål som vi prøver å svare ut der og da. I tillegg får vi innsikt i ting som ikke fungerer og som vi tar med til administrasjonen. Innspillene blir systematisert og fulgt opp, og jeg er opptatt av at administrasjonen får tid til å jobbe med sakene og utvikle tiltak. Her er I-mek et godt eksempel, der innspillene på kretsmøtene ble fulgt opp med at vi etablerte grupper med tillitsvalgte som støttespillere. Dette har vært en stor styrke både for administrasjonen og de tillitsvalgte, som jeg tror har fått en god opplevelse av å kunne bidra, sier Skuterud.

«Ta ordet» via SMS SMS, gode gammeldagse papirlapper eller nye oppfinnsomme grep tas i bruk på årets kretsmøter for å få innspill fra de frammøtte. Bakgrunnen er blant annet ønsket fra styret om å utnytte kretsmøtene for å få til enda bedre dialog med medlemmene. Tekst og foto: Håvard Simonsen

–V

i ønsker i større grad å legge til rette for spørsmål og tilbakemeldinger, og da må vi finne et egnet opplegg for møtene og sette av rimelig med tid til å svare ut innspillene som kommer, sier direktør medlem Jan Kollsgård. Kollsgård viser til at det er store variasjoner fra kretsmøte til kretsmøte, ikke minst størrelsen på møtene, men også når det gjelder aktiviteten blant deltakerne.

– For å fange opp hva medlemmene er opptatt av og gjøre det enklere for deltakerne «å ta ordet», kan det bli delt ut lapper ved inngangen eller legges opp til å sende SMS til regionsjefen under møtet. Lokalt kan det også hende en finner andre kreative måter å samle innspill på. Ved å gjøre det på denne måten, håper vi å få en strukturert håndtering av innspillene som vi tror vil være hensiktsmessig for å få til en god debatt på møtene, sier Jan Kollsgård.

«Ved å gjøre det på denne måten, håper vi å få en strukturert håndtering av innspillene som vi tror vil være hensiktsmessig for å få til en god debatt på møtene.»

ENDA BEDRE DIALOG: – Felleskjøpet ønsker enda bedre dialog med medlemmene. Det skal vi gjøre noe med overfor de som kommer på årets kretsmøter, sier Jan Kollsgård.

SAMVIRKE

#01 2018

KRETSMØTER 2018

Flotte premier på kretsmøtene Tenker du å gå på kretsmøte hos Felleskjøpet i år? Det bør du gjøre og her gir vi deg to gode grunner til hvorfor. Alle deltakere som møter og registrerer seg, er med i trekningen av en John Deere xuv865M Gator med utstyr, samt en Avant e5 kompaktlaster.

John Deere Gator • • •

Plass til tre personer, men godkjent for to ved kjøring på vei. Har veltebur for dører, front- og bakrute, faste dører og varmeapparat. Veil. pris kr 275 000,- eks. mva.

Avant e5 • Helelektrisk, framdrift 6 kW variabel el. motor for hjuldrift. • Arbeidshydraulikk – bom og ekstern hydraulikk. • Hydrostatisk direkte hjuldrift, hydraulikk oljekjøler. • Automatisk frihjulskobling, hydraulisk parkeringsbrems i bakre hjulmotor. • Veltebøyle med forsterket tak. • Sete med fjæring, armlener, sikkerhetsbelte. • Veil. pris kr 276 000,- eks. mva.

PREMIE 1: John Deere xuv865M Gator med utstyr er den ene premien på kretsmøtene. (Foto: Eirik Navekvien Fotland).

Her er det ingen grunn til å nøle; sett av datoen til ditt kretsmøte i kalenderen og møt opp. Oversikten over alle kretsmøtene ser du på sidene 12–13. Du finner dem også på felleskjopet.no og invitasjoner er vedlagt dette nummeret av Samvirke for de som har møte i februar. Invitasjoner til mars-møtene kommer med Samvirke i februar. Det vil også bli sendt ut SMS i forkant av møtene for de som trenger en ekstra påminnelse. PREMIE 2: Helelektrisk Avant e5 kan vinnes ved deltakelse på kretsmøte. (Foto: Håvard Simonsen).

SAMVIRKE

#01 2018

BAK ENHVER VELLYKKET DESINFEKSJON...

...STÅR EN GOD SÅPE

SAMVIRKE

#01 2018

KRETSMØTER 2018

Kretsmøter i Felleskjøpet Årets kretsmøter starter 21. februar og avsluttes 22. mars. Til medlemmer som inviteres til møte i februar ligger invitasjon vedlagt dette nummeret av Samvirke. For kretsene som har møte i mars, blir invitasjonen sendt med februar-nummeret av Samvirke. I tillegg vil det bli sendt SMS. Felleskjøpet ønsker velkommen til årets kretsmøter. ØSTFOLD Dato

BUSKERUD Krets

Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

27. februar Halden og Aremark

Fredriksten hotell

18.00

12. mars

FK Drammen

18.00

28. februar Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss og Våler

Quality Hotell & Resort Sarpsborg

18.00

Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker og Bærum

15. mars

Gran, Lunner og Jevnaker

Thorbjørnrud Hotel

19.00

1. mars

Rakkestad og Degernes

Bye-kroa

18.00

19. mars

Nore, Uvdal, Rollag og Veggli

Veggli Vertshus

18.00

5. mars

Hobøl, Spydeberg, Enebakk og Skiptvet

Fjellheim, Spydeberg

18.00

19. mars

Ringerike, Hole og Krødsherad

Klekken Hotell

18.00

6. mars

Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Rømskog

Bamsrudlåven, Mysen

18.00

20. mars

Gol, Nes, Hemsedal og Flå

FK Gol

11.00

20. mars

Hol og Ål

Hammarsbøen

19.00

20. mars

Kongsberg og Flesberg

FK Kongsberg

19.00

21. mars

Øvre Eiker og Nedre Eiker

Holt Pensjonat

18.00

21. mars

Modum og Sigdal

Rosthaug v.g. skole

18.00

Krets

AKERSHUS Dato

Krets

Sted

Kl.

5. mars

Follo (Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski og Oppegård)

Folkvang selskapslokale, Frogn

18.00

13. mars

Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oslo og Aurskog-Høland

FK Kløfta

18.00

14. mars

Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll og Hurdal

FK Kløfta

18.00

HEDMARK Dato

Krets

Sted

VESTFOLD Dato

Sted

Kl.

26. februar Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu og Stokke

Thon Hotel, Åsgårdstrand

18.00

27. februar Re, Horten, Holmestrand og Hof

Thon Hotel, Åsgårdstrand

18.00

28. februar Sandefjord, Larvik og Lardal

Erik Mathisen (Furu egg)

18.00

Kl.

26. februar Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog og Kongsvinger

Vinger Hotell, Kongsvinger 18.00

27. februar Åsnes, Våler og Grue

Skaslien Gjestgiveri, Kirkenær

19.00

28. februar Vang, Hamar, Løten og Stange

Herredsvang, Romedal

19.00

1. mars

Ringsaker unntatt Brøttum

Tingvang, Moelv

5. mars

Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal

Stor-Elvdal Hotell, Koppang

5. mars

Elverum, Åmot og Trysil

6. mars

Folldal, Alvdal og Tynset

6. mars

Os og Tolga

TELEMARK Dato

Krets

Sted

Kl.

6. mars

Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome (til Ulefoss), Kragerø og Drangedal

Thon Høyer Hotell, Skien

19.00

7. mars

Bø, Sauherad og Nome (til Ulefoss)

Bø Hotell

11.00

12.00

7. mars

• Nissedal, Fyresdal, Seljord og Kviteseid • Vinje og Tokke

Dyrskuplassen

19.00

Scandic Elgstua, Elverum

19.00

8. mars

Notodden, Hjartdal og Tinn

12.00

Nordbø Pensjonat, Hjartdal

19.00

Taverna, Alvdal Malmplassen, Tolga

19.30

Dato

Krets

Sted

Kl.

Tysnes, Kvinnherad og Fusa

Ungdomshuset Samhald, Hatlestrand

11.00

OPPLAND

HORDALAND

Dato

Krets

Sted

Kl.

12. mars

• Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre • Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og Etnedal

Valdres Gjestegård, Fagernes

19.00

12. mars

Kvam

20.00

13. mars

Vestre Toten og Østre Toten

Gran Gård, Lena

18.30

Thon Hotell Sandven, Norheimsund

13. mars

Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin og Ulvik

Park Hotel, Voss

11.00

14. mars

Gjøvik unntatt Biristrand, Nordre Land og Søndre Land

Bjørnen, Odnes

19.30

13. mars

FK Kokstad, Kokstad

20.00

15. mars

• Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer • Gausdal

Østre Gausdal prestegård, 19.00 Gausdal

Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden og Samnanger

14. mars

Gulen, Masfjorden, Høyanger sør og Solund Brekkestranda Fjordhotel

11.00

14. mars

20.00

19. mars

Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron

Dale Gudbrand Gard, Hundorp

19.30

Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland og Modalen

20. mars

• Lom og Skjåk • Sel og Vågå

Vågå Hotell, Vågå

19.30

21. mars

Dovre og Lesja

Toftemo Turiststasjon, Dovre

19.00

SAMVIRKE

#01 2018

FK Haukås, Åsane

SOGN OG FJORDANE Dato

TRØNDELAG Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

21. februar Askvoll

Askvoll Fjordhotell

20.00

1. mars

Lierne, Røyrvik, Grong og Namsskogan

Joker Brekkvasselv

11.00

22. februar Naustdal, Førde, Jølster og Gaular

Thon Førde Hotell, Førde

20.00

1. mars

Quality Grand Hotel

19.00

22. februar Fjaler, Hyllestad og Høyanger Nord

Hauglandsenteret, Flekke

11.00

Steinkjer, Snåsa og Verran unntatt Verrabotn

2. mars

• Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy kommune • Høylandet, Overhalla og Grong

Overhalla Hotell

11.00

5. mars

Krets

Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal og Årdal Lærdalsøren Hotel, Lærdal 20.00

NB! Se også møte i morgen på Lyngmo! 6. mars

Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal og Årdal Lyngmo Ungdomssenter, Hafslo

20.00

5. mars

• Verdal og Røra i Inderøy • Inderøy unntatt Røra

Stiklestad nasjonale kultursenter

19.00

6. mars

Balestrand og Vik

Blix Hotel, Vik

11.00

14. mars

Stjørdal og Meråker

Quality Hotel, Stjørdal

19.00

7. mars

Gloppen

Gloppen Hotel, Sandane

11.00

19. mars

Levanger og Frosta

HiNT, Røstad

19.00

7. mars

Svelgen og Flora

Quality Hotel, Florø

20.00

20. mars

Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt Lund

11.00

21. mars

Stryn

Hotel Alexandra, Loen

11.00

Bakkalandet Hotell, Kolvereid

21. mars

Bremanger (uten Svelgen), Vågsøy, Selje og Eid

Nordfjord Hotel, Nordfjordeid

20.00

20. mars

Namdalseid, Flatanger, Osen og Bessaker i Roan kommune

Solhaug Grendehus

19.00

Krets

NORDLAND

MØRE OG ROMSDAL

Sted

Kl.

11.00

26. februar Steigen, Hamarøy og Tysfjord

Dyping Grendehus, Steigen

11.30

FK Ålesund

20.00 11.00

27. februar Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes og Austvågøy

Lofoten Turistsenter, Alstad

10.30

Quality Hotel Alexandra, Molde Hustadvika Gjestegård

20.00

28. februar Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund og Gratangen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

27. februar Averøy, Fræna og Eide 28. februar Rauma og Vestnes

Grand Hotel Bellevue, Åndalsnes

11.00

5. mars

Meløy, Gildeskål og Rødøy unntatt Øresvik

Ørnes Hotell

11.00

6. mars

Fauske Hotell

11.00

28. februar Sunndal og Tingvoll

FK Sunndalsøra

20.00

Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Værøy og Røst

1. mars

Aure, Halsa og Smøla

Smøla Havfiskesenter, Smøla

11.00

7. mars

Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg og Øksneshamn

Felleskjøpet Agri, avdeling 11.00 Sortland

1. mars

Gjemnes og Kristiansund

Hjorten, Batnfjordsøra

20.00

20. mars

Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega

Thon Hotell, Brønnøysund

11.00

13. mars

Surnadal og Rindal

Bolme Pensjonat, Rindal

11.00

21. mars

Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy

HIAS, Sandnessjøen

11.30

19. mars

Sykkylven og Stranda

Stranda Hotel

11.00

21. mars

Vefsn, Grane og Hattfjelldal

Fru Haugas Hotell, Mosjøen

19.00

19. mars

Sande, Ulstein, Herøy og Hareid

Sunnmøre Folkehøgskule, 20.00 Ulsteinvik

22. mars

Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy

Scandic Meyergården Hotell

11.00

20. mars

Norddal, Stordal, Geiranger og Liabygda

Valldal Fjordhotell, Valldal

11.00

20. mars

Hornindal og Sunnylven

Tronstad Grendahus

19.30

TROMS

22. mars

Vanylven

Eidsåtun, Eidså

11.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

22. mars

Volda og Ørsta

Hotel Ivar Aasen, Ørsta

20.00

23. februar Nordreisa, Kåfjord, Skjervøy og Kvænangen

På Taket Kafe, Sørkjosen

11.00

28. februar Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

1. mars

Balsfjord og Storfjord

Sørkjos Bygdehus, Brennmoen

11.00

2. mars

Tromsø, Karlsøy og Lyngen

Sydspissen Hotell, Tromsø 11.00

8. mars

Salangen, Dyrøy, Bardu og Lavangen

Salangen Kulturhus, Lysthuset

11.00

9. mars

Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg og Torsken

Finnsnes Hotel

11.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

26. februar Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram fastland, Harøy og Fjørtoft

Brattvåg Hotell, Brattvåg

26. februar Giske, Ålesund, Sula, Skodje og Ørskog 27. februar Nesset, Molde, Midsund, Sandøy og Aukra

TRØNDELAG Dato

Krets

Dato

Sted

Kl.

26. februar Åfjord og Roan

Fosen Fjordhotell

11.00

26. februar Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran

Skaugdal Grendehus

19.30

27. februar Agdenes, Ørland og Bjugn

Ørland Kysthotell

11.00

6. mars

Midtre Gauldal

Støren Bageri og Veikro

11.00

6. mars

Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu

Oppdalsporten

19.30

7. mars

Røros og Holtålen

Nyheim, Orvos

19.00

8. mars

Hemne og Snillfjord

Hemne Hotell

11.00

8. mars

Orkdal, Meldal og Skaun unntatt Buvika

Bårdshaug Herregård

19.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

21.–22. februar

Alta, Kautokeino, Hasvik, Sørøysund, Loppa, Kvalsund og Hammerfest

Scandic Hotel, Karasjok

11.00

21.–22. februar

Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Karasjok

Scandic Hotel, Karasjok

11.00

21.–22. februar

Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg

Scandic Hotel, Karasjok

11.00

9. mars

Hitra og Frøya

Hotell Hjorten, Hitra

11.00

13. mars

Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik og Buvika

Quality Panorama Hotel, Tiller

19.00

14. mars

Selbu og Tydal

Camp Eggen

11.00

FINNMARK

SAMVIRKE

#01 2018

INNENDØRSMEKANISERING

Med god fart inn i 2018 Vegard Braate er sjef for innendørsmekaniske løsninger (I-mek) i Felleskjøpet Agri. Han mener det har skjedd mye bra i året som er unnagjort, og ser optimistisk på 2018.

–D

et er vanskelig å få fullrost den dedikerte gjengen jeg jobber sammen med. Jeg har aldri opplevd maken til pågangsmot og stå-på-vilje. De skal ha all ære for den fremgangen vi har hatt inneværende år, sier Braate.

Tekst: Geir Fjeld

Gjort grep Når Vegard Braate snakker om «gjengen» dreier det seg om et 60-talls personer som jobber i I-mek, og det er tydelig at han er stolt leder for det hele. – Det er gjort flere grep i året som har gått, og vi har helt klart tatt mange skritt i riktig retning. I år har vi hatt spesielt fokus på å jobbe med leverandørene, og samtidig startet oppbygging av separat varelager, noe som gjør at vi skal reagere og levere raskere, fremholder han. For småfe (sau) er det en helt ny portefølje innredninger, gulv og fôringssystemer. De nye fôringssystemene ble første gang vist på Agrisjå. – Et veivalg som også er tatt siste år er at I-mek har opprettet sitt eget tegnekontor, og det jobbes med å få dette til å «sette seg» i organisasjonen. Eget tegnekontor vil være effektivt og tidsbesparende når man er i en dialog og innsalgsprosess, og det dukker opp behov for å justere planløsningen. En egen avdeling for montering – for eksempel på fôringssystemer – er også på trappene, sier han videre. Høy aktivitet Braate kan bekrefte at det også har vært høyt aktivitetsnivå innen nybygg i 2017. STADIGE FORBEDRINGER: – Vi som jobber med innendørsmekanisering har gjort flere grep i året som har gått, og vi har helt klart tatt mange skritt i riktig retning, sier Vegard Braate. (Foto: Mona Vaagan).

SAMVIRKE

#01 2018

– Vi har vel hatt noe sånt som 40-50 «Åpne fjøs» gjennom året. Dette vitner

og legge om til produksjon med melkerobot når overgangen til løsdrift er tatt. – Med en startpris på rundt 5 millioner åpner Norgesfjøset muligheten for flere til å imøtekomme nye krav om løsdrift, sier Braate. Presisjonshusdyrhold Av tegn i tiden påpeker Braate at det er et sterkt fokus på digitalisering og sensorikk – det man innenfor landbruket har begynt å kalle «presisjonshusdyrhold».

SAMARBEID: Gruppa med tillitsvalgte gir verdifulle tilbakemeldinger til I-mek sjef Vegard Braate (andre rekke fra venstre) om hvordan innendørssektoren i Felleskjøpet kan bli bedre. Foran fra venstre: Thor Amund Halvorsrud, Arne Manger, Jon Harald Snellingen. Bak fra venstre: Birger Bull, Siri Gunn Vinne, Grete Skar Misfjord og Arne Goplen. (Foto: Oddrun Karlstad).

i seg selv om at et stort antall kontrakter er realisert. Det er flere spennende ting som har skjedd for I-mek i året som har gått. – For det første vil jeg nevne beslutningen som er tatt om at Felleskjøpet Agri skal være totalleverandør av klimasmarte fjøsløsninger. Konseptet KlimaFjøs handler i første omgang om storfefjøs, forteller Braate. Han påpeker viktigheten av at Felleskjøpet har med seg de riktige partnerne for å kunne levere KlimaFjøs tilpasset det norske markedet. – SINTEF er med som hovedforskningspartner innen miljø- og klimavennlig bygging. På laget er også samarbeidende byggentreprenører, Landbrukets Brannvernforening og Landkreditt Bank som finansieringspartner for bønder. På FoU-siden har vi med oss Høgskolen Innlandet avdeling Blæstad, IFE på Kjeller og Veterinærhøgskolen. Alle skal bidra med bred kompetanse og rådgivning. – Vi ønsker også å få med Forskningsrådet på laget. Det er sendt en søknad til dem om midler, og det vil bli tatt en avgjørelse der i løpet av februar. Så – det er nok kanskje det jeg er mest spent på for øyeblikket, understreker Braate. Greenline Videre nevner han lanseringen av det

nye svinefjøskonseptet Greenline, hvor det første huset ble åpnet på Mysen 1. november. – Huset er såpass revolusjonerende med tanke på inneklima og arbeidsmiljø for bonden at det har utløst støtte fra Innovasjon Norge. Det geniale med Greenline-konseptet er at vi kan redusere ammoniakkonsentrasjonen i innelufta med 50-70 prosent som følge av det spesielle ventilasjonssystemet. Noe som i sin tur bør kunne gi en positiv helseeffekt for røkteren, sier han. Norgesfjøset På landbruksmessa Bedre Landbruk i november ble konseptet Norgesfjøset lansert. Huset og konseptet er beregnet på melkebruk med besetninger på mellom 25–35 dyr. – Konseptet er et resultat av at vi opplever en etterspørsel i markedet etter fjøs for dette antallet dyr. Planløsningen er optimalisert og tilpasset størrelsen på besetningen. En slik optimalisering gir kortere byggetid, og reduserer også byggekostnadene. Å investere i nye driftsbygninger er en tids- og kostnadskrevende prosess. Mange bønder ønsker derfor å ta investeringen over tid. For å legge til rette for dette, tilbys Norgesfjøset i to ulike modeller; «Dagros» med melkerobot og «Stjerna» uten. Bonden kan da velge å starte opp produksjonen med melkestall,

– Det installeres sensorer og kameraer i husene, som samler inn store mengder data. Disse dataene styrer en hel del automatiske prosesser. Avvik registreres, og styrer i sin tur forskjellige alarm- og varslingssystemer. Dataene tilgjengeliggjøres i forståelige brukergrensesnitt, slik at bonden i stor grad kan følge med på hva som skjer i huset via tilkobling til internett eller i egne apper. FarmOnline er et slikt system, og stadig flere tar dette i bruk. Alt handler om å optimalisere driften. Med slike systemer kan man for eksempel overvåke fôrmengde i forhold til vekt på dyra, og justere fortløpende etter behov, påpeker han. Nye konsepter på korn Når det gjelder kornproduksjon er også I-mek inne med konsepter og løsninger, spesielt innen korntørkeutstyr og lagring. Med stadig våtere innhøstingssesong som vi har sett de siste årene burde korntørke og lagringsfasiliteter være interessante investeringer for bønder som driver med korn. – Vi leter stadig etter nye ting som kan berike og forbedre bondens hverdag, sier Vegard Braate med ettertrykk. – I den forbindelse har vi god dialog med et utvalg tillitsvalgte rundt om i landet, som gir oss verdifulle tilbakemeldinger på strategier og veivalg for årene som kommer. Utvalget med sju tillitsvalgte har hatt flere møter gjennom 2017, og slik tenker Braate at det også skal fortsette i 2018. «Den vet best hvor skoen trykker, som har den på» er det noe som heter … De tillitsvalgte er selv aktive bønder innen husdyrhold, og kan derfor komme med gode og kvalifiserte innspill. – Dessuten er de tillitsvalgte gode ambassadører for Felleskjøpet og I-mek utad. Vi på I-mek kjører på for full maskin og har mange gode ting på trappene. 2018 vil bli et meget spennende år, sier Vegard Braate.

SAMVIRKE

#01 2018

INNENDØRSMEKANISERING

Både kritikere og støttespillere for I-mek Sju tillitsvalgte i Felleskjøpet fra sør til nord i landet sitter i et utvalg som skal være med på å gjøre I-mek bedre. Deres tilbakemeldinger er verdifulle for utviklingen videre. Tekst: Geir Fjeld

–V

i som sitter i dette utvalget er på mange måter den direkte linken mellom administrasjonen og de mange tusen bønder som er kunder på innendørsmekanisering, sier årsmøteutsending Birger B. Bull fra kretsen Tromsø, Karlsøy og Lyngen i Troms. Han forteller at de får inn tilbakemeldinger, ønsker og krav fra andre tillitsvalgte på region- og kretsnivå, og at hans oppgave er å formidle dette til Felleskjøpet sentralt. Formidler til organisasjonen Den frittalende storfekjøttprodusenten fra Karlsøy kommune er klar på at det tidvis har vært stor frustrasjon knyttet til organisering og leveranser fra I-mek.

– De tillitsvalgte følte at det måtte gjøres noe, forklarer Bull, og fortsetter: – I tidligere år har vi hatt en situasjon hvor I-mek ble et hovedtema på nesten hvert eneste regionmøte. Det burde være unødvendig, og dette var bakgrunnen for at det ble etablert et utvalg som skulle jobbe med tilbakemeldinger. Utvalget skulle også fungere som et slags rådgivende organ, eller et høringsorgan. Felleskjøpet skal ha honnør for at dette ble tatt på alvor, og at en direktekanal mellom utvalget og I-mek ble formalisert. I løpet av 2017 har utvalget hatt 4-5 møter. Noen «live», men noen også på Skype eller som telefonmøter.

MER Å HENTE: Birger Bull mener at det går rett vei, men at det fortsatt er mer å hente. (Foto: Morten Brakestad).

SAMVIRKE

#01 2018

Gode på innsalg Bull sier videre at I-mek alltid har vært gode i innsalgsprosessen, og på å håndtere leveranser som har gått etter boka. Men Birger Bull mener at det har vært for lite fokus på service og ettermarked, også når det gjelder reklamasjons-

håndtering. En av de store frustrasjonene, og stadig tilbakevendende tema for bøndene, er at det ofte har tatt uforholdsmessig lang tid å få levert reservedeler. Bull nevner et eksempel fra sitt område: – La oss si du bestiller en liten pakning til et melkeanlegg. En liten sak som fint kunne fått plass i en vanlig konvolutt, og blitt sendt av gårde som vanlig post. Etter mange dager blir pakningen i stedet levert med semitrailer på bondens adresse … Selvfølgelig kan det anses som service å få noe levert på døra, men i et slikt tilfelle virker det helt meningsløst. Det kan vel finnes bedre løsninger enn dette, påpeker han. Mer å hente Etter de tillitsvalgtes vurdering har det har blitt jobbet godt gjennom 2017, både fra utvalgets side, og hos I-mek. Ting har blitt bedre, men det er fortsatt en vei å gå. – Kanskje det viktigste som har skjedd er at Felleskjøpet har erkjent at det som er gjort tidligere ikke har vært godt nok. Og jeg må si: Jeg mangler fortsatt blind tiltro til at alt nå skal ordne seg helt av seg selv, bare fordi vi er på riktig vei for øyeblikket. Og det må du gjerne sitere meg på!, understreker Bull. Alt tilsier at den engasjerte kjøttfebonden fra Hansnes og resten av tillitsvalgte-utvalget har planer om å jobbe tett med I-mek også i 2018. – Vi føler at vi blir tatt på alvor og blir hørt. Det er gjerne gjennom god dialog og konstruktivt samarbeid at det skjer positiv utvikling. Både Felleskjøpet og vi tillitsvalgte skal fortsette dette arbeidet, avrunder Bull. Så blir nok det hele meget bra til slutt, både for Felleskjøpet og for bonden.

LANSERING NYTT SVINEFÔR

Best resultat med nytt FORMAT slaktegrisfôr Det er noen år siden Felleskjøpet oppgraderte sortimentet av slaktegrisfôr. Nå er tiden inne for å lansere nytt og oppgradert fôr. – Vi lanserer helt nytt sortiment for hele slaktegrisperioden, det vil si fra 30 kg og frem til sluttfôring, forteller Margareth Fosseng, produktsjef svin, Felleskjøpet. Det nye sortimentet kan bestilles fra 1. februar. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Marius Rua

anligvis når et fôrsortiment skal oppgraderes, uavhengig av dyreslag, lanseres de ulike fôrtypene etappevis. – Nå velger vi å gå bort fra denne små-stegs-strategien og heller lansere et fullverdig produktsortiment for grisen fra 30 kg til sluttfôring. Ved å velge fra vårt sortiment skal svineprodusenten aldri være i tvil om verken kvalitet eller råvareinnhold, forteller Fosseng. Sortiment i 3 kategorier Det blir enklere å velge fôr ut fra behov, kvalitet og pris. Det handler om å ta et

valg på hva man ønsker å oppnå i egen svineproduksjon med tanke på innhold i fôret og økonomi. Hensikten er å møte ulike besetningers behov utfra produksjonen. Dette kalles gjerne for skreddersøm. – Vi har sett at det ofte er stort sprik mellom resultater for daglig tilvekst og fôrforbruk i de enkelte besetningene. Nå deler vi sortimentet i 3; FORMAT Stjerne, FORMAT Vekst og FORMAT Flex. FORMAT Vekst dekker grisens behov for vitaminer og mineraler ved en tilvekst opp mot 1 050 gram/dag og et fôrforbruk over 2,5 FEn per kg tilvekst. FORMAT

Flex har høyere energiinnhold og større variasjon i råvaresammensetning enn vårt øvrige FORMAT-sortiment. FORMAT Stjerne er kraftfôret man skal velge om man har et fôrforbruk under 2,5 FEn/ kg tilvekst og/eller en tilvekst over 1 050 gram per dag, understreker Fosseng. Hun påpeker videre at en tredeling av sortimentet er å tydeliggjøre Felleskjøpets forbedringer på FORMAT-kraftfôret. I tillegg vil svineprodusenten kunne tilrettelegge fôrvalget utfra resultater i egen besetning. Tid for lansering Fosseng forteller at de nye fôrslagene vil være tilgjengelig for bestilling fra 1. februar. – Vi har som mål å være best på fôrutvikling til alle husdyr, og i denne omgang har vi fullt fokus på utvikling av slaktegrisfôr. Norge er ledende på svinegenetikk – nå skal vi følge opp når det gjelder å sikre fôrkvalitet og best tilvekst. Samtidig håper vi at de som enda ikke er kunder hos oss blir nysgjerrige på våre fôrslag og tar kontakt med våre fagkonsulenter, sier Margareth Fosseng. Se også side 30.

NYTT SLAKTEGRISSORTIMENT: – Nå lanserer vi helt nytt sortiment for hele slaktegrisperioden, det vil si fra 30 kg og frem til sluttfôring, forteller Margareth Fosseng, produktsjef svin, Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#01 2018

KLIMA OG MILJØ

– Bondens grønne partner – Felleskjøpet skal bidra til at du som bonde kan ta gode valg i drifta med tanke på klima og miljø. Dessuten skal vi være en forretningspartner som skaper nye verdier for medlemmene inn i det grønne skiftet, sier André Monsrud. Tekst og foto: Håvard Simonsen

SKAPE NYE VERDIER: – Felleskjøpet skal være en forretningspartner som skaper nye verdier for medlemmene inn i det grønne skiftet, sier André Monsrud.

SAMVIRKE

#01 2018

«Ved å ta miljø- og klimaansvar vil Felleskjøpet bidra til et godt omdømme for norsk jordbruk, som er et annet viktig element i Bondeløftet 2020.»

en nye utviklingssjefen for grønn konkurransekraft i Felleskjøpet Agri forklarer entusiastisk alle mulighetene han ser for Felleskjøpet, bonden og hele landbruket når fossil energi skal byttes ut med fornybar, råstoff skal resirkuleres og ressurser skal brukes smartere. Og entusiasmen kan komme godt med. Monsrud skal konkretisere og bidra til at de ulike delene av konsernet setter ut i livet en sentral strategi i Bondeløftet 2020 – «å gjøre landbruket viktig i det grønne skiftet». Monsrud deler oppgaven i to hoveddeler: • Redusere utslipp av klimagasser hos bonde og selskap. Utvikle og tilby klimasmarte produkter og tjenester til bonden som tar hensyn til klima, miljø og lønnsomhet, og som kan bidra til at jordbruket reduserer sine klimautslipp. Samtidig effektivisere ressursbruken i FKA, og redusere utslippene av klimagasser fra Felleskjøpets virksomhet.

• Finne fram til og utvikle nye forretningsmuligheter innenfor den kommende bioøkonomien. Det betyr å øke produksjon og verdiskaping med basis i biomasse fra norsk jord- og skogbruk. Vi vil også se på hvilke muligheter som ligger i sirkulærøkonomien når både forbrukere og næringsliv i større grad må gjenbruke og resirkulere det som i dag ender som avfall. Biogass, biogjødsel og andre jordforbedringsprodukter er varer fra sirkulærøkonomien, som kan være interessante for både bonden og Felleskjøpet. – Ved å ta miljø- og klimaansvar vil Felleskjøpet bidra til et godt omdømme for norsk jordbruk, som er et annet viktig element i Bondeløftet 2020, påpeker Monsrud. I pakt med bonde og forbruker Opinionsundersøkelser viser at folk flest er opptatt av klima- og miljøspørsmål.

– Halvparten av forbrukerne er det vi kan kalle moralske forbrukere. De ønsker å gjøre riktige valg med tanke på klima og miljø, og de forventer at næringslivet, ikke minst de store selskapene, hjelper dem å ta de riktige valgene, sier Monsrud. I en egen undersøkelse i november i fjor, fant Felleskjøpet at holdningene er nær de samme også blant bønder. – Om lag 50 prosent av bøndene forteller at de har gjennomført klimatiltak i drifta. Om lag 50 prosent sier også at de er villig til å betale mer for produkter og løsninger som bidrar til et mer klimavennlig landbruk. Det «normale» i landbruket er altså å være positivt innstilt til å ta tak i klimautfordringene. Det er vel heller ikke så rart. Bonden har alltid vært avhengig av vær og vind og måttet drive i pakt med naturen, og mange opplever allerede konsekvensene av klimaendringer i det daglige, sier Monsrud. – Hva trekker Felleskjøpet ut av dette? – De klare holdningene er mye av bakgrunnen for at Felleskjøpet satser innenfor disse områdene. Vi ser det som viktig og ønsker å bidra. Samtidig er det alltid god forretning å være i samsvar med kundenes oppfatning. Satsing på grønn konkurransekraft er en del av Felleskjøpets vekststrategi, understreker Monsrud. Klima og lommebok Felleskjøpet legger nå mye arbeid i å utvikle egne produkter og samarbeide med leverandører for å tilby klimasmarte løsninger. – Vi skal gjøre det enkelt for både bønder og forbrukere. Handler du med Felleskjøpet, skal du vite at du får produkter og tjenester som tar hensyn til klima og miljø. Vi lanserer klimasmarte produkter fortløpende, som nye FORMEL Biff som bidrar til mindre metanutslipp fra drøvtyggere, CO2sertifisert kraftfôr og drivstoffgaranti

på traktor. Felleskjøpet er også ledende på teknologi til presisjonsjordbruk både innen planteproduksjon og husdyrhold. Med denne teknologien er målet optimal utnyttelse av ressursene, som jo er grunnlaget for bærekraftig drift. Vi selger også den traktoren som er best på drivstofføkonomi, og har en helelektrisk Avant kompaktlaster i butikken. Det er slike ting vi legger i det å være Bondens partner, og det vil komme mye mer i framtida, sier Monsrud. – Det gunstige i dette er at det som er smart for klima også er bra for lommeboka, godt for dyra og gir en lettere arbeidshverdag, legger han til. Business og politikk Monsruds oppgave som utviklingssjef for grønn konkurransekraft er en oppfølging av bærekraftpolicyen for hele konsernet og de strategiske valgene som ble tatt i Bondeløftet 2020. Her er forretningsutvikling innenfor fornybarsamfunnet pekt ut som et satsingsområde. – Det er stor tro på å utvikle ny virksomhet som er klimasmart og lønnsom, sier Monsrud, og viser til beregninger av verdiskapingspotensialet som ble gjort for regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft i 2016. NHOs bioøkonomipanel og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) anslår at verdikjedene knyttet til jordbruk og skogbruk vil kunne ha en omsetning på 650 milliarder kroner i 2050. – En viktig forutsetning for å komme dit, er at vi får rammebetingelser som gjør det interessant og mulig å satse på nye forretningsområder. Felleskjøpets arbeid med grønn konkurransekraft handler derfor også om politisk påvirkningsarbeid. Og det arbeidet må drives på vegne av både Felleskjøpet og bøndene, sier André Monsrud.

SAMVIRKE

#01 2018

REDSKAP

AVANT ROADSHOW: Lengst til høyre i bildet er de to elektriske modellene e5 og e6. Sistnevnte pryder også kapellet på roadshowtraileren.

Avant:

En «sveitserkniv» av en kompaktlaster Når dette bladet går i trykken har Felleskjøpet Agri gjort unna en kampanjeperiode med tilhørende roadshow for kompaktlasteren Avant. Samvirke var til stede på Felleskjøpet Hamar, første stopp for roadshowet. Tekst og foto: Geir Fjeld

SAMVIRKE

#01 2018

«Det finnes knapt den oppgave du ikke kan løse ved hjelp av en Avant og dertil egnet redskap.»

ans Petter Eik, kategorileder redskap hos Felleskjøpet, var både forventningsfull og spent med tanke på roadshowet da vi møtte ham på Hamar 27. november.

motor for drift av drivlinjens krets benyttes energien svært effektivt akkurat der den trengs. Spaken for håndgass benyttes kun for å sette hastigheten på pumpen for ekstern hydraulikk – og påvirker ikke fremdriftshastigheten eller maskinens skyvekraft. Kjørehastighet og skyvekraft justeres automatisk ut fra kjørepedalene, forteller Eik.

– Dette er spennende, utbryter han, mens han mønstrer utstillingsområdet med blikket. – Her har vi samlet et godt utvalg Avanter, og en hel del utstyr. Vi satser offensivt på tampen av året for å vise frem denne fantastiske produktserien. I løpet av de neste to ukene skal vi ha stands på sju forskjellige lokasjoner i den sørlige del av landet, Vestlandet, og med siste stopp nord mot Trondheim. En «sveitserkniv» Avant er landets mest solgte kompaktlasterserie, og med over 190 forskjellige kompatible redskap kan den godt kalles «kompaktlasternes sveitserkniv». Det finnes knapt den oppgave du ikke kan løse ved hjelp av en Avant og dertil egnet redskap. Ekstra store forventninger har Hans Petter Eik til Avants nye elektriske flaggskip, modellen e6.

NYSGJERRIG: Nils Andreas Honningdal (t.v.) var en av de første interesserte som dukket opp på Hamar. Her i samtale med Hans Petter Eik om Avant-lasterens finesser.

– Avanten er meget enkel å kjøre og betjene og det er også en modell som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Her trykker man bare inn en knapp, og så kan maskinen kjøres ved hjelp av en joystick. Dette er et eksempel på at den finske produsenten tar brukervennlighet og universell utforming på alvor, sier han.

– Denne modellen har et topp moderne Litium ion batteri, som gir dobbelt så lang brukstid mellom hver lading som foregående modell e5. Landbrukskunder har i en testperiode på e6 kunnet rapportere om brukstid på over fem timer uten mellomlading. Forrige generasjon blybatterier fra e5 kan likevel benyttes i en e6 – og likeledes kan e5 oppgraderes med Litium ion batterier. – Med Avant's nye elektrisk drevne modeller, får man svært god energiutnyttelse. Med elektrisk drift tilføres energien kun ved behov. Med to elektriske motorer, en 2 kW motor for drift av hydraulikkpumpen for ekstern hydraulikk – og en 6 kW

Populær maskin I Felleskjøpet har man god tro på at de elektriske modellene vil bli populære for innendørs bruk i fjøs og driftsbygninger samt i andre bransjer. Det er så å si ingen motorstøy, og selvfølgelig heller ikke noe utslipp av eksos. Dette vil gjøre det enklere å bruke maskinen innendørs, uten å skremme dyr eller forurense inneklimaet. Det er både et miljøaspekt og et økonomisk aspekt ved å velge elektrisk: Det er stipulert 20-25 % lavere driftskostnader per måned på Avant e6, sammenliknet med diesel. – Avant e6 er klar for produksjon i første kvartal 2018, og Felleskjøpet har allerede fått inn flere forhåndsbestillinger i forbindelse med lansering, forteller Eik, og fortsetter:

RULLESTOLMODUS: Avanten kan kjøres av personer som ikke har førlighet i beina ved hjelp av denne joysticken, sier Hans Petter Eik.

Løsningen med rullestolmodus passer til flere Avant-modeller. Avant sitt modellspekter er fleksibelt – og det er mange muligheter innen tilleggsutstyr. Alle modeller kan eksempelvis utstyres med førerkabiner og det er selvfølgelig mange muligheter med ytterligere funksjoner innen hydraulikksystemet dersom det er behov for det.

SAMVIRKE

#01 2018

GRØFTING

Mange fordeler med bedre grøfter Eivind Bergseth er rådgiver innen hydroteknikk i Norsk Landbruksrådgivning Innlandet. Han mener at mange ville hatt god effekt av å oppgradere grøftesystemet på sin eiendom. Tekst: Geir Fjeld

e siste årene har aktiviteten med grøfting tatt seg opp. – En åpenbar forklaring er at vi nå ser et noe våtere klima enn vi har vært vant med fra tidligere, mener Eivind Bergseth. Men det er også andre aspekter som helt klart spiller inn. – I siste landbruksoppgjør ble grøftetilskuddet doblet – noe som gjorde at mange bønder bestemte seg for å sette i gang. Men spør du meg burde grøftetilskuddet være enda høyere enn dagens nivå, for å stimulere til ytterligere forbedringer på norske landbruksarealer, presiserer Bergseth. Tar man en titt innover på åkerlandskapene på Hedemarken ser man at «blauthølene» på åkrene har blitt større år for år. Sannsynligvis henger dette sammen med økte nedbørsmengder, eller at det kommer mer nedbør i slengen når det først kommer. – De gamle grøftesystemene klarer ikke lenger å ta unna. Det kan være lenge siden de ble tatt opp sist, og man kan ikke forvente at ei grøft fungerer godt i spesielt mye mer enn 30 år. Større og tyngre maskiner Med effektiviseringa i jordbruket det siste tiåret er det også en trend med større og tyngre maskiner. Dette kan bidra til at rørene som ligger der nå faktisk kan være ganske flatklemte, og da sier det seg selv at dreneringen ikke fungerer tilfredsstillende.

SPYLING AV GRØFT: Eivind Bergseth (t.v.) er rådgiver i hydroteknikk hos NLR Innlandet. Her er han i full sving med spyling av grøft. (Foto: Ole Jacob Ulberg).

SAMVIRKE

#01 2018

– De gamle grøftene ligger ofte for grunt, sett i lys av dagens maskinpark. I mange tilfeller ikke på mer enn 60-80 cm. Av andre ting vi legger merke til når vi vurderer de gamle grøftesystemene er

at utløpene ofte også er for grunne og at avskjæringsgrøfter er for dårlig vedlikeholdt. Rørene i nye grøfter legges i dag på 100-120 cm dybde. Det har blitt vanligere å grøfte systematisk. Systematisk grøfting innebærer at man legger drenering med en bestemt avstand over et større areal. På steinfattig jord kan en benytte raadahlshjul, kjedegraver eller grøfteplog og få røret ned på riktig dybde uten å måtte ta opp grøfta med gravemaskin. Meget kostnadseffektivt og tidsbesparende, sier Bergseth. Tester nye systemer – Tradisjonell metode med sagflis som

filtreringsmateriale er det beste, mener han. Der hvor man ikke har tilgang til sagflis kan man ty til grøftegrus/elvegrus som også fungerer fint. Samtidig må man være åpen for å teste ut nye systemer. I Danmark og Tyskland har man de siste 30 åra brukt rør med ferdigsydde filterstrømper, men dette har ikke vært så vanlig i Norge. – Rent fornuftsmessig er det ikke noe som tilsier at det som fungerer i Danmark og Tyskland ikke skal fungere i Østfold, Vestfold eller Akershus. Vi har kanskje bare vært litt treige på avtrekkeren her i landet – derfor er denne teknikken ganske ny hos oss, funderer Bergseth.

NLR-rådgiveren kan fortelle at det er lagt ned denne type rør på et testfelt på Ås for noe år siden. – Det var Atle Haugen fra NIBIO som fikk gjort i stand testfeltet, og foreløpig ser det veldig lovende ut. Men tre–fire år er for kort tid til å kunne konkludere sikkert. Det må få ligge noen år til, og vi følger spent med på utviklingen. Mange fordeler Det er mange fordeler med et oppgradert og godt vedlikeholdt grøftesystem, fremholder Eivind Bergseth, og nevner i fleng: – For det første får man et jordsmonn som tørker raskere opp på våren, noe som naturligvis medfører at man kan komme tidligere utpå med maskiner i våronna. Det kan i enkelte tilfeller dreie seg om flere uker forskjell. Dette gir større fleksibilitet for bonden, og planleggingen blir enklere. Jordsmonnet tørker også fortere opp etter nedbør, og på den måten blir jorda mer kjøresterk. Dette er et godt poeng i slåttonna når graset skal inn. Plantene trenger også lys og luft, ikke bare vann, og vokser bedre i et godt drenert jordsmonn. Dernest kommer det en miljøeffekt, da tørrere jord i seg selv avgir mindre klimagasser. Kan bli bedre på vedlikehold Bergseth mener man bør bli bedre på vedlikehold. – Spyling er et godt alternativ når det gjelder å forlenge grøftas levetid og effekt. Det finnes noen aktører som leverer denne tjenesten. NLR-rådgiveren skulle gjerne sett at det fantes flere som kunne utføre slikt arbeid. Hvis man har riktig utstyr er det tross alt mye mindre arbeid å rengjøre et rør som ligger der, enn å grave det opp og legge ned på nytt, konkluderer han.

TRADISJONELL METODE: Bildet viser 110 mm rør, nedlagt med sagflis som filtreringsmateriale. (Foto: Ole Rustad).

SAMVIRKE

#01 2018

GRØFTING

Den som graver en grøft for andre … Maskinentreprenør Ole Rustad fra Løten i Hedmark har mange oppdrag med grøfting av jordbruksland i løpet av året. I skrivende stund er det høysesong. Tekst og foto: Geir Fjeld

i møter Rustad og hans team på en åker i nærheten av Myklegard i Løten en gnistrende kald novemberdag. Det damper trolsk av den varme jorda som møter 10-12 minusgrader, i det gravemaskinen jobber seg ned i jordsmonnet.

– Ja, etter slåttonna, og frem til telen setter seg er det fullt kjør, bekrefter Rustad. Det handler om å få gjort mest mulig på den tida det ikke dyrkes noe på åkrene. Entreprenør Rustad startet sin virksomhet tilbake i 2012, og opererer i hovedsak i området Hamar, Stange og Løten. Han kan fortelle at det har vært økende oppdragsmengde de siste par årene. – Det har jo selvfølgelig sammenheng med tilskuddsmidler å gjøre. Spesielt det siste året har det gått i ett, da tilskuddssats for grøfting er doblet inneværende år. Mange bønder har benyttet seg av dette – noe som gir full ordrebok. Ole Rustad forteller videre at han som regel har en liten topp i arbeidsmengde på vårparten, så fort telen har gått, og før såkornet skal i jorda. Men i all hovedsak er det grøfting på høst som er mest vanlig.

BRUKER SAGFLIS: Rustad og hans lag sverger til det tradisjonelle dreneringsrøret, med sagflis som filtreringsmateriell.

– Vi er selvfølgelig prisgitt vær og temperatur, men all erfaring tilsier at vi fint kan holde på frem til jul.

MANGE OPPDRAG: Maskinentreprenør Ole Rustad har mange grøfteoppdrag på Hedemarken gjennom året.

På jordstykket hvor entreprenøren holder på for øyeblikket legges det ned svarte dreneringsrør, med sagflis som filtreringsmateriell. – Det er den tradisjonelle måten her på Hedemarken dette, sier Rustad. – Det diskuteres jo til stadighet hva som er den beste metoden, og hva som gir best filtrering. Noen sverger til pukk i grøfta. Andre legger ned rør som kommer ferdig levert med en fiberstrømpe utenpå. Vi har god erfaring med det tradisjonelle drensrøret og flis, og ser ingen grunn til å endre på det, konkluderer entreprenøren. Det er et effektivt lag som er i sving på åkeren denne novemberdagen. Rustad i gravemaskinen, en mann i grøfta, og en mann som fôrer på med rør og sagflis. Dermed vil alt være klappet og klart til våronna setter inn.

ÅRSKAVALKADE 2017

SAMVIRKE

#01 2018

Lanserte Økofondet Korn

Klimasmart landbruk

Felleskjøpet og samarbeidspartnerne Norgesmøllene, Mesterbakeren og REMA 1000 lanserte i fjor et økologifond på 10 millioner kroner. Hensikten er å dekke merkostnadene for bønder som legger om til økologisk kornproduksjon.

Felleskjøpet skal delta i et stort løft for å redusere klimautslippene i landbruket. Dette er en del av forpliktelsen da Norge underskrev en klimaavtale i Paris i 2015. – Løftet skal inneholde en beregningsmodell for å redusere utslippene på den enkelte gård og bistå bonden i gårdens reduksjon av CO2-utslipp, sier Trond Vidje.

REDSKAP

Felleskjøpet tilbyr KIVI-PEKKA steinplukkere Felleskjøpet har nylig inngått avtale med finske PEL-Tuote Oy om salg av KIVI-PEKKA steinplukkere. Disse ble vist frem på Bedre Landbruk i november. Tekst: Cato Fagermoen Foto: Sampo Luukkainen

NÅ HOS FELLESKJØPET: Felleskjøpet Agri tar inn KIVI-PEKKA steinplukkere med tre forskjellige modeller i sortimentet.

inske PEL-Tuote Oy har eksistert i 30 år. Første gang de produserte redskap til landbruket var for 20 år siden, da med steinplukkere. Siden den gang har virksomheten utviklet produkter og løsninger tilpasset et utfordrende nordisk landbruk. Skal dekke bredden Felleskjøpet Agri tar altså inn KIVI-PEKKA steinplukkere i sortimentet. Det betyr hele KIVI-PEKKA-sortimentet av tre forskjellige modeller av steinplukkere med henholdsvis 4, 5 og 6 meter arbeidsbredde tilpasset flere behov.

– Vi gleder oss stort til igjen å kunne tilby gode steinplukkere i vårt sortiment. Som bondens viktigste partner og leverandør skal vi dekke et bredt behov med høykvalitets produkter og løsninger, sier Hans Petter Eik, kategorisjef redskap i Felleskjøpet Agri. Steinplukking på høyt nivå Med løsningene til KIVI-PEKKA utføres raking og plukking av stein i samme operasjon. Med samleriver ranker man effektivt, og steinene plukkes deretter opp, soldes og fraktes inn i en oppsamlingsbeholder. Med den høyttippende beholderen, tippes stein raskt og enkelt opp i henger for bortfrakting.

Fra fjørferester til næringsstoffer Bioco AS – Nortura og Felleskjøpets anlegg – er et anlegg som skal gjøre restråstoff fra Nortura sitt fjørfeslakteri til næringsstoffer. Disse skal i første omgang brukes som ingrediens i fôr til kjæledyr.

KIVI-PEKKA steinplukkere kjennetegnes ved høy effektivitet, robust og driftssikker konstruksjon og ikke minst lavt trekkraftbehov. Teoretisk kapasitet er på hele 1 000 til 1 200 kilo per minutt. Dette er definitivt utstyr som vil bidra til å redusere skader og slitasje på øvrig redskap. – Nydyrking og utvidelse av dyrkbar mark er i vinden. Dette er arbeid som setter store krav til redskap. Med KIVI-PEKKA og Cat i porteføljen har vi produkter som våre kunder trenger for denne jobben, avslutter Hans Petter Eik.

Lanserte eget ureakorn FK ProAmmon Bygg kom på markedet i 2017. Hensikten er at fôret skal bidra til godt vommiljø for kjøttfe og mjølkekyr. Fôret er laget på kortreist vare og har lav pris.

SAMVIRKE

#01 2018

SETT UTENFRA

Vis frem landbruket Anita Krohn Traaseth er administrerende direktør i Innovasjon Norge, og har stor tro på at landbruket skal være med på å prege norsk næringsliv i fremtiden. – Jeg oppfatter norsk landbruk som innovativt og fremtidsrettet. Det må dere vise frem til forbrukerne, sier hun. Tekst: Geir Fjeld Foto: Agnete Brun

nita Krohn Traaseth satt i juryen da Årets unge bonde skulle velges på Bedre Landbruk i november. I forbindelse med selve kåringen hadde hun mye pent å si både om unge bønder, og norsk landbruk generelt.

brutto arbeidsproduktivitet på 4,1 prosent. Tilsvarende tall for norsk industri for øvrig, hvis man beregner med grunnlag i bruttoprodukt per timeverk, viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,5 prosent. Landbruket er slik sett i en særstilling med tanke på utvikling og effektivitet.

Teknologisk kompetente bønder – Landbruket må bli flinkere til å løfte frem sine egne suksesshistorier, slik at forbrukerne kan bli mer bevisste på hvor dyktig og innovativ den norske bonden egentlig er, mener Krohn Traaseth.

– Norske bønder er teknologisk kompetente, og raske til å ta i bruk ny teknologi. Det er her jeg mener landbruket er for beskjedent når det skal fortelle om seg selv, sier direktøren fra Innovasjon Norge.

Hvis vi ser på utviklingen de siste årene viser tallene: Jordbruket har de siste ti årene hatt en gjennomsnittlig vekst i

En undersøkelse gjort i forbindelse med kåringen av Årets unge bonde viser at få forbrukere opplever næringen som

ÅRSKAVALKADE 2017 Landbrukssatsing i Midt-Norge Felleskjøpet startet byggingen av ThermoSeed-anlegg hos samarbeidspartneren Steinkjer Kornsilo i 2017. Dette er Felleskjøpets andre anlegg, det første ble tatt i bruk på Holstad i 2012. I tillegg er det bygget ny gjødselterminal i Verdal. Felleskjøpet har varslet store investeringer i midt-norsk landbruk i 2017 og skal i årene som kommer utrede ny fabrikk- og avdelingsstruktur. Flere hundre millioner skal investeres i regionen. 26

SAMVIRKE

#01 2018

Fire reåpninger og ett landbrukssenter I 2017 ble det skapt en milepæl i Felleskjøpets historie. Da nyåpnet butikkene i Hønefoss, Ålesund, Åndalsnes og Elnesvågen, mens det første landbrukssenteret ble åpnet på Kløfta. Alt dette skjedde på samme dag: 16. mars.

VIS DERE FREM: – Landbruket må bli flinkere til å løfte frem sine egne suksesshistorier, slik at forbrukerne kan bli mer bevisste på hvor dyktig og innovativ den norske bonden egentlig er, sier Anita Krohn Traaseth.

«Jeg ser frem til å være med på å tilrettelegge for den videre utviklingen, og gleder meg til å se resultatene av hva norsk landbruk kan levere.»

innovativ og teknologisk fremtidsrettet. Når nordmenn blir bedt om å rangere de mest innovative og høyteknologiske bransjene ligger landbruket nede på henholdsvis 9. og 10. plass. – Dette er et tankekors, når vi vet at Norge er det landet i verden som for eksempel har størst andel bønder som bruker melkeroboter, påpeker Krohn Traaseth. Innovative miljøer Hun tror i det hele tatt at mange nordmenn ville bli forundret og imponert hvis de visste mer om hva som skjer innen utvikling og innovasjon i landbruket. I tillegg til at bøndene selvfølgelig gjør sitt er det store aktører

Årets Felleskjøpet-profil 2016 Kjersti Fløystad Ellingsgård ble på årsmøtet hedret med prisen Årets Felleskjøpet-profil. Prisen deles ut hvert år til den som har utvist særlig engasjement for bonden og Felleskjøpet. Kjersti var Felleskjøpets ansikt utad i filmen «Takk til bonden» som gikk på TV 2 sist vinter.

Kornavlingen reddes med kamerateknikk Kornpartier – spesielt rug med mjøldrøye – kan renses med Felleskjøpets nye renseteknikk; Sea Sorter. Anlegget er på kornmottaket i Larvik og har en kapasitet på 6–7 tonn per time. Teknikken har vist seg å være til god hjelp når kornet inneholder uønskede elementer. SAMVIRKE

#01 2018

SETT UTENFRA

«Løsninger man finner i Norge kan på sikt være med på å effektivisere produksjonsmetoder og redusere utslipp andre steder i verden. Derfor er det ikke slik at det er meningsløst og nytteløst det vi driver med i Norge, sett i et globalt perspektiv.»

i næringen som jobber kontinuerlig med løsninger som skal gjøre bonden mer effektiv. Her trekker hun blant annet frem Felleskjøpet Agri, som har jobbet målrettet med å endre sammensetningen av sitt kraftfôr. Dette for å redusere metanutslippet fra drøvtyggere. Fra 2017 innførte Felleskjøpet CO2-deklarering på alt kraftfôr. – Innen genetikken skjer det også spennende ting. Det avles frem dyr med andre egenskaper – ett eksempel på dette er arbeidet som gjøres hos Norsvin. Forskjellige fagmiljøer har samarbeidet tett i en årrekke, og resultatet har blitt det som kanskje er verdens beste gris. Fra 1958 til 2015 er fettmengden på en slaktegris redusert med 15 kg. Samtidig har fôrutnyttelsen økt betraktelig. En mer fôreffektiv gris betyr nødvendigvis en mer klimavennlig kjøttproduksjon. Krohn Traaseth trekker også frem NIBIO og miljøet på Apelsvoll, med det nyopprettede Senter for presisjonslandbruk. På Apelsvoll forskes det på gjødselmengde, sprøytemengde og kalkmengde ut fra det stedsspesifikke behov og jordsmonn.

24 prosent av klimautslippene globalt, og 8 prosent av klimautslippene i Norge. – Landbruket er en del av problemet, men har også muligheten til å være en del av løsningen, sier Anita Krohn Traaseth. Løsninger man finner i Norge kan på sikt være med på å effektivisere produksjonsmetoder og redusere utslipp andre steder i verden. Derfor er det ikke slik at det er meningsløst og nytteløst det vi driver med i Norge, sett i et globalt perspektiv. Det hviler store forventninger på jordbruket om å stå for en enda mer effektiv matproduksjon. – Det jobbes kontinuerlig med nye, fleksible produkt- og prosessinnovasjoner, samt konsepter og forretningsmodeller for bærekraftig matproduksjon. Dette favner også løsninger for å utnytte råstoff og restråstoff bedre i en kretsløpstankegang. Dette gir økt lønnsomhet og bedre effektivitet, understreker Krohn Traaseth.

– Dette behovet kartlegges ved å sette sammen informasjon fra mange kilder, der ulike sensorer, kameraer og globale navigasjonssystemer spiller en sentral rolle. Utstyr og sensorer kan monteres på traktoren, på selvgående roboter, på ubemannede helikoptre eller droner, påpeker hun.

Støtte til Greenline svinefjøs Direktøren i Innovasjon Norge er klar på at hennes organisasjon også skal være med på å tilrettelegge for at man lykkes innen norsk landbruk i årene fremover. Nytt av 2017 er at Innovasjon Norge har gitt støtte til bygging av en ny type fjøs for slaktegris. Konseptet er utviklet av Felleskjøpet i samarbeid med Gråkjær, og går under navnet Greenline.

Menneskehetens største utfordring Klodens forskere er i all vesentlighet enige om en ting: Menneskehetens største utfordring sett i et perspektiv på 50-100 år er hvordan man skal brødfø en stadig voksende befolkning. I 2015 kom verden med sin «bestilling» i form av FNs 17 bærekraftmål, og klimaavtalen i Paris. Norge har blant annet forpliktet seg til å redusere klimautslippene med 40 prosent. Landbruket står for

– Vanligvis støtter ikke Innovasjon Norge bygging av fjøs og driftsbygninger, da dette er en innsatsfaktor som produsent og næring må stå for selv. Men i dette tilfellet fant vi en vinkling som gjorde det hele mer interessant: Det fokuseres selvfølgelig på dyrehelse og -velferd, men i Greenline-konseptet står også svinerøkterens helse på dagsorden. Vi trenger ikke bare friske dyr – vi trenger også friske bønder. Mindre yrkesrelatert

SAMVIRKE

#01 2018

sykdom hos bøndene vil i seg selv være en effektivitetsfaktor, understreker Krohn Traaseth. Innovasjon Norge prioriterer Innovasjon Norge har en egen avdeling for biobaserte næringer hvor det ble etablert seks fokusområder med hver sin prosjektleder i 2017 og som følges opp i 2018. Disse strategiske prioriteringene er: • Merkevarebygging – Sunn mat fra hav og land: Videreutvikling av matlandet Norge og bærekraftig matproduksjon. • Bioraffinering – Optimalisert utnyttelse av nytt og eksisterende bioråstoff: Innovasjon i nye verdikjeder og nye bærekraftige produkter. • BioSmart – Effektivitet gjennom automatisering og digitalisering: Utvikling av nye dataløsninger (Big data) og autonome systemer samt konkurransedyktig leverandørnæring til landbruket. • Økt bruk av tre: Videreføring av tre til bygg og andre konstruksjoner (samferdsel). • Industrialisering og effektivisering i hele skog/tre-verdikjeden: Industrialisering av skog/trenæringen med vekt på utvikling av prosesser, produkter og forretningsmodeller. • Bioenergi/biogass: Videreføring av arbeidet mot landbruket, men i tillegg en mer helhetlig tilnærming på bioenergi/ biogass som en integrert del av utnyttelse av bioråvarer. – Jeg tror vi ikke engang kan forestille oss hvordan landbruket vil se ut allerede om ti år, avslutter direktøren. Det ligger sannsynligvis et enormt potensiale i alle de muliggjørende teknologiene vi nå ser begynnelsen av. Jeg ser frem til å være med på å tilrettelegge for den videre utviklingen, og gleder meg til å se resultatene av hva norsk landbruk kan levere, sier Anita Krohn Traaseth.

Fremtidens beisemiddel -som både bekjemper svart- og sølvskurv og bedrer bondens økonomi. Maxim-beising gir • • • • • •

Bredspektret soppbekjempelse Bedre skallkvalitet Bedre holdbarhet Mindre frasortering og bedre avregningspriser Javnere knollstørrelse og flere stengler per plante Høyere nettoutbytte

Syngenta Nordics A/S www.syngenta.no Tlf: 45 96 87 70

Les alltid etiketten før bruk Medlem av Norsk Plantevernforening

SAMVIRKE

#01 2018

FAG HUSDYR

Bedre skreddersøm med FORMAT slaktegrissortiment Felleskjøpets Slaktegrissortiment er nå delt i tre; FORMAT Vekst, FORMAT Flex og FORMAT Stjerne. Du finner samme mulighet som tidligere for tilpassing av fôring på protein og energinivå, og i tillegg kan du nå tilpasse konsentrasjonen av vitaminer og mineraler etter produksjonsnivå. Tekst: Victoria Bøhn Lund, fagrådgiver svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

en norske slaktegrisen er i stadig endring og produksjonsresultatene blir bedre. Dette setter strengere krav til næringsinnholdet i kraftfôret og valg av riktig kraftfôrslag og fôringsstrategi. Derfor kommer Felleskjøpet nå med et nytt FORMAT slaktegrissortiment bedre tilpasset dagens gris og variasjonen i produksjonsresultater vi observerer i felt. Noe nytt, noe gjenkjennelig En del vil være gjenkjennelig i det nye FORMAT slaktegrissortimentet vårt. Det finnes ulike energikonsentrasjoner og du finner fortsatt ulike nivåer av protein-/lysinkonsentrasjon. Flere av FORMAT Vekst-blandingene vil videreføres og navngivningen forteller fortsatt noe om protein-/lysinkonsentrasjonen i kraftfôret. Jo høyere tall, jo mer protein/lysin per fôrenhet. 130 er det mest proteinrike kraftfôret og 105 er nå slaktegrisblandingen med lavest proteinnivå i sortimentet. Nytt er også at vi nå differensierer på andre næringsstoffer som vitaminer og mineraler.

Felleskjøpets Slaktegrissortiment er nå delt i tre; FORMAT Vekst, FORMAT Flex og FORMAT Stjerne. Velg kraftfôr ut fra hvilket produksjonsnivå du har i besetningen.

FORMAT Vekst, Flex og Stjerne Slaktegrissortimentet til tørrfôring deles altså nå i tre ulike segmenter; FORMAT Vekst, Flex og Stjerne. FORMAT Vekst vil være ganske lik som før og dekke næringsbehovet hos veldig mange besetninger. Har du

ÅRSKAVALKADE 2017 Ny butikk på Leknes Etter lang tids planlegging kunne endelig den nye butikken på Leknes åpne. Butikkarealet er doblet og hele avdelingen er modernisert. Kvelden før åpningen var det medlemskveld der 80 glade bønder deltok.

SAMVIRKE

#01 2018

Min gård – bondens digitale assistent Felleskjøpet lanserte i august Min gård, en videreføring av Bondens Min Side. Både nett- og mobilversjonen viser hele bondens samhandling med Felleskjøpet og inneholder blant annet ordrehistorikk, bestillinger av kraftfôr, plantekultur og maskinkartotek, samt mye annet. Flere funksjoner vil følge etter hvert.

To tabeller som viser Slaktegrissortimentet til tørrfôr og våtfôr:

Ta en gjennomgang!

FORMAT Slaktegrissortiment – tørrfôr FORMAT Vekst

FORMAT Flex

FORMAT Stjerne FORMAT Stjerne 130

FORMAT Vekst 120

FORMAT Flex 120

FORMAT Stjerne 120

FORMAT Vekst 110

FORMAT Flex 110

FORMAT Stjerne 110

FORMAT Vekst 105 FORMAT Slaktegrissortiment – våtfôr FORMAT Soft

FORMAT Komplett

FORMAT Soft 125

FORMAT Komplett I

FORMAT Soft 115

FORMAT Komplett II

FORMAT Soft 105

FORMAT Komplett III FORMAT Komplett IV

et fôrforbruk over 2,5 Fen/kg tilvekst vil grisens behov for vitaminer og mineraler normalt dekkes av kraftfôr i Vekst-serien. FORMAT Flex er kraftfôret hvor vi er mer fleksible på fôrets energikonsentrasjon og råvaresammensetning. Dette gir Flex-blandingene en gunstig pris. FORMAT Flex vil utvides med et ekstra kraftfôrslag slik at det blir mulig å fasefôre ved bruk av FORMAT Flex. FORMAT Flex 120 vil være bedre tilpasset den unge slaktegrisens krav til både høy energikonsentrasjon og proteinnivå i starten av slaktegrisperioden. FORMAT Stjerne er tilpasset gris med høy tilvekst og/eller lavt fôrforbruk. Her er vitamin- og mineralkonsentrasjonen høyere for å sikre at gris med lavt fôrforbruk som spiser få kg per dag får dekket sitt behov for vitaminer og mineraler. Produksjonsnivå påvirker kraftfôrvalg Hvilket produksjonsnivå du har i beset-

Andre komplettblandinger Felleskjøpet Agri har flere andre komplettblandinger som passer sammen med de ulike alternative råvarene som er tilgjengelige – miljøfôr, hjemmemalt korn, berme, dessertrester osv.

ningen påvirker hvilket FORMATsortiment du bør velge. Besetninger med høy tilvekst har ofte lavt fôrforbruk og grisen må dekke behovet for vitaminer og mineraler fra færre kg fôr enn en gris med høyere fôrforbruk. Besetninger med svært god tilvekst og SPF-besetninger er typisk egnet for det nye FORMAT Stjerne-sortimentet. Gris med middels tilvekst og fôrforbruk kan bruke FORMAT Vekst eller FORMAT Flex. Kraftfôrblandinger til våtfôr Det er tørrfôrsortimentet på FORMAT som har gjennomgått de store endringene i denne omgang. Soft-blandingene våre vil fortsette som før, men omdøpes til FORMAT Soft. Her utvider vi FORMAT Soft-sortimentet med et kraftfôrslag i hele Felleskjøpet Agri sitt område slik at muligheten for fasefôring blir bedre. I tillegg videreføres FORMAT Komplett I, II, III og IV, samt de andre komplettblandingene Felleskjøpet tilbyr.

Vi oppfordrer alle våre kunder til å ta en gjennomgang av kraftfôr i besetningen i forbindelse med innføring av nytt FORMAT slaktegrissortiment. Å stoppe opp og vurdere om fôringa du har valgt fortsatt er rett er noe alle slaktegrisprodusenter bør gjøre med jevne mellomrom, og dette er en ypperlig anledning! Ta kontakt med din lokale salgs- og fagkonsulent for en gjennomgang av din drift og hva som blir riktig kraftfôrvalg for deg i det nye FORMAT slaktegrissortimentet!

Konverteringstabell: Gamle FORMAT Slaktegrissortiment

Nye valgalternativer

FORMAT Vekst 130

FORMAT Stjerne 130

FORMAT Vekst 120

FORMAT Vekst 120 FORMAT Stjerne 120

FORMAT Vekst 120 Høg

FORMAT Flex 120

FORMAT Vekst 110

FORMAT Vekst 110 FORMAT Stjerne 110

FORMAT Vekst 110 Høg

FORMAT Flex 110

FORMAT Vekst 110 Flex

FORMAT Flex 120 FORMAT Flex 110

FORMAT Vekst 105

FORMAT Vekst 100

FORMAt Vekst 105

Agrisjå, Dyregod-dager og Dyrsku'n

Fliegl – ny redskapsleverandør

Alle tre er store landbruksmesser der Felleskjøpet deltar. Agrisjå var i slutten av august, Dyregod-dagene og Dyrsku'n i starten av september. Felleskjøpets stand var godt besøkt på alle utstillingene og fikk vist frem store deler av sortimentet til interesserte besøkende.

Felleskjøpet inngikk kontrakt med tyske Fliegl Agrartechnik, en av Europas største leverandører på gjødselvogner, hengere og transportløsninger til landbruk, anleggog transportsektoren. Salgsstart var på Bedre Landbruk i november. SAMVIRKE

#01 2018

INNANDØRSMEKANISERING

Eit sortiment for alle sauefjøs Det siste året har Felleskjøpet prototypetesta fleire produkt til sau, for å setje saman ein robust produktportefølje for sauefjøset. – Grunna vår tette dialog med leverandørane og korte veg til målet, meiner eg vi no nærmar oss å ha utvikla det beste sauesortiment i marknaden, seier Anders Konglevoll, produktsjef småfe, Felleskjøpet. Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

aman med prosjektkonsulent Inge Farestveit, har Konglevoll testa produkta i sitt eige sauefjøs. Begge har lang erfaring med driftsbygningar som handverkarar og som sauebønder. Utgangspunktet var at Felleskjøpet ønskjer eit sortiment som lett lar seg tilpasse kvart einskild fjøs, anten det er nybyggsprosjekt eller rehabiliteringar. – Ombyggingar av tradisjonelle fjøs er spanande arbeid, produkta vi no har på plass kan gjere sauedrifta i eksisterande bygningar meir rasjonell, samt utnytte det arealet kundane våre har på ein betre måte, seier Farestveit.

FÔRES ETTER BEHOV: Med kraftfôrstasjonen frå TKS kan det fôres etter behov i større grupper.

Større ro i fjøset Med innspel frå Felleskjøpet har TKS utvikla ein kraftfôrstasjon for sau. – Vi har vore veldig medvitne på å utvikle funksjonelle og robuste løysingar,

ÅRSKAVALKADE 2017

SAMVIRKE

#01 2018

Felleskjøpet og Yara N-Sensor

Nye FORMEL Biff reduserer klimagassutslipp

Felleskjøpet fortsetter satsingen på presisjonsjordbruket og vil i 2018 starte distribusjon av Yara N-Sensor. Ved bruk av teknologi og innsamling av data via dette systemet kan planteprodusenten få bedre og mer riktig oversikt for å optimalisere driften.

Nye FORMEL Biff ble lansert 1. september. Her er det tilsatt Agolin Ruminant – essensielle oljer som i forsøk har redusert produksjonen av metangasser med 15–20 %. Metan er en av de største klimagassene og står for minst 14 % av totale utslipp. Nye FORMEL Biff er ett av tiltakene under begrepet klimasmart landbruk.

samarbeidsavtale med det anerkjente britiske selskapet IAE. I ein tøff marknad i Storbritannia har dei ein marknadsdel på 50 prosent. – Dei har vore veldig lydhøyre på våre innspel og vi har blant anna fått utvikla ein serie med lettgrinder, eksklusivt for den norske marknaden, seier Konglevoll. Denne serien kjem også til Felleskjøpetbutikkane våren 2018. I fjøset har Felleskjøpet testa ut både innreiing, etefrontar, sorteringsutstyr og vektsystemet til IAE. – Drivrenna er viktig i eit moderne sauehald, eg brukar den stort sett i alle rutinar frå medisinering til klipping. Vekta frå IAE er enkel og grei, den har vist seg veldig funksjonell saman med lesestav frå Gallagher, fortel Konglevoll. SKLISIKRING: Det nye plastgolvet frå Tegle gjev god sklisikring for både fe og folk.

både på innreiinga og fôrstasjonen. Begge har difor nytta mange timar i fjøset der dei har saumfart detaljar på prototypane og diskutert mogelege forbetringar. Dette arbeidet vert vi nok ikkje ferdig med nokon gong, men det er litt av det som gjer det interessant å halda på, slår Konglevoll fast. I september 2017 vart fôringsstasjonen synt fram for fyrste gong. Den er norskprodusert og har eit eige fôringsprogram, der ein kan tildele kraftfôr på individnivå. – Med den nye stasjonen, opplever eg mykje større ro i fjøset og har betre høve til å fokusere på dyrevelferda, framfor eit fokus på meg som ei mjølbøtte, seier Konglevoll med eit smil. RASK REGISTRERING: Med lesestaven registrerer Anders Konglevoll raskt dyrenummer og vekt.

God kvalitet frå tøff marknad På innreiing har Felleskjøpet inngått ei

I ei travel tid før jul tok Jeremy Annable, produksjonsingeniør hjå IAE seg tid til å kome til Bergen for diskutere vidare framgang på produktlinja, og synfare innreiinga i fjøset på Konglevoll. – Eg er særs nøgd med samarbeidet med Felleskjøpet så langt, og er no spent på å sjå korleis marknaden reagerer på produkta vi har utvikla saman, seier Annable. Betre sklisikring I delar av fjøset har Konglevoll montert det nye plastgolvet frå Tegle. – I tillegg til å ha unike fester for stålog trebjelkar, så har det ei god og ru overflate, som gjev betre sklisikring, både for meg og dyra mine. Når vi no får på plass dei siste detaljane på innreiinga, har vi eit komplett sortiment for ombygging av alle fjøs, anten det er for 40 eller 400 sauer, avsluttar Anders Konglevoll.

FORMEL – 25 år

Norgesfjøset på Bedre Landbruk

I 2017 var det 25 år siden varemerket FORMEL ble lansert for første gang. Det har pågått kontinuerlig arbeid med å optimalisere næringsinnhold og kvalitet for at bonden skal oppnå høyest mulig gevinst ved å bruke de ulike fôrslagene.

På Bedre Landbruk i november lanserte Felleskjøpet et nytt konsept som heter Norgesfjøset. Dette er to standard fjøsmodeller – Dagros og Stjerna – som er tilpasset mindre besetninger, det vil si 25–35 årskyr. Forøvrig ble messen igjen en suksess med blant annet salg av 20 traktorer og fire treskere. Også Ung bonde-samlingen var godt besøkt. Cecilie Nilsen fra Lista ble kåret til Årets Unge Bonde 2017. SAMVIRKE

#01 2018

FAG HUSDYR

Ammekukalven – den viktigste ressursen Vinteren er over oss, og sola har snudd. Det nærmer seg tiden for nytt liv, og kalven er for mange rett rundt hjørnet. Kalven er selve grunnsteinen i ammekuproduksjon og skal sikre inntekt på ammekua i tillegg til tilskudd. Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

DET STARTER MED KALVEN: En frisk kalv med god tilvekst er det beste utgangspunktet for å lykkes med ammekuproduksjon. Middels til godt grovfôr med godt proteininnhold, samt mineraltilskudd er viktige forutsetninger.

SAMVIRKE

#01 2018

«Tegn på at kalven har tatt mjølk fra mor er fuktige spener, mjølkerester/skum rundt mulen og du kan kjenne etter i buken etter bukfylde. Er du i tvil om kalven har fått i seg råmjølk er det en rimelig forsikring å gi litt ekstra.»

ten kalv – ingen betaling. Studier av økonomien i ammekuproduksjon viser at det er svært stor variasjon på inntektssiden. Mange kriterier spiller inn på bunnlinja, og en frisk kalv med god tilvekst er det beste utgangspunktet. Riktig fôring gjennom vinteren og rundt kalving legger forholdene til rette for et godt resultat. Forberede ammekua med riktig fôring Allerede ved beiteslutt starter forberedelsene til neste kalving – og kanskje allerede før det. Jevnlig kontroll med holdet på dyra og justeringer ut fra dette legger grunnlaget for friske kyr og kviger. Med et moderat hold og vinterfôr som hun kan ete seg mett på er en god start for mor. Mange er allerede drektige når de kommer inn – eller skal bedekkes ganske raskt etter innsett ved sein vårkalving. God energibalanse i perioden gir det beste grunnlaget, da er mor klar til å produsere en ny kalv. Forskning viser at holdtap i perioden for inseminering eller parring har en negativ effekt på drektighetsprosenten. Dersom planen er å nedjustere holdet er det helt greit å vente til etter kua har tatt ny kalv. Grovfôret er grunnlaget for innefôringsperioden, men vi klarer ikke dekke opp mineralene med bare grovfôr. Med riktig tilskuddsfôr i innefôringsperioden legges grunnlaget for friske kalver og produktive kyr. Det er mange produkter å velge mellom – alt fra bolus til FORMEL Ammeku Konsentrat. FORMEL Ammeku konsentrat er et kraftfôr med høyt innhold av protein og mineraler. En halv kilo om dagen gjennom vinteren kombinert med seint slått grovfôr eller grovfôr/halm vil gi god dekning av alle mineraler og protein. Ved bruk av fôrplanleggingsverktøy kan vi gjøre en enkel vurdering av mineraldekningen for din besetning. Vi ser at ved bruk av kun grovfôr eller en kombinasjon av grovfôr/ halm vil gi underdekning på viktige

mineraler og vitaminer som er vesentlige for å få gode resultater. Velger du å gå for en ren halmbasert rasjon, eller at store deler av rasjonen er halm, vil behovet for mineraler øke. Når kalven kommer Riktig hold og god mineraldekning legger grunnlaget for en frisk og sterk kalv. Når kalvinga nærmer seg bør det legges til rette for en god kalvingsplass i fjøset. Gjødseltrekk og rister er faremomenter for kalven, og et tørt og reint miljø under kalvinga er å foretrekke. Et bedre grovfôr, og ved behov et kraftfôr, gir god melkeproduksjon og god tilvekst til kalven. Kua bør få venne seg til det nye fôret før kalvinga setter i gang, kraftfôr trappes opp eller introduseres ca. 3 uker før kalving. Etter kalvinga skal kalven ha råmjølk så raskt som mulig. Mange ordner dette selv, men noen må ha hjelp. Mulighet for å mjølke kua og gi direkte til kalven kan være en løsning. Er ikke dette mulig kan nedfryst råmjølk hjelpe i situasjoner hvor det er nødvendig. Fryst råmjølk er holdbar ca. 1 år og mjølka må varmes opp med forsiktighet for ikke å ødelegge immunstoffene. Oppvarming kan gjøres varsomt i vannbad. Pass på at temperaturen ikke overstiger 60 °C i vannet. Tegn på at kalven har tatt mjølk fra mor er fuktige spener, mjølkerester/skum rundt mulen og du kan kjenne etter i buken etter bukfylde. Er du i tvil om kalven har fått i seg råmjølk er det en rimelig forsikring å gi litt ekstra. Ku og kalv etter kalvinga Nå er ammekua i høgproduksjon. Selv om hun ikke kan sammenlignes med ei mjølkeku vil energibehovet øke. Et middels til godt grovfôr med et godt proteininnhold vil kunne dekke behovet greit med et godt fôropptak. Det er likevel fortsatt nødvendig med mineraltilskudd.Er proteininnholdet under 140 g/kg TS vil det bli noe lav protein-

Gode rutiner rundt kalving: • La kua få trekke seg unna flokken – bruk kalvingsbinger. • Rent og tørt underlag reduserer risikoen for infeksjoner hos kalven. Råmjølk først – ikke smitte! • Desinfiser gjerne navlestrengen • Sørg for at kalven får i seg nok råmjølk – gi ekstra om nødvendig. • Litt ekstra tid på kalven lønner seg da dyra blir enklere å håndtere. Pass på mor – hun kan være beskyttende overfor kalven.

dekning uten kraftfôr. Kalven skal ha tilgang på eget kalvegjømme og der er det mulighet for å gi eget kalvekraftfôr og grovfôr. Kalven er enmaga og skal fôres etter det. FORMEL Kalv eller FORMEL Müsli Start er tilpasset spekalven med tanke på råstoffer og mineralsammensetning. Sammen med godt høy og friskt vann vil det stimulere for tidlig vomutvikling. Ikke minst vil kalver som har fått kraftfôr tidlig huske dette senere i livet og være raskere til å ete når det blir behov for tilleggsfôring. Kalvene foretrekker et kalvegjømme med et tørt og isolerende underlag. Erfaringene er at de klynger seg sammen og legger seg der i stedet for å legge seg andre steder i fjøset som ikke er like godt egnet.

SAMVIRKE

#01 2018

PRESISJONSJORDBRUK

Måler avling og kvalitet «on the go» Med sitt «analyselaboratorium» montert i tuten på finsnitteren, måler Lars Erik Megarden og Jan Erik Glåmen mengde og kvalitet på graset de høster. Slik har de kontroll på grasets fôrverdi. Målingene kan også brukes til å justere gjødsling, høstetidspunkt og andre forhold for å bedre avling og kvalitet allerede ved neste slått. Tekst: Håvard Simonsen

NIR-VANA FOR GRASENTUSIASTER: NIR-måleren HarvestLab i tuten på finsnitteren analyserer 40 kilo gras i sekundet – eller 250 prøver per ti tonn gras. (Foto: Morten Helseth). JUSTERER: All informasjon er tilgjengelig på skjermen i snitteren. Den brukes til fortløpende å justere tilsetning av ensileringsmidler og snittlengde på graset. (Foto: Knut Gorseth).

SAMVIRKE

#01 2018

Innhold av råprotein i graset

Avlingskart med mye informasjon Disse avlingskartene viser høstedata fra 2. slått på et skifte med en avlingsvei som deler jordet i to (sort strek). Mellom 1. og 2. slått ble det kjørt ut storfegjødsel med slangespreder fra en gjødselkum til venstre for skiftet. Det ble ikke nok, så nedre del av jordet til høyre fikk ikke storfegjødsel. Kartet øverst viser innhold av råprotein i graset. Det er størst mengde (grønt) nærmest gjødselkummen, mens det er mindre på det store jordet. «Tarmen» nede til høyre er beitet av hjort, så her drar ferskt gras proteininnholdet opp. Kartet nederst viser sukkerinnhold i graset. Der det er påført husdyrgjødsel, er det null eller lite sukker (rødt). Der det er brukt bare mineralgjødsel, er sukkerinnholdet 10,6–11,4 prosent av mengden tørrstoff. Der hjorten har beitet, er det også lite sukker selv om dette arealet har fått mineralgjødsel.

Sukkerinnhold i graset

Eksempelet viser hvor detaljrik informasjon en får ved bruk av HarvestLab, noe som er til stor nytte ved planlegging av agronomiske tiltak og høsteregime.

ra Halsa i vest til Oppdal og Dovre i øst snitter de to entreprenørene gras for vel 20 bønder. I løpet av fjorårssesongen ble det vel 10 000 dekar. Det var andre året de kjørte sin John Deere 8400 finsnitter, og første sesong de benyttet HarvestLab – John Deeres NIR-sensor som kontinuerlig foretar målinger i grasstrengen som fyker gjennom tuten på snitteren. – Vi måler volum, tørrstoff, næringsinnhold og andre kvalitetsparametere.

Den store fordelen med HarvestLab er at den fortløpende gjør tusenvis av målinger som gir oss et godt gjennomsnittsbilde av graset. Forutsatt at målingene er korrekte, blir dette en mye mer nøyaktig måte å måle grasets fôrverdi på i forhold til få tilfeldige prøver fra en plansilo eller rundballer, sier Lars Erik Megarden til Samvirke. HarvestLab koples i tillegg mot John Deeres AMS-teknologi (agricultural management solutions), slik at avlingsregistrering og kvalitetsparametere

plottes inn på skiftekart. Denne informasjonen kan brukes til å lage styringsfiler for videre tiltak i enga, ikke minst til gjødsling mellom slåttene og til gjødslingsplanen neste sesong. – Når vi er ferdig hos en kunde, krever det en knapp times etterarbeid å sette opp styrefiler. Med GPS-styring, veieceller og seksjonsavstengning gjør gjødselsprederen resten. Men det er viktig å understreke at en også må ta hensyn til lokalkunnskapen om forholdene på gården og skiftene, sier Megarden.

SAMVIRKE

#01 2018

PRESISJONSJORDBRUK

– Noe av utfordringene er å tolke hva resultatene fra HarvestLab'n forteller oss. Det har vi nå fått godt innblikk i med hjelp fra Ewen og John Deere. Det er klart det er forskjeller mellom andre land og Norge. Hvert land har ulike omregningsfaktorer. Dette handler om å ha nok prøver for å ha nok tallmateriale å sammenligne med, sier Megarden til Samvirke. – Gjennomgangen med Ewen viser at det er godt samsvar mellom erfaringene og resultatene med HarvestLab i Europa og hos Megarden og Glåmen, forteller Tømte og Svarstad. Megarden og Glåmen har sendt inn grasprøver til analyse både hos OfotLab og Eurofins for å kunne sammenligne resultatene med det de får gjennom HarvestLab. SPESIALISTHJELP: I høst fikk Lars Erik Megarden (t.h.) besøk av John Deeres snitterspesialist Alexander Ewen, som kunne konstatere at erfaringene med HarvestLab i Norge er godt i samsvar med ellers i Europa. (Foto: Bård Svarstad).

En annen fordel er at føreren kan bruke måleresultatene, som hele tiden er tilgjengelig på skjermen i snitteren, til fortløpende å justere forhold rundt høstinga for å sikre best mulig resultat. – Det mest aktuelle er å justere tilsetningen av ensileringsmidler, men også snittlengde på graset. For eksempel er det i eng med mye kløver og høyt protein ønskelig å tilsette mer ensileringsmiddel og kjøre med noe større snittlengde. For øvrig stilles snittlengden hovedsakelig på bakgrunn av tørrstoffprosenten, sier Megarden. NIR på norsk Bruk av NIR-måling – refleksjonsmåling av lys med bølgelengde i det nærinfra røde området – er ikke nytt i grashøsting. Det finnes for eksempel håndholdte målere og NIR-utstyr på rundballepresser. Det spesielle med John Deeres HarvestLab, som er utviklet og patentert sammen med det tyske optiker- og elektronikkonsernet Carl Zeiss, er at den registrerer mer enn 4 000 refleksjoner gjennom grasstrømmen per sekund. I praksis betyr dette at HarvestLab analyserer 40 kilo gras hvert sekund, tilsvarende 250 målinger per ti tonn gras. På bakgrunn av denne informasjonen beregnes mengde, tørrstoffinnhold og verdiene av en rekke komponenter i graset, som protein, sukker, stivelse og fiber, samt aske. Slik får en oversikt over både det spesifikke næringsinnholdet i graset og samlet energiinnhold.

SAMVIRKE

#01 2018

John Deere har bygget opp et stort datagrunnlag fra målinger i ulike fôrvekster for å kunne gjøre beregningene så nøyaktig som mulig. Og resultatene kan igjen brukes til å forbedre agronomiske tiltak og høsteregime. Prinsippene er ikke ulik teknologien Yara har utviklet med sin N-sensor, som også bygger på et omfattende datagrunnlag og forskningsbasert kunnskap om hvordan dataene skal tolkes og brukes. – HarvestLab er en spennende teknologi som bringer presisjonsjordbruket inn i skjæringspunktet mellom planteproduksjon og husdyrhold. Teknologien har lenge vært i bruk i Europa og John Deere har bygget opp mye erfaring og et stort datagrunnlag som sikrer gode og riktige målinger. Nå ønsker vi å få NIBIO eller tilsvarende fagmiljøer til å verifisere målingene og se hvordan de stemmer med måten vi beregner energiinnhold og fôrenheter på i Norge, sier kategorileder for presisjonsjordbruk i Felleskjøpet, Gjermund Tømte, til Samvirke. Han legger til at det blir viktig også å jobbe med hvordan all informasjonen kan utnyttes optimalt hos husdyrbrukerne. Samsvarende resultater I høst fikk Tømte og kollega Bård Svarstad med seg John Deeres produktspesialist på snittere, Alexander Ewen, hjem til Megarden på Oppdal, for å drøfte erfaringer og bruk av HarvestLab. Ewen har flere tusen timer som snitterkusk og kan analyseutstyret «ut og inn».

– Det er noe ulike analysemetoder, men resultatene er utrolig like, sier Megarden. Store forskjeller – Hva har målingene med HarvestLab'n vist så langt? – Vi ser store forskjeller fra eng til eng og fra bonde til bonde, sier Megarden, og viser til at den detaljerte informasjonen fra skiftene avslører ulik dyrkingspraksis, ulikt utstyr og ulik bruk av utstyret. – Vi har kunder som delgjødsler med helt vanlig gjødselspreder, men som ut fra lokalkunnskap gjødsler forskjellig på kuler og i søkk og får jevn mengde og kvalitet. Så har vi eksempler på at noen har hatt litt for god tro på gjødselsprederen sin og kjørt for bredt, og som ved å kjøpe en enkel GPS-løsning vil få et mye jevnere og bedre resultat. Vi ser også godt der det er kjørt uten kantvinge på sprederen. I et tilfelle hadde en holdt seg godt inne på jordet for ikke å spre gjødsel på veien, noe som vistes utrolig godt i dårligere avling og resultat inntil veien. Andre steder er det store forskjeller i avling og protein- og sukkerinnhold der det er kjørt ulikt med husdyrgjødsel, sier Megarden. – Vi ser resultatene fra HarvestLab som et supplement for våre kunder, der vi kan tilby hjelp til å utnytte grasarealet bedre ved å oppnå større avlinger og riktigere kvalitet, legger han til. Megarden forteller at dokumentasjonen også har vært brukt til erstatningsformål. I 2016 var en kunde sterkt rammet av tørke og kunne dokumentere eksakt avlingsnivå med registreringen fra snitteren, og fikk avlingsskadeerstatning.

BUTIKKSATSING

Nyåpning og re-åpning for Felleskjøpet i Bergen Siden 1985 har Felleskjøpet hatt avdeling i Laksevåg. 30. november i fjor flyttet butikk og småmaskinverksted inn i nye lokaler på Kokstad. Samtidig re-åpnet Felleskjøpet Åsane etter en oppgradering. I åpningshelgen la flere hundre nysgjerrige turen innom den nye avdelingen på Kokstad. Tekst: Cato Fagermoen Foto: Aina Østebøvik Olsen

elleskjøpet Kokstad er på plass i nye og moderne lokaler på 2 000 m2. Det gir rom for større butikk enn tidligere, for både bønder og forbrukere.

– Vi hadde en veldig bra helg. Onsdag kveld den uken var det medlemsåpning med rundt 100 mennesker til stede. På selve åpningsdagen var det god stemning og en jevn strøm med kunder gjennom hele dagen. Olav Tufte var tilstede og fortalte om kleskolleksjonen sin til kundene. Fredag var mer for proffsegmentet, mens lørdag var det familiedag. Det var kjekt å se at i tillegg til våre faste kunder, var det mange kunder som var innom Felleskjøpet for første gang, sier Monica Rieber-Mohn Fuhr, butikksjef Felleskjøpet Kokstad. Flere muligheter med mer plass – I den nye butikken kan vi dedikere mer plass til utvalgte produkt- og tjenesteområder, og få et mer ryddig og oversiktlig preg på hele butikken. Vi har blant annet et eget område for produkter til hest, hentelager og eget småmaskinverksted. Vi har god plass til både landbruks- og forbrukervarer, samt muligheter for å reparere småmaskiner som gressklippere, motorsager og annet maskinelt utstyr, sier Rieber-Mohn Fuhr. Parallelt med flytteprosessen fra Laksevåg til Kokstad har Felleskjøpets butikk i Åsane også fått en oppgradering og begge butikkene hadde de samme gode tilbudene.

ØNSKET VELKOMMEN: Ansatte i Felleskjøpet ønsket kundene velkommen til den nye butikken på Kokstad.

Et sterkt landbruksfaglig miljø Bygget som Felleskjøpet Kokstad ligger i har fått navnet Fellesbygget. På nyåret vil flere organisasjoner tilknyttet landbruket flytte inn her og det blir et samlingspunkt for landbruket i regionen. Det er et stilfullt og moderne bygg kun to minutter fra bybanen. Til åpningen av den nye butikken på Kokstad, hadde Felleskjøpet hentet inn 2. nestleder i Norges bondelag, Frøydis

Haugen. Hun sa følgende til Fanaposten på åpningsdagen: – Dette er min første snorklipping, og jeg har gledet meg veldig. Jeg håper at kontorfellesskapet her i bygget, med bondelaget, Vestskog, Landbruksrådgivningen og forhåpentligvis flere etterhvert, vil bidra til å bygge et enda sterkere fagmiljø, som til syvende og sist kommer bonden til gode.

SAMVIRKE

#01 2018

FAG PLANTEKULTUR

PÅ VEI UT: Vårhvetesorten Zebra er på vei ut. Antagelig vil Caress erstatte den, men det vet vi først i 2019.

Går vårhvetesorten Zebra ut? Sortsnyheter er alltid spennende. Årets resultater kan tyde på at vårhvetesporten Caress vil erstatte Zebra. Det tar tid fra vellykket sortsprøving til kommersiell lansering. Det betyr at den nye vårhvetesorten først kan være tilgjengelig i 2020. Tekst: Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, og Jon Atle Repstad, produktsjef såvare, Felleskjøpet Foto: Finn Bjørnå

SAMVIRKE

#01 2018

radisjonen tro kalte kornforedlerne på Bjørke til møte i førjulstida for å vise fram årets resultater. Som de fleste er kjent med var vekstsesongen 2017 utfordrende, også for de som driver med kornforedling. Havre Behovet for havre i Norge ligger på ca. 280 000 tonn. De siste årene har produksjonen ligget over dette. Havre kan være utsatt fusarium som kan produsere soppgifter (DON, HT2-T2 etc). Å få fram sorter med lavt innhold av disse er et klart mål i foredlinga, i tillegg til avling og andre egenskaper. Felleskjøpet har allerede 7 sorter havre i katalogen, så skal det en ny sort inn, må det en gammel ut. For tidlighavre ser det ikke ut som det er noen arvtakere til dagens sortiment med det aller første. I tabell 1 ser vi talla for Ringsaker, Haga og Odal, sammen med et par foredlerlinjer. Vi ser av tabellen at GN 12150 kan se lovende ut på avling, men sorten har

vekt er positive egenskaper – men også den er plaget av sein legde.

Tabell 1: Tidlig havre, 2015–2017. Sorter

Vann % ved høsting

Rel. avling Østlandet

Rel. avling Midt-Norge

Ringsaker

18,1

662 (100)

615 (100)

Haga

19,0

103

Odal

18,5

101

102

GN 12150

20,6

107

106

GN 12230

18,0

103

107

Bygg I 6-radsbygg var det ingen nye navn i høst. Markedssortene Heder, Brage og Rødhette blir tilgjengelige også neste år. Et par interessante foredlerlinjer trenger et år til i prøvinger før de eventuelt kan bli oppformert. Det er viktig å ha mer enn ett års erfaring å bygge på før en ny sort blir lansert.

Kilde: Graminor

Tabell 2: Sein havre. Sortsprøvinger 2015–2017. Sorter

Vann % ved høsting

Dager til modning

Rel. avling

Rel. avling Midt-Norge

Strålengde cm

Belinda

24,7

107

681 (100)

600 (100)

Vinger

22,7

105

101

Våler

23,0

105

103

102

Årnes

21,9

104

103

Delfin

25,3

107

106

102

Kilde: Graminor

Tabell 3: Utvalgte 2-radssorter i forsøk i 2015–2017. Sorter

Vann % ved høsting

Avling kg/daa

Rel. avling

Hl-vekt/ kg

TKV g

% Bygg -brunflekk

Dager til gulmod.

Arild

20,1

610

71,7

48,6

100

Marigold

21,7

649

100

69,8

103

Melius

26,3

666

103

70,1

52,8

105

Thermus

27,4

680

105

69,1

50,4

106

Vespa

25,5

662

102

70,2

50,9

106

Fairytale

26,7

647

100

69,7

45,9

107

RGT Planet

29,9

684

106

68,4

52,3

108

Ovation

33,0

646

100

66,4

51,3

110

Kilde: Graminor

en veksttid som minner mer om Belinda. Også GN 12230 ser ut til å ha lengre veksttid enn Haga/Odal. Begge foredlerlinjene ser ut til å gjøre det bra i Midt-Norge, men er seine også der. Seine havresorter er plassert i tabell 2. Markedssortene Belinda, Vinger og Våler

får selskap av Årnes og Delfin i tabellen. En sort som Årnes har en dag kortere veksttid og grei avling – men da den er mer utsatt for legde og har litt lav hektolitervekt får den ikke bli med i Felleskjøpets sortiment. Sorten Delfin er foredlet i Tyskland og gir god avling. Sterk mot mjøldogg, store korn og god hektoliter-

For 2-radsbygg er det ingen mangel på tilfanget av nye sorter. I tillegg til formering hos Graminor er det mange foredlere i Europa som stadig tilbyr nye sorter med høyt avlingspotensiale, men også med lang veksttid sett med norske øyne. Mer enn 25 sorter 2-radsbygg ble testet i 2017. Tabell 3 viser markedssortene sammen med begrenset utvalg av andre sorter. RGT Planet er en mye brukt maltsort i det nordlige Europa. Den har et høyt avlingsnivå, men også lang veksttid. En sort som Ovation med såpass lang veksttid – og en avling som ligger på nivå med Fairytale, vil ha små muligheter til å komme på markedet i Norge. Vårhvete Kombinasjonen god bakekvalitet, kort veksttid og god avling betyr at det er få vårhvetesorter fra kontinentet som er aktuelle for Norge. Her må vi stole på det Graminor får til, og følge med i Sverige og Finland. Markedet for matmel av hvete har behov for ca. 200 000 tonn hvert år. Av dette passer det med 100 000 i klasse 1 og 2, 50 000 tonn i klasse 3 og resten som høsthvete (klasse 4). Behovet for fôrhvete kommer i tillegg og er om lag på 200 000 tonn. Resultatene for sortsprøvingene i 2015–2017 tyder på at en erstatter for Zebra, Caress, er under oppseiling. Dette er en svensk klasse 3 sort, med avling som ligger 15 % over Zebra, veksttid på linje med Krabat og gode egenskaper. Det vil ta to år før en sort som Caress er i handelen i noe omfang, den må oppformeres hos våre såkorndyrkere først. Caress er foredlet i Sverige. Siden sortsforsøkene er usprøyta sliter både Bjarne og Zebra avlingsmessig. Bjarne ligger 19 % under Zebra, og Zebra ligger igjen 10 % under Krabat og Mirakel. Det ser ut som det kan bli vanskelig å raskt få en ny tidligsort med brukbar avling og god bakekvalitet, men noen foredlerlinjer kan gi håp de kommende åra.

SAMVIRKE

#01 2018

FAG PLANTEKULTUR

KREVENDE: Lav spireprosent og stort vårkornareal gjør at Norge må importere såkorn for å dekke etterspørselen denne sesongen.

«Men alt er ikke negativt. I Trøndelag var 2017 et godt kornår med fenomenale innhøstingsforhold, store avlinger og god kvalitet.»

SAMVIRKE

#01 2018

Lav spireevne gir såkornutfordringer Den vanskelige høsten har ført til lav spireevne og en krevende såkornsituasjon på Østlandet. I Trøndelag er imidlertid kvaliteten svært god. Såkornfirmaene har søkt om å få selge korn med lavere spireevne og bedt om nedsatte tollsatser for å importere såkorn. Et betydelig beredskapslager letter situasjonen. Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et er mer av såkornet som ikke kan godkjennes i henhold til standard kvalitetskrav enn normalt. Det er de samme vær- og høsteforholdene som har rammet spireevnen som har ført til lite mathvete denne sesongen, forklarer produktsjef for såvarer i Felleskjøpet, Jon Atle Repstad. Selv om situasjonen er vanskelig, regner han med at det skal bli såkorn til alle. I et felles framstøt fra bransjen har Felleskjøpet og Strand Unikorn søkt Mattilsynet om å få senke minstekravet til spireevne i såkornet fra 85 til 80 prosent. Det er også søkt Landbruksdirektoratet om reduserte tollsatser for å kunne importere såkorn. Søknadene ble sendt i midten av desember og såvarefirmaene håper på en rask avklaring. Landbruksdirektoratet har sendt ut en «høring» i det internasjonale markedet for å kartlegge tilgjengeligheten av såkorn som er egnet for bruk i Norge. – Det er import fra Sverige, Finland og Danmark som er mest aktuelt, men også i disse landene har værforholdene skapt vanskeligheter, sier Repstad. Lite høstkorn – mer vårkorn Den nedbørrike høsten på Østlandet førte til at det ble sådd langt mindre høstkorn enn normalt. Det betyr at større arealer må sås med vårkorn, noe

som gjør såkornsituasjonen enda mer krevende. – Vi solgte om lag halvparten så mye høstkorn som året før, og på grunn av de vanskelige forholdene ble trolig bare halvparten av dette faktisk sådd. Mye ble også sådd sent, så det er spennende hvordan overvintringen blir. Vi gjetter derfor at høstkornarealet vil bli bare 20-25 prosent i forhold til forrige sesong. Det betyr at det skal sås 300 000-350 000 dekar mer vårkorn i 2018 enn i 2017, sier Repstad. Stort beredskapslager Men alt er ikke negativt. I Trøndelag var 2017 et godt kornår med fenomenale innhøstingsforhold, store avlinger og god kvalitet. – Vi regner med at Trøndelag i all hovedsak vil være dekket med eget såkorn. Vi bør jo også produsere så mye som mulig av såkornet i regionen, for å spare fraktkostnader mellom Østlandet og Midt-Norge, sier Repstad. Han legger til at denne sesongen viser at det er viktig å ha såkorndyrking både på Østlandet og i Trøndelag. I vinter starter også anlegget med ThermoSeed-behandling i Steinkjer. I år kommer også beredskapslagringen av såkorn, som ble gjeninnført i 2011, til sin rett. Ordningen er basert på at såkornfirmaene for egen regning lagrer fem prosent av gjennomsnittlig såkornsalg de tre siste åra, mens staten bidrar med tilskudd til lagring av ytterligere 20 prosent.

– Vi hadde store lagre foran årets sesong og det har vi bruk for nå. Vi ser at beredskapsordningen er viktig og virker, sier Repstad. Relativt store kontraktarealer og gode avlinger bidrar også til å lette situasjonen. Hva er tilgjengelig? I følge Repstad klarte Felleskjøpet å dekke det meste av etterspørselen fram til desember, men rundt årsskiftet var en del sorter utsolgt. For vårhvete var det bare Zebra og Mirakel tilgjengelig av norske sorter. Av bygg var det bra dekning av 2-radsortene Farytail og Thermus. Av 6-radssorter var det tomt for Brage, mens det var god tilgang på Heder og brukbart med Rødhette. Repstad forteller at Felleskjøpet vil tilby den importerte 2-radssorten KWS Irina, som ligger midt mellom Farytail og Thermus i egenskaper. For de som skal ha havre, er det bra tilgang på Belinda og Odal, mens det er veldig lite igjen av øvrige sorter. – Vi har god tilgang på oljevekster – både rybs og raps, erter og åkerbønner, opplyser Repstad. Årets sesong viser at det lønner seg å bestille tidlig for å få de sortene en ønsker. Repstad berømmer da også mange av kundene for å ha gjort nettopp det.

SAMVIRKE

#01 2018

FAG PLANTEKULTUR

UTENDØRS BEISING: Her vises rullebordsbeising av potet med god ventilasjon.

Beising av settepotet For matpotet blir utseende stadig viktigere. Forbrukeren ønsker pene poteter uten flasskader og skurv. Skurvsjukdommer kan medføre alvorlige konsekvenser i produksjonen, og forårsaker lagringstap og tapte inntekter. Tekst: Borghild Glorvigen, NLR og Håvard Eikemo, NIBIO Foto: Borghild Glorvigen

t dårlig settepotetparti kan aldri berges med beising. Enhver potetproduksjon er best tjent med friske settepoteter. Friske, vitale settepoteter fri for sjukdommer gir bedre avling, høyere kvalitet og bedre økonomi. Sjukdommer kan føre til utsatt spiring, forsinket vekst og knollsetting, sprang i åkeren, redusert avling og verdi. I verste fall kan hele settepotetpartier bli underkjent. Angrep av insekter (sikade og tege) tidlig i sesongen kan gi store avlingsreduksjoner, og flere bladlusarter kan overføre virus i potet. Noen av disse problemene kan reduseres ved beising av settepotetene, og dermed bidra til bedre avling, kvalitet og økonomi for produsenten.

SAMVIRKE

#01 2018

Beisemetoder Det er flere beisemetoder (se tabell 1) som brukes i potetproduksjon. Beise midler finnes enten som flytende stoff eller i pulverform. Ved valg av beisemetode er det flere momenter som må vurderes. Arbeidsmiljø, dekkingsgrad og virkning bør alle ha betydning i valget, og strøing i setter bør være et klart sistevalg. Dekkingsgrad av beisemiddelet på knollene er i danske undersøkelser målt til 90-95 % ved rullebordsbeising, mens bare 10-20 % av beisemiddelet avsettes på knollene ved beising på setter. Når skal man beise? Vekstskifte er en av faktorene som betyr mye når behovet for beising vurderes. Mange sjukdommer kan overleve mange

år i jorda, og et vekstskifte på mindre enn tre potetfrie år øker behovet for beising. Generelt er det slik at beising rett etter høsting forebygger at smitte som er med settepotetene opp i høstinga får utvikle seg. Beising fører derfor til lagring av en friskere knoll. Velger man derimot å beise om våren etter at infeksjonen har fått utvikle seg gjennom lagringssesongen, vil sjukdommen fortsette å utvikle seg, men vil ikke spre seg ytterligere. Høstbeising gjør at det ikke er noe alternativ bruk av settepotetene. Skulle vintertesting av settepotetene føre til at settepotetpartiet ikke kan godkjennes – for eksempel på grunn av for høyt innhold av sterke virus – har man et avfallsproblem. Ubenyttete beisa sette-

Tabell 1: Beisemetoder Arbeidsmiljø

Beisemetode

Formulering

Viktige moment

Tidspunkt

Rullebord («spinning disc»)

Flytende

Viktig med lite jord og jevn innmating for godt resultat. Gir en god og jevn fordeling.

• Ved innlagring • Ved sortering • Rett før setting

Bruksblanding på setter (for eksempel Hardisystem m/ hydrauliske dyser)

Flytende

Utfordring: Tetting av dyser. NB! Kameraovervåking er et godt hjelpemiddel for å følge med.

Ved setting

+++

Pulveraggregat/-doserer

Pulver

Ved setting

Lagvis strøing med settepotetene

Pulver

Ved setting

Utfordring: Ujevn fordeling

Tabell 2: Aktuelle midler i 2018 Virksomt stoff

Formulering

Fungazil

Imazalil

Flytende

Foma- og fusariumråte, blæreskurv og sølvskurv

Ved opptak/ innlagring

150 ml

Maxim 100 FS

fludioksonil

Flytende

Svartskurv, sølvskurv, svartprikk + flatskurv*

Ved innlagring, sortering, eller setting

250 ml

Monceren FS 250

pencycuron

Flytende

Svartskurv

Ved setting

600 ml

Monceren DS 12,5

pencycuron

Pulver

Svartskurv

Ved setting

2 kg

Prestige FS 370

pencycuron+ imidakloprid

Flytende

Svartskurv og sugende insekter (tege, sikade, bladlus)

Ved sortering

Preparat

poteter skal leveres til mottak for farlig avfall. Problem og løsning Det er viktig å ta en sjekk av resultatene fra tidligere leveringer (av de samme sortene) ved vurdering av beisebehovet. Det er stor forskjell i mottakelighet for sjukdommer hos potetsortene. Beate og Innovator er veldig mottakelige for fomaråte, mens Gulløye og Mandel er svært utsatte for fusariumråte. Seine sorter er ofte mindre modne ved opptak, og er derfor mer utsatt for flassing og mekaniske skader. Mekaniske skader er inngangsport for blæreskurv, fomaråte og fusariumråte. Ønsker man å forebygge disse sjukdommene er beising rett etter opptak eneste alternativ. Aktuelle preparat er Fungazil 100 SL eller Maxim.

Skadegjørere

Tidspunkt

Dose/tonn settepotet

I en sesong hvor veksttida har blitt for kort, vil høstbeising kunne redusere utviklingen av disse sjukdommene på lager. Fungazil er et systemisk middel, mens Maxim er et forebyggende kontaktmiddel. Begge preparat har god virkning mot sølvskurv. Maxim har i tillegg virkning på flatskurv når det brukes rett etter høsting, men ikke ved beising senere. Svartskurv og blæreskurv kan begge påvirke spiringa til settepotetene. Groene angripes og veksten settes tilbake. Derfor kommer veksten seinere i gang, og resultatet blir en mer umoden potet. Svartskurvsmitte fører til at røtter og stoloner dannes lenger opp på stengelen, noe som øker risikoen for grønne poteter. Beisemidlene Maxim og

Monceren har begge god virkning mot svartskurv ved setting. Beisemiddelet Prestige gir i tillegg god beskyttelse mot tidlige angrep av sikader, teger og/eller bladlus. Der det er årlige skader har dette en god og forebyggende effekt mot tidlig svekking av plantene. Nye resultater fra beiseforsøk Forskningsprosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter» har pågått i fem år. En del av prosjektet har vurdert bruk av biologiske og kjemiske preparater for å begrense smittenivået av skurv og andre råter i settepoteter. Tre biologiske og fire kjemiske midler er vurdert og sammenlignet opp mot rask opptørking eller ingen behandling. Settepotetene ble beiset enten ved høsting, ved sortering om våren eller ved setting. Effekten av behandlingene på settepotetene er vurdert både ved setting og i avlinga påfølgende sesong. I pluggtest av settepotetene ble det funnet mye sølvskurv, og en del blæreskurv og vorteskurv. Resultatene fra beiseforsøkene viser at beising med Fungazil hemmer spredning av smitte av både sølvskurv og blæreskurv. Effekten er best når behandlingen utføres rett etter opptak. Beising med Maxim hemmet sølvskurv og blæreskurv ved behandling rett etter høsting, men h adde ikke effekt på blæreskurv ved seinere behandling. Det var en tendens til at potetplantene spirte senere der settepotetene ikke var beiset (=kontroll) eller var beiset ved setting. Men – forskjellene var ikke signifikante. Midler med effekt mot svartskurv ga flere stengler per plante i etterprøvingsfeltet, og færre stengler med stengelangrep av svartskurv. Beste tidspunkt for beising mot svartskurv var ved setting eller ved sortering. Behandlingene av Maxim eller Monceren ved sortering og Maxim ved planting ga best effekt mot svartskurv og det høyeste antall friske stengler. Det var ikke mulig å finne noen forskjell i skurvsymptomer etter en visuell vurdering av knollene. Viktig å tenke på før det beises Det er viktig å tørke potetene etter beising. All beising tilfører noe fuktighet til knollene. Er knollene fuktige e tter beising er det økt risiko for å få råte i settepotetene. Dette er spesielt v iktig ved bruk av Maxim, som har en litt tjukkere konsistens enn de andre beisemidlene.

SAMVIRKE

#01 2018

FAG PLANTEKULTUR

Skadeårsaker som kan reduseres med beising. Sjukdommer som generelt gir høy andel utsortering og dermed dårlig økonomi:

FINE POTETER: Sorten Erika er klar for høsting.

«Det er viktig å ta en sjekk av resultatene fra tidligere leveringer (av de samme sortene) ved vurdering av beisebehovet.»

Knollene skal behandles på hele overflaten, og for å sikre god dekking av beisemiddelet må det være minst mulig med jord på potetene. For å unngå utvikling av resistens, anbefales det med jevne mellomrom å veksle mellom beisemidler med ulike virkemekanismer. Skånsom behandling av settepotetene er viktig. Poteter som er lysgrodd eller varmebehandlet og har en gropigg kan beises, men det er viktig med en snill håndtering av settepotetene. Ødelagte spirer gir økt risiko for bakterieangrep og forsinket spiring. Bruk det verneutstyret som anbefales når beising utføres (ta ditt ansvar som

SAMVIRKE

#01 2018

arbeidsgiver). Sørg for god ventilasjon der beisinga foregår. Det beste er å beise utendørs.

• Svartskurv – ødelegger groene og fører til misform, grønne poteter og arr på knollen. • Sølvskurv – misfarging av knolloverflate, lagertap/vekttap på grunn av «ødelagt» skall, dårlig vitalitet ved lysgroing. • Svartprikk – misfarging av knolloverflate og vekttap ved langtidslagring. • Blæreskurv – dårlig spiring, svekkede planter, og sprang i åkeren, stygge knoller. • Fomaråte – gir avling med stygge knoller med tørre råter. • Fusariumråte – sprang i åkeren og lav avling med stygge knoller med tørre råter. Sugende insekter: • Teger – ødelegger veksten til unge planter. Kan forsinke vekstens utvikling og redusere avlinga. • Sikader – store angrep gir svekkede planter med sterkt redusert vekstpotensiale. • Bladlus – bladlus overfører PVY og PVA, som gir redusert avling.

Tabell 2 viser hvilke produkter som kan benyttes. Fallgruver Det finnes ikke et tiltak som fikser alt. Skånsom setting i god, varm og veldrenert jord med rett pH gir potetene en god start. Høsting av modne poteter under tørre forhold bør etterstrebes. Rask opptørking etter høsting og rask nedkjøling etter sårheling begrenser utviklingen av mange av sjukdommene. I tillegg er det viktig å gjennomføre et godt renhold av kasser og lager, slik at soppsporer og bakterier ikke overføres til nye friske knoller.

Kilder: Bødker Lars (2009). Landsforsøg med svampebekæmpelse i kartofler. Plantekongres 2011. Molteberg Eldrid et al 2017. Rapport/ nummer 4, desember 2017, årgang 4 27. Mattilsynet, 2009. Retningslinjer for klassifisering og merking av plantevernmidler samt utforming av etikett (Mattilsynet).

VINTERKAMPANJE

Penger spart, er penger tjent Vi starter det nye året med vinterkampanje på gjødsel, såkorn og ensileringsmidler. Det er god lønnsomhet i å kjøpe nå framfor å vente til våronna eller førsteslått. Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet Foto: Arvid Aas

et går fort til vekststart, våronn og førsteslått. Disse få månedene må utnyttes godt for at driftsmidlene er på gården i god tid før vekststart. På den måten sikrer vi det beste utgangspunktet for stor avling av god kvalitet. Det starter med bestilling Startskuddet for en leveranse er bestilling fra dere kunder. Derfor premierer vi kunder som legger inn ordren tidlig med 1,5 % bestillingsrabatt. For gjødsel gis det i tillegg forfall 1. mars. Unntaket er for kunder med kontant 1 % autogiro som betalingsbetingelse, se faktaboks.

Unngå uketerminer Vinterkampanjen startet 15. januar og varer ut februar. Det er mest lønnsomt å bestille i starten av kampanjen fordi det påløper uketerminer fra midten av januar. Vi håper riktig mange benytter denne muligheten slik at vi kan bruke hele perioden på å pakke og levere gjødsel, såkorn og ensileringsmidler. Vi minner samtidig om at vareutvalget snevres inn når en nærmer seg våren. Dette gjelder spesielt såkorn, men det vil i en viss grad gjelde gjødsel også. For Ensil i bulk, er siste frist for bestilling 31. mars.

Kontant 1 % autogiro: • Betalingsbetingelse der trekket skjer automatisk ved leveranse. • Til gjengjeld gis 1 % ekstra rabatt. • For å få vite mer, kontakt din fagkonsulent eller ring Kunde tjenesten, tlf. 72 50 50 50, tast 3 og 1.

TIDLIG BESTILLING LØNNER SEG: Vinterkampanjen for tidlig bestilling av gjødsel, såkorn og ensileringsmidler startet 15. januar. Her er det penger å hente ved å bestille tidlig.

SAMVIRKE

#01 2018

FAG PLANTEKULTUR

Sikrer surfôret med biologiske ensileringsmidler Biologiske ensileringsmidler bedrer surfôrkvaliteten på flere måter. Felleskjøpet har meget gode produkter til en av markedets beste priser per tonn behandlet surfôr. Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

år graset kommer i et oksygenfritt miljø i silo eller rundballe starter selve ensileringsprosessen for å senke pH. På graset er det store mengder naturlige melkesyrebakterier. Disse vil starte å produsere ulike organiske syrer som melkesyre, eddiksyre og kanskje også litt propionsyre. Dette gjør at graset blir surt og lagringsstabilt. I denne prosessen bruker bakterien sukker som «næring» og sukkeret blir dermed omdannet til syre.

SIKRER SURFÔRKVALITETEN: Når graset kommer i et oksygenfritt miljø i silo eller rundballe starter selve ensileringsprosessen for å senke pH. Ved å tilsette biologiske ensileringsmidler kan man imidlertid hjelpe prosessen slik at man får rett type gjæring.

SAMVIRKE

#01 2018

I utgangspunktet ønsker man først og fremst melkesyre da produksjonen av denne syra er svært effektiv med lite tap av energi. En forutsetning for at prosessen skal gå fort nok er likevel at det er tilgang på nok sukker som substrat. Om graset inneholder lite sukker vil prosessen ta lengre tid, og nedbryting av proteinet til det man kaller ikke-protein vil bli større. Dette ser man på analysene som økte ammoniakktall. Biologiske ensileringsmidler styrer prosessen De naturlige melkesyrebakteriene kan som sagt produsere både melkesyre og andre organiske syrer som øker tørrstofftapet. Ved å tilsette biologiske ensileringsmidler kan man imidlertid hjelpe prosessen slik at man får rett type gjæring. De fleste slike produkter inneholder hovedsakelig bakterier som gir en ren og god melkesyregjæring. Dette reduserer tørrstofftapet. Det er fortsatt viktig at det er nok sukker tilgjengelig da også disse bakteriene trenger næring for å produsere melkesyre. Kløver vil naturlig nok ha mindre sukker enn vanlig enggras da det inneholder en høyere andel protein. I tillegg inneholder kløver også mer mineraler og det er derfor mer krevende å få senket pH. Ved store mengder kløver er det derfor alltid en fare for at prosessen tar lengre tid. For å lykkes med biologiske ensileringsmidler er også tørrstoffnivået i graset ved høsting avgjørende. Anbefalingen er mellom 28 og 40 % tørrstoff. Ved lavere TS kan gjæringa bli i sterkeste laget da det dannes store mengder melkesyre med påfølgende stort forbruk av sukker. Selv om produksjonen av melkesyre i seg selv gir lite tap av energi, vil ikke vom-

mikrobene i vomma på drøvtyggerne kunne utnytte den som energi på samme måte som sukker i sin opprinnelige form. Når TS-nivået i graset kommer opp mot 30 % vil imidlertid gjæringa bli begrenset av mangel på vann, og man får ikke samme sukkerforbruket. Ved TS-nivåer over 40-45 % vil ikke rene melkesyreprodukter ha særlig effekt da gjæringa allerede er såpass begrenset og fremveksten av for eksempel smørsyre er normalt lite problematisk. Ved slike TSnivåer øker derimot faren for mugg og varmgang, spesielt i silo, og produkter med en beskyttelse mot varmgang er å anbefale. Xtrasil Bio-Lp Xtrasil Bio-Lp er et rent melkesyregjærende produkt. Dette sikrer en rask pH-senkning dersom det er nok tilgang på sukker. Produktet består av to bakteriestammer som begge er vurdert og resitert av EFSA (EU sitt mattilsyn) som effektive ensileringsmidler. Ved

rett utblanding vil produktet gi 150 000 bakterier per gram gras. I ulike forsøk har dette vist seg som tilstrekkelig for å få prosessen i gang i ønsket retning. Tørrstofftapet reduseres og mer av proteinet blir bevart i sin opprinnelige form. Forsøk på SLU i Sverige (Nadeau 2015) viser en større andel av det vomstabile proteinet som går rett til tarmen som AAT ved bruk av Xtrasil Bio-LP sammenlignet med ubehandlet surfôr. Xtrasil Bio-Ultra Økende TS gis flere utfordringer ved pakking i silo. Dette gir en mer porøs masse og mer oksygen blir igjen i siloen. Dette øker faren for varmgang under innlegging, selv om hovedproblemet nok er under uttak. Når oksygen kommer til etter åpning vil gjærsopp begynne å røre på seg. Er massen løs vil oksygenet kunne trenge langt inn og TS-tapet kan i løpet av ett døgn bli like stort som flere måneders lufttett lagring (Mo 2005). Xtrasil Bio-Ultra inneholder bakterier

som i tillegg til å produsere melkesyre også vil produsere eddiksyre. Da eddiksyre har en positiv effekt mot gjærsopp vil man få et hygienisk fôr som ikke blir varmt like raskt. Imidlertid vil tilsetting av bakterier som produserer eddiksyre, propionsyre m.m. gi større tørrstofftap under lagring. Det er forventet at totalt TS-tap blir mindre da tapet ved utfôring reduserer forholdsvis mer. Slike produkter bør først og fremst derfor brukes i silo da problemet med varmgang i rundballer er relativt lite. For å være sikker på at nivået av eddiksyre er blitt høyt nok til å ha en beskyttende effekt bør man vente min. to måneder før åpning av en slik plansilo. Ønsker du å vite mer om Xtrasil biologiske midler så ta kontakt med Felleskjøpets salgs- og fagkonsulenter eller på www.felleskjopet.no. Produktet kan også bestilles på Kundetjenesten, 72 50 50 50 eller i nærmeste butikk.

Pluss Ulla

- melkeerstatning til lam og kje • Høg tilvekst • Innslag av norsk melkepulver • Prisgunstig Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Ulla_Des-2017_190x135_FKA.indd 1

12.12.2017 11:14:09 SAMVIRKE

#01 2018

FAG PLANTEKULTUR

Fangvekster i vinden

En frøkatalog kan være en unik biologisk verktøykasse der hver plante bidrar med ulike jordforbedrende egenskaper. Nå arbeider vi i Norsk Landbruksrådgiving med å sikre at denne verktøykassa skreddersys for norske forhold. Tekst: Else Villadsen og Maren Holthe, NLR Øst

tt smårutefelt i Årens og ett storskalafelt i Follo har gitt grunnlag for årets erfaringer. Etableringstidspunkt, spredemetoder og ulike arter ble prøvd ut.

Smårutefelt Frøene til 17 arter ble sådd ut for hånd 24. juli 2017 i ruter på 10 m2 hver i stående høsthveteåker. Såmengden var basert på anbefalte mengder i reinbestand. Det regnet i etterkant av såing slik at spireråmen burde være tilstede. Ved inspeksjon 17. august ble det registrert at frøene i alle rutene hadde spirt. Høsthveten ble treska 2. september. I oversikten over de sådde vekstene har artene som er uthevet (i tabellen) etablert seg bra. De flerårige vektene vokser saktere enn de ettårige – som forventet. De tre reddikartene etablerte seg greit. Daikonreddiken hadde en del sneglegnag etter spiring slik at den ble satt en del tilbake i starten. Radetzky var den som ga størst blader og lengst rot. Konturene av en kraftig rot syntes hos Daikonreddiken, som også blir kalt for Tillage Raddish på grunn av muligheten til å utvikle en lang og kraftig rot. Derimot skuffet rugen og sikorien stort. Det var puslete vekst på rugen, noe som er litt overraskende. Sikorien hadde knapt spirt og gjorde svært lite ut av seg. Potensialet til sikorien er stort, med rask vekst og kraftig rot. Muligens er det for kaldt å bli sådd så seint i sesongen og bør heller sås om våren/sommeren. Av kløverplantene var det bare blodkløveren som hadde etablert seg bra. Både kløveren og vikka hadde knoller på røttene og ved deling viste de en tydelig lyserosa farge som indikerer nitrogenfiksering. Bokhveten kom fort i gang etter tresking, men ble til brune pinner og døde den første natta gradestokken krøp ned mot 0 grader. Den vil ikke gjøre noe særlig ut av seg med så kort veksttid som ved såing i kornåker. Det vil kanskje fungere bedre ved såing tidligere på året etter for eksempel tidligpotet eller grønnsaker.

ROTLUKSUS: De nedmoldete frøene ga spinklere planter enn der hvor det var overflatespredt. Bildet er tatt 3. november 2017. (Foto: Else Villadsen).

SAMVIRKE

#01 2018

Storskala demonstrasjonsfelt 31. juli ble de første fangvekstfrøene spredd i en frodig rughveteåker i Follo. Tre ulike blandinger ble viftet ut med en gjødselspreder rett før regnværet kom. Blandingene ble spredd ut i 24 meters bredde og vi fulgte sprøytesporene ca. hundre meter per blanding. Demonstrasjonsrutene ble da liggende rett etter hverandre. 22. august var vi tilbake for å så de siste rutene med fangvekster. Denne gangen ble de sådd med en harv og

såaggregat i stubben etter treskingen dagen før. De samme blandingene ble sådd parallelt i kjøresporet ved siden av de overflatespredde rutene. Tre ulike blandinger som var tenkt å gi effekt på jordstruktur med dyp jordløsning, kjapt grønt dekke hvor det både ble produsert og samlet nitrogen eller litt av alt i en blanding som overvintrer (se tabell 2). Alle frø spirte i de overflatespredde rutene, men ikke alle blandingene var jevnt fordelt i hele spredebredden.

FFEKTIVT ROTAVTRYKK?: Oljereddik, Daikon og Radetzky etter 14 uker fra såing. (Foto: Maren Holthe).

Tabell 1: Ulike arter og sorter av fangvekster til bruk i Norge. De mest aktuelle artene er uthevet. Italiensk raigras, 2-årig

Westerwoldsk raigras, 1-årig

Havre

Rug

Bygg

Timotei

Hundegras

Sikori

Honningurt

Bokhvete

Oljereddik

Fôrreddik, Daikon

Fôrreddik

Blodkløver

Persekløver

Loddnevikke

Hvitkløver

Tabell 2: Blandingene i storskalafeltet. Rotluksus

Rask Nitrogen

Grønn Bro

Fôrreddik, Daikon

Havre

Italiensk raigras

Fôrert, Javlo

Loddnevikke

Blodkløver

Sikori

Alexandrinerkløver 2,6 kg/daa

Honningurt 15 kg/daa

3,8 kg/daa

Daikon og raigraset etablerte seg best i Rotluksusblandingen, både overflatespredd og nedmoldet. Belgvekstene var også tilstede, men i begrenset omfang. Rask nitrogenblanding var godt fordelt i hele spredebredden, i tillegg til at disse rutene kom desidert kjappest i gang med begge metoder. Blodkløveren var imidlertid ikke å finne igjen nedmoldet. Grønn bro lot seg hovedsakelig ikke overflatespres mer enn 11 meters bredde. Derfor ble såmengden fordelt på et mindre areal enn beregnet, og denne ruta hadde derfor mange, men spinkle planter. Med ett unntak var alle artene likevel å se i rutene. Sikorien hadde etablert noen små planter i den overflatespredde ruten, men var ikke å se i nedmoldingen. Generelt bærer rutene med nedmoldet frø preg av kjølige og våte vekstforhold etter etablering. Mer av (nesten) alt og tidlig etablering Generelt for begge feltene kunne vi se at såmengdene kunne vært økt mer da det flere steder var litt lavere plantetetthet enn ønsket. Enkelte vekster var til stede, men ikke så mye som vi gjerne skulle sett. Her er det behov for å bygge opp mer kunnskap når det kommer til å bruke disse artene hos oss da vi ønsker å bruke dem. Det samme gjelder blandingsforhold og artssammensetninger. Vi erfarte at plantene utviklet seg ulikt gjennom høsten og i blandingene utfylte artene hverandre. Dette er en av verdiene i å kunne bruke flere verktøy i en blanding. I fjor så det ut som overflatespredning ga best vekst, fordi plantene fikk begynt veksten mens det fortsatt var gode temperaturer. Med en varmere høst ville kanskje ikke forskjellene mellom etableringsmetodene vært like store. En bør alltid tilstrebe å få etablert fangvekstene tidlig nok, likevel lurer vi fortsatt på når hvor tidlig er for seint?

SAMVIRKE

#01 2018

FORMEL Ammeku Konsentrat

Fordi mor fortjener det beste!  Sikrer god dekning av vitaminer og mineraler  Dekker proteinbehovet kombinert med fiberrikt grovfôr/halm  Enkel innefôring gjennom hele vinteren og rundt kalving

Med organisk Selen

Har du spørsmål om kraftfôr og fôring, ta kontakt med din lokale fagkonsulent. Felleskjøpet er størst på fôr i Norge! www.felleskjopet.no

FORMEL Ammeku_konsentrat_190x135_FK_2018.indd 1

18.12.2017 09:19:57

LaktStart

Tilskuddsfôr til melkeku Nettovekt 10 kg

Pluss LaktStart

Energidrikk til kyr etter kalving • «Kick-start» på laktasjonen • Gjenoppretter væskebalansen • Tilfører rask fordøyelig energi, mineraler og vitaminer • Stimulerer appetitt og drikkelyst Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#01 2018

BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT Skysskjerre med store hjul, eller trille, begge for hest. Tlf. 917 33 094 (Oppland)

Deler til Allgaier traktor, -53 mod., type 110 A. Ønsker spesielt framhjul. Tlf. 412 22 785 (Nordland)

Gejs Midi og HMV vanningsvogn/ delevogn og traktordekk. Traktordekk: 16.9 x 30 og dekk/felg 18.4 x 38 og 23.1 x R26 til gyllevogn. Også interessert i byggegjerde/ sperregjerde, høyde ca. 1,7 m og rørgjengesnitt 2”. Tlf. 907 42 461

TIL SALGS Tømmerklo for traktor, m/Trima feste. Tilhengerbremseventilsett, passer JD-1640/2040, m/SG2-hytte. Tlf. 906 25 570 (Valdres)

Hjul, 16,9-30 til John Deere. Volvo DT60 motor, også defekt. AEBI slåmaskin, også defekt. Transportere også av interesse. Tlf. 924 90 745

Følg oss på Facebook!

Westbjørn 2450 MK 3, 2008 mod., m/hydr. klaff og kantving, bra stand, kr 34 000,- + mva. Strøkasse Westbjørn SL 14, 2009-mod., bra stand, kr 12 000,- + mva. Tlf. 959 49 125 el. e-post: hansblikom@gmail.com

Skann QR-koden her.

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKTMARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke driver o rganisert omsetning av maskiner og r edskap. Ved stor pågang av a nnonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

– Optim

– Optimist for 2018

Grøfting gir fordeler

Med dedikerte ansatte og verdifull støtte fra utvalget av tillitsvalgte er I-meksjef Vegard Braate optimistisk for 2018. side 14

Rådgiver Eivind Bergseth i Norsk Landbruksrådgiving mener mange vil ha god effekt av å oppgradere grøftesystemet på egen eiendom. side 22

ist for 201

8 Med dedi kerte ansa fra utvalget tte og verd Vegard Braa av tillitsvalgte er ifull støtte I-meksje te optim side 14 f istisk for 2018.

Samvirke #01 Samvirk # e 01 113. ÅRGANG

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise med kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

ANG

Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser, kombipresse og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF) fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter maskiner over hele landet. Mobil: 968 10 381 eller e-post: tomek766@vp.pl

SLIPING AV KNIVER

113. ÅRG

KJØPER MASKINER OG REDSKAP

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Grøfting gir for

deler Rådgiver Eivind Berg Landbruk seth i Nors sråd k ha god effek giving mener mange t av å oppg systeme radere grøf vil t på egen teside 22 eiendom .

Måler avl mens de ing og kvalite t kjører

Lars Erik Megarde n og Jan Oppdal, måle Erik Glåm Januar graset men r mengde og kvalitet en, s de høst «tuten» er. Det gjør på på de med side 36 John Deere 840 0 finsnitter.

2018

Vel møtt til kretsmøter – Kretsmøtene er en viktig arena for å skape Januar 201 og medlemmene, sier dialog mellom Felleskjøpet

styreleder Anne J. Skuterud, her sammen med Vel m øtt til Gjermund Ruud Skjeseth (t.v.) og Lars Bryhni. kretsm – Kr dialog etsmøtene øter er en mello styreled m Felleskjøp viktig arena er for et 8

side 6

og me å Gjermun Anne J. Sk dlemm skape uterud d Ruud en Skjeseth , her samm e, sier en me (t.v.) og d Lars Br yhni. side 6

NESTE SAMVIRKE KOMMER 9. FEBRUAR 2018

SAMVIRKE

#01 2018

TELEFONOVERSIKT FELLESKJØPET

Felleskjøpet Agri – tlf. 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 22 86 10 00 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

SALGSKONSULENTER I-MEK Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf. 907 60 436 (Nittedal, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Gjøvik til Mjøsbrua, Gran, Jevnaker, Lunner, Vestre og Østre Toten) – storfe Thomas Lundeby tlf. 971 93 747 (Østfold, Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Fet, Oslo, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Rælingen, Ski, Vestby, Nes, Skedsmo, Sørum, Nesodden, Ås, Eidskog, Kongsvinger og Sør-Odal) – storfe Leif Erik Haugli tlf. 975 86 701 (Elverum, Grue, Hamar, Løten, Nord-Odal, Ringsaker, Stange, Våler, Åmot, Åsnes, Gjøvik – Biri) – storfe Stig Nordli tlf. 915 19 038 (Gausdal, Lillehammer, Ringebu, Nord- og Sør-Fron, Øyer og Biri til Mjøsbrua) – storfe/mjølk Thomas Frakmo Tveråen tlf. 915 51 539 (Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Holtålen og Røros) – storfe/mjølk Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Akershus, Hedmark og Oppland) – svin May Helen Gryte tlf. 952 43 168 (Telemark, Vestfold, Østfold og Buskerud) – svin Alf Kristian Movik tlf. 954 05 547 (Asker, Bærum, Follo, Vestfold, Buskerud, Oppland og Telemark) – korn Jürgen Høie tlf. 900 27 920 (Østfold) – korn Erik Hoel tlf. 901 29 061 (Hedmark og Akershus – (ikke Follo, Asker, Bærum)) – korn Torgeir Jorde tlf. 995 35 699 (Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Ål, Etnedal, Nord- og Sør-Aurdal, Nordre og Søndre Land, Vang, Vestre og Øystre Slidre) – storfe Øystein Lian tlf. 476 69 004 (Telemark, Vestfold, Lier, Hurum, Kongsberg, Røyken, Drammen, Flesberg, Hole, Krødsherad, Modum, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Sigdal, Nedre og Øvre Eiker) – storfe/mjølk Bjørn Steineide tlf. 905 03 381 (Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Sel, Skjåk og Vågå) – storfe/mjølk Lina Bringsli tlf. 926 08 921 (Hele Østlandet) – fjørfe Erik Blakstad Haave tlf. 994 84 343 (Hele Østlandet) – småfe Vestlandet: Birger Morten Veland tlf. 974 61 271 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad – nord, Lindås, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss, Aurland, Gulen og Øygarden) – storfe Ivar Soltveit tlf. 941 63 234 (hele Vestlandet) – småfe Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal – Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Molde, Smøla, Sunndal, Tingvoll, Rindal og Surnadal) – svin Asbjørn Fretland tlf. 971 78 934 (Gloppen, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal, Aurland, Balestrand og Stryn) – storfe Vidar Haugland tlf. 416 41 501 (Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Eid, Hornindal, Selje, Vågsøy og Panoramavegen/Stryn) – storfe og hele Vestlandet på geit Roger Solheim tlf. 958 90 331 (Bremanger, Flora, Førde, Gaular, Naustdal, Masfjorden, Askvoll, Fjaler, Gulen, Hyllestad, Høyanger nord, Høyanger sør, Solund og Jølster sør/fra Skei og sørover) – storfe Lars Markus Svensson tlf. 951 56 516 (Giske, Haram, Skodje, Sula, Ørskog, Ålesund, Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes og Sunndal) – storfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Molde, Smøla, Sunndal, Tingvoll, Rindal og Surnadal) – svin Eivind Solstad tlf. 920 90 623 (Aukra, Fræna, Eide, Averøy, Kristiansund, Tingvoll, Aure, Halsa og Smøla) – storfe Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Rindal og Surnadal) – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Rindal og Surnadal) – fjørfe/korn Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (Rindal og Surnadal) – småfe/hest Lina Bringsli tlf. 926 08 921 (Hele Vestlandet – Rindal og Surnadal) – fjørfe Sør- og Nord-Trøndelag: Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) – storfe, kjøttfe Hans Otto Stjern tlf. 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Osen og Leksvik) – storfe, kjøttfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Rindal og Surnadal) – fjørfe/korn Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (Rindal og Surnadal) – småfe/hest Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) – storfe Tormod N. Vagnild tlf. 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Trondheim og Malvik) – storfe Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (begge fylkene) – småfe/hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (begge fylkene) – fjørfe/korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (begge fylkene) – svin Sten Ketil Kjelås tlf. 908 36 381 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy og Mosvik) – storfe Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Nærøy, Vikna og Leka) – storfe Knut Jostein Brenne tlf. 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) – storfe Vidar Espenes tlf. 913 73 360 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Høylandet, Fosnes og Flatanger) – storfe

SAMVIRKE

#01 2018

Kredittavdeling – Tast 3 og 5 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00 Servicetelefon reservedeler – Tast 3 og 2 Åpen 24-7 Vakttelefon I-mek teknisk, telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lør-, søn- og helligdager kl. 07.00–21.00)

Nordland/Troms: Kjetil Aslaksen tlf. 909 76 831 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) – storfe, småfe og hest Ronny Otto Sørensen tlf. 400 48 219 (Tjeldsund, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Harstad, Skånland, Lavangen og Bjarkøy) – storfe, småfe og hest Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) – storfe, småfe og hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (begge fylker) – fjørfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (begge fylker) – svin Torfinn Bang tlf. 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard) – storfe, småfe og hest Finnmark: Johan Muotkajervi tlf. 995 86 761 (hele fylket) – storfe, småfe og hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (hele fylket) – svin FAGKONSULENTER KRAFTFÔR/PLANTEKULTUR Østfold/Akershus: Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren tlf. 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Tonje Marie Storlien tlf. 915 68 396 – kraftfôr drøv Therese Larsen Kirkeby tlf. 480 67 479 – kraftfôr svin Bjørn E. Engebretsen tlf. 992 05 593 – plantekultur/biogjødsel Hedmark: Oskar Hjermstad tlf. 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf. 902 92 672 – permisjon til august/september 2018 Jostein Mikael Hårstad tlf. 905 15 012 – (Eidskog, Elverum, Engerdal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Sør-Odal, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Trysil, Våler, Åmot, Våler, Åmot og Gjøvik) – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf. 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf. 414 31 556 – kraftfôr svin Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr kalkun Bjørnar Vasaasen tlf. 959 26 252 – plantekultur Oppland (minus Hadeland): Elisabeth Røragen tlf. 911 72 126 (Skjåk, Vågå og Lom) – drøv (Sel, Dovre og Lesja) – småfe Ivar Steine tlf. 913 53 938 – kraftfôr svin og fjørfe Øystein Slåen tlf. 959 01 536 (Fron, Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringebu) – drøv Chatrine Johansen tlf. 976 68 364 (Østre og Vestre Toten, Søndre og Nordre Land og Etnedal) – drøv John Ove Hoel tlf. 482 80 537 – plantekultur/korn Guro Lajord tlf. 950 00 553 (Valdres m/omegn) – kraftfôr Buskerud, Vestfold, Telemark og Hadeland: Trygve Bjørge tlf. 958 10 093 (Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf. 957 87 383 (Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Eirin Trintrud tlf. 958 86 629 (Hallingdal og Numedal) – kraftfôr Åse Marte Langrud tlf. 992 41 103 – fjørfe/svin Nina Irene Horgen tlf. 995 94 346 (alle fylkene) – svin Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal: Brynjulf Måkestad tlf. 917 15 314 (Bergen) – kraftfôr og plantekultur Helge Gullbrå tlf. 481 25 764 (Vaksdal, Lindås, Radøy, Masfjorden, Feidje, Gulen og Meland) – drøv og plantekultur Jenny Wright Johnsen tlf. 900 68 187 (Voss, Granvin, Ulvik, Vik i Sogn, Balestrand, Sogndal, Luster, Aurland og Lærdal) – drøv og plantekultur Britt Lilly Hylland permisjon til mai 2018 Grim Erik Gillestad tlf. 906 34 501 (Skei, Førde) – kraftfôr og plantekultur Eilev O. Rønnekleiv tlf. 952 85 086 – kraftfôr fjørfe Bastian Weiberg-Aurdal tlf. 952 01 391 (Ålesund, Vestnes og Rauma) – drøv og plantekultur Harald I. Dalsbø tlf. 900 22 941 (Hele Vestlandet) – kraftfôr, svin/fjør Åshild Tiller tlf. 452 27 840 (Molde, Eide, Fræna, Averøy, Aukra, Midsund, Nesset, Tingvoll, Gjemnes og Kristiansund) – kraftfôr og plantekultur Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Aure, Halsa og Smøla) – kraftfôr og plantekultur

Jon Rune Mork tlf. 907 33 667 (Stryn, Hornindal, Norddal, Stordal, Ørsta og Volda) – drøv og plantekultur Ingunn Løvsletten tlf. 922 46 402 (Sunndal) – fagrådgiver drøv og plantekultur Innherred: Guri Kristina Johansen tlf. 971 97 410 Lierne, Verran, Snåsa og postnr. 7656 (Verdal) – drøv (Lierne, Verran, Snåsa, Steinkjer, Inderøy og Verdal) – plantekultur Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Linda N. Antonsen tlf. 906 35 677 (Inderøy, Mosvik og Steinkjer) – drøv Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Mona-Lisa Hyllmark tlf. 988 42 178 (Levanger, Frosta og Verdal unntatt postnr. 7656) – drøv (Levanger og Frosta) – plantekultur Eivind Vågø tlf. 920 55 949 (Nord-Trøndelag og Nordland) Kine Berntsen Letnes tlf. 950 68 067 – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf. 913 76 663 (Osen i Sør-Trøndelag, Namdalseid, Namsos, Flatanger, Overhalla, Fosnes, Grong, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik) – drøv og plantekultur Tone Aune Sandnes tlf. 992 39 080 (Vikna, Nærøy, Leka og Bindal) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Helgeland: Heidi Alise Aakvik tlf. 917 37 477 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna og Mindland) – drøv og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf. 412 42 920 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Hattfjelldal, Grane, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Eivind Vågø tlf. 920 55 949 (Nord-Trøndelag og Nordland) Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf. 977 78 263 (Meråker, Stjørdal, Klæbu, Malvik, Melhus, Selbu, Skaun, Trondheim og Tydal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf. 922 46 402 (Oppdal og Rennebu) – fagrådgiver drøv og plantekultur Roar Hermstad tlf. 977 78 264 (Leksvik, Rissa, Roan og Åfjord) – kraftfôr/plantekultur Randi Loeng tlf. 918 09 685 (Holtålen, Røros og Midtre Gauldal) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf. 977 78 261 (Agdenes, Bjugn, Frøya, Hitra, Snillfjord og Ørland) – kraftfôr, svin og plantekultur Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Leksvik, Rissa, Roan, Åfjord og Rindal) – kraftfôr og plantekultur Tomas Amdahl tlf. 476 83 008 – fjørfe Anne Line Dørum tlf. 934 92 479 – fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Kamilla Hansen Hauan tlf. 909 64 504 (Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen, Tysfjord, Beiarn, Vestvågøy og Flakstad) – kraftfôr og plantekultur Kurt Johansen tlf. 958 24 021 (Vågan, Lødingen, Hadsel, Sortland, Øksnes, Bø i Vesterålen, Ballangen, Narvik, Evenes, Tjeldsund, Andøy, Kvæfjord, Harstad, Ibestad, Skånland, Gratangen og Lavangen) – kraftfôr og plantekultur Frida Finsås Wika tlf. 950 71 926 (Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Karlsøy, Lenvik, Lyngen, Målselv, Salangen, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa) – kraftfôr og plantekultur Aina Ringbu tlf. 977 43 237 (Finnmark og Kvænangen i Troms) – kraftfôr og plantekultur SALGSKONSULENTER MASKIN/REDSKAP Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf. 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Joakim Bro tlf. 907 51 899 (Moss, Skiptvet, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Per Steen tlf. 950 69 200 (Asker) Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Fet, Sørum, Hurdal, Nannestad, Bærum, Gjerdrum, Nittedal, Rælingen, Lørenskog, Oslo og Skedsmo) Tom Vidar Hoel tlf. 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Ullensaker, Bærum, Gjerdrum, Nittedal, Rælingen, Lørenskog, Oslo og Skedsmo) Johannes Bye tlf. 906 84 742 (Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Marker og Aurskog-Høland) Erik Voldberg Håkenby tlf. 916 05 160 (Rakkestad, Aremark, Halden og Rygge)) Hedmark: Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Sør- og Nord-Odal) Kim Mangerud tlf. 911 48 649 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf. 900 66 817 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf. 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal) Rolf Cato Bjørvik tlf. 915 83 178 (Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler) Torkild Brenden tlf. 908 83 186 (Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal og Rendalen) Oppland: Kjetil Steineide tlf. 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf. 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf. 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Oddgeir Larsson tlf. 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Egil Odenrud tlf. 917 74 900 (Østre og Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker) Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf. 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner, Ådalen og Jevnaker) Ole Kolbjørn Brenn tlf. 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal)

Per Steen tlf. 950 69 200 (Hurum, Røyken, Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor Erik Kolbræk tlf. 950 52 851 (Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg og Øvre Eiker) Øivind Hynne tlf. 908 75 375 (Sandefjord, Larvik, Andebu og Lardal) Per Aas tlf. 900 19 151 (Holmestrand, Stokke, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Jørgen Verpe tlf. 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Bjørn Steinar Bottegaard tlf. 975 01 103 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Dag Førde tlf. 909 60 355 – inneselger avd. Skei Arild Klakegg tlf. 909 60 356 (Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger nord, Jølster og Fjærland) Inge Ygre tlf. 952 85 087 (Aurland, Granvin, Ulvik, Vik og Voss) Jan Nesse tlf. 951 29 386 (Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Radøy, Solund, Sund og Øygarden) – slutter 31.01.18 Tommy Kalhagen tlf. 941 82 032 (Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Årdal, og Sogndal kommune ÷ Fjærland) Olav Gullbrå tlf. 900 15 327 (Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad nord, Modalen, Os, Samnanger, Tysnes og Vaksdal) – slutter 31.01.18 Geir Vegard Brenne tlf. 476 47 877 (Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Radøy, Solund, Sund, Øygarden, Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad nord, Modalen, Os, Samnanger, Tysnes og Vaksdal) Svein Hjelle tlf. 909 60 352 (Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Naustdal og Stryn) Tore Gjelsten tlf. 952 46 004 (Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund) Øystein Espelund tlf. 915 99 231 (Herøy, Hornindal, Sande, Selje, Stranda, Vanylven, Volda, Vågsøy og Ørsta) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – VAPI, traktor og redskap Hans Olav Ugelstad tlf. 915 10 543 – traktor og redskap (Sandøy, Midsund, Aukra, Fræna, Rauma, Eide, Molde og Nesset) Tommy Bøe tlf. 918 21 300 – traktor og redskap Midt-Norge: Lars Stokke tlf. 926 85 399 (Trondheim, Melhus, Klæbu og Skaun) Geir Salberg tlf. 957 90 834 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord) Dag Gøran Kopreitgrind tlf. 974 87 501 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord og Leksvik) Egil Morken tlf. 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Ole Jan Moslet tlf. 917 47 662 (Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Lars Petter Husby tlf. 900 87 969 (Levanger, Frosta) Marius Østerås tlf. 992 44 095 (Verdal, Røra mot Straumen) Odd Harald Grongstad tlf. 951 43 128 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Petter Aasum tlf. 980 94 980 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Aslak Weglo tlf. 934 44 004 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Per Arne Flasnes tlf. 992 94 979 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Nordland, Troms, Finnmark: Asbjørn Stein tlf. 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana) Bjørn Ulvang tlf. 902 63 786 (Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna) Frank Nyrud tlf. 951 99 245 (Utskarpen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen, Sørfold og Tysfjord, Værøy og Røst) Jøran Dahl-Johansen tlf. 476 45 138 (Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Moskenes, Hadsel, Sortland, Øksnes, Lødingen, Bø i Nordland, Flakstad, Hadsel, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Narvik, Ballangen, Sortland, Øksnes, Andøy, Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Lavangen, Salangen, Bardu og Gratangen) Frank Vidar Brandser tlf. 993 51 911 (Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Salangen, Bardu, Narvik, Ballangen, Gratangen, Evenes, Ibestad, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord) Jim-Hugo Arild tlf. 902 38 319 (Målselv, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø) SALGSKONSULENTER PARK OG ANLEGG Carl Fredrik Skara tlf. 911 64 886 (hele landet) – Storkunder, entreprenører, offentlige anbud Nils Flaaseth tlf. 404 19 192 – kommuner, offentlige anbud (hele landet), Idrett, entreprenører (Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland) Kenneth Strand tlf. 404 37 764 – park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere (Oslo/Akershus) Morten Bunes tlf. 404 42 819 – golf (hele landet) Ove Almås tlf. 901 94 840 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Nord- og Sør-Trøndelag) Marius Mærk tlf. 454 23 162 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Nord- og Sør-Trøndelag) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Espen Bergmann tlf. 464 17 909 – spesialgjødsel, frø, plantevern, sand (hele landet) Magnus Myhrene tlf. 452 90 282 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, vaktmestere (Vestfold, Buskerud og Telemark) Truls Dahlen tlf. 415 81 321 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, vaktmestere (Hedmark og Oppland) Geir Ove Hafstad tlf. 473 56 547 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, vaktmestere (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Kristine Koller tlf. 926 33 524 – (Oslo og Akershus) SAMVIRKE

#01 2018

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

! i p V ! 2 t p r e u o h f K y f 3 N ø n s FORMAT Slaktegrissortiment

t s e B t! pesialS ris! i tes Ga p

Vårt slaktegrissortiment er nå nytt og forbedret. En tredeling av sortimentet gjør det nå enda enklere å skreddersy et fôringsopplegg til din besetning.

t s a F pris! lav

FORMAT Stjerne – for de med lavt fôrforbruk FORMAT Vekst – gir gode produksjonsresultater FORMAT Flex – for de som ønsker høyt energiinnhold Har du spørsmål om kraftfôr og fôring, ta kontakt med din lokale fagkonsulent.

t e s n e r g e B ntall! a

n a k i V r! fò

Vårt fag på ditt lag - hver dag! Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Slaktegrissortiment_190x220.indd 1

! g l ersa

Lag

12.12.2017 13:29:49