Samvirke 1 2019

Stolt over å få med Felleskjøpet

114. ÅRGANG

– Jeg er stolt over at Felleskjøpet blir medlem i NHO Mat og Drikke, sier adm. direktør i NHO, Ole Erik Almlid. side 18

Vinterens konge Tokvam er markedsledende på snøryddings­ utstyr. Kundene sier samarbeidet mellom Felleskjøpet og Tokvam og oppfølging av dem som kunder er essensielt for deres arbeidshverdag. side 22

Planlegg fôring og tilskuddsfôr før lamming Bjørn Halvor Granrud har god erfaring med å fokusere på fôring og bruk av tilskudds­ fôr. Han deler gjerne sine erfaringer med ­Samvirkes lesere. side 36

Samvirke

#01

januar/februar 2019

Styret klar for kretsløpet...

MØT OSS PÅ KRETSMØTE: Styret i Felleskjøpet Agri reiser snart for å møte nettopp deg på kretsmøter. Fra venstre: Anne J. Skuterud, styreleder, John Arne Ulvan, konsernsjef, Harald A. Lein, styrets nestleder, Arne Elias Østerås, Elisabeth Holand, årsmøtets ordfører, Wenche Ytterli, Sveinung Halbjørhus, Eli Blakstad og Karl-Oskar Fosshaug.

...møt dem på ditt kretsmøte

KRETSMØTER 2019

Det store kretsløpet Blakstad

Østerås

Fosshaug

Fosshaug

Lein

Ytterli

Skuterud

Østerås

Østerås

Halbjørhus

Ytterli Holand

Skuterud

Blakstad Halbjørhus

Skuterud

Blakstad

I Felleskjøpets medlemsdemokrati er den direkte k­ ontakten mellom medlemmene og s­ tyret på kretsmøtene helt ­sentralt. I løpet av fem hektiske uker får samtlige 113 k­ retser besøk av styret, og noen steder også konsernledelsen. S ­ ­tyremedlemmene viser ofte til at møtet med medlemmene er det mest givende ved vervet. Foruten flyreisene, tilbake­legger styre­ medlemmene til sammen rundt 11 000 kilometer i Felleskjøpets store kretsløp.

Lein

Østerås

Holand

Blakstad

Ytterli

Fosshaug

Hvem kommer til ditt fylke?

På disse tre kartene ser du hvilke styremedlemmer som kommer til ditt fylke.

Vår vanlige kretsmøteoversikt finner du på sidene 10-11. Invitasjoner til kretsmøte er vedlagt dette nummeret av Samvirke. Der ser du hvilket styremedlem som møter i din krets.

Lein

Halbjørhus

Holand

Ytterli

Fosshaug

KRETSMØTER

Kretsmøtene fokuserer på lønnsomhet – Årets kretsmøter vil i hovedsak handle om hvordan vi skal innrette Felleskjøpet som en s­ olid aktør som kan bidra enda sterkere til b ­ ondens lønnsomhet. Det er en krevende oppgave, der vi trenger innspill fra og ­dialog med eierne, sier styreleder Anne J. ­Skuterud.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

KREVENDE, MEN VIKTIG: – Årets kretsmøter vil i hovedsak handle om hvordan vi skal innrette ­Felleskjøpet som en solid aktør som kan bidra enda sterkere til ­bondens lønnsomhet, sier styreleder Anne J. Skuterud.

6

SAMVIRKE

#01 2019

«Det er viktig å få fram at samvirke fungerer, at styret og ledelsen lytter til innspill som kommer, og at vi ønsker engasjement.»

S

kuterud og de andre styre­ medlemmene er i ferd med å pakke kofferten og finpusse informasjonen om ­Felleskjøpets drift i 2018 og selskapets planer framover, som de skal legge fram på årets kretsmøter. Og budskapet er gjenkjennelig: Felleskjøpets viktigste oppgave er bondenytte.

– Det virker kanskje «kjedelig» at vi til stadighet gjentar dette budskapet.

Men bondenytte er ledestjernen for all vår virksomhet og bondenytte-­ tenkningen er svært godt mottatt blant ­medlemmene. Jeg føler vi har lykkes med dette, men vi kan ikke hvile på laur­ bærene. Verden forandrer seg raskt og forutsetningene for å skape lønnsomhet i driften er annerledes nå enn for bare kort tid siden. Det opplever vi i Felleskjøpet, og det opplever bonden i sin hverdag, sier Skuterud.

Bondeløftet fase 2 Dette er også bakgrunnen for ­Bondeløftet fase 2, en oppdatering og «spissing» av andre fase i konsernets strategi fram mot 2020, som vil bli ­behørig presentert på kretsmøtene.

– Vi ser behov for å gjøre store ­investeringer på en rekke områder, blant annet på industrisiden, innenfor digitalisering og i butikkvirksomheten, for å kunne møte kravene i framtida. Vi har flere planer enn vi klarer å realisere.

Derfor må vi bedre lønnsomheten.

Felleskjøpet er heldigvis i en sterk og god posisjon, men det er viktig å ta grep og foreta nødvendige endringer når vi har god handlefrihet. Her er det sikkert mye medlemmene har meninger om som vi forventer kommer tydelig fram på kretsmøtene, sier Skuterud.

Et mål i Bondeløfte fase 2 er å forbedre

konsernets årlige resultat med 500 ­millioner kroner fra 2017 til 2020.

Følger opp innspill Som vanlig blir det gjennomgang av drift og resultater fra siste år, både på konsern­nivå og ved de lokale ­avdelingene.

– I 2018 gjennomførte vi flere tiltak og fattet vedtak som er resultater av inn­ spill fra og dialog med eierne. Bondens pris, som ble introdusert på slutten av fjoråret, er svar på ønske om bedre medlemsbetingelser som ble framført som et humoristisk «spark», men like­ vel med alvor, fra tillitsvalgte i Østfold på årsmøtet i 2017. Tilsvarende landet vi i fjor oppgradering og utbygging av kraftfôrproduksjonen i Midt-Norge, der de tillitsvalgte har vært involvert. Det er viktig å få fram at samvirke fungerer, at styret og ledelsen lytter til innspill som kommer, og at vi ønsker engasjement, sier Skuterud.

Medlemsdemokrati – Derfor er det så viktig at ­medlemmene deltar på kretsmøtene, fortsetter ­Skuterud, som lover at det skal bli tid til diskusjon.

og mer interessant. Vi ønsker at de tillitsvalgte skal ha en mer sentral plass mellom årsmøtene, blant annet i forhold til medlemskontakten og virksom­ heten rundt avdelingene. Og de skal selvfølgelig fortsatt være bindeledd mot ledelsen og styret. Det er viktig å ha engasjerte og kompetente tillitsvalgte. Vi har «oppgradert» arbeidet til de lokale valgkomiteene og vi oppfordrer alle medlemmer til å delta aktivt for å velge inn gode kandidater.

Så møt opp på kretsmøtene, oppfordrer styrelederen.

«Vi ønsker at de tillitsvalgte skal ha en mer sentral plass mellom årsmøtene.»

– Vi ønsker naturlig nok å trekke fram temaer for diskusjonen som er viktig for Felleskjøpet framover, og ikke minst hvordan Felleskjøpet best kan bidra til bondenytte. Men det vil også være rom for andre ting og lokale saker, poeng­ terer hun.

Skuterud sier kretsmøtene er en svært viktig arena for styrets ønske om å ­videreutvikle medlemsdemokratiet.

– Vi har vært gjennom en prosess med tanke på å styrke medlemsdemokratiet og gjøre de tillitsvalgtes arbeid ­viktigere

SAMVIRKE

#01 2019

7

KRETSMØTER

Hvordan skal ditt Felleskjøp være?

Hvis du vil ha førstehånds informasjon om hva som skjer i Felleskjøpet, sentralt og ved din ­avdeling, har noe «på hjertet» og vil påvirke hvordan du mener ditt Felleskjøp bør være, da må du stille på kretsmøtet.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Oddrun Karlstad

F

ørst ut er medlemmene i Vestvågøy, Flagstad, ­Vågan, Moskenes og Austvågøy som samles til kretsmøte på ­Lofoten Turistsenter 19. februar. ­Deretter går det slag i slag over hele l­ andet inntil det hele rundes av med samlinger for flere kretser 20. mars i Hedmark, Sogn og ­Fjordane og Troms. Da har medlemmene i samtlige 113 ­kretser «fått sagt sitt». ­Tilbakemeldingene fra alle kretsmøtene oppsummeres av ­medlemsavdelingen i en rapport til styret som har en ­endelig behandling av dem i sitt møte i mai.

Tilbakemeldinger og innspill ­gjennomgås i forretningsområdene der de hører hjemme, og det tilstrebes å gi svar på spørsmål og innspill enten i selve kretsmøtet eller i ettertid i en form som er tilpasset temaene som tas opp.

DU KAN PÅVIRKE: – Alle som deltar på kretsmøter kan være med å påvirke hvordan ditt Felleskjøp skal være, sier regionsjef Medlem, Kristin Wibe.

«Det blir lynkurs med opplæring i praktisk bruk av appene Min Gård og Boka.»

8

SAMVIRKE

#01 2019

Årets kretsmøter blir en blanding av de vanlige kretsmøtesakene og ­orientering om saker som er særlig aktuelle for ­konsernet (se intervju med styreleder Anne J. Skuterud) og ved avdelingene.

Regionsjef Kristin Wibe, som har jobbet mye med opplegget og den praktiske gjennomføringen av kretsmøtene, understreker at kretsmøtene ikke bare er en orientering om drift og resultater i konsernet, men at det også er viktig å få medlemmenes synspunkter, ikke minst på hvordan de opplever aktiviteten og tjenestene ved sin avdeling.

Min gård og Boka I tillegg til de mer tradisjonelle krets­ møtesakene vil det i år blant annet bli en innføring i bruken av Min gård og Boka.

– Det blir «lynkurs» med opplæring i praktisk bruk av appene Min gård og Boka. Vi ser at det er behov for opp­ læring, for å hjelpe kundene til å gjøre våre digitale hjelpemidler til effektive verktøy. Ved avdelinger der det er kjørt kveldskurs har det vært bra oppslutning og gode tilbakemeldinger. Slike kurs vil det fortsatt bli mulighet for, men vi ser kretsmøtene som en fin anledning til en innføring i bruken. Vi ønsker jo mer bruk av Min gård og Boka både i mobilversjon og på nett, for å effektivisere arbeidet på gården og lette kommunikasjonen med Felleskjøpet. Dette er i seg selv en god grunn til å komme på kretsmøtene, sier Wibe.

Halve jorda rundt Demokrati og medlemsinnflytelse er ikke noe som kommer av seg selv. I Felles­kjøpet er det knesatt et p ­ rinsipp om at samtlige medlemmer skal ha mulighet til direkte kontakt med styret dersom de stiller på kretsmøtene. ­Styremedlemmene fordeler ­kretsmøtene mellom seg. De følges av ­regionsjefene i regionene de reiser rundt i, og i tillegg deltar tillitsvalgte og ansatte ved ­avdelingene.

De åtte eiervalgte styremedlemmene bruker til sammen 78 dager på selve

TID FOR KRETSMØTER: Det er snart tid for kretsmøter i Felleskjøpet. Medlemmer som har tanker om hvordan Felleskjøpet skal være må møte opp.

Bildet er fra et kretsmøte på Toten. (Foto: Håvard Simonsen).

Delta på kretsmøte og vær med i trekningen av gavekort til en verdi av kr 400.000,Vi trekker ut tre vinnere* blant alle som deltar.

Et gavekort på kr. 200.000,- og to på kr. 100.000,- hver.

Gavekortene gjelder kjøp av varer og tjenester hos Felleskjøpet Agri.

Til: Deg Fra: Felles k

jøpet

kretsmøtene. I tillegg går det mye tid til reising for å rekke rundt til alle kretsene.

Hvor lang tid som går med, varierer mye avhengig av hvor langt unna møtene er og hvor mange møter de skal rekke hver dag. Alt i alt går det med vesentlig mer tid enn de 78 dagene i «kretsmøteoppsettet».

Samvirke har også fått regionsjefene til å summere reisevirksomheten i forbindelse med kretsmøtene, og ­«kretsløpet» er litt av en maratonøvelse.

Oversikten viser at ­styremedlemmenes og regionsjefenes reising på kryss og tvers i «Felleskjøpet-riket» tilsvarer mer enn en halv runde rundt ­ekvator. ­Styremedlemmene tilbakelegger til ­sammen 10 800 kilometer, mens regionsjefene reiser 14 700 ­kilometer, totalt over 25 000 kilometer. Til ­sammenligning er lengden rundt ekvator 40 075 kilometer. I tillegg kommer fly­ reisene styremedlemmene må foreta fra sine hjemsteder til de ulike regionene.

– Et godt fungerende medlems­demokrati krever innsats og ressurser, men vi legger opp rutene så effektivt som mulig så vi ikke unngår mer reising enn nødvendig, sier regionsjef Kristin Wibe som samordner kretsmøte-aktiviteten i medlemsavdelingen.

3 HELDIGE VINNERE: Ved å møte på kretsmøte og skrive seg på deltakerliste kan tre personer vinne stor premie. Kr 200 000,- til en vinner og kr 100 000,- hver til to vinnere.

t! r o ek

Gav

Gavekort på 200 000 og 100 000 kroner * Vinnerne trekkes blant de som har skrevet seg opp på deltakerlistene på kretsmøtene. Det forutsettes at vinnerne er medlemmer/(tilleggsmedlemmer knyttet til driften av gården) av Felleskjøpet Agri.

Beskatning må påregnes dersom en vinner en av premiene.

Alle medlemmer som møter på kretsmøtene vil få med seg en matnyttig oppmerksomhet på veien hjem. Men tradisjonen tro, lager Felleskjøpet også i år litt ekstra spenning rundt oppmøtet. Alle registrerte frammøtte deltar i trekningen av tre store gavekort – ett på 200 000 kroner og to på 100 000 kroner.

– Gavekortene kan benyttes til hva som helst av Felleskjøpets produkter og tjenester ut fra hva vinnerne har behov for, forteller regionsjef Kristin Wibe, som har et hovedansvar for gjennomføringen av årets kretsmøter.

– Vi har valgt gavekort som årets gevinst rett og slett fordi det kan brukes av absolutt alle Felleskjøpets medlemmer til noe de trenger. Du står fritt til å bruke gevinsten som hel- eller delbetaling til kraftfôr, maskiner, fjøsbygging eller hva du måtte ønske, sier Wibe.

SAMVIRKE

#01 2019

9

KRETSMØTER

Kretsmøter i Felleskjøpet Årets kretsmøter starter 19. februar og avsluttes 20. mars.

Til alle medlemmer ligger i­nvitasjon vedlagt dette nummeret av S ­ amvirke.

I tillegg vil det bli sendt sms med påminnelse om møtet.

Felleskjøpet ønsker velkommen til årets kretsmøter. ØSTFOLD

BUSKERUD

Dato

Krets

Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

27. februar

Halden og Aremark

Fredriksten hotell

18.00

20. februar

Gol, Nes, Hemsedal og Flå

Felleskjøpet Gol

11.00

28. februar

Rakkestad og Degernes

Bye-kroa

11.00

20. februar

Hol og Ål

Sundre Gjestestugu

18.00

28. februar

Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss og Våler

Quality Hotell & Resort Sarpsborg

18.00

21. februar

Ringerike, Hole og Krødsherad

Klekken Hotell

11.00

21. februar

Modum og Sigdal

Rosthaug v.g. skole

18.00

11. mars

Nore, Uvdal, Rollag og Veggli

Veggli Vertshus

18.00

5. mars

Hobøl, Spydeberg, Enebakk og Skiptvet

Fjellheim, Spydeberg

18.00

6. mars

Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Rømskog

Bamsrudlåven, Mysen

18.00

AKERSHUS

12. mars

Kongsberg og Flesberg

Felleskjøpet Kongsberg

18.00

13. mars

Øvre Eiker og Nedre Eiker

Fosseholm Herregård

11.00

13. mars

Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker og Bærum

Haugstad i Lier

18.00

Gran, Lunner og Jevnaker

Thorbjørnrud Hotel

18.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

25. februar

Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu og Stokke

Grand Hotel, Åsgårdstrand

11.00

25. februar

Re, Horten, Holmestrand og Hof

Grand Hotel, Åsgårdstrand

18.00

26. februar

Sandefjord, Larvik og Lardal

Erik Mathisen (Furu egg)

18.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

11. mars

Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome (til Ulefoss), Kragerø og Drangedal

Thon Høyer Hotell, Skien

18.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

4. mars

Follo (Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski og Oppegård)

Folkvang selskapslokale, Frogn

18.00

14. mars

18. mars

Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oslo og Aurskog-Høland

Felleskjøpet Kløfta

18.00

VESTFOLD

19. mars

Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll og Hurdal

Felleskjøpet Kløfta

18.00

HEDMARK Dato

Krets

Sted

Kl.

26. februar

Vang, Hamar, Løten og Stange

Herredsvang, Romedal

19.00

11. mars

Ringsaker unntatt Brøttum

Wood Hotell, Mjøstårnet, Brumunddal

19.00

13. mars

Åsnes, Våler og Grue

Heia Hotell, Våler

19.00

14. mars

Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog og Kongsvinger

Bøndernes Hus, Eidskog

18.00

19. mars

Folldal, Alvdal og Tynset

Frichs, Alvdal

12.00

19. mars

Os og Tolga

Hummelfjell (Røros Alpinsenter), Os

19.30

20. mars

Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal

Øiseth Hotell, Åkrestrømmen

12.00

20. mars

Elverum, Åmot og Trysil

Østerdalen Hotell, Hovdmoen

19.00

TELEMARK

12. mars

Bø, Sauherad og Nome (til Ulefoss)

Bø Hotell

11.00

12. mars

• Nissedal, Fyresdal, Seljord og Kviteseid • Vinje og Tokke

Morgedal Hotell

18.00

13. mars

Notodden, Hjartdal og Tinn

Tinnsjø Kro

18.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

5. mars

Tysnes, Kvinnherad og Fusa

Ungdomshuset Samhald, Hatlestrand

11.00

5. mars

Kvam

Thon Hotell Sandven, Norheimsund

20.00

HORDALAND

OPPLAND Dato

Krets

Sted

Kl.

20. februar

• Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre • Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og Etnedal

Scandic Fagernes Hotell

19.00

6. mars

Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin og Ulvik

Park Hotel, Voss

11.00

21. februar

Gjøvik unntatt Biristrand, Nordre Land og Søndre Land

Bjørnen, Odnes

19.30

6. mars

Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden og Samnanger

Felleskjøpet Kokstad

20.00

7. mars

Gulen, Masfjorden, Høyanger sør og Solund

Brekkestranda Fjordhotel

11.00

7. mars

Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland og Modalen

Felleskjøpet Haukås, Åsane

20.00

4. mars

Dovre og Lesja

Toftemo, Dovre

19.00

5. mars

Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron

Dale Gudbrandsgard, Fron

19.30

6. mars

• Lom og Skjåk • Sel og Vågå

Hummelfjell (Røros Alpinsenter), Os

19.30

7. mars

• Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer

Østerdalen Hotell, Hovdmoen

19.00

12. mars

Vestre Toten og Østre Toten

Gran Gård, Lena

18.30

10

SAMVIRKE

#01 2019

KRETSMØTER

SOGN OG FJORDANE

TRØNDELAG FORTS.

Dato

Krets

Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

20. februar

Askvoll

Askvoll Fjordhotell

20.00

12. mars

Fjaler, Hyllestad og Høyanger Nord

Hauglandsenteret, Flekke

11.00

Bakkalandet Hotell, Kolvereid

11.00

21. februar

Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt Lund

12. mars

19.00

Naustdal, Førde, Jølster og Gaular

Førde Hotell

20.00

Namdalseid, Flatanger, Osen og Bessaker i Roan kommune

Solhaug Grendehus

21. februar 13. mars

Stryn

Hotel Alexandra, Loen

11.00

18. mars

Hemne og Snillfjord

Hemne Hotell

11.00

13. mars

Bremanger (uten Svelgen), Vågsøy, Selje og Eid

Magnifikk Hotel, Nordfjordeid

20.00

18. mars

Orkdal, Meldal og Skaun unntatt Buvika

Bårdshaug Herregård

19.00

18. mars

Røros og Holtålen

Nyheim, Orvos

19.00

18. mars

Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal og Årdal

Lærdal Hotel, Lærdal

20.00

19. mars

Hitra og Frøya

Hotell Hjorten, Hitra

11.00

Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal og Årdal

Lyngmo Ungdomssenter, Hafslo

20.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

19. februar

Balestrand og Vik

Blix Hotel, Vik

11.00

Lofoten Turistsenter, Alstad

19.30

19. mars

Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes og Austvågøy

20. mars

Gloppen

Gloppen Hotel, Sandane

11.00

20. februar

Steigen, Hamarøy og Tysfjord

Dyping Grendehus, Steigen

11.00

20. mars

Svelgen og Flora

Quality Hotel, Florø

20.00

22. februar

Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg og Øksneshamn

Sortland Hotell

11.00

5. mars

Meløy, Gildeskål og Rødøy unntatt Øresvik

Ørnes Hotell

11.00

6. mars

Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Værøy og Røst

Fauske Hotell

11.00

NB! Se også møte i morgen på Lyngmo!

19. mars

NORDLAND

MØRE OG ROMSDAL Dato

Krets

Sted

Kl.

25. februar

Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram fastland, Harøy og Fjørtoft

Gunnabuda, Longva

11.00 12. mars

Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega

Kred, Brønnøysund

11.00

25. februar

Giske, Ålesund, Sula, Skodje og Ørskog

Felleskjøpet Ålesund

20.00

13. mars

Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy

HIAS, Sandnessjøen

11.30

26. februar

Nesset, Molde, Midsund, Sandøy og Aukra

Quality Hotel Alexandra, Molde

11.00

14. mars

Vefsn, Grane og Hattfjelldal

Trixie, Trofors

11.00

26. februar

Averøy, Fræna og Eide

Hustadvika Gjestegård

20.00

14. mars

Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy

Hotell Helma, Mo i Rana

19.30

Dato

Krets

Sted

Kl.

21. februar

• Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen • Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Gratangen og Lavangen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

1. mars

Tromsø, Karlsøy og Lyngen

Tindevangen Bygdehus, Svensby

11.30

27. februar

Rauma og Vestnes

Vestnes Fjordhotell

11.00

27. februar

Surnadal og Rindal

Thon Hotell Surnadal

11.00

27. februar

Sunndal og Tingvoll

Tingvollfjord Hotel

20.00

28. februar

Aure, Halsa og Smøla

Aura Gjestegård

11.00

TROMS

28. februar

Gjemnes og Kristiansund

Hjorten, Batnfjordsøra

20.00

11. mars

Sykkylven og Stranda

Stranda Hotel, Stranda

11.00

11. mars

Sande, Ulstein, Herøy og Hareid

Sunnmøre Folkehøgskule, Ulsteinvik

20.00

18. mars

Nordreisa, Kåfjord og Skjervøy

På Taket Kafe, Sørkjosen

19.30

12. mars

Norddal, Stordal, Geiranger og Liabygda

Valldal Fjordhotell, Valldal

11.00

18. mars

Balsfjord og Storfjord

Vollan Gjestestue, Nordkjosbotn

11.00

19. mars

Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg og Torsken

Finnsnes Hotel

11.00

20. mars

Salangen, Dyrøy og Bardu

Salangen Kulturhus, Lysthuset

11.00

12. mars

Hornindal og Sunnylven

Tronstad Grendahus

19.30

14. mars

Vanylven

Eidsåtun, Eidså

11.00

14. mars

Volda og Ørsta

Hotel Ivar Aasen, Ørsta

20.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

26. februar

Midtre Gauldal

Størens Bageri og Vegkro

11.00

27.-28. februar

Kvænangen, Alta, Kautokeino, Hasvik, Sørøysund, Loppa, Kvalsund og Hammerfest

Scandic Hotel, Karasjok

11.00

FINNMARK

TRØNDELAG

26. februar

Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu

Oppdalsporten

19.30

27. februar

Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik og Buvika

Skjetlein vgs.

19.00

27.-28. februar

Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Karasjok

Scandic Hotel, Karasjok

11.00

28. februar

Selbu og Tydal

Camp Eggen, Selbu

11.00

27.-28. februar

Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg

Scandic Hotel, Karasjok

11.00

28. februar

Stjørdal og Meråker

Quality Hotel, Stjørdal

19.00

4. mars

Levanger og Frosta

Nord Universitet, Røstad

19.00

5. mars

• Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy kommune • Høylandet, Overhalla og Grong

Scandic Rock City, Namsos

11.00

5. mars

• Verdal og Røra i Inderøy • Inderøy unntatt Røra

Øyna, Inderøy

19.00

7. mars

Åfjord og Roan

Fosen Fjordhotell

11.00

7. mars

Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran

Skaugdal Grendehus

19.30

8. mars

Agdenes, Ørland og Bjugn

Ørland Kysthotell

11.00

11. mars

Lierne, Røyrvik, Grong og Namsskogan

Liverten

11.00

11. mars

Steinkjer, Snåsa og Verran unntatt Verrabotn

Quality Grand Hotel

19.00

SAMVIRKE

#01 2019

11

+ =

DELARO PLUS PACK

• Kan benyttes i alle kornarter • God innebygget resistenstrategi • 3 ulike virkningsmekanismer gir bred effekt • Godt alternativ ved tidlig behandling i hvete • Viktig med forebyggende behandling mot rust

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

12

SAMVIRKE

#01 2019

www.cropscience.bayer.no

Samvirke Tydelige klimamål

#01 2019

i klimakampen. Folk vil gjøre sin innsats for miljøet, og i alle næringer jobbes det med klimavennlige løsninger. En ­situasjon vi også kjenner igjen fra Norge og landbruket.

Norges forpliktelser knyttet til ikke-­ kvotepliktig sektor, som både jordbruket og Felleskjøpet som selskap er en del av, betyr utslippskutt på 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005.

Klimakampen må vinnes på mange ­områder. Smarte tjenester og ­i­nnovasjon, som gir mer klimavennlige produkter, er avgjørende for de fleste bransjer. For Felleskjøpets drift blir uten tvil transport en nøkkel i vår klimakamp.

Med virksomhet og kunder i hele Norge er vi avhengig av en så effektiv og klima­ vennlig transport som mulig. Båt og tog er gode alternativer som vi ønsker å bruke mer, men med kunder bokstavelig spredt rundt på alle jorder i landet, er vi avhengig av vogntog som effektivt henter og leverer bøndenes innsatsvarer.

Mot slutten av fjoråret ble FNs årlige klimakonferanse avviklet i Polen. ­Advarslene om konsekvensene av global oppvarming er mange og etter hvert kjent for alle. Det er lett å tenke at ­budskapene om hva som skjer om temperaturen på jorda stiger etter hvert opplever slitasje, og ikke påvirker folk i like større grad lengre. Heldigvis ser det motsatte ut til å være tilfelle.

Under klimamøte i Polen ble det ­gjentatte ganger påpekt at folket og store deler av næringslivet har respondert på klimatrusselen, og at det nå er opp til verdens politiske ledere å virkelig lede an

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 21.01.2019 Neste nr. utkommer: 12.03.2019

Samtidig som verdens ledere diskuterte klimautfordringene i Polen gikk Felles­ kjøpet ut med nyheten om at vi nå har reservert 50 biler av den nye Nikola Tre, som er en spesialutviklet hydrogen-­ elektrisk lastebil for det europeiske markedet. Dette er en av de største reservasjonene av slike biler per nå og et tydelig signal om våre ambisjoner for reduksjon av utslipp knyttet til trans­ port. Bilene er ikke under produksjon foreløpig, men er ventet på veiene i 2023. Disse 50 lastebilene vil tilsvare en reduksjon på rundt 7000 tonn CO2 årlig, noe som tilsvarer omtrent 15 prosent av Felleskjøpets totale utslipp. Fra vår side er dette en viljeserklæring og et signal

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

om å delta i utviklingen. Samtidig er vi nå avhengig av at bilene blir en realitet.

Selv om transport er den største kilden til våre utslipp har vi også ambisjoner knyttet til industrivirksomheten vår.

Bruken av fyringsolje til korntørke og oppvarming skal reduseres betydelig.

Det skal vi hovedsakelig gjøre gjennom mer bruk av biovarme og elektrisitet, i tillegg til å bruke natur- og biogass der det er mulig.

Felleskjøpet har tydelige klimamål for egen drift, og skal samtidig være ledende i å bidra til å legge til rette for at bonden kan redusere utslipp fra sin drift. Ved hjelp av teknologi, utstyr og klimasmart rådgivning skal vi gi deg som bonde en meny av tiltak for hvordan du kan bidra i klimakampen med reduksjon av utslipp på din gård. Det handler bl.a. om å utnytte ressursene mest mulig effektivt, om fôr og fôring, god agronomi og riktig lagring og bruk av gjødselressursene.

Som mange andre aktører i næringslivet er vi godt i gang med omstillingen, og jeg er sikker på at når neste klimamøte i FNs regi avholdes har det kommet enda flere grønne løsninger i norsk landbruk.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#01 2019

13

PÅ INNSIDA

22

Butikkåpninger på Holstad og Barkåker 1. og 29. november reåpnet nye og større butikker på henholdsvis Holstad og Barkåker, med nye og moderne hage­ senter. Begge steder var det godt besøkte medlemskvelder i forkant av ­butikkåpning, med 90-100 medlemmer tilstede.

Tillitsvalgte stilte opp og delte ut og tok imot lodd begge dager begge plasser. På åpningsdagen ble det delt ut kake til andre medlemmer og kunder. Begge steder ble det utdelt ros til ansatte flott innsats med ombygging av butikkene.

36

Godt besøk på avdeling Barkåker i Vestfold under reåpning av butikken.

Landbrukets dag i Åfjord 22. november arrangerte Felleskjøpet, Tine, Nortura og Bondelaget Landbrukets dag på Fosen Fjordhotell. Vel 60 personer møtte fram for å lære mer om landbruks­ samvirkenes sitt fokus på det grønne skiftet. Konsernsjef John Arne Ulvan startet dagen med å fortelle om Felleskjøpet sitt fokus og arbeid. Til stede på møtet var også agronomklassen fra Skjetlein videregående skole. Ungdommene virket svært ­interessert i teknologi og presisjonslandbruk. – Slike fagdager er en god møteplass for næringa og ungdommer som er i grønn utdanning. Det gir også begge parter mulighet til å knytte kontakt og skape gode relasjoner, forteller Kristin Wibe, ­regionssjef Medlem.

46 INNHOLD Kretsmøter i Felleskjøpet................10 Valgkomiteens innstilling................15 NHO-sjefen glad for Felleskjøpets valg...........................18 Investerer 120 mill. i ny kornsilo.....21 Svært fornøyd med Tokvam.............22 John Deere markedsleder i 2018....25 Spennende med Format Vekstmodell................................... 26 Felleskjøpet først med miljøstrekkfilm................................29 Årskavalkade 2018.........................31 Hvilke sorter skal du dyrke fremover?.......................................34 Nye midler kommer, noen går ut.....40 Unngå sopp fra settepotetene.........42 Verpehønas liv................................46 Forberedelse til vårkalving..............50 Ta vare på jorda..............................52 Felleskjøpets kurskatalog................54 14

SAMVIRKE

#01 2019

Husk å melde adresseendringer Alt for ofte kommer post i retur hos Felleskjøpet. Vi oppfordrer alle om å melde inn adresseendringer så fort som mulig, slik at posten kommer frem dit den skal.

Adresseendringer melder du enkelt ved å sende e-post til Kundetjenesten på ­firmapost@felleskjopet.no eller ved å ringe sentralbord på 72 50 50 50.

Agrol med nye nettsider!

Agrol har kommet med nye nettsider – www.agrol.no. Her kan Felleskjøpets ­medlemmer finne ut mer om de 40 rabatt­avtalene de har tilgang til, blant annet den populære drivstoffrabatten gjennom AgriCard på 60/61 øre pr liter hos Circle K og Esso.

VALG PÅ ÅRSMØTE

Skuterud innstilt for fjerde periode som styreleder Anne Jødahl Skuterud, Gjerdrum, er innstilt for sin fjerde periode som styreleder i Felleskjøpet Agri.

Det er den sentrale valgkomiteen i Felleskjøpet som legger fram innstillinger til valg av styre. Valget skjer på Felleskjøpets årsmøte 4. april.

Dette er ­innstillingen: Styreleder: Anne Jødahl Skuterud, Gjerdrum, gjenvalg – 1 år Styrets nestleder: Harald A. Lein, Levanger, gjenvalg – 1 år Styremedlemmer: Arne Elias Østerås, Stange, gjenvalg – 2 år Wenche Ytterli, Rauma, gjenvalg – 2 år Karl-Oskar Fosshaug, Bardu, gjenvalg – 2 år Øvrige styremedlemmer er ikke på valg i 2019.

Tekst og foto: Thomas Skjennald

V

algkomiteen har lagt vekt på kontinuitet og videreføring av det langsiktige arbeidet og endringene i selskapet som er påbegynt. Harald A. Lein, Levanger, er innstilt på gjenvalg som nestleder for en ny periode. Alle øvrige styremedlemmer som er på valg er innstilt for en ny periode i Felleskjøpet Agris styre.

økonomi på kort og lang sikt. Vi er ­bondens partner og jobber ­kontinuerlig med å forbedre våre leveranser til bonden. I tillegg er vi opptatt av at samfunnets forståelse for norsk mat­ produksjon styrkes. Samfunnets søkelys på klima og bærekraft inneholder både utfordringer og muligheter for norsk landbruk. Det er spennende tider, og Felleskjøpet har en nøkkelrolle i frem­

tidens løsninger for landbruket. Dette er en jobb jeg brenner for og gleder meg til å fortsette, sier Anne J. Skuterud.

Arne Elias Østerås, Wenche Ytterli og Karl-Oscar Fosshaug er på valg i år. Alle innstilles for en ny toårs periode. Thor Johannes Rogneby, Toten, og Trond ­Petter Ristad, Skage, kommer inn nye som henholdsvis første og tredje vara.

En samlende og god styreleder – Anne Jødahl Skuterud leder styrets ­arbeid svært godt og representerer selskapet utad på en samlende måte.

Hennes profil med solid næringslivs­ erfaring kombinert med dype røtter i landbruket er avgjørende for jobben.

Felleskjøpet står overfor store ­endringer de neste årene. Valgkomiteen har ­derfor valgt å fokusere på stabilitet med ­gjenvalg av alle eiertillitsvalgte i sin innstilling. Styret jobber godt sammen og er svært motivert for å gjøre jobben på vegne av medlemmene, samtidig som de har den rette kompetansen til å utvikle selskapet videre, sier leder av valg­ komiteen, Oddvar Tynes.

Ser frem til videre arbeid – Hovedjobben for Felleskjøpet er å fortsette arbeidet med å styrke ­bondens

INNSTILLING: Felleskjøpets valgkomite har levert sin innstilling til valg av styremedlemmer på årsmøtet.

Foran fra venstre Ole Harald Monsen, Inger Lise Ingdal, Oddvar Tynes og Thor Amund Halvorsrud. Bak fra venstre: Ola Jordhøy, Kjetil Eggen, Wenche Irene Kristiansen og Åge Morten Stavran.

SAMVIRKE

#01 2019

15

ORGANISASJON

– Viser at det nytter å ta opp ting – Bondens pris er flott. Det viser at det nytter å komme på kretsmøtene og ta opp ting en er opptatt av, sier Asta Solberg.

Tekst: Håvard Simonsen

GA INNSPILL: Asta Solberg og Ole-Morten Furuseth studerer Bondens pris-produkter i butikken i Halden. Sammen med Lars-Håkon Wennersberg framførte de en sketsj på årsmøtet i 2017 der de fortalte eventyret som ble foranledningen til Bondens pris. (Foto: Jo Dale)

16

SAMVIRKE

#01 2019

«Det er flott at et slikt tilbud til medlemmene nå er blitt en realitet.»

EN DEL AV BONDELØFTET: – Bondens pris er en del av Bondeløftet, konstaterer Pål H. Johnsen.

S

olberg, som er årsmøte­ utsending fra Halden og ­Aremark, f­ ramførte på årsmøtet i 2017 eventyret om «proff­ pris til gode og lojale kunder» sammen med kollegene Ole-Morten Furuseth og Lars-Håkon Wenners­ berg. Innslaget vakte stor begeistring og satte i gang en prosess i Felleskjøpet for å imøtekomme det klare ønsket fra medlemmene. Resultatet kom på slutten av fjoråret med l­ anseringen av Bondens pris, en medlemsfordel med rabatterte priser på varer bøndene bruker mye av.

– Det er flott at et slikt tilbud til ­medlemmene nå er blitt en realitet.

Det viser at det nytter å ta opp ting på kretsmøtene, og det er medlems­ demokrati slik det skal fungere i en samvirkeorganisasjon, sier Solberg, og forteller forhistorien til «eventyr­ fortellingen».

Kom med ønsker!

Da de tillitsvalgte oppsummerte kretsmøtene i Østfold og Akershus i 2017, viste det seg at ønsket om en «proffpris» til medlemmene var tatt opp i mange kretser, og på distrikts­ rådsmøtet fikk Solberg, Furuseth og Wennersberg oppgaven med å ta saken videre til årsmøtet. Budskapet ble ført i pennen som et eventyr der en ferdes­ mann kom til FK-butikken og spurte om en god pris til en lojal kunde, men som i

FOR Å MØTE KONKURRANSEN: – Bondens pris er aktuelt på varer som møter stor konkurranse fra andre aktører, mener Ann Kristin Nes.

eventyrene ble han møtt med «Nei, det kan jeg ikke svare på. Det må du snakke med sjefen min om.» Framføringen var ikke til å ta feil av: Her var det bare for Felleskjøpet å få fart på sakene. Nå tror Solberg løsningen vil bli godt mottatt blant medlemmene.

som er årsmøteutsending fra Askvoll.

– Jeg tror medlemmene er fornøyd, sier hun. I en film som Felleskjøpet har laget, trekker Solberg og ­Furuseth fram ­Bondens pris på blant annet ­gjerdestolper og støvmasker.

– Hva slags varer bør ha Bondens pris?

– Det er forbruksvarer som bonden bruker mye av. Felleskjøpet har sagt at ordningen vil være dynamisk og at produktene som inngår i Bondens pris vil variere. Det er noe en også kan ta opp kretsmøtene. Det vil være fint å få tilbakemeldinger på hvilke varer medlemmene ønsker skal ha Bondens pris. Alle kan ikke ha oversikt over alt.

Vi trenger innspill fra de mange kreative medlemmene. Derfor må dere komme på kretsmøtene. Å bidra med ideer og bli hørt skaper samhold, sier Solberg.

Varer med konkurranse – Dette er noe som har vært etterspurt lenge, nærmest en gjenganger på møter, så det er bra at en har fått det i havn. Det er bra at Felleskjøpet tar medlemmene på alvor og hører på hva de ønsker. Det viser at det hjelper å ytre seg og komme med synspunkter, sier Ann Kristin Nes,

Hun har ikke fått annet enn positive kommentarer til Bondens pris, men ­legger til at det ennå ikke har vært så mye kontakt med medlemmene på nyåret når Samvirke snakker med henne.

– Det bør være nødvendige varer bonden bruker mest av, og kanskje varer det er stor konkurranse på fra andre aktører, sier Nes. En del av Bondeløftet – Det er bra saker. Det har jo vært snakk om dette en stund og det er ­forventninger til Bondens pris. Det blir jo en del av Bondeløftet, sier Pål H. Johnsen, som representerer Alstadhaug, Leirfjord, Dønna og Herøy. Han har ikke gjort seg sterke meninger om hvilke konkrete varer som bør omfattes av ­Bondens pris, men sier generelt: – Det bør være varer det går mye av, spesielt sesongvarer som en bruker store mengder av. Bondens pris må gjelde ­varer som synes i regnskapet, sier han.

SAMVIRKE

#01 2019

17

ORGANISASJON

Stolt over å få med Felleskjøpet – Jeg ble stolt og glad da vi fikk den endelige beskjeden om at Felleskjøpet Agri ønsket å bli med, sier Ole Erik Almlid.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

GLAD FOR FELLESKJØPET: – Jeg er veldig glad for Felleskjøpets valg om å gå inn i NHO Mat og Drikke, sier Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO.

18

SAMVIRKE

#01 2019

FLINKE BØNDER: – Bønder er flinke til å vise fram landbrukets betydning for det norske samfunnet, roser Ole Erik Almlid.

O

mtrent samtidig med at Almlid kunne stryke ­«konstituert» og ­innta posisjonen som ­administrerende direktør for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) på fast basis, ble det kjent at Felleskjøpet Agri blir medlem i NHO Mat og Drikke. Dermed har den nye NHO-sjefen alle de «tre store» TINE, Nortura og Felleskjøpet med på laget.

– Godt å få med Felleskjøpet så landbruket og bygdenæringene får større tyngde i NHO? – Diskusjonen rundt Felleskjøpets medlemskap har vært en prosess som har pågått en stund, og derfor ble jeg veldig glad for valget de tok. NHO er den absolutt største organisasjonen for næringslivet i Norge. Da er det fint å ha med Felleskjøpet, en bedrift som er kjent for veldig mange og som er en svært ­viktig næringsaktør rundt om i Norge.

– Hvordan er egentlig landbrukets ­posisjon i NHO? – Landbruket og matindustrien har sin egen landsforening, NHO Mat og ­Drikke, som er den største organisasjonen ­innenfor mat og drikke og bionæringene i Norge. Det er en veldig viktig f­ orening for oss. Vi snakker om den største fast­ landsnæringen her i landet, og det gir tyngde internt i fellesskapet.

Arbeidsplasser og verdiskaping Almlid vokste opp i Malm i V ­ erran ­kommune i Trøndelag. Faren, ­Kolbjørn Almlid, er kjent Sp-politiker som blant annet var statssekretær i Olje- og ­energidepartementet under Eivind ­Reiten og fylkesordfører i Nord-­ Trøndelag. Onkelen Torbjørn Almlid er kjent i landbruket som sjef for Norsvin på 1990-tallet. Og om ikke det skulle være nok, er Almlid og ­bondelagsleder Lars Petter Bartnes fettere. Selv begynte Almlid å jobbe for Senterungdommen ­allerede som 20-åring. Det ble likevel

– Vil NHO stå like hardt på for land­ bruket som for olje og havbruk?

ikke politikken, men ­journalistikken som tok trønderen. Almlid har blant ­annet vært politisk redaktør i Trønder-­ Avisa, ­sjefredaktør i Ø ­ stlendingen/ Hamar ­Dagblad og ­nyhetsredaktør i Aftenposten. Han kom til NHO for fem år siden som direktør for ­kommunikasjon og regioner. I 2015 ble han v ­ iseadministrerende direktør og før jul gikk han helt til topps.

– Med din oppvekst og bakgrunn kan man tro at landbruket må ha fått en sterk alliert og ivrig forkjemper på NHO-toppen?

– Det har naturligvis virket inn. I NHO representerer jeg alle medlemmene og skal være en sterk forkjemper for alle næringer. Jeg kjenner imidlertid godt til hvor viktig samvirkebedriftene er for lokalsamfunn rundt om i landet. Jeg kjenner også godt stoltheten som er i næringa. Og jeg må legge til; den fram­ overlentheten som Felleskjøpet og andre i næringa representerer.

– Hva er det NHO tilbyr landbruket og næringsmiddelindustrien?

– Generelt tilbyr vi alle bedrifter hos oss vårt sterke fokus på de mange felles ­sakene vi jobber for, som kompetanse, skattepolitikk og andre rammevilkår.

For næringsmiddelindustrien og land­ bruket er det viktig å legge til rette for hvordan verdikjeden for mat kan skape verdier. Det er viktig for oss.

Det må være rammevilkår som utløser ­næringenes potensial for vekst og flere arbeidsplasser, og da tror jeg det betyr mye å være en del av et stort system som NHO.

– Ja. Vi står veldig hardt på for å synlig­ gjøre verdiene norske bedrifter bidrar med, ikke minst i mange lokalsamfunn.

Her arbeider vi like hardt for alle våre bransjer. I dag er næringslivet mer verdikjedebasert og ulike bransjer har selvsagt ulike behov.

– Hvor viktig mener du selv ­matnæringene er for Norge?

– De er viktige av mange årsaker, ikke minst med mange arbeidsplasser og mye verdiskaping. Jeg opplever også ­veldig mye optimisme i matindustrien. De neste årene vil vi se mange nye bedrifter i denne sektoren og det gleder jeg meg til. Jeg opplever også at fellesskap i NHO er enormt motiverende for mange av disse aktørene.

Den norske modellen Almlid stemte nei i 1994, men har i tiltredelsesintervjuer sagt at han ville stemt for norsk EU-medlemskap i dag.

Han har også signalisert at han ikke lenger er i SP-folden, og vært tydelig på at han er uenig med Senterpartiet om EØS. – Det er medlemmer i Felleskjøpet som er mer enn skeptiske til NHOs EU-­holdning og liberalistiske nærings­ politikk. Hva sier du til dem?

– Vår årskonferanse dreide seg om EØSavtalen og hvor viktig det er å stå opp for og ta vare på den, men vi ønsker ikke å løfte noen stor EU-debatt nå. Det er ikke noe stort behov for eller rop om det. Så er jeg litt usikker på hva som menes med liberalistiske næringspolitikk. Vi har gode erfaringer med systematisk arbeid for næringslivet med respekt for ulike holdninger, men med noen felles verdier i bunnen.

– Jordbruksavtalen og samvirkenes markedsreguleringsansvar er vel

SAMVIRKE

#01 2019

19

ORGANISASJON

ingen dårlig parallell til trepartssam­ arbeidet mellom regjeringen, LO og NHO? – Artig spørsmål ... Hvis vi ser på den norske modellen som en ­modell ­basert på tillit og samarbeid, har vi gode tradisjoner for at den er egnet til å finne løsninger. Det ser vi klart i ­trepartssamarbeidet. Alle slike sam­ arbeid har framtida foran seg, og noe vi støtter opp om fra NHOs side.

Grønt kjempepotensial – Hvordan ser du på landbruks­ næringene i omstillingen til et grønnere samfunn?

– Helt avgjørende! En ­bærekraftig ­anvendelse av ressursene er en ­forutsetning og bærebjelke i ­omleggingen til et grønnere samfunn.

Her har disse næringene en sentral posisjon. Det ligger et kjempepotensial i bioressursene. Det går tydelig fram av NHOs strategi «Mot bioøkonomien» og «Veikart 2050» som NHO Mat og Drikke utarbeidet sammen med andre i

landbruket. Dette er en mulighet NHO ønsker å løfte videre. Jeg opplever at det er veldig fokus på dette i Felleskjøpet og mange andre bedrifter.

Importvernet – Hva er ditt råd til bøndene for å «gjøre seg viktige» og innta en sentral plass i samfunnsdebatten?

– Jeg synes jo bøndene er flinke! De er veldig flinke til å vise fram ­betydningen landbruket har for det norske ­samfunnet. Så må vi selvfølgelig vise hvordan landbruket og matindustrien har en stor del av løsningene på oppgaver samfunnet står overfor. Det er en verdi­ kjede som kan bevare og skape mange arbeidsplasser i åra framover, bidra til god mat og gode samfunn. Jeg synes også matvareindustrien og Felleskjøpet er flinke til å vise at de tilbyr gode arbeids­ plasser for mange, ikke minst lærlinger, rundt om i landet. Det er jo bedrifter som gir liv til bygd og by i Norge, og det må både landbruket og vi i NHO være flinke til å vise fram.

– Dette kan man ikke kaste over bord ved å lempe på importvernet?

– Det er jo slik at det er ulike holdninger til importvernet, og det synes jeg vi har håndtert veldig bra i NHO fram til nå. Det er respekt for at det er ulike ­meninger. Jeg får ofte dette spørsmålet, og da viser jeg til at vi hver eneste dag har motsetninger i felles­skapet som vi håndterer kjempegodt fordi ­medlemmene våre har så mange felles interesser, sier Almlid, som også øyner et eksportpotensial for norsk landbruk.

– Jeg ble veldig motivert av å se Geno fra scenen på NHOs årskonferanse fortelle hva de har fått til. Det var en ­fantastisk presentasjon av hvilke muligheter som ligger i eksport av høyteknologisk kompetanse. Her er det mye å hente, tror NHO-sjef Ole Erik Almlid.

JOBBE FOR NÆRINGENE: Ole Erik Almlid sier at NHO vil arbeide for at næringsmiddelindustrien og landbruket får rammevilkår som utløser næringenes potensial for vekst og flere arbeidsplasser.

20

SAMVIRKE

#01 2019

ORGANISASJON

MER EFFEKTIV KORNLOGISTIKK: Bygging av ny kornsilo med mottak, tørke og lagringssiloer hos Østfoldkorn skal bidra til mer effektiv kornlogistikk. Fra venstre Trond Fidje, direktør landbruk i Felleskjøpet, landbruks- og matminister Bård Hoksrud og daglig leder i Østfoldkorn, Magnus Talberg.

Investerer 120 millioner i ny kornsilo Østfoldkorn SA og Felleskjøpet Agri SA går sammen om å bygge kornmottak, korntørke og lagringssiloer på Sandesund i Sarpsborg.

Det nye anlegget vil gi økt evne til kvalitetssortering og forbedret ­transittkapasitet fra Felleskjøpet sine primærmottak.

Tekst og foto: Gina E. Rudsrud

S

amarbeidet og investeringen vil bedre leveringsmulighetene for kornprodusenter på store deler av Østlandet. I tillegg vil det gi bedre mottakskapasitet for Østfoldkorn sine produsenter.

Langsiktig investering – Dette er en langsiktig investering for å styrke kvalitet og effektiv varestrøm for norsk korn som råvare til mel-, bakeri- og kraftfôrindustrien. På den måten bidrar vi til en høyest mulig norsk matproduksjon og selvforsyningsgrad, noe som er en tverrpolitisk målsetning, sier Trond Fidje i Felleskjøpet.

Mer effektiv kornstrøm Anlegget bidrar videre til en enda mer effektiv fôrkornlogistikk fra Østlandet og ut til kraftfôrfabrikker på Vestlandet og i Trøndelag, noe som er viktig for å sikre en effektiv husdyrproduksjon og utnyttelse av gras- og beiteressurser i hele landet.

Kapasitet og kompetanse Utbyggingen har et budsjett på 120 ­millioner kroner og skal stå ferdig sommeren 2020. Anlegget vil bygges ved siden av dagens kornsilo og skal driftes som en integrert del av Østfoldkorn sitt eksisterende anlegg.

– Det nye anlegget har kapasitet og utstyr for å sortere og ta vare på det norske matkornet. Kombinert med kompetansen til våre dyktige operatører vil vi sørge for at norske forbrukere kan få mest mulig norskprodusert mel i butikkhyllene, forklarer Magnus Talberg, daglig leder i Østfoldkorn SA, og legger til: – Gjennom å sikre både Østfoldkorns og Felleskjøpets kunder bedre leverings­ muligheter, bidrar vi til at korn som holder matkvalitet faktisk blir brukt til mat, og ikke til kraftfôrproduksjon.

SAMVIRKE

#01 2019

21

MASKINER

Vinterens konge Tokvam er fortsatt markedsledende med sitt snøryddingsutstyr.

De siste årene har de lansert en rekke nye modeller av ploger, fresere og strøvogner, og entreprenørene er fornøyde.

Tekst og foto: Atle Abelsen

HELT KONGE: For entreprenør Gunnar Rese i Spikkestad er Tokvams snøryddingsutstyr «helt konge» under krevende vinterforhold.

22

SAMVIRKE

#01 2019

TROFAST TOKVAM-KUNDE: Gårdbruker og entreprenør Kristian Bakke har vært trofast Tokvam-kunde i flere tiår. Disse freserne og plogene er bare en liten del av utstyret han har til rådighet hjemme på gården i Asker.

–E

n av grunnene til at jeg gikk over til ­Tokvam, er fjær­ utløseren som gjør at jeg ikke river freseren i filler om jeg treffer et kumlokk, sier entreprenør Gunnar Rese fra Spikkestad.

– Utstyret er pålitelig, Tokvam hører på kundene og forbedrer seg kontinuerlig, sier gårdbruker og entreprenør, Kristian Bakke i Asker.

– Spesielt brøytevakta til Tokvam og Felleskjøpet Agri er svært viktig for folk i vår bransje, assistansen er aldri langt unna når det kniper, sier vedlikeholds­ ansvarlig Hans Olav Hagen hos Hadeland Maskindrift.

Dette er et lite utvalg uttalelser fra entreprenører som er tunge brukere av snøryddingsutstyr fra den norske produsenten Tokvam. Samvirke har tatt pulsen på entreprenørene, og sjekket hvordan fresere, ploger og strøvogner fra Toten-bedriften hjelper dem til å løse viktige, vinterlige oppgaver fra krevende kunder.

Fjærutløser Det er ikke veldig mange år siden G ­ unnar Rese (43) i Spikkestad mellom Oslo og Drammen gikk over til å bli en trofast Tokvam-bruker. Som grunn, peker han blant annet på fjærutløseren for trepunkt innfesting i freseren, som løfter rotoren når han kjører over kumlokk og andre alvorlige ujevnheter i veien.

– Før jeg gikk over til Tokvam, risikerte jeg å ødelegge utstyret. Som regel røyk det noe på freseren, andre ganger gikk det ut over festet på traktoren, sier han.

Han er også veldig fornøyd med kapasi­ teten på de nye freserne i BIG-serien.

– Nå slipper jeg å gå ut og hakke ut

­ ardpakka snø fra tuten med en spade. h Det øker ikke bare effektiviteten, det er også sikrere.

Men det er alltid en hake. Utkasteren til Tokvam er litt større enn de fleste konkurrentene, og tar noe av sikten.

– Det får vi tåle. Det går bra, så lenge vi tar hensyn til det.

Da Tokvam inngikk et samarbeid med Felleskjøpet Agri om salg, service og vedlikehold i 2016, kunne gamle og nye John Deere-kunder også notere seg en fordel som «totalkunder» når de velger Tokvam.

– Det er en klar fordel å ha alt samlet på en plass. Ett serviceapparat å forholde seg til, en salgsperson å holde kontakten med, og ikke minst at det alltid finnes en serviceavdeling i nærheten, påpeker Rese.

Fire John Deere Gunnar Rese er en høyt kompetent, relativt liten entreprenør med tre fast ansatte og en tilkallingssjåfør, som har fire John Deere-traktorer med ­tilhørende Tokvam-utstyr tilgjengelig.

Om sommeren er de fullt engasjert i alminnelig anleggsarbeid med graving og massetransport, mens vinteren går det mer i snørydding.

– Det er ikke bare når det faller snø.

Det blåser så mye her, at snøføyka også holder oss sysselsatt. Ellers har vi mange oppdrag med strøing, sier han.

De største oppdragsgiverne er Røyken kommune og Avinor.

– Dette er sikre, men seriøse kunder med lite toleranse for avvik. Derfor er det eksepsjonelt viktig at utstyret holder mål hele tiden!

Trofast Tokvam-mann I Asker treffer vi gårdbruker Kristian

Bakke (49), som også har en liten entre­ prenørvirksomhet ved siden av gårds­ drifta som omfatter rundt 600 mål gras og ca. 60 storfe. Han har vært trofast Tokvam-kunde helt siden han startet med entreprenørvirksomheten i 1993, og har aldri vurdert noe annet.

– Jeg er veldig fornøyd. Det har sjølsagt vært noe småplukk innimellom, men folkene fra Tokvam har alltid vært på pletten når jeg har trengt dem. Og de har alltid vært lydhøre for de innspillene jeg har kommet med, fra toppledelsen helt ned til sveiserne på verkstedet, sier han fornøyd.

Bakke understreker at han ikke er en gammel og kjær kunde av Felleskjøpet.

– Men det er av historiske årsaker. Da Tokvam inngikk et samarbeid med Felleskjøpet Agri, valgte jeg å holde meg trofast til Tokvam likevel. Jeg har ikke angret, og i dag vil jeg si at jeg snakker greit med folkene i Felleskjøpet.

Bakke forteller at han har «alt» som kan fås fra Tokvam, inkludert en modell som egentlig var en prototype av U-plogen UT490.

– De anser meg som en så god kunde, at jeg får teste en del nytt utstyr før det endelig lanseres. Nå har jeg testet en ­tallerkenspreder i en ny 0-serie, der jeg gir innspill om ­forbedringspotensialet.

Den er i handelen nå, etter hva jeg forstår.

Han peker på at tallerkensprederen har mer «mikkmakk» som kan krangle og gå i stykker i forhold til konvensjonelle strømaskiner.

– Men de kan være nødvendige for folk som må dokumentere nøyaktig hvor mye de strør, hvor, når og hva de strør.

SAMVIRKE

#01 2019

23

MASKINER

Brøytevakt Sjøl om sommerens oppgaver med graving og transport kan være h ­ ektisk nok, er det ekstra viktig at alt u ­ tstyret fungerer når det skal på de mest pressede tidspunktene under v ­ interens­ ­snørydding. Entreprenørene har veldig strenge avtaler med privatkunder, bedrifter og offentlige etater om at veier og plasser skal ryddes for snø innen gitte tidspunkter straks himmelens sluser åpner seg. Om man da står fast med utstyr som krangler, er det svært viktig at Tokvam og Felleskjøpet Agri står parat både på telefon, eller stiller med ­mekaniker på stedet om nødvendig, bokstavelig talt døgnet rundt.

Gunnar Rese i Spikkestad forteller at han hadde bruk for brøytevakta natta før han fikk besøk av Samvirke.

– Jeg hadde faktisk en situasjon i natt, og fikk hjelp av en servicemann på ­telefonen da en feilkode førte til at ­utstyret ikke fungerte slik det skulle.

Sikkerhet om at vi har slik hjelp ­nærmest på minuttet midt på natta er av ­uvurderlig betydning, når avtalen med kunden er at veiene skal være ryddet til klokka sju og folk skal komme seg på jobb og skole.

Det er en vurdering vedlikeholds­ ansvarlig Hans Olav Hagen hos Hadeland Maskindrift deler fullt ut. Med rundt 140 kjøretøyer, nesten halvparten av disse John Deere, er de kanskje den største snørydderen på Østlandet.

– Vi er såpass store at vi til enhver tid har en del reserveutstyr på lager. Det hender faktisk ikke så sjeldent at mindre entreprenører ringer oss og spør om å låne om det kniper. Men vår erfaring med Brøytevakta er svært gode. De er alltid tilgjengelig døgnet rundt, og det meste ordnes over telefonen. Vanligvis stiller en mekaniker hos oss dagen etter, men det har også hendt at de har rykket ut midt på natta.

Tokvam og Felleskjøpet Agri har i dag etablert brøytevakt i tre områder: Stor-Oslo, Vestfold/Drammensregionen, og Trondheimsregionen.

Flere steder – Vi etablerte dette servicetilbudet da vi inngikk avtalen med Felleskjøpet Agri i 2016, forteller daglig leder Finn Kristian Tokvam på hovedkontoret på Bøverbu på Vestre Toten.

– Vi er så fornøyd med ordningen, og det er også responsen fra kundene, at vi nå vurderer å etablere liknende tilbud flere steder i landet.

Han vil ikke konkretisere dette nærmere akkurat nå, men er enig i at Vestlandet

24

SAMVIRKE

#01 2019

FORDEL: – Det er en fordel at alle koplinger og fester på ploger og annet utstyr fra Tokvam er nærmest identiske, så det går om hverandre, sier Gunnar Rese.

GODT FORNØYD MED KAPASITETEN: Entreprenør Gunnar Rese er spesielt godt fornøyd med kapasiteten på Tokvams nye fres 256 BIG. – Den tetter seg aldri, sier han.

og Nord-Norge peker seg ut.

– Dette må vi ta en grundig vurdering av først, sammen med vår samarbeids­ partner, Felleskjøpet Agri.

Tettere på markedet Han kan for øvrig fortelle at de er veldig godt fornøyde med erfaringene fra to og et halvt års samarbeid med Felleskjøpet.

– Vi gikk fra å samarbeide med flere titalls forhandlere over hele landet, til bare én. Det forenkler mye, sier han.

Tokvam er Norges største og en av ­Europas ledende produsenter av snø­ ryddingsutstyr i sin nisje, en ­posisjon de har holdt stabil over flere år. Markeds­ andelen i Norge ligger på rundt 30 prosent. Selv fjorårets sesong med rekordomsetning endret ikke på det.

– Totalvolumet i hele markedet økte, slik at de fleste produsentene opplevde et rekordår, sier han.

Tokvam-sjefen peker på Felleskjøpet Agris kompetanse på salg, service og vedlikehold, og ikke minst den tette kontakten med markedet, som en verdi­ full ressurs inn i Tokvams virksomhet.

– Tilbakemeldingene vi får fra ­markedet gjennom Felleskjøpet Agri er av høy kvalitet. Det er uvurderlig for oss i utviklingen av både forretningsvirksom­ heten, men også i produktutviklingen, påpeker han.

Han viser til at de har hatt spesielt mange lanseringer av nye modeller de snart tre årene de har samarbeidet med Felles­ kjøpet Agri, men at de nå kommer til å ta en liten pause i lanseringene.

– Men vi har flere nyheter på lur. Vi har nettopp lansert en veibørste, og ­kommer om ikke så lenge til å følge opp den med en oppsamler, sier Finn Kristian ­Tokvam.

MASKINER

John Deere ble markedsleder i 2018 863 registrerte traktorer ble fasiten i traktorstatistikken for John Deere i året som gikk, hele 182 traktorer foran andreplassen. Felleskjøpet takker for tilliten til alle som valgte grønn og gul traktor i 2018.

Tekst og foto: Birgitte Brøtmet

–V

i er veldig tilfredse med ­fremgangen vi har hatt fra i fjor. 2017 og 2018 ble begge s­ pesielle år; 2017 med nye tekniske krav og 2018 på grunn av tørken. Vi er godt fornøyd med å befeste vår egen ­posisjon som markeds­leder, og har et godt ­utgangspunkt for 2019, sier Frode Dahl, direktør Maskin i Felleskjøpet.

Fornøyd med laginnsatsen – Det er mange faktorer til at vi gjør det så bra, men god kundepleie over lang tid er viktig, forteller Tore Glærum, ­produktsjef traktor.

Tore vektlegger at det er god dialog og et godt kundeforhold som skaper det beste resultatet både for kunden og ­Felleskjøpet. Han presiserer at det er flere enn bare selgerne som gjorde en god jobb for å komme til topps på ­registreringsstatistikken.

– Vi har mange rutinerte selgere som har vært med lenge, og har opparbeidet seg tette kunderelasjoner. I tillegg har vi mange flotte verksteder som yter meget god kundeservice. Dette i kombinasjon med en sterk produktportefølje, gjør at vi selger mange traktorer. I fjor fikk vi også flere nye selgere som virkelig har stått på og gjort seg kjent i sitt salgs­ område. Det er meget imponerende, forklarer Tore.

Vellykket jubileumsår John Deere-traktoren feiret 100 år 14. mars, og jubileumsåret satte spor. John Deere registrerte nøyaktig 200 flere traktorer enn i 2017. Markeringen av ­jubileumsåret ble også særdeles vellykket.

GLADE FOR MARKEDSTOPPEN: Maskindirektør Frode Dahl (nr. 3 fra venstre) og resten av «maskingutta» er veldig fornøyd med laginnsatsen og tabelltopp som markedsleder for John Deere i 2018. Fra venstre; Hans Petter Eik, Per Aas, Dahl, Tor-Erik Kolbræk, Per Steen og Anders Meland.

– Laget solgte 60 traktorer på en dag, og det er tidenes rekord i Felleskjøpet, sier Tore stolt.

I november var det landbruksmesse med Agroteknikk på Lillestrøm, der ­forretningsområde Maskin satte seg hårete mål. Det ble til og med gjort ­interne veddemål, der direktør Frode Dahl lovte å hoppe i fallskjerm om det ble solgt over et gitt antall traktorer i løpet av de fire dagene messa varte. Til slutt endte tallet på 6 traktorer over dette målet; nok en ny rekord.

Takker for tilliten 2018 ble et meget spennende traktorår, og Felleskjøpet takker alle kunder for å ha valgt oss og John Deere. Vi ser fram til et nytt år med gode kundeforhold, både nye og etablerte! 2019 vil også bli året der vi satser sterkere enn noen sinne på presisjonsjordbruk.

SAMVIRKE

#01 2019

25

PÅ GÅRDEN

VURDERER VEKSTKURVEN: Kjersti Wold og fagkonsulent Terje Heggelund i Felleskjøpet vurderer vekstkurven fra ett av Wolds innsett.

Avvikene kommer tydelig frem, og gir interessant informasjon.

– Spennende å ta i bruk Format Vekstmodell Stadig flere slaktegrisprodusenter har tatt i bruk den nye vekstkalkulatoren. Kjersti Wold på Stavsjø i Hedmark er en av dem, og hun har brukt det nye verktøyet et halvt års tid.

Tekst og foto: Geir Fjeld

26

SAMVIRKE

#01 2019

«Vi ønsker å være bondens partner, og beste rådgiver.»

GULL VERDT: Gulvvekta som de investerte i da de rustet opp fjøset er gull verdt.

Veiingen går unna i en fei.

G

ården til Wold og samboer Terje H. Skogheim ligger idyllisk til med utsikt øst over Mjøsa. Fjøset er nylig til­bygget og modernisert etter at de overtok. Per i dag har fjøset to avdelinger med en samlet kapasitet på 440 dyr.

– Det er veldig spennende å ta i bruk Format Vekstmodell, sier Kjersti Wold.

Terje Heggelund er fagkonsulent på kraftfôr hos Felleskjøpet Agri, med spesialkompetanse på svin. Han følger interessert med på flere produsenter som nå har begynt å bruke løsningen.

Utviklet over tid – Verktøyet har vært under utvikling i lang tid, og faktisk helt frem til sist ­sommer har den bare vært tilgjengelig for utvalgte testbrukere. Nå er vi ­imidlertid kommet så langt at vi mener det er riktig å rulle den ut over en litt bredere front, sier Heggelund Hvis vi sier «slaktegriskalkulator» eller «FORMAT Vekstkontroll slakte­ gris» vil det nok ringe en bjelle hos den

­ ppmerksomme leser av Samvirke. o I dag er Format Vekstmodell en del av SmartHold-konseptet som Felleskjøpet lanserte på årsmøtet i 2018.

mandag, og det går unna.

– Ikke noe ekstraarbeid å prate om i det hele tatt, sier Wold. – Jeg antar at jeg kun bruker 10-15 minutter ekstra hver gang.

– Vi jobber kontinuerlig for å bedre ­bondens økonomi. Vi ønsker å være ­bondens partner, og beste rådgiver.

SmartHold og Format Vekstmodell er en del av denne strategien, forklarer ­Heggelund.

Følge med underveis – Den største fordelen med Format Vekstkontroll er at jeg kan oppdage avvik, og gjøre justeringer. Nesten fra den ene dagen til den andre, sier Wold.

Tidligere fikk man kanskje en pulje hvor resultatet ikke ble helt bra. Men i ettertid kunne det være vanskelig å avdekke når det skjedde, eller hva som kunne være årsaken.

Lite ekstraarbeid Med Format Vekstmodell får man synlig­ gjort utviklingen for den enkelte pulje med slaktegris uke for uke. Et antall ­griser veies ukentlig på samme tids­ punkt, og fôropptaket pr. dag registreres på samme tidspunkt. Dataene legges inn i et webbasert IT-verktøy.

– Jeg opplever det ikke som ­problematisk eller «plunder og heft» å drive med denne registreringen, sier hun. På tross av at dataene må legges inn manuelt.

Wold investerte i gulvvekt da hun rustet opp fjøset, og det angrer hun ikke på i dag. Hun veier et representativt utvalg på 24 griser på samme tidspunkt hver

Det nye verktøyet gjør det enklere å følge med underveis, og reagere raskt.

Grense­snittet i Format Vekstmodell gir brukeren en sammenlikning av eget resultat, opp mot Felleskjøpets ­anbefaling. Det hele fremkommer i enkle og forståelige grafiske fremstillinger.

– Man får raskt en formening om daglig tilvekst og fôrutnyttelse. Man ser raskt effekten av endringer i den overliggende fôringsstrategien og proteinforsyning, sier Heggelund.

SAMVIRKE

#01 2019

27

PÅ GÅRDEN

Kan gi gode idéer Informasjon om dyretetthet, ­temperatur, miljøendringer i fjøset og eventuelle sykdomsutbrudd registreres også. Etter hvert som tiden går samler bonden verdifull erfaringsdata, og det er enkelt å sammenlikne nå-situasjonen med tidligere innsett.

– Systemet kan på ingen måte erstatte erfaringene til en dyktig og erfaren ­produsent, understreker Heggelund.

Det er mer slik at grafene og ­resultatene kan være med på å gi gode idéer til endringer. Eller de kan bidra til en mer fruktbar dialog mellom produsent og rådgiver.

«Systemet kan på ­ingen måte erstatte erfaringene til en dyktig og erfaren produsent.»

NY PULJE: Da Samvirke var på besøk var det bare noen få døgn siden Wold hadde startet på en ny pulje.

Grisene er nysgjerrige på hva fotografen driver med.

28

SAMVIRKE

#01 2019

– Jeg er jo fortsatt i en slags lærings­ prosess med systemet. Men jeg er over­ bevist om at jeg på sikt vil kunne spare fôrenheter pr. kg tilvekst på grisen, og at jeg vil oppdage faktorer som gjør at jeg vil lykkes bedre i snitt, sier Wold.

– Ja, det hadde kanskje vært en god idé å opprette et slags brukerforum eller erfaringsforum, repliserer Heggelund.

– Hvis jeg husker riktig så er det nå fem produsenter i nærområdet her som bruker systemet.

Sammenlikne med andre?

Svineprodusenten på Stavsjø gleder seg til å samle mer data og erfaring i bruk av systemet over tid.

Format Vekstmodell har kommet for å bli – og er ett av Felleskjøpets svar på det mer udefinerbare begrepet ­«presisjonshusdyrhold». Verktøyet ­utvikles og forbedres videre, og det er garantert ikke siste gang Samvirke ­skriver om løsningen. En moderne løsning for fremtiden.

– Men en ting jeg tenker kunne være nyttig, er hvis vi som driver med samme type produksjon kunne sammenlikne med hverandres resultater. Altså – andre som også bruker Format Vekstmodell.

FAG PLANTEKULTUR

Felleskjøpet først med miljøvennlig strekkfilm Å redusere forbruket av fossile råvarer er et utstrakt mål. På de fleste ­områder hvor man i dag ­bruker oljebaserte produkter finnes det ­alternativer produsert på fornybare råvarer. Så også for strekkfilm til surfôr. Felleskjøpet har som første forhandler på verdensbasis solgt strekkfilm produsert på hoved­ sakelig ikke-fossile råvarer.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Trioplus

STREKKFILM: I dag brukes det i hovedsak oljebaserte produkter i strekkfilm, men det finnes alternativer produsert på fornybare råvarer. Felleskjøpet har som første forhandler på verdensbasis solgt strekkfilm produsert på hovedsakelig ikke-fossile råvarer.

I

motsetning til tradisjonell strekkfilm produsert med utgangspunkt i olje eller gass bruker TrioBio for det meste biomasse fra sukkerrør i sin produksjon.

I Brasil har Braskrem startet produksjon av plast ved at man på destillerier omdanner sukker fra ­sukkerrør til etanol. Denne etanolen blir så omdannet til etylen og v ­ idere til polyetylen som brukes til fremstilling av strekkfilm. ­Tradisjonell petroleumbasert produksjon foregår ved at man fra olje utvinner nafta som blir til etylen og videre til p ­ olyetylen.

Det er derfor opphavet til etylen er forskjellen og dermed flere steg tidligere i produksjonsprosessen i fremstilling av råvaren til selve strekkfilmen. Eneste måten å skille disse på er å måle alderen på karbonet. Strekkfilm består ikke kun av p ­ olyetylen, men inneholder også UV-stabilisering, lim og farge. Her brukes det tradisjonelle råvarer og TrioBio er derfor ikke 100 % fremstilt av ikke-fossile råvarer. Størstedelen er likevel fra ikke-fossile råvarer og produktet kan derfor defineres som produsert på fornybare råvarer. Ifølge Braskrem vil derfor en slik strekkfilm ha ett mindre CO2-avtrykk.

Bruk som strekkfilm Siden forskjellen er flere steg bak i verdikjeden vil ikke strekk­ filmen ha andre egenskaper eller oppleves annerledes enn tradisjonell strekkfilm. Egenskaper som oksygenbarriere og

hvordan den oppfører seg i pakkemaskinen er dermed lik den velkjente TrioWrap. TrioBio er en 25 my tykk film og det skal som for annen strekkfilm brukes minimum 6 lag med korrekt overlapp.

Felleskjøpet har solgt filmen i 3 år og tilbakemeldingene fra kunder er positive.

Resirkulering Etter bruk resirkuleres denne strekkfilmen på samme måte og blir til nye plastprodukter. Da volumet er lite er det ikke delt varestrøm ved retur og denne filmen vil gå inn i det ordinære kretsløpet. TrioBio må ikke sammenlignes med nedbrytbare produkter. Da forskjellen kun er i opphavet til råvarene vil denne filmen måtte resirkuleres på vanlig måte.

Neste generasjon I dag brukes det arealer tilsvarende 680 000 daa til fremstilling av grønn polyetylen. I fremtiden er det imidlertid sannsynlig at man kan bruke norsk og svenske skogsvirke som utgangs­ punkt. Gran inneholder en høy andel sukker som i dag bl.a. brukes i produksjon av biodrivstoff.

Ta kontakt med Felleskjøpet om du ønsker mer informasjon om strekkfilm produsert på fornybare råvarer.

SAMVIRKE

#01 2019

29

Bredspektret Fremtidens beisemiddel både svart-som bekjemper både bekjemper svart-og ogsølvskurv sølvskurv og bedrer bondens bondens økonomi. økonomi.

Maxim-beising gir gir •• •• •• •• •• ••

Bredspektret Beskyttelse motsoppbekjempelse soppsmitte som følger med settepotetene Bedre skallkvalitet Flere stengler per plante og jevnere knollstørrelse Bedre Bedreskallkvalitet holdbarhet Bedre Mindreholdbarhet frasortering og bedre avregningspriser Mindre frasortering og bedre avregningspriser Javnere knollstørrelse og flere stengler per plante Høyere Høyerenettoutbytte nettoutbytte

Syngenta A/S Syngenta Nordics Crop Protection A/S www.syngenta.no www.syngenta.no Tlf: Tlf:45 4196 9387 4470 43 maxim.syngenta.no maxim.syngenta.no 30

SAMVIRKE

#01 2019

Les alltid etiketten før bruk.

Medlem av Norsk Plantevern Forening.

ÅRSKAVALKADE

Gul plast for barnekreft I 2018 var gul plast og nett tilbudet til norske bønder. Kr 300 000,- fra salget der bonden, plast-/nettprodusenten og Felleskjøpet ga kr 10,- per rull gikk til Barnekreftforeningen. I tillegg ble det gitt 32 000,- fra ansatte.

John Deere 100 år Dette var året da John Deere feiret sitt 100 årsjubileum. Felleskjøpet markerte jubileet gjennom året og spesielt 14. mars – datoen da John Deere overtok salg og produksjon av «Waterloo Boy».

Årets Felleskjøpet-profiler På årsmøtet i april ble årsmøte­ utsendingene Ole-Morten Furuseth, Asta Solberg og butikksjef Ulf Aasen fra Halden kåret til 2017-profilene i Felles­ kjøpet.

2017 – med tidenes beste resultat Styreleder Anne J. Skuterud og konsern­ sjef John Arne Ulvan kunne presentere et årsresultat med 472,3 mill. kroner før skatt som en skikkelig lagseier. Men de advarte mot at Felleskjøpet møter tøff konkurranse, hver dag, hele året, noe som krever stadig utvikling.

SAMVIRKE

#01 2019

31

ÅRSKAVALKADE

Lanserte gul-grønne biler Felleskjøpet lanserte et gratis servicetilbud til kraftfôrkunder på svin og fjørfe.

Hovedformålet er å skape bondenytte ute hos kundene.

Satser på hagesentre I løpet av året har Felleskjøpet åpnet flere hagesentre. Både Kløfta, Trondheim, Bø i Telemark, Holstad, Stryn og Mosjøen har fått helårs hagesentre i tilknytning til butikkene. Også på Fornebu utenfor Oslo ble det åpnet hagesenter i mai, dette er foreløpig et sesonghagesenter.

FarmOnline-kurs Gjennom året har Felleskjøpet i ­samarbeid med Skov gjennomført ­FarmOnline-kurs der hensikten er ­kompetansebygging i presisjons­ konseptet SmartHold for fjørfekunder.

Så kom tørken Samvirke har gjennom sommeren og t­ idlig høst hatt flere artikler og intervjuer om tørkesommeren som rammet store deler av landet, spesielt på Østlandet. Tørken gikk hardt ut over både korn- og grasavlingene.

Halmen reddet mange Det pågikk en stor aksjon der bonde hjalp bonde, og løsninger der ­Felles­kjøpet tok grep med både ­fagmøter, nettløsning for formidling av halm og halmgaranti, samt endret innhold i kraftfôr. Alt for å hindre ­nedslakting av dyr og ivareta mjølk- og kjøtt­produksjonen.

32

SAMVIRKE

#01 2019

Kjørespaken CommandPro i 6R-serien John Deere innførte den populære ­CommandPro kjørespaken på alle ­modellene i 6R-serien. Dette ble tatt meget godt i mot av traktorkundene.

30 000 rundballer fra Island Felleskjøpet, Nortura og TINE samarbeidet om import av grovfôr fra Island. I alt 30 000 rundballer ble fraktet med båt til Felleskjøpets anlegg på Vestnes og Kambo.

Derfra gikk rundballene ut med bil til kunder som hadde prekært behov for grovfôr.

Verdenspremiere: Foods of Norway-kylling Historiens første måltid med kylling fôret opp på proteiner fra gjærceller ble servert på Kraftfôrmøtet i september.

Lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, fikk servert det første måltidet av Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Bondens pris Etter ønske fra flere av Felleskjøpets medlemmer ble det like før jul lansert «Bondens pris» - en medlemsfordel som gir rabatterte priser på butikkvarer som medlemmene handler mye av.

Format Vekstmodell er lansert Mange kaller den « ­ slaktegriskalkulatoren» – som skal bidra til at bonden kan sammenstille dyrenes vekst og vekt med fôrforbruket. Dette gir bedre kontroll og mulighet til raskere reaksjon for å justere fôrmengden.

RingAlm Bygg, Dataväxt, Mimiro og ny VMS V300 Lanseringene sto i kø ­gjennom høsten. ­Felleskjøpet har i samarbeid med sine partnere lansert flere ­systemer som skal bistå bonden for en smartere hverdag. Alle ­lanseringene kunne man også se på Agroteknikk i november, eller lese i Samvirke.

Agroteknikk – over alle forventninger Felleskjøpet solgte blant annet 106 traktorer og 11 DeLaval-mjølkeroboter av typen V300. På samlingen for unge bønder var det nesten 250 unge som deltok. Olav Høyheim Einan, Luster, ble kåret til Årets unge bonde 2018.

SAMVIRKE

#01 2019

33

FAG PLANTEKULTUR

Hvilke kornsorter skal vi dyrke de neste årene?

Det årlige sortsmøtet for korn er en pekepinn på hvilke sorter Graminor anbefaler de kommende årene. Sortene presenteres etter at årets resultater av sortsprøvingene er tilgjengelig.

Tekst: Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Siri Grønnerød

V

ekstsesongen 2018 ble tørr og varm – dette påvirker også årets resultater. Heldigvis brukes gjennomsnittstall for flere år når beslutninger skal tas. Dermed blir ikke resultatene fra enkeltår med unormale værforhold avgjørende. Vi vet jo lite om hva som venter oss til neste sesong. Det er viktig med robuste sorter som tåler skiftende værforhold.

Mølleindustrien ønsker en fordeling av hveten med 50 % i klasse 1 og 2,25 % i klasse 3 og 25 % i klasse 4. Denne ideal­ fordelinga er vanskelig å oppnå i praksis.

Forsøksresultatene viser at det er gode alternativ i alle proteinklassene.

Sorter i vårhvete Resultatene for utvalgte sorter av ­vårhvete vises i tabell 1.

Zebra, som er målestokksort i prøv­ ingene, henger fortsatt med. I vanskelige innhøstingsår viser sorten sin gode stråstyrke og stråkvalitet med godt avlingsnivå. Zebra har vist seg mottakelig for gulrust og bør derfor følges nøye med tanke på soppsprøyting. Sorten har gode agronomiske egenskaper og hører til i klasse 3.

Bjarne er fortsatt tidligste vårhvete.

Med tanke på den korte veksttida har den høyt avlingspotensiale. For å få ut avlingspotensialet må Bjarne passes med soppsprøyting. Dette hjelper også på den lave Hl-vekta som en ser i de usprøyta forsøkene – klasse 2.

Krabat er plassert i klasse 3. Sorten har gode resistensegenskaper, god stråstyrke og godt avlingspotensiale.

Mirakel hadde et svakt år i 2018 – den trivdes tydeligvis ikke med varmen.

Ulempene med Mirakel er det lange strået som lett kan gi legde i frodig åker – vekstregulering er som regel nødvendig.

NY VÅRHVETESORT? Seniorita er en klasse 2-sort med godt avlingsnivå, god sjukdomsresistens og god ­Hl-vekt. Sorten er under oppformering hos Felleskjøpet og vil være i salg til 2020-sesongen.

34

SAMVIRKE

#01 2019

Tabell 1. Verdiprøving vårhvete 2016-2018 (usprøyta felt) Sort

Rel. Avling (kg/daa)

Dager til gulmodning

Hl-vekt

Klasse

Zebra

100 (496)

100

80,8

3

Bjarne

88

97

77,0

2

Krabat

103

101

79,9

3

Mirakel

100

101

79,7

1

Seniorita

101

102

81,4

2

Caress

109

101

81,1

3

Zombi

96

99

82,5

1 (?)

GN 13618

105

102

80,0

2 (?)

SW 11011

106

102

82,3

2 (?)

Tabell 2. Verdiprøving 2-radsbygg 2016-2018 (usprøyta felt) Sort

Rel. Avling (kg/daa)

Vann% ved høsting

Hl-vekt kg

1000-kv gram

Thermus

100 (612)

25,0

68,9

47,7

Fairytale

96

23,5

69,5

43,4

Arild

92

19,4

70,9

46,4

GN 11707

103

29,9

68,2

42,4

GN 12345

97

23,2

68,0

47,1

Tabell 3. Verdiprøving 6-radsbygg 2016-2018 (usprøyta felt) Sort

Rel. Avling Østlandet (kg/daa)

Vann% ved høsting

1000-kv

Rel. Avling Trøndelag (kg/daa)

Brage

100 (526)

18,5

36,9

100 (466)

Heder

101

18,5

41,6

98

Rødhette

109

23,9

37,7

106

GN 12086

105

19,9

45,6

104

GN 12127

111

19,9

38,3

107

Kilde: NIBO

Avlingsnivået er høyt i år med normale temperaturer, og den er sterk mot sjuk­ dommer. Klasse 1.

Seniorita er en klasse 2-sort med godt avlingsnivå og god sjukdomsresistens.

God Hl-vekt. Sorten er under opp­ formering hos Felleskjøpet og vil være i salg til 2020-sesongen.

Caress er en svensk klasse 3-sort med høyt avlingsnivå. Sterk mot sjuk­dommer, kort og stråstiv. Blir ­oppformert i 2019.

Hvetesorter for framtida?

Zombi er en tidlig sort med greit avlings­ nivå og god bakekvalitet – muligens klasse 1. Den er ikke spesielt sterk mot sjukdommer, og det er usikkert om den er stabil nok til å markedsføres.

De to linjesortene GN 13618 og SW 11011 er ikke spesielt tidlige. De har god bakekvalitet, trolig klasse 2. De gir begge gode avlinger, og kan bli aktuelle for oppformering.

Sorter i havre Felleskjøpet har allerede et bredt sorti­ ment i havre. Med såpass mange sorter i porteføljen må derfor noen ut, dersom det skal nye inn. Sentralt i foredlingen av havre er motstandskraft mot Fusarium­ sopper og giftstoffene disse produserer (f.eks. DON og HT2-T2).

I tidlig havre er det fortsatt Ringsaker, Haga og Odal som er aktuelle. Sorten Staur ble godkjent i 2018. Den er like tidlig som Haga. Avlingsnivået til Staur er 1% over Haga på Østlandet, men 3%

under Haga i Trøndelag. Staur er også noe sterkere mot DON i smittetestene som er utført. Staur er det foreløpig ikke startet oppformering av.

I sein havre er det ingen nyheter på gang.

Vinger og Våler øker sine markeds­ andeler på bekostning av Belinda. Vinger ligger i forsøka på nivå med Belinda i avling og har bedre egenskaper med tanke på DON og HT2-T2. Våler ligger over Belinda i avling, og er også sterkere mot soppgifter.

Sorter i bygg Resultatene for verdiprøvinga i 2-rads­ bygg er vist i tabell 2. Som det går fram av tabellen er Arild tidligste sort av 2-raderne. Sett i forhold til tidligheten er avlingsnivået på Arild godt. Sorten har et noe langt strå og kan være noe utsatt for legde.

Fairytale har vært hovedsort i sein 2-radsbygg noen år, men får skarp konkurranse av Thermus. Fairytale har godt avlingsnivå og gode stråegenskaper.

Blir med også i 2020.

Thermus gir gode avlinger og er hoved­ sort i seint 2-radsbygg.

Linja GN 11707 er interessant med tanke på avlingsnivået, men den er svært sein. Den har også noe små korn og lavt ­proteininnhold.

GN 12345 har gode kvalitetsegenskaper og er brukbart tidlig – men her er avlingsnivået litt svakt. Det er fortsatt uklart om det vil bli startet oppformer­ ing av den.

Med tanke på såkornsituasjonen vil det til 2019-sesongen også bli tilbudt seine 2-radssorter (import). Dette gjelder blant annet sortene Vanille, KWS Irina og RGT Planet. Dette er viktige malt­ sorter i våre naboland. De har gode agronomiske egenskaper, veksttid og avlingsnivå på linje med Thermus. De har også høye 1000-kornvekter.

I tabell 3 er resultatene for 6-radsbygg gitt. Brage og Heder ser nå ut til å være nokså like både i avling og tidlighet.

Brage er mer utsatt for mjøldogg enn Heder, men med tanke på andre sjuk­ dommer er de omtrent på samme nivå.

Når det gjelder legde er Heder mindre utsatt enn Brage. Heder har også større korn.

Rødhette er generelt sterk mot sykdom­ mer og har et høyt avlingsnivå. Sorten har litt små korn og er noe utsatt for tidlig legde.

De to nye linjene, GN 12086 og 12127 er tidligere enn Rødhette og avler godt.

De kan bli interessante på grunn av ­kombinasjonen god avling og kortere veksttid. GN 12086 har store korn, men er noe ­utsatt for mjøldogg (på linje med Brage).

SAMVIRKE

#01 2019

35

PÅ GÅRDEN

DISKUTERER OFTE: Maren K. Løken er fagkonsulent kraftfôr drøv hos Felleskjøpet, og hun er ofte på besøk hos Bjørn Halvor Granrud.

De diskuterer både fag og fôr, for å finne de beste løsningene.

Fôring og tilskuddsfôr til sau og lam Årets lammesesong nærmer seg med stormskritt og mange produsenter tenker på fôring og tilskuddsfôr. Samvirke har besøkt en sauebonde som deler av sine tanker og erfaringer.

Tekst og foto: Geir Fjeld

36

SAMVIRKE

#01 2019

«På grunn av rovdyrproblematikken har jeg valgt å holde alle dyr på innmark.»

KREVENDE: Å drive med sau på innmark er krevende. Bildet er fra besøk hos en annen sauebonde i 2018. (Illustrasjonsfoto).

B

jørn Halvor Granrud, ­Rendalen i Hedmark, har 400 v ­ interfôra sau, og vet hva han prater om. Den unge bonden tok over drifta på gården for tre år ­siden, men har naturlig nok også med seg erfaringer fra tidligere år da ­foreldrene drev.

han normalt bare saltstein, men han har også brukt VM-blokk.

Alle dyr på innmark – På grunn av rovdyrproblematikken har jeg valgt å holde alle dyr på innmark, sier Granrud.

Det å drive med sau på innmark er krevende, og sommeren 2018 var intet unntak. På grunn av mye jurbetennelse i tillegg til normal slakting av søyer, var det et behov for å øke påsettet for å ­opprettholde dyretallet. Derfor er ­situasjonen hos Granrud litt spesiell i år, med hele 117 påsettlam.

Før og under lamming gir han E-­konsentrat, siden mye tyder på at dette motvirker lammedød. Bolus gir han etter råd fra veterinær.

– Det er jo dyrere å fôre opp påsett enn å vedlikeholdsfôre søyer, og i tillegg vil det bli færre lam. Men slik er nå en gang ­situasjonen i år, slår den unge bonden fast.

Det er mange faktorer som spiller inn med tanke på om man lykkes eller ikke, men bonden i Rendalen har fått ordnet seg med grovfôret han trenger gjennom vinteren før beitesesongen starter igjen i begynnelsen av mai.

Mineral- og vitamintilskudd Nå om vinteren gir Granrud tilskudd i form av Pluss E-vitamin med selen og biotin, og saltstein. Om sommeren gir

– For sau som går på innmark blir det naturligvis et mer intensivt nærings­ opptak enn for sau i utmark. Dette må jeg ta hensyn til i alle beslutnings­ prosesser.

– Veterinæren er jo sauenes «fastlege», så her følger jeg rett og slett bare de rådene jeg får.

Beite rundt 1. mai Når lamminga er unnagjort handler det om å få dyra ut av fjøset og ut på beite raskest mulig. På de tidligste beitene kan det skje rundt 1. mai. F ­ orrige år fikk v ­ oksensauen hos Granrud ­gjennomsnittlig 2,5 lam, og påsett­ lammene 1,7.

– Jeg lar de voksne gå med to lam, og påsettlammene går med ett.

Alle lammene får råmelk fra mora.

Mødrene melkes for hånd, og råmelka doseres og gis med sprøyte. Vi er veldig nøye med dette, og gjør en ­omstendelig jobb for å være sikre på at alle får. I tillegg supplerer vi med råmelk fra ku.

Det fungerer fint, sier han.

Grovfôr med lite struktur Tilstanden på grovfôr og beite er

selvfølgelig vesentlig, og forrige sesong var som kjent litt spesiell med lang tids tørke.

– En del av rundballene mine hadde for lite struktur, og det merket jeg fort da sauene ble for løse i magen.

Granrud har ikke fôrmikser og dermed heller ikke mulighet til å blande inn for eksempel halm for å få riktig struktur.

Han løste det på den måten at han faktisk fikk tak i rundballer med mer struktur – og deretter solgte sine egne som ikke var egnet for sauene hans.

– Alt i alt har det løst seg på en bra måte, konkluderer den unge bonden.

150 kopplam Årlig fôrer han opp om lag 150 kopplam, og for ham er det en viktig suksess­faktor at han lykkes med det. Siste sesong ­hadde han en gjennomsnittlig brutto­ inntekt på ca. 1750,- kr pr. kopplam. Det gir et godt tilskudd til økonomien totalt.

– Det er mange som er gjerrige både på kraftfôr og melkepulver til ­kopplammene, men for meg er det ikke aktuelt å være gnien på det. Kopp­ lammene får kraftfôr av typen FORMEL Lam. De har tilgang til vann, og de får også litt høy å nappe i mens de i tillegg får melkeerstatning.

Kopplammene får godt grovfôr, men ikke for mye pr. fôring. Med denne strategien har Granrud god erfaring med tre fôringer pr. dag. Da går det mindre

SAMVIRKE

#01 2019

37

PÅ GÅRDEN

UTMERKET: Melkeerstatningen Pluss Ulla gjør susen hos Granrud. Produktsjef Nils Arve Frøisland (t.h) hos Felleskjøpet er skjønt enig i at det er et utmerket produkt for Granruds bruk.

TID FOR MAT: Kopplammene får full bevertning med tilgang til vann, høy og kraftfôr i tillegg til melkeerstatning.

(Foto: Bjørn Halvor Granrud).

kraftfôr. Med bortimot fri tilgang på kraftfôr ligger opptaket på ca. 0,6 kg per lam per dag i snitt, og dette mener han er en god investering for å lykkes med kopplammene og oppnå en bra pris.

– Jeg har ikke regnet så nøye på det, men det kunne jo være interessant å finne ut, svarer bonden.

Melkeerstatning Ulla – Jeg har god erfaring med Ulla, det ser ut til å fungere optimalt for meg. ­Gjennomsnittlig framfôringstid forrige sesong var på 129 dager, og det har gått med ca. en halv sekk melkepulver per lam. Melkefôringsperioden er på om lag 30 dager, og avvenning skjer når ­lammene veier 15 kg.

Nils Arve Frøisland, produktsjef for tilskuddsfôr hos Felleskjøpet, er med på besøket hos Granrud. Han lurer på hvordan tilveksten er sett opp mot ­forbruket av melkepulver.

«Jeg sjekker maskinen både morgen og kveld.

For stabil drift er det viktig at den aldri går tom.»

38

SAMVIRKE

#01 2019

Dermed er de i gang. Granrud henter opp data på noen lam på nettbrettet sitt, Frøisland noterer og kalkulerer.

Konklusjonen blir at det er om lag en kilo tilvekst ved forbrukt en kilo ­melkepulver, noe både produktsjefen og bonden sier seg fornøyde med.

Automat fra DeLaval Melkeerstatningen gis med automat fra DeLaval. Frøisland kan fortelle at denne typen automater har blitt mer og mer populært.

– Jeg har to av disse automatene, og det sparer meg for mye arbeid, sier Granrud, og fortsetter: – Det er viktig at det gjøres riktig. Renhold er en suksessfaktor.

VIKTIG MED RENHOLD OG ETTERSYN: Automaten fra DeLaval sparer Granrud for mye tid og arbeid – men det er viktig å gjøre nøyaktig arbeid med renhold og ettersyn. (Foto: Bjørn Halvor Granrud).

Dårlig renhold gir dårlig resultat.

Han påpeker også at det er viktig at maskinen kalibreres ved oppstart hver sesong. Dette for at blandingsforhold skal bli riktig. Det kan være ­variasjoner i egenvekt på pulveret fra sesong til sesong.

– Jeg sjekker maskinen både morgen og kveld. For stabil drift er det viktig at den aldri går tom. Videre må jeg følge med kontinuerlig. Jeg prøver å ikke ha for høy tetthet av lam pr. binge, og jeg må påse at det ikke er for stor pågang på m ­ askinen, presiserer sauebonden fra Rendalen.

FAG PLANTEKULTUR

Nye, N-rike organiske gjødseltyper Åtte av ti sekker med organisk gjødsel solgt siste sesong var NPK 8-3-5. Foran kommende vekstsesong tilbyr vi nå to nye produkter med høyere innhold av nitrogen. Det er NPK 11-3-2 og NPK 14-2-1. De koster litt mer, men gir økt rasjonalitet.

Prissammenligning per kg N (februarpris FCA Kambo):

Pris kr per kg N1) Grønn NPK 8-3-5

34

Grønn NPK 11-3-2

36

Grønn NPK 14-2-1

37

Tekst: Ragnar Dæhli Felleskjøpet Foto: Grønn Gjødsel

P

roduktspekteret av organisk gjødsel utvides med to N-rike produkter der kyllinggjødsel er selve basen. Produktet Grønn Øko NPK 5-3-2 er ganske enkelt pelletert kyllinggjødsel. Storsel­ geren NPK 8-3-5 er tilsatt kjøttbeinmjøl for å øke innholdet av nitrogen. I de nye produktene NPK 11-3-2 og NPK 14-2-1 brukes blodmjøl i tillegg til kjøttbein­ mjøl, og slik blir de enda mer nitrogen­ rike. Blodmjøl framstilles av blod fra slakteriene. Det er svært proteinrikt, og dermed også nitrogenrikt.

Vær klar over at i økologisk drift må en dokumentere behovet for tilførsel av slik organisk handelsgjødsel. Relevante argumenter er mangel/underdekning på husdyrgjødsel, næringsfattig jord, dårlig kløvertilslag, kravfulle vekster m.m.

Pris per kg nitrogen Mønsteret fra mineralgjødsel er at prisen

per kg nitrogen går ned ved økende N-innhold. Det er fordi nitrogenkilden (her ammoniakk) er billigere enn P- og K-råvarene.

Tabellen viser at her skiller organisk gjødsel seg fra mineralgjødsel. Blodmjøl importeres til Norge, og får en betydelig fraktkostnad i tillegg til selve råvarekost­ naden. Kjøttbeinmjøl er også en etter­ spurt ressurs, ikke minst fra industrien som produserer fôr til kjæledyr.

Som for de andre gjødseltypene fra Grønn Gjødsel stiger prisene på NPK 113-2 og NPK 14-2-1 med kr 300 per tonn fra februar og fram til våronna.

Aktualitet Selv om de to nye produktene koster mer enn storselgeren NPK 8-3-5, tror vi en del kunder vil velge de nye produktene.

Mer konsentrerte produkter gir økt ras­ jonalitet både ved frakt, lagring og bruk.

Fosforinnholdet harmonerer dessuten bedre med vekstenes reelle behov.

Kaliumfattige gjødseltyper Grønn NPK 11-3-2 og Grønn NPK 14-2-1 er begge fattige på kalium. På jord som normalt ikke blir tilført husdyrgjødsel, og som ikke er naturlig rik på kalium, bør det vurderes gjødsling med kalium separat. Særlig gjelder det til kalium­ krevende vekster som eksempelvis poteter og rotvekster. Behovet skal være dokumentert i enten driftsbeskrivelsen, i gjødslingsplan eller med jordanalyser.

Felleskjøpet forhandler de kaliumrike produktene kaliumsulfat, patentkali og kieseritt. De er granulerte og oppført i Debio sitt «Register for driftsmidler til økologisk produksjon». Patentkali og kieseritt selger vi i både småsekk (25 kg) og storsekk (600 kg).

SAMVIRKE

#01 2019

39

FAG PLANTEKULTUR

Nye midler kommer, andre går ut I år er det kommet et nytt frø- og grasugrasmiddel i korn, to nye sopp­ midler i korn og et nytt soppmiddel til oljevekster. Her kan du lese om ­hvilke nye midler som kommer på markedet og hvem som går ut.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

40

SAMVIRKE

#01 2019

Kampanje plantevern Det er gunstige betingelser ved kjøp av plantevernmidler hos Felleskjøpet Agri.

2018 var første året vi hadde kampanje på plantevernmidler. Dette vil vi fortsette med, men for 2019 har vi ­e­ndret opplegget en del. Mulig sesongrabatt vil bli gitt ut fra planlagt/estimert kjøp og vil gjelde hele sesongen.

For de som ønsker å være tidlig ute med planlegging og være sikker på å få ønsket vare, gis i tillegg en ­tidligordrerabatt. Velkommen til en god handel.

D

et er viktig for alle korn­ produsenter å holde seg oppdatert både på tilgang av midler og hvilke som går ut av sortimentet. Noen midler har det vi kaller en avviklingsperiode.

Det ser du i tabellen.

Delaro Plus Pack Dette er et nytt soppmiddel i korn, en sampakning av Delaro som vi kjenner fra før, og det nye middelet Propulse. Begge produktene inneholder ­protiokonazol (Proline). Delaro inneholder i tillegg ­trifloxystrobin (strobilurin) mens ­Propulse inneholder fluopyram som tilhører aktivstoffgruppen SDHI. Det vil si at her får vi tre aktive stoffer med tre ulike virkningsmekanismer, hvilket er en stor fordel for å forebygge resistens.

Delaro Plus Pack kan brukes fra vekst­ stadiet 30. Produktet virker mot alle aktuelle sjukdommer. Best effekt oppnås ved forebyggende behandling, spesielt er dette viktig mot rust. Anbefalt dose 30 + 30 ml/daa i bygg og 40 + 40 ml/daa i hvete. Det er 5 ukers behandlingsfrist og avstand til vann er 10 meter.

Elatus Era Her får vi et nytt soppmiddel i korn, dog unntatt i havre. Elatus Era inne­ holder protiokonazol (Proline) og en ny effektiv SDHI, solatenol. Elatus Era er et bredspektret soppmiddel som fordeler seg systemisk i bladet og gir en heldekkende beskyttelse mot alle ­bladflekksykdommene og rust. Middelet kan brukes fra begynnende strekning (BBCH 31) til begynnende blomstring i bygg, samt til avsluttende blomstring i hvete, rug og rughvete. Vi tar inn litt begrenset mengde av Elatus Era da ­godkjenningen har medført noen restriksjoner. Behandlingsfristen er seks uker. Avstand til vann er 20 meter, hvorav 10 meter må være vegetert ­grasdekt buffersone mot overflatevann som skal være anlagt minst ett år før ­behandling. Middelet er i avgiftsklasse 4.

Broadway Star + PG26N Nytt bredspektret frø- og grasugras­ middel i vårhvete. Broadway Star har meget god effekt på balderbrå, gjeter­ taske, klengemaure, pengeurt, ­stemor, vindelslirekne og åkerminneblom.

God effekt mot vassarve, meldestokk, rødtve­tann, åkersennep og floghavre.

Opptil 85 % effekt på kveke og tunrapp. ­Behandlingstidspunkt er fra vekst­ stadiet 23-32. Begge de aktive stoffene er ASL-hemmer (sulfonylurea), og det må tas forhåndsregler for å hindre utvikling av resistens. Broadway Star skal alltid blandes med klebemiddelet PG26N. Dosen er 15 g/daa som gir en gunstig pris.

Merk at den foreløpig kun kan brukes i vårhvete.

Pictor Active Dette er et nytt effektivt p ­ lantevernmiddel mot storknolla råtesopp i ­oljevekster.

Dersom det er fuktige forhold når oljevekstene blomstrer er de utsatt for

soppangrep. Vi har derfor tatt inn et nytt effektivt middel som består av to aktive stoffer. Det ene er et strobilurin ­(pyraklostrobin, samme som i Comet Pro) og det andre en SDHI (boscalid) som har ulik virkemekanisme på soppsjuk­ dommene. Begge de aktive stoffene har gjennomtrengende og systemisk effekt, slik at også ikke-behandlet bladareal beskyttes. Boscalid lagres i vokslaget i plantene som gir en langvarig fore­ byggende virkning. Pyraklostrobin trenger raskt inn i vokslaget og fordeles i plantevevet som gir lang virkningstid og en ensartet effektiv beskyttelse av hele bladmassen.

Plantevernmidler som utgår Etter innføring av EUs regelverk på plantevernmiddelområdet er avviklings­ perioden for plantevernmidler som utgår blitt kortere. Tabellen viser en oversikt over de mest aktuelle produktene for 2019.

Testresultater: Produkt

Tillatt solgt

Tillatt brukt og lagret

Merknader

Acrobat WG

2019

2020

Endelig avviklingsdato ikke satt.

Kan bli forlenget.

Betanal

2019

2020

Endelig avviklingsdato ikke satt.

Bumper

2019

19.03.2020

Dvs. siste bruk 2019.

Dato for siste salg ikke fastsatt.

Consento

14.05.2019

14.11.2019

Forbel 750

2019

2020

Hussar Tandem

30.6.2019

30.06.2020

Reglone/Retro

04.05.2019

04.02.2020

Dvs. siste bruk i 2019.

Må være forhåndsbestilt.

Sencor WG

2019

2020

Endelig avviklingsdato ikke satt.

Endelig avviklingsdato ikke satt.

Kan bli forlenget.

SAMVIRKE

#01 2019

41

FAG PLANTEKULTUR

Unngå soppspredning fra settepoteter Settepoteter er den viktigste smittekilden til en rekke sykdommer.

Sertifiserte settepoteter har testet reint for det meste av virussmitte, men grensen for soppsmitte er ikke så strenge at de begrenser soppsmitte tilstrekkelig.

Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet og Ragnhild Nærstad, Syngenta Foto: Felleskjøpet

S

mitten kan også være latent.

Det vil si at smitten er der, men ikke er synlig. Mange viktige soppsykdommer kan følge med settepotetene som svartskurv, sølvskurv, blæreskurv, svartprikk, foma og fusarium.

Soppen kan også smitte nye knoller i forbindelse med håndtering. Rask opptørking av knollene umiddelbart etter opptak og all håndtering forhindrer mye av denne oppsmittingen.

Svartskurv reduserer avling og kvalitet Svartskurv, forårsaket av Rhizoctonia solani, angriper alle de underjordiske plantedelene og gir skader som sees som brune sår. Under kjølige forhold fører dette til redusert og forsinket spiring.

Svartskurvsoppen angriper stenglene, røttene, stolonene og knollanleggene.

Dette gir seg utslag i redusert avling og knoller med arr og sprekker, samt mer ujevn knollstørrelsesfordeling i tillegg til mer grønne knoller. På slutten av vekst­ sesongen danner svartskurven sklerotier (hvilelegemer) på knollene. Disse er opphavet til navnet svartskurv.

Blæreskurv reduserer avling, lagringsevne og kvalitet Blæreskurv, forårsaket av Polyscutalum pustulans, angriper alle de underjordiske plantedelene og gir skader som ligner på skadene forårsaket av svartskurv. ­Soppen angriper groene og gir redusert og forsinket spiring. Knollene smittes vanligvis i forbindelse med opptak.

Soppen kan også smitte nye knoller i forbindelse med håndtering. Rask opptørking av knollene umiddelbart etter opptak og all annen håndtering forhindrer mye av denne oppsmittingen.

Etter noen måneders lagring dannes det mørke brune blærer på knollene. ­Angrepne knoller skrumper fortere inn.

Sølvskurv reduserer lagringsevne og kvalitet Sølvskurv, forårsaket av Helminthosporium solani, gir sølvgrå flekker på knollene.

De sølvaktige flekkene skyldes at soppen angriper cellene i skallet og når cellene dør, fylles de med luft. Dette fører til at skallet ikke lenger fungerer som fukt­ sperre, og knollene får mye mer vekttap enn normalt og skrumper mer inn under lagring. Soppen kan angripe knollene på slutten av vekstsesongen, spesielt hvis knollene står lenge i jorden etter vekst­ avslutning. Det vanligste er at knollene blir smittet i forbindelse med opptak.

Svartprikk reduserer avling, lagringsevne og kvalitet Svartprikk, forårsaket av Colletotrichum coccodes, angriper alle de underjordiske plantedelene og gir skader som ligner på skadene forårsaket av svartskurv.

Angrep kan føre til for tidlig vekststans og små knoller. Angrep av svartprikk får størst betydning i en stresset åker, som ved mangel på næring og vann.

Soppen kan angripe knollene på slutten av vekstsesongen, spesielt hvis knollene står lenge i jorden etter ­vekstavslutning, men den kan også smitte ­knollen i forbindelse med opptak.

42

SAMVIRKE

#01 2019

Rask o ­ pptørking av knollene umiddel­ bart etter opptak forhindrer mye av denne oppsmittingen.

Foma og fusarium gir lagringsråter Foma, forårsaket av Phoma foveata, er en settepotetbåren sykdom, som utvikler seg på lageret, spesielt hvis knollene skades under opptak. Fusarium ­forårsaket av flere Fusariumarter er også viktige sårpatogener som kan være årsak til store lagertap. Bruk av smittet sette­ potet kan føre til mangelfullt framspring.

Det er derfor viktig at man bruker friske settepoteter med så lite smitte som mulig. Dernest må settepotetene beises slik at soppsmitten ikke vokser videre fra settepotetene og skader avlingen.

Når er det best å beise?

Beising rett etter opptak med M ­ axim eller Diabolo stopper infeksjon av lagersykdommer som foma, fusarium, sølvskurv og blæreskurv. Ulempen er at knollene har sår fra høstingen og er mer mottakelig for bakteriesmitte i denne fasen. Ingen av beisemidlene har noe hemmende effekt på bakterier. Det er derfor viktig å tvangstørke knollene med en gang slik at beiseprosessen ikke fører til spredning av bakteriesmitte.

Beising i lagersesongen med Maxim vil ikke stoppe sykdom som ­allerede har etablert seg i knollene, men vil hemme nysmitting med foma, fusarium, sølvskurv og blæreskurv som lett kan skje ved håndtering av potetene.

I forsøk hvor man har sammenlignet

SVARTSKURV GJØR STOR SKADE: Beising er effektivt mot svartskurv som angriper stengler, røtter, stoloner og knollanlegg.

ulike beisetidspunkt har beising med Maxim ved sortering gitt høyest avling.

Svartskurv og blæreskurv kan angripe groøynene under lagring og i lysgroing-/ varmebehandlingsfasen. Tidlig beising vil beskytte groøynene mot angrep.

Dette er trolig grunnen til at man har fått bedre avlingseffekt når man beiser tidlig ved sortering enn like før setting.

Hvordan beiser man?

Beisemetoden styres av hva man har av beiseutstyr, men hvis man kan velge vil knollene få best beskyttelse ved rulle­ bordsbeising.

Beising på rullebord: På rullebordet roterer knollene framover inn under en kappe der de dusjes med fine dråper av beisemiddel løst i vann. Knollene skal rotere flere ganger mens de er under sprøytedusjen slik at middelet blir jevnt fordelt på knolloverflaten. Beising på rullebord kan utføres ved innlagring eller ved sortering og klargjøring av settepotetene. Ingen av beisemidlene har noe hemmende effekt på bakterier. Det er derfor viktig med rask opptørking rett etter beising slik at beiseprosessen ikke fører til spredning av bakteriesmitte.

Beising på setteren: Ved beising med ­flytende beisemiddel på setteren

sprøyter man beisemiddelet utspedd i vann på knollene mens de faller ned i jorda med to motsatt stilte dyser. Med denne metoden vil bare 20-25% av middelet havne på knollene og ­resten havner på jorda. Ved beising med ­beisepulver strør man beisemidlet lagvis over knollene ved fylling av setteren.

Det er da viktig at knollene er helt tørre, slik at beisepulveret fordeler seg jevnt på knollene.

Beising har effekt på den smitten som følger settepoteten, men beising gir ­ingen/liten direkte beskyttelse av ­datterknollene mot jordsmitte.

Amistar i potetfåra Amistar har nå fått bruksutvidelse til å kunne sprøytes inn i fåra ved setting. Det er laget tilleggsetikett for denne bruken som er tillatt i settepotet. Se Mattilsynets liste for bruksutvideleser av typen Minor Use. Dysene skal vinkles slik at sprøyte­ dusjen ikke treffer knollene, men jorden som fylles over knollene ved setting.

Hvis man kombinerer beising med Maxim på rullebord med Amistar i fåra vil man få bredspektret beskyttelse mot både settepotetsmitte og smitte fra jorda.

På denne måten vil man få settepoteter med minimalt med soppsmitte.

Tabell: Hvordan virker ulike midler?

Preparat

Virkemekanisme

Ved innlagring

Ved sortering eller setting

Diabolo

Systemisk

Foma, fusarium, sølvskurv, blæreskurv, svartprikk

-

Maxim

Kontakt

Svartskurv, foma, fusarium, sølvskurv, blæreskurv, svartprikk

Svartskurv, sølvskurv, svartprikk

Monceren

Kontakt

-

Svartskurv

NB! Beisemidlet P ­ restige med effekt på både svartskurv og insekter er ikke lenger tillatt. Vi kommer tilbake med mer informasjon om bekjemping av insekter i potet senere.

SAMVIRKE

#01 2019

43

FAG PLANTEKULTUR

Rundballenett bidrar til best surfôrkvalitet Rundballenettets kvalitet og egenskaper vil påvirke resultatet på surfôret.

Nettet har en langt viktigere oppgave enn bare å holde graset sammen frem til det blir pakket inn. Et godt og riktig brukt rundballenett vil også redusere forbruket av strekkfilm.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Tama

44

SAMVIRKE

#01 2019

«Et kvalitetsnett er viktig for å unngå driftsstopp under en hektisk slått.»

E

n ordentlig dekning helt fra kant til kant er en forutsetning for å oppnå et godt surfôr.

Nettet skal beskytte pakke­ plasten i tillegg til at det skal opprettholde presset som rundballepressa har skapt. Børster ute på kantene vil gjøre diameteren på ballen større. Dette gjør at strekkfilmen får en lenger vei rundt og det går med mer strekkfilm. I tillegg legger ikke strekkfilmen seg helt ned til ballen og det blir kanaler hvor oksygen kan vandre.

FOR BEST RESULTAT: God kant-til-kant-dekning gir det beste grunnlaget.

Et nett skal strekkes omtrent 9-10 % når det legges på ball. Dette for at det skal ligge stramt nok på ballen for å sikre at man opprettholder trykket. Det meste man strekker vil bli smalere. For et rundballenett kan det resultere i at det ikke legger seg langt nok ut på kanten.

For å redusere denne faren er enkelte nett produsert bredere enn nødvendig ved at det er lagt inn en eller to ekstra langsgående tråder. Tama-nettet har imidlertid en noe spesiell strikketeknikk som gjør at nettet holder samme bredde inn i pressekammeret. Blant annet vil noe lenger sikk-sakk tråder føre til at nettet ikke drar seg sammen. En god nettstramming er også viktig for å sikre god kutting av nettet.

Antall runder Nettet skal opprettholde trykket som pressa har bygget opp. Når presse­ kammeret åpnes vil graset ekspandere helt til noe strammer/holder igjen. Er det lagt på for lite nett vil materialet kunne «sprenge» ut nettet. Dette fører til at diameteren på ballen øker og man får inn mer oksygen. Dette er negativt for ensileringsprosessen. Hvor mye nett som skal brukes avhenger av typen materiale og tørrstoffinnhold. Bløtt gras har lite spenst, mens halm har mye innebygget kraft. Det vil uansett alltid brukes minimum 2,2 runder. Er det mye spenst i graset bør det økes til 3,2.

For halm er det ofte nødvendig å gå opp til 4,2 runder, spesielt om det brukes variabelkammerpresser. Det skal alltid brukes hele runder pluss overlapp på 0,2. Å legge på 2,8 runder vil bare gi unødig stort overlapp da det svakeste punktet bare har to runder. Da bør det heller økes til 3,2.

Styrke For å unngå at nettet strekker seg har også styrken i nettet en del å si. Felles­ kjøpet selger to typer nett. RKW Rondo­ tex/Agripress har en bruddstyrke på 260 kg, mens Tama-nettet ligger på 290 kg.

Dette avgjøres av råvarene. Spesielt på tørrere materiale vil dette påvirke resul­ tatet. Et nett som sprekker vil også gjøre ballen mindre stabil om man stabler.

Materullene De aller fleste pressene har en gummiog en stålrull som mater nettet inn i ­kammeret. For å sikre at nettet går korrekt inn er det viktig at disse er linjere og at spennet er likt på begge sider. Ta et litt tykt papir (magasinpapir) og før inn mellom rullene på flere steder. Det skal være samme motstand når dette trekkes tilbake. De nye Tama-nettene har noe høyere struktur på tråden for å sikre best mulig mating inn i kammeret og på ball.

Et kvalitetsnett er viktig for å unngå driftsstopp under en hektisk slått. Tama Edge to Edge finnes i lengder på 2800, 3600 og 4500 meter og fungerer optimalt i alle typer presser. RKW Rondotex Evo på 3600 meter og det noe enklere RKW Agripress på 3000 meter har også lange tradisjoner i Norge. I tillegg leveres John Deere CoverEdge 3800 meter spesial­ tilpasset John Deere presser med Cover­ Edge system. Ønsker du mer informasjon om rund­ ballenett – ta kontakt med nærmeste Felleskjøpet-butikk.

SAMVIRKE

#01 2019

45

FAG HUSDYR

GOD KONDISJON: Ei høne i god kondisjon har bedre forutsetninger for å levere gode produksjonsresultater.

Verpehønas mange behov gjennom livet Ei verpehøne går gjennom mange faser i sitt liv. Disse fasene er ­biologisk betinget og krever at rammene tilrettelegges best mulig med både fôring og innemiljø.

Tekst: Anne Line Dørum, fagsjef fjørfe, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

46

SAMVIRKE

#01 2019

Kyllingens liv starter på dag 0 Etter cirka 21 dagers rugeperiode vil kyllingen ruges ut fra egget. Kyllingens klekkedag er definert som dag 0, mens den er 0 uker gammel, men lever i sin første leveuke. Det er av betydning at klekkevinduet, tidsperioden fra første til siste kylling er klekt, er så kort som mulig. Rask tilgang til mat og vann vil gi god oppstart av kroppens funksjoner og tilvekst.

Overlevelsespakke En nyklekt kylling er utstyrt med en plommesekk – en slags overlevelsespakke.

Denne overlevelsespakken mobiliseres dersom kyllingen ikke finner mat/drikke innen rimelig tid etter klekking.

Rask tilgang til mat og vann er å fore­ trekke for at kyllingens fordøyelses­ system og funksjoner skal få en optimal start. Nyklekte kyllinger kan ofte ha utfordringer med å få i seg nok vann. ­Tilgang til rent vann setter i gang fôropptaket, og gir god utvikling av dyrenes evne til å regulere temperatur.

Oppdrettsperiode del 1, 0-6 uker I kyllingens første ti levedager er den definert som kaldblodig. Det vil si at den trenger hjelp til å holde varmen.

Kyllingens egen temperaturregulering er ikke ferdig utviklet før det har gått 10 dager. Tilleggsvarme og soner med ulike temperaturer er viktig for at kyllingen skal finne behagelige plasser å være.

I denne perioden utvikles de proteinrike indre organene seg aller mest slik som hjerte, lever og fordøyelse. Konsentrert fôr og god tilvekst denne perioden er av betydning. Man veier dyr helt fra starten av. I Norge oppdretter vi stort sett i aviar. Det vil si at dyrene er inne i aviaret den første tiden og når dyrene er blitt ­eldre enn tre uker åpnes aviaret og dyrene får bruke hele dyrerommet.

Man starter som oftest veiingen tidlig i innsettet. Vekt på dyrene sammenlignes med den aktuelle hybridens manual.

Vekt ved 6 ukers alder er en milepæl.

Den beskriver dyrenes kondisjon og status ved nåværende tidspunkt, og det legger grunnlaget for neste periode av oppdrettet.

Oppdrettsperiode del 2, 6-16 uker I andre del av oppdrettsperioden er det viktig at dyrene har en jevn tilvekst­ kurve og at flokken er så jevn i størrelse

som mulig. Skjelettrammen og hønas kroppsfasong skal bli godt utviklet i den perioden. Dette er viktig for god ­produksjonsperiode.

I denne perioden man har anledning til å trene opp spisekapasiteten til hønene.

Det vil si at man trener opp kroa og kråsen til å tåle og inneholde mer mat. Årsaken er at ved 16 ukers alder skal hønene flyttes ut til produsent, kroppen skal mobilisere matens næringsstoffer til både kjønnsmodning, tilvekst og utvikling i perioden etter flytting. Da trenger dyra kapasitet til å kunne spise mer enn de gjør i slutten av oppdrettet.

Flytting, 16 ukers alder Det er vanlig at dyrene kan miste 5-10 % av vekta si når de ankommer ­produsentens hus. Hvis ikke dyrene får roet seg og tatt igjen tilveksten innen kort tid, vil dette resultere i ­langsommere oppverping, lavere ­topproduksjon og lavere eggstørrelse.

Det anbefales at flyttingen er gjennom­ ført innen fylte 16 uker (her må man forvente noe variasjon).

Ved flytting rundt 16 ukers alder ­anbefaler Felleskjøpet at man starter direkte på Kromat Verp Start. Fôret stimulerer kjønnsmodningen og tilfører blant annet en mengde kalsium som bidrar til god utvikling og forberedelse av skallkjertel frem mot egglegging.

Kjønnsmodning Avhenger av flere faktorer som ­dyrets vekt, fôrregime og ikke minst ­lysstimulering. Lysstimulering bør ikke starte før man har ønsket kroppsvekt og fysisk modenhet på plass – med andre ord; vær tålmodig og utsett ­lysstimuleringen noen dager hvis du ser at flokken ikke er klar.

Verpestart 2-3 uker før det første egget blir lagt vil lever og reproduksjonssystemet vokse og forberede seg på eggproduksjon. I samme periode vil det lagres opp kalsi­ um som skal brukes til å legge det første egget. Verpefôret bør benyttes umid­ delbart så fort flokken har oppnådd 2% verping.

Felleskjøpets kraftfôrsortiment for verpehøner • De ulike verpesortimentene er tydeligere differensiert på plommefarge. Næringsinnholdet vil fortsatt være likt. Det vil si at Kromat Verp 1 og Verp Gul 1 og Verp Supergul 1 har likt næringsinnhold, men ulik plommefarge. Det vil gjøre det enklere å velge kraftfôr basert på eggpakkerienes ønsker om plommefarge.

• Kromat Verp; standardsortiment som består av blandinger som dekker ethvert behov uansett utgangspunkt for flokken. Gir en plommefarge 9-10.

• Kromat Verp Gul; består av samme antall type blandinger som standardsortiment. Imøtekommer kravet om en mellomgul farge på plommen, tilsvarende cirka 11.

• Kromat Verp Supergul; imøte­ kommer ønsket om en plommefarge sterkere enn 13.

• Plommefargen påvirker råvareprisene på fôret og således også kraftfôrprisen. Det er derfor god økonomi i å velge den l­øsningen som dekker behovet for rett ­plommefarge for den enkelte produksjon.

Oppverping Det er av stor betydning at man får en rask og jevn oppverping på dyrene. Det vil si at flokken kommer seg raskt opp i

SAMVIRKE

#01 2019

47

FAG HUSDYR

verpeprosent, og at verpeprosenten er på topp etter 2-3 uker etter at første egget er lagt. En langsom og sen oppverping kan tyde på at flokken har ujevn kropps­ størrelse, fått for tidlig lysstimulering og/eller stress i flokken.

Valg av kraftfôr i oppverpingen avhenger litt av hva oppdretter f­ orventer av ­flokken samt fôropptak inn mot ­verpestart. De aller fleste velger Kromat Verp Opp til å begynne verpeperioden med. Dette er et høykonsentrert fôr som dekker næringsbehovet ei høne har ved lavt fôropptak.

Ofte ser man at fôropptaket øker i takt med flokkens økende verpeprosent.

Erfaringsmessig vil det være lurt å bytte til Kromat Verp 1 når fôropptaket lander på rundt 110 gram. Ved bruk av et for næringskonsentrert kraftfôr som Kromat Verp Opp for lenge, vil dyrene bruke overskuddet til å avleire for mye fett.

Fett resulterer i høyere kroppsvekt og et høyere næringsbehov for å opprettholde kroppsvekta, som igjen kan gi et høyere fôropptak.

Stabil verping Når hønene er rundt 30 uker er vi per definisjon ferdig med oppverpingstiden.

Perioden etterpå vil være stabil. Verpe­ prosenten har nådd sin topp og vil enten fortsette i en fin kurve eller synke noe.

Det er også i denne perioden dyrene ofte har nådd ønsket fôropptak.

40 ukers alder Basert på erfaringer og tilbakemeldinger ser vi at høner fra denne alderen trenger en noe annen sammensetning på fôret enn tidligere. Årsaken er å opprettholde skallkjertelens gode funksjon og skjelett­ rammens stabilitet.

Skalldannelse krever en del kalsium fra høna og en del kalsium fra bein. Lageret av kalsium i bein trenger å bli oppfylt på raskest og mest effektiv måte. Hvis fordøyelsessystemet og blod/skjelett ikke har kalsium tilgjengelig etter at lagrene er tømt, vil det tære på kalsium­ reservene i skjelettet. Denne funksjonen fungerer som et batteri, og med tidens tann blir et batteri dårlig. For å hjelpe på effektiviteten er det av betydning å bruke en kraftfôrblanding som er tilpasset et noe annerledes behov for mineraler.

Felleskjøpet anbefaler derfor bytte til et mer kalsiumrikt fôr ved denne alderen.

Felleskjøpet tilbyr verpeblandinger som er beskrevet med «S», som betyr skall og inneholder elementer som skal styrke eggeskallet. Byttet av kraftfôr avhenger selvfølgelig av produksjon og fôropptak i tillegg. Mye tyder på at en del høner øker

48

SAMVIRKE

#01 2019

Ved optimering av fôr

FOR GOD ØKONOMI: Forutsetningen for god økonomi er å velge rett blanding til riktig tidspunkt.

Det bidrar også til god dyrevelferd.

(Foto: Åse Marte Langrud Ånestad).

litt i fôropptak etter denne alderen, og det er derfor viktig at man velger kraft­ fôr som er tilpasset et høyere fôropptak.

Fra 45 ukers alder Vi definerer disse hønene som voksne, og i de aller fleste tilfeller går innsettene sin gang med greie resultater. Grunn­ laget er lagt i ukene før og aller helst skal dette gå av seg selv. Men likevel kan man oppleve utfordringer med flokkene. De kan oppleve stress, ekstreme tempera­ turer, sykdom (virus/bakterier) eller tekniske utfordringer i huset. Det finnes ingen fasitsvar for hvordan en flokk kan reagere på eventuelle ting.

• Felleskjøpet vektlegger differensiering på fôropptak ved sammensetting av fôr.

Erfaringer viser at hønenes fôropptak øker gjennom innsettet.

Det betyr at dersom de spiser mye av et konsentrert fôr vil det gi overskudd av næringsstoffer.

• Det koster høna mye å omsette de ekstra næringsstoffene og de blir som regel omdannet til fett.

• Det er leveren som omsetter næringsstoffer og bestemmer hva disse skal brukes til.

• Overfôring av f. eks. protein vil være negativt for høna da hun ikke får brukt alle næringsstoffene til å produsere egg, men må i tillegg behandle overskuddet.

• Balansert diett ut fra fôropptak og produksjonsresultater er svært viktig. Fôrbytte på rett tidspunkt vil ha stor nytte.

Bredde gir valgmuligheter Felleskjøpet tilbyr flere blandinger innenfor et sortiment som er tilpasset aktuell produksjon og fôropptak for ulike tidspunkt i hønas liv. Dette er for å legge til rette og omfavne alle variasjoner av produksjonsutfall en verpehønsflokk kan ha. Valgmulighetene gjør at man enklere kan komme økonomisk gunstig ut av det hvis man f. eks. sliter med høyt fôropptak, men lav eggproduksjon.

FASER OG BEHOV: Høner har et forutbestemt liv med ulike faser og behov.

(Foto: Åse Marte Langrud Ånestad).

Enkel fôring og god helse for ku og kalv Formel Ammeku Konsentrat sikrer god dekning av vitaminer og mineraler. Samtidig dekkes proteinbehovet kombinert med proteinfattig grovfôr gjennom hele vinteren og rundt kalving.

Det legger et godt grunnlag for friske kyr og kalver - og god lønnsomhet.

Med organisk selen

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no

Enkel foring og god helse for ku og kalv_FORMEL_Jan-2019_210 x 148_FK+FKRA.indd 1

19.12.2018 21:52:43

Pluss Ulla

Gi en god start til lam og kje • «Videreføring» av tidligere Pluss Pontus melkeerstatning • Innslag av norsk melkeråvare • Gir høg tilvekst

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Ulla_190x135_FKA_Nov-2018.indd 1

SAMVIRKE

#01 2019 49 15.11.2018 15:32:47

FAG HUSDYR

Forberedelse til vårkalving Våren er enda et stykke unna, men mange nærmer seg kalvingsperioden.

Med fjorårets grovfôrsesong i tankene er det svært viktig å gjøre gode forberedelser før kalvinga starter. Siste trimester av drektigheta er en viktig periode både for kalven og kua. Tilstrekkelig protein- og mineraldekning bør stå i fokus.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

S

iste trimester er perioden da kalvens størrelse øker aller mest. Kuas behov for energi og protein øker, samtidig som grovfôropptaket kan gå ned. Ved å følge utviklingen av holdet, kan fôringa tilpasses slik at kua og kalven får de beste forutsetningene fram mot kalving. ­Holdet de siste 6 ukene før kalving bør være stabilt. I perioden øker ­energiog proteinbehovet til kua, og det er nødvendig å intensivere fôringa. Ønsket hold på vårkalvere vil variere litt ut fra når kalvingsperioden er. Med mer enn 1,5 måned til beiteslipp er ønsket hold 3-3,5. Er kalving nærmere beiteslipp vil et lavere hold være akseptabelt. Når ­besetningen er sortert i grupper, kan fôring tilpasses den enkelte gruppe.

Gruppering Justering av holdet skal gjøres i tidlig drektighet. Er det fortsatt stor ­variasjon i holdet bør feite kyr få en ­moderat rasjon, men behovet for protein og mineraler må dekkes. Underfôring i denne perioden må ikke være for stor.

Kua vil bruke sine reserver til kalven, men sterk ­underfôring kan gi svakere kalver, kalvingsproblemer og gå ut over råmjølkskvaliteten. Tynne dyr må følges

FRISK KALV: Med god dekning på energi, protein, mineraler og vitaminer har kua de beste ­forutsetningene for å få en frisk og livskraftig kalv.

50

SAMVIRKE

#01 2019

Lett rase (650 kg) før kalving

Lett rase (650 kg) etter kalving

Tung rase (700 kg) før kalving

Tung rase (700 kg) etter kalving

NH3-halm, kg

Silo* kg/TS

Formel ­Ammeku, ­konsentrat, kg

Formel Biff Intensiv, kg

Formel Protein 32, kg

Alt. 1

Fri tilgang**

–

0,5

–

0,5

Alt. 2

8

–

0,5

2,5-3

–

Alt. 3

4

5

0,5

1-1,5

–

Alt. 1

Fri tilgang

–

–

2-3

2

Alt. 2

4

6

–

2-3

1

Alt. 3

–

Fri tilgang

1,5

–

–

Alt. 1

Fri tilgang **

–

1

–

0,5

Alt. 2

8

–

0,5

4

–

Alt. 3

4

5

0,5

2-2,5

–

Alt. 1

Fri tilgang

–

–

2-3

2

Alt. 2

4

7

1,5

1,5-2

–

Alt. 3

–

Fri tilgang

1,5

–

–

* 0,75 FEm/kg TS og 12 % protein ** 50 g Pluss Ammeku sikrer god mineraldekning

opp med godt grovfôr og økte kraftfôr­ mengder. Mange frykter at kalven skal bli for stor dersom fôring er for sterk siste del av drektigheten. Forskningen er tvetydig om kalvestørrelsen ­påvirkes, derimot kan det se ut til at kalver etter for tynne mødre kan være svakere enn mødre i riktig hold. Både over- og underfôring av kua kan gi kalvings­ vansker og gå ut over råmjølkskvalitet og -mengde.

«Et godt utgangs­ punkt for en ­vellykket kalvingsperiode er friske kyr i passe hold.»

og magnesium er også svært viktige.

Ved bruk av bolus kan vi ikke under­ streke nok at disse kun dekker behovet for mikromineraler som for eksempel selen og jod. Riktig nok inneholder bolusen gjerne noen makromineraler og ­vitaminer, men langt fra tilstrekkelig til å dekke daglig behov. Et allsidig tilskudd som Pluss Ammeku eller Pluss Storfe tildelt pr. ku/dag er den beste løsningen.

Bruk silo når kuas behov er størst En måte å øke energi- og proteinnivået på er å gå over på et bedre grovfôr.

Tidlig slått gras med god konservering inneholder mer fôrenheter og protein, og kan i stor grad dekke kuas behov før kalving. Er grovfôret av en k ­ valitet som ikke dekker behovet, må det ­kompenseres med kraftfôr og proteintil­ skudd. ­Tabellen viser noen eksempler på rasjoner med NH3-halm med en antatt proteinverdi på 8-9 % i kolonnen for alt.

1. Som tabellen også viser vil det være behov for proteintilskudd både før og rett etter kalving.

tilgang på protein, men fram mot kalving øker behovet. Rasjonen bør inneholde 11% råprotein før kalving og 14% etter kalving. Rasjoner med mye halm, spesielt ubehandlet halm, har lave proteinnivåer, og det er ofte nødvendig å gi proteintilskudd for å få tilstrekkelig dekning, for eksempel i form av Formel Protein 32/42. En analyse av grovfôret vil gi gode svar på om det er nødvendig med tilskudd av protein eller ikke.

Ei frisk ku i passe hold Et godt utgangspunkt for en ­vellykket kalvingsperiode er friske kyr i passe hold. Dette krever god ­oppfølging av holdet gjennom vinteren med ­gruppering av dyr og justering av ­rasjonen. Pass på så kua ikke underfôres og at hun får tilstrekkelig protein­ dekning fram mot kalving. De siste 60 dagene bør holdet være stabilt. Ved bruk av halmrasjoner vil det være fornuftig å gå over på grassurfôr, eventuelt øke på med kraftfôr fram mot kalving.

Protein Grovfôr, som silo og høy, kan gi til­ strekkelig med protein, men halm vil gi for lite bidrag i denne perioden. ­Behandling av halmen kan forbedre ­proteinverdien noe. Innholdet i helsæd eller grønnfôr varierer svært mye, og det er nødvendig med en fôrprøve for å fastslå proteininnholdet. I ­tidlig ­drektighet kan vi akseptere lavere

Mineraler og vitaminer Grassurfôr alene vil aldri kunne dekke mineralbehovet til ammekua. Det er helt nødvendig med ­mineraltilskudd.

Ved bruk av halm i rasjonen vil under­ dekningen forsterkes. Kua trenger ­mineraltilskudd gjennom hele drektig­ heta, med tilpasset innhold og mengde ut fra grovfôrrasjonen. Et allsidig tilskudd vil gi tilstrekkelig dekning, men det kan være nødvendig å gi litt ekstra ved høg andel halm. Selen er kanskje det mest diskuterte mineralet i markedet, men andre makromineraler som kalsium

Med god dekning på energi, protein, mineraler og vitaminer har kua de beste forutsetningene for å få en frisk og livs­ kraftig kalv.

SAMVIRKE

#01 2019

51

FAG PLANTEKULTUR

Ta vare på jorda Begrepet regenerativt jord- og ­hagebruk er relativt nytt og betyr et ­sterkere ­søkelys på jordfruktbarhet og ­karbonbinding.

Tekst: Ragnar Dæhli, Jon Atle Repstad, produktsjefer Felleskjøpet og Espen Bergman, fagsjef, alle i Felleskjøpet Foto: Else Villadsen

NYTTIG: Fangvekster er en av grunnpilarene når jorda skal ivaretas.

E

n slik driftsform kan også beskrives som jord­ oppbyggende. Det er viktig i både konvensjonelt og ø ­ kologisk jord- og ­hagebruk.

Målet med regenerativ drift er å øke jordas fruktbarhet eller «helsetilstand» og samtidig bidra positivt mot klima­ endringer. Flere tiltak brukes allerede i økologisk ­dyrking, men ­regenerativt jord- og hagebruk er like aktuelt i ­konvensjonell drift. På Debios nettside er det en ­artikkel som forteller mer om ­begrepet regenerativt landbruk.

Begrepet kan også «oversettes» til ­jordoppbyggende landbruk.

52

SAMVIRKE

#01 2019

Plantedekke og jordarbeiding «Alltid» plantedekke er en grunnpilar i regenerativt jord- og hagebruk. Det får en ved å etablere undervekster/ fang­vekster eller ettervekster. Minimal ­jordarbeiding er et annet tiltak. Det gir økt innhold av planterester i øvre jordsjikt.

Lange perioder med plantedekt jord gir bedre jordstruktur, mindre erosjon og mindre næringstap. Mer planterester i jorda betyr i tillegg binding av karbon­ dioksid, dvs. karbonbinding. Dette vil akkumuleres år for år og en er i en ­oppadgående spiral for jordsunnhet.

Planter har ulike egenskaper som kan utnyttes i regenerativt landbruk. Noen har stor evne til å dekke overflaten og

hindre ugras i å etablere seg. Andre har dype røtter og kan bedre ­jordstrukturen.

Mens atter andre samarbeider med ­bakterier og har evnen til å samle ­nitrogen fra lufta. Arter med ulike egen­ skaper kan kombineres i frøblandinger for å oppnå ønskede effekter.

Driftsmidler Mange driftsmidler som ­Felleskjøpet og Norgro forhandler er aktuelle i ­regenerativt jord- og hagebruk. Det dreier som om diverse frøblanding­ er, ­spesielle kalk- og g ­ jødseltyper, andre jordforbedringsmidler og ­plantestyrkende midler. Vi har ­samlet mange relevante driftsmidler i en ny brosjyre som du kan laste ned fra Felleskjøpets nettsider.

Pluss Lambert

Gi en god start til lam og kje • All melkeråvare er norsk • Norskprodusert melkeerstatning • Gir høg tilvekst

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Lambert_10x148_A5_2019_FKA.indd 1

07.01.2019 13:53:59

Pictor Active ®

-Utnytt mulighetene i dine oljevekster

Pictor ® Active beskytter effektivt mot storknollet råtesopp og skulpesopp ■ Kombinerer to av markedets beste aktive substanser til en god og effektiv langtidsvirkning ■ Gir en jamn modning av hele planten ■ Inneholder pyraklostrobin, som fins i Comet ® Pro, samt boskalid (SDHI) Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmidler med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk. Se også advarselssetninger og faresymboler.

SAMVIRKE

#01 2019

53

Felleskjøpets kurskatalog 2019 Felleskjøpet ønsker å bidra til at du som bonde får en enklere hverdag ved at du blir bedre og tryggere på ditt utstyr og de digitale mulighetene det gir. Slik skal du kunne dra nytte av ny teknologi som gjør din drift både enklere og smartere. Sjekk når det er kurs i din nærhet og meld deg på.

Påmelding og mer informasjon, blant annet oppdatering om kurssted, ­finner du på www.felleskjopet.no/kurstorget Kurs

Målgruppe

Sted

Kursavgift, kr

John Deere gen. 4 display, grunnleggende

Nye eiere og sjåfører av JD-maskiner gen. 4, (4600/4640)

Egen pc, e-læring

400,-

John Deere gen. 4 display, viderekommen

Eiere og sjåfører av JD-­ maskiner gen. 4, (4600/4640)

Avd. Kløfta, Hamar, Lillehammer, Barkåker, Molde, Stjørdal, Steinkjer, Bodø

2 000,-

Kverneland Tellus display

Nye eiere og sjåfører av maskiner med Tellus display

Egen pc, e-læring

400,-

Kverneland GEOSPREAD gjødselspreder

Kunder som har eller ønsker å kjøpe Kverneland GEOSPREAD

Avd. Kløfta, Hamar, Lillehammer, Barkåker, Molde, Stjørdal, Steinkjer, Bodø

2 000,-

Väderstad Spirit ST400-900C, grunnleggende

Nye eiere og sjåfører av Väderstad Spirit

Egen pc, e-læring

400,-

Väderstad Rapid såmaskin, grunnleggende

Nye eiere og sjåfører av Väderstad Rapid såmaskiner

Avd. Kløfta, Hamar, Barkåker, Stjørdal

500,-

Dataväxt CropPlan, grunnleggende

Nye eiere og sjåfører av Dataväxt CropPlan og CropPlan Mobile

Avd. Kløfta, Hamar, Lillehammer, Barkåker, Molde, Stjørdal, Steinkjer, Bodø

2 000,-

Yara N-Sensor, introduksjon

Nye eiere og brukere av Yara N-Sensor

Egen pc, e-læring

400,-

Yara N-Sensor, viderekommen

Nye eiere og brukere av Yara N-Sensor

Avd. Kløfta og Stjørdal

2 000,-

SmartHold SKOV FarmOnline, grunnleggende, fjørfe

Nye brukere av SKOV Farm­ Online eller de som ønsker oppfrisking

Avd. Hamar, Drammen, Mysen, og Steinkjer

Gratis, men forutsetter god­ kjenning av din salgskonsulent

SmartHold SKOV FarmOnline, grunnleggende, svin

Nye brukere av SKOV Farm­ Online eller de som ønsker oppfrisking

Avd. Steinkjer

Gratis, men forutsetter god­ kjenning av din salgskonsulent

SmartHold SKOV FarmOnline, viderekommen kylling og kalkun

Erfarne brukere av SKOV-­ controller og SKOV FarmOnline

Avd. Mysen, Lillestrøm og Stjørdal

Gratis, men forutsetter god­ kjenning av din salgskonsulent

SmartHold SKOV FarmOnline, viderekommen, verpehøner og rugeegg

Erfarne brukere av SKOV-­ controller og SKOV FarmOnline

Avd. Lillestrøm og Stjørdal

Gratis, men forutsetter god­ kjenning av din salgskonsulent

54

SAMVIRKE

#01 2019

BRUKTMARKED

Årets plantevernkatalog er snart tilgjengelig Plantevernkatalogen er igjen oppdatert med nye ­produkter, mange endringer og info om produkter som utgår. Det er også gjort justeringer vedrørende nye data og erfaringer, f. eks er problemugras i frøeng blitt mer detaljert. Vi mener plantevernkatalogen er et viktig verktøy for deg for å kunne kjenne de ulike skade­gjørerne, og ta de riktige valgene mht. ­middel og dose. Plantevernkatalogen vil være på våre ­avdelinger eller hos våre samarbeidspartnere fra ca. uke 6. Om det skjer endringer oppdateres Plante­vernkatalogen på vår nettside, felleskjopet.no.

For å hjelpe deg å holde oversikt over endringer og plantevernmidler som utgår vil det bli lagt ut ­informa­sjon om dette på Min Gård.

Lykke til med 2019-sesongen. ­

ØNSKES KJØPT Pent brukt rotorharv, 2,50 m bredde, god stand, helst m/såkasse.

Tlf. 908 92 325 (Telemark)

TIL SALGS Brukt Krone lessevogn 2500, turbo, m/ tverrboggi. Rep. objekt. Brukt Neuro fylltømmer. Tlf. 908 15 939 (Nordland)

Welger AP 52, som delepresse.

Veltebøyle til veterantraktor.

Tlf. 930 59 300

Michelin traktordekk, 16,9x30, ca. 80 % gummi. Stihl 180 C motorsag. Tlf. 917 96 405 (Hordaland)

John Deere, 2-hjulstrekk, 60-80 hk, uten laster, i bra stand. Tlf. 957 77 678 (Trøndelag).

Vogn med 4 hjul og stort plan. Ballevogn til Welger presse AP 42/52. Snøskjær, m/skyveramme, 3 m bredt. Ford 6610, lavt antall timer. Nettingsilo for korn eller flis, 5 m høy med rør og vifte.

Tlf. 930 59 300

Volvo BM T650 el. 700, m/laster. MF 35 traktor. Ålö Quicke 4060 eller 4560.

Tlf. 415 17 000

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, ­Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet.

Tlf. 968 10 381 el. epost: tomek766@vp.pl

Stolt over å få med Felleskjøpet

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

114. ÅRGANG

ANG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Planlegg fôring og tilskuddsfôr før lamming

Tokvam er markedsledende på snøryddings­ utstyr. Kundene sier samarbeidet mellom Felleskjøpet og Tokvam og oppfølging av

Bjørn Halvor Granrud har god erfaring med å fokusere på fôring og bruk av tilskudds­ fôr. Han deler gjerne sine erfaringer med Samvirkes lesere. side 36

SaSamvirke mvirke #01

114. ÅRG

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Vinterens konge

– Jeg er stolt over at Felleskjøpet blir medlem i NHO Mat og Drikke, sier adm.

dem som kunder er essensielt for deres Stolt ove direktør i NHO, Ole Erik Almlid. r åside arbeidshverdag. få med 18 Felleskjøpe side 22 t Vinteren s konge

– Jeg er stolt over medlem at i NHO Mat Felleskjøpet blir direktør i NHO, Ole og Drikke, sier adm. side 18 Erik Almlid .

Tokvam er utstyr. Kundmarkedsledende på Felleskjøpe ene sier samarbeidesnøryddings­ t mellom dem som t og Tokvam og oppfø kunder er arbeidshver essensielt lging av dag. for deres side 22

#01

Planlegg før lamminfôring og tilsk uddsfôr g Bjørn

Halvo å fokusere r Granrud har god januar/februar ng med fôr. Han på fôring og bruk erfari deler Samvirkes gjerne sine erfariav tilskudds­ nger med side 36 lesere.

januar/fe

2019

bruar 201

9

Styret klar for kretsløpet...

Styret k kretslølar for pet...

NESTE SAMVIRKE KOMMER 12. MARS 2019

SAMVIRKE

#01 2019

55

TELEFONOVERSIKT FELLESKJØPET Felleskjøpet Agri – tlf. 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

SALGSKONSULENTER I-MEK Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf. 907 60 436 (Nittedal, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Gjøvik, Gran, Jevnaker, Lunner, Vestre Toten og Østre Toten) – storfe Thomas Lundeby tlf. 971 93 747 (Ringerike, Hole, Lier, Røyken, Hurum, Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Fet, Oslo, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Rælingen, Ski, Vestby, Nes, Skedsmo, Sørum, Nesodden, Ås, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Nord- og Sør-Odal og hele Østfold) – storfe Hans Hvidsten tlf. 481 69 500 (Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) – svin Jørn-Einar Larsen tlf. 922 11 538 (Akershus, Hedmark og Oppland) – svin Leif Erik Haugli tlf. 975 86 701 (Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Våler, Åmot, Åsnes, Trysil og Stor-Elvdal) – storfe Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Oppland, Hedmark og Akershus) – fjørfe Erik Blakstad Haave tlf. 994 84 343 (Telemark, Buskerud, Vestfold, Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo og Østfold) – småfe Lina Bringsli tlf. 926 08 921 (Oslo, Østfold, Buskerud og Telemark) – fjørfe Jürgen Høie tlf. 900 27 920 (Follo og Østfold) – korn Erik Hoel tlf. 901 29 061 (Akershus, Hedmark, Oppland) – korn Torgeir Jorde tlf. 995 35 699 (storfe og geit: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Ål, Nore og Uvdal – storfe: Etnedal, Nord- og Sør-Aurdal, Nordre og Søndre Land, Vang, Vestre og Østre Slidre – geit: Vestfold, Østfold, Hedmark, Oppland og Telemark) Halvor Stavdal tlf. 468 90 989 (Kongsberg, Drammen, Flesberg, Krødsherad, Modum, Rollag, Sigdal, Nedre og Øvre Eiker, Telemark og Vestfold) – storfe Alf Kristian Movik tlf. 954 05 547 (Vestfold og Telemark) – fjørfe (Vestfold, Buskerud, Telemark og Oppland) – korn Thomas Frankmo Tveråen tlf. 913 51 539 (Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset) – storfe Stig Nordli tlf. 915 19 038 (Gausdal, Lillehammer, Nord- og Sør-Fron, Ringebu og Øyer) – storfe Bjørn Steineide tlf. 905 03 381 (Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå) – storfe Vestlandet: Birger Morten Veland tlf. 974 61 271 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad (nord 25%), Lindås, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden) – storfe Ivar Soltveit tlf. 941 63 234 (Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane) – småfe Vidar Haugland tlf. 416 41 501 (geit: Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, storfe: Stranda, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Eid, Hornindal, Selje, Stryn, (Panoramavegen) og Vågsøy) Asbjørn Fretland tlf. 971 78 934 (Balestrand, Jølster sør for Skei, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Aurland, Årdal, Førde, Gaular, Høyanger nord for Sognefjorden, Naustdal, Askvoll, Fjaler og Hyllestad) – storfe Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Sogn og Fjordane, Hordaland, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund) – svin og fjørfe Lars-Markus Svensson tlf. 951 56 516 (Sykkylven, Giske, Haram, Nesset, Rauma, Sandøy, Skodje, Sula, Vestnes, Ørskog, Ålesund, Midsund, Gjemnes, Sunndal, Molde Hareid, Herøy, Norddal og Sande) – storfe Kenneth Høyning tlf. 951 51 649 (Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Halsa, Kristiansund, Smøla og Tingvoll) – storfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Molde, Smøla, Sunndal, Tingvoll, Rindal og Surnadal) – svin Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Rindal og Surnadal) – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Rindal og Surnadal) – fjørfe og korn Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (Rindal og Surnadal) – småfe Trøndelag: Torstein Bjerkan Klev tlf. 481 22 080 (Meråker, Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe Pål Karlseng Wigdahl tlf. 917 19 196 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan og Osen) – storfe Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) – storfe Sten Ketil Kjelås tlf. 908 36 381 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy, Mosvik, Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker, Frosta, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe Knut Jostein Brenne tlf. 911 33 849 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy, Mosvik, Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker, Frosta, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe Thomas Frankmo Tveråen tlf. 913 51 539 (Røros og Holtålen) – storfe Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (hele fylket) – småfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe og korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (hele fylket) – svin Jørgen Sæther tlf. 416 09 564 (Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Lierne, Namdalseid, Namskogan, Namsos, Overhalla og Røyrvik) – storfe, mjølkeku og hest Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Nærøy, Vikna og Leka) – storfe

56

SAMVIRKE

#01 2019

Kredittavdeling – Tast 3 og 5 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 (mandag-fredag kl. 08.00-20.00, lørdag kl. 09.00-18.00) Døgnåpen vakttelefon for teknisk support – 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) Vakttelefon I-mek teknisk, telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lør-, søn- og helligdager kl. 07.00–21.00)

Nordland: Kjetil Aslaksen tlf. 909 76 831 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) – storfe Ronny Otto Sørensen tlf. 400 48 219 (Ballangen, Evenes, Narvik, Øksnes, Sortland, Andøy, Lødingen, Bø, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan) – storfe Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Hele fylket) – fjørfe og korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (Hele fylket) – svin Troms: Torfinn Bang tlf. 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken samt Svalbard) – storfe Ronny Otto Sørensen tlf. 400 48 219 (Tjeldsund, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Harstad, Skånland, Lavangen og Bjarkøy) – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe og korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (Hele fylket) – svin Finnmark: Johan Muotkajervi tlf. 995 86 761 (hele fylket) – storfe Geir Kåre Pettersen tlf. 916 02 278 (hele fylket) – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe og korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (hele fylket) – svin SALGSKONSULENTER/FAGRÅDGIVERE KRAFTFÔR OG PLANTEKULTUR Østfold og Akershus: Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr kalkun og egg Anders Hellgren tlf. 920 12 998 – kraftfôr kylling Tonje Marie Storlien tlf. 915 68 396 – kraftfôr drøv Therese Larsen Kirkeby tlf. 480 67 479 – kraftfôr svin Bjørn E. Engebretsen tlf. 992 05 593 – plantekultur/biogjødsel Hedmark: Oskar Hjermstad tlf. 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf. tlf. 902 92 672 – (Eidskog, Elverum, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten og Nord-Odal) – drøv Harald Olstad tlf. 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf. 414 31 556 – kraftfôr svin Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr kalkun Bjørnar Vasaasen tlf. 959 26 252 – plantekultur Maren Kveen Løken tlf. 940 36 023 (Nord-Østerdal, Rendalen og Stor-Elvdal) – drøv Oppland (minus Hadeland): Anita Jansdatter tlf 902 92 672 (Lillehammer) – drøv Maren Kveen Løken tlf. 940 36 023 (Lesja og Dovre) – drøv Ivar Steine tlf. 913 53 938 – kraftfôr svin og fjørfe Øystein Slåen tlf. 959 01 536 (Fron, Gausdal, Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sel, Vågå, Lom og Skjåk) – drøv Chatrine Johansen tlf. 976 68 364 (Østre og Vestre Toten, Søndre og Nordre Land og Etnedal) – drøv John Ove Hoel tlf. 482 80 537 – plantekultur/korn Jostein Mikael Hårstad tlf. 905 15 012 (Valdres) – drøv (vikar for Eirin Trintrud) Buskerud, Vestfold, Telemark og Hadeland: Trygve Bjørge tlf. 958 10 093 (Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – fagrådgiver korn og plantekultur Wenche M. Dahle tlf. 957 87 383 (Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Jostein Mikael Hårstad tlf. 905 15 012 (Hallingdal og Numedal) – drøv (vikar for Eirin Trintrud) Åse Marte Langrud Ånestad tlf. 992 41 103 – fagrådgiver fjørfe Nina Irene Horgen tlf. 995 94 346 (alle fylkene) – svin Kari Tjentland tlf. 920 24 651 (Vestfold, Telemark og søndre Buskerud) – drøv Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal: Brynjulf Måkestad tlf. 917 15 314 (Bergen) – kraftfôr og plantekultur Jenny Wright Johnsen tlf. 900 68 187 (Granvin og Ulvik) – fagrådgiver kraftfôr og plantekultur Britt Lilly Hylland permisjon til mai 2018 Grim Erik Gillestad tlf. 906 34 501 (Skei, Førde) – kraftfôr og plantekultur Eilev O. Rønnekleiv tlf. 952 85 086 – kraftfôr fjørfe

Bastian Weiberg-Aurdal tlf. 952 01 391 (Ålesund, Vestnes og Rauma) – drøv og plantekultur Harald I. Dalsbø tlf. 900 22 941 (Hele Vestlandet) – kraftfôr, svin/fjør Åshild Tiller tlf. 452 27 840 (Molde, Eide, Fræna, Averøy, Aukra, Midsund, Nesset, Tingvoll, Gjemnes og Kristiansund) – kraftfôr og plantekultur Kine Berntsen Letnes tlf. 950 68 067 (Rindal og Surnadal) – svin Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Aure, Halsa og Smøla) – kraftfôr og plantekultur Jon Rune Mork tlf. 907 33 667 (Stryn, Hornindal, Norddal, Stranda, Nordfjordeid, Bremanger, Gloppen, Vågsøy, Selje, Vanylven, Ørsta og Volda) – drøv og plantekultur Adrian Berggraf Grøvdal tlf. 414 10 209 (Vaksdal, Lindås, Meland, Radøy, Modalen, Masfjorden, Gulen, Feidje og Austrheim) – kraftfôr og plantekultur Trøndelag og Helgeland: Guri Kristina Johansen tlf. 971 97 410 (Nord-Trøndelag og Helgeland) – fjørfe/egg Ivar Bjerkan tlf. 992 77 007 (Innherred og Namdalen) – fjørfe/kylling Jenny Lovise Olstad tlf. 932 05 797 (drøv: Levanger, Verran, Frosta og Verdal) – (plantekultur: Levanger, Verran og Frosta) – vikar Jørgen Formo tlf. 909 63 362 (Levanger, Verran, Frosta og Verdal) – drøv Linda N. Antonsen tlf. 906 35 677 (Steinkjer – unntatt Ogndal) – drøv Marita Holte tlf. 979 77 548 (drøv: Snåsa, Inderøy og 7718 Ogndal) – (plantekultur: Snåsa, Steinkjer, Inderøy og Verdal) Kine Berntsen Letnes tlf. 950 68 067 (Trøndelag) – svin Sverre Homstad tlf. 913 76 663 (Osen, Bessaker, Namdalseid, Namsos, Flatanger, Overhalla, Fosnes, Grong, Høylandet, Namsskogan, Lierne og Røyrvik) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 (Innherred og Helgeland) – fagrådgiver fjørfe Eivind Vågø tlf. 920 55 949 (Steinkjer, Namsos, Ørland, Agdenes, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen, Verran, Namdalseid, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka og Indre Fosen) – svin Bernt Eggan tlf. 977 78 263 (Meråker, Stjørdal, Klæbu, Malvik, Melhus, Selbu, Skaun, Trondheim og Tydal) – kraftfôr og plantekultur Håkon Ness tlf. 977 78 261 (Agdenes, Bjugn, Frøya, Hitra, Snillfjord, Ørland, Leksvik, Rissa, Roan og Åfjord) – drøv Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Leksvik, Rissa, Roan, Åfjord og Rindal) – kraftfôr og plantekultur Tomas Amdahl tlf. 476 83 008 (Sør-Trøndelag) – fjørfe Anne Line Dørum tlf. 934 92 479 – fjørfe Olve Rise tlf. 478 04 044 (Sunndal, Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal – kraftfôr og plantekultur, Sør-Trøndelag – konsumegg) Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Eivind Vågø tlf. 920 55 949 (Hele området) – svin Kamilla Hansen Hauan tlf. 909 64 504 (Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Karlsøy, Lenvik, Lyngen, Målselv, Salangen, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Finnmark) – drøv og plantekultur Tone Aune Sandnes tlf. 992 39 080 (Nærøy, Vikna, Leka og Bindal) – drøv og plantekultur Heidi Alise Askvik tlf. 917 37 477 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna og Mindland) – drøv og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf. 412 42 920 (Herøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, rana, Nesna og Lurøy) – fagrådgiver drøv og plantekultur Frida Finsås Wika tlf. 950 71 926 (Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Bodø, Sørfold, Hamarøy, Steigen, Tysfjord, Røst, Vefsn, Leirfjord og Alstahaug) – drøv og plantekultur Kurt Johansen tlf. 958 24 021 (Vågan, Lødingen, Hadsel, Sortland, Øksnes, Bø i Vesterålen, Ballangen, Narvik, Evenes, Tjeldsund, Vestvågøy, Andøy, Kvæfjord, Harstad, Ibestad, Skånland, Gratangen og Lavangen) – drøv og plantekultur Guri Kristina Johansen tlf. 971 97 410 (Finnmark og Kvænangen i Troms) – fjørfe/egg Geir Kåre Pettersen tlf. 916 02 278 (Finnmark) – drøv SALGSKONSULENTER MASKIN/REDSKAP Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf. 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Joakim Bro tlf. 907 51 899 (Moss, Skiptvet, Hobøl, Ås, Ski, Enebakk, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Per Steen tlf. 950 69 200 (Asker og Bærum) Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Sørum, Hurdal, Nannestad og Gjerdrum) Tom Vidar Hoel tlf. 916 39 453 (Eidsvoll, Nes og Ullensaker) Johannes Bye tlf. 906 84 742 (Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker) Erik Voldberg Håkenby tlf. 916 05 160 (Rakkestad, Aremark, Halden og Rygge) Sverre Brynjulvsrud tlf. 415 14 610 (Aurskog-Høland, Bjørkelangen, Nittedal, Fet, Enebakk, Lørenskog, Oslo og omegn) Hedmark: Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Sør- og Nord-Odal) Kim Mangerud tlf. 911 48 649 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf. 900 66 817 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf. 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Røros og Holtålen) Rolf Cato Bjørvik tlf. 915 83 178 (Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler) Torkild Brenden tlf. 908 83 186 (Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal og Rendalen) Oppland: Kjetil Steineide tlf. 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf. 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf. 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Oddgeir Larsson tlf. 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Egil Odenrud tlf. 917 74 900 (Østre og Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Buskerud, Vestfold og Telemark: Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Modum og Krødsherad) Ole Kolbjørn Brenn tlf. 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Per Steen tlf. 950 69 200 (Sande, Svelvik, Drammen, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hole, Hurum, Asker og Bærum) Tor Erik Kolbræk tlf. 950 52 851 (Øvre Eiker, Modum, Sigdal, Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal og Tinn) Øivind Hynne tlf. 908 75 375 (Sandefjord, Larvik, Andebu og Lardal) Per Aas tlf. 900 19 151 (Holmestrand, Stokke, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Jørgen Verpe tlf. 913 71 527 (Notodden, Drangedal, Nome, Sauherad, Hjartdal, Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Atle Gaustad tlf. 958 49 644 (Skien, Siljan, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Tinn, Drangedal og Nome) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Dag Førde tlf. 909 60 355 – inneselger avd. Skei Arild Klakegg tlf. 909 60 356 (Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger nord, Jølster og Fjærland) Inge Ygre tlf. 952 85 087 (Aurland, Granvin, Ulvik, Vik og Voss) Tommy Kalhagen tlf. 941 82 032 (Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Årdal, og Sogndal kommune ÷ Fjærland) Geir Vegard Brenne tlf. 476 47 877 (Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Radøy, Solund, Sund, Øygarden, Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad nord, Modalen, Os, Samnanger, Tysnes og Vaksdal) Jan Otto Pletten tlf. 900 39 671 (inneselger avd. Bergen) Svein Hjelle tlf. 909 60 352 (Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Naustdal og Stryn) Tore Gjelsten tlf. 952 46 004 (Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund) Øystein Espelund tlf. 915 99 231 (Herøy, Hornindal, Sande, Selje, Stranda, Vanylven, Volda, Vågsøy og Ørsta) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – VAPI, traktor og redskap Hans Olav Ugelstad tlf. 915 10 543 (Sandøy, Midsund, Aukra, Fræna, Rauma, Eide, Molde og Nesset) Tommy Bøe tlf. 918 21 300 (Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Aure, Halsa og Smøla) Geir Otto Åsebø tlf. 951 24 841 (Inneselger avd. Molde) Midt-Norge: Lars Stokke tlf. 926 85 399 (Trondheim, Melhus, Klæbu og Skaun) Geir Salberg tlf. 957 90 834 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord) Dag Gøran Kopreitgrind tlf. 974 87 501 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord og Leksvik) Egil Morken tlf. 950 34 042 (Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu) Ole Jan Moslet tlf. 917 47 662 (Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Lars Petter Husby tlf. 900 87 969 (Levanger, Frosta) Marius Østerås tlf. 992 44 095 (Verdal, Røra mot Straumen) Odd Harald Grongstad tlf. 951 43 128 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Petter Aasum tlf. 980 94 980 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Aslak Weglo tlf. 934 44 004 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Per Arne Flasnes tlf. 992 94 979 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Nordland, Troms, Finnmark: Asbjørn Stein tlf. 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal og Vefsn) Bjørn Ulvang tlf. 902 63 786 (Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna, Herøy, Rana og Hemnes) Frank Nyrud tlf. 951 99 245 (Utskarpen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen, Sørfold og Tysfjord, Værøy og Røst) Jøran Dahl-Johansen tlf. 476 45 138 (Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Moskenes, Hadsel, Sortland, Øksnes, Lødingen, Bø i Nordland, Flakstad, Hadsel, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Narvik, Ballangen, Sortland, Øksnes og Andøy) Frank Helgesen tlf. 485 06 001 (Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Salangen, Bardu, Gratangen, Ibestad, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord) Jim-Hugo Arild tlf. 902 38 319 (Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø) SALGSKONSULENTER PARK OG ANLEGG Carl Fredrik Skara tlf. 911 64 886 (hele landet) – Storkunder, entreprenører, offentlige anbud Nils Flaaseth tlf. 404 19 192 (Oslo, Akershus og Østfold – offentlige anbud (hele landet) Morten Bunes tlf. 404 42 819 golf og idrett (Oslo, Akershus og Østfold) Ove Almås tlf. 901 94 840 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Trøndelag) Marius Mærk tlf. 454 23 162 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Nord- og Sør-Trøndelag) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Espen Bergmann tlf. 464 17 909 – spesialgjødsel, frø, plantevern, sand (hele landet) Magnus Myhrene tlf. 452 90 282 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, vaktmestere (Vestfold, Buskerud og Telemark) Truls Dahlen tlf. 415 81 321 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, vaktmestere (Hedmark og Oppland) Geir Ove Hafstad tlf. 473 56 547 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, vaktmestere (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Arvid Harald Dybvik tlf. 416 05 763 – fylke, kommuner off. Institusjoner, etater, park, borettslag, idrett, kunst, anleggsgartnere, vaktmestere, entreprenører etc. (Nordland, Troms og Finnmark) SAMVIRKE

#01 2019

57

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

NYHET

Helse i hver bit med Format Pigg Format Pigg forebygger avvenningsdiare, og kan i mange tilfeller erstatte sink i medisinske doser.

– Bra for lommeboka og bra for miljøet!

Brukes fra fødsel og til 10 dager etter avvenning.

NB! Kan ikke brukes lenger enn til 14 dager etter avvenning på grunn av mineralbalansen.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Helse i hver bit med Format Pigg_FORMAT_Jan-2019_190 x 220_FK.indd 1

17.01.2019 10:59:56