Samvirke nr. 2 - 2015

Felleskjøpets årsresultat

110. ÅRGANG

2014 ble et godt år for Felleskjøpet og det ordinære driftsresultatet er det beste noen sinne. side 6

Vil inspirere ungdommen Skjetlein videregående skole går nye veier for å rekruttere unge til grønne næringer. Skolen er også et veldrevet økologisk bruk. side 20

Viktig med godt grunnlag før lamming Riktig hold, dekning av mineral og vitamin og opptrapping av kraftfôr før lamming gir godt grunnlag foran lammingsperioden. side 30

Samvirke Mat fra hele landet Jonas Gahr Støre sier Arbeiderpartiet vil legge til rette for økt matproduksjon ved å ta hele landet i bruk.

Side 8–10

#02 Februar 2015

Fremtidens beisemiddel -som både bekjemper svart- og sølvskurv og bedrer bondens økonomi.

Maxim-beising gir • • • • • •

Bredspektret soppbekjempelse Bedre skallkvalitet Bedre holdbarhet Mindre frasortering og bedre avregningspriser Javnere knollstørrelse og flere stengler per plante Høyere nettoutbytte

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 maxim.syngenta.no

Les alltid etiketten før bruk.

Medlem av Norsk Plantevern Forening.

Samvirke LANDBRUK = SAMFUNNSNYTTE

Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Du har garantert hørt det i mange sammenhenger og kanskje til det kjedsommelige. Politikere, næringsliv, forskere og «hvermannsen» i gata har synset, ment og diskutert dette i mange år. Det har blitt en litt slitt frase som gjerne også brukes i humoristiske sammenhenger, men de siste månedene har denne frasen blitt mer aktuell enn noen gang.

Oljeprisen har nærmest rast gjennom gulvet og ser ut til å stabilisere seg på et mye lavere nivå enn hva som har

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 17.02.2015 Neste nr. utkommer: 17.03.2015

#02 2015

vært vanlig de siste årene. I ­kjølvannet av dette har den norske kronen falt ­betydelig i verdi og da er det mange næringsaktører her til lands som får ufordringer.

Situasjonen vi nå står i viser hvor avhengig vi er av oljen og hvor sårbare vi blir dersom de andre bena i norsk økonomi ikke står støtt. Statsminister Erna Solberg har ved flere anledninger i det siste sagt at oljen ikke vil være motoren i økonomien vår fremover, og at vi ikke kan legge opp til samme avhengighet som det har vært knyttet til produksjonen i Nordsjøen. Det betyr at fastlandsøkonomien nå blir viktigere enn noen gang. Det gjelder også oss i landbruket! Slik jeg ser det er dette en stor mulighet for hele norsk mat- og landbruksproduksjon. Vi må utvikle den grønne industrien vår, dyrke mer mat, dyrke trygg mat og skape levende distrikter. Dette må vi som næring se som en stor mulighet.

Men selv om endringer i økonomien kan gi muligheter vil vi også oppleve press.

Vi vet at det blir befolkningsvekst både i verden og her i Norge. Dette skaper stort press på matjorda vår som vi må bevare.

I Norge har vi svært lite dyrka mark og når stadig flere munner skal mettes klarer vi ikke dette hvis nye blokker og parkeringsplasser erstatter korn- og grønnsakåkrene. Det er anslått at vi globalt må produsere over 50 prosent

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten, tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

mer mat i 2050 enn vi gjør i dag for å dekke behovet til jordas befolkning.

Stortinget har et mål om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten i landet, noe som vil si en prosent per år. Det er en formidabel utfordring, både for jordbruksnæringen som skal stå for produksjonsveksten og for politikerne som skal legge til rette med gode virkemiddel for næringen.

Dette må vi lykkes med samtidig som det må tilrettelegges politisk for at vi skal dyrke og bevare jorda. Et veldig viktig bidrag i denne sammenhengen vil være planlegging av samfunnets infrastruktur.

Vi må ha tett befolkede byer og utnytte våre store knutepunkt slik at matjorda ikke blir bygd ned i og rundt våre største byer. Å drive innen landbruket handler selvfølgelig om å sikre inntjening slik at man har et godt og bærekraftig livsgrunnlag. For meg handler det også om samfunnsinvesteringer, investeringer som sikrer storsamfunnet og skaper stabilitet. Uavhengig av oljen har landbruket alltid vært der og må være der for all fremtid. Vi er hjørnestensbedriften som ikke kan legges ned.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#02 2015

3

PÅ INNSIDA

11

NYE ÅRSMØTEUTSENDINGER OVERTAR På kretsmøtene velges årsmøteutsendinger fra de respektive kretser.

Felleskjøpet har 107 valgkretser slik at totalt antall utsendinger er 142. I tillegg velger ansatte til sammen 36 utsendinger i egne valg.

28

Årsmøtet arrangeres i år 8. og 9. april på Lillestrøm, og det er de nyvalgte utsendingene fra årets kretsmøter som møter. I tillegg møter naturligvis de utsendingene som er valgt tidligere og som ikke er på valg i år. Alle nye årsmøteutsendinger fra årets kretsmøter blir invitert til introduksjonsmøte på formiddagen første dag av årsmøtet.

Hensikten er å la de nye få et raskt innblikk i det som skjer i Felleskjøpet, og kanskje bli litt kjente med andre nye utsendinger.

Innstillingene fra de lokale valgkomiteene er for lengst registrert, og det

32

INNHOLD Innstilling fra Valgkomiteen...............5 Årsresultatet for 2014.......................6 Offisiell åpning av hovedkontoret....15 Før jordbruksforhandlingene...........16 Har tro på geiter.............................18 Grønn utdanning på Skjetlein..........20 Team Svin Nord..............................25 Humler er viktig for pollineringen....32 Vannrelaterte kornsorter.................34 Velg riktig plast og nett til rundballene.................................36 NPK 24-3,5-6 – hvordan skal den brukes?...................................40 Landbruksjuss................................42 Utsyn – nytt fra verden...................44

4

SAMVIRKE

#02 2015

ÅRSMØTE: Nyvalgte årsmøteutsendinger på årets kretsmøter skal møte på årsmøte i Felleskjøpet 8. og 9. april. Bildet er fra årsmøtet i 2014.

(Foto: Morten Brakestad).

blir færre utskiftninger i år sammenlignet med i fjor. Det ligger an til at 15 utsendinger er førstegangsmøtende etter valgene i årets kretsmøter, mot 29 i fjor.

FUSJON VURDERES MELLOM TO FELLESKJØP Styret i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal (FKNR) ønsker fusjonsforhandlinger med Felleskjøpet Agri (FKA). En av årsakene til en eventuell fusjon er at FKNR har store utfordringer med å nå sine økonomiske målsetninger.

Sterk konkurranse i markedet og nedgang i antall bønder har skapt en krevende situasjon for FKNR. Det er tidligere foretatt nedbemanning og kostnadskutt uten at ønskede resultater er oppnådd. Butikkavtale med FKA, ny

transportavtale og avtale omkring Møre og Romsdal Kornsilo har ikke vært tilstrekkelig for å oppnå ønsket økonomisk resultat.

På bakgrunn av dette ønsker styret i FKNR å utrede hva som kan oppnås ved en fusjon med FKA. Det er samtidig uttrykt ønske fra styret i FKNR at administrasjonen ser på hvordan de kan bestå som eget selskap og nå målene som er lagt i strategiplanen.

AGRI MI AS FUSJONERES INN I FELLESKJØPET AGRI SA Som medlem og medeier i Felleskjøpet Agri SA orienteres de med dette at styrene i selskapene Felleskjøpet Agri SA og det heleide datterselskapet AGRI MI AS har utarbeidet en fusjonsplan. Formålet med fusjonen er å effektivisere driften og forenkle selskapsstrukturen i konsernet.

Sameier kan kreve å få tilsendt fusjonsplan, siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for selskapene vederlagsfritt. Kontakt vår kundetjeneste på telefon: 03520 (tast 3 og 1) dersom du ønsker å få tilsendt dette på mail eller per post.

ORGANISASJON

Valgkomiteens innstilling:

FORESLÅR GJENVALG AV STYRETS LEDER OG NESTLEDER Valgkomiteen i Felleskjøpet Agri har levert sin innstilling til årsmøtet i april der det innstilles på gjenvalg av styrets leder og nestleder. En enstemmig valgkomite innstiller på at Arne Elias Østerås, Romedal, blir nytt medlem i styret.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Morten Brakestad

Å

rsmøtet i Felleskjøpet Agri skal som vanlig foreta valg av medlemmer i styret og andre tillitsvalgte. Både Einar Enger, styrets leder, og Gustav Grøholt, nestleder, tar gjenvalg og komiteen har også innstilt på dette.

Langsiktig vurdering av styrets sammensetning I år er Anne J. Skuterud, Ellen Anne Bergseng og Oddhild Saure på valg. Det innstilles på gjenvalg av Skuterud og Saure. Valgkomiteen foreslår at 1. vara

til dagens styre, Arne Elias Østerås, Romedal, overtar plassen til Bergseng.

– Valgkomiteen ønsker å få inn Arne Elias Østerås i styret. Han er en ung og ambisiøs bonde, med stor faglig kompetanse som vi mener er viktig å dra nytte av i fremtiden. Vi har sett på helheten for styret og tenker langsiktig på sammensetningen. Skal det la seg gjøre, må en av de som er på valg dessverre gå ut. Dette ligger til grunn for det valget vi har gjort, sier lederen av Valgkomiteen, Karsten Thoner.

Øvrige valg Som ny ordfører i årsmøtet er det foreslått Elisabeth Holand, Vestvågøy, som har vært varaordfører i noen år.

I Kontrollkomiteen foreslås det gjenvalg på Håvard Ringnes, Kløfta, som leder og som nytt medlem innstilles det på Trond-Magne Ek Rokvam, Østre Gausdal. Som ny leder av Valgkomiteen er det innstilt på Aina Kvernsveen, Gjøvik.

Valgene foretas på årsmøtets andre dag, 9. april.

FAKTA Arne Elias Østerås • •

•

•

•

35 år Driver kombinert svineproduksjon, korn og skog på Romedal, Hedmark, overtok 2013 Opprinnelig fra gård med sau og skog i Namdalen i Nord-Trøndelag Utdannet siv. øk. fra Norges Handelshøyskole, Bergen Jobbet 7 år i Statoil ASA innen finans og kontroll

• Satt i ledergruppen i Boring og Brønn Nord som økonomisjef • Aktiv i satsingen på unge bønder i FKA • Ressursgruppe svin Innlandet i Nortura • Deltatt på studiet Samvirkets fortrinn og utfordringer for topp tillitsvalgte i landbrukssamvirket i regi av NMBU • 1. vara til styret i FKA siden 2014 NY I STYRET?: Valgkomiteen i Felleskjøpet Agri foreslår Arne Elias Østerås som nytt styremedlem.

SAMVIRKE

#02 2015

5

ORGANISASJON

• – 2014 var et generelt godt år hvor det skjedde mye i Felleskjøpet.

Det ordinære driftsresultatet er vårt beste noen sinne, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

• Felleskjøpet kan vise til solide landbruksresultater, sterk butikkvekst og gode resultater i datterselskapene Cernova og Grønt.

• Styret foreslår en samlet bonus til medlemmene på 66,6 millioner kroner, hvorav 46,6 millioner foreslås til etterbetaling og renter.

SOLID UTVIKLING I ET TRAVELT ÅR Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

Nøkkeltall: Mill. kr (2013 i parentes)

MORSELSKAP

KONSERN

Driftsinntekter

9 701 (9 216)

12 086 (11 870)

EBITDA

720 778 (585)

721 (897)

Driftsresultat

302 (450)

448 (626)

Resultat før skatt

255 (279)

302 (401)

Årsresultat

203 (192)

219 (273)

Utbetalt bonus og renter til medlemmene Egenkapital 31.12

46,6 (47,0) 1 846 (1 694)

2 273 (2 123)

Egenkapitalandel, pst.

31,4 (32,5)

Avkastning på egenkapitalen, pst.

10,3 (14,1)

K

onsernet Felleskjøpet Agri hadde en omsetning på 12,1 milliarder kroner og fikk et resultatet før skatt på 301,5 millioner kroner i 2014. I morselskapet ble resultatet før skatt 255,3 millioner og årsresultatet etter skatt 202,7 millioner. Av dette foreslår styret å bruke 40 millioner til etterbetaling til medlemmene. Dette er det samme som i 2012 og 2013. I tillegg foreslår styret å avsette 20 millioner til individuell egenkapital og utbetale 6,6 millioner i renter på innestående individuell egenkapital, som tilsvarer ca. 3,5 prosent.

Etterbetaling og avsetning til individuell egenkapital er avhengig av medlemmenes samhandling med selskapet, som kjøp av driftsmidler og levering av korn.

Godt for bonden og Felleskjøpet – Vi har hatt god drift innenfor kjerneområdene i 2014. Og det har vi klart i et år hvor det har skjedd svært mye både i morselskapet og datterselskapene, sier konsernsjef John Arne Ulvan til Samvirke.

Han viser til at 2014 også var et godt avlingsår for både korn- og husdyrprodusenter over det meste av landet.

– Det var noe vi trengte i næringen etter flere vanskelige år, og som vi virkelig gleder oss over på vegne av våre medlemmer. Det gode året gjenspeiles også i Felleskjøpets solide resultater innenfor landbruksområdet. I tillegg håper vi selvfølgelig at den positive utviklingen viser at våre kunder ser at Felleskjøpets produkter gir resultater. Den fortsatte økningen i kraftfôrsalget og den sterke framgangen innenfor plantekultur med blant annet sterk vekst i salg av gjødsel, er en klar indikasjon på det, sier Ulvan.

Butikk fosser fram Et av Felleskjøpets mest inntektsbringende forretningsområder, butikkdriften, vokste sterkt også i 2014. Butikkomsetningen økte

6

SAMVIRKE

#02 2015

GODT ÅR: Konsernsjef John Arne Ulvan gleder seg over at bøndene og Felleskjøpet hadde værgudene med seg i 2014, og fastslår at konsernet hadde sitt beste ordinære driftsresultatet noen gang.

PENSJON VIRKER INN PÅ RESULTATET Endring av pensjonssystem for ansatte har stor betydning for sammenligning av resultatene for 2014 og 2013.

Konsernets resultat før skatt på 301,5 millioner kroner i 2014 er 99,1 millioner lavere enn året før. 2013-resultatet var imidlertid påvirket av ekstraordinære poster med en samlet positiv éngangseffekt på godt over 100 millioner kroner.

Dette ble understreket i presentasjonen av 2013-resultatet i Samvirke.

Hovedårsaken til dette var overgangen fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning for de ansatte i morselskapet med positiv engangseffekt på 227 mill kroner.

I 2014-regnskapet har Cernova i sitt årsoppgjør måttet kostnadsføre 27,3 millioner kroner i ekstra pensjonskostnader, som påvirker konsernregnskapet negativt.

med 11,5 prosent til 2,45 milliarder kroner.

Felleskjøpet fortsetter å etablere butikker nær de store byene, som den nye butikken på Tunga i Trondheim i 2014.

Før jul lanserte Felleskjøpet også sitt nye butikkonsept for kjøpesentre, Felleskjøpet Fôr og Fritid. De første butikkene er på Hamar og i Sarpsborg og målet er å etablere 50 kjøpesenterbutikker i løpet av fem år.

– Felleskjøpet er bondens faghandel nummer én. Men våre butikker blir også stadig mer attraktive for forbrukerne, og vi er en betydelig aktør innenfor hage, friluftsliv og kjæledyr. Vårt inntog i kjøpesentre er et nytt kapittel for selskapet som gjør at vi når nye kundegrupper.

Butikk er største bidragsyter til overskuddet i selskapet, sier Ulvan.

Styrke selskapet Ulvan legger vekt på at effektivisering og rasjonalisering har betydd mye for Felleskjøpets gode driftsresultater de siste årene. Mye har skjedd gjennom effektiviseringsprogrammet Samkjørt, som ble startet i 2011. Programmet omfatter blant annet optimalisering av industristrukturen og utbyggingen på Kambo, omlegging av logistikk og transport, som bulkfrakten av kraftfôr, effektivisering av vareflyten i butikk,

bedre innkjøp og kreditthåndtering.

– I 2014 var effekten av Samkjørt 164 millioner kroner i lavere kostnader i forhold til 2011-nivået. I løpet av tre år er samlet effekt 250 millioner. Innsparingene har bidratt sterkt til at omsetningen per årsverk i morselskapet er økt med 22 prosent på fire år, sier han.

Ulvan understreker at man fortsetter å styrke konsernet gjennom flere prosjekter og tiltak. I 2014 åpnet man nye bakerier i Oslo og Tønsberg for å tilpasse bakeristrukturen, flyttet inn i nytt hovedkontor i Lillestrøm og startet innføringen av nytt ikt- og driftssystem.

Ulvan legger også stor vekt på å utvikle medarbeidere i selskapet, som omfatter alt fra betydelig satsing på lærlinger til et nytt program for toppledere.

Cernova og Grønt Cernova hadde en omsetningsøkning på 8,5 prosent i 2014 til vel 1,9 milliarder kroner. Resultat før skatt ble 27,2 millioner kroner. Resultatet er imidlertid påvirket av ekstraordinære kostnader knyttet til pensjonsordninger (se ramme).

Sett bort fra dette, hadde Cernova en resultatframgang på 9,5 prosent.

Grønt hadde et godt år med sterkt forbedret resultat. Resultat før skatt ble

18,3 millioner kroner, mens selskapet året før hadde et nullresultat.

Utfordringer Ulvan er ikke fornøyd med nedgangen i markedsandel for traktor i 2014.

– Vi jobber for å styrke vår posisjon igjen i traktormarkedet. Vi foretar også en systematisk gjennomgang i forhold til å ha riktig utvalg og de riktige produktene for bonden innenfor hele maskinområdet, sier han.

Unge bønder Ulvan er svært fornøyd med at Felles­ kjøpet nå har 800 unge som følges opp.

– Vi er svært opptatt av å bidra til at de skal lykkes i næringa. Vi vil videreutvikle Felleskjøpets tilbudet med basis i hva nyetablerte selv uttrykker å ha behov for, sier Ulvan, som legger til at satsingen på unge bønder også har stor betydning for samvirke.

– Vi tror satsingen styrker samvirke gjennom at de unge får forståelse for hva vi er og står for. Vi opplever at dette styrker hele organisasjonsformen ved at vi får unge inn i styrende organer i samvirke. Og de unge løfter profilen til Felleskjøpet, sier han.

SAMVIRKE

#02 2015

7

KORNKONFERANSEN 2015

– MER VERDISKAPING OG BEDRE LØNNSOMHET • Jonas Gahr Støre sier Arbeiderpartiet vil føre en politikk for økt verdiskaping og bedre lønnsomhet i landbruket. – For oss er det viktig å legge til rette for at ­næringens samlede lønnsomhet bedres i årene som kommer, sier Støre til Samvirke.

• Støre understreker også at det er nødvendig med matproduksjon i hele landet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

B

udskapet Arbeiderparti-­ lederen hadde med seg til årets kornkonferanse falt i god jord hos de over 300 ­deltakerne. Under over­skriften ­«Mat­sikkerhet, sjølforsyning og global grønn bærekraft», understreket Støre at ­Arbeiderpartiet står last og brast ved målene om økt matproduksjon og vekt på bruk av norske ressurser som regjeringen han selv satt i trakk opp i landbruks- og matmeldingen.

– Også framover har Arbeiderpartiet store ambisjoner for norsk ­matproduksjon, forsikret han.

Selvforsyning Støre pekte i sitt foredrag på at vi ­kanskje ikke er så selvforsynte med mat som mange tror, og viste til at vi i dårlige kornår er nede i en selvforsyningsgrad 35 prosent.

– Hvilke konkrete mål vil Arbeider­ partiet sette for norsk selvforsyning?

– Vi trakk opp viktige retningslinjer i stortingsmeldingen om matproduksjon

8

SAMVIRKE

#02 2015

som Stoltenberg-regjeringen la frem. For oss er det viktig at vi fører en landbruks­ politikk som sikrer god og trygg mat som forbrukerne etterspør. I vår regjeringstid satte vi oss mål om å opprettholde selvforsyningen om lag på dagens nivå. Vi vil legge stor vekt på å ivareta hensynet til god beredskap og kompetanseutvikling for å sikre forsyning av matvarer til ­norske forbrukere, sier Støre til Samvirke.

«For oss er det ­viktig at vi fører en landbruks­politikk som sikrer god og trygg mat som for­ brukerne etterspør.»

Verdiskaping – Hva er Arbeiderpartiets viktigste ­løsninger for norsk matproduksjon?

Hvilke mål vil dere trekke opp for land­ bruket foran valget i 2017?

– Dette blir nok bredt debattert i vår organisasjon fram mot det neste partiprogrammet. Det jeg tror ligger veldig fast er målet om å legge til rette for økt matproduksjon gjennom å ta hele landet i bruk. Korn- og kraftfôrpolitikken må videreutvikles blant annet for å ­opprettholde kornproduksjonen på de områdene som egner seg best til dette.

Vi vil også bruke det næringspolitiske virkemiddel­apparatet for å stimulere

Jonas Gahr Støre til forskning og mer innovasjon. Det er nødvendig å ­videreutvikle både land­ bruket og næringsmiddelindustrien slik at vi sikrer tilgang på norsk mat som bidrar til god helse og som forbrukerne vil ha. Arbeider­partiet ønsker å gå i en retning som gir økt verdiskaping innen verdi­kjedene for mat og skog. Dette står også sentralt i den nye bioøkonomien, både den blå og den grønne.

Lønnsomhet – Avstanden mellom bøndenes og

­ ndres inntekter er stor og økende. a Vil Arbeiderpartiet gjøre noe med det?

– Vi gjorde betydelige satsinger her ­gjennom våre åtte år i regjering. Tallene taler et klart språk. Men vi må videre.

For oss er det viktig å legge til rette for at næringens samlede lønnsomhet bedres i årene som kommer. Vi ønsker en fortsettelse av inntektsutviklingen for landbruket som jordbruksoppgjørene i vår regjeringstid la grunnlag for.

– På kornkonferansen var du klar på at landbruksnæringen må utvikles i et samspill mellom marked og politiske løsninger. Vil Arbeiderpartiet være åpne for økte offentlige ressurser til inve­steringer som driftsbygninger, grøfting og nydyrking for å holde arealer i hevd og øke matproduksjonen?

– Dette er ett av flere viktige fordelings­ spørsmål der vi må veie viktige hensyn når vi prioriterer bruk av offentlige ressurser. Vi vil sikre kapitaltilgang og investeringsvirkemidler til jordog skogbruket, blant annet gjennom ­Innovasjon Norge. Vi har også varslet at vi vil ha en gjennomgang av støtte-­

HELE LANDET: Jonas Gahr Støre sier det er sterk oppslutning i Arbeiderpartiet om å øke matproduksjonen ved å ta hele landet i bruk.

– HENG TALEN PÅ KONTORET! – Jeg synes du har lært fryktelig mye siden du satt i regjering. Du bør ta vare på denne talen og henge den på kontoret ditt i tilfelle du kommer i en annen posisjon, sa nestleder i Felleskjøpet Agri, Gustav Grøholt, i spørsmålsrunden etter Støres innlegg på kornkonferansen. Han spurte hva Arbeiderpartiet vil gjøre annerledes enn dagens regjering for å hjelpe landbruket til å produsere mer mat.

Støre repliserte at han er stolt av hva den forrige regjeringen gjorde, før han avviste å la markedskreftene være det eneste og enkle grepet for å øke matproduksjonen i Norge.

– Arbeiderpartiet har ikke bunnløse kasser for å drive all mulig politikk.

Men vi tror at vi gjennom bred politisk forankring og dialog med næringslivet kan ha en aktiv distriktspolitikk for bosetting og verdiskaping i dette landet. Og i et langt perspektiv er det ødsling med landets ressurser ikke å ha det, sa han.

SAMVIRKE

#02 2015

9

KORNKONFERANSEN 2015

ordningene med sikte på forenkling og økt produktivitet.

Forutsigbare industrivilkår – Hvor viktig mener du det er å ha en stor norsk næringsmiddelindustri?

– Vi trenger en sterk og nyskapende næringsmiddelindustri, størrelsen har jeg ikke en presis oppfatning om.

Næringsmiddelindustrien og landbruket står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre, og i Arbeiderpartiet er vi opptatt av å styrke lønnsomheten i hele verdikjeden.­ ­Næringsmiddelindustrien må sikres forutsigbare og konkurranse­ dyktige rammevilkår. For å sikre denne viktige industrien tilgang på råvarer må vi legge til rette for at vi også i årene som kommer har et landbruk over hele landet.

– Hva mener du om norske matpriser?

– Vi vet at det er dyrere å produsere mat i Norge enn i mange andre land, og derfor blir også maten noe dyrere. Andelen av inntektene som vi bruker på mat er likevel lavere i Norge enn i de fleste andre land, og sett i lys av dette er maten vår rimelig. Vi vil føre en politikk som sørger for at maten i butikkene våre er god, sunn og rimelig i pris, sier Støre.

Fellesgoder gir oppslutning På kornkonferansen sa Støre at han ikke er i tvil om at de mange fellesgodene næringen produserer er viktige årsaker til den store folkelige oppslutningen om norsk landbruk. Han sa at norsk

matproduksjon er et samarbeidsprosjekt mellom næringa og staten, og advarte mot regjeringens ønske om et ­tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og ­distriktspolitikk.

– Det er etter mitt syn nok et eksempel på at distriktspolitikken ikke er særlig prioritert blant regjeringspartiene. Jeg tror det er en dårlig strategi for land­ brukspolitikken å frikople enkelt­ elementene fra det som landbruket totalt sett leverer oss som samfunn. Matproduksjon, bosetting og næringsliv over hele landet er et viktig mål for Arbeiderpartiet. At vi kan oppnå dette gjennom å bruke ett og samme virkemiddel, er ikke et problem, men et gode, sa han.

Han mente dessuten at slagord om forenkling og avbyråkratisering i ­realiteten er en sentralisering.

– Det er ingen som er mot å forenkle, eller for å forvanske. Men det betyr heller ikke at alt blir enklere av at det blir færre og mer sentrale enheter. På noen område må vi tenke motmakt med ordninger som bremser markedsmakten og sentraliseringen, og som gjør verdi­ skaping og bosetting utenfor de store byene både mulig og attraktivt, sa Støre, som trakk fram Arbeiderpartiets gamle slagord «by og land – hand i hand».

– Det blir til gjennom en aktiv politikk, og landbrukspolitikken er én av ­arenaene for dette, sa han.

I GOD JORD: Jonas Gahr Støre hastet videre etter sitt foredrag på kornkonferansen, der han rakk å gi Einar Enger og de over 300 deltakerne forsikringer om at Arbeiderpartiet har store ambisjoner for norsk matproduksjon.

10

SAMVIRKE

#02 2015

– WTO ­BESKYTTER OSS Arbeiderparti-leder og tidligere utenriks­minister Jonas Gahr Støre tok WTO i forsvar på kornkonferansen.

– Jeg mener Verdens handels­ organisasjon gir oss den grad av beskyttelse og innramming rundt et landbruk langt mot nord, som gjør at vi med vilje og god politikk kan utvikle våre egne ressurser, sa Støre.

Støre viste til den opphetede debatten om «ostetollen» da den rødgrønne ­regjeringen la om fra krone- til prosenttoll på enkelte matvarer.

– Poenget fra et politisk perspektiv er å slå ring om de politikkområdene hvor vi trenger full rett til uinnskrenket å drive vår egen politikk som ikke kan utfordres. Derfor var diskusjonen om krone- eller prosenttoll viktig. Vi hadde rett til å gjøre det vi gjorde. Så kan man ha ulike meninger om det er riktig eller ikke, og det anerkjenner jeg som helt legitimt. Men de som forsøkte å si at det ikke var riktig, de gjorde det basert på meninger og følelser, ikke på hva som var legalt, sa Støre, og la til: – Jeg understreker dette overfor en forsamling som jeg vet er skeptisk til WTO fordi man frykter at det skal komme et stort kjør mot oss for å bygge ned tollvern og andre støtte­ ordninger. Men det er faktisk slik at WTO har gitt oss beskyttelse til å gjøre det vi gjorde. EU har ikke regelverk for å utfordre Norge på dette. Vi kan være uenige, og særlig nabolandene våre ønsker å komme inn med spesielle produkter, men de kan ikke utfordre oss rettslig, understreket Støre.

– NORSKE BØNDER MÅ PRODUSERE MER MAT – Vi må regne med at matproduksjonen i verden vil synke som følge av klimaendringene.

Samtidig øker behovet for mat med 60 prosent fram mot 2050. Det betyr at norske bønder må produsere mer.

Tekst: Mona Vaagan Foto: Håvard Simonsen

– Diskusjonen blir ikke hvordan vi kan sørge for å importere mer, men hvordan vi kan sørge for at vi klarer å brødfø oss mer, slik at vi ikke spiser av den store porsjonen mat som vi nå vet det blir manko på.

Vil påvirke hele landbruket Klimaendringene vil påvirke alle som driver i norsk landbruk, sa Halvorsen til Samvirke etter foredraget.

BONDENS BIDRAG: – Mer klimavennlige energikilder og utslippsreduksjon. Slik kan norske bønder bidra til et mer gunstig klimaregnskap, mener Kristin Halvorsen.

D

et sa Kristin Halvorsen, direktør for forsknings­ stiftelsen CICERO, i sitt innlegg på årets kornkonferanse. Den tidligere SV-lederen og finansministeren minnet om at situasjonen er dramatisk og krever handling. Gjennomsnittstemperaturen på kloden har steget med 0,8 prosent ­siden 1880. Hvis dagens utslippsnivå fortsetter, vil temperaturen stige med fire grader innen år 2100. Og den ­maksimale temperaturøkningen vi kan klare å håndtere for å begrense skade­ virkningene, er to prosent, forklarte hun.

Tørre områder vil rammes Denne moderate økningen vil ha merkbare konsekvenser, også for landbruket, hevdet hun.

– FNs femte hovedrapport som nå har kommet, slår klart fast at m ­ atsikkerheten kan bli truet. Mange steder i verden ­betyr det lavere produksjon, sa Halvorsen og la til at dette gjelder o ­ mråder som er tørre i dag, og som vil bli enda tørrere med klimaendringer, slik som sør for Sahara. Både p ­ roduktiviteten, tilgangen på mat, ­kvaliteten på mat og matprisene vil bli påvirket av klimaendringene, hevdet hun.

– I tillegg vet vi at vi er avhengig av å øke produksjonen av mat med 60 prosent for å dekke behovet i 2050, sa Halvorsen.

Gapet mellom minsket matproduksjon og økende matbehov kan altså bli stort, understreket hun og hevdet dette må få betydning for norsk landbruk.

– Å ha kunnskap om dette både på lokalt og regionalt nivå, vil ha stor ­betydning for hvor godt man lykkes med å ­tilpasse seg klimaendringene, sa hun og ­poengterte at en effekt av klima­ endringene er at vi her i landet vil få lengre vekstsesong. – Det øker vår sjanse til å produsere mer.

Halvorsen mener det er viktig å styrke forskningen på blant annet hvilke arter som vil egne seg best i et endret klima. Økt samarbeid mellom landbruket og forskningen er også et viktig virkemiddel, mente Halvorsen, som nylig hadde hatt møte med Norges Bondelag.

– Hvordan bør norske bønder tilpasse seg de klimaendringene som kommer?

– For det første at de går gjennom alt de har som påvirker utslipp. Vi vet at landbrukssektoren er en stor bidragsyter når det gjelder utslipp. For det andre å sørge for å hele tida ha oppdatert og konkret kunnskap med hensyn til hvordan ting påvirkes av klimaendringene. For det tredje å tenke gjennom egen arealbruk, slik at man for eksempel ikke bidrar til å vaske ut jorda, og øke risikoen for jordras, sa Kristin Halvorsen.

SAMVIRKE

#02 2015

11

KORNKONFERANSEN 2015

– BETAL KORNET UT FRA FÔRVERDI! – Korn bør i sterkere grad betales ut fra fôrverdi, sier adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling. Han får støtte av lederen i Bondelagets kornutvalg, Hans Edvard Torp, som mener det må lønne seg å være en god bonde.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

R

øflo tok for seg hvilken pris som bør settes på fôrkornet under årets ­kornkonferanse, og konkluderte med at fôrverdien må få større ­ etydning. b – Kornprisen kan og bør differensieres mer enn i dag for å reflektere hvilken verdi kornet har i kraftfôret, sa Røflo, som mener det er nok kunnskap til å enes om et nytt prisregime allerede for 2015/2016-sesongen.

– Jeg tror det er mulig å komme fram til

12

SAMVIRKE

#02 2015

ganske eksakte svar for fôrverdien, men det er ikke sikkert svaret er det samme fra år til år, blant annet fordi det må ­vurderes mot proteinprisene internasjonalt som stadig endrer seg, la han til.

Hektolitervekt og protein – Fôrbransjen må bli enda tydeligere på hva som er viktig for oss og kornbransjen må bli mer bevisst på hva en faktisk kan tilby, understreket Røflo.

Han viste til Finland, der det i tillegg til betaling etter hektolitervekt på kornet, er ytterligere tre kvalitetskriterier for

fôrverdien. At hektolitervekt også er en viktig produksjonsfaktor er vist i USA, der det er påvist klart større kostnader til maling av korn med lav hektolitervekt.

– Kraftfôrbransjen kan betale mer for korn med høy hektolitervekt og høyt proteininnhold. Men dette bør være et nullsum-spill. Den «riktige» ­kornprisen er målprisen som fastsettes i jordbruks­oppgjøret, og det vil si at vi vil betale mindre for kvalitet vi ikke har så god nytte av. Det betyr større spenn i ­utbetalingsprisen. Generelt har imidlertid hektolitervekt og p ­ rotein

STIMULI: Lederen i Bondelagets kornutvalg, Hans Edvard Torp, vil at kornprodusentene stimuleres til å produsere det markedet trenger.

sammenheng med god agronomi og høye avlinger. Det blir større sprik i utbetalings­pris. Men er det egentlig galt om den som lykkes godt også får noe bedre betalt? spurte Røflo.

Alt korn betales allerede i dag etter hektolitervekt ved at det gis et tillegg eller trekk på 0,25 prosent av kornprisen for hver kilo/hl som avviker fra basis hektolitervekt. Maksimalt tillegg er 1,0 prosent og maksimalt trekk 1,5 prosent.

– Du vil ha enda større prisforskjeller?

– Ja, jeg tror det er bra om kornets faktiske fôrverdi i noe større grad blir reflektert i utbetalingsprisen. Jeg opp­ fatter bøndene som markedsorienterte og gjerne vil produsere det markedet vil ha. Både prisincentiver og god rådgiving kan bidra til det.

– Flere kvalitetskriterier krever mer analyse. Hvem skal betale for analyse­ kostnadene?

– Mitt ståsted er det fôrfaglige og jeg har vist at det kan være penger å hente ved å dreie fokus, men om dette skal gjennomføres avhenger selvfølgelig av hvilke kostnader som oppstår. Viser det seg at gevinsten blir spist opp av analyse- og logistikkostnader, bør vi la være. Jeg tror for øvrig det er ganske godt definert hvem som er ansvarlig for basiskostnadene ved kornoppgjør, og har ikke reflektert over om det bør endres, sier Røflo til Samvirke, som legger til at kornprodusentene må bære risikoen for den hygieniske kvaliteten på kornet.

Vil produsere det markedet trenger Vestfold-bonden Hans Edvard Torp, som er ny leder i Bondelagets kornutvalg, var enig med Røflo. Torp understreket på kornkonferansen at det er viktig å stimulere kornprodusentene til å produsere det markedet vil ha, og han var ikke redd for å bruke økonomiske virkemidler.

– Det må lønne seg å være en god bonde.

Men i tillegg til økonomisk stimuli, må vi ha motiverte bønder med framtidstro. Er rammevilkårene gode, vil kornbøndene respondere, sa han.

Torp la vekt på at bonden oppnår best økonomi når produksjon og marked er i balanse. Han ønsket derfor at noen i verdikjeden tar klarere ansvar for å styre dyrking av de arter og sorter vi trenger, og trakk fram den store tilsåingen med rug i høst som et eksempel.

– Det er sådd 90 000 dekar rug, og vi kan få dobbelt så stor avling som de ­23 000 tonnene vi har bruk for. Hvem er ansvarlig for å styre dette, spurte han.

Torp mente dessuten det må enda ­sterkere incitamenter til, for å stimulere til mer riktige volumer av de hvete­ klassene i forhold til hva matmel­ industrien ønsker.

FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra •

Høgt innhold av E-vitamin.

Dette er positivt for immunforsvaret både hos søyer og lam.

• Mineralinnholdet er tilpasset behovene hos sau.

FORMEL Sau anbefales som høst/vinterfôr til både søyer og livlam.

Passer godt sammen med middels til tidlig høstet grovfôr før og etter lamming

•

Felleskjøpet har et kraftfôr- sortiment til sau og lam som dekker de fleste behov.

• Inneholder råvarer som sikrer god smak på fôret.

FORMEL Sau Ekstra er vårt toppkraftfôr før og etter lamming.

Anbefales spesielt der det forventes høgt lammetall og der det stilles høge krav til lammetilvekst på våren.

Anbefales spesielt siste 6-8 uker før lamming og fram til beiteslipp.

Bør brukes sammen med grovfôr av middels til god kvalitet med normalt innhold av fiber.

Har høgere energi og proteininnhold enn FORMEL Sau.

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#02 2015

13

KORNKONFERANSEN 2015

HØY AVDRÅTT ER LITE BÆREKRAFTIG • Den raskt økende melkeytelsen i norske fjøs er ingen god utvikling for landets matforsyning, mener NMBU-professor.

• Det som kan være bedriftsøkonomisk lønnsomt for bonden, fører til dårligere utnyttelse av egne ressurser, øker fôrimporten og gjør oss mer sårbare.

VÆRE EN DEL AV: – Fôrproduksjonen må være en del av matvaresikkerheten, sier professor Odd Magne Harstad.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–F

or å utnytte de nasjonale ressursene på en god måte, må vi gjøre noe med melkeytelsen.

Avdråttsnivået er en nøkkelfaktor vi virkelig må ta inn over oss, sa professor Odd Magne Harstad på årets kornkonferanse, der han snakket om hvordan vi kan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte. Harstad leder et forskningsprosjekt, der NILF, Norske Felleskjøp, Tine, Nortura og Geno er med, som ser på hvordan norsk landbruk kan møte økende etterspørsel etter melk og kjøtt basert på norsk fôr. Resultatene vil bli lagt fram i midten av mars.

Høy ytelse, høy import Harstads utgangspunkt er at Norge først og fremst er et grovfôrland. Tilgjengelig jordbruksareal er 11 millioner dekar, men 1,4 millioner dekar, eller ca. 12 prosent, er ikke i drift. Omlag halvparten av arealet kan brukes til korndyrking, men bare en tredjedel benyttes til dette i dag. To tredjedeler av arealet brukes til gras og produksjon av grovfôr.

– Det synes å være relativt bred enighet om å øke matproduksjonen i takt med befolkningen av hensyn til matsikkerheten. Etter mitt skjønn må fôrproduksjonen være en del av matvaresikkerheten.

Det er ikke mulig å koble fôr vekk fra sikkerhetsbegrepet. Men fôrimporten bare øker år for år, påpekte Harstad.

Mye av forklaringen ligger i at norske kuer melker stadig mer. Tall fra Ku-

14

SAMVIRKE

#02 2015

kontrollen viser at gjennomsnittsytelsen i 2014 var 7 919 kilo EKM (energikorrigert melk) per ku. Det er en økning på 178 kilo, eller 2,2 prosent fra året før.

På ti år er avdråtten økt med 1 325 kilo, eller hele 20 prosent. Dette har noen vesentlige effekter som påvirker fôrforbruket.

På kornkonferansen viste Harstad til at 47 prosent av maten vi spiste i 2013 kom fra norsk jordbruk. Av den norske andelen utgjorde vegetabilske produkter 27 prosent og animalske 73 prosent. Melk og kjøtt fra drøvtyggere sto for mer enn halvparten – 55 prosent – av norskprodusert mat.

• Det trengs stadig færre kyr for å dekke melkeforbruket. Fra 2004 til 2014 har kutallet gått ned med ca. 30 prosent fra rundt 250 000 til 175 000. Noe av nedgangen skyldes også økende import av meieriprodukter.

• Dette betyr tilsvarende færre kalver som gir mindre produksjon av storfekjøtt, og økt behov for spesialisert kjøttproduksjon.

• Høytytende kyr har høye krav til energi- og proteininnhold i fôret. De får som regel mer kraftfôr, og kraftfôret inneholder mer importerte råvarer.

Arealbruk Det mest «effektive kostholdet» er å spise korn og andre planteprodukter direkte. Straks vi sender kornet gjennom husdyra, blir det store tap av energi og protein. Harstad sier vi derfor må produsere så mye av behovet for matkorn som mulig. Av husdyra er det de énmagede dyra, som kylling og gris, som er mest effektive til å utnytte plantene, men Harstad peker på at melkeproduksjon er nesten like effektiv.

Ekstensiv kjøttproduksjon med sau og spesialisert kjøttproduksjon (ammeku) kommer imidlertid dårligere ut i klimaregnskapet.

Bærebjelke – Over store deler av verden streber melkebønder og rådgivere etter høyere ytelse. Hvorfor bør vi opptre annerledes i Norge?

– Fordi vi må forholde oss til det arealog fôrgrunnlaget vi har. Vi er et grasland og mjølkeproduksjonen er en bærebjelke i norsk jordbruk. De siste åra har vi flyttet en del av fôrproduksjonen fra Norge til utlandet. Men stiller vi krav om større bruk av norske ressurser for å være mindre sårbare, er konsekvensen at vi må øke antall melkekyr. Da får vi også mer kjøtt, sier Harstad til Samvirke.

– Produksjon av rødt kjøtt gir noe høyere utslipp av klimagasser. Men det er storfe og sau som kan utnytte grovfôrarealene, som uten disse dyra ikke har noen alternativ verdi. Det blir en politisk vurdering om vi skal redusere matproduksjonen på norske ressurser, eller akseptere noe høyere klimagassutslipp. Da bør en også ha med seg at høyt forbruk av importert fôr kan rokke ved forbrukernes syn på norsk husdyrproduksjon, sier Harstad.

LANDEMERKE: Her er Felleskjøpet i Depotgata 22.

Depotgata 22:

SPADEN ER SATT! Felleskjøpet Agri sitt hovedkontor ble offisielt åpnet med avduking av en spade. Mange prominente gjester og ansatte var invitert til Depotgata i Lillestrøm 5. februar.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Morten Brakestad

5. februar er en merkedag i Felleskjøpets historie. Det var på denne datoen at Landhusholdningsselskabernes Fællesindkjøbsforening ble stiftet i 1896.

Nå kan altså datoen knyttes til en ny merkedag for landets største Felleskjøp.

Inviterte I tillegg til de ansatte ved hovedkontoret var det invitert flere gjester fra byggets samarbeidspartnere, som for

eksempel arkitektfirmaet Snøhetta og eiendomsutvikleren Linstow. Ordføreren i Skedsmo kommune, Ole Jacob Flæten, fikk æren av å stå for avdukingen av spaden på utsiden av bygget og kom, som seg hør og bør, standsmessig kjørende i en John Deere til åpningen.

Fra Felleskjøpets ledelse var selvsagt både konsernsjef Ulvan og styrets leder, Einar Enger til stede.

Også de små var med En lokal barnehage var også invitert til å kaste glans over åpningen. Disse fikk anledning til å kaste snø på spaden som selvsagt har FK-logo på bladet og navnet Felleskjøpet i grønt på skaftet.

Saksofonist Terje Ljøkjel spilte og alle var glade da de etter hvert kunne forlate vinterkulda ute og bokstavelig talt, gå inn i varmen.

STANDSMESSIG: Ordføreren i Skedsmo, Ole Jacob Flæten, kom kjørende i en John Deere-traktor og tatt i mot av konsernsjef John Arne Ulvan.

SAMVIRKE

#02 2015

15

NÆRINGSPOLITIKK

– ET OPPGJØR FOR HELE LANDET – Jordbruksoppgjøret må følge opp den landbrukspolitikken som det er flertall for i Stortinget. Og en grunnleggende forutsetning for å kunne innfri flertallets klare ambisjon om at vår egen matproduksjon skal holde tritt med den sterke befolkningsveksten, er at vi utnytter produksjonsmulighetene i hele landet.

Dette handler om både volum, matkvalitet og matsikkerhet.

16

SAMVIRKE

#02 2015

ANGÅR ALLE: Matproduksjon handler like mye om samfunnssikkerhet og beredskap som om bondens økonomi, poengterer Einar Enger.

Investeringspakke for unge bønder Felleskjøpet følger opp sin satsing på unge bønder overfor partene i jordbruksoppgjøret ved å be om at de utreder en egen investeringspakke for unge bønder fram mot jordbruksforhandlingene i 2016. Siktemålet er å redusere gjeldsbelastningen for unge bønder i etableringsfasen.

– Det er stort behov for å ­oppgradere driftsapparatet og modernisere ­produksjonen på mange gårder, og vi trenger nye bønder inn i ­næringen.

Gårdsdrift krever i dag store ­investeringer og den økende gjelds­ belastningen i næringen utfordrer lønnsomheten og gjør bøndene sårbare for økte renter. Dette er spesielt krevende for unge bønder, og vi ­ønsker at denne gruppen må få tilgang til rimelig kapital. Samtidig peker vi på at investeringsstøtte fordeles mellom ulike produksjoner, slik at også driftsapparat som korntørker, driftsbygninger og fast innredning kan fornyes, sier Enger.

Bedre kornøkonomi I innspillet gjentas kravet om at ­lønnsomheten i kornproduksjonen må styrkes. Samtidig understreker Felleskjøpet at ordningen med prisnedskriving må være tilstrekkelig til å balansere kornbondens økonomi opp mot økonomien hos kraftfôrkjøperne og matmelprodusentene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

S

lik forklarer styreleder Einar Enger Felleskjøpets innspill til årets jordbruksforhandlinger, der hovedpilarene er å videreføre kanaliseringspolitikken, øke kornproduksjonen og styrke husdyrproduksjonene i distriktene.

– Fra jordbrukets side er det svært viktig å få fram at dette like mye er et spørsmål om samfunnssikkerhet og beredskap som om bondens økonomi. Vi ønsker bokstavelig talt et oppgjør for hele landet, sier Enger til Samvirke.

– Skal vi klare å øke matproduksjonen med en prosent i året i mange år framover er det viktig at alt tilgjengelig jordbruksareal over hele landet blir utnyttet.

Samtidig er det slik at vi må ha en stor kornproduksjon for at den reelle selvforsyningen skal bli så høy som mulig. I dårlige kornår er norskandelen i matvareforbruket nå ned mot en tredjedel.

Løsningen er å ta vare på kanaliseringspolitikken som vi har bygget opp med omhu, slik at vi faktisk bruker kornområdene til korndyrking og sikrer at grasområdene kan utnyttes til ­grasproduksjon. Den kraftige nedgangen vi har hatt i kornarealet er en trussel mot balansen i kanaliseringspolitikken, sier

Enger, som understreker den samfunnsmessige betydningen av dette.

– For Norge er resultatet at vi utnytter våre sparsomme jordbruksarealer mindre effektivt og gjør landet mindre selvforsynt. Vi er derfor nødt til å ivareta kornøkonomien dersom vi skal innfri regjeringens og Stortingets mål om økt matproduksjon, sier Enger.

Konkret krever Felleskjøpet at lønnsomheten i kornproduksjonen bringes opp på samme nivå som de andre jordbruksproduksjonene, og at dette skjer ved å øke kornpriser og arealtilskudd over en treårsperiode.

Prisnedskriving og fraktordninger Dersom husdyrbrukerne ikke kan kompensere for høyere kornpriser gjennom økte priser i markedet, vil Felleskjøpet dekke gapet med økt prisnedskrivingstilskudd.

Felleskjøpet peker på at fraktordningene for korn og kraftfôr er avgjørende for å opprettholde distriktsjordbruket, og krever at ordningene prisjusteres slik at tilskuddene ikke forvitrer.

Vil øke grøftetilskuddet Felleskjøpet viser til at gjeninnføringen av tilskudd til drenering er svært godt mottatt, men peker på at bare halvparten av de avsatte midlene er benyttet.

Dagens tilskudd er 1 000 kr/da, men Felleskjøpet har gjort beregninger som viser at tilskuddet må være på minst 2 200 kr/da for at drenering skal være lønnsomt for bonden. Felleskjøpet peker også på at grøftesesongen er svært kort.

Ved å brakklegge arealer kan grøftingen utføres på sommeren, ofte under bedre forhold og med økt kapasitet hos entreprenørene.

Felleskjøpet oppfordrer derfor til økt grøftetilskudd, og at det åpnes for å utbetale arealtilskudd for områder som grøftes om sommeren selv om det ikke foregår produksjon. Felleskjøpet vil også åpne for tilskudd til grøfting av arealer som tidligere ikke har vært grøftet.

SAMVIRKE

#02 2015

17

PÅ GÅRDEN FRISKE GEITER: Ruth Uhlving og Magne Henriksen bygde om fjøset som et ledd i prosjektet Friskere geiter.

Tekst og foto: Mona Vaagan

D

et er stiv kuling når vi tar av fra E6 og kjører ­innover langs vestsida av Straumfjorden. Etter vel tre ­kilometer ser vi gjennom snøkavet en husklynge, Vildenvang, et bureisingsbruk fra 1938, brent og lagt øde av tyskerne.

– Mye busker og kratt ga navnet ­Vildenvang, forklarer Henriksen.

De kjøpte garden i 1994 etter å ha drømt om egen gard i flere år. Han er ­opprinnelig fra Havøysund i Finnmark, hun fra Åsgårdstrand i Vestfold. ­Etter at de tok over har de nesten doblet geitebesetninga, fra 70 til 130 dyr. Magne jobber fulltid på garden som har 800 mål, hvorav 100 mål dyrka mark og de leier også 100 mål tilleggsjord. Ruth, som er utdannet bibliotekar, har en femti prosent stilling som ­kulturkonsulent i Nordreisa kommune. Han hadde ­tidligere jobbet bl.a. som avløser og hun hadde ettårig agronomutdanning og noe gardspraksis.

Aktivt geitemiljø Ifølge Henriksen var det litt tilfeldig at det ble akkurat geiteproduksjon. De sier videre at det er et aktivt geitemiljø i området, med fem geitebruk bare rundt Straumfjorden.

HAR TRO PÅ GEITER TROMS: Geitost har et stort potensial, mener Magne Henriksen og Ruth Uhlving i Nordreisa.

På et av Norges nordligste geitebruk ­produserer ekteparet en prisbelønt, lagret hvitost folk ­kommer langveisfra for å sikre seg.

18

SAMVIRKE

#02 2015

– Troms er geitefylket nummer én. Det var i alle fall det da vi begynte, sier han.

De hadde en idé om å produsere ost.

– Jeg gikk et seterkurs på Nordmøre.

Da vi begynte med ­melkeproduksjon, var det nærliggende å tenke på ­osteproduksjon, sier Ruth.

Pascale Baudonnel, stifteren av Norsk Gardsost, ble en læremester og inspirator.

Uhlving og Henriksen slo seg sammen med tre andre bruk i ­nærheten, to geiteprodusenter og en mjølke­produsent.

Sammen fikk de økonomisk støtte til oppstart av geitostproduksjon. Pascale Baudonnel kom og holdt kurs, og Ruth var på ystekurs i Sogn. De har også vært og sett på ysterier i Frankrike. I dag er det kun de i nærområdet som fortsatt driver med osteproduksjon. Magne ­forteller at han ble overbevist om at satsinga var riktig, da de deltok på Geite­ dagene i Tromsø i 2006.

«Vi har bygd om til mjølkestall, hvor de melkes puljevis. Hvis vi ikke hadde gått over til mjølkestall, hadde rygg og knær ikke holdt.»

– Vi var på et foredrag med noen fransk­ menn som påpekte at i Norge spiser vi 0,3 kilo geitost per person i året, mens i Frankrike spiser de 20 kilo per person. Så det er et veldig potensial i Norge.

De bygget ysteri i første etasje i det gamle våningshuset og startet produksjonen i 2009. De valgte å satse på tre produkter, en lagret hvitost, en fersk salatost og gomme. Alle ostene er pasteuriserte. Årets ost Hovedproduktet, hvitosten, lagres i minimum et halvt år og modnes på uhøvla granplanker. Uhøvla ­planker gjør at luft kommer til, forklarer Ruth.

Den lagrede hvitosten ble kåret til «Årets ost» av Norsk Gardsost i 2011. Året etter fikk den samme osten Arktisk verdi­skapings førstepris. Prisen deles ut av NHO Reiseliv Nord-Norge. «Et ­eksklusivt helhetlig produkt», var ­juryens begrunnelse.

– Vårt mål da vi startet var ikke å få slike priser, sier Ruth.

Garden har blitt et populært ­utfluktsmål fra turistbyen Tromsø, men også besøkende fra Singapore har vært i­ nnom.

Ostene fra Vildenvang selges bare på garden og i noen få butikker i Troms, samt at flere restauranter i Nordreisa og Tromsø står på kundelista. Ifølge Ruth er etterspørselen så stor at de kunne ha produsert langt mer. Sju tonn geitemjølk av ei kvote på 90 tonn går med til osteproduksjonen.

– Hva slags fôr får geitene som leverer råvaren til slike kvalitetsprodukter?

– Godt grovfôr, kombinert med FORMEL 80 Energi, sier Magne, og fortsetter: – Kraftfôret som fantes da vi startet opp var utvikla for ku og egna seg ikke så bra for geiter. Vi slet litt med å ha nok tørrstoff i mjølka over tid. Nå holder tørrstoffnivået et stabilt nivå på 12-13 prosent hele året, noe vi tjener vi på.

Kvalitetsbetaling står sentralt hos Tine da de ønsker god mjølkekvalitet. Fôrer du rett får du det igjen med bedre betaling for kvalitet, sier Henriksen.

Slippes rett ut i skogen Geitene slippes på beite i juni, t­ idspunktet har variert fra 2. juni til Sankthans, og de hentes inn igjen i slutten av

s­ eptember etter å ha gått en måneds tid på ­innmarksbeite. Fra fjøset går de opp i skogen rundt garden hvor ­beiteforholdene er gode. Det er en fordel med så mye egen utmark som kan utnyttes til beite.

– Det negative er at vi kan ha tørre somre, da hender det vi må gi tilleggsfôr, påpeker Henriksen.

I likhet med mange andre besetninger ble geitene på garden angrepet av virus­ sjukdommen CAE rundt årtusenskiftet.

Gardbrukerparet ble med i det lands­ omfattende prosjektet Friskere geiter, sanerte hele besetningen, og etter 2004 har dyra vært sjukdomsfrie. Som et ledd i saneringsarbeidet bygget de om fjøset, fikk på plass smittesluse og en ny avdeling for kjeoppdrett. De valgte også å kvitte seg med sauene de hadde hatt. De fikk tilskudd til nedslakting og ­anskaffelse av ny geitebesetning.

Den ekstra tida saneringa medførte, får de aldri betalt for, sier de. Men etter ombygginga har de til gjengjeld fått et mer lettdrevet fjøs.

– Vi har bygd om til mjølkestall, hvor de melkes puljevis. Hvis vi ikke hadde gått over til mjølkestall, hadde rygg og knær ikke holdt, tilføyer Magne.

Etterlyser mer optimisme De mener økonomien i geitedrift er ganske bra, sammenliknet med andre produksjonsformer. De forventer ikke nødvendigvis den samme lønna som med full jobb utafor garden. Å drive med landbruk gir en spesiell livsform, er deres innstilling. Framtida for Vildenvang er litt uviss. De har begynt å nærme seg pensjonsalderen, og ingen av de tre barna har signalisert at de ønsker å overta.

– Men vi ønsker at garden drives videre.

Hvis ingen av barna vil overta selger vi for videre drift. Vi ønsker at jorda skal drives og at det skal være landbruk her.

Og gjerne osteproduksjon også!

– Hva mener dere er de største ­utfordringene med geiter?

– Markedsføringen av geiteprodukter kunne vært bedre. Det har blitt noe bedre, blant annet var det nylig en geitost­reklame på TV2. Vi liker ­heller ikke at de «høvler» kvotene våre.

Det bør satses på produktutvikling og

markedsføring, sier Magne Henriksen, som synes geitenæringa her i landet har et kjempepotensial.

– Sammenlignet med Frankrike er Norge bare i startfasen. Vi er litt for mye på defen­siven i geitenæringa. Vi kan håpe det snur seg nå som saneringa er gjennomført. Så jeg vil helst påpeke mulighetene!

VELG RIKTIG KRAFTFÔR SOM FORDELES JEVNT Grovfôr som gir høyt fôropptak med nok struktur og et godt tilpasset kraftfôr.

Slik råder Rune Lostuen, produkt­sjef drøv i Felleskjøpet Agri, geitebønder.

– Det er viktig å ha et grovfôr og en grovfôrtildeling som gir høyt fôropptak til hvert dyr. Dernest må det brukes et kraftfôr som er tilpasset ­grovfôrkvaliteten og grovfôropptaket, og de produksjonsmålene en har for ytelse og fett, sier han.

Han understreker at geiter er mer sårbare enn andre drøvtyggere når det gjelder risikoen for å få dårlig vommiljø. Derfor må kraftfôret fordeles gjennom hele døgnet og unngå for mye stivelse i rasjonen. Med appetittfôring med grovfôr som utgangspunkt og at restfôret trilles ut daglig kan man unngå at det blir liggende på fôrbrettet. Regel­ messig holdvurdering gjennom året for å unngå at dyra blir for tynne, anbefaler han også.

– Bruk FORMEL Geit 80 eller FORMEL Geit 90, men også andre kraftfôrblandinger i vårt sortiment kan brukes. Norge har i dag sunne og gode geitebesetninger etter saneringa. Tallet på norske besetninger er redusert til under 300. Men på grunn av at markedsdekninga er god per i dag, vil den totale mjølkekvota trolig ikke bli endret de nærmeste åra, avslutter Lostuen.

SAMVIRKE

#02 2015

19

PÅ GÅRDEN

VIL INSPIRERE UNGDOM TIL Å VELGE GRØNT SØR-TRØNDELAG: Skjetlein videregående skole går nye veier for å rekruttere unge til grønne næringer. Skolen er også et veldrevet, økologisk gardsbruk.

Tekst og foto: Mona Vaagan

I

år 2032 er de siste fagutdannede bøndene i ferd med å dø ut, og motebloggere utstyrt med krølltenger har overtatt i fjøset. Heldigvis er det bare en film. Nærmere bestemt en reklamefilm for naturbruksutdanninga på Skjetlein, en av de 44 videregående skolene med denne linja, som skolen nylig produserte og som kan ses på Youtube. Budskapet er naturligvis at det må kunnskap til i framtidas landbruk. Tanken med filmen er å skape blest både om naturbrukslinja og alle de mulighetene som ligger i en grønn utdanning, forteller assisterende rektor Stefan Preisig.

– Vi følger med på hva slags behov næringslivet har, og har god kontakt både med høgskoler og universiteter.

Sør-Trøndelag Bondelag er også en viktig aktør vi samarbeider med for å øke kompetansen innenfor grønne næringer i framtida, sier han.

NTNUs Realfagpris Torgrim Daling, fagleder med ansvar for gardsdrifta, ønsker Samvirke og Elin Moen, fagsjef drøv i Felleskjøpet, velkommen på kontoret over mjølkefjøset på Skjetlein. Der har også fagarbeider Arild Danielsen tatt plass. De er to av fem personer sysselsatt i gardsdrifta ved skolen. Skjetlein ligger på Leinstrand, 15 kilometer sør for Trondheim. Her ble den daværende landbruksskolen oppretta i år 1900. I dag tilbys de videregående studieretningene Naturbruk og Bygg- og anleggsteknikk. Skolen har rundt 320 elever og fikk for to år siden NTNUs Realfagpris, for måten realfag og naturbruk knyttes sammen på. Eiendommen har 700 mål dyrka mark med gras- og kornproduksjon, og 700 mål

20

SAMVIRKE

#02 2015

skog. I tillegg kommer 250 mål leid areal.

41 mjølkekyr med ungdyr, 32 avlspurker, 58 vinterfôra sau og 3 000 høns sørger for at elevene får førstehånds kjennskap til mjølk-, egg- og kjøttproduksjon.

I tillegg har skolen en smådyravdeling med blant annet kaniner, en hagebruksavdeling med sommer- og juleblomster, tomat og agurk, og en stall med 16 stallplasser. Elevene Esten Bruheim og Arild Dyrendahl, begge 18 år, forteller at de stortrives.

– Jeg angrer ikke en dag på at jeg begynte her. Jeg er veldig tilfreds med både lærere og fagfolkene i fjøset. Uansett hva du spør om, så får du svar. Alle er interessert i å lære bort, sier Esten.

– Jeg synes det er suverent. Du får oppgaver som er retta mot å skape en link mellom teori og praksis, sier Arild.

Begge forteller at de planlegger et yrkesliv innafor landbruket, enten som veterinær, bonde eller rådgiver.

Godt røkterhold Drifta ved Skjetlein, det vil si alt som omfatter ku og sau, gras- og kornproduksjon, er økologisk. Mjølkekvota er på 340 tonn. Ytelsen til mjølkekyrne ligger på over 10 000 liter i gjennomsnitt.

Det er mye til å være økologisk basert.

Godt røkterhold og stell, svarer Torgrim Daling når han blir bedt om å forklare suksessoppskrifta.

– Du greier ikke å få et slikt resultat ved slendrian, sier faglederen, og gir æren til Arild Danielsen, som er ansvarlig for husdyravdelingen.

Det er to årlige slåtter på Skjetlein, delvis justert etter skoleåret for at elevene

skal få praksis. Grovfôr av god kvalitet er en viktig årsak til den høye ytelsen, mener Daling. Etter å ha forsøkt ulike frøblandinger tidligere, har de gått over til å bruke Felleskjøpets engfrøblanding Natura Surfôr Pluss 10. Dette synes han fungerer bra, ikke minst fordi denne frøblandingen inneholder såpass mye som ti prosent raigras. Grovfôret mjølkekyrne får består av ensilert gras blandet med en grønnfôrblanding av havre, erter og vikker. Alt vinterfôret til mjølkekyrne er tilsatt ensileringsmiddel, understreker Daling. Det er et valg Elin Moen støtter fullt ut.

– Ensileringsmiddel gjør at sukkeret i fôret blir tatt vare på. Det gjør fôret mer smakfullt, noe som gir bedre fôropptak, sier hun, og legger til at det også er viktig at grovfôret blir slått tidlig nok, for å få et energi- og proteinrikt fôr, sier hun.

Til fôring brukes ikke fullfôrblander, men avlesservogn. Arild Danielsen mener at gode hjelpemidler i kufjøset også bidrar positivt.

– Vi har mjølkerobot, slik at kyrne mjølkes når de vil, og de fôres ti ganger i døgnet. Hver 2,5 time får de ferskt grovfôr på fôrbrettet. Det gjør at de eter utrolig mye, sier han.

Skjetlein fôrer opp egne kukalver, mens oksekalvene selges. Danielsen framhever bevisst avl over tid som en suksessfaktor.

– De siste åra har vi hatt enda mer fokus enn tidligere på kalveoppdrett. Vi har fått fram store, fine kviger, som har vært i godt hold. De er 24 måneder når de kalver, forteller han.

FRAMTID I LANDBRUKET: Esten Bruheim (til venstre) og Arild Dyrendahl forbereder seg på ei framtid i landbrukssektoren. Bak fagleder Torgrim Daling.

«Jeg angrer ikke en dag på at jeg begynte her. Jeg er veldig tilfreds med både lærere og fagfolkene i fjøset.»

Kraftfôr fra starten – Kalvene fôres i starten med kumjølk tre ganger om dagen, totalt 7,5 liter daglig til de er 60 dager gamle. Deretter får de mjølk to ganger daglig. Dette trappes gradvis ned, og etter 90 dager får de ikke mer mjølk. Etter dette står høy og kraftfôr på menyen. Hvert år har garden en avling på 20 tonn høy, forteller Torgrim Daling.

Høyet går til hest, sau og kalver. Kraftfôr får kalvene tilgang til når de er tre uker gamle og har kommet i egen binge. Også dette veldig bra, mener Elin Moen.

Men hun anbefaler at de har kraftfôr tilgjengelig helt fra starten for å lette tilvenningen. Kraftfôret som brukes er for øvrig Felleskjøpets Natura Drøv 19. Det gis både til kalver, voksne kyr og sauer på garden, og er et meget godt tilpasset økologisk kraftfôr, synes Daling. Men Elin Moen minner om at Felleskjøpet

også har et kalvekraftfôr spesielt tilpasset unge drøvtyggere, Natura Drøv Start.

– Det er et ekstra smakfullt fôr som har høyt proteininnhold. Mineral- og vitaminsammensetninga er også tilpasset det de unga dyra har behov for, sier hun.

Torgrim Daling har ledet gardsdrifta ved Skjetlein siden år 2000, etter å ha vært lærer ved skolen siden 1982. Han er utdannet fra Blæstad. Det var Daling som tok initiativet til å legge om til økologisk drift fra 2003. Da hadde han i flere år lagt merke til at en del gardbrukere i Melhus-traktene hadde gått over fra konvensjonell til økologisk drift.

– Dette var noen av de flinkeste gardbrukerne. Jeg tenkte at skolen burde forsøke seg på det, og høste erfaringer.

Det første vi gjorde var å legge om 70 mål til økologisk drift, 35 mål gras og 35 mål korn. Og vi så ingen forskjell

på produksjonsresultatet. Så la vi om 70 mål til. Og syntes fortsatt det gikk bra. Så fikk vi penger til å modernisere mjølkefjøset, og bygde om fra båsfjøs til løsdrift med mjølkerobot. Samtidig la vi om hele garden til økologisk drift, sier Daling.

– Erfaringene etter flere års økologisk drift er at grasproduksjonen gir noe mindre avling nå enn i starten, forteller han.

Dette er blitt kompensert med å ta i bruk et større areal. Også kornproduksjonen (bygg) har gått noe ned etter omlegginga.

Derfor velges den beste og mest moldrike jorda til korn.

– Et godt år kan vi fremdeles få 400 kilo per dekar. Da har vi godt betalt. Den økonomiske biten er avgjørende for oss.

Det er bedre økonomi i å drive økologisk enn konvensjonelt. Fylkeskommunen

SAMVIRKE

#02 2015

21

STORTRIVES: Elevene Arild Dyrendahl og Esten Bruheim trives i fjøset på Skjetlein. Her med ei Rørosku.

fører et stramt budsjett. Så vi er avhengig av å ha et økonomisk overskudd for å kunne investere i maskinparken og driftsmidler, sier Daling og legger til at gardsdrifta de siste åra har gitt brukbare resultater, noe som har gjort investeringer mulig.

Kompetansesenter på garden I den daglige drifta har de ansatte god nytte av rådgivning fra Norsk Landbruksrådgivning, Tine, Felleskjøpet og ikke minst Grønt kompetansesenter.

Sistnevnte holder til i det restaurerte gammelfjøset på skolen og eies i likhet med skolen av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kompetansesenteret arrangerer kurs og opplæringstilbud for grønne næringer, og et av fokusområdene er økologisk landbruk.

– Kompetansesenteret tilfører skolen tidsriktig og ny kunnskap, både når det gjelder husdyr og planteproduksjon. Det er fint å ha den kompetansen i skoletunet, sier Torgrim Daling.

Men til tross for at Skjetlein driver økologisk, understreker Daling at skolen også underviser i konvensjonelt landbruk.

Derfor er et mindre areal på eiendommen satt av til dette.

– Skolen skal være både for dem som er interessert i økologisk drift, og for dem som vil satse på konvensjonelt landbruk, sier Daling, som synes det er litt for bastante grenser mellom disse to driftsformene. For eksempel mener han økologiske produsenter burde ha mulighet til å gi litt kunstgjødsel, siden næringsfattig jord kan bli et problem. Han forteller at Skjetlein er heldig stilt i så måte, med god tilgang på naturgjødsel.

– Jeg synes det er viktig å få fram at det er ett norsk landbruk, med en økologisk og en konvensjonell del. Hvis vi ikke hadde et økologisk landbruk her i landet, måtte vi ha basert oss mye mer på import av økologiske varer, avslutter Torgrim Daling.

Lrs Agri småfeinnredning 40 cm oppdelte eteplasser pr dyr, med justerbar halsåpning fra 9 til 15 cm.

Kan enkelt påmonteres stengsel. Kontakt en I-mek selger for nærmere info.

I-mek

22

SAMVIRKE

Kompetanse Løsninger Produkter

#02 2015

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Bedre helse

med Pluss Bolus Pluss Bolus Storfe

Tilskudd av mikromineraler til storfe på beite/grovfôrrasjoner, når det ikke brukes annet mineralog vitamintilskudd.

Pluss Bolus Sinku

Tilskudd av mikromineraler og vitaminer til sinkyr når det ikke brukes annet mineral- og vitamintilskudd.

Pluss Bolus Kalsium

Til melkekyr på kalvingsdagen.

Produktet frigjør raskt kalsium i vomma og begrenser risiko for melkefeber.

www.felleskjopet.no

VELKOMMEN TIL TRIOPLAST PRODUKTGUIDE Klikk inn på www.triowrap.com/se og finn rett strekkfilm til din maskin

For produkt og prisinformasjon, vennligst kontakt din selger i Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#02 2015

23

Prestige halvside FK 2015_Layout 1 03.12.14 10.32 Side 1

Noen valg er enkle... w Spesialformulering for beising av poteter Kilde: Videncenter for landbrug i Danmark Forsøg 04351010-00.

Ubehandlet, store angrep av sikader og teger

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/prestige for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no

Triowrap ble introdusert på slutten av 80- tallet og er vår mest brukte strekkfilm. At Triowrap er størst i Europa viser at bønder kjenner seg trygge ved valg av strekkfilm.

• Sterk og pålitelig Triowrap er en sterk og pålitelig strekkfilm med høy rivning og punkteringsstyrke. Med standard (25 my) får du en film som tåler tøffe forhold. Triowrap er samtidig smidig og elastisk noe som gjør plasten enkel å arbeide med under innpakking.

• Utprøvet og driftssikker Triowrap er sannsynligvis den filmen som er mest utprøvet og testet rundt om i hele verden, av entreprenører, uavhengige forskningsinstitutt og universiteter. Med Triowrap i maskinen har du en sterk og sikker lenke i slåttekjeden.

• Med hensyn til miljøet Triowrap produseres av høykvalitets råvarer på nøye testede og utprøvde metoder. Produksjonen skjer med stort hensyn til miljøet. Triowrap er gjenvinnbar og polyetylenet kan gjenbrukes.

For produkt og prisinformasjon, vennligst kontakt din selger i Felleskjøpet.

24

SAMVIRKE

#02 2015

Beiset med Prestige 600 ml/tonn

HUSDYR

STYRKER RÅDGIVNINGEN I TEAM SVIN NORD

NYANSATT: Gunnar Salberg Løe er ansatt som fagkonsulent og bistår gjerne med spørsmål omkring fôring av gris. (Foto: Petter Nyeng).

F

or å styrke vårt rådgivingsapparat, ble Gunnar Salberg Løe i høst ansatt som ny fagkonsulent. Gunnar er 29 år og fra Røra i Inderøy kommune der han nylig overtok hjemgården med slaktegris- og kornproduksjon. Gunnar har bachelorgrad i Husdyrfag fra Høyskolen i Nord-Trøndelag. I tillegg har han solid praktisk kompetanse gjennom allsidig arbeid i husdyrmiljøet på Innherred. Før han startet i sin nåværende stilling, var Gunnar tilknyttet Mære Landbruksskole som er en sentral samarbeidspartner for Felleskjøpet Agri.

Der var han ansatt ved skolens gårds-

FORNYELSE AV AUTORISASJONS­ BEVIS PLANTEVERN Sesongen nærmer seg, og vi minner i den forbindelse om å kontrollere utløpsdato på autorisasjonsbeviset for bruk av plantevernmidler. Spesielt for denne sesongen er at det nå er 20 år siden kravet om autorisasjonsbevis ble innført. Det betyr at det er mange som tok beviset første gang og har fått fornyet en gang, har kommet til fornying nr. 2.

Gå inn på nettsidene til Mattilsynet eller Fylkesmannens landbruksavdeling for å finne flere ­detaljer om hvor og hvordan du fornyer beviset.

Felleskjøpet Agri har et utstrakt salgs- og fagapparat. I regionene 6–8 betjenes svineprodusentene av en engasjert gruppe samlet i Team Svin Nord. I dette området ligger en betydelig andel av vårt totale kraftfôrmarked på svin, noe som setter store krav til den faglige oppfølgingen. bruk, hovedsakelig i grisehuset. Som fagkonsulent jobber Gunnar nå aktivt ute blant svineprodusentene i Nord-Trøndelag.

Team Svin Nord består ellers av Jørgen Formo, fagkonsulent med nærmere 12 års fartstid innenfor svin i Namdalen og Innherred. Samtidig bistår han framover med utarbeiding av markedsmateriell som fagartikler, temaark og annonser. En annen veteran er Håkon Ness, velkjent blant svineprodusenter på Fosen og nå teamets fagkonsulent i Sør-Trøndelag.

Elin Hallenstvedt er spesialkonsulent og Team Svin Nord sin kontaktperson inn mot fagstaben i Felleskjøpet Fôrutvikling hvor hun tok sin doktorgrad innenfor svineernæring. Elin ivaretar området Helgeland og søndre Innherred, i tillegg til oppfølging av avlsbesetningene.

Team Svin Nord ledes av produktsjef Petter Nyeng med fagansvar for FORMAT-sortimentet i Felleskjøpet Agri.

Samlet utgjør denne gruppen et sterkt faglig rådgivingsapparat for produsentene både i de store svineområdene, men også videre nordover gjennom samarbeid med lokale fagkonsulenter.

AUKSJON PÅ LANDBRUKS­ REDSKAP OG I-MEK Senter for husdyrforsøk (Ås gård) ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås er under reetablering. Anlegget er klart til innflytting våren 2015. I den anledning selges en del husdyrinnredning og annen innendørsmekanisering samt en del jordbruksredskap. Det arrangeres auksjon 24. mars 2015 kl. 12.00 ved låvebrua til

den store driftsbygningen (Arboretveien 16). Før auksjonen starter er det anledning til å se på salgsobjektene, som stilles opp ute.

Se mer detaljer på www.nmbu.no/shf Det tas ikke imot kontant betaling. Det skrives salgskontrakt, og faktura tilsendes kjøper.

SAMVIRKE

#02 2015

25

PLANTEKULTUR

ERFARINGER MED UGRASMIDDELET MaisTer Tekst: Sigrid Mogan, NLR Viken Foto: Jørn Haslestad

«Erfaringene så langt tyder på at MaisTer har brei og lang virkning. Det er et viktig supplement til de andre ugrasmidlene som kan brukes i frukt og bær.»

MaisTer WG markedsføres av Bayer Crop Science og er et bladherbicid med god virkning mot et bredt spekter av tofrøblada frøugras, og noen grasarter, blant annet tunrapp og kveke.

P

reparatet har også god effekt mot løvetann, brennesle og solleie. Preparatet fikk ordinær godkjenning i 2014 i fôrmais, juletrær og planteskoler og off-label samme år i frukt og bærvekster.

Da preparatet kom på markedet våren 2014, hadde ugraset nådd å bli så stort at full dose ble brukt i de fleste tilfellene.

Ugrasvirkningen holdt seg i noen tilfeller i opptil 8 uker. Ved svakere dose blir det etterspiring av ugras.

Aktive stoffer MaisTer inneholder de aktive stoffene foramsulforon og jodsulforon som begge tilhører gruppa sulfonylurea. Opptak skjer i hovedsak gjennom bladene, og de aktive stoffene transporteres så inn i planten sine celler. Her hemmer de dannelsen av livsviktige aminosyrer.

Etter opptak stopper tilveksten i ugraset i løpet av noen få dager. Etter 10-15 dager ses en gulfarging av de yngste bladene. I løpet av 2–4 uker vil planten normalt være visnet helt ned.

I bringebær brukes skjermet sprøyting i raden på nyspirt ugras og for nedsviing av nye skudd. Ved dyrking på Mypexdekke er det aktuelt å sprøyte i plantehullet og langs kanten på Mypexduken.

MaisTer er først og fremst et ugras­ middel, ikke svimiddel for regulering av skuddvekst.

Forsøk Norsk Landbruksrådgiving startet forsøk med MaisTer i bringebær i 2012. Året etter ble det gjort restforsøk i eple og solbær.

På grunnlag av restdata fra forsøkene ble preparatet godkjent off-label i frukt, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær, blåbær og aronia våren 2014.

Bruksområde MaisTer er et lavdosemiddel som skal brukes sammen med Mero rapsolje.

Maksdosen på 15 gram per dekar kan fordeles på 1–2 behandlinger per år.

26

SAMVIRKE

#02 2015

I solbær er flerårig ugras inne i hekken en stor utfordring. Størst problem er det ved nedkapping av buskene ved fornying av solbærfeltene. I slike tilfeller kan MaisTer sprøytes over nedkappet hekk før knoppbryting om våren. Dette ble prøvd med godt hell i forsøk på Nes i Hedmark i 2013 (se bilde). Ugraset må ha kommet litt i vekst ved sprøyting. I etablerte hekker kan det sprøytes inn i basis av hekken før knoppbryting, ellers må skjermet sprøyting langs hekken, tett inntil plantene, benyttes uten at grønne blad eksponeres for sprøytevæske.

Flere behandlinger Hvis det er mye flerårig ugras i feltet, kan det være aktuelt med to behandlinger, en med glyfosat og en med MaisTer.

En kan gjerne starte med glyfosat og så bruke MaisTer når ugraset kommer i vekst igjen.

I frukt er MaisTer et godt supplement til glyfosatpreparater, spesielt i nyplanting når trærne er noe følsomme for glyfosat.

Hvis ugraset har blitt stort, benyttes full dose av MaisTer. For skånsom sprøyting i nyplanting kan det sprøytes to ganger med halv dose på smått ugras.

Det er kjent at MaisTer er noe utsatt for resistens. Ensidig bruk av MaisTer er derfor uheldig. For å forebygge resistens bør MaisTer kuttes ut hvert 3. år. Sannsynligvis er det også bedre å sprøyte med full dose framfor flere sprøytinger med svak dose.

I SOLBÆR: Solbærfelt kappet ned i april, sprøytet med MaisTer etter at plantene så vidt hadde begynt å vegetere. Bildet er tatt fem uker etter sprøyting.

Ugrasflora i feltet var løvetann, tunrapp, brennenesle, kveke og solleie.

I BRINGEBÆR: Bringebærfelt der det er sprøytet langs Mypexduken med MaisTer.

Erfaringene så langt tyder på at MaisTer har brei og lang virkning. Det er et viktig supplement til de andre ugrasmidlene som kan brukes i frukt og bær. MaisTer er godkjent off-label. Det betyr at tilleggsetikett må skaffes og ansvarserklæringsskjema skrives under. Ta kontakt med lokal rådgiver i NLR.

Pluss Sau Mineralstein

Nytt mineralfôr til sau Pluss Sau Mineralstein er et allsidig tilskuddsfôr som passer til bruk både på beite og innefôring.

Produktet har god smakelighet og har et mineral- og vitamininnhold som er tilpasset sauens behov.

Mineralsteinen har vært testet i regi av Felleskjøpet Fôrutvikling og kan vise til svært gode resultater når det gjelder opptak og bruksegenskaper.

Pluss Sau Mineralstein passer i de fleste saltslikkesteinholdere.

Nyhet!

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#02 2015

27

KOMPETANSEBYGGING

KUNNSKAPS­ BYGGING PÅ LANDBRUKS­ HELGA Landbrukshelga 2015 for Hedmark og Oppland ble en stor suksess, med solid medvirkning fra Felleskjøpet. Felleskjøpet sto for to kurs innen svin og fjørfe, og fikk gode tilbakemeldinger.

Tekst og foto: Guro Breck

250 bønder fra Hedmark og Oppland var samlet til kurshelg på Hafjell 31. januar og 1. februar. Deltakerne kunne velge blant 20 ulike kurs innenfor ulike driftstyper/problemstillinger; storfe, sau, svin, fjørfe, korn/jordbruk, skogbruk, Inn på tunet, birøkt, HMS, selvutvikling, slakt og landbrukspolitikk.

Innovasjon og utvikling Rød tråd gjennom Landbrukshelga var innovasjon og utvikling – fra de store nyskapingene til de små detaljene som utgjør suksessfaktoren på det enkelte gårdsbruk.

Felleskjøpet stilte med to kurs: • Hvordan lykkes i svineproduksjonen?

– fôring av purker, smågris og slaktegris.

• Hvordan lykkes i fjørfeproduksjonen?

– tilpasset fôring og muligheter i fjørfehuset.

Ble inspirert Karoline Finstad Vold og Erling Vold fra Stange deltok på fjørfekurset, og dro

28

SAMVIRKE

#02 2015

oppløftet og inspirert fra kurshelga.

– Vi har vært på mange inspirerende foredrag, og har lært mye. Jeg drar herfra med en god følelse. En slik samling gir følelse av å være en del av en stor sammenheng. Det er viktig. Man kjenner seg ikke så alene når en går og gjør jobben i kyllingfjøset sitt, sier Karoline Finstad Vold.

til å stille spørsmål underveis i kurset.

Hun og mannen Erling Vold driver gården Røhne Nedre i Stange. I juli 2013 sto et nytt kyllinghus og bioenergianlegg klart til bruk. Samtidig har de åpnet for omvisninger og servering i den restaurerte sidebygningen på gården.

– Og så er det et stort pluss at det er lagt til rette for erfaringsutveksling innen de enkelte produksjoner etterpå i en egen bolk. Det er veldig bra for oss som driver med kylling at vi kan prate sammen.

Helga gir imponerende og fascinerende faglig påfyll! sier Erling Vold.

– Vi bønder driver jo med innovasjon hele tida. Når en satser og bygger nytt, tar en et stort steg for seg selv og gården.

Det er jo en form for innovasjon for egen eiendom, sier Finstad Vold.

Fjørfekurset ble holdt av Arne Onshus og Trude Ulven. Erling Vold og Sigbjørn Aurland fra Arneberg i Åsnes var flinke

– Jeg synes kanskje det ble litt for mye fokus på det byggtekniske, og litt for lite fokus på hvordan en kan optimalisere den produksjonen en allerede har. Men da vi begynte å snakke om fôring ble det veldig interessant, og jeg fant mye jeg lurte mer på, sier Aurland.

Svinekurset ble holdt av Victoria Lund og Arne Onshus. Også her var det mange rosende ord å høre i etterkant. Åpningsforedrag Dette var det Torunn Linneberg som sto for, under tittelen «Improvisasjon i hverdagen – en kilde til innovasjon.»

Linneberg er seniorrådgiver i Innovasjon Norge, og fokuserer på verdien av å tenke annerledes.

ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og blir betegnet som NTNUs mest populære foreleser.

– Vær bevisste på at de ideene dere får i hverdagen kan være nyttige for samfunnet. I det lange løp kan en virksomhet ikke overleve ved å gjøre de samme tingene bedre og billigere, sa Linneberg.

Hun penset tilhørerne inn på bærekraft.

Dagestad brukte en personlig form, og tok utgangspunkt i familiens bedrift Dagestad Mek. Verksted i Brumunddal.

Det startet som en arbeidsplass for smed O. Larsen i 1900 – og én gang har det vært gjort en større innovasjon hos Larsen/Dagestad, da de gikk fra å være bygdesmie til mekanisk verksted.

– Landbruket er selve kulturbæreren når det gjelder bærekraft. I årtusener har landbruket stått for det å dyrke og høste og har en enestående mulighet og en svært viktig rolle innen bærekraftig utvikling, sa Linneberg, og pekte blant annet på mulighetene innen lokalmat og landbruksbasert reiseliv.

Til avslutning Avslutningsforedraget var det brumunddøl Sjur Dagestad som sto for.

Et fyrverkeri av et foredrag, med tittelen «Når hodet er fullt av gamle tanker».

Dagestad er professor II i innovasjon

Dagestad har selv startet ni selskaper, og fikk Reodorprisen i 2004. Han viste tydelig at selv om innovasjon koster, så vil det betale seg.

– Det sies at å være gründer innebærer å jobbe dobbelt så hardt for halve lønna.

Men det er jo det dere gjør i dag! Så dere bønder ligger ypperlig an til å være gründere, sa Dagestad til stor latter fra 250 tilhørere.

FAGLIG OG SOSIALT PÅFYLL: – Vi har vært på mange inspirerende foredrag, og har lært mye. Jeg drar herfra med en god følelse, sier Karoline Finstad Vold.

Erling Vold til venstre og Sigbjørn Aurland til høyre.

«Vi har vært på mange inspirerende foredrag, og har lært mye. En slik samling gir følelse av å være en del av en stor sammenheng.

Det er viktig.»

SAMVIRKE

#02 2015

29

FAG HUSDYR

FÔRING FØR LAMMING Riktig hold, dekning av mineral og vitamin og opptrapping av kraftfôr før lamming er eit godt grunnlag for ein god lammingsperiode. Felleskjøpet tilsett no Metionin i sauefôret for å få ein betre balanse mellom dei ulike aminosyrene.

Tekst: Elin Moen, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Tabell 1: Tilskotsfôr til sau

Produkt

Omtale

Pluss Sau

Allsidig tilskotsfôr til sau i pelletert form, 25 kg og 800 kg

Pluss Sau Appetitt

Allsidig tilskotsfôr til fri tilgang i mjølform, 20 kg

Pluss E-konsentrat

E-vitamin tilskot som mjøl, 20 kg

Pluss Sau VM-blokk

Allsidig tilskotsfôr i bøtte, 22,5 kg

Pluss Sau Mineralstein

Allsidig tilskotsfôr i blokkform, 15 kg

Natura Minovit Sau

Allsidig økologisk tilskotsfôr i mjølform, 20 kg

Tabell 2: Fôringstilråding til søyer før lamming

30

Dyregruppe

6–5 veker før lamming, kg

4–3 veker før lamming, kg

Gradvis opptrapping til dette fôrnivået på lammingstidspunkt, kg

80 kg søye, 2 fostre

0,3

0,5

0,7

80 kg søye, 3 fostre

0,3

0,7

0,9

Gimrer 2 fostre

0,3

0,6

0,8

Gimrer 3 fostre

0,3

0,7

1,0

Livlam 1 foster

0,4

0,5

0,6

Livlam 2 fostre

0,5

0,5

0,7

SAMVIRKE

#02 2015

S

øya bør vera i godt hold før lamming for å få best mogleg mjølkeproduksjon og god tilvekst på lamma. All sau som får mindre enn 0,4 kg kraftfôr bør få tilskotsfôr. Opptrapping av kraftfôr er viktig før lamming for å gi søya nok energi og protein.

Hold Allereie når søyene kjem frå sommarbeite bør holdet på søyene kontrollerast, slik at dei kan fôrast til eit passe hold på 3–3,5 frå paring til lamming. Kvaliteten på grovfôret som sauen får i seg gjennom vinteren er sjølvsagt viktig for korleis holdet utviklar seg. I slutten av drektigheita går det meste til fostervekst og da er det absolutt for seint å gjera noko med holdet. At søyene har bra hold ved lamming vil gjera at dei mjølkar bra, noko som igjen gir god tilvekst på lamma.

Har søyene kroppsreserver å tæra på, vil tilveksten på lamma halda seg mykje betre ved dårlege beiteperiodar igjennom sommaren.

AAT og aminosyrer – Metionin Tidlegare har det berre vore snakka om viktigheita av nok AAT–innhald i sauefôret, men forholdet mellom dei ulike aminosyrene er òg viktig. Felleskjøpet tilsett no den svovelholdige aminosyra Metionin i FORMEL Sau, - Sau Ekstra og - Lam. Aminosyra Metionin er essensiell, den kan altså ikkje sauen danna sjølv og må derfor koma gjennom fôret. Den svovelholdige aminosyra Cystein som er viktig for ullproduksjonen, kan sauen danna sjølv, om den har tilgang på Metionin. Dei svovelholdige aminosyrene er viktig for tilvekst, mjølkeproduksjon og god helse. Aminosyra Cystein er òg ein komponent av Glutation, som er den viktigaste antioksidanten i kroppen.

Antioksidantar er viktig for god helse og dei ulike antioksidantane verkar i eit samspel. Vi veit òg at det er redusert sur nedbør, som gir mindre svovel i jorda og i grovfôret. Det er forbod av bruk av fiskemjøl, som er rikt på metionin, til drøvtyggarar. I tillegg gir dei seinare års høge lammetal høgare behov. På bakgrunn av desse faktorane, viktigheita av Metionin og at vi no har fått ei godkjent syntetisk kjelde for Metionin til sau, gir dette altså bakgrunnen for at vi no tilsett dette i sauefôret.

Mineral og vitamintilskot Å sikre at dyra har dekt sitt behov for mineral og vitamin, er ein viktig faktor for å optimalisere drifta. Det er førebyggande sjukdomsarbeid, som legg

SIKRE SØYENE FØR LAMMING: Har ein middels til godt grovfôr vil FORMEL Sau vera eit kraftfôr som vil gi god mjølkeproduksjon på søyene.

«Å sikre at dyra har dekt sitt behov for mineral og vitamin, er ein viktig faktor for å optimalisere drifta.»

grunnlag for høg mjølkeproduksjon og friske lam med høg tilvekst og godt immunforsvar. Dette gir mindre meirarbeid med sjukdom og mindre dyrlegeutgifter. Resultatet er ein betre arbeidskvardag og betre økonomi. Sjå tabell 1.

E-vitamin Forsøk frå NMBU som kom i fjor, har vist at søyer med 3 eller fleire lam fekk redusert lammedødelegheit med ekstra E-vitamin tilskot. Vi tilrår derfor å bruke ca. 25 g Pluss E-konsentrat per sau per dag dei seks siste vekene av drektigheita i besetningar med høgt lammetal og i besetningar med mykje tap av lam rundt lamminga.

Opptrapping av kraftfôr mot lamming Det er ei stor omstilling for søya å gå over frå ein rasjon med ingenting eller lite kraftfôr gjennom vinteren og til omtrent halvparten av fôret som kraftfôr rundt lamming. Vommikrobane, som bryt ned fôret, er spesialistar på kvar sine næringsstoff. Dei mikrobane som bryt ned lettfordøyeleg karbohydrat, må få

litt tid for å oppformera seg før lamming.

Dei siste 6 vekene av drektigheita skjer 70 % av fosterveksten og plassen i bukhola blir avgrensa. Det er ikkje fysisk plass til så mykje grovfôr. Søya treng da energirikt fôr for å få dekt sitt fôrbehov.

God proteindekning er òg viktig dei siste vekene før lamming for utviklinga til fostra, for utvikling av juret og for å få ein god råmjølkskvalitet. Sjå tabell 2.

Val av kraftfôrtype mot lamminga Har ein middels til godt grovfôr vil FORMEL Sau vera eit kraftfôr som vil gi god mjølkeproduksjon på søyene. Er grovfôrkvaliteten middels til dårleg og ein ventar mange lam, er FORMEL Sau Ekstra eit god val og den gir ein svært god mjølkeproduksjon. Ved lite grovfôr eller i besetningar der individuell fôring er vanskeleg, er FORMEL Sau Intensiv godt egna. Den kan gis etter appetitt ved tilvenning til fri tilgang etter lamming.

Til økologisk sau har vi Natura Sau som òg gir god mjølkeproduksjon.

SAMVIRKE

#02 2015

31

FAG PLANTEKULTUR

HUMLER OG BØNDER I SYMBIOSE En stor del av bondens produksjon er direkte eller indirekte avhengig av pollinerende insekter. De siste årene er det erfart dårlige avlinger hos avlerne av kløverfrø, noe som fører til mindre kløverfrø i grasblandingene til fôrdyrkeren.

Tekst og foto: John Ingar Øverland, Norsk Landbruksrådgiving Viken, i samarbeid med «La Humla Suse»

H

vert kløverfrø er produsert etter pollinering av et insekt, og for rødkløveren er humlene spesielt viktige.

Mangel på pollinerende insekter kan være en vesentlig årsak til dårlige kløverfrøavlinger. I tillegg kommer utfordringer med klimaet. I et mer vekslende klima vil nettopp humler være spesielt viktige fordi disse pelskledde insektene er i stand til å arbeide i kjøligere og våtere vær enn andre pollinatorer.

Strukturendringer i landbruket har ført til større homogene arealer uten blomstrende vegetasjon. Jorda som ikke dyrkes gror til med kratt eller plantes til med trær.

Bonden kan redde humlene Tiltak som gir kontinuerlig blomstrende vegetasjon fra humlene kommer fram om våren til neste års dronninger graver seg ned i august/september, er viktige for disse pollinerende insektene. Forsøk gjort de to foregående årene har vist at såing av honningurt nær arealer av rødkløverfrø førte både til flere humler i frøenga og flere arter av humler i enga, samt økt frøavling.

HUMLE I KLØVER: Skal skader etter tapte arealer med blomstrende vegetasjon repareres, må tiltakene føre til at humlene hele tiden har tilgang på pollen og nektar.

32

SAMVIRKE

#02 2015

Mer varige tiltak enn honningurt ved rødkløverfrøengene er nødvendig dersom vi skal sikre humlebestandene.

Skal vi reparere på skadene etter de tapte arealene med blomstrende vegetasjon

JORDKANTER: Når jordkantene ryddes bør det gjøres på en slik måte at de kan bli gode områder for blomstrende planter.

«La noen av de høyereliggende stedene være fri for gjødsel og fôring. Da fremmes vekster som tjæreblomst, rødknapp, jonsokblomst, perikum, tiriltunge og en rekke andre gode trekkplanter.»

må tiltakene først og fremst føre til at humlene hele tiden har tilgang på pollen og nektar.

Selje og vier er viktige Humlesamfunnet starter om våren med en dronning som graver seg fram fra jorda der den har overvintret og så søker etter nektar og pollen på selje og andre salixarter. Selje og vier er avgjørende viktige, la det bli stående igjen spredte trær langs kanten av åker og eng.

La jordekantene blomstre Når jordkantene ryddes bør det gjøres på en slik måte at de kan bli gode områder for blomstrende planter. Effektiv rydding med krattknuser som sprer flisa ut i kantområdene hindrer blomstrende vekster å vokse opp. Dersom flisa ikke skal brukes er det bedre at den legges i spredte hauger enn at den spres jevnt ut i kantarealene. Alternativt der det er åkerarealer kan den blåses ut på jordet og pløyes ned. Gode trekkplanter som gulflatbelg, vikker, skogsvinerot, bringebær og en rekke andre arter kan etablere seg i kanten når krattet er fjernet.

Hindrer blomstrende vekster I et effektivt landbruk ønsker vi at de dyrka arealene skal produsere mest mulig lønnsomt, det gjelder også beitearealene. Med gjødsel kan beitene utnyttes mer effektivt. Gjødsel fremmer grasvekst og vil fortrenge blomstrende

vegetasjon. Tilleggsfôr til dyr på beite blir ofte plassert på høyereliggende områder.

Avrenning fra fôret er gjødsel for gras og hemmer blomstrende vegetasjon.

La derfor noen av de høyereliggende stedene være fri for gjødsel og fôring.

Da fremmes vekster som tjæreblomst, rødknapp, jonsokblomst, perikum, tiriltunge og en rekke andre gode trekkplanter.

Direkte tiltak for gode forhold De gamle slåtteengene var ideelle områder for pollinerende insekter og mange av disse arealene er borte. Kanskje finnes det arealer som er ved å gro igjen, men som fremdeles har en del av slåtteengfloraen. Gjør vi en jobb med å holde kratt og trær unna disse arealene og steller de som om de var slåtteenger, vil det etter hvert bli gode områder for humlene. I tillegg til å holde krattet borte må arealet pusses av sein sommers. La det gjerne tørke først slik at blomstene får spredd frøene. Seinere fjernes «høyet» slik at det ikke ligger og blir ny gjødsel til grasvekst.

Lær mer om humlene Organisasjonene «La Humla Suse» og Norsk Landbruksrådgiving har samarbeidet om humlekurs for bøndene.

Den som vil lære mer om humlene bør være med på et slikt kurs, se www.lahumlasuse.no.

SAMVIRKE

#02 2015

33

FAG PLANTEKULTUR

ULIKE: Det er klare forskjeller mellom kornsortene i forhold til å takle vannmettet jord, fastslår Tove Sundgren, som tar doktorgrad på temaet, og veileder Morten Lillemo.

AVLINGSSTABILE SORTER BEST MOT DRUKNING Valg av kornsorter løser ikke problemer med dårlig drenering eller jordpakking.

Men det er klare forskjeller på hvordan kornsortene takler vannmettet jord.

Forskernes råd er å satse på sorter som har vist stabile avlinger over mange år. Forsøk viser nemlig at de avlingsstabile norske og nordiske sortene er mest tolerante mot vannmettet og tett jord.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–K

onklusjonen er at de fleste store markedssortene av hvete og bygg som har vist seg å være avlingsstabile over mange år, også er de som best takler fuktig og tett jord, sier doktorgradsstudent Tove Sundgren og forsker Morten Lillemo ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

I 2013 startet de feltforsøk med kunstig vannmetning på Vollebekk forsøksgård i Ås for å undersøke toleranseegenskaper i norske og nordiske sorter. Forsøkene er en del av Agropro, et prosjekt finansiert av Forskningsrådets Bionær-program

34

SAMVIRKE

#02 2015

med fokus på god agronomi for å øke avlingene.

Avlingsgap – Det er et gap mellom hva dagens sorter har potensial til å yte og avlingene vi ser i praktisk jordbruk. Vi kjenner mange av årsakene, som dårlig drenering, jordpakking osv. Men samtidig må vi erkjenne at sortsprøving nesten alltid foregår under optimale forhold. Da får vi ikke fram egenskaper som er forbundet med toleranse og stress, og vi har derfor ikke mye kunnskap om dette i sortsmaterialet vårt. En viktig egenskap som vi ønsker å identifisere i dette prosjektet, er sortenes evne til å tåle anaerobe forhold («oksygenmangel») som oppstår i

DRUKNING: Feltet på Vollebekk forsøksgård der mange hundre sorter av vårhvete, bygg og havre er satt under vann fra 3-bladstadiet og 8–13 dager framover. (Foto: NMBU)

vannmettet og pakket jord, sier professor Anne Kjersti Uhlen.

Institutt for plantevitenskap ved NMBU har et stort bibliotek av sorter og genotyper, metodikk for feltutprøving av mange sorter samtidig og effektiv testing for genetiske markører.

– Hvis vi finner genetisk variasjon, vil vi stå mye bedre rustet til å føre ønskede egenskaper, som for eksempel «vanntoleranse», inn i nye sorter, sier Uhlen.

Under vann fra 3-bladsstadiet I 2013 og 2014 ble det testet 210 bygglinjer, hvorav 61 er testet begge årene.

Det er også testet 177 vårhvetelinjer, der 107 har vært med begge år. Havre kom med i 2014 og da med 90 ulike sorter og linjer.

Forsøksfeltet er delt inn i små ruter, der det i hver rute sås fire gram korn av hver sort. Dermed har en kunnet teste mange sorter på et lite areal. Det er lagt opp en voll rundt feltet, for å kunne oversvømme det med vann.

Plantene ble «satt under vann» fra 3-bladstadiet (BBCH 13) og fram til de viste tydelige stressymptomer. Hvor raskt dette gikk, varierte med lufttemperatur og solstråling. I fjor ble hvete- og havrefeltene holdt vannmettet i 13 dager, og i byggfeltet i åtte dager.

Det ble nøye registrert hvordan kornplantene responderte på vannmetningen, blant annet ved å vurdere klorose (gulning av bladene), biomasse, tidspunkt for aksskyting, antall aks (busking), aksstørrelse og kornfylling.

– I de to første forsøksårene har vi ikke foretatt avlingsregistreringer, men det

KOMPENSERER: To planter av Tyra bygg, der planten til høyre er utsatt for drukning og har utviklet røtter i jordoverflaten i et forsøk på å transportere mer oksygen.

skal vi gjøre i år, forteller Sundgren.

Nordiske sorter bra – Vi har med alle dagens viktigste markedssorter. I tillegg har vi med norske foredlingslinjer, historisk viktige sorter, sorter fra ulike tidsepoker og viktige krysningssorter. Vi har også med utenlandske sorter som vi vet har gode eller dårlige egenskaper i forhold til vannmetning. Hensikten er å ha med store variasjoner som vi kan utnytte når vi skal relatere egenskapene til genetiske markører, forklarer Sundgren.

Forskerne forteller at de norske og nordiske sortene har klart seg godt i forsøkene.

– Vårt sortsmateriale er i utgangspunktet ganske robust, og variasjonen er mindre innenfor de norske sortslinjene, sier Sundgren.

Forskerne tror blant annet dette kan komme av at foredling og utvelgelse av sorter i Norge skjer fra forsøksfelt som dyrkes på leirholdig jord, der de i sterkere grad utsettes for anaerobe forhold.

Rotutvikling I sin doktoravhandling vil Sundgren særlig ta for seg plantenes rotutvikling.

– Er det slik at det som skiller tolerante og intolerante sorter er spesielle rotegenskaper som gjør at plantene kan takle oksygenmangelen som oppstår, spør Sundgren.

– Ved oksygenmangel får plantene for lite energi som blant annet kan føre til redusert næringsopptak. Under slike forhold kan plantene utvikle aerenkym, det vil si hulrom i røttene som fungerer

som luftkanaler som kan transportere oksygen fra planten og ned gjennom rotsystemet. Dette er en egenskap som er velutviklet hos ris, forteller hun.

Møter klimaendringer Å finne fram til de beste «vannplantene» har stor relevans i forhold til forventede klimaendringer med økte nedbør, men også perioder med sommertørke.

– Tørkestress i åkrene forsterkes hvis vi får forhold med vannmettet og pakket jord tidlig i sesongen. Det har nok mange kornbønder erfart, sier Lillemo.

– Hvor mye kan vanntolerante sorter kompensere for i praktisk jordbruk?

– Det er ingen sorter som ikke blir påvirket av drukning, og sortsvalget kan aldri oppveie kravet til god agronomi.

Men det vil være fornuftig å velge tolerante sorter på arealer som er problematisk. I tillegg til avlingsgevinsten vil en også ha en miljøgevinst ved at plantene utnytter gjødsla bedre og reduserer overskudd av næringsstoffer.

Et godt råd er å velge sorter ut fra mange års avlingsstabilitet, sier Uhlen.

Sortenes vanntoleranse Dette er noen av forskernes foreløpige resultater etter to års forsøk.

Vårhvete

Bygg

Tolerante

Lite tolerante

Mirakel

Berserk

Zebra Bjarne

Laban

Tiril Brage Arve

Tyra Iver

SAMVIRKE

#02 2015

35

FAG PLANTEKULTUR

LEGG HELT UT: Nettet skal legges helt ut i kanten for beste resultat.

RETT VALG ØKER EFFEKTIVITETEN Bruken av rundballer øker stadig og mange ser fordelene med en fleksibel løsning. Det gjelder både under innhøsting, men også i forbindelse med utfôring. Hva betyr folie og nett så for kvaliteten?

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

S

veriges Tekniska Forskningsinstitut (SP) har tidligere utviklet en test for å måle om produktene tilfredsstiller deres minimumsstandard for rundballeplast. Testen inkluderer blant annet hvor tett ballen vil være ved 6 lag og hvor gode egenskaper plasten vil ha.

Kvalitet gir resultat Etter innpakking vil det i løpet av kort tid bli undertrykk i en rundballe da oksygenet forbrennes til CO2, vann og varme. Om plasten ikke er tilstrekkelig tett vil det trenge inn mer oksygen og ensileringsprosessen vil ta lenger tid.

Mer av den verdifulle energien vil da forbrenne og man får et høyere tørrstofftap.

36

SAMVIRKE

#02 2015

At plasten er av tilstrekkelig kvalitet er dermed avgjørende for det ferdige resultatet. Problemet er man ikke kan se dette tørrstofftapet, men i stedet serverer et surfôr med mindre energi enn det man kunne hatt. Kan valget av plast påvirke det endelige resultatet?

Premiumwrap En Premium plast er toppsjiktet av plast.

Dette er en plast med beste kvalitets råvarer, både for å sikre grovfôrkvaliteten, men også ha de beste egenskaper under bruk. Av en plast i dette sjiktet må man kunne forvente at den tilfredsstiller SP sine krav til tetthet og egenskaper for å sikre grovfôrkvaliteten i alle ledd.

Triowrap og PolyBale har begge SP Sertifikat. Det betyr at dette er plast med gode egenskaper og tett nok for å oppnå et førsteklasses grovfôr.

På markedet har det også kommet tynnere varianter for blant annet økt kapasitet ved lengre ruller. Tynnere plast er likevel en utfordring når målet er å oppnå tilstrekkelig beskyttelse mot luftinntrengning i ballen. Med nye resepter og ny teknologi har imidlertid både Trioplast og PolyBale lansert alternativer som tilfredsstiller dette kravet. De har utviklet det man kaller forstrekt plast.

Det betyr at plasten er bearbeidet mer i produksjon, med andre type maskiner, og som gjør at de blir minst like gode

oksygenbarrierer som vanlig 25 my plast.

Dette er derfor ikke en vanlig plast som er gjort tynnere, noe som ellers ville gitt økt luftgjennomtrenging.

Også sertifisert PolyBale Pro har nå fått sitt SP Sertifikat noe som bekrefter at plasten er minst like tett som en vanlig 25 my PolyBale og godt over standarden til SP. Trioplus har enda ikke fått sitt sertifikat på plass, men flere uavhengige tester fra Svenska Lantbruksuniversitetet bekrefter at Trioplus har minst like gode verdier og egenskaper som den sertifiserte Triowrap. Om man ønsker å prøve lengre ruller vil derfor valg av Trioplus eller PolyBale Pro være de beste alternativene.

Da er man sikret en plast som gir tilstrekkelig beskyttelse.

Bruk av forstrekt plast krever i utgangspunktet ingen andre innstillinger på pakkemaskinen, men det er viktig at maskinen må være i topp stand da det skal mer kraft til for å dra ut en forstrekt plast.

Ved valg av Premium-produkter har man tilgang til support fra plastprodusentene i sesong. Har man utfordringer under pakking er både Trioplast og BPI kun en telefonsamtale unna. Dette kan være viktig om man vurderer å gå over til neste generasjon plast.

Standardwrap Som vår standard wrap har vi valgt en plast fra Sigma i Canada. I Felleskjøpet har vi ønsket å tilby en noe rimeligere variant. Imidlertid må ikke dette gå på bekostning av kvalitet. Sigma P5 er derfor en plast med svært gode egenskaper.

Plasten er testet av SP og tilfredsstiller alle deres krav til en rundballeplast.

Det er derfor ingen bekymringer for at plasten ikke er tett og god eller har andre negative egenskaper. Ut fra våre og SP sine vurderinger av plastkvalitet kunne gjerne Sigma P5 blitt plassert i Premiumnivået, men da fabrikken i Canada ikke er revidert/kontrollert av SP har den ikke et SP Sertifikat. Dermed har vi plassert denne i vårt standard sortiment.

Lav pris Som vårt lavprisprodukt kan vi tilby en støpt film fra Manuli. Lav pris er imidlertid ikke det samme som lav kvalitet.

Agrifilm er et Premium produkt innenfor støpt plast. Velger man en støpt plast må man imidlertid forvente noen andre egenskaper enn ved en blåst. Blant annet har en støpt plast limet på en noe annen måte. Dette ligger «inne» i filmen, og plasten må derfor gjennom forsterkeren

først. Støpt plast er derfor veldig stillegående og man hører ikke den klassiske «summe»-lyden som når en blåst plast går i pakkemaskinen. Disse egenskapene vedrørende lim gjør også at man får noe lengre haler/tamper på ballene. Støpt plast vil imidlertid være veldig sterk i lengderetningen og dermed gi mindre filmbrudd. Agrifilm leveres i en vanlig pappkjerne og plasten må derfor lagres innendørs for å unngå fukt i kjerna.

Nettet er rundballens silopress Ved innlegging i tårnsilo har det alltid vært stort fokus på tilstrekkelig pakking og tilstrekkelig press. Mange har opp gjennom årene blitt utstyrt med gaffel og brukt mye av sommeren i siloen med å trakke og jevne. Når innlegginga var ferdig ble det lagt på press, gjerne et stort vannbasseng for å gi ordentlig press og sikre et godt surfôr.

«Valg av plast og nett handler alt i alt om totaløkonomi for den enkelte bruker.»

Når vi presser rundballer er det pressa som har tatt over jobben for den som sto i siloen med gaffel. Rullene/beltene jobber og komprimerer graset og klemmer ut mest mulig luft. Imidlertid er det mye spenst i graset og når luka åpnes vil graset ekspandere helt til noe strammer.

Nettet har derfor som oppgave å opprettholde det trykket som pressa har laget.

Nettet kan derfor sammenlignes med vannpresset i en tårnsilo. Det er derfor viktig å legge på nok nett av tilstrekkelig kvalitet slik at dette trykket opprettholdes. Nettet har derfor en langt større oppgave enn å bare holde graset sammen til det kommer på pakkebordet.

Samtidig må nettet legges ordentlig ut på kanten for å holde presset oppe i hele ballens bredde og redusere faren for at luft trenger inn i enden/toppen på ballen.

Videre skal nettet beskytte pakkeplasten mot innvendig punktering. Det skal derfor ikke være noen «børster» på kantene. Til vanlig gras skal man bruke minimum 2,25 runder for å ha nok nett til å opprettholde trykket som pressa har bygd opp i ballen. Legger man på mindre øker faren for at nettet «glipper» eller sprekker. Da kommer det mer oksygen inn og gjæringsprosessen tar lenger tid.

Samtidig vil diameteren på rundballen øke og dermed må man legge på flere

runder med wrap-plast for å få tilstrekkelig dekking. Ved økende TS % blir det mer spenst/kraft i graset og dermed behov for å legge på mer nett.

Nettyper Tama nett er for de fleste synonymt med Premium kvalitet. Med sin unike «kanttil-kant» teknologi legges nettet bedre ut til kanten enn noe annet merke om nettbremsen er tilstrekkelig stram. Dette gir derfor grunnlaget for et topp surfôr.

Fra Tama kan vi nå levere nett på hele 4 500 meter. Dette nettet er testet og fungerer i alle nyere presser. Slik gis større effektivitet og lavere kostnad per balle. Nettet er ikke nevneverdig tyngre og har ikke større diameter enn det velkjente Tama EdgeToEdge 3600.

Vi leverer også nett fra John Deere. John Deere Cover Edge 3800 er et bredere nett designet for å gå ned over kanten noe som gir en ekstra beskyttelse av pakkeplasten. Vi har også John Deere XtraNet 3600 tilgjengelig. Tama- og John Deere-nett er derfor førstevalget for beste resultat.

Rondotex Evo er vårt standard nett og leveres i lengde på 3600 meter. Dette er et bra nett med gode kant-til-kantegenskaper. Nettet passer i de fleste presser og vil være en noe rimeligere løsning. Også dette nettet har merke i endene som indikerer slutten på hver rull.

Et enda enklere nett finner vi i Agripress og leveres uten bærehåndtak og beskyttelsespose. Nettet er 3 000 meter langt, og har gode egenskaper til en lav pris.

Totaløkonomi Valg av plast og nett handler alt i alt om totaløkonomi for den enkelte bruker.

For husdyrbrukeren er det viktig med en kvalitet som sikrer grunnlaget for det beste grovfôret, mens presseentreprenøren kanskje først og fremst ser etter produkter som kan gi økt rasjonalitet med mindre driftsstopp og flere maskintimer. Ofte er det en sammenheng da produktene som gir det beste grovfôret også vil være det som går best i maskinen. Det er derfor viktig å tenke totaløkonomi i hele kjeden ved valg av produkter til rundballepressing.

Felleskjøpet har produkter som vil dekke alles behov og gi den beste totale økonomien både for brukeren av surfôret, men også under pressing/pakking.

Ta kontakt med nærmest Felleskjøpetbutikk og vi vil finne det produktet som passer for deg.

SAMVIRKE

#02 2015

37

Inneholder

aaaaaalt

det viktigste!

Patentkali er den universelle gjødsla. Gjødsla (24,9 % K, 6 % Mg, 17 % S) tas umiddelbart opp av plantene, og forsyner plantene optimalt med Kalium, Magnesium og Svovel – for økt beskyttelse mot frost og bedre motstand mot tørke.

Mer informasjon finner du på www.kali-gmbh.com

For bestilling ta kontakt med din FK avdeling.

Produkt – og spredetabell finner du på felleskjopet.no 38

SAMVIRKE

#02 2015

I Felleskjøpet jobber vi daglig med å høyne kvaliteten på hele kraftfôrsortimentet. Slik bidrar vi til økonomiske og trygge produkter både for bonden og forbrukerne.

Les mer om KROMAT fjørfefôr på www.felleskjopet.no Felleskjøpet er størst på fôr i Norge.

Vi kan fôr!

Det beste

kraftfôret

skapes med engasjement og kunnskap

Felleskjøpet Agri SA Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#02 2015

39

FAG PLANTEKULTUR

NPK 24-3,5-6

– HVORDAN ER DEN I BRUK? Hvert gjødselslag har unike fysiske ­egenskaper. NPK 24-3,5-6 har store gjødselkorn, og kan «sette seg» ved ­lagring. Still inn utstyret riktig før spredning og bruk rist når gjødsla fylles i sprederen/kombimaskina!

Tekst: Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

N

PK 24-3,5-6 har store gjødsel­korn, og ved lagring kan gjødsla sette seg, det kalles «kaking». Dette har noen praktiske konsekvenser som en må forholde seg til. Med noen enkle forholdsregler oppnås effektivt spredearbeid og jevn spredning.

Gjødsel som «setter seg» Kaking er et kjent fenomen i gjødsel­ bransjen, og er det samme som en praktiker mener når han sier gjødsla har «satt seg». Det er særlig gjødseltyper med høyt N-innhold som er utsatt. Ved lagring vil sekkene virke harde når man tar på dem. Dette gjelder særlig sekker i bunnen av en stabel som får trykk i tillegg. Det oppstår kjemiske bindinger mellom gjødselkornene og det dannes større eller mindre klumper, «kaker».

Fenomenet betegnes også som «dry cacking» på engelsk for å skille det fra gjødsel som blir klumpete pga. fuktighet.

I motsetning til klump forårsaket av fukt, løser disse «kakene» seg lett og gjødselkornene er like hele! Dette er et avgjørende skille i forhold til gjødsel som er klumpete pga. fuktighet. I slike tilfeller har gjødselkorna løst seg opp, og det blir mye finpartikler (støv) når klumpene løses opp.

For å være føre var anbefaler vi å dunke sekken noen ganger mot et hardt under-

40

SAMVIRKE

#02 2015

lag før den sprettes, inntil en har vunnet erfaring med gjødsla. Det helt ideelle er om sekken treffer underlaget litt skrått, da blir det bevegelse i hele gjødsel­ sekken. Da vil eventuelle «kaker» løse seg og gjødsla renner lett, både ut av sekken og i maskinen.

Av andre gjødseltyper er ofte kalk­ ammonsalpeter (Opti-KAS og Opti-NS) også utsatt for kaking. Noen har også erfart det med NPK 27-3-5 og andre nitrogenrike gjødselslag.

Bruk gjødselrist!

For å sikre at en liten klump ikke legger seg over utmater i kombimaskin eller spreder, er det viktig å bruke gjødselrist i maskinen. Dette er et generelt råd vi sterkt anbefaler uansett gjødselslag, da det lett kan være en liten klump som tetter utmatingen.

Store gjødselkorn Gjødselkornene til NPK 24-3,5-6 er store sammenlignet med vare fra Yara, se bilde. Praktisk betyr dette at det er svært viktig å være nøye med å ta dreieprøve på kombimaskinen før oppstart for sikre utmating av ønsket mengde.

For sentrifugalspredere er det viktig både å kontrollere mengdeinnstilling og vingeinnstilling på spredeskiven før oppstart, ikke bare kjøre på samme som

STORE GJØDSELKORN: Det er stor forskjell på granulert NPK 24-3,5-6, her til venstre og prillet Yara Fullgjødsel 22-3-10 til høyre.

i fjor. Dette er avgjørende for å få ut rett mengde med jevn fordeling i hele sprede­bredden.

En god start er å gå inn i Felleskjøpets Produkt- og spredetabell på www.felleskjopet.no/plantekultur/ gjodsel-og-kalk og finne de ulike spreder­fabrikanters veiledende inn­ stillinger for NPK 24-3,5-6.

For Kverneland Accord har vi så langt ikke fått på plass veiledende ­innstillinger. Vi anbefaler der å bruke risteboksen som fulgte med sprederen for å finne kornfordeling og deretter finne deres nettsider via Produkt- og spredetabellen nevnt over.

NPK 24-3,5-6 gjødselkornene har meget høy statisk styrke, så de er godt egnet til å spres med sentrifugalspreder uten å bli knust av spredeskiven.

Lagring NPK 24-3,5-6 og all annen gjødsel skal lagres tørt. Skal gjødsla lagres ute, er det viktig med en lun og skyggefull plass.

Storsekken må stå fritt opp fra bakken, for eksempel på et underlag av paller.

Gjødsla skal alltid dekkes til med presenning som festes godt. Lettpresenning er ikke tilstrekkelig tett og frarådes brukt.

TamaNet EDGE to EDGE

™

™

TamaNet Edge to Edge er bransjens symbol for premium rundballenett De lovede lengder er GARANTERT MINIMUM

Vi finns på Facebook: www.facebook.com/Tama.fgs

Telefonnummer 03520

Movento halvside FK 2014_Hussar A4 frg 10.01.14 10.57 Side 1

Bekjemper vanskelig tilgjengelige insekter • 2-veis systemisk • Lang virkningstid • Skånsom mot nyttedyr • Virker mot bladlus, salatbladlus, kommaskjoldlus, gallmygg, bladlopper m.fl.

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/movento for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening.

Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk!

Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no

SAMVIRKE

#02 2015

41

LANDBRUKSJUSS

SKAL KONSESJONSLOVEN OPPHEVES? Regjeringen v/Landbruks- og matdepartementet har i høringsnotat av 15. oktober 2014 foreslått å oppheve konsesjonsloven (lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom) og bestemmelser om boplikt i odelsloven (lov om odelsretten og åsetesretten).

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng

F

orslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige.

Regjeringen har tidligere foreslått å oppheve konsesjonsloven § 9 om såkalt priskontroll. Nå går Regjeringen videre og foreslår opphevelse av hele loven slik det ble uttrykt ønske om alt i Regjeringens politiske plattform av 7. oktober 2013.

Unntak Konsesjonslovens hovedregel er at fast eiendom ikke kan erverves uten konsesjon. Det er imidlertid mange unntak. Blant annet er det gjort unntak på grunnlag av eiendommens karakter

42

SAMVIRKE

#02 2015

og på grunnlag av erververens stilling.

Unntakene på grunnlag av eiendommens karakter er detaljert angitt i lovens § 4 og kan deles opp i tre hovedgrupper: Unntak for nærmere angitte ubebygde enkelttomter, unntak for nærmere angitt annet ubebygd areal og unntak for bebygd areal under nærmere angitt størrelse.

Unntakene på grunnlag av erververens stilling er detaljert angitt i lovens § 5.

Mest praktiske er at det på nærmere vilkår er gitt unntak for ektefelle og nærmere angitte slektninger og besvogrede av eieren og for odelsberettigete. Dersom eiendommen er bebygd og består av mer enn 25 dekar fulldyrka

eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog, er disse unntakene betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og blir boende der i fem år. Videre er det gjort unntak for staten og på visse vilkår for kommuner, fylkeskommuner, kommunale tomteselskaper og banker.

Konsesjonsplikt for overtakelse Oppsummert gjelder konsesjonsplikten hovedsakelig for overdragelse av landbrukseiendom, samt for boliger langs kysten i kommuner som har innført lokale forskrifter for å sikre fast bosetting også gjennom vinterhalvåret.

Konsesjonslovens formål er «å regulere og kontrollere omsetningen av fast

OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN: Regjeringen ønsker å åpne opp for større muligheter hva gjelder eier- og bruksforhold, særlig for landbrukseiendommer som ligger nær byer, tettsteder og sentrale ferdselsårer. Men siste ord ligger hos Venstre og KrF.

Skriver i Samvirke Vi har knyttet til oss Mauritz Aarskog som i noen utgivelser fremover skal skrive om temaer relatert til juridiske spørsmål som er spesielt interessante for landbruket.

Mauritz Aarskog er advokat i Arntzen de Besche Advokatfirma AS. Han arbeider blant annet med fast eiendoms rettsforhold og opp mot primærnæringene, næringsmiddelindustrien og matbransjen. I tillegg driver han egen gård og er medlem i Felleskjøpet Agri.

eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet». Loven gjør således inngrep i den private eiendomsretten for å fremme landbruks- og samfunnsinteresser og er politisk omstridt.

Hvem behandler?

Konsesjonssøknader behandles i første instans av kommunene. Ervervet kan ikke tinglyses eller matrikkelføres før konsesjon er innvilget. Ved søknad om erverv av landbrukseiendom skal det ved vurderingen av søknaden særlig legges vekt på om den avtalte prisen ivaretar samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.

Det skal også vurderes om erververs formål ivaretar hensynet til bosetting i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erververen anses skikket til å drive eiendommen og om hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet ivaretas.

Konsesjonssøknaden kan avslås, innvilges eller innvilges på vilkår som fremmer lovens formål, for eksempel på vilkår av boplikt. Boplikten gjøres ofte personlig på slik måte at erververen pålegges å flytte til eiendommen og bo der i minst fem år. Også selskaper med begrenset ansvar kan oppnå konsesjon, men det framgår av lovens forarbeider at privat eierskap foretrekkes. Den nåværende Regjeringen har derimot tatt til orde for å legge mer til rette for aksjeselskaper i landbruket.

Ved avslag på konsesjonssøknad Virkningen av avslag på konsesjonssøknad er at kommunen setter en frist for erververen til å sørge for omgjøring av overdragelsen eller til å overdra eiendommen videre til noen som kan få

konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Dersom fristen oversittes kan kommunen foreta tvangssalg av eiendommen gjennom namsmyndighetene.

Erververe bør derfor i kontrakten med selger sikre seg adgang til omgjøring dersom konsesjon ikke blir innvilget.

I motsatt fall påtar erververen seg risiko for et videresalg som ved lav pris vil kunne påføre erververen et ikke ubetydelig tap. Ved brudd på vilkår som er satt for innvilgelse av konsesjon vil kommunen kunne ilegge løpende tvangsmulkt. Dersom bruddet er vesentlig vil konsesjonen kunne trekkes tilbake.

Eiendommen blir i så fall videresolgt.

Dersom en odelsberettiget erverver bryter sin boplikt, kan andre odelsberettigete i henhold til odelsloven §§ 27 og 28 søke eiendommen løst på odel uten hensyn til at eieren har bedre odelsrett.

Dersom eieren har fått eiendommen ved odelsløsning, kan også den saksøkte i løsningssaken kreve eiendommen tilbake.

Hvem er for og hvem er mot?

I høringsnotatet av 15. oktober 2014 har Regjeringen begrunnet forslaget om å oppheve konsesjonsloven med ønske om å styrke eiendomsretten og redusere byråkratiet. Videre hevdes det der at konsesjonslovens formål i noe grad kan ivaretas også gjennom jordloven og planog bygningsloven. Høringsfristen utløp 15. januar 2015. Tilbakemeldingene har vært blandete. Blant annet kan følgende nevnes: NORSKOG støtter forslaget.

Huseiernes Landsforbund er positive til å oppheve boplikt på bolig, men ønsket ikke å uttale seg om konsesjonsloven for øvrig. Norges Skogeierforbund er mot Regjeringens forslag, men er positive til å oppheve priskontrollen for rene skogeiendommer. Norsk Landbruks-

samvirke og Norges Bondelag er derimot fullt mot forslaget. Norsk Landbrukssamvirke hevder særlig at forslaget vil svekke arealutnyttelse og matproduksjon over hele landet og først og fremst tjene de som ønsker å forlate næringen på bekostning av næringsdrivende bønder.

Norges Bondelag hevder at forslaget ikke vil gi økt oppnåelse av de mål Stortinget har satt for landbruket. Herunder hevder Norges Bondelag at forslaget ikke vil gi landbruket den form for styrket eiendomsrett som er nødvendig for fortsatte investeringer og produksjon av trygg norsk mat. Norges Bondelag hevder videre at forslaget heller ikke vil gi mer rasjonell eiendomsstruktur, velfungerende marked for landbrukseiendom, økt distriktsbosetting eller flere arbeidsplasser i landbruksnæringen.

Konsekvenser ved forslaget Konsekvensene av Regjeringens forslag om å oppheve konsesjonsloven kan det være vanskelig å forutse. Imidlertid kan det med ganske stor sikkerhet antas at den deregulering som Regjeringen legger opp til vil åpne opp for større muligheter hva gjelder eier- og bruksforhold, særlig for landbrukseiendommer som ligger nær byer, tettsteder og sentrale ferdselsårer. Verdien på disse eiendommene vil dermed kunne forventes å stige.

Spørsmålet er særlig om eiendommene da blir priset utover rekkevidden for aktive bønder som tar sikte på å erverve eiendommen for tradisjonell landbruksdrift. Regjeringen, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, har ikke flertall i Stortinget og er avhengig av støtte for å få gjennomført forslaget. Makten til å avgjøre dette ligger derfor særlig hos Venstre og Kristelig Folkeparti.

SAMVIRKE

#02 2015

43

UTSYN

• Kornprisene har gjort et dypdykk på de internasjonale markedene ved inngangen til året.

• Billigere olje gjør biodiesel ulønnsom.

• Melkeprisene har flatet ut og delvis økt.

STORT FALL I HVETEPRISENE

I

slutten av januar falt hveteprisene på Chicago-børsen (CBOT) med rundt fem prosent for inneværende sesong og fire prosent for kommende sesongs avling. På Matifbørsen i Paris var nedgangen henholdsvis seks og tre prosent.

Prisfallet på CBOT skal være det største siden januar 1975. Hovedårsaken er fjorårets gode avlinger som har gitt større kornlagre enn på lenge, men noe av de sterke prissvingningene må også tilskrives forholdsvis store endringer i valutakurser de siste månedene.

Ulønnsomt biodrivstoff Fallet i oljeprisene har ført til at biodrivstoff nå er fullstendig utkonkurrert av oljebasert diesel.

«I store deler av verden er det totalt ulønnsomt å tilvirke biodiesel fra vegetabilsk olje», fastslår råvareeksperten Torbjörn Iwarson i sin kommentarspalte i det svenske landbruksmagasinet ATL. Han viser til at oljebasert diesel så sent

44

SAMVIRKE

#02 2015

som i september 2014 var 20 prosent dyrere enn soyaolje, mens dieselen nå er rundt 25 prosent billigere enn soyaolje.

Iwarson tror utvinningen fra skifergass, som fullstendig har endret oljemarkedene, er i en teknologisk begynnelse og at utvinningen vil bli stadig mer effektiv. Han skriver at utvinningskostnadene trolig vil synke med ti prosent i året.

«Dette innebærer at sannsynligheten for at biodrivstoff igjen skal bli billigere enn petroleumsbasert drivstoff er svært lav, hvis ikke prisene på korn og vegetabilsk olje faller kraftig. Etterspørselen etter vegetabilsk olje og korn fra biodrivstoffprodusenter rundt om i verden kommer trolig til å gå ned de kommende årene», skriver han.

Andre viser til at det blant annet i USA er satt politiske mål for bruk av biodrivstoff, som gjør at landet fortsatt vil bruke store volumer, først og fremst mais, til denne produksjonen.

Lysere for melk Prisene steg på auksjonen Global Dairy

HVETEPRISEN FALLER: Chicago-børsen falt i januar med fem prosent for inneværende sesong og fire for neste sesong på hvete. På Matif-børsen i Paris var nedgangen hhv. seks og tre prosent. Hovedårsaken er større kornlagre og store endringer i valutakursene de siste månedene. Bildet viser lasting av hvete fra Senalia-siloen i Rouen, Frankrike. (Foto: Scanpix).

Trade (DGT) i begynnelsen av februar.

I forhold til auksjonen to uker tidligere steg søtmelkspulver med 19,2 prosent, skummetmelkpulver med 6,7 prosent og smør med 6,2 prosent.

En skal være forsiktig med overtolke disse utslagene. Det er særlig new zealandske aktører som er aktive på DGT, mens selskaper som Arla nesten ikke handler på disse auksjonene.

Men også på Eurex-børsen i Frankfurt har prisfallet på melkeprodukter stoppet opp. Faktisk steg prisene kraftig ved månedsskiftet januar/februar. Prisene på skummetmelkpulver er her nå nesten 20 prosent høyere enn for tre måneder siden, og smørprisene er gått opp med 13 prosent.

Det spekuleres i at de lave prisene i melkemarkedet har ført til økt etterspørsel verden over. Det har også vært uro for tørke på New Zealand, som er en av verdens største eksportører av melkeprodukter.

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer internasjonalt.

Under vignetten «Utsyn» p­ resenterer ­Samvirke nyheter og trender fra jordbruk, råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norske bønder.

Redigert av Håvard Simonsen

ÉN GRAD VARMERE – 6 PST. MINDRE HVETE Før jul publiserte en forskergruppe nye undersøkelser som viser at verdens hveteproduksjon vil falle med seks prosent for hver grad temperaturen stiger.

– Vi er nå langt mer sikre på at temperaturstigninger har betydning for hveteproduksjonen. Problemet er vesentlig større enn først antatt, og noen steder kan det gå helt galt. Hvis temperaturen kommer over 30 grader kan det bli svært vanskelig å oppnå avlinger overhode, sier professor Jørgen E. Olesen ved Institutt for agroøkologi ved Århus Universitet.

Forskerne har brukt 30 ulike modeller som brukes til å beregne hveteavlinger under forskjellige forhold, for å framskrive hvordan avlingene vil utvikle seg på en varmere klode.

– Temperaturstigning er allerede et

problem for hvetedyrkingen i de områder av verden der det er høye temperaturer og tørt klima. Det er også her fallet i avlinger vil være størst, sier Olesen.

– Men vi må dessverre si at selv om vi utvikler mer tolerante sorter og får bedre dyrkingssystemer, vil vi ikke unngå at utbyttet generelt blir lavere, sier Olesen.

40 millioner tonn I 2012 var hveteproduksjonen i verden 701 millioner tonn. En reduksjon på seks prosent tilsvarer over 40 millioner tonn, som er ca. en fjerdedel av den globale handelen med hvete i 2013.

De viktigste årsakene til avlingsnedgang, er i følge forskerne: • Plantene modner for raskt slik at vekstsesongen blir for kort.

• Under blomstring blir hvetens blomster sterile, som fører til for få korn.

• Etter blomstring kan blader som skal stå for den livsviktige fotosyntesen, visne.

• Økt fordamping skaper større problemer med vannmangel.

Overfor LandbrugsAvisen anslår Olesen at temperaturen vil stige med minst en grad i løpet av de kommende 30 åra.

Forskerne mener det er behov for å forsterke innsatsen for å utvikle sorter som kan tåle framtidas klima.

DLG TAR STORT MASKIN-TAP Det «danske Felleskjøpet» – DLG – leverte et solid resultat på den ordinære driften for 2014.

Men store nedskrivninger i datterselskapet Kongskilde, som DLG nå ønsker å selge, førte til at konsernet fikk et negativt resultat. Det blir ingen utbetaling til medlemmene.

DLG-konsernet, som i tillegg til landbruksvirksomheten driver stort innenfor energi, grøntsektoren, handel, matvarer og tele og bredbånd, omsatte for 59,2 milliarder danske kroner (over 68 milliarder norske kroner) i 2014, det samme som året før. Konsernet har betydelig virksomhet i Sverige, Tyskland, Polen og flere andre land, og er Danmarks niende største selskap. DLG inngår nå også et samarbeid med Agrial, som er et av Frankrikes største landbruks- og matvarekonsern.

Stort Kongskilde-tap Konsernets driftsresultat ble 1503 millioner danske kroner, opp fra 1418 millioner i 2013. Den svake utviklingen i

landbruksmaskinprodusenten Kongskilde rammer imidlertid konsernresultatet hardt. DLG foretok nedskrivninger i Kongskilde på hele 550 millioner kroner i fjor, og dermed endte konsernresultatet etter ekstraordinære poster og skatt med et underskudd på 185 millioner danske kroner.

Konsernsjef Kristian Hundebøll understreker i en video på YouTube at dette er et papirtap som ikke påvirker konsernets likviditet. Regnskapet viser imidlertid at DLGs egenkapital er redusert med 340 millioner danske kroner det siste året, og ved årsskiftet var egenkapitalandelen på 22,8 prosent.

Hundebøll sier i den samme videoen at det nå er grunnlag for konsolidering etter flere år med sterk vekst. I likhet med Felleskjøpet Agri, kjører DLG nå et omfattende effektiviseringsprogram innenfor produksjon og logistikk.

Mer energi DLG har over lengre tid drevet med oljeprodukter og både fossilt og biobasert drivstoff i Danmark og de siste årene også i Tyskland. DLG har nå inngått en intensjonsavtale med DCC Energi om å slå de to aktivitetene sammen på det danske markedet. DCC Energi er den danske delen av DCC Energy, som driver innen brensel og drivstoff i ti europeiske land.

SAMVIRKE

#02 2015

45

BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT Tvillingmontering, 34”. Deutz DX 3,60, 4 wd. Tlf. 450 13 889

kr 22.000,- eks. mva. Eldre Orkel ­snøfres, selges med kraftoverføringsaksel, kr 11.000,ekskl. mva. Tlf. 970 09 643 (Oppland)

Bækkevold slodd, 4 meter el. bredere.

Tlf. 404 08 987

Fordson Power Major 1960-mod. m/fire­ hjulstrekk og Hamjern gravemaskin.

Tlf. 916 40 330

Bucher K2 motorslåmaskin, m/totaktsmotor.

Steinklype for bruk på stubbebrytar. Duk og garn til JF sjølvbindar. Tlf. 916 40 330 Brukt tømmerklo for Trima laster.

Tlf. 995 90 350 Veterantraktorer til samling. Tlf. 917 05 841 Gammel teglstein. Tlf. 952 56 807 Nyere korntørkeutstyr: Siloer, vifter, redlere og elevatorutstyr. Tlf. 47 73 00 00 Tvillinghjul, 34”. Tlf. 450 13 889 DeLaval vakuumpumpe, type VP 75 el. større. Tlf. 481 49 581 Spillindikator til skurtresker. Tlf. 958 29 218 TIL SALGS BM Volvo 320 Buster, -63 mod. Agria Drott 2800 D beltetraktor, m/vinsj, ca. -64 mod.

Kverneland skjær, 1,75 m. Kverneland skråstillingsramme. Lunnebom for gml. traktor. Kontu snøfres, ca. 2 m bredde.

2 komplette bakhjul til Ford 9 N, m/ny ­gummi 8x32. Tlf. 992 12 695 Junkari dobbelkutter, «heloverhalt», s. som delemaskin. Mye nytt; begge el. ­styresylinderne, de fleste lager, aksling m/ slagere, kraftoverføringsaksling mm., kr 14 000,-. Tlf. 979 77 126, (Nord-Østerdal) Serigstad RBK rundballeriver, -07 mod., for oppheng i skinne. Selges med ekstra knivsett, løpekatt og ca 30 m kabel,

Brukt innredning for gris: 7 fødebinger, 7 slaktegrisbinger, 6 toklimabinger, 25 fangbåser, ventilasjonskanaler og varmekolbe til toklimabingene. Selges til høystbydende.

Tlf. 976 65 571 Ca 300 bt av 1. og 2. slått. Tidlig høstet, «mjølkekukvalitet», fôrprøver. 40-45 % tørrstoff, 2,7 kg for/FEM. Buntvekt 600-650 kg. Kr. 450,- + mva, opplastet. Har 15-20 bt strøhalm, veldig tørr, behandlet med 1 % ammoniakk. Tlf. 909 10 405 (Hedmark) Tvillingmontering, SÆVSJØ 13,6 x 38, komplett, alltid vasket og lagret inne. Har vært brukt på FORD 5610. Kr 7.000,-.

Tlf. 900 48 171 (Østfold) Selges gr. opphør av svineprod.: Flexibel kraftfôrskrue ca. 30 m. 3 stk Helly Hansen kraftfôrsilo, 1 på 10 t og 2 på 5 t. Elektronisk vekt, type Teo teknikk. Tørrfôringsanlegg: 1 stk Eckberg. Vaier 38 mm. 1 stk. Funki, m/kjetting, 38 mm. Domino doble sl.gr. automater: 10 stk. doseringsbokser, 45 stk.

Domino enkle automater for smågris 50 stk.

Hydraulisk måkeanlegg Alfal Laval m/2 syl.

Ventilasjonsanlegg, 3 stk m/kanaler over tak. Bruvik/FK fødebinger Alfa Laval av betong, 28 stk. Tlf. 909 63 450 (Akershus) Rundballesplitter til frontlaster, Silosplitt ,2013-mod., kr 5.000,-. Serigstad fôrhøster multikuttet, MK134, ca 1986-mod., kr 2.500,-.

Spinpack rundballepakker, enkel type, kr 2.500,-. TIM-avlesservogn, kr 3.000,-.

TKS-K150 rundballeriver/fôrutlegger, hjulgående, 1995-mod, kr 4.500,-. 2 stk

rundballepigg, for frontlaster, kr 1.000,-/stk.

John Deere høypresse, modell 342, ukjent årsmod. noe defekt, ikke brukt på 15 år. Selges til en pris vi blir enige om. Tlf. 907 84 222 eller epost: egil.ulsrud@gmail.com (Oppland) Sold til tresking av småfrø: 2 stk. 3 mm og 5 mm. Passer til Dronningborg, Case 3600 og MF 21. Tlf. 958 67 362 Kombisåmaskiner: Tume slep, 2,5 meter.

Nordsten, 2,6 meter. Juko, 2 meter.

Tlf. 954 45 747 Grunnet bytte av traktor selges tvillinghjul komplett, 18.4x34. Lagret inne, lite brukt, kr 10.000,-. Tlf. 934 01 054 (Østfold) Formek 400 vinsj, ubrukt og lagret inne, m/ kraftoverføringsaksel, ny pris kr 14.870,-.

Tlf. 69 13 28 30 el. 920 31 612 (Østfold) Underhaug kraftfôrvogn, sveiv. Kraftfôrsilo, 3 tonn, m/stativ i tre. Orkel 81 snøfres, m/hydr. luker, grunnet og lakkert. Reime innredning til svin, dører og båser. Alt er i bra orden, lite rust, rimelig. Tlf. 466 29 354 (Sør-Trøndelag) Pøttinger grasrive kombi, både sprer og ranker graset. Tlf. 952 56 807 (Buskerud) Ammoniakkbehandlet bygghalm i rundballer. Helly Hansen kraftfôrsilo, 18 m3, ny i 2010, komplett med kraftig stativ med limtre i ramma. Varsellysbjelke, m/4 lamper, 120 cm bredde, god stand. Tlf. 412 09 547 (Hedmark) Igland 4200, m/tårn, løpekatt, blokker, lite brukt. Tlf. 35 05 25 37 Tume grasfrøsåmaskin, 2,5 meter, m/etterharv. Tlf. 959 27 014 (Telemark)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

46

SAMVIRKE

#02 2015

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

NOTISER

NYE SNITTEVOGNER FRA METSJØ Nå lanserer Metsjø to nye MetaX snitte­ vogner med 30 og 34 m3 volum. Disse leveres enten som MetaX snitte-vogn med tipp eller MetaX MD med bunnbelte for avlastning. Nyttelast er på vel 16 600 tonn.

Vogna er påmontert en eksaktsnitter med god kutting og effektiv innlasting noe som gir stor kapasitet og bidrar til

rask innhøsting. Eksaktsnittet gras gir den beste pakkingen i siloen, god silokvalitet og økt lønnsomhet.

Maskinen kan også leveres med metalldetektor. Dette vil hindre metallgjenstander som kan skade både maskin og fôr, og reduserte kostnader til vedlikehold samt veterinærutgifter. Tippvogna har 2,5 meter høye sidekarmer, takpåbygg og litt over fem meter planlengde. Den kan også leveres med hydr. bunnbelte for avlessing.

Ta kontakt med din salgskonsulent i Felleskjøpet for mer informasjon.

NYE SNITTEVOGNER: To typer nye snittevogner fra Metsjø er nå på markedet.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00)

Det er imidlertid uttrykt bekymring over funn av plantevernmiddelrester i grunn­ vannsbrønner i nivåer som overstiger drikkevannsgrensen på 0,1 μg/L. Det er videre påpekt at det ikke eksisterer noen systematisk overvåking av rester av plantevernmidler i drikkevann verken fra brønner eller vannverk og heller ikke noe system for innrapportering av analyse­data. Rapporten foreslår at det bør vurderes om regelverket bør endres med hensyn til dette.

Pluss Sau Mineralstein er et allsidig tilskuddsfôr med nesten samme innhold som Pluss Sau i sekk og Pluss Sau VM-blokk.

Med Pluss Sau Mineralstein tilbyr Felleskjøpet Agri 3 alternative produkter for å gi fullverdig mineral- og vitamintilskudd i fri tilgang. Pluss Sau Appetitt (pulver) kan gis i Microfeeder eller i annen beholder. Pluss Sau VM-blokk er slikkestein i bøtte. Pluss Sau mineralstein passer til bruk inne og ute på beite.

Produktet passer i «vanlig» saltslikkesteinholder. Det anbefales alltid å gi tilskudd av et fullverdig mineral- og ­vitamin­tilskudd til sau når det gis ­mindre enn ca. 0,4–0,5 kg kraftfôr per sau per dag.

Men husk: Pluss Saltslikkestein Hvit inneholder hovedsakelig salt og dekker ikke behovet til sauen for alle nødvendige mineraler og vitaminer.

Felleskjøpets årsresultat

Vil inspirere ungdommen

Viktig med godt grunnlag før lamming

Skjetlein videregående skole går nye veier for å rekruttere unge til grønne næringer. Skolen er også et veldrevet økologisk bruk. side 20

2014 ble et godt år for Felleskjøpet og det ordinære driftsresultatet er

Felleskjøpedet beste noen sinne. ts 6 side årsresu ltat

Riktig hold, dekning av mineral og vitamin og opptrapping av kraftfôr før lamming gir godt grunnlag foran lammingsperioden. side 30

Samvirke #02 Samvirk # e 02 2014 ble et og det ordinægodt år for Felles kjøpet re driftsr det beste noen sinne esultatet er side 6 .

110. ÅRGANG

Rapporten viser at det ikke er grunn til å forvente at inntak av plantevernmiddelrester i de konsentrasjoner som er funnet i grunnvannsbrønner og drikkevann vil kunne gi helseskade. Dette gjelder både for plantevernmiddelrestene sett hver for seg eller når de foreligger i kombinasjon, såkalt cocktaileffekt.

NY MINERALSTEIN TIL SAU

ANG

Mattilsynet melder i en rapport at målt nivå av plantevernmiddelrester i ­grunn­vannsbrønner og drikkevann ikke utgjør en helserisiko, hverken for stoffene enkeltvis eller i kombinasjon. Mattilsynet har på oppdrag fra Nasjonalt folkehelse­ institutt vurdert hva inntak av plante­ vernmidler gjennom drikkevann kan bety i form av mulige kroniske helse­effekter.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Vil insp

irere ung dom

Skjetlein men videregåend veier for e skole å næringer. rekruttere unge går nye til grønn Skolen er e økologisk også et veldrevet bruk. side 20

110. ÅRG

LITEN RISIKO FOR PLANTEVERNRESTER I DRIKKEVANN

VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00)

Mat fra hele landet Mat fr Jonas Gahr Støre sier Arbeiderpartiet a til rette for økt matproduksjon hele lavilvedlegge landet i bruk. ndå taehele Jonas t Ga vil legge hr Støre sie

Viktig med grunnlag godt før lammin

Riktig hold, g og opptr dekning av miner appin vitamin godt grunn g av kraftfôr al ogFebruar før side 30 lag foran lammingsplamming gir erioden.

Februar

2015

2015

Side 8–10

r ved å ta til rette for øktArbeiderparti et hele lan ma det i bru tproduksjon k.

0

Side 8–1

NESTE SAMVIRKE KOMMER 17. MARS 2015

SAMVIRKE

#02 2015

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

kontroll

Felleskjøpets Slaktegris

r! fô ft ra k re d e b a d n e t e re e s u d Hjelp oss å pro Felles nytte for bonden og Felleskjøpet!

Felleskjøpets Slaktegriskontroll er et registreringssystem der Felleskjøpet legger inn produksjonsrapporter fra InGris/InfoGris som vi får tilsendt fra kundene våre. Kundene får deretter tilbake en rapport som gir god oversikt over egne produksjonstall, samtidig som egne tall blir sammenliknet med gjennomsnittet til medlemmene av FK Slaktegriskontroll. Resultatene kan også sammenliknes med tall fra kunder som leverer til samme slakteri eller har samme fôringssystem. Dette gir slaktegrisprodusenten muligheter til å se forbedringer og motivasjon til å jobbe mot et bedre økonomisk resultat.

FK Slaktegriskontroll gir samtidig oss i Felleskjøpet en god oversikt over hvordan fôret vårt fungerer ute i markedet, og det hjelper oss med å jobbe mot et stadig bedre kraftfôr som vil komme deg som kunde til gode i framtida!

Ta kontakt med din fagkonsulent for mere informasjon om Felleskjøpets Slaktegriskontroll!

Felleskjøpet utbetaler

Kr 1000,per rapport i godtgjørelse max 3 rapporter per kunde

www.felleskjopet.no