Samvirke nr. 2 - 2016 by Felleskjøpet Agri

111. ÅRGANG

Arven etter Kai Møller

Tar brødkundene på fersken

120 år er gått siden Kai Møller og tre andre stiftet Felleskjøpet Agri. Vi har besøkt oldebarnet Gustav Thorsø Mohr for å få vite mer om verdiene Møller sto for, samt livet i dag på Thorsø gård. side 6

Mesterbakeren sender ut ferske brød og bakevarer to ganger daglig der avstanden gjør det mulig. Over hele landet får samtlige Rema 1000-butikker bakevarer minst en gang om dagen. side 12

Gode erfaringer med narasinfritt fôr Tommy Bunæs, Halden, har ikke merket noen forskjeller etter omleggingen til narasinfritt fôr til sine kyllingbesetninger i mai 2015. side 28

Samvirke – Proft av Felleskjøpet Halvor Olsen ble imponert over Felleskjøpets opprydding etter salmonella-funnet på Holte gård. Side 14

#02 Februar 2016

Xpro technology ™

NY VIRKEMEKANISME MOT SOPP I KORN ◊

Xpro er basert på den unike synergien mellom det nye aktivstoffet Bixafen og protiokonazol (Proline).

◊

En svært gunstig formulering gjør at Xpro gir mer enn det Bixafen og protiokonazol vil gjøre hver for seg.

◊

Bixafen er en ny generasjon soppmidler, og det første SDHI som er godkjent i korn i Norge.

Xpro-teknologiens egenskaper sikrer avling og kvalitet, og tar bekjempelse av sopp i korn ett skritt videre.

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no 2

SAMVIRKE

#02 2016

Samvirke Med 120 år inn i fremtiden

ver eneste dag starter tusenvis av bønder hver dagen på gården med Felleskjøpet. Trygge på at de har sitt eget selskap i ryggen gir de dyra Norges beste fôr, vet de har solid rådgivning tilgjengelig og kjører traktor med høyteknologiske løsninger. Felleskjøpet har lykkes i fellesskap gjennom 120 år og er i dag et av Norges største privateide selskaper. Slik har det ikke alltid vært. Da industrien vokste fram og byene ble

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Mona Vaagan Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 03.02.2016 Neste nr. utkommer: 08.03.2016

#01 2016

større utover 1800-tallet, ble mat en handelsvare. Men de som produserte maten – bøndene – var ofte bare brikker i handelen. Kai Møller ble drivkraften og arkitekten bak Landhusholdnings selskabernes Fællesindkjøbsforening. Helt siden stiftelsesdagen 5. februar 1896 har Felleskjøpet vært tuftet på fellesskap og nytenking. Og målet har hele tiden vært å skape lønnsomhet for bonden. I dag er vi et av landets største konsern med 2500 ansatte og en omsetning på 13 milliarder kroner. Vi er Norges største kornhandler, markedsleder på kraftfôr, Norges største matmelprodusent, en av de største bakeribedriftene, har en av landets mest kjente butikkjeder, er størst på fôr til kjæledyr og store innen grønt sektoren, samt anlegg, park og idrett. Den gjensidige tilliten mellom Felles kjøpet og eierne har skapt et sterkt selskap som har hatt stor betydning for utviklingen av landbruket og samfunnsutviklingen i Norge. T eknologi og god drift har stått i sentrum for utviklingen. I de første ukene av 2016 er inntog av teknologi, digitalisering og roboter i arbeidslivet debattert mye i Norge. I landbruket har vi sett denne utviklingen lenge og i fjor solgte vi vår melkerobot nummer 1000. I dag er det mange som ikke kan se for seg melke produksjon uten slik drift og dette viser hvordan landbruket ligger langt fremme og tilpasser seg. Men vi har så mye mer å fortelle. Jeg er stolt av å jobbe i det som er et av verdens reneste landbruk. Vi har lav bruk av sprøytemidler og antibiotika, og gir folk den reneste maten. Andre europeiske land, med Tyskland som ett

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

e ksempel, bruker 50 ganger mer anti biotika i sin drift enn oss i Norge. I tillegg er vi ledende på bruk av sertifiserte og bærekraftige råvarer, noe som gir bonden trygghet for at når man handler med oss bidrar man også inn i det store globale fellesskapet. Med Felleskjøpet som pådriver ligger vi også i verdens toppen på fôrutvikling og sikrer høy ytelse kombinert med god dyrevelferd. Måten vi produserer på, og skaper resultater innen landbruket i Norge, blir sett på som store konkurransefortrinn i andre lands markeder. Vi i Norge må bli enda flinkere på å forstå verdien av de produktene vi produserer, og markedsføre varene våre basert på disse konkurransefordelene. Her har vi enda mye å gå på etter min oppfatning. Nå er oljen på vei ned og diskusjonene om hva Norge skal leve av pågår for fullt. Landbruket og Felleskjøpet er en viktig del av det grønne skiftet, og når politik erne snakker om fremtids-Norge har vi en naturlig plass i det bildet. 93 prosent av befolkningen sier de er opptatt av trygg mat og jeg tror dette bare blir viktigere fremover. I 120 år har medlemmene utviklet og tilpasset Felleskjøpet til nye markeds krav og skiftende politiske vinder. Den utviklingen skal vi videreføre.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i abonnement. A nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q R-kode-applikasjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#02 2016

PÅ INNSIDA

HUSK KRETSMØTET!

Felleskjøpet ønsker velkommen til årets kretsmøter i perioden 22. februar til 17. mars. Invitasjoner var vedlagt forrige og dette nummeret av Samvirke, avhengig av møtedato. Kretsmøtet gir deg som medlem mulighet til påvirkning,

samtidig som det er en arena for å få større innsikt i Felleskjøpets virksomhet. Vi minner om at det i anledning 120-års jubileet loddes ut en John Deere 5075E blant alle kretsmøtedeltakere.

SÅKORN – DIGITAL KANAL FOR UNGE BØNDER

Felleskjøpets digitale satsing på unge bønder, Såkorn, ble lansert i slutten av november 2015. Satsingen består av en blogg og en Facebook-side, samt et Såkornpanel med 10 unge bønder. Foreløpige tall tyder på at responsen er god – 2413 følger på Såkorn-siden på Facebook og bloggen har hittil hatt nærmere 20 000 sidevisninger. I tillegg er flere av deltakerne i Såkornpanelet presentert i sine lokalaviser, og Aftenposten skrev en egen artikkel om satsingen i januar.

FELLESKJØPET OG PON EQUIPMENT MED STRATEGISK SAMARBEIDSAVTALE

34 INNHOLD Sterk salgsvekst i 2015....................5 Arven etter Kai Møller.......................6 Hareide på Kornkonferansen...........10 Holte gård roser Felleskjøpet...........14 Mesterbakeren leverer....................18 Potetprodusenter i nord..................22 Dyrk mer erter og oljevekster..........25 Ingen problemer med narasinfritt fôr.................................26 Mange nyheter om plantevern........29 Nå er det enkelt å velge rett plast og nett.............................32 John Deere og Cat kompaktlastere.........................34 Fôring av sau..................................38 Gode svinemødre trenger også hjelp.......................................40 4

SAMVIRKE

#02 2016

Avtalen innebærer salg og service av Cat-kompaktmaskiner. Mange bønder og landbruksentreprenører er involvert i lokal anleggsvirksomhet. Hovedfokus vil være på gravemaskiner til og med 8 tonn og hjullastere under 10 tonn. I tillegg vil teleskoplastere, kompaktlastere og utstyr

til disse maskinene være tilgjengelig i Felleskjøpets sortiment. Felleskjøpet starter salget fra 1. mars. Yuchai grave maskiner går ut av Felleskjøpets sortiment, mens salget av reservedeler fortsetter. Se egen sak side 34.

ORKEL I STERK POSISJON BLANT MANGE KONKURRENTER Orkel konkurrerer i et stort marked, med ca. 60 tilbydere av ulike hengere. I 2015 ble hver fjerde henger norskprodusert, der Orkel sammen med Weckmann sto for 26% av markedet. Orkel økte tallet på registrerte hengere med 21, sammen-

lignet med 2014. – Ei av konkurransefortrinna til Orkel er ein unik mogelegheit for å kunne tilby sal og service lokalt gjennom Felleskjøpet, forklarar Hans Petter Eik, produktsjef hos Felleskjøpet.

UNGE BØNDER SØKER KUNNSKAP I etterkant av «Ung bonde-samlingen» på Lillestrøm i 2015 sendte vi ut en spørreundersøkelse til alle deltakerne. I denne svarer ca. 50 % av deltakerne at de allerede driver gård, og alle fylker var representert på samlingen. Svarene fra de unge bøndene viser at det ønskes høyt nivå på faglig innhold, og at fore dragene i stor grad bør være rettet mot primærnæring. Det var mange positive tilbakemeldinger på samlingen totalt sett.

TIDSPUNKT ÅRSMØTET Årsmøtet i Felleskjøpet Agri er på Lillestrøm 5. og 6. april. I tillegg til ordinære saker og valg blir det tema om landbruket og Felleskjøpet i et grønt skifte, samt synliggjøring av at Felleskjøpet er 120 år.

ORGANISASJON

BRA ÅR: – 2015 var et bra år for Felleskjøpet, fastslår konsernsjef John Arne Ulvan, som offentliggjør de økonomiske resultatene i midten av februar.

Felleskjøpet Agri endte med en sterk vekst på 8,9 prosent i morselskapet for 2015. I datterselskapet Cernova vokste bakeri virksomheten mest. Også grøntsektoren har stabil utvikling i salget. Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

Sterk salgsvekst i 2015

msetningen i morselskapet økte med over 800 millioner kroner og passerte for første gang ti milliarder. Samlet omsetning for konsernet ble drøye 13 milliarder. – Det har vært god framgang på nær sagt alle fronter. Vi er godt fornøyd med økningen i morselskapet, og opplever også at datterselskapene løfter seg med bedre resultater i både Cernova og Grønt. 2015 har vært et bra år, konstaterer konsernsjef John Arne Ulvan. Resultatene i konsernet behandles av styret 17. februar og var ikke offentlige da Samvirke gikk i trykken. Salgstallene forteller imidlertid om god utvikling innenfor de fleste av forretningsområder. Gromlyd i maskindivisjonen Ulvan trekker fram traktorsalget som et av de store høydepunktene fra 2015. Felleskjøpet gjorde et solid comeback med John Deere som endte på topp av salgsstatistikken med 28,8 prosent markedsandel, 10 prosentenheter mer

enn året før. Samlet salg for traktor, tresker og redskap økte med 26,5 prosent, og også innendørsmekanisering hadde stor framgang med 13,7 prosent. Butikk sterkere enn markedet – Felleskjøpets butikkvirksomhet vokser nok et år sterkere enn gjennom snittet for detaljhandelen. Vi har vekst i kundestrømmen og tar en større del i vår sektor av markedet, sier Ulvan. Samlet salg i handelsdivisjonen var i 2015 omlag 2,5 milliarder kroner, som er rundt åtte prosent mer enn i 2014. Fjørfe-svikt Felleskjøpets totale salg av kraftfôr holdt seg stabilt fra 2014 til 2015. Den betydelige nedgangen i kyllingsalget har imidlertid påvirket salget av fjørfefôr, der det ble en volumnedgang på vel ti prosent. – Kraftfôrsalget rammes når markedet svikter på denne måten. Vi så imidlertid en bedring i kyllingsalget utover året, og vi fikk en bra avslutning på 2015 og har

hatt en god start på 2016, sier Ulvan. Bakeri mest fram – Utviklingen i Cernova er også positiv, og her er det særlig virksomheten i Mesterbakeren og Norgesbakeriene som har god vekst. De nye bakeriene våre er nå i god drift, sier Ulvan. Samlet omsetning i Cernova vokste med vel tre prosent til nær to milliarder kroner i 2015. Av dette sto Mesterbakeren, som leverer brød til Rema 1000, for nesten 1,1 milliarder i omsetning. Oppkjøp i Grønt Det heleide datterselskapet Grønt, som eier en rekke selskaper som selger drifts midler til grøntsektoren og forbruker markedet, hadde en vekst på 4,5 prosent og får resultatframgang i 2015. En viktig begivenhet i 2015 var Grønts kjøp av RJ Maskin i Sverige, en leverandør av pakkemaskiner som passer godt sammen med selskapets tilsvarende aktiviteter i Norge.

SAMVIRKE

#02 2016

ORGANISASJON

Arven etter Kai Møller • 5. februar 1896 stiftet Kai Møller – Herren til Thorsø – Landhus holdningsselskabernes Fællesindkjøbsforening sammen med tre andre; en godseier, en landbruksskolebestyrer og en candidat. • Gustav Thorsø Mohr – dagens eier og driver av Thorsø Herregård i Fredrikstad og oldebarnet til Kai Møller – er overbevist om at Kai Møller ville nikket anerkjennende til dagens Felleskjøpet Agri. Tekst og foto: Oddrun Karlstad Kilder: Kamp og kroner/Wikipedia

STIFTEREN: Foregangsmannen Kai Møller var en av fire som stiftet Felleskjøpet i 1896. Takket være hans fremtidsvisjoner lever samvirkeideologien i beste velgående. Bildet er malt av August Eiebakke.

SAMVIRKE

#02 2016

o verdenskriger og store samfunnsmessige omveltninger siden stiftelsesåret, lever samvirke ideologien i beste velgående. Gustav Thorsø Mohr forteller at han og søsteren ble «oppfostret» på historien om oldefar Kai og ikke minst, deres oldemor, Katti Anker Møller. Lise Thorsø Mohr, gift med Gustav, har tatt Katti sin historie «til sitt bryst» og holder hennes liv og virke levende gjennom foredrag. Mer om det senere. Ideologi fra England De som kan sin samvirkeideologi vet at denne oppsto først i Rochdale, England, i 1844. Det var vevere som startet verdens første kooperative handelsforening av livsnødvendigheter, som det het den gang. – Da Kai Møller dro i gang arbeidet med samvirkeideologien i Norge var foranledningen at han som godseier følte seg utnyttet av handelsmennene, noe han mislikte sterkt. Han tok til seg ideologien fra England og satte i gang med å utvikle tankesettet for norske forhold om å gå sammen om innkjøp. På den tiden var Thorsø gård et eget lite samfunn, med all historie og det kulturelle og høye samfunns

engasjementet som han og Katti hadde. Kai var mer på de små bøndenes parti enn det som kanskje ville vært naturlig; storbonden og herregården. Hans verdisyn var å se de små bøndenes behov mer enn storbøndenes. Dermed utnyttet både han og Katti den muligheten som lå i å være eiere av en herregård til å arbeide for de som trengte det mest, forteller Gustav Thorsø Mohr. – Tror du Felleskjøpet ble slik Kai Møller så det for seg? – Ja, det tror jeg, og det sa jeg også som årsmøteutsending på talerstolen under fusjonsmøtet med Felleskjøpet Trond heim i 2007. Med grunnprinsippene som rettesnor har organisasjonen forandret seg med tiden, og det tror jeg han hadde applaudert, sier Gustav Thorsø Mohr. Ikke uten Katti Kai Møller var enebarn av foreldrene Edvard og Dikka Anker Møller. Han giftet seg med sin kusine Katti Anker og fikk barna Tove, Edvard og Mix. (Se faktaspalte). Tove Møller Mohr er altså bestemor til dagens eier av Thorsø, Gustav Thorsø Mohr. Foregangskvinnen Katti Anker Møller er godt kjent for de som har vært opptatt av å bedre levevilkårene, både når det gjelder helse og økonomi, for kvinner og barn. Lise Thorsø Mohr har latt seg inspirere av tankene og det arbeidet Katti gjorde på slutten av 1800-tallet og frem til hun døde i 1945.

– Katti kunne ikke hatt sitt e ngasjement uten at ektemannen Kai hadde sitt vidsyn. Hun var en svært uredd, kamplysten og radikal dame som kjempet for barn og kvinners rettigheter. Det hersket nok et helt spesielt felles skap mellom dem. Husk at på den tiden var det ikke vanlig at kvinner tok del i fellesskapet slik Katti gjorde. Vi vet at både hun og Kai ble kritisert for ikke å holde nok selskaper på herregården. Men hvordan skulle de ha tid til det? De hadde mer enn nok med å ivareta den daglige driften og oppfølging av kampsakene de kjempet for, påpeker Lise. Kamp og kroner Da Felleskjøpet (den gang Østlandet) fylte 100 år i 1996, ble jubileums boken «Kamp og kroner» utgitt, ført i pennen av agronomen, journalisten og forfatteren Svein Sæter. I boka omtaler han Kai Møller slik: «Han passet godt til bildet av den klassiske, samfunns engasjerte godseier. En distingvert, noe fjern herre som styrte en stor skare tjenere, gardsarbeidere, husmenn og leilendinger med faderlig autoritet. En åndsaristokrat, godt oppdatert om begivenhetene ute i den store verden og med rike kunnskaper om litteratur og politikk (…) Men denne ramma blir alt for trang og firkantet til å romme Kai Møller. Om han var en konservativ aristokrat i det ytre, var han en radikal reformator i det indre.

Kai Bisgaard Anker Møller 1859 – 1940

• Gift med Katti Anker Møller • Utdannet i teoretisk og praktisk landbruk både ved Norges Landbrukshøgskole på Ås og i utlandet • Under 1. verdenskrig medlem av provianteringskommisjonen og trustkommisjonen • Preses i Selskabet for Norges Vel 1906 – 1922 • Satt på Stortinget for Venstre, tilbudt landbruksministerstillingen i 1908, men takket nei • En av fire som stiftet Landhusholdningsselskabernes Fællesindkjøbsforening 5. februar 1896, i dag Felleskjøpet Agri

Katti Anker Møller 1868 – 1945

• Gift med Kai Møller • Opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap • Utarbeidet De Castbergske barnelover i 1915 sammen med svogeren Johan Castberg • Fremmet i 1919 forslag om at kvinner med barn skulle få mødrelønn. Dette forslaget ble forløperen til dagens barnetrygd. • Opprettet landets første mødre hygienekontor i 1924. • Medlem i Norske Kvinners Nasjonalråd

KVINNESAKSFORKJEMPEREN: Katti Anker Møller nøyde seg ikke med å være herregårdsfrue til Thorsø. Takket være henne har norske kvinner og barn i dag rettigheter som på Kattis tid ikke var en selvfølge. Bildet er malt av Asta Nørgaard.

SAMVIRKE

#02 2016

ORGANISASJON

– Det sitter mye historie i veggene på Thorsø. Oldefar var personlig kristen og sikkert grundtvigianer. Dermed ble det holdt andakt på kontoret hver søndag, da måtte alle møte opp. Et mord på Thorsø i 1814, da eieren ble drept av svenskene, og en storbrann i 1899 hører med til historien. Min far var medisinstudent ved Universitetet i Oslo og ble tatt av tyskerne og sendt til Tyskland høsten 1943. Katti skrev brev etter brev til far, men disse ble aldri sendt. Far fikk brevene da han kom hjem fra Tyskland da freden kom i 1945 og disse har gitt oss et perspektiv på hva som skjedde både på Thorsø, ellers i samfunnet og i Kattis liv, forteller Gustav Thorsø Mohr.

«Det sitter mye historie i veggene på Thorsø» Verdier for ettertiden Samvirkeorganisasjonene i dag har mye å takke Kai Møller for. Det samme har kvinneorganisasjonene som kan takke Katti for de godene dagens kvinner og barn får. – Mye av det arbeidet Katti gjorde er i dag kjent som barnelovene. At kvinner får fødselspenger og barnetrygd er også frukter av hennes arbeid. Men dette tar vi for gitt i dag fordi vi ikke kjenner historien. Derfor er jeg også bekymret for at dagens regjering arbeider for å

bryte ned de samfunnsgodene som har blitt opparbeidet gjennom generasjoner, sier Lise Thorsø Mohr. Hun har selv tatt til motmæle mot den blå-blå regjeringen etter at hun i mange år har vært for Høyres politikk. Hun skrev i en blogg på landbruk.no i mars 2014: «Historieløshet er skummelt. Nå ser det ut til at den geniale samvirkemodellen trues nettopp fordi landets fremste ledere for tiden er historieløse. Samvirkemodellen er like genial i dag som den var på slutten av 1800-tallet.» Lise Thorsø Mohr har selv arbeidet for å holde liv i historien om Katti Anker Møller. Hun har blant annet bidratt til at det i dag står en statue utenfor biblioteket i Fredrikstad, gjennom sitt engasjement i Katti Anker Møllerkomiteen. Hun har holdt mange foredrag om Katti og hennes liv og gjerning sammen med Kai. Hun nevner spesielt i avslutningen i sitt foredrag: «På sine eldre dager ble Katti mer og mer opptatt av hagen på Thorsø. Hun og Kai gledet og hygget seg med den vakre hagen. Katti lå på sykehuset i Fredrikstad i 1940 og fikk besøk av Kai. Han var svært gammel. I hånden hadde han en bukett lyserøde roser, og sa til Katti: – De er fra din venn hagen. Det var siste gang hun så ham. Han døde få dager senere. Kai og Katti hadde et langt og fantastisk samliv på Thorsø. I tillegg til å være gårdbruker sammen med Gustav på Thorsø, har hun de siste årene skrevet flere blogginnlegg der hun har et skråblikk på dagens samfunn, både landbruk og politikk.

– Tror du Katti ville blogget om hun hadde levd i dag? – Det er jeg helt sikker på. Hun ville vært en moderne kvinne som hadde tatt innover seg den nye tiden. Jeg er derimot ikke like sikker på om jeg ville tatt hennes rolle om jeg levde på hennes tid. Men når det er sagt, jeg tar veldig innover meg de som ikke har det like bra som oss i dagens samfunn. Jeg tenker spesielt på hvor vondt jeg synes det er med asylsøkere som kommer over Storskog og blir sendt tilbake igjen til Russland, med kvinner og barn i tretti kuldegrader. Det er lett å se og forstå desperasjonen de har, understreker hun. Gustav – dagens eier av Thorsø I dag har Thorsø Herregård – der den ligger på Tæsse-landet – som det heter på fredrikstaddialekt, melkeproduksjon, korn og skog. Etter at fjøset over flere år var blitt nedslitt, startet Lise og Gustav med å bygge nytt løsdriftsfjøs som stod ferdig i 2006. I dag er det ca. 180 storfe i

Lise Thorsø Mohr Født 1955

• Utdannet markedsfører, jobbet 15 år i Fredriksstad Blad • Tillitsvalgt i Østfold Bondelag de siste fire årene • Glad i naturen, elsker kokebøker og «ureist» mat • Blogger på landbruk.no, kåret til Årets landbruksblogger 2014 • Aktuelle bloggtemaer: • Melkeproduksjon i generasjoner – skal det fortsette? • Flyseteavgift og prompende kuer • Jeg er Norges mest skuffede bonde • Været styrer humøret og inntekten på Thorsø Herregård • Vi fortsetter å produsere mat, folkens! • På tide med generasjonsskifte i landbruket

DAGENS DRIVERE: Gustav Thorsø Mohr og kona Lise er dagens drivere av Thorsø Herregård utenfor Fredrikstad. De er begge stolte over historien og betydningen av livet til Katti og Kai Møller – som ses på bildet på veggen.

SAMVIRKE

#02 2016

fjøset og melkekvota er på 704 tonn. – Vi selger alle oksekalvene til et nabo bruk og driver ren melkeproduksjon. Vi har innmark på nær 1400 dekar der 800 dekar går med til produksjon av gras og mais, samt beiter. På de resterende 600 dekar dyrker vi korn. Skogsarealet er på 12 500 dekar der 6 500 av dem er produktiv skog og resten ikke-driv verdig skog, eller kystskog, som vi kaller det. Vi har tidligere drevet med oppdrett av dressur-/ridehester der vi over tid har avlet frem 17 føll. I dag er det kun to ridehester igjen i stallen. Vår eldste sønn, Olav Nicolai, går nå andre året på Blæstad og tar bachelor utdannelse i agronomi. I tillegg jobber han innimellom vekselsvis i Felleskjøpets butikk i Sarpsborg og Hamar. Han sier at han skal pensjonere meg om tre år, men det blir når vi er klare til det i løpet av de neste årene. Slik går livet og bondeyrket i arv, og det er slik det skal være, påpeker Gustav Thorsø Mohr. Moren til Gustav, Inger Johanne Mohr, som nærmer seg nitti år, bor i kårboligen Borgtun, på gården.

Felleskjøpet – før og nå Det er naturlig å spørre Gustav Thorsø Mohr om hva han tenker er likheten, eller ulikheten, mellom Felleskjøpet i Kai Møllers tid og slik organisasjonen fremstår i dag. – Som rettesnor har Felleskjøpet det samme formålet; å tilby bonden rimelig driftsmidler og sikre bondens økonomi på kort og lang sikt. Så er det som kjent slik at Felleskjøpet også opptrer som en prisfastsetter overfor sine konkurrenter, det har vi mange eksempler på. At Felleskjøpet Agri leder an og holder seg i fremste rekke er kjempeviktig for å holde prisene nede. Samtidig ser jeg at ung bonde-strategien er svært nød vendig for å bevisstgjøre de nye bøndene. Så tror jeg også at tonnvaresektoren er den viktigste arenaen for Felleskjøpet å opptre på og ta markedsandeler. Å ta hensyn til at de som handler stort med Felleskjøpet får nødvendige rabatter er viktig, det bidrar også til å hjelpe dem som driver i mindre skala, hevder Gustav Thorsø Mohr.

Slektstreet på Thorsø

Katti Anker Møller

Otto Lous Mohr

Wenche

Tove

Navn i kursiv er direkte etterkommere • Katti og Kai Møller fikk barna: Tove, Edvard og Mix • Tove ble en av Norges første kvinnelige leger og gift med Otto Lous Mohr. De bodde i Oslo, han var professor på Universitetet i anatomi og rektor der etter krigen • Tove og Otto fikk barna Wenche, Kai og Tove • Kai giftet seg med Inger Johanne, f. Blakstad og fikk barna Gustav og Annette • Gustav og Lise har sønnene Olav Nicolai og Mathias.

Gustav Thorsø Mohr Født 1952

• Utdannet agronom ved Kalnes landbruksskole og skogtekniker fra skogskolen i Steinkjer • Forpaktet gården fra 1985, overtok 1987 • Melk, korn, skog og to ridehester • Tillitsvalgt i landbrukssamvirket: er nå lokallagsleder i Torsnes bondelag for andre gang, styre medlem i Østfold Bondelag i fem år på 90-tallet, styremedlem og formann i Søndre Østfold forsøksring tidlig på 90-tallet. • 10 år som årsmøteutsending i Felleskjøpet Agri, nå leder av TINEs produsentlag i Søndre Østfold.

Kai Møller

Edvard

Mix

Kai

Inger Johanne Blakstad

Anette

Gustav

Lise

Olav Nicolai

Mathias

SAMVIRKE

#02 2016

KORNKONFERANSEN

Slår ring om bonde-eierskap Partileder Knut Arild Hareide sender et klart signal til regjeringen om at Kristelig Folkeparti ikke blir med på et frislipp i omsetning av landbrukseiendom. – Kristelig Folkeparti vil være nøye med eierskaps politikken for landbruket, for erfaringene viser hvor viktig den er, sa Hareide på Kornkonferansen. Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#02 2016

oran 270 deltakere på Bonde lagets og Felleskjøpets Korn konferanse trakk Hareide opp noen av Kristelig Folkepartis forventninger til den nye jordbruksmeldingen – en melding partiet var en av initiativtakerne til og som regjeringen nå arbeider med. Et av Hareides klareste signaler var en advarsler mot for sterk liberalisering av regelverket for produksjonsreguleringer og eierskap. – Jordbruket er omgitt av konsesjons regler, prisbestemmelser og odelslov. Disse reguleringene er der for at en eier ikke skal kunne gjøre hva som helst med bedriften. Det har gitt oss et annet eierskap og en annen struktur enn vi ville hatt med en uregulert omsetning av landbrukseiendom. Eierskapspolitikken har bidratt til det store handlingsrommet vi har i dag, og det er ikke noe vi uten videre skal gi avkall på. Det har styrket det langsiktige grunnlaget for bedriftene i næringen, og Kristelig Folkeparti vil

FLERTALL: – Det er ingen hjelp i en jordbruksmelding med løsninger som har smal oppslutning i Stortinget, sa KrF-leder Knut Arild Hareide på Kornkonferansen.

– Start med dere selv – Start med dere selv. Fortell hva land bruket kan gjøre for klima og bærekraft før dere sier hva dere trenger fra andre. Jeg skjønner at dere trenger fornuftige rammevilkår, men en vinner mye ved å starte med seg selv. Det var utfordringen fra Marte Ramborg i tankesmien Agenda, da hun snakket om bondens og landbrukets muligheter inn i det som karakteriseres som den kommende grønne økonomien.

RESPONS: Marte Ramborg i tankesmien Agenda fikk god respons på Kornkonferansen da hun illustrerte befolkningens sterke støtte til norsk landbruk. (Foto: Eirik Navekvien Fotland).

være nøye med eierskapspolitikken for landbruket, for erfaringene viser hvor viktig den er, sa han. Hareide gjorde det klart at Kristelig Folkeparti vil videreføre markeds regulering og fraktstøtte, og han understreket at regjeringen må sikre landbruket og norsk landbruksindustri i internasjonale forhandlinger. – Det mener vi er en grunnpilar, sa han. Flertallspolitikk Hareide sa at landbruket har mye å vinne på at landbrukspolitikken har oppslutning fra et bredt flertall på Stortinget, og la til at Kristelig Folkeparti har vært gode til å skape brede forlik på sentrale politikkområder. – Det er ingen hjelp i en jordbruks melding hvis den er en ren argumentasjon for løsninger med smal oppslutning i Stortinget. Dette er et lagspill. Det er viktig når den blå-blå regjeringen legger fram sin melding, var hans budskap til regjeringen. – Vår viktigste forventning til meldingen er at den gir et faglig grunnlag til å ta beslutninger om landbruket som en av nasjonens viktigste ressurser. Men både bøndene og vi politikere må være villige til å gjøre noen krevende valg og tenke langsiktig, sa Hareide. Fire viktige spørsmål KrF-lederen trakk videre fram fire

områder som vil være viktig for partiet. • Målet om økt matproduksjon må knyttes til hvordan en kan sikre rekruttering til næringen. • Hvordan vil regjeringen legge til rette for økt verdiskaping i landbruket? – Næringen er i tetsjiktet når det gjelder produktivitetsvekst, men det har ikke slått ut i bedre økonomi for bonden, sa Hareide. • Det må finnes løsninger når eksport støtten skal fases ut innen 2020. – Når eksporten av Jarlsberg-ost står for ti prosent av melkeproduksjonen, skaper det utfordringer, og vi har klare forventninger om at dette spørsmålet blir besvart i meldingen, sa Hareide, som også vil ha regjeringen på banen om melkekvoter. – Kristelig Folkeparti vil ikke støtte opphevelsen av fylkeskvoter fordi det på sikt vil øke importen. Vi er åpne for mindre justeringer og vil se på dette når forslagene kommer på bordet, fortsatte han. • Jordbruksmeldingen må konkretisere hvilke klima- og miljømål som skal settes for landbruket og hvordan de skal nås. – Her handler det også om hvordan landbruket kan få en enda mer sentral posisjon i det grønne skiftet, under streket Hareide.

Ramborg viste til at spørreundersøkelser gjort av tankesmien Agenda viser at landbruksnæringen har en enorm tillit i befolkningen. – Med det følger også et ansvar. For at befolkningen fortsatt skal heie på norsk landbruk og være villig til å betale for norsk matproduksjon, må dere levere på de verdiene forbrukerne setter høyest, sa hun, og trakk fram trygg mat, arbeids forhold og dyrevelferd som viktig.

Grønn økonomi Hareide gjentok flere ganger at Norge står overfor omstillinger, blant annet med bakgrunn i fallende oljeinntekter og klimautfordringer, og under streket at dette vil føre noen krevende prioriteringer. – Men omstilling gir oss også muligheter, og jeg tror norsk landbruk vil spille en avgjørende rolle i omstillingene også denne gang – i framtidas grønne økonomi, sa Hareide. Selv om han mente norsk landbruks politikk har vært klart bedre enn den svenske, trakk Hareide fram ett punkt der vi har noe å lære av svenskene. – Svenske myndigheter har vært bedre på å stimulere til innovasjon og bidra til at utslipp fra svensk landbruk er gått mer ned enn i Norge, sa han.

«Eierskapspolitikken har bidratt til det store handlings rommet vi har i dag, og det er ikke noe vi uten videre skal gi avkall på.» SAMVIRKE

#02 2016

KORNKONFERANSEN

PRISØKNING: – Prisene på ris og hvete vil øke med 25-30 prosent og maisprisene med 50 prosent fram mot 2050 bare som følge av befolkningsvekst og økt kjøpekraft, sa Bruce Campell. (Foto: Håvard Simonsen)

Kornpriser opp 50-100 prosent INGEN STORDRIFTSFORDELER: – Særlig etter 2010 ser vi ingen store stordriftsfordeler knyttet til variable kostnader, sa Ole Nikolai Skulberg. (Foto: Eirik Navekvien Fotland).

Jordleie og transport spiser opp stordriftsfordelene Kostnader til leie av jord og transport utgifter spiser raskt opp stordriftsfor delene i kornproduksjonen. Det viser en ny rapport som Norske Felleskjøp (NFK) har laget i samarbeid med fylkesmenn og bondelag på Østlandet. Rapporten er basert på beregninger fra rundt hundre kornbruk i Driftsgranskningene, som brukes som grunnlag for jordbruks forhandlingene. Forskjell i avlinger forklarer vel så mye av inntektsforskjellene i korn produksjonen som størrelsen på drifts enhetene, framholdt fagsjef for nærings politikk i NFK, Ole Nikolai Skulberg (bildet), da han presenterte rapporten på Kornkonferansen. De største brukene som er med i Driftsgranskningene, ligger nettopp i fylkene med best naturgitte forutsetninger for høye avlinger.

SAMVIRKE

#02 2016

– Særlig etter 2010 ser vi ingen store stordriftsfordeler knyttet til variable kostnader. Også for faste kostnader er forskjellene relativt små, bortsett fra at de aller minste brukene ligger lavt, sa Skulberg. – Kostnadene ved å skaffe til veie areal utligner i stor grad fordelene ved å være stor, fortsatte Skulberg, som også pekte på at økte avstander har sin pris. Avstanden til jordskiftene er i gjennom snitt 3,5 km på store bruk, men bare 400 meter på de minste. I rapporten er det vist til at totalt transportbehov ved drift av 200 dekar 17 km fra gården, tilsvarer avstanden Oslo-Berlin.

Klimatiltak og tilpasning av mat produksjonen til nye vekstforhold for å oppnå høyere utbytte er de viktigste grepene i et klimasmart landbruk som er nødvendig for å møte en av menneske hetens største utfordringer – mat varesikkerhet. Det sa direktør Bruce Campell (bildet) på Kornkonferansen. Campell leder et stort internasjonalt forskningsnettverk som jobber med global matsikkerhet. Campell viste til at prisene på ris og hvete vil øke med 25-30 prosent og maisprisene med 50 prosent fram mot 2050 bare som følge av befolkningsvekst og økt kjøpekraft. Legger vi til effekten av klimaendringer, vil ris og hvete stige med 50 prosent og mais med 100 prosent. Blant mulighetene for å øke verdens matproduksjon pekte Campell på nye sorter som takler klimaendringene, for eksempel tørkesterk mais. Dessuten er det et stort potensial for å øke avlingene i Afrika, som er godt under en tredje del av avlingene i utviklede land og på andre kontinenter. Store deler av Afrika er imidlertid også truet av dårlige produksjonsforhold. Campell understreket også at velfungerende handel vil være en viktig buffer for å takle store regionale svingninger i matproduksjonen på grunn av klima endringene. Campell var klar på at også landbruket må ta sin del av reduksjonene i utslipp av klimagasser. – Hvis matproduksjon unntas fra klimaavtalene, vil landbruket kunne stå for 70 prosent av klimagass utslippene i 2050, sa han.

Mer energi- og proteinrikt korn – Vi trenger mer norsk korn. Og vi må vri korndyrkinga mot mer energi- og proteinrike sorter, ellers vil norsk korn fortrenges fra kraftfôrblandingene. Det var budskapet fra markedssjef for kraftfôr i Felleskjøpet Agri, Karin Marie Røhne (bildet), til korndyrkerne på Kornkonferansen. Røhne viste til den sterke effektivitetsveksten i alle husdyrproduksjoner. – Effektive dyr stiller strenge krav til fôrrasjonen sin. Hva betyr det for kornprodusentene som viktige råvareleverandører inn i denne sektoren? Det vil være best økonomi både for husdyrog planteprodusentene å stimulere mer på pris. I den grad det er praktisk gjennomførbart bør vi innføre tillegg og trekk på fôrkorn i større grad enn vi har i dag. Til høytytende kyr er det for eksempel mindre plass til stivelse fra bygg og havre og det er høyere krav til proteininnhold. Dette betyr mer hvete i drøvtyggerfôret, sa Røhne, som også ønsker seg mer protein råvarer som raps og rybs i rasjonelle volum. Røhne la til at hun verken tror det er politisk vilje eller stor betalingsvilje hos norske forbrukere for å dempe effektiviteten i norsk husdyrproduksjon. STERK EFFEKTIVITETSVEKT: – Effektive dyr stiller strenge krav til fôrrasjonen sin. Hva betyr det for k ornprodusentene som viktige råvareleverandører inn i denne sektoren?, spurte Karin Røhne i sitt innlegg. (Foto: Eirik Navekvien Fotland)

– Gjør kornmarkedet større Kostnader til leie av jord og transport utgifter spiser raskt opp stordrifts fordelene i kornproduksjonen. Det viser en ny rapport som Norske Felleskjøp (NFK) har laget i s amarbeid med fylkesmenn og bondelag på Østlandet. Rapporten er basert på beregninger fra rundt hundre kornbruk i Driftsgranskningene, som brukes som grunnlag for jordbruksforhandlingene. Forskjell i avlinger forklarer vel så mye av inntektsforskjellene i korn produksjonen som størrelsen på driftsenhetene, framholdt fagsjef for næringspolitikk i NFK, Ole Nikolai Skulberg (bildet), da han presenterte rapporten på Kornkonferansen. De største brukene som er med i Drifts granskningene, ligger nettopp i fylkene med best naturgitte forutsetninger for høye avlinger.

– Særlig etter 2010 ser vi ingen store stordriftsfordeler knyttet til variable kostnader. Også for faste kostnader er forskjellene relativt små, bortsett fra at de aller minste brukene ligger lavt, sa Skulberg. – Kostnadene ved å skaffe til veie areal utligner i stor grad fordelene ved å være stor, fortsatte Skulberg, som også pekte på at økte avstander har sin pris. Avstanden til jordskiftene er ig jennomsnitt 3,5 km på store bruk, men bare 400 meter på de minste. I rapporten er det vist til at totalt transportbehov ved drift av 200 dekar 17 km fra gården, tilsvarer avstanden Oslo-Berlin.

STERK EFFEKTIVITETSVEKT: – Effektive dyr stiller strenge krav til fôrrasjonen sin. Hva betyr det for kornprodusentene som viktige råvareleverandører inn i denne sektoren?, spurte Karin Røhne i sitt innlegg. (Foto: Eirik Navekvien Fotland)

SAMVIRKE

#02 2016

HOLTE GÅRD

FORNØYD: – Felleskjøpet har opptrådt veldig profesjonelt, sier Halvor Olsen. Her midt i andehuset med plass til seks flokker, hver på 2 200–2 300 dyr.

Roser Felleskjøpets salmonella-håndtering • – Vi fikk jo hetta, sier Halvor Olsen på Holte gård. Få dager før familien skulle ha en velfortjent ferie i fjor sommer, fikk de beskjeden de aldri hadde håpet de skulle få. En rutinemessig prøve viste funn av salmonella i et av kyllinghusene. • Salmonellaen kom trolig med fôr fra Felleskjøpet, som Olsen roser for svært profesjonell håndtering av situasjonen. Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#02 2016

SAMARBEID: Halvor Olsen på Holte gård og Trude Ulven i Felleskjøpet har samarbeidet om oppryddingen etter salmonella-funnet på gården i fjor sommer.

–V

i lurte på hvordan vi i all verden kunne ha fått salmonella på gården, men vi er ikke så stressa av oss. Det første vi tenkte, var at vi måtte finne årsaken. Vi var også svært spent på om vi hadde salmonella i flere dyrerom, men heldigvis hadde vi ikke det. Det ville vært mye verre. Vi er faktisk stolte over at vi klarte å begrense «utbruddet» til ett rom. Det viser at rutinene våre, med skift av klær osv., fungerer. Det er vi fornøyd med, sier Olsen. Salmonella-funnet på Holte gård i Drangedal ble rapportert på vanlig måte og ble kjent gjennom media i begynnelsen av juli i fjor. Saken vakte naturlig nok en viss oppsikt, for Holte gård er godt kjent for å ha spesialisert seg som gourmet-leverandør av kylling, and, gås og egg til kjente restauranter og spesialforretninger i Oslo og andre byer, samt til butikker i Norgesgruppen, som de har fått mye hjelp av.

Fôr fra Felleskjøpet Eggproduksjonen og vel en tredjedel av kyllingproduksjonen drives økologisk. Verpehøner og både økologisk og konvensjonell kylling får økologisk kraftfôr fra Felleskjøpets fabrikk på Lena. Økologisk kylling fôres i henhold til regelverket fram til 70 dager og konvensjonell kylling til 54 dager før slakting. Oppdrett av ender og gjess er ikke økologisk, selv om det legges stor vekt på mye plass, «uteliv» og god dyrevelferd. I disse produksjonene brukes konvensjonelt fjørfefôr fra Kambo. Holte gård har eget slakteri og foredlingsanlegg. Produksjonen er på nesten 500 tonn kjøttvarer per år. Virksomheten består av flere familieeide selskaper med til sammen 30 ansatte, og omsetningen nærmer seg 50 millioner kroner. Sønnen Magnus har 7 500 høner under merkevaren Holte Økoegg. Felleskjøpet tok affære – Seks dager før slakting sender vi rutinemessig inn prøver til Veterinær instituttets laboratorium i Sandnes fra strø i rommene der de slakteferdige dyra er. Det var i en av disse prøvene det ble påvist salmonella, og det kom raskt både mail og telefon fra Mattilsynet om at vi måtte avvente slaktinga. Det ble tatt nye prøver som bekreftet funnet i det ene dyrerommet, men heldigvis ikke andre steder, forteller Olsen.

Som leverandør av alt kraftfôr til Holte gård tok Felleskjøpet affære. – Selv om det i første omgang ikke var noen spesiell indikasjon om at fôret var kilden, var det naturlig for oss å under søke saken, sier salgssjef for fjørfe- og svinefôr i Felleskjøpet Agri, Trude Ulven. Bakgrunnen var blant annet at Felles kjøpets egne prøver i april i fjor, omlag to måneder før funnet på Holte gård, ble påvist salmonella i et parti importert råvare i såkalt uren sone ved fabrikken på Lena, der Felleskjøpet produserer sitt økologiske kraftfôr. Dette funnet var rutinemessig innrapportert til Mat tilsynet. Nye genetiske analyser viste at salmonellabakteriene på Holte gård og Lena-fabrikken med stor sannsynlighet var identiske. – Selv om de salmonellainfiserte råvarene aldri ble brukt i produksjonen, anså vi det som sannsynlig at smitten hadde kommet via Felleskjøpets fôr. Vi ønsket selvfølgelig å ta vårt ansvar og rydde opp, sier Ulven. Trygghet Og nå gikk det fort. Felleskjøpet sendte i begynnelsen av august ut en presse melding om saken og sitt ansvar. Siloen på Holte gård som det salmonella- mistenkte fôret hadde vært i, ble tømt og

Holte gård Dette er samlet produksjonen i selskapene Holte gård og Drangedal And: • Knapt 50 000 Holte-kylling • Vel 20 000 økokylling • Over 100 000 ender • Vel 1 500 gjess • Eget gårdsslakteri og foredlingsanlegg • Ruger selv ut and og gås • Kjøper daggamle kyllinger fra Samvirkekylling • Avlsdyr oppdrettes på fem leide gårder i Vestfold • Driver økologisk grasproduksjon på ca. 1 000 dekar til egen ammekubesetning med Dexter-rase fra Skottland, samt salg av rundballefôr.

SAMVIRKE

#02 2016

HOLTE GÅRD

demontert på en torsdag kveld. Ny silo ble skrudd sammen i Sverige i løpet av helga og montert på plass utenfor kyllinghuset på Holte gård tirsdag. Felleskjøpet har erstattet tapet for de vel 2000 slakteferdige kyllingene som måtte kasseres, kostnadene i forbindelse med sykdomssaneringen i huset og kompen sasjon for stans i drifta. – Jeg synes Felleskjøpet opptrådte veldig profesjonelt. De viste at de har m uskler til å håndtere slike saker. Vi ble rett og

«Jeg synes Felleskjøpet opptrådte veldig profesjonelt. De viste at de har muskler til å håndtere slike saker.»

slett imponert og er veldig fornøyd. Det gir jo oss en trygghet til å fortsette og bruke Felleskjøpet som leverandør, sier Olsen, som selv har tatt initiativ til denne artikkelen. – Jeg ble «fed up» av mediene som var på oss og maste om vi ikke skulle søke en stor erstatning. Det var helt fjernt for oss. Når Felleskjøpet ryddet så godt opp som de gjorde, blir tankegangen om at noen skal «halshogges» helt feil. Neste gang kan det være vi selv som har begått en feil. Men hadde vi fått større mén og ingen hadde tatt ansvar, ville det selvfølgelig blitt annerledes, sier Olsen. Rutinesvikt – Der og da var det nesten utenkelige det som skjedde. Vi hadde aldri hatt en slik sak. Det er en påminnelse om at ingen er ufeilbarlige og at vi må være ydmyke for at slike ting kan oppstå, til tross for alle tiltakene vi gjennomfører i hele varekjeden for å unngå slike hendelser. Samtidig understreker det hvorfor vi har alle rutinene våre, og at de må følges til punkt og prikke, sier Ulven. Felleskjøpet varmebehandler alt kraftfôr for å unngå sykdom og smittestoffer. Den type salmonellabakterie som ble funnet på Holte gård, skulle normalt ha blitt drept i prosessen.

EKSKLUSIVE KUNDER: Maaemo, Skafferiet og en rekke andre Oslo-restauranter får varer fra Holte gård.

– Vi mistenker at det var en svikt i våre rutiner som førte til at fôrets kjernetem peratur ikke var kommet opp i 81 grader, slik den skal være, i starten av akkurat denne produksjonen, forklarer Ulven. Det blir også tatt prøver av alt ferdig kraftfôr. Salmonellabakteriene lever i kolonier, og hvis disse koloniene er svært små, er det ikke sikkert at smittet fôr blir med i prøvene som tas ut. Det er litt som

å lete etter «nåla i høystakken». Kunne vært verre Halvor Olsen er glad for at funnet ble gjort foran siste slakting før ferien. De kunne dra til familiehytta i Kragerø-skjærgården i visshet om at resten av gården var fri for smitte. – Vi visste at vi kunne begynne å slakte friske kyllinger etter sommerferien, sier han. Olsen tør nesten ikke tenke på hvordan situasjonen ville vært hvis hele gården var blitt rammet. Sjansen for det er redusert ved at produksjonen er spredd på mange hus med store avstander mellom. Denne oppdelingen gjør det imidlertid svært viktig å ha kontroll på kraftfôrleveransene. – Vi tar i mot nesten to vogntog med kraftfôr i uka her på Holte gård, pluss kraftfôret vi bruker på fem steder i Vest fold, der vi leier plass til avlsdyr. På Holte gård har vi 17 kraftfôrsiloer, og siden vi bruker både økologisk og konvensjonelt fôr, er det svært viktig å ha kontroll. Det vil være en større katastrofe for oss dersom det kommer konvensjonelt fôr inn i den økologiske produksjonen. Da ville vi få seks uker karenstid, tape hundretusener i produksjon og – verst av alt – være ute av markedet i flere uker, sier Olsen. Han er imidlertid svært fornøyd med Langkås Transport, som nå frakter alt fôr for Felleskjøpet til Holte gård. – Jeg var med på å trumfe gjennom denne løsningen, og de er helt suverene. Det er flere sjåfører, men de har stål kontroll, sier Olsen.

Fôrer soyafritt På Holte gård har de ønsket økologisk kraftfôr helt uten soya. – Vi har noen av de mest krevende kundene som finnes, har fokus på deres krav og ønsker å være i forkant. Vi samarbeider godt med Felleskjøpet som er flinke til å skreddersy fôret slik vi ønsker, sier Halvor Olsen.

SAMVIRKE

#02 2016

– Felleskjøpet har bestemt seg for å satse på økologisk fôr, sier salgssjef Trude Ulven, men poengterer at økologisk sortiment til fjørfe er krevende. – Vi snakker om kjøttproduksjon der det er mye proteinråvarer som skal på plass. Her presser Halvor grensene våre rent faglig, men det har gått bra, sier salgssjef Ulven, som også har lang fartstid som

produktsjef på fjørfefôr. – Ideelt sett kunne vi ønsket oss kraftfôr produsert på lokalt korn fra Telemark, og gjerne betalt ekstra for det. Jeg mener Felleskjøpet burde bruke enda mer ressurser på å jobbe med fôr. Det tror jeg ville sette Felleskjøpet på kartet og noe selskapet ville få mye igjen for framover, sier Olsen.

Gi lammet ditt det aller beste! Pluss Pontus melkeerstatning til lam Høgt energiinnhold gir et kostnadseffektivt fôr - høg tilvekst med mindre pulvermengde.

• • • • •

God smakelighet Gir høg tilvekst Gode utblandingsegenskaper Passer godt til tidlig avvenning Passer til bøtte- og automatfôring

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no Prestige halvside FK 2016_Layout 1 05.01.16 12.32 Side 1 Pluss_Pontus_Gi lammet ditt det aller beste_jan-2016.indd 1

14.01.2016 20:46:08

Noen valg er enkle... w Spesialformulering for beising av poteter Kilde: Videncenter for landbrug i Danmark Forsøg 04351010-00.

Ubehandlet, store angrep av sikader og teger

Beiset med Prestige 600 ml/tonn

www.cropscience.bayer.no

SAMVIRKE

#02 2016

ORGANISASJON

Tar brødkundene på fersken

NYSTEKT: Baker Semedin Beganovic klar med nystekte Energibrød i Christiania-serien til dagens andre utsendelse fra Mesterbakerens bakeri på Alna i Oslo.

Ferskhet er alfa og omega i brøddisken. I Oslo og andre steder der avstandene gjør det mulig, får Rema 1000-butikkene rykende ferske brød og bakevarer fra Mesterbakeren to ganger daglig. Stadig mer av leveransene skjer i andre runde. Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#02 2016

«Ferske brød og bakevarer gir mer salg. Er varene så lunkne når vi får dem at det lukter ferskt brød i brødavdelingen, er kunden kapret.»

Mesterbakerens nye hovedstadsbakeri ble tatt i bruk i 2014. Herfra betjener Mesterbakeren over 60 Rema 1000-butikker i Oslo innenfor en radius på 15 kilometer. – Oslo er selvfølgelig i en gunstig situasjon. Her kjører vi nå ut brød og bakevarer to ganger om dagen til alle butikkene. Vi har to daglige leveranser også i andre store byer og i deler av landet der avstandene gjør det mulig. Men mange steder sier det seg selv at det dessverre ikke lar seg gjennomføre, sier Bjerke. Over hele landet får imidlertid samtlige Rema 1000-butikker brød fra Mesterbakeren hver morgen, og i alle bakerier jobbes det med å starte stekingen så sent som mulig, for at varene skal være ferske når de kommer til butikken. 1–2 dager – Forbrukerundersøkelser viser at folk er svært opptatt av at brødet skal være ferskt. Aller helst vil de spise brødet samme dag som det er stekt. De fleste synes også det er greit å spise det dagen etter. Men det er liten begeistring for brød som er eldre enn et par dager. For småvarer, og særlig de søte varene, er kravene til ferskhet enda større, forteller Jensløkken.

–B

åde kjøpmenn og forbrukere vil ha brød som er rykende varme når de kommer i butikken. Det er ikke mulig å få til over alt, men i områder der avstanden fra bakeri til butikk er akseptabel, leverer vi to ganger per dag, forteller administrerende direktør Tormod Bjerke hos Mesterbakeren. Vi møter Bjerke og marketingsjef Terje Jensløkken på Alna nordøst i Oslo, der

– Det er nesten bare aviser og brød som er uaktuelt dagen etter. Du kan ikke selge ferskt brød mer enn én dag i butikken, poengterer Bjerke. Sammen med Jensløkken besøker vi Rema 1000 på Bryn i Oslo, der butikksjef Kristian Hovelsrud bekrefter at kravene til ferskhet bare øker. – Ferske brød og bakevarer gir mer salg. Er varene så lunkne når vi får dem at det lukter ferskt brød i brødavdelingen, er kunden kapret, sier Hovelsrud. I denne Rema-butikken står brødsalget for over 5,5 prosent av omsetningen, som var nær 120 millioner kroner i 2015.

50 millioner brød • Mesterbakeren er leverandør til ca. 560 Rema 1000-butikker over hele landet. • Omsetningen kom i 2015 opp i nesten 1,1 milliarder kroner. • Totalt produserer Mesterbakeren rundt 50 millioner brød i året. • Hvis alle brødene ble lagt etter hverandre ville de rekke nesten 20 000 kilometer, eller halvveis rundt ekvator. • Selskapet har ti egne bakerier og 12 samarbeidsbakerier. • Markedet for ferskt brød vokser med ca. 2,5 prosent pr. år. Mesterbakeren og Rema har en noe sterkere vekst. • Håndverks- og kvalitetsbrød med lokale tilpasninger øker mest i markedet. • Småvarer, småbrød og knekkebrød har også stor vekst. • Vi spiser stadig mer grove brød.

– Brød er en av varegruppene som er grunnlaget for folks valg av butikk. Og vi er vanemennesker. Finner ikke kunden favorittbrødene sine, er konklusjonen raskt at vi er «tomme for brød», selv om det er mange andre brød å velge i. Derfor gjelder det å ha riktig tilbud gjennom hele dagen, sier Hovelsrud. I denne butikken utgjør salget av de mer eksklusive sortene i Christiania

SAMVIRKE

#02 2016

MESTERBAKEREN

BRØD DRAR KUNDER: – Brød er en av varegruppene som er grunnlaget for folks valg av butikk, forteller butikksjef Kristian Hovelsrud (t.h.) hos Rema 1000 på Bryn i Oslo. Her sammen med marketing sjef Terje Jensløkken i Mesterbakeren.

FRA DAG TIL DAG: – Vi har ingen ting på bakrommet, men lever kun av det vi produserør Tormod Bjerke i Mesterbakeren.

Bakeri-serien for 45-50 prosent, som er klart høyere enn på landsbasis. – Men kundegruppene er forskjellige. Mange skal også ha kneip til 6,90. Vi ligger dessuten i et typisk industri- og kontorområde og har mange lunsjkunder midt på dagen, forteller Hovelsrud, som sier det er svært viktig å ha en ryddig og ordentlig brødavdeling.

«For oss handler det om å ha riktig logistikk og riktig kapasitet for å klare å levere den ferskheten som skal til.»

– Er førsteinntrykket at «her ser det bra ut», selger vi mer, sier han.

– Her ved bakeriet på Alna leverer vi rundt 30 000 brød på de største dagene og ned mot 16 000 brød når handelen er minst, sier Bjerke og Jensløkken.

Stadig mer om ettermiddagen Fra Alna-bakeriet går de første brød bilene ut i firetida på morgenen. Alle butikker skal ha dagens brød og bakevarer til de åpner klokka sju. Varene til morgenleveransen er produsert fra klokka ni kvelden før og fram til to på natta. Dagens andre leveringsrunde kjøres i 12-13-tida.

Lever kun av nattens produksjon Det er et skikkelig puslespill å beregne behovet for brød ute i alle butikkene to ganger daglig. Hver formiddag får Mesterbakeren oppdaterte tall for brødsalget i hver enkelt Rema-butikk dagen før. Ved hver bakeri er det 1-2 varestyrere som beregner behovet fra dag til dag.

– Det er en tendens til at stadig mer av varene leveres i andre runde. I Oslo står andre runde nå for ca. 30-40 prosent av dagsleveransen, forteller Bjerke og Jensløkken.

– Dette er erfarne folk som kjenner sine kunder godt og vet hva butikkene skal ha, sier Bjerke.

Handletoppene for brød og brødvarer er 10–12 på formiddagen og 14–17 om ettermiddagen. På formiddagen er det særlig lunsjkunder, men også mange p ensjonister, som handler. Om ettermiddagen er det folk på vei hjem fra jobb, etter henting i barnehage og andre gjøremål som er storkundene. Til lunsj går det mye småvarer, mens brød dominerer fullstendig om ettermiddagen.

SAMVIRKE

#02 2016

Mandag er generelt største handledag, men handlemønsteret påvirkes av mange faktorer. Store dager er for eksempel første åpningsdag etter høytider, den 12. i hver måned når offentlige ansatte får lønn og den 20. i hver måned når utbetalingene fra NAV kommer. Og er det glatt, går færre ut og handler.

– For oss handler det om å ha riktig logistikk og riktig kapasitet for å klare å levere den ferskheten som skal til. Vi har ingen ting på bakrommet, men lever kun av det vi produserer hver natt, sier Bjerke. Alle varer som ikke blir solgt, tar Mesterbakeren med tilbake til bakeriet. Her blir de hentet og brukt til dyrefôr.

T HE NY

konsentrert Eﬀektiv raskere

REGNFAST ETTER 1 TIME

JORDARBEIDING FRA 6 TIMER PÅ FRØUGRAS

JORDARBEIDING ETTER 2 DAGER PÅ KVEKE

MINDRE AVDRIFT

Ny og forbedret flytende formulering av glyfosat • Best under krevende forhold • Moderne formulering for krevende forhold • Konsentrert – mindre emballasje • 15 l kanne • Kun hos Felleskjøpet

Roundup er registrert varemerke for Monsanto LLC Les alltid etiketten før bruk. ©Monsanto 2014 SAMVIRKE

#02 2016

PÅ GÅRDEN

Spydspisser i det arktiske landbruket

MÅLSELV: Potetprodusentene Olav og Evy Anita Grundnes trosser natur- og klimautfordringene det medfører å produsere mat nord for Polarsirkelen. Ekteparet har fått flere priser for sine kvalitetsleveranser av blant annet Gulløye. De bidrar også til innovasjon og utvikling av det arktiske landbruket. Tekst og foto: Mona Vaagan

SAMVIRKE

#02 2016

SORTERER: Potetene sorteres først på garden, før de går videre til bedriften Tromspotet på Silsand på Senja. Her er ekteparet Grundnes med noe av årets Mandel i 2015.

u tar av fra E6 litt nord for Bardufoss, kjører to mil langs en bygdevei, og er framme ved Grundnes. Olav Grundnes er fjerde genera sjon på garden, som ligger i det flate elvedeltaet ved utløpet av Målselva. Ekteparet overtok i 1996, og driver med potet, i tillegg til melkeproduksjon med kvote på rundt 190 tonn. Det er ikke minst potetproduksjonen som har gjort at ekteparet har høstet mye heder de siste årene. De fikk Bygdeutviklingsprisen for Troms i 2015 og ble i 2013 kåret til Årets leverandør av BAMA. Det var Olavs far som startet med potet på 1960-tallet, for å ha et bein ekstra å stå på i tillegg til melkeproduksjonen. – Vi overtok en oppegående potet produksjon, og syntes egentlig det var både interessant og spennende å drive med, sier Olav Grundnes. Eiendommen er på knapt 400 mål dyrka mark, i tillegg til leiejord. Olav Grundnes synes potet og melk er en fin kombina sjon. Siden det er behov for vekstskifte, kan det dyrkes grovfôr de årene det ikke dyrkes potet. – Samtidig kan en legge toppene i melkeproduksjonen utenom de travleste potetperiodene, legger han til. Holder stand Ekteparet Grundnes er blant dem som holder stand, i en produksjonsform med mye frafall. Tre av fem potetprodusenter her i landet har sluttet i løpet av de siste ti årene, viser nylig framlagte tall fra Statistisk Sentralbyrå. Det er størst frafall av alle produksjonsformer i jord bruket. Olav Grundnes tror nedgangen kan skyldes flere ting. Det er en kapitalkrevende produksjon med små marginer, hevder han. Derfor ser vi nå kanskje en økt spesialisering som igjen gir færre og større enheter. – Hva er det som gjør at dere fortsetter? – I vår landsdel er det underdekning på lokalprodusert vare, som også er etter spurt. Og så er det jo en utfordrende og spennende produksjon som vi kan være med å utvikle videre, sier han. Olav og Evy Anita Grundnes leverer årlig 500-600 tonn potet, fordelt på seks ulike sorter. Mest produserer de av sortene van Gogh, Mandel og den nordnorske sorten Gulløye. Potetene leveres til bedriften Tromspotet på Senja, som eies av blant andre lokale potetprodusenter og BAMA. Tromspotet er ifølge egen nettside et av Europas mest moderne potetsorterings- og lagringsanlegg. Bedriften har ansvar for mottak, lagring, vasking og pakking før videresalg til

forbruker og industri. Tromspotet står også bak produktutvikling og markeds føring av nordnorske poteter under merkenavnet Midnattsolpotet. En annen lokal bedrift, Art Nor, eid av blant andre Nortura, produserer ferdigmatretter (sous-vide) av poteter og grønnsaker. Disse er hovedsakelig lokalt produserte. – Tromspotet og Art Nor er en motor for hele grøntsatsinga i Midt-Troms, sier Olav Grundnes. Aktivt miljø Det er et aktivt miljø blant potet produsentene i området. Olav Grundnes verdsetter samarbeidet. – Tidligere var vi ganske alene som produsenter av en viss størrelse. Alt nytt måtte vi prøve ut sjøl. Nå er vi mange flere som kan dra lasset og lære av hver andre. I tillegg er det viktig å ha noen å prate med, sier han.

«Vi ser på avlings størrelser og utseende, prøvekoker og smaker» Det er både fordeler og ulemper ved å produsere poteter på disse breddegrader, understreker ekteparet. Den korte og intensive vekstsesongen gir potetene mer smak, er det mange som mener. Det kjølige klimaet gjør også at vekstene blir mindre sjukdomsutsatt. Tørråte er ifølge Olav Grundnes nesten helt fraværende i dette området. De sprøyter veldig lite, forteller han. Men den korte vekstsesongen i Nord-Norge er også en utfordring, erkjenner ekteparet. Her i Midt-Troms kan det være mye tele, og sen vår. Potetene kommer sjelden i jorda før 17. mai, vanligvis i måneds skiftet mai-juni. Høstinga har de som målsetting å være ferdig med innen 20. september. Den største faren i løpet av vekstsesongen er nattefrost, som kan gå ut over avmodningen. Ingen måned er risikofri, for fire år siden opplevde de en eller flere frostnetter alle sommer månedene, forteller ekteparet. Intensiverer høstinga Avgjørende for å oppnå et godt resultat, er at settepotetmaterialet de bruker er sjukdomsfritt, betoner Olav Grundnes. – Friskt materiale har førsteprioritet, og det å bruke duk for å øke jordtempera turen for å få raskere spiring og tidligere avmodning. Dessuten å bruke tidligere sorter.

Gulløye • Gulløye skal ha kommet til Nord-Norge med rallare på begynnelsen av 1900-tallet. Den ble tidligere dyrket i Nord- Sverige og Finland. • Potetsorten, kjent for sine røde «øyne» ble mye dyrket nordpå, men gikk etterhvert ut av kommersiell produksjon. På 1980-tallet ble den hentet fram igjen av lokale ildsjeler. • Gulløye fra Nord-Norge ble i 2007 tildelt m erkeordningen Beskyttet Geografisk B etegnelse. Gulløye dyrkes i dag kommersielt bare i Nord-Norge og på Island. Kilder: Tromspotet og Wikipedia

Målselvnepe • En nordnorsk nepesort med historie tilbake til Pomorhandelen med Russland på 1800-tallet. • Frø av denne russiske nepa havnet hos en kjøpmann i Tromsø. En gardbruker i Målselv begynt å avle på den. Han valgte bare gule, sirkelrunde neper med uthulet rotfeste. Slik fikk nepa sitt nåværende utseende. • Den ble etterhvert mye dyrket i Målselv, derav navnet. Målselv nepa regnes i dag som en nordnorsk delikatesse. • Den er en av få såkalte land sorter som fremdeles er i kommersiell bruk. Betegnelsen landsort vil si at den er utviklet over lang tid gjennom dyrking. Kilder: skogoglandskap.no

SAMVIRKE

#02 2016

PÅ GÅRDEN

NORDNORSK DELIKATESSE: Gulløye er populær i nord, og egner seg også spesielt godt å dyrke i denne landsdelen, forteller Olav og Evy Anita Grundnes. Da må man også reklamere litt for den fine poteten.

For å utnytte den korte vekstsesongen har de valgt å ha ekstra kapasitet på maskiner, og har blant annet i nvestert i en toradshøster for å kunne gjøre høstinga unna raskere. – Dere tjener på å investere ekstra? – Ja, det er et must å ha den kapasiteten, sier Olav Grundnes. Et spesielt prosjekt ekteparet deltar i, er å bidra til å finne fram til nye potetsorter som egner seg å dyrke i arktiske strøk. Dette er et samarbeid med blant andre Graminor. Prosjektet er det eneste i sitt slag og startet i 2006. Hvert år har det blitt satt knoller av ulike krysninger på jordene på Grundnes. De beste tas vare på og danner grunnlag for videre avl. – Vi ser på avlingsstørrelse og ut seende, prøvekoker og smaker, sier Olav Grundnes, og legger til at de har innleide folk i sesong som hjelper til med dette arbeidet.

produsenter forsvinner riktig nok ut, men det er først og fremst de med små besetninger og stort investeringsbehov, mener han. – De som er igjen, har større investeringsvilje. Når en tar inn over seg løsdriftskravet (fra 2024), krever det store investeringer, sier Olav Grundnes, som poengterer at flere nå bygger melkefjøs med robot i hans nærområde. Det meste av jorda i Målselv og Bardu er i bruk, betoner han. Problemet er de ekstra omkostningene med kjøring når det blir mye og spredt leiejord. Planene framover for ekteparet Grundnes er å bygge et nytt potetlager på garden og utvide satsinga de allerede har startet på grønnsaker. Det dreier seg om kålrot, gulrot og Målselvnepe. Satsinga er en del av prosjektet «Nye veier for arktisk grønnsakproduksjon».

Forsøket har nå kommet så langt som til at knoller av en ny sort er i ferd med å bli testet ut i stor skala på eiendommen.

– Her er det et potensial, mener Olav Grundnes, som håper neste generasjon med tid og stunder vil overta. En av sønnene jobber i dag på garden.

Flere investerer Han ser relativt positivt på utviklinga innen landbruket i Troms. En del melke

– Vi må tro at vi får ei utvikling i land bruket som gjør det mulig. Det handler om økonomi, avslutter Olav Grundnes.

SAMVIRKE

#02 2016

Arktisk grøntsatsing • «Nye veier for arktisk grønnsak produksjon» er et treårig prosjekt etablert i 2014 av Produsentforeningen OTTAR, som er en sammenslutning av grøntprodusentene i Midt-Troms. • Prosjektet er støttet av blant andre Innovasjon Norge. Målsettinga er blant annet å øke rekrutteringa og stimulere til mer lokal produksjonen av gulrot, kålrot og Målselvnepe. Dessuten bidra til kunnskap og nettverksbygging gjennom kurs, veiledning, forsøksarbeid og studieturer.

FAG PLANTEKULTUR

BRA FOR VEKSTSKIFTET: Både erter og oljevekster er superbra for vekstskiftet.

Dyrking av erter og olje vekster gir et kjærkomment vekstskifte i korndyrkinga. Ugras og sjukdommer kan b ekjempes og en får god forgrødeeffekt. Det er ikke uvanlig med 10 % avlingsøkning i korn året etter erter/oljevekster. Tekst: Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Håvard Simonsen

Dyrk mer erter og oljevekster

åren 2015 ble det totalt omsatt 290 tonn såvarer av erter til modning. Med en såmengde på 25 kg skulle dette tilsvare noe over 11 000 daa. Dette var en fin økning fra forrige sesong (203 tonn såvarer). Vi må tilbake til 2011 for å finne større tall, da ble det totalt omsatt 377 tonn såvarer av erter. Det er få sortsforsøk i erter i Norge. Vi må derfor skjele til våre naboland for å finne nye sorter til utprøving. Sorts valget i erter 2016 heter fortsatt Ingrid. Ingrid gir stabilt gode avlinger under varierende forhold og er middels tidlig. Ingrid er en høy sort med god stråstyrke og gir lite spill ved høsting.

Ved dyrking av erter bør det gå seks år mellom hver gang på grunn av vekst følgesjukdommer. Også ved vekstskifte mellom oljevekster og erter bør det gå 3–4 år mellom, på grunn av at b egge arter er mottakelige for storknolla råtesopp. Oljevekster Dyrking av våroljevekster har vist en noe fallende tendens. I gjennomsnitt for de tre siste åra har det blitt omsatt ca. 30 tonn frø av våroljevekster. Dette skulle tilsvare noe under 40 000 daa. Ved dyrking av oljevekster må det

opprettholdes vektskifte på minimum seks år på grunn av storknolla råtesopp. At vekstskifte ikke alltid er nok fikk vi erfart hos noen kontraktdyrkere av oljevekster i 2015. På tross av mer enn tilstrekkelig vekstskifte ble plantene sterkt angrepet, trolig på grunn av mye fuktighet omkring blomstring. Soppen er avhengig av å vokse på kronblader som er falt av og som sitter fast på stengelen, kombinert med fuktighet den siste perioden. Sprøyting gjøres forebyggende ved fra full til avsluttende blomstring. Infeksjonsfaren kan beregnes med bruk av VIPS. Sprøyting før blomstring eller etter at blomstringen er over har ingen virkning. Sprøyting etter at symptomene viser seg har heller ingen virkning. Frøet av oljevekstene er smått og skal såes grunt (ca. 2 cm). Jorda bør være varm og ha god spireråme. Vanlige såmengder ligger på 0,6-1,0 kg pr dekar, men vil variere med 1000-kornvekta på frøet. Minste mengder brukes ved tidlig såing og godt såbed. Vær oppmerksom på at enkelte sorter (hybrider) blir omsatt i enhetspakninger som rekker til 14 dekar, og at vekta på pakningene kan variere. Enhetspakningens vekt divideres på 14 for å finne såmengde per dekar. Er vekta på enheten 9 kg blir såmengden 9:14 = 0,643 kg per dekar. Dette gjelder for Majong i 2016. De andre sortene,

Marie og Mosaik sås med 0,7-0,8 kg/ daa. Cordelia rybs sås også med 0,70,8 kg/daa. Gjør grundig arbeid med dreieprøver og innstilling av såmaskin. Optimalt antall spiredyktige frø for rybs er 250–300 per m2 og for raps 200–250 per m2. Sortsvalg Cordelia rybs: Har ligget 4-5 % over Petita i avling i finske forsøk. Såmengde 0,7-0-8 kg per dekar. Veksttid 115 dager. Rybs har korteste veksttid, men ligger noe etter raps i avling hos oss. Marie er den tidligste rapssorten og blir litt undervurdert i forsøkene. Tidlig modning gjør at fugler foretrekker Marie før de senere sortene. Anbefalt såmengde er 0,7–0,8 kg per dekar. Veksttid 123 dager. Mosaik er noen dager senere enn Marie. I svenske forsøk ligger Mosaik høyt i avling, faktisk på høyde med hybridsortene. I norske prøvinger ligger Mosaik bare 4% etter Majong, noe som må sies å være godkjent av en linjesort. Såmengde 0,7-0,8 kg/dekar. Veksttid 126 dager. Majong (SW-Seed) har ligget høyt i avling i svenske forsøk. I norske forsøk ligger den noe over Mosaik i avling, ca. 4%. Majong er raskere til å etablere seg om våren. Selges i enheter til ca. 14 dekar. Les av vekt på pak ningen og divider med 14 for å få såmengde i kg per dekar. Veksttid 126 dager.

SAMVIRKE

#02 2016

PÅ GÅRDEN

Gode erfaringer med narasinfritt fôr HALDEN: Kyllingprodusent Tommy Bunæs gikk over til fôr uten narasin i mai i fjor. Han har knapt merket noen forskjeller i produksjonen etter omlegginga, forteller han til Samvirke. Tekst og foto: Mona Vaagan

–J

eg synes det har gått akkurat like bra som før. Forskjellene er minimale, sier Tommy Bunæs, som holder til på garden med samme navn halvannen mil nordøst for Halden. Like bra tilvekst hos kyllingen og ingen forhøyet dødelighet. Omlag likt fôrforbruk og like god driftsøkonomi. Det er noen av erfaringene hans så langt, etter tre innsett med kyllinger som har fått fôr uten narasin (se faktaboks). Han er nå inne i fjerde innsett med dette fôret. Gjennom ei glassrute ser Samvirke, spesialkonsulent fjørfe Hanne Christine Øverli og fagkonsulent fjørfe Anders Hellgren i Felleskjøpet Agri inn på 25 500 kyllinger. De er 18 dager gamle og rører seg kvikt og energisk. Mange klatrer på de lave kassene som er plassert rundt i det vel 1 600 kvadratmeter store kyllinghuset. Kassene er et av de miljøberikende tiltakene Nortura nylig har innført for de som leverer til Meny-kjeden. Det skal plasseres ut ei slik kasse per 50 kvadratmeter, for å aktivisere kyllingene. I tillegg skal det være en flisball som kyllingene kan sysselsette seg med per 100 kvadratmeter. Et tredje tiltak er torvstrø, 10 liter per 50 kvadratmeter. Dette legges ut fire ganger i løpet av innsettet.

GOD PLASS: Kyllingene har god plass å boltre seg på i kyllinghuset til Tommy Bunæs. Foran ses ei av kassene de vanligvis klatrer rundt på, men kyllingene var ikke så fotovillige da Samvirke var på besøk.

SAMVIRKE

#02 2016

– Jeg har sett en liten tendens til at strø kan bli litt mer klebrig etter omlegginga til narasinfritt fôr, og at en da kanskje må etterstrø litt mer enn før. Men det er ikke så mye at det er et problem, sier Tommy Bunæs.

GODE RUTINER: Vellykket omlegging til narasinfritt fôr handler mest om gode driftsrutiner, mener Hanne Christine Øverli, spesialkonsulent fjørfe i Felleskjøpet. Til høyre kyllingprodusent Tommy Bunæs.

Fases ut Det var våren 2015 de første kylling produsentene som har kontrakt med Nortura, deriblant Tommy Bunæs, begynte med fôr uten narasin. Dette fôrtilsetningsstoffet brukes for å fore bygge tarmsjukdom hos kylling. Nortura besluttet å fase ut narasin, i kjølvannet av mediedebatten hvor det ble stilt spørsmål ved om bruken av narasin har sammenheng med høye forekomster av antibiotikaresistente bakterier i kylling. Nortura ønsker å fase ut narasin i løpet av 2016. Det betyr at alle Norturas kyllingprodusenter innen kort tid må ha lagt om til fôr uten narasin. For kylling produsentene betyr denne omlegginga nesten ingen endringer i selve fôr regimet, forteller fagkonsulent Anders Hellgren. – I utgangspunktet er det akkurat samme fôrregime som tidligere. Den eneste forskjellen er at en ikke lenger bruker et sluttfôr. Det blir kun to fôrslag å forholde seg til, et startfôr og et vekst fôr, sier han. Disse to fôrslagene har betegnelsene KROMAT Kylling 1 Høg uten koks og

KROMAT Kylling 2 Låg uten koks (se faktaboks). – Jeg har vært veldig fornøyd med dette fôret gjennom alle tre innsettene. Nå er jo den nye fabrikken på Kambo snart klar, og da regner jeg med at fôret blir enda bedre, sier Tommy Bunæs. I stedet for narasin benyttes vaksine. Kyllingene sprayes med vaksinen i klekkeriet, før de fraktes til kylling bonden. Vaksinen får kyllingene i seg når de plukker på egen og andre kyllingers fjærdrakt. Grundig kursing Nortura har laget et omfattende regelverk og kurser kyllingprodusentene i forbindelse med omlegginga, forklarer Tommy Bunæs. Blant annet legges det stor vekt på vask og desinfeksjon. Før han mottok første innsett, desinfiserte han kyllinghuset med to forskjellige preparater, Virocid og Neopredisan. I dag bruker han Virocid før hvert innsett, og Neopredisan en gang i året.

Narasin Narasin er et fôrtilsetningsstoff av typen koksidiostatika. Det brukes for å forebygge tarmsjukdommene koksidiose og nekrotisk enteritt hos fjørfe. Koksidiose forårsakes av en parasitt. Nekrotisk enteritt forårsakes av bakterier. Narasin har antibakteriell virkning og regnes derfor i USA som et antibiotikum, mens EU klassifiserer det som et fôrtilsetningsstoff.

– Jeg bruker også desinfeksjonsmidlet CID 2000 i drikkevannsystemet før hvert innsett. Vannet står med CID 2000

SAMVIRKE

#02 2016

PÅ GÅRDEN

ØNSKET DYR: Tommy Bunæs ville gjerne ha dyr på garden, og startet derfor med kyllingproduksjon i år 2000.

fire–fem timer, deretter skyller jeg. Den første uka etter innsett bruker jeg også én promille CID 2000 i selve drikkevannet, sier Tommy Bunæs. Hanne Christine Øverli og Anders Hellgren tror en vellykket overgang til narasinfritt fôr handler mye om god drift. Hvis kyllingbonden har gode rutiner på faktorer som fôring og vann tilførsel, inneklima og hygiene, er det ingen grunn til at ikke resultatet skal bli like godt som før, ifølge Felleskjøpets fagfolk. Og god og ryddig drift er nettopp noe som kjennetegner Tommy Bunæs, mener Anders Hellgren.

«En bør først og fremst prøve å gjøre alt riktig med renhold og følge nøye med på at kyllingene har det bra under hele innsettet.» – Tommy er dessuten langt over gjennomsnittet interessert i det han driver med. Det gjør også at han får spesielt gode resultater, sier fagkonsulenten i Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#02 2016

– Jeg har alltid vært et konkurransemenneske, og synes det er morsomt å få det til best mulig, svarer Tommy Bunæs. Kylling, korn og ved Slaktekylling, korn og vedsalg er inntektskildene fra garden, som er på 222 dekar dyrka mark pluss 2 500 dekar skog. Tommy Bunæs har full jobb uten om garden. I den daglige drifta har han derfor hjelp av kona og en ansatt i deltidsstilling. Han har drevet med kyllingproduksjon siden år 2000. Kyllinghuset ble utvidet i 2014, fra 750 til 1 610 kvadratmeter. Han installerte samtidig nytt ventilasjonsanlegg, lys opplegg og IT-utstyr. Han bygde Faust forbrenningsovn i 2011, som fyres med halm og trevirke. Totalt har han gjennom åra investert rundt 7 millioner kroner i kyllinghuset. – Hva bør en gjøre for å lykkes med kyllingproduksjon? – En bør først og fremst prøve å gjøre alt riktig med renhold og følge nøye med på at kyllingene har det bra under hele innsettet, sier Tommy Bunæs. Den første uka av innsettet er han i kyllinghuset tre-fire ganger daglig. Senere er han der to ganger om dagen. Han fôrer på papir de første fem dagene. Det vil si at fôret legges på 60 cm brede papirremser i fem lengder, en ved hver fôrlinje pluss en ved hver langvegg. Dette er en løsning Hanne Christine Øverli anbefaler.

– Knitringen fra papiret stimulerer appetitten til kyllingene, forklarer hun. Gå på møter Andre ting Tommy Bunæs mener lønner seg, er å delta på fagmøter, snakke med kolleger som gjør det bra og være villig til å prøve ut det de har lykkes med. Og rett og slett ha som ambisjon å få til et godt management. Det er et godt og aktivt miljø blant kyllingprodusentene i distriktet, opplyser han. Sju av dem møtes fast fire ganger i året. Han anbefaler også å bruke rådgivere fra samarbeidspartnere som Felleskjøpet og Nortura. – Hva gjør at du fortsatt vil satse på kylling, i dagens usikre situasjon? – Jeg har trua på at det skal bygge seg opp igjen og at økonomien skal bli bra. Jeg synes også det er interessant med kylling. Du ser resultater flere ganger i året. Det blir også mye kjøtt i forhold til kraftfôret, og jeg tror kylling er noe folk vil spise mye av i framtida. Kylling er også det husdyrslaget med lavest CO2-utslipp, sier Tommy Bunæs. Han forteller at han ikke vet om noen kyllingprodusenter i Halden kommune som for tida vurderer å avvikle drifta. – Det er mange nye kyllinghus og mange aktive her, avslutter han.

FAG PLANTEKULTUR

Flere nye plantevernmidler i salg For 2016-sesongen lanseres flere nye midler til ulike bruksområder. Som ellers ved lansering av nye midler er det viktig for brukeren å sette seg inn i både bruksområde, effekt og bruk av midlene. Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

NYE MIDLER: Nå lanseres nye midler til bruk i korn for årets sesong.

SAMVIRKE

#02 2016

FAG PLANTEKULTUR

VEKSTREGULATOR: Moddus Start er utviklet spesielt til tidlig bruk om våren. Midlet kan brukes allerede fra vekststadium BBCH 25.

Fakta • Aviator Xpro: Soppmiddel i korn med annen virkemekanisme • Attribut Twin: Ugrasmiddel i hvete mot kveke og andre problemugras • Trimaxx: Vekstregulatorer i korn og timotei

tter mange år med få nyheter kommer det flere nye produkter på markedet til 2016-sesongen. Her er en kort introduksjon av produktene i korn og potet. Aviator Xpro – ny virkemekanisme i sopp i korn Aviator Xpro er en blanding av det nye aktivstoffet bixafen og det a ktive stoffet i Proline, protiokonazol. Bixafen tilhører en gruppe aktivstoff som har forkortelsen SDHI. Produktene i Xpro-familien er formulert slik at blandingen i bruk gir mer enn det bixafen og protiokonazol vil gjøre hver for seg. Bixafen er det første SDHI som er godkjent mot sopp i korn i Norge, og har en annen virkemekanisme enn de andre produktene i dette segmentet.

Effekt Den gode virkningen fra protiokonazol (Proline) er allerede godt kjent. Bixafen gir produktet stabilitet ved å forsterke effekten mot de viktigste sykdommene i bygg og hvete. Aviator Xpro har svært god virkning mot hvetebladprikk, hveteaksprikk, grå øyeflekk, byggbrunflekk, rust, spragleflekk og bipolaris. Styrken i forhold til andre preparater er hveteaksprikk, hvetebladprikk og spragleflekk i bygg. Resistensbryter Bixafen og protiokonazol har god virkning mot de samme sykdommene, og Bixafen har en annen virkemekanisme enn protiokonazol. Dette gjør Aviator Xpro til en meget nyttig resistensbryter. Bixafen påvirker dessuten et annet enzym i mitokondriene enn strobiluriner. Det betyr at det er liten risiko for kryss resistens mellom disse aktivstoffene i Norge. Bruk Midlet er tillatt i alle kornarter. Behandlingsfrist er fem uker. Maks dose

SAMVIRKE

#02 2016

• Moddus Start: Vekstregulatorer til tidlig bruk i korn • Ranman Top: Ny formulering av tørråtemidlet Kilde: Bayer CropScience, Syngenta Nordics AS, ADAMA, Nordisk Alkali.

er 80 ml per dekar. Brukes fra vekststadiet BBCH 40 (flaggbladet ute), og maks 1 gang per sesong. I hvete anbefales det å bruke Aviator Xpro i andre soppsprøyting (BBCH 40-59), mens en behandling ved BBCH 40-49 anbefales i bygg. Foreløpig har vi begrenset erfaring i havre. Nytt ugrasmiddel i hvete Attribut Twin er et nytt ugrasmiddel som kan brukes i høst- og vårhvete om våren. Det leveres i sampakning som rekker til 100 daa. Sampakningen består av 2 x 300 g Attribut SG og 500 ml Hussar OD. Virkning og effekt Det aktive stoffet i Attribut, propoksykarbazon, har både blad- og jord virkning, og transporteres oppover og nedover i planten samt fordeles i både overjordiske og underjordiske plant edeler. For å få god effekt av Attribut Twin kreves det god jordfuktighet ved sprøyting. Attribut Twin har god virkning mot de viktigste 2-frøblada ugrasartene, men den store forskjellen fra andre ugras midler er at den i tillegg har effekt på hønsehirse, floghavre, tunrapp, åkerkvein, åkerrevehale, faks-arter, og ikke minst: en relativt god effekt på kveke! Produktene i sampakningen må alltid blandes i anbefalt forhold til hverandre. En safner i Hussar OD sikrer selektiviteten i hvete.

Bruk Attribut Twin bør brukes så snart ugraset har begynt å vokse om våren. Er ugraset for stort, reduseres effekten. Optimal effekt får man når grasugraset har 2–3 blad og før 2-frøbladet ugras har fått fire varige blader. Anbefalt dose er 6 g Attribut SG 70 + 5 ml Hussar OD + 50 ml Mero per dekar. En salgsenhet Attribut Twin dekker 100 dekar ved anbefalt dosering. Atributt Twin har ikke effekt på resistent 2-frøbladet ugras. Trimaxx – ny vekstregulator i korn og timoteifrøeng Trimaxx er godkjent i alle kornartene og i frøeng av timotei, med samme aktivstoff som Moddus M. Den har en annen formulering som sikrer godt opptak i kulturveksten. Produktet har vist meget gode resultater i frøeng og korn på avling og stråkorting. Produktet har vært på markedet i våre naboland med gode erfaringer de siste sesongene. Bruk Dosering per daa er som for Moddus M, 20-40 ml/daa avhengig av art og behovet for vekstregulering. I grasfrøeng av timotei brukes 50-100 ml/daa. Moddus Start – vekstregulator for tidlig bruk Moddus Start inneholder samme mengde aktivt stoff (trinekaspaketyl) som Moddus M, men Moddus Start er

utviklet spesielt til tidlig bruk om våren. Midlet kan brukes allerede fra vekststadium BBCH 25 (midt busking) i korn. Moddus Start har samme bruksområde som Moddus M, bortsett fra i rødkløver frøeng. En tidlig behandling stiller særlige krav til midlets egenskaper, da plantene er mindre og temperaturen lavere. Moddus Start er laget for dette. • Den nye formuleringen gjør det mulig å bruke Moddus Start allerede i buskingsfasen på små planter. • I høsthvete kan den brukes så snart det er aktiv vekst i plantene fra 6-8 grader om våren. Effekt Tidlig bruk av Moddus Start (fra busk ningsfasen, BBCH 25) regulerer veksten under drivende vekstforhold, stimulerer røttenes vekst, det dannes flere sideskudd og demper hovedskuddets dominans. Slik fremmes antall aksbærende strå og det oppnås en jamnere bestand.

Tidlig bruk gir økt rotutvikling, opptil 33 % økt rotvolum i dypere lag er registrert i engelske undersøkelser. Dette fører til større kapasitet til å ta opp vann og næringsstoffer. Derfor blir plantene mindre utsatt ved tørke og annet stress senere. Planter behandlet med Moddus Start på slutten av buskingsfasen får et større innhold av klorofyll etter blomstring. Et høyt innhold av klorofyll gir større fotosynteseaktivitet, og er grunnlaget for et større avlingspotensiale. Bruk Doseringen per dekar av Moddus Start er 15–60 ml avhengig av kornart og vekst forhold. Det er mulig å dele dosen på to behandlinger. Moddus-produktene er vekstregulatorer og de skal derfor bare brukes i perioder med god til normal vekst for å regulere den apikale dominansen og strekningsveksten. I perioder med lite vekst er det

ikke behov for vekstregulering og under ugunstige vekstforhold kan vekstregulatorer stresse plantene. Ranman Top – ny formulering mot tørråte i potet Ranman og olje (additiv) er nå ferdig formulert i en kanne, og heter Ranman Top. Produktet har samme gode effekt som tidligere. • Beskytter ny tilvekst – vokser med de nye bladene. • God forebyggende effekt – blant de aller beste. • Best mot knollsmitte – sporedrepende effekt. Doseringen er nå 50 ml per dekar. Ranman Top er regnfast etter 15 minutter. En kan bruke ned til 12 liter vann/dekar med vanlig åkersprøyte. Ranman Top kan brukes sammen med bladgjødslingsmidler eller midler mot ugras, insekter, tørrflekksjuke eller nedvisning. Pga. den nye adittiven forsterker blandingene effekten av blandingspartneren.

FORMEL Sau anbefales som høst/vinterfôr til både søyer og livlam. Passer godt sammen med middels til tidlig høstet grovfôr før og etter lamming.

FORMEL Sau Ekstra er vårt toppkraftfôr før og etter lamming. Anbefales spesielt der det forventes høgt lammetall og der det stilles høge krav til lammetilvekst på våren. Anbefales spesielt siste 6 uker før lamming og fram til beiteslipp. Bør brukes sammen med grovfôr av middels til god kvalitet med normalt innhold av fiber. Har høgere energi og proteininnhold enn FORMEL Sau.

FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra • • • •

Høgt innhold av E-vitamin. Dette er positivt for immunforsvaret både hos søyer og lam. Mineralinnholdet er tilpasset behovene hos sau. Felleskjøpet har et kraftfôrsortiment til sau og lam som dekker de fleste behov. Inneholder råvarer som sikrer god smak på fôret. Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Formel Sau_Des-2015.indd 1

14.01.2016 20:43:47

SAMVIRKE

#02 2016

FAG PLANTEKULTUR

Vi gjør det enklere å velge rett rundballeplast og -nett Felleskjøpene ønsker å forenkle valget av rundballeplast og rundballenett. Sortimentet vårt er derfor inndelt i tre kategorier; Premium produkter, Standard produkter og lav pris. Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

rioplast og BPI er verdens to desidert største produsenter av rundballeplast. Produktutvikling, kvalitet og totaløkonomi er svært sentrale begreper hos disse produsentene. TrioWrap og PolyBale er to av få produkter sertifisert av Svensk Teknisk Provingsinstitutt og har dermed et SP-sertifikat. Trygghet for kunden Vi mener at et Premium-produkt bør være SP-sertifisert. Dette gir oss som kunder trygghet for at produktet har en kvalitet i henhold til SP sin standard for en kvalitetsplast. Fra både BPI og Trioplast får vi siste generasjons produkter. Med ny teknologi og nye plastresepter er resultatet de nye forstrekte plastene. Med denne teknologien blir plasten strukket og bearbeidet allerede i produksjon. Resultatet blir dermed en tynnere plast, men med minst samme oksygenbarriere som en tradisjonell 25 my plast. I produkter fra Trioplast og BPI er det ingen kompromiss med bruk av billigere og enklere råvarer. Her blir det kun brukt førsteklasses vare

SAMVIRKE

#02 2016

for best mulige egenskaper og beskyttelse av fôret. For den som ønsker en problemfri innhøsting er derfor rundballeplast fra Trioplast eller BPI det naturlige førstevalget. Rundballenett På samme måte er rundballenett fra Tama vårt Premium-produkt. Med sin unike teknikk legger de lista for et rundballenett. Dette ser vi blant annet gjennom muligheter for å stadig kunne produsere lengre nett. Tama Edge To Edge 4 500 meter er betydelig lengre enn tidligere, men med ny teknikk er hverken vekta eller diameteren på rullen økt nevneverdig. Tamas unike og patenterte «kant til kant»-teknikk gir også bedre spredning av nettet på ball. Man vil derfor oppleve at nettet legger seg helt ut på kanten. Dette er viktig for å sikre en god grovfôrkvalitet da mindre oksygen vil trenge inn. Tama produserer også John Deere-nett og disse har den samme gode kvaliteten. Tama- og John Deere-nett er derfor det soleklare førstevalget for entreprenører og bønder som vil ha mest mulig

maskintimer og minst mulig driftsstopp under pressing. Ved valg av Premium-produkter tilbys teknisk support i sesongen. Om man opplever utfordringer under pressing/ pakking er teknisk personale med spesialkompetanse rundt plast og nett kun en telefon unna. Ved behov vil også disse tre produsentene stille med personale ute hos deg. Standard Sigma Stretch Film er vår leverandør av standard rundballeplast. Sigma Stretch Film er verdens største produsent av strekkfilm med 12 fabrikker i Nord-Amerika, og hvor landbruksplasten kommer fra Canada. Denne plasten har ikke noe SP-sertifikat, men tester hos Svensk MaskinProving viser at den holder SP-kravene til oksygenbarriere. Plasten er godt mottatt i markedet og tilbakemeldingene er svært positive. Produktet er derfor av god kvalitet, men grunnet manglende SP-sertifikat og større utfordringer med support og hjelp ute på gård i sesong, selges denne som et standard produkt til

ENKELT VALG: Ved bruk av et Premium nett som Tama har man det beste utgangspunktet for å få nettet helt ut på kantene.

en noe rimeligere pris. Sigma stekkfilm er derfor et prisgunstig alternativ som vil fungere godt i alle maskiner.

Plasten leveres med vanlig papphylse uten vannbeskyttelse for å holde prisen nede.

Som vårt standard nett finner vi RKW Rondotex Evo. Dette er et velkjent nett med gode kant-til-kant-egenskaper. Rondotex er ikke «strikket» og rullet opp på en like avansert metode som Tama-nettet. Produktet leveres i pose med bærehåndtak.

Agrifilm er et naturlig førstevalg der man ønsker en så billig plast som mulig uten å kompromisse med en ukjent kvalitet. Videre er Agripress vårt lavpris rundballenett. Dette er et nett med gode egenskaper i pressa, men med noe enklere utførelse. Blant annet leveres det ikke med bærehåndtak. Produktet finnes kun i standard lengde på 3 000 meter. Alle våre produkter innenfor rundballe plast og nett er av beste kvalitet innenfor sitt prisnivå. For Felleskjøpet har det vært viktig å ha ulike leverandører i de ulike priskategoriene. Vi ønsker ikke at de etablerte leverandørene skal eksperi mentere med billigere løsninger og andre navn. Kjøper man et produkt fra en Premium-leverandør skal man også være sikret en Premium-kvalitet. Felleskjøpet har ikke tatt inn produkter der produsenten ikke kommer klart frem. Vi ønsker med dette å sikre at du som kunde skal vite hva du kjøper og hvor denne er produsert.

Lav pris I lavpris-sortimentet finner vi AgriFilm fra Manuli. Dette er en støpt plast som er produsert på en helt annen teknologi enn våre øvrige rundballeplaster. Plasten vil derfor oppleves som sterk med svært lite filmbrudd. Den har noe andre limegenskaper da det i større grad ligger inne i filmen. Støpt plast generelt er derfor veldig stillegående på pakke maskinen da man ikke har den karak teristiske «summe»-lyden når limet slipper, slik som på en blåst variant. Det vil derfor kunne oppleves noe lengre haler/tamper. Dette er en god plast til en lav pris.

Valg av plast Med å dele opp produktene på denne måten håper vi det skal bli enklere å vite hva man kan forvente av for eksempel et Premium-produkt. Sammenligning av ulike produkter blir derfor mer reell. Ta kontakt med Felleskjøpet og vi vil skaffe deg rett plastprodukt for en problemfri innhøsting.

«Tama- og John Deere-nett er det soleklare førstevalget for entreprenører og bønder som vil ha mest mulig maskintimer og minst mulig driftsstopp under pressing.»

Pluss Avvenningstorv Inneholder sink, syrer og kull som stimulerer til friske griser ved avvenning. Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Avvenningstorv_A5_annonse_NY_jan-2016.indd 1

14.01.2016 20:43:11

SAMVIRKE

#02 2016

MASKIN

TAR MARKEDET: Felleskjøpet skal også i 2016 gjøre sitt beste for å være markedsleder på traktorer, treskere og redskap. Nå er også Cat kompaktmaskiner en del av produktspekteret.

SISTE! I det Samvirke går i trykken kommer resultatet for registrerte traktorer i januar 2016. Her sikrer John Deere og Felleskjøpet førsteplassen med sine 103 registreringer. Det er hele 60 flere traktorer enn traktormerket på 2. plass. Red.

John Deere skal sikre førsteplassen I 2015 tok John Deere tilbake toppen som markedsleder på traktor. – Vi ser ingen grunn til at dette ikke skal fortsette i 2016, sier Dagfinn Sand, markeds- og kategorileder på traktor og redskap til Samvirke. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Pon Equipment AS

SAMVIRKE

#02 2016

agfinn Sand mener at tryggheten ved John Deere som sikker og høyteknologisk produsent gjør at Felleskjøpet inntok førsteplassen straks 2015 var et faktum. Ved årets utgang endte total markedsandel på 28,8 prosent, hele 10 prosent opp fra samme tid året før. Samtidig har 2015 vært et urolig år for mange av de andre traktorimportørene sett i lys av hvilket merke de skal selge i fremtiden. – Denne uroligheten var ikke tilstede hos oss da vi kunne fokusere på å selge vårt merke. Sammen med John Deere la vi en

slagplan for å ta tilbake markedstoppen. Vi klarte å vise våre kunder hvilke kvaliteter John Deere står for, samt at Felleskjøpet har et meget godt oppdatert og kompetansesterkt salgskorps som bygger tillit og service overfor kundene. Når vi i tillegg har et etter marked som står sterkt i markedet, er det faktorer som kundene tar inn over seg når de skal velge traktormerke, sier Sand. Stort aktivitetsnivå For norske traktorkunder er det også et viktig poeng at fremtidsteknologien til det enkelte merke er avgjørende for valget. – Vi gikk «all in» med våre aktiviteter og økte oppmerksomheten overfor kundesegmentet. John Deere er det merket som leder an på teknologi, noe som vi tror har vært avgjørende. Blant annet hadde vi et teknologseminar i fjor vår der vi fikk meget god respons fra de som deltok. Felleskjøpet har tross alt eksistert i 120 år og det skal svært mye til

før kundene ikke stoler på Felleskjøpet. Vår slagkraft og styrke er at vi fokuserer på bondens beste som fortjener de mest avanserte og driftssikre maskinene. Dette gjelder både traktorer, treskere og redskap, fremholder Sand.

Felleskjøpet skal selge og utøve service på Cat kompaktmaskiner; gravemaskiner, hjullastere, kompaktlastere og teleskoplastere. Avtalen er inngått med Pon Equipment som har salgsansvaret for Cat-maskiner i Norge.

Styrket på flere områder Felleskjøpet arbeider kontinuerlig med å styrke både serviceapparatet og reservedelsfunksjonen (se egen sak om delebestilling).

– Dette blir et spennende markedsområde i tiden fremover. Pon ser på oss som en viktig samarbeidspartner nettopp fordi mange av våre kunder bruker gravemaskin som en tilleggsnæring til egen gårdsdrift.

– Våre medarbeidere blir hele tiden kurset og oppdatert på disse service funksjonene. Ved å ta et tilbakeblikk på 2014 viste tallene oss et meget god redskapssalg. Da vi gikk inn i 2015 med stort John Deere-fokus var det spennende å se hvordan det eventuelt ville påvirke redskapssalget. Derfor er det ekstra gledelig at også på redskap har vi styrket vår markedsposisjon, sier Sand. Nå også Caterpillar I starten av januar ble det kjent at

«Det her er virkelig tingen!» grynta purka fornøyd oppi bingen FORMAT Laktasjon - en klar konklusjon Den blandinga der matcher ingen!

Cat blir betraktet som markedets sterkeste merkevare innenfor anleggs bransjen. For de bøndene som er under leverandører til større entreprenører bør dette være interessant. Cat-produktene produseres både i USA, Japan, Østerrike og England. Felleskjøpet vil med sine 55 maskinselgere og ni fra Pon Equipment samt service på 43 verksteder, bli en stor aktør i dette segmentet. Vi håper mange av Cat-kundene vil se oss som den naturlige partner på nettopp salg, service og vedlikehold, sier Dagfinn Sand.

Vårt fag på ditt lag - hver dag!

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

2016_Laktose-annonse_III_ORIGINAL_190x135.indd 1

SAMVIRKE

27.01.2016 15:20:18 #02 2016 35

ORGANISASJON

Jubileene står i kø for Felleskjøpet Agri dette året. Organisasjonen er 120 år, Samvirke er 110 år og jammen fyller Deletelefonen 10 år. Beskjedent? Langt i fra, spør de 35 500 kundene som fikk hjelp i 2015. Tekst og foto: Oddrun Karlstad

DELEEKSPERTENE: Ringer du 03520 og taster 3 og 2, treffer du en av disse: Bak fra venstre Olav Kløvrud, leder deletelefon, Rolv E. Gladsø og Jørn Kraabøl 2. rekke bakfra: Per Aage Brastein, Jon Arne Solberg og Hallgeir Fossum. 3. rekke bakfra: Bjørn Asakskogen, Dagfinn Haugen og Bjørn Arve Bakken. Foran: Norvald Hårklau, Øyvind Aalerud og Tor Inge Hansen. Rune Egge var ikke til stede.

Også Deletelefonen jubilerer

elleskjøpet servicetelefon på bestilling av reservedeler s tartet sommeren 2006.

– Den gang var det tre faste kundekonsulenter som betjente denne servicefunksjonen, forteller tidligere leder av deletelefonen, Dagfinn Haugen. Fra om lag 10 800 telefoner det første driftsåret var det 35 500 som ringte

SAMVIRKE

#02 2016

03520 – tastet 3 og 2 – og fikk hjelp til delebestilling i 2015. – I dag er vi 12 ansatte som betjener deletelefonen, fra åtte om morgenen til åtte om kvelden på hverdager og fra ni til klokka tre på lørdager, forteller lederen av dagens deletelefontjeneste, Olav Kløvrud til Samvirke.

Ingen deler for små, ingen for store På deletelefonen har de svar på det meste. – Vi finner som regel en løsning og skaffer også noen deler til andre merker enn det som er kjøpt i Felleskjøpet. Så opplever vi fra tid til annen at kunden som ringer tror maskinen er kjøpt hos oss. Når det viser seg at vi ikke har

eller har hatt maskinen i F elleskjøpets produktspekter, må vi henvise dem videre til andre leverandører, sier Kløvrud. – Hensikten med oppstarten av dele telefonen var jo å betjene våre kunder raskt og enkelt med reservedeler. Vi vet at i en travel vekstsesong er tid penger. Så dette var ment som et effektivt servicetilbud, noe vi opplever at kundene har sett nytten av helt siden starten, sier Dagfinn Haugen. Han var med å starte opp for ti år siden, mens han i dag er salgssjef maskin i region 4, Vestfold, Buskerud og Telemark. 12 lokasjoner Når kunden ringer til deletelefonen er det tilfeldig hvor kundekonsulenten er lokalisert. Vel, helt tilfeldig er det ikke, det er enten på Verdal, Brekstad, Klett, Voss, Lillehammer, Kløfta, Larvik, Holstad eller Lena. Disse spesialkonsulentene har lang fartstid i Felleskjøpet, det spenner seg fra 12 til 42 år, der flere av dem er tidligere verkstedledere.

– Der vi trenger bistand fra våre leverandørers tekniske konsulenter forhører vi oss selvsagt med dem. Men i det store og hele klarer vi å finne løsningen selv. I noen tilfeller kan vi stå fast, da handler det om at maskinen eller delene ikke eksisterer lenger, påpeker Kløvrud. – Etter bestilling fraktes delene direkte til kunde? – I de tilfeller kunden ønsker å hente delene selv på lokal avdeling sendes delene fraktfritt. Skulle kunden ø nske varen levert hjem til seg, påløper frakt i størrelsesorden avhengig av geografi og sendemåte. Vi kan trygt si at i 80-85 prosent av tilfellene får kunden delen dagen etter bestilling, mens det for resterende kan ta to til tre dager avhengig av om varen befinner seg her i landet eller må hentes fra utlandet. Vi tar i mot bestillinger på deler til alt fra småmaskiner til store traktorer og treskere, samt at vi også bistår Felleskjøpets lokale avdelinger, sier Olav Kløvrud.

Trioplus 2600 m – Verdens lengste?

TELEFONHENDELSER

2006: 10 800 2015: 35 200

«Vi finner en løsning så sant maskinen er kjøpt hos Felleskjøpet.» Olav Kløvrud

P rø ve p ro d u k tg u id en fo r å se o m Tr io p lu s p a ss er i d in m a sk in t ri o

Trioplus er siste generasjon strekkfilm. Trioplus 2600 tar effektiviteten til neste nivå. Gir 73 % flere baller pr rull enn standard TrioWrap. 10 ruller gir ca 125 ekstra baller ved 8 lag plast!

w ra p.c o m

/s e

PRODUK TDATA Dimensjoner

Ruller/pall

Farger

730 x 0.019 mm – 2000 m

Eco Green, Hvit

730 x 0.019 mm – 2600 m*

Hvit

*Uten kartong

For produkt og prisinformasjon, vennligst kontakt din selger i Felleskjøpet

Felleskjøpet 03520 felleskjopet.no

Trioplast +46 371 345 00 trioplast.com

SAMVIRKE

#02 2016

FAG HUSDYR

Grunnlaget for lønnsom lammeproduksjon legger du nå • Med rett bruk av grovfôret kombinert med Felleskjøpets FORMEL Sau og Pluss-produkter legges et godt grunnlag for kommende sesong. • Riktig fôringsstrategi gir friske søyer og god lammetilvekst. • Ved å gi lammene en god start kommer de raskere både i gang på beite og med utvikling av drøvtyggerfunksjonen. Tekst: Elisabeth Røragen, fagkonsulent drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Grovfôrkvaliteten er styrende Vekstsesongen 2015 ga jevnt over stor grovfôravling, men med varierende kvalitet. Strategien bør være å bruke det beste grovfôret i tida omkring og etter lamming. Er grovfôret av god kvalitet, vil opptaket bli høyere og du kan gå ned på kraftfôrmengdene. Seinere høsta grovfôr kan med fordel brukes til voksne søyer i tida fra innsett til fostertelling. Grovfôranalyser er til god hjelp for å finne riktig kraftfôrtype og -mengde, og for å velge ut grovfôret av best kvalitet til perioder og dyr hvor opptaksbehovet er størst. Som kjent er småfe utsatt for bakterie infeksjonen listeriose. Dette kan ofte forårsakes av dårlig gjæringskvalitet på grovfôret som følge av at det for eksempel har kommet jord eller gjødsel inn under høstinga. Vær nøye med å skille ut surfôr med mugg og fjern gamle fôrrester før neste fôring. Det er også viktig å unngå frossent fôr. Felleskjøpet

SAMVIRKE

#02 2016

sitt behov for energi og protein fram til fôstertelling på godt grovfôr. Tynne søyer bør få litt kraftfôr, omkring 0,2–0,4 kg FORMEL Sau for å bygge kroppsreserver. Feite søyer kan med fordel fôres restriktivt i perioden fram til paring.

anbefaler at du bruker ensileringsmiddel for å oppnå bedre hygienisk grovfôrkvalitet. Gruppering er nøkkelen til rett innefôring Det har liten hensikt å fôre tomme søyer. Behovet for energi og protein er ulikt mellom ei søye med ett foster og ei søye som har tre foster. Det anbefales å gruppere i åringer, toåringer, og voksne søyer. Dyra bør også grupperes etter antall foster. I tillegg er holdet på dyra viktig. Vurder holdet til søyene allerede ved innsett og ha et godt øye med holdutviklingen gjennom vinteren. Voksne søyer i normalt hold vil dekke

I siste del av drektigheten tar fostrene stadig større plass og det blir mindre plass til grovfôr i vomma. Dermed blir behovet for energirikt kraftfôr større. 70 % av fosterveksten skjer de siste 6 ukene i drektigheten. I denne p erioden kreves en proteinrik fôrrasjon. Høgt AAT-innhold er viktig for foster

2,1

1,9

1,7

1,5

FEm per dag

ostertellinga har blitt et viktig hjelpemiddel i sauenæringa. Ved å ta riktige grep ved gruppering og fôring i vinter sesongen, vil du oppnå bedre resultat i fjøset omkring lamming. Stikkordene er fostertelling, gruppering av dyr etter alder og hold, riktig bruk av tilgjengelig grovfôr, riktig type og mengde kraftfôr. Mineraler og vitaminer er viktig for friske søyer og l ivskraftige lam. Har du et bevisst forhold til hvordan du legger opp fôringa gjennom vinteren, vil du høste resultater i form av bedre lammetilvekst og dermed økt lønnsomhet i produksjonen.

1,3

1,1

0,9

0,7

0,5

0,3 -8

-7

-5

-6

-4

-3

-2

-1

Uker før lamming 1 foster

2 foster

3 foster

Grafen viser fôrbehov for ei voksen søye med lav drektighet til lamming (linjer) og mulig opptak av grovfôr (grønne felt). Den mellomste grønnfargen indikerer opptaket av normalt godt grovfôr. Figuren viser mengde FORMEL Sau som skal brukes sterkt avhengig av kvaliteten på grovfôret.

Mineraler og vitamintilskudd Dosering per dyr/dag*

Produkt

Beskrivelse

Bruk

Pluss Sau

Allsidig tilskuddsfôr i pelletsform