Samvirke 2, 2017

112. ÅRGANG

Valgkomiteens innstilling er klar

Ønsker flere som dyrker åkerbønner

På skolebenken med Felleskjøpet

Den sentrale valgkomiteen i Felleskjøpet har levert sin innstilling og foreslår gjenvalg på styreleder Anne Jødahl Skuterud. side 14

For å imøtekomme den økte etterspørselen av økologiske produkter er Felleskjøpet på jakt etter flere som vil produsere åkerbønner. Ta kontakt om du er interessert. side 20

Samvirkeskolen er et undervisningsopplegg for naturbrukselever i videregående skole.

Vi har fulgt undervisningen for 28 elever fra Tomb i Østfold. side 27

Samvirke

Mentor i Misvær Nyslått melkeprodusent Anne-Merethe Toftebakk i Misvær får god oppfølging av Felleskjøpets mentor Ann-Lisbeth Lieng. Les også om den gode starten Bjørn Victor Folkvord i Re har fått på sidene 16–19.

#02 Februar 2017

Basismiddel til vårens ugrasbekjempelse i alt korn Meget bredspektret med spesielt god virkning mot åkerstemorsblom og åkertistel.

Fysisk blandbar med flertallet av plantevernmidler.

DuPont SX®-teknologi gir fullstendig oppløsning og mindre risiko for rester i sprøyten.

Behandling* allerede fra 5˚ C.

BBCH *) Behandlingsstadier: Høsthvete, høstbygg, triticale og høstrug: BBCH 20 – 37 Bygg og vårhvete: BBCH 12 – 39 Havre: BBCH 12 – 30

DuPont™

Express® Gold SX® ugrasmiddel

DuPont Norge AS, www.dupontagro.no, tel: 69 28 89 66 Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk!

Unless indicated, 2 SAMVIRKE #02 2017trademarks with ®, ™ or SM are trademarks of DuPont or affiliates. © 2017 DuPont.

Samvirke

#02 2017

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Grønn vekst arbeid, god dyrehelse, utvikling av bedre fôr, riktigere gjødsling, bedre varsling av plantesykdommer og mye annet. For oss i Felleskjøpet har det handlet om en rekke tiltak i egen produksjon og nye produkter. Vi har blant annet investert i energieffektive fabrikker, biobrensel­ anlegg, miljøvennlig behandling av såkorn, presisjonsjordbruk og fôrutvikling som sikrer bedre utnyttelse av råvarer.

I

2016 ble «Det grønne skiftet» kåret til årets norske nyord. Klima og miljø er på alles dagsorden, og vi ser stadig tydeligere hva veien mot å nå Paris-avtalen betyr for hele samfunnet. Internasjonale krav, nasjonale målsetninger og forventninger fra forbrukerne om at varer og produkter er produsert klimavennlig blir stadig tydeligere.

Det er alles ansvar å svare på ­utfordringene vi står overfor, det gjelder også for landbruket. Som motor og premiss­ leverandør i næringen har Felleskjøpet et særlig ansvar.

Det er lett å tenke at nå begynner jobben for fullt med å oppnå klimamålene, og det er på mange måter riktig, men i vår næring har arbeidet pågått over lang tid allerede. Norsk landbruk har, som en av få næringer, redusert sine klimagass­ utslipp. Reduksjonen er 13 prosent siden 1990. Dette er oppnådd gjennom avls­

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 03.02.2017 Neste nr. utkommer: 13.03.2017

Når vi skal se fremover handler det om å se grønne muligheter som skaper verdier for bonden og næringen samtidig som vi reduserer klimaavtrykket. Og vi har et godt utgangspunkt. Norske bønder er ledende i verden når det gjelder å ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi for å tilpasse ressursbruk og innsatsmidler til nøyaktig det som trengs for å oppnå ønsket utbytte av produksjonen. Jeg tror vi har store muligheter til å gjøre den grønne omstillingen til en stor mulighet for hele næringen.

Beregninger gjort av NHOs bioøkonomipanel og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) anslår at verdikjedene knyttet til havbruk, jordbruk og skogbruk vil kunne ha en omsetning på 1 000 milliarder kroner i 2050. Av dette vil jord- og skogbruk kunne stå for 650 milliarder. Potensialet er med andre ord stort. I tillegg til verdiskapingen og sysselsettingen næringen representerer, er et bærekraftig samfunn med gjenbruk og resirkulering av ressurser totalt avhengig av landbruket. Det er landbruket som besitter og forvalter de biologiske prosessene som skal til for å omsette naturens ­næringsstoffer.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Dette er selvfølgelig avgjørende i matproduk­sjonen der næringsstoffene vi trenger kommer gjennom planter og dyr, men i tillegg er landbruket en stor ­«bioreaktor» som kan gjenbruke og resirkulere restprodukter og biomasse til nyttige produkter som fôr, energi og materialer.

Felleskjøpet forbereder seg på en ­grønnere hverdag. Dette er en del av samfunnsoppdraget vårt. Vi er avhengig av at folk slutter opp om landbruket og må tilpasse oss de rammevilkår samfunnet setter. Vi skal bidra til matproduksjonen i landet vårt, men er også sterkt opptatt av å redusere, gjenbruke og resirkulere ressurser i hele verdikjeden. Her tror vi også det ligger store muligheter for å utvikle ny virksomhet som er klimavennlig og lønnsom for bonden. Men det er ukjent grønt farvann hvor det også må være rom for å prøve og feile skal vi komme frem til de beste løsningen.

Det vi vet sikkert er at vi må p ­ rodusere mer mat i fremtiden for å møte befolkning­sveksten. Dette betyr i praksis at vi ikke kan kutte i produksjonen for å kutte i utslippene. Vi må derfor ­produsere smartere, og sammen med bonden utvikle miljøvennlige løsninger både i vår produksjon og ute på gården. Så må vi ikke glemme, at skal vi skape verdiene og løsningen for fremtiden – trenger næringen rammebetingelser som gjør dette mulig.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#02 2017

3

PÅ INNSIDA

16

Korrigering om kretsmøter

Kretsmøte for Notodden, Hjartdal og Tinn var dessverre falt ut i oversikten i Samvirke nr. 1. Møtet holdes på Tinnsjø kro den 1. mars kl. 19.00.

Invitasjon til medlemmene i kretsen er vedlagt dette nummeret av bladet.

Følgende korrigering gjelder for fire kretsmøter på Vestlandet:

36

Dato

Krets

Sted

Tid

24. februar

Norddal, Stordal, Geiranger og Liabygda

Valldal Fjordhotell

20.00

2. mars

Averøy, Fræna, Eide og Aukra

Hustadvika Gjestegård

20.00

22. mars

Tysnes, Kvinherad og Fusa

Ungdomshuset Samhald, Hatlestrand

20.00

23. mars

Kvam

Hardangerfjord Hotel, Øystese

20.00

Årsmøtet i Felleskjøpet Agri 2017

42

Årsmøtet 2017 avholdes 5.-6. april på Lillestrøm. I tillegg til vanlige årsmøtesaker vil fremtidig organisering av medlemsarbeidet bli tema. Det vil også bli et faglig tema for debatt omkring landbruket og Felleskjøpet framover.

Spaden i jorda på Leknes Arbeidet med å bygge om butikken i Leknes er i gang. Utbyggingen i Leknes gir bondenytte for medlemmene og øvrige kunder i nærområdet spesielt og regionen. – Dette har medlemmene etterspurt en stund og de ser nok fram til å kunne ta i bruk en moderne avdeling til sommeren, sier Johnny Stien, regionsjef Medlem.

INNHOLD

Felleskjøpet svarer Stortinget............5 Kornkonferansen 2017.....................9 Valgkomiteens innstilling er klar.....14 Mentorordning for unge bønder......16 Vi trenger mer åkerbønner..............20 Prioriter vedlikehold og service.......22 Kamerascanning har gitt jevnere hold....................................24 Nyheter fra Agromek.......................30 Oppskriften på en suksess..............32 Slik lykkes du med kopplam...........36 Kan kylling spise yoghurt?..............40 Trenger flere øko-kontrakter...........43 Nytt middel til gjødsling i potet........44 Siste nytt om plantevernmidler.......46

4

SAMVIRKE

#02 2017

Nyttårsball for framsynte vestlandsbønder 20. og 21. januar var 250 framsynte bønder samla i Loen, for fagleg påfyll og sosialt samvære. Med den nye John Deere 5R ved inngangspartiet og rikeleg med gult og grønt inne, var scena satt.

Trygve Slagsvold Vedum opna messa, og på fremste rad sat fylkesordførar Jenny Følling og stortingsrepresentant frå fylke, Liv Signe Navarsete.

Det var satt saman eit breitt fagprogram innanfor fleire produksjonar. Blant anna Leidulf Nordang frå Felleskjøpet

Fôrutvikling greidde ut om temaet «Ku og klima», og Anders Konglevoll heldt føredrag om nyheiter til sauebønder.

I tillegg var Digitale kanalar ved Endre M. Grønnhaug der og hjalp framsynte bønder med å laste ned og kome i gong med «Min gård»-app’en.

LANDBRUKSPOLITIKK

FELLESKJØPET TIL STORTINGET:

Verdier og beredskap, ikke bare billig mat Felleskjøpet ber Stortinget ­legge til rette for økt ­matproduksjon og satse på land­brukets ­betydning for verdiskaping, s­ ysselsetting og ­beredskap. Det går fram av høringsuttalelsen til jordbruksmeldingen som ble lagt fram for næringskomiteen 19. januar.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–J

eg savner et tydelig signal om at man ønsker å satse på landbruket i Norge og de naturlige bioressursene vi har, sier styreleder Anne J. Skuterud i Felleskjøpet.

– Landbruket er en av de absolutt viktigste næringene vi har, men jeg mangler den følelsen når jeg leser jordbruksmeldingen. Også i forhold til at vi skal erstatte fossile brenselskilder med naturlige prosesser, savner jeg viljen til å satse på jordbruket. Jordbruket skal selvfølgelig jobbe så kostnadseffektivt som mulig, men vi må erkjenne at vi har en topografi og dyrkingsforhold i Norge som krever politisk vilje til å opprettholde jordbruk i hele landet. Vi har knappe ressurser og det må politikerne være seg bevisst. Dessuten, skal landbruket kunne ta sin del av klimatilpasningen, kreves det investeringer, og da må vi ha stabile forutsetninger for å kunne satse, ­understreker Skuterud. Hun viser til at landbruket er landets største ­fastlandsnæring med et stort verdi­ skapingspotensial som vi kan miste om det ikke satses på næringen.

Holmgang Regjeringen sier i jordbruksmeldingen at hovedformålet med l­ andbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv ­matproduksjon, og at dette skal veie tungt i forhold til andre hensyn. Landbruket oppfatter dette som en billig matstrategi og advarer mot ­sentralisering av produksjonen, ­svekkelse av distriktsjordbruket og dårligere utnyttelse av

landets jord­bruksressurser. Dette var også tema under den politiske holmgangen på Kornkonferansen 18. januar.

Høyres Ingunn Foss innledet med å hevde at det går veldig bra i landbruket.

– Inntektsveksten var på 13 prosent i 2015, det er 20 prosent flere søkere til landbruksskolene, investeringslysten er rekordstor og utsagn om at det «blir ingen fårikål med Erna» er gjort til skamme, sa hun, men konstaterte at det ikke er noen applaus for meldingen, selv om regjeringen vil opprettholde avtale­ instituttet og distriktstilskudd.

Det fikk Arbeiderpartiets Odd O ­ mland til å understreke at meldingen ­peker i én retning. – Her er det snakk om ­sentralisering, effektivisering og konkurranse. Meldingen er et angrep på den norske modellen. Samvirket og markedsreguleringen er noe av det som utfordres mest, sa han.

for økt matproduksjon i Norge, men det er ikke budskapet i j­ ordbruksmeldingen.

Regjeringen legger opp til å bryte ­samfunnskontrakten med landbruket og det folk ønsker, sa han.

Trygve Slagsvold Vedum, lederen i Senterpartiet, la an en historisk inngang og viste til at den som har kontroll med maten, har makten.

– Beredskapshensyn er det store samfunnsoppdraget til norsk landbruk, og derfor må vi øke norsk matproduksjon, sa Vedum, for deretter å slå fast at jordbruksmeldingen ikke er et svar på denne utfordringen.

SAMFUNNSOPPDRAG: – Beredskapshensyn er det store samfunnsoppdraget til norsk landbruk, og derfor må vi øke norsk matproduksjon, sa Trygve Slagsvold Vedum.

Harald Moskvil fra Miljøpartiet De Grønne, som selv er økobonde i Vestfold, økonom og regnskapsfører, mente meldingen legger opp til at landbruket skal konkurrere med EU. –Det kan vi ikke!

Regjeringen ser ut til å nytte EU-landbruket som mal. Men EU-landbruket er i krise, så hvorfor sende norsk landbruk i denne retningen, sa han.

Torgeir Knag Fylkesnes fra SV tok også oppgjør med regjeringen for å ville legge om hele landbrukspolitikken. – Vi lever i en usikker verden og det skulle borge

SAMVIRKE

#02 2017

5

KRETSMØTER 2017

– Still opp og si din mening!

– Still opp og si din ­mening, er ­oppfordringen fra styre­leder Anne J. Skuterud før krets­ møtene ­braker løs om få dager. ­Skuterud ­understreker at direkte­ kommunika­sjonen ­mellom ­medlemmene og ledelsen er F ­ elleskjøpets store styrke, men det forutsetter at ­medlemmene møter opp og engasjerer seg.

Teks: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

–D

et er kort vei til beslutningstakerne i Felleskjøpet og gode muligheter til å påvirke dem i og med at styremedlemmer og folk fra konsernledelsen stiller på samtlige medlemsmøter. Dette er medlemsdemokrati i praksis, noe jeg mener Felleskjøpet virkelig har lykkes med.

Derfor er kretsmøtene noe av det viktigste vi gjennomfører. Men demokratiet blir ikke bedre enn vi selv gjør det til, og det må vi alle ta ansvar for, sier Skuterud.

Lytting satt i system Det som blir sagt på kretsmøtene, blir tatt vare på og fulgt opp.

– Vi er genuint opptatt av å lytte til ­medlemmenes innspill og synspunkter.

Vi er avhengig av denne dialogen for å kunne utvikle Felleskjøpet i samsvar med de behov bøndene har. Det lages referat fra alle møter, som samles og ­systematiseres av ­medlemsavdelingen.

Deretter blir tilbakemeldingene ­gjennomgått i styret. Både styret og

VI LYTTER TIL MEDLEMMENE: Anne Jødahl Skuterud oppfordrer medlemmene til å komme på kretsmøtene. – Vi ønsker å lytte til hva medlemmene synes er viktig for Felleskjøpet fremover, som for eksempel utbedring av avdelinger. Innspill på krets­ møtene skaper oppmerksomhet og gir uttelling etter hvert, sier Skuterud.

6

SAMVIRKE

#02 2017

administrasjonen tar tak i oppfølgingen, avhengig av innspillene vi får, forsikrer Skuterud.

Hun nevner ønsker om utbedring av avdelinger som en gjenganger i ­tilbakemeldingene. Et eksempel er Leknes-avdelingen, som de tillitsvalgte i flere år har brent for og som nå blir oppgradert.

– Innspill på kretsmøtene skaper oppmerksomhet og gir uttelling etter hvert, sier Skuterud.

Bondens partner – Hva er dere særlig på jakt etter i år?

– Vi skal blant annet fylle Bondens ­partner-konseptet med innhold. Her trenger vi å få høre hvordan ­Felleskjøpet kan være mest mulig relevant for bonden og gjøre hverdagen enklere.

Det kan gå på digitale grep, service, ­produktsortiment og mye annet, sier Skuterud.

– Vi er også opptatt av jordbruksmeldingen og hva medlemmene mener er viktig foran årets jordbruksoppgjør.

Vi vil selvfølgelig også ha innspill til medlemsarbeidet på bakgrunn av den evalueringen som nå er foretatt, og vi trenger både ideer og tanker rundt ­klimatiltak, legger hun til.

Kretsmøtene vil få en orientering om den nye strategien Bondeløftet 2020, og også her ønsker ledelsen tilbakemeldinger.

– Vi har nå trukket opp strategiske temaer for selskapets utvikling, mer enn en 4-årig strategiplan. Vi har valgt noen spor som Bondens partner og å framheve betydningen av norsk ­matproduksjon, som er gjort i direkte dialog med de tillitsvalgte og er godt forankret i ­organisasjonen, sier Skuterud.

Viktige valg En av de viktige oppgavene på kretsmøtet er å velge kretsens ­utsendinger til årsmøtet. Det er ­disse tillitsvalgte som er medlemmenes kontakter inn i organisasjonen og som får stor innflytelse ved at de trekkes inn i utformingen av Felleskjøpets drift og utvikling.

– Jeg oppfordrer de lokale valgkomiteene til å legge tilstrekkelig arbeid i oppgaven, og så må vi sentralt ruste dem opp til å kunne gjøre en god jobb, for den er kjempeviktig. Mange jobber godt, men jeg føler vi har et utviklingspotensial når det gjelder å hjelpe valgkomiteene med tydeligere å beskrive oppgaver og ansvar, sier Skuterud.

Kretstillitsvalgte får viktigere rolle •

•

•

Kretstillitsvalgte skal ha en aktiv rolle lokalt og fort- satt være kretsens direkte representant til årsmøtet.

Alle kretstillitsvalgte i­nngår i et regionråd som velger et regionutvalg.

Det foretas tilpasninger av kretsgrensene som ­ presenteres for medlemmene på årets kretsmøter.

Teks: Håvard Simonsen

Dette anbefaler et enstemmig utvalg som har evaluert medlemsorganiseringen i Felleskjøpet Agri. Styret behandler saken 16. februar.

– Vi foreslår en enklere organisering basert på krets, region og konsern. Vi legger vekt på at Felleskjøpet skal være en lokal organisasjon med et godt fungerende lokalt demokrati. Derfor ønsker vi å heve rollen til de kretstillitsvalgte, som er vårt forslag til ny «tittel» i stedet for årsmøteutsending, slik at de er aktive lokalt og fungere som et bindeledd mellom medlems- og forretningsorganisasjonen lokalt, regionalt og sentralt, sier nestleder Harald A. Lein i Felleskjøpet Agri, som har ledet utvalget.

Regionråd og regionutvalg Utvalget anbefaler at alle de kretstillitsvalgte i en region utgjør et regionråd.

Regionrådet oppnevner en valgkomite som foreslår tre personer av regionrådet til leder, nestleder og medlem av et regionutvalg. Leder og nestleder i regionutvalget skal delta i regionledersamlinger, som avholdes minst en gang i året. Det foreslås videre at ledere og nestledere i regionutvalgene har skypemøter med styret og konsernledelsen annenhver måned, for å styrke hyppigheten av viktige lokale og regionale innspill fra de medlemstillitsvalgte.

Kretsgrenser – Noen steder fungerer ikke de gamle kretsgrensene optimalt i forhold til folks kontakt med Felleskjøpet, og vi har fått flere innspill til justering av grensene basert på nye samferdselsårer, endrede handelsmønstre osv. Derfor foreslår vi en del endringer. Det er styret som bestemmer kretsgrensene, men forslagene vil bli lagt fram på kretsmøtene for at medlemmene skal bli orientert og kunne komme med innspill, sier Lein.

Regionene Utvalget mener regioninndelingen i Felleskjøpet Agri bør følge fylkesgrensene og foreslår seks regioner: Akershus/Østfold, Hedmark/Oppland, Vestfold/Buskerud/ Telemark, Hordaland/Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland/Troms/Finnmark.

Til årsmøte Dersom styret slutter seg til utvalgets forslag, vil det kreve endringer i ­vedtektene, som styret vil legge fram til behandling på årsmøtet.

– Det har vært god aktivitet rundt denne saken i organisasjonen og vi har lyttet til innspillene. Det har virkelig vært en bottom up-prosess, sier Lein.

SAMVIRKE

#02 2017

7

KRETSMØTER 2017 KOM PÅ KRETSMØTE: Unge bønder oppfordres til å delta på kretsmøter. – Det trekkes 10 billetter til Ung bonde-samling i november blant unge bønder under 35 år som deltar, sier regionsjef Kristin Wibe. Bildet er fra samlingen i november 2016.

Ta med ungdommen på kretsmøte – Vi ønsker å få med de unge bøndene på krets­ møter. Disse har gjerne gode tanker om veien fremover for Felleskjøpet.

Har du ungdom som etter hvert skal ta over, ta dem med deg på kretsmøte, oppfordrer Kristin Wibe.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

S

om en «godbit» til unge bønder under 35 år vil det trekkes gratisbilletter til ung bonde-samling i november blant de som deltar på kretsmøtene.

Wibe viser til Facebook der det legges ut videoklipp av to unge bønder og Felleskjøpets styreleder, Anne Jødahl Skuterud som oppfordrer andre unge til å delta på kretsmøter.

– Facebook er en engasjerende markedskanal for å komme unge bønder i tale. Det er viktig at nettopp denne aldersgruppen deltar da de er våre fremtidige kunder og ser nye muligheter for norsk landbruk, fremholder Kristin Wibe, regionsjef i region 6 og 7 (Midt-Norge).

Vinn «Full pakke» fra Felleskjøpet Også i år kan det være lønnsomt å stille på kretsmøtene. Alle deltakere som registrerer seg er med i trekningen av Felleskjøpets servicepakker til en verdi av 30 000 kroner, billetter til Felleskjøpets Ung Bonde-samling i november og Dyrsku'n-pakke for to.

–I

år blir det mange gevinster, og de er nyttige for alle, sier Kristin Wibe. Hun er regionsjef medlem i Midt-Norge og står i spissen for mye av ­forberedelsene til årets kretsmøter.

I fjor fikk trekningen av en John Deere-traktor på kretsmøtene stor oppmerksomhet. I år blir det flere muligheter til å vinne.

Gevinstene som trekkes er: • 18 stk. Felleskjøpets servicepakker. Verdi 30 000 kroner.

Det trekkes to servicepakker per region.

• 10 billetter til Felleskjøpets Ung Bonde-samling i 2017.

Verdi 3 600 kroner.

Trekkes blant alle kretsmøte-deltakere under 35 år.

• 5 Dyrsku'n-pakker for to personer med inngang og ­overnatting fredag-søndag. Verdi 6 000 kroner.

Servicepakkene er i to varianter tilpasset henholdsvis ­husdyrog planteprodusenter.

8

SAMVIRKE

#02 2017

Husdyrpakken: • 7,5 timer service fra Ettermarked (verksted/servicebil) • En ukes leie av John Deere demotraktor • Metabo Batteridrill BS 18 LT • Tilstandsgjennomgang av din driftsbygning Plantepakken: • 7,5 timer service fra Ettermarked (verksted/servicebil) • En ukes leie av John Deere demotraktor • Metabo Batteridrill BS 18 LT • 10 jordprøver og gjødselplan Noe for alle – og unge – Vi ønsket at årets gevinster skulle være attraktive for alle og trekkes regionvis for å fordele dem utover hele landet.

I tillegg vil vi gjerne ha flere unge med på kretsmøtene. Da er det naturlig å ha premier spesielt for yngre bønder, som ­billettene til Felleskjøpets Ung Bonde-samling, som er både et faglig og sosialt arrangement. Det er jo også Dyrsku'n, noe vi er svært glad for, som har tilbudt oss noen fine weekendpakker for to, sier Wibe.

KORNKONFERANSEN

Stor interesse for korn, kraftfôr og politikk

DEBATTANTER: Disse deltok i debatten om forslaget til ny jordbruksmelding, fra venstre: Trygve Slagsvold Vedum, Sp, Torgeir Knag Fylkesnes, SV, Harald Moskvil, MdG, Line Henriette Hjemdal, Krf, Odd Omland, Ap og Ingunn Foss, Høyre.

Den årlige kornkonferansen var 18. januar i Oslo. Dagen var fylt med flere foredrag om kornproduksjon, klima og kraftfôr. Nær 300 deltakere fikk også høre en debatt mellom representanter fra de fleste partiene på Stortinget, dog ikke fra Venstre og Frp. Tema var: Hvor står Stortinget – om temaet ny jordbruksmelding etter innledning av styreleder Anne Jødahl Skuterud i Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri, samt Per ­Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag. Se sak side 5.

SAMVIRKE

#02 2017

9

KORNKONFERANSEN

«Alle» vil beholde kornordningen Landbruksorganisasjonene og en samlet kornbransje har gitt klar beskjed til næringskomiteen i Stortinget: Behold markedsordningen for korn slik den er!

Tekst og foto: Håvard Simonsen BLINK: – Norske Felleskjøp har skutt blink i 15 år, konstaterer Line Henriette Hjemdal, og sier Kristelig Folkeparti ikke ser behov for å endre ­markedsordningen.

R

egjeringens forslag om å forkaste den samvirke­ baserte markedsordningen og overføre regulerings­ ansvaret i kornsektoren fra Norske Felleskjøp til staten ved Landbruks­direktoratet, har fått stor ­oppmerksomhet. Saken sto høyt på Bondelagets og Småbrukarlagets agenda under høringen om ­jordbruksmeldingen i næringskomiteen, og Felleskjøpets konkurrenter i kornbransjen har gjort det klart at de ønsker å beholde dagens samvirkebaserte markedsregulering.

Fra Kristelig Folkeparti er det gitt klare signaler om at de ikke ønsker noen endring. Liknende signaler er kommet også fra Venstre, om enn ikke like klare.

Både under Mat og Landbruk og Korn-

10

SAMVIRKE

#02 2017

konferansen slo Line Henriette Hjemdal i Kristelig Folkeparti fast at hennes parti ikke ser behov for endringer i markeds­ ordningen.

Vedum og Arbeiderpartiets Odd ­Omland oppfordret Kristelig Folkeparti og ­Venstre om å stå på «helt inn» for å sikre dagens markedsordning.

– Det synes å være bred enighet om at ordningen har fungert godt, og når Norske Felleskjøp har skutt blink i 15 år, er det ingen grunn til å gjøre endringer, sa Hjemdal på Kornkonferansen. Også Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne har vært klare på at de vil beholde dagens ordning. Sier Venstre det samme, vil regjeringen lide nederlag i Stortinget.

Dagen før Kornkonferansen rykket aktørene i kornbransjen ut i Nationen til forsvar for ordningen. I et innlegg fra salen stadfestet adm. direktør Steffen Skolseg i Strand Unikorn dette under konferansen.

– Jeg slapper ikke av før et endelig vedtak er fattet, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum på Kornkonferansen.

Styreleder Anne J. Skuterud i Felles­kjøpet er glad for støtten fra en samlet kornbransje. – Jeg vil takke alle for godt og konstruktivt samarbeid, sa hun ved åpningen av Kornkonferansen.

TAR JOBBEN: – Felleskjøpet skal tilby norske bønder klimasmarte løsninger for å ta del i det grønne skiftet.

Jobben har begynt, sa konsernsjef John Arne Ulvan.

Vi skal tilby smarte klimaløsninger – Skal landbruket være en del av det grønne skiftet og produsere mat etter klimasmarte løsninger, må vi ta vår del av dette arbeidet. For Felleskjøpet har dette ­arbeidet begynt, sa konsernsjef John Arne Ulvan på Kornkonferansen.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Mona Vaagan

Felleskjøpet Agri er opptatt av å møte bondens behov og skape fremtidige, grønne verdier for landbruket.

– Ved å sørge for at klimasmarte ­løsninger tilbys norske bønder vil land­ bruket være ledende på området presisjonslandbruk med nødvendig teknologi, sa Ulvan, og nevnte flere eksempler:

NLR, Nortura og TINE • Bærekraftige råvarer gjennom ­Graminor • Norsk produksjon og sertifisert bærekraftig import • Strenge krav til bruk av antibiotika • FoU-prosjekter, blant annet Foods of Norway

• Teknologiske helhetsløsninger for bonden • ThermoSeed som er kjemikaliefri behandling av såkorn, inntil nå på Holstad, kommer også i Trøndelag • Biodiesel på John Deere • Økt ytelse per kilo fôr gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling • Klimasamarbeid med Bondelaget,

Nåtids- og fremtidsløsninger Ulvan sa at nåsituasjonen for norsk landbruk er at vi er verdens­ledende på fôrråvarer og ledende innen presisjonslandbruk.

– Vi satser enda mer på FoU, og har mer å hente her i samarbeid med sterke fagmiljøer. På mellomlang sikt tilbyr vi økende andel av grønne produkter, øker

automa­tiseringen og ser et større behov for k­ommersialisering. På lengre sikt skal vi ta en enda sterkere ledende posisjon når det gjelder klimasmart landbruk slik at andelen norskproduserte produkter vil øke, sa Ulvan.

Til sist understreket han at dette skal skape verdier og lønnsomhet for bonden.

– 5 av 6 svinebesetninger har høyest tilvekst med fôr fra Felleskjøpet, 74 prosent av mjølkebesetningene oppnår høyest ytelse og 9 av 13 kull som har fått utmerkelse fra Samvirkekylling og hybridselskapet Aviagen har ­produsert på fôr fra Felleskjøpet, sa John Arne Ulvan.

Tre viktige krav til kornet – Jevn bakekvalitet, leveringssikkerhet og forutsigbarhet. Det er våre tre viktigste krav til kornprodusentene, sa Jan Erik Eikeland, viseadm. direktør hos Norgesmøllene.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Norgesmøllene

E

ikeland understreket at ­produsentene er eiere av­ ­kornet, mens Norgesmøllene er forvaltningen.

– Trendene endres og nå er det lavkarbo og gluten som er «hot» hos forbrukerne. De tre kravene er alle like viktige for at vi skal levere kvalitets­ mjøl til ­bakeriene. Vi må tilby råvarer av beste kvalitet og ha tidsriktig og effektiv ­logistikk ut til kundene, sa Eikeland.

Megatrender I tillegg sa Eikeland at autentiske ­produkter, helsefokus og nytelse også spiller inn.

– Så ser vi at stadig flere f­ orbrukere blir vegetarianere og veganere. Her er plante­baserte råvarer løsningen. Media og bloggere setter i økt grad fokus på

disse trendene og dette er en daglig kamp for å imøtekomme trendene.

Vi skal tilfredsstille dagligvarekjedene som står i front mot forbrukeren med dagferske og naturlige produkter med sunnhet og pris som viktige faktorer.

Og det skal være norske råvarer, de skal være kortreiste og forebygge helseplager, påpekte Eikeland.

Hva med råvaren?

Her er de viktigste ­faktorene protein­nivå, kvalitet, falltall og ­opprinnelsesmerking.

– Den norske forbrukeren har stor tillit til norskproduserte varer. Det ser vi i den økte etterspørselen av havre.

Vi har sammen en felles interesse i å fronte norsk korn, som er verdens mest bærekraftige råvare, avsluttet Jan Erik Eikeland.

ENDRING AV TRENDER: – Norske forbrukervaner og trender er stadig i endring. Nå er det lavkarbo og gluten som styrer bakerikundenes innkjøp, sa Jan Erik Eikeland.

SAMVIRKE

#02 2017

11

KORNKONFERANSEN

I dag utgjør norsk korn 70–75 prosent av kraftfôret til slaktegris.

Fra flere hold har det kommet ønsker om å øke andelen norske fôrråvarer. – Vi tar dette som en utfordring. Men å komme opp i 100 prosent kan bli vanskelig, sa Trude Ulven, markedssjef kraftfôr i Felleskjøpet Agri under kornkonferansen.

Tekst: Mona Vaagan Foto: Håvard Simonsen MER NORSK RÅVARE: Trude Ulven i Felleskjøpet forteller at arbeidet med å øke andelen norsk råvare i slaktegrisfôret har startet.

Tar utfordringen med å lage «helnorsk» svinefôr

–V

i sier som eks­ president Barack Obama, «Yes we can!», sa Trude ­Ulven om ­oppfordringen med å øke den norsk­ produserte andelen i slaktegrisfôret.

Hun fortalte at Felleskjøpet har gjort optimeringsforsøk med resepter der man kom opp i 96 prosent norske råvarer.

86 prosent av dette var norsk korn.

Importert soya ble erstattet med 5 prosent fiskemel og 5 prosent ­fiskeensilasje.

– Medaljens bakside var at fôrprisen økte med 64 øre per fôrenhet. Tilsvarende 130 kroner per gris. Det er også sannsynligvis utfordringer ved produktkvaliteten med en så høy andel fiskefettsyrer, sa Ulven.

– Vi klarer å komme opp i 92 prosent norske råvarer uten kvalitetsforringelse.

Men også dette er 20 øre dyrere enn standard resept, la hun til.

For lite norsk protein Det er flere grunner til at det i dag er vanskelig for Felleskjøpet å levere et fullt ut norskprodusert slaktegrisfôr,

12

SAMVIRKE

#02 2017

f­ orklarte Trude Ulven. Ikke minst er det vanskelig å få nok proteinråvarer.

Proteinnivået i korn varierer fra år til år, ut fra blant annet vær og andre klimaforhold. Det produseres også for lite i Norge av effektive proteinråvarer som oljefrø, erter og bønner. I framtida vil fjørfemel bli en mulighet, fortalte Ulven.

Det er i dag ikke tillatt å bruke fjørfemel til svin. Men her kan det komme et nytt lovverk på plass allerede i år, ifølge Ulven. Andre mulige proteinkilder i framtida er gjær, havdyret sjøpung, alger, tang og tare, insektprotein og matavfall. Enkelte mineraler, vitaminer, enzymer og aminosyrer som inngår i kraftfôrreseptene må importeres, også i framtida, understreket hun.

Trude Ulvens foredrag kom som svar på en direkte oppfordring fra Norsvin om et «helnorsk» slaktegrisfôr.

– Vår visjon er 100 prosent norsk råvare i svinefôret i løpet av fem år, sa Olav ­Eik-Nes, adm. direktør i Norsvin på Kornkonferansen.

Norsvin ønsker å utvikle en ­bærekraftig svineproduksjon. På den måten kan norsk landbruk og norsk ­matproduksjon

ta et globalt ansvar. Det vil også slå ­positivt ut for omdømmet til hele land­ bruksnæringa, hevdet han.

Fire globale utfordringer Ifølge Eik-Nes er det i dag fire globale ­utfordringer som må løses. De knytter seg til matproduksjon – hvor behovet vil øke med 70 prosent de neste årene – helse, klima og energi.

– Vi må øke vår selvforsyningsgrad ved å komme opp i 100 prosent norske fôrråvarer. Vi må videre øke satsingen på en fôreffektiv gris, vi må forske fram en gris som utnytter alternative fôrmidler og vi må satse på Norge som en grønn lunge for frisk genetikk. Det vil si videreutvikle helsestatusen til norsk gris, sa Eik-Nes. – Her finnes det et unikt mulighetsrom, fortsatte han og la til at Norge allerede nå har verdens mest fôreffektive gris, nemlig Norsvin Landsvin.

Trude Ulven oppsummerte med at det er lite trolig at vi har «100 prosent norsk fôr» til all norsk gris innen 2022.

– Men vi kan komme nærmere enn i dag, sa hun.

INNENDØRSMEKANISERING

Fjøset hos Åsgeir følger planen – Framdriften går som den skal, forteller Åsgeir Olav Godø.

Samvirke følger byggingen av Godøs nye fjøs på Rødalsmyr på Fræna. Foreløpig er det bygningsarbeiderne som har hatt mest å gjøre, men i neste Samvirke skal vi fortelle mer om «innmaten».

Tekst og foto: Håvard Simonsen DET GÅR FRAMOVER: Bygget er tettere nå enn da Samvirke besøkte Åsgeir Olav Godø (t.h.) før jul.

Til venstre Felleskjøpets prosjektkonsulent, Jostein Silseth.

SAMVIRKE FØLGER ÅSGEIR INN I NYTT FJØS

Åsgeir Olav Godø i Fræna bygger nytt robotfjøs som skal stå ferdig til våren.

Samvirke følger ­prosjektet fra planlegging til dyra er vel innomhus.

E

i dør, der innfestinga ikke var helt forskriftsmessig, ble blåst av under en av de mange stormfulle dagene som de er så vant med ytterst på Fræna, men ellers har alt stort sett gått som det skal under oppføringen av det nye flotte fjøset hos Åsgeir Olav Godø. Han følger tett med på bygginga hver dag, men er ikke selv så involvert i arbeidet.

– Jeg konsentrerer meg om å holde produksjonen oppe og det er nok å gjøre i gamlefjøset som krever mye tid og ­arbeid. Når fôring og fjøsstell tar 7-8 timer om dagen, er det begrenset hvor mye annet du får gjort, sier han.

I slutten av januar var alle støpearbeider inne i bygget fullført, med fôrbrettet som en av de siste oppgavene. På nyåret er platene i himlingen kommet på plass

og bygget er isolert. Alle dører, bortsett fra leddheiseportene, er også satt inn.

Taknedløp er gjort ferdig og ført ned i dreneringen rundt bygget.

Nå følger noen intense uker med ­montering av melkerobot, innredning og annet utstyr.

Mer fokus på fôring – Jeg gleder meg til å komme inn i nytt fjøs og få mer tid til å fokusere på fôring og drift. Her har jeg mye å hente, sier Godø.

Siden Samvirke var på besøk før jul, har Godø leaset en demonstrasjons­kjørt DeLaval fullfôrvogn fra ­Felleskjøpet.

Vogna er en Vertical Mobile Mixer VMDA på 22 m3 med to skruer. Godø ­kommer til å fjerne de øverste karmene, slik at vogna i praksis blir 19 m3. Han ­installerer

kraftfôrautomater i fjøset og planlegger ikke en komplett fullfôr­blanding, men vogna er en god løsning for håndtering av rundballer og annen silo siden han bygger kjørbart fôrbrett.

– Jeg må jo ha en måte å få siloen inn i fjøset på, og da er ei slik vogn ­optimal. Den kutter fôret godt og gir meg mulighet til å tilpasse fôret til de ­forskjellige avdelingene, sier Godø. Han bygger fjøset med tre avdelinger der tanken er å dele besetningen inn i høyt­ ytende kyr, resten av melkekyrne og en sinku-/kvigeavdeling.

– Vi har satt opp en driftsplan der målene ikke er altfor vanskelige å nå. ­ Alt vi kommer over, er bonus. Da skal i alle fall tallene bli bedre. Det er jo ­spennende med økonomien etter et slikt løft, ­erkjenner han.

SAMVIRKE

#02 2017

13

VALGKOMITEENS INNSTILLING

Foreslår gjenvalg på Jødahl Skuterud FORESLÅR GJENVALG: Valgkomiteen foreslår gjenvalg både på styreleder Anne Jødahl Skuterud og nestleder Harald A. Lein til venstre for henne.

Den sentrale valgkomiteen i Felleskjøpet Agri har levert sin innstilling. De foreslår gjenvalg på Anne Jødahl Skuterud som styreleder og på Harald A. Lein som styrets nestleder.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Morten Brakestad

Valgkomiteens innstilling: Styret: Styreleder

Anne Jødahl Skuterud

Gjerdrum

På valg

Nestleder

Harald A. Lein

Skogn

På valg

Styremedlem

Arne Elias Østerås

Stange

På valg

Styremedlem

Sveinung Halbjørhus

Hemsedal

Ikke på valg

Styremedlem

Bjørnar Schei

Fosnes

Ikke på valg

Styremedlem

Harald A. Lein

Skogn

Ikke på valg

Styremedlem

Wenche Ytterli

Åfarnes

På valg

Styremedlem

Eli Blakstad

Sør-Fron

Ikke på valg

Styremedlem

Karl-Oskar Fosshaug

Bardu

På valg

1. vara

Jon Ansten Johansen

Kråkstad

På valg

2. vara

Solveig B. Rønning

Rana

På valg

3. vara

Anders Eggen

Melhus

På valg

Årsmøtet: Ordfører

Elisabeth Holand

Leknes

På valg

Varaordfører

Jens Nicolai Jenssen

Hommelvik

På valg

14

SAMVIRKE

#02 2017

V

algkomiteen, under ledelse av Lars Oddbjørn Størset, startet arbeidet i oktober i fjor.

– Vi har lagt vekt på kontinuitet og videreføring av det langsiktige arbeidet styret og ledelsen i selskapet har påbegynt. Dermed er alle øvrige styremedlemmer som er på valg innstilt for en ny periode, bortsett fra Oddhild Saure som ikke ønsker gjenvalg, forteller Størset.

Gjør en meget god jobb – Anne Jødahl Skuterud gjør en svært god jobb som styreleder og har en profil som passer selskapet godt med både næringslivserfaring og føttene godt plantet i landbruket. Vi har et velfungerende styre i Felleskjøpet Agri som er meget kompetente og godt sammensatt. Derfor ønsker valgkomiteen at hele styret skal fortsette sitt arbeid med å utvikle vårt samvirke videre til det beste for bonden, sier Lars Oddbjørn Størset.

Motivert for å fortsette Skuterud er svært motivert for å fortsette arbeidet som styreleder.

– Felleskjøpet Agri er inne i en meget spennende periode med vekst og viktig utvikling av selskapet. Med et stadig større nordisk fotavtrykk bygger vi et sterkt samvirkekonsern som trygger den norske bonden for å møte fremtidens landbruk. Den økende oppmerksomheten om

LEVERT INNSTILLING: Den sentrale valg­ komiteen i Felleskjøpet har levert sin innstilling.

Foran fra venstre; Helge Nilsen, Anne Helene Burdahl, Lars Oddbjørn Størset, Inger Amb og Oddvar Tynes. Bak fra venstre Thor Amund Halvorsrud, Trond Wæhre og Ola Jordhøy.

inn som styremedlem fra Nordmøre og Romsdal, og hun har sittet i styret siden.

Etter kommende årsmøte vil antallet styremedlemmer igjen være 9 personer, som det var før fusjonen.

bio-økonomien og de mulighetene dette gir i det grønne skiftet, betyr også store muligheter og utfordringer for Felleskjøpet. Denne jobben ser jeg frem til å være med på videre, sier Anne Jødahl Skuterud.

Endringer i styresammensetningen Etter fusjonen mellom Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og Felleskjøpet Agri i 2015 ble det vedtatt at styret i FKA skulle øke antall styremedlemmer med en representant i en overgangsperiode på to år. Den gang kom Wenche Ytterli

– Utgangspunktet før valgkomiteen startet sin jobb var at vi skulle gå ned til 9 styremedlemmer igjen, slik det var før fusjonen. Når Oddhild Saure ikke ønsket gjenvalg kombinert med vårt mål om kontinuitet i styret, ble det en god løsning på justeringen av styret. Oddhild har gjort en god jobb i styret over mange år og vi takker henne for innsatsen og ønsker lykke til videre, sier Lars Oddbjørn Størset.

Stor nyhet til liten gris!

FORMAT Babypellets Felleskjøpet introduserer 12 mm pellets til spegris: • • •

Utnytter spegrisens sugeinstinkt Stimulerer naturlig utforskertrang Høyt energi- og proteininnhold

Anbefales brukt allerede fra første leveuke www.felleskjopet.no • Tlf.: 03520

SAMVIRKE

#02 2017

15

MENTORORDNING

Over tusen nyetablerte bønder er med i Felleskjøpets mentorordning. Bistanden fra mentor varer i tre år, og de første deltakerne er nå på vei over i ordinær oppfølging.

Samvirke har besøkt Anne-Merethe Toftebakk, Misvær, som har vært med ett år, og spurt Bjørn Victor Folkvord, Re, om hans erfaringer etter tre år.

– Alfa og omega med en rådgiver MISVÆR: Etter mange år med jobb innen reise­ liv og i helsesektoren, modnet tanken om å vende tilbake til hjemgården i Misvær. Nå har Anne-Merethe Toftebakk (38) ett år bak seg som melkeprodusent og stortrives som bonde. Hun er også aktivt med i Felleskjøpets mentorordning.

at hun har tid til å jobbe i nesten halv ­stilling på den lokale bensinstasjonen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

– Med en slik grundighet trenger du vel knapt noen mentor?

– Å jo, det er alfa og omega å ha noen å rådføre seg med. Jeg har bedt om en del hjelp i starten. Det er mye nytt som skjer, særlig i forhold til fôring og fôringsstrategi. Jeg har kanskje ikke brukt Ann-Lisbeth så veldig mye, men det er godt å vite at du har noen å ringe til, sier Toftebakk.

–D

et har jo ligget i kortene hele tida, men det var først for 3-4 år siden det ble alvor. Jeg har hatt mine perioder der jeg absolutt ikke så for meg at jeg skulle bli bonde, men etter å ha reist litt og gjort andre ting, kom tanken sakte, men sikkert om at jeg skulle vendte tilbake og drive gården, sier Toftebakk.

Toftebakk gård ligger fint til i Misvær i Bodø kommune. I grenda er det aktivt husdyrhold med både geit, sau og

16

SAMVIRKE

#02 2017

melkeku, og på flere av gårdene er det yngre brukere.

– Det er en flott plass og jeg syntes det var for ille om drifta skulle legges ned.

Dessuten er det slett ikke ille å jobbe i landbruket. Jeg har det veldig godt. Jeg møter hele tida nye utfordringer og noe nytt. Det er selvfølgelig slitsomme dager, men her skaper jeg min egen arbeids­ plass og kan styre dagen min selv. Jeg trenger i hvert fall ikke reke på trenings­ studio, ler Toftebakk.

Faren er fortsatt med i drifta. Det gjør

Noen å rådføre seg med Toftebakk tar sin nye jobb som bonde på stort alvor og har utdannet seg til agronom med basis i et studium ved Sortland videregående skole (­tidligere Kleiva landbruksskole). Hun har også gått løs på et studium i grovfôr­ produksjon som Landbruksrådgivinga og Nord Universitetet tilbyr.

Fagkonsulent Ann-Lisbeth Lieng, som er med Samvirke til Misvær, forteller at hun tok kontakt med Toftebakk før overtakelsen og at de snakker mye om faglige spørsmål når de treffes på møter og av og til på telefon.

FIN PLASS: – Det er jo en fin plass, sier Anne-Merethe Toftebakk (t.v.), som her har besøk av sin mentor i Felleskjøpet, Ann-Lisbeth Lieng.

– Alle gårder er forskjellige, så det er jo ingen fasit. Derfor er det viktig å ha noen å rådføre seg med når man trenger det i det daglige arbeidet. Jeg har valgt å bruke Felleskjøpet på fôr og TINE på melk og kvalitet der, forklarer Toftebakk.

steder. Som mentor kan jeg også kople videre til andre i Felleskjøpet. Vi har et stort fagapparat både på plantekultur og kraftfôr. Vi mentorer kan ikke vite alt, men vi vet stort sett hvem vi kan spørre, sier Lieng.

Bygger nettverk – Vi begynte å snakke en del sammen før Anne-Merethe tok over, og hun har vært med på unge bønder-samling her i nord.

Det er det viktig for alle nye bønder å delta på, for å møte andre i samme bås og skape kontakter. Her møtes bønder, rådgivere og fagfolk. Det handler om nettverksbygging på alle nivå, og det har dere vært gode på her i Misvær. Yngre brukere har arrangert fagmøter hvor de har invitert med Felleskjøpet og andre for å diskutere temaer som kan løftes lokalt, sier Lieng.

Over til rundballer Toftebakk gård er på 200 dekar med en melkekvote på 108 tonn. For tida har Anne-Merethe 15 melkekyr i fjøset som ble bygd på 1970-tallet, men som senere er bygd på til løsdrift og med melkestall. Den største omlegging som Anne-Merethe har foretatt, er å legge grovfôret i rundballer i stedet for i de gamle silokummene. Grovfôr, rundballer og kraftfôr har derfor blitt det viktigste temaet i dialogen mellom Anne-Merethe og Ann-Lisbeth.

Hun legger til at det er mange flinke som overtar, og at hun som mentor er ­f­orsiktig med å tråkke folk for nær.

– Her på Toftebakk er de interessert og faglig oppdatert. Da kan jeg være en sparringspartner og komme med tips, blant annet råd jeg plukker opp andre

– I fjor brukte vi ikke ­ensileringsmiddel, men det blir det i år, sier Anne-Merethe, som har fått ekstra fokus på grovfôr­ produksjonen gjennom sitt siste ­studium.

– Du har begrensa med jord og må få mest mulig ut av den, best mulig kvalitet og minst mulig fôrspill, sier Lieng, som

skisserer at dette er noe av det de vil ha på agendaen i 2017.

Toftebakk tar prøver av grovfôret.

– De må brukes aktivt, blant annet til å ­planlegge neste års avling. Hvorfor gikk det som det gjorde, hva kunne vi gjort annerledes? Her kan vi utnytte fôrprøvene, men det tror jeg mange lett glemmer, sier Lieng, som synes det er veldig artig når kundene finner fram prøvene for å diskutere.

Glad i dyra – og bygda Om sommeren er alle kyrne på ei seter som drives i samdrift med andre. Også ungdyr og kalver går ute, så fjøset er tomt for dyr. Da blir det bedre tid til det som skal gjøres på gården.

– Det er veldig greit, men det er også godt å få dyra hjem igjen om høsten, sier Anne-Merethe, som erkjenner at det er omsorgen for dyra som i stor grad driver henne.

– Jeg gleder meg til å gå i fjøset. Jeg er glad i dyr, og ikke minst er jeg glad i levandes bygder, sier hun.

SAMVIRKE

#02 2017

17

MENTORORDNING

– Avgjørende å få den gode starten – Kjell fortjente å gå av med pensjon, men dæven som jeg savner'n! Han var fantastisk flink til å følge opp, og kom godt overens med hele ­familien, sier Bjørn Victor Folkvord.

Tekst: Håvard Simonsen

18

SAMVIRKE

#02 2017

NY MENTOR: Kari Tjentland, fagkonsulent drøv, er ny mentor for Bjørn Victor Folkvord. (Foto: Privat).

«Det er ikke så mange som tar over gårder nå, så en bør strekke seg litt lengre for de unge.»

D

et var ingen selvfølge at Folkvord (29) skulle velge Felleskjøpet som samarbeids­partner da han i 2013 startet som bonde og bygde nytt fjøs hjemme på Jare i Vestfold.

Men fra den dagen fagkonsulent Kjell Kristiansen tok kontakt og presenterte Felleskjøpets mentorordning for unge bønder, var han aldri i tvil.

– Jeg fikk en mentor som jeg ikke kan få rost nok. Det var Kjell og Felleskjøpet som viste absolutt størst interesse for å følge meg opp. Det var ikke de få ørene på kraftfôrprisen som var avgjørende, men å få den gode starten. Det er det som teller når du begynner med mye gjeld og små marginer, sier Folkvord.

Tatt godt vare på Kjell og Bjørn Victor kjente ikke ­hverandre fra tidligere, men ble raskt et radarpar. Bjørn Victor var nysgjerrig og lærevillig, mens Kjell, som selv har lang erfaring som melkeprodusent, kunne gi nyttige råd.

– Jeg ringte om alt mulig og Kjell var knallflink til å komme innom for å høre hvordan det gikk. Vi hadde mye k ­ ontakt, minst et par ganger i måneden. Jeg følte at jeg ble tatt veldig godt vare på, ­forteller Folkvord, som etter tre år nå er på vei ut av mentorordningen.

Skjerpings – Hva betydde det for deg å ha en ­mentor i etableringsfasen?

– Det betydde enormt mye. Det at noen bryr seg om det du gjør og ser litt etter deg, har mye å si. Jeg har jo nær kontakt med foreldrene mine som har drevet gården, men det betyr veldig mye å få tilbakemeldinger utenfra. Det gjorde meg skjerpa, sier Folkvord.

– Gjorde du endringer i drifta som følge av rådene du fikk?

– Vi endevendte ikke alt, men gjorde noen justeringer, særlig i fôringa. Vi var veldig flinke til å bruke prøvene av melka aktivt, og vi ble enda nøyere med å ta prøver av grovfôret. Vi ble mer opptatt av detaljene. Det ble slutt på å gjøre slik vi hadde gjort i alle år. Blant annet byttet jeg kraftfôr hyppigere for at det hele tiden skulle være tilpasset grovfôret og resultatet av melkeprøvene. Og vi så resultater.

Folkvord sier en neppe kan forvente at alle mentorer skal følge opp melkeprøver og annet i drifta slik Kristiansen gjorde.

– Men det trenger ikke ta mer tid enn en tekstmelding. Vi gjorde det ­sammen og fikk positive effekter. Kjell var ordentlig flink i jobben sin og vi fikk et kjempe­ inntrykk av ham her på gården. Vi hadde mange utrolig bra stunder sammen, forteller Folkvord.

Storkoser seg som bonde Folkvord synes han har hatt en flott start som bonde: – Jeg storkoser meg om dagen.

Det går veldig bra, og det er kjempegøy.

Det er moro å ha kommet ordentlig i gang med fjøs og robot, og se at oksene vokser bra. Så skal det sies at det har vært et par gode vekstår. Lave renter, stabile melkepriser og bra priser for kjøttet gjør også sitt til at det er gøy å være bonde om dagen. Det føles godt når du står på såpass mye, både helger og kvelder, sier han.

Og som om ikke det er nok, har ­kjæresten Irene (25) fattet stor interesse for gårdsdrifta og er med i fjøset når tida fra jusstudiene tillater det.

– Irene er veldig glad i dyr og ser at det er nødvendig å ta et tak selv om det er på kveldstid, sier Folkvord.

Strekke seg for unge – Hva er dine tips og utfordringer til mentorene og Felleskjøpet?

– Det er viktig å være engasjert, å bry seg om det som skjer. Det var det Kjell var så flink til. Som ung bonde er det veldig inspirerende at noen virkelig er ordentlig interessert og hjelper deg. Da skjønner du at det du driver med er viktig, sier Folkvord, som har følgende oppfordring til landbruket: – Det er ikke så mange som tar over gårder nå, så en bør strekke seg litt ­lengre for de unge. Jeg føler at du i mange tilfeller ikke kan ringe og spørre uten at det kommer en faktura på flere hundre kroner etterpå. Det er synd. Jeg mener en bør kunne forskjellsbehandle litt slik at de yngre kan få mer hjelp, så får heller gamlegutta betale noe mer, sier han.

Drifta Bjørn Victor Folkvord har en melkekvote på 500 tonn. I tillegg til melkeproduksjonen har han 30–35 ammekyr, og han fôrer opp alt. For tiden er det 270 dyr på gården Jare, som ligger i Re i Vestfold. Folkvord driver i alt 850 dekar. Det meste er gras, men han har også 150–200 dekar korn.

SAMVIRKE

#02 2017

19

ØKOLOGI

Skal stimulere til økt norsk øko-produksjon Etterspørselen ­etter økologiske ­produkter fortsetter å øke. For å møte den økende ­etterspørselen, ­iverksetter ­Felleskjøpet nå et økologiløft. I ­samarbeid med REMA 1000, ­Mesterbakeren, Norgesmøllene og TINE ­gjennomføres det nå to prosjekter for å ­stimulere til økt norsk økologisk produksjon.

Tekst: Amund Dønnum, prosjektleder, Felleskjøpet Foto: Oddrun Karlstad

S

amarbeidet med REMA 1000, Mesterbakeren og Norges­ møllene har resultert i ­etableringen av et økologifond på 10 millioner kroner med formål om økt økologisk matkorn­ produksjon. Fondet skal blant annet bidra til dekning av merkostnader for omlegging og legge til rette for økt ­lønnsomhet i verdikjeden.

TINE og Felleskjøpet har etablert et pilotprosjekt sammen med en gruppe økologiske melkebønder i Østfold. Det skal produseres mellom 8 og 9 millioner liter økologisk melk basert på et økofôr med tilnærmet 100 prosent kortreiste norske råvarer.

Felles for begge prosjektene er at de skal bidra til økt norsk produksjon av økologiske varer for å imøtekomme den økende etterspørselen i markedet.

Alternativet er at økt etterspørsel etter økologisk mat blir dekket av importerte råvarer og ferdigvarer – da blir norsk landbruk stående på sidelinja. Det er ikke norske bønder tjent med.

– Felleskjøpet har som mål å bidra til å øke norsk økologisk produksjon, etter som vi trenger mer økologiske ­råvarer både til vår kraftfôrproduksjon og til matmjøl- og bakerisektoren. Disse samarbeidene er derfor både viktige og

20

SAMVIRKE

#02 2017

riktige, sier Trond Fidje, direktør land­ bruk i Felleskjøpet.

Stort behov for økologiske åkerbønner For å lykkes med å lage et økofôr basert på norske råvarer er det behov for en betydelig økning i produksjon av norsk økologisk proteinråvare. Felleskjøpet har et stort ønske om å lykkes med dette og vil derfor for sesongen 2017 tilby en prisøkning på økologiske åkerbønner utover eksisterende noteringspris og økotillegg med 1,2 kr/kg. Videre legges det til rette for mottak i sesong ved Askim, og produsenter på Østlandet vil få tilbud om innfrakt til en fastpris på 1500 kr/tur for rasjonelle leveranser.

– Felleskjøpet ønsker å strekke seg langt for å sikre et tilstrekkelig volum med norsk proteinråvare til vårt samarbeids­ prosjekt med TINE. Vi håper at vi med disse tiltakene får med oss bøndene på en frisk satsing for å klare målet om å lage tilnærmet 100 prosent norsk melk, sier Fidje.

Interessert? Ta kontakt!

Felleskjøpet oppfordrer alle som kan vurdere økologiske åkerbønner til å ta kontakt. Felleskjøpet har god tilgang på såfrø og vil legge forholdene mest mulig til rette for å få til en god satsing på ­økologiske åkerbønner.

– Vi håper mange benytter seg av

Felleskjøpets økologiske strategi • Felleskjøpet har som mål å være bondens viktigste ­partner, ­uavhengig av driftsform og ­produksjon • Felleskjøpet skal bidra til å øke norsk økologisk kornproduksjon • Felleskjøpets økologiske aktivitet er underlagt de samme kravene til lønnsomhet og e ­ ffektivisering i verdikjeden tilsvarende ­konvensjonelle aktiviteter

Økofondprosjektet • Et samarbeid mellom REMA 1000, Felleskjøpet, Norges­møllene og Mesterbakeren • Etablert økofond på 10 mill. k­ roner med formål om økt økologisk kornproduksjon • Fondet skal blant annet bidra til dekning av merkostnader for omlegging og tilrettelegge for økt lønnsomhet i verdikjeden • Målet er å imøtekomme økt etterspørsel i markedet etter norske økologiske kornbaserte produkter

Økomelkprosjektet • Et samarbeidsprosjekt mellom TINE og Felleskjøpet Agri om ­etablering av piloprosjekt der det skal produseres 8–9 mill. liter ­økologisk melk i Østfold basert på et økofôr med nærmere 100 prosent norske råvarer • Målet er å imøtekomme økende etterspørsel etter norske ­økologiske melkeprodukter

Felleskjøpets økologiløft denne muligheten, men vil samtidig gjøre o ­ ppmerksom på at økologiske åkerbønner krever en forholdsvis lang vekstsesong. Det er derfor i all hovedsak produsenter i Østfold, Vestfold og sør i Akershus dette vil være mest aktuelt for. Men er du interessert og lurer på om dette kan være aktuelt for deg, ta kontakt, oppfordrer Kristian Thunes, markedssjef kornhandel i Felleskjøpet. Økologiløft på mottak For mottak av økologisk korn, åkerbønner og oljevekster gjennomføres det nå et betydelig løft. I 2017 vil det legges til rette for mottak av økologisk korn i sesong ved henholdsvis Larvik, Lena, Askim og Eidsvoll ved timebestilling.

Videre vil det bli mottak av åkerbønner i sesong ved Askim og oljevekster i sesong ved Bjørkelangen. Når det gjelder korn er det ennå ikke avklart i detalj hvilke arter og kvaliteter som det vil åpnes for ved de ulike anleggene. Etter 1. oktober vil det i tillegg til de mottakene som er nevnt her være mulig å levere økologisk til Gran, Rakkestad, og Eiker. I Trøndelag kan du på timebestilling levere økologisk bygg til Rindsem, økologisk havre til Hoff Sundnæs og begge slag til Melhus.

– Vi gjennomfører en betydelig s­ trukturendring på ­mottakssiden for økologisk korn, åkerbønner og olje­vekster. Vi har

hatt som mål å ­tilrettelegge på en god måte for mottak av økokorn på begge sider av Oslofjorden og i kornområdene nord for Oslo. Dette er i tråd med de ønsker og behov vi har fått signal om fra produsentene, uttaler Arnfinn Sjøseth, industrisjef korn og plantekultur i Felleskjøpet.

Positive melkebønder i Østfold Ole Røed, talsperson for de ­økologiske melkeprodusentene i Østfold, ser ­positivt på tiltakene Felleskjøpet nå iverksetter.

Han trekker frem ­viktigheten av at det tilrettelegges ­strukturelt for mottak av økologisk råvare og synes de insentivene som blir presentert i forhold til å få en satsing på norsk proteinråvare er gode.

– Dette er helhjertet og viktig klima­ bidrag fra Felleskjøpet, sier Røed og håper produsentene er smarte og ­responderer på tilbudet.

– Åkerbønner gir verdifulle proteiner og er jo en fantastisk forgrøde som igjen vil øke avlingene av norsk økologisk korn.

Han anbefaler allerede nå å ta denne veksten inn i skifteplanen og forventer at det finnes nok såvarer av dette.

– Vi følger spent med på hvilke grep økologifondprosjektet vil gjøre for å få nye produsenter og mer areal slik at vi blir mer robuste, avslutter Ole Røed.

Økologiske åkerbønner 2017 • I tillegg til eksisterende økotillegg vil det utbetales et ytterligere tillegg på 1,2 kr/kg for økologiske åkerbønner i 2017 • Det etableres mottak av åker­ bønner i sesong ved Askim • Innfrakt til fastpris på 1 500 kr/tur for rasjonelle leveranser * • Ta kontakt med Felleskjøpet ved spørsmål og bestilling av ­økologisk såfrø av åkerbønner * Gjelder kun for Østlandet. Kontakt Kristian Thunes tlf. 951 23 634 Økologisk korn 2017 • Økologiske kornmottak i sesong på Østlandet: * – Eidsvoll – Larvik – Askim – Lena • Levering i sesong basert på ­timebestilling • Mottak i Midt-Norge som tidligere * Forbehold om arter og kvaliteter ved hvert enkelt anlegg

SAMVIRKE

#02 2017

21

ETTERMARKED

TENK VEDLIKEHOLD: Å sørge for vedlikehold av ­utstyr gjør at du driver sikrere og kan spare penger, ifølge Helge Malum, teknisk sjef i Felleskjøpet Agri.

–T – Prioriter vedlikehold og service Helge Malum, teknisk sjef i Felleskjøpet Agri, anbefaler jevnlig ettersyn og vedlikehold av maskiner og utstyr. Felleskjøpet har en rekke gunstige ordninger innenfor service og etter­ kontroll. – Vi ønsker å bidra til at bonden får en lønnsom, sikker og forutsigbar drift, sier Malum.

Tekst og foto: Mona Vaagan

22

SAMVIRKE

#02 2017

eknisk utstyr har ­behov for vedlikehold. Fagfolk med teknisk spiss­ kompetanse har ­lettere for å oppdage slike ting enn bonden selv. Bonden er ekspert på sin egen produksjon, mens vi kan det ­tekniske utstyret, sier Helge Malum.

Han illustrerer poenget på denne måten: Hvis du har en forsamling bønder som driver ulik type produksjon, og viser et bilde av en kornåker med sykdom på kornplantene og spør om noe er galt, så rekker kornbøndene opp hånda med én gang. Hvis du viser et bilde av et kyllinghus der kyllingene flokker seg på enkelte steder i rommet, så vil de som driver med kylling si med én gang at her er det noe feil med miljøet.

Tilbud til Avant-eiere – Det jeg prøver å si, er at en fagperson trenger ikke mange sekunder på å se og sanse at det er noe som er galt og som krever optimalisering. Fagpersonen kan se at noe er i ferd med å bli feil på et tidligere tidspunkt enn andre. Alle skjønner at noe er galt hvis de hører en bankelyd i motoren eller at hjulene vingler. Men da er det litt sent, sier Malum.

En maskintype Felleskjøpet nå setter søkelys på, er kompaktlastere. I disse dager sendes det ut et tilbud til alle som har en Avant kompaktlaster. Eieren tilbys en autorisert sikkerhetssjekk og en eventuell reparasjon av skader på el-­ anlegget kostnadsfritt, dersom maskinen er 5 år eller yngre. Sikkerhetssjekken inkluderer en 17-punktskontroll av elektronikk og lasterbom samt ettermontering av to 70A-sikringer på batteri og dynamo. Tilbudet bestilles ved å kontakte nærmeste Felleskjøpetverksted.

– Hvis noen har kjøpt brukt eller videre­ solgt en Avant, vil vi gjerne ha beskjed om dette, slik at vi kan få sendt brevet til riktig eier. Vi har jo ikke oversikt over videre-

Fakta Viktige telefonnumre i Felleskjøpet Deletelefon: 03520 tast 3 og 2 Teknisk supporttelefon 24/7: 03520 tast 5 Teknisk support I-mek: 815 00 730

salg, og dette utstyret er som kjent ikke registreringspliktig, sier Helge Malum.

Vil forhindre brann Tilbudet gjelder også kompaktlastere som er mellom fem og ti år gamle, men da spanderer Felleskjøpet bare 50 prosent av kostnadene. For kompakt­lastere eldre enn dette tilbys også en sjekk, men da som betaltjeneste, forteller Malum. Han forklarer at noe av bakgrunnen for at Felleskjøpet går ut med dette tilbudet, er at slike ­minilastere brukes stadig mer i landbruket. Og det er viktig å sørge for at det ikke oppstår brann i forbrenningsmotoren til ­kompaktlasteren.

– På 1970- og 80-tallet skjedde det mange branner i traktorer som sto i driftsbygninger. Nå ser vi at den samme faren kan oppstå igjen med kompaktlastere.

Felleskjøpet har et samarbeid med Avant, som er vår leverandør, der vi har sett behovet for å spesifisere vedlikeholdet hos disse maskinene, sier Helge Malum.

Tilbudet gjelder fra nå av og fram til utløpet av november. For å o ­ pprettholde sikkerheten på maskinene er en ­avhengig av jevnlig ettersyn og vedlikehold også i årene framover, understreker Malum. Han betoner at forebygging av brann er et tema Felleskjøpet tar på stort alvor. Felleskjøpet var for eksempel med på å utvikle den nye standarden for el-installa­sjoner i driftsbygninger i landbruket, NEK 400 landbruk, som kom i 2016.

Tilbyr tilstandsvurdering Tilstandsvurdering er et annet, og mer omfattende, tilbud Felleskjøpet ­ønsker å nå ut med. Det er utarbeidet med spesielt henblikk på kyllinghus, men er også ­aktuelt for andre driftsbygninger, opplyser Malum.

– Vi går inn i hvert enkelt hus og gjør både CO2-målinger og målinger av varme, luft og klima, egentlig det meste.

Vi bruker blant annet varmesøkende

kamera som forteller hvor det er varmelekkasjer. For dem som driver egg­ produksjon har vi dessuten et keramisk egg som vi kan sende fra redet og helt fram til eggbrettet for å avdekke klink. Å redusere klinkprosenten virker direkte inn på lønnsomheten, sier Malum.

Nettopp det å øke lønnsomheten er en viktig grunn til at Felleskjøpet tilbyr tilstandsvurdering, understreker han.

Det handler om å optimalisere driften, fra riktig høyde på drikkeniplene i et kyllinghus til det å hindre luftlekkasje og trekk som kan gå ut over dyrehelsen og gi unødvendig høye fyringsutgifter.

Unngå produksjonsstans Helge Malum mener det generelt er litt å gå på når det gjelder vedlikehold av maskiner og utstyr i driftsbygninger.

Det kan være elektriske uttak som er ubeskyttet fordi deksler er tatt av eller er ødelagt og som derfor kan være brannfarlige. Eller det kan dreie seg om maskiner som kan få produksjonsstans på grunn av manglende vedlikehold.

– Vi har telefonvakt 24/7, mange steder også utrykningsvakt, men det blir dyrere og tilgangen på reservedeler kan være begrenset. Så det ligger en stor ­økonomisk nytte for bonden i det å ha planlagt vedlikehold og unngå produksjons­avbrudd, sier Helge Malum.

kjent sum å forholde deg til i den avtalte perioden, uten at det kommer tillegg for prisstigning. Dette betyr forutsigbarhet for bonden, poengterer Malum. Bonden slipper også å tegne egen maskinskadeforsikring. Felleskjøpet tar hele risikoen, ut over en mindre egenandel. En slik serviceavtale kan ha stor betydning hvis du får et maskinhavari hvor den endelige prislappen ellers ville ha kommet opp i hundretusenkronersklassen, hevder Malum.

– Vi har også serviceavtaler til fast pris for andre redskaper som rundballe­ presser eller eldre traktorer til fast pris, sier han.

Malum understreker dessuten at som følge av ny teknologi, oppdateres stadig supportpakker. For eksempel programvare til utstyr i presisjonsjordbruk.

– Vi har gjort forsøk på å ta fram vedlikeholdsprodukter som kan være nyttige og forutsigbare for bonden. Hvis det er et tilbud eller en vedlikeholdspakke noen synes vi mangler, send oss gjerne et ­forslag på e-post til firmapost@ felles­kjopet.no, oppfordrer Helge Malum.

– Hva er det det syndes mest mot når det gjelder vedlikehold av utstyr i drifts­bygninger?

– Grovfôrmaskiner. De jobber hardt og mye og har nesten aldri ettersyn, sier Malum og legger til at slikt utstyr bør etterses en gang i året, som det meste annet av maskiner.

Mange spesialister Felleskjøpet er i det hele tatt på plass for bonden når han eller hun trenger det og skal kunne svare på de aller fleste spørsmål, sier Felleskjøpets tekniske sjef.

– Felleskjøpet er et stort selskap, vi har mange spesialister med høy fagkunnskap som vi kan dra nytte av internt i ­s­elskapet for å løse utfordringene til den enkelt bonde. Hvis kompetansen ikke finnes lokalt, finnes den bak den enkelte lokale mekaniker, selger eller fag­konsulent.

Faste priser Felleskjøpet har flerårige serviceavtaler med fast pris som kunden kan tegne på nye traktorer, treskere, Caterpillar gravemaskin og TKS grovfôranlegg.

Den faste prisen innebærer at du har en

Felleskjøpets tekniske supporttelefon er dessuten åpen alle dager, hele døgnet.

De som betjener den er i all hovedsak tidligere verkstedledere med høy ­kompetanse både på nytt og gammelt utstyr, avslutter Helge Malum.

SAMVIRKE

#02 2017

23

INNENDØRSMEKANISERING

Kamerascanning har gitt jevnere hold MELØY: De fleste dyra er i jevnere hold, kyrne faller ikke like sterkt i hold de 12 første ukene etter kalving og de blir heller ikke for feite ­senere i laktasjonen. Det er resultatene i ­besetningen hos Arild Svendsen etter ett års bruk av ­DeLavals holdvurderingskamera.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et går nå rette veien. Kraftfôrforbruket går i alle fall ikke opp og vi utnytter grovfôret bedre, sier Arild Svendsen (44), som var en av de første her i landet til å ta i bruk DeLaval BCS (Body Condition Scoring).

Systemet er basert på et kamera som vurderer kyrnes hold, og denne holdvurderingen brukes til å regulere fôringa.

Over 100 solgt • Felleskjøpet Agri har nå solgt over 100 BCS-systemer, og rundt 80 er montert.

• Om lag 70 prosent av de som nå kjøper ny DeLaval melkerobot, ­installerer BCS. • Mange produsenter er ennå i læringsfasen for å utnytte datagrunnlaget fra holdvurderingen til riktigere fôring før og under laktasjonen.

24

SAMVIRKE

#02 2017

– Per dags dato er det TINE-rådgiveren som styrer dette i besetningen her, sier Svendsen. Det er i tråd med anbefalingen til de som installerer systemet om å få hjelp av en ekstern rådgiver til å følge opp vurdering og fôring.

Fôringsrådgiver Eirin Sannes Sleteng i TINE forteller at de startet med målrettet fôring basert på holdvurderingene i Svendsens besetning i februar 2016, et par måneder etter at kameraet ble installert. Da ble det også tilgjengelig programvare for å kalibrere kameraet for NRF-besetningen. Det gjorde ikke særlig store utslag sammenlignet med den opprinnelige Holstein-kalibreringen, men tendensen var at kyrne ble vurdert å være noe feitere.

– Generelt viser kameraet at kyrne er feitere enn det vi tror basert på vår egen visuelle vurdering, sier Svendsen.

Bedre styring – Hovedmålet er å holde besetningen så jevn som mulig i hold fra kyrne kalver til de sines, og uten at de får for stort dropp i holdet i høylaktasjonen de første 12 ukene etter kalving. Vi gikk i gang med planlagt avdrått, der kyrne får kraftfôr etter ytelse de første 120 dagene og ­deretter styrt nedtrapping fram mot sining, forteller Sleteng.

«Generelt viser ­kameraet at kyrne er feitere enn det vi tror basert på vår egen visuelle vurdering.»

– Med dette opplegget får vi i større grad utnyttet grovfôrkapasiteten til kyrne, og det er noe lettere å styre holdet på dyra enn ved en melk/fôr-tabell. Svendsen har stort sett godt grovfôr som kyrne spiser godt av, og ved styrt nedtrapping klarer vi å ha en jevnere overgang selv om grovfôrkvaliteten skulle variere, fortsetter hun.

De ser nøyere på enkeltkyr som øker mye i hold utover i laktasjonen. Disse får

SCANNER KYRNE: Arild Svendsen (t.h.) og servicetekniker Jostein Solheim i DeLaval forteller at holdvurderingskameraet har fungert uten problemer.

SAMVIRKE

#02 2017

25

ARILD SVENDSEN

gjerne en litt tøffere nedtrapping, men ikke så kraftig at det går ut over ytelsen.

– Når det gjelder hold, er det viktig å skynde seg langsomt og målrettet, sier Sleteng.

Hun legger til at det ville vært en fordel med en egen sinkuavdeling i fjøset, men mener likevel de vil oppnå gode effekter.

«Det viktig å skynde seg langsomt og målrettet.»

Mer melk Siden oppstarten med holdvurderings­ systemet for ganske nøyaktig ett år siden, har ytelsen i besetningen gått opp med ca. 300 kilo. Avdråtten i 2016 var 8 700 kg EKM, opp fra 8 450 kg EKM året før.

I følge Sleteng har kraftfôrforbruket pr.

100 kg melk ikke endret seg. Ytelsen på førstekalverne har gått opp fra 6 220 kg til 6 643 kg, og alder ved første kalving er redusert fra 27,9 til 24,8 måneder.

Stabilt hold Sleteng kan også legge fram tall som dokumenterer at holdet i besetningen er blitt jevnere.

– Holdet er jevnere på de fleste kyrne.

De faller heller ikke for mye i hold de første 12 ukene i laktasjonen, og de blir heller ikke for feite etter dette, sier hun.

Tallene viser at kyrnes gjennomsnittlige hold faller fra 3,9 i perioden 0-50 dager etter kalving til 3,7 i perioden 51-90 dager. Holdet øker heller ikke til særlig mer enn 3,9 i sinperioden.

Få problemer Arild Svendsen og servicetekniker ­Jostein Solheim i DeLaval forteller at det har vært lite driftsproblemer med ­kameraet og systemet.

– Hvorfor valgte du å installere ­holdvurderingssystemet?

– Det er artig å prøve ny teknologi. Men det er jo også for å hente ut marginer, og da er innsparing i kraftfôrforbruket noe av det vi kan tjene på. Det er det som er målet, sier Svendsen.

Han var en av de 20 første som ­startet opp med holdvurderingskameraet i Norge, som et slags testprogram fra DeLavals side.

– Det er først nå, etter at vi har samlet data i et år, at vi virkelig vil kunne utnytte og få effekt av systemet, sier han.

26

SAMVIRKE

#02 2017

FØRST: – Med holdvurderingssystemet får vi utnyttet grovfôret bedre, sier Arild Svendsen, som var en av de første som tok systemet i bruk i Norge.

På beste Helgeland Arild Svendsens gård ligger i lag med flere andre bruk i grenda Dalen nær Reipå i Meløy kommune – på grensa mellom Helgeland og Salten. Dette er et av de mange gode jordbruksområdene langs Helgelandskysten.

Dalen ligger rett inn fra kysten med sandjord som sjelden rammes av tørke, lite stein, godt med utmark og godt klima. Møkkjøring starter ofte i begynnelsen av april og dyra slippes ut rundt 17. mai. 1. slåtten tas normalt i slutten av juni og 2. slåtten rundt 20. august.

Fjøset hos Svendsen ble bygd i 2008 og han har 600 tonn kvote. Besetningen er på ca. 70 årskyr. Han selger oksekalvene til et bruk ikke langt unna. I tillegg til melkeproduksjonen, fôrer han opp 1 000–1 100 slaktegris i året.

Gården er på 500 dekar, og Svendsen har fått godkjent oppdyrking av ytterligere 150 dekar. Han deler et større utmarksbeite med to andre bruk. I fjor ble det så mye gras at han ga bort 150 dekar av 2. slåtten.

SAMVIRKESKOLEN

På skolebenken med Felleskjøpet­ Fakta: • Divisjon Medlem inkludert ­region­sjefer Medlem i Felleskjøpet Agri har ­utarbeidet og gjennomfører konseptet Samvirkeskolen.

• Det retter seg mot naturbrukselever på Vg 2-trinnet.

• Tema er blant annet h ­ istorien bak l­andbrukssamvirket, ulike organisasjons­former, landbruks­ politikk, Felleskjøpet som samvirke og Felleskjøpets satsing på unge bønder.

• Samvirkeskolen har så langt blitt arrangert i Østfold og i Trøndelag, sistnevnte ved regionsjef Kristin Wibe.

Samvirkeskolen er Felleskjøpets nye ­undervisningsopplegg for natur­brukselever i videregående skole. Samvirke var med da 28 elever ved Tomb ­videregående i Østfold byttet ut klasserommet med to dagers besøk hos Felleskjøpet, med foredrag, omvisning og ­traktortevling.

Tekst og foto: Mona Vaagan

OMVISNING: En rundtur på Felleskjøpets såkornanlegg på Holstad sto på programmet.

Her fylles såkorn av bygg i sekker.

–D

ette er nytt for dere og nytt for oss, sa Anton Ole Evju, regionsjef i Felles­kjøpet Agri da han innledet den første, litt uvanlige skole­dagen for Tomb-elevene. Samvirkeskolen retter seg mot naturbrukselevene ved landets videregående skoler. Det består av et to dagers undervisningsopplegg om samvirkeformen generelt og Felleskjøpet spesielt. Tanken er å kombinere teori og praksis, med besøk på en eller flere av Felleskjøpets avdelinger.

Første dag for Tomb-elevene fant sted på Felleskjøpets avdeling i Sarpsborg. På timeplanen sto blant annet samvirkets historie, der elevene fikk høre at verdens første samvirkeforetak ble stiftet av vevere i den engelske byen Rochdale i 1844. Tolv år senere kom den første norske samvirkebedriften, et andelsmeieri i Rausjødalen i Tolga.

Film og quiz Det er tre viktige ting som kjennetegner et samvirke, forklarte Anton Ole Evju.

– Samvirkene er brukereid, brukerstyrt og skal gi brukernytte. Medlemmene får utbetalt en andel av overskuddet og det er ingen investorer som krever ­avkastning av overskuddet, slo han fast.

Han betonte også at samvirket er en organisasjonsform i vekst. Evju sto for undervisningen sammen med Ragnhild Duserud, ung kornbonde i Østfold og

SAMVIRKE

#02 2017

27

SAMVIRKESKOLEN

TRAKTORTEVLING: Det var stort engasjement under traktortevlingen som fant sted utenfor Felleskjøpet i ­Sarpsborg. Tevlingen ble arrangert i samarbeid med Norges Bygdeungdomslag.

DIPLOM: Hver elev fikk diplom for å ha deltatt på Samvirkeskolen. Ragnhild Duserud, organisasjons­ konsulent i Felleskjøpet, delte ut diplomene.

organisasjonskonsulent i Felleskjøpet.

Innimellom de teoretiske bolkene ble det vist filmsnutter og kjørt quiz-runder.

Quiz'ene var basert på det digitale verk­ tøyet kahoot og elevene la seg i selen for å svare på alt fra hvordan et samvirke er organisert, til å gjette hvor mange Felleskjøpet-dresser som blir solgt hvert år (svaret på det siste er 30 000).

«Alle forretnings­ områdene våre er med og stiller opp med traktor og ­annet utstyr.»

Krevende traktortevling Også en traktortevling sto på t­ imeplanen.

Tevlingen inngår i John Deere-Cup, som arrangeres av N ­ orges Bygdeungdomslag i samarbeid med Felleskjøpet for naturbrukselever. Tomb-elevene ble delt inn i grupper på tre og måtte bryne seg på tre øvelser: Først koble en henger på traktoren, en John Deere 6130 R. Deretter kjøre ­traktoren inn i ei lomme og rygge tilbake. Og til slutt rygge over en 10 meter lang planke, der høyre hjul på traktor og henger måtte være på planken. Øvelsene skulle gjennomføres på kortest mulig tid. Like viktige kriterier var sikkerhet og hvordan traktoren ble håndtert.

Hver feil medførte en strafferunde, der ­«synderen» måtte løpe en runde rundt traktor og henger. Samvirke observerte at det ble noen strafferunder, men det var også mange eksempler på feilfri kjøring, der det var tydelig at traktoren ikke var et helt ukjent arbeidsredskap for elevene.

Gode bedriftsidéer Dag to var lagt til Felleskjøpets ­ThermoSeed-fabrikk på Holstad. Elevene ble vist rundt i anlegget, og fikk blant

28

SAMVIRKE

#02 2017

annet vite at det v ­ armebehandlede ThermoSeed-kornet gjør at ­Felleskjøpet har kunnet redusere bruken av ­kjemiske beisemidler med mange tusen ­liter.

Også denne dagen var det satt av tid til litt undervisning. Martha ­Mjølnerød, fylkesleder i Østfold ­Bondelag, ­fortalte om Bondelaget og den ­norske ­jordbruksmodellen. Deretter fikk ­elevene som gruppeoppgave å etablere sin egen samvirkebedrift, foreløpig bare på papiret. Bedriftsideene spente fra bryggeri til bondedrevet matbutikk, en andelsgård og entreprenørvirksomhet.

– Her var det mange gode idéer, det blir spennende å se hvor mange av dem som blir realisert i årene som kommer, sa Anton Ole Evju.

Mot slutten av dagen fikk hver elev utdelt diplom. De fikk også hver sin Felleskjøpet-dress og et gavekort til bruk i Felleskjøpets butikker.

Samvirkeskolen er ment å være et ­supplement til undervisningen for naturbruksskolene, forteller Anton Ole Evju til Samvirke.

– Dette er noe de har på pensum, men det er ikke laget et systematisk ­opplegg rundt det. Så da tenkte vi at vi vil gjøre noe for disse skolene, få det fram i under­visningen, tilpasse det til lære­ planen og lage en litt annerledes skole­ dag slik at dette noe «trauste» temaet kan bli interessant, sier Evju.

Egen regi Han legger til at tanken også er å vise fram Felleskjøpet for dem som blir kunder en gang i framtida. Enn så lenge er Samvirkeskolen et rent ­Felleskjøpet-tiltak.

– Vi har fått spørsmål om hvorfor ikke andre samvirkeorganisasjoner er med.

Men vi ønsket å komme raskt i gang, og da var det enklest å starte det opp alene.

Da kan eventuelt andre bli med etter hvert, sier Evju.

Han forteller at Felleskjøpet også har ­laget et beslektet, men kortere opplegg for egne ansatte og tillitsvalgte. Etter planen skal alle Vg 2-elever med naturbrukslinje få tilbud om Samvirkeskolen i løpet av 2017. Så fortsetter det med nye elever på samme trinn over hele landet neste år.

– Alle forretningsområdene våre er med og stiller opp med traktor og

Tre om Samvirkeskolen 1) Hva synes du om at Felleskjøpet arrangerer Samvirkeskolen, og er du fornøyd med opplegget?

2) Planlegger du en framtid i landbruket?

LYDHØRE: Elevene fra Tomb virket interessert i å høre om samvirkeformen. Bakerst i midten: lektor Dag Sandli.

annet ­utstyr. Det er fint for oss å få ­ungdommer opp i en helt ny John Deere-traktor og at de kan lære litt også om dette, sier Anton Ole Evju.

Ryddig og humoristisk Tilbudet til hver skole er å besøke en lokal Felleskjøpet-avdeling og en av Felleskjøpets fabrikker i området.

– Skolene må stå for transporten selv, så ordner vi resten, inkludert lunsj, sier Evju.

Dag Sandli, lektor ved Tomb videre­ gående skole, var med begge dagene og syntes Felleskjøpet gjorde en god jobb med Samvirkeskolen.

– Dere har skapt gode vibrasjoner rundt landbruket og har lyktes med å gi en god reklame for Felleskjøpet, sa han da han takket de to kurslederne for opplegget.

Til Samvirke sa han: – Det var en ryddig og fin presentasjon både av samvirkeformen og Felleskjøpet.

De andre samvirkeforetakene ble også nevnt, og det var bra.

Sandli ga videre Felleskjøpets forelesere skryt for humoristiske innslag og god stemning. Han tror det er viktig at de som er på vei inn i landbruket lærer seg å tenke fellesskap, slik samvirke er et eksempel på.

– Skal vi løse noe framover, må vi tenke fellesskap, ikke bare kortsiktige ­løsninger for den enkelte, oppsummerte Dag Sandli.

Celine Berger (18) 1) Jeg synes det er ganske bra. Det er ikke som en vanlig skoledag, litt annerledes. Synes opplegget har vært veldig bra hittil.

2) Ja, jeg har lyst til å bli grisebonde, men vi får se!

Guttorm Øverby (18) 1) Jeg synes det er veldig fint. Du får en følelse av at Felleskjøpet tenker på oss og på vår framtid. Vi får bedre og mer informasjon om hva Felleskjøpet gjør.

2) Ja, jeg kommer fra gård med melkekyr og har tenkt å ta over drifta.

Ingebjørg Løset Øpstad (33) 1) Jeg synes det er bra, jeg ­tenker at det er veldig nyttig for oss å vite om Felleskjøpet og de andre ­samvirkeorganisasjonene. Det er kjekt å vite hvordan de er bygget opp og ­bakgrunnen for etableringen og hvilke fordeler en har ved å være medlem.

2) Jeg har egentlig en annen utdanning og har permisjon fra jobb nå. Men jeg kommer fra gård med korn og slakte­ gris, og lurer på om jeg skal ta over.

SAMVIRKE

#02 2017

29

LANDBRUKSUTSTILLING

Nyheter fra Agromek Til tross for tøffe år i dansk landbruk ble årets Agromek-utstilling en suksess med 41 700 besøkende. Etter flere konkurser er det igjen bedre utsikter for dansk ku- og svineproduksjon. Utstillerne på Agromek var fornøyde og mange nyheter ble presentert. Felleskjøpet er forhandler av flere av de største nyhetene på ­innendørsmekanisering som ble vist på Agromek.

Tekst og foto: Erling Mysen

Sjekk slaktegrisen med Skov ProGrow Dette er et system som styrer og overvåker slaktegrisproduksjon. Sentralt i systemet er et avansert kamera montert over en eller flere binger. Kamerabildene analyserer automatisk og anslår grisens vekt, med en feilmargin på +/÷ 3 prosent. Manuell veiing av gris kan være både hardt og tidkrevende, men med ProGrow gjøres jobben automatisk. Kobles veiedata til fôringsanlegget har man daglig oversikt over både fôrforbruk og tilvekst. Ved unormale avvik får man umiddelbart beskjed og kan lete etter årsaker.

Også ventilasjonsanlegget kan være koblet til styringen. Med Skov DOL 634 ventilasjonsstyring og ProGrow oppnås tilsvarende styring av produksjonen som finnes i kyllingfjøs i dag.

Også lys kan styres og vannfôrbruk kan måles med anlegget. ProGrow var en av de aller største nyhetene på messa i Danmark og fikk tre Agromek-stjerner og pris som beste I-meknyhet. Pris for kun veiesystem med to kameraer i to binger ble oppgitt til ca. 30 000 NOK. Et integrert styringssystem med PC blir dyrere og er avhengig av ventilasjon- og fôringsløsning.

RASK FÔRBLANDING: Med Agrisys Konus mixer blandes fôret svært raskt.

Smartere og raskere tørrfôring Agrisys Duobatch Konus mixer for tørrfôring blander svært raskt fôrblandinger fra 0,5 til 35 kg per binge. Den nye mixeren tar kun halve plassen av gammel utgave, men er dobbelt så rask. Nytt er også en utvendig skrue som gjør at mixeren holder seg reinere enn tidligere utgaver. Alt styres via en computer og ulike fôrkurver kan legges inn.

Duobatch fikk sølvmedalje på EuroTier i Tyskland nylig. Den var ikke anmeldt til Agromek, men ville oppnådd nyhetsstjerner her også.

SJEKKER: Med ProGrow fra Skov kan du enkelt overvåke dine slaktegriser.

30

SAMVIRKE

#02 2017

For de som har individuell elektronisk purkefôring kan dette nå utbygges med Agrisys Nedap. Det er et nytt system med vekt som gjør at fôrmengde kan kobles til purkas vekt og hold. Dette sikrer at purka har rett hold før grising. Nyheten fikk hele tre Agromek-stjerner og den andre Imekprisen. Generelt har Agrisys mye avansert utstyr for særlig tørrfôring og Felleskjøpet selger de fleste løsningene. Agrisys viste for eksempel også Agrisys Connect som sikrer at slaktegrisen automatisk får den fôrblandingen som passer til alder/vekt. Dette systemet fikk en nyhetsstjerne.

Raskere og rimeligere gjødselpumping Landia PumpLet er en patentert løsning for gjødselpumper. Med PumpLet blir jobben med gjødselpumping både enklere, raskere og rimeligere. Det gjelder spesielt hvis du har gjødsel med høyt tørrstoffinnhold. Med PumpLet faller viskositeten ved omrøring, du får mindre trykktap ved pumping og pumpeflow økes med opptil 20 prosent.

Landia PumpLet fikk to nyhetsstjerner på Agromek.

TIL GJØDSELPUMPING: Med Landia PumpLet blir jobben med gjødsel­pumping både enklere, raskere og rimeligere.

Fleksibel kombi fôrautomat ACO Funki Combifeeder er aktuell for de som har tørrfôr der smågrisen går igjen i fødebingen etter avvenning (FT 30-binge). Combifeeder betyr at fôrautomaten for diegivende purker forvandles til en smågrisautomat ved et håndgrep. Du skrur bare på en boks med en pendel (se bildet). Motsatt tas boksen vekk når purka igjen settes inn og fôret faller rett ned fra en volumdoser.

Smågrisen kan få enten restriktiv eller fri fôring, og purka kan ha tilgang til vann i troa. Systemet er fleksibelt, sparer

kostnader og smågrisen spiser der den er vant til. I følge leverandør gir det bedre tilvekst. Combifeeder fikk to stjerner på Agromek. Løsningen er allerede solgt til besetninger i Norge.

ACO Funki fikk også to stjerner for In-O-Valve tørrfôring der purkene i føde- og drektighetsavdelingen kan fasefôres og det kan være flere ulike fôrblandinger på samme fôrstreng.

Selskapet fikk dessuten en stjerne for en ny type tørrfôringsventil med Y-nedløp.

«ACO Funki Combifeeder er aktuell for de som har tørrfôr der smågrisen går igjen i fødebingen etter avvenning (FT 30-binge).»

TØRRFÔRING: ACO Funki Combifeeder er aktuell for de som har tørrfôr der smågrisen går igjen i fødebingen etter avvenning.

SAMVIRKE

#02 2017

31

KORNSAMARBEID

60 ÅR: Anlegget i Sandesund ble bygget i 1957. (Foto: Østfoldkorn).

54 ÅR: Anlegget i Halden ble bygget i 1963. (Foto: Østfoldkorn)

Østfoldkorn har oppskriften på suksess Beliggenhet, effektiv behandlingstid, god kostnadskontroll og fornøyde ansatte er noe av oppskriftene på suksessen til samvirkeselskapet Østfoldkorn SA i Sarpsborg.

Tekst og foto: Inger Eide Nordseth

32

SAMVIRKE

#02 2017

I

følge daglig leder Toralf Hvidsten er dette noen av suksessfaktorene for selskapet. Det ble stiftet i 1995 og eies av 500 bønder i Fredrikstad, Halden, Aremark og Sarpsborg.

Selv har han vært daglig leder i 24 år og snart gjort seg fortjent til gullklokka.

Som kornbonde selv, snakker han det samme språket som produsentene og kjenner de aller fleste.

I lokalavisen ble han en gang karakterisert som «mannen som trekker i trådene».

Fra kontoret sitt ser han gården og barndomshjemmet sitt Hvidsten, som ligger på «andre sia» i Fredrikstad.

Gården ligger på historisk grunn og er nabo med Roald Amundsens barndomshjem. Der produserer han sorten

Salmone som maltes og blir til «Østlandets gull». I tillegg ble det 100 mål med høsthvete denne sesongen.

– Fra gården ser jeg over hit til en av våre kornsiloer, helt perfekt, sier han.

God beliggenhet Østfoldkorn eier to siloanlegg, ett i Halden som ble bygget i 1963 og ett i Sandesund, Sarpsborg i 1957. Begge mottak i svært naturgitte forhold for korndrift.

Driften i Halden er kjøp og salg av korn, oljefrø, samt lensing av såkorn. Etter flere utbygginger har de økt kapasiteten til 12 000 tonn. I Sandesund har de kjøp og salg av korn, erter og åkerbønner, med kapasitet på 15 000 tonn. Østfoldkorn mottar årlig ca. 65 000 tonn

SJÅFØRPRAT: Toralf Hvidsten tar en prat med sjåførene som henter korn.

Han forteller at de har prioritert vedlikehold av siloer og at de har det rent, pent og strøkent i hver av de 36 lagercellene.

– I sesongen støvsuger vi anlegget hver natt, og i løpet av en uke kommer vi gjennom alle etasjene.

God avtale Østfoldkorn har gjennom årene hatt kornsamarbeid med blant annet tidligere Unikorn, men i 2007 innledet de samarbeid med Felleskjøpet Agri.

– Vi så at Felleskjøpet eide de fleste av anleggene langs kysten som var mottakere av «vårt» korn, og var kornmarkedets største aktør. Derfor var det naturlig at vi sammen så på fremtidige muligheter, sier Toralf Hvidsten.

produsentkorn, fordelt på ca. 25 000 i Halden og ca. 40 000 i Sandesund.

– Beliggenheten er helt klart en fordel, det fører til en effektiv behandling. Vi bruker ikke lang tid på å planlegge biltransport og laster rett ut på båt.

Begge anleggene ligger ved havn som gjør at alt kornet utskipes på båt for levering til Kristiansand i sør og Balsfjord i nord.

Effektiv drift Andre fordeler er trofaste og dedikerte ansatte som gjør en god jobb.

– Vi er sju ansatte og vi omsetter for 200 millioner årlig, det utgjør 30 millioner i effektiv omsetning per ansatt. De er dedikerte og vet hva de driver med, sier Hvidsten. Alle kan overlappe hverandre og gjøre de samme oppgavene.

Samarbeidsavtalen gir Østfoldkorn stor forutsigbarhet i avsetning av deres store årlige kornkvantum, og de selger alt korn som Østfoldkorn kjøper fra bøndene i Østfold, til FKA. – Dessuten tilfører FKA oss overskuddskorn fra diverse innenlandsanlegg som skal utskipes til underskuddsområdet.

Vi synes avtalen med FKA fungerer optimalt i et til dels turbulent marked, med større og større hastighet på kornstrømmen i sesongene, noe som utløser utfordringer på logistikken ut fra anleggene våre, avslutter Toralf Hvidsten.

Østfoldkorn – alltid i bevegelse – Vi ser at Østfoldskorns effektive organisasjon alltid har en plan for utvikling av virksomheten til beste for sine eiere, forteller Kristian Thunes, markedssjef kornhandel, Felleskjøpet Agri.

Tekst : Inger Eide Nordseth

– Jeg har gjennom mange år og i ulike samarbeidskonstellasjoner fulgt Østfoldkorn. Som representant for en samarbeidende bedrift må jeg vel kunne si at Østfoldkorn er en krevende venn, men også en dønn solid og svært viktig partner for samlet utvikling av kornhåndteringen på Sør-Østlandet.

Thunes forteller at samvirkeselskapet

Østfoldkorn har èn oppgave. Fellesskapsoppgaven er å ta vare på avlingene og omsette kornet på vegne av sine eiere. Østfoldkorn tilfredsstiller til fulle de to viktigste suksesskriteriene for slik virksomhet – et velfungerende mottak i innhøstingen og lave enhetskostnader.

– Østfoldkorn har klart gjennom løpende systematisk utvikling, å tilpasse virksom-

heten til nye krav fra både marked og eiere. Møllenes og kraftfôrindustriens krav til kvalitetskontroll og sortering av kornråvarer er i ustanselig endring og må alltid tilfredsstilles. Det må skje i takt med struktur- og mekaniseringsendringer i kornproduksjonen. I mottaksanleggene i Halden og Sarpsborg er det investert mye for å møte nye krav til kapasiteter, avslutter Kristian Thunes.

SAMVIRKE

#02 2017

33

ØL AV NORSK KORN

«GullØl» er brygget på lokale råvarer Østlandets Gull er det første norske ølet brygget på norsk maltet korn.

Tekst og foto: Inger Eide Nordseth

55 tonn maltkorn ble derfor kjørt til Lahti i Finland for malting og returnert ferdig maltet til Borg Bryggerier i Sarpsborg. Her ble det produsert 300 000 liter pilsnerøl under navnet «Østlandets Gull». Dette ble en suksess.

Forbereder for flere ølslag Da Samvirke var på besøk kom det fire trailere til Østfoldkorn. De lastet opp 110 tonn bygg med avreise for Lahti. Tilsammen utgjør dette 600 000 liter øl.

Dette er en ny merkedag og prosjektet har tatt ett skritt videre.

SUKSESSEN ØSTLANDETS GULL: Det er blitt et smakfullt samarbeid mellom Borg Bryggeri og Østfoldkorn.

Fra venstre: bryggerimester Åge Willy Olsen, fabrikksjef Morten Bostrøm, Toralf Hvidsten og merkevaresjef Magnus Strømsæther.

–V

i er stolte av å kunne produsere det første ølet i moderne tid som er brygget på norske råvarer, norsk bygg, sier bryggerimester Åge Willy Olsen ved Borg Bryggeri i Sarpsborg.

De heller opp litt av Østlandets Gull i et glass, til ære for Samvirke. Dette er det første ølet som er blitt brygget av norsk maltet korn.

Med seg har han fabrikksjef Morten Brostrøm og merkevaresjef Magnus Strømsæther. De har tatt plass på et møterom sammen med daglig leder av Østfoldkorn SA, Toralf Hvidsten, som også er en av de åtte bøndene i distriktet som har kontraktproduksjon og samarbeid med Borg Bryggeri.

Ble utfordret – Åge Willy ringte og spurte om vi kunne se på muligheten for å bruke norsk korn, altså bygg, i ølproduksjonen, forteller Hvidsten.

34

SAMVIRKE

#02 2017

Han fortalte bryggerimesteren at han hadde noen tonn liggende, men at det neppe var egnet for malting på grunn av spiretregheten. De måtte dyrke en sort som var mer egnet.

De kom fram til at sorten Salome var egnet. Maltbygget ble levert til Østfoldkorn sitt anlegg i Sandesund der bygget ble renset og tørket.

– Spenningen var stor da vi sendte prøver til et laboratorium ved Viking Malt i Finland. Etter tre uker mottok vi svaret: Excellent Quality, forteller Hvidsten.

En milepæl Dermed var grunnlaget lagt for en ny milepæl i bruk av norskprodusert maltbygg til øl. Det finnes ingen malterier i Norge lenger. Alle bryggerier hadde egne malterier fram til 1940-50 tallet da alle ble nedlagt. Derfor har alt øl fra de store bryggeriene vært laget av importert maltkorn.

– Vi har jobbet med utvikling av den norske råvaren siden vi startet prosjektet i 2012, og vi er opptatt av å avlive myten om at det ikke kan brygges på norsk korn. Vi er det største norskeide konsernet i Norge på bryggerisiden, forteller fabrikksjef Morten Brostrøm.

Borg Bryggerier er fornøyd med kvaliteten og i 2016/17 har de bestilt 800 tonn som et årlig kvantum.

– Dette er et produkt vi har tro på, vi selger ølet i Østfold, men nå vil vi jobbe for å utvide markedet, sier markedssjefen. I dag produserer de et lyst øl.

– Vi skal forberede for flere øltyper, og det kornet vi sender i dag skal resultere i mange typer maltslag for ulike typer spesialøl og sesongøl, forteller Åge Willy Olsen.

Viktig samarbeid De åtte leverandørene av korn er viktige samarbeidspartnere. De har alle strenge krav for produksjonen og må ha KSL-systemet på plass.

– Vi kaller inn produsentene til jevnlige møter og har et lærerikt samarbeid som ingen andre har, forteller Olsen.

– Pt. har vi 500 leverandører, men bare åtte er kontraktsfestet, så vi har en del å gå på, avslutter Toralf Hvidsten.

VELG RETT RULLE Bli mer effektiv – Spar tid & penger!

NY! NY!

NY!

1500 m

1700 m

1900 m

2100 m

2600 m

[25 µ]

[25 µ]

[21 µ]

[19 µ]

[19 µ]

–

25 st

50 st

75 st

138 st

–

12 %

21 %

29 %

42 %

–

–

16 %

24 %

24 %

+

ANTALL FLERE BALLER*

%

FÆRRE RULLBYTTER SPARER TID &PENGER

%

FÆRRE KG FILM Å GJENVINNE

*Forutsetninger: Rundball 1,2 m, 8 lag film, 55 % overlapp, 70 % forstrekking, 12 ruller/maskin, i sammenligning med 1500 m film.

Få en individuell kalkyleberegning med Triowraps produktguide.

Kontakt din selger i Felleskjøpet!

SAMVIRKE

#02 2017

35

FAG HUSDYR

RÅMELK OG MILJØ: Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr i Felleskjøpet Agri, minner om at det første døgnet i lammets liv er viktig. – Råmelk og riktig miljø er viktige faktorer. Hvis det er på plass, kommer du langt, sier han. (Foto: Morten Brakestad).

Hvordan få friske og sunne kopplam? Og sørge for at kopplamproduksjonen gir best mulig økonomisk resultat?

Nok råmelk helt fra starten av og god hygiene er noen av de viktigste faktorene, forteller Felleskjøpets fagfolk.

Tekst: Mona Vaagan

Slik lykkes du med kopplam

D

et begynner med søya, understreker Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr i Felleskjøpet Agri.

Riktig fôring av søya legger grunnlaget for friske lam. Ikke minst er det viktig å sørge for at søya får i seg nok vitaminer og mineraler.

– Hvis en gir mindre enn en halv kilo kraftfôr per voksen søye per dag, så sørg for ekstra vitamin- og mineraltilskudd, sier Frøisland, som er utdannet dyrlege og selv driver gard med en besetning gammelnorsk spælsau.

Det er særlig sporstoffet selen det lett kan bli for lite av, forteller han. I Norge er det generelt lite selen i jordsmonnet, dermed blir det ikke tilstrekkelige mengder i grovfôret dyra får i seg.

Råmelk alfa og omega Etter fødselen er råmelk livsviktig for lammene, fortsetter Frøisland. Alle lam, enten de følger mora eller blir skilt ut som kopplam, skal ha råmelk det første døgnet.

36

SAMVIRKE

#02 2017

– Lammene blir født uten antistoffer, og er avhengig av å få disse tilført gjennom råmelka. Det er viktig at de får råmelk så tidlig som mulig, en halv desiliter per kilo lam det første døgnet. Et lam på 4-5 kilo trenger altså mellom 8 desiliter og 1 liter råmelk det første døgnet. Særlig det første halve døgnet er veldig viktig, sier Frøisland, og tilføyer at en derfor bør følge nøye med og eventuelt gi tilskudd de første timene. For å skaffe råmelk fra andre søyer hvis mora ikke har nok, anbefaler Elisabeth Røragen, fagkonsulent FORMEL i Felleskjøpet Agri, ei melkepumpe for sau. Frøisland og Røragen understreker at i tillegg til råmelk, er det viktig at lammene har tilgang på friskt vann fra fødselen. De skal også ha tilgang på kraftfôr og høy helt fra starten, slik at de så tidlig som mulig venner seg til både vann, grovfôr og kraftfôr.

– De eter ikke mye kraftfôr og grovfôr i starten, men tilvenning er viktig for å utvikle drøvtyggerfunksjonen, sier Frøisland.

Bør ikke brukes for lenge Fra dag to, når kopplammet er skilt fra mora, gis melkeerstatning. Felleskjøpet har to aktuelle produkter, Pluss Pontus og det mer prisgunstige Pluss Ulla. Begge kan anbefales, ifølge Nils Arve Frøisland.

– Hva slags melkeerstatningsautomat er best?

– Det blir mer og mer bruk av maskinell automat i kopplamproduksjonen. Disse har mange fordeler, du blander oftere og det er sikrere renholdsmessig. Men noen bruker fortsatt manuelle automater, sier Frøisland.

Melkeerstatning bør ikke brukes altfor lenge, også av økonomiske årsaker, påpeker han.

Lammene bør avvennes fra melkeerstatningen når de har 10-15 kilo vekt.

Da er det vanlig å ha brukt en halv til trekvart sekk melkeerstatning per lam.

– Noen velger å avvenne tidlig med restriktiv fôring. Da starter de nedtrappinga allerede i uke 3 og 4. Det vil si at man går ned til en viss mengde per

HYGIENE: NRengjøring av fôringsautomater er viktig samt at de har et tett liggeunderlag og at det er trekkfritt, gjerne halm. (Foto: Petter Nyeng).

Anbefalte produkter: Mineraltilskudd til søye • Pluss Sau VM-blokk • Pluss Sau Mineralstein • Pluss Sau Appetitt (sekk) • Pluss Sau (pellets, sekk) Melkeerstatning til kopplam • Pluss Pontus • Pluss Ulla dag og så stopper med melkeerstatning etter omlag 5 uker, sier Frøisland.

To lam optimalt Hvor mange lam bør ei søye gå med før en skiller ut kopplam? To er det optimale, ifølge Elisabeth Røragen. Hvis ei søye har tre lam, anbefaler hun å ta ut til kopplam det lammet som er mest forskjellig fra de to andre, enten det minste eller det største. Så er det en smakssak om en velger værlam eller søyelam til kopplam.

Noen vurderer det også slik at ei søye kan gå med tre lam, forteller Nils Arve Frøisland. Da kan det være aktuelt å bruke FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra på vårbeitet. Felleskjøpet tilbyr også grovpellets som fungerer fint ved støttefôring ute på beite og som gir god melkeproduksjon hos søya etter utslipp, forklarer han.

– Bør kopplam være inne eller ute?

– Det er viktig at de har et tett liggeunderlag og at det er trekkfritt, gjerne halm. Det skal være normaltemperatur, verken for kaldt eller for varmt. Det er det lettere å få til inne. Noen velger å bruke varmelampe. Så det er en fordel den første tida å ha dem inne. Etter hvert kan en ha et opplegg med å være ute deler av dagen, sier Nils Arve Frøisland og understreker at miljøet er avgjørende for å lykkes med kopplamproduksjon.

Han anbefaler også sterkt å vaksinere søyene til rett tid om våren.

– Noen velger også å vaksinere kopplammene etter noen uker. Økonomisk potensial?

– Markedet etterspør lam levert om sommeren, såkalte grillam. Det burde jo

ligge til rette for kopplam? Kan kopplam være en skjult gullgruve for dem som driver med sau?

– Grillam innebærer intensiv oppfôring, med nesten bare melkeerstatning, og det er viktig med høy daglig tilvekst. Om det blir god økonomi av det for bonden er avhengig av hele driftsopplegget. Noen velger grillamproduksjon. Andre fôrer kopplammene fram til høsten. Jeg vet ikke om det er noe fasitsvar på hva som er mest lønnsomt for bonden, sier Nils Arve Frøisland.

Den største utgiftsposten i kopplamproduksjon er melkeerstatningen, understreker også Elisabeth Røragen.

Hun mener det går an å få en grei økonomi hvis en gjør det riktig.

– Jeg har snakket med flere som har sagt at de gjør gode penger på kopplam, sier hun, og mener riktig bruk av fôringsautomaten er en forutsetning: – Mitt råd er at du lærer å bruke automaten ordentlig både med tanke på dosering og hygiene. Du har gjerne opp mot 100 kopplam. Da kan feil bruk få store konsekvenser, sier Røragen.

Hun minner om Sauekontrollens statistikk, som viser at gjennomsnittlig tap på kopplam i norske sauebesetninger er syv prosent. Dette tallet burde det være mulig å redusere, mener Elisabeth Røragen.

Ikke tro, men vite – Du er mye rundt i sauebesetninger og holdt nylig et innlegg om kopplam på Felleskjøpets internseminar FORMELskolen. Hvis du skal oppsummere, hva er de vanligste feilene folk gjør når det gjelder kopplam?

Kraftfôr til kopplam • FORMEL Lam • Müsli Start

– Jeg tror for det første det handler om å gi dem nok råmelk. Noen sondefôrer alle lam for å være sikre på at de får i seg nok.

Det er ikke alltid så lett i praksis. Du er kanskje trøtt, det kan være midt på natta og det blir fort mange individer. Men det ligger en stor dødsårsak i manglende råmelk. Vi skal ikke tro at de har fått i seg nok, vi skal helst vite, sier Røragen og fortsetter: – Ellers er det hygiene. Det er kjempeviktig med god hygiene, at du følger vaskeanvisningene til fôringsautomaten.

Det kan fort bli en skikkelig bakteriebombe hvis det er varmt i været og melkeerstatningen får stå og surne. Da kan de lett få diaré, sier hun.

Elisabeth Røragen betoner at det også er viktig å passe på at kraftfôret er dagferskt og at en rengjør kraftfôrstasjonene ofte.

En sauebonde slet med å få kopplammene til å ete kraftfôr. Årsaken viste seg å være at det ble liggende for lenge, forteller hun.

– Det er også viktig med gode rutiner og at alle som har med stellet å gjøre følger rutinene, at det ikke blir forskjellig fra dag til dag, avslutter Elisabeth Røragen.

SAMVIRKE

#02 2017

37

FAG HUSDYR

BØR DU VURDERE DITT KRAFTFÔRVALG?: Kraftfôrvalg handler blant annet om ytelsesnivå, mjølkekvoter, grovfôrkvalitet og for noen om gammel vane. Kanskje på tide å revurdere valg av kraftfôrblanding?

Kraftfôrvalg handler blant annet om ytelsesnivå, mjølkekvoter og grovfôrkvalitet. Men for mange handler det også om gammel vane.

Felleskjøpet jobber for å bedre bondens økonomi på kort og lang sikt, og nå setter vi fokus på en blanding som kan være aktuell for mange, nemlig FORMEL Energi Basis.

Tekst: Kim Viggo Weiby, produktsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

På tide å revurdere kraftfôrblanding?

B

ruker du FORMEL Energi Premium i dag er du antakelig opptatt av høg mjølkeytelse.

Da bør du sjekke ut blandingen som heter FORMEL Energi Basis. Denne er aktuell for deg som ønsker høg avdrått og har fra middels til god surfôrkvalitet.

Bra avdrått til lavere pris Vi får svært gode tilbakemeldinger fra kunder som bruker kraftfôrblandingen FORMEL Energi Basis. Kraftfôret er aktuelt for deg som tidligere har brukt blandingen FORMEL Energi Premium, men som nå ønsker en noe rimeligere blanding som gir avdrått opp mot 9 000 liter mjølk. Vi reduserte prisen med 10 øre per kg gjeldende fra 15. desember 2016, og prisen er ytterligere redusert fra

38

SAMVIRKE

#02 2017

15. januar. Dette betyr at FORMEL Energi Basis 80 vil ligge 23–25 øre lavere i pris per FEm sammenlignet med FORMEL Energi Premium 80. Dette gjør vi fordi vi ønsker å legge til rette for økt forbruk av norsk korn i kraftfôr.

Høg «norskandel» Mange kunder er også opptatt av at det fôret kua får skal være basert på norske råvarer, og dette er noe vi ønsker å legge til rette for. FORMEL Energi Basis er en blanding som i stor grad er basert på bygg og havre (over 60 % i dagens resept). Dette gir blandingen unike egenskaper som for eksempel et høgere nivå av vomnedbrytbar stivelse som stimulerer til høg mikrobeproduksjon og høg avdrått. En utfordring med mange kraftfôrblandinger er at de gir en

lav vombelastning fra midtlaktasjonen og utover. Dette problemet blir mindre dersom du bruker en stivelsesrik blanding som FORMEL Energi Basis.

I sum vil dette kunne bidra til en flatere laktasjonskurve utover i laktasjonen og dermed en høgere ytelse totalt sett.

Optima-Strategien Dersom du har mulighet til å bruke to kraftfôrslag og har høg ytelse er det verdt å undersøke FORMEL Energi Basis i kombinasjon med FORMEL Optima.

Mange kunder har lykkes svært godt med denne kombinasjonen da man tilfører kua AAT, glukogene næringsstoffer (blant annet stivelse fra mais) samt bufferstoffer for å bevare vommiljøet i den kritiske fasen etter kalving.

NY Frøugraskontroll

Relax. It’s Arylex.

Dow AgroSciences lanserer Arylex™ Active – et nytt og fremtidsrettet virksomt stoff til bekjempelse av bredbladet ugras i korn. Ingen værbegrensninger eller begrensninger med hensyn til neste kultur og ingen resistens gjør at du med Arylex™ Active alltid er sikret.

Pixxaro EC

• Høy ytelse også under kalde forhold • Kan brukes både tidlig og sent • Raskt synlige symptomer • Verktøy for resistenshåndtering • Ingen begrensninger med tanke på neste kultur

Bruk alltid plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk. Overhold alle advarsler og symboler. Pixxaro™ EC: Innhold: 12 g /lArylex™ Active (halauxifen – methyl) + 280 g/l fluroxypyr + 12 g/l cloquintocet (safener) ® ™Trademark of The Dow Chemical Company (“Dow”) or an affiliated company of Dow. SAMVIRKE #02 2017 39

FAG HUSDYR

Kan kylling spise yoghurt?

Bruk av probiotiske tilsetninger hos fjørfe

En kylling med godt utviklet tarm og immunapparat vokser raskere og har bedre fôrutnyttelse og motstandskraft mot sykdom. Kyllingtarmens mikroflora spiller en stor rolle både for fordøyelse og helse. Kan bruk av probiotiske tilsetninger i fôret bedre dagens kyllingproduksjon?

Tekst: Hanne Christine Øverli, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

P

robiotika er produkter som inneholder levende organismer som skal forebygge eller behandle sykdom. Oftest er dette melkesyrebakterier som finnes i gjærede meieriprodukter, for eksempel yoghurt. Bruk av probiotiske bakterier har som formål å forbedre eller opprettholde balansen i tarmens bakterieflora. I tarmkanalen finnes det over 1 000 ulike bakteriearter som sammen med verten (dyret/mennesket) danner et helt eget økosystem. Bakteriene bidrar til fordøyelse av næringsstoffer som verten selv ikke kan fordøye. De bidrar også til dannelse av ulike vitaminer og melkesyre. Eksempler på vanlig tarmbakterier er lactobaciller (melkesyrebakterier).

Men også bakterier som vi opplever som «farlige», som E. coli og Clostridium perfringens finnes normalt i tarmen til dyr og mennesker.

Mange har også hørt om prebiotika.

Dette er stoffer som virker som næring for de gunstige bakteriene og på denne måten hindrer ugunstige bakterier å slå seg ned. Når vi kombinerer probiotiske organismer med prebiotiske tilsetninger, har vi et synbiotika.

VIKTIG MED GOD TARMFLORA: Fjørfe er avhengig av god tarmflora. Kraftfôr med tilsetting av probiotika kan være løsningen.

40

SAMVIRKE

#02 2017

Helse Det er lett å forstå at en ubalanse i tarmfloraen kan gi sykdom som diare og forstoppelse. Tarmfloraen har fått økt

«badguy»

Reduserer pH Antimikrobiske stoffer

oppmerksomhet innen humanmedisin den siste tiden. Ubalanse i tarmflora kan gi opphav til kroniske sykdommer. Ikke bare i fordøyelseskanalen, men også andre steder i kroppen. Skadelige tarmbakterier kan danne enzymer og giftstoffer som angriper tarmen og fører til lekkasje mellom tarmceller og blodbane.

Bakterier og halvfordøyde næringsstoffer kan komme over i blodbanen og føre til immunreaksjon. Dette kan påvirke mange organer i kroppen, selv hjernen og hormonsystemer kan påvirkes direkte (1).

Hos fjørfe Også fjørfe er like avhengig av en god bakterieflora som det vi mennesker er.

I dagens slaktekyllingproduksjon er vi spesielt avhengig av en godt fungerende tarm. Kyllingen skal doble sin vekt mange ganger i løpet av kort tid, og har derfor stort næringsbehov. Samtidig skal den ha motstandskraft mot sykdomsfremkallende parasitter og bakterier som den utsettes for ved å leve med mange dyr sammen på et avgrenset område.

Probiotiske bakterier Disse har egenskaper som er til fordel for verten. Gjennom ulike mekanismer påvirker de økosystemet i en positiv retning. Som nevnt kan sykdomsfremkallende bakterier skade verten på mange måter. Probiotiske bakterier har sin hovedvirkning ved at de hindrer disse bakteriene i å få overtaket. Dette gjør de blant annet ved å ta opp plass på tarmslimhinnen. Et «teppe» av gode bakterier gir god beskyttelse mot angrep. Nok gode bakterier bruker også opp næringsstoffene i maten slik at det blir lite igjen til andre. Gode bakterier kommuniserer også direkte med tarmslimhinnens celler og kan få dem til å skille ut mer beskyttende slim og gi et sterkere bånd mellom tarmslimhinnens celler (2). Gode bakterier skiller også ut antimikrobiske substanser – stoffer som bakterien bruker i forsvar mot andre bakterier og parasitter. Dette kan være organiske syrer eller andre stoffer som dreper eller hindrer vekst av konkurrerende organismer. En annen viktig egenskap for de gode bakteriene er at de endrer miljøet de lever i til egen fordel som ved å produsere og skille ut melkesyre og dermed senke pH (2).

I tarmslimhinnen finnes den største ansamlingen av immunceller. Disse immuncellene må aktivt stimuleres av de første bakteriene som slår seg ned i tarmen. Gode bakterier gir god stimulans av disse immuncellene (2).

Inne i tarmen

Hindrer tilhefting Bakterier Slim øker

Slim

Slimhinnecelle

Slimhinne Immuncelle

Dette er en skjematisk illustrasjon av en del av tarmen og samspillet mellom bakterier og tarmens celler. Det ytterste laget av tarmceller har tilheftingsplasser for bakterier hvor disse kan slå seg ned. Bakteriene stimulerer slimproduserende celler til å produsere mer slim og immunceller blir stimulert. Bakteriene produserer syre og antimikrobiske stoffer.

Samspill mellom bakterier En kylling som har en balansert tarmflora med nok av de riktige bakteriene på riktig sted lever i samspill med bakteriene. Kyllingen og bakteriene gir gjensidig nytte til hverandre. Dette gir seg utslag i god tilvekst og god helse. Det er derfor viktig å sørge for at kyllingen har de beste forutsetningene for å få en velfungerende tarmflora. Dette er en av de største utfordringene i kyllingproduksjonen.

God røkting er avgjørende Management, eller røkt, er en av de viktigste faktorene som påvirker bakterieflora. Dyretetthet, vask og desinfeksjon, temperatur, ventilasjon, biosikkerhet og håndteringen av dyr påvirker bakteriebelastningen i miljøet til kyllingen. Også management av foreldredyrene og eggene under produksjon, ruging og klekking spiller inn.

Fôret er en faktor som har stor påvirkning på bakteriefloraen. Ufordøyelige eller ufordøyde proteiner kan hopes opp i nedre tarmavsnitt og brukes av bakterier som næring. Dette øker nitrogen- og ammoniakknivået i tarminnholdet som igjen øker pH og fremmer vekst av sykdomsfremkallende bakterier (3).

Innhold av soppgiftstoffer eller dårlig hygienisk kvalitet på fôret er ugunstig.

Risikofaktorer Infeksjon med koksidier, enten naturlig via miljø eller via levende vaksiner, kan skade tarmvegg og gi grobunn til sykdomsfremkallende bakterier.

De viktigste tiltakene for å gi kyllingen en god bakterieflora må derfor gå på de

viktigste risikofaktorene: God hygiene og godt management i hele verdikjeden må tilstrebes. Et godt sammensatt fôr med god kvalitet og fordøyelighet på råvarene og blandinger tilpasset de ulike fasene i kyllingens liv. Drikkevann av god hygienisk kvalitet og en godt fungerende forebygging mot koksidiose er viktige tiltak.

I starten av kyllingens liv er den avhengig av å få til en god kolonisering av tarmen. Ved å tilføre probiotiske organismer og prebiotika, kan vi påvirke tarmfloraen i en positiv retning. Det er viktig at denne koloniseringen starter før kyllingen utsettes for skadelige bakterier.

Ved å gi kyllingen tilgang til dette via den første matbiten, har vi gitt den gode forutsetninger.

Yoghurt Å produsere slaktekylling betyr at en må stelle med bakteriefloraen til kyllingen.

Det er ingen enkel oppskrift på hvordan en best kan gjøre dette. Som oftest krever det at en iverksetter en rekke tiltak på ulike områder. Har kyllingen godt av å spise yoghurt? Ja! Å tilsette probiotika og andre tilsetninger som fremmer de gode bakteriene er et godt tiltak for å sikre en sunn og frisk kylling som vokser godt.

Kilder: (1) «Fordøyelse en fornøyelse» Marianne Fjordgard (2) «Probiotics in Poultry Production» Wael H. A. Abdelrahman (3) «The importance of gut health in antibiotic-free production» Biomin.net

SAMVIRKE

#02 2017

41

FAG HUSDYR

Et purkesortiment for alle Felleskjøpets kraftfôr til purker begynner nå å bli vel utprøvd og vi har fått mange tilbakemeldinger på at dette er et fôringssystem som fungerer. Purkene er kravstore og trenger veltilpasset fôr for å kunne prestere det vi forventer av dem.

Tekst: Margareth Fosseng, fagsjef svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Fôrtype

Bruksområde

FORMAT Purke

Enhetsfôr til purker. Kan brukes både i dietid og drektighet.

Passer fint til besetninger med høy andel ungpurker.

FORMAT Purke Soft

Enhetsfôr til purker. Kan brukes til både drektige og lakterende purker. Tilpasset våtfôring med kraftfôr og vann.

FORMAT Laktasjon

Spesialfôr til lakterende purker.

Brukes fra tre uker før grising eller fra innsett i fødebinge.

Legger et godt grunnlag for optimal melkeproduksjon.

FORMAT Drektig

Spesialfôr til drektige purker.

Inneholder fiber som er gunstig for metthetsfølelse og råmelksproduksjon. Sikrer oppbygging av mineralreserver til bruk i neste laktasjon.

FORMAT Løsdrift

Spesialfôr til appetittfôring av drektige purker. Inneholder mye fiber og har lavt energiinnhold.

Sikrer at purkene får det de trenger av næringsstoffer, uten å bli feite.

FORMAT Fødsel

Spesialfôr for økt kvalitet og mengde råmelk. Brukes fra 3 uker før grising til 5 dager etter grising. 50 % av purkas daglige fôrrasjon gis som FORMAT Fødsel.

FORMAT Purke Toppdressing

Fôrtilskudd til lakterende purker med store kull eller til matleie purker. Har et høyt innhold av energi, protein, vitaminer og mineraler.

FLERE TYPER Å VELGE BLANT: For å løse utfordringene med flere grisunger per kull, høy avvenningsvekt og godt hold på purka er Felleskjøpets purkesortiment vel verdt å prøve.

I

dag skal purkene produsere flere grisunger enn noensinne. I tillegg skal grisungene ha så høy avvenningsvekt som mulig og purka skal være i så godt hold ved avvenning av den lett blir drektig ved neste inseminering.

Flere blandinger For å løse disse utfordringene har Felleskjøpet sju kraftfôrblandinger beregnet på purker. FORMAT Purke, Purke Soft, Laktasjon, Drektig, Løsdrift

42

SAMVIRKE

#02 2017

Fødsel og Purke Toppdressing. Det er mange måter å kombinere bruken av disse og som gir gode resultater i grisehuset.

Hva med en blanding?

I tillegg finnes det muligheter for å komponere en resept basert på en blanding av disse fôrslagene. For besetninger som ønsker å bruke to kraftfôrslag til purkene, men samtidig har en del ungpurker, er det mulig å blande FORMAT Drektig og FORMAT Laktasjon

slik at næringsinnholdet blir det samme som i FORMAT Purke. På denne måten kan man også tilpasse fôringen til flere aldersgrupper av ungpurker, slik at de yngste purkene får en annen sammensetning på fôret, enn de eldste ungpurkene.

Kontakt din lokale fagkonsulent for å finne den optimale løsningen for din besetning!

FAG PLANTEKULTUR

Felleskjøpet trenger mer økologisk såkorn

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

ØNSKER FLERE KONTRAKTSDYRKERE: Felleskjøpet har behov for flere kontraktsdyrkere på økologisk såkorn. Det gjelder spesielt på både bygg, havre og vårhvete.

Felleskjøpet er med på flere satsingsprosjekter innen økologisk produksjon. For å sikre tilstrekkelig tilgang på økologisk kraftfôr starter det med økologisk såkorn. For å dekke behovet trenger Felleskjøpet kontrakter med flere økologiske såkornavlere.

Tekst og foto: Siri Grønnerød, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

P

roduksjon av såvare foregår på grunnlag av en skriftlig kontrakt mellom såvareforretningen og den enkelte kontraktavler. Produksjonen er gjennomregulert og skal foregå i henhold til «Forskrift om såvarer». Det er de samme krav til renhet og spireevne som gjelder både for konvensjonell og økologisk produksjon. For å kunne være såkornprodusent, må driftsenheten være floghavrefri. En annen forutsetning er at avleren har mulighet til å ta vare på avlingen, det vil si tørke og lagre avlingen forsvarlig inntil Felleskjøpet kaller den inn for rensing og pakking.

Tilstrekkelig spireevne Det har vært en utfordring at en del av den økologiske såkornråvaren har hatt beisebehov for å få tilstrekkelig spireevne. Tidligere førte det til at

råvaren ikke kunne brukes som såvare.

Dette har endret seg etter at Felleskjøpet har tatt i bruk den miljøvennlige ThermoSeed-teknologien for å bekjempe frøoverførte sjukdommer. ThermoSeed sikrer god sanering av sjukdommene uten at spireevnen blir redusert.

300 såkornavlere Såkornavlerne er lokalisert over hele kornområdet. I 2016 var det 300 såkornavlere. Av disse drev 14 helt eller delvis økologisk. Mange dyktige økologiske såkornavlere har tidligere vært konvensjonelle avlere. Det er krevende å dyrke økologisk. Fokus på vekstskifte, god ugrasbekjempelse, riktig jordarbeiding og nøyaktig rengjøring av maskiner og redskaper, er viktige forutsetninger for at såvaren blir godkjent og kan ­sertifiseres av Mattilsynet. Mattilsynet sertifiserer såvaren på bakgrunn av

kontrolldyrking av alle utsædpartier, vekstkontroll av såkornarealene i veksttiden og analyse av spireevne og renhet i den ferdige såvaren.

Avlerne må være gode agronomer for å få et økonomisk godt resultat av såkornavlen. Felleskjøpet har en stamme av dyktige økologiske såkornavlere, men har behov for å rekruttere nye for å dekke den økende etterspørselen etter økologisk såkorn. Vi har behov for å øke produksjonen av alle tre kornartene, bygg, havre og vårhvete. I tillegg er det behov for avlere av erter.

Dersom du tror økologisk såkornavl kan være noe for deg, ta kontakt med undertegnede. Se også side 20–21 om økt norsk øko-produksjon.

SAMVIRKE

#02 2017

43

FAG PLANTEKULTUR

Polysulphate – kalsiumrik gjødsel til potet og grønnsaker Polysulphate er et nytt, interessant gjødselmiddel i både konvensjonell og økologisk potet- og grønnsaksdyrking. Det er rikt på kalsium (Ca), og fyller hullet som oppsto da «Kalsiumnæring» ble borte fra markedet.

Polysulphate inneholder også mye kalium (K), noe magnesium (Mg) og er et alternativ til Patentkali.

Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel, Felleskjøpet Foto: Arvid Aas

M

ineralet polyhalitt utvinnes i ei saltgruve i England og «foredles» til handelsvaren Polysulphate. Produktnavnet forteller at det er et sammensatt mineral (poly = mange). Tre viktige plantenæringsstoffer er kjemisk bundet til sulfat, nemlig kalium, kalsium og magnesium. Derfor får en her hele fire plantenæringsstoffer fra et naturlig, men sjeldent, forekommende mineral – S, Ca, K og Mg. En kan tenke på Polysulphate som en naturlig «fullgjødsel», men uten innhold av nitrogen og fosfor. Gjødsla importeres av Yara og er tillatt brukt i økologisk dyrking, samt at den er registrert i Debios driftsmiddelregister.

«En kan tenke på Polysulphate som en naturlig «fullgjødsel», men uten innhold av nitrogen og fosfor.»

NYTT GJØDSELSLAG: Polysulphate er et nytt, interessant gjødselmiddel i både konvensjonell og økologisk potet- og grønnsaksdyrking.

Tabell: Næringsinnhold og bruksveiledning for Polysulphate Næringsinnhold, prosent

Kr. per kg «næringsstoff»

K

Mg

Ca

S

K

Mg

Ca

Polysulphate

11,6 %

3,6 %

12,2 %

19,2 %

23

76

22

Patentkali

24,9 %

6,0 %

16,8 %

20

82

15,0 %

20,0 %

Kieseritt

Kalsiumnæring (utgått) Magnesiumnæring (utgått)

44

SAMVIRKE

#02 2017

15,0 %

21,0 %

16,0 %

3,0 %

19,0 %

27

Polysulphate i en gjødselstrategi De klorfattige fullgjødselslagene 12-4-18 og 8-5-19 er gode utgangspunkt for gjødsling til potet, mange grønnsaksvekster og i frukt og bær. Men 8-5-19 er i praksis fri for vannløselig kalsium og 12-4-18 inneholder kun 0,4 %.

På jord som disponerer for Ca-mangel, typisk elveavsatt silt- og sandjord, er det flere mulige valg for å forebygge problemer. En metode har vært å spre «Kalsiumnæring» før setting/planting.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Yara sluttet å produsere denne gjødsla for et par år siden, og dermed oppstod et hull i varespekteret. Yara har nå startet import av Polysulphate som blant annet inneholder 12,2 % vannløselig Ca. Vær klar over at løseligheten er lav (2 gram/ liter vann). Det betyr at konsentrasjonen av Ca i jordvæska aldri blir høy, men så lenge det er råme i jorda vil det løses nytt kalsium i jordvæska i takt med at plantene tar opp kalsium.

ligningen, ikke minst siden den i tillegg inneholder Ca. I tabellen ser en samtidig at der det er behov for magnesium (Mg) er Kieseritt den rimeligste og mest konsentrerte gjødsla.

Alternativ til Patentkali Som nevnt er Polysulphate rik på K, og den inneholder også noe magnesium.

I tabellen ses Polysulphate i sammenheng med alternative gjødselmidler for kalium og magnesium. Noe forenklet kan en si at K- og Mg-innholdet er omtrent det halve av Patentkali. Men fordi pris per kilo Patentkali nesten er to ganger høyere enn Polysulphate, kommer Polysulphate godt ut av prissammen-

Gjødsla pakkes i Sverige, og det er «svensk sekkestørrelse», det vil si 750 kg.

Pluss Ulla

Klorinnhold og sekkestørrelse Polysulphate inneholder 3 % klor, og i nevnte sammenligning med Patentkali følger det dobbelt så mye klor med Polysulphate-alternativet.

Tung gjødsel med store «gjødselkorn» Polysulphate har 50 % høyere egenvekt enn «vanlig gjødsel». «Gjødselkorna» er store, men tester har vist at den er godt spredbar med rett innstilling.

I Produkt- og spredetabellen på våre nettsider har vi lenket til spredetabeller for å finne rett innstilling.

- melkeerstatning til lam og kje • Prisgunstig • Innslag av norsk melkepulver • Høg tilvekst

Nyhet!

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#02 2017

45

FAG PLANTEKULTUR

Flere spennende nyheter på plantevern Det er kommet en del nye produkter i ulike kulturer i år. I tillegg kan det komme enda flere nyheter før sesongen er i gang for fullt. Her får du en kort oversikt over viktige endringer.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen og Anne G. Kraggerud, produktsjefer plantekultur, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

D

e fleste endringene er med i vår plantevernkatalog for 2017. I tillegg vil vi komme med utfyllende omtale av enkeltnyheter på nett og i Samvirke om kort tid. Godkjennes det produkter for salg også utover i sesongen, vil disse bli omtalt senere.

I tillegg vil våre selgere være godt oppdatert på siste nytt. Snakk med dem om det er spørsmål om situasjonen for ulike produkter/problemstillinger.

Biowet – en liten stor nyhet Klebemidlet Biowet skal brukes sammen med lavdosemidler som Express, Titus, Express Gold, CCC, Gratil med flere.

Midlet erstatter DP-Klebemiddel hos Felleskjøpet. Det er samme dosering og identiske anbefalinger av de to klebemidlene. Biowet kommer i en 5 l kanne og rekker til tilsvarende større areal enn en 1 liter DP-Klebemiddel. I Sverige har Biowet vært på markedet i mange år og det er sikre og positive erfaringer med produktet.

Express Gold lavdosemiddel rekker litt lenger Her har Felleskjøpet valgt en løsning vi tror mange setter pris på. Express Gold er identisk med CDQ som produkt og bruksområde, men vi går for en større pakning på 250 g. Vi har mottatt mange positive tilbakemeldinger ved å tilby større pakning av Express SX. Nå lanserer vi en tilsvarende løsning med Express Gold. I tillegg har vi et varenavn som også er kjent fra andre skandinaviske markeder. Express Gold viderefører den gode effekten til CDQ og rekker litt

46

SAMVIRKE

#02 2017

lenger til en litt lavere pris pr dekar.

Express Gold er en SX-formulering med de gode egenskapene det innebærer.

Produktet er lett å dosere og er aktuelt i både vårkorn og høstkorn. Midlet brukes alene eller med en partner som Spitfire HL. I tillegg vil den være en partner til det nye produktet Pixxaro der det er viktig å bekjempe stemor og stor balderbrå.

Mavrik Vita – skånsom mot nyttedyr Et nytt pyretroid mot insekter er vel kanskje ikke en stor nyhet. Mavrik er ikke som alle andre pyretroider, men et produkt som virker på resistente glansbiller, selv om det er i slekt med den gruppa midler som har utfordringer på dette området. Mavrik Vita er også skånsom mot bier og er i tillegg skånsom mot nyttedyr som løpe- og rovbiller, snylteveps og delvis på voksende marihøner.

Regalis Plus – vekstregulator i eple Dette er et nytt produkt som reduserer skuddveksten og gir bedre balanse mellom vegetativ og generativ vekst.

Tillatt brukt i eple og pære. Bruk av produktet skal bl. a. redusere behovet for beskjæring og gi bedre fruktkvalitet.

Pixxaro – frøugrasmidlet med ny kjemi En av de store nyhetene til kornbonden i år er Pixxaro. Dette er en resistensbryter og -forebygger som i tillegg virker når temperaturen er lav. Pixxaro er effektiv mot resistente ugras som vassarve og då, og virker på arter som jordrøyk, rødtvetann og tranhals. Dette er ugrasarter som vi tidligere har savnet effektive

produkter mot. Midlet er i vårkorn et produkt som klarer seg alene mange steder, men der det er blant annet mye stemor vil en partner som Express Gold være en meget god miks. Det samme gjelder for høstkorn da blandingen også vil ha god effekt på balderbrå. Her har vi en løsning der begge produkter har effekt ved lave temperaturer, noe som vi har hatt utfordringer med tidligere. Vi kommer tilbake til en mer fyldig omtale av produktet på våre nettsider og i Samvirke. Pixxaro kan brukes i hvete, rug, rughvete og bygg. Den er ikke godkjent til bruk i havre.

Spitfire 333HL I 3 liter med Spitfire HL har vi fått plass til å dekke samme kornareal som i en 5 liter av Tomahawk 200! Det er sammen med Express og Express Gold vi i førsterekke forventer at Spitfire HL blir populært. Dosen er ikke helt ned på «lavdosemiddelnivå», men 30 ml/daa er en kompakt løsning som mange vil sette pris på. Spitfire-varemerket markedsføres kun av Felleskjøpet. Resistent vassarve og då, samt klengemaure er hovedugrasene der Spitfire 333HL slår ut sammen med Express/Express Gold.

Andre endringer Med store arealer høstkorn, hvetesorter som Mirakel og et betydelig areal havre og 6-rads bygg, er vekstregulering et tema som vil bli diskutert mye i år.

Clormekvatklorid heter denne sesongen CCC Nufarm. Når det gjelder andre produkter, kommer Trimaxx både i 1 og 5 liters pakning. I fjor hadde vi meget gode erfaringer i alle arter produktet er

NYTT MIDDEL: Pixxaro er en av flere nyheter på plantevernmiddelfronten i år. Pixxaro er et effektivt frøugrasmiddel i korn, dog ikke i havre.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

godkjent i. Det er en av de mest skånsomme av formuleringene vi har til bruk i korn og frøeng. Med introduksjon av en mindre pakningsstørrelse tror vi flere vil erstatte Moddus med Trimaxx. 1 liter vil rekke til ca. 40-50 daa. Vi vil fortsatt ha 5 liter i markedet.

Basagran SG vil få en pakningsstørrelse på 3 kg, noe som vil være likt for hele Skandinavia. Det er ingen agronomiske endringer i produktet.

En siste mulighet for deg som vil ha Sumi Alpha vil være 2017. Vi har god tilgang på vare for de som setter pris på Sumi Alphas gode egenskaper som insektmiddel. Ønsker du vare for to sesonger

er det mulig nå da siste bruksår er 2018.

Mange av våre kunder sikret seg Rovral sist sesong ettersom midlet er på vei ut.

Produksjonen av produktet er opphørt, men vi har klart å skaffe noe vare fra andre markeder. Det har gitt et litt økt kostnadsbilde, men muligheten er der for den som er rask. Her gjelder så absolutt først til mølla prinsippet. Rovral kan brukes ut juni 2019.

Reduserte behandlingsfrister og dosejusteringer i gras I grasmark er det flere viktige endringer på produktsiden. Det er ingen store nyheter på kjemisiden, men dette er viktig informasjon for grasprodusentene.

Starane XL har blitt regodkjent. Det er gjort endringer i avgiftsklassifisering mv., som gir en noe redusert pris. Den viktigste endringen er at behandlingsfristen er nedsatt til 7 dager. Det er samme korte frist som for Tomahawk 200 og lavdosemidlene.

MCPA og Mekoprop har fått justert både doseringer og avgifter. Det gir noe økt kostnad ved bruk av disse, men vi har noe vare med gammel klassifisering som gir en bedre pris. Vær rask dersom du ønsker å sikre deg MCPA eller Mekoprop til en gunstig pris. På den nye varen MCPA er behandlingsfristen i gras satt ned fra 21 til 14 dager.

SAMVIRKE

#02 2017

47

LANDBRUKSJUSS

Når bonden er byggherre

VIKTIG MED KONTRAKTER: Det er få bønder som har særlig erfaring som byggherre. Derfor er det tryggest å velge en totalentreprisekontrakt. Slike standardkontrakter finnes på www.standard.no. (Bygget har ingen kombinasjon til teksten til saken og er kun ment som et illustrasjonsfoto).

48

SAMVIRKE

#02 2017

I landbruket bygges stadig større og mer kostbare driftsbygninger.

Det medfører skjerpede krav til bonden som byggherre. Mislykkede byggeprosjekter kan føre til kostnadsoverskridelser, økonomiske tap og rettssaker.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner i ØSTBY AARSKOG Advokatfirma AS Foto: Felleskjøpet

F

or å unngå nettopp slike uheldige og dyrekjøpte erfaringer er valget av entreprisekontrakt svært viktig da det er få bønder som har særlig erfaring som byggherre. Derfor er det tryggest å velge en totalentreprisekontrakt. Det finnes standard for kontrakter om totalentreprise. Slike standarder bør benyttes og standardkontrakten NS 8407 finner du på www.standard.no.

Ulike varianter av standardkontrakter Fordelen med totalentreprisekontrakt er at bonden slipper å måtte samordne de enkelte entreprenørene. Bonden kan da også være tryggere på at alt er med i leveransen. Ulempen er at totalentreprise vanligvis vil koste mer enn om bonden som byggherre deler opp prosjektet i flere kontrakter. Også dersom bonden velger å dele opp prosjektet i flere kontrakter med henholdsvis rådgivende ingeniør og de enkelte entreprenørene mm finnes det standardkontrakter som det anbefales å bruke, som for eksempel NS 8401, NS 8402, NS 8405 og NS 8406 på den anbefalte nettsiden. Standardkontraktene sikrer partene balanserte reguleringer. Det er ikke uvanlig at entreprenører ønsker at egne vilkår skal gjelde i stedet for bestemmelser i standardkontrakter. Som utgangspunkt bør bonden være skeptisk til dette.

Ved å akseptere endring av standardkontraktens reguleringer vil man i større grad risikere utilsiktede konsekvenser.

Byggblanketter Disse følger med standardkontraktene som det er henvist til her. Disse byggblankettene bør fylles ut og brukes som kontraktsdokumenter. Byggblankettene dekker forhold som erfaringsmessig er av sentral betydning i byggeprosjekter og bidrar derfor til å sikre betryggende regulering. Ved utfylling av byggblankettene og ved føring av referater og øvrig korrespondanse i tilknytning til byggeprosjektet bør det brukes et

klart og enkelt språk. Bonden bør ikke akseptere at det brukes ord og begreper man ikke forstår. Prisopplysninger er særlig viktig. Dersom bonden ikke er helt sikker på om entreprenørens prisopplysninger er endelig forpliktende bør dette spørsmålet avklares. Dersom opplysninger om pris ikke er endelig bindende skal entreprenøren som utgangspunkt foreta avregning som regningsarbeid. Det innebærer at det for beregning av entreprenørens godtgjørelse skal legges til grunn forbrukt arbeidstid og materiell med påslag. Det kan medføre overraskelser.

Mange dokumenter De enkelte kontraktsdokumentene bør listes opp. Entreprisekontrakter består ofte av mange dokumenter, herunder for eksempel referater, e-poster og tegninger mm. Det kan oppstå motstrid mellom de enkelte dokumentene. Slik motstrid kan løses ved at kontraktsdokumentene listes opp i en rangordnet rekkefølge. Dersom det er benyttet rådgivende ingeniør eller arkitekt til å utarbeide forprosjekter eller liknende bør det også framgå tydelig om entreprenøren skal overta ansvar for eventuelle feil i disse dokumentene.

Vær nøye med å avtale frister Frister og framdrift kan være viktig i byggeprosjekter. Det bør derfor avtales konkrete frister knyttet til for eksempel igangsetting og ferdigstillelse. Videre bør det også utarbeides en framdriftsplan for hele byggeprosjektet. I den forbindelse bør det framgå tydelig om framdriftsplanen er bindende eller bare veiledende.

Det vil bidra til å klargjøre ansvaret for samordning av entreprenørene og for framdriften i prosjektet.

Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter pålegger bonden som byggherre (tiltakshaver) en rekke forpliktelser som blir håndhevet av kommunen. Disse forpliktelsene bør man være oppmerksom på og følge opp.

SAMVIRKE

#02 2017

49

NYHET

Vindtett fleecejakke til små bondespirer Siste plagg i den klassiske Felleskjøpet-kolleksjonen er en vindtett fleecejakke til barn. Jakken er myk og behagelig og har en svært god passform. Stoffet er pustende og lager lite lyd. Et funksjonelt helårsplagg til aktive barn.

Produktegenskaper Jakken har fått forlenget ryggparti med enveisglidelås med hakebeskyttelse og innvendig vindstolpe. Den har også to frontlommer, reflekser og elastisk bånd i ermet og livet.

Jakken er laget av myk fleece med hempe i nakken for enkelt oppheng. Tilgjengelig i str. 2–14 år.

Materiale 100% polyester, fleece. 330 g/m2, vindtett med pustefunksjon 8 000 g/m2/24h.

Jakken koster kr 399,- og er tilgjengelig i Felleskjøpets butikker fra februar 2017. Leverandør er Workmaster.

Gi lammet ditt det aller beste!

Pluss Pontus melkeerstatning til lam Høgt energiinnhold gir et kostnadseffektivt fôr - høg tilvekst med mindre pulvermengde.

• • • • •

God smakelighet Gir høg tilvekst Gode utblandingsegenskaper Passer godt til tidlig avvenning Passer til bøtte- og automatfôring

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Pontus_Gi lammet ditt det aller beste_jan-2016.indd 1 50 SAMVIRKE #02 2017

14.01.2016 20:46:08

BRUKTMARKED ­

ØNSKES KJØPT Lite brukt TKS silotalje, m/løpekatt.

Tlf. 917 96 405 (Hordaland) TIL SALGS Tume KL 2500 m/etterharv, accord ­hurtigkopling, stigbrett, arealmåler og vinglabber, det sendes med nye gjødsel­ labber, (kr 8 000,-). Maskina har gått ca.

60-70 da per år, ca. 2000 da, i meget bra stand. Litt rust på lokk, ellers bra.

Pris kr 20 000,- + mva. Kan eventuelt ­leveres med grasfrøkasse, tillegg kr 5 000,- + mva. Tlf. 909 10 405 eller kristian.dotterud@felleskjopet.no VAMA diagonalt snøskjær, 2,5 m, 2014-mod., 42° sving til begge sider, m/ sjokkventil, lite brukt. Ny pris kr 45 000,selges ca. kr 34 000,- eller bud.

Tlf. 415 50 197 Ankerløkken snøplog, for bil, spissplog, ny skyveramme, nytt stål. Westbjørn snøfres, type 2100. Tlf. 482 08 290 (Hedmark) Drivverk til Alfa Bratt-Berg gjødseltrekk.

Tlf. 469 33 620 JF CM 2250 rotorslåmaskin, m/kutter.

JF CR 320 rotorrive, lite brukt. ­Flemstofte fingerslåmaskin, for traktor.

Transportband, for ved, lengde 5 meter, el-drift. Redskapene er lagret inne.

Tlf. 906 25 570 (Valdres).

Kaldluftstørke, delvis nedmontert, m/ perforerte stålplater, 56 m². Vannrett fordelerskrue, m/tappeluker, 18 m. 90 cm vifte, 4 m rørskrue m/motor og loddrett koppe-elevator med fordeler. Samlet eller i deler. Pris etter avtale. Tlf. 911 18 388 (Østfold) SITREX Haymaker kombirive, HM 360, lite brukt, som ny. Deutz, 5 syl. motor, 90 hk, m/2–3 hydralikkpumper. 2 traktordekk, BKT 16,9x34, m/slanger. Fangbåser til purker, rimelig. SPIN-PACK pakkemaskin, m/ elektronisk teller, god stand, lagret inne, en pakker medfølger.

Tlf. 950 38 994 FÔR TIL SALGS Rundballer, av 2. slått. Tlf. 416 59 308 (Buskerud) Tørt høy i rundballer, rein timotei, bra hestefôr, slått fra 2015/16, ca. 270 kg/ball.

Tlf. 958 29 582 (Telemark)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Valgkomiteens innstilling er klar

Roar Hermstad tlf. 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord, Roan og Verrabotn) – kraftfôr/plantekultur

112. ÅRG

Bernt Eggan tlf. 977 78 263 (Skaun, Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal) – kraftfôr/plantekultur

På skolebenken med Felleskjøpet

112. ÅRGANG

Samvirke #02 Samvirk # e 02

ANG

ENDRING OMRÅDE FOR FAGKONSULENTER

Ønsker flere som dyrker åkerbønner

Den sentrale valgkomiteen i Felleskjøpet For å imøtekomme den økte etterspørselen Samvirkeskolen er et undervisningsopplegg har levert sin innstilling og foreslår av økologiske produkter er Felleskjøpet på for naturbrukselever i videregående skole. jakt etter flere som vil produsere åkerVi har fulgt undervisningen for 28 elever Valgkom gjenvalg på styreleder Anne Jødahl bønner. Ta kontakt om du er interessert. fra Tomb i Østfold. ns innstillin iteeSkuterud.

14 side 20 side 27 g erside klar Ønsker Den sentra flere som har levert le valgkomiteen åkerbøn dyrker i Felleskjøpe sin innsti ner gjenvalg lling og t foreslår på På skolebe For å imøte Skuterud. styreleder Anne Jødahl av økolo komme den økte Felleskjøpenken med side 14 giske produ etters jakt etter kter er Felles pørselen t flere som Samv kjøpet bønner. irkesk vil produ Ta sere åker- på for natur olen er et under side 20 kontakt om du er bruks visningsopp 2017 interessert.

Vi har fulgt elever i videre Februar legg gående skole fra Tomb undervisningen for 28 eleve . i side 27 Østfold. r

Februar

2017

Mentor i Misvær Men ri Misvto ær

Nyslått melkeprodusent Anne-Merethe Toftebakk i Misvær får god oppfølging av Felleskjøpets mentor Ann-Lisbeth Nyslått Lieng. Les også om den gode starten Tofteb melkeprodus akk ent Bjørn Victor Folkvord i Re har fått på av Felles i Misvær får Ann e-Mere sidene 16-19. the kjø god pets me opp Lieng. ntor Ann følging Les Bjørn Vic også om den god -Lisbeth sidene tor Folkvord e 16-19. i Re har starten fått på

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet. Tlf. 968 10 381 el. e-post: tomek766@vp.pl

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 13. MARS 2017

SAMVIRKE

#02 2017

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Utviklet av t Felleskjøpe id i samarbe esau med flinke ter. produsen

FORMEL Sau Grov

• Ønsker du tidlig beiteslipp?

• Ønsker du høg mjølkeproduksjon?

• Ønsker du et enkelt fôringsregime?

Felleskjøpet har løsningen. Prøv FORMEL Sau Grov.

FORMEL Sau Grov

FAKTA

• Størrelse: 12 mm pellets (vanlig pellets 4,8 mm).

• FORMEL Sau Grov produseres på fabrikkene Stange og Vaksdal og leveres over hele landet.

• Leveres i bulk og storsekk.

• Har høgt innhald av energi og AAT for høg mjølkeytelse.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no