Samvirke 2 18

Bjørnar Schei gir seg i styret

113. ÅRGANG

Etter mange år som tillitsvalgt og de siste åtte som styremedlem i Felles­ kjøpet, gir Bjørnar Schei seg. Vi har bedt han «mimre» litt tilbake i alle disse årene. side 10

John Deere er 100 år 14. mars fyller John Deere 100 år. – Et samarbeid med gjensidig nytte for begge parter, sier maskindirektør i Felleskjøpet, Frode Dahl. side 20

La oss hjelpe deg med stjernegrisen Felleskjøpets nye slaktegrissortiment vil gi bedre lønnsomhet og en ekstra dytt til griser «som vil fly». side 34

Samvirke Satser i Midt-Norge Gjødselterminalen i Verdal ble åpnet ­6. februar av John Arne Ulvan og Halvdan Blytt. side 6

#02 Februar 2018

Optimastrategi

- optimal fôring i hele laktasjonen FORMEL Optima sammen med et norskkorn-basert kraftfôr gir: • Mjølkeproduksjon basert på mer norske råvarer • Reduserte årlige kraftfôrkostnader med 400-600 kroner per ku • Forbedret vombelastning i hele laktasjonen 30 FORMEL Optima

FORMEL Favør/Energi Basis

Grovfôr kg TS

25

KG TS Grovfôr/KG Kraftfôr

KG TS GROVFÔR/KG KRAFTFÔR

FORMEL Optima 20

FORMEL Favør/Energi Basis

15

10

Grovfôr kg TS

5

0 -3 -2 -1 0

1

2

3

4

5

6

7

8 12

16

20

24

28

32

36

40

44

Laktasjonsuker før/etter kalving

LAKTASJONSUKER FØR/ETTER KALVING

FORMEL OPTIMA • Unikt kraftfôr til høgtytende mjølkekyr • Brukes sammen med norskbasert kraftfôr i topplaktasjon

2

SAMVIRKE

#02 2018

Sammenlignet med bruk av ett energirikt kraftfôr gjennom hele laktasjonen vil Optimastrategien redusere forbruket av importerte karbohydrater i midt- og seinlaktasjon.

www.felleskjopet.no

Samvirke Dyrevelferd – skaper tillit og lønnsomhet

D

e siste månedene har det vært flere nyhetssaker ­knyttet til vanskjøtsel og det vi kan kalle dyretragedier på enkeltgårder i Norge. Alle blir påvirket når slike bilder av dyr som lider blir publisert, og jeg tror bøndene spesielt blir preget. Dere jobber tett på husdyr hele året og vet hvor viktig godt dyrehold er for dyra, lønnsomhet og utvikling av egen drift. Jeg skal ikke spekulere i årsaker til slike ekstreme saker som havner i nyhetene, men at det kan være sammenfall av mange faktorer som personlige utfordringer og p ­ roblemer med driften er nok

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Leif Arne Holme Redaksjonen avsl.: 02.02.2018 Neste nr. utkommer: 12.03.2018

#02 2018

s­ annsynlig. Det er også viktig å påpeke at slike eksempler på ingen måte represen­ terer noen helhet eller trend i Norge.

Det som er sikkert er at saker som ­handler om dyrevelferd påvirker hele næringen. I tillegg til de m ­ enneskelige sidene som ofte ligger til grunn for slike saker, settes også landbrukets omdømme under press. Vi vet at dyrs velferd og gode forhold når det kommer til matproduksjon teller svært mye for den norske forbrukeren. Sammen med ren og sunn mat er dyrevelferd noe av det nordmenn setter mest pris på ved landbruket vårt. Det er vårt felles ansvar som næring å opprettholde det høye dyrevelferdsnivået Norge har.

Felleskjøpet har jobbet mye med ­produkter og tjenester knyttet til dyre­ velferd de siste årene. Vi skal sørge for at bonden har de beste forutsetningene for å drive lønnsomt, og at dyrene har det bra. Når det gjelder fôr handler det i første rekke om god og riktig ernæring.

Dyrene skal ha det beste kostholdet tilpasset hver enkelt bondes drift. Det er selve fundamentet for god velferd i fjøset.

Vi bruker store midler på ­forskning og utvikling knyttet til fôr hvert år for å tilby det beste for dyrene. I tillegg har vi utviklet det vi kaller velferds­blandinger for både gris og høns de senere årene.

Ved å jobbe med fôrets størrelse og struktur er det laget fôr som tilfreds­ stiller dyrenes naturlige adferd. For gris er det utviklet et fôr med spesielt store pellets til å legge i binge slik at grisen holder seg aktiv, og slik hindrer hale­biting i tilfeller hvor dette er et ­problem. For verpehøns har vi laget en egen m ­ üsli-blanding som gjør at hønene ­aktiviseres med å plukke i seg fôret slik

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

de naturlige instinktene tilsier. Dette er to gode eksempler på at innovasjoner kan gi viktige bidrag for dyrenes velferd.

Utviklingen vi har sett innen presisjons­ landbruk de siste årene er også viktige bidrag for dyrevelferden. Presisjons­ verktøyene er nå for alvor på vei inn i fjøs og produksjonsbygningene.

Sensorer, scannere og kontinuerlige målinger gir bonden uvurderlig infor­ masjon om dyra sine, slik at eventuelle ­problemer opp­dages tidlig. Dette kan være sykdoms­tegn hos enkeltdyr eller tilvekst i en ­besetning. Blir det tatt tak i tidlig vil både dyras velferd øke og bondens lønnsomhet ivaretas bedre. Så er det selvfølgelig poenget med tid til dyrene. For det er ikke slik at presisjons­ verktøy gjør at bonden bruker mindre tid ­sammen dyra. Det er tvert om. Når bonden har teknologi å støtte seg på sammen med automatiserte løsninger, får han mer tid til å se til dyra, noe som igjen bidrar til økt dyrevelferd.

Norsk landbruk har de beste forut­ setningene for god dyrevelferd. Vi har ­relativt små besetninger, vi behandler dyra våre med antibiotika langt, langt mindre enn våre europeiske naboland og vi har familieeide gårdsbruk som hindrer en industrialisering av produksjons­­ leddet. Sammen med gode produkter og tjenester knyttet til driften skal vi ­utvikle dette videre slik at vi fortsatt leder utviklingen når det gjelder dyrs velferd. Da sikrer vi også inntjening og ytelse på en best mulig måte.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#02 2018

3

PÅ INNSIDA

Felleskjøpet Agri selger sine aksjer i ­Landbruksforsikring AS til Landkreditt

22

FKA bidro i sin tid til etablering av Landbruksforsikring AS for å sikre konkurranse i forsikringsmarkedet og gode forsikringsløsninger for landbruks­ næringen. Dette har selskapet bidratt til.

Landkreditt SA, som nå overtar vår andel på 6,94% og Nortura sine aksjer i samme selskap, sikrer seg med dette majoriteten i Landbruksforsikring AS.

– Landkreditt SA ønsker å satse helhetlig på eget forsikringsselskap, og vi har der­ for funnet det riktig å selge våre ­andeler slik at Landkreditt SA får de beste forutsetninger for å lykkes med Land­ bruksforsikring AS også fremover. Salget vil frigjøre kapital som kan investeres i Felleskjøpets kjernevirksomhet, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Felleskjøpet Agri selger seg ut av Landkreditt Finans

34

Felleskjøpet Agri SA og Landkreditt Bank AS er enige om salg av alle aksjene i Landkreditt Finans AS til BNP Paribas Leasing Solition (BNP). Felleskjøpets eierandel er på 37,8 prosent.

– Vi gikk inn i Landkreditt Finans i en tid da det var viktig å sikre konkurranse og gode finansieringsløsninger for bonden.

Dette har vært en god investering for FKA og våre eiere. Den nye eieren, BNP, vil sikre både fremtidig konkurranse i markedet og gode produkter tilpasset det norske landbrukets behov. Salget vil frigjøre kapital som kan investeres i Felleskjøpets kjernevirksomhet, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Praktisk verkstedkurs for kvinner

42 INNHOLD Valgkomiteens innstilling .................5 Verdal-terminalen er åpnet...............6 Felleskjøpet sett fra Jøa..................10 Årets Kornkonferanse.....................14 John Deere 100 år..........................20

20. januar var det praktisk verkstedkurs for kvinner i skog- og landbruket på Kalnes vgs. i regi av Felleskjøpet Halden og Landbrukstjenester. Initiativet kom fra årsmøteutsendingene etter innspill fra medlemmer. På programmet stod bruk av vinkelsliper, sveising, samt grunnleggende vedlikehold av traktor.

– Det er tydelig at damer setter pris på egne kurs. Vi har tidligere hatt egne m ­ otorsagkurs for kvinner, og i ­evalueringen av disse kom det fram at mange ønsker å lære om sveising og grunn­leggende vedlikehold av traktoren, sier Asta Solberg, initiativtaker, tillits­ valgt i Felleskjøpet og kornprodusent.

Det var stor oppslutning om praktisk verkstedkurs for kvinner i skog- og landbruket.

Svært godt fornøyd med BCS...........26 Trenger flere øko-kontrakter...........30 I år er det gul plast som gjelder......32 Nytt fôr til stjernegrisen!.................34 Ta kontrollen i sauefjøset................36 Høg ytelse med norske råvarer.......38 KROMAT Gull Müsli er gull verdt......42 Alt fra Mat og Landbruk..................44 Bør du bladgjødsle?........................52 Nyheter om plantevernmidler..........54 Ta vare på husdyrgjødsla................58

4

SAMVIRKE

#02 2018

Fagmøte på Nord-Vestlandet Samlinga, med omlag 200 ­deltakarar, var eit samarbeid med TINE, N ­ ortura, ­Bondelaget, Gartnerhallen og ­Felleskjøpet som pådrivar. Det var innleiingar med konsernledelsen i dei store samvirka, fagleg sterkt program og innlegg frå unge enkeltbønder som satsar på bondeyrket. I tillegg var det innlegg frå Cristopher Durr, bonde frå Sveits som fortalde om det å være bonde i Sveits som er svært annleis enn i Norge.

­Innovasjon Norge orienterte om deira ­ nansieringsordningar og vilkår for å søke. fi Årsmøteutsending Ann Kristin Nes i Felleskjøpet, fortalde om livet og garden hennar.

– Det beste med å vera bonde må vera å få oppretta di eiga bedrift, og sjå at du får det til. Det er veldig inspirerande, ­samtidig er det kjekt å knyte k ­ ontaktar og bygge nettverk. I tillegg kjem ­slektsarven, og føre den vidare, sa ho.

ORGANISASJON

Skuterud mot sin tredje periode som styreleder i Felleskjøpet Agri Den sentrale valgkomiteen i Felleskjøpet foreslår gjenvalg på Anne Jødahl Skuterud.

Harald A. Lein foreslås som styrets nestleder.

Nytt styre velges på årsmøtet 12. april.

Tekst og foto: Thomas Skjennald

D

en sentrale valgkomiteen startet arbeidet i oktober.

De har vektlagt ­kontinuitet og videre­føring av det lang­siktige arbeidet og ­strategiene som styret og ledelsen i ­selskapet har påbegynt.

– Anne Jødahl Skuterud har de to siste periodene gjort en god jobb som styre­ leder. Hun har en profil som passer selskapet svært godt med både nærings­ livserfaring og føttene godt plantet i landbruket. Vi har et velfungerende styre i Felleskjøpet som er meget kom­ petente og jobber godt sammen med ledelsen. Dette ønsker vi å videreføre slik at ­selskapet er best mulig rustet til å fullføre sine strategier og aktiviteter i årene som kommer. Landbruket og Felleskjøpet er inne i en svært viktig fase, både når det gjelder videre ut­ vikling av næringen og med det grønne skiftet. ­Vi mener at vår innstilling vil utvikle Felleskjøpet videre til det beste for bonden, sier leder av valgkomiteen, Inger Amb. Resten av styret Øvrige styremedlemmer som er på valg, med unntak av Bjørnar Schei som ikke ønsker gjenvalg, er innstilt for en ny periode. Som erstatter for Schei har valgkomiteen foreslått Elisabeth Holand som har lang erfaring som ­tillitsvalgt i Felleskjøpet, sist som ordfører på årsmøtet. Anders Eggen, Melhus,

INNSTILLINGEN ER KLAR: Felleskjøpets sentrale valgkomite har levert sin innstilling. Foran fra v. Thor A. Halvorsrud, Inger Amb, Ola Jordhøy, Trond Wæhre. Bak fra v. Ole H. Monsen, Oddvar Tynes, Inger Lise Ingdal og Helge Nilsen.

foreslås som ny ordfører.

Vil utvikle selskapet videre Skuterud, som har tre perioder som ­styremedlem og de to siste som styre­ leder bak seg, ser frem til en ny periode som styreleder.

– Felleskjøpet Agri opplever ­spennende og utfordrende tider i næringen ­totalt sett. En sterkere nordisk ­posisjon

STYRET:

Velges for:

trygger den norske bonden og gir oss ­spennende muligheter både på råvareog butikk­siden av ­virksomheten.

Partner­strategien mot bonden gir gode resultater, og både nye tjenester og teknologiske løsninger skal gi oss muligheter fremover. Ikke minst når det kommer til grønne løsninger for land­ bruket. Jeg er svært motivert for å jobbe videre med disse oppgavene, sier Anne Jødahl Skuterud.

Valgt 1.gang

Region:

Styreleder

1 år

2016

Anne Jødahl Skuterud

Gjerdrum

1

På valg

Nestleder

1 år

2016

Harald Lein

Levanger

7

På valg

Styremedlem

2 år

2015

Arne Elias Østerås

Stange

2

Ikke på valg

Styremedlem

2 år

2015

Sveinung Halbjørhus

Hemsedal

4

På valg

Styremedlem

2 år

2018

Elisabeth Holand

Vestvågøy

8

Ny

Styremedlem

2 år

2010

Harald A. Lein

Levanger

7

På valg

Styremedlem

2 år

2015

Wenche Ytterli

Rauma

5

Ikke på valg

Styremedlem

2 år

2016

Eli Blakstad

Sør-Fron

3

På valg

Styremedlem

2 år

2016

Karl-Oskar Fosshaug

Bardu

8

Ikke på valg

1. vara

1 år

2016

Jon Ansten Johansen

Kråkstad

1

På valg

2. vara

1 år

2018

Anne E. R. Huitfeldt

Klæbu

6

Ny

3. vara

1 år

2018

Linn Irene Bye

Ørje

1

Ny

SAMVIRKE

#02 2018

5

INDUSTRI

Verdal-terminalen er åpnet Felleskjøpets terminal for gjødsel- og ensileringsprodukter ble offisielt åpnet 6. februar. Felleskjøpet har investert i nytt anlegg nærmere kai, omtrent 500 meter fra tidligere plassering. Driften er modernisert og effektivisert og den gamle tomten er frigjort til industriutvikling for Franzefoss Minerals AS. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Leif Arne Holme

ÅPNET: Felleskjøpets nye terminal for håndtering av gjødsel og ensileringsmidler åpnet 6. februar. Fra venstre: Halfdan Blytt, John Arne Ulvan, Rune Saur og Arnfinn Sjøseth.

6

SAMVIRKE

#02 2018

MODERNE OG EFFEKTIV: Felleskjøpet har investert i nytt anlegg nærmere kai, omtrent 500 meter fra tidligere plassering i Verdal. Driften er modernisert og effektivisert.

F

elleskjøpets anlegg i Verdal var tidligere omgitt av Franzefoss sin kalkvirksomhet.

– Felleskjøpet har hatt behov for nødvendig fornying og oppgradering av sin gjødselterminal, og Franzefoss har hatt behov for større tomt for å utvikle Nord-Europas største kalkforekomst. Dermed var flytting og nybygging det beste alternativet for begge parter, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Oppstart i november 2017 Etter en hektisk sluttspurt ble det nye anlegget startet opp iht ­opprinnelig plan. Det ble kort tid til p ­ røvekjøring og opplæring. Nye og avanserte ­teknologi-løsninger krever tilpassing og optimalisering for å gi maksimal effekt. Siste år har derfor vært krevende for driftsleder Rune Saur og de ansatte på Verdalterminalen – både før og etter oppstart av det nye anlegget. Fortsatt skal detaljer forbedres, men i dag går driften stort sett som planlagt.

– Mange hensyn må tas når man skal etablere større industriell virksomhet.

Sammen med alle involverte parter har vi sørget for å innfri gjeldende lover- og regelverk. Prosjektet er gjennomført uten skader og uønskede hendelser og er ferdigstilt iht. opprinnelig tidsplan.

Vi ser frem til å betjene våre kunder i Midt-Norge enda bedre i tiden fremover, fremholder John Arne Ulvan.

«Tomten vi har flyttet til har en gunstig nærhet til kai. Vi får en mye mer moderne og effektiv drift med mindre intern kjøring » Startet sonderinger i 2010 – Felleskjøpet og Franzefoss ­startet allerede i 2010 sonderinger med ­Trondheim Havn og har vurdert flere alternative løsninger for å sikre lang­ siktighet og utviklingsmuligheter på Verdal Havn. Etter nøye vurderinger var flytting det beste alternativet. Vi måtte uansett fornye og oppgradere gjødsel­terminalen slik den har vært frem til i dag. I tillegg var vi omgitt av støvgivende næring på en tomt som var i overkant stor for vårt behov og førte til at vi kjørte lange avstander med truck og hjullaster, påpeker Halfdan Blytt, direktør for ­produksjon og vareforsyning i ­Felleskjøpet.

Investering og gevinst Felleskjøpet har festet nytt tomteareal fra Trondheim Havn på nordsidene av havnebassenget og bygget ny terminal for handtering av bulk og emballert vare av gjødsel- og ensileringsprodukter.

mye mer moderne og effektiv drift med mindre intern kjøring. I tillegg har vi satt inn en helautomatisk robot for fylling av storsekker. Totalt sett skal vi b ­ etjene landbruket i hele Midt-Norge med gjødsel fra den nye fabrikken i Verdal, sier Arnfinn Sjøseth, industrisjef for korn og plantekultur i divisjon produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet.

Når det gjelder ensileringsmidler er markedet for småkanner ­kraftig ­redusert. Vi har derfor valgt å ikke videreføre tapping av kanner på den nye terminalen sier Sjøseth. Det nye anlegget leverer ensileringsmidler i bulk supplert av fat og containere til ­landbruk og til konservering av fiskeavfall i hele Norge.

Eksisterende tankpark er flyttet fra ­tidligere lokasjon til det nye anlegget og er komplettert med selvbetjent ­utlasting.

– Investeringen er betydelig og ­gevinstene store. Tomten vi har flyttet til har gunstig nærhet til kai. Vi får en

SAMVIRKE

#02 2018

7

INDUSTRI

ETTERSPURT LENGE: Et ThermoSeed-anlegg er en viktig investering for hele landbruket og har vært etterspurt i Trøndelag i flere år.

Nytt Thermo­ F Seed-anlegg i Steinkjer

elleskjøpet var tidlig ute med å ta i bruk ThermoSeedbehandling av såkorn da et av de første anleggene i verden i sitt slag ble offisielt åpnet i 2012. Nå er det andre anlegget åpnet, i Steinkjer. ThermoSeed-teknologien baserer seg på å behandle såkorn med varm, fuktig luft i stedet for kjemiske beisemidler. Hvert såkornparti får en unik resept som er tilpasset det enkelte partis egenskaper.

Felleskjøpet sitt andre ThermoSeed-anlegg ble åpnet 6. februar. Det første anlegget ble åpnet på Holstad, Akershus, i 2012. – Thermo­Seedbehandling av såkorn er et viktig miljøtiltak og dette anlegget betyr mye for landbruket i MidtNorge, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

8

SAMVIRKE

#02 2018

– Vi har svært god erfaring med Thermo­ Seed etter fem års drift på Holstad. Dette har vært en viktig investering for hele landbruket og et eget anlegg har vært etterspurt i Trøndelag i flere år. Det er derfor med stor entusiasme vi nå åpner vårt andre anlegg her i Steinkjer, sier John Arne Ulvan.

Steinkjer-anlegget skal benytte samme teknologi som på Holstad. Anlegget er montert hos Steinkjer kornsilo som Felleskjøpet samarbeider med om såkorn­produksjon.

Miljøvennlig investering ThermoSeed-behandling av såkorn er en avansert form for pasteuriserings­ teknikk hvor såkornet raskt varmes opp til så høy temperatur at soppsmitte blir ødelagt, samtidig som såkornet beholder spireevnen.

– Norsk matproduksjon er avhengig av politisk vilje og forbrukernes tillit. Som eneste aktør i Norge som har investert i ThermoSeed-anlegg viser vi at vi tar miljøutfordringene på høyeste alvor.

I løpet av de fem årene vi har benyttet ThermoSeed-teknologien har vi spart norsk landbruk for mer enn 160 000 liter beisemiddel. Med lokal behandling av såkorn unngår vi også unødig transport som vil bidra til å senke utslippet av klimagasser ytterligere, påpeker Ulvan.

Investering i Trøndelag Nytt ThermoSeed-anlegg i Midt-Norge er også en satsing på landbruket i r­ egionen.

Fordi anlegget er s­ måskala er det mulig å etablere miljøvennlig ­produksjon av såkorn i et område hvor det totale volumet er mindre enn ­sentrale deler av Østlandet.

ThermoSeed:

INGEN KJEMIKALIER: Ved bruk av Thermo­Seedteknologien renses såkornet kun ved varm og fuktig luft og ingen kjemikalier. Godt for både miljø og de som håndterer rensingen. Bildet viser 3-D modell av anlegget på Steinkjer.

– Vårt nye anlegg her i Steinkjer vil øke vårt volum på såkorn og bidra til at andelen sertifisert såkorn i Trøndelag stiger. Kortreist såkorn sikrer økt bruk av lokale råvarer, sier John Arne Ulvan.

• er like effektiv mot frøoverførte sykdommer som kjemisk beis • reduserer risikoen for resistens • gir godt arbeidsmiljø, ingen ­kjemikaliehåndtering • er helt ufarlig for mennesker og dyr • såkornet renner bedre i ­såmaskinen • opphever spiretreghet og gir rask spiring • gir gode avlinger

Nå får en av våre viktigste ØKO-kunder enda bedre fôr!

Vi tilsetter nå fiskemel i vårt NATURA Verp-sortiment.

Dette gir: • Mer stabil kraftfôrkvalitet • Bedre smakelighet • Bedre økonomi Nå med fiskemel i NATURA Verp t! te sortimen

Felleskjøpet KAN økologisk kraftfôr! www.felleskjopet.no

Fiskemel i Natura Verp-sortimentet_Annonse_190x135.indd 1

25.01.2018 08:46:09 SAMVIRKE

#02 2018

9

ORGANISASJON

Felleskjøpet sett fra Jøa Bjørnar Schei er fornøyd med å ha vært med på «å ta Felleskjøpet t­ilbake til røttene». Etter åtte år i styret er han enda mer overbevist om at bøndene, ikke minst i distriktene, trenger et sterkt innkjøpssamvirke.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–A

lt har sin tid. Jeg har hatt åtte fantastiske år og håper jeg har vært med å påvirke selskapets gode utvikling med bonden og bondenytte i sentrum. Nå føler jeg det er rett å slippe til noen nye. Du kan gå deg litt fast, sier Schei.

Kanskje blir det litt mer tid hjemme på gården Bakken/Granheim på Jøa. Her på den aktive jordbruksøya mellom Namsos og Rørvik, ser han rett over til Olav Duuns skrivestue fra kjøkkenvinduet. Og i Sandvika Fellesfjøs er han aktiv partner i ei samdrift med 700 tonn melkekvote, totalt 240 dyr og 1000 dekar «under ­plogen». Det blir nok en overgang etter alle reisedøgnene og all tiden som er brukt på styrearbeidet.

– Jeg er i en samdrift som fungerer godt.

Partneren min har tatt ansvar når jeg er borte, i tillegg til at vi leier inn noe hjelp. Ellers hadde det ikke vært mulig å sitte i styret i FKA, sier Schei. Han har ikke hatt tid til mye annet enn garden og Felleskjøpet, men en kveld i uka stiller han i Jøa bridgeklubb som har sin ­historie helt tilbake til 50-tallet.

Viktig med innkjøpssamvirke Styret i FKA blir et bredt smil, en rungende latter og noen humoristiske krumspring fattigere når Schei nå

10

SAMVIRKE

#02 2018

har bestemt seg for at åtte år får være nok. Skjønt, engasjementet i Felles­ kjøpet er snart 20 år. Det går tilbake til 1999 da han kom inn i det daværende ­avdelingsstyret for Felleskjøpet Namsos.

Deretter ble han årsmøteutsending og vararepresentant til styret i Felleskjøpet Trondheim (FKT). Slik ble han også litt involvert i fusjonsprosessen med Felles­ kjøpet Øst Vest (FKØV). Han fortsatte som årsmøteutsending i FKA og ble valgt inn i styret i 2010.

– Spesielt etter at jeg kom inn i styret har jeg sett Felleskjøpet som en spennende organisasjon. Det er veldig viktig for norsk landbruk å ha en sterk samvirke­ organisasjon også på innkjøpssiden, sier Schei.

Han minnes perioden rundt fusjonen i 2007 som interessant, men også med en del drakamper. – Når det er sagt, tror jeg alle er enige om at fusjonen var rett.

I bunnen lå det at vi skulle arbeide mot et felles mål og det mener jeg vi har klart.

Selv om starten bød på noen krevende øvelser, klarte vi raskt å legge stridig­ hetene bak oss. FKA har utviklet seg veldig bra de siste årene, sier Schei, og legger til at selskapet i dag framstår både solid og innovativt.

– Etter at John Arne Ulvan kom inn som sjef, synes jeg det har gått mer eller mindre én veg – til det bedre. Han har

MED SMIL: – FKAs ønske om landbruk i hele landet har vært kjempeviktig for meg, sier Bjørnar Schei, som ofte har krydret styrealvoret med sitt smittende humør.

vært veldig viktig for organisasjonen, sier Schei, og berømmer åpenheten som nå preger forholdet mellom ledelsen og styret.

Tilbake til røttene – Da jeg kom inn i styret syntes jeg Felleskjøpet engasjerte seg alt for bredt og at vi var inne på en del forretnings­ områder som ikke hørte hjemme i selskapet. Jeg er veldig fornøyd med at vi har vendt tilbake til røttene. Jeg synes blant annet Bondens Partner er ­veldig spennende, der vi nå er i startfasen med å knytte bøndene enda tettere til organisasjonen, sier Schei. Han legger sterk vekt på prosessene rundt strategi­ valgene.

– Jeg føler strategien er så godt forankret i organisasjonen at styret ikke trenger å drive med detaljstyring, sier han.

– Hva ser du som de største ­utfordringene for Felleskjøpet ­framover?

– Det er alltid et godt spørsmål og det kan være mange ting. Men skal jeg peke på noe, er det klart at retailvirksom­ heten møter knalltøff konkurranse. Det vil være utfordrende å drive ­effektivt nok for å konkurrere prismessig i ­markedet.

Våre butikker er preget av sterke sesongsvingninger med salgs­topper på våren og forsommeren og roligere

perioder ellers i året. Det er utfordrende i forhold til bemanning. Men også i land­ bruksmarkedet er det tøff konkurranse, spesielt i enkelte områder. Vi registrerer at utenlandske aktører ser på det norske markedet og kan komme til å by oss på krevende konkurranse. Det må vi takle.

Vi må forbedre både produktkvalitet og distribusjon, og det er stadig noe å hente.

Schei viser til at strategien er å utvikle forretningsområder der Felleskjøpets har kunnskap. – Med kjøpet av Grann­ gården prøver vi å etablere oss som en stor faghandel i Norden. Selv om det har vært en litt treg start, har vi tro på dette.

Handel genererer om lag halvparten av overskuddet i morselskapet og er viktig for totaliteten i Felleskjøpet, sier Schei.

I balansen mellom landbruk og annen virksomhet sier Schei at en må tenke to tanker samtidig.

– Vi er nødt til å utvikle «begge deler» med full styrke. Hadde vi ikke satset på forbrukersiden i butikkene, ville vi ikke klart å opprettholde den avdelings­ strukturen vi har. Samtidig må vi ikke glemme Felleskjøpets basis. Vi er tuftet på og etablert for bøndene. Det er vi tydelige på, og vi har vist at vi lykkes også mot bonden. Det håper jeg eierne ser, sier han.

«Vi har 12-13 kvartaler på rad med økende markedsandel. Det synes jeg er imponerende.»

Alle skal ha fordeler av samvirke Schei mener Felleskjøpet med sin ­organisering og styrke skal kunne tilby de beste vilkårene, men det forutsetter at samvirke fornyer og utvikler seg.

– Samvirke skal ta vare på alle. Det kan imidlertid være verdt å minne om at konkurrentene våre ikke trenger å tenke slik. De kan plukke litt som de vil.

Samvirke har noen utfordringer rundt dette. Vi er veldig opptatt av at alle skal ha fordeler av å være med i samvirke. Jo flere som bruker samvirke, jo lavere pris, sier han.

Schei trekker fram Felleskjøpets krafttak i kraftfôrmarkedet de siste årene som eksempel på hva en kan få til.

– Jeg syntes vi satte oss et hårete mål da vi i 2011 sa vi skulle nå 65 prosent markedsandel på kraftfôr ved utgangen av 2016. Det var snakk om å øke med 100 000 tonn, en stor kraftfôrfabrikk!

Nå har vi klart det takket være sterkt ­engasjement og godt arbeid. Vi har 12-13 kvartaler på rad med økende markeds­ andel. Det synes jeg er imponerende.

Jøa og Lillestrøm – Er det forskjell på å se Felleskjøpet fra Lillestrøm og fra Jøa?

– Det er det nok, men målsettingen bør være den samme. FKA har som strategi at vi ønsker landbruk i hele landet, og for meg er det kjempeviktig. Landbruket må ha vilkår som gjør at vi kan oppfylle Stortingets målsetting om økt mat­ produksjon, og det klarer vi ikke uten å ha med distriktene. Vi må også innse at norsk landbruk er en politisk næring, og skal vi ha legitimitet hos politikerne, må distriktslandbruket være oppe og gå. Et sterkt samvirke der vi opererer i lag er viktig for distriktslandbruket på Jøa og andre plasser. Opererer vi hver for oss, er det lett å plukke oss fra hverandre.

Jeg mener utviklingen som har vært i Felleskjøpet de siste åra er til fordel både for distriktene og sentrale strøk, men det er stadig utfordringer, så vi må utvikle oss videre.

Vil savne kretsmøtene – Rollen og oppgaven som tillitsvalgt har utviklet seg mye de siste årene. Vi har fått veldig engasjerte, dyktige og

SAMVIRKE

#02 2018

11

ORGANISASJON

MANGE REISEDØGN: Styrevervet har krevd mye reising. Ferje er obligatorisk for å komme seg fra Jøa til fastlandet.

kompetente tillitsvalgte rundt om i landet som gir innspill og utfordrer oss i styret. Vi har kjempenytte av tillits­ valgtsamlingene og distriktsrådsleder­ samlingene. Distriktsrådslederne er tettest på styret og det er viktig at vi har samme forståelse, sier Schei, som likevel framhever kretsmøtene som noe av det mest inspirerende fra tida i styret.

– Kretsmøtene har vært det mest artige med styrevervet. Det kommer jeg virkelig til å savne. Jeg vil også savne fellesskapet i styret, for det har vært kjempebra.

– Som tillitsvalgt skal du være et ombud både for medlemmene og Felleskjøpet.

Kan det være et dilemma?

– Det kan det i noen situasjoner. Men sier du ja til å være tillitsvalgt for Felleskjøpet, er det min oppfatning at du som sterkt engasjert også bør være en budbringer for selskapet. Jeg har alltid sagt at når du er tillitsvalgt i Felleskjøpet, må du være lojal mot selskapet. Du skal være et forbilde og da må du vise det.

Derfor har de lokale valgkomiteene en viktig rolle.

Selv har han kjent på ansvaret som ­styrerepresentant. – Å ta på seg et styreverv i FKA er et tungt og alvorlig verv, og du føler et veldig ansvar. Det er et stort selskap og for hvert vedtak du er med på å fatte, føler du på om det er til beste for eierne og bøndene i Norge.

Som styremedlem er det viktig å bruke rollen til å utvikle Felleskjøpet og ikke til intern krangel. Det er selvfølgelig spenninger i et styre, men da handler det om å d ­ iskutere seg fram til den beste ­løsningen, shake hands og legge saken bak seg, sier Schei, som har sin egen medisin for å løse opp stemningen.

– Jeg er en person som gjerne prøver å bryte opp hverdagen med litt humor.

Selv om det har vært mye alvor, har vi også hatt en god del humor i styre­ arbeidet, og det tror jeg har vært bra, sier han.

Ikke i bukkehornet Schei forsikrer at han ikke kommer til å bli noen sjuende far i huset, selv om det nok ville vært fristende i en del saker.

– Jeg synes jo det er litt synd ikke å få være med på satsingen som Felleskjøpet

har varslet i Midt-Norge. Jeg tror satsing er veldig riktig både for Felleskjøpet og regionen, men jeg skal ikke blande meg borti, lover han.

Schei leverer imidlertid til siste slutt.

Dagen etter at Samvirke var på besøk, brukte han 55-årsdagen til å kjøre fem timer til møte i Midtnorsk Samarbeids­ råd i Surnadal, og dagen deretter var det Kornkonferanse i Oslo med ­avreise kvelden før. Så rundes det hele av med kretsmøter i Telemark, Hedmark, ­Vestlandet og hjemme i Trøndelag.

INGEN PEKEFINGER: Schei har ikke tenkt å bruke pekefingeren mot sine tidligere styrekolleger, men skulle gjerne vært med på satsingen i Midt-Norge.

12

SAMVIRKE

#02 2018

Ny frøugraskontroll i høstkorn, vårhvete og vårbygg

• God effekt også under varierende temperaturforhold, fra 2-25 °C. • Kan brukes hele sesongen.

• Raskt synlig effekt.

• Verktøy for resistenshåndtering.

• Ingen begrensninger i valg av etterfølgende kultur

NÅ TILGJENGELIG I

Relax because with Arylex™ Active, you’re always good to go.

Bruk alltid plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk. Overhold alle advarsler og symboler.

Zypar™ : Innhold: 6,25 g /l Arylex™ Active (halauxifen – methyl) + 5 g/l florasulam + 6 g/l cloquintocet (safener) ® ™Trademark of The Dow Chemical Company (“Dow”) or an affiliated company of Dow.

SAMVIRKE

#02 2018

13

KORNKONFERANSEN

Hvete er nøkkelen til mer norsk i kraftfôret Dyrker vi mer hvete kan vi øke norskandelen i kraftfôret. Hvis kvaliteten er god nok, er det rom for rundt 100 000 tonn mer fôrhvete og også 100 000 tonn mer mathvete enn vi produserer i dag. Det tilsvarer en samlet økning i hvetearealet på 300 000-400 000 dekar.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et går fram av en utredning om rommet for norsk korn fra en arbeidsgruppe nedsatt av markedsregulator Norske Felleskjøp.

– Stortingsflertallet og også Solberg II-regjeringen har uttrykt at økt norsk matproduksjon skal skje med grunnlag i norske ressurser. Da er det opp til oss å fylle det målet. Verdien av politisk ­legitimitet er så stor for norsk jord­bruk, at vi må løse denne oppgaven så godt vi kan. Og da må vi produsere det ­markedet trenger. Kraftfôrbransjen e­ tterspør en mye større og stabil tilgang av fôrhvete.

Det er en utfordring adressert til norske kornprodusenter, sier adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp til Samvirke. Han presenterte rapporten på Kornkonferansen 2018.

Det er også andre grep som kan bidra

14

SAMVIRKE

#02 2018

til å øke andelen av norske råvarer i kraftfôret.

– Vi er i taket når det gjelder havre, selv etter at vi i flere år har holdt tilbake ­prisen på havre. Siden markedet er mettet bør vi redusere havredyrkinga, selv om det er en god art som vekstskifte i ensidig kornproduksjon. I stedet bør vi øke fokuset på dyrking av erter, rybs og raps, som vil være positivt både i vekst­ skifte og ut fra at vi trenger protein­ vekster, sier Stuve.

Kornoverskudd?

De fire siste årene har vært gode kornår og den totale norske kornavlinga har vært på høyde med de beste årene på 1990-tallet til tross for at ­kornarealet nå er rundt 800 000 dekar mindre.

Samtidig stiller økt effektivitet og høyere ytelse i husdyrproduksjonene skjerpede krav til innholdet i kraftfôret og dermed

råvarene som brukes. Dette snevrer inn rommet for norsk korn i kraftfôret.

Mye kan løses dersom vi produserer de arter, sorter og kvaliteter som industrien trenger, men i gode kornår kan vi fort oppleve et reelt overskudd av fôrkorn.

Samtidig er det behov for å ­importere råvarer som vi ikke kan produsere i Norge til både kraftfôr og matmel, for å kunne tilfredsstille kravene til sluttproduktene i fjøs og brødhyller.

Dette innebærer at det selv i sesonger med overskudd av norsk korn, vil være import av kornråvarer.

Dette er bakgrunnen for at Norske Felleskjøp, som i kraft av rollen som markedsregulator har som oppgave å anbefale importkvoter til myndig­hetene, i fjor satte ned en arbeidsgruppe for å gå gjennom situasjonen. I praksis er det to arbeidsgrupper med ­medlemmer fra

JOKER: Dyrker vi mer fôrhvete kan vi øke innslaget av norsk korn i kraftfôret og sikre en høy norsk kornproduksjon.

Norske Felleskjøp, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Fôrutvikling, Norges­møllene og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som har vurdert balansen og importbehovet i ­henholdsvis kraftfôrog matmelmarkedet. ­Rapporten er også forelagt Bransjeforum, som i følge Stuve var fornøyd med arbeidet og tok rappor­ ten til etterretning.

Importbehovet Utredningen viser at ­kraftfôrindustrien trenger å importere minst 185 000 tonn karbohydratråvarer som vi ikke kan dyrke i Norge og minst 50 000 tonn fiber i form av kli. For å ha en sikkerhetsmargin i forhold til ­kvalitetsutfordringer og ernæringsbehov, anbefaler rapporten importkvoter på 235 000 tonn karbo­ hydratråvarer og 70 000 tonn kli. Styret i Norske Felleskjøp har imidlertid vedtatt å legge de minste kvoteanslagene til grunn for sine anbefalinger.

– Utredningen er gjort med utgangs­ punkt i at dyras ytelse holder seg på dagens nivå. Kommer det nye ekstreme ytelseskrav framover, vil vi fort få en diskusjon om hva som er viktigst. Skal vi bruke norske arealer og bruke opp norsk fôr, eller skal vi øke ytelsen uavhengig av hvor fôret kommer fra, påpeker Stuve.

Fôrhvete sikrer norsk kornproduksjon I tillegg ønsker industrien minimum 200 000 tonn, og aller helst 250 000 tonn fôrhvete. De siste årene har vi i gjennom­snitt produsert 150 000 tonn fôrhvete i Norge, så det er rom for ytterligere 100 000 tonn norsk ­fôrhvete hvis kvaliteten er god nok. Dersom ­industrien ikke får nok norsk fôrhvete, må differansen dekkes ved import av hvete eller andre råvarer i tillegg til «minstekvoten» på 185 000 tonn med andre karbohydratråvarer.

– Hvis vi klarer å produsere 200 000 tonn norsk fôrhvete og dermed begrense importen av karbohydrater til 185 000 tonn, vil vi kunne dekke 87 prosent av behovet for karbohydrater i kraftfôret med norsk råvare, forklarer Stuve.

– Vi vil derfor sterkt anmode korn­ produsenter som har mulighet til det, å ta signalene fra råvarekjøperne på alvor. Skal vi sikre å opprettholde den norske kornproduksjonen, må vi etter mitt skjønn dyrke mer fôrhvete på de arealene som er egnet til det. Norske Felleskjøp skal som markedsregulator legge til rette for det med de virke­ midlene vi har, men på fôrhvete har vi ingen egen målpris. I første omgang er det derfor opp til kornhandlerne å se på mulighetene for hvordan de kan prise fôrhvetekvaliteter slik at det blir minst like attraktivt å produsere fôrhvete som bygg. Vi trenger noen produsenter

SAMVIRKE

#02 2018

15

KORNKONFERANSEN

som satser på fôrhvete, uten at det er en ­effekt av et mål om å få mathvete, sier Stuve, som mener det vil ha uønskede konsekvenser hvis vi ikke klarer det.

– Utfordringen er at hvis vi ikke klarer denne dugnaden, blir vi nødt til å ­importere for å dekke industriens behov.

Da vil det ikke være enkelt å komme med store mengder havre og bygg som ­markedet ikke vil ha. Da havner vi raskt i en situasjon, kanskje en sirkel over flere år, der vi må overlagre. Og den kost­ naden får kornprodusentene, sier Stuve.

– Hvilke virkemidler har dere som markedsregulator?

– Vi innstiller på målpris og kan påvirke prisforholdet mellom mathvete og bygg, havre og rug. De siste årene har vi holdt tilbake på prisen på rug og havre, og i fjor anbefalte vi høyere pris på ­mathvete enn bygg og havre. Det fikk vi også ­gjennomslag for. Men når det gjelder prising av fôrhvete og ulike kvaliteter, er det opp til aktørene i markedet, sier Stuve.

Matkorn Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til hvor mye import det trengs av matkorn.

Dette er helt avhengig av kvaliteten på norsk hvete som kan variere mye fra år til år. Men generelt er det rom for mer

norsk vare. Med riktige kvaliteter, kunne det i gjennomsnitt de ti siste årene vært plass til 100 000 tonn mer mathvete hvert år.

– Generelt ønsker matmelindustrien bedre hvetekvalitet. Vi har imidlertid en relativt god fordeling mellom de klasser og kvaliteter som vi dyrker ut fra det industrien vil ha. Vi har derfor ingen planer om å gjøre endringer i dagens prinsipper for prising av matkorn, og det er heller ingen anbefalinger om dette i rapporten, sier Lars Fredrik Stuve.

«Utfordringen er at hvis vi ikke klarer denne dugnaden, blir vi nødt til å ­importere for å dekke ­i­­ndustriens behov.»

LA FRAM RAPPORT: Adm. direktør Lars Fredrik Stuve la fram rapporten om handlingsrom for norsk korn på Kornkonferansen. Her sammen med Anne J. Skuterud, styreleder i både Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri.

95 prosent norsk

–V

i fyller inn så mye norsk korn som mulig i kraftfôret, og i 2016 utgjorde det norske kornet i Felleskjøpets kraftfôrproduksjon 95 prosent av alle karbohydratråvarene som det er mulig å produsere i Norge. Det vi importerer, er i all hovedsak karbohydratråvarer som det i dag ikke er produksjon av innenlands, sier direktør Trond Fidje i Divisjon Landbruk i Felleskjøpet Agri.

Fidje deler oppfordringen fra adm. direktør Lars Fredrik Stuve til kornbøndene om å dyrke det kraftfôrindustrien og mat­ melmøllene etterspør.

16

SAMVIRKE

#02 2018

– Det er helt avgjørende at fordelingen mellom kornartene er godt tilpasset behovene. Vi trenger bla. en forutsigbar tilgang av mer fôrhvete på bekostning av fôrhavre, sier han.

Fidje understreker også at det er avgjørende å sikre ­h­ygienisk kvalitet på kornet bedre enn i dag, slik at råvarekvaliteten samsvarer med de krav som stilles til sluttproduktene.

– Dette krever skjerpet kvalitetsfokus i hele verdikjeden. ­Kvalitetskravene både fra husdyrbrukere og forbrukere av mel og brødvarer skjerpes og vil bli skjerpet framover. Korn er ­ingen bulkvare, men en høyverdig råvare til kraftfôr og matmel. Fordeling mellom arter, sorter og kvalitet må tilpasses kravene i sluttmarkedet, sier Trond Fidje.

Landbrukspolitikken de fire neste år Landbruks- og matminister Jon Georg Dale ­redegjorde for regjeringens landbrukspolitikk kommende periode. Også Steinar Reiten fra KrF og Nils Kristen Sandtrøen fra Ap deltok.

Tekst og foto: Geir Fjeld

D

et var en opplagt ­minister som inntok scenen på Kornkonferansen. Dale fikk inn­ledningsvis 30 minutter på seg – og han brukte denne tiden godt. Til stede på konferansen var også Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson Nils Kristen Sandtrøen, og Kristelig Folkepartis landbrukspolitiske talsperson, Steinar Reiten. Disse to fra opposisjonspartiene var tilgodesett med 10 minutters innlegg i etterkant av Dale.

Landbruksministeren og regjeringen Dale startet med å si at regjeringen har planer om å fortsette med det han kaller «stø kurs» i neste stortingsperiode.

– Vi skal i all hovedsak videreføre det som er avklart i forrige periode – og med dette har regjeringen fokus på at det skal være forutsigbarhet og stabilitet frem­ over, sa han.

komme opp, og at aktørene i felles­ skap må være innstilt på å løse disse, da ­regjeringen fortsetter linjen i retning av en sterkere ­kanaliseringspolitikk.

– Jeg er også forberedt på at det blir nye og tøffe forhandlinger med Bartnes og Bondelaget i årene som kommer. Hvis Bartnes i likhet med meg blir gjenvalgt, fleipet han.

Han påpekte at nye temaer og ­problemstillinger selvfølgelig kan

Harde prioriteringer Kanaliseringspolitikken som Dale

SAMVIRKE

#02 2018

17

KORNKONFERANSEN

SPØRSMÅL: Lederen av Kornutvalget i Norges Bondelag, Hans Edvard Torp, var en av flere som stilte spørsmål til landbruks- og matminister Jon Georg Dale.w

ønsker seg vil innebære noen harde ­prioriteringer, men ministeren sa det måtte være retningsgivende at norske bønder skulle produsere mer av det som det er størst etterspørsel etter.

– Mye tyder på at det vil være økt ­etterspørsel etter korn, frukt og grønt i årene som kommer, og da betyr det at incentivene må forbedres slik at flere produsenter velger denne typen ­produksjon.

Her er det flere spørsmål og problem­ stillinger som politikerne må ta stilling til, men det vesentligste er kanskje: Hvor mange husdyr skal vi tillate på jord som er egnet for matkornproduksjon? sa han, og fortsatte: – Noen av de som driver med husdyr i områder hvor vi vil ha dyrking av korn, frukt og grønt vil n ­ ødvendigvis tape – men vi kan ikke gi mer til ­kornproduksjon, uten at det vil få ­konsekvenser for annen produksjon.

Alle vil ha mer lønnsomhet i korn­ produksjonen, men det skal ikke gå ut

18

SAMVIRKE

#02 2018

«Vi må tørre og orke å diskutere «arbeidsfordelingen» i norsk lanbruk, og dette ser jeg på som en av de største utfordringene de kommende år.» over noe av det andre. Det er ikke mulig, hevdet ministeren.

– Vi må tørre og orke å diskutere ­«arbeidsfordelingen» i norsk landbruk, og dette ser jeg på som en av de største utfordringene de kommende år. Vi må finne en fornuftig balanse på gressarealer for grovfôr og arealer til korndyrking, presiserte Dale.

Videre var han åpen på at det er debatt i Stortinget både om jordvernmål og beredskapslager. Det er også et tema hvordan man kan gi incentiver som skal forbedre og øke korntørkekapasitet i landet.

– Men disse tingene tror jeg at vi først skal diskutere i Stortinget – ikke ­konkludere her, sa Dale.

Arbeiderpartiet om beredskapslagring Landbrukspolitisk talsperson Nils ­Kristen Sandtrøen var fortsatt litt «høy» på nyheten om stortingsflertallet for beredskapslagring av korn, og viet bror­ parten av sine tilmålte minutter til dette.

– Vi ønsker sikkerhet for folk i Norge, og vi vil ha fokus på arbeidsplasser. Derfor er vi glade for at det nå er et bredt flertall for beredskapslagring. Vi har ikke råd til å miste trygghet for maten. Se på det

SIKKERHET: Landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Nils Kristen Sandtrøen, sa at Ap ønsker sikkerhet for folk i Norge, og vil ha fokus på arbeidsplasser. – Derfor er vi glade for at det nå er et bredt flertall for beredskapslagring, sa han.

som en forsikring: Som med alle andre forsikringer, er det ikke slik at man alltid får bruk for dem. Selv om huset ditt er forsikret mot brann er det ikke slik at du ønsker at det skal brenne, sa Sandtrøen.

Regjeringen med landbruksminister Dale i spissen må nok belage seg på flere slike situasjoner i årene som kommer, at det er stortingsflertall for andre løsninger enn det regjeringen foreslår. Arbeider­ partiet ønsker å verne om konsesjons­ ordningen med bo- og driveplikt, og ønsker ikke en oppmykning som gjør at verdier i form av landbrukseiendom og jord skal falle på færre, pengesterke hender.

– Vi ønsker ikke at norske gårder og bruk skal ende opp som fritidseiendom for rikfolk, påpekte han. – Bare slik kan vi verne om arbeidsplassene i landbruket, og sette sikkerhet i høysetet. Den norske modellen slik vi kjenner den i dag skal videreføres og videreutvikles – ikke avvikles, sa Sandtrøen.

FORUTSIGBARHET: – Vi er opptatt av forutsigbarhet, og ønsker å jobbe for at beslutninger som blir tatt skal ligge fast i årene som kommer. Derfor er det viktig å videreføre de reguleringsordningene som finnes, for eksempel med Felleskjøpets ansvar som markedsregulator, hevdet Steinar Reiten.

Kristelig Folkeparti ønsker ­forutsigbarhet Steinar Reiten er landbrukspolitisk ­talsperson for KrF. – Vi er opptatt av forutsigbarhet, og ­ønsker å jobbe for at ­beslutninger som blir tatt skal ligge fast i årene som ­kommer. Derfor er det viktig å ­videreføre de reguleringsordningene som finnes, for eksempel med Felles­ kjøpets ansvar som markedsregulator.

Konsesjonsloven skal ligge fast, og driveplikten skal videreføres, presiserte Reiten.

Kristelig Folkeparti ønsker også å jobbe for å sikre forhandlingsinstituttet, i form av landbruksforhandlingene.

– Hvis det skal være slik at regjeringen hvert år tilbyr for lite og det fører til brudd i forhandlingene, er forhandlings­ instituttet i fare. Hovedregelen kan ikke være slik at det skal bli brudd for at det går til Stortinget. Landbruks­ forhandlingene skal videreføres som separat oppgjør, slo Reiten fast.

Norsk landbruk skal sees i en global sammenheng. Det blir mange munner å mette på kloden i fremtiden. KrF ønsker at Norge i størst mulig grad skal ­forplikte seg til å produsere mest mulig av den maten vi trenger selv. I dette bildet er både jordvern og beredskapslagring viktige elementer.

– Når vi vet hvordan behovet for mat kommer til å se ut globalt i et ­perspektiv på 50-100 år må vi ta inn over oss at matjorda er den viktigste ressursen vi har.

KrF er på linje med Ap her, og ønsker å forhindre at eiendommer med mat­ jord blir solgt som fritidseiendom til bemidlede investorer, avsluttet Steinar Reiten.

SAMVIRKE

#02 2018

19

JOHN DEERE 100 ÅR

– Et samarbeid til gjensidig nytte – Samarbeidet mellom Felleskjøpet og John Deere er en styrke og til gjensidig nytte. Det er en stor fordel å ha en slik partner som John Deere, sier Frode Dahl, direktør maskin, i Felleskjøpet.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

GODT SAMARBEID: – John Deeres store bredde i sitt maskinsegment er positivt både for den norske bonden og for oss som forhandler, sier maskindirektør Frode Dahl.

JOHN DEERE 100 ÅR

1923

1929

• 27 hk • To horisontale sylindere (1923–1960) • Multi-fuel motor

• • •

John Deere Model D

20

SAMVIRKE

#02 2018

John Deere selvbinder 10-fots traktordrevet selvbinder Kraftuttaksdrevet i stedet for hjuldrevet Høster nesten dobbelt så mye som 8-fots selvbinder trukket av hest

F

elleskjøpet Agri – som den gang het Felleskjøpet Oslo – overtok agenturet på John Deere fra Nanset Standard i 1977. I løpet av disse vel 40 årene har samar­ beidet utviklet seg til å bli et viktig og fruktbart samarbeid på flere måter.

Frode sier han kan vise til mange for­ deler på at samarbeidet er en styrke for begge parter.

– John Deeres store bredde i sitt maskinsegment er positivt både for den norske bonden og for oss som forhandler. Med et så stort produkt­ segment som John Deere har, gir det oss tilgang til produkter som kan møte tilnærmet alle markedsbehov. Ved å ha en leverandør med en slik styrke gjør det også oss sterke både på logistikk og teknisk kompetanse på mange områder, påpeker Dahl.

Står ikke tilbake for andre land Maskinsjefen drar videre sammenligning mellom Skandinavia og andre deler av Europa.

– I Norge er vi på høyde med Sverige i markedet med salg av maskinprodukter på over 3000 enheter, mens Danmark kun står for i overkant halvparten av dette. Sammenlignet med Tyskland og Frankrike er vi små, men vi står ikke noe tilbake for mange andre land. Norge er tross alt et stabilt marked, også med tanke på politiske rammebetingelser sammenlignet med mange andre land, sier Dahl.

Klimaendringer gir kortere sesong De siste årenes klimaendringer har bidratt til at vekstsesongene har endret seg. Antallet bønder er blitt redusert og selv om landbruksarealet ikke er ­redusert i samme omfang.

– Dette har ført til travlere sesonger da mye arbeid skal gjøres på ­kortere tid. ­Resultatet er at maskin- og redskaps­parken er blitt større og flere ­entreprenører som opererer i markedet.

– Hva har skjedd i maskinmarkedet de siste årene?

– Mange agenturer på maskin- og

«2018 blir det første året vi blir leverings­ dyktige på den nye SE-modellen – en helt ny modell som erstatter en tidligere med godt salg.»

redskapssektoren er satt i spill. Nettopp derfor er det en styrke å ha en så stor og solid partner som John Deere på traktor­ siden. En av styrkene til Felleskjøpet er at vi kun er ett punkt å kontakte for John Deere. I Sverige er det til sammenligning ni separate John Deere-forhandlere som deler landet mellom seg, fremholder Dahl.

Om 2018 John Deeres nye Europa-sjef, Richard Johnsen, har allerede hatt flere møter med maskinledelsen i Felleskjøpet. Frode Dahl har i disse møtene fått bekreftet at det ikke vil komme nye traktormodeller i inneværende år.

– Vi skal bruke 2018 til å levere de fleste av 5R-modellene som vi har hatt i ­bestilling og samtidig sørge for at vi betjener de kundene som vurderer disse eller andre modeller. 2018 blir også det første året vi blir leveringsdyktige på den nye SE-modellen – en helt ny modell som erstatter en tidligere med godt salg. Vi skal også vise frem vårt maskin­ segment på Agroteknikk i november.

Når det er sagt, skal vi jo selvfølgelig feire 100-års jubileet på flere måter gjennom året. Først og fremst 14. mars – som er den offisielle datoen der John Deere overtar salg og produksjon av «Waterloo Boy». Det vil også bli flere markeringer utover året, forteller Frode Dahl.

1934

1956

•

• •

•

•

•

John Deere Model A Første traktor med justerbar sporvidde på bakaksel 23,5 hk Fortsatt to horisontale sylindere

Lanz D1616 John Deere overtok tyske Lanz i 1956 og etablerte seg i Europa Lanz-fabrikken i Mannheim ble senere den største fabrikken til John Deere utenfor USA I Mannheim produseres det i dag opp mot 40 000 traktorer i året

SAMVIRKE

#02 2018

21

JOHN DEERE 100 ÅR

Ohh, Deere – For en traktor!

Ole Brattekværne fra Vestfold er den lykkelige eier av en totalrenovert John Deere modell D fra 1948. Nils Heien er mannen som hjalp ham å få den over fra Amerika til Norge i 2008.

Tekst og foto: Geir Fjeld

I

forbindelse med at John Deere fyller 100 år i år har vi undersøkt litt i veteranmiljøet, og funnet frem til en ganske spesiell traktor. Nemlig en John Deere modell D.

– Etter hva vi vet finnes det kun to eksemplarer av denne modellen i Norge, sier Nils Heien. På det tidspunktet den ble hentet over fra Statene var det den eneste – men i ettertid har det kommet en til. I alle fall som vi vet om, tilføyer Heien.

Nestor Heien har handlet med veterantraktorer i en årrekke, og er en nestor i veteran­ miljøet. Han vet hva han prater om.

– Maskinen er et unikum, og sannsynlig­ vis en av de peneste doningene som går på norsk jord, sier han entusiastisk. Ole Brattekværne som eier traktoren er ikke mindre entusiastisk:

TRAKTOR OG PLOG: I anledning Samvirkes besøk hadde Ole Brattekværne «vekket» sin John Deere modell D fra vinterdvalen, og rigget den med autentisk John Deere-plog.

– Dette er rett og slett et smykke av en traktor, slik den er renovert og satt i stand, sier han.

Livslang interesse Brattekværne er pensjonert gårdbruker,

JOHN DEERE 100 ÅR

1982

1992

• 2140 var en populær modell blant norske bønder fra 1983 til 1988 • 84 hk • 3,9 liters firesylindret dieselmotor

•

•

• •

John Deere 2140 SG2

22

SAMVIRKE

#02 2018

John Deere 6400 6000-serien lanseres med en rekke nyvinninger som selv i dag fremstår som unike Hel ramme i stål og den velkjente PowrQuad-transmisjonen ser dagens lys 110 hk og 4,5 liters motor Hydraulikk med automatisk lastkjenning og 96 liter/minutt

I GOD STAND: John Deere modell D fra 1948 fremstår i dag som fabrikkny etter at den er satt i stand av Helge Aase.

GODE VENNER MED SAMME HOBBY: Ole Brattekværne (t. v.) og Nils Heien er gode venner, som også deler interessen for veterantraktorer.

og har vært interessert i traktorer og maskiner hele livet.

entusiaster der borte. En av disse hadde en Modell D som jeg til og med fikk lov til å prøvekjøre. Og fra det øyeblikket var jeg i grunnen solgt …

Yesterday´s Tractors. Opp gjennom årene har han funnet mange fine doninger på nett, og flere av dem har havnet i Norge med hans hjelp.

«Skaff meg en sånn!»

Tilbake i Norge ville ikke idéen om en Modell D slippe taket, og tilfeldighetene ville ha det til at Brattekværne og Heien kom i prat da de møttes under Dyrsku'n i Seljord.

Etter en tids overvåking på nettet dukket den riktige traktoren opp. Brattekværne fikk tilslaget, og etter en del viderverdigheter og transportetapper befant traktoren seg til slutt på Lena på Toten.

– Den første John Deere-en kom til gården her i Vestfold på 40-tallet som en del av Marshallhjelpen, minnes han.

– Og siden den gang har jeg hatt en forkjærlighet for dette traktormerket.

Likevel skulle det gå mange år før han gikk til det drastiske skrittet å importere en veterantraktor fra Amerika.

Familien Brattekværne har et vennenettverk «over dammen», som en følge av et utvekslingsprogram gjennom Norske 4H. Slik hadde det seg at de for en del år siden ble invitert til bryllup i Minnesota.

– Det viste seg at Nils hadde unik kunnskap og bred erfaring med å kjøpe, samt å hente over veteranmaskiner fra Statene. Mitt budskap til Nils var klinkende klart, flirer Brattekværne: Skaff meg en sånn!

– John Deere er naturlig nok stort i USA, sier Brattekværne. – Vi benyttet sjansen til å besøke noen maskinmuseer, og vi kom også i kontakt med noen veteran-

På den måten visste Heien hva han skulle se etter i sin ferd på nettet. Han følger jevnlig med på hva som ligger tilgjengelig på e-Bay og på nettsamfunnet

– Tidens tann hadde selvfølgelig satt sitt preg på traktoren, og nå handlet det hele om å finne noen som kunne sette den i stand, sier Brattekværne.

Fabrikkny 1948-modell Det ble Helge Aase som tok på seg jobben med å sette i stand traktoren fra 1948.

Aase er også en kjent figur i veteranmiljøet. Hans spesialitet er reparasjon og restaurering av gamle maskiner.

2004

2006

• Første traktoren i Norge med GPS-basert autostyring; AutoTrac™ • 243 hk • 8,1 liters sekssylindret dieselmotor

• John Deere feirer 50 år i Europa og lanserer 6030 Premium • 130 hk og 4,5 liters 4-sylindret dieselmotor • Strengere miljøkrav har ført til at denne serien har eksosrensing og tilfredsstiller Tier 3-kravene

John Deere 7920

John Deere Premium-serien

SAMVIRKE

#02 2018

23

JOHN DEERE 100 ÅR

STOR STAS: Barnebarnet Jakob syns det er stas når bestefar Ole starter gammeltraktoren.

– Vi var ikke i tvil om at Helge var rette mann for jobben, sier Heien og Brattekværne.

Den unike traktoren ble dermed fraktet direkte fra Toten til Aases verksted, hvor han satte i gang med å plukke den fra hverandre helt ned til minste mutter.

Det var mange besøk og tett dialog mellom Heien og Aase i den perioden restaureringen pågikk.

– Jeg måtte jo følge litt med på hvordan det gikk med ham, sier Heien. Og i

tillegg var jeg jo litt nysgjerrig. Det var et møysommelig arbeid. Nye eller brukte deler måtte skaffes der det var mulig, og der det ikke var mulig å få tak i gangbare ting måtte Aase reparere på andre måter.

For eksempel viste det seg at skjermene var vanskelige å erstatte, så der har Aase faktisk laget nye skjermer. Ingen liten jobb i seg selv, påpeker Heien.

– Det tok vel noe sånt som halvannet år før traktoren var gjenoppbygget, og fremsto som en «fabrikkny» John Deere 1948 modell D, minnes Ole Brattekværne.

Kompromissløs på kvalitet Underveis var det ikke få telefonsamtaler mellom Aase og Brattekværne, hvor den erfarne mekanikeren måtte dobbeltsjekke med eier hvor han skulle legge lista på restaureringsarbeidet.

Tross alt hadde det med tidsforbruk og kostnader å gjøre.

– Mitt svar var alltid entydig: Gjør det som om du skulle hatt traktoren selv, sier den stolte eieren.

Ole Brattekværne angrer ikke på at han var kompromissløs på kvalitet. Hans vilje

JOHN DEERE 100 ÅR

2008

2015

•

•

•

• 6R-serien oppdateres med nye modeller • 6130R blir Norges mest solgte traktormodell i 2016 og 2017 • Produseres i Mannheim, Tyskland

John Deere 5100R

24

SAMVIRKE

#02 2018

En av Felleskjøpets mest solgte traktormodeller landsettes i 2008 Svært lett og smidig traktor for norske forhold 109 hk og 4,5 liters motor

John Deere ny 6R-serie

«Den første John Deere-en kom til gården her i Vestfold på 40-tallet som en del av Marshallhjelpen. Og siden den gang har jeg hatt en forkjærlighet for dette traktormerket.» til å investere det som skulle til for å få alt helt perfekt, har ført til at han i dag eier det som er en av de mest velholdte John Deere-veteraner i Norge.

Likevel vrir han seg litt i sofakroken når vi spør om han tør å tenke på hva det hele har kostet. Nils Heien sitter også helt stille i stolen, uten å fortrekke en mine.

– La oss si at det ble «ganske mange penger», sier Brattekværne etter litt betenkningstid.

Motoren – en strek i regninga Da Helge Aase begynte å se nærmere på motoren viste det seg at ikke alt var helt på stell der. Dette var en liten overraskelse, og medførte en god del ekstraarbeid.

– Traktoren har antakelig blitt tauet i gang på gir en del ganger, noe som igjen har gitt seg utslag i noen skjevheter og skader som måtte fikses. Nye stempler ble skaffet, og sylindere ble borret for å få alt i tipp-topp stand. De nye stemplene var litt mer krumme på toppen enn de originale, og gir nok litt bedre ­­kompresjon, forteller Brattekværne fornøyd.

Originalt hadde motoren et slagvolum på 8,2 liter og en effekt på ca. 50 hester.

Slagvolumet er naturligvis noe større etter borringen og Brattekværne forteller at den svelger unna 16 liter drivstoff i timen. Det er sannsynlig at den

100 års-feiring av John Deere traktor

restaurerte motoren nå yter tett oppunder 60. Både som en følge av de utbedringer som er gjort, og som en følge av at moderne drivstoff gir noe bedre effekt enn det som fantes på 40-tallet.

Det blir flere arrangementer gjennom året der Felleskjøpet Agri skal feire at John Deere traktor er 100 år:

– Opprinnelig ble maskinen startet på bensin, og deretter svitsjet man over på parafin når den hadde kommet i gang. Men det går ikke an å kjøre disse motorene på ren parafin lenger. Den moderne parafinen er for feit, nesten som lampeolje, og det går ikke så godt, påpeker Nils Heien.

14. mars Det blir bursdagsfeiring med åpen dag på den enkelte avdeling med servering. Annonsering vil skje lokalt.

Traktoren kjøres i dag på en blanding av bensin og parafin i blandingsforholdet 60/40.

Måtte ha plog som sto i stil – Mye av moroa består jo i å kjøre og bruke doningen, så jeg måtte ha noe utstyr som sto i stil, sier Brattekværne.

Grasdemonstrasjon I mai – juni – blir det grasdemonstrasjon med grasutstyr og traktorportefølje. Også dette blir annonsert lokalt samt i Samvirke.

I Nederland fikk han tak i en original 3-skjærs John Deere slepeplog fra 1946 som også er restaurert av Helge Aase.

Ole Brattekværne gleder seg til våren.

Da skal han ut og pløye!

Agroteknikk 9.–11. november Også på Agroteknikk vil det bli markering av jubileet. Som tidligere blir denne landbruksmessen på Norges Varemesse på Lillestrøm.

2016

2016

• •

• •

•

•

•

John Deere ny 5R-serie 5R-serien relanseres Nå med opptil 135 hk og med 4,5 liters motor 5R-serien produseres i Augusta, USA Svært godt tilpasset norske driftsforhold, liten, sterk, men lett og smidig

John Deere 6250R CommandPro To nye modeler tilføyes 6R-serien, med makssimal motoreffekt på 300 hk John Deere lanserer med dette sin nye kjørespak, CommandPro Produseres i Mannheim, Tyskland

SAMVIRKE

#02 2018

25

INNENDØRSMEKANISERING

Har spart 20 tonn kraftfôr på ett år «Mange melke­ produsenter har meldt om god ­effekt etter at de begynte å ta i bruk Body Condition ­Scoring i ­kombina­sjon med DeLavals ­melkerobot.»

Melkeprodusent Pål-Lasse Torstad på ­Lesja er meget fornøyd. For et års tid siden ­utvidet han melkeroboten fra DeLaval med BCS ­holdkamera, og har spart 20 tonn kraftfôr på ett år.

Tekst og foto: Geir Fjeld

–I SMART LØSNING: BCS-kameraet gjør ikke så mye av seg der det henger, men forsyner bonden med essensielle data.

løpet av det første året er hele investeringen i BCS (Body Condition ­Scoring) holdkamera tjent inn igjen, og neste år blir dette ren gevinst. Selv om jeg hadde hørt rykter om at dette fungerte godt, er jeg likevel gledelig overrasket over effekten, sier melkebonden. Det ble antydet at investeringen kunne tjenes inn på to-tre år, men nå er det unnagjort på første året.

FKA har levert 300 holdkameraer Bjørn Steineide er salgskonsulent på I-mek hos Felleskjøpet. Han er også med på besøket på gården hos Torstad, og kan fortelle at det så langt er levert ca. 300 slike holdkameraer i Norge. ­Steineidet er relativt nytilsatt i I-mek, men jobbet tidligere som kraftfôrkonsulent for Felleskjøpet. Han er derfor også over gjennomsnittlig interessert i utnyttelse av det kraftfôret som leveres ute hos kundene.

26

SAMVIRKE

#02 2018

– Mange melkeprodusenter har meldt om god effekt etter at de begynte å ta i bruk Body Condition Scoring i ­kombinasjon med DeLavals melkerobot, sier Steineide. Den effekten som k ­ anskje er viktigst for bonden er at han får lavere kraftfôrutgifter, uten at melke­ produksjonen går ned.

Startet i det små Pål-Lasse Torstad startet i det små da han overtok drifta av bruket for en del år siden.

– Jeg startet med en kvote på 60 tonn melk, men har vært heldig med å få kjøpt til ganske mye, og eier i dag en kvote på 320 tonn. I tillegg leier han ytterligere 60 tonn. Besetningen er i dag på 40 årskyr.

Med en slik vekst sier det seg selv at han har måttet utvide og bygge på. Han startet med påbygg i 2011, samtidig som han hadde full drift i det gamle fjøset.

– Jeg hadde jo planer om å gjøre en del selv, derfor valgte jeg å gjøre det på denne måten, sier Torstad.

I FJØSET: – Der borte henger kameraet. Pål-Lasse Torstad (T.V.) peker og forklarer. Bjørn Steineide følger interessert med.

Mjølkeroboten var levert før nyttår 2011, men ble ikke satt i drift før det nye fjøset ble bygget sammen med den gamle ­delen, og åpnet på sommeren 2012.

– Denne prosessen tok seks uker, mens jeg hadde drift på to sætre ­gjennom sommeren. Det var ikke helt uten utfordringer, men det gikk da på et vis, smiler den geskjeftige mjølkebonden.

VMS-roboten VMS melkeroboten fra DeLaval har altså vært i drift i snaue seks år, og Torstad har bare godt å si om den.

– Det har vært meget få problemer utover det man må regne med sånn på det jevne, sier han. Men noe av årsaken til problemfri drift ligger nok i jevnlig vedlikehold.

Med 130 storfé (40 årskyr) i fjøset har ikke bonden umiddelbare planer om å utvide noe mer. Han ønsker ikke å pådra seg mer enn hva han kan klare å ta hånd om på egenhånd, med en god

s­ tøttespiller i sin far som snart runder 80.

Men han er stadig på leting etter gode og smarte løsninger.

– Jeg har en kamerat som var med som pilot på løsningen med DeLaval Body Condition Scoring, og jeg fikk mye informasjon fra ham. Han hadde tro på konseptet. Etter å ha vurdert litt frem og tilbake bestemte jeg meg også for å gå for det, sier Torstad, og fortsetter: – Jeg husker jeg tenkte at det måtte være et relativt enkelt vedlikehold på dette.

Heng opp en kamera-/­skanneenhet – og trekk en ledning til robotens data­ maskin. Resten foregår digitalt, og data distribueres over internett. Hva kan gå galt?

Som sagt, så gjort. BCS var oppe å gå hos Torstad i oktober/november 2016. Med god hjelp og veiledning fra ­fôringsrådgiver i TINE mener Torstad å ha meget god kontroll på kuenes hold.

Slik virker det – Kua registreres ved hjelp av en IDchip som sender signaler til melke­ roboten og til holdkameraet. Slik vet vi ­eksakt hvilken ku som har vært innom ­melke- og scannestasjonen. Holdet på den enkelte ku vurderes fortløpende. De kuene som mjølker bra får justert etter sitt behov. Meget enkelt fortalt bruker vi mer kraftfôr på de som trenger det, og sparer på resten. Men altså ikke på noen måte slik at noen får for lite.

– Generelt sett er det faktisk slik at vi jevnt over har litt for feite kuer i norsk mjølkeproduksjon. Kua skal selvfølgelig få det den trenger, men heller ikke mer, sier Steineide.

Pål-Lasse Torstad mener også at han ser andre positive effekter: Kyrne er friske, og ser ut til å trives. Hvis det brått blir et tydelig avvik med ei ku på ene eller ­andre måten kan det tyde på at noe er feil eller at kua er syk. Det kan være

SAMVIRKE

#02 2018

27

INNENDØRSMEKANISERING

å­ rsaker som er vanskelige å oppdage uten videre med det blotte øye, og man har mulighet til å undersøke nærmere.

– Jeg mener også å ha erfart at det er enklere å se brunst og få kalv i kua, eller gjøre andre tiltak.

Imponert over teknologien Mjølkemaskinen og BCS-teknologien fra DeLaval er imponerende.

– Hele drifta mi og all logistikk blir mye enklere håndtere, sier Torstad og viser på mobiltelefonen: – Se, her – jeg kan gå inn på ­«datahjernen» i fjøset og sjekke ­akkurat de nøkkeltallene jeg vil. Og gjøre ­endringer direkte, hvis jeg ønsker det.

Det samme kan rådgiveren min hos TINE gjøre. Jeg får også varsler rett til ­mobiltelefonen min hvis noe er feil.

I det hele tatt har systemet gjort det enklere å være bonde. Ikke slik at det er noen sovepute, men det er enklere å få hverdagen til å gå opp. Det oppstår noen «gløpper» med familieliv som var ­vanskeligere å få til tidligere. Torstad

er gift og har to barn, så det er enkelt å forstå at han setter pris på denne ­effekten. Resten av familien setter nok pris på det samme.

– Den største utfordringa jeg har nå er å få tak i nok grovfôr av god kvalitet, sier Torstad. Man regner vel med at man bør ha omtrent 10 dekar pr. årsku. Jeg har 270 dekar selv og noe beite, og det beites på 60-80 av dem gjennom sesongen. Så det blir å kjøpe en del rundballer …

– Hvis jeg skulle være litt visjonær på vegne av norske mjølkeprodusenter vil jeg si at mjølkerobot med BCS-­teknologi burde legges på et slikt prisnivå at det også var overkommelig for små og mellomstore produsenter. Både fordi det er penger å spare på drifta, fordi man får en bedre utnyttelse av det kraft­ fôret man kjøper, og fordi det ligger en miljøgevinst i det hele: Mindre kraftfôr produsert og transportert for samme mengde melk krever mindre energi og færre ressurser, avslutter Pål-Lasse Torstad.

PÅ VEI INN: Ku nr. 0437 er på vei inn til melkeroboten. – Må bare sjekke ut han fyren med kamera først…

28

SAMVIRKE

#02 2018

MYE Å SNAKKE OM: Pål-Lasse Torstad og Bjørn Steineide har mye å prate om når det gjelder teknikk og f­ôrtildeling til melkekyr.

Xpro technology ™

SILTRA Xpro MOT SOPP I KORN

Xpro-teknologiens egenskaper sikrer avling og kvalitet, og tar bekjempelse av sopp i korn ett skritt videre.

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no SAMVIRKE

#02 2018

29

ØKOLOGI

DET NÆRMER SEG VÅRONN: Det går raskt mot ny våronn både for økologiske og konvensjonelle produsenter.

Dette bildet er fra våronn i 2017 hos økoprodusent Kari Wøyen i Vestfold.

Trenger flere kontrakter på økologisk produksjon Felleskjøpet følger opp sin satsing på økt økologisk produksjon.

Nytt for 2018 er mulighet for inngåelse av leveransekontrakter på både økologiske åkerbønner erter og oljefrø, noe vi trenger mer av.

Kontrakter for omlegging til økologisk kornproduksjon og kontrakter for leveranse av økologisk korn videreføres.

Tekst og foto: Amund Dønnum, prosjektleder forretningsutvikling, Felleskjøpet

B

ehovet for økologisk korn til både mat- og kraftfôr produksjon er stort og Felleskjøpet søker derfor flere produsenter som ønsker å legge om.

Felleskjøpet tilbyr gjennom Økofondet Korn kornprodusenter på Østlandet som har forutsetninger for å lykkes med økologisk matkorn en 5 års-avtale for omlegging til økologisk korndyrking.

Kontrakten skal bidra til dekning av merkostnader i forbindelse med omlegging (se tabell 1) og bidra til økt

30

SAMVIRKE

#02 2018

lønnsomhet på den økologiske produksjonen. Kontrakten innebærer en dyrkningsforpliktelse på at det i løpet av kontraktstiden skal dyrkes hvete med sikte på å oppnå økologisk matkvalitet i minst 2 sesonger. Ønsker mer økologisk korn på kontrakt Videre tilbyr Økofondet Korn eksisterende økologiske kornprodusenter på Østlandet en 3 års-avtale (se tabell 2) for leveranse av økologisk korn. En forut­ setning for inngåelse av kontrakt er at

kornprodusenten har forutsetning for å lykkes med økologisk matkorn og at det i løpet av kontraktstiden dyrkes hvete med sikte på å oppnå økologisk matkvalitet i minst 1 sesong.

Kontrakter for åkerbønner, erter og oljefrø Felleskjøpet utvider sin økologiske ­satsing i 2018 og tilbyr i år leveranse­ kontrakt (se tabell 3) på både økologiske åkerbønner, erter og oljefrø.

Tabell 1: Kontrakt for omlegging til økologisk kornproduksjon (varighet 5 år): Kontraktsår

Kontraktstillegg

1. eller 2. karensår

Kr 1,00 per kg for korn, erter, oljefrø og åkerbønner begrenset oppad til 400 kg/daa for valgfritt karensår.

Økoår 1

Kr 0,30 per kg økologisk matkorn/Kr 0,10 per kg annet økologisk korn.

Økoår 2

Kr 0,30 per kg økologisk matkorn/Kr 0,10 per kg annet økologisk korn

Økoår 3

Kr 0,30 per kg økologisk matkorn/Kr 0,10 per kg annet økologisk korn.

Tabell 2: Kontrakt for leveranse av økologisk korn (varighet 3 år): Kontraktsår

Kontraktstillegg

År 1–3

Kr 0,30 per kg økologisk matkorn/Kr 0,10 per kg annet økologisk korn.

Tabell 3: Kontrakt for leveranse av økologiske åkerbønner, erter og oljefrø (1 års varighet): Vareslag

Kontraktstillegg

Økologiske åkerbønner

Kr 1,00 per kg økologiske åkerbønner.

Økologiske erter

Kr 1,00 per kg økologiske erter.

Økologiske oljefrø

Kr 2,00 per kg økologiske oljefrø.

Helhetlig økologisk satsing Kontrakter på korn, åkerbønner, erter og oljevekster utgjør en helhetlig økologisk satsing som gir grunnlag for gode vekstskifter og som representerer spennende muligheter for mange produsenter. Felleskjøpet håper mange benytter anledning til å inngå kontrakter og oppfordrer de som er interessert i å ta kontakt.

Ta kontakt med: Buskerud og Vestfold Wenche Myhre Dahle, tlf. 957 87 383 Trygve Bjørge, tlf. 958 10 093 Akershus og Østfold Arne Lund, tlf. 957 59 562 Bjørn Eivind Engebretsen, tlf. 992 05 593 Hedmark Bjørnar Vasaasen, tlf. 959 26 252 Oskar Hjermstad, tlf. 913 97 255 Oppland John Ove Hoel, tlf. 482 80 537 NB. Fristen for å inngå kontrakter er 15. mars 2018.

LaktStart

Tilskuddsfôr til melkeku Nettovekt 10 kg

Pluss LaktStart

Energidrikk til kyr etter kalving • «Kick-start» på laktasjonen • Gjenoppretter væskebalansen • Tilfører rask fordøyelig energi, mineraler og vitaminer • Stimulerer appetitt og drikkelyst Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_LaktStart_FK_A5_190x135_2018.indd 1

SAMVIRKE

#02 2018 31 25.01.2018 09:01:46

RUNDBALLEPLAST

I år kan du vise din støtte til barnekreft Etter to år med fargede rundballer for kreftsaken, har turen i år kommet til gule rundballer til støtte for barnekreft. Vis din støtte ved å kjøpe gul plast i år. Salgsstart var 6. februar.

Tekst: Hanne Lauritzen Foto: Trioplast

32

SAMVIRKE

#02 2018

STØTT BARNEKREFTFORENINGEN: Ved å kjøpe gul plast til rundballene dine gir du din støtte til Barnekreftforeningen.

symbolfargen til Barnekreftforeningen egentlig er gull. Det har imidlertid vist seg å være produksjonsteknisk krevende å fremstille en egnet gullfarge. Plasten blir derfor gul.

«I år vil vi tilby gul plast, til inntekt for barnekreft.»

180 barn rammes årlig 180 norske barn får kreft hvert år. Takket være god medisinsk behandling over­ lever så mange som 75 til 80 prosent av barna sykdommen. Mange blir helt friske igjen, men noen får varige skader som følge av behandlingen.

– Vi ønsker å rette en stor takk til norske bønder, Felleskjøpet Agri og Trioplast for at de ønsker å støtte Barnekreft­ foreningen. Vi er en liten forening, og støtten betyr veldig mye for oss. Det at gule rundballer vil ligge synlig over hele landet, vil bidra til økt oppmerksomhet rundt barnekreft, og hjelpe oss i vårt viktige arbeid med å bekjempe barne­ kreft og gi rammede familier den støtten de trenger, sier Trine Nicolaysen, daglig leder i Barnekreftforeningen.

I

2016 lanserte Felleskjøpet rosa rundballer til inntekt for bryst­ kreftforskning. Kampanjen skapte et stort engasjement, og resulterte i stor oppmerksomhet både i og utenfor landbruket. I 2017 fikk de rosa rundballene selskap av blå til inntekt for Prostatakreftforskning. Nærmere 400 000 rosa og blå rundballer lå spredt utover det ganske land, og bidro til å sette fokus på kreftforskning.

– Vi har nå lagt bak oss to år med ­fargerike jorder til inntekt for en god sak. Vi opplever at norske bønder har trykket sakene til sitt bryst, og virkelig ønsker å være med og vise sin støtte. ­Etter en nøye vurdering, har vi i år ­landet på at vi ønsker å gi vårt bidrag til en liten og sårbar gruppe. I år vil vi derfor tilby gul plast, til inntekt for barnekreft, sier Jan Håvard Kingsrød, rundballegeneral i Felleskjøpet Agri.

Det internasjonale symbolet for barne­ kreft er en gullsløyfe, som betyr at

200 000 rundballer = 300 000 kroner til Barnekreftforeningen Felleskjøpet har totalt 10 000 ruller med gul plast som fordeles til butikker over hele landet. Det vil resultere i om lag 200 000 gule rundballer på norske jorder utover våren og sommeren. Regne­ stykket er det samme som tidligere; norske bønder, Trioplast og Felleskjøpet bidrar med ti kroner hver per kjøpte/ solgte rull med plast, som betyr kr 30,i støtte per rull. Det totale bidraget vil dermed bli på kr 300 000,-.

Internasjonal symbolverdi Farget rundballeplast har vært ­tilgjengelig i mange år, med sort og grønn som de mest vanlige fargene, etter den tradisjonelle hvite. Forskjellen er at disse ikke har vært tilknyttet noe ­symbolikk eller sak. Farget rundballe­ plast er opprinnelig en idé fra New Zealand hvor vår hovedleverandør av rundballeplast, Trioplast, lanserte rosa plast for første gang i 2015. ­Tilsvarende kampanjer er gjennomført i 17 ­forskjellige land, etter samme mal, hvor produsenten, forhandleren og kunden har støttet Bryst- og/eller Prostata­ kreftforeningen. Gule baller til støtte for barnekreft gjennomføres i år for første gang i Norge og Sverige.

Plasser rund­ballene godt synlig, men husk på trafikksikkerheten • Lite er så synlig i det offentlige rom som rundballer, og vi oppfordrer bøndene til å plassere rundballene så nærme offentlig vei som mulig for å sikre størst mulig synlighet.

• Samtidig viser vi til Statens ­vegvesen vedrørende trafikk­ sikkerhet og oppfordrer alle bønder til å plassere rundballer minst sju meter fra den hvite stripen på siden av veien hvis det er 80-sone på stedet.

• Du kan lese mer om sikkerhets­ soner hos Statens vegvesen:

SAMVIRKE

#02 2018

33

FAG HUSDYR

GLAD GRIS: Felleskjøpets nye slaktegrissortiment vil gi den jevne slaktegrisprodusenten bedre lønnsomhet og en ekstra dytt til griser «som vil fly».

34

SAMVIRKE

#02 2018

Stjerneklart!

La oss hjelpe deg å toppe resultatene i grisefjøset i 2018! Gjør klart for Stjerne-grisen.

Tekst: Anne Stine Ekker, produktutvikler svin, Felleskjøpet Fôrutvikling Foto: Petter Nyeng

I

Felleskjøpet har vi brukt høsten på å jobbe fram et helt nytt slaktegrissortiment.

Dette sortimentet vil gi den jevne slakte­ grisprodusenten bedre lønnsomhet og en ekstra dytt til griser «som vil fly».

Om sortimentet Den største endringen er oppdelingen i et basissortiment som viderefører navnet FORMAT Vekst, og et mer påkostet sortiment som vil bære navnet FORMAT Stjerne. Begge sortimentene blir å finne med ulike energi- og proteinnivå for å dekke slaktegrisens behov både i tidlig og sein fase.

Vi har lang tradisjon for å tilby en rekke fôr­ blandinger som tar hensyn til grisens behov for energi og protein gjennom de ulike fasene av slaktegrisperioden. Det er også andre faktorer som påvirker behov og resultat; som dyremateriale, helse, fjøsmiljø og oppfølging fra produsenten.

En god oversikt over det nye sortimentet finnes i brosjyren som ble sendt ut med fagbladet Svin i starten av februar. Vi håper våre endringer i sortimentet bidrar til at du som slaktegrisprodusent stopper opp, tenker gjennom din fôringsstrategi og blir mer bevisst på dine valg.

Vekst-gris eller Stjerne-gris i ditt fjøs?

Kundene våre har opplevd god produksjonsframgang de siste to årene og resultatene hos toppbesetningene er fantastiske. Med Stjerne-blandingene ønsker vi først og fremst å nå besetninger som har høg tilvekst og svært god fôrutnytting. Disse grisene presterer svært godt ved bruk av en relativt liten fôrmengde, og kan ha glede av et fôr som er mer konsentrert på for eksempel vitaminer og mineraler for å dekke behovet hver dag. Dette er blandinger som vil koste mer enn tilsvarende Vekst-blandinger. De nye Vekst-blandingene vil være det naturlige valget for de aller fleste, og vi forventer at kundene opplever reduserte fôrkostnader og bedre dekningsbidrag ved bruk av disse

basisblandingene. Også Vekst-blandingene er tilpasset gris med høg tilvekst, god fôrutnytting og helse i verdensklasse!

Med de to største enhetsblandingene våre, FORMAT Vekst 120 og FORMAT Vekst 110, vil vi tilby både som Stjerne og Vekst framover.

FORMAT Vekst 130 vil bli erstattet av FORMAT Stjerne 130. Dette er ei blanding som først og fremst er tiltenkt ung, rasktvoksende gris med mer begrenset fôropptakskapasitet og større behov for konsentrerte næringsstoffer.

Stjerne-blandinger vil være mindre aktuelt på slutten av slaktegrisperioden og FORMAT Vekst 105 vil derfor være den typiske sluttblandinga. I denne fasen har grisen godt fôropptak og behovet for ekstra vitaminer og mineraler er mindre. Dette prinsippet vil også gjelde for Soft-blandingene til våtfôring. Soft 125 vil ha høgere nivå av vitaminer og mineraler enn Soft 115 og Soft 105.

Eller har du kanskje Flex-gris?

Den billigste framfôringa av slaktegris kan du få ved å satse på Flex-blandingene. Da får du fôr med høg energikonsentrasjon og litt mer variabel råvaresammensetning. Hittil har vi bare tilbudt FORMAT Flex 110, men vi mener at FORMAT Flex 120 nå er et naturlig tilskudd til sortimentet. Store mengder energi kan gi noe dårligere kjøttprosent, men på bunnlinja vil likevel dette være et gunstig valg. Kanskje har du mulighet til å knipe litt igjen på fôrtildelinga på slutten og gi rause mengder grovfôr i tillegg. Flex-blandingene har vitamin- og mineralnivå på nivå med Vekst-blandingene.

Hvem sa at griser ikke kan fly?

La 2018 bli året du begynner å registrere fôrforbruk, og lar deg motivere av muligheten til å forbedre resultatene dine. La 2018 bli året da du leverer grisen tre dager tidligere eller reduserer kraftfôrregninga med noen tusen­ lapper. La 2018 bli et godt år for grisen – med hyppig tilsyn, godt stell, rene binger og rikelig med rotemateriale. Sammen kan vi gi den norske slaktegrisen luft under vingene!

SAMVIRKE

#02 2018

35

FAG HUSDYR

Gode rutiner og riktige valg sikrer suksess i sauefjøset

Etterjulsvinteren er ei rolig tid i sauefjøset, men også ei viktig tid for forberedelser inn mot lammesesongen.

Våre valg av grovfôrog kraftfôrmengde frem mot lamming vil alle påvirke økonomien.

God planlegging er veien til suksess.

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

N

å er tiden inne for å kontrol­ lere hvordan årets paringssesong gikk. Hvor mange lam er det? Og hvordan er holdet på søyene? Foster­ telling og holdvurdering av flokken. Den informasjonen du får, gir deg grunnlag for å gruppere flokken din.

Hvor mange grupper må vi lage?

Det er vanskelig å gi en standard anbefaling av grupperingen. Det er flere praktiske utfordringer med å ha mange grupper som setter begrensninger.

Åringer har et lavere grovfôropptak enn eldre søyer. Dette sammen med økt behov for vekst gjør at de bør ha egen gruppe. Noen 2-åringer vil også ha behov for ekstra tildeling av energi, men dette bør avgjøres med holdvurdering. Å sette dyr med ett foster i ei gruppe er viktig. Da unngår vi overfôring og problemer med for store lam. Søyer med flere foster trenger vesentlig mer energi, særlig i den siste fasen av drektigheta.

70 % av fostertilveksten skjer de siste seks ukene.

I tillegg til antall foster vil også andre faktorer som hold på dyra og plass være avgjørende for gruppering. I små besetninger kan det ofte være vanskelig å gruppere nok, mens større besetninger kan optimalisere dette.

Hvor mye kraftfôr de ulike gruppene skal ha er igjen avhengig av grovfôrkvaliteten og holdet på søya. Å ha kontroll på grovfôret gjør det enklere å sette opp en fornuftig fôrplan basert på fakta og ikke synsing. I denne lågdrektighetsperioden fra paring til 8 uker før lamming, anbefaler vi å bruke FORMEL Sau til de som trenger støttefôring.

Grovfôr og grovfôropptak Et seint høsta grovfôr har mye fiber og lite energi. Dette begrenser fôropptaket til dyra. Fiberen er seint fordøyelig, og mye fiber fyller opp vomma til sauen.

Ved å ta en grovfôranalyse vet vi fiberog energiinnholdet i grovfôret, og vi kan beregne tørrstoffopptaket. Siden energien også er lav på seint slått surfôr blir fôrenhetsopptaket også lavt. Bruker du slikt grovfôr kan det være nødvendig med supplering av kraftfôr. Om fôret er tidlig slått med noe mer middels innhold av energi, protein og fiber, vil fôropptaket øke. Økt grovfôropptak gir også økt energi og protein. En bør da vurdere behovet og mengden kraftfôr gjennom en holdvurdering.

ROLIG TID: Etterjulsvinteren er ei rolig tid i sauefjøset. Bruk denne tida til å planlegge fram mot lamming.

36

SAMVIRKE

#02 2018

Ta en grovfôranalyse Om du ikke har tatt ut analyse av årets grovfôr er det tid for dette nå. En

2,1 1,9 1,7

Fem per dag

1,5

Valg av kraftfôr:

1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 -8

-7

-6

-5

-4

-3

-2

-1

Uker før lamming 1 foster

2 foster

3 foster

Fôrbehov for ei voksen søye fra og med lavdrektighet til lamming (linjer) og mulig grovfôropptak av grovfôr (grønne felt). Den mellomste grønnfargen indikerer opptaket av normal godt grovfôr. Som du ser av figuren er mengden FORMEL Sau som skal brukes sterkt avhengig av grovfôrkvaliteten.

grovfôranalyse gir deg verdifull infor­ masjon og kostnadene ved en analyse kan raskt spares inn ved riktig fôring.

Energiinnholdet i grovfôret varierer mye, og rett mengde kraftfôr er viktig for å få optimal melkeproduksjon på søya. Både under- og overfôring er dyrt.

En standard fôranalyse gir informasjon om energi, fiber og protein og koster i underkant av 1 000 kr* (hos Eurofins lab). Om du ønsker en mer omfattende analyse med mineraler eller hygienisk kvalitet blir prisen noe høyere. Ta kontakt med din lokale fagkonsulent for faglig bistand ved uttak og tolking av grovfôrprøven.

er lurt. Bruk tørt fôr med god energi og protein. Dersom dyra ikke er gruppert etter antall foster bør en være spesielt oppmerksom på åringer. Har de et lam, kan sterk fôring gi utfordringer i lamminga.

Hygienisk kvalitet og snittelengde på grovfôret påvirker også opptaket. God hygienisk kvalitet er i tillegg viktig for å unngå sykdom og kasting. Forhold i fjøset og søyas størrelse påvirker også opptak av grovfôr.

Hvilke kraftfôrtyper som skal benyttes bestemmes av grovfôrkvalitet og antall lam som er forventet i besetningen.

Også praktiske forhold i fjøset påvirker valget. Planlegges et fôringsopplegg med appetittfôring av kraftfôr etter lamming, er det viktig å velge rett produkt og strategi. Se faktaboks.

Høydrektighet De siste 6-8 ukene i drektigheta øker søyas energi- og proteinbehov. I denne perioden er det viktig å følge opp fôringa slik at søya ikke taper hold til foster­ produksjonen. Som bildet viser, krever søyene stadig større plass i bingen. Det er viktig å sørge for at alle søyene får spiseplass samtidig for å unngå unødig uro i flokken.

Nå fyller fosteret opp plassen i bukhulen, noe som går ut over grovfôropptaket.

Særlig hos søyer med mange lam. Å spare det beste grovfôret til denne perioden

Valg av kraftfôrtype All endring i fôringa bør skje gradvis.

Vommikrobene bruker 2-3 uker på tilvenning til et nytt fôrslag, og tilven­ ningen bør skje gradvis. Begynn fôring med den kraftfôrtypen som skal benyttes etter lamming noen uker før lamminga er i gang. På den måten er både søya og vommikrobene godt rustet for økning av kraftfôr etter lamming.

Mineraler i høgdrektigheten Den siste tiden før lamming økes andelen kraftfôr i de fleste besetninger. Får søya mer enn 0,5 kg kraftfôr er det dekning av mineraler og vitaminer gjennom kraft­ fôret. Et unntak kan være E-vitamin. I besetninger med mye lam anbefaler vi å gi 25 gram/søye med Pluss E-konsentrat.

Om en derimot bruker andre råvarer som eget korn, eller andre ikkemineraliserte råvarer som for eksempel brød, bør en supplere med et Pluss Sau- eller Natura mineralprodukt.

• FORMEL Sau er et kraftfôr tilpasset middels/godt grovfôr med normalt proteininnhold.

FORMEL Sau har høyt innhold av norsk korn og vil stimulere til god mjølkeproduksjon.

• FORMEL Sau Ekstra er et kraftfôr som er spesielt beregnet på besetninger med høyt lamme tall. Med et høyt innhold av energi og AAT gir den høy mjølkeproduksjon. Passer også til besetninger som har lav energi i grovfôret.

• FORMEL Sau Intensiv er et fiberrikt kraftfôr som anbefales dersom det er behov for høye kraftfôrmengder. For eksempel situasjoner med lite grovfôr.

FORMEL Sau Intensiv kan også gis etter appetitt etter lamming.

Det kan være en god strategi for å gjøre tildelingen av kraftfôr mer rasjonell og arbeidet i fjøset mer fleksibelt. Da er det viktig med tilvenning, og nøye pass.

Det bør ikke gå tomt mellom tildelingene, da dette skaper stress hos søyene med fare for forspisning.

• Natura sau: Økologisk kraftfôr til søyer Spør din fagkonsulent om råd om du er usikker på valg av kraftfôr.

Vaksinering mot pulpanyre For at råmelka skal få optimal produksjon av antistoffer er det viktig å vaksinere søyene mot pulpanyre.

Tidspunktet for vaksinering avhenger av middel, men det bør gis fra 6 uker før lamming, men ikke seinere enn 2 uker.

Kontakt din veterinær for å få optimalt tidspunkt som passer dine søyer.

SAMVIRKE

#02 2018

37

FAG HUSDYR

FORMEL Energi Basis er optimalt i besetninger med høgt grovfôropptak og moderat kraftfôrforbruk.

Høg ytelse basert på norske råvarer • FORMEL Energi Basis er Felleskjøpets mest energirike norskkornblanding og et førstevalg ved god grovfôrkvalitet.

• Høgt innhold av høgverdig protein og stivelse fra norsk bygg og havre gjør FORMEL Energi Basis godt egna til besetninger med et produksjonsmål på 8 000–10 000 kg EKM per årsku.

• Den høge norskandelen gjør i tillegg at blandinga er meget prisgunstig.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

38

SAMVIRKE

#02 2018

FORMEL Energi Premium – Stivelse 150 dager Vomb. stivelse

2,0

Nedbr. stivelse

10,5

Stivelse

12,5

Vomb. protein

6,2

Nedbr. protein

11,5

Protein

17,5

0

5

10

15

20

FORMEL Energi Basis gir 150 dager ut i laktasjon en bedre forsyning av nedbrytbar stivelse og total stivelse sammenlignet med FORMEL Energi Premium. Stivelsen i norskkorn gir bedre vekstforhold til vommikrobene og en høgere energi- og proteinproduksjon i vomma enn stivelse fra mais. Oransje søyler viser innhold i den aktuelle fôrrasjonen, mens grønn og gul søyle er henholdsvis nedre og øvre anbefalte nivå.

FORMEL Energi Basis – Stivelse 150 dager Vomb. stivelse

2,0

Nedbr. stivelse

14,4

Øvre anbefalte nivå

Stivelse

16,3

Aktuell

Vomb. protein

5,9

Nedre anbefalte nivå

Nedbr. protein

11,5

Protein

17,4

0

5

D

e siste årene har det vært økende norske kornavlinger.

Trenden med store avlinger ser ut til å fortsette da nye sorter og dyrkingsmetoder gir flere verktøy å spille på for korn­ produsentene. De stadig mer krevende våronn- og innhøstingsforholda gir samtidig økt risiko for redusert mat­ kornandel og en større mengde korn som kun er egna til fôrproduksjon. Som markedsregulator for korn og Norges største kornmottaker er Felleskjøpet Agri ansvarlig for en viktig del av den norske landbruksmodellen. Videreforedling av den norske kornavlinga sikrer verdiskaping både hos korn- og husdyrprodusenter samtidig som det opprettholder norsk selvforsyningsgrad og forsvarer integriteten til norsk landbruk.

Høg andel norskkorn FORMEL Energi Basis har en høg norskandel på mellom 60-65 prosent. Til sammenligning har FORMEL Energi

10

15

20

Premium 80 og FORMEL Elite 80 et innhold av norskkorn på henholdsvis 40 og 50 prosent. Norskkornandelen består i hovedsak av ekspanderbehandla bygg og havre. Ekspanderbehandling av bygg og havre skaper kjemiske bindinger som reduserer nedbrytningshastigheta i vom. Dette gjør at en større andel av fôrproteinet passerer gjennom vomma og kan bli tatt opp som aminosyrer i tarmveggen. Økningen i andelen amino­ syrer absorbert i tarm (AAT) gir et lavere behov for importerte proteinråvarer og en større verdi av norsk bygg og havre i kraftfôr til høgtytende melkekyr.

Høg grasandel og fôrutnyttelse FORMEL Energi Basis er optimal i besetninger med høgt grovfôropptak og moderat kraftfôrforbruk. Et høgt grovfôropptak sikrer rikelige mengder med fiber i vomma og reduserer faren for lave pH-verdier i vom ved fôring av kraftfôr. Stort grovfôropptak vil også gi et mindre behov for kraftfôr i total-

rasjonen. En velbalansert fôrrasjon gjør det unødvendig å benytte store mengder importkarbohydrater som mais og betefôr i kraftfôret. Som vist i figuren vil FORMEL Energi Basis gi et mer korrekt stivelsesinnhold enn FORMEL Energi Premium i midt- og senlaktasjon. Det høge innholdet av norskkorn i FORMEL Energi Basis gir en stor andel lettløselig kornstivelse som bidrar med raskt tilgjengelig energi til vommikrobene.

Lettløselige karbohydrater vil sammen med lettløselig protein fra grovfôret sørge for optimale vekstforhold for vommikrobene så lenge vombelastninga ikke overstiger bufferkapasiteten i vomma. For å unngå for høg vombelastning er FORMEL Energi Basis nå tilsatt små mengder betefôr. Betefôr tilfører energi i form av sukker og nedbrytbart fiber, og er med på å bygge opp om et høgere fettinnhold i mjølka.

I ei stabil vom vil FORMEL Energi Basis stimulere til mikrobevekst og dermed sørge for økt nedbrytningshastighet

SAMVIRKE

#02 2018

39

FAG HUSDYR

«Med sitt høge innhold av norskkorn er FORMEL Energi Basis en prisvinner i FORMELsortimentet. Dette gjelder både med tanke på pris per kilo vare og pris per fôrenhet melk.» av fiber. Økt nedbrytningshastighet av fiber gir et høgere grovfôropptak og leg­ ger grunnlaget for en totalrasjon basert på lokale og norske råvarer.

Ytelsesstimulerende FORMEL Energi Basis har det samme høge proteininnholdet som våre toppblandinger. Den høge andelen AAT/FEm skyldes vombestandige proteinkilder som sammen med en stor produksjon av mikrobeprotein gir et stort opptak av aminosyrer i tynntarm. Opptaket av aminosyrer i tarm gjør det mulig

for kua å øke melkeproduksjonen og proteinprosent ved at tilgangen på essensielle aminosyrer ikke lenger er en begrensende faktor. For høgtytende melkekyr er det særlig mangel på aminosyrene metionin, lysin og histidin som kan virke begrensende på melk- og proteinsyntese. FORMEL Energi Basis inneholder derfor en rikelig mengde av disse essensielle aminosyrene.

Prisgunstig Med sitt høge innhold av norskkorn er FORMEL Energi Basis en prisvinner

i FORMEL-sortimentet. Dette gjelder både med tanke på pris per kilo vare og pris per fôrenhet melk. Ved valg av kraftfôr er det viktig å ikke se seg blind på fôrenhetspris da proteinverdi og -innhold har mye å si for prisen, men lite å si for fôrenhetskonsentrasjonen.

FORMEL Energi Basis har i tillegg til høg fôrenhetskonsentrasjon høgt innhold av AAT, og du kan derfor være sikker på at FORMEL Energi Basis er et godt valg om du er interessert i å produsere mye melk med en lav fôrkostnad.

Felleskjøpet senker prisen på melkeerstatning Pluss Ulla får nå samme næringsinnhold som Pluss Pontus og selges til betydelig lavere pris.

Pluss Lambert er en ny norskprodusert melke­ erstatning til lam.

Sammenlikning ny versjon av Pluss Ulla og Pluss Lambert: Produksjonsland

Melkeråvare

Videreføring av Pluss Pontus – med norsk råvare

England

Har en andel norsk råvare

Nytt produkt

Norge

All melkeråvare er norsk

Protein, %

Fett, %

Produkt

Ny Pluss Ulla

24

24

Pluss Lambert

24

24

Tekst: Nils Arve Frøisland, produktsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet

På grunn av endringer i tollregelverk gjør vi endringer i Felleskjøpets melke­ erstatninger til lam. Det betyr at Pluss Pontus tas ut av sortimentet på grunn av høg toll og sluttselges med rabattert pris.

Pluss Ulla oppgraderes Pluss Ulla har en andel norsk råvare.

Produktet vil bli oppgradert til å ha samme protein- og fettinnhold som Pluss Pontus.

40

SAMVIRKE

#02 2018

Den nye versjonen av Pluss Ulla vil være tilgjengelig fra ca. 15. mars. Prisen på dette produktet vil bli ca. 250 kroner lavere enn Pluss Pontus per sekk.

Nyhet Pluss Lambert produseres i Norge og all melkeråvare er norsk. Se tabell.

Produktet ble testet i norske besetninger i 2017 med gode resultater på tilvekst og utblandingsegenskaper. Pluss Lambert

vil også være i salg fra ca. 15. mars.

Samme melkeerstatning Det anbefales å bruke samme type melkeerstatning til kopplamma i hele lammesesongen. Det anbefales å kjøpe inn vare for hele sesongen før lamminga starter.

HelMaks

Tilskuddsfôr til kalv Supplement til kalver som fôres med helmelk Nettovekt 10 kg

Pluss HelMaks

Gi kalven en god start!

• Supplerer helmelka med viktige mineraler og vitaminer • God tilvekst på kalvene • Virker positivt på immunforsvaret

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_HelMaks_FK_190x135_2018.indd 1

25.01.2018 11:33:58

Naturlig pyretrum og rapsolje mot skadeinsekter

● Rask effekt mot skadeinsekter som bladlus, sommerfugllarver, spinnmidd, teger og trips. ● Godkjent i bær, grønnsaker, pryd- og kryddervekster på friland og i visse veksthusproduksjoner.

2018.01

● Godkjent i økologisk og konvensjonell produksjon.

Importør: Innhold: Pyretriner 4,59 g/l, Rapsolje rafinert 825 g/l Les alltid etiketten før bruk!

Felleskjøpet Agri SA · Depotgata 22 · 2000 Lillestrøm www.felleskjopet.no

Tilvirker: W Neudorff GmbH KG

SAMVIRKE

#02 2018

41

FAG HUSDYR

KROMAT Gull Müsli

– Gull verdt for rugeeggprodusenter Tone Maria Økseter og ektemannen driver med rugeeggproduksjon i Elverum, Hedmark. Hun har gitt hønene KROMAT Gull Müsli ett års tid, og er strålende fornøyd med verpeprosenten.

Tekst og foto: Geir Fjeld

SMART MAT: Sikringskost for verpeklare høner – KROMAT Gull Müsli og Agri Krås for bedre fordøyelse og skallkvalitet.

E

tter nyåpningen av ­Felleskjøpets fabrikk på Kambo startet produksjonen av en ny type müslifôr for høner i rugeeggproduksjon. Det nye

fôret som ble sluppet på markedet i 2016 ble testet hos utvalgte produsenter, og ryktene om god effekt begynte straks å spre seg.

Stor pågang og interesse Harald Olstad er fagkonsulent fjørfe hos Felleskjøpet. Han kan bekrefte at de ble tatt litt på senga av at etterspørselen skjøt i været sånn umiddelbart.

– Det stemmer, ler Olstad. – Vi opplevde stor pågang og interesse nesten før fôr­ typen var ferdig testet og gjennomprøvd hos produsentene. Vi hadde jo planer om en koordinert «lansering» av fôrtypen, men det viste seg altså at dette begynte å leve sitt eget liv.

Olstad forteller at mange p ­ iloter ­ pplevde effekt: En av dem gikk o over til Gull Müsli helt på tampen da verpe­kurven normalt skulle være ­nedadgående. Men det som skjedde var at kurven flatet ut i stedet for å synke.

– Produsentene prater jo seg i mellom, og det er klart at opplysninger om slike

42

SAMVIRKE

#02 2018

STOR PÅGANG: – Vi opplevde stor pågang og interesse nesten før fôrtypen var ferdig testet og gjennomprøvd hos produsentene, forteller Harald Olstad, her sammen med én av dem, Tone Maria Økseter.

effekter sprer seg raskt, sier Olstad.

Man kan trygt si at for oss i Felleskjøpet gikk overgangen fra grynet fôr til müsli ­raskere enn forventet.

fôringen, men likevel ble det spist helt tomt i fôrrenna. Dyra er friske og fine, med generelt god helse, understreker ­rugeeggprodusenten.

Ganske umiddelbar effekt Tone Maria Økseter opplevde på sin side at hun hadde en flokk forrige år som stagnerte rundt uke 30, med en verpe­ prosent på 78-79. Uten at hun fant noen åpenbar årsak til det.

– Jeg hadde også hørt ryktene om den gode effekten av det nye müslifôret.

Derfor ringte jeg sporenstreks til min kontakt hos Felleskjøpet, og ba om å få prøve det på flokken min, sier Økseter.

Og effekten lot ikke vente på seg: Etter kort tid var flokken oppe i 85% – godt innenfor der det skulle være.

Agri Krås for bedre skall En annen effekt er at møkka får en annen konsistens med mer fiber, noe som gjør at strølaget i huset bygger seg opp på en annen måte. Derfor må Økseter nå starte innsettet med et litt tynnere strølag enn tidligere. Hun er også påpasselig med å gi litt egnet «grus» for kråsen.

– Agri Krås er et kalk- og tilskuddsfôr for fjørfe, skyter Olstad inn, og fortsetter: – Agri Krås har grov ­partikkelstørrelse og stimulerer kråsen, eller ­«tyggemagen» til høna, og gir gradvis tilskudd av kalsium. Dette er gunstig for skalldannelsen.

– Jeg opplevde også andre endringer, som jeg nok vil tilskrive müslifôret.

Fuglene ble roligere, det ble min­ dre støy og stress i flokken. Plutselig tok hønene seg tid til å drikke under

God verpe- og klekkeprosent – Ja, sier Økseter, jeg redder nok en brukbar andel av gulveggene på grunn av god skallkvalitet.

Hun medgir at andelen gulvegg nok er

noe høyere enn den burde være – noe som kan ha sammenheng med hennes «husdøgn», med tidspunkter og rutiner for fôring og eggplukk.

– På den annen side må jeg drifte mitt hus på en måte som passer meg, og min logistikk ellers i hverdagen. Det er jo som kjent også en liten del av livet som ikke handler om å være i hønehuset, sier Tone Maria Økseter.

Og at hun nok gjør en hel del riktig ­bekreftes av fjørfekonsulenten: – Både verpeprosent og klekkeprosent på eggene fra Økseters hus er der hvor det skal være, konkluderer Harald ­Olstad.

SAMVIRKE

#02 2018

43

MAT OG LANDBRUK

Hvorfor produsere mat i Norge?

Messen Mat og Landbruk 16. januar ble åpnet av styrelederne Trond Reierstad, TINE og Anne Jødahl Skuterud, Felleskjøpet. De snakket blant annet om hvorfor det skal produseres mat i Norge.

Tekst og foto: Geir Fjeld

D

et var to opplagte og opti­ mistiske styreledere som entret scenen for å si noen bevingede ord om norsk landbruk, bærekraft og utvikling. Trond Reierstad og Anne Jødahl Skuterud la vekt på at det er tre hovedgrunner til at vi skal produsere norsk mat også i fremtiden: Det handler om god dyre- og folkehelse, klimavennlig og bærekraftig matproduksjon, samt hensynet til verdiskapning over hele landet.

Norsk mat på norske ressurser – Det er et hovedmål at vi skal produsere trygg og sunn mat, basert på norske råvarer og ressurser, sa Reierstad. Den beste nyheten i denne sammenheng er at norsk landbruk i mange år har vært forut for sin tid. I Norge har vi hatt fokus på bærekraft fra før det ble «moderne», og på den måten har den norske bonden kanskje skaffet seg et forsprang, slo Reierstad fast.

– Norske bønder er opptatt av å ta vare på det man har overtatt etter forrige generasjon, påpekte Skuterud, og fort­ satte: – I dag har den norske bonden en klar strategi som går ut på at gården og jorda skal overleveres til neste generasjon i samme eller bedre stand enn den var da man selv overtok.

Lavest antibiotikabruk Norge er som kjent det landet i Europa som bruker minst antibiotika i sitt husdyrhold. De siste årene har også bondens helse blitt satt i fokus. Reierstad og Skuterud påpekte at bærekraft

44

SAMVIRKE

#02 2018

TRE GODE GRUNNER: Trond Reierstad og Anne Jødahl Skuterud vektla tre hovedgrunner til å produsere norsk mat i fremtiden; god dyre- og folkehelse, klimavennlig og bærekraftig matproduksjon, samt hensynet til verdiskapning over hele landet.

handler om så mye, men helse, enten det være seg hos folk eller dyr, er et vesentlig moment.

God dyrehelse har vist seg i seg selv å åpne muligheter for nye forretningsområder. Ett eksempel er at hinner fra norske egg nå tas i bruk som komponent i et plaster for sårbehandling. Norske egg er valgt nettopp fordi vi har så god dyrehelse. Et annet eksempel er at dyr med gode egenskaper og et godt immun­ forsvar i seg selv er et potensielt eksport­ produkt. Genetikken, som er med på å gi den gode dyrehelsen vi har i Norge, er en ettertraktet «vare».

– I utviklingen av det norske landbruket og bærekraftig matproduksjon viser det seg at samvirkene har en meget viktig plass, sa Skuterud. – De store og etablerte samvirkene er på mange måter motoren i den videre utvikling av norsk landbruk. Samvirkene og de store aktørene i norsk matproduksjon samarbeider tett med forskningsmiljøene.

Når store aktører samarbeider på denne måten har vi nok «muskler» til å finansiere og utvikle bedre løsninger og bedre produkter for fremtidens matproduksjon, fremholdt Anne J. Skuterud.

UTFORDRING: Line Vold, Folkehelseinstituttet og Gaute Lenvik, Veterinærinstituttet snakket om globale utfordringer angående mat og helse.

Det er få som vet mer om helse for folk og dyr nasjonalt og globalt enn Line Vold fra Folkehelseinstituttet og Gaute Lenvik fra Veterinærinstituttet.

Tekst og foto: Geir Fjeld

Globalisering – en utfordring for norsk (dyre)helse

V

old og Lenvik gjorde opp ­status for de fremmøtte under Mat og Landbruk 2018. For å starte med konklusjonen, så er norsk dyrehelse definitivt en suksesshistorie.

Men det er ingen grunn til at vi bør eller skal hvile på våre laurbær. Det er nok av faktorer som kan påvirke oss i årene som kommer.

– Dyrehelse og folkehelse er egentlig en og samme ting – altså HELSE, fremholdt de.

God dyrehelse gir trygg mat, noe som igjen bidrar til god folkehelse. For norske bønder og norsk matproduksjon vil det ligge et stort potensial i å kunne markedsføre ren mat. Hele verden ønsker seg ren og sikker mat.

Global utfordring Hvis vi ser litt større på det er dyrehelse og folkehelse en global utfordring. Selv om vi lykkes godt i Norge akkurat nå er vi likevel sårbare, og den største risiko­ faktoren er globaliseringen som fortsatt er sterkt økende. Folk, og smitte med folk, kan enkelt forflytte seg rundt hele kloden på noen få timer, og dette gir en del utfordringer som man ikke hadde for 100 år siden.

– Vi kan som et eksempel nevne svineinfluensa-epidemien for noen år tilbake. Det tok bare 52 dager fra den ble

oppdaget i Mexico, til vi også hadde den her i Norge.

Matsikkerhet og smittefare «A threat anywhere is a threat every­ where» er det noe som heter. Og når man snakker om global matsikkerhet og smittefare må man kunne si at dette er en formulering som stemmer temmelig bra. Som illustrasjon på dette ble følgende eksempel nevnt: Ved undersøkelse av tarmbakterier i avføring hos villrein på Svalbard, fant forskere ved Veterinærinstituttet at flere av disse var multiresistente. Det vil si at de var resistente mot flere ulike typer antibiotika, hvorav en hadde hele sju gener for antibiotikaresistens. Ved nærmere undersøkelse av disse kunne enkelte av de resistente genene spores tilbake til nederlandsk svin og kinesisk fjørfe. Det er lite sannsynlig med direkte smitte fra disse til miljøet på Svalbard, så dette viser hvordan globalisering og økt reisevirksomhet også øker smittepresset.

– Internasjonale utfordringer krever internasjonale løsninger. Dette viser at verdenssamfunnet må gå sammen for å jobbe med tiltak som demper utviklingen av antibiotikaresistens – og andre utfordringer knyttet til smittsomme sykdommer, mente Vold.

Må være på vakt I Norge har vi meget få tilfeller av smitte

mellom husdyrbesetninger, og det er også få tilfeller av smitte fra dyr til mennesker, eller til mennesker via matvarer. Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet mener likevel at vi må være på alerten, og pekte på noen momenter det kan være verdt å ha fokus på med tanke på matbårne sykdommer: • Befolkningen blir stadig eldre, og flere eldre har svekket immunforsvar. Denne gruppen er sårbar.

• På kjøkkenet er det god hygiene som gjelder.

• Direkte relatert til maten vi spiser nevnes ferdigmat som en utfordring, og det er også grunn til å ha fokus på «etnisk mat», samt økologisk mat og småskalaproduksjon.

• Vi må følge nøye med på det som kommer inn i landet via import, både på lovlig og ulovlig måte.

• Jobbe internasjonalt med utfordringer knyttet til mattrygghet og antibiotika­ resistens.

Line Vold og Gaute Lenvik mente at utfordringene rundt folkehelse, dyre­ helse og smitte er et internasjonalt og politisk anliggende. Tiltak må iverksettes på tvers av landegrenser hvis menneske­ heten som sådan skal lykkes med å produsere nok mat – og sikker mat.

Globalt vil det bli betydelig flere munner å mette i et perspektiv på bare noen tiår.

SAMVIRKE

#02 2018

45

MAT OG LANDBRUK

Status for Klimasmart Landbruk Tony Barman er prosjektleder for Klimasmart Landbruk.

Under sitt innlegg på Mat og landbruk 2018 gjorde han opp status for prosjektet så langt.

Tekst og foto: Geir Fjeld

H

vordan skal norsk landbruk levere bedre på klimaløsninger? Det er et godt spørsmål. Ett av svarene er opprettelsen av prosjektet Klimasmart Landbruk, som gjennom 2017 har vært eid av Felleskjøpet Agri, TINE, Norges bondelag, Nortura og Norsk Landbruksrådgivning.

– Det er hyggelig å fortelle at det har kommet tre nye organisasjoner inn på eiersiden; Geno, Gartnerhallen og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund.

Velkommen skal dere være – og vi har plass til mange flere, understreket Tony Barman med tydelig adresse til flere han visste satt i salen.

Samarbeid gir suksess – Suksessen er avhengig av at alle samarbeider, sa Barman.

STATUS: Tony Barman gjorde opp status for prosjektet Klimasmart Landbruk på Mat og Landbruk.

46

SAMVIRKE

#02 2018

Prosjektet arbeider med å utvikle bedre klimaverktøy for norsk landbruk, og tar

«I en tid da klimaspørsmålene til stadighet står på dagsorden vil det være meget verdifullt for norske bønder og matprodusenter å kunne dokumentere klimatiltak de har gjennomført på gården.»

mål av seg til å få laget en «klimakalkulator» som kan tilpasses det enkelte gårdsbruk.

– Det er ganske store variasjoner på hvordan klimaregnskapet kan se ut for gårdsbruk som tilsynelatende har lik produksjon. Derfor må man kartlegge akkurat hva som er spesielt for det enkelte gårdsbruk, og tilpasse klimakalkulatoren individuelt etter dette. Det er variasjoner både i utstyr og produksjonsmetode som gjør at modellene blir forskjellige, påpekte Barman.

Det finnes allerede et stort datagrunnlag, og hovedutfordringen ligger i å sette disse sammen. I tillegg må det frem-

skaffes datagrunnlag og utarbeides beregningsmodeller der hvor tallene foreløpig ikke foreligger, eller ikke er nøyaktige nok. Det er mange datakilder som trengs for at en klimakalkulator skal bli så nøyaktig som mulig. Se graf.

Verdenslansering I dette kompliserte bildet er det en selvfølge at man må finne løsninger for kvalitetssikring, og at overføringen av data må automatiseres.

– I dag kan jeg faktisk presentere en «verdenslansering», sa Barman fornøyd.

Tilhørerne fikk se flere slides på storskjermen, som viste detaljerte oversikter over utslippstall, brutt ned på den

enkelte ku, kalv og okse.

– Det dere ser her er faktisk reelle tall fra en pilotgård i Trøndelag. I løpet av 2018 skal vi ha på plass flere piloter, blant annet på korn og ammeku, kunne prosjektlederen fortelle.

Tony Barman har klokketro på at arbeidet som nå gjøres i Klimasmart Landbruk skal bidra til å opprettholde og øke konkurransekraften for norsk landbruk. I en tid da klimaspørsmålene til stadighet står på dagsorden vil det være meget verdifullt for norske bønder og matprodusenter å kunne dokumen­ tere klimatiltak de har gjennomført på gården.

SAMVIRKE

#02 2018

47

MAT OG LANDBRUK

En betydelig bidragsyter i prosjektet – Jeg opplever det som både viktig og riktig at vi er med som en betydelig bidragsyter for å drive prosjektet Klimasmart Landbruk. Det aller viktigste er at vi begynner i riktig ende.

Det er vanskelig å vite hvor man skal, hvis man ikke vet hvor man står i dag, sier Trond Fidje, ­direktør landbruk, Felleskjøpet.

«Vi ønsker å ­produsere mer mat på norske ressurser, og med det gode utgangspunktet vi har for klimasmart ­produksjon i Norge.»

Tekst og foto: Geir Fjeld

D

et er det fullt trykk på ­arbeidet med utviklingen av klimakalkulatoren. Det er satt i gang et program med opplæring av rådgivere, slik at man på sikt får resultatene av ­arbeidet ut på den enkelte gård. Felleskjøpet bidrar med betydelige ressurser for å bidra til riktige beregningsmodeller og data til kalkulatoren.

– Vi er den største leverandøren av innsatsfaktorer til den norske bonden, innenfor alle produsentgrupper. Felles­ kjøpet sitter allerede på store mengder data som etter hvert vil komme prosjektet Klimasmart Landbruk til gode, og vi bidrar med vår spisskompetanse i flere prosjektgrupper, understreker Fidje.

Leverer fakturadata Som et eksempel leverer ­Felleskjøpet fra januar i år fakturadata til L ­ andbrukets Dataflyt. Det jobbes også med å få ­avregningsdata for korn inn fra ­kommende sesong.

48

SAMVIRKE

#02 2018

– Det er essensielt at vi får frem enkle verktøy som vil skape økt bevissthet om klima på den enkelte gård, hvis dette prosjektet skal bli så vellykket som vi håper. For å øke bevisstheten er det ­viktig å øke bondens kunnskap om hvilke tiltak som bringer oss i riktig retning.

Felles satsing Landbrukets Klimaselskap er en viktig, felles satsing for å bidra til at land­bruket leverer på sin del av forpliktelsene om utslippsreduksjon frem mot 2030. Det er dermed svært avgjørende at også ­politikerne gjør sitt beste for at de ­endelige reduksjonskravene til land­ bruket blir basert på underliggende fakta og realistiske målsettinger.

– Vi ønsker å produsere mer mat på ­norske ressurser, og med det gode utgangspunktet vi har for klimasmart produksjon i Norge. Det vil være helt feil å måtte begrense produksjonen og øke importen i fremtiden, som følge av politiske hestehandler på europeisk og nasjonalt nivå sier Trond Fidje.

VIKTIG AT FELLESKJØPET ER MED: – Jeg opplever det som både viktig og riktig at vi er med som en betydelig bidragsyter for å drive prosjektet Klimasmart Landbruk Trond Fidje, direktør landbruk, Felleskjøpet Agri.

Felleskjøpet må, vil, kan – og er i gang!

Halfdan Blytt er direktør for produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet. På Mat og Landbruk tok han ordet for å fortelle om Felleskjøpets grønne satsinger.

Tekst og foto: Geir Fjeld

–V

i må, vil og kan – og vi er i gang, med å finne frem til flere klimasmarte løsninger for den norske bonden, innledet Blytt. – Ja, vi byr opp til dans!

Tar klima på alvor I dette la Blytt følgende mening: I Felleskjøpet er man framoverlent med tanke på miljøutfordringer knyttet til landbruk og matproduksjon.

Felleskjøpet tar miljøhensyn og doku­ mentasjonskrav på stort alvor, og er sitt ansvar bevisst. I og med at man er en ledende leverandør til norske bønder.

Felleskjøpet ønsker både å være en pådriver for at bonden skal velge klimasmarte løsninger, og å være med på drive utviklingen videre med ny teknologi og grønnere produkter.

– Det fokuseres stadig sterkere på miljø og bærekraft. Forbrukerne krever i større og større grad at maten skal bli

produsert på en så bærekraftig måte som mulig. En naturlig følge av dette er at bøndene også blir mer bevisste på det samme. Eller sagt på en meget enkel måte: Bærekraft = konkurransekraft.

Blytt påpeker at det er det han kaller «det store bildet», nemlig FNs 17 bærekraftsmål frem mot 2030 (se illustrasjon), som er veiledende for strategier som legges og arbeid som gjøres.

Mye henger sammen – Men elefanten må som kjent spises en bit av gangen, sa Blytt sindig. – Hvis vi ser på disse bærekraftsmålene er det slik at Felleskjøpets produkter og tjenester har direkte innvirkning på 6-8 punkter, og flere av punktene henger nøye sammen med hverandre.

Blytt presiserte at det handler om å finne løsninger for å produsere mer, bedre og renere – men med en lavere belastning for miljøet.

FRAM MOT 2030: Dette er FNs 17 bærekraftsmål frem mot 2030 som er veiledende for strategier som legges og arbeid som gjøres. Kilde: www.fn.no

– Av klimasmarte løsninger Felleskjøpet leverer i dag kan vi nevne traktorer, utstyr og gjødsel, høyteknologiske verktøy for presisjonshusdyrhold, fôrutvikling og mer klimavennlige fôrtyper, samt effektive verktøy for industriproduksjon og logistikk, understreket han.

I framtiden Av klimasmarte investeringer for frem­ tidens virksomheter påpekte Blytt at det ligger stort potensiale i å se nærmere på bioøkonomi og sirkulærøkonomi.

Framtidas løsninger skal appellere til både hjerte og hjerne. Med andre ord, både føles riktige og faktisk være riktige.

– I Felleskjøpet kaller vi det «grønn konkurransekraft». Ved hjelp av sunt bondevett, banebrytende teknologi, forskning og utvikling i samarbeid med andre, vil vi finne bedre løsninger også i fremtiden. Utfordringene er store, men potensialet er minst like stort, avsluttet Halfdan Blytt.

VIL BIDRA: – Felleskjøpet må, vil og kan bidra til grønnere løsninger, sa Halfdan Blytt.

SAMVIRKE

#02 2018

49

MAT OG LANDBRUK

Debatt mellom Bartnes og Dale Det var duket for en kort duell mellom bonde­ lagsleder Lars Petter Bartnes og landbruks­ minister Jon Georg Dale under Mat og landbruk.

Kort­versjonen er: Intet nytt under solen…

Tekst og foto: Geir Fjeld

L

andbruks- og matminister Jon Georg Dale ble naturlig nok viet en viss oppmerksomhet da han ankom arrangementet. Blekket hadde knapt rukket å tørke på den rykende ferske Jeløy-avtalen, der det var klart at Venstre skulle inn i regjering, og mange var interesserte i å høre hva landbruksministeren hadde å si om dette. Spesielt var det interesse rundt den oppsiktsvekkende nyheten om at pelsdyrnæringen i Norge skal avvikles.

Duellen Den store utfordringen med å gjennom­ føre en «duell» på 15 minutter er at man rent tematisk bare så vidt rekker å skrape litt i overflaten på problem­ stillingene.

I og med ny regjeringsplattform fore­ ligger det også en ny landbruksmelding, og Dale sa flere ganger: – Det er «ingen grunn til å lese denne slik en viss mann leser Bibelen».

Dale er nok klar over at det vil være uenighet innad i den nye regjeringen

50

SAMVIRKE

#02 2018

– og at deler av regjeringens landbruks­ politikk også vil møte relativt sterk motbør fra opposisjonspartiene. Slik sett er ikke landbruksmeldingen noen fasit, og det er rigget for mange kamper og omkamper i årene som kommer.

Likevel hevdet Dale at meldingen er «en ramme for positiv utvikling i norsk landbruk i årene som kommer», og at han skal være en landbruksminister for landbruk i hele landet.

Videre sa Dale: – Vi må tåle å prioritere – vi kan ikke bruke de beste jordarealene til husdyr, når vi kan dyrke korn av kvalitet som holder til menneskeføde.

Han erkjente imidlertid at det var noen utfordringer med kanaliseringspolitik­ ken og incentivene. Som et eksempel har vi endt opp med at det er for stor ­produk­sjon av sau, på det som er Norges beste fruktarealer.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes var adskillig mindre diplomatisk og forsonlig da han fikk ordet.

– Jeg kan love dere at vårt dokument

ser helt annerledes ut enn regjeringens, sa han. Deretter valset Bartnes rett ut i det som nok kommer til å være stridens kjerne også de kommende årene: Tollvernet: – Regjeringen vil svekke tollvernet, påpekte Bartnes, og sa videre at tollvernet står sentralt når det gjelder å få til forutsigbarhet og langsiktighet for norske bønder.

Han påpekte videre at regjeringen må være innforstått med at vi produserer under ganske spesielle geografiske og klimatiske forhold, sammenliknet med våre konkurrenter. – Derfor er tollvernet det viktigste grepet for å gi den ­trygghet norske bønder trenger. Et svekket tollvern vil svekke mulighetene for norsk matproduksjon, sa Bartnes.

Tollvern er viktig Dale sa seg enig i at tollvern er viktig for den norske bonden. Han gikk også langt i å si at det var «noen utfordringer» med markedsordningene og konkurranse­ forutsetningene for norsk landbruk, men kommenterte ikke dette på annen måte

DUELL: Lars Petter Bartnes i duell med Jon Georg Dale. Ordstyrer under duellen var Irene Halvorsen – sjefsredaktør i Nationen.

enn å si at «avklaringer er gjort».

Som tilsvar til Bartnes´ tordentale om tollvern sa Dale at bondelagslederen måtte se på helheten og «substansen i det hele, i stedet for å konstruere nye konflikter.

Videre gikk landbruksministeren og bondelagslederen inn i en ordveksling om tollvernet, og hvilke muligheter eller begrensninger de forskjellige ­perspektivene utgjorde for norsk land­ bruk. Dale sa at det er tollvern på ost, men at osteimporten likevel f­ ortsetter å vokse. I lys av dette mente han at ­bondelaget og norske bønder heller burde se på hvilke andre grep som kan gjøres for å stimulere forbrukerne til å velge norske produkter.

Bartnes mente at det ville være urimelig å legge ytterligere press på en sektor hvor konkurransen allerede er beinhard.

– Landbruk er allerede den n ­ æringa i landet som effektiviserer mest, sa Bartnes, og etterlyste en målrettet

­ olitikk for i større grad å skjerme det p som er særegent norsk.

Norske bønder er privilegert Jon Georg Dale bar ytterligere litt b ­ ensin til bålet, ved å si at norske bønder allerede i stor grad var privilegert på pris for sine produkter, og han mente det vil svekke matproduksjonen og industrien hvis man skjermer norske produkter for mye.

Med utgangspunkt i kjent FrP-retorikk hevdet Dale at økt konkurranse vil gjøre norsk landbruk og norske produkter bedre, og at dette på sikt ville være med på å styrke det norske landbruket.

«Landbruk er ­allerede den næringa i landet som effektiviserer mest.»

Lars Petter Bartnes gjorde et poeng ut av at en konkurransesituasjon slik Dale ønsker seg den, sannsynligvis vil føre til at mange småprodusenter må kaste inn håndkleet. De mange små u ­ tgjør et betydelig antall arbeidsplasser i ­distrikts-Norge, og at et fortsatt sterkt tollvern for norske produsenter vil bidra til «økt sysselsetning og verdiskapning i Norge».

SAMVIRKE

#02 2018

51

FAG PLANTEKULTUR

Nye bladgjødselmidler på markedet For 2018 vil vi markedsføre Bor 150, Mangan 500 SC og Zink 700 SC fra Azelis. Dette er samme leverandør som leverer Opti Care og Aminosol, som ble markedsført i 2017. Produktene av god kvalitet, til konkurransedyktige priser fra en av Europas store produsenter av bladgjødsel.

Tekst: Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

D

e nye enkeltnæringsproduktene vil være aktuelle der en forventer eller der det er mangel på ett enkelt næringsstoff, henholdsvis bor, mangan eller sink. I slike tilfeller er det normalt best å tilføre dette næringsstoffet alene og eventuelt supplere med et bredspektret produkt senere. I korn har for eksempel mangel på sink og/eller mangan størst utbredelse.

I oljevekster dreier det seg oftest om bor, og i poteter mangan og magnesium.

Hvorfor bladgjødsel?

Hovedpoenget med bladgjødsling er først og fremst å avhjelpe mangel i situasjoner hvor det ikke er aktuelt å tilføre næringsstoffer gjennom røttene. Næring gitt som bladgjødsel gir muligheter for raskt opptak, men kun små mengder kan tilføres på denne måten. Derfor supplerer og utfyller bladgjødsel NPK/Fullgjødsel®, Opti-NS og Kalksalpeter™.

Brukes bladgjødsel for å oppnå store avlinger uten at det er mangler, vil man normalt velge et produkt med mange næringsstoffer, tilført flere ganger. Det kan være i perioder med rask plantevekst

52

SAMVIRKE

#02 2018

når røttene ikke har kapasitet til å ta opp nok næringsstoffer, eller det er forhold i jorda som gjør at enkelte næringsstoff er utilgjengelig for plantene (feil pH). Det kan også være i situasjoner med næringstap ved utvasking, eller i situasjoner hvor plantene er stresset av for eksempel tørke eller oksygenmangel.

Bor 150 Lebosol Flytende løsning i 10 liter kanne til bruk ved bormangel i jord- og hagebruksvekster. Mest brukt i frukt og grønnsaker.

Aktuell til borkrevende vekster som for eksempel oljefrø og kløver, samt i korn for å forebygge mangel ved bruk av NPK-gjødsel uten bor. Med 70 ml Lebosol bor/daa tilføres like mye bor som ved borholdig NPK-gjødsel, bruk ikke over 100 ml Lebosol bor/daa i korn.

Inneholder 150 gram bor per liter. Skal tilsettes sist i tanken grunnet produktets høye pH. Dosering generelt er 50-300 ml/daa.

Mangan 500 Lebosol Flytende suspensjon i 5 liters kanne til bruk ved manganmangel i jord- og hagebruksvekster, størst problem

«De nye enkeltnæringsproduktene vil være aktuelle der en forventer eller der det er mangel på ett enkelt næringsstoff, henholdsvis bor, mangan eller sink.»

på jord med høy pH. I korn fra før ­ugrassprøyting til 1. leddknute er synlig.

Gjentas ved behov etter 10-14 dager.

Inneholder 500 gram mangan per liter.

Dosering 100-200 ml/daa.

Zink 700 Lebosol Flytende suspensjon i 5 liters kanne til bruk ved sinkmangel i jord- og hagebruksvekster, størst problem på jord med høy pH. I korn frem til 3-blad stadiet. Gjen­ tas ved behov etter 10-14 dager i korn, kløver og potet.

Inneholder 700 gram sink per liter.

Dosering 50-100 ml/daa.

Plantestimulant Aminosol er en plantestimulant og skiller seg ut fra de andre bladgjødslene. Det er en organisk NK-gjødsel til korn, potet,

grønsaker og frukt, med basis i amino­ syrer. Aminosol styrker planter som er stresset og forbedrer opptaket av plante­ vernmidler og annen bladgjødsel. Hussar brukt i bygg gir gulning, men vi så i 2017 at på den delen av jordet hvor det var kjørt med en blanding av Hussar og Aminosol var det klart mindre gulning, enn der Hussar var brukt alene.

Multinæringsprodukt Opti Care er et lett flytende multinæringsprodukt som typisk brukes for å øke avlingen der man ikke kjenner til mangler. Aktuelt når kulturen av en eller flere årsaker «står i stampe» og trenger hjelp til å komme på offensiven igjen.

Produktet er også et godt alternativ å bruke forebyggende før og under den mest intensive vekstperioden.

Bruksegenskapene til Opti Care er svært gode. Produktet blander seg lett i vannet og kannene er lett å skylle ren. Siden produktet er så lettflytende og blander seg lett, er det minimal fare for tetting av filter og siler.

Kan blandes med det meste Blandbarhetstabell for våre Azelisprodukter og ulike typer av plantevern­ midler finnes i vår plantevernkatalog.

Der finnes også produktomtale og veiledende dosering.

Kan brukes av alle De tre nye produktene er alle oppført i Debio sitt register for driftsmidler til økologisk produksjon sammen med Aminosol. Dette er altså produkter som kan brukes uansett om driftsformen er konvensjonell eller økologisk.

SAMVIRKE

#02 2018

53

FAG PLANTEKULTUR

Spennende nyheter på plantevern Det er kommet flere nye produkter i ulike kulturer i år.

De mest spennende produktene i korn er ugrasmiddelet Zypar og soppmiddel Siltra Xpro. Her får du en oversikt over nyheter og de viktigste endringene til 2018-sesongen.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen og Anne G. Kraggerud, produktsjefer plantevern, Felleskjøpet Foto: Trine Kjærnes Andersrød

eksempel Express Gold for å få tilstrek­ kelig effekt. Zypar kan brukes i hvete, rug, rughvete og bygg. I havre er den ikke godkjent. Vi kommer tilbake til en mer fyldig omtale av produktet på vår nettside og i Samvirke.

Flurostar 200 – økt dosering av fluroksypyr Flurostar vil erstatte ugrasmidlene Tomahawk 200 og Spitfire333 HL. Alle inneholder det aktive stoffet fluroksypyr som er viktig i kampen mot resistens vassarve. Fordelen med Flurostar er at en har mulighet til å bruke større doseringer for å sikre effekt på ugraset.

Flurostar har samme bruksområdet som Tomahawk 200; korn, gras og fôrmais.

SJEKK PLANTEVERNKATALOGEN: Det er kommet flere nye produkter i ulike kulturer i år. Alt om endringer og bruksområder kan du sjekke med Felleskjøpets Plantevernkatalog for 2018.

A

lle endringene er tatt inn i vår plantevernkatalog for 2018. Godkjennes det ny produkter for salg utover i sesongen, vil disse bli omtalt både på nett (felleskjopet.no) og ­Samvirke senere. Vårt salgsapparat er godt oppdatert på siste nytt, og vil kunne gi råd om innkjøp.

Zypar – frøugrasmiddel med god resistensstrategi Zypar inneholder de aktive stoffene

54

SAMVIRKE

#02 2018

Arylex og Florasulam. Begge stoffene virker ved lave temperaturer, og dette gjør at Zypar er av de beste produktene ved lav temperatur. Arylex-delen er i tillegg en resistensbryter mot mange ugras som for eksempel vassarve og då. Zypar virker på arter som jordrøyk, rødtvetann og tranhals. Dette er ugras­ arter som vi tidligere har savnet effek­ tive produkter mot. I tillegg har Zypar god effekt på balderbrå og oljevekster.

Der det blant annet er mye stemor eller linbendel, må Zypar blandes med for

Siltra Xpro – soppmiddel tilpasset norske forhold Siltra Xpro inneholder de to samme aktive stoffene som Aviator Xpro, men i et litt annet blandingsforhold. Denne har mer protiokonazol (Proline) og er litt mer tilpasset de utfordringene vi har i Norge med fusarium og DTR. Det andre aktive stoffet, bixafen, tilhører en gruppe aktivstoff som har forkortelsen SDHI. Produktene i Xpro-familien er formulert slik at blandingen i bruk gir mer enn det bixafen og protiokonazol vil gjøre hver for seg. Bixafen var det første SDHI som er godkjent mot sopp i korn i Norge, og har en annen virkemekan­ isme enn de andre produktene i dette segmentet. Dette gjør produktet til en meget god resistensforebygger.

Siltra Xpro kan brukes i alle kornartene etter vekststadium 40. Behandlingsfrist er fem uker. Maks dose er 100 ml per

dekar. 75-100 ml Siltra Xpro inneholder samme mengde protiokonazol som 60-80 ml Proline. I hvete anbefales det å bruke Siltra Xpro i andre soppsprøyting (BBCH 40-59), eventuelt under blom­ string mot fusarium. I bygg anbefales en behandling ved BBCH 40-59 som en beskyttelse mot byggbrunflekk og spragleflekk. Også her kommer vi tilbake til en mer fyldig omtale av produktet på vår nettside og i Samvirke.

Raptol – naturlig pyretrum og rapsolje mot skadeinsekter Raptol er godkjent i bær, grønnsaker, pryd- og kryddervekster på friland og i visse veksthusproduksjoner. Raptol er et kontaktvirkende middel som virker raskt og har effekt mot skadeinsekter som; bladlus, sommerfugllarver, spinnmidd, teger og trips. Raptol kan

brukes i både økologisk og konvensjonell produksjon.

korn. Siste salgsdato er 31. mai, men det kan brukes ut sesongen 2018.

Fibro – olje til bruk i potet, kjerne- og steinfrukt Fibro er parafinolje som er tillatt brukt mot frukttremidd i eple, pære, plomme og kirsebær, samt pæresuger i pære.

I tillegg er Fibro svært aktuell i settepotetproduksjon mot bladlus for å hindre overføring av virus. Fibro må brukes forebyggende mot bladlus, og det er viktig at ny tilvekst behandles samt at bladene holdes dekket med Fibro film fram til en uke før risdreping. Fibro kan brukes i både økologisk og konvensjonell produksjon.

Det er ikke søkt fornyet godkjenning for insektsmidlet Fastac og soppmidlet Acrobat WG, og de mister derfor sin godkjenning. De kan selges ut 2018, og så langt vi kjenner til i dag, brukes ut 2019.

Det foregår en del oppkjøp og fusjoner inne plantevernbransjen for tiden. Det medfører at produkter skifter eier. Du vil derfor kunne finne samme produkt med ulike produsenter i handelen. Det medfører ingen praktisk endring i bruk eller godkjennelse av produktene. Av produkter som berøres er Ally SX, Ally Class, Express SX, Express Gold, Titus, Steward m.fl.

Andre endringer 2018 er siste året for Acanto Prima. Det er et prisgunstig alternativ mot sopp i

Tidlig bestilling av plantevern lønner seg

F

elleskjøpet innfører rabatt på tidlig ordre på plantevern­ midler. Tidlige ordrer gir bedre ressursbruk i varestrømmen. Vi ønsker å premiere de som har mulighet til å planlegge sine innkjøp.

En god gjennomføring av plantevernarbeidet er en gjennomtenkt plan, samt å sikre seg at vare er på plass når den skal brukes. Med en ny salgsmodell sikres alle en lik mulighet for å dra nytte av god planlegging. Vi vil i løpet av kort tid ta

kontakt. Skulle vi ikke nå deg, ta kontakt med din nærmeste avdeling, eller vårt salgskorps i god tid før 1. april.

Ved å ta kontakt får du vite mer om betingelser, nyheter og endringer på plantevernområdet for 2018.

Ny plantevernkatalog 2018

Plantevern 2018

Trykk: Ålgård Offset trykkeri Opplag: 13.000 eks.

Vang Grafisk, Hamar.

Planteve20rn 18

I år kommer Felleskjøpets Plantevernkatalog tidligere enn vanlig. Her er informasjon om nye produkter som Zypar, Flurostar og Siltra Xpro samt oversikt over endringer. Alle sprøyteplaner og virkningstabeller er oppdatert.

en

Nye ugrasmidler Zypar og Flurostar

Nytt soppmiddel Siltra Xpro

N

ingstabeller Sprøyteplaner og virkn med priser

09.01.2018 22.20

ytt i år er en oversikt som viser når du skal bruke klebemiddel i korn og potet. Her er mange gode råd og tips om valg og bruk av midler. Du kan allerede nå studere plantevernkatalogen og gå i gang med planlegging av dine innkjøp.

Vi håper du som produsent har nytte av katalogen i dine valg. Du finner den på våre avdelinger eller hos våre samarbeidspartnere, dersom du ikke allerede har fått den i postkassa. Den ligger også ute på vår hjemmeside; felleskjopet.no.

SAMVIRKE

#02 2018

55

LANDBRUKSJUSS

JAKTRETTEN: Jaktloven av 1899 fastslo at retten til jakt lå til grunneieren. Dette grunneierprinsippet ble videreført i jaktloven av 1951 og videre til viltloven av 1981 som er den loven som gjelder i dag.

Er grunneieren sikret i jaktretten?

Fra langt tilbake var retten til jakt uten hund som utgangspunkt fri for alle. I 1899 fikk vi jaktloven som imidlertid fastslo at retten til jakt lå til grunneieren. Dette grunneierprinsippet ble videreført i jaktloven av 1951 og enn videre til viltloven av 1981 som er den loven som gjelder i dag.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner i ØSTBY AARSKOG Advokatfirma AS Foto: Felleskjøpet

56

SAMVIRKE

#02 2018

D

et nevnte grunneierprinsippet gjelder også der eiendommen ligger i sameie.

Slike sameier kan være realsameier der sameierne regelmessig er landbrukseiendommer.

Reguleres av viltloven Bortleie av landbrukseiendom er regulert i viltlovens § 28. Det mest praktiske er at det inngås en forpaktningskontrakt.

Regelverket er slik at det er forpakteren som disponerer jaktretten på eiendommen, med mindre eieren uttrykkelig har holdt tilbake jaktretten. Videre kan grunn-

eieren leie bort selve jaktretten for en periode på inntil 10 år. Dersom slik utleie gjøres for mer enn 5 år plikter man imidlertid å gi melding om leieforholdet til kommunen.

Hva med eiendomsretten?

Denne kan ligge i eneeie og sameie. Ved eneeie har grunneieren rett til å utøve alle funksjoner på grunneiendommen; for eksempel både beite, hogst, fiske og jakt. Ved sameie har samtlige sameiere rett til å benytte seg av alle disse funksjonene, men da forholdsmessig ut fra den enkeltes sameieandel.

Hva er bruksrett?

Dette er noe annet enn eiendomsrett.

Det er derfor slik at det i tillegg til grunneieren(e) kan være bruksberettigete til eiendommen. Et eksempel på en bruks­ rett kan være beiterett. Bruksretten er en mer begrenset rett enn eiendoms­ retten. Det er slått fast i viltlovens § 27 at jaktretten som utgangspunkt ligger til grunneieren(e). Derfor er det klart at en bruksberettiget ikke derved har

rett til å utøve jakt i det området han har rett til å utøve sin bruksrett som for eksempel beite. Noen ganger oppstår det likevel tvister knyttet til hvorvidt vi står overfor en sameier eller en ordinær bruksrettshaver. Utgangspunktet for sonderingen mellom bruksberettiget og sameier er at i det tilfelle en eiendom ved fradelingen er gitt rett i utmarken i hen­ hold til skyld foreligger det et sameie, mens i de tilfeller der en eiendom ved fradelingen ble gitt rett til å beite foreligger en bruksrett. For eksempel kan det framgå at det er gitt rett til å beite med det antall sauer som vinterføs på bruket.

Formuleringene i enkelte skylddelings­ forretninger kan imidlertid være uklare og gi grunnlag for tvil og tvist.

Viltloven Viltlovens § 29 regulerer «rett til jakt i sameiestrekning» og har gitt grunnlag for mange tvister fordi bestemmelsen er vanskelig å forstå. Ordlyden er slik: I sameie har alle med eiendomsrett eller bruksrett til skog, havnegang, slått eller

grunn rett til jakt og fangst med mindre annet følger av avtale eller annet rettsgrunnlag.

I henhold til ordlyden er det ikke overraskende at bruksberettigete (for eksempel en beiteberettiget) tror han har rett til å jakte. Bestemmelsen skal imidlertid ikke forstås slik. Årsaken til den uklare bestemmelsen er at vi i Norge fram til slutten av 1800-tallet opererte med såkalt kløyvd eiendomsrett, det vil si at ulike funksjoner innenfor et areal ble fordelt på ulike eiendommer: For eksempel at en har rett til beite og en annen har rett til hogst mm. Dette var noe annet enn det som i dag er ordinære bruksretter. Det var et eierskap til en beskrevet funksjon. For slike spesielle sameiestrekninger har viltlovens § 29 anvendelse og det er ikke mange av dem i Norge i dag. Andre grunnlag enn eien­ domsrett, for utøvelse av jaktrett kan være lokal sedvane, festnede rettsforhold samt alders tidsbruk. Slike grunnlag fører imidlertid sjelden fram for dom­ stolene.

Olje mot frukttremidd i eple, pære, plomme og kirsebær.

Pæresuger i pære. Mot virusvektorer i potet.

2018.01

● Tilpasset integrert strategi ● Tillatt i økologisk og konvensjonell dyrking ● Olje med dokumenterte helse og miljøegenskaper

Importør:

Felleskjøpet Agri SA · Depotgata 22 · 2000 Lillestrøm www.felleskjopet.no

Innhold: Parafinolje 797 g/l Les alltid etiketten før bruk!

Tilvirker: Belchim, Technologielaan 7, B -1840 Londerzeel, Belgia

SAMVIRKE

#02 2018

57

REDSKAP

SMART LØSNING: Både pumper og propellmiksere er konstruert for å sikre energieffektivitet og driftssikkerhet.

Ta vare på husdyrgjødsla Husdyrgjødsla er en viktig ressurs for bonden og en utfordrende jobb. Vår og høst skal fulle gjødsellagre tømmes og bidra med viktig næring til jorda, samt å sikre lagringsplass for kommende periode.

Tekst: Birger Tunset, Duun Industrier AS Foto: Duun Industrier

58

SAMVIRKE

#02 2018

A

ntall bruk som driver med husdyr minker, men størrelse og effektivitet på brukene gjør at gjødselmengden øker. Omrøring og utkjøring av husdyrgjødsel er ofte både energi- og tidkrevende i en allerede travel periode av året. Kravene til gjødselutstyret blir stadig høyere med tanke på kapasitet, driftssikkerhet og brukervennlighet.

Utstyr til håndtering Duun gjødselutstyr består av kombi­ pumper, stangpumper og propellmiksere i diverse størrelser og utstyrsvarianter. Vi produserer alt fra enkle propellmiksere til store radiostyrte kombipumper ved vår fabrikk på Åsen i Trøndelag. Norsk konstruksjon og produksjon sikrer

produkter som er tilpasset norske forhold.

Både pumpene og propellmikserne er konstruert med tanke på energieffektivitet, driftssikkerhet og smarte løsninger for å gjøre «skitjobben» enklest mulig.

• Stor kapasitet på røring med gode løsninger for å styre utløpsstrålen • Stor kapasitet på lasting, med sikker omstilling fra omrøring til lasting.

• Gode løsninger for kutting av grasrester i gjødsla • Unike løsninger for fleksibilitet på propellmiksere Ta kontakt med din salgskonsulent i Felleskjøpet for gode råd og mer informasjon.

BRUKTMARKED

­

ØNSKES KJØPT Salgsbrosjyrer på Fordson/Ford/ MF/JD traktorer, fra 50- 60- og 70-tallet. Andre merker også av interesse, samt salgs­ brosjyrer på Scania-Vabis lastebiler.

Tlf. 991 53 631 (Oppland)

Kverneland slåmaskin, type 3224 MN, gått 2 sesonger, som ny, kr 59.000,- + mva. Elektronisk vekt, 0 - 2000 kg.

Mose gjødselharv, til eng og beite, 4 m br., 3 felts, lite brukt, kr 4.500,- + mva. Alt selges grunnet opphør. Tlf. 950 38 994

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no

TIL SALGS 72 stk Acron vifter, 60 cm i diam., 7,5 hk.

1 Acron vifte, 50 cm i diam., 3 hk.

1 defekt strømaggregat, 5,5 kW, m/ selvstarter. Tlf. 993 58 411 (Buskerud)

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) SERVICETELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Åpen 24-7 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

SILOER MED GLIDEFORSKALING Bjørnar Schei gir seg i styret

John Deere er 100 år

La oss hjelpe deg med stjernegrisen

14. mars fyller John Deere 100 år. – Et

samarbeid med gjensidig nytte for begge Etter mange år som tillitsvalgt og de Felleskjøpets nye slaktegrissortiment vil parter, sier maskindirektør i Felleskjøpet, siste åtte som styremedlem i Felles­ gi bedre lønnsomhet og en ekstra dytt til Frode Dahl. kjøpet, gir Bjørnar Schei seg. Vi har bedt griser «som vil fly».

Bjørnar side 20 ei gir «mimre» litt tilbake i alle disse årene. side 34 seg i styrSchhan et side 10 John Dee Etter mang re er 100 siste åtte e år som tillitsvalgt 14. mars år som styrem og de fyller John kjøpet, gir edlem i samarbeid Deere 100 Bjørnar La oss hjel med han «mim Schei seg. Felles­ år. gjens – parter, sier Et idig nytte re» litt tilbak Vi har stjerneg pe deg med side 10 for begge e i alle disse bedt Frode Dahl. maskindirektør risen i Felleskjøpe årene. side 20 Felleskjøpe t, gi bedre ts nye slaktegrisso lønns Februar 2018 t vil griser «som omhet og en rtimen ekstra dytt vil fly». side 34 til 113. ÅRGANG

ANG

Samvirke #02 Samvirk # e 02

113. ÅRG

I Samvirke har vi tidligere skrevet om siloer som er bygget med glideforskaling.

Redaksjonen har fått to henvendelser om at det både på Toten og i Vaksdal ble bygget siloer i 1937 med glideforskalinger. Vi setter nå punktum for denne saken.

Red.

Satser i Midt-Norge Gjødselterminalen i Verdal ble åpnet 6. februar Satse av John Arne Ulvan og Halvdan Blytt. r i Mid t-Norg e Februar

2018

side 6

Gjødse ltermin av Joh alen i Ver n Arne dal ble Ulvan side 6 og Halvd åpnet 6. feb ruar an Bly tt.

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser, kombipresse og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF) fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter maskiner over hele landet. Mobil: 968 10 381 eller e-post: tomek766@vp.pl

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 12. MARS 2018

SAMVIRKE

#02 2018

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

! p !

2 t p r e o h f Ku y 3 N Nytt og forbedret -

n a k Vi es r f ø n s

FORMAT Slaktegrissortiment!

Fasptris! lav

Bestt! pesialS ris! i tes e v a G p

Vi lanserer nå et nytt og forbedret slaktegrissortiment. Tredelingen gir enkelt mulighet for skreddersydde løsninger, uansett fôringsmodell.

Slik sikrer du optimale resultater i din besetning!

FORMAT Stjerne - til besetninger med høy tilvekst og lavt fôrforbruk FORMAT Vekst - gode produksjonsresultater med normalt fôrforbruk FORMAT Flex - for de som ønsker høyt energiinnhold

t e s n Begnretall! a

n a k i V r! fò

! g l a gers

Kontakt din lokale fagkonsulent for en lønnsom fôrprat!

k

La

Tlf. 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no