Samvirke 2 2019

Kan høstkornet bidra til gode resultater?

114. ÅRGANG

Etter 2018-tørken ble det sådd rekordstore arealer med høstkorn. Samvirke har sett på hvilke vurderinger som bør gjøres før årets vekstsesong. side 17

Slik skjer bytte av melkerobot

Korntørke for fremtiden

Det ble en spennende dag da melke­ produsentene Olsen og Letmolie Varsla skulle bytte melkerobot. side 28

Torgeir Ask, Nes, har bygget korntørke for fremtiden. Bygget på 850 m2 inneholder også redskapshus med verksted. side 34

Samvirke

Full runde med kretsmøter Styreleder Anne J. Skuterud (midten) ­startet sin turné med kretsmøter på Gol. Her sammen med Liv Marit Lien, ass. butikk­sjef og Anton Ole Evju, regionsjef. side 8

#02 Mars 2019

Basismiddel til vårens ugrasbekjempelse i alt korn

Express® Gold SX® Ugrasmiddel

Meget bredspektret med spesielt god virkning mot åkerstemorsblom og åkertistel.

Express® and SX® are trademarks of FMC Corporation or an affiliate.

Produktfordeler • SX®-teknologi gir fullstendig oppløsning og mindre risiko for rester i sprøyten.

• Express® Gold SX® er fysisk blandbar med flertallet av plantevernmidler.

• Behandling allerede fra 5C. • BBCH 20-39: høsthvete, triticale og høstrug; 12-39: bygg og vårhvete; 12-30: havre; 20-30: høstbygg.

Kontakt FMC Agricultural Solutions, Norge Trond Anstensrud Tel: 952 84 650 www.fmcagro.no

2

SAMVIRKE

#02 2019

BRUK PLANTEVERNMIDLER SIKKERT. LES ALLTID ETIKETTEN FØR BRUK!

Samvirke Fremtidens bondenytte

V

interen er nå i ferd med å slippe taket for denne gang og om ikke lenge er våronna i full gang. Utsiktene til en ny avling av både grovfôr og korn, er nok ekstra etterlengtet for mange med en tørr og avlingsfattig 2018 sesong bak seg. Så hvordan står høstkornet seg, hvordan blir beiteforholdene og ikke minst hvordan blir førsteslåtten?

Kjente problemstillinger for en norsk bonde, men med ekstra betydning i år.

Samtidig er det slik at for de aller flest handler det om kontinuerlig forbedring, å ruste seg litt bedre for neste sesong enn den forrige, få bedre ytelse på dyra og dyrke enda litt mer korn per dekar.

Redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Geit Fjeld Redaksjonen avsl.: 04.03.2019 Neste nr. utkommer: 03.05.2019

#02 2019

Slik tas gården videre steg for steg, slik at neste generasjon kan overta den i best mulige stand. Slik er det med Felleskjøpet også. Vi skal skape verdi for norske bønder på kort og lang sikt. Da må vi hele tiden forbedre vår drift steg for steg for å ivareta de langsiktige perspektivene.

Grepene vi gjør i dag skal skape fremtidens bondenytte, slik at kommende generasjoner på norske gårdsbruk har den solide og utviklingsorienterte partneren de fortjener.

I løpet at 2018 startet vi på det vi har kalt fase to av vår strategi «Bondeløftet 2020». Felleskjøpet har alltid omstilt seg for å tilpasse seg markedet, men nå må vi omstille oss i et raskere tempo enn tidligere, nettopp for å sikre fremtiden.

Kort fortalt handler dette om å jobbe smartere, annerledes og å få ny kompetanse inn i selskapet. Vi skal bli bedre på det vi er gode på allerede, og vi skal utvikle nye produkter og tjenester som gir konkret verdi for bonden.

Logistikk og innkjøp er to områder vi alltid har vært gode på og som vi skal utvikle videre og utnytte gjennom stordrift i konsernet vårt. Sensorikk i dyrehold, presisjon på jordet og stordata satt i system er eksempler på nye områder hvor vi må investere og vokse.

For å komme dit vi skal, må vi effektivisere driften vår ytterligere for å hente midler til de nødvendige investeringene.

Både nye teknologiske tjenester og nye anleggsinvesteringer krever betydelige økonomiske løft, og Felleskjøpet har mange nye prosjekter vi ønsker å realisere. De varslede oppgraderingene i Trøndelag til en verdi på rundt en halv milliard kroner er et godt eksempel på

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

hvilke løft vi har foran oss som «Bondeløftet 2020» skal bidra til å realisere.

I løpet av de neste årene skal derfor store deler av organisasjonen utvikles videre.

Effektiviseringene vi har begynt på, vil både påvirke arbeidsmetoder og prosesser i Felleskjøpet. Vi skal blant annet realisere flere ti-talls millioner kroner bare på innkjøp i butikk i Norge og Sverige. I tillegg må vi tilpasse bemanningen vår slik at vi blir konkurransedyktige i et stadig tøffere retail-marked.

Det handler både om riktig kompetanse, riktig kostnadsnivå og riktig bemanning når kundene er i butikken. Digitalisering og nytt forretningssystem vil skape både nye muligheter – og nye arbeidsprosesser.

Vi fortsetter også optimaliseringen av vår øvrige virksomhet, for å kunne tilby bonden god bondenytte for fremtiden.

Denne jobben handler både om effektivitet og ikke minst å betjene så store geografiske områder som mulig. I tillegg har vår produksjon og varestrømmer et bærekraftperspektiv, som gjør Felleskjøpet til en viktig premissleverandør for at landbruket i Norge skal kunne lykkes med sin bærekraftsmål.

Akkurat som bonden ønsker å gi gården videre til neste generasjon i bedre stand enn gården ble overtatt, skal vi finansiere fremtidens Felleskjøp for å sikre fremtidens bondenytte. Fase 2 av vår Bondeløfte-strategi handler om nettopp dette.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#02 2019

3

PÅ INNSIDA

Årsmøtet i Stjørdal i år

17 32

Årsmøtet i Felleskjøpet Agri holdes i år i Stjørdal 3. og 4. april.

Steinkjer får ny, større avdeling Nå starter bygging av ny avdeling i Steinkjer.

– De gamle bygningene på Steinkjer er umoderne og slitte, så vi er glade for å få komme i gang, sier Henrik Krogh, daglig leder i Agri Eiendom AS. Arbeidet innebærer ny butikk med hagesenter, verksted og utstillings- og salgshall for maskiner.

– Når byggeprosjektet er ferdig, står vi godt rustet for å opprettholde og styrke vår allerede meget sterke posisjon i området, forklarer Krogh. Det nye bygget får et areal på 3 900 m2.

Slik vil den nye avdelingen i Steinkjer se ut, med butikk, hagesenter, verksted og utstillings- og salgshall for maskiner.

Er noen av våre arrangementer aktuelle for deg?

52

Felleskjøpet deltar eller holder selv en rekke arrangementer, primært for medlemmer og andre kunder. Vi er allerede i gang med 2019, og årets første arrangementer er allerede gjennomført.

HER ER EN OVERSIKT OVER ARRANGEMENT VIDERE I ÅR: Hagemessen

5.–7.april

Norges Varemesse, Lillestrøm

Messe

De nordiske jakt- og fiskedagene

8.–11.aug.

Norsk skogmuseum, Elverum

Messe

Felleskjøpets 2018-resultater...........5

Dyregod

30. aug.–1.sept.

Batnfjordsøra, Nordmøre

Messe

Full fart med kretsmøter...................8

Kraftfôrmøtet

11.–12. sept.

Stavanger

Konferanse

Dyrsku'n

13.–15. sept.

Seljord

Messe

27. mars er det John Deere-dag.....32

Midt i matfatet

20.–22. sept.

Vikingskipet, Hamar

Messe

Ny korntørke hos Torgeir Ask..........34

Oslo Horse Show

17.–20. okt.

Telenor Arena, Oslo

Messe og mesterskap

kommune.......................................36

Park & Anlegg

6.–7. nov.

Norges Varemesse, Lillestrøm

Messe

Kutter utslipp a'la 100 000 biler......38

Gris i 19

21.–22. nov.

Scandic Hamar

Konferanse

Bedre Landbruk

22.–24. nov.

Norges Varemesse, Lillestrøm

Messe

Storfe 2019

27.–28. nov.

Gardermoen

Konferanse

INNHOLD Foran årets vekstsesong i korn.......17 Slik byttes melkerobot....................28

Storkontrakt med Ålesund

Digital oversikt i fjørfehuset............40 Desinfisering i grisehuset................44 Fôring av søya før lamming.............48 Fasefôring av purka........................50 Hvorfor gi tilskuddsfôr?...................56 Landbruksjuss................................58

4

SAMVIRKE

#02 2019

I tillegg til disse kommer lokale arrangementer som Skog- og veddager, Vårdager, Kjæledyrdager, Grasdemoer, Åpen gård, ulike maskinkaravaner og demoer, samt lokale messer.

ORGANISASJON

2018-resultater OMSETNING (NOK mrd) 16

15,544

15 14,282

14 13,386

13 12

12,086

11 2014

2015

2016

2017

VOLUMUTVIKLING KRAFTFÔR (tusen tonn) 1000 950 900

931 697 920 179

961 304 934 195

960 742

967 814

947 736

952 213

2016

2017

850 800

2014

2015

Tallene inkluderer fôr produsert til kjæledyr

MARKEDSANDEL TRAKTOR 28,6%

30 %

19,8%

18,77%

12 % 6%

2014

2015

2016

Konsernets driftsinntekter var i 2018 på 16 019 millioner kroner, en økning fra 15 544 millioner kroner i 2017.

Driftsresultat konsern i 2018 ble på 387,6 millioner kroner, mens resultatet før skatt endte på 411,4 millioner kroner.

2018

1 011 876 997 623

Retail Norden – 4,8 mrd Mølle- og bakerivirksomhet – 2,0 mrd Landbruk – 6,7 mrd Maskin – 2,7 mrd

2018

26,6%

24,34%

24 % 18 %

55

16,019

2017

2018

SALG GJENNOM RETAIL (mrd)

5

AVKASTNING PÅ EGENKAPITAL ETTER SKATT

3

14,5%

15 10

13,3%

11,0%

2014

2015

2016

2017

2017

2018

2,6

1

2014

5 0

2,4

2

15,1%

10,3%

4,8

3,8

4

20

4,7

2018

2015

2016

Fra 2016 er salg i Granngården inkludert i tallene.

SAMVIRKE

#02 2019

5

RESULTAT 2018

– Solid vekst i et krevende år – Solid vekst og godt resultat i et krevende år.

Det er konsernsjef John Arne Ulvans oppsummering av 2018.

Konsernet Felleskjøpet Agri passerte 16 milliarder i omsetning og fikk et resultat før skatt på 411,4 millioner kroner.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–T

ørken i Nord-Europa i 2018 satte mange bønder og Felleskjøpet på en krevende prøve. Takket være godt samhold og løsningsorienterte aktører er likevel hovedinntrykket at næringa har berget seg relativt bra gjennom året, alle forhold tatt i betraktning. Dette er utrolig viktig for norsk matproduksjon og verdiskapingen vi står for rundt om i hele landet. Og da har jeg ikke glemt at mange fortsatt kan være i en vanskelig situasjon, sier Ulvan.

Innfrir avkastningsmål Konsernet Felleskjøpet Agri økte omsetningen med nesten en halv milliard til 16 019 millioner kroner i 2018 (15 544 millioner i 2017). Driftsresultatet ble 387,6 millioner (601,3) og resultat før skatt 411,4 (472,3). Egenkapitalen er økt med 215,7 millioner til 3 381,4 millioner, som gir en egenkapitalandel ved årsskiftet på 36,0 prosent (34,1). Avkastning på egenkapitalen (etter skatt) er 11,0 prosent. Dette er over de strategiske målene for egenkapitalandel og avkastning på egenkapitalen på henholdsvis 35 og 10 prosent.

2018 Tall i millioner kroner.

Konsern

Morselskap

Driftsinntekter

16 019

11 781

Driftsresultat

387,6

245,1

Netto finans

23,7

81,4

Resultat før skatt

411,4

326,6

Resultat etter skatt

349,2

285,2

Egenkapitalandel 31.12, prosent Bonus til medlemmene (Etterbetaling og avkastning på individuell egenkapital)

6

SAMVIRKE

#02 2019

36,0 65,9

For Felleskjøpet slo tørken ut i ulike retninger. Mens lave kornavlinger bidro negativt, har behovet for mer kraftfôr ført til et rekordsalg på over én million tonn. De svært mange ekstraordinære tiltakene som Felleskjøpet satte i verk for å bistå tørkerammede bønder, alene eller i samarbeid med andre, har også kostet. Mot denne bakgrunn er Ulvan godt fornøyd.

God framgang i landbruksmarkedet – Resultatet er klart bedre enn det vi kunne frykte da tørken sto på som verst i fjor sommer. Samtidig som vi opplever at Felleskjøpet bidrar til at landbruket som næring kommer såpass godt gjennom sesongen som den faktisk ser ut til å gjøre, opplever vi at stadig flere kunder ser verdien av Felleskjøpet som leverandør. Vi fortsetter å øke våre markedsandeler på svært sentrale produkter for bonden, som kraftfôr, gjødsel, melkeroboter og traktor. Felleskjøpets markedsandeler på kraftfôr har nå vokst 16 kvartaler på rad, og vi nådde «all time high» for salg av gjødsel med 309 000 tonn. Maskindivisjonen har en solid framgang på åtte prosent, John Deere er tilbake på traktortronen og vi hadde en rekordhøy markedsandel for melkeroboter med over 70 prosent. Ettermarked har også bidratt godt til utviklingen, sier Ulvan.

Tøft i retail De fleste retailkjeder i Norden opplevde nedgang i 2018, og utfordringene i landbruks- og hagemarkedet med lavere salg enn forventet på grunn av tørken, forsterket konkurransen.

I tillegg skjerpes konkurransen av en stadig voksende netthandel.

– Vi oppnådde likevel en samlet salgsvekst på vel tre prosent for Felleskjøpets butikker i Norge og Sverige, men resultatet er ikke slik vi ønsker. Retail er derfor en svært viktig del av Bondeløftet fase 2, der vi blant annet skal hente ut enda mer av synergiene mellom Sverige og Norge. Gjennom 2018 har vi tatt ut synergier tilsvarende ca. 20 millioner kroner innen innkjøp på tvers av landene. I 2019 skal vi hente ut vesentlig større gevinster gjennom ny organisering, enda bedre innkjøp og mer effektiv drift, sier Ulvan.

PÅ TOPPEN IGJEN: Konsernsjef John Arne Ulvan kan konstatere at Felleskjøpet har solid framgang i landbruksmarkedet. I fjor inntok John Deere igjen posisjonen som Norges mest solgte traktormerke.

Felleskjøpets samlede retailvirksomhet nærmer seg nå fem milliarder kroner.

Butikkene i Norge har overskudd, mens Sverige fikk underskudd i 2018.

Hage trekker kunder Felleskjøpet fortsatte sin satsing på hage i 2018 ved å åpne fire nye helårs hagesentre i Norge og ett i Sverige. I tillegg ble det i løpet av fjoråret 16 sesongsentre i Norge og 63 i Sverige.

– Hagesentrene har tilført butikkdriften vår en viktig dimensjon. I Norge har vi ti prosent økning i kundetilstrømning ved avdelingene der vi har etablert hage-

sentre. Her har vi 80 prosent norske planter og høy troverdighet på jord, planter og dyrking, sier Ulvan.

Han ser for seg videre utvikling innenfor retail og hage, men understreker at investeringer vil bli nøye vurdert i forhold til inntjeningspotensialet.

Bakeriene hever seg Mel- og bakeridriften i Cernova hadde resultatforbedring i 2018. Dette skyldes i stor grad omstrukturering og kostnadstilpasninger i bakeriene de par siste årene. Mesterbakeren har i tillegg hatt drahjelp av at Rema 1000 har gjenerobret

markedsandeler i dagligvaremarkedet.

Cernova Industri, som produserer og leverer innsatsvarer til bakeribransjen, bidrar også med godt resultat. Det samme gjør eierandelene i svenske Skånemøllen og danske Valsemøllen.

Av andre poster i regnskapet, er det verdt å merke seg at Felleskjøpets eierpost i Moelven bidrar betydelig til resultatet.

– Moelven er inne i en god utvikling, men dette endrer ikke vår strategiske beslutning om å selge oss ut når vi finner det riktig, sier Ulvan.

65,9 millioner i bonus Styret foreslår å utbetale til sammen 65,9 millioner kroner til medlemmene for 2018, som fordeler seg med 60 millioner i etterbetaling og 5,9 millioner til avkastning på medlemmenes innestående individuelle egenkapital.

Det er regnskapet i morselskapet som ifølge Samvirkeloven danner grunnlag for eventuell bonus til medlemmene.

Bonusen beregnes ut fra medlemmenes samhandling med Felleskjøpet Agri og relevante datterselskaper, som eksempelvis Norgro. De 60 millionene i etterbetaling utgjør vel 0,6 prosent av medlemmenes samhandling, det vil si kjøp av driftsmidler og salg av korn.

Avkastning på individuell egenkapital er satt til 2,5 prosent, som utgjør 5,9 millioner kroner.

SAMVIRKE

#02 2019

7

KRETSMØTER

KRETSMØTE PÅ GOL: Liv Marit Lien (t.v) er ass. butikksjef på Felleskjøpet avdeling Gol. Her er hun sammen med styreleder Anne Jødahl Skuterud og regionsjef Anton Ole Evju.

8

SAMVIRKE

#02 2019

Fornøyde eiere på Gol 20. februar ble det avholdt kretsmøte i krets 631, Gol, Nes, Hemsedal og Flå.

Stemningen var god, og det var i all hovedsak fornøyde eiere som møtte opp.

Tekst og foto: Geir Fjeld

M

øtet ble avholdt i Felleskjøpets lokaler på Gol, og det var 30-35 fremmøtte. Dette møtet var det første på årets «turne» både for styreleder Anne Jødahl Skuterud og Anton Ole Evju, regionsjef Medlem.

Færre enn forventet Oppmøtet var noe lavere enn forrige år, og regionsjefen hadde noen tanker om årsaken til dette.

– Det er vel litt symptomatisk at oppmøtet er dårligere når ting går bra, og bøndene stort sett er fornøyde. Det ser ofte annerledes ut når ting ikke fungerer.

Da blir flere motivert til å møte opp for å si hva de mener, sa Evju.

Ideelt sett bør jo eierne komme på kretsmøter enten de er fornøyde eller misfornøyde, men når ting stort sett går på skinner er det mange som prioriterer det daglige arbeidet fremfor å gå på møte.

Skuterud først Ola Lien fra Hemsedal, vara til årsmøteutsending, ønsket velkommen.

Tradisjonen tro ble det vist en film med milepeler og viktige hendelser gjennom året 2018.

– Klima har hatt sterkt fokus gjennom foregående år, og slik vil det også bli i årene som kommer. I Felleskjøpet har vi som en helt klar strategi å være en ledende grønn aktør, sa Skuterud.

Internasjonal konkurranse Anne J. Skuterud ønsket lokale innspill til følgende problemstilling: Felleskjøpet opplever en stadig sterkere internasjonal konkurranse i markedet. Hvilke grep kan Felleskjøpet gjøre, og hva kan dere som eiere gjøre sammen for å stå bedre rustet i denne konkurransen?

• Fra de fremmøtte ble det påpekt flere faktorer. Disse var både av overordnet strategisk, og helt lokal karakter.

Sammenfattet var det omtrent slik: • Felleskjøpet må ha fokus på å beholde

de gode folkene og den gode kompetansen, og ikke «miste» denne til konkurrentene. Gjennomtrekk av ansatte er en utfordring.

• Lokalt må det være bedre deletilgang, eller i alle fall må det legges til rette for at deler kan skaffes raskere ved behov.

Dette er viktig for at verkstedene skal kunne yte den service bonden trenger.

• Det bør jobbes målrettet med å få større oppmerksomhet rundt de gode tingene Felleskjøpet gjør. Ett eksempel er hva som ble gjort i forbindelse med tørke- og fôrkrisa foregående år.

• De fremmøtte var fornøyde med innføringen av Bondens pris, altså et utvalg varer i butikk som medlemmer får rabatt på. Mange mente at dette var på høy tid.

Digitale satsinger Regionsjef Evju brukte sin sekvens på møtet til å fortelle mer om Felleskjøpets digitale satsinger, det være seg nettbutikken, appen MinGård og tjenester i denne, samt appen Boka.

– Tanken er at bonden etter hvert skal ha elektronisk tilgang til all info han trenger ved hjelp av én brukerprofil. Mange tjenester vil ligge gratis, og andre tjenester vil koste litt, sa Evju.

Likevel var det nok av lyspunkter foregående år. Salg av kraftfôret Formel hadde en økning på 5,4 %, og verkstedet økte med 5,3 %. Felleskjøpet på Gol omsatte totalt for 36,5 millioner forrige år.

For inneværende år har avdelingen planlagt 12-13 kunde-/­medlemsaktiviteter, og det skal blant annet være John Deeredag den 27. mars (se egen omtale side 32).

Produkter for alle – Vi arbeider med å få opp forståelsen i markedet for at det finnes produkter for alle i Felleskjøpets butikk. Vi bygget om butikken litt forrige år, og fikk bedre synlighet på en del produkter. Noe som resulterte i en pen vekst i fôrprodukter for kjæledyr, sa Lien.

Hun kunne også melde om et godt salg på robotgressklippere, noe som var litt overraskende med tanke på den tørre sommeren. Som et grep for å bevisstgjøre folk lokalt har nå Felleskjøpet Gol også fått sin egen Facebookside.

Etter de vanlige kretsmøtesakene var det også en fagsekvens med en representant fra Yara som snakket om gjødsling av gras innfor årets vekstsesong.

Regionsjefen informerte også om opprettelsen av selskapet Mimiro – et samarbeid mellom Felleskjøpet Agri og TINE, som skal fungere som et «digitalt samvirke». Mimiro skal jobbe for å ­styrke bondens datasikkerhet og ­bondens rett til å eie egne data.

Livet på Gol Liv Marit Lien er ei ung og fremadstormende dame, og en ressurs for Felleskjøpet på Gol. Hun er ass. butikksjef og fortalte litt om lokale resultater og nøkkeltall.

– På grunn av tørkesituasjonen i fjor var det noen produkter som var «tørkerammet», altså at det gikk mindre av enkelte ting enn det som er normalt, forklarte hun. Det var for eksempel en tydelig nedgang på mineralgjødsel.

MØTESTART: Årsmøteutsending vara Ola Lien gjør seg klar til møtestart.

SAMVIRKE

#02 2019

9

KRETSMØTER

Fellesmøtet for kretsene nord i Nordland og sør i Troms ble holdt ved foten av Tjeldsundbrua. Årsmøteutsendingene Randi Hokland og Roger Jakobsen, som holder i Felleskjøpet-banneret, ble gjenvalgt.

Stille etter stormen Stormen noen dager i forveien hadde definitivt lagt seg og vindpølsene på Tjeldsundbrua hang slapt ned da medlemmene i kretsene på hver side av fylkesgrensa mellom Nordland og Troms møttes 21. februar. Det var rolig også på kretsmøtet, der medlemmene virket fornøyd med «tingenes tilstand».

Tekst og foto: Håvard Simonsen

10

SAMVIRKE

#02 2019

N

estleder Harald A. Lein, som i år deltok fra styret på mange av kretsmøtene i ­Lofoten, Sør-Troms og nordlige ­Nordland, fikk få kommentarer til drift, regnskap og de andre Felleskjøpet-sakene. Flere var derimot opptatt av – og oppgitt over – det de ser som skandaløs dårlig betaling av sauekjøtt. Næringa er viktig for mange i området, og selv om det ikke hadde noe med agendaen for Felleskjøpets kretsmøte å gjøre, ble det en runde om temaet.

– I nord har vi veldig gode forhold for å drive med sau. Da jeg leverte sau til slakt fikk jeg 5 øre/kg, det vil si to kroner for en sau på 40 kilo. Folk som fikk kjøttet sa det var nydelig. Dette går ikke an! Vi må få orden på dette, ble det ­understreket.

Lein viste til at spørsmålet var ­diskutert også på felles kretsmøter med ­Nortura andre steder i regionen. – Det er ­forferdelig at god mat ikke blir mer ­verdsatt, sa han, og håpet det vil være mulig å finne løsninger som kan øke etterspørsel og salg sammen med markedsregulator og dagligvarekjedene.

Skryt til den nye Harstad-butikken

FÅR SKRYT: Butikksjef Ingrid Hokland høster skryt fra både medlemmer og forbrukerkunder for den nye Felleskjøpet-butikken i Harstad.

– Vi er veldig fornøyd og får fortsatt mye skryt fra kundene, sier butikksjef Ingrid Hokland i Harstad.

Det er et halvt år siden Felleskjøpet åpnet sin nye butikk i byen, og på kretsmøtet for området fikk satsingen ros også fra medlemmene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

S

elv med seks måneders om­ bygging fra mars til september, midt i den beste sesongen, var salget i Harstad-butikken større i 2018 enn i 2017.

– Det var ingen voldsom økning, men vi er stolte av å ha klart det gjennom en omfattende ombygging, sier butikksjef Hokland, som skryter av de ansatte.

– Vi er en kjempeflott og stabil gjeng. Vi var gjennom en krevende periode i fjor

Savner maskin-trøkk Et «Felleskjøpet-tema» som flere tok opp, var ønske om mer «trøkk» fra maskinsiden i området. Det ble etterlyst flere selgere både på traktor/maskin og på innendørsmekanisering. ­Felleskjøpet har nå inngått en samarbeidsavtale med et lokalt firma, som er stasjonert på Borkenes, om montering av I-­mek-­ løsninger. Oppdragene kanaliseres gjennom Felleskjøpet.

og de ansatte var slitne, men de gjorde en fantastisk innsats, og nå er vi veldig fornøyd med resultatet.

– Hva er dere mest fornøyd med?

– Vi har fått bedre plass med rom til flere varer og vi får vist fram varene på en mye bedre måte. Det er mange kunder som tror vi har en stor økning i sortimentet, men egentlig er det mest fordi de nå virkelig kan se hva vi har, sier Hokland.

(se over). Flere ga uttrykk for at mens de tidligere hadde vært lunkne til for mye forbrukerinnslag i butikkene, hadde de nå snudd og så på dette som en viktig inntektskilde for Felleskjøpet.

Med 35 frammøtte var oppmøtet noe mindre enn vanlig. Ingen av ­årsmøte-

Landbruk står for en stor del av ­handelen i Harstad-butikken, men nå håper Hokland at den nye butikken også skal gi flere forbrukerkunder. De to første månedene i år har salget vært i tråd med budsjett.

utsendingene var på valg. Randi Hokland fortsetter som utsending fra kretsen Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord, Lødingen og Ibestad, og Roger ­Jakobsen fortsetter for kretsen Ballangen, ­Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund og G ­ ratangen.

Ulrik på knapt ett år var den desidert yngste deltakeren på kretsmøtet i Tjeldsundet. Mor Stine Krogh Johnsen diskuterer Min gård med Harald Lein, Johnny Stien og Randi Hokland.

I presentasjonen til kretsmøtene vises det til at Felleskjøpet er et ­speilbilde av sesongene i landbruket, som har variert mye de siste åra, og Lein trakk fram a­ rbeidet i forbindelse med ­tørkesommeren 2018.

– Dette er kanskje ikke så kjempe­ interessant for dere her i området som ikke ble så sterkt rammet. Men det viser verdien av samvirke. Neste gang er det Trøndelag eller Nord-Norge som rammes, og da vet vi at med litt ­engasjement, så får vi hjelp, sa han.

Honnør til butikk Det ble gitt honnør til Felleskjøpets ­forbrukersatsing innenfor butikk, og den nye butikken i Harstad fikk skryt

SAMVIRKE

#02 2019

11

KRETSMØTER

Opptatt av handel og «digitalt» landbruk I BOKS: Styremedlem Arne Elias Østerås (f.v.) sørget for at Svein Høybakk, Leif Beite, Kristine Blindheim og Anne Lise Waksvik Sandberg fikk med seg årets kretsmøtegave på veien hjem.

12

SAMVIRKE

#02 2019

Medlemmene på Sunnmøre er opptatt av hvordan økende netthandel vil påvirke Felleskjøpet og butikkvirksomheten. På kretsmøtet ga de også klar melding om at Felleskjøpet må bidra til at bonden slipper å forholde seg til for mange digitale løsninger i drifta.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

3

5-40 medlemmer fra kretsen som omfatter Giske, Ålesund, Sula, Skodje og Ørskog møtte opp på kretsmøtet på ­avdelingen i Ålesund, der Arne Elias Østerås sto for orienteringen fra styret. Han trakk fram den flotte butikken, som ble reåpnet i ny drakt for knappe to år siden, som en ekstra fin ramme for møtet. Butikken fikk mye skryt også av medlemmene Samvirke snakket med. Nå er det nytt og romsligere verksted med en tryggere adkomst som står øverst på ønskelista til både ansatte og kunder.

Jobber i lag Østerås startet med å understreke at kretsmøtet er et eiermøte og at styret, medlemmene og de ansatte jobber i lag for å gjøre selskapet bedre.

– Styret ønsker å være veldig tydelig på at bondenytte er formålet med Felles­kjøpet, men da må vi hele tiden bli bedre slik at vi har soliditet og krefter til å ­levere på det dere forventer. Det så vi under tørken i fjor. I en så krevende sesong må du ha muskler, sa Østerås, og viste til de mange tiltakene som ble satt i verk.

Det ble gitt ros til Felleskjøpets tørke­innsats, og naturlig nok håpet ­medlemmene her at de islandske rundballene som ligger på Vestnes blir solgt. Østerås mente tørkesommeren åpnet øynene hos folk for hvor vær- og ­klimaavhengig næringa er, og at de også fikk med seg en annen dimensjon.

– Folk så at bøndene sto opp for ­hverandre, at vi har en sterk lagånd.

Det skal vi ha med oss, sa han.

Strategi for handel Østerås trakk fram at butikkvirksomheten er en viktig del av Felleskjøpets

virksomhet, og at den også er positiv for landbrukets omdømme. Han la ­imidlertid ikke skjul på at konkurransen innenfor handel er tøff og at fjorårets tørke skapte utfordringer.

Det ble spurt om hvilken strategi styret har i forhold til netthandel. Det ble vist til at også bønder handler rekvisita fra utlandet som er i direkte konkurranse med Felleskjøpets sortiment, og at netthandel er mer naturlig for yngre bønder.

– Vi skal ha en god netthandel, og hvis du handler på nett hos Felleskjøpet skal du også få oppfølging og ­rådgiving.

Det er faktisk mange unge bønder opptatt av. Jeg tror noe av nøkkelen er å klare å b ­ ygge opp fagkompetanse og volum samtidig. Vi har gjort et krafttak på ­digital utvikling og netthandel de siste åra. Hvis vi klarer å matche den økende netthandelen og levere på fag og logistikk, tror jeg fortsatt vi vil være et vinnerlag. Jeg tror vi har en god strategi, men det er tøft, sa han.

Fra salen ble det vist til at mange ­mangler en «mental tollbarriere».

– De unge vet ikke nok om samvirke og hva det har betydd for at bøndene i Norge har det så bra, ble det sagt. Videre ble det understreket at bøndene og deres selskaper selv må opptre slik landbruket forventer av andre. Det ble blant annet pekt på at Felleskjøpet må ha norske produkter, at det må være mest mulig norske råvarer i kraftfôret og at land­ bruket må ha et bevisst forhold til bruk av utenlandsk arbeidskraft.

Boka, som er en del av årets kretsmøteprogram, tok flere opp at bonden ønsker digitale hjelpemidler og l­ øsninger som kommuniserer med hverandre. Her ble det også orientert om hvordan det nystiftede selskapet Mimiro og sam­arbeidet med Dataväxt vil by på ­produkter og konsepter innenfor ­presisjonsjordbruk. Regionsjef Atle Roset poengterte at Felleskjøpet og andre i landbruket står som eiere og kan utvikle disse løsningene selv, og også sikre at bonden har eierskap til egne data.

Felleskjøpet tilbyr nå et omfattende kurstilbud i presisjonsjordbruk.

Kjetil Gjul fra Tresfjord ble gjenvalgt som kretsens årsmøteutsending. Gjul bor utenfor kretsen og ble valgt for bare ett år fram til en finner en annen løsning.

SKRYT: Butikken i Ålesund var blant de som tidlig ble ikledd Felleskjøpets nye drakt, og butikksjef Mette Skarbø får mye skryt for driften.

– Vi prøver virkelig å lete etter norske produkter der vi kan. Det ligger i vårt DNA, svarte Østerås.

Må kommunisere!

Under gjennomgangen av Min Gård og

SAMVIRKE

#02 2019

13

KRETSMØTER

Ønsker fokus på bonden 40+ 26. februar var det møte for kretsen Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu. 35–40 eiere i Felleskjøpet deltok. Noen i møtelyden roste Felleskjøpet for ung bonde-­satsingen, men ønsket også veiledning og støtte for de som er 40+. Innspillet blir tatt med tilbake til styre og administrasjon.

Tekst og foto: Geir Fjeld

LIVLIG: Praten gikk livlig rundt bordene da de fremmøtte på kretsmøte i Oppdal gjorde unna kveldsmaten.

14

SAMVIRKE

#02 2019

TAKKET AV: Ola Bruholt tok ikke gjenvalg som årsmøteutsending, og ble takket for innsatsen av styremedlem Elisabet Holand. Ny årsmøteutsending for kretsen ble Inge Detlie.

S

tyremedlem Elisabeth Holand fra Leknes ledet møtet og viste en film som handlet om høydepunkter i Felleskjøpet sitt arbeid gjennom 2018, samt presenterte økonomiske nøkkeltall for organisasjonen.

– Det viktigste med disse kretsmøtene er å få tilbakemeldinger fra dere, presiserte Holand. Både Bondens pris og satsingen på insentiver for korn er et resultat av ting som er kommet frem på kretsmøter.

Strategisk og organisatorisk Regionsjef Kristin Wibe fortalte litt om hvordan Felleskjøpet jobber strategisk og organisatorisk. Det satses på Ung bonde-konseptet, og det drives utstrakt medlemsarbeid, blant annet gjennom forskjellige kurs som settes opp gjennom året.

Et innspill fra salen gikk ut på at Felles­kjøpet kanskje burde tenke på et konsept for «Ny bonde»?

– Hva med oss som startet som bønder i en alder av 40+, spurte en kvinnelig møtedeltaker. Vi kunne også ha behov for veiledning og støtte – akkurat som de unge.

Wibe tok umiddelbart innspillet til etterretning og noterte det som et fornuftig forslag fra salen.

Lokale innspill på dilemma Felleskjøpet Agri er stadig sterkere presset av utenlandske aktører, ikke minst innen segmentet maskin/­traktor. Årets tema på kretsmøtene handler om hva Felleskjøpet kan gjøre sammen med bøndene for å stå sterkere i denne konkurransen.

Følgende innspill ble notert: • Lokalisering i form av maskinsentre og verksteder i nærheten av der bonden driver er viktig.

• Traktoren kan man strengt tatt bestille på nett. Verksted og mekaniker lokalt er en suksessfaktor.

• Utvikle konseptet med servicebil/ mekaniker «ute på hjul» der hvor det ikke er grunnlag for eget verksted.

• Viktig med sterk og solid fag­ kompetanse hos serviceapparat og mekanikere.

• Bør Felleskjøpet se på muligheten for å utvide med ett traktormerke, for å dekke bedre på pris/funksjon?

Bra tall for Felleskjøpet-butikken Per Volden er leder for FK-butikken i Oppdal, og gjorde rede for omsetning og resultater i 2018.

– En varm og solrik forsommer gjorde at det ble behov for leveranse av gjødsel tidligere enn planlagt, og de grepene vi gjorde berget nok i stor grad første­ slåtten for mange, konstaterte Volden.

Omsetningstallene for gjødsel viste da også at gjødsel hadde en økning på 29% (totalt 4 400 tonn) sammenliknet med foregående år.

– Butikken vår er også en av dem som har fått hagesenter i 2018. Dette ga et betydelig løft i salget for kategorien hage/uterom, med 32 %. Utstyr og fôr til kjæledyr er også økende, 17 % opp mot foregående år.

Omsetningen på ­landbruksprodukter har holdt seg stabil. På tross av at vekstsesongen 2018 var litt utenom det normale også i Trøndelag, ser man ikke nedgang på samme måte som de delene av landet hvor tørken rammet hardere.

I-Mek Trøndelag Stig Atle Viken er salgssjef for I-Mek Trøndelag, og han la frem noen nøkkel­ tall fra året som har gått.

– Vi er ikke helt fornøyde med den totale omsetningen på 109 millioner, mot 135 millioner i 2017. Men på den annen side har vi hatt en kanonstart på 2019, og det er tegn som tyder på at det har vært en «glidning» av omsetning rundt års­ skiftet, slik at tallene er unormalt høye for starten på dette året.

Av produktene som hadde høyest markedsandel forrige år finner vi korntørker på topp, med hele 85 %.

Markedsandel for gris lå på 80 %, og melkerobot 75 %.

– Vi jobber stadig med å forbedre oss, og i disse dager er vi ute og rekrutterer gode folk. Vi leter etter salgskonsulenter, prosjektledere og montører/teknikere.

Det er utfordrende å finne de folka vi trenger, konkluderte salgssjefen.

Ola Bruholt takket av Bruholt har ikke tatt gjenvalg som årsmøteutsending. Han har vært en aktiv tillitsvalgt, og hatt vervet i seks år.

Nå følte han at tiden var moden for å gi stafettpinnen videre.

– Det har vært en givende periode. Jeg har lært mye, og jeg har fått innsyn i Felleskjøpet på en måte som ellers ikke ville ha blitt meg til del, sa han.

Styremedlem Holand takket Bruholt for innsatsen gjennom disse årene, og overrakte et gavekort fra Felleskjøpet: – Beløpet er ukjent for meg. Det finner du ut av når du drar kortet i butikken, sa Elisabeth Holand.

SAMVIRKE

#02 2019

15

Unik pelletsstørrelse

Gjør overgangen til beite enklere Optimal mjølkeproduksjon på våren er avgjørende for å få god tilvekst på lam og kalv. Ved å bruke Formel Grov som støttefôring ute vil overgangsfôringa gå enklere. Formel Grov har unik pelletsstørrelse og er spesielt godt egnet for å fôres direkte på bakken.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

16

SAMVIRKE

#02 2019

Sesongvare •

Leveres i bulk og storsekk

•

Bestillingsfrister: 4. mars og 25. april

•

For bestilling av Formel Grov kontakt Kundetjenesten på tlf.: 72 50 50 50

VÅRONN

Spiren til noe stort?

• Snøen bråner og avdekker kornet som ble sådd i fjor høst, som her på Fetsund i Akershus. Etter katastrofetørken i 2018 har forventningsfulle kornprodusenter fattet nytt mot og håper de rekordstore høstkornarealene kan bidra til bedre resultater.

• Samvirke har sett på hvilke vurderinger som bør gjøres når årets sesong drar i gang.

SAMVIRKE

#02 2019

17

VÅRONN

Foran tidenes høstkornsesong:

Mat eller fôr?

Markedssituasjonen, nye prisforhold og skjerpede krav til matkornkvaliteten kan gjøre det like lønnsomt å «legge sin ære» i å dyrke høsthveten fram til fôrkorn som til matkorn denne sesongen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

18

SAMVIRKE

#02 2019

LOVER GODT: Høstrapsen etablerte seg godt i fjor høst og ser fin ut der rådyrene har karret av snøen, konstaterer Ragnar Dæhli (f.v.), Sigurd Enger og Kristian Thunes.

fine forholdene i fjor høst, da han sådde alt sammen direkte etter at halmen var fjernet.

– Det er fantastisk at vi har fått sådd så mye høstkorn. Det er sjelden vi står foran en sesong som ser så løfterik ut.

Nå må vi håpe det går bra og at det blir kjempestore avlinger. Etter en av tidenes mest elendige innhøstinger, hadde det så utrolig mye å si for kornprodusentene at situasjonen i løpet av bare seks uker ble vendt til optimisme med grønne, fine åkre i fjor høst. Den dimensjonen er viktig å ha med seg, istemmer Ragnar Dæhli.

De fleste synes optimistiske når det gjelder overvintring. På Korn 2019 presenterte NIBIO-forsker Anne Kari B. Olsen en modell for plantenes herding og frosttoleranse, der prognosen for overlevelse per 10. februar var hundre prosent.

– Men vi vet at den mest kritiske perioden er fra midten av februar og framover, understreket hun.

–J

eg har aldri hatt så mye høstsådd som i år, sier Sigurd Enger. Bonden på Momoen i AurskogHøland, som også er leder i Akershus Bondelag, gjorde som mange andre og sådde over halvparten av kornarealet i fjor høst.

Samvirke har tatt med markedssjef for korn, Kristian Thunes, og produktsjef for gjødsel og kalk, Ragnar Dæhli, i Felleskjøpet hjem til Enger, for å drøfte kommende sesong. Høstkornet fikk naturlig nok stor oppmerksomhet.

Kjempepotensial Ifølge anslag som Norske Felleskjøp la fram på konferansen Korn 2019, er det sådd minst 600 000 dekar høsthvete.

Rekordarealet representerer et stort avlings- og inntektspotensial.

– Jeg har 450 mål høstkorn. Halvparten er Ellvis og Julius høsthvete og den andre halvparten Empero rughvete. I år har jeg også for første gang sådd høstraps. Det er 50 mål med sorten Dariot og den ser bra ut. Vi prøver å ha en del høstkorn, for vi ligger rundt 200 kilo høyere i avling på det enn på vårkornet, forteller Enger.

Han var derfor svært fornøyd med de

Langt mer enn møllene trenger Går alt bra, kan det imidlertid også by på utfordringer. Det kan bli mye mer matkorn enn møllene har bruk for, og det vil være dyrt å skrive ned et stort matkornoverskudd til fôrkorn. Derfor har kornkjøperne allerede nå varslet at prisene for mathvete i klasse 4 og 5, der høsthvetesortene inngår, vil bli satt ned med henholdsvis fem og sju øre/kg.

I tillegg blir det økt krav til hektolitervekt og det settes et lavere tak for proteinbetaling.

– Mølleindustriens behov for høsthvete er opp mot 45 000 tonn. Med de arealene som nå er sådd og en normal andel mathvete, vil tilgangen bli mye større, kanskje opp mot 250 000-300 000 tonn.

Mølleindustrien vil da ikke trenge mer enn 15-20 prosent av høstkornavlinga.

Resten må gå til fôr, forklarer Kristian Thunes, før han legger til at Felleskjøpet ser fram til å kunne bruke mye norsk fôrhvete i kraftfôrproduksjonen.

– Fôrhvete er en attraktiv råvare i kraftfôrindustrien. Men hvis det blir

SAMVIRKE

#02 2019

19

VÅRONN

Lavere betaling av høsthvete I jordbruksavtalen fastsettes målpris for mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø. For andre kvaliteter, som fôrhvete, er det opp til kornhandlerne å fastsette prisen. For å stimulere til godt samsvar mellom matmelmøllenes behov og det som dyrkes, og dermed lavere omsetningsavgift, endres betalingen av mathvete i klasse 4 og 5 for kommende sesong.

• I klasse 4 økes kvalitetsfradraget med 5 øre/kg til 13 øre/kg.

• I klasse 5 (Ellvis) økes kvalitets fradraget med 7 øre/kg til 15 øre/kg.

• I klasse 5 (Ellvis) blir høyeste nivå for proteinbetaling 13 prosent (tidligere 13,5).

• I klasse 4 og 5 blir krav til hl-vekt for matkvalitet minimum 78 kg (tidligere 76).

• Kvalitetsbetaling for matkorn i klassene 1, 2 og 3 videreføres.

Alle kornpartier skal ha leveringsseddel ved levering. Matkornpartier tas ikke imot uten leveringsseddel.

«Det er sjelden vi står foran en sesong som ser så løfterik ut. Nå må vi håpe det går bra og at det blir kjempestore avlinger.»

innkjøpt et vesentlig større kvantum med matkvalitet enn det er behov for, oppstår det et stort reguleringsbehov.

Fôrindustrien skal overta varen til fôrhvetepris, og prisforskjellen må dekkes med omsetningsavgift som trekkes av alle kornslag og alle kornbønder. Som en ansvarlig aktør og utøver av markedsordningen kan ikke Felleskjøpet sitte stille når en slik situasjon tegner seg. Da må vi tilpasse priser og betingelser for å gi noen markedssignaler, noe som også tidligere er gjort ved å styrke betalingen av vårhvete i klasse 1 og 2, for å redusere reguleringskostnadene. Dette er hele bransjen innforstått med og stiller seg bak. Hvis overvintring eller andre forhold fører til at mye av høsthveten går ut, får vi selvfølgelig en annen situasjon, men vi mener det er riktig å varsle slike grep ut fra de prognosene vi nå har, sier Thunes.

Bransjen varsler også at sorten Ellvis, som i dag er eneste sort i klasse 5, fra sesongen 2019/2020 ikke lenger vil bli klassifisert til mat.

Adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp har beregnet at det vil kreve en omsetningsavgift på 5-7 øre/ kg for å omdisponere høsthveten fra mat til fôr dersom det ikke blir tatt grep for å tilpasse produksjonen bedre til markedet.

Selv om det er overskudd av høsthvete, understreker Thunes og Dæhli at det er like stort behov for vårhvete. Vårhvete

20

SAMVIRKE

#02 2019

har andre bakeegenskaper enn høsthveten som matmelmøllene etterspør.

Totalt trenger industrien ca. 150 000 tonn vårhvete. De som sår vårhvete, må derfor som vanlig dyrke med mål om matkvalitet. Normalt sås det rundt 250 000 dekar vårhvete, og skjer det i år, vil vi få et rekordstort norsk hveteareal på mellom 800 000 og 900 000 dekar.

Tid til tilpasning – Jeg må innrømme at jeg synes det er mest moro å prøve å få mat av hveten.

Det ligger litt i blodet, sier Enger.

– Historikken sitter i oss, men jeg synes det er verdt å utfordre den litt. Det er ikke noe mindreverdig å få til en veldig god fôrkornavling enn å produsere matkorn, og slett ikke i den markedssituasjonen vi nå kan bli stående i.

Spørsmålet må være hva en ønsker å oppnå og så «jage etter» målet en setter seg, svarer Dæhli.

Så hva tenker Enger om sin tilpasning?

– For bonden er det for sent å få disse signalene etter at en har sådd, men vi vet også at bonden uansett får regningen.

Nå har vi fortsatt tid til å tilpasse oss.

Jeg tror kanskje jeg kommer til å velge fôrstrategien, i hvert fall for noe av høsthveten. Da kan jeg spare den siste delgjødslinga. Jeg tenker også på de nye kravene til hektolitervekt. Vi ligger ikke i de aller beste kornområdet her, og har av og til problemer med å nå tilstrekkelig hektolitervekt, sier han.

AVVEINING: – Det ligger i blodet å produsere mat­ korn, sier Sigurd Enger (midten), men Ragnar Dæhli (t.h.) mener det slett ikke er mindreverdig å drive fram en stor fôrhveteavling.

Allsidig planteproduksjon

Av vårkorn har Enger tatt vare på Mirakel vårhvete og Rødhette bygg, men vil se an forholdene før han avgjør hvor mye som sås av de ulike artene, blant annet fordi han ønsker å spre innhøstingen.

Tørt korn oppveier matpris For å sikre matkvalitet, blir hveten ofte tresket med noe høyere fuktighet.

I regnestykket om hva som lønner seg av mat- eller fôrhvete, er derfor tresketidspunktet en viktig faktor.

Thunes følger opp med å poengtere at hveten som mister falltall ikke får redusert næringsverdi som fôr.

– Når bekymringen for falltallet ikke er der, vil det være mulig å vente med høsting til vanninnholdet er lavere og spare tørkekostnader. Men det går selvsagt en grense. En må jo berge avlinga, legger han til.

Buffer i innhøstinga Enger investerte i 2017 i en mobil varmlufttørke og har i tillegg en kjørbar kaldlufttørke med mulighet for tilleggsvarme. Til sammen kan han nå lagre ca. 200 tonn. Det er ikke så stor andel av avlinga fra de 950 målene med korn, men anlegget er en god buffer i innhøstinga.

– Det er stort fokus på beredskap av korn og i Akershus Bondelag mener vi bonden bør få bedre betalt for å lagre på gården.

Da kan industrien hente bestemte

kvaliteter av mat- eller fôrkorn akkurat når de trenger det. Men det viktigste er kanskje at vi ruster oss så bonden kan ta vare på mer av kornet om høsten. Det er vanskelig å være avhengig av bare å levere rett fra jordet. Selv har jeg nå bedre kontroll med tørking og transport, sier Enger.

– Med det utgangspunktet vi nå har med et svært stort høsthveteareal er det kanskje i første rekke de som kan ta vare på avlinga si som bør ha ambisjoner om å produsere matkorn. Det tror jeg er en refleksjon mange skal gjøre seg, sier Dæhli.

Rom for proteinvekster Denne våren sår Enger også 125 mål med erter. Han har gode erfaringer med erter, også fra tørkesommeren i fjor.

– Jeg tror vi kan dyrke mer proteinvekster som erter og oljefrø. Med de klimaendringene vi kan forvente, vil mulighetene antakelig bare bli større.

Dette er bra for vekstskifte og det bør kunne bidra til mindre behov for å ­importere protein, sier han.

Enger viser også til at bondelagene i hans område har spilt inn at det bør bli bedre betalt for protein i fôrkorn, for å stimulere til mer norskprodusert protein.

Thunes sier Felleskjøpet ønsker alt de kan få av erter, åkerbønner, rybs og raps.

Derimot har Felleskjøpet vært tilbake-

Sigurd Enger driver en allsidig planteproduksjon. Selv med et betydelig kornareal, er det gulrot som er hovedproduksjonen. Han og kollega Sigurd Dahl har sammen 90 mål gulrot som de pakker selv og leverer direkte til grossist. Noe går også til gårdssalg. Skifteplanen for 2019, ser omtrent slik ut: • 45 da gulrot • 30 da poteter • 120 da erter • 450 da høstkorn: Ellvis og Julius høsthvete og Empero rughvete.

• Ca. 300 da vårkorn: Mirakel vårhvete og Rødhette bygg.

• 40 da gras

holden til ytterligere betaling etter proteininnhold i fôrkorn fordi kraftfôrindustrien ikke klarer å regne hjem lønnsomhet i dette.

Dæhli peker på at gras er den desidert største proteinkilden i norsk husdyrproduksjon, noe som blant annet er kommet klart fram i prosjektet Grovfôr 2020. – Vi bør i stedet konsentrere oss om å produsere mye og godt grovfôr, sier han.

Ingen krisestemning – Hvordan er stemningen blant kornprodusentene etter fjoråret?

– De ble selvfølgelig preget av et så katastrofalt dårlig år, men stemningen ble mye bedre da vi fikk sådd så mye høstkorn. De fleste av oss er optimister av natur, og nå ser vi framover. For de aller fleste har det med hjelp av avlingsskadeordningen gått sånn noenlunde rundt. I Akershus Bondelag har vi fått veldig lite tilbakemeldinger om kriserammede kornbønder. Generelt er bøndene svært opptatt av at vi stanger i taket på flere produksjoner. Det må vi ta alvorlig. I Akershus har vi heiet på ammekuproduksjon, men nå har vi satt på bremsen. Vi må passe på så vi ikke får for stor overproduksjon, sier Enger.

SAMVIRKE

#02 2019

21

VÅRONN

Ugrassprøyting og vekstregulering i høstkorn Høstkornet ble godt etablert i fjor høst og vi må regne med at ugrasplantene også kan være store og kraftige når vi kommer til våren. Middelet en velger avhenger av hvilke ugrasarter som er dominerende og temperaturkrav til midlene.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

T

idspunkt for sprøyting avhenger blant annet av om en sprøytet på høsten eller ikke, og dosen avhenger av størrelsen på ugraset og sprøyteforholdene.

Behovsvurdering Vurder behovet for sprøyting. Kraftige åkre konkurrerer godt med ugraset om det ikke er blitt for stort. En tett og frodig rugåker er svært konkurransesterk. Dersom det ikke er mye storvokste ugras (for eksempel balderbrå) kan en ofte sløyfe sprøyting i rug. Behovet er ofte større i høsthvete og høstbygg, som ikke konkurrerer like godt. Høstsprøytede åkre kan i noen tilfeller ikke ha behov for vårsprøyting. Behovet må derfor vurderes på hvert skifte ut fra hvilke ugras som dominerer og hvor kraftig høstkornet står.

Frøugras og aktuelle midler I høstkornet er det de vinterettårige og toårige ugrasartene som dominerer.

Disse spirer om høsten og fortsetter om våren, og får ofte et forsprang på høstkornet. De viktigste overvintrede artene er balderbrå, vassarve og åkerstemor.

Andre arter kan være rødtvetann, forglemmegei, pengeurt, klengemaure og veronica. Balderbrå og vassarve bekjempes med de fleste aktuelle midlene i høstkorn, men en skal være

22

SAMVIRKE

#02 2019

oppmerksom på resistens mot lavdosemidler, spesielt vassarve. Stemor kan være utfordrende og krever at en benytter Express Gold eller Ally Class.

Zypar var et nytt middel på markedet i 2018 og har effekt på alle aktuelle frøugrasarter, resistent vassarve og tåler lav temperatur. Dersom det er mye stemor bør det blandes med Express Gold.

«Dersom en har sprøytet mot ugras om høsten står en friere i valg av tidspunkt om våren fordi det er mindre ugras, og åkeren får et forsprang.»

Grasugras og aktuelle midler Av grasugrasene er tunrapp det mest dominerende, men andre gras som markrapp kan være utfordrende i enkelte områder. Det beste tidspunktet for bekjemping er om høsten, da er ugraset smått og vi har effektive midler

som Atlantis og Boxer. Boxer bekjemper også resistent vassarve. Det ble sprøytet en del i fjor høst, men mindre enn forventet sammenlignet med arealene som ble sådd.

Skal en ha god effekt på grasugraset om våren må en sprøyte tidlig på smått ugras, to blad. Overvintrede tuer der det er kjørt redusert jordarbeiding vil ingen midler kunne bekjempe effektivt. Rett tidspunkt for å kunne bekjempe smått grasugras effektivt om våren kan være midt i våronna. Er det mye grasugras må sprøytingen prioriteres.

Dersom en har sprøytet mot ugras om høsten står en friere i valg av tidspunkt om våren fordi det er mindre ugras, og åkeren får et forsprang. Generelt vil det kun være behov for en supplerende behandling som tar frøugraset.

Grasugras bør i hovedsak være effektivt bekjempet, men kontroller likevel åkeren om våren.

Det mest aktuelle middelet mot smått grasugras er Hussar Plus OD. Middelet inneholder litt Atlantis og har en sikrere effekt på tunrapp og litt bedre effekt på markrapp enn Hussar OD. I tillegg er det litt mindre temperaturfølsomt. Dette er et lavdosemiddel som bør blandes med resistensbryter dersom en har resistent ugras. Dersom markrapp er dominerende,

VALG AV UGRASMIDDEL: Høstkornet ble godt etablert i fjor høst. Men vi må regne med at ugrasplantene også kan være store og kraftige når vi kommer til våren. Middelet en velger avhenger av hvilke ugrasarter som er dominerende og temperaturkrav til midlene.

kan en blande Atlantis med Hussar eventuelt med Express Gold. Atlantis kan ikke brukes i høstbygg eller Magnifik høsthvete. Andre midler som har effekt på grasugras er Hussar Tandem (ikke i høstbygg) og Attribut Twin (kun hvete).

Begge disse midlene har jordvirkning og krever fuktighet samt at kulturen ikke må være for stor for å kunne utnytte jordvirkningen. Attribut Twin har også effekt på kveke. Midlet skal i første rekke brukes der det er noe kveke, i tillegg til generelt frøugras og andre grasugras.

Effekten på markrapp kan være for svak og der bør det tilsettes Atlantis. Grasugrasmidlene har også effekt på frøugras.

plantene. Lavdosemidlene Hussar Plus OD og Attribut Twin må ha over 5 °C, men helst over 8 °C. Samme gjelder Hussar Tandem. Sprøyt på formiddagen, med stigende temperatur. En bør vente til det ikke er minusgrader om natta, og utsikter til minst 3-4 dager uten nattefrost.

Temperatur Det skal være god vekst i plantene når en sprøyter. Utfordringen er ofte at vinterettårige arter starter veksten ved lavere temperaturer enn det som er optimalt for plantevernmidlene. I tillegg har vi erfaring for at store variasjoner i døgntemperatur, der nattetemperaturen går ned mot null eller lavere, gjør at midlene kan ha sviktende effekt på enkelte arter.

Zypar skal ha effekt helt ned til 2 °C. Pixxaro og Starane XL kan brukes fra 5 °C. Express SX, Express Gold og Ally Class kan brukes ned mot 5-8 °C, og få god effekt forutsatt at det er god vekst i

Resistens I høstkorn bør lavdosemidler blandes med en resistensbryter for å redusere risikoen for utvikling av resistens, og sikre god effekt dersom en har SUresistent (lavdosemiddelresistens) vassarve. Zypar og eventuelt Pixxaro er gode mot resistent vassarve, og kan brukes ved lave temperaturer.

Blandinger med Flurostar og Mekoprop krever en temperatur på minimum 10 °C. Ariane S er det som er mest temperaturfølsomt og krever minimum 12 °C. Derfor blir det nærmest et spesialmiddel i høstkorn der en vet en har resistent balderbrå.

Som partner til lavdosemidlene har også Flurostar (flyroksypyr) god effekt på resistent vassarve. Doseringen er 60-100 ml/daa, men krever en temperatur på 10-12 °C. Mekoprop har også

effekt på resistent vassarve, men er relativt dyr på grunn av høyere miljøavgift.

Vekstregulering tidlig Sammen med ugrassprøytinga kan det være aktuelt å ta med en vekstregulator for å hindre legde. Risikoen for legde varierer blant annet med kornart og sort samt vekstforholdene. De mest aktuelle vekstregulatorene sammen med ugras­ sprøyting er CCC eller Moddus Start.

Begge kan brukes ved temperaturer rundt 6-8 °C. CCC er godkjent brukt i høsthvete og rug, mens Moddus Start kan brukes i alle kornartene.

I høsthvete brukes 100-130 ml/daa CCC når kornplantene er 15-25 cm høye (BBCH 23-25), eventuelt Moddus Start (BBCH 25) 15-30 ml (1x30 eller 2x15).

I rughvete økes dosen med Moddus Start, 25-50 ml/daa. I høstbygg anbefales samme dosering som i høsthvete.

I rug er to gangers vekstregulering ofte aktuelt. Første behandling må være rett før begynnende stråstrekking (åkeren 20-25 cm høy) når det brukes CCC (130-160 ml/daa) eller Moddus Start (1x 50 eller 2x25 ml/daa). Ved andregangs behandling kan det brukes Trimaxx ved strekning eller Cerone litt senere.

SAMVIRKE

#02 2019

23

VÅRONN

KLAR FOR VÅRONNA: Flere tiltak i hjemmemarkedet og import har løst den utfordrende såkornsituasjonen foran årets sesong.

Nok såkorn – Vi er helt trygge på at vi har nok såkorn, sier markedssjef for korn og plantekultur, Bjørn Stabbetorp, i Felleskjøpet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

T

ørken i fjor skapte stor bekymring for såkornsituasjonen foran årets sesong. Men nå forsikrer Felleskjøpet at situasjonen er under kontroll.

Selv om noe av det rekordstore høstkornarealet som ble sådd i fjor høst skulle gå ut på grunn av dårlig overvintring, vil det være nok tilgjengelig vare til å erstatte arealene med vårkorn.

Kvaliteten på kornet ble påvirket av tørken. Det ble lav hektolitervekt og lav tusenkornvekt på mye av kornet, som førte til at det ble mindre sertifisert såkorn per tonn råvare enn normalt.

Man trengte med andre ord større kornvolumer for å framskaffe samme mengde såkorn. På den positive siden førte tørken til svært lite smitte av frøoverførte sjukdommer.

Som andre kornprodusenter fikk såkorndyrkerne i Sør-Norge omtrent halvert sine avlinger i 2018. I Trøndelag var situasjonen langt bedre og flere såkornprodusenter opplevde nær normale avlinger. Etter anmodning fra Felleskjøpet og resten av bransjen, ga myndighetene dispensasjon til å hente såkorn også fra andre enn registrerte såkorndyrkere. Det ble stilt de samme kravene til disse, som floghavrefri dyrking, og at det ble gjennomført vekstkontroll.

Trygg på kvaliteten Utfordringene med å skaffe nok såkorn ble forsterket av at også områdene i våre naboland og resten av Nord-Europa, der vi normalt skaffer ekstra såkorn, også var rammet av den samme varme og tørre sommeren. Det gjorde det heller ikke lettere at den våte og vanskelige innhøstingen i 2017 skapte mindre tilgang på såkorn av god kvalitet og dermed små lagre.

– Dette ga betydelig tilskudd av råvarer, sier Stabbetorp.

24

SAMVIRKE

#02 2019

Foran årets sesong er det gitt dispensasjon til å selge såkorn med spireevne ned til 80 prosent (D-klasse), mot normalt ned til 85 prosent (C-klasse). Det er også

gitt tillatelse til å selge såkornpartier med større innblanding av andre arter til bruk som grønnfôr. Som normalt i slike vanskelige situasjoner har det også vært redusert toll på import.

– Felleskjøpet har fått NIBIO Apelsvoll til å gjennomføre utvidede undersøkelser av kornstørrelse og oppspiring, slik at vi har hatt et bedre grunnlag for sortering. Kornet har vært inndelt i tre størrelseskategorier og har i forsøkene vært sådd med 2, 4 og hele 6 cm sådybde.

Generelt spirer små korn og korn som er sådd dypt noe dårligere. Vi renser imidlertid vekk de minste kornene, og når vi snakker om sådybder som er relevante å anbefale i praksis, er vi trygge på at vi har såvare som vil fungere godt, sier Stabbetorp.

På grunn av mer importvare og begrenset tilgang på «tradisjonelle» sorter også i nabolandene, inneholder salgslistene i år en del nye og mer ukjente sorter.

VÅRONN

Sopp kan ødelegge bakekvaliteten

Kjente Fusarium-sopper, som er vanlig i norsk hvete, kan føre til drastisk reduksjon i glutenkvalitet og bakeevne. Det viser ny norsk forskning.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–V

i har påvist en klar sammenheng mellom forekomsten av enkelte sopparter og glutenkvalitet.

Dette er ny kunnskap som kan gi oss en bedre forklaring på hvorfor bakekvaliteten hos norsk hvete varierer så mye fra sesong til sesong, sier forsker Ingerd Skow Hofgaard ved Divisjon for bioteknologi og plantehelse i NIBIO. At sopp på denne måten kan virke inn på glutenkvaliteten kommer i tillegg til hvordan temperatur og nedbør kan svekke bakeevnen på andre måter.

Strengere kvalitetskrav Kvalitetskravene til norsk mathvete har blitt stadig strengere. Til tross for dette har det vært store variasjoner i bakekvaliteten, noe som skaper problemer for matmelindustrien. Det har

derfor vært vanskelig å opprettholde en høy og stabil andel med norsk hvete i mel og brød.

godt til i Norge. Dette er en annen kvalitetsskade som er knyttet til spiringsenzymenes nedbryting av stivelse.

Det er godt kjent at det er klare sortsvariasjoner når det gjelder glutenkvalitet, noe det tas hensyn til ved å sortere og betale sortene etter ulike kvalitetsklasser. Klasse 1-sorter har sterk gluten og gir et mel som er godt egnet for grove brød. Dette gjenspeiler sortenes evne til å bygge opp glutenprotein til veldig store proteiner som gir deigen tilstrekkelig elastisitet og dermed god evne til å heve seg. Men også dyrkingsmiljøet, og særlig været, påvirker bakekvaliteten. Lave temperaturer, fuktig vær og mye nedbør fram mot modning og innhøsting har ofte gitt svakere gluten, slik at sortene ikke når sitt potensial med hensyn til bakekvaliteten. Fuktig vær kan også gi groskade og lavt falltall, som vi kjenner

Variasjon i glutenkvalitet Variasjoner i glutenkvalitet som skyldes miljøforhold skaper problemer i verdikjeden. Dette oppdages ikke på kornmottakene, og kan ikke sorteres for.

Forskere ved NIBIO, NMBU og Nofima har derfor sett nærmere på dette, og da særlig hva som påvirker kvaliteten på glutenproteinet i hveten, som er avgjørende for bakekvaliteten. Forskningen er en del av et 4-årig prosjekt om hvetekvalitet, der også Felleskjøpet er med.

NY VITEN: Ingerd Skow Hofgaard og andre forskere har avslørt at Fusarium-sopp kan ha dramatisk innvirkning på hvetens bakekvalitet.

Jaktet årsaker – Vi har lenge vært på jakt etter årsakene til at sortene ikke alltid når sin potensielle glutenkvalitet. Vi trodde først dette var knyttet til kjølig vær i perioder som er kritisk for glutenproteinenes oppbygging, og vi gjorde mange forsøk i klimakammer med varierende temperatur. Men resultatene viste at temperaturen alene ikke kunne være årsaken. Nå har vi fått et gjennombrudd i arbeidet ved å studere virkninger av sopp som infiserer kornet, sier professor Anne Kjersti Uhlen ved NMBU, som leder prosjektet.

– Hvilke konsekvenser har dette for plantevern? Bør matkorndyrkerne drive en mer aktiv soppforebygging enn det som har vært vanlig?

– Før vi kan vurdere eventuelle tiltak må vi ha mer kunnskap om hvilke mikroorganismer som kan påvirke hvetekvaliteten. Vi har nylig fått innvilget et prosjekt der vi blant annet skal undersøke om sopparter innen slekten Microdochium kan påvirke glutenkvaliteten. I det nye prosjektet vil vi også undersøke om det er hvetesorter som i mindre grad påvirkes av disse soppene, forteller Hofgaard.

SAMVIRKE

#02 2019

25

VÅRONN

Spre jevnt – og nok!

• Det store potensialet i årets høstkornåkre vil mange steder kreve godt over 20 kg N/da for å ta ut avlingspotensialet.

• Gjødsla skal brukes der den gjør best nytte. Jevn spredning, og aller helst stedstilpasset gjødsling med for eksempel Yara N-Sensor, er viktig for å oppnå god avling med jevn kvalitet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

PRESIS GJØDSLING: – De som ikke har godt nok utstyr eller tar seg tid til å stille inn utstyret riktig, bør vurdere å leie tjeneste, sier Ragnar Dæhli. Kombinasjonen Yara N-Sensor og Kverneland GEOSPREAD sørger for stedstilpasset N-tildeling.

26

SAMVIRKE

#02 2019

D på jordet.

ette er sentrale råd fra produktsjef for gjødsel og kalk i Felleskjøpet, Ragnar Dæhli, rett før de første gjødselsprederne kjører ut

– Generelt gjelder det å være på hugget og følge opp åkeren skikkelig. Det handler om håndtering av ugras, gjødslingstidspunkt, gjødselmengde, stråkorting og soppsprøyting, sier han.

Riktig og jevn spredning!

– Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor avgjørende det er å sørge for presis spredning av gjødsla. Og dette er ekstra viktig når vi har et så stort avlingspotensial som i år. Hvert år ser vi åker på åker der gjødsla er ujevnt spredd. Sørg for at utstyret er godt innstilt før du skal utpå. Dette tror jeg er noe av det aller viktigste tiltaket kornbonden kan gjøre, understreker Dæhli, og kommer med følgende utfordring: – Hvis du ikke har godt nok utstyr, eller ikke vil ta den kjedelige jobben med å stille inn utstyret, bør du spørre deg om du heller skal kjøpe denne tjenesten.

Dæhli peker på at det ikke bare handler om å spre gjødsla jevnt, men også å gradere og tildele gjødsla i forhold til åkerens potensial og næringsbehov, som kan variere stort både mellom og innenfor skifter.

– I 2018 ble det solgt rekordmange Yara N-Sensorer, og jeg er sikker på at det vil bli solgt enda flere nå med det høstkornarealet vi har. Disse bør utnyttes så godt som mulig, og gjerne med leiekjøring.

Klarer en å sikre et stedstilpasset N-nivå, har en langt bedre forutsetning til å ta vare på potensialet som ligger foran oss, sier han.

Dæhli minner også om CropSat, som er en tjeneste alle kan ta i bruk. – Her får du satellittbilder av plantemassen på skiftet som grunnlag for å beregne åkerens nitrogenbehov, sier han.

Sørg for nok gjødsel Ifølge Dæhli handler gjødslingsstrategien i høstkornet mye om å sørge for at plantene har nok «mat» i de mest intense vekstperiodene.

– Gitt god overvintring, vil 7-8 kg N/da i første gjødsling passe slik åkrene så ut i fjor høst. Resten gis i én eller to delgjødslinger utover sesongen. Velger du fôrhvete som mål, blir det kun én delgjødsling. Et poeng er å være tidsnok ute med første delgjødsling. Det gjelder

KLAR: Gjødsla ligger klar, men Sigurd Enger tror neppe det haster mer denne våren enn at han venter til kjøreforholdene i høstkornet er gode.

å «banke på» i overgangen fra busking til begynnende strekning, for da har plantene en nesten utrolig sterk vekst og et stort N-opptak. Gjødselmengden skal vurderes ut fra forholdene og hvilket avlingspotensial åkeren har. Ser potensialet ut til å ligge rundt 1 000 kilo fôrhvete, må en gi 15 kg N/da ved andre gjødsling. Det viser erfaringene fra de gode hveteårene vi hadde i 2014 og 2015, og det bekreftes av NIBIO-forsøk, der lønnsom meravling «topper ut» rundt totalt 23 kg N/da. Dersom du går for matkvalitet, må du holde igjen 3-4 kg N/ da til en siste delgjødsling for å sikre høyt nok proteininnhold. Her er imidlertid erfaringene at vi ofte har vært litt for sent ute. Anbefalingen er å gi den siste gjødsla rett før du begynner å se akset, sier Dæhli.

Bladgjødsling Med et stort avlingspotensial er det også aktuelt å vurdere bladgjødsling for å sikre at plantene ikke mangler mikronæringsstoffer.

– Plantene i en åker med stort avlingspotensial kan sammenlignes med ei høytytende melkeku som trenger ekstra mineralnæring. I en god høstkornåker kan det gi god avlingsrespons å bruke bladgjødslingsprodukter med en bred sammensetning av mikronæringsstoffer.

Også her handler det om at plantene får næringsstoffene i faser med ekstrem vekst, som ved begynnende strekning.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt å bladgjødsle med urea eller Flex N18 en til to uker etter skyting for å toppe proteininnholdet for de som jager matkvalitet, sier Dæhli.

Deler gjødslinga Hos Sigurd Enger lå jordene fortsatt

dekket med snø da Samvirke var på besøk.

– Vi må se an overvintringen så fort det er mulig. Er åkeren tett og fin vil det ikke være så brennhast med å få gjødslet, men generelt blir det å gjødsle så fort det er kjørbart, sier Enger.

I høsthveten vil han gjøre en vurdering av om han skal gå for mat eller fôr, og det vil bestemme strategi og antall gjødslinger. – Hvis vi får kjørt første gjødsling tidlig, vil jeg dele gjødslinga i to også i rughveten, ikke minst med tanke på legdepress, men også ut fra næringsbehov og miljøhensyn, sier han.

Siden det er første gang han har høstraps, er Enger spent og vil «passe på som en smed» for å sikre nok næring.

800 skudd per m² Blant kornbøndene diskuteres det om frodige åkre bør få mindre gjødsel ved vekststart for ikke å stimulere til for mange aks per m2, som ofte er negativt når det gjelder avling og legde.

– Når åkeren er i strekningsfasen er det ønskelig med om lag 800 skudd per m2, som tilsvarer rundt hundre skudd per løpemeter rad. Hvor mange planter det må være når snøen går for å oppnå dette, vil variere med plantenes størrelse og kondisjon og forholdene for busking utover våren, sier produktsjef for såvarer i Felleskjøpet, Jon Atle Repstad.

Skulle det bli dårlig overvintring, sier Repstad at det kan bli en tilfredsstillende avling med helt ned i 150 planter per m2, eller 20 planter per løpemeter.

Forutsetningen er at plantene er jevnt fordelt og at våren sørger for god planteutvikling og busking.

SAMVIRKE

#02 2019

27

INNENDØRSMEKANISERING

Thorbjørn Olsen og Mette Letmolie Varsla gleder seg over at den nye roboten er på plass.

En lang dags ferd mot melking 07:00

– Morgenstellet og siste melking i gammel robot

09:30

– Den gamle roboten er koblet fra all ­elektronikk og rør, og løsnes fra fester i gulvet. Alle dyrene flyttes over i en seksjon i fjøset slik at roboten kan fraktes ut.

28

SAMVIRKE

#02 2019

10:10

– Den gamle roboten er ute i den tomme fjøsseksjonen.

10:30

– Gammel robot er ute av fjøset.

10:45

– Betongskjæring og pigging for å få på plass gjødselrenne under ny robot påstartes. Den gamle roboten hadde ikke rist, og dermed heller ikke behov for gjødselrenne. Det ble ­imidlertid brukt noe tid på å starte betongsaga – som gjorde at hele prosessen ble litt forsinket.

Slik byttes en melkerobot Samvirke har fått være med på en spennende operasjon: Bytte av melkerobot i fjøset hos Thorbjørn Olsen i Vestfold. Dyktige teknikere fra DeLaval gjorde jobben for første gang slik at det var en spennende prosess også for dem.

Tekst: Geir Fjeld Foto: Geir Fjeld og Eirik Navekvien Fotland

D

et var spent stemning og hektisk aktivitet i fjøset hos samboerparet Thorbjørn Olsen og Mette Letmolie Varsla på morgenen 29. ­januar. Nå skulle det byttes fra DeLaval VMS Classic til den nyeste modellen V300. Tre generasjoner av familien Olsen var på plass for å tilrettelegge.

Bedre kapasitet – Dette er spennende. Jeg har full tillit til at teknikerne fra DeLaval vet hva som skal gjøres, sier Olsen.

– Den nye roboten har noe bedre ­kapasitet enn den gamle, og det er akkurat den marginen jeg trenger for å kunne drive mer effektivt og rasjonelt.

Jeg har egentlig vært helt på grensen kapasitetsmessig med den gamle i flere år. Jeg har vært avhengig av eksakt logistikk, og at melkebilen kommer for å hente på helt bestemte tidspunkter.

I tillegg til ny robot monteres det nå også en ekstra melketank. Dermed skal kapasitetsproblemer være en saga blott hos Olsen.

Melkebonden bestemte seg for å bytte robot for en tid tilbake da han fikk et meget godt tilbud, og beslutningen var ikke så vanskelig å ta.

Foretrekker DeLaval – Det finnes jo andre merker og robotprodusenter, men jeg er godt fornøyd med den jeg har hatt. Det er ingen grunn til å endre på noe som virker, sier melkebonden.

11:45

12:15

– Møkkrenna er nedfelt i gulvet, stabiliseres og festes. Transporthjul monteres på den nye roboten som ble levert og flyttet inn i fjøset en uke tidligere. Noe betongarbeid måtte gjøres før ny robot settes inn.

– Den nye roboten bukseres på plass, og boltes til gulvet. Arbeidet med å koble til elektronikk og rør påstartes.

Det er viktig å avklare alle rørføringer og kanaler i gulv og dekke før boring.

Felleskjøpet tar den gamle roboten i innbytte, og dermed kommer ikke Olsen så galt ut av det med investeringen.

Samboerparet Olsen/Varsla har en kvote på totalt 604 tonn i eid og leid. Antall kyr ligger jevnt på mellom 55 og 65 – og disse melker stabilt på mellom 2,6 og 2,8 melkinger i døgnet.

På tross av mye styr og støy i fjøset denne dagen holdt dyrene seg forbausende rolige, selv om det ble fulle jur og melke­ spreng før den nye roboten var klar til å tas i bruk.

I-mek fulgte operasjonen Leif Bærstad er salgssjef for innendørsmekanisering i Felleskjøpet, og var på plass for å følge prosessen. Han

13:00

– Det er koblet strøm på den nye roboten.

14:15

– Montering er ferdig, det kjøres software­ testing og robotens vaskeprogram kalibreres.

SAMVIRKE

#02 2019

29

INNENDØRSMEKANISERING

15:15

16:00

16:15

hadde med seg salgskonsulent Halvor Stavdal, som også var spent på hvordan robotbytte gjøres i praksis. I-mek har opplevd stor interesse for den nye generasjonen melkerobot.

på knappene nå, ettersom den nye ­generasjonen robot har bedre kapasitet, og en del andre funksjoner som ikke finnes på den gamle modellen, forteller Bærstad.

– Bytte av melkerobot er et tema som er aktuelt for veldig mange produsenter i disse dager. Det er mange som t­ eller

Den nye robotmodellen avviker ­størrelsesmessig med bare med noen centimeter sammenliknet med den

gamle. Med andre ord: Har du plass til den gamle har du også plass til den nye.

En liten utfordring i hele bytteprosessen kan derimot være møkkrenna om den må felles ned i gulvet. En del av de eldre robotene har ikke rist og renne som tar unna for eventuell gjødsel på samme måte.

– Siste vaskeprogram kjøres før grinder og stengsler skal monteres.

– Grinder og stengsler er ferdig montert, ­robotens fôrtilkobling kalibreres.

– Første ku (nr 1 642) går inn i roboten, får kraftfôr og blir melket.

Pluss Lambert

Gi en god start til lam og kje • All melkeråvare er norsk • Norskprodusert melkeerstatning • Gir høg tilvekst

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Lambert_10x148_A5_2019_FKA.indd 1

30

SAMVIRKE

#02 2019

07.01.2019 13:53:59

Bak hver vellykket desinfeksjon står et godt vaskemiddel Biogel® Biogel® er ny generasjon vaskemiddel; mer effektiv, mer konsentrert, tøffere mot møkk og mer miljøvennlig.

Biogel® gir et skum som henger lenge. Den lange kontakttiden (20–40 minutter) gir bedre oppløsning, som igjen gir kortere vasketid.

Virocid® Virocid® er et høyt konsentrert desinfeksjonsmiddel med bred antimikrobiell effekt. Effektiv mot virus, sopp, bakterier og sporer, også i lave konsentrasjoner.

Vask først med Biogel® og desinfiser deretter med Virocid®.

Formulert for bruk i alle husdyrrom.

Et rent hus gir sunnere dyr.

22 96 11 00 | ordre@veso.no | www.veso.no

SAMVIRKE

#02 2019

31

MASKINER

PRØV DENNE: Norges mest solgte traktor-serie er John Deere 6R-serien. Nå har alle modeller den populære kjørespaken CommandPro.

Velkommen til prøvekjøring av John Deere DEN BESTE KJØRESPAKEN: «Hjorten» har den best løsningen, skriver Bedre Gardsdrift om John Deeres kjørespak CommandPro.

32

SAMVIRKE

#02 2019

Sett av onsdag 27. mars om du er traktorinteressert. Da kan du kan prøvekjøre John Deere 6R med den beste kjørespaken – eller den litt mindre, men populære 5R-serien – på nærmeste maskinavdeling i Felleskjøpet.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Felleskjøpet

«S

ånn skal det gjerast.

Så enkelt kan vi oppsummere transmisjonsbetjeninga.»

Det meldte journalist Jogeir M. Agjeld i fagtidsskriftet Bedre Gardsdrift etter å ha prøvekjørt John Deere 6250R i 2017. Han hadde bare et råd til forbedring: «Sett spaken i full produksjon snarast råd, og putt den inn i alle dei trinnlause 6R-modellane med ein gong.» Det har John Deere gjort, og alle traktorer i 6R-serien kan nå leveres med den beste kjørespaken.

Spis gul og grønn kake – I 2018 feira vi John Deeres 100 årsdag med kaffe og kaker og gode tilbud på alle maskinavdelinger 14. mars. Det ble ­veldig populært, og vi har bestemt oss for å arrangere en ny John Deere-dag i år, sier kategorileder maskin, Bård ­Svarstad i Felleskjøpet.

John Deere og Felleskjøpet toppa traktorstatistikken med 863 registrerte traktorer i fjor.

Prøvekjør en 6R Med 11 ulike funksjoner i kjørespaken, som John Deere kaller CommandPro, kan du gjøre de fleste funksjonene i ­traktoren med en hånd på spaken: Starte og stoppe mykt eller brått, justere hastigheten, vende, justere ­aggressiviteten i transmisjonen, v ­ elge mellom fartsminner og turtalls­ minner, styre vendeteigsautomatikk, kraft­overføringer og hydraulikk samt styre funksjoner på redskap via Isobus uavhengig av traktoren.

– John Deere 6R er Norges mest ­solgte traktorserie, og John Deere-dagen gir flere mulighet til å få kjørespaken demonstrert og også få lov til å prøve sjøl, fremholder Svarstad.

Prøvekjør en 5R Felleskjøpet har nå flere 5R ­demo-

traktorer, og du kan få prøvekjørt en slik på din nærmeste ­maskinavdeling. Mens 6R-serien har modeller fra 130 – 300 hk, finner du mindre, lettere, rimeligere og mer kompakte traktorer i 5R-serien fra 90–130 hk. 5R-­serien er kåret til Best i test for sitt lave ­drivstofforbruk av det tyske fagtids­skriftet DLG. – 5R kan nå leveres med AutoTrac og ISOBUS, som er aktuelt både for gras- og grønnsaksprodusenter. Her kan man spare opptil 8-12 % av ­gjødselkostnadene med større ­presisjon. En GEOSPREAD gjødselspreder fra ­Kverneland kan styres med det ­integrerte ISOBUS-systemet som benytter ei John Deere StarFire 6000 antenne og det nye 4240-displayet, sier Svarstad.

5R kan også leveres med JD link, ­programmerbar joystick og fabrikk­ montert utskytbar trekkrok. Ta kontakt med din traktorselger for nærmere informasjon.

Sett AutoTrac på gammeltraktoren Med AutoTrac Universal 300-pakken kan du nyte fordelene ved automatisk sporfølging på maskiner som ikke er utstyrt med AutoTrac fra fabrikken, både på eldre John Deere-modeller, men også på andre merker. Pakken inneholder et Geenstar 4240-display og ­rattmodulen ATU 300. Greenstar 4240-displayet kan utvides med seksjonskontroll og muligheten for å variere påføringen av innsatsmidler innad på skiftet med for eksempel en ISOBUS gjødselspreder.

GPS-antenna SF6000 kommer med SF1 signalet som gir en spornøyaktighet på 15 cm. Denne kan oppgraderes til SF3 med 3 cm eller RTK med 2,5 cm nøyaktighet for de som trenger det, for eksempel i radkulturer.

Special Edition Caps I forbindelse med John Deere-dagen vil det bli solgt 300 stk. John Deere Special Edition Caps. I skrivende stund er det

uklart hvordan man bør gå fram for å sikre seg et slikt klenodium. Følg med på felleskjopet.no i tilfelle den kommer i nettbutikken, eller på Facebook-siden til Felleskjøpet.

Redskap, ettermarked og overraskelser – En del av demotraktorene vil ha påmontert snøryddingsutstyr, og andre avdelinger vil ha fokus på JD rundballepresser. Dette vil variere, sier Svarstad, som lover at ettermarked vil være på plass i tilfelle det er noen som skulle trenge ekstra lys eller lignende.

Møt opp og treff kolleger – Kom og prøvekjør en John Deere 6R med markedets beste kjørespak, sjekk gode dagstilbud i butikken og kos deg med enkel servering på den lokale ­avdelingen din. Vi ønsker velkommen til alle denne dagen, avslutter Svarstad.

863

registrerte traktorer

John Deere og Felleskjøpet toppa traktorstatistikken med 863 registrerte traktorer i 2018.

SAMVIRKE

#02 2019

33

INNENDØRSMEKANISERING

Bygger for fremtiden I 2018 kjøpte Felleskjøpet opp RingAlm Bygg AS, og styrket dermed satsingen på å bli en totalleverandør av næringsbygg til bonden.

Tekst og foto: Geir Fjeld

T

orgeir Ask driver g ­ årdsbruk med korn og kyr i Nes ­kommune, Akershus. Han var en av dem som hadde ­tegnet kontrakt med RingAlm før ­oppkjøpet, og kontrakten fulgte med over som en ­leveranse fra Felleskjøpet Agri.

hatt ansvar for prosjektering og koordinering. Erik Hoel, salgskonsulent I-mek, Felleskjøpet, har vært med på å planlegge leveringen av korntørke som skal monteres når bygget står ferdig. Karl Arne Leivestad, leder for bygg og planlegging hos Felleskjøpet Agri, gleder seg stort over at første bygg snart er levert.

På befaringen hos Ask har vi med oss Elisabeth Malmquist. Hun kom fra RingAlm Bygg ved overtakelsen, og har

Godt tillitsforhold – RingAlm bygde nytt fjøs her på gården i 2001-2002. Jeg har stor tillit til dem og god erfaring med leveringsdyktighet og kvalitet, sier Ask. Selv om han sjekket litt rundt da han bestemte seg for å bygge ny korntørke og redskapshus med verksted, endte han opp med å skrive kontrakt med RingAlm Bygg også denne gangen.

– Jeg ble litt overrasket og en anelse urolig da jeg fikk vite at Felleskjøpet skulle bli entreprenøren i og med overtakelsen, men det har gått veldig bra.

Og jeg er ikke alltid en lett mann å gjøre fornøyd, sier Ask. Snart ferdigstilt I januar, da Samvirke var på besøk, begynte det å nærme seg ferdigstilling av det staselige bygget på hele 850 m2. ­Byggekostnaden er stipulert til om lag fire millioner, og noe ekstra blir det ­sikkert før strøm og alt er på plass.

SPESIALTRANSPORT: De enorme prefabrikkerte takstolene måtte fraktes lange omveier som spesialtransport.

34

SAMVIRKE

#02 2019

– Dette er nok kanskje det siste man egentlig har råd til å bygge, men jeg ser slik på det at jeg bygger for fremtiden, sier Ask. Om ikke sønnen min vil overta

når den tid kommer, vil bygget være verdifullt uansett hvem som skal drive gården her når jeg gir meg.

Bygget står på såle med ringmur og har hele fem porter, tre på langsiden og to på kortsiden med innkjøring til korn­golvet.

Tørkedelen er på godt og vel 300 m2 totalt, og resten av bygget er verksted, traktorgarasje og redskapshus.

Tatt høyde for det meste – Portene inn til korngolvet er ­ekstra høye, og inne er det seks meter takhøyde. Nå er det slutt på problemer med å tippe store boggihengere, sier den fornøyde bonden.

På langsiden er portene på fire og en halv meters høyde.

Tørkedelen er ekstra forsterket og ­stabilisert på den måten at det er bare 40 cm mellom stendere i vegg, mens verkstedet har 60 cm som standard.

– Verkstedet vil bli fullisolert, og ved hjelp av et par varmepumper har jeg planer om å holde plussgrader der hele vinteren. Det vil gjøre arbeidet og logistikken på gården mye enklere. Det blir godt å slippe nedsnødde og frosne traktorer, sier Ask. Det er flott finish på det støpte ­gulvet i verksteddelen – et praktstykke av ­betongarbeid. Gulvet har noen ­centimeter helling mot drenering og avrenningsgater, slik at det ikke blir problemer med vann etter snøsmelting fra redskap.

FREMTIDSBYGG: Erik Hoel (t.v) ser frem til levering av korntørke i det nye bygget.

Korngulvet sees i bakgrunnen. Elisabeth Malmquist og Karl Arne Leivestad er fornøyde med fremdriften, og bonde Torgeir Ask (t.h.) gleder seg til enklere og mer rasjonell drift når bygget står ferdig.

– Det har også med brannsikkerhet å gjøre, påpeker Elisabeth Malmquist, som også understreker at bygget selvfølgelig er planlagt i henhold til alle aktuelle lover og forskrifter.

Tørke skal monteres Når bygget er helt ferdigstilt på vårparten skal tørkeutstyret monteres.

Knirkefri byggeprosess – Jeg må si det har gått knirkefritt så langt, konkluderer Ask fornøyd.

Det sto en gammel låve til nedfalls på tomta tidligere, og denne ble revet i februar 2018. Etter at tomta var ­klargjort startet byggeprosessen den 15. ­oktober.

To tømrere har hatt fast tilhold på gården, og bodd på rom i hovedhuset hvor Ask også bor med kone og barn.

- Jeg er imponert over de to karene som har gjort jobben her. Disse to har nok alene bygget 90 % av det du ser over betongen.

De enorme takstolene ble prefabrikkert, og det var litt av en prosess for å få dem til gårds. Det måtte søkes om spesial-

transport, og det måtte kjøres omveier for at kjøreruten skulle ha tilstrekkelig høyde og bredde.

Flotte detaljer – Det er lagt ned både omtanke og ­ressurser i å få det til å se fint ut. ­Vinduene, i alle fall i tørkedelen, er vel nærmest for pynt å regne, men jeg synes det er verdt det, fremholder Torgeir Ask På bygget er det brukt tradisjonell ornamentikk, som henleder tankene til tidligere tiders byggeskikk.

På langsiden er det montert kompositt steinplater som illuderer betongmur slik at det visuelle inntrykket av fasaden blir helhetlig. Det er også kostet på gips­ plater på veggene i verkstedet som er full­isolert.

– Dette blir ei tradisjonell plantørke med kjørbart gulv oppbygd av treverk, ­forklarer Erik Hoel.

I tørka vil det være perforerte ­stålplater til tørkegulv. Ask har ei tilsvarende plantørke fra tidligere som han er godt fornøyd med. Selve tørkearealet på drygt 300 m2 vil være delt i to seksjoner på 8x20 meter ved en langsgående hovedkanal som går helt opp til undergurten på takstolene.

– To store vifter av typen Chicago Blower SQA fra Bruvik (hver på 18,5 kW), skal plasseres oppe på taket av hovedkanalen.

Hver av viftene har en kapasitet på 58 000 m3 luft/t ved 50 mm mottrykk, eller 48 000 m3/t ved 100 mm mottrykk.

Frisk, tørr luft suges inn på loftet ­gjennom åpninger langs raftet på ­bygningen, samt gjennom luker i gavlveggen. På solskinnsdager vil lufta bli betydelig forvarmet på loftet før den suges inn gjennom viftene. Den ­fuktigere lufta som har gått gjennom kornet blander seg ikke med tørkelufta, siden det legges himling i taket over tørkene.

– Dette, samt bruk av vifter med stor luftkapasitet og stort tørkeareal, sikrer en rask og effektiv nedtørking av kornet, påpeker Hoel.

KOMBINASJONSBYGG: Det nye bygget som er kombinert korntørke og redskapshus har fem porter.

Portene på kortsiden inn til korngolvet er ekstra høye.

Til en kjørbar tørke er det viktig å ha tørre arealer utenfor selve ­tørkearealet.

Hos Ask er den siste meteren før ­portene samt fire og en halv meter utenfor ­portene støpt. Det er også støpt en meter høy betongvegg nederst langs ytter­ veggen i tørka, som tar unna mye av trykket fra kornet under opplasting.

SAMVIRKE

#02 2019

35

MASKINER

BYTILPASSET: De kompakte 5125R-traktorene fungerer godt i bymiljøet, fastslår fagarbeiderne Per Grøndal, Anton Helland og Kristoffer Lillebø i Ålesund kommune.

Fornøyd etter «grønn» vinter De erfarne snøbrøyterne Anton Helland, Kristoffer Lillebø og Per Grøndal i Ålesund kommune viser tilfreds fram de nye John Deere-traktorene som har vært arbeidsplassen deres i vinter.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

36

SAMVIRKE

#02 2019

–V

i ønsket alle å kjøre grønt og er godt fornøyd, sier de.

Ålesund ­kommune kjøpte i fjor fem nye John Deere-­ traktorer av Felleskjøpet som ble levert ferdig spekket til vintersesongen. ­Kontrakten omfattet fire 5125R og én 6130R. Alle er levert med fronthydrau­likk og front-PTO og utstyrt med ­CommandArm. 6130R'n har også midtmontert, underliggende skjær og er dessuten utstyrt med ny kantklipper fra Felleskjøpet. 6-eren har ­AutoPower ­trinnløs giring, mens 5-erne har ­Command8 helautomatisk girkasse.

Med snø i sju uker har brøytemann­ skapene virkelig fått testet traktorene.

De rydder både kommunale og private veier, gangfelt, plasser og boligområder.

– Det har vært veldig greit! Traktorene er gode å kjøre, er oversiktlig og har god komfort. Bare så synd at de ikke også ble

BRUKERTILPASNING: Selger Trygve Jacob Aasen følger aktivt opp kundene for å gi opplæring og råd. Her hjelper han Per Grøndal med innstillingene på den nye 6130R'.

SKJÆR: 6130R-traktorer er spekket med mye utstyr, blant annet underliggende skjær.

bestilt med nytt brøytutstyr, ler de tre karene.

med de arbeidsoperasjonene vi her snakker om, sier Aasen.

blir ekstra viktig når flere sjåfører bytter på å bruke utstyret, sier han.

Kompakt De nye 5125R-ene er mindre, mer smidig og langt bedre tilpasset enn traktorene de brøytet med tidligere.

Aktiv oppfølging Aasen er stasjonert ved Felleskjøpet i Molde og møter brøytemannskapet i Ålesund som ledd i den oppfølgingen Felleskjøpet tilbyr.

Signalkontrakt Park og Anlegg er organisert som eget forretningsområde i Felleskjøpets maskindivisjon. Kundene er i stor grad større offentlige og private selskaper og institusjoner, der kontrakter ofte legges ut på anbud og krever spesiell håndtering. Traktor-kontrakten med Ålesund kommune ble tegnet etter en anbudsrunde våren 2018, og var på vel sju millioner kroner.

– Det gjør arbeidet lettere, for nye boligfelt er ikke alltid så godt lagt til rette for brøyting, sier de tre.

Selger Trygve Jakob Aasen, som landet kontrakten med Ålesund kommune for Park og Anlegg i Felleskjøpet, sier at den kompakte løsningen som 5-erne representerer, var et viktig kriterium for at Felleskjøpet vant anbudet.

– 5125R har kompakte mål i forhold til ytelse. Dette er traktorer med kort akselavstand og liten svingradius når det gjelder motoreffekt. Alle har også blant annet CommandArm med alle ­betjeningsfunksjoner samlet i armlenet som sikrer godt førermiljø og komfort

– Vi reiser ut for å sikre en aktiv opp­ følging av brukerne. På den måten fanger vi opp spørsmål og problemstillinger som ellers kanskje ikke ville kommet inn til oss i salgsapparatet, og vi kan hjelpe til med løsninger og faglige råd. Ting går sjelden knirkefritt, men vi tar tak i ­problemene når de oppstår, sier Aasen, som også understreker en annen stor fordel med aktiv oppfølging.

– Moderne traktorer har utrolig mange muligheter, og når vi er ute på denne måten kan vi sammen med brukerne prøve ut hvilke funksjoner som er best tilpasset akkurat deres behov og gjøre arbeidet enkelt. Opplæring og oppfølging

– Det har vært tett dialog med ­kommunen for å forstå hva de var ute etter. Det er ikke hver dag vi lander en slik kontrakt, så dette var moro. Dette er en signalkontrakt for oss ved at den inneholder et framtidsrettet konsept for traktorstørrelser og andre løsninger som er godt egnet for bymiljøer, sier Aasen.

SAMVIRKE

#02 2019

37

KLIMA

Dagros kutter utslipp som fra 100 000 biler • Felleskjøpets nye kraftfôr reduserer klimautslippene fra norske husdyr tilsvarende 100 000 biler.

• NMBU-professor vil ha på plass en godkjenningsordning som gjør at jordbruket får godskrevet slike klimakutt.

Tekst: Håvard Simonsent Foto: Morten Brakestad

F

elleskjøpet tilsetter nå alt kraftfôr til drøvtyggere planteekstraktet Agolin som gjør at dyrene produserer mindre metan. En nøktern beregning foretatt av Felleskjøpet viser at bærekraftfôret bidrar til å kutte de årlige utslippene fra norske storfe og småfe med i alt 130 000-140 000 tonn CO2ekvivalenter. Det er like mye som ­utslippene fra 100 000 personbiler med fossilt drivstoff.

– Basert på europeiske forsøk viser leverandøren til at Agolin reduserer metanproduksjonen hos storfe med 15-20 prosent. I vårt regnestykke har vi som et forsiktig utgangspunkt lagt til grunn en reduksjon på ti prosent. Det er derfor all grunn til å tro at effekten av bærekraftfôret tilsvarer utslippene fra minst 100 000 biler, sier administrerende direktør Knut Røflo i Felleskjøpets Fôrutvikling.

Både Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder benytter Agolin i sine drøvtyggerblandinger, og beregningen av effekten er basert på samlet salg og markedsandeler for de to Felleskjøpene.

Jordbruket må få «kred» Professor Odd Magne Harstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har tro på tilsetninger i fôret for å redusere klimautslippene.

38

SAMVIRKE

#02 2019

– Alt som kan få ned klimaavtrykket fra jordbruket er viktig, og internasjonalt jobbes det med mange lovende tilsetningsmidler. Reduksjonene i metanutslipp som disse tilsetningsmidlene gir, må inn i jordbrukets klimaregnskap, men slik systemet er i dag får ikke næringen trukket fra en eneste kilo for disse tiltakene, sier Harstad, og forklarer hva som må til.

– Det må være en eller annen vurdering som på vitenskapelig grunnlag kan fastslå effekten av de ulike midlene. Jeg har ikke svar på hvordan en slik godkjenningsordning skal være, men det er nærliggende å tenke at bransjen eller myndighetene, gjerne i samarbeid, lager en standard for hvordan effektene skal måles og beregnes. Et slikt «instrument» må på plass for at myndighetene skal kunne gå god for klimaeffekten, som er en forutsetning for at jordbruket kan få godskrevet disse tiltakene i nasjonale og internasjonale klimaregnskaper. Det er kjempeviktig at dette blir drøftet og avklart så raskt som mulig, for det kommer til å komme flere interessante tilsetninger på markedet i tiden framover, sier Harstad.

Harstad tror fôrtilsetninger kan ha et stort potensial.

– En reduksjon av metanutslippene fra drøvtyggere med 20 prosent, representerer en reduksjon i jordbrukets samlede klimautslipp på ti prosent. Om vi klarer bare halvparten av dette, er det likevel veldig mye og et viktig tiltak, sier han.

Godt for klima, godt for bonden I løpet av 2018 begynte Felleskjøpet å tilsette Agolin i alle sine kraftfôrblandinger til melkekyr, annet storfe, sau og lam.

Agolin er et ekstrakt fra planter, som for eksempel gulrot, koriander og muskat, som er gunstig for både klima og bondens økonomi. Normalt bruker dyrene mye energi på å produsere metan. Agolin gjør at de i stedet kan bruke frigjort energi til å vokse. Felleskjøpet sier økningen i fôreffektivitet vil ligge på 5–8 prosent.

Bedre fôreffektivitet har stor betydning for økonomien i både melk- og kjøttproduksjon.

100 000 biler Med ti prosent redusert metanproduksjon reduserer bøndene som bruker Felleskjøpets bærekraftfôr til sammen sine årlige utslipp fra melkeproduksjon med 66 000 tonn CO2-ekvivalenter og fra storfekjøttproduksjon med 68 000 tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg kommer reduserte utslipp for sau og lam, men i denne produksjonen er kraftfôrforbruket og effekten mye mindre. Til sammen utgjør kuttene 130 000-140 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.

Personbiler i Norge som går på bensin og diesel slipper i gjennomsnitt ut i underkant av 1 400 kilo CO2 per år.

Felleskjøpets bærekraftfôr står dermed for et årlig kutt i klimagassutslippene fra landbruket tilsvarende utslippene fra 100 000 personbiler.

MINDRE METAN: Alt kraftfôr til drøvtyggere fra Felleskjøpet er tilsatt planteekstraktet Agolin som gjør at dyrene produserer mindre metan. Beregninger viser at det bidrar til å kutte årlige utslipp fra norske storfe og småfe med i alt 130 000–140 000 tonn CO2-ekvivaltenter. Det er like mye som utslippene fra 100 000 personbiler med fossilt drivstoff.

10% redusjon i metanproduksjon

66 000 tonn CO2-ekvivalenter fra melkeproduksjon

68 000 tonn CO2-ekvivalenter fra storfekjøttproduksjon

Med ti prosent redusert metanproduksjon reduserer bøndene som bruker Felleskjøpets bærekraftfôr til sammen sine årlige utslipp fra melkeproduksjon med 66 000 tonn CO²-ekvivalenter og fra storfekjøttproduksjon med 68 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Felleskjøpets bærekraftfôr står for et årlig kutt i klimagassutslippene fra landbruket tilsvarende utslippene fra

100 000 personbiler

SAMVIRKE

#02 2019

39

FAG HUSDYR

DISKUTERTE LØSNINGER: Guri Johansen og Ivar Wang har d ­ iskutert seg fram til løsninger i verpe­ hønsbesetningen.

Digital og oversiktlig eggproduksjon Med et raskt sveip over telefonen ser Ivar Wang om alt er som det skal med sine 7 500 frittgående verpehøns. Digital tilgang på mobilen koblet til hønsehuset gir god oversikt på klima og produksjon, og derav dyrevelferden.

– Den fungerer som en stressdemper i hverdagen, sier Wang.

Tekst: Guri Johansen og Åse Marte Langrud Ånestad, begge salgs- og fagkonsulent fjørfe, Felleskjøpet Foto: Kine Berntsen Letnes

40

SAMVIRKE

#02 2019

DIGITAL LØSNING: Med FarmOnline kan både bonden og fagkonsulenten følge utviklingen i dyrerommet.

«Uansett hvor jeg er i verden, er jeg likevel «til stede» og har oversikt på hvordan det står til i hønsehuset.»

P

å Vang Vestre, Inderøy ­kommune i Trøndelag, bor Ivar og Alice Wang med deres tre barn på 4, 7 og 9 år. I tillegg til eggproduksjon har de også melk, ammekyr av rasen Charolais, og innkjøp av NRF kvigekalver som ­insemineres og selges videre.

Følger produksjonen med en app – Uansett hvor jeg er i verden, er jeg likevel «til stede» og har oversikt på hvordan det står til i hønsehuset, ­forteller Wang.

I tillegg til styringssystemet i hønse­ huset, kan han følge produksjonen via en app på smarttelefon eller pc. Det gjør det mulig å overvåke og justere ­innstillinger på lys, ventilasjon, fôring, vann, dyrevekt og klimamålinger med mer.

Foreldrene til Ivar deltar aktivt i drifta, hovedsakelig med eggpakking. Når han selv ikke er tilstede i huset har han likevel mulighet til å følge drifta ved hjelp av digital teknologi.

Følger produksjonsfaktorene Det gir en mykhet i drifta å kunne følge produksjonsfaktorene daglig og samtidig kunne sjekke historiske data.

– Å kunne få alle detaljer og ­kommentarer i drifta, en oversikt på hva som skjer og hvorfor det skjer, vil gi et godt grunnlag for å gjøre det enda bedre, mener han.

Presisjonsteknologi inntar ­landbruket for fullt og betyr mye for arbeidsmåte, produksjonsresultater og utvikling.

I eggproduksjon føres det verpe­lister daglig, både i papirform og digitalt.

Enda er det en dobbeltføring som

ikke har revolusjonert hverdagen, men den gir en trygghet som er det ­viktigste ­begrunnelsen for at han valgte å ­investere i dette. Det jobbes med muligheter for å få lagt produksjonsdata direkte inn mot eggpakkeri.

Enklere å oppdage avvik Den digitale oversikten gjør det lettere å oppdage avvik før det gir for store utslag i flokken eller produksjon.

– I en slik omfattende produksjon er det flere små marginer som kan gi store utslag, påpeker Wang.

I tillegg kan man legge inn kommentarer på grafene for å forklare ulike hendelser/ avvik i historikken, for eksempel strømbrudd, fôrskifte etc.

Denne løsningen, i kombinasjon med å bruke tid i huset og med dyra, gjør at man får en helhetlig og god oversikt over produksjonen.

Tettere samarbeid, bedre rådgivning FarmOnline åpner for å dele ­informasjon og data med andre. Det er bonden som eier sine produksjonsdata og kan velge å dele dem. Dette kan gi et bedre s­ am­arbeid mellom bonde og Felles­kjøpet ved å diskutere ønskede mål­setninger og historikk ­sammenlignet med ­tidligere innsett. Den beste ­konkurrenten bonden har for å bli bedre, er seg selv.

Felles­kjøpets fagkonsulenter kan få et raskt overblikk over de digitale ­produsentene og hvordan det ser ut med drifta. Ved avvik tar vi kontakt for å forsøke løse eventuelle utfordringer og mulige ­løsninger. Det er også mulig å se på dagens produksjon sammen­ lignet med tidligere innsett for å vurdere

fôringsstrategi. Oversikt og historikk fra tidligere er med på å avgjøre når og hvor man får den beste overgangen til de ulike kraftfôrtypene. Tilbakemeldinger fra husdyrprodusenter som bruker kraftfôr i en stor skala er også en viktig faktor når det gjelder fôrutvikling.

En digital løsning er også til stor hjelp for produsenten da mange har arbeid utenom gårdsdrifta. Man oppnår også i større grad frihet ved å overlate drifta til avløser.

Både tall og visuelt Noen fjørfeprodusenter har satt inn overvåkningskamera i dyrerommene.

Dette gir enda bedre kjennskap til dyrene og produksjon; vurdere flokk­ fordeling og atferden til dyrene uten at man går inn og forstyrrer dem. Det kan bidra til å forstå eventuelle utfordringer med ventilasjonstrekk, lysfordeling, plukking av fjørdrakt med mer. Denne visuelle løsningen kan man dele med rådgiver etter behov.

SKOV Farm Online kurs Felleskjøpet kjørte første g ­ runnkurset våren 2018 hvor Ivar Wang deltok.

Det var et innføringskurs på hvilke muligheter som ligger i programmet.

Både Ivar og Alice er interessert i å delta på kursene som tilbys dette året.

Det tilbys både grunnkurs og videre­ gåendekurs i løpet av våren 2019. Det er store muligheter innenfor systemet, så det gjelder å prøve seg frem, bli kjent og bruke det tilpasset til sin gård og produksjon.

Følg med på Felleskjøpet sitt kurstorg: www.kurs.felleskjopet.no/home

SAMVIRKE

#02 2019

41

KRAFTFÔR

GULL VERDT: Fôret Kromat Gull Müsli (t.v.) var relativt nyutviklet i 2018, og gjennom året har det vist seg å være gull verdt for rugeeggprodusentene. Det er også smart å gi Agri Krås for bedre fordøyelse og skallkvalitet.

Kjempetall for Felleskjøpets fjørfefôr

For andre år på rad er det meget god statistikk for Felleskjøpet Agris fjørfefôr, både når det gjelder slaktekylling og rugeeggproduksjon.

Tekst og foto: Geir Fjeld

–J

eg er kjempefornøyd, og det er gledelig at vi opprettholder den gode statistikken fra foregående år, sier Hanne Christine Øverli som er produktsjef for svin og fjørfe hos Felleskjøpet.

SAMMENLIGNING: Grafen viser hvordan fôr fra fabrikken på Kambo (innrammet) kommer ut sammenliknet med andre.

42

SAMVIRKE

#02 2019

Dataene som ligger til grunn for statistikken for slaktekylling er beregnet ut fra leveranser av fôr fra Kambo og tall fra Nortura slaktekyllingkontrollen. På slaktekylling scorer vi spesielt bra på dødelighet og kassasjon, sier Øverli.

FORMAT GULL MÜSLI: Produsentene som fôrer med Format Gull Müsli får totalt flere egg og høyere klekkeprosent.

GODE RESULTATER: Hanne Christine Øverli er fornøyd med gode resultater for Felleskjøpets fjørfefôr gjennom 2018.

Det lønner seg som kjent å ha friske levende dyr, som leveres til slakt. Det blir en del kilo mer kjøtt av det.

– På slaktekylling scorer vi spesielt bra på dødelighet og kassasjon. Det lønner seg som kjent å ha friske levende dyr, som leveres til slakt. Det blir en del kilo mer kjøtt av det, sier Øverli.

Sunn konkurranse – Vi opplever at vi har høy tillit hos produsentene, noe som gjenspeiles i markedsandelene vi har. Vi ligger høyest i Trøndelag, med hele 77 %. På Østlandet har vi en markedsandel på om lag 50 %.

Som det fremgår av tallene er det mange produsenter som velger andre fôrleverandører.

– Vi har gode konkurrenter i markedet, og dette anser jeg for å være en sunn konkurranse. Det bidrar selvsagt til konkurranse på pris, noe som kommer produsentene til gode. Men det bidrar også til konkurranse på kvalitet, og at vi alltid må ha et fokus på å forbedre oss, sier produktsjefen.

Det jobbes stadig med nye produkter og konsepter som skal styrke bondens økonomi. Også i rugeeggproduksjonen er det gode tall for Felleskjøpets fôr, spesielt med Kromat Gull Müsli.

– Produsentene får betalt per egg fra rugeriet, og når oversiktene kommer oss i hende kan vi sammenlikne «våre»

produsenter med de som bruker andre fôrleverandører, forklarer Øverli.

Mindre tilsatt fosfor En av nyvinningene som er gjort på Felleskjøpets fjørfefôr i 2018 er at man har kommet frem til en metode hvor man blir mindre avhengig at tilsatt fosfor. Trude Ulven er markedssjef for kraftfôr hos FKA, og sier følgende om nyvinningen: – Vi er ikke alltid like flinke til å kommunisere utad at det skjer spennende og gode ting. En av disse tingene er at vi har funnet frem til en metode hvor det tilsettes et spesielt enzym i fjørfefôret.

Enzymet bidrar til å frigi mer av det fosforet som finnes naturlig i råvarene, og på den måten unngår man å tilsette like mye som tidligere.

Fosfor er en ikke-fornybar ressurs.

Det blir stadig mindre fosfor der dette utvinnes, og dermed blir det også stadig dyrere. Og ikke minst: Klodens reserver av fosfor vil vare lenger, hvis vi forbruker mindre.

Tall på slaktekylling I gjennomsnitt leverer kyllingprodusenter som bruker Kromat slaktekyllingfôr ca.

400 kg mer kjøtt per 10 000 dyr. Dette er på grunn av bedre tilvekst, lavere dødelighet og kassasjon enn produsenter som bruker konkurrerende fôr.

Med de tallene som ligger til grunn her gir det en bedre inntjening på om lag

FUNNET EN METODE: Trude Ulven, markedssjef kraftfôr, forteller at Felleskjøpet har kommet frem til en metode hvor man blir mindre avhengig at tilsatt fosfor.

8 500 kr per 10 000 dyr. Det er verdt å ta med seg.

Tall på rugeegg Felleskjøpet Agri har levert Kromat Gull Müsli til Norges totalt sett beste kull i 2018, med 165,69 kyllinger per høne.

Videre er det levert fôr til to kull, hvor resultatet er over 160 kyllinger per høne.

Gjennomsnittsprodusenten som bruker dette fôret har flere egg totalt, flere rugeegg, høyere klekkeprosent, lavere dødelighet, og det blir flere kyllinger per høne. Beregninger viser at alle disse faktorene samlet vil gi en økt gjennomsnittlig inntjening på ca. 70 000 kroner per innsett. Det er også verdt å huske på.

SAMVIRKE

#02 2019

43

DESINFEKSJON

Vask og desinfeksjon av grisehus og utstyr Grundig vask og riktig desinfisering gir bedre tilvekst og kortere oppfôringstid. Dette skal utføres i fire faser; bløtlegging og grovvask, hovedvask, desinfeksjon og opptørking. Her gir vi gode råd for rengjøring av ditt grisehus.

Tekst: Gerhard Schaller, veterinær, og Per Heller, VESO Foto: Petter Nyeng

Parasitter hos gris: • Spolorm (Ascaris suum) er grisens vanligste innvollsorm og medfører dårligere fôromsetning – mye spolorm gir magre dyr.

• Isopora suis er en vanlig koksidiose, som kan forårsake koksidiose rundt 1–3 ukers alder.

• Cryptosporidium sp – encellet parasitt som kan gi dårlig fôrut nyttelse og diare, opptrer rundt 10 dagers alder.

• Trådorm (Strongyloides ransomi) vil i små mengder ha moderat påvirkning, men med sterkt smittepress kan det utvikle alvorlig diare med høy dødelighet ved 10–14 dagers alder.

S

tart med bløtlegging og grovvask, det vil si at all synlig skitt vaskes bort. Her vil det være en fordel å bruke varmt vann, 30-40 °C, da løsner skitten litt lettere. Til bløtlegging legges på såpe med skumlanse eller to liters skuminjektor. Den mest effektive måten er å bløtlegge og grovvaske innredning, utstyr og gulvet først. Da slipper man å vasse rundt i skittent vann når en starter på tak og vegger. Legg på såpe i ikke altfor store røfter, la den få virke i 15-20 minutter før du starter vasking.

Turbodyse skal ikke brukes, den ødelegger både betong og treverk. Bruk flatdyse 15-25 °, og dyse som passer til vannmengden for best mulig effekt.

Hovedvask Såpe er viktig for å løse opp biofilmen og fettlaget som alltid er tilstede og som ikke synes. Når all synlig møkk er fjernet skumlegges alle flater og utstyr med Biogel såpe i 3–4 % – bruk 0,4 liter bruksløsning per m2. Et godt skum henger lenger og effekten av såpe bedres.

15–20 minutter holdetid før vask starter er viktig.

Biogel såpe, er som navnet sier, på gelbasis og en svært effektiv og god såpe til vask i grisehus. Den har lang virketid og skummet faller fort sammen når vaskeprosessen starter.

44

SAMVIRKE

#02 2019

Husk alt av utstyr Dette gjelder fôr- og vannrør, drikkekopper, fôrsiloer, fôrkasser, vekter, vogner, ventilasjonsrør, veggventiler, sprekker, revner, langs de elektriske installasjonene og vanskelig tilgjengelige kroker. Tenk også på skillevegger, rør, under skilleveggene og andre typer hulrom eller utilgjengelige kroker. Etter innvirkningstid på 15-20 minutter vaskes såpen av med trykk på 80-150 bar. Det er viktig at såpen ikke tørker inn før den vaskes av. En høytrykksvasker som gir 18-20 l/min er å foretrekke fremfor en med vannmengde 10-15 l/ min.

Varmt vann ved 30-40 °C vasker bedre enn kaldt vann. Temperatur over 60 °C kan gjøre at eggehvitestoffer ­koagulerer og desinfeksjonsmidlet vil i neste omgang ha problem med å nå fram til kjernen i de virus og bakterier som skal drepes.

Alt inventar og alle materialer i dyrerommet skal vaskes. Spaltegulvelementene vendes og vaskes. Hvis de ikke kan vendes, må de vaskes meget grundig på minimum tre sider.

Alle løse deler må bløtlegges i for eksempel en palletank som fylles med vann og for eksempel 3 liter Biogel såpe per 100 liter vann. Oppløsningen skiftes etter behov. Når møkk og skitt har løsnet, tas de opp og vaskes/skylles godt.

Spolormens utviklingssyklus Etter ca. 5 dager borrer spolormlarvene seg inn i lungevevet.

Ca. 6 timer etter opptak av spolormeggene finner man de første larvene i leveren. De fleste larvene blir stoppet her og forårsaker de såkalte «milk spots» (resultatet av en immun- og betennelsesreaksjon).

Kjønnsmodne spolormer Tynntarm Lunge

Hjerte

Opptak av infeksiøse spolormlarver.

Lever

Spolormlarvene når leveren gjennom blodårene.

Avføring og møkk med spolormegg.

Spolormegg overlever og forblir infeksiøse over flere år.

Modning til infeksiøse spolormegg tar 2 til 4 uker.

F. Baumhüter©

Vandringen av spolormlarvene etter at de infeksiøse spolormeggene er tatt opp går over lever, hjerte og lunge. Etter å ha passert luftrør og spiserør kommer spolormlarvene til tynntarmen (fra 8. dagen av). Ca. 8 uker etter at eggene blir tatt opp, vil kjønnsmodne spolormhunner skille ut opp til 1 million egg per dag.

Deretter må du desinfisere med Virocid og delene må lagres inntil de skal brukes – i rent område.

Etter hvert som rom/område blir ferdig vasket og desinfisert, må de stenges av slik at det ikke dras smitte over i ferdig rengjorte områder!

Etter endt rengjøring, kasseres alle gamle redskaper, matter, gamle støvler, hansker etc. Slik minimeres opplagte smittekilder. Gjødselkanaler tømmes og vaskes med samme grundighet. Hvis det ikke lar seg gjøre, fyll opp med vann og tilsett 2 liter DM Cid Eggvask per 100 liter. DM CID Eggvask er et klormiddel som har en gitt desinfiserende virkning, men klor inaktiveres raskt hvis det er møkk tilstede.

Rengjøring våtfôringsanlegg Skyll ut fôrrestene av rørstrengene, spyl blandetanken ren med høytrykksvaskeren. Rens også nedløp til blandetanken. Pump «suppen» ut i gylle-

kanalen og rens alle nedløp til fôrtrau med høytrykksvasker.

Fyll 300-500 liter vann i blandetanken og tilsett en ikke-skummende såpe.

Husk å kompensere for mengden vann som står i rørstrengen. Det står ca. 2,5-3 liter per løpemeter rør. Sirkuler oppløsningen i 1,5-2 timer, alt etter lengden på rørstrengen og hvor mye møkk som er i strengen. Er det flere sløyfer, vil det være optimalt å resirkulere hvert omløp i 15-20 minutter, alt etter lengden på omløpet.

Etter endt sirkulering pumpes dette ut i gyllekanalen. Alt skal være skinnende rent. Om det er fortsatt møkkpartikler tilstede, gjentas vaskeprosessen.

Avslutt med å fylle opp 200-400 liter vann i blandetanken og tilsett 2 % CID 2000 for å desinfisere anlegget. Husk å korrigere for den mengde vann som står i rørstrengen. Sirkuler i 1-1,5 time og pump deretter suppen ut i

gyllekanalen. Avslutt med å overflatedesinfisere blandetanken med CID 2000.

Skyll etter 30 minutter.

Husk syre og base må ikke blandes, skyll derfor godt mellom de forskjellige operasjonene.

Desinfiser med Virocid Jo lenger huset kan stå tomt, rengjort og desinfisert, jo bedre. Start derfor rengjøring så snart dyrene er levert.

Virocid desinfeksjonsmiddel legges på alle flater som skum. Ved pålegging er det lett å se hvor desinfeksjonsmiddel er lagt på og innvirkningstiden forlenges.

Bruk 1 % brukskonsentrasjon og 0,4 liter bruksløsning per m2 flate. Alle løse gjenstander kan legges i bløt i en 1 % Virocid-oppløsning til neste dag. Legg dem deretter på et rengjort og desinfisert område til de skal brukes igjen.

Fluer og insekter bekjempes også før de nye dyrene settes inn. Virocid

SAMVIRKE

#02 2019

45

DESINFEKSJON

FRISKE GRISER: For at grisen skal ha god helse kreves rengjorte og desinfiserte husdyrrom. Rengjøring av grisehus gjøres i fire faser; bløtlegging og grovvask, hovedvask, desinfeksjon og opptørking. (illustrasjonsfoto).

desinfeksjonsmiddel sprøytet på vinduskarmer reduserer flueplage.

larvene kan finnes i lunger og lever fra to ukers alder og utover.

(energi) til både antistoffproduksjonen og til reparasjoner i kroppen.

Opptørking Etter desinfeksjonen skal rommet/ huset stå i minimum 12 timer før varme og ventilasjon startes. Deretter tørkes huset ut så godt som og så lenge som mulig. God opptørking bidrar til ytterligere reduksjon av mikroorganismer.

Isospora suis er en vanlig koksidie hos gris og kan forårsake koksidiose i smågris, helst rundt 1-3 ukers alder. Et utbrudd kan gi dødelighet på opp til 25 %. Invasjonen skader tarmslimhinnen og tarmtottene, og åpner for sekundære bakterielle infeksjoner. Dermed kan en stor del av de overlevende bli satt tilbake i utviklingen.

I en spesialisert og intensiv svinebesetning holder man mange dyr under trangere forhold enn i naturen. Med økt konsentrasjon av dyr øker også konsentrasjonen av mulige smittestoffer, deriblant parasitter. Dette motvirker vi ved å sette opp barrierer mellom forskjellige avsnitt av produksjonen.

Vannsystemet Bruk Dosatron injektor på innkommende vannledning. Når huset er tomt, bruk Cid 2000. Still medisinblandere 2,0 %, åpne opp i enden av vannrekka og kjør inn til du kjenner det kommer/lukter syre. Skru igjen og la dette virke i rørene i 5-6 timer. Deretter skylles oppløsningen ut og etterskyll godt med rent vann.

Vær oppmerksom på at ventilene/ niplene sannsynligvis kan være tilstoppet med organisk materiale hvis det er lenge siden forrige rengjøring. De skal derfor kontrolleres manuelt før dyr kommer inn i huset slik at man er sikker på at alle ventiler virker fra dag 1.

Spolorm, koksidier og kryptosporidier Ascaris suum, (spolorm) er grisens vanligste innvollsorm. Voksne spolormer i tarmen medfører dårligere fôromsetning, mye spolorm gir magre dyr.

Vandrende larver forårsaker betennelser i lever og lunger. Smågrisen kan bli smittet kort tid etter fødselen, og

46

SAMVIRKE

#02 2019

Cryptosporidium sp er en annen encellet parasitt som formerer seg i tarmslimhinnen og fører til tilbakedannelse av tarmtottene, med dertil dårligere fôrutnyttelse og diare som resultat. Den opptrer ofte rundt 10 dagers alder.

Strongyloides ransomi, trådorm, vil i små mengder bare ha en moderat påvirkning, men er det et sterkt smittepress fra omgivelsene vil infisert smågris kunne utvikle en alvorlig diaré med høy dødelighet ved 10-14 dagers alder.

Avhengig av mengden, eller tidspunkt for smitte, forårsaker disse parasittene alt fra utrivelighet og dårlig tilvekst til sykdomsutbrudd med varierende dødelighet som begynner med diare eller hoste.

Om smågrisen ikke blir utsatt for et høyt smittepress på dag en, kan gris og parasitt ha et samliv der grisen får tid til å danne antistoffer. Da kan man unngå sykdomsutbrudd, men det har kostet fôr

Når det gjelder parasitter må en grundig vask etterfølges av desinfeksjon av fødebinger og omgivelser før nye dyr settes inn.

Samtidig må de drektige purkene behandles med midler mot innvollsorm og vaskes før de overføres til fødeavdelingen/-bingen. For å ta spolormegg og koksidier må man gripe til en ekstra desinfeksjonsrunde med et middel med dokumentert effekt.

For å holde disse nevnte problemene nede, er det for tiden bare Neopredisan 135-1 som er virksomt desinfeksjonsmiddel. Det skal brukes i en 3–4 % oppløsning og en innvirkingstid på minimum 3 timer. Gulv, innredning og 1 meter opp på veggene skal desinfiseres med Neopredisan 135-1. Bruk 0,4 liter bruksløsning per m2.

Husk maske og annet verneustyr!

MASKINER

KLARGJØRING: På Felleskjøpets bruktsenter på Kløfta skal brukte maskiner stilles ut for salg.

Men først klargjøres de på sin lokale avdeling før de ankommer senteret.

Bruktsalget blir profesjonalisert Felleskjøpet Agri har startet arbeidet med å opprette et bruktsenter. Senteret skal forbedre salget av brukte maskiner og blir sentralt plassert på Kløfta, Akershus.

Tekst: Gina E. Rudsrud Foto: Morten Brakestad

–H

ittil har bruktsalget ofte blitt nedprioritert og tatt lang tid.

Derfor ønsker vi nå å gjøre det profesjonelt og har ansatt en dedikert og erfaren ressurs som salgssjef. I tillegg ønsker vi at det å kjøpe brukt skal bli en god kundeopplevelse,

forteller Tor Helge Uglum, nasjonal salgssjef brukt i Felleskjøpet.

Prøveprosjekt Bruktsenteret på Kløfta er i første omgang et prøveprosjekt og er en del av Felleskjøpet-butikken.

– Om dette går bra blir det et eget brukt-

senter på Kløfta, som ikke skal ligge så langt fra butikken vår. Det er også muligheter for at vi oppretter bruktsenter andre steder i landet, som for eksempel i Trøndelag eller på Vestlandet, fremholder Uglum.

Godt marked Uglum forteller at det er et godt marked for brukte maskiner.

– De som har mindre gårder eller har mindre entreprenørselskap velger ofte å kjøpe brukt istedenfor flunkende nytt, sier Uglum.

Bruktsenteret skal også ta inn brukte traktorer og maskiner fra avdelingene på Mysen, Holstad og Sarpsborg.

– Maskinene blir tatt inn på sin lokale avdeling. Der blir det gjort nødvendig vedlikeholdsarbeid på maskinen før den blir flyttet til bruktsenteret på Kløfta, forteller Uglum.

Redskapen og maskinene som selges brukt blir også lagt ut på FINN.no.

Bruktsenteret på Kløfta er allerede godt i gang med et stort utvalg av maskiner og redskaper, men den offisielle åpningen er 27. mars.

SAMVIRKE

#02 2019

47

FAG HUSDYR

Fôring av søya inn mot lamming Høgdrektighetsperioden til søya setter store krav til fôrets energiinnhold.

De siste seks ukene i drektigheten øker energibehovet kraftig samtidig som grovfôropptaket ikke er på topp. Dette setter strenge krav til fôrets sammensetning.

Tekst og foto: Ingrid Strømstad, fagsjef drøv, Felleskjøpet

GROVFÔRANALYSE GIR SVAR: Det er vanskelig å tippe energiinnholdet i grovfôret. En grovfôranalyse gir deg eksakt svar på innholdet av energi og protein.

Denne informasjonen sammen med holdet på søya og antall foster vil være avgjørende for valg av kraftfôrtype og mengde.

48

SAMVIRKE

#02 2019

2,0

E

tter fjorårets tørkesommer er det mange produsenter som i vinter har fôret søyene på en annen måte enn det de ­tradisjonelt gjør. Det har blitt brukt NH3-halm, og flere har også redusert grovfôrtilgangen og supplert fôringa med fiberrikt kraftfôr. For å sørge for at alle søyer får nok energi i høgdrektighets­perioden er det nå riktig å bruke grovfôr av bra kvalitet som gir god fordøyelse og høyt energiopptak.

70 % av fosterveksten skjer i de siste seks ukene og søyas energibehov økes kraftig. Søyene krever stadig større plass i bingen etter hvert som tida nærmer seg lamming. Pass på at alle søyene får spiseplass samtidig for å unngå unødig uro i flokken. Appetittfôring av grovfôr sikrer at alle dyr får dekket sitt behov uavhengig av rang.

Stabilt hold i høgdrektighetsperioden Fostertelling og holdvurdering gir gode grunnlag for gruppering av dyra. Dette bør gjøres i god tid før høgdrektighets­ perioden inntreffer. Dersom en ikke foretar fostertelling er det ekstra viktig å sjekke holdet, og bruke det som styrings­ verktøy. Holdet bør være stabilt i denne perioden. Uten fostertelling skal en være varsom med å gi åringer mye kraftfôr da det kan gi lammingsvansker om de kun har et lam.

Gradvis fôrendring – viktig for drøvtyggeren Når en fôrer drøvtyggere skal endringer gjøres gradvis. Når vi går fra en fiberrik rasjon til mer stivelse bør dette gjøres over 10-15 dager for å unngå appetitt­svikt og sykdom. Dette er fordi mikrobene i vomma trenger tid for å

Grovfôropptak

Energibehovet (vist i linjer) for ei voksen søye fra og med lågdrektighet til lamming. Anslått grovfôropptak vist i ulike grønnfarger. Tidlig høstet grovfôr gir høyt grovfôropptak og reduserer behovet for kraftfôr.

FEm per dag

1,5

1,0

0 -8 Tidlig høsta

-7

-6

-5

Middels seint høsta

tilvenne seg et nytt fôrmiddel. Endringer i fôringa bør derfor skje i god tid før lamminga. Søya bør ha samme grovfôr de siste seks ukene før lamminga. Kraftfôret økes i takt med søyas behov. Vi anbefaler Formel Sau i denne perioden.

Kraftfôrbehovet avgjøres av grovfôret Grovfôrets energiinnhold vil være ­avgjørende for søyas kraftfôrbehov. Det er vanskelig å «tippe» fôrets energiinnhold, og kun en grovfôranalyse vil gi svar på det. Som det kommer frem av figur 1 vil et grovfôr med lavt energiinnhold kreve vesentlig mer kraftfôr enn et tidlig høstet grovfôr med høyt energiinnhold. Figuren viser tydelig hvor mye søyas energibehov øker frem mot lamming, spesielt om hun har to eller tre foster. Grovfôropptaket synker også etter hvert som vekten på fosteret øker og tar stadig større plass i bukhulen.

Hvilken kraftfôrtype som skal benyttes bestemmes av grovfôret og antall lam som er forventet i besetningen. Også praktiske forhold i fjøset påvirker valget.

Formel Sau er et kraftfôr tilpasset ­middels/godt grovfôr med normalt ­proteininnhold. Formel Sau har et godt protein- og stivelsesinnhold og vil stimulere til god mjølkeproduksjon.

Formel Sau Ekstra er spesielt beregnet på besetninger med høgt lammetall.

Med et høyt innhold av energi og AAT gir den god mjølkeproduksjon. Passer også til besetninger som har lav energi i grovfôret.

-4 Seint høsta

-3 1 foster

-2 2 foster

-1 3 foster

for høye kraftfôrmengder, for eksempel situasjoner med lite grovfôr. Fôret kan gis etter appetitt etter lamming for å gjøre tildelingen av kraftfôr mer rasjonell og arbeidet i fjøset mer ­fleksibelt. Det er da viktig med tilvenning, og nøye pass. Det bør ikke gå tomt mellom tildelingene da dette skaper stress hos søyene med fare for forspisning. Spør din ­fagkonsulent om råd om du er usikker på valg av kraftfôr.

Natura Sau er vårt økologiske kraftfôr til sau. Det er et kraftfôr tilpasset middels til godt grovfôr og med sitt protein- og stivelsesinnhold stimulere til god mjølkeproduksjon.

Mineraler i høgdrektigheten I denne perioden økes andelen kraftfôr i de fleste besetninger. Dersom dyra får mer enn 0,5 kg kraftfôr er det god dekning av mineraler og vitaminer ­gjennom kraftfôret. Om en derimot bruker andre råvarer som eget korn, brød eller andre alternative råvarer bør en supplere med et Pluss- eller Natura mineralprodukt. Et unntak kan være E-vitamin. I besetninger med mye lam anbefales 25 gram/søye med Pluss E-konsentrat.

Vaksinering mot pulpanyre For at råmelka skal få optimal ­produksjon av antistoffer er det viktig å vaksinere søyene mot pulpanyre. Tidspunktet for vaksinering avhenger av middel, men det bør gis fra seks uker før lamming, men ikke senere enn to uker. Kontakt din veterinær for å få optimalt tidspunkt som passer dine søyer.

Formel Sau Intensiv er et fiberrikt kraftfôr som kan brukes dersom det er behov

SAMVIRKE

#02 2019

49

FAG HUSDYR

Fasefôring av purker gir best resultat Fasefôring av purker er nødvendig for optimale produksjonsresultater.

Bedre økonomi, bedre velferd og mindre miljøbelastning får du på kjøpet!

Tekst: Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling Foto: Petter Nyeng

B

ruk av drektighetsfôr gir bedre økonomi, sparer miljøet for unødvendig nitrogenutslipp og er bedre for purkenes velferd.

Samtidig gir bruk av et fôr som er spesialdesignet for dieperioden bedre produksjonsresultater og holdbarhet på purkene.

Fôring av høyproduktive purker Det er nå fem år siden Felleskjøpet lanserte nytt purkefôr og ny rådgivning om fôring av høyproduktive purker.

Omtrent samtidig kom de første, nye TN70-purkene inn i norske besetninger.

Utviklingen av fôret og rådgivningen bygger på internasjonal forskning, men minst like viktig var forsøk og testing av konseptet under norske forhold på Mære Landbruksskole. Resultatforbedringen på Mære har vært formidabel. Likevel er det fortsatt bare 50 % av purkene i Norge som nyter godt av konseptet i sin helhet.

Hva er fasefôring av purker?

Fasefôring av purker betyr å bruke riktig fôr i de ulike fasene av purkenes syklus, altså drektighetsfôr i drektigheten og laktasjonsfôr i dieperioden, samt bruk av overgangsfôr i forbindelse med grising.

Full utnyttelse av fasefôringskonseptet vil forbedre den enkeltes økonomi, og en investering i ekstra silo og fôringssløyfe vil betale seg i løpet av relativt kort tid.

Man kan forvente purker med bedre helse og økt fruktbarhet, og derfor oppleve en vesentlig forbedring av produksjonsresultatene. En mer presis tildeling av næringsstoffer i takt med purkas varierende behov vil også spare miljøet for unødvendige utslipp. Vi må regne med at fokus på utslipp fra landbruket vil øke.

50

SAMVIRKE

#02 2019

Drektighetsfôr Dette er god dyrevelferd og positivt for økonomien og miljøet. Behovet for næringsstoff i drektigheten, som er på hele 16,5 uker, er helt forskjellig fra behovet i den knappe fem uker lange dieperioden. Omtrent halvparten av fôret som purkene eter går med i drektighetsperioden, men behovet for eksempelvis protein er svært lavt i denne perioden. Protein er en kostbar del av

fôret, og det er store beløp å spare på å legge dette på et mer fornuftig nivå.

Purkene har ingen glede av overskuddsprotein, men må i stedet bruke energi på å skille ut et overskudd. Noe ekstra energi i starten av drektigheten er viktig for gjenoppbygging av hold, men man ønsker ikke høg tilvekst mellom hver dieperiode. Store dyr krever mye vedlikeholdsfôring. Det er først i de siste 3-4 ukene av drektigheten

FASEFÔRING. Bruk av drektighetsfôr gir bedre økonomi, sparer miljøet for unødvendig nitrogenutslipp og er bedre for purkenes velferd.

Økonomi i fasefôring av purker Like resultater:

300 g ekstra vekt på smågrisen og 5 kg mindre vekttap på purka Enfase (Purke)

Tofase (Laktasjon og Drektig)

Avvente

12

12

Avvenningsvekt

10

10

Fôropptak samla, kg

230

230

Purkevekt avvenning

245

245

20

20

120

120

Fôrkostnad drektighet

1 212

1 138

Fôrkostnad die

860

893

2 675

2 675

603

644

Vekttap Avvenningsvekt

Smågrisverdi ved avvenning DB Differanse

41

700 g ekstra vekt på smågrisen, 1 ekstra avvent og 5 kg mindre vekttap på purka

Enfase (Purke)

Tofase (Laktasjon og Drektig)

Enfase (Purke)

Tofase (Laktasjon og Drektig)

Avvente

12

12

Avvente

12

13

Avvenningsvekt

10

10,3

Avvenningsvekt

10

10,7

Fôropptak samla, kg

230

230

Fôropptak samla, kg

230

230

Purkevekt avvenning

245

250

Purkevekt avvenning

245

245

20

15

20

15

120

123,6

Avvenningsvekt

120

139,1

Fôrkostnad drektighet

1 212

1 089

Fôrkostnad drektighet

1 212

1 089

Fôrkostnad die

860

893

Fôrkostnad die

860

893

2 675

2 755

2 675

3 101

603

773

DB

603

1 119

170

Differanse

Vekttap Avvenningsvekt

Smågrisverdi ved avvenning DB Differanse

at næringsbehovet øker på grunn av stor fostertilvekst og oppbygging av jur og fosterhinner, og da er det nødvendig å øke tildelingen av drektighetsfôr noe.

grovfôr forbereder også purkene på det høge fôropptaket de må ha i dieperioden, og beskytter også mot magesår. Bruk av drektighetsfôr er derfor god dyrevelferd.

«Protein er en kostbar del av fôret, og det er store beløp å spare på å legge dette på et mer fornuftig nivå.»

Best mulig produksjonsresultat krever bruk av spesialisert diefôr Mens mye av drektighetsperioden er knyttet til vedlikehold, er dieperioden en svært krevende periode for purkene.

Purkene skal produsere melk til 12-16 grisunger som skal vokse 250 g/dag fram mot avvenning. Smågris med høge avvenningsvekter er bedre rustet til et selvstendig liv og etter dieperioden. Skal man lykkes med dette må man stille svært høge krav til diefôret. Her skal det absolutt ikke spares på verken protein eller energi. Nok og riktige næringsstoffer sikrer ikke bare høg melkeproduksjon, men hindrer også stort holdtap hos purkene. Stort holdtap

En annen viktig egenskap i drektighetsfôr er høyt fiberinnhold som gir purkene metthetsfølelse i en periode hvor de skal ha lite fôr. Fiberrikt fôr og rikelig med

Vekttap

Smågrisverdi ved avvenning

516

nedsetter fruktbarheten og øker faren for bogsår.

Forsøk under norske forhold på Mære Landbruksskole Resultatene ved Mære Landbruksskole har forbedret seg kontinuerlig siden Felleskjøpet Fôrutvikling startet med forsøk her, og dette gjelder både før og etter innføring av ny hybridpurke. Deler av forbedringene kan selvsagt tilskrives genetikken, men det er vår påstand at de ikke ville oppnådd dagens resultater uten riktig fôr og fôringsstrategi for purkene i de ulike fasene. I 2017 klatret Mære Landbruksskole opp på 5. plass i InGris' årsstatistikk, til tross for at dette er en skole - med mange ulike personer innom drifta.

SAMVIRKE

#02 2019

51

FAG PLANTEKULTUR

VERDISIKRING: Bruk av ensileringsmidler i grovfôr sikrer at man i større grad tar med seg verdien fra graset helt frem til fôrbrettet.

Grovfôr og spesielt grassurfôr er den største og viktigste delen i fôrrasjon til norske drøvtyggere.

Det er også på grovfôret den enkelte har mulighet til å påvirke resultat i størst grad selv.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Høyere produksjon på norske ressurser

E

nsileringsmidler sikrer at man i større grad tar med seg verdien fra graset helt frem til fôrbrettet. Beregninger ut fra forsøk på Sveriges Landbruks­ universitet (SLU) viser at man kan få så mye som 60 liter mer melk per rundballe ved bruk av effektive ensileringsmidler Gras som fôrmiddel Drøvtyggeren har helt unike egenskaper til å utnytte gras som fôrmiddel. På beite vil kua kunne ha en betydelig ­produksjon bare fra graset. Dette skyldes i stor grad økt opptak, men også at innholdet av næringsstoffer i graset er balansert når det gjelder hva dyra trenger. Under ensileringsprosessen vil imidlertid graset endre karakter og surfôret vil ikke ha den samme sammensetningen som før ­høsting. Under ensileringsprosessen er

52

SAMVIRKE

#02 2019

det derfor et mål om å redusere nedbrytingen/endingen i graset så mye som mulig pH-reduksjon Under alle former for konservering er det en fordel at dette skjer så raskt som mulig for minst mulig tap av næring.

En rask pH-senkning vil derfor gi et raskere stabilt fôr og det blir mindre nedbryting av næringsstoffene. Effektive ensilerings­midler vil bidra til en raskere reduksjon, for bakteriemidler f­ orutsetter det ­imidlertid at det er nok sukker ­tilgjengelig. Økt produksjon fra surfôr tilsatt ensileringsmidler Skal man øke produksjonen fra eget grovfôr må man samtidig utfordre dyra.

Reelle melkeproduksjonsforsøk i regi av

SLU viste en økning i melkeproduksjon på 3,5 liter energikorrigert melk per ku/ dag ved bruk av surfôr tilsatt ensilerings­ midler. Her var mengden importert protein redusert, hovedsakelig i form av soya. Total mengde energikorrigert melk ble ikke redusert selv om soya-andelen ble det. Ved høy andel soya fikk man ikke disse effekten av ensileringsmidler da kua allerede fikk den nødvendige delen av proteinet fra kraftfôret.

Hver rundballe gir mer melk Med et utgangspunkt på 245 kg TS/rundballe og opptak på 12,3 kg TS/ku/dag, slik som i dette forsøket, vil en rundballe rekke til 20 kyr. Om vi går ut fra 3 kg mer energikorrigert melk på samme mengde grovfôr slik det ble oppnådd, vil det i praksis gi 60 liter mer melk per rundballe. Ved å ta vare på proteinet i graset ved bruk av ensileringsmidler kan importerte proteinråvarer derfor ­reduseres og melka produseres på en større andel norskprodusert fôr.

Ulike ensileringsmidler • Ensil 1 og Ensil Pluss er syre­midler som effektivt senker pH raskt. I forsøk fra SLU med Ensil Pluss viser r­esultatene at syremidler tar vare på den største andelen av proteinet i graset som gjør at importert kan ­reduseres. Effekten av syre er større til lavere tørrstoff i graset er.

• Xtrasil Lp og Xtrasil Ultra er salt­baserte midler. Disse gir også en god effekt på å ta vare på proteinet. Xtrasil-midler er ikke korroderende, men skal kun brukes i rundballer eller åpne/utvendige plansiloer. Xtrasil Lp og Xtrasil Ultra kan ikke bruke i økologisk produksjon og må ikke medblandes.

• Xtrasil-Bio Lp er et biologisk middel hvor man også ser effekt på redusert proteinnedbryting.

• Felleskjøpet har et komplett utvalg av ulike ensileringsmidler for å sikre grovfôrkvaliteten.

Pluss Ulla

Gi en god start til lam og kje • «Videreføring» av tidligere Pluss Pontus melkeerstatning • Innslag av norsk melkeråvare • Gir høg tilvekst

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Ulla_190x135_FKA_Nov-2018.indd 1

15.11.2018 15:32:47 SAMVIRKE

#02 2019

53

FAG PLANTEKULTUR

Verdens mest teknologiske rundballeplast?

Tradisjonell strekkfilm er 25 my (25/1000 mm) og har blitt brukt med godt resultat i mange årtier. For å øke effektiviteten og redusere miljøpåvirkningen er det utviklet tynnere filmer enn 25 my.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

M

ed tynnere film kan antall meter per rulle økes samt at kostnaden per ball reduseres. Utfordringen med dette er å oppnå både surfôrkvalitet og høy driftsstabilitet. Én av utfordringene er normalt lett å løse, men om man skal oppnå begge kreves det en produksjonsteknikk som skiller seg fra tradisjonell produksjon av 25 my.

PreTech For å møte disse utfordringene har Trioplast under flere år jobbet med å utvikle sin unike teknikkplattform PreTech®. Med kombinasjoner av høyteknologiske råmaterialer og unike tilvirkingsmetoder har for eksempel Trioplus og TrioBaleCompressor dokumenterte resultater som klarer disse utfordringene.

NYUTVIKLING: Med tynnere film kan antall meter per rulle økes samt at kostnaden per ball reduseres.

Dette sikrer effektiviteten og reduserer miljøpåvirkningen.

54

SAMVIRKE

#02 2019

Driftsstabilitet og balletetthet er to faktorer som ofte står i konflikt med hverandre. Man ser ofte at en tynnere film produsert med tradisjonell produksjonsteknikk kan ha høy driftsstabilitet, men ofte kan dette påvirke surfôrkvaliteten negativt. Ikke nødvendigvis så mye at det er synlig mugg, men mer gjennom at de lekker noe mer oksygen

og at ensileringsprosessen dermed tar lenger tid. PreTech-teknikken er utviklet for å kunne finne en balanse mellom disse faktorene. Råvarene skiller seg fra tradisjonelle filmer og produksjonsteknikken skiller seg fra det som brukes på 25 my. Dette er blant annet årsaken til at det ikke brukes plastkjerne på disse filmene. Da den spesielle produksjonsteknikken gir så høyt press på kjernen vil ei plastkjerne knuse. På Trioplus sine produkter blir det derfor utelukkende brukt pappkjerner i motsetning til tradisjonell TrioWrap hvor det er et stort ønske om plastkjerne. Disse pappkjernene er imidlertid behandlet slik at de har meget god fuktbeskyttelse.

Kvalitetssikringen som ligger til grunn for produktet kommer fra intensive felttester i ulike miljøer, samt uavhengige tester utført av Sveriges Landbruksuniversitet (SLU). PreTech brukes nå av bønder og maskinstasjoner verden over.

Trioplus 19 my Med sine 2 100 meter, alternativt 2 600

meter per rulle, oppnås høy effektivitet ute i felt. En annen fordel er at dette gir en film med høyere kraft/press på rundballen, noe som gir bedre ballstabilitet og høyere tetthet. Spesielt på 19 my merkes dette tydelig om man skjærer opp ballen hvor man ser at filmen i mye større grad trekker seg tilbake og snittet «gaper» mer. Nettopp denne egenskapen er unik i markedet. Trioplus 19 my er testet av SLU og sammenlignet med TrioWrap 25 my. Resultatene viser tørrstofftap som er 2-3 % lavere. Med et utgangspunkt på 225 kg TS per ball utgjør denne reduksjonen 5-6 kg TS per ball.

Med sine unike patenterte egenskaper gis mulighet for høy strekking i pressa som øker avkastningen i baller per rulle.

Forstrekningen fra produksjon skaper en kraft rundt ballen som igjen gir en balle med god form og at tettheten i ballen holdes oppe. Det er balansen mellom forstrekning i produksjon fra PreTechteknikken og mulighet for å variere strekningen i pressa ut fra rådende forhold, type gras og tørrstoff som er ­unikt for TrioBaleCompressor. Også dette produktet er testet av SLU og sammen med Trioplus gir dette grunnlaget for den beste surfôrkvaliteten.

Ofte får vi spørsmål om PreTech-filmene tåler like mye som en tradisjonell 25 my.

Ved en normal ballhåndtering vil man ikke merke forskjell. Generelt skal rundballer håndteres forsiktig.

PolyCrop Pro Felleskjøpet forhandler også strekkfilm fra RPC-BPI. PolyCrop Pro er en 20 my-tykk film og har en del av de samme egenskapene som Trioplus.

TrioBaleCompressor Bredplast er stadig økende i Norge og kanskje ett av de få landbruksproduktene hvor Norge er et av de største markedene.

Felleskjøpet har et komplett utvalg av strekkfilm, bredplast og nett for maksimal surfôrkvalitet.

God dyrevelferd gir gode resultater Kromat kraftfôr gir god dyrevelferd. Produktene er utviklet av landets fremste fagmiljø innen fjørfe som sikrer rett ernæring, de beste produksjonsresultatene og god dyrehelse.

Lønnsom velferd

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

God dyrevelferd gir gode resultater_KROMAT_190 x 135_Jan-2019_FK.indd 1

22.01.2019 11:33:25 SAMVIRKE

#02 2019

55

FAG HUSDYR

Hvorfor skal du gi tilskuddsfôr?

• Et allsidig tilskuddsfôr sikrer at dyra får nok av alle nødvendige mineraler og vitaminer.

• Felleskjøpet har flere varianter med tilskuddsfôr for aktuelle husdyrgrupper.

GODT TILBUD: Nå kan du sikre deg et godt tilbud på Pluss Ulla og Pluss melkeerstatninger til lammene dine.

Til og med 25. mars gis det 50 kroner i rabatt per sekk på Pluss Ulla og Pluss Lambert ved kjøp av hel pall.

Tekst: Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

Storfe: Tabellen viser at det tilføres mer E-vitamin, selen og biotin ved bruk av Pluss Storfe, sammenliknet med Pluss E-vitamin med selen og biotin.

I tillegg gir Pluss Storfe tilførsel av andre mineraler og vitaminer.

E-vit mg

Selen mg

Biotin mg

Ca g

Mag g

A-vitamin mg

D-vitamin mg

Kobolt mg

Jod mg

Kopper mg

Pluss Storfe

400

2,5

10

10

8

40 000

12 000

2m

15 m

120

Pluss E-vit med selen og biotin

250

1

5

5,5

0,15

0

0

0

0

0

Sau: Tabellen viser at det tilføres mer selen og samme mengde biotin ved bruk av Pluss Sau Appetitt sammenliknet med Pluss E-vitamin med selen og biotin. I tillegg gir Pluss Sau tilførsel av andre mineraler og vitaminer.

E-vit mg

Selen mg

Biotin mg

Ca g

Mag g

A-vitamin mg

D-vitamin mg

Kobolt mg

Pluss Sau App

30

0,375

1,5

1,42

1,15

6 000

1 800

0,9

Pluss E-vit med selen og biotin

75

0,3

1,5

1,65

0,045

0

0

0

Til og med 25. mars gis det 50 kroner i rabatt per sekk på Pluss Ulla og Pluss Lambert ved kjøp av hel pall.

Kampanjepris hel pall:

Ordinær pris hel pall:

Protein

Fett

Produksjon

Melkeråvare

Pluss Lambert

749,-

799,-

24

24

Norge

Kun norsk melkeråvare

Pluss Ulla

749,-

799,-

24

24

England

Ca. 20 % norsk råvare

56

SAMVIRKE

#02 2019

Pluss E-vitamin med selen og biotin er eksempel på et ikke-allsidig tilskuddsfôr. Dette produktet anbefales som et tiltaksprodukt for klauvhelse og fruktbarhet spesielt til svin. Pluss E-vitamin med selen og biotin mangler eller har lavt innhold av viktige mineraler og vitaminer. Dette er for eksempel A-vitamin, D-vitamin, magnesium, kobber og kobolt.

A-vitamin har betydning for fruktbarhet og tilvekst, mens D-vitamin er for vekst og skjelett. For lite magnesium kan gi økt risiko for melkefeber og for lite kobber kan gi redusert melkeytelse. Kobolt trengs for sikre god vekst.

Kampanje på melkeerstatninger til lam

På www.felleskjopet.no kan du lese mer om kampanjen og om produktene.

Alle disse produktene er eksempler på hva som finnes av allsidige tilskuddsfôr: • Pluss Storfe (sekk) • Pluss Storfe VM-blokk • Pluss Storfe Mineralstein • Pluss Sau (sekk) • Pluss Sau VM-blokk • Pluss Sau Mineralstein

Tabellene sammenlikner tilførsel av noen viktige mineraler og vitaminer ved bruk av et allsidig tilskuddsfôr sammenliknet med Pluss E-vit med selen og biotin. Her er det brukt anbefalt dosering fra bruksanvisning på etikett.

MineralBolus anbefales i beitesesongen når det ikke passer å gi annet tilskuddsfôr, for eksempel på utmarksbeite. Bolus inneholder i all hovedsak kun mikromineraler og ikke viktige vitaminer og makromineraler. Bolus er ikke et allsidig tilskuddsfôr.

Relax.

It’s Arylex.

NÅ TILGJENGELIG I

Zypar

TM

• God effekt også under varierende temperaturforhold, fra 2-25 °C. • Kan brukes hele sesongen.

Arylex active

• Raskt synlig effekt.

UGRASMIDDEL

• Ingen begrensninger i valg av etterfølgende kultur

TM

Ny frøugraskontroll i høstkorn, vårhvete og vårbygg

• Verktøy for resistenshåndtering.

Relax because with Arylex™ active, you’re always good to go.

KONTAKT Bruk alltid plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk. Overhold alle advarsler og symboler.

Zypar™ EC: Innhold: 6,254 g /l Arylex™ active (halauxifen – methyl) + 6 g/l flurosulam + 6 g/l klokvintoset metyl (safener)

Darko Kosoderc 0046 76-881 32 80

corteva.com , ™ Trademarks of DuPont, Dow AgroSciences and Pioneer and affiliated companies or their respective owners.

®

SAMVIRKE

#02 2019

57

LANDBRUKSJUSS

Ny lov om arv

Forslag til ny arvelov ble sendt Stortinget rett før sommeren. Forslaget er ment å innebære en forenkling av lovverket om arv og dødsboskifte med mer moderne språkbruk.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner, Østby Aarskog Advokatfirma AS Foto: Petter Nyeng

NY ARVELOV: Forslag til ny arvelov er ment å innebære en forenkling av lovverket om arv og dødsboskifte. (Illustrasjonsbilde)

D

et legges opp til at gjeldende lover om arv og om skifte oppheves og det gis en ny arvelov med regler om både arv og skifte av dødsbo.

Den mest betydelige og mest omtalte ­endringen av regelverket er de nye plikt­delsreglene.

Pliktdelsregler Disse gjelder overfor arvelaterens livsarvinger, dvs. i praksis a­ rvelaterens barn. Reglene sikrer livsarvingene og deres etterkommere en viss andel av dødsboet ved at arvelateren i testament ikke kan råde fritt over alle sine midler.

Dette har vært antatt å ha bred støtte i befolkningen og reglene har lange ­tradisjoner. Etter de gjeldende pliktdelsreglene utgjør 2/3 av et dødsbo pliktdelsarv til arvelaterens livsarvinger, men likevel slik at ingen livsarving er sikret arv utover en million kroner. Det innebærer derfor at velstående arvelatere har langt større muligheter for å disponere over sin formue i testament enn mindre velstående arvelatere. Denne beløpsgrensen har ikke vært endret siden 1972, men blir nå endret i forslaget til ny arvelov.

58

SAMVIRKE

#02 2019

Grenser Den øvre grensen for pliktdelsarven for hver livsarving økes i lovforslaget fra en million kroner til 25 G som per i dag utgjør ca. 2,4 mill. kroner. Det medfører at arvelatere i større bo får mindre handlingsrom ved utforming av testament enn tidligere. I mindre bo vil pliktdelen fortsatt utgjøre 2/3 av boets netto. Videre innebærer lovforslaget en oppmykning av arvelaters mulighet til å bestemme hvilke gjenstander de enkelte ­livsarvingene skal overta.

Etter lovforslaget skal tidspunktet for arvelaterens død som hovedregel være avgjørende for om ny eller gammel lov skal komme til anvendelse. Det vil si at ny lov som utgangspunkt skal gjelde for dem som dør etter at loven har trådt i kraft. For behandling av spørsmål knyttet til testamenter legges det likevel som utgangspunkt opp til at det er den loven som gjaldt da testamentet ble ­opprettet, endret eller tilbakekalt som skal komme til anvendelse. Imidlertid har ­anvendelsen av pliktdelsreglene overfor testamenter fått en særstilling ved at dødsfallstidspunktet er styrende for hvilke pliktdelsregler som skal

komme til anvendelse og således begrense testators testasjonsfrihet.

Anvendelse De nye reglene om pliktdelsarv kommer til anvendelse på testamenter som er ­opprettet av arvelatere som dør senere enn ett år etter at loven har trådt i kraft.

Fram til dette tidspunktet kommer fortsatt de gamle pliktdelsreglene til anvendelse på testamentet. Det betyr at hvis arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, vil de nye pliktdelsreglene sette begrensninger for anvendelsen av testament som avdøde kan ha opprettet langt tilbake i tid.

Testamenter som har slik regulering av arvefordelingen at det er innenfor de nå gjeldende reglene, men derimot kan komme til å bryte med de nye reglene, bør vurderes endret av testator. Det kan være klokt å søke råd hos advokat. Uten endring av testamentet kan man pådra seg risiko for unødvendige konflikter mellom arvingene knyttet til forståelsen og gyldigheten av testamentet etter ens bortgang.

BRUKTMARKED

­

Väderstad slepeslodd, 5 m bredde og 3-brandet. Tlf. 977 56 671 Dekk til tvillingmontasje, 12,4 x 32.

Tlf. 917 96 405 (Hordaland) Trima lasterarm 1310, 1320, 1420 eller 1490. Tlf. 404 08 987 Brukt doseringsbord og vifte til siloinnlegging. Tlf: 951 85 996 TIL SALGS MF 133, 1972-modell, kun gått 4 500 timer, i meget bra stand. Tlf. 952 56 807 (Buskerud) Grusskuffe, m/Trima-feste, skuffe­ bredde 1 meter. Tlf. 906 25 570 (Valdres) Westmek høykanon, m/teleskop­ utlegger, 15 meter, defekt ­viftemotor, ellers god stand. Kr 5 000,- mot ­demontering. Tlf. 980 87 414 (Oppland)

Tume 300S spaknivharv, 3 m, lite brukt, 1998-mod. Kr 12 000,- + mva.

Tlf. 977 56 671 (Buskerud) På grunn av endret drift selges følgende maskiner, i meget bra teknisk stand: MF 133 traktor. Kverneland vendeplog, 2-skjærs. Moelven tilhenger (eldre modell). Reime gjødselvogn, 4 m³.

Moi gjødselpumpe for traktor. Guffen gjødselspreder, 3m³. Rundballekniv.

Rundballeriver.

Tlf. 952 56 807 eller e-post: funnesdalgaard@hotmail.com (Buskerud) Simulta kombimaskin, 2,5 m, eldre modell, kr 2 000,-. ELHO MATIC luft­ assistert kunstgjødselspreder, 10 meter, eldre modell, kr 3 000,-.

Tlf. 926 66 106 (Vestfold) Oljefyrt ovn, til korntørke. Nordsten kombimaskin 250. HMV ­rundballeriver.

Kverneland vendeplog, 3-skjærs.

Väderstad harv. JF høyvender/rive.

Rundballeløfter, 2 baller. Kverneland Accord gjødselspreder. Høytørke, ­flyttbar. Tlf. 977 32 815

Michelin traktordekk, 16,9x30, ca.

80 % gummi. Stihl 180 C motorsag.

Tlf. 917 96 405 (Hordaland)

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet.

Tlf. 968 10 381 el. e-post: tomek766@vp.pl

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

SLIPING AV KNIVER

Kan høstkornet bidra til

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

Slik skjer bytte av melkerobot

Korntørke for fremtiden

gode resultater?

Det ble en spennende dag da melkeTorgeir Ask, Nes, har bygget korntørke for produsentene Olsen og Letmolie Varsla fremtiden. Bygget på 850 m2 inneholder også Etter 2018-tørken ble det sådd rekordskulle bytte melkerobot. redskapshus med verksted. store arealer med høstkorn. Samvirke har side 28 side 34 Kan høs sett på hvilke vurderinger som bør gjøres tkorførnet årets vekstsesong. gode resu bidr a til side 17 ltate r?

Slik skje Etter 2018 r -tørke bytt e n ble det store areale av melkero Det ble en sådd rekord bot sett på hvilker med høstkorn. produsente spennende dag Korntørk vurderinger Samvirke har da melke ne før årets Olsen skulle bytte e for frem som bør og vekstseson gjøres melkerobot. Letmolie Varsla side 17 g. tiden Torgeir Ask, side 28 fremtiden. Nes, har bygge t korntørke redskapshuBygget på 850 2 for m older 2019 Mars side 34 s med verksted. inneh også

114. ÅRG

ANG

Samvirke #02 Samvirk # e 02 114. ÅRGANG

ØNSKES KJØPT Kverneland skålharv, 40 skåler, i god stand. Tlf. 416 07 567

Mars 201

9

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Full runde med kretsmøter Full ru Styreleder Anne J. Skuterud (midten) kretsmndestartet på Gol. msineturné dmedmedLivkretsmøter Her sammen Marit Lien, ass. ø te Styrele r sjef og Anton butikk Ole Evju, regionsjef. der Ann startet e J.

Sku sin 8 Her sam turné med terudside (midte n) kretsm butikksjemen med Liv øter på Ma Go f og Ant on Ole rit Lien, ass. l.

Evju, reg ionsjef.

side 8

NESTE SAMVIRKE KOMMER 03. MAI 2019

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#02 2019

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Fasefôring = God dyrevelferd

Fasefôring gir høg produksjon, god dyrevelferd og holdbare purker Fasefôring er nødvendig om purkenes potensial skal utnyttes. Format purkesortiment dekker behovet i alle faser av produksjonen og gir god dyrevelferd. Format Drektig gir metthetsfølelse og hindrer for store purker. Format Fødsel gir høg råmjølksproduksjon og raske fødsler.

Format Laktasjon sikrer høg mjølkeproduksjon og store robuste smågris.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Visste du at fasefôring gir: • Reduserte fôrkostnader • Bedre ressursutnyttelse • Redusert nitrogenutslipp