Samvirke nr. 3 - 2015

110. ÅRGANG

Rapport fra kretsmøter

Superfornøyd med nytt saueføs

Kvalitetskrav til beite

107 kretsmøter i Felleskjøpet er over for i år. Vi gir deg en oppdatering fra noen av møtene, både i nord, sør, øst og vest. side 7

Elisabeth Wogtor og Stian Andreassen, Harstad, innviet i midten av februar en moderne driftsbygning med høy trivselsfaktor for folk og dyr. side 20

Beite kan dekke store deler av fôrbehovet i vekstsesongen, men produksjonen av sommermelk stiller strenge krav til kvalitet. side 30

Samvirke

#03 Mars 2015

Presisjonsbøndenes nye fastleger Felleskjøpet lanserer Norges mest omfattende kompetansetilbud for presisjonsjordbruk.

Jørgen Kvåle og Arild Uglem er blant 20 nye spesialteknikere på teknologien.

Side 16

RIKTIG FÔRING AV PURKER

Nytt og og forbedret forbedret purkefôr purkefôr tilpasset Nytt tilpasset din din fôringsstrategi fôringsstrategi Strategi Strategi

Drektighetsperiode Drektighetsperiode

Dieperiode Dieperiode

Avvenning/insett Avvenning/insett

Overgangsperiode Overgangsperiode 2-3 uker før fødsel eller 2-3 uker før fødsel eller innsett fødebinge innsett fødebinge Enfase Enfase

FORMAT Purke FORMAT Purke

Tofase Tofase

FORMAT Purke FORMAT Purke

Tofase Tofase

FORMAT Drektig FORMAT Drektig

Trefase Trefase

FORMAT Drektig FORMAT Drektig

Innsett til 3-5 dager etter Innsett til 3-5 dager etter fødsel fødsel

FORMAT FORMAT Purke + Purke + FORMAT FORMAT Fødsel Fødsel

Fra avvenning til Fra avvenning til insett insett

FORMAT Purke FORMAT Purke

FORMAT Laktasjon FORMAT Laktasjon FORMAT FORMATeller Drektig Drektig eller Laktasjon Laktasjon + FORMAT + FORMAT Fødsel Fødsel

FORMAT Laktasjon FORMAT Laktasjon

Konklusjon etter omfattende forsøk på Mære Landbruksskole 2012/13: Bruk av nytt sortiment har gitt flere avvente og tyngre Konklusjon etter omfattende forsøk på Mære Landbruksskole 2012/13: Bruk av nytt sortiment har gitt flere avvente og tyngre smågriser samtidig som purkene har blitt mer holdbare uten at fôrkostnadene har økt. smågriser samtidig som purkene har blitt mer holdbare uten at fôrkostnadene har økt.

Ta kontakt med en av våre konsulenter/rådgivere dersom du ønsker mer informasjon om bruk av vårt nye purkefôrsortiment.

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640.

www.fkra.no – www.fknr.no – www.felleskjopet.no

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA ) bidrar til økt lønnsomhet for bonden! Vi produserer og selger fôr, gjødsel og såvarer. Vi leverer dessuten traktorer og maskinvarer.

Vi har 18 butikker og 9 verksteder fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sør. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp.

Samvirke FØLELSER, FAKTA OG FORNUFTIG DRIFT

I Felleskjøpet er vi opptatt av at høstingen av naturens ressursgrunnlag gjøres på en så bærekraftig måte som mulig. All produksjon påvirker imidlertid omgivelsene og naturen direkte eller indirekte.

Enten det er drift på en åker eller produksjon av livsviktig fôr vil dette påvirke omgivelsene i større eller mindre grad.

I det siste har Felleskjøpet fått en del oppmerksomhet knyttet til sin virksomhet innen torvproduksjon. Oppmerksomheten skyldes i stor grad re-start av drift på torvområdet Jødalsmåsan i Ullensaker i Akershus, og mye av interessen handler om miljøpåvirkning og CO2-utslipp.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 11.03.2015 Neste nr. utkommer: 21.04.2015

#03 2015

Torv er per i dag en uunnværlig innsatsfaktor for drivhusnæringens matproduksjon, og det finnes foreløpig ingen reelle alternativer. Felleskjøpet er en ansvarlig aktør i denne næringen og utvinner torv i henhold til alle lover og forskrifter. Torva som vi utvinner brukes hovedsakelig til grønnsaksproduksjon, mens en andel også går til ulike hageformål og forbrukermarkedet.

Felleskjøpets andel av norsk torvproduksjon er per i dag ca. 15 %.

En torvmyr lagrer CO2 i form av plantemateriale som ikke er nedbrutt. Når det tas ut torv til ulike formål fra en myr, frigis CO2 enten gjennom naturlige biologiske prosesser – eller ved for eksempel forbrenning slik det var vanlig i Norge i tidligere tider. Dessverre preges en del av tallene som brukes i omtalen av Jødalsmåsan i ulike sammenhenger mer av følelser enn fakta. For feltet på Jødalsmåsan har det blant annet blitt hevdet at våre uttak vil tilsvare CO2utslipp fra 150 000 biler årlig. Dette er ikke korrekt. Her presenteres utslipp som vil fordele seg over 50 års drift, og samtidig full nedbrytning av alt plantemateriale i myra som utslipp for ett år.

Da blir selvfølgelig størrelsene helt ute av proporsjon. I tillegg er deler av feltet drenert før Felleskjøpet ble involvert, og de biologiske nedbrytningsprosessene har dermed allerede startet.

Andre viktige poeng når det kommer til torvdrift er hva torva brukes til og hvor den kommer fra. I Norge bruker vi torv i stor grad til dyrking av planter og disse plantene er slik med på å binde opp CO2.

I en del andre land brennes fortsatt torv

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten, tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

som energikilde slik at all CO2 frigjøres direkte. Våre norske torvressurser er i tillegg kortreiste. Alternativet per i dag er import, med de følger som den økte transporten vil medføre.

Felleskjøpet er en bevisst samfunnsaktør som tar ansvar for våre omgivelser, vi driver etisk forsvarlig og fremmer bærekraftig utvikling. Når det kommer til torv driver vi skånsomt og innenfor det gjeldende regelverket, samtidig som vi jobber målrettet med partnere som blant annet Bioforsk for å finne alternative løsninger for fremtiden. På andre områder jobber vi med blant annet Forskningsrådet og NMBU for å utvikle et mer bærekraftig dyrefôr. Jakten på nye proteinkilder blir avgjørende for fremtiden og vi er med og bidrar i utviklingen.

To andre eksempler som illustrerer hvordan bedre utnyttelse av ressursene er avgjørende for oss er vår satsing på presisjonsjordbruk – og vår satsing på biobrenselanlegg. Gjennom god bruk av teknologi og opplæring av kundene har presisjonsjordbruket bidratt til bedre utnyttelse av jorda. Biobrenselanleggene ved våre produksjonsanlegg sikrer god utnyttelse av den energien som ligger i fornybare kilder. Alle disse aktivitetene, og flere som ikke er tatt med her, utgjør viktige deler av vårt bidrag til en bærekraftig utvikling.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#03 2015

3

PÅ INNSIDA

11

INTRODUKSJONSMØTE FOR NYE ÅRSMØTEUTSENDINGER Alle nye årsmøteutsendinger som velges i årets kretsmøter blir invitert til introduksjonsmøte på formiddagen første dag av årsmøtet. Hensikten med møtet er å la de nye få et raskt innblikk i det som skjer

24 32

INNHOLD Starter fusjonsforhandlinger..............5 Kretsmøter i Felleskjøpet..................7 Frode Dahl – maskinsjefen.............12 De nye «fastlegene»........................16 Flott sauefjøs i Harstad...................20 God fôring sikrer lammene..............24 Ugrassprøyting i høstkorn...............26 Samarbeid med Mære landbruksskole.....................28 Kvalitetskrav til beite......................30 Dyrk mer oljevekster.......................32 Valg av ensileringsmidler................36 Ta vare på kopplammene................38 Utsyn – nytt fra verden...................40

4

SAMVIRKE

#03 2015

i Felleskjøpet og bli litt kjente med andre nye utsendinger.

Her møter de blant annet styreleder, konsernsjef og årsmøtets ordfører.

NY DIREKTØR FOR DIVISJON LANDBRUK Trond Fidje blir ny direktør i divisjon Landbruk i Felleskjøpet Agri. Fidje ­kommer fra stillingen som admini­ strerende direktør i Natre Vinduer AS. Fidje har lang erfaring fra norsk matproduksjon gjennom tidligere jobber og styreverv. Han kommer nå fra stillingen som administrerende direktør i Natre Vinduer AS, en stilling han har hatt i fem år. Med bakgrunn som administrerende direktør i HOFF Norske ­Potetindustrier og Prior Nor har han en god innsikt i samvirkemodellen og utfordringene norsk landbruk står ovenfor.

– Jeg er svært tilfreds med å få Trond som en del av vår konsernledelse. Med sin sterke markedsbakgrunn og tilknytning til norsk matproduksjon bringer han viktig kompetanse inn i et offensivt og satsende Felleskjøpet.

Vi skal utvikle markedet samtidig som vi skaper verdier for bonden på kort og lang sikt, sier konserndirektør i Felleskjøpet Agri, John Arne Ulvan.

– Felleskjøpet er en ­leverandør som er ­viktig for verdi­ skapning, innovasjon og effektiv drift i norsk landbruk. Jeg ser frem til å jobbe i et fremtidsrettet selskap der jeg sammen med dyktige kolleger kan bidra til styrket markedsposisjon og økt lønnsomhet for bonden, sier Fidje.

HUSK ADRESSEENDRING TIL OSS! Har du fått tildelt ny adresse i det siste?

Da må du huske å gi oss beskjed, ellers stopper Posten utdelingen av post til deg. Ny adresse kan du melde til Kunde­tjenesten på tlf.

03520 – tast 3 og 1 – eller til redaksjonen: epost: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller telefon: 917 90 880

ORGANISASJON

VIL FUSJONSFORHANDLE MED FELLESKJØPET AGRI Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal (FKNR) har vedtatt å starte fusjonsforhandlinger med Felleskjøpet Agri. Et enstemmig ekstraordinært årsmøte i FKNR 4. mars ligger til grunn for å gå videre med forhandlingsprosessen.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal

FAKTA Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Avdelinger: Elnesvågen, ­Sunndalsøra, Halsa, Åndalsnes, ­Kristiansund og Molde Hovedkontor: Molde Vel 2 500 medlemmer 80 ansatte Omsetning 2014: 430 mill.

Adm. direktør: Randi Dyrnes Styreleder: Olav Håkon Ulfsnes Avdeling og hovedkontor er i Molde.

Å

rsmøtet i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal består av 48 delegater. I det ekstra­ ordinære årsmøtet ble det fattet følgende vedtak:

«Årsmøtet råder styret til å forhandle med Felleskjøpet Agri SA for å se hva vi kan oppnå ved å slå sammen selskapene.

Resultatet av forhandlingene legges fram til drøfting på medlemsmøtene og til endelig vedtak på ordinært årsmøte».

Medlemsmøtene i FKNR avholdes i løpet av mai.

Utfordringer Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal har hatt utfordringer med å nå sine ø ­ konomiske målsetninger og slik o ­ ppfylle sin formålsparagraf. Sterk konkurranse i

markedet og nedgang i antall bønder har skapt en krevende situasjon for en organisasjon som FKNR. Flere runder med ­nedbemanning og kostnadskutt de senere årene er ­gjennomført uten at ønskede resultater er oppnådd. Det er tidligere inngått en butikkavtale med Felleskjøpet Agri, ny transportavtale og avtale vedrørende Møre og Romsdal Kornsilo. Dette har vist seg ikke å være tilstrekkelig.

Betydelige kostnadsreduksjoner Styret i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal har konkludert med at det må foretas betydelige kostnadsreduksjoner ­tilsvarende 15 årsverk og alternativt iverksettes andre tiltak som gir samme økonomiske effekt. Dette tror styret blir vanskelig uten at det vil gå utover

service­nivået og at det vil bli svært krevende for de ansatte. Derfor er det nå et ønske om sonderingsforhandlinger med Felleskjøpet Agri for å se hva som kan oppnås ved å fusjonere selskapene.

Tidsplan Endelig fusjonsplan behandles i FKNR sitt styre i slutten av april. Medlemsmøtene drøfter saken i løpet av mai og et ordinært og ekstraordinært årsmøte fatter vedtak om endelig beslutning i siste halvdel av juni. Forhandlingsgruppen i FKNR vil bestå av adm. direktør Randi Dyrnes og markedssjef tonnvare, Svein Aure. Styreleder Olav Håkon U ­ lfsnes og nestleder Wenche Ytterli sitter i ­styringsgruppen.

SAMVIRKE

#03 2015

5

ORGANISASJON

– Alle deler av norsk næringsliv har et miljø­ ansvar, og i Felleskjøpet Agri er vi villig til å ta vår del av dette. Slik kan vi styrke selskapets og ikke minst landbrukets omdømme, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen

– VI SKAL BIDRA TIL ET BÆREKRAFTIG LANDBRUK

U

nder årets kretsmøter var ett av temaene n ­ ettopp bærekraft, basert på Felleskjøpets policy som ble utarbeidet i 2014.

– Vi er sterkt opptatt av å bygge omdømmet for både norske bønder og for Felleskjøpet. Skal vi oppnå tillit hos forbrukerne er vi avhengig av å kunne dokumentere en bærekraftig matproduksjon der driftsformene er tilpasset norske forhold og mest mulig bruk av norskproduserte råvarer, påpeker Ulvan overfor Samvirke.

Må dokumentere Ingen avtaler inngås uten sporbar og godkjent dokumentasjon. Dette er derfor et viktig element for å ha etisk riktig sertifisering av råvarer.

– I fjor sluttet vi oss til en erklæring mot avskoging og vi tegnet medlemskap i Initiativ for etisk handel. Vi bruker kun GMO-frie råvarer og vi har startet arbeidet med utfasing av biprodukter fra palmeolje til dyrefôr. Vi undertegnet også flere avtaler som sikrer bærekraftig produksjon av råvarene som importeres.

Dette er viktige milepæler for å nå de

6

SAMVIRKE

#03 2015

målene vi har satt oss som leverandør til landbruket, sier Ulvan.

Ytterligere tiltak 2014 var det første hele året for biobrenselanlegget på Stange der 50 % av energiforbruket er biobrensel. Vi har også tatt i bruk et biobrenselanlegg til dampproduksjon på Lena. Biobrensel brukes nå som energikilde ved ti av Felleskjøpets produksjonsanlegg.

– Her er et viktig stikkord energiledelse.

Under byggingen av vår nye kraftfôrfabrikk på Kambo har vi fått støtte av Enova til flere prosjekter som gir bedre prosesstyring og utskifting av materiell, noe som vil redusere energiforbruket med 25 prosent. Vi har også som mål å redusere både utslipp av CO2 og NOx fra biltransport med hhv. 10 og 20 prosent.

God transportplanlegging med krav til transportører om mer miljøvennlige biler er en viktig faktor her, forteller Ulvan.

Ulvan understreker også det ­samarbeidet som pågår med Foods of Norway på innovasjon og forskning på alternative proteinkilder.

– Palmeoljebruk har hatt stort fokus i mange år også utenom produksjon av dyrefôr. Hva mer gjøres på dette området?

– Felleskjøpet har hovedsakelig lang­ siktige avtaler om kjøp av råvarer der leverandørene må dokumentere opprinnelse og dyrkingsmetoder. Ved at vi krever slik sertifisering bidrar dette til trygge og sporbare råvarer. Vi har, sammen med andre aktører i f­ ôrbransjen, forpliktet oss til at alle biprodukter av palmeolje skal være sertifisert i henhold til kriteriene til Roundtable on Sustain Palm Oil (RSPO) innen utgangen av dette året. Igjen, vårt mål er å fase ut alt av ­biprodukter fra palmeolje i dyrefôr i løpet av 3–5 år.

Det er også viktig å nevne at vi nå tilbyr gode og innovative tekniske løsninger for de bøndene som driver med presisjonsjordbruk.

Og en annen gledelig og viktig sak: Verken Norgesmøllene, Mesterbakeren eller Opus Ingredients bruker palmeolje eller transfett i sine produkter. Vi er på rett vei og vi vet hvor vi skal, avslutter konsernsjef John Arne Ulvan.

KRETSMØTER 2015

Valdres:

ET GODT MØTE OPPLAND: Engasjerte medlemmer og bra frammøte. Det var den lokale ­årsmøteutsendingen Magne Ulstølens ­oppsummering etter kretsmøtet i Valdres.

Tekst og foto: Mona Vaagan

– Det var et godt møte. Bøndene var engasjerte, det samme var represen­ tanten fra sentralstyret som var til stede. Alderssammensetningen blant de som møtte var dessuten meget bra, sa Ulstølen til Samvirke etter kretsmøtet på Leira.

De 55 frammøtte kom fra de to kretsene Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre og Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og Etnedal.

Fra ledelsen i Felleskjøpet møtte styre­ medlem Harald A. Lein.

– Et medlemskap i Felleskjøpet er bondenytte i praksis, sa Lein, i sin ­orientering til kretsmøtet.

– Felleskjøpet tenker nytt, driver stadig mer effektivt og kjemper for bøndenes rammevilkår, hevdet han og la til at samvirke er den sterkest voksende organisasjonsformen på verdensbasis.

Lein bød på flere hyggelige resultater for fjoråret: Et overskudd på 143 millioner kroner, det beste resultatet i nyere tid.

Vekst i både medlems- og kundemassen. Økte markedsandeler på blant annet kraftfôr til storfe og rekordomsetning av gjødsel. Økende konkurranse Men han la ikke skjul på at fjoråret også brakte utfordringer. Markedsandelen for traktor sank, med svikt i salget av John Deere. Leverandørene Nordfjord Bygg og danske Egebjerg gikk konkurs. Og nye utfordringer venter i 2015, ifølge Lein. Økende konkurranse i både l­ andbruksog konsumentmarkedene, økende forskjeller i samvirket mellom store og mindre kunder og kostnader knyttet til store prosjekter og investeringer er noen av dem. Men han forsikret at Felles­kjøpet satser ambisiøst framover.

MØTEPLASS: Det kom mange faglige innspill på kretsmøtet i Valdres. Fra venstre årsmøteutsending Lars ­Skrinsrud (t.h.), styremedlem Harald A. Lein og årsmøteutsending Magne Ulstølen (t.v.).

Klima og m ­ iljø, innovasjon og unge bønder er noen av satsingsområdene.

vedtok å arbeide for å sikre fortsatt styreplass for Bergseng.

Fra medlemmene vanket både ros og ris til Felleskjøpet. På plussida ble Felles­kjøpets regionale fagkonsulent for kraftfôr, Bjørn Steineide, spesielt framhevet. Det ble også verdsatt at Felleskjøpet nå er billigst på rundballeplast. På minus­sida etterlyste en av de frammøtte større fleksibilitet med hensyn til volumet på kraftfôrleveransene.

Kapasiteten til vogntogene gjør det vanskelig å tilpasse individuelt, mente han. Flere støtte­ordninger til unge bønder ble også foreslått.

Som årsmøteutsendinger fra de to ­kretsene i Valdres ble begge de to nåværende, Magne Ulstølen og Lars Skrinsrud, gjenvalgt. På spørsmål fra Samvirke om hva som var hans ­hovedinntrykk etter møtet, svarte Harald A. Lein at han oppfatter at det er stor oppslutning om Felleskjøpet blant medlemmene.

– Hva med at Felleskjøpet sponser en innvendig silo til nyetablerte, ble det spurt, og Harald A. Lein svarte på vegne av ledelsen at forslaget skulle bli vurdert.

Aktive og engasjerte På kretsmøtet kom det også innsigelser mot forslaget fra Felleskjøpets sentrale valgkomité om å skifte ut nåværende styremedlem Ellen Anne Bergseng. Flere hevdet at Bergseng, som kommer fra Dovre, blant annet sørger for at fjellbygdene er representert. Kretsmøtet

– Det er aktive, engasjerte og ­interesserte gardbrukere som har gode innspill til ­utvikling og forbedring av ­organisasjonen. For styret er dette en mulighet til å lytte til medlemmenes ønsker og behov – Hva gjør styret med innspillene?

– Vi tar dem med oss og samler alle innspill fra alle møtene, som vi går gjennom i styret. Vi fordeler dem på ­organisasjonen og alle innspill blir fulgt opp av konsernledelsen. Lokale innspill blir ivaretatt lokalt. Det er viktig for oss å ta hensyn til ønsker og behov hos ­medlemmene, avsluttet Lein.

SAMVIRKE

#03 2015

7

KRETSMØTER 2015

Stjørdal:

KORN, TUKT OG KJÆRLIGHET STJØRDAL: Sen åpning og sviktende kapasitet ved mottakene skapte p ­ roblemer for kornbøndene nord for Trondheim i fjor, spesielt i Stjørdal-området. – Vi ­bommet, innrømmet regionleder for korndriften, Torstein Jensen, overfor de nær 50 ­medlemmene på kretsmøtet i Stjørdal. Men da han forklarte hvordan Felleskjøpet øker mottakskapasiteten kommende sesong, virket stjørdalingene beroliget.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

«Totalt vil ­kapasiteten i høstmottaket her i området øke med 24 prosent ­kommende sesong.»

KLAPP PÅ SKULDER’N: Hans Skjervold fra Skatval (t.h.) ga honnør til Torstein Jensen for måten Felleskjøpet har tatt tak i utfordringene rundt kornmottak i Stjørdal-området.

–Jeg synes du står oppreist i denne ­saken. Og du skal huske at den som ­tukter sine barn, elsker dem, opp­ summerte Hans Skjervold fra Skatval etter orienteringen om kornmottaket.

Frustrasjonen over leveringsproblemene var tydelig tilbakelagt, for det ble ingen het debatt om temaet på kretsmøtet.

– Det har vært relativt få tilbakemeldinger fra medlemmene i løpet av året – med ett unntak. Det ble litt ampert i høst, men vi fikk sagt hva vi mente. I etterkant ble det satt ned en arbeidsgruppe, som har jobbet godt, for å komme med innspill til forbedringer rundt kornhåndteringen. Reelt sett er

8

SAMVIRKE

#03 2015

det bare én kornkjøper i området, og jeg er glad det er vi som er den korn­ kjøperen, slik at vi kan håndtere dette på en skikkelig måte, sa kretsens årsmøte­ utsending Arne Stene da han innledet møtet.

24 prosent økning Myndighetenes nye krav til ­håndtering av fiskemel i kraftfôrproduksjonen ­forsterker utfordringene i korn­ håndteringen i Trøndelag. Bygg utgjør 90 prosent av kornet som dyrkes i regionen, og det aller meste må nå transporteres til fabrikken i Steinkjer.

– Utfordringen er å få kornet dit det

skal med færrest mulig håndteringer.

Fjoråret var bare noe over et normalår i Trøndelag. Likevel gjorde den nye situasjonen at vi måtte frakte 15 000 tonn til Buvika sør for Trondheim, for senere å frakte det nordover til Steinkjer.

Det er en stor operasjon som koster mye penger. Vi prøver å finne enkle løsninger som ikke krever for mye investeringer, i tilfelle rammebetingelsene igjen skulle endre seg, forklarte Torstein Jensen.

Jensen gikk grundig gjennom tiltakene som er i gang for å bedre forholdene.

Det foretas utbedringer og kapasitets­ økninger ved nær alle mottakene i ­området, og transportøren som kjører

for Felleskjøpet, vil til høsten øke ­containerkapasiteten ytterligere.

– Totalt vil kapasiteten i h ­ østmottaket her i området øke med 24 prosent ­kommende sesong, sa Jensen. På spørsmål om tørkekapasiteten, fortalte han at utvidelser og oppgraderinger i Steinkjer og på Skansen i T ­ rondheim gir nok kapasitet under normale innhøsting­sforhold.

Styremedlem Harald A. Lein mente det nye råkornmottaket som Felles­kjøpet opprettet i hans hjemkommune Skogn i fjor, var en god løsning. Han viste for øvrig til at Felleskjøpet Agri nå går ­gjennom hele korn- og k ­ raftfôrkjeden for å finne fram til en mest mulig ­rasjonell håndtering.

Nordfjordeid:

APPLAUS TIL LOKAL AVDELING

Lyktes på plantekultur Kretsmøtet i Stjørdal var svært rolig.

Regionsjef Kristin Wibe og butikksjef Marte Teigen orienterte om at det jevnt over går svært godt for Felleskjøpet både i landsdelen og lokalt i Stjørdal-området.

Teigen trakk særlig fram at avdelingen hadde lyktes godt og fått et pent løft innenfor plantekultur i 2014. Avdelingen har også stor pågang etter arbeidsklær, blant annet fordi man har hatt suksess med å trykke bedriftslogoer og annet på klærne. Avdelingen er størst på dette i Felleskjøpet Agri. Nå forsøker de å trekke mer av det lokale næringslivet til å ­handle ved avdelingen.

Samling om samvirke Styremedlem Harald A. Lein, som i

tillegg til å være kornbonde i Skogn også er adm. direktør ved Senter for bygdeforskning, viste til at samvirke mellom bøndene er sterkere enn på lenge.

– Den siste undersøkelsen «Trender i norsk landbruk» viser at bøndenes oppslutning om og tro på at ­samvirket tjener deres sak, er voksende, ­opplyste Lein. Han understreket at den demokratiske organiseringen av Felles­kjøpet Agri er unik i landbruksfamilien, ved at kretsene har direkte kontakt til årsmøte og ledelsen i selskapet gjennom sine utsendinger.

– Slik ønsker vi fortsatt å ha det, sa Lein.

Kretsen Bremanger, Vågsøy, Selje og Eid hadde sitt kretsmøte 3. mars. 45 ­medlemmer var til stede og Oddhild Saure møtte fra styret i Felleskjøpet Agri.

løsninger på innredninger til småfe og ammeku. Blant annet er plastrister og rimeligere alternativer til ­blandeautomater til sau etterspurt.

Det var flest spørsmål om hvordan Felles­kjøpet tenker å løse situasjonen omkring fjøsbygging. Svaret er at det arbeides med å finne framtidig løsninger med en samarbeidspartner på ­området.

Det kom også opp ønsker om bedre

For øvrig fikk avdeling på Eid gode ­tilbake­meldinger om drifta ­etter ­reåpning våren 2014. ­Avdelingen kan vise til god vekst og økt ­omsetning. ­Faktisk så godt fornøyd var m ­ edlemmene at de ga ­applaus til de ansatte ved ­avdelingen.

Det ble også gitt noen tanker omkring konkurransesituasjonen på kraftfôr i ­regionen. Kretsmøtets årsmøteutsending, Turid Åshamar, var ikke på valg.

LØSNING PÅ FJØSBYGG: Medlemmene i Nordfjordeid ønsker en god løsning på spørsmålet om fjøsbygg. (Foto: Dag Arne Helle).

SAMVIRKE

#03 2015

9

KRETSMØTER 2015

Ringsaker:

DA UNG BONDE MØTTE PÅ KRETSMØTE Dette skulle vært historien om kretsmøtet i Ringsaker.

I stedet blir det historien om muligheter, utfordringer og framtidsvisjoner som Hans Jørgen Boye fortalte Felleskjøpet og medlemmene.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad TAKK FOR GODE INNSPILL: Regionsjef Jon Fretheim (t.v.) og styremedlem Bjørnar Schei (t.h.) var imponert over innlegget fra Hans Jørgen Boye.

DIALOG MED SALEN Styremedlem Bjørnar Schei hadde god dialog med salen om temaer som kom opp. Han fikk bl.a. spørsmål om fraktkostnader, lagring av korn på gård og korn- og kraftfôrtematikken. Årsmøteutsending Inger Amb, Gaupen, var på valg og ny utsending ble Jørgen Opsal, Brumunddal.

Hans Jørgen driver gård sammen med far Johan Petter Boye. Hans Jørgen fortalte følgende (noe redigert) til de 43 ­fremmøte på kretsmøtet: – Min motivasjon for å bli bonde er sammensatt av at jeg kommer fra en gård med stabilt klima og vatning, vi ­produserer nær markedet og industrien.

All jord er god jord i nærheten av tunet.

Det er lang og solid tradisjon for å klage i landbruket. Det er motivasjon godt nok å prøve motbevise slik negativ tankegang med å drive godt og forhåpentligvis tjene penger.

Gården I 2007 kom jeg hjem etter å ha arbeidet i 2,5 år ved Senter for Husdyrforsøk.

I gårdsdrifta har jeg aldri spurt om overtidsbetaling, jeg ser at alle pengene jeg er med på å skape går inn i drifta.

Hver krone som investeres kjøper jeg tilbake for 50 øre når jeg tar over gården.

Så lenge vi begge lever og høster av det gården gir, er det i begges interesse at

10

SAMVIRKE

#03 2015

drifta blir best mulig. Motivasjonskurs har ikke vært nødvendig.

Garden produserte før 300 tonn mjølk, 500 da korn og 300 da gras. Det ble startet med 60 daa jordbær og 10 mål bringebær. I 2008 bygde vi slaktegrishus.

Det ble planta nye 20 mål med bringebær og jordbæra ble faset ut.

I 2013 bygde vi nye plansiloer og startet med fullfôrblander. I 2014 kom ­roboten og nå har vi 375 tonn med mjølk. Vi har erfart at økt omsetning fra flere ­produksjoner gir bedre økonomisk ­fleksibilitet ved utbygging. Kua betalte for grisen, og motsatt noen år senere.

Vi har gjort mye selv, og vi har valgt gode og rimelige løsninger. Det er viktig å ringe rundt og sjekke. Det verste som kan skje ved å gjøre seg litt dum er at noen tror du er en tulling, og det er jo egentlig ikke noe nytt for en som kan stå i timevis og se på en møkkakjeller som blir rørt opp.

Dagens unge bonde Alder spiller ikke så stor rolle. ­Tenkemåte og handlekraft er mye mer betydningsfullt enn fødselsår. Mange bønder er framoverlente og innovative til sin død, mens andre helst vil gjøre som oldefar gjorde. Det er et klart skille mellom de som lever av garden og de som lever på garden. Jeg er mest opptatt av de første. De som lever av en gård vil som gruppe følge etter penga. Derfor er det nå hyppige overproduksjoner av svin og fjørfe. En annen konsekvens av massiv nybygging er flere jevnstore produsenter, som alle har et sterkt fokus på lønnsomhet.

Du må være realist på hvor flink du er i din produksjon sammenlignet med ­andre. Tenk på: Hvor god kan jeg bli?

Hva skal til for å oppnå ønskede resul­ tater? Økonomisk er det ikke alltid en god beslutning å bygge, men gjør du aldri noen forandringer, vil heller ikke garden være interessant etter deg.

­ amiliekabalen tror jeg er like enkel F og vanskelig i jordbruket som i andre jobber. Hjemme hos oss er det jeg som er den fleksible i hverdagen, da samboeren min jobber skift. Dette er en mulighet som kommer av investeringer i auto­ matiske anlegg. Det koster flesk, gir gode produksjonsresultater og holder deg oppe om natta, hjemme i påsken og ute på traktoren med fint vær i onner. Ferier legger vi til vintertid, og det er alltid en med oversikt hjemme på garden.

Om framtida Jeg tror: • Videreføring og kanskje forsterkning av den politikken som er ført de siste tiåra.

Ikke mye som tyder på at konsesjonsgrenser vil bli satt ned.

• Mer maskinsamarbeid mellom brukere og bruk av entreprenører. Tid til slått og høsting blir kortere, vanskelig å få tak i mannskap, vedlikehold av maskiner tar tid og penger, og krever kunnskap.

Dagens maskiner er så fullspekket med utstyr at prisen gjør det nødvendig å kunne utnytte utstyret.

Jeg håper: • Alle aktører i landbruket går bort fra å prate om store og små gårder, og heller prater om utnyttelse og verdiskaping på den dyrkajorda som hver enkelt ­gardbruker disponerer.

• Dyrke og fôre mer av de vekstene vi og dyra trenger. Dagens import av fôr­ råvarer er ikke noe godt salgsargument for norsk mat, samt at det svekker ­aksepten for tollvern i befolkningen.

• Systemet som begrenser antall dyr baseres på gardens spredeareal, i ­stedet for teoretiske konsesjonsgrenser. ­­ Sterkere sammenheng mellom dyr, møkk, plante­produksjon og klima. God økologi i praksis!

Min forutsetning er å ha det moro med det jeg jobber med! Det skal jeg oppnå med å skape en interessant arbeidsplass med god nok økonomi.

Så til Felleskjøpet • Ung bonde er veldig bra for alle bønder!

• Smart kommunikasjon mot media som skaper mange spaltemeter med gode representanter for næringa.

• Unge bønder bruker nett. ­Youtube-video og informasjon om nye/

ukjente produkter og produksjons­ metoder er tilgjengelig fra mange leverandører. Felleskjøpet er ikke gode på dette. Det er vanskelig og tregt å finne mye informasjon om produktene, og dette binder opp mye tid hos selgerne.

• Bønder trenger rådgivere og diskusjons­partnere. FKA må ha ­oppdaterte folk som er motivert for å selge, og ikke minst kunnskap om ­produktene.

• Vi må ha riktige folk på lønnings­ lista, ikke minst i styret. FKA er i hard konkurranse, men har såpass gode produkter at de vil selge godt med rett mannskap.

• Samvirketanken er nok i beste ­velgående hos de fleste unge bønder.

Det vil være viktig for oppslutningen om de ulike samvirkene, at de virkelig viser at de er til pga. gardbrukerne.

• FKA er bøndenes beste organisasjon i media. Styreleder Einar Enger imponerer meg med sine uttalelser. Reklamene på tv klarer å knytte produksjonen vår med optimisme og kvalitet. Bondelag, meieri og slakteri mye å lære av Felleskjøpet om hvordan de skal presentere næringa i media.

Karasjok:

SOSIALT OG FAG – HÅND I HÅND For fjerde året på rad ble det avholdt to-dagers møte for de tre nordligste kretsene i Felleskjøpet.

Dermed er det god anledning til å få stor ­bredde i faglig informasjon på tvers av ­organisasjonene.

23.-24. februar møttes kretsen 039 (Kvænangen, Alta, ­Kautokeino, H ­ asvik, Sørøysund, Loppa, Kvalsund og Hammer­fest), krets 040 (­ Porsanger, Måsøy, N ­ ordkapp, ­Lebesby, Gamvik og Karasjok) samt krets 041 (Tana, Nesseby, ­Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-­Varanger og ­Berlevåg) i Karasjok. Fra disse ­kretsene møtte om lag 30 m ­ edlemmer og fikk høre styremedlem Bjørnar Schei ­informere om Felleskjøpet i året som gikk. Møteleder var årsmøte­utsending Else Margrethe Ballo.

– Vi er svært avhengig av at kraftfôrtransporten går bra, noe den også gjør den. Her er det lange avstander som kan være en utfordring, ble det sagt. Det ble også gitt ros for at nettbutikken til Felleskjøpet nå syntes å ha blitt en god del bedre.

Møtet har de fire siste årene vært et samarbeid mellom Nortura, Fylkes­ mannen i Finnmark og Felleskjøpet.

Fra de fremmøtte ble det påpekt viktigheten av å opprettholde gode transport­ordninger i nord.

Den andre dagen var det temadag der økonomi var et sentralt punkt.

Fylkesmannen i Finnmark deltok med faglige innspill og informasjon om saker det arbeides med.

Ingen av de tre årsmøte­utsendingene Else Margrethe Ballo, Svein Slåtsveen eller Tore ­Karlstrøm var på valg i år.

Vel så viktig som fag er den sosiale biten for de som sjelden ser hverandre med tanke på avstandene. – Det er ikke uvanlig at infoflyten er vel så god utenfor møterommet som­ ­innenfor, ­påpeker årsmøte­utsending Tore Karlstrøm, og sier v ­ idere at løsningen med ­todagers møte er kommet for å bli. – I hvert fall så lenge det er såpass godt oppmøte, sier han.

Tore Karlstrøm og Else Margrethe Ballo.

(Foto: Gro Tvedt Anderssen).

SAMVIRKE

#03 2015

11

ORGANISASJON

– JOHN DEERE SKAL HA 30 PROSENT I NORGE! – La det være helt klart: John Deere skal ha 30 prosent markedsandel i Norge. Vi er nøkterne og vet vi vil bruke litt tid på å nå dit, men har allerede snudd trenden, og 30 prosent er et naturlig mål for oss, sier Felleskjøpets nye maskinsjef Frode Dahl (55).

Tekst og foto: Håvard Simonsen

12

SAMVIRKE

#03 2015

VIKTIGE VERKSTEDER: – Gode opplevelser med verkstedet er det viktigste elementet for å selge ny redskap, sier Frode Dahl mens mekaniker Espen Hytjan på Kløfta klargjør en nysolgt traktor av kampanjemodellen 6100MC.

Deere stoppet produksjonen av den populære 5100R-modellen.

– Vi mistet vår viktigste modell. John Deere var nok ikke selv klar over hvor viktig traktoren var både i Norge og andre land, men kommer med nye produkter framover som vil hjelpe oss til å nå 30-prosenten, sier Dahl. Han og konsernsjef John Arne Ulvan var nylig hos John Deere hvor de ble oppdatert om selskapets framtidsplaner.

D

a Dahl tiltrådte sin nye stilling 1. oktober i fjor, var stemningen i «traktordelen» av Felleskjøpet naturlig nok preget av fallende salg. Når 2014 var gjort opp, sto John Deere med 18,8 prosent markedsandel, ned fra 28 prosent året før. Men Dahl henger ikke med hodet av den grunn. Snarere tvert i mot.

– Vi er allerede i ferd med å ta tilbake andeler. Ved utgangen av februar var John Deere kommet opp i 24,2 prosent.

Optimismen er tilbake og jeg er helt klar på at vi skal være markedsleder igjen dette året. Konkurrentene får bare glede seg over det ene året de fikk, smiler den offensive direktøren.

Dahl stikker ikke under en stol at Felleskjøpet ble sterkt rammet da John

Mer trøkk på salg – Norge et lite marked for traktorprodusentene?

– Mange peker på det. Men husk at norsk landbruk er veldig stabilt. Vi har marginale svingninger i forhold til hva produsentene opplever i mange andre land, også i våre naboland. Slik sett er det norske markedet interessant fordi vi er forutsigbare. For John Deere er det norske markedet også enkelt å følge opp på grunn av tett samarbeid mellom Felleskjøpene. Vi har fokus på samarbeidet med John Deere og de er med oss på målene vi har satt. Akkurat nå har vi dem med oss på en spesialkampanje på 6MC- og 6RC-modeller, sier Dahl.

Han forteller at det også foretas organisatoriske endringer for å øke salget. Blant annet splittes ansvar for salg og produkt innenfor traktor, tresker og redskap (TTR), for å rendyrke de to funksjonene.

Bladet Traktor kåret nylig John Deeres 6125R til best i sin test av vedlikehold og totaløkonomi.

– Vi merker at bøndene tenker økonomi i alt de gjør. Det passer godt i vår filosofi.

Merkevare og produktkvalitet koster litt mer, men det er totaløkonomien som teller, sier Dahl.

Maskin egen divisjon Traktor er viktig, men tross alt bare en

del av alt Dahl har ansvar for. Han leder hele maskinvirksomheten som nå er skilt ut som egen divisjon i Felleskjøpet Agri.

Foruten tresker, traktor og redskap, inngår også innendørsmekanisering, samt vei, anlegg, park og idrett (VAPI).

Også Reinhardt, som tidligere var et eget datterselskap, er nå integrert i maskinvirksomheten.

– VAPI er kanskje det markedet som har størst potensial framover og her satser vi bevisst, sier Dahl.

«For John Deere er det norske markedet også enkelt å følge opp på grunn av tett samarbeid mellom Felleskjøpene.»

Totalt styrer Dahl over en divisjon med ca. 450 ansatte og en omsetning på omlag 1,7 milliarder kroner.

– Møtet med Felleskjøpet er spennende.

Da jeg kom innenfor forsto jeg hvor utrolig mye mer Felleskjøpet er enn det jeg kjente til fra utsiden. Jeg visste at man drev med korn og maskinsalg, og vi handlet litt i butikken på Kløfta, men jeg ante ikke at konsernet hadde en så mangfoldig verdikjede og var så komplekst. Jeg er blitt imponert over og har fått utrolig respekt for den kompetansen som er i bedriften, sier Dahl.

Jessheim-mannen var 26 år i bilbransjen før han kom til Felleskjøpet. Den siste tiden var han regiondirektør i Bertel O. Steen med ansvar for de fleste bilforhandlere på Østlandet, med unntak

SAMVIRKE

#03 2015

13

DEN NYE MASKINISTEN: Frode Dahl er ny direktør for maskinvirksomheten i Felleskjøpet Agri, som nå er skilt ut som egen divisjon.

«Kjøper du et produkt hos Felleskjøpet skal du få hjelp når du trenger det.»

av Oslo. Han har befalskole, ingeniørutdanning fra maskinlinjen på høgskolen på Gjøvik, bedriftsøkonomstudie og en fersk master i ledelse fra BI.

å gi et innbytte og vi kan se en ny kjøper i øynene og fortelle hvordan traktoren faktisk er.

Presisjon og ettermarked Dahl jakter på hva Felleskjøpet kan være unik på.

Dahl ønsker å få på plass bedre måling av kundetilfredshet, men må vente til Felleskjøpets nye styrings- og kvalitetssystem er på plass.

– Presisjonsjordbruk er opplagt et slikt «produkt», som også er i tråd med hva John Deere ønsker. Her er Felleskjøpet i en enestående posisjon på det norske markedet, og vi bygger opp bred kompetanse og et unikt servicetilbud. Dette vil etter hvert komme på plass som et eget forretningsområde, sier Dahl.

Fra bilbransjen har han med seg bred erfaring og mange ideer rundt ettermarked.

– Vi har noe å hente på oppfølging under og etter verkstedbesøkene. Dersom vi har tettere dialog med kundene og fungerer som rådgivere blir det rimeligere når redskapen først er på verkstedet, så dette er vinn-vinn. Noen av verkstedene våre er gode på dette allerede i dag.

Erfaringer fra bilbransjen viser at der man får til en god oppfølging, blir småting fikset før det utvikler seg til et stort problem, sier Dahl.

– Ettermarkedet er det viktigste elementet for å selge neste traktor eller redskap. En god opplevelse i ettermarkedet vil hjelpe oss å øke markedsandelene. Kjøper du et produkt hos Felleskjøpet skal du få hjelp når du trenger det. Landbruket har korte sesonger, og da er man helt avhengig av at maskinene virker når de skal. Her er Felleskjøpets serviceavtale med 5-årsgaranti en kjempestyrke. Da kjenner vi historikken og har full kontroll når traktoren skal byttes inn. Det er lettere

– Hva med maskinsortimentet?

– Felleskjøpet skal være en tilbyder på kort og lang sikt. Med den utbredelsen vi har, innebærer det å tekkes alle – fra de minste til de største kundene. Det skaper utfordringer i forhold til produktsortiment og vi jobber med dette. Det spenner fra at vi igjen kan tilby Serigstad fôrhøstere til at vi solgte 13 av 14 treskere i XL-klassen i fjor.

14

SAMVIRKE

#03 2015

34 roboter i januar Dahl kan vise til knallstart for melke-

roboter i 2015. I januar skrev Felleskjøpet Agri kontrakt på hele 34 VMS’er.

– Jeg tror det fortsatt er potensial i markedet for innendørsmekanisering.

Akkurat nå sliter vi på fjørfe og svin på grunn av markedsutviklingen for disse kjøttslagene, men til gjengjeld ser vi større interesse for kornanlegg enn på lenge, sier Dahl.

Det ryddes også etter konkursen i Nordfjord Bygg.

– 13 bygg var ikke ferdigstilt da konkursen var et faktum. Selv om vi ikke er juridisk forpliktet til det, går Felleskjøpet aktivt inn og bruker betydelige ressurser for å finne gode løsninger for disse kundene, sier Dahl.

Felleskjøpet har også begynt arbeidet med å finne nye samarbeidspartnere.

– Vi kan generere rundt hundre fjøs i året, men det er utfordrende å finne leverandører som er store nok. Løsningen blir trolig at vi får en hovedleverandør og flere mindre leverandører for å dekke hele landet. Det som har skjedd, kommer også til å føre til endringer internt. Vi vil blant annet organisere oss slik at vi kan følge tettere opp leveranser som går under paraplyen FK-fjøset, forteller Dahl.

Hva er din strategi for melkefôringa?

Pluss Alma

Prisgunstig melkeerstatning basert på norske råvarer.

Tilpasset moderat fôring og tilvekst.

Inneholder 21% protein.

Pluss Rustik

For besetninger med mål om god tilvekst.

Inneholder 23% protein.

Pluss Kavat

For besetninger med mål om spesielt høy tilvekst.

Inneholder 26% protein.

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#03 2015

15

MASKINTEKNOLOGI

SPESIALISTER: Jørgen Kvåle i Steinkjer (t.v.) og Arild Uglem på Klett er blant de 20 spesialteknikerne Felleskjøpet nå har over hele landet til å yte hjelp og service i den nye FarmSight Supportavtalen.

DE NYE FASTLEGENE SETTER DEG PÅ SPORET LEVANGER: Jørgen Kvåle og Arild Uglem er to av de nye spesialteknikerne i Felleskjøpet som skal stille diagnosen dersom du ikke får GPS’n eller det øvrige AMS-utstyret til å fungere slik du vil. – Montér utstyret og repetér bruken av det i god tid før våronna, er rådet fra presisjonsbøndenes nye «fastleger».

Tekst og foto: Håvard Simonsen

16

SAMVIRKE

#03 2015

–D

et blir spennende, men sikkert også ganske krevende.

Den største ­utfordringen blir å forklare på telefonen hvordan ting fungerer uten å være fysisk til stede.

Selve GPS-biten gruer vi ikke særlig for.

Det kan nok bli mer krevende å håndtere redskapsstyring og ISOBUS fordi det er så utrolig mange muligheter både når det gjelder anvendelse og feilsøking. Men vi skal gjøre hva vi kan for at kundene skal få hjelp, sier Kvåle og Uglem.

Samvirke møter Jørgen Kvåle (32) og Arild Uglem (27), som er mekanikere på henholdsvis Steinkjer og Klett, sammen med produktspesialist Marius Østerås på avdelingen i Levanger. Kvåle og Uglem er blant de 20 teknikerne som skal betjene servicetelefonen som er en del av Felleskjøpets nye s­ upportavtale for kunder med AMS-utstyr og ­FarmSight-løsning.

Start i god tid!

– Hva er de beste rådene dere har til kundene?

– For det første er det lurt å lese ­instruksjonsboka! Men det aller viktigste er å montere opp utstyret, teste det ut og gjøre seg kjent med bruken av det i god tid før oppstart. Sett deg på traktoren tre uker før våronna og tren ved å trykke på skjermen. Bruken av dette utstyret er sesongrelatert, og en del kan ha gått i glemmeboka i løpet av vinteren. Da er det godt med en repetisjon. Det er litt som å klargjøre grasutstyr og tresker, sier Kvåle.

– Du bør også laste ned den nyeste ­programvaren, for å være sikker på at du har et riktig utgangspunkt, og sjekke at alt virker som det skal, legger Østerås til.

Oppfordringene fra de serviceinnstilte trønderne skyldes selvsagt at de håper å kunne spre henvendelsene fra kundene.

– Vi vil ikke ha mulighet til å hjelpe alle på en gang. Vær ute i god tid, da har vi best anledning til å bistå, sier de.

Foreta nøye målinger Et «knep» de understreker sterkt overfor kunder som skal i gang med nytt utstyr, eller tilpasse utstyret til nye maskiner, er å foreta svært nøyaktige målinger.

– Det tar ikke lengre tid å måle nøyaktig.

Du må måle eksakt høyde til antenna og riktige avstander til redskapene og deres arbeidsområder. Du må også «programmere» inn riktige mål, som bredder, for

HANDSFREE: Marius Østerås er produktspesialist på AMS-utstyr og FarmSight-løsninger, og selger av presisjons­løsninger i Trøndelag.

«Det er fascinerende å kunne styre traktor og utstyr med så stor nøyaktighet.» alle redskaper. Alt dette må gjøres noen dager før utstyret skal brukes. Da har du litt tid til å prøve og feile. Det vil lette situasjonen for både kundene og oss, i stedet for at alle ringer når de har fylt såmaskina og skal kjøre ut på jordet, sier Østerås.

– For meg handler dette først og fremst om interesse. Jeg er overbevist om at om ti år vil alle nye traktorer ha GPS-utstyr.

Samtlige traktorer, kanskje med unntak av noen små og spesialtraktorer, vil være autotrack-forberedt. Og jeg ser absolutt fordelene med utstyret, sier Kvåle.

Omfattende opplæring Fram mot mai 2014 gjennomgikk alle mekanikere, reservedelsansvarlige og selgere i Felleskjøpet John Deeres grunnkurs for AMS-utstyr. Kurset var oversatt til norsk av Felleskjøpets ­produktspesialister og ble gjennomført som flere nettbaserte e-lærings­kurs.

Deretter fortsatte omlag 20 ­mekanikere fra avdelinger over hele landet med videre opplæring i AMS-­teknologi ­gjennom flere e-læringskurs. På sensommeren i fjor hadde de to ukers praktisk opplæring ved Felles­kjøpets ­opplæringssenter på Kløfta.

Uglem forteller at han hadde sin lærlingetid på anleggsmaskiner og i utgangspunktet ikke hadde noen «knagger» å henge presisjonsteknologien på.

­ pplæringen i Felleskjøpet det siste O året er trolig den største kompetanse­ satsingen på presisjonsteknologi i norsk landbruk.

– Vi er mer interessert i styring enn data, og at du faktisk får gjort en veldig god fysisk jobb med dette utstyret, sier Østerås.

– Jeg har alltid vært interessert i traktor og redskap, og ble ivrig da vi kom i gang med opplæringen. Det er fascinerende å kunne styre traktor og utstyr med så stor nøyaktighet, sier han.

Hverken Kvåle, Uglem eller Østerås er spesielt datainteresserte. Det er den praktiske bruken av teknologien som fascinerer dem.

SAMVIRKE

#03 2015

17

MASKINTEKNOLOGI

SUPPORTAVTALE FOR PRESISJONSBØNDER • Felleskjøpet lanserer supportavtale for brukere av John Deere AMS-utstyr og FarmSight-løsninger. «Presisjonsbøndene» får egen servicetelefon, oppdatering av programvare og årlige kompetansekurs.

• Felleskjøpet har spesialutdannet 20 teknikere som blir krumtapper i det nye støtteapparat.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et er nøyaktig ti år siden Felleskjøpet tok en strategisk beslutning om å satse på GPS-teknologi, autostyring og presisjonslandbruk.

– Det viste seg å være rett. Teknologien og bruken av den har utviklet seg enormt. Det samme har interessen hos norske bønder, sier produktsjef Bård Svarstad. Han og noen få andre i Felleskjøpet er godt kjent blant presisjonsbøndene etter utallige besøk og igangkjøringstimer.

«Vi bygger opp et kunnskapssenter for at kundene skal få mye inkludert ved å kjøpe presisjonsteknologi av Felleskjøpet.»

– Nå er omfanget blitt så stort, og det vil bare øke i tida framover, at brukerne av AMS-utstyr og FarmSight-løsningene ikke lenger kan betjenes av bare noen få sentralt i organisasjonen. Det trengs et større serviceapparat. Nå etablerer vi et kunnskapssenter og ruller ut et omfattende kompetansetilbud som kundene får tilgang til gjennom Felleskjøpets nye supportavtale, sier teknisk sjef Helge Malum.

– Vi har hittil tatt steg for steg sammen med kundene. Men nå har presisjonsteknologien tatt av. Det vi nå gjør er helt nytt i bransjen og noe Felleskjøpet er alene om, poengterer Svarstad og Malum.

Utvidet servicetelefon Kjernen i supportavtalen blir Felleskjøpets nye servicetelefon, der 20 teknikere med spesialkompetanse på

18

SAMVIRKE

#03 2015

AMS og FarmSight blir en del av staben.

De har det siste året gjennomgått en omfattende opplæring som gjør dem til John Deere-sertifiserte spesialister på AMS-produkter og FarmSightløsninger.

Supporttelefonen starter opp 6. april og vil være åpen gjennom hele vekstsesongen til begynnelsen av oktober.

Telefonen blir åpen fra 08.00 til 21.00 mandag–lørdag i hele perioden.

Supporttelefonen vil nå omfatte både AMS og FarmSight, grasutstyr og treskere. De som inngår supportavtale får prioritet i køen.

– Felleskjøpet investerer betydelige ressurser i dette for å sikre at supporten står i forhold til produktet vi selger, sier Svarstad og Malum.

Omfattende support I tillegg til hjelp på servicetelefonen, inkluderer supportavtalen fri oppgradering av programvare og assistanse til fornying av abonnement. Alle med supportavtale får også hvert år et kurs med oppdateringer og videregående brukeropplæring.

Ved kjøp av AMS-utstyr vil kundene få tilbud om å tegne supportavtale som omfatter AMS-produktene og bruken av FarmSight-løsningene. De som ikke gjør det, vil fortsatt få basis brukeropplæring og klargjøring av utstyret for å komme i gang.

RULLER UT: Veksten innen presisjonsteknologi gjør at Felleskjøpet etablerer et kunnskaps- og servicesenter for brukere av John Deeres AMS-utstyr og FarmSight-løsninger. Produktsjef Bård Svarstad (t.v.), teknisk sjef Helge Malum og mange andre i Felleskjøpet har jobbet et år med det nye kompetansetilbudet.

AMS står for «Agricultural Management Solutions» og er en fellesbetegnelse for alt utstyr, som antenner, skjermer osv., fra John Deere. FarmSight er John Deeres komplette system for bruk, utnyttelse og support av presisjonsteknologi. FarmSight omfatter både AMS-utstyret og programvare med tilhørende bruker-, styrings- og dokumentasjonstjenester, samt support. Alt dette inngår i supportavtalen Felleskjøpet nå tilbyr, som derfor har fått navnet FarmSight Supportavtale.

MyJohnDeere.com Alle som benytter John Deeres presisjonsteknologi har også tilgang til nettportalen MyJohnDeere.com. Gjennom innlogging får man sin personlige side på MyJohnDeere.com. Her kan man samle alle opplysninger om utstyret den

enkelte bonde har og alle arbeidsoperasjoner som utføres. Overføringen kan skje trådløst eller for eksempel via usb. Opplysningene legges inn på skiftekart. Informasjonen kan benyttes som dokumentasjon for KSL. Bonden kan også gi andre brukere, som for eksempel Landbruksrådgivingen, tilgang til siden, slik at arbeidet som utføres kan drøftes med rådgivere.

Via MyJohnDeere.com kan man også få tilgang til JD-link med fjerndiagnose og fjernbetjening som gir Felleskjøpets mekanikere mulighet til å bistå med å betjene utstyret over internett, på samme måte som dataoperatører kan overta en PC på jobb eller hjemme.

– Vi bygger opp et kunnskapssenter for at kundene skal få mye inkludert ved å

kjøpe presisjonsteknologi av Felleskjøpet, sier Svarstad og Malum.

Stor interesse I det Samvirke gikk i trykken arrangerte Felleskjøpet et seminar om presisjonsjordbruk på Gardermoen, der hele 180 interesserte bønder var påmeldt. Her ble supportavtalen lansert, og det ble gitt en innføring i en rekke verktøy, blant annet MyJohnDeere.com – Vårt oppriktige ønske er at kundene skal utnytte utstyret best mulig. Presisjonsteknologien gir store muligheter, og ved å gå foran med et supporttilbud håper vi kundene skal få en enda bedre opplevelse av at de har kjøpt utstyret på rett plass, sier Svarstad.

SAMVIRKE

#03 2015

19

PÅ GÅRDEN

TRIVES I SKREDDERSYDD SAUEFJØS TROMS: Stian Andreassen og Elisabeth Wogtor i Harstad har bygget nytt sauefjøs med automatisk fôringssystem.

Forskjellen fra det tungdrevne gamlefjøset er som natt og dag, mener det unge gardbrukerparet.

Tekst og foto: Mona Vaagan

20

SAMVIRKE

#03 2015

VEGG I VEGG: Det nye sauefjøset til venstre ligger vegg i vegg med det gamle, med innvendig passasje imellom. I bakgrunnen, på den andre sida av vannet, ses utmarksbeitet garden benytter.

hver fôring, og da var du helt svett. Nå tar det 10 minutter med 300 sau! Det har blitt mye enklere og mer effektivt i hverdagen. Og da kan vi heller bruke litt mer tid på andre ting, for eksempel sauesankinga på høsten.

«Nå tar det 10 minutter med 300 sau! Det har blitt mye enklere og mer effektivt i hverdagen.»

Bedre tid Kortere fôringstid gjør også at de har bedre tid til dyra i det daglige, mener Elisabeth Wogtor (28).

–F

jøset er blitt akkurat slik vi ønsket oss, forteller paret, som de siste åra har besøkt landbruksmesser og flere sauefjøs for å finne fram til den optimale løsningen. Garden deres ligger noen kilometer nord for Harstad sentrum. Nyfjøset ble innviet i midten av februar med et Åpent fjøs-arrangement, i samarbeid med fjøsleverandøren Felleskjøpet og Nortura. 120 personer fant veien for å se det 560 kvadratmeter store fjøset, som rommer 300 vinterfôra sau. To rullende fôrbrett forsyner dyra med grovfôr direkte fra to rundballekuttere. Kraftfôrrør montert ved rundballekutterne sørger for at kraftfôret faller ned på fôrbrettet og blander seg med grovfôret. Overgangen fra gamlefjøset til det helautomatiske fôringssystemet i nyfjøset er som natt og dag, synes Stian Andreassen (32).

– Vi hadde 200 sau i gamlefjøset, noe som gikk uten problemer. Men vi måtte frakte 40 trillebårlass med grovfôr om dagen, i tillegg til kraftfôret som måtte bæres inn i bøtter. En time gikk med til

– Derfor har vi også drivgang i midten, for å få bedre kontroll og kunne kikke på sauene, sier hun og legger til at lammeskiller vil bli brukt for å skille søyer med nyfødte lam. Kopplam og andre dyr som trenger ekstra pleie vil bli flyttet over i gamlefjøset, som ligger vegg i vegg og kommer til å bli brukt som avlastning.

De valgte å fullisolere nybygget. Et kaldfjøs var ikke aktuelt, ifølge Elisabeth.

– Vi slipper å gå med varmedress, det bidrar til et godt arbeidsmiljø, sier hun.

Golvet er en kombinasjon av strekkmetall og plast. Dette er ifølge Steve Eliseussen, salgskonsulent I-mek i Felleskjøpet, en ny og lovende løsning som han tror vil bli mer vanlig i åra framover. Plasten er valgt av hensyn til dyrevelferden, for at særlig lammene skal ligge best mulig, forklarer Stian.

Men ved i tillegg å bruke strekkmetall, er tanken å unngå klauvslitasje, slik at det blir mindre behov for å klippe klauvene. Et valg paret også er godt fornøyd med, er leiligheten i tilknytning til fjøset. Den består av oppholdsrom med kjøkkenkrok, soverom og bad og er bygget med tanke på lamminga, forteller Elisabeth. Gjennom et stort vindu i oppholdsrommet ser de rett inn i sauefjøset og kan følge med på det som skjer.

Planen er å montere et kamera inne i

fjøset, slik at de får enda bedre oversikt inne fra leiligheten.

Stian og Elisabeth, som har sønnen Lars på tre år, overtok garden etter besteforeldrene hans i 2008. Begge har alltid vært landbruksinteressert. Stian vokste opp her og det lå nærmest i kortene at han skulle ta over. Også Elisabeth kommer fra en gard, i nabokommunen Kvæfjord. Hun er i gang med å ta utdanning som sjukepleier. Stian er utdannet bilmekaniker og jobbet som det inntil i fjor vår. Da sluttet han for å bli bonde på heltid. På omtrent samme tid fikk han en avtale med Harstad kommune om snøbrøyting. Den ekstra inntekten var en medvirkende årsak til at de bestemte seg for å satse, ifølge Stian.

Investering for framtida Han ser bygginga av det nye sauefjøset som en investering for framtida.

– Det ble hovedsakelig gjort for å få til en arbeidsplass hjemme. Det ble for tungt å jobbe utenom garden hele tida, det ble ikke tid til familien eller til fritid, og jeg fikk ikke gjort ting som skulle gjøres på garden.

Fjøset har tatt åtte måneder å bygge. Det har kostet 3,6 millioner kroner. I tillegg kommer egeninnsatsen, som paret mener tilsvarer rundt en million. Stian har sjøl stått for det meste av arbeidet, fra utgraving av tomta til isolering og kledning av bygget. Bare montering av vegger og yttertak har han hatt hjelp til. En del av prosjektet var også å bygge ny vei ned til fjøset fra hovedveien, for å lette atkomsten for billeveranser. Alle leverandører til selve bygget var norske.

Som kjent gikk underleverandøren Nordfjord Bygg konkurs i fjor, like før Andreassen og Wogtors fjøs sto ferdig.

Konkursen fikk ingen konsekvenser for dem, forteller paret.

– Det manglet en del på fôrbrettene, men det fikk vi ordnet. Så konkursen innebar ingen ekstra kostnader for oss, sier Stian.

– Hvorfor valgte dere å bruke Felleskjøpet som leverandør av fjøset?

– Vi snakket en stund om å bygge hønehus, men kom ikke i mål med det. Så endret markedet seg, og det åpnet seg muligheter med sau. Jeg tok kontakt

SAMVIRKE

#03 2015

21

TO GENERASJONER: Lars (3) har for lengst bestemt seg for hva han skal bli, nemlig bonde. Her med foreldrene Stian Andreassen og Elisabeth Wogtor foran det nye sauefjøset.

LYST OG TRIVELIG: Elisabeth Wogtor synes et fullisolert, lyst og trivelig fjøs er med på å skape et godt arbeidsmiljø.

med Steve Eliseussen, og spurte om Felleskjøpet kunne levere fjøs. Vi fikk høre at Felleskjøpet kunne levere alt. Jeg fikk så god service at andre leverandører ikke var aktuelt. Det handlet også om pris, og der kom også Felleskjøpet godt ut. Vi hadde dessuten mulighet til å gjøre en egeninnsats, det betydde mye for oss, sier Stian.

det er vanskelig å lete etter sauene. Da er gardens tre border collier til god hjelp.

Tilveksten på lammene er bra, forteller Stian. Gjennomsnittsvekta på slaktelammene var 19,8 kilo i fjor. De hadde i fjor drøyt 300 lam. Av disse ble rundt 200 levert til slakt, 80 ble påsettlam.

Det har gitt ekstra trygghet underveis at Felleskjøpets avdeling i Harstad bare ligger femten minutters kjøring unna, mener han og legger til at han ikke har hatt noe å sette fingrene på i byggeprosessen.

– Jeg har kunnet ringe Steve når som helst på døgnet. Og alle involverte har vært løsningsorienterte.

Kunden bestemmer Det aller viktigste budskapet fra Felleskjøpet i en slik byggeprosess, er å få fram at valget er kundens, understreker Steve Eliseussen, som er med på gardsbesøket.

– Kunden skal være hundre prosent sikker på at alle løsninger er optimale.

Da blir prosjektet mer vellykket, enn om vi hadde gått inn og styrt. Vi diskuterer alle detaljer, men valget er til syvende og sist kundens, sier Eliseussen, som synes det skal bli spennende å høre erfaringene fra Stian og Elisabeth etter et års drift.

Garden har 110 mål dyrka mark. Paret

22

SAMVIRKE

#03 2015

leier også tilleggsjord fra seks eiendommer, slik at de disponerer knapt 300 mål dyrka mark til sammen. Det er god kvalitet på grovfôravlinga, ifølge Stian.

De har høytørke på garden, og grovfôret består hovedsakelig av rundballer med fortørka og pressa gras. Det er ikke ensilert, noe de har gode erfaringer med.

– Vi har en del tørrhøy også, som vi sper på med. Sauene er glad i det, sier Elisabeth.

Viktige forutsetninger for å få godt grovfôr er passe gjødsling og tilstrekkelig stubbehøyde når du slår graset, mener Stian.

– Ti centimeter stubbhøyde er minimum.

Hvis du soper for langt ned, kan du få med både jord og gjødsel, og ingen av delene er bra å få i fôret.

Til våren sendes sauene på utmarksbeite lenger ut på Hinnøya. Tidspunktet for når de slippes, varierer fra midten av mai til midten av juni. De sankes inn igjen fra rundt 10. september, hovedsankinga finner sted den nest siste helga i september.

Beiteforholdene er fine, forteller Stian og Elisabeth. Siden de befinner seg på ei øy, for øvrig Norges største, er det ingen rovdyr å snakke om. Og ettersom de er de eneste sauebøndene igjen i nærområdet, har sauene utmarksbeitet for seg sjøl. Det er et såpass stort areal, at sauene ikke klarer å utnytte hele beitet.

Mye av terrenget er såpass gjengrodd at

Har satset riktig Paret synes de har valgt riktig, ved å satse på sau.

– Det er ikke nok sau i Norge. Så vi tror at vi har satset rett, også hvis en tar gjennomsnittsalderen på sauebøndene i betraktning, sier Stian.

Han har forståelse for at det ikke er flere unge som satser i landbruket. Det er mange gamle og tungvinte bruk. Skal du drive med god økonomi, er du avhengig av å investere, påpeker han. Men både han og Elisabeth trives med livet som bønder. Ingen dager er like, noe de fort kan bli i en «vanlig» jobb, synes Stian.

– Da jeg jobbet som bilmekaniker, kunne jeg holde på ei hel uke med bare oljeskift.

Med nytt og mer lettvint fjøs ser de fram til å være bønder resten av yrkeslivet. En tilleggsbonus med automatisert fôring, er at det er lettere å få folk til å steppe inn i fjøset hvis de har lyst til å ta noen fridager. Flere har uoppfordret tilbudt seg, forteller Stian.

– De har sagt at hvis vi skal reise bort, så er det bare å si fra!

BEKJEMPER RESISTENT VASSARVE

CDQ SX + NUFARM MEKOPROP DOBBEL VIRKNINGSMEKANISME ®

®

Når du trenger ekstra kraft mot de vanskelige ugrasene i korn DuPont™ CDQ® SX® + Nufarm Mekoprop bygger på to velprøvde komponenter, som gir en bred bekjempelse, også av de vanskelige ugrasene som vassarve, jordrøyk og klengemaure.

Kombinasjonen av to helt ulike virkningsmekanismer (sulfonylurea og mekoprop) gir også en god beskyttelse om det finnes risiko for såkalt ALS-resistens.

CDQ® SX® + Mekoprop kan brukes allerede fra kornets 2-bladstadie.

 Virkningsmekanisme 2 Mekoprop (brun pil) tas raskt opp i planten via bladene.



Virkningsmekanisme 1 Tribenuron-metyl (grønn pil) tas opp i planten hovedsakelig via blad og litt via røttene.

Bruk plantevernmidler sikkert.

Les alltid etiketten før bruk!

DuPont Norge AS, 69 28 89 66, www.dupontagro.no Nufarm Norden, +46 8 555 361 88, www.nufarm.com/se SAMVIRKE #03 2015

23

FAG HUSDYR

God fôring gir søya god mjølkeproduksjon og dermed lam som veks godt. FORMEL Sau Ekstra gir dekning både for energi og protein og egnar seg svært godt om målet er stor lammetilvekst.

SIKRE VÅRTILVEKSTEN: God mjølkeproduksjon hos søya sikrar vårtilveksten på lamma og legg grunnlaget for god vekst om sommaren.

GOD VÅRTILVEKST PÅ LAMMA Tekst: Elin Moen, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

S

kal lamma vekse optimalt, må søya ha ein god mjølkeproduksjon.

Søya må få dekt sitt behov for energi og protein, fordi for mykje tæring av hold vil gi mindre mjølk.

God fôring Tabellen viser kva for behov ei søye har for å ha god produksjon av mjølk.

Når vi reknar ca. 180 g lammetilvekst per kg mjølk, må søya produsere 3,9 kg mjølk om samla lammetilvekst skal vera på 750 g totalt. Søya har i lag med vedlikehaldsbehovet da eit totalt fôrbehov på 3,5 FEm. Det er bruka eit grovfôr med 0,88 FEm og grovfôropptak på dette er rekna til 2,2 kg TS. Tek ein med eit ­moderat mobilisering av energi og protein, vil det bli eit behov for 1,5 kg FORMEL Sau Ekstra som har 1,03 FEm/ kg. AAT-kravet til dette kraftfôret vil da bli på 129 g/FEm, noko som blir dekt da FORMEL Sau Ekstra har ca. 130 g AAT/FEm.

24

SAMVIRKE

#03 2015

Grovfôrkvalitet og kraftfôrmengder Energiinnhaldet i grovfôret er det nok for få som veit, og det er da vanskeleg å vite grovfôropptaket også. Dette i lag med døme, syner at om ein ønskar ein lammetilvekst på opp mot 300 g/dag per lam, lønar det seg å fôre litt hardt med kraftfôr i denne korte perioden mot vårbeite. Vår tommelfingerregel for

kraftfôrtildeling er 0,5 kg med kraftfôr per lam søya går med.

God vårtilvekst = god sommartilvekst Det er stor samanheng mellom god vårtilvekst og god hausttilvekst. God mjølkeproduksjon på søya vil gi fleire slaktemodne lam direkte frå sommarbeite.

Samla lammetilvekst, g

750

Mjølkeproduksjon, kg

4,2

Samla energibehov, FEm

3,7

Grovfôropptak, kg TS

2,2

Kraftfôrbehov , kg

1,50

AAT i kraftfôret (g/FEm)

129

Opplever du varmgang i fullfôret?

Blanding av flere fôrmidler øker sjansen for varmegang. Ensil Fullfôr, med sitt høye innhold av propionsyre, vil utsette varmegangen.

Ensil Fullfôr gir: • Mindre tap av næringsstoffer • Mindre fôrspill • Økt grovfôropptak • Høyere fôreffektivitet • Høyere tilvekst/avdrått

Kjøp Ensil hos Felleskjøpet!

Ensil kan også bestilles på nett via Min Side.

Se www.felleskjopet.no

Utfôringssystemer for alle produksjoner Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte system til storfe og småfe.

Kontakt våre selgere; - les mer på felleskjopet.no eller se film!

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#03 2015

25

FAG PLANTEKULTUR

SKAL DU UGRASSPRØYTE HØSTKORNET? Ugrasstrategien i høstkornet skal avgjøres ut fra resistenssituasjonen, ugrasart og om det er gjort en behandling i fjor høst.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Vidar Strøm

I

høstkornet er det de vinterettårige artene som stemor, forglemmegei, rødtvetann, vassarve, balderbrå og korsblomstrede arter som gjetertaske med flere som dominerer.

I tillegg kommer grasugrasarter som markrapp og tunrapp. I enkelte åkre ser vi også klengemaure og veronikaarter.

Det er kun i felt med utvintring eller i svakt etablerte åkre at vårspirt ugras kan forekomme, men dette vektlegges ikke i ugrasstrategien. Unntaket her er floghavre og hirser. Det omtales ikke i artikkelen.

Temperatur Det er viktig at veksten hos ugraset er i gang når det sprøytes ettersom ­aktuelle midler har stoff som skal tas opp via bladverk. Utfordringen er ofte at vinterettårige arter starter vegetering ved lavere temperaturer enn det som er optimalt for produktene. I tillegg har vi erfaring for at store variasjoner i døgntemperatur, der nattetemperaturen går ned mot null eller lavere, kan midlene ha sviktende effekt på enkelte arter, samt at belastningen på kulturplantene er større enn ved en situasjon med stabil ­moderat

26

SAMVIRKE

#03 2015

temperatur. Noen ganger kan det bli en avveining, samt at det er variasjon mellom produktene hva som er tempe­ raturoptimum. Ally SX, Ally Class, CDQ og Express SX har effekt ved 6–7 °C. Ett av stoffene i Starane XL virker ved enda lavere temperatur, mens det 2. aktiv­ stoffet bør ha 10 °C. Den siste er ekstra viktig der det er resistent vassarve.

Hussar og Hussar Tandem kommer i en mellomstilling. Mest temperaturfølsom er Ariane S, og er i høstkorn å anse som et spesialmiddel der det er resistent balderbrå.

«Resistensbryterne» Spitfire og Nufarm Mekoprop er avhengig av ­temperaturer rundt 10 °C eller mer, helst ikke lavere enn 7-8 °C som lavest i døgnet. I tillegg er det viktig for alle produktene at det er vekst i plantene og helst ikke ­nattefrost nettene før og 2–3 netter etter ­behandling. Det gir best ugraseffekt og minst belastning på kornet.

Sprøyting i fjor høst På arealer som ble behandlet høsten 2014 er det viktig å følge med på hvordan åkeren konkurrerer. Mange vil klare seg uten ugrasbehandling. Andre kan klare

«På arealer som ble behandlet høsten 2014 er det ­viktig å følge med på hvordan åkeren konkurrerer.» seg med en eller to runder i kanten, der arter som balderbrå kan være utfordrende.

Følg med i utviklingen.

Resistent vassarve I store deler av høstkornområdet er det utbredt resistens mot vassarve. Under slike forhold har vi sett at vassarven kan bli totalt dominerende. Det mest aktuelle produktet er Starane XL, som inneholder en stor andel fluroxypyr. Et alternativ er en behandling med et lavdosemiddel tidlig, og så komme igjen med en dose Spitfire eller Nufarm Mekoprop senere

når veksten på vassarve er i full gang og temperaturen bedre. Mange har erfart at temperaturen er viktigere for ­effekten enn at ugraset har kommet langt. I ­omløp der det er redusert jordarbeiding kan vi generelt si at det ikke skal brukes en SU/ALS-hemmer alene. Den skal alltid blandes med et virkestoff fra en annen gruppe. I Starane XL og Hussar/ Tandem er produktet ferdig blandet.

Uansett situasjon og valg av middel (se tabell) er det viktig å kontrollere hvordan åkeren takler konkurransen med ugraset og hvilke arter som er blitt godt bekjempet og hvilke man kan ønske bedre effekt på. Når det gjelder doseringer er det nok mest rett å holde seg til den dosen som ligger i øvre del av hva etiketten tillater, da det sjelden er optimale temperaturer og ugras ofte er kommet langt på våren.

RESISTENT VASSARVE: I denne åkeren er det sprøytet med et lavdosemiddel. Høstkornåkeren ble behandlet med Spitfire på dette stadiet med gode temperaturforhold og effekten var god.

UGRAS

PRODUKT

ANNET

Balderbrå

Ally Class, Express, CDQ, Ally Starane XL, Hussar/Tandem

Mistanke om resistens: 170 ml Nufarm Mekorop i blandingen eller 300 ml Ariane S.

Vassarve

Som over

Resistent vassarve

Starane XL, Hussar/Tandem (forutsetter tidlig bruk). Innblanding av 150 ml Mekoprop eller 40 ml Spitfire sammen med CDQ/ Ally/Express.

Ved resistens er det viktig med god temperatur. Utsett behandling, eller bruk lavdosemiddel og kom tilbake med Spitfire/Mekoprop senere.

Stemor

Ally SX, Ally Class, CDQ, Hussar/Tandem

Ally Class er best på stemor

Pengeurt/korsblomstret

Alle produkter

Forglemmegei

Alle produkter

Tunrapp

Hussar/Tandem, Hussar OD

Viktig med tidlig sprøyting

Markrapp

Hussar OD, Atlantis

CDQ sammen med Atlantis for breddeeffekt. Bland Hussar og Atlantis der begge rappartene er problem. Viktig med tidlig sprøyting.

SAMVIRKE

#03 2015

27

FAG HUSDYR

SAMARBEIDER MED LANDBRUKSSKOLE 10 millioner kroner ble i 2008 bevilget til nytt grisehus for ­kombinert ­produksjon på Mære landbruksskole i Steinkjer. Seks år senere er ­skolen blitt en viktig samarbeidspartner og bidragsyter til forsknings- og ­utviklingsarbeidet på FORMAT. Engasjerte medarbeidere på grisehuset danner grunnlaget for dagens purkesortiment.

Tekst og foto: Jørgen Formo, fagkonsulent svin, Felleskjøpet

D

a Felleskjøpet Agri inngikk samarbeidsavtale med Mære landbruksskole i 2008 var skolens grisehus under ­bygging, og det ble sett på ulike bruksområder for å optimalisere drifta. Felleskjøpet ønsket på sin side å knytte til seg en aktiv samarbeidspartner for ulike felttester i bruksbesetninger.

Hovedmålsettingen til Mære landbruks­ skole er å være en foretrukket arena for kompetanseformidling og -utvikling.

Skolen jobber både mot egne elever på videregående nivå, studenter og ­stipendiater ved Høyskolen i Nord-­ Trøndelag, samt aktive gårdbrukere og egen ­forsknings- og utviklingsvirksomhet.

Nytt grisehus 10 millioner kroner ble bevilget til nytt grisehus for kombinert produksjon på Mære landbruksskole, et bevis på fylkespolitikernes vilje til å satse på fagmiljøet i Nord-Trøndelag. Denne

28

SAMVIRKE

#03 2015

satsingen videreføres nå på storfe- og melkeproduksjon, der ny og tidsriktig driftsbygning skal stå ferdig på Mære i oktober. Dette fagmiljøet gjorde det interessant for Felleskjøpet å engasjere seg. Ikke minst på grunn av skolens egne medarbeidere.

– På Mære møtte vi genuint interesserte og dyktige drivere i Mona Langås og Bjørn Åge Fjeset, forteller Kari Ljøkjel, utviklingssjef svinefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling. – Dette gjorde oss sikre på at vi hadde valgt rett samarbeidspartner for å videreutvikle og styrke vårt FORMAT-sortiment.

Stor forsøksvirksomhet Felleskjøpene har et omfattende forsøks­ arbeid på egne anlegg. Dette suppleres med ulike felttester, hvor vi har to testverter for FORMAT på Østlandet i tillegg til Mære. De førstnevnte testvertene kjører hovedsakelig uttesting på slaktegris, mens hovedtyngden på purke- og

smågrisfôring skjer på Mære. Slik kombineres fôringsforsøkenes omfattende krav til vitenskapelig dokumentasjon med felttestenes fleksibilitet.

Fasefôrsortiment Kari Ljøkjel trekker fram arbeidet med Felleskjøpets fasefôr-sortiment til ­purker for å illustrere verdien av ­samarbeidet med Mære.

– Under utviklingsarbeidet til det nye sortimentet skaffet vi oss verdifull ­erfaring med FORMAT Laktasjon ­gjennom felttestene på Mære. De positive resultatene herfra bekreftet våre teorier.

Suksessen har også blitt bekreftet i etterkant gjennom positive tilbakemeldinger fra markedet.

Inspirerende for elevene Avdelingsleder på gårdsbruket, Bjørn Åge Fjeset, er klar på skolens rolle.

– For Mære og våre elever er det ­inspi-

BIDRAR TIL FORSKNINGEN: Mona Langås og Bjørn Åge Fjeset ved Mære landbruksskole er bidragsytere til forsknings- og utviklingsvirksomheten på FORMAT.

rerende å delta på uttesting av det nyeste innen fôring. Samtidig jobber vi etter de samme kriterier som den ordinære svine­produsenten. Resultatet på ­bunnlinja er det som til syvende og sist betyr noe. Derfor er vi opptatt av at felttestene skal ha praktisk nytte og resultere i forbedringer i driften. Vi fokuserer på verdien av fôrutnyttelse, og resultatene viser at vi er på rett vei.

Tidligere var det en utfordring med tynne purker. Etter at det nye purkesortimentet ble tatt i bruk er holdtapet langt lavere, purkene jevnere og i en positiv energibalanse, sier Fjeset og fortsetter: – I likhet med Felleskjøpet er Norsvin og Nortura viktige samarbeidspartnere for skolen. Oddbjørn Kjelvik og Silje Pynten er faste rådgivere fra Nortura, og vi er godt fornøyd med den jobben de og Felleskjøpet utfører. Mære landbruks­ skole er blant de største besetningene i Steinkjer. Det foregår en omfattende

produksjon, og for oss er det uvurderlig å ha et slikt rådgiverapparat i ryggen.

Skolen er allerede godt i gang med nye uttestinger på purkefôring, et arbeid som utvilsomt vil gi ytterligere verdifull kunnskap. For Felleskjøpet Agri er en slik aktiv samarbeidspartner viktig i utviklingen av et FORMAT-sortiment som oppfyller purkenes potensiale. Slik skapes et produkt til det beste for våre kunder, og vi ser fram til nye resultater fra grisehuset på Mære.

«Vi fokuserer på verdien av fôr­ utnyttelse, og ­resultatene viser at vi er på rett vei.»

SAMVIRKE

#03 2015

29

FAG PLANTEKULTUR

KRAV TIL BEITE: Norsk klima setter store krav til vinterstyrke hos beiteplantene.

SPIRE Surfôr/Beite-blandinger bør velges der enga både skal brukes til slått og beite.

G

rastilveksten varierer gjennom sesongen. I praksis er det vanlige med overskudd på forsommeren og underskudd på sensommeren og høsten. Deler av førsteslåtten bør derfor ofte ensileres slik at graset ikke blir for utvokst slik at dyra vraker det.

Beitestart og grashøyde Beitinga kan starte når graset er 8–10 cm høyt om våren. Før neste beiting bør graset være 15-18 cm høyt og det bør stå igjen 6–8 cm etter beiting. Etterhvert vil hviletida øke og det blir behov for flere skifter. Der det er mulig bør beite pusses etter avbeiting, enten med slåmaskin, fôrhøster eller beitepusser. Pussing tidlig i beitesesongen er viktig for å opprettholde grasproduksjonen utover sommeren. Pussing fjerner vrakgras, stimulerer busking og gjenvekst og forebygger ugrasutvikling, det vil si hindrer modning og spredning av ugrasfrø.

Moseharv er effektivt for å få knust og spredd kurukene.

KVALITETSKRAV TIL BEITE Beite kan dekke store deler av fôrbehovet i vekstsesongen, men ulike produksjoner stiller ulike krav til kvalitet. Intensiv produksjon av sommermelk stiller langt strengere krav til beitemengde og -kvalitet enn ekstensiv kjøttproduksjon.

Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvarer, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

30

SAMVIRKE

#03 2015

Det bør aldri beites så hardt at det går ut over plantenes gjenvekstevne. Hard beiting kan gi mye tråkkskader.

Resultatet blir at gjenveksten kommer seint i gang, og ugras lettere kommer inn. De samme skadene kan oppstå om høsten når det er fuktig. Sein høstbeiting svekker overvintringsevnen til gras og kløver.

Tilstrekkelig og lett tilgang på godt vann er helt nødvendig. Kua orker ikke å gå langt for å drikke nok vann. Det er derfor viktig å sørge for drikkeplass på/ved hvert skifte.

Valg av arter og blandinger Norsk klima setter store krav til vinterstyrke hos beiteplantene. SPIRE Surfôr/ Beite-blandinger bør velges der enga både skal brukes til slått og beite. SPIRE Beite bør foretrekkes ved etablering av kulturbeite. Beiteblandingene baseres på en allsidig artssammensetning, der artene utfyller hverandre og erstatter hverandre ved utgang. Timotei og engsvingel bør være med for å sikre stor avling med god smakelighet. I tillegg er engrapp viktig fordi den tåler mye tråkk og hard beiting. Hvitkløver øker smakeligheten på fôret og bedrer mineralsammensetningen. Kløver har i tillegg evnen til å fiksere nitrogen fra lufta slik at nitrogengjødslinga kan reduseres.

Etter hvert vil de gode beiteplantene engrapp og hvitkløver ta over plassen etter timotei.

I et opplegg med intensivt ettårig beite kan en basere seg på raigras. Enten italiensk raigras som såes om våren eller flerårig raigras som etableres med dekkvekst og overvintrer en vinter.

Flerårig raigras starter veksten tidlig om våren. Det utvikler seg raskere enn nysådd italiensk raigras og vil gi stor avling allerede ved første avbeiting.

Raigras, både italiensk og flerårig, som ikke skal overvintre til neste sesong, kan høstes langt ut over høsten. Det kan også beites helt ned, fordi det ikke skal ha opplagsnæring til å overvintre.

Etablering Før anlegg av beite er det viktig at ugraset er under kontroll. Sprøyting med glyfosat før omlegging letter jordarbeiding og etablering og sikrer kontroll med kveke og de fleste andre rotugras.

Ett eller to år med åpen åker med god bekjempelse av frøugras er også nyttig.

Grasfrø er smått og må ha godt såbed.

Kilde: DLF 2009

Spiresjiktet må ikke tørke ut, for eksempel ved overdreven harving. Det bør tromles både før og etter såing for å ha bedre kontroll med sådypde og sikre frøet god fuktighet ved spiring.

Sådybden bør være om lag 1 cm. Se illustrasjon.

Viktige beiteplanter som engrapp og kløver trives best på jord med pH 6–6,5.

Hvis pH er under 6 bør det kalkes før anlegg av beite. Der det er behov for magnesium bør det brukes dolomitt.

Varig beite bør helst spares for tråkk det første engåret. Dersom dette ikke er mulig bør likevel førsteslåtten høstes maskinelt. Får plantene tid til å etablere et skikkelig rotsystem, tåler de beitebelastningen bedre seinere.

FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra •

Høgt innhold av E-vitamin.

Dette er positivt for immunforsvaret både hos søyer og lam.

• Mineralinnholdet er tilpasset behovene hos sau.

FORMEL Sau anbefales som høst/vinterfôr til både søyer og livlam.

Passer godt sammen med middels til tidlig høstet grovfôr før og etter lamming

•

Felleskjøpet har et kraftfôr- sortiment til sau og lam som dekker de fleste behov.

• Inneholder råvarer som sikrer god smak på fôret.

FORMEL Sau Ekstra er vårt toppkraftfôr før og etter lamming.

Anbefales spesielt der det forventes høgt lammetall og der det stilles høge krav til lammetilvekst på våren.

Anbefales spesielt siste 6-8 uker før lamming og fram til beiteslipp.

Bør brukes sammen med grovfôr av middels til god kvalitet med normalt innhold av fiber.

Har høgere energi og proteininnhold enn FORMEL Sau.

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#03 2015

31

FAG PLANTEKULTUR

DYRK MER OLJEVEKSTER Tidligere var oljevekster det samme som vårrybs, men vårraps har nå overtatt mye av dyrkingsarealet.

Raps er seinere enn rybs og har en veksttid som kan sammenliknes med vårhvete.

Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvarer, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

I

de siste årene har vi også fått inn hybridsorter av raps som kan gi noe høyere avling. Kraftfôrindustrien ønsker at oljevekstproduksjonen skal øke, men den har gått gradvis nedover siden 2002. Da ble det produsert nær 20 000 tonn oljefrø på om lag 110 000 daa. De siste årene har produksjonen variert mellom 7 000 og 12 000 tonn og dekker bare 30 % av behovet til matolje- og kraftfôrproduksjonen.

Såing og såmengde Frøet av oljevekstene er smått og skal såes grunt, ca 2 cm. Jorda bør være varm og ha god spireråme. Optimalt antall spiredyktige frø for rybs er 250–300 per m2 og for raps 200–250 per m2. Vanlige såmengder ligger på 0,6-1,0 kg pr dekar.

Vær oppmerksom på at enkelte sorter (hybrider) blir omsatt i enhetspakninger som rekker til 14 dekar, og at vekta på pakningene kan variere. Enhetspakningens vekt divideres på 14 for å finne såmengde pr dekar. Er vekta på enheten 9 kg blir såmengden 9:14 – 0,643 kg per dekar.

Frø av rybs og raps er ikke beiset mot jordlopper. Det er derfor viktig å følge med ved spiring og eventuelt bekjempe jordloppene.

32

SAMVIRKE

#03 2015

MER OLJEVEKSTER: Kraftfôrindustrien ønsker at oljevekstproduksjonen må øke fordi den har gått gradvis nedover siden 2002. De siste årene har produksjonen variert mellom 7 000 og 12 000 tonn og dekker bare 30 % av behovet.

Tabell 1: Resultat fra forsøk med vårraps 10 felt 2011 til 2014.

(Bioforsk Fokus 10 nr 1, 2015) Avling kg/daa

Relativ avling

% olje i tørrstoff

Olje kg/daa

Mosaik

276

100

49,1

124

Majong

293

106

48,9

132

Tabell 2: Hveteavling, hl-vekt, 1000-kornvekt og proteinprosent i hvete med hvete eller oljevekster som forgrøde, middel av 5 felt i perioden 2011–2014. (Bioforsk Fokus 10 nr 1, 2015)

«Kraftfôrindustrien ønsker at oljevekstproduksjonen skal øke, men den har gått gradvis nedover siden 2002.»

Forgrøde

Avling kg/daa

Hl- vekt kg

1000-kv g

Protein %

Hvete

473

79,6

39,9

11,6

Oljevekster

+55

+0,6

+1,1

+0,4

Gjødsling Normal gjødsling ligger i området 10-13 kg nitrogen (N) per dekar til rybs og 12-15 kg N for raps. Oljevekster har større behov for svovel (S) og bor (B) enn korn. Ofte vil NPK 22-3-10 passe på jord i alminnelig god hevd. For å sikre en svoveltilgang på ca 2 kg per dekar, bør NPK 25–2–6 vurderes fordi den har høyere svovelinnhold. Bladgjødsling med Brassitrel kan være aktuelt for å dekke borbehovet.

Valg av sort Marie er den tidligste rapssorten og kan lett bli undervurdert i forsøkene fordi tidlig modning gjør at fugler foretrekker Marie før de seinere sortene. Dette vil ikke ha betydning i praktisk dyrking når åkeren høstes når den er moden. Anbefalt såmengde er 0,7–0,8 kg per dekar.

Veksttid er 123 dager.

Mosaik er blitt hovedsort i Norge. Den er noen dager senere enn Marie. Såmengde 0,7-0,8 kg/dekar. Veksttid er 126 dager.

Majong er en ny hybridsort som har gjort det godt i forsøkene. Majong er rask til å etablere seg om våren og selges i enheter til ca. 14 dekar. Les av vekt på pakningen og divider med 14 for å få såmengde i kg per dekar. Veksttid er 126 dager. Se tabell 1.

Cordelia er en ny rybssort i Norge. I finske forsøk har Cordelia gitt 4-5 % høyere avling enn Petita som har vært hovedsort fram til nå. Såmengde 0,7-0-8 kg per dekar og veksttid er 115 dager.

Forgrødeeffekt Oljevekster er også en svært god forgrøde for korn. Dette har blitt vist i forsøksserie som har gått fra 2011 til 2014. Det er oppnådd en gjennomsnittlig avlingsøkning på 11 % med oljevekster som forgrøde for hvete sammenliknet med hvete etter hvete. Forgrøden har hatt en positiv effekt både på hektolitervekt, 1000-kornvekt og proteininnhold. Ved å ta oljevekster inn i et kornomløp kan også ugras som er vanskelige å bekjempe i korn angripes med andre midler.

Den gode forgrødeeffekten gir seg dermed ikke bare uttrykk i høyere avling, men også høyere hektolitervekt og høyere proteininnhold. Hveteavlinga blir både større og med verdifull!

Se tabell 2.

SAMVIRKE

#03 2015

33

T HE NY

konsentrert Effektiv raskere

REGNFAST ETTER 1 TIME

JORDARBEIDING FRA 6 TIMER PÅ FRØUGRAS

JORDARBEIDING ETTER 2 DAGER PÅ KVEKE

Ny og forbedret flytende formulering av glyfosat • Best under krevende forhold • Moderne formulering for krevende forhold • Konsentrert – mindre emballasje • 15 l kanne • Kun hos Felleskjøpet

Roundup er registrert varemerke for Monsanto LLC Les alltid etiketten før bruk. ©Monsanto 2014 34

SAMVIRKE

#03 2015

MINDRE AVDRIFT

tus finner du i butikkene våre Pluss Pon

Gi lammet ditt det aller beste Pluss Pontus melkeerstatning til lam Høgt energiinnhold gir et kostnadseffektivt fôr - høg tilvekst med mindre pulvermengde.

• • • • •

God smakelighet Gir høg tilvekst Gode utblandingsegenskaper Passer godt til tidlig avvenning Passer til bøtte- og automatfôring

Besøk oss på www.felleskjopet.no

TamaNet EDGE to EDGE

™

™

TamaNet Edge to Edge er bransjens symbol for premium rundballenett De lovede lengder er GARANTERT MINIMUM

Vi finns på Facebook: www.facebook.com/Tama.fgs

Telefonnummer 03520

SAMVIRKE

#03 2015

35

FAG PLANTEKULTUR

HVILKET ENSILERINGSMIDDEL SKAL MAN VELGE? Det finnes i dag tre grupper ensileringsmidler på det norske markedet. Hvordan virker de ulike midlene og hvilke typer midler skal man velge?

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

S

yrebaserte ensileringsmidler er desidert mest brukt i Norge.

Med vårt klima og en fôrrasjon bestående hovedsakelig av surfôr og kraftfôr er dette naturlig.

For å få et lagringsstabilt surfôr må pH senkes raskt. Litt avhengig av TS-nivået i graset skal pH være på 4,8-4,2. Ved å tilsette et maursyrebasert middel vil den tilførte maursyra senke pH direkte og det vil dannes mindre gjæringsprodukter slik som melkesyre, eddiksyre, smørsyre mm. En større andel av sukker og protein vil bli igjen i surfôret i sin opprinnelige form da de ikke forbrukes av bakteriene på graset til danning av gjæringsproduktene. Dette er viktig da sukker og protein er svært gode energikilder for vommikrobene.

Utnytte vommikrobene Gjæringsproduktene kan nemlig bare i liten grad utnytte vommikrobene som energikilde til produksjon av mikrobeprotein.

I tillegg vil maursyra sprenge plantecellene og åndinga stopper raskere opp.

Dette gir et lavere TS-tap da graset ikke vil bruke av næringa for å prøve å leve videre. Graset blir «dødt» med en gang.

En rundballe eller en silo vil derfor inneholde flere kg TS. For å oppnå tilstrekkelig effekt må det derfor tilsettes nok syre slik at pH senkes

36

SAMVIRKE

#03 2015

tilstrekkelig. Dosering pr tonn og konsentrasjon i middelet er derfor avgjørende for resultatet. Jo mer tilført maursyre jo mer synker pH og tilsvarende mindre produksjon av gjæringsprodukter. Det blir dermed mer sukker og lavere ammoniakkverdier i grovfôret jo mer maursyra får gjøre mesteparten av pH-senkningen.

Ensil 1 Dette er et av de sterkeste maursyreproduktene på markedet i dag. Med sitt innhold på 75 % maursyre vil 3-5 liter per tonn gi tilstrekkelig effekt. Største dose gis under krevende forhold slik som ved lav TS % og/eller mye kløver. Varmt og overskyet vær under høsting krever også større doser da åndingen er høyere og det er mindre sukker i graset da mangel på sol gir mindre fotosyntese.

Ensil Pluss inneholder 54 % maursyre og er beregnet på fortørket materiale på mellom 30 og 45 % TS. Ved slike TS-nivåer er gjæringsintensiteten noe mer begrenset. Imidlertid øker faren for mugg, varmegang ved uttak samt etanolgjæring. Ensil Pluss inneholder derfor 18 % propionsyre for å ta piffen av mugg og gjærsopp.

Saltbaserte midler Ensileringsmidler som Xtrasil Lp og Xtrasil Ultra virker på en noe annen måte. Ved å tilsette nitritt og heksamin vil man fjerne konkurrentene til melkesyrebakteriene under ensilerings-

prosessen. De får dermed produsere melkesyre helt uforstyrret og fører til en meget rask produksjon av melkesyre. Får bakteriene produsere syre uten kamp, brukes det mindre energi/sukker og mye blir dermed igjen. Ikke like mye som ved bruk av maursyremidler, men dog mye mer uten tilsetting.

Da pH-fallet skjer raskt vil melkesyra, som også er ei sterk syre, sprenge plantecellene på samme måte som maursyra i Ensil-midlene og tørrstofftapet blir betydelig redusert med bruk av saltbaserte midler.

Xtrasil Ultra inneholder også natriumbenzoat og natriumpropionat for å redusere faren for mugg, varmegang og etanolgjæring. Xtrasil Ultra skal derfor brukes ved TS-nivåer på mellom 35 og 65 %. Xtrasil Lp inneholder mer nitritt og heksamin og er derfor bedre egnet ved lavere TS-nivåer, mellom 20 og 35 %.

Om man har utfordringer med sporer vil Xtrasil-midlene anbefales ettersom de i større grad også virker direkte mot bakteriene i motsetning til Ensil som vil virke indirekte grunnet rask pHsenkning.

Xtrasil skal ikke blandes med syremidler eller brukes uten god lufting.

Biologiske midler Ved bruk av biologiske ensileringsmidler slik som Xtrasil Bio Lp tilføres flere gode melkesyrebakterier. Dermed går

VALG: Det finnes flere typer ensileringsmidler å velge mellom og faktorene som spiller inn er mange.

18 %

Propionsyre

75 %

Maursyre

54 %

Maursyre

Ensil 1

ved TS opptil 30 %

Ensil Pluss

ved TS fra 30–45 %

ensileringsprosessen den riktige veien.

Da det fortsatt finnes mange negative bakterier på graset vil de måtte kjempe en hardere kamp for å produsere melkesyre og det omdannes mer sukker til melkesyre. Surfôr ensilert med biologiske midler vil dermed ikke gi like stor produksjon av mikrobeprotein. Biologiske midler vil heller ikke ha samme effekt på TS-tap som ved bruk av kjemiske midler.

Valg av midler Ensil-midlene anbefales der man ønsker det høyeste grovfôropptaket og lavest mulig TS-tap. Xtrasil-midlene anbefales der man har utfordringer med sporer eller ikke ønsker å bruke syremidler.

Biologiske midler kan brukes under gode forhold om man har god erfaring med bruk av biologiske midler og oppnår en rask fortørking til mellom 30 og 40 %.

Svenske rådgivere sier det slik: «Om ensileringen brukar lyckas bra kan man överväga att inte använda ensileringsmedel till lättensilerade grödor. Men när förhållandena inte är perfekta är rekommendationen att använda ensileringsmedel, då det kan minska TS-förlusterna kraftigt under lagring.

Det ska alltid finnas ett salt- eller syrapreparat som fungerar vid blöta förhållanden hemma» Husk at i Sverige anser man bløte forhold som alt under 30 % TS. Regelen om å ha midler tilgjengelig slik at man raskt kan reagere om forholdene endrer seg er derfor en god måte å sikre surfôrkvaliteten.

Ta kontakt med Felleskjøpet og vi vil finne den typen ensileringsmidler som passer deg.

SAMVIRKE

#03 2015

37

TA GODT VARE PÅ KOPPLAMMA Tilførsel av råmelk må starte så raskt som mulig etter fødsel. Det er viktig at kopplamma får nok råmelk første levedøgn. Ca. 8 dl til et lam på 4 kg og et tørt og trekkfritt miljø vil sikre kopplamma en god start.

Tekst: Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

D

et er vanlig å starte fôring med melkeerstatning til kopplam allerede fra det andre eller tredje levedøgnet. Vi ser en betydelig økning i salget av maskinautomater til fôring av melkeerstatninger til kopplam. Disse automatene sikrer riktig tildeling av melkeerstatning samt at de gir god hygiene og renhold rundt fôringa. Økonomi Tidlig avvenning på melkeerstatning kan gi en positiv effekt på resultatet i kopplamproduksjonen. Det innebærer at lammet tidlig begynner å ta opp kraftfôr.

Kostnaden per kg tilvekst er lavere med kraftfôr enn med melkeerstatning.

EKSEMPEL PÅ TIDLIG AVVENNING:

GOD START: For å sikre lammene en god start må de få tilgang til råmelk som raskt som mulig etter fødsel.

38

SAMVIRKE

#03 2015

Døgn 1

Råmjølk, minimum 2 dl innen 6 timer etter fødsel og 2 dl per kg levendevekt det første døgnet. Fri tilgang på vann.

Uke 1 og 2

Fri tilgang på Pluss Pontus, FORMEL Lam, vann og høy.

Uke 3

0,5 l Pluss Pontus melkeerstatning to ganger daglig. Fri tilgang til FORMEL Lam, vann og høy.

Pass på at alle lamma i bingen har tilgang til smokk samtidig.

Uke 4

0,5 liter Pluss Pontus en gang daglig. Fri tilgang til FORMEL Lam, vann og høy.

Ca. ved uke 4

Stopp fôring med Pluss Pontus.

Det anbefales at lamma er ca. 10 kg og tar opp minst 100 g kraftfôr/dag ved avvenning.

Fra ca. uke 5

Fri tilgang til FORMEL Lam, vann og godt grovfôr eller beite.

SNART FREMME: Etter fem lange og slitsomme dager er kjørelaget snart fremme i Røros. En lang tradisjon som fortsatt holdes i hevd.

TIL MARTNA´N MED HEST Rørosmartnan har eksistert siden 1854, og åpnes alltid den nest siste tirsdagen i februar.

Hvert år kommer et stort antall hester inn til Røros for å delta under åpningen. Trøndelag Kjørelag er et av lagene som vedlikeholder tradisjonen med lasskjøring.

Tekst og foto: Margaret Fosseng, fagsjef, Felleskjøpet

T

røndelag kjørelag starter turen på Singsås i Gauldalen og bruker fem dager på ferden mot Røros.

Første etappe går via skogsveier fra Singsås til Haltdalen.

Ved ankomst Haltdalen arrangerer det lokale historielaget Ferdastreff, med sang og musikk og innføring i lokal historie for lasskjørerne.

etappen til en småsur opplevelse. På morgenen den fjerde dagen blir ungene fra Glåmos skole kjørt fra Glåmos samfunnshus, ned til Samvirkelaget og tilbake til skolen. Dette er en årlig seanse som alle ser ut til å sette stor pris på.

Fjerde etappe går til Storwartz gruver, hvor det er siste overnatting før innkjøring til Røros finner sted.

Andre etappe Denne går over Gamle Kongevei, via Smeltehytta ved Eidet bru og videre til Ålen. Dette er en tidvis tøff trasé, og både folk og hester synes det er godt med en lang hvil etter dagens strabaser.

Ankomst Røros Den femte og siste dagen ankommer de Røros. Underveis er det stopp på Hittersjøen, hvor folk og hester fra Trøndelag Kjørelag, Tydal og Klövsjø møtes for bålfyring og kaffekoking. Siste del av etappen kjører disse lagene i samlet følge inn mot åpningen av martnan.

Vel framme på Røros er det sju forskjellige lasskjørerlag, med til sammen nesten 90 hester, som samles ved Slagghaugene og

På dag tre går ferden gjennom Rugldalen, forbi Johan Falkbergets hjemplass og fram mot Glåmos. Mye vind gjennom dette fantastiske landskapet, gjør ofte

venter på å få kjøre gjennom Malmplassen.

Trøndelag Kjørelag kjører den gamle ruta som gikk fra Trondheim til Røros, så langt det lar seg gjøre. En viktig handelsvare på 1800-tallet, mellom Trondheim og Røros, var sild. Trøndelag Kjørelag har derfor med seg tønner med spekesild og tørrfisk i lasten på sleden. Tradisjonen tro selges disse varene i lagets ferdasgård, Skjæringstadgården, i løpet av martnan.

Tøff tur Disse lasskjørerturene går tidvis i til dels tøft terreng og dagsetappene er lange, opp mot 10-12 timer. Mat blir derfor en viktig del av ferden for både folk og hester. Hestene har fri tilgang på godt høy når de ikke er spent for i sleden. I tillegg fôres det med Champion Komplett fra Felleskjøpet.

LEANDER HAR EGEN FK-DRESS Leander Hegseth Steien skal bli gårdsgutt med tiden. Da er det kjekt å allerede nå ha sin egen FK-dress. Det er mamma, Hilde Hegseth som har komponert og strikket dressen.

Leander, mamma Hilde og pappa Geir Inge bor enn så lenge på Røros. Etter hvert flytter de til Alvdal og tar over sauebruket etter farfar Anders Steien.

Samvirke takker for flott bilde og hilser til

hele familien, og spesielt til Leander og farfar Anders.

Skulle noen ønske oppskriften på dressen, kan man sende mail til: hilde.hegseth@roros.net

FARFAR OG LEANDER: Den som skal være med i fjøset, må selvfølgelig ha FK-dress. Stolt farfar og godgutten Leander er klare til lammesesongen starter.

SAMVIRKE

#03 2015

39

UTSYN

• Med utgangspunkt i en ny utredning om konkurransekraften til svensk jord- og hagebruk skal det nå meisles ut en nasjonal matvarestrategi for Sverige.

• – Jeg mener at Sverige både kan og bør utnytte sitt potensial for å øke sitt bidrag til den globale matvareforsyningen, sa utredningsleder Rolf Annerberg da han presenterte konkurranseutredningen.

SVENSKENE UTREDER NASJONAL MATVARESTRATEGI

M

ålet med en ny nasjonal matvarestrategi er å snu den negative trenden med nedgang i svensk matproduksjon og økende import. Den nye strategien skal være klar om ett år – våren 2016.

Landsbygdsminister Sven-Erik Bucht og regjeringen inviterer til dialog om strategien, blant annet ved å arrangere høringsmøter i seks län (fylker) for å få innspill fra hele landet. Utredningen om konkurransekraft vil være grunnlaget for høringsrunden.

40

SAMVIRKE

#03 2015

Vil øke og eksportere – Vi vil øke matproduksjonen i Sverige, og produksjonen skal være sikker og bærekraftig med miljø og dyrehelse i verdensklasse. Jeg ser også store eksportmuligheter til nye markeder, for eksempel Kina, sa Bucht da han fikk overlevert utredningen om konkurransekraft og sparket i gang arbeidet mot en nasjonal strategi.

• Regelverk og rammevilkår • Entreprenørskap • Markedsforutsetninger • Kunnskap og innovasjon

Nasjonalt råd I utredningen foreslås det å opprette et nasjonalt råd for å gjennomføre og følge opp Sveriges matvarestrategi. Det pekes på at et slikt råd vil kunne styrke samarbeidet mellom alle berørte parter. Det understrekes videre at regjeringen må gi alle berørte myndighetsorganer i oppdrag å samarbeide og medvirke til å forbedre konkurransekraften for svensk jord- og hagebruk.

Utredningen understreker at staten har en viktig rolle i å tilby konkurransekraftige betingelser for matproduksjon, men at næringen

– Mitt håp er at strategien jeg foreslår skal bidra til en ny start for sektoren, sier utredningsleder Annerberg.

Fire fokusområder Utredningen peker ut fire fokusområder som bør ligge til grunn for den nye strategien som skal styrke matvareproduksjonen:

TAR GREP: I en ny utredning om konkurransekraften til svensk jord- og hagebruk skal det nå meisles ut en nasjonal matvarestrategi for Sverige. (Foto: Scanpix/TT Nyhetsbyrån)

selv har et stort ansvar for tilpasse seg markedet.

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer internasjonalt.

Under vignetten «Utsyn» p­ resenterer ­Samvirke nyheter og trender fra jordbruk, råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norske bønder.

Redigert av Håvard Simonsen

STORE AVLINGER: Sørøya 1 380 kilo bygg per dekar på et 116 dekar stort jorde og 631 kg per dekar på 102 dekar av raps. Det er ny rekord! (Foto: Scanpix/Colin Monteath).

STABILISERER MELKEMARKEDET SEG?

KJEMPESOMMER PÅ NEW ZEALAND 1 380 KG BYGG… Planteprodusentene på New Zealand har hatt en fantastisk vekstsesong, og kiwiene har satt flere nye avlingsrekorder i praktisk jordbruk.

23. januar høstet Warren Darling på østkysten av Sørøya 1 380 kilo bygg per dekar på et 116 dekar stort jorde, der han har vannet gjennom sesongen.

– Vi håper å høre fra Guinness de neste dagene, sa Darling da han fortalte Farmers Weekly om det fantastiske resultatet. Daarling gir en solrik sommer og det kjølige kystklimaet mye av æren for rekordavlingen.

Hvis avlingen blir bekreftet og godkjent, er det ny verdensrekord. Den gamle skal være fra Chirnside i Skottland, der en bonde høstet 1 220 kg/da på et 213 dekar stort jorde i 1989.

… OG 631 KG RAPS Samme dag som den nye byggrekorden ble høstet, satte også Chris Dennison skjærebordet i en rapsåker sju mil lengre sør på kysten av Sørøya, som skulle vise seg å bli hans livs opplevelse som planteprodusent.

Da det 102 dekar store jordet var ferdigtresket, regnet han ut gjennomsnittsavlinga til 631 kg/da – omregnet til ni prosent vann. Dermed slo han rekorden fra Lincolnshire i England i fjor, der en bonde oppnådde 614 kg/da.

Seks uker med prisstigning på melkebørsen Global Dairy Trade har skapt håp om at det internasjonale melkemarkedet er i ferd med å stabilisere seg. Usikkerheten er imidlertid stor, for prisstigningen er kommet på stadig synkende omsetning.

Siden midten av desember til månedsskiftet februar/mars har prisindeksen for sentrale meieriprodukter som melkepulver, smør og ost steget med 34 prosent på Global Dairy Trade (GDT). Ved inngangen til mars var likevel indeksen over 30 prosent lavere enn for ett år siden.

En talsmann for The Dairy Group understreker overfor det britiske tidsskriftet «Farmers Weekly» at prisoppgangen i januar og februar først og fremst skyldtes at tilbudet av meieriprodukter som ble bydd fram på GDT nesten var halvert, og at han ikke så utviklingen som et tegn på en generell forbedring i melkemarkedet.

EU ned – og opp Melkeproduksjonen i EU er forventet å falle med tre prosent i første kvartal i år. Land som Nederland og Irland kutter kraftig i produksjonen for unngå bøter for å overskride kvotene.

EU avvikler systemet med melkekvoter fra 1. april. Fra da og ut året forventes produksjonen å øke igjen med 2,5 prosent.

Dennison sådde hybridrapsen 3. april i fjor med radavstand på 30 cm og en såmengde på 270 gram/da. Rapsen ble vannet tre ganger, og da den vokste til nesten to meter, ble det helikoptersprøytet med glyfosat før høsting.

SAMVIRKE

#03 2015

41

BRUKTMARKED

BYTTES Hjulgang på kappsag, m/Ford hjul og kapsler fra 1925–1930 byttes i enklere hjul, ev. små tilhengerhjul. Tlf. 69 28 70 43

lastebil, nye stål, justeringsveivene fungerer, alle skiene på plass, bredde nederst 2,6 m, øverst 3 m. Janmar hydr. styring, for fôrhøster, komplett. Tlf. 920 68 534

ØNSKES KJØPT Traktorkjetting som passer dekkstr.

12,4–36. Tlf. 922 23 808

Underhaug avlesservogn, 3 meter, m/ el.motor for bruk som stasjonær river, kr 14 000,- + mva. Orkel hjulgående fôr­ utlegger/grasriver, m/kabeltrommel, kr 14 000,- + mva. Tlf. 915 72 007 (Østfold)

3-brandet slodd, maks 3 meter bred.

Tlf. 950 38 994 Nyere korntørkeutstyr: Siloer, vifter, redlere og elevatorutstyr. Tlf. 47 73 00 00 Kverneland kultisvans. Tlf. 909 79 218 ÖVERUM, 3-skjærs vendeplog, pent brukt.

Helst med rulleskjær og for-plog.

Tlf. 977 29 770 Dronningborg 3000S tresker, m/hytte, helst Østlandet. Tlf. 952 81 320 Glassfibersilo, diameter 3,5 til 5 meter.

Tlf. 954 97 053 el. epost: jhskoge@gmail.com Lesseapparat, som passar Ford 4600/4000, 4 wd. Er og interessert i brukte kjettinger. Må være i Sør-Norge. Tlf. 938 04 328 (Telemark) Glasfibersilo, med dia. 3,5 el 4 meter og 6–8 meter høgde. Tlf. 952 81 066 IH McCormick 434, 1965-1972 mod., med fungerende hurtiggear. Tlf. 934 49 540 Underhaug belteopptaker. Tlf. 481 13 986 TIL SALGS Til MF 4235, 4245 eller 4255: Komplett lite brukt ombyggingssett slik at eksosrøret går opp etter høyre hyttestolpe. Originalt på MF 43-serie, kr 3 000,-. S-tindeharv, 3 meter, m/hjul og ny fingerharv, meget pen. S-tindeharv, 3,5 meter, middels pen.

Viking Øveråsen spiss snøplog, brukt på

Tume kombimaskin, 1980-mod., 2,5 m bred, i god stand, rimelig. Tlf. 64 93 11 36 el. 994 78 305 Tårn, spaker, løpekatt og blokker til Igland 4000, lite brukt, selges kr 1 200,-.

Tlf. 62 41 85 33 e. kl. 19:00 (Hedmark) Utstyr vedproduksjon: 100 velbrukte potetkasser for optimal vedtørk, kr 50,- per stk + hydraulisk tømmegaffel for kassene, kr 1 000,-. Tørr, ubehandlet halm, i småbunter, til strø alle slags dyr og som «tidsfordrivfôr» til hester og storfe.

Tlf. 917 40 544 ­(Hedmark) eller epost: croehne@online.no 38 rundballer av gras/grønnfôr, kr 300,+ mva. Tlf. 909 79 218 Nordsten LS 1000 kunstgjødselspreder, kr 8 000,-, spredebredde inntil 12 meter, ei vifte. Sprederegulering fra førerhuset, bruksanvisning og spredetabell. Wärtsila spaknivharv, kr 3 000,-, arbeidsbredde 2,70 m, 48 kniver pr. rekke, 3 rekker med kniver, påsveiset halvtønne til belastning på stiv jord. Begge rengjort og smurt etter bruk, ­lagret innendørs. Bilder sendes på ­fore­spørsel. Tlf. 918 44 982 el. epost: ­borgensvein@gmail.com (Østfold) Rauch MDS gjødselspreder, har hydraulisk åpning og stenging. Original rist og opp­ bygging av beholder som tar 2 storsekker.

HMV kobling oppbygget fot overgjødsling,

lite brukt, meget pen. Kr 21 000,- + mva.

Tlf. 958 67 362 Losby bløtgjødselvogn, 6 m3, 1992-mod., ca kr 40 000,-. Tlf. 902 04 463 (Akershus) Massey Ferguson 550 traktor, m/­ tvillingmontering og kjettinger. Nordtec ATS 231 snøfreser, m/hyd. sving og tutvipp. ­Kverneland rundballespyd, silosvans og steinsvans. Honda jordfreser, lite brukt.

Div. harver og ploger, potetutstyr. Vedkappsag og kløyver for traktor. Traktorhenger, eldre type. Skiveslåmaskin Lely 205, m/hyd. oppløft, rimelig. Tlf. 907 44 793 DeLaval melkestall, 1x5, m/avtakere MP400, m/automatvasker, kraftfôrautomat m/transpondere. Tlf. 958 00 310 Fordson Super Major, m/frontskjær og graver, starter og går, men noe arbeid må påregnes. Morsom veteran, kr 9 500,- el. til høystbyd. Tlf. 928 25 820 Duun gjødselpumpe, Doff-X5 gjødsel­ tankvogn, Claas rundballpresse m/ kutter, selges gr. avvikling. Tlf. 976 03 411 ­(Finnmark) Väderstad harv, type HJ, 4 meter, m/mekanisk sloddeplanke og etterharv, svært lite brukt, i utmerket stand. Tømmervogn, m/ kraftig boggi og store hjul, 2 sett delbare staker. NB! ikke kran, men feste for kran fins, robust vogn. Hardy åkersprøyte, 10 meter, stor pumpe 1302, trapesoppheng (stabil i sidehellinger), bomhøyde reguleres med sveiv, meget god stand, s. pga. overgang til økologisk. Tume harv, 4 meter, m/mekanisk sloddeplanke og ribbetromler foran og bak, går på hjul under transport, drag i trekkbom.

Dalen 1554 vedmaskin, 97-mod., m/ transportør og hydr. innmatingsbelte med motor tilpasset hydr.(e) innmatingsrull(er) på matebord (ikke std.), rask og effektiv maskin klar til bruk. Tlf. 918 82 369 (Østfold)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

42

SAMVIRKE

#03 2015

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

NOTISER

KLANEN BLIR BØNDER – FOR EN DAG!

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

standere og kalt dem for: ja, nettopp: Bønder! Hvordan det går ser du i filmen, men vi kan love at det ikke er Klanen som kommer best ut av dette. Så kanskje de tenker seg om neste gang de roper: For en gjeng med bønder!!!

NY PLANTEVERNKATALOG FOR 2015 En helt nyrevidert plantevernkatalog er nå tilgjengelig for våre kunder.

De siste nyhetene og endringene på preparatfronten og i sprøytestrategier er tatt inn. I tillegg inneholder den som før fagartikler og biologisk informasjon om skadegjørere, noe som gjør katalogen til et verktøy ut over det plantevernfaglige.

Nytt i år er at produkter godkjent i økologisk landbruk er viet større plass enn tidligere. Det er også kapitler om desinfeksjon, fluebekjempelse mv. Dette er nyttig for flere enn de som bare skal vite om midler.

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Rapport fra kretsmøter

Superfornøyd med nytt saueføs

Kvalitetskrav til beite

107 kretsmøter i Felleskjøpet er Elisabeth Wogtor og Stian Andreassen, Harstad, Beite kan dekke store deler av over for i år. Vi gir deg en oppinnviet i midten av februar en moderne driftsfôrbehovet i vekstsesongen, men datering fra noen av møtene, både bygning med høy trivselsfaktor for folk og dyr. produksjonen av sommermelk side 20 stiller strenge krav til kvalitet.

Rapport i nord, sør, øst og vest. side 30 fraside kret7 smø 107 kretsm ter øter i Felles over for Superfo kjøpet i år. Vi gir rnøyd med deg en opp- er datering fra Elisabeth nytt sau i nord, sør, noen av møten Wogtor eføs e, både og Stian øst og vest. innviet i side 7 Andre midten av assen, Harst Kvalitet bygning februar skrav til ad, en med høy trivselsfakt moderne driftsside 20 beite Beite kan or for folk dekke store og dyr. fôrbehovet deler av produksjon i vekstsesongen, Marsmen 2015 stiller strengen av sommermel k e krav til side 30 kvalitet.

110. ÅRG

ANG

Samvirke #03 Samvirk # e 03

Plantevernkatalogen er tilgjengelig i alle våre butikker og hos samarbeidende lag i papirformat. I tillegg er den tilgjengelig på vår nettside: www.felleskjopet.no

110. ÅRGANG

Felleskjøpets nye reklamefilm kommer på TV 2 mandag 30. mars og er en oppfølger til Bønder i byén og Hundeopprøret. I denne filmen er det supporterklubben til Vålerenga, Klanen, som får prøvd seg som bønder for en dag.

Klanen har i alle år hetset sine mot-

Presisjonsbøndenes nye fastleger Mar

Presis

s 2015

Felleskjøpet lanserer Norges mest omfattende kompetansetilbud for presisjonsjordbruk.

Kvåle og Arild Uglem er jonsb Jørgen ø blant 20 nye spesialteknikere nye fa ndenes på teknologien.

Felleskjø stlege pet r kompet lanserer Norge ansetil s me Side 16

st om bud Jørgen for presisjon fattende sjo Kvå blant 20 le og Arild rdbruk.

Uglem nye spe er sialtek nikere på tek nologien.

Side 16

MANGE SMÅ NEBB SLUKER MYE FÔR! Adresseavisen i Trondheim har i vinter skrevet en litt artig sak. De hadde besøkt en kar i Rørosområdet som brukte betydelige mengder solsikkefrø til småfuglene i nabolaget. Felleskjøpet-butikken på Røros var også besøkt i sakens anledning, og der hadde de fått oppgitt salgsmengde på solsikkefrø totalt ved avdelingene i

Sør-Trøndelag. Den viser at bare i dette fylket selger Felleskjøpet 136 000 kilo av nevnte produkt! Omregnet til 25 kilos sekker utgjør dette like i underkant av 5 500 sekker. Dette er flott og bidrar til salg for Felleskjøpet, og tallene her refererer som nevnt kun til ett fylke!

NESTE SAMVIRKE KOMMER 21. APRIL 2015

SAMVIRKE

#03 2015

43

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

n te te li a v rk fô å p re a v Ensil tarlønnsomheten! og bedrer

Kjøp ensileringsmiddel i god til før slåtten og sikre grunnlaget for en god fettprosent i melka til neste sesong!

Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka.

Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret.

Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

www.felleskjopet.no