Samvirke nr 3 - 2016 by Felleskjøpet Agri

2015 – et rekordår for Felleskjøpet Agri

111. ÅRGANG

Felleskjøpet Agri oppnådde et rekordresultat for 2015. Både morselskapet og datterselskapene kan vise til sterk vekst og solide resultater. side 8

Solid økning på kretsmøtene

Var kokk – ble bonde

Årets kretsmøter kan vise til svært gode fremmøtetall. Tallene ved utgangen av februar viste at det var «stinn brakke» på mange møter. side 10

Magnhild Slatlem, Averøy, forlot kokkeyrket og ble mjølk- og kjøttprodusent. – Jeg har alltid hatt lyst til å bli bonde, sier hun. side 14

Samvirke

– Fem år er nok! Einar Enger forlater styrelederjobben etter fem år. – Det er nok, både for meg og Felleskjøpet, sier han. Side 5

#03 Mars 2016

FORMEL Ammeku Konsentrat

Den enkle løsningen! Med denne kraftfôrblandingen er du sikker på at ammekua får i seg nok vitaminer, mineraler og protein. Gi FORMEL Ammeku Konsentrat i innefôringsperioden!

FORMEL Ammeku Konsentrat • Dekker vitamin- og mineralbehovet når det blir gitt i anbefalte mengder. • Inneholder 25 % råprotein – passer godt sammen med proteinfattig grovfôr. • Høgt innhold av E-vitamin og nok selen. Dekking av behovet for mineraler og vitaminer er avgjørende for dyrehelse og velferd.

Felleskjøpet er størst på fôr i Norge! Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#03 2016

Samvirke Investerer for fremtiden

elleskjøpet Agri har nylig presentert et historisk resultat for 2015. Vi har satt rekorder med 13,4 milliarder i omsetning og et resultat før skatt på 431 millioner. Vi har styrket vår posisjon på en rekke områder, og ser også gode resultater i våre datterselskaper. Summen av dette kommer den norske bonden til gode. Styret innstiller overfor årsmøtet en tilbakebetaling til våre medlemmer på til sammen 75 millioner kroner. Felleskjøpet Agri er i dag en sprek 120-åring som er viktig for hele landbruksnæringen. At Felleskjøpet lykkes er viktig for en hel næring. Å legge frem gode resultater er

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Mona Vaagan Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 01.03.2016 Neste nr. utkommer: 21.04.2016

#03 2016

selvfølgelig hyggelig for alle som jobber i selskapet og eierne våre. Men det er ikke bare de gode resultatene de senere årene som er av spesiell betydning for landbruket. Felleskjøpet Agri investerer betydelig i norsk matproduksjon, både innenfor primærlandbruket og i næringsmiddelsektoren. Konsernets samlede investeringer i 2015 var nærmere 400 millioner kroner, og i løpet av de tre siste årene er de samlede investeringene på hele 1,3 milliarder kroner. Blant de siste årenes største enkeltinvesteringer er ny kraftfôrfabrikk på Kambo og oppgraderinger ved fabrikkene i Steinkjer og på Stange. Vi har fått nye avdelinger i Alta, Klett, Fredrikstad og Volda, nye bynære butikker i Bergen og Trondheim, nye bakerier i Tønsberg, Oslo og Råde og kjøpt Stavanger Havnesilo. Det er også vedtatt å investere i ny havremølle i Skien, og i desember 2015 startet arbeidet med Felleskjøpets nye landbrukssenter på Romerike. Dette blir Felleskjøpets største utstillingsvindu i Norge med maskinsenter, verksted, større butikk og nytt senter for park og anlegg. For oss i Felleskjøpet handler dette om at vi skal være bondens partner – og at vi ønsker å legge til rette for at hver og en bonde skal få så gode muligheter som overhode mulig til å lykkes med sin drift nå og i fremtiden. På et strategisk nivå handler våre investeringer om utviklingen av et konkurransedyktig fastlands-Norge, om å styrke selskapets konkurransekraft og markedsposisjon, om verdiskaping og attraktive arbeidsplasser. Vi tar store steg teknologisk og vi legger til rette for at bonden skal lykkes i mange, mange år fremover.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Felleskjøpet og alle våre medlemmer som slutter opp om Felleskjøpet hver dag bidrar med dette til å styrke norsk matproduksjon. Den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen, som skal kartlegge årsakene til svakere produktivitetsvekst i Norge og fremme forslag som kan styrke produktivitetsevne og vekst i norsk økonomi, har tidligere kritisert norsk landbruk. Blant annet er effektene av landbrukspolitikken adressert. Dette er en debatt med mange fasetter som engasjerer bredt. Jeg er helt sikker på at landbruket vil få en stadig mer sentral rolle i fastlandsøkonomien nå som Norge skal omstille seg fra en oljedrevet økonomi. Det er også bred enighet på Stortinget om å øke norsk matproduksjon. Da må vi som står midt oppe i disse mulighetene fortsette å videreutvikle næringen – samtidig som vi jobber for at forutsetningene for en aktiv næring skal være best mulig. Felleskjøpets resultater de siste årene understøtter dette og viser at vi opprettholder god vekst i vår produktivitet. Gjennom effektiviseringstiltak i selskapet har vi samlet gjort innsparinger på 440 millioner siden 2011 og omsetningen per ansatt i morselskapet har økt med 29 prosent de siste fem årene. Effektene av vår drift nyter bonden, næringen og kundene våre godt av. Slik satser vi – og bygger for fremtiden i fellesskap, hver dag!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i abonnement. A nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q R-kode-applikasjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#03 2016

PÅ INNSIDA

120-ÅRS MARKERING Fredag 5. februar var det 120 år siden Landhusholdningsselskabernes Fællesindkjøbsforening ble stiftet med Kai Møller som drivkraft og arkitekt. Felleskjøpets avdelinger feiret dagen med kake og andre lokale arrangement.

VALGKOMITEENS INNSTILLING Anne Jødahl Skuterud er innstilt som ny styreleder i Felleskjøpet Agri etter at Einar Enger har takket nei til gjenvalg. Skuterud blir den første kvinne som er innstilt som styreleder i Felleskjøpet Agri.

36 INNHOLD Tidenes Felleskjøpet-resultat............8 Kretsmøtene er i gang....................10 Hun var kokk, men ble bonde.........14 Tar grep for større avling.................18 Forventer god service.....................20 Ugras i høstkornet?.........................26 Husk å ta prøver av såkornet..........28 Gir du dyra dine kvalitetsbeite?.......30 Utnytt grovfôrressursene.................32 Et trygt valg for ammekua...............34 Se tallene bak kjøttprosenten..........38 158 VMS-ere på faglig oppdatering....................................40 Nå kan du få egen logo på arbeidstøyet...............................44

SAMVIRKE

#03 2016

– Jeg er stolt over å bli spurt og er topp motivert. Jeg brenner for landbruket og Felleskjøpet, sier Anne Jødahl Skuterud. Eli Blakstad og Karl-Oskar Fosshaug er foreslått som nye styremedlemmer, mens Sveinung Halbjørhus, Bjørnar Schei og Harald A. Lein foreslås gjenvalgt. Sistnevnt stiller til valg som nestleder. Ordfører Elisabeth Holand er også foreslått gjenvalgt.

INNSTILT SOM STYRELEDER: Anne Jødahl Skuterud er innstilt av valgkomiteen som ny styreleder i Felleskjøpet. (Foto: Oddrun Karlstad)

TIDENES KORNVOLUM PÅ KAMBO

DAMENES AFTEN I TRONDHEIM

Ved utgangen av februar ligger det an til at Kambo vil passere 70 000 tonn mottatt produsentkorn.

210 damer møtte opp da Felleskjøpet Tunga inviterte til Damenes Aften hvor kjøkkenhage og såing i vinduskarmen var tema. Med rød løper, alkoholfritt sprudlevann og loddtrekning ble det en vellykket kveld, og hele 322 frøpakker forsvant fra hyllene.

– Det er det meste vi har mottatt ved et anlegg i én sesong noen gang, forteller kornsjef Jon Arild Amundsen. Totalt har Felleskjøpet Agri et akkumulert totalmottak på 773 000 tonn.

ORGANISASJON

– Fem år er nok! – Fem år er nok – både for meg og Felleskjøpet, sier Einar Enger. Med bondenytte som mantra har Enger stått i spissen for et Felleskjøp som har markert seg sterkt med solide resultater og stadig klarere røst. Han tror landbruket har store muligheter i framtidas grønne økonomi, bare næringen opptrer samstemt og bygger allianser med andre. Tekst og foto: Håvard Simonsen

BONDE I SJELEN: – Jeg liker gårdsarbeid. Det er rene terapien, sier Einar Enger, som håper på mer tid hjemme på Haugsten i Rakkestad når han nå gir seg som styreleder. Her har han tatt vare på den gamle steinbrua, som er en av få slike låvebruer i Østfold.

SAMVIRKE

#03 2016

ORGANISASJON

FOR ALLE: – Jeg er svært glad for at vi så klart har slått fast at Felleskjøpet skal være for alle, sier Einar Enger.

-åringen, som i følge ham selv trives særdeles godt i spenningsfeltet mellom butikk og politikk, er klar på at alt har sin tid. – Jeg mener oppriktig at en styreleder skal skiftes med jevne mellomrom. Fem år er nok for meg, og jeg mener det er nok for Felleskjøpet. Jeg tror selskapet vil ha godt av et skifte, sier Enger, som er opptatt av selv å se at tida er ute. – Ingen valgkomite skal trenge å fortelle meg det, sier han, men understreker at avgjørelsen slett ikke skyldes mangel på energi. – Jeg opplever det i alle fall ikke slik, selv om jeg kanskje ikke legger så godt merke til sånt selv, ler han. Dreamteam Da Enger ble valgt til styreleder i 2011 var John Arne Ulvan nettopp tiltrådt som ny konsernsjef, og de to er av mange karakterisert som et «dreamteam».

– Det var tilfeldig at vi kom inn samtidig. Jeg var ikke med å velge han og han valgte ikke meg. Likevel synes jeg vi har fått det til å svinge bra. Noe av forklaringen tror jeg er at vi ikke har blandet oss borti hverandres roller, sier Enger, som med sin egen lange erfaring som toppleder har vært nøye på hva som er administrasjonens og hva som er styrets oppgaver.

SAMVIRKE

#03 2016

Det første de tok fatt på for fem år siden var strategien for selskapet. – Jeg er heldig som har fått være med i en periode der det har skjedd så mye, og det har til de grader vært et samvirke. Nå er vi i gang med en ny strategirunde. Da er det rimelig at andre utformer og står for gjennomføringen av arbeidet videre. Når du er med på å utvikle retningen for virksomheten, forplikter det sterkt i forhold til gjennomføringen. Det er for meg et viktig poeng. Har aldri tapt eierne av syne – I strategien som ble lagt var parolen «back to basic» med bondenytte som leveregel. Hva så du som din fremste oppgave og hvordan synes du det har gått? – Oppgaven har vært å få alle til ikke bare å forstå, men akseptere at det er bondenytte som er Felleskjøpets fremste oppgave. Det synes jeg har gått rimelig bra, sier Enger. Når vi utfordrer ham på hva han er mest fornøyd med, trekker han fram flere forhold. – Jeg er svært glad for at vi så klart har slått fast at Felleskjøpet skal være for alle, uansett produksjon, størrelse eller geografi. Vi skal ha med hele landet, for vi må faktisk bruke alle våre arealer dersom vi skal øke norsk matproduksjon. Derfor er det grunnleggende at alle skal oppleve at de har nytte av å være med i Felleskjøpet. Så er jeg fornøyd med at vi

har satt tydelige mål om at Felleskjøpet skal tilfredsstille eierne og skape bondenytte. Vi har ikke tapt eierne av syne i noe av det vi har gjort. Jeg synes også satsingen på unge bønder har vært vellykket. Den er svært viktig fordi den handler om rekruttering og yrkets status. For organisasjonen er også fusjonen med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal en stor sak, at vi evnet å se fordelene med fusjonen på begge sider av bordet. Jeg tar også med kjøpet av Stavanger Havnesilo på vellykket-lista, sier Enger, som legger til at en ikke skal overdrive betydningen til en styreleder. – Det er viktig for meg å få fram at jeg mener Felleskjøpet nå har en usedvanlig dyktig ledelse, som det er viktig å bygge videre på. I tillegg til de store linjene har vi hatt tydelige økonomiske mål og vært klare på at budsjetter er en forpliktende avtale mellom styre og ledelse, noe som John Arne til de grader har i ryggmargen, sier han. De siste årene har Felleskjøpet engasjert seg mer i næringspolitikk og flagget høyt at selskapet er opptatt av bondens rammebetingelser. – Det er nok noen som synes det har vært litt i overkant, men skal vi dekke opp formålsparagrafen til Felleskjøpet om å sikre medlemmenes økonomi på kort og lang sikt, kan du ikke se bort fra næringspolitikken. Når det er sagt, synes

jeg vi bruker mye sideveis energi i landbrukssamvirket på politiske diskusjoner som det ikke burde være nødvendig å bruke krefter på. Jeg er opptatt av at faglagene må peke ut den landbrukspolitiske retningen og at vi andre understøtter deres arbeid så langt vi evner. Det er ikke Felleskjøpet eller andre av de økonomiske organisasjonene som skal ha føringen i dette. Jeg ønsker meg et sterkt Bondelag og at bondelagslederen er høvdingen på landbrukssida og at vi bistår etter beste evne. Grønne muligheter – Konsernet har ikke tatt steg inn i nye store forretningsområder disse fem årene. Har det vært et bevisst valg, eller har det snarere vært mangel på gode muligheter? – Vi har da tatt noen nye grep! Særlig når det gjelder butikkonseptet, der vi har etablert flere nye butikker, blant annet bynære butikker og de nye senterbutikkene. Men det er nok en kombinasjon av muligheter og bevisste valg bak det vi har gjort. Vi har ikke villet gape over mer enn selskapet tåler av investeringer eller har evne til å gjennomføre. Vi har vært veldig bevisst på ikke å sette selskapet i en forgjeldet situasjon. Samtidig har vi sagt at vi vil slå til dersom det dukker opp gode muligheter, men det har ikke oppstått så mange av dem. – Ser du noen opplagte muligheter som Felleskjøpet bør kikke på? – Det første jeg tenker er at vi bør gjøre mer med våre markedsandeler innenfor visse områder. For eksempel selger vi for lite kraftfôr i en del fylker, blant annet i mitt eget fylke Østfold. Her er det opplagt et potensial. Så må vi selvfølgelig følge med på nye forretningsmuligheter som byr seg. Her er jeg overbevist om at bærekraftig landbruk og grønn økonomi blir viktig. Det må vi ha et våkent øye for, sier Enger, og tar fram en flaske med biodiesel som han har stående på kjøkkenbenken. Han håper å kunne ta i bruk biodiesel i sentralfyren i et av husene på gården. Han skulle gjerne også kjørt med biodiesel på traktoren, men foreløpig kan den ikke konkurrere med avgiftsfri konvensjonell diesel. – Innenfor disse feltene er jeg overbevist om at det kommer til å være muligheter for landbruket og Felleskjøpet, sier Enger. Suksessformelen – Det synes å være stor tilfredshet med Felleskjøpet blant eierne, og konsernet har opparbeidet seg større oppmerk-

somhet i forbrukermarkedet. Hva er suksessformelen? – Jeg tror det er ganske enkelt. Suksessen ligger i at du er i stand til å gjøre det du sier du skal gjøre. Dersom det er drevet en ordentlig prosess på forhånd, og du etterpå gjennomfører det vi er blitt enig om, får du respekt hos de fleste. Vi har hele tiden vært bevisst på å bedre konkurransekraften. Felleskjøpet skal være blant de beste. Det skal ikke finnes bedre tilbud andre steder. Jeg tror også vi har høstet respekt for at vi har talt bondens sak på en større scene. Her tror jeg også det ligger noe i formen vi har valgt.

«Det er viktig for meg å få fram at jeg mener Felleskjøpet nå har en usedvanlig dyktig ledelse, som det er viktig å bygge videre på.» – Er det nesten for rolig i egne rekker? Kan enigheten gå ut over nytenking og effektivitet? – I teorien kan det jo det, men jeg opplever det ikke slik. En skal imidlertid være bevisst på å stimulere til kritisk blikk på beslutninger og gjennomføring. – Hvordan skal Felleskjøpet opprettholde og forsterke den positive driven framover? – Mer av det samme! Vi skal bli enda dyktigere. Du kan ikke drive forretning uten hele tiden å få opp inntektene og få ned kostnadene. Du vil aldri ha suksess hvis du ikke greier å øke topplinja. Felleskjøpet må vokse. Fire statsråder I løpet av de fem årene Enger har sittet som styreleder, har fire statsråder ledet Landbruks- og matdepartementet. Han vil imidlertid ikke dele ut hverken karakterer eller karakteristikker – enten det er Brekk, Slagsvold Vedum, Listhaug eller Dale. – Dale har jeg ikke rukket å ha særlig kontakt med, men generelt har jeg ingen vanskeligheter med å forholde meg til noen statsråder. De har selvfølgelig ulik stil og form, men det er innholdet i politikken som teller.

– Hvordan opplevde du regimeskiftet etter valget i 2013? – Det var ikke vanskelig. Demokratiet talte og det må alle forholde seg til. Dermed er det ikke sagt at jeg er enig i politikken som føres, og i møte med statsrådene argumenterer jeg for det jeg mener er riktig. Jeg respekter alle, men er ikke redd for noen. Avhenger av oss selv – Hvordan skal landbruket sikre seg forståelse og innflytelse? – Punkt én: Landbruket må som gruppe mene det samme i overordnede saker, uavhengig av hvem som representerer oss, slik at omgivelsene ikke er i tvil om hva næringen står for. Punkt to: Vi må være mye dyktigere til å bygge allianser. Mange mener mye av det samme som oss i landbruket. – Hvordan forventer du at rammebetingelsene for landbruket blir framover? – Det tror jeg avhenger mye av oss selv. Hvis vi spiller kortene våre godt, vil det gi oss store muligheter. Jeg tror rett og slett at verdenssituasjonen er grunnleggende med voksende befolkning, klimaendringer, politiske endringer og hvorvidt den enkelte nasjon, les Norge, ser behov for å prioritere sine egne basismatvarer. Det siste mener jeg er uhyre viktig både av beredskapshensyn, men også ut fra en moralsk forpliktelse i en verden som trenger mye mer mat. Endelig bonde? – Hva skal du gjøre nå? – Jeg har jo lyst til, og har sagt i ti år nå, at jeg skal bli bonde. Skal jeg rekke det, må jeg snart trå til. Jeg liker å drive med gårdsarbeid. Det er rene terapien, sier Enger, som driver to gårder, i Rakkestad og Lier, med korn på hele arealet. Det går flere historier om Engers lidenskap for gårdsdrift, blant annet hvordan han kjører traktor og redskap den lange veien mellom gårdene på hver side av Oslofjorden, der ruta legges innom hovedstaden nattestid for å unngå den verste trafikken. Underveis kikker han nok også bort på Oslo S for å se om alt er på skinner hos en av sine andre lidenskaper – NSB. Arbeidsledig blir han imidlertid ikke. – Jeg sitter i styrene i Sporveien, i Innovasjon Norge og et ingeniørfirma. Det er nok å ta seg til, men arbeidsdagene blir kanskje litt mer normale, sier han.

SAMVIRKE

#03 2016

RESULTAT

2015 et rekordår for Felleskjøpet Agri:

– En sterk prestasjon • Konsernet Felleskjøpet Agri vokste kraftig og tjente 431 millioner kroner før skatt i 2015 – det beste resultatet for selskapet noen gang. • – En sterk prestasjon fra alle som jobber i og med Felleskjøpet, sier konsernsjef John Arne Ulvan. • 75,5 millioner kroner går tilbake til medlemmene. Tekst: Håvard Simonsen Foto: Oddrun Karlstad

2015 ble rekordenes år for Felleskjøpet Agri. Både morselskapet og datterselskapene hadde sterk vekst og solide resultater. Samlet økte omsetningen i konsernet med 10,7 prosent til nær 13,4 milliarder kroner. I morselskapet var omsetningsveksten hele 13,3 prosent til nesten 11 milliarder. Vel to prosentpoeng av veksten her er knyttet til fusjonen med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Konsernet fikk et driftsresultat på 579 millioner kroner, mot 448 millioner i 2014. Resultatet gir en driftsmargin på 4,3 prosent. Etter netto finanskostnader på 148 millioner, ble resultat før skatt 431 millioner. Resultat etter skatt ble 330 millioner. Som alltid påvirkes regnskapet også av engangseffekter. De største effektene i 2015 var gevinster fra eiendomsvirksomheten og netto valutatap skyldes svekkelsen av den norske kronen. Historisk – Dette er en sterk prestasjon av organisasjonen, med stor oppslutning fra tillitsvalgte og medlemmer og god innsats fra de ansatte, sier en tilfreds konsernsjef John Arne Ulvan.

BESTE RESULTAT: Konsernsjef John Arne Ulvan er godt fornøyd med det beste resultatet i Felleskjøpets 120-årige historie. – Et resultat av effektivisert drift og betydelige investeringer, sier han, som her står ved en nyinvestering av Felleskjøpets servicebiler. Legg merke til at bilen er skiltet med FK.

SAMVIRKE

#03 2016

Han konstaterer at 2015-resultatet ble det beste i Felleskjøpets 120-årige historie. – De gode tallene kommer som resultat av effektivisering av driften og betydelige investeringer de siste årene. Effektene av effektiviseringsprogrammet Samkjørt er på nær 440 millioner kroner siden oppstarten i 2011. Det er også et mål for effektiviteten at omsetningen per ansatt i morselskapet passerte sju millioner kroner i 2015, som er nesten 30 prosent mer enn for fem år siden. Også datter-

selskapene våre utvikler seg svært positivt. Ikke minst får vi nå god uttelling for investeringene vi har gjort i bakeriene de siste årene, sier Ulvan. Sterkere selskap Resultat etter skatt representerer 14,5 prosent avkastning på egenkapitalen. Netto rentebærende gjeld er økt med 126 millioner kroner og konsernets egenkapital er styrket med 335 millioner. Egenkapitalandelen var ved årsskiftet 34,1 prosent, opp fra 31,4 prosent året før. – Vi har innfridd det langsiktige avkastningskravet på ti prosent på egenkapitalen med god margin. Vi har styrket konsernet økonomisk og det gir oss større handlefrihet. Slik sett er Felleskjøpet et sterkere selskap ved utgangen av 2015 enn ved inngangen til 2015, sier Ulvan. Stort «handelsoverskudd» Felleskjøpets butikkvirksomhet og salg til kjæledyr fortsetter å vokse. Salget gjennom Felleskjøpet Agris rundt hundre butikker økte med ni prosent og nådde 2,6 milliarder kroner i 2015. De fire siste årene har Felleskjøpets detaljhandelsvirksomhet økt med 37 prosent, godt over gjennomsnittet for bransjen. Detaljhandel er også et av områdene som bidrar mest på bunnlinjen. – Litt tabloid kan vi vel si at Felleskjøpet har et solid handelsoverskudd overfor forbrukermarkedet. Butikksatsingen har vært en vellykket strategi som gir god avkastning på kapitalen og setter oss i stand til å gjøre en enda bedre jobb for bonden, sier Ulvan. Også datterselskapene Cernova og Grønt «leverte varene» i fjor. Cernova, der

Nøkkeltall: Mill. kr (2014 i parentes) Morselskap

Konsern

10 995 (9 701)

13 387 (12 086)

EBITDA

421 (434)

870 (721)

Driftsresultat

263 (302)

579 (448)

Resultat før skatt

158 (255)

431 (302)

Årsresultat

119 (203)

330 (219)

Driftsinntekter

Utbetalt bonus og renter til medlemmene

55,5 (46,6)

Egenkapital 31.12

2 608 (2 273)

Egenkapitalandel, pst.

34,1 (31,4)

Avkastning på egenkapitalen, pst.

14,5 (10,3)

Møllerens melprodukter og brød fra Mesterbakeren utgjør største del av virksomheten, hadde en omsetningsøkning på 3,2 prosent til 1,9 milliarder kroner. Grønt, som leverer produkter både til proff- og forbrukermarkedet, økt salget med 4,5 prosent til 817 millioner kroner. Begge selskap forbedret resultatene betydelig fra året før. Lavere priser til bonden I morselskapet ble driftsresultatet 263 millioner kroner og resultat før skatt 158 millioner, som er svakere enn året før. – Resultatet i morselskapet er påvirket av valutatap og noen engangseffekter som blant annet nedskrivninger i forbindelse med fusjonen med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og avsetninger rundt innføring av nytt IT-system, forklarer Ulvan. – Vi har også tatt ut lavere priser på viktige driftsmidler og produkter til bonden enn opprinnelig planlagt. God drift og gode resultater i resten av konsernet gir oss muligheter til å gi bonden enda bedre betingelser. Det er bondenytte i praksis og gjør samtidig Felleskjøpet mer konkurransedyktig, sier Ulvan. Han sier det er utført mye godt markedsarbeid i 2015. – Felleskjøpet gjorde comeback på traktortronen, vi har solgt godt innenfor plantekultur og vi hadde en veldig god kornsesong som ble godt håndtert av våre folk ute på mottakene. Det har selvsagt også vært noen utfordringer, blant annet i kyllingmarkedet, men her ser vi nå en lysning, sier Ulvan.

75,5 mill. til medlemmene Styret foreslår å utdele en samlet bonus til medlemmene for 2015 på 75,5 millioner kroner – 50 millioner som etterbetaling, 5,5 millioner i renter og 20 millioner i ny individuell egenkapital. Tekst: Håvard Simonsen

tyret i Felleskjøpet Agri foreslår å øke den direkte etterbetalingen til medlemmene til 50 millioner kroner for 2015. Hvert av de tre foregående årene har etterbetalingen vært 40 millioner. I tillegg foreslår styret å avsette 20 millioner kroner til individuell egenkapital på medlemmenes konti i Felleskjøpet. Det foreslås også å utbetale 5,5 millioner i renter på innestående individuell egenkapital, som er basert på 2,75 prosent avkastning.

ikke være best bare i 2015, vi skal være det i en årrekke framover, understreker styreleder Einar Enger.

Styret vurderer eventuell bonus til medlemmene med bakgrunn i resultat etter skatt i morselskapet.

Det var Felleskjøpets årsmøte i 2010 som vedtok å benytte ordningen med individuell egenkapital. Forslaget om å avsette 20 millioner til individuell egenkapital for 2015, er samme beløp som for 2014. Dersom forslaget blir vedtatt på årsmøtet, vil medlemmene etter dette ha totalt nesten 250 millioner kroner innestående som individuell egenkapital i Felleskjøpet. Styret har vedtatt at individuell egenkapital ikke skal overstige 20 prosent av egenkapitalen i selskapet.

– Best også framover Styreleder Einar Enger sier bonusen er en klar tilbakemelding til medlemmene om å ta bondenytte på alvor og at styret legger vekt på å leve etter det en sier. – Samtidig disponerer vi resultatet på en slik måte at vi også vil være i stand til å utvikle selskapet med nødvendig egenkapital i ryggen. Felleskjøpet Agri skal

Samhandling Etterbetaling og avsetning til individuell egenkapital er avhengig av medlemmenes samhandling med selskapet, slik som kjøp av driftsmidler og levering av korn. En etterbetaling på 50 millioner kroner tilsvarer ca. 0,5-0,6 prosent av det beløpet medlemmene kjøpte og solgte for i 2015.

SAMVIRKE

#03 2016

KRETSMØTER

Toten:

Stinn brakke med taleføre totninger LENA: Totningene gikk mann av huse til årets kretsmøte, der det ble god diskusjon om Felleskjøpet og virksomheten framover. Kornlogistikk fikk mest oppmerksomhet, i tillegg til aktivitetene knyttet til Lena-anlegget. Tekst og foto: Håvard Simonsen

Som ventet var medlemmene på Toten opptatt av at den såkalte stedskorrigeringen for korn levert ved Lena-mottaket ble økt med ett øre/kg inneværende sesong. Det ble vist til at det var inngått en avtale med Felleskjøpet da den konvensjonelle kraftfôrproduksjonen på Lena ble lagt ned om at stedskorrigeringen ikke skulle øke.

GODT FRAMMØTE: Totningene gikk mann av huse til årets kretsmøte, der det ble god diskusjon om Felleskjøpet og virksomheten framover.

a alt av stoler var hentet fram fra kjeller og loft på Gran Gård, og folk i tillegg hadde benket seg i trapper og naborom, kunne Jøran Narum ønske «vælkømmin» til 144 frammøtte på kretsmøtet for Østre og Vestre Toten. – Det er alltid stor oppslutning på kretsmøtene her, men dette er rekord, konstaterte Peter Lunden, butikksjef på Lena.

Forsamlingen fornektet seg ikke. Debatten ble like aktiv som jordbruket på Toten. Til sammen har de to kommunene 165 000 dekar jordbruksareal og en omfattende og variert matproduksjon, blant annet med 12,5 prosent av landets frilandsgrønnsaker. Fra styret var det Arne Elias Østerås som tok totningene gjennom resultatene for 2015 og de andre sakene på dagsordenen. Tallene ble tydelig godt mottatt, for få, om noen, stilte spørsmål til selve resultatet. Det var også svært få kommentarer til styrets forslag om bonus. Østerås viste til balansegangen mellom utbytte og å sikre selskapets videre drift, og poengterte for egen del at han var komfortabel med å la

SAMVIRKE

#03 2016

penger stå igjen i Felleskjøpet. – Jeg ville vært mer skeptisk til å holde igjen penger i et selskap med mindre avkastning på egenkapitalen, sa han. Kornlogistikk Mange tok opp spørsmål rundt korn. Flere var opptatt av at kornhåndteringen må være så rasjonell som mulig. De viste til at ordningen med leielagring stimulerer til å levere direkte fra jordet og mente derfor at Felleskjøpet delvis har seg selv å takke for at det topper seg i innhøstingssesongen. Det ble også pekt på at bønder med gårdsanlegg bør få mer betalt for å ta hånd om eget korn og bidra til at mottak og transport kan fordeles utover i sesongen. Flere var inne på at rasjonelle leveranser med basis i forhåndsprøver vil gjøre det enklere å tilfredsstille møllenes ønsker om større partier med ensartet vare. Det ble understreket at kornbøndene må få klarere og tidligere signaler om hva de skal dyrke i forhold til hva markedet vil ha både av mat- og fôrkorn. På direkte spørsmål om økte analysekostnader, svarte Østerås at prisingen er til selvkost, men at Mattilsynets krav om å dokumentere stadig flere parametere gjør analysene mer omfattende.

Direktør landbruk i Felleskjøpet Agri, Trond Fidje, var til stede på kretsmøtet og svarte på innspillene ved å forklare om arbeidet som nå pågår rundt verdikjeden korn/kraftfôr. – Vi må drive rasjonelt for å sikre økonomien i kornhåndteringen. Det vil alle tjene på, sa Fidje. Butikk og FFF Østerås gikk gjennom nysatsingen på senterbutikkene Felleskjøpet Fôr og Fritid (FFF), og pekte på at forretningsutvikling på nye områder må ta noe tid. Målet er at FFF skal gå med 0-resultat i 2016. Mens enkelte uttrykte utålmodighet, var andre opptatt av at FFF må få noe mer tid på seg for å vise hva konseptet kan gi. Generelt uttrykte flere seg positivt til at Felleskjøpets butikkvirksomhet bidrar til god profilering av Felleskjøpet, landbruket og bonden. Økologisk Toten-kommunene hadde i fjor økologisk produksjon av ulike slag på 3762 dekar, og Felleskjøpet har nylig vedtatt å fortsette produksjonen av økologisk kraftfôr på Lena. I salen var det likevel noen som tok opp at Felleskjøpet må gå klarere i bresjen for økologisk landbruk. Trond Fidje svarte blant annet at ledelsen har slått fast at Felleskjøpet skal være en like god leverandør overfor økologiske som konvensjonelle produsenter.

GOD TONE: Harald A. Lein presenterte gode tal og hadde ein god dialog med tilhøyrane i Førde-krinsen.

GLAD FOR ATTVAL: Jarle Lundekvam frå valkomiteen uttrykte glede over at Margun Myrmel Øren stilte til attval som tillitsvald i krinsen.

Førde:

– Dei yngre må engasjerast i samvirket – Det er godt å sjå at ikkje alle er like grå i håret som meg her i kveld, utbraut Harald Lein på krinsmøtet i Førde 24. februar. 65 medlemmar møtte opp til kveldsmøte og det var ei god alderssamansetning i lokalet. Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

presentasjonen trakk Lein mange gongar fram kor viktig det er at óg den yngre garden i norsk landbruk engasjerer seg i samvirket.

Råvarer til kraftfôr Frå salen vart det óg reist spørsmål rundt andelen importert råvare i norsk kraftfôr.

– Om du kjenner ein ung bonde som ikkje er med i Mentorordninga til Felleskjøpet, sørg for at vedkommande tek kontakt, var Lein si klare oppfordring til dei oppmøtte.

– Det er viktig at norsk landbruk ikkje spelar opp att argumenta som vert framstilt i media, men set seg inn i fakta rundt råvarer, svarte Grim Erik Gillestad, fagkonsulent drøv.

Seinare presenterte óg regionssjef Dag Arne Helle tal som synte ei god oppslutning rundt denne ordninga, med nær 200 medlemmar i regionen. Salen var lydhør og kom med nokre innspel rundt årsresultatet der dei blant anna lurte på om Felleskjøpet gjennom Cernova vart små i møte med daglegvarekjedane.

– Per i dag har vi ikkje tilstrekkeleg med norsk korn til dekkje proteinbehovet til kraftfôr og andelen importert råvare er ulikt frå produkt til produkt, forklarte han kort.

– Nei, vi har to tredjedelar av marknaden, men det er tre store kjedar. Dermed får det eventuelt store utslag om der vert endringar, forklarte Lein.

Geir Ståle Søfring oppfordra til å satse på proteinproduksjon for å auke sjølvforsyninga av råvarer til kraftfôr, sett i samanheng med forsking og utvikling i Foods of Norway. – Der er nokre utfordringar rundt ei slik satsing, som til dømes om vi skal utvikle

teknologien og produkta. Det som er sikkert er at der er mykje forsking og vi følgjer med, svarte Harald Lein. Vidare vart det spurt korleis Felleskjøpet stiller seg til bruk av fiskemjøl? – Vi nytter det fortsatt, men vi nytter det ikkje i drøvtyggerfôr og greier å skilje produksjonen, slik at det ikkje vert innblanding. I det heile registrerer eg at sjølvberging på kraftfôr er viktig for krinsen og det skal eg ta med meg, kommenterte Lein. Attval av årsmøteutsending – Valkomiteen tykkjer det er gledeleg at Margun Myrmel Øren stiller til attval, sa Jarle Lundekvam då han som leiar presenterte komiteen si innstilling, som vart valt ved akklamasjon. Årsmøteutsendingane vert Myrmel Øren og Arild Herstad. Myrmel Øren takka for tilliten og runda av møtet med eit ønskje om eit godt samarbeid vidare.

SAMVIRKE

#03 2016

KRETSMØTER

Florø:

– Eit samvirke for både store og små Ordstyrar og avtroppande tillitsvald Kjell Humlestøl takka styremedlem Harald A. Lein for hans støtte til landbruket ute i distrikta under krinsmøtet i Florø. Om lag 30 frammøtte medlemmar fekk høyre om eit Felleskjøp i vekst og vart presentert for fjorårets tal sentralt og lokalt. Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

arald A. Lein følte han på sett og vis kom heim, då han har ei tilknytning til regionen frå ungdomstida. – De høyrer vel på trønderdialekta at eg ikkje kjem her i frå, men kona er frå Svelgen så eg har reist mykje i området her i krinsen, fortalte han med eit glimt i augo. Innspel Frå salen kom det innspel rundt fraktprisar, noko som er særskilt aktuelt i ein krins der det er fleire bønder som driv gard ute i øygarden. – Vi ser på ordningar der vi kan få til større samhandling og større kvanta på leveringar, for det er heilt klart den fyrste pallen som er den dyraste, for-

klarte fagkonsulent Grim Erik Gillestad. Samstundes fekk Felleskjøpet Agri skryt for å ha utjevna reisetid på ettermarknad til to timar på kvar faktura i regionen. – Tidlegare har eg opplevd å verte fakturert for både sju og åtte timar for ein oljeskift, så det her vart eg glad for å høyre, var ein kommentar frå salen.

på at styret ser behovet for alle bøndene her i landet.

Kanaliseringspolitikk under press – I framtida skal vi ha norsk matproduksjon i heile landet, ikkje berre i delar av det. Men då er det viktig å støtte opp under kanaliseringspolitikken, som er ei arbeidsdeling mellom oss bønder. Det er viktig at vi er lojale mot kvarandre og ser føremonene det gjev for liten og stor og for samfunnet i det heile, sa Lein. Det var oppslutning kring dette i salen og det vart trekt fram av fleire at dei set pris

– Men vi kan alltids verte betre. Med høgare produksjon ved kraftfôranlegga, reduserer vi kostnader som gjev ein betre økonomi i drifta. Det ser vi óg på folie, der vi har auka volum og senka prisar. I det store og heile ser det ut til at medlemmane set pris på den kvaliteten og tryggleiken Felleskjøpet står for, avslutta Helle.

Lokale tal og val Dag Arne Helle og butikksjef Janne Strandos ved avdeling Førde la fram gode tal for regionen, med ein omsetjingsvekst på 8 % totalt.

Kjell Humlestøl stilte ikkje til attval, etter mange år som tillitsvald i krinsen. – Det har vore ei fantastisk reise der eg har lært utruleg mykje om samanhengane i norsk landbruk, sa han då han takka for seg. Marit Øvrebotn la fram valkomiteen si innstilling. Der kom ingen motkandidatar i frå salen og Bjørn Øren vart vald som ny tillitsvald og årsmøteutsending, i tillegg til dei andre som stod på val. FEKK ROS: Mangeårig tillitsvald Kjell Humlestøl (t.v) fekk ros for godt samarbeid då han takka for seg på krinsmøtet i Florø. – Vi har hatt mange konstruktive diskusjonar, trakk regionsjef Dag Arne Helle fram. I lag med styremedlem Harald A. Lein overrekte han eit gåvekort som takk.

SAMVIRKE

#03 2016

TRIVES NORDPÅ: Styreleder Einar Enger (til venstre) sammen med årsmøteutsending Birger Bull, som til daglig er kjøttfeprodusent i Karlsøy.

MANNSTERKE: Det var bra frammøte på kretsmøtet i Tromsø. Lengst til høyre ses Årets unge bonde, Mats Hegg Jacobsen, som kommer fra Tromsø krets og ble spesielt framhevet på møtet.

Tromsø:

Rekordstort frammøte i Tromsø Kretsmøtet i Ishavsbyen samlet 55 medlemmer fra kretsene Tromsø, Karlsøy og Lyngen. Det er rekord, ifølge tillitsvalgt og årsmøteutsending Birger Bull. Tekst og foto: Mona Vaagan

an tror hovedårsaken til det gode frammøtet er at Felleskjøpet og Nortura gikk sammen om å arrangere møtet. Nortura la fram sine saker før lunsj, deretter overtok Felleskjøpet. Fellesmøtet var mulig å få til, siden kretsinndelingen er nokså lik i de to samvirkeforetakene. – Det er lange avstander her i nord og et heldagsprosjekt for mange å dra på et slikt møte. Og det er viktig at folk kommer, for å få opp engasjementet og trøkket, sa Birger Bull til Samvirke etter møtet. Såfrøinitiativ Bull innledet møtet med å fortelle hva som er gjort i kretsene i året som gikk. Et av tiltakene var et framstøt for å skaffe såfrø, spesielt timotei, som er bedre tilpasset vekstvilkårene i Nord-Norge. NIBIO (tidligere Bioforsk) har nå ifølge Bull satt to forskere på oppgaven. Bull oppfordret Felleskjøpet til å bidra med penger til et slikt forskningsprosjekt. Det er også tatt initiativ til en undersøkelse blant Felleskjøpets medlemmer for å kartlegge hva de mener om vareutvalget i FK-butikkene. Er varene de som medlemmene trenger? Tilfredsstiller de med andre ord Felleskjøpets egen visjon om bondenytte, spurte Bull, og fortsatte: – Noen sier at butikkene bare har hunde-

mat og hagefrø. Det er kanskje ikke riktig, men det bør kontrolleres. Millioninnsparing Styreleder Einar Enger rapporterte om gode tall for Felleskjøpet Agri. Han nevnte blant annet effektiviseringsprogrammet som ble iverksatt i 2011 og avsluttes i år. Målet om innsparing ble ifølge Enger mer enn oppfylt. – Fra 2014 til 2015 ble vi 191 millioner kroner bedre. I 2016 er målet å bli 240 millioner bedre. Hvorfor startet vi ikke med dette før? Det er et godt spørsmål, men det ble altså ikke gjort. Men at vi har mer å hente, er jeg ganske trygg på. Regionsjef Johnny Stien fortalte om god utvikling i region 8 i året som gikk. Samling for unge og nyetablerte bønder i Harstad, FK-dag i Tromsø og nyttårslunsj i Tana var noen av høydepunktene. For første gang på flere år er det full bemanning på kraftfôrsida i regionen og butikken i Tromsø kunne vise til den høyeste omsetningen på lenge. Gjenvalgt Birger Bull ble gjenvalgt som årsmøteutsending, mens Karl-Halvdan Botngaard ble gjenvalgt som første vara. Bull takket styreleder Einar Enger, som har varslet sin avgang på årsmøtet. – Einar Enger har gjort en utmerket jobb. Han har, sammen med øvrig styre og administrasjon, levert et kanonbra

resultat å jobbe videre med, sa Bull. Enger svarte med å si at han har trivdes i Felleskjøpet og likt seg særdeles godt i Nord-Norge. – Av de møtene jeg deltar på, er det ingen jeg liker bedre å være med på enn kretsmøtene her i Nord-Norge, sa Enger til Samvirke etter møtet. Han la til at han er opptatt av å høre hva folk mener og få til gode meningsutvekslinger. – Jeg treffer mange interessante mennesker på disse kretsmøtene, og er av den klare oppfatning at vettet er nokså jevnt fordelt mellom dem som sitter i styret og dem som befinner seg rundt om i landet. Lite debatt Birger Bull oppsummerte kretsmøtet med at det ikke ble den helt store debatten. – Det tenker jeg vitner om at folk er fornøyd med at ting blir tatt tak i på tillitsmannsnivå, sa han og gledet seg over de gode resultatene Felleskjøpet Agri kan vise til: – Når du er med i en samvirkeorganisasjon, er det fint å høre hvor godt det går, når du tenker på hvor dårlige de politiske rammevilkårene er. Det er en opptur bøndene trenger.

SAMVIRKE

#03 2016

PÅ GÅRDEN

UTSIKT MOT FJORDEN: Magnhild Slatlem og Mathilde (3) med nyfjøset nederst til høyre i bildet.

Sluttet som kokk og ble mjølkebonde AVERØY: Magnhild Slatlem forlot kjøkkenjobben på sjukehjemmet for å ta over hjemgarden. Med god hjelp av ektefellen Konrad Kongshaug og faren Helge Slatlem satser hun på kjøtt- og mjølkeproduksjon i splitter nytt fjøs. Tekst og foto: Mona Vaagan

SAMVIRKE

#03 2016

DYREGLAD: Mathilde (3) vil gjerne vise fram de rundt tre uker gamle kalvene i kalveavdelingen.

–H

elt fra jeg var lita har jeg hatt lyst til å ta over. Det har vært målet mitt. Jeg har tre yngre brødre, men de slapp ikke til, forteller Magnhild Slatlem (39) med et smil. Vi sitter i den lyse stua i det nyoppussede våningshuset til familien, som også teller ektemannen Konrad Kongshaug (38) og barna Marius (15), Lars Kristian (12) og Mathilde (3). Garden ligger på sørsida av Averøya på Nordmøre, ikke langt fra den berømte Atlanterhavsvegen. Den er på 450 dekar dyrka mark, med leiejord. Konrad Kongshaug, som er tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri, driver også sin egen hjemgard like i nærheten sammen med sin far, med ammekyr og kjøttfe. I tillegg har han sitt eget entreprenørfirma. Inntekta derfra er god å ha, og gjør at de har klart seg med mindre lån, forteller han. Roser rådgiver Magnhild overtok i 2012. Samme år satte ekteparet i gang arbeidet med å bygge nytt fjøs. Gamlefjøset var bygd i 1975, og skulle de satse for framtida, måtte de bygge nytt, forklarer de. Fjøset sto ferdig i november 2014 og ble levert av Felleskjøpet. – Det er Felleskjøpet som har det beste serviceapparatet her i området, og vi har hatt en god rådgiver i Jostein Silseth,

som er en veldig dyktig mann, sier Konrad Kongshaug.

tegningene, sier Magnhild, og legger til at det handler om dyrevelferd.

Ekteparet, med Konrad i spissen, gjorde alt arbeidet med fjøset sjøl bortsett fra den elektriske biten. De fikk hjelp av familie og en nevenyttig nabo. Det sparte de mye på. Bygget kom på 7 millioner kroner.

– Vi kan la de litt svake dyra være der, og hvis de har vondt i en fot så får de gå for seg sjøl en periode til de blir bedre. Når det nærmer seg kalving og etter kalvinga får de også gå i komfortbingen. Denne bingen fungerer kjempebra her hos oss, sier hun.

– Skulle vi satt bort alt arbeidet, hadde det kommet på 9–10 millioner, sier Konrad Kongshaug. Nyfjøset er på 960 kvadratmeter. Det har 54 liggebåser og rommer nå drøyt 55 mjølkekyr. I tillegg er det 16 båser til sinkyr og 16 båser til kviger, foruten kalveavdeling. Mjølkekvota er 415 tonn. I gamlefjøset har de 60 NRF-okser. Dem, og annet gardsarbeid, er det Magnhilds far Helge Slatlem som tar seg av. Dette er ingen bedagelig pensjonist, med andre ord. Mens Samvirke får en omvisning i nyfjøset, stikker han hodet inn og kommenterer med glimt i øyet: – Uten kårkaillan hadde landbruket her i landet stoppet opp! Komfortavdeling Fem av liggebåsene i fjøset utgjør en komfortavdeling. Den ble valgt etter forslag fra Felleskjøpets rådgiver Jostein Silseth. – Vi hadde stor tro på den med en gang Jostein Silseth kom med forslaget og

«Det er Felleskjøpet som har det beste serviceapparatet her i området, og vi har hatt en god rådgiver i Jostein Silseth, som er en veldig dyktig mann.» Fjøset har mjølkerobot. Det var ingen selvfølge, forteller ekteparet. – Vi diskuterte det opp imot mjølkestall. Vi tenkte først det var lettere å ta inn en avløser med mjølkestall. Men samtidig er det lettere å få ungdom til å gå i fjøset med robot. De er interessert i data.

SAMVIRKE

#03 2016

PÅ GÅRDEN

ODELSJENTE: Magnhild Slatlem har alltid visst at hun en dag ville ta over hjemgarden.

Robot er også mer fleksibelt, og det øker avdråtten, sier Konrad Kongshaug. De har valgt helautomatisk fôringslinje, med grovfôrmikser. Godt mikset fôr bidrar til godt fôropptak, fordi dyra eter alt, uten at det blir noe særlig fôrspill, betoner de. Gode beiteerfaringer Beiteforholdene er relativt gode. Ekteparet har ettersådd med raigras for å få opp beitekvaliteten. – Det er brukbar ettervekst. Vi har delt inn beitet, slik at vi kan ettergjødsle og pusse ned, sier Konrad Kongshaug. Ekteparet har gode erfaringer med å få dyra ut på beite. De har nok beiteareal rundt garden, og slipper kyrne rett ut. Med tilgang til vann og kraftfôr inne, har det ikke vært et problem å få dem til å gå inn og mjølke seg. Det å få til beiting handler også om ens egen innstilling, mener de. – Det er viktig å tenke over det når du bygger, at du legger til rette for at beitinga skal fungere, sier Konrad. Kyrne står på samme kraftfôrrasjon både i og utenfor beitesesongen, men eter mindre av kraftfôret den tida de er på beite, har de erfart. Kraftfôret er FORMEL Optima og FORMEL Energi Basis 80, som er beregnet ut fra energinivået i grovfôret.

SAMVIRKE

#03 2016

BYGGET SJØL: Ekteparet Slatlem og Kongshaug har stått for mesteparten av arbeidet med bygginga av det nye fjøset, med god hjelp av familie og naboer.

– Drifta av garden er avhengig av mye beiteareal, og vi er avhengige av leiejord for å få nok grovfôr og beite. Vi har vært heldige og fått tilbud om nok jord, og de 450 dekarene vi disponerer er bygd opp over lang tid, forteller paret. Ser lyst på framtida Den største utfordringa i den daglige drifta mener de er været på Nordvestlandet, med få lange finværsperioder. – I fjor hadde vi to ganger ti dager med finvær. Vi fikk ikke sådd åkre før i august. Det er en stor utfordring ettersom drifta er blitt større og vi er avhengig av lange perioder med finvær, sier Konrad. Alt i alt ser Magnhild Slatlem og Konrad Kongshaug lyst på framtida som kjøttog mjølkeprodusenter. Det har vært en del nedleggelser i jordbruket i Averøy kommune. En periode var det såpass mange at engasjerte bygdefolk i 2010 tok initiativet til den såkalte Timeglassaksjonen. De satte opp plakater på mer enn hundre tomme driftsbygninger, med teksten: «Tida renner ut for landbruket». Men de siste åra har det ifølge Konrad Kongshaug stabilisert seg og de merker at det er vilje til nysatsing. – Det er nå 28 hentepunkter (for mjølk) på Averøya. Mest her på innersida. Og det har blitt bygd seks nye mjølkefjøs de siste fem-seks åra, sier han.

Kvinnelig diskusjonsgruppe Fire av mjølkeprodusentene i nærheten er kvinner. Alle sammen har yrkesbakgrunn utenfor landbruket. En er utdannet sjukepleier, en annen er hjelpepleier, en tredje har kjørt storbil og Magnhild er som nevnt kokk. For noen år siden begynte de å møtes en gang i måneden, i den minst travle perioden fra september til mai. – Vi bor alle sammen innenfor en veistrekning på fire kilometer, sier Magnhild, og forteller at det handler om både sosialt og faglig samvær. – Vi diskuterer alt, sier hun, og synes hun har godt utbytte av treffene. Planene hennes framover er blant annet å rive det eldste fjøset, og bygge om det gamle mjølkefjøset til okser med spaltegolv og automatisk fôringslinje med plass til 120 okser. Markedet etterspør storfekjøtt, påpeker ekteparet. De ønsker også å bygge opp en større mjølkekubesetning ved egen avl. Paret bedyrer at de ikke har søvnløse netter på grunn av investeringene, fordi de har lite lån i forhold til antall dyr og størrelse på produksjonen. – Jeg er ikke nervøs, sier Magnhild Slatlem, og legger til at hun ikke har angret et sekund på at hun overtok hjemgarden. – Jeg har tatt det rette valget.

profilere ditt gårdsbruk!

Gratis utforming av logo til ditt gårdsbruk*

25 stk. gratis ensfarget liten logo ved bestilling av 10 plagg

25% rabatt på våre to mest solgte GARD Workwear produkter til gårdsbruk!

173,40

Inkl. mva

216,75

ARBEIDSBUKSE CORE GARD 15940C

293,40

Inkl. mva

366,75

KJELEDRESS CORE GARD 15940A

Referansekunder - gårdsbruk vi har levert logo til:

"Det er viktigere enn noen gang for oss vi nå kan få levert arbeidstøy med logo hos Felleskjøpet"

"GARD Workwear er slitesterke klær til en fornuftig pris"

"Super service og logoene sitter som støpt på plaggene"

Vi tar forbehold om trykkfeil. Gjelder ikke i kombinasjon med andre tilbud. Vær Rask! Tilbudet gjelder kun frem til 11. april! Tlf.: 03520

www.felleskjopet.no

* Gjelder kun ved bestilling av logo og arbeidstøy hos Felleskjøpet. ** Gjelder ved bestilling av GARD Workwear eller Felleskjøpet arbeidstøy, jakker, bukser eller kjeledresser.

SAMVIRKE

#03 2016

PLANTEKULTUR

Tar «alle» grep for større avling • Etter to gode kornår har mange virkelig fått opp øynene for lønnsomheten i høye avlinger. Men fortsatt ligger gjennomsnittsavlingene langt under det som oppnås i forsøk og i konkurranser som Avlingskampen og havre-NM. • Gjermund Ruud Skjeseth forsøker å gjøre «alle» de riktige grepene for å øke sine avlinger fra et allerede svært høyt nivå. Tekst og foto: Håvard Simonsen

følge Norske Felleskjøp vil gjennomsnittsavlingene i 2015 bli 473 kg/ da, det høyeste som noen gang er registrert i Norge. Men det er mer å strekke seg etter. I Avlingskampen 2015 tok flere deltakere byggavlinger på over 900 kg/da, og i havre-NM var de høyeste avlingene godt over 700 kg/da. – Det er vanskelig å være eksakt på potensialet for å øke avlingene, men det er ingen tvil om at vi har mer å hente, sier kornkoordinator Einar Strand i Norsk Landbruksrådgiving/NIBIO. Han peker på at noe av det viktigste er å gjøre de riktige tingene til rett tid. – Litt enkelt sagt er kostnadene omtrent de samme enten du høster 400, 500 eller

600 kg/da, men den økonomiske nettoen blir jo svært forskjellig, påpeker han. Går «all in» Gjermund Ruud Skjeseth (24) er godt i gang som nyetablert bonde i Romedal på Hedmarken. Før jul sa han opp sin stilling som teknisk rådgiver i Hedmark Landbruksrådgiving og går nå «all in» som heltids kornprodusent. – Målet mitt er over tid å forbedre gjennomsnittavlinga, særlig ved å foreta tiltak som gjør at jeg kan ta høy avling på hele jordet, sier Skjeseth, som mener det er fullt mulig å ha et snitt på 600 kg/da med vårkorn på den fruktbare Romedaljorda. Hans tiltak for å nå enda høyere er:

Følg Gjermund på Såkorn-bloggen Gjermund Ruud Skjeseth er en av deltakerne i Såkornpanelet – Felleskjøpets digitale møteplass for unge bønder. Les mer på: sakornbloggen.no

GRØFTER: De siste åra har Gjermund Ruud Skjeseth grøftet 110 dekar på Gaustad Nordre.

SAMVIRKE

#03 2016

• Grøfting • Kalking • Forholdsvis lett maskinpark, god hjulutrustning • GPS-styrt kjøremønster med mindre kjøre- og pakkeskader, særlig på vendeteigene • Kontakt- og breigjødsling ved såing • Delt gjødsling på riktig vekststadium • Yara N-sensor med riktigere fordeling av gjødsel til næringsbehovet og innenfor skiftet • Riktig tidspunkt for plantevern • Riktig høstetidspunkt • Kornhengere kjøres kun i det faste sporet på vendeteigen Som heltidsbonde håper Ruud Skjeseth å få gjort de riktige tingene til rett tid gjennom hele vekstsesongen. – Når jeg ikke lenger er bundet til å reise på kontoret, vil jeg prøve å oppnå en rettidsfaktor som er høyere enn det jeg fikk til i 2015. Det gjelder ikke bare under selve veksten, men også i våronn og innhøsting. I fjor sådde jeg det første 10. april og det siste 10. juni. Det burde vært mulig å presse inn noen flere mål så jeg hadde sluppet å så i juni, sier Ruud Skjeseth, som med bachelor i landbruksteknikk er interessert både i teknikk og agronomi. Fokus på teknologien – Jeg forsøker å se sammenhengen mellom maskiner, jord og planter. Finner du en bra «connection» her, bør det gi gode avlinger, sier Ruud Skjeseth, som har noe maskinsamarbeid med Niels Henrik Landfald.

KLAR FOR STORE AVLINGER: Autostyring med redusert kjøremønster og delgjødsling med N-sensor er to av mange tiltak Gjermund Ruud Skjeseth legger vekt på for å øke avlingene. Kornrådgiver Einar Strand (t.h.) peker på at riktig timing av tiltakene øker avlingene og lønnsomheten.

– Vi har stort fokus på å tørre å bruke teknologien, forteller han.

praktiserer delgjødsling på alt. Også her gjelder det å være utpå til rett tid.

Ruud Skjeseth bruker blant annet autostyringen på traktoren til å redusere kjøringa på vendeteigene så mye som mulig. Ved å så hvert tredje drag kan han kjøre i en halvsirkel på vendeteigene uten å rygge eller snu med en større radius. Halvsirkelen vender i det faste kjøresporet på vendeteigen, slik at alle sådrag fra kjøresporet og ut til jordkanten blir liggende «urørt». Ruud Skjeseth vurderer også å så vendeteigene til slutt. Foreløpig har han nøyd seg med å harve det faste kjøresporet etter såing.

– Jeg er blitt ganske nøye på at første delgjødsling i alle kornarter bør skje mellom Zadoks 30 og 33, sier han. I hvete gjødsler han normalt en gang til.

Ruud Skjeseth viser til at alle forsøk tilsier at delt gjødsling gir økt avling, og

Han har samme krav til nøyaktighet for sprøyting, og peker på at det ofte er korte tidsvinduer for å få sprøytinga gjort til riktig tid. Leiekjører med N-sensor I tillegg til sine egne vel 750 mål, driver Ruud Skjeseth leiekjøring med sin Yara N-sensor. I fjor ble sensoren brukt på 7 000 dekar og med flere gjødslinger kom han opp i totalt 14 500 dekar. Da blir det

Store tall: Kornkoordinator Einar Strands beregning av dekningsbidraget hos vinnerne av Avlingskampen 2015 og for fjorårets gjennomsnittsavling i bygg, viser hvor store utslag avling gir i kornøkonomien. Avling kg/daa

Variable kostnader kr/daa

DB inkl. jordleie kr/daa

Vinner Avlingskampen 2015

934

939

1 855

Gjennomsnittsavling 2015 (prognose)

408

837

518

hektisk, og det er også noe av grunnen til at Ruud Skjeseth ønsker å være heltidsbonde. Han har en såkalt aktiv sensor som kan brukes også om natta. – Målet er å leiekjøre enda mer, men jeg har ikke konkludert med hva som er optimalt areal. Mange er interessert, men jeg må se an markedet og kapasiteten, sier han. Grøfting Hjemme på Gaustad Nordre hos Ruud Skjeseth er 110 dekar, vel en fjerdedel av gården, blitt grøftet systematisk de siste åra. Grøftene er lagt på 1,5 meter for å komme under de gamle grøftesystemene og for å oppnå godt sug. Kostnaden anslår Ruud Skjeseth til 7 000–10 000 kroner per dekar.

Eventyrlig i 2015 Gjermund Ruud Skjeseth driver 395 dekar på hjemgården Gaustad Nordre og forpakter 360 dekar halvannen kilometer unna. Foreløpig satser han på vårkorn og våroljevekster. I år består skifteplanen av 100 dekar vårraps, 250 dekar vårhvete, vel 300 dekar bygg og rundt 100 dekar havre. 2015 karakteriserer Ruud Skjeseth som «eventyrlig» når det gjaldt avlinger. Resultatet ble 403 kg/da med vårraps, 740-750 kg/da med vårhvete (Demonstrant), vel 750 kg/da for det normalt sådde bygget (Brage og Farytail) og 540 kg/da for bygg sådd 10. juni.

SAMVIRKE

#03 2016

ETTERMARKED

FORNØYD SERVICEKUNDE: Felleskjøpet besøkte Halvor Lysaker, Trøgstad, for å høre om hans erfaringer på ettermarkedssektoren. – Jeg forventer god servicekompetanse og tilgjengelighet ved behov, spesielt i onnene, sier han. Fra venstre: Roar Kongsten, John Arne Ulvan, Halvor Lysaker, Lars-Erik G. Sørby og Mads Grimsrud.

• Halvor Lysaker har stor maskinpark der de fleste er kjøpt hos Felleskjøpet. – Jeg forventer god servicekompetanse og tilgjengelighet ved behov, spesielt i onnene, sier han. • – Det er forståelig at du ønsker både tilgjengelighet og kompetanse på våre mekanikere. På ettermarkedssektoren er det mål nr. 1, sier konsernsjef John Arne Ulvan. Tekst og foto: Oddrun Karlstad

– Forventer god servicekompetanse

ysaker påpeker at det er viktig å ha et godt forhold til sitt lokale verksted, i dette tilfellet på Felleskjøpet Mysen. Han understreker at når det «koker» i ei travel onnetid og behovet er størst, er han avhengig av at hjelpen er nærmest. – Vi ønsker god dialog med alle våre kunder. Hva mener du fungerer og er det områder hvor vi kan forbedre oss? Landbruket blir en stadig mer teknologisk næring og Felleskjøpet må bestrebe seg på å legge til rette for at du har en så effektiv arbeidshverdag som mulig, innledet John Arne Ulvan. Samvirke og Ulvan besøkte Lysaker sammen med verkstedleder Mads Grimsrud, andreårs-lærling Lars-Erik G. Sørby, begge på avdeling Mysen, og Roar Kongsten, ettermarkedssjef i Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#03 2016

Stor maskinpark Lysaker har flere traktorer, tresker og redskap fra Felleskjøpets sortiment. Han driver mjølk- og kornproduksjon på hjemgården i Trøgstad, Østfold. – Noen vil kanskje si at det handler om dårlig fantasi når man handler det meste fra en leverandør. For meg har det bare blitt slik, og jeg mener det er et godt poeng å ha en maskin- og serviceleverandør som kan «serve» meg til en hver tid. Jeg vet at verkstedet på Mysen strekker seg litt lenger og stiller så snart de kan ved behov. Som eksempel kan jeg nevne en situasjon som oppsto sist høst. Da røk navreduksjonen på treskeren en mandags kveld. Akkurat da var det pent vær og jeg var klar til å treske mest mulig. Jeg ringte verkstedet ved 17-tida og like etter kom en mekaniker for å se hva som var feil

ved treskeren. Han skrudde av det som måtte tas av, delene ble bestilt dagen etter, treskeren ble reparert og torsdag kunne jeg starte opp igjen å treske. – De aktuelle delene til navreduksjonen ble bestilt fra Tyskland og var tilgjengelig på Kløfta dagen etter. Dette gjorde at vi relativt raskt kunne reparere treskeren og det ble en god løsning for begge parter, fremholder Mads Grimsrud. – Denne hendelsen understreker hvor viktig det er å ha det vi kaller «kritiske deler» tilgjengelig, det gjelder spesielt høstemaskiner slik det var i dette tilfellet, sier Roar Kongsten. – Jeg har også hatt maskinstopp på rundballepressa, men da hadde Mysenavdelingen delen på lager. For meg som bonde er det slike situasjoner som er kritiske og det går utover humøret om

SERVICE NÅR JEG TRENGER DET: – Det er et godt poeng å ha en maskin- og serviceleverandør som kan «serve» meg til en hver tid. Jeg vet at verkstedet på Mysen strekker seg litt lenger og stiller så snart de kan ved behov, sier Halvor Lysaker (t.v.) I midten lærling Lars-Erik G. Sørby og verkstedleder Mads Grimsrud.

Halvor Lysaker Trøgstad, Østfold

maskinen blir stående uproduktiv over lengre tid, påpeker Lysaker. – Nettopp! Det er viktig for oss å håndtere akuttoppdrag i en hektisk innhøstingssesong ettersom antallet høstedager er en utfordring for kundene. Men med god forståelse og dialog med kundene mestrer vi de fleste serviceoppdrag, sier Grimsrud. Viktig med sesongvakt Det er viktig, både for Lysaker og andre maskinkunder, å være klar over at det eksisterer et vaktsystem for verksted og delebestilling i innhøstingssesong. Lysaker påpeker at i en slik situasjon er det ikke kostnadsspørsmålet som står «foran i panna». – For meg er det viktigste å ha maskiner som fungerer til enhver tid, men jeg må si at det er en grense for hvor mye jeg er villig til å betale. – Hvor enkelt synes du det er å komme i kontakt med Felleskjøpet?, spør Ulvan. – Det viktigste for meg er at verkstedet tar telefonen og at de kommer så snart de kan, eller at jeg får svar på estimert tid om når reparasjonen kan gjøres, sier Lysaker. – Vi merker ganske raskt på kundene om det er en akutt situasjon eller om det er noe som kan vente. Vi har et vaktsystem i dag, som vi må vurdere om er godt nok i tiden fremover, sier Grimsrud.

– Det er flere forhold som må vurderes. Våre maskinkunder forventer stadig større tilgjengelighet på servicepersonell. Vi vil i løpet av første halvår ta stilling til hvordan både sentral og lokal vaktordning kan organiseres slik at dette kan bli en best mulig løsning for alle. En ny vaktordning skal uansett være slik at våre kunder får kontakt med servicepersonell, hevder Kongsten. – Vi må finne rett balanse i våre servicetilbud og sørge for at vi ikke belaster kundene overpris på våre tjenester, fremholder Ulvan.

• Mjølkeproduksjon, 210 tonn kvote • 25 årskyr i båsfjøs • Kornproduksjon: 700 da til bygg, havre, hvete • Grasproduksjon: 200 daa inkl. beite • Totalt med leid jord: 900 daa • Maskiner og redskap: - John Deere 2040 OPU, 1981-mod. - John Deere 6420 SPR 4 WD, 2002-mod. - John Deere 6125R, 2014-mod. m/AMS - John Deere 1450 tresker, 2002-mod. - John Deere 6920 traktor, 2005-mod. - John Deere 744 kombipresse, rundballer - Tume 3100 henger, 2010-mod. - Metsjø henger - Kverneland ES 95 plog - Kverneland Accord gjødsel spreder, 2014-mod. - Väderstad RX 20 trommel - Väderstad NZA 600 harv - Väderstad Rapid 300 kombi maskin, 2010-mod. - TKS fylltømmer

– Å få et svar og eventuelt en forklaring på hvorfor det i enkelte tilfeller kan ta noe lenger tid enn det jeg hadde forutsett, er viktig, sier Lysaker. Har serviceavtale Halvor Lysaker har tegnet service- og garantiavtale på sin nyeste traktor, John Deere 6125R med AMS, 2014-modell. I tillegg har han en serviceavtale på sin John Deere 744 kombipresse. – All erfaring tilsier at behov for reparasjoner kan oppstå, og det skjer ofte når det passer dårligst. I tillegg er dagens maskiner stadig mer teknologiske og dermed mer krevende slik at man må til autorisert verksted for å få gjort aktuelle reparasjoner, sier Grimsrud, og fortsetter: – Derfor anbefaler vi kundene å ha serviceavtale slik at vi kan «følge» maskinen for å unngå havarier.

– Noen små operasjoner kan man gjøre selv, men det er viktig å bruke verkstedet på større reparasjoner, påpeker Halvor Lysaker. – Ved akuttbehov må vi snu oss rundt og endre oppsatt timeplan. Det gjør vi for å imøtekomme kundene med størst behov i en akutt situasjon. Noen ganger kunne vi kanskje vært raskere i leveringene av reparasjoner, men det handler også om bemanning. Det må være en balansegang mellom mye jobb i sesongen og mindre om vinteren. Det er nettopp i roligere perioder at vi anbefaler kunder å foreta vedlikehold slik at maskinene er klare til sesongstart, sier Mads Grimsrud.

SAMVIRKE

#03 2016

PÅ GÅRDEN

LIMTRE: Hele fjøset, som huser 300 geiter, til Kay Bull er i limtre. Han har også gjort plass til en utleieleilighet.

Fjøset har limtrekonstruksjon og inngår i prosjektet Barentsfjøs, et internasjonalt samarbeid for å fremme bruk av tre i moderne bygg. Kays bror Birger Bulls runde storfefjøs på naboeiendommen er en del av prosjektet. Den tredje uvanlige tingen ved geitefjøset til Kay Bull er at det er utstyrt med mjølkekarusell. Ifølge Kay Bull er det foreløpig bare tre geitefjøs i Norge som bruker denne teknologien. Mjølkekarusellen har 24 plasser hvorav 18 kan benyttes samtidig. På to timer er mjølkinga unnagjort. Kay Bull er fornøyd med investeringa.

Karlsøybønder i front på geit KARLSØY I TROMS: Norges største geitefjøs befinner seg i Karlsøy i Troms. Der har to geiteprodusenter gjort flere grep for å rasjonalisere drifta og styrke lønnsomheten.

– 300 geiter er passe størrelse og der vi ønsker å ligge, sier Kay Bull, når

SAMVIRKE

#03 2016

Variert fôr Fjøset er basert på helautomatisk fôring med fullfôrblander. Grunnen til at han valgte denne løsningen, er at geitene nyttiggjør seg fôret bedre når fôret findeles. Det er bedre for magen og en unngår at dyra sorterer ut deler av fôret, betoner Kay Bull. Han har valgt alternativ fôring, basert på en kombinasjon av grovfôr, kraftfôr, drav og brødvarer. Drav er et restprodukt fra ølbrygging som han får fra Mack-bryggeriet. Brød- og bakervarene er usolgte varer fra tre bakerier og en butikk i Tromsø. Kay Bull har gode erfaringer med denne fôrkombinasjonen. Brødvarene skaper ikke problemer med for høyt innhold av stivelse, hevder han. – Vi har et fast mål vi ikke går over. Hvis det blir for mye, blir de dårlige i magen, og det oppdager vi fort.

Tekst og foto: Mona Vaagan

elt nord på Ringvassøya i Karlsøy kommune, ligger Vang gard. Her har Kay Bull og kona Siv-Hege Moen Bull Norges største geitefjøs. Det 800 kvadratmeter store fjøset ble bygget i 2013. Da hadde de, i likhet med mange andre geiteprodusenter, måttet slaktet ned besetninga som ledd i det landsomfattende saneringsprosjektet Friskere geiter. I dag rommer fjøset en helt ny besetning på 300 geiter og ekteparet får hjelp i den daglige drifta av Kays bror Tommy Bull, som jobber fulltid på garden.

– Tanken bak å ta i bruk mjølkekarusellen var å lette arbeidet. Og det har den gjort, sier han.

Samvirke besøker garden sammen med produktsjefen på drøv, Kim Viggo Weiby, og fagkonsulent drøv, Frida Finsås Wika i Felleskjøpet. Vil utnytte ressursene I tillegg til mjølk, leverer ekteparet kjekjøtt privat, via lokalmatprodusenten Aron Mat på naboøya Kvaløya. De ønsket å ta i bruk uutnyttede ressurser, forteller Kay. – Det er marginal lønnsomhet på dette, men litt tjener vi på det. Vi må bygge opp et marked for kje. Etterspørselen er ennå for liten, sier han. Geitefjøset hans er ikke bare landets største. Det er spesielt på flere måter.

Når det gjelder grovfôret, har han gode erfaringer med et høyt vanninnhold. Han høster graset ferskt i rundballene, uten fortørking, og med ensileringsmiddel. – Hvis det er for tørt, går mjølkeytelsen ned, sier han. Valgte mjølkestall På nabogarden Stakken driver ekteparet Raymond Mathisen og Lillian Pettersen også med geit. I likhet med ekteparet Bull bygde de nytt fjøs i 2013 etter å ha sanert besetninga. De har nå 180 mjølkegeiter. Målet er å komme opp i 250. Fjøset ble prosjektert av Raymond, som jobbet i byggebransjen før han ble gardbruker på heltid i 2009. Noe av målet var at bygget skulle være enkelt å drifte, og

Fakta VANG GARD Areal: 300 dekar + leiejord Melkekvote: 214 tonn Kraftfôr: FORMEL Geit 80 STAKKEN GARD Areal: Vel 1300 dekar Melkekvote: 220 tonn Kraftfôr: FORMEL Geit 80 og FORMEL Geit 90, samt noe FORMEL Kalv til kje og FORMEL Biff Intensiv til voksne geiter i perioden før kjeing. BEHAGELIG: Mjølkestallen hos Raymond Mathisen er basert på arbeidsoperasjoner der en ikke trenger å heve armene.

det synes han at han har oppnådd. Han valgte å installere mjølkestall, en løsning han er godt fornøyd med. – Det er en parallellstall, hvor du kan melke to ganger tolv geiter på én gang. Den er ganske unik i nordnorsk sammenheng, sier Raymond Mathisen, og legger til at den mjølker geitene på halvannen time. En god arbeidsstilling var viktig da han planla mjølkestallen, som er plassert i et eget rom. Det er ingen operasjoner der en må heve armene, melkeorganet svinges automatisk. Raymond Mathisen er også fornøyd med plasseringa av tankrommet. Det ligger på et eget plan, under gangsonen i fjøset, noe som minsker smitterisikoen. Også gjødselkjelleren er nøye planlagt, med tre meter til taket for å ha ekstra plass å gå på. Møkka går rett ned fra spaltegolvet i fjøset, også vannet fra rengjøringa spyles rett ned i gjødselkjelleren, forklarer han. – Det gjør at vi ikke trenger å tilsette ekstra vann i gjødsla. Knekkebrød og solskinnsboller Raymond Mathisen har, akkurat som Kay Bull, helautomatisk fôringslinje med to fôrbrett. Han bruker også brødvarer i kombinasjon med grovfôret. Det kan være alt fra knekkebrød til loff og solskinnsboller. Han legger bakverket oppå grovfôret. Det stimulerer geitenes appetitt, har han lagt merke til. Vanlig rasjon er 300 gram brødvarer to ganger daglig. Raymond Mathisen og Kay Bull har gått sammen om å hente de avlagte brødvarene i Tromsø. De samarbeider for øvrig også om maskiner og høsting

av grovfôr. Begge legger vekt på å bruke bare et minimum med kraftfôr. – Vi har kun kraftfôr i mjølkestallen. På det meste får de 350 gram to ganger daglig i topplaktasjonsperioden, sier Raymond Mathisen. Både han og Kay Bull er opptatt av dyrevelferd. I begge geitefjøsene er det god plass, Og i kjeavdelinga til Kay ligger det sågar en fotball som kjeene leker seg med når vi blir vist rundt. Fotballspillende geitekillinger er et syn alle burde oppleve! Friske dyr Verken Kay Bull eller Raymond Mathisen har hatt antydning til de fryktede sjukdommene CAE, byllesjuke eller paratuberkulose etter saneringa. Paratuberkulose har for øvrig ikke vært påvist i Nord-Norge, forteller Kay Bull. De to geiteprodusentene opplyser at de i dag har særs friske dyr. Raymond Mathisen sier han ikke en gang har hatt jurbetennelse i den nye besetninga. Geit er blitt ei helt annen næring etter saneringa, der en kan være trygg på kvaliteten til produktene, slår Kay Bull fast. – Nå kan du drive nisjeproduksjon, sier han. Kay og Siv Hege betoner dessuten at både kvaliteten og smaken på geitemjølka ble bedre etter at Felleskjøpet utviklet et eget kraftfôr for geit på 1990-tallet, FORMEL Geit 80. – Tidligere måtte du bruke kraftfôr for ku, som ikke var like godt egnet, sier Kay Bull.

ARKTISK NETTVERK • Produsenter av kje i Nord-Norge etablerte i 2014 nettverket Arktisk kje. Leder er Raymond Mathisen. • Målet er å styrke innovasjons evne, konkurransekraft og lønnsomhet i denne nisje næringa. Nettverket er organisert som et samvirke, og samvirke tanken danner et viktig grunnlag for satsinga, ifølge Raymond Mathisen.

Energitilgang viktig Kim Viggo Weiby synes det blir gjort mye bra i de to besetningene. En viktig faktor for å få en god kvalitet på geitemjølka er å sikre energitilgangen, understreker han. – Et rullende fôrbrett som sørger for at det til enhver tid er grovfôr av god kvalitet tilgjengelig er en arbeidsbesparende og god løsning hos mjølkeprodusentene. Geiter er spesialisert på sortering, ettersom det er nettopp dette de gjør når de er ute og beiter i busker og gras. Men Kay Bull klarer på en veldig god måte å blande miksen sånn at partikkelstørrelsene er så små at geita ikke sorterer på fôrbrettet. Det som imponerer meg mest hos Raymond og Lillian er hvordan hver lille detalj i fjøset er så gjennomtenkt. Dette reduserer risikoen for at det gjøres feil når flere skal stelle i fjøset.

SAMVIRKE

#03 2016

Trimaxx , ®

ny generation generasjon af vekstregulering vækstregulering Behandlet Behandlet med med ®® Trimaxx Trimaxx

Ubehandlet Ubehandlet

•kontrolleret 90 % av aktivstoffet tas opp i løpet av vækst 5 timer, noe som er 40% mer enn standard trineksapak produkter. 2015 opdatering

• Trimaxx ® kan brukes tidlig, når det er • 90% af aktivstoffet i Trimaxx optages i løbet af 5 timer hvilket i planten ved trinexapac begynnende strekning. ervekst 40% mere end standard produkter. ••Trimaxx kan anvendes kølige vejrforhold ved Kan brukes i en tidligt lang under periode begyndende strækning. – fra stadie 31-39. • Anvendelse over en lang periode fra stadie 31-39. Erfaringer vekstregulering i frøeng og og i ••Erfaringer med fra vækstregulering af frøgræs har vist i korn frøgræs fra stadie betydelig mindre besværmed ved høst af korn har vist 30-49 en god effekt på strå, en opretstående afgrøde. mindre høsteproblemer i en stående åker.

Standard

® Trimaxx ®

Standard

Trimaxx

Mindre overflatekontakt Mindre overfladekontakt med bladet med bladet

Stor dråpeoverflate Stor dråbe overflade giver gir bedre dækning og optagelse bedre dekning og opptak

Dråper av

Dråber af Trinexapac-ethyl formulering Trinexapac-ethyl

formulering

#03 2016

adama.com | Læs altid etiketten før brug.

FAG PLANTEKULTUR

Nye produkter i frukt og bær For 2016-sesongen kommer det et nytt soppmiddel i kjernefrukt og ett middel mot sopp i jordbær. Her er en kort presentasjon. Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

una Privilege er et nytt spesialmiddel mot mjøldogg i eple og pære. I tillegg har midlet god sidevirkning mot skurv, grå og gul monilia, bitterråte og kjølelagersopp. Luna Privilege inneholder fluopyram som er en ny virkemekanisme mot sopp i kjernefrukt. Ved påføring bindes deler av produktet på plantens overflate slik at Luna Privilege tas opp over tid. Vedvarende opptak gir en forventet virkningstid på mer enn 10 dager. Både blad og frukt beskyttes. Fluopyram transporteres systemisk oppover i plantens xylem, noe som gir beskyttelse også av tilvekst som ikke er truffet direkte av sprøytevæsken. Det kan være fare for utvikling av resistens mot

fluopyram. Derfor er det viktig å veksle med andre produkter med andre virkemekanismer. Bruk Det anbefales å bruke Luna Privilege i sprøyting mot mjøldogg i stadiet «tett klynge» (BBCH 55). Midlet har imidlertid et fleksibelt bruksvindu og kan brukes helt frem til modning (BBCH 87). Produktet bør brukes i strategi med andre aktuelle produkter. Maks dose er 20 ml per dekar og kun 1 gang per sesong. Behandlingsfristen er 14 dager. Frupica SC – nytt soppmiddel i jordbær Frupica SC kan brukes både på friland og i veksthus. Produktet har meget god virkning mot gråskimmel, og god virkning mot mjøldogg og jordbærsvartflekk. Frupica SC er kontaktvirkende, men har også en viss translaminær virkning. Derfor har Frupica både en forebyggende, og en viss kurativ virkning mot gråskimmel. Ved bruk i mjøldoggsvake sorter skal sprøyting utføres like før blomstring. Behandling mot gråskimmel skal utføres ved begynnende (5–10 %) blomstring. Det aktive stoffet i Frupica SC, mepanipyrim, hører til samme gruppe som aktive stoff i Switch og Scala, og resistens er kjent i gråskimmel fra andre land. Frupica SC skal bare brukes en gang per sesong. Kilde: Bayer CropScience, Nordisk Alkali.

NYTT MIDDEL: Nå lanseres et nytt spesialmiddel, Luna Privilege, mot mjøldogg i eple og pære. Midlet kan brukes helt frem mot modning. (Foto: Frida Meyer).

SAMVIRKE

#03 2016

FAG PLANTEKULTUR

Hva er status for høstkornet? Situasjonen i høstkornet 2016 vil være påvirket av den litt vanskelige høsten. Vi vil oppleve store variasjoner innen samme åker, og ikke minst mellom skifter. Hva har skjedd etter overvintringen og hva skjedde før vinteren tok til? Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

UTFORDRING: På arealer der høsthveten har hatt utfordringer, må man være ekstra påpasselig med bekjempelse. Et nytt allsidig preparat, Attribut Twin, og økt dosering av en partner til lavdosemidlene gir oss litt bedre verktøy i årets ugraskamp i høstkornet.

å arealer der høsthveten har hatt utfordringer, må vi være ekstra påpasselig med bekjempelse. På slike arealer får vi mindre hjelp av høstkornet til å konkurrere, og ofte kommer åkeren på slike arealer sent i gang. Imidlertid vil enkelte ugrasarter kommer mye raskere i gang. Et nytt allsidig preparat og økt dosering av en partner til lavdosemidlene gir oss litt bedre verktøy i årets ugraskamp i høstkornet. Ugraset gror I høstkornet er det de vinterettårige

SAMVIRKE

#03 2016

artene som stemor, forglemmegei, rødtvetann, vassarve, balderbrå og korsblomstrede arter som gjetertaske med flere som dominerer. I tillegg kommer grasugrasarter som markrapp og tunrapp og disse fikk trolig en bedre start enn høstkornet mange steder. På arealer med svake bestand kan vi oppleve at sommerettårige ugras spirer. Som hovedregel vil løsninger som velges med bakgrunn i de vinterettårige artene også være effektive nok mot disse. Temperatur Det er viktig at veksten hos ugraset er i gang når det sprøytes. Utfordringen

er ofte at vinterettårige arter starter veksten ved lavere temperaturer enn det som er optimalt for produktene. I tillegg har vi erfaring for at store variasjoner i døgntemperatur, der nattetemperaturen går ned mot null eller lavere, gjør at midlene kan ha sviktende effekt på enkelte arter. For kulturplantene er det viktig at de er i gang slik at de raskt bryter ned produktene, og ikke hemmes. Ally SX, Ally Class, CDQ, Express SX og Starane XL har relativt sikker effekt ned mot 6-7 °C, men mer viktig enn ensidig fokus på temperaturer er at veksten er i gang. Sprøyt derfor på formiddagen, med stigende temperatur. Du bør vente til det ikke er minusgrader på natta, og utsikter til minst 3-4 dager uten minusgrader. De fleste andre produkter vil ha 8-12 °C. Ariane S er mest temperaturfølsomt, og av den grunn blir det nærmest et spesialmiddel i høstkorn der det er resistent balderbrå. I mange tilfeller vil det være rett å vente til vi har gode temperaturer, men da skal også sprøyting prioriteres framfor andre oppgaver. Som partner til lavdosemidlene mot resistent vassarve har vi i år fått Tomahawk 200. I tillegg til en høyere konsentrasjon av aktivt stoff er doseringen som partner økt til hele 70 ml. Med en slik dose er vi sikrere på effekt på resistent vassarve enn tidligere år. Høstsprøyting Generelt vil det kun være behov for en supplerende behandling med et lavdosemiddel som tar frøugras. Grasugras bør i hovedsak være effektivt bekjempet, men kontroller likevel åkeren om våren. Attribut Twin Dette er en helt ny mulighet for 2016. Vi har begrenset med erfaring så det er i hovedsak leverandørens anbefalinger vi gjentar. Midlet skal i første rekke

Tabell: Valg av midler Ugras

Produkt

Annet

Balderbrå

Ally Class, Express, CDQ, Ally Starane XL, Hussar/Tandem Attribut Twin.

Mistanke om resistens: 170 ml Nufarm Mekoprop i blandingen eller 300 ml Ariane S.

Vassarve

Som over

Resistent vassarve

Starane XL, Hussar Tandem (forutsetter tidlig bruk) Innblanding av 150 ml Mekoprop eller 60–70 ml Tomahawk 200 sammen med CDQ /Ally/Express.

Midlene som virker mot resistent vassarve krever temperaturer. Vassarve tar opp middel best ved høyere temperatur, vent til det er 10–11 °C.

Stemor

Ally SX, Ally Class, CDQ Hussar/ Tandem, Attribut Twin

Ally Class er det beste på stemor.

Pengeurt/korsblomstret

Alle produkter

Forglemmegei

Alle produkter

Tunrapp

Hussar Tandem, Hussar OD, Attribut Twin.

Viktig med tidlig sprøyting.

Markrapp

Atlantis i kombinasjon med andre produkter.

CDQ sammen med Atlantis for bredere effekt. Bland Hussar og Atlantis der begge rappartene er problem. Viktig med tidlig sprøyting.

Frøugras, grasugras og kveke

Attribut Twin

Må brukes tidlig med god jordfuktighet.

brukes det det er noe kveke, i tillegg til generelt frøugras og andre grasugras. Effekten på markrapp kan være for svak, der må det tilsettes Atlantis. Midlet er en kombinasjon av to ALS-hemmere og vil ikke ha effekt på resistent ugras. Har man resistent vassarve kan det tilsettes Tomahawk 200. De to aktivstoffene er i to ulike pakninger – Attribut WG 70 og Hussar OD – og skal alltid blandes i samme forhold – 6:5. Gjøres ikke det, er det risiko for skade på kulturveksten. En pakning rekker normalt til 100 daa, i tillegg skal Mero tilsettes. Kveke og annet grasugras bekjempes best ved maks 2–3 blad og ved god jordfuktighet. Ta en kontroll i åkeren Uansett situasjon og valg av middel er det viktig å kontrollere hvilke arter som ikke blir bekjempet, og om det er samme bilde i hele åkeren. Belastning på kulturveksten er det også viktig å merke seg. Når det gjelder doseringer er det nok mest rett å holde seg til den dosen som ligger i øvre del av hva etiketten tillater. Årsaken er at det sjelden er optimale temperaturer og ugras ofte er kommet langt i utviklingen i høstkornet. Følg med på råd gitt av Landbruksrådgivningen i kombinasjon med det du finner i vår plantevernkatalog. Se tabell. Kombiner det med egen erfaring for å finne en god løsning. Variasjon i prisbildet mellom produkter gjør det også fornuftig å bruke litt tid på valg av ugrasmiddel.

Plantevernkatalogen er klar Like sikkert som at våren er i anmarsj, er Felleskjøpet klar med ny plantevernkatalog. Her har vi fått på plass informasjon om nye produkter som Attribut Twin, Trimaxx, Moddus Start, Aviator Xpro og mange flere. Vi har visualisert effekter av de nye produktene i tabeller og satt dem inn i sprøyteplaner. Produkter som går ut, er erstattet av nye løsninger i sprøyteplanene der det er alternative løsninger. Vi håper du som gårdbruker

har nytte av katalogen i dine valg. Du finner den på våre avdelinger eller hos våre samarbeidspartnere, dersom du ikke allerede har fått den i postkassa. Vi kommer også til å presentere den i sin helhet på våre nettsider.

HER ER DEN: Slik ser den nye Plantevernkatalogen ut. Hvis du ikke får den hjem til deg, kan du hente den på din lokale avdeling, hos samarbeidende lag eller lese den på felleskjopet.no

SAMVIRKE

#03 2016

FAG PLANTEKULTUR

– Husk å ta gjennomsnittsprøver av såkornet – Hvis en bruker eget såkorn, er det viktig å sende inn prøver til analyse, for å oppdage sjukdom eller dårlig spireevne. Pass også på at prøvene gir et riktig bilde av hele partiet, sier Håkon Tangerås, fagsjef ved Kimen Såvarelaboratoriet. Tekst og foto: Mona Vaagan

imen Såvarelaboratoriet ligger på Ås i Akershus, og er det eneste i sitt slag i Norge. Her analyseres prøver av korn, gras, kløver og andre frøslag. Korn utgjør 80 prosent av prøvene. Hoveddelen av oppdragene kommer fra såvarefirmaer. Felleskjøpet, som også er deleier, er den største enkeltkunden. Noen av prøvene kommer også fra kornbønder som bruker eget såkorn. Håkon Tangerås understreker at det er viktig at de får analysert prøver av såkornet. – Det er først og fremst for at de ikke skal ta for store sjanser når det gjelder avlingen. Hvis du ikke tar prøver av kornet og det ikke spirer bra eller har smitte, så får du en dårlig start. Du kan få en veldig tynn åker og tape store avlinger, sier han. Kan ha store variasjoner Tangerås ber også om at en tar prøver fra ulike deler av såkornpartiet. Det er først når prøven representerer helheten, at en har full nytte av laboratorieanalysene. – Et stort parti korn kan ha veldig store variasjoner når det gjelder innblanding, spireevne eller sjukdomsangrep, betoner han.

TIL SPIRING: Håkon Tangerås, nylig avgått fagsjef ved Kimen Såvarelaboratoriet, med prøver av spirende korn.

SAMVIRKE

#03 2016

Laboratoriet har tre avdelinger, for henholdsvis renhet, spiring og sunnhet. Håkon Tangerås tar Samvirke med på en omvisning i lokalene som huser 20 ansatte. 19 av dem – altså samtlige bortsett fra fagsjefen – er kvinner. De som jobber med analyser, blir lært opp

internt og er de eneste i landet som har denne kompetansen, forteller Tangerås. Han er sjøl hagebrukskandidat fra daværende Norges Landbrukshøgskole. Vi starter i prøvemottaket. Her tas frøprøven imot og registreres. Den anonymiseres, slik at ingen skal vite hvem som har sendt prøven før den er ferdig analysert. Så sendes frøene gjennom en såkalt neddeler, der prøven reduseres på en slik måte at det som brukes i analysen, utgjør et gjennomsnitt. Renses maskinelt Neste steg for kornprøver, er at frøene kjøres gjennom en såkalt Seedscanner, for å plukke ut frø av andre kornarter. En ønsker å få bort ugras, avfall eller andre frøarter. Seedscanneren sorterer opp til 30 prøver på én gang, og sparer de ansatte for mye arbeid, poengterer Håkon Tangerås. – Når vi starter maskinen på ettermiddagen, er prøvene ferdig sortert morgenen etter, sier han, og legger til at det bare finnes tre slike maskiner på verdensbasis. Vi fortsetter til Spireavdelingen, der frøenes spireevne analyseres. I et av rommene sitter to medarbeidere og klargjør prøver av beiset bygg. De legger hundre korn mellom ark av et spesialpapir. Fire slike papirark, det vil si en serie på fire ganger hundre korn, utgjør én prøve i dette tilfellet. Arkene rulles sammen og settes i ei kasse til spiring. De står til spiring i ti døgn. Først sju døgn ved 10 grader for å heve eventuell

Kimen Såvarelaboratoriet AS STUDERER SPIRER: Håkon Tangerås ser på spireprøver.

spiretreghet i kornet. Deretter tre døgn ved 20 grader, som er den foreskrevne spiretemperaturen. Prøvene hentes så fram igjen, hvert enkelt frø kartlegges og fordeles på fire forskjellige kategorier: Normale spirer, abnorme spirer – det vil si syke eller skadde, friske uspirte frø og døde frø. Ut fra dette beregnes spireevnen. Den er gjennomsnittet av antall normale spirer og friske, uspirte frø. Optimale forhold Håkon Tangerås understreker at laboratorieanalysen skjer under optimale forhold. Det er altså den maksimale spireevnen kunden får oppgitt. Han erkjenner at dyrkingsforholdene ute hos den enkelte bonde kan være helt annerledes. – Noen lurer på om det ikke er mulig å gjøre analysen ut fra vanskelige forhold. Vi har tilbud om såkalt spirekraftanalyse, men det er komplisert å gjøre, så det blir ikke så mye brukt, sier han. En full spireanalyse tar ti dager å få svar på. Kimen Såvarelaboratoriet tilbyr også en raskere variant, en såkalt terazoliumanalyse. Den kartlegger om frøet er levende ved å studere cellene i det uspirte kornet. Her får kunden svar etter et par dager. Men for at Mattilsynet skal godkjenne kornet som såkorn, må den fullstendige spireanalysen brukes, sier Tangerås. – Hva er de viktigste faktorene som bidrar til å redusere spireevnen i såkorn? – Det er flere ting som påvirker spireevnen. For det første en mekanisk skade. En del tresker for hardt. Det gjelder særlig hvete og rug. De ser det ikke på kornet sjøl, men vi ser det. For det andre soppsmitte. Det ser du ofte heller ikke før kornet analyseres. For det tredje at kornet er tørket for hardt, ved for høy temperatur. Og for det fjerde at kornet er for fuktig under lagring. Da kan det bli varmgang i kornet og det kan bli ødelagt. Så det å lagre kornet tørt og stabilt er veldig viktig, sier Håkon Tangerås. Fusarium en utfordring Neste avdeling er Sunnhetsavdelingen.

FRISKT OG GRØNT: Spirende korn ved Kimen Såvarelaboratoriet.

Her analyseres frøprøver for soppsmitte. En av de vanligste sjukdommene som rammer korn, er soppen Fusarium. Tangerås minner om at da Felleskjøpet utviklet behandlingsmetoden ThermoSeed, var en viktig årsak å få bukt med Fusarium. Med ThermoSeed slipper en å beise såkornet. Beising har flere ulemper. Det fører ofte til mer klebrig korn som er vanskelig å så ut i de fleste såmaskiner. Beisemidler inneholder også giftstoffer, som det er en fordel å slippe å håndtere, betoner fagsjefen. – Restene av ThermoSeed-behandlet såkorn kan også brukes som fôr, mens restkorn som er beiset må håndteres som spesialavfall. ThermoSeed er derfor veldig gunstig, sier Håkon Tangerås og legger til at Kimen deltok i uttestingen av denne behandlingsmetoden. Siste avdeling vi besøker er Renhetsavdelingen. Her går de gjennom prøvene og tar ut ugrasfrø, andre kulturfrø og avfall. Alle frø de finner skal artsbestemmes. – Det kan av og til være en utfordring, særlig for prøver av importert frø. Men laborantene har fått en grundig opplæring og flere har mange års erfaring, sier Håkon Tangerås. – Det at kornbønder bruker eget såkorn, er det noe du anbefaler? – I utgangspunktet anbefaler jeg å bruke sertifisert såkorn. Da vil såkornet være kontrollert og analysert og holde de krav som settes til omsetning. Hvis de bruker eget såkorn, er det viktig at de analyserer spireevne og sjukdomssmitte. Og at prøvene de tar, er gjennomsnittsprøver. Høyere tempo Han oppfordrer også de som sender inn prøver, om å sørge for at kornet er tørt. Men han har opplevd at det kan være for tørt. – Det er viktig å ikke gjøre som en bonde vi fikk inn en prøve fra. Kornet var så tørt at vi ringte og spurte hva han hadde gjort. Han svarte at han hadde hatt det i stekeovnen for å tørke det skikkelig,

• Etablert i 2004, tidligere Frøkontrollen. • Hovedoppgavene er å utføre laboratorieanalyser av såvarer og av helt korn til fôr («floghavre analyser»), gi diagnose av floghavreplanter og gi veiledning og opplæring i såvarespørsmål. • Dessuten være et kompetanse senter for Mattilsynet i såvare spørsmål og å delta i utvikling av analysemetodikk. • Akkreditert av ISTA (International Seed Testing Association) og bygger på ISTAs standard. • Eies av Landbruks- og mat departementet (51 prosent), Felleskjøpet Agri (34 prosent) og Strand Unikorn (15 prosent). Kilde: kimen.no

siden vi skulle ha tørt korn! Sjøl har Håkon Tangerås jobbet i Kimen, tidligere Frøkontrollen, i 34 år og har når dette leses, gått av med pensjon. En av endringene han har sett gjennom disse årene, er at færre kornbønder i dag bruker eget såkorn og i stedet velger sertifisert såvare. Han har også merket et stadig høyere tempo. De som sender inn prøver, ikke minst de store såvarefirmaene, ønsker svar så raskt som mulig. Det gjelder for eksempel høstkorn, forteller han. – Vi har merket de senere årene at det er flere «0'ere» – prøver hvor kunden får noen svar samme dag, oftest renhetsprøver, konstaterer Håkon Tangerås. Samarbeidet med Felleskjøpet er nært og godt, forteller han. Det handler ikke bare om forsøk og analyser. – Felleskjøpet leier oss også til å gjøre vekstkontroll på grasog kløverfrø i Østfold, Akershus og Buskerud. Jeg har gått mange somre i kløveråkre. Det er veldig interessant å komme i kontakt med dyrkerne, avslutter Håkon Tangerås.

SAMVIRKE

#03 2016

FAG PLANTEKULTUR

KVALITETSBEITE: For å oppnå et kvalitetsbeite kreves at beiteopplegget er godt organisert slik at det produseres beitegras med høy og homogen kvalitet hele sesongen.

Går dyra dine på kvalitetsbeite? Den billigste måten å fôre dyra på er å la dem beite. Med rett stell og bruk av beite, kan vi produsere et smakelig beitegras med høy fôrenhetskonsentrasjon, som gir høyt fôropptak. Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvarer, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

or å oppnå et kvalitetsbeite kreves at beiteopplegget er godt organisert slik at det produseres beitegras med høy og homogen kvalitet hele sesongen. Med kvalitetsbeite menes både flerårig og kortvarig beite. Vi skal her se på viktige momenter man må huske på. Flerårig beite Norsk klima setter store krav til vinterstyrke hos beiteplantene. Beitefrøblandingene bør settes sammen slik at artene utfyller og erstatter hverandre ved utgang. Timotei og engsvingel er viktige arter for å sikre stor avling med god smakelighet. I tillegg er det viktig å ha med engrapp som tåler mye tråkk og hard beiting. Hvitkløver tåler også godt beiting og øker smakeligheten på fôret samtidig som mineralsammensetningen blir bedre. Kløver har i tillegg evnen til å fiksere nitrogen fra lufta slik at nitrogengjødslinga kan reduseres. Kortvarig beite I et opplegg med intensivt ettårig beite kan en basere seg på raigras, enten

SAMVIRKE

#03 2016

italiensk raigras som såes om våren eller flerårig raigras som etableres med dekkvekst og overvintrer en vinter. Flerårig raigras starter veksten tidlig om våren. Det utvikler seg raskere enn nysådd italiensk raigras og vil gi stor avling allerede i førsteslått. Raigras, både italiensk og flerårig, som ikke skal overvintre til neste sesong, kan høstes langt ut over høsten. Det kan også beites helt ned, fordi det ikke trenger opplagsnæring til å overvintre. Beite av rug Det har blitt en viss interesse for å bruke rug som beiteplante. Det brukes da 10 kg høstrug som såes om våren gjerne sammen med 3 kg italiensk raigras. Rug gir mulighet for tidlig beting og sammen med raigras blir totalavlinga stor. Beitinga kan starte når rugen har blitt 12 til 15 cm høy.

Grasfrø er smått og må ha godt såbed. Spireskiktet må ikke tørke ut, for eksempel ved overdreven harving. Det bør tromles både før og etter såing for å ha god kontroll med sådypde og sikre frøet tilstrekkelig fuktighet ved spiring. Sådybden bør være om lag 1 cm.

Stell og vedlikehold Varig beite bør helst spares for tråkk det første engåret. Dersom dette ikke er mulig bør allikevel førsteslåtten høstes maskinelt. Får plantene tid til å etablere et skikkelig rotsystem, tåler de beitebelastningen bedre seinere.

Viktige beiteplanter som engrapp og hvitkløver trives best på jord med pH 6-6,5. Hvis pH er under 6 bør det kalkes før anlegging av beite. Der det er behov for magnesium bør det brukes dolomitt.

Graset bør være minst 12-15 cm når dyra kommer på beitet. Dyra bør helst ete alt graset på arealet og beitinga avsluttes når graset er 6-8 cm. Det ideelle er ei beitetid på 2-4 dager og hviletid for graset på 18-27 dager før dyra kommer tilbake på samme areal.

Gjødsling Det er viktig å spre gjødsla jevnt og få ut riktig mengde. Det krever en gjødselspreder, som er i orden, og som er riktig innstilt og brukes korrekt. Spredetabeller til hjelp for å stille inn riktig finner du på våre nettsider, felleskjopet.no/plantekultur/

Etablering Før anlegg av beite er det viktig at ugraset Sentralt er: Riktig turtall på kraftoverer under kontroll. Sprøyting med glyfosat føringen, riktig kjørehastighet, riktig kjøreavstand, avvatring, riktig høyde før omlegging letter jordarbeiding og over bakken, spredevinge- og mengdeetablering og sikrer kontroll med kveke innstilling. og de fleste andre rotugras. Ett eller to åpenåkerår med god bekjempelse av frøugras er også2016_3_Layout nyttig. Attribut twin halvside 1 08.02.16 10.02 Side 1

Der det er mulig bør beitet pusses etter avbeiting, enten med slåmaskin, fôrhøster eller beitepusser. Pussing tidlig i beitesesongen er viktig for å opprettholde grasproduksjonen utover sommeren. Pussing fjerner vrakgras, stimulerer busking og gjenvekst og forebygger ugrasutvikling (hindrer modning og spredning av ugrasfrø). Moseharv er effektivt for å få knust og spredd kurukene. Etterbeiting med andre dyr kan også fungere som en form for beitepussing.

Komplett løsning i hvete, med bred effekt på viktige frø- og grasugras God effekt mot kveke floghavre hønsehirse

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no

SAMVIRKE

#03 2016

FAG PLANTEKULTUR

Økt utnyttelse av grovfôrressursene En størst mulig produksjon på norsk grovfôr og bruk av lokale ressurser er en forutsetning for legitimiteten til norsk landbruk. Media prøver stadig å fokusere på importandelen i norske fôrrasjoner, spesielt med henblikk på bruk av soya. Hvordan kan vi øke produksjonen på norsk og lokalprodusert grovfôr? Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Brennpunkt-dokumentaren «Fremtidsbonden» på NRK 16. februar i år, ble det gjort et nummer ut av at stadig mer av fôrrasjonen til drøvtyggerne består av kraftfôr. Samtidig avsluttes det, både fra landbruksministeren og fra TINE, med at et økt fokus på utnyttelse av norske grasog grovfôrressurser er et viktig satsingsområde. Vi skal i denne artikkelen se litt mer på hvordan og hvorfor. Produksjon av melk og kjøtt For å produsere melk og kjøtt trengs det blant annet AAT – aminosyrer absorbert i tarm. Den nødvendige AAT-mengden får drøvtyggeren på to måter. Enten som unedbrutt protein som går direkte til tarmen og tas opp som aminosyrer der, eller som mikrobeprotein. Drøvtyggerne skiller seg nemlig fra enmaga dyr ved at de kan produsere en stor andel av den AAT de trenger ved hjelp av mikrobene i vomma. Det er disse som gjør at gras, totalt ufordøyelig for oss mennesker, kan omdannes til høyverdig menneskemat som melk og kjøtt. Melk og kjøtt fra grovfôr En godt balansert fôrrasjon er nødvendig for en god produksjon. Således er både kraftfôr og grovfôr en nødvendighet. Norske bønder er generelt svært gode til å produsere grovfôr av god kvalitet,

MEST MULIG NORSK: Størst mulig produksjon på norsk grovfôr og bruk av lokale ressurser er en forutsetning for legitimiteten til norsk landbruk. Hva kan vi gjøre for å øke produksjonen på norsk og lokalprodusert grovfôr?

SAMVIRKE

#03 2016

spesielt om man tar hensyn til våre naturgitte forhold. Imidlertid kan det nok gjøres enda mer. Forskning er en viktig del av dette. I en artikkel i bladet Buskap 3/14 skriver Anne Kjersti Bakken fra NIBIO om et forsøk i økologisk grovfôrproduksjon. Her har man sett spesielt på hva som skjer med råproteinet og proteinverdiene under ensileringsprosessen. Beregninger fra dette forsøket viser at et surfôr produsert med maursyreholdige ensileringsmidler gir et høyere nivå av sukker som kan brukes til produksjon av mikrobeprotein i vomma. Et gårdsbruk som produserer surfôr på 300 daa med en avling på 700 kg TS/daa, vil med disse beregningene produsere 2,7 tonn mer AAT20 dersom det er brukt et maursyreholdig ensileringsmiddel i forhold til referanseprøver uten ensileringsmidler. Dette tilsvarer AATmengden i ca. 12 000 kg soyamel. Nyere svenske forsøk fra Sveriges lantbruksuniversitet viser også at bruk av ensileringsmidler beholder mer av det vomstabile råproteinet som opprinnelig er i graset og som under ensileringsprosessen blir mindre nyttbart. Dette er beregnet til å utgjøre 0,5–0,6 kg kraftfôr per ku/dag. Til sammen gjør dette at man ved bruk av ensileringsmidler tar vare på langt mer av de verdiene som er i det grønne graset og man blir mer selvforsynt med protein fra egen gård. Forsikring og mer plast Mange ganger har det blitt hevdet at ensileringsmidler er en forsikring. Da tenker man spesielt på faren for sporer, varmegang og feilgjæring. I tårn- og plansilo er det derfor langt mer vanlig å bruke ensileringsmidler. I rundballer føler mange de har «kontroll» på disse faktorene og velger å kutte ut ensileringsmidler. Imidlertid er ensileringsmidler like viktig i rundballer om man skal ta vare på verdiene som er i graset. Enkelte velger også å legge på et par lag ekstra plast på rundballen for dermed å kutte ut ensileringsmidler. Er hensikten å redusere faren for mugg i fôret har nok dette større effekt enn ensileringsmidlene. Er formålet å bevare proteinet og begrense gjæringa, slik at vommikrobene får mest mulig lettfordøyelige karbohydrater for oppbygging av mikrobeprotein, har mer plast en svært begrenset verdi. Forskning For det blotte øyet er det umulig å se forskjellen i proteinkvalitet i surfôret. Mange mener derfor at det går jo bra selv uten bruk av ensileringsmidler. En

IVARETAR: Ved bruk av ensileringsmidler ivaretas mer av de verdiene som er i graset, og man blir mer selvforsynt med protein.

vanlig fôranalyse vil heller ikke gi det fulle bildet da det må brukes avanserte analysemetoder. Forsøk med bruk av slike analyser er imidlertid klar på at sammensetning av surfôret endres ved bruk av ensileringsmidler. Videre forskning er viktig for å bedre grovfôrutnyttelsen, men de enkleste tiltakene for å utnytte våre naturgitte ressurser er likevel å gjennomføre det man allerede har kunnskap om. Bruk av ensileringsmidler, fortrinnsvis kjemiske midler som Ensil eller Xtrasil/ Kofasil, vil derfor være med på å øke produksjonen fra grovfôret og gjøre oss mindre avhengig av å få tilført protein gjennom kraftfôr. Ulike ensileringsmidler Felleskjøpet selger flere typer ensileringsmidler. De syrebaserte Ensil-midlene utgjør hovedtyngden. I forsøk er det også disse som gir det beste resultatet. Om man er skeptisk til bruk av syremidler er de saltbaserte midlene som Xtrasil og Kofasil også svært gode alternativer. Disse gir ingen korrosjon på utstyr og farer ved håndtering er redusert. Saltbaserte midler skal kun brukes i rundballer og utvendige åpne plansiloer.

Biologiske midler har ikke vist den samme effekten på oppbygging av mikrobeprotein, men for å sikre en større andel vomstabilt råprotein har også biologiske midler effekt. Imidlertid ser man aldri de samme nivåene av sukker om man bruker biologiske midler.

«Norske bønder er generelt svært gode til å produsere grovfôr av god kvalitet, spesielt om man tar hensyn til våre naturgitte forhold.» Ta derfor kontakt med Felleskjøpet og vi vil hjelpe deg å finne det rette middelet for din drift – enten det er syrebaserte, saltbaserte eller biologiske midler man ønsker.

SAMVIRKE

#03 2016

FAG HUSDYR

FORMEL Ammeku Konsentrat:

Et trygt og enkelt valg Ammekuprodusenter lever av å produsere kalv. Da gjelder det å få kalv i kua raskt, samt ha gode mordyr som mjølker godt og byr på lite fødselsvansker. Bruk av FORMEL Ammeku Konsentrat er en forsikring for produksjonsresultatene. Tekst: Anne Vonka Aglen, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

ed 25 % protein er FORMEL Ammeku Konsentrat tilpasset grovfôr som er proteinfattig, som seint høstet surfôr og halm. I sinperioden vil 0,5 kg konsentrat være nok, da dette vil dekke behovet til vitaminer og mineraler. Fôret er tilsatt aroma og appetittvekkende stoffer da enkelte mineraler er lite smakelig. Noen av råvarene i konsentratet er soya, rapskake, oljefrø, bygg, hvetekli, melasse, betepulp og kalk. Dette er gode råvarer som bidrar til flere næringsstoffer og gir bredde i dekning av aminosyrer som er byggestoffer til muskler. Etter kalving bør kua få 1,5 kg/dag sammen med grovfôr av god kvalitet. FORMEL Ammeku Konsentrat bør ikke kombineres med annet tilskuddsfôr som inneholder selen og kobber. Det må ikke gis over 4 kilo/ku/dag. Etter kalving kan også FORMEL Biff være aktuelt sammen med godt grovfôr. Kontroll på brunst og fruktbarhet En fast kalvingssesong krever et intervall på 12 måneder. I følge årsmeldinga til Storfekjøttkontrollen, lå kalvingsintervallet i snitt på 13 måneder på landsbasis i 2014. For å få til et intervall på 12 måneder må man fôre godt, samt ha kontroll på brunst og fruktbarhet. De aller fleste lar oksen ta jobben med bedekning, mens de beste bruker å inseminere over halvparten av besetningen. Gode gener er viktig og bruk av de beste oksene for å øke avlsframgangen. Ammekuprodusenten gjør en god jobb med å produsere kalver da genene til kyrne er avlet for tilvekst og kjøttfylde. Derfor er det viktig å ha kontroll på fôringa.

VIKTIG Å SIKRE PRODUKSJONSRESULTATET: Ammekuprodusenten gjør en god jobb med å produsere kalver da genene til kyrne er avlet for tilvekst og kjøttfylde. Derfor er det viktig å ha kontroll på fôringa. Bruk av FORMEL Ammeku Konsentrat er en forsikring for produksjonsresultatene.

SAMVIRKE

#03 2016

Grovfôr med lite energi En av fordelene med FORMEL Ammeku Konsentrat er at det kan kombineres med et rimelig grovfôr. De voksne ammekyrne kan gjerne få ammoniakkbehandlet halm, seint slått surfôr, frøhalm eller slått av eldre eng sammen med konsentratet hele vinteren. En god agronom må tørre å utsette slåttetidspunktet for

å få fiberrikt grôvfôr tilpasset ammekua. Ved senere høstetidspunkt får man en større avling med lavere energi og proteininnhold. Da kan man vente på godt vær, få god hygienisk kvalitet og mye tørrstoff i hver ball, som gir mindre bruk av rundballeplast. Med et slikt fiberrikt grovfôr kan kua stå med fri tilgang uten at hun blir for feit. Etter kalving bør de få fri tilgang på surfôr av god kvalitet. Holdvurdering til styring av fôring En forutsetning for å kunne styre fôringa i ei ammekubesetning er holdvurdering. Mulighet til å gruppere dyra blir viktig. Holdet beskriver energireservene til kua og har betydning både for fôrkostnader, fruktbarhet og kalvingsvansker. God helse = nok mineraler Mineralene i FORMEL Ammeku Konsentrat er med på å bidra til lettere kalvinger. For lite selen i jorda i Norge gjør at mineraltilskudd er meget viktig. Utfordringer som børframfall og tilbakehold etterbyrd er noen av komplikasjonene som kan oppstå der-

som mineraliseringen ikke er på plass. Ved å bruke FORMEL Ammeku Konsentrat eller Pluss Ammeku, vil mineralene i disse redusere risikoen for komplikasjoner både før og etter kalving. Pluss Ammeku er et tilskudd med vitamin og mineraler som kan gis etter appetitt. I besetninger der man ikke bruker kraftfôr trenger dyra tilskuddsfôr som Pluss Ammeku for å dekke behovet for vitaminer og mineraler. Alternativt tilskuddsfôr til ammeku er Pluss Storfe VM-blokk eller Pluss Storfe Mineralstein. Vitaminer er viktig for brunst FORMEL Ammeku Konsentrat og Pluss Ammeku inneholder mye E-vitamin, noe som er viktig for brunst. E-vitamin finnes det mye av i friskt beitegras, men innholdet reduseres kraftig ved lagring. Dette gjelder også for andre vitaminer. Derfor er det ekstra viktig med tilskudd på etterjulsvinteren da lagringen begynner å gjøre seg gjeldende for grovfôret som ble høstet på sommeren. For eksempel er det seks måneders holdbarhet på FORMEL-sortimentet, nettopp fordi vitaminene er flyktige.

StStorfekjøtt orfekjø tt

 GROVFÔRKVALITET og KRAFTFÔRVALG

 GROV FÔRKVA LIT og KRAF TFÔRVA ET LG  LIVSVIKTIG med

mineraler og vitaminer

 LIVSV

IKTIG me

minerale

d miner

r og vita

 HOLDVURDERING av ammeku

 HOLD

VU av amme RDERING ku

Felleskjøpet har en ny brosjyre for storfekjøtt hvor holdvurdering er et tema og illustrert med bilder. Ta kontakt med din fagkonsulent for brosjyren.

FK UKA i Molde Tradisjonen med FK Uka i Molde videreføres, og 13. og 14. april avholdes denne for 26. gang. Tekst: Svein Aure, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

Uke-general Odd Arne Øyen forteller at mer enn 30 utstillere og samarbeidspartnere vil være tilstede disse to dagene. – Dette er vårens store møtested for både gårdbrukere og selgere, sier Øyen. I år vil fagtema og program ha fokus på to ting. Mange bruk på Vestlandet står foran eierskifte og spørsmålet er om det er mulig å satse videre. Vi ser på muligheten for «mindre» bruk å gjøre tilpasninger som tilfredsstiller fremtidige krav, og som er økonomisk bærekraftig. I tillegg vil vi ha en samling for unge bønder. Unge bønder er et satsingsområde for Felleskjøpet, hvor vi ser at det å kunne samles, hvor mange har de samme utfordringene, er både lærerikt og utviklende. Onsdag 13. april: Kl. 10.30–11.30: Ombygging til løsdrift fjøs med 100–200 tonn i kvote – Er det mulig? Kl. 11.30–12.30: Innovasjon – Fortelle om hvilke ordninger som fins i forbindelse med ombygging, nybygging. Kl. 12.30–12.45: Avslutning/spørsmål Kl. 13.00–14.00: Gjennomgang av AMS (satellittnavigering til gjødsling, slåmaskin etc.)

MØTESTED: FK Uka er vårens store møtested for bønder i Molde og omegn.

Torsdag 14. april: Kl. 10.30–11.30: Driftsstyring og økonomi i ammekuproduksjonen Kl. 12.00–13.30: Ung bonde-samling Kl. 14.00: Auksjon – Årets auksjon blir den beste noen gang.

SAMVIRKE

#03 2016

FAG HUSDYR

GOD ØKONOMI: Å produsere kylling for McDonalds gir god økonomi. Nå utvides sortimentet med KROMAT McKylling 2 høg u/k som bidrar til et tilpasset fôrprogram for det enkelte innsett.

KROMATs slaktekyllingsortiment McKylling er tilpasset McDonalds innsett. Nå utvides sortimentet med KROMAT McKylling 2 høg u/k som muliggjør et tilpasset fôrprogram til det enkelte innsett. Tekst: Hanne Christine Øverli, spesialkonsulent fjørfe, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Ny McKylling-blanding:

Bedre uttelling med skreddersydd fôringsprogram

urtigmatkjeden McDonalds er engasjert i sporbarheten av deres produkter og stiller helt spesifikke krav til hvordan deres råvarer skal produseres. Dette innebærer blant annet egne krav til fôret som McDonalds kyllinger skal spise. Vi har kalt disse blandingene for McKylling. Det gjør fôret lett gjenkjennelig for de som produserer for McDonalds.

Fasefôring Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra markedet om et ønske om tilpasset fôrprogram også for McDonalds innsett, har Felleskjøpet utvidet McKyllingsortimentet med en høg variant. KROMAT McKylling 2 høg u/k er optimert for høyere tilvekst og lavere fôrforbruk slik at ønsket slaktevekt kan oppnås på kortere tid. I vårt standardsortiment til

SAMVIRKE

#03 2016

slaktekylling har vi god erfaring med bruk av fasefôring. I korthet går dette ut på å bruke et vekstfôr med noe høyere konsentrasjon etter startfôret, før en går over til vekstfôr med lavere konsentrasjon. Denne fôringsstrategien gir hver produsent muligheten til å styre farten mot ønsket slaktevekt. Ved å bruke KROMAT McKylling 2 høg i større eller mindre mengde etter KROMAT McKylling 1 u/k, har vi nå mulighet til å gjøre det samme i McDonalds innsett. Endrer navn Tidligere KROMAT McKylling 2 u/k endrer nå navn til KROMAT McKylling 2 låg u/k. Denne varianten er uendret med tanke på næringsinnhold. Navneendringen skyldes kun at det skal være enkelt å forstå forskjellen mellom en høg og en låg variant.

«KROMAT McKylling 2 høg u/k er optimert for høyere tilvekst og lavere fôrforbruk slik at ønsket slaktevekt kan oppnås på kortere tid.»

KROMAT McKylling u/k-sortimentet består nå av: • KROMAT McKylling 1 u/k varenummer 11287 • KROMAT McKylling 2 høg u/k varenummer 11285 • KROMAT McKylling 2 låg u/k varenummer 11288

være aktuelt å bruke KROMAT McKylling 2 høg u/k. Et eksempel på bruk av sortimentet vil være: • KROMAT McKylling 1u/k 400-500 g • KROMAT McKylling 2 høg u/k 400-600 g • KROMAT McKylling 2 låg u/k ut innsettet

Fôrprogram Vi ønsker at bruken av sortimentet skal være et samarbeid mellom produsent og fagkonsulent. Foruten innsettets lengde, vil «husets» historikk med tanke på resultater, økonomi og produsentens ambisjoner være med på å bestemme hvor stor mengde KROMAT McKylling 2 høg u/k som skal inngå i fôrprogrammet. I hus hvor narasinfritt fôr skal brukes for første gang, er anbefalingen at det kun benyttes KROMAT McKylling 2 låg u/k. Årsaken til dette er at et mer konsentrert fôr kan gi utfordringer med miljøet i huset og det er viktig at produsenten får erfaring med bruk av narasinfritt fôr i sitt hus. Hvis første innsett er uproblematisk, vil det

Etter hvert som alle innsett skal over på narasinfritt fôr, vil KROMAT McKyllingsortimentet kun bestå av u/k varianter. Ved behov for å bruke narasin i fôret, etter samråd fra slakteriets veterinærer, vil KROMAT Kylling 2 låg m/k være tilgjengelig. Økonomi Et McDonald-innsett er god økonomi for produsenten. Ved å bruke KROMAT McKylling 2 høg u/k i et fasefôringsprogram vil vekstpotensialet til kyllingen kunne tas ut også i innsett av kortere lengde. Ta kontakt med din fagkonsulent for spørsmål angående bruk av KROMAT-sortimentet.

Nyhet!

Tilvekst på lammene

Hva er din strategi for melkefôringa? Pluss Maia

Pluss Pontus

Protein i melkeerstatningen

Pluss Maia

Pluss Pontus

• Prisgunstig melkeerstatning produsert i Norge. • Tilpasset moderat fôring og tilvekst. • Inneholder 22% protein

• Velprøvd og etablert melkeerstatning. • Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst. • Inneholder 24% protein

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_maia_Prisgunstig mjølkeerstatning til lam_jan-2016_Jub-logo.indd 1

28.01.2016 12:18:46

SAMVIRKE

#03 2016

FAG HUSDYR

Tallene bak kjøttprosenten bidrar til økt produsentøkonomi Kjøttprosenten beregnes ut fra en lang og komplisert formel, og har lenge vært bestemmende for hvilke fôrblandinger som anbefales. Men gir den sammen med tilveksttalla et godt nok bilde på forholdene i besetninga? En detaljert studie av tallene bak kjøttprosenten viser en mer nyansert virkelighet. Tekst: Petter Nyeng, produktsjef svin og Jørgen Formo, fagkonsulent svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

t topp resultat i slaktegrisproduksjonen krever godt samspill mellom fôr, gris, røkting, miljø og fôringsstrategi. En vanlig oppfatning har vært at en gris med god genetikk og god helsestatus i et optimalt miljø krever mer av fôret. Når besetningas resultater i enkelte tilfeller er dårlige – er det da fordi fôret er for dårlig? Eller er det fordi vi velger feil kraftfôrblanding? Hvor ligger forbedringspotensialet? I slike situasjoner er en avhengig av å kunne avdekke hva som er mest

begrensende for resultatet: Skyldes det feil valg av fôr eller fôringsstrategi? Er grisens genetikk en årsak? Hemmer helsestatusen i besetninga framgang? Må miljøet i husdyrrommet forbedres eller ligger forbedringspotensialet på røktersida? Historisk sett har veiledning hittil vært basert på forutsetning om at jo bedre tilvekst, kjøttprosent og fôrutnyttelse, desto mer proteinrikt fôr trenger slaktegrisen. Imidlertid har genetikken endret seg, og det samme gjelder muligens også helsestatusen. Senere fôringsforsøk har

gitt liten respons på økt proteininnhold. Men forholdene i slike forsøksbesetninger er ikke nødvendigvis representative for samtlige bruksbesetninger med tanke på genetikk, helse og miljøforhold. Stort utvalg erstatter ikke stor kjennskap Felleskjøpet har et bredt og sammensatt slaktegrissortiment. Til grunn for samtlige blandinger ligger et betydelig forarbeid basert på vitenskapelige fôringsforsøk i regi av Felleskjøpet Fôrutvikling og deres samarbeidspartnere. På tross av dette kan en oppleve vidt forskjellige resultater i besetninger med identiske fôrblandinger og fôringsstrategier. Svaret på denne gåten kan vise seg å ligge i bakgrunnstalla for kjøttprosenten. Kjøttprosenten beregnes etter en avansert ligning, basert på måling av ulike spekkmål og muskelmål. Generelt oppnås god kjøttprosent ved liten spekktykkelse og stor muskeltykkelse. Vi har funnet ut at om vi kun ser på ett spekkmål og ett muskelmål, sier det veldig mye om resultatet for kjøttprosenten. Basert på datamateriale fra 45 000 slaktegris har vi beregnet et «landssnitt» for spekktykkelse og muskeltykkelse for ulike slaktevekter. Når vi så får tilsvarende tall for den enkelte besetning, kan vi sammenligne med «landssnittet» for tilsvarende slaktevekt. Da kan vi se om besetningens griser avviker enten på spekktykkelse og/eller muskeltykkelse.

GODT RESULTAT: Et topp resultat i slaktegrisproduksjonen krever godt samspill mellom fôr, gris, røkting, miljø og fôringsstrategi.

SAMVIRKE

#03 2016

Ved å få tilgang til disse måla hos den enkelte slaktegrisprodusent, oppnår man et langt større beslutningsgrunnlag for anbefalinger av fôrblandinger og fôringsstrategier. I stedet for å beregne lysinbehov ut fra tilvekst og kjøttprosent, kan vi nå se på spekk- og

muskelmål for å «tune inn» forholdet mellom energiopptak og proteinbehov.

Tabell 1: Slaktedata januar–juli 2015 Slaktevekt

Spekk

Muskel

Kjøtt-%

Besetning

84,5

15,6

55,8

58,9

Landssnitt

85,0

14,8

57,1

59,3

Tabell 2: Slaktedata august–oktober 2015 Slaktevekt

Spekk

Muskel

Kjøtt-%

Besetning

88,8

15,3

59,7

59,6

Landssnitt

88,9

15,8

58,5

58,9

Vellykka endring i fôring Et eksempel på dette er en edelgrisbesetning med kraftfôr og myse. I perioden januar–juli 2015 ble det benyttet FORMAT Komplett III og myse. Slaktedata for denne perioden er vist i tabell 1. Ut fra disse dataene ble det iverksatt endringer ved at FORMAT Komplett II ble tatt i bruk i besetningens mottaksavdeling. Resten av besetninga fikk fortsatt FORMAT Komplett III, men fôrkurva ble nedjustert mot slutten av framfôringstida. Samtidig fikk leveringsvekter på slaktegrisen et økt fokus. Effekten av dette viste seg i slaktedata for perioden august–oktober, se tabell 2. Både spekktykkelse og muskeltykkelse utviklet seg til å ligge på den riktige siden av landssnittet. Dette førte til at kjøttprosenten bedret seg selv om slaktevektene økte med mer enn 4 kg. Bidrag til økt produsentøkonomi Med tilgang på tallene bak kjøttprosenten får vi et ekstra hjelpemiddel for å beregne energiopptak og proteinnivå, og med det sikre økonomien til den enkelte. Sammen med registreringsverktøy som Ingris og FK Slaktegriskontroll dokumenteres produksjonsresultatene fortløpende. Å få tallene på bordet er av den aller største betydning både for oss og dere som kunder og produsenter.

TamaNet EDGE to EDGE

™

Det lengste rundballenettet i verden - Garantert minimum 4500 meter TAMA Scandinavia AB

Fack 5008 448 51 Tollered, Sweden Tel. +46 (0)31 7109280 www.tama-scandinavia.se

Vi finnes på Facebook: www.facebook.com/Tama.fgs

SAMVIRKE

#03 2016

INNENDØRSMEKANISERING

PÅ EKSKURSJON: Kursdeltakerne fikk innblikk i de siste nyhetene innen mjølkeproduksjon i det nye forskningsfjøset ved NBMU. (Foto: Øyvind Erikstad, DeLaval).

En viktig –V møteplass

i så et behov for å ha et møtepunkt der vi forteller litt om hva som skjer hos oss og der kunden har anledning til å komme med tilbakemeldinger om hvordan det fungerer og hva man trenger mer informasjon og hjelp til, fortalte service- og ettermarkedssjef Tone L. Vanem til Samvirke.

DeLaval har i februar og mars avholdt seminar for brukere av VMS mjølkerobot. Målet er å møte brukerne og legge grunnlaget for et best mulig framtidig samarbeid. Tekst og foto: Mona Vaagan

SAMVIRKE

#03 2016

– Vi ønsker at samarbeidet mellom oss og kunden fungerer over tid. Og da er det viktig å ha en dialog, la hun til. Vanligvis avholdes VMS-seminaret flere steder i landet. I år er seminaret blitt lagt til Oslo, blant annet for å besøke Ås gård ved NMBU, hvor det var lagt opp til omvisning. Tanken var ifølge Vanem å vise det nyeste innen forskning og utvikling i mjølkeproduksjon.

Dekker hele landet Samvirke besøkte andre dag av det to dager lange seminaret, som blant annet tok for seg DeLavals servicetilbud. Ragnar Sliper, salgssjef service med ansvar for Trøndelag og Nord-Østerdalen,

KURSDELTAKERE: I alt 158 brukere ønsket å delta på VMS-kurset, som i år fant sted i Oslo.

opplyste at serviceapparatet dekker hele landet. – Ingen andre dekker landet like godt som DeLaval, hevdet han. 90 ansatte har til nå gjennomgått DeLavals opplæringsprogram på VMS mjølkerobot. Serviceteknikerne må jobbe minst et år i bedriften før de får utføre service på VMS, fortalte Sliper. – Vi slipper ikke folk ut på service før vi vet at de behersker oppgaven. Ellers kan det ødelegge en besetning. De som inngår serviceavtale med DeLaval – og det gjelder 98 prosent av brukerne – får tilbud om service, akuttservice, montering av utstyr og levering av reservedeler, forbruksvarer og tilbehør. Akuttservice betyr for eksempel at kunden har tilgang til vakttelefon og fri telefonsupport hele døgnet.

ØNSKER TILBAKEMELDINGER: – Vi i DeLaval ønsker tilbakemeldinger fra VMS-brukerne, fortalte Ragnar Sliper og Tone L. Vanem.

Målsettinga til DeLaval er å ha minst mulig stopptid, understreket Ragnar Sliper. Ring vakttelefonen Han oppfordret VMS-brukerne til å ringe DeLavals vakttelefon, hvis det skulle oppstå akutte problemer.

«Vi ønsker at samarbeidet mellom oss og kunden fungerer over tid. Og da er det viktig å ha en dialog.» – Vi prøver først å løse problemet på telefon. Ved behov reiser en servicetekniker ut til kunden. Vakta vil da prøve å ringe den lokale serviceteknikeren for å unngå lange kjøringer, sa Sliper. Han rådet kundene til å spørre på telefon når serviceteknikeren forventer å komme. Da kan en vurdere hva en skal gjøre med kyrne i mellomtida. Sliper oppfordret forsamlinga til å ha utstyr klart for å kunne mjølke manuelt, hvis en lengre maskinstopp skulle inntreffe.

GA TIPS: Verner Fjerdingøy fra DeLaval kom med praktiske tips om bruken av VMS mjølkerobot.

– Det er heldigvis veldig sjelden en har lange stopper, men det kan skje. Derfor er det også smart å ha et strømaggregat i beredskap, for eksempel et moderne traktoraggregat, sa Sliper.

Verner Fjerdingøy fra Teknisk Support orienterte om nye funksjoner i programmet DelPro 4.5. Disse omfatter blant annet en gårdskalender, et seminregister, en utvidet helsedel og en funksjon som setter alarm når dyr går inn i eller forlater et gitt område. Legg inn hendelser Fjerdingøy kom også med mange konkrete tips til bruk av VMS mjølkerobot, for å utnytte funksjonene best mulig. Han betonte blant annet at det er viktig at man legger inn alle hendelser på dyrekortet i DelPro. – Spesielt viktig er det å legge inn inseminasjon, drektighetskontroll og kalving, sa Fjerdingøy. Både Sliper og Fjerdingøy oppfordret brukerne til å sette seg mest mulig inn i bruk av utstyret, og prioritere rengjøring og vedlikehold. Mye av tida under seminaret var satt av til dialog med VMS-brukerne. De benyttet anledningen til å komme med spørsmål og innspill. Blant annet ble det etterlyst flere funksjoner, for eksempel flere apper som gjør det lettere å kommunisere med VMS via mobil. Det kom også kritikk mot prisøkning på tjenester. Fra DeLavals side ble dette blant annet forklart med lavere kronekurs, noe som gjør det dyrere å kjøpe deler fra utlandet. DeLaval er svært opptatt av kostnadsnivået og prioriterer service høyt, opplyste Tone L. Vanem til Samvirke. – Vi mener kostnadene ligger på et riktig nivå. Det er også godt mulig å holde kostnadsnivået nede ved kundens egen innsats.

SAMVIRKE

#03 2016

INNENDØRSMEKANISERING

Hvilke erfaringer har du/dere hatt med VMS mjølkerobot så langt? Gunbjørg Loe Sørløkk, Meldal Forpakter sammen med ektefelle Stig Sørløkk Mjølkekvote: 470 tonn – Det har gått bra. Vi har tre små unger, så i forhold til familielivet er det alfa og omega. Da er det veldig greit at det er fleksibelt med hensyn til fjøstider. Vi er også heldige at vi har svigerforeldre som er aktive i drifta, og en ansatt. Vi har ikke hatt noen spesielle utfordringer.

Ole Kristian Bruserud, Stokke i Vestfold Mjølkekvote: 630 tonn – Jeg må si at det er blitt en helt annen hverdag med tanke på fleksibilitet og muligheten til å gjøre mer av det en har lyst til. I tillegg er det litt uforutsigbart. Det er mer som kan skje. Det er litt mer behov for service, litt mer som kan gå i stykker. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd.

Har tro på Holdvurdering BCS Holdvurdering BCS er et nytt tilleggsprodukt til VMS mjølkerobot. Et kamera montert over roboten tar et 3D-bilde av kua hver gang den passerer. Deretter beregnes holdvurderingen. – Jeg har stor tro på at dette vil bli et viktig verktøy og vil karakterisere det som en veldig stor nyhet. Det sa Einar Iversen, produktsjef for VMS i DeLaval, i sin presentasjon av et utvalg nye produkter. Holdvurdering BCS er allerede tatt i bruk i flere norske besetninger. – Holdvurdering BCS hjelper til med å oppnå optimal fôrmengde og fanger opp variasjon i holdet. Dette hjelpemidlet kan derfor bidra til bedre reproduksjon, bedre ytelse og bedre kuhelse, fortsatte han. Redskap i fôrplanlegging Innføringen av Holdvurdering BCS skjer i nært samarbeid med Tine og Geno. Holdvurdering BCS er ment å være et hjelpe-

middel i fôrplanlegginga og danne grunnlag for diskusjon mellom bonden og fôringsrådgiver. Programmet foretar ingen automatisk justering av fôrmengden, understreket Iversen. – Det er viktig at det er mennesker som tar slike beslutninger. Magnetlås Et annet produkt han framhevet og som DeLaval lanserte i fjor, er en magnetlås som monteres på utgangsgrinda til roboten. Hvis porten låser seg ved strømbrudd, mens ei ku befinner seg i roboten, kommer kua seg enkelt ut. Magnetlåsen monteres i utgangspunktet på VMS mjølkerobot av 2007-modell eller nyere. Den er også mulig å montere på eldre modeller.

Bøfjorden Samdrift, Surnadal Per Gudmund Bø, Ingebrigt Garthe og Sverre Egil Settemsdal Mjølkekvote: 550 tonn – Vi gikk sammen i samdrift og begynte med robot i 2009. Det ble annerledes og interessant. Nå kan vi ha mer helgefri. Vi angrer ikke. Mjølking er ikke det mest interessante å drive med, så vi er glade for roboten. Det er noen utfordringer, men det fungerer. Det er mye en kan ordne med å ta en telefon. Serviceteknikerne er dyktige og greie.

SAMVIRKE

#03 2016

Holdvurdering BCS hjelper til med å oppnå optimal fôrmengde og fanger opp variasjon i holdet. Dette kan bidra til bedre reproduksjon, bedre ytelse og bedre kuhelse.

FAG HUSDYR

Gi kopplamma en god start med Pluss Maia Pluss Maia er en ny, norskprodusert melkeerstatning til lam. Denne melkeerstatningen gir god tilvekst på kopplamma og har gode utblandingsegenskaper. Tekst: Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Forsøk i 2015 viste god tilvekst og god fordøyelse ved å gi kopplamma melkeerstatning.

elleskjøpet tilbyr nå to typer melkeerstatninger til lam. Pluss Pontus er et toppkvalitetsprodukt som har vært i salg i flere år. Pluss Maia er et prisgunstig alternativ som inneholder en stor andel norsk råvare. Denne melkeerstatningen har et litt lavere proteininnhold enn Pluss Pontus, og en kan forvente ca. 5–10 % lavere tilvekst på Pluss Maia sammenliknet med Pluss Pontus. Uttesting Pluss Maia ble testet med gode resultater på ca. 100 lam fordelt på flere besetninger i 2015. Det ble meldt om god tilvekst på lamma, god fordøyelse og lite bunnfall.

Forbruk Avhengig av driftsopplegg kan en regne med et totalforbruk på ca. 15–20 kg pulver per lam og at det går med litt over en kg pulver per. kg tilvekst, levende vekt. Miljø For å lykkes godt med kopplamproduksjonen er det viktig med stabil temperatur i husdyrrommet, trekkfritt miljø og godt renhold av binge og av automater. I tillegg er det viktig å gi kopplamma fri tilgang på friskt vann, FORMEL Lam kraftfôr og høy fra dag 1. Tidlig avvenning Tidlig tilvenning på kraftfôr og tidlig nedtrapping på melkeerstatning kan gi positiv innvirkning på økonomien i kopplamproduksjonen.

Tabell: Plan for avvenning etter 4 ukers alder Pluss Pontus eller Pluss Maia

FORMEL Lam

Grovfôr

Uke 1

Fri tilgang

Høy, fri tilgang

Uke 2

Fri tilgang

Høy, fri tilgang

Uke 3

0,5 liter Pluss Pontus eller Pluss Maia to ganger per dag

Fri tilgang

Høy, fri tilgang

Uke 4

0,5 liter Pluss Pontus eller Pluss Maia to ganger per dag

Fri tilgang

Høy, fri tilgang

Uke 5

Ingen mjølkefôring

Fri tilgang

Godt grovfôr eller beite

EN GOD START: For å sikre tilveksten på lamma og gi dem en god start, er Pluss Maia eller Pluss Pontus et godt hjelpemiddel.

SAMVIRKE

#03 2016

NOTISER

Profiler gården med logo på arbeidstøyet Har du vurdert å kjøpe GARD arbeidstøy? I så fall kan du profilere egen gård med logo på jakke eller bukse. Tekst: Oddrun Karlstad

lere bønder ser verdien av å profilere egen gård på arbeidstøyet. Vidar Vange, Vange gard, Skjåk, er en av dem.

– Vi syntes dette var en god ide og en flott måte å profilere egen gårdsdrift på. Litt annerledes som gir oss god reklame, forteller Vidar Vange. Kjøttfekalv som motiv Han og familien driver med mjølk- og kjøttproduksjon. Sammen med Marit W. Brandsar på avdeling Skjåk, fikk de tegnet et forslag på logo som de kunne bruke.

EGEN LOGO: Slik kan en logo se ut. Dette er logoen til Vange gård i Oppland.

– Vi valgte en logo med en kjøttfekalv. Den syntes vi var både illustrativ og symboliserte drifta vår på en fin måte. Logoen har vi fått trykket på T-skjorter og kjeledresser til både barn og voksne, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger på dette, sier en fornøyd gardbruker i Nord-Gudbrandsdalen. – Og det fine er at logoen holder seg så godt i vask. Alle klærne er vasket mange

ganger og logoen er lik fin som ny. Jeg har også en kamerat som driver som maskinentreprenør, han tok ideen til seg og har fått trykket på sitt arbeidstøy, sier Vange. Mange som etterspør – Vi har fått mange kunder som etterspør slike logoer, både blant bønder og maskinentreprenører. I tillegg har Norske Alpine redningsgrupper, som driver med redningssøk med hunder og fra politiet, vært innom og bestilt logotrykk. Tydeligvis har dette vekket en interesse fra flere enn blant bøndene, sier Marit W. Brandsar. Gå til Felleskjøpet Dersom du ønsker logo på ditt arbeidstøy, ta kontakt med din nærmeste Felleskjøpet-avdeling. De hjelper deg med å finne frem til et motiv som passer for deg. Hjelp til å utforme egen logo er gratis ved kjøp av logomerker. Dette tilbudet gjelder kun ved bestilling av arbeidstøy fra GARD eller Felleskjøpets jakker, bukser eller kjeledresser.

584 barn lette etter FK-mannen I Samvirke Junior hadde vi en konkurranse der FK-mannen fra filmen «Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa» hadde gjemt seg i bladet. Hele 584 barn og unge lette seg gjennom sidene og fant FK-mannen. Noen fant riktig antall, mens noen dessverre ikke hadde riktig antall. FK-mannen hadde gjemt seg på sidene 2, 7, 12, 20 og 22.

10 vinnere får hvert sitt gavekort på kr 500,- som de kan bruke i Felleskjøpets butikker. Disse har fått gavekortene tilsendt i posten. Vi gratulerer og takker alle som deltok! Hilsen redaksjonen

SAMVIRKE

#03 2016

UTSYN

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer internasjonalt. Under vignetten «Utsyn» presenterer Samvirke nyheter og trender fra jordbruk, råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norske bønder.

Arla Foods har de siste årene overtatt en rekke nordeuropeiske meieriselskap. Det har ført til en melkestrøm de ikke har sett på mange år. Nå må selskapet skifte strategi for å håndtere melkebølgen som skyller inn over konsernet. Dette skriver Jyllands-Posten. Tekst: Oddrun Karlstad

Flodbølge av melk tvinger Arla til strategiskifte

msetningen er på få år økt med 60 prosent, til 80 milliarder danske kroner, det gjelder både i Danmark og resten av EU. Prognosene sier at Arlas medlemmer eller andelshavere i Danmark, vil øke sin årlige melkeproduksjon med 1,2 mrd liter innen 2020, en vekst på 26 prosent. – Vi må nå utpeke en ny strategisk kurs for de om lag 13 000 melkeprodusentene som eier meierikonsernet, sier Peder Tuborgh, konsernsjefen i Arla Foods. Kvotesystem Forklaringen på at Arla nå har behov for en ny kurs kommer fra produksjonen hos disse 13 000 melkeprodusentene. Europas melkeproduksjon har de siste 31 årene vært styrt av EUs såkalte melke-

Arla Foods • Omsetter årlig for 80 mrd. DK • Selskapet eies av melke produsenter i Danmark, Sverige, Tyskland, England, Nederland, Belgia og Luxembourg • 13 000 eiere leverer årlig ca. 12 mrd. liter • Mesteparten av Arlas overskudd utbetales til produsentene • Avregningen de siste årene har vært så lav at de fleste av produsentene har gått med underskudd

kvoter. Som følge av dette systemet har hver enkelt produsent hatt en personlig produksjonskvote som måtte overholdes. – Dette systemet ble stoppet 1. april i fjor og produksjonen har vokst siden da. Denne veksten har vi møtt med å utvikle selskapet gjennom fusjoner med selskaper som har gitt oss adgang til nye markeder og med ny teknologi, fremholder Tuborgh. Som eksempel nevner han overtakelsen av tyske Milch-Union Hocheifel nær Düsseldorf i Tyskland. Dette er et av Europas største og mest moderne meierianlegg og som eksporterer til Kina. De senere år er det også fusjonert med små og mellomstore selskaper i Syd- og Nord-Tyskland, Belgia, Sverige og England. Økt effektivitet Peder Tuborgh sier videre i intervjuet med Jyllands-Posten at det har vært helt avgjørende med nettopp tilgang til disse markedene. – Like viktig har det vært at vi har kunnet utnytte de stigende melkemengdene og senke enhetskostnadene. Samtidig skal vi nå endre hele organisasjonen slik at vi blir mer fleksible og kostnadseffektive, sier han.

STRATEGISKIFTE: Arla Foods har de siste årene overtatt en rekke nordeuropeiske meieriselskap. Det har ført til en melkestrøm de ikke har sett på mange år. Nå må selskapet skifte strategi. (Foto: Scanpix/ Danmark).

Fristiller ansatte, endrer ledelsen Arla Foods vil som en følge av den store melkebølgen se seg nødt til å si opp ansatte. Peder Tuborgh sier at om lag 500 stillinger vil bli nedlagt og at de skal endre sammensetningen av ledelsen i konsernet. Den nye organisasjonen skal være på plass til 1. april i år. – Hensikten er at vi skal skape en enklere og mer omstillingsvillig organisasjon. Vi skal i enda større grad fokusere på utvalgte markeder og produktkategorier, samt fjerne dobbeltfunksjoner, fremholder Peder Tuborgh.

Økte inntektene til ledelsen med 32 % Like før Samvirke går i trykken, skriver danske Landbrugsavisen at to av toppsjefene i Arla-konsernet får økt sin lønn, pensjon og bonus med til sammen 25 mill. danske kroner, som utgjør 32 % i økt inntekt, for 2015. – Det er 6 mill. mer enn året før, og skyldes en oppsparing av bonus i

etterkant av flere oppkjøp, forklarer Arlas pressesjef, Theis Brøgger, overfor FødevareWatch, som Landbrugsavisen har hentet meldingen fra. Nyheten kommer kort tid etter at Arla Foods sier de må redusere antall ansatte med 500 personer. Les mer på www.landbrugsavisen.dk

SAMVIRKE

#03 2016

Nye muligheter for tidlig vekstregulering

NYHE

Nytt produkt til tidlig vekstregulering i korn og grasfrøeng. Moddus Start har en ny formulering som er spesielt utviklet for tidlig bruk.

Brukes fra buskingsfasen

Eﬀektiv så snart det er aktiv vekst

Gir økt rotutvikling

Unngår tidlig legde

Fremmer dannelse av sideskudd og gir ﬂere aks

Syngenta Nordics A/S www.syngenta.no Tel. 45 96 87 70 mobilweb: no.syngenta-farmer.com Medlem av Norsk Plantevernforening

For advarselsetninger og symboler les etiketten eller se www.syngenta.no. 46

SAMVIRKE

#03 2016

BRUKTMARKED

Slepeplog. Fordson traktor, fra 30-tallet. Tlf. 901 23 428 (Akershus) Steinsvansklo – for Kverneland. Tlf. 958 82 725 Brukt 4-pkt. ramme til John Deere 2040/2140, eks. feste for gravemaskin/ kran og vinsj. Tlf. 975 79 950 Dieseltank, passende til Ford Superdexta traktor. Tlf. 959 13 906 (Østfold) TIL SALGS Tume 3000 spaknivharv, bra stand. Tlf. 952 51 484 (Telemark)

Økologiske rundballer, kr 350,- + mva. per stk., ferdig opplastet. Tlf. 900 38 501 (Østlandet) Jernhjul (2 stk bakhjul) til Gråtass. Aktiv Fisher traktorslåmaskin, 3-punkts, bakmontert. Kverneland silosvans. Kvernelands høysvans. FM-Cambridge ringtrommel, 3-delt. JUKO såmaskin, 17 slepelabber. Alt er lagret tørt innomhus, i bra stand. Tlf. 982 28 717 (Østfold) Amazone ZAM Compact kunstgjødselspreder, 2000-mod., 1 500 liter beholder, skive for 10-18 og 20-28 meter spredebredde. Hydr. åpne og lukke, delt høyre og venstre. Rister i beholder, meget pen, vasket etter bruk og innelagret, kr 29 000,+ mva. Tlf. 958 67 362 (Buskerud) Fransgård combirive RV-390. Tlf. 414 44 260 (Akershus)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKTMARKEDET Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke d river organisert omsetning av maskiner og redskap. Ved stor pågang av annonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00) 2015 – et rekordår for Felleskjøpet Agri Felleskjøpet Agri oppnådde et rekordresultat for 2015. Både morselskapet og datterselskapene

kan vise til sterk vekst og solide resultater. 2015 – et side rdår 8 Felleskjøpereko for t Agr Solid økn

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Solid økning på kretsmøtene

Var kokk – ble bonde

Årets kretsmøter kan vise til svært gode fremmøtetall. Tallene ved utgangen av februar viste at det var «stinn brakke» på mange møter. side 10

Magnhild Slatlem, Averøy, forlot kokkeyrket og ble mjølk- og kjøttprodusent. – Jeg har alltid hatt lyst til å bli bonde, sier hun. side 14

Samvirke Samvirk e i Felleskjøpe 2015. Bådet Agri oppnådde morselskap et rekordresult kan vise at for et og datter til sterk vekst og selskapene side 8 solide result ater.

ANG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

FELLESKJØPET AGRI

111. ÅRGANG

Minisagbruk, ønsker primært et båndsagbruk, men sagbruk med kjedesag er også aktuelt. Tlf. 480 10 711 (Buskerud)

Melkekvote leies ut i Sør-Trøndelag, evt. selges. Bud over 60 øre/liter. Tlf. 975 46 578

ing på kret

Årets kretsm smøtene fremmøtetal øter kan vise til svært l. Tallene februar ved utgan gode viste mange møter at det var «stinn gen av brakke» . side 10 på

111. ÅRG

ØNSKES KJØPT Såmaskin, 2,5 m kombi, uten rust, 0–50 000,-. MF 16, 86-mod, kjøpes som delemaskin. Helst på Østlandet. Tlf. 911 72 088

Var kok

k – ble

bon

Magnhild de Slatlem, Averøy, forlot kokkeyrket kjøttprodus og ble mjølk- og lyst til å ent. – Jeg har alltid bli hatt side 14 bonde, sier hun.

#03 Mars 2016

Telefon: 917 90 880 Vær så snill: SKRIV TYDELIG!! – Fem år er nok! – Fem år er n ok!

Einar Enger forlater styrelederjobben etter fem år. – Det er nok, både for meg og Felleskjøpet, sier han. Einar En Side 5 etter femger forlater sty meg og år. – Det er relederjobben nok Felleskjø pet, sie , både for Side 5 r han.

Følg oss på Facebook! Skann QR-koden her.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 21. APRIL 2016

SAMVIRKE

#03 2016

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

! i p V ! 2 t p r e u o h f K y r f 3 N ø n s Har du hørt det min venn:

t s e t l a i Faspris•!FORMATBVeksts120 Høg s ! e t p te 110 Høg S pris! lav • FORMATi Vekst -Vi har gjort det igjen!

Felleskjøpets sterke sortiment er blitt enda bredere:

Høgere slaktevekter gir økt fokus på tilvekst og energirike varianter. Vi lanserer nye førstevalg som startfôr i fasefôring og til enhetsfôring med høg tilvekst.

t e s n e r g e B ntall! a

n a k i V r! fò

Vårt fag på ditt lag - hver dag!

Slaktegris_Høgblandinger_190x220.indd 1

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

! g l a gers

19.02.2016 12:56:34