Samvirke 3, 2017

112. ÅRGANG

Framtidas kundetjeneste

Reåpning av fem butikker

Elin Håland skal forme framtida for Felleskjøpets kundetjeneste. Strategien handler om å knytte virksomheten opp mot Felleskjøpets strategiprosess; bli best på kundeservice. side 16

Fem av Felleskjøpets butikker reåpner 16. mars. Dette foregår på Kløfta, i Hønefoss, Ålesund, Åndalsnes og Elnesvågen. Ta en tur og besøk DIN avdeling! side 20

Er såmaskina klargjort før våronna?

Hvis ikke, får du gode tips om klargjøring av både Tume- og Väderstad-maskiner her. Det er spesielt viktig å sjekke slitedelene. side 34

Samvirke Optimisme i Finnmark Lasse Johnsen er én av flere unge bønder i Finnmark.

– Vi er mange som er optimistiske og vil drive jordbruk, sier han. side 10

#03 Mars 2017

FORMEL Mysli Start

Kanskje markedets beste kalvekraftfôr!

FORMEL Mysli Start har en svært god smakelighet som gir kalven et tidligere og større opptak av kraftfôr. Dette legger grunnlaget for en optimal start med høg tilvekst og god økonomi i mjølke- og kjøttproduksjonen.

FORMEL Mysli Start gir: • Kraftfôr med valset og varmebehandlet bygg og mais blandet med en grunnpellets • Kan gis i fri tilgang • Brukes frem til kalven er 8 uker

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#03 2017

FAKTA FORMEL Mysli Start • Ca 19 % råprotein • Balansert innhold av stivelse, sukker og fiber

Samvirke Næring med vekstpotensial

S

amvirkene er lokomotivene i norsk næringsliv. Dette er store ord, og det er lett å tenke seg at formuleringen er klekket ut i et internt strategimøte eller hentet fra en festtale hos Felleskjøpet, TINE eller Nortura. Det er ikke tilfelle. Dette er en overskrift hentet fra Nationen samme uke som de tre nevnte selskapene la frem sine årsresultater for 2016.

Felleskjøpet Agri alene nådde en omsetning på 14,3 milliarder i fjor og fikk et resultat på 431,9 millioner før skatt. Ser vi de tre store samvirkene i landbruket samlet bikket omsetningen nesten 60 milliarder, og resultatet før skatt ble rundt 2,5 milliarder. Dette er svært solide tall som også sier noe

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 06.03.2017 Neste nr. utkommer: 26.04.2017

#03 2017

om marginer og hvordan samvirkene disponerer driften sin til det beste for medlemmene.

Med gode resultater i Felleskjøpet, TINE og Nortura er det selvfølgelig hyggelig med denne typen omtale. Dette er oppmerksomhet som skaper stolthet både internt i bedriftene og i næringen for øvrig. Men det berører også et tema som er viktig for hele det norske samfunnet.

Samvirkene oppfyller et viktig samfunnsoppdrag som sikrer matproduksjon og sysselsetting over hele landet. Det er bred politisk enighet om å produsere mer norsk mat, samtidig som det er viktigere enn på mange år å utvikle norsk fastlandsnæring. I den sammenheng bør matindustrien og samvirkenes bidrag i norsk næringsliv få mer oppmerksomhet. Her skapes det store verdier for samfunnet, det investeres for fremtiden og det er et betydelig potensiale for å utvikle denne delen av norsk næringsliv ytterligere.

Som jeg har vært inne på tidligere, anslår NHO og NIBIO at verdikjedene knyttet til havbruk, jordbruk og skogbruk vil kunne ha en omsetning på 1 000 milliarder kroner i 2050. Av dette vil jord- og skogbruk kunne stå for 650 milliarder.

Potensialet er med andre ord stort.

I tillegg til verdiskapingen og sysselsettingen næringen representerer, er et bærekraftig samfunn med gjenbruk og resirkulering av ressurser totalt avhengig av landbruket. Det er landbruket som besitter og forvalter de biologiske prosessene som skal til for å omsette naturens næringsstoffer.

Dette er selvfølgelig avgjørende i mat-

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

produksjonen der næringsstoffene vi trenger kommer gjennom planter og dyr, men i tillegg er landbruket en stor «bioreaktor» som kan gjenbruke og resirkulere restprodukter og biomasse til nyttige produkter som fôr, energi og materialer.

I Norge er vi et høyteknologisk samfunn som kan utvikle løsningene, makte de nødvendige omstillingene til et nytt klima, øke produksjonen, skape verdiene og samtidig ta ned klimagassutslippene gjennom å bruke ny teknologi. Kapital og risikovilje er imidlertid avgjørende for å ta de løftene som kreves i omstillingen til et grønt skifte. Vi må forvente å både prøve og feile før vi lykkes. Det må derfor investeres betydelig fremover, og dette må gjøres i et samspill mellom private virksomheter og offentlige tiltak som stimulerer til de nødvendige endringene.

Samtidig er det slik, at skal vi utnytte slik innovasjon til å bygge verdiskapning for Norge – og legge til rette for velstandsutvikling også for fremtidige generasjoner i landet vårt, må vi bygge kompetanse og eierskap til teknologi og bedrifter i Norge. Samvirkene sin forankring med den norske bonden som eier sikrer nettopp slikt langsiktig norsk eierskap.

Når fremtidens fastlandsindustri og rammevilkår utvikles bør derfor våre næringer og landbruket få en nøkkelrolle.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#03 2017

3

PÅ INNSIDA

Felleskjøpet har lansert nyhetsbrev for bonden!

16

Nyhetsbrevet vil bli sendt ut to ganger i måneden og vil bestå av relevant fagstoff og gode tilbud på produkter. Første utsending var i uke 6. Har du ikke mottatt noe nyhetsbrev, kan du sende en e-post til kommunikasjon@felleskjopet.no

Årsmøtet i Felleskjøpet Agri

36

Årsmøtet avholdes i år 5.–6. april på Clarion Hotel & Congress på Gardermoen, ikke på Lillestrøm som det sto i nr. 2.

Samtidig presiserer vi at dersom Valgkomiteens innstilling (som sto i nr. 2) blir vedtatt, vil styret i FKA ha 8 medlemsvalgte styrerepresentanter.

Behov for datakurs?

44 INNHOLD 2016-resultater all time high............6 Kretsmøtene i Gjøvik og Finnmark.....8 Nye Kundetjenesten tar form...........16 – Jeg fikk drømmejobben...............18 Nyfjøset på Fræna holder tidsskjemaet...................................22 Samarbeid om bedre grovfôr..........25 Stor nyhet mot frøugras i korn........26 Sjekk ugraset før middelvalg til høstkorn.....................................28 Grovfôret trenger svovel..................30 Sjekk om såmaskina er klar til våronna......................................34 Nå er Møllerens havregryn i butikkene......................................36 Optimering viktig for kvalitet og pris............................................40 Optimal fôring av sauen..................42 FORMAT Vekst 105 Norsk...............44

4

SAMVIRKE

#03 2017

Medlemskap i Felleskjøpet Agri gir en rekke tilbud og rabatter gjennom Agrol.

Via Agrol gir Knowledge Group gratis introduksjonskurs i Word, Excel og andre aktuelle programmer, samt 30 % rabatt på kurs. Oversikt over kommende Microsoft- og Adobe-kurs med ledige plasser finner du på www.knowledgegroup.no, og alle kurs har startgaranti, det vil si at kursene arrangeres selv med bare én påmeldt.

Knowledge Group kan arrangere spesialtilpassede kurs, alternativt webinarer for organisasjoner som har deltakere spredt geografisk.

DATAKURS: Nå kan du melde deg på datakurs.

(Illustrasjonsfoto: Magnar Haraldsen, Eidsvoll Ullensaker Blad).

Fagmøte på Fosen Telefonnumre tilgjengelige på 7. februar ble det arrangert fagmøter om rundballer og folie på Fosen. felleskjopet.no Møtet i Åfjord var på dagtid, der de fremmøtte fikk høre Robert Gustafsson fra Trio fortelle om folie og tekniske utfordringer, samt Olav Aspli fra Felleskjøpet om ensilering.

På kvelden var det møte med samme innhold på Rissa hotell. Fagpersoner og ansatte ved butikken var også tilstede.

– Det var to flotte møter med stort oppmøte og engasjement, forteller Heidi Moen Svenning, butikksjef Åfjord.

Fra onsdag 1 mars 2017 vil alle hovednummer til butikk ligge tilgjengelige på www.felleskjopet.no. Dette gjør det mulig å kontakte den enkelte butikk uten å måtte gå veien om sentralbordet.

Telefoner som ikke blir besvart etter en runde på sløyfen blir returnert til sentralbordet, hvor kundetjenesten bistår med kjøp og reservasjoner.

ORGANISASJON

Nytt ThermoSeed-anlegg i Midt-Norge Felleskjøpet investerer ytterligere i miljøvennlig kornbehandling og etablerer Norges andre ThermoSeed-anlegg i Steinkjer. – ThermoSeedbehandling av såkorn er et viktig miljøtiltak og et nytt anlegg i Steinkjer betyr mye for landbruket i Midt-Norge, sier Arnfinn Sjøseth, industrisjef korn og plantekultur i Felleskjøpet Agri.

Tekst: Thomas Skjennald Foto: Leif Arne Holme

F

elleskjøpet tok i bruk landets første ThermoSeed-anlegg på Holstad i 2012. Nå er det tid for å åpne et slikt anlegg også i Trøndelag. Anlegget ventes å være klart til igangsetting senhøsten 2017.

– Vi har svært god erfaring med ThermoSeed etter fem års drift på Holstad. Dette har vært en viktig investering for hele landbruket og et eget anlegg har vært etterspurt i Trøndelag i flere år. Anlegget skal monteres inn i Steinkjer Kornsilos produksjonsanlegg for sertifisert såkorn. Vi har et utstrakt og godt samarbeid med Steinkjeranlegget både når det gjelder kornmottak og produksjon av sertifisert såkorn. At vi nå vil samarbeide om TS-sertifisering av såkorn vil ytterligere forsterke dette samarbeidet, påpeker Sjøseth.

Miljøvennlig produksjon ThermoSeed-behandling av såkorn er en avansert form for pasteurisering hvor såkornet raskt varmes opp til en så høy temperatur at soppsmitte blir ødelagt, samtidig som såkornet beholder spireevnen. Dette krever nøyaktig styring

NÅ OGSÅ I STEINKJER: Nå blir det også ThermoSeed-behandling av såkornet i Trøndelag. Her er containeren ankommet med anlegget og sjekkes av industrisjef Arnfinn Sjøseth (t.h.) og Sveinung Flægstad, daglig leder ved Steinkjer Kornsilo.

av temperatur og tidsrom, og en rask avkjøling etter behandling. Alternativet til ThermoSeed er kjemisk beis, noe som medfører spesialavfall som følge av produksjonen og et dårligere arbeidsmiljø.

– Norsk matproduksjon er avhengig av politisk vilje og forbrukernes tillit. Som eneste aktør i Norge som har investert i ThermoSeed-anlegg viser vi at vi tar miljøutfordringene på høyeste alvor.

Med lokal behandling av såkorn unngår vi også unødig transport som vil bidra til å senke utslippet av klimagasser ytterligere, fremholder Sjøseth.

Satser i regionen Nytt ThermoSeed-anlegg i Midt-Norge er også en satsing på landbruket i regionen. Fordi anlegget er småskala er det mulig å etablere miljøvennlig produksjon av såkorn i et område hvor de totale volumene er mindre enn sentrale deler av Østlandet.

Dette er ThermoSeed • Like effektiv mot frøoverførte sykdommer som kjemisk beis.

• Reduserer risikoen for resistens.

• Gir godt arbeidsmiljø, ingen kjemikaliehåndtering.

• Er helt ufarlig for mennesker og dyr.

• ThermoSeed-behandlet såkorn renner bedre i såmaskinen.

• Opphever spiretreghet.

• Spirer raskt og gir gode avlinger.

– Vårt nye anlegg i Steinkjer vil øke vårt volum på såkorn og bidra til at andelen sertifisert såkorn i Trøndelag øker.

Kortreist såkorn sikrer økt bruk av lokale råvarer, sier Arnfinn Sjøseth.

SAMVIRKE

#03 2017

5

ÅRSRESULTAT 2016

POSITIVE TALL FOR 2016: Felleskjøpets butikker gjør det veldig bra og detaljhandel er absolutt største bidragsyter til resultatet i selskapet.

Rekordresultat – igjen • Felleskjøpet Agri fikk et rekordresultat på 431,9 millioner kroner før skatt i 2016. 85 millioner går tilbake til medlemmene.

• – Jeg er aller mest fornøyd med helheten i driften, at vi presterer så bra samtidig som vi utvikler våre markedsandeler, kostnadseffektiviserer og tar nye posisjoner for selskapet, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

D

et er andre år på rad Felleskjøpet Agri leverer rekordresultat. Konsernet økte omsetningen med 6,7 prosent til 14,3 milliarder kroner (13,4 mrd. i 2015), og resultat før skatt ble 431,9 millioner kroner (430,7).

– Det er grunn til å gi stor honnør til hele organisasjonen, de tillitsvalgte og alle som har vært med på å skape disse resultatene, for de kommer jo ikke av seg selv, sier Ulvan.

– Er fjoråret egentlig vesentlig bedre enn 2015, der salg av eiendom sto for over 100 millioner av resultatet?

– Vi hadde ikke tilsvarende engangseffekter i 2016. Slik sett har den under-

6

SAMVIRKE

#03 2017

liggende driften utviklet seg positivt og vært enda bedre enn året før, sier Ulvan.

Han understreker at de fleste områder innenfor både landbruk, detaljhandel og næringsmidler hadde et bra år i 2016.

– Felleskjøpets butikker gjør det veldig bra. Hvor mye betyr detaljhandelen for resultatet?

– Den er absolutt største bidragsyter til resultatet i selskapet, fastslår Ulvan.

Butikkdriften i Norge hadde en vekst på 10,3 prosent, langt over gjennomsnittet for norsk detaljhandel. Til sammen er konsernets detaljhandelsomsetning i Norge og Sverige nå 4,8 milliarder kroner.

Høyere utbetaling Styret foreslår å øke utbetalingen til medlemmene med 10 millioner kroner sammenlignet med året før til i alt 85 millioner. Dette utgjør i størrelsesorden én prosent av all omsetning med medlemmene, som beregnes på bakgrunn av kjøp av alle typer driftsmidler og salg av korn. Utdelingen er fordelt med 65 millioner i direkte etterbetaling, 15 millioner til ny individuell egenkapital og vel fem millioner i avkastning på innestående individuell egenkapital.

– Styrets innstilling om bonus er basert på en totalvurdering av økonomien, blant annet behovet for soliditet og ressurser til å kunne investere og utvikle Felleskjøpet videre. Styret foreslår å

løfte utbetalingen i forhold til i 2015 med bakgrunn i at vi på ny kan legge fram et rekordresultat, poengterer Ulvan.

Samordner handel Felleskjøpet Agri hadde i 2016 en avkastning på egenkapitalen etter skatt på 14,0 prosent, godt over kravet om ti prosent. Egenkapitalandelen var ved årsskiftet 31,2 prosent, som er ned fra 34,1 prosent året før.

– Er det kjøpene av Granngården og Valsemøllen som påvirker egenkapitalandelen?

– Ja, i stor grad er det det. Dette er noe vi forutså og visste på forhånd, sier Ulvan.

– Granngården gikk med 38 millioner i underskudd andre halvår. Er det som forventet?

– For 2016 sett under ett får Granngården et ordinært resultat på nivå med 2015.

Granngården har imidlertid en resultatprofil, som i stor grad er den samme som vi har i tilsvarende virksomhet i Norge, der inntjeningen hovedsakelig skapes i 2. kvartal. Ut fra dette var vi forberedt på at Granngården kom til å bidra negativt til resultatet i 2016 siden vi overtok selskapet 1. juli. Dette er ikke alarmerende.

Etter å ha kommet på innsiden av selskapet, ser vi flere muligheter nå enn før kjøpet. Nå skal vi jobbe med å realisere synergiene mellom Granngården og detaljhandelsvirksomheten i Norge, blant annet ved å organisere butikkene i Norge og Sverige i samme enhet. Butikkene i Norge vil fortsatt ligge i morselskapet og bonden blir like viktig i den norske aktiviteten, sier Ulvan.

Moelven i pluss – Moelven-investeringen tilfører Felleskjøpet nær 50 millioner i 2016.

Er det fortsatt et mål å selge seg ut av selskapet?

– Moelven har over tid bygget opp en sterkere posisjon, men rent strategisk ser vi ikke Felleskjøpet som en langsiktig eier. Inntil videre er vi en aktiv eier og jobber for gode resultater slik at vi kan få en fornuftig pris for aksjene våre. Vi tar den tiden vi trenger, for vi er jo på ingen måte i en situasjon hvor vi absolutt må selge, sier Ulvan.

– Når våre mål 2016 markerte overgangen mellom to strategiperioder for Felleskjøpet Agri.

– Det er veldig moro å konstatere at vi når veldig mange av målene vi setter oss. Ta for eksempel kraftfôr der vi i 2011 satte oss et skikkelig ambisiøst mål for

økning i markedsandeler, som vi nå har nådd. Volumøkningen senker kostnadene til den enkelte bonde. Vi drifter mye mer effektivt i dag enn i 2011. Det kommer også av investeringer i ny fabrikk og mange oppgraderinger, det vi har gjort innen transport, godt fôrutviklingsarbeid, godt salgsarbeid og tillitsvalgte som har backet opp grepene som er foretatt. Det har vært en fantastisk innsats og er en ordentlig lagseier, sier Ulvan.

Han viser til den nye strategien, Bondeløftet 2020, som slår fast at retningen for Felleskjøpet ligger fast. De tre hovedmålene i strategien er å skape økt bondenytte for alle, skape større forståelse for norsk matproduksjon og god avkastning på tilgrensende forretningsområder.

Felleskjøpet har som en del av den nye strategien satt i gang et nytt effektiviseringsprogram, der målet er å senke driftskostnadene med ytterligere 188 millioner kroner per år i 2020 sammenlignet med 2016. Samkjørt-programmet, som har løpt fra 2012 til 2016, har allerede senket kostnadsnivået med 240 millioner årlig sammenlignet med 2011.

– En annen og svært viktig oppgave framover, blir å posisjonere norske bønder og Felleskjøpet inn mot det grønne skiftet, fortsetter Ulvan.

Spenningsmomenter Ulvan forventer fortsatt positiv utvikling for Felleskjøpets viktigste forretningsområder i 2017.

– Samtidig er vi veldig spent på behandlingen av jordbruksmeldingen og hvilke utslag den får. Men selv om det er uenighet om virkemidlene, opplever vi

ROSER ORGANISASJONEN: – Det er grunn til å gi stor honnør til hele organisasjonen, de tillitsvalgte og alle som har vært med på å skape disse resultatene.

De kommer ikke av seg selv, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

at det i Stortinget er stor oppslutning om norsk matproduksjon. Vi er selvfølgelig også svært opptatt av vår rolle som markedsregulator for korn. Den rollen er viktig for hele landbruket fordi den er et bærende element i kanaliseringspolitikken, og derigjennom forutsetningene for matproduksjon og verdiskaping over hele landet. Jeg opplever at det er en samlet næring og bransje av kornkjøpere som ønsker at Felleskjøpet skal fortsette sin viktige rolle, og jeg håper Stortinget også ser det slik i sin behandling av jordbruksmeldingen, sier Ulvan.

Nøkkeltall: Felleskjøpet Agri konsern (mill. kr) 2016

2015

14 282

13 387

Driftsresultat

512,7

579,0

Resultat før skatt

431,9

430,7

Resultat etter skatt

364,4

330,3

Egenkapitalandel

31,2 %

34,1 %

Egenkapitalavkastning etter skatt

14,0 %

14,5 %

Omsetning

SAMVIRKE

#03 2017

7

KRETSMØTER

Gledelig med flere yngre på kretsmøtene – Vi ønsker at kretsmøtene skal være den møteplassen hvor alle medlemmer kan gi tilbakemeldinger på driften i Felleskjøpet, sier Geir Langseth. Han er regionsjef medlem i Region 2 og 3, Hedmark og Oppland, og er spesielt fornøyd med at mange unge bønder har møtt fram på kretsmøter i år.

Tekst og foto: Mona Vaagan

på årsmøtet, som er det høyeste organet i Felleskjøpet. Det er også en fin møteplass hvor de ansatte i de ulike forretningsområdene i kretsen kan få presentere seg selv overfor medlemmene, slik at de vet hvilke lokale ressurser de har å trekke på, sier Geir Langseth.

ÅRET SOM GIKK: Styremedlem Sveinung Halbjørhus fortalte kretsmøtedeltakerne om året som gikk i Felleskjøpet. (Foto: Håvard Simonsen).

D

et har vært en bevisst satsing å få yngre bønder til å komme på kretsmøtene, forteller Geir Langseth.

– Alle årsmøteutsendingene fikk en liste over unge bønder, det vil si dem under 35 år, i sin krets. De ringte opp alle sammen og informerte om kretsmøtet og understreket at vi i Felleskjøpet ønsker at spesielt de skal komme. Og det har vært vellykket, sier Langseth.

Han skynder seg å legge til at Felleskjøpet naturligvis også setter stor pris på at eldre medlemmer tar seg tid til å komme på kretsmøtene. Men det er viktig å rekruttere de unge og gi dem muligheten til å være med på å påvirke driften av Felleskjøpet framover, forklarer han.

En av fem er ung bonde Samvirke var med på kretsmøtet for Gjøvik unntatt Biristrand, Søndre Land og Nordre Land, som i år var lagt til Odnes sør for Dokka. Det var 70 medlemmer

8

SAMVIRKE

#03 2017

ENGASJERT: Kristina Hegge fra Biri ser fram til å ta fatt som tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri.

som hadde funnet veien til kroa Bjørnen.

– 17 av dem var under 35 år, det vil si at over 20 prosent var unge bønder. Det er en utvikling vi ikke har sett før. Så at vi har lykkes med dette, er vi godt fornøyd med, sier Langseth.

Han betoner at kretsmøtene er viktige for Felleskjøpet, på flere måter.

– Vi ønsker for det første å informere medlemmene om status i organisasjonen og hvordan forretningsbiten har vært i året som har gått. Vi ønsker også å informere om status i forhold til strategiplanen og tegne et langsiktig bilde av Felleskjøpets utvikling, sier han.

Langseth tilføyer at kretsmøtet også skal være en møteplass hvor alle medlemmene har anledning til å komme med tilbakemeldinger på driften i Felleskjøpet.

– Og ikke minst er kretsmøtet også den arenaen hvor medlemmene bestemmer hvem de ønsker skal representere dem

Omsetningsrekord En representant for Felleskjøpet Agris styre er til stede på alle kretsmøtene. På Odnes stilte Sveinung Halbjørhus, som rapporterte om ny omsetningsrekord i 2016 på 14,3 milliarder kroner og et resultat før skatt på 431,9 millioner.

Halbjørhus ga et tilbakeblikk på strategiperioden vi har lagt bak oss, 2011–16, som var preget av omfattende investeringer.

Totalt ble nærmere tre milliarder kroner investert i blant annet nye og oppgraderte butikker og anlegg som kraftfôrfabrikken på Kambo og landbrukssenteret på Kløfta, samt kjøp av tilknyttede virksomheter som svenske Granngården.

Konsernstrategien for den kommende perioden har fått navnet Bondeløftet 2020, og bygger på prioriterte innspill fra medlemmene. Strategien er tredelt, fortalte Halbjørhus.

– For det første skal vi arbeide for å øke samfunnets forståelse av norsk matproduksjon. For det andre skal vi ha fokus på økt bondenytte på alle gårder i Norge. Den tredje målsettingen er økt lønnsomhet i tilknyttede markeder, primært i Norge og Norden, sa Sveinung Halbjørhus.

Tro på investeringene Styret har ifølge Halbjørhus stor tro på at de store investeringene, slik som oppkjøpet av Granngården, vil gi gode

resultater. Målsettingen er å tjene penger her for å kunne investere og være konkurransedyktige i kjerneaktiviteten. Det samme gjelder for satsingen i forbrukermarkedet, for eksempel hundefôr og hageprodukter, betonte han.

– Satsingen i forbrukermarkedet gjør at vi kan være til stede flere steder med våre landbruksavdelinger. Omsetningen i forbrukermarkedet gir god inntjening, og vi tar større marginer der enn mot dere bønder, sa Halbjørhus.

Han fortalte også at Felleskjøpet har en betydelig satsing på klimasmarte løsninger i tida framover. Eksempler er presisjonsjordbruk, ThermoSeed-såkorn, biodiesel for John Deere og prosjektet Klimasmart landbruk. Halbjørhus ba deretter de frammøtte om å sette av et minutt og komme med forslag til grønne løsninger, ut fra det de kunne hatt nytte av i egen drift.

Biogass fra egen husdyrgjødsel, bedre styringsverktøy for traktor og utnytting av insekter til fôr, var noen av innspillene.

Men, som et medlem kommenterte, selv om det jobbes for grønne løsninger, går utviklingen på noen områder i en helt annen retning.

– Det er stadig mer transport av gjødsel og fôr, og et enormt forbruk av plast, ble det sagt.

Fullt fokus på IT-løsning Etter at det ble åpnet for generelle spørsmål, var størrelsen på utbyttet til medlemmene et av temaene som ble brakt opp.

Sveinung Halbjørhus opplyste at målet er en egenkapitalandel på 35 prosent. Per i dag er den på vel 31 prosent. Derfor ønsker styret å sette av relativt mye fra årets gode resultat til dette formålet. Dette påvirker størrelsen på den bonusen det er mulig å utbetale. Et annet spørsmål gjaldt Felleskjøpets IT-løsning, der oppdraget ble kansellert i fjor. Hva er status?

Halbjørhus fortalte at det pågår en rettslig prosess. Prosessen med ny hovedleverandør foregår uavhengig av rettsprosessen med hovedforhandler etter sommeren.

– Vi har fullt fokus på dette og mener vi har en god sak, tilføyde Jan Kollsgård, direktør medlem i Felleskjøpet Agri.

Det ble også stilt spørsmål om store utenlandske oppkjøp, slik som Granngården, innebærer noen økonomisk risiko for Felleskjøpet. Halbjørhus forklarte at styret mener dette er en riktig og trygg investering. Videre kom det synspunkter på diskusjonen i fjor mellom Strand Unikorn og Felleskjøpet Agri rundt markedsordningen for korn. Som kjent foreslo regjeringen senere i jordbruksmeldingen å flytte regulatorrollen fra Felleskjøpet til landbruksdirektoratet.

– Det er viktig at Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn snakker sammen for å unngå slike store medieoppslag. Som markedsregulator bør en være forsiktig, og sørge for at alle aktører blir involvert. Med andre ord sørge for god kommunikasjon, lød innspillet.

Jobber hardt for markedsordningene Sveinung Halbjørhus understreket at Felleskjøpet jobber hardt for å bevare dagens markedsordninger, inkludert markedsordningen for korn. Han viste til den brede enigheten i kornbransjen om å videreføre ordningen med Felleskjøpet som markedsregulator.

– Vi håper og tror at vi kommer til å få oppdraget som markedsregulator for korn også i framtiden, sa Halbjørhus.

Kristina Hegge (40) ble valgt til ny årsmøteutsending fra kretsen, i tillegg til Arne Goplen som ikke var på valg, etter at Aina

INTERESSERT: Flere viste interesse for Felleskjøpets nye app «Min gård» på kretsmøtet. Til høyre Endre Moltu Grønnhaug, salgs- og portalansvarlig for netthandel i Felleskjøpet.

Kvernsveen ikke ønsket gjenvalg. Hegge er sauebonde på Biri, og har et stort engasjement både for landbruket generelt og samvirket, fortalte hun etterpå til Samvirke.

– Jeg tenker at Felleskjøpet er en fin arena å engasjere seg på, hvis en vil arbeide for bondens beste.

– Hva slags forventninger har du til vervet?

– Jeg regner med at jeg kommer til å lære litt og også bli mer kjent i distriktet utenom min egen krets. Dessuten tror jeg det blir litt «kryssnytte» av at jeg også er aktiv i Bondelaget, som første vara til fylkesstyret i Oppland, sa Kristina Hegge.

Hun la til at hun ser fram til å delta på årsmøtet i Felleskjøpet.

– Jeg håper også at jeg kan bidra til å skaffe enda større markedsandeler for Felleskjøpet. Felleskjøpet er viktig for norsk landbruk, slo hun fast.

God stemning Regionsjef Geir Langseth oppsummerer møtet på Odnes med at stemningen var god, det samme var frammøtet.

– Mye går bra i Felleskjøpet om dagen innenfor de fleste forretningsområdene. Vi har ikke hatt de store, brennbare sakene, dermed blir det heller ikke så mange tilbakemeldinger fra medlemmene. Jeg tror de tenker at det meste går greit. Det som måtte dukke opp tar de fortløpende med administrasjonen og tillitsvalgte i løpet av året, sier han.

Selv synes Langseth, som begynte i stillingen i fjor, at det er givende å komme på kretsmøtene og høre hva folk er opptatt av.

– Det er viktig å ivareta de gode relasjonene mellom medlemmene og de ansatte i Felleskjøpet innenfor de ulike forretningsområdene. Vi ønsker nærhet mellom oss og medlemmene.

Og det ser det ut til at vi har i denne kretsen, avslutter Geir Langseth.

SAMVIRKE

#03 2017

9

KRETSMØTER

PAPPAPERM: Haakon på ti måneder styrer for tiden mye av livet hjemme hos Andrea Kvithyll og Lasse Johnsen. Kretsmøtet i Felleskjøpet måtte vike for papparollen. Andrea (25) er barnevernspedagog og jobber for tiden som miljøterapeut i Alta kommune.

Tro på Finnmarkjordbruket ALTA/KARASJOK: – Det er stor entusiasme blant bønder i hele Finnmark, sier Alta-bonden Lasse Johnsen. På vei inn i pappapermisjon rakk han ikke årets Finnmarkssamling og Felleskjøpets kretsmøte i Karasjok, men der ville han fått bekreftet optimismen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

10

SAMVIRKE

#03 2017

OFFENSIV: Alta-bonden Lasse Johnsen er en god representant for unge bønder med stor tro på Finnmark-jordbruket.

–H

er i Alta er stemningen blant bøndene veldig bra. Det er et godt fagmiljø og stor optimisme, sier Johnsen, som er nyvalgt bondelagsleder for rundt 115 bønder i en av Finnmarks største jordbrukskommuner. Han mener Finnmarkjordbruket har store muligheter.

Det samme ga landbruksdirektør Torhild Gjølme uttrykk for da hun åpnet Finnmarkssamlingen i Karasjok. Riktignok viste hun til at det er blitt 15-20 færre driftsenheter i fylket de siste fem årene, men melkeproduksjonen er opprettholdt og det er flere sauebruk.

vi snakket med, viste til at det er mange unge som enten har overtatt eller er på vei til å overta gårdsbruk i fylket.

– Vi er avhengig av rekruttering og det er gledelig å se at nye kommer til på Finnmarkssamlinga hvert år, sier leder av Finnmark bondelag, Grete Liv Olaussen.

Tøff start Lasse Johnsen i Alta er en av de yngre gårdbrukerne i fylket. 32-åringen driver Solsletta gård i Rafsbotn innerst i Altafjorden i lag med onkelen Rolf Th. Johnsen. Han er allerede en garvet bonde etter at han som 25-åring brått og brutalt ble «kastet» inn i drifta da faren omkom i en boligbrann på gården i 2010.

Unge på vei inn – Vi har mange generasjonsskifter som lover godt og det kan se ut som nedgangen er stoppet opp, sa Gjølme.

– Jeg hadde kanskje en fjern tanke om en gang å overta, men ingen drøm om å bli bonde akkurat da. Likevel var jeg aldri i tvil om å gå inn i drifta, forteller Johnsen.

Mange av deltakerne på Finnmarkssamlinga, som er et felles arrangement mellom Felleskjøpet, Nortura og Fylkesmannens landbruksavdeling, som

Det var et veldrevet bruk med en god besetning han ble delaktig i. Fjøset som ble bygd i 1974 og tatt i bruk i 1975, har båsløsning for 32 kyr, og er senere

«Jeg har nok hatt enkelte øyeblikk der jeg kunne tenkt meg en åtte-til-firejobb, vi jobber jo fra fem om morran til åtte om kvelden, men jeg har ikke angret på at jeg ble bonde.»

SAMVIRKE

#03 2017

11

KRETSMØTER

VIKTIG JOBB: – Vi er avhengig av landbrukspolitikken, men at du gjør en god jobb som bonde er enda mer avgjørende, sier Lasse Johnsen.

slått med gras, men det er ikke lenger uvanlig å høste noe mer, kanskje en halv slått til. Johnsen satte rekord med over 800 rundballer på sine ca. 450 dekar fulldyrka eng i fjor. Han sier kraftfôrforbruket varierer noe, men stort sett ligger i området 29-31 FEm per 100 kg melk.

– Du får ganske bra økonomi ut av dette?

– Når vi nå øker kvota noe, skal vi ikke klage. Vi har hatt økonomi til å investere både i fjøset, traktor og rundballepresse, sier Johnsen, som slår og presser eget gras i tillegg til noe leiekjøring.

Johnsen har det meste av jorda innenfor noen få kilometer fra gården, men i fjor fikk han tilgang på 80 dekar fem mil unna. Han betaler ikke noe for jorda, og regner med at det skal være like regningssvarende å drive arealet som å kjøpe fôr.

Alta-bonden pløyer 80-100 dekar i året, slik at enga i gjennomsnitt fornyes etter 5-6 år.

modernisert med blant annet nytt melkeanlegg og fôrvogn. Og som i så mange andre fjøs i Finnmark, brukes all plass til melkekyr og kvigeoppdrett, mens oksekalvene selges.

– Hvordan har det vært?

– Det har vært lærerikt. Du kan vokse opp på gård og være med på alle de artige tingene, men du vet egentlig ikke hva som kreves for å få det til. Jeg har nok hatt enkelte øyeblikk der jeg kunne tenkt meg en åtte-til-fire-jobb, vi jobber jo fra fem om morran til åtte om kvelden, men jeg har ikke angret på at jeg ble bonde, sier Johnsen.

Han er utdannet bilmekaniker og de to siste årene før han gikk inn i drifta, arbeidet han som servicetekniker i landbruket.

Avlsinteressert Fra i år er melkekvoten 262 tonn. Ytelsen i besetningen er høy. I 2016 ble den 9 795 kg EKM med 4,36 prosent fett og 3,53 prosent protein.

12

SAMVIRKE

#03 2017

– Hva gjør du for å oppnå denne ytelsen?

– Det er en god kombinasjon av avl, fjøsstell og å prøve å få best mulig grovfôr, sier Johnsen. Han sier han arvet en topp besetning, men har også selv fått stor interesse for drifta, ikke minst avlsarbeidet.

– Etter at jeg overtok kom interessen sakte, men sikkert. Avlsarbeidet er noe av det mest artige. Det tar lang tid, men nå begynner jeg å se at avkommene vi har «planlagt» begynner å komme i produksjon, sier han.

Må utjevne forskjeller – Hva er viktigst for jordbruket i Finnmark?

– Vi er jo ute i distriktene og det er viktig å klare og opprettholde produksjonen på små plasser. Skal vi klare det, må vi opprettholde distriktstilskudd, målpriser og virkemidler som gjør at de geografiske forskjellene blir utjevnet.

Det er lettere å drive på Jæren enn her oppe. Vi begynner ikke med våronna før i slutten av mai, påpeker Johnsen.

Han er redd signalene om sentralisering i regjeringens jordbruksmelding.

Den gode ytelsen i 2016 var i stor grad et resultat av det gode grovfôret som ble høstet i 2015. I fjor var avlingene enda større, men i Vest-Finnmark ble kvaliteten på grovfôret forringet av mye nedbør.

– For oss som er i distriktene kan det være en trussel, men det kommer an på hvor mye regjeringen får gjennom.

Meldinga er vanskelig å forstå. Vanlige mennesker som leser den, kan tenke at dette høres veldig fint ut, men når du leser mellom linjene hva som egentlig foreslås, vil det føre til sentralisering, sier Johnsen, som understreker at Finnmarksbøndene er svært opptatt av ikke å endre på regionene for melkekvoter.

Store avstander I Alta-området tar de normalt én hoved-

– Det er veldig viktig for å sikre produksjon i fylket, sier han.

Johnsen har satset på kjønnsseparert sæd og skal kurse seg opp til selv å inseminere.

– Den store happeningen – Finnmarkssamlinga er en viktig nettverksarena.

Det er den store happeningen for bøndene i fylket. Mange steder er det langt mellom gårder og kolleger, og da betyr en slik samling veldig mye både faglig og sosialt i tillegg til de lokale kretsmøtene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et sier lederen i Finnmark Bondelag Grete Liv Olaussen.

Hun deltok på samlingen som bonde og privatperson, og forteller at fylkesbondelaget flyttet sitt årsmøte for å unngå kollisjon med Finnmarkssamlinga.

SAMVIRKE VIKTIG: Leder i Finnmark bondelag, Grete Liv Olaussen, sier samvirke betyr være eller ikke-være for jordbruket i fylket. – Vi er kanskje ikke flinke nok til å snakke det opp, sier hun.

– For Finnmark-jordbruket er det viktig at vi opprettholder antall bruk og beholder produsentmiljøet, sier Olaussen. Hun understreker at jordbruket i Finnmark trenger gode finansieringsordninger for å kunne foreta nødvendige investeringer.

– Vi har et betydelig investeringsbehov, men store byggekostnader og svakt

pantegrunnlag gjør det ekstra krevende å få fullfinansiert og realisere store byggeprosjekter her nord. Derfor er det svært viktig for oss å beholde gode finansieringsordninger. De differensierte ordningene må beholdes, sier hun.

– Hva betyr samvirke for jordbruket i Finnmark?

– Samvirke betyr være eller ikke-være.

Jeg tror ingen andre henter melka eller slaktet vårt i Olderfjord, 13 mil fra Nordkapp, til samme pris. Jeg tror bøndene i Finnmark forstår samvirkets betydning, men vi er kanskje ikke like flinke til å snakke det opp, sier Olaussen.

Må fôre opp kalven Selv om antall bønder går ned også i Finnmark, har en stort sett klart å opprettholde melkeproduksjonen i fylket og saueholdet er i vekst. Derimot har en ikke lykkes med å få fart på storfekjøttproduksjonen. Utfordringen er at kalvene som blir født enten blir slaktet tidlig eller sendt ut av fylket.

Tekst: Håvard Simonsen

–V

i må i langt større grad fôre opp egne kalver til slakteferdige dyr. Vi kan ikke være bekjent av å sende en så stor verdiskapning ut av fylket, var oppfordringen fra mange av innlederne på Finnmarkssamlingen, der kalveoppdrett og kjøttproduksjon var en hovedpost på programmet.

Landbruksdirektør Thorild Gjølme i Finnmark åpnet samlingen ved å legge vekt på at økt matproduksjon forutsetter at det dyrkes mer på de arealene vi har i hele landet og tar ut produksjonspotensialet også på små og mellomstore bruk. Hun trakk fram at den gode dyreog plantehelsen vi har i Norge er et fortrinn som i enda større grad gjelder arktisk matproduksjon.

Adm. direktør Ola Hedstein i Norsk

Landbrukssamvirke innledet om landbrukets samfunnsøkonomiske bidrag inn i en tid der oljealderen er på hell.

– Vi må fokusere på framtidig verdiskapning, ikke overføringene, sa Hedstein, og trakk fram seks unike og bærekraftige fortrinn for norsk matproduksjon: Lite medisiner, lite plantevernmidler, god dyrehelse, god plantehelse, lite klimaavtrykk og en transparent produksjon.

SAMVIRKE

#03 2017

13

KRETSMØTER

Opptatt av godt varetilbud KARASJOK: Med de lange avstandene i fylket er finnmarksbøndene opptatt av at de får det de trenger når de først tar turen til Felleskjøpet.

Varesortiment, distribusjon og kompetanse kom i fokus på et ganske så rolig kretsmøte for hele fylket.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

«Finnmarkssamlingen har vært en suksess. Vi har hatt et utmerket samarbeid med Nortura og de andre arrangørene og de faglige temaene og det sosiale fellesskapet har fenget bøndene i fylket.»

F

elleskjøpet og Nortura har i fem år stått sammen om Finnmarkssamlingen. Samlingen er lagt til Karasjok og går over to dager.

Første dag er viet aktuelle saker og faglig påfyll, mens dag to brukes til kretsmøter for selskapenes medlemmer i hele fylket. Annet hvert år er også Fylkesmannens landbruksavdeling med som arrangør, slik som i år. Rundt 40 bønder fra hele Finnmark deltok på årets samling.

– Finnmarkssamlingen har vært en suksess. Vi har hatt et utmerket samarbeid med Nortura og de andre arrangørene og de faglige temaene og det sosiale fellesskapet har fenget bøndene i fylket, fastslår Johnny Stien som er regionsjef medlem for Felleskjøpet i Nord-Norge. Han legger imidlertid til at det har vært vanskelig å trekke Altabøndene til samlingene i Karasjok.

– Vi kan alltid gjør ting bedre og må gå i oss selv for å se om det er andre måter vi kan nå alle på. Mange etterlyser også TINE på samlingene, så det er naturlig å vurdere om det er noe vi kan gjøre i fellesskap, sier Stien.

– Må være kundeorientert Nestleder i Felleskjøpet Agri, Harald A.

14

SAMVIRKE

#03 2017

Lein, representerte styret på kretsmøtet i Finnmark og orienterte om strategi, drift og resultater for 2016. Det ble ingen diskusjon om hovedtrekkene i virksomheten eller styrets forslag til etterbetaling for fjoråret. Flere var imidlertid opptatt av at avdelinger og butikker i Finnmark må ha god tilgang på de vanligste varene bøndene trenger i sin daglige drift. Når det gjelder kraftfôr, foregår det aller meste av leveransene i Finnmark direkte med bulktransport fra fabrikken på Bergneset i Balsfjord i Troms, en ordning som er svært godt mottatt.

– Jeg tror fortsatt vi kan bli bedre for bonden. Vi må være kundeorienterte og dere må fortsette å si i fra om hva dere trenger. Men mye av bondens kjøp skjer etter hvert utenom butikken.

Skal Felleskjøpet makte å ha butikker utover i distrikts-Norge, er vi nødt til å øke omsetningen, og da må vi ha med forbrukerne og den handelen det kan gi, poengterte Lein.

Else Margrethe Ballo, som er årsmøteutsending fra kretsene i Øst-Finnmark, orienterte om en spørreundersøkelse blant medlemmene om butikkdriften i regionen, som ble foretatt i fjor høst.

HELE FINNMARK: Medlemmer fra hele fylket inviteres til kretsmøte i forbindelse med Finnmarkssamlingen. Her er nestleder Harald A. Lein (f.v.) sammen med årsmøteutsendingene fra de tre kretsene i Finnmark – Else Margrethe Ballo, Anne May Olli og Tore Karlstrøm.

– Vi fikk ikke dårlige tilbakemeldinger, men det er et forbedringspotensial.

De tillitsvalgte i regionen har sendt en uttalelse til administrasjonen i Felleskjøpet hvor vi ber om en tiltaksplan om hvordan vi kan sikre at Felleskjøpet leverer den bondenytten vi vil ha. Vi er opptatt av kompetanseheving blant de ansatte, utvidet sortimentet på landbrukssida og et visst lagerhold. Dette er en region med lange avstander der vi ikke har anledning til å kjøre til en annen avdeling, sa hun.

En av deltakerne mente mye av problemene enkelt kan løses ved at det er tilgang til varene på Min side.

– Jeg tror jeg skjønner dere godt, og dette må vi levere på. Vi er nødt til å ha en annen standard på varebeholdningen her enn for eksempel i Trøndelag. Men det blir også gjort mye fra Felleskjøpets

side. I Alta var det et behov for å gjøre noe med butikken, og da gjorde vi det.

Nå er vi i gang i Leknes, sa Lein.

Samvirke på frammarsj Lein, som også er direktør ved Norsk senter for bygdeforskning, viste til at samvirke står sterkere blant norske bønder enn på lenge.

– Undersøkelsene som Bygdeforskning foretar viser at 80 prosent av bøndene nå sier samvirke er viktig for at de skal kunne drive som bonde. Tallet har aldri vært så høyt. Samvirkebevegelsen i Norge er i sterk frammarsj. Men det kan ikke være noen sovepute for oss i styret.

Jeg vil være med å vise at nettopp fordi vi er samvirke, så skal vi være bedre enn konkurrentene. Derfor er det så bra at Felleskjøpets markedsandeler vokser, sa Lein.

SAMVIRKE

#03 2017

15

NYE KUNDETJENESTEN

VANT MED LANDBRUK: Elin Håland kommer fra Varhaug på Jæren, et stort landbruksområde. – Jeg kommer ikke fra gård selv, men jeg er vant til å ha mange gårdsbruk rundt meg, smiler Elin Håland.

(Foto: Linn Kristin Nordseth).

Elin Merethe Håland, ny leder for Kundetjenesten i Felleskjøpet, har engasjement og ambisjoner, og et avgjort hårete mål. – Det vi ønsker, er å yte best mulig service i Norge. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke skulle klare det! Vi har de beste folkene, de beste kundene og den beste merkevaren, sier hun.

Tekst og foto: Mona Vaagan

Vil skape Norges beste kundetjeneste

M

erkevaren Felleskjøpet er ifølge Elin Håland noe av det flotteste og mest solide her til lands. Og nettopp dette var en viktig grunn til at hun takket ja til stillingen, forteller hun.

– Jeg synes også Felleskjøpet representerer flotte verdier som jeg står inne for.

Blant annet at man jobber for at bonden skal klare å produsere mat, og har et tydelig fokus på å bygge opp under det grønne skiftet. Og ikke minst er det utrolig spennende å ha ansvaret for en slik avdeling, at den skal yte best mulig service overfor både bønder og forbrukere i Norge, sier Elin Håland.

Bred salgsbakgrunn Samvirke treffer henne på Felleskjøpets avdeling på Holstad i Akershus, der Kundetjenesten holder til. De 30 medarbeiderne svarer på det meste, innenfor Felleskjøpets forretningsområder.

16

SAMVIRKE

#03 2017

På vei gjennom kontorlandskapet høres dempede stemmer av medarbeidere som snakker rolig og profesjonelt i headset.

Her er Elin Håland halvparten av tiden, den andre halvparten tilbringer hun på Felleskjøpets hovedkontor på Lillestrøm.

Dialekten avslører at Kundetjenestens nye sjef, som bor på Kjelsås i Oslo, ikke har sine røtter på Østlandet. Tvert imot er hun oppvokst nesten så langt vest det går an å komme i landet, på Varhaug på Jæren.

– Det er et stort landbruksområde. Jeg kommer ikke fra gård selv, men jeg er vant til å ha mange gårdsbruk rundt meg, smiler Elin Håland.

I bagasjen har hun en tung faglig bakgrunn. Hun har de siste åtte årene arbeidet i Schibsted Media, og kommer fra stillingen som salgsdirektør i Aftenposten Storby. Før det var hun i IT-bransjen, nærmere bestemt Packard Bell Norden, og hun har også jobbet

innen reiseliv. Hun har en master innenfor hotell og reiselivsfag.

– Hva bringer du med deg av din tidligere erfaring til Felleskjøpet?

– Fra hotell- og reiselivsbransjen er det kunde- og serviceperspektivet. Fra IT-bransjen er det retail, altså kjededrift.

Der fikk jeg blant annet god innsikt i hvor viktig det er med god distribusjonsstyring for både drift og lønnsomhet.

Og i mediebransjen jobbet jeg veldig mye med å utvikle salgskultur, sier Elin Håland.

Tenke løsninger Det sistnevnte har hun fått mye heder for. Elin Håland ble i 2013 kåret til «Sales Manager of the Year» i Schibsted.

«I tillegg til å levere fantastiske salgsresultater i et tøft mediemarked, har Elin Merethe Håland også klart å skape en sterk salgskultur med høyt motiverte medarbeidere,» het det i begrunnelsen.

I 2015 var hun en av fem nominerte til

RASKT SVAR: Et mål for Kundetjenesten er at de skal svare på flest mulig henvendelser ved såkalt første kontaktpunkt. Her et lite utvalg av medarbeiderne.

Foran leder Elin Håland (i gul genser) og Beate Haugen Knutsen. Bak: Torunn Kvisler (med ryggen til), Anne Vikøren Nybøe, Lone Pedersen Holm, Mette Moseby og Vibeke Sneis.

Svare der og da Et element i Framtidens kundetjeneste er at medarbeiderne lærer seg flere oppgaver for å kunne svare kunden best mulig og bidra til å løse hans eller hennes utfordringer.

utmerkelsen «Sales Director of the Year Women in Sales Europe». En god salgskultur handler mye om å bygge opp en positiv avdelingskultur, med de riktige folkene som får de riktige arbeidsoppgavene, hevder hun.

– Du må også jobbe med å forankre beslutninger, få med deg folk. De må ønske å prestere og bli gode, legger hun til.

Mye av nøkkelen ligger i å jobbe sammen i team der alle kan forskjellige ting og kan utfylle hverandre, mener hun. Målet er ikke å tenke «salg». Heller ikke å ha fokus på det kunden overflatisk sett «vil ha», forklarer Håland.

– Det kunden egentlig vil ha, er løsninger, at hverdagen deres kan bli mest mulig enkel, sømløs og problemfri. Hvis vi kan tilby det kunden trenger, før kunden vet det selv – det er det beste.

Vil være pådriver – Din tidligere arbeidsgiver Schibsted er kjent for å være dyktig og i forkant når det gjelder digital satsing. Tar du med deg noe på dette området til Felleskjøpet?

– Ja, absolutt. Jeg tenker ikke først og fremst på det som «digitale kanaler», men som verktøy for å gjøre hverdagen bedre for kunden. Mobilappen «Min gård» er for eksempel mer en opplevelse eller løsning for bonden enn en kanal for oss, sier Elin Holand og legger til: – Vi her på Kundetjenesten lærer oss både «Min side» og «Min Gård» godt, og tar på oss oppgaven med å hjelpe bønder å laste ned appen. Vi ønsker å være en pådriver for at kundene skal lære appen og bruke den.

Digitale løsninger som fungerer er viktig, men det er ikke alt, skal vi tro Elin Håland.

– Vi må ha to tanker i hodet samtidig.

For det første å utvikle den digitale teknologien, og for det andre ha fokus på å bli best også i det menneskelige møtet, sier hun.

Framtidens kundetjeneste Nå er Elin Håland i gang med å innføre det som har fått betegnelsen Framtidens kundetjeneste. Det er en strategi for hvordan Kundetjenesten skal legge opp sin virksomhet framover, knyttet opp til Felleskjøpets overgripende strategiprosess. Et hovedmål er å bli best på kundeservice.

– Det vi ønsker, er å yte best mulig service i Norge. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke skulle klare det! Vi har de beste folkene, de beste kundene og den beste merkevaren, slår Elin Håland fast, kledelig ubeskjedent.

– Vi vil også jobbe med å synliggjøre hvem vi i Kundetjenesten er, og hva vi kan, både internt og eksternt, fortsetter hun.

– Vi ønsker blant annet å knytte oss tettere opp til flere divisjoner enn vi har gjort tidligere. Tradisjonelt har vi jobbet tett mot Landbruk, det er naturlig i forbindelse med ordrer på tonnasje.

Nå ønsker vi også å jobbe tettere mot butikk, digitale kanaler og maskin, og generelt ta større del i salg. For eksempel hjelpe til med kampanjer, sier Håland.

– Kundetjenesten ønsker kort sagt å ta en sentral plass i Felleskjøpet. Vi ønsker å bli et nav som kan serve alle i Felleskjøpet og det har vi alle forutsetninger for, legger hun til.

Tanken er at ved å jobbe for at hele organisasjonen blir best mulig på service, gir det nytte for Felleskjøpets kunder – både bonden og forbrukeren.

– Vi har som målsetting å løse flest mulig henvendelser ved første kontaktpunkt og slippe å sette telefoner over til andre, sier Håland.

Hun forteller at Felleskjøpet innfører et nytt kundebehandlingssystem nå i mars, CRM (Customer Relationship Management). Det handler om å analysere kundedata, slik at en lærer mest mulig om målgruppen og dens behov.

– Vi i Kundetjenesten er i førersetet når det gjelder slike verktøy, og vil gjerne lære opp andre til å bli gode på dem.

Kundetjenesten fikk tidligere ting i fanget litt sent, så det handler om å avklare tydelig mellom ulike divisjoner hva vi kan hjelpe til med, slik at vi har både tid og kompetanse til rådighet. Vi ønsker ikke å være «på hælene» eller gjøre noe halvveis, men å bidra til å spille andre gode. Nøkkelen er planlegging og det å snakke sammen, sier Elin Håland.

Arbeidsglede og ja-kultur Hun er full av lovord over staben på Kundetjenesten. De ansatte har en ja-kultur, de står på og scorer høyt på arbeidsglede i interne undersøkelser, forteller hun.

– Når det gjelder lederstil, er jeg veldig opptatt av at det ikke er jeg som skal være synlig, men alle sammen, og at vi klarer å bygge hver enkelt. Jeg ønsker å bruke hver enkelt til det de trives best med. Det gir også best resultat. Min oppgave er å hjelpe til med å bygge opp det som er positivt, i stedet for å terpe på folks svake sider eller det de ikke liker å holde på med, sier Elin Håland.

– Helt til slutt, hvordan vil Felleskjøpets kunder merke at du har overtatt?

– At vi blir mer synlige, mer tilgjengelige og lettere å ta kontakt med. Og at vi løser ting raskt og er i forkant.

SAMVIRKE

#03 2017

17

MASKINER

Drømmejobben er å selge John Deere Tore Glærum (26) mener han har fått drømmejobben. – Da jeg var yngre satt jeg heller på med pappa i traktoren i stedet for å spille fotball, sier han. Nå har han fått drømmejobben som produktsjef på traktor i Felleskjøpet.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

E

tter endt studier og innehaver av en bachelor i landbruksteknikk på Blæstad, kom muligheten for å skaffe seg drømmejobben. Enten som maskinselger ved avdelingen på Hamar eller som produktsjef på traktor i Felleskjøpet. Han valgte det siste og ser seg ikke tilbake.

Interessen økte på Blæstad Det var i løpet av studietida på Blæstad at han virkelig forstod hvor veien skulle gå i arbeidslivet.

– Før Blæstad hadde jeg prøvd meg på studier på barnevernspedagog og IT. I tillegg jobbet jeg på gård når det var muligheter for det. Interessen for landbruk og –maskiner vokste, og jeg skjønte at det var maskinbransjen som var rett for meg. Og her er jeg, midt i smørøyet med arbeidsoppgaver både mot John Deere-fabrikken, salgskorpset til Felleskjøpet, samt markedspleie og kompetanseheving ut mot våre kunder, påpeker han.

Mye hitech, men enkle å betjene Det kan være at noen synes det er vel mye hitech på dagens traktorer. Det synes ikke Tore Glærum.

– Teknologi er kommet for å bli, men det er ikke nødvendigvis alle som trenger hele registeret av finesser en John Deeretraktor har å by på. Vår oppgave i produktgruppa er å bistå salgskorpset og kundene med å finne behovet til den

DRØMMEJOBBEN: – Jeg har fått drømmejobben.

Fotball var aldri interessant, men det var traktor, sier Tore Glærum.

18

SAMVIRKE

#03 2017

enkelte kunde. Når dette er kartlagt, er det enklere å anbefale rett modell med akkurat det utstyret hver og en trenger.

Det er viktig at vi ikke «overselger», men at kunden får en modell som er helt i tråd med ønsker og behov, sier han.

Traktor og redskap – yin og yang Felleskjøpets produktspekter på TTR (traktor, tresker og redskap) er svært omfattende.

– Det er mye å sette seg inn i, og våre salgskonsulenter har en betydelig jobb med å holde seg oppdatert på alt. De må kjenne hele spekteret og ha kontroll over alle typer og modeller på de maskinene vi tilbyr. Vi må matche rett traktor mot de redskapene vi har slik at vi møter kundene med troverdighet på en tillitvekkende måte. Det kan være en utfordring for den enkelte bonde å sette seg inn i teknologien. Da må vi tilrettelegge slik at bonden klarer å bruke traktorene og redskapen riktig. I dagens presisjonslandbruk er det svært viktig at vi har kompetansen og kan bistå kundene, sier Glærum, og fortsetter: – Dermed blir det vår oppgave i støtteapparatet å formidle nyheter og ha kunnskap om utviklingen som skjer på alle typer og modeller. En ny opplevelse har vært se at vi faktisk har et så nært samarbeid med produktutviklere og markedsapparatet hos John Deere sentralt. John Deere er svært profesjonelle, og det er interessant å oppleve dette på nært hold, fremholder Glærum.

Møte en grønn fremtid I dag snakkes det mye om det grønne

skiftet og i den forbindelse ny teknologi.

Miljøfokuset står høyt på dagsorden, også på det landbrukstekniske området.

med den nye kjørespaken til John Deere, og vil nok bli populære særlig hos entreprenører, forteller han.

– Utslippskrav, mer miljøvennlig drivstoff, motorteknologi – alt henger sammen med alt. John Deere fokuserer mye på lavt drivstofforbruk, og for å bevise det har de satt i gang en drivstoffkampanje på modellen 7310R, og som gjelder transportkjøring over 20 km/t.

Traktorkaravanen er en suksess Når dette skrives har ca. 2 500 totalt møtt opp der karavanen har rullet gjennom landet.

For å si det på en enkel måte; dersom forbruket er 1 l/time over garantert forbruk, refunderes dette. Er forbruket lavere enn garantert, vil du få dobbelt igjen.

Dokumenteringen av forbruket skjer via JDLink. For å delta i dette må de som kjøper denne modellen undertegne en kontrakt som gjelder ett år etter at traktoren er ankommet kunden (kampanjen gjelder frem til 26. april).

Dette er et ledd i fremtidssatsingen til John Deere der traktorene skal ha lavt dieselforbruk basert på smart teknologi, sier Glærum.

«Hot» i markedet De nyeste traktorene til John Deere, 5R og de to nye 6R-modellene er populære i markedet.

– 5R-traktoren ligger an til å bli en bestselger. Denne modellen passer utmerket i det norske markedet og spesielt for de som har behov for en mindre traktor med stor effekt. 5R’n er en allround traktor som er suveren både med og uten laster. De to nye 6R-modellene kommer

– Etter seks uker på veien er vi svært godt fornøyd med dette. På karavanen har vi med oss minst 4 traktorer som kan prøvekjøres. Vi har også med GPS-utstyr for de som ønsker å prøve ut dette.

Karavanen går ut uke 13 – da på avdelingene Lena, Lillehammer, Otta, Fagernes og Gol – så vi har ikke sett slutten på dette enda, smiler Glærum.

– Nå har John Deere-traktorene holdt stand på førsteplass over lang tid. Hva skal til for å holde tetposisjonen?

– Jeg tror at det viktigste er at traktorkunden faktisk får testet en John Deere for å se kvaliteten og komforten som disse traktorene har. De er enkle å betjene og det ser man godt under prøvekjøring.

Det er også viktig at vi har et godt samarbeid mellom for- og ettermarked, slik at kunden får god oppfølging etter kjøp av traktor.

Et annet viktig poeng er at John Deere produserer traktoren selv, fra A til Å.

Det betyr kvalitet i alle komponenter og at traktoren skreddersys til den enkeltes behov. Med Felleskjøpet som leverandør har man trygghet i valget av traktor, vi har vært i markedet i 120 år og det skal vi fortsette med, understreker Tore Glærum.

Biodrivstoff og John Deere Alle John Deere-motorer godkjenner bruk av biodiesel som møter EN 14214 opp til et innblandingsforhold på 20 % (B20) og EN 15940 opp til et blandingsforhold på 100 %.

F

ør bruk av biodiesel oppfordrer vi alle til å sjekke hvilke krav deres motor stiller til dieselkvalitet.

Bruk av biodiesel kan føre til tap i effekt, og høyere drivstofforbruk, samt større slitasje på motor og drivstoffsystem. Råpressede vegetabilske oljer er ikke godkjent som drivstoff i John Deeres motorer.

• EN 14214 er en europeisk standard for biodiesel.

• EN 15940 er en europeisk standard for diesel.

• B20 indikerer blandingsforholdet mellom ren biodiesel og petroleumsdiesel.

• B20 vil si 20 % biodiesel og 80 % petroleumsdiesel.

Det finnes forskjellige kvaliteter biodrivstoff: • Biodrivstoff av råpressede vegetabilske oljer.

• Biodiesel bestående av monoalkylestere av langkjedede fettsyrer som stammer fra vegetabilske oljer eller animalsk fett, blandet med petroleum diesel. Denne kvaliteten er godkjent hvis den møter EN 14214-standard og har en maks innblanding på 20 % (B20).

• Fornyet diesel fremstilt ved hydrogenbehandling av animalsk fett og vegetabilske oljer er i hovedsak identisk med petroleumsdiesel og oppfyller EN 590-standard.

SAMVIRKE

#03 2017

19

NOTISER

Programledere av Hagetid er Gunvor Rasmussen, Julian Simon (bak) og Steven Stiberg Long.

Hagetid på TV 2 Tirsdag 30. mars kl. 20.00 starter en ny serie på TV 2 som handler om hagen. Felleskjøpet er med som samarbeidspartner i serien.

Tekst: Trond Østby, markedssjef, Felleskjøpet Foto: TV 2

M

ange kjenner programmet «Tid for hjem» som har gått på TV 2 i flere år.

I dette programmet pusser TV 2-teamet opp et hus i løpet av en uke.

«Hagetid» handler om det tilsvarende for hagen. I løpet av seks programmer

denne våren pusser vi opp seks hager.

Felleskjøpet er med som samarbeidspartner og leverer både produkter og kompetanse. Her får vi på en veldig fin måte vist frem hva vi kan være for alle med hage og ikke minst hvilke produkter vi tilbyr de som ønsker å forbedre hagen sin.

Innspillingen skjedde i fjor sommer, og resultatet får vi se denne våren. Dette samarbeidet blir en viktig del av årets vårkampanje. Vi håper serien vil være til inspirasjon for hva man kan få til i egen hage, og at man kommer til Felleskjøpet for å handle eller forhøre seg mer om muligheter.

Nyåpner fem butikker på samme dag 16. mars blir en milepæl i Felleskjøpets historie. Da nyåpnes fem avdelinger – på Kløfta, i Hønefoss, Ålesund, Åndalsnes og på Elnesvågen.

F

elleskjøpet Agri leverte et rekordresultat i 2016 og fortsetter å investere i fremtiden.

Et bevis på dette er nyåpning av hele fem butikker torsdag 16. mars, med Felleskjøpet stormarked på Romerike som virksomhetens største i Norge.

Etter som Samvirke går i trykken før reåpningene vil vi skrive mer om dette i april-utgaven. Vi oppfordrer likevel våre kunder og eiere å besøke avdelingene og ta en kikk på hele vårt sortiment.

NYÅPNING: Også butikken i Ålesund får en «makeover» og nyåpner 16. mars. (Foto: Mette Skarbø).

20

SAMVIRKE

#03 2017

Basismiddel til vårens ugrasbekjempelse i alt korn Meget bredspektret med spesielt god virkning mot åkerstemorsblom og åkertistel.

Fysisk blandbar med flertallet av plantevernmidler.

DuPont SX®-teknologi gir fullstendig oppløsning og mindre risiko for rester i sprøyten.

Behandling* allerede fra 5˚ C.

BBCH *) Behandlingsstadier: Høsthvete, høstbygg, triticale og høstrug: BBCH 20 – 37 Bygg og vårhvete: BBCH 12 – 39 Havre: BBCH 12 – 30

DuPont™

Express® Gold SX® ugrasmiddel

DuPont Norge AS, www.dupontagro.no, tel: 69 28 89 66 Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk!

Unless indicated, trademarks with ®, ™ or SM are trademarks of DuPont or affiliates. © 2017 DuPont. SAMVIRKE

#03 2017

21

INNENDØRSMEKANISERING

TRAVELT: Det er mye å ordne opp med når en bygger nytt fjøs. Kraftfôrsiloene kom til gards da Samvirke besøkte Åsgeir Olav Godøy.

SAMVIRKE FØLGER ÅSGEIR INN I NYTT FJØS

Åsgeir Olav Godø i Fræna bygger nytt robotfjøs som skal stå ferdig til våren.

Samvirke følger ­prosjektet fra planlegging til dyra er vel innomhus.

22

SAMVIRKE

#03 2017

Siste etappe mot innflytting FRÆNA: Om få dager kan Åsgeir Olav Godø ta de første dyra inn i nyfjøset på Rødalsmyr.

– Det har vært hektisk og jeg burde nok hatt noen feriedager, men det blir veldig spennende å ta fjøset i bruk, sier Godø.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

U

tenfor fjøsbygget er det fullt av biler og utstyr. Inne er melkeroboten og mye av innredningen på plass, men håndverkerne er fortsatt travelt opptatt med montering. Midt på fôrbrettet holder Åsgeir Olav Godø (36) byggemøte med de ansvarlige fra Felleskjøpet, Gråkjær og den lokale elektrikeren. Deretter går han en runde i bygget sammen med Jan Arve Langørgen fra NLR Trøndelag, som er ekstern, uavhengig byggherreombud.

Slik var dagen da Samvirke besøkte Godø i begynnelsen av mars, for å få en oppdatering om byggeprosjektet. Da vi var der i desember regnet det vannrett.

Denne gang strålte sola og kastet en ekstra glans over de store forandringene som var skjedd i bygget. Det umiddelbare inntrykket da vi steg inn i bygget, er at det blir stort, lyst og luftig – rett og slett et flott fjøs.

– Nå er det siste etappe, konstaterer Godø, som venter spent på å ta fjøset i bruk.

Salgskonsulent for i-mek Eivind Solstad i Felleskjøpet, som også driver gård i nabolaget og har mye samarbeid med Godø, forteller at fjøset på Rødalsmyr er et av de største fjøsprosjektene Felleskjøpet har i området og det største han selv har vært med på.

– Slike prosjekter bestemmes jo i stor grad av hva kunden ønsker, og Åsgeir har valgt gode og ikke bare rimelige løsninger. Så blir det også et veldig fint fjøs, sier Solstad, og viser blant annet til gjødselrobot, fôrvogn og en del andre tekniske løsninger.

– Åsgeir er et arbeidsjern og en utrolig dyktig kar. Han er også i rett alder til å satse, sier Solstad.

Feil er blitt ordnet – I det store og hele har prosjektet gått bra så langt, forteller Godø. Han legger imidlertid ikke skjul på at det har vært en del småplukk og feil. Noen bygningstekniske glipp har også gitt utfordringer blant annet i forhold til montering av innredningen.

SAMVIRKE

#03 2017

23

INNENDØRSMEKANISERING

GOD HJELP: Bygningsrådgiver Jan Arve Langørgen (t.v.) er uavhengig rådgiver for Åsgeir i byggeprosessen.

forhold skal jeg være en støtteperson, slik at bonden slipper å stå alene i slike saker, forklarer Langørgen. Han deltar på byggemøter og får som byggelånskontrollør forelagt alle fakturaer til godkjenning, slik at utbetalingene følger framdriften i bygget.

– Hvordan har dette prosjektet vært?

– Ved støping av ringmuren ble det gjort en grov feil som jeg laget en omfattende rapport til Gråkjær om. Dette ble tatt seriøst. Det ble kalt sammen til ekstraordinært byggemøte og foretatt utbedringer. Gjennom hele prosjektet har leverandørene ryddet ordentlig opp, men en del av feilene skulle aldri skjedd.

– Men så lenge feilene blir tatt tak i og ordnet opp, er jeg fornøyd, sier Godø, som legger stor vekt på å ha en konstruktiv tilnærming når problemer dukker opp.

– Det må være en åpen dialog. Det er best å ha en god tone med leverandørene og løse ting. Og når feilene blir rettet, er det greit, sier han.

Bo Jepsen fra Gråkjær nikker samtykkende. Han er byggeleder for fjøset, og det er Godø glad for.

– Det er vel krav om å ha ekstern byggeleder når bygget er over tusen kvadratmeter, og jeg hadde ikke hatt sjans til å gjøre den jobben selv, sier han.

Jepsen har hovedsete i Danmark, men er ansvarlig for 8-9 prosjekter i Norge i løpet av et år.

– Dette er et spennende prosjekt, og ikke så veldig forskjellig fra byggene vi jobber med i Danmark. Det er litt annerledes

i forhold til vær- og vinterforhold. Her hos Godø må vi forsterke bygget mot vind og så må vi isolere bedre i de norske byggene, sier han.

Bygget er solgt gjennom Felleskjøpet, som fra høsten 2015 innledet et samarbeid med Gråkjær om å bruke det danske selskapet som en hovedleverandør av landbruksbygg.

– Samarbeidet med Felleskjøpet går riktig godt, sier Jepsen.

Solstad i Felleskjøpet viser til at det er mange selskaper og personer involvert i så store prosjekter, og at det kan oppstå misforståelser, feil og justeringer. Men det rettes opp i dialog med byggherre og byggeleder.

– Vi har god kontroll, forsikrer han.

– Og du får løsningen som du vil?

– Ja, det får jeg. Så får vi se hvor funksjonelle løsningene er når dyra kommer inn og vi tar fjøset i bruk. Det er jo like mye snakk om planløsningene vi har valgt som bygningsmessige forhold, sier Godø.

Byggherreombud Når Innovasjon Norge bidrar til finansieringen av prosjekter over fem millioner kroner, kan de kreve at byggherren bruker en uavhengig bygningskyndig rådgiver. Det samme ønsker ofte også banker som er med på finanseringen. Hos Godø har bygningsrådgiver Jan Arve Langørgen i NLR Trøndelag denne oppgaven.

GLAD: Petter Godø gleder seg over at neste generasjon realiserer fjøsdrømmen.

24

SAMVIRKE

#03 2017

– Min rolle er å være byggherreombud som støtter gårdbrukeren i byggeprosessen. Hvis det oppstår uavklarte

– Hvordan synes du fjøset blir?

– Det se veldig fint ut. Jeg ble glad da jeg så planløsningen. Den er slik jeg selv ville gjort det, blant annet med en stor velferdsavdeling bak roboten. Åsgeir er en flink bonde som vet hva han vil.

– Holdes budsjettet?

– Ja, det ser bra ut. Alle leverandører og entreprenører har holdt seg til sine kontrakter og priser. Eneste sprekken vi trolig får, er på grunnarbeidene, der det nok var noe feilberegning av massene.

– Er du bondens eller bankens mann?

– Jeg er definitivt bondens mann. Det er vi alltid i Norsk Landbruksrådgiving, sier Langørgen, som forteller at han har hatt tett kontakt med Godø hele tiden.

Gleder seg Åsgeirs far Petter Godø (69), som i 1999 fikk med seg familien på å kjøpe Rødalsmyr og flytte fra Godøya utenfor Ålesund til Fræna, følger spent med på byggingen.

– Vi begynte å tenke på å bygge nytt eller bygge på det gamle fjøset nesten med en gang vi kom hit, for den gamle driftsbygningen holdt ikke mål. Nå får jeg glede meg over at det er neste generasjon som realiserer «drømmen».

Det er vel riktig, også, for det er de som skal leve med fjøset framover, sier han.

– Gleder du deg til å være med på fjøsstellet i nybygget?

– Ja, det gjør jeg, smiler han, og håper de skal rekke å ta i bruk fjøset før han og kona drar på langtur til Nepal 24. mars. Åsgeir Olav understreker at faren har vært svært viktig å ha i byggeperioden.

– Uten han hadde vi ikke klart å holde drifta på gården i gang på samme måten, sier han.

FAG PLANTEKULTUR

Mer, bedre og billigere grovfôr Felleskjøpet samarbeider med en rekke aktører i bransjen for øke fokuset på grovfôr. Prosjektet Grovfôr 2020 har som mål å øke andelen grovfôr per kilogram produsert melk og kjøtt med 20 prosent.

Tekst: Jan Ferstad, NLR

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

effekten dokumenteres for det enkelte bruk.

SAMARBEID: Prosjektgruppa for Grovfôr 2020 består av f.v.: Oddbjørn Kval-Engstad, fagsjef NLR, Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder, Anders Rognlien, Yara, Torger Gjefsen, TINE, prosjektleder, Petter Klette, TINE og Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Agri.

F

agkunnskap om grovfôrproduksjon skal samles og formidles på en effektiv måte til produsenter over hele landet.

– Gjennom en årrekke er det generert mye forskning og utvikling innenfor området grovfôrproduksjon.

Kunnskapen er imidlertid fragmentert og dårlig tilgjengelig for brukerne, spesielt i en tid hvor mye informasjon og kommunikasjon går via ulike digitale plattformer, sier prosjektleder Torger Gjefsen.

Bredt samarbeid over tre år Partnere i prosjektet er TINE (prosjekteier), Norsk Landbruksrådgiving (NLR), Yara, Felleskjøpet Agri, NIBIO og Mære landbruksskole. Felleskjøpet Rogaland Agder, Norgesfôr, Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Addcon, Graminor og Agromiljø er faglige og økonomiske bidragsytere.

I tillegg til midler og egeninnsats fra disse aktørene, har Matmerk bevilget KIL-midler til prosjektet. Prosjekt-

arbeidet startet andre halvår 2016 og går tre år framover.

«Målet for samarbeidet er bedre lønnsomhet i norsk grovfôrproduksjon gjennom større avlinger og bedre kvalitet.»

Dokumentere gevinst Målet for samarbeidet er bedre lønnsomhet i norsk grovfôrproduksjon gjennom større avlinger og bedre kvalitet. Ved hjelp av dataprogrammet Grovfôrøkonomi, som er utviklet av NLR og TINE i fellesskap, skal den økonomiske

– Det er stor interesse for å se på lønnsomheten i produksjon og bruk av grovfôr, og vi har allerede god pågang av produsenter som vil i gang med registreringer i Grovfôrøkonomi, sier Petter Klette i TINE. Han leder faggruppa for økonomisk dokumentasjon i prosjektet.

Seks faggrupper I prosjektgruppa er det opprettet faggrupper som skal ta for seg ulike deler av prosjektet: • Arealbruk • Såvare, etablering og fornying • Gjødsling • Høsting, konservering og lagring • Grovfôrøkonomi • Formidling Jan Håvard Kingsrød i Felleskjøpet Agri leder faggruppa for høsting, konservering og lagring. Temaet omfatter slåttestrategi, høsteteknikk og -linjer, ensilering, lagring, utfôring sett i sammenheng med høstelinje, samt avlingsregistrering.

– Fôring er ikke en del av prosjektet, men det er viktig å se hele grovfôrlinja i sammenheng når en skal regne på lønnsomhet ved ulike alternativer, sier Kingsrød.

SAMVIRKE

#03 2017

25

FAG PLANTEKULTUR

Stor nyhet mot frøugras i korn I et historisk perspektiv har vi i Norden stått bakerst i køen ved introduksjon av nye aktive stoff og plantevernmidler. Våre arealer er små sammenlignet med Frankrike, Tyskland, Øst Europa – for ikke å snakke om Nord- og Sør-Amerika. Nå skjer det imidlertid en stor nyhet i kampen mot frøugraset i korn.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Dow AgroSciences

M

ed Dow AgroSciences lansering av det nye aktivstoffet Arylex TM (halauxifen-methyl er kjemisk navn) er Norden med blant de første som lanserer dette midlet. Da Pixxaro TM EC ble godkjent av Mattilsynet i fjor var Norge det tredje landet i Europa etter Danmark og England, og det 6. landet i verden som fikk et produkt med Arylex. Det første Arylex-produktet ble registrert i Canada 2015.

Hva kan Arylex tilføre norsk landbruk?

Arylex tilhører gruppen syntetiske auxiner der vi blant annet finner andre substanser som Dow har utviklet: fluroxypyr, klopyralid med flere.

Arylex skiller seg vesentlig fra andre syntetiske auxinmidler gjennom sin brede effekt og fleksibilitet når det gjelder temperatur. For eksempel trenger klopyralid (ett av stoffene i Ariane S) >12 °C, fluroxypyr >10 °C og MCPA >12 °C. Arylex virker effektivt ved temperatur >4-5 °C. At Arylex tilhører gruppen auxinhemmere vil bidra til å forebygge resistent ugras og være effektiv mot flere av artene der vi i dag har resistens, (SU/ALS-resistens).

Vassarve, då, kornblom, kornvalmue, jordrøyk, meldestokk og tranhals er arter som det i Europa finnes dokumenterte tilfeller av SU/ALS-resistens. I Norge har vi konstatert resistens i blant andre då og vassarve. Disse kan vi nå effektivt bekjempe under de varierende vekstforhold vi har i vårt klima.

NYTT MIDDEL: Arylex er effektiv mot då.

26

SAMVIRKE

#03 2017

Produkter med Arylex kan brukes i hvete, bygg, rug og rughvete, men ikke i havre. I tillegg til korn, prøves

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Se videoen på YouTube «Arylex timelapse in Finland».

VASSARVE: Også vassarve kan bekjempes med Arylex.

Arylex Arylex i andre vekster og kan komme i flere kulturer de nærmeste årene.

Express® Gold SX eller tilsvarende produkt.

Selektiviteten i havre er ikke godt nok undersøkt, men det jobbes med å avklare dette i det havrematerialet som brukes i Norden.

Ved kjent forekomst av SU-resistent balderbrå, anbefales Ariane S framfor Pixxaro.

Pixxaro – basert på Arylex Pixxaro er en kombinasjon av Arylex og fluroxypyr. Fluroxypyr kjenner vi fra blant andre Spitfire 180 og Spitfire 333 HL. Blanding av to syntetiske auxiner i ett produkt gir oss et meget viktig verktøy i kontrollen av resistent då og vassarve, i tillegg til andre frøugras Pixxaro er effektiv mot. Det gjelder blant annet arter der vi tidligere har savnet effektive produkter, som mot jordrøyk, tranhals og rødtvetann.

I tillegg er produktet meget effektivt mot meldestokk, klengemaure, vindeslirekne, åkersvineblom og gjetertaske. Pixxaro EC gir raskt synlig effekt på bekjempet ugras. En bra illustrasjon er en video tatt opp i Finland i 2016. Der kan du se et areal behandlet kl. 22.00 og hva som skjer det neste døgnet (se videoen på YouTube «Arylex timelapse in Finland»).

Pixxaro er mindre effektiv mot spesielt balderbrå, stemor og linbendel. Til disse trengs en partner, som for eksempel

Tid for behandling Behandlingstidspunktet for Pixxaro er i høsthvete, rug og rughvete fra busking (BBCH 23) fram til holken sveller (BBCH 45).

I vårhvete og bygg har vi et intervall som strekker seg fra 3-blads stadiet (BBCH 13) fram til holken sveller (BBCH 45).

For alle kulturer gjelder at en tidlig behandling er å foretrekke da det sørger for at kornet ikke får konkurranse av ugraset om plass og næring. Temperaturkravet på Pixxaro styres av fluroxypyr, fra 5-8 °C og oppover. Produktet er regnfast innen en time. Generelt er blandbarhet med andre produkter god. Følg detaljert info på etikett eller blandetabeller. Pixxaro har en dosering på 20-40 ml litt etter kultur og sprøytetidspunkt. Midlet er flytende og selges i 5 liters forpakning. Produktet er ferdig formulert og trenger ikke klebemiddel når det brukes alene. I blanding følges anbefaling på etiketten til partner.

•

• • •

• •

Nytt aktivstoff i gruppen syntetiske auxinhemmere.

Tas primært opp i bladene.

Rask synlig effekt.

Sikker effekt på jordrøyk, tranhals og rødtvetann.

Bredt behandlingsvindu.

Kommer i flere produkter, nå først i Pixxaro.

Pixxaro EC • Bekjemper effektivt et stort antall frøugras og gir raskt synlig effekt.

• Effektiv ved lave temperaturer, fra 5 °C. • Forebygger resistens og bekjemper ALS/SU resistent ugras som det er effektivt mot.

• Har et bredt behandlingsintervall, helt fram til stadiet BBCH 45.

• Flytende formulering med lav dose.

• Bekjemper både store og små frøugras.

• Ingen begrensning i etterkultur.

Kilde: Dow AgroSciences v/Darko Kosoderc.

SAMVIRKE

#03 2017

27

FAG PLANTEKULTUR

Ugrasfloraen bestemmer valg av middel til høstkorn Vi har i år igjen fått nye muligheter i kampen mot ugraset i høstkornet.

Pixxaro er et nytt effektivt frøugrasmiddel som kan brukes ved lave temperaturer, og har god effekt på resistent vassarve.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantekultur, Felleskjøpet

S

å langt ser det ut til at høstkornet har klart seg bra. Det var gode forhold for såing og etablering i fjor høst som la et godt grunnlag for vinteren.

Men det er utover senvinteren at det kan oppstå forhold som ising, tining og frysing m.m. som vil kunne svekke høstkornet. I en tynn åker blir ugraset et større problem enn i en kraftig åker som konkurrerer godt med ugraset.

Ugrasartene I høstkornet er det de vinterettårige ugrasartene som dominerer. De viktigste er balderbrå, vassarve, stemor, rødtvetann, forglemmeiei, gjetertaske og pengeurt. I tillegg kommer grasugrasartene tunrapp og markrapp som ofte kan være en utfordring.

Tidspunkt og temperatur Det skal være god vekst i plantene når

Ugras og middel: Ugras

Produkt

Annet

Balderbrå

Ally Class, Ally SX, Express Gold, Express SX, Starane XL, Hussar/ Tandem, Attribut Twin.

Mistanke om resistens vassarve, bruk 300 ml Ariane S evt. 170 ml Mekoprop Nufarm i blandingen.

Vassarve

Som over, men i tillegg Pixxaro.

Resistent vassarve

Pixxaro, Starane XL, Hussar Tandem (forutsetter tidlig bruk). Innblanding av 40 ml Spitfire 333 HL eller 150 ml Mekoprop sammen med Express Gold/ Ally/Express SX.

Midlene har ulike krav til temperaturer, se egen ramme. Viktig med god vekst i plantene.

Stemor

Ally SX, Ally Class, Express Gold/CDQ Hussar/Tandem, Attribut Twin.

Ally Class er det beste på stemor.

Pengurt/korsbl, forglemmeiei

Alle produkter.

Tunrapp

Hussar Tandem, Hussar OD, Attribut Twin.

Viktig med tidlig sprøyting.

Markrapp

Atlantis i kombinasjon med andre produkter.

Express Gold sammen med Atlantis for bredere effekt. Bland Hussar og Atlantis der begge rappartene er problem. Viktig med tidlig sprøyting.

Frøugras, grasugras og kveke

Attribut Twin.

Må brukes tidlig, med god jordfuktighet.

28

SAMVIRKE

#03 2017

en sprøyter. Utfordringen er ofte at vinterettårige arter starter veksten ved lavere temperaturer enn det som er optimalt for plantevernmidlene. I tillegg har vi erfaring for at store variasjoner i døgntemperatur, der nattetemperaturen går ned mot null eller lavere, gjør at midlene kan ha sviktende effekt på enkelte arter. For kulturplantene er det også viktig at veksten er i gang slik at de raskt bryter ned produktene, og ikke hemmes.

Lavdosemidlene kan brukes i relativt kjølig vær, ned mot 5 °C, og får god effekt forutsatt at det er god vekst i plantene. Sprøyt derfor på formiddagen, med stigende temperatur. Du bør vente til det ikke er minusgrader på natta, og utsikter til minst 3-4 dager uten nattefrost.

Det nye produktet Pixxaro har også god effekt ved temperatur ned mot 5 °C (se side 26). For å få god nok effekt mot balderbrå og stemor bør Pixxaro blandes med for eksempel Express Gold, som erstatter CDQ fra 2017.

De fleste andre produkter vil ha 8-12 °C (se egen ramme). Ariane S er det som er mest temperaturfølsomt, og av den grunn blir det nærmest et spesialmiddel i høstkorn der en vet at en har resistent balderbrå.

Resistens I høstkorn bør lavdosemidler blandes med en resistensbryter for å redusere risikoen for utvikling av resistens, og sikre god effekt mot SU-resistent (lavdosemiddelresistens) vassarve. I år har vi som nevnt fått et nytt hjelpemiddel, Pixxaro, som har god effekt ved lave temperaturer.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

kun være behov for en supplerende behandling som tar frøugraset. Grasugras bør i hovedsak være effektivt bekjempet, men kontroller likevel åkeren om våren.

FOR ROBUST ÅKER: God etablering av høstbygget øker sjansene for robust åker om våren.

Som partner til lavdosemidlene er Spitfire 333 HL en god løsning.

Spitfire 333 HL er et nytt produkt som inneholder det samme aktive stoffet, flyroksypyr, som Tomahawk 200 bare i en høyere konsentrasjon. Doseringen er 40 ml/daa. Mekoprop er også en aktuell blandingspartner som har effekt på

resistens vassarve, men er på grunn av avgiftsøkning blitt noe dyrere.

Høstkorn sprøytet om høsten Dersom en har sprøytet mot ugras om høsten står man friere i valg av tidspunkt om våren fordi det er mindre ugras, og åkeren får et forsprang. Generelt vil det

Aktuelle midler og temperaturkrav:

Lavdosemidler

Lavdosemiddel + resistensbryter

Resistensbrytere

Resistensbrytere, blandingspartner

Produkt

Temperaturkrav, minimum

Ally SX

4–6 °C

Attribut Twin (Ikke i høstbygg, rug eller rughvete)

5–7 °C

Atlantis (ikke i høstbygg)

5–7 °C

Express Gold/CDQ

4–6 °C

Express SX

4–6 °C

Hussar OD (ikke i høstbygg)

5–7 °C

Hussar Tandem (ikke i høstbygg)

5–7 °C

Starane XL

5–7 °C

Ally Class

4–6 °C

Ariane S

12 °C

Pixxaro

5–8 °C

Spitfire 333 HL

12 °C

Mekoprop

12 °C

Grasugras Er det problemer med grasugras er følgende midler aktuelle å bruke; Atlantis, Hussar OD, Hussar Tandem og Attribut Twin. Legg merke til at disse produktene er lavdosemidler med unntak av Hussar Tandem som er en blanding av et lavdosemiddel og diflufenikan (jordvirkning og resistensbryter).

Atlantis er det midlet som har best effekt på markrapp.

Attribut Twin har også effekt på kveke.

Midlet skal i første rekke brukes der det er noe kveke, i tillegg til generelt frøugras og andre grasugras. (Effekten på markrapp kan være for svak og der tilsettes det Atlantis). Midlet er en sampakning av to lavdosemidler (Attribut WG 70 og Hussar OD), og vil ikke ha effekt på resistent ugras. De skal alltid blandes i samme forhold (6:5), ellers er det risiko for skade på kulturveksten.

Kveke og annet grasugras bekjempes best ved maks 2–3 blad og ved god jordfuktighet. Erfaringer fra 2016 tilsier at produktet virker som forventet.

Valg av middel I fjor høst ble det sådd en del høstbygg.

Vær oppmerksom på at Atlantis, Hussar OD og Hussar Tandem ikke kan brukes i denne kulturen, og Attribut Twin bare kan brukes i hvete.

Middel velges utfra de ugrasartene du har. Dose tilpasses utviklingsstadiet på ugraset, og størst dose bør nok brukes om ugraset er stort og det ikke er optimale temperaturforhold. Det er viktig å kontrollere at bekjempelsen har hatt tilfredsstillende effekt. Følg med på råd fra landbruksrådgivingen i kombinasjon med det du finner i vår Plantevernkatalog.

SAMVIRKE

#03 2017

29

FAG PLANTEKULTUR

For lite svovel kan føre til redusert avling • Mangler svovel, får du dårligere utnytting av nitrogen. Gjødsling med svovel er aller viktigst om våren.

• Med økende jordtemperatur vil jordas bidrag av svovel øke fordi planterester og husdyrgjødsel brytes ned.

• Generelt vil mineralanalyser av grovfôret bidra til kunnskap om du tar ut avlingspotensialet i enga.

Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel og kalk, Felleskjøpet

F

or å vurdere når det er størst behov for å gjødsle med svovel (S), er det nyttig å vite at svovel og nitrogen oppfører seg ganske likt i jorda.

Plantetilgjengelig svovel (sulfat) og nitrogen (spesielt nitrat) er begge utsatt for utvasking mellom høst og vår. Derfor er gjødsling med svovel aller viktigst til førsteslått.

Jordas bidrag av svovel øker utover i vekstsesongen Organisk materiale i jorda, herunder planterester i alle former, samt husdyrgjødsel, inneholder svovel. Men disse svovelkildene må brytes ned (mineraliseres) før svovelet blir tilgjengelig i en form som plantene kan bruke (sulfat).

Det er mikroorganismer som forestår nedbrytinga, og de arbeider ikke når jordtemperaturen er lav. Derfor øker behovet for tilførsel av svovel i kalde og våte vårer/ forsomrer.

Til andre- og eventuelt tredjeslått vil jordas bidrag være betydelig, størst på moldrik jord i god hevd og hvor det jevnlig brukes husdyrgjødsel. På skrinn jord som moldfattig sand og tørkesvak morene vil frigjøring av næringsstoffer være beskjedent med fare for udekket behov.

MANGELSYMPTOMER: Svovel er lite bevegelig i planta og derfor ses mangelsymptomene (lys grønn til gul farge) på de nyeste plantene. (Foto: Yara).

30

SAMVIRKE

#03 2017

Ingen rask svoveleffekt av husdyrgjødsel Det må gå ei viss tid før svovel i husdyrgjødsel er plantetilgjengelig. På kort sikt kan faktisk strørik husdyrgjødsel som grismøkk forårsake svovelmangel. Grunnen er at mikroorganismene, som bryter ned den organiske delen av husdyrgjødsla, også må ha svovel. Det betyr at de konkurrerer med plantene om svovelet som er løst i jordvæska.

NS-forhold: N, %

S, %

N:S

24

6

4

18-3-15

17,6

3,8

5

25-2-6, pril. og gran.

24,6

4

6

Opti NS

27

3,7

7

NPK 15-15-15 m/S

15

2

8

22-2-12

21,6

2,7

8

22-3-10

21,6

2,5

9

20-4-11

19,6

2,2

9

24

2

12

26,7

2

13

Sulfan

NPK 24-3, 5-6 NPK 27-3-5 VIKTIG OM VÅREN: Gjødsling med svovel er aller viktigst om våren. Mangler svovel, får du dårlig utnytting av nitrogen. (Arkivfoto).

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Mineralanalyse av grovfôret, kilde til nyttig informasjon Mange rekvirerer mineralanalyse for å se hvordan innholdet samsvarer med dyras behov. Flere burde gjøre det, fordi mineralanalysa kan røpe om næringa enga har blitt tildelt har samsvart med behovet. Med andre ord, har du gjødslet riktig? Har du tatt ut avlingspotensialet?

Om mineralanalysen viser at grovfôrets innhold mellom 2 og 3,5 g S/kg TS er det en god bekreftelse, men det er enda mer interessant å se svovelinnholdet i sammenheng med nitrogeninnholdet.

Resultatene viste at når N:S-forholdet ble høyere enn 14, gikk avlinga ned. Mange kjenner til NLR Hordaland sitt arbeide med «Surfôrtolken», og de benytter 12 som øvre grenseverdi for N:S-forholdet.

andelen fra mineralgjødsel moderat. Det gir gjødseltyper med lavt N:S-forhold (mye svovel i forhold til nitrogen) økt aktualitet, for eksempel at Sulfan blir mer relevant.

Svovel og grovfôrkvalitet Som nevnt vil underdekning av svovel gi redusert avling og dårligere utnytting av nitrogen. I tillegg ender en opp med grovfôr med dårligere proteinkvalitet. Årsaken er at det dannes mindre av de svovelholdige aminosyrene cystein og methionin.

Forhold mellom plantenæringsstoffer I gjødsellæra blir det gjerne referert til «Liebigs tønne». Den illustrerer at tønna ikke kan romme mer enn høyden på den korteste tønnestaven. Det er et bilde på at det ikke hjelper å tilføre mer av et plantenæringsstoff det er mye av, fordi mangel på et annet er begrensende.

Det er slik at plantene utnytter nitrogen dårligere hvis de mangler svovel. Det uttrykkes som forholdet mellom nitrogen og svovel, forkortet N:S. Ved mangel på svovel blir N:S-forholdet for høyt.

I 2004–2006 gjennomførte NIBIO en forsøksserie der en så på hvordan stigende tilførsel av svovel påvirket avling og kvalitet. (Se kildehenvisning.)

Svovel i mineralgjødsel Varierende forhold mellom næringsstoffer er kjennetegnet på forskjellen mellom gjødselslag. Tabellen viser innholdet av nitrogen og svovel i et utvalg gjødseltyper. Legg merke til forskjellen mellom Opti-NS og den nye gjødseltypen Sulfan. Sistnevnte har det laveste forholdet mellom nitrogen og svovel.

Kalkammonsalpeter (CAN) og kalksalpeter er ikke med i oversikten fordi de ikke inneholder svovel.

Sulfan Yara introduserte NS-gjødsla Sulfan i det norske markedet sist høst. Gjødsla er granulert og leveres i 600 kg storsekk.

Kombinasjonen av høyere svovelinnhold og lavere nitrogeninnhold gjør at svoveltilførselen blir vesentlig høyere med Sulfan sammenlignet med Opti-NS, faktisk 80 % høyere (se tabellen).

God utnytting av husdyrgjødsla øker behovet for svovelgjødsling Hvis nitrogen fra husdyrgjødsel dekker en betydelig del av totalt N-behov, blir

Sulfan koster det samme som Opti-NS. Men fordi Sulfan inneholder mindre nitrogen, er nitrogenet dyrest i Sulfan, ca. 1,30 kr/kg N dyrere enn i Opti-NS. Så fremt Opti-NS dekker plantenes svovelbehov, gir den best lønnsomhet.

Kilde: (Bakken, A.K., Lunnan, T. & Svoldal, B.T. 2007. Grovfôravling og -kvalitet med bruk av stigande mengd mineralgjødsel med og utan svovel.

Bioforsk FOKUS 2(7) 35-39).

SAMVIRKE

#03 2017

31

FAG PLANTEKULTUR

Nytt middel mot ekte sopper i potet Revus Top ble godkjent i slutten av januar. Midlet er meget effektivt mot både tørråte og sykdommer forårsaket av ekte sopper som tørrflekksjuke og storknolla råtesopp.

Tekst: Anne G. Kraggerud, Felleskjøpet Foto: Ragnhild Nærstad, Syngenta

R

evus Top inneholder to aktive stoffer, hvorav det ene er det samme som i Revus (mandipropamid) mens det andre stoffet heter difenokonazol. Det er dette aktive stoffet som virker mot tørrflekksjuke mm.

RISIKO: Tørrflekksjuke fremmes av varmt og tørt vær som etterfølges av fuktige perioder. Risikoen for angrep er størst i felt som har et anstrengt vekstskifte.

Da de to mest brukte tørråtemidlene, Ranman Top og Revus, ikke har effekt på disse soppene vil det være en god strategi å legge inn en eller flere behandlinger med produkter som virker på disse soppene. I tillegg til Revus Top har også Amistar god effekt. Consento har effekt på tørrflekksjuke. Amistar skal alltid blandes med ett tørråtemiddel og kan maks brukes to ganger.

Det er fare for utvikling av resistens, derfor er det nyttig å ha fått Revus Top på markedet.

Ny plantevernkatalog 2017 13.000 eks.

Plantevern Plante vern2017 Plantevern 2017

AS Oppla g:

Plante vern 20 17

Xact Graph ic

Vang Grafisk, Hamar. Trykk: Xact Graphic AS Opplag: 13.000 eks.

Trykk:

Du vil merke at katalogen inneholder færre sider da vi har valgt å rendyrke katalogen til å omhandle bondens bruk av plantevernmidler. Desinfeksjons-, flue-, maurmidler osv. er derfor tatt ut

Hamar.

I katalogen er medtatt endringer på produkter, og alle sprøyteplaner og virkningstabeller er oppdatert.

Vang Grafis k,

Like sikkert som at våren er i anmarsj er Felleskjøpet Agri klar med ny plantevernkatalog. Her er informasjon om nye produkter som Pixxaro, Mavrik Vita, Spitfire 333 HL, Express Gold, Biowet med flere.

2017

og vil bli ivaretatt i eget materiell.

Vi håper du som gårdbruker har nytte av katalogen i dine valg. Du finner den på våre avdelinger eller hos våre samarbeidspartnere, dersom du ikke allerede har fått den i postkassa. Vi kommer også til å presentere den i sin helhet på våre nettsider.

PV_Omsla

g_2017_O

K.indd

2

PV_Omslag_2017_OK.indd 2

Nye ugrasmidler Pixxaro og Express Gold Oversikt over nye produkter og produkter som utgår Nye ug ra sm og Sprøyteplaner Express idlerog virkningstabeller Gold med priser Oversik t ov og prod er nye produk ukter te som ut r Sprøyte går planer og virk ningstab el med pr ler iser Pixxaro

02.02.17 20.27

02.02.17

32

SAMVIRKE

#03 2017

20.27

FK ProAmmon Bygg

For godt vommiljø og gode resultater Vi i Felleskjøpet er mest opptatt av bondens økonomiske resultat! Derfor har vi utviklet en egen metode for produksjon av alkalisk korn. FK ProAmmon bygg er valset bygg behandlet med ammoniumpropionat, urea og propionsyre. Dette gir et godt vommiljø for drøvtyggere og et grunnlag for gode produksjonsresultater til okser og mjølkekyr.

til okser og mjølkekyr.

 Brukes kg  Anbefalt mengde opp til 4-6

per dyr/dag. protein Bør kombineres mkyed høg ytelse. tilskudd til mjølke r på aler.

Husk vitaminer og miner



FK ProAmmon bygg • Optimal partikkelstørrelse og urea som spaltes til ammoniakk gir et godt vommiljø for drøvtyggere.

• Tryggere behandling av rått korn med tanke på hygienisk kvalitet.

• Proteininnhold på ca 14%.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#03 2017

33

VÅRONN

Slik klargjør du såmaskina Det er snart tid for våronn. Det er viktig å bytte slitedeler for å opprettholde driftssikkerheten. Har du sjekket at din såmaskin er i orden og klar til bruk? Hvis ikke, får du gode råd og tips her.

Tekst: Morten Okkenhaug Haug og Knut Arne Jørgensen, begge teknisk konsulent, Felleskjøpet

Maskin opp > avstand mellom koblingsdelene skal være ca. 3–4 mm.

Maskin senket.

Avstand ca. 2 mm.

Koblingsarm.

Løsne denne mutteren og roter akslingen for å justere.

Tume HKL • Sjekk og smør alle tannhjul og kjeder (dette burde vært gjort etter vask og rengjøring i fjor!).

• Sjekk skjær og fjærer > Se om diskene kan rotere lett, og om avskraperen fungerer som den skal.

34

SAMVIRKE

#03 2017

Hvis du bruker suffolk-skjær, sjekk slitedeler og erstatt det som er nødvendig.

• Sjekk lys.

• Sjekk dekktrykk.

• Sjekk og juster kobling.

D

itt viktigste hjelpemiddel for best resultat av klargjøringen er instruksjonsboka. Her finner du all informasjon du trenger både når det gjelder service og vedlikehold. Vi gir her noen tips om hva du enkelt kan sjekke på såmaskiner fra Tume og Väderstad. Vi ønsker lykke til med både klargjøring og våronn – når den tid kommer.

Husk også å bruke nødvendig verneutstyr og sikre godt dersom du skal utføre reparasjoner under maskinen.

Ulykker oppstår hyppigst når man «skal bare».

Tume JC • Sjekk og smør alle tannhjul og kjeder (dette burde vært gjort etter vask og rengjøring i fjor!)

• Test og sjekk solenoidene for avstenging til sprøytespor, se til at de beveger seg. Smør med smøre olje som tørker på overflaten slik at støv ikke fester seg.

• Sjekk lys.

• Sjekk alle elektriske funksjoner; som sprøytespor avstenging, spormarkør, stolpeløft og halvløft.

Mus kan ha gnagd i stykker kabler i løpet av vinteren.

• Sjekk at gjødselaksel kan beveges, spesielt de med Agrocont Plus.

• Sjekk skjær og fjærer > Se om diskene kan rotere lett, og om avskraperen fungerer som den skal. Hvis du bruker suffolk-skjær, sjekk slitedeler og erstatt det som er nødvendig.

• Sjekk dekktrykk, bruk spesial verktøy som var med maskinen.

Väderstad RD 300 og 400 – Rapid • Kontroller alle slitedeler, og evt. bytt ut dersom noe er utslitt.

• Kontroller at alle skåler går fritt, og at det ikke er noe slakk eller defekte lager.

• Kontroller oljenivå på girkasser (Rapid til og med 2014 mod./opp til serienummer 16000).

• Bruk hydraulikkolje som oppfyller ISO VG 32 standard.

• Oljefilter skal skiftes en gang pr. år eller etter 10 000 daa avhengig av hva som inntreffer først.

(Rapid fra og med 2015-mod./fra serienummer 16001) Delenummer hydraulikkfilter: 180834).

• Smør opp alle smørepunkter.

• Kontroller alle funksjoner som lavløft, løftestopp, markører og sprøytesporkoplinger.

• Se etter slitasje/slakk i bevegelige deler som kan ha blitt forårsaket av for lite smøring tidligere.

• Kontroller dekktrykk.

• Kontroller lys (viktig at disse fungerer som de skal ved veitransport).

Väderstad ST 400 og 600 – Spirit • Kontroller alle slitedeler, og evt. bytt ut dersom noe er utslitt.

• Kontroller at alle skåler går fritt, og at det ikke er noe slakk eller defekte lager.

• Skift oljefilter. Det anbefales bytte av filter etter hver sesong. Delenummer hydraulikkfilter: 161305. Oljefilterskift gjelder kun for ST 600 C. • Smør opp alle smørepunkter • Kontroller alle funksjoner som lavløft, løftestopp, markører, sprøytesporkoplinger og halvmaskin avstengning.

• Se etter slitasje/slakk i bevegelige deler som kan ha blitt forårsaket av for lite smøring tidligere.

• Kontroller dekktrykk.

• Kontroller lys (viktig at disse fungerer som de skal ved veitransport).

SAMVIRKE

#03 2017

35

NORSK HAVRE

Tuftet på norsk havregryn Møllerens og Olaf Tufte lanserer ny, norsk havregryn, basert på råvare fra produsenter i Solør. Grynene produseres i den nye havremølla til Norgesmøllene i Skien. – Jeg er oppvokst på havregryn og vi dyrker selv havre på egen gård, sier Olaf Tufte, bonde og OL- og verdensmester i roing.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

SUNT OG GODT: Nå får du Møllerens havregryn i nesten alle landets butikker. Sunt og godt, både til brød, kjeks og kaker, eller som her i havregrøt.

36

SAMVIRKE

#03 2017

Norsk havre • Høyt innhold av umettet fett.

• Inneholder mye lettløselig kostfiber.

• Kostfiber er positivt for kolesterol og blodsukker.

• Svært mye mineraler som jern, sink, kalium og magnesium.

• Høyt innhold av antioksidanter og B-vitaminer.

ANBEFALER: Olaf Tufte, OL- og verdensmester i roing, anbefaler havregryn i kostholdet.

(Foto: Norgesmøllene).

«Havregrøt eller -gryn tilfører akkurat den energien jeg til enhver tid jakter på.

Jeg er derfor glad for å kunne anbefale akkurat havregryn til alle.»

N

orgesmøllene startet i fjor høst opp produksjonen av norsk havregryn i den nye havremølla i Skien. Det ferdige produktet inneholder lite væske og er valset ekstra tynne.

Havren varmebehandles lenge for å få frem den nøtteaktige og runde smaken.

Dette gir Møllerens havregryn svært god konsistens og smak.

Gir energi Tufte forklarer at kosthold spiller en viktig rolle for han som toppidrettsutøver.

– Havregrøt eller -gryn tilfører akkurat den energien jeg til enhver tid jakter på.

Jeg er derfor glad for å kunne anbefale akkurat havregryn til alle, sier Tufte.

Kanskje verdens beste havre Bent Solbakken, prosjektleder ved Norgesmøllenes havremølle i Skien, påpeker at norsk havre kanskje er verdens beste råvare. Det er klimaet vårt som er en stor bidragsyter til nettopp dette.

– Vi har valgt å bruke havre fra landets kanskje beste havredistrikt, Solør. Vi ønsker flere havredyrkere med på laget for å utnytte nordmenns økende bruk av

havre. Det er en kjensgjerning at havre virker positivt på helsen og denne effekten kan vi forsterke i fremstillingen av produktene. At forbruket av havre er så stigende har gjort at vi har valgt å satse med egen mølle, sier han.

Flere varianter Det er flere varianter å velge mellom blant havreproduktene som nå lanseres i butikkene. Havregryn Store, glutenfri og lettkokt, lettkokt, økologisk og lettkokt fås alle i pakninger på 750 gram.

I tillegg finnes også glutenfri og lettkokt i pakning på 500 gram. Alle variantene av Møllerens Havregryn er merket med nøkkelhull og Nyt Norge. Det betyr at de går under betegnelsen kvalitetsprodukt.

– I takt med nordmenns ønsker om å spise lokal og sunn mat, er det gledelig at vi nå kan tilby havregryn laget av norsk konvensjonell og økologisk havre, sier Jan Erik Eikeland, viseadm. direktør i Norgesmøllene.

Han sier videre at produktene er å få hos Joker, Kiwi, Spar, Meny og Bunnpris samt at glutenfri og lettkokt som 500 gram også finnes i hyllene til Obs, Mega Marked og Extra.

SAMVIRKE

#03 2017

37

NY BUTIKK

VINTERSTEMNING: Kveldslyset har senket seg over Felleskjøpet og Altafjorden.

Ny butikk ga 30 prosent vekst ALTA: Etter at den nye flotte butikken ble tatt i bruk har omsetningen økt med 30 prosent på to år, og nå er Alta Felleskjøpets største butikk nord for Saltfjellet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

38

SAMVIRKE

#03 2017

–D

et har vært en rivende utvikling.

Vi har hatt en formidabel økning i salget til vanlige forbrukere. Samtidig har vi holdt på bøndene, og det er jo det viktigste, sprudler butikksjef Mona Karlsen.

Hun geleider oss inn i de fine butikklokalene som har skapt ny giv for kunder, ansatte og Felleskjøpet i Alta.

– Den nye butikken var nesten et være eller ikke-være for Felleskjøpet her i byen. Det gamle bygget var rett og slett gått ut på dato, sier Karlsen.

Utbyggingen i Alta var en gjenganger blant tillitsvalgte og ansatte i flere år før styret i 2013 vedtok å satse på ny avdeling.

Investeringen hadde et budsjett på rundt 18 millioner kroner. Da beslutningen først var tatt gikk det fort. Lokale entreprenører gjorde jobben og i november 2014 var det offisiell åpning av butikken, som ligger på kaia i Bossekop med flott utsikt nordover Altafjorden.

Rett til værs Mona Karlsen har 31 år bak seg i Felleskjøpet og siden 1996 har hun vært

PAY BACK-TIME: Butikksjef Mona Karlsen kan vise til gode resultater etter at Felleskjøpet investerte i ny butikk i Alta.

butikksjef i Alta. Nå synes hun det er stas å kunne fortelle at investeringen har kastet av seg.

I 2015 gikk omsetningen rett til værs og endte på 27,8 millioner kroner, en vekst på 19,2 prosent fra året før. I fjor fortsatte veksten til 30,3 millioner, som tilsvarer 8,6 prosent. Regnet fra 2014 til 2016 har omsetningsveksten vært hele 30 prosent.

– I 2016 passerte vi Sortland og ble største Felleskjøp-butikk i region 8. På 3. plass ligger Harstad, forteller Karlsen, som legger til at hun liker den interne konkurransen.

Knutepunkt – Det betyr mye å få vist fram hva vi har av varer. Forbrukerkundene har virkelig fått opp øynene for oss, og det

er dette som har løftet omsetningen, sier Karlsen.

Hun legger stor vekt på at det er landbrukskundene som er viktigst, og selv om antall bønder har gått noe ned, er landbruksomsetningen i butikken stabil.

Alta-avdelingen har en betydelig omsetning av tonnvarer, utstyr og rekvisita utenom butikk. Mye kraftfôr går direkte med bulktransport, men det kommer også båter med blant annet kraftfôr i storsekk fra fabrikken på Bergneset og gjødsel som lastes om og sendes ut fra Alta. Til sammen omsetter avdelingen for rundt 83 millioner kroner.

Fin arbeidsplass – Felleskjøpet er en fin arbeidsplass, og med den nye butikken har vi fått en mye bedre hverdag. Vi får også mye skryt av kundene, sier butikkmedarbeider Lene Marita Nilsen.

SKRYT: – Vi får mye skryt av kundene, forteller Lene Marita Nilsen og sørger for at Roger Jørstad finner det han er på jakt etter hos Felleskjøpet.

Det er i alt åtte ansatte ved avdelingen, medregnet kraftfôrkonsulent, TTRselger og ansatte på verkstedet i de gamle lokalene. Alle er imidlertid ikke i full stilling.

SAMVIRKE

#03 2017

39

FAG HUSDYR

KRAFTFÔRBLANDING: Ei kraftfôrblanding består i dag gjerne av 20–40 råvarer. Norske kornråvarer er fundamentet i alle blandinger, med bygg, hvete og havre som sentrale bestanddeler.

Optimering:

Best kvalitet til lavest mulig pris Optimering (Least cost formulation) handler om å lage næringsmessig optimale kraftfôrblandinger til ulike typer husdyr til lavest mulig pris.

For å kunne gjøre dette er vi avhengig av flere faktorer.

Tekst: Vidar Aglen, Felleskjøpet Agri og Arild Eriksen, Felleskjøpet Rogaland Agder Foto: Morten Brakestad

40

SAMVIRKE

#03 2017

«Eget laboratorium med kort ledetid fra råvaren ankommer anlegg til bruk i produksjonen er en forutsetning for god nøyaktighet i optimeringsarbeidet.»

N

orsk landbrukspolitikk er styrende for både prissetting og de rammene som settes for råvareforbruk i kraftfôret. For importråvarer er det verdensmarkedspriser som gjelder.

Råvarene Ei kraftfôrblanding består i dag gjerne av 20–40 råvarer. Norske kornråvarer er fundamentet i alle blandinger, med bygg, hvete og havre som sentrale bestanddeler. I år med lite norsk korn suppleres gjerne kornråvarene med produkter av utenlandsk opprinnelse, importhvete, mais og maisgrits. I gode kornår reduseres importen da norsk korn skal brukes opp før importkvoter tildeles.

Soya er sentral som proteinkilde i det norske kraftfôret, med fiskemjøl, rapskake, solsikke, åkerbønne, erter, jordnøtt som alternative proteinkilder.

Enhver dyremage er avhengig av god fiberkvalitet for å fungere optimalt.

Hvetekli, skallfraksjoner av havre/erter og roepellets er eksempel på fiberkilder.

Protein og karbohydrater Det finnes noe fett i protein – og i karbohydratråvarene som benyttes. For å sikre god tilvekst både i kjøtt- og høg mjølkeproduksjon tilsettes ekstra fett.

Animalsk fett blir tilsatt for å heve energiinnholdet i kraftfôret til enmaga dyr. Oljefrø og ulike varianter av vegetabilsk fett benyttes til drøvtyggere.

Fett har også en fabrikkmessig funksjon ved at det «smører» pressene når fôret pelleteres. Oljer av soya, fisk og raps tilsettes ved spesielle behov eller som supplement til animalsk fett.

I tillegg til hovedråvarene doseres inn mikrostoffer som mineraler, vitaminer, enzymer, aminosyrer og diverse tilsetningsstoffer i svinefôret.

Kunnskapen om råvarene Det er viktig med god kunnskap om bruksområde og næringsinnhold for alle råvarene som benyttes. Råvarer som «på

papiret» skal fungere godt, kan i fabrikk gi utfordringer i form av heng i silo, lav produksjonskapasitet i pressene eller eksponering for salmonella eller mykotoksiner. Noen råvarer/råvareskifter mellom resepter kan i tillegg gi smakseffekt. Dette gjenspeiles i form av redusert fôropptak på den enkelte gård. Det er viktig å ha kjennskap til slike forhold.

Optimering All optimering er basert på gode data om kjemisk innhold i den enkelte råvare. For næringsinnhold finnes det tabellverdier, gjerne basert på analyser fra utlandet.

Det beste er selvfølgelig egne analyser av de råvarepartiene som til enhver tid er i bruk på det enkelte anlegget. Eget laboratorium med kort ledetid fra råvaren ankommer anlegg til bruk i produksjonen er en forutsetning for god nøyaktighet i optimeringsarbeidet.

Innholdet av protein i soya er eksempelvis analysert til 46 %. En stor del av dette proteinet fordøyes og tas deretter opp gjennom veggen i tynntarmen, resten forsvinner ut av dyret. Fordøyeligheten av proteinet i soya beregnes ved hjelp av en tallstørrelse kalt koeffisient, og en ny størrelse/næringsverdi «fordøyelig råprotein» er beregnet. Det opereres med koeffisienter for alle råvarer, og for en rekke næringsstoffer per råvare.

Koeffisienter bestemmes som regel i fordøyelighetsforsøk. I og med at fordøyeligheten av de enkelte næringsstoffene varierer mellom ulike dyregrupper opererer vi med ulike koeffisienter til ku, gris, verpehøns osv.

En svineresept kan på bakgrunn av dette bestå av flere hundre analyserte eller beregnede næringsverdier.

Oppdaterte råvarepriser er også sentrale for enhver optimering.

I tillegg må det tas høyde for fabrikkmessige forhold. Noen råvarer er gjerne bare tilgjengelig på enkelte fabrikker, eller på definerte produksjonslinjer i fabrikken.

To ulike former for optimering Her opererer vi med betegnelsene singeloptimering og multioptimering.

Ved singeloptimering brukes kun en enkelt resept. Målet er å lage best mulig kraftfôr til eksempelvis ei diende purke.

Råvarepris og næringskravet til diepurka er styrende for hvordan resepten blir.

Det tas ikke hensyn til de totale råvarerammene på produksjonsanlegget, og singeloptimerte resepter blir som regel en del billigere enn multioptimerte resepter.

Ved multioptimering optimeres alle resepter på et fabrikkanlegg samtidig, og det tas hensyn til definerte rammer for bruk av råvarer. På en fabrikk produseres det gjerne et stort antall resepter til samtlige dyreslag. På de største fabrikkene i Norge er det gjerne snakk om 100 resepter som optimeres på likt. Med et godt optimeringsprogram er antall resepter som håndteres samtidig ingen begrensning. Alle reseptene i ei multioptimering konkurrerer om de samme råvarene. Optimerer skal ved hjelp av dataverktøyet fordele råvarene ut i de reseptene der råvarene gir best verdi til lavest mulig pris. Samtidig skal de enkelte dyregruppenes næringskrav ivaretas.

Kraftfôr Innholdet i kraftfôr: KARBOHYDRATRÅVARER Bygg, hvete, havre, kli, mais, erter, durra, maisgrits, rug/rughvete og melasse.

PROTEINRÅVARER Maisgluten, soyamel, rapspellets, oljefrø, fiskemel, fiskeensilasje og urea.

FETTRÅVARER Animalsk fett, vegetabilske fettstoffer og olje.

SAMVIRKE

#03 2017

41

FAG HUSDYR

RETT FÔRING: For å oppnå god økonomi i saueholdet må man ha fokus på fôring av både søyer og lam.

Svært viktig er tida fra innsett til lamming som gir gevinst i form av god lammetilvekst og friske dyr.

Fôring viktig for økonomien på sau • Optimal fôring av sauen fra innsett til lamming gir deg gevinst i form av god lammetilvekst, friske dyr og god økonomi.

• Med jevnt over store lammetall de seinere åra vil rett fôring dekke opp behova til fostertilveksten.

• Felleskjøpet anbefaler å ha fokus på fôringa gjennom vinteren fram mot lamming.

Tekst: Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr og Elisabeth Røragen, fagkonsulent drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

42

SAMVIRKE

#03 2017

FORMEL-sortiment til sau

E

n forutsetning for å dekke sauens ernæringsmessige behov, er riktig gruppering og fokus på hold. Dyr med likt fôrbehov grupperes i samme binge. En vanlig gruppering er 1-åringer, 2-åringer, voksne søyer i dårlig hold og voksne søyer i godt hold. Fostertelling er et godt styringsverktøy som stadig flere benytter seg av. Etter fostertellingen kan en gruppere etter antall foster søya har.

Det er også viktig å følge med på holdet gjennom vinteren. Taper søya hold kan det være nødvendig med omplassering og holdjustering ved hjelp av kraftfôr.

«Forsøk har vist at ekstra E-vitamintildeling til søyer med tre eller flere foster gir redusert lammedødelighet.»

Fôring i drektighetstida Sauen går drektig i ca. 21 uker og den første delen av drektighetstida blir gjerne omtalt som lågdrektigheten. Denne perioden går fra tida etter paring fram til omkring seks uker før lamming. I denne tida vil voksne søyer i godt hold greie seg fint på godt grovfôr. Det er i tillegg viktig å gi tilskudd av vitaminer og mineraler i

FORMEL Sau Ekstra

Vårt toppkraftfôr fra ca. 6 uker før lamming til beiteslipp. Har høgt protein- (AAT) og energiinnhold. Anbefales i besetninger med høge lammetall og høge krav til tilvekst. Passer sammen med grovfôr av normal kvalitet og lavere.

FORMEL Sau

For søyer og livlam fra innsett til beiteslipp. Passer sammen med de fleste typer grovfôr. Vil stimulere til god mjølkeproduksjon.

FORMEL Sau Intensiv

Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold. For intensiv fôring med kraftfôr til søyer etter lamming. Også velegnet til vinterfôring av voksne søyer.

FORMEL Sau Grov

Spesialprodusert 12 mm grov pellets tilpassa direktefôring på grasbakken. Gir deg mulighet for en smidig overgang til beite. Holder oppe mjølkeproduksjonen hos søya og du kan få sauen tidlig ut av fjøset.

Bestillingsfrist 1. mars og 21. april.

denne perioden. Livlamma trenger derimot ekstra kraftfôr for å sikre tilveksten.

Aktuelle kraftfôrmengder vil være opp mot 0,6 kg.

Høgdrektighetsperioden er de siste seks ukene før lamming. 70 % av fostertilveksten skjer i denne perioden samtidig som evnen til å ta opp grovfôr reduseres. Nå er det viktig med gradvis opptrapping av kraftfôr. I tillegg må søyene tilvennes fôrrasjonen som skal brukes etter lamming. Det må unngås fôrskifter omkring lamming. Overgangsfôring er viktig for at vommikrobene skal kunne fordøye fôrrasjonen optimalt. Det er også lurt å spare det beste grovfôret til tida omkring lamminga. Tidlig høsting, god gjæringskvalitet, kutting og fortørking er stikkord her.

Mengde kraftfôr Kraftfôr skal brukes for å balansere fôrbehovet og mengden må tilpasses antall foster som søya går med. Et normalt grassurfôr med om lag 0,85 FEm per kg TS som er godt konservert vil for ei søye med to foster kunne kreve at det suppleres med 0,1 kg FORMEL Sau fra 6 uker før lamming til 0,7 kg de siste to ukene før lamming. Gi maks 0,5 kg kraftfôr per tildeling. Søyer i slutten av drektighetsperioden kan også være utsatt for ketose, en tilstand som gjerne skyldes ubalanse i omsetningen av næringsstoffer i kroppen. Ketose kan forebygges med jevn og god fôring.

Også i denne perioden, spesielt de første 3-4 ukene, vil det være behov for å gi

ekstra mineral- og vitamintilskudd, for eksempel Pluss Sau i sekk, Pluss Sau VM-blokk eller Pluss Sau Mineralstein.

E-vitamin gir vitale lam Forsøk har vist at ekstra E-vitamintildeling til søyer med tre eller flere foster gir redusert lammedødelighet. Det anbefales derfor å gi ekstra E-vitamintilskudd i form av Pluss E-konsentrat, 35 gram per dyr og dag de siste seks ukene før lamminga.

Velg riktig type kraftfôr Fasiten på om du har fôra riktig gjennom vinteren er holdet på søya og lammas fødselsvekt. Et mål for vekt på tvillinglam etter voksne søyer bør være 5-5,5 kg (norsk kvit sau). I første del av drektighetsperioden vil FORMEL Sau fint dekke behovet til para lam og voksne søyer i litt dårlig hold. I tabellen finner du en oversikt som kan hjelpe deg med riktig valg av kraftfôr.

Natura-sortiment til sau Har du økologisk produksjon er Natura Sau riktig valg for deg. Dette er økologisk kraftfôr for søyer og livlam fra innsett til beiteslipp. Når det gjelder mineraltilskudd er valget Natura Minovit sau.

Sauen trenger vann Tilgang på rent og friskt vann er viktig, og behovet øker utover i drektigheten og ikke minst når mjølkeproduksjonen er kommet i gang. Sjekk at drikkenipler fungerer og rengjør drikkekar jevnlig.

Lykke til med lamminga, vårens viktigste begivenhet!

SAMVIRKE

#03 2017

43

FAG HUSDYR

MER NORSK: Med FORMAT Vekst 105 Norsk rettes blikket fram mot en økning i andelen norske fôrråvarer.

44

SAMVIRKE

#03 2017

FORMAT Vekst 105 Norsk:

– Fra visjon til virkelighet Norsvins visjon om norsk fôr til all norsk gris stiller store krav til hele svinenæringa. Som aktiv samarbeidspartner tar Felleskjøpet imot utfordringa. Med lanseringa av FORMAT Vekst 105 Norsk er kursen satt mot ei bærekraftig framtid med levedyktig produksjonsøkonomi.

Tekst: Jørgen Formo, fagkonsulent svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

N

orsvin har som kjent lansert en hårete visjon – all norsk gris skal innen 2021 fôres fram på et fôr som inneholder 100 % norskproduserte råvarer. Dette ses på som viktig for å møte dagens nasjonale og globale utfordringer. Samtidig vil det bidra til å øke norsk mat- og svineproduksjons omdømme. Øke norskandelen Vi deler selvsagt Norsvins ambisjon om å øke andelen norske fôrråvarer.

Felleskjøpet Fôrutvikling er derfor tungt involvert i flere prosjekter med dette som mål. Vi legger til grunn at nye løsninger må være konkurransedyktige og attraktive for både svineprodusent og forbruker.

Vi har startet Som de første skritt på veien, har Felleskjøpet lansert FORMAT Vekst 105 Norsk til slaktegris. Dette er ei fôrblanding basert helt og holdent på innenlandske karbohydrat- og proteinråvarer. Her er importert soya og rapskake byttet ut med norskprodusert raps, erter, åkerbønner og fiskeprodukter.

Energiinnholdet i FORMAT Vekst 105 Norsk ligger på 1,04 FEn tilsvarende ordinær variant.

Det er per i dag ikke nok råvarer til å dekke en massiv etterspørsel etter ei slik fôrblanding, og målgruppa vil nødvendigvis i første rekke være de som spesialiserer seg på nisjeproduksjon.

Eksempelvis vil FORMAT Vekst 105 Norsk danne en god basis og grunnrasjon for slaktegris på friland. Med fri tilgang på denne fôrblandinga supplert med hva den finner av røtter, gress og planter vil frilandsgrisen få en variert og rik meny.

«Vi legger til grunn at nye løsninger må være konkurransedyktige og attraktive for både svineprodusent og forbruker.»

Litt over i pris FORMAT Vekst 105 Norsk vil med sin sammensetning nødvendigvis ligge noe over sin ordinære variant i pris. Imidlertid vektlegger et stadig mer bevisst og voksende marked de positive sidene både ved norske råvarer og frilandsgris. Dette gjenspeiles i økt betalingsvillighet og følelsen av merverdi.

Felleskjøpet skal sammen med Norsvin aktivt bidra til å stake ut veien videre.

FORMAT Vekst 105 Norsk er i denne sammenhengen en god start for økt bevisstgjøring, bærekraftig produksjonsgrunnlag og positiv inntektsutvikling for den norske svineprodusenten.

SAMVIRKE

#03 2017

45

Pluss Ulla

- melkeerstatning til lam og kje • Prisgunstig • Innslag av norsk melkepulver • Høg tilvekst

Nyhet!

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Gode avtaler for medlemmene i Felleskjøpet, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag, andelseierne i Norges Skogeierforbund, og for ansatte i bedrifter tilsluttet Norsk Landbrukssamvirke.

Tlf: 22 17 47 74 - www.agrol.no

Kampanje på diesel til landbruket Bestill landbruksdiesel nå og få ekstra gode betingelser fra Esso Energi AS Tlf 22 66 38 50 www.essoenergi.no

EssoEnergiSamvirketmars2017_2.indd 1

46

SAMVIRKE

#03 2017

01.03.2017 13.41.46

BRUKTMARKED ­

ØNSKES KJØPT Varebil; Toyota Hilux, i bra kjørbar stand.

Tlf. 917 33 094 Traktordekk 16.9 x 30 eller 36” hjul til Volvo 430 kjøpes, eventuelt deletraktor med gode dekk. Er også interessert i rimelig flishogger og beitepusser. Tlf. 907 42 461 Tørrgjødselaggregat til JF-vogn AV400N. Tlf. 915 42 444 el. mail: o-okris@online.no Pent brukt slepeslåmaskin, 3 meter.

Tlf. 901 61 571 Sävsjø tvillingmontering, 18,4x38.

Tlf. 918 72 485 (Østfold) TIL SALGS Fiat 680 DT, motor er totalhavari. Claas Compact 2S. ATV 150 ccm, produsert i Kina. Tlf. 908 16 239 (Jevnaker) Sampo 2020 tresker. Tlf. 926 52 877 (Trøndelag) 2 stk DeLaval kraftfôrstasjon, m/bakport, -04 mod., + ca. 40 stk. Transpondere, m/reim. Fangbokser for gjeldpurker, 36 stk. Funki tørrfôringsanlegg, 38 mm, m/div. rører/nedslipp. Reime Forum, fødebinger til gris, -96 mod. Selges rimelig. Volvo EC-45 graver, -00 mod., defekt motor. Gi bud. Tlf. 975 94 908 Sidevenderive til Gotbrod MF 72, kr 2 500,- eller høystbydende.

Tlf. 476 03 244 (Nedre Telemark) John Deere 5090R, -13 mod., gått kun 750 timer. Kan leveres med John Deere 583 laster, snøskuff og lettkjettinger.

Traktoren har servicegaranti og er strøken.

Tlf. 952 56 807 (Buskerud) Kaldluftstørker: 1 med diameter 1,20 m.

1 med diameter 0,70 m. Begge komplette med startutstyr, lagret inne. God stand.

Brukt til hhv. til høy og korn. Foto kan

sendes. Priser etter avtale. Tlf. 62 58 02 01 el. 908 47 534 (Hedmark) JF CR320 rotorrive, lite brukt. Flemstofte fingerslåmaskin, for traktor. 2 stk piggkjetting, 9 mm, 11/4-24. Tlf. 906 25 570 (Valdres) Pent brukt Kverneland 3024 skiveslåmaskin, 2,4 m bred.

Tlf. 901 61 571 Landbruksbil: Mitsubishi L 200 m/ hardtop, 2006 mod. 2 dørs, (bakseter følger med), 2 hjulsett, hengerfeste, ny reg. reim feb. 2017, 96 000 km., årsavg. for 2017 inkl. Kr 132 000,- pluss omreg.

Tlf. 901 36 363 (Hedmark) Viberg slepeharv, 4,90 meter, bud over kr 25 000,- + mva. Case 895 XL, 4 WD, m/ fin hytte, bra dekk, gått ca. 5.000 timer, ca. kr 80 000,- + mva. Tlf. 918 72 485 (Østfold) Amazone gjødselspreder, m/vifter, kr 5 000,-. Stegsted harv, 3,5 meter, m/etterharv og slepedrag, kr 5 000,-. Bye kornelevator, 8 meter, m/motor, kr 5 000,-.

2 kornskruer, 6 og 4 meter, 4”, kr 3 500,for begge. Kanalplater til korntørke, 60 stk., valset, pris kan diskuteres.

Tlf. 934 26 982 (Oppland) Tvilling: 14,9-24 m/strekkfisk og avs. ringer, 18,4-34 og 13,6-38 m/5 arm Molcom. Gyro Terra LS 1000 gjødselspreder, rustfri.

Tlf. 62 41 85 33 e. kl. 19.00 (Hedmark) FÔR TIL SALGS Høy og høyensilasje. Tlf. 908 40 038 (Østfold) Rundballer; Jeg har sluttet med melkeproduksjon og storfehold. Selger ut restbeholdningen av rundballer svært rimelig.

Har også noe hestefôr i rundballer.

Tlf. 916 19 558

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Rundballer av 2. slått. Tlf. 416 59 308 (Nesbyen)

Framtidas kundetjeneste

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 917 90 880 Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river ­organisert omsetning av maskiner og r­ edskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist i­nnkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Er såmaskina klargjort før

Samvirke #03 Samvirk # e 03 112. ÅRGANG

…til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

ANG

SLIPING AV KNIVER

112. ÅRG

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Reåpning av fem butikker

våronna?

Elin Håland skal forme framtida for Felleskjøpets Fem av Felleskjøpets butikker reåpner kundetjeneste. Strategien handler om å knytte 16. mars. Dette foregår på Kløfta, Hvis ikke, får du gode tips om klargjøring virksomheten opp mot Felleskjøpets strategii Hønefoss, Ålesund, Åndalsnes og av både Tume- og Väderstad-maskiner Elnesvågen. Ta en tur og besøk her. Det er spesielt viktig å sjekke Framtida prosess; bli best på kundeservice. s kun side 16 DIN avdeling! slitedelene. detjene Elin Hålan side 20 ste side 34 d kundetjenes skal forme framt ida Reåpnin virksomhete te. Strategien handl for Felleskjøpe g av fem ts prosess; n opp mot Felles er om å knytte butikker Fem av bli best Felleskjøpe på kunde kjøpets strategiside 16 16. mars. ts butikk Er service. såm er reåpn Dette foregå ask i Hønefoss, r på Kløfta er våronna ina klargjort , Elnesvågen Ålesund, Åndal ? før snes .

Hvis ikke, DIN avdel Ta en tur og besøk og får du gode ing! av både side 20 tips om Tume- og Mars 2017 her. Det Väderstad- klargjøring er slitedelene spesielt viktig å maskiner sjekke side 34 .

Mars 201

7

Optimisme Optim i Finnmark is i Finn me mark

Lasse Johnsen er én av flere unge bønder i Finnmark.

– Vi er mange som er Lasse optimistiske og vil drive Joh unge bøn nsen er én jordbruk, sier han. av flere der i – Vi er mange Finnmarkside 10 optimi som er . stis jordbru ke og vil driv k, sier e han. side 10

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet. Tlf. 968 10 381 el. e-post: tomek766@vp.pl

NESTE SAMVIRKE KOMMER 26. APRIL 2017

SAMVIRKE

#03 2017

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Fra visjon til virkelighet!

FORMAT Vekst 105 Norsk Slaktegrisfôret for deg som ønsker en fôrblanding basert på norske fôrråvarer.

Felleskjøpet lanserer FORMAT Vekst 105 Norsk: • I tråd med Norsvins visjon om norske griser på norsk fôr • Basert på norske karbohydrat- og proteinråvarer Vårt fag på ditt lag - hver dag!

Tlf. 03520 • www.felleskjopet.no