Samvirke 3 18

113. ÅRGANG

Tidenes resultat for Felleskjøpet

Kretsmøter i øst og vest

Avant nr. 4000 er levert

– Årsresultatet for 2017 er en lagseier.

Både ansatte, tillitsvalgte og medlemmer er avgjørende i Felleskjøpets «lagopp­ stilling», sier konsernsjef John Arne Ulvan. side 6

Fra årets kretsmøterunde har Samvirke besøkt Kongsvinger og Nord-Vestlandet. side 10

Ernst Inge Grongstad Myrmo, Høylandet, har fått overlevert Avant nr. 4000 av Felleskjøpet. side 32

Samvirke

– Viktig del av løsningen Landbruket blir en viktig verdiskaper for norsk velferd i en grønnere ­f­ramtid, understreker styrelederne i TINE, Nortura og Felleskjøpet, som sammen vil løfte fram næringa. side 14

#03 Mars 2018

Foto: Glen Blackburn

Oppetid Som bondens partner er Felleskjøpet opptatt av å legge forholdene godt til rette for at dyra, avlingene og økonomien din får best mulige forutsetninger til å vokse.

Derfor gir vi deg og maskinparken din best mulig – og mest mulig – oppetid.

Hele året. Døgnet rundt.

www.felleskjopet.no

2

SAMVIRKE

#03 2018

Samvirke Medlemsmøter i Felleskjøpet

I Felleskjøpet har det alltid vært kort vei fra eier til styrende organer, og utviklingen av selskapet vårt. Et av de beste bevisene på dette er kretsmøtene våre – eller eiermøter som det jo faktisk er snakk om.

Flere tusen medlemmer kommer hvert år på disse møtene og treffer represen­ tanter både fra konsernstyret og ­konsernledelsen. Disse møtene er viktige både for godt innsyn i drift og resultater, men også for gode tilbakemeldinger fra eierne.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 05.03.2018 Neste nr. utkommer: 24.04.2018

#03 2018

I februar la Felleskjøpet Agri frem det som var tidenes resultat med en økning i omsetning på ni prosent, og et resultat før skatt på 472 millioner kroner. Slike resultater kommer ikke av seg selv! Dette har vi skapt sammen medlemmene våre i hele landet. Engasjementet hos våre eiere er sterkt og en viktig bidragsyter når vi opplever utfordringer både med sesongvariasjoner og i markedet, slik vi gjorde i fjor. På mange måter er vi som lenka i logoen vår. Alle ledd er like viktig for at det skal holde helt inn.

Til grunn for alt vi har gjort, og plan­ legger fremover, ligger strategien vår «Bondeløfte 2020». Vi skal fortsette å bygge norsk landbruk og slik bidra sterkt til lønnsomhet i bondens drift, og i 2017 har vi for alvor sett de ­positive effektene med våre investeringer på nordisk nivå. Felleskjøpet har satset utover egne ­landegrenser de siste årene for å bygge konsernet og skape lønnsom­ het for bonden i Norge. Både kjøpet av Granngården i Sverige og investeringer i møller i våre naboland har gjort oss mer solide. Dette gir oss nå bondenytte på nordisk nivå.

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Dette viser hvordan egne merkevarer kan utnyttes til å skape verdi på tvers av markeder og landegrenser. Cernova, som eier både Møllerens og Mester­bakeren, er et annet eksempel på hvor viktig vårt nordiske fotavtrykk har blitt. Med endringer i dagligvarehandelen i Norge i fjor er Cernova en del av konsernet som har opplevd størst utfordringer. Raske og riktige omstruktureringer av virksom­ heten har vært nødvendig, og i tillegg har investeringene i Esbjerg Havnesilo (Valsemøllen) bidratt sterkt til resultatet i Cernova. Dette gir hele Felleskjøpet ekstra trygghet.

Så slipper vi selvsagt aldri formåls­ paragrafen til Felleskjøpet og bonden av syne i driften vår. Alt vi gjør er fokusert på dette. Produktutvikling, nye tjenester og miljøvennlige løsninger til gården jobber vi konstant med, og vi ­fortsetter å vise til gode resultater sammen med bonden. Dette ser vi ikke minst på hvordan fôret vårt er ledende blant besetningene med de beste resultatene.

Fersk statistikk viser at 83 prosent av melkebesetningene med best ytelse i Norge bruker kraftfôr fra Felleskjøpet.

Granngården, som har rundt 100 ­butikker i Sverige, har i løpet av det siste året snudd trenden og leverer nå stadig bedre tall. Granngården ­hadde et negativt resultat på 38 millioner i Felleskjøpet i 2016. Granngårdens ­resultat for 2017 er på 13,7 millioner før skatt. En suksess­historie fra året som har gått er ­lanseringen av Appetitt hundefôr i Sverige.

Vårt mål er enkelt – vi skal levere bondenytte - og da må vi takle både skarp konkurranse og sesongvariasjoner.

Jeg håper vi ser deg på kretsmøtet i din lokale krets!

Tillitsvalgte i Felleskjøpet

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928

STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

John Arne Ulvan Konsernsjef

Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#03 2018

3

PÅ INNSIDA

Knusende seier i tingretten for Felleskjøpet Agri

20

Felleskjøpet Agri er tilkjent 288 millioner kroner i erstatning fra Infor, i tillegg til saksomkostninger. Dommen frifinner samtidig Felleskjøpet fra Infors motkrav.

Felleskjøpet inngikk i april 2014 kontrakt med Infor om utvikling og ­implementering av forretningssystemet M3. Kontraktrammen var på inntil 156 mill. kroner og de første leveransene var planlagt fra våren 2015. Etter flere forsinkelser valgte Infor i november 2015 å ta en ikke-kontraktfestet pause i prosjektet. Kontrakten mellom Felles­ kjøpet og Infor hadde en fast kostnads­ ramme og en klar ansvarsfordeling. Infor krevde vesentlige endringer på disse punktene. Etter to måneders dialog og forhandlinger valgte Felleskjøpet å heve kontrakten med Infor i februar 2016.

Felleskjøpet stevnet Infor med krav om erstatning for manglende leveranser og brudd på inngått avtale. Samtidig reiste

37

Infor et motkrav om erstatning for urett­ messig heving.

Høsten 2017 foregikk det en rettslig ­prosess i Nedre Romerike Tingrett.

Dom ble avsagt fredag 9. februar 2018.

Felleskjøpet er tilkjent erstatning fra Infor på 288 mill. kroner, i tillegg til saksomkostninger. Felleskjøpet er også frifunnet fra motpartens motkrav. ­Dommen er per dato ikke rettskraftig.

– Vi er svært glade for at retten har ­anerkjent Felleskjøpets rolle i denne ­saken, og at vi fra vår side har ­drevet prosjektet på en forsvarlig måte i ­henhold til inngått kontrakt. Vi ­konstaterer at tingretten med dommen slår fast at Infors opptreden innebærer et grovt uaktsomt kontraktsbrudd, sier John Arne Ulvan, konsernsjef i Felles­ kjøpet Agri.

48 INNHOLD GLAD FOR DOMMEN: Konsernsjef John Arne Ulvan er glad for at Felleskjøpet Agri ble frifunnet i Nedre Romerike Tingrett.

2017 – tidenes beste resultat...........5 Bonus til medlemmene.....................8 Kretsmøter i Felleskjøpet................10 Intervju med 3 styreledere..............14 5E og 5M – allroundere fra John Deere................................18 FK Hamar: Service i høysetet..........20 Gode resultater med babypellets.....26 Innefôring med lav grovfôrkvalitet...28

Medlemstur til Kambo og Kløfta 25 medlemmer og ansatte fra Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Nord-Odal besøkte Kambo og Kløfta 15. mars. På Kambo fikk de se den nye kraftfôr­ fabrikken og roboten som pakker ­gjødsel. På returen så de på den nye

butikken og det nye maskinsenteret på Kløfta. Turen bidrar til å gi medlemmene et bedre innblikk i Felleskjøpets satsing på nye områder og vår utvikling innenfor det vi tradisjonelt har drevet med.

Skal du så raps eller rybs i år?........36 Zypar bekjemper ugraset................40 Gi lamma en god start....................48 Energi til fjørfe................................52 Nyttig om mineralbolus...................56

4

SAMVIRKE

#03 2018

Felleskjøpets årsmøte Årsmøtet 2018 blir 11.-12. april på Q ­ uality Hotel Gardermoen. Dag 2 blir det en egen temabolk om teknologi i land­bruket og hva Felleskjøpet bidrar med.

RESULTAT 2017

Tidenes beste resultat OMSETNING (NOK mrd)

14,282

14 13,386

13 11,87

12,086

2013

2014

12 11

11,10

2012

2015

2016

VOLUMUTVIKLING KRAFTFÔR (tusen tonn) 1000 950 900

913 564

920 179

934 195

952 213

2016

2017

800

2014

2015

MARKEDSANDEL TRAKTOR 30 %

28,6%

28%

24 %

24,34%

12 % 6%

2013

Retail Norden – 4,8 mrd Cernova AS – 2 mrd Landbruk – 6,3 mrd Maskin – 2,5 mrd

19,8%

18,77%

18 %

2017

947 736

850

2013

29

15,544

15

Konsernets driftsinntekter var i 2017 på 15 544 millioner kroner, en økning fra 14 282 millioner i 2016.

Driftsresultat konsern i 2017 ble på 601,2 millioner, mens resultatet før skatt endte på 472,3 millioner.

2014

2015

2016

SALG GJENNOM RETAIL (mrd)

2017

AVKASTNING PÅ EGENKAPITAL ETTER SKATT

4,8

5 3,8

4

20%

3 2,15

2,4

2,6

15%

2

14%

15,1%

10,3%

10%

1

14,5%

14,1%

5%

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

Fra 2016 er salg i Granngården inkludert i tallene.

SAMVIRKE

#03 2018

5

RESULTAT 2017

– Resultatet er en lagseier – Resultatet er summen av alt vi får til sammen, en skikkelig ­lagseier, sier ­konsernsjef John Arne Ulvan, som er godt fornøyd med å l­­egge fram tidenes beste resultat for Felleskjøpet Agri. Han trekker fram både ansatte, tillitsvalgte og medlemmer som avgjørende i Felleskjøpets ­«lagoppstilling».

Tekst og foto: Håvard Simonsen

M

ed Granngården fullt inne i regnskapene, økte FKAs driftsinntekter med nesten ni prosent i 2017 til 15,5 milliarder kroner.

Resultat før skatt ble 472,3 millioner.

Styret foreslår å disponere 91 millioner kroner til medlemmene.

– Jeg er fornøyd med at de økonomiske nøkkeltallene for konsernet er bedret så mye som de er. Jeg er også godt fornøyd med at vi som organisasjon har taklet en vanskelig sesong på en god måte, samtidig som vi klarer å redusere kost­ nadsbasen vår med 100 millioner kroner i løpet av året. Det viser at Felleskjøpet har en organisasjon som tar tak når vi trenger det. Her har alle bidratt, sier Ulvan til Samvirke.

– Økonomi er viktig for selskapet, og vår mulighet for å utvikle oss videre.

Samtidig gleder det meg aller mest at våre produkter og tjenester skaper gode resultater. Som når fersk statistikk viser at 83 prosent av melkeprodusentene med høyest ytelse bruker fôr fra Felleskjøpet, eller rapporten fra bonden som har spart hele 20 tonn med kraftfôr på ett år ved å ta i bruk automatisk holdvurdering.

Dette er resultater som viser at vi faktisk bidrar til medlemmenes økonomi slik formålsparagrafen til Felleskjøpet sier at vi skal, fortsetter Ulvan I pressemeldingen etter styrets ­behandling av resultatet 19. februar, understrekes det at «det solide ­resultatet kommer etter betydelige i­ nvesteringer og effektiviseringstiltak de siste årene,

VERDISKAPING: Godt over 90 prosent av Felleskjøpets ansatte er tilknyttet konsernets avdelinger rundt om i hele Norge, der de bidrar til verdiskaping lokalt. (Foto: Felleskjøpet)

og på tross av et markedsmessig ­utfordrende år for enkelte forretnings­ områder».

Ikke nok å være norgesmester Selv om han gleder seg over det histo­ riske resultatet, understreker Ulvan at det ikke er rom for hvileskjær framover.

– Vi møter tøff konkurranse i alle markeder og bærekraft og klima byr landbruket på store utfordringer og muligheter både faglig og politisk. Vi må derfor hele tiden utvikle oss for å være konkurransedyktig og møte bondens og andre kunders ønsker og behov. Land­ brukets og Felleskjøpets oppdrag blir å produsere mer, bedre og renere, sier Ulvan, som viser til at konkurransen er blitt mer global.

– Det holder ikke lenger å være norges­ mester, vi må være i verdenstoppen.

Det er kanskje ikke like lett å tenke på Felleskjøpet som en aktør i et globalt marked, men gjennom blant annet digital handel ser vi at utenlandske aktører viser økende interesse for vårt hjemmemarked og vi møter internasjonale effektivitets­ krav. Det har vi ingen planer om skal skje – og vi har et godt utgangspunkt. Men konsekvensen av dette vil være at raskere endringer blir en enda større del av hver­ dagen vår framover, sier han.

Ulvan er opptatt av at Felleskjøpet i denne situasjonen må ha rom for å «prøve og feile».

– Vi må ut og teste ulike konsept. Der­ som de ikke fungerer helt som vi ønsker, eller vi ser at vi kan bruke ­ressursene

6

SAMVIRKE

#03 2018

HISTORISK: Styreleder Anne J. Skuterud og konsernsjef John Arne Ulvan har lagt fram tidenes beste resultat for Felleskjøpet Agri.

91 millioner kroner foreslås disponert til medlemmene.

på en bedre måte, må vi justere kursen.

Men vår strategi må hele tiden ligge til grunn for det vi setter i verk og jobber med, sier han.

Ulvan legger vekt på at godt over 90 prosent av Felleskjøpets ansatte i Norge er tilknyttet konsernets avdelinger og enheter rundt om i hele Norge, der de bidrar til verdiskaping lokalt.

Sterkere nøkkeltall Omsetningen i FKA konsern økte med 8,8 prosent til vel 15,5 milliarder kroner i fjor (14,3 milliarder i 2016). Drifts­ resultatet ble rekordhøye 601,3 millioner kroner (493,9), og etter netto finans­ kostnader på 129 millioner (80,7) ble resultat før skatt 472,3 millioner (413,1).

Resultat etter skatt og minoritets­ interesser ble 409,6 millioner (322,3).

I morselskapet økte omsetningen til 11,4 milliarder (11,0). Her ble driftsresultatet 416,6 millioner (340,9) og resultat før skatt 363,3 millioner (321,0).

Samlet gjeld ble redusert med 122 ­millioner. Konsernets egenkapital økte med 324 millioner i 2017 og var ved års­skiftet 3 165 millioner. Det gir en egenkapitalandel på 34,1 prosent, mot 31,2 prosent ved forrige årsskifte.

Avkastningen på egenkapitalen var 15,1 prosent. Målene i Bondeløftet 2020 er 35 prosent egenkapitalandel og 10 prosent

avkastning på egenkapitalen.

– Nøkkeltallene våre vil variere ­gjennom året fordi vi har en sesongavhengig virksomhet, der innkjøp, l­ ageroppbygging og inntektsstrømmen påvirker tallene.

Vi kan imidlertid glede oss over at vi ved utgangen av 2017 er tilbake i samme solide posisjon som før kjøpet av Grann­ gården. At vi har løftet egenkapital­ andelen med nesten tre prosent­poeng og setter ny rekord i avkastning på egen­ kapitalen, viser at vi leverer sterke tall, sier Ulvan.

De siste kjøpene i Norden med Grann­ gården i Sverige og Valsemøllen i Danmark bidrar positivt til resultatet.

Resultatene relatert til Granngården i Felleskjøpets regnskaper for 2016 viste et underskudd på 38 millioner kroner. I 2017 bidrar Granngården med et positivt resultat før skatt på 13,7 millioner.

– Har Felleskjøpet ambisjoner om og økonomi til nye kjøp framover?

– Det ligger i vår strategi at vi skal vokse.

Det handler om å ha stor nok skala og drive kostnadseffektivt nok, slik at vi kan levere gode tjenester til bonden også framover. Det ligger i bunnen.

Alltid svakt 1. kvartal – Med det gode 2017-resultatet er lista lagt høyt. Hva er forventningene til 2018?

– Jeg opplever at vi har en god kurs inn i 2018. Samtidig må vi ha fokus på å gjennomføre det vi har planlagt ved inn­gangen til året. Det gjelder blant annet å fortsette utrullingen av ­Bondens ­partner-konseptene våre, lande struk­ turen for kraftfôrproduksjon i MidtNorge, få ut synergiene på produkt­ sortiment og logistikk som kjøpet av Grangården åpner for, og igangkjøring av nytt ERP-system i konsernet. Og så krysser vi fingrene for at det blir en god sesong, sier Ulvan.

Ulvan minner imidlertid om at ­sesongvariasjoner gjør at de tre første ­månedene av året alltid er et svakt ­kvartal, og ofte svakere enn samme kvartal året før, for Felleskjøpet.

– Det er april, mai og juni som genererer de største inntektene, og det er først når tallene for 2. kvartal foreligger at vi får et riktigere bilde av utviklingen, sier han.

Bonus Styret foreslår en samlet bonus til med­ lemmene for 2017 på 91 millioner kroner.

Bonusen beregnes på grunnlag av med­ lemmenes samhandling med Felleskjøpet Agri og i relevante datterselskaper.

– Det er jo gledelig at vi også klarer å skape resultater som legger grunnlag for å kunne øke etterbetalingen til ­medlemmene, sier Ulvan.

SAMVIRKE

#03 2018

7

RESULTAT 2017

Lave marginer og bonus som «bonus» – Styret er opptatt av å holde lave marginer i samhandling med bonden gjennom hele året. Det er derfor ikke noe strategisk mål om å ha en høy bonus. Men det er viktig å sikre overskuddsdeling med eierne i gode år, og det er gledelig å kunne øke etterbetalingen, sier styreleder Anne J. Skuterud.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

19

MAKS: Styreleder Anne J. Skuterud sier styret foreslår maksimal disponering til eierne innenfor de rammer Samvirkeloven setter.

. februar godkjente ­styret tidenes beste ­resultat i konsernet Felles­kjøpet Agri. ­Samtidig foreslo de å disponere til sammen 91 ­millioner kroner til medlemmene. Det utgjør ca. én prosent av ­medlemmenes ­samhandling med Felleskjøpet. ­Disponeringen er foreslått fordelt med 75 millioner i etterbetaling, 10,3 m ­ illioner i avsetning til individuell ­egenkapital og 5,7 millioner i avkastning på ­medlemmenes innestående individuelle egenkapital. Det tilsvarer en avkastning på ca. 2,5 prosent.

Bonusen beregnes på grunnlag av med­ lemmenes samhandling med Felleskjøpet Agri og i relevante datterselskaper, som for eksempel Norgro. Beregningsgrunn­ laget er kjøp av tonnvarer, maskiner, ­andre varer og tjenester, samt salg av korn.

Godt fornøyd – Styret er godt fornøyd med et nytt veldig godt resultat, understreker ­Skuterud. – Vi har det overordnede ­ansvaret for økonomien i k ­ onsernet, og er selvfølgelig opptatt av å følge ­utviklingen tett. Vi ser at selv i et krevende år klarer vi å få til et godt resultat. Det viser at det er soliditet og kraft i selskapet som gjør at vi når målene våre. Vi har en ­administrasjon som er veldig opptatt av å styrke Felles­ kjøpet og konkurransekraften vår, og som evner å gjøre tilpasninger som trengs når de ser at utviklingen ikke er helt i tråd med forventningene. Det er vi glad for, sier hun.

8

SAMVIRKE

#03 2018

Maks disponering – Styrets hovedmål er å være bondens partner. I det ligger det et ansvar om å ha gode og relevante produkter, samt lave marginer til bøndene. Det har vi jobbet mye med de siste årene, og jeg synes vi har kommet et godt stykke på vei, men vi vil fortsatt ha fokus på dette, fortsetter Skuterud.

Hun viser derfor til at styret ikke har et strategisk mål eller spesielle ambisjoner om høy etterbetaling til medlemmene.

– Det er imidlertid gledelig at det er rom for etterbetaling, og at vi kan øke ­summen i et rekordår for selskapet, sier hun.

Myndighetsbestemte retningslinjer legger ­begrensninger i størrelsen på utbetaling til medlemmene.

– Vi må forholde oss til dette. For 2017 foreslår vi igjen å etterbetale ­maksimalt av overskuddet ut fra de rammer ­retningslinjene setter, forteller Skuterud.

Styrelederen var så vidt i gang med kretsmøtene da Samvirke gikk i trykken, og inntrykket så langt var at det ikke er etterbetalingen medlemmene er mest opptatt av.

– Folk er godt fornøyd med det gode resultatet og den strategiske ­retningen selskapet har. De er mest interessert i å diskutere driftsmessige forhold for å sikre at Felleskjøpet opptrer effektivt og rasjonelt, og det forstår jeg godt at folk er opptatt av. Hittil har det ikke vært spesielle refleksjoner rundt bonus. For de fleste synes god drift å være viktigere enn etterbetaling, sier Skuterud.

Bedre helse

med Pluss Bolus

Pluss Bolus Storfe

Tilskudd av mikromineraler til storfe på beite/grovfôrrasjoner, når det ikke brukes annet mineral- og vitamintilskudd.

Pluss Bolus Sinku

Tilskudd av mikromineraler og vitaminer til sinkyr når det ikke brukes annet mineralog vitamintilskudd.

Pluss Bolus Kalsium

Til melkekyr på kalvingsdagen.

Produktet frigjør raskt kalsium i vomma og begrenser risiko for melkefeber.

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Bolus Storfe_A5_annonse_Feb-2018.indd 1

15.02.2018 12:48:25

! p !

2 t p r e u o h f K y 3 N Nytt og forbedret -

n a k Vi es r f ø n s

FORMAT Slaktegrissortiment!

Fasptris! lav

t s e B t! pesialS ris! i tes e v a G p

FORMAT Stjerne - til besetninger med høy tilvekst og lavt fôrforbruk FORMAT Vekst - gode produksjonsresultater med normalt fôrforbruk FORMAT Flex - for de som ønsker høyt energiinnhold

t e s n gre

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

n

SAMVIRKE

#03 2018

9

KRETSMØTER

Fullt hus på Vinger Hotell Kretsen Nord- og Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog på Vinger Hotell hadde møte 26. februar. Bøndene sør i Hedmark møtte opp i godt monn.

Tekst og foto: Geir Fjeld

G

eir Langseth, regionsjef medlem Felleskjøpet var spent på oppslutningen.

– Det er alltid litt spennende å se hvor mange som kommer.

Årsmøteutsending Trond Trovåg var møteleder og Bjørnar Schei stilte fra ­styret. Han la frem nøkkeltall og resultater og ba om innspill han kunne ta med seg tilbake til styret.

Verdiskaping i Hedmark Etter en bedre middag var det møtestart for om lag 60 deltakere. Årsmøteutsending Trovåg snakket om hvordan verdiskapningen hos bøndene ser ut i fylket. Den meget korte versjonen er at det er mye skog, korn og poteter.

Videre fortalte han litt om hvordan medlemsdemokratiet i Felleskjøpet Agri er organisert, og hvordan det jobbes for å tiltrekke seg nye medlemmer.

– Men hvor er damene? spurte Trovåg og skuet ut over forsamlingen.

Av de fremmøtte telte vi til fire ­kvinner.

Det er få med tanke på hvor mange ­kvinner som legger inn arbeidsinnsats i drifta på gårdene.

Saker siste år Trovåg gjorde også rede for hvilke saker årsmøteutsendingene hadde jobbet med det siste året, og han la spesielt vekt på to av dem: – Vi har hatt en prosess med utgangs­ punkt i et forslag om å slå sammen Hedmark og Oppland, hvorav Hedmark har vært avventende, mens Oppland har vært positive. Enden på visa har blitt at det ikke blir noen sammenslåing. I alle fall ikke med det aller første.

Det er også jobbet med å finne ut av hvorfor korn fra Eidskog har 1 øre mer trekk i prisen fra Felleskjøpet, enn korn fra Kongsvinger. Trovåg følte ikke at

KLARE TIL KRETSMØTE: Trond Trovåg (t.v.), Geir Langseth og Bjørnar Schei er klare for kretsmøte.

10

SAMVIRKE

#03 2018

GODT FREMMØTE: Det var godt fremmøte på kretsmøtet på Vinger hotell på Kongsvinger.

han har fått noen vettuge svar på det, og følger saken videre. I siste utgave av Kornguiden var faktisk differansen økt, og er nå 2 øre.

Vedrørende korn jobbet man målrettet i høst for å få på plass containere for ­kornmottak. Dette løste seg ganske ­raskt, og fungerte i all hovedsak godt, den plundrete høsten tatt i betraktning.

Styrets beretning Styremedlem Bjørnar Schei startet med et tilbakeblikk på foregående år i form av en video. Det har skjedd mye bra i Felleskjøpet i 2017 og Samvirkes lesere har i stor grad fått innblikk i disse ­hendelsene gjennom året.

– Det er en glede å fortelle at Felleskjøpet Agri i 2017 har levert sitt beste resultat noensinne, sa Schei. Se egen sak side 6-7.

Styret fokuserer videre på at Felleskjøpet skal være bondens partner, og styrke medlemmenes økonomi. Schei nevnte spesielt fra i fjor at Felleskjøpet er glade for å beholde status som markeds­ regulator. Han var ganske sikker på at den diskusjonen nå er lagt død for noen år fremover.

Av andre spennende ting i 2018 bør det nevnes at Felleskjøpet satser i forbruker­ markedet med et nyetablert hage­ senterkonsept, som det knyttes store forventninger til.

– Vi følger også spent med på hva det vil innebære for Felleskjøpet hvis det

blir slik at det blir beredskapslagring av korn, sa Schei. Det er udiskutabelt at det må investeres mer i korn/kornmottak.

Lokale forhold Geir Langseth tok for seg de lokale forhold i kretsen og Hedmark, og gjorde rede for omsetningstall innenfor de ­forskjellige varegrupper.

Mest interessant var det kanskje å se volumresultatet på kornmottakene, sammenliknet med foregående sesong.

Grue og Eidskog hadde en liten nedgang i volum med 2 % mot 2016, mens Stange var opp 2 %. På Norsenteret Kongsvinger ble det bare levert 91% av 2017-volumet.

Langseth snakket også om medlems­ fordeler, med Agrol-kort, kampanjer og fordeler for unge bønder etc.

Takket av etter 10 år Langseth takket av Karsten Thoner, avtroppende årsmøteutsending, for hans 10 år lange engasjement for Felleskjøpet.

Thoner var tydelig rørt av oppmerksom­ heten da han tok imot både blomster og rosende ord.

Møtet ble avsluttet med valg, og valg­ komitéens innstilling ble vedtatt. Det var heller ingen innspill fra salen til årsmøte­utsendingene – om hva de burde jobbe med i kommende periode.

STOR TAKK: Årsmøteutsending de siste 10 år, Karsten Thoner, fikk behørig takk for sitt engasjement.

Regionsjefen hadde i tillegg en ­innstendig oppfordring til de fremmøtte: – Hvis dere får tilbud om å ta imot såkornleveranser eller gjødsel nå – vær så snille å takke ja til dette. Vi sleit med transport i høst. Dette gikk ut over leveransen av gjødsel, fordi vi måtte prioritere å få korn inn. Derfor er det nå et etterslep her. Felleskjøpets lagre for korn og gjødsel er fulle, og hvis vi ikke begynner å få det ut, kan det bli ­problemer med å rekke alt før våronna.

Dere må takke ja til å ta imot nå hvis det lar seg gjøre, sjøl om det er vinter og mye snø, presiserte han.

SAMVIRKE

#03 2018

11

KRETSMØTER

Etterlyser mer og bedre teknologi

27. februar var det kretsmøte for Averøy, Fræna og Eide på Nord-Vestlandet. Møtet ble avholdt på idylliske Hustadvika Gjeste­ gård, og samlet ca. 80 ­personer.

Tekst og foto: Geir Fjeld

Årsmøteutsending Tormod Sylte (t.v.) og regionsjef Dag Arne Helle foran en relativt fullsatt sal.

D

et var en liten nedgang i ­antall fremmøtte i år, mot hva man forventet etter tidligere års erfaringer.

Møtet ble ledet av årsmøteutsending Tormod Sylte, med god bistand fra regionsjef Dag Arne Helle og nestleder i Felleskjøpets styre, Harald A. Lein.

Helt lokalt Tormod Sylte gjennomgikk ­informasjonen om hvordan medlems­ demokratiet i Felleskjøpet fungerer, og han presenterte også den lokale års­ meldingen fra 2017, som listet opp hvilke aktiviteter som var gjort gjennom året.

Nicholas Haugland er butikksjef på Felleskjøpet Elnesvågen. Han kunne fortelle om positive effekter etter at FK-butikken på Elnesvågen var pusset opp og modernisert.

– Det er en god økning over hele fjøla.

Bedre besøkstall, større ordreinngang og totalt sett en større omsetning, sa Haugland.

Omsetningstallene for de forskjellige varegrupper viste da også i hovedsak en fin utvikling. På maskin, traktor- og redskapssiden er man inne i et pilot­ prosjekt hvor man skal effektivisere leddet for inntak og klargjøring. Det skal i hovedsak foregå på den måten at alle nye maskiner først kommer inn til Molde for klargjøring, og deretter sendes ut til kunde.

I-mek skal styrkes lokalt, og det skal være fokus på kvalitet i salg og gjennom­ føring i alle ledd.

Styret – om året 2017 Harald A. Lein påpekte i sin innledning

12

SAMVIRKE

#03 2018

GOD EFFEKT: Nicholas Haugland kunne rapportere om god effekt etter oppgradering og modernisering av butikken.

«Bøndene på Nord-Vestlandet ønsket flere og bedre løsninger for presisjonslandbruk og husdyrhold innen I-meks kjernevirksomhet.»

at det var hyggelig å se såpass mange kvinnelige fremmøtte. En grovtelling i salen skulle tilsi at kvinneandelen var mellom 15 og 20%.

Lein presenterte videre en video med tilbakeblikk på hva som har skjedd i Felleskjøpet gjennom 2017. Videoen kunne by på til dels sterke virkemidler i lyd og bilder – den kan godt kalles sakral. Videoen høstet applaus når den var ferdig spilt, og knapt et øye var tørt som det heter…

Lein gjennomgikk videre det ­økonomiske, og uttrykte tilfredshet med at 2017-­ resultatet for Felleskjøpet Agri var historisk godt. Av andre positive ting han trakk frem var det selvfølgelig dette med at Felleskjøpet fortsatt skal fungere som markedsregulator, og at det jobbes målrettet med å finne konsepter for å ta ut større gevinst i forbrukermarkedet.

– Forbrukermarkedet utgjør omtrent halvparten av gevinsten for ­Felleskjøpet, og vi har stor tro på at det nye hage­ senterkonseptet vil bidra godt de ­kommende årene, sa han.

Dilemmaet På kretsmøtene i år presenterer styret et «dilemma» for de fremmøtte, med ønsker om innspill og tilbakemeldinger.

Dilemmaet handler om hvordan Felles­ kjøpet skal takle utfordringene med stadig større konkurranse fra aktører som arbeider for å komme seg inn i det norske markedet. Hvilke grep kan Felleskjøpet gjøre for å ha noen fortrinn i denne konkurransen?

Dilemmaet hadde god klangbunn i forsamlingen, og det kom flere

­kommentarer og innspill fra salen. Uten unntak handlet innspillene om tekno­ logi, sensorikk og elektroniske hjelpe­ midler for bonden. Med andre ord ønsket bøndene på Nord-Vestlandet flere og bedre løsninger for presisjonslandbruk og husdyrhold innen I-meks kjerne­ virksomhet.

Internett Mange innspill handlet om bedre ­internettbaserte verktøy og løsninger for logistikk. Bøndene ønsket seg bruker­ vennlige webgrensesnitt for bestilling – samt at det må bli enklere å finne frem til produkter, priser og delekataloger.

Slik situasjonen er i dag opplever mange bønder det som unødvendig vanskelig å finne frem til relevant info på nettsider.

Det oppleves også vanskelig å bestille varer eller deler, både på F ­ elleskjøpets egne sider, og på leverandørenes. ­Spesielt ble DeLaval nevnt som en side hvor det var lite nyttig å finne for bøndene.

PRESENTERTE DILEMMA: Styrets nestleder Harald A. Lein presenterte dilemmaet for de fremmøtte.

Hvordan kan Felleskjøpet ruste seg mot stadig sterkere konkurranse fra aktører som ønsker seg inn på det norske markedet?

– Vi befinner oss litt i to verdener der, innrømmet Harald A. Lein. – Mange yngre bønder ønsker seg flere og bedre løsninger for selvbetjening og ­logistikk på nett. På den annen side er det fortsatt mange som ønsker å gjøre sine ­bestillinger pr. telefon. Men vi tar inn­ spillene her på alvor, og lover å bringe dette tilbake til styret.

Møtet ble avsluttet med lokalt valg, og det var ingen innsigelser mot valg­ komiteens innstilling. Det falt dog en kommentar om at man burde å få inn noen yngre representanter som tillits­ valgte også – noe som kan være en god tanke.

SAMVIRKE

#03 2018

13

VERDISKAPING I SAMVIRKE

Vil gjøre landbruket viktigere Styrelederne i TINE, Nortura og Felleskjøpet vil gjøre landbruket ­viktigere.

– Vi må vise at vi har løsninger på mange samfunnsutfordringer, at vi står for stor verdiskaping over hele landet og at virksomheten vår alltid vil være på norske hender, sier de under dette toppmøtet med Samvirke.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et er lite som minner om vår når Trine Vaag i Nortura og Trond Reierstad i TINE entrer gårdstunet hos Felleskjøpets Anne Skuterud hjemme i Gjerdrum. Men rundt kjøkkenbordet er det tro på «en vår» for landbruket. Når fossilsamfunnet fases ut, er det tid for den grønne næringa.

– Landbruket må høyere på agendaen og i politikernes bevissthet, sier de, men innser at det venter en stor jobb for å lykkes med akkurat det.

Ringvirkninger Vaag: – Vi ønsker jo å bli regnet med.

Men som du sier, Anne, så blir land­ bruket ofte framstilt som et problem og ikke en del av løsningen.

Skuterud: – Hverken i perspektiv­ meldinga, grønn skattekommisjon eller klimameldinga har landbruket noen fremtredende plass. Enten er vi ikke regnet med som en del av løsningen, eller så oppfattes vi som en næring med høye klimagassutslipp. I grønn skatte­ kommisjon foreslo de vel at det finnes mer effektive måter å opprettholde spredt bosetting på enn å subsidiere norsk landbruk. Men jeg opplever at det er et markedsøkonomisk perspektiv.

En anerkjenner ikke at landbruket er en politisk næring.

14

SAMVIRKE

#03 2018

Reierstad: – Det baserer seg jo på at mat er tilgjengelig til enhver tid.

Vaag: – Men hvorfor ikke vurdere hvordan vi kan få mer ut av landbruket som løsningen på en del samfunns­ utfordringer? Det hadde jo vært nyttig for samfunnet.

Reierstad: – Det viser jo ringvirknings­ analysene ved å se på de hjørnesteins­ bedriftene vi har rundt om, og som gjør det mulig å ha gårdsbruk over hele Norge. Når vi summerer virkningene av dette, viser disse analysene at det virkelig er betydningsfullt. TINE har tall som viser at melkesektoren i sum bidrar mer enn vi får. En bred beregning av skatteinntektene og ringvirkningene næringen bidrar med, utgjør mer enn støtten til landbruket.

Reierstad: – De brede ringvirkningene av TINE er 5,8 milliarder i skatt. Da har vi med bonden, industrien og alle som melkesektoren kjøper tjenester av.

Vaag: – Hos oss på kjøttsida var skatte­ virkningene 4,8 milliarder i 2017.

Skuterud: – Felleskjøpets ringvirknings­ analyse for 2015 viste at leverandør­ industrien til landbruket bidrar med tre milliarder i skatt.

Reierstad: – I Norsk Landbrukssamvirke jobbes det med disse analysene så de kan sammenstilles på en enkel måte. Det er en jobb landbruket har å gjøre for å vise hva vi betyr som næring.

Forsiktige – Hva kan TINE, Nortura og Felleskjøpet gjøre mer sammen?

Skuterud: – Én ting er å komme med konkrete fakta og fortelle politikerne om den faktiske verdiskapingen vi står for, men vi må også skape oss det politiske handlingsrommet vi trenger for å få gjennomslag. Politikerne er opptatt av det som betyr noe, og å bli gjenvalgt. Jeg merker meg at matproduksjon ikke er et tema som fenger den vanlige velger. Vi har derfor fortsatt en omdømmejobb å gjøre for å få folk til å forstå viktigheten av å produsere trygg, kortreist og klima­ vennlig mat i Norge. Inntrykket som ofte presenteres er ei næring med sugerør ned i statskassa. Vi trenger å framsnakke norsk landbruk og matproduksjon.

Vaag: – Vi ser en glidning nå ved at flere departementer begynner å vise interesse for landbruket. For eksempel innenfor helse. Dette gjør at vi er mer aktuelle på flere politikkområder. Hittil er vi sett på som en særinteresse.

Skuterud: – Vi må være en del av

TÊTE À TÊTE: Trond Reierstad, Anne Skuterud og Trine Vaag vil gjøre landbruket viktigere i samfunnsdebatten.

l­ øsningen, og det gir kraft å ha en felles tilnærming til for eksempel klima­ utfordringene.

Reierstad: – Når vi nå må omstille fra fossilt til grønt, må vi greie å gjøre oss aktuelle som en del av den løsningen. Vi kan bidra mer enn det vi i dag oppfattes å kunne gjøre. Det er ikke mange som vet at bærekraft er et av de sju samvirke­ prinsippene. Men det er det faktisk! Alle selskapene har jobbet med dette lenge, men vi har vært flinkere til å jobbe med det enn å fortelle hva vi gjør. Andre ­forteller om ting de gjør, selv om det ikke nødvendigvis bidrar like tungt som det vi i landbruket holder på med.

Vaag: – Vi skal jo aldri kunne bli tatt på noe, så vi er forsiktig. Vi kommer aldri med noe hvis vi ikke er hundre prosent sikre.

Skuterud: – Vi vet at andre næringer er flittige til å møte hos statsrådene for å fortelle hva de er opptatt av. Det er noe med å kreve oppmerksomhet, og der er vi litt for forsiktige. Andre næringer får større gjennomslag fordi de er modigere.

Nevner ikke landbruket – Så vi gjør et lite sprang her i Gjerdrum i dag? Etter 20. februar 2018 er de store landbrukssamvirkene mindre forsiktige?

(Latter) Vaag: – Hva svarer vi da, Trond, du som «safer» litt mer enn meg?

Reierstad: – Jeg tror det handler om å greie å beskrive oss som vi er og det vi gjør. Vi må vise at vi faktisk gjør mange riktige ting i forhold til det som er ­samfunnsdebatten, for eksempel ­samarbeid om helse. For TINE, ­Nortura og Felleskjøpet er ernæring ­utrolig ­viktig. Det er høyt på agendaen og vi er viktige bidragsytere i forhold til ­ernæring. Å ha et aktivt forhold til det, er viktig.

Skuterud: – Det dreier seg også om litt smartere kommunikasjon. Erna Solberg snakker om å få folk i arbeid og trygge framtidas velferd når oljeinntektene avtar. Det handler om å snakke om disse tingene i vår setting, slik at vi synliggjør enda bedre at vi er en del av løsningen.

Og vi må snakke om det på en måte som vekker deres interesse.

Reierstad: – Vi må bidra til å løse ­samfunnets utfordringer. Det er viktig i forhold til å være relevant.

Vaag: – Jeg opplever at når Solberg holdt sitt innlegg på NHO-konferansen, står hun egentlig og snakker til oss, men ikke om oss. Hun nevner ikke landbruket,

men alt hun trekker fram om norsk verdiskaping og norsk eierskap er noe vi skårer veldig høyt på. Vi er jo ikke en næring eller selskaper som det er stor fare for blir utflagget, eller kjøpt opp av utlendinger. Så hvorfor ikke i stedet løfte fram landbruket og samvirkeselskapene?

Reierstad: – Det er en greie å løfte fram akkurat det du sier i forhold til lang­ siktig norsk eierskap. Alle regjeringer, uansett farge, løfter det som er viktig. De selskapene vi representerer svarer veldig på det. De har investert enorme summer veldig lenge i norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser.

Eiernes forventninger – Svært mange bønder har kryssmedlemskap hos dere og forventer vel at dere forener kreftene?

Vaag: – Ja, jeg vil si de er veldig tydelig på det. Samtlige årsmøter i fjor viste det.

Skuterud: – Når vi har oppsummert medlemmenes forventninger til hva vi skal jobbe med i strategiperioden vi har startet på, er jo det å drive politisk påvirkning og løfte fram næringa for å trygge rammebetingelsene.

Vaag: – Men det er også klare forvent­ ninger om at vi skal få til noe sammen.

Eierne av både TINE, Nortura og Felles-­

SAMVIRKE

#03 2018

15

VERDISKAPING I SAMVIRKE

kjøpet er opptatt av hva vi kan få til.

Vi er jo en brukbar maktfaktor.

Skuterud: – Derfor er det så viktig at vi samarbeider og bruker pengene smartest mulig og får mest mulig igjen av innsatsen vi legger ned. Når alle skal jobbe med næringspolitiske spørsmål, har vi behov for å identifisere fellessakene og løfte dem fram.

Reierstad: – Vi har jo en god del felles­ prosjekter som vi jobber med. Målet vårt må være å gjøre det bedre, totalt sett.

– Hvilke saker og argumenter anser dere som viktigst og mest egnet til å få landbruket høyere på agendaen?

Skuterud: – En av hovedutfordringene til norske myndigheter i dag er å ha fram­tidige inntekter som skal erstatte de fossile inntektene, og at vi må få næringa vår fram som en del av det grønne skifte.

Vi sitter jo på bioressursene. Både i for­ hold til å kunne erstatte en del produkter med for eksempel tremasse, og også i forhold til at det å produsere mat er det mest bærekraftige og fornybare vi kan gjøre. Vi bruker ressursgrunnlaget som ligger der.

Reierstad: – Vi må bli flinkere til å få fram verdiskapingen og hva vi betyr. Da er det viktig å ha fokus på ­konkurransekraft, for vi ser nå på melk, som er en stor del av landbruket, at vi taper marked mot import, selv med full toll. Vi er i en situasjon der landbruket blir m ­ indre fordi importen tar en stadig større del av markedet vårt. Det er det viktig å jobbe

med. Når en ikke har vekst i markedet, er det vanskelig å nå målet om vekst for næringa. Det er noe TINE jobber mye med i forhold til innovasjon, effektivi­ sering og alt, men det handler egentlig om hele verdikjeden. Da tror jeg det er viktig at vi greier å løfte det som gir legitimitet til landbruket, og det er den totale arealbruken. I­ nngangen må være å sikre landbruk over hele Norge.

I ­debatten om konkurransekraft er ikke svaret å flytte melka til Ø ­ stlandet.

Da ødelegges alt, for da mister du ­legitimiteten.

Skuterud: – Det er jo en politisk ­mål­setting om å øke den samlede norske matproduksjonen, og da må vi ­optimalisere arealbruken.

Forbrukernes ønsker Vaag: – Vi har jo en utfordring vi som ikke har noen kvoter å forholde oss til, hvis vi forsøker å øke produksjonen i et overskuddsmarked.

Skuterud: – Det er kanskje ­svakheten ved den politiske modellen at det er et punkt hvor du bikker over og så ­taper næringa lønnsomheten. Men uten markedsordninger eller importvern, ville dette sett annerledes ut. Da tror jeg den norske matproduksjonen ville vært betydelig lavere og jeg tror lønnsom­ heten for bonden ville vært en helt annen. Men det handler om å optimali­ sere innenfor det handlingsrommet en har. Med det lille arealet vi har, tror jeg vi skal tviholde på at landbruket er en politisk næring som trenger visse ­rammebetingelser.

Vaag: – Ja, det er det det handler om.

Reierstad: – Det er ikke bare tollvernet, men den totale beskyttelsen som går ned. Det gjør at vi hele tiden må fokusere mer på konkurransekraft. I et åpnere marked kan vi velges bort på en helt annen måte enn det vi kunne i går. Da må vi ha en aktiv holdning i forhold til å skape produkter som forbrukerne ønsker.

Vi er hele tiden mer og mer avhengig av å bli valgt i butikk.

Vaag: – Det er akkurat det. Vi er ­avhengig av at forbrukeren velger våre produkter.

Bondens margin Skuterud: – Det er overraskende mange som ikke reflekterer over hvem som produserer maten og hvem som stikker av med overskuddet eller hvordan det blir fordelt. Det er misforståelser knyttet til samvirke som organisasjonsform.

Vaag: – Det høres ut som vi er de store stygge...

Skuterud: – Ja, vi har en opplysnings­ jobb å gjøre, men det er alltid vanskelig å snakke for sin syke mor. Jeg er glad for at det i europeisk og global sammenheng nå snakkes mer om samvirke som en bærekraftig organisasjonsform, og at den er i framvekst. Det er et momentum vi må utnytte.

Vaag: – Når til og med EU-systemet heier på og legger til rette for samvirke, det som tidligere ble sett på som en trussel fordi da fikk bonden for mye makt, men nå ser at det er helt nødvendig. Skal det være noenlunde balanse i maktforholdet, er en helt avhengig av at bonden er i en type samvirke.

Reierstad: – I hele verdikjeden handler det om en kamp om marginer og da er det i realiteten bare samvirkene som jobber for bondens andel av marginen.

De andre jobber for egen del. Så får vi ofte en diskusjon om pris «mer enn», men aldri en diskusjon om «mer enn hva da».

Har bommet litt – Målinger viser at nordmenn liker bonden, men er langt mer skeptisk til de store bondesamvirkene. Hvordan takle det?

BIDRAR MED MILLIARDER: – Felleskjøpets ringvirkningsanalyse for 2015 viste at leverandør­industrien til l­andbruket bidrar med tre milliarder i skatt, sier Anne J. Skuterud

16

SAMVIRKE

#03 2018

Reierstad: – Mange har den ­oppfatningen. Jeg tror det er noen ­holdninger som ligger der, men ­hvorfor vet jeg ikke. TINE ses på som noe halvstatlige greier som lever på

s­ ubsidier, ikke at vi reelt sett er et privateid selskap som har valgt den eierformen.

Skuterud: – Jeg tror det skyldes mangel på kunnskap. Det er litt opp til oss å ta ansvar for å lære opp.

Vaag: – Vi har jo bomma litt, da, for vi har ikke nådd fram med den informa­ sjonen godt nok. Hva er egentlig samvirke, og hva betyr det for norsk landbruk at vi har klart å beholde samvirkene? Det er en historie vi ikke helt har klart å nå fram med. Så vi har en jobb å gjøre.

Skuterud: – I Agri er vi i gang. Vi reiser rundt på naturbruksskoler og bruker ressurser nå på å lære opp ungdommen.

Reierstad: – Ja, men det er våre egne.

Vaag: – Ja, og der må vi utfordre oss selv på hvordan vi kan nå utenfor menigheten.

Det er veldig viktig at vi får samvirke­ kompetansen også inn til våre egne fordi den faktisk var på tur ut. Men i forhold til å nå til forbrukergrupper og helt andre samfunnslag er vi ikke i gang med noen gode prosjekter. Der har vi en vei å gå. Her tror jeg vi i fellesskap kan komme lengre.

Reierstad: – I disse tider med diskusjon om delingsøkonomi burde vi ha noen innganger vi kan bruke.

Skuterud: – NL gjør en stor jobb, men det trengs mer. Vi burde kunne gjøre mer sammen på kommunikasjon. Det trengs noen enkle, lettfattelig budskap, som ikke blir for teoretiske eller går i forsvar.

Reierstad: – Er vi for mye på å løfte ­samvirke? Burde vi heller løfte ­selskapene? Vi har gjort mye for å selge organisasjonsformen, men har ikke ­lykkes godt nok. Jeg har ikke noe klart svar på det, men må vi vinkle om litt?

OMSTILLING: – Når vi nå må omstille fra fossilt til grønt, må vi greie å gjøre oss aktuelle som en del av den løsningen.

Skuterud: – Jeg tror ikke det er enten eller, men begge deler.

Vaag: – Det er klart folk ser på TINE, et selskap med flere tusen ansatte og 60-70 prosent markedsandel innenfor deler av sitt segment, som et enormt konsern – og ser ikke bonden som står bak.

Reierstad: – Skal vi i stedet fokusere mer på «eid av bønder»?

– Dere i Nortura har gjort det med slagordet «fra den norske bonden»?

Vaag: – Etter at vi gjorde det, har vi fått et løft når det gjelder kjennskap til merkevarene våre.

Skuterud: – Vi fikk også et kjempeløft med «Bønder i by'n».

Politikk og butikk – Hvilke forretningsmessige hensyn må tas i forhold til å jobbe politisk?

Reierstad: – Hvis du har veldig ­kontroversielle saker, påvirker det fort salget. Forbrukeren måler TINE i forhold til melkekjøp. Hvis TINE gjør noe som generelt oppfattes negativt, vil TINE selge mindre melk. For oss er det opplagt en vurdering.

Vaag: – Jeg er mer usikker på hvordan det vil slå ut for oss, for Nortura er ikke knyttet til merkevaren på samme måte.

Skuterud: – I Felleskjøpet har vi vært veldig opptatt av kanaliseringspoli­ tikk og det er de fleste tilhengere av.

Og i f­ orhold til bærekraft og klima, trygg mat, kortreist mat vil antakelig ­forbrukeren bare applaudere det.

Reierstad: – Felleskjøpet har mer ­næringa som kunde, mens vi er ­forbrukerrettet.

MER AKTUELLE: – Vi ser en glidning nå ved at flere departementer begynner å vise interesse for land­ bruket, på f. eks. helse. Dette gjør at vi er mer aktuelle på flere politikkområder, påpeker Trine Vaag.

­ msetning, flere tusen arbeidsplasser og o en stor verdikjede som fortsatt opererer bredt i Norge, gir kraft overfor politiske beslutningstakere. Der må vi finne fellesnevneren. Forholdet til faglagene er en annen debatt, og der tenker jeg at vi har en grei arbeidsdeling. Vi spiller inn våre anbefalinger, og så må faglagene ta kampen på vegne av primærprodusenten.

Men vi er alle avhengig av at primær­ produsentene har gode forhold, så vi har sammenfallende interesser.

Reierstad: – Vi har veldig brede interesser.

Transport, for eksempel, er ekstremt viktig for landbruket. Vi har mange, mange saksfelt, alt fra emballasje til avgiftspolitikk, som påvirker selskapene og bonden tungt.

Vaag: – Men det er ikke så mye av det vi jobber med politisk som når ut til for­ brukeren, og det er heller ikke sikkert det er de sterkeste politiske budskapene som skal til forbrukerne. Ikke fordi det er noe mismatch, for vi må jo kunne stå for det vi gjør, men det handler om hvordan vi kommuniserer med forbrukerne.

Reierstad: – Å sette forbrukeren i fokus og virkelig ta inn over seg hva de ønsker, og hvordan vi skal fylle de ønskene, er viktig i forhold til å være løsningen.

Faglagene – Hva med avgrensingen mot faglagene?

Den gode stemningen rundt bordet fortsetter gjennom ulike temaer, og styrelederne er opptatt av å oppnå enda mer gjennom sitt samarbeid. Og målet er de klinkende klare på: Landbruket fortjener og må ta en sterkere posisjon i samfunnsdebatten.

Reierstad: – Det er viktig at de er faglag.

Vi kan ikke og skal ikke være faglag.

Skuterud: – Vår tre selskaper, som ­representerer 61,6 milliarder i

Vaag: – Men det må være løsningen for mange typer forbrukere, for forbrukeren er ikke én person.

SAMVIRKE

#03 2018

17

MASKIN

5E og 5M – allsidige allroundere

John Deeres 5E- og 5M-serie har vært i Felleskjøpets traktor­ portefølje i flere år.

Nå har de populære traktormodellene fått flere kjærkomne ­oppdateringer.

Tekst: Tore Glærum, produktsjef traktor, Felleskjøpet Foto: John Deere/Felleskjøpet

PERFEKT: John Deere 5067E har god sikt og liten svingradius som gjør den til en perfekt lastetraktor.

18

SAMVIRKE

#03 2018

«Felleskjøpet har traktorer på lager som er klare for levering.

Ta kontakt for et godt tilbud!»

FAKTA 5E – tekniske spesifikasjoner • 2,9 L John Deere PowerTech motor • Diesel Only • 60-75 hk • Kløtsjfritt vendegir • 40 km/t hastighet • 1800 kg løftekapasitet bak • 66 l/min hydraulikkpumpe • 3,9 m svingradius • 3300 kg oppgitt egenvekt • 5100 kg tillatt totalvekt

FÅR JOBBEN GJORT: Med høy effekt og tillatt totalvekt får 5M jobben gjort både på jordet og veien.

5M – tekniske spesifikasjoner • 4,5 L John Deere PowerTech motor • Diesel Only • 75-120 hk • Kløtsjfritt vendegir • 40 km/t hastighet • 4400 kg løftekapasitet bak • 94 l/min hydraulikkpumpe • 4 m svingradius • Bygd på delramme • 3900 kg oppgitt egenvekt • 7500 kg tillatt totalvekt

ERGONOMISK: Betjeningen i nye 5E er enkel og ergonomisk.

J

ohn Deere har fornyet 5E-­serien med nytt utseende og flere etter­ lengtede oppdateringer. De nye modellene heter nå 5058E, 5067E og 5075E. Disse modellene har henholdsvis 60, 68 og 75 hestekrefter.

Traktorene har fått et mer moderne utseende og inne i førerhuset har det blitt ny betjening. Hydraulikkspaker, 3-punktkontroll, elektrisk håndgass og elektrisk PTO-bryter er blitt plassert samlet i førerhusets høyrekonsoll.

Toppfart på 40 km/t 5E har fått elektrisk innkobling av fire­ hjulstrekk, noe som betyr at de nå har en toppfart på 40 km/t. For 40 km/t leveres en 24F/12R PowrReverser girkasse med hurtiggir. Vendegiret er fremdeles kløtsj­ fritt og er plassert på rattets venstre side.

En akselavstand på 2,05 m og en sving­ radius på under 4 m gjør 5E til en svært smidig traktor. Dette kombinert med et lavbygd panser gjør at traktorene passer perfekt til arbeid med frontlaster.

5E-serien kan leveres uten førerhytte, for arbeid hvor høyden er begrenset.

Storebror er 5M 5M kan kalles 5E-seriens storebror.

Traktorene har den samme oversiktlige og ergonomiske John Deere-betjeningen, men 5M er litt større i både størrelse og kapasitet. Modellene heter 5075M, 5090M, 5100M, 5115M med henholdsvis 75, 90, 100 og 115 hk. Traktorene løfter hele 4,4 tonn på bakre 3-punkt og har en hydraulikkpumpe som leverer 94 l/ min. oljemengde. 5M har fått nytt design utvendig, oppgradert ­instrumentpanel

i førerhytten og kløtsjfunksjon på ­girspaken. Sistnevnte gjør at føreren slipper å bruke kløtsjpedalen når man skal bytte gir.

Allsidighet 5E og 5M passer like godt til bonden eller idrettslaget som til maskin­ entreprenørene. Vi ser at bruksområdet til disse modellene er veldig variert. ­Enten det er tradisjonelt gårdsarbeid som jordbearbeiding, grashøsting og fôring.

Et annet bruksområde er trange bygater eller større anleggsvirksomhet. Vi skal for eksempel nå levere fem 5E-­ traktorer til et asfaltfirma. De skal bruke ­traktorene til å kjøre limsprøyte, fjerne asfaltrester og til generelle support­ oppgaver på anlegget.

SAMVIRKE

#03 2018

19

ETTERMARKED

MEKANIKERE: Her er mekke-gutta, bak fra venstre: Magnus Evenrud, Herman Bøhmer, lærling og Marcus Johansen, lærling.

Foran fra venstre: Even Kjærnåsen, lærling) og Bjørnar Westvang.

FK-verkstedet på Hamar

Service i høysetet Gutta på verkstedet hos Felleskjøpet Hamar setter sin ære i å yte god service. Bred kompetanse, yrkesstolthet og godt arbeidsmiljø er noe av det som skal til for å lykkes.

Tekst og foto: Geir Fjeld

20

SAMVIRKE

#03 2018

O

lav Sagen har arbeidet i Felleskjøpet i 20 år, og det siste året har han hatt jobben som verkstedleder på Felleskjøpet Hamar. Han er mektig stolt av den gjengen han er sjef for. En gjeng som teller 20 personer, hvorav ni er «utegående» mekanikere.

Stort engasjement – Gutta gjør en fantastisk jobb. De har et engasjement, en stå-på-vilje og et samhold som er helt unikt. Hvis det skulle ha seg slik at jeg som sjef kommer fem minutter for seint en dag så får jeg nesten dårlig samvittighet, tilstår han, og fortsetter: – Jeg vet at gutta har vært her i god tid, og rukket både en kaffekopp og litt so­ sialt samvær før arbeidsdagen starter.

Mange serviceavtaler Verkstedet på Hamar håndterer mellom 200 og 300 serviceavtaler i året med stort og smått.

– Jeg har ikke fintelt, men det ligger nok der et sted, sier Sagen.

Hamar ligger midt i et stort område med mye kornproduksjon, og da sier det seg selv at det blir mye service både på traktorer og skurtreskere. I tillegg til ettermarked med serviceavtaler er det også andre reparasjoner. En god del på redskap, gressklippere og motorsager.

På verkstedet jobber det spesialister av alle slag.

– Noen liker best å jobbe med manuelle, analoge prosesser, mens andre er sterke på ny teknologi med elektroniske diag­ noseverktøy og maskinenes computere, påpeker Sagen.

På nyere traktorer har teknologien kom­ met langt, for eksempel med muligheter for fjerndiagnose, – Fra verkstedet kan vi «logge oss på» en bestemt traktor via JDLink. Hvis traktoren befinner seg i et område med mobildekning kan vi gå inn og kjøre en rekke tester og diagnoseverktøy, og på denne måten finne ut hva som er feil før vi faktisk har en mekaniker på plass, forteller verkstedsjefen.

Forskjellighet – en suksessfaktor Sagen mener en av grunnene til at det fungerer så godt på verkstedet på Hamar er at det er stor forskjell på de ansatte, både i alder og kompetanse.

– Vi har et aldersspenn fra 18 til 64 år blant de ansatte, og det sier seg selv at det blir bred samlet kompetanse ut av det. Når alle i tillegg er lagspillere som gjerne deler sin kunnskap – eller tar imot kunnskap fra sine kolleger, da blir det et spennende og dynamisk miljø både for

ung og godt voksen.

Verkstedlederen mener det er viktig å ta vare på «gammel» kompetanse, selv om høyteknologien har inntatt verksted­ hallen for lenge siden.

– De tunge maskinene vi skrur på har fort en levetid på 30-40 år. Da kan vi ikke stille oss slik at vi ikke er i stand til å håndtere et problem, hvis det ikke kan lokaliseres ved hjelp av en datamaskin.

På kontrollrommet Verkstedleder Sagen har eget kontor bakerst i FK-butikken, separat fra verk­ stedet. Men han innrømmer at han trives best nærmere der det skjer.

– Jeg pleier å ta lap-top´en under ­armen og sette meg i et hjørne her inne på «kontrollrommet», sammen med Kristian Dotterud og Jørgen Rustad som i hovedsak planlegger og koordinerer arbeidet på verkstedet, sier han.

Det å ha kontroll på hva som skal skje, i hvilken rekkefølge, til enhver tid, er en annen vesentlig suksessfaktor. Det handler om å sørge for at deler kommer når de skal, og at det er god kontroll på planlagte serviceoppgaver. Og ideelt sett at det alltid er jobb å gjøre til den enkelte mekaniker, innenfor det kompetanse­ området som den enkelte har. Folk som har talent for å planlegge trenger ikke nødvendigvis være de som blir oljete på fingrene hver dag.

Igjen: All kompetanse er viktig!

– Det er mer trivsel og mindre stress i en verkstedhall der arbeidet er godt ­koordinert og planlagt. I så måte gjør gutta i kontrollrommet en formidabel jobb hver eneste dag, sier Sagen, og ­speider ut i verkstedhallen gjennom de store glassvinduene.

finnes det knapt en bedre og mer variert læreplass – i alle fall ikke hvis man er interessert i å skru på John Deere.

– Det er veldig bra miljø her. Jeg får ta ansvar, og jeg får jobbe sjølstendig. Det setter jeg stor pris på, forteller lærling Herman Bøhmer.

Han forteller videre at han er oppvokst på gård, og at han alltid har hatt sans for store maskiner.

Som det fremkommer av bildet er det ikke småtterier man setter lærlingene til å gjøre på et John Deere-verksted. ­Bøhmer har arbeidet seg et godt stykke ned under topplokket på denne 6430´en.

STORT ENGASJEMENT: – Gutta gjør en fantastisk jobb. De har et engasjement, en stå-på-vilje og et sam­ hold som er helt unikt, sier verkstedleder Olav Sagen.

Tre lærlinger Felleskjøpet Hamar er seg også sitt ­ansvar bevisst når det gjelder ­rekruttering til faget. De har for tiden tre lærlinger, hvorav to er inne på første året.

– Vi opplever det som en stor fordel å få inn yngre folk som vi lærer opp selv.

Det handler om å få til den gode miksen av personligheter. Unge oppegående folk finner fort sin naturlige plass i ­fellesskapet, og formes til en viss grad etter miljøet.

Sagen påpeker dessuten at ­lærlingene får de aller beste forutsetninger og muligheter til å utvikle seg hos ­Felleskjøpet.

– Her finnes det erfarne og ­skarpskodde fagfolk innen alle kategorier som lærlingene kan rådføre seg med. Slik sett

TIL GOD HJELP: Strategisk plassert er en arbeids­ terminal som mekanikerne kan bruke hvis de trenger å slå opp i manualer eller se på sprengskisser.

SAMVIRKE

#03 2018

21

ETTERMARKED

– Skal aldri ha noe annet enn John Deere

er fornuftig i drift med tanke på driv­ stofforbruk.

– Jeg tror aldri jeg har vært over 150 liter – og det på ganske harde økter. Vi som brøyter snakker jo sammen, og jeg har skjønt at dieselforbruket opp imot antall timer er helt akseptabelt, sier han, og fortsetter: – Det varierer en del hvor mange timer det blir i sesongen. På en snøfattig vinter kan jeg kanskje ha rundt 300 timer, men i år ser det ut til at jeg passerer godt og vel 400 timer. Da sier det seg sjøl at jeg må ha noe som starter og går hver gang jeg trenger det.

5500 timer Mikkelsen kan fortelle at hans 6620 nå har gått om lag 5500 timer – og som han selv hevder: Uten at det har oppstått feil av betydning. Han er strålende fornøyd både med traktoren og servicesystemet.

– Ja, jeg er så fornøyd med driftssikker­ heten og den oppfølgingen jeg får fra verkstedet her at jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal kjøre noe annet enn John Deere, sier han, og spør retorisk: – Hvorfor bytte merke og endre på noe som fungerer optimalt for meg?

– Om du vil være sikker på at alt skal fungere hele tiden er det viktig å gjennomføre service og nødvendig vedlikehold på fast basis. Og så er det selvfølgelig viktig at du er nøye og påpasselig med utstyret sjøl, sier den erfarne entreprenøren.

FORNØYD KUNDE: Kjell Mikkelsen (t.v.) er svært godt fornøyd med service og bistand hos verkstedleder Olav Sagen og resten av gjengen på verkstedet på Felleskjøpet Hamar. – Jeg er så fornøyd at jeg skal aldri ha noe annet enn John Deere, roser han.

­

Det sier Kjell Mikkelsen som i vinterhalvåret ­driver med ­snøbrøyting i hytteområdet på ­Budor i Hedmark. Han er totalt avhengig av stabilitet og problemfri drift gjennom vinteren og glad for at verkstedet på Hamar stiller opp hver gang han trenger det.

Tekst og foto: Geir Fjeld

22

SAMVIRKE

#03 2018

M

ikkelsen har drevet med snøbrøyting i mange år, og de siste 18 årene har han kjørt John Deere. Han var i sin tid også en av de første med serviceavtale på traktoren, ­tilknyttet FK-verkstedet på Hamar.

Fyller behovet – De første årene kjørte jeg med en 6310, men denne ble ganske fort litt for liten til mitt bruk. I 2005 byttet jeg til en 6620, og den har fungert veldig bra for meg, fremholder Mikkelsen.

6620 fremstår som en «stor liten ­traktor», men svarer godt til Mikkelsens behov. Entreprenøren har inntrykk av at det er flere tunge snøfall nå enn det var tidligere, og traktoren får virkelig vist hva den duger til når det laver ned som verst. Som en bonus nevner en­ treprenøren at det virker som 6620-en

Olav Sagen som er verkstedleder på FK Hamar bryter inn: – Han Kjell vet hva det handler om – traktoren hans ser jo ut som om den kom rett ut fra fabrikken i går, smiler Sagen.

Mikkelsen har et par gode tips å komme med når det gjelder ettersyn og ­nøyaktighet: – Det er viktig at man har et sted hvor man kan få tint av utstyret mellom slagene. Da blir det enklere å ta en titt, få gjort en puss og et ettersyn på det ­kosmetiske. Ut fra min erfaring er det slik at når man følger med på det ­kosmetiske, oppdager man også andre ting. Da har man mulighet til å utbedre før det blir alvorlig.

Kjell Mikkelsen opplever at folkene på verkstedet på Hamar alltid er positive når han har noe å spørre om. Til og med hvis det skulle være til litt sære tider på døgnet. Hvis han står ute i snøføyka og traktoren begynner å gi noen ­merkelige signaler, da har han behov for et ­kvalifisert svar ganske umiddelbart. Det får han hvis han kontakter verkstedgutta på FK Hamar.

FORMEL

Søyas favoritt FORMEL Sau

FORMEL Sau ekstra

FORMEL Sau intensiv

God allround blanding.

Kan brukes fra innsett til beiteslipp, også for para lam.

Proteininnholdet tilpasses iht behovet til dyra gjennom året.

Til bruk i besetninger med ekstra høyt lammetall, og ønske om høy melkeproduksjon.

Brukes fra 6 uker før lamming til beiteslipp.

Kraftfôr med høyt fiberinnhold. Aktuell i besetninger med lite grovfôr, og i besetninger med intensiv kraftfôrfôring etter lamming.

Fra innsett til beiteslipp.

Har du spørsmål om kraftfôr og fôring, er din lokale fagkonsulent tilgjengelig for spørsmål.

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#03 2018

23

NORSK KORN

– Tenk kvalitet og ta ut avlingspotensialet Hva kan du som kornbonde gjøre for å bidra til mer norske råvarer i ­kraftfôret? – Sørg for å ­holde åkeren frisk og «på beina», tenk ­kvalitet og følg en gjødslingsstrategi som utnytter ­avlingspotensialet. Åker med stor avling gir som regel korn med god kvalitet, sier Bjørn ­Stabbetorp i Felleskjøpet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

ebatten om mulighetene for å øke innholdet av norske råvarer i det norske kraft­ fôret går både i og uten­ for landbruket. I forrige nummer av Samvirke presenterte vi rapporten «Rom for norsk korn», som er utarbeidet av Norske Felleskjøp, som blant annet konkluderer med at vi kan dyrke vesentlig mer av både mathvete og fôrhvete. Rapporten viser også til at vi dyrker mer havre enn det industrien egentlig ønsker, og stanger mot taket for bygg i forhold til kraftfôrindustriens ­behov. For årets sesong er løpet lagt når det gjelder fordelingen mellom korn­ artene. De fleste har såkornet i hus, og det har dessuten vært begrenset ­tilgang på en del arter og sorter fordi den ­vanskelige høsten i fjor skapte problemer for såkornkvaliteten – ikke bare i Norge, men også i våre naboland.

Er det likevel dyrkingstekniske forhold og andre «grep» kornbøndene bør ha fokus på i vekstsesongen som kan gjøre norsk korn til en god råvare i kraftfôret?

Samvirke har bedt Trude Ulven og Bjørn Stabbetorp, markedssjefer for henholds­ vis kraftfôr og plantekultur og korn i Felleskjøpet, om råd og vurderinger.

Krav – Vi har et ansvar for å bruke opp det norske kornet og det gjør vi «over alt» i våre kraftfôrblandinger. Det er imidlertid kravene fra husdyrbrukerne

24

SAMVIRKE

#03 2018

– kjøperne av kraftfôret – som må være retningsgivende for reseptene vi lager.

Disse kravene blir stadig strengere for å holde tritt med høytytende dyr og dyktige produsenter. Kravene til ytelse, dyrevelferd og lønnsomhet er store.

Samtidig har norsk kornproduksjon noen klare rammebetingelser i forhold til «vær og vind» og hvilke vekster vi kan dyrke. Derfor bruker vi mye ressurser, ikke minst gjennom Felleskjøpet Fôrut­ vikling, for best mulig å tilpasse våre fôr til de norske råvarene og kravene i norsk husdyrhold. Og dette får vi faktisk til på en svært god måte når vi ser hvor bra norske husdyr produserer, sier Ulven.

– Hva er dine ønsker til norske råvarer?

– Hvete er alltid etterspurt fordi det kan benyttes i de fleste blandinger. På grunn av den spesielle situasjonen i fjor høst, der mye av mathveten gikk til fôr, har vi denne sesongen en god situasjon med mye norsk fôrhvete. Vi ønsker også mer norske proteinkilder, som erter, sier hun.

Stabbetorp og Ulven peker på at erter bør kunne erstatte noe av havre­ dyrkingen i de områdene der det er gode nok betingelser for belgvekster.

– Erter i stedet for havre som forgrøde til høsthvete er på mange skifter en god plan i sørlige strøk, sier Stabbetorp.

For å stimulere til mer dyrking av erter, har Felleskjøpet foreslått økt prisned­

skrivningstilskudd på erter i sitt innspill foran jordbruksforhandlingene.

Kvalitet Stabbetorp sier det generelt ikke er avgjørende kvalitetsforskjeller mellom ulike sorter innenfor samme art når det gjelder kornets verdi som fôrråvare.

– Hvis det produseres korn med god kvalitet, vil vi kunne takle det meste i kraftfôrproduksjonen, sier han. Derfor understreker Stabbetorp og Ulven at det er så viktig at kornprodusentene har fokus på kvaliteten.

– Et viktig forhold er å unngå ­fusariumsopp som er årsak til myko­ toksiner som DON, men også å holde kontroll på andre sopper. Dette kan en i noen grad gjøre noe med selv ved vekstskifte, jord­arbeiding og plante­ vern, selv om sopp i noen tilfeller kan ramme «blindt». Generelt er det viktig å holde åkeren frisk, og et godt tiltak for å gjøre det er i størst mulig grad å unngå legde. Legde reduserer avling, forringer ­kvaliteten på kornet og øker bondens kostnader. En må også rigge seg slik at en kan gjøre tiltak til rett tid og ta godt vare på avlinga. Da handler det om å spre risiko med en passe fordeling av ulike arter og tidlige og sene sorter for å spre innhøstingsperioden noe, sier Stabbetorp.

Han viser til at kornet fra en god åker som regel har høy kvalitet.

KVALITET: Trude Ulven og Bjørn Stabbetorp studerer kornprøvene ved mottaket på Kløfta. – Får vi korn med god kvalitet, takler vi det meste, sier de.

– Det er alltid en god strategi å ha et gjødslings- og plantevernregime som utnytter avlingspotensialet, sier han.

Til høsten For de som planlegger å så høstkorn, har Stabbetorp følgende råd: – Høsthvete er alltid attraktivt. Selv om det er økt fokus på fôrhvete, mener jeg det er vanskelig å gi noe annet råd enn å dyrke hvete med tanke på ­matkvalitet.

Det er det som gir best lønnsomhet for bonden. I enkelte situasjoner kan det imidlertid være aktuelt å satse primært på fôrhveteproduksjon. Det må hver enkelt gjøre en vurdering av.

Vi trenger også fortsatt matrug til å dekke norsk etterspørsel, men ikke for store volumer. De som dyrker rug må være ­oppmerksom på utfordringer med mjøldrøye, men her tilbyr Felleskjøpet nå som eneste aktør en renseteknologi som sikrer mye av verdiene selv om man skulle oppleve å få mjøldrøye i kornet, sier han. Økologisk Innenfor økologisk korndyrking er det underdekning av «alt». Ulven og Stabbe­torp viser til at Felleskjøpet rekrutterer nye produsenter av ­økologisk korn. Her er det primært matkorn det satses på, mens fôrkorn blir en ­velkommen spinoff. Også av økologisk vare ønsker en seg mer proteinvekster.

Her tilbyr Felleskjøpet et betydelig

avtale­tillegg for åkerbønner og raps.

– Vi ønsker oss mer av alt. Felleskjøpet har lagt veldig godt til rette for mottak av økologisk korn, noe vi fikk god respons på i fjor, og håper på det samme i år, sier Ulven.

Proteindebatten Mange har tatt til orde for å stimulere til økt proteinnivå i for eksempel bygg for å øke tilgangen på norsk protein til kraft­ fôr. Men dette er ikke et enkelt spørsmål, skal vi tro Ulven og Stabbetorp.

– For å øke proteinnivået må det tilføres mer nitrogen etter at streknings­veksten er godt i gang. Det har en kostnad i form av nitrogengjødsel og arbeid. Det ­proteinet vi da får, koster mer enn importert protein. Da må noen være villig til å betale for «norskheten» på proteinet, men det er det få som er villig til i dag. Og vi kan ikke belaste husdyr­ bonden med den ekstra kostnaden, sier Stabbetorp, som legger til at Felleskjøpet i dag faktisk har en viss proteinbetaling i fôrhvete.

Ulven viser til at proteinet fra norsk korn heller ikke kan være en direkte ­erstatter for importert protein selv om det selvsagt er et viktig bidrag i fôret.

– Per i dag får vi mest plass til norsk korn i fôret ved å bruke høyverdige protein­ kilder som foreløpig må ­importeres, og

da er det norske kornet først og fremst en karbohydratkilde i kraftfôret, sier hun.

– Så mer protein fra norsk korn er et politisk spørsmål, for eksempel for å øke vår selvforsyning ol.?

– Det handler i alle fall om mer enn bare proteinbetaling i norsk korn, sier Stabbetorp.

Stabbetorp mener likevel det vil være viktig å ta spørsmålet inn i korn­ foredlingen.

– Det er mye vi ikke vet nok om rundt dette, og det er et spørsmål om vi bør se nærmere på noen av foredlingsmålene våre. Men det er et langsiktig arbeid, sier han.

«Hvis det ­produseres korn med god kvalitet, vil vi kunne takle det meste i kraftfôr­ produksjonen.»

SAMVIRKE

#03 2018

25

FAG HUSDYR

Gode resultater med babypellets Heidi og Jon Øen, Geilo, gir smågrisen FORMAT Babypellets fra 3 dagers alder fram til 1,5 uke før avvenning. Slik lærer smågrisen å spise kraftfôr på et tidlig tidspunkt, de er tyngre ved avvenning og kan leveres en uke tidligere enn før.

Tekst og foto: Nina Irene Horgen, fagkonsulent kraftfôr, Felleskjøpet

H

eidi og Jon Øen er smågris­ produsenter med satelitt i Raumartoppen purkering.

Før oppstarten i 2011 bygde de nytt grisehus med to like fødeavdelinger, der smågrisene går igjen i bingen fra avvenning til salg.

Det brukes mye tid i grisehuset, og ­spesielt de viktigste periodene som ­grising og avvenning blir prioritert.

Døgnvakt i huset Det er døgnvakt under grising. Tempera­ turen i fødeavdelingen er 19 grader ved grising. Smågrishjørnene er gjort klare med strø, og varmelampe er hengt på plass dagen før forventet grising. Her er alt sjekket og gjort klart på forhånd.

Skal man lykkes, må man gjøre de rette tingene til rett tid. Se faktaboks.

Det er tørrfôring i automat med doserings­boks til purkene, og til smågrisene etter avvenning.

Når purkene kommer blir de fôret med FORMAT Laktasjon og FORMAT ­Fødsel, det siste brukes fram til kastrering. I tillegg får alle rundball hver dag. To dager før forventet grising trappes det ned til 1,6 kg kraftfôr for blant annet å forebygge grisingsfeber. Det brukes lang tid på fôropptrappingen til purkene etter grising. Det tar 15-17 dager før purkene er på topp i kraftfôrmengde. Det fôres 4 ganger per dag, og aldri over 3 kg per fôring.

GODE RESULTATER: Heidi og Jon Øen gir smågrisen FORMAT Babypellets fra 3 dagers alder fram til 1,5 uke før avvenning. – Dette har gitt gode resultater på vekt og tidligere levering, forteller Jon Øen.

26

SAMVIRKE

#03 2018

Tilvekst fra avvenning til salg

Kullresultater for 2017: • Levendefødte pr. kull: 15,5 • Dødfødte pr. kull: 0,6 • Avvent pr. kull: 13,6 • Avvenningsalder: 33,9 • Tapsprosent: 11,0

Mange kraftfôrslag – ingen umulighet Smågrisene har en rik meny t­ ilpasset grisens alder og vekt. Fra grisene er tre dager gamle får de som nevnt ­FORMAT Babypellets fram til 1,5 uke før ­avvenning. Grisungene får også tildelt jerntorv i blandet FORMAT Start 170 fra dag 5 i tillegg til at det gis babypellets.

Dette gis under taket i smågrishjørnet.

I tillegg gis det FORMAT Kvikk 160 langs grinda i fronten av smågrishjørnet. Dette spiser purka det meste av den første tiden, men det er en fin måte å lære smågrisene å spise på. FORMAT Start 170 gis til 1 uke etter avvenning. Etter det er det kun FORMAT Kvikk 160. Etter ca.

3 uker etter avvenning går grisungene over på FORMAT Vekst 120 Høg – som nå heter FORMAT Stjerne 120.

Forbedret tilvekst Øen har sett en bedring av tilveksten etter at de startet med babypellets. ­Grisungene er tyngre ved avvenning og de selges ca. 1 uke tidligere.

I mars 2017 ble Øen nysgjerrig på det nye produktet – FORMAT Babypellets.

De valgte derfor å teste ut produktet.

Fødeavdelingen ble delt i en testgruppe og en kontrollgruppe. Den eneste ­forskjellen fra tidligere rutiner var at kulla i testgruppa fikk tildelt babypellets fra dag 3 etter fødsel og fram til 1,5 uke før avvenning. Testen viste at grisungene som hadde fått tildelt babypellets var tyngre ved avvenning. Gjennomsnittlig avvenningsvekt for grisene som fikk babypellets var 11,26 kg og kontroll­ gruppa 10,92 kg. Se tabell.

Vekt ved avvenning

Daglig tilvekst/g

Vekt ved salg

Fôrdager

Uten babypellets

11 kg

577

32,6

37,3

Med babypellets

13 kg

632

36,4

37

Med babypellets

11,2 kg

652

36,2

38,3

Med babypellets

12,1 kg

661

37,4

38,3

Gir råmelk og jernpasta Spedgrisene får jernpasta innen 12-24 timer etter fødsel. Øen passer på at ­spedgrisene får råmelk før jernpasta.

På dag 5 starter tildeling med jerntorv.

Jerntorva byttes ut med tørt jerntilskudd den siste uka. Enkeltdyr som er bleike, får en injeksjon med jern. Det files ­tenner på samtlige unger. For å klare å ta vare på så mange grisunger som mulig, blir det brukt kullutjevning, men dette skjer aldri før etter 12 timer etter fødsel. Grisungene får råmelk fra mor før ­flytting. Det kullutjevnes kun i de to første døgnene.

MATTID: Heidi Øen på vei ut til grisene med mat.

Både hun og Jon bruker støvmasker for ivare­taking av egen helse.

Den nye purka (TN70) gjør en super jobb med ungene i fødeavdelingen, mens den aktive smågrisen som er avvendt trenger mer tilsyn nå enn før. Dette gjør at fokuset nå er flyttet fra ­fødeavdelingen etter ca. en uke etter grising, til de avvendte grisene. Øen erfarer at for å lykkes må han bruke mye mer tid i denne avdelingen enn tidligere. De avvendte smågrisene får silo 2 ganger per dag som rotemateriale. Øen har også hatt god ­effekt av å tildele aviser, p ­ apirsekker, halm og FORMAT Trivsel. FORMAT ­Trivsel virker godt i «problem»-binger.

Han har også erfart at det må til andre tiltak når det bryter ut halebiting. Da holder det ikke bare med grovfôr.

Etter de gode resultatene med baby­ pellets til smågrisen, kommer de til å fortsette med å gi dette da det har gitt positive utslag på avvenningsvekter, ­tilvekst og salgsvekt. Nå jobber Øens med å få til fôrregistreringer i tillegg. ­

I HUSET: Det brukes mye tid i grisehuset, og spesielt blir de viktigste periodene som grising og avvenning prioritert.

SAMVIRKE

#03 2018

27

GROVFÔR

«Står han av» – tross begredelig grovfôrhøst Etter en mildt sagt utfordrende grashøst på ­Vestlandet i fjor er det mange som nå kjenner på utfordringene som grovfôrsituasjonen har gitt gjennom vinteren.

Tekst og foto: Geir Fjeld

B

ente og Bjarte Nordanger har melkekyr og mellomkalv­ produksjon på gården sin i Gulen, Sogn og Fjordane.

Besetningen består av om lag 110 dyr sånn på det jevne, hvorav 25-27 melkekuer. I år har andelen kvigekalver vært noe større enn vanlig. I tillegg til at de hele tiden har kalving på egen besetning, kjøper de inn oksekalver til oppfôring for slakt.

På et normalår er de selvforsynt med grovfôr basert på egen slått, og år om annet i så godt monn at de også har rundballer å selge.

Katastrofalt dårlig annenslått – Vi skjønte tidlig at det kom til å bli en utfordring å få berget inn nok grovfôr i høst, sier de.

Det første de gjorde var å kontakte fag­ konsulent Helge Gullbrå fra Felleskjøpet for å få tatt grovfôrprøver for analyse.

Førsteslåtten ga en brukbar mengde, men av dårlig kvalitet. Annenslåtten var av bedre kvalitet, men det ble veldig lite volum. Årsaken til dette var at første­ slåtten ble så sein at graset ikke fikk vokst tilstrekkelig mellom slåttene. Og slik var situasjonen stort sett på hele Vestlandet.

EN DEL AV LØSNINGEN: Høyensilasje har utgjort en del av løsningen for Bjarte Nordanger.

28

SAMVIRKE

#03 2018

DE SISTE RUNDBALLENE: Bjarte Nordanger og Helge Gullbrå inspiserer de siste rundballene. Rundbal­ lene ligger på et inngjerdet område, for at ikke hjorten skal forsyne seg.

Ettersom seinsommeren og høsten gikk ble det tydelig at man måtte finne ­alternativer. I oktober utarbeidet de sammen med Gullbrå en fôringsplan og en strategi som i større grad var basert på FORMEL kraftfôr. Deretter stålsatte de seg og gikk inn i vintersesongen, ­innforstått med at denne ville handle mest om å få ting til å fungere. Ønsket ikke å slakte Ekteparet bestemte seg raskt for at de ville unngå å redusere antall dyr.

– Umiddelbart kan det å redusere dyre­ tallet virke som en fornuftig løsning, men det finnes flere sider av den saken.

Hvilke dyr skal man i så fall ta ut? Vi vet av erfaring at det finnes verdifulle indi­ vider av egen avl blant de som ikke frem­ står som mest lovende i dag. Og hvis vi nå skulle ha redusert: Hva vil kostnaden bli med å kjøpe seg opp igjen? Hvilken kvalitet kan vi forvente da, spør de.

Det er jo en selvfølge at de som selger ikke ønsker å kvitte seg med sine beste dyr. Det kan bli både tids- og kostnads­ krevende å bygge opp igjen besetnin­ gen hvis man reduserer, ja – det kan ­potensielt ta flere år.

– Vi vet med andre ord hva vi har, men ikke hva vi får. Det er dessuten noen skarpe hoder hos Nortura som har regnet på dette med å slakte ned, for deretter å

bygge opp igjen. Beregningene viste at det ikke er noe å spare, og dette under­ bygde vår egen vurdering om at vi ikke ville redusere, påpeker de.

Mer kraftfôr Kostnadene kan altså like godt tas ved et høyere innkjøp av kraftfôr, og at man i den grad man får det til kjøper surfôr­ baller eller grovfôr med høyere tørrstoff­ andel. For eksempel halm og høyen­ silasje. På gården i Gulen har de så langt brukt 10-12 % mer kraftfôr enn normalt, og de har brukt halm og ­høyensilasje som kommer både fra Sverige og ­Danmark.

– Hvis det er slik at bonden kan få tak i grovfôr til samme pris som kraft­ fôr, ­anbefaler jeg konsekvent å gå for grovfôret, skyter Gullbrå inn, og ­fortsetter: – Det er dessuten andre forhold som har innvirkning på de rådene vi gir. Hvordan er det for eksempel med fôringsplass til dyrene? Hvis det ikke er nok fôringsplass til alle samtidig kan det fort være slik at det er de dominante kuene som tar for seg mer enn de skal ha, og det blir mindre på de resterende. For å kunne gi gode og kvalifiserte råd er det viktig at vi vet noe om de faktiske forhold på gården, understreker Gullbrå.

«Risikosport» å kjøpe rundballer – Å kjøpe rundballer er i seg sjøl å anse som risikosport. En ting er selvfølgelig hva som er tilgjengelig, og en annen ting er kvaliteten på det du får. Her er det også slik at du vet hva du har, men ikke hva du får, sier de.

De som har rundballer å selge er ikke alltid interessert i å selge det som har best kvalitet. Spesielt ikke hvis de bruker grovfôr selv. Som kjøper kan man risikere å få noe som nesten ikke er gangbart i det hele tatt, og det kan være vanskelig å få sendt noe i retur eller kansellert bestillingen.

Ekteparet kan også fortelle at de har opplevd rare ting: Mens de jobbet med å skaffe transport for et større antall rund­ baller opplevde de at dette ble solgt til noen andre. Selv om de oppfattet det slik at de hadde en avtale med produsenten.

– Det er tydelig at det er kamp om beinet, og at det medvirker til at slike situasjoner oppstår, mener Bente og Bjarte Nordanger.

Nå går det fort mot vår, og ekteparet i Gulen er optimister. Vinteren 2017-2018 har vært krevende, og dratt med seg flere kostnader enn normalt, men de angrer ikke på de valgene de har tatt for å komme seg i gjennom den. ­

SAMVIRKE

#03 2018

29

FAG PLANTEKULTUR

Champion Graspellets – problemløser for hesten?

Også til hest er det mangel på grovfôr. Noen staller har allerede innført begrensninger på tildelingen og mange frykter de må bruke grovfôr av dårlig kvalitet utover våren.

Tekst og foto: Idun Rosenfeld, produktsjef hest, Felleskjøpet

I

normalår importertes store mengder grovfôr fra Sverige, men også der ble grovfôrsituasjonen dårlig i fjor sommer.

For å avhjelpe situasjonen har F ­ elleskjøpet tatt inn Champion Graspellets i sitt sortiment. Ved fôring med C ­ hampion Graspellets kan man forlenge tiden med grovfôr av god hygienisk kvalitet.

Slik unngås å bruke grovfôr som kan gi ­hesten fordøyelsesrelaterte sykdommer.

Sett inn tiltak snarlig Situasjonen er mest prekær på ­Vestlandet, der høyprisene er opp mot 10 kr/kg, men mangelen på grovfôr gjør seg gjeldende over resten av landet også. Dersom det blir knapt med grovfôr før nytt fôr blir høstet til sommeren anbefales det å regne over hvor mye fôr som må erstattes. Deretter reduseres grovfôrmengden slik at det man har igjen fordeles utover våren. Da kan 1 kg høy erstattes med 1 kg graspellets.

Hvordan bruke Champion Graspellets?

Fôret består av finsnittet gras som er pelletert, og fôret bør bløtes før fôring.

Lik mengde graspellets og vann gir en god konsistens etter ca. 15 min.

Mindre mengder kan også fôres tørt.

Ved fôring med mer enn 2 kilo daglig bør mengden deles på flere måltider.

Champion Graspellets har energiinnhold til­svarende H2-høy. Grunnet ­strukturen

30

SAMVIRKE

#03 2018

på fibrene når gresset er finmalt og presset til en pellets, kan ikke graspellets erstatte alt grovfôr til hesten. Graspellets bidrar med like mye fiber og kan brukes til å «tøye» mengden ordinært grovfôr som høy eller ensilasje. Hesten bør få minimum 1 % av sin kroppsvekt som ordinært grovfôr (tilsvarende 5 kilo tørt høy daglig til en 500 kilos hest). Resten av hestens grovfôrbehov kan dekkes av Champion Graspellets (inntil 0,8 kg per 100 kg kroppsvekt, altså 4 kg daglig til en 500 kilos hest). Det anbefales en gradvis opptrapping.

Andre erstatninger Hesten trenger minimum 1,5 kg tørrstoff (TS) per 100 kg kroppsvekt av grovfôr daglig, men mange gir betydelig mer enn dette. I et vanskelig grovfôrår vil det likevel være nødvendig for mange å gå noe ned på mengdene grovfôr. Dersom man reduserer grovfôrmengdene ned mot minimum 1,5 kg TS/100 kg kropps­ vekt daglig bør grovfôret tilbys som flere små måltider. Flere kraftfôr egner seg godt sammen med minimumsmengder grovfôr. Eksempler på dette er blant annet Champion Betfiber og Champion Lusernepellets, som har høyt fiber­ innhold og gir god metthetsfølelse. Les mer om fôring av hest ved knapphet på grovfôr i artikkelen «Vi har ikke nok grovfôr i vinter!» som du finner på felleskjopet.no ­

SJEKK BEHOLDNINGEN: Dersom det blir knapt med grovfôr før nytt fôr blir høstet til sommeren, ­anbefales det å regne over hvor mye fôr som må erstattes.

NY Frøugraskontroll

Relax. It’s Arylex.

Pixxaro EC

Dow AgroSciences lanserer Arylex™ Active – et nytt og fremtidsrettet virksomt stoff til bekjempelse av bredbladet ugras i korn. Ingen værbegrensninger eller begrensninger med hensyn til neste kultur og ingen resistens gjør at du med Arylex™ Active alltid er sikret.

• Høy ytelse også under kalde forhold • Kan brukes både tidlig og sent • Raskt synlige symptomer • Verktøy for resistenshåndtering • Ingen begrensninger med tanke på neste kultur

Bruk alltid plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk. Overhold alle advarsler og symboler. Pixxaro™ EC: Innhold: 12 g /lArylex™ Active (halauxifen – methyl) + 280 g/l fluroxypyr + 12 g/l cloquintocet (safener) ® ™Trademark of The Dow Chemical Company (“Dow”) or an affiliated company of Dow. SAMVIRKE #03 2018 31

REDSKAP

Avant nr. 4000 ble elektrisk!

HØYLANDET: Markedet har tatt svært godt imot Avants ­rimelige og fleksible kompaktlaster, og rundings­bøyene har kommet tett. At nr. 4000 ble en ­batteridrevet maskin er et symbol på at framtida er elektrisk.

Tekst og foto: Atle Abelsen

FAKTA Avant e5 (blybatteri) • Batterikapasitet: 201 Ah • Brukstid på 1 lading: 1-3 timer • Ladesykluser før degenerering: minst 1500 • Ladetid (min.): 5 timer • Løftekapasitet: 900 kg • 2 motorer: 2 kW/6 kW • Hydraulikkpumpe kapasitet: 30 l/min

D

et klaffet dobbelt da ­Felleskjøpet fikk anledning til å gjøre krus på kunde nummer 4000 av den finsk­ produserte bestselgerlasteren Avant i Norge. Klaff nummer 1, var at jubileums-Avant-en ble en modell e5, den elektriske versjonen som kundene etterspør aller mest for øyeblikket.

Klaff nummer 2, var at Samvirke fikk anledning til å reise til landbruksbygda

Høylandet i Trøndelag for å være med på overrekkelsen av en sylfersk maskin rett fra fabrikken til den nye eieren, melke­ bonde Ernst Inge Grongstad Myrmo (44).

– Dette har jeg sett fram til. Det skal bli fint for dyra mine å slippe støy og diesel­ eksos under foringa, sier han.

Ingen støy, ingen eksos Nettopp støy og ikke minst å slippe ­dieseleksosen er de aller viktigste

Avant e6 (litium-ion-batteri) • Batterikapasitet: 288 Ah • Brukstid på 1 lading: 2-6 timer • Ladesykluser (fulle): minst 2500 • Ladetid (min.): 1 time (med ­hurtigladestasjon) • Ellers identisk med e5 Les også om Avant e5 og e6 i Samvirke nr. 1-18.

VIKTIG MED VEDLIKEHOLD: Salgssjef Markku Kahari fra Avant (t.h.) forklarer melkebonde Ernst Inge Grongstad Myrmo hvor viktig det er å vedlikeholde batteriene og etterfylle vann på cellene.

32

SAMVIRKE

#03 2018

MANGE FINESSER: Salgssjef Markku Kahari (t.v.) fra Avant demonstrerer kompaktlasterens mange finesser for melkebonden Ernst Inge Grongstad Myrmo på den nye elektriske Avant e5. Salgskonsulent Per Arne Flasnes fra Felleskjøpet til høyre.

«Dette har jeg sett fram til. Det skal bli fint for dyra mine å slippe støy og dieseleksos under foringa.» årsakene til at stadig flere bønder og andre med behov for en kompaktlaster nå gjerne går over til elektrisk drift. I fjøset til Myrmo ligger sporene etter dieseleksosen tydelig innover på veggene etter den forrige maskinen, som hadde konvensjonell dieseldrift.

– Den skal kunne løfte 900 kg, så jeg er spent på hvordan den klarer høyballene mine, sier Myrmo.

Etter noen minutter bak spakene kan han fornøyd konstatere at maskinen klarte oppgaven like bra som forgjengeren.

– Den var litt uvant å kjøre til å begynne med. Spesielt at den triller noen ­centi­meter også etter at jeg bremser den. Men det kan jeg venne meg til, sier Myrmo.

Salgssjef Markku Kahari, som har tatt veien fra hovedkontoret i finske Ylöjärvi for å være med på å markere Avant nr.

4000 solgt i Norge, bedyrer at den vesle «ettertrillingen» kun er en program­ varejustering for eventuelt å rette på.

– Det kan vi fikse, dersom du ønsker det, sier han. Den hydrauliske ­mekanikken

reagerer imidlertid momentant på ­kontrollene.

Fjerde generasjon Ernst Inge er fjerde generasjon i ­slekta som driver med kyr på Myrmo. Det var oldefaren Johannes som rundt 1900 kjøpte gården, som ble etablert ­tidlig på 1800-tallet. Ernst Inge ­overtok ­etter faren i 2002, og bygde blant annet et nytt fjøs til ungdyra. I dag har han 30 melkekyr og 35 ungdyr, og 30 ­hektar gress som han får to slåtter av i året. I tillegg har han 30 mål beite til melkekyra, mens ungdyra går mest på utmark.

– Økonomien er relativt god. Men det skyldes ikke minst at jeg har lite gjeld i dag, sier han. Dermed var det ikke så tungt økonomisk løft å investere i ­Avant-en, som prismessig ligger på rundt 250 000 kroner eller mer, ­avhengig av hvor mye utstyr bonden ønsker fra den svært rikholdige og omfattende kata­ logen. Det gjør heller ingen ting at de

elektriske versjonene av Avant er svært rimelig i både drift og vedlikehold.

– Jeg er også litt spent på om den holder hva Avant lover med hensyn til batteri­ levetid, sier han.

Blybatteriene i Avant-en (201 Ah) skal holde til minst en times intensiv drift, eller opptil tre timers drift ved o ­ ppgaver som krever lettere løft og mindre kjøring. Batteriene skal tåle minst 1500 ladesykluser før kapasiteten ­reduseres.

En ulempe er at på blybatterier vil klatt­ lading telle som en ladesyklus. Derfor anbefaler Felleskjøpet å planlegge arbeidet slik at man kan gjøre mest mulig på en lading før den må koples til nettet igjen.

Passer til syklusene Kategorileder for redskap i ­Felleskjøpet, Hans Petter Eik, peker på at ­ladesyk­lusene på den elektriske ­Avant-en passer veldig godt med de vanligste arbeidsopp­gavene til en bonde.

– Han kan bruke den om morgenen til å kjøre ut fôret og annet forefallende ­arbeid ut over formiddagen, før den settes til lading. Da er den fulladet igjen til dyra skal ha fôr om ­ettermiddagen.

Både Avant e5 og e6 kan ­koples direkte opp mot strømnettet for ­kontinuerlig drift dersom det skulle være aktuelt, sier han.

Dersom bonden skulle trenge mer ­batterikapasitet, kan han i stedet kjøpe

SAMVIRKE

#03 2018

33

en Avant e6. Den har ­litium-ion-­­­batte­rier med dobbelt så høy kapasitet, og bedre ladesykluser. Der degenererer ikke batteriet ved klattlading på samme måte som blybatterier. Maskinen ellers er helt lik e5. Denne løsningen koster naturlig nok mer enn e5.

– Det har vært mange som har spurt ­etter e6, spesielt etter at vi kunne vise den fram på landbruksmessa Bedre Landbruk i november, sier maskinselger Per Arne Flasnes. Han forteller også at av de 4000 solgte Avant-ene i Norge, er rundt 40 nå elektriske.

– Etterspørselen er så stor at leverings­ tiden er på nærmere fem måneder, sier han og ser spørrende bort på Markku Kahari fra Avant.

Markku nikker.

– Vi produserer alt hva remmer og tøy kan klare av disse maskinene nå.

Ingen ting går på lager. Alt går rett ut til kunder som har bestilt flere måneder i forveien.

Generisk begrep Den store produksjonsenheten i Ylöjärvi klarer å produsere drøyt 4000 enheter årlig. 80 prosent går til eksport, de er markedsledende i hele Norden og Balti­ kum og har også godt fotfeste i Tyskland, Storbritannia, Australia, New Zealand og er tilgjengelig i USA. – Avant har blitt et generisk begrep, nesten på linje med Bobcat, sier Markku fornøyd, og fortsetter: – Det norske markedet skiller seg litt ut

TO FJØS: Melkebonde Ernst Inge Grongstad Myrmo har to fjøs med dyr som skal ha fôr to ganger daglig.

Dette er fra ungdyrfjøset (35 dyr). I tillegg har han 30 melkekyr i et annet fjøs.

34

SAMVIRKE

#03 2018

fra de øvrige med at en så stor andel av kundene er bønder. I de andre marke­ dene selger vi mye mer til Park og Anlegg, borettslag og andre med behov for en lett, enkel og svært fleksibel og anvendelig kompaktlaster.

Hovedårsaken til dette tror han kanskje er at Felleskjøpet har den beste salgs­ kanalen og kundeoppfølgingen av alle deres agenter.

– Felleskjøpet er påpasselig til å følge opp alle kunder med service, og ­sørger for å holde kontakten varm mellom kundene og oss som leverandører. Det er svært nyttig for oss, ikke minst i vår ­kontinuerlige videreutvikling av ­produktene og tilleggsutstyr.

Express Gold SX ®

®

ugrasmiddel

Basismiddel til vårens ugrasbekjempelse i alt korn VIRKNING Meget bredspektret med spesielt god virkning mot åkerstemorsblom og åkertistel. ®

FORMULERING SX -teknologi gir fullstendig oppløsning og mindre risiko for rester i sprøyten.

BLANDBARHET Fysisk blandbar med flertallet av plantevernmidler.

BRUK Behandling allerede fra 5˚ C. BBCH 20-39: høsthvete, triticale og høstrug; 12-39: bygg og vårhvete; 12-30: havre; 20-30: høstbygg.

Kontakt FMC Trond Anstensrud Tel: 952 84 650

FMC Agricultural Solutions

Original innovation Express® Gold SX® is a trademark of FMC Corporation or an affiliate.

Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk!

SAMVIRKE

#03 2018

35

FAG PLANTEKULTUR

Vurderer du ĂĽ sĂĽ raps eller rybs i vĂĽr?

Hvis du fortsatt er i tenke­boksen og lurer pü hva du skal sü til vüren, kan du vurdere vürsüdd raps eller rybs. Her für du noen gode tips fra forskerne hos NIBIO. Tekst: Geir Fjeld

H

os NIBIO pü Apelsvoll i ­Oppland forskes det pü vüroljevekster. I ­februar publiserte forskerne ­resultater som kan vÌre til god hjelp for deg hvis du vurderer ü sü raps eller rybs. Samvirke var pü besøk hos forskerne Unni Abrahamsen og Wendy Waalen høsten 2017 – og det er noen av ­resultatene fra høstens forsøks­ felt som nü er publisert.

Oljevekstene har gode ­forgrødeeffekter, spesielt for hvete. Det vÌre seg som sjukdomssanerende vekst, eller virkning pü nÌringstilgang og jordstruktur. Pü grunn av sjukdommer bør det gü 5-7 ür mellom hver gang en har oljevekster pü et skifte.

Sütid, südybde og temperatur Oljevekstene spirer ved lave temperaturer, og tüler ogsü at det blir noen minus­ grader etter at de har kommet opp.

Oljevekster bør süs tidlig, men i lagelig jord. Rybs har kortere veksttid enn raps, og kan sües noe seinere.

er høy, men süing dypere enn 3 cm kan likevel ikke anbefales. For ü sikre god etablering bør en bruke litt tid pü ü ­kontrollere faktisk südybde.

Sümengde og gjødsling Oljevekster har stor evne til ü ­utnytte tilgjengelig plass, og selv svÌrt lavt ­plantetall kan gi god avling om ­forholdene er optimale gjennom sesongen. Et passende plantetall for ­hybridraps kan vÌre rundt 75-100 planter/m². Det er imidlertid vanskelig ü forutsi om spireforholdene blir optimale.

Valg av sümengde bygger pü vurdering av ulike risikofaktorer. Hvis jorda er tørr, og vÌrvarselet viser fortsatt opptørking bør man sü noe dypere, og med noe økt sümengde.

I forsøkene med sümengder ble antall planter/m² registrert etter høsting. ­Antall planter har variert fra ca. 45

til 180/m² i rapsforsøkene, men det var ­ingen sammenheng mellom antall ­planter/m² og avling. Man har oppnüdd avlinger pü ca. 380 kg/daa ved et plante­ tall pü 50 planter/m². I rybsforsøkene var det heller ingen god sammenheng mellom antall planter/m² og avling.

En sümengde pü rundt 150 frø/m² (ca.

650 g/daa) for vürraps og 300 frø/m² (ca. 800 g/daa) for vürrybs gir normalt tilstrekkelig plantetall. Ogsü om spire­ forholdene er vanskelige.

Gjødselnormen for oljevekster Det anbefales at normgjødsling basert pü forventet avling gis om vüren, og at eventuell tilleggsgjødsling gis ved stor rosett/begynnende strekning. Som vürgjødsel anbefales det en P- og K-rik gjødsel som ogsü inneholder svovel og mikronÌringsstoff, eksempelvis Full­ gjødsel 22-3-10. (Se grafikk).

36

SAMVIRKE

#03 2018

Oljevekstene har svÌrt smü frø og bør süs grunt, det vil si 1-3 cm. Ved tidlig süing vil normalt risikoen for dürlig spirefuktighet vÌre noe mindre enn ved sein süing, og en kan planlegge ü sü noe grunnere. Dyp süing gir spesielt negativt utslag pü spiring under kalde forhold.

Ved ü tromle før süing er det lettere ü ha kontroll pü südybden. Ved sein süing bør en sü noe dypere for ü sikre spire­ fuktighet dersom det er utsikter til sterk uttørring av øverste jordlag.

Litt dypere süing har ikke sü store ­konsekvenser dersom ­spiretemperaturen

12 °C

9 °C 6 °C

3 °C

Figur 1. Oppspiring av vüroljevekster ved fire temperaturer i potteforsøk under kontrollerte forhold (gjennomsnitt for fire südybder: 1, 2, 3Grafen og 4 cm) OPPSPIRING: viser antall dager til begynnende oppspiring av vüroljevekster ved fire südybder, og fire

temperaturer i potteforsøk under kontrollerte forhold. (Grafikk: NIBIO).

SvĂŚrt lave temperaturer over lang tid, som en kan fĂĽ ved ekstremt tidlig sĂĽing, kan imidlertid gi forsinket og dĂĽrlig oppspiring.

Resultater fra forsøk med oppspiring av raps og rybs

INSPISERER: Unni Abrahamsen (t.v.) og Wendy Waalen inspiserer forsøksfeltene for raps og rybs på høstparten 2017. (Foto: Geir Fjeld).

ANBEFALING: Det anbefales at normgjødsling basert på forventet avling gis om våren og at eventuell tilleggsgjødsling gis ved stor rosett/begynnende ­strekning. (Grafikk: NIBIO).

Gjødslingsnormer våroljevekster Forventet avling/avlingsendring, kg/daa

Som for korn er det viktig å plassere gjødsla slik at røttene raskt får tak i næringsstoffene. Siden oljefrøet sås grunnere enn korn kan det være ­fornuftig å heve plasseringsdybden av gjødsel tilsvarende. Behov for tilleggs­ gjødsling må vurderes på grunnlag av nedbørsforhold tidlig i vekstsesongen, værutsikter, og plantebestandens ­potensiale for vekst. Ved eventuell tilleggsgjødsling bør en bruke en svovel­ holdig nitrogengjødsel, eksempelvis Yara Bela Sulfan.

Utfordringer: Skorpedannelse og jordloppe Spiringen kan blir svært redusert hvis det dannes skorpe. Ved utsikter til regn kort tid etter såing, bør det sås så grunt som mulig. Dette sikrer raskere ­spiring, og under slike forhold vil det være til­ strekkelig spirefuktighet.

Gjødsling, kg/daa N

P

K

Vårrybsraps

200

12,0

2,0

4,0

Endret avlingsnivå

100

+/- 3,0

+/- 0,7

+/- 1,0

Risikoen for skorpedannelse er avhengig av jordart. Spesielt utsatt er jordartene med et høyt innhold av silt og leire. Halm i overflata vil redusere risikoen for skorpe.

Der en har erfaring for at det lett kan bli skorpe, bør en øke såmengden.

Skorpebryting i form av tromling eller harving anbefales ikke i oljevekster. Frø som har spirt vil som regel bli ødelagt av en slik operasjon. Er det 15-20 planter/ m² som har spirt noenlunde jevnt på feltet, er det tilstrekkelig til å gi god ­avling dersom vekstforholdene blir gode.

Jordloppene kan angripe svært tidlig under oppspiringen og være vanskelig å oppdage. Tilstrekkelig plantetall gir ­redusert risiko for å måtte så om. Jord­ loppeangrep i spiringsfasen gjør størst skade dersom spirene er svekket av skorpe, tørke, dyp såing eller lignende.

Planter i god vekst tåler noe angrep av jordloppe.

Om spirende planter viser mye hull, og de første plantene tørker inn på grunn av skader på frøbladene, er det behov for bekjempelse. Angrepet kan reduseres med vanning i tørt vær. Det sprøytes mot jordloppe med alfa-cypermetrin (Fastac 50 med 20 ml/daa).

HALMRESTER: Rester av halm i overflata kan ­redusere faren for skorpedannelse. (Foto: NIBIO).

SAMVIRKE

#03 2018

37

FAG PLANTEKULTUR

Strekkfilm

Hvit plast på rull eller avansert oksygenbarriere?

Svært mye av grovfôret i Norge lagres i rund- og firkantballer.

Med vår topografi og arrondering er dette derfor naturlig og gjør oss til storforbruker av strekkfilm. Men er det slik at strekkfilm er kun noe plast på en kjerne eller er det mer avansert enn som så?

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

NOK FILM SIKRER KVALITETEN: For å oppnå tilstrekkelig tetthet som hindrer at oksygen trenger inn i ballen og forlenger ensileringsprosessen, må det til en viss mengde film for å holde tett.

38

SAMVIRKE

#03 2018

«For å oppnå tilstrekkelig tetthet for å hindre at oksygen trenger inn i ballen og forlenger ensileringsprosessen, må det til en viss mengde film for å holde tett.»

V

i snakker ofte om å pakke inn gras i plast. I praksis er det noe langt mer. Vi skal lage forutsetninger for en konser­ veringsprosess, noe som gir andre utfordringer. For industriplast er det nettopp å pakke inn produktet slik at det beskyttes for skade og f. eks b ­ eholder stabiliteten under transport. Filmen må i tillegg fungere godt i maskinen.

Strekkfilm for surfôr skal imidlertid hermetisere fôret og lage forutsetninger for en god konserveringsprosess. Det er derfor ikke alltid slik at en film som fungerer godt i pakkemaskinen nødven­ digvis er en god ensileringsfilm.

Tetthet For å oppnå tilstrekkelig tetthet for å hindre at oksygen trenger inn i ballen og forlenger ensileringsprosessen, må det til en viss mengde film for å holde tett.

Tradisjonelt har man derfor sagt at seks lag av en 25 my-film er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kvalitet. Med stadig større andel pakket med kombi­ presser og mer håndtering velger mange å bruke åtte lag. Mer film vil alltid gi en tettere ball med bedre resultat. I dag ser vi også langt tyngre baller og at mer kraft kreves for å flytte ballene med klype, ­ruller eller lignende. Dette setter også større krav til filmens egenskaper for å unngå at den skades under transport. Åtte lag er derfor en god investering for å tåle dette i større grad, selv om 25 my tradisjonelt har vært nødvendig for å få en tilstrekkelig mengde film. Likevel har Trioplast og RPC-BPI klart å ta frem tynnere filmer som holder samme nivå og funksjonalitet som tradisjonell 25 my-film. Med helt annen produksjons­ teknologi og andre råvarer blir filmen

jobbet med og bearbeidet i produksjon.

Det er altså ikke en tradisjonell film som bare er gjort tynnere.

Uavhengige tester utført av Sveriges Landbruksuniversitet og RISE (tidligere Sveriges Tekniske Forskningsinstitutt) viser at disse mer moderne variantene gir en minst like god funksjonalitet og oksygensperre som en tradisjonell 25 my strekkfilm.

Grovfôret i Norge har en anslått 1. håndsverdi på 10 milliarder. Uavhengige tester, også utført av Sveriges Landbruks­ universitet og RISE viser at disse mer moderne variantene gir en minst like god funksjonalitet og oksygensperre som en tradisjonell 25 my strekkfilm. Fra Trio­ plast kjenner vi disse produktene som Trioplus, fra RPC-BPI heter p ­ roduktet PolyCrop Pro. Å bruke en strekkfilm hvor ikke forutsetningene for en god ensilerings­prosess er optimale, kan ­derfor gi store kostnader.

Papphylse på de tynnere produktene Tradisjonell TrioWrap produseres på en plasthylse, mens Trioplus og PolyCrop Pro begge leveres med papphylse. Da en plasthylse vil bli for svak til disse ­variantene er det nødvendig å bruke papphylser. Årsaken er at med denne nye produksjonsmetoden er filmen langt mer spent under opprulling og det er et langt større trykk inn mot kjerna. En plast­ hylse vil derfor knuses av dette trykket og man har sett seg nødt til å gå vekk fra plast på disse variantene.

temperatur i ballen. De grønne variantene klarer imidlertid ikke kravet til sol­ refleksjon og man bør derfor ikke bruke grønn til annet enn 2- eventuelt 3.-slått, altså når sola ikke står like høyt. Felles­ kjøpet lanserer i 2018 en gul strekkfilm – som også gir et bidrag til Barnekreft­ foreningen. Den gule filmen reflekterer omtrent så mye som den hvite og ligger innenfor kravet som er satt for å kunne få SP-sertifisering.

Egenskaper under innpakking Alle produsenter har ulike resepter/ blanding av råvare. Dette gir filmen ulike egenskaper. En Trioplus er f. eks en litt «stivere» film enn vanlig Trio­ Wrap. Det er derfor av større betydning at pakkemaskinen er nøyaktig innstilt.

På samme måte vil også enklere r­ åvarer kunne påvirke filmens egenskaper.

«Vinduet» hvor filmen fungerer bra blir smalere og under krevende forhold som høy t­ emperatur, tunge baller, mer støv osv. vil det påvirke filmens egenskaper i større grad.

Felleskjøpet har strekkfilm i mange prisklasser og man vil alltid finne de produktene man er ute etter. Ta kontakt så hjelper vi deg med å finne den rette løsningen.

Farge RISE sine kriterier handler også om sol­ refleksjon. En hvit strekkfilm ­reflekterer naturlig nok mest lys og gir en lavere

SAMVIRKE

#03 2018

39

FAG PLANTEKULTUR

Aktuelt om ugrasbekjempelse i korn Det nye middelet Zypar vil være et nyttig verk­tøy i kampen mot resistent ugras. Zypar kan også brukes ved lav temperatur. En annen nyhet er Flurostar som innholder fluroksypyr og hvor maksdosen er høyere enn andre fluroksypyr-produkter.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantekultur, Felleskjøpet

V

i omtalte nye produkter i forrige Samvirke. Her går vi litt mer i detalj om hvert produkt og om hvor de passer inn. Vi tar også med hvilke produkter en kan bruke mot ­grasugras i høst- og vårkorn.

Du bør kjenne ditt ugras Alle bør kjenne til hvilke ugrasarter som er utfordrende på sin gård og sine skifter.

Gjennom å følge prinsippene i Integrert plantevern skal en nå ha god kunnskap om skadegjørerne/ugraset, samt sjekke om de tiltakene en gjorde hadde den ønskede effekten. Ut fra dette kan en allerede nå vite hvilke utfordringer en kan møte med eventuelle problemugras til våren. Avhengig av hvilken kornart/ vekst en sår på de enkelte skiftene vil en kunne vite hvilket ugrasmiddel en bør velge.

ZYPAR I HØSTKORN < BBCH 33 100 90 80 70 % visuell effekt

60

Zypar – frøugrasmiddel med god ­resistensstrategi Zypar er et bredtvirkende frøugrasmiddel som passer i både høst- og vårkorn (ikke havre). Det ene aktive stoffet i Zypar, Arylex, virker både forebyggende og bekjemper resistent vassarve og då.

Zypar i høstkorn Figur 1 viser hvilken effekt midlet har på de fleste ugrasartene som forekommer i høstkornet, men har for dårlig effekt på stemor og veronika. Har man stemor bør en derfor blande med f. eks 1,5 g Express Gold. Det skal være ­tilstrekkelig å bruke laveste dose på 75 ml/daa av Zypar. Ved stort ugras (etter vekststadie 32) og ­dersom en har resistent vassarve, anbefales det å bruke maks dose på 100 ml/daa.

50 40 30 20 10

75 ml Zypar

100 ml Zypar

FIGUR 1: Ugraseffekt av Zypar i høstkorn med ulike doseringer.

40

SAMVIRKE

#03 2018

lo sb

or

em st er Åk

m

ka ni

ro

er

Åk

Ve

tis

te

l

s ra m

in

ne

bl

om

Då

ng Tu er Åk

Gj e

te

rta sk e Tr an eh Rø al s dt ve Kl en tann ge m au r Jo e rd rø Åk yk er se nn e Va p Åk ss er ar sv ve in eb l om M el de st o Ba kk ld Vi e nd rb rå el sl ire kn e Sp ill ra ps

0

Zypar i vårkorn Figur 2 viser hvilken effekt Zypar har på ulike ugrasarter og i ulike doser i vårhvete og vårbygg. Effekten er over 90 % på de fleste av ugrasartene selv ved bruk av den laveste dosen på 50 ml per dekar. Effekten er svak på tungras og for dårlig mot stemor. I tillegg er effekten for dårlig mot linbendel og veronika.

Dersom en har problemer med nevnte ugras er Express Gold en god blandings­ partner. Vi anbefaler en blanding med 1,5 g Express Gold og 50-75 ml Zypar.

Zypar • Bredtvirkende ugrasmiddel med god effekt på de fleste frøugrasene, inkl. jordrøyk, rødtvetann, klengemaure, tranhals og balderbrå m.fl.

• Godkjent i alle kornarter med unntak av havre • Inneholder to aktivstoff; Arylex og flurasulam • Virker ved lav temperatur, ned til 2 °C • Resistensbryter mot vassarve og då • Rask synlig virkning • Bredt behandlingsvindu • Ingen begrensninger i etterkultur • Svak mot linbendel, stemor og veronika

RASK EFFEKT: Zypar gir rask og synlig effekt. Her ses effekt på klengemaure 24 timer etter behandling.

Husk å tilsette Biowet klebemiddel. Er det veldige mye ugras, resistent vassarve og en sprøyter sent, bør en gå noe opp i dose.

den derfor meget aktuell å bruke i høst­ kornet om en ikke har problemer med grasugras. Som tidligere nevnt bør en blande med f.eks. Express Gold for å få god nok effekt på stemor. For å beskytte vannlevende organismer skal Zypar ikke brukes nærmere enn fem meter fra overflatevann. Zypar representerer en ny gruppe av syntetiske auxinherbicier, og har rask synlig effekt kort tid etter behandling.

Zypar generelt Zypar kan brukes fra vekststadie 13 og helt frem til 45 (se figur 3). Vi a­ nbefaler den tidlige bruken da en kan holde dosene nede. Begge de aktive stoffene i Zypar har effekt ved lav temperatur.

Zypar kan brukes ned mot 2 °C og gjør

ZYPAR I VÅRBYGG OG VÅRHVETE > BBCH 32 100 90 80

% visuel effekt

70 60 50 40 30 20 10

br å rd rø yk Hø ns e gr Vi as nd els lir ek ne M eld es to kk Åk er se nn ep Tu Åk ng er r st em as or sb lo m Jo

ld

er

ve

50 ml Zypar

Ba

Va

ss

ar

e

s Kl

en

ge

m

au r

m

ra p ill

lo eb

vin

Åk er s

Sp

e sk

Då

ar ta Gj et

Rø

dt

ve ta

nn

0

75 ml Zypar

100 ml Zypar

FIGUR 2: Ugraseffekt av Zypar i vårhvete og vårbygg med ulike doseringer.

Erfaringer med Pixxaro Pixxaro inneholder også Arylex og er i «slekt» med Zypar. Det andre virk­ somme stoffet i Pixxaro er fluroksypyr.

Pixxaro er også en meget god resistens­ bryter samt et godt middel mot jord­ røyk, rødtvetann og tranehals. Pixxaro er ikke like allsidig og bør derfor blandes med f. eks Express Gold for å få tilfreds­ stillende effekt på balderbrå, oljevekster, stemor og åkerminneblom. Laveste tempe­ratur for Pixxaro er 5 °C. Anbefalt dose er 25 ml i vårkorn (ikke i havre) og 35 ml i høstkorn. Det ble solgt Pixxaro til over 400 000 dekar i 2017. Tilbake­ meldingene var veldig gode enten det ble brukt alene eller i blanding med andre produkter.

Flurostar – ny partner til lavdosemidler Det aktive stoffet fluroksypyr er veldig viktig mot resistent vassarve og då. Det er og har vært mange ulike handelsnavn av dette aktive stoffet. Flurostar vil erstatte Tomahawk 200 og Spitfire 333 HL. Flurostar er godkjent i korn, gras og fôrmais. Det som skiller Flurostar er at doseringen er høyere enn for de andre produktene. Dosen i høstkorn er 100 ml/daa og i vårkorn 75 ml/daa. Det gir mulighet for inntil 40% høyere doser enn for de tidligere registrerte produk­ tene. Det er spesielt på stor vassarve dette kan være en fordel. Flurostar skal

SAMVIRKE

#03 2018

41

FAG PLANTEKULTUR

ikke brukes alene, men er en blandings­ partner til lavdosemidlene som Hussar OD, Express SX, Express Gold eller Ally SX. Avstand til vann for Flurostar er 5 meter i korn.

Grasugras Det er stadig utfordringer med ­grasugras, da i første rekke kveke og tunrapp, men markrapp har også spredt seg.

Muligheten til å sprøyte mot rappartene i høstkornet i fjor høst var veldig liten på grunn av vanskelige værforhold. Det ble også sådd relativt lite høstkorn. Vi anslår arealet til å være under 100 000 dekar.

Hvilke muligheter har vi i vår mot grasugras?

Attribut Twin: Eneste middelet som har effekt på kveke som kan brukes i åkeren om våren. Attributt Twin er en sam­pakning av Hussar OD og Attribut 70 SG. I tillegg til effekt mot kveke har produktet god effekt på mange frøugras samt raigras, hirser og tunrapp. Merk at produktet bare kan brukes i høst- og vårhvete. Kveke og tunrapp bør ha maks 3 blad ved sprøyting, og det må være god jord­fuktighet. For å få god effekt mot hønsehirse må denne behandles når den har to blad. Det er her også ­veldig viktig med god jordfuktighet. Bruk full dose. Det må tilsettes 50 ml Mero per dekar. Attribut Twin består av to lavedose­midler og det er dermed fare for ­utvikling av resistens. Virker ved ­temperatur ned mot 5 °C. Hussar Tandem krever også god jord­ fuktighet for å få tilfredsstillende

effekt. Det må sprøytes på smått ugras.

Hussar Tandem består av samme aktiv­ stoffet som Hussar samt diflufenikan. ­Diflufenikan gjør at Hussar Tandem har god effekt på resistent vassarve og sikrer effekt på en del andre ugras.

Hussar ­Tandem har noe bedre effekt mot markrapp enn Attribut Twin, men ­effekten kan variere noe. Virker ved temperatur ned mot 5 °C. Må ikke brukes i havre eller høstbygg.

Atlantis: Dette er det beste midlet mot markrapp. Det bør blandes med et annet middel for å få god nok effekt på annet ugras. En mulighet i høsthvete er f.eks 4-8 ml Hussar OD og 10-15 g Atlantis.

Et alternativ i vårhvete og bygg er 1,5 g Express Gold og 12 g Atlantis. Tempera­ turen bør være minimum 5 °C. Må ikke brukes i havre eller høstbygg.

Hussar OD/Hussar Plus OD: Hussar OD har god effekt på tunrapp og kan brukes alene, men for å hindre utvikling av ­resistens anbefales det å blande med f. eks Flurostar som tar resistent ­vassarve. Det nye produktet Hussar Plus OD vil på sikt ta over for Hussar OD. Forskjellen på disse to er at Hussar Plus OD inneholder litt mesosulfuron, samme aktive stoffet som er i Atlantis. ­Fordelen er en sikrere effekt mot tunrapp og åkerkvein, samt at Hussar Plus OD er noe mindre følsom for lave temperaturer. Må ikke brukes i havre eller høstbygg.

Mer informasjon om produktene og sprøyteplaner finner du i Plantevern­ katalogen for 2018 samt på vår nettside.

FIGUR 3: Sprøytetidspunkt og doser for Zypar.

BBCH

13 -19

20-22

23-29

-

-

75 ml/daa

Høstkorn Vårbygg, vårhvete

42

SAMVIRKE

50 ml/daa

#03 2018

30-39

40-45

100 ml/daa 100 ml/daa

«Alle bør kjenne til hvilke ugrasarter som er utfordrende på sin gård og sine skifter.»

STOLT FORTID. INSPIRERENDE FREMTID. ALDER ER IKKE BARE ET TALL

Vi har produsert landbruksmaskiner i nesten to århundrer, og hjulpet våre kunder med å gi verden mat. I de siste 100 årene har traktorer fra John Deere vært selve symbolet på produktivitet innen landbruket.

SAMVIRKE

#03 2018

43

NIBIO-KONFERANSEN

Historiens første NIBIO-konferanse

SENTERBYGGER: Den norskættede forskeren Anne Hope Jahren arbeider i dag med å bygge opp et CEED forskningssenter ved Universitetet i Oslo.

Det var ikke så lite høytidsstemning da NIBIO-konferansen 2018 ble åpnet 13. februar. Om lag 350 konferansedeltakere hadde funnet veien til Hellerudsletta.

Tekst: Geir Fjeld Foto: Gunhild M. Haugnes

M

ot hva vi er vant til å se på konferanser med rene landbrukstema, var det høy kvinneandel på NIBIO-konferansen. En rask titt på deltakerlisten kunne bekrefte dette – kvinner utgjorde om lag 50% av de registrerte. Det er tydelig at mange kvinner jobber med forskning innen biologi og matproduksjon i Norge.

Nils Vagstad, adm. dir. i NIBIO, åpnet konferansen: – Forskningsmiljøene må være­­relevante ut i fra de kravene samfunnet har, påpekte direktøren, og fortsatte videre: Mitt håp er at NIBIO-konferansen skal bli et forum som faktisk kan vise at vi er relevante, sa han.

Dale og Bartnes Landbruks- og matminister Jon Georg Dale, og leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes deltok også. I denne settingen var de mindre «i tottene» på hverandre enn de pleier å være ved slike anledninger.

Dale hadde likevel en humoristisk inn­ gang da adresserte forskere og fagmiljøer: – Dere fagfolk er jo i stand til å ­ødelegge enhver politisk debatt. Fakta gjør gjerne det, konstaterte han med et påtatt hjertesukk.

44

SAMVIRKE

#03 2018

Foredrag I løpet av plenumssekvensene første dag var det også en rekke andre interessante og ikke minst underholdende foredrag.

Anne Hope Jahren er en prisvinnende amerikansk forsker som akkurat nå er aktuell med den norske utgaven av sin bok «Alt jeg vet om planter».

Hun arbeider nå ved UiO med å bygge opp et CEED forskningssenter (Center for Earth Evolution and Dynamics). Jahren sto for konferansens mest dramatiske sekvens, da hun tråkket utenfor scenen, og ble kjørt til sykehus med mistanke om brudd i ankelen. Men først etter å ha gjennomført sitt foredrag.

En annen merittert og drivende dyktig dame fikk avslutte plenumsforedragene under åpningen. Silvia Seres har bak­ grunn som matematiker og algoritme­ forsker i Oxford, og er i dag kjent som foredragsholder og teknologiinvestor.

Hun hadde et klart budskap til norske forskere: – Dere må gjøre ting på den måten som dere er gode på i Norge – ikke forsøke å gjøre det på samme måte som i Silicon Valley!

LEGITIM PRODUKSJON: Astrid Johansen og Klaus Mittenzwei mener at produksjon av rødt kjøtt i Norge har stor legitimitet, da om lag 80% av landbruksarealet vårt ikke duger til dyrking av menneskeføde direkte.

Rødt kjøtt, klima og norske beiteressurser Diskusjonen om klima­ gassutslipp relatert til norsk kjøttproduksjon går til tider høyt. Det er derfor naturlig at mange forskere også har fokus på dette.

Tekst og foto: Geir Fjeld

T

ematikken sto selvfølgelig også på dagsorden under NIBIO-konferansen i febru­ ar. Samvirke deltok på et par av sesjonene som omhandlet

dette.

Astrid Johansen og Klaus Mittenzwei fra NIBIO gjennomførte en sesjon sammen, som hadde tittelen «Rødt kjøtt – Mer enn bare utslipp?».

– Nei, ikke nå igjen! tenkte vi da vi fikk oppdraget å prate om dette under konferansen, sa Johansen, og sa videre: – Mye av dialogen og debatten går på en måte i loop, uten at det tilføres så mye nytt. Men vi skal forsøke å trekke inn noen nye momenter og komme med noen nye perspektiver.

Statlig styring nødvendig Jordbruket står som kjent for 8% av klimagassutslippene, og det forskes stadig på hvordan dette kan reduseres.

Spesielt med tanke på drøvtyggere og produksjonen av rødt kjøtt.

– Produksjonen av kjøtt/næringsmiddel øker pr. i dag proporsjonalt mer enn utslippene, selv om utslippene også er økende. Statlig styring er nødven­

dig, fordi markedet alene ikke klarer å ­regulere eller styre dette, påpekte forskerne.

– Norge er et grasland, da 80% av jord­ bruksarealet brukes til dyrking av gras, konstaterte Johansen.

Arealene som er egnet for ­grasdyrking kan ikke brukes til å produsere korn og grønnsaker som går direkte til menneske­føde. I dette perspektivet må man gi drøvtyggerne og produksjon av rødt kjøtt legitimitet. Rødt kjøtt står for om lag 10% av energien befolkningen trenger gjennom kostholdet, fremholdt Johansen og Mittenzwei.

Hvordan skal regnestykket se ut?

Johansen og Mittenzwei viet en viss andel av sin tid på å belyse hvordan CO2-ekvivalenter (utslippsenheter) beregnes pr. kg slakt. Bør man fordele en andel av klimaavtrykket ut på det som kalles økosystemtjenester (se fakta)?

Hvordan skal regnestykket egentlig se ut?

Eksempel fra Spania NIBIO-forskerne viste til et ­eksempel fra Spania (Ripoll-Bosch 2013), hvor for­skjellene kom tydelig frem: I en

SAMVIRKE

#03 2018

45

NIBIO-KONFERANSEN

produksjon basert på innefôring og 25% beite hadde man en CO2-­ekvivalent på 48 pr. kg slakt. ­Korrigert for øko­ systemtjenester kom den samme ­produksjonen ut med en verdi på 35 pr. kg. I en produksjon som var 90% beitebasert lå ekvivalenttallet på 52 pr. kg slakt, men korrigert for ­økosystemtjenester havnet den samme produksjonen på 28 CO2-ekvivalenter.

– Utslippene blir jo totalt sett ikke lavere ved å regne på denne måten, presiserte Mittenzwei.

Kanskje det verdt å spørre seg om dette er en mer «rettferdig» måte å regne på, med tanke på det røde kjøttet?

Fôrunyttelse og gjødsellagring Det kommer neppe som noen ­overraskelse at det største begrensnings­ potensialet for CO2-utslipp ligger i bedre fôrutnyttelse og systemer for gjødsel­ lagring. På tampen av sitt innlegg viste Johansen og Mittenzwei en foil med data (under­søkelser v. Johansen, Roer og Bakken m.fl) hvor denne posten utgjorde flatt om lag 45% av klimaavtrykket.

Andelen var noen lunde lik både for melkeproduksjon og kjøttfe.

Forskerne mente at man anslagsvis kan redusere utslippene på denne delen av klimaregnskapet med 10-20% gjennom mer effektiv fôrutnytting.

Beiteressurser i utmarka I en annen sekvens på konferansen ­pratet Yngve Rekdal fra NIBIO om beiteressurser i utmarka. Akkurat som Johansen tidligere hadde slått fast at «Norge er et grasland», slo Rekdal fast at «Norge er utmark».

– Det beites i det ganske land, i skog, hei og fjell – og hver naturtype har sine særegenheter. Omtrent 35% av det ­norske landarealet blir brukt av ­organiserte beitelag, og tar man med rein havner vi på 40%. Det er med andre ord snakk om enorme områder.

Rekdal fortalte at det jobbes med å gjøre nøyaktig kartlegging av ­utmarka med beiteområder. Den ­grundige ­registreringen gjøres ved hjelp av feltarbeid, og er brutt ned på hele 45 ulike vegetasjons­typer. Beitetypene registreres i tre kategorier: Mindre godt, godt eller svært godt. Det er stor lokal variasjon i kvalitet på utmarksbeite.

45% godt eller svært godt – Hittil er bare 10% av landet kartlagt på denne måten. Av det kartlagte området er 9% registrert som svært godt, 36% som godt og 41% som mindre godt. 14% anses ikke som beite.

Rekdal mente det kan drives beitebruk med godt resultat i store deler av landet.

BETYDELIG RESSURS: Yngve Rekdal fra NIBIO påpeker at utmarka representerer en betydelig beiteressurs, og at vi må få husdyrene til å ta det vi ikke kommer til med traktor og redskap.

De områdene som har god beitekvalitet har forutsetninger for å videreutvikle et landbruk basert på lokale ressurser.

– Utmarka utgjør en ressurs ­tilsvarende 900 millioner fôrenheter, hvorav vi ­regner 800 millioner enheter som praktisk utnyttbare. I 2016 ble ca. 300 millioner fôrenheter høstet av husdyr.

Potensialet er med andre ord godt og vel det dobbelte. Vi må få husdyrene til å ta det som vi ikke kommer til med traktor, understreket Rekdal med tyngde.

Hvis beiteområdene ikke brukes vil kvaliteten bli dårligere over tid, og Yngve Rekdal påpekte at organiseringen av beiting sannsynligvis er en av fremtidens store utfordringer.

Økosystemtjenester • Økosystemtjenester er goder og tjenester som vi får fra naturen. ­ Det er fire hovedkategorier av økosystemtjenester.

• Forsyningstjenester omfatter ­produkter som vi får fra øko­ systemer, som for eksempel mat, vann og brensel.

• Reguleringstjenester er naturlige reguleringer av prosesser i øko­ system som vi har stor nytte av, som for eksempel vannrensing, luftrensing, flom og erosjonsbeskyttelse.

• Kulturelle tjenester omfatter ikke-materielle goder som vi får fra økosystemer. Dette inkluderer estetiske og spirituelle opplevelser, rekreasjon og helse.

• Støttende tjenester kommer i tillegg, og er grunnleggende funksjoner i økosystem og som er ­nødvendige for andre ­økosystemtjenester. ­Eksempler er jorddannelse, ­resirku­lering av næringsstoffer og primærproduksjon.

Kilde: Miljødirektoratet

46

SAMVIRKE

#03 2018

­Mykotoksiner og havrens «DON Corleone» Hege Divon fra Veterinæri­nstituttet (VI) holdt et innlegg om mykotoksiner (soppgifter) under NIBIO-konferansen. Hun tok spesielt for seg soppslekten Fusarium og toksinet DON. Tekst og foto: Geir Fjeld

FORSKER: Hege Divon er forsker ved Veterinær­instituttet (VI), og har bakgrunn fra arbeid med p ­ lanteresistens, plantepatogene sopper, molekylærbiologi og bioteknologi.)

D

et er stadig et høyt fokus på mykotoksiner i forbindelse med produksjon og lagring av norsk korn. I en ­periode på seks-åtte år frem til 2012 økte mengden av soppgiften DON ­(deoksynivalenol) i norsk havre.

I 2013 kom Vitenskapskomitéen for mattrygghet med en risikovurdering av sopp­gifter, hvor de konkluderte med at DON er den soppgiften som gir størst grunn til bekymring for dyre­ helse og mattrygghet. Det er slike risikovurderinger, og spesielt de som er utført av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) som ligger til grunn for de grenseverdier som settes.

Kontinuerlig forskning Det forskes kontinuerlig på DON og andre mykotoksiner, og Hege Divon med kolleger ved VI er av de som har viet mye tid til dette.

– Våtere og varmere klima gir bedre forhold for soppangrep på kornavlinger.

Derfor er det ønskelig å finne ut av hvordan vi eventuelt kan utnytte kon­ taminert korn, sa Divon. Kan det brukes på en forsvarlig måte? Vi må ha trygg mat, men vi må også ha nok mat.

Soppgiften DON har kjente og til dels alvorlige skadelige effekter både på ­immunforsvar og tarm. I forsknings­ prosjektet MycoPig har man sett på effekten av DON-kontaminert havre i fôr til gris.

– I prosjektet er det testet med fôring av tre grupper smågris, som har fått for­ skjellige konsentrasjoner. I tillegg er det fôret opp en referansegruppe som ikke har fått DON i det hele tatt. Og vi har blitt overrasket, understreket forskeren.

Det foreligger konkrete resultater som viser at konsentrasjonen av DON ikke har hatt signifikant effekt på grisene når det gjelder en rekke parametere i tarm og immunsystem.

– Det er dette som har overrasket oss, fortsetter Divon. – Én mulig årsak kan være at DON-effekten avhenger av matrix – altså spesifikke bestanddeler i kornet.

Funnet liknende indikasjoner I et annet prosjekt, MycoProcess, har VI sammen med Nofima funnet ­liknende indikasjoner på at prosessering og fordøyelse påvirker DON på ulike måter, og igjen avhengig av matrix. Ulik prosessering av havren gir ulik konsen­

trasjon av DON, men når det kommer inn i fordøyelsen er det liten sammen­ heng med hva som er tilgjengelig for opptak. Både MycoPig og MycoProcess er ­kompetanseprosjekter finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og mat­ industri, samt industripartnere.

– Spørsmålet vi stiller oss nå er om havre i seg selv har noen egenskaper som faktisk motvirker DON-effekten?

Havre inneholder beta-glucan, som kan stimulere immunforsvar og slim­ produksjon. Gjær beta-glucan kan faktisk binde mykotoksiner, men man vet lite om beta-glucan fra havre. Dette skal vi blant annet undersøke nærmere i prosjektet OBTAIN, finansiert av svenske Lantmännen, sa forskeren fra VI. Hege Divon konkluderer med at mykotoksiner er et vedvarende ­problem og at man må se på kompleksiteten og mulighetene i hele «kjeden» for å oppnå best mulig utnyttelse av kornet.

Fra hvilke havresorter som er resistente mot soppangrep på åkeren, til hvilke ­behandlingsmetoder som er optimale for kontaminert korn. En ting er sikkert: Mange forskere jobber hardt for å sikre både mattryggheten og best mulig ut­ nyttelse av alt kornet som produseres.

SAMVIRKE

#03 2018

47

FAG HUSDYR

En god start er alfa og omega Det er viktig å få en god start for alle produksjoner som omhandler stell av nyfødte dyr. Her er produksjonen av lammekjøtt intet unntak.

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef FORMEL, Felleskjøpet

L

amminga er ei hektisk tid for saueprodusenten. Da er det viktig å ha rutiner som fungerer også når det er som travlest. Å ha tiltak som sikrer lavt lammetap, riktig fôring og stell vil sørge for god mjølkeproduksjon på søya. Alt dette sammen med godt fjøsmiljø og god helse gir lamma den starten som trengs for å komme tilbake fra beite som prima slaktelam.

STØTTEFÔRING: Det er viktig å støttefôre lamma i situasjoner der søya har for lite melk, for eksempel i lange innefôringsperioder. Dette gjelder også tvillinger og trillinger på åringer, og ellers i besetninger med høyt lammetall.

(Foto: Petter Nyeng)

Ha en god plan Når det nærmer seg lamming er det viktig med god plan, gode rutiner og oversikt. Det er stort behov for plass i fjøs og uthus etter hvert som lamme­ tallet stiger. Sørg for å ha en plan for å takle dette. Lettgrinder, vannsystem og ­fleksible fôringsopplegg gjør ­stellet lettere. Det som kan forberedes av innkjøp bør gjøres i god tid. Fyll opp med rekvisitter som er nødvendig. I en travel tid er det også greit å sikre seg god hjelp i fjøset. For noen vil det å få hjelp til b ­ arnepass og innearbeid være vel så viktig som fjøshjelp.

Fôring siste ukene før lamming Fosterveksten er høy siste del av ­drektigheta, og energibehovet til søya øker kraftig. Ei søye med tvillinger ­dobler energibehovet fra lavdrektighet til lamming. Det er vanskelig å gi søyene det de trenger uten å øke kraftfôrmengden. (se også artikkel i Samvirke 2-18). Start 6-8 uker før lamming med å gi søyene det grovfôret de skal få etter lamming.

Ved stabil fôring av samme type grovfôr og jevn økning av kraftfôr før og etter lamming, reduserer du faren for sur vom og diare på søya.

SIKRER MJØLKEPRODUKSJONEN: Den grove 12 mm pelletsen i FORMEL Sau Grov sikrer god mjølke­ produksjon ved overgangen innefôring/beite. (Foto: Rune Lostuen)

48

SAMVIRKE

#03 2018

Tre ganger R til lamma En ting kan ikke sies for ofte: Råmelk, Raskt og Rikelig. Når lamminga er i gang

Behandling av nedkjølte lam.

Kilde: Helse og velferd hos sau, Tun Forlag, 2008.

er det viktig å være tilstede. Sørg for at lamma får tilgang på råmelk så raskt som mulig. Minst 2 dl råmelk innen 4 timer, og deretter 2 dl pr kg levendevekt det første døgnet. Råmelka sikrer lamma antistoffer fra mora. Lamma danner egne antistoffer, men dette tar tid, gjerne 2-3 mnd. Søya produserer antistoffer både fra vaksiner som er gitt i drektigheta og fra andre smittestoffer hun har hatt kontakt med. Dette gjør lamma godt rustet for å møte miljøet i fjøset. Råmelka er i tillegg en viktig energikilde, og den inneholder hormoner og enzymer som er bra for tarmfunksjonen. Mangel på råmelk er den viktigste årsaken til ­dødelighet på spedlam.

Unngå nedkjølte lam Ved siden av mangel på råmelk, er ned­ kjøling den største trusselen for et nyfødt lam. Lam er fra naturens side utstyrt med et lag med «brunt fett». Dette fettlaget forbrennes raskt og er viktig for temperaturregulering hos lammet de første timene. Små lam har mindre av dette fettlaget, og er dermed mer utsatt for nedkjøling. Våte lam har også stort varmetap. Det er viktig å sørge for at søya slikker alle lammene tørre, eller at de blir tørket. Lamma bør ha et underlag som er tett, tørt og trekkfritt. Vi skiller mellom moderat og sterk nedkjøling av lamma. NB! Viktig å sørge for råmelk før oppvarming.

God hygiene For å sikre god mjølkeproduksjon på søyene er det viktig at de holder seg friske. Under og rett etter lamming er de utsatt for infeksjoner. Ved fødsel, der det er nødvendig å bistå med fødselshjelp, er hygiene viktig. Bruk engangshansker og ha generell god hygiene. Tørre reine binger og reine jur begrenser risiko for mastitt.

God lammetilvekst krever god fôring Etter lamming øker både fôrbehov og fôropptakskapasiteten sterkt (se figur 2). For ei søye med to lam, og lamme­ tilvekst på ca. 350 g per lam, vil det med tidlig høsta grovfôr være behov for 0,8 kg FORMEL Sau. Med middels seint høsta grovfôr og ønsket tilvekst på ca.

350 gram per lam, vil behovet være ca.

1,4 kg. Er grovfôret seint høsta og med lågt energiinnhold, kan FORMEL Sau Ekstra være et alternativ. Det er bra å få oversikt over grovfôrkvaliteten. Da er det lett å tilpasse kraftfôrmengden og typen kraftfôr etter behov.

Forebygg sur vom For å unngå sur vom og appetittsvikt må kraftfôrmengden økes gradvis fra to dager etter lamming. For eksempel med 0,2 kg per dag, og deles opp i porsjoner.

Gi maks 0,4 kg per tildeling.

Mindre arbeid og mer fleksibel fôring med FORMEL Sau Intensiv For å redusere arbeidsmengden etter lamming og gjøre fôringa mer fleksibel, anbefales appetittfôring med FORMEL Sau Intensiv. Erfaringer fra produsenter sier et kraftfôropptak på ca. 3 kg per søye/dag. Dette fungerer både til ung og voksen sau. Husk fri tilgang på friskt vann.

Støttefôring av lam på våren Det er viktig å støttefôre lamma i situa­ sjoner der søya har for lite melk, for eksempel i lange innefôringsperioder.

Dette gjelder også tvillinger og trill­ inger på åringer, og ellers i besetninger med høyt lammetall. Det vil for mange være enklere å støttefôre lamma enn å begynne med melkeerstatning om det ikke er et godt opplegg for dette på gården. Begynn å gi kraftfôr i egne lamme­gjømmer. Opptaket er ikke stort de første ukene, men vil øke fra ca.

3 ­ukers alder. Både FORMEL Lam og FORMEL Mysli Start kan benyttes. De er begge kraftfôr med god smaklighet og er viktig for utviklingen av vomma hos lamma. Natura Start er økologisk startfôr til lam.

Sørg for godt renhold på fôringsplassen, kost vekk gammelt fôr og tilby lamma friskt fôr hver dag.

Støttefôring av søya på beite FORMEL Sau Grov er utviklet spesielt for fôring direkte på bakken. Den grove 12 mm pelletsen sikrer minimalt med svinn. FORMEL Sau Grov sikrer energi­behovet til søya i overgangen fra innefôring til beite, og sørger for en god mjølkeproduksjon. Tidlig beiteslipp er bra både med hensyn til smittepresset inne, men også for å utnytte tidlig ­beitegras optimalt. Felleskjøpet har hatt FORMEL Sau Grov-produktet i flere år, og det ble raskt en suksess. Det forenkler arbeidet, og sikrer søya god næring.

Ved å sikre god mjølkeproduksjon på søyene vil du legge grunnlaget for et godt slaktelam på høsten. 100 gram høyere tilvekst på lamma på våren er 4 kg økt slaktevekt på høsten.

SAMVIRKE

#03 2018

49

FAG HUSDYR

Sørg for god mineraldekning på beite På godt vår- og sommerbeite er det ikke vanlig å gi tilskudd av kraftfôr. Da har beitegraset høyt næringsinnhold, og dekker dyras behov for energi og protein. Det er imidlertid viktig å sørge for tilskudd av mineraler. Det er størst behov for mikromineraler og vitaminer, men vi anbefaler også å gi makromineraler om det er praktisk gjennomførbart.

På innmarksbeite kan Pluss Sau Appetitt gis i microdispenser. Både den, Pluss VM blokk Sau og Pluss Mineralstein Sau inneholder dyras behov av makro-, mikromineraler og vitaminer. Om dyra går på utmarksbeite kan Pluss Bolus Sau være et godt alternativ. Dette gir dekning av mikromineraler og vitaminer.

Til økologisk produksjon anbefaler vi Natura Minovit Sau. Pluss saltstein hvit anbefales til sau.

FIGUR 2: Fôrbehov for ei voksen søye etter lamming (søyler) og mulig grovfôropptak (grønne felt).

Søya vil etter lamming mobilisere energi og protein for å bidra til å dekke det økte behovet til melke­ produksjon. En reduksjon i holdet til 2,5 kan tillates de to første ukene etter lamming.

Lykke til med lamminga!

SMÅNYTT Husk å sjekke drikkeautomaten Felleskjøpet minner om at sauebønder må sjekke drikkeautomaten til lammene i god tid før den skal brukes. Se etter om den fortsatt virker og at den ikke er frosset i stykker i løpet av vinteren.

Samvirke presiserer I Samvirke nr. 2-18 skrev vi at Felles­ kjøpet Oslo tok over salgsagenturet av John Deere fra Nanset Standard i 1997.

Korrekt formulering skulle vært at det var Norske Felleskjøp som overtok ­agenturet i 1976.

50

SAMVIRKE

#03 2018

Ung bonde-samlinger Det arrangeres flere ung bonde-­ samlinger i FKA sitt område. Etter nyttår har det vært samlinger i bl.a. Stokke, Harstad og Mysen.

Hovedtema for samlingene er hvordan Felleskjøpet kan bistå unge bønder, og hvorfor landbruket er tjent med ­samvirkeorganisering. Noen steder har også Bondelaget og andre samvirke­ organisasjoner deltatt. Alt i alt er ­samlingene godt besøkt.

Stort engasjement på karrieredag Felleskjøpet deltok på karrieredag på Blæstad, Høgskolen i Innlandet, 14. februar. Foruten studentene deltok også elever fra Valle og Jønsberg vgs. Omtrent 150 elever besøkte karrieredagen som bestod av foredrag fra ulike landbruks­­ organisasjoner og stands. Regionsjef Medlem i Hedmark og Oppland, Geir Langseth, forteller om stor interesse på Felleskjøpets stand, med spørsmål om både jobbmuligheter, ordninger for unge bønder og bacheloroppgaver.

LESERUNDERSØKELSE SAMVIRKE

Flott tilbakemelding fra våre lesere Resultatene fra våre lesere viser at Samvirke er et meget leseverdig blad. 9 av 10 sier de er godt fornøyd med innhold og design på bladet.

Det er vi veldig glade for.

Alt om Bedre Landb

ruk

I dette nummere t kan du saker som kan knyttes lese mange til Bedre Landbruk Dersom du skal . på ung finner du mye informas bonde-samlingen jon her. side 6

Bruker faste kjøres por

Minne Gård har tatt grep for å redusere jordpakking. De har investert i utstyr som gjør at de kan kjøre samme spor i åkeren i nøyaktig hvert år. side 18

Dyrker mais i Lærda

l

Hos Jens Reidar Ljøsne i Lærdal muliggjør det milde klimaet maisdyrk ing.

Maisen brukes som en del av fôrrasjon en til dyra fra nyttår og utover vinteren. side 28

112. ÅRGANG

Samvirke #09 Oktober 2017

25 år med FO RMEL Terje Solbakk, Nærøy, sier at FOR lanse

MEL i 1992 ringen av protein- og fettinga positive utslag på både med fagkonsule nholdet i melka. Her samm en nt Tone Aune Sandnes.

side 14

Nytt og fleksibelt fjøs

Rosa og blå baller

Åsgeir Olav Godø, Fræna, har sammen med Felleskjøpet og Gråkjær planlagt nytt fjøs.

Samvirke følger utbyggingen fram til etter at dyra er satt inn til våren. side 20

I år kan du velge mellom rosa eller blå film til både rund- og firkantballene. Bidragene fra salget av plast og nett går til både Brystkreftforeningen og Prostatakreftforeningen. side 42

Samvirke #01 Januar 2017

Valgkomiteens innstilling er klar

Ønsker flere som dyrker åkerbønner

På skolebenken med Felleskjøpet

Den sentrale valgkomiteen i Felleskjøpet har levert sin innstilling og foreslår gjenvalg på styreleder Anne Jødahl Skuterud. side 14

For å imøtekomme den økte etterspørselen av økologiske produkter er Felleskjøpet på jakt etter flere som vil produsere åkerbønner. Ta kontakt om du er interessert. side 20

Samvirkeskolen er et undervisningsopplegg for naturbrukselever i videregående skole.

Vi har fulgt undervisningen for 28 elever fra Tomb i Østfold. side 27

Samvirke #02 Februar 2017

Tilbake hos Felleskjøpet

Kamerateknikk redder kornavlingen

Einar Høstbjør er tilbake som kunde hos Felleskjøpet. – Jeg har helt klart forventninger til Felleskjøpet, sier han. side 14

Kornpartier som ikke er ren vare kan reddes ved hjelp av italiensk kamerateknikk. TT Landbruk på Hadeland er godt fornøyd med at Felleskjøpet Larvik reddet 300 tonn rug med mjøldrøye. side 20

FORMEL Mysli start er gull verdt Melkebonde Johan Aalstad setter stor pris på at kalvekraftfôret FORMEL Mysli Start igjen er å finne i Felleskjøpets sortiment. side 26

Samvirke #05 Mai 2017

Nina – avansert AMS-bruker Nina Basberg forenkler kjøringen og dokumenterer alt med John Deeres AMS-system.

112. ÅRGANG

112. ÅRGANG

Felleskjøpet Agri deltar sammen med andre landbruksaktører i et stort løft for å redusere klimautslippene i landbruket. side 18

112. ÅRGANG

Felleskjøpet blir med i klimasatsing

112. ÅRGANG

Tekst: Oddrun Karlstad

Kornhøsten er i gang

Gjødsler med presisjon

Høstfôring av lam

Før treskestart besøkte vi Johan Fredrik Thesen. Han deler sin omfattende gjødslings- og plantevernstrategi med oss. side 10

Lars-Håkon Wennersberg har testet CropSAT, en satelittjeneste som viser tilstanden på skiftene og eventuelle endringer i biomassen. side 20

For å oppnå best mulig slaktevekt på lammene er det viktig med optimal fôringsstrategi.

Det anbefales også å følge med på prisløypa til slakteriet. side 34

Samvirke #07 August 2017

Dyktige FK-kunder Konsernsjef John Arne Ulvan lar seg imponere av dyktige Felleskjøpet-kunder, her med Tove Borud og Lars Talberg som ligger i svinetoppen og driver klimasmart. side 6

side 10

Pilot-partner Ole Bjarne Enger tester «Min gård».

Mer om appen, Bondens partner og kretsmøtene på side 8.

Mentor i Misvær Nyslått melkeprodusent Anne-Merethe Toftebakk i Misvær får god oppfølging av Felleskjøpets mentor Ann-Lisbeth Lieng. Les også om den gode starten Bjørn Victor Folkvord i Re har fått på sidene 16–19.

U

ndersøkelsen, som gjøres annet hvert år, ble sendt ut senhøsten i fjor til 16 000 mottakere. Av disse svarte nær 2 500, noe som gir en svarprosent på 15. Dette gir grunnlag for godt statistisk materiale og prosenttallet er noe høyere enn to år tidligere.

Mest populært På spørsmål om hva den enkelte er mest interessert i å lese om, ble svaret – som tidligere – gårdsreportasjer og ­fagstoff. Når det gjelder fagområder er det praktisk gårdsdrift, gjødsel/plante­ vern/ensilering, maskinstoff/teknikk og bondens økonomi som får flest «poeng».

På spørsmål om produksjonsformer scorer storfe, korn og øvrig plante­kultur høyest. Disse svarene er heller ikke over­ raskende da dette er de produksjons­ formene som er størst i antall blant våre lesere.

Høy tilfredshet 9 av 10 sier altså at de er fornøyd med

Samvirke. Dette er omtrent på nivå som vi har sett tidligere, og forteller oss at vi holder jevn kurs med stoffvalg og design på bladet.

Leserne svarte også at de ønsker flere artikler som omhandler gårdsdrift i noe mindre størrelse. Dette er noe vi i redaksjonen har merket oss og tar med oss videre.

Lavest verdi om sommeren Ikke uventet svarer leserne at Samvirke har lavest verdi for dem i juni og juli.

Dette regner vi henger sammen med en travel vekstsesong og at det for noen sikkert også er ferietid.

Ja, takk, begge deler Vi spurte også leserne om de helst vil ha bladet på papir eller på nett. Her svarte majoriteten at de vil ha begge deler, med en liten overvekt på kun papir.

I undersøkelsen var det også satt opp flere aviser/magasiner hvor leserne skulle rangere det organet de var mest interessert i. Her rager Bondebladet på

topp med Samvirke som en god nummer 2. Det gjelder både relevant fagstoff og på nyhetssektoren.

På spørsmål om mengden reklame, svarte over 80 prosent at det er akkurat passe mengde med reklame. Og nær 6 av 10 blar gjennom Akkurat Nå som følger med i enkelte nummer. På spørsmål om forbrukerrelatert reklame, takker 36 % nei til dette.

Utfra svarene vi fikk, ser det ut til at Samvirke leverer «varene» i henhold til lesernes forventninger. Det er vi som sagt glade for, og vi skal gjøre det vi kan for at svarene i leserundersøkelsen neste gang – i 2019 – holder seg på samme nivå.

10 av de som sendte inn svar fikk gave­ kort på kr 1 000,-. Gavekortene er sendt til vinnerne. Til slutt: Hjertelig takk til deg som tok deg bryet med å svare oss.

SAMVIRKE

#03 2018

51

FAG HUSDYR

Energi til fjørfe Energi er kroppens drivstoff. Den brukes for å opprettholde livsprosessene, for å bevege ­kroppen, vokse og produsere.

Tekst: Walle Løwgren, fagsjef fjørfe, Felleskjøpet

E

nergi hos husdyr er bundet i forskjellige næringsstoffer, som karbohydrater, protein og fett. Disse næringsstoffene må ­brytes ned i fordøyelses­ apparatet, bli tatt opp i tarmen og transportert til de enkelte cellene for å omdannes til energibærende molekyler (ATP). Disse molekylene kan dirigeres og transporteres i cellene for å bidra i prosessene som er grunnen for alt liv. De energibærende molekylene er ­nødvendig for å handtere og bruke energien til ­vedlikehold, tilvekst og fysisk aktivitet.

Fjørfe regulerer sitt fôropptak ­basert ut fra behovet for energi. Det er stor ­økonomisk interesse knyttet til å finne det optimale energiinnholdet i fôr, uavhengig av ulike dyreslag og ­-kategorier.

De lyse partiene i termografien viser varmetapet fra de nakne områdene på hønene. Kilde: Aviagen Ltd 2016.

Viktige byggesteiner I kraftfôr er energien bundet til karbo­ hydrater, protein og fett. Det er stor ­forskjell i innhold av energi i disse kildene og hvor mye dyrene kan bruke av dem. Forskjellene er til dels en egenskap ved det enkelte næringsstoffet, hvor mye energi som er bundet i molekylene, men er også avhengig av egenskaper hos dyret som spiser og fordøyer næringsstoffet.

Bruttoenergi (BE) er den som er bundet i næringsstoffet og kan utvinnes ved å fyre opp stoffet. Den del av energien som fjørfe kan utnytte kalles for omsettelig energi (OE) og er forskjellen mellom den i fôr og den i avføring.

I omsetningen av næringsstoffer går en del energi tapt. Minst tap oppstår ved bruk av fett, noe større er tapet med karbohydrater og størst når protein er energikilden. Dette «tapet» g ­ enererer varme, som også er nødvendig for å opprettholde livet. Utfordringen er å generere akkurat passe med varme.

Dersom temperaturen i huset er lav, vil dyret spise mer for å holde nok

52

SAMVIRKE

#03 2018

varme i kroppen, og omvendt ved høy ­temperatur.

Fjørfe regulerer sitt fôropptak basert på behovet for energi. Behovet for energi er avhengig miljøet, temperatur, luft­ hastighet, fysisk aktivitet og produksjon.

Det betyr ved praktisk husdyrhold at det fôr vi tilbyr dyrene må inneholde andre næringsstoffer i relasjon til innhold av OE, og tilpasset det dyreslag og -kategori vi skal fôre.

Kilder til energi Den største energikilden i fôr til fjørfe er karbohydrater, som i alt vesentlig kommer fra korn. Blant korn i norsk fjørfefôr er hvete den viktigste. Dette er fordi hvete har høyt innhold av karbo­hydrater, godt innhold av andre næringsstoffer, er tilgjengelig og har egenskaper av god betydning for fôret (binder sammen fôrpartikler). Energi fra karbohydrater har høy virkningsgrad og gir lite tap i form av varme.

Fett er også en betydelig ­energikilde.

I ren form kommer fett fra oljer som kan ha vegetabilsk eller animalsk ­opprinnelse. En stor andel av fett i fjørfefôr kommer fra andre råvarer, som f.eks. korn og proteinråvarer. Fett har også fordeler ved å binde fine partikler og bidra til økt smakelighet. Energi fra fett har lavest tap, og høyest virknings­ grad.

Protein er bygget opp av aminosyrer, som i sin tur er bygget på karbohydrat­ skjeletter. Ved overskudd av protein vil karbohydratskjelettene bli brukt som energisubstrat. En ulempe ved dette er at det «koster» energi å utskille ­nitrogen, som inngår i aminosyrene. Andre ­ulemper ved å bruke protein som energi­ substrat er økte kostnader, økt ammoni­ akk fra avføring og høyere vannopptak.

Figur 2 a). Behovet for energi fordelt på vedlikehold, tilvekst og produksjon etter Connor, 1998.

FAKTA

Figur 2 b). Fôropptak ved henholdsvis 15 °C, 20 °C og 25 °C, etter Connor, 1998.

Fôr til fjørfe For å unngå over- og underskudd av ­andre næringsstoffer som protein, ­mineraler, vitaminer og sporstoffer ­formulerer vi fôret på energibasis.

Ved å sette sammen fôret på denne måten vil det føre til at det enkelte dyret får akkurat det det trenger av alle næringsstoffer hver dag.

Energi og miljø Miljø og opplevd temperatur i ­dyrets omgivelse har stor betydning for energi­behovet. Med fysisk aktivitet øker behovet, likeså ved lav opplevd ­temperatur.

Sammenhengen mellom temperatur og energibehov er et tema av stor betydning for ernæring og fôrformulering. I figur 2a og 2b er energibehovet for broilermødre beskrevet ved henholdsvis 15 °C, 20 °C og 25 °C. Forskjellen tilsvarer 4,5 % høyere eller lavere fôropptak for hver 5 °C avvik fra 20 °C. Behovet for andre næringsstoffer er ikke avhengig av omgivelsens ­temperatur.

Dette vil føre til at ved lavere ­temperatur enn 20 °C vil dyrene ta opp et overskudd av andre næringsstoffer enn energi,

og omvendt ved høyere temperatur. ­Overskudd av protein vil føre til høyere ammoniakkinnhold i avføringen, mens underskudd vil føre til lavere ­produksjon.

Viktig å huske Fôropptaket til fjørfe er nært knyttet til innhold av energi. Ved å formulere fôr slik at næringsstoffene står i en fast relasjon til energi, sikrer vi rett opptak av disse stoffene for de enkelte dyrene.

Dyrenes miljø har stor betydning for energibehovet. Omgivelsens temperatur og dyrenes aktivitet, samt fjørdraktens kondisjon påvirker behovet for vedlike­ hold. Ved bruk av ett og samme fôr vil 5 °C forskjell i temperatur bety 4,5 % høyere eller lavere fôropptak.

Akkurat som temperaturen påvirker behovet, vil dyrenes aktivitet gjøre det.

Frittgående dyr har et vesentlig høyere behov for energi enn dyr med begrenset bevegelsesfrihet. Et fôr som er ­tilpasset 20 °C vil gi et overskudd av protein ved lavere temperatur og omvendt ved høyere temperatur.

Korn, fiber og enzymer • Hvete inneholder fibre som fjørfe ikke kan fordøye. Innhold og egenskaper til fibrene varierer med sort, år og dyrkingsforhold.

• Noen fiberkvaliteter binder andre næringsstoffer og vann. Av den grunn gis det utfordringer med opptak av næringsstoffer og med bløt avføring.

• Felleskjøpet tilsetter enzymer i sitt kraftfôr til fjørfe. Disse enzymene har evne til å bryte ned og uskadeliggjøre fibrene og bidrar også til å bedre næringsstoffopptaket.

Fettkilder • Proteinråvarer og korn inneholder varierende mengde fett. Da det går med store mengder korn i våre fôrblandinger vil bidraget i fôr være betydelig.

• De viktigste egenskapene ved fett er metthetsgrad og renhet. Høy metthetsgrad betyr at fettet er i fast form ved romtemperatur og omvendt ved lav metthetsgrad.

• Generelt er fordøyeligheten høyere ved lav grad av metthet. På den andre siden er risikoen for oksidasjon større jo lavere metthetsgraden er.

Energi og miljø • For fjørfe er de aller fleste ­an­befalinger til ernæring basert på at temperaturen i huset er 21 °C. Ved å øke lufthastigheten senkes den opplevde temperaturen. Fjør­ draktens status har stor betydning for varmetap grunnet konveksjon.

SAMVIRKE

#03 2018

53

FAG HUSDYR

FORMEL MED AGOLIN: Drøvtyggere produserer metan som et biprodukt i fermentering av grovfôr i vomma. Metan er en kraftig klimagass som bidrar til klimaendringer.

Nå tilsettes Agolin i alle FORMEL-blandinger til ku, sau og geit for å redusere metanutslipp.

54

SAMVIRKE

#03 2018

Nå blir FORMEL ytterligere forbedret I september 2017 startet Felleskjøpet med å tilsette Agolin Ruminant i FORMEL Biff-­ sortimentet. Produktet består av en blanding med essensielle oljer og har i forsøk redusert ­utslippene av klimagassen metan med inntil 20%.

Tekst: Rune Lostuen, produktsjef drøvtygger, Felleskjøpet

Tabellen viser beregnet utslipp av klimagasser fra ulike sektorer i Norge. Landbruket står i dag for ca. 8 % av Norges totale utslipp.

Ca. 50 % av utslippene fra norsk landbruk er i form av metan, der drøvtyggerne er den største kilden.

Kilde: Miljødirektoratet 2015/2016.

M

etanproduksjonen i ­vomma er en energi­ krevende prosess. Ved å blokkere deler av denne produksjonen, økes fôreffektiviteten hos drøvtyggerne med 5-8%. Dette betyr mer mjølk og kjøtt på samme mengde fôr.

Fôringsforsøk dokumenterer effektene Det har de siste årene vært gjennom­ ført en rekke fôringsforsøk med denne essensielle oljen på anerkjente ­forskningsstasjoner rundt om i Europa som INRA (Frankrike), Aberystwyth ­(England) og IRTA (Blanca i Spania).

Forsøkene viser tydelig e­ ffekt både på mjølkekyr og okser, med økt produksjon av mjølk og kjøtt – og bedret fôreffek­ tivitet. Mengden essensielle oljer som tilsettes i FORMEL er samme nivå som er benyttet i forsøk. Oppsummert viser effektene av tilsetting i fôret følgende:

• • • •

Mer optimalt fôropptak Høyere mjølkeproduksjon Forbedret fôreffektivitet Positiv effekt på ­reproduksjonsresultatene • Redusert produksjon av metan Med bakgrunn i de positive resultatene denne essensielle oljen gir i fôrings­ forsøk, vil vi fra mars 2018 tilsette denne i alle F ­ ORMEL-blandingene til mjølkeku, sau og geit.

Hva er Agolin Ruminant?

Agolin er en blanding av ulike plante­ ekstrakter fra f.eks. villgulrot, koriander og muskat. Produktet er utviklet over flere år for å optimalisere fôropptak og fôrutnyttelse hos drøvtyggere. Det er flere tilbydere av essensielle oljer i markedet.

Vi har valgt dette produktet fordi det etter vår mening har den best dokumenterte effekten hos drøvtyggere i markedet.

Drøvtyggere produserer metan Det er kjent for de fleste at drøvtyggere produserer metan som et biprodukt i fermentering av grovfôr i vomma.

Metan er en kraftig klimagass som bidrar til ­klimaendringer. Norge er ­forpliktet gjennom internasjonale avtaler å ­redusere utslippene av klimagasser betydelig i årene framover og land­bruket må også ta sin andel av ­reduksjonene.

Parallelt med at vi skal redusere ­utslippene er det også behov for å øke produksjonen av norske landbruks­ produkter i takt med befolkningsvekst.

For Felles­kjøpet er det derfor viktig å være ledende på ny kunnskap og ta i bruk nye produkter som gjør landbruket i Norge mer klima­smart. Å ta i bruk dette metanreduserende produktet i F ­ ORMEL er vi et viktig skritt videre i dette ­arbeidet.

SAMVIRKE

#03 2018

55

FAG HUSDYR

Dette må Å du vite om mineralbolus

bruke kun bolus på inne­ fôring kan gi utfordringer siden det fort blir for lite makromineraler og vitamin i motsetning til når bolus brukes sammen med ferskt beitegras.

Ved bruk av tilskuddsfôr bør man følge gitte anbefalinger for å være innenfor lovgitte grenser for mikromineraler.

Mineralbolus til drøvtyggere er en kilde til mikromineraler, frigitt over lengre tid der det ikke er mulig å gi allsidige mineraltilskudd.

Tekst: Martha Grøseth, produktutvikler drøvtygger, Felleskjøpet Fôrutvikling

EN GOD KILDE: Pluss Bolus til drøvtyggere er en kilde til mikromineraler, frigitt over lengre tid der det ikke er mulig å gi allsidige mineraltilskudd.

56

SAMVIRKE

#03 2018

Felleskjøpet lanserer nå en mineral­ blanding uten mikromineraler som kan brukes sammen med mineralboluser for å fylle på med makromineraler og vitaminer når allsidige tilskuddsfôr ikke brukes. Er du i tvil om mineral- og vitamin­dekninga hos dyra har Felles­ kjøpets fagkonsulenter gode verktøy for å gi råd og veiledning.

En kilde til mikromineral Mineraler deles inn i makromineraler og mikromineraler (se tabell neste side).

Kort oppsummert er makromineraler viktige for nerve- og muskelfunksjon, samt oppbygging av skjelett og musku­ latur. M ­ ikromineraler er nødvendige for et godt immun­forsvar og virker forebyggende mot blant annet mastitt, ødem og tilbakeholdt etterbyrd. En god dekning av vitamin A og ­vitamin E har også betydelig effekt på immunforsvaret.

Vitamin D er involvert i ­reguleringa av kalsium og fosfor.

Mineralbolus har vært i Felleskjøpets Pluss-sortiment siden 2014. Bolus ble innført først og fremst som en kilde til mikromineraler der det ellers ikke er mulig å tildele allsidig tilskudds­ fôr. Med allsidig tilskuddsfôr mener vi tilskuddsfôr som dekker både makro- og mikromineral samt A-, D- og E-vitamin (drøvtyggere). Uansett bolustype er det ikke fysisk plass til dyrets daglige behov for makromineraler over en lengre tids­ periode. I følge Debio/Mattilsynet kan mineralbolus foreløpig kun brukes til økologisk produksjon dersom det fore­ ligger anbefaling fra veterinær.

Krav til merking av mineralfôr Selv om det på en mineralboluspakke

«Det snakkes ofte om blodprøver for å sjekke mineralstatus hos dyra.»

står oppgitt prosentinnhold av diverse makromineraler og mengde tilsatt vita­ miner er dette ofte ganske misvisende om hva det dekker av behov hos dyra.

På grunn av lovverk om merking av slike produkter må innholdet oppgis. Det er likevel ikke ensbetydende med at det dekker dyras behov. Det viser som regel bare at det er noe makromineraler fra bærestoffet i bolusene. Dersom det er tilsatt vitaminer, f. eks i rolle som anti­ oksidant for produktkvaliteten, vil også dette stå oppgitt selv om det ikke bidrar i særlig grad til å dekke dyras behov.

Ved salg av bolus skal det også finnes ­dokumentasjon for frigivelse av mineraler/ innhold og hvor lenge det frigis.

Mineral- og vitamininnhold i høsta grovfôr og beitegras Beitegras regnes for å være en god kilde til A-, D- og E-vitamin og makromineral.

På innefôring, og spesielt ved bruk av dårlig konservert grovfôr eller halm, vil man fort komme i underskudd på vita­ miner om man ikke får tilskudd gjennom tilskuddsfôr og kraftfôr. Dette kan få konsekvenser som dårlig immunforsvar og slappe kalver.

Strenge lovgitte grenser Det blir oppsiktsvekkende sjeldent nevnt i debatten rundt bruk av bolus at man både som fôrleverandør, fôrselger, rådgiver og produsent forplikter seg til å følge fôrregelverket og dermed de lovgitte grenser for hvor mye mikro­ mineraler matproduserende dyr kan innta. Grensene er satt av hensyn til både dyra selv, men ikke minst av hensyn til matsikkerhet/folkehelse og nivå i ­produkter som kjøtt, innmat, melk og egg. Spesielt for selen og kobber er vinduet mellom anbefalt mengde og ­maksgrensa smalt. Dette gjelder spesielt hos dyr med lavt fôropptak (f. eks sinkyr og sau på innefôring) siden grensen er angitt i prosent av inntatt rasjon i kg tørrstoff/dag. Av den grunn anbefales det som tommelfingerregel ikke å bruke flere kilder til mikromineral på en gang og at gitte anbefalinger må følges. Selv

om det skulle «gå bra» med dyret når man f. eks gir mye mer selen enn det som er tillatt, vil dette være et lovbrudd.

Grensene utarbeides og revideres med jevne mellomrom i EU og gjennom EØS-avtalen er fôrbransjen ­forpliktet til å følge disse. Pluss-stempelet på Felles­kjøpets tilskuddsfôr skal være et kvalitets­merke som blant annet inne­ bærer at innhold og anbefalinger om bruk følger lovverket og er vurdert etter norske forhold. Man bør som produsent være klar over at lovbrudd kan føre til reaksjoner fra kontrollører fra for eksempel Mattilsynet og reduksjon i tilskudd. Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) sine trekk for kjøtt fra 1. april 2018 blir hele 20 % av grunnpris for kjøtt for de som ikke lukker avvik eller som ikke er med i KSL. Dette har alle norske ­slakterier nå skrevet under på.

Siste nytt: Pluss Makro og vitamin Av hensyn til grensene for mikro­ mineraler har nå Felleskjøpet lansert

en mineralblanding kalt Pluss Makro og ­vitamin. Denne blandingen kan brukes der man har anledning til å supplere bruken av bolus med makromineral og vitaminer. Vær oppmerksom på at det også for A-, D- og E-vitamin finnes lovgitte grenser, følg derfor anbefalt bruk.

Fôrplanlegging gir oversikt Det snakkes ofte om blodprøver for å sjekke mineralstatus hos dyra. Det snakkes imidlertid mindre om verdien av en god fôrplan for å få oversikt over hvordan dyras beregnede behov dekkes av fôringa. Det er heller ikke alltid at mineralstatus måles bra gjennom blod­ prøver. For eksempel for selen er det anbefalt å måle status gjennom aktiviteten av enzymet det inngår i og for kopper gjennom leverprøve. Felleskjøpets råd­ givere har gode verktøy for å få oversikt over mineraldekninga i fôringa, nå også til ammeku.

Tabellen viser inndelingen av mineraler i makromineraler og mikromineraler.

Makromineraler

Mikromineraler

Kalsium

Sink

Fosfor

Kobber

Magnesium

Selen

Natrium

Kobolt

Kalium

Mangan

Svovel

Jod

Klor

Jern

SAMVIRKE

#03 2018

57

BONDE I SVEITS

Christoph frå Sveits delte erfaringar i Loen Under Agri NordVest i Loen 19.-20. januar ­deltok unge Christoph Dürr frå Sveits. Han snakka til ein fullsett sal om sine erfaringar som mjølkeprodusent i Sveits.

Tekst: Jenny Wright Johnsen, fagkonsulent kraftfôr, Felleskjøpet Foto: Privat

SATSAR PÅ BROWN SWISS: Av kyrna på garden til Christoph Dürr er dei fleste Brown Swiss og 15 Holstein.

Desse 15 går etterkvart ut, då han vil reindyrke satsinga på Brown Swiss, ein rase han er veldig nøgd med.

N

oreg og Sveits har mange lik­ skapar og vert ofte s­ amanlikna i landsbrukssamanheng.

Difor var det interessant å høyre Christoph (f. 1991) fortelje frå Gams, nordaust i Sveits, og garden han driv saman med faren.

Godt samarbeid far og sønn Tilhøyrarane fekk innblikk i samarbeidet dei to imellom; eit godt samarbeid der Christoph lærer av sin kunnskapsrike far, men der han sjølv ikkje nøler med å bringa nye idear til bordet. Faren ynskjer ikkje sjølv å reisa på kurs, men sender sonen i staden – det er jo han som etterkvart skal drive garden åleine.

I dag er faren dagleg leiar. Arbeidet med grønnsakene deler dei på og alt arbeidet med kyrna er Christoph åleine om.

Drifta På garden har dei 60 mjølkekyr, 180 epletre, 2 hektar med graskar, 2 hektar med brokkoli, 2 hektar med blomkål, 4 hektar med mais og 2 hektar med kveite.

Av kyrna er dei fleste Brown Swiss og 15 Holstein. Desse 15 går etterkvart ut, då han vil reindyrke satsinga på Brown Swiss, ein rase han er veldig nøgd med.

58

SAMVIRKE

#03 2018

– Dei har gode bein, gode jur og ligg høgt på proteininnhald i mjølka. Det er viktig for oss, då me brukar upasteurisert mjølk til lokal osteproduksjon. I tillegg er fruktbarheita god, fortalde Christoph.

Dei inseminerer sjølve og har eit mål om å auke antal laktasjonar på kyrna. I dag ligg dei på 4,2.

Under føredraget snakka Christoph om suksessfaktorar i sveitsisk landbruk.

Ein av desse er utdanning og krav til ­utdanning. For å motta produksjons­ tilskot må ein ha godkjent agronom­ utdanning. Sjølv har Christoph tre år som lærling og eit diploma i «farm management».

– Å ta diploma er knytt til status. Det er lettare å få jobb i andre sektorar òg, om ein skulle ynskja det, fortel han.

Noreg er flott Med seg på turen til Noreg hadde han kjærasten sin, Daniela. Dei syntest Noreg var flott, med spektakulær natur og mange interesserte bønder. Christoph fekk hakeslepp då han forsto at det no var 100 mjølkerobotar berre i Sogn og Fjordane! Dagen etter arrangementet fekk dei to sveitsarane høve til eit fjøs­

besøk, noko dei sette stor pris på.

Christoph har alltid eit mål om å bli betre og reiser stadig på kurs for å læra meir.

Spesielt har han lært mykje av KuSig­ nal-kurs som Christian Manser held i Sveits. Då Christian vitja Christoph heime på garden hadde han to klare råd: Her må du få inn meir luft og du må løfta nakkebommen på fôrbrettet.

– No er det mykje betre, fortel Christoph.

Neste prosjekt er å opne opp fjøset endå meir, for å få inn meir lys og luft. Slik var det også at han avslutta føredraget sitt i Loen, inspirert av KuSignal: Happy cows – happy farmer – happy life!

Felleskjøpet ynskjer å invitera kundar med på fagtur til Sveits for å sjå og lære meir. Dato er ikkje sett, men det blir i løpet av november 2018. ­Interesserte kan allereie no melda seg til jenny.johnsen@felleskjopet.no.

Meir informasjon kjem.

BRUKTMARKED

­

Brukte lettkjettinger for dekkstørrelse 440/65-24. Tlf. 906 25 570 Igland compakt 5000, 2-tromlet vinsj, m/lunnepanne. Alt av interesse.

Tlf. 920 68 534 HAKA traktorgraver type 2200 eller 2300, helst m/festebraketter og egen hydr. ­pumpe. Tlf. 958 67 362 (Buskerud) Gårdsbil, m/tipp og kran, helst ­Scania fra 1980-tallet, m/midtmontert kran, ­a­utomatlem og strølem. Ikke rep. objekt.

Må være i god stand og godkjent.

Tlf. 907 30 730 (Akershus) Traktordekk 16.9 x 30 og dekk/ felg 18.4 x 38 og 23.1 x R26 til gyllevogn.

Tlf. 907 42 461 TIL SALGS Brukt spissplog av merket Viking/ Øveråsen, meget bra slitestål, skiene og sveivene fungerer, bredde nederst 2,6 m, øverst 3 m. Kr 6.000,- + mva. Igland Primo 3000 vinsj, 1-tromlet, meget fin, meget bra wire og kraftuttaksaksling, vinsjen har ordentlig saksekobling slik at kraftuttaksakslingen nesten alltid er rett.

Tlf. 920 68534 Tilhengerbremseventilsett, passer for

John Deere 1640 og 2040 m/SG2 hytte.

Tlf. 906 25 570 Gr. avvikling selges: Bøgballe kunstgj. spreder 500, god som ny, kr 17.000,-.

Tlf. 993 81 160 (Østfold)

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00

Truck-tårn til traktor, god stand, m/ Trima/HMV fester på redskapssiden, brukt i kombinasjon med rundballepakker, kr 4000,-. Songe Telescope 6000, 480.

Hydraulisk toppstag, kr 1500,-. Hardi åkersprøyte, 300 liter, lite brukt, kr 2000,-.

TKS appetittfôringsvogn 400, 2008mod., m/kraftfôr, kr 30 000,-.

Tlf. 906 81 776 (Hedmark)

KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no

1 stk. IDEAL kompressor, for beskjæring av frukttrær, kun brukt til demo, eldre modell, 8 uttak. Selges BILLIG kr 5.000,momsfritt. Pris kan diskuteres. Tlf. 995 67 627 (Telemark)

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

Fordeler til høytørke, fra T. Kvernland & Sønner, lengde 7x3 m og ­traktordrevet blåse. I god stand. Tlf. 905 14 942 (Trøndelag) Niab 5-15 Stegmater, produsert i Sverige. Simulta såmaskin, 2 m, sår korn, ­gjødsel, grasfrø samtidig. 3-delt slodd. Sisu høyvender, vender til siden.

Høykanon, m/10 hk motor og ca. 10-12 m rør. Kverne­land helautomatisk plog, 3-skjærs, kan stille fårebredde fra 10" til 16". All redskap lagret under tak, og er lite brukt. Tlf. 951 23 573 etter kl.18.

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) SERVICETELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Åpen 24-7 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Kretsmøter i øst og vest

Avant nr. 4000 er levert

Samvirke #03 Samvirk # e 03

ANG

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

113. ÅRG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Tidenes resultat for Felleskjøpet

– Årsresultatet for 2017 er en lagseier.

Fra årets kretsmøterunde har Samvirke Ernst Inge Grongstad Myrmo, Høylandet, Både ansatte, tillitsvalgte og medlemmer besøkt Kongsvinger og Nord­Vestlandet. har fått overlevert Avant nr. 4000 av side 10 Felleskjøpet.

Tidenes er avgjørende i Felleskjøpets «lagopp­ resu stilling», sier konsernsjef John Arne Ulvan. side 32 ltat for Felleskjøpe tside 6 Kretsmø – Årsresultat Både ansat et for 2017 er og vest ter i øst en er avgjør te, tillitsvalgte og lagseier. ende i Felles medlemmer Fra årets Avant nr. stilling», kretsm kjøpe ts «lagop sier konse besøkt Kongs øterunde har p­ er levert 4000 rnsjef John side 6 Samv vinger og side 10 Arne Ulvan Nord­Vestla irke .

Ernst Inge ndet. har fått Grongstad Myrm overle o, Mars 2018 ndet, Felleskjøpe vert Avant nr. Høyla 4000 av side 32 t.

113. ÅRGANG

ØNSKES KJØPT Gris-/sauevekt, enkel, brukt.

Tlf. 996 92 043 (Østlandet)

Mars 201

8

– Viktig del av løsningen – Vikti Landbruket blir en viktig verdiskaper g for lnorsk velferd i en grønnere av løs de ramtid, understreker styrelederne i ningfTINE, Landbr enNortura og Felleskjøpet, som uket blir for nor en viktig sammen vil løfte fram næringa. sk vel

verdiskap ferd i en framtid, er grønne side TINE, Nounderstreker re 14 samme rtura og Fel styrelederne les i n vil løft e fram kjøpet, som næring a.

side 14

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 24. APRIL 2018

SAMVIRKE

#03 2018

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

BAK ENHVER VELLYKKET DESINFEKSJON...

...STÅR EN GOD SÅPE