Samvirke nr. 4 - 2015

Faglig årsmøte for bondens fremtid

110. ÅRGANG

Felleskjøpet Agris årsmøte var ­innholdsrikt, med bærekraft som ­hovedtema. Flere aktører tok opp ­viktigheten av dette. side 5

Brødet skal framsnakkes Startskuddet er gått for et prosjekt som skal styrke omdømmet til brød og kornprodukter. Hele den norske næringskjeden står sammen om prosjektet. side 32

Gjødsling av eng og beite God utnytting av gjødsla betinger jord i god kulturtilstand. Det er viktig å spre gjødsla jevnt og i riktig mengde. side 44

Samvirke

Lever godt med skarpe fronter Lars Petter Bartnes frykter ikke skarpe skillelinjer i landbruks­ politikken. – Det er en god posisjon for oss, sier bondelagslederen.

Side 18

#04 April 2015

BEKJEMPER RESISTENT VASSARVE

CDQ SX + NUFARM MEKOPROP DOBBEL VIRKNINGSMEKANISME ®

®

Når du trenger ekstra kraft mot de vanskelige ugrasene i korn DuPont™ CDQ® SX® + Nufarm Mekoprop bygger på to velprøvde komponenter, som gir en bred bekjempelse, også av de vanskelige ugrasene som vassarve, jordrøyk og klengemaure.

Kombinasjonen av to helt ulike virkningsmekanismer (sulfonylurea og mekoprop) gir også en god beskyttelse om det finnes risiko for såkalt ALS-resistens.

CDQ® SX® + Mekoprop kan brukes allerede fra kornets 2-bladstadie.

 Virkningsmekanisme 2 Mekoprop (brun pil) tas raskt opp i planten via bladene.



Virkningsmekanisme 1 Tribenuron-metyl (grønn pil) tas opp i planten hovedsakelig via blad og litt via røttene.

Bruk plantevernmidler sikkert.

Les alltid etiketten før bruk!

DuPont Norge AS, 69 28 89 66, www.dupontagro.no Nufarm Norden, +46 8 555 361 88, www.nufarm.com/se

Samvirke MER VERDIER I LANDBRUKET

#04 2015

de siste årene. Vi kan finne enkelt­ forklaringer som vanskelig våronn, mye nedbør på slutten av sommeren og så videre, men det store bildet forteller oss at kornarealet stadig går ned her i landet.

Fra 2005-2013 er kornarealet redusert med 11 prosent eller 350 000 dekar.

Siden korn er selve motoren i landbruks­ politikkens mekanismer vil en slik reduksjon påvirke hele næringen. ­Sannsynligvis vil det også gi gradvis flytting av husdyrproduksjon til sentrale strøk i tillegg til dårligere utnyttelse av norske fôrressurser. Vi ser at dette er i ferd med å skje.

I dag er selvforsyningsgraden vår nede på om lag 40 prosent og det henger selvsagt sammen med nedgangen i kornproduksjonen de siste årene. Det plasserer oss helt i bunnen av listen over industriland når det kommer til selv­ forsyning.

Med vår i lufta og sommeren rundt neste sving nærmer vi oss høysesong i landbruket. Bak oss har vi et godt årsmøte, hvor viktige tema for norsk matproduksjon – og Felleskjøpet – ble debattert. Vi går nå på nytt inn i vår mest hektiske del av året, hvor også jordbruks­oppgjøret spiller en viktig rolle for vår næring.

Høsten 2014 ble god for de fleste bønder her i landet. Avlingene ble større enn forventet etter den varme og tørre ­sommeren, og kvaliteten på kornet var god. Slike gode år skaper optimisme og bedre økonomi for bonden, men det skjuler ikke de harde fakta som at korn­ produksjonen i Norge er kraftig redusert

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 15.04.2015 Neste nr. utkommer: 19.05.2015

Vi mener derfor det er i ­storsamfunnets interesse at trenden med fallende norsk kornproduksjon snus, og at ramme­ betingelsene som gis næringen må ­endres. Økt norsk ­kornproduk­sjon legger i stor grad grunnlaget for norsk landbruk over hele landet, og ­samtidig en bedre utnyttelse av våre ressurser i en verden som har behov for stadig mer mat. Økt norsk mat­ produksjon på ­norske ressurser gir økt samfunns­sikkerhet og beredskap for den norske befolkningen gjennom økt selvforsyningsgrad. Det gir sam­ tidig mulighet til vedlikehold av et norsk kultur­landskap som skaper ­ringvirkninger og inntektsmuligheter også for andre næringer som f.eks. turisme.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten, tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

I årets jordbruksoppgjør må derfor både kornprisen og prisnedskrivnings­ tilskuddet øke tilstrekkelig slik at kornprodusentene kommer styrket ut av oppgjøret. Samtidig er det viktig å ­understreke at en styrking av korn ikke må gå på bekostning av økonomien i andre deler av landbruket. Frakt­ ordningene for korn og kraftfôr må sikres for å stimulere til jordbruk i hele landet. Vi mener også at ordningen for tilskudd til grøfting må bli mer ­robust slik at næringen skal kunne møte frem­ tidens klimautfordringer. I tillegg til dette tror vi investeringsstøtte til unge bønder bør bli bedre for å sikre bedre rekruttering til næringen.

Jeg vil også fremheve norske bønder for sin kreativitet og at de er tilpasnings­ dyktige med gode resultater i sin drift utfra sine forutsetninger. Dette må vi framsnakke enda mer enn det vi gjør i dag slik at vi stimulerer de som har hjerte for faget og næringa. Stolte og dyktige bønder er en forutsetning for å lykkes med lønnsomheten i landbruket.

I Felleskjøpet arbeider vi hver dag med å skape økt bondenytte, slik at hver bonde skal ha best mulige ­forutsetninger for å kunne utnytte sine muligheter ­maksimalt – både nå og i fremtiden.

God våronn!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#04 2015

3

PÅ INNSIDA

KRETSMØTERUNDEN AVSLUTTET

18

Kretsmøtene var i perioden 17. februar til 20. mars, i alt 99 møter. Noen av de 107 valgkretsene hadde felles møter.

Etter noen år med økende oppslutning om kretsmøtene, registrerer vi denne gang et redusert antall møtende.

I Østfold og Akershus (region 1) var det en oppgang, men i samtlige av de øvrige områder registrerte vi nedgang.

Kvinneandelen av de møtende viste en liten økning, 11,3 % av de møtende var kvinner.

ENGASJERTE MEDLEMMER

32

40

Som tidligere år var engasjementet blant de møtende medlemmer stort. Generelt gir møtelydene signaler om at man er fornøyd med strategi og resultater, men reiser samtidig spørsmål og kommer med innspill.

Representanter fra styret, konsernledelse og lokal ledelse fikk nyttige synspunkter på det som skjer i Felleskjøpet. Mange av spørsmålene/innspillene ble besvart og kommentert i selve møtene, og noen vil i tillegg bli arbeidet med i administrasjon og styre. Saker som tas opp i kretsmøtene blir tatt på ramme alvor i organisasjonen!

EVALUERING AV KRETSMØTENE I nærmeste framtid vil noen av de som deltok på årets kretsmøter få tilsendt en spørreundersøkelse. Der inviteres de til å komme med synspunkter på hva som var bra, og hva som var mindre bra i møtene.

De kan også komme med forslag til endringer og forbedringer av møteinnhold, møtetidspunkt med mer.

INNHOLD Årsmøte i Felleskjøpet.......................5 Bartnes: Klar for ildprøven...............18 Nytt kornanlegg i gammelt fjøs.......22 Unngå pakking i våronna................26 Ny butikk i Fredrikstad....................28 Framsnakking av brød....................32 Rekordsalg av VMS-robot................34 God dyrevelferd på kalkun..............38 Unngå lav fettprosent på beite........42 Gjødsling av eng og beite................44 Erfaringer med Hussar Tandem.......47 Nitrogenrik bladgjødsel til korn.......52

4

SAMVIRKE

#04 2015

KRETSMØTE AKERSHUS: Det var noe redusert oppmøte på årets kretsmøter, bortsett fra Østfold og Akershus. Bildet er tatt på kretsmøtet på Kløfta. (Foto: Håvard Simonsen).

Noen av de som ikke møtte på møtene, vil få tilsendt et spørreskjema med

VALG AV TILLITSVALGTE En viktig sak på agendaen i kretsmøtene er valg av tillitsvalgte. Årsmøteutsendinger med vara, medlemmer og varamedlemmer til lokale valgkomiteer skjer i disse møtene.

Valgene denne gang resulterte i 15 nye årsmøteutsendinger. De nyvalgte møtte i årsmøtet, hvor de den første dagen ble innkalt til et eget møte der de fikk ­informasjon og ble litt kjent med sentrale representanter i Felleskjøpet.

spørsmål om årsaken til at de ikke møtte, og hva som skal til for at de kan tenke seg å delta ved senere anledninger.

Undersøkelsene sendes via e-post, og er veldig enkle å besvare. Vi håper at flest mulig besvarer spørsmålene. Hensikten for oss er å gjøre kretsmøtene så attrak­ tive og interessante at enda flere møter opp!

HUSK ADRESSEENDRING TIL OSS! Har du fått tildelt ny adresse i det siste?

Da må du huske å gi oss beskjed, ellers stopper Posten utdelingen av post til deg. Ny adresse kan du melde til Kunde­tjenesten på telefon: 03520 – tast 3 og 1 – eller til redaksjonen: E-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller telefon: 917 90 880

ÅRSMØTE

– BØNDENE AVVISER REGJERINGENS POLITIKK

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

• Et stort flertall av bøndene avviser sentrale deler av regjeringens land­ brukspolitikk. Det viser resultater fra Landbruksbarometeret 2015.

• – Regjeringens forslag møter betydelig motstand. Fundamentale ­endringer i landbrukspolitikken tar lengre tid enn regjeringen håper, og blir kanskje mindre omfattende enn næringen frykter, sa styreleder Einar Enger i innledningen til årsmøtet.

SAMVIRKE

#04 2015

5

ÅRSMØTE

S

pørreundersøkelsen blant et representativt utvalg bønder i Landbruksbarometeret 2015 viser at seks av ti (62 prosent) er uenig i at konsesjonsordningene i husdyrproduksjonene bør mykes opp.

Og to av tre bønder (67 prosent) er uenig i at det er nødvendig med en utvikling mot færre og større bruk. Bare fem prosent av bøndene vil ha en utvikling med mykere konsesjonsordninger og større enheter.

– Resultatene fra Landbruksbarometeret 2015 gir altså et helt annet bilde av hva bøndene mener enn det landbruks­ ministeren sier hun møter. Mye tyder på at folk ikke vil ha endringene som foreslås, konstaterte Enger.

– I landbruket er vi selvfølgelig ikke motstandere av å utvikle oss, snarere tvert i mot. Det har vi tydelig bevist.

Men alle, også vi bønder, vil være med på å styre utviklingen. Jeg tror på den norske modellen hvor dialog, deltakelse og samarbeid gir de gode løsningene. Å tre store endringer nedover hodet på en næring blir aldri vellykket, sa han.

Tre hjørnesteiner Enger understreket at landbruket er en næring som er helt avhengig av politisk vilje, ikke minst for å kunne ­opprettholde og øke ­matproduksjonen.

Han viste til at norsk landbruk er basert på de tre pilarene importvern, jordbruks­avtalen og markedsregulering.

– Jeg er villig til å diskuterer tilpasninger og endringer i landbrukspolitikken, men jeg har alltid understreket at landbruket aldri kan gå med på å fjerne disse tre hjørnesteinene som sikrer norsk mat­ produksjon. Derfor bekymrer det meg at signalene som kommer fra regjerings­ kontorene stiller spørsmålstegn ved det meste av det jeg tror på i landbruks­ politikken, sa han.

Enger la vekt på at regjeringen har et stort ansvar i de forestående forhand­ lingene med EU om markedsadgang for landbruksvarer, som omfattes av artikkel 19 i EØS-avtalen.

– Regjeringens strategi foran ­forhandlingene virker uklar. Jeg vil advare mot ensidige innrømmelser og senkning av tollsatser før forhand­ lingene har startet. Regjeringens

IKKE MOTSTANDERE AV UTVIKLING: – Vi er ikke motstandere av å utvikle oss, men å tre store endringer nedover hodet på en næring blir aldri vellykket, sa styreleder Einar Enger på årsmøtet.

6

SAMVIRKE

#04 2015

ansvar er å ivareta Norges interesser, ikke egne ­ideologiske synspunkter. De som sitter med rorpinnen må evne å se hvor viktig det er å opprettholde norsk ­matproduksjon av hensyn til matvare­ sikkerhet og mulighetene til å skape ­aktivitet og bosetning i hele landet, sa han.

Forhandlingsretten Enger advarte mot å gjøre dramatiske endringer i forhandlingsretten.

– Jordbruksavtalen gir bøndene mulighet til å forhandle om sine inntektsvilkår uavhengig av statsbudsjettet. Dette er en opparbeidet rettighet, og jeg tror de fleste er enig i at ingen regjering med rimelighet kan fjerne en slik rettighet for en stor yrkesgruppe. Hvem andre ville gå med på det? Jeg er helt uenig med dem som mener det er greit å legge de økonomiske rammene for landbruket inn som en del av statsbudsjettet. Da blir vi

tilskuere til den til enhver tids sittende regjerings gode elle vrange vilje overfor næringen, sa han.

Fra bygd til by Selv om Enger gjorde et poeng av at ­endringene i landbrukspolitikken ikke har gått så raskt som man fryktet, la han ikke skjul på at 2014 var et politisk krevende år. Han mente regjeringen legger opp til en generell sentraliserings­ bølge gjennom kommunereformen, politi­reformen, sentralisering i syke­ hussektoren og en samferdselsutbygging der byene ­priori­teres sterkt.

– I sum kan dette føre til en av de største ressursoverføringene fra bygd til by vi har vært vitne til i nyere tid. Dette er en bekymringsfull utvikling sett fra vårt ståsted, sa Enger.

«Resultatene fra Landbruksbarometeret gir et helt annet bilde av hva bøndene ­mener enn det landbruksministeren sier hun møter.»

Glede over gode resultater Enger uttrykte stor glede over at 2014 ble et godt år for de fleste bønder over hele Norge – og for Felleskjøpet.

– Det er svært sjelden det går bra avlings­messig fra russergrensa til Halden og Skien, og det må vi være t­ akknemlige for. Bondens drivkraft er å lykkes i ­drifta, og når bonden gjør det bra er det bra også for Felleskjøpet, sa Enger.

Kamp og tilpasning – Dette stiller en stor aktør som Felles­ kjøpet, med mye av virksomheten basert i distrikts-Norge, overfor et klassisk dilemma om å kjempe mot eller tilpasse seg utviklingen. Mitt svar er at vi må gjøre begge deler, understreket Enger.

– I Felleskjøpet går vi i bresjen for aktiv bruk av hele landet. Men forretnings­ messig må vi etter min mening også følge Darwins lov om at det er den mest til­ pasningsdyktige som overlever, sa han.

Her viste han til at landbrukssamvirket har vist svært god overlevelsesevne i sine over hundreårige historie. Enger ga ­samvirkes demokratiske ­organisering mye av æren for dette, og gjorde et p ­ oeng av at den styrken er det ingen andre konkurrenter som har.

Han poengterte at det solide 2014-­resultatet i Felleskjøpet Agri ble oppnådd uten at marginene på drifts­ midler til bonden ble økt.

– Selv om det går godt, er det alltid ting som kan bli bedre. Vi har ennå ikke nådd de markedsandelene vi har satt som mål.

Ikke minst har vi satt oss større mål for samhandlingen med medlemmene, sa Enger, som fornøyd slo fast at starten på 2015 har vært god.

I Landbruksbarometret 2015 har et representativt utvalg av norske bønder tatt stilling til følgende påstander: • «Konsesjonsordningene i husdyrproduksjonene bør mykes opp.»

• «Det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og færre bruk.»

GrafenKonsesjonsordningene viser den prosentvise fordelingen av svarene.

40

Konsesjonsordningene 40

22

22

19

19

8

8

Helt uenig

Helt uenig

5

6

Helt 5 enig

Ikke 6 sikker

Helt enig

Ikke sikker

Større og færre bruk

Større og færre bruk 24

24 Helt uenig

Helt uenig

19 7

5

7

Helt 5 enig

Ikke sikker

Helt enig

Ikke sikker

19

Fra «Mat og Landbruk» «Å gi noe uten å få noe tilbake er ingen vellykket forhandlingsstrategi.»

Einar Enger siterte Per Harald Grue Om utvikling av landbrukspolitikken «Slutt med retorikken og lytt til næringa for å finne en god dialog om den ­norske landbruksmodellen.»

Einar Enger Om allianser 1 «Våre viktigste allierte er forbrukerne.»

Einar Enger Om allianser 2 «Skal vi bygge allianser, kan vi ikke bare bygge allianser med de som er 100 prosent enig med oss, for da ville de jo vært medlemmer hos oss.»

Einar Enger om FKA og strategien framover Om fusjonsforhandlinger «Får vi til en avtale om fusjon med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal den 24. juni, er det ikke sikkert vi går hjem etter møtet…»

Einar Enger Klar for endring «Kongen har sagt han er klar for en endring - da må jammen vi andre også være klare for det!»

Inger Solberg, Innovasjon Norge, i sitt foredrag om bærekraft En motor «Felleskjøpet Agri er motoren i norsk landbruk.»

John Arne Ulvan

43

43

HØRT PÅ ÅRSMØTET

2

Kjærlighetserklæring «Jeg elsker Felleskjøpet.»

Knut Storberget i sin takketale som Årets profil

2

SAMVIRKE

#04 2015

7

ÅRSMØTE

– JOBBER FOR BONDENS FRAMTID – Det må ikke være noen tvil. Vi arbeider for at bonden skal oppleve oss som sin nærmeste samarbeidspartner og sin viktigste kompetanse­ leverandør. Dette er hovedmålet med vår strategi, sa konsernsjef John Arne Ulvan til årsmøtet.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen og Morten Brakestad

U

lvan sa videre til årsmøtet at Felles­ kjøpet er et moderne konsern og motoren i norsk landbruk. – Fra 2016 skal vi ha en ny strategi som skal vise veien videre, sa han.

Mange og store prosjekter Ulvan loste forsamlingen gjennom en ­oppsummering av 2014. Han var innom de store prosjektene ved Felleskjøpets anlegg – både i produksjon og butikk, samt opprettelsen av nye bynære butikker. Blant fjorårets i­ nvesteringer nevnte han Kambo-fabrikken, Prosjektet ­Samkjørt med bedre transportløsninger og IKT-prosjektet med interne dataløsninger som de største.

– I sum skal alle disse jeg har nevnt gi store innsparinger som skal redusere våre ­driftskostnader. Siden 2011 har vi spart inn 250 mill. kroner i kostnader, sa han.

Innovasjon for framtida – Vi er opptatt av å utvikle konsernet i takt med nye muligheter, utviklingen i de bransjer vi betjener og kundenes behov. Felleskjøpet bruker derfor betydelige ressurser på ­innovasjon, ­forskning og utvikling. Dette gir resultater på kort sikt og lang sikt. Også vårt datterselskap Cernova driver et systematisk og målrettet ­innovasjonsarbeid rettet mot ­forbrukermarkedet, storhusholdning og bakeindustrien. I tillegg til å utvikle nye produkter, omfatter dette blant annet ernæring og reduksjon av matsvinn. Det meste av ressursbruken kanaliseres ­gjennom FoU-­selskaper som Felleskjøpet Fôrutvikling og ­planteforedlingsselskapet Graminor, ­påpekte ­Ulvan, og sa videre at også ­Felleskjøpets deltakelse i Foods of Norway skal bidra til å erstatte importen av og finne nye muligheter for råvarer til kraftfôrproduksjonen.

2014: Konsernsjef John Arne Ulvan gikk gjennom tallene og ga informasjon om året 2014.

8

SAMVIRKE

#04 2015

« Fra 2016 skal vi ha en ny strategi som skal vise veien.»

Bonus og utsikter for 2015 At Felleskjøpet Agri skaper resultater betyr at bonden som samhandler med organisasjonen får tilbakebetalt bonus.

– Styret har bestemt at 40 mill. kroner etterbetales som bonus. I tillegg kommer 20 mill. til individuell egenkapital og at 6,7 mill. kroner settes av til avkastning på individuell egenkapital.

Når det gjelder utsiktene for inneværende år ser vi sterk økning i salg av drifts­ midler som kraftfôr og gjødsel. Dette lover godt for vårt videre arbeid og vår videreutvikling av kjernevirksom­hetene.

Vi skal fortsette effektiviseringen og skape enda mer bondenytte, samtidig som vi skal sikre eierskap i debatten om sunn mat og bidra til å skape bærekraftig matproduksjon, sa John Arne Ulvan.

Og så var det debatt I den påfølgende debatten etter ­innleggene fra Einar Enger og John Arne Ulvan var det mange av utsendingene som gikk på talerstolen. Her er noen av innspillene som ble gitt: Jon Ansten Johansen, Østfold, ba om økt fokus på økonomi i kornproduksjonen.

Jøran Narum, Oppland, ønsket mer oppfølging og skolering via mentor­ ordningen for unge bønder.

Even Erlien, Sør-Trøndelag, ba ledelsen se på den nye transportordningen med fokus på gode leveringsrutiner.

Oddvar Tynes, Møre og Romsdal, kommenterte leveringssituasjonen på kraftfôr.

Anne Helene Burdahl, Buskerud, ­etterlyste mer fokus på ­økologisk ­produksjon hos Felleskjøpet og ­oppfordret FKA til å bli en pådriver både på frø og såkorn.

Birger Bull, Troms, satte fokus på bedre grasfrøkvalitet i Nord-Norge med økt forsøksvirksomhet med påfølgende tiltak.

Jan Olav Tømmerås, Nord-Trøndelag, ønsket å styrke framsnakkingen av norsk kornproduksjon. Det må skje via ­organisering av samarbeid, kapital og teknologi, kunnskap og individuell innsats, sa han.

Odd Einar Fjørtoft, Møre og ­Romsdal, oppfordret Felleskjøpet og andre landbrukssamvirkeforetak å arbeide for ­styrking av konkurransekraften til norske landbruksprodukter.

Hans Harald Kirkevold, Vestfold, ba om en ny vurdering om bytte av arbeidsgiver­organisasjon – fra Spekter til NHO Mat og Landbruk.

Else Margrethe Ballo, Finnmark, la fram et forslag til styret for endring i FKAs vedtekter, der uttrykket « ­ bondeeid samvirke» tas inn. Hun ­begrunnet det med å synliggjøre forskjellen mellom ­kapitaleide selskaper og det ­samvirkeeide selskapet. Å være eid av bønder er en styrke og ressurs Felles­ kjøpet bør kommunisere bedre utad.

Det ble også fra flere bedt om fokus på salgskorps og oppgradering av flere avdelinger/butikker.

Einar Enger og John Arne Ulvan ­besvarte noen av temaene som ble tatt opp, men tok også med flere innspill tilbake til styret og ledelsen for videre oppfølging.

Hilde H. Hynne, Nord-Trøndelag ba om fraktutjevning på ThermoSeed-­ behandlet såkorn til Midt-Norge, da dette i dag blir for dyrt med dagens ­fraktregime.

Anne Kristoffersen, Østfold, ba om økt fokus på konkurransesituasjonen på korn, både med lagringstilskudd og ­containertransport.

SAMVIRKE

#04 2015

9

ÅRSMØTE

– VI MÅ REDUSERE FORBRUKET! Lars Haltbrekken, leder av Norges Naturvern­forbund, var klar i sitt innlegg ­under temaet «Hvordan sikre et bærekraftig norsk ­landbruk fremover».

– Redusert forbruk er den viktigste løsningen for framtida, sammen med ­teknologi som gir mer energi for mindre enn den gamle løsningen gjorde.

Tekst: Oddrun Karlstad

10

SAMVIRKE

#04 2015

H

altbrekken viste til at verdens overforbruk ­markeres hvert år ved «Earth Over­ shoot Day» – eller Jordas overforbruksdag. Det er World Wildlife Founds partner, Global Footprint Network, som denne ­dagen ­offentliggjør det direkte forbruket av fornybare ­naturressurser, samt en beregning av utviklingen i naturens evne til å ta opp i seg det vi slipper ut av klima­ gasser, avfall og annen forurensning.

– Denne dagen markerer at vårt m ­ aterielle forbruk overgår miljøinteressene. ­Klimaendringene har ikke skutt full fart enda, men vi er i ferd med å ­redusere det biologiske mangfoldet, eller ­øko­systemets tjenester, som det også kalles, sa Haltbrekken.

Stor skade på klima Haltbrekken understreket at klima­ endringene gjør stor skade, men at det er avhengig av hvor stor og rask økningen blir.

– Det er et satt politisk mål, ikke viten­ skapelig, om at jordklodens gjennom­ snittstemperatur ikke skal øke med mer

enn to grader. Vi mener at det ligger an til 5-6 graders økning. En slik økning vil redusere verdens ­matvareproduksjon, gi problemer med økosystemene og ­utryddelsen av arter vil skyte fart. ­Resultatet blir mer og tøffere ekstrem­ vær, samt irreversible endringer, sa Haltbrekken.

Videre hevdet han at ved en modellert endring fram mot 2050 vil vi i Norge få mer mulighet til å øke matvare­ produksjonen, men at ekstremvær­ endringer vil skape større utfordringer.

Også temperaturendringer i havet vil skade produksjonen av fisk og dermed vil vilkårene for marine verdier reduseres.

– I 2012 gjorde noen få timer med ­ekstremnedbør skade for minst 150 mill. kroner. I snitt utgjorde dette 80 000 i inntekt for hver familie som ble rammet.

Dette viser at vi må ta vare på dyrka mark og kornjord for å sikre matvare­ forsyningen.

I løpet av de siste 50 årene har vi ­omdisponert over 1,2 mill daa dyrka

OM BÆREKRAFT: Fra venstre: Både Jessica Kathle, Lars Haltbrekken og Inger Solberg hadde gode innlegg om bærekraft for norsk landbruk fremover. (Foto: Håvard Simonsen).

og dyrkbar mark. I enkelte tilfeller kan det være riktig å omdisponere jord for å ivareta andre samfunnsinteresser, men salg av IKEA-møbler er ikke en slik. Vi i Naturvernforbundet foreslår en jord­ vernlov som sier at det skal være forbudt å forurense og at en statlig regulering må ha oppsyn med dette. Dersom det over­ lates til den enkelte kommune blir hvert prosjekt lite og den livgivende jorda vil ikke bli ivaretatt. Det tar tusener av år å bygge opp, men kort tid å bygge ned, sa Haltbrekken til en lydhør forsamling.

middagen. På 80-tallet var det 20-30 minutter. Å sørge for at norske bønder produserer trygg og næringsrik mat er viktig og vi må være villig til å betale for det som er så grunnleggende.

Hvordan kan vi klage på matvareprisene når vi kaster så mye mat som vi gjør?

Vi kaster 420 000 tonn matavfall fra ­husholdningene hvert år. Matavfall kan gjenvinnes til ny jord eller bli til bio­ drivstoff og bioenergi. Dette er bra, men må ikke bli et argument for å kaste mer mat, påpekte han.

Bare 8 minutter Haltbrekken var også innom hvor kort tid norske forbrukere trenger å arbeide for å tjene penger til kjøp av mat.

– Gjennomsnittsnordmannen bruker i dag 8 minutter på å tjene inn til jule­

Mer innsatsfaktorer fra landbruket Flere av innsatsfaktorene i norsk ­kosthold må komme fra norsk landbruk, hevdet Haltbrekken.

– I dag importeres store mengder og det tas dermed et stort jafs av natur­

ressursene i andre land. I et felles krav til årets jordbruksforhandlinger har vi bedt om økt støtte til økt kornproduksjon i Norge. Vi ønsker ikke GMO-organismer verken i fôr eller mat i Norge, men vi opplever at det er et stort press inter­ nasjonalt for at Norge skal ta i bruk dette. I Sverige er det kjørt kampanje for å stoppe dette.

Nå foreligger en søknad hos miljøminister Sundtoft om at Monsanto skal slippe til med GMO-mekanismer og at det skal dyrkes genmais i Norge. Her må land­ bruket si nei, men det endelige ansvaret ligger hos våre politikere. Vårt håp er at Sundtoft ikke godtar å ta i bruk eller dyrke dette i Norge. Basiskostholdet vårt må reflektere den naturen vi bor i og være basis for den ­matproduksjonen dere skal drive med, avsluttet Lars ­Haltbrekken.

– FELLESKJØPET KAN GJØRE ENDA MER Satsingen på ­bærekraftige prosjekter er bra. Men Felleskjøpet kan gjøre mer og bli enda mer synlig.

Det ­hevdet Inger Solberg, ­direktør for Bærekraft Norge 2030 i Innovasjon Norge.

Tekst: Mona Vaagan

I

nger Solberg ga honnør til både landbruket generelt og Felleskjøpet for å sette fokus på bærekraft, blant annet gjennom det nye Foods of Norway-prosjektet.

– Felleskjøpet er inne i mange nye ut­ viklingsprosjekter og er en kjempeviktig aktør, sa Solberg i sitt foredrag, som hadde tittelen «Bærekraft i verdikjeden for norsk matproduksjon».

Men hun mente Felleskjøpet kan gjøre enda mer.

– Hvorfor ikke satse mer på tre? Vi har lykkes med å få bønder til å bygge i tre, og det har gitt gode driftsmessige re­ sultater, ifølge bøndene selv. Så hoved­ utfordringen til Felleskjøpet er: Fortsett

arbeidet med bioenergi, men se også på bruk av tre som miljøvennlig materiale.

Mange bønder har jo dessuten egen skog, oppfordret Solberg.

Vil posisjonere seg Bærekraft er blitt et tydeligere satsings­ område for Innovasjon Norge, fortalte hun. Elleve år etter oppstarten er Inno­ vasjon Norge i en endringsprosess, med både ny styreleder og ny administrerende direktør. Innovasjon Norge vil framover arbeide med å posisjonere seg slik at organisasjonen matcher den utviklinga som skjer i næringslivet, forklarte Inger Solberg. Og her har bærekraft en viktig plass. Bakteppet er de store u ­ tfordringene knyttet til økonomi, der oljen ikke lenger vil være den samme motoren, og klima­ endringer.

– Det er ingen grunn til at vi ikke skal klare å møte disse utfordringene. Men da må vi begynne nå. Vi må se hvordan vi kan bruke den fantastiske kompetansen Norge har bygget opp i oljetiden til å skape andre ting, sa Solberg.

Innovasjon Norge har fokus på tre ­dimen­sjoner ved bærekraft, forklarte hun. Det er økonomi, miljø og sosiale forhold. Et stort prosjekt Innovasjon Norge står bak, er bioenergiprogrammet, som blant annet gir støtte til gårdsvarmeanlegg.

– Det har resultert i at norske bønder har produsert et energivolum tilsvarende et halvt Alta-kraftverk. 2014 var et all time high-år. Noe har skjedd, folk er villig til å ta i bruk egne råvarer og skape en egen energiproduksjon. Det står det stor respekt av, sa Solberg.

Fortell de gode historiene Hun trakk fram flere positive nyhets­ oppslag fra landbruket den siste tida knyttet til bærekraft. Som bioenergi­ reaktoren basert på møkk og det energivennlige veksthuset på Mære.

Solberg etterlyste flere gode historier fra landbruket, og roste i den forbindelse Felleskjøpets ferske reklamefilm.

– Dere kan bli mer synlige! Sa Solberg om Felleskjøpet.

Omdømme og tillit er viktig, også ­innenfor landbruket, understreket hun.

Småskalaproduksjon øker enormt. Folk vil vite hva maten de spiser inneholder, og en må lytte til forbrukerne, betonte hun. Derfor må en i tida framover være forberedt på flere saker av samme type som narasin-debatten. Men da er det også viktig å fortelle om alt som er bra i det norske landbruket, for eksempel den lave antibiotikabruken, hevdet Inger Solberg.

SAMVIRKE

#04 2015

11

ÅRSMØTE

PRESS PÅ – MÅ DISKUTERE PROTEIN DILEMMAENE Økt kjøttforbruk, krav om høytytende husdyr og en nedgang i grovfôr dyrket i Norge gjør at behovet for importert protein fortsetter å øke. Samtidig kritiseres norsk fôrbransje og landbruket ­allerede for sin avhengighet av soya fra Brasil.

Tekst: Thomas Skjennald

Fagsjef Jessica Kathle i Norsk Land­ brukssamvirke mener løsningen på utfordringen ligger i forskning og bredt samarbeid i næringen.

– Båten med soya som berger land­ bruket vårt «gjør seg» i media.

Protein til dyrefôr er en knapp ressurs og bærekraftig fôr til husdyr blir stadig viktigere. Skal vi lykkes i arbeidet med nye og kortreiste proteinkilder må vi utnytte dagens importerte og ­nasjonale ressurser bedre, sa Kathle i sitt innlegg på årsmøtet.

Nøkkelen ligger, i følge Kathle, i å utvikle nye forråvarer som makro- og mikroalger, bakterier og biomasse.

Slik kan vi få et mer bærekraftig dyrefôr og bli mer selvforsynte. Det største hinderet er manglende lønn­ somhet knyttet til produksjonen.

– Vi har midlene til å lykkes gjennom naturgitte ressurser, gode forsknings­ miljøer, nasjonalt avlsarbeid, godt organiserte primærprodusenter og offentlig finansiert planteforedling.

Manglende lønnsomhet er hoved­ årsaken til at vi ikke har kommet med alternative proteinråvarer i dag.

For å lykkes må vi samarbeide bredt i hele næringen og med tilknyttede næringer. «Foods of Norway» vil være et veldig viktig bidrag i denne ­sammenheng og jeg tror også at et bedre samarbeid mellom hav og jordnæringen vil bety mye, sa Jessica Kathle.

12

SAMVIRKE

#04 2015

– Det er mange dilemmaer når vi snakker om bærekraft, og vi må tørre og diskutere dem, sa ­Jessica Kathle i paneldebatten som ­rundet av temadelen på årsmøtet. Flere pekte på at bærekraft-begrepet må gis et innhold, og at land­ bruket – som alltid – må tenke langsiktig.

Tekst: Håvard Simonsen

–V

i har satt bærekraft som tema fordi Felleskjøpet Agri som forretnings­ selskap tar dette ­alvorlig, men også fordi vi som bønder må ha et langsiktig perspektiv. Og det skulle bare mangle om ikke landbruket deltar i diskusjonen om bærekraft, sa styreleder Einar Enger.

Enger framholdt at noe av bakteppet er at verdens voksende befolkning trenger mer mat. – Norges bidrag bør være at vi i størst mulig grad dekker vårt eget matbehov, og for å klare det må vi bruke hele landet, sa han. Enger var for øvrig enig med Lars Haltbrekken i Naturvern­ forbundet om å lovfeste et strengere jordvern.

Enger pekte dessuten på bioenergi som en mulighet for landbruket. – Her sitter bøndene i stor grad på råstoffet. Det kan bli en suksessfaktor for norsk landbruk bare vi finner løsningene, sa han.

Regnskog, palmeolje og dilemmaer Flere av årsmøteutsendingene viste til lokale saker der ulike hensyn står mot hverandre. Gangveier kontra jordvern, nydyrkingsmuligheter kontra åker­ holmer og andre konkrete eksempler ble trukket fram. Det ble også spurt hvor bærekraftig det er å importere ­råvarer fra Brasil i stedet for å gi større rom for oppdyrking og mer effektiv bruk av jordbruksarealer i Norge.

– Spørsmålene rundt regnskog viser hvilke dilemmaer vi står overfor når vi snakker om bærekraft. Hvor rimelig er det at vi i Europa som selv har hogd ned vår egen skog, skal nekte folk å­ ­utnytte sin egen regnskog, ­kommenterte Kathle, som også ønsket å nyansere debatten rundt palmeolje. – P ­ almeolje er ikke bare den store stygge ulven.

Det er et utrolig bra produkt, medfører effektiv p ­ roduksjon på lite areal og har fått mange ut av fattigdom. La oss ikke kaste barnet ut med badevannet i bærekraft-diskusjonen, sa hun.

Inger Solberg fra Innovasjon Norge var opptatt av å stimulere den store kreativi­ teten blant bøndene. – Innovasjon i land­ bruket er preget av mye entreprenørskap og stor kompetanse i ­biologisk dyrking, og dere er fulle av praktiske løsninger.

I tillegg har landbruket et veilednings­ apparat som gjør dere himla gode til å ta forskningsresultater raskt i bruk, var hennes entusiastiske budskap til års­ møteutsendingene. Økologisk Adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling viste til at norsk landbruks krav om ikke å bruke genmodifiserte vekster faktisk har bidratt til at det fort­ satt tilbys GMO-frie råvarer på verdens­ markedet. Han utfordret Haltbrekken på om ikke miljøbevegelsen burde spille på lag med landbruket og påvirke utviklingen i ønsket retning. Haltbrekken avviste resonnementet, og trakk en parallell til deres oppfatning om at det er et sterkere signal til markedet om Oljefondet selger seg ut av kull og andre fossile selskaper i stedet for å påvirke i styrerommene.

Anne Helene Burdahl fra Sande, som selv driver økologisk produksjon, mente økologisk landbruk og bærekraft defini­ tivt hører sammen, og ønsket at Felles­ kjøpet fokuserer mer på å stimulere til økologisk produksjon der det er mulig.

Jøran Narum fra Toten mente det er dobbeltmoral å importere matvarer som er produsert på måter som ikke er god­ kjent eller tillatt i Norge. Han trakk fram matkålrot som et eksempel, der norske bønder har langt høyere produksjons­ kostnader som følge av dette.

ALLIERT I KAMPEN FOR DISTRIKTS-NORGE MYE TIL FELLES: Mette Nord hevdet Fagforbundets og Felles­kjøpets medlemmer har mye til felles i en kamp mot sentralisering.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, tok ­oppgjør med regjeringens sentraliserings­ politikk og talte varmt for aktivitet i hele landet da hun gjestet Felleskjøpets årsmøte.

– At vi har en ­noenlunde lik virkelighetsoppfatning er et godt ­utgangspunkt for å komme videre, sa Nord om å bygge allianse med landbruket.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

–D

et er viktig for Fag­ forbundet å ha god dialog med sentrale representanter for norsk samfunns­ liv, norsk distriktspolitikk og de som bidrar til noe av det viktigste vi har – ­nemlig matproduksjon, kvitterte Nord på invitasjonen til å snakke om hva slags landbruk vi ønsker i Norge og hvordan man kan jobbe sammen om dette. Det ble ikke så mye om det første, men mer om hvordan Nord og Fagforbundet ønsker å demme opp for privatisering og ­sentralisering.

– Norge er absolutt et av verdens beste land å bo i. Men ting har ikke kommet av seg selv, sa Nord, og viste til hvordan velferdsstaten og rettigheter i sam­ funns- og arbeidsliv er utviklet gjennom demokrati og samspill mellom stat, næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner.

Deretter tok hun et kraftig o ­ ppgjør med reformforslagene fra dagens regjering.

– Fagforbundets og Felleskjøpets ­medlemmer har mye til felles for å sikre motstand mot det som nå skjer. Vi skal ikke svartmale, men fortelle hvordan vi har utviklet dette landet og vise at vi vil noe annet, sa hun.

Mattrygghet Nord sa at landbruket er noe av det ­viktigste vi har. – Å sikre god og trygg matvareproduksjon, god dyrehelse med lite medisinbruk og et godt forvaltet kulturlandskap er selve bærebjelken i det norske samfunnet. Landbruket sikrer også velutviklede distrikter.

Hvert enkelt land må ha mulighet til å bruke virke­midler for å sikre egen ­matvareforsyning, sa hun, og ­advarte mot lukkede forhandlinger om ­internasjonale handels- og spilleregler som kan ramme nettopp dette.

SAMVIRKE

#04 2015

13

ÅRSMØTE

KNUT OG KNUT FIKK PROFIL-PRISEN

FIKK PROFILPRIS: Knut Storberget og Knut Hovda ble hedret på årsmøtet som Årets Felleskjøpet-profil.

(Foto: Håvard Simonsen).

Å

rets Felleskjøpet-profil ble utdelt på årsmøtet. Denne gang gikk prisen til Knut Hovda og Knut Storberget.

Begrunnelsen for prisen til disse to var at de fra ulike ståsteder har utvist et sterkt engasjement i henhold til kriteriene, altså for bonden, Felleskjøpet og landbruket.

Styreleder og juryleder Einar Enger sa dette om prisvinnerne: – Knut Hovda har vært sjåfør for ­transportselskapet Brødrene Mørken siden 1978. Han har særlig hatt ansvar for frakt av såkorn og plantevernmidler for Felleskjøpet fra Holstad til Vestfold, Buskerud og Telemark. Han beskrives som en som gjør alt han kan for å gjøre jobben sin skikkelig og holde det han lover. Ifølge kilder på våre avdelinger kan de stille klokka etter ruta han ­holder. Ikke én kunde er på kant med Knut, sies det videre.

14

SAMVIRKE

#04 2015

Så kan det kanskje i enkelte tilfeller nesten gå for langt. Da han i fjor høst skulle hente såkorn på en gård, var han så syk at han ikke burde kjøre. Men Knut holdt det han hadde lovet. Da han kom tilbake, bar det direkte på sykehus og umiddelbar innleggelse. Det viste seg å være en til dels alvorlig hjertefeil som han nå venter på operasjon for. Uansett kan vi si at han har et hjerte for bonden og Felleskjøpet. Vi ønsker Knut Hovda god bedring og lykke til videre!

– Det skal mye til for at vi velger å gi pris til en politiker. Men det gjør vi i år.

Knut Storberget har vist et glødende engasjement for landbrukssaker og for at det skal være mulig å drive som bonde i framtida. Han har lang fartstid som politiker og var sentral i forrige regjering. Etter siste valg var han klar på at han ønsket å bli partiets talsmann i landbruksspørsmål og dermed gå inn i Næringskomiteen, og det gikk ikke lang tid før han begynte å fronte landbruks­

saker. Noen av oss må til og med si at vi var positivt overrasket over det sterke engasjementet. Blant annet har han vært opptatt av å bidra til å gjøre det så enkelt som mulig for unge under etablering og videre drift. Vi har sett han på besøk til en av kandidatene til årets unge bonde og flere andre bønder. Han har også i en rekke saker markert klare standpunkt til støtte for næringa. Knut har uttalt i full offentlighet; jeg elsker ­Felleskjøpet. Dette sa han da han sist høst sto for ­åpningen av Bedre Landbruk på L ­ illestrøm. Og han fortsatte med den betydningen Felleskjøpet har i å legge til rette for bøndene framover. I tillegg trakk han fram hvor hyggelig det er å komme på en Felleskjøpet-avdeling.

Vi har selvsagt merket oss alle disse godordene og husker dem godt til partiet hans eventuelt igjen får regjeringsmakt.

Selv vil han sikkert si «når» de får ­regjeringsmakt, sa Einar Enger.

PÅ ÅRSMØTET Ole Harald Monsen, Larvik Kalkun og korn For det første er det hyggelig at Felleskjøpet går bra. Dernest synes jeg det er flott å oppleve at Felleskjøpet profilerer seg også utenfor medlemsmassen. På årsmøtet var den faglige seminardelen en inspirasjon for meg, med synspunktene utover det jeg vanligvis tenker på og som strekker min bevissthet rundt landbruk. Når det gjelder bærekraft, er drenering k ­ anskje det enkleste og viktigste vi kan gjøre.

Bøndene kan ikke ta ansvaret for klima­ endringene, men vi får utfordringene og samfunnet bør bidra til slike tiltak.

Elise Blixgård, Nordreisa Melkeproduksjon geit Det er kjempefint at Felleskjøpet tar opp bærekraft i norsk landbruk, og at vi er bevisst i forhold til hvor vi stiller oss og hva vi som organisasjon kan gjøre. I tillegg er det viktig at også hver enkelt bonde er seg sitt ansvar bevisst. Som bønder kan vi ikke bare sitte og vente på at Felleskjøpet løfter opp spørsmålet, men også tenker gjennom hva vi selv kan gjøre – ikke minst lokalt. Selv driver jeg konvensjonelt, men er veldig enig i det som noen sa på årsmøtet om at økologisk landbruk og bærekraft hører sammen.

Erland Kjesbu, Steinkjer Melk og korn Som kunde og i andre roller kjenner jeg Felleskjøpet fra før, men som deltaker på årsmøtet for første gang har jeg i samtaler med tillitsvalgte og ansatte kommet mer under huden på hvordan organisasjonen fungerer. Mye er bra, men det er tydelig­ vis en del å ta tak i. Det var interessant å høre om de store investeringsprosjektene og danne seg et bilde av hva som er viktig for Felleskjøpet både næringspolitisk og kommersielt. Orienteringene fra styret og ledelsen var givende, også på møtet for nye tillitsvalgte før årsmøtet. Det er også nyttig å møte andre tillitsvalgte.

Anne Kristoffersen, Spydeberg Planteproduksjon og skog Det var et godt årsmøte med fin stemning. Det var god bredde i ­ ­temaer, ikke minst med et i­ nformativt innlegg fra Fag­forbundet om ­reformer og s­ entraliseringsprosesser som ­regjeringen har igangsatt og som vil ta Norge i feil retning. Middagen var et lite høydepunkt med kulturelt innslag og en uforglemmelig konferansier.

Lenge siden jeg har ledd så mye! Jeg likte svært godt valget av årets Felles­ kjøpet-profiler. Vi klarer oss ikke uten de som er på jobb hver dag og står på for fellesskapet. Jeg heier på dem!

SAMVIRKE

#04 2015

15

ÅRSMØTE

GJENVALG PÅ ENGER OG GRØHOLT Under valget av tillitsvalgte ble det gjenvalg av ­styrets leder, Einar Enger og nestleder Gustav Grøholt.

Nytt styremedlem ble Arne Elias Østerås.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen

E

tter en gjennomgang av valgkomiteens innstilling ble det avholdt valg både til styret, ordfører med vara, kontrollkomite og sentral valgkomite. Einar Enger, Rakkestad, ble gjenvalgt som styreleder og går inn i sin femte periode. Det ble også gjenvalg på Gustav Grøholt, Løten, som nestleder.

Av styremedlemmer ble det gjenvalg på Oddhild Saure, Ørsta, og Anne J. ­Skuterud, Gjerdrum. Valgkomiteen ­hadde foreslått det siste årets 1. vara­ medlem, Arne Elias Østerås, Stange, som nytt styremedlem. Han ble valgt og overtar plassen etter Ellen Anne Bergseng, Dovre.

Som 1. vara ble det valgt Sveinung ­Halbjørhus, Hemsedal, som 2. vara ­Margun Myrmel Øren, Gaular, og som ­

NYTT STYREMEDLEM: Arne Elias Østerås, Stange, ble valgt som nytt styremedlem i Felleskjøpet Agri.

16

SAMVIRKE

#04 2015

3. vara Karl-Oskar Fosshaug, Bardu. Årsmøtets ordfører ble Elisabeth Holand, Vestvågøy. Hun fikk med seg Jens Nicolai Jenssen, Hommelvik som varaordfører.

Til kontrollkomiteen ble det gjenvalg på leder, Håvard Ringnes, Ullensaker. Nytt medlem ble Trond-Magne Ek Rokvam, Ø. Gausdal, mens Else Horge Asplin ble valgt som nestleder i komiteen.

Sentral valgkomite fikk ny leder med Aina Kvernsveen, Gjøvik. Nestleder ble Lars Oddbjørn Størset, Hemne og nye medlemmer ble Inger Amb, Gaupen, Trond Wæhre, Steinkjer og Helge Nilsen, Innhavet. Øvrige medlemmer var ikke på valg.

Det var første gang valget ble foretatt med mentometer. Dette var en ordning som fungerte meget bra og som kortet ned tiden på selve avstemmingen.

Beiteslipp!

Drøvtyggere som slippes på beite får ofte i seg for lite mineraler. Sau og geit som får mindre enn ca. 400 gram kraftfôr pr. dyr. pr. dag, og ungdyr, sinkyr, ammekyr og alle melkekyr som får mindre enn ca 5 kg kraftfôr pr. dyr pr. dag, bør få fri tilgang til Pluss Storfe Appetitt eller Pluss VM-blokk på beite.

Dette vil virke positivt på dyras fruktbarhet, trivsel og produksjon. For å redusere faren for graskrampe hos kyr, kan det i tillegg være gunstig å gi Pluss Mg-rik noen uker før beiteslipp. Det er vanligvis svært lite salt i beitegras. Dyr som ikke får annet mineraltilskudd på beite bør ha fri tilgang til Pluss Saltslikkestein. Pluss tilskuddsfôr er en billig forsikring mot mangler og sykdommer, og du kan spare penger både på medisiner og veterinær. Bønder som bruker Pluss går oftere i pluss, enkelt og greit.

Pluss VM-blokk

Med fiskemel!

Det er ingen hemmelighet bak en god start.

Suksessen er velprøvd vitenskap!

Felleskjøpets smågrissortiment er starten på en suksesshistorie. Et unikt forsknings- og utviklingsarbeid i tett kontakt med internasjonale fagnettverk har skapt et produkt basert på norske råvarer for norske forhold. Velprøvd og verdsatt av landets smågrisprodusenter!

Vårt fag på ditt lag - hver dag!

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#04 2015

17

NÆRINGSPOLITIKK

KLAR FOR SITT LIVS ILDPRØVE Korn, fjøs og klima står øverst på bøndenes prioriteringsliste foran jordbruksoppgjøret. Hjemme på Ner-Bartnes har bondelagsleder Lars Petter Bartnes ladet batteriene og forberedt seg på harde tak. – Jeg kjenner jo på ansvaret, sier Bartnes, som i sin debut skal lede jordbrukets forhandlingsutvalg.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

18

SAMVIRKE

#04 2015

ET LITE STYKKE NORGE: Ner-Bartnes ligger idyllisk til innerst i Beistadfjorden. – Folk minner oss ofte på hvor fint vi har det her, forteller Lars Petter og Randi Holien Bartnes. Siden 2007 har Randi vært heltidsbruker med hovedansvar for drifta.

« Jeg er opptatt av mangfoldet i norsk landbruk.»

S

ola er i ferd å skinne i stykker tåkeskyene som driver innover fjordarmene, det er nesten vind­ stille og bebyggelsen speiler seg i vannet. Turen gjennom bygdene langs Trondheimsfjorden er et utrolig skue denne tidlige vårdagen Samvirke har avtalt å møte bondelagslederen hjemme på gården, omlag halvannen mil vest for Steinkjer.

– Folk som kommer på besøk minner oss på hvor fint vi har det her, smiler Bartnes.

Han har vokst opp i grenda innerst i Beistadfjorden med aktivt landbruk og flott natur på alle kanter. Bondelags­ lederen vet imidlertid at det ikke er noen selvfølge at bygder som dette preger store deler av Norge. Det er resultatene av en villet politikk. Og til syvende og sist er det dette han vil kjempe hardest for også i jordbruksforhandlingene.

– Jeg er opptatt av mangfoldet i norsk

landbruk. Vi må klare og videreutvikle rammevilkår for mangfold og tilstede­ værelse i hele landet. Det er effektiv ressursutnyttelse og den beste måten å sikre at landbruket leverer fellesgoder til samfunnet, sier han.

– Hvordan har du forberedt deg til ditt livs ildprøve?

– Ildprøve og ildprøve. Jeg ­kjenner jo på ansvaret og alvoret. Det er ­alltid knyttet spenning til de årlige ­jordbruksoppgjørene både i og ­utenfor næringa. Det er en viktig arena for ­politikkutforming som former landet.

– Og gården er den beste ladestasjonen?

– Ja, det er en god ladestasjon. Det har alltid vært nyttig for meg å veksle mellom kroppsarbeid og arbeid som tillitsvalgt, både fysisk og for å gi seg selv rom til å tenke. Det grubles en del...

Kravene Vi møter Bartnes i «grublefasen» etter at Bondelagets representantskap har

t­ rukket opp de store linjene foran ­oppgjøret, men før forhandlingsutvalget har begynt å konkretisere kravene.

– Vi kommer til å prioritere ­økonomien i kornproduksjonen, n ­ ødvendige ­investeringer i melkesektoren og stor­ fekjøttproduksjon. I tillegg er det et ­prioritert område for Norges Bondelag å lage rammevilkår for et klimasmart landbruk. Det dreier seg ikke om ett stort enkelttiltak, men flere små som i sum bringer næringa i riktig retning, som for eksempel drenering. Et ­viktig innspill fra vår side er å få på plass et ­investeringsfond med skattefordel som er målrettet mot klimatiltak, sier Bartnes.

Han legger til at jordbruksoppgjørene alltid handler om inntektsmuligheter for alle produksjoner og utviklings­ muligheter for landbruk i hele landet.

– Både små, mellomstore og store må kunne være med videre. Og ­oppgjøret må bidra til å sikre

SAMVIRKE

#04 2015

19

NÆRINGSPOLITIKK

produksjons­fordelingen, altså ­kanaliseringspolitikken. Dette er ­viktige momenter for å ha mulighet til å produsere mer på norske ressurser. Så er det noen produksjoner, som egg og kylling, som har markedsutfordringer, og vi må se på konkurransekraften til norsk melk i forhold til tollvern på en del produkter.

Inntektsgapet – Rammen ble 2,7 prosent mellom LO og NHO. Hvordan vil dette prege jordbruks­oppgjøret?

– Næringslivet i Norge har lagt bak seg en periode med høy lønnsvekst.

Rammen på 2,7 prosent for 2015 er en ­moderasjonslinje. Vår inngang i ­forhandlingene tar sikte på å ­redusere inntektsforskjellene mellom andre ­grupper og jordbruket. Det er avgjørende for å sikre rekruttering til næringa.

– Tror du på en forhandlingsløsning?

– Vi går til forhandlinger med sikte på å få til en avtale, og jeg registrerer at begge parter er opptatt av å utvikle næringa og mulighetene til å øke produksjonen.

«Næringslivet i Norge har lagt bak seg en periode med høy lønnsvekst.»

Korn-/kraftfôrbalansen – Representantskapet har pekt på ­behovet for å prioritere korn. Vi må innfri på det, men det er alltid en balanse mellom kornproduksjon og husdyrhold.

Det er også et spørsmål om hvor stort budsjettmessig handlingsrom vi får i rammen. Prisnedskrivingen er ­viktig i disse vurderingene, understreker Bartnes.

Han synes ikke det er noen god ­posisjon for landbruket å importere rundt

halvparten av råvarene i kraftfôret, og at man derfor må stimulere til økt korn­ produksjon.

– Vi importerer mye soya, og jeg tror norsk landbruk må utvikle flere gode proteinråvarer. Men vi kommer ikke til å bli selvforsynt med protein med det første, og nettopp derfor er det ­viktig å stille tydelige krav til importen, slik vi gjør i forhold til GMO. Norges ­proteinimport utgjør under én prosent av verdensmarkedet, så vi har ingen ­avgjørende makt, men det er likevel viktig å stille krav. Dernest må vi stimulere til høy kvalitet på norsk korn, blant annet til høyt proteininnhold, sier Bartnes.

Konflikter Mange av konfliktområdene i landbruket ligger ikke i jordbruksoppgjøret.

– Vi forhandler i utgangspunktet ikke om lovverk og forskrifter. Men når det gjelder struktur, handler det jo om hvordan vi innretter tilskuddene, og da er vi midt i forhandlingene, poengterer Bartnes.

Foran årets forhandlinger har tre arbeidsgrupper avgitt rapporter om henholdsvis forenkling, melkekvoter og miljøvirkemidler. Forenklinger har Bartnes og Bondelaget ingen ­problemer med, bare de ikke svekker bondens inntektsmuligheter. Derimot blir det duket for strid om omsetning av melkekvoter.

– Dette er så viktig for strukturutviklingen i landbruket at spørsmålet bør inngå i regjeringens bebudede l­ andbruksmelding, slik at Stortinget får anledning til å drøfte det. Bondelaget står på viktigheten av å beholde de 18 regionene for kvote­ omsetning som vi har i dag, sier Bartnes.

Sammen om drifta Bartnes har brukt mye tid som tillitsvalgt.

Før valgkomiteen i Bondelaget hentet han til ledervervet i fjor, hadde han blant annet 10 år bak seg som styremedlem i Nortura. Det har gått mye tid til møter og reising, og siden 2007 har kona Randi styrt drifta på gården.

– I kontaktlista mi står Randi oppført som administrerende direktør, ler Bartnes, men forklarer raskt at det er «avtalt spill». – Randi gikk over til å

OPPLADET: Fysisk arbeid er en vesentlig del av oppladningen foran forhandlingene. – Det gir rom til å tenke, sier Lars Petter Bartnes.

20

SAMVIRKE

#04 2015

være heltidsbruker samtidig som jeg brukte mer og mer tid på tillitsverv. Vi samarbeider om utviklingen av drifta og gir hverandre muligheter, sier han.

Siden 2002 har de drevet med melk og storfekjøtt i samdrift med en nabo. Kvota er på 320 tonn og alle dyr fôres opp til slakt. Fjøset med robot er på gården hos Bartnes. Kornproduksjonen driver deltakerne i samdrifta i lag med ytter­ ligere en nabo. I tillegg har Randi og Lars Petter kylling og skog for egen regning.

Kyllinghuset ble bygd i 1999 og utvidet for to år siden.

– Jeg er heldig. Drifta går bra og familien trives. Slik sett kopler jeg helt om når jeg er i embets medfør, forklarer Bartnes.

TIL STORTINGET: Bondelaget krever at en friere omsetning av melkekvoter må drøftes av Stortinget fordi det vil ha store konsekvenser for strukturen i norsk jordbruk.

STYRKET LANDBRUK, SVEKKET REGJERING Skjerpede fronter i landbrukspolitikken skremmer ikke b ­ ondelagslederen.

– Folk er blitt mer opptatt av landbruk og matproduksjon, og det gir mulighet til å bygge kunnskap og forståelse rundt næringa, sier Lars P ­ etter Bartnes.

Han mener regjeringen har dalt overraskende fort på meningsmålingene.

– Hvordan opplever du regjeringen Solberg?

– Regjeringen gikk til valg på tydelige mål om endring, og det fant vi igjen i regjeringsplattformen. Regjeringen har i stor grad vært trofast mot sine mål og levert på det. Så ser vi, når man analyserer meningsmålingene, at reg­ jeringsslitasjen har kommet tidligere og kraftigere enn mange kanskje så for seg.

Man har vekt tydelige motkrefter i brede lag av samfunnet. Det gjelder i arbeids­ livet, i klimapolitikken, landbruks­ politikken og ikke minst flyktning- og

asylpolitikken. I sum har dette svekket regjeringen, mener Bartnes, som slett ikke ser negativt på at landbruk er blitt et hett politisk tema.

– Mange har et tydelig e­ ngasjement rundt landbruk. Med dagens ­sammensetning av Storting og ­regjering, er landbrukspolitikken kanskje det politikk­området der skillelinjene mellom partiene er tydeligst, sier han.

– Det mener jeg er en god posisjon for landbruket. Det gir grunnlag for debatt og kunnskapsbygging. Det handler om

å bygge forståelse hos folk og fortsette og utvikle politikk. Jeg opplever at folk er mer og mer opptatt av land­ bruk og matproduksjon som en viktig del av framtids-Norge. Det handler om at vi i framtida må ha mer bærekraft og i større grad bygge på ­verdiskaping fra fastlands-Norge. Samtidig er ­råvaremarkedene internasjonalt sterkere preget av prissvingninger enn noen gang. I tillegg har vi en viktig klima­ diskusjon, sier Bartnes.

SAMVIRKE

#04 2015

21

PÅ GÅRDEN

FELLES KORNANLEGG I GAMMELT FJØS

Med stor egeninnsats og smarte løsninger har såkornprodusentene Arne Nielsen og Stein og Stig Sørløkk i Meldal bygd et moderne korn­ anlegg i Nielsens gamle fjøs. Ved å bruke de gamle betongsiloene som kornlager har de fått en rimelig løsning.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

22

SAMVIRKE

#04 2015

V

il gårdstørker få sin ­renessanse? Det håper i alle fall Meldal-bøndene Arne Nielsen og Stein og Stig Sørløkk som har gått sammen om å satse på et felles tørke- og lageranlegg. De har også fått avtale med ytterligere en produsent, Sivert Dombu, som fra i år har fått såkornkontrakt og vil leie tørking og lagerplass i anlegget.

– Det øker utnyttelsen og lønnsomheten.

Men skal det være god lønnsomhet i slike anlegg, bør «lagringsgodtgjørelsen» bli bedre enn i dag, mener Meldal-bøndene.

PROFT: Arne Nielsen (f.v.) og Stig og Stein Sørløkk har gjort en profesjonell egeninnsats og fått et profesjonelt anlegg i fjøset, der betongsiloene er kornlager.

«Skulle vi fortsette med såkorn, måtte vi ha mer lager.»

Deres eget utgangspunkt for å bygge er at de som leverandører av såvare må kunne ta ordentlig vare på kornet. I år er det femte året de dyrker Brage 6-rads­ bygg på kontrakt for Felleskjøpet.

Da Nielsen ga seg med ­melkeproduksjon for tre år siden, åpnet det seg en mulighet til å utnytte den tomme driftsbygningen. Han luftet ideen med Stein og Stig Sørløkk, som han lenge har samarbeidet med. Til sammen dyrker de opp mot 800 dekar såkorn. Begge hadde behov for mer lagerplass og ønsket å ­erstatte gamle kaldluftanlegg og tung­

vinte løsninger.

– Skulle vi fortsette med såkorn, måtte vi ha mer lager, fastslår Stein Sørløkk.

– I tillegg holder det ikke med kaldluft­ tørker i dårlige høster. I 2012 var det umulig å tørke kornet ned til 15 prosent fordi det regnet absolutt hele høsten, sier Nielsen.

Helautomatisk anlegg Planleggingen startet i 2013 og tørke og annet utstyr ble kjøpt på slutten av året.

Tidlig i 2014 kom de i gang med bygginga og anlegget sto ferdig 10. august – samme dag som de startet treskinga. Dagen etter

ble det første lasset kjørt inn.

Anlegget består av en Tornum satstørke på 24 m3 med automatisk rullering og vekt. Tørkingen skjer med fyrings­ olje. Fyrkjelen yter 343 kW som gir en tørkekapasitet på fire prosent ­nedtørking av 6,5 tonn korn per time.

Det er installert PLS-styring med full automatisering av tørkeprosessen. På en skjerm i oppholdsrommet kan de programmere hvor tørka skal hente rått korn fra, samt hvilke siloer det ferdig tørkede kornet skal leveres til. Hver ny påfylling av tørka kan legges i et ­køsystem.

SAMVIRKE

#04 2015

23

PÅ GÅRDEN

– Det er utrolig lettvint. Når du er ferdig om kvelden kan du gå inn og legge deg uten å tenke mer på styring av tørka. Det ordner seg selv, sier Nielsen.

– Det er utrolig proft utført. De har klart å tilpasse anlegget godt inn i den gamle driftsbygningen, sier salgskonsulent Torstein Husby i Felleskjøpet Agri.

Det første året var prosessen enkel fordi rått korn bare ble kjørt inn fra den 21 m3 store tippesjakta og tørt korn kjørt til to siloer. I år skal de skru opp to gamle luftesiloer i låven, slik at de får et større bufferlager for rått korn i begynnelsen av sesongen og økt lagerkapasitet på ­slutten. Da vil de kunne programmere inn hvordan tørka skal hente korn fra sjakta eller luftesiloene, og hvor tørt korn skal sendes.

Gjennomkjøring Kornsjakta er plassert rett ­utenfor ­betongsiloene. Her er det laget et overbygg med seks meter høye ­porter i hver ende, for å kunne kjøre rett g ­ jennom.

Det er også anlagt en rundkjøring slik at vogntog kommer enkelt fram til anlegget uten å måtte inn på tunet.

Billig lager To grassiloer i betong fra midten av 1990-tallet benyttes som lager. Hver kan romme ca. 300 tonn bygg. I bunnen har de støpt betonggulv og bygd en 50 cm høy luftekanal under hele arealet.

En gammel vifte betjener begge s­ iloene.

I disse siloene er det kun snakk om ­lufting, ikke tørking, av kornet.

Betongsiloene har gjort anlegget rimelig i forhold til tørke- og lagerkapasitet.

Totalt anslår Meldal-bøndene at anlegget har kostet 1,4 millioner kroner. Av dette utgjør tørke, sjakt, transportutstyr og PLS-styring knapt en million. I tillegg er det lagt ned en betydelig egeninnsats, som de ikke har beregnet verdien av.

– Vi holdt på her mer eller mindre hver dag alle tre fra nyttår til våronna i fjor, forteller de. Det eneste de har satt helt bort, er elektrikerarbeidet og ­installasjon av kjøreporter. All snekring og ­montering av utstyret har de gjort selv.

Det er installert kjedelevator, ikke koppelevator, i anlegget fordi ­elevatoren må gå på skrå i det gamle bygget. ­Maksimal kapasitet er derfor 40 tonn per time, men det holder til å fylle et vogntog i løpet av en time. Fra sjakta går det en redler til elevatoren. Utmating fra ­betongsiloene skjer med transportører som ligger på betonggulvet under ­luftekanalen, og som går fra et hull midt i siloene og til elevatoren. Når kornet ikke selv renner ned i hullet, benyttes en sveperskrue som mater kornet inn mot hullet i midten, som i en tradisjonell rundsilo.

– Anlegget fungerte veldig greit, ­konstaterer Meldal-bøndene etter første sesong. Kapasiteten ble imidlertid ikke satt på de største prøvene i fjor høst, for mye av kornet var svært tørt da det ble tresket. Økende interesse – Interessen for tørkeanlegg er uten tvil økende. Flere ønsker mer rasjonelle ­løsninger og større kapasitet i kornhånd­

RUNDT: Egen rundkjøring ved siden av bygget gjør at vogntog kommer lett til anlegget.

teringa. En del ser også på modernisering av innlasting i eksisterende kaldluft­ anlegg. Mange som satser seriøst ønsker å ta hånd om kornet på en god måte og blant annet sikre at de kan treske på riktig tidspunkt uten å være avhengig av leveringstimer. Rask nedtørking i eget anlegg gjør at du sikrer kvaliteten mye bedre, sier Husby.

Arne Nielsen, som er tillitsvalgt for Felleskjøpet-medlemmene i Meldal, sier de har drøftet spørsmålet om gårds­ tørkeanlegg i regionrådet.

– Veldig mye korn leveres direkte fra jordet her i området. Det er også mange gamle anlegg som klarer seg når det er tørt fint korn, mens de gir for dårlig kvalitet på tørkinga i vanskelige ­sesonger. Men lønnsomheten ved å lagre bør opp dersom det skal være verdt å investere i egen tørke. For oss som har såkornkontrakt, blir regnestykket et annet, sier han.

Romslig samarbeid Investeringen i kornanlegget er basert på et svært romslig samarbeid. Arne Nielsen har stilt sin driftsbygning vederlagsfritt til disposisjon, mens Stig og Stein Sørløkk ikke har tatt noe ekstra for at de har vært to i byggeprosessen.

Finansieringen fordeles ut fra antall kilo korn hver av partene kjører gjennom anlegget. Det gjør alt enklere under innhøsting, som foregår «sams» siden Sørløkk tresker for Nielsen.

De har en samarbeidsavtale som skal sikre begge parter ved endringer i eierforhold ol.

Nielsen har 265 dekar korn. For to år siden overtok Stig forpaktningen av Meldal prestegård etter faren Stein.

Samtidig overtok Stein forpaktningen av en annen gård som Stig tidligere har leid. De driver med melk, korn og entreprenørdrift. Til sammen har de 1 100 dekar innmark og 200 dekar beite, med korn på ca. 500 dekar.

24

SAMVIRKE

#04 2015

EGEN HEIS: Den gamle silotalja (rød skinne) gjorde det enkelt å heise sammenskrudde deler av tørka på plass.

«Interessen for tørkeanlegg er uten tvil økende. Flere ønsker mer r­ asjonelle løsninger og større ­kapasitet i kornhåndteringa»

PENT ARBEID: Utbygget med sjakt ved siden av betongsiloene.

FELLESKJØPET UTREDER RASJONELL KORNDRIFT

F

elleskjøpet Agri arbeider, som vi tidligere har omtalt, med å finne en så rasjonell håndtering av kornet som mulig fra det forlater jordet og til det er på kraftfôrfabrikken eller matmelmølla. ­Arbeidet har ennå ikke kommet så langt at det er trukket noen konklusjoner, men det vil trolig bli foreslått visse endringer før innhøstingen og neste kornsesong er i gang.

Lønnsomheten i kornkjeden er sterkt presset, både hos kornbøndene og ­aktørene i kornbransjen. Det er

­ akgrunnen for prosjektet i ­Felleskjøpet b Agri, der målet er å komme fram til håndtering og virkemidler som kan øke lønnsomheten i hele kjeden. «Alt» er til vurdering, men kornsektoren er preget av store volumer og faste tider for når kornet må tas hånd om, så det er ikke snakk om å «endevende» dagens ­løsninger og virkemidler. Det handler mer om å finne gode tilpasninger, der gårdsanlegg og Felleskjøpets mot­ takssystem og siloer utnyttes optimalt.

Samvirke kommer tilbake til forslag og endringer så snart de er klare.

SAMVIRKE

#04 2015

25

START VÅRONNA PÅ NETT – UNNGÅ PAKKING Denne våren er det kommet en ny spennende nettside der du ser hvordan dekktrykk og jordfuktighet påvirker faren for pakkeskader.

Terranimo-modellen er tilpasset norske forhold og gjort fritt tilgjengelig på nett. Så klikk deg inn og se om du bør slippe ut litt mer luft i hjula, eller kanskje vente et par dager.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

I

våronna spør de fleste seg når det er laglig å kjøre for ikke å utsette jorda for skadelig pakking. Det enkleste hjelpemiddelet er spaden, men nå har du også fått et nettbasert verktøy – Terranimo. Siden finner du ved å gå til www.terranimo.dk og velge Terranimo Norway.

Med litt øvelse, er siden og modellen enkel å bruke.

Terranimo, som ble presentert i Samvirke 8/2014, er en modell for å beregne risiko for skadelig pakking ut fra jord­ type, vanninnholdet i jorda og opplysninger om maskinene som brukes. I den norske utgaven kan du velge mellom 14 jordtyper, eller legge inn dine egne opplysninger om jordas sammensetning (tekstur). Vanninnholdet bestemmes ut fra tre kategorier – våt, fuktig og tørr. For maskinene kan du legge inn aksellaster, dekktype og lufttrykk.

– Prøv deg fram!

Når alle opplysningene er på plass, gjør modellen en beregning og viser trykkvirkningen under hjulet i grafiske framstillinger. Her tar modellen også hensyn til hvilken styrke jorda har til å stå i mot belastningen med de forutset­ ninger du har lagt inn.

– Jeg anbefaler å bruke Terranimo-siden til å se virkningene av å redusere lufttrykket i dekkene og hva det betyr å vente på noe mer opptørking, sier professor Trond Børresen ved NMBU.

Han tror grafene som kommer opp kan ha en god pedagogisk effekt, som gjør det enklere å forstå utfordringene med pakking enn når man sitter inne i traktorhytta.

Når kan du kjøre?

Den kritiske faktoren for å anbefale kjøring eller ikke, er om kjøringen forårsaker et trykk på mer enn 0,5 bar i jorda på 50 cm dyp. Et slikt trykk så dypt skaper risiko for varig skadelig jordpakking. På Terranimo-siden får du opp grafer som viser om du utsetter jorda for en så stor belastning.

PÅ NETT: Professor Trond Børresen med inngangssiden til Terranimo-modellen, som kan være til hjelp for å vurdere om jorda er laglig.

26

SAMVIRKE

#04 2015

– Pakking i øvre jordlag har større negativ virkning på plantenes vekst og avling, men her kan skader som regel ut­ bedres med pløying og eventuell annen jordarbeiding. Men x

pakking i 50 cm dybde gir også avlingstap. I Sverige er dette tapet beregnet til to prosent, og i Danmark til tre prosent, sier Børresen.

Agropro Børresen har stått i spissen for fornorskningen av Terranimo, som opprin­ nelig er utviklet av danske og sveitsiske forskere. Utviklingen av modellen for norske forhold er et samarbeid mellom Århus Universitet, NMBU, Skog og Landskap og Bioforsk som en del av Agropro, et treårig prosjekt med hovedmål å øke avlingene i norsk jordbruk.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.

VISUELT: Slik vises beregninger på Terranimo-siden.

Her er det lagt inn en traktor på 7 200 kg som trekker en gjødselvogn på 14 200 kg på siltjord under fuktige forhold. Til venstre er skala for leirinnhold, som har betydning for trykk og kjøreskader.

p eS p a ng r er !

Landbruksdiesel – bestill nå!

• Kampanjeperiode 1. april til 31. mai 2015 • Gjelder diesel og fyringsolje til gårdstank.

• Fritak for kvantumstillegg ved levering over 2400 liter • Ekstra nettrabatt ved nettbestilling på www.statoil.no/landbruk Nettrabatten kommer i tillegg til rabatten du har hos Statoil som medlem av Felleskjøpet Ved telefonbestilling ring din lokale leverandør på 810 02 002

SAMVIRKE

#04 2015

27

ÅPNINGSKAOS I FREDRIKSTAD Det var tilløp til kaos da Felleskjøpet åpnet ny butikk i Fredrikstad, 19. mars.Varaordfører i Fredrikstad, Kari Agerup, sto for den offisielle åpningen med noen velvalgte ord og et velplassert «hugg» med motorsaga på den symbolske stokken.

Tekst og foto: Magnus Godiksen KAOS: Fredrikstadfolket gikk mann og kvinner av huse for å besøke Felleskjøpets nye butikk i Plankebyen.

F

lere måtte henvise ektefelle og andre familiemedlemmer til bilen eller omkringliggende butikker for selv å få plass i folkehavet som hadde møtt opp. En lur kunde klarte å sikre seg en gressklipper fra Viking, før butikken åpnet, og gikk rett til kassa.

Loddtrekning, timetilbud, kaffe og kaker I god Felleskjøpet-ånd ble det servert kaffe og kaker. Nytt for denne butikken, var en forhåndsannonsert loddtrekning hvor man kunne vinne eksklusive gaver.

Små og store møtte opp for å prøve lykken.

REKRUTTERING: Norge trenger flere inn på yrkesfag. Her er en god kandidat til det og som fremtidig Felleskjøp-kunde.

28

SAMVIRKE

#04 2015

Moddus M ®

Vekstregulering er mer enn bare stråforkorting

• Kraftigere rotsystem • Sterkere strå • Bedre kvalitet

Syngenta Nordics A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 Mobilweb: no.syngenta-farmer.com

Les alltid etiketten før bruk Medlem av Norsk Plantevern Forening

SAMVIRKE

#04 2015

29

✔ Godkjent i en række kulturer ✔ Dokumenteret langtidseffekt ✔ Blandbar med andre produkter Importør: Distribusjon i Norden: Felleskjøpet Agri SA · Depotgata 22 · 2000 Lillestrøm · www.felleskjopet.no Det er forbudt å bruke Sumi-Alpha i strid med godkjent bruksområde og dosering. Les alltid etiketten før bruk. Tilvirker: Sumitomo Chemical Agro Europe S.A., France 30 SAMVIRKE #04 2015

For kvalitet og merverdi

Protiokonazol – hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/proline for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no

SAMVIRKE

#04 2015

31

BRØD OG KORN

BRØDET SKAL FRAMSNAKKES Nylig gikk startskuddet for et prosjekt som skal styrke omdømmet til brød og kornprodukter.

Hele næringskjeden, fra kornbønder til bakere og dagligvarebutikker, står sammen om framsnakkingsprosjektet.

Tekst og foto: Mona Vaagan

–B

akgrunnen for prosjektet er at brød har fått mye negativ oppmerksomhet på feilaktig grunnlag de siste årene, forteller prosjektleder Torunn Nordbø.

Hun er daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn (OBK), som har ansvaret for å gjennomføre prosjektet.

Målsettingen er å styrke omdømmet til brød og kornprodukter.

– Det har vært framsatt mange feilaktige påstander og kommet mange usaklige angrep på brød de siste årene. Vi registrerer at både hjemmebakingen og brødforbruket har gått noe ned. Dette til tross for at de offisielle kostholdsrådene anbefaler at vi skal spise mer grove kornprodukter, sier Nordbø.

Hun medgir at lavkarbotrenden nok har noe av skylden for den negative utviklingen. Framsnakkingsprosjektet finansieres blant annet av Omsetnings­ rådet, gjennom en bevilgning på en mil­ lion kroner, samt bransjen. Prosjektet er foreløpig i en tidlig fase, understreker Nordbø. Sjøl sitter hun i ei arbeidsgruppe sammen med andre bransjeaktører for å etablere en kommunikasjonsplattform, der de blant annet skal finne fram til konkrete målgrupper. Dette arbeidet avsluttes i april. Deretter vil ulike kommunikasjons- og markedstiltak bli rullet ut.

– Men hovedbudskapet overfor forbrukerne vil være «spis grove kornprodukter, det er sunt og godt», slår Nordbø fast.

VIL FRAMSNAKKE: Aase Lønningdal, salgssjef hos Mesterbakeren i Bergen, vil gjerne være med og fronte brød og bakervarer. Her på besøk hos Rema 1000 i Åsane.

LOKAL PROFIL: Mesterbakeren i Bergen legger vekt på å ha en lokal profil.

32

SAMVIRKE

#04 2015

Kvalitet og ferskhet Aase Lønningdal, salgssjef hos Mesterbakeren i Bergen, tror avgjort det trengs et slikt framsnakkingsprosjekt.

Hun har også merket en negativ tendens når det gjelder forbrukernes syn på brød og bakervarer.

– Jeg tror ganske enkelt noen har fått det for seg at brød ikke er sunt, sier Lønningdal, som også driver et gards­ bruk og er tidligere nestleder i Os Bondelag.

Samvirke tok turen til Bergen for å se storproduksjon av brød og bakervarer på nært hold. I Mesterbakerens lokaler på Kokstad sør for sentrum produseres det i gjennomsnitt 33 000 brød daglig, i tillegg til rundstykker, boller, horn og annen småbakst. Bakeridriften foregår døgnkontinuerlig, i tre ulike skift og med

SYNLIGGJØRING: Brød og bakervarer i alle varianter skal i tida framover synliggjøres.

(Foto: Opplysningskontoret for brød og korn).

også i fokus. Begge disse trendene ser vi også her i landet.

Mesterbakeren tar hensyn til forbrukernes ønsker og jobber tett med sin kunde Rema 1000, forteller Finsrud.

– Vi lanserte i fjor høst et barnebrød med ekstra lite salt og uten ekstra tilsatt gluten.

Dette brødet er spesielt rettet mot barne­ familier. Vi utvikler stadig nye produkter vi tror folk vil ha, og lanserer nyheter flere ganger i året. Surdeig er en ingrediens vi bruker i produktene våre. Det gir bedre holdbarhet, saftighet og smak.

25 ansatte i selve produksjonen. Varene leveres til 64 Rema-butikker, de fleste av dem i Hordaland. Kvalitet og ferskhet er hovedfokus, forteller Lønningdal.

– Vi leverer til de fleste butikkene to ganger om dagen, og produserer helt opp til sjåførene kjører herfra. Ofte sitter de og venter på at varene skal bli ferdige, sier Lønningdal, som hvis det kniper gjerne selv setter seg i bilen og kjører ut varer, hvis en butikk har gått tom for brød eller boller på slutten av dagen.

Mesterbakeren har ett felles sortiment for hele landet. I tillegg har de lokale avdelingene noen ekstra, lokale produkter.

«Jeg tror ganske enkelt noen har fått det for seg at brød ikke er sunt.»

Mesterbakeren i Bergen utvikler sine produkter i samarbeid med Rema Vest.

I fjor lanserte de blant annet et jubileumsbrød og en jubileumsloff, i forbindelse med at butikkjeden fylte 25 år. Nå i disse dager lanseres et nytt Brann-brød, som vil være å finne i butikkene til seriestart.

Mesterbakeren i Bergen tar også hensyn til lokale tradisjoner. Skillingsbollen er for eksempel et fast innslag i sortimentet og et produkt det ville vært utenkelig å skifte ut, forteller Aase Lønningdal. Når

hun blir bedt om å utpeke sin personlige favoritt, innrømmer hun at det er ny­ bakte skillingsboller. Det grove, såkalte spleisebrødet – som Mesterbakeren vel å merke ikke er alene om – inngår også i sortimentet. Spleisebrødet har bilde av det kjente seilskipet Statsraad Lehmkuhl på emballasjen og en krone fra hvert solgte brød går til å vedlikeholde skipet.

Mesterbakeren og Rema Vest tilbyr i alt 28 ulike brødtyper.

Sunnhetstrend – Hva er de viktigste trendene når det gjelder brød og bakervarer?

– Det vi ser, er fokus på sunnhet. Det skal være grovere og sunnere, med lite salt og sukker. Men det gjelder ikke for alle. Veldig mange er ikke opptatt av kun sunnhet. Det må vi ikke glemme, sier Lønningdal, og legger til at de prøver å tilby et sortiment som dekker flest mulig, både med hensyn til alder og livsstil.

– Sunnhet og helse er en trend, og den er kommet for å bli, så her må vi være med, understreker også Tove Finsrud, produktutviklingsdirektør hos Mesterbakeren sentralt.

– Mindre salt er i fokus, men kvalitet og smak er det viktigste for oss. Forbrukerne ønsker også naturlige ingredienser, med minst mulig bruk av bakehjelpemidler.

Produktutviklingsteamet i Mesterbakeren følger med på trender både i inn- og utland. Vi ser at glutenfritt er en trend, det blir markert i hyllene. Proteiner er

Flere prøvebakinger Veien fra idé til ferdig brødprodukt tar noen måneder, ifølge Aase Lønningdal.

Når det gjelder de lokalt utviklede produktene hos Mesterbakeren i Bergen, kommer idéen gjerne fra henne selv eller Rema.

– Så tar jeg det videre med ledergruppa her, og hører om det er mulig å få til, om vi har utstyr til å lage det. Og hvis svaret er ja, setter de beste bakerne våre seg ned og utvikler forslag til resept. Og så prøvebaker vi. Hvis prøvebakingen er vellykket, tar jeg vareprøven med til Rema, enten markedsrådet eller noen kjøpmenn. Ofte må det til tre–fire prøvebakinger. Parallelt med dette gir jeg beskjed til produktutviklingsutvalget vårt om det vi jobber med, for å høre om de har noen synspunkter.

– Hvordan skal det perfekte brødet være?

– For det første skal det se godt, saftig og innbydende ut. Det må lukte godt.

Skorpa må være hard, men brødet må være mjukt inni. Det må også ha struktur og hold og ikke smuldre, sier Aase Lønningdal.

Framsnakkingsprosjektet er i utgangspunktet et prøveprosjekt, men målet er ifølge Torunn Nordbø at satsingen skal bli langvarig. Nå oppfordrer hun alle i verdikjeden om å være med på å synliggjøre brød og kornprodukter på en positiv måte i tida framover.

– Det er krevende å ha et slikt prosjekt, så det er avgjørende å få nok trøkk og at alle i verdikjeden står sammen om og bak satsingen. Det er derfor viktig at kornbønder er med, sammen med møllere og bakere.

SAMVIRKE

#04 2015

33

REKORDSALG AV DELAVAL MJØLKEROBOT Helt unikt, sier Ola Aune og Karl Arne Leivestad i Felleskjøpet etter et salg på 34 VMS mjølkeroboter i januar. Salgsresultatet befester Felleskjøpets posisjon som markedsleder på dette produktet.

Tekst: Mona Vaagan

Ni av ti mjølkeprodusenter som nå investerer i nytt fjøs, velger mjølkerobot.

Felleskjøpet solgte den første mjølkeroboten i år 2000 og har siden da levert 980 nye roboter til det norske landbruket.

Salget har skutt fart de siste åra, med et årlig salg på rundt 100 mjølkeroboter, forteller salgssjef I-mek, Karl Arne Leivestad. At en tredjedel av det gjen­ nomsnittlige årssalget skjer i løpet av én måned, er derfor eksepsjonelt. Den gunstige utviklingen vil fortsette, mener han.

– Trenden går mot et årlig salg på 150–200 solgte roboter for oss.

Forklaringen bak det gode salget er ifølge Leivestad dyktige selgere som følger opp kundene og klarer å formidle fordelene ved Felleskjøpets produkter kontra konkurrentenes. Også et godt service-

34

SAMVIRKE

#04 2015

og ettermarkedstilbud bidrar til at kundene velger Felleskjøpet, mener han.

Jevnlige oppdateringer Jevnlige nyheter og oppdateringer på produktsida spiller også inn, ifølge Leivestad.

– Både software og hardware blir hele tida oppdatert. Den første roboten vi solgte i 2000 er fortsatt i drift, poengterer han.

Ola Aune, sjef for I-mek i Felleskjøpet, framhever også kursing av brukerne som en viktig del av Felleskjøpets kunde­ pleie. DeLaval og Felleskjøpet arrangerer brukerkurs flere steder i landet hvert år.

På de tre kursene som ble holdt nå i mars møtte i alt 150 personer fram.

– De som investerer i en mjølkerobot, får gjennomgang og opplæring, og ikke

MARKEDSLEDER: – At vi solgte 34 VMS-roboter på én måned, er helt unikt. Det befester vår posisjon som markedsleder på mjølkeroboter i Norge, sier salgssjef I-mek, Karl Arne Leivestad. (Foto: Håvard Simonsen).

minst legger vi opp til en meningsutveksling brukerne imellom. På den måten lærer de å utnytte roboten maksimalt, sier Aune.

Det er viktig å vise kundene at de ikke blir overlatt til seg sjøl når de har gjort en slik investering. De blir fulgt opp, understreker han.

Interesserte kjøpere blir invitert til DeLavals gard i Sverige. Garden er et større mjølkebruk der det drives ­forsk­ning og utvikling og hvor kunder får tilbud om et to dagers fagseminar med sosial samling på kvelden.

– Der får de god informasjon, og kan føle trygghet for at dette er et varig og framtidsretta produkt, sier Ola Aune,

og legger til at Felleskjøpet er opptatt av at kunden skal bruke tid på å lage en driftsplan.

– I den prosessen kan vi vise forskjellige løsninger og alternativer, så kunden har et godt grunnlag for å gjøre sine valg.

Tett oppfølging – Hva slags tilbakemeldinger har dere fått fra kundene?

– Det kundene har kommet med av tilbakemeldinger har vært veldig positivt. De er godt fornøyd, synes det er god servicegrad og at de får forbedret driften og resultatet. Så det svarer til forventningene for de aller fleste, sier Karl Arne Leivestad.

Felleskjøpets konsulenter følger prosjektet fra byggestart til ferdig­ stillelse, og sikrer at leveransene skjer til rett tid og at monteringsanvisningene følges. De deltar også på byggemøter med håndverkere. Også Felleskjøpets kraftfôrkonsulenter bidrar i planlegginga, blant annet med tanke på om det skal brukes vanlig grovfôr eller fullfôr.

Dette er også en stor fordel, slår Aune og Leivestad fast. De ser det som en tillitserklæring at ledende utdanningsinstitusjoner den senere tida har valgt Felleskjøpet og DeLavals mjølkerobot­ løsning.

– Det innebærer en trygghet for andre kunder som velger oss, avslutter Karl Arne Leivestad.

Xtrasil Bio LP Förmågan att utnyttja fructan har störst effekt när det råder brist på enkla sockerarter.

Lättensilerat Behandling utan Fructan Behandling med Fructan

pH DAG 3 = 3.70 pH DAG 3 = 3.64

Medelsvårt Behandling utan Fructan Behandling med Fructan

pH DAG 3 = 3.97 pH DAG 3 = 3.88

Svår ensilerat Behandling utan Fructan Behandling med Fructan

pH DAG 3 = 4.48 pH DAG 3 = 4.22

Allt inom ensilering och konservering

SAMVIRKE

#04 2015

35

Starane XL – effektiv ugressbekjempelse i høst- og vårkorn

Starane XL er det perfekte grunnlaget for ugressbekjempelse i høstkorn på våren og i vårkorn, framfor alt da det finnes risiko for resistent ugress, bl.a. vassarve.

Sololøsning eller perfekt blandingspartner.

Starane XL bekjemper med over 90% effekt balderbrå, gjetertaske, pengeurt, klengemaure, då, vassarve, vindelslirekne, hønsegress og tungress.

Starane XL er relativt uavhengig av temperaturen på behandlingstidpunktet og kan brukes fra +5°C.

Bruk alltid vekstbeskyttelsesmiddel med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk. Overhold alle advarsler og symboler.

Starane XL: Innhold: 2,5 g florasulam og 100 g fluroksypyr per liter. ® ™Trademark of The Dow Chemical Company (“Dow”) or an affiliated company of Dow.

36

SAMVIRKE

#04 2015

Med Axial blir floghavren bare et fjernt minne

• Skånsom i bygg og hvete • Fleksibel bruk fra 2 bladstadiet til flaggbladet er fremme • Bekjemper floghavre, raigras, hirser og spillkorn av havre

Syngenta Nordics A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43

Les alltid etiketten før bruk.

Medlem av Norsk Plantevern Forening

SAMVIRKE

#04 2015

37

FAG HUSDYR

GOD DYREVELFERD STILLER KRAV TIL RØKTINGEN En daggammel kalkun veier 50 gram. Etter 20 uker veier den 20 kg. Slik utvikling stiller store krav til røkter, hus, klima, ventilasjon, vannforsyning og fôr.

Tekst: Jon Neerland, fagkonsulent og Walle Løwgren, fagsjef, Felleskjøpet Foto: Jon Neerland

38

SAMVIRKE

#04 2015

D

et er røkterens ansvar at alle faktorene tilfredsstiller dyrenes krav og behov ved forskjellig alder og størrelse.

De første to ukene er kravene til høy temperatur og lysstyrke det mest krevende. Høy temperatur i kombinasjon med lav belegning og få kg per m2, stiller høye krav til klimastyring og ventilasjon av huset.

Videre utvikling Etter en intens start følger en dramatisk utvikling i belegningsgrad. Dette stiller store krav til både røkt og stell, samt styring av klima og ventilasjon. I et hus med 10 000 kalkuner er totalvekten dag 1 på 1 500 kg, ved 4 uker 10 tonn, ved 8 uker 37 tonn og like før høneslakt ved 12 uker, 75 tonn. Hanene alene veier 80 tonn ved 18 uker.

For kalkunenes videre utvikling er de første 14 dagene de aller viktigste. Da legges grunnlaget for den fysiologiske utviklingen med rask tilvekst av mage-/ tarmkanal, skjelett og utvikling av fordøyelses- og sirkulasjonsapparatet.

Røkt og stell fra 2 ukers alder og utover er like viktig som de to første for å oppnå gode resultat, men da er det mer om å stelle huset.

Felleskjøpet har et fôrprogram hvor næringsinnhold og struktur er tilpasset kalkunenes behov og størrelse i enhver fase av produksjonsperioden. Et slikt fôrprogram er avgjørende for dyrenes utvikling.

De første 2 ukene Spesielt om vinteren kan det være

DYREVELFERD: Det er viktig å ha fokus på godt stell, ventilasjon og klima hos kalkunene. Dette har de siste par årene ført til lavere dødelighet, spesielt den første uken, og kassasjon.

Figur 1. Belegningen øker betraktelig fra innsett med økende alder.

Forutsetninger er 10 000 innsatte og at høner slaktes ved 12 uker.

10 000 kalkuner, belegning kg

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

0 1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

Alder, uker

vanskelig å oppnå høy temperatur sam­ tidig med 50 % relativ luftfuktighet (rH), som kalkunene trenger for god utvikling.

Spesielt ved lav ventilasjon vil det være en stor utfordring å få til utskifting av karbondioksid, som er tyngre enn luft.

Forhøyet konsentrasjon av karbondioksid vil fort hemme kalkunenes aktivitet og utvikling. Ved lavere aktivitet vil fôropptaket og tilveksten minke, noe som igjen kan bremse mage-/ tarmkanalens og fordøyelsessystemets utvikling. Dette vil ha betydning gjennom hele produksjonsperioden.

Høy temperatur og riktig lysstyrke, tilpasset alder vil også stimulere kalkunenes aktivitet. Ved å bruke punktvarme gir vi dyrene muligheten å selv søke akkurat den temperatursonen som passer der og da. Punktvarme vil også lage luftstrømmer fra ytterkantene, som gir den ønskede utskiftingen av luft.

I tilfelle helhusoppvarming vil luftstrømmene og utskiftingen være vesentlig mindre overskuelige, og risikoen for urørte lommer større.

Fôringsregime Felleskjøpets fôr i denne perioden, KROMAT Kalkun 1 og 2 på Østlandet, og KROMAT Kalkun Midt 0-4, i MidtNorge, er formulert for å imøtekomme

næringsbehov og krav til struktur for kalkuner fra daggammel til 4 ukers alder.

Samtidig må det tas hensyn til begrensninger i råvarebruk av betydning for dyrene. Overgangene mellom fôrslagene i programmet bør gjøres mykt i løpet av 2 til 4 dager. Spesielt viktig er det når man skifter fra gryn til pellets.

Senere forskning har vist at vann alene gir skader på tråputene. I denne perioden er tråputene fortsatt bløte. Det skal ikke mye til for å skade skjellene som beskyt­ ter tråputene. Derfor er det, blant annet, viktig å stelle med strøbeddet fra dag 1.

Ta ut strø som blitt nedsølet med vann.

De følgende 18 uker Med den sterke tilveksten og økt belegningsgrad vil betydningen av å få dyrene uniformt fordelt i huset være sentralt for at ventilasjonsanlegget skal klare å regulere temperatur og luft­ kvalitet.

Allerede ved fire uker vil det med 10 000 kalkuner være 10 tonn dyr i huset, med tilhørende varmeproduksjon.

Disse kan bevege seg fritt i huset. Det er ikke uvanlig at vi har kun én føler for å måle temperatur, og å styre ventilasjonen i huset. Ved å seksjonere huset vil en redusere effekten av at dyrene flytter seg.

Fôrets struktur, spiseplass og fordeling i huset er viktige faktorer for å holde dyrene fordelt i rommet. Riktig bruk av fôrprogrammet er viktig for å styre utviklingen, men også for å minimere vannbruk og utskilling av nitrogen som danner ammoniakk. Vann og ammoniakk er negativt for strøbeddet, bein og tråputer.

God dyrevelferd gir god økonomi Norske kalkunprodusenter har stort fokus på røkt, godt stell av kalkuner, ventilasjon, klima og hus hver dag, året rundt. Dette har i de siste par årene ført til lavere dødelighet, spesielt den første uken, og kassasjon. Resultater som er en direkte gjenspeiling av god dyrevelferd, men også med stor betydning for økonomien i produksjonen.

Våre produsenter er svært opptatt av disse spørsmålene og vil i løpet av våren starte opp arbeidet med et dyrevelferdsprogram i samarbeid med bransjeorganisasjoner. Felleskjøpet fortsetter arbeidet med struktur, næringsinnhold og råvarebruk med hensikt å bedre resultatene ytterligere.

SAMVIRKE

#04 2015

39

FAG HUSDYR

SØRG FOR GOD SMITTEBESKYTTELSE I GRISEHUSET Norske svinebesetninger har svært god helsestatus, slik håper vi det forblir i framtiden også. Her gir vi noen gode råd som på en enkel måte bidrar til holde grisehuset fritt for sykdommer.

Tekst: Margareth Fosseng, fagsjef svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

F

ørste bud er selvfølgelig å ha en velfungerende smittesluse, som brukes av alle. Det vil si at også de som har sitt daglige virke i grisehuset bruker den aktivt.

Når man kommer inn fjøsdøra skal det ikke være noen tvil om hvor man skal sette beina. Slusa skal være godt merket og ha et tydelig skille mellom rein og urein sone. Klær, skotøy og annet utstyr som brukes utenfor fjøset skal forbli i urein sone. I rein sone skal besetningens klær og skotøy benyttes, og kun der. Et alternativ er å bruke engangsdresser med hette og solide skotrekk. Når man pas­ serer fra urein til rein sone og motsatt, må man også huske på å vaske og desin­ fisere hendene. Tørk hendene med papir, et håndkle kan raskt bli en stor smittekilde. Munnbind og engangshansker bør benyttes om man får besøk av folk som normalt ikke tilhører besetningen.

GODE TILTAK: : God smittebeskyttelse i grisehuset krever tiltak. Heller ikke sjåføren av kraftfôrbilen skal gå inn i huset for å levere prøveposer. De kan legges i en postkasse på utsiden.

40

SAMVIRKE

#04 2015

Når veterinæren kommer Veterinærens koffert skal ikke inn i fjøset. Ha gjerne en benk i tilknytning til smitteslusa hvor denne kan settes.

Dette gjelder også utstyr rådgiveren bringer med seg, med mindre utstyret er godt desinfisert. Unngå at skriveblokker og lignende blir tatt med inn i fjøset, bruk i stedet enkeltark som kan kastes i ettertid. På den måten er man sikret at rådgiveren ikke tar med seg blokka si fra

«Første bud er selvfølgelig å ha en velfungerende smittesluse, som brukes av alle.»

fjøs til fjøs, og på denne måten bringer en eventuell smitte videre.

Andre besøkende Unngå unødvendige besøk i fjøset. Dyre­ bilsjåfører skal ikke inn i besetningens rene sone! Dette er dessverre et punkt hvor det syndes mye. Dyrebilsjåføren skal kun trenge å jage grisene fra urein sone og inn på bilen. Om man ikke har en egen urein sone eller utlastingsrom hvor grisene kan oppstalles i påvente av opplasting på bil, må noen være tilstede ved levering av gris slik at dyrebilsjåføren ikke trenger å gå inn i fjøset for å hente grisene.

Sjåføren av kraftfôrbilen har instruks om ikke å gå inn i fjøset. Sørg for at det henger en postkasse ved siloene, slik at prøveposer kan leveres der og ikke innenfor fjøsdøra.

Sørg for at kadaver blir riktig håndtert.

Det finnes containere å få kjøpt til oppbevaring av kadaver. Om slanger og annet utstyr på kraftfôrbilene kommer i

kontakt med kadaver, vil dette gi en betydelig smitterisiko til andre besetninger som får besøk av den samme bilen.

Besøk utenlands Har man vært på tur i utlandet og hatt kontakt med griser, skal det gå mini­ mum 48 timer før man har kontakt med norske griser. 24 av disse 48 timene skal vedkommende ha oppholdt seg i Norge.

Dette gjelder også om man får besøk av personer fra andre land. Før man går inn i besetningen skal det være en selvfølge å dusje og vaske håret godt.

Utenlandsk arbeidskraft bør testes for LA-MRSA før de begynner å jobbe i besetningen. Animalia har utgitt et hefte som heter «Smittesikker». Dette heftet er utgitt på sju ulike språk, slik at uten­ landsk arbeidskraft kan lese om smitte­ beskyttelse på sitt eget språk.

På Animalia og Norsvin sine nettsider kan man finne mer informasjon om smittebeskyttelse av grisehus.

Har du nok lagringskapasitet for kornet ditt? Om du vil komplettere ditt eksisterende anlegg eller bygge nytt, så hjelper Felleskjøpet og TORNUM deg med en skreddersydd løsning.

Felleskjøpet og TORNUM – de virkelige spesialistene på kornhåndtering.

Kontakt din lokale tørkespesialist for mer info: Levanger: Torstein Husby, tlf. 984 38 624, torstein.husby@felleskjopet.no Kløfta: Erik Hoel, tlf. 901 29 061, erik.hoel@felleskjopet.no Barkåker: Odd-Arne Evju, tlf. 916 32 811, odd-arne.evju@felleskjopet.no Mysen: Jürgen Høie, tlf. 900 27 920, jurgen.hoie@felleskjopet.no ...eller sentralbord, tlf. 03520!

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#04 2015

41

FAG HUSDYR

UNNGÅ FOR LAV FETTPROSENT PÅ BEITE Sommerens beite bidrar ofte til lav fettprosent i melka, her er det mye å hente økonomisk. En god regel er å gi tilskuddsfôr til dyr på beite som får mindre enn 5 kg kraftfôr. Pluss Bolus kan sikre tilskuddet av selen, kobber og salt. For ei ku som melker bra og utnytter beitegraset godt, er rett kraftfôr til riktig tid vesentlig.

Tekst: Anne Vonka Aglen, fagsjef drøv, Felleskjøpet

F

riskt beitegras inneholder ofte lite struktur og mye umetta fett. Det kan også være rask nedbryting av karbohydrater i beitegraset i tillegg og at det kun tildeles kraftfôr bare to ganger daglig. Alle disse faktorene bidrar til en endring i fettprosenten.

Beitesmart håndtering av buskapen Bufferfôring vil si at man supplerer ­beitegras med annet strukturrikt fôr som for eksempel surfôr eller høy av god kvalitet.

Gjennom sesongen må det sørges for at det alltid er nok beite knyttet til behov.

Dette er nesten umulig å gjennomføre uten bufferbeiting, dvs. beiting på tilleggsareal, enten håbeite eller ettårig raigras. Eventuelle overskudd blir høstet.

Det må gis maks 3 kg kraftfôr per måltid.

Ved bufferfôring der kyrne står inne og eter grovfôr i deler av d ­ øgnet, kan man let­

42

SAMVIRKE

#04 2015

tere fordele kraftfôret og dermed øke antall kilo uten at det ødelegger ­vommiljøet.

Sjekk nøye mengde kraftfôr ved beite.

Erfaring viser at en har lite igjen for å fôre mer enn 6-7 kg kraftfôr på beite. Årsaken er at høyere mengde kraftfôr lett setter ned opptaket av beitegras noe som kan føre til sur vom og nedsatt fettprosent.

Velg et kraftfôr som har høyt innhold av fettdannende næringsstoff. Det vil si at fett i fôr gir økt fett i melk, men da må fettet har riktig kvalitet. 1-2 kg FK Betfiber i tillegg til vanlig kraftfôr kan vurderes.

Vi hjelper deg med tiltak Kontakt oss gjerne for å diskutere tiltak angående fettinnholdet i melka. Særlig til buskap som ligger under 4,0 % fettinnhold i melka, er det grunn til å vurdere tiltak for å øke fettinnhold. Det gis god betaling for fett, og ­trekket på

fettprosent er økt slik at de som ­ligger under 4,0 prosent bør gjøre tiltak.

Trekket er på 7 øre per tidels prosent.

Dersom det er 5-tideler i forskjell gir det fort en reduksjon i melkepris på 35 øre, alt etter hva som var utgangspunktet.

Av Kukontrollen sine tall er snittet lavest om sommeren. Figur 1 viser hvilke sorter som har størst påvirkning på fettprosent i melk.

Figuren som viser nedgang i fettprosent på sommermånedene er mye brukt i undervisning for å vise hva som skjer i ernæringssammenheng når en skifter fôrtype.

Husk vitamin- og mineraltilskudd Felleskjøpet har ulike former for ­mineral- og vitamintilskudd, samt ­nyheten Pluss Bolus. PLUSS Storfe vitamin- og mineraltilskudd kan gis i automater på beite. PLUSS Storfe ­mineralsteiner er enkle å henge opp eller

FORMEL Profet

FORMEL Elite

FORMEL Energi

FORMEL Energi Basis

4,40

FORMEL Favør

2012

4,35

2013

4,30

2014

4,25

Typer kraftfôr

Fett % Figuren som viser nedgang i fettprosent på sommermånedene er mye brukt i undervisning for å vise hva som skjer i ernæringssammenheng når en skifter fôrtype.

4,20

Fett %

4,15 4,10 4,05 4,00 3,95 3,90 1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

Måned

sette i beholdere da det er hull i steinene.

Det finnes også PLUSS Storfe VM-blokk i grønne bøtter som er enkle å sette ut.

Pluss Bolus er også et alternativt fôr ­til ungdyr på beite. Ungdyra som veier 200 kg eller mer, kan få to stk. Bolus.

Dette blir liggende i nettmagen og løser seg sakte opp i løpet av 250 dager. Da har ungdyra dekning av de vanligste mikromineraler og vitaminer som det blir underskudd av på norske beiter.

PLUSS Ammeku kan gis i fri tilgang. Det samme gjelder Natura Minovit Storfe til økologisk produksjon.

Tommelfingerregler for beite: • Slipp dyra tidlig nok • Gjerne tilleggsfôring (bufferfôring/­ beiting) inne gjennom hele beite­ perioden • Beitepussing og gjødsling • Sørg for god vanntilgang på beite • Mineraler til sinkyr og drektige kviger

Kraftfôrvalg til beite Svært godt beite har gjerne flere skifter og god gjødsling, 15-20 cm gras høyde, 2-3 dager beite på hvert skifte og pussing av beite etter avbeiting. FORMEL Elite 90 og FORMEL Favør 90 er kraftfôr med negativ PBV og som vil passe til gode beiter.

«Kontakt oss gjerne for å ­diskutere ­tiltak angående fett­ innholdet i melka»

Vanlige beiter kan være kulturbeite eller dyrket mark, men uten skifter. Her kan det passe med FORMEL Favør 80 eller FORMEL Elite 80 ved større kraftfôrmengder.

Svake beiter, kan være sterkt overvokst eller lite gjødslet kulturbeite eller ut­ marksbeite. Her Passer FORMEL Favør 70 med lav PBV. Å opprettholde en god fettprosent i melk også i beitetida er lønnsom og riktig bruk av FORMEL-blandingene. Ta kontakt med din fagkonsulent.

SAMVIRKE

#04 2015

43

FAG PLANTEKULTUR

GJØDSLING AV ENG OG BEITE God utnytting av gjødsla er betinget av jord i god kulturtilstand. Gjødslinga har innvirkning på både avling og kvalitet. Hovednæringsstoffene som kreves er nitrogen, fosfor og kalium, men også magnesium, svovel og en del mikronæringsstoff kan være nødvendige å tilføre.

Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvarer og Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet

44

SAMVIRKE

#04 2015

FOR GOD BEITEUTNYTTING: Beitene bør gjødsles relativt svakt med nitrogen om våren, da det som regel er nok beitegras på forsommeren. (Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

«En god gjødslings­plan er viktig for å bestemme riktig ­nitrogengjødsling.»

B

ruk av husdyrgjødsel vil redusere behovet for mineralgjødsel.

Videre bør det gjødsles ut fra avlingspotensialet, og korrigeres for innhold av belgvekster.

Det er viktig å spre gjødsla jevnt og få ut riktig mengde. Det krever en gjødsel­ spreder, som er i orden, og som er riktig innstilt og brukes korrekt. Spredetabeller til hjelp for å stille inn riktig finner du på våre nettsider, www.felleskjopet.no/ plantekultur.

Sentralt er riktig turtall på ­kraftover­føringen, riktig kjørehastighet, ­riktig kjøreavstand, avvatring, riktig høyde over bakken, spredevinge- og mengdeinnstilling.

Nitrogen Tilførsel av nitrogen øker avlingen, skudd­ tettheten og ­proteininnholdet i tørr­ stoffet, i tillegg til forbedring av energi­ konsentrasjonen i fôret. Det ­optimale nivået av nitrogengjødsel avhenger av plantesammensetning (kløver eller ikke i tillegg til forholdet sådde arter/ugras) forventet avling, ­jordtype, forgrøde og klimaforhold.

Eng med god plantebestand gir mer igjen for sterk gjødsling s­ ammenlignet med eng med dårlig plantebestand. Ulike ­grasarter reagerer noe forskjellig på ­nitrogengjødsling. Flerårig raigras, blad­ faks, hundegras og strandrør gir vanligvis avlingsøkning opp til høyere nivå enn timotei.

Dersom en ønsker å bevare ­kløveren i flere år, må ei kløverrik eng ­gjødsles svakere med nitrogen enn ei rein ­graseng. Reduksjonen bør være minst 10 % per 10 % kløverinnslag. ­Fosfor-, ­kalium- og svovelgjødslinga må ­imidlertid opprettholdes i kløverenga, og dermed må en velge mer P- og K-rike gjødselslag.

For å utnytte vekstsesongen best mulig, er det vesentlig at gjødslinga skjer så

snart veksten er kommet i gang om våren.

Videre bør det gjødsles straks etter slåtten der det er aktuelt med flere høstinger.

Beitene bør gjødsles relativt svakt med nitrogen om våren, da det som regel er nok beitegras på forsommeren. Ellers kan nitrogengjødslingen være med å styre tilveksten på beitegras etter det en ønsker. Opti-NK 22-0-12 inneholder ­selen. For beitedyr som ikke får kraftfôr vil gjødsling med selenberiket gjødsel bidra positivt for dyrehelsa.

Unødig sterk gjødsling sent i vekst­ sesongen, særlig i kombinasjon med sein slått, reduserer grasets overvintrings­ evne og øker risikoen for nitrogen­ avrenning.

Nitrogengjødsling har en viss effekt på PBV (proteinbalansen i vom), mens den virker lite inn på AAT-verdien ­(aminosyrer absorbert i tarmen, g/kg tørrstoff). Dette kommer av at AAT i grovfôr i stor grad kommer fra mikro­ beprotein, da største delen av proteinet i plantene blir brutt ned i vomma og gjenoppbygd av vommikrobene.

En god gjødslingsplan er viktig for å bestemme riktig nitrogengjødsling.

Norsk Landbruksrådgivnings ulike lokalenheter kan være behjelpelig med utarbeiding av gjødslingsplaner.

Fosfor Engas fosforbehov ligger normalt på 1,52,5 kg fosfor pr. daa ved normal fosfor­ tilstand i jorda. Brukes det mye husdyr­ gjødsel i gjenlegget, blir det en betydelig fosforreserve å tære på, og det trengs mindre mengder fosfor i engåra. Det trengs mindre nitrogen, fosfor og kalium til beite enn til vanlig eng siden dyra også bidrar med gjødsel, men fordelinga kan være noe ujevn.

SAMVIRKE

#04 2015

45

FAG PLANTEKULTUR

Kalium Ei grasavling på 750 kg tørrstoff fjerner 15–20 kg kalium. Engas kaliumbehov er dermed stort. Samtidig har graset stor evne til å utnytte kaliumreservene i jorda. I engdyrkinga kan underskudd på kalium raskt oppstå på kaliumfattig jord ved høyt avlingsnivå. Eldre eng vil oftest trenge mer kalium enn kortvarig eng.

På den andre siden vil overdreven kaliumgjødsling gi «luksusopptak», spesielt på jord med store reserver av syreløselig kalium (K-HNO3). Syreløslig kalium gir et langt bedre uttrykk for plantetilgjengelig kalium enn K-­Altall. Sørg derfor for å analysere for det.

Unntaket er på organisk jord hvor det ikke gir noen mening. Kalium i for store mengder vil medvirke til at kalsium og magnesiumopptaket i plantene redu­ seres. Det er derfor viktig med en godt tilpasset kaliumgjødsling for å oppnå store avlinger, samtidig som det gir en balansert mineralsammensetning i ­graset. Det dyrkes mye grovfôr på organisk jord, myrjord. Den er svært fattig på kalium, magnesium og andre mineraler, og de plantenæringsstoffene må tilføres som husdyrgjødsel og mineralgjødsel.

Fullgjødsel 18-3-15 er særlig godt egnet på myrjord.

Magnesium Sandjord og torvjord har normalt lavt magnesiuminnhold. Magnesiuminnholdet i de mest brukte NPK-gjødseltypene til gras er lavt - 1,5 kg per 100 kg vare.

Dolomittkalk er derfor en viktig kilde for å tilføre jorda nok magnesium, når det samtidig er behov for kalking.

Svovel Tilstrekkelig svoveltilførsel er ­nødvendig for å få ei optimal avling, samtidig sikrer det en god utnyttelse av tilført nitrogen­ gjødsel. Videre inngår svovel i de svovel­ holdige aminosyrene og et balansert

46

SAMVIRKE

#04 2015

N/S-forhold er derfor viktig for protein­ syntesen. Planteprøver fra eng, som viser et N/S-forhold høyere enn 15–17, ­indikerer svovelmangel. Vi ­anbefaler ­alltid bruk av svovelholdig gjødsel på eng, eksempelvis bør NS-gjødsel slik som Opti-NS velges framfor rene N-­ typer som Opti-KAS og kalksalpeter.

Svovel fra husdyrgjødsel blir dårlig utnyttet av planter. Samtidig er ­mineraliseringen av svovel fra organ­ isk ­materiale i jorda liten under kalde ­forhold med liten mikrobiell aktivitet i jorda. Ved bruk av husdyrgjødsel på eng er det derfor viktig å supplere med min­

«Husdyrgjødsla er en god ressurs som resirkulerer viktige næringsstoff.» eralgjødsel som inneholder ­svovel (1–2 kg S/daa). N/S-normene for drøvtyggere ligger på 12-15 og sikrer vommikrobene tilstrekkelig svovel til bygging av de essensielle aminosyrene. I tillegg virker dette inn på husdyras grovfôropptak.

Bruk av husdyrgjødsel Husdyrgjødsla er en god ressurs som resirkulerer viktige næringsstoff. Valg av rett type mineralgjødsel, med den rette sammensetningen, bidrar til et godt økonomisk resultat. Ved å p ­ rioritere husdyrgjødsla strengt og spre små mengder på et stort areal, vil verdien av husdyrgjødsla per tonn være størst. En god prioritering kan være: Fornuftige mengder først i åpen åker, deretter eng og til slutt beitet, om det er noe igjen.

Spredning om våren på åker gir best ­ tnytting. Rask nedmolding r­ eduserer u ammoniakktapet mest. En moderat mengde dekker ofte plantenes behov for fosfor og kalium, og da er det bare nitrogen og svovel som må tilføres i tillegg. Ved bruk av husdyrgjødsel på eng bør den spres så snart veksten er i gang om våren og jorda er kjørbar. 2–3 tonn husdyr­ gjødsel pr. daa om våren er anbefalt mengde, og spredningen bør skje under vindstille forhold med lav temperatur og høy luftfuktighet. Spredning etter slått bør skje før gjenveksten kommer i gang.

Uttynning av blautgjødsel med vatn og spredning med nye gjødslingssystemer som slepeslanger og stripespredere gir muligheter for god utnyttelse i eng. Tidlig spredning og uttynning av gjødsla, er også meget viktig for å forebygge ­problemer med sporer i melka. Nedfelling er en annen teknikk som gir god utnytting av gjødsla.

Bruk av husdyrgjødsel i gjenlegget kan gi en betydelig ettervirkning av ­fosfor og kalium, slik at det fortrinnsvis bare er behov for nitrogenrik mineralgjødsel i første engår. Store mengder husdyr­ gjødsel i gjenleggsåret gir gjerne kraftig dekkvekst, og gjenlegget kan bli mislykka.

Mineralanalyser Mineralanalyser av gras kan fortelle mye om gjødslinga er riktig, og vil være et godt supplement til ­jordanalyser.

Ikke minst vil de si noe om tilgang på ­nitrogen og svovel, og en kan bedre vurdere forholdet mellom ulike plante­ næringsstoffer. En skal huske at plantenes næringsbehov skiller seg fra dyras, og mineralanalyser kan gi innspill for å ta nye steg mot store grovfôr­ avlinger av ønsket kvalitet.

ERFARINGER MED HUSSAR TANDEM Erfaringen med Hussar Tandem OD i introduksjonsåret var gode.

Produktet hadde god effekt på gras- og frøugras i tillegg til at det har to virkemekanismer mot arter der det er utfordringer med resistens.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Bayer

G

ode vekstforhold med høy temperatur ga svært godt opptak i plantene i 2014.

Hussar Tandem OD ble anbe­ falt med en dose på 50–80 ml i hvete og 50 ml i bygg med tilsetning av Mero. En kombinasjon av gode opptaks­ forhold og høy dose ga også større påvirkning på kulturen (gulfarging evt. hvite flekker på blad), men kulturplantene tålte produktet godt og vokste dette av seg relativt hurtig. Under normale forhold der man ikke behandler stresset åker, vil de anbefalte doser derfor ikke ha en negativ påvirkning på avling.

Effekt på ugraset De gode forholdene ga generelt en meget god virkning av Hussar Tandem.

Det var til dels meget god effekt på tunrapp, også i relativt langt kommet ­høstkorn. ­Prod­uktet viste også god

effekt på r­ esistent balderbrå, vassarve og ­linbendel dersom man var tidlig ute med behandlingen. Tidspunktet er derfor avgjørende dersom Hussar Tandem OD skal benyttes effektivt i en resistens­ strategi. Selv om fjorårets sesong hadde relativt høye temperaturer slik at de fleste midler hadde god virkning, er ikke alltid temperaturen med oss. ­Diflufenikan er ikke temperaturfølsom og fungerer godt ved lave temperaturer.

Anbefalinger Hussar Tandem OD skal benyttes tidlig slik at man får god virkning mot tunrapp samt at det kan benyttes som resistens­ bryter. Ugraset bekjempes best på 1–2 bladstadiet. På dette tidspunktet får man også utnyttet jordvirkningen av diflufenikan på best mulig måte. I høst­ korn betyr dette at man skal behandle så tidlig som mulig og før strekningsveksten

er i gang. I vårkorn så tidlig som mulig og før 1. sideskudd er synlig.

Ugraset må være i god vekst og med temperatur over 5 °C og ikke utsikter til nattefrost. Det kan være smart å sprøyte på morgenen/formiddagen slik at man får med seg varmen på dagen for opptak og fordeling i plantene. Diflufenikan virker i hovedsak gjennom jorda. For å ha god virkning av dette aktivstoffet må det være fukt i jorda. Dersom man får tørke etter sprøyting vil man miste noe av langtidseffekten.

Hussar Tandem er i første rekke et produkt der vi har utfordringer med både grasugras, spesielt tunrapp og frøugras. Dersom markrapp er hoved­ problem vil 5-8 ml Hussar OD + 10-15 g Atlantis WG være et bedre valg.

SAMVIRKE

#04 2015

47

FAG PLANTEKULTUR

NYTT MIDDEL: Det nye midlet Frupica SC kan brukes både på friland og veksthus. Behandling skal gjøres ved begynnende blomstring.

Et helt nytt soppmiddel i jordbær er klar for markedet. ­ I Finland, Sverige og Danmark har Frupica SC vært inne i mange sesonger og er en viktig del av behandlingsprogrammet i jordbær.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Arvid Aas

NYTT BREDTVIRKENDE SOPPMIDDEL I JORDBÆR

F Frupica SC • Aktivstoff: Mepanipyrim 440 g/l • Gruppe: Anilinopyrimidiner • Virkning: Forebyggende og kurativ • Bruksområde: Jordbær på friland veksthus • Dose: 70 til 90 ml per dekar • Behandlingsfrist: 7 dager • Antall behandlinger: 1 per sesong

48

SAMVIRKE

#04 2015

rupica SC er et bredtvirkende soppmiddel med særdeles god effekt på gråskimmel, samt god effekt på mjøldogg og svartflekk. Det aktive stoffet i Frupica SC, mepanipyrim, hører til den kjemiske gruppen anilinopyrimidiner, og har meget god virkning mot gråskimmel. Det har dessuten virkning mot mjøldogg og jordbærsvartflekk ved bruk av høyeste dosering. Midlet er kontaktvirkende og har en viss translaminær virkning. Derfor har Frupica både fore­ byggende og en viss kurativ virkning mot gråskimmel.

Resistens Resistens mot Frupica SC er kjent i gråskimmel fra andre land. Ensidig bruk av ett middel, eller en gruppe midler med samme virkningsmekanisme, kan føre til resistens eller nedsatt følsomhet for middelet/middelgruppen. Derfor skal midler fra ulike middelgrupper og/eller alternative bekjempelsesmetoder alltid inngå i bekjempelsesprogrammet. Det er

kryssresistens med anilinopyrimidinene cyprodinil (Switch) og pyrimetanil (Scala). For å forebygge resistensutvikling, skal Frupica SC bare brukes en gang per sesong.

Anbefaling Behandling mot gråskimmel starter ved begynnende blomstring. I mjøldoggutsatte sorter tilrådes det at den første sprøytingen gjøres et par uker før blom­ string.

Generelt anbefales dosering på 70 til 90 ml Frupica SC pr. dekar som første behandling i sprøyteprogram mot gråskimmel. Det gir en effektiv kontroll på gråskimmel og mjøldogg. Midlet selges i 1 liter pakningsstørrelse og vil være tilgjengelig hos Felleskjøpet i løpet av våren.

Produktet er så nytt i markedet at det ikke er omtalt i vår plantevernkatalog for 2015.

www.flexagri.no Vestfold

Flex Kongsvinger AS

BLADGJØDSEL DOKUMENTERT AVLINGSØKNING 5 ÅR PÅ RAD Enkel å bruke sammen med sopp-sprøyting i korn.

Ingen ekstra jobb.

Effekt av gjødsling og gjødslingstidspunkt. 4 liter pr. daa.

Effekt av bladgjødsling i vårhvete 2010 - 2013 Ledd Vann % Avling Avling Relativ høsting økn. avling År 2010: Uten Flex 15 582 100 Med Flex 15 656 74 113 År 2011: Uten Flex 28,1 708 100 Med Flex 27,3 746 38 105 År 2012: Uten Flex 780 100 Flex tidlig+seint 834 54 107 Flex tidlig+seint 847 67 108 År 2013: Uten flex 22,8 670 100 Flex tidlig 23,9 710 40 106 Flex tidlig+seint 24,9 805 135 120

Protein

1000 Hektoliter kornvekt vekt

14,5 14,7

80,4 81,5

12,6 13,6

35,9 36,1

75,3 76,6

9,1 9,7 10,7

36,9 39 38,8

83,8 84,8 85,6

Artik

kel fr

a No

rsk La

ndbr

uk

Rapport for 2014 er ikke klar, men gir indikasjon på samme resultat som foregående år.

Avlingsregistrering utført av: Norsk Landbruksrådgivning Viken

Blanding nr. 203, Flex Gjødsel N 18 med Mg + Ca + Mn: • Nitrogentilførsel (17,7 vekt-% N) • God magnesiumkilde (1,9% Mg) • Høyt kalsiuminnhold (3,7% Ca) • God Mangankilde (0,2% Mn) • Rasjonell i bruk

Ca kr. 40,- pr mål gir betydelig avlingsøkning.

Anders Kristian Kjær Tlf 957 46 810 info@flexagri.no

Erland Østgård Tlf 472 02 712 flex@norsenteret.no SAMVIRKE

#04 2015

49

FAG PLANTEKULTUR

GOD BEKJEMPING: Kombinasjonen av CDQ SX og Nufarm Mekoprop gir god bekjemping av blant annet åkertistel. (Foto: Erling Fløistad, Bioforsk).

CDQ SX og Nufarm Mekoprop er to bredspektrede midler med meget god ugrasvirkning.

De bekjemper frøugras, inkludert klengemaure og åkertistel.

Tekst: Trond Anstensrud, DuPont Norge og Johan Toll, Nufarm

PERFEKT KOMBINASJONSLØSNING I KORN

C

DQ SX inneholder de to SUstoffene metsulfuron-metyl 111 g og tribenuron-metyl 222 g per kg. Produktet opptas både gjennom bladene og røttene. Den optimale effekt oppnås på saftspente ugrasplanter med 1-4 varige blad i god vekst. Opptaket gjennom røttene øker, når jorden er fuktig.

CDQ SX har god virkning ved lave temperaturer dersom ugrasplantene er i aktiv vekst. Enkelte netter med natte­

frost eller regn få timer etter sprøytingen påvirker ikke ugrasvirkningen.

Virkningsmekanisme Nufarm Mekoprop er en fenoksysyre som inneholder 600 g/l mekoprop-p.

Det tas hovedsakelig opp gjennom ugrasets bladverk og best virkning oppnås i varmt vær > 12 °C når ugraset er i god vekst. Regn de første timene etter sprøyting kan føre til redusert virkning.

Når ugrasmiddel med samme virkningsmekanisme benyttes flere ganger eller

Anbefalinger for 2015 Kultur Høstkorn

Frøugras: 2,0–3,4 g/daa CDQ SX + 130-150 ml/daa Nufarm Mekoprop så snart ugraset begynner å vokse.

Bruk høyeste dose CDQ SX ved mye/stor åkerstemorsblom. Åkertistel, -dylle i 10–20 cm stadiet ikke senere enn st. 32: 2,7–3,4 g/daa CDQ SX + 150 ml/daa Nufarm MCPA.

Bygg og vårhvete

Frøugras: 1–3,4 g/daa CDQ SX + 100–150 ml/daa Nufarm Mekoprop.

Frøugras: 2–4 varige blad – kornet ca. 3–4 blad.

Bruk høyeste dose CDQ SX ved mye/stor åkerstemorsblom og gullkrage. Åkertistel, -dylle i 10–20 cm stadiet, ikke senere enn st. 32: 2,7–3,4 g/daa CDQ SX + 150 ml/daa Nufarm Mekoprop.

Havre

Frøugras: 1–1,5 g/daa CDQ SX + 100–150 ml/daa Nufarm Mekoprop, ikke senere enn st. 30.

Klebemiddel: Normalt anbefales tilsetning av DP-klebemiddel, men dette kan eventuelt sløyfes under intensive vekstforhold. Ved tistelbekjempelse må klebemiddel tilsettes.

50

SAMVIRKE

#04 2015

flere år i strekk på samme felt, kan en selektering av motstandskraftige bio­ typer skje. Disse biotypene kan spre seg og bli dominerende. En ugrasart anses resistent mot et ugrasmiddel om det overlever ved en behandling med anbe­ falt dose. Resistensstrategi bør benyttes for å unngå dette og inngå i et planlagt vekstskifte og veksling av herbicider med ulik virkningsmekanisme. Nufarm Mekoprop-P fungerer som en resistens­ bryter ved bekjempelse av vassarve og stivdylle, samt at det hemmer utvikling av resistent balderbrå.

Hvorfor tankblande?

Den brede ugrasvirkningen hos CDQ SX forsterkes ved at mekoprop bekjemper klengemaure, vassarve og stivdylle (også resistente), og blandingen bekjemper åkertistel (se bilde) godt. Se virkningstabell i Plantevernkatalogen 2015.

I forsøk gjennomført av Bioforsk har man sammenlignet tankblanding av CDQ SX med mekoprop med blant annet Express og Granstar Power. Sammenlignet med ren Express har blanding med mekoprop gitt klart forbedret effekt på vassarve (ALS-resistens i ett av forsøkene), då og jordrøyk. CDQ SX gir også en forbedret effekt spesielt på åkergråurt og stemor.

Granstar Power, som også er en god resistensbryter, har gitt meget god virkning på vassarve, men blandingen CDQ SX + mekoprop er betydelig bedre på stemor og åkergråurt.

Kraftfôr til mjølkekyr på beite!

Ugjødsla beite/utmark

Middels til godt beite

FORMEL Elite 90

For økt fettprosent

FORMEL ProFet

FORMEL Favør 90

For økt fettprosent

FORMEL ProFet

25

FORMEL Favør 80

30

FORMEL Elite 80

35

FORMEL Energi Premium 90

FORMEL Energi Premium 80

40

FORMEL Elite 70

Forventet dagsavdrått

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite:

Microfeeder Mineralfôrautomaten gjør det enkelt med tildeling av mineraler på beite. Det unike designet beskytter mineralfôret mot regn og hindrer unødig spill.

Svært godt beite

Kvalitet på beitegraset Besøk oss på fkra.no, www.felleskjopet.no eller fknr.no.

SAMVIRKE

#04 2015

51

FAG PLANTEKULTUR

Flex N18:

NITROGENRIK BLADGJØDSEL TIL BRUK I KORN Flex N18 spres med åkersprøyte etter aksskyting og plantene tar opp gjødsla gjennom bladverket. Behandlinga er et supplement til vanlig delgjødsling i vår- og høsthvete.

Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

D

et anbefales å tilføre omkring 5 liter Flex N18 (1 kg nitrogen) per dekar. Proteininnholdet kan forventes å øke ca.

0,3 prosentenheter. Flex N18 bestilles hos Felleskjøpets Kundetjeneste.

Hva nitrogengjødsling stimulerer til Noe forenklet kan en si at N-gjødsling før stråstrekning gir økt plantevekst (biomasse) og målet er selvsagt å stimulere mer til korn- enn halmavling.

N-gjødsling ved skyting og senere gir verken flere skudd, flere korn eller kraftigere planter. I stedet brukes nitrogenet til å bygge protein.

Flex N18 inneholder også magnesium og kalsium som er viktig for å produsere avling, styrke cellevegger og holde planta i vekst. I avlingsregistreringer i Vestfold har en sett økt hektolitervekt der Flex

52

SAMVIRKE

#04 2015

N18 er tilført. Tiltak som stimulerer til at planteveksten ikke avsluttes for tidlig kan bidra til økt kornfylling.

Minst 11,5 % protein i mathvete Foran forrige vekstsesong ble kravene til proteininnhold i mathvete skjerpet med halvannet prosentpoeng. «Lista» ligger nå på 11,5 %, alt under er «riv» hvis matkvalitet er målet. Norske forsøk viser at 1 kg nitrogen fra aksskyting og to uker videre har økt proteininnholdet med ca.

0,3 %. Ved høyt avlingsnivå er økningen mindre (uttynningseffekt). Når 1 kg N ved skyting øker proteininnholdet med 0,3 %, tilsvarer halvannet prosentpoeng skjerpet proteinkrav 5 kg nitrogen/daa!

N18, bladgjødsel fra Flex Den flytende gjødsla Flex N18 har en egenvekt på 1,25 kg/liter. 5 liter Flex N18 per dekar tilsvarer 6 kg gjødsel. Gjødsla

inneholder 17,7 prosent nitrogen, 0,1 % fosfor, 1,9 % magnesium, 3,9 % kalsium og 0,2 % mangan. Det meste av nitrogenet i Flex N18 tilføres som amid-nitrogen som lett trenger inn og blir tatt opp i bladene. Det er nettopp denne nitrogenformen plantene bruker for å bygge protein og som er årsak til rask virkning. Selv om bladgjødsel tas effektivt opp gjennom bladverket, anbefales det å unngå behandling når det er utsikter til regn kort tid etter sprøyting.

Gjødsla leveres i 1 000 liters IBCcontainere (dvs. 1 250 kg) og rekker til 200 dekar med de mengdene som er omtalt over. Containeren koster kr 1 000 og ved retur av reingjort container til Flex krediteres kr 800.

Praktisk bruk Flex N18 tilføres med vanlig åkersprøyte

TIL KORN: Den flytende gjødsla Flex N18 kan spres med åkersprøyte.

og løser opp eventuelle rester av plantevernmidler som kan gi sprøyteskade.

Start derfor med å rengjøre sprøyta med All Clear Extra. Flex N18 kan blandes i vann, men kan også kjøres ufortynnet.

Spesielt når gjødsla spres ufortynnet blir kapasiteten stor. Sviskade er en fare hvis tilførselen enten foretas på våte planter, i sterkt sollys, ved høy temperatur, på planter preget av tørkestress, eller ved overlapping. For å minimere faren for sviskade er det en fordel å justere pH i tankblandingen til 5,5-6. Dette gjøres ved å tilsette reguleringsmiddelet som leveres sammen med containeren. Les bruksanvisning på flaska. Husk også å gjøre reint spredeutstyr rett etter bruk fordi bladgjødsel i likhet med vanlig mineralgjødsel er korrosivt.

Blanding med plantevernmidler Bladgjødsling i kombinasjon med ugras­ midler, insektmidler og/eller vekst-

regulatorer kan medføre risiko for sviskade, og fare for at virkningen av plantevernmiddelet endres. Blanding med soppmidler er ikke uvanlig. Vær imidlertid klar over at Felleskjøpets leverandører av soppmidler ikke har tatt stilling til slike blandinger, og hverken de eller Felleskjøpet tar ansvar for eventuelle negative følger av tankblanding.

Bestilling, ledetid og logistikk Flex N18 bestilles hos Felleskjøpets Kundetjeneste, tlf. 03520, tast 3 og 1.

For å få til effektiv produksjons- og transportplanlegging må en påregne inntil 2 uker (10 arbeidsdager) fra bestilling til leveranse. Gjødsla leveres direkte fra Flex Kongsvinger/Flex Agri til kunder på Østlandet og i Trøndelag, og Flex organiserer transporten.

Felleskjøpet kommer ikke til å ha varelager hverken sentralt eller på avdelinger.

Priser, fakturering og produsenter Flex N18 vil koste ca. 35 kr/kg nitrogen + frakt. Felleskjøpet fakturerer for vare inkludert frakt når den er levert.

Oversikt over fraktkostnader finner du på nettsidene til produsentene.

Det er to produsenter i Norge. Flex Kongsvinger og Flex Agri i Larvik er to selvstendige selskaper som har produsert og levert flytende gjødsel i en årrekke.

Potet- og grønnsaksprodusenter har vært en stor del av kundemassen, og siden det er både dyktige og kvalitets­ bevisste kunder er ikke det noen dårlig attest. Produktdatablad finner du i Produkt- og spredetabellen på www.felleskjopet.no/plantekultur.

Der finner du også lenke til sikkerhets­ databladet.

Bedre helse med Pluss Bolus Pluss Bolus Storfe

Tilskudd av mikromineraler til storfe på beite/grovfôrrasjoner, når det ikke brukes annet mineralog vitamintilskudd.

Pluss Bolus Sinku

Tilskudd av mikromineraler og vitaminer til sinkyr når det ikke brukes annet mineral- og vitamintilskudd.

Pluss Bolus Kalsium

Til melkekyr på kalvingsdagen.

Produktet frigjør raskt kalsium i vomma og begrenser risiko for melkefeber.

www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#04 2015

53

LANDBRUKSJUSS

ØKONOMISKE OPPGJØR VED SAMLIVSBRUDD Samlivsbrudd innen landbruket reiser særlig vanskelige spørsmål knyttet til økonomi. Jord- og skogbrukseiendommer med tilhørende bygningsmasse og driftsmidler er grunnlag for den enkelte gårdbrukers framtidige muligheter til yrkesutøvelse og næringsinntekt.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS

N Mauritz Aarskog er advokat i Arntzen de Besche og arbeider mot primærnæringene, nærings­ middelindustrien og matbransjen.

ettopp derfor er de fleste jord- og skogbrukseiendommer underlagt prisregulering i henhold til odelslov og konsesjonslov.

Ved samlivsbrudd er det gjennomgående slik at gårdbrukeren opplever at kravene som fremmes fra den forhenværende samboeren eller ektefellen vil redusere eller i verste fall ødelegge framtidige inntektsmuligheter. Den andre parten opplever ofte at arbeid og ressurser nedlagt under samlivet ikke nødvendig­ vis har ført til noen verdiøkning, eller at eventuell verdiøkning ikke blir gjenstand for deling. Da kan det bli vanskelig å etablere seg på nytt i det vanlige bolig­ markedet.

Ved etablering av samliv innen landbruket er det viktig at begge parter setter seg inn i de reglene som gjelder for de ulike samlivsformer og på det grunnlag gjøre gjennomtenkte valg. Denne artik­ kelen vil ta for seg enkelte hovedregler som gjelder for økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd etter ulike samlivsformer.

Ved samboerskap Ved samlivsbrudd etter samboerskap er utgangspunktet at hver av partene beholder sine eiendeler og sin gjeld.

Samliv innen landbruket etableres gjennomgående ved at partene bosetter seg på gårdseiendommen. Ved senere samlivsbrudd vil eieren som utgangs-

54

SAMVIRKE

#04 2015

punkt beholde eiendommen. Særlig ved langvarige samboerskap der den andre parten ikke har spart opp midler underveis i samlivet oppstår vanskelige situasjoner. Parter som velger samboerskap som samlivsform bør være oppmerk­ somme på dette. Dersom man ønsker andre løsninger bør det opprettes en samboerkontrakt.

Det samboerne erverver i fellesskap blir de sameiere til. Etter samlivsbrudd kan den ene parten i visse tilfeller også fremme såkalt vederlags- eller restitusjonskrav mot den andre. I henhold til tradisjonell ulovfestet rett kreves at den ene parten har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel i form av en berikelse eller besparelse. I tillegg kreves at det må anses som rimelig å tilkjenne vederlag.

I 2011 avsa Høyesterett imidlertid to dommer som innskrenket samboeres adgang til å fremme slike vederlags- eller restitusjonskrav.

Her siteres fra Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2011 s. 1168: «At den ene samboeren har fått en betydelig berikelse eller besparelse som følge av bidrag fra den andre, er ikke tilstrekkelig til å begrunne et restitusjonskrav. Tvert i mot vil man – i mangel på avtale – måtte bygge på at samboere yter til livsfellesskapet uten at det blir spørsmål om å jevne ut eventuelle mellomværende når samboerskapet en

mellomrom. Videre foretar mange ekspansive gårdbrukere også andre investeringer, herunder fører opp nye bygninger og pusser opp gamle, med tilhørende opplåning og nedbetaling av gjeld. Næringsinntektene, som blant annet benyttes til nedbetaling av gjeld, er i mange tilfeller dels avkastning av skjevdelingsmidler og dels resultat av arbeidsinnsats og markedssvingninger.

Kan verdier skapt ved slike inntekter kreves skjevdelt? Spørsmålet er fortsatt ikke avklart i rettspraksis. Det bør gård­ brukere, som andre næringsdrivende, og deres ektefeller ha et gjennomtenkt for­ hold til. Etter min mening er det i hvert fall lite sannsynlig at det i slike tilfeller kan forventes full skjevdeling.

GRUNNLAG VED SAMLIVSBRUDD: Jord- og skogbrukseiendommer med tilhørende bygningsmasse og driftsmidler er grunnlag for den enkelte gårdbrukers framtidige muligheter til yrkesutøvelse og næringsinntekt. Fordeling av verdier ved samlivsbrudd kan derfor få store økonomiske konsekvenser ved samlivsbrudd.

(Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

gang tar slutt, ved samlivsbrudd eller ved død.»

Etter dette er det blitt enda klarere at hver av samboerne, ved samlivsbrudd, som hovedregel skal beholde sine eien­ deler og sin gjeld. Det er derfor viktig at samboerne under samlivet innretter seg på en måte som oppleves rettferdig, eller inngår en samboeravtale med nærmere reguleringer av hva som skal gjelde både under samlivet og ved framtidig samlivs­ brudd eller dødsfall.

Ekteskap med felleseie Ekteskap reguleres av lov om ekteskap fra 1992. I ekteskap er hovedregelen at ektefellene har felleseie. Dersom ektefellene i stedet ønsker særeie, må det etableres ektepakt med særeie­ bestemmelser. Begrepet felleseie må ikke blandes sammen med begrepet sameie. Sameie innebærer at ektefellene eier noe sammen. Felleseie derimot sier ingen ting om hvem som eier de enkelte eiendelene.

Inngåelse av ekteskap med felleseie endrer derfor ikke eierforholdene under ekteskapet. Hver av ektefellene vil fortsatt eie sine eiendeler og kan som hovedregel fortsatt råde fritt over disse.

Konsekvensene av felleseie viser seg først ved eventuelt samlivsbrudd. Ved sepa­ rasjon og skilsmisse er hovedregelen at ektefellenes samlede formuer skal deles

likt etter at det er gjort fradrag for gjeld.

Et samlivsbrudd vil derfor kunne innebære en betydelig formuesforskyvning mellom de tidligere ektefellene.

Det finnes unntak fra denne hovedregelen. Blant annet kan hver av ektefellene kreve skjevdelt verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått. Det samme gjelder midler som senere er ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen.

Også avkastning av skjevdelingsmidler kan kreves skjevdelt. Det forutsetter imidlertid at midlene er i behold og at det lar seg gjøre å føre tilstrekkelig bevis for opprinnelsen. Skjevdeling innebærer at ektefellen kan holde de aktuelle verdiene utenfor delingen med den andre ektefellen. Flere klienter har kommet til meg etter først å ha mottatt informasjon fra foregående advokat om at det ikke er særlig forskjell mellom felleseie med regler om skjevdeling og særeie. Det mener jeg er unyansert og dels uriktig informasjon som i verste fall kan påføre klientene store tap.

Det vil ofte være vanskelig å føre til­ strekkelige bevis for at formuen «klart kan føres tilbake til» midler fra før ekteskapet eller til midler mottatt i arv eller gave under ekteskapet. I landbruket gjelder dette særlig for løsøre og andre driftsmidler som byttes ut med jevne

Ekteskap med særeie Ektefeller kan opprette ektepakt med særeiebestemmelser. Det finnes flere ulike former for særeie. Dels kan det opprettes fullstendig særeie ved at alle eiendelene gjøres til den enkelte ektefelles særeie. Dels kan det opprettes begrenset særeie, eksempelvis for enkelte utvalgte eiendeler. Ved separasjon og skilsmisse beholder den enkelte ektefelle sine særeiegjenstander og holder dette utenfor delingen med den andre.

I enkelte tilfeller kan imidlertid den ene ektefellen fremme vederlagskrav mot den andre ektefellen knyttet til eiendeler som er den andre ektefellens særeie. For det først er det en snever adgang for vederlagskrav dersom den ene ektefellen i vesentlig grad har bidratt til å øke midler som er den andre ekte­ fellens særeie. Videre er det en snever adgang for vederlagskrav dersom den ene ektefellen har brukt felleseiemidler som skal være gjenstand for deling til å øke sine særeiemidler som ikke skal være gjenstand for deling. Dette siste er særlig interessant: Det er ikke uvanlig at gårdbrukere, som andre næringsdrivende, har fullt særeie på sin virksomhet og at deres yrkesaktivitet og arbeid i stor grad har som siktemål å videreutvikle virksomheten. Yrkesaktivitet og arbeid er i utgangspunktet ikke et felleseiemiddel. Spørsmålet er fortsatt ikke avklart i rettspraksis, men teoretikere flest synes å mene at den ene ektefellen ikke har vederlagskrav for at den andre ektefellen jobber opp verdien av sin særeievirksomhet. Dette er i så fall et godt eksempel på at valg mellom felleseie og særeie kan få meget stor innvirkning på det økonomiske oppgjøret ved separasjon og skilsmisse.

SAMVIRKE

#04 2015

55

UTSYN

MER MELK FRA IRLAND GUNSTIG PÅ IRLAND: Forutsetningene for melkeproduksjon er gunstige på den «grønne øya», der det er god vekst i graset fra midten av mars til midten av november. Beitende kuer er en del av irenes selvbilde og det forventes at Irland vil ha den raskest voksende melkeproduksjonen i verden de neste 5-10 årene. (Foto: Scanpix).

56

SAMVIRKE

#04 2015

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer internasjonalt.

Under vignetten «Utsyn» p­ resenterer ­Samvirke nyheter og trender fra jordbruk, råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norske bønder.

Redigert av Håvard Simonsen

B

eitende kuer er en del av irenes selvbilde. Forutsetningene for melkeproduksjon er gunstige på den «grønne øya», der det er god vekst i graset fra midten av mars til midten av november. Etter at melkekvotene i EU ble opphevet 1. april, tror irene på sterk økning i melke­ produksjonen.

Jordbruk betyr mye for Irlands økonomi.

I 2013 sto primærjordbruket for 5,8 prosent av sysselsettingen og 8,1 prosent av landets eksport. Eksporten av kjøtt og melk var verdt ca. ti milliarder euro, eller nesten 90 milliarder norske kroner.

Totalt står matvaresektoren for omlag 30 prosent av Irlands samlede vareeksport.

– Vi er et land med 4,5 millioner ­mennesker, men produserer nok kjøtt og melk til 40 millioner gjennom­ snittsforbrukere i EU, sa Paul Crosson under avslutningskonferansen for ­prosjektet «Strategier for norsk melkog kjøttproduksjon» i midten av mars.

Crosson arbeider ved Teagasc, Animal & Grassland Research and Innovation Centre i Irland, og har vært en viktig bidragsyter i det norske prosjektet.

Ambisiøse mål Myndighetene og landbruket i Irland samarbeidet tett før regjeringen i 2010 la fram sin strategi for næringen i «Food Harvest 2020» – en parallell til våre landbruksmeldinger. Her er målene å øke kjøttproduksjonen med 20 prosent, melkeproduksjonen med 50 prosent og saueholdet med 20 prosent innen 2020.

Etter dette er målet for kjøttproduksjonen endret til en økning på 40 prosent.

Omleggingene i EUs felles landbruks­ politikk (CAP) vil i følge Crosson slå p ­ ositivt ut for irsk melkeproduksjon, mens kjøttprodusentene vil få det tøffere.

– Melkeproduksjonen vil klare seg godt med redusert EU-støtte. Melke­ produsentene vil tjene penger og framtids­utsiktene er gode. Vi vil nå målet om 50 prosent økning når EUs kvotesystem opphører, sa Crosson.

Irlands landbruksminister, Simon ­Coveney, ga nylig uttrykk for den samme optimismen på vegne av melkebøndene overfor Financial Times. Til avisen sier Coveney at bortfallet av melkekvotene er den viktigste politiske endringen for landsbygda i Irland på 30 år.

– Vi har veldig god støtte fra myndig­ hetene og regjeringen. Finansiering fra sentrale myndigheter til forskning og rådgiving har økt kraftig, fortalte ­Crosson under seminaret i Oslo.

Ser til New Zealand På midten av 1980-tallet p ­ roduserte ­Irland like mye melk som New ­Zealand, ca. fem millioner tonn. Som følge av kvotesystemet har den irske ­produksjonen stått stille, mens den har økt til over 18 millioner tonn på New Zealand. Dette inspirerer nå irene til å satse stort på melk.

– Jeg tror Irland vil ha den ­raskest ­voksende melkeproduksjonen i verden de neste 5-10 årene, sier Irlands ­landbruksminister til Financial Times.

Scill before scale Siden EU innførte melkekvoter i 1984 er kutallet i Irland redusert fra ca. 1,5 millioner til én million. Antall melke­ produsenter er gått ned fra 65 000 i 1984 til 18 000 i dag.

Det gjennomsnittlige irske melke­ bruket er på 550 dekar og har rundt 60 kuer, mens gårder som driver med ren kjøttproduksjon i snitt er 310 dekar. Økonomien hos melkebøndene er langt bedre enn hos kjøttprodusentene.

Det gjennomsnittlige driftsresultatet i melkeproduksjonen var i 2012 på 68 000 euro, eller vel 600 000 kroner.

I kjøttproduksjonen var driftsresultatet 10 400 euro, eller vel 90 000 kroner.

– Et stort spørsmål er hvordan vi skal møte forventningene om økt melke­produksjon. Skal vi øke a­ ntall kyr eller skal vi øke ytelsen per ku, spurte ­Crosson på sin Oslo-visitt.

Han viste til at en bonde i dag må ha 177 kuer for å oppnå gjennomsnittlig ­industriarbeiderlønn i Irland dersom avdråtten i ­besetningen ligger på lands­ gjennomsnittet. Han mente imidlertid at det med god drift og økt ytelse er mulig å tjene en industriarbeiderlønn med bare 60-65 kuer.

– Melkeprodusentene må bli bedre før de blir større. Vi må sette «scill before scale», sa Crosson, som la vekt på at økt effektivitet også er mest klimavennlig.

MEN MELKEPRISENE FALLER IGJEN Etter en opptur i begynnelsen av året, har melkeprisene igjen falt på ­internasjonale børser. Under ­auksjonene på GlobalDairy Trade (GDT) gikk prisene på melkepulver ned med 20-25 prosent i løpet av mars. Prisene er nå ned mot nivåene ved årsskiftet, men fortsatt litt høyere enn de laveste nivåene i ­begynnelsen av desember. For ett år siden var melkeprisene nesten det dobbelte av dagens nivå.

SAMVIRKE

#04 2015

57

BRUKTMARKED

BYTTES Hjulgang på kappsag, m/Ford hjul og kapsler fra 1925-1930 byttes i enklere hjul, ev. små tilhengerhjul. Tlf. 69 28 70 43

ØNSKES KJØPT Welger AP42 presse, gjerne defekt.

Dieseltank. Tlf. 930 59 300 Gravemaskin og dyrkningsskuff, 14-20 t.

Også interessert i «Eieboggi» eller maskintralle for transport av gravemaskin.

Tlf. 907 42 461

Lesseapparat, som passar Ford 4600/4000, 4 wd. Er og interessert i brukte kjettinger. Må være i Sør-Norge. NB! RIKTIG TLF. NR.: 938 04 828 (Telemark) Gamle, standard eplekasser i tre.

Tlf. 909 64 070 (Hedmark) Transportband for firkanthøybunter.

Tlf. 480 21 609

Serigstad fôrhauster 113, venstremontert, -82 mod., billig. Koplingsrammen i god stand, fôrhauster delvis defekt. Tlf. 404 89 926 Selges gr. opphør av drift: 3-skjærs rørplog, tindharv, slådd, kombisåmaskin, ringtrommel og åkersprøyte. Tlf. 911 52 753 Underhaug potetsetter, automatisk, m/gjødselaggregat. Tlf. 64 93 11 36 el.

994 78 305 Ny Ålø fleksigrip, for stabling av rundballer, m/diam. opp til 160 cm, gunstig pris.

Tlf. 952 56 807 (Buskerud) Rundballer, 1. og 2. slått, presset m/JD kombipresse, + 600 kg pr. bt., fôrprøver, meget bra kvalitet, 2,7 kg pr. FE, 40-50% tørrstoff, kr 400,- + mva. Pr. bt opplastet.

Tlf. 909 10 405 (Hedmark)

SAMVIRKE

HMV rundballeriver, god stand, kr 6.000,-.

Rundballer, 1. og 2. slått, god kvalitet, 150 stk. Kr 300,- pr. stk. opplastet.

Tlf. 909 47 433 Øwerum plog, 14”, m/steinutløser.

Bekkevold slodd, 3,5 m bred.

Tlf. 69 28 68 15 el. 948 82 933 (Østfold) Wärtsila såmaskin, slep, ca 1970-modell, 3 meter, vært i bruk til nå. Pris diskuteres.

Tlf. 913 60 751 Orkel grastransportør, 14,5 meter, m/ knekk, sammensatt av seksjoner, kjede er byttet, dekket av presenning utenom sesong. Underhaug avlesservogn, 3 meter, m/nett og kalkspreder, velholdt.

Tlf. 74 14 66 57 (kveld), (Nord-Trøndelag) Gjærbu gjødsel/møkkpumpe, type VT2-32.

Tlf. 995 39 082 Tume grasfrøsåmaskin, 2,5 meter, m/etter­ harv. Traktordekk, 10,5x20, 80 % igjen. 3 stk taggete rullekniver til Kverneland plog.

Tlf. 959 27 014 (Telemark)

TIL SALGS

58

CRS 400 kombirive, m/aksel, delerive og mye reservedeler. Tlf. 930 59 300

#04 2015

Rockard, til hest, solid konstruksjon, ikke tung, gode hjul, draglengde 2 meter, ­påsveiset svingel/hammel. pent brukt, kr 4.000,-. Tlf. 32 76 55 92 el. 936 44 445 (Buskerud) 75 stk. firkant høyballer, ca 20 kg/stk, rimelig. Suma gjødselmikser, u/tårn, 4 meter, kr 5.000,-. Tlf. 959 36 959 (Sør-Trøndelag) 200 rundballer, gras, kr 250,- pr. stk. + mva.

Frakt kan ordnes. Tlf. 901 00 964 (Østfold) Tive fingerslåmaskin, arbbr. 1,60 meter, kr 3.000,-. Kverneland høysvans, 6 tinner, kr 3.000,-. Tlf. 915 79 480 (Telemark) DeLaval melkestall, 1x5, m/avtakere MP400, m/automatvasker, kraftfôrautomat m/transpondere, kr 50.000,-. Tlf. 958 00 310

Aktiv Fisher slåmaskin. ­Kverneland silo­svans. Kverneland høysvans.

FM-­Cambridge ringtrommel, 3-delt, ­arbeidsbredde 3,2 m. JUKO såmaskin, 17 slepelabber, totalbredde ca 2,5 m, beholder­ volum 340 l. Alt er lagret tørt innomhus og i bra stand. Tlf. 982 28 717 (Østfold) Effektiv SAC K3 melkeanlegg, for 16 båser, stålrør 38 mm, melkepumpe, 3 organer, en del utskiftinger av pakninger og gummi må påregnes, Unisoft vacum Alfa P 74 3 fas, kr 10.000,-. Orkel vedmaskin for traktordrift, kapp/klyv, vugge, ok stand, kr 10.000,-. Lennhartsfors SM 2198 bandsagbruk, m/Honda GX 390 bensinmotor, ligger på stålramme, hjul monteres for transport av anlegget, lengde 6 m, ubetydelig brukt, slipeapparat 12 volt og ca 10 ekstra blad medfølger med. Selges samlet for kr.

50.000,-. Alle priser ekskl. mva. Tlf. 942 41 093 MF 206 tresker, ca -72 mod. Fiskars plog, 3x16, m/steinutløser. Guffen gjødselvogn, m/bunnskrue. 2 stk harver, 27 tinns. ­Permaskuff. Baklaster til traktor.

Alt lagret inne. Tlf. 901 04 640 Nordsten kombimaskin, br. 2,60 meter, kr 2.500,-. Tlf. 954 45 747 MOI GB 8 gjødseltank, hjuldim.

700/65x22,5, vidvinkelaksel, kr 65.000,-.

Claas Liner 350 S, kr 20.000,- + mva. ­ Tlf. 915 72 007 (Østfold) FMA ringtrommel, 220 cm, løft/slep, god stand, lagret inne, s. høystbyd.

Tlf. 996 05 037 (Vestfold) Dieseltank på hjulunderstell, som kan flyttes med traktor, 3200 liter, m/stor handpumpe, kr 3.200,- + mva. Rustfri og god stand.

Tlf. 958 67 362 (Buskerud) Underhaug potetsetter, 2 rader. ­Accord plantemaskin, m/gjødselaggregat.

Såmaskin, til grønnsaker. Superfaun 1700 potetopptaker. Tlf. 900 64 830

BRUKTMARKED

FELLESKJØPET AGRI Aebi transporter, ca 1970, 1-syl., luftkjølt, diesel, lasteplan m/tipp, trekkstenger, noe slitt, kr 22.000,-. Tlf. 35 05 41 66 el. 971 90 369 (Telemark)

tabell, lite brukt, velholdt, lagret innenbørs.

Bilder kan sendes på mail. Tlf 918 44 982 el. epost: borgensvein@gmail.com (Østfold)

Låvetørket høy, firkantbunter.

Tlf. 480 21 609

26 stk dobbelkniver (skorpebrytere), passer til Väderstad. Tlf. 915 72 007 (Østfold)

Perma naturgjødselspreder. Rondini SR 810 kunstgjødselspreder. Bulle harv.

Tlf. 902 23 875 el. epost ivgurr@online.no

Skålharv, 32 skåler, lagret inne, lite brukt, i god stand, kr 6.500,- + mva.

Tlf. 906 64 766

Nordsten LS 1000 kunstgjødselspreder, kr 7.000,-, spredebredde inntil 12 meter, ei vifte, god plass til 1000 kg, sprederegulering fra førerhuset, bruksanvisning og sprede­

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00)

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Faglig årsmøte for

Brødet skal framsnakkes

Gjødsling av eng

bondens fremtid og beite Startskuddet er gått for et prosjekt som skal styrke omdømmet til brød Felleskjøpet Agris årsmøte var God utnytting av gjødsla betinger jord i og kornprodukter. Hele den norske innholdsrikt, med bærekraft som god kulturtilstand. Det er viktig å spre næringskjeden står sammen om Faglig årsmhovedtema. Flere aktører tok opp gjødsla jevnt og i riktig mengde. prosjektet. øte for av dette. viktigheten side 44 bonden side 32 s frem side tid5 Brødet Felleskjøpe ska t l framsna innholdsrik Agris årsmøte var Startskudde kkes hovedtema.t, med bærekraft som skal t er gått for et som Flere Gjød prosje aktører tok viktigheten styrke omdø sling og kornp opp av dette. mmet til kt roduk side 5 og beite av eng brød næringskje ter. Hele den norsk den e står samm prosjektet.

God utnytt en om ing av gjøds side 32 god kultur la beting tilstan jord i 2015 gjødsla jevnt d. Det er viktig erApril å spre og i riktig side 44 mengde.

Samvirke #04 Samvirk # e 04

ANG

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

110. ÅRG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

110. ÅRGANG

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

April 201

5

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Lever godt med skarpe Lever t med s godfronter k Lars Petter Bartnes frykter ikke a fronte rp e skillelinjer i landbruks­ skarpe r

Lars Pe

tte

politikken. – Det er en god posisjon for oss, sier bondelagslederen.

r Bartn skarpe es fryk ski Side ikk18 politikken llelinjer i lan ter e for oss . – Det er en dbruks­ , sier bo go ndelagsl d posisjon ederen .

Side 18

SAMVIRKE RETTER

SLIPING AV KNIVER

I artikkelen «Trives i skreddersydd saue­ fjøs» på side 21 i nr 3-15, skulle det stått: Men ved i tillegg å bruke strekkmetall, er tanken å oppnå klauvslitasje, slik at det blir mindre behov for å klippe klauvene.»

…til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 19. MAI 2015

SAMVIRKE

#04 2015

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

n te te li a v rk fô å p re a v Ensil tarlønnsomheten! og bedrer

Kjøp ensileringsmiddel i god til før slåtten og sikre grunnlaget for en god fettprosent i melka til neste sesong!

Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka.

Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret.

Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

www.felleskjopet.no