Samvirke nr 4 - 2016 by Felleskjøpet Agri

111. ÅRGANG

Ny styreleder i Felleskjøpet

– Jeg er forberedt og klar!

Bør kornet vekstreguleres?

Anne Jødahl Skuterud ble valgt til ny styreleder i Felleskjøpet på årsmøtet. Samvirke har vært på besøk på gården i Gjerdrum, Akershus. side 18

Bente Husby skal overta hjemgården i Skaun om noen år. Hun har forberedt seg godt til et liv som korn- og skogbonde. side 24

Bruk av vekstregulatorer i korn øker sikkerheten for større avling. Nye produkter på markedet gir større valgmulighet. side 41

Samvirke

Han vant traktor´n Tor Arne Eggen fra Levanger vant John Deere-traktoren som ble trukket blant årets kretsmøtedeltakere. Traktoren ble overlevert på årsmøtet av konsernsjef John Arne Ulvan. Side 6-17

#04 April 2016

Kraftfôr til mjølkekyr på beite! Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite.

Microfeeder

Mineralfôrautomaten gjør det enkelt med tildeling av mineraler på beite. Det unike designet beskytter mineralfôret mot regn og hindrer unødig spill.

www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#04 2016

Samvirke Det grønne skiftet i den grønne sektor

arkeder, teknologi og trender utvikler seg hele tiden. Verden er omskiftelig og i konstant endring, noe som påvirker alle som driver nærings virksomhet. Det kan være mindre forandringer eller forbigående t render som er lett håndterbare, og så er det de store endringene som påvirker hele strukturen i samfunnet. I dag er klima og miljø vår tids store utfordring som berører alle. Klimautslippene skal ned og dette gjelder også i landbruket. Parallelt med dette er behovet for matproduksjon større enn noen gang. Verdens b efolkning øker raskt og mat produksjonen må øke med opp mot 70 prosent frem mot 2050 for å tilfredsstille behovene. Det grønne skiftet handler om fornybare ressurser.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Mona Vaagan Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Morten Brakestad Redaksjonen avsl.: 14.04.2016 Neste nr. utkommer: 27.05.2016

#04 2016

Vi er en fornybar næring og har de beste forutsetningene for å lykkes. Det er bred enighet om nødvendigheten av å redusere klimautslipp. Dersom Norge skal oppfylle sine forpliktelser fra Klima toppmøtet i Paris i 2015 må også land bruket redusere sine utslipp betydelig de neste årene. Kanskje opp mot 40 prosent. Ingen er mer klar over klimaets betydning enn bonden. Samtidig har landbruk, som alle andre virksomheter, innvirkning på klimaet. Målet er å produsere og levere mat så klimavennlig som mulig. Dette har høyeste prioritet hos Felleskjøpet, og skal vi lykkes med dette må vi ha et effektivt og teknologidrevet landbruk. Felleskjøpet er bondens viktigste partner, og bidrar til at norsk landbruk er innovativt og bruker ny teknologi for å levere bedre produkter og drive mer bærekraftig. I Felleskjøpet ser vi ingen motsetning mellom ny teknologi på den ene siden og bærekraft, dyrevelferd og sunne landbruksprodukter på den andre. Landbruket har alltid vært teknologidrevet og det må vi fortsette med i fremtiden for å møte produksjonsog miljøkravene. Landbruket og landbrukets leverandør industri skaper store verdier for Norge og for mindre lokalmiljøer. For det første gjennom mat og annen produksjon, men det skapes også andre verdier for samfunnet som spredt bosetting og ringvirkninger i distriktene og, vedlike hold av kulturlandskapet. Det faktum at matindustrien i Norge sysselsetter hver femte industriarbeider i landet viser betydningen av vår næring. For å opprettholde og utvikle denne verdi skapningen i fremtiden har Felleskjøpet gjennomført en rekke tiltak for å bedre konkurransekraften samtidig som vi tar høyde for tøffere miljøkrav.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Vi har de siste årene lansert en rekke nye kraftfôrtyper som gir økt produksjon hos bonden. Effektivt fôr gir miljøgevinster og det samme gjør utviklingen av presisjons jordbruket som bidrar til mer lønnsom drift på landets gårder. Det samme gjør investeringene vi har gjort i vår såkorn behandling og biobrenselanleggene vi nå har på 10 av våre fabrikker. Vi har de senere årene investert betydelig i vår nye topp moderne fabrikk på Kambo, og denne investeringen vil blant annet senke energibruken med opp mot 25 prosent per produserte enhet kraftfôr. Også på våre korntørker har vi bedret kapasiteten slik at energibehovet går ned. Som mange andre næringer har landbruket miljøgevinster å hente på transport. Felleskjøpet har de senere årene jobbet med forbedring av sin logistikk for å minimere transport av råvarer og ferdige produkter. De siste fire årene har vi redusert antall vogntog i drift fra 300 til 250. Vi kjører færre vogntog med 10 prosent mer volum. Slik har vi opp mot 30 prosent bedre utnyttelse av lasteevne per vogntog i dag sammenlignet med 2011. Det er også startet testkjøring med biodiesel hos våre transportører. Denne jobben vil vi fortsette for å nå våre reduksjonsmål. Norsk mat er og skal være ren og trygg. Dette er signaler som styrer Felleskjøpets virksomhet. Vi skal bidra til at norske for brukere i framtiden skal bli enda t ryggere på norsk mat og enda mer positive til norsk landbruk, samtidig som vi fort setter med gode miljøtiltak. Det ligger mye bondenytte i det grønne skiftet!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i abonnement. A nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q R-kode-applikasjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#04 2016

PÅ INNSIDA

BEDRE LANDBRUK OG UNG BONDE-SAMLING Felleskjøpet Agri arrangerer «Bedre Landbruk» 11.-13. november 2016 i Norges Varemesse på Lillestrøm. Messa starter fredag 11. november kl. 12 og vil by på et bredt spekter av Felles kjøpets produktportefølje mm. Sist gang

messa ble arrangert, i 2014, ble det satt publikumsrekord med 8000 besøkende. Lørdag 12. blir det Ung bonde-samling på Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo. Mer info kommer, men sett av datoene allerede nå!

HYGGELIG MINISTERMØTE 4. april møtte Såkornpanelet mat- og landbruksminister Jon Georg Dale. Ministeren tok seg god tid til å lytte og svare på gode spørsmål fra de unge bøndene. Temaer som ble diskutert var blant annet rekruttering, velferds ordninger og behovet for forutsigbare rammevilkår. Tilbakemeldingene var utelukkende positive. Ministeren stilte også villig opp til både video- og fototagning før han måtte videre til neste møte. Han delte selv følgende på sin Facebook-side etter møtet: Hatt besøk av Såkornpanelet i dag, som består av fleire dyktige unge bønder.

I kkje berre fekk eg gode innspel på korleis styrke rekrutteringa, eg fekk òg ein ny traktor til samlinga på kontoret!

Fra venstre: Kjersti Ellingsgård med sønnen Even, Dag Fredrik Eftedal, Gjermund Ruud Skjeseth, Jon Georg Dale, Vegard Smenes, Gunn Jorunn Sørum, Marthe Bogstad, Tor Jacob Solberg, Bodhild Fjelltveit og Mats Hegg Jacobsen.

TILBAKEMELDINGER OG INNSPILL INNHOLD Åpning av nye Kambo.......................5 Årsmøte i Felleskjøpet Agri................6 Ny styreleder i FKA.........................18 Ny leverandør – Tokvam.................22 Bente skal overta hjemgården........24 Vil du vite mer om kraftfôr?............29 Plogsalget når nye høyder...............32 Ugras i vårkorn...............................34 Unngå tørrstofftap i surfôrproduksjon............................38 Vekstregulator i korn.......................41 Som du sår skal du høste...............44 Bladgjødsel øker avlingen...............46 Godt fornøyd med Pluss Maia.........48 Tid for beiteslipp.............................52 Norsk gris på norske råvarer...........54 Landbruksjuss................................56

SAMVIRKE

#04 2016

Det har totalt sett vært gode tilbake meldinger fra kretsmøtene i år. – Det uttrykkes tilfredshet med strategier og veivalg for å oppnå så stor grad av bondenytte som mulig, forteller Kollsgård. Videre får Felleskjøpet skryt for at de rydder opp når det blir gjort feil, og ikke minst er villig til å innrømme at det er gjort feil som får konsekvenser for kundene. Under årets møter inviterte vi til innspill og debatt. – Dette fungerte noe ulikt fra møte til møte, men i hovedsak bra. Og vi fikk

yttige tilbakemeldinger fra med n lemmene, sier Kollsgård. Blant annet satte medlemmer fokus på bærekraft, herunder at Felleskjøpet bør stimulere til økt produksjon av proteinrike råvarer til kraftfôrproduksjon for å unngå import og at Felleskjøpet bør innføre en lojalitets bonus til de medlemmene som er mest lojale. – Vi tar med oss innspillene i vårt videre arbeid og gleder oss over stort engasje ment fra våre medlemmer under årets kretsmøter, avslutter Jan Kollsgård.

DAMENES AFTEN PÅ AVDELING HAMAR Torsdag 31. mars inviterte Felleskjøpet Hamar til Damenes Aften. Veronika Nauf Steinsholt fra Nordic Garden holdt foredrag om bl.a. såing i vinduskarmen, kjøkken hage og insekthotell. De 225 oppmøtte damene ble tatt imot på rød løper og alle fikk et glass med musserende. Videre ble det servert pepperkaker med muggost og sol bærsyltetøy. Butikksjef Heidi Evensen forteller om mange positive tilbakemeldinger, og alt tyder på at arrangementet i de nyoppussede lokalene var vellykket.

FELLESKJØPET

Storstilt åpning av «Nye Kambo» 3.-4. mai skjer den store åpningen av Felleskjøpets ny fabrikk på Kambo. Festen er lagt over to dager, med hovedvekt på våre kunder og eiere dag 2. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Arvid Aas

irsdag 3. mai starter åpnings festen kl. 11.30. Der vil ledelsen i Felleskjøpet Agri og spesielt inviterte gjester delta. – Det blir alt som hører med til en slik åpning: taler, snorklipping, musikk, sang ved pikekoret Ivar og grill ing. Ett av høydepunktene er rappeller ing ned veggen på den nye fabrikken som er om lag 50 meter høy, forteller Henrik Thoresen, direktør forretningsutvikling og seremonimester for arrangementet.

Kunder spesielt velkommen Onsdag 4. mai er den viktige dagen der kunder som vil få kraftfôr fra Kambo inviteres spesielt. – Vi vil sende ut om lag 800 invitasjoner til de av kundene som i tiden fremover vil få kraftfôr fra Kambo. Et høydepunkt blir utlodningen av 10 tonn med kraftfor som vil tilfalle en av de fremmøtte. Dette er en naturlig ting å gjøre da vi ønsker å prioritere våre kunder ved åpningen. Vi ønsker selvfølgelig at alle som har anledning – på tross av mest

sannsynlig våronn – å besøke oss for å ta den nye fabrikken i øyesyn. Også denne dagen blir det samme opplegg med musikk, sang og bevertning. Vi håper så mange som mulig kommer. Her gjelder først-til-mølla-prinsippet slik at du må ikke nøle, men melde deg på så snart du har fått invitasjonen, fremholder Thoresen. I tillegg vil det bli foredrag av Gorm Sanson, veterinær og ansatt i Felles kjøpet Fôrutvikling, samt Birger Svihus, ernæringsprofessor ved NMBU.

SAMVIRKE

#04 2016

ÅRSMØTE

– Et av de mest vellykkede prosjekter i norsk næringsliv – Felleskjøpet er et av de mest vellykkede prosjekter i norsk næringsliv, og definitivt i norsk landbruk, hevdet Einar Enger i sin avskjedstale til årsmøtet. Han ga medlemmene, usedvanlig motiverte ansatte og samvirkeorganiseringen æren for selskapets 120-årige historie. Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

–B

SAMVIRKE

#04 2016

are det å bli 120 år er en prestasjon. Og når vi ser utviklingen i Felleskjøpet, er prestasjonen enda større, fastslo Enger overfor årsmøteutsendingene.

like fornøyd som vi er i dag med den utviklingen vi vært gjennom, sa Enger.

– For selv om det har gått opp og ned også i Felleskjøpet, har selskapet vist en utrolig tilpasningsevne og konkurransekraft. Jeg tror vi skal tillate oss å slå litt på stortromma i dag og være oss bevisst hvordan Felles kjøpet har ivaretatt norske bønder og norsk m atproduksjon og vært med på å bygge landet. Norske bønder har mye å takke de fremsynte stifterne for, som 5. februar 1896 etablerte Landhus holdningsselskabernes Fællesinnkjøbs forening. Og målet var klart, den gang som nå. Å skape lønnsomhet for bonden. Jeg tror Kai Møller hadde vært

– Felleskjøpet må alltid sørge for å være konkurransekraftig og medlemmene må forstå betydningen av å handle med sitt eget selskap. Jo mer vi bruker Felles kjøpet, jo sterkere står vi, sa Enger, som hadde følgende oppfordring med på veien videre: – Ikke tap formålet av syne – framtida handler om bondenytte!

Framtida handler om bondenytte For å ta vare på arven etter Møller og de andre stifterne på en god måte trakk Enger fram to avgjørende forhold:

Fragmentert organisert Som mange ganger tidligere snakket Enger ivrig om at landbruket er avhengig av å bygge allianser med andre samfunnsgrupper, men at det er en

tfordring at næringa ikke alltid fram u står like samstemt. – Mye av årsaken ligger i at vi er fragmentert organisert. Spørsmålet er om vi i for stor grad dyrker våre særinteresser, enten det er med basis i forskjellige produksjoner, regionen vi tilhører eller andre forhold. Jeg tror det er behov for å tenke nytt rundt organiseringen i norsk land bruk, sa Enger, og viste til at bøndene ofte opptrer ulikt avhengig av hvilke organisasjoner de representerer. – Sett utenfra blir opptredenen lite konsistent, og det er selvfølgelig å kaste ballen i fanget til alle som ønsker å splitte oss, sa han. By og land Behovet for en samstemt landbruks næring så Enger opp mot tunge strukturelle utviklingstrekk i samfunnet

med rask og sterk urbanisering. – Stadig flere bor i byer og bynære strøk, og ser – naturlig nok – politikk og samfunnsutvikling gjennom by- briller. Norge skal selvfølgelig ha en god politikk for byer og bybefolkningen. Like selvfølgelig er det at vi skal ha en god politikk for de som bor på bygda. Vi må holde på en politikk som tjener både by og land. Og det er fullt mulig hvis vi bare vil! For meg handler det om at de som bor på bygda skal ha noen lunde samme vilkår, muligheter og tilbud – både tjenestemessig, kulturelt og økonomisk – som andre i samfunnet, sa Enger.

Særdeles godt år Enger gledet seg over at 2015 var et særdeles godt år for Felleskjøpet. Han viste til at året var et godt år for så nær som alle bønder og at det som er godt for bonden, ofte også er godt for Felleskjøpet.

– For landbruket handler det om fortsatt å ha selveiende bønder. Det er også en stor politisk og strategisk oppgave å sikre norsk eierskap til jord og skog, understreket Enger.

– God drift har faktisk gjort det mulig å gi medlemmene bedre betingelser enn det vi forutsatte i budsjettene for 2015. Det er vi godt fornøyd med, og vi registrerer at våre konkurrenter sliter med å følge oss, sa han.

– Selskapet hadde også meget solid underliggende drift i 2015. Det er ikke tilfeldig, for de siste åra opplever jeg at vi har fått godt grep om drifta, og i 2015 gjaldt det også datterselskapene, alle som en, sa Enger og fastslo at Felles kjøpet Agri gikk ut av 2015 som et enda mer solid selskap.

SAMVIRKE

#04 2016

ÅRSMØTE

– Vi skal bidra til at bonden lykkes! – Da må vi ha fokus på det bonden kan og hvilke behov den enkelte har i sin drift. Dette sa konsernsjef John Arne Ulvan i sin tale til årsmøtet. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Morten Brakestad

lvan innledet med å si at takket være fremsynte bønder som startet Felles kjøpet i 1896 har vi sett en utvikling av selskapet til å bli en meget viktig aktør i norsk landbruk. – Vår ambisjon er en fremtidig utvikling av Felleskjøpet der både eiere og ansatte skal være stolte av selskapet. Hoved retningen for hvordan vi skal arbeide videre handler om å skape bondenytte og hvordan vi skal bidra til å skape resultater på den enkelte gård. Vårt mål er å være bondens viktigste partner, sa Ulvan. Strategiarbeid og markedet Ulvan mente videre at svært mange av målene som 2011-strategien inneholdt er oppfylt. – Vi gleder oss over stor volumfrem gang på flere av våre hovedprodukter, inkludert rekord i butikk- og maskin markedet. Vi har også effektivisert med 191 millioner årlig og omsetningsmålet er overoppfylt. Nå har vi satt i gang arbeidet med en ny strategi for årene fremover. Det er utfordringer i flere av de markedene vi opererer i, men vi har sterkt fokus på nettopp videre utvikling og at vi skaper verdier for bonden, sa konsernsjefen.

SAMVIRKE

#04 2016

Ung bonde-satsing Satsingen på unge bønder ble videre utviklet i 2015, med blant annet Såkornbloggen som er en ny elektronisk møteplass for unge bønder. – Det siste nå er en ny Samvirkeskole; «Blø for dressen». Denne vil starte opp dette året og er tenkt å være skolering i samvirketanken. Satsingsområder Den nye strategien vil følge hovedretningen fra 2011 for både Felleskjøpet og datterselskapene Cernova og Grønt, og vil i hovedsak handle om tre ting. – Bondenytte ligger fast, men innenfor dette ser vi nå på mulige vekstområder, sier Ulvan. Den andre pilaren er å være bondens partner. Ulvan understreket at Felles kjøpet i ny strategi vil være opptatt av å utvikle nye servicekonsept som skal ivareta og forenkle bondens hverdag. De siste årene har Felleskjøpet hatt en sterk vekst i forbrukermarkedet. Derfor er den tredje pilaren i strategien å bygge konsepter rundt det vi kaller posisjonen «det bonden kan» i tilknyttede markeder. – Det betyr at vi også skal utnytte forbrukermarkedet som vil gi oss midler vi kan tilbakeføre til bonden, sa han. Den digitale utviklingen vil forandre hverdagen for både forbrukere og

selskaper. Vi skal være med i denne utviklingen for å møte framtida. Så skal vi bidra til en enda større og mer bærekraftig matproduksjon basert på fremtidig befolkningsvekst, som: • Utvikling av teknologi for norske forhold • Fremtidens fôr • Ren og trygg mat med god dyrevelferd • Klimasmart energibruk og transport, våre første biler går nå på biodiesel. – Vi tar skritt for skritt i denne utviklingen og gjør nødvendige tiltak, blant annet med biobrensel til egen produksjon. Vi ser muligheter i det grønne skiftet, sa Ulvan. Vi skal også videreutvikle kompetanse på egne medarbeidere. I dag har vi 160 interne kurs for ansatte. Vi har egne lederutviklingsprogram og, vi har 50 lærlinger. Fremover vil vi se på hvilken kompetanse vi skal ha for å bidra til fremtidig bondenytte. Ulvan avsluttet med å si at markedet Felleskjøpet opererer i er preget av sterk konkurranse og betydelige strukturelle endringer. – Det er tøff konkurranse og vi gis få hvileskjær. Så er det slik at vi som samvirke skal fortsette å sette prisene i markedet. Vi setter synlige spor i det norske markedet og dette arbeidet fortsetter i 2016 sammen med ansatte, tillitsvalgte og medlemmer.

Knut Haugland takket Einar Enger for å ha bragt landbrukspolitikk inn i Felleskjøpet.

Else Margrethe Ballo tok til orde for å fortsatt hegne om kanaliseringspolitikken.

Styre og administrasjon i Felleskjøpet Agri fikk ros på årsmøtet for godt lederskap og historisk godt økonomisk resultat. Men det er også utfordringer å ta tak i, mente flere årsmøteutsendinger. Tekst: Mona Vaagan Foto: Morten Brakestad Margun Myrmel Øren var glad for at for fusjonen med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal var vellykket.

Gode resultater, men også utfordringer

rsmøteutsending Knut Haugland fra Region 4 var en av mange som takket ledelsen i Felleskjøpet Agri for et godt ø konomisk resultat siste år. Telemarksbonden var også en av mange som benyttet anledningen til å rette en spesiell takk til avtroppende styreleder Einar Enger.

– Jeg vil takke Einar Enger for fem gode år og for å ha brakt norsk land brukspolitikk inn i Felleskjøpet, sa Haugland. Han fikk følge av flere på talerstolen som takket Enger med beskrivelser som «tillitvekkende» og «en måte å formi dle budskap på som fenger».

Samlende lederskap Margun Myrmel Øren fra Region 5 ga den avtroppende styrelederen mye av æren for en vellykket fusjon mellom Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nord møre og Romsdal. – Du har gjennom ditt positive engasjement, kompetanse og samlende lederskap hatt mye å si for at fusjonen har gått så bra, sa hun. Bente Bjerkeset Solenes fra tidligere Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, kvitterte for øvrig på godt samarbeid mellom nye kolleger. (se eget intervju med henne). – Nå har det snart gått ett år siden fusjonen, og jeg kan bekrefte at det har gått bra. Vi har blitt godt mottatt og føler at vi blir sett i Felleskjøpet Agri, sa hun.

Kanaliseringspolitikken må ikke røres Flere landbrukspolitiske tema som ble berørt av Einar Enger under årsmøtet, fikk støtte av medlemmene. Else Margrethe Ballo fra Region 8 var en av dem som tok til orde for å fortsatt hegne om kanaliseringspolitikken. – Vi i nord er veldig glade for at styreleder med styre så sterkt har sagt at kanaliseringspolitikken ikke skal rokkes ved, sa hun. Behovet for markedsregulering var et annet tema som ble støttet fra salen. – Markedsregulering er god miljø politikk. Dette må løftes på en annen måte enn det vi i landbruket hittil har klart, og vi må få miljøbevegelsen til å skjønne dette, mente Årets unge bonde 2014, Tor Jacob Solberg fra Region 1.

SAMVIRKE

#04 2016

ÅRSMØTE

– Hvor er kornkonsulenten? Det kom også en rekke innspill fra medlemmene til Felleskjøpets ledelse. Verdikjeden korn-kraftfôr var ett av dem. Dagfinn Pederstad fra Region 1 ønsket mer informasjon om Felles kjøpets arbeid på dette feltet og etter lyste generelt en mer utadrettet innsats på korn. – Vi har kraftfôrkonsulenter, men hvor er kornkonsulenten? spurte Pederstad. Mer brukervennlige nettsider var også et sterkt ønske fra flere utsendinger. På pluss-kontoen fikk Felleskjøpet skryt for håndteringen av problemet med ThermoSeed-såkorn som hadde sviktende spireevne. – Her har Felleskjøpet ryddet hundre prosent opp. Alle som kjøpte ThermoSeed-frø forrige gang, har kjøpt ThermoSeed-frø igjen i år. Slik skal vi ha det, sa Tormod Skramstad fra Region 2. I-mek løftet fram Det var også flere som tok opp utfordringer innen innendørs mekanisering. Flere etterspurte økt

t ilstedeværelse fra salgsog fagpersoner på området både fra Felleskjøpet og DeLaval. Ledelsen i Felleskjøpet ble utfordret på å stille sterkere krav til DeLaval for at de skal effektivisere og utbedre sin servicekompetanse på denne sektoren. I-mek ble også trukket fram som vekstområde, særlig med tanke på miljøtiltak og løsdriftskrav. Ønsker tettere samarbeid Flere i salen etterlyste et tettere samarbeid mellom de ulike samvirke aktørene i landbruket. Dette vil bonden tjene på, var argumentet. Felleskjøpets satsing på unge bønder, som var noe av det konsernsjef John Arne Ulvan trakk fram i sin innledning, fikk godt skuss mål fra salen. Denne satsinga bør Tine og Nortura også få henge seg på, ble det sagt. Konsernsjef John Arne Ulvan takket årsmøteutsendingene for mange gode innspill. – Jeg opplever at det blir satt fingeren på mange gode ting på årsmøtet, sa Ulvan og forsikret at ledelsen vil ta med seg innspillene videre.

FRA STYRELEDERS TALE FØRSTE DAG

«– Felleskjøpet må alltid sørge for å være konkurransekraftig og medlemmene må forstå betydningen av å handle med sitt eget selskap. Jo mer vi bruker Felleskjøpet, jo sterkere står vi.» Avtroppende styreleder, Einar Enger

Det grønne skiftet skjer nå Temadelen på årets årsmøte handlet om «Det grønne skiftet». Innlederne hadde fått i oppdrag å se landbrukets og Felleskjøpets rolle i dette aspektet. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Morten Brakestad

onsernsjef John Arne Ulvan innledet med å si at klima endringene vil påvirke oss på mange måter. Global oppvarming er en av de viktigste utfordringene verden står ovenfor. Vi må erkjenne at de fleste menneskelige aktiviteter i et moderne samfunn påvirker naturen. Slik er det også med matproduksjonen. I følge FN må vi øke matproduksjonen i verden med hele 70 prosent frem mot 2050. Verdens matindustri må lykkes med å skaffe en voksende befolkning nok og riktig mat, samtidig som vi tar vare på klimaet. – Klimaavtalen som ble inngått i Paris understreker betydningen av

SAMVIRKE

#04 2016

at 2-graders målet nås, og da må det kuttes i klimagassutslipp i alle sektorer, totalt skal Norge kutte med 40 prosent før 2030. Bioøkonomi En ny bioøkonomi vil gi store endringer, også for oss i Norden. Vår tilgang til vann kan bli et viktig konkurransefortrinn. – Vekstsesongen vil bli lengre i Norge, enkelte har pekt på en utvidelse med hele 30 til 60 dager. Bioøkonomien utgjør i dag seks prosent av total økonomien i Norge, mens den i Sverige utgjør ti prosent og i Finland 12 prosent. Vi har både et ansvar for å bidra til å produsere nok mat i verden, og vi har gode forutsetninger for å skape store verdier, sa Ulvan.

Stor aktør Felleskjøpet er en stor aktør som må bidra til at bonden kan drive bærekraftig, samtidig som vi må se etter nye utviklingsmuligheter både for bonden og for Felleskjøpet. – I tillegg må vi som et av de største selskapene i Norge se på egen virksomhet. Felleskjøpet forflytter store mengder varer hvert år. Vi må sørge for at alt vi gjør vil bidra til å ha bedre innvirkning på miljøet. Vi gjør mye allerede, blant annet med bruk av sertifiserte råvarer der vi høster inter nasjonal anerkjennelse for vårt arbeid med å bidra til at avskogningsfri soya blir konkurransedyktig på verdens markedet. Vi har effektivisert transport for å spare utslipp og k ostnader, og vi

PANELET: Innledere til debatten var, F. V.: Kåre Gunnar Fløystad, Zero, Mats Hegg Jacobsen, årets unge bonde, Marte Gerhardsen, Agenda, Alvhild Hedstein, NIBIO og John Arne Ulvan.

har startet med innføringen av bio drivstoff. Vi har mulighetene, og vi må ta i bruk de virkemidlene vi har til rådighet. Vi må sette tydelige mål, påpekte Ulvan, og fortsatte: – Det vi må passe på med utrulling av nye løsninger er imidlertid at disse vil bli bedre enn dagens løsninger. For å lykkes må det investeres og da trengs det risikovillig kapital inn i markedet. Nye løsninger haster dersom vi skal nå de nye ambisiøse klimamålene som ble satt i Paris. Her kan for eksempel norske myndigheter bidra med et klimafond for norsk landbruk og matindustri og samtidig bidra til å styrke konkurransekraften til en grønn matproduksjon. (Se egen sak om klima fond). Vi kan ikke vente! Alvhild Hedstein i NIBIO mente at det er ingen tid å miste. – Vår forventede levealder stiger og det gjør at vi stadig skal mette flere munner i årene fremover. Vi har ingen tid å miste i å ivareta jorda og miljøet. Hvordan skal vi klare å produsere mer mat på mindre areal uten å øke

elastningen på miljøet? spurte hun b forsamlingen. – Nasjonalt har vi hatt en dobling av arealproduktiviteten. Forutsetninger for å produsere mat på en mer miljøvennlig måte er kunnskap og teknologiutvikling, investering og tilgang til ressurser samt politisk vilje og samfunnsmessige forhold. Hva skal erstatte det sorte gullet? Havets sølv er ikke nok. Vi har mye skog, vi har hatt en plikt til å plante, og vi har nå tre ganger mer skogsmasse enn for noen år siden. Vi har lite jord, men må bruke den riktig. Vi må sammen peke på at det finnes ikke bare framtid i havet, men i hele landet, sa hun, og fortsatte: – Vi må lykkes med sirkulærøkonomi der vi bruker ressursene i en sirkel. L andbruket er flinke med plussprodukter – det vil si å utnytte all tilgjengelig jord til matproduksjon. Samtidig må vi bli flinkere til å ta vare på naturens biologi ved å redusere forurensingen av luft og vann i betydelig mindre grad enn til nå. Klima endringene må begrenses og derfor må

vi se på hvilke ressurser vi bruker til hva. Vi har i dag den beste forvaltningen av skog og fisk, og det må vi fortsette med, hevdet Hedstein. Sauen – ikke en klimaversting Hedstein sa videre at de som påstår at sauen er en klimaversting tar fullstendig feil. – Sauen er ingen klimaversting, de som påstår det tar feil. Vi i NIBIO kartlegger nå beitegrunnlaget for norske husdyr og vår påstand er at vi kan produsere dobbelt så mye sau som vi gjør i dag uten at det forrykker CO2-balansen. Vi kan ikke fortsette med så stort kjøttfor bruk som vi har i dag. Dersom vi bruker mer av egenprodusert kjøtt til fredags taco-en kan vi redusere kjøttimporten betydelig. Den norske bonden er mer omstillingsvennlig enn sine uten landske kolleger. Hvis vi i tillegg klarer å ta i bruk en bedre plukketeknologi i drivhus, vil også denne produksjonen bli mer bærekraftig, sa hun, og viste til eksempler om at det forskes på høstemaskiner til bruk i drivhus, både til bringebær og tomater.

SAMVIRKE

#04 2016

ÅRSMØTE

Hun avsluttet med at det innen bioteknologi gjøres store fremskritt på å finne plussprodukter. – Som eksempel kan jeg nevne h inna i egget som kan anvendes som en helende effekt på sår. Det ligger store verdier i å finne frem til nye muligheter. Kunnskap, teknologi og politisk vilje er avgjørende for at vi skal klare utviklingen vi ser kommer med grønt skifte. De fattigste rammes hardest Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i Zero, sa at det er de fattigste som rammes først og hardest av klimaendringene. – Disse landene har ikke samme teknologi, penger og kompetanse når det gjelder å iverksette tiltak som begrenser klimaendringene. Vi må gjøre noe nå for å ta vår del av a nsvaret. Jordbruket må heie på alle kutt av klimagassutslipp, sa han, og var enig med Hedstein i at å redusere kjøtt forbruket betyr lavere utslipp. – Vi vil trenge mer mat med en stadig økende befolkning og vi må ta i bruk alle tilgjengelige arealer, hver knaus og knatt. I Italia er det bygget om oljeraffineri til biogassproduksjon der tistler er råstoffet. Det gir en ny mulighet og viser et eksempel på hvordan vi kan løse disse utfordringene. Kort sagt; verden må redusere bruken av fossil energi. Det

grønne skiftet betyr et skifte fra fossilt til fornybar energi, kilder og materialer. Enkelt og greit. Poenget blir å få til prosessen der teknologi, økonomi og politisk leder skap er i samspill, sa han. Fløystad påpekte også mulighetene for å utnytte store tak på hus og drifts bygninger i landbruket til solenergi. Han viste også til andre områder der Felleskjøpet kan gå foran som et godt eksempel og tilby grønne muligheter for landbruket. – Felleskjøpet har høy troverdighet hos norske bønder. Dersom dere begynner å selge solceller vil det bety mye, teknologien er jo der. Når det gjelder fornybar tungtransport, handler det om å redusere t ransportutslippene. Biogass – dette er utviklet på Ås og kan leveres i container. Nybygg i tre – det skal bygges mange fjøs fremover, tre binder karbon, gir bedre bygg og raskere produksjon. Vi vet at plast står for like store utslipp som flytransporten. Verdens første pall med fornybar grønn plast ble levert av Felleskjøpet Agri til gården vår i AustAgder. Det er vi godt fornøyd med, sa Fløystad, som understreket at faren hans er forsøkskanin når han selv får gode ideer om hvordan de kan driver mer klimavennlig på gården.

Engasjement for det grønne skiftet Det kom mange innspill fra årsmøtedeltakerne etter paneldebatten om det grønne skiftet. Noe som viser at bærekraft, energisparing og miljøtiltak engasjerer medlemmene i Felleskjøpet Tekst: Mona Vaagan Foto: Morten Brakestad

Kan Felleskjøpet gå foran? Fløystad utfordret Felleskjøpet på å ta en posisjon som en viktig premissetter i det grønne skiftet. – Kan dere redusere avansen slik at bonden tar fornybare valg? På hjemgården min har vi brukt fornybar plast til grønnsaksproduksjonen som er laget av tistler. At dette er en ressurs, tenkte jeg ikke på da jeg som barn ble satt til å luke tistler ute på jordene. Det er mye tungt arbeid i landbruket som per nå ikke kan løses med batteri drevne maskiner. Men John Deere jobber jo med teknologi til å produsere en traktormodell som drives med fornybar energi. Det skjer også en ut vikling med elektriske maskiner, med det vi har tatt i bruk har vi redusert dieselforbruket stort på gården. Jeg håper at når jeg om 5-6 år skal ta over med mjølkeproduksjon vil se at Felleskjøpet bidrar til gode klimaløsninger for bonden med lønnsomme alternativer. Klarer ikke landbruket dette vil andre komme med løsninger som ikke vil tjene landbruket like bra. Slike løsninger må lages av de som kjenner landbruket, sa Kåre Gunnar Fløystad.

lere grep fatt i innlegget til Kåre Gunnar Fløystad i Zero. Ikke minst vakte mulighetene rundt solenergi interesse. Asbjørn Tjugen fra Region 5 påpekte at det bør være mulig for mange bønder å produsere strøm til hele garden med solcelleløsninger. – Hvis vi vil oppnå at hver enkelt bonde kan gjøre ting for å forbedre klimaet, kan solcellepanel være en slik løsning, sa Tjugen, som oppfordret Felleskjøpet til å hjelpe bønder med å utvikle praktiske solenergiløsninger. Andreas O. Ledsaak fra Region 6 roste innlegget til Fløystad. – Klimadebatten blir ofte ullen, men du presenterte ting veldig konkret og nevnte eksempler på infrastruktur og hva som kan gjøres med relativt enkle grep, sa han. Etterlyste kunnskap Ledsaak fortsatte med å trekke fram bio gass og ønsket mer informasjon om dette

SAMVIRKE

#04 2016

ULLEN DEBATT: – Klimadebatten blir ofte ullen, men du, Fløystad, presenterte ting veldig konkret og nevnte eksempler på infrastruktur og hva som kan gjøres med relativt enkle grep, sa Andreas O. Ledsaak fra Region 6.

fra Alvhild Hedstein i NIBIO. – Jeg er litt i tvil om hva som er netto effekten av biogass. Hvis alternativet er å pløye ned gjødsel blir karbon lagret i jord. Er det nok kunnskap om denne karbonlagringa? spurte Ledsaak. Alvhild Hedstein svarte med å hevde at biogass er en forbedring sammenliknet med fossil energi. – Hvis du erstatter den fossile energien, er det den største forbedringa. Ved å sørge for å bruke biogass i stedet for fossilt drivstoff, har en gjort det viktigste. Årsaken til klimaproblemet er først og fremst bruken av fossil energi, sa Hedstein. Drenering et samfunnsansvar Betydningen av drenering i ei tid med klimaendringer, var noe som opptok blant andre Ole Harald Monsen fra Region 4. – Alle vi som er bønder vet at det nå regner mer på kortere tid. Vannet må tas vekk på en god måte hvis du skal dyrke jorda, sa han, og fortalte at han selv har prioritert gode dreneringsløsninger. – En av mine gode opplevelser har vært å åpne kumlokket og se på alle rør som er samlet. Dette har jeg gjort nå for å være framtidsretta for de neste femti åra. Det synes ikke når jorda takseres. Men jeg vet at dette er mitt bidrag, slo Monsen fast. Han anmodet Felleskjøpet om å ta lavere marginer på utstyr til drenering. Monsen oppfordret også samfunnet om å ta et større ansvar.

– Dette er et samfunnsansvar, det angår ikke bare den enkelte bonde, sa Monsen. Beinmjøl som erstatning for soya var hovedtema i et innlegg fra Knut Haugland fra Region 4. – Vi har mye beinmjøl i Norge som kan brukes for å erstatte soya, påpekte Haugland. – Problemene tidligere skyldtes at beinmjøl ble produsert ved for lav tem peratur. Har vi råd til å sitte på «vår høye hest» og ikke ta dette i bruk? spurte han. Tre grønne tiltak Fra Felleskjøpet kom det en direkte oppfordring til Kåre Gunnar Fløystad i Zero om å nevne tre tiltak for å fremme det grønne skiftet. Svaret fra Fløystad kom raskt: – Tre ting som Felleskjøpet kan få på plass fra neste år, er modulbaserte løsninger for å bygge fjøs av tre til 20-30 kyr, at man får til utslippsfritt drivstoff til traktoren og at solcellebasert utstyr kommer i salg i Felleskjøpet-butikkene, sa han. Fløystad hevdet Felleskjøpet har mulighet til å bli et flaggskip på klima løsninger i tida som kommer. Han mente et av de store samfunnsprosjektene fram over kan bli å gjøre landbruket h undre prosent fossilfritt fra jord til bord. – Landbruket er tettest på natur ressursene. Derfor har det ekstra gode forutsetninger fra å gå over fra fossil til fornybar energi og gjennomføre det grønne skiftet, sa Kåre Gunnar Fløystad.

Også markedet spiller inn Konsernsjef John Arne Ulvan oppsummerte debatten i et innlegg mot slutten. Med hensyn til beinmjøl sa Ulvan at hans ståsted handler om å ta i bruk ressurser, men at også markedet spiller inn. – Felleskjøpet er modent for å ta i bruk beinmjøl når resten av samfunnet er klar for det, sa han. På spørsmålet om å innføre lavere marginer på enkelte produkter, svarte Ulvan dette: – I utgangspunktet har vi lavere marginer på produkter til bonden. Men vi tar med oss dette i forhold til å tenke strategi, sa Ulvan. Han berømmet de mange innspillene fra salen om det grønne skiftet. – Vi har veldig gode ambassadører for landbruket. Det er oppmuntrende med det verdiskapingspotensialet en hører her. Jeg blir inspirert av at andre ser dette potensialet og at vi i fellesskap kan utvikle en forståelse for disse sammen hengene, sa John Arne Ulvan. Vil tilrettelegge Konsernsjefen ga honnør til Zero for å peke på konkrete muligheter når det gjelder for eksempel solenergi. – Og så tror jeg at vår rolle i Felleskjøpet er både å være en tilrettelegger og å gi dere som bønder muligheter til å gjøre de klimariktige tiltakene. Vi vil se på hvordan vi kan bidra til dette framover, sa Ulvan. Han la til at Felleskjøpet også bidrar på dette feltet i dag, men kan bli tydeligere på hva som faktisk gjøres. Transport optimalisering og den nye kraftfôr fabrikken på Kambo som innebærer en energisparing på 25 prosent, var tiltak han spesielt framhevet. Ulvan fortalte at de ulike innspillene vil bli tatt med i Felleskjøpets strategiske arbeid på bærekraft framover. Han hevdet også at utviklingen av bærekraftige løsninger handler om politisk lederskap og at det må finnes risikovillig kapital. – Ny teknologi koster mye i starten. Det handler om å komme over kneika, lage gulrøtter. Og så må vi få til et samspill, få til en nasjonal dugnad og også bidra med å sette agenda for å gjøre norsk landbruk enda mer bærekraftig i tida framover, avsluttet han.

SAMVIRKE

#04 2016

ÅRSMØTE

– Klimafond for mat og landbruk Konsernsjef John Arne Ulvan foreslår å opprette et klimafond for mat og landbruk. Han sier de biologisk baserte næringene kan bidra med stor verdiskaping gjennom et grønt skifte, men at det vil kreve betydelig oppstart- og risikokapital. Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

–N

orge bør ta mål av seg til å bli et foregangsland for klimavennlig matproduksjon og næringen må selv ta et stort ansvar for å komme dit. Men i startfasen trenger vi noen gulrøtter og ikke minst så trenger vi risikokapital. Her vil et klimafond, gjerne kombinert med et forskningsog utviklingssenter, gi oss det løftet vi trenger for å komme over «kneika» og bidra til klimavennlige løsninger. Dette vil ha stor betydning for hele Norge både når det gjelder miljø og verdiskaping. Da er det rimelig at vi får med oss myndighetene på laget, sier Ulvan. Han lanserte forslaget om et klima fond for mat og landbruk på årsmøtet i Felleskjøpet Agri, der landbrukets og Felleskjøpets rolle i et grønt skifte var hovedtema. Ulvan tar ikke stilling til hvor stort et slikt fond bør være, hvordan det skal finansieres eller hvordan det bør styres og forvaltes. – Det viktige er å få en debatt om hva vi må gjøre for at Norge skal kunne utnytte mulighetene i et grønt skifte. Jeg ser for meg at det er mange, ikke bare vi i landbruket, som ser det store verdiskapingspotensialet som ligger i de biologisk baserte næringene. Enkelte snakker både om dobling og tredobling av verdiene som i dag skapes fra en samlet norsk matproduksjon, også med muligheter for betydelige eksportinntekter. Dette er muligheter vi ikke må la gå fra oss, sier han. Stort og langsiktig Ulvan viser blant annet til forskningsog utviklingsarbeidet i Foods of Norway, der Felleskjøpet er med, som et konkret eksempel på det som kan bli starten på noe stort.

SAMVIRKE

#04 2016

– Mulighetene er imidlertid mye bredere i forhold til å utnytte den rivende teknologiske utviklingen som digitalisering, robotisering og auto masjon i kombinasjon med biologisk kunnskap og teknologi. Vi ser ikke konsekvenser og muligheter av dette i dag, men som nasjon ligger Norge langt framme på mange av disse områdene. Vi må utnytte dette i næringer som er basert på fotosyntesen som vil være varige og bærekraftige løsninger for framtida, sier Ulvan. – Jeg opplever også at landbruks ministeren gjennom arbeidet med den nye jordbruksmeldingen etterspør grønne konkurransekraftige næringer. Det skal vi få til, men det er snakk om store løft og langsiktig arbeid som krever risikokapital som målrettes mot de områdene der vi har best forutsetninger for å lykkes, sier han. Mange forslag På årsmøtet kom det fram en rekke konkrete ideer og forslag til klimatiltak og grep Felleskjøpet og landbruket bør vurdere. Blant disse var: • Transport og energi i egen virksomhet • Bygningstekniske løsninger som driftsbygg i tre og solcellepaneler på tak • Plast basert på mer miljøvennlige råvarer • Presisjonsteknologi • Kjøttbeinmjøl som proteinkilde til erstatning for soya • Drenering for økt produksjon og reduserte klimautslipp • Gårdsanlegg for biogass • El-traktorer – Debatten på årsmøtet gjenspeiler det sterke og reflekterte engasjementet til klima- og miljøspørsmål som er blant de tillitsvalgte i Felleskjøpet. Forslagene er gode bidrag inn i strategien vi nå er

i ferd med å legge for konsernet. Noen kan vi ta tak i nokså umiddelbart, mens andre vil være mer krevende å gjennomføre, sier Ulvan. Agenda-leder Marte Gerhardsen ba landbruket ta tak i egne klima utfordringer og selv styre prosessen. – Agendas rapport viser at norsk land bruk er langt framme når det gjelder bærekraft, klima, renhet og trygghet. Men framtida vil kreve enda mer av oss. Vi øker ambisjonene i forhold til hva vi skal få til gjennom egne tiltak og stiller krav til oss selv. Da er det lettere også å stille krav til andre, sier Ulvan.

KLIMAFOND: John Arne Ulvan lanserte forslag om et klimafond på Årsmøtet.

Mitt fyrste årsmøte Tekst: Eirik Navekvien Fotland Foto: Morten Brakestad

olenes var årsmøteutsending i kretsen Gjemnes før fusjonen, og opplevde at medlemmane tok imot fusjonsplanen godt. – Nær sagt alle stilte seg bak fusjonen. Det har vore nokre utfordringar for einskilde knytta til gjennomføringa, men vi opplever ein god dialog med Felleskjøpet Agri rundt desse, fortel Solenes. Omfattande og lærerikt verv No er ho vorten tillitsvald og års møteutsending for ein større krets. – Krinsen er stort sett nøgd og er nøkterne og saklege, men som tillitsvald i Felleskjøpet Agri deltek eg på fleire aktivitetar enn tidlegare, fortel ho. Mellom anna deltek dei tillitsvalde på strategisamlingar og er med og arrangerer lokale aktivitetar på til dømes FK-butikkane. – Vervet er meir omfattande no, men òg meir lærerikt. Eg tykkjer det er flott at vi både får kome med innspel til strategiarbeidet og møte medlemmane våre på lokale aktivitetar gjennom vervet, forklarar Bente.

Bente Bjerkeset Solenes frå B atnfjordsøra var i år på sitt fyrste ordinære årsmøte i Felleskjøpet Agri etter fusjonen med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal i 2015, men kjente seg ikkje nervøs før deltakinga. – Eg har vore årsmøteutsending i Nortura tidlegare og deltakarane både her og der er bønder, så den store skilnadane var det nok ikkje, seier Solenes med eit smil.

Viktige innlegg som må takast på alvor I det heile tykkjer ho at det vart eit godt årsmøte. – Felleskjøpet svarte godt på innspel frå salen og der var mange gode inn legg frå talarstolen. Sjølv var Solenes på talarstolen for å gjere greie for årsmøteutsendingane si oppleving av fusjonen. – Det gjekk bra og innhaldet var det einsemje om på førehand, seier ho om det. På den andre dagen av årsmøtet var det debatt om landbruket og Felleskjøpet si rolle i eit grønt skifte. – Eg tykkjer at innleiingane til debatten var særs interessante og gav viktige innspel til våre eigne bidrag som bønder. Innlegga var absolutt noko å reflektere over og ta på alvor, avsluttar Bente Solenes.

Bente Bjerkeset Solenes • Fødd 1975 • Heiltids mjølkebonde med kvote på 150 tonn • Tre born og mann • Årsmøteutsending og tillitsvald i krinsen Gjemnes/Kristiansund • Nestleiar i distriktsrådet • Sit i styret i Gjemnes Bondelag

GOD DIALOG: – Det har vore nokre utfordringar for einskilde knytta til gjennomføringa, men vi opplever ein god dialog med Felleskjøpet Agri rundt desse, fortel Bente B. Solenes.

– Å vere eigna er det viktigaste I forkant av årsmøtet hadde ikkje Solenes nokre store forventningar, men hadde gjort seg opp nokre tankar kring innstillinga til ny styreleiar. – Det viktigaste for meg, er at personen er eigna til vervet, seier ho. – Om det i tillegg er ei kvinne, så er det bra. Der er mange dyktige kvinner, men det verkar som om dei ikkje alltid er villige til å ta på seg slike verv, forklarar ho vidare. – Gjennom det vi har fått presentert av Anne Jødahl Skuterud, så verkar ho som eit godt val. Dei årsmøteutsendingane Solenes hadde snakka med var positive til valkomiteen si innstilling.

SAMVIRKE

#04 2016

ÅRSMØTE

Årets Felleskjøpet-profil til Norges Bygdeungdomslag

FIKK PROFIL-PRISEN: Norges Bygdeungdomslag vant prisen Årets Felleskjøpet-profil for 2016. Her har lederen av NBU, Gunn Jorun Sørum fått prisen av John Arne Ulvan, Einar Enger og Elisabeth Holand.

Norges Bygdeungdomslag ble kåret til Årets Felleskjøpet-profil 2016. Prisen deles hvert år ut til aktører som har utvist særlig e ngasjement for bonden og Felleskjøpet. Det er første gang en organisasjon mottar prisen. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#04 2016

rets Felleskjøpet-profil ble utdelt for fjerde gang under Felleskjøpet Agris årsmøte. Prisen skal fremme engasjement for landbruket og vise hvilken betydning dette har for norsk landbruks- og matproduksjon. Juryen besto av John Arne Ulvan, Elisabeth Holand og ble ledet av Einar Enger. – Vi har i år valgt å gi prisen til en organisasjon som vi har et sterkt slektskap til. Norges Bygdeungdomslag har i lang tid vist et unikt engasjement for bygde-Norge, for landbruket og for at unge skal trives og lykkes på bygda. Det samme engasjementet har omfattet samvirke og dets betydning for norsk landbruk. Dette er en meget fortjent utnevnelse og vi er stolte av å utrope Norges Bygdeungdomslag som Årets Felleskjøpet-profil 2016, sa Einar Enger.

Leder i Bygdeungdomslaget, Gunn Jorun Sørum mottok prisen på vegne av organisasjonen. Landbrukets fremtid Felleskjøpet har i flere år satset mål rettet mot unge og nye bønder for å sikre rekruttering til yrket og stolthet i landbruket. I denne jobben har Bygdeungdomslaget vært en svært viktig partner. – Med Bygdeungdomslaget har vi en sterk partner som deler vårt mål om å trygge næringens fremtid og sikre at unge og dyktige norske bønder lykkes. Vi ser frem til videre samarbeid og ønsker Bygdeungdomslaget lykke til med sitt viktige arbeid, sa Enger under utdelingen.

Tor Arne Eggen vant kretsmøtetraktoren Tor Arne Eggen fra Levanger var den heldige vinner blant de over 5000 som deltok på årets kretsmøter. Traktoren ble overrakt av konsernsjef John Arne Ulvan under årsmøtet. Jubileumsfeiringen ble satt i fokus første dag. Gro Tvedt Anderssen, direktør for kommunikasjon og marked, ledet seansen og var spesielt innom Felleskjøpsdressens betydning for det brede lag av folket. Hun viste til flere eksempler på folk utenfor landbruket som bruker dressen for det den er verdt.

FRA TAKKETALEN TIL NY STYRELEDER

OM SMARTTELEFON OG FK-DRESS

«Felleskjøpet har så mange flotte tillitsvalgte. Vi har alle en lidenskap for Felleskjøpet og vi i styret skal jobbe for alle våre eiere.»

«Når jeg tar på meg Felleskjøpet-dressen, savner jeg et sted å ha smarttelefonen!»

Anne Jødahl Skuterud

Åge Morten Stavran, Inderøy

Anne ble ny styreleder

Årsmøtet i Felleskjøpet sa et rungende ja til valgkomiteens forslag på Anne Jødahl Skuterud, Gjerdrum, som ny styreleder. Ny nestleder ble Harald A. Lein fra Levanger.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Morten Brakestad

et var godt kjent på forhånd at valgkomiteen innstilte Anne Jødahl Skuterud som ny styreleder. Sveinung Halbjørhus, Hemsedal, har møtt som fast medlem i styret siden september 2015 og ble valgt for to år. Bjørnar Schei, Fosnes, og Harald A. Lein ble også gjenvalgt for nye to år. Nye styremedlemmer ble Eli Blakstad, SørFron for to år og Karl-Oskar Fosshaug, Bardu, for ett år. Nye varamedlemmer til styret ble Jon Ansten Johansen, Ski, Solveig B. Rønning, Rana og Anders Eggen, Melhus – alle for ett år. Årsmøtets ordfører, Elisabeth Holand, Vestvågøy, og varaordfører Jens Nicolai Jenssen, Malvik, ble gjenvalgt for ett år.

I Kontrollkomiteen ble det valgt inn et nytt medlem, Else Horge Asplin fra N esbyen. Hun ble også valgt som nestleder i komiteen. De to andre medlemmene er Håvard Ringnes og Trond-Magne Ek Rokvam. Disse var ikke på valg som medlemmer, men Ringnes ble gjenvalgt som leder av komiteen. I Sentral Valgkomite ble Lars Oddbjørn Størset, Hemne, valgt som ny leder og Anne Helene Burdahl, Sande, som ny nestleder, begge for ett år. Nye medlemmer er Thor Amund Halvorsrud, Marker, Oddvar Tynes, Stranda og Ola Jordhøy, Lesja, alle for tre år. Nye varamedlemmer ble Anne Kristoffersen, Spydeberg, Tormod Sylte, Fræna og Tor Inge Bårdseng, Skjåk – alle for tre år.

NYVALGT STYRELEDER: Anne Jødahl Skuterud er Felleskjøpet Agris nye styreleder.

SAMVIRKE

#04 2016

ORGANISASJON

Klar for lederdressen – Jeg brenner for landbruket og er topp motivert for oppgaven, sier Anne Jødahl Skuterud, som overtar lederdressen i Felleskjøpet Agri med full oppslutning fra årsmøtet. Tekst og foto: Håvard Simonsen

kuterud er krystallklar på at Felleskjøpet skal være et nyttig verktøy og en god partner for bonden, og lover å bruke sine egenskaper på alle tenkelige positive måter for selskapet.

– Jeg er resultatorientert. Jeg er vant til høyt tempo og å håndtere flere ting på en gang. Arbeidsmengden skremmer ikke. Kunsten blir heller å jobbe 110 og ikke 150 prosent. Jeg må kombinere oppgaven med familien, for det er en viktig «gjeng» for meg, sier hun. – Skjønner jeg gjør et skifte Vi skrur tida tilbake til tirsdag 12. januar. Skuterud har akkurat parkert utenfor konferansehotellet på Gardermoen på vei inn til åpningen av Mat og landbruk 2016 da telefonen ringer. Gjennom den litt sure vinden med snødrev i lufta forteller leder i valgkomiteen, Aina Kvernsveen, at komiteen enstemmig vil ha henne

SAMVIRKE

#04 2016

som ny styreleder i Felleskjøpet Agri. Helt uforberedt var hun ikke. I det rutinemessige møtet med valgkomiteen i desember, hadde de spurt om hun kunne tenke seg jobben om hun fikk tilbudet. – Vervet er jo en betydelig jobb som har flere aspekter og jeg fikk litt tid til å tenke meg om, sier Skuterud. Etter å ha gått grundig inn i oppgaven og vurdert hvordan den kunne kombineres med jobb og familie, ga hun rett før jul beskjed om at hun var interessert. I Gjensidige, der Anne jobber som advokat med ansvar for eierstyring, stilte de seg positive til en fleksibel løsning slik at hun får den tiden hun trenger til styreleder vervet. – Jeg har alltid sagt, at skal jeg gjøre noe annet enn arbeidet i Gjensidige, må det være noe innenfor landbruksfamilien. Der føler jeg meg hjemme og jeg liker problemstillingene. Men styreleder

er selvfølgelig noe annet enn å være styremedlem. Jeg skjønner at jeg gjør et skifte nå, sier Skuterud. Første kvinne Anne har vokst opp i en engasjert tillits valgtfamilie. Mor Turid Jødahl har vært leder i Norges Bygdekvinnelag og aktiv i samvirkebevegelsen, blant annet i COOP og som en av gründerne bak Samvirke senteret. Familien drev også lenge Gjerdrum Innkjøpslag med samarbeids avtale med Felleskjøpet fra hjemgården Eikeberg, som Anne og ektemannen Geir Skuterud overtok i 2001. Her har de 200 mål korn og 300 mål skog. Med tre barn i alderen ni til 13 år, Anne som styreleder i Felleskjøpet og Geir som nytilsatt eiendomssjef i Tine, blir det ikke fritidsproblemer. – Hvordan er det å være første kvinnelige styreleder i Felleskjøpet Agri?

RESULTATORIENTERT: – Jeg er resultatorientert og vil fortsette å utvikle Felleskjøpet som bondens foretrukne partner, sier Anne J. Skuterud.

– Jeg ønsker å tenke at jeg er valgt fordi jeg har noe å bidra med, ikke fordi jeg er kvinne.

elleskjøpet er inne i en kjempe F spennende utvikling som hun vil være med på å dra videre.

Viktig med aktivt styre Skuterud ser fram til å komme enda tettere på utviklingen av Felleskjøpet.

– Vil det gjøre noen forskjell?

– Jeg identifiserer meg med Felleskjøpets verdier og oppgaver og tenker at her har jeg noe å bidra med. Dette er et fagfelt jeg har stor interesse for, sier Skuterud.

– Organisasjonen er svært kompetent og arbeidet med å utvikle virksom heten til å stå sterkt i framtiden er godt ivaretatt. Styret skal følge opp arbeidet tett og påse at retningen blir riktig, sier Skuterud. Hun understreker at driften av konsernet er en stor og viktig oppgave, men at landbruket er avhengig av rammevilkårene.

– Det gjenstår å se. Jeg har jo lest undersøkelser som viser at selskaper med kvinnelige ledere har bedre lønnsomhet, men det vil jeg ikke bli målt på, ler Skuterud. – Hvem rådfører du deg med? – Jeg har noen gode rådgivere, og flere har sagt jeg kan få ringe dem når jeg trenger det. Jeg er opptatt av å bli kjent med flest mulig og opplever at m edlemmer i Felleskjøpet er veldig engasjerte og flinke til å gi innspill og råd. Liker partner-begrepet Skuterud sier hovedgrunnen til at hun har tatt på seg oppgaven er at

– Hva vil du med Felleskjøpet? – Jeg vil at Felleskjøpet skal være den foretrukne partner for bonden. Vi skal være et nyttig redskap. Vi er til for våre 44 000 medlemmer. Det må vi huske på i alt vi gjør. Vi skal utvikle effektive, framtidsrettede og relevante verktøy for bonden. Det holder ikke bare å ha gode produkter, vi må også fortsette og utvikle kompetansen i bedriften slik at Felleskjøpet kan ivareta oppgaven som en god rådgiver som gir oss tillit hos kundene. Jeg liker veldig godt partner-begrepet.

– Jeg tror utviklingen vi ser internasjonalt, ikke minst i EU, blir utfordrende. Det samme gjelder det igangsatte arbeidet med ny jordbruks melding. I Felleskjøpet må vi jobbe med både å tilpasse oss og å påvirke. For meg er dette to sider av samme sak. Skrekken min er at Felleskjøpet blir hengende igjen som et stort tankskip vi ikke klarer å korrigere kursen på.

SAMVIRKE

#04 2016

ORGANISASJON

MÅ VÆRE EN PÅDRIVER: – Felleskjøpet må være en pådriver i det grønne skiftet og ligge i forkant slik at vi kan utnytte det potensialet som ligger i jordog skogbruk, sier den nye styrelederen.

Ikke gå faglagene i næringa – Som selskap har Felleskjøpet viktige oppgaver som markedsregulator gjennom eierskapet av Norske Felleskjøp og som medlem i Norsk Landbruks samvirke. Hvor politisk skal Felleskjøpet være? – Jeg er opptatt av at Felleskjøpet ikke skal gå faglagene i næringa, for vi har alt å tjene på å stå samlet. Jeg er opptatt av at hele styret står bak det påvirknings arbeidet vi gjør. Det handler både om hva som påvirker norske bønder og hva som påvirker Felleskjøpets utvikling. – Vil du fortsette å ha fokus på kornøkonomi, slik Felleskjøpet har hatt de siste åra? – Ja, vi vil fortsatt jobbe for å styrke kornøkonomien, også som et av de viktige grepene for å sikre verdien på graset. Det er med på å sikre mat produksjon på norske ressurser. Jeg oppfatter at det er økt tilslutning til dette, men det kan snu seg fullstendig hvis tollbarrierene oppheves.

SAMVIRKE

#04 2016

Forbrukerne på laget – Felleskjøpet har de siste åra markert seg med å tale bondens og landbrukets sak overfor resten av samfunnet. Hvordan vil du følge opp dette? – Dette er kjempeviktig. Vi har alt å tjene på å få forbrukerne på vår side, noe jeg synes blant annet Bønder i by'n-filmen bidro til. Hvis forbrukerne ønsker norskprodusert mat, vil det være den beste støtten vi kan få. Men vi har en jobb å gjøre. Se bare hvordan bloggere påvirker debatten. Skuterud mener alliansebygging og arbeid med næringas omdømme er noe av nøkkelen for å få gjennomslag for rimelige inntektsvilkår og stabile forutsetninger. – Hvis forbrukerne velger kortreist, trygg mat som er produsert på en god måte med sunn dyrehelse, vil det gjøre noe med politikernes beslutninger. Derfor må omdømmearbeidet fortsette, sier Skuterud.

Bondenytte, vekst og bærekraft – Jeg er veldig opptatt av å fortsette den gode forbedringsreisa som pågår i selskapet. Og jeg er opptatt av vekst og utvikling, fordi det genererer initiativ og kreativitet. Samtidig må vi sørge for at vi driver så effektivt som mulig. Markedet vokser ikke nevneverdig, så vi må ta markedsandeler ved å være bondens foretrukne partner og på tilgrensende områder. Her har vi tatt grep de siste åra. Men selskapet skal ikke bli til noe annet enn et Felleskjøp til nytte for bonden. Det holder vi fast ved. – Vi vet at bærekraftige løsninger blir viktigere i årene som kommer. Felleskjøpet må være en pådriver i det grønne skiftet og ligge i forkant slik at vi kan utnytte det potensialet som ligger i jordog skogbruk, sier den nye styrelederen.

Fortsatt på bondens parti

NY FILM: – Til høsten lanserer vi ny film om bonden og Felleskjøpet, sier Henrik Thoresen.

«På bondens parti». «Vi fortsetter å heie på norske bønder». Slik fortelles det i filmen fra årets kretsmøter om hvordan historien til Felleskjøpet Agri startet for 120 år siden og frem til i dag. Ikke minst forteller den hvilken rolle organisasjonen ønsker å spille i årene fremover. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Espen Solli/Faktotum Informasjon

–V

i i Felleskjøpet skal fortsette arbeidet med å lage en o ppfølger til suksessen «Bønder i by´n». Det er ingen enkel sak å lage en oppfølger etter noe som har skapt så skyhøye forventninger som nettopp denne filmen, sier Henrik Thoresen, direktør forretningsutvikling i Felleskjøpet. Gi bonden status Thoresen fremholder at intensjonen med filmene som er laget for å promotere norsk landbruk og Felleskjøpet, er å skape en god posisjon for bonden og dennes rolle i samfunnet. – Jeg er helt sikker på at vi er på god vei til å gjøre nettopp det. Så blir spørsmålet: Hvordan kan vi bygge det filmen handler om, status og bondenytte, videre inn i det norske folk sine hjerter og hoder?

Sannheten er at for de som ikke kjenner hva den norske bonden står for må vi bygge kunnskap. Vi i Felleskjøpet er stolte av landbruksnæringen. Den er viktig for kulturlandskapet og for at nåværende og kommende generasjoner skal få trygg og god mat. Folk uten for landbruket har ofte sett på norske bønder som sidrumpa og trege. Det er så langt fra virkeligheten som det kan komme. Norske bønder står for høy kompetanse samt stor grad av teknologibasert og moderne produksjon av norsk mat. Ikke minst har bøndene evne og vilje til å dyrke nyskapende råvarer med en guts svært få andre næringer kan vise til, hevder Thoresen. Et balansert budskap Nå skal det lages en ny film på 60-90 sekunder som skal ha et balansert og fremoverlent budskap. – Tanken har vært at kretsmøtefilmen skal være en teaser for den nye filmen

som kommer til høsten. Bonden på sjakkbrettet og Magnus Carlsen spiller selvfølgelig hovedrollen. Carlsen er en folkelig person, med det vi kaller sunt bondevett. Den sporten han driver kan gjerne sammenlignes med landbruket; likefremt, jordnært og folkelig. Hvis man ser bondens betydning i et sjakkspill, er det enkelt å overføre dette til bondens betydning i samfunnet. Som sist vil ikke en slik film la seg gjennomføre uten fantastisk dugnadsånd fra våre bønder. Det vil også i denne filmen bli mange traktorer, og klipp av Magnus Carlsen i en konkurransesituasjon med store deler av norsk landbruk som miljøskapere rundt han, sier Henrik Thoresen, og avslutter: – Den norske bonden er unik i sin form av å være nyskapende og tørre og satse. Det er virkelig guts i den norske bonden!

SAMVIRKE

#04 2016

NY LEVERANDØR

Rydder vei med Tokvam Felleskjøpet Agri satser tungt på Tokvam som ny leverandør av veivedlikeholdsutstyr. Felleskjøpet vil rendyrke Tokvam som merkevare i det voksende markedet for traktormontert vei- og vedlikeholdsutstyr og Toten-bedriften tar del i F elleskjøpets salgsog serviceapparat. Sammen skal de også utvikle eksisterende og nye produkter. Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMMEN: Daglig leder Finn Kristian Tokvam (midten) flankert av maskindirektør Frode Dahl i Felleskjøpet (t.h.) og sjef for NHO Innlandet, Åge Skinstad, som alle har stor tro på det nye samarbeidet.

elleskjøpet og Tokvam under streker begge at de går «all in» i den nye avtalen som er anslått å ha en verdi på rundt 50 millioner kroner årlig. Avtalen gjelder fra 1. april i år og vil være fullt operativ fra 1. juni.

Tokvam AS Tokvam AS er en familiebedrift på Reinsvoll, Vestre Toten. Bedriften ble etablert i 1958 og produserer snøfresere, snøploger, strøutstyr og traktorskjær. Bedriften har 33 ansatte og omsatte for nesten 54 millioner kroner i 2014.

SAMVIRKE

#04 2016

– Vi ser veldig positivt på avtalen med Felleskjøpet. Dette er den desidert største avtalen vi noen gang har signert og vi ser fram til å utvikle oss og vokse sammen med Felleskjøpet, sa daglig leder Finn Kristian Tokvam da avtalen ble presentert hos familiebedriften på Reinsvoll på Toten i begynnelsen av april. Tokvam ser samarbeidet med Felleskjøpet som et viktig og riktig grep for bedriften. – Det har vært en tøff avgjørelse i

f orhold til våre tidligere forhandlere, men det kan ikke hindre oss i å ta riktige avgjørelser. Vi gjør dette for å sikre Tokvam og de ansatte i et marked som er i stor endring, sier Tokvam. Han mener avtalen med Felleskjøpet åpner for betydelig vekst. Målet er å øke omsetningen fra dagens ca. 60 til opp mot hundre millioner kroner om noen år. – Tokvam har alltid lagt stor vekt på service, eller premium service som vi kaller det. Vi er sikre på at servicen nå vil bli bedre enn noen gang ved hjelp av Felleskjøpet som er til stede «over alt» med sine verksteder, serviceapparat og vaktordninger. Dette har vært viktig for oss, sier Tokvam. Strategisk partner Direktør for maskin i Felleskjøpet Agri, Frode Dahl, viser til at mange av

selskapets landbrukskunder driver med snøbrøyting og veivedlikehold, og at markedet for traktorbasert vedlikehold er økende. – Dette markedet er strategisk viktig for oss og vi har lenge hatt Tokvam på topp av listen over kandidater vi har ønsket et samarbeid med. Nå får vi en dyktig leverandør med fremragende produkter både for proffmarkedet og de som er ute etter utstyr til gårdsvegen, sier Dahl. Han ser Tokvam som interessant partner også inn i den videre satsingen på park og anlegg, som Felleskjøpet nå trapper opp. Rendyrker merkevaren Felleskjøpet faser ut salg av veivedlike holdsutstyr fra andre leverandører, men fortsetter samarbeidet på noen

områder. Eksempler er skogsutstyr fra Igland og ploger fra Øveraasen, som ikke anses som konkurrent til Tokvam.

snart ett år siden ga seg som sjef for langrennslandslaget og ble daglig leder for NHO Innlandet.

– Vi samler vårt tilbud av snøfresere, ploger, strøutstyr og traktorskjær i ett merke og kan konsentrere oss fullt om det. Å satse på ett brand er noe vi har svært gode erfaringer med fra andre deler av maskinvirksomheten, sier Dagfinn Sand, markeds- og kategori leder for traktor, tresker og redskap i Felleskjøpet Agri.

Finn Kristian Tokvam sier bedriftens mål er å være markedsleder og bransjens beste på produktutvikling. De to siste årene har Tokvam investert ti prosent av omsetningen i produkt utvikling, først og fremst nye snøploger.

Innovativ totning – Jeg liker veldig godt Tokvams mål om å vokse, trygge arbeidsplassene og rett og slett bli best. Da må en være endringsdyktig og finne gode partnere å utvikle seg sammen med. Jeg har stor tro på at slikt samarbeid gir gode resultater, sier Åge Skinstad, som for

– Så offensive kan vi ikke være hvert år, men det gir resultater. Det siste året har 25 prosent av omsetningen vår kommet fra produkter som er lansert de tre siste årene, sier han. Tokvam har tett kontakt med teknologi miljøene på Raufoss, blant annet når det gjelder materialteknologi.

SAMVIRKE

#04 2016

PÅ GÅRDEN

Godt forberedt når hun en dag overtar SKAUN: Bente Husby skal om noen år overta hjemgarden fire mil sør for Trondheim. Med snart avlagt master i skogfag fra NMBU og interesse for gardsdrift, er 24-åringen godt forberedt på det som venter. Tekst og foto: Mona Vaagan

HISTORISK SUS: Bente Husby har lange tradisjoner å forvalte på Husby. Garden er et tidligere høvdingsete der trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve i sin tid bodde.

SAMVIRKE

#04 2016

«Når jeg flytter hit, vil jeg ta del i drifta.» TRAKTORVANT: Bente Husby setter seg gjerne bak rattet i traktoren.

ente flytter i sommer tilbake til Skaun og hjemgarden, etter studiene på Ås. Hun har allerede fått seg jobb på hoved kontoret til skogeierforeningen Allskog i Trondheim. Med tida skal hun ta over garden, som har vært i slektas eie i rundt ti generasjoner. – Jeg prøver å være med på mye av det som skjer. Og når jeg flytter hit, vil jeg ta del i drifta, sier Bente om hvordan hun har tenkt å forberede seg på en dag å overta. – Jeg kommer også til å ta kontakt med folk som har tatt over gard før meg, for å høre om erfaringene deres. Og snakke med rådgivere. Et skilt med den eldre stavemåten Husaby viser retningen opp til garden. For alle som har lest Sigrid Undsets bøker om Kristin Lavransdatter, eller sett filmen, er Husaby et kjent navn. Det var her hovedpersonen ble gift, og levde som mektig husfrue. Og Sigrid Undset hentet både gardsnavnet og beliggen heten herfra. Den berømte forfatteren og nobelprisvinneren bodde nemlig på Husby en periode.

Steller godt med skogen – På den tida, det vil si før 1913, lå husene lenger opp i bakken. Der er det fremdeles ruiner etter den gamle kirka, forteller Eldar Husby (50), far til Bente og den som i dag driver garden. Den er i dag på rundt 200 dekar pluss leiejord og 1200 dekar skog. Drifta er basert på korn, 2-rads- og 6-rads bygg, foruten skogen der han tar ut 200-300 kubikkmeter årlig. Skogsdrifta er

anuell, med traktor, vinsj og motorsag. m På den måten får en brukt kroppen litt, og det er også miljøvennlig, mener Eldar. – Du slipper kjøreskader. Jeg driver bare når det er snøføre om vinteren. Så jeg steller godt med skogen. Og håper Bente fortsetter med det, sier han. Eldar Husby leverer kornet hos Felles kjøpet, og kjøper gjødsel og sprøyte midler derfra. At han har valgt Felleskjøpet, skyldes mye at han er godt fornøyd med rådene han har fått av Bernt Eggan, som er Felleskjøpets lokale fagkonsulent på drøvtygger og plante kultur. – Jeg har slitt med ugras etter at jeg har tatt imot endel kyllingmøkk og fått linbendel. Men jeg løste det sammen med Bernt, sier Eldar Husby, som jobber i et maskinfirma ved siden av gardsdrifta. Pusser opp bolig Også Bentes mor Marit jobber utenfor garden. Eldste generasjon på Husby er Bentes farmor og farfar som bor i den ene enden av den tradisjonsrike trønderlåna fra 1700-tallet. Den andre enden skal Bente og samboer Svein- Anders Lundstadsveen pusse opp og flytte inn i. Han kommer opprinnelig fra Kongsvinger og er utdannet bygg ingeniør. Bente på sin side tar en master i skogfag. Den utdanninga er nyttig når hun tar over en gard med skog, medgir hun. Men hun er ganske sikker på at hun ville ha valgt dette studiet uansett. Hun har vært mye med faren i skogen opp gjennom årene. Og interessen for skog ble vekket for alvor av en engasjert skog brukslærer på Skjetlein videregående skole. At hun en gang vil ta over garden,

har hun visst lenge, forteller Bente, som er odelsjente med en yngre bror. – Det handler litt om tradisjoner, ta vare på det generasjonene før meg har gjort. Og samtidig gå egne veier, ikke gjøre som alle andre, sier hun. Ennå er det en stund til det blir aktuelt å overta garden. Bente og faren ser for seg at det kan være aktuelt med et generasjonsskifte om fem-ti år. – Det er greit at ting kommer på plass, at de kommer seg i jobb og tjener noen kroner først, sier Eldar Husby, som sjøl tok over etter foreldrene i 2002. Faren hans hjelper fremdeles til i drifta. – Det lønner seg å bruke litt tid når en skal ta over en eiendom, fortsetter Eldar. – Kanskje ta over i to etapper. Vi har en regnskapsfører som vi kommer til å ta kontakt med og gjøre det på den riktige måten. Det handler jo også om å sette seg inn i reglene for beskatning. Før datteren overtar, har han tenkt å legge mest mulig til rette ved å gjøre unna nødvendig vedlikehold og skifte ut en del redskap og utstyr. Nylig kjøpte han en Väderstad såmaskin sammen med en nabo. – På sikt må det også kjøpes en ny tresker. Den vi har er en 30 år gammel John Deere som har holdt rimelig bra. Vi har også et gammelt korntørkeanlegg, det er 40 år og bør nok også etterhvert skiftes ut. Kanskje bør vi investere i ei mobil korntørke. Men det handler om kostnader, sier Eldar Husby. Bruk tid De gjør mye riktig på Husby, ut fra erfaringene til Bjørn Steineide, fag konsulent i Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#04 2016

PÅ GÅRDEN

– Bruk tid på generasjonsskiftet. At du har planlagt i lang tid når overtakelsen skjer, sier Steineide. Han anbefaler ellers å bruke riktige rådgivere, som regnskapsfører og advokat. Videre at begge parter vet hva overtakelsen innebærer. At den nye generasjonen har et mål med hva en vil med å overta garden og avklarer det i forhold til den forrige generasjonen, enten det dreier seg om reduksjon eller utvidelse av drifta. – Det som ofte skaper kluss, er at ting ikke er avklart på forhånd, sier Steineide. – Er det mange som overtar en gard, som ikke helt vet hva de begir seg ut på? – Ja, det er enkelte som ikke helt har tenkt over konsekvensene av det de gjør. De fleste lykkes bra, men det finnes enkelte som dessverre tar seg litt vann over hodet. De får kanskje ikke den inntjeninga de bør ha. Derfor er det viktig å rådføre seg med blant annet regnskapsfører i starten. Planlegge og sette opp realistiske mål sammen med folk som har kompetanse, sier Bjørn Steineide. Kartlegg økonomi Lars Kjuus, rådgiver økonomi i Norsk Landbruksrådgiving, tror en vanlig fallgruve for den som overtar, er at en ikke har full oversikt over økonomien i gardsdrifta. Foreldrene har kanskje ikke delt alle tall. Derfor er det viktig å bruke tid og ressurser på å kartlegge hva en faktisk kan regne med å tjene. En annen felle han ser, er knyttet til privat for bruk. Noen tar over hjemgarden etter å ha levd på en god inntekt fra annen jobb.

Da er det viktig å ha kontroll på privat forbruket i oppstartfasen, understreker Kjuus. Et verktøy Norsk Landbruks rådgiving tilbyr nye gardbrukere er NLR Dynamisk strategi. – Vi kaller det veivalgsrådgiving. Det handler om å lage seg en visjon, med strategiske mål der man tenker gjennom ressursene sine, materielt og menneskelig. Vi rådgivere er kataly satorer i prosessen. Tanken er at man skal bevisstgjøre seg på hva man vil og hvor man vil, i forhold til både økonomi og «det gode liv», forklarer Lars Kjuus. Kjuus mener seniorgenerasjonen må våge å slippe taket, og slippe til «junior». Ofte er dette en modnings prosess, hevder han. – Jeg er også litt opptatt av at den unge generasjonen må stå i arbeid vesentlig lengre enn de som er på vei ut. Da er det viktig å tenke på helsa si, både fysisk og psykisk. At kroppen skal fungere med å være i arbeid til man er rundt 70, sier Kjuus. Dokumenterer kunnskap – Det er foreslått å innføre et krav om utdanning i landbruket. Hvor viktig er det med landbruksutdanning når en overtar en gard? – Jeg tror det er viktig for å dokumentere hva vi kan i forhold til de som kjøper varene våre. Det handler også om å ha kunnskap om det du driver med. Kunn skap er lett å bære, du blir gjerne mer interessert og ser flere sammenhenger i det du driver med. Og mulighetene for å lykkes er mye større. Folk gjør feil, men vet ikke hvorfor det er feil fordi de ikke har kompetansen, sier Lars Kjuus.

Utdanning blir stadig viktigere, mener også Bjørn Steineide i Felleskjøpet. – Jeg tror det er en god ballast å få med seg. Men mange som ikke har utdanning lykkes bra, og omvendt. Det som er viktig, er interesse for det du driver med, og sette deg noen mål, sier han. Bente Husby har tro på at hun har nok ballast til oppgaven som venter. – Jeg tenker jo at jeg skal klare å håndtere det. Jeg har en god utdanning og jeg får jo også noen kroner inn gjennom jobben, sier Bente og legger til at hun synes det er en trygghet i å ha foreldre og besteforeldre som støtte spillere. Sammen om garden – Har du planer om noen endringer i drifta? – Ikke som jeg har tenkt over. Men om jeg vil drive aktivt i skogen slik som pappa og farfar har gjort, det er tidlig å si. Det er artig, men det handler om tidsklemma. Jeg har lyst til å holde på med mye annet også. Eventuelle endringer må i så fall drøftes med samboeren, som også er oppvokst på gard. Bente er opptatt av at de skal være sammen om drifta og at garden skal være deres, ikke hennes. Foreldrene er helt enig i denne tenkemåten. – Han har sikkert også ideer når det gjelder garden, og må få rom til å være seg sjøl. Og da må den eldre generasjon finne seg i at enkelte ting blir gjort annerledes, sier Marit, som har ett råd å gi de yngre: – Pass på å ta dere litt fritid når dere trenger det. Hun er ikke bekymret ved tanken på de som kommer etter. – Det er fornuftige folk, og jeg tror de kan lytte til råd. Men det viktigste av alt er at begge to har interesse for garden. Bente gleder seg i alle fall til tida fram over. – Det blir spennende. Og ikke minst blir det godt å komme tilbake til Trøndelag!

GODE RÅD: Odelsjenta Bente Husby har gode rådgivere i mor Marit og far Eldar Husby.

SAMVIRKE

#04 2016

Starane XL – effektiv ugressbekjempelse i høst- og vårkorn

Starane XL er det perfekte grunnlaget for ugressbekjempelse i høstkorn på våren og i vårkorn, framfor alt da det finnes risiko for resistent ugress, bl.a. vassarve. Sololøsning eller perfekt blandingspartner. Starane XL bekjemper med over 90% effekt balderbrå, gjetertaske, pengeurt, klengemaure, då, vassarve, vindelslirekne, hønsegress og tungress. Starane XL er relativt uavhengig av temperaturen på behandlingstidpunktet og kan brukes fra +5°C.

Bruk alltid vekstbeskyttelsesmiddel med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk. Overhold alle advarsler og symboler. Starane XL: Innhold: 2,5 g florasulam og 100 g fluroksypyr per liter. ® ™Trademark of The Dow Chemical Company (“Dow”) or an affiliated company of Dow.

SAMVIRKE

#04 2016

KRAFTFÔRSKOLEN – DEL 1 KORTREIST: Det spises mer kortreist fôr i norske fjøs enn debatten ofte kan gi inntrykk av. Grovfôr og norsk korn står for om lag 85 prosent av fôrrasjonen til norske melkekyr.

Kraftfôr – myter og fakta Norske kuer spiser mest norsk gras og norsk korn. Grisene spiser også mest norsk og i kraftfôret er tre fjerdedeler norsk korn. Menyen til verpehøns og kyllinger består av omlag halvparten norske og halvparten importerte råvarer. Tekst og foto: Håvard Simonsen

like fakta og mye annen infor masjon har lett for å drukne i debatten om «soyabåter fra Brasil». Norske husdyr spiser i sum mer norsk enn utenlandsk fôr, men man kan nesten få inntrykk av det motsatte. Enkelte ganger hører en også uttalelser som at «Norge importerer kraftfôr», noe som er direkte feil. Alt kraftfôr som husdyra våre spiser blir produsert av Felleskjøpet eller ved andre norske fabrikker. Det er imidlertid et faktum at importerte råvarer de siste årene har utgjort en stadig større andel av kraft fôret. Hovedgrunnen til det er økende husdyrproduksjon, lavere norsk korn produksjon og større krav til ytelse og effektivitet hos dyra som krever råvarer i kraftfôrblandingene som vi i dag ikke kan produsere i Norge eller skaffe fra norske kilder. Kraftfôr nødvendig Alle dyr har krav på riktig mat og god dyrevelferd. Kraftfôr sikrer dyra de

SAMVIRKE

#04 2016

næringsstoffene de trenger. Felleskjøpet spesialtilpasser sine kraftfôrblandinger til alle dyreslag ut fra ulike produksjonsog ytelsesbehov, for å bidra til så god lønnsomhet som mulig. Krav til ytelse og effektivitet, og dermed sammen setningen av kraftfôret, er i stor grad påvirket av markedskrav og landbruks politikk. Eksempler er krav til fett- og proteininnhold i melk og veksthastighet på kylling. Felleskjøpet bruker mye ressurser på å utvikle kraftfôr som best mulig ivare tar dyras ernærings- og velferdsbehov under ulike produksjonsregimer. Dette påvirker fordelingen mellom norske og importerte råvarer i kraftfôret. Felleskjøpets mål er imidlertid å bruke opp det norske kornet. I første del av Kraftfôrskolen gir vi en oversikt av innholdet i Felleskjøpets kraftfôr.

Huskeseddelen • Norge importerer ikke kraftfôr. Alt kraftfôr til norske husdyr produseres i Norge. • I sesongen 2015/16 bruker Felleskjøpet samlet sett 56 prosent norske råvarer i sitt kraftfôr. • 85 prosent av fôret til melkekyr er norsk. • 70-75 prosent av fôret til gris er norsk. • 50 prosent av fôret til kylling og verpehøns er norsk.

MELKEKYR

Norske melkekyr spiser 55-60 prosent grovfôr og 40-45 prosent kraftfôr. I Felleskjøpets FORMEL-blandinger til melkekyr er det i gjennomsnitt over 50 prosent norskproduserte råvarer. Dermed spiser i sum norske melkekyr ca. 85 prosent norske råvarer bestående av grovfôr og norsk korn. Resten er i hovedsak importert soyamel, raps mel, fett, mineraler og vitaminer. Som tabellen viser er innholdet nokså likt i gode og dårlige norske kornår, slik vi hadde i henholdsvis 2016 og 2014.

Slik er innholdet i Felleskjøpets kraftfôr Inneværende sesong utgjør norsk korn samlet sett ca. 56 prosent av innholdet i Felleskjøpets kraftfôr. Andelen varierer imidlertid ganske mye mellom dyreslag, ulike blandinger og fra sesong til sesong. Her gir vi en oversikt over innholdet i noen av våre mest vanlige blandinger.

Innholdet i FORMEL-blandinger produsert på Stange (prosent) Favør 80

Energi Premium 80

Elite 80

2016

2014

2016

2014

2016

Importert rapskake

Importerte andre råvarer (melasse, betepulp, maisgluten)

Importerte fettråvarer

Mineraler, vitaminer mm.

Norsk korn (inkl. oljefrø) Importer korn (mais) Importert soya

SAMVIRKE

#04 2016

KRAFTFÔRSKOLEN – DEL 1

SVIN

Grisen er en stor avtaker av norsk korn. Innholdet kan imidlertid variere mye mellom blandinger til for eksempel purker og slaktegris. Her viser vi et anslag for en gjennomsnittlig FORMAT-blanding fra Felleskjøpet. På side 54-55 har produktsjef P etter Nyeng skrevet en kommentar tila mbisjonen som Norsvin nylig lanserte om at norske griser innen fem år skal spise bare norsk fôr. Artikkelen gir god informasjon av svinefôrets sammensetning. I denne oversikten er det verdt å merke seg at destruksjonsfett fra norske slakterier utgjør en vesentlig fettkilde og at mer enn halvparten av mineraler, vitaminer og andre stoffer må importeres.

FJØRFE

En oversikt over de tre siste årenes sammensetning av to vanlige KROMAT-blandinger til kyllinger og verpehøns, viser at innholdet kan variere ganske mye med de norske kornårene. Både i 2014 og 2015 måtte det brukes betydelige mengder importert hvete, mens det i inneværende sesong er så mye norsk fôrhvete at vi neppe behøver å importere noe i det hele tatt. Generelt brukes det også mye norsk havre til fjørfe. I «andre råvarer» inngår blant annet norske erter og åkerbønner.

Innholdet i en gjennomsnittlig FORMAT-blanding fra Felleskjøpet (prosent) FORMAT-blanding (gjennomsnitt) Norsk korn (bygg, hvete, havre)

Proteinråvarer – importert soya og rapskake – norsk fiskemel og fiskeensilasje

Importert melasse og roesnitter

Fett

2,5

Mineraler, vitaminer, annet

4,5

Innholdet i KROMAT-blandinger fra Felleskjøpet (prosent) Kylling 2 Låg

Norsk korn (hvete, havre) Importert korn (hvete, mais) Importert soya Importert rapskake Fett og andre råvarer Mineraler, vitaminer, aminosyrer

Verp 1

2016

2015

2014

2016

2015

2014

58,5

5,5

21,5

19,5

14,5

3,5

2,5

7,5

6,5

10,5

3,5

KRAFTFÔR inneholder næringsstoffer i konsentrert og lett fordøyelig form, og består av karbohydrater, proteiner, fett, mineraler og vitaminer. Råvarene kommer hovedsakelig fra korn (bygg, havre, hvete, mais), oljevekster (raps, rybs), soya, erter og åkerbønner. Felleskjøpet har som mål å bruke mest mulig norske råvarer, først og fremst norsk korn. Innholdet i kraftfôret kan variere fra sesong til sesong avhengig av den norske kornhøsten. Vi importerer mest proteinråvarer fra soya og raps, men også karbohydrater fra korn, fett fra

SAMVIRKE

#04 2016

palmeolje og soya, samt mineraler, vitaminer, aminosyrer mm. Felleskjøpets mål er at alle råvarer skal være GMO-frie og produsert på en bærekraftig måte. Sammen med de andre i fôrbransjen har F elleskjøpet i lang tid arbeidet med produsenter og leverandører og for å utvikle gode innkjøpsrutiner med krav til sporbarhet, arbeidsforhold og miljø- og klimahensyn. Felleskjøpet importerer kun sertifiserte råvarer.

Bedre helse

med Pluss Bolus

Pluss Bolus Storfe

Pluss Bolus Sinku

Tilskudd av mikromineraler til storfe på beite/grovfôrrasjoner, når det ikke brukes annet mineralog vitamintilskudd.

Tilskudd av mikromineraler og vitaminer til sinkyr når det ikke brukes annet mineralog vitamintilskudd.

Pluss Bolus Kalsium

Til melkekyr på kalvingsdagen. Produktet frigjør raskt kalsium i vomma og begrenser risiko for melkefeber.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Bedre helse med Bolus_A5_annonse_Mars-2016.indd 1

16.03.2016 23:28:53

Triowrap ble introdusert på slutten av 80- tallet og er vår mest brukte strekkfilm. At Triowrap er størst i Europa viser at bønder kjenner seg trygge ved valg av strekkfilm.

• Sterk og pålitelig Triowrap er en sterk og pålitelig strekkfilm med høy rivning og punkteringsstyrke. Med standard (25 my) får du en film som tåler tøffe forhold. Triowrap er samtidig smidig og elastisk noe som gjør plasten enkel å arbeide med under innpakking.

• Utprøvet og driftssikker Triowrap er sannsynligvis den filmen som er mest utprøvet og testet rundt om i hele verden, av entreprenører, uavhengige forskningsinstitutt og universiteter. Med Triowrap i maskinen har du en sterk og sikker lenke i slåttekjeden.

• Med hensyn til miljøet Triowrap produseres av høykvalitets råvarer på nøye testede og utprøvde metoder. Produksjonen skjer med stort hensyn til miljøet. Triowrap er gjenvinnbar og polyetylenet kan gjenbrukes.

For produkt og prisinformasjon, vennligst kontakt din selger i Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#04 2016

MASKINER

PLOGEN – populær som aldri før

ÅTTE PLOGER: Arne Ragnar Bakken (t.v.) og Rune Brorson solgte åtte nye ploger på Ringerike og Hadeland i fjor.

SAMVIRKE

#04 2016

FORNØYD MED PLOGEN: Per Hafnor på Røyse valgte en enkel plog, men har økt kapasiteten med sin nye 4-skjærs 150 S.

Plogen er mer p opulær enn noen gang. Felleskjøpet har aldri solgt mer ploger enn i 2015, og trenden fortsetter i år. Tekst og foto: Håvard Simonsen

er Hafnor i den frodige jordbruksbygda Røyse ved Randsfjorden på Ringerike var en av bøndene som kjøpte ny plog av Felleskjøpet i fjor. Hafnor driver med korn, frø og gras til sin ammekubesetning, og pløyer 300400 dekar i året. – Jeg ønsket meg større kapasitet, og skulle jeg ha en ny plog, måtte det være en Kverneland, sier Hafnor. Valget falt på en forholdsvis enkel modell, en 4-skjærs Kverneland 150 S med mekanisk innstilling av fårbredden. Hafnor rakk å prøve plogen på rundt hundre dekar under ikke helt enkle forhold i fjor høst. Han kjørte den da med 14 tommer fårbredde med en 105 hk traktor. – Plogen gikk stødig og fint. Jeg måtte ha noe vekt foran på traktoren, men det var ingen problemer å trekke den. Denne sesongen stiller jeg den trolig opp til 16 tommers bredde, forteller Hafnor. Slik velger bøndene Salget av ploger har økt jevnt og trutt de siste åra. I fjor skrev Felleskjøpet over 230 plogkontrakter, som er all time high. Det er imidlertid ikke bare i Norge

logen har fått en renessanse. Også i p Sverige er tendensen den samme. – Svenskene slo oss med én plog i fjor, ler produktsjef Arne Lilleengen. Tilbake ved Felleskjøpets avdeling på Hønefoss forteller selgerne Arne Ragnar Bakken, som server markedet på Rin gerike, og Rune Brorson, som dekker Hadeland, at de solgte åtte nye ploger i fjor. Samlet sett fordeler Felleskjøpets plog salg seg på ca. ti prosent 3-skjærs, 60-70 prosent 4-skjærs og resten 5-skjærs og større. Salget av store ploger har økt mest de siste årene. Det selges omtrent like stort antall av ES-modellen, som er beregnet for traktorer opp til 200 hk, og den noe enklere og lettere S-modellen, som er l aget for traktorer opp til 150 hk. ES-modellen har med sin kraftige ramme mulighet for utbygging til seks skjær. Det hører også med at Ecomat-plogen, som er laget for grunnere pløying, ikke lenger er særlig etterspurt.

– Med de nye plogene kan en uansett pløye grunt og fint. Kombinert med en Väderstad Rolex trommel rett på pløya, blir det et fint såbed uten å ta opp stein. Dette viste vi under demonstrasjoner på Vestlandet i fjor, der mange ble imponert over pløying av eng på steinrik jord, sier Lilleengen. – Hvorfor er plogen blitt så ettertraktet igjen? – Hittil er det ikke funnet opp noe redskap som erstatter den jobben plogen gjør, sier Lilleengen. Han viser til at pløying fortsatt regnes som et av de beste verktøyene i kampen mot ugras, ikke minst rotugras, og at pløyd jord har bedre evne til å takle store nedbør mengder, noe som ser ut til å bli stadig viktigere med et endret klima. Snart kommer nye 2500 Snart kommer også Kvernelands nye prisbelønte 2500-serie til Norge. Den store nyheten er det leddede vendehodet som gjør at plogen kan kjøres som en tilhenger på vei. Plogen som er en kraftig 5- og 6-skjærs modell, vant gullaks på Agroteknikk. En utgave av 2500-serien prøves på Toten denne våren.

SAMVIRKE

#04 2016

FAG PLANTEKULTUR

Vårkorn:

Gode råd for valg av ugrasmiddel

Bygg uten gjenlegg

Mot ugras i vårkorn

lørdag

søndag

7 14 21 28

1 8 15 22 29

16 23 30

mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag

lørdag

søndag

mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag

lørdag

4 4 11 11 18 18 25 25

5 5 12 12 19 19 26 26

6 6 13 13 20 20 27 27

7 7 14 14 21 21 28 28

1 1 8 8 15 15 22 22 29 29

søndag

3 3 10 10 17 17 24 24 31 31

Ugras

Dylle

Då

Gjetertaske

Gullkrage

Jordrøyk

Kamille (Matricaria racutita)

Desember Desember

fredag fredag

lørdag lørdag

Uke

48 49 50 51 52

fredag

Desember Desember lørdag

Uke

søndag Uke

48 49 50

onsdag

torsdag

fredag

Desember Desember lørdag

Uke

søndag Uke

48 49

52 1

mandag

tirsdag

Uke

søndag

52 1

Uke

48 49 50 51 52 1

mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag

Desember Desember lørdag

49 50 51 52 1

Uke

søndag

tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag 1 søndag2 2 1 9 8 7 6 5 4 3 9 8 7 6 5 4 3 10 11 12 13 14 15 16 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 24 25 26 27 28 29 30 31 31

48mandag

Uke

48 49 50 51

mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag

Desember Desember lørdag

Uke

søndag

Uke

48mandag

52 1

0,75 g + 100 ml 4

80 ml + 0,4 g

torsdag

1 3

Daa/pkn

CDQ + Tomahawk 200 + klebemiddel

Vassarve Då Dylle

CDQ+ Mekoprop + klebmiddel Express SX + Tomahawk 200

1-1,5 g

0,15-0,3 tabl/ 67-30/44-88

225-250 ml

22-20

Express SX+ Mekoprop

+ klebemiddel Starane XL + Express SX Starane XL + Hussar OD

1-1,5 g + 130-150 ml 150-100 77-67 1-1,5 g

100-67 50

80-100 ml + 0,5 g 63-55 400 80-100 ml

+ Tomahawk 200 + Mero

Oljevekster

Hussar Tandem

35-45 ml

145-110

+ Mero

+ 50 ml

100

1-2

Tranhals

Tunbalderbrå

Tungras Vassarve

2 4

1 4

2-3 4

3 4

Veronika

–

Vindelslirekne

2-3

Åkergråurt

Åkergull

Åkerminneblom

Åkersvineblom

1-2

Hirse

Markrapp

Raigras

2-3

Tunrapp

1-2

2-3

1-2

2-3

CA. PRIS/DAA

53,-

9,-

8,-

18,-

42,-

19,-

20,-

32,-

17,-

18,-

21,-

26,-

–

Linbendel

1 90–98% virkning.

2 75-89% virkning.

4 0-49% virkning.

– ukjent virkning

3 50-74% virkning. 1

mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

3 10 17 24 31

4 11 18 25

5 12 19 26

6 13 20 27

48 49 50 51 52 1

lørdag

søndag

7 14 21 28

1 8 15 22 29

2 9 16 23 30

Potet Svartsøtvier Frøugras Floghavre/ Havre Hirse

20,-

10 ml/klebemiddel pr. 20 liter vann.

25 -

31,-

Resistensforebyggende, for svak på utviklet

17 -

20,-

Tilsett klebemiddel ved tørre forhold.

21 -

26,-

24 -

29,-

25 -

31,-

19 -

22,-

27,-

tunrapp. Dosen er litt svak for sikker resistensbryting, men satt ut fra belastning på bygg.

30-25 Ugraset 1-3 varige blad Unngå blanding med andre produkter

100 ml + 50 ml

Puma Extra + Express SX

100 ml+ 1,5 g

125-100

50 66 Fra kornet har 2 blad

Tidligst behandling mest skånsom.

35,-

til Z31 80-120 ml+ 1,5 g 63-42 66 Fra kornet har 2 blad

+ klebemiddel

Størst dose Axial mot hirse. Mye vann.

42 -

59,-

Svak mot meldestokk. På resistent vassarve.

44 -

49,-

til Z35 80-120 ml+80-100 ml 63-42 63-50

Axial

Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot Hestehov Burot

Nufarm MCPA

200 ml

50 Rotugraset har rosett

Noe belastning på kulturveksten må

Nufarm Mekoprop

250 ml

40 eller blomsterstengel

påregnes. Følg opp med glyfosat i stubbåker

Ariane S

250 ml

20 10-15 cm

samme år. MCPA og Meko kan evt. blandes

Hussar OD + Mero

31,33,-

effekt på meldestokk.

Floghavre Hirse Raigras Tunrapp Markrapp Frøugras

Puma Extra + klebemiddel

25 -

50 100 Ugraset 1-3 varige blad Tilsett evt MCPA eller Express for

+ klebemiddel Axial + Express SX

Unngå stresset åker (oksygenmangel)

70-90 ml

29 -

100-120 ml

26 -

32,-

22 -

30,-

25 -

34,-

70-55 Fra kornet har 2 blad til Z39 Kun på tørre planter og god luftfuktighet. Det 50-42 Fra kornet har 2 blad til Z31 skal gå minst 10 dager før eller etter bruk av fenoksysyrer (Ariane, MCPA, Meko m.fl.) 5 dager fra vekstregulator etter Z 32 for Axial. 5-7 ml+50 ml 100-72 100 Fra spiring til 2 blad Ikke fullgod på markrapp.

37,-

hos rappartene Hussar Tandem + Mero

35-50 ml + 50 ml 143-100 100

CDQ SX + Mekoprop/MCPA 2,5 g + 150 ml/100 ml

40 33

+ klebemiddel

Høyest dose kan belaste åkeren.

i 150+150 ml.

24,36,35,33 /

24,-

50 1,5 g + 130 ml

100

klebemiddel

#04 2016

3,5-4 g 35-45 ml + 50 ml

+ Tomahawk 200

Express SX + MCPA +

1) Krever 10-12 °C og liten svingning i døgntemperatur.

SAMVIRKE

35,-

17 -

Hussar dose for svak for sikker effekt på

+ 50 ml + 50 ml

Starane XL

Axial + Starane XL

Effekt uten og med sulfanylurearesistens

234

28 -

10 ml/klebemiddel pr. 20 liter vann.

(gir sviskade).

Begrensning i etterkultur, se etikett. fredag

Ally Class Hussar Tandem + Mero

Desember Uke

15,-

10 ml/klebemiddel pr. 20 liter vann

63-55 200

4 ml 125 100 100

24,-

+ 50 ml

17 -

resistens. Ikke etter Z 30 i kornet.

+ 20 ml

35,-

100

1-1,5 g + 50 ml 150-100 100

16,-

31 -

Krever temp over 12° C.

0,15-0,3 tabl/ 67-30/44-88 1,7-3,4 g +140 ml

10,-

100

2-3

34,-

7 8 -

+ klebemiddel Express SX + Banvel

Nufarm MCPA

Svartsøtvier

17 -

Høyest dose mot stemor og gullkrage

0,15-0,3 tabl/ 67-30/44-88 Ugraset 1-4 varige blad Høyest dose mot stemor av CDQ 1,7-3,4 g +50 ml

1 1

Ca. pris

200 100 Ugraset 2-4 varige blad Svak mot balderbrå.

Stemor

Merknader

10 ml/klebemiddel pr 20 liter vann

1,7-3,4 g 50ml + 50 ml

Rødtvetann

Sprøytetid

66-100 Ugraset 1-4 varige blad MCPA sikrer meldetokkeffekt, størst dose 150-100

+ klebemiddel

1,5-1,9 g+ 50 ml

Meldestokk Pengurt

Ariane S

1 4

inkl. SU resistents

1 4

Frøugras

Nufarm MCPA + Tomahawk 200

2 4

+ klebemiddel

1 4

CDQ 50 ST/CDQ SX

1 4

Mengde/daa

Ally mot Gullkrage. Express SX + klebemiddel

2 4

1 1

2 4

1 1

2 4

1 4

1 2

1 4

2-3

1 4

Ally SX+ Nufarm MCPA

Ikke resistens

Preparat

Frøugras

4+50 ml 4

søndag

lørdag

fredag

onsdag

tirsdag

mandag

tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag 1 søndag 2 2 1 9 8 7 6 5 4 3 9 8 7 6 5 4 3 10 11 12 13 14 15 16 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 24 25 26 27 28 29 30 31 31

mandag 48

1,9g 0,1 tab/2,2g 0,15 tab/1,7g 1,1 g + 50 ml + 150 ml + 50 ml + 50 ml

2 4

Desember Desember lørdag

fredag

torsdag

onsdag

tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag 1 søndag 2 2 1 9 8 7 6 5 4 3 9 8 7 6 5 4 3 10 11 12 13 14 15 16 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 24 25 26 27 28 29 30 31 31

mandag 48

1-2 4

tirsdag

mandag

mandag 48

3,5 g 4

1 1

torsdag

2-3 4

onsdag

2-3 4

1 3

tirsdag

1 1-2

mandag

tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag 1søndag 2 2 1 9 8 7 6 5 4 3 9 8 7 6 5 4 3 10 11 12 13 14 15 16 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 24 25 26 27 28 29 30 31 31

mandag

10 ml 4

3 4

Uke

søndag søndag

1-2

3 1

3 4

torsdag torsdag

1 2

Klengemaure

4 4

onsdag onsdag

4 ml

1 4

tirsdag

2 1 2 1 9 8 7 6 5 4 9 8 7 6 5 4 11 12 13 14 15 16 11 12 13 14 15 16 18 19 20 21 22 23 18 19 20 21 22 23 25 26 27 28 29 30 25 26 27 28 29 30

tirsdag

1,1 g

2-3

1 1

mandag

48 mandag 48 49 3 49 3 50 10 50 10 51 17 51 17 52 24 52 24 1 31 1 31

Haremat

Linbendel

Uke

6 ml + 5 g 0,15 tab/2g

Balderbrå

Hønsegras

Uke

2 2 9 9 16 16 23 23 30 30

Ugras

Moderat/noe resistensrisiko

Desember Desember

Uke Uke

48 48 49 49 50 50 51 51 52 52 1 1

2 9

Areal med resistens

fredag

6 13 20 27

Starane XL+ Express SX

torsdag

5 12 19 26

CDQ + Nufarm Mekoprop + DP- klebe CDQ + Tomahawk 200 + DP-klebe Express S + Tomahawk 200 + klebemiddel Express SX + Ariane + DP-klebe

onsdag

4 11 18 25

Ally SX +MCPA

tirsdag

3 10 17 24 31

Attribut Twin1) + Mero

Hussar OD1) + Mero

Ally Class

Hussar OD1) + Mero

Express SX + klebemiddel

CDQ+ klebemiddel

Virkningstabeller

mandag

Sprøyteplaner

Desember Desember

Desember Uke

Hussar OD 1) + Tomahawk 200 + Mero/DP-klebe

Resistensrisiko

Preparat

Glyphogan Eco/Roundup Eco

600-800 ml

33-25 Etter høsting

I stubbåker på gjenvekst av tistel.

Roundup Flex

450-600 ml

33-25

Mindre effekt på dylle i stubb.

I våre effekttabeller er det lagt vekt på utfordringene med resistens. Til hvert produkt og art er det forsøkt å gi info om effekt vs. ulike forutsetninger i åkeren. I tillegg er effekten av hver enkelt av aktuelle partnere informativt satt opp. Hensikten med sprøyteplanene er å gjøre det enklere å finne en god løsning i hver enkelt kornart. Det er også satt fokus på arealer med og uten utfordringer med resistens. Tabellene for bygg og vårkorn er hentet fra Plantevernkatalogen 2016 side 15-19 og 234-235.

Resistensforebygging, midler eller blandinger som gir god effekt på resistent ugras er viktig. Vi har fått et nytt produkt med tilpasset dosering for god effekt på resistent ugras. I tillegg har hvetedyrkerne for første gang fått et produkt som kan bekjempe kveke i vekstsesongen. Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

orutsetningen for å velge rett produkt er at du k jenner ugraset på skiftet. Det oppnår du ved enten å gå ut og registrere i forkant, eller at du kjenner historikken. Ofte er det 4-5 arter som dominerer. Sammen med evt. arter som er høyvokste, som meldestokk eller klengemaure, skal det tas spesielt hensyn til ved registrering. Felleskjøpets plantevernkatalog inneholder tabeller og sprøyteplaner som gjør det enkelt å velge produkter og kombinasjoner. I tillegg er det dataverktøy tilgjengelig gjennom VIPS på nettet der det kan legges inn ulike detaljerte data for hjelp til valg av produkt og dose. Forutsetningen er at du bruker riktige bakgrunnsdata. Vi har nå et sprang i kostnader til ugrasbehandling i vårkorn fra under 10 kr pr. daa til over 50 kr pr. daa. Det bør motivere de fleste til å gjøre en god vurdering av hva som er aktuelt på hvert enkelt skifte.

«Havre er den arten der det er flest begrensninger i produkter og doser.»

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Ulikt i hvete, havre og bygg Vi har etter hvert fått mange produkter som ikke kan brukes i alle arter. Havre er den arten der det er flest begrensninger i produkter og doser. Men også i bygg skal vi være oppmerksom på at det kan være begrensning i doser. Nytt av året er A ttribut Twin, som bare kan brukes i vår- og høsthvete. Problem stillinger omkring rotugrasbekjemping og floghavre krever også at det er lagt en plan på hvordan ugraskampen skal legges opp på de ulike skiftene. Utviklingsstadiet På ugraset har dette betydning for valg av dose. Generelt er stort ugras vanskeligere å bekjempe enn smått. Vi har også produkter på markedet der et av virkestoffene er et jordherbicid. Effekten av disse er helt avhengig av god jordfuktighet og at ugraset ikke har spirt eller er i spiringsfasen. Normalt er 3-4 bladstadiet hos kornet det ideelle for bladherbicidene. For kombinert jordog bladherbicid som Hussar Tandem og Attribut Twin er det litt tidligere.

Det samme gjelder Ally Class, der sen behandling øker risikoen for sviskade på kornet. Temperaturkrav Generelt er det viktig at det ikke sprøytes i perioder der det er risiko for kuldegrader verken i perioden før eller umiddelbart etter behandling. Dette er både med hensyn til produktene, men også at veksten hos ugrasplanter og kulturplanter er god. Det bidrar til stort opptak hos ugraset, og at kultur planten raskt bryter ned produktet. En utvikling kan også være rask vekst slik at den kjemiske effekten dekker for lys til ugraset og effekten forsterkes. Ally, Ally Class, CDQ, Express, Hussar OD, Hussar Tandem og Starane XL har god effekt ved lave temperaturer, ned mot 6-7 °C. Mekoprop, MCPA og Tomahawk 200 vil ha 10 -12 °C. Arianes S og Basagran SG (frøavl) krever god luftfuktighet og temperaturer over 12 °C. I perioder med stor svingning i døgntemperatur vil effekten av disse lett bli uønsket svak på noen arter. Tørke og vind Disse forholdene gjør at plantene får et vokslag som hindrer opptaket av midler og vi kan oppleve redusert effekt av de fleste ugrasmidler. Det er forskjell på ugrasartene hvordan dette slår ut. Under slike forhold må man gå opp mot etikettens høyeste tillatte dose, eller ut sette behandlingen om det er tilrådelig. Produktene Ally: Lavdosemiddel som tåler lave temperaturer. Spesielt god på gullkrage og stemor. Bør i vårkorn blandes med f.eks. MCPA mot meldestokk. Ally Class: Lavdosemiddel i b landing med et svimiddel. Spesialmiddel mot linbendel og stemor. Det eneste

SAMVIRKE

#04 2016

FAG PLANTEKULTUR

roduktet som kan brukes mot p resistent linbendel i havre. Tåler lave temperaturer. Bør brukes tidlig, for å redusere sviskade på kulturveksten. Enhver form for blanding med andre midler bør unngås, da dette forsterker svimidlets effekt på kulturplanten. Express: Lavdosemiddel med meget bred effekt. Sikker under de fleste forhold. Det arealmessig største produktet i vårkorn. Bør brukes i blanding med Tomahawk 200 eller annen partner som Mekoprop eller Ariane S for sikker effekt på flere resistente ugras og klengemaure. Det skal tilsettes klebemiddel. Brukes i alle arter. CDQ: Lavdosemiddel som er en blanding av Ally og Express. Denne kombinasjo nen sikrer god effekt på det disse hver for seg er svake mot. Også til CDQ anbe fales det partnere på samme måte som Express. Brukes i alle arter. Starane XL: Et lavdosemiddel og fluroxypyr ferdig blandet. God ved lave temperaturer. I vårkorn anbefales en liten tilsetting av MCPA eller Express for å sikre seg mot meldestokk. I områder uten meldestokk brukes det alene. Kan være litt for svak mot stemor. Meget god på vassarve som er resistent mot lav dosemidler. Ariane S: Allround preparat som virker på de fleste artene der vi har registrert resistens. Der stemor og linbendel er dominerende kan et annet produkt velges, men ellers er dette et av de bredeste produktene. Det kreves en god døgntemperatur for at Ariane skal virke optimalt. Brukes i alle arter. Hussar OD: Dette er et lavdosemiddel med bred frøugraseffekt, også mot tun rapp. Effekten er doseavhengig. I bygg må det ikke brukes mer enn 50-60 % av hvetedosen. I havre må ikke produktet brukes. Skal tilsettes Mero for å få god effekt. Må blandes med Tomahawk 200 der det er resistent ugras. Hussar Tandem: Et kombinasjons produkt godkjent i bygg og hvete. Samme aktivstoff som Hussar, i tillegg til et jordherbicid. Skal derfor brukes tidlig, og er avhengig av god jordfuktighet for sikker effekt. Virker på resistent vassarve og linbendel og derfor et alternativ også der det er resistent ugras. Skal tilsettes Mero. Attribut Twin: Et helt nytt produkt hos oss sammensatt av to lavsdosemidler, der den ene delen har god effekt på

SAMVIRKE

#04 2016

grasarter, deriblant kveke. Midlet er kun selektivt i hvete, og må under ingen omstendigheter brukes i andre arter. Skal tilsettes Mero og må brukes tidlig under forhold med god jordfuktighet fordi den ene parten er et jordvirkende middel. Vi ser fram til å høste mer erfaring i bruk av midlet denne sesongen.

Prisen på Banvel gjør at den må ses på som et spesialmiddel ut fra resistens situasjonen.

«De senere år har vi sett økende problemer med ugras som er resistent mot lavdosemiddel.»

Grasugras på vendeteigen? Grasugras kan være et problem, særlig på vendeteiger der jorda er pakket. Mye høstkorn i omløpet gir gjerne større problemer med grasugras. Når det gjelder grasugras er det først og fremst tunrapp som er dominerende, men de senere årene har også markrapp blitt et økende problem. Er det mye grasugras i åkeren bør en velge et grasugrasmiddel som Hussar OD. Midlet kan ikke brukes i havre. I vårhvete, der markrapp er det dominerende grasugraset, vil det være aktuelt å blande Hussar OD med Atlantis, som er spesielt god mot markrapp. Atlantis må ikke brukes i bygg eller havre.

Partnere Vi har enkeltprodukter som kan/bør tilsettes enkelte produkter, spesielt lav dosemidlene som Express, CDQ, Hussar m.fl. Det er litt ulikt hva de kan bidra med, og vi viser til Felleskjøpets plante vernkatalog for detaljer. Tomahawk 200: Sikrer effekt på vassarve og forebygger resistens. Har fått en dose som nå er høy nok til å gi sikker effekt på SU-resistent vassarve. I tillegg sikres det en god effekt på klengemaure. Særlig aktuell i blanding med Express, CDQ og Hussar OD. MCPA: I første rekke partner i Starane XL og Ally under tørre forhold mot meldestokk. Men også en partner med andre midler når det er utfordringer med rotugras. Det er helt ulike doser som skal brukes i de ulike situasjonene. Mekoprop: Dette har mange av de samme egenskapene i seg som Toma hawk, men er en litt dyrere løsning. Derimot gir den en effekt på blant annet balderbrå som kan være viktig i områder der man mistenker resistens mot denne arten. I likhet med MCPA er den også av de beste mot rotugras. Store doser av MCPA og Mekoprop i havre i strekningsfasen bør i størst mulig grad unngås, da det gir ekstra belastning i havre. Banvel: Partner til lavdosemidler i hvete og bygg. Er forebyggende mot flere arter, ikke like effektiv som ren bryter av resistens. Til det er dosen i laveste laget. I bygg bør man ikke bruke Banvel etter BBCH 25-30 da det gir risiko for skade.

Atlantis: Dette er ingen resistensbryter, men kan i vårhvete være en aktuell partner for å oppnå effekt på markrapp. Se for øvrig egen sprøyteplan for vår hvete i vår plantevernkatalog.

Resistens De senere årene har vi sett økende problemer med ugras som er resistent mot lavdosemidler (SU/ALS-midler). En er mest utsatt der det har vært ensidig bruk av lavdosemidler gjennom flere år. Redusert jordarbeiding gir en raskere utvikling av problemet, siden resistent ugrasfrø som faller på bakken vil spire raskere enn ugrasfrø som blir pløyd ned. Det er størst problemer med SU- resistens i vassarve og stivdylle, men det er også registrert resistent då, linbendel, balderbrå og hønsegras. For å forebygge utviklingen av lavdose resistent ugras er det viktig å veksle mellom bruk av lavdosemidler og «ikke-lavdosemidler». Blandinger av lavdosemidler og «ikke-lavdose» er også aktuelt. Se under partnere.

Pluss Sau Mineralstein Pluss Sau Mineralstein er et allsidig tilskuddsfôr som passer til bruk både på beite og innefôring. Produktet har god smakelighet og har et mineralog vitamininnhold som er tilpasset sauens behov. Mineralsteinen har vært testet i regi av Felleskjøpet Fôrutvikling og kan vise til svært gode resultater når det gjelder opptak og bruksegenskaper. Pluss Sau Mineralstein passer i de fleste saltslikkesteinholdere.

www.felleskjopet.no

Gi smågrisene en

GOD START!

Med økende kullstørrelser og store krav til avvenningsvekter vil det i mange tilfeller være positivt med tilleggsfôr til grisungene allerede noen få dager etter fødsel.

Felleskjøpet tilbyr FORMAT Start 170 • • • •

Næringsinnhold tilpasset spegris Høgt innhold av melkeprodukter og fiskemel Lettfordøyelige råvarer God smakelighet

Anbefales brukt allerede fra første leveuke.

Vårt fag på ditt lag - hver dag! www.felleskjopet.no • Tlf.: 03520

Gi smågrisene en god start_FORMAT_135x190.indd 1

SAMVIRKE 21.03.2016 #04 201609:31:07 37

FAG PLANTEKULTUR

Unngå tørrstofftap i surfôrproduksjon Mye av grasavlinga går tapt før den kommer på fôrbrettet. Dette tapet skjer på ulike steder i kjeden. Været er en påvirkende faktor, men med riktig teknikk og blant annet bruk av ensileringsmidler kan tapet reduseres betydelig. Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng UNNGÅ ÅNDINGSTAP: Når graset blir slått stopper i hovedsak fotosyntesen opp og graset vil begynne å bruke av næringa for å «leve videre». Dette kalles åndingstap.

SAMVIRKE

#04 2016

27 6 24 5

21 18

15 3

% TS-tap Prosent reduksjon i TS-tap

12 9

6 1

TS-tap i ensileringsprosessen

Figuren viser reelt TS-tap i laboratoriesiloer, samt reduksjon vist som prosent med ulike typer behandling.

3 0 Ubehandlet

Xtrasil Bio-Lp

apet på jordet kan deles i to, åndingstap og mekanisk tap. Åndingstap får man under fortørkingsprosessen. Når graset blir slått stopper i hovedsak fotosyntesen opp og graset vil begynne å bruke av næringa for å «leve videre». Dette kalles åndings tap og er størst til å begynne med og ved høye temperaturer. En kort og effektiv fortørking vil derfor redusere dette tapet. Mange har derfor begynt å bredspre graset for nettopp å kunne oppnå ønsket TS-% på kortere tid. Man anbefaler maks et døgn, helst kortere. Mekanisk tap øker når TS-% går opp. Graset blir mer sprøtt og drysser ut av rundballepressa. Dette ser man tydelig når man står i ro og legger på nett. Ved bruk av finsnitter kan man ofte se en «sky» stå opp av lasset når TS-% blir høy. For å begrense tapet på jordet er en rask og effektiv fortørking til moderate nivåer det beste tiltaket. Samtidig er i nnstilling av slåtteutstyr også viktig for ikke å slå av de fineste bladene, spesielt ved streng legging. Kanskje skal man tenke på at man bør begynne noe tidligere slik at det man høster på slutten ikke blir for tørt. Tap i siloen Graset vil ånde videre etter at det er kommet i siloen/rundballen. Tørrstoff forbrenner da til vann, varme og CO2. En rask pH-senkning vil sikre større cellesprenging og dermed redusert ånding. Ensileringsmidler vil bidra til en

Xtrasil Lp 2 l/t

Ensil PLuss 3 l/t

raskere pH-senkning og bedre celle sprenging. Syremidlene virker direkte ved at cellene sprenges og prosessen stoppes opp. De saltbaserte midlene gir en rask pH-reduksjon ved å knekke de negative bakteriene. Biologiske midler, spesielt de som først og fremst produserer melkesyre, vil også gi en rask pH-senkning om det er tilstrekkelig med næring til å produsere melkesyre. Nye forsøk fra SLU i Sverige fra 2015 viser et tap i ensileringsprosessen på 6,5 % av tørrstoffet. Bruk av ensileringsmidler reduserer dette tapet med 20-30 %. Størst effekt oppnås med Ensil Pluss selv med lavere dose enn anbefalt. Xtrasil Bio-Lp gir også god effekt i forhold til ubehandlet, om enn litt dårligere enn det saltbaserte Xtrasil Lp. Imidlertid er det svært sjelden man i det praktiske liv får så lave tap som i laboratorieforsøk hvor alt er under kontrollerte former. (Se grafen). Et reelt tap ligger nok derfor mellom 10-20 %, og størst i plansilo. Om dette tapet reduseres med opp mot 30 % betyr det svært mange kg TS som ellers «brennes» opp før det kommer på fôrbrettet. Tap ved uttak Ved uttak av spesielt plansilo er det også fare for tap. Når plasten tas av vil oksygen igjen komme til surfôret og gjærsoppen våkner til liv. Dette øker faren for varmegang. En god pakking vil redusere dette tapet ved at luften ikke trenger like langt inn i massen. I Danmark viser man til at god pakking vil redusere tapet ved uttak med over 3 prosentenheter. Mange opplever at

spesielt fullfôr kan bli varmt når miksen står litt om sommeren. Tilsetting av Ensil Fullfôr vil med sitt høye innhold av propionsyre redusere denne varme gangen, men det indikerer imidlertid at siloen ikke har vært helt optimal om man må gå etter og slukke brann. Ved bruk av ensileringsmidler med propionsyre/ benzosyre, eller salter av disse under innlegging, vil varmegangen utsettes ved åpning. Tiden avgjør Rask fortørking til TS-nivå på ca. 30, rask innlegging med god pakking og samtidig bruk av ensileringsmidler vil gjøre at langt mer av avlinga kan serveres på fôrbrettet og bli til melk og kjøtt. Felleskjøpet tilbyr både syremidler, salt baserte midler og biologiske midler. Ta derfor kontakt med våre butikker eller fagkonsulenter og vi vil hjelpe deg med å finne rett middel for din drift.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

SAMVIRKE

#04 2016

Med Axial blir floghavren bare et fjernt minne

• Skånsom i bygg og hvete • Fleksibel bruk fra 2 bladstadiet til flaggbladet er fremme • Bekjemper floghavre, raigras, hirser og spillkorn av havre

Syngenta Nordics A/S www.syngenta.no Tlf: 45 96 87 70 40

SAMVIRKE

#04 2016

Les alltid etiketten før bruk. Medlem av Norsk Plantevern Forening

FAG PLANTEKULTUR

Flere muligheter for vekstregulering Bruk av vekstregulatorer i korn øker sikkerheten i dyrkingen. Muligheten til store avlinger, store arealer av havre og 6-radsbygg gjør dette særlig aktuelt hos oss. Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

i har før sesongen fått to nye produkter på markedet som øker fokuset på vekst regulatorer, Moddus Start og Trimaxx. Særlig i høst kornet og i havre har vi hatt tradisjon for bruk av vekstregulatorer. Dette skyldes artenes strålengde og stråkvalitet, samt at legde i hvete lett vil ødelegge falltall og kvalitet. Behov for vekstregulering Tross iherdig foredling mot mer stråsterke og kortere sorter har vi behov for å vekstregulere enkelte arter og sort er. Ikke alle de nye sortene som kommer på markedet har en stråkvalitet/-lengde som er bedre enn sorter de skal ta over for. Siste eksempel på det, er vårhvete sorten Mirakel, som har mange gode egenskaper, men et strå som blir for svakt i konvensjonell dyrking. Hvorfor legde? Legde kan oppstå under forskjellige stadier i vekstsesongen. I moden tilstand kan vi enkelte år oppleve oppløsning av strået rundt modning og vi får da flat legde på store deler av åkeren. Ellers er det regn og vind kombinert med andre faktorer som gir legde. Jo tidligere i sesongen vi får legde, desto mer skadelig er den for avling og kvalitet. Været i sesongen får vi gjort lite med, men faktorer som vi kan styre og som gir økt risiko for legde er: • Sen såing i vårkorn • For stor såmengde • Mye husdyrgjødsel/sterk N-gjødsling • Manglede soppbehandling ved angrep I gjenlegg med gras/frø er det også viktig å unngå legde for å sikre produksjonen de neste sesongene. Kostnader ved legde Det er alltid en diskusjon hva legde

VEKSTREGULERING: Ved å bruke vekstregulatorer – for eksempel i bygg – øker sikkerheten for større avling. (Foto: Oddrun Karlstad). SAMVIRKE

#04 2016

FAG PLANTEKULTUR

koster. Gamle sannheter om at litt legde er balansepunktet for optimal avling og utnyttelse av sortenes yteevne, er en sannhet vi lar gå over i historien. I dag har vi andre sorter og krav. Legde er i de fleste situasjoner negativt og gir: • Ekstra tørkekostnader • Redusert høstekapasitet • Kvalitetstap /sopp(fusarium)/falltall • Redusert avling Utnyttelse av gjødsla, risiko for lekkasje av næringsstoff Vi har tatt med et tall fra et dansk stor skalafelt i høstkorn (se tabell 1) der de har registrert hvordan treskekapasiteten påvirkes ved bare litt legde. På en del kornarealer vet vi også at risikoen for å få med stein eller lignende når man tresker legde er relativt stor. Dette kan bli en kostbar erfaring. Det er kort sagt ikke noe positivt å si om legde. Produktenes virkemåter De ulike produktene i markedet (se tabell 2) påvirker i hovedsak kornplanten på flg. måte: • Redusert strålengde – gir et lavere tyngdepunkt i bestanden • Tykkere stengelvegger i form av mer lignin og kompakte celler – gir mindre risiko for knekk av stengel Klormekvatklorid (Cycocel) og Trinek sapak (Moddus og Trimaxx) gir noe økt rotutvikling og dermed bedre forankring i bakken. Det er særlig produsenten av Moddus Start som har fokusert på denne egenskapen til produktet. Midler med klormekvatklorid og trineksapak hemmer gibberlinsyntese og reduserer apikal dominans. Det gir et jamnere bestand og mulighet for flere buskings skudd enn i ubehandlede bestand. Etefon (Cerone) induserer i første rekke dannelse av lignin og gir mindre risiko for aksknekk. Soppmidler vil også ha direkte eller indirekte effekt på legde. Triazoler i strekingsfasen påvirker i mindre grad gibberlindannelse, men hovedeffekten av soppmidler er at de holder strået friskt slik at sopp ikke får mulighet til å svekke strået. Felles for alle produktene er at de skal bare brukes når det er god vekst, dvs. at planten har gode forhold både før og etter behandling. Når er vekstregulering negativt? Generelt er det ved risiko for legde vi har behov for vekstregulering. Er åkeren stresset ser vi at det er negativt med hensyn til avling og Hl-vekt. Her er det variasjon mellom midler og vi har sett det mest utbredt ved store doser av

SAMVIRKE

#04 2016

Moddus M sent. Det er ikke produktet det er noe feil med, men mest måten det brukes på. Vi vet også at en forsterking av plantens etylenproduksjon under tørke med Cerone kan gi en uønsket sterk effekt ved at akset ikke kommer helt ut av bladslira. Her virker også midlet ulikt i ulike sorter bygg – synes vi å se enkelte år. Vi skal også nevne at Cycocel i stor dose sent har gitt funn i restanalyser etter høsting. Kort strå gir minsket avstand mellom blad og aks. For sjukdommer som hveteaksprikk og fusarium i hvete kan risikoen for angrep i akset øke ved at smitten lettere «hopper opp» i akset. Brukes midlene under riktige forut setninger med dose tilpasset forhold ene og egne erfaringer, er risikoene for negative utslag små. Brukt på stressede planter er all form for vekstregulering negativt. Det gjelder både ved tørke og mye vann i rotsonen. Cycocel 750 Midlet skal brukes tidlig og skal i første rekke påvirke lengden på de nederste internodiene, samt effekt på stråtykkelsen. Virker ved lav temperatur. Cycocel kan suppleres med andre vekst regulatorer senere. Fra våre naboland vet vi at det praktiseres å blande med Moddus Start/Trimaxx i høstkorn, da med en redusert dose av begge part nerne. Fordelen er muligheten for lavere dose og dermed mindre risiko for rester av Cycocel. Vi har ingen erfaring fra denne bruken i vårkorn hos oss ennå.

Cerone Påvirker kun legde på siste internodie slik at effekten på strålengde er liten. Derimot reduseres aksknekk betydelig. Det er i første rekke i bygg og høstkorn at dette er viktig. Cerone må ikke brukes i havre. Hva er viktig? Ingen midler har effekt på stadier som planten er kommet forbi. Skal lengde av første internodie påvirkes må p roduktet brukes når strekning starter. Det er ingenting i veien for å bruke vekst regulering flere ganger, men det er viktig at midlene tilpasses hverandre i dose og avstand. Det er spesielt i sorter med langt strå det er viktig å starte tidlig. Best opptak er det ved sprøyting under forhold med god luftfuktighet (morgen/ formiddag). Spesielt for Trimaxx-/ Moddus-produktene vil gode lysforhold gi en forbedret effekt. Når det gjelder blandbarhet og avstand til bruk av ugrasmidler, viser vi til plantevernkatalogen for 2016 samt midlenes etikett. Mulighetene for vektregulering har aldri vært større. De to nye formuleringene av trineksapak i Trimaxx og Moddus Start kan erstatte noe av Cycocel 750. Samtidig er de en forbedring i forhold til Moddus M, ved at de gir et sikrere opptak i plantene. Det er viktig å ta hensyn til værforholdene og plantens utvikling når produkt og dosering bestemmes.

Moddus Start Dette er et nytt produkt i år, og har god kjenning for bruk allerede fra stadie 25. En formulering som er særlig tilpasset tidlig bruk i kornet, ifølge produsenten. Merk ellers det korte intervallet i havre. Felleskjøpet anbefaler ikke den seneste bruken som etiketten åpner for i hvete og bygg. Trimaxx En formulering som gir raskt opptak i plantene. Liten risiko for skade på kulturveksten. Størst dose ved tidlig bruk. Vi anbefaler generelt Trimaxx framfor Moddus M ved sen behandling i havre. Ny av året og er den rimeligste av trineksapakproduktene. Moddus M Et velkjent produkt, som i forhold til Moddus Start (samme produsent) er anbefalt ved et litt senere stadie. Den eneste i 1 liter pakningsstørrelse.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

«Felles for alle p roduktene er at de skal bare brukes når det er god vekst, dvs. at planten har gode forhold både før og etter behandling.»

Tabell 1: Høstekapasitet Legde

Avling

Høstekapasitet pr time

Ubehandlet

870 kg

30 daa

Z 25-30 120 ml CCC + 31-32 40 ml Moddus M

845 kg

34 daa

Kilde: Landsforsøgene 2011

Tabell 2: Virkemåter Produkt

Aktivstoff

Hemmer syntese av gibberlin

Cycocel 750

Klormekvatklorid 750 g/l

Moddus M

Trineksapak 250 g/l

Moddus Start

Trineksapak 250 g/l

Trimaxx

Cerone *

Hemmer syntese av etylen

Kultur

Når

Dose

Temperatur

Ca. pris/ daa

Havre, hvete, rug

Plante 15-25 cm 3(4)-5 blad på hovedskudd

Vårhvete: 100 ml Høsthvete: 130 ml Havre: 130-160 ml Rug: 160 ml

> 6 °C

100 ml ca. kr 12,-

Alle kornarter

Høsthvete/rug: 31-44 Vårhvete: 31-39 Bygg: 31-39 Havre: 31-37

Høsthvete: 40-20 Vårhvete: 40-20 Bygg: 40-20 Havre: 30-20 Rug: 50-30

> 8 °C

30 ml ca. kr 18,-

Alle kornarter

Høsthvete, Vårhvete, Bygg: 25-39 Havre: 25-32

Høst- og vårhvete: 30-15 Bygg: 60-30 Havre: 30-15 Rug: 25

> 6-8 °C

30 ml ca. kr 19,-

Trineksapak 175 g/l

Alle kornarter

Høsthvete/rug: 31-39 Vårhvete: 31-39 Bygg: 31-39 Havre: 31-37

Høsthvete: 40-20 Vårhvete: 40-20 Bygg: 40-20 Havre: 30-20 Rug: 50-30

> 8 °C

30 ml, ca. kr 15,-

Etefon 450 g/l

Hvete, bygg, rug

Høsthvete, rug: 32-49 Bygg, Vårhvete: 37-51

Vår- og høsthvete: 100 Bygg: 50 Rug: 100

> 13 °C

50 ml, ca. kr 13,-

* Induserer frigjøring av etylen Kilde: FK Plantevernkatalog 2016, BASF, S. Ellinger Agro – februar 2016, W. Rademachter

SAMVIRKE

#04 2016

FAG PLANTEKULTUR

Som du sår skal du høste En god kornhøst er avhengig av et godt såbed som gir jevn spiring, busking, skyting og modning av kornet. Dette setter krav til jordarbeidinga som skal gi plantene de beste konkurransevilkår i kampen om vekstfaktorene luft, lys, næring og vatn. Tekst: Olav Aspli, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

t godt såbed for korn skal ha 4-6 cm løslag over harvbotnet. Såkornet skal ligge på uharva jord som sikrer jevn sådybde og god tilgang på spirefuktighet. På jord med leirinnhold skal partiklene være jevnt fordelt fra 0,5-5 cm. De groveste partiklene skal ligge øverst og de fineste nederst rundt såfrøet. Dermed kan en forhindre slamming i overflata og frøet får god jordkontakt i tillegg til at finpartiklene hindrer fordampning. Videre er det viktig at overflata er jevn. Her kommer sloddutstyret inn som en viktig faktor. Start våronna så tidlig som mulig Jordarbeiding bør skje så tidlig som mulig, men kun under laglige forhold. Utsatt såing i forhold til laglig tidspunkt kan fort gi et avlingstap på 4 kg/daa/dag eller mer ved ekstra sein såing. Kjøring på rå jord ødelegger jordstrukturen og dermed jordas pore system som er viktig for lufttilgangen, infiltrasjon av regnvatn, rotutvikling og mikroorganismene. Skadene blir større jo tyngre utstyr som brukes og jo råere jorda er. Sjekk derfor jordas laglighet før jordarbeidinga starter! Kjør minst mulig For å bevare jordstrukturen er det i tillegg til laglige forhold viktig med moderat tyngde på utstyret, skikkelig hjulutstyr med minst mulig lufttrykk og minst mulig kjøring.

ET GODT SÅBED: Såkornet skal ligge på uharva jord, som sikrer god spirefuktighet.

SAMVIRKE

#04 2016

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Tabell 1: Sådybdeforsøk 2011-13 i Danmark. Sådybde

Planter/m2

Grønnskudd/m2

Aks/m2

Avling kg/ha

Rel.tall

1 cm*

250

1 063

6 970

4 cm

241

1 042

7 040

100

7 cm**

211

951

6 760

Ant. forsøk

KILDE: Oversigt over Landsforsøgene 2013 *2011 var sådybden 2 cm, **2011 var sådybden 6 cm

Tradisjonelt har pløying, slodding med påfølgende harving vært den vanlige onneoperasjonen. Moderne utstyr har senere år gitt oss justering på det. Utstyr med trommel og sloddutstyr (f. eks. Väderstads Rexius-trommel med Cross kill-ringer og Crossboard-planke) foran er en del brukt, og særlig på vårpløyd jord. På lett jord kan det gi et brukbart såbed med bare en gangs kjøring. På steinrik jord vil steinarbeidet bli enklere ved et slikt opplegg. Jordarbeidingsutstyr på såmaskina kan også bidra til mindre behov for jord arbeiding i forkant. På lettere jordarter og jord med høyt moldinnhold kan såing rett på plognaden fungere bra, men aurfårer og andre uregelmessigheter kan med fordel sloddes ordinært på forhånd. Vendeteigen utsatt Vendeteigen blir normalt utsatt for ekstra stor belastning og derfor ser vi ofte at den sonen gir dårlig avling og delvis mye tunrapp. En måte å bedre vendeteigen på er å så den til slutt, og kanskje ta ei litt dyp harving her før eller etter såing for å løse opp et hardkjørt jordlag. Såmengde Såmengden bør styres ut fra et høvelig antall spiredyktige frø pr. m2 (450-550) alt etter kornart. Videre vil tusenkorn vekta virke inn, jo høyere vekt jo mer såmengde. Med tidlig såing vil middel temperaturen være lavere fram til aksskyting. Dette er gunstig for plante etablering og dannelse av buskings skudd. Sein såing vil ofte gi færre buskingsskudd. Derfor bør såmengden justeres etter såtid. 1-2 kg/daa for hver utsatt uke i forhold til normal såtid, samtidig som N-mengden bør reduseres med 1 kg/daa pr. uke utsatt såing.

Litt tung leirjord gir normalt dårligere spiring enn annen jord. Det gjør at her kan en såmengde litt over de vanlige normer være fornuftig. Litt ekstra såkorn vil også ha hemmende effekt på ugraset og gi både tidligere og jevnere modning. Sådybde Tilstrekkelig spirefuktighet er viktig for en rask oppspiring. Sådybden bør derfor tilpasses forholdene om våren i tillegg til jordart. Det betyr at ved tidlig såing kan det såes grunt. Ved sen såing bør en så noe dypere, ellers kan plantene få problem med spiring og nærings opptak. Danske forsøk (se tabell 1) på lette jordarter (sand- og mojord med lite leirinnhold) viser at 4 cm er den optimale sådybden. Ved å øke sådybden til 7 cm ble det en avlingsnedgang på 30 kg/daa. Det berodde på at antall planter ble redusert og dermed færre aks pr. m2. Spesielt på leirholdig jord er det viktig å tilpasse sådybden fuktforholdene, dvs. er det tørt bør det tilstrebes noe dypere såing enn når det er brukbart med fuktighet. Vurder tromling nøye Kommer det regn like etter såing, kan ytterlaget slemme til og det blir skorpe. Det er særlig været og herdinga de første 12 timer etter jordarbeiding/såing som er avgjørende for hva som skjer med strukturen i overflate (A. Njøs 1981). Derfor er hovedregelen at hvis det truer med regn like etter såing, bør det ikke tromles før det er tørka opp igjen. Moderne såmaskiner har ofte pakke utstyr som gir såfrøet bra jordkontakt. Tromling i slike tilfeller blir ofte gjort for å trykke ned stein og jevne overflaten. Under vanskelige forhold kan tromling, hvis det er nødvendig, godt utsettes til åkeren har spira.

SIKKER SPIRING: Jevn og god spiring er viktig for et godt avlingsresultat.

«Sjekk jordas laglighet før jord arbeidinga starter.» SAMVIRKE

#04 2016

FAG PLANTEKULTUR

Bladgjødsel øker avlingen Bladgjødsling kan brukes for å øke avlingen i åkre uten at man kjenner til mangler, eller man kan tilføre ett eller flere mikronæringsstoffer man vet mangler. Trenden ellers i verden er økende bruk av bladgjødsel for å oppnå store avlinger. Når næringsmangelen synes i åkeren er avlings tapet betydelig og det er langt på vei for sent å rette opp. Tekst: Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

orsøk fra Yara har vist at kun 5% av næringsmanglene som gir avlingstap er synlige. Yara opererer med en avlingsøkning på 3-5% ved bruk av blad gjødsel. Dette er under forhold der det i utgangspunktet ikke er noen mangler. Er det næringsmangel, inkludert den skjulte, kan avlingsøkningen være vesentlig større. Bladgjødslingsprodukter vil forsterke effekten av god agronomi, men vil i liten grad reparere effekter av dårlig agronomi.

Næringsstoffet det er minst av begrenser avlingen Uttrykket om at liten tue kan velte stort lass gjelder i høyeste grad også ved plantedyrking. Mangler planten noen gram pr. daa av et mikronæringsstoff vil det begrense avlingsmengden og kvaliteten, til tross for at det kan være mer enn nok nitrogen eller andre makronæringsstoff. Bladgjødsel er aktuelt å bruke uavhengig om det er gjødslet med Fullgjødsel eller noe annet. Nitrogenmengden som er i noen av bladgjødselproduktene er for liten til å ha noen effekt på avlingen, det vil kun piffe opp planten og ha en forgrønningseffekt. YaraVita® og Megalab Yara har utviklet en serie bladgjødsel produkter under fellesbetegnelsen YaraVita. Dette er produkter med ett eller flere næringsstoffer til bruk i

SAMVIRKE

#04 2016

ulike kulturer. Som et supplement til produktene tilbyr Yara bladanalyser for å bestemme hvilke næringsstoffer en åker er i mangel av. Kontakt Landbruks rådgivningen for uttak av bladprøver. Typer av bladgjødsel Bladgjødselprodukter kan enkelt deles i 3 grupper; enkeltnæringsprodukter, multinæringsprodukter og kultur spesifikke produkter. Enkeltnærings produkter brukes for behandling av spesifikk næringsmangel som skyldes mangler i jorda eller at de er bundet slik at de ikke er plantetilgjengelig. Kan tilføres en eller flere ganger avhengig av vekst og hvor stor mangelen er. Multinæringsprodukter kan benyttes i de fleste kulturer for å sikre god til gang av alle næringsstoffer. Ulempen med multinæringsprodukter er at de inneholder så mange næringsstoffer at det blir begrenset mengde av hvert enkelt næringsstoff. Er det da vesentlige mangler av næringsstoff vil det ikke bli tilført nok for full avling. I kulturspesifikke produkter har man funnet frem til hvilke næringsstoffer som er særlig viktig for eksempel i korn eller poteter. Man får da et produkt som inneholder kun de næringsstoffene som er kritiske for den kulturen produktet er tilpasset og utelater andre nærings stoffer. På den måten kan man få et

større innhold av næringsstoffer med betydning, eksempelvis i korn. For mer detaljert info om YaraVita- produkter, se Produkt- og spredetabell på felleskjopet.no eller vår plantevern katalog. Gramitrel i korn Dette er et flytende kulturspesifikt produkt for balansert tilførsel av næringsstoffer til korn. Produktet fore bygger skjulte mangler som reduserer avling og kvalitet. Det kan brukes ved vanskelige vekstbetingelser hvor rot systemet ikke fungerer optimalt, eller ved svært gode betingelser når kulturen er under kraftig utvikling – som under busking eller strekning. Brukes fore byggende i den mest intensive vekst perioden, 200 ml/daa i begynnende strekning. Kan i tillegg gi 100 ml/daa allerede fra sen ugrassprøyting for å gi en god start. Behandling kan også utføres med 100 ml/daa fra flaggbladet er så vidt synlig til det er fullt utviklet. Dose 100400 ml/daa. Brassitrel Pro i korsblomstrede vekster Et flytende kulturspesifikt produkt for balansert tilførsel av næringsstoffer til oljevekster og andre korsblomstra vekster. I oljevekster kan behandlingen starte ved begynnende strekning. I kål så tidlig som mulig når det er tilstrekkelig bladmasse (4-6 blad). Ved stor nærings mangel kan behandlingen gjentas etter

ØKONOMISK: Bladgjødsel spres vanligvis sammen med plantevernmidler for å unngå ekstra kjøring i åker. (Illustrasjonsfoto).

Solatrel i potet Et flytende kulturspesifikt produkt for balansert tilførsel av n æringsstoffer til potet. Stimulerer knollantall og knoll tilvekst, samt sikrer god kvalitet. Kan også brukes i korn med redusert plante tilgjengelighet av næringsstoffer og strukturproblemer. Dose 500-1000 ml/daa.

og tyktflytende. Det kan derfor være aktuelt å fylle bladgjødsel rett i tanken. Særlig for produkter i pulverform, men også for flytende produkter, anbefaler vi å helle bladgjødselproduktene i silen under lokket på vanntanken og la vann strålen fra vannslangen trekke med seg produktene litt etter litt ned i tanken under kraftig omrøring. Da er man forholdvis trygg på at alt er løst opp og at dyser ikke tetner.

Croplift Et multinæringsprodukt i krystallinsk pulverform for generell n æringstilførsel i ulike kulturer. NPK med svovel, magnesium og mikronæring. For å sikre nok næring til plantene i perioder med vekststress eller før perioder med stort næringsbehov, f.eks. i starten av strekningsperioden i korn og oljefrø, eller ved den mest intense knolltilveksten i potet. Behandlingen kan gjentas med 10-14 dagers mellomrom. Dose 250-500 g/daa.

Bladgjødsel vil i noen tilfeller kunne forsterke virkningen av andre midler, så faren for sviskader øker noe ved blanding av flere midler, unngå derfor overlapping ved sprøyting. Generelt vil det være plantevernmidlene som styrer vannmengde, dysevalg og min/maks temperatur for utkjøring. Både plante vernmidler og bladgjødsel inneholder klebemiddel tilpasset vannmengder mellom 10 og 25 l/daa. Ved blanding av flere produkter bør vannmengden økes for å redusere risiko for sviskader.

Bruk Det er meget viktig at kanner med flytende bladgjødsel ristes godt før bruk, ellers vil det kunne bli igjen rester i kannen. Like viktig er at alt er godt flytende når det helles i sprøytetanken, for å unngå tetting av siler og dyser. Noen har opplevd tetting av siler når bladgjødsel helles i sprøytens kjemikali fyller på grunn av at bladgjødsel er tungt

Blanding Bladgjødsel kan normalt blandes med plantevernmidler, men det er viktig å sjekke den aktuelle blandingen med blandetabellen i Felleskjøpets plante vernkatalog eller Tankmix på yara.no I mange tilfeller kan klebemiddel sløyfes når man blander plantevernmiddel med bladgjødsel, da bladgjødsel inneholder sprede- og klebemiddel, men det er

10-14 dager. Unngå behandling under blomstring. Dose 300 ml/daa.

viktig å sjekke dette. Les alltid etiketten nøye før bruk! Lav pris En typisk dose på 300 ml/daa av Gramitrel og Brassitrel Pro koster om lag 15 kr/daa, mens en typisk dose Solatrel på 1000 ml/daa koster ca. 56 kr/daa. Siden bladgjødsel normalt kan kjøres ut sammen med andre aktuelle plante vernmidler, blir det ingen kostnader for utkjøring. Lagres frostfritt Bladgjødsel må lagres frostfritt for å beholde sine egenskaper over tid og unngå bunnfelling og krystallisering. Hvis kannen er lagret over fra forrige sesong, er det ekstra viktig å riste kannen godt før bruk. YaraVita® er registrert varemerke for Yara International ASA.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

SAMVIRKE

#04 2016

FAG HUSDYR

God tilvekst med Pluss Maia – Jeg er svært godt fornøyd med melke erstatningen Pluss Maia til lammene. Med god smakelighet, jevn tilvekst og rimeligere i bruk gjør at jeg vil anbefale norske Pluss Maia til andre sauebønder, sier Mathias Snerle. Tekst: Oddrun Karlstad og Bethi Dirdal Jåtun Foto: Elisabeth Røragen og May-Linda Schjølberg

GODT FORNØYD: Kari og Harald Melhus har 175 vinterfôra sau og er godt fornøyd med Pluss Maia melkeerstatning til lammene.

SAMVIRKE

#04 2016

Additives Additives position: Composition: nesium Magnesium oxide, calcium oxide, calcium carbonate. carbonate. Trace-elements Trace-elements (mg) (mg) AverageAverage daily daily For 2 bolus For 2 bolus Per kg Perrelease kg rate release rate lytical Analytical components components : : ( zinc Zincoxide) ( zinc oxide) ————————————— ————————————— 49 400 49 400 260 000260 000 197,6 197,6 e fiber Crude —————————— fiber —————————— 0,01 % 0,01 % E6 Zinc E6 E6 Zinc(zinc chelate of chelate aminoofacid, amino hydrate) acid, hydrate) —————— —————— 600 600 3 160 3 160 2,4 2,4 e protein Crude protein ———————— ———————— 1,1 % 1,1 % E6 Zinc(zinc l ammene lettere skulle ta det til seg. – De må like smaken av Maia, for det går veldig kort tid fra vi tok dem til smokken til de drakk begjærlig, sier Kari. Hun forteller at erstatningen løser seg greit opp og gir lite bunnfall.

Zn Cu

Cu Se

SeI

1900 1900 g g 20x20 95xg95g

Co Mn Vit.A Mn Vit.D3 Vit.A Vit.D3 Vit.E Vit.E 20 x 95 20 gx boluses 95 g boluses

BolutechTMBolutech Excell TM Excell Trade mark Trade by mark by NÉOLAIT SAS NÉOLAIT SAS 22120 YFFINIAC 22120FRANCE YFFINIAC FRANCE 496680299 B496680299 RC Saint-Brieuc B RC Saint-Brieuc α FR 22 389α015 FR 22 389 015

Raskere kraftfôropptak Mathias Snerle har testet Pluss Maia på en del av lammene mens resten fikk Pluss Pontus. Han har 176 søyer som skal lamme i år, og når dette leses er lammingen i full gang.

Langvarig forsyning (120 dager) av mikromineraler og vitaminer til sau over 45 kg på beite.

ANBEFALER GJERNE: Mathias Snerle anbefaler gjerne Pluss Maia til andre sauebønder.

– Lammene tok til seg begge erstatningene raskt, de drakk godt og det var lite problem med diare. Jeg merket lite forskjell på tilveksten, men de som fikk Pluss Maia startet tidligere med å ta til seg kraftfôr. Årsaken til det tror jeg er at Pluss Maia er litt magrere i fettinnhold. At de starter tidligere med kraftfôr er bare positivt, forteller Mathias.

Tilskuddsfôr for spesielle ernæringsmessige behov til sau.

Pluss Bolus Sau

Long-term Long-term supply ofsupply grazing of grazing heifers and heifers cattle andover cattle 200over kg 200 kg with trace with elements trace elements and vitamins and vitamins

600g 20x30g Nettovekt

Enkelt å bruke I starten blandet Melhus ut melke erstatningen i lunkent vann for at

Net Net Weight Weight

Co I

De har 175 vinterfôra sau og har ført sirlige notater over testene både i 2014 og 2015. – Forskjellene er små. Vi ser at de med den nye melkeerstatningen vokser raskere i starten, mens de med den gamle har en sterkere vekstkurve mot slutten, - så det jevner seg ut, forklarer Kari Melhus.

Mg Zn

Fornøyde Rogalands-bønder Kari og Harald Melhus forteller at det tok kort tid før de nyfødte lammene tok til seg Pluss Maia. – Det betyr svært mye at lamma tar til seg melkeerstatningen såpass raskt, det gjør alt mye enklere for oss, sier Kari og Harald Melhus.

– Dessuten er utstyret enkelt å rengjøre i etterkant, legger Harald til. Etter to års forsøk med den nye melke erstatningen, er de to sauebøndene overbevist om at den i sin helhet kan fø årets kull. – At den i tillegg er såpass mye rimeligere, gjør valget enkelt, fastslår Kari og Harald Melhus.

Også lammene til Snerle hadde relativt lik vekstkurve med Maia og Pontus. – Hos meg startet avvenningen da lammene nådde ca. 15.-17 kg. Det vil i praksis si ved ca. 5-7 uker. Etter mitt opplegg ser dette veldig bra ut og jeg anbefaler Pluss Maia til alle jeg snakker med. Hvis man tidligere har brukt Pluss Pontus og vært fornøyd med det, bør man også prøve Maia. At det er norsk produsert er bare positivt, sier Mathias Snerle.

Mineral Mineral Dietetic Dietetic feed. feed.

Bruksanvisning:

Bolutech BolutechExcell Excell TM TM

Rengjør applikatoren nøye før bruk. Legg bolusen i sylinderen på applikatoren.

Åpne dyrets munn og plasser applikatoren forsiktig i retning av den øvre delen av munnhulen. Hold dyrets hode rett med strukket hals.

Skyv forsiktig inn applikatoren. Det skal ikke oppstå motstand.

SPE SPE



a Felleskjøpet skulle lansere den norskproduserte melkeerstatningen Pluss Maia ble det valgt ut fôrverter for testing i egne besetninger. Felleskjøpet Rogaland Agder hadde blant annet Kari og Harald Melhus i Helleland, Rogaland, som fôrverter. Også Felleskjøpet Agri hadde flere sauebønder i brukerpanelet, en av dem var Mathias Snerle, Lalm i Oppland.

Når applikatoren er helt inne i riktig posisjon, press forsiktig håndtaket for å legge inn bolusen. Hvis det oppstår motstand er applikatoren ikke riktig plassert, dra utkg.og Instruction Instruction for usefor : Use usean: appropriate Use an appropriate applicator applicator for introducing for introducing BolutechBolutech Excell inExcell the rumen. in the 2rumen. Boluses 2 Boluses forapplikatoren cattle forover cattle 200over 200gjenta kg. Caution Caution for usefor - Do use not- Do administer not administer to non-ruminants to non-ruminants and to cattle and toless cattle thanless 200kg. than-200kg. Always- use Always the use applicator the applicator to administer to administer the bolus. the bolus. prosedyren. TM

- Keep away - Keep from away children from children Other Other provisions provisions : - Simultaneous : - Simultaneous supplementation supplementation of additives of additives with a maximum with a maximum contentcontent from other fromsources other sources to thosetoincorporated those incorporated in a bolus, in aif bolus, if applicable, applicable, shall be shall avoided. be avoided. - Before- using, Beforeit using, is recommended it is recommended to have to advice havefrom advice a veterinarian from a veterinarian or a nutritionist or a nutritionist concerning concerning the balance the balance of traceofelements trace elements in the dailythe ration dailyand ration the and trace theelements trace elements status ofstatus the herd. of theEnsure herd. that Ensure thethat maximum the maximum intake ofintake the additives of the additives is not exceeded, is not exceeded, taking into taking account into account the the daily ration dailyofration the animal. of the animal. TM - Bolutech - Bolutech ExcellTMreleases Excell releases trace-elements trace-elements and vitamins and vitamins for an average for an average period of period 250 days. of 250 days. SAMVIRKE #04 2016 49              Technical Technical interest interest : : - Complementation - Complementation of pastures of pastures with lowwith content low content in traceinelements trace elements and vitamins. and vitamins.

To virkemåter øker effekten! • Diflufenikan – virker gjennom jorda på ugras som ikke har spirt fram • Jodsulfuron – virker på ugras som har spirt fram • Innebygd resistensstrategi for flere ugrasarter • Diflufenikan krever fuktig jord for optimal virkning

• Skal i BYGG og VÅRHVETE brukes fra kornets toblad-stadium til 1. sideskudd er synlig.

Det gjør denne... • Skal i HØSTKORN brukes så tidlig som mulig og senest før strekning.

HUSSAR – Ugrasmidlet som kan det meste

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no 50 SAMVIRKE #04 2016

Hva skjedde ute og hjemme? Vi fortsetter spalten «Hva skjedde» som en del av markeringen av Felleskjøpet Agris 120-års feiring. I Samvirke nr. 1 viste vi til datoer med aktuelle hendelser i Felleskjøpets historie, og i nr. 2 tok vi for oss viktige hendelser både nasjonalt og internasjonalt årene 1900 til 1912. Skulle vi ha glemt noen hendelser som dere lesere finner mer viktige, ber vi om overbærenhet med det. Spalten vil fortsette i senere nummer av Samvirke.

1914

1918

UTE Den østerrikske tronfølgeren, erkehertug Franz Ferdinand, blir drept i Sarajevo. Dette er innledningen til 1. verdenskrig.

UTE Østerrike-Ungarn går i oppløsning. Tsjekkoslovakia, Polen, Jugoslavia og Finland blir egne stater.

HJEMME Norge beslutter å holde seg nøytral under krigen.

1924

UTE De første olympiske vinterleker avvikles i Chamonix. HJEMME Det pågår en ulovlig jernstreik i 1923–24.

1920

UTE Etterkrigsdepresjon i Vest-Europa. HJEMME Bondepartiet dannes den 17. juni.

HJEMME Det innføres rasjoneringskort for matvarer. Spanskesyken herjer i Norge og Europa.

1925

1922

UTE BBC åpner sin første kringkaster. James Joyce utgir romanen «Ulysses». HJEMME Fridtjof Nansen får Nobels fredspris. Karen Platou blir Norges første kvinnelige stortingsrepresentant.

1928

1929

UTE Stalin vinner maktkampen i Sovjet.

UTE Penicillinet oppdages.

UTE Børskrakk i USA.

HJEMME Norge tilkjennes suverenitet over Svalbard.

HJEMME Sigrid Undset får Nobelprisen i litteratur for trilogien «Kristin Lavransdatter».

HJEMME Antallet tvangsauksjoner når toppen.

Kilde: Wikipedia

SAMVIRKE

#04 2016

FAG HUSDYR

Snart tid for BEITESLIPP Beite kan være en rimelig og god fôrressurs. Tidlig beiteslipp og god overgangsfôring gir bedre utnyttelse av grasveksten. Beitekvaliteten endrer seg utover i sesongen, og det er viktig at man velger riktig kraftfôrsort. Tekst: Kim Viggo Weiby, produktsjef drøv og Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

å våren er beitegraset både energi- og proteinrikt, og inneholder lite fiber. For å unngå problemer med sur vom og påfølgende lav ytelse og fettprosent er det viktig å starte med en 90-blanding. Disse blandingene har lavere PBV og noe mer fiber, og passer sånn sett godt til beiteslipp. Kyrne har ofte et høgt beiteopptak på det energi rike og smakelige beitegraset om våren.

SAMVIRKE

#04 2016

Derfor er ofte 7-8 kg kraftfôr nok til høgtytende kyr på godt beite. Følg med på urea-innholdet i mjølka, og bytt til en 80-blanding hvis urea-innholdet synker utover i sesongen. FORMEL Elite er en god beiteblanding som sørger for høgt tørrstoffinnhold i mjølka, det samme kan man oppnå med blandinga FORMEL ProFet.

VELG RIKTIG KRAFTFÔR: Tidlig beiteslipp og god overgangsfôring gir bedre utnyttelse av grasveksten. Med endret beitekvalitet utover i sesongen er det viktig å velge riktig kraftfôrsort.

FORMEL Energi Premium er også en mye brukt kraftfôrblanding på beite. Særlig der en har høg ytelse på beite og har behov for å gi relativt mye kraft fôr om gangen. Ved setring, felles beite og situasjoner der en gir kraftfôr kun to ganger om dagen vil kyrne tåle høgere kraftfôrmengde med FORMEL Energi Premium enn med FORMEL Elite. FORMEL Energi Premium har også høgere energikonsentrasjon, slik at kyrne får i seg mer energi på lågere kraftfôrmengder. Beite og fettprosent Det er en kjent sak at mange opplever lav fettprosent i mjølka etter beiteslipp. Mye av årsaken til dette er kombinasjonen av lite fiber, mye umetta fett (CLA-fettsyrer) i beiteplantene og ofte større mengde kraftfôr per tildeling. Et godt tiltak for å motvirke dette er strukturfôring eller bufferfôring. Gi tilgang på et smakelig og middels slått surfôr eller tørrhøy inne om natta, eventuelt ute i en hekk på beitet. Dette gir et bedre vommiljø og grunnlaget for høgere fettprosent. Avgrense kraftfôrmengdene til maks tre kilo per tildeling for å unngå sur vom. En god gjødselplan er også viktig. Tommelfingerregelen er ofte og lite, og sørg for riktig kation-anion balanse i graset. Jordprøver kan være et nyttig hjelpemiddel. Vær obs på kvaliteten på høstbeiter Utover høsten blir det færre timer med sollys i døgnet. Etter som fotosyntesen er avhengig av lys vil kvaliteten på beitene avta. Ofte må en ha 2-3 ganger så stort beiteareal til samme antall kyr i september som i mai. Graset inne holder mindre sukker og fiber, og grovfôropptaket reduseres. Gode tiltak kan være støttefôring med grovfôr, og en må øke kraftfôrmengdene utover høsten for å holde ytelsen oppe. Sørg for å ta inn

kvigene i tide for å unngå at tilveksten stagnerer, eller en kan gi dem kraft fôr ute for å kompensere for dårligere beitekvalitet. Kontakt gjerne oss i Felleskjøpet for råd om kraftfôrvalg og beitestrategier. Mineraler på beite Dyra trenger tilskudd av mineraler i beitesesongen. Det er spesielt lite selen i beitegraset i hele landet. Kopper er det også lite av flere steder, spesielt i enkelte kystområder. Beitegras kan også ha lavt innhold av magnesium, kalsium og natrium. Produkter Primært anbefales det å bruke et allsidig tilskuddsfôr som inneholder alle viktige mineraler og vitaminer. Alternative produkter er Pluss Storfe VM-blokk, Pluss Storfe Appetitt pulver eller Pluss Storfe Mineralstein. Pluss Storfe Appetitt kan gis i Microfeeder- eller Basisfeeder-automat. Pluss Mg-rik er aktuelt å bruke når dyra går på beite som har lavt magnesiuminnhold. Bolus Pluss Bolus inneholder hovedsakelig bare mikromineraler og anbefales når det ikke gis annet tilskuddsfôr, for eksempel på utmarksbeite. Pluss Bolus Storfe frigjør mineraler i 120 dager og anbefales i sinperioden. Saltslikkestein Pluss Saltslikkestein Grå anbefales til storfe på grunn av sitt høge kopper innhold. Merk at sau ikke skal ha tilgang til Pluss Grå Saltslikkestein. Saltslikke stein er et godt alternativ å bruke på beite for å dekke saltbehovet, men dette produktet har ikke tilstrekkelig innhold av mange andre mineraler og vitaminer som dyret har behov for.

ANBEFALES: Pluss Bolus anbefales når det ikke gis annet tilskuddsfôr, for eksempel på utmarksbeite.

NYHET:

Pluss Bolus Sau – til bruk på beite Pluss Bolus Sau frigjør mikromineraler og vitaminer i ca. 120 dager. Bruk alltid egnet applikator ved innsetting av Pluss Bolus i vomma. Dosering er 1 bolus per sau. Pluss Bolus Sau skal ikke gis til lam eller sau som veier mindre enn 45 kg. Det skal ikke gis annet mineralog vitamintilskudd i tillegg til Pluss Bolus Sau. Bolusen ventes å være klar for salg i slutten av april/begynnelsen av mai.

Allsidig tilskuddsfôr Primært anbefales et allsidig tilskudds fôr som inneholder alle mineraler og vitaminer som dyret har behov for. Eksempel på allsidig tilskuddsfôr er Pluss Sau i sekk, Pluss Sau VM-blokk og Pluss Sau Mineralstein. Disse produktene vil i mange tilfeller ikke være aktuelle å gi på utmarksbeite og da er Pluss Bolus et godt alternativ. Ettersom det er spesielt lite selen i beitegras i hele landet, anbefales Pluss Bolus Sau.

SAMVIRKE

#04 2016

FAG HUSDYR NORSK GRIS PÅ NORSKE RÅVARER: Grisen – en venn med glimt i øyet – og lojal avtaker av norskproduserte kraftfôrråvarer.

GOD ØKONOMI: Å produsere kylling for McDonalds gir god økonomi. Nå utvides sortimentet med KROMAT McKylling 2 høg u/k som bidrar til et tilpasset fôrprogram for det enkelte innsett.

Norsk gris på norske fôrråvarer Norsvin har vedtatt en visjon om at all norsk gris innen fem år skal fôres fram på et fôr som inneholder 100% norskproduserte råvarer. De medgir at dette er en hårete visjon, men vil være et viktig bidrag til de nasjonale og globale utfordringene. Samtidig vil det bidra til å øke norsk mat- og svineproduksjons omdømme. Tekst og foto: Petter Nyeng, produktsjef svin, Felleskjøpet

SAMVIRKE

#04 2016

t anslag på en gjennomsnittlig svinefôrresept fra Felleskjøpet er satt sammen av følgende råvarer: • 15 % protein • 76 % korn • 2 % melasse og roesnitter • 2,5 % fett • 4,5 % mineraler, vitaminer og småstoffer Proteinråvarer Proteinkilden i svinefôret er i hovedsak soyamjøl. Hovedleverandøren til FKA er Denofa i Fredrikstad, som importerer hele soyabønner. Disse blir prosessert i tre produkter; ekstrahert soyamjøl, soyaolje og lecitin. Melet selges til dyrefôr, i all hoved sak i Norden. De to andre selges i hovedsak til næringsindustrien i Nord-Europa. I tillegg kjøper FKA noe soyamel direkte fra et selskap i Brasil. Det brukes også en del rapskake, som også er importert vare. Norskprodusert oljefrø blir i all hovedsak

«Målet for norsk landbruk samlet må være å øke arealet hvor korn- og proteinvarer kan dyrkes.»

brukt i drøvtyggerfôr. Ensilert fi skeensilasje er tidvis inne i svinefôrreseptene med noen prosentpoeng. Dette er norskprodusert vare som vi gjerne bruker, men prisen varierer med etterspørselen, og i perioder priser denne varen seg ut av svinefôret. Kornråvarer Kornråvarene vi bruker i svinefôret er i all hovedsak bygg, fôrhvete og havre. Andelen fôrhvete varierer fra år til år, mest a vhengig av hvor stor andel av årets hvete som blir nedklassifisert til fôrhvete. Havre er en gunstig kornråvare, men bruken har variert de siste årene etter nivå av mykotoksiner. Bygg er således den desidert mest brukte kornarten i svinefôr. Det kan forekomme at det brukes importert bygg, hvete eller havre i svinefôrreseptene, men da kun fordi det ikke er nok norskprodusert vare. Selv i år med store norske kornavlinger gis det importkvoter med begrunnelse i nødvendig faglig behov. Grisen krever slik import i svært liten grad. Det eneste vi bruker av importert karbohydratvarer i kraftfôr til svin er litt roesnitter og melasse. Roesnitter brukes i begrenset mengde i fôr til purke, bl.a. for fiberinnholdet og den metthetsfølelsen råvaren gir. Melasse kan i perioder bli brukt, både for å binde støv, sette god smak, og fordi den i perioder med økt importbehov er en billig vare på energibasis. Alt i alt krever grisen svært lite importkorn med spesielle kvalitative egenskaper. Fettråvarer Viktigste råvaren her er norsk destruksjonsfett, produsert på avfall fra norske slakterier. Dette er en gunstig fettkilde til grisen, og vi bidrar til en miljø vennlig resirkulering av slakteavfallet. Tilgangen har det siste året vært svært god. Mineraler, vitaminer og småstoffer Vi snakker her volumvarer som kalk steinsmel og syreprodukter, men også «småstoffer» som enzymer, vitaminer og aminosyrer. Norskandelen er nok på under 50% i denne kategorien.

Definisjon på 100 % norske råvarer Dersom 100% betyr at absolutt 100% av kraftfôrets innhold skal være norsk produsert, er oppgaven helt urealistisk. Det er ikke alle mineralkilder som er mulig å framskaffe i Norge. Det er heller ikke realistisk at vi skal produsere alle syntetiske vitaminer og aminosyrer i dette landet. En forutsetter derfor at Norsvins ambisjon på 100 % norske råvarer dreier seg om den andelen som dyrkes på åker og eng, samt kan høstes fra havet. I praksis betyr det at andelen av karbohydrat- og proteinråvarer skal være 100 % norske.

kun norskprodusert vare. Det medfører økte utfordringer for de andre dyreslaga. Målet for norsk landbruk samlet må være å øke arealet hvor korn- og proteinråvarer kan dyrkes. Kraftfôret blir ikke mer norsk av at vi f. eks. reduserer importen av soya, øker produksjonen av erter, og dermed må importere mer hvete. Et viktig bidrag ville derimot være å ta i bruk kjøttbeinmelet igjen. Økt bruk av fiskemel ville også bidra til mindre import av soya, men situasjonen i dag er slik at vi konkurrerer med lakse oppdrettet om denne råvaren, og fiskemel er derfor blitt en svært dyr råvare.

Grisens utfordringer? Grisen er en alteter, det vil si at den livnærer seg både på animalske- og plante produkter, akkurat som f.eks. mennesker, bjørn og grevling. I praksis kan grisen spise det meste, og vil både overleve og vokse på det den blir tilbudt. I et slikt perspektiv er vi klare for å innfri Norsvin sin visjon allerede nå. I praksis vil vi nok få noen utfordringer med at våre k ommersielle raser er blitt avlet i lang tid for best å utnytte det «ypperste» fôret vi klarer å tilby grisen, og vil i verste fall gå på noen produksjonsforstyrrelser med et betydelig mindreverdig fôr. Det vil også bety at vi må bytte ut importert soya og rapskake med norskprodusert raps, erter, åker bønner og fiskeprodukter. Konsekvensen vil først og fremst bli et litt dyrere fôr, mens produktivitet og dyrevelferd forventes å bli opprettholdt. Å droppe bruken av roesnitter og melasse kan gi litt negative konsekvenser på produksjonen.

I mellomtiden? Hvem vil kjøpe et litt dyrere fôr, som kan gi noen små produksjonsforstyrrelser, dersom det ikke er lønnsomt for den enkelte? Skal hele bransjen jobbe for å oppfylle Norsvins visjon må Nortura og den private kjøttindustrien enes om felles vilkår (eller krav?) til den enkelte produsent for at dette skal bli et felles løft. I tillegg må alle jobbe for å øke kunnskapen for å minimere produksjonsulempene, samt øke den totale norske produksjonen av korn- og protein råvarer. I mellomtiden vil derfor et kraftfôr basert på 100 % norske råvarer kun være aktuelt for noe nisjeproduksjon.

Norsk landbruks utfordringer? Grisen er den av husdyrene våre som lettest kan klare seg uten import av korn- og proteinråvarer. Kanskje kunne vi iverksette dette allerede i dag dersom vi bestemte oss. Selv om storfe, småfe og fjørfe i større grad er avhengig av importerte karbo hydratråvarer enn grisen, kommer vi ikke utenom det faktum at det dyrkes for lite korn, raps, erter og åkerbønner til at f. eks. norsk svineproduksjon kan forlange å få

Vi er med! Vi deler sjølsagt Norsvin sin ambisjon om å øke andelen norske fôrråvarer. Felleskjøpet Fôrutvikling er derfor tungt involvert i flere prosjekter som har dette som mål. Vi legger til grunn at nye løsninger må være konkurransedyktige og attraktive for både svineprodusent og forbruker. Den endelige løsningen er antagelig heller ikke én. Dette handler om nye og ukjente råvarer, om optimalisering av de vi bruker eller kjenner til i dag. Dette handler om mer enn korn- og åkervekster av riktig kvalitet, om avl og driftsopplegg på det enkelte bruk. Felleskjøpet vil være med å prege fram tida og vi vil gjerne bidra til best mulig produsentøkonomi på vegen dit.

SAMVIRKE

#04 2016

LANDBRUKSJUSS

HVA BETYR EIENDOMSRETT? Hvem eier veien og hvem har rett til å bruke den? Hvilke regler gjelder for adgang til å stenge veien? Her er det mulighet for ulik tolkning.

Hvem har rett til privat vei? Privat vei fører med seg flere spørsmål og er ofte grobunn for uenighet og tvister. Ute på bygdene er det vanlig med privat vei og det er ikke uvanlig at gårdsbruk har felles vei eller veirett over hverandres eiendom. Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner, Østby Aarskog advokatfirma AS Foto: Petter Nyeng

SAMVIRKE

#04 2016

ypiske spørsmål som går igjen er: Hvem eier veien og hvem har rett til å bruke den? Hvilke regler gjelder for adgang til å stenge veien?

Eiendomsrett Det er ofte eiendomsretten til den private veien som er avgjørende for hvem som kan iverksette ulike tiltak på veien. Det kan gjelde for eksempel adgang til å sette opp bom og eventuelt også kreve bompenger. Ofte vil den som har eiendomsrett til grunnen også ha eiendomsrett til selve veien. Det trenger imidlertid ikke alltid å være slik. Et praktisk eksempel er skogeieren som med tillatelse fra naboen har bygd vei på fremmed grunn for å få naturlig adkomst til skogen. Selv om skogeieren eier veibygget over naboens eiendom, må bruk av veien samsvare med den retten han har avtalt med grunneieren. Likeså kan heller ikke grunneieren uten videre ta i bruk en vei som er bygget opp av andre. Veier kan også eies i felles skap. Det er praktisk i tilfeller hvor veien strekker seg over ulike eiendommer eller flere brukere sammen har etablert vei over fremmed grunn til sine respektive eiendommer.

Hva med bom? Rett til å etablere bom på privat vei er ofte aktuelt og gjelder typisk for å hindre at utenforstående bruker veien. I kraft av sin eiendomsrett har grunneier som utgangspunkt adgang til å etablere bom på sin private vei. Imidlertid kan grunneiers rett til å etablere bom være begrenset av andre rettighetshavere til bruk av veien. Grunneier må respektere andre rettighetshavere til veien og kan derfor ikke sette opp bom som stenger for en slik rettighetshaver. I så fall må rettighetshaveren få nøkkel til bommen eller liknende. Rettigheter Veirettigheter – bruksrett til andres vei – kan ha ulike stiftelsesgrunnlag der den vanligste er avtale. Veirettigheten er gyldig selv om den ikke er tinglyst på den tjenende eiendom, men ting lysning er å anbefale og sikrer rettsvern for rettighetshaveren. Det vil si at veirettigheten ikke blir tapt selv om den

balderbrå

tjenende eiendommen overdras mm. I tillegg kan veirett ha oppstått gjennom for eksempel hevd og alders tidsbruk. Hevd krever bruk av veien i den tro at man har en veirett i minst 20 år. I noen tilfeller kreves slik bruk i minst 50 år. En hevdet veirett har rettsvern uten tinglysning. Friluftsloven hjemler enkelte alle mannsretter. Det vil si rettigheter som tilligger alle uten særlig rettsgrunnlag. Allemannsrettene omfatter blant annet ferdselsrett. I utmark kan som utgangs punkt enhver ferdes til fots, med sykkel eller ridende til hest så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig aktsomhet. I innmark er ferdselsretten noe mer begrenset. Men på vei eller sti kan man også i innmark som utgangs punkt ferdes hele året til fots, med sykkel eller r idende til hest så lenge man ikke passerer gårdsplass eller hustomt eller på annen måte er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller

hønsegras

bruker. Allemannsretten omfatter som utgangspunkt ikke motorkjøretøy eller hestekjøretøy. Slik ferdsel kan eier av privat vei derfor forby med mindre annet er bestemt. Bompenger Den som har eiendomsrett til privat vei kan også som utgangspunkt kreve bom penger for bruk av veien. Denne retten er imidlertid begrenset av vegloven § 56 der det framgår at oppkreving av bompenger krever samtykke fra kommunen. Kommunen fastsetter også størrelsen på bomavgiften og kan videre sette vilkår for bruken av bompengene som kommer inn. I sine avgjørelser vurderer k ommunen først og fremst om det er rimelig å kreve bompenger på den aktuelle veien, herunder hvor stor avgift som er rimelig. Aktuelle momenter i denne vurderingen er omfang av ferdsel og slitasje på veien og kostnader med veivedlikehold.

raps

Mer effektiv, raskere og tryggere Formuleringsteknologien SX® gir klare fordeler SX® granulatet innebærer at produktet blandes i sprøyten til en ekte løsning (ikke suspensjon). Dette gir mer effektivt opptak i ugraset, mindre risiko for rester samt raskere tilberedning av sprøytevæsken.

Den perfekte blandingspartner

DuPont™

Express SX ®

ugrasmiddel

DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no

Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk! © 2016. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and Express® and SX® are trademarks of DuPont or its affiliates.

Ad_2016_ExpressSXA5.indd 1

03/02/2016 12:36:35

SAMVIRKE

#04 2016

BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT Tanco rundballepakker (1300). Tlf. 997 38 533 Landbruksdrag til Valtra T190. Også interessert i hydraulikkaggregat med el. motor for bruk på vedkløyver. Tlf. 907 42 461 Motorslåmaskin, plog og jordfres. Tlf. 977 32 868 (Sør-Trøndelag) Vatningspumpe, med el. utan ca. 25 hk motor. Tlf. 481 13 986 Ålø Quicke 2030 lesseapparat, helst i Hedmark. Tlf. 994 41 845 (Hedmark) JF 1650 slåmaskin. Fiona grasfrøsåmaskin. Tlf. 901 69 937

TIL SALGS Tume såmaskin, 2,5 m, kombivariant, slep, god som ny, kr 15.000,-. Leyland 702 traktor, 75 hk, m/lesseapp., kr 35.000,-. Tlf. 69 89 55 65 el. 993 81 160 (Østfold) Nordsten såmaskin Combi-matic, 2,50 m bredde, meget pen, lite brukt, kr 4.750,. Kongskilde grubber, 11 tinner, kr 3.500,-. Elite slepeharv, m/gummihjul og 31 tinner, 4 m bredde, kr 3.500,-. Tlf. 926 64 661 (Hedmark) Kverneland UN 7335 rundballepakker. Dalen fôrkorg. Kverneland høysvans. Grubbharv. Øverum plog, 3-skjærs. Harv, bredde 2,2 m. DeLaval spann melkemaskin. Tlf. 940 57 569 (Oppland) Underhaug avlesservogn, 3 m, m/nett, kr 15.000,-. Tlf. 905 98 531 (Oppland) Selges gr. opphør: Zetor 5711, -78 mod. Dalbo slodd, 3,6 m. Tume 90 super spaknivharv, 3 m. Kronos S-tind harv, 3 m. Moelven ringtrommel, 2,1 m. Stegsted kombisåmaskin, 2,5 m. Juko universal såmaskin, 2,6 m. Bøgballe gjødselspreder, 350 kg. Hydraula harv, 2,3 m. Akron kornskrue, 4”, 5 m. Traktorkjetting, 12.4-36. Wile 35 fuktighetsmåler for korn. Tlf. 413 09 706 (Telemark)

SAMVIRKE

#04 2016

Väderstad TP såbedsharv, arb. bredde 3,90 m, hydr. sammenleggbar. Ringtrommel, 3-delt slep, arb. bredde 4,20 m. Bekkevold slodd, 2 brander, arb. bredde 3,50 m. Juko 250 kombimaskin, 3-punkt-montering, bredde 2,5 m. Kverneland plog, 3-skjærs, m/steinutløser og hydr. breddejustering. Hardi 600 NK åkersprøyte, 10 m bom. Moelven tilhenger, 4 t m/kornkarmer. Tvillinghjul, 13,6/12-38. Alt er lagret innendørs. Tlf. 905 04 130 (Sør-Odal, Hedmark) Ubrukt Royal fylltømmer, -98 mod., komplett med rør og syklon, kr 150.000,+ mva. Passer for 6 m tårnsilo. Alle motorer og styreskap er komplett. Tlf. 992 94 979 – for mer informasjon. Selges gr. opphør: Valtra A 92, -08 mod., gått 1850 timer. Bjerknes lysgrosekker, m/stativer, komplett til 8 t. settepotet. Bauer Rainboy vanningsmaskin, -10 mod. Underhaug aut. potetsetter, 2-rads. Rocla el. truck, m/støttehjul. Symaskin for potetsekker. Bording potetsorterer. Steinkrok. Tlf. 909 58 339 (Troms) Wärtsila kombisåmaskin, 2,5 meter. Tlf. 414 65 039 (Akershus) Tume KL kombisåmaskin, 2,50 meter. Tlf. 907 86 387 (Østlandet) ESAB sveisetransformator, type tdh 180. Innstillinger fra 40-180, står på stativ med hjul, har ny strømkabel, kr 1.000,-. Tlf. 970 55 238 (Akershus) 2 stk. radrenserhjul, 11,4x44. 2 stk. radrenserhjul, 9,5x32. Tlf. 959 27 014 (Telemark) Weckman boggihenger, type M85, fin henger, m/kornkarmer og toppkarmer, kr 48.000,- +mva. Tlf. 995 06 972 (Akershus) Kverneland såbedsharv, pen, eldre type, 3,6 meter, 3-pkt., S-tinder, ribbetrommel. Sørum slodd, 4,2 meter, tinder er byttet. Sävsjø tvillingklyper + 2 traktorhjul 16.9x34, på felg. Tlf. 906 78 597 (Buskerud)

Tume harv, 3,6 m bred, m/sloddeplanke og ribbetrommel, meget pen. Tlf. 64 93 11 36 el. 994 78 305 (Akershus) Michelin traktordekk, 13.6 x 24, Radial (340/85R24). Tlf. 909 79 218 Kverneland teigplog, model A, 3x16”, m/steinutløser og hydr. sideregulering. Engen (Robust) slodd, 4,3 meter bred, 2 branner, m/hjul. Tlf. 32 75 71 72 el. 926 33 957 (Buskerud) JF-harv, 4,3 m bred, 43 stk. S-tinder, ca. kr 4.000,-. (Vestfold) Tlf. 905 04 541 Amazone kunstgjødselspreder, ZA-X perfect 902, m/parkingshjul, arbeidsbr. 10-18 meter, 2012-modell, som ny, kr 17.000,- + mva. Juko såmaskin, 2,5 meter, -87 modell, bra stand, kr 3.000,+ mva. Tlf. 412 86 315 el. 69 33 68 31 (Østfold) Ringtrommel, slep, 3 meter. Slådd, 3 meter. Kaldluftstørke: Hellandsilo, 35m3, m/elevator tippesjakt. Tlf. 907 86 387 (Østlandet) Hardi åkersprøyte, 800 liter, 12 m bom, kr 15.000,-. Rotorslåmaskin, 1,6 m bred, 2-tromlet, kr 11.000,-. Claas høyrive, 1 rotor, kr 13.000,-. Tlf. 970 11 874 (Akershus) Laimet PS-10 fliskuttar, 2-6 m3/t, innmatingsopning 120x120 mm, solid og god, lite brukt. Tlf. 415 50 197 5 stk H-vinduer, 120x140, hvitmalte, m/alu-sprosser, selges pga. feilbestilling. Ved kjøp av alle samlet, tilsammen kr 18.000,-. Enkeltvis a kr 4.000,-. Tlf. 907 27 130 (Hedmark) TIM avlesservogn, m/nett. Orkel transportband, 6 meter. Lagret inne. Tlf. 71 17 45 77 el. 936 56 654 Silokniv for traktor, som ny. Tlf. 959 44 113 (Trondheim)

FÔR TIL SALGS Rundballer. Grei adkomst med trailer. Ring for tilbud ferdig opplastet. Tlf. 907 66 299 (Dovre)

BRUKTMARKED

Økologiske rundballer, av 1.-4. års eng. Rimelig transport ordnes. Tlf. 951 11 222 (Telemark) Rundballer fra 1. og 2. slått 2015, + 600 kg presset med JD kombipresse. Bra kvalitet, kr 300,- + mva pr. bt. opplastet. Tlf. 909 10 405 (Hedmark)

Rundballer, av førsteslått gras. Tlf. 412 52 969 (Oppland) Økologisk høy, bra kvalitet. Tlf. 908 40 038 (Østfold)

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no

Tørrhøy, småbunter på ca. 17 kg. Fin kvalitet, egner seg til hest og andre dyr. Det meste av høyet er kjørt inn løst og siden presset opp. Kr 3,- pr. kg + mva. Tlf. 920 68 534

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00)

Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke d river organisert omsetning av maskiner og redskap. Ved stor pågang av annonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Telefon: 917 90 880 Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise med kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

Følg oss på Facebook! Skann QR-koden her.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00) Ny styreleder i Felleskjøpet

– Jeg er forberedt og klar!

Bør kornet vekstreguleres?

Anne Jødahl Skuterud ble valgt til ny styreleder i Felleskjøpet på årsmøtet. Samvirke har vært på besøk på gården i Gjerdrum, Akershus.

Bente Husby skal overta hjemgården i Skaun om noen år. Hun har forberedt seg godt til et liv som korn- og skogbonde. side 24

Bruk av vekstregulatorer i korn øker sikkerheten for større avling. Nye produkter på markedet gir større valgmulighet. side 41

Ny styreled side 18 er i Fell

KJØPER MASKINER OG REDSKAP

Anne Jødah eskjøpe t i Felleskjøpe l Skuterud ble valgt til ny styrel på besøk t på årsmøtet. eder Samvirke på gårde side 18 har n i Gjerd rum, Akers vært hus.

SaSamvirke mvirke – Jeg er

forbered

t og klar Bente Husby ! Skaun om skal overta hjemg godt til et noen år. Hun har ården i forberedt liv som kornside 24 seg og skogb onde.

111. ÅRG

SLIPING AV KNIVER

VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00

ANG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

111. ÅRGANG

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKTMARKEDET

Jeg er interessert i å kjøpe traktorer, treskere og redskap: John Deere, Zetor, Ursus, Belarus, Massey Ferguson – fra 1980 og frem til i dag. Henter maskiner over hele landet, gjerne defekt eller m/skade, alt av interesse. Også interessert i John Deere-traktorer med defekt AutoPowr. Tlf. 968 10 381 eller e-post: tomek766@vp.pl

Bør korn

et vekstre

Bruk av guleres? vekstr sikkerheten egulatorer i korn øker på marke for større avling . Nye produ det gir større side 41 valgmulighe kter t.

#04 April 2016

Han vant Han v traktor´n antTor Arne Eggen fra Levanger vant John trakto som ble trukket blant r´n Deere-traktoren årets kretsmøtedeltakere. Traktoren ble Tor Arn overlevert på årsmøtet av konsernsjef e Eggen

Deere-tra fra Lev John Arne Ulvan. årets kre ktoren som anger vant John Side overlev tsmøtedeltak ble tru kke6-17 t bla ert John Arn på årsmø ere. Traktoren nt ble e Ulvan. tet av kon sernsjef 7

Side 6-1

NESTE SAMVIRKE KOMMER 27. MAI 2016

SAMVIRKE

#04 2016

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

KLARA, MORA TIL KLARA, BESTEMORA TIL KLARA OG OLDEMORA TIL KLARA ANBEFALER FÔR FRA FELLESKJØPET. KROMAT er Norges mest solgte kraftfôr til fjærkre. Likevel er vi hele tiden på jakt etter forbedringer. Bak våre produkter står det et engasjert og kunnskapsrikt team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet. Via vårt eget fôrutviklingsselskap kan vi raskt omsette nye erfaringer, ny forskning og ny teknologi til fôrblandinger med topp kvalitet. Satser du på fôr fra Felleskjøpet, kan du være trygg på at økonomi og dyrehelse er ivaretatt.

FÔR TIL DYR I OVER 100 ÅR.