Samvirke 4 2017

112. ÅRGANG

Stor stas på reåpning av butikker

Ønsket nytt smågrisfôr – og fikk det

Høstkornet overvintrer godt

16. mars reåpnet Felleskjøpet fire butikker og det nye Kløfta Stormarked og landbrukssenter. Folk strømmet til på alle avdelingene og godordene haglet. side 18

Olav Vold, Stange, ba om kraftfôr til smågrisen med ekstra vitamin E og selen. Noen få dager senere leverte Kambo-fabrikken på gården. side 28

Det ser ut til at høstkornet har klart vinteren godt. Men pass opp for gulrust og mjøldogg. side 36

Samvirke Kjersti er FK-profilen 2016 Under Felleskjøpet Agri sitt årsmøte ble Kjersti Fløystad Ellingsgård tildelt prisen Årets Felleskjøpet-profil 2016. side 15

#04 April 2017

Trimaxx , ®

generasjon af ny generation vekstregulering vækstregulering Behandlet Behandlet med med ®® Trimaxx Trimaxx

Ubehandlet Ubehandlet

•kontrolleret 90 % av aktivstoffet tas opp i løpet av vækst 5 timer, noe som er 40% mer enn standard trineksapak produkter.

2015 opdatering

• Trimaxx ® kan brukes tidlig, når det er • 90% af aktivstoffet i Trimaxx optages i løbet af 5 timer hvilket i planten ved trinexapac begynnende strekning. ervekst 40% mere end standard produkter.

••Trimaxx kan anvendes kølige vejrforhold ved Kan brukes i en tidligt lang under periode begyndende strækning.

– fra stadie 31-39.

• Anvendelse over en lang periode fra stadie 31-39.

Erfaringer vekstregulering i frøeng og og i ••Erfaringer med fra vækstregulering af frøgræs har vist i korn frøgræs fra stadie betydelig mindre besværmed ved høst af korn har vist 30-49 en god effekt på strå, en opretstående afgrøde. mindre høsteproblemer i en stående åker.

2

SAMVIRKE

Standard

® Trimaxx ®

Standard

Trimaxx

Mindre overflatekontakt Mindre overfladekontakt med bladet med bladet

?

?

Stor dråpeoverflate Stor dråbe overflade giver gir bedre dækning og optagelse bedre dekning og opptak

Dråper av

Dråber af Trinexapac-ethyl formulering Trinexapac-ethyl

formulering

ADAMA Northern Europe | B.V. Niels Jacob Jakobsen | Tlf. +45 20 18 60 17 ADAMA Northern Europe B.V. | Niels Jacob Jakobsen Tlf. 20186017 | Lars Kruse Andersen Tlf. 51249070 adama.com | Les alltid etiketten før bruk.

#04 2017

adama.com | Læs altid etiketten før brug.

Samvirke Bygger landbruket i hele landet

Felleskjøpet har de siste årene investert nærmere 3 milliarder kroner i norsk landbruk. De neste årene vil vi fortsette denne jobben.

I 2016 åpnet vi en av Europas mest ­moderne kraftfôrfabrikker på Kambo utenfor Moss i Østfold. Den ble bygget etter eget design for å få fôrblandinger skreddersydd for fremtidens kraftfôrbehov og styrket resultat for husdyrbonden. Fabrikken bidrar også til en klimasmart kraftfôrproduksjon med mer enn 25% reduksjon i energibruk per produserte tonn kraftfôr.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 20.04.2017 Neste nr. utkommer: 23.05.2017

#04 2017

Nå skal vi satse ytterligere og midt-norsk landbruk vil bli et prioritert område. Vi har over tid jobbet med oppgraderinger i regionen. Eksempelvis er avdelinger som Klett og Tunga kraftig utbedret, bygging av ny gjødselterminal i Verdal er påbegynt, det er etablert nye kornmottak og det investeres i miljøvennlig ThermoSeed-teknologi for behandling av såkorn i Steinkjer. Midt-Norge er et kjerneområde for Felleskjøpet og en av de viktigste landbruksregionene i Norge.

For å ytterligere styrke vår konkurranse­ kraft planlegger vi nå en større opprustning i regionen. Vi skal møte fremtidens krav til kvalitet og sortiment fra husdyrbønder, og derfor gjør vi nå en full gjennomgang av både fabrikk- og butikkstruktur.

Både nåværende og nye ­lokasjoner blir vurdert som utgangspunkt for ny fabrikkstruktur i et prosjekt som ­utredes for beslutning første halvår 2018.

Felleskjøpets virksomhet er svært viktig for en næring som står for en betydelig verdiskapning i hele landet. Derfor er vår satsing på norsk landbruk svært viktig, og når vi nå skal utrede videre investe­ ringer i Trøndelag er det med de neste 30 årene i tankene.

I tillegg til moderne ­kraftfôrproduksjon og bedre fabrikkstruktur vil vi også se på vår butikkstruktur for å møte konkurransen i maskinmarkedet, og fortsette veksten i detaljhandel. Vi har de senere årene oppgradert avdelinger i

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

hele landet og har de siste årene hatt en omsetningsvekst på nær førti prosent.

Utbedringer og åpning av nye butikker har vært viktige bidragsytere for det gode resultatet. I Midt-Norge skal vi nå se hele regionen under ett for å få en god, helhetlig løsning i den videre ­oppgraderingen. På Romerike har vi svært gode erfaringer med å bygge et stort land­brukssenter. Dette tar vi med oss når det nå blir en gjennomgang i virksomheten i Midt-Norge. I fremtiden vil den profe­sjonelle bonden og ­forbrukerne stille enda strengere krav til oss som ­leverandør, da må vi utvikle oss for å møte kravene.

For å levere produkter helt i verdens­ toppen er norske bønder og norsk matproduksjon avhengig av godt kraftfôr.

Felleskjøpet Agri er og skal være ledende på kraftfôr i Norge. Utvikling av ny teknologi og grønne investeringer er fremtiden i næringen. Vår kommende nysatsing i Midt-Norge og øvrige inve­ steringer som skal gjøres de nærmeste årene vil bygge på denne tankegangen.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#04 2017

3

PÅ INNSIDA

26

28

Grønn utdanning byr på mange muligheter I samarbeid med Norges Bygdeungdomslag og McDonalds Norge er Felleskjøpet en del av prosjektet Grønn utdanning.

Sammen jobber organisasjonene for at flere skal finne veien til utdanninger innenfor jordbruk, skogbruk, mat og miljø. Mer om kampanjen og informasjon om ulike studieretninger finner du ved å søke etter «Grønn utdanning» på Facebook.

Studietur med naturbrukselever fra Lien og Skjetlein

40 INNHOLD Årsmøtet i Felleskjøpet Agri...............5 Knallåpning for butikkene...............18 Nå er det Hagetid på TV 2...............24 Traktorkaravanen dro landet rundt....................................26 Nytt smågrisfôr til Olav Vold............28 Høstrug til beite..............................31 Vekstregulering lønner seg.............32 Ugrasbekjempelse i vårkorn............34 God overvintring for høstkornet.......36 Viktig å lykkes med grovfôret..........40 Felleskjøpet fortsetter med øko-kraftfôr....................................44 Det er smart å salte veien...............48 Presisjonsspredning av mineralgjødsel................................50 KROMAT Gull Müsli til verpehøns.......................................54 Landbruksjuss................................56

4

SAMVIRKE

#04 2017

Felleskjøpet har et samarbeid med DeLaval om å invitere landbruksskoler i Norge til visning og demonstrasjoner på Hamra gård i Sverige. Dette året deltok elever fra Lien og Skjetlein. Fra Felleskjøpet deltok Thor Haraldseth, avdeling Medlem, som fortalte om satsingen på unge bønder, samvirke og markedsregulering.

PÅ STUDIETUR: Elever fra Lien og Skjetlein har vært på besøk på Hamra, DeLavals gård i Sverige.

En annerledes skoledag med Felleskjøpet Onsdag 15. mars arrangerte avdeling Medlem Samvirkeskole for elevene på Vg2 Landbruk og gartnerifag ved Søve vgs. Dagen var lagt opp med teoriundervisning før lunsj innen samvirkeorganisering, etterfulgt av John Deerecup som ble avviklet i samarbeid med Telemark Bygdeungdomslag. Elevene viste stor interesse for å lære om samvirke, og kanskje blir de også medlemmer av Felleskjøpet om noen år.

PRAKTISK SKOLEBENK: John Deere-cup var spennende for elevene.

ÅRSMØTE

Vil ha grønt spleiselag

GRØNN FRAMTID: – Samfunnet står foran nødvendige og dyptgripende forandringer som representerer store muligheter for landbruket, var et hovedbudskap fra styreleder Anne J. Skuterud til årsmøtet.

• Styreleder Anne J. Skuterud brukte mye av sin første årsmøtetale på behovet for et grønnere samfunn som kan gi landbruket store muligheter.

• Hun ba staten legge til rette for grønn verdiskaping, som da vi fant olje.

• Alt nå vil Felleskjøpet ha staten med på et pilotanlegg for protein basert på norske råvarer.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#04 2017

5

ÅRSMØTE

F

elleskjøpet Agri rakk så vidt å komme i gang med årsmøtet på Gardemoen og gjennomføre generaldebatten før Stortingets næringskomite la fram sin innstilling om jord­ bruksmeldingen. ­Skuterud benyttet ­imidlertid ­anledningen til et oppgjør med ­regjeringens og landbruks- og ­matminister Jon Georg Dales ønske om større enheter og sentralisering av ­produksjonen.

– Bak jordbruksmeldinga ligger en ­gammeldags tenkning om at det eneste som er viktig med mat, er prisen. Og at mat skal være billigst mulig. Jeg opp­ fatter at forslagene fra regjeringen i sum slår sprekker i den grunnmuren land­bruket er bygget på. Med Dales politikk vil vi ikke lenger ha de samme ­forutsetningene for landbruk i hele ­landet, sa Skuterud.

Takket kornbransjen Etter en grundig gjennomgang av Felleskjøpets og bransjens argumenta­ sjon for å beholde markedsordningen for korn, brøt applausen løs da Skuterud på årsmøtets andre dag kunne fortelle at stortingsflertallet sier nei til Dales ønske om å fjerne ordningen.

6

SAMVIRKE

#04 2017

– Fra Felleskjøpets side har vi fra dag én vært opptatt av tilliten til markeds­ ordningen og vi har ønsket å ta hensyn til politiske signaler og innspill. Jeg vil takke for et godt samarbeid i næringa, både aktørene i kornmarkedet og ­melog bakeribransjen. At hele næringa står samlet bak ordningen øker tilliten til den. Jeg vil også berømme de politikere som har engasjert seg sterkt i saken for å sikre videreføring av en samvirkebasert markedsordning. Nå forventer jeg at det blir ro om reguleringen av ­kornmarkedet, sa Skuterud.

– Vi sitter på ressursene Skuterud understreket at hun etter sitt første år som styreleder har fått enda sterkere tro både på samvirke, Felles­kjøpet og landbruket. Ikke minst var hun opptatt av at en nødvendig omlegging fra en «svart oljeøkonomi til en grønn, mer bærekraftig økonomi» kan gi landbruket store muligheter.

– Her ligger mye av min tro på framtida for oss bønder. Vi ser et enormt potensial for verdiskaping. FN anslår at vi blir over 6,5 millioner nordmenn i 2047. Er det noe som er sikkert, er det at vi skal ha mat på bordet minst tre ganger hver dag, og nordmenn etterspør i økende grad norsk, kortreist og trygg

mat. Matproduksjon er derfor et solid fundament og vil alltid være vår v ­ iktigste oppgave. Men vi kommer til å drive med mange andre ting i tillegg. ­Samfunnet står foran nødvendige og dyptgripende ­forandringer som jeg ­mener representerer store muligheter for oss i landbruket. Verden må skaffe seg mat, energi og materialer på en måte som ikke ødelegger vårt eget eksistens­grunnlag.

Her sitter vi på ressursene, folkens, ­poengterte Skuterud.

Hun viste til at arealer, biomasse og kunnskap kan gjøre landbruket til en motor i bioøkonomien, og at NHO og NIBIO har anslått at verdikjedene knyttet til jordbruk, skogbruk og havbruk kan få en omsetning på 1000 milliarder kroner i 2050. Av dette vil jord- og skogbruk stå for 650 milliarder.

– En viktig oppgave blir å sikre at bøndene får sin rettmessige del av denne verdiskapingen. Her må Felleskjøpet spille en rolle. Det har vi lagt vekt på i vår nye strategi Bondeløftet 2020, sa Skuterud.

Ber staten om «olje-spleis» Skuterud understreket at det grønne skiftet vil kreve kjempestore inve­ steringer som er usikre og risikofylte.

LYTTET: Anne Jødahl Skuterud understreket at hun etter sitt første år som styreleder har fått enda sterkere tro både på samvirke, Felleskjøpet og landbruket.

Og årsmøtelyden lyttet og ga henne stor applaus og mange positive tilbakemeldinger for talen.

(Foto: Oddrun Karlstad).

«Jeg kan ikke få understreket sterkt nok at det er bonden som er Felleskjøpets ­oppdragsgiver.»

– Det var det samme vi sto overfor da det norske oljeeventyret startet. Vi hadde framsynte politikere som gjorde mye riktig for at Norge kunne sitte igjen med store skatteinntekter, en stor andel av verdiskapingen og bygge unik ­kompetanse. Her var risikoavlastning et viktig virkemiddel. La oss gjøre det samme i forhold til våre bioressurser! Det skulle bare mangle om ikke fellesskapet tar ansvar for å bære fram biobaserte løsninger på lik linje med de fossile. Som oljenasjon har vi en moralsk forpliktelse til nettopp det, sa hun.

myndigheter stiller opp. Felleskjøpet er rede til å ta sin del, men norsk industri kan ikke bære risikoen alene. Jeg kan imidlertid garantere at Felleskjøpet vil være avtaker av proteinproduktene i en utprøvingsfase så lenge de har akseptabel kvalitet og fornuftig pris, sa Skuterud.

Vil bygge protein-pilot Styrelederen er utålmodig etter å teste ut kommersiell produksjon av norske proteinråvarer som det arbeides med i forsknings- og innovasjonssenteret Foods of Norway, de Felleskjøpet er en sentral partner.

– Det betyr fortsatt prisøkninger på korn, men også aktiv bruk av frakttilskudd, arealtilskudd og prisnedskrivning for å ta vare på lønnsomheten i husdyrproduksjonene og for mel- og bakeriindustrien, sa Skuterud som viste til at Felleskjøpet er opptatt av å ­balansere korn- og husdyrøkonomien.

– Vi trenger et pilotanlegg for å prøve ut teknologien og kvalitetssikre ­produktene. Her snakker vi om en ­investering i størrelsesorden 150 ­millioner kroner. I tillegg er det kostbart å drifte anlegget. Foods of Norway er så viktig for vår matvareberedskap og omdømmet til norsk matproduksjon – og har så stort økonomisk potensial – at jeg forventer at politikere og statlige

Bedre kornøkonomi Foran årets jordbruksoppgjør har Felleskjøpet villet sikre kanaliserings­ politikken ved å likestille ­økonomien i kornproduksjonen med øvrige ­produksjoner i landbruket.

ikke Granngården fordi vi er «hekta på ­handel», men for å skape økonomiske resultater som kan føres tilbake til Felleskjøpet og norske bønder. ­Detaljhandel er største bidragsyter til bunnlinjen i Felleskjøpet, og en ­viktig forutsetning for at vi skal kunne ­opprettholde avdelinger over hele ­landet. Kjøpet gir oss et stort løft i detaljhandelen. Vi blir en nordisk aktør med mer enn 200 butikker i Norge og Sverige. Samlet omsetning blir nesten fem milliarder kroner. Dette er et offensivt grep for å ta nye markedsposisjoner og en defensiv handling for å forsvare de posisjoner vi har, sa hun.

Bonden er oppdragsgiveren – Jeg kan ikke få understreket sterkt nok at det er bonden som er Felleskjøpets oppdragsgiver. Alt vi gjør, gjør vi for å styrke eiernes økonomi på kort og lang sikt, sa Skuterud.

Kjøpene av Granngården og Valsemøllen Skuterud ga årsmøtet en bred orientering om svenske Granngården som Felleskjøpet kjøpte for 400 millioner svenske kroner i fjor.

Hun advarte mot at stabil forretnings­ modell, gode markedsposisjoner og tilfredsstillende resultater ikke må gjøre Felleskjøpet selvtilfreds, for lite sultne og for lite nyskapende.

– Styrets vurdering er basert på om Granngården over tid vil være med å styrke eiernes økonomi. Vi kjøper

– Den fella må vi ikke gå i, for da er vi ferdig, sa hun.

SAMVIRKE

#04 2017

7

ÅRSMØTE

– Sammen skaper vi

RESULTATER Felleskjøpets konsernsjef, John Arne Ulvan, mente med «vi» den norske bonden og Felleskjøpet i samhandling. – Vi har høyt aktivitetsnivå, skaper sterke resultater og investerer for framtida, sa han.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen

– I 2016 sikret vi oss Nord-Europas mest avanserte og fleksible kraftfôrproduk­ sjon med oppstart av nye Kambo. Her vil vi vurdere ytterligere steg i framtidas kraftfôrproduksjon med muligheter og kapasitet. Men det stopper ikke her. Vi oppgraderer og investerer også i plante­ kultur og korn med gjødselterminal i Verdal og anlegg for ThermoSeed-­ behandling av såkorn i Stjørdal. Dette er et bidrag til å redusere trafikken på vår transport fra sør til Midt-Norge, påpekte han.

SKAPER RESULTATER: – Den norske bonden og Felleskjøpet skaper gode resultater sammen. Det gjør vi for å sikre arbeidet med ren og trygg mat til landets befolkning, sa konsernsjef John Arne Ulvan.

Alt for bonden Ulvan understreket at det gjennom forhandlinger med leverandører ­vektlegges at økonomiske forbedringer skal komme bonden til gode.

– Vi fortsetter også økoprosjektet med TINE i Østfold og vårt eget mottak og produksjon på økologisk korn og kraftfôr. Jeg vil også nevne det positive arbeidet som gjøres på ettermarked og maskinsektoren, i tillegg til at vi har ­fokus på å styrke vår innsats når det gjelder innendørsmekanisering, fremholdt Ulvan, og løftet også frem reåpning av de nye butikkene i mars, samt land­ brukssenteret på Kløfta.

– Alt handler om hvordan vi kan forbedre og videreutvikle Felleskjøpet til å bli det beste redskapet for norske bønder, sa Ulvan.

Framgang også i konsernet John Arne Ulvan fortsatte med å ­kommentere utviklingen hos flere av datterselskapene.

8

SAMVIRKE

#04 2017

– Cernova har brukt 2016 til å øke sine markedsandeler. Når det gjelder ­Mesterbakeren ble bedriften kåret til årets kvalitetsbedrift hos REMA 1000.

Ved å se muligheter til innovasjon og skape nye produkter oppnår vi positive ringvirkninger i markedet. Grønt­s­ektoren er omstrukturert og utvikler nå jordprodukter med lite eller ingen torv.

Dette er gjort for å tilfredsstille etterspørselen etter slike produkter, sa Ulvan.

Innovasjon skaper muligheter Ulvan var også innom oppkjøpet av svenske Granngården.

– Dette oppkjøpet skal være et bidrag til å styrke vårt fokus på bondenytte. Vi ser at aktører utenfor våre grenser øker sitt engasjement i Norge og dette setter spor i det norske markedet og skaper konkurranse for oss. Da er det naturlig at vi ­satser der det er naturlig å gjøre det.

Dette er innovasjon og skaper muligheter for inntjening og bidra til lønnsomhet for våre medlemmer.

Vi skal benytte disse mulighetene til å utvikle vår egen forretning og portefølje.

Men satsingen skal være i markeder som er lønnsomme.

Vår intensjon er å arbeide for ren og trygg mat basert på fremtidens fôr, bidra til et klimasmart landbruk med tanke på energi og transport, teknologiutvikling basert på norske forhold og muligheter i det grønne skiftet, påpekte Ulvan, før han gikk gjennom regnskapstallene for 2016.

VIL PÅVIRKE: – Når man er ung tillitsvalgt vil man også ha påvirkningskraft og være like verdig som andre, sa Gjermund Ruud Skjeseth.

GI INFORMASJON: – Jeg vil oppfordre til å gi informasjon til medlemmene slik at de får en god forståelse av organisasjonsoppbygging og de ulike organenes f­unksjoner, sa Even Erlien.

Ny medlemsorganisering utsatt Etter klare signaler fra flere regioner og enkeltutsendinger om at e ­ ndringer i medlemsorganisasjonen ikke var godt nok gjennomarbeidet og ­forankret, trakk styret sitt forslag til ny medlemsorganisering på årsmøtet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–S

tyrets utgangspunkt er at vi har et solid medlemsarbeid som fungerer godt, men også at vi kan forsterke arbeidet, spesielt mellom årsmøtene.

Men på bakgrunn av situasjonen og det som har skjedd det siste døgnet, er styret innstilt på å trekke forslaget, sa styreleder Anne J. Skuterud da debatten om organiseringen av medlemsarbeidet skulle fortsette andre dag av årsmøtet.

året som kommer til å arbeide videre slik at vi forhåpentligvis kan komme tilbake med et forslag til neste årsmøte som er enda bedre forankret i organisa­sjonen enn jeg opplever at det er i dag, sa Skuterud.

Forslaget var dagen før blitt presentert av nestleder Harald A. Lein som har ledet utvalget som evaluerte medlemsorgani­ seringen.

I den innledende debatten første dag kom det tydelige innvendinger mot noen av forslagene til nye regiongrenser, blant annet forslaget om å slå sammen ­Hedmark og Oppland til én region. Det var også skepsis til forslag rundt rekruttering og ­representasjon i de foreslåtte region­utvalgene og ­regionledersamlingene, og det ble pekt på at saken ikke var godt nok forankret.

– Vi er opptatt av at forankringsprosessen foregår slik at vi kommer fram til en medlemsorganisering som fungerer godt og som vi kan stå samlet om. Vi vil bruke

Styret fikk samstemt ros for å trekke forslaget. – Det var veldig klokt av styre­ lederen å trekke forslaget slik saken nå ligger an. Nå må vi bruke organisasjonen

i året som kommer, sa Jon Husdal fra Åfjord og Roan.

Even Erlien, Røros og Holtålen, fulgte opp med å oppfordre til å komme med informasjon til medlemmene slik at de får en god forståelse av organisasjons­ oppbygging og de ulike organenes funksjoner.

Flere understreket at yngre tillitsvalgte må trekkes reelt med i organisasjonen og ikke bare bli et alibi for Felleskjøpets satsing på unge bønder.

– Jeg vil ikke bli tenkt på som en «atpå­klatt». Har du ønske om påvirknings­kraft og vil være tillitsvalgt, vil du bli hørt og være like verdig som noen andre. Det må dere ta med dere, sa Gjermund Ruud Skjeseth fra kretsen Vang, Hamar, Løten og Stange.

SAMVIRKE

#04 2017

9

ÅRSMØTE

Debatt med stor spennvidde Tradisjonen med stor spennvidde i årsmøte­debatten betegner godt ­medlemsdemokrati. Mange innspill og tanker om Felleskjøpet drift ute i det langstrakte land blir tatt med inn i ­organisasjonen for videre ­behandling. Flere av innspillene ble besvart av styreleder Jødahl ­Skuterud og konsernsjef Ulvan. Her er et ­utdrag av innspillene fra talerstolen.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen

Trond Trovåg Sør- og Nord-Odal, Eidskog, ­Kongsvinger, ba om å sikre avtaler med transportører for bedre kornflyt i travel sesong, samt at det blir lik stedskorri­ gering mellom anlegg med to kilometers avstand.

Jøran M. Narum Vestre og Østre Toten, bemerket at ­avdeling Lena i fjor ble kåret til Felles­kjøpets mest effektive butikk, men at butikken har for liten plass og heller ikke fullsortiment. I tillegg ba han om økt mottaks- og lagerkapasitet på øko-korn.

Jøran M. Narum ba om vurdering av større butikk på avdeling Lena, samt økt mottaksog lagerkapasitet på øko-korn.

Else Margrethe Ballo Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg, takket for nybygget avdeling i Alta som er blitt en suksess. Det er også behov for en butikk i Øst-Finnmark, samt en servicebil, sa hun.

Arild Svendsen Meløy, Gildeskål og Rødøy, ba om at traktorkaravanen neste gang ville bli å finne på flere enn tre steder nord for Trondheim.

Asbjørn Dahle Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, ba Felleskjøpet vurdere starte salg av veggmonterte solcelle­ panel. Han takket også stolt for det nye landbrukssenteret på Kløfta.

Else Margrethe Ballo takket for flott avdeling i Alta. – Det er også behov for en butikk i Øst-Finnmark, samt en servicebil, sa hun.

10

SAMVIRKE

#04 2017

Johan Petter Boye Ringsaker, ønsket flere ­landbruksbygg i tre, for å unngå import av stål­ konstruksjoner fra Danmark. Det vil komme skogeiere i Hedmark og Oppland til gode, mente han.

dusert for Bondens partner-konseptet på tillitsvalgtsamlingen høsten 2016, og sterkt frontet på Bedre Landbruk.

Videre fikk vi presentert FKA sine tanker om utenlandssatsing i juni og en uke senere kom nyheten om at ­oppkjøp av Granngården. Dette fører til stor avstand mellom styre, administrasjon og tillitsvalgte. Vi som er tillitsvalgte vil ha påvirkningskraft, sa han.

Hilde Haugan Hynne Levanger og Frosta, tok opp konkurransen på fjørfe, eksempelvis i Stein­kjer-området. Konkurrenter på kraftfôr er aktive mot produsentene og lokalt må det jobbes mer for å håndtere press fra disse.

Asbjørn Dahle ba Felleskjøpet vurdere å starte salg av veggmonterte solcellepanel.

Birger B. Bull Tromsø, Karlsøy, Skjervøy, tok opp tema finansiering av forskning på grasfrøsorter i Nord-Norge, noe han hadde arbeidet med som tillitsvalgt i FKA. Takket for Felleskjøpets og Graminors bidrag til laboratorieforskning, feltforsøk og praktiske forsøk ute hos bønder.

Dette var første forsøkstesting på vinterherdighet. Slikt arbeid sparer tid på å fremme nye sorter og viser at tillitsvalgtarbeid nytter.

Ole Jørgen T. Kårvand Notodden, Hjartdal, Tinn, ba om økt areal for butikken i Kongsberg. Han tok også opp kostnader ved å få mekaniker på gården, servicetillegget må bort, sa han.

Hilde Haugan Hynne tok opp konkurransen på fjørfe, eksempelvis i Steinkjer-området. Konkurrenter på kraftfôr er aktive mot produsentene og lokalt må det jobbes mer for å håndtere press fra disse.

Øystein Mysen Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Rømskog, ønsket korrigering på godtgjørelse på tørka korn ned fra 15 til 13 prosent. Ved hver prosent nedtørking kan en spare ett av 100 vogntog, sa han.

John Inge Henriksen Porsanger, Måsøy, Nordkapp, L ­ ebesby, Gamvik, Karasjok, ba om at bedre sikring av melkepulver til lam, og ­refererte til Pluss Maia som ble solgt i 2016 og som forårsaket høy dødelighet på lam. Bønder må ikke være prøve­ kaniner, understreket han.

Christian A. Oppegaard Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, ba om bedre mottaks­ kapasitet under kornhøsten. Det må stimuleres til tørking og lagring av korn på gårdene og skapes en ­forutsigbarhet for å investere i tørkesystemer. En slik prisstyring vil samtidig bidra til å opprettholde lokale mottak, det er god bondenytte, sa han.

Gjermund Ruud Skjeseth Vang, Hamar, Løten og Stange, ønsket bedre kommunikasjon mellom FKA og tillitsvalgte. For eksempel ble vi intro-

Tom Brauter Åsnes, Grue, Våler, ønsket at lokale ­butikker åpnet tidligere enn kl. 09.00 som i dag. Dette går spesielt utover de som er deltidsbønder, sa han.

Jon Fjeldet Gausdal, fortalte om mye nybygging og hard konkurranse mellom aktører i området. Her må vi bli kjappere «på ­ballen», både på ettermarked og DeLaval.

Hans Petter Aurstad Eidsvoll, Hurdal, spurte om videre strategi for bevaring av lokale korn­ mottak. Hva koster å bygge nytt? Hva er kostnaden ved transittanlegg? Hva med sikkerhetsaspektet? Vil konkurrentene bistå oss slik vi har gjort med dem ved flere anledninger? Han oppfordret til slutt å legge servicetelefonkontakten på forsiden på nettside; det er blodtrykksregulerende, konkretiserte han.

SAMVIRKE

#04 2017

11

ÅRSMØTE

– Landbruket må gjøres mer synlig Det er en stor oppgave å få folk flest til å forstå hvor viktig det er å ha en nasjonal matproduksjon og landbrukets betydning for sysselsetting, ­verdiskaping og muligheter i et mindre fossilavhengig samfunn.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Oddrun Karlstad

D

ette var en grønn tråd i ­temadebatten på årsmøtet, der redaktør og politisk kommentator i Dagbladet, John Olav Egeland, innledet med et sterkt forsvar av landbrukets betydning (se egen sak). Han viste til at det i jordbruksmeldingen knapt finnes noen bekymring for verdens matvaresituasjon eller verdens vannmangel, og at regjeringen forventer at matprisene vil falle.

– Det minner meg om Bertolt Brechts historie om mannen med svidde øyebryn som fornekter at huset brenner, sa han.

Egeland tok også for seg at regjeringen krever at jordbruket må produsere mat til priser i forbrukernes interesser, men at det ikke stilles noen krav til dagligvarekjedene.

– Det er tre kjeder igjen som omfatter en stadig større del av verdikjeden. Vi vet at prisdannelsen på mat foregår ih ­ emmelige prosesser som er under beskyttelse av konkurransehensyn.

Konkurransen i Norge er så effektiv at jeg for noen dager siden kjøpte en halv liter vann på en bensinstasjon og betalte 35 kroner. Altså en literpris, minus pant, på 67 kroner. For ordens skyld sjekket jeg melkeprisen til forbruker, og du kan få lettmelk levert på døra til 16,57 kroner literen. Det synes jeg er ganske talende for hvor vi står, sa han.

12

SAMVIRKE

#04 2017

Hans oppfordring til landbruket er å bli mer synlige.

– Dere må ta tilbake makt i allianse med forbrukerne. Hvis ikke blir motkreftene for sterke, sa han.

Klimatiltak tilpasset matproduksjonen Nestleder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, understreket at også mat er en del av Parisavtalen og det internasjonale klimaforliket.

– Det betyr at en ikke kan innføre ­klimatiltak slik at det går ut over matproduksjonen. Det burde politikere i Norge og Norden være opptatt av. I våre områder gir klimaendringer muligheten til å øke produksjonen, og det gir oss også et spesielt ansvar, sa Gimming, som mente det er godt belegg for å si at norsk landbruk er noe av det mest klima­ vennlige i verden.

– Men vi kan bli bedre. Derfor har vi startet prosjektet «Klimasmart landbruk» med mål om å kutte utslipp samtidig som vi øker produksjonen.

Det er ikke gjort i en håndvending. Her tror jeg Felleskjøpet får en veldig viktig rolle som leverandør av utstyr og som rådgiver. Bøndene trenger verktøy til å gjøre jobben selv, og vi trenger sterke samvirkebedrifter for denne reisen framover, sa Gimming, som hadde liten tro på at andre vil finne gode klimatiltak for landbruket.

TEMADEBATT: Tema for debatten var å forstå hvor viktig det er å ha en nasjonal matproduksjon og landbrukets betydning for sysselsetting, verdiskaping og muligheter i et mindre fossilavhengig samfunn. Debattanter var f.v. John Olav Egeland, redaktør og politisk kommentator i Dagbladet, Anne J. Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri, Bjørn Gimming, nestleder i Norges Bondelag og Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen.

– Det er trukket fram tiltak som kjøtt­ avgift og mineraloljeavgift, men disse vil redusere norsk matproduksjon og øke klimautslippene andre steder i verden, sa han.

er ikke dyrt. Vi bruker ca. én prosent av BNP på næringa, mot 6-7 prosent under opptrappingen på 1980-tallet. Én prosent er også noe mindre enn EU bruker på landbruk, sa hun.

Må kommunisere bedre Sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen var, som Egeland, opptatt av at land­ bruket er for lite synlig.

– Vi er for introverte i måten vi prater på og blir overrasket over at folk ikke forstår hva primærnæringene har å si for bosetting og strukturen i hele landet, sa hun, og roste Felleskjøpet for ringvirkningsanalysen som ble lagt fram i fjor.

– Den viser hvor utrolig viktig land­bruket er for sysselsetting og ­verdiskaping. For de fleste er disse ­tallene veldig overraskende. 90 prosent av befolkningen har ikke peiling på dette, sa Halvorsen.

Halvorsen sa at en må vinne kampen om hjerter og hjerner. Her var hun optimist, og viste blant annet til undersøkelser fra tankesmien Agenda som viser at en overveldende andel av nordmenn ønsker en norsk matproduksjon. Sju av ti sier de er villig til å betale mer for maten, og bare 12 prosent mener landbruksstøtten er for høy.

Hun tror også at jordbruksmeldinga og landbrukspolitikken oppleves som litt hemmelig.

– Derfor har de som ønsker å bygge ned veldig gode vilkår, for dere gir dem ikke nok motstand. Norsk landbruk

– Det er helt fantastiske tall, men vi har en jobb å gjøre på kommunikasjon, sa Nationen-redaktøren.

Eksportmulighet?

Styreleder Anne J. Skuterud viste til at det lenge har vært snakket om det grønne skiftet uten at «forløsningen» har funnet sted.

– Perspektivmeldingen fra ­regjeringen slår fast at omstillingen i Norge ikke kan vente. Vi er ved et veiskille og landbruks­næringene må bidra på vår måte til å sikre framtidas velferd, sa

Skuterud. Hun gikk gjennom tiltak i Felleskjøpet for å gjøre selskapet «grønnere», den store sysselsettingen og verdiskapingen næringen står for, og så heller ikke bort fra at norsk landbruk kan utnytte sine fortrinn på eksportmarkedet.

– Verden trenger mer mat og vi har mulighet til å ta vår andel. Det er ikke bærekraftig å importere ribbe fra ­utlandet når vi har solid norsk ribbe med lavt antibiotikabruk. Det må ikke bli lønnsomt å ta snarveier. Forskning viser at flere vil dø av antibiotikaresistens enn av kreft i 2050. Med våre ressurser og kunnskap kan vi klare å eksportere noe av dette, mente hun.

– Vi må løfte vårt verdiskapingspotensial inn i debatten. Blå sektor har vært mye flinkere enn oss til å framsnakke sin egen næring, la hun til.

Skuterud gjentok et av hovedbudskapet fra sin årsmøtetale om at staten må føre en like aktiv politikk inn mot det grønne skiftet som ved innledningen til olje­ alderen, blant annet for å være med på risikoavlastning, forskning og utvikling.

SAMVIRKE

#04 2017

13

ÅRSMØTE

Skuterud gjenvalgt som styreleder Innstillingen til valg av tillitsvalgte fra sentral valgkomite fikk ingen debatt under valgsekvensen. Anne Jødahl Skuterud ble gjenvalgt som styreleder – til stor applaus.

Likeså ble Harald A. Lein gjenvalgt som nestleder.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

A

rne Elias Østerås, Stange, Wenche Ytterli, Rauma og Karl-Oskar Fosshaug, Bardu, var på valg og ble også gjenvalgt.

Som vara til styret var det foreslått ­gjenvalg på Jon Ansten Johansen, Ski, Solveig Bratteng Rønning, Rana og Anders Eggen, Melhus. Disse fikk også fornyet tillit.

Fra ansattvalgte er følgende valgt som styremedlemmer: Hans Kristian Hagen, Holstad, Ann-Lisbeth Lieng, Bodø, Hans Petter Dyrkoren, Nedre Ila og Jon Erik Lyng, Stormøllen/Skien.

GJENVALGT: Nestleder Harald A. Lein (t.v.) og styreleder Anne Jødahl Skuterud ble gjenvalgt for ett år på årsmøtet.

Årsmøtets ordfører, Elisabeth Holand, Vestvågøy og varaordfører Jens ­Nicolai Jenssen, Malvik, ble gjenvalgt i sine respektive verv. Som ny leder av ­Kontrollkomiteen ble Else Horge ­Asplin, Nesbyen valgt. Neste års sentral ­valgkomite vil bli ledet av Inger Amb, ­Ringsaker, sammen med nestleder ­Oddvar Tynes, Stranda.

Felleskjøpet satser stort i Midt-Norge

F

elleskjøpet skal de neste årene investere flere hundre millioner i landbruket i Midt-Norge.

– For å ytterligere styrke vår konkurransekraft og møte fremtidens krav til kvalitet og sortiment for regionens husdyrbønder, planlegger vi en opprustning også i Midt-Norge, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

STORSATSING: Felleskjøpet skal investere flere hundre millioner i Midt-Norge. Bildet viser dagens fabrikk på Skansen. (Foto: Petter Nyeng).

14

SAMVIRKE

#04 2017

– For å levere produkter helt i verdenstoppen er norske bønder og norsk matproduksjon avhengig av godt kraftfôr.

Felleskjøpet Agri er og skal være ledende på kraftfôr i Norge. Utvikling av ny teknologi og grønne investeringer er

fremtiden i næringen. En kommende nysatsing i Midt-Norge vil bygge på denne tankegangen, forteller Ulvan.

– I Midt-Norge skal vi nå se hele regionen under ett for å få en god, helhetlig løsning i den videre oppgraderingen. På Romerike har vi svært gode erfaringer med å bygge et stort landbrukssenter.

I fremtiden vil den profesjonelle bonden stille enda strengere krav til oss som leverandør, avslutter John Arne Ulvan.

Arbeidet med en styrking av Felleskjøpets butikker og verksteder i regionen er ventet å begynne i løpet av 2017.

– Det vert ikkje meir press enn det ein skapar sjølv VERDIG VINNAR: – Eg er glad og stolt over å få ei slik utmerking. Det betyr ekstra mykje når det kjem frå mi eiga næring, seier Kjersti F. Ellingsgård.

I tillegg til vervet som tillitsvald i Felleskjøpet har Kjersti og leia det lokale Bondelaget. Ho vert skildra som ei med eit brennande engasjement for næringa, og som er oppteken av korleis ­samvirket skapar god bondenytte. Det er difor ikkje tilfeldig at fleire medier har vald Ellingsgård når dei skal presentere ein ung bonde som satsar i næringa.

– Vi er takksame for at Kjersti gav av seg sjølv til det beste for heile landbruket då ho stilte opp i vår profilfilm som nylig gjekk på TV2, sa Skuterud.

Under Felleskjøpet Agri sitt årsmøte vart ­Kjersti ­Fløystad Ellingsgård tildelt prisen Årets ­Felleskjøpet-profil 2016.

– Eg er glad og stolt over å få ei slik u ­ tmerking. Det ­betyr ekstra mykje når det kjem frå mi eiga næring, og at min innsats kan inspirere andre til å satse ­innan n ­ æringa er sjølvsagt veldig kjekt, kommenterte ­Ellingsgård i samband med ­utdelinga.

Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

V

el heime på garden tek ­Ellingsgård seg tida til ein prat om den siste tida. I vinter har ho både vorte intervjua av Aftenposten, Nationen, Romsdals Budstikke og vore bondens ærlege andlet utad, i Felleskjøpet sin «Takk til bonden-film» på TV 2.

– Eg har fått mange positive tilbakemeldingar på filmen, både frå folk som kjenner meg litt og dei som kjenner meg betre. Det verkar som om alle kjenner att biletet av bonden og tykkjer det er ærleg framstilt, fortel Kjersti.

– Kjersti er et forbilde Årets Felleskjøpet-profil vert delt ut kvart år, til nokon som har utvist eit særleg engasjement for bonden og Felleskjøpet. Prisen skal fremje engasje­ ment for landbruket og syne kva for betyding eit slikt engasjement har for norsk matproduksjon.

Jury- og styreleiar i Felleskjøpet, Anne Jødahl Skuterud trakk fram at ­Ellingsgård har stilt opp som ein stolt representant for næringa dei seinare åra.

– Kjersti er eit forbilde og ei vi er stolte av å ha som tillitsvald i Felleskjøpet, ­uttalte ho under overrekkinga av prisen.

Hektisk kvardag Ellingsgård har ikkje nytta mykje tid til å tenkje over tildelinga, men både ho sjølv og familien har fått mange gode tilbakemeldingar.

– Kvardagen kjem fort som bonde, og i tillegg hadde eg nattevakt på sjukehuset dagen etter at eg kom heim frå årsmøtet, fortel Kjersti.

For i vinter har Kjersti hatt halv stilling på Molde sjukehus.

– Eg arbeider nattevakter og så langt har det gått greitt å kombinere med fjøs- og gardsstellet, seier ho. Nokre ­morgonar går ho i fjøset sjølv etter nattevakt, andre gongar får ho hjelp av ektemannen Amund eller annan familie.

– Det vert spanande å sjå framover med våronna og all anna hektisk aktivitet på garden, forklarar ho.

Ho kjenner heller ikkje noko press om å lukkast som ung, profilert og kvinneleg bonde.

– Det presset eg eventuelt kjenner på, er det eg sjølv legg på meg. Og sjølv om ho no kombinerar gardsarbeidet med halv stilling på sjukehuset, står ho fast ved si uttaling frå Takk til bonden-filmen og prisutdelinga; Eg høyrer ikkje heime på eit kontor, men eg høyrer heime i land­ bruket og samvirket.

Juryen har bestått av Anne Jødahl ­Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri, John Arne Ulvan, konsernsjef og ­Elisabeth Holand, årsmøtets ordfører.

SAMVIRKE

#04 2017

15

SETT UTENFRA

KULISSE: For de fleste er landet bortenfor byene en vakker kulisse for rekreasjon, mens bonden er en fremmed, hevder Dagbladets John Olav Egeland, som likevel mener forbrukeren er landbrukets viktigste allierte.

S – Ingen støtte til ­halvindustrielt markedsorientert landbruk i Norge – Det er ikke politisk vilje til et halvindustrialisert markedsorientert landbruk i Norge, slik Fremskrittspartiet står for, fastslår redaktør og politisk kommentator John Olav Egeland i Dagbladet.

Sist han handlet på Felleskjøpet, dro han helt til Bø-avdelingen for å sikre seg et par insekthotell.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

16

SAMVIRKE

#04 2017

amme dag som flertallet i næringskomiteen på Stortinget torpederte hovedpunktene i landbruks- og matminister Jon Georg Dales jordbruksmelding, var Egeland hovedinnleder til debatten om politikk og grønt skifte på Felles­kjøpets årsmøte.

– Hvordan tolker du at Dale har fått stortingsflertallet mot seg?

– Det viser at jordbruket har veldig brede alliansemuligheter når det gjelder den konkrete landbrukspolitikken. ­Regjeringen klarer ikke å få flertall for sentrale punkter i sin politikk. Det er ingen bred politisk støtte til et halv­ industrielt markedsorientert landbruk i Norge, slik Fremskrittspartiet ønsker, konstaterer Egeland overfor Samvirke.

Bonden – en fremmed «Når vi mister røttene», kalte Egeland sitt innlegg på årsmøtet. Hans utgangs­ punkt var at 80 prosent av nordmenn nå bor i byer og tettsteder og at ­andelen øker raskt. Landet bortenfor byene betraktes som et friluftsområde og maten kommer fra supermarkedet, ikke naturen. Maten skal være sunn, giftfri og delikat, men fremfor alt billig.

– Bonden er blitt en fremmed, en ­nærmest tragisk figur fra en annen tid.

Bonden bader i skattebetalernes penger.

Når vi regulerer arbeidsmarkedet for å unngå urettferdig konkurranse fra ­importert arbeidskraft, kalles det tiltak mot sosial dumping. Jordbrukstilskudd, derimot, er subsidier og snylting. Vi ser opp til kartellbaronene som selger matvarene med skjult prisfastsettelse

og heftig fortjeneste. Vi ser ikke, eller vil ikke se, at produsentenes makt i matens verdikjede stadig svekkes, spiss­formulerer den erfarne Dagblad-­ kommentatoren.

Forbrukeren – en alliert – Landbrukets betydning i økonomisk og nasjonal sammenheng tilsier at næringen bør ha en tydelig plass i offentligheten og politikken. Problemet, slik jeg ser det, er at folk i næringen i for stor grad kommuni­serer med sine egne og sine nærmeste allierte, og i mindre grad med resten av offentligheten, sier Egeland.

– Sett utenfra, hva er en god strategi for å gjør landbruket mer synlig og ­viktigere?

– Landbrukets viktigste allierte er forbrukeren, og den viktigste ­kommunikasjonen er produktene som forbrukerne blir tilbudt og kjøper.

Mangfold og kvalitet er det som for­ankrer landbrukets betydning hos forbrukeren. Og her har det jo skjedd mye de siste par tiårene. Her må de kvalitetsbevisste dagligvarekjedene, som Meny, være allierte. Innenfor politikk og den alminnelige offentlighet er det mer snakk om kunnskapsheving. Nesten alt som vedgår norsk landbruks størrelse og betydning er lite kjent.

Ta tilbake makt!

– Dere må bli mer synlige. Dere må bryte en utvikling der landbruket i økende grad blir betraktet som en fjern og litt gammeldags nisje. Dere må selvkritisk vurdere egne mål, posisjoner og virke­ midler. Dere må ta tilbake makt, og det må skje i allianse med forbrukerne.

Uten en slik allianse blir motkreftene for sterke, var Egelands oppfordring til årsmøtet.

– Dette handler ikke bare om ­næringens egeninteresser. De er sekundære i et større bilde. Det handler om å holde dette landet sammen, utvikle det og bære det tryggere inn i framtida. Det kan ikke skje uten et levende landbruk, la han til.

Nasjonens DNA Egeland har skrevet flere artikler til ­forsvar for landbruket av hensyn til ­sikkerhet og beredskap.­ – Ingen nasjon kan bestå uten at det har kontroll på landets territorium. Derfor har vi et forsvar. Ingen nasjon kan bestå om det ikke har en matvareforsyning som tåler langvarige kriser eller kon­ flikter. Derfor har vi et norsk landbruk, sa han til årsmøtet.

– Landbruket er en del av n ­ asjonens

DNA. Noe mer enn et marked og ­arbeidsplasser. Forvaltningen av jorda og naturens ressurser er også en samfunnsoppgave. Det finnes en god del meningsmålinger som bekrefter at folk forstår dette. Det er atskillig mindre klart hvor dypt det stikker, la han til.

Ved et veiskille Egeland hevder at norsk landbruk – og Norge – står ved en skillevei.

– Vi må gjøre noen veivalg knyttet til to megatrender som har indre ­forbindelser, og som virker både nasjonalt og inter­ nasjonalt. Den ene er svikt i tillit mellom folket og politikerne og de politiske institusjonene. Tendensen er tydelig i hele den vestlige verden. Den a­ ndre er klimakrisen og hardere kamp om ressurskontroll. Til sammen betyr dette økt fare for politisk, økonomisk og sosial ustabilitet. Og det treffer også norsk landbruk og norsk matsikkerhet, ­påpeker han.­ Som observatør av l­ andbrukspolitikken, ser Egeland stadig større ubalanse ­mellom hovedmål, politikken som føres og bruken av naturressursene.

– Det er lav forståelse for det store bildet – de globale truslene, og det er mangel på helhet og langsiktighet. ­Regjeringen sier den vil sette bøndene fri som private næringsdrivende samtidig som de blir stadig mer s­ tøtteavhengige og gjelds­ tynget. Produktiviteten i n ­ æringen har økt, men selvforsyningen har gått ned. Alt sammen er solide tegn på ­ubalanse, sier han, og etterlyser ­konkret oppfølging av store politiske mål om å øke matproduksjonen i takt med ­befolkningsveksten.

Også landbrukets ansvar I tillegg til å «piske» regjeringen, gir Egeland en klar påminning om at land­ brukets organisasjoner også må ta ansvar for utviklingen.

Urter, druer og insekt­hotell – Mitt landbruk er i meget liten skala, humrer John Olav Egeland, tidligere sjefredaktør og nå politisk kommen­tator i Dagbladet.

Hjemme i Åsgårdstrand dyrker han og kona Tone Solberg urter og t­omater, og har plantet noen spennende druesorter som de håper skal gi vin om noen år.

– Jeg handler på Felleskjøpet, sier han, og forteller historien om da han dro helt til avdelingen i Bø for å få tak i noen fine insekthotell.

– Hvorfor så opptatt av norsk ­l­andbruk?

– Jeg kjenner jo mange bønder.

I Tones familie er det melkeprodusenter i Snåsa, jeg har venner som driver kjøttproduksjon i Gauldal, familie­tilknytning til sauebønder i Fyresdal, har arvet et småbruk i Mesnalia, og nå bor vi omgitt av jordbruk på alle kanter i Vestfold, forteller Egeland, som vokste opp mellom by og land i Bærum.

– Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan andres liv arter seg, sier han, og fikk allerede som 18-åring interesse for kompleksiteten i dette landet da han reiste rundt i hele Norge som leder av Norges Gymnasiast­samband.

– Gjennom jordbruksavtalen har de i høy grad medvirket til de skjevheter som stadig blir mer synlig. Ikke minst gjelder det priser og ulike tilskuddsmekanismer, mener han.

Egeland trekker fram melkeproduksjonen som eksempel med større bruk, men der bondens ­nettoinntekt er basert på tilskudd. Han er kritisk til konsekvensene av økt forbruk av kraftfôr, med lavere beite­andel, større import av råvarer, redusert selvforsyningsgrad og svekket matvare­sikkerhet.

– Dette er forhold som bør synke inn, sier han.

SAMVIRKE

#04 2017

17

NYTT LANDBRUKSSENTER

STÅR PÅ: Det har vært travle dager og stor kundesuksess for Kjersti Bogstad (f.v.), Kristine Stumberg, Tone Vollaug Nilsen og de andre ansatte.

Knallåpning for ny Kløfta-avdeling Rundt 5 000 nysgjerrige og handlesugne kunder var innom de tre første dagene da Felleskjøpets nye stormarked på Kløfta åpnet i midten av mars. Samvirke var med på førpremieren da vel 200 medlemmer ble guidet gjennom avdelingen med større butikk, hagesenter, maskinutstilling og nytt verksted.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

18

SAMVIRKE

#04 2017

STOLT: Konsernsjef John Arne Ulvan ønsket stolt velkommen til førpremiere for medlemmene.

ROSE: Både hagesenteret og anleggsgartner Anne-Sofie Nordstrøm er nye i Felleskjøpet. Alle besøkende fikk en rose under medlemskvelden.

–D

et har vært helt fantastisk. Vi er veldig fornøyd og har fått mange gode tilbakemeldinger fra kundene, sier assisterende butikksjef Kristine Stumberg.

Etter et år med omfattende byggearbeider, ble den nye avdelingen på Kløfta med stormarked og landbrukssenter offisielt åpnet 16. mars. Hele avdelingen er oppgradert og utvidet til 4 700 m2 og rommer nå alt hva Felleskjøpet har å by på.

– Vi har bak oss et tøft år med en lang byggeperiode og de siste 14 dagene før åpning var det jobbing døgnet rundt, men det er veldig bra stemning blant de ansatte. Det er en enestående gjeng med flinke folk som har stått på, sier Stumberg. I butikken er det 11 fast ansatte og 15 ekstrahjelper. Med TTR, innendørsmekanisering, park og anlegg og verksted er det totalt ca. 60 personer ved Kløfta-avdelingen.

SJEFEN: Butikksjef Bjørn Larshus var guide, her i hagesenteret.

Medlemskveld Kvelden før den store åpningsdagen var medlemmene invitert til å ta den nye

SAMVIRKE

#04 2017

19

NYTT LANDBRUKSSENTER

storstua i øyesyn, også med de samme åpningstilbudene. Vel 200 benyttet anledningen.

– Medlemmene virket veldig fornøyd og ga mange gode tilbakemeldinger. De ville knapt gå hjem, smiler Stumberg, som til slutt måtte stenge dørene for å få fylt opp igjen butikken til åpningsdagen.

Også kretsmøtet ble noen dager senere avholdt i de nye lokalene og samlet 126 medlemmer.

Kjempeinteresse Ved åpning kom det i følge Stumberg rundt 700 kunder innenfor dørene den første timen, og i løpet av dagen var det over 2 000 besøkende.

HAGESENTER: Kløfta er første Felleskjøp-avdeling med eget hagesenter.

– Det er all time high for vår del. Det var ordentlig messefølelse med kø i kassa fra klokka 10 til 14. Skikkelig moro, sier hun.

Den store interessen fortsatte og alt i alt var det rundt 5 000 innom Kløftabutikken de tre åpningsdagene.

UTSTILLINGSVINDU: Landbrukssenteret på Kløfta viser fram det meste Felleskjøpet har å by på.

– Kundene liker at det er blitt så lett å orientere seg med de forskjellige varekategoriene i butikken. Det har blitt lyst og åpent, blant annet med de store vinduene i utstillingshallen. I tillegg synes de hagesenteret er blitt veldig bra, sier Stumberg, som forteller at det utover våren og forsommeren går slag i slag med aktivitetsdager for bønder og forbrukere.

Fire på førpremieren

20

SAMVIRKE

Tor Skogvold, Skedsmo Korn og slaktegris – Kjempemessig, dette! Utrolig flott, også bra at så mye av det gamle bygget er brukt. Dette blir veldig bra, og jeg kommer til å bruke avdelingen som tidligere.

Ivar Tveit, Sørum Melk og korn – Det har blitt større enn jeg så for meg.

Fint med maskinutstillingen i tilknytning til butikken. Den nye Kløfta-avdelingen er fin for oss som bor her.

Solveig Bjørnholt, Lørenskog Ammeku – Jeg har bare så vidt kommet innenfor døra, og det ser veldig bra ut. For oss er det viktig at Felleskjøpet dekker landbrukets behov, men jeg mener også det er riktig å dra ut det vi kan av privatmarkedet.

Marianne Knai, Ullensaker Tre dachser – Det er blitt fantastisk flott! Jeg handler Appetitt-fôr til hundene her. Avdelingen er lett tilgjengelig med gode åpningstider, god service og hyggelig betjening. Enkelt å få alt på ett sted.

#04 2017

Komplett løsning i hvete, med bred effekt på viktige tofrøblada ugras samt grasugras Ugrasmiddel med blad- og jordvirkning God effekt mot de fleste tofrøblada ugrasartene God effekt på mange grasugras, deriblant kveke, floghavre og hønsehirse To ugrasmidler i én salgsenhet – SKAL ALLTID brukes sammen Best virkning ved god jordfuktighet og smått ugras

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no

SAMVIRKE

#04 2017

21

BUTIKKER I NY DRAKT

Fem reåpninger på samme dag Fem av Felleskjøpets butikker har over lang tid vært preget av ombygginger som har gitt alle ny stil og utseende. 16. mars var det tid for reåpning både i Åndalsnes, Elnesvågen, Hønefoss, Ålesund og Kløfta.

Tekst: Oddrun Karlstad

Mange timer er nedlagt og ansatte har jobbet på spreng for å få alt klart til åpningsdagen. Butikksjefene i de nevnte butikkene kan melde om storinnrykk av kunder, noe som gjorde at både butikkvarer, pølser, kaffe og bløtkaker fikk «bein» å gå på. Størst var nok fremmøte ved Kløfta Stormarked og Landbrukssenter (se egen sak) som er noe helt nytt i Felleskjøpet-sammenheng. Vi viser her bilder fra hver av butikkene og ønsker både kunder og ansatte lykke til!

MØTTE OPP OG TROSSET VÆRET Kundene til butikken i Ålesund lar seg ikke stoppe av dårlig vær.

– Den første timen kom det 240 besøkende og tilstrømmingen bare fortsatte hele torsdagen, fredag og lørdag. Alt i alt er vi svært fornøyd både med antall besøkende og så stor omsetning som vi oppnådde disse dagene, forteller butikksjef Mette Skarbø.

Tillitsvalgte i området var med og hjalp til og Skarbø slutter seg til en kommentar fra en av kundene: – Nå ser det virkelig ut som en butikk og ikke en butikk i et lagerområde!

22

SAMVIRKE

#04 2017

GOD HANDEL I ELNESVÅGEN Tormod Sylte, kretstillitsvalgt i Averøy, Frøna, Eide og Aukra, hadde fått oppgaven med å skjære stokken som markerte reåpnet butikk i Elnesvågen.

Det meldes om godt besøk av kunder og ditto omsetning. Både griller, høytrykksvaskere og bålpanner gikk unna disse dagene. De ansatte fikk mange positive tilbakemeldinger fra kundene på åpningsdagen.

VELDIG FORNØYD I HØNEFOSS Butikksjef Camilla Westby melder om stor suksess med reåpningen av butikken.

– Vi fikk svært gode tilbakemeldinger fra kundene. Det var om lag 250 kunder innom de første timene og det gikk med hele syv marsipankaker før klokka ble 15. Og godt salg kan vi også melde om, sier hun.

SUPERDAG I ÅNDALSNES I Åndalsnes strømmet det til med folk som handlet, spiste og hygget seg under reåpningen. Nortura og TINE hadde ansvaret for serveringen med grilling og utdeling av smaksprøver i telt utenfor butikken. På bildet er loddtrekningen i full sving.

SAMVIRKE

#04 2017

23

HAGETID

Felleskjøpet satser på hage-kategorien Felleskjøpet åpner i vår flere nye hagesenter-avdelinger. Den største er på Felleskjøpet Stormarked og Landbrukssenter på Kløfta.

Felleskjøpet tar dermed et langt skritt inn i et nytt varesegment.

Hageeiere og alle som liker å pynte med grønt får nå enda mer glede av kompetansen som finnes i Felleskjøpet.

Tekst og foto: Mona Vaagan

–F

elleskjøpet Agri har i over 120 år levert driftsmidler, kraftfôr, plantekultur, frø med mer til det norske landbruket. Vi har ­opparbeidet oss en unik kompetanse når det gjelder å få noe til å spire og gro. Denne ­kompetansen overfører vi nå til den private hagekunden, i ordets rette forstand betyr dette at vi overfører bondens kompetanse til hagekunden. Vi liker å kalle det «Det bonden kan», sier Trude Maurset Høgheim.

Hun er kategorisjef butikk i F ­ elleskjøpet Agri, og forteller at en viktig grunn til å satse på hage, planter og blomster er at dette har manglet i Felleskjøpets sortiment.

– Kundene har mindre tid enn før og vil handle alt på ett sted, sier hun.

Et fullverdig hagesenter Det meste av det en trenger til en grønn hageflekk eller vinduskarm finnes i det nye tilbygget på Kløfta. (Se egen sak fra åpningen side 18-20). Det er 500 m2

24

SAMVIRKE

#04 2017

stort, og har dels glasstak og -vegger.

Her er jord og gjødsel, krukker i mange farger og fasonger, ­hageredskaper og blomster som denne dagen spenner fra orkidéer til stemor og ­påskeliljer. ­Avdelingen er et fullverdig ­hagesenter med helårssortiment, forteller Øyvind Koller, salgssjef for hage/uterom i Felleskjøpet Agri. Inneplanter og avskårne blomster blir å få kjøpt året rundt. På sommeren vil det være et planteskolesortiment med bær- og prydbusker, hekkplanter og stauder. I desember vil hagesenteret bli et julehus med vekster som hører denne høytiden til. – Vi ønsker å ha høy rullering slik at vi hele tiden tilbyr friske varer, sier Koller.

Det er ansatt en egen anleggsgartner for å styrke den plantefaglige kompetansen.

Målgruppen er alle hageeiere Fram til 1. juni blir det dessuten flere temakvelder med Steven Stiberg Long, anleggsgartner og Felleskjøpets hage­ ekspert. Han er en av programlederne i serien Hagetid som for tiden vises på TV2. Stiberg Long kommer til å følge

opp temaer fra TV-programmene. Blant annet vil han gi råd om hvordan anlegge og vedlikeholde en plen, trimme hekker og dyrke vekster i pallekarmer.

I tillegg til hagesenteret på Kløfta, åpnes det også mindre hagesentre i ­Felleskjøpets butikker på Lunner og Barkåker og i Sarpsborg. Målgruppen for hagesentrene er alle som har hus og hage, forteller Trude Maurset Høgheim.

– Damene er beslutningstakere når det gjelder planter i hjemmet, noe som vises i sortimentet, sier hun, og legger til: – Det er trivelig her, med alle de flotte plantene og krukkene. Målet er å bli en destinasjon, der du kan få alt du trenger til hagen, legger hun til.

Vil fange en viktig trend Satsingen er et tiltak for å møte den ­voksende hagetrenden blant ­forbrukerne, forteller Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk i Felleskjøpet Agri.

– Vi ser at det er viktig å plukke opp denne trenden, sier han.

Dæhli tilføyer at satsingen er en del av den samme, langsiktige strate-

VI FÅR DET TIL Å GRO: Her er mye av Felleskjøpets fagkompetanse på hage samlet. – Vi hjelper deg til å det til å gro, sier fra venstre: Jon Atle Repstad, Ragnar Dæhli, Trude Maurset Høgheim og Øyvind Koller.

gien som ligger bak kjøpet av svenske ­Granngården. Felleskjøpet har ambisjon om å være en ledende faghandel også for forbrukermarkedet. Dette vil i sin tur styrke Felleskjøpet som helhet, betoner han.

– Hagesentersatsingen kan få noen til å tro at Felleskjøpet fjerner seg fra bonden.

Men tvert i mot innebærer det enda mer kompetanse på agronomi og det grønne.

Det kommer også bonden til gode, ­understreker Dæhli.

– Dette er en faghandel, og det vil det være selv om vi utvider sortimentet, tilføyer Trude Maurset Høgheim.

Utnytte varestrømmen Hagesatsingen handler altså mye om å utnytte de ressursene som allerede finnes i Felleskjøpet. Det gjelder ikke bare fagkompetansen, men også logistikk og varestrøm. De samme bilene og båtene som frakter landbruksvarer, kan også ta med seg varer til hagesentrene.

– Vår gjødselprodusent i Glomfjord ­frakter varene med båt til ­Felleskjøpets

avdelinger i Verdal og på Kambo. Båten går uansett. Hvis vi losser noen paller med hagegjødsel i tillegg, blir det omtrent samme kostnad, ­konstaterer Ragnar Dæhli. Han legger til: – Vi kan også bruke samme rutenett og ­biler på plantevern. Hvis en skal frakte ­soppmidler til korn fra hovedlageret på Holstad til en butikk, kan en ta med plantevernmidler for løvetann i plen samtidig. Det blir i stor grad å basere seg på den samme varestrømmen.

Utstillingsvindu og brobygger På hagesenteret kan forbrukerkunden få tilgang til den samme kompetansen og de samme varene som proffkundene.

Det understreker Jon Atle Repstad, ­produktsjef såvare i Felleskjøpet Agri.

– Vi har konsentrerte hobbypakninger i vårt sortiment. Dette er ­rimeligere for forbrukeren, og et tilbud få av våre konkurrenter tilbyr. Vi har a­ lltid en ansatt tilstede i butikkene med ­kompetanse innen plantevern. Ved at forbrukere inviteres inn, blir hagesenteret et viktig utstillingsvindu for Felleskjøpet, sier han.

– Butikken er en arena for å vise hva vi i Felleskjøpet kan, på en måte som vi ikke har fått vist tidligere, sier han.

Ved å koble sammen forbrukere og landbrukskunder, bidrar butikken også til å bygge bro mellom disse to miljøene, utdyper Ragnar Dæhli.

– Felleskjøpet har en unik posisjon blant samvirkeorganisasjonene i landbruket, slår han fast.

Startskuddet har gått Hagetemaet vil stå i fokus på flere måter i tiden framover. I Felleskjøpets ­butikker landet rundt blir det blant annet ­arrangert familiedager med alt fra grilling i bålpanner til såing av tomatplanter og ponniridning. Brosjyrer og reklamekampanjer i radio og TV støtter opp under hagesatsingen. Det samme gjør serien Hagetid på TV2. Hva som blir veien videre, er ennå tidlig å si, ­understreker Høgheim, Koller, Dæhli og Repstad.

– Målet er øke. Men nå starter vi først her, avrunder Jon Atle Repstad.

SAMVIRKE

#04 2017

25

MASKINER

KARAVANE: På rekke og rad fra høyre: 6130M, 5125R, 6130R og 6105MC.

Da traktorkaravanen kom til Lena Sola skinte og det glinset i nypussede John Deere traktorer. Pølsene var varme, det var også kaffen og marsipankaken fikk ben å gå på. Det var godt frammøte av kunder og traktorinteresserte i vårsola i slutten av mars.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

26

SAMVIRKE

#04 2017

S

algsapparatet ved Egil Odenrud og Pål Balke på avdeling Lena og Torkild Brenden fra avdeling Koppang møtte kundene, både dagens og fremtidens, ute på plassen der traktoren var linet opp for både prøvekjøring og beskuelse. Med som inspirator var også Felleskjøpets produktsjef, Tore Glærum.

Den yngre garde De første som kom var elever fra Valle videregående skole, 2. klasse på linjen for landbruk. Akkurat denne skolen har en utlånsavtale med Felleskjøpet om en John Deere 6R med GPS-pakke. Før det hele startet var Eventyråsen barnehage fra Skreien innom og kikket på ­traktorene. Det tindret i mange barneøyne da de tok traktorene i øyensyn.

Også Hekshusstranda Camping ved May Liss Roen og Trond Haugen valgte å skrive kontrakt på en John Deeretraktor, 6130R. – Vi skal bruke traktoren i drifta av campingplassen med 134 plasser. I tillegg til drifta bruker vi den også i ­snøbrøyting i distriktet. For oss er det viktig å ha en allsidig traktor med lesseapparat, ­forteller de to.

Det hører med at de tar på seg frakt av båter som skal til og fra opplag, flytting av plattinger til campingvognene og opprydding i strandsona.

– Hvorfor har dere valgt John Deere?

– Jeg er kjent med John Deere fra jeg var guttunge på Hekshus gård. Det er solide traktorer som også står seg godt i pris i annenhåndsmarkedet, sier Trond ­Haugen. Odenrud påpekte at traktoren leveres i god tid innen neste brøytesesong.

Egil Odenrud forteller videre at alle ­traktorer som selges på avdeling Lena ­leveres med SGA-avtale, det vil si ­service- og garantiavtale.

– Det er betryggende både for ­Felleskjøpet og kundene fordi avtalen følger traktoren og ikke eier, påpeker Odenrud.

KONTRAKT: Lauritz Dyste skrev kontrakt på en John Deere 5125R på vegne av Toten Agro AS.

Om traktorene På rekke sto fire John Deere-traktorer; 6130M, 6130R, 6105MC og 5125R. Litt på siden stod en 6155R påmontert Kverneland Ikarus S38, ei sprøyte med 27 meter bom som er svært populær blant grønnsaksdyrkere på Toten.

JD 6130M betegnes som en topp­ modell, en populær traktor og en ­allround-traktor.

JD 6105MC er en noe enklere versjon i 6R-serien. Den har et noe begrenset valg av tilleggsutstyr, men passer godt på et middels stort bruk, glimrende til fôring eller som tilleggstraktor til en større traktor.

JD 5125R erstatter den tidligere 5100Rserien og er en av de fire ­modellene i ny 5R-serie. Denne veier 4,3 tonn basis med akselavstand på 2,25 meter og svingradius på 3,75 meter.

KJØPTE 6130R: Trond Haugen og May Liss Roen investerte i den allsidige 6130R-traktoren til bruk på Hekshusstranda Camping.

JD 6130R er den mest populære i ­­modellen i 6R-serien. Til denne m ­ odellen er det mange valgmuligheter av ekstra­ utstyr, som transmisjon og fjæring. Den er en allround-traktor av modellene opp mot 140 hk. Her kan man fritt velge gearkasse som passer godt for den som driver presisjonsjordbruk.

Skrev kontrakt Lauritz Dyste skrev kontrakt på vegne av Toten Agro AS. Valget falt på en John Deere 5125R som skal brukes til såing, radrensing og høsting av kålrot.

– Dette er en modell som vil passe godt til vårt bruk og også til kornproduksjon av hvete, bygg og havre, sa Dyste, som gledet seg til å ta i bruk den første John Deere-traktoren på gården siden han begynte der i 2000.

SAMVIRKE

#04 2017

27

NYTT SMÅGRISFÔR

Laget nytt smågrisfôr etter kundens ønske Felleskjøpet snudde seg raskt rundt, da smågrisprodusent Olav Vold på Stange etterlyste et kraftfôr med ekstra tilskudd av vitamin E og selen. Noen få dager senere var fôret klart fra fabrikken på Kambo og kunne testes ut hos Vold. Nå tilbys fôret til alle smågriskunder.

Tekst og foto: Mona Vaagan

Og det kunne Felleskjøpet. Terje Heggelund forteller at alle involverte parter – produktsjef, optimerer og fabrikken på Kambo – snudde seg fort rundt.

– Det er også noe av tanken med den nye fabrikken på Kambo, at vi skal omstille oss raskt ved behov, sier Heggelund.

I løpet av noen få dager var det nye fôret hos Olav Vold. Fôret, FORMAT Kvikk 160 med ekstra tilskudd av selen og vitamin E, ble først prøvd ut på to puljer smågris, med godt resultat. På den første puljen var det ingen som døde. Han hadde også bare et par-tre dødsfall på den neste puljen, noe han regner for å være innenfor normalen.

– Jeg synes også det virker som grisene er blitt mindre aggressive etter at vi begynte med det nye fôret, sier Vold.

FORNØYD: Olav Vold (til venstre) gir honnør til Felleskjøpet for rask og god hjelp med å justere smågrisfôret, som de for anledningen har tatt med en bøtte av. Til høyre Aivars Tolis, som jobber fulltid på garden.

–J

eg er veldig fornøyd, sier Olav Vold når Samvirke kommer på besøk sammen med Terje Heggelund, fagkonsulent svin i Felleskjøpet.

– Jeg synes det er bra at vi blir tatt på alvor, og at vi har noen å ringe, legger Vold til.

Olav Vold og kona Hanne driver med hovedsakelig korn og smågris på garden Gaustad Nordre på Ottestad. Det hele startet med høyere smågrisdødelighet enn vanlig i besetningen. Vold trodde først det skyldtes ødemsjuke, som skader vevet hos grisen og i verste fall kan føre til at den dør. Men han hadde ikke vært plaget med ødemsjuke i besetningen

28

SAMVIRKE

#04 2017

tidligere, så han tok med to av de døde grisene til Veterinærinstituttet og fikk dem obdusert. Det viste seg at grisene hadde dødd av akutt hjertesvikt.

Kontaktet forsker Vold ble anbefalt å ta kontakt med NMBUs avdeling i Sandnes. Der har de et eget forskningsprosjekt som tar for seg selenmangel hos svin (se undersak).

Prosjektet koordineres av Marianne Oropeza-Moe. – Marianne mente at dødsfallene kunne skyldes mangel på E-vitamin og selen.

De hadde nylig hatt et tilfelle av dette på Jæren, der hun hadde anbefalt å øke dosen av dette i fôret. Da kontaktet jeg Felleskjøpet og spurte om de kunne hjelpe meg, sier Olav Vold.

Tilbys nå til alle Etter flere vellykkede forsøk, har Felleskjøpet nå økt mengden av vitamin E og selen i alle fôrblandinger til smågris.

Terje Heggelund ser mangelsymptomene hos smågris i lys av den genetiske utviklingen.

– Grisen er i stadig endring og vokser raskere enn noensinne. En slik tilvekst forutsetter en optimal utvikling av organer og muskler. Er tilveksten høyere enn det kroppen greier å holde tritt med, kan grisen få utfordringer. Hos Olav Vold vokser smågrisen enormt fort, over 600 gram er ikke uvanlig i gjennomsnitt for puljen, sier han.

Heggelund understreker at et tett samarbeid med Norsvin og Felleskjøpet Fôrutvikling og tilbakemeldinger fra kunder er avgjørende for at Felleskjøpet skal utvikle seg i takt med genetikken.

Årets klimabonde i Hedmark Hanne og Olav Vold ble i fjor kåret til Årets klimabønder i Hedmark. De ble hedret for tiltak som slangespredning av gjødsel, overgjødsling med N-sensor, vekstskifte og halmfyringsanlegg som varmer opp alle bygninger på garden.

ORDNET OPP: Terje Heggelund, fagkonsulent svin i Felleskjøpet (til venstre) ordnet opp.

Det er den hyggelige attesten fra svineprodusent Olav Vold.

– Samtidig må vi ha fokus på kostnader og holde kraftfôrprisen nede ut til kunden.

Felleskjøpet har et bredt utvalg til svineprodusentene med over 40 forskjellige blandinger. Bare til smågris er det nå fem forskjellige blandinger som er tilpasset smågrisens utviklingsstadier. Så det er store muligheter til å finne noe som passer, sier Heggelund.

Tilfreds med kundeforholdet Olav Vold bruker smågrisfôret fra Felleskjøpet til grisene er 16-17 kilo.

Etter det får de egenprodusert kraftfôr i restløst våtfôringsanlegg. Det egenproduserte kraftfôret lager Vold av egen fôrhvete, som han først har tatt prøver av. Kornet blandes med soya, sildemjøl og betefôr fra Felleskjøpet og premiks fra en felles leverandør. Han tilsetter også noe maursyre.

Olav Vold er tilfreds, ikke bare med håndteringen av utfordringene rundt smågrisfôret, men med hele kundeforholdet til Felleskjøpet.

– Felleskjøpet er vår viktigste samarbeidspartner, etter slakteriet. Jeg synes Felleskjøpet har forandret seg veldig i positiv retning. Det har skjedd en positiv holdningsendring i bedriften de siste seks-sju årene, sier han.

Vold er i dag totalkunde, og kjøper også maskiner og andre driftsmidler fra Felleskjøpet, i tillegg til å levere korn.

Han framhever spesielt Felleskjøpets brukerkurs, som han har hatt god nytte av.

– Jeg har kjøpt maskiner fra andre firma før. Men ut fra mitt behov blir det Felleskjøpet heretter. Felleskjøpet er til å stole på, avslutter Olav Vold.

Forsker på selen Forskere ved NMBUs avdeling i Sandnes vil finne ut om det må lages nye normer for selen i svinefôr.

NMBU-forskerne vet om flere enkelttilfeller av plutselig hjertesvikt hos gris der de tror selenmangel er årsaken. Men de vet ikke hvor utbredt dette er. For å bidra til å løse problemet med selenmangel, vil de kartlegge hva som er det reelle selenbehovet hos grisen. Forskerne vil også se på hvordan selen og vitamin E virker sammen.

– Dagens grenseverdier for tilsetting av

selen kan passe gårsdagens gris. Vi kjenner trolig ikke det optimale selenbehovet for dagens hurtigvoksende og fôreffektive gris, sier koordinator Marianne Oropeza-Moe til Svineportalen.no.

Forskningsprosjektet startet i 2014 og avsluttes i høst. Ut fra resultatene vil forskerne gi råd om dagens regelverk bør endres.

– Det var en overraskelse! Jeg har ikke hatt klima som tanke nummer én. Det har vært økonomien som har styrt.

Men det er artig at det kan gå i favør av klima og at det blir satt pris på, sier Olav Vold.

Han står for drifta av garden, sammen med én heltidsansatt, Aivars Tolis, og noe ekstra hjelp av familien under grising. Olav Vold tok over garden i 1983, bare 23 år gammel, etter at faren døde tidlig. I dag har han 1 300 mål inkludert leiejord. Der dyrker han høst- og vårhvete, bygg, litt raps og gras.

Varierte tiltak Når han blir bedt om å ramse opp de forskjellige klimatiltakene han har iverksatt, nevner han først jordskjøtsel.

– Jeg har grøftet mye hvert eneste år, sier Vold.

I år 2000 installerte han halmfyringsanlegg. I tillegg til halm, fyrer han med tømmer, nærmere bestemt tørrgran som han kjøper fra Stange Almenning.

Halmfyringsanlegget sørger for oppvarming av korntørka og alle hus på garden, også grisehus og et utleielager. Andre klimasmarte tiltak er GPS på tresker og traktor, og at han leier en mann til å gjødsle hveten med N-sensor. For to år siden investerte han i slangesprederanlegg for gjødsel, sammen med en nabo.

– Det er veldig effektivt. Vi kan kjøre ut all møkka i løpet av et døgn, noe som tok to uker før.

– Jeg er ikke noen klimafanatiker, men jeg er opptatt av økonomi. Så ærlig må jeg være! Det vi har gjort, har vi gjort for å bedre økonomien. Og så gir det en tilleggseffekt på klimasiden, slår Olav Vold fast.

SAMVIRKE

#04 2017

29

GRASDEMONSTRASJON

PÅ GRASDEMO: Den nye rundballepressa fra John Deere – C441 som ble lansert i høst vil bli vist på grasdemonstrasjonen. (Foto: Felleskjøpet).

NY SLÅMASKIN: Kverneland 3336 MT er en ny sidemontert slåmaskin med helt nytt oppheng som ligner hjulopphenget på racerbiler, kalt Quatrolink.

(Foto: Kverneland Group).

Har du utstyret klart til slåtten?

Slåtten er like rundt hjørnet. Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder inviterer til grasdemonstrasjon på Stamsædgården i Klepp tirsdag 23. mai kl. 19.00.

Tekst: Bård Svarstad, kategorileder, Felleskjøpet

30

SAMVIRKE

#04 2017

D

et har blitt en årlig ­tradisjon for Felleskjøpet ­Rogaland Agder å ­arrangere grasdemonstrasjon på Stamsædgården i Klepp, så også i år. 23. mai vises slåmaskiner både med og uten crimper, inkludert to nye slåmaskiner og rive fra Kverneland. I tillegg demonstreres John Deeres nye rundballepresse C441 som ble lansert i høst.

Se Norges største selvgående snitter fra John Deere Ved valg av ny finsnitter er det mange viktige detaljer som skal vurderes.

Driftssikkerhet, driftskostnader, snitte­ kvalitet og komfort. Alt dette har vært prioritert hos John Deere under utviklinga av den nye 8000-serien av s­ nittere. Den originale John Deere-motoren sørger for et svært lavt drivstofforbruk. Dette sammen med Dura Line slitebelegg i høstelinja som holder fire ganger så lenge. Snittekvaliteten blir ivaretatt av det store og tunge snitterhodet med 40 kniver. Og brukervennligheten er stor både før, under og etter høsting. Her er jobben med ettersyn og vedlikehold gjort så enkelt som overhodet mulig. I tillegg til et stort behagelig førerhus med «alle» fasiliteter.

Opplev traktornyhetene på nært hold I tillegg til tradisjonelt ­grashåndterings­utstyr, vil også traktornyhetene 5R og 6250R blir vist frem. Begge modellene ble lansert høsten 2016 og omtales som attraktive «Norges-modeller». 5R har vært omtalt som en av de største traktornyhetene på lenge i det norske markedet – en liten, lett og kompakt Premium-modell som har vært ute av sortimentet en stund. Noe av det mest spennende med den nye modellen er en automatisk transmisjon med redusert turtall ved transporthastigheter, samt at den har en oppgitt vekt fra 4300 kg med en maks. effekt på 135 hk.

Det har vært knyttet stor spenning til den nye kjørespaken CommandPro, som er på plass i nye 6250R. Traktoren kommer i tillegg med en ny og forsterket AutoPowr girkasse, samt en forsterket framakselfjøring. Den har også den nye Active Zero-funksjonen, som betyr at man ikke trenger å sette girkassen i nøytral eller holde inne bremsen for at traktoren skal stå i ro.

Gras, grilling og fagprat Vi håper du har lyst og anledning til å sette av kvelden. I tillegg til demonstra­ sjon av maskiner og utstyr, legges det opp til en hyggelig kveld med grilling, fagprat og sosialt samvær. Velkommen!

FAG PLANTEKULTUR

Høstrug til beite – et interessant alternativ Vårsådd høstrug som beiteplante kan gi stor avling med god kvalitet. Siste sesong ble det sådd en del av blandingen høstrug og italiensk raigras til beite mange steder i Norge.

Dette er et opplegg som har vært prøvd i Danmark i flere år. Erfaringene synes å være oppløftende og passer godt til beite for melkekyr.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Tekst: Olav Aspli, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

utnytter næringa i jorda effektivt. Rug inneholder mye kalium. Derfor skal man være forsiktig med tilførsel av dette næringsstoffet. På grunn av høyt proteininnhold bør nitrogengjødsling om våren være moderat. Høvelig gjødsling på våren er derfor en fornuftig dose med husdyrgjødsel eventuelt med tillegg av svovelgjødsel. Etterhvert som raigraset tar over vil det være nødvendig med overgjødsling, spesielt med nitrogen. En høvelig norm for overgjødsling kan være 1 kg N/uke fordelt på to–fire runder alt etter hvor lang veksttid det er snakk om.

Observasjon på veksten vil vise om det er tilstrekkelig.

BEITING: Melkekyr har god appetitt på blandingen høstrug og italiensk raigras.

H

østrug og italiensk raigras såes samtidig om våren med ei fordeling på 10 kg høstrug (200 planter per m²) og 2,5-3 kg raigras per dekar.

Mindre såmengde kan lett gi bedre betingelser for ugraset. Høvelig sådybde kan være 2-3 cm. Rugen spirer fort, har rask vekst i starten og vil utgjøre storparten av avlingen første del av sesongen. Utpå ettersommeren vil raigraset gradvis gjøre seg gjeldende, det vokser lenge utover høsten og bevarer kvaliteten bra.

Beiting Beitingen bør starte tidlig, når rugen er blitt 12-15 cm. I normale sesonger kan det skje en måneds tid etter såing.

Dyra har god appetitt på rugen. Den kan beites skikkelig ned til 3 cm høyde og beitetida bør være kort. Så bør det være ei hviletid på 1-2 uker før ny avbeiting.

Som på annen beite er beitepussing viktig og bør normalt foretas etter annenhver beiting.

Da dette er en kultur som skal beites mange ganger i løpet av sesongen, bør den anlegges på bæresterk jord. Danske tilrådinger går på at ca. 1 daa per ku kan være et høvelig areal.

Etter danske registreringer kan et slik beite gi bra avling (650-700 kg TS/ daa) med god kvalitet. Rugen har god smak og gir høyt fôropptak: 7-10 kg TS per dag. Den har høg fordøyelighet og mye protein og sukker. Når det gjelder mineralsammensetning er det litt forskjellig i forhold til kløverholdig gras.

Spesielt kalium ligger mye høyere, fosfor og magnesium ikke så forskjellig, mens kalsium og natrium er noe lavere.

Gjødsling Rugen utvikler fort dypt rotsystem og

Slikt beite med bare unge planter har lite struktur. Det må derfor kombineres

med grovfôr som har mer fiber. Et vanlig opplegg hos mange er beiting om dagen og rundballer av vanlig gras om natta.

Erfaringer med dette opplegget er at det gir god melkeavdrått og bra fettprosent på melka.

Stor avling og hurtig gjenvekst gjør at dette alternativet kan gi effektiv beiting nær fjøsdøra.

Kilde: Hans Lund, Kvægrådgiver ØkologiRådgivning Danmark – foredrag under Økomelkkonferansen i Stjørdal januar 2017.

Danske analyser av rug og eng med mye kløver: Rug

Kløver/gras (40 % kløver)

(40 % kløver)

11,1

9,3

Protein

30,5

15–30

Fordøyelig organisk stoff

83,2

83

NEL 20/kg TS

6,8

6,9

Sukker (% i TS)

17,5

15,5

Kalsium

3,8

6,5

Fosfor

4,6

3,8

Magnesium

1,7

1,7

Kalium

37,6

27,0

Natrium

0,3

1,2

Svovel

2,8

1,4

SAMVIRKE

#04 2017

31

FAG PLANTEKULTUR

Vekstregulering – en lønnsom forsikring Bruk av vekstregulatorer i korn øker sikkerheten i dyrkingen. Behovet må vurderes ut fra kornart, sort, vekstforhold og avlingspotensiale.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

S

ærlig i høstkornet, havre og 6-radsbygg har vi hatt tradisjon for bruk av vekstregulatorer.

Dette skyldes artenes strålengde og -kvalitet, samt at hos hvete vil legde lett ødelegge falltall og kvalitet.

Gjennom foredling har vi fått kortere og stråstivere sorter, men det er fortsatt behov for å vekstregulere enkelte arter og sorter. Den nye vårhvetesorten Mirakel, er et eksempel på en sort som har mange gode egenskaper, men har et svakt strå som krever vekstregulering inntil to ganger i konvensjonell dyrking.

Hvorfor legde?

Legde kan oppstå under forskjellige stadier i vekstsesongen. Det er regn og vind kombinert med andre faktorer som gir legde. Jo tidligere i sesongen vi får legde, desto mer skadelig er den for avling og kvalitet. Været i sesongen får vi

gjort lite med, men faktorer som vi kan styre og som gir økt risiko for legde er: • Sen såing av vårkorn • For stor såmengde • Mye husdyrgjødsel/sterk N-gjødsling • Manglende soppbehandling ved angrep I gjenlegg med gras/frø er det veldig viktig å unngå legde for å sikre produksjonen de neste sesongene.

• Dårlig utnyttelse av gjødsla og økt risiko for lekkasje av næringsstoff • Redusert høstekapasitet • Risiko for å få med stein ved høsting • Ekstra tørkekostnader

Kostnader ved legde Det er alltid en diskusjon om hva legde koster. Gamle sannheter om at litt legde er balansepunktet for optimal avling og utnyttelse av sortenes yteevne, er en sannhet vi lar gå over i historien. I dag har vi andre sorter og krav. Legde er i de fleste situasjoner negativt. Punktvis satt opp gir legde: • Redusert avling • Kvalitetstap /sopp(fusarium)/falltall/ lav hl-vekt

Hvordan virker vekstregulatorene?

De ulike produktene i markedet påvirker i hovedsak kornplanten på disse måtene: • Redusert strålengde gir et lavere tyngdepunkt i bestanden • Tykkere stengelvegger i form av mer lignin og kompakte celler. Det gir mindre risiko for knekk av stengel • CCC (klormekvatklorid) og Trimaxx/ Moddus (trineksapaketyl) gir også noe økt rotutvikling, og dermed en bedre forankring i bakken. Økt rotutvikling

Kort sagt er det ikke noe positivt å si om legde, det gir både redusert inntjening og merarbeid.

Ca. pris/ daa

Avgiftsklasse

>6 ˚C

100 ml ca. 11,-

3

40–20 høsthvete 40–20 vårhvete 40–20 bygg 30–20 havre 40–30 rug

>8 ˚C

30 ml ca. 14,-

1

Produkt

Aktivstoff

Kultur

Når (Vekst-stadie)

Dose ml/daa

Temperatur

CCC 750

Klormekvatklorid 750 g/l

Havre, hvete, rug

Plante 15–25 cm 3(4)–5 blad på hovedskudd

130 høsthvete 50–100 vårhvete 130–160 havre 160 rug

Trimaxx

Trineksapaketyl 175 g/l

Alle kornarter

31–39 høst- og vårhvete, bygg og rug 31–37 havre

Moddus Start

Trineksapaketyl 250 g/l

Alle kornarter

25–39 høst- og vårhvete og bygg 25–32 havre 25–30 rug

30–15 høst- og vårhvete 60–30 bygg 30–15 havre 25–50 rug

>6–8 ˚ C

30 ml ca. 19,-

1

Cerone

Etefon 450 g/l

Hvete, bygg, rug

32–51 høsthvete/rug 37–49 bygg/vårhvete

Anbefalt 75 i høsthvete og 50 i vårhvete (maks dose er 100) 20–50 bygg 25–100 rug

>13 °C < 25 °C

50 ml ca. 12,-

1

32

SAMVIRKE

#04 2017

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Om vekstregulering:

IKKE BRA: Det er ikke noe positivt med legde i åkeren. Men det er hjelp å få.

kan også bidra til bedre opptak av næring og vann.

Midler med klormekvat og trineksapak hemmer gibberlinsyresyntesen og reduserer apikal dominans, det vil si at sideskuddene utvikler seg bedre. Det gir et jamnere bestand og mulighet for flere buskingsskudd enn i en ubehandlet åker.

Cerone (Etefon) frigjør etylen som virker strekningshemmende. Cerone induserer i første rekke dannelse av lignin og gir mindre risiko for aksknekk.

Ingen midler har effekt på stadier som planten er kommet forbi. Skal lengden av første internodie påvirkes må produktet brukes når strekning starter. Tidlig bruk er også en forutsetning for å ha effekt på rotutviklingen.

Soppmidler vil også ha direkte eller indirekte effekt på legde, hovedeffekten av soppmidler er at de holder strået friskt, slik at sopp ikke får mulighet til å svekke strået.

Riktig bruk Generelt er det behov for vekstregulering når det er risiko for legde. Er åkeren stresset ser vi at det kan være negativt med hensyn til avling og hl-vekt. Felles for alle produktene er derfor at de bare skal brukes når det er god vekst, det vil si at plantene har gode forhold både før og etter behandling. Brukes midlene under riktige forutsetninger med dose tilpasset forholdene og egne erfaringer er risikoene for negative utslag små.

Best opptak er det ved sprøyting under forhold med god luftfuktighet, morgen/ formiddag. Spesielt for Trimaxx/Moddus vil gode lysforhold gi en forbedret effekt.

Når det gjelder temperatur bør det være over 6 °C ved bruk av CCC. For midlene som inneholder trineksapaketyl varierer temperaturen mellom 6-8 °C, se tabellen.

Når man vekstregulerer er det gode vekstforhold og da trives også soppsjukdommene. Kortere strå gir også minsket avstand mellom blad og aks.

For sjukdommer som hveteaksprikk og fusarium i hvete kan risikoen for angrep i akset øke fordi smitten da lettere «hopper opp» i akset. Dette betyr at man må soppsprøyte når det vekstreguleres. For Trimaxx skal laveste dose brukes ved sene sprøytinger. Ved blanding med soppmidler inneholdende triazoler skal dosen reduseres med 20 % da soppmidlene forsterker effekt/virker stråforkortende. Dette gjelder også for Cerone. Også her skal dosen reduseres ved blanding med insektmidler.

Det er uproblematisk å vekstregulere flere ganger, men det er viktig at midlene tilpasses hverandre i dose og avstand. Spesielt i sorter med langt strå et det viktig å starte tidlig, som for eksempel vårhvetesorten Mirakel.

Vekstregulering av Mirakel Forsøk viser at Mirakel reagerer veldig kraftig på CCC med sterk forkorting av strået samt fare for redusert hl-vekt.

Det anbefales derfor å bruke maks 40-60 ml CCC/da i Mirakel sammen med ugrassprøytinga. Alternativt kan Moddus Start brukes. Det bør følges opp med en sprøyting tiI i strekningsfasen fra stadie 32-39 med Trimaxx i en dosering på mellom 15-30 ml. Dette er avhengig av effekten av første sprøyting og åkerens kondisjon generelt. Lavest dose ved sen behandling. Dersom det ikke er

• Vekstregulering er en forsikring mot legde.

• Legde fører til redusert avling og kvalitet.

• Godt utvalg i produkter med ulike behandlingsintervall.

• Nye produkter som er skånsomme.

• Vekstregulatorer skal ikke brukes dersom det ikke er god vekst i plantene.

• Vårhvetesorten Mirakel bør vekst reguleres to ganger. Maksdosen med CCC er 40-60 ml/daa.

• Trimaxx fås nå også i 1 liter.

vekstregulert tidligere brukes 20-35 ml/ daa.

Om produktene CCC Nufarm 750: Brukes tidlig og skal i første rekke påvirke lengden på de nederste internodiene, samt effekt på stråtykkelsen. Virker ved lav temperatur.

CCC kan suppleres med andre vekstregulatorer senere. Fra våre naboland vet vi at det praktiseres å blande med Moddus Start/Trimaxx i høstkorn, da med en redusert dose av begge partnerne.

Fordelen er muligheten for lavere dose og dermed mindre risiko for rester av CCC. Vi har ingen erfaring fra denne bruken i vårkorn hos oss ennå.

Trimaxx: Moderne formulering som gir raskt opptak i plantene. Liten risiko for skade på kulturveksten. Størst dose ved tidlig bruk. Trimaxx er den rimeligste av trineksapaketyl-produktene. Fås i både 1 og 5 liter.

Moddus Start: Kan brukes allerede fra stadie 25 (midt busking), og er tillatt brukt to ganger. Moderne formulering som er særlig tilpasset tidlig bruk i kornet, ifølge produsenten. Merk ellers det korte intervallet i havre. Felleskjøpet anbefaler ikke den seneste bruken som etiketten åpner for i hvete og bygg.

Cerone: Påvirker kun lengde på siste internodie, slik at effekten på strålengden er mindre. Derimot reduseres aksknekk betydelig, Det er i første rekke i bygg og høstkorn at dette er viktig.

Cerone må ikke brukes i havre.

SAMVIRKE

#04 2017

33

FAG PLANTEKULTUR

Ugrasbekjempelse i vårkorn • Ta hensyn til resistens i bruk av kjemiske midler.

• Nye produkter de siste sesongene kan ikke brukes til alle kornsorter.

• Sjekk bruksområder nøye – og før innkjøp.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

D

et er viktig at du kjenner ugrasene på skiftet, enten ved å gå ut og registrere i forkant, eller at du vet det av historikk. Normalt dominerer 4-5 arter. Disse sammen med eventuelt høyt voksende ugrasarter som meldestokk eller klengemaure skal det tas spesielt hensyn til.

Bruk plantevernkatalogen Felleskjøpets plantevernkatalog inneholder tabeller og sprøyteplaner som gjør det enkelt å velge produkter og kombinasjoner. Det er stor variasjon i effekt og pris mellom ulike produkter. Vi har et sprang i kostnader til ugrasbehandling i vårkorn fra under 10 kroner per daa til over 50 kroner per daa. Det er derfor avgjørende at du velger et produkt som gir deg tilbake det som er investert.

Hvert enkelt skifte har ofte en spesiell utfordring.

LAVDOSEMIDDEL: Express Gold er en blanding av Ally og Express. Denne kombinasjonen sikrer god effekt på det disse hver for seg er svake mot. Express Gold kan brukes i alle arter og er meget aktuell som partner til Pixxaro.

(Foto: Oddrun Karlstad).

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

34

SAMVIRKE

#04 2017

Ikke likt i hvete, havre og bygg Vi har etter hvert fått mange produkter som ikke kan brukes i alle kornartene.

Havre er den arten der det er flest begrensninger i produkter og doser.

Det nye og spennende produktet Pixxaro kan ikke brukes i havre. Sist år hadde mange veldig gode erfaringer med Attribut Twin, men det er kun i hvete vi kan nytte dette produktets brede egenskaper mot både frø- og grasugras.

En annen utfordring som krever en plan i forkant, er skifter med hønsehirse og floghavre. Både produkter og biologi setter begrensninger i mulige kombinasjoner. Her viser vi i detalj til midlenes etikett. Sett av tid, og lag en plan enten med rådgiveren eller en av våre selgere.

Grasets utvikling Utviklingsstadiet på ugraset har betydning for valg av dose. Generelt er

stort ugras vanskeligere å bekjempe enn smått. Vi har også produkter på markedet der et av virkestoffene er et jordherbicid.

Effekten av disse er helt avhengig av god jordfuktighet og at ugraset ikke har spirt eller er i spiringsfasen. Normalt er 3-4 bladstadiet hos kornet det ideelle for bladherbicidene. For kombinert jord- og bladherbicid som Hussar Tandem og Attribut Twin er det litt tidligere. Det samme gjelder Ally Class, der sen behandling øker risikoen for sviskade på kornet. Det nye midlet Pixxaro har et veldig bredt behandlingsvindu, men også her er moderat tidlig bruk å anbefale, før ugraset konkurrerer med kornet om plass og næring.

Temperaturkrav Generelt er det viktig at det ikke sprøytes i perioder der det er risiko for kuldegrader (nattetemperatur under null), verken i perioden før eller umiddelbart etter behandling. Dette er både med hensyn til produktene, men også at veksten hos ugrasplanter og kulturplanter er god, slik at opptaket er stort hos ugraset, og at kulturplanten raskt bryter ned produktet. God vekst på kornet er viktig for å forsterke effekten av ugrasmidlene.

Ally, Ally Class, Express Gold (CDQ), Express SX, Hussar OD, Hussar Tandem og Starane XL har god effekt ved lave temperaturer, ned mot 5-7 °C. Den nye Pixxaro tilskrives god effekt også ved lav temperatur, 5-8 °C. Mekoprop, MCPA og Spitfire HL vil ha 10-12 °C. Ariane S krever god luftfuktighet og temperaturer over 12 °C. I perioder med stor svingning i døgntemperatur vil effekten av disse lett bli for svak på noen arter.

Tørke og vind Tørke og vind gjør at plantene får et vokslag som hindrer opptaket av midler og vi kan oppleve redusert effekt av de fleste ugrasmidler. Det er forskjell på ugrasartene hvordan dette slår ut. Under slike forhold må man gå opp mot etikettens høyeste tillatte dose, eller utsette behandlingen om det er tilrådelig.

PV_Omslag

_2017

_OK.indd

2

PV_Omslag_2017_OK.indd 2

Attribut Twin: Kom på markedet første gang i fjor. Består av to lavdosemidler (Hussar OD og Attribut SG 70) som selges i sampakning og alltid må brukes sammen. Attribut Twin har god effekt på grasarter, deriblant kveke. Midlet er kun selektivt i hvete, og må under ingen omstendigheter brukes i andre arter.

Skal tilsettes Mero og må brukes tidlig under forhold med god jordfuktighet fordi den ene parten er et jordvirkende middel.

Blandingspartnere Vi har enkelt produkter som kan/bør tilsettes andre produkter, spesielt lavdosemidlene som Express, Express Gold/CDQ, Hussar med flere. Det er litt ulikt hva de kan bidra med, og vi viser til Felleskjøpets plantevernkatalog for detaljer.

Spitfire HL: Sikrer effekt på vassarve og forebygger resistens. Sikker effekt på resistent vassarve med den godkjente doseringen. I tillegg sikres det en god effekt på klengemaure. Særlig aktuell i blanding med Express, Express Gold og Hussar OD. MCPA: I førsterekke partner i Starane XL og Ally under tørre forhold mot meldestokk. Men også en partner med andre midler når det er utfordringer med rotugras. Merk at det er ulike doser som skal brukes i de ulike situasjonene.

Mekoprop: Dette har mange av de samme egenskapene i seg som Spitfire HL, men er en litt dyrere løsning. Derimot gir den en effekt på blant annet balderbrå som kan være viktig i områder

Plantevern Plante vern2017 Plantevern 2017

Hussar Tandem: Et kombinasjonsprodukt godkjent i bygg og hvete.

Samme aktivstoff som Hussar, i tillegg til et jordherbicid. Skal derfor brukes tidlig og er avhengig av god jordfuktighet for sikker effekt. Virker på resistent vassarve og linbendel og derfor et alternativ også der det er resistent ugras. Skal tilsettes Mero.

Vang Grafisk, Hamar. Trykk: Xact Graphic AS Opplag: 13.000 eks.

Ariane S: Allround preparat som virker på de fleste artene vi har registrert resistens mot hos oss. Der stemor og linbendel er dominerende kan et annet

eks.

Starane XL: Et lavdosemiddel og fluroxypyr ferdig blandet. God ved lave temperaturer. I vårkorn anbefales en liten tilsetting av MCPA eller Express for å sikre seg mot meldestokk. I områder uten meldestokk brukes det alene. Er det i tillegg stemor anbefales Express Gold framfor Express. Starane XL er i likhet med Pixxaro meget god på vassarve som er resistent mot lavdosemidler.

Hussar OD: Lavdosemiddel med bred frøugraseffekt, også mot tunrapp.

Effekten er doseavhengig, og i bygg må det ikke brukes mer enn 50-60 % av hvetedosen. Må ikke brukes i havre.

Skal tilsettes Mero for å få god effekt.

Må blandes med Spitfire HL, der det er resistent ugras.

Plante vern 201 7

Pixxaro: Nytt produkt av året. Godkjent mot frøugras i hvete, spelt, bygg, rug og rughvete (ikke havre). Lav dose og fleksibel i bruk. Består av to ulike virkestoff som begge har effekt på SUresistent vassarve og då. Kan brukes ved lave temperaturer. Effekt på ugras som vi har manglet gode løsninger på, som jordrøyk, tranehals og rødtvetann. Mot arter som balderbrå og stemor anbefaler vi blanding med Express Gold.

AS Opplag : 13.000

Express Gold: Lavdosemiddel som er en blanding av Ally og Express. Denne kombinasjonen sikrer god effekt på det disse hver for seg er svake mot. Også til Express Gold anbefales det partnere på samme måte som Express. Brukes i alle arter. Meget aktuell som partner til Pixxaro. Det skal tilsettes Biowet klebemiddel. Tidligere har midlet vært markedsført under navnet CDQ.

Xact Graphic

Express SX: Lavdosemiddel med meget bred effekt. Sikker under de fleste forhold. Det arealmessig største produktet i vårkorn. Bør brukes i blanding med Spitfire 333 HL/Tomahawk 200 eller annen partner som Mekoprop eller Ariane S for sikker effekt på flere resistente ugras og klengemaure. Det skal tilsettes Biowet klebemiddel. Kan brukes i alle arter.

Trykk:

Ally Class: Lavdosemiddel i blanding med et svimiddel. Spesialmiddel mot linbendel og stemor. Det eneste produktet som kan brukes mot resistent linbendel i havre. Tåler lave temperaturer. Bør brukes tidlig for å redusere sviskade på kulturveksten. Enhver form for blanding med andre midler bør unngås, da dette forsterker svimidlets effekt på kulturplanten.

produkt velges, men ellers er dette et av de bredeste produktene. Det kreves god døgntemperatur for at Ariane skal virke optimalt. Brukes i alle arter.

Vang Grafisk , Hamar.

Produktene Ally: Lavdosemiddel som tåler lave temperaturer. Spesielt god på gullkrage og stemor. Bør blandes med for eksempel MCPA mot meldestokk i vårkorn.

2017

Nye ugrasmidler Pixxaro og Express Gold Oversikt over nye produkter og produkter som utgår

Nye ug Pixxar rasm o og Sprøyteplaner Expres idlerog virkningstabeller s Gold med priser Oversikt over ny e prod og prod ukte ukter som ut r Sprøyt går eplaner og virkn ingstab ell med pr er iser

02.02.17 20.27

02.02.17

20.27

UVURDERLIG HJELPEMIDDEL: Når rett produkt skal velges er Plantevernkatalogen et meget godt hjelpemiddel. Du finner den enten på nett eller våre avdelinger/samarbeidende lag.

der man mistenker resistens mot denne arten. I likhet med MCPA er den også av de beste mot rotugras. Atlantis er ingen resistensbryter, men kan i vårhvete være en aktuell partner for å oppnå effekt på markrapp. Se for øvrig egen sprøyteplan for vårhvete i vår plantevernkatalog.

Grasugras kan være et problem, særlig på vendeteiger der jorda er pakket. Mye høstkorn i omløpet gir gjerne større utfordringer med grasugras. Når det gjelder grasugras er det først og fremst tunrapp som er dominerende, men de senere årene har også markrapp blitt et økende problem. Grasugras kan ikke bekjempes i havre. Atlantis og Attribut Twin må ikke brukes i bygg, bare hvete.

Hussar Tandem og Hussar OD kan nyttes i både hvete og bygg, men doseringen i de ulike artene er ulike.

Bruk Plantevernkatalogen Som verktøy for valg av produkt er plantevernkatalogen viktig. Den gir en rask oversikt over midlene i de ulike kornartene, enten via virkningstabeller eller via sprøyteplaner. Du får også informasjon om pris slik at man raskt ser hva de ulike produktene koster i forhold til hverandre. Vi har forsøkt på en visuell måte å vise de artene som har resistens og de ulike produktene/kombinasjonene overfor de ulike artene. Katalogen finner du på nett, eller ved henvendelse på nærmeste avdeling eller samarbeidende lag. Ta kontakt med våre fagpersoner lokalt for bistand i de utfordringene ugraskampen gir.

SAMVIRKE

#04 2017

35

FAG PLANTEKULTUR

Stort potensiale i høstkornet Vi forventer god overvintring av høstkornet. I hovedsak er dette høsthvete, men det er flere enn tidligere som har sådd høstbygg og rughvete, mens rugarealet har gått noe ned.

Tekst: Anne G Kraggerud og Ole Sigvart Dahlen, produktsjefer plantevern, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

VENTER ANGREP: Det forventes god overvintring av høstkornet i år, men se opp for mjøldogg og gulrust.

T Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

36

SAMVIRKE

#04 2017

otalarealet er anslått til ca. 400 000-450 000 dekar.

Høsthveten utgjør det meste av dette arealet, men det er også ca. 50 000 daa rug og trolig 20 000-25 000 daa rughvete. Noen prøver seg også på høstbygg, men her er det mer beskjedent med 5 000 dekar.

Gulrust tilbake etter 30 år For å utnytte potensialet i en høst-

kornåker, må vi ha en god og bevisst strategi mot sopp. Her er det mye å hente på planteverninnsatsen. Vi må forvente at sjukdommene mjøldogg og gulrust har overvintret, slik at angrepene kan forventes tidlig dersom værforholdene er gunstige. Ingen av høsthvetesortene har spesielt god resistens. Også i rughvete vil vi advare mot rust. Sterke angrep i Sverige de siste årene tilsier at vi raskt kan få et sterkt angrep. Ingen av sortene

av rughvete er spesielt sterke. Fra å ha vært fraværende i nesten 30 år, er rust nå en av de sjukdommene vi virkelig skal se opp for. Det gjelder også i vårhvete.

Smitte av rust i høsthvete smitter til vårhvete. Vi er litt usikre på om det er samme rase som angriper rughvete og høsthvete, men som nevnt er begge arter utsatt. Til nå har vi hatt mindre utfordringer med denne sjukdommen i rug, men vi mener at det også her er grunn til å være på vakt. Det er derfor viktig å følge med i åkeren helt fra starten av.

Resistens – bruk kombinasjoner av virkestoff Vi vet at det er utviklet strobilurinresistens mot bladflekksjukdommene og mjøldogg. Derfor skal rene strobilurinmidler – Comet Pro og Amistar – aldri brukes alene. For midler inneholdende rene triazoler – Proline og Bumper – er det også registrert nedsatt virkning over tid. For å unngå utvikling av resistens og nedsatt følsomhet er det viktig å veksle og blande ulike midler med ulike virkemekanismer. I Plantevernkatalogen er virkningstabellene for soppmidler satt opp med fargekoder for å vise om det er et blandingsprodukt av flere aktivstoff eller om det kun er en virkemekanisme.

I tillegg inneholder etikettene til produktene opplysninger om kjemiske grupper og anbefalinger om blandinger.

I Felleskjøpet sine anbefalinger er det blandinger som er hovedanbefaling, enten i ferdig blandet produkt med to ulike virkemåter – Delaro og Aviator Xpro – eller ulike former for blandinger.

Det finnes situasjoner der midler med en enkel virkemåte kan nyttes, men det er mer unntaket enn regelen.

Soppsprøyting i høsthvete I høsthvete er det de fleste år aktuelt med to eller tre sprøytinger. Ligger forholdene til rette for stråknekker og/ eller mjøldogg er det viktig med en tidlig soppsprøyting fra begynnende strekking (Z30-31). Vi anbefaler produkter som Proline i blanding med Bumper (dersom hvetebrunflekk DTR), samt Talius der vi har erfaring for at det også kommer mjøldogg. Alternativt vil Delaro være en løsning som også gir lang beskyttelse mot rust og noe effekt på stråknekker.

Også i denne løsningen anbefaler vi i høsthvete å ta med for eksmpel 10 ml Talius. Det er også viktig å forebygge mot gulrustangrep tidlig. Her er det sortsforskjeller. I dag er det Ellvis og Skagen som er sterkest mot gulrust, men gulrustsoppen er utrolig tilpasningsdyktig og det utvikles stadig nye raser som kan endre sortenes mottakelighet. Forebyggende mot gulrust anbefales det å ha med et strobilurin. Er det etablert angrep av rust må det brukes Forbel som er det eneste midlet med noe kurativ effekt.

Mange har god erfaring med å blande inn

Soppsprøyting høsthvete

CCC + 40–60 ml Proline + 35 ml Comet Pro

80 ml Aviator Xpro (+ 15 ml Proline)

(50 ml Delaro + 25 ml Proline) Strategi: Problem med stråknekker/dårlig vekstskifte. 2. soppsprøyting utføres noe tidligere, aktuelt å blande inn noe Proline for å sikre virkning helt ut.

Comet Pro eller Delaro i denne behandlingen. Har en utført første behandling tidlig bør andre sprøyting skje rundt aksskyting (Z51-55). I aksbehandling er det Aviator Xpro som er vår generelle anbefaling. Det er viktig å beskytte flaggbladet helt frem til modning og derfor kan det være aktuelt å tilsette 10-15 ml med Proline sammen med Aviator Xpro. Dersom første sprøyting utføres noe senere enn Z31, kan andre sprøyting også utsettes noe til begynnende blomstring (Z60-65). Får vi rust inn som et problem i 2017-sesongen må det vurderes om det også skal behandles ekstra i strekningen. Vær og tidligere doseringer vil være avgjørende.

Er det forhold for utvikling av fusarium (regn i blomstringa mm) får en best virkning med å sprøyte ved begynnende blomstring (Z60). For å få god nok effekt må mengden av det aktive stoffet protiokonazol være stor nok. En bør derfor bruke en dose med Proline på minimum 60-80 ml, eller en kan blande 80 ml Aviator Xpro med 15 ml Proline.

Ved både den tidlige og sene behandlingen har en mulighet til å blande med 10-12 ml Talius da forsøk har vist at Talius «booster» virkningen av blandingspartneren.

Ulike strategier og valg av midler er illustrert under.

Soppsprøyting høsthvete

Trimaxx/Moddus/Medax Max/Cerone + 40–60 ml Proline + 35 ml Comet Pro

80 ml Aviator Xpro (+ 15 ml Proline)

(50 ml Delaro + 25 ml Proline) Strategi: God forgrøde, vent på varsel, mer fleksibel med andre vekstregulatorer. Kan drøye 2. sprøyting noe.

SAMVIRKE

#04 2017

37

FAG PLANTEKULTUR

Soppsprøyting i høstrug Høstrug er ikke så utsatt for sjukdom som hvete, men hybridsortene svarer ofte godt på behandling. Vi anbefaler derfor soppmiddel sammen med vekstregulatorer, en svak dose med et strobilurinholdig middel ved CCCbehandling, samt en full dose av Aviator Xpro eller Delaro sammen med siste vekstregulering. Her skal det også være «obligatorisk» insektbehandling.

Soppsprøyting i rughvete Vi har mindre erfaring med denne arten, men generelt plasserer den seg litt mellom hvete og rug. Dessverre tror vi at rust er en så stor risiko at det skal legges en plan for soppbekjempelse. Vårt utgangspunkt er en moderat dose, for eksempel med Delaro eller Comet Pro + Proline i strekningsfasen og en tilsvarende kombinasjon med noe økt dose ved skyting. Også her er Aviator Xpro aktuell

ved skyting. Vi tror at mange kan klare seg med en behandling omkring skyting, men at gulrust kan gjøre flere behandlinger nødvendig. For behandling i rughvete er vekstregulering og insektbehandling en meget aktuell kombinasjon.

Soppsprøyting i høstbygg Det har vært økende interesse for høstbygg, og med nye sorter og milde vintre er trolig risikoen for dårlig overvintring ikke så stor som tidligere. Vi har liten erfaring, men generelt øker faren for soppsjukdommer dersom en har bygg etter bygg og mye planterester på overflaten. Det er også forskjell på sortene.

Matros er mest mottakelig for byggbrunflekk, mens Apropos er mer mottakelig for grå øyeflekk. Matros, Apropos og Wootan er noe svake mot mjøldogg. Man må være ekstra påpasselig når det gjelder bladflekksjukdommer og mjøldogg. De som dyrker høstbygg skal ha en ambisjon

om å holde åkrene friske, slik at det ikke blir en «bro» over til vårbygg. Ulikheten i areal gjør at vi skal unngå at sprøytingen i vårbygg øker som følge av et beskjedent areal høstbygg. Vi foreslår Delaro eller Acanto Prima tidlig, sammen med Talius, begge i moderate doser. Følg opp med behandling omkring skyting med tilsvarende produkter.

Nyanser i produktanbefalinger Alle våre forslag til produktnavn og kombinasjoner kan avvikes. Diskuter med kolleger, landbruksrådgivningen eller en av Felleskjøpets fagkonsulenter.

Værforhold og oppblomstring av ulike sjukdommer vil være avgjørende for doseringer og ulike produktkombinasjoner. En god start på planleggingen er å skaffe seg oversikt over hva man har på eget lager fra tidligere. De produktene skal brukes opp først!

Vanligste sjukdommer i hvete Stråknekker: Overlever på planterester i 2–3 år. Regnsprut sprer soppsporer fra plante til plante. Dårlig vekstskifte/hvete etter hvete fremmer sjukdommen. Gjør størst skade på lette jordarter. Krever fuktighet og varme for å utvikle seg. En varm og fuktig start på året vil derfor øke risikoen for angrep der vekstskiftet er dårlig. Angriper alle artene. Må bekjempes ved utviklingsstadiet 30–31.

Rotdreper: Overlever på røtter, stubb, kveke og andre grasarter. Gjør størst skade på lette jordarter. Angrepene blir sterkest i år med mild vinter etterfulgt av fuktig og kald vår. Dette er også en typisk vekstskiftesjukdom som øker ved ensidig hvete-/byggdyrking. Her fins det ingen kjemiske tiltak.

Hvetestripesjuke: Vekstskiftesjukdom som angriper skadde røtter. Er ofte knyttet mot spesielle jordarter som er utsatt for oppfrost, kombinert med redusert jordarbeiding. Ingen kjemiske tiltak, og opptrer bare sporadisk. Kan angripe alle høstkornartene.

Hvetebrunflekk: For et utrenet øye er det ikke lett å se forskjell på denne og hveteaksprikk og bladprikk. Inkubasjons-

38

SAMVIRKE

#04 2017

tiden er kortere enn for disse og vi ser derfor denne ofte litt tidligere. Det er i hovedsak sprøyting som er eneste effektive tiltak. Vi kjenner ikke til om sortsmaterialet har spesielt ulik resistens.

Denne liker fuktighet og spres med vind og vannsprut. Kan angripe rug og rughvete i tillegg til hvete.

Hveteaksprikk: Sammen med bladprikk er denne en av de viktigste hvetesjukdommene. Angrep kommer ofte sent i sesongen og aks angripes i tillegg til blad. Sortsresistensen er moderat – det eneste effektive tiltaket er i praksis sprøyting. Det er aktuelt å bekjempe denne helt fram til blomstring. Krever varme og fuktighet for å utvikle seg.

Hvetebladprikk: Mer vanlig i høsthvete enn i vårhvete. Forveksles lett med hveteaksprikk, men angrepene er helst på litt svekkede blad. Smitte spres med vind og det kreves fuktighet for at soppen skal utvikle seg. På arealer med dårlig vekstskifte eller redusert jordarbeiding er den ofte mer intens, men den er tilstede over alt der vi dyrker hvete.

Sammen med hveteaksprikk og før gulrust kom tilbake er dette av de mest tapsbringende hvetesjukdommene.

Gulrust: På ny er dette blitt en av de mest skadegjørende sjukdommene vi må se opp for. Vi forventer at den har overvintret og at det er temperaturen framover sommeren som avgjør når og i hvilket omfang. Alle høsthvetesortene og rughvete kan angripes sterkt. Vi vil anbefale at denne tas på største alvor, og at det delvis behandles forebyggende, eller umiddelbart når det er observert litt smitte i åkeren eller i samme område.

Behandling vil ofte måtte gjentas, da ny tilvekst ikke er beskyttet.

Mjøldogg: Ikke den mest tapsbringende sjukdommen, men den skal tas alvorlig.

Vi forventer at smitte har overvintret og under gunstige forhold kan angrepet komme raskt. Ingen av sortene av høsthvete er spesielt sterke. Det er også her aktuelt med forebyggende behandling.

Mjøldogg i høsthvete kan smitte over på vårhvete. Smitte spres med vind over store avstander. Når det gjelder rughvete kjenner vi ikke til om mjøldogg kan smitte over fra hvete. Mjøldogg på rug er artsspesifikk, og vi kan oppleve smitte i sterk grad enkelte år, men de senere årene er det ikke meldt om sterke angrep hos oss.

Fra visjon til virkelighet!

FORMAT Vekst 105 Norsk •I

tråd med Norsvins visjon om norske griser på norsk fôr • Basert på norske karbohydrat- og proteinråvarer Vårt fag på ditt lag - hver dag! www.felleskjopet.no • Tlf.: 03520

Bedre helse

med Pluss Bolus

Pluss Bolus Storfe

Tilskudd av mikromineraler til storfe på beite/grovfôrrasjoner, når det ikke brukes annet mineral- og vitamintilskudd.

Pluss Bolus Sinku

Tilskudd av mikromineraler og vitaminer til sinkyr når det ikke brukes annet mineralog vitamintilskudd.

Pluss Bolus Kalsium

Til melkekyr på kalvingsdagen.

Produktet frigjør raskt kalsium i vomma og begrenser risiko for melkefeber.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Bedre helse med Bolus_A5_annonse_Mars-2016.indd 1

08.03.2017 22:25:06

SAMVIRKE

#04 2017

39

GROVFÔR

MESTERTAKTER: Her raker Lars-Håkon Wennersberg sammen rankene etter 4. slåtten i Avlingskampen i fjor.

– Konkurransen viste at innsats gir resultater, sier Kråkerøy-bonden.

Mesterskapserfaring inn i ny grassesong Deltakerne i Avlingskampen 2016 høstet 1 200 fôrenheter på målet – 2–3 ganger mer enn landsgjennomsnittet. Store og gode grasavlinger gir billigere grovfôr, mye energi og protein, og grunnlag for mer norsk i fôrrasjonen. Her forteller Lars-Håkon Wennersberg om fjorårets konkurranse og planene for kommende sesong.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

40

SAMVIRKE

#04 2017

M

ed jorder helt ned til fjorden på Kråkerøy utenfor Fredrikstad har graset hos Lars-Håkon Wennersberg gode vekstforhold. Men tro ikke at alt er like lettdrevet i søndre Østfold. Wennersbergs 300 mål eng til slått og beite er spredt på et stort antall skifter med fjellknauser og «ruglete» jordkanter, og noen av arealene ligger så lavt at de er vanskelige å drenere ut. Alt ligger imidlertid innenfor en radius på fire kilometer fra gården.

800-900 FEm – Jeg har prøvd å regne på grasavlingene, men det er ikke helt enkelt. En av usikkerhetene er hvor mye kuene beiter.

Snittet på gården er imidlertid langt unna 1 200 fôrenheter (FEm) som ble høstet på de ti dekarene som var med i Avlingskampen. Men et mål om 800-900 FEm per dekar tror jeg er ganske realistisk. Mange rundt her tar nok også større avlinger, sier Wennersberg.

Uten sikre tall for avlingene er det heller ikke så lett å beregne hvor mye grovfôret koster.

– Det krever jo også en riktig fordeling av maskin- og arbeidskostnadene mellom gras, korn og annet arbeid, påpeker Wennersberg, som driver nesten 450 dekar med korn og annen planteproduksjon i tillegg til de 300 dekarene med eng, samt noe leiekjøring.

– For meg er det viktigste å se helheten i drifta. Tar jeg store grasavlinger, kan jeg ha mindre engareal og mer korn. Det er bra for egen lommebok og nasjonal matforsyning, sier Wennersberg.

Store avlinger – billig fôr I prosjektet Grovfôr 2020, der Felleskjøpet deltar sammen med andre i bransjen, gjøres det nå beregninger basert på tall fra en rekke gårdsbruk over hele landet. Disse viser at det er store forskjeller i grovfôrkostnadene. Blant faktorene som har størst innvirkning på kostnadene, er avlingene.

Tall som TINE-rådgiver Petter Klette sammenstilte fra den første Grovfôr 2020-samlingen i Trøndelag tidligere i vår, viste en klar sammenheng mellom grovfôrkostnad og avlinger (se tabell 1). Tallene er basert på gårdbrukernes regnskaper og egne innrapporteringer av avlinger, arbeidsforbruk osv. Det er verdt å merke seg at åtte av ti brukere hadde en grovfôrkostnad i intervallet 1,70–3,00 kr/FEm, altså klart lavere enn prisen på kraftfôr.

Målet for Grovfôr 2020 er å øke grovfôropptaket i melk- og kjøttproduksjonen med 20 prosent. For å oppnå det, må det produseres mer grovfôr og grovfôr med bedre kvalitet. De siste 20-30 årene har avlinger og kvalitet stått på stedet hvil, og Grovfôr 2020 skal samordne og formidle kunnskap og erfaringer for å gi grasproduksjonen et spark, slik man gjorde med prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» for noen år tilbake.

Ambisjonen er å øke avlingene med 20 prosent og å senke grovfôrkostnadene med 20 prosent.

Mer, bedre og billigere grovfôr vil bety mye økonomisk for den enkelte produsent, og en større andel egenprodusert fôr vil også være positivt for omdømmet til norsk husdyrproduksjon.

Erfaringer fra Avlingskampen Wennersberg har et eldre, modernisert båsfjøs med plass til 24 kyr. Ytelsen var i 2016 på 8027 kg EKM og kraftfôrforbruket var 25 kg per 100 kg EKM, som er på nivå med snittet i hans område.

60-70 dekar gras legges i tårnsilo, mens resten presses i rundballer. Normalt tar han tre slåtter, men i Avlingskampen tok han fire.

– Konkurransen gikk kun ut på å ta størst mulig avling og vi var litt tøffe med gjødslinga. Men det ga jo respons med stor avling og mye råprotein. Spørsmålet er kanskje om kua klarer å nyttiggjøre seg alt proteinet, sier han.

Totalt fikk konkurransearealet hos Wennersberg i fjor 34 kg N/daa. Av dette utgjorde husdyrgjødsla vel 6 kg N, som ble gitt i to omganger om våren og etter 1. slått (se tabell 2).

– Med tre slåtter ligger jeg normalt på 26-28 kg N/daa. I Avlingskampen ga vi 3 kg N ekstra til 4. slåtten, så til sammen ble det jo ikke så veldig mye mer, sier Wennersberg, som legger til at noe av arealet ble stående under vann på senvinteren og våren, og at det derfor var 4. slåtten som reddet han i konkurransen.

Wennersberg kjørte delt gjødsling på våren, noe han også har praktisert noen tidligere år.

– Vi tok fôrprøver av 1. slåtten både på konkurransearealet og naboskiftet som ikke ble delgjødslet. Prøvene viste tydelig at delgjødsling ga mer råprotein.

Men jeg synes utviklinga på graset der vi delgjødslet var senere, forteller han.

Etter 1. slåtten ble det brukt både Yara

Tabell 1: Kostnader Grovfôrkostnad fram til fjøsveggen (dyrking og høsting) Kr/FEm

Avling FEm/ daa

1,70 –2,00

690

27,0

2,00–3,00

550

1,2

3,00–4,10

375

1,4

Tabell 2: Avlingskampen 2016 Tidspunkt

Gjødseltype

Kg N/ daa

Vårgjødsling

40 kg Fullgjødsel 18-3-15 3 tonn bløtgjødsel (bredspredd) 15 kg OPTI-NS 27-0-0 (4S)

7,0 2,9 4,1

Etter 1. slått

3 tonn bløtgjødsel (stripespredd) 30 kg OPTI-NK 22-0-12 500 ml Yara THIOTRAC 250 ml Yara SOLATREL

3,4 6,6

Etter 2. slått

26 kg OPTI-NS 27-0-0 (4S)

7,0

Etter 3. slått

12 kg Fullgjødsel 25-2-6

3,0 34,0

Thiotrac og Yara Solatrel, men Wennersberg synes ikke han kunne se klare forskjeller med bladgjødsling.

– Jeg tror en bør ta mer bladprøver som grunnlag for bladgjødsling. En bør ikke bladgjødsle bare for å bladgjødsle, men ha analyser som tilsier at det er et behov, mener han.

I forbindelse med Avlingskampen var det første gang Wennersberg tok ut mineralanalyser. Han ser analysene som svært interessante, men det blir for kostbart å ta prøver fra alle skifter. Hvis han fortsetter med mineralanalyser vil han systematisere høstetidspunkter og blanding fra skifter, så han kan klare seg med få prøver fra hver slått.

– Hva er det viktigste du lærte fra Avlingskampen?

– Det viste at innsats gir resultater. Jo mer tid du bruker, jo mer får du igjen.

Og slik er det vel med det meste, smiler Wennersberg. Årets sesong – Hva legger du hovedvekt på når du planlegger grassesongen?

SAMVIRKE

#04 2017

41

GROVFÔR

I GANG: Grasveksten var så vidt i gang da Samvirke besøkte Wennersberg 3. april.

Råd for grovfôrsesongen • Tenk jordstruktur, forebygg pakking.

Reparering tar lang tid!

• Sørg for riktig pH. • Gjør klar maskiner og utstyr i god tid. Husk skarpe kniver.

• Sørg for jevn spredning av gjødsla, framfor alt mineralgjødsla siden den er mest konsentrert. (Det er like mye næring i ei bøtte mineralgjødsel som i en kubikkmeter husdyrgjødsel.)

• Ta hensyn til kløvermengden. Kløver binder selv nitrogen fra lufta, og N-mengden reduseres med ti prosent hvis det er ti prosent kløver i enga.

• Ta ut fôranalyser, inkludert mineral­ analyse. Her kan du hente viktig informasjon om hvordan kvaliteten samsvarer med dyras behov, samt en pekepinn om det er tilført riktig mengde av hovednæringsstoffene som trengs for å ta gode avlinger.

• Legg litt tid i å finne ut hvor stor avling du tar. Avling er grunnlaget for riktig gjødselmengde.

• Ensileringsmidler reduserer forbruk og nedbryting av sukker og protein i ensileringsprosessen • Reduserer tørrstofftap.

• Xtrasil har en direkte effekt mot listeriabakterier og dermed fare for listeriose hos småfe.

• Svenske forsøk fra SLU viser at ensileringsmidler gir mer melk per ku/dag.

42

SAMVIRKE

#04 2017

– Blant annet å gjødsle tidlig, men ikke så tidlig at det blir spor, for jeg ønsker ikke kjøreskader, sier Wennersberg.

Han kunne ha kjørt på noen av skiftene siste uka i mars, men valgte å vente.

Hadde han vært utpå så tidlig, ville han delgjødslet, men etter påske gir han all vårgjødsel med en gang.

Wennersberg har mange års erfaring med John Deeres autostyring og gjødsler med en Kverneland CL EV med vekt og GPS-styring.

– Det er veldig lettvint å justere mengder.

Jeg kunne tenkt meg en GEO Spread med mer avansert seksjonsstengning, men valgte i stedet å bruke pengene til kalking under fine forhold på ettervinteren, sier han.

Prioriteringen er ikke tilfeldig, for Kråkerøy-bonden er opptatt av at grasarealene må holdes i god hevd, minst på lik linje som åkerjorda.

– Jordkanter, grøfter og pH må være i orden. Du må ikke tenke at graset kan dyrkes der det er vanskelig å få til korn.

Blir det ikke gode kornavlinger, blir det heller ikke bra grasavlinger. Alt krever bra jordtilstand, sier Wennersberg, som snur enga etter 3-4 år. Han har imidlertid noen vanskelige skifter der enga kan bli liggende mye lengre.

Wennersberg deler husdyrgjødsla omlag likt mellom gras og korn. Hvis det er forhold til det, bredsprer han med egen tankvogn på våren. Han har også leid en kollega som har utstyr for stripespredning med skjær og fjærstål som presser gjødsla ned i spor i bakken.

– I fjor leide jeg også slangespreder på 70-80 mål. Det er utrolig effektivt der det er mulig og jeg skal se nærmere på den løsningen. Men jeg får ikke brukt slangspreder over alt og entreprenørene som driver med slikt utstyr har ikke lenger bare 100-hesters traktorer, sier han.

Wennersberg tok prøve av husdyrgjødsla for første gang i fjor i forbindelse med Avlingskampen. Bortsett fra et noe lavt kaliuminnhold, som var forventet på grunn av for dårlig omrøring, var innholdet nær normen.

Veksten går styggfort Wennersberg har egen slåmaskin og leier rive som han selv kjører. – Det er viktig at disse jobbene blir gjort riktig med god stubbehøyde og forsiktig bruk av riva så du unngår sporer, sier han.

Pressing leier han av Jan Ole Mellby, Geno-lederen som driver med melk i Skjeberg.

– Hvordan tenker du i forhold til volum versus kvalitet?

– Jeg slår forholdsvis tidlig og tror kvalitet versus mengde er nokså riktig.

Jeg har mange skifter med varierende størrelse og kan tilpasse grasarealet ganske bra. Snittet for alle slåtter i løpet av et år er en energikonsentrasjon på ca.

0,88 FEm/kg tørrstoff.

Jeg tilstreber god kvalitet, for da kan jeg jo bruke mindre eller rimeligere kraftfôr. En utfordring er at vi kan ha veldig drivende vær her i søndre Østfold så utviklingen i veksten går styggfort. Vi kan ha lagt et løp, men graset kan ha utviklet seg raskere enn du tror. Det så vi ved 1. slåtten i fjor. Vinneren av Avlingskampen, Marte Bogstad ved Kløfta, slo

dagen før meg, men hadde likevel en energikonsentrasjon som lå 0,2-0,3 FEm høyere enn her. Vi må være skikkelig på hugget. Lengre inn i landet tror jeg nok det er et større høstevindu, sier Wennersberg.

– Tørrstoffprosenten har lett for å bli 40, eller høyere. Det er kanskje litt tørt, men veldig behagelig fôr å ha med å gjøre etterpå, sier han.

Wennesberg bruker alltid ensileringsmiddel. – Da har du gjort det du kan, og slipper å lure på hva annet du kunne gjort for å unngå sporer. Jeg har aldri hatt tankanalyser med sporer i, forteller han.

NØYAKTIG: Autostyring og Kverneland-spreder med vektceller sørger for nøyaktig tildeling av gjødsla. ­Wennersberg prioriterte i år kalking framfor kjøp av en enda mer avansert spreder.

Sikre mineraldekningen

på beite!

Velg mellom:

Pluss Storfe Appetitt Pluss Storfe VM-blokk Pluss Storfe Mineralstein - alle fullverdige mineral- og vitamintilskudd • God smakelighet • Sikrer god tilvekst • Sikrer god fruktbarhet • Sikrer god helse

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Sikre mineraldekning på beite_A5_annonse_April-2016.indd 1

24.03.2017 19:00:29

SAMVIRKE

#04 2017

43

ØKOLOGI

ØNSKER MER ØKOLOGISK RÅVARE: Felleskjøpet har som mål å øke norsk, økologisk kornproduksjon. Det er behov for mer økologiske råvarer til både kraftfôr- og matmelproduksjon, som her i brødvarer fra Mesterbakeren til REMA 1000.

Fortsetter med økologisk kraftfôr Felleskjøpet Agri fortsetter satsingen på økologisk korn- og kraftforproduksjon. Dette er blant annet gjennom samarbeidsprosjekter med TINE og REMA 1000 som krever økt økologisk kornproduksjon. Høsten 2017 åpnes tre nye økologiske mottak.

Tekst: Cato Fagermoen og Thomas Skjennald Foto: Håvard Simonsen

44

SAMVIRKE

#04 2017

«Økologiske importerte råvarer har en risiko. For Felleskjøpet Agri er det avgjørende å ha strenge rutiner når det gjelder råvarebehandling og produksjon.»

A

ntallet økobønder og etterspørsel etter økologisk produsert mat øker. Dette er viktige grunner til at Felleskjøpet satser på økologisk kornproduksjon og videreutvikling av sitt økologiske kraftfôrsortiment.

– Vi har som mål å øke den norske økologiske kornproduksjonen. Et viktig element her er at vi trenger mer økologiske råvarer til både kraftfôr- og matmelproduksjon. Vi ønsker at den norske bonden skal kunne produsere mest mulig av den økte etterspørselen. Dette er både i tråd med økologisk tankegang og det gir den norske bonden mulighet til å bidra til mindre import, sier Trond Fidje, direktør landbruk i Felleskjøpet Agri. Øko-fond Han minner om økologifondet som Felleskjøpet har startet i samarbeid med REMA 1000, Norgesmøllene og Mesterbakeren. Fondet er på 10 millioner kroner og skal bidra til å dekke merkostnadene for bønder som legger om fra konvensjonell til økologisk dyrking. Per dato er ikke fondet i virksomhet, men retningslinjer for å søke om støtte vil bli offentliggjort så snart det er mulig.

Felleskjøpet jobber aktivt ute for å verve nye økokorn-produsenter, og registrerer økende interesse for dette i markedet.

– Vi ønsker å legge til rette for økt produksjon av norske råvarer til både konvensjonelt og økologisk fôr, påpeker Fidje. Åpner nye mottak Felleskjøpet Agri tar imot økologisk produsert korn ved flere av sine mottak i Norge. Til høsten åpner tre nye mottak i sesong – på Lena, i Askim og Larvik i tillegg til Eidsvoll som allerede har mottak av økologisk korn.

– Dette vil bidra til økt bruk av kortreiste og norske råvarer i kraftfôret, forteller

industrisjef Arnfinn Sjøseth, og understreker videre: – Det vil bli mottak av åkerbønner i sesong ved Askim og oljevekster i sesong ved Bjørkelangen. Når det gjelder korn er det ennå ikke avklart i detalj hvilke arter og kvaliteter som det vil åpnes for ved de ulike anleggene, men med bruk av timebestilling vil vi strekke oss langt for å innfri produsentenes forventninger, sier Sjøseth.

Etter 1. oktober vil det i tillegg til de mottakene som er nevnt her være mulig å levere økologisk til Gran i Rakkestad, og på Eiker. I Trøndelag kan du på timebestilling levere økologisk bygg til Rindsem, økologisk havre til Hoff Sundnæs og begge slag til Melhus.

Gode rutiner er avgjørende Økologiske importerte råvarer har en risiko. For Felleskjøpet Agri er det avgjørende å ha strenge rutiner når det gjelder råvarebehandling og produksjon.

Nylig kunne vi lese at Vestfoldmøllene faser ut økologisk kraftfôr. Dette grunnet tiltagende utfordringer knyttet til kvaliteten på økologiske råvarer som benyttes som innsatsfaktorer i den økologiske produksjonen.

MOTTAK ØKOLOGISK: Mottaket på avdeling Lena vil ta i mot økologisk korn kommende høst.

(Foto: Oddrun Karlstad).

– Vi har registrert de samme utfordringene som Vestfoldmøllene knyttet til enkelte importerte råvarer, og har derfor sterkt fokus på kvalitetssikring av leverandører, råvaremottak og -kontroll samt produksjonsprosessen. Økologisk kraftfôr levert fra våre fabrikker skal være like trygt som konvensjonelt kraftfôr for våre kunder. Dette grunnet streng hygienisk kontroll og gode rutiner i hele produksjonsprosessen, sier Trond Fidje, og avslutter: – Både våre nåværende og nye økologiske leverandører og kunder kan trygt fortsette sin satsing på å etterkomme markedets etterspørsel etter økologisk mat.

Dette er et strategisk satsingsområde for Felleskjøpet, og vi kommer til å være der for våre kunder også i fremtiden.

SAMVIRKE

#04 2017

45

KRAFTFÔR

Kvalitetsforbedringer på kraftfôr fortsetter

Felleskjøpet Agri fortsetter å videreutvikle sine kraftfôrslag til husdyr.

– Dette er et kontinuerlig arbeid som pågår i samarbeid med utviklings- og forskningsmiljøer og kundene våre. Et godt eksempel på hvordan vi lykkes er vårt kraftfôr uten narasin til kylling, sier Trude Ulven, markedssjef kraftfôr i Felleskjøpet.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen

46

SAMVIRKE

#04 2017

N

å er det kraftfôr til kalkun som får tilnærmet samme oppmerksomhet, der fokuset er bruk av koksidiostatika.

– Med dette som bakgrunn arbeider Felleskjøpet med å utvikle alternativer til innsatsvarer i kraftfôr til kalkun. Dette er et møysommelig arbeid som vi per i dag ikke kan si når er klart, men vi har fullt fokus på dette, fremholder Ulven.

Rett sammensetting av fôret Kraftfôr er mye. Det er blant annet viktig for helsen til både dyr og folk, viktig for rett ernæring og det krever rett sammensetning av råvarer, mineraler og vitaminer.

– Det handler om kvalitet på fôret for å gi best mulig produksjon, gi kalkunen best mulig helse, samt at det skal være en bidragsyter for at den enkelte bonde skal

JOBBER MED UTVIKLING: – Forbedringer på kraftfôrkvaliteten er et kontinuerlig arbeid som pågår i samarbeid med utviklings- og forskningsmiljøer og kundene våre, sier markedssjef Trude Ulven.

oppnå sine økonomiske mål, fremholder Ulven.

– Utfordringen med å produsere kalkun er at den har et fantastisk vekstpotensial som, dersom den ikke passes på, kan gå på bekostning av utvikling av et godt skjellet og et sunt og funksjonelt tarmsystem. Vårt mål er å sikre at kalkunen får de næringsstoffene den trenger for å vokse med riktig fart og ha et godt liv den tiden den er i produksjon, påpeker Ulven.

Lite kalkun, mye kylling Både internasjonalt og nasjonalt er kalkun en liten produksjon sammenlignet med kylling. Forskning på vaksiner til kalkun i Europa har til nå ikke hatt like stort fokus som på kylling.

– I dag vaksineres alle daggamle kyllinger for å gjøre dem motstandsdyktige mot koksidier (parasitter). Denne muligheten har vi foreløpig ikke for kalkuner.

Men, kalkunen vokser fort, noe som er genetisk betinget. Felleskjøpet jobber med kontinuerlig forbedring i alle produksjoner, også for kalkunprodusentene.

Nyheten nå er at vi tilsetter spesielt utvalgte organiske syrer i kalkunfôret for å redusere bakterier og parasitter.

Organiske syrer finnes naturlig i dyr- og plantevev – også i fordøyelsessystemet.

I tarmen dannes organiske syrer gjen-

nom fermentering av karbohydrater, hovedsakelig i tykktarm. Dette er tarmens naturlige forsvarsmekanisme mot sykdomsfremkallende mikroorganismer. Ved å tilsette organiske syrer i fôret, vil fôret kunne bidra til tarmens naturlige motstandskraft mot bakterier og parasitter. Dette er et viktig steg på veien til bedre tarmhelse for kalkun, men er imidlertid ikke en løsning som kan erstatte antiparasittmidler, understreker hun.

Tett oppfølging Kalkunprodusenter er tett på sin produksjon – og Felleskjøpet er tett på dem.

– Denne oppfølgingen foregår hele den tiden kalkunene er i huset, det være seg på tilvekst, helse, fôring, ventilasjon, temperatur, vanntilgang og strø. I dag har vi et fasefôringsprogram med opp til seks ulike faser. Det betyr at vi har et fôrprogram hvor næringsinnhold og struktur er tilpasset kalkunenes behov og størrelse i enhver fase av produksjonsperioden. Slik vil vårt fôr treffe best mulig til kalkunens ernæringsmessige behov knyttet til sin vekstsyklus.

Det er flere forskningsinitiativ i gang med fokus på kalkun. Vi samarbeider både med Felleskjøpet Fôrutvikling, Nortura og Veterinærinstituttet om ulike forskningsprosjekter. Felles for alle initiativene er et mål om å skaffe ny kunnskap som reduserer behovet for antibiotikabehandling av tarmhelseproblem i kalkunoppdrettet, sier Trude Ulven.

Bondens partner skal bety tillit Å være best på kvalitet på kraftfôr til husdyr har ulikt innhold for ulike folk.

–N

år en kraftfôr­ bruker skal vurdere å bytte leverandør handler det i stor grad om tillit. I en slik situasjon vurderer kraftfôrkunden hva det vil bety å bytte leverandør, med tanke på kvalitet, logistikk, trygghet og

ikke minst pris. En slik beslutning tas naturlig nok ikke «over natten», fremholder Trude Ulven.

Kunden er ferskvare Ulven sier videre at Felleskjøpets rolle som markedsleder betinger at man må erkjenne at kunden er å betrakte som en ferskvare.

– Vi må vite og vise kraftfôrkundene hvorfor de er tjent med å ha oss som kraftfôrleverandør. Kundenes hverdag er i kontinuerlig endring og det krever det samme av oss. Jo mer strømlinjeformet vi kan gjøre kundens hverdag, jo bedre synliggjør vi at vi er det beste valget som kraftfôrleverandør. Vi skal være både en

leverandør av kvalitet og en støttespiller på faglig rådgivning, sier Ulven.

Tar markedsandeler Felleskjøpet har hatt en god utvikling i markedsandeler på kraftfôr.

– Vi synes det er flott at våre kunder får ønskede resultater med vårt fôr og anbefaler oss til andre. Det er veldig inspirerende for oss å følge tett på den utviklingen våre kunder har på produk­ sjonsstatistikken sin. Vi ser fremgang på resultatene for hvert år. Denne fremgangen vil vi at enda flere bønder skal ta del i. Nå er målet vårt å hente enda mer i markedet med kraftfôr fra Kambo som nedslagsfelt, sier Trude Ulven.

SAMVIRKE

#04 2017

47

FAG PLANTEKULTUR

Betydelig prisnedgang på kalsiumklorid Felleskjøpet kan nå tilby betydelig redusert pris på Kalsiumklorid eller CC road. Gjennom endret logistikk og en bevisst satsing har Felleskjøpet fått til en vesentlig prisreduksjon på Kalsiumklorid.

Dette kommer våre kunder til gode.

Tekst: Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Samfoto/Scanpix

V

i vet at veisalt stabiliserer grusveier, reduserer støvproblemer og gir fastere vei med færre hull. Dette er derfor et vesentlig bidrag til grusveier i bygde-Norge. Tilleggsgevinst med salt er at behovet for oppgrusing og høvling reduseres.

«Veisalt demper støv og virker stabiliserende på grusveier ved at vann bindes i grusdekket. Dette vannet danner tynne vannhinner som «fanger» finpartiklene i grusen.»

Tunge varer som flyttes korteste vei Norge er et langstrakt land hvor vi har klart å opprettholde bosetting de fleste steder, blant annet med desentralisert jordbruk som en av bærebjelkene.

En «tonnvare» er et driftsmiddel som det trengs mye av, og som har relativt lav verdi. Det betyr at fraktkostnad raskt kan bli en betydelig del av produktets samlede kostnad i et spredt norsk landbruk. Kraftfôr, gjødsel og såkorn er slike driftsmidler. Det er veisalt også.

Felleskjøpets hverdag er å framføre disse produktene til gården på en rasjonell måte, det som ofte omtales som effektiv logistikk. Men vareflyten inn til Felleskjøpets fabrikker og terminaler må også være rasjonell for at kostnadene i minst mulig grad får bygge seg opp gjennom logistikk-løypa. Det er her vi nå har gjort forbedringer for Kalsiumklorid. Siden vi er et samvirkeforetak, holder vi marginene uendret slik at hele besparelsen kommer kunden til gode.

Vedlikehold av grusvei Norske bønder og skogeiere har svært mange kilometer grusvei. Disse krever

48

SAMVIRKE

#04 2017

også vedlikehold. Ved å unnta grøfterensk og kantklipp, består sommervedlikeholdet av oppgrusing og høvling, samt støvbinding ved å strø salt. Når salt spres er det en fordel at veien er nyhøvlet og ikke for tørr. Det gir god nedtrenging, og løs grus bindes før den eventuelt havner på veiskuldre og i grøfta. God støvdemping oppnås allerede innen 2-4 døgn.

Virkning av salt Veisalt demper støv og virker stabiliserende på grusveier ved at vann bindes i grusdekket. Dette vannet danner tynne vannhinner som «fanger» finpartiklene i grusen. Kapillærkrefter trekker vann med oppløst salt opp til overflaten i tørre perioder. Ved regnvær føres saltet nedover igjen i veidekket. Slik vandrer saltet opp og ned uten å forsvinne.

Når fuktighetsinnholdet stabiliseres, blir veien fastere. Derfor erfares det at behovet for oppgrusing og høvling reduseres ved vellykket salting.

Når skal det saltes?

Salting bør primært skje i april/mai der våren kommer tidlig, og mai/juni der vinteren holder taket lengre. Er en for seint ute med salting, og det samtidig er tørt, vil saltet i for liten grad trenge ned i gruslaget. Det behandlede gruslaget blir for tynt, og en følge kan bli mer slaghull enn ved tidlig salting.

En salting normalt nok En eller to gangers salting vil avhenge av

Tonn/km 4 3 2,0 2 1,0 1

0,6

0

Doseringstabell: Mengde CC road flakes i tonn/km (veibredde 6 meter).

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

hvor god timinga er på våren/ forsommeren, mengde salt, nedbørsforhold, trafikkmengde, kjørehastighet, nabolagets toleranse for støv m.m. På private veier og skogsbilveier er det normalt tilstrekkelig med en salting. Ett drag langs midten av veien holder. En kan eventuelt kjøre en ekstra tur senere på kritiske steder med bolighus nær trafikkert vei.

Dosering Det er ulike tilnærminger på forholdet mellom Kalsiumklorid og Magnesiumklorid. En konservativ tilnærming er at man trenger 30 % mer Magnesiumklorid enn Kalsiumklorid for samme virkning.

Produsenten av Kalsiumklorid har tester som viser at 700 kg Kalsiumklorid per km vei har samme støvreduserende virkning som 1 300 kg Magnesiumklorid per km vei. Se graf.

Veisalting og miljø Veisalting kobles til døde og døende trær langs våre hovedferdselsårer. Det er viktig å skille mellom salt brukt til vintervedlikehold på trafikkerte veier med fast dekke, og sommervedlikehold av skogsbilvei eller en gårdsvei. På asfalt om vinteren trenger ikke saltet ned og det spruter ut på omkringliggende vegetasjon sammen med vann/sørpe.

Trærne tar skade av slik saltsprut. På en grusvei derimot er hele poenget at saltet skal trenge ned i veidekket, ellers har det ingen funksjon!

VIKTIG Å SALTE: Salting gir en fastere vei med mindre støv.

Produktspekter Felleskjøpet selger Kalsiumklorid i hele sitt område, unntatt Vestlandet.

MG-kombi (magnesiumklorid) selges i hele landet. Begge produktene er å få i 1 000-kg storsekk og 25-kg sekker på pall. Varen er som «flakes», det vil si som små corn-flakes. Henvend deg til nærmeste Felleskjøpavdeling for kjøp!

SAMVIRKE

#04 2017

49

FAG PLANTEKULTUR

KAN LØNNE SEG: Kverneland Accord spredere med automatisk seksjonskontroll har stor kapasitet, og er svært godt egnet for maskinsamarbeid og særlig entreprenørvirksomhet. Å ta i bruk presisjonsspredning kan være en meget god investering.

Presisjonsspredning av mineralgjødsel Moderne sentrifugalspredere med avansert teknologi er som skapt for norske forhold.

Aller størst nytte oppnås på små, kuperte skifter med ujevn fasong.

Tekst: Arne Lilleengen, produktsjef redskap og Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel, Felleskjøpet Foto: Kverneland Group

50

SAMVIRKE

#04 2017

J

evn spredning av mineralgjødsel gir stor økonomisk- og miljømessig gevinst, blant annet fordi nitrogen (N) overlegent er det «driftsmidlet» som sterkest påvirker avlingsmengde- og kvalitet.

Nye, og langt mer avanserte spredere For noen år siden var spredere med to skåler det mest avanserte en fikk kjøpt av sentrifugalspredere. Etter hvert har det kommet teknologiske nyvinninger i form av kantspredefunksjonalitet, veieceller, seksjonskontroll og GPS-navigering.

Noen kornprodusenter har også tatt i bruk såkalt Yara N-sensor som måler

fargen på åkeren (klorofyll-tettheten) og oversetter det til plantenes behov for nitrogen. Den funksjonaliteten er ikke aktuell i eng.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Følger av ujevn spredning Størst nytte av gjødsla fås ved jevn spredning. Utilsiktet overlapping fører til legde i både åker og eng. Det gir redusert avling, redusert avlingskvalitet, større innhøstingskostnader og mer slitasje på høstemaskinene. Ujevn spredning betyr også at det stedvis tilføres mindre gjødsel enn behovet, med den følge at en ikke utnytter potensialet.

Tidvis ser en også gule striper som ikke har blitt gjødslet.

Grunninnstillinger fortsatt like viktig Behovet for riktige grunninnstillinger av spreder og traktor faller ikke bort med de nye maskinene. Tvert om! Med økende spredebredde blir det større konsekvenser når utgangspunktet er feil.

Følgende må være stilt inn før spredning: • Avvatring i begge retninger • Høyde over bakken (eller kulturen) • Korrekte spredevinger • Hastighet på spredeskivene • Traktorens kjørehastighet I tillegg må kjøreavstanden mellom draga være i samsvar med valgt spredetabell. Spredetabellene for de gjødseltypene Felleskjøpet selger, kan du finne på «Bondens Min Side» (det vil si din egen påloggede side) og via vår Produkt- og spredetabell på våre nettsider. Etter hvert vil du også finne dem i «Min gård».

Kantspredning Kantsprederfunksjonalitet har eksistert en del år. Dagens løsning er enkelt beskrevet en mekanisk eller hydraulisk innretning som begrenser spredebredden på ene siden. Gjødsla konsentreres på et smalere areal som er ønskelig siden kanten av jordet ikke kan spres med overlapp som er prinsippet jevn spredning med sentrifugalspredere hviler på.

Kjøreavstand, teknisk hjelpemiddel Felleskjøpet forhandler flere typer utstyr som hjelper deg å holde korrekt avstand fra forrige drag. Et display som monteres

AVANSERT: Siste nytt er teknologiske nyvinninger i form av kantspredefunksjonalitet, veieceller, seksjonskontroll og GPS-navigering.

i førerhytta hjelper deg å holde rett avstand. Dette er utstyr som også kan benyttes ved andre arbeidsoperasjoner, eksempelvis spredning av plantevernmidler der det ikke er kjørespor, eller at kulturen ikke har spirt enda.

Kuperte skifter i alle fasonger Det er fort gjort å tenke at presisjonsjordbruk og -spredning av mineralgjødsel først og fremst er aktuelt for store, rasjonelle enheter i utlandet eller på flatbygdene her til lands. Men så er det faktisk slik at dess færre rette kanter et skifte har, og dess mindre skiftet er, dess dårligere blir fordelinga uten teknologisk assistanse. Det blir overlapp mot vendeteiger og i innsnevringer («kiler»).

Dyrkbar jord i Norge kjennetegnes ved at det er kupert, og det byr på tilleggsutfordringer.

Veieceller På spredere med veieceller hviler gjødselbeholderen på ei ramme med veieceller.

De måler og regulerer fortløpende mengden gjødsel som mates ut. Denne innretningen utligner de kreftene som påvirker når en kjører oppover, nedover eller i sidehelling, dvs. årsaker til at eldre modeller mater ut varierende mengder når terrenget endrer seg.

Seksjonskontroll Åkersprøyter er oppdelt i seksjoner som kan kobles ut og inn. Sentrifugalspredere fås nå også med tilsvarende funksjonalitet. Det er løst ved at sprederens arbeidsbredde er delt opp i seksjoner

på to og to meter. De kan kobles ut og inn. Dermed blir det mulig å snevre inn spredebredden når en kommer til innsnevringer.

GPS-spredning Med posisjonsnavigering kan en lese av på en monitor hvor på jordet en kjører, og ikke minst; hvor en har kjørt. På det viset kan en fortløpende stenge av spredeseksjoner når en kommer til vendeteiger eller «kiler» slik at en unngår overlapp. Det kan gjøres manuelt med touch-screen, men ut- og innkobling styres vanligvis automatisk.

Lavere forbruk av gjødsel Dess mindre et skifte er, og dess mer «uforme» det er, dess større areal vil bli dobbeltgjødslet uten hjelp av seksjonskontroll og posisjonsnavigering. På vanskelige skifter kan presis spredning redusere gjødselforbruket med 20-30 %.

I tillegg til reduserte gjødselkostnader og mindre næringstap, vil det bety større avling av høyere kvalitet.

Avansert utstyr til gode priser Felleskjøpet forhandler KvernelandAccord spredere med funksjonalitet som er beskrevet over. For eksempel koster modell CL Geospread med automatisk seksjonskontroll fra kr 103 000,-. Dette er utstyr med stor kapasitet, og svært godt egnet for maskinsamarbeid og særlig entreprenørvirksomhet. Det å utrangere sentrifugalsprederen av eldre modell, og ta i bruk presisjonsspredning, kan være en svært god investering.

SAMVIRKE

#04 2017

51

FAG HUSDYR

VIKTIG MED HYGIENE: Det er ikke bare selve huset som må vaskes og desinfiseres før nytt innsett.

Husk også ventilasjon, fôrskåler og drikkenipler. (Foto: Landmeco).

Rene kyllinghus:

Viktigere enn noen gang Utfasing av Narasin som fôrtilsetningsstoff til slaktekyllinger har skapt flere utfordringer knyttet til dyrevelferd, miljø og produktivitet i norske kyllinghus. Grundig vask og desinfeksjon av kyllinghuset er viktigere enn noen gang.

Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern og Anne Line Dørum, spesialkonsulent fjørfe, Felleskjøpet

52

SAMVIRKE

#04 2017

K

orte opphold mellom innsett krever god planlegging for å få et rent kyllinghus. Start noen dager før dyrene skal leveres med å lage en huskeliste over ting som skal gjøres. Her kan man notere feil som må rettes, vedlikeholdsbehov, og spesielle steder som må vaskes ekstra grundig. God planlegging og riktig utstyr gir mindre tidsforbruk og et bedre resultat.

God hygiene er lønnsomt Utfasingen av Narasin i kyllingfôret er ofte omtalt som en positiv endring, men situasjonen er mer sammensatt.

Velkjente utfordringer er koksidiose og nekrotiserende enteritt (NE) forårsaket av koksidier og bakterien Clostridium perfringens. Sistnevnte vises gjerne fra 2-3 ukers alder, og kan gi redusert tilvekst, syke dyr og økt dødelighet.

Mange kyllingbønder kan oppleve økt fôrforbruk og fall i produksjonen. Det er ikke alltid lett å peke på en spesifikk

årsak. Rengjøring og desinfeksjon av huset reduserer smittepress, legger grunnlaget for et godt innsett og høyt dekningsbidrag. Det lønner seg å fokusere på hygiene.

HMS med gavlvifte Riktig rekkefølge på oppgavene er neste skritt. Her kan Felleskjøpet og Agronor tilby oversiktlige renholdsplaner til fjørfebønder. Start med utkjøring av strø. Slå gjerne på gavlvifte som trekker støv og lukt vekk fra den som jobber. Gavlvifta kan med fordel også brukes under vaskingen. Grundig mekanisk rengjøring med lastemaskin, skuffe og feiekoster gjør vaskejobben lettere. Husk alltid å bruke støvmaske.

Så er det tid for vask og desinfeksjon. Å desinfisere et kyllinghus uten grundig vask i forkant blir meningsløst. Møkk og skitt «bruker opp» virkestoffene i desinfeksjonsmidlene. Start derfor med en grundig vask. Bruk gjerne vanntemperatur 30-50 °C og en høytrykksvasker som gir mye vann (over 18 l/min).

Ved vanntemperatur over 60 °C vil eggehvitestoffer/proteiner koagulere og hindre desinfeksjonsmiddelet å nå frem til kjernen i bakterier og virus som skal drepes.

Jobben blir enklere med såpe For de som har prøvd å vaske bilen sin uten såpe, er det lett å være enig i at det ikke blir helt rent. Det blir ikke rent uten såpe. Slik er det også i kyllinghuset.

Såpe kan påføres med en skuminjektor 2 liter som settes på handtaket på høytrykksvaskeren. Fyll konsentrert såpe i beholderen, og juster doseringen slik at det ligner barberskum. Alternativt kan du tilsette såpe med høytrykksvaskerens eget doseringssystem. Da må man bruke en egen skumlanse på pistolhåndtaket for å lage skum. Nødvendig utstyr får du hos Felleskjøpet.

Biogel® er en såpe som gir skum på gel-basis og som henger godt på veggen.

Påfør såpe som skum og la det virke i 20-30 minutter. Såpe pålagt som skum gir lenger holdetid, trenger bedre inn i skitt og møkk, bløtlegger området og det blir lettere å vaske. Vask deretter av. Det er viktig å vaske før skummet tørker inn.

Skal du vaske flater med aluminium, bør du bruke en litt mildere såpe med gode skumegenskaper som kan brukes på alle typer metaller. Ved vask er det også viktig å bruke verneutstyr.

Vi anbefaler å vaske gulvet først. Da drar man ikke med seg skitt overalt. Ta

VÆR NØYE: Det er viktig med god, mekanisk rengjøring for vask og desinfeksjon.

(Foto: Anne G. Kraggerud).

deretter tak, ventilasjonskanaler, vegger, innredning mm. En generell regel er å vaske nedenfra og opp. Dette gjør at man hele tiden ser hvor det er vasket. Når området er vasket, skyller man ovenfra og ned. Husk å vaske alle steder som vifter, veggventiler, gavlvifter og smittesluse. Til sist vaskes golvet grundig. Animalia har laget en film om vaskeprosedyrer som er verdt å se.

Rent drikkevann Rent vann er en forutsetning for godt resultat. Cid 2000® er et effektivt middel som både rengjør og desinfiserer drikkesystemet. Man doserer enkelt via medisinblanderen. La det virke 4-6 timer, skyll deretter gjennom med mye rent vann. Cid 2000® løser opp biofilmen som bakterier beskyttes av. Husk å bevege niplene slik at desinfeksjonsoppløsningen også kommer ned i setet til nippelen. Dette hindrer lekkasje ved å fjerne forurensende partikler rundt pakningen i drikkenippelen. Det kan bidra til tørrere strø, og mindre risiko for tråputeskader. Cid 2000 kan også tilsettes drikkevannet under innsettet i en oppløsning på 0,01–0,04 %.

Desinfeksjon Etter vask skal huset desinfiseres. Dette fjerner bakterier, parasitter og virus som er igjen etter vask. Desinfeksjonsmiddelet påføres på samme måte som såpe via høytrykksvaskeren. Det er av stor betydning at man er nøye med å fordele desinfeksjonsmidlet i alle kriker og kroker.

Av erfaring kan det tyde på at det kan lønne seg å bruke Virocid® og Kickstart®

vekselvis for å fjerne den generelle bakteriefloraen. Begge er bredspektrede midler med godt dokumentert virkning og er godkjent av legemiddelverket for bruk i akvakulturanlegg.

Neopredisan® er et anerkjent og velutprøvd desinfeksjonsmiddel som dreper koksidier, clostridier, spolorm og andre bakterier. Vi anbefaler å bruke dette to til fire ganger i året, samt alltid etter probleminnsett. Neopredisan® brukes etter at Virocid®/Kickstart® har tørket inn, og skal brukes på utstyr, gulv og én meter opp på vegg. Noen desinfeksjonsmidler kan tørke på flater.

Sure desinfeksjonsmidler bør imidlertid skylles av på metaller som kan ruste. På aluminium gir sure midler oftest blankere flater.

Ved desinfisering bruk alltid anbefalt verneutstyr som vernemaske, hansker, øyeskjerm etc.

Viktig å vaske godt Grunnen til at det er så viktig å gjøre en god vaskejobb og deretter desinfisere er at nyklekkede kyllinger kommer fra sterile forhold inne i beskyttende egg og settes i omgivelser med en annen bakterieflora. Bakterier og mikroorganismer som påvirker kyllingen skal vokse i takt med kyllingene. Mengden av bakterier og mikroorganismer må være på et lavt nivå fra starten av slik at kyllingen hele tiden takler smittepresset. Det resulterer i sterke og friske individer som kan utnytte fôret maksimalt. Et rent hus er en forutsetning for et godt innsett.

Kilde: Agronor AS

SAMVIRKE

#04 2017

53

FAG HUSDYR

Müsli til verpehøns I dag er det vanlig å fôre verpehøns med fôr med en grynet struktur.

Ny kunnskap og erfaringer fra utlandet på verpehøns og i norsk rugeeggproduksjon gjør at vi tar i bruk nye produksjonsmetoder på Kambo også til andre fjørfeproduksjoner. Vi snakker nå om müsli til verpehøns!

Tekst: Hanne Christine Øverli, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet

«Vi opplever langt færre utfordringer med müsli enn med grynet vare.»

H

østen 2016 lanserte Felleskjøpet fôrserien KROMAT Gull Müsli til slaktekyllingforeldre. Samtidig startet vi utprøving av müsli til verpehøner. I løpet av høsten og vinteren har utvalgte verpehønsflokker fått lov til å meske seg på fôr med denne nye strukturen. Vi har valgt ut flokker i forskjellige stadier av produksjonen, ulike produksjonsformer og siloer. Se tabell.

Endringene Flokkene er blitt fulgt opp tett på endringer i produksjonsresultater og mulige utfordringer. Det første innsettet handlet om å finne riktig struktur på fôret som skulle gi hønene den fordelen

Test av müsli til verpehøns: Mafasilo, silo 1

Silotype Silokapasitet

Roxcell, silo 2

Big Dutchman silo 1 og 2

14 tonn

14 tonn

Test Gul Verp 2 S

Test Gul Verp 1

Testfôr v. oppstart

Test Gul Verp 2 S

Testfôr endring

Test Gul Verp 3 S

Alder v. oppstart

54 uker

68 uker

30 uker

Hybrid

Lohmann

Lohmann

Lohmann

Frittgående/miljøbur

Frittgående

Miljøbur, Farmhus

Frittgående

Fôrprogram før oppstart

Gul Verp

Gul Verp 2 S

Verp Opp

54

SAMVIRKE

#04 2017

det er med müsli og samtidig lite utfordringer med det tekniske og praktiske i forhold til produksjon, transport, lagring og utfôring. Tilbakemeldingene har vært positive! Vi opplever langt færre utfordringer med müsli enn med grynet vare. Fôret har en jevn struktur fra lass til lass og det oppleves som støvfritt.

Hønene betegnes som roligere under fôring, de bruker litt lenger tid på å spise og trivselen har økt. Fôropptak har vært jevnt og produksjonsresultatene har vært upåvirket av fôrskiftet. I tillegg får vi tilbakemelding om færre skitne egg og dypere plommefarge. Fra sommeren 2016 og frem til nå har det blitt produsert 3 300 tonn med müsli til fjørfe på Kambo.

De aller fleste rugeeggkundene våre på Østlandet benytter müsli med gode resultater og tilbakemeldinger.

Bedre helse og dyrevelferd Müslifôr er et upelletert fôr. Råvarer av ulik grad av knusing og valsing blandes og varmebehandles. Alt fra hele korn til små partikler. Müsli kan inneholde en større mengde grove partikler, hele korn og grov kalk, uten at det går på bekostning av fôrets pelleteringsegenskaper. En høy andel grov struktur i fôret er positivt for fordøyelse og tarmhelse. Hønene får utviklet en god kråsfunksjon og tarmaktivitet. Dette øker utnyttelsen av fôret og kan bidra til økt produktivitet.

Skallkvalitet Fôret til verpehøns må inneholde riktig mengde kalk av riktig partikkelstørrelse.

For at høna skal kunne produsere egg med god skallkvalitet må kalken være tilgjengelig for høna når hun trenger det.

TIL VERPEHØNS: Felleskjøpet har startet utprøving av müsli til verpehøner. I løpet av høsten og vinteren har utvalgte verpehønsflokker fått lov til å meske seg på fôr med denne nye strukturen. Tilbakemeldingene er positive.

Høna tar kalk både fra fôret direkte og fra knokkelvevet. Kalk av grov struktur vil ligge i kråsen og frigis kontinuerlig slik at det kan suges opp lenger ned i tarmsystemet. Ved pelletering vil det være utfordrende å beholde den grove strukturen på kalken, selv om den tilsettes som grov kalk i blandingen.

I müsli vil vi kunne gi en større mengde kalk av den riktige strukturen. De hønene som har høyt kalkbehov, vil også kunne ta til seg mer kalk ved at de selv kan velge det.

Økt dyrevelferd Fra flere studier og tilbakemeldinger fra de store hybridselskapene meldes det om økt dyrevelferd ved bruk av müsli. Ved overgang til frittgående produksjon og forbud mot nebbtrimming, vil det å øke hønenes sysselsetting sterkt motvirke adferd som hakking og kannibalisme.

I Norge har vi produsert egg i frittgående anlegg og med høner som ikke blir nebbtrimmet uten større utfordringer. Å gi hønene mulighet til fôrsøking er et godt dyrevelferdsmessig tiltak, også når det

ikke er utfordringer. Når fôrutnyttelsen bedres gjennom avlsarbeid, blir det enda viktigere å gi hønene et fôr med en struktur som de bruker mer tid på.

Bruk av müsli til fjørfe har flere fordeler, både for helse, dyrevelferd og produksjon.

Dette er fordeler vi ønsker at våre kunder skal dra nytte av. I løpet av våren 2017 vil vi utvide vårt müsli-sortiment til utvalgte verpeblandinger. Spør din kraftfôrkonsulent om mer informasjon om müsli til fjørfe.

SAMVIRKE

#04 2017

55

LANDBRUKSJUSS

Fakta og juss om lisensfelling av ulv Stortingsmeldingen om ulv i norsk natur ble behandlet på Stortinget våren 2016. Et flertall på Stortinget gikk inn for forlik om nytt bestandsmål for ulv på fire til seks årlige ynglinger (valpekull), hvorav tre skal være i helnorske ulverevir.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat/partner, Østby Aarskog Advokatfirma AS Foto: Arvid Aas

B

asert på dette åpnet de regionale rovviltnemndene for lisensfelling av inntil 47 ulv innenfor og utenfor ulvesonen.

Rovviltnemndenes vedtak ble imidlertid påklaget og den 20.12.2016 endret Klima- og Miljødepartementet (KMD) vedtakene slik at det likevel ikke ble åpnet for lisensfelling av ulv i revirene Kynna, Slettås og Letjenna som ligger innenfor ulvesonen.

Det ble heller ikke åpnet for lisensfelling av ulv i Osdalsreviret som hovedsakelig ligger utenfor ulvesonen. Den totale lisensfellingskvoten for ulv ble dermed redusert fra 47 til 15 ulv. Hvordan er det mulig at et departement på denne måten tilsidesetter rovviltnemndenes vedtak som lojalt har fulgt opp Stortingets rovviltforlik?

SISTE ORD: Det har vært mye fram og tilbake om debatt om lisensfelling av ulv. Siste ord er ikke sagt i denne saken, skriver advokat Mauritz Aarskog.

56

SAMVIRKE

#04 2017

Bestandsmål kan ikke gjennomføres Svaret er at KMD mener at Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv ikke kan gjennomføres innenfor gjeldende lovverk. Regelverkets utgangspunkt er at det er forbudt å felle ulv, men at felling likevel kan foretas dersom bestemte vilkår er oppfylt. De aktuelle vilkårene er angitt i Bernkonvensjonens artikkel 9 og i naturmangfoldloven § 18. Beskrivelsen av vilkårene er stort sett sammenfallende etter begge regelsettene: • Fellingen må ikke true artens eksisens.

• Fellingen må skje for å avverge skade av nærmere angitt art.

• Det må ikke foreligge andre tilfredsstillende måter å forebygge skaden på.

Truer ikke ulvens eksistens KMD foretok i notat av 09.12.2016 en innledende vurdering og kom fram til at rovviltnemndenes vedtak ikke truet ulvens eksistens, men at verken vilkåret om at fellingen må skje for å avverge skade eller vilkåret om at det ikke forelå andre tilfredsstillende måter å forebygge skaden på var oppfylt. Notatet ble deretter oversendt til Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet som i brev av 15.12.2016 uttalte: «Det materialet som er stilt til Lovavdelingens disposisjon, gir ikke grunnlag for å konstatere at vilkårene for felling av ulv er oppfylt i de aktuelle tilfellene.».

Deretter fattet KMD sitt vedtak den 20.12.2016.

Omstridt håndtering Landbruks- og matdepartementet (LMD) har vurdert saken dithen at regelverket åpner for de aktuelle fellingene av ulv i revir innenfor ulvesonen. I vurderingen av om fellingen må skje for å avverge skade av nærmere angitt art la LMD betydelig vekt på at ulv i beiteområder utvilsomt kan forårsake alvorlig skade på beitedyr og at unge ulver fra norske revir forlater reviret og vandrer ut fra ulvesonen og inn i viktige beiteområder for husdyr. På det grunnlag kom LMD fram til at felling av ulv i revirene i ulvesonen med stor sannsynlighet ville kunne avverge alvorlig fremtidig skade på norske husdyr og tamrein. I ­vurderingen av om det forelå andre tilfredsstillende måter å forebygge skaden på, la LMD betydelig vekt på at det ikke var praktisk mulig å foreta selektivt

­ ttak av unge ulver før ­utvandring. u På det grunnlag kom LMD fram til at det ikke finnes andre tilfredsstillende ­løsninger for å avverge framtidig skade på beitedyr utenfor ulvesonen.

Jussprofessor Eivind Smith har tatt til orde for at naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen slik dette regelverket foreligger per i dag gir tilstrekkelig handlingsrom for gjennomføring av det meste som følger av Stortingets rovviltforlik. Han mener derfor at det er opp til Regjeringen å ta i bruk gjeldende regelverk. Regjeringen har derimot foreslått endring av naturmangfoldloven § 18 og sendt forslaget på høring. Forslaget er ment å gi noe utvidet adgang til lisensfelling av ulv.

Siste ord er derfor neppe sagt i saken.

Hussar halvside_FK 2017.qxp_Hussar A4 frg 22.12.2016 09.35 Side 1

Bredspektret og effektiv • Innebygd resistensstrategi for flere ugrasarter • Diflufenikan krever fuktig jord for optimal virkning • Skal i BYGG og VÅRHVETE brukes fra kornets toblad-stadium til 1. sideskudd er synlig.

• Skal i HøSTkoRn brukes så tidlig som mulig og senest før strekning.

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no

SAMVIRKE

#04 2017

57

BRUKTMARKED ­

ØNSKES KJØPT John Deere skurtresker, 9-10 fot skjærebord, godt vedlikeholdt og i god stand, gått maks ca. 2000 timer. Tlf. 62 46 71 28 (Hedmark) Melkekvote. Tlf. 952 45 225 (Oppland) Frontvekter til MF 5445. Tlf. 959 42 601 (Buskerud) Mobil hestevandring, (hel eller defekt).

Hestetrukket høvel til å lage takspon.

Tlf. 911 85 503 Fordson County, m/belter (dozer). Andre countyer også av interesse. Tlf. 970 98 325 Potetopptager/kastehjul. Tlf. 901 45 393 (Akershus) Kverneland skålharv, 48-skåler.

Tlf. 404 08 987 – Erik

TIL SALGS Pøttinger Novacat 225 H ED skiveslåmaskin, m/stengelknekker, 2011-mod., lite brukt 2011–2014, som ny, kr 51 000,- + mva. Pøttinger samlerive 286, 2011-mod., lite brukt, kr 23 000,- + mva. Sip sprederive 230, 2009-mod., lite brukt, kr 11 000,- + mva. Tlf. 911 17 483 e. kl. 17.00 eller e-post: jostein.sterri.valla@gmail.com Rivierre Casalis tørrfôrpresse, bunter a ca. 15 kg, kr 25 000,-. Ballevogn, kr 5 000,-.

Kverneland rundballepakker, kr 8 000,-.

Skålharv, 3-pkt. løft, kr 5 000,-.

Mats Ambye stivtindharv, kr 6 000,-.

Tlf. 911 19 052 Juko såmaskin, 2,5 meter, 1987-mod., vinterlagring under tak, kr 1 500,-. Kornskrue, 4 meter, kr 1 000,-. Tlf. 412 865 315 Raimo tømmeventil, komplett for storsekk, kr 500,- (nypris kr 1 320,-). Tlf. 905 65 577 (Våler i Solør)

Vendeplog, 3x14 m, pent brukt. Väderstad harv ,3,4 meter, m/ribbetrommel, hydraulisk sammen-/utfolding, standard og triangelfeste. Tlf. 482 67 304 (Hedmark) Pga. nedleggelse selges: Fendt Farmer 412, m/Trima 465, -03-mod. BM Volvo 700, -78 mod. Ford 550, u/graver. BM Volvo Boxer 350 m/Heggtruck, -65 mod. Kvernelandploger, harver, slodd. Tume HKL 300 slepesåmaskin, ringtrommel. Kverneland sentrifugalspreder, -15 mod. Hardi sprøyte. Taifun vedmaskin RCA 400, m/ stokkebord, -11 mod. New Holland CS 540 tresker, 16”, -04 mod. Bombardier beltebil, 302 t. Kornblåser, m/rørgate. Akron varmluftaggregat. Tlf. 909 12 301 (Vestfold) Tvillingdekk, 12/4-36, kr 1 500,-.

Tlf. 950 38 994 Gr. opphør selges: Sävsjø tvillinghjul, m/kopling, 13/6/12-36, kr 3 800,-. Brødr.

Olsen traktortilhenger, type 80B, m/høye lemmer og presenning, ca. 7 m³, brede dekk, pen og hel, kr 15 000,-. Transportskrue for

Kalsiumklorid til støvbinding – effektivt og økonomisk!

•

CC road® Flakes 77% har høy andel aktivt materiale 77% kalsiumklorid og bare 23% vann.

•

Lavere driftskostnader Lavere dosering = Flere kilometer pr lastet spredebil og færre totale arbeidstimer.

•

Bare 1 gang pr år CC road® 77% har en god langtidseffekt som normalt holder hele sommeren.

Leveres i bigbags à 1000 kg eller sekker à 25kg.

Yara Norge AS, Industrial Products www.yara.no

58

SAMVIRKE

#04 2017

BRUKTMARKED ­

Gråtass, 1957-mod (?), starter og går fint, ok dekk, har vært reg., selges som den står under tak, kr 11 000,-. Tlf. 926 64 661

Ombygd dyretransporthenger, påmontert traktordrag, håndbetjent vinsj for heving og senking av baklem, brukt til transport av storfe og sau. Spin Pack 1600 rundballepakker, påmontert 2 stk. strekkfilmpåleggere 60 cm. 4 ruller plast medfølger. Bilder sendes med epost eller brev ved henvendelse. Tlf. 62 82 82 19 el.

412 30 675 (Østlandet)

John Deere 644 Premium rundballepresse hogges for salg. Deler kan passe til JD 565, 568, 575, 578, 744, F440M og F440R. Kontakt Felleskjøpet, avd. Skjåk, tlf. 970 83 190 eller 992 65 902

Kyllingstad gjødselspreder, type Guffen, m/hydr. bakluke, kr 8 000,- +mva. Lagret inne. Tlf. 995 06 972 (Akershus)

HYMAS 52 graver, -84 mod., 1 150 timer, bakhjulsdrift, frontlaster med 2,20 m bred skuffe, graveren har 1,30 m pusseskuffe og en graveskuff på 0,80 m bredde, i meget god stand. Tlf. 951 23 573

Rundballer 1. og 2. slått, høy fôrverdihøyt tørrstoffinnhold. Tlf. 905 17 181

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Stor stas på reåpning av butikker

Ønsket nytt smågrisfôr – og fikk det

Høstkornet overvintrer godt

16. mars reåpnet Felleskjøpet fire butikker Olav Vold, Stange, ba om kraftfôr til smågrisen Det ser ut til at høstkornet har klart og det nye Kløfta Stormarked og landbruksmed ekstra vitamin E og selen. Noen få dager vinteren godt. Men pass opp for senere leverte Kambo-fabrikken på gården. gulrust og mjøldogg.

Stor stas senter. Folk strømmet til på alle avdelingene godordene side 28 side 36 av butikkepåogreåp ninghaglet. r side 18 16. mars Ønsket reåpnet nytt Felleskjøpe og det nye – og fikk smågrisfôr senter. Folk Kløfta Stormarked t fire butikker det Olav Vold, og godor strømmet til på og landbruksHøs dene hagle Stange, tkornet alle avdel med ekstra ba om kraftf side 18 ingene t. overvin godt trer senere levertvitamin E og selen ôr til smågrisen . Noen e Kambo-fab side 28 Det ser rikken på få dager ut til at høstk gården. vinteren April har2017 godt. Men ornet gulrust og pass opp klart for side 36 mjøldogg.

Samvirke #04 Samvirk # e 04

ANG

Kverneland kultisvans, 18 tinder, gammel, men lite brukt, kr 2 500,- eller høystbydende. Tlf. 476 03 244 (Nedre Telemark)

FÔR TIL SALGS Rundballer, fra 1. slått i 2016, tørr og vendt, 56 stk., kr 200,- per ball.

Tlf. 924 02 749 (Oppland)

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00

112. ÅRG

Selges gr. bortleie: Bøgballe 500 gjødselspreder, 1 200 liter, som ny, kr 14 000,-.

Stasjonsvekt, opp til 480 kg, anno 1895, sjelden, meget pen, 100 % i orden, kr 5 000,-. Tlf. 993 81 160 (Østfold)

Deler til RBK Flexifeed rundballekutter; kniver og aksel med lager, veldig billig, opprydding. Tlf. 905 17 181

FELLESKJØPET AGRI

112. ÅRGANG

korn, L. 5,20 m. D. 97 mm., 3-fas, kr 2 000,-. Alle priser ekskl. mva.

Tlf. 913 83 069 (Østfold)

Kjersti er FK-profilen 2016 Kjersti er FK-pro filen 2 016

April 201

7

Under Felleskjøpet Agri sitt årsmøte ble Kjersti Fløystad Ellingsgård tildelt prisen Årets Felleskjøpet-profil 2016.

Under Felleskjø årsmø petside Ag 15 te Ellings ble Kjersti Flø ri sitt gård tild ystad Felleskjø elt pet-profil prisen Årets 2016. side 15

SLIPING AV KNIVER

KJØPER MASKINER OG REDSKAP

…til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet. Tlf. 968 10 381 el. e-post: tomek766@vp.pl

NESTE SAMVIRKE KOMMER 23. MAI 2017

SAMVIRKE

#04 2017

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Kraftfôr til mjølkekyr på beite!

NB! Husk Pluss

Mineraltilskudd til mjølkekyr som får under 5 kg kraftfôr.

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite.

Middels til godt beite

FORMEL Energi Premium 90 FORMEL Elite 90

FORMEL ProFet Før økt fettprosent

FORMEL Energi Premium 80

Ugjødsla beite/utmark

FORMEL Favør 90

25

FORMEL Elite 80

30

FORMEL ProFet Før økt fettprosent

35

FORMEL Favør 80

FORMEL Energi Premium 70

40

FORMEL Elite 70

Forventet dagsavdrått

45

Svært godt beite

Kvalitet på beitegraset www.felleskjopet.no

Kraftfor til melkekyr på beite_190 x 220_2017.indd 1

28.03.2017 19:25:38