Samvirke 4 18

113. ÅRGANG

John Deere 6130R – GPS ble avgjørende

Natura Østfold – nytt økokraftfôr

Familien Helgestad på Skreia har kjøpt sin første John Deere-traktor noen sinne.

– Mulighetene for GPS-basert presi­sjonsjordbruk ble avgjørende, sier de. side 18

20 økomjølkprodusenter ønsker i størst mulig grad å bruke lokale råvarer. Det får de ved å bruke Natura Østfold fra Felleskjøpet. side 34

God økonomi i å kalke Det er bra økonomi i å opprettholde ­kalktilstanden i planteproduksjonen. side 44

Samvirke

#04 April 2018

Felleskjøpet-profiler 2017 Ole Morten Furuseth (t.v.), Asta Solberg og Ulf R. Aasen ble kåret til Felleskjøpet-profiler 2017 på årsmøtet. side 17

Kraftfôr til mjølkekyr på beite!

NB! Husk Pluss

Mineraltilskudd til mjølkekyr som får under 5 kg kraftfôr.

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite

Ugjødsla beite/utmark

Kvalitet på beitegraset 2 SAMVIRKE Tlf.: 72 50 50#04 502018 • www.felleskjopet.no

FORMEL Energi Premium 90 FORMEL Elite 90

FORMEL ProFet Før økt fettprosent

FORMEL Energi Premium 80

Middels til godt beite

FORMEL Favør 90

25

FORMEL Elite 80

30

FORMEL ProFet Før økt fettprosent

35

FORMEL Favør 80

FORMEL Energi Premium 70

40

FORMEL Elite 70

Forventet dagsavdrått

45

Svært godt beite

Samvirke Det ekte og nære – ­sammen med ny teknologi

#04 2018

varer viser det i praksis den tette og unike dialogen som er mellom eierne og ledelsen i Felleskjøpet. Det er viktig for oss i ledelsen, og det er viktig for dere eiere.

Temaene er mange på et årsmøte, og i år var det også lagt opp til en egen temadel hvor vi så litt inn i krystallkulen for å diskutere fremtidens landbruksnæring.

En slik øvelse gjør det umulig å komme utenom teknologi og bærekraft. To tema som henger tett sammen, som opptar oss mye allerede i dag, og som vil bli en stadig større del av vår hverdag i årene som kommer.

7 av FNs 17 bærekraftmål er knyttet til matproduksjon. Det setter landbruket i sentrum av utviklingen og vil gi oss økt oppmerksomhet, men også økte krav når det kommer til miljø og produksjonsmåter. Vår næring lever ofte i skyggen av for eksempel olje- og o ­ ppdrettsnæringen her til lands. Det tror jeg vil endre seg kraftig i årene som kommer. Skal vi ­lykkes med å svare på nye ­forventninger, og bidra til bedre bærekraft, blir ­teknologi den avgjørende brikken.

Felleskjøpet Agri har nylig holdt sitt årlige årsmøte. Selv om vi som jobber i Felleskjøpet har bonden, medlemmene og kundene først på ­prioriteringslista vår hver dag, er årsmøte en viktig ­påminnelse på hvor viktig selskapet vårt er for svært manges hverdag.

Samtidig bekrefter det hvor sterkt ­samvirkemodellen står i næringa.

Diskusjonene og meningene er mange.

Når over 50 årsmøteutsendinger er på talerstolen i løpet av de to dagene møtet

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Eirik N. Fotland Redaksjonen avsl.: 17.04.2018 Neste nr. utkommer: 25.05.2018

Bondens arbeidshverdag er unik på mange måter. Jeg tror mange ­misunner oss jobben vår når det kommer til å jobbe med noe som lever og gror. Vi jobber med noe som er ekte og nært, og det er avgjørende for vår eksistens.

Jeg har ved flere anledninger påpekt at landbruket gjennom historien alltid har tatt i bruk ny teknologi for å bedre egen produksjon. Norsk landbruk har ligget langt fremme i årevis allerede, og selv om Norge er et lite land når det kommer til landbruksarealer er vi teknologisk

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

modne. Skal vi tro teknologene, og inn­ lederne vi hadde invitert fra Microsoft og SINTEF på årsmøte, har vi bare sett toppen av isfjellet foreløpig.

Den teknologiske utviklingen vil bare akselerere i fart. Muligheter vi foreløpig ikke har tenkt på vil sannsynligvis være en naturlig del av hverdagen om bare få år. Nett-teknologi, deling av data i skyen og kunstig intelligens kommer til å påvirke oss, og det vil kreve økt kompetanse både av bonden og Felles­ kjøpet. Et konkret eksempel er sensor­ teknologi som kommer til å skape helt nye muligheter for næringen vår. Slik vil stordata gi oss helt nye muligheter til å ta beslutninger, og grunnlag for å teste nye ting i markedet som følge av ny kunnskap. Vi må derfor raskere ut i markedet med nye konsepter, teste dem og drive forbedring. Ikke alt vil lykkes, men det er de som klarer å få ned tiden det tar fra ide til produkt som vil drive markedet i årene fremover. Det vil øke konkurransekraften til landbruket.

Så er det viktig å påpeke at dette ikke handler om å mekanisere landbruket for en hver pris, men å tilfredsstille behovene til bonden, som igjen påvirker storsamfunnet. Vi må ta vare på det ekte og unike i norsk landbruk i kombinasjon med ny teknologi. Da vil vi lykkes med å produsere mer, bedre og renere.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#04 2018

3

PÅ INNSIDA

18

Bonus i løpet av mai Årsmøtet har vedtatt styrets forslag til regnskap og hva som skal utbetales av bonus mv. Det blir 75 mill. kroner i etterbetaling/bonus, 10,3 mill. kroner i overføring til individuell egenkapital og 5,7 mill. kroner til avkastning (2,5 %) på innestående individuell egenkapital.

Etterbetalingen og avkastning på innestående individuell egenkapital kommer på konto i løpet av mai.

Ny medlemsfordel: IPS for medlemmer under 40 år

28

Nå kan du spare til pensjon og samtidig spare skatt. I samarbeid med Land­kreditt Bank tilbyr Felleskjøpet Agri 1000 kr i medlemsfordel til alle medlemmer under 40 år som starter Individuell pensjonssparing (IPS) hos Landkreditt Bank. Med den nye IPS-ordningen kan du spare opptil 40 000 kroner per år, og 23 prosent av det du sparer i løpet av året får du i skattefordel, det vil si inntil 9 200 kroner i redusert skatt. Pengene du sparer er øremerket pensjon, og de er bundet frem til du er 62 år, som annen pensjon. Det er først ved uttak at sparesaldoen beskattes. Skattesatsen er fortsatt som kapitalskatt, for tiden 23 prosent.

54

Les mer og start sparing på: www.landkredittbank.no/fka

INNHOLD Årsmøte i Felleskjøpet Agri................5 Valgte John Deere 6130R...............18 Feiring av en 100 års-jubilant.........22 Ramirent valgte Avant.....................24 Estetisk ammekufjøs i Nittedal........28 Foran årets grovfôrsesong..............32 Lokale råvarer i økokraftfôret..........34 Økologiske åkerbønner i Vestfold....38 HMS og den menneskelige faktoren..........................................40 Laglige eller ulaglige forhold i våronna........................................42 Bedre kontroll med GPS-styrt kalking...........................................44 Valg av ugrasmiddel i vårkorn.........50 Godt beite – økonomisk faktor........54 4

SAMVIRKE

#04 2018

Ung bonde-samling under Agroteknikk Det blir ny ung bonde-samling lørdag 10. november med både faglig og sosialt innhold. Altså under Agroteknikk på Lillestrøm 8. – 11. november. I år blir det festmiddag på kvelden som del av Agroteknikk sin, og her blir også ­kåringen av Årets unge bonde. Så dette

blir stor stas. På fredag kveld blir det konsert i Oslo Spektrum blant annet med DDE og Postgirobygget, og vi vil ha et eget opplegg i tilknytning til denne. Så her er det bare å følge med og melde seg på når det legges til rette for det.

ÅRSMØTE

Et framtidsretta årsmøte

Felleskjøpets årsmøte hadde gode innlegg, viktige debattemaer og stort engasjement. På de neste sidene kan du lese mer om mye av det som skjedde på årsmøtet 11. og 12. april.

Foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#04 2018

5

ÅRSMØTE

Styreleder Anne Skuterud vil ha mer samarbeid mellom de store ­organisasjonene i landbruket for å få større gjennomslag for næringa.

– Vi må få landbruk, matproduksjon og hele vårt verdiskapings­potensial høyere på dagsordenen. Vi må over i en mer offensiv posisjon, sa ­Skuterud til årsmøtet i Felleskjøpet Agri.

MER OFFENSIVE: – Vi må få landbruk, matproduksjon og hele vårt verdi­skapingspotensial høyere på dagsordenen. Vi må over i en mer offensiv posisjon, sa Anne J. Skuterud til årsmøtet i Felleskjøpet Agri.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Geir Fjeld

– Vi må sammen spille oss høyere på banen

S

kuterud mener man må være så ærlige å si at næringa ikke når godt nok fram utenfor jordbruks­familien. Hun viste til at man ikke får gjennomslag for tilstrekkelig lønnsomhet og politiske virkemidler som må til for å kunne innfri målet om mer norsk mat produsert på norske ressurser.

– Dette er bekymringsfullt i en tid der den norske bonden presses fra mange kanter. Volumet vårt trues av økende matvareimport, lønnsomheten vår trues av dominerende kjedemakt og organisa­ sjonsformen vår trues av liberalistiske holdninger. Og til alt overmål, er det knapt noen andre enn oss selv som ser landbruket som en sentral næring i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn når oljeepoken er i sterk endring og lønnsomheten vil avta, selv om vi sitter på store biologiske ressurser og ikke-fossile løsninger, sa Skuterud.

Både i talen og flere ganger i debatten på årsmøtet gjentok hun at dette er det bare næringa selv som kan rette på Inviterte Isaksen på besøk Skuterud tok tak i at næringsminister

6

SAMVIRKE

#04 2018

Torbjørn Røe Isaksen nå sender sine byråkrater ut langs kysten for å få bedre kjennskap til de såkalte havnæringene – olje og gass, havbruk og maritim sektor – som i følge en ny utredning bidrar med 496 milliarder, eller rundt 11 prosent av landets verdiskaping.

– Det er flott at næringsministeren ­sørger for at hans byråkrater ­kjenner norsk næringsliv. Men da vil jeg ­utfordre ham til å gjøre seg mer kjent også med landbruket, matindustrien og ­bionæringene. Jeg vil hevde at våre næringer er viktigere enn havnæringene for å bringe oss gjennom det grønne skiftet, og vårt potensial er også utredet.

NHO og NIBIO la i 2016 fram analyser som viser at jord- og skogbruk kan få en omsetning på 650 milliarder i 2050.

Vi vil derfor ha svar på hva regjeringen har tenkt å gjøre for å løfte fram land­ bruket og verdiskapingspotensialet i vår næring. Jeg er ganske sikker på de vil bli overrasket over de store mulighetene vi representerer, sa hun.

Mer samarbeid Skuterud pekte på at gjennomorgani­ seringen i norsk landbruk har vært en stor ­styrke, men la til at det også kan være en

­ tfordring. – Opptrer vi samlet nok? Taler u vi med en tydelig nok stemme, spurte hun.

Tidligere i år var Samvirke med da Skuterud hadde styrelederne Trine Vaag i Nortura og Trond Reierstad i Tine på besøk for å drøfte hva de kan gjøre felles.

– Jeg tror vi alle opplevde det som nyttig og inspirerende. Vi har mye vi kan jobbe sammen om. Jeg vil arbeide videre for at vi skal samarbeide tettere og bedre om samfunnspåvirkning. Jeg tror vi må vri mer av kreftene våre fra Jon Georg Dale til Kari og Ola Nordmann. Øker Kari og Ola sin preferanse for norsk mat, vil det også føre til økt politisk handlingsrom.

Derfor er det en hovedoppgave å få for­ brukeren til å foretrekke våre produkter, sa hun, og understreket at dette krever mye ressurser til nyskaping og innovasjon.

– Skal vi klare å øke samlet norsk matproduksjon må hele landbruket sam­ arbeide og ikke sette ­produksjoner opp mot hverandre, slik ­ministeren ønsker, sa Skuterud, og trakk som eksempel fram at én krone lavere kornpris vil ­redusere prisen pr. kilo produsert ost med bare to kroner. – Det er ingen medisin for å trygge norsk landbruks konkurransekraft overfor utlandet, sa hun.

Bondeprising i butikkene

LAVE MARGINER MOT BONDEN: – Jeg vil understreke at det viktigste er å ha lave marginer i vår daglige samhandling med bonden. På den måten sikrer vi Felleskjøpets konkurransekraft, sa konsernsjef Ulvan.

Felleskjøpet vil i løpet av året lansere et nytt proffkonsept for bonden i sine butikker. Det avslørte konsernsjef John Arne Ulvan på årsmøtet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–V

i kommer med et proffkonsept med profesjonelle tilbud og rabatter på ­artikler som inngår i bondens drift, sier Ulvan til Samvirke.

I sin omtale av planer og prosjekter framover, kunne Ulvan også fortelle at Felleskjøpet arbeider med å gjøre alle sine tjenester rettet mot bonden til­ gjengelig 24/7 i løpet av dette året. Dette bygger opp under Felleskjøpets fram­ tidige servicekonsept, der «oppetid» blir et sentralt begrep.

– Bonden er avhengig av at maskiner og utstyr fungerer og at hjelp og service er lett tilgjengelig, sier han.

Bonde og forbruker Felleskjøpets butikker er rettet mot både bonde- og forbrukermarkedet. Mens bonden er primærkunden og ­Felleskjøpets viktigste målgruppe, er forbrukeren svært viktig for inntjeningen i selskapet.

Dette «spenningsforholdet» har alltid vært gjenstand for vurdering og disku­ sjon. I det nye designet som ble introdusert i butikkene for noen år siden, ble det lagt vekt på å sikre god betjening av bonden, blant annet med egne fagdisker.

Nå går Felleskjøpet nærmere gjennom prispolitikken og prisingen av artikler i butikk med bakgrunn i bøndenes behov.

I Felleskjøpets overbygning over den nordiske butikkvirksomheten opprettes det en egen stilling som får ansvar for landbruk.

– Det ligger ulike vurderinger til grunn for prising av varer til bonde og varer til forbruker. Det skal det gjøre. Det er en

konsekvens av Felleskjøpets forretnings­ idé om å styrke bondens økonomi, og vår forretningsstrategi om å tjene penger i forbrukermarkedet. Derfor utvikler vi nå et proffkonsept som vi håper skal ivareta disse hensynene på en god måte og gjøre Felleskjøpet enda mer attraktiv i land­ bruksmarkedet, sier Ulvan.

Tidenes resultat – på tross av Ulvan startet sin innledning på årsmøtet med å vise til forretningsideen om å styrke bondens økonomi på kort og lang sikt.

– Ved anledninger som et årsmøte er det verdt å minne oss selv om forretnings­ ideen og hvorfor vi er her, sa Ulvan. Han poengterte at oppgaven som bondens partner både er å levere fra dag til dag, men også å bidra langt fram i tid.

innestående individuell egenkapital.

Ulvan opplyste at innestående ­individuell egenkapital nå er 241 millioner ­kroner.

Det utgjør om lag sju prosent av ­konser­nets samlede egenkapital og er slik sett godt innenfor taket styret har satt på 20 prosent.

Styreleder Anne Skuterud var glad for at Felleskjøpet produserer resultater og har en soliditet som gjør at man kan overføre noe av verdiskapingen til medlemmene.

– Men jeg vil understreke at det ikke er noe strategisk mål for oss å ha en høy bonus. Det viktigste er å ha lave ­marginer i vår daglige samhandling med bonden. På den måten sikrer vi Felleskjøpets konkurransekraft. Og på den måten bidrar Felleskjøpet til å presse kostnadene ned i hele næringa. Det er en av våre viktige oppgaver. Dette må vi bli enda flinkere til å få fram overfor medlemmene, sa hun.

Det var mange godord fra talerstolen for «tidenes resultat». Konsernets ­omsetning økte med nær ni prosent og resultat før skatt ble rekordhøye 472,3 millioner kroner.

På vegne av styret berømmet hun ­ledelsen og de ansatte for å ha skapt et så godt resultat i et alt annet enn normalt år.

I sin gjennomgang av 2017-resultatet konstaterte Ulvan at det gode resultatet hadde kommet «mer på tross av enn på grunn av», og roste de ansatte og tillitsvalgte for kjempeinnsats.

Foran skjema Felleskjøpet har satt i gang et nytt ­effektiviseringsprogram etter ­Samkjørt-programmet som ble avsluttet for et par år siden.

– Når vi er et lag, så takler vi slike år som 2017, og går på med friske armer i 2018, sa han.

– Vi produserte kraftfôret 100 millioner kroner billigere i 2017 enn i 2011, og vi skal ytterligere ned i 2018. Effektiviseringsprogrammet vi nå er inne i, ligger foran skjema. Mens målet var å redusere kostnadene med 48 millioner i 2017, ble resultatet 61 millioner i 2017. Så skal vi se om vi skal skjerpe målene ytterligere, sa Ulvan.

Årsmøtet vedtok styrets forslag til bonus for 2017 på til sammen 90 millioner kroner, fordelt med 75 millioner i etterbetaling, 10,3 millioner til individuell egenkapital og 5,7 millioner i renter på

SAMVIRKE

#04 2018

7

ÅRSMØTE

De raske spiser de langsomme Felleskjøpet vil i ­løpet av året lansere et nytt proffkonsept for bonden i sine butikker. Det avslørte konsern­sjef John Arne Ulvan på årsmøtet.

Tekst: Håvard Simonsen

D

a Bondeløftet 2020 ble ­utarbeidet, ble det lagt vekt på at dersom ­Felleskjøpet skal kunne ivareta sin hovedoppgave med å skape bondenytte, må selskapet også være ­dynamisk og i stand til å endre seg raskt.

– Bonden, landbruket, Norge og verden endrer seg. Endringene skjer stadig ­raskere, fastslo Skuterud.

Konsernledelsen og styret har vært på studieturer til California for å lære om hightech, miljø og jordbruk i et av USAs og verdens viktigste områder innenfor disse feltene.

– Et budskap som gikk igjen i S ­ ilicon ­Valley er at de raske spiser de ­langsomme! Det skjer i alle bransjer, også i vår hverdag, sa Skuterud.

Globalisert marked Utenlandske aktører, b ­ etydelig større enn Felleskjøpet, ser mot Norge. ­Digitalisering og nett­handel gjør verden mindre.

– Markedene blir mer globale. Også Felleskjøpet konkurrerer mer mot et globalt marked. Mange av p ­ roduktene i våre butikker kan kjøpes på nett.

Kundene har mange flere valgmuligheter. Da må vi ha fokus på å bli

Pluss Lambert

enda bedre til å betjene våre kunder, understreket Ulvan.

Som håndballjentene Ulvan pekte på at konkurransen blir tøffere også som følge av at andre integrerer bakover i verdikjeden mot bonden, dagligvarekjeder og andre som krever kundespesifikke konsepter og en geografisk volumforskyving av landbruks­produksjonen i Norge. Også de politiske rammene for landbruket er under press, mens klima ­står for både utfordringer og muligheter for næringen.

Han trakk fram håndballjentene som et godt forbilde for å møte konkurransen og holde seg på toppnivå over lang tid.

– At vi utvikler oss betyr ikke at det vi har gjort tidligere ikke var bra. Det handler om å være offensiv og møte en framtid som er annerledes og byr på nye utfordringer, sa Ulvan.

Han pekte på følgende innsatsområder og fortrinn framover: Investeringer i nye løsninger som nytt data- og styrings­ system (ERP), innovasjon og digitalisering, styrking av de ansattes kompetanse, samvirkekompetanse, organisasjons­ tilpasninger og den nordiske satsingen.

Gi en god start til lam og kje • All melkeråvare er norsk • Norskprodusert melkeerstatning • Gir høg tilvekst

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no 8

SAMVIRKE

#04 2018

Nyhet!

Vil ha tilbake frakttilskudd­ Felleskjøpet ber om at sonefrakttilskuddet for korn, som ble fjernet i 2012, blir gjeninnført. Tilskuddet ble gitt til frakt av korn fra mottak i innlandet til kystanlegg, for å jevne ut prisene til produsent. Felleskjøpet foretar også en ny gjennomgang av verdikjeden korn/kraftfôr.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Geir Fjeld og Eirik Navekvien Fotland

I

sin årsmøtetale sa Anne ­Skuterud at Felleskjøpet ikke kan løse alle utfordringer i kornstrømmen alene. – Dette er felles utfordringer som krever felles løsninger. Et forhold som skaper uro i markedet er de ­betydelige kostnadene som er ­forbundet med å frakte korn fra innlandet til kystanleggene på Østlandet. Dette fører til prisforskjeller i markedet som likevel ikke er nok til å dekke våre fraktkostnader, og det er ingen holdbar situasjon.

Vi krever derfor at sonefrakttilskuddet blir gjeninnført, sa hun. Dette er en av hovedprioriteringene i Felleskjøpets innspill foran jordbruksforhandlingene.

Dette var også en kommentar i et brev om stedskorrigering og ­forholdene i kornmarkedet som Kongsberg og Flesberg krets hadde sendt styret, med oppfordring om at saken fikk plass på årsmøtet.

Hellik Rindem etterlyste en forklaring på hvordan det forholder seg med stedskorrigeringene for korn.

– Styret har bedt administrasjonen foreta en fornyet gjennomgang av verdi­kjeden korn/kraftfôr, hvor blant annet ­prinsipper og praktisering av lokal prisfastsettelse i Felleskjøpet gjennom­gås. Formålet er å sikre at lokale priser ­sammen med øvrige økonomiske virkemidler bidrar til en mest mulig ­effektiv varestrøm, stimulerer til rett kvalitet og sikrer balanse i kornmarkedet.

Det vil bli oppnevnt en referansegruppe for korn med tillitsvalgte, som admini­ strasjonen vil rådføre seg med. Saken

SAMVIRKE

#04 2018

9

ÅRSMØTE

vil bli tatt opp på en av høstens distriktsrådsledersamlinger, og styret vil få saken til behandling i forkant av kornsesongen 2019/2020, opplyste Skuterud.

Hun understreket at et sonefrakt­ tilskudd vil være viktig for å ta vare på ­kornarealene og sikre en høy norsk kornproduksjon.

Om korn i debatten Det var flere av årsmøtedeltakerne som kommenterte nettopp handteringen av kornmarkedet.

Trond Trovåg, krets Sør-Odal, ­Nord-Odal, Eidskog og Kongsvinger: – Forrige år registrerte vi i vårt o ­ mråde en prisdifferanse på ett øre på vårt korn. Det året var jeg på talerstolen her og spurte om hvorfor vi hadde denne ­differansen. Noe svar på dette er ikke mottatt, men i siste kornguiden ­registrerer vi at differansen nå er to øre.

Hvorfor er det slik?

I vårt område har vi to kornmottak, og disse tar i mot bygg og havre. Felles­ kjøpets konkurrenter tar i mot både rug og hvete. Hvis vi skal produsere mer hvete som det oppfordres til, må vi ut av distriktet for å levere. Det er ­uholdbart.

For å avhjelpe situasjonen ønsker vi utplassert fire containere permanent hos oss.

Hellik Rindem kommenterte at det i området Kongsberg og Flesberg er etterspurt en forklaring på hvordan det forholder seg med ­stedskorrigeringene for korn.

– Vi har fått en forklaring, eller i alle fall et svar. Men vi er ikke fornøyde med svaret, og ønsker ikke å slippe denne tråden. Kan ledelsen og styret se på dette på nytt?

Øystein Mysen spurte om Felleskjøpet kan legge til rette for bedre lønnsomhet i å tørke/lagre korn på gården.

10

SAMVIRKE

#04 2018

Øystein Mysen, fra kretsen Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Rømskog sa at Markedsordningen for korn må hegnes om.

– Vi må fokusere på å opparbeide en bedre «kornflyt». Det koster penger å drive og flytte på korn, men vi forstår at dette kan være en nødvendighet når presset er som størst i innhøstinga. Kan Felleskjøpet legge til rette for at det skal bli mer lønnsomt å tørke/lagre korn på gården? Hva med å godtgjøre ekstra for korn som er fint og tørt? Og i den andre enden – at det er større trekk på veldig rått korn av dårlig kvalitet, påpekte han.

Anners Gaarder, krets Vestre Toten og Østre Toten kommenterte: – Det har vært store problemer med leveranser av såkorn og gjødsel. Det er et forbedringspotensial på de enkleste ting: Er bilene for eksempel «skodd» for vinterføre? Det skorter på oppfølging og informasjon – om en leveranse kommer til avtalt tid eller ikke. Det burde være en enkel ting å ta en telefon, eller sende en melding når det skjer ting som medfører forsinkelser. Vi har også opplevd at prisene på korn er annerledes enn hva som var avtalen i utgangspunktet.

Svar fra Ulvan: – Vi er innforstått med situasjonen på anleggsområdet på Lena, og ser at økt aktivitet/trafikk kan være en potensiell årsak til ulykker. Dette gjelder for øvrig ikke bare på Lena, men også på andre anlegg. Det jobbes derfor med saken for å finne gode lokale løsninger, men også å definere en slags standard for «beste praksis».

– Utfordringen med rasjonell kornflyt, bedre kornmottak og herunder også bondenytte og økonomi arbeides det med hele tiden. Vi har alltid et mål om å bli bedre på dette.

Logistikken for transport av gjødsel og såkorn har lidd under et etterslep av som følge av problematiske forhold i høst.

Dette har forplantet seg ut over ­vinteren, og dette er ikke noen ideell situasjon for noen av de involverte. Dette har vært frustrerende både for oss – og for bøndene som skulle hatt sine leveranser.

Men innspillet om at prisene på såvarer etc. ikke skal være riktig opp mot hva som er avtalt – det er nytt for meg, og her føler jeg det er behov for å undersøke nærmere.

Anne J. Skuterud oppsummerte: – Vi jobber hele tiden med å utvikle og finne bedre løsninger for verdikjeden med korn, det være seg økonomi eller mottak. Det går sakte fremover – men vi

kan love at det vil skje ting, selv om det ikke skjer så fort som dere produsenter kanskje skulle ønske. Vi har tillitsvalgte med i en referansegruppe her. Tidene endrer seg, og vi har et mottaksapparat som ikke er dimensjonert for effektivi­ seringen ute hos bonden de siste årene – men vi ser hele tiden på løsninger som kan avhjelpe situasjonen.

«Vi jobber hele ­tiden med å utvikle og finne bedre løsninger for v­ erdikjeden med korn.»

Må tilpasse produksjonen Skuterud er svært fornøyd med at flertallet på Stortinget har sikret markeds­ ordningen for korn med Norske Felles­ kjøp som markedsregulator, og takket alle som har bidratt til dette. Hun la imidlertid til at landbruket også selv har en jobb å gjøre for å sikre norsk korn­ produksjon.

– Vi må bli flinkere til å dyrke de arter, sorter og kvaliteter som matmelmøllene og kraftfôrindustrien har behov for. Gjør vi det, kan vi øke kornproduksjonen og få mer norske råvarer inn i kraftfôret, sa hun, og viste til at industrien de siste ti årene i gjennomsnitt kunne ha brukt 82 000 tonn mer mathvete og 185 000 tonn mer fôrhvete med riktige ­sorter og ­kvaliteter. – Med dagens priser ­representerer dette en brutto salgsverdi på minst 650 millioner kroner i året for ­kornprodusentene, konstaterte Skuterud.

10 øre kiloen I sitt innspill til faglagene foran jord­ bruksoppgjøret har Felleskjøpet anbefalt å øke kornprisene med 10 øre pr. kilo, samt en økning i arealtilskuddene i kornproduksjonen tilsvarende 5 øre pr. kilo.

Skuterud viste på årsmøtet til at dette er nødvendig for å styrke lønnsomheten i kornproduksjonen og sikre kanaliserings­politikken.

– Samtidig er vi klare på at kornprisene ikke kan økes mer enn det husdyr­ brukerne kan bære, og ber om at økte kornpriser må kompenseres med økt prisnedskrivningstilskudd i den grad det ikke er mulig å styrke inntektene i husdyrproduksjonene gjennom økt prisuttak i markedet, sa hun.

Framtidsretta debatt Årsmøtedebatten var i år todelt, med ein bolk retta mot årsmeldinga og resultatet som vart framlagt tidlegare i år, og ein framtidsretta bolk. Heile 51 innlegg kom det frå talarstolen, og her er eit utdrag av dei og nokre av svara frå Jødahl Skuterud og Ulvan.

Tekst og foto: Geir Fjeld og Eirik Navekvien Fotland

Kari Tellefsen.

Arild Svendsen, krets Meløy, Gildeskål og Rødøy: – Vi registrerer at det er liten aktivitet i Nord-Norge med salgskonsulenter på maskin. Nord for Trøndelag hadde vi bare tre besøk forrige år, og vi ønsker oss mer aktivitet og flere besøk. Vi er mange bønder i nord, selv om vi kanskje ikke er så store.

Knut Haugland, krets Bø, Sauherad og Nome: – Vi er avhengige av at det er god ­kontroll og styring, for at det skal bli god økonomi og nytte for bonden. Fra «grasrota» hos oss er det uttrykt et ønske om at vi (les Felleskjøpet) må ha evnen til å snu oss raskere når det dukker opp ­problemer og utfordringer. Det etterlyses en mer offensiv holdning til dette.

I dette ligger det også at hver bonde må møte forståelse, og oppleve samme grad av oppfølging.

Kari Tellefsen, krets Vinje og Tokke: – Vi etterlyser et bredere fokus slik at små produsenter ute i distriktene får den service og oppfølging de fortjener. Disse produsentene er viktige for å opprett­ holde bosetning og matproduksjon i hele Norge. All jord skal være i bruk! Vi har sett betydelige strukturendringer siden 2014, og det handler om politikk.

Felleskjøpet må aktivt jobbe for å påvirke politikken, slik at det er fortsatt blir leve­ lige vilkår for de mindre produsentene.

Svar fra Skuterud: – I Felleskjøpet ønsker vi at de små ­produsentene også skal få den o ­ ppfølging og service de trenger i sin hverdag.

Det skal være et aktivt landbruk i hele landet, og her er «de mange små» en viktig faktor. Vi jobber hele tiden med markedsstyringen, hvor markeds­ ordningen for korn utgjør en del av det hele. Vi har som mål at alle produsenter skal føle seg ivaretatt, uavhengig av ­størrelse og geografi.

Jon Erik Haarstad, krets Selbu og Tydal: – Det er fortsatt utfordringer med hvordan I-mek løser sine ­leveranser i Nord-Trøndelag. Det er ofte store og komplekse ordre, for eksempel ­bygging av et fjøs til 8-10 millioner.

Hvis bonden skal sove godt om natta når det er snakk om så store investeringer, trengs det bedre presisjon og gjennomføring. Vi ­opplever til stadighet at det er ­forsinkelser og mangelfulle leveranser.

SAMVIRKE

#04 2018

11

ÅRSMØTE

Svar fra Skuterud: – Det har vært betydelige forbedringer hos I-mek det siste året, men dette har kanskje ikke gjort like store utslag i alle regioner. Vi er klar over at det fortsatt er et forbedringspotensial, og vi jobber med å legge stein på stein i denne prosessen.

Vi må også ha med oss leverandører som fungerer godt. En del av jobben med å forbedre oss vil handle om å følge opp, og stille krav til leverandørene.

Tormod Skramstad, krets Elverum, Åmot og Trysil: – I-mek har dyktige selgere, men de som skal følge opp gjør det ikke like bra. Den totale leveransen handler om mer enn bare salg, og vi etterlyser et skikkelig serviceapparat. Selgerne er ikke nødvendigvis teknikere, selv om de kjenner teknologien godt i teorien. Teknikere som kan ta tak og løse problemer når de oppstår må på plass. Vi ønsker oss et godt samarbeid mellom salgsledd og service/ettermarked.

Svar fra Ulvan: – I-mek er på riktig spor på mange områder, men vi jobber med å løse utfordringene på en del av det tekniske.

Vi har stor forståelse og respekt for at

bonden opplever stress og ubehag når det er store investeringer på gang, og leveransen blir forsinket eller er feil.

Nils Neteland, krets Kvam: – Begrepet «Bondens partner» for­ plikter – og her opplever vi at det er stort potensiale til forbedring både på salg og ettermarked. Er kapasiteten i vårt område for dårlig? Det etterlyses kortere responstid når det gjelder problemer som oppstår med traktor og utstyr. Er bemanningen holdt på et lavt nivå ut i fra et kostnadsmessig hensyn? Vi må passe oss at vi ikke «sparer oss til fant».

Per Hilleren, krets Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal og Årdal: – Felleskjøpet skal møte kunden på en god måte både i butikk og på nett. Vi etterlyser at det gjøres en bedre jobb med mer brukervennlige nettsider og løsninger for web – herunder også sosiale medier. Spesielt Facebook, som mange yngre bruker som en viktig kanal både for nyheter og informasjon. Her må Felleskjøpet gjøre en bedre jobb.

Det etterlyses også at FK-avdelingene kan få myndighet til å håndtere egne ­«kanaler» på Facebook, uten å måtte spørre hovedkontoret.

Per Hilleren.

12

SAMVIRKE

#04 2018

Svar fra Ulvan: – «Alle» bruker web og sosiale ­medier hver dag, og derfor prøver vi hele tiden å forbedre oss og bli bedre i disse ­kanalene. Vi tester nye ting, og er i stadig utvikling. På web føler vi at vi er relativt oppegående – og vi ser at mulighetene på internett og sosiale medier er enorme.

Bente Bjerkeset Solenes, krets Gjemnes og Kristiansund: – I fjor etterlyste eg fjøsløysingar for Vestlandsbonden og eg er særs nøgd med at Felleskjøpet har fått på plass Norgesfjøset. Samstundes må Felleskjøpet som ein faghandel greie ta vare på sine beste tilsette ved til dømes nedbemanning.

Også eg ønskjer betre fokus på sosiale medier og nettsida.

Geir Tommy Pedersen, krets Nordreisa, Kåfjord og Skjervøy: – Eg skulle gjerne sett at ein nytta mindre plast på til dømes smågåver.

Felleskjøpet må ta eit standpunkt knytta til reduksjon i bruk av plast, og klima generelt. Det er viktig at Felleskjøpet arbeider aktivt rundt fordelinga av klimakutt mellom transportsektoren og landbruk.

Geir Tommy Pedersen.

Felleskjøpet kan bli et nav for data og kunnskap – Sensorteknologi kommer til å teppebombe hele næringen dere jobber med, sa Microsoft-­ direktør og TV-profil Shahzad Rana på Felles­ kjøpets årsmøte. Han tror Felleskjøpet kan bli et framtidig nav for deling av data og kunnskap.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–E

ffekten fra å samle inn rådata, via analyse til handling er så enorm.

Man kan se effekten i løpet av uker på bakgrunn av det ­beslutningsgrunnlaget dere har. Om dere liker det eller ikke, t­ eknologien kommer til å bli en sammen­smelting med kunnskapen dere har. Og det kommer til å skape noen nydelige synergier, sa Rana, og la til at Microsoft og Felleskjøpet jobber sammen for å stake ut en god og nyttig retning for en slik teknologiutvikling.

Rana har vært en entreprenør i databransjen og startet flere programvareog konsulentselskaper. Han var blant de aller første i Norge som var med å utvikle nettbank og netthandel. I dag er han teknologidirektør i Microsoft og en mye brukt foredragsholder. Han har også sittet i Teknologirådet. For folk utenfor bransjen er han kanskje mer kjent som programleder for Teenage boss på NRK og dommer i Skaperen på TV2. På Klepp og i Sandnes vokste han også opp med jordbruk på alle kanter.

Rana innledet temadelen om framtidas landbruk på årsmøtet, og viste til at forsamlingen fikk utdelt T-skjorter med påskriften «mer, bedre, renere». – Dere får ikke til et kvantesprang uten å ta teknologien til hjelp, sa Rana.

Bondens behov Rana understreket at det som driver den teknologiske utviklingen er et eller annet menneskelig behov.

– Så, hvilke behov er det i deres bransje, spurte han og trakk opp det store bildet.

TA ROLLEN: Microsoft-direktør og TV-profil Shahzad Rana (t.h.) og SINTEF-rådgiver Per Johan Lillestøl holdt hvert sitt innlegg på Felleskjøpets årsmøte. Han tror Felleskjøpet kan bli et framtidig nav for deling av data og kunnskap.

Begge var enige i at Felleskjøpets oppgave i teknologiutviklingen blir å være medlemmenes vindu ut mot verden.

– Vi blir ti milliarder mennesker innen 2050. Alle disse skal ha mat. Verden bruker i dag 251 billioner liter vann til landbruk. Hva betyr det om vi effektivi­ serer vannforbruket med én eller to prosent? Hvordan kan vi vanne riktig,

SAMVIRKE

#04 2018

13

ÅRSMØTE

bruke akkurat så mye at det er nok i forhold til optimal vekst? Jeg tror slike spørsmål er dominerende når det gjelder å ta i bruk ny teknologi i landbruket, og ved å løse våre utfordringer er vi med på å løse de globale utfordringene, sa han.

Felleskjøpets plass Rana mener Felleskjøpets rolle i framtida kan være å bygge en «hub» – et knutepunkt – for å samle og dele data.

– Det vil være i tråd med å være bondens partner, gå fra å være en leverandør til å bli en utviklingspartner, sa han.

Rana tror landbruket står foran en enorm datainnsamling fra jordsmonn, planter og dyr, og at systematisering, erfaringsutveksling og bruk av kunstig intelligens vil danne grunnlag for gode beslutninger.

– Men dataene vil ikke ha noen verdi uten å knyttes opp mot den bransje­ kunnskapen dere har, understreket han.

I en verden der alle kommer til å være koplet mot hverandre vil kunnskapen også gjøres tilgjengelig for alle. Rana sa at deling av kunnskap vil være en naturlig del av

beslutningsprosessene i framtida, og her mener han Felleskjøpet kan ha en rolle.

– Man har lett for å undervurdere den globale kunnskapsdelingen som utvikler seg raskere og raskere. På sett og vis baserer den seg på samme tankesettet som lå bak etableringen av Felleskjøpet for 120 år siden. Ta dette tankesettet og implementer det i framtidas teknologiske dimensjon. Jeg tror Felleskjøpet har kjempemuligheter til å lykkes. Tenk den kilden til kunnskap som ligger i dette.

Dere kan bli et nav i forhold til datautveksling i hele verdikjeden, sa Rana.

Data må standardiseres Rana advarte mot å være for opptatt av teknologiske løsninger og ­plattformer for deling av data. – Teknologien vil endre seg. Det viktigste er at dataene er ­standardiserte slik at de kan brukes på mange måter, understreket han.

Utviklingssjef Bjarne Holm i F ­ elleskjøpet, som ledet en samtale med Rana og SINTEFs Per Johan Lillestøl etter deres foredrag, tok opp hvem som skal eie dataene i framtida.

– Ved at Felleskjøpet endrer sin rolle fra tradisjonell innkjøpsorganisasjon til

servicefunksjon, blir dataene flytende på en annen måte. Her får dere en diskusjon om hva som er bondens data, hva som er Felleskjøpets data, eller andres data. Den diskusjonen må dere uansett ta, sa Rana.

Lillestøl viste til at presisjonslandbruket har mange datakilder, og sa Felleskjøpet bør ta utgangspunkt i brukeren – ­hvilken brukerstøtte og «output» bonden trenger?

– Dette handler ikke nødvendigvis om ytterligere mekanisering av ­landbruket for å spare arbeidskraft, men å ­utnytte ressursene bedre og produsere mer med mindre. Det er det grønne skiftet.

Felleskjøpet kan ta rollen som system­ integrator, det vil si å finne gode løsninger for hvordan data og kunnskap skal samles og behandles. Dere må stille krav til leverandører om å standardisere formater. Og dere må legge til rette slik at flere leverandører kommer på banen.

Da vil prisen på denne teknologien gå ned, sa han.

Rana var enig i dette, og la til at Felles­kjøpet har en oppgave i å være ­medlemmenes vindu ut mot verden.

Lykkelige vinnere av Gator og Avant Alle som deltok på kretsmøtene i år var med i trekningen om å vinne en Gator eller en Avant. På årsmøtet kunngjorde Anne J. Skuterud de heldige ­vinnerne.

Tekst og foto: Geir Fjeld

D

e to eksklusive maskin­ modellene som deltakergevinster for kretsmøtene har vært en aldri så liten «snakkis», og det har vært knyttet stor spenning til trekningen.

Skuterud hadde ringt vinnerne i forkant, og på storskjerm fikk årsmøtedeltakerne være vitne til hvordan det hele forløp.

Gjennomgangstonen var overraskelse, glede og latter.

– Dette er definitivt en av de mest ­hyggelige oppgavene jeg har hatt i det siste, uttalte den fornøyde styrelederen.

Litt uvirkelig å vinne Begge gevinstene har en omtrentlig verdi på 275.000 kroner. Det er derfor ikke til å undres over at det var glade vinnere.

– Dette kom som en stor og gledelig overraskelse, sier Henrik Lund fra Vestfold som var den ene vinneren. – Man blir nesten helt overrumplet. Når man vet hvor mange som var med i trekningen GLADE VINNERE: Fra venstre: Henrik Lund, Kari Brørvik og Jarand Brørvik gratuleres av en fornøyd styreleder, Anne Jødahl Skuterud.

14

SAMVIRKE

#04 2018

er det nesten litt uvirkelig at man har vært så heldig å bli trukket ut.

På gården til Henrik Lund driver de med høner, og de driver jorda. Dermed skal det ikke by på problemer å finne bruks­ områder for den nye hendige maskinen.

Vestlandsvinnere Den andre vinneren var Kari ­Brørvik, som driver med sau og drifter et minikraftverk på Vestlandet. Hun hadde i anledningen med seg sin sønn Jarand Brørvik, som skulle få velge mellom Gator eller Avant.

– Han er neste generasjon bonde, og skal få velge hva han mener vi kan ha best nytte av, sa Kari Brørvik.

Begge vinnerne følte litt på presset, og syntes det var vanskelig å bestemme seg for det ene eller det andre sånn umiddel­ bart. De to unge mennene fikk et par timers betenkningstid, og før årsmøtet var avsluttet hadde begge bestemt seg for å velge Gatoren. Det er grunn til å tro at Gatoren har en større «fun-faktor», og at dette var utslagsgivende for de unge herrene.

– Teknologi er bra, men ikke nok alene Per Johan Lillestøl er spesialrådgiver hos SINTEF. Han holdt et spennende innlegg ­under temasekvensen på årsmøtets andre dag.

Tekst: Geir Fjeld

L

illestøl pratet om forskning og utvikling innen landbruket, og på hvilken måte SINTEF bidrar i sammenhengen. Felleskjøpet er involvert på de fleste områder hvor det forskes for å finne frem til bedre løsninger.

– Det handler om å utvikle metoder og teknologi som kan bidra til å b ­ ygge et bedre samfunn. Spesielt ser vi på effekter i skjæringspunktet mellom konkurranse­kraft og samfunnsløsninger.

Det er først når teknologi og bærekraft går hånd i hånd at vi finner de gode ­løsningene for fremtiden.

Spesialrådgiveren fra SINTEF påpekte at det finnes områder med stort potensiale innen matproduksjon i landbruket, men nevnte også spesielt at skogbruk er en viktig faktor i det totale klimaregnskapet for norsk matproduksjon. En utvikling for fremtiden må innebære at vi legger inn kreftene på områder som har størst potensiale, og vil gi best effekt.

– For å få til dette er vi avhengige av ­digital sporing gjennom hele verdi­ kjeden, sa Lillestøl.

Mye teknologi, og mer vil komme Det kommer neppe som noen over­ raskelse at klimaendringer er en trussel for landbasert matproduksjon. Ikke bare i Norge, men globalt.

– Det har allerede vært en enorm ­tekno­logisk utvikling i landbruket.

Roboter og automasjon i f­ orskjellige

­ roduksjonsprosesser er vanlig. Men p dette løser ikke utfordringene med ­klima, miljø eller bærekraft. For ­eksempel kjøres det mye, dermed ligger det stor effekt i å o ­ ptimalisere transport­ løsningene.

Det vil i større grad bli elektrisk innen flere områder av transport og ­logistikk – og det stopper ikke med det. Vi vil også i større grad se autonomi, altså førerløse selvkjørende maskiner. Lillestøl ­forutser at førerløse båter vil komme på sjøen først, men også på gårdene vil det komme selvkjørende redskaper.

Smarte hus og bioprodukter – «Smartfjøs» – eller klimanøytrale driftsbygninger har det vært fokus på lenge. Nå har man kommet så langt at slike hus ved hjelp av solenergi, vindkraft og/eller biologiske energikilder kan bli så effektive at de faktisk kan levere overskuddsstrøm ut på nettet og gi inntekter til bonden.

Biogass og biodrivstoff har et stort ­potensial, og i tillegg forskes det på biokull. Restprodukter fra jord- og skogbruk behandles i en pyrolyseprosess, der det forkulles og ikke brenner opp. ­Biokullet fanger opp mye av det som ellers ville gått ut som utslipp, og har vist seg å ha en god forbedrende effekt på jord.

– Anslagsvis kunne man redusert landbrukets utslipp med 50% hvis man produserte biokull av restproduktene fra ca. 4000 gårder.

Teknologi på mikronivå Det forskes intensivt på å forebygge sykdommer hos dyr. Man jobber med å utvikle vaksiner, og man søker å finne løsninger som gjør at man kan holde antibiotikaforbruket på et så lavt nivå som mulig.

– Genteknologi er et hett, og fortsatt mye diskutert tema. Man er nå kommet dit at man kan «redigere» gener, rett og slett endre egenskaper. Dette vil på ett eller annet tidspunkt gå inn i utviklingen.

SINTEF-rådgiveren trakk også frem Foods of Norway-prosjektet, hvor

Felleskjøpet er involvert. I dette ­prosjektet forsker man på gjærsopp, og gjærsoppens evne til å produsere høyverdig protein ved å «spise» sukker­forbindelser fra bio­masse. Biomassen kommer fra skogen, eller fra havet i form av tang og tare.

– Proteinet fra gjærsoppen kan brukes i dyrefôrproduksjon, og man håper at det på sikt kan erstatte mye av import-­ proteinet som brukes i dag.

Datainnsamling, analyse og AI For å lykkes i fremtiden er det essensielt at det samles inn data, og at det er digital sporing gjennom hele næringskjeden.

– Det handler om automatisering, roboti­sering og digitalisering. Data hentes inn med sensorer og optiske målesystemer. Ved hjelp av ­spektro­skopi foretas det målinger og analyse av matvarer – og hele dette bildet danner det vi etter hvert har blitt kjent med som «presisjonslandbruk», sa Lillestøl.

Den store utfordringen ligger i å få koblet sammen alle systemene som gir de forskjellige datagrunnlagene, slik at ­dataene både kan bearbeides og sammen­holdes. I det enorme datagrunnlaget kan man f. eks ved hjelp av AI (kunstig ­intelligens) finne ut av en hel rekke ting. ­Kanskje avdekke hva som var ­suksessfaktorene for at en bonde lyktes med sin ­produksjon, mens en annen bonde ikke lyktes med en produksjon som var ­nesten identisk.

– Viktige faktorer for å lykkes ­innen presisjonslandbruket vil være: God ­systemintegrasjon, god beslutnings­ støtte, avklart eierskap til data og gode forretningsmodeller. Man er avhengig av standardiserte grensesnitt, og det er ­viktig at også leverandørindustrien utvikler seg, påpekte Lillestøl. Årsaken til at SINTEF sier at «teknologi er bra, men ikke nok alene» er denne: Vi må lese og lære noe ut i fra hva disse datagrunnlagene kan fortelle oss. Det vi lærer må vi bruke til å endre måten vi gjør ting på, både i bedrifter og organisa­ sjoner. Der ligger utviklingspotensialet – og der ligger effekten.

SAMVIRKE

#04 2018

15

ÅRSMØTE

Smarthold i fjøset, Oppetid på jordet • Felleskjøpet forener sensorteknologi, fôrråd­giving, i-mek-løsninger og sin øvrige kompetanse for å bidra til smartere dyrehold – Smarthold.

• Samtidig forsterkes og utvides servicetilbudet på maskinsiden for å hjelpe kundene «å holde hjulene i gang» – det vi si mest mulig Oppetid.

Ulven kunne også fortelle at tilsvarende styringssystemer prøves ut i svine­ produksjonen, der Felleskjøpet er inne hos åtte pilotbruk som benytter de teknologiske mulighetene.

– Også her ser vi at smart-data allerede gir bedre økonomi. Det har også den positive effekten at bonden blir mer opptatt av hva som skjer i fjøset, som igjen er grunnlag for bedre drift og økonomi, sa hun.

Tekst: Håvard Simonsen

Felleskjøpet prøver nå også ut en ny tjeneste der i-mek-spesialister besøker Felleskjøpets kraftfôrkunder og bistår med optimal bruk av alle mulighetene sensorteknologien byr på.

Oppetid På maskinsiden er Felleskjøpet til­ gjengelig 24/7 via servicetelefonen 72 50 50 50. Teknisk sjef, Helge Malum, ga årsmøtet en gjennomgang av hva dette innebærer og også hvordan man nå kan kommunisere digitalt med kundene.

Dette gir mange nye muligheter, for ­eksempel å hjelpe bonden direkte via nettet med innstillinger og problem­ løsing på skjermen i traktoren.

Fra filmen «Smarthold» som du finner på YouTube.

D

e to nye konseptene ble lansert under temadelen om framtidas landbruk på årsmøtet. Etter først å ha fått to spennende innledninger om teknologiutvikling fra eksperter utenfor næringa, fortalte Felleskjøpets egne fagfolk om hvordan man u ­ tnytter ny teknologi og forbereder seg på framtida.

Presisjonsteknologien, som for lengst har inntatt både jorder og fjøs, står ­sentralt i Felleskjøpets utvikling av produkter og tjenester.

Smarthold Markedssjef for kraftfôr, Trude ­Ulven, og sjef for i-mek, Vegard Braate, ­presenterte tenkningen bak Smarthold.

Teknologi for omfattende registrering av data er på plass i mange fjøs både innen fjørfe-, svin- og melkeproduksjonen.

16

SAMVIRKE

#04 2018

Spørsmålet er hvordan data og teknologi kan kombineres med kunnskapen om dyrehold og fôring så resultatene blir enda bedre.

– Felleskjøpet Agri har 42 verksteder, 110 servicebiler og 250 teknikere over hele landet. Våre teknikere gjennomgår omfattende kursing, og vår egen FKskole er blant annet godkjent som John Deere-universitet, fortalte Malum.

– Det handler kort og godt om hvordan Felleskjøpet kan hjelpe til med smartere dyrehold, sa Ulven.

Han sa at hele Felleskjøpets service­ apparat nå rigges for å bistå kundene med mest mulig oppetid på sine maskiner.

Utviklingen er kommet langt i fjørfe­ holdet, der Felleskjøpet nå også kjører kurs for produsenter i bruk av data for både å bedre økonomi og dyrevelferd.

Hurtiganalyser I sin orientering om utviklingen innenfor kornmarkedet, fortalte industrisjef Arnfinn Sjøseth at det nå er tilgjengelig utstyr for hurtiganalyser av korn som vil kunne gjøre prøvetaking for kornkvalitet og mykotoksiner raskere og enklere.

– Et kyllinginnsett varer i 30 dager og noen vil sikkert spørre hvor ­vanskelig det kan være. Men det er hele tiden mange beslutninger som skal tas på bakgrunn av all informasjonen, og de er avgjørende for resultatet. Vi ønsker å hjelpe produsentene å ta disse beslut­ ningene underveis, sa hun.

– I framtida vil vi være i stand til å analysere så raskt på mottakene våre at vi vil ha mye bedre kontroll. Men for å få god effekt ut av dette, krever det en sterkere styring av kornstrømmen enn i dag, sa han.

Årets Felles­kjøpet­profil 2017 Jødahl Skuterud gjenvalgt som styreleder

Årets FK-profiler 2018: fra venstre Ole-Morten Furuseth, Asta Solberg og Ulf Ragnar Aasen.

(Foto: Eirik Navekvien Fotland).

Å

rets Felleskjøpet-profil deles hvert år ut til noen som har utvist et særlig engasjement for bonden og Felleskjøpet.

Prisen for 2017 ble tildelt Asta Solberg, Ole-Morten Furuseth og Ulf Ragnar Aasen for sitt enorme engasje­ment og aktivitetene de skaper på avdelingen i Halden.

Årets profil-pris ble delt ut for sjette gang under F ­ elleskjøpet Agris årsmøte.

Prisen skal fremme ­engasjement for ­landbruket, ­bondens hverdag og støtte opp u ­ nder ­betydningen dette har for norsk matproduksjon. Juryen har bestått av E ­ lisabeth Holand, Anne J. Skuterud og John Arne Ulvan.

Prisen for 2017 ble tildelt en trio som har gjort seg svært bemerket lokalt og skapt et enormt engasjement både på årsmøter, kretsmøter og ikke minst på Felleskjøpets avdeling i Halden. I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Årets vinner av profilprisen har satt en ny standard for når det gjelder å skape aktiviteter for bønder og Felleskjøpet-­medlemmer i sitt område.

I tillegg til våre mer vanlige aktiviteter, og det er ikke småtterier i seg selv, har de ­arran­gert kurs i pløying med

f­ ag­ekspertise, motorsagkurs for damer og det ryktes at det nå finnes en vente­ liste for damer som vil på sveisekurs. De har hjertet i det de gjør, og har jobbet systematisk for å skape flott aktivitet for våre medlemmer gjennom kartlegging på kretsmøter og i kontakt med kunder i det daglige».

– Årets vinnere har skapt noe unikt i sitt område som vi alle kan la oss ­inspirere av. Vi er glade og stolte over å ha slike tillitsvalgte og ansatte i selskapet. Rundt avdelingen i Halden har de skapt noe som ikke bare bidrar til positiv stemning blant medlemmene, men som også vises på salget. På kraftfôr har Felleskjøpet tilnærmet 100 prosent av markedet i området. Vi gratulerer så mye med ­utmerkelsen, sier Anne J. Skuterud.

Prisvinnerne var svært fornøyde med utmerkelsen.

– Dette gir energi. Dette gir stå-på-­ vilje og lyst til å fortsette arbeidet vi har gjort. Vi er stolte av utmerkelsen på egne vegne, men kanskje vel så glad på våre kunder og medlemmers vegne som gir oss så gode svar på engasjementet vi legger ned. Dette viser hva vi kan skape i fellesskap i Felleskjøpet, sier pris­ vinnerne.

Anne Jødahl S ­ kuterud ble gjenvalgt som ­styreleder i Felleskjøpet Agri, og går inn i sin tredje periode. Elisabeth Holand fra Vestvågøy er valgt inn i styret for første gang.

S

tyremedlemmene Harald A. Lein, Sveinung Halbjørhus og Eli Blakstad var på valg og alle ble gjenvalgt. I tillegg ble ­Elisabeth Holand valgt etter Bjørnar Schei som ønsket å gå ut av styret. Lein ble gjenvalgt som nestleder. Øvrige valg Jon Ansten Johansen fra Ski ble gjenvalgt som varamedlem. Linn Irene Bye fra Ørje og Anne E. R. Huitfeldt fra Klæbu er valgt som nye vara­ medlemmer. Som leder i valgkomiteen ble Oddvar Tynes fra Stranda valgt.

Elisabeth Holand er nyvalgt styre­ medlem.

SAMVIRKE

#04 2018

17

MASKINER

GPS-en ble inngangsporten Odelsguttens vurdering og mulighetene med GPS-basert presisjonsjordbruk ble avgjørende.

Eggprodusenten Haaken Helgestad på Skreia ble til slutt blant de mange hundre som har gjort John Deere 6130R til landets mest solgte ­traktor de siste to årene.

Tekst og foto: Atle Abelsen

HADDE GODE ARGUMENTER: Odelsgutten Ole Martin Helgestad hadde mange gode argumenter for hånden da han skulle overtale far Haaken til å investere i de siste to årenes bestselgende traktormodell, John Deere 6130R. Den er så lettkjørt at Vilde er fullstendig bekvem med å bruke maskinen når hun hjelper til på gården.

18

SAMVIRKE

#04 2018

N

ormalt skulle gardbrukerne og eggprodusentene Haaken og Anne Lene Helgestad på Skreia vært godt i gang med forberedelsene til våronna i slutten av mars. Men når Samvirke er på besøk på Helgestad gård i påskeuka, ligger snøen fremdeles tjukt i gnistrende vårsol på jordene, med en fantastisk panoramautsikt over isen på Mjøsa som gjør at våren blir uvanlig sein.

Vår visitt er begrunnet med at Helgestad i 2016 lot seg overtale til å investere i sin aller første John Deere, og at han dermed bidro til at akkurat modellen 6130R både i 2016 og i 2017 ble landets mest solgte traktor.

– Etter mange år som fornøyd bruker av andre merker, satt det langt inne å bytte.

Men det har gått lettere enn jeg trodde, innrømmer Haaken Helgestad (51).

Sønnen åpnet øynene En traktor av denne størrelsen er ingen ubetydelig investering, selv for en eggprodusent med 7 500 høner til økologisk eggproduksjon for Toten Egg, som i tillegg dyrker poteter for Kims på 300 mål, såkorn (bygg, Thermus) for Felles­ kjøpet på 800 mål og skogsdrift på 500 mål. Gras og beite til hest og høner hører til med 100 mål.

– Det var sønnen min, Ole Martin, som først blei begeistra for John Deere da han jobbet for Felleskjøpet på Lena etter videregående. Gjennom ham fikk jeg øynene opp for mulighetene og ­potensialet i GPS-basert presisjonsjordbruk. Andre leverandører tilbyr liknende løsninger, men vi syntes at entusiasmen og inntrykket av solid kompetanse vi ble møtt med av Felleskjøpets folk var hakket hvassere enn hos de øvrige.

Om vinteren er det ikke så mye bruk for GPS-en, da brukes traktoren mest til snøfresing og forefallende arbeid på gården.

– Vi er nesten litt overrasket over hvor fleksibel og ikke minst hvor lettkjørt den er. Vi kan faktisk erstatte to andre

t­ raktorer med denne, sier Haaken.

Ole Martin (21) er odelsgutt og minste­ jenta Vilde (16) er begge interessert i gardsdrifta. Ole Martin studerer for tiden økonomi (bachelor) ved NTNU i Trondheim, og tror det er lønnsomt for driften å satse på John Deere og systemet som integrerer alt fra pløying, såing og gjødsling til tresking.

– Det er blant annet veldig viktig for oss å redusere skader fra jordpakking mest mulig, derfor er det GPS-baserte systemet viktig for oss. Pappa har egentlig vært ekstremt dyktig til å kjøre manuelt etter rette spor, men det er likevel umulig å gjøre det like godt som det GPS-baserte systemet til John Deere.

Det er også effektivt å kunne utnytte alle muligheter som ligger i å operere innenfor samme systemløsning.

Enkelt for småvokst dame Vilde tar også del i driftingen av maskinparken. Hun berømmer hvor enkelt og intuitivt det er å beherske og manøvrere en såpass stor traktor også for ei fysisk lita dame. – Den var veldig lett å lære seg å kjøre. Alle kontroller sitter «på riktig plass». Den er også veldig komfortabel med lavt støynivå i førerhuset og ergo­ nomisk utforming på sete og alt jeg skal nå med korte bevegelser både med armer og bein.

Far Haaken var den som i utgangspunktet var mest skeptisk til å gå over til et nytt merke.

– Jeg blei overrasket over hvor umiddel­ bart «riktig» mange av kontrollene føltes første gang jeg kjørte traktoren.

Det skal litt til, når man er vant til et helt annet førermiljø.

Småpirk Han vil likevel sette fingeren på et par punkter der han mener John Deere med fordel kan ta etter sine konkurrenter: – Jeg savner for det første en kjørespak.

Andre merker har hatt dette siden tidlig på 2000-tallet, og det føles som et lite tilbakeskritt å ha de samme kontrollene plassert litt rundt omkring på andre steder. De er lett tilgjengelige, men det er noe med det intuitive. Det hadde

«Jeg blei overrasket over hvor umiddel­ bart «riktig» mange av kontrollene føltes første gang jeg kjørte traktoren.» blitt enda smidigere og mer behagelig kjøring med en kjørespak. Nå har jeg lest at John Deere faktisk er i ferd med å ­implementere en slik kjørespak på nyere modeller som snart lanseres, så da får jeg kanskje ønsket mitt oppfylt en gang i framtida. Det andre ankepunktet gjelder gasspedalen.

– Den kunne ha vært utformet slik at ergonomien hadde blitt bedre rundt pedalen, som i Il Tempo Gigante, smiler Haaken.

– En annen ting som hadde vært ­ønskelig, var om den powerboosten som John Deere gir, som øker motor­ ytelsen fra 130 til 155 hestekrefter, også kunne slått inn ved hastigheter under 10-15 kilometer i timen. Som gammel travmann, savner jeg at gampen trør til litt ekstra når jeg smatter litt og kanskje pirker litt med pisken også i gangfart.

Men Helgestad understreker at dette er småpirk.

– Traktoren er faktisk veldig, veldig bra til nesten alle slags oppgaver. Den er nesten overraskende sterk og rask, og enkel å bruke. Svingradiusen og ­generell manøvrerbarhet er veldig god, og hydraulikkapasiteten holder mål. Jeg savner litt mer oversikt over området rett foran traktoren. Men det har heller ingen av konkurrentene, og det går an å montere et kamera. Sikten for øvrig er veldig god, med store vinduer uten plagsomme B-stolper, og ei veldig god lyspakke rundt hele traktoren.

SAMVIRKE

#04 2018

19

ETTERMARKED

Århundrelang familietradisjon Familien Helgestad kan faktisk føre sine aner på gården helt tilbake til 1500-tallet.

I det meste av tiden har det vært drevet med hest og produksjon av melk, i tillegg til at de har dyrket korn, poteter og grønnsaker. Hest trappet de ned med for ti år siden.

– Det blei for økonomisk usikkert å engasjere seg så sterkt i travsporten, begrunner Helgestad det med. Da ble det sikrere å satse på produksjon av ­økologiske egg.

Såkorn har de dyrket en god stund. Fram til i fjor satset de på hvete. Da gikk de over til bygg. – Det viste seg å være et heldig valg, med de forholdene vi hadde spesielt i fjor høst. Da gikk det akkurat i hop med potetonna. Det hadde blitt verre med hvete da, med den seine modninga.

Det er dattera Marthe (18) som holder familietradisjonene med hest i hevd. Hun er ivrig sprangrytter, og liker å stelle i stallen.

LETT Å HÅNDTERE: 16-åringen Vilde Helgestad håndterer traktoren med den største selvfølge.

Storebror Ole Martin kan benytte den gode passasjerplassen i førerhuset.

Pluss Ulla

Gi en god start til lam og kje • «Videreføring» av tidligere Pluss Pontus melkeerstatning • Innslag av norsk melkeråvare • Gir høg tilvekst Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Ulla_190x135_FKA_Mars-2018.indd 1 20 SAMVIRKE #04 2018

21.03.2018 10:09:57

Den gode magefølelsen - for både deg og kyllingen KROMAT Kylling 2 Tarmhelse sørger for: • God dyrehelse: Inneholder effektiv, testvinnende probiotika med dokumentert effekt mot sykdomsfremkallende bakterier • Trygt: Brukes i besetninger med utfordringer eller der man ønsker en ekstra trygghet • Enkelt: Man slipper å tilsette probiotika i drikkevann. Brukes som Kylling 2 Låg • God økonomi: Sparte utgifter og spart tid

Ta kontakt med din fagkonsulent for mer informasjon og råd om produktet

www.felleskjopet.no • www.fkra.no

SAMVIRKE

#04 2018

21

JOHN DEERE 100 ÅR

Stor feiring av jubilanten Å feire en hundreåring er en hyggelig anledning, så også for John Deere som 14. mars nådde denne milepælen. Samvirke har fått bilder fra ­feiringen både i øst, vest og nord.

Tekst: Oddrun Karlstad

Meget godt frammøte på Lillehammer Fra avdeling Lillehammer forteller salgskonsulent Arild Wedum om vel 50 kunder som deltok på feiringen. Det første som møtte dem utenfor inngangen var en 6130R. Det ble skrevet kontrakt på både John Deere 6130R og 6155R. Blant de som skrev seg på liste ble det trukket ut én vinner som fikk en John Deere 9620R leketraktor.

Dette er en modell av en midjestyrt John Deere med samme betegnelse, men som ikke selges i Norge. Denne vant en dame fra Biristrand som ble veldig glad på vegne av barnebarnet som får gevinsten. Folk kom og gikk hele dagen, og nesten to store marsipankaker og mange liter kaffe forsvant. Det var tydelig at kundene satte stor pris på en slik dag.

(Foto: Arild Wedum).

22

SAMVIRKE

#04 2018

Feiring på Leknes og Sortland To dager før jubileumsdagen ble det arrangert «Damenes aften» på avdeling ­Leknes.

Det møtte opp 16 maskininteresserte damer denne kvelden der hovedtema var ­praktisk bruk og vedlikehold av den nye 5R-traktoren og om AMS og presisjonsjordbruk. Damene kunne melde om at de hadde hatt en veldig positiv og lærerik kveld.

Til stede som inspiratorer var salgskonsulent Jøran Dahl-Johansen, salgssjef TTR Peter Larsen, Arvid Dybvik, Park & Anlegg, Marina Henriksdatter Lindgaard og Jann Rolf Nordstrand, begge fra Leknes-butikken. (Foto: Jøran Dahl-Johansen).

God stemning i Ålesund På avdeling Ålesund var det tillitsvalgt Magnus V. Longva som sto for ­serveringen av kake og kaffe.

Salgskonsulent Tore Gjelsten ­forteller om jevn tilstrømming av folk hele dagen. Ålesund viste seg fra sin beste side denne dagen i strålende vårvær. Eivind Vestre kjøpte ny John Deere 5090M og hadde med seg både far og farfar. Dette ble den fjerde John Deere-traktoren i rekken.

Den første var en John Deere 1630 som ble kjøpt i 1978. – Nå har jeg en t­ raktor som er tilpasset min generasjon og ­bruksområde, sa Vestre.

(Foto: Tore Gjelsten).

På avdeling Sortland var det vel 40 kunder innom. Det ble mye prøvekjøring av både 6130R og 6250R. Det ble skrevet kontrakt på to John Deere 6130R. Det ble også skrevet kontrakt på en Tokvam-spreder. Jøran Dahl-Johansen ­rapporterer om en trivelig jubileumsdag med mye maskinprat.

(Foto: Jøran Dahl-Johansen).

Vær så god!

KLART: Vær så god, jubileums­ kaken er klar til servering.

(Foto: Jøran Dahl-Johansen).

SAMVIRKE

#04 2018

23

MASKINER

Støtter den grønne linjen Anleggsbransjen skal bli elektrisk. Ramirent, ­Norges største utleiefirma av utstyr og anleggs­maskiner, støtter denne ambisjonen med å ­etablere en grønn linje av utleieprodukter.

Tekst og foto: Atle Abelsen

F

elleskjøpet støtter Ramirent og indirekte også anleggsbransjen med å skaffe til veie e­ lektriske versjoner av markedets mest fleksible og anvendbare ­ ompaktlaster. k Utslippsfrie anlegg Oslo kommune har gått i bresjen med å stille krav om utslippsfrie anlegg i flere av byggeprosjektene som er ute på anbud nå. Dette ser anleggsbransjen på som både en mulighet og en utfordring.

Norges største utleiefirma, Ramirent, støtter disse ambisjonene ved å legge til rette for en «grønn linje» med utleieprodukter.

– Vi er veldig spent på hvordan den elektriske kompaktlasteren fra Avant vil passe inn her, sier produktsjef Tore Selfors i Ramirent til Samvirke.

De nye elektriske Avant-modellene, e5 (med blybatterier) og e6 (med litiumbatterier) er såpass ettertraktet at det ikke lykkes Felleskjøpet å skaffe til veie et eksemplar når vi besøker Ramirent på deres kundesenter, lager og verksted på Alnabru i Oslo.

– Vi skal jo helst ikke ha noen av disse maskinene inne. Alle skal være i utleie, sier kundesenterleder på Ramirent ­Alnabru, Arne Tønsberg.

SMIDIG: Avant-en er smidig, og kommer seg fram forbløffende mange steder.

Økende etterspørsel Tore Selfors bekrefter at stadig flere kunder etterspør de elektriske ­variantene. – En ting er de nye kravene fra byggherrene, med Oslo kommune i spissen. En annen ting er at de elektriske maskinene betyr en solid forbedring av HMS på anleggsplassene. Det ­sparer ­anleggsarbeiderne for eksosen, er ­positivt for miljøet forøvrig, og – ikke minst – man eliminerer plagsom ­motorstøy. Sistnevnte bidrar til et godt arbeidsmiljø, men medfører også økt grad av sikkerhet ved at maskinføreren både kan høre hva som foregår rundt maskinen og enkelt kan kommunisere med kollegene på en trygg måte.

Arne Tønsberg legger ikke skjul på at det er flere enn Avant som nå tilbyr ­elektriske modeller, spesielt minihjullastere. Men han fremhever det ­kompakte designet og fleksibiliteten som et av de store fortrinnene Avant kan tilby for deres kunder, ikke bare i anleggsbransjen, men også i andre markeder som offentlig sektor og i landbruket.

– Ved å vri hele hjulsettet er den ­ekstremt smidig med stor fremkomme­ lighet på små områder. Våre kunder ­setter dessuten veldig stor pris på det store sortimentet med redskap du kan sette på den, sier Tønsberg.

Driftstid og batterilevetid er spørsmålene som kommer først opp når kundene blir stilt overfor valget om elektriske maskiner. Avants modell e5, med AGM blybatterier, har nominelt 2,5 timers driftstid og tåler rundt 2000 ladesykluser.

Varianten med litiumbatterier skal klare det dobbelte, både når det gjelder driftstid og antall ladesykluser.

24

SAMVIRKE

#04 2018

ETTERSPURT: Salgskonsulent Carl Fredrik Skara (t.h.) hos Felleskjøpet er innom Ramirents kundesenter på Alnabru med en ny Avant.

Denne modellen er sjeldent inne, fordi den er så etterspurt.

– Fem timers driftstid er uansett mer enn nok for de aller fleste av våre kunder. Jeg har svært stor tro på at den kommer til å bli veldig godt mottatt av kundene når den blir tilgjengelig, sier Tønsberg.

Kompakt, sterk og rask På et rehabiliteringsprosjekt i Oslo ­sentrum treffer Samvirke a­ nleggsleder Kristian Lading hos MA Totalbygg, som er en fast kunde hos Ramirent. Han forteller at de har valgt Avant fordi den er kompakt og sterk, og samtidig ­rask – som er viktig når de bruker den ­kontinuerlig hele dagen.

– Å leie en elektrisk Avant kunne ­absolutt vært aktuelt på prosjekter der vi har litt kortere driftstid enn her, hvor maskinen går i skytteltrafikk hele dagen med å rydde unna rivningsskrot. Så her må vi bruke en konvensjonell diesel­ variant. Men vi er veldig opptatt av ­aspektene rundt helse, miljø og sikker­het, og vil vurdere den elektriske varianten der den er hensiktsmessig, sier han.

Også verneleder Mats Molstad hos

hoved­entreprenøren Veidekke er opptatt av HMS-aspektene.

– Vi bruker også Ramirent til mange av våre oppdrag. Elektrisk drift vil forbedre forholdene rundt eksos og støy betydelig på anleggene. Jeg kan ikke svare på vegne av Veidekke i hvilken grad for eksempel elektriske kompaktlastere vil bli aktuelt å vurdere, men ut fra et HMS-perspektiv er jeg positiv, sier han.

sjauing i fjøs, er driftstiden ofte kortere.

Da er varianten med blybatterier glimrende med 2,5 timers driftstid. Den kan også passe for etater som har ansvaret for å sjaue og gjøre andre småjobber på idrettsanlegg, i parker og på kirkegårder.

Har man behov for litt lengre driftstid, kan e6-modellen med ­litiumbatterier og fem timers driftstid være et godt ­alternativ, sier han.

Mest sjauing Tilbake på Ramirents kundesenter på Alnabru, forteller Tønsberg at kundene bruker Avant mest til sjauearbeid.

– Spesielt der det er trangt og mindre fremkommelig, er denne maskinen uslåelig. Våre kunder jobber mye inne på trange og uoversiktlige ­anleggsplasser, som ofte kan bli ganske rotete, og i trange bygater.

Med det store sortimentet av forskjellig utstyr og redskap, kan Avant brukes til et utall forskjellige arbeidsoppgaver.

Dersom enkelte av arbeidsoppgavene ikke krever at maskinen må kjøres noe vesentlig, for eksempel pigging av gulv, kan den også koples til nettet og i ­prinsippet ha ubegrenset driftstid.

– Ved pigging må det bli gulv der piggingen foregår vertikalt rett ned i gulvet. Den blir dessverre litt for lett og ustabil til pigging på skrå, i vegg eller i taket. Men for pigging av gulv, og andre stasjonære oppgaver, er det absolutt en interessant variant, sier Tønsberg som

Andre steder i landet leier Ramirent ut mye også til landbruket og offentlige etater som park- og idrettsetater.

– Jobber man med fôrkjøring og små­

SAMVIRKE

#04 2018

25

MASKINER

har solid erfaring med nettopp pigging og annet rivningsarbeid.

Størst i Norden Ramirent er ikke størst bare i Norge, men i hele Norden. Konsernet er ­representert i ti land i Norden, Mellom-Europa og Baltikum, med hovedkontor i Finland.

Bare i Norge betjener rundt 420 ansatte hele 42 utleiesteder fordelt over hele landet.

– Det betyr at vi har mange avdelinger å veksle på. Trenger man utstyr man ­kanskje ikke har tilgjengelig akkurat på det aktuelle kundesenteret, er sjansen stor for at det kan skaffes raskt til veie gjennom et av de øvrige senterne i nærheten, sier Tønsberg.

Avant har selskapet leid ut siden 2007.

Produktsjef Tore Selfors berømmer samarbeidet med Felleskjøpet, som har vært flinke til å etterkomme deres

kunders ønsker om produkter, og å ­levere produkter med høy pålitelighet.

– Vi skal ikke legge skjul på at dette ikke er det billigste utstyret i vår ­portefølje.

Men vi tjener penger på dette, og våre profesjonelle og krevende kunder er svært godt fornøyde med både påliteligheten, effektiviteten og brukervennligheten. Nevnte jeg at Avant også har et veldig godt ergonomisk fører­ miljø? spør Selfors til slutt.

«Ramirent er ikke størst bare i Norge, men i hele Norden.»

GÅR OG GÅR: Arbeidshesten Avant 755 er diesel­ versjonen av kompaktlasteren som går og går på byggeplasser og i landbruket over hele landet. Snart kommer den ettertraktede elektriske versjonen.

25 kg

Pluss Nasse

Gi smågrisen en god start!

• Melkeerstatning som gir høg tilvekst • Med innslag av norsk råvare • Har god smakelighet

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

26 SAMVIRKE #04 2018 1 Pluss_Nasse_FK_190x135_2018.indd

21.03.2018 09:29:52

Ny frøugraskontroll i høstkorn, vårhvete og vårbygg

• God effekt også under varierende temperaturforhold, fra 2-25 °C. • Kan brukes hele sesongen.

• Raskt synlig effekt.

• Verktøy for resistenshåndtering.

• Ingen begrensninger i valg av etterfølgende kultur

NÅ TILGJENGELIG I

Relax because with Arylex™ Active, you’re always good to go.

Bruk alltid plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk. Overhold alle advarsler og symboler.

Zypar™ : Innhold: 6,25 g /l Arylex™ Active (halauxifen – methyl) + 5 g/l florasulam + 6 g/l cloquintocet (safener) ® ™Trademark of The Dow Chemical Company (“Dow”) or an affiliated company of Dow.

SAMVIRKE

#04 2018

27

INNENDØRSMEKANISERING

Estetisk og funksjonelt ammekufjøs i Nittedal Hos Løvenskiold-Vækerø, Nittedal i Akershus, har Felleskjøpet Agri og Gråkjær hatt entreprisen på byggingen av det nye ammekufjøset. Bygget ble ferdigstilt i november i fjor og 8. mars var det storstilt åpning av fjøset.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Tonje Marie Storlien

–E

tter en grundig anbudsrunde med de største fjøs­ leverandørene, er vi svært fornøyde med å ha inngått avtale med Gråkjær og Felleskjøpet. Løvenskiold-Vækerø ser fram til et konstruktivt og godt ­sam­arbeid med to seriøse aktører i markedet, sa Kjetil Randem, ansvarlig for drift og jordbruk i Løvenskiold-­ Vækerø da ­kontrakten ble underskrevet høsten 2016.

Byggestart var mai i fjor og seks måneder senere var bygget ferdigstilt.

Estetisk og smart bygg Et sentralt krav fra Løvenskiold-Vækerø var at bygget rent estetisk skulle passe inn i øvrig bygningsstil. Ammekufjøset ble derfor tegnet spesielt med tanke på dette av arkitektene Haarklau og ­Lindeberg AS.

TIL KALVENE: Kalvegjømme på djupstrø.

– Bygget har innvendige stålbuer, og de isolerte treveggene har vannfaste fjøsplater på innsiden og stående ­kledning på utsiden. Det er valmet tak på fjøset med plater som ser ut som takstein og det har eget klokketårn. ­Innvendig tak har kompakte ­trefiberplater, vinduer med sprosser og forseggjorte dører som passer inn i bygnings­ stilen, forteller Leif Bærstad, salgssjef ­innendørsmekanisering i Felleskjøpet.

Inne i fjøset Ammekufjøset har plass til totalt 80

28

SAMVIRKE

#04 2018

INSPISERER: Unni Abrahamsen (t.v.) og Wendy Waalen inspiserer forsøksfeltene for raps og rybs på høstparten 2017. (Foto: Geir Fjeld).







  

 



 









Tegning av innvendig fjøs

 







 







 

  

  

 

– I fjøset er det to gjødseltrekk med ­kjetting fra DeLaval. DeLaval har også levert kubørster, fôringsanlegg med fôrmikser som tar 19 m3, transportør og bandfôring. Mafa kraftfôrsilo med fôrskrue fører kraftfôret fra siloen til fôrmikseren. Det er LED-lys i hele bygget – også dette fra DeLaval, mens ­ventilasjonen er fra Skov, med vegg­ ventiler og fire piper i taket.

I hele fjøset er det innredning bestående av liggebåser, fangfronter og b ­ ingeskiller fra DeLaval, og det er gummimatter levert av Kraiburg, forteller Torstein Lye, prosjektkonsulent på innendørs­ mekanisering og ansvarlig for gjennomføringen på vegne av Felleskjøpet.

 



mordyr av rasen Simmental og likt antall kalver. Kviger og okser framfôres.



FLOTT FJØS: Dette oversiktsbildet viser ammekufjøset med stålbuer i taket. Her fra ungdyrsida med liggebåser, gjødseltrekk og fôrbrett.









Slik ser bygget ut fra utsiden

SAMVIRKE 





#04 2018 



Han påpeker videre at det er djupstrø i talleavdelingene til både kalving, sjukebinger og kalvegjømme.

29 

INNENDØRSMEKANISERING

«At drifta nå går så bra som den gjør er nok mye takket være en lang og god planleggingsfase.»

– Landia dykkpumpe pumper ut gjødsla til utvendig lagerkum der ei Svea Agri gjødselpumpe rører og lesser gjødsla i gjødselvogn, sier Lye. Velfungerende fjøs Drifstleder Kjetil Randem kan fortelle om et fjøs som fungerer helt etter planen.

– Vi satte inn de første mordyra i ­oktober, en måned før ferdigstillelse. Årsaken til det var at vi hadde mange dyr på beite og måtte få flere av disse i hus. Det gikk veldig bra. Vi fikk god oppfølging og opplæring av utstyret, som for eksempel fôringsanlegget og gjødselhandteringen. At drifta nå går så bra som den gjør er nok mye takket være en lang og god planleggingsfase. I denne fasen hadde vi godt samarbeid både med ­Nortura, Felleskjøpet og Gråkjær. I tillegg til disse tre leverandørene leide vi inn entreprenør til grunnarbeidene. Det ble gjort tilpasninger underveis og i sum fikk vi en helhetlig og godt gjennom­ tenkt løsning i fjøset, forteller Randem.

Han sier videre at investeringsrammene i

det store og hele holdt etter planen.

– Det var Gråkjær som satt med det overordnete ansvaret for at kostnads­ budsjettet skulle overholdes. Det har bare vært små justeringer på den ­økonomiske biten.

Fremover nå handler det om fullt fokus på god drift. Vi jobber med å bygge opp besetningen. Vi har hittil hatt 40 kalvinger og skal opp i 80 på å­ rsbasis.

I og med at vi har en stambokført ­besetning har vi god tro på at vi etter hvert skal kunne selge noen livdyr.

Nå handler det også om å finne en god fôringsstrategi på fôrblander og fôrings­ automatikk. Med det vil vi også kunne optimalisere arbeidsinnsatsen i fjøset.

Her på gården har vi ikke hatt bløt­­gjøds­ ling tidligere. Nå har vi én gjødselkum i fjøset og én utenfor. Vi jobber nå med å finne ut hvordan vi på mest mulig ­rasjonell måte kan flytte gjødsla fra innekummen til den som er ute. Så skal vi bruke slangespredning og gjødselvogn for å oppnå mest mulig effektiv ­spredning med minst mulig jordpakking,

fremholder Randem, og avslutter: – Jeg vil gjerne takke både ­Felleskjøpet og Gråkjær for godt samarbeid ved ­byggingen av fjøset.

Løvenskiold-Vækerø Eier Carl Otto Løvenskiold driver jordbruk på omlag 5 000 daa med korn- og grasproduksjon i Lommedalen, Bærums Verk, Sørkedalen, Fossum og ­Hakadal.

Dette fordeler seg på 4 200 daa med korn- og grasproduksjon og 800 daa beite. De eier og forvalter mye av skogen rundt hovedstaden som benyttes av nær 1 million mennesker som rekreasjon sommer som vinter. Løvenskiold er også ledende i Norge innen byggevarehandel gjennom Maxbo-kjeden.

– Kostnaden på prosjektet er på ca. 14,5 millioner der Felleskjøpets leveranse er på omtrent 3 millioner kroner. Grå­ kjær har stått som totalentreprenør i ­prosjektet og Felleskjøpet Agri har levert all innendørsmekanisering til prosjektet.

Fjøset er på i overkant av 2 000 m3, sier Leif Bærstad.

IVARETAR DYRA: Riktig utformet liggebåser med gummimatter skaper et fungerende fjøs og god dyrevelferd.

«Fremover nå ­handler det om fullt fokus på god drift.»

30

SAMVIRKE

#04 2018

Trimaxx , ®

ny generation generasjon af vekstregulering vækstregulering Behandlet Behandlet med med ®® Trimaxx Trimaxx

Ubehandlet Ubehandlet

•kontrolleret 90 % av aktivstoffet tas opp i løpet av vækst 5 timer, noe som er 40% mer enn standard trineksapak produkter.

2015 opdatering

• Trimaxx ® kan brukes tidlig, når det er • 90% af aktivstoffet i Trimaxx optages i løbet af 5 timer hvilket i planten ved trinexapac begynnende strekning. ervekst 40% mere end standard produkter.

••Trimaxx kan anvendes kølige vejrforhold ved Kan brukes i en tidligt lang under periode begyndende strækning.

– fra stadie 31-39.

• Anvendelse over en lang periode fra stadie 31-39.

Erfaringer vekstregulering i frøeng og og i ••Erfaringer med fra vækstregulering af frøgræs har vist i korn frøgræs fra stadie betydelig mindre besværmed ved høst af korn har vist 30-49 en god effekt på strå, en opretstående afgrøde. mindre høsteproblemer i en stående åker.

Standard

® Trimaxx ®

Standard

Trimaxx

Mindre overflatekontakt Mindre overfladekontakt med bladet med bladet

?

?

Stor dråpeoverflate Stor dråbe overflade giver gir bedre dækning og optagelse bedre dekning og opptak

Dråper av

Dråber af Trinexapac-ethyl formulering Trinexapac-ethyl

formulering

ADAMA NorthernADAMA Europe B.V. Northern Europe | B.V. Niels Jacob Jakobsen | Tlf. +45 20 18 60 17 Niels Jacob Jakobsen Tlf. +45Northern 20186017 Europe B.V. | Niels Jacob Jakobsen Tlf. 20186017 | Lars Kruse Andersen Tlf. 51249070 ADAMA adama.com | Les alltid etiketten før bruk. adama.com | Les alltid etiketten før bruk.

Les mer på felleskjopet.no

adama.com | Læs altid etiketten før brug.

SAMVIRKE

#04 2018

31

GROVFÔRSESONG

GOD BUTIKK: Høye grasavlinger er en av de viktigste veiene til lav grovfôrpris.

Bedre og billigere grovfôr i år?

Grovfôr 2020-prosjektet har «avslørt» en rekke faktorer som gir bedre lønnsomhet i grovfôrproduksjonen. Noe av det du tjener aller mest på er å ta høye grasavlinger og å holde transportkostnadene så lave som mulig.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

32

SAMVIRKE

#04 2018

Dette påvirker grasavlinga • Optimal gjødsling, mengde og tidspunkt • Fornying av enga, gode gjenlegg • Pakke- og kjøreskader • Drenering • Kalking • Svinn ved høsting • Ikke høsta areal (kanter) VIKTIG: Jan Håvard Kingsrød i Felleskjøpet peker på at bedre grovfôravlinger øker norskandelen i drøvtyggerfôret og frigjør arealer til korndyrking.

F

oran en ny grassesong er det nok mange som håper at været skal spille bedre på lag enn i fjor. «Regn hele tida» gjorde det nesten umulig å høste til rett tid, for ikke å si høste i det hele tatt.

Grasavlinga fikk for dårlig kvalitet, og noen steder ble den for liten til å fylle fôrbrettet gjennom vinteren. Mange sitter også igjen med kjøreskader i enga. Værforholdene i fjor viste med all tydelighet at det er viktig å være parat når muligheten byr seg. Det er også et av budskapene fra Grovfôr 2020. Utstyret må være klargjort og du må ha kapasitet nok til å slå, spre, rake og presse innenfor de små tidsmarginene været gir. Små grep kan bety mye for kvaliteten.

Gode løsninger på teknologi og kapasitet er noe av det Felleskjøpet bidrar med i prosjektet.

– Grovfôr 2020 er et spennende og viktig prosjekt, der vi etter litt rådslagning fant det naturlig for Felleskjøpet å være med som partner. Felleskjøpet ønsker å bidra til at våre kunder lykkes, og vi er den største leverandøren av innsatsfaktorene som skal til for å få ­produksjonen til å

«Vi har fått et mye bedre tallgrunnlag for å finne fram til hva som er best praksis.»

gå best mulig. Felleskjøpet er den eneste som har alt fra A til Å, fra ­frøblandinger til selvgående finsnittere. Vi er u ­ nike i denne sammenhengen, sier Jan Håvard Kingsrød, som er produktsjef for ­konservering i Felleskjøpet og sitter i prosjektledergruppa for Grovfôr 2020.

Store forskjeller Det siste året er rundt 200 ­melkebruk gjennomanalysert i prosjektet. ­Materialet, som er unikt i sin detalj­ rikdom, viser at det er store forskjeller i produksjonskostnadene. Mens de aller beste brukene har en grovfôrpris under 1,50 kroner pr. fôrenhet (FEm), er prisen hos andre over 4,00 kr/FEm. Tallene inneholder alle dyrkings- og høste­ kostnader fram til fjøsdøra, men ikke håndteringen av grovfôret inne i fjøset.

viktigste faktorene for å få ned grovfôrprisen. Knapt noen av dem som høster mer enn 700 kg TS/daa har en grovfôrpris på over 2,50 kr/FEm. Under den siste samlingen for ­grovfôrprodusenter i regi av Grovfôr 2020 i mars, ble det ­derfor understreket at det gjelder å komme seg opp på dette avlingsnivået.

Ikke uventet er transportkostnader ved utkjøring av husdyrgjødsel og frakt av fôr en annen vesentlig kostnadsfaktor.

Også her er det store variasjoner mellom brukene.

Fra Grovfôr 2020 er det derfor et viktig budskap at mange vil ha mye å hente på å øke avlingene på jorder nær gården, slik at en kan redusere kostnadene ved dyr transport fra jorder lengre unna.

Han sier den nye innsikten i hva som styrer økonomien i grovfôrproduksjonen nå skal ut til grasprodusentene gjennom nye formidlingstiltak, og at kunnskapen også bør være styrende for ny forskning.

Norsk råvare – Felleskjøpet er opptatt av det som er best for bonden, og alle vil være tjent med at bonden utnytter grovfôr­ potensialet sitt bedre. Det er positivt at norskandelen i fôrrasjonen til drøv­ tyggere øker. Det styrker legitimiteten til norsk landbruk. Som Bondens partner er vi i Felleskjøpet opptatt av dette, sier Kingsrød, og legger til:

Avling og transport I følge offisielle statistikker er de ­gjennomsnittlige grasavlingene i Norge ca. 500 kg tørrstoff (TS) pr. dekar. Det er ikke særlig høyt. De som har konkurrert i avlingskamper de siste årene har høstet det dobbelte. Analysene i Grovfôr 2020 viser at høyt avlingsnivå er en av de aller

– Ved å løfte grovfôravlingene får vi frigjort mer areal til kornproduksjon igjen. Høyere grasavlinger og bedre grovfôrkvalitet vil kunne gi mer korn framfor ekstensiv grasproduksjon. Dette er viktig for næringa og for Felleskjøpet.

Skal vi produsere mer mat, må vi utnytte arealene våre på en effektiv måte.

– Vi har fått et mye bedre ­tallgrunnlag for å finne fram til hva som er best ­praksis, sier Kingsrød.

SAMVIRKE

#04 2018

33

ØKOMELK-PROSJEKTET

Vil helst bruke lokale råvarer i økokraftfôret Økomelkprodusenter i Østfold ønsker i størst mulig grad å bruke lokale råvarer. Derfor har de utfordret både Felleskjøpet og TINE på råvarer og produkt­ utvikling.

Tekst og foto: Geir Fjeld

I

alt er det 20 bønder i Østfold som er tilknyttet et « ­ økomelknettverk».

De siste par årene har dette nett­verket vært i dialog med ­Felleskjøpet og TINE for å finne frem til gode og smarte løsninger for norsk økologisk produksjon.

Samlet står nettverket som en betydelig pådriver for sine leverandører: ­Forrige år leverte disse bøndene om lag 8,4 ­millioner liter økologisk melk, med Kalnes videregående skole som den største med et volum nær 690 tonn.

Eget kraftfôr Økomelkprodusentene i Østfold bruker selvfølgelig det nyutviklede kraftfôret fra Felleskjøpets fabrikk på Lena. Samvirke var på besøk hos produsent Alf-Håvar Bro i Skiptvet den dagen han skulle motta ny ladning av det spesialutviklede fôret.

– Skal vi først produsere økologisk er det fint at fôret også er mest mulig lokalt, sier den erfarne bonden. Det gir liksom litt mer mening med økologisk produksjon når man vet at proteinråvarene i størst mulig grad kommer fra Norge, slik som for eksempel åkerbønner, sier han.

FORNØYDE KYR: Alf-Håvar Bro konstaterer at kyrne setter stor pris på det nye kraftfôret Natura Østfold – som er utviklet på egen resept til økomelkprodusentene i nettverket.

34

SAMVIRKE

#04 2018

Lang økologisk fartstid Alf-Håvar Bro begynte å legge om til

FÔRLEVERING: Sjåfør Rune Pettersen (t.v) har ankommet med leveranse av Natura Østfold.

Fagkonsulent Tonje Marie Storlien fra Felleskjøpet er med for å høre hvordan Alf-Håvar Bro er fornøyd med produktet.

økologisk produksjon allerede i 2008, og ble godkjent som øko-produsent i 2010. For 10 år siden var det fortsatt slik at det var litt spesielt å gå for økologisk produksjon.

– Økologiske produsenter ble på den tiden gjerne assosiert med småskalaproduksjon, lusekofte og sære dialekter, flirer Bro. Det var kanskje på grunn av at det var mange innen den kategorien som fikk oppmerksomhet i media.

I virkeligheten er det slik at økologiske produsenter finnes i alle kategorier. Det er ingen motsetninger mellom det å drive økologisk, og det å drive strømlinjeformet med moderne teknologi. Bro har både fôringsrobot og melkerobot i fjøset med en besetning på 60 melkekyr.

Hensyn til miljøet – Den største omstillingen ved å gå over til økologisk produksjon sitter mellom ørene, sier Bro – rett og slett i form av at man som bonde må venne seg til å tenke annerledes. Selv om det kanskje høres litt svulstig ut, er det hensynet til kloden og klimaet som motiverer meg til å drive økologisk. Det miljømessige perspektivet er vesentlig, men da er det også viktig at fôrråvarene er «kortreiste».

Tidligere var det til dels store forskjeller økonomisk for bonden, om han valgte å drive konvensjonelt eller økologisk, men disse forskjellene har blitt mindre med årene.

– Det er jo en etterspørsel etter økologiske produkter i markedet, og da må noen ta ansvar, og forholdene må legges til rette for norsk økologisk produksjon.

Påfyll av Natura Østfold Bilen med kraftfôr ankommer, og det blir med ett hektisk aktivitet. Det skal rygges, kobles og tippes – og etter få minutter er Natura Østfold på vei over i fôrsiloen.

Fagkonsulent Tonje Marie Storlien fra Felleskjøpet er også med på besøket hos

MODERNE FJØS: Alf-Håvar Bro har et topp moderne, med både fôrings- og melkerobot.

Det er ingen motsetninger mellom det å drive økologisk, og det å ta i bruk moderne teknologi.

økomelkbonden, for å sjekke om han er fornøyd med produktet og leveransen.

– Leveransen fra Felleskjøpet er ­upåklagelig. Kommer alltid på dagen, og jeg opplever sjelden eller aldri noe rot i forbindelse med bestilling og levering, sier Bro. Alf-Håvar Bro var en av de første som mottok det nyutviklede kraftfôret, med første leveranse i februar i år. På det tids­ punktet var det knapt så pelletsen hadde rukket å kjølne på Lena-fabrikken.

Kyrne elsket det – Det jeg var mest spent på etter den første leveransen var selvfølgelig om kyrne ville sette pris på det nye fôret, minnes Bro. Men en eventuell usikkerhet viste seg å være fullstendig ubegrunnet.

Kyrne elsket det, og det tyder på at fôrutviklerne hos Felleskjøpet har truffet blink. Det er noe mer usikkert å si noe bastant om ytelse, fordi man ikke har noen besetning å sammenlikne med. Men i Bro sitt tilfelle har volumet holdt seg uendret etter overgangen.

– Det har sågar vært en positiv utvikling både på protein og fett i melka, og det må man jo si er gledelig.

Fagkonsulent Storlien bekrefter at dette er trenden i følge ­tilbakemeldinger Felleskjøpet har mottatt fra flere ­produsenter. I skrivende stund skal alle 20 økomelkprodusenter i Østfold-­nettverket ha gått over til den nye f­ ôrtypen, og både hos TINE og ­Felleskjøpet følger man nå spent med på utviklingen videre.

SAMVIRKE

#04 2018

35

ØKOLOGISK

Natura Østfold – nytt økokraftfôr Felleskjøpets fabrikk på Lena i Oppland har siden februar i år levert en ny type økologisk kraftfôr til ku, basert på en splitter ny resept.

Fôrtypen inneholder i all hovedsak norske råvarer.

Tekst og foto: Geir Fjeld

N

avnet «Natura Østfold» på den nye fôrtypen er ikke tilfeldig – kraftfôret er nemlig utviklet som et resultat av en utfordring fra økomelk­ produsenter i Østfold. Prosessen med utvikling av det nye kraftfôret har pågått i halvannet år, siden idéen så dagens lys.

– Både vi i Felleskjøpet og våre sam­ arbeidspartnere i TINE syntes at dette var en god idé da tanken ble lansert, sier Ingrid Strømstad.

Strømstad er fagsjef for ­produktgruppen FORMEL hos Felleskjøpet Agri, og hun er på besøk på Lena-fabrikken.

Fra starten av april er nemlig samtlige økomelkprodusenter i Østfold over på det nye kraftfôret. Fabrikksjef på Lena, Petter Gryttenholm, er fornøyd med at produksjonen nå går for fullt.

Egnet toaster En av hovedkildene for protein i Natura Østfold er norske økologiske åkerbønner, som erstatter importerte ­proteinkilder. Åkerbønner utgjør om lag 30% av innholdet i fôret, og av dette skal 2/3 ­gjennom en toaste-prosess. ­Prosessen med varmebehandling øker tilgjengeligheten for protein i råvaren med 20-30%, derfor er det essensielt med en toaster som har nok kapasitet og fungerer til formålet.

ENESTE I NORGE: Ingrid Strømstad og Petter Gryttenholm inspiserer toasteren, den eneste i sitt slag i Norge.

36

SAMVIRKE

#04 2018

NATURA ØSTFOLD: Det økologiske kraftfôret ­Natura Østfold, ferskt fra pelletspressa. Ingrid ­Strømstad konstaterer at kvaliteten er upåklagelig.

UT AV TOASTEREN: Bønnene er så varme at det ryker av dem når de kommer ut av toasteren. Dette har gitt noen utfordringer med dannelse av kondens gjennom vinteren.

– Vi måtte i markedet for å finne en egnet toaster til åkerbønnene, forklarer Gryttenholm. Så det ble turer ­nedover i Europa for å se hva som fantes. Vi endte opp med en elektrisk drevet toaster i mellomstørrelse, så vidt vi vet den eneste i Norge etter at vi fikk den ­installert, sier fabrikksjefen.

når det først har kommet et lass åkerbønner. Toasteren tar unna om lag 600 kg i timen. Fabrikksjefen forteller at de på Lena-fabrikken nå også ser på om det kan finnes andre bruksområder for toasteren.

– Selv om manualen er på tysk har vi funnet ut av det meste. Vi har også funnet ut at en del ting ikke fungerer i henhold til manualen. Derfor er det viktig at vi fortsetter å teste og forske litt på egen hånd, slik at vi kan få best mulig utnyttelse av investeringen, påpeker Gryttenholm.

Noen utfordringer – Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært noen utfordringer underveis.

Det har vært litt «urent trav» i forbindelse med leveransen av ­toasteren, med transportskader, manglende deler, og til syvende og sist også en feil i styringsenheten når alle komponenter endelig var på plass.

Og så har vi måttet pønske ut hvordan vi skulle få dette til å fungere, med installasjon og drift i de lokalene vi har til rådighet. Vi har tatt i bruk en gammel tippesjakt som råvaresilo, og har funnet løsninger på det meste, sier Gryttenholm.

600 kg i timen på 160 grader Når åkerbønnene kjøres gjennom toasteren går varmeelementet på ca. 160 grader. Den varme råvaren skal avkjøles igjen før den går videre i prosess, og nedkjølingen foregår i friluft.

– Vi har hatt en del trøbbel med dannelse av kondens, og vi har måttet lære oss hvordan bruke toasteren på best mulig måte med varierende utetemperaturer gjennom vinteren, forklarer han.

Erfaringene har vist at det er best å kjøre toasteren kontinuerlig til man er ferdig,

Kake og skryt – Alle på fabrikken her på Lena skal ha skryt for jobben som er gjort. Både med toasteren – og med utviklingen av det mye kraftfôret, sier Ingrid ­Strømstad, i det hun pakker ut en kake som plasseres strategisk i kantina. Folka her har stått på både tidlig og seint, og løst ­utfordringene på strak arm etter hvert som de har dukket opp.

Leverandører og råvarer For å holde produksjonen oppe er ­fabrikksjefen på Lena nå avhengig av gode leverandører som produserer økologisk.

– Vi produserer økologisk fôr til alle dyregrupper her på Lena. I tillegg ble det slik at de kom en uventet økning for oss på ca. 9 000 tonn da Norgesfôr sluttet med sin økologiske produksjon, forklarer Gryttenholm.

Felleskjøpet er dermed eneste produsent av økologisk kraftfôr slik det ser ut akkurat nå, og med det følger det både ansvar og forpliktelser til å levere. God og stabil tilgang til råvarer fra norske produsenter er en vesentlig suksessfaktor.

FORNØYD: Fagsjef FORMEL Ingrid Strømstad og fabrikksjefen på Lena, Petter Gryttenholm, er fornøyde med at produksjonen av Natura Østfold nå går for fullt.

Resepten som er utviklet skal også stemme over ens med hvordan kvalitet og næringsinnhold er på grovfôret ute hos de 20 økomelkprodusentene. Dette er en utfordring i seg selv. Det kan fort være til dels store variasjoner i grovfôret, men så langt ser det lovende ut.

– Alle bøndene har gitt gode tilbakemeldinger så langt, sier Strømstad, og flere har meldt om økning både i protein og fettinnhold. Dermed er det helt tydelig at vi har gjort noe riktig, påpeker Strømstad.

SAMVIRKE

#04 2018

37

ØKOLOGI

Vestfoldbønder og økologiske åkerbønner I Vestfold begynte man med forsøksdyrking av åkerbønner i 2006.

Siden den gang har åkerbønner fått godt fotfeste i området – og en stadig større andel dyrkes økologisk.

Tekst: Geir Fjeld

VERTIGO ÅKERBØNNER: Bildet viser et skifte åkerbønner av sorten Vertigo, hvor blomstringen er i gang. Det er en robust plante som «tar sin plass» - og det er ikke mye som kan utkonkurrere den når den først har kommet.

(Foto: John Ingar Øverland, NLR Viken).

J

on Herman Wold-Hansen og hans far driver Søndre Rygg samdrift i Våle i Vestfold. Forrige sesong dyrket de økologiske åkerbønner for første gang, og kan avsløre at det absolutt har gitt mersmak.

– Det er riktig, vi skal på´n igjen med åkerbønner i år også, sier Wold-Hansen.

I fjor hadde vi ca. 100 mål, og denne sesongen ser det ut til at det vil bli rundt 150 mål. Arealet vil variere litt fra år til år, ettersom det passer med skiftene og omløpet i drifta vår. Det skal gjerne være seks års omløp i økologisk åkerbønneproduksjon. Da sier det seg selv at du skal ha et visst areal som er egnet, hvis du skal dyrke dette hvert år.

PÅ PLASS I PLANTØRKA: Det var tidvis en fuktig høst i 2017, og mye av åkerbønnene måtte innom plantørka hos Wold-Hansen før de ble levert. (Foto: Jon Herman Wold-Hansen).

38

SAMVIRKE

#04 2018

Bakgrunn fra NLR Wold-Hansen jobbet tidligere hos Norsk Landbruksrådgivning (NLR). Han hadde dermed en god del grunnleggende kunnskap om åkerbønner å ta med seg

«Terskelen for å prøve noe nytt vil antakelig være litt lavere hvis bonden ser at det gir økonomisk uttelling.

Bønder driver jo tross alt butikk.»

da samdrifta bestemte seg for å prøve forrige sesong. Antakelig er det mest tilfeldigheter som har gjort at de ikke har forsøkt åkerbønner tidligere. Og selvfølgelig også pris.

– Jeg har lyst til å berømme Felleskjøpet for de insentiver de har lagt opp til, for å få flere til å vurdere proteinrike vekster.

Ikke minst åkerbønner og økologisk produksjon. Hvis prisene er gode er det klart at flere vil hive seg på, og volumet vil øke. Terskelen for å prøve noe nytt vil antakelig være litt lavere hvis bonden ser at det gir økonomisk uttelling. Bønder driver jo tross alt butikk, poengterer Wold- Hansen.

Både konvensjonelt og økologisk I samdrifta har de både konvensjonell og økologisk produksjon på gården, og ser pragmatisk på det hele: – Når det er en etterspørsel i m ­ arkedet etter økologiske produkter bør ­norske bønder «ta ballen» og gjøre sitt beste for å dekke denne etterspørselen. ­Alternativet kan fort bli at den norske bonden mister dette volumet til import, og det er vi jo ikke tjent med her på ­berget, sier han.

Wold-Hansen og hans far har også økologisk melkeproduksjon på gården, og dyrker alt av økologisk grovfôr selv.

Forrige år passet det seg bare sånn at økologiske åkerbønner passet godt inn i det økologiske vekstskiftet.

– Resultatet ble greit. Det ble om lag 350 kg åkerbønner på målet, noe vi er godt fornøyd med, sier han. Et ekstra poeng er det selvfølgelig at åkerbønnene utgjør en viktig råvare i det økologiske kraftfôret vi trenger til kuene.

Liten risiko Den tidligere NLR-mannen vurderer det slik at det er liten risiko forbundet med å dyrke åkerbønner, så fremt man får sådd tidsnok. Åkerbønnene har lang vekstsesong, og Wold-Hansen mener at de bør være i jorda innen første uka av mai er over. Innhøstingen vil da stort sett skje i oktober.

SATSER IGJEN: Jon Herman Wold-Hansen i Søndre Rygg samdrift dyrket økologiske åkerbønner for første gang i 2017, og skal på´n igjen i 2018. (Foto: Geir Fjeld).

– Åkerbønner egner seg for ­økologisk produksjon, mener han. Man sår ganske dypt, noe som gjør at man har gode muligheter til mekanisk ugras­ bekjempelse. Det er ei robust plante, som også fikserer nitrogen i jorda. Dette er i seg selv et poeng i økologisk produksjon.

Men det er også noen OBS-faktorer: Åkerbønnene skal ha et godt såbed, og de er relativt kravstore med tanke på jordstruktur, pH og drenering. Videre anbefaler bonden at man ikke sår for tett, for å unngå legde. Tørre belger i stående åker er lett å treske. Gjennomvåt legde er en helt annen historie.

Tidligere høst av økologisk – Jeg har inntrykk av at åkerbønnene modner litt tidligere når de dyrkes økologisk, og man kan få begynt inn-

høstingen allerede i september. Ellers tåler bønnene ganske godt å stå modne i belgen og vente på innhøsting, så fremt de holder seg tørre og ikke legger seg.

Wold-Hansen påpeker at dette potensielt gir større fleksibilitet og bedre utnyttelse av maskiner.

– Ellers er jeg veldig takknemlig for at jeg har en tidligere kollega som jeg kan spørre til råds når jeg lurer på ting, sier han.

John Ingar Øverland er rådgiver innen frø og belgvekster i NLR Viken. Han er en nestor innen fagfeltet, og har vært en pådriver i mange år for å få opp åker­ bønneproduksjonen.

– Øverland må nok bære mye av ansvaret for at Vestfold har blitt et ­kjerneområde for åkerbønner, konkluderer Jon ­Herman Wold-Hansen.

SAMVIRKE

#04 2018

39

VÅRONN

HMS og den menneskelige faktor Det er lite informasjon å finne om ulykker i landbruket, og HMS for bonden.

Det er likevel en god nyhet at antall arbeidsrelaterte dødsfall i landbruket er lavt, og synkende.

Tekst: Geir Fjeld

A

rbeidstilsynets oppsummering for primærnæringer i 2017 er kort og grei: Innen jordbruk, skogbruk og fiske ble det registrert tre arbeidsskadedødsfall i 2017. Dette er det laveste registrerte antallet i næringen for perioden 2012-2017, der det gjennomsnittlig har blitt registrert seks arbeids­ skadedødsfall per år.

Mest og best informasjon om HMS og forskjellige tiltak for bonden finner vi på Norsk Landbruksrådgivning (NLR) sine websider – som har et eget webområde for temaet: www.hms.nlr.no. Her finner man både nyheter om HMS, og tilbud om kurs og aktiviteter relatert til temaet.

Spise og hvile Selv om dødstallene for arbeidsulykker i land­ bruket er lave er det all grunn til å fokusere på HMS i våronna. Statistikken sier nemlig lite om skader av mindre alvorlig karakter – som vi mistenker at det forekommer en hel del av.

Halle Arnes er fagkoordinator HMS hos Norsk Landbruksrådgivning. Han er glad for at ­ulykkesstatistikken ser bra ut.

– Forrige år var faktisk det første året hvor det ikke er registrert noen dødsulykker relatert til traktor­ kjøring, og dette er selvfølgelig meget positivt, påpeker han.

Arnes mener at den største «jokeren» forbundet med HMS i våronna er bonden selv – altså den menneskelige faktor.

– Som vi alle vet er våronna en hektisk periode for bonden, og da er det desto viktigere at bonden tar hensyn til sine primærbehov. Det handler om enkle ting, sier fagkoordinatoren. Spiser du nok?

Får du nok søvn? Tar du en pause når du kjenner at du har behov for det?

SIKKERHET: Halle Arnes er fagkoordinator for HMS hos NLR. Han mener at bonden selv potensielt er den største «jokeren» med tanke på sikkerhet i våronna. (Foto: NLR)

40

SAMVIRKE

#04 2018

WEB: På websiden til Norsk Landbruks­rådgivning finner du et eget underdomene som er tilegnet HMS. Det kan være verdt en titt for deg som har spørsmål om HMS i forbindelse med egen drift.

Vær obs på «tretthetspromille» Det burde ikke komme som noen overraskelse at energinivå og konsentrasjon hos bonden er essensielle faktorer når våronna skal gjennomføres på en så ­sikker måte som mulig. Å gå i lengre tid uten nok søvn kan ­sammenliknes med å være påvirket av alkohol. I følge tester relatert til bil­ kjøring er det avdekket at 18 timer uten søvn gir deg 0,5 i «tretthetspromille».

24 timer uten søvn tilsvarer en promille på 1,0.

Gode råd for å motvirke tretthet kan være å ta en «powernap» på 15 m ­ inutter når du kjenner du er sliten. Pass på væskebalansen, og ikke overforbruk koffeinholdig drikke. Drikk mye vann, og fyll gjerne på med energi ved å spise frukt og grønt, ikke tung mat.

Les bruksanvisningen!

Hans Petter Eik er kategorileder ­redskap hos Felleskjøpet Agri. Han er i utgangs­ punktet enig med Halle Arnes (NLR) om at «den menneskelige faktor» er ­vesentlig for sikkerhet og godt HMS-fokus i våronna.

– Hvile- og energinivå er selvfølgelig viktig. Videre vil jeg påpeke viktigheten av at bonden har satt seg inn i de sikker­ hetsinstruksjoner som finnes for det utstyret han skal bruke. Å bruke utstyr og maskiner på riktig måte er essensielt både for ytelse/effekt, og med tanke på sikkerhet. Rett og slett – les bruks­­ anvisningen, uansett hvor unorsk dette måtte være, sier Eik med stort alvor i stemmen.

Han understreker også ­viktigheten av å ta seg tid til visuell kontroll og ettersyn. Det være seg tilstand på

kraftoverførings­akslinger, toppstag, bolter og fester. Det kan både forhindre ulykker, og at en eventuell reparasjon på maskin/utstyr blir mer omfattende enn den hadde behøvd å være.

Bedre utstyr = bedre sikkerhet Kategorileder Eik er klar på at nyere og bedre maskiner gir bedre sikkerhet for bonden i det daglige arbeidet. Det er også mulig å gjøre eksisterende maskinpark sikrere ved å ettermontere sikkerhets­ utstyr. Ett eksempel er setebelte i traktor.

– Våronna er ei tid for tunge løft, sier Eik. Da er det viktig med egnet løfte­ utstyr, for eksempel for storsekker med gjødsel eller såkorn. En åpenbar risiko er ­«improviserte» ­løfteanordninger, hvor man for eksempel bruker lastsikrings­ stropper for å løfte noe med frontlasteren på traktor. Vanlige sikringsstropper er ikke laget for formålet eller belastningen.

Bruk heller ordentlige løftestropper, oppfordrer Eik. Lykken er en Avant?

Felleskjøpet Agri er som kjent forhandler av Avant kompaktlastere. Hans Petter Eik mener at en investering i en egnet kompaktlaster, med dertil egnet utstyr, er en god investering i fremtidig sikkerhet og HMS. – Avant kommer i forskjellige størrelser og varianter. Både elektriske og dieseldrevne. Det finnes en Avant til nær sagt alle formål, og det finnes 190 kompatible redskaper tilpasset de fleste arbeids­ oppgaver. En Avant med riktig redskap eliminerer tunge manuelle flytteopera­ sjoner og løft, sier kategorilederen.

utstyr og såvarer transporteres langs offentlig vei. Husk at du i den sammenhengen også har ansvar for andres liv og helse, påpeker Eik. Sørg for at du blir sett, og sørg for å markere bred last.

Pass på at lasten du flytter er forskriftsmessig sikret. Det er ikke uvanlig å se dårlig sikret last, mer eller mindre vilkårlig stablet bak på en steinsvans på traktoren. Dette er først og fremst en risiko for dine medtrafikanter.

– Felleskjøpet selger egnede transport­ skuffer. Vi har også grein­sager, som er egnet for rydding av utkjøringer på vei.

Rydd bort kratt og kjerr rundt inn- og utkjørsler, slik at du både ser og blir sett. Da har du gjort en god innsats både for din egen og andres sikkerhet, ­konkluderer Eik. ­

AVANT: Nils Andreas Honningdal (til venstre) og Felles­ kjøpets Hans Petter Eik i samtale om Avantens egenskaper. Bildet viser Avant 528, en av de større modellene, med påmontert graveaggregat. (Foto: Geir Fjeld)

Ferdsel langs offentlig vei – Under våronna er det vanlig at traktor,

SAMVIRKE

#04 2018

41

VÅRONN

Laglige eller ulaglige forhold?

Randi Berland Frøseth er forsker ved NIBIO på Tingvoll, Møre og Romsdal. Hun er en av flere som jobber med å undersøke alternative løsninger for våronn under krevende forhold.

Tekst: Geir Fjeld Foto/grafikk: NIBIO

«V

åronn plan B» er et utviklings­ prosjekt der målet er å gi ­anbefalinger for alternative våronnstrategier for korn­ dyrking, tilpasset ulik jordtype og ulik laglighet av jorda. Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag. Felleskjøpet Agri bidrar med redskap til utprøving, og NIBIO er ansvarlig for prosjektets gjennomføring.

TESTER REDSKAP: Felleskjøpets Swift-kultivator er ett av redskapene som testes. Bildet viser forskjellen mellom kjøring en og to ganger på samme jordstykke.

PROSJEKTARBEID: Randi Berland Frøseth er forsker ved NIBIO på Tingvoll. Hun jobber for tiden med et prosjekt hvor man skal finne gode metoder for forenklet våronn.

42

SAMVIRKE

#04 2018

Trenger mer kunnskap Bakgrunnen for prosjektet var ei ­vanskelig våronn i Trøndelag i 2015, som medførte rundt 350 søknader om avlingsskadeerstatning.

– Flere prøvde å forenkle våronna med ulike kreative løsninger. Noen lyktes, mens andre mislyktes. Gårdbrukere, rådgivere og forvaltning etterlyser mer kunnskap om alternative metoder for våronn under ulaglige forhold, for å kunne opprettholde k ­ ornproduksjonen også i klimatisk vanskelige år, sier ­Frøseth.

Våronna utgjør en kritisk fase. Mange ­arbeidsoperasjoner skal utføres på kort tid, og forsinket såtidspunkt kan ­redusere avlingsutbyttet betydelig. Det er viktig å så kornet så tidlig som mulig når jorda er laglig for jordarbeiding.

– Et viktig hensyn å ta er at ­bearbeiding av våt jord ødelegger jordstruktur, og hemmer plantevekst, sier ­forskeren.

Randi Berland Frøseth forklarer at behovet for forenklet våronn først og fremst oppstår når:

• Det har kommet så mye nedbør at jorda ikke tørker tilstrekkelig, og det haster med å få sådd kornet hvis det skal kunne bli modent. Da er det spesielt viktig med lett redskap for å unngå jordpakking.

• Jorda er laglig, men mye nedbør i vente gjør at en må forenkle våronna.

Da trengs det utstyr med stor kapasitet eller utstyr som gjør det mulig med færre antall arbeidsoperasjoner.

blant bønder i Trøndelag – og forskerne hos NIBIO har fått inn 520 besvarelser.

Spørsmålene har dreid seg om hvilke tiltak bøndene gjennomfører hvis det er ulaglige forhold. Her kan det være enkelte gode tips til Samvirkes lesere for våronna 2018. ­

AKTUELLE TILTAK: Figuren viser tiltak som kan være tilpasning til våronn under ulaglige forhold.

Søylene med rød farge markerer de tiltakene som flest bønder har krysset av for. Figuren sier ikke noe om hvor vellykket tiltakene har vist seg å være.

I begge tilfeller har det mye å si om jorda er bearbeidet om høsten eller ikke, og hvilken jordtype en har.

Feltforsøk og spørreundersøkelse Det er gjennomført feltforsøk i 2017 som skal gjentas i 2018. Resultater og konklusjoner vil vi sannsynligvis komme tilbake til i et senere Samvirke – ­muligens ved prosjektets avslutning i 2019.

I forbindelse med prosjektet er det nylig gjennomført en spørreundersøkelse

Nyhet!

Pluss Makro og Vitamin, 20 kg

Sikre behovet for mineral- og vitamintilførsel ved bruk av mineralbolus!

Pluss Makro og Vitamin kompletterer mineralbolus med alle viktige makromineraler og vitaminer. Mineralbolus inneholder i liten grad makromineraler og vitaminer.

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Makro og Vitamin_FK_190x135_2018.indd 1

21.03.2018 09:43:15

SAMVIRKE

#04 2018

43

KALKING

Bedre kontroll med GPS-styrt presisjonskalking Hans Trygve Lund er fagsjef plantekultur hos Felles­kjøpet, og en pådriver for at norske bønder skal ha kontroll på pH-verdiene i jorda de driver.

Tekst og foto: Geir Fjeld

44

SAMVIRKE

#04 2018

På dronebildet (t.v.) kjenner vi igjen figuren fra kalkingsplanen (t.h.) som er utarbeidet av Jordplan – spesielt i sonen mellom de feltene som ikke skal ha noe, og de feltene som er markert lysegrønne. Ser man nøye etter på dronefoto kan man også se at det er mørkere der hvor det er spredd tykkere lag av den brune dolomitten. Dette representerer de blå og fiolette soner, som skal ha mer enn de grønne. (Dronefoto: Næss Maskin).

KALKINGSPLAN: Trekantene med tall markerer punktene hvor det er tatt jordprøver. Fargeskalaen angir hvor mye kalk som skal til. Grå felter skal ikke ha noe.

I den andre enden av skalaen med fiolett farge angis felter som skal ha mer enn 250 kg pr dekar. (Grafikk: Jordplan AS v/Rolf Hillestad).

–D

et er bra økonomi i å opprettholde rett kalktilstand i alle planteproduksjoner.

GPS-teknologien har gjort sitt inntog på området for mange år siden, og analysemetodene har blitt bedre. Dette gjør det enklere å skaffe seg en relativt nøyaktig oversikt over behovet. Optimal pH gir bedre plantevekst, og en bedre utnyttelse av tilførte næringsstoffer i form av gjødsel, sier Lund.

– Plantenæringsstoffene blir d ­ årligere tilgjengelige, og planteveksten blir hemmet ved for sur jord. Jordlevende organismer er mindre effektive ved lav pH, og dermed blir «omsetningen» av organisk materiale redusert. Dette går direkte ut over plantenes mulighet til å vokse, fremholder Lund. Årlig forsuring av landbruksjord I følge data publisert av Bioforsk/NIBIO i 2014 har vi en gjennomsnittlig for­suring av landbruksjord med 20-30 kg CaO (Kalsiumoksid, brent/ulesket kalk) pr. dekar årlig. Dette tilsvarer med andre ord vedlikeholdsbehovet, for å opprett­ holde gode pH-verdier.

I et notat sendt fra Miljøkalk AS til statsministerens kontor i januar 2016, ble det anslått at kalking av landbruksjord i Norge lå på om lag 50% av hva det burde være. Dette har direkte innvirkning på hvor god utnyttelse vi har av matjorda i Norge.

Virkninger av lav pH Ved lav pH blir rotveksten redusert på grunn av forgiftning av ­aluminium og mangan som løses lettere opp i sur jord. Lav pH kan også føre til at ­jordstrukturen blir dårligere, og at biologisk nitrogenfiksering hos kløver og andre belgvekster blir sterkt redusert. En optimal surhetsgrad for gras- og kornproduksjon skal gjerne ligge mellom pH 6,0 og 6,5. Kløver og belgvekster, som for eksempel åkerbønner, ligger innenfor det samme intervallet.

– Kalking av jord med for lav pH vil øke mulighetene for å ta ut bedre avlinger, noe vi i Felleskjøpet selvfølgelig er opptatt av, fremholder fagsjef Lund.

Kalkbehovet vil variere sterkt etter type jordsmonn. Derfor er det viktig at det tas jordprøver på de aktuelle skiftene, slik at bonden kan finne ut hvordan ståa er før man iverksetter tiltak. Det er ikke

fordelaktig å kalke der hvor verdiene ­allerede er riktige. For høy pH kan ­nemlig være like skadelig for plante­ veksten som lav pH. Kostnader Analyse av ei jordprøve koster det samme enten uttaksstedet er koordinatfestet eller ikke. Men skal en få avdekket variasjonene innenfor et skifte, trengs det mer enn bare ei jordprøve.

– De som har tatt ut kun en jordprøve per 20-40 deker, bør i stedet ta to prøver på samme areal. Uten teknologien som gir variabel tildeling av kalk innenfor et skifte, har det vært krevende å ­argumentere for tettere uttak av jordprøver. Nå som det er mulig å gjøre noe med forskjellene som avdekkes, stiller saken seg i et helt annet lys, påpeker Lund.

Erfaring tilsier at kalkregninga ikke blir større. Det er bare det at det kalkes mest på delene av skiftet der behovet er størst.

Dermed får du større avkastning til samme kalkpris.

Jordplan hjelper deg Rolf Hillestad hos Jordplan tilbyr et verk­tøy som mange bønder sikkert allerede er kjent med. Ved hjelp av

SAMVIRKE

#04 2018

45

KALKING

PRESISJONSKALKING: I mars 2018 utførte entreprenør Lars Petter Bråthen presisjonskalking på Rakkestad prestegård i Østfold. Vinter og tidlig vår er gode tidspunkter å kalke hvis forholdene tillater det, da det ikke blokkerer for annen aktivitet på jordskiftene.

SPRER MED GPS: Spredeentreprenør Lars Petter Bråthen viser frem det GPS-baserte navigasjonssystemet i «cockpit» på traktoren. Ved hjelp av dette utstyret har han full kontroll på kjøremønster, og hvor mye kalk som tildeles i henhold til planen.

­ artgrunnlag på internett og jordprøvek taking med GPS-posisjonering kan bonden få utarbeidet en grafisk oversikt som viser hvordan det står til med pH-verdiene i jorda han dyrker.

– Vi har jobbet i mange år med å ­utvikle funksjonaliteten i Jordplan, sier ­Hille­stad – og de siste to-tre årene har vi merket økende interesse for konseptet.

Vi har også utviklet en app som kjører på smarttelefoner, både iPhone og Android.

Appen lastes ned fra Google Play eller AppStore, akkurat som andre apper.

Hillestad påpeker at godt forarbeid og planlegging er essensielt for å få gjort en god jobb når jordprøvene skal hentes inn. På websiden eller i appen får man opp både kart og jordsmonnsbeskrivelse, hvor man markerer hvor jordprøvene skal tas, og hvor mange jordprøver som skal tas. Bestillingen av jordprøve­ analysene gjøres direkte på nett i ­jordplan.no, og bonden får en oversikt over kostnadsbildet før bestillingen sendes.

– I snitt blir det tatt en jordprøve pr.

8-10 mål, og alt registreres direkte på nett eller i appen. Prøvene merkes med nummer, som igjen refererer til GPS-­ posisjoner som forteller hvor på skiftene de er tatt.

46

SAMVIRKE

#04 2018

Sunt bondevett – En entreprenør kan hente inn jordprøvene, men bonden kan også gjøre dette selv. Ja, faktisk ser vi på det som en fordel om bonden gjør det, utdyper Hillestad.

Bonden kan selv justere på ­plasseringen av prøvene som skal tas, ut i fra hvordan han erfaringsmessig kjenner ­jordsmonnet.

– På den måten får vi med oss litt «sunt bondevett» når prøvene skal tas, og dette skal man ikke kimse av. Vi har dessverre ikke klart å lage en knapp for «sunt bondevett» i appen, sier Hillestad med glimt i øyet.

GPS-funksjonen vi har på våre mobil­ telefoner er nøyaktig nok i denne sammenhengen. Man trenger dermed ikke noe dyrt og fancy utstyr for å få tatt jordprøvene og gjort registreringer.

Mobiltelefonen trenger ikke en gang å ha internettilgang for at det skal fungere.

– Appen er laget slik at den kan ­synkro­niseres opp mot internett før man går ut i felt, forklarer Rolf ­Hillestad.

Registreringene og koordinatene lagres i appen, og synkroniseres opp mot internett på nytt når mobilen igjen har nettilgang.

På den måten går ingen data tapt.

Utarbeider kalkingsplan Når jordprøvene er ferdig a­ nalysert ­sammenfattes dataene med registrerings­punktene i Jordplan, og det utarbeides et kart med en ferdig kalkings­plan. I kalkingsplanen oppgir du ønsket pH og minimum og maks ­spredemengde i kg kalk/da.

– Dataene sendes over til entreprenør, som legger det inn på sin GPS-skjerm når han skal kalke de aktuelle skiftene.

I cockpit Lars Petter Bråthen er entreprenør tilknyttet Miljøkalk AS, og har gjennom­ ført presisjonskalking på Rakkestad prestegård i vinter. Kalkingsplanen har han mottatt digitalt fra Jordplan, og oppdraget har gått smertefritt.

– For oss som jobber med kalking er det for så vidt «sesong» hele året, men det er selvfølgelig ekstra pågang når det ikke skjer andre ting på jordene, sier Bråthen.

Et annet poeng ved å kjøre når det er tele i bakken er at man unngår skadelig jordpakking.

Bråthen kan fortelle at det var mer krevende forhold forrige vinter, og at mange derfor er litt på etterskudd med planlagt kalking. Men entreprenøren har god kapasitet:

– Vi har seks spredevogner, fire traktorer, og flere folk som kjører for oss. Tre lastebiler går på det jevne i skytteltrafikk med kalk, og sørger for at vi ikke blir stående uvirksomme.

Tar også jordprøver Bråthen utfører også oppdrag med å ta jordprøver, med utgangspunkt i plankart fra Jordplan.

– Vi har en spesialutstyrt Polaris, en firhjuling med hytte, bor-utstyr og det som skal til av GPS-teknologi for effektiv innsamling og registrering av jordprøver. I høst kjørte vi jordprøvetaking på godt og vel 50 000 mål, inklusive de skiftene vi kalker på Rakkestad preste­ gård nå. Vi blir ikke arbeidsledige med det første, sier Bråthen.

Teori og praksis Som kalktilskudd er det halvbrent ­dolomitt som blir spredd på ­jordene rundt Rakkestad prestegård. ­Entreprenøren styrer traktoren med spredevogna etter tildelingskartet fra Jordplan.

En av dagene ble det tatt noen dronebilder, og ved nærmere ettersyn kan man se at teori og praksis stemmer godt over ens.

Rolf Hillestad hos Jordplan viser hvordan verktøyet er bygget opp, og hvordan jordprøvene registreres.

Dette er nesten like gøy som Pokemon Go, sier han.

FOKUS PÅ SURHETSGRAD OG KALKING: Fagsjef plantekultur hos Felleskjøpet, Hans Trygve Lund, ­ønsker at bøndene skal fokusere på surhetsgrad og kalking. (Foto: Oddrun Karlstad).

LINBENDEL: Linbendelsens frøblad er tråformet med glatt overflate.

De varige bladene er tråformet og overflaten er ofte bekledd med klare hår. Kan forveksles med tunrapp og andre enfrøbladede ugras.

LINBENDEL – en indikator på lav pH Sliter du med flekkvis stor ­forekomst av ugraset linbendel (Spergula arvensis) i åkeren?

Da har du sannsynligvis behov for kalking.

Tekst: Geir Fjeld Foto: Wikimedia – Creative Common-lisens

Linbendelen trives best på sur, kalkfattig jord. Særlig på lettere jordarter og sandjord, men den kan opptre som ugras i alle slags åkerkulturer.

Kalking av sur jord er dermed et viktig forebyggende ­tiltak.

Har du først fått den er det viktig å hindre frøsetting og -spredning.

I kornåker har de fleste ugrasmidlene god effekt mot linbendel.

Det er registrert resistens mot sulfonylureapreparater, og har du resistens linbendel er det bare Hussar Tandem og Ally Class som virker. I andre kulturer har en mulighet til å bruke midler med andre virkemekanismer, som for eksempel Basagran SG, Goltix og Sencor WG.

SAMVIRKE

#04 2018

47

FAG PLANTEKULTUR

Vekstregulering i vårkorn Ønsket om å utnytte potensialet i nye sorter og sikre en stående åker ved høsting, gjør at vekst­regulatorer er et mer diskutert tema enn for noen år tilbake. Med siste års erfaring fra ­Østlandet, er det mange som har planlagt for bruk av vekstregulatorer i år.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Tekst: Anne G. Kraggerud

UTSATT: 6-rads bygg er utsatt for legde.

48

SAMVIRKE

#04 2018

D

et er flere faktorer som påvirker risikoen for legde (se tabell). Nitrogentilgang og værforhold er av de v ­ iktigste, men dyrkingshistorikk som forgrøde og bruk av husdyrgjødsel i omløpet er avgjørende. Sorter og arter er også en viktig faktor, og sjøl om sortene generelt har bedre stråstyrke nå enn tidligere, er det store variasjoner innenfor hver art. Generelt er artene fordelt slik: havre svakest, deretter 6-rads bygg, så 2-radsbygg og deretter vårhvete.

Faktorer for vekstregulering Vårhvetesorten Mirakel er et unntak og bør vekstreguleres i de fleste tilfeller.

Her har vi satt opp en del faktorer som i tillegg til været, spesielt ­nedbørsforhold, har innflytelse på legderisiko. Egen erfaring med skifter og sorter er det som skal tillegges mest betydning. Dyrker du en for deg ukjent sort, bruk tabeller i såkornkataloger og jamfør med en sort du kjenner.

Vekstregulering i bygg, påvirker legde og aksknekk Det er primært to faktorer som vi ønsker å påvirke ved vekstregulering i bygg; legde og aksknekk. Spesielt 6-radsorter er utsatt for aksknekk. 2-radssortene langt mindre. Ved kraftig vekst skal det vekstreguleres i strekningsfasen, men hvis aksknekk er utfordringen, er det ved aksskyting vi konsentrerer ­innsatsen.

Det er i første rekke ­Cerone som ­påvirker aksknekk. Trimaxx i m ­ indre grad. Ut fra dette ser vi at i ­frodige 6-rads åkre kan det være tilrådelig med to ­behandlinger, først med Trimaxx ­(Moddus) i s­ trekning, deretter med Cerone når akset er på vei fram. Vekst­ regulering skal kun gjøres i frodig åker.

Er ­åkeren stresset f. eks av tørke ved tiltenkt r­ eguleringstid, skal den kuttes ut eller dosen ­reduseres sterkt. Både sortene og året har ­avgjørende ­betydning for hvilke ­doseringer vi skal gå for. Alle vekst­regulatorer påvirker planta fra behandlingstidspunkt og framover. Følg anbefalingen i plantevernkatalogen og på etiketten.

Kjente faktorer som påvirker risiko for legde.

Jo flere faktorer som slår inn i k­ olonnen under høy risiko, desto større behov for vekst­regulering:

Tabell: Risiko for legde

Liten

Middels

Høy risiko

Vårhvete (unntak Mirakel)

2-radsbygg

Havre, 6-radsbygg, Mirakel

Lav såmengde

Middels såmengde

Høy såmengde

Ikke husdyrgjødsel/slam

Husdyrgjødsel i omløpet, men ikke årlig

Husdyrgjødsel/slam hvert år

Lavt N-nivå

Moderat N-nivå

Høyt N-nivå

Sandjord

Andre jordtyper

Humusjord/leire/silt

Delgjødsling

All gjødsel tidlig

Forgrøde bygg, hvete

Forgrøde havre

Forgrøde potet, oljevekster, erter

Mekoprop MCPA

10-12 ˚C

10-12 ˚C

I de fleste tilfeller i bygg hvor det skal vekstreguleres, er det lønnsomt å blande med et soppmiddel. Doseringen vil avhenge av smittepress og sort, samt hvor lang tid det er forventet at effekten skal vare. Merk også at noen soppmidler forsterker effekten av vekstregulatoren slik at du må gå noe ned på dose. 2-radssorter er kun aktuelt å behandle der det er mye husdyrgjødsel med i omløpet, eller annen erfaring tilsier det. På slike arealer bør såmengden justeres ned, slik at strået i utgangspunktet blir sterkere.

Sortene av bygg (og andre arter) blir ­generelt lengre i Trøndelag enn på Østlandet. I tillegg er det oftere ­husdyrgjødsel med i omløpet. Sammen med store arealer av 6-radsbygg vil en større %-andel av vårkornet ha behov for vekstregulering i Trøndelag enn på Østlandet.

Vekstregulering i havre påvirker legde Havre dyrkes ofte på siltig jord. Den har god vanntilgang og det er derfor ofte ­behov for vekstregulering. CCC er «standard»-produktet. Det skal brukes tidlig for at vi skal unngå rester i sluttproduktet. Bruk etter ­vekststadie 31 må unngås. Trimaxx er den mest fleksible av trineksapak-produktene i havre. Denne brukes i strekningsfasen, men ikke overdriv doseringen når du nærmer deg siste frist for bruk ut fra hva etikettene tillater.

Vekstregulering i vårhvete påvirker legde Interessen og behovet for ­vekstregulering i vårhvete har økt med dyrkings­omfanget

til Mirakel. Sorten er generelt lang sammenlignet med andre ­vårhvetesorter og skiller seg også ved at den har et langt internodie mellom siste ledd­ knute og aks. Forsøk og erfaring fra 2017 viste at det i mange tilfeller var behov for to behandlinger for å sikre at sorten unngikk legde. Likeledes har vi erfart at den reagerer sterkt på CCC. Det betyr at doseringer over 50 ml faktisk frarådes.

Dette er betydelig mindre enn det som etiketten gir rom for. Det er viktig å merke seg dette slik at man unngår å skade veksten.

Trimaxx i strekningsfasen gir ­fleksibilitet mht. til soppbehandling senere. Fra 2017 ser vi at Cerone kombinert med tidligere CCC-behandling har gitt god legde­reduksjon. Det blir en ­vurdering av antall kjøringer, opp mot andre ­behandlinger som bestemmer om ­Trimaxx eller Cerone er valget.

Begge alternativer er trolig for tidlig til at de kan kombineres med sikker aksbeskyttelse med et soppmiddel.

Hl-vekt I mange forsøksfelt er det tendenser til redusert hl-vekt ved bruk av vekst­ regulatorer i strekningsfasen. Det er trolig fordi disse reduserer hovedskuddet og fremmer sideskuddene. Sideskuddene har generelt mindre korn. I praksis betyr dette mindre da det ofte er en kombinasjon med soppmiddel sammen med vekstregulering. Soppmidler gir generelt tyngre og bedre fylde i hvert enkelt korn.

Vi skal også huske at når det gjelder legde er det å holde åkeren stående

a­ vgjørende for både kvalitet og kostnader ved høsting og tørking.

Behandlingstidspunkt og blandinger Vær oppmerksom på de ulike midlenes tillatte behandlingstidspunkt i de ulike artene. Overhold alltid disse. Det er gitt anbefalinger om blandinger av ­produkter sammen med vekstregulatorer. Overhold de anbefalingene og eventuell avstand mellom bruk av ulike produkter.

Sprøyteforhold Spesielt Trimaxx/Moddus anbefales å sprøyte om morgenen når det er god luftfuktighet og godt lys. Det er best effekt ved å behandle på stigende ­temperatur. I vårkorn er temperatur sjelden en minimumsfaktor, men det er ønskelig med over 10 °C. CCC har effekt ved noe lavere temperatur. Vekstregulatorer bør, i likhet med ugrasmidler, ikke brukes når det er risiko for nattefrost.

Nye hjelpemidler for å vurdere behovet for vekstregulering Med bruk av N-Sensor eller CropSat (gratis, www cropsat.no) kan man registrere biomasse. Ut fra dette kan det gjøres tilpasset dosering av vekstregulatorer. Det vil muliggjøre en reduksjon i tynne områder, der vekstregulator kan gi redusert avling, samt øke (innenfor etikettens intervall) i områder der det er stor biomasse og derfor større legde­ risiko. Vi anbefaler de som har utstyr for det å opparbeide seg erfaring med de nye verktøyene for en mer tilpasset bruk av vekstregulatorer.

SAMVIRKE

#04 2018

49

FAG PLANTEKULTUR

Valg av ugrasmiddel i vårkorn VALG AV MIDDEL: Det er viktig å ta hensyn til ­resistenssituasjonen ved valg av ugrasmiddel.

En av de viktigste utfordringene i bruken av kjemiske ­ugrasmidler er å ta hensyn til r­esistens­situasjonen.

En må også være godt kjent med at de ulike ugrasmidlene ikke kan brukes i alle kornartene.

Tekst: Anne G. Kraggerud Foto: Trine Kjærnes Andersrød

I

Norge har det oppstått resistens på grunn av ensidig bruk av lavdose­ midler (SU-midler). De u ­ grasartene det er registrert resistens mot er; vassarve, stivdylle, då-arter, balderbrå, linbendel og hønsegras. Det er resistent vassarve som har størst ­utbredelse per i dag.

Forebygg resistens Resistens betyr å stå imot. Har det oppstått resistens vil middelet ikke ha effekt på den aktuelle ugrasarten.

Det kan være vanskelig og kostbart å ­bekjempe resistent ugras. For å fore­ bygge resistens må en blande eller veksle på bruk av midler med ulike virknings­ mekanismer. Lavdosemidler kan brukes der en er sikker på det ikke er resistens,

50

SAMVIRKE

#04 2018

men det anbefales ikke. Det sikreste er å bruke midler eller blandinger som har moderat til sterk resistensforebygging.

Dersom det etter sprøyting er mistanke om resistens eller sviktende ugras­ bekjempelse bør det straks sprøytes med et nytt produkt/blanding med en annen virkningsmekanisme som har effekt på ugrasarten.

Utviklingsstadiet og sprøyteforhold Er det optimale sprøyteforhold og smått ugras kan man gå ned i dose. Det samme gjelder om åkeren er tett, i god vekst og det er liten ugrasforekomst. Generelt er stort ugras vanskeligere å ­bekjempe enn smått. Frøugraset bør behandles før det har fire varige blad. Da er kornet normalt på 2,5 -4 bladstadiet. Dette gjelder for

bladherbicider. For kombinert jordog bladherbicid som Hussar ­Tandem og ­Attribut Twin er det litt tidligere. ­Effekten av jordherbicid er helt avhengig av god jordfuktighet, og at ugraset ikke har spirt eller er i spiringsfasen.

Tørke og vind gjør at plantene får et ­vokslag som hindrer opptaket av midler og vi kan oppleve redusert effekt av de fleste ugrasmidler. Det er forskjell på ugrasartene hvordan dette slår ut.

Under slike forhold må man gå opp mot ­etikettens høyeste tillatte dose, eller ­utsette behandlingen om det er tilrådelig.

Temperatur er en annen faktor som spiller inn. Generelt skal det være vekst i plantene ved sprøyting, og det er viktig at det ikke sprøytes i perioder der det er

«Det kan være ­vanskelig og kost­ bart å bekjempe ­resistent ugras.»

Type middel

Middel

Temperaturkrav, minimum

Lavdosemidler

Ally SX

4-6 ˚C

Express Gold

4-6 ˚C

Express SX

4-6 ˚C

Attribut Twin

5-7 ˚C

Atlantis

5-7 ˚C

Hussar OD/Hussar Plus

5-7 ˚C

Hussar Tandem

5-7 ˚C

Starane XL

5-7 ˚C

Ally Class

4-6 ˚C

Ariane S

12 ˚C

Pixxaro

5-8 ˚C

Zypar

2-5 ˚C

Flurostar

8-10 ˚C

Mekoprop MCPA

10-12 ˚C

Lavdosemiddel + resistensbryter

risiko for kuldegrader (nattetemperatur under null), verken i perioden før eller umiddelbart etter behandling. Dette er både med hensyn til middelet, men også at veksten hos ugrasplanter og kulturplanter er god, slik at opptaket er stort hos ugraset, og at kulturplanten raskt bryter ned middelet.

Valg av middel En må velge middel ut fra de 4-5 mest dominerende ugrasartene. ­Disse, sammen med eventuelt høyt ­voksende ugrasarter som meldestokk eller klengemaure, skal det tas spesielt hensyn til. En god resistensstrategi er å veksle eller blande midler med ulike ­virkemekanismer på de ulike skiftene.

Da kan det være greit å ha et opplegg ut fra hvilken vekst en har på skifte det ­enkelte år. En annen utfordring som krever en plan i forkant, er ­skifter med hønsehirse og floghavre. Både ­produkter og biologi setter b ­ egrensninger i ­kombinasjonene som er mulig. Vi vil omtale dette i neste nummer av Samvirke.

Havre I havre har vi færrest midler å velge ­mellom, da mange av de nye midlene ikke er godkjent i havre. En god resistens­strategi er å bruke Ariane S som inneholder tre aktive stoffer og ingen av dem er lavdosemidler. Vær klar over at Ariane er svak på stemor og rødtvetann, ensidig bruk kan føre til oppformering av disse. Ariane krever temperatur rundt 12 °C. Det kan være en løsning at en ­l­egger opp til å sprøyte havreåkeren til sist, og da vurdere å ta med vekst­ regulatoren CCC 750.

Dersom en er helt sikker på at en ikke har ugras med resistens, kan en velge en rimelig løsning med kun Express SX eller Express Gold, men det er ikke

Resistensbrytere

TABELL: Oversikt over type middel og hvilke temperaturkrav de ulike midlene har.

Det er viktig at det er vekst i plantene og at det ikke er nattefrost.

å anbefale. En bør heller blande disse produktene med Flurostar 200. Flurostar er resistensbryter i forhold til vassarve, og en sikrer god effekt ved å bruke en litt høyere dose enn andre midler som inneholder det samme aktive stoffet (fluroksypyr). Mekoprop er også god på resistent vassarve, men dette blir en dyrere løsning. For andre løsninger, doser og effekt på de ulike ugrasartene, se Plantevernkatalogen.

Vårhvete Det er i hvete en har det største ­utvalget av ugrasmidler. Har man utfordringer med grasugras som tunrapp og markrapp bør disse bekjempes når en har hvete på skiftet. Hvete er den kornarten som tåler de midlene som har effekt på grasugras best, og her kan en også bruke høyeste dose. Hussar OD/Hussar Plus er god mot tunrapp og mange frøugras. Da de er lavdosemidler bør de blandes med f.eks Flurostar. Da får man noe bredere effekt på frøugras samt en god resistensstrategi mot vassarve og då.

Hussar Tandem er en ferdig ­blandet r­ esistensbryter som har effekt på både resistent balderbrå, linbendel og ­vassarve. Den er en blanding av det bladvirkende aktive stoffet som er i Hussar OD og det blad- og jordvirkende stoffet diflufenikan. Diflufenikan legger seg som en hinne på jordoverflaten og dreper ugraset under spiringsfasen. Den spirehemmende effekten vil vare opptil ca. 2 uker. Da det er et jordvirkende middel må det være god jordfuktighet ved bruk.

Hussar Tandem skal brukes relativt tidlig fra kornets 3-bladstadiet (BBCH 13-20) i vårkorn. Er det tunrappen som er hoved­utfordringen skal den bekjempes når den har 1-2 blader.

Attribut Twin er et middel som kun kan brukes i hvete. Det er et veldig ­interessant middel med god virkning både mot frøugras og grasugras som tunrapp, kveke og hønsehirse. Har man utfordringer med disse grasugrasene bør Attribut Twin brukes selv om den er i øvre prissjikt. Se egen artikkel om Attributt Twin og kvekebekjempelse side 52.

SAMVIRKE

#04 2018

51

FAG PLANTEKULTUR

Er det markrapp som er utfordringen er det Atlantis som er det mest effektive midlet. En skal blande med f. eks Express Gold for å få effekt på flere frøugras.

Dette er ingen resistensstrategi da det er blanding av to lavdosemidler.

Mero skal tilsettes til de ovennevnte produktene når de brukes alene, ved blanding, se etiketten.

Er det først og fremt frøugras en skal bekjempe er det mange alternativer å velge i. En må ta utgangspunkt i de ugrasartene som dominerer, og om det er spesielle utfordringer. Den beste ­resistensstrategien mot vassarve og då får en ved å bruke ett av de nye midlene som inneholder Arylex. Midler som dette er Pixxaro og Zypar. Disse har også god effekt på ugrasarter som andre midler ikke er så gode på, som ­jordrøyk, ­rødtvetann og tranehals. Pixxaro bør blandes med Express Gold for å få tilfredsstillende virkning på oljevekster og balderbrå. Begge bør blandes med Express Gold dersom det er mye stemor eller linbendel. Er det resistent vassarve bør en bruke høyeste dose. For andre

løsninger, doser og effekt på de ulike ugrasartene, se Plantevernkatalogen.

Bygg I bygg kan en bruke de samme midlene som i hvete med unntak av Attribut Twin. I tillegg må en ned i dose på Hussar-produktene. Er det resistent vassarve som er problemet er det gode og rimelige løsninger å bruke Express Gold i blanding med Pixxaro eller Flurostar, alternativt Zypar alene eller i blanding.

Plantevernkatalogen og fagpersoner Felleskjøpets plantevernkatalog inneholder tabeller og sprøyteplaner som gjør det enkelt å velge produkter og ­kombinasjoner. Det er stor variasjon i effekt og pris mellom ulike produkter.

Vi har et sprang i kostnader til ugras­ behandling i vårkorn fra under 10 kroner per daa til 50 kroner per daa.

Det er ­derfor ­avgjørende at du velger et produkt som gir deg tilbake det som er investert. Hvert enkelt skifte har ofte en spesiell utfordring. Mange plantevernmidler må tilsettes klebemiddel, Biowet, eller olje, Mero. Anbefalinger

for bruk av klebe­midler/olje er nå tatt inn i Plantevernkatalogen side 183-184.

Katalogen finner du på nett, eller ved henvendelse på nærmeste avdeling eller ­samarbeidende lag. Ta gjerne kontakt med våre fag­personer lokalt, de kan bistå i de utfordringene ugraskampen gir.

«Ta gjerne ­kontakt med våre fag­ personer lokalt, de kan bistå i de ­utfordringene ­ugraskampen gir.»

Kveke kan ­bekjempes i hvete Mange har planlagt å b ­ ekjempe kveke i vårhvete denne våren. ­Attribut Twin er en løsning som bare kan brukes i hvete. Her er noen råd om bruken av produktet.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Attribut Twin er et middel med to aktivstoff. Disse skal alltid brukes sammen for å oppnå god og bred ugraseffekt og for sikre selektivitet på kulturveksten.

Midlet har både blad- og jordvirkning. Den jordvirkende delen har størst betydning på grasartene som kveke, hønsehirse, floghavre mv. Virkningen på frøugras forutsetter at ­ugraset har spirt da opptaket i hovedsak skjer via bladene. Midlet ­transporteres rundt i ugrasplantene og er derfor effektiv også på utløpere av kveke. At jordeffekten er viktig spesielt på gras­ ugras gjør at det er særdeles viktig med god jordfuktighet ved behandling. Det skal tilsettes Mero olje sammen med Attribut Twin. Dosen følger av pakningsstørrelsen og rekker til 100 daa.

I og med at begge aktivstoffene er av typen sulfonylurea (lavdosemidler), skal man være obs på arealer med resistent ugras.

Attribut Twin kan blandes med Flurostar der det er en aktuell partner.

Produktet brukes fra kornet er i stadiet 12 til 29, men sprøyting etter stadiet 25 har gitt litt svakere effekt.

Kostnaden ligger i overkant av 50-55 kroner per daa. Der det er kveke er produktet absolutt et verktøy som mange kan ha nytte av. Se virkningstabeller i Plantevernkatalogen og sprøyteplaner. Her finner du flere detaljer om produktet og sterke/svake sider.

52

SAMVIRKE

#04 2018

Komplett løsning i hvete, med bred effekt på viktige tofrøblada ugras samt grasugras Ugrasmiddel med blad- og jordvirkning God effekt mot de fleste tofrøblada ugrasartene God effekt på mange grasugras, deriblant kveke, floghavre og hønsehirse To ugrasmidler i én salgsenhet – SKAL ALLTID brukes sammen Best virkning ved god jordfuktighet og smått ugras

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no

SAMVIRKE

#04 2018

53

BEITESESONG

SMART MED BEITING: Beiting bidrar til god dyrevelferd.

Godt beite – en viktig økonomisk faktor Beite kan bidra med mye billig og godt fôr i melk- og kjøttproduksjon, som i neste omgang kan redusere kraftfôrforbruket. Dessuten er ­beiting god dyrevelferd som kan bidra til bedre helsetilstand hos dyra. Kulturlandskapspleie og naturopplevelse for almenheten er også sentralt i ­sammenheng med beiting.

Tekst: Olav Aspli, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

54

SAMVIRKE

#04 2018

«Før anlegg av beite er det viktig at ­ ugraset er under kontroll.»

B

eitefôr blir vurdert som billig fôr ettersom dyra selv står for innhøsting og dermed slipper vi lagring- og utfôringskostnader. Noe høyere kostnader til drift og fornying av grasarealet kan det bli. En beiteperiode fra 20. mai til 20. september vil være aktuell mange plasser både for mjølkekyr og tørr-/ ungdyr. Vi må regne lavere avlinger med beite enn med slått på fulldyrka mark, kanskje ­20-25 % bl.a. fordi graset høstes på et tidlig utviklingsstadium i tillegg til tråkkskader og vraking. Vi kan også regne med høyere grovfôropptak i beiteperioden slik at arealbehovet vil øke.

Flerårig beite Timotei og engsvingel er viktige arter for å sikre stor avling med god smakelighet.

Engrapp tåler mye tråkk og hard beiting.

Hvitkløver lever sammen med rhizobium-bakterier som kan fiksere nitrogen fra lufta. I tillegg vil hvitkløver gi fôr med bedre m ­ ineralsammensetning. ­Raigras og raisvingel tåler også hard ­beiting. I kyststrøka i Sør-Norge og delvis i Midt-Norge kan det med fordel brukes beitefrøblandinger med større eller mindre andel flerårig raigras eller raisvingel.

Kortvarig beite Noen vegrer seg for å bruke engareal til beite. På jord som er godt arrondert og egna for jordarbeiding kan et o ­ pplegg med ettårige vekster som grønnfôr være godt egna. Da er italiensk raigras mest aktuelt. Ulempen kan være seinere beiteslipp, men til gjengjeld kan det bli bra med beite utover høsten. Dermed blir avlingen kanskje like god som på et engbeite.

Flerårig raigras etablert året før kan også være aktuelt til kortvarig beite. Det starter vekst tidlig om våren, utvikler seg raskere enn nysådd italiensk raigras,

og vil gi bra avling allerede ved første avbeiting.

Et annet alternativ med ettårig beite er vårsådd høstrug i kombinasjon med italiensk raigras. Denne blandinga kan gi stor beiteavling med god kvalitet som passer godt for melkekyr i produksjon.

Rugen vokser fort og busker seg godt.

Det gjør at det blir hyppig avbeiting, og da er det viktig at det anlegges på tråkksterk jord nært fjøsdøra.

Etablering Før anlegg av beite er det viktig at ­ugraset er under kontroll. S ­ prøyting med glyfosat før omlegging letter ­jordarbeiding og etablering og sikrer kontroll med kveke og anna ­rotugras.

Ett eller to åpenåker-år med god ­bekjempelse av frøugras er også nyttig.

Gjenlegget bør sprøytes mot frøugras for å gi best mulig etableringsforhold for kulturgras og kløver.

Grasfrø er smått og må ha godt såbedd.

På løs jord bør det tromles både før og etter såing for å ha god kontroll med sådybden, og sikre frøet tilstrekkelig fuktighet ved spiring. Sådybden for smått frø bør være om lag 1 cm.

Viktige beiteplanter som engrapp og hvitkløver trives best på jord med pH 6-6,5. Hvis pH er under 6 bør det kalkes ved anlegg av beite. Der det er behov for magnesium bør det brukes dolomittkalk.

graset på arealet. Etter første avbeiting bør graset være 5-6 cm langt og 6-8 cm ved senere beiting. Det ideelle er ei beitetid på 2-4 dager og ei hviletid på minst 2-3 uker før dyra kommer tilbake på samme areal.

Rugen spirer og vokser fort. Beiting her må starte når rugen er max. 12-15 cm høg, og det kan skje ca. en måned etter såing. Den skal beites skikkelig ned til 3 cm høyde og beitetida bør være kort.

Deretter bør det være ei hviletid på 1-2 uker før ny avbeiting. Beite med bare unge planter har lite struktur og må derfor kombineres med grovfôr som har mer fiber.

Beitepussing er viktig Der det er mulig bør beite pusses etter avbeiting enten med slåmaskin, fôrhøster eller beitepusser. Pussing tidlig i sesongen er viktig for å ­opprettholde grasproduksjon utover sommeren. ­Pussing fjerner vrakgras, stimulerer busking og gjenvekst og forebygger ugrasutvikling (hindrer modning og spredning av ugrasfrø). Moseharv er effektivt for å få knust og spredd ­kurukene. Etterbeiting med andre dyr kan på vanlig beite fungere som en form for beitepussing.

Les mer om beiting på neste side.

Stell og vedlikehold av beite Varig beite bør helst spares for tråkk det første engåret. Dersom det ikke er mulig, bør likevel første slått høstes maskinelt.

Får plantene tid til å etablere skikkelig rotsystem, tåler de beitebelastning bedre seinere.

Beitestart for engbeite bør være ved 8-10 cm plantehøyde om våren og 12-15 cm senere i sesongen. Dyra bør helst ete alt

SAMVIRKE

#04 2018

55

BEITESESONG

Slik lykkes du med beiting

IDYLL: Grønt gras, strålende solskinn og beitende melkekyr er viktig for norsk melkeproduksjons omdømme.

Grønt gras, strålende solskinn og beitende melkekyr er viktig for norsk melkeproduksjons omdømme blant forbrukere. Det er også en vinnende kombinasjon for lavere driftskostnader, bedre dyrehelse og økt melkeproduksjon på lokale ressurser.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

B

eitekravet blir av mange sett på som et hinder for rasjonell og lønnsom drift. Noe av å­ rsaken er at mange finner det lite lønnsomt å beite da plan­ legging og kunnskap ikke er ­tilstrekkelig for å kunne utnytte produksjons­ potensialet som ligger i godt beite.

Mange ender opp med dårlige beiter og lavt fôropptak som igjen gir ­redusert melkeproduksjon og ­tørrstoffinnhold.

For å lykkes er det viktig at en a­ llerede nå tar grep og planlegger ut fra ­produksjonsmål og beitetilgang.

56

SAMVIRKE

#04 2018

Fokus på høgt fôropptak på beite Danske produksjonsresultater viser til opptak av beitegras gjennom sesongen på 10-18 kg TS per dag hos høgtytende melkekyr. Forholdene rundt norske melkekufjøs er ikke sammenlignbare med danske, men vi har likevel mye å lære av våre naboer i sør. Ei ku trenger rikelig tilgang på beitegras for å ha et høgt fôropptak. Ved å sørge for størst mulig opptak er det behov for nok areal per ku og riktig lengde på beitegraset når dyra slippes på nytt beite. Beitegras bør være 10-20 cm langt avhengig av

sortsmateriale. For langt beitegras gir ­redusert opptak og mye nedtråkking, mens for kort gir redusert tørrstoff­ opptak ved at kua får med seg mindre gras for hvert bitt. Tidlig i sesongen er det ekstra viktig at kua blir sluppet på graset ved riktig høgde, da det i denne perioden fort blir for langt. Kyrne vil derfor også trenge mindre areal på forsommeren enn når veksten avtar utover i sesongen. Dette gjelder særlig ved beiting av eldre eng. På for­sommeren vil det være mest fornuftig med hyppig avbeiting av mindre skifter for å holde grasveksten i sjakk. Dette vil gi en stabil tilgang på godt beitegras om du i tillegg er påpasselig med å pusse over beitene etter annenhver avbeiting. Det kan også være nødvendig å pusse av noen av skiftene før beiting. Det bidrar til mer stabil tilgang på beitegras i riktig utviklingsstadium.

Planlegging av beitedrift For å få maksimalt utbytte av beitene nær fjøset kreves det god ­planlegging og tilrettelegging. Det første en må bestemme seg for er beitestrategi.

Skifte- og stripebeiting er eksempler på beitestrategier som krever ulik tilrette­ legging og oppfølging gjennom beitesesongen. Stripebeiting krever at du hver dag flytter på gjerdene, helst både i form av å tilby nytt beite og samtidig gjerde av nedbeita areal. Skiftebeiter krever mindre daglig arbeidsinnsats, men ­forutsetter at du har mulighet til å dele opp jordene i passe store teiger som sikrer dyra jevn tilgang på fersk beitegras, og gir graset mulighet til å vokse opp igjen når det er nedbeita. Denne formen for beiting passer meget bra om en satser på beiting av rasktvoksende høstrug og raigras. Det er også viktig at det planlegges gangarealer og vannpunkt for å redusere opptråkking og varmestress.

Skiftebeiting med vårsådd høstrug og raigras For å utnytte beitearealene er det viktig med god grasvekst i hele beitesesongen.

Tilgang på skifter med gammel eng og skifter med vårsådd høstrug og ­raigras vil gi en lang og stabil beitesesong.

Høstrug som sås på våren sammen med raigras vil ved god etablering være beiteklart ca. 4-6 uker etter såing. For å kunne starte beitesesongen ekstra tidlig vil det derfor være gunstig å ha tilgang til eldre eng nær fjøset, og kyrne bør slippes på disse skiftene straks graset er 10-15 cm langt. Når kyrne slippes på rugbeite vil de mest sannsynlig fore­ trekke dette fremfor engbeite. Skiftene med rug og raigras vil ha rask gjenvekst

Kjemisk innhold

Beitegras

Surfôr

Råprotein, g/kg TS

150 - 300

120 - 180

Sukker, g/kg TS

100 - 250

20 - 120

NDF, g/kg TS

200 - 500

450 - 600

iNDF, g/kg TS

< 100

130 - 220

Fordøyelighet, OMD %

80 - 90

65 - 82

AAT-verdi, g AAT20/kg TS

95 - 110

70 - 85

PBV-verdi, g PBV20/kg TS

10 - 110

-20 - 80

FEm/kg TS

0,95 - 1,05

0,75 – 0,95

Sammenligning av kjemisk innhold i beitegras og surfôr viser store forskjeller i protein-, energi- og fiberinnhold.

Planlagt skiftebeite av både gammel eng og vårsådd høstrug og raigras. Dette gir stabil tilgang på beitegras og en lang beitesesong.

etter de første avbeitingene og det er viktig å være påpasselig med beitepress og pussing for å unngå at rugen skyter.

Greier man å holde rugen i sjakk vil en i mange tilfeller ha god beitekvalitet fram til midten av september. En lang beite­ sesong gir høg avling FEm/daa og en kan oppnå avlinger tilsvarende 500-700 FEm/daa.

Som vist i Figur 1 bør det planlegges gangareal og hvor åpningene på skiftene skal være for å begrense opptråkking og tida kua må bruk på å gå til og fra beitet.

Ved rektangulære skifter vil det være en fordel at kyrne blir sluppet inn midt på en langside av skiftet da dette gir minst

tråkking for å nå ut til hele beitet. Det bør også planlegges vannpunkt slik at beitetid og ytelse ikke blir redusert på grunn av vanntilgang. Forsøk har vist liten forskjell i hyppighet av besøk i melkerobot mellom kyr som har tilgang eller ikke tilgang til vann på beite, og vann bør derfor ikke brukes som lokke­ middel for å få kua til å søke tilbake til fjøset.

Tilpass innefôringa til beitekvaliteten Beitegras har (se tabell) høg fordøyelighet og et høgt innhold av råprotein og sukker i forhold til surfôr.

Dette gir et energirikt fôr med høg AAT-verdi og en melkedrivende ­effekt.

Når beitegras samtidig har et lågt innhold av fiber vil det være nødvendig å ta grep for å tilpasse fôrrasjonen ved overgang fra surfôr til beitegras. En gradvis overgang til beite vil være gunstig. Dette kan reguleres med mindre beiteareal per ku eller kortere beitetid per dag i starten av beitesesongen. Den høye energi- og proteinverdien i beitegras skyldes at plantene i hovedsak består av ­bladmateriale og at en ikke taper energi til fermentering gjennom ensilering.

Fiberinnholdet er derfor meget lågt og andelen høgverdig protein (AAT) er meget høgt. Hvor mye en skal trappe ned kraftfôrtildelinga ved beiteslipp avhenger av hvor godt surfôret er og hvor høgt en ligger i kraftfôrandel. Med årets surfôrverdier og -mengder er det mange som bruker mer kraftfôr enn i tidligere år. Dette gjør det ekstra viktig å trappe ned kraftfôret ved beiteslipp for å unngå at kyrne får en større påkjenning av fôrskifte enn nødvendig. 2-3 kg reduksjon av kraftfôr ved beiteslipp vil ofte være gunstig for å opprettholde vomhelse og fettinnhold i melk. Dette krever imidlertid at det er nok beitegras tilgjengelig slik at kua kan kompensere for reduksjonen i energi fra kraftfôr med næringsrikt beitegras.

Det er også viktig at kyrne tilbys grovfôr med høyere fiberandel på fôrbrettet for at kua skal kunne stabilisere vommiljøet.

I tillegg til å endre på kraftfôrmengde bør en også endre kraftfôrslag til beitesesongen. Kraftfôrslag bør velges ut fra protein- og energiinnhold i beitegraset samt forventa dagsavdrått. Har du lav til middels avdrått vil FORMEL Favør være tilstrekkelig om kyrne får tildelt kraftfôr i små porsjoner. Ved avdrått høyere enn 8000 kg EKM anbefaler vi å bruke ­FORMEL Elite eller FORMEL Energi ­Premium. Til svært gode beiter anbefaler vi å bruke 90-blanding siden beitegras har et veldig høyt proteininnhold, noe som gjør det nødvendig å redusere PBV-verdien i kraftfôret.

Ved middels beitekvalitet anbefaler vi å bruke 80-blandinger og ved ­ugjødsla beiter/utmarksbeiter anbefaler vi våre proteinrike 70-blandinger. Selv med tilpassa kraftfôrslag og -mengde er det normalt at fettinnholdet i melka er lavere i beitesesongen. Dette skyldes redusert fiberandel i fôrrasjonen som gir endra gjæringsmønster og fettsyreproduksjon i vomma. Lav fiberandel gir også lausere gjødselkonsistens som kan bidra til lavere opptak av mineraler i tykktarm. Det anbefales derfor å tildele Pluss Mineraltilskudd til alle melkekyr i beiteperioden og særlig til melkekyr som får mindre enn 5 kg kraftfôr daglig.

SAMVIRKE

#04 2018

57

LANDBRUKSJUSS

Når kan grunneier avvise krav om innløsing av festetomt?

Tomtefesteloven har som utgangspunkt at den som fester tomt til fritids­hus har rett til å innløse festetomta når det har gått 30 år av festetiden. Deretter for hver gang det har gått 10 nye år, samt ved utløpet av feste­ kontrakten. ­Unntaket er det som kalles ­landbruksuttaket.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS Foto: Espen Bratlie/Samfoto/Scanpix

TOMTEFESTE: Landbruksuttaket gjelder for de mange som fester tomt til fritidshus som er en del av en landbrukseiendom.

L

andbruksuttaket gjelder for de mange som fester tomt til fritidshus som er en del av en landbrukseiendom.

Forskrift om tomtefeste Landbruksunntaket er inntatt i § 4 i forskrift om tomtefeste mm og gjelder altså bare for feste av tomt til fritidshus der tomta tilhører en landbrukseiendom.

De videre vilkårene som grunneier må oppfylle for å kunne påberope seg landbruksunntaket er omfattende beskrevet i denne forskriftsbestemmelsen. Kort oppsummert er de sentrale vilkårene at grunneier dokumenterer at: • Totalarealet til landbrukseiendommen er over 100 dekar medregnet feste­ tomtene, eller har fulldyrka jord på mer enn 20 dekar • Inntekta fra festetomtene etter tenkt lovlig regulering på innløsningstids­ punktet til sammen utgjør mer enn et årlig minstebeløp, per 2018 ca. kr 19.244,• Inntektene fra festetomtene etter ­tenkt lovlig regulering på innløsnings­ tidspunktet til sammen utgjør 5 prosent eller mer i forhold til det gjennomsnittlige årlige driftsresultat ved drift av eiendommen som jord-, skog- eller hagebruk de tre siste

58

SAMVIRKE

#04 2018

regnskapsåra som faller før dagen etter at festeren seinest kan sette frem krav om innløsning.

Det er videre blant annet slik at der næringsdriften er nedlagt, eller all jord og skog i drift er leid bort, vil landbruks­ unntaket bare gjelde dersom det må regnes med at eiendommen kan komme i drift igjen eller at bortleie vil opphøre seinest når det er gått fem år fra drifta ble nedlagt eller jorden og skogen ble leid bort. Forskriftsbestemmelsen har også ytterligere angivelser av hva som inngår i en landbrukseiendom, og hva som skal regnes som inntekt fra jord-, skog- eller hagebruk.

Dokumentasjon Plikten til å dokumentere at vilkårene er oppfylt påhviler grunneier. Dersom grunneier avviser festers krav om innløsning uten å framlegge dokumentasjon og fester deretter reiser skjønn, risikerer grunneier å måtte dekke sakskostnader som kunne ha blitt unngått ved tidligere framleggelse av dokumentasjonen. Dette kan fremstå selvsagt ettersom ­forskriften tydelig etablerer en slik plikt, men det er ikke uvanlig at grunneiere ikke foretar noen dokumentasjon, heller ikke på oppfordring, før det til slutt reises en

rettslig skjønnsprosess.

Grunnene kan være ulike: For ­eksempel kan grunnen være at det er komplisert for grunneieren å foreta ­nødvendige beregninger, men i visse tilfeller kan grunnen være at ­grunneier ser at vilkårene muligens ikke er ­oppfylt. ­Uansett hva som er årsaken til ­manglende eller sen framleggelse av dokumentasjon for oppfyllelse av land­ bruksunntaket, bør grunneieren være klar over at dette medfører risiko for senere å bli ilagt ansvar for sakskostnader.

Hva er en landbrukseiendom?

Det framkommer til dels av forskriftsbestemmelsen hva en ­landbrukseiendom er, men videre er det et ikke forskrifts­ nedfelt prinsipp at det må være tale om en landbrukseiendom i aktiv og rasjonell drift, som gir et noenlunde rimelig utkomme. Det er rettspraksis på at landbrukseiendommer som oppfyller forskriftens vilkår, likevel ikke er en landbrukseiendom etter en helhetsvurdering. Konsekvensen blir i så fall at bortfester ikke kan nekte innløsning selv om man kan dokumentere oppfyllelse av vilkårene i forskriftens § 4. Det er derfor ikke i alle tilfeller opplagt at landbruks­ unntaket gjelder bare fordi de formelle vilkårene er oppfylt.

BRUKTMARKED

­

Kunstgjødselspreder, som tar en stor­ sekk. Boggihenger for traktor.

Tlf. 917 33 094 (Oppland) TIL SALGS Alfa/Stahl silotalje, m/løpekatt, lite brukt, kr 8.000,-. Stegsted såmaskin, for korn/ såfrø, 2,5 m, kr 6.000,-. FORD 4000, m/ sprøytehjul, pen, kr 24.000,-. Kverneland 300 CLM stubbharv, m/ribbetrommel, kr 34.000,-. Tlf. 915 38 988 (Akershus) Grokasser til potet, i plast, som nye, kr 42,- pr. stk. Kverneland UN 3000, auto. potetsetter, 2-raders, lite brukt, pen maskin, m/gjødselaggregat, store hjul, elektronisk settekontroll samt Hardi våt­beiseutstyr. Handi tvillingmontering; 2 stk., 18,4-15-34, ca. 90 % gummi, kr 4000,- pr. stk. 2 stk. 12,4-11-24, ca.70 % gummi, kr 2000,- pr. stk. Tlf. 907 44 465 el. 907 60 622. (Akershus) Kverneland kultisvans, 18-tinders harv, kr 1.000,- eller høystbydende.

Tlf. 476 03 244 (Telemark) Gutbrod MF 72, tohjuls-traktor m/ slåmaskin, noe defekt (trenger nye ­stifter?) ca. 1980-modell, skiftet motor seinere som er lite brukt. Gi bud!

Tlf. 941 85 293 (Telemark) Agria motorslåmaskin, rep. objekt, kr 3.000,-. Silosvans, bred type, kr 1.500,-.

Fransgård FS250 kunstgjødselspreder, kr 1.000,-. Tlf. 977 32 868 (Trøndelag) Pøttinger Novacat 225 H ED skiveslåmaskin, m/stengelknekker,

Dalen snøfreser, eldre modell, i meget god stand. Tlf. 917 33 094 (Oppland) Kverneland rundballepakkar, 2000-­modell, m/nyare telleverk. Kellfri rundballeklype. Tlf. 908 22 394 Tvillinghjul, m. Sävsjø kopling, 13/6/1236. Solus GS-8 avlesservogn, god stand.

Akron 100 transportabel, 3-fas, L 5, 2 m, D 97 mm. Kaldlufttørke, Akron vifte m/ motor og bryter, 7,5 hk, 1450 o/m, type AP 132-S4. Air svip tørkeplater, i stål, ca. 40 m2. Spilde luft korntransportør, m. stj.

3 k. v. Alt brukt. Gi bud. Tlf. 913 83 069 (Østfold) Underhaug potetsetter, 2-rads skålmaskin m/el. settekontroll, stor settepotetbeholder og standard gjødselbeholdere, i god stand, lagret inne, rimelig.

Tlf. 414 96 811 e. kl. 18 (Hedmark) IGLAND Primo 3000 vinsj, veldig lite brukt, nesten ny wire og kraftuttaksaksel.

Vinsjen sitter på ordentlig saksekobling og lunnepanna er formet slik at den egner seg godt til å skyve opp tømmer og til enklere planeringsoppgaver. Tlf. 920 68 534 Orkel lessevogn, Splitt 14/20, m/nett og elevator. Rørmelkeanlegg Family comfort.

Tlf. 416 78 729 (Nordland)

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

John Deere 6130R – GPS ble avgjørende

Natura Østfold – nytt økokraftfôr

God økonomi i å kalke Det er bra økonomi i å opprettholde

kalktilstanden i planteproduksjonen.

Familien Helgestad på Skreia har kjøpt 20 økomjølkprodusenter ønsker i størst side 44 sin første John Deere-traktor noen sinne. mulig grad å bruke lokale råvarer. Det får de John Dee – Mulighetene for GPS-basert presisjons- ved å bruke Natura Østfold fra Felleskjøpet. side 34 6130Rble–avgjørende, sier de.

GPS ble rejordbruk avgside jøre18 nde Natura Østf Familien Helgestad sin første på Skreia nytt øko old – John kraftfôr – Muligheten Deere-traktor har kjøpt noen sinne 20 økom God øko e for GPSjordbruk jølkpr . baser nomi i å ble avgjø mulig grad odusenter ønske rende, sier t presisjonsside 18 kalke Det er bra de. ved å bruke å bruke lokale råvarer i størst kalktilstandøkonomi i å oppre Natura Østfo r. Det side 34 ttholde ld fra Felles får de side 44 en i planteprodu kjøpet. ksjonen.

April 2018

Samvirke #04 Samvirk # e 04 113. ÅRGANG

Liten møkktank, ca. 3000 liter, m/Jet­ pumpe (pumpetankvogn). Tlf. 917 64 951

Valtra 6550 HI-TEC, m/Valtra 950 frontlaster, tvillinghjul for bakhjul og Tellefsdal Quatro T70 kjettinger for alle fire hjul, 2002-modell, 3189 driftstimer per 3. april 2018. APV KS40 sentrifugalsåmaskin, 2016-modell, liten 12 V el-drevet og el-styrt sentrifugalspreder som kan brukes til såvarer og kunstgjødsel, liten nok til å kjøres på ATV-kjøretøy. Tlf. 913 10 204 for mer info om detaljer og pris (Nordmøre)

ANG

Dalen 1550 S vedklyver. Tlf. 996 09 956 (Trøndelag)

2011-modell, lite brukt 2011-2014, etterpå ikke brukt, som ny, lagret inne, kr 49.000,+ mva. Tlf. 911 17 483 e. kl. 17 (Sogn og Fjordane)

113. ÅRG

ØNSKES KJØPT JF CM1650 rotorslåmaskin.

Tlf. 901 69 937 (Oppland)

Ble FK-profiler for 2017 Ole Morten Furuseth (t.v.), Asta Solberg og Ulf R. Aasen Ble FKble kåret til Årets FK-profil 2017 på årsmøtet.

-profi ler for 2017 April 201

8

side 17

Ole Mo rten Fur ble kår useth (t.v et til Åre ts FK-pr .), Asta Solber side 17 ofil 201 g 7 på års og Ulf R. Aas en møtet.

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 25. MAI 2018

SAMVIRKE

#04 2018

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

! p !

2 t p r e o h f Ku y 3 N Nytt og forbedret -

n a k Vi es r f ø n s

FORMAT Slaktegrissortiment!

Fasptris! lav

Bestt! pesialS ris! i tes e v a G p

Vi lanserer nå et nytt og forbedret slaktegrissortiment. Tredelingen gir enkelt mulighet for skreddersydde løsninger, uansett fôringsmodell.

Slik sikrer du optimale resultater i din besetning!

FORMAT Stjerne - til besetninger med høy tilvekst og lavt fôrforbruk FORMAT Vekst - gode produksjonsresultater med normalt fôrforbruk FORMAT Flex - for de som ønsker høyt energiinnhold

t e s n Begnretall! a

n a k i V r! fò

! g l a gers

Kontakt din lokale fagkonsulent for en lønnsom fôrprat!

k

La

Tlf. 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no