Samvirke_5_16

Verdens nordligste Gråkjærfjøs er åpnet

111. ÅRGANG

Hos Rune Håkstad i Bardu finnes verdens nordligste Gråkjærfjøs.

Samvirke var med på åpningen. side 10

Voss-kyr på avdråttstoppen

Eksamenstid for maskinselgere

På Voss er det mange besetninger som befinner seg på rankinglista når det kommer til ytelse.

Møt de flinke bøndene som står bak denne prestasjonen. side 26

Våren er eksamenstid, også for Felleskjøpets maskinselgere. Vi ble med Egil Odenrud på «Tour de Igangkjøring». side 32

Samvirke

#05 Mai 2016

Kambo-fabrikken er i gang Den nyåpnede fabrikken på Kambo er i full produksjon. 3. og 4. mai var det storstilt åpning av Nord-Europas mest moderne kraftfôrfabrikk.

Side 6

En stolt Bjørn Olav Enger fra Lena er blant bøndene som som står på lista over mjølkekubesetning med høyest ytelse i Norge.

Bjørn Olav har en ytelse på 11590 kg EKM i 2015.

Gode resultater kommer ikke av seg sjøl!

Felleskjøpet har vært på bondens lag i 120 år – og det er vi stolte av!

En ting er sikkert: Gode resultater i fjøset kommer ikke av seg sjøl.

Visste du forresten at 3 av 4 på lista over de mest høytytende besetningene i Norge bruker FORMEL?

Bli med på vinnerlaget du også!

2

SAMVIRKE

#05 2016

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Samvirke

#05 2016

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Nye Kambo – en investering i norsk bærekraftig landbruk Under åpningsarrangementet holdt ordføreren i Moss kommune, Tage Pettersen, tale og trakk frem kommunenes satsing på miljø. I den sammenhengen ble fabrikkens energibruk trukket frem som et viktig miljøbidrag. Vi vil nå produsere kraftfôr med 25 prosent mindre energibruk per produserte kilo. Dette er et viktig bidrag i et grønnere og mer miljøvennlig landbruk, en type investeringer hele næringen trenger mer av for å møte utfordringene det grønne skiftet fører med seg.

3.

mai kunne vi endelig åpne vår nye og toppmoderne kraftfôrfabrikk på Kambo.

Vi har omtalt utbyggingen, og mulighetene dette skaper for oss og bonden, ved flere anledninger i Samvirke de siste årene.

Og det er ikke tilfeldig da dette er en investering i fremtiden. Fabrikken sikrer produkter i verdensklasse, arbeidsplasser lokalt, verdiskapning i hele landbruket og en bærekraftig utvikling.

Nye Kambo er den største investeringen innen kraftfôr i Felleskjøpets historie og er en viktig del av vår satsing på norsk matproduksjon. Ikke bare er dette en stor investering i vår målestokk. Dette er også en av de store industriinvesteringene i fastlands-Norge.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Mona Vaagan Redaksjonen avsl.: 20.05.2016 Neste nr. utkommer: 23.06.2016

Nye Kambo er minst like avansert som mange installasjoner i oljeindustrien.

I tillegg håndterer vi biologiske råvarer som alltid vil variere. Vi må derfor hele tiden kunne tilpasse prosessen til nye forutsetninger. Som et privateid samvirkekonsern har vi i Felleskjøpet investert over to milliarder i norsk matproduksjon de siste årene – og vi skal fortsette. Investeringene har stor betydning for Felleskjøpet og våre datterselskaper, men også for Norge. En moderne leverandørindustri til landbruket er viktig. En innenlandsk fôrog matmelindustri er en forutsetning for å sikre norsk kornproduksjon og at husdyrnæringen og forbrukerne får produkter basert på norske råvarer.

Vår nye fabrikk blir en industrispydspiss i konsernet Felleskjøpet Agri. For å levere produkter helt i verdenstoppen, er norske bønder og norsk matproduksjon avhengig av kraftfôr. Derfor må vi ligge i forkant og ta i bruk ny teknologi og fremtidens løsninger. I Felleskjøpet har vi samlet

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

kunnskap og erfaring i 120 år. Det er denne erfaringen og kunnskapen vi har tatt i bruk gjennom å spesialdesigne fabrikken fra grunnen av for å gi best mulig effekt for oss og bonden.

Vi dobler produksjonskapasiteten med den nye fabrikken og kapasiteten vil være opp mot 300 000 tonn kraftfôr årlig. Men den nye fabrikken handler ikke bare om økte volumer. Nå skal vi begynne optimalisering av anlegget for å utnytte fleksibiliteten og tilpasse dette vår øvrige produksjon og slik skape mest mulig bondenytte. Ny teknologi sikrer også en bedre sporbarhet slik at vi har langt bedre kontroll på råvarer og ferdigprodusert vare. Til syvende og sist handler det om trygg mat, og god håndtering av råvarer og fôr er en sikkerhet for både bonden og forbrukeren. Dette er avgjørende for norsk landbruk som er i verdensklasse på trygg mat.

Våre produkter og tjenester skal bidra til økt lønnsomhet og en bedre hverdag for kundene. Vi skal skape best mulige forutsetninger for at bonden skal kunne lykkes til enhver tid.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#05 2016

3

PÅ INNSIDA

14

GRIS I 16 – GRØNN GLA' GRIS 17.–18. november er det tid for svinekongress, også i år er stedet Scandic Hamar. Norsvin står som hovedarrangør – i samarbeid med Nortura og Felleskjøpet Agri. Kongressen kan feire et aldri så lite jubileum da det er 10. gang arrangementet avholdes.

Dette blir en både faglig og sosial happening, så sett av datoene allerede nå. Mer informasjon om tider og påmelding kommer senere.

24

Gris i 16 er en kongress for produsenter og fagfolk om glade griser. (Foto: Petter Nyeng)

FRAMTIDIG MEDLEMSARBEID Eierstyringen og det aktive medlemsarbeidet, ikke minst gjennom de tillitsvalgte, er en stor styrke for et samvirkeselskap som Felleskjøpet. Det sikrer at selskapet reelt sett arbeider for medlemmenes interesser og bidrar til å gjøre selskapet sterkt gjennom bruk og inntjening.

44

Årets slagord er: Grønn gla' gris!

Det er stor enighet om at organiseringen av eierstyringen med direkte valg av utsendinger/tillitsvalgte til årsmøtet

skaper kort vei fra medlem til styre og ledelse og at dette fungerer bra. Det er likevel nyttig å innimellom foreta en gjennomgang av måter å drive arbeidet på innenfor denne rammen. Det vil bli satt i gang et arbeid i regi av styret som også ser på mulige vedtektsendringer.

Samtidig med dette pågår arbeid med ytterligere å styrke medlemsdimensjonen og tillitsvalgtes arbeidsmåte.

Ytterligere utvikling av Ung Bondesatsingen er også en del av dette.

STORFE 2016 INNHOLD Skuterud: – Glad det ble avtale.........5 Nå er Kambo i full produksjon...........6 Gråkjærfjøs i Bardu.........................10 Velkommen til Bedre Landbruk.......14 Bønder for en dag...........................16 Kraftfôrskolen – del 2.....................18 Voss-bønder på avdråttslista...........26 Ny 6M-serie fra John Deere............34 Presisjonsjordbruket er for alle.......38 Ny forskrift om integrert plantevern......................................40 Floghavre og hønsehirse – ta kampen!..................................42 Gulrust er en utfordring...................46 Gi «müsli» til slaktekyllingforeldrene....................54

4

SAMVIRKE

#05 2016

10.–11. november kan du som har et spesielt hjerte for storfe melde deg på denne kongressen. Arrangementet er et samarbeid mellom Felleskjøpet, Geno, Norsk Landbruksrådgivning, Nortura, TINE og TYR.

Kongressen avholdes på Thon Hotel Oslo Airport på Gardermoen. Gå inn på www.storfe2016.no for mer informasjon og påmelding.

MEDLEMSPRIS PÅ BILLETTER TIL HUNDERFOSSEN FAMILIEPARK Å tilby Felleskjøpets medlemmer rabatterte billetter til Hunderfossen Familiepark har vært et populært tiltak.

Derfor gjentar vi det også denne sesongen.

Traktorbanen vår i parken går nå inn i sin sjette sesong, og er fremdeles veldig populær.

Som i 2015 har vi to billettyper, en som gjelder i juni, august og september, og en

som gjelder i juli. Billetten som gjelder i juli koster 365,- per person, og for de andre månedene 199,- per person.

Hvert medlem kan kjøpe inntil 4 billetter.

Billettene selges i Felleskjøpets butikker fra onsdag 1. juni og ut august.

Se www.hunderfossen.no for mer informasjon om parken og åpningstider.

JORDBRUKSOPPGJØRET

– Glad for avtale og bedre kornøkonomi – Jeg synes forhandlerne ut fra forutsetningene har gjort en god jobb. De fikk avtalen et lite skritt i riktig retning av det som var landbrukets hovedposisjon foran forhandlingene, sier Anne J. Skuterud. Hun er glad for at kornøkonomien styrkes, og ikke minst økte bevilgninger til prisnedskrivingstilskudd for fôr- og matkorn som demper regningen for kraftfôrkjøperne og matmelindustrien, samt økningen i matkorntilskuddet som bidrar til å styrke industriens konkurranseevne.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Oddrun Karlstad

–D Norske Felleskjøp.

et er bra det ble en avtale, mener Skuterud som er styreleder både i Felleskjøpet Agri og

– Jeg konstaterer at regjeringspartiene, som gikk til valg på å kutte overføringene til landbruket, faktisk er med på en økning også i bruken av budsjettmidler.

Samtidig klarte jordbrukets forhandlere å ta avtalen et lite skritt i retning av noe utjevning mellom store og mindre bruk.

Det er et tegn på en viss erkjennelse og imøtekommelse av landbrukets argumentasjon om at en trenger å ta alt areal i bruk for å kunne øke matproduksjonen på norske ressurser, og slik sett en bra avklaring, sier Skuterud.

Hun synes å se større oppmerksomhet og mer spenning rundt jordbruksoppgjøret.

– Jeg tolker den økte interessen for

BALANSE: Styreleder Anne J. Skuterud er glad for økte bevilgninger til prisnedskriving av mat- og fôrkorn og økt matkorntilskudd som demper virkningen av høyere kornpriser.

forhandlingene som et tegn på at landbrukspolitikken er høyere på agendaen, og det er bra, sier hun.

– På den andre siden: Skal en ta på alvor de klart uttalte målene om å øke matproduksjonen og ta i bruk alle landets arealer, er avtalen langt fra tilstrekkelig.

Det kan ikke være bondens ansvar alene å innfri disse politiske målene. Her må staten ta et tydelig medansvar. Det er et paradoks at avtalen tilgodeser landbruket med under halvparten av det en ba om, sier Skuterud.

Bedre kornøkonomi Hun er imidlertid glad for at kornøkonomien denne gang er blant de prioriterte områdene.

– Korn og storfe ble prioritert, og fra Felleskjøpets side, der vi har mye fokus på korn, er det bra. En økning i kornprisene langt på vei i retning av det Norske Felleskjøp ba om foran forhandlingene, må vi si oss fornøyd med. Det er imidlertid beklagelig at en valgte å finansiere økningen i prisnedskriving og matkorntilskuddet med et kutt i kulturlandskapstilskuddet på 13 kr/daa. For å få en reell styrking av kornøkonomien hadde Felleskjøpet bedt om 25 kr/daa i økt arealtilskudd. Bare bedre inntektsmuligheter vil kunne legge grunnlaget for økt kornproduksjon, som er en viktig forutsetning for samlet økt norsk matproduksjon. Like viktig er økningen i prisnedskrivingstilskuddet for korn og tilskuddet til matkorn. Her synes jeg staten har kommet oss i møte på en måte som bidrar til å øke verdien av kornproduksjonen uten for stor belastning på de som skal bruke kornet, enten det er til matmel eller dyrefôr. Dette føler jeg er en god balanse, sier Skuterud.

Fra avtalen • Rammen for årets jordbruksavtale er 350 mill. kr, fordelt med 100 mill. i økte budsjettmidler, 190 mill. i økte priser, 56 mill. i overførte midler fra tidligere år og fire mill. i virkning av økt jord bruksfradrag.

• Avtalen er beregnet å gi en økt inntektsmulighet på 10 700 kr per årsverk.

• Endringer i målpriser/priser fra 1. juli 2016: Melk 5 øre/kg, svinekjøtt 9 øre/kg, hvete matkorn 9 øre/kg, rug matkorn 0, hvete fôrkorn 7 øre/kg, bygg 7 øre/kg, havre 6 øre/kg, oljefrø 7 øre/kg, poteter 15 øre/kg, frukt og grønn saker 2,5 prosent.

• Prisnedskrivingstilskuddet for korn økes med 2,5 øre/kg, tilskudd til matkorn med 4 øre/kg.

• Forventet råvareprisvirkning for industrien: Kraftfôr 3 øre/kg, mat mel 2 øre/kg.

• Kulturlandskapstilskudd til alt areal ÷ 13 kr/daa, arealtilskudd for korn + 13 kr/daa i sone 1–4, arealtilskudd til grovfôr ÷ 35 kr/ daa i sone 1 og 5, ÷ 5 kr/daa i sone 3 og 4.

• Tilskudd til beredskapslagring av såkorn 3,7 mill. kr/år, uendret.

• Frakttilskudd til korn og kraftfôr, uendret.

• Rammen for dreneringstilskudd reduseres med 20 mill. kr. Satsen på 1 000 kr/daa opprettholdes.

• Krav om løsdrift i melkeproduk sjonen utsettes til 1. januar 2034.

På et annet viktig område for Felleskjøpet, tilskudd til frakt av korn og kraftfôr, er det ingen endringer.

– Vi har bedt om økte frakttilskudd de par siste åra uten å få gjennomslag.

Felleskjøpet må da enten legge økte fraktkostnader på kraftfôrkjøperen eller utligne regninga på hele fellesskapet. Det er en vanskelig balanse vi hele tiden må vurdere, sier Skuterud.

SAMVIRKE

#05 2016

5

NY FABRIKK

Nye Kambo er offisielt åpnet Felleskjøpets avdeling på Kambo • Etablert i 1917.

• Den nye kraftfôrfabrikken som åpnet 3. mai 2016 har hatt en kostnadsramme på 250 millioner kroner.

• Årlig kapasitet er 300 000 tonn kraftfôr.

• Det utgjør en knapp tredjedel av Felleskjøpet Agris totale kraftfôr produksjon på nærmere en million tonn.

KOM MED SAKSA: To ansatte i Moss kommunes brann- og redningstjeneste rappellerte ned hele fabrikkveggen og leverte saksa som styreleder Anne Jødahl Skuterud brukte til å klippe snora.

(Foto: Morten Brakestad).

6

SAMVIRKE

#05 2016

Den nye fabrikken på Kambo i Moss er ikke bare den største investeringen innen kraftfôr i Felleskjøpets historie.

Anlegget er også en viktig del av Felleskjøpets satsing på norsk matproduksjon.

Tekst: Mona Vaagan

D

et sa konsernsjef John Arne Ulvan i sin tale til de frammøtte som trosset regn og hustrige vindkast for å være med på den offisielle innvielsen av Nord-Europas mest moderne kraftfôrfabrikk. På den festpyntede plassen foran den nye fabrikken var ansatte ved avdelingen på Kambo, Felleskjøpets styre og ledelse og et bredt utvalg medarbeidere fra hele konsernet.

Til stede var også samarbeidspartnere og representanter fra blant andre Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, TINE, Nortura og Norsk Landbrukssamvirke.

Framtidens løsninger Innovasjon og bærekraft var viktige stikkord i John Arne Ulvans åpningstale.

– For å levere produkter helt i verdenstoppen, er norske bønder og norsk matproduksjon avhengig av kraftfôr.

Derfor må vi ligge i forkant og ta i bruk ny teknologi og fremtidens løsninger, sa han.

«Vi står foran en veldig spennende tid, spesielt for oss som er interessert i kraftfôr og kraftfôrteknologi.»

Fabrikksjef Kari Lundblad

Ulvan understreket at fabrikken er spesialdesignet, for å gi best mulig vareflyt, full sporbarhet og automatisert styring og kontroll av kvaliteten på fôret.

– Dette er ikke et nøkkelferdig anlegg, men en spesialdesignet fabrikk, der vi har tatt de beste maskinene fra de beste

maskinbyggerne og kombinert dem på en optimal måte, sa han og fortsatte: – Med nye løsninger som tar i bruk tyngdekraften i produksjonen sparer vi 25 prosent energi per produsert kilo kraftfôr, sa Ulvan og la til at fabrikken er mer avansert enn mange installasjoner i oljeindustrien.

Takket de ansatte Ulvan takket medarbeidere og samarbeidspartnere for innsatsen som har gjort det mulig å bygge nye Kambo. Spesielt trakk han fram prosjektleder Vebjørn Nilsen og fabrikksjef Kari Lundblad. Også Kari Lundblad takket alle som har bidratt siden byggingen av anlegget ble vedtatt i 2012. Både prosjektgruppa for nye Kambo, ansatte og entreprenører. Til de ansatte sa Lundblad: – Hva skulle Felleskjøpet Agri gjort uten dere? Dere har stått på over all forventning natt og dag, og vist en ansvarsfølelse og fleksibilitet som jeg ikke trodde var mulig, sa hun.

SNORKLIPPING: Styreleder Anne Jødahl Skuterud åpnet den nye fabrikken ved å klippe snora.

(Foto: Morten Brakestad).

– Det er nå det begynner, slo Kari Lundblad fast, og fortsatte: – Nå skal vi optimere og utvikle alle mulighetene som denne fine fabrikken gir. Vi står foran en veldig spennende tid, spesielt for oss som er interessert i kraftfôr og kraftfôrteknologi. Gjennom byggeperioden har vi bygget opp kompetanse på et høyt prosessteknisk nivå, som ikke er i skyggen av noen annen industri.

– Vis dere fram Tage Pettersen, ordfører i Moss, gratulerte med åpningen og sa at han var stolt over at Felleskjøpets største investering skjer nettopp i hans kommune.

– En av mine viktigste kjepphester er at næringslivet skal vise seg mer fram i lokalmiljøet. Vis hvem dere er, i nabolaget og i kommunen, oppfordret han og la til at Moss ønsker å være en grønn kommune.

– At dere reduserer energibruken med 25 prosent passer godt inn i det bildet.

SAMVIRKE

#05 2016

7

NY FABRIKK

Anne Jødahl Skuterud, ny styreleder i Felleskjøpet Agri, betegnet industriområdet på Kambo som en hjørnestein i Felleskjøpets virksomhet, helt siden tomta ble kjøpt i 1917 for 35 000 kroner.

dresser, skapte også god stemning. Et høydepunkt i programmet var to ansatte i Moss kommunes brann- og redningstjeneste som rappellerte ned hele fabrikkveggen.

– Styret i Felleskjøpet Agri har de siste årene vært opptatt av å skape en effektiv og framtidsrettet industri som kan bidra til å styrke norsk landbruk, sa hun og forklarte at dette var bakgrunnen for satsingen, foruten å ta igjen vedlikeholdsetterslep og sikre konkurransekraft.

Vant ti tonn kraftfôr Dagen etter var forbeholdt Felleskjøpets kunder. Rundt to hundre møtte fram, denne gang i strålende solskinn. Det var blant annet satt av tid til en faglig bolk, med foredrag av Gorm Sanson, utviklingssjef fjørfefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling. Dagen ble rundet av med utlodning av ti tonn kraftfôr fra den nye fabrikken. Vinneren var kyllingprodusenten Kings Broiler fra Eidsberg i Østfold. Daglig leder Odd Johan Ørka tok imot premien, på vegne av den øvrige staben som består av kona Anita, sønnene Arnt Herman og Ole Kristian og datteren Cecilie.

– Felleskjøpet skal sikre norsk husdyrhold ved å være mest mulig tuftet på norske fôrråvarer. Og den nye fabrikken gjør det mulig å utvikle fôrkvaliteten over tid, sa Anne Jødahl Skuterud videre.

Samspill et konkurransefortrinn Hun understreket at Felleskjøpets kraftfôrkunder skal oppnå gode resultater basert på fôret de får fra Kambo.

GLAD VINNER: Odd Johan Ørka (til venstre) og familiebedriften Kings Broiler vant ti tonn kraftfôr. Her med konsernsjef John Arne Ulvan i Felleskjøpet Agri.

(Foto: Mona Vaagan)

– Jeg har stor tro på at samspillet mellom Felleskjøpet og eierne er et konkurransefortrinn for framtida. Med det ønsker jeg å gratulere alle med dagen, avsluttet styrelederen.

Deretter klippet hun snora og erklærte det nye anlegget på Kambo for åpnet.

Gjennom dagen ble gjestene underholdt med varierte kulturelle innslag. De ble ønsket velkommen til saksofontoner av musiker Tore Ljøkjel, som såvidt kunne skimtes der han sto på toppen av det 53 meter høye nybygget. Pikekoret IVAR fra NMBU på Ås, iført Felleskjøpet-

– Helt ubegripelig at det skulle bli akkurat oss, sa den blide vinneren, og forsikret at kraftfôrlasten ville komme godt med.

Konsernsjef John Arne Ulvan oppsummerte dagen med å understreke at han setter pris på å møte kunder.

– Det er viktig for anlegget at brukerne opplever at det er et lønnsomt og godt fôr vi leverer. Det er derfor vi bygger anlegget. Og det er kjempeartig at så mange kunder velger å bruke dagen sin sammen med oss for å feire åpningen av en ny fabrikk. Det handler om framtida, innovasjon og bedre økonomi, sa John Arne Ulvan til Samvirke.

«Jeg har stor tro på at samspillet mellom Felleskjøpet og eierne er et konkurransefortrinn for framtida.»

Styreleder Anne Jødahl Skuterud

SJARMERENDE: Pikekoret IVAR består av kvinnelige NMBU-studenter og var en av åpningsdagenes fargeklatter.

(Foto: Mona Vaagan).

8

SAMVIRKE

#05 2016

En stor dag For de ansatte på Kambo var det en spesiell dag å kunne vise fram det nye anlegget.

STOLT: – Jeg er stolt av å være en del av Team Kambo, sa fabrikksjef Kari Lundblad ved åpningen. (Foto: Mona Vaagan)

– Det er stort, både for Kambo og for Felleskjøpet. Og helt klart også for norsk landbruk i et større perspektiv, svarte en smilende fabrikksjef Kari Lundblad da Samvirke spurte hvordan hun opplevde dagen.

– Det føles veldig godt, sa prosjektleder Vebjørn Nilsen.

– Vi vet at hele fabrikken fungerer og at vi har levert et kjempebra resultat, la han til, og opplyste at 25–30 fulle lastebiler med kraftfôr kjører ut porten hver eneste dag.

NØKKELPERSON: Prosjektleder Vebjørn Nilsen har hatt en nøkkelrolle i utformingen av den nye kraftfôrfabrikken.

(Foto: Mona Vaagan)

Ett mantra Nilsen har hatt en nøkkelrolle i utformingen av den nye kraftfôrfabrikken. Underveis har han hatt ett mantra, fortalte han da han viste Samvirke rundt i bygget:

– Det er «rett type vare i korrekt mengde på korrekt sted til korrekt tid».

Inne i nybygget traff vi også på premix-ansvarlig Terje Saastad.

– Jeg synes den nye fabrikken er veldig fin, moderne og framtidsrettet. Den har lettet arbeidsdagen for de fleste her. Den har bedret miljøet og fjernet mange tunge løft, sa Saastad.

En stolt gjeng Kollega Bård Nygaard, som har jobbet 13 år på Kambo, syntes også det var en spesiell dag.

– Det er veldig hyggelig, svært positivt og god reklame for oss at folk ser hva vi driver med, sa han og tilføyde: – Vi er en stolt gjeng som jobber her.

Hvilke forventninger har du til nye Kambo?

Foto: Mona Vaagan

Tollef Grindstad, Rakkestad (slaktegris): – Jeg har forventninger om at vi får et stabilt, jamnt godt kraftfôr levert til riktig tid og på riktig måte. Det har for så vidt skjedd fram til nå også.

Kanskje ønsker jeg meg et stabilere kraftfôr. Ellers er jeg godt fornøyd med kraftfôret, grisen vokser noe enormt!

Åse Sundvor, Stange (slaktekylling): – I og med at det er helt nytt, tenker jeg at det med jevn kvalitet blir viktig. At en har god oversikt over råvarestrømmen sin og kanskje optimerer det enda mer. Ettersom jeg har skjønt, er det potensial for videreutvikling av fôret. Så det blir spennende. Men jeg må si det har gått veldig bra, også i perioden Kambo hadde planlagt produksjonsstopp for å koble sammen ny og gammel fabrikk.

Da fikk vi fôr fra forskjellige avdelinger.

Erling Voll, Røhne Nedre, Stange (slaktekylling): – Jeg har store forventninger.

Jeg vet at Felleskjøpet har levert før og regner med at dere fortsetter å levere enda bedre enn tidligere. Vi har allerede tatt fôret fra den nye fabrikken i bruk, og synes allerede nå vi ser effekten av det. Så langt er vi godt fornøyd med kyllingvekta.

Vi synes Felleskjøpet er med og får oss opp av den økonomiske dumpa vår næring nå er inne i.

Camilla Schiørn, Tomt gård, Leirsund (egg og korn): – At det skal bli et bra fôr, og kanskje bra pris. Ellers er jeg veldig fornøyd med Felleskjøpet, vi har en veldig bra fagkonsulent.

SAMVIRKE

#05 2016

9

NYTT FJØS

FORNØYDE: Vibeke Sørensen og Rune Håkstad har fått det fjøset de ønsket seg.

Verdens nordligste Gråkjærfjøs innviet BARDU: I februar tok Rune Håkstad i bruk sitt nye løsdriftfjøs med mjølkerobot, levert av Felleskjøpet og entreprenøren Gråkjær. Fjøset sto klart fire måneder etter byggestart, og én måned før avtalt tid. – Jeg er utrolig fornøyd med hele prosessen, sier Håkstad.

Tekst og foto: Mona Vaagan

10

SAMVIRKE

#05 2016

GODT SAMARBEID: – Jeg har hatt en god dialog med selger og har tillit til både selgeren og produktene, sier Rune Håkstad (nummer to fra høyre). Ellers ses fra venstre Torfinn Bang i Felleskjøpet, Vibeke Sørensen og Magnus Ness i Gråkjær.

«Jeg har ikke lyst til å finne opp kruttet på nytt, men ha løsninger som fungerer og vite at du kan bruke det.»

–G

råkjær og Felleskjøpet har en fantastisk logistikk når det gjelder å levere til rett tid.

Det imponerer meg, sier Rune Håkstad (47), som driver med mjølk- og kjøttproduksjon i Salangsdalen i Bardu kommune i Troms.

Ifølge kontrakten skulle det 1 092 kvadratmeter store fjøset stå ferdig 1. mars. Men allerede 2. februar var bygget klart til innflytting. Leveransen av I-mek måtte derfor også framskyndes. Det gikk problemfritt, forteller Håkstad.

Sammen med Felleskjøpet og Gråkjær ønsket han og ektefelle Vibeke Sørensen (45) velkommen til Åpent fjøs i slutten av april. Nærmere hundre interesserte møtte fram for å se det som – enn så lenge – er verdens nordligste fjøs bygget av Gråkjær.

Trives med jobben – Det er dette jeg trives med og har lyst til å holde på med, sier Rune Håkstad når Samvirke spør hvorfor han vil satse.

– Det er greit å fornye seg. Og når du bygger nytt, er du nødt til å utvide produksjonen for å klare å bære kostnadene, sier han om fjøsbygget som kom på i alt 11 millioner kroner.

Nyfjøset rommer i dag rundt 70 dyr,

hvorav 42 mjølkekyr. I det gamle fjøset har han et tredvetalls okser. Mjølkekvota er på 392 tonn. Fra 2017 øker den til drøyt 500 tonn, forteller Rune Håkstad, som har satt opp driftsplanen sammen med Tine. Garden er på 265 dekar dyrka mark, pluss like mye leiejord. Mesteparten av den egne jorda er dyrka opp etter at Rune Håkstads far, Helge Håkstad, overtok i 1976. Garden har, i likhet med mange av gardene her omkring, en litt spesiell forhistorie. De som bor her i dag, er etterkommere av «innvandrere» fra dalstrøk sørpå som kom flyttende fra slutten av 1700-tallet, først og fremst Gudbrandsdalen og Østerdalen.

– Slekta vår kommer fra Alvdal. Kubjølla de hadde med seg, er tatt vare på, forteller Håkstad senior, og peker bort på stedet der forfedrene hans reiste det første fjøset.

Grundig planlegging Rune Håkstad tok over garden i 2007, og begynte tidlig å fundere på bygging av nytt fjøs, ettersom det gamle var fra 1970-tallet. For to år siden begynte han å tegne grunnskisser i samarbeid med Gråkjær, som han kjente litt til fra tidligere. Han reiste rundt og så på flere fjøsbygg for å sammenlikne ulike løsninger. I fjor sommer hadde han finansieringa i orden, hovedsaklig vanlig banklån. Han begynte så å grave ut tomta, med god hjelp av familie og venner.

Ekteparet hadde håpet på byggestart i begynnelsen av august. Da Gråkjær på grunn av egen tidsplan måtte vente til 24. september, var Håkstad først skeptisk, siden vinteren kan komme tidlig i Salangsdalen.

– Men vi var heldige med været. Det var mye nedbør, men vi unngikk vinter helt til bygget var tett, forteller han, og legger til at bygget sto ferdig fra Gråkjærs side 6. desember.

– Det gikk utrolig fort, sier han.

– Hva har vært det viktigste for deg når du har planlagt fjøset?

– Å vite at det fungerer. Jeg har ikke lyst til å finne opp kruttet på nytt, men ha løsninger som fungerer og vite at du kan bruke det. Dessuten god flyt i dyretrafikken, god logistikk og at jeg klarer å håndtere det alene. Og det tror jeg at jeg har fått til, sier han.

Det at han vil klare fjøsstellet alene er med tanke på at han har eneansvaret for drifta, siden kona Vibeke har jobb utenfor garden. En løsning han er spesielt fornøyd med, er den såkalte fokusavdelingen. Dette er området rundt mjølkeroboten. Den er plassert som ei øy med god plass for nye dyr som skal vennes til roboten. Tilvenningen for kyrne, som kom fra det gamle båsfjøset på garden, gikk over all forventning, forteller han.

SAMVIRKE

#05 2016

11

NYTT FJØS

BRA BESØK: Nærmere hundre personer møtte fram i vårsola på Åpent fjøs hos Rune Håkstad og Vibeke Sørensen.

fra mange hold til de nyslåtte fjøseierne.

Ordfører Toralf Heimdal i Bardu ønsker ekteparet Håkstad og Sørensen lykke til.

– Dere er ei viktig næring. Jeg tror ikke det er så mange næringer som har et så høyt nivå med hensyn til investeringer, sier ordføreren.

Han tilføyer at det krever store investeringer å få til effektiv drift. Og forteller at Bardu kommune nylig har vedtatt at det kommunale næringsfondet i framtida også skal gi støtte til landbruksprosjekter. Magnus Ness, prosjektkonsulent i Gråkjær, sier det er en stor dag for ham å åpne verdens nordligste Gråkjærfjøs.

– Det å sette opp et fjøs er ikke annerledes i Troms enn andre steder. Men det er artig å være representert så langt nord, og være godt i gang her. Vi synes det har fungert utmerket fra dag én, sier Ness til Samvirke.

– Det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd. I løpet av fire–fem dager gikk alle kyrne inn i roboten av seg sjøl, sier Håkstad.

«Det å sette opp et fjøs er ikke annerledes i Troms enn andre steder. Men det er artig å være representert så langt nord, og være godt i gang her.

Vi synes det har fungert utmerket fra dag én.»

Magnus Ness, Gråkjær

Han synes innkjøringsfasen har gått veldig greit. Når det gjelder roboten, har han så langt bare hatt behov for å ringe én gang til DeLavals supporttelefon.

12

SAMVIRKE

#05 2016

Arealet er utfordringa – Hva er planene framover?

– Å komme opp i full produksjon.

Begrensninga er arealet når det gjelder grovfôr. Jeg har litt for lite. Utfordringa her i Nord-Norge er at du må ha tre ganger så stort areal for å drifte kontra sørpå. Fordi sesongen er så mye kortere.

Vi får ikke tre fulle avlinger, heller én og en halv. Det krever mye mer areal.

Og det skal gjøres på veldig kort tid. Vi er ferdig med våronna til St. Hans i et normalår. Men fra da av går det fort.

10. juli kan vi ha den første høstinga, sier Rune Håkstad.

Vi overlater ham til de mange besøkende som vil slå av en prat. Ute i le av fjøsveggen står folk fra Nortura og griller pølser, mens Tine byr på smaksprøver på yoghurt. Inne i nyfjøset benytter de frammøtte anledningen til å se seg rundt.

En av dem er Svein Sæther, mjølkeprodusent i nabokommunen Salangen.

– Jeg er imponert. Det er det fineste fjøset jeg har vært i rundt her, sier Sæther, som forteller at han sjøl er i tenkeboksen for å bygge nytt.

– Det er artig å se at de har klart å få det til. Det gjør at de kan dra med seg flere.

I Salangen er det ikke bygget noe nytt siden 1990-tallet, sier han.

Blomster og lykkønskninger Det vanker blomsterbuketter og gaver

Han beskriver Rune Håkstad som en stødig, beslutningsdyktig og engasjert byggherre. Samarbeidet med Felleskjøpet har også fungert smertefritt, legger han til.

– Jeg er veldig imponert over Felleskjøpet lokalt og hele leveransen.

Gråkjær jobber for tida med flere fjøsbygg i nord, både for mjølkekyr og kjøttfe, forteller Magnus Ness.

– Så «verdensrekorden» her i Bardu kommer ikke til å vare så lenge?

– Nei, den holder nok ikke over sommeren!

Fornøyd med dagen Selger Torfinn Bang i Felleskjøpet er fornøyd både med frammøtet og hele arrangementet, når han kan pakke sammen og kjøre hjemover ut på ettermiddagen. At det kom såpass mange viser at det er interesse for nye fjøsbygg, konstaterer han.

– Hovedtyngden av dem som kom var folk fra landbruket. Noen vet de skal bygge, andre har allerede bygd. Så det er interessant for dem å se uansett hva slags løsninger de sjøl har valgt, sier han.

– Hva betyr dette fjøsprosjektet for Felleskjøpet?

– Det har veldig stor betydning for Felleskjøpet, både for profileringen av oss og av Gråkjær, å kunne vise fram et så vellykket prosjekt. Det er positivt for oss i Felleskjøpet å ha en så seriøs byggleverandør som Gråkjær, avslutter Torfinn Bang.

Trimaxx , ®

ny generation generasjon af vekstregulering vækstregulering Behandlet Behandlet med med ®® Trimaxx Trimaxx

Ubehandlet Ubehandlet

•kontrolleret 90 % av aktivstoffet tas opp i løpet av vækst 5 timer, noe som er 40% mer enn standard trineksapak produkter.

2015 opdatering

• Trimaxx ® kan brukes tidlig, når det er • 90% af aktivstoffet i Trimaxx optages i løbet af 5 timer hvilket i planten ved trinexapac begynnende strekning. ervekst 40% mere end standard produkter.

••Trimaxx kan anvendes kølige vejrforhold ved Kan brukes i en tidligt lang under periode begyndende strækning.

– fra stadie 31-39.

• Anvendelse over en lang periode fra stadie 31-39.

Erfaringer vekstregulering i frøeng og og i ••Erfaringer med fra vækstregulering af frøgræs har vist i korn frøgræs fra stadie betydelig mindre besværmed ved høst af korn har vist 30-49 en god effekt på strå, en opretstående afgrøde. mindre høsteproblemer i en stående åker.

Standard

® Trimaxx ®

Standard

Trimaxx

Mindre overflatekontakt Mindre overfladekontakt med bladet med bladet

?

?

Stor dråpeoverflate Stor dråbe overflade giver gir bedre dækning og optagelse bedre dekning og opptak

Dråper av

Dråber af Trinexapac-ethyl formulering Trinexapac-ethyl

formulering

ADAMA Northern Europe | B.V. Niels Jacob Jakobsen | Tlf. +45 20 18 60 17 ADAMA Northern Europe B.V. | Niels Jacob Jakobsen Tlf. 20186017 | Lars Kruse Andersen Tlf. 51249070 adama.com | Les alltid etiketten før bruk. adama.com | Læs altid etiketten før brug.

SAMVIRKE

#05 2016

13

BEDRE LANDBRUK

Større enn noen gang LILLESTRØM: 11.–13. november må du komme til Bedre Landbruk på Norges Varemesse. – Dette er landbrukets store happening i år og dette må du ikke gå glipp av, sier direktør maskin, Frode Dahl.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

suksess med Bedre Landbruk utvider vi messedagene med én dag, det vil si fredag. Det gjør vi spesielt fordi flere kunder har meldt tilbake at de ønsker å bruke en arbeidsdag på messen, påpeker Dahl.

Stor bredde De som har vært på Bedre Landbruk tidligere vet mye om hva messen inneholder. Nytt av året er bredere fokus på park- og anleggssektoren.

VELKOMMEN: – Du er hjertelig velkommen til vår store landbruksmesse, Bedre Landbruk, i november.

Vi gleder oss til å vise frem både nyheter og alt vi kan tilby på maskin- og landbruksfronten, sier maskindirektør Frode Dahl.

T

a frem kalenderen allerede nå og merk av dagene! Bedre Landbruk er en stor maskinog redskapsmesse som inneholder interessante nyheter for hele landbrukssektoren. Uavhengig av driftsform, er det på Bedre Landbruk du finner alt du trenger for å oppdatere deg på fag- og maskinfronten.

– I tillegg vil vi presentere oss som «ett Felleskjøp» og både Detaljhandel og landbruksdivisjonen vil være bredt representert. Takket være tidligere

14

SAMVIRKE

#05 2016

– Her er det mye interessant både for de som driver innenfor park og anlegg, men også for bønder som har brøyting og annen entreprenørvirksomhet som et supplement til gårdsdrifta. Våre to nyeste «produktutvalg», Tokvam og Cat-maskiner er med for første gang i tillegg til sortimentet vi har hatt over noe tid. Det blir selvfølgelig også lansert flere store nyheter som vi regner med det vil bli stor interesse rundt. Høsten er jo en spesiell tid for vårt førsesongsalg og vi regner med at mange ønsker å benytte seg av våre gode tilbud på maskiner og redskap frem mot vekstsesongen 2017, fremholder Dahl.

Flere fagområder Både når det gjelder innendørsmekanisering og landbruksfaglige områder som kornhåndtering, plantekultur og husdyrsektoren er en naturlig del av Bedre Landbruk.

– Hele vårt salgskorps på alle sektorer vil bli å treffe på messen. Vi ser spesielt i lys av at løsdriftskravet som vil trå i kraft fra 2034 vil det sikkert være interessant

å se på løsninger på innredninger og fôringsutstyr, forteller Dahl, og fortsetter:

«Uavhengig av driftsform, er det på Bedre Landbruk du finner alt du trenger for å oppdatere deg på fag- og maskinfronten.»

– Vår store butikk vil som alltid være åpen med mange gode tilbud. Vi vet at mange er interessert i spesielt profileringsprodukter, som for eksempel FKdressen og ulike varianter av John Deere-produkter.

Et annet fagområde, grøntsektoren, vil også bli dekket, sier Dahl.

Ung bonde-samling Ingen landbruksmesse fra Felleskjøpet uten fokus på unge bønder.

– Ung bonde-samlingen vil være lørdag 12. november på Clarion Hotel Royal Christiania i Oslo. Programmet er ikke helt klarlagt enda, men dette vil bli presentert så snart alt er klart. Styret, ledelsen i Felleskjøpet, tillitsvalgte og

ansatte på alle fagområder vil være tilstede for å bistå de som måtte ha spørsmål omkring Felleskjøpet som organisasjon, sier Dahl.

Gratis inngang, og noko attåt For deg som vil besøke messen vil det også denne gangen være gratis å komme inn. Forrige gang messen ble arrangert, i 2014, ble det satt rekord med 8 000 besøkende.

– Vi har som mål å slå denne rekorden, men viktigst er at alle våre kunder finner noe de interesserer seg for og har faglig nytte av. Vi vil selvfølgelig tilby servering og det vil bli eget område for barn med ulike aktiviteter. Som vanlig vil det bli utlodninger og premier, kort sagt; noe for enhver smak. Vi gleder oss til å ønske alle velkommen til Bedre Landbruk 11.–13. november, avslutter Frode Dahl.

Bedre helse

med Pluss Bolus

Pluss Bolus Storfe

Tilskudd av mikromineraler til storfe på beite/grovfôrrasjoner, når det ikke brukes annet mineral- og vitamintilskudd.

Pluss Bolus Sinku

Tilskudd av mikromineraler og vitaminer til sinkyr når det ikke brukes annet mineralog vitamintilskudd.

Pluss Bolus Kalsium

Til melkekyr på kalvingsdagen.

Produktet frigjør raskt kalsium i vomma og begrenser risiko for melkefeber.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Bedre helse med Bolus_A5_annonse_Mars-2016.indd 1

16.03.2016 23:28:53

SAMVIRKE

#05 2016

15

SÅKORN – FOR UNGE BØNDER

Bonde for en dag Nylig rullet konseptet «Bonde for en dag» i gang som en forlengelse av Såkornbloggen og satsingen mot unge bønder. Lederne i henholdsvis KrFU og Unge Venstre var først med å prøve seg som bonde.

Tekst og foto: Cato Fagermoen

INTERESSANT DAG: – Det har vært interessant å se hvordan unge bønder jobber, og hva vi som politikere kan gjøre for å legge forholdene til rette for at flere skal kunne ta over i ung alder, sier Ida Lindtveit. Her diskuterer hun jordsmonn med Gjermund Ruud Skjeseth.

16

SAMVIRKE

#05 2016

ARBEIDSDAG: Tord Hustveit (Unge Venstre) fikk bistå Dag Fredrik Eftedal da potetene skulle i jorda.

P

resisjonsjordbruk og matproduksjon var overhengende temaer da Ida Lindtveit, leder i KrFU, og Tord Hustveit, leder i Unge Venstre, fikk prøve seg som bonde for en dag. Utfordringene kom på løpende bånd og de unge politikerne gikk ivrig løs på oppgavene.

– Såkorn og «Bonde for en dag» er en gledelig og spennende satsing. Som unge bønder kan vi vise frem egen drift og inspirere andre unge til å satse på landbruket. Når vi i tillegg er så heldige å få besøk av unge politikere på vår hjemmebane kan vi gi et nært innblikk i dagens landbruk, og forskjellene i drift, oppgaver og ikke minst utfordringer, sier potetbonde Dag Fredrik Eftedal, som sitter i Såkornpanelet og nylig hadde Tord Hustveit på besøk.

Midt i våronna Ingen av politikerne har landbrukserfaring, og timingen relatert til sesong kunne ikke vært bedre. Lindtveit fikk være med i våronna hos kornbonde Gjermund Ruud Skjeseth på Ilseng, mens Hustveit fikk oppleve Larvik fra sin beste side med strålende sol og setting av økologiske gourmetpoteter.

– Dette var morsomt. Jeg fikk være med og bidra i det som kanskje blir stående som en av sesongens mest travle dager da regnbygene lå faretruende nær.

I traktoren fikk jeg se og oppleve teknologiutviklingen på nært hold med GPS-styrt harving. I tillegg fikk jeg selv kjøre traktor, sier Lindtveit fornøyd.

I Larvik var det ikke fullt så hektisk da nedbøren allerede hadde kommet natten i forkant og solen bidro med god tørk.

– Å være bonde for en dag var en spennende utfordring og en god anledning til å gjøre noe utenom det vanlige.

Jeg kjørte traktor, satte poteter og hadde interessante diskusjoner gjennom hele dagen. Dag Fredrik er en ivrig og ambisiøs gründer med høye mål, mye

kunnskap og spennende synspunkter.

Vi snakket blant annet om muligheter og utfordringer i landbruket og hva som møter en bonde i hverdagen, sier Hustveit.

Imponert over satsingen I dagens moderne landbruk er det lite som overlates til tilfeldighetene. Det fikk de unge politiske lederne se, høre om og oppleve på nært hold.

– Jeg ble overrasket og imponert over profesjonaliteten, satsingen og dedikasjonen. Mye tid legges ned gjennom hele året for å utvikle egen drift. Når det gjelder utviklingen av framtidas landbrukspolitikk er det viktig å få et innblikk i hverdagen til unge bønder.

Spesielt interessant er det å se hvordan unge bønder jobber, og hva vi kan gjøre for å legge forholdene til rette for at flere skal kunne ta over i ung alder, sier Lindtveit.

– Jeg har mangedoblet min kunnskap om potet og dyrking av potet. Når det er sagt er det vel så spennende å få et innblikk i virksomheten totalt sett, både før og etter selve høstingen. Det er veldig mange valg å ta knyttet til planlegging av produksjonen i forkant, til salget i etterkant. En svært matnyttig dag, sier Hustveit.

Alt fanget på film Dette var de to første etappene i «Bonde for en dag». Planen videre er å invitere

flere kjente profiler, i første omgang ungdomspartiledere, til å få prøve seg som bonde innen ulike driftsformer.

Alt blir dokumentert på film og vil bli publisert fortløpende på Såkornbloggen.

Fakta • Såkorn er Felleskjøpet Agris digitale satsing på unge bønder.

• Det skal være en arena for å utveksle erfaring og kunnskap gjennom arrangementer, aktiviteter og de digitale møteplassene sakornbloggen.no og en egen Såkornside på Facebook.

• Gjennom Såkorn skal Felleskjøpet være en relevant og nyttig sam arbeidspartner for yngre medlemmer.

• Felleskjøpet arbeider aktivt for et levende og sterkt norsk landbruk der unge bønder er en viktig bærebjelke.

SAMVIRKE

#05 2016

17

KRAFTFÔRSKOLEN – DEL 2

Kraftfôr – ernæring, penger og politikk • En god kraftfôrblanding skal sikre dyras næringsbehov i forhold til vekst, helse, ytelse og miljø, samt komplettere annet fôr som benyttes. Kraftfôret skal dessuten bidra til at melk, kjøtt og egg har sunt og riktig innhold som markedet etterspør.

• Men kraftfôr er også en del av landbrukspolitikken og handler stadig mer om bærekraft og omdømme.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

M

ed andre ord: For produsenten kan det være en utfordrende oppgave å komponere en «riktig» kraftfôrblanding. Fôrutviklerne har alltid dyras behov og bondens økonomi øverst på sine prioriteringslister, men veien til ferdig produkt er brolagt også med en rekke andre forhold. I tillegg må en kraftfôrprodusent forholde seg til hvilke råvarer som til enhver tid er tilgjengelig, innenlands og på verdensmarkedet.

Bærekraftig fôr Hvordan forholder så landets største kraftfôrprodusent, Felleskjøpet Agri, seg til alt dette? Direktør for landbruksdivisjonen, Trond Fidje, forklarer.

Foto: Petter Nyeng

18

SAMVIRKE

#05 2016

– Felleskjøpets overordnede mål er å levere et godt og bærekraftig fôr som er tilpasset norsk husdyrproduksjon. Vårt mål er å bruke så mye norske råvarer som mulig, men vi er i dag avhengig av å importere både karbohydrater, proteiner og fettkilder. Dette skyldes i hovedsak at norske råvarer ikke er tilgjengelig i store nok mengder, men også at enkelte protein- og fettkilder som trengs for å

dekke dagens krav til næringsinnhold i fôret, ikke produseres i Norge, sier Fidje.

For å bidra til en bærekraftig utvikling av norsk matproduksjon, understreker Fidje at Felleskjøpet har sterkt fokus på utvikling av norske og alternative råvarer, og mener det må være et felles mål i landbruket å øke norsk kornproduksjon som kan gi større selvforsyning av både matkorn og fôrkorn.

«I Felleskjøpet er vi svært opptatt av å sikre at de importerte råvarene vi bruker kommer fra bærekraftige og kvalitetssikrede produsenter.»

– Er det et dilemma at husdyrfaglige hensyn må balanseres opp mot «politiske» hensyn, som for eksempel bruk av bestemte råvarer?

– Det er selvsagt krevende å balansere ulike hensyn mot hverandre. Men for å snu det på hodet: Det vil være meningsløst å utvikle et fôr – og en husdyrproduksjon – som ikke har nødvendig legitimitet hos forbrukerne.

Vi opplever at bøndene og våre medlemmer også er sterkt opptatt av dette.

Norsk korn og andre norske råvarer er et godt grunnlag for norsk kraftfôr. Vi skulle gjerne hatt mer, og vi må også ha systemer og incitamenter som sikrer at norsk korn produseres med god kvalitet, sier Fidje.

MEST MULIG NORSK: – Felleskjøpets overordnede mål er å levere et godt og bærekraftig fôr som er tilpasset norsk husdyrproduksjon. Vårt mål er å bruke så mye norske råvarer som mulig, sier Trond Fidje.

Felleskjøpet bruker 25–30 millioner kroner på forskning og produktutvikling innen kraftfôr. Det meste av arbeidet samordnes gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling som er Norges fremste miljø på fôr til produksjonsdyr og kjæledyr.

Fra sin hovedbase på Skansen i Trondheim har Felleskjøpet Fôrutvikling tett kontakt med norske forskningsmiljøer, særlig ved NMBU, og internasjonale partnere.

Lønnsomt fôr Fidje understreker at Felleskjøpet skal bidra til at bonden oppnår gode resultater og god lønnsomhet.

– Gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling er vi topp oppdatert på fôringsområdet og i stand til å skreddersy Felleskjøpets kraftfôr til dyremateriale, ytelseskrav, markedsbehov og ulike rammebetingelser. Og dette gir resultater. Det ser vi blant annet ved at Felleskjøpet har en stor markedsandel blant de beste besetningene, sier Fidje, som også er styreleder i Felleskjøpet Fôrutvikling.

– Felleskjøpet skal levere det kraftfôret markedet etterspør og vi skal produsere det effektivt, etisk forsvarlig og på bærekraftig vis. Vi har derfor sterkt fokus på kostnadseffektivisering og produktutvikling, sier Fidje og viser blant annet til den nye fabrikken på Kambo med lavere energiforbruk og stabil produktkvalitet. Her får Felleskjøpet også bedre muligheter til å møte stadig sterkere ønsker fra markedet om spesialfôr og «premium»blandinger.

Omdømme-fôr Kraftfôr har de siste åra fått en stadig større plass i debatten om norsk landbruk. Bakgrunnen er større norsk husdyrproduksjon med økende etterspørsel etter kraftfôr samtidig som det norske kornarealet har gått ned. Gapet må dekkes av importerte råvarer, og kraftfôrbransjens bruk av soyaprodukter har for mange blitt selve symbolet på utviklingen, selv om soyaproduktene samlet sett utgjør under ti prosent i det norske kraftfôret.

Uansett, kraftfôr og soya er blitt en del av landbrukets omdømme, og Fidje sier Felleskjøpet jobber målbevisst i forhold til dette.

– Norsk landbruk har et stort potensial i å forsterke satsingen på nisjeprodukter og mangfoldet i norsk matproduksjon.

En viktig del av slik merkevarebygging mot forbruker er å fortelle historien om hvordan produksjonen foregår og hvorfor norsk mat er sunn, trygg og kvalitetsmessig i verdensklasse – fra råvare til ferdig produkt. Som fôrleverandør skal Felleskjøpet bidra til at denne historien styrker omdømmet til norsk matproduksjon, både innen konvensjonell og økologisk produksjon, sier han.

– I Felleskjøpet er vi svært opptatt av å sikre at de importerte råvarene vi bruker kommer fra bærekraftige og kvalitetssikrede produsenter. For eksempel stammer soyaimporten til Norge fra den 2-prosenten av verdens produksjon som er sertifisert og avskogingsfri. Her gir Norge et viktig bidrag i kampen for å sikre at verdensmarkedet i større grad etterspør og er villig til å betale en merpris for bærekraftig produserte råvarer. Husk at soya og palmeolje er to av verdens viktigste næringskilder til både mennesker og dyr, poengterer Fidje.

SAMVIRKE

#05 2016

19

KRAFTFÔRSKOLEN – DEL 2

Evig forbedringsprosess Utviklingen av Felleskjøpets kraftfôr er en intensiv og evig forbedringsprosess.

Her gir ekspertene i Felleskjøpet Fôrutvikling et innblikk i hva som styrer utviklingen og viktige forbedringer den siste tida.

FORMEL:

Nye driftsformer og økt ytelse

N

ye og endrede driftsformer, økt melkeytelse og et kraftfôr som passer godt sammen med grovfôret har vært sterke drivere bak utviklingen av Felleskjøpets sortiment for drøvtyggere.

Et eksempel er FORMEL Energi Premium 70, som ble lansert i fjor høst, tilpasset besetninger der grovfôret har lavere proteininnhold enn ønskelig.

– Det har vært en sterk økning i melkeytelsen. Kyrne melker nå i gjennomsnitt ca. fem kilo mer melk per dag enn for 15 år siden. Dette stiller helt nye krav til kraftfôret for å holde oppe dyrehelse, fruktbarhet og innhold i melka, sier

20

SAMVIRKE

#05 2016

utviklingssjef Leidulf Nordang i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Flere FORMEL-blandinger er de siste åra utviklet for nettopp å imøtekomme disse kravene. Og når spesielle forhold tilsier det, som for eksempel når en del grovfôr i fjor ble høstet med mindre protein enn ønskelig, designet Felleskjøpets fôrutviklere «på sparket» en FORMEL Energi-blanding som var skreddersydd til å komplettere denne sesongens grovfôr.

– For bedre å møte behovene til høytytende kyr tidlig i laktasjonen, har vi arbeidet med toppdressing-fôret

FORMEL Optima, som skal brukes som en del av kraftfôrrasjonen de første 2–3 månedene etter kalving. Her sørger vi for at dyra får de næringsstoffene som kreves, vombestandig stivelse og ekstra AAT, samtidig som vommiljøet er godt ivaretatt. En kombinasjon av FORMEL Optima og FORMEL Favør gir også en høy andel norske råvarer i rasjonen, sier Nordang.

Løste «fettkrisa» Felleskjøpet har arbeidet mye med fôr som kan gi økt fettinnhold i melka og har hatt stor suksess med sine Profetblandinger.

– Det viktigste tiltaket er at vi har brukt mer betepulp i rasjonene. Samtidig har det vært en stor utfordring å redusere bruken av palmebasert fett i blandingene. Tiltakene ser imidlertid ut til å virke. Tall fra Kukontrollen viser at fettprosenten i mars var hele 4,35 prosent, som er to tiendeler høyere enn under «fettkrisa» for fire år siden, sier Nordang.

Nordang sier arbeidet med fettinnholdet er en god illustrasjon på hvordan Felleskjøpet jobber med utvikling av fôret.

– Vi startet med en grundig gjennomgang av nyere internasjonal litteratur på området, og gjennomførte med bakgrunn i dette forsøk ved Stamsædgården i Rogaland sammen med flere partnere som TINE, NMBU, Lantmännen, Agrifirm og Schothorst Feed Research i Nederland. Vi har også samarbeidet med leverandører om utprøving av nye typer fett, forteller han.

Mer protein med raps – Sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere har vi arbeidet mye med hvordan vi kan redusere proteininnholdet og bruke proteinråvarer uten at det går ut over melkeytelsen. Her er det avgjørende å tilføre dyra et protein med riktig balanse mellom aminosyrene.

På den måten kan en øke utnytelsen av AAT, det vil si å produsere mye melkeprotein med begrenset mengde AAT

(aminosyrer som absorberes i tarmen), sier Nordang.

Han legger til at det de siste åra har vært en betydelig økning i bruk av rapsprodukter i kraftfôr til melkekyr, som har gitt en tilsvarende nedgang i bruk av soyamjøl.

Jod i melk Melk er en viktig jod-kilde og er trukket fram av Helsedirektoratet som en av årsakene til at melk og melkeprodukter bør inngå i daglig kosthold.

– Jod er imidlertid et vanskelig stoff i forhold til at det er et lite intervall mellom å få for lite og for mye. Det er derfor viktig med et riktig og stabilt nivå av jod i melka. Etter at det i 2009 ble fastslått at jod-innholdet i melk var gått ned, har vi samarbeidet med NMBU og TINE for å finne fram til hvordan tilsetning av jod og bruk av rapsprodukter i fôret påvirker innholdet i melka.

Arbeidet har ført til at norsk melk nå har et optimalt jodinnhold, sier Nordang.

Mange steg mot mer norsk God utnyttelse av norske råvarer har vært et gjennomgangstema også for Felleskjøpets FORMEL-blandinger.

– Det viktigste gjennombruddet kom for over 20 år siden da en fant ut at sterk varmebehandling av kraftfôret i en ekspander gjør proteinet mer motstandsdyktig mot nedbryting i vomma.

På denne måten øker proteinkvaliteten betydelig ved at AAT stiger i kornet. PBV (proteinbalansen i vomma) går derimot ned, men kan kompenseres ved bruk av litt urea. Ved sterk varmebehandling stiger AAT i bygg med ca. 13 prosent og i havre med hele 23 prosent. Gjennom alle de år denne metoden har vært i bruk, har det gitt en enorm innsparing i samlet bruk av importerte proteinfôrmidler, sier Nordang.

Norske kraftfôrråvarer til drøvtyggere er sterkt dominert av bygg og havre.

I begge kornarter er stivelse det viktigste næringsstoffet, men stivelsen fra begge kornartene er relativt raskt nedbrytbar og kan gi utfordringer for vommiljøet.

– Det er lagt ned mye arbeid for å prøve å finne fram til metoder for å kunne opprettholde et høyt forbruk av bygg og havre også ved de store kraftfôrmengder som må til for dagens melkeytelse. Dette omfatter formalingsgrad, bruk av bufferstoffer, virkningen av varmebehandling og ikke minst fôringsstrategier som tillater mer norsk korn i rasjonen. Med Felleskjøpets Optima-strategi kan en bruke en blanding med meget høy andel norsk korn som grunnkraftfôr og supplere med et fôr som er mer skånsomt for vommiljøet i tidlig laktasjon. På denne måten kan man minimere bruken av importerte fôrmidler som betepulp og mais, uten å gi avkall på den gunstige virkningen et innslag av disse fôrmidlene har på ytelse, dyrehelse og fruktbarhet hos høytytende melkekyr, forklarer Nordang.

Avskalling øker utnyttelsen av havre.

Ved avskalling får man i prinsippet to nye råvarer, havrekjerner og havreskall.

Havrekjerner har svært høyt energiinnhold og er verdifulle der man vil ha et konsentrert fôr. Havreskall har en god strukturvirkning i vomma og er en viktig råvare i kraftfôr som skal brukes i store mengder, som i FORMEL Intensivblandinger og i FORMEL Grovfôrmangel, som har vært en kjærkommen løsning når grovfôravlingene er redusert.

Erfaringer har vist at havreskall kan redusere behovet for importerte kraftfôrråvarer som betepulp i slike situasjoner.

– Tilgjengelig kunnskap gjør det mulig å bruke 85 prosent norskprodusert fôr til melkekyr og likevel kunne sette sammen gode fôrrasjoner som sikrer god produksjon og topp dyrehelse, sier Nordang.

ØKT YTELSE: Sterk økning i melkeytelsen gjør at kyrne melker i gjennomsnitt ca. fem kilo mer melk per dag enn for 15 år siden. Dette stiller helt nye krav til kraftfôret, sier utviklingssjef Leidulf Nordang i Felleskjøpet Fôrutvikling.

SAMVIRKE

#05 2016

21

KRAFTFÔRSKOLEN – DEL 2

FORMAT:

Fasefôring har løst mange problemer Fasefôring av purker, som Felleskjøpet lanserte gjennom sitt nye FORMATsortiment i 2013, har forebygget og løst mange av utfordringene som en mer intensiv svineproduksjon kan føre med seg. Ved fasefôring brukes fôrblandinger som er skreddersydd dyras ulike behov i die- og drektighetsperiodene.

til fasefôring av purker, som mange nå har tatt i bruk, har gjort at mange av problemene er løst eller blitt sterkt redusert. I tillegg er produksjonsresultatene forbedret. Dette har stor økonomisk betydning for produsentene, sier utviklingssjef for svinefôr hos Felleskjøpet Fôrutvikling, Kari Ljøkjel.

Fram til 2013 ble det i all hovedsak praktisert såkalt enhetsfôring til purker i norsk svinehold til tross for at purkene har svært forskjellige behov i drektighetsperioden og dieperioden etter grising.

Avlsutviklingen og spesialisering og større enheter i svineproduksjonen forsterket behovet for en mer differensiert fôring.

Purker Fagfolkene i Felleskjøpet har jobbet mye med å utvikle fôr for å møte utfordringer i smågrisproduksjonen som økende kullstørrelse med synkende og mer varierende fødselsvekter, for høy spegrisdødelighet, behov for å sikre fôropptak og stor nok melkeproduksjon hos purkene i dieperioden, fruktbarhet og andre forhold.

– Genetikken med økende produksjon krevde mer tilpasset fôr for å unngå problemer som holdtap, bogsår, beinproblemer og små grisunger. Overgang

– Vi har blant annet laget et spesialfôr til bruk rundt grising for å øke råmelkproduksjonen og for å forebygge stoffskiftesykdommer hos purkene. Dette har vært til stor hjelp for mange, sier Ljøkjel.

Hun legger til at teorier, fôr og fôringskonsepter alltid prøves grundig ut i felt før de blir lansert i markedet.

Slaktegris Også fôr til slaktegris er i stadig utvikling. Tilvekst og fôrutnyttelse, som har stor betydning for lønnsomheten, forbedres både gjennom genetikk og fôring. Endringer i avlsmaterialet har imidlertid ført til nedgang i kjøttprosenten hos slaktegris, noe produsentene er svært opptatt av fordi det er viktig for utbetalingsprisen.

– Vi arbeider med å finne løsninger og råd for å begrense nedgangen i kjøttprosenten. Blant annet arbeider vi med et nytt sluttfôr til kastrater og anbefalinger for restriktiv fôring, spesielt av kastrater, samt forskjellig fôring til purker og kastrater, sier Ljøkjel.

FINNE LØSNINGER: – Vi arbeider med å finne løsninger og råd for å begrense nedgangen i kjøttprosenten på slaktegris, sier utviklingssjef for svinefôr hos Felleskjøpet Fôrutvikling, Kari Ljølkjel.

22

SAMVIRKE

#05 2016

Hun forteller at Felleskjøpet også gjør en systematisk innsats for å få produsentene til å registrere sine resultater, slik at en kan gi bedre råd om forbedringer og økonomi.

– Fortsatt er det bare ca. 20 prosent som registrerer hvilket fôrforbruk de faktisk har, sier hun. Økologisk fôr Ljøkjel sier at et begrenset antall råvarer gjør det krevende å lage et optimalt økologisk fôr til dagens effektive genetikk i svineholdet.

– Det blir spesielt vanskelig dersom vi ikke kan bruke fiskemel, som er en av de beste godkjente proteinråvarene til smågris, sier hun, og viser til at det stadig er diskusjon om fiskemel skal være tillatt i økologiske blandinger.

– Det er også forbudt å bruke syntetiske aminosyrer i økologisk fôr, noe som gjør at vi må bruke mer råprotein/totalprotein, sier hun.

Norsk fôr – Grisen er det husdyret som i dag utnytter aller mest norske råvarer, understreker Ljøkjel.

– Vi klarer å lage et nesten hundre prosent norsk fôr dersom markedet er villig til å betale for det. Det eneste vi må skaffe fra utlandet er vitaminer, mineraler og syntetiske aminosyrer. Vi kan bruke fiskemel som proteinkilde, men det er kostbart. Vi kan også bruke norsk raps, åkerbønner og erter, men det er begrenset tilgang på disse råvarene, sier hun.

Generelt er det for liten tilgang på norsk korn og andre norske råvarer til å dekke behovet i norsk kraftfôrproduksjon.

Derfor vil det alltid måtte bli en avveining mellom hvilke husdyrslag som skal få mest norsk fôr.

– Dersom det igjen hadde blitt tillatt å bruke kjøttbeinmjøl, kunne mye av proteinbehovet til gris blitt løst med norsk vare. For øvrig er vi engasjert i en rekke prosjekter der målet er å få fram nye norske råvarer. Vi håper noen av dem ender opp med kommersielle løsninger som kan bidra til enda høyere norskandel i fôret, sier Ljøkjel.

FAGLIG SAMARBEID

Felleskjøpet og TINE i tettere fôrsamarbeid Felleskjøpet og TINE inngår et tettere faglig samarbeid om kraftfôr og fôring.

Felleskjøpet åpner for større innsyn i innhold og sammensetning av sine kraftfôrblandinger for at rådene som gis ved bruk av fôrvurderingssystemet NorFor skal bli så presise som mulig. Samtidig forplikter TINE seg til å sikre Felleskjøpets behov for å beskytte konkurransesensitiv informasjon.

Tekst: Håvard Simonsen

F

elleskjøpet og TINE har i lengre tid forhandlet om hvordan en kan håndtere TINEs ønske om størst mulig åpenhet i NorForsystemet og Felleskjøpets kommersielle behov for å verne om egen forskning og produktutvikling.

– Avtalen vi nå har kommet fram til er en styrke for våre felles eiere, bøndene, sier adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling.

– TINE og Felleskjøpet er to sterke kompetansemiljøer og vi jobber begge til beste for norsk jordbruk, istemmer fagog systemsjef i TINE Rådgiving, professor Harald Volden, som er fornøyd med at Felleskjøpet nå gir mer innsyn.

– NorFor er et åpent system, og for TINE og den rådgivingen vi driver er det viktig å ha åpenhet og god informasjon. De viktigste verdiene i Felleskjøp-fôret for NorFor-systemet blir nå åpne. Det er vi glad for. Det styrker systemet og vår rådgiving, sier Volden.

Beskytter FoU-investeringene – Fra vår side ønsker vi å bidra til at TINEs rådgivere skal kunne gi best mulige råd ved bruk av Felleskjøpets fôrsortiment. Vi har derfor gått med på å åpne opp for at mer kunnskap om fiber, protein og stivelse i våre kraftfôrblandinger skal bli tilgjengelig i NorForsystemet. Slik NorFor fungerer, vil dette nå bli offentlig tilgjengelig informasjon.

I tillegg vil nøkkelpersonell i TINE også kunne få innsyn i andre forhold, eksempelvis Felleskjøpet egne vurderinger av og krav til aminosyreprofil i råvarer og ferdig fôr. Dette er kunnskap som av flere grunner ikke kan være åpent tilgjengelig i NorFor, men TINE kan etter nærmere avtale få del i den når det er behov for det, forklarer Røflo.

Bakgrunnen er Felleskjøpets ønske om å beskytte sin forskning og produktutvikling.

SAMARBEIDER: Fagsjef i TINE Rådgiving, professor Harald Volden (øverst) og adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling har stått sentralt i arbeidet med samarbeidsavtalen mellom TINE og Felleskjøpet.

– Felleskjøpet bruker 25-30 millioner kroner årlig til utvikling av fôrblandinger og fôringskonsepter, også som basis for egen rådgivingstjeneste. Vi er landets

fremste miljø på utvikling av fôr til produksjonsdyr og ønsker selvfølgelig å ivareta våre kommersielle interesser. Vi er glad for at TINE deler vårt prinsipielle syn om at investeringene som blir gjort krever vern av konkurransesensitiv informasjon, og at TINE tar ansvar for å beskytte tredjeparts forretningshemmeligheter, sier Røflo.

Bredt samarbeid – Føler TINE at dere nå får den informasjonen dere trenger?

– I alle fall 90 prosent. Det er alltid snakk om å gi og ta i slike forhandlinger, sier Volden.

Røflo og Volden viser til at avtalen åpner for et spennende framtidig samarbeid mellom TINE og Felleskjøpet som går langt ut over det å utveksle «fôrhemmeligheter».

– Samarbeidet vil omfatte en rekke områder som grovfôr, innendørsmekanisering, opplæring og generelt fôrfaglig samarbeid. Et eksempel er at Felleskjøpet Fôrutvikling vil tilby å ta ansvar for et internt kraftfôrkurs i TINE. Programmet er i støpeskjeen og vil omhandle mange aspekter ved moderne kraftfôrproduksjon, som råvarebruk, sporbarhet, hygiene og selvfølgelig selve produksjonsprosessen, forteller Røflo.

– I TINE er vi svært fornøyd med at Felleskjøpet nå også går tungt inn i hele bransjens satsing på prosjektet «Grovfôr 2020», der målet er bedre lønnsomhet i norsk grovfôrproduksjon ved å løfte avlinger og kvalitet, sier Volden, som leder det 3-årige prosjektet.

SAMVIRKE

#05 2016

23

FAG HUSDYR

Vitamin E til gris i vekst Vi hører av og til om smågris eller slaktegris som rammes av mangel på vitamin E. Tilsynelatende frisk gris blir stivbeint eller i verste fall dør. Dette er frustrerende både for oss som fôrleverandør og dere produsenter.

Tekst: Victoria Bøhn Lund, fagsjef svin, Felleskjøpet

V

itamin E og selen har overlappende virkeområder i kroppen og de inngår i et samspill i et viktig enzym som beskytter cellene. Dette gjør at det er vanskelig å skille vitamin E-mangel og selenmangel fra hverandre.

Når det gjelder selen setter Fôrvareforskriften grenser for hvor mye selen som er tillatt i svinefôret og vi ligger allerede på denne maksimumsgrensen.

Vitamin E sin rolle Vitamin E fungerer som en antioksidant og har mange viktige oppgaver i svinekroppen. Vitaminet beskytter cellene mot skade gjennom farlige oksidasjonsprosesser og er blant annet viktig for reproduksjon og immunforsvar. Om grisen tar opp for lite vitamin E vil man se mangelsymptomer som redusert tilvekst, lavere fruktbarhet og dårligere helse. Dette er såkalte subkliniske mangelsymptomer som ofte er vanskelig å relatere direkte til vitamin E-mangel. Det finnes også akutte mangelsymptomer som kan knyttes direkte opp mot mangel på vitaminet; blodmangel, muskelsvakhet, hvor grisen er stivbeint eller ikke vil reise seg, og død som følge av hjertesykdommen mulberry heart

disease. De to sistnevnte symptomene sees oftest hos rasktvoksende gris som i avlsbesetninger, eller hos smågris og slaktegris med høy tilvekst.

Kraftfôrets innhold av vitamin E På tross av at vitamin E er et fettløselig vitamin, lagres det ikke i kroppen i noen særlig grad slik som for eksempel vitamin A og D. Dette medfører at grisen er avhengig av en jevn tilførsel av vitaminet. I dag ligger nivået av vitamin E i kraftfôret til både smågris og slaktegris godt innenfor det som er kjent av behovsnormer til gris i vekst.

Vitamin E tilsettes kraftfôret i dag som dl-tokoferol-acetat. Vitamin E kan også tilsettes som et alkohol, men alkoholformen tåler ikke varmen ved pelletering og det vil oksidere med fettet i kraftfôret og således være lite igjen til grisen når det spises. For at vitaminet i dl-tokoferolacetat skal bli tilgjengelig for grisen må acetat spaltes fra ved hjelp av et enzym i tarmen.

Forskningsprosjekter Felleskjøpet Fôrutvikling gjennomfører nå et fôringsforsøk med vitamin E på sin forsøksstasjon for gris, Stamsæd-

garden. Her tester vi ut ulike nivåer av vitamin E og hvordan nivået påvirker slaktegrisens produksjonsresultater og helse. Forsøksspørsmålet blir om grisen presterer bedre med økt nivå av vitamin E, utover det som er nivået i kraftfôret i dag. Resultater fra dette forsøket vil hjelpe oss til å vurdere om vi skal øke nivået av vitamin E utover dagens nivå og normer, eller om dette bare vil medføre en unødvendig kostnad på råvareprisen.

Samtidig ser Veterinærinstituttet på selennivåer i kraftfôr i et stort Selenprosjekt som startet høsten 2014 og skal gå over 3 år. Her vil et av forsøkene som settes i gang se på ulike nivåer av selen der vitamin E-nivået i kraftfôret er satt svært lavt. På denne måten håper prosjektet også å kunne finne ut mer om samspillet mellom vitamin E og Selen.

Tilskuddsfôr I besetninger hvor det gjentatte ganger er mistet gris og det er påvist vitamin E-mangel kan en forsøke å fôre med tilskudd av vitamin E. Felleskjøpet Agri tilbyr da tre ulike tilskuddsfôrprodukter som inneholder vitamin E (se tabell).

Produkt

Beskrivelse

FK-nummer

Pluss E-konsentrat

Konsentrert vitamin E tilskudd i pulverform.

20 kg sekk: 16 070

Pluss E-vitamin m/selen og biotin

Tilskuddsfôr som inneholder både vitamin E, selen og biotin.

Pulver (20 kg): 16 071 Pellets (25 kg): 16 176

Succes E-50000/K/Selen

Flytende E-vitamin.

5 liters kanne: 15 966

BESKYTTER: Vitamin E beskytter cellene mot skade gjennom farlige oksidasjonsprosesser og er blant annet viktig for reproduksjon og immunforsvar.

24

SAMVIRKE

#05 2016

En sterk allrounder • Brukes alene i bygg og havre • Alene eller i blanding i hvete og rug

Bredspektret, fleksibelt og enkel i bruk!

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening.

Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk!

Se også advarselsetninger og faresymboler.

Protiokonazol – hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse

www.cropscience.bayer.no SAMVIRKE

#05 2016

25

MJØLKETOPPEN

Magnars gromku – ei av mange toppkyr på Voss

116 TONN: Superkua «576» har produsert 116 tonn mjølk. Ikke rart Magnar Tveite har fredet henne.

26

SAMVIRKE

#05 2016

Melkebygda Voss fornekter seg ikke. Her yter både bønder og kyr maksimalt og da blir det mye mjølk. Samvirke var med da Felleskjøpet gjorde stas på de mest høytytende besetningene i bygda, alle med godt over 10 000 kg i avdrått.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

M

agnar Tveite har fredet gromkua «576» som er i sin niende laktasjon og har fått ti kalver.

– Siden hun kalvet første gang 9. oktober 2007 har hun produsert 116 tonn mjølk.

Det har vært så lett å få henne til å mjølke, nesten som å trykke på en knapp. Fram til hun fikk tvillinger i 2012 var hun så godt som feilfri. Etter tvillingfødselen, der vi måtte ha hjelp av dyrlege for å få ut kalvene, har det vært litt problemer med juret. Men hun mjølker fortsatt godt. Siste 12 måneder har hun produsert 15 500 kg, forteller Tveite.

Gromkua går i mjølkeroboten ca. fire ganger og er innom kraftfôrautomaten minst åtte ganger i døgnet.

Topp-besetninger Hele fire besetninger fra Voss figurerer på rankinglistene for besetninger med høyest avdrått i Norge i 2015, og samtlige bruker kraftfôr fra Felleskjøpet.

til at han har som mål å hele tida bli bedre.

– Vi er interessert i dyr og bruker mye tid i fjøset, og da kommer også interessen for avl, legger Ingrid Skutle til.

Hos Tveito kommenterer alle hvor rolige og fortrolige dyra er, et tydelig tegn på hvor mye tid han bruker i fjøset.

Hverken kyr eller ungdyr rygger unna de besøkende, tvert i mot kommer de deg nysgjerrig i møte.

– Jeg husker jeg hjalp Magnar med å montere nytt fôringsanlegg, og da sto jeg med foten på ryggen til ei ku og skrudde, ler Torleiv Berge.

– Det er en sammenheng mellom timer i fjøset og resultat, sier Tveite.

– Høytytende kyr er som toppidrettsutøvere. De trenger hvile, god mat og godt stell, konstaterer Skutle.

– Da kona og jeg begynte i fjøset i 1982/83 lå gjennomsnittsytelsen på 4 500 kg. Vi var opptatt av å få store og gode kyr, for det er vomma som er motoren i mjølkeproduksjonen, og startet med å krysse inn mye større kyr. I tillegg handler det om å ta vare på dyra og gi godt fôr og godt stell helt fra start, sier Torleiv Berge, som har vært på avdråttstoppen i mange år.

– Nå har vi drevet i 35 år, og det er det å få det til og se framgang som er interessant, sier han.

– Dette er bønder som har kjempeinteresse for det de driver med og som får det til, konstaterer Britt Lilly Hylland, som er Felleskjøpets fagkonsulent på kraftfôr i området.

Grovfôr døgnet rundt Felles for produsentene er at de lar dyra ha tilgang på grovfôr døgnet rundt. De mener appetittfôring med rikelig

Aller høyest ligger Olaug Soldal og Torleiv Berge med 11 654 kg energikorrigert mjølk (EKM) på sine 18,2 årskyr. Det er nest høyest i Norge blant besetninger opp til 20 årskyr. De andre vossingene på Norges-listene er Ingrid Skutle og Hans Ove Øvsthus i Skutle Auro Hegle Samdrift med 39,9 årskyr og 10 618 kg, Arild Øvsthus med 21,2 årskyr og 10 342 kg, samt Magnar Tveite (Tråleite Samdrift i 2015) med 44,5 årskyr og 10 784 kg. Haldis og Gaute Øvstedal har også svært høy avdrått, over 11 000 kg på sine 36 årskyr, men med 0,1 prosent for høyt avvik i fettprosenten mellom målt og levert mjølk, kom de ikke inn på listene denne gang.

Interesse og avl – Jeg tror en fellesnevner er at alle er interessert i avl, sier Tveite, som legger

LISTETOPPEN: Felleskjøpets Britt Lilly Hylland (f.v.) og Jon Grønsberg er stolte over at samtlige av Voss' mjølkeprodusenter i Norgeseliten bruker deres kraftfôr. Videre f.v. Gaute Øvstedal, Torleiv Berge, Arild Øvsthus, Ingrid Skutle og Magnar Tveite.

SAMVIRKE

#05 2016

27

MJØLKETOPPEN

Topp 5 på Voss Olaug Soldal og Torleiv Berge 11 654 kg EKM 200 tonn 18 årskyr 210 dekar Båsfjøs fra 1982. Vurderer utbygging/nybygg når neste generasjon overtar.

Magnar Tveite (Tråleite Samdrift) 10 784 kg EKM 375 tonn 44 årskyr Ca. 350 dekar Nytt fjøs 2012, robot 2008.

Skutle Auro Hegle Samdrift 10 618 kg EKM 380 tonn 40 årskyr Nesten 400 dekar Nytt robotfjøs 2011.

Arild Øvsthus 10 342 kg EKM 165 tonn 21 årskyr 150 dekar Båsfjøs, påbygg til ungdyr 2012. Vurderer tilbygg for løsdrift.

Haldis og Gaute Øvstedal Vel 11 000 kg EKM 354 tonn 36 årskyr 350 dekar Båsfjøs, usikre på hva de skal gjøre.

tilgang på godt og ferskt grovfôr er viktig, blant annet fordi det skaper ro i flokken, som er sentralt for å få kyrne til å mjølke mest mulig.

Generelt legger de også vekt på å høste graset tidlig for å sikre god kvalitet.

– Etter hvert har de fleste fått så mye areal at de har gras nok. Da behøver de ikke tenke like mye på å få stor avling, men heller slå tidligere for å få litt bedre fôr, sier Berge. Noen av produsentene må imidlertid kjøpe inn en del rundballer til drifta, men har greie avtaler på det.

– Men du merker det på mjølkemengden med en gang grovfôret er dårlig, legger de til.

Bruker kraftfôr som andre I samtlige besetninger bruker de FORMEL Energi Premium, Felleskjøpets kraftfôrblanding for toppytere som kyrne på Voss.

– Det går mye kraftfôr i besetninger med så høy avdrått?

– Jeg tror forbruket vårt ligger omtrent på gjennomsnittet, rundt 30 kg kraftfôr per 100 kg melk, sier Gaute Øvstedal.

«Du merker det på mjølkemengden med en gang grovfôret er dårlig.»

Alle følger selvfølgelig med på debatten om kraftfôr, import av råvarer og bruk av soyaprodukter. Men de er forsiktige med å uttale seg.

– Det er viktig å få høstet graset i fint vær. Derfor slår jeg gjerne ei uke for tidlig for å ha litt å gå på. Du må begynne tidlig skal du få god kvalitet på alt, sier Arild Øvsthus.

De er imidlertid opptatt av om norsk korn kan bli en enda bedre råvare og at det stilles krav til kornet som skal inn i kraftfôret. De synes imidlertid ikke å ha mye å utsette på Felleskjøpets fôrblandinger.

Voss-bøndene høster generelt gras med høy fôrenhetskonsentrasjon (FEn). De er likevel mer opptatt av at dyra har nok fôr til enhver tid enn om kvaliteten er 0,8 eller 0,9 FEn.

– Vi har ingen sterke politiske holdninger til spørsmålet, men forholder oss til produktene som er tilgjengelig og til de regelverk som gjelder, sier de.

– Vi har hatt Felleskjøpets kraftfôr i alle år og er godt fornøyd. Fôret leveres til rett tid og vi er voldsomt fornøyd med resultatene, sier Torleiv Berge.

– Opptatt av at dere lykkes – Vi er veldig opptatt av at de som bruker Felleskjøpets fôr skal lykkes. Da er det jo kjekt å se at vi har større markedsandel blant de høyest ytende besetningene enn i markedet for øvrig, sier salgssjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Agri, Jon Grønsberg.

Grønsberg viser til at 76 prosent, eller tre av fire, av de 150 på listene over besetninger med høyest ytelse i landet bruker kraftfôr fra Felleskjøpet. I markedet generelt er Felleskjøpets andel ca. ti prosentpoeng lavere.

Som en påskjønnelse til de som lykkes, deler Felleskjøpet hvert år ut diplom til sine kunder på listene. Som regel skjer det under en enkel sammenkomst med kake, kaffe og en god fagprat.

– Vi har sett litt på hva som ligger bak alle som oppnår høy ytelse og gode resultater. Det interessante er at alle gjør ting på forskjellige måter, men det er én ting de har felles – husdyrinteressen. Alle bruker uhyre mye tid i fjøset og interessen for fôr, fôring og avl går igjen, forteller Grønsberg, som på vårparten er reisende i bløtkaker og diplomer.

28

SAMVIRKE

#05 2016

FELLESNEVNER: – Interessen for husdyr er felles hos alle som lykkes, sier salgssjef Jon Grønsberg.

Hva skjedde ute og hjemme?

Vi fortsetter spalten «Hva skjedde» som en del av markeringen av Felleskjøpet Agris 120-års feiring. I Samvirke nr. 1 viste vi til datoer med aktuelle hendelser i Felleskjøpets historie, og i nr. 2 og 4 tok vi for oss viktige hendelser både nasjonalt og internasjonalt årene 1900 til 1912.

Skulle vi ha glemt noen hendelser som dere lesere finner mer viktige, ber vi om overbærenhet med det. Spalten vil fortsette i senere nummer av Samvirke.

1931

1935

UTE Enorm arbeidsledighet i USA, England og Tyskland.

UTE Europa ruster seg til krig og Versailles-traktaten settes til side.

HJEMME N.A.F. går til lockout av 81 000 arbeidere.

HJEMME Tegneserien «Jens von Bustenskjold» starter i Arbeidermagasinet. Kirsten Flagstad debuterer på Metropolitan i New York.

1943

UTE Italia kapitulerer.

HJEMME Vellykket sabotasjeaksjon mot tungtvannsfabrikken på Vemork.

Kilde: Wikipedia

1945

UTE Jalta-konferanse om fredsordningene.

FN grunnlegges.

HJEMME Knut Hamsun tiltales for landssvik.

Vidkun Quisling henrettes.

1936

1938

UTE Benito Mussolini fester grepet om Italia. General Franko gjør opprør mot Den spanske republikk, borgerkrig innledes.

UTE Verdens første nylonprodukt blir fremstilt og nylonstrømper kommer på markedet. Hitler marsjerer inn i Østerrike, Anschluss iverksettes.

HJEMME Norge tar ni gull under vinterolympiaden i Garmisch-Partenkirchen.

Norge innfører ny lov om alderstrygd.

HJEMME Stortinget vedtar lov om arbeidsløshetstrygd. Dronning Maud dør.

1946

1948

UTE Staten Transjordan (senere Jordan) proklameres. Tage Erlander blir svensk statsminister.

UTE Verdens helseorganisasjon opprettes.

Det samme gjør statene Israel, Nord-Korea og Sør-Korea.

HJEMME Trygve Lie blir FNs første generalsekretær. SAS opprettes.

HJEMME Stortinget takker ja til Marshallhjelpen. Norges Bondelag vedtar produksjons- og leveringsstans inntil det oppnås enighet i prisforhandlingene.

SAMVIRKE

#05 2016

29

Attribut twin halvside 2016_3_Layout 1 08.02.16 10.02 Side 1

Komplett løsning i hvete, med bred effekt på viktige frø- og grasugras God effekt mot kveke floghavre hønsehirse

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no

TamaNet EDGE to EDGE ™

™

Det lengste rundballenettet i verden - Garantert minimum 4500 meter TAMA Scandinavia AB

Fack 5008 448 51 Tollered, Sweden Tel. +46 (0)31 7109280 www.tama-scandinavia.se

30

SAMVIRKE

#05 2016

Vi finnes på Facebook: www.facebook.com/Tama.fgs

✔ Godkjent i en rekke kulturer ✔ Dokumenteret langtidseffekt ✔ Blandbar med andre produkter Importør: Distribusjon i Norden: Felleskjøpet Agri SA · Depotgata 22 · 2000 Lillestrøm · www.felleskjopet.no Det er forbudt å bruke Sumi-Alpha i strid med godkjent bruksområde og dosering. Les alltid etiketten før bruk. Tilvirker: Sumitomo Chemical Agro Europe S.A., France SAMVIRKE #05 2016 31

MASKINER

STORSALG: Egil Odenrud har travle dager i våronna etter et fantastisk maskinsalg, blant annet av fire trailersprøyter av typen Kverneland Ikarus 38.

V

i ligger på hjul med Odenrud langs veiene på Toten for å besøke bønder som er i full gang med våronna.

Felleskjøpets maskinselger på Lena har travle dager med å følge opp alle som har kjøpt nytt utstyr.

– Det blir sånn når salget har vært så bra, smiler Egil, som har salgsansvaret for Østre og Vestre Toten, deler av Gjøvik og Søndre Land.

– Etter en knallhard tentamen med forhandlinger og bestillinger i vinter, er det eksamen nå på våren med overlevering og igangkjøring, sier han.

Fantastisk år – Det har vært et fantastisk maskinår så langt her på Toten, fastslår Odenrud, som opererer i et svært aktivt og allsidig jordbruksdistrikt. Gode avlinger de to siste årene, særlig i fjor, lavt rentenivå og offensive Toten-bønder bidrar godt i ordrebøkene.

Igangkjøring for alle penga • Våren er eksamenstid, også for maskinselgere. Kundene står i kø for opplæring og hjelp til å komme i gang.

• – Dette er den viktigste delen av jobben, sier Egil Odenrud som har opplevd et «eventyrlig» salg foran årets vekstsesong.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

– Investeringslysten er stor. Jeg har aldri levert så mye maskiner som i fjor og før sesongen i år, forteller han.

Fram mot årets våronn har Egil tegnet kontrakter på ti nye John Deeretraktorer, to Väderstad Spirit såmaskiner, tre Väderstad Rapid såmaskiner, sju Tume såmaskiner, to Einböck grasfrøsåmaskiner, fire Kverneland trailersprøyter, to Kverneland 3-pkt sprøyter, samt et «eventyrlig» antall ploger, harver, tromler, transportutstyr og annen redskap. Og som om dette ikke var nok, var det et kjempeår også i 2015.

– Jeg har en stor fordel med et grunnlag av stabile brukere i flere produksjoner som er med på å styrke min hverdag og sikre omsetningen gjennom hele året, sier han, og nevner i en bisetning at han allerede har solgt sju slåmaskiner, tre kombipresser og to singelpresser før sommeren.

Det siste halvannet året har Odenrud solgt maskiner og utstyr for nesten 70 millioner kroner.

– Vi får glede oss over denne oppturen, for vi vet at det går opp og ned i denne bransjen, sier Odenrud.

Til årsskiftet kan han feire 20-årsjubileum som salgskonsulent i Felleskjøpet. Etter 3-årig studium i landbruksteknikk på Blæstad og ett år hos Eikmaskin begynte han i Felleskjøpet på Lena i 1997.

32

SAMVIRKE

#05 2016

OPPFØLGING: Går alt som det skal? Egil Odenrud sjekker med Johannes Røise og sønnen Martin at deres nye 6 meter Spirit såmaskin gjør jobben som forventet.

Samarbeider med verkstedet…

Men tilbake til eksamen og møtet med sensorene, kundene.

– Når vi er kommet så langt i prosessen kjenner du kunden forholdsvis godt og vet litt hva du går til. Det er veldig interessant, i hvert fall når du er så interessert i maskiner og teknikk som jeg er, sier Odenrud, som legger stor vekt på å ha tett samarbeid med verkstedet i forbindelse med overleveringene.

– Vi er et utrolig godt team her på Lena og jeg får god hjelp fra verkstedet. Det dukker jo ofte opp noe småtteri som en ikke er klar over eller har tenkt på før maskinene kommer i drift. Da er folkene på verkstedet med på å løse flokene så det blir en god opplevelse for kundene.

Generelt bruker jeg verkstedet mye på GPS-utstyr og tekniske finurligheter.

Utstyret er blitt veldig avansert. Da har vi stor nytte av kunnskapen og erfaringen som verkstedfolkene har, sier Odenrud, som poengterer at det er svært bevisst å kople inn verkstedet ved overlevering.

– Ved overlevering overlater jeg produktet til verksted og ettermarked. Etter dette skal all kontakt for kunden være mot verkstedet. Jeg prøver å være bevisst på å fortelle dette når kunden tar over utstyret. Vi salgskonsulenter er helt avhengig av denne arbeidsfordelingen for å ha kapasitet til videre kundeoppfølging og salg, sier han. … og leverandørene – Det er stor forskjell på kundene. Noen kan mye mer enn meg. De leser seg opp i forkant og vet eksakt hvordan de skal håndtere redskapene og utfordringer, og alt går som en drøm. Så er det dem som er helt i andre enden og tar det litt som det kommer. Som selgere prøver vi å «takle» alle grupper, sier Odenrud.

«Jeg skal bli maskinselger» – Hvilke egenskaper trenger en maskinselger?

– Godt humør, i hvert fall! Og pågangsmot. Det kan til tider være krevende, men samtidig er dette en fantastisk utfordring og fin arbeidsplass med en trygg arbeidsgiver som gir deg «frie tøyler» så lenge du holder budsjettene. Men jeg tror du må være genuint interessert i maskiner og utstyr for å takle jobben over tid, sier Odenrud. Selv vokste han opp med ku, gras og noe korn på

hjemgarden i Sør-Fron i Gudbrandsdalen.

Og maskininteressen kom tidlig.

– Mor har fortalt at jeg som 8-åring kom hjem fra skolen en dag og erklærte at «jeg skal bli maskinselger», ler Egil.

– Dette er kanskje litt min styrke. Jeg har fått prøve og kjøre maskiner og vært med på utviklingen fra jeg var liten og har slik sett et godt grunnlag. For meg flyter hobby og arbeid sammen i ett, sier Odenrud.

– I de mest krevende situasjonene har vi ofte med folk fra fabrikkene. Mange ganger er det snakk om helt nye og innovative produkter som ikke har vært presentert i det norske markedet før. Da er vi superheldige som har Felleskjøpet som en solid aktør og velkjente og dyktige leverandører i bakhånd. Det er en kjempestyrke for Felleskjøpet, sier Odenrud, som tror dette også er mye av forklaringen på det gode salget.

– Jeg føler kundene velger oss på grunn av trygghet og oppfølging over tid, sier han.

INNOVATIVE PRODUKTER: – Mye av utstyret vi kjører i gang er nytt og avansert, sier Odenrud, som her drøfter utprøving av nye 2500 iPlog med Tor Skår fra Kverneland og Arne Lilleengen i Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#05 2016

33

MASKINER

6M – ny transmisjon og nytt flaggskip John Deere har startet produksjonen av den oppgraderte 6M-serien. Den største nyheten er en kløtsjfri transmisjon, CommandQuad Plus. Serien får også en ny storebror, 6195M, med makseffekt på 206 hk.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FULL PRODUKSJON: John Deere har startet full produksjon av de i alt åtte modellene i 6M-serien ved fabrikken i sydtyske Mannheim.

34

SAMVIRKE

#05 2016

Utstyr på 6R og 6M

6M

IPM (motorboost) Transmisjon

6R x

PowrQuad AutoQuad CommandQuad Plus

CommandArm

PowrQuad AutoQuad DirectDrive AutoPower x

Hydraulikkuttak

Mekanisk

Mekanisk/Elektrisk

Elektrisk joystick

x

x

Laster-klar

x

x

AutoTrack

x

x

Isobus

x

x

NYTT FLAGGSKIP: 6195-modellen er det nye flaggskipet i M-serien med sin makseffekt på 206 hk.

6

-serien er John Deeres desidert mest solgte traktorer i Europa – og Norge. Premium-modellene i R-serien er oppgradert de to siste årene, og nå oppgraderes samtlige åtte modeller i M-serien, som strekker seg fra 110 til 195 hk.

• Motorytelsen øker med 5 hk for alle modeller.

• Motorene tilfredsstiller utslippskravene i FT4 med bruk av AdBlue.

• Fem transmisjonsalternativer, blant dem nye CommandQuad Plus som også kommer i en EcoShift-versjon.

• Mulighet for AutoTrac-styring også på de minste modellene.

• Mulighet for Green Star med Isobus for styring av redskaper.

• Tilgjengelig med hyttefjæring.

• Mindre svingradius og høyere nyttelast på framaksel.

• Forberedt for elektrisk lasterjoystick.

• Utvidet modellutvalg med nye 6195M. Da John Deere markerte produksjonsstarten for 6M-serien, karakteriserte de 6195M som en moderne utgave av 20 år gamle 7810 – en av klassikerne i selskapets traktorhistorie.

Venter seg mye av ny transmisjon John Deere tror selv det vil bli stor

interesse for den nye transmisjonen CommandQuad Plus.

– Trenden går i retning av stadig mer automatisert giring, og la meg anslå at kanskje 40 prosent av de som kjøper en 6M vil velge CommandQuad Plus, sa markedssjef Javier Fernández Soriano under en presentasjon av de nye 6M-modellene ved John Deeres traktorfabrikk i Mannheim i slutten av april.

– I Norge forventer vi at andelen med CommandQuad Plus kan komme til å utgjøre en enda større andel, sier produktsjef Gjermund Tømte i Felleskjøpet, og viser til at norske kunder generelt er opptatt av premiumutstyr.

CommandQuad Plus byr på kløtsjfri «knappegiring» som en slags mellomting mellom PowerQuad og AutoPower.

Du velger mellom fem grupper med fire gir i hver ved å trykke på knapper i styringspanelet på traktoren. Tre av gruppene er ment som arbeidsgir og to grupper er mest egnet ved transport.

Dette gir 20 gir framover og bakover.

Transmisjonen kan settes i autofunksjon, slik at traktoren girer fullstendig på egenhånd. Alle girskift kan skje uten bruk av kløtsj, og traktoren stoppes også fullstendig ved å trå på bremsen uten å bruke kløtsjen. Transmisjonen gir også

muligheter for manuell overstyring, fast kjørehastighet og selvvalgt startgirposisjon.

– Dette bygger på den velkjente PowerQuad-transmisjonen som vi har hatt på 6-serien gjennom mange år. Nå får vi en automatisert versjon av en transmisjon vi vet fungerer godt, sier Tømte.

I en dieselgjerrig EcoShift-versjon, som er kjent fra John Deere fra før, har du 24 gir framover og bakover.

I tillegg leveres 6M med de kjente transmisjonene PowrQuad Plus, AutoQuad Plus og AutoQuad Plus EcoShift.

Alle transmisjoner er bygget for 40 km/t.

Takler utslippskrav John Deere bruker samme løsning på 6M som på 6R for å tilfredsstille utslippskravene i Stage IV/TF4. Systemet er en kombinasjon av dieselpartikkelfilter og bruk av AdBlue.

– Vi har valgt å gå for denne kombinasjonen fordi det gir lavt dieselforbruk og lavt forbruk av AdBlue. AdBluetilsetningen på 6M vil være 2–3 prosent, sier Soriano.

SAMVIRKE

#05 2016

35

MASKINER

«Trenden går i retning av stadig mer automatisert giring, og la meg anslå at kanskje 40 prosent av de som kjøper en 6M vil velge CommandQuad Plus.»

Javier Fernández Soriano, markedssjef

John Deere sier det heller ikke vil være nødvendig med fysiske utskiftninger eller endringer av motorer og rensesystem for å tilfredsstille neste trinn av utslippskrav. Derimot kan det bli snakk om software-oppgraderinger.

Attraktiv mellomspek?

Hos John Deere tror de oppgraderingene vil gjøre 6M-serien mer attraktiv.

– Mange som velger premiummodellene har blant annet vært opptatt av å kunne bruke AutoTrac og styringssystemer knyttet til dette. Når denne muligheten nå kommer også på 6M, tror vi disse modellene vil være interessante for mange som ønsker en noe rimeligere traktor i mellomspek-klassen, sier Soriano.

Ved lanseringen sa han at M-modellene vil være svært velegnet i vanlig plante-

produksjon, mens R-modellene fortsatt vil være mer interessante for større produsenter, entreprenører og kunder med stort transportbehov.

Stort modellutvalg De åtte M-modellene er bygget på de tre velkjente helrammene i 6-serien. 6110M, 6120M og 6130M har ramme med akselavstand 2,58 meter. 6135M, 6145M og 6155M har akselavstand 2,765 meter og de største 6175M og 6195M har 2,8 meter akselavstand.

De fem minste modellene har 4-sylindret 4,5 liters motor, mens de tre største har 6-sylindret 6,8 liters motor.

Alle modeller kan leveres med trykkompensert hydraulikk som yter 114 l/min. 6M leveres ikke med elektriske ventiler.

Ensil – tar vare på verdiene i graset!

Det lønner seg å tilsette Ensil i surfôret • 4 ganger mer sukker enn i ubehandlet surfôr • 40% lavere ammoniakkverdier • 30% reduksjon av tørrstofftapet i ensileringsprosessen

Resultatet er større produksjon av fôr fra egen gård.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Ensil_190x135_Mai-2016.indd 1 36 SAMVIRKE #05 2016

10.05.2016 13:23:51

FAG PLANTEKULTUR

Vekstregulering og soppsprøyting i Mirakel vårhvete Mirakel er en vårhvetesort med gode kvalitetsegenskaper som er ønsket av mølleindustrien. Sorten er i proteinklasse 1 og betales med en høyere pris enn blant andre Zebra og Krabat. Vi skal se litt på muligheten for å styrke sortens strå. Med riktig vekstregulering er Mirakel en sort med stort potensiale.

Tekst: Jan Stabbetorp, NLR Øst og Ole Sigvart Dahlen, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

D

en norske foredleren Graminor har tatt fram en vårhvetesort som i utgangspunktet var tiltenkt økologisk produksjon. Sorten har imidlertid så gode resultater også under konvensjonell dyrking, at det satses på den i stort omfang. Vi skal gi noen konkrete råd ut fra det vi kjenner til fra forsøk og egenskapene til sorten.

Sterk mot sjukdommer Sjukdomsmessig har sorten vært sterk i utprøvingen, med ingen til moderate angrep av soppsjukdommer (Se tabell).

Den har langt strå og har ikke blitt like sterkt angrepet av sopp i akset. Med vekstregulering og derav kortere strå, blir det en økt risiko for aksangrep.

Hvordan redusere legderisiko?

Faktorene som påvirker legderisiko ut over været, jordart og sortens egenskaper er såmengde, gjødsling og såtid.

Vi bør derfor tilstrebe å så Mirakel tidlig, i tillegg til en N-mengde 1-3 kg svakere

enn det som normalt gis til vårhvete.

Reduksjonen bør suppleres ved at gjødslingen deles. Total N-mengde skal være opp mot sorter med samme ytelsesnivå.

Såmengde bør være i nedre del av det intervall som er anbefalt. Når dette leses er stort sett disse faktorene allerede bestemt, slik at det som gjenstår er bruken av kjemiske vekstregulatorer.

Reagerer sterkere på Cycocel enn andre vårhvetesorter Forsøk i regi av NIBIO/NLR viser at sorten reagerer sterkt på full dose Cycocel. Vi tror derfor at å starte med en moderat dosering på 50-75 ml Cycocel fra stadie 25, alternativt 30 ml Moddus Start, er å anbefale. En blanding av disse er også mulig, men det har vi ingen praktisk erfaring med. Dersom noen ønsker å prøve ut dette, kan en miks på 40–50 med Cycocel og 15-20 med Moddus Start være et forslag.

I strekningsfasen fra stadie 32–39 følges dette opp med Trimaxx eller Moddus M

i en dosering på mellom 15-30 ml. Dette er avhengig av effekten av første sprøyting og åkerens kondisjon generelt.

Lavest dose gis ved sen behandling.

Dersom det ikke er vekstregulert tidligere brukes 20–35 ml.

Cerone påvirker vårhvete i første rekke lengden på siste internodie. Forsøk i Mirakel har vist en positiv effekt av Cerone på legde. Cerone er aktuell dersom det ikke er vekstregulert tidligere eller det bare er brukt Cycocel tidlig. Brukes for eksempel Trimaxx i strekningsfasen, er det mindre aktuelt med Cerone. NLR Øst og NLR Innlandet har lagt ut nye forsøk i år med vekstregulering i Mirakel. Til neste sesong har vi et enda bedre grunnlag for å gi presise anbefalinger.

Soppbehandling Sorten er generelt sterk mot sjukdommer.

Sammen med den tidlige (Z 25-31) vekstreguleringen er det derfor mindre aktuelt med soppmiddel, i så fall er det på arealer med risiko for stråknekker det kan være aktuelt. Det velges da et middel med effekt på stråknekker i en moderat dose. I strekningsveksten kan det være mer aktuelt med soppmiddel, for eksempel 40-50 ml Delaro. Dersom det er god vekst og nedbør omkring skyting skal akset beskyttes med et effektivt middel i tilfredsstillende dose. Aktuelle produkter er flere, men 80 ml Aviator X-Pro alene eller andre kombinasjoner med 50–60 ml Proline vil i de fleste tilfellene beskytte akset mot DTR, hveteaksprikk med flere.

Mot Fusarium kreves en høyere dose.

Mirakel har i tester utviklet lite DON.

Tabell: Vårhvetesorter Østlandet 2013–2015. Verdiprøving. Ubehandlede felt (Bioforsk/NIBIO).

Sort

Mjøldogg %

Gulrust %

Hveteaksprikk %

Sen legde %

Strålengde cm

Zebra

4

20

6

8

89

Bjarne

4

65

12

27

10

Demonstrant

15

6

9

3

80

Krabat

3

2

8

13

77

Mirakel

0

1

5

34

94

POTENSIALE: Med riktig vekstregulering er Mirakel en sort med stort potensiale.

SAMVIRKE

#05 2016

37

TEKNOLOGI

Hva betyr presisjonsjordbruk for deg?

Det snakkes mye om presisjonsjordbruk og du tenker kanskje at dette ikke gjelder deg eller at dette hører framtida til. Men det er feil! Dette gjelder de fleste og har allerede vært i bruk de ti siste årene i Norge.

Tekst: Bård Svarstad, produktsjef høstemaskiner, Felleskjøpet

en såmaskin med 3 meter arbeidsbredde, og har ei sprøyte og gjødselspreder med arbeidsbredde på 18 meter, betyr det at hvert sprøyte- eller gjødseldrag overlappes med 60 cm. Dette medfører unødvendig bruk av gjødsel og plantevern, men også fare for avlingstap. Etter hvert som delgjødsling er mer og mer vanlig i tillegg til at det sprøytes flere ganger per vekstsesong blir dette viktig.

F

elleskjøpet startet allerede i 2004 med sin maskinsatsing innen presisjonsjordbruk. De siste ti årene har Felleskjøpet utmerket seg som ledende i bransjen ved å satse tungt med betydelig kompetanse på området. Utviklingen på dette fagområdet går utrolig fort og Felleskjøpet kan nå tilby et bredt utvalg av utstyr og tjenester som «enhver» bonde i Norge kan benytte seg av. Om det er en kornprodusent på Østlandet eller en grasprodusent på Vestlandet finnes det løsninger som alle kan ha store fordeler av. Som eksempel vil en GeoSpread gjødselspreder fra Kverneland kunne gi årlige innsparinger på opptil 8–12 % når det gjelder gjødselkostnader.

Dette betyr mye både økonomisk og miljømessig for landbruket.

God utnyttelse I vekstsesongen er det mange arbeidsoperasjoner som skal gjøres ute på jordet. De aller fleste av disse vil ha god nytte av de løsningene som tilbys

38

SAMVIRKE

#05 2016

i forbindelse med presisjonsjordbruk.

Undersøkelser viser at det kjøres med gjennomsnittlig ca. 10 % overlapp på de fleste redskapene vi benytter, noe som betyr unødvendig forbruk av tid, drivstoff og slitasje av utstyr. Om dette er på ei ugrasharv for kjøring i eng eller ei såbedsharv for klargjøring til såing, er innsparingspotensialet der. Skal en kornprodusent harve 500 dekar to ganger og kan spare 10 % kjøring, betyr dette 100 dekar mindre areal å bearbeide!

Hvis man tenker denne tanken på de andre arbeidsoperasjonene som skal gjøres kan dette bety mye. Ikke bare at jobben gjøres mer effektivt, men den gjøres også mer riktig. Når du slår gras med en slåmaskin gir den en finere og jevnere grasstreng når hele slåttebredda benyttes. Dette vil kunne ha betydning for opptørking og hvor enkelt det er å lage en velformet rundball. Mange av jobbene som gjøres har konsekvenser for senere arbeidsoppgaver. Såing av korn er kanskje et av de beste eksemplene på dette. Hvis du sår med 10 cm overlapp på

Vendeteigen kan gi økt avling Det er mye fokus på hvordan avlingene skal økes. En av de plassene på jordet der potensialet er størst er kanskje vendeteigen. Ofte er den utsatt for stor belastning ved mye kjøring og ugunstig jordbearbeiding i forbindelse med tomfårer ol. Displayet i traktoren kan enkelt gi deg informasjon om hvor vendeteigen eksakt skal være. Dette kan for eksempel være svært nyttig når det skal legges opp til pløying. Vendeteigen blir parallell og jevn rundt hele jordet, og det kan enklere unngås dårlig pløye.

Ved såing kan dette systemet også være svært behjelpelig. Du får en elektronisk vendeteigsmarkering som du selv kan avslutte eller starte såinga etter. De nyeste maskinene kan selv starte og stoppe såing ved denne markeringen.

Da blir det mulig å så vendeteigen til slutt, noe som kan ha god innflytelse på oppspiring og avlingspotensialet.

Seksjonsavstenging er også en av de funksjonene som kan hjelpe til med å gjøre jobben bedre og enklere. Dette er et system som sørger for at overlappen ved gjødsling og sprøyting blir redusert til et minimum. Jo mindre skiftene er som vi kjører på, til større andel blir vendeteigen. Dette gjør at overlappinga med plantevern eller gjødsel blir større. Noe som igjen gjør at automatisk seksjonskontroll derfor er veldig godt egnet i Norge. Dette systemet vil automatisk stenge ned arbeidsbredden på sprøyta

eller gjødselsprederen når systemet registrerer at det er blitt bearbeidet tidligere. På en Kverneland Geospread vil dette kunne gi en kostnadsbesparelse på 8–12 % av gjødselkostnadene sammenlignet med en konvensjonell spreder.

Reduser overlappen • Redusert maskin/sjåfør timer og drivstoff • Redusert slitasje • Jobben blir riktig utført • Potensiale for økt avling Vendeteigsmarkering • Enkel markering av den optimale vendeteigen • Mulig å så vendeteigen til slutt • Mindre pakking på vendeteig • Potensiale for økt avling Automatisk seksjonsavstengning • Stort potensiale for innsparing av plantevern og gjødsel • Potensiale for økt avling Hva kan Felleskjøpet tilby?

Felleskjøpet forhandler to av markedets mest kjente merkevarer innen presisjonsjordbruk, det vil si John Deere og Kverneland. Sammen danner disse leverandørene en perfekt plattform for maskiner og tjenester på dette fagfeltet.

John Deere har i en årrekke tilbudt traktor og treskere med autostyring (AutoTrac). Dette systemet får maskinene til å styre selv og gir dermed en betydelig økt presisjon som igjen

sparer kostnader. Her kan det tilbys presisjon fra 2,5 cm til 25 cm nøyaktighet.

Noe som betyr at dette kan tilpasses om du skal overgjødsle eng eller sette poteter.

I tillegg til den fysiske jobben skal det også dokumenteres hva som blir gjort hvor og når. Dette er en av nyhetene fra John Deere de siste to årene. De tilbyr nå en nettportal som flere av deres display kommuniserer med, enten via trådløs overføring eller ved hjelp av en minnepinne. Nettportalen MyJohnDeere.com gir en enkel og god oversikt over alt som har foregått ute på de enkelte skiftene i sesongen og tidligere vekstsesonger. Her kan alt fra jordbearbeiding til gjødsling og sprøyting dokumenteres. Det vises detaljer om hvilke plantevernmidler og mengder som er brukt på de forskjellige skiftene. Hvis det er benyttet variabel tildeling av gjødsel eller plantevern vil det også vises hvor på feltet det er påført de forskjellige mengdene. Dette kan enkelt sendes som pdf-filer til de som har behov for opplysningene. Eller det kan sammenlignes høstedata fra det ene året til det andre. Disse kan for eksempel komme fra en John Deere skurtresker som er utstyrt med fukt- og veiecelle som registrerer hvor på jordet kornet er høstet.

Satellitt- og telematikkommunikasjon For at presisjonen og kapasiteten skal øke på jobben vi gjør trengs det moderne teknologi som hjelper oss med dette. Det

som først og fremst forbindes med presisjonsjordbruk er kanskje satellittstyring av redskap og traktorer, men også telematikk har kommet for fullt.

Dette brukes blant annet til overføring av data mellom kjøretøy og nettportaler som MyJohnDeere.com. Her kan man enkelt få en full oversikt over hva som er gjort til hvilken tid og sted. Det kan også være et godt hjelpemiddel for sjåføren som kan dele sitt skjermbilde med en person som f.eks. sitter på en supporttelefon eller på et verksted.

Tilpass systemet til ditt behov Det er ikke alle som har behov for det mest avanserte utstyret, men ønsker en litt enklere løsning. Dette er John Deere sitt system perfekt for. Du starter opp med ei antenne og et display og får muligheten til å kjøre manuell sporfølging og full dokumentasjon. Ønsker du å utvide systemet etterhvert til å kjøre Autotrac (autostyring) eller oppgradere til redskapsstyring med seksjonsavstengning for eksempel Kverneland Geospread eller John Deere sprøyter, kan det enkelt gjøres med å kjøpe tilleggsmoduler til det nivå du ønsker å benytte.

Hvis du ikke har traktorer av nyeste årgang kan det leveres et enklere ledningsnett som kan oppgradere eldre traktorer til å være kompatibelt med det nyeste utstyret på markedet. Også John Deere sitt AutoTrac-system kan monteres på eldre traktorer av forskjellige merker.

Dette kalles for Universal AutoTrac.

Alle John Deere sine SF3000 satellittmottagere er også forberedt for den beste presisjonen. De leveres standard med et korreksjonssignal som kalles SF1, dette har en nøyaktighet på 25 cm spor til spor. Dette kan også enkelt oppgraderes til et SF2-signal med 5 cm nøyaktighet eller helt til topps med RTKfunksjonalitet, noe som betyr 2,5 cm nøyaktighet og full repeterbarhet av spor og grenser. Alt dette kan tilpasses dine behov og ønsker.

SAMVIRKE

#05 2016

39

FAG PLANTEKULTUR

Skal redusere kjemikaliebruken 1. juni 2015 trådte en ny forskrift om plantevernmidler i kraft. Her stilles det krav til alle yrkesbrukere av plantevernmidler om å følge prinsippene for integrert plantevern (IPV). Det vil si at alle tilgjengelige tiltak mot skadegjørere skal vurderes før tiltaket settes i verk. Det vil kreve mer kunnskap. Målet er å redusere bruken av kjemikalier.

Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvare, Felleskjøpet Foto: Finn Bjørnå

N

IBIO og Norsk landbruksrådgivning har utarbeidet veiledere for hvordan IPV-prinsippene kan bli tatt i bruk og satt i system. Det er utarbeidet veiledere for bygg (vårkorn), høsthvete, potet, kålrot og gress til golfbaner. Flere veiledere vil komme i løpet av høsten. I tillegg er det også utarbeidet sjekkliste for IPV og plantevernjournal.

Samlet vil utfylt plantevernjournal og sjekkliste for IPV dekke kravene til dokumentasjon i forskriften.

Prinsippene som skal følges er samlet i åtte punkter. Det blir listet opp mange

tiltak, noen er generelle og vil være relevante i de fleste situasjoner, mens andre bare er relevante noen ganger. Her tar vi utgangspunkt i kornproduksjonen.

Forebygging Her legges det vekt på tiltak som holder jorda i god «hevd» og reduserer faren for angrep av ulike skadegjørere.

Hovedmålet er å legge forholdene best mulig til rette for kulturplantene slik at de konkurrerer godt. Kalking, grøfting og vekstskifte kommer inn under dette prinsippet. Det legges også stor vekt på at det brukes sertifisert såkorn. ThermoSeed er en fysisk sanering av frøoverførte sjukdommer og et IPV-tiltak som bør foretrekkes.

Vekstskifte, og riktig sortsvalg er et viktig forebyggende tiltak. Det bør velges sorter som er sterke mot soppsjukdommer og har en veksttid som er tilpasset dyrkingsstedet. Kalking og gjødsling skal tilpasses veksten og være basert på ferske jordanalyser.

Kjenn skadegjørerne Før det settes inn planteverntiltak skal problemet og/eller skadegjøreren registreres. Frøugras kan bestemmes på frøbladstadiet, se side 128 i plantevernkatalogen. På sidene deretter er bilder av ugraset både på frøbladstadiet og utvikla plante med en kort omtale av biologien til ugraspantene. VIPS ugras www.vips-landbruk.no er utarbeidet av NIBIO og Norsk landbruksrådgivning og er et godt hjelpemiddel.

VIKTIG TILTAK: ThermoSeed er et viktig integrert planteverntiltak.

40

SAMVIRKE

#05 2016

I plantevernkatalogen er soppsjukdommer og mangelsjukdommer i

«Alle skal føre plantevernjournal. Her skal det noteres når, hvor, hvilket preparat, dose, skadegjører, høstedato og begrunnelse for tiltaket. Det viktigste notatet kommer nok likevel seinere – hvordan gikk det?» korn omtalt fra side 156 og utover. Det er også utarbeidet VIPS-varsler for de viktigste soppsjukdommene.

Skadeterskler Behovet for behandling skal vurderes opp mot etablerte skadeterskler der slike finnes. Dersom det velges kjemisk bekjempelse skal preparat og dose vurderes ut fra angrepsgrad.

Ikke-kjemiske metoder Biologiske, mekaniske eller ikkekjemiske metoder skal foretrekkes dersom de er tilstrekkelig effektive.

ThermoSeed-behandlet såkorn er et svært godt eksempel på en ikke-kjemisk metode. Under ThermoSeed-prosessen blir de frøoverførte sjukdommene sanert med varme og damp tilpasset smittegraden til det enkelte partiet. Dette er en svært effektiv metode, i tillegg er det en metode som ikke fører til resistensutvikling hos sjukdomsorganismen.

Valg av plantevernmiddel Man skal velge et preparat som har god effekt mot den skadegjøreren som skal bekjempes samtidig som det har liten effekt på andre organismer. Preparatet som velges skal ha minst mulig miljøbelastning og helserisiko. Plantevernmidlene er plassert i ulike avgiftsklasser etter miljø- og helserisiko. Lav avgiftsklasse skal gi minst risiko.

Begrens bruken av kjemikalier Bruken av plantevernmidler skal begrenses til der det er nødvendig. Det vil si at det er de områdene der det er et problem som skal behandles, dosene og antall behandlinger skal også tilpasses.

Målet med IPV er å redusere bruken av plantevernmidler, men det skal gjøres på en slik måte at lønnsomheten i produksjonen opprettholdes.

Hindre resistensutvikling Planteverntiltakene skal innrettes slik at faren for utvikling av resistens begrenses mest mulig. Fysiske tiltak som ugrasharving og ThermoSeed-behandling vil

være tiltak som det ikke kan utvikles resistens mot. Det bør velges midler som kombinerer flere virkemekanismer, eller blandinger av preparater med ulik virkemekanisme. For ugras kan det også være et alternativ å variere mellom midlene fra år til år. Dette vil ikke ha effekt på soppsjukdommer som spres over store områder med vinden.

Evaluering Alle skal føre plantevernjournal. Her skal det noteres når, hvor, hvilket preparat, dose, skadegjører, høstedato og begrunnelse for tiltaket. Det viktigste notatet kommer nok likevel seinere – hvordan gikk det? Som kontroll kan du la det stå igjen et lite ubehandlet område, bare noen få kvadratmeter – da får du god oversikt over effekten av tiltaket. Med gode notater om hva som ble gjort, under hvilke forhold og hvilket resultat det ga er det mulig å gjøre det bedre neste gang.

Notatene skal være en hjelp til å forbedre drifta, ikke bare et skjema som fylles ut for å tilfredsstille myndighetenes krav!

De som henter plantevernmidler må ha autorisasjon Det er en innskjerping i rutinene for utlevering av plantevernmidler fra forhandlere i 2016. Privatpersoner som henter plantevernmidler må ha autorisasjon. Fullmakt fra innehaver er ikke lenger tilfredsstillende. Alle som skal kjøpe og bruke plantevernmidler i yrkessammenheng må ha gyldig autorisasjonsbevis.

Plantevernmidler kan fraktes fra avdeling ut til kunde av transportfirma/budbilfirma.

Ved leiekjøring/bruk av entreprenører for å utføre sprøytejobben, samt innkjøp, kan leiekjører/entreprenør be om at fakturaen sendes til oppdragsgiver, som ikke trenger ha autorisasjon. Leiekjører må ha bevis for kjøp og uttak av produkt.

Innskjerpingene og presiseringen av dette, er som følge av nytt regelverk som kom i 2015.

SAMVIRKE

#05 2016

41

FAG PLANTEKULTUR

Intensiver kampen mot hønsehirse og floghavre Floghavre, og ikke minst hønsehirse, er ugras som må tas på ­alvor.

Det er viktig med forebyggende tidlig bekjempelse for å hindre ­utbredelse av disse problemugrasene.

Tekst: Siri Grønnerød, fagsjef plantekultur, og Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

SMÅ PLANTER: Her ses små planter av hønsehirse med brede blader og flattrykt, øyeformet stengel.

(Foto: John Ingar Øverland, NLR Viken)

STORT ANGREP: Bildet viser mengder av hønsehirse i glissen hveteåker. (Foto: Anne G. Kraggerud)

F

loghavre forekommer mest på Østlandet, spesielt i indre dalstrøk. Planten er mer sjelden på Vestlandet, men spredt i Trøndelag, og den er svært sjelden å se i Troms. Floghavre er et alvorlig ugras i korndyrkingen i Norge og ellers i verden.

Fakta om floghavre Vanligvis er floghavre en kraftig plante med 30–150 cm høye, opprette stengler og er nær beslektet med dyrket havre.

Småaksene er samlet i en stor, åpen topp. Fra hvert småaks vokser det ut en lang, knebøyd snerp, i motsetning

42

SAMVIRKE

#05 2016

til dyrket havre som mangler snerp. En plante kan produsere opp til ca. 250 frø per plante. Til forskjell fra dyrket havre drysser floghavrefrøene veldig lett av risla. Frøene har snerp som krøller seg når det er tørt og retter seg ut når det er fuktig. På den måten kan frøet lirke seg ned i jorda. Ved jordarbeiding blir frøene blandet inn i hele ploglaget. Floghavre kan spire fra det meste av ploglaget og en del av frøene er spiretrege. Slik vil frøene spirer fram over lang tid i vekstsesongen.

Det er vanskelig å bli kvitt floghavre da frøene er svært ­levedyktige og kan ­overleve mange år i jorda. Floghavre konkurrerer godt med kornet og

f­ orårsaker derfor betydelig avlingstap om den ikke begrenses.

Fakta om hønsehirse Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er et varmekjært sommerettårig gras (C4-gras) som spres med frø. Frøplanta er kraftig med brede blad og øyeformet stengel. Akset er greinet med frøene sittende tett på hver grein. Ofte spirer hønsehirse seinere i sesongen enn kornet fordi det er mer varmekrevende. Den lager ofte flere sideskudd og kan bli som små tuer. Plantene setter aks over en lang tid og frøene drysser lett. Aksene som står over åkeren er lett synlige med

rødlig eller grønn farge. En plante lager i gjennomsnitt 400 frø per aks. I verste fall kan ei plante med flere sideskudd produsere mange 1 000 frø, 750 000 er registrert. Dette medfører en ­betydelig større evne til rask oppformering enn floghavre. Frøene er spiretrege og kan spire i lang tid, og de kan overleve opptil 8–10 år i jorda. I de siste åra har hønsehirse blitt et stort problemugras i åpenåker i enkelte områder, særlig Vestfold og Østfold.

Hønsehirsa er et så alvorlig problem at Mattilsynet har bedt Vitenskaps­ komiteen for mattrygghet (VKM) om å gjøre en risikovurdering av ­betydningen av ugraset. Mattilsynet vil bruke vurderingen for å se om det er aktuelt å sette i verk tiltak for å hindre at hønsehirsa sprer seg. Det er ventet at VKM kommer med sine anbefalinger innen kort tid.

Forebyggende tiltak Det viktigste er å hindre etablering. Gå i åkeren og se flere ganger i sesongen. Om det er bare litt floghavre og hønsehirse vil det være aktuelt å luke. Det er viktig å starte tidlig og gå flere ganger slik at man får tatt plantene før det drysser frø. Godt renhold av redskap og maskiner er viktig for å hindre spredning fra jorde til jorde.

Floghavre har som nevnt egen forskrift hvor man er forpliktet til å gjennomføre disse tiltakene (se egen artikkel). Når det gjelder hønsehirsa er den lite skygge­ tålende og vil hemmes i tett bestand, men det er sjelden at hele åkeren er tett nok.

skal ikke brukes i gjenlegg med unntak av Puma Extra som kan brukes i under­ kulturer med kløver og fangvekst av raigras. I tillegg til floghavre og hønsehirse har Axial også effekt på noen andre grasarter som raigras, åkerkvein og markrapp.

Begge midlene kan brukes fra kornet har to blader. Puma Extra kan brukes frem til ferdig busking (BBCH 29), mens Axial kan brukes noe lengre, frem til flaggbladet så vidt er ute (BBCH 39). Floghavren og hønsehirsa skal ha spirt for at midlene skal ha effekt, og kulturen skal være i god vekst. Puma Extra må alltid blandes med klebemiddel når den brukes alene.

Under vekstforhold som gir fremspring av floghavre og hønsehirse over lang tid bør man vente litt med å sprøyte slik at man får med seg ugras som spirer seint.

Axial er da det mest fleksible middelet.

Axial tas opp gjennom bladene og strået slik at ugraset bør ha minimum 2 blader, men risla eller akset må ikke ha kommet fram. I frodig åker og ved sen behandling bør en gå opp i dose og væskemengde for å sikre at alle plantene blir behandlet.

På grunn av hønsehirsas voksemåte kan det være problematisk å få tatt alle ­plantene med en sprøyting.

Blandinger Puma Extra kan blandes med noen ugras­midler, CDQ, Express, Gratil og Tomahawk, samt vekstregulatoren Cycocel 750. Det bør ikke blandes mer enn to midler. Brukes Puma Extra alene bør det gå 10-14 dager mellom ­sprøyting med andre ugrasmidler som ikke er blandbare med Puma Extra. Midlet er også blandbar med de fleste insekts- og soppmidler (ikke Acanto Prima).

Axial kan blandes med ugrasmidlene Express, Starane XL og Tomahawk, men da bør Axialdosen være minst 80 ml/daa. Ugrassprøyting med andre midler bør utføres 7 dager før eller etter sprøyting med Axial. Ved bruk av Hussar OD/­Tandem bør det gå minst 10 dager mellom behandlingene.

Man kan også blande Axial med vekst­ regulatorer som Moddus Start, Moddus M og Cycocel 750, men det anbefales ikke å blande med vekstregulerende midler etter kornets vekststadie BBCH 32. Etter BBCH 32 bør det gå fem dager mellom vekstregulering og Axial-behandling.

Axial er blandbar med de fleste sopp- og insektsmidler. Ved sen behandling og ugunstige vekstforhold anbefales ikke blanding med andre midler.

AKS: Bildet viser aks av ­hønsehirse. (Foto: NLR Viken)

Kjemiske tiltak i korn Dersom det er blitt betydelig med floghavre eller hønsehirse må åkeren sprøytes. I korn har vi to spesialmidler.

Axial og Puma Extra kan brukes i alle ­kornartene, med unntak av havre. De

Hønsehirsa er rangert som det 3. verste ugraset på verdensbasis (floghavre er nr. 13). Hønsehirsa ser ut til å bli et enda verre problem enn floghavre. Derfor er det viktig å gjøre tiltak for å hindre spredning så tidlig som mulig.

Produkt

Ugras

Dosering ml/daa

Puma Extra

Floghavre, spillkorn av havre, hønsehirse og busthirse

100–120

Axial

Spillkorn av havre

60–90

Floghavre

70–90

Hønsehirse og busthirse

60–120

Raigras etter bruk som fangvekst

90–120

SAMVIRKE

#05 2016

43

FAG PLANTEKULTUR

Floghavre – ny forskrift Floghavre er et problemugras og har vært regulert gjennom offentlige bestemmelser siden 1950-årene. 1. oktober 2015 fastsatte Landbruksog matdepartementet nye Forskrift om floghavre. Det er relativt små ­endringer fra siste forskrift når det gjelder drift av jordbrukseiendommene, men meldeplikten og kravet til bekjempelse er skjerpet.

Tekst og foto: Siri Grønnerød TA KAMPEN: Floghavren er tidlig ute og rager ofte over åkeren med sine åpne risler og slappe grener.

bekjempelse av floghavre. Det er en særlig plikt til å holde et 20 meters belte mot dyrka jord på naboeiendom, bekker, kanaler og veier fri for floghavre. Det er videre plikt til å rengjøre maskiner, ­utstyr, tørke, transportmidler, lagerrom og emballasje. Transport av ­produkter som kan inneholde floghavre, skal skje på en slik måte at spill ikke skal ­forekomme.

I

følge forskriften har alle kornprodusenter plikt til å k ­ ontrollere åkrene for floghavre. Beste ­tidspunkt for å se etter floghavre er to til fire uker etter at kornet har skutt. Det er viktig med en systematisk gjennomgang av åkeren og ha særlig god kontroll langs veikanter og under luftspenn. Dersom det blir funnet, eller det

44

SAMVIRKE

#05 2016

er mistanke om floghavre er driftsansvarlig pliktig til å melde fra til kommunen og samtidig levere en planteprøve. Landbrukseiendommer hvor det påvises floghavre, skal registreres i det offentlig «floghavregisteret».

Eiendom med floghavre Eier/bruker er pliktig til å drive ­effektiv

Fjerning fra det offentlige registeret For å kunne fjernes fra det offentlige registeret skal hele eiendommen være fri for floghavre ved offentlig kontroll i to påfølgende år. I kontrollperioden skal det dyrkes en lett kontrollerbar vekst (vårbygg eller vårhvete). Et annet alternativ er sammenhengende gras­ produksjon i minst 10 år. I de to årene som det pågår kontroll, kan arealene ikke behandles med plantevernmidler som virker mot floghavre.

Matrigon 72 SG – mot tistel og dikesvineblom Mattilsynet har gitt Off-label godkjenning til Matrigon SG etter søknad fra Norsk landbruksrådgivning for bruk i beite.

Produktet har en effekt som er bedre enn alternative ­produkter som brukes mot tistel og dikesvineblom i dag. Behandlingsfristen er satt til 7 dager, noe som er betydelig kortere enn for MCPA og Mekoprop. Doseringen er 16,5 g/daa. En ­pakning rekker til litt over 60 daa ved bruk av åkersprøyte. Ved

­ ekkbehandling vil et større areal dekkes. Matrigon skader fl kløverarter og andre belgvekster. Godkjenningen er gitt til 31.12.2018.

En detaljert etikett, samt egenerklæring for produkter på Off-label, skal brukerne innhente hos Norsk landbruks­ rådgivning før bruk av produktet.

Nytt jerntilskudd til gjødselvanning Rexolin X60 er et nytt produkt fra Yara som ­inneholder 6 % jern (Fe) i form av et svært stabilt jernkjelat, HBED, som er effektivt opp til pH 12.

Rexolin X60 erstatter Tenso Iron og brukes til gjødselvanning.

Tekst: Peter van Schie, Yara

M Rexolin X60 kan brukes til gjødselvanning, blant annet til agurk. (Foto: T. Bekkelund/Samfoto/Scanpix)

ange blomstrende planter trenger ekstra jerntilskudd.

Rexolin X60 brukes ved behov for ekstra jern, der pH varierer eller det kan bli stor fare for jernmangel ved bruk av andre jernkilder. Rexolin X60 er stabil ved pH fra 3,5 til 12.

­ ensikten er å oppnå bedre fargekvalitet H på avlingen ved bruk av litt Rexolin X60.

Kristalon™ inneholder DTPA-­kjelatert jern, og Rexolin X60 gir et nyttig supplement til dette i dyrking av ­sommerblomster. Dette gjelder for eksempel Primula, Hortensia, urter eller agurk som er stresset på grunn av lite lys eller når planta bærer stor avling.

Rexolin X60 er en forbedring sammen­ lignet med Tenso Iron, ikke minst på grunn av en høyere effektivitet. ­Produktet er 100 % ortho-ortho ­kjelatert. Rexolin X60 er å få i pulverform og selges i 5 kg forpakning.

Rexolin X60 løses direkte i stamløsnings­ tanken. Gjødseltypen gir en kraftig, men ufarlig, rødfarge på ­næringsløsningen.

Stabilisert med kalium, og derfor ­natriumfattig kjelat (<1 % Na).

SAMVIRKE

#05 2016

45

FAG PLANTEKULTUR

Gulrust – ny utfordring Gulrust er en sopp som vi har vært forskånet mot lenge grunnet resistens hos de hvetesortene vi har dyrket. Nå ser det ut til at det har kommet nye og mer aggressive raser som angriper dagens sorter. Ved tidlige angrep kan soppen potensielt gi avlingstap i størrelsesorden 30–50 %.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

I

likhet med mjøldogg overlever gulrustsoppen bare på levende plantedeler. Den største smittekilden er derfor fra høstkornet, samt at smitte også kommer med vind fra kontinentet. Sykdomsutviklingen er ofte epidemisk, det vil si at utvikling og spredning av sykdommen skjer meget raskt.

Symptomer Typisk for gulrust er striper med gule sporehoper sittende utenpå bladene, mellom bladnervene. Ved sterke angrep kan akset også angripes. Soppen trives under kjølige og fuktige forhold.

Soppsporene spres over store avstander og lettest under tørre forhold, men de må ha nattedogg eller lett regn for å spire. Det vanlige er at soppen angriper sporadisk og flekkvis i åkeren, men den kan fort spres ved gunstige forhold.

(Se tabell).

Mottakelige sorter Det er relativt stor forskjell i sortenes mottagelighet, noe som har betydning for bekjempelsesstrategien. Sorter som er sterke i dag kan også angripes dersom soppen utvikler nye raser.

Tiltak Med tanke på den store avlingsreduksjonen denne soppen står for, anbefales

46

SAMVIRKE

#05 2016

det derfor å behandle åkeren forebyggende i høsthvetesortene og de mest utsatte vårhvetesortene. Erfaringer fra i fjor viste at en tidlig behandling gir god forebyggende effekt mot gulrust og at det er fornuftig å inkludere et strobilurin i blandingen. En aktuell blanding er Proline, Comet Pro eller Delaro som er en ferdig blanding av Proline og et strobilurin.

Dersom det allerede er et etablert angrep av gulrust er Forbel det eneste produktet som kan slå ned et angrep, bruk minimum 50 ml på et etablert angrep. For å få effekt på andre sjukdommer enn gulrust og mjøldogg må et annet middel tas med i blandingen.

Nytt soppmiddel I år har et nytt middel med en annen virkemekanisme blitt godkjent, Aviator Xpro. Produktet er en blanding av Proline (protiokonazol) og det nye aktive stoffet bixafen. Styrken til produktet er i første rekke effekten mot hveteaksprikk og hvetebrunflekk.

Det aktive stoffet, bixafen, tilhører en ny kjemiske gruppe, såkalt SDHI. Dette gjør Aviator Xpro til en veldig god resistensforebygger på de fleste sjukdommer, og en resistensbryter på sjukdommer der strobilurinene har mistet sin effekt.

Aviator Xpro skal ikke brukes før vekststadie 40 (flaggbladet ute). Produktet er førstevalget til aksbehandling i hvete.

Dosen er 80 ml per dekar.

Soppbekjempelse i hvete I tillegg til gulrust er følgende sykdommer vanlig i hvete; hveteaksprikk, hvetebrunflekk, mjøldogg, stråknekker og fusarium. Vi har flere effektive midler på markedet, men man bør forebygge resistensutvikling ved å veksle på eller blande midler. Høsthvete bør erfaringsmessig sprøytes to ganger for å sikre høy avling av god kvalitet. Vårhvete, avhengig av sort, vektskifte og værforhold kan klare seg med en behandling. Det er viktig å følge med i åkeren, på varslinger samt info fra rådgivere.

Anbefalinger i høsthvete Høsthveten kan være utsatt for stråknekker. Første sprøyting bør derfor foretas ved begynnende strekking (BBCH 31-32). Det er flere alternativer. En aktuell blanding kan være 40 ml Proline + 30-35 ml Comet Pro som da også har god effekt på hvetebrunflekk og gir en god forebygging mot gulrust. I denne behandlingen er også Talius meget aktuelt å ta med som «booster» samt at det er et meget langtidsvirkende mjøldoggmiddel. Andre sprøyting kan da tas rundt skyting BBCH (BBCH 45-60)

Tabell: Verdiprøving 2015 Graminor/NIBIO. Angrep av gulrust på ulike høst- og vårhvetesorter uten soppbekjempelse.

ANGREP: Bildet viser angrep av gulrust. En ser stor forskjell på sprøytet og ikke sprøytet åker.

avhengig av smittepress mv. Som nevnt vil Aviator Xpro være førstevalget i en aksbehandling. Dersom det er fusariumvær, og sprøyting rundt blomstring (BBCH 60–65), er det aktuelt å tilsette 15–20 ml Proline. Dette kan også være aktuelt dersom det er stort smittepress eller behandlingen skjer før akset er helt ute for å sikre lang nok virkningstid.

Anbefalinger i vårhvete I sorter som er svake mot gulrust bør det kjøres en tidlig behandling avhengig av værforhold og smittepress. I tillegg kan vårhvete, under kjølig og fuktig vær, være utsatt for stråknekker (mest vanlig i høstkorn). Aktuell behandling er fra begynnende strekking (BBCH 31). Det er flere alternativer, for eksempel en blanding av Proline og Comet Pro eller Delaro.

I tillegg vil Talius i en moderat dose ha en meget sikker og forebyggende effekt mot mjøldogg i utsatte sorter. Talius blandes sammen med en eller flere partnere. Forbel må blandes inn om en har begynnende angrep av gulrust. Andre gangs behandling blir da som i høsthvete.

Er det tilstrekkelig med en sprøyting er denne aktuell rundt aksskyting (BBCH 45-55). Aktuelle midler er Aviator Xpro (første valget) eller blandinger Proline/Comet Pro/Delaro/ Bumper. Sprøytes det fra begynnende blomstring mot

Vårhvete sorter

% gulrust angrep

Høsthvete sorter

% gulrust angrep

Bjarne

85

Magnifik

75

Zebra

36

Jantakta

50

Demonstrant

9

Olivin

35

Krabat

3

Kuban

15

Rabagast

2

Ellvis

1

Mirakel

1

«Det er relativt stor forskjell i sortenes mottagelighet, noe som har betydning for bekjempelsesstrategien.

Sorter som er sterke i dag kan også angripes dersom soppen utvikler nye raser.»

fusarium må en ha tilstrekkelig med protiokonazol. Det oppnås ved 80 ml Aviator Xpro som tilsettes 15-20 ml Proline eller Proline alene i 80 ml per dekar.

Soppbekjempelse i bygg De mest vanlige sjukdommene i bygg er grå øyeflekk, byggbrunflekk og noe spragleflekk og bipolaris. Mjøldogg har vi lite av på grunn av resistens hos sortene. Det er også sortsforskjeller vedrørende aks/stråknekk. 6-rads sortene har stort sett dårligere stråkvalitet og sjukdomsresistens enn 2-rads sortene. Smittepresset i byggåkeren øker med redusert jordarbeiding og der en har bygg etter bygg.

Ved sterkt smittepress er det aktuelt med to behandlinger.

Første behandling er fra begynnende strekking (BBCH 31). Et godt byggmiddel er Acanto Prima. Ved tidlig behandling kan dosen reduseres til 70 ml per dekar. Det er da aktuelt å sprøyte andre gangen rundt/rett etter skyting. Aktuelle midler er Proline, Delaro eller ulike kombinasjoner av Bumper/Comet Pro. Aviator Xpro i 60 ml i bygg er produktet vi anbefaler der en av hovedutfordringene er spragleflekk. Der det behandles en gang er det stort sett de samme valgene, med en dose tilpasset smittepress og gjenstående veksttid.

SAMVIRKE

#05 2016

47

FAG PLANTEKULTUR

Hvordan sikre protein i vårhvete I 2015-sesongen opplevde vi svært store avlinger. Men som så ofte før, vi får ikke både i pose og sekk: Gjennomsnittlig proteininnhold ble lavt, og mye gikk i fôr av den grunn. Irriterende, når en for en gangs skyld hadde godt avlingsnivå.

Tekst: Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, og Jon Atle Repstad, produktsjef såvare, Felleskjøpet Foto: Arvid Aas

F

orsøk fra NIBO gir oss hjelp til å vurdere hvordan vi skal treffe med proteingjødslinga – uten at det dermed blir «enkelt» å treffe. I 2014 og 2015 ble det utført forsøk med delgjødsling av Bjarne vårhvete. Det ble gitt 10 kg N ved såing, og 4,6 og 8 kg N som delgjødsling. Tidspunktet for delgjødsling ble variert fra begynnende strekning (Z 30-31), flaggblad (Z 37-39) og aksskyting (Z 49-51).

Effekt og tidspunkt Effekten av nitrogenmengde (se tabell 1) i delgjødslinga er helt tydelig: Ved å øke delgjødslinga med 2 kg N øker proteininnholdet med 0,7 til 0,9 prosentenheter.

Tidspunktet for delgjødsling (se tabell 2) spiller også inn: Ved å utsette denne fra begynnende strekking (Z 30-31) til aksskyting (Z 49-51) øker proteininnholdet med ca. 0,7 enheter (fra 13,6 til 14,4). Men den seine delgjødslinga har en ulempe: Avlingsnivået viser en svakt synkende tendens ved utsatt delgjødsling (÷4 % i disse forsøkene) – så vi får ikke i «pose og sekk» her heller.

PROTEININNHOLD: Store avlinger er ikke synonymt med godt proteininnhold. Da er det viktig å treffe med proteingjødslinga.

48

SAMVIRKE

#05 2016

I disse forsøka ble det brukt to nitrogengjødselslag til delgjødsling; kalksalpeter ble sammenlignet med Opti NS. Mens avlingsnivået var likt for disse, viste det seg at kalksalpeter ga en svak økning i proteinmengde (+0,3 enheter). Et

interessant resultat for en gammel og etter hvert dyr klassiker i gjødselsortimentet.

Soppsprøyting Det er stor forskjell på vårhvetesortene med tanke på soppsykdommer. Bjarne vil som regel alltid gi positivt avlingsutslag for soppbekjempelse, mens det er små utslag i Mirakel så langt. Det er også variasjon fra år til år. Noen år er «soppår» i kornåkeren mens i andre år er angrepene mindre, dette skyldes klimaet. En frodig åker som tørker seint opp vil også lettere få større soppangrep, gitt temperatur og nedbørsforhold som fremmer sopp. NIBIO utfører hvert år forsøk med soppsprøyting for å se effekten på avling og kvalitet. Resultatene av

dette brukes til å utvikle VIPStjenesten for varsling av skadegjørere (www.vips-landbruk.no). I 2015 var det angrep av gulrust på noen av feltene, særlig i sortene Bjarne og Zebra. Dermed var meravlingene som ble oppnådd ved soppsprøyting i 2015 ekstra store for både Bjarne og Zebra. (Se egen artikkel om gulrust side 46).

Gir avlingsøkning Fra tabell 3 kan vi se at soppsprøyting gir omtrent 100 kg avlingsøkning i gjennomsnitt for alle sortene sett over tre år.

Bjarne ligger godt over, mer enn 160 kg i økning. Mirakel og Rabagast har lavere avlingsøkning med soppbehandling (+68 kg). Soppsprøyting endrer rangeringa av sortene. Dersom vi også legger

vekt på betaling i proteinklasser vil Bjarne komme svært godt ut selv om den har moderat avling uten soppsprøyting.

Når det gjelder proteininnhold ser vi av tabellen at dette blir litt lavere når det er soppbehandlet – men opptaket av nitrogen (i kg/daa) har økt. Dette betyr at vi har en fortynningseffekt; totalt har mer nitrogen har blitt tatt opp, men siden avlingen i kg har blitt større – synker proteininnholdet i %.

Bør vi dermed la være å soppsprøyte for å unngå redusert proteininnhold og større risiko for å havne i fôrkvalitet?

Absolutt ikke. Vi bør tilpasse gjødslinga til det økte avlingspotensialet som er et resultat av at friske planter produserer mer.

Tabell 1: Effekt av økt delgjødsling på proteininnhold, gjennomsnitt av tre gjødslingstidspunkt i Bjarne 2014 og 2015.

Tabell 2: Effekter av tidspunkt for delgjødsling på avling og proteininnhold, gjennomsnitt av tre gjødselmengder. Bjarne 2014–2015.

Gjødsling, kg N/daa

Avling kg/daa

Protein%

Tidspunkt for delgjødsling

Avling kg/daa

Protein%

10+4

627

13,1

Strekking – Z 30-31

640

13,6

10+6

626

14,0

Flaggblad – Z 37-39

628

13,9

10+8

632

14,7

Aksskyting – Z 49-51

617

14,3

Kilde: NIBIO

Kilde: NIBIO

Tabell 3: Effekter av soppsprøyting på avlingsnivå, proteininnhold og kg N/daa som ble tatt opp. Sammendrag av 13 felt i perioden 2013–2015. Soppsprøyting: 150 ml Stereo ved synlig spiss flaggblad (Z 37), 80 ml Proline ved skyting (Z 55).

Avling (kg/daa) rel.tall*

Proteininnhold

Opptatt N kg/daa

Ubeh.

m/soppb.

Ubeh.

m/soppb.

Ubeh.

m/soppb.

Bjarne

(448) 100

(610) 100

12,9

-0,5

8,6

+2,7

Zebra

(537) 120

(640) 105

12,1

+0,1

9,6

+2,0

Krabat

(560) 125

(640) 105

12,6

-0,6

10,4

+1,0

Mirakel

(560) 125

(628) 103

12,7

-0,2

10,5

+1,2

Rabagast

(542) 121

(610) 100

12,8

-0,5

10,2

+0,9

*Avling i kg/daa i parentes, ellers relative tall Kilde: NIBIO

SAMVIRKE

#05 2016

49

MAMSOS TORE GRON Trøndelag

­­­­­

926 85 232 tgn@sbsko

VI REALISERER VERDIENE DINE SB SKOG driver med tømmerkjøp, hogst, tynning, planting og ungskogpleie. Vi omsetter nesten én million kubikkmeter tømmer for over tusen skogeiere årlig – i hele landet og i deler av Sverige.

SB SKOG har en sterk markedsposisjon på Østlandet og i Trøndelag.

SB SKOG har de siste årene økt volumene betydelig. Det tar vi som bevis på at våre kunder er fornøyde.

Vi har lang erfaring med tømmer og skogbruk og bistår deg gjerne med å maksimere din skogverdi. Våre avtaler med industrien og entreprenører gir deg ekstra gode priser nå.

­­­­­ Ta kontakt for en uforpliktende skogprat og eventuelt et konkret tilbud!

Du finner en av våre dyktige medarbeidere på kartet.

SAMVIRKE

#05 2016

Trøndelag

Trøndelag

994 03 841 ekd@sbskog.no

915 67 079 tsh@sbsko

­­­­­

ELVERUM HARALD BERGER

GJERMUND

Østerdalen og Hedemarken

Østerdalen og

415 13 114 hab@sbskog.no

404 95 122 gny@sbsko

­­­­­

­­­­­

10

ÅS ESBEN KIRK HANSEN

MORTEN ØDEMARK

KJELL HJERPAASEN

Østfold/Akershus

Østfold

Follo og Østfold

915 32 248 ekh@sbskog.no

906 41 938 moo@sbskog.no

913 96 738 kjh@sbskog.no

­­­­­

­­­­­

­­­­­

5

KONGSBERG TORKEL VINDEGG

OLE REINO TALA

HANS JØRGEN AAS

Oslofjordregionen

Vestfold og Buskerud

Telemark og Buskerud

911 69 580 tvi@sbskog.no

950 23 301 ort@sbskog.no

975 83 465 hja@sbskog.no

­­­­­

50

TROND SVANØE-H

­­­­­

SB SKOG gir deg gode tømmerpriser, sørger for effektiv hogst og tynning, samt planting og skogkultur av høy kvalitet.

Vårt mål er å være best på pris og kvalitet på tømmer og skog­ tjenester, slik at du som skogeier får mest igjen for tømmeret i skogen din. Vi gir deg trygghet for avsetning og oppgjør, med salg til lokal industri, til gode tømmerpriser.

STEINKJER EVEN KOLSETH DAHLEN

­­­­­

­­­­­

DESIGN: ITERA GAZETTE

1

NGSTAD

OLAV FJONE

SNÅSA ASBJØRN FLAAT

Trøndelag

Trøndelag

971 50 190 ofj@sbskog.no

909 65 107 afl@sbskog.no

­­­­­

­­­­­

2 og.no

6

2 AFSTAD

FLISA I ÅSNES SVERRE NYGÅRD

HALFDAN MÆLUM

ARNE G. FOSS

Solør

Solør

Solør og Glåmdalen

971 43 607 sny@sbskog.no

971 19 325 hml@sbskog.no

7

­­­­­

9 og.no

1

­­­­­

­­­­­

916 22 611 agf@sbskog.no

6 2

3

9

D NYLØKKEN

KONGSVINGER TORE BRÅTHEN

MARTIN HANESTAD

8 SKARNES LARS-OLA SVENNEBYE

g Hedemarken

Glåmdalen

Glåmdalen

Glåmdalen og Romerike

2 kog.no

482 36 440 tob@sbskog.no

915 69 301 mrh@sbskog.no

977 00 669 los@sbskog.no

­­­­­

­­­­­

­­­­­

DOKKA GEIR SANDBERG Oppland

4

­­­­­

3

472 84 239 gsa@sbskog.no

7

8

5

10

9

SB SKOG PÅ 1-2-3 SB Skog er en selvstendig aktør i bransjen som tilbyr alle tjenester innen skogsdrift og tømmer­ kjøp til skogeiere i hele Skog­Norge.

4

Dette er SB Skog i tall: • Omsetning: 600 mill. kr • Salgsvolum: ca. 900 000 m3 • Markedsandel: ca. 8,5 prosent Visste du at?

• Vi gjennomførte mer enn 1200 skogsdrifter i 114 kommuner • Vi har mer enn 50 dyktige entreprenørlag som løser skogsdriftene for våre kunder • Vi samhandler med fem transportselskap som har mer enn 120 transportører som kjører tømmer for oss • Det ble kjørt ca 27 000 tømmerlass med bil • Vi skipet ut 25 båtlaster, de fleste på eksport til Sverige og Tyskland, samt til kunder langs kysten • Vi satte ut 1,875 millioner planter • SB SKOG eies av Viken Skog SA som igjen eies av 10.000 skogeiere på Østlandet.

SAMVIRKE

#05 2016

51

FAG PLANTEKULTUR

Kombiplast reduserer svinnet i plansilo Plansilo er den lagringsmetoden som oftest gir høyest svinn.

Bruk av kombifilm gir redusert tapet om øvrig arbeid med plansilo er gjort på beste måte. Felleskjøpet har markedets bredeste utvalg av plansilofolie til riktig pris.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

S

venske forsøk viser at omtrent 20 % av fôret som blir lagt inn i en plansilo aldri kommer ut på fôrbrettet til dyra. I all hovedsak kan dette tapet tilskrives for mye luft i massen. Enten på grunn av utilstrekkelig tildekking slik at det lekker inn oksygen i gjæringsprosessen. Eller ved for dårlig tråkking/pakking og at det da er for mye oksygen i massen og ensileringsprosessen tar lengre tid. Dette gir lagringstap, men også tap ved utfôring i form av temperaturøkning og forbrenning av TS. Tildekking, valg av plast RKW Kombifilm har med sine spesielle råvarer 6–8 ganger bedre oksygenbarriere enn et tradisjonelt system med en tynn vakuumfilm (40 my) og en tykk topplast (150 my). Samtidig legger man ut kun en plast da denne kombifilmen har en tynn vakuumfilm heftet til topplasten. Når så denne underfilmen kommer i kontakt med graset vil den «slippe» fra topplasten og legge seg etter grasmassen som en ordinær vakuumfilm. Om man bruker sideveggsfolien kan denne ikke legges langt innover grasmassen da vakuumfilmen ikke vil få fuktighet fra graset for å slippe fra topplasten.

Kombifilm gir det beste grunnlaget for beste beskyttelse av graset og dermed høy næringsverdi av surfôret. Spesielt vil det gi en bedre kvalitet på surfôret i de øverste 20 cm og langs kantene. Dette gir en bedre hygienisk kvalitet på surfôret totalt og reduserer samtidig faren for varmegang i ei miksevogn. Ved å kunne legge ut kun én plast er arbeidsoperasjonen også mye enklere.

Denne kombifilmen er hvit på oversiden og leveres i bredder fra 6–16 meter og lengden er 50 eller 400 meter. Under- og toppfilm skal skilles ved gjenvinning.

SLIPPER: Underfolien er heftet til toppfolien og slipper når den kommer på graset.

52

SAMVIRKE

#05 2016

Tradisjonelle systemer med vakuumfilm og en tykkere topplast vil også gi en god oksygenbarriere om man

Fakta

OGSÅ I TOPPLAGET: Plansiloplasten har samme kvalitet også i topplaget.

«Mange foretrekker også å bruke plast langs veggene i plansilo. Dette kan gi en bedre tetting/forsegling av siloen. Samtidig vil det også gi en bedre hygienisk kvalitet på surfôret ut mot kantene.» gjør et godt stykke arbeid med plansiloen. Vi anbefaler alltid en tynn vakuumfilm direkte mot grasmassen.

Denne vil, når oksygenet forbrenner, suge seg ned til grasmassen siden det blir et undertrykk i siloen. Dette er viktig for å hindre at luft vandrer innover i siloen om det skulle bli en skade i topplasten.

Også ved uttak, når man åpner siloen i enden, vil denne vakuumfilmen fortsatt ligge tett mot surfôret og hindre at det kommer luft til annet enn snittflata.

To typer topplast Som topplast i et tradisjonelt system tilbyr Felleskjøpet to typer. Texallen Alpha Plus er kvalitetsmessig en av de beste plastene i markedet. Denne har meget høy punkteringsstyrke da den er tilsatt råvarer som gjør den svært «seig». Dette reduserer faren for utvendige skader om man opplever at ubudne gjester som fugl, vilt eller andre dyr bruker siloen til annet enn det den er tiltenkt. Ved kulde vil Texallen Alpha Plus ikke bli like sprø, og den er lettere å dra av. Produktet er svart og leveres i størrelser fra 6-16 x 50 og 8-18 x 400

meter. Tykkelsen er 150 my. Plus 2 er også et godt produkt, men da det ikke er like mye av de beste råvarene er produktet mer «kort i veden». Når plasten får ligge upåvirket er den en like god oksygenbarriere som Texallen Alpha Plus, men tåler ikke samme ytre påkjenninger. Grunnet sin hvite overflate er produktet noe dyrere. Plus 2 leveres i størrelser fra 4-12 x 25 og 6-16 x 50 meter. Plasten er 150 my tykk.

Tetting og fiksering av plansiloplast Skal man oppnå god kvalitet på plansilo er det også viktig med god nok tetting.

Fiksering av plasten er også nødvendig.

Til tetting mot kanten/bakken anbefaler vi å bruke pølser som fylles med sand eller singel. Disse er 25–27 cm i diameter og 1–1,2 meter lange. Også her finnes det to typer. En i plast med 200 my tykkelse eller en type laget som et vevd nett. Plastpølsene fylles med sand, mens i de grønne nettpløsene anbefales det singel. Fordelen med fin singel er at den ikke fryser på samme måte som sand og vil være enklere å håndtere. Disse nettpølsene fylles 2/3 fulle. Slike pølser

Hvordan oppnå god tetting av plansiloen: • Vask veggene før innlegging.

• Bruk eventuelt sideveggsfolie.

• Bruk kombifilm for beste surfôrkvalitet også i topplaget, eventuelt minimum tradisjonell vakuumfilm og topplast.

• Sand eller singelpølser for tetting mot vegg.

• Beskyttelsesnett på toppen av plasten for å fiksere og beskytte mot utvendige skader.

• Seksjoner siloen med singel pølser for å unngå luftvandring ved eventuell skade og under uttak.

Ta kontakt med Felleskjøpets butikker i god tid før slåtten og vi hjelper deg med å skaffe rett produkt for din plansilo.

bør også legges på tvers og eventuelt også på langs av siloen for å dele den opp i seksjoner for å unngå at luft vandrer.

For å fiksere plasten anbefales grønne beskyttelsesnett. Disse er tunge nok til å holde plasten på plass, samtidig som de beskytter mot ytre påkjenninger. Disse nettene kan brukes i flere år og vil være med å sikre kvaliteten på surfôret.

Sideveggsfolie Mange foretrekker også å bruke plast langs veggene i plansilo. Dette kan gi en bedre tetting/forsegling av siloen. Samtidig vil det også gi en bedre hygienisk kvalitet på surfôret ut mot kantene.

Til dette anbefales en vanlig toppfilm som Texaleen Alpha Plus eller Pluss 2.

I markedet finnes det noe som kalles sideveggsfolie, men i praksis er det ordinær toppfolie uten tilsetting av UV. Vasking av siloen er også et godt alternativ for å bedre den hygieniske kvaliteten. Da får man bort alle fôrrester med innhold av både mugg og gjærsopp.

SAMVIRKE

#05 2016

53

FAG HUSDYR

«Prosjekt müsli» til rugeeggproduksjon I utlandet har de høstet god erfaring med bruk av fôr med ny struktur til slaktekyllingforeldre. Ved å ta i bruk mulighetene som ligger i nye Kambo, kan også rugeeggprodusentene på Østlandet i løpet av høsten 2016 få mulighet til å erfare den positive effekten av «müsli» til sine dyr.

Tekst: Hanne Christine Øverli, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet

F

orhistorien bak «Prosjekt müsli» ligger flere år tilbake i tid. I Sverige hadde de begynt å fôre sine slaktekyllingforeldre med «müsli».

Resultatet var overbevisende! Bedre verpe%, bedre klekkbarhet og lavere dødelighet ga flere kyllinger per høne enn tidligere. Dette ville vi i Felleskjøpet Agri også ha! Utfordringen den gangen var at ingen av våre fabrikker hadde mulighet til å produsere fôr med en slik struktur. Da det ble avgjort at det skulle bygges ny kraftfôrfabrikk på Kambo, var et av våre krav muligheten til å produsere kraftfôr til fjørfe med alternativ struktur. Nye Kambo er derfor tilrettelagt for produksjon av «müsli». Og nå som den nye fabrikken er i gang for fullt, har vi satt i gang prosjektet som har ligget på tegnebordet en stund.

Hva er «müsli»?

«Müsli» er et fôrkonsept hvor produktlinjen består av ulike blandinger som kjennetegnes av en spesiell struktur hvor fôret ikke pelleteres, men består av varmebehandlede råvarer av ulik grad av knusing og valsing. Dette fører til et fôr bestående av fraksjoner med ulik partikkelstørrelse.

Fôrblandingene skal derfor inneholde fôrkomponenter som varierer i størrelse fra hele korn til finstoffer. Og det skal ikke bindes sammen på noen måte. Dette blir et fôr som er det motsatte av pellets der vi sier at hver pellets skal inneholde akkurat det samme slik at vi er sikre på at dyret får i seg det det trenger.

SPESIELL STRUKTUR: «Müsli» er et fôrkonsept som består av ulike blandinger og kjennetegnes av en spesiell struktur hvor fôret ikke pelleteres, men består av varmebehandlede råvarer av ulik grad av knusing og valsing. Dette gir et fôr bestående av fraksjoner med ulik partikkelstørrelse.

54

SAMVIRKE

#05 2016

Teorien om «müsli» Når vi i fôrindustrien i så lang tid har vært opptatt av at dyret skal få i seg den samme næringen i hver pellet den tar, hvorfor går vi nå bort fra dette til slaktekyllingforeldre? Forskning viser at høner har en stor evne til å plukke ut det den har behov for. Ved bruk av «müsli» kan høna selv få velge menyen. Har den behov for mer kalk, vil den plukke i seg mer av dette.

I tillegg vil de ulike partikkelstørrelsene føre til lengre

etetid. Slaktekyllingforeldre går hele livet på en streng diett. Hvis de fikk fri tilgang på kraftfôr ville de vokse seg så store at det ville gå hardt ut over parring og egglegging. Ved bruk av müsli vil tiden dyrene bruker på å spise forlenges betraktelig. Dette vil gjøre dyrene roligere, mer harmoniske og ha stor betydning for velferdsfaktoren i huset. I en svensk studie fant de at høner som fikk «müsli» hadde lavere kroppsvekt, bedre fjørdrakt, mindre hakke- og riftskader og bedre fothelse enn høner som fikk gryna pellets. Den totale dødeligheten var betydelig lavere i avdelingen som fikk «müsli». I tillegg var eggvekt og andelen kasserte egg lavere på «müsli» og verpe% holdt seg bedre utover i produksjonen.

Besøkt svenske produsenter I Sverige har de nå flere års erfaring med denne typen fôrstruktur til slaktekyllingforeldre. Vi har besøkt produsenter i Sverige for å høre deres erfaring med müslifôring og for å lære om selve produksjonsmetoden. Tilbakemeldingene fra produsentene var gode. Produksjonsresultatene var bedre og det var

triveligere å gå i huset. Dyrene brukte lenger tid på å spise, tok seg tid til å drikke, legge egg (i redekassene) og det var merkbart mindre stress under fôring.

Klekkeriet var også fornøyd med de forbedrede resultatene. Antallet kylling per høne hadde økt.

Når det finnes en relativ stor andel små og store partikler, er det nødt til å foregå en viss separasjon i utkjøring fra siloen.

På vår studietur i Sverige, spurte vi spesielt om slike utfordringer og svaret vi fikk var at fôret vil separeres, men de så ingen variasjon i produksjonsresultatene som følge av dette. Separasjon var derfor ikke noe tema.

Videre i «prosjekt müsli» I prosjektet er vi nå i ferd med å finne den beste partikkelfordelingen i fôret.

Hver enkelt råvare som inngår skal ha den optimale strukturen slik at fôrblandingen totalt sett får den partikkelfordelingen vi ønsker. Dette betyr en del prøveproduksjoner og utprøvinger i forhold til innstillinger av maskiner. Fôret analyseres for partikkelfordeling og innhold. Når dette er klart skal fôret ut

til en eller flere testverter. Her skal vi høste erfaringer fra den praktiske biten med transport og utfôring til effekt på dyrehelse og produksjon. I løpet av høsten 2016 regner vi med å ha produkter klart for salg. I første omgang vil vi ha en «müsli»-variant av hele KROMAT Avl Kylling-sortimentet.

Til bruk i andre produksjoner?

«Müsli»-konseptet kan også brukes i konsumeggproduksjon og forsøk her kjøres parallelt med forsøk hos slaktekyllingforeldre. Studier fra utlandet viser at bruk av «müsli» også kan brukes til slaktekylling, og da spesielt i nisjeproduksjoner hvor en ønsker en lavere tilvekst og har fokus på dyrevelferd og helse.

Nye Kambo gir muligheter for å tenke nytt innen fôr i et marked som stiller store krav til effektivitet samtidig med fokus på dyrevelferd og dyrehelse. Å kunne tilby våre kunder «müsli» til slaktekyllingforeldre fra høsten av, er første skritt på denne veien.

Sikre mineraldekningen

på beite!

Velg mellom:

Pluss Storfe Appetitt Pluss Storfe VM-blokk Pluss Storfe Mineralstein - alle fullverdige mineral- og vitamintilskudd • God smakelighet • Sikrer god tilvekst • Sikrer god fruktbarhet • Sikrer god helse

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Sikre mineraldekning på beite_A5_annonse_April-2016.indd 1

SAMVIRKE

14.04.2016 08:38:37

#05 2016

55

FAG HUSDYR

Spar pengar med riktig slåttetid Grovfôr hausta til rett tid gir deg som mjølk- og kjøtprodusent ein fôrressurs som gjer at du slepp å bruke så mykje pengar på kraftfôr. Utnytt eit godt grovfôr ved riktig bruk.

Tekst: Elin Moen, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Tabellen viser at godt grovfôr gir lavere fôrkostnad: Rase

NRF

NRF

Rase

NRF

NRF

Startvekt

150

150

Tilvekst, gjennomsnitt

1225

1295

Sluttvekt

580

580

Dagar framfôring

351

332

Kraftfôrsort

FORMEL Biff

FORMEL Biff Kompakt

Månader framfôring (frå 150kg)

11,5

10,9

Kraftfôrtildeling

Fast mengde

Fast mengde

Grovfôr, FEm

1 191

1 882

Mengde, kg/dag

3,74 (opptrapping til 4 kg)

1,50

Grovfôr, kg TS

1 452

2 068

Kraftfôr, kg

1 314

498

Grovfôr, FEm/kgTS

0,82

0,91

Slakteinntekt

14 184,248

14 184,248

Justering, grf-opptak

95

95

Fôrkostnad

6 192

4 670

Pris, grovfôr, kr/FEm

1,50

1,50

Startverdi, livdyr

4 890

4 890

Pris, kraftfôr kr/kg

3,35

3,53

(Slakt - fôr)/dyr

3 103

4 624

Pris, slakt kr/kg

47,03

47,03

(Slakt - fôr)/dag

8,84

13,93

Grovfôropptak, kg Ts/100 kg

1,29

1,94

Figur 1: Ved eit 0,82 FEm grovfôr i lag med 4 kg FORMEL Biff kontra eit 0,91 FEm-grovfôr i lag med 1,5 kg FORMEL Biff Kompakt gir vel så god tilvekst og gjer at du sitt at med meir. Slakteinntekt og startverdi er ikkje nøyaktig sett, men det gir i alle fall eit likt samanlikningsgrunnlag.

Forskjell

oksar/år

Totalsum

(Slakt - fôr)/dyr

1 521

20

30 428

(Slakt - fôr)/dag

5

20

102

56

SAMVIRKE

#05 2016

Eksempel mjølkeku, buskapsmiddel 8 500 kg mjølk: Antatt dagsyting

Surfôr

FORMEL Energi Basis 90

Dagar etter kalving

kg EKM

kg

kg

30 *

40

55

14,0

60

38

55

13,2

90

36

55

12,1

120

34

55

10,9

150

31

55

9,8

180

29

55

8,6

210

26

55

7,4

240

24

55

6,0

270

21

55

4,5

300

17

55

2,8

*) Under opptrapping.

Fôrkostnad

13 207

Sum Krf kg

2 678

F

Eksempel mjølkeku, buskapsmiddel 8 500 kg mjølk: Antatt dagsyting

Surfôr

FORMEL Energi Premium 80

Dagar etter kalving

kg EKM

kg

kg

30 *

40

41

16,2

60

38

41

15,4

90

36

41

14,3

120

34

41

13,2

150

31

41

12,1

180

29

41

10,9

210

26

41

9,7

240

24

41

8,4

270

21

41

7,0

300

17

41

5,3

*) Under opptrapping.

GROVFÔR: Tidleg hausta grovfôr kan redusere kraftfôrbruken og du kan bruke ein rimelegare kraftfôrtype. Desse kraftfôrtypane er stivelserike òg har meir norske råvarer.

or oksar, kviger før drektigheit og mjølkekyr er grovfôr som er hausta ved byrjande skyting best, fordi ein da får høgt innhald av energi og protein. Byrjande skyting er definert slik: Ein del av akset er synleg på minst 10 % av skota. Det betyr at når ein ser toppen av nokre få aks så er tida inne.

Høgt grovfôropptak Eit grovfôr som både er slått til rett tid, gjerne fått fortørka til rundt 30 % TS, og som ein har fått ein god ensilering på må òg brukast rett for å nytta verdien av dette best mogleg.

Her kjem driftinga av fjøset inn.

Har dyra som skal mjølke og vekse tilgang på det grovfôret dei skal ha døgnet rundt? Er det 16 timar lys (200 lux) for best mogleg fôropptak?

Kjem dyra seg til fôrbrettet når dei vil, eller møter dei utfordringar som glatt golv, dyr med høgare rang i vegen, plagande innreiing etc.?

Grovfôropptaket varierer veldig mykje på ulike bruk. Ein må heller ikkje gløyme substitusjonseffekten mellom kraftfôr og grovfôr. Desto meir kraftfôr kua får, jo mindre grovfôr greier ho å ta opp. Ved godt grovfôropptak kan ein bruke eit kraftfôr som inneheld meir norsk korn, fordi ein da ikkje treng så store mengder. Desse stivelsesrike kraftfôrtypane, som FORMEL Energi Basis, FORMEL Favør og FORMEL Biff Kompakt er òg rimelegare per kg enn dei med meir importråvarer.

50 000 kroner å spare Med eit grovfôr med 0,91 FEm/kg TS kontra eit grovfôr med 0,82 FEm/kg TS kan ein bruke eit rimelegare og meir stivelsesrikt kraftfôr og mindre mengde. Ved 20 kyr og eit buskapsmiddel på 8 500 kg mjølk, betyr ca.

50 000 kroner spart i året.

Oksar responderer òg veldig bra på godt grovfôr, så det same gjeld her. Har ein eit tidleg hausta fôr

Figur 2: Ved 20 kyr blir summen da knappe 50 000 kr. Det er rekna med eit grovfôropptak på 9 kg TS med 0,82 FEm grovfôret og 11 kg TS ved 0,91 FEm grovfôret.

Dette er altså høyst reelle tal og det er meir å gå på ved å sjå meir på grovfôropptaket.

Fôrkostnad

15 683

Forskjell

Kyr

Totalsum

Sum Krf kg

3 372

2 477

20

49 530,5

SAMVIRKE

#05 2016

57

FAG HUSDYR

«For oksar, kviger før drektigheit og mjølkekyr er grovfôr som er hausta ved byrjande skyting best, fordi ein da får høgt innhald av energi og protein.»

til oksane, kan ein bruke ein stivelsesrik kraftfôrtype som er rimelegare og bruke mindre mengder. Tilveksten kan bli likså bra og ein sparar pengar.

Rett slåttetid I praksis er det jo vêret som styrer når slåtten kan takast. Det er viktig og vera «på» når vêret er der. Er det ein godvêrsperiode når slåtten nærmar seg, og graset ikkje er særleg langt unna byrjande skyting, kan det vera smart å få unna slåtten før regnet kjem. Slår ein for tidleg vil avlinga bli betydeleg mindre enn om ein ventar noko. Så har ein avgrensa areal i forhold til dyretal, må sjølvsagt dette inn i vurderinga om slåttetid, slik at ein har nok grovfôr gjennom innefôringssesongen. For

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river ­organisert omsetning av maskiner og ­redskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

sinkyr, inseminerte kviger og ikkje minst vaksne ammekyr er det ein stor fordel med seinare hausta fôr.

Ensilering – god gjæringskvalitet Har ein fått til energi- og proteinrikt grovfôr så er det viktig å ta vare på det.

Ved å bruke syremiddel, tek ein betre vare på sukkeret. Høgt sukkerinnhald gir eit meir smakeleg fôr som gir betre fôropptak, sukkeret brukast òg til produksjon av mikrobeprotein i vomma.

Forsøk frå Sveriges Landbruksuniversitet viser at ein ved bruk av ensileringsmiddel beheld meir av det vomstabile råproteinet som er i graset og som under ensileringsprosessen blir mindre nyttbart. Berekningar viser at dette utgjær 0,5-0,6 kg kraftfôr per ku per dag.

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe traktorer, treskere og redskap: John Deere, Zetor, Ursus, Belarus, Massey F ­ erguson – fra 1980 og frem til i dag.

Henter maskiner over hele landet, gjerne defekt eller m/skade, alt av interesse. Også interessert i John Deere-traktorer med defekt A ­ utoPowr. Tlf. 968 10 381 eller e-post: tomek766@vp.pl

Telefon: 917 90 880 Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

ØNSKES KJØPT Sårør og labber til Nordsten CLA såmaskin. Tlf. 905 17 181

Welger AP42 presse, gjerne defekt.

Dieseltank. Tlf. 930 59 300

5 m, kr 10 000,-. Orkel transportband, 7 m, m/knekk, kr 2 000,-. Orkel transportband, 4 m, kr 2 000,-. Tlf. 908 69 139 (Vestfold)

Rundballeløfter og syreapparat: Dobbelt rundballeløfter og syreapparat til presse.

Rundballeklype selges eller som delbetaling. Også interessert i hydraulisk aggregat med el. motor for bruk på vedkløyver. Tlf. 907 42 461

TIL SALGS Digitalt Flowmaster fra Serigstad, for regulere tilsetting av syre i gras.

Tlf. 909 79 218

Kverneland rotorslåmaskin type KD 185 C, ubrukt, rimelig. Roland avlesservogn.

Tlf. 951 10 286 (Møre og Romsdal) Steinomat 3 skjærs A-plog, 16”, m/bladfjærer, lite brukt. Kultisvans, 36 tinder, 3,6 m, m/finfingerfelt bak og triangelkobling. Amazon ZA-F604 kunstgjødselspreder, 620 l tank, m/kr. aksel og utstyr for hydr. lukking. Fella KM 225 slåmaskin, m/ krimper, kr. akslinger og triangel, 225 m arb. bredde. JF CRS 400 rive, m/kr. aksling, original skålharv 20 skåler og mulskuffe til «Grå

Brukt flisekutter, rep. objekt er ok.

Tlf. 918 56 552 (Hordaland) Klo for lasting av talle. Tlf. 952 56 807 (Buskerud)

58

SAMVIRKE

#05 2016

Vedklyver, kr 3 000,-. Orkel vedkapp, kr 3 000,-. Serigstad FS 134, kr 10 000,-.

Elektrisk sag, kr 500,-. Dalbo klyver, kr 5 000,-. Dalbo kappsag, for traktordrift, kr 5 000,-. Møkkavogn, m/slangespreder, kr 20 000,-. Høyrive, kr 500,-. Dalbo ringtrommel, tredelt, kr 2 000,-. Tume harv,

BRUKTMARKED

Selges gr. opphør av drift: KUHN FC 243 slåmaskin, kjøpt i 2004 (demomaskin), brukt på 60-80 da/år, lagret inne.

Tlf. 917 02 910 (Hedmark) Nordsten Kombimatic, 2,6 m bred, kr 2 000,-. Tlf. 954 45 747 Eldre Orkel Skruefylltømar, til 8 m silo, billeg, som delemaskin. Innmatarskruene er nedslitt/utslitt. Motorar, gearboks, styreskap, svingkrans OK. Vert selt heil eller i delar. Tlf. 916 43 614 (Sør-Trøndelag) Underhaug Trollramme m/dybdehjul, ratt og sete m/hyppeskjær for potet, kr 1 250,- + mva. Radi helaut. potetsetter, 2-rads, for liten traktor, kr 750,+ mva. Beholder for Bøgballe B-500, kr 500,- + mva. Tlf. 909 10 405 (Hedmark) FORD TW 10, -81 mod., 127 hk, 4 WD, noe arb. gjenstår, m/hydr. toppstag, «nytt» Grammer-sete, 4 nye LED arb. lys, bremseventil, 4 hydr. uttak, kr 50 000,- + mva.

Tlf. 928 00 833 Sprøytebom for jordbær, for 3 dobbeltrader, frontmontert, kr 3 500,-.

Tlf. 35 99 02 51 (Telemark)

Pøttinger Novacat 225 H ED skiveslåmaskin, m/stengelknekker, 2011mod., lite brukt, som ny, kr 64 000,+ mva. Pøttinger samlerive 286, 2011mod., lite brukt, kr 20 000,- + mva.

Sip sprederive 230, 2009-mod., lite brukt, kr 12 000,- + mva. Tlf. 911 17 483 etter kl. 17.00 el. e-post: jostein.sterri.valla@gmail.com.

Høyballevogn og 2-akslet høyvogn/ tilhenger. Tlf. 930 59 300 Exafan veggvifte, m/veggitter, 560 mm, 2,9 A, 0,63 KW, 1 360 o/min, 12 040 m3/ time, kr 4 000,-. Vifta er ikke brukt, kun montert/demontert. Tlf. 907 43 250 (Hedmark) Skandia kjedeelevator, m/motor og elevatorbunn, innmatingsskrue på den ene siden, kr 6 000,-. Tlf. 905 95 409

FÔR TIL SALGS Økologiske rundballer, av 1.–4. års eng.

Rimelig transport ordnes. Tlf. 951 11 222 (Telemark) Rundballer 1. og 2. slått 2015, bra kvalitet. Tlf. 909 10 405 (Hedmark)

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00) Verdens nordligste Gråkjærfjøs er åpnet Hos Rune Håkstad i Bardu finnes verdens nordligste Gråkjærfjøs.

Voss-kyr på avdråttstoppen

Eksamenstid for maskinselgere

På Voss er det mange besetninger som befinner seg på rankinglista når det kommer til ytelse.

Møt de flinke bøndene som står bak denne

Våren er eksamenstid, også for Felleskjøpets maskinselgere. Vi ble med Egil Odenrud på «Tour de Igangkjøring». side 32

prestasjonen.

Verdens Samvirke var med på åpningen. nord side 26 side 10 te ligs Gråkjærfjøs er Voss-ky r på avd råttstop På Voss er det pen

Samvirke Samvirk e åpnet Hos Rune Håkstad verdens i nordligste Bardu finnes Samvirke Gråkjærfjøs var med side 10 på åpnin . gen.

111. ÅRGANG

Komplett høytørke, m/2 vifter, teleskopfordeler, rister, matebord og høykanon. Alt i god stand, lagret inne. Gi bud.

Tlf. 920 39 189

Kverneland/Taarup slåmaskin 3224, m/krimper, lite brukt, som ny. Juko kombisåmaskin, m/frøapparat, lite brukt.

Amazone ZA-X kunstgjødselspreder, som ny. Gjødselpumpe, for blanding/ lasting til traktor, i meget god stand.

Tlf. 952 56 807 (Buskerud)

FELLESKJØPET AGRI

ANG

Boss lessevogn, med/ensileringspumpe.

Ford 4000, 1972-mod., m/Hakka gravemaskin. Tlf. 901 19 801 (Nord-Trøndelag)

Mads Ambye sidevenderrive, m/gummibelte og kraftoverføringsaksel, lite brukt.

Sandvik pallegaffel. Transportband for ved (NE-MA), 5 meter, el-drift.

Tlf. 906 25 570 (Valdres)

seg på rankin mange beset ninger som Møt de flinke glista når det befinner kommer til prestasjone bøndene som står bak ytelse. side 26 n. denne

Eksame

nstid for

mas

Våren er kinselge eksamenstid re maskinselg , også for Felles «Tour de ere. Vi ble med Egil Oden kjøpets Igangkjørin rud på side 32 g».

#05 Mai 2016

111. ÅRG

Ferguson». Alt i bra stand. Tlf. 74 39 71 36 el. 414 19 997 (Nord-Trøndelag)

Kambo-fabrikken er i gang Den nyåpnede fabrikken på Kambo er Kamb i full produksjon. 3. og 4. mai var det av Nord-Europas mest o-fastorstilt briåpning kraftfôrfabrikk. kkmoderne er i ga en Den nyå ng pn i full pro ede fabrikk en på du #05 Mai 2016

Side 6

storstilt

ksjon.

Kambo 3. og åpning er av Nord- 4. mai var det Europas moder me ne kra ftfôrfabri st kk.

Side 6

SLIPING AV KNIVER

Følg oss på Facebook!

Skann QR-koden her.

…til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 23. JUNI 2016

SAMVIRKE

#05 2016

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

En jevn strøm av

Gode resultater!

Grunnlaget for vellykket våtfôring skapes gjennom et optimalt hygienisk miljø i blandetank og fôringsanlegg. Vårt Soft-sortiment gir et homogent våtfôr pumpbart ved høyere tørrstoffinnhold.

• FORMAT Purke Soft • FORMAT Vekst 125 Soft • FORMAT Vekst 115 Soft Vårt fag på ditt lag - hver dag! www.felleskjopet.no