Samvirke 5 2018

113. ÅRGANG

Våronn i by´n

Toppytelse i Valdres

Hver vår er det mange bønder som feier vekk vinteren og gjør byområdene klare for sommeren. Vi har snakket med noen av dem. side 5

Per Håvar Moe Nevland er inne på lista over de mest høytytende besetningene under 20 årskyr. side 20

Kornproduksjon i et våtere klima Prosjektet OPTIKORN skal utvikle ­tilpasningsstrategier for kornproduksjon i et våtere klima. side 32

Samvirke

Rivende godt for grovfôret Ole Christian Øksne, Vardal, er overbevist om at bredspredning av graset sikrer ­grovfôrkvaliteten.

Han valgte Kverneland 9472C som han er godt fornøyd med. side 8

#05 Mai 2018

Kraftfôr til mjølkekyr på beite!

NB! Husk Pluss

Mineraltilskudd til mjølkekyr som får under 5 kg kraftfôr.

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite

Ugjødsla beite/utmark

Kvalitet på beitegraset 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no 2Tlf.: SAMVIRKE #05 2018

FORMEL Energi Premium 90 FORMEL Elite 90

FORMEL ProFet Før økt fettprosent

FORMEL Energi Premium 80

Middels til godt beite

FORMEL Favør 90

25

FORMEL Elite 80

30

FORMEL ProFet Før økt fettprosent

35

FORMEL Favør 80

FORMEL Energi Premium 70

40

FORMEL Elite 70

Forventet dagsavdrått

45

Svært godt beite

Samvirke På kort og lang sikt

V

åren tok tak til slutt i år også, og for de aller fleste er ­sesongen nå godt i gang. Ei eng som grønnes betyr også tid for jordbruksoppgjøret, og som Bondens partner følger Felles­ kjøpet hele prosessen nøye.

Sentrale oppgjør som landbruket nå har vært gjennom, betyr alltid interesse­ motsetninger og en grad av konflikt.

Foran årets oppgjør har ­forutsetningen vært til dels utenom det vanlige.

Landbruket har opplevd en ­vesentlig høyere utvikling i kostnader enn hva

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 22.05.2018 Neste nr. utkommer: 26.06.2018

#05 2018

som ble anslått for ett år siden på grunn av utviklingen i internasjonale ­markeder, dyrere gjødsel og plantevern og en betydelig økning i dieselprisene. I tillegg har flere husdyrproduksjoner en overproduksjon som må utlignes for å få balanse i markedene.

Korn er en nøkkel i jordbruksoppgjørene, og kornøkonomien er å regne som en hovedpulsåre for landbruket. Riktig prising av korn, slik at vi ­produserer råvarene vi trenger med best mulig kvalitet, er avgjørende. Med god ­balanse og produksjon i markedet de siste ­sesongene, er andelen norsk ­fôrkorn samlet sett på et relativt godt nivå.

95 % av kornet brukt i Felleskjøpets kraftfôr i 2017 var norsk. Derfor er også ­produksjonen av matkorn avgjørende for lønnsomhet og fortsatt god kornbalanse i næringa. Årets oppgjør er i så måte et skritt i riktig retning. Samtidig ­opplever vi et behov for en mer aktiv bruk av insentiver, for å stimulere produksjon av de kornsortene og kvalitetene som det er behov for i fôr- og matproduksjons­ markedet.

Landbruksøkonomien er komplisert.

Avtalt god pris på kornet alene er ikke godt nok for å regulere markedet. Hvis ikke prisene skrives ned ­tilstrekkelig, vil balansen i kraftfôrmarkedet p ­ åvirkes, noe som igjen påvirker prisen på kjøtt, melk og egg. For matkorn er årets oppgjør godt når det kommer til prisnedskrivningstilskuddet, som gjør at råvarekostnaden forblir uendret i mat­ melindustrien. Samtidig ser vi at økte kraftfôrpriser setter ytterligere press på lønnsomheten for husdyrproduksjoner.

Totalt sett er årets oppgjør et skritt i

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

r­ iktig retning sett med ­kornbriller.

Arealtilskuddet er løftet og dette n ­ yter mange kornprodusenter godt av, men for oss er landbruk i hele ­landet ­avgjørende og derfor mener vi at frakttilskudd for korn og kraftfôr bør prioriteres sterkere fremover. Dersom Norge skal produsere mer mat må vi ta i bruk alle tilgjengelige arealer, og uten slike tilskudd risikerer vi økt avskalling i enkelte utsatte regioner.

I Felleskjøpet er vi opptatt av den enkelte bondes konkurransekraft i markedet.

Samtidig har vi blikket rettet f­ remover og jobber med store investeringer som skal gagne en hel næring i flere tiår fremover.

Derfor er det viktig at vi som næring både har et kortsiktig bilde og de lange linjene i tankene samtidig. Vi må greie å ta hensyn til lønnsomheten for den enkelte bonde i jordbruksoppgjøret, men også se på rammene for en hel næring som sysselsetter over 120.000 årsverk spredt over hele landet. Det handler slik sett både om inntekts­ nivået til den enkelte bonde og familie, og ­forutsetningene for en stor fast­ landsnæring til å produsere mer, bedre og renere.

I Felleskjøpet er vi klare for et nytt jordbruksår. Lykke til med utviklingen av din gård og din produksjon med nye rammer for næringen på plass!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#05 2018

3

PÅ INNSIDA

Serviceavtale med Bulder Verksted

12

Felleskjøpet Agri har solgt selskapet Frode Utsi AS og inngått ny avtale med Bulder Verksted om servicetjenester i Øst-Finnmark fra 1. mai. Firmaet holder til i Skiippa­ gurra i Tana og tilbyr service og vedlikehold på landbruksmaskiner som forhandles av Felleskjøpet, samt biler, lastebiler og entreprenørmaskiner.

Ved behov for service og vedlikehold, kontakt Bulder Verksted på telefon 919 16 607.

Medlemspris på billetter til Hunderfossen Familiepark

24

Å tilby Felleskjøpets medlemmer ­rabatterte billetter til ­Hunderfossen Familiepark har vært et populært tiltak. Derfor gjentar vi det også denne ­sesongen.

Traktorbanen vår i parken går nå inn i sin åttende sesong, og er fremdeles veldig populær.

I år tilbyr vi en billett som gjelder fra parken åpner og t.o.m. 10. juli. Deretter

40

f.o.m. 1. august og ut sesongen, dvs. til og med høstferien. Denne billetten ­koster kr 190,- pr. person, og gjelder altså ikke i perioden 11.-31. juli.

Hvert medlem kan kjøpe inntil 4 ­billetter. Billettene selges i Felleskjøpets butikker fra nå og ut august.

Se www.hunderfossen.no for mer informasjon om parken og åpningstider denne sesongen.

Felleskjøpet har åpnet hagesentre

INNHOLD

I løpet av mai har Felleskjøpet åpnet hage­sentre både i Bø i Telemark, ­Trondheim – 3. mai og på Fornebu utenfor Oslo 15. mai. Alle sentrene er en del av Felles­kjøpets hagesentersatsing og kunder har stått i kø før åpningen.

Felleskjøpet Hagesenter på Fornebu er på hele 1000 m², fylt til randen med b ­ lomster og produkter til hagen. Senteret er et samarbeid med OBOS. I første omgang er det snakk om et sesonghagesenter, men det vurderes en permanent løsning.

Våronn i by´n.....................................5 Felleskjøpets gulgrønne biler..........12 Overfylling av kraftfôrsilo................14 Stor på geitemelk i Troms...............16 Storfornøyd med John Deeres CommandQuad...............................18 Toppytelse i Valdres........................20 Kurs på FarmOnline........................22 Investert i korntørke........................24 Gode resultater med norsk korn i kraftfôret...............................28 Sikre graskvaliteten med plansilo...34 Trivsel i grisebingen........................36 Kalvens tilvekst er viktig de første månedene........................40 Gode råd for oppdrettet av ammekua ..................................42 Hønsehirse må tas på alvor.............44 Økt presisjon med bladgjødsling.....52 4

SAMVIRKE

#05 2018

ÅPNET: Felleskjøpet Hagesenter på Fornebu utenfor Oslo åpnet 15. mai. (Foto: Cecilie G. Jørve).

BONDEN FIKSER REN BY

JOHN DEERE ROAD: Et av vårens vakre eventyr for John Deere-entusiaster.

Våronn i by´n Hver vår står Terje Karlshaugen, Kjetil Sørli og Olaf Forr på døgnet rundt for å feie vekk vinteren og gjøre byområdene i Bærum klar for ­sommeren.

For mange bønder er våronn i by'n nærmest et ritual – og en kjær­ kommen ekstrainntekt.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et er «vinter­ ferien» min, dette, ler Olaf Forr (28).

Mjølkebonden på Frya i Gudbrandsdalen har de tre siste åra overlatt fjøsstellet til samboeren og faren for å være med Terje Karlshaugen (60) i Karlshaugen Traktortjenester i Bærum. Det samme har Kjetil Sørli (34), som er sauebonde på Gran på ­Hadeland.

Han har arbeidet sammen med Karlshaugen i ti år. Selv er Karlshaugen utvandret solung fra Våler i Solør.

– Vi liker arbeidet og er et godt lag som

trives sammen, sier de tre til Samvirke, som var med da de tre sørget for vår­ pussen hos flere borettslag på den gamle flyplassen på Fornebu.

Karlshaugen Traktortjenester har to lag som rydder kommunale og private veier og gårdsplasser i Bærum på oppdrag for Vaktmesterkompaniet. Hvert år kjører de 350-400 timer «våronn» i løpet av 4-5 hektiske uker fram mot 17. mai, da alt skal være rengjort. For Sørli og Forr innebærer det at de innkvarteres hos Karlshaugen på Slependen utenfor Sandvika og tilbringer flere uker vekk fra gården.

«Vi må ta hensyn.

Folk liker hverken støy eller støv.»

– Jeg gjør dette for å finne på noe annet og synes det er artig. Du opplever mye «rart» i byen som du ikke er vant med hjemme. Dessuten er det gode penger å ta med seg i ei forholdsvis rolig tid hjemme på gården, sier Forr. Hjemme på Frya driver han også med brøyting om vinteren og leiekjøring i jordbruket om sommeren.

SAMVIRKE

#05 2018

5

BONDEN FIKSER REN BY

EN GLAD GUTT: Kjetil Sørli synes våronna i by'n er en fin avveksling fra saueholdet på Gran på Hadeland.

Må være årvåken På Fornebu har borettslaget forberedt ankomsten godt, så de tre lett kommer fram med traktorer og utstyr. Slik er det ikke alltid.

– Parkerte biler og mye trafikk er en utfordring. Vi ser også at mange ikke er vant med traktorer og utstyr. De er usikre, mangler ofte respekt for ­utstyret og kan oppføre seg litt merkelig og ­uforutsigbart i trafikkbildet når vi kommer. Derfor må vi være årvåkne, understreker de.

– Skrekken er å kjøre på noen. Du må passe på 360 grader rundt maskinen. Det gjør at du kan bli ganske sliten i løpet av en 10-12 timers økt, sier de.

Tar hensyn De tre er klare på at de forsøker å ta ­hensyn så godt de kan. Arbeidet starter som regel i 10-tida på formiddagen når morgenrushet er over, og de kjører ­normalt ikke etter 23 om kvelden.

– Vi må ta hensyn. Folk liker hverken støy eller støv. Vi kjører i borettslag og andre private plasser på dagtid og på ­arealer for kommunen og ­næringslivet om kvelden og i helgene. ­Støvplagen demper vi med å bruke vann. Det går stort sett bra. Vi får lite kjeft, sier Karlshaugen, som samtykker i at du må like å omgås folk skal du drive i denne bransjen. Han har også brøyting om vinteren og er bonde i by'n sju måneder i året.

Prisene presses Karlshaugen sier det er hard ­konkurranse og at prisene presses i bransjen.

– Men vi hadde ikke drevet med dette hvis vi hadde gått i minus, smiler han.

Både Sørli og Forr er rimelig fornøyd med byjobben som ekstrainntekt. Det er blant annet en måte å utnytte maskin­ parken de har i landbruket på en bedre måte.

«Parkerte biler og mye trafikk er en utfordring.»

BLÅSER VEKK VINTEREN: I portrom og trange innkjøringer må strøsand og vinterstøv blåses ut fra fortauet der feiemaskinen kan samle det opp.

6

SAMVIRKE

#05 2018

«Jeg gjør dette for å finne på noe annet og synes det er artig.»

50 000 tonn FORNØYD: Terje Karlshaugen er godt fornøyd med sin nye amerikaner, som han ­allerede har kjørt godt over 1 000 timer med siden han fikk den i fjor høst.

BØNDER I BY'N: Terje Karlshaugen (f.v.) fra Solør, Kjetil Sørli fra Hadeland og Olaf Forr fra Gudbrandsdalen bruker 350-400 timer hver vår for å feie bort vinteren og gjøre byrommene i Bærum klar for sommeren.

Her er de i borettslaget Hundsund 10 på Fornebu.

Entreprenørene som kjører for Vaktmesterkompaniet, en av de største aktørene på vedlikehold av utearealer, la denne vinteren ut nærmere 50 000 tonn strøsand og grus i Oslo, Asker og Bærum. Det tilsvarer rundt 2000 vogntog. Fram mot 17. mai ble alt sammen feid opp igjen. I tillegg kommer all masse som andre aktører tar seg av.

– Vi er helt avhengig av entreprenørene vi leier inn. De er alfa og omega. Når arbeidet skal gjøres i løpet av en så kort periode, må vi bruke innleide. Det fungerer veldig bra. Entreprenørene og bøndene er dyktige folk, sier avdelingssjef Rune Zaar i Vaktmesterkompaniet i Asker og Bærum.

SAMVIRKE

#05 2018

7

REDSKAP

FLEKSIBEL OG LETT: Ole Christian Øksne valgte ei fleksibel rive som fint kan kjøres med en mindre traktor selv i bratt terreng. Det gir en lett ekvipasje med mindre skader på gras og jorder.

Raker seg til godt grovfôr Verdt å rive i ei rive? Så absolutt, mener Ole Christian ­Øksne.

Ni års erfaring har overbevist ham om at ­bredspredning av graset er en s­ ikker vei til godt grovfôr. Rask og jevn ­opptørking er viktig for å beholde mest mulig av nærings­ stoffene i graset.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

8

SAMVIRKE

#05 2018

«Grunnen til at jeg kjøpte rive er først og fremst å sikre mitt eget fôr. Leiekjøring er en bonus.»

–V

i har drevet med fortørking i over 25 år og de ni siste har vi bredspredd ­graset. Det gir jevn og god kvalitet, og jeg er ganske s­ ikker på at det er grovfôret som gjør at vi leverer bra med tørrstoff i mjølka, sier Øksne. I 2017 hadde han et snitt på 4,57 prosent fett og 3,54 prosent protein. Øksne driver med mjølk og kjøtt på gården Grythe i Vardal utenfor Gjøvik.

I bygda er det et aktivt ­produsentmiljø.

Hver vinter samles 8-10 bønder og deler tallene sine med hverandre og ­diskuterer resultatene fra forrige sesong. Øksne sier han har stor nytte av sine engasjerte og flinke kolleger. Selv tar han den lokale benchmarkingen som en bekreftelse på at han treffer bra med grovfôrdyrkinga, blant annet med de høye ­tørrstoffverdiene i mjølka.

Kjøpte egen rive Øksne, som disponerer en mjølkekvote på 180 tonn, leide fram til i fjor både ­raking, pressing og pakking. Men ­endringer hos entreprenøren gjorde at han måtte finne en ny løsning.

– Vi inngikk avtale med ny entreprenør om pressing og pakking, og endte med å kjøpe egen rive. For rive var jeg sikker på at vi skulle fortsette med, sier Øksne.

Dermed sørger han selv for slåing, raking og sanking av baller. Øksne valgte ei Kverneland 9472C rive med hydraulisk stillbar bredde fra 6,2 til 7,2 meter. Riva passer godt til den øvrige redskapsparken. Han har en Kverneland 4228 slåmaskin med krimper og bred­ spredingsutstyr. I riva kjører han med en John Deere 5080M. Det gir en lett ekvipasje. Traktoren holder i massevis, selv i bratt terreng, forsikrer Øksne.

– Jeg er godt fornøyd med riva. Siden jeg

bredsprer graset, kjører jeg kant i kant når jeg raker sammen. Avhengig av hvor mye gras det er, vil de som presser ha strenger fra 1,20 til 1,50 meter bredde, forteller Øksne.

Kverneland 9472C er ei rotorrive som raker sammen til senterskår(C). Både arbeidsbredde og rotorløft styres ­hydraulisk.

– Dette er ei rive med solid ­konstruksjon.

Den har Kvernelands TerraLink ­Quattro-funksjon som gjør at den følger terrenget, samt styrende hjul på hoved­ramma slik at riva følger ­traktoren og kommer godt inn i hjørner, sier ­produktsjef Arne Lilleengen i ­Felleskjøpet. 9472C er en av fire m ­ odeller i Kvernelands serie av river med to rotorer.

Dyrt å kjøre vann – Jeg ser mange fordeler med bruk av rive, men en av de viktigste er å bli kvitt vann. Når du leier pressing og har en del lang transport, er det dyrt å kjøre gras med mye vann i. Jeg forsøker å tørke graset ned til en tørrstoffprosent på 3040. Selv med tørrstoff på 30-tallet synes jeg buntene er mer enn rå nok, blant ­annet med tanke på frost om ­vinteren.

Men du må passe på, for graset kan også fort bli for tørt, sier Øksne. Med de vriene værforholdene i fjor, opplevde han store variasjoner. Fôrprøvene viste alt fra 22 til 45 prosent tørrstoff (TS). ­Energiinnholdet lå fra 0,83 til 0,93 FEm pr. kg TS, og ble høyere jo tørrere graset var.

– Dette illustrerer den andre hoved­ begrunnelsen for å bredspre og rake, nemlig å få et godt og stabilt grovfôr, sier Øksne.

Han dyrker stort sett bare gras på sine 360 dekar og høster rundt 700 rund­ baller i året. Da han gikk til innkjøp av egen rive gjorde han også avtale om å

rake for en nabo som har en god del mer gras.

– Grunnen til at jeg kjøpte rive er først og fremst å sikre mitt eget fôr. Leiekjøring er en bonus, men det var med i regne­ stykket, sier Øksne, som også arbeider som regnskapsfører.

Ikke en jordklump Mange er opptatt av at raking kan føre med seg jord og stein inn i graset som kan skape tekniske problemer og danne sporer.

– Hvis du gjør våronnarbeidet ­ordentlig og plukker stein er det ikke noe ­problem. I alle åra med bredspredning har jeg ikke hatt en eneste jordklump i rund­ballene mine. Jeg skjønner ikke ­sporeproblematikken. Oppstår det slike problemer, har en ikke gjort våronna godt nok, mener Øksne, som selv er vant til mye stein.

Han kjører med den høyeste slepeskoen på åtte centimeter på slåmaskinen for at graset skal få en god stubb å ligge på.

– Stubbehøyden kunne sikkert vært enda litt høyere, men dette går fint. Du må imidlertid ta deg tid til å stille inn riva så den går riktig, og du må følge med når du kjører. Det er mulig å justere riva litt med hydraulikken, sier han.

Produktsjef med ansvar for Kverne­ land-porteføljen i Felleskjøpet, Arne Lilleengen, sier det er økende interesse for slåmaskiner med bredsprednings­ utstyr, men uten krimper.

Liten og allsidig Jan Håvard Kingsrød, som er ­produktsjef for konserveringsmidler i ­Felleskjøpet og selv mjølkeprodusent, kaller denne Kverneland-riva nær en ­«norgesmodell».

– Den er ikke spesielt stor, allsidig og

SAMVIRKE

#05 2018

9

REDSKAP

passer godt på mange norske bruk, sier han, og forklarer: – Fra mitt ståsted er hovedpoenget med rive å øke kvaliteten på fôret ved å korte mest mulig ned på tida graset må ha for å få ønsket tørrstoffprosent. Ved å kjøre denne riva på det smaleste, vil det være mulig å vende bare to strenger. Begge vil bli snudd rundt og lagt inn mot midten der bakken har ligget åpen og tørket opp.

Resultatet vil bli et jevnere tørrstoffinn­ hold i alt graset, i stedet for fuktig gras i bunnen og tørt gras på toppen, som ofte blir tilfellet ved sammenraking av tre strenger eller andre løsninger, sier han.

Med riva på maks bredde vil du kunne rake sammen tre strenger, avhengig av bredden på slåmaskinen.

Hverken Kingsrød eller Øksne er særlig bekymret for å kjøre i bredspredd gras eller grasstrengen så lenge forholdene er noenlunde gunstige.

– På tyngre jord med tørre forhold har det lite å si om du kjører i graset. På lettere jord og under så fuktige forhold at det setter traktormønster i bakken, er det ikke gunstig å kjøre i graset, sier Kingsrød.

Bevisst ensileringsbruk Øksne bruker ensileringsmiddel på alt gras, selv på det aller tørreste.

– Jeg synes det er en trygghet, og jeg har tro på at ensileringsmidler bidrar til god smaklighet på fôret og mjølka, sier han.

Han bruker mest Ensil Pluss, men har også Ensil 1 stående i beredskap til svært rått gras og til raigraset. Ensil Ekstra har han så vidt brukt til det tørreste graset og til grønnfôr.

– Jeg har ordnet meg slik at entre­ prenøren lett kan bytte ensilerings­ middel hvis forholdene endrer seg i løpet

LØNNSOM: Produktsjefene Arne Lilleengen (t.v.) og Jan Håvard Kingsrød i Felleskjøpet diskuterer detaljer på Kverneland-riva med Ole Christian Øksne. Lønnsomheten i bruk av rive er ingen av dem i tvil om.

10

SAMVIRKE

#05 2018

av dagen, sier han.

Kingsrød berømmer Øksne for hans ­bevisste bruk av ensileringsmidler.

– Slik Øksne driver har han jevnt tørr­ stoffinnhold i alt graset. Men ofte kan det være store variasjoner i ­fuktigheten i grasstrengen. Det bløte graset vil kunne bli liggende lagdelt i ballen, der det alltid oppfører seg som bløtt gras. Da er det viktig å bruke ensileringsmiddel ut fra hva som er bløtest. De aller fleste forsøk viser at bruk av ensileringsmidler bevarer en større andel av sukkeret og det beste proteinet. De høye fett- og proteinprosentene vi ser hos Øksne er et sikkert tegn på at næringen har kommet kuene til nytte, sier Kingsrød.

Slik betaler raking seg Gevinsten ved å spre, vende og rake graset ­ligger i bedre fôr, høyere fôrkonsentrasjon og færre rundballer. Produserer du 750 rundballer i året, vil ei ny rive finansieres med sparte ­kostnader til plast og ­ensileringsmidler.

Tekst: Håvard Simonsen

–E

tter at du har satt på slåmaskinen, starter ­«elendigheten», sier gras- og ­ensileringsekspert i Felleskjøpet, Jan Håvard Kingsrød, og forklarer hvorfor:

– Dette skyldes nok ikke bare at de har rive. Det viser antakelig et godt ­management i grasdyrkinga, med ­effektiv fortørking av graset som gir godt grovfôr og høyt fôropptak og at vending og raking ikke medfører ekstra tidsbruk, sier Kingsrød.

– Kvaliteten på graset er aldri bedre enn i det du begynner å slå. Når graset er slått, vil det prøve å leve videre. Det ånder og bruker av næringa som er i graset. Det starter med andre ord en nedbryting av næringsstoffene. Fra graset er slått til det er i silo eller rundballer, handler derfor alt om å redusere tapet, sier han.

Kingsrød mener det bør være et mål å ha en tørrstoffprosent på 35-40, og at graset er så jevnt tørt som mulig.

Forsøk fra Jæren har vist ganske klare for­skjeller i opptørking mellom bred­ spredd og strenglagt gras. På en over­ skyet og v ­ indstille dag holdt graset 17 prosent TS da det ble slått klokka 12.00. ­Klokka 19.00 var det 17-20 prosent TS i det strenglagte graset, mens det bred­ spredde var kommet opp i 25 prosent TS.

Her ligger mye av lønnsomheten i å bruke rive for å spre, vende og rake graset.

– Noe av det aller viktigste for å lage godt grovfôr er å få opp tørrstoffinn­ holdet og å sørge for rask og effektiv fortørking. Jo kortere tid graset trenger å tørke, jo mindre blir nedbrytingen og jo mer beholder du av næringsstoffene.

Hovedmotivasjonen for å bruke rive er derfor å øke kvaliteten på grovfôret ved å få opp tørrstoffprosenten så raskt som mulig. Men fortørking har selvfølgelig andre positive effekter. Det blir m ­ indre volum å håndtere når du får ut mer vann, og dermed mindre behov for plast og ensileringsmidler. Alt dette må med i regnestykket ved investering i rive, sier Kingsrød.

Tall fra Grovfôr 2020-prosjektet viser at de som har river bruker rundt ni prosent mindre tid og har fem prosent lavere høstekostnader.

En tommelfingerregel sier at når tørr­ stoffinnholdet øker med én prosent­ enhet, får en fem kilo mer tørrstoff i hver rundball.

– I en normal 1. slått vil forskjellen mellom 25 og 30 prosent TS fort utgjøre 25 kg TS mer pr. rundball, forklarer Kingsrød. Da blir det færre rundballer å håndtere og mindre kostnader til nett, strekkfilm og ensileringsmiddel Han illustrerer betydningen av TS-­ innholdet også på en annen måte. Med en tørrstoffprosent på 15 kreves det 6 500 kilo fôr for å ha 1 000 kilo t­ ørrstoff.

Er tørrstoffprosenten 30, vil du trenge bare 3 250 kilo fôr for å ha samme ­tørrstoffmengde.

REGNESTYKKET: Ved riktig bruk av rive kan TS i graset raskt økes med fem prosentenheter, tilsvarende 25 kg ekstra TS pr. rundball, med samme tørketid. Dette reduserer forbruk av ensileringsmidler og rundballeplast. Ved en årsproduksjon på 1 500 rundballer vil disse to faktorene alene betale for riva. Det er beregnet avskrivning over 15 år, 5 prosent rente, vedlikehold tilsvarende 2,5 prosent av rivepris pr. år og en restverdi etter 15 år på ti prosent av nypris. Det er forutsatt at kjøretid med rive kompenseres av færre timer på høstemaskinen. Andre fordeler er blant annet mindre transport, høyere fôropptak, lavere åndingstap, mindre nedbryting av protein, mindre utfordring med frosne baller og mindre pressaft.

Tabell: TS i graset Årsproduksjon, antall baller

500

750

1000

1500

2000

Redusert antall baller

60

90

120

180

250

Sparte ensileringskostnader, kr

2 520

3 780

5 040

7 560

10 350

Sparte kostnader til plast og nett, kr

2 700

4 050

5 400

8 100

11 250

Direkte sparte kostnader, kr

5 220

7 830

10 440

15 660

21 600

SAMVIRKE

#05 2018

11

ETTERMARKED

PÅ VEI TIL KUNDEN: Anders K. Stensrud på vei til kunden. I bakgrunnen er gården og kalkunhuset hos Øystein Mysen.

«Slagordet «Bondens partner» på siden av bilen forteller mye om hvordan min hverdag arter seg.»

Gulgrønne biler – et pilotprosjekt innen service Felleskjøpet Agri har nylig lansert «gulgrønne ­biler» som et gratis ­servicetilbud til kraftfôr­kunder på fjør og svin.

En av bilene er lokalisert på Mysen i Østfold.

Tekst og foto: Geir Fjeld

–H

ovedformålet med disse service­ bilene er å skape bedre bondenytte på bygda, frem­ holder teamleder Anders Hellgren ved Felleskjøpet Mysen. Hellgren jobber med å koordinere aktiviteten, slik at arbeids­ dagen blir så effektiv og oversiktlig som mulig for teknisk selger og bil.

– Jeg bistår med å sette opp en arbeids­ plan, og prioritere innenfor de o ­ ppgavene som skal gjøres. Dette er helt nødvendig

12

SAMVIRKE

#05 2018

for å få til den servicegraden vi tar sikte på, forklarer han.

Koordineringsjobben handler også i stor grad om å være bindeleddet mellom teknisk selger, og selgere/fagkonsulenter fra Felleskjøpet. De gulgrønne bilene er enn så lenge et pilotprosjekt som skal evalueres et stykke frem i tid, men ­Hellgren føler seg allerede ganske trygg på at bilene har sin misjon.

Teknisk spisskompetanse Anders Kasbo Stensrud har base på

­ ysen, og er mannen som er ute på hjul M med gulgrønn bil i Østfold.

– Slagordet «Bondens partner» på siden av bilen forteller mye om hvordan min hverdag arter seg, forklarer Stensrud.

– Jeg er mye på farten – ute der bonden er. I bilen har jeg blant annet det jeg trenger av måleutstyr om det er behov for å se på inneklima i driftsbygninger.

Teknisk selger må ha bred agronomisk kompetanse og teknisk spisskompetanse for å kunne yte best mulig service.

– Ute i felt hos kunde har jeg en unik

BEMANNING AV BILEN: Anders Kasbo Stensrud (t.v) bemanner den gulgrønne bilen på Mysen.

Anders Hellgren koordinerer aktiviteten, og bistår med kommunikasjon og rapportering.

mulighet til å se på hele gården under ett, forklarer Stensrud. – Det kan godt være at bonden har et problem med en styringsenhet på traktoren, eller at han har et problem med korntørka. Kanskje kan jeg få gjort noe med det der og da.

Hvis ikke kan jeg bistå bonden med å komme i kontakt med riktig ledd hos Felleskjøpet, det være seg teknikere på innendørsmekanisering eller fag­ konsulenter på fôring.

Store forventninger Felleskjøpets markedssjef for kraftfôr Trude Ulven, og sjefen for I-mek, Vegard Braate, omtalte de gulgrønne bilene i sitt innlegg på Felleskjøpets årsmøte i april.

– Disse bilene er kanskje den beste idéen vi har kommet opp med det siste året, uttalte Ulven. Det var tydelig at begge to hadde store forventninger til prosjektet.

– Prosjektet med servicebiler handler i stor grad om presisjonshusdyrhold. Det har blitt så mye sensorikk og automatikk i moderne driftsbygninger at det kan være godt for den enkelte bonde å ha en proff serviceperson å støtte seg på, sier Hellgren.

Service, salgsstøtte og mersalg Bak strategien med gulgrønne service­ biler er det fra Felleskjøpet også et moment som handler om salgsstøtte og mersalg. Hellgren forklarer: – Hvis vi kan yte bedre oppfølging, og ha større presisjon på servicetjenester til bonden, har vi stor tro på at bøndene vil kjøpe et bredere utvalg av våre ­maskiner, produkter og tjenester. På den måten har de gulgrønne bilene en støttefunksjon for både I-mek- og kraftfôrselgere.

Kanskje er bonden på søk etter en

bestemt løsning eller ett bestemt produkt når den gulgrønne bilen fra Felleskjøpet er på besøk? Da kan man fortelle litt om hva Felleskjøpet kan tilby i sammenhengen – og dette kan igjen føre til at bonden bestemmer seg for å velge Felleskjøpet som leverandør.

– Jeg har også enkelte produkter for salg rett fra bil, kan Stensrud fortelle. Typiske ting som det stadig kan være behov for, slikt som desinfiseringsmidler og noe HMS-utstyr.

Ut på besøk Samvirke får være med da Stensrud skal ut på besøk på gården til Øystein Mysen, som nå er i sitt tredje år som tillitsvalgt i Felleskjøpet. Mysen driver med kalkun, og kornproduksjon, samt noe skog.

Inne i kalkunhuset tar bonden og teknikeren en titt på FarmOnline, et elektronisk system for overvåking og styring av vitale prosesser i huset.

(Se egen sak side 22).

Det meste ser ut til å være i orden, men det henger et alarmvarsel i systemet som må sjekkes. Alarmen er ikke av kritisk karakter.

– Det går med stormskritt mot slaktetid her, kommenterer Stensrud mens han klikker seg rundt på datamaskinen og ser på kurver og grafer.

frihet i hverdagen, samtidig som jeg ­beholder kontrollen. Og kontroll er viktig. Jeg er opptatt av god dyrehelse.

Dyrenes helse går egentlig foran alt, og jeg har klokketro på at god kontroll gir bedre dyrehelse, påpeker Mysen.

For enda bedre kontroll har Mysen en plan om at han ved neste innsett skal drifte det store huset som «to hus» i FarmOnline. Stensrud er med på notene, og har noen innspill til det. Dermed er fagpraten i gang.

FARMONLINE: Øystein Mysen ved styringssystemet FarmOnline på husets computer.

Dyrenes helse først Mysen kan fortelle at han setter pris på tett dialog med Stensrud. Det ­elektroniske systemet i huset er i seg selv effektivt, og sparer masse tid for bonden. Nå har han i tillegg en fagmann å kontakte, som attpåtil kommer på gårdsbesøk ved behov.

– Dette er faktorer som gir meg større

SAMVIRKE

#05 2018

13

KRAFTFÔRLEVERING

VIL UNNGÅ OVERFYLLING: Hans Trygve Linnerud hos Litra og Per Lorenz Standerholen ønsker å slå et slag for mer presise kraftfôrbestillinger, slik at problemet med overfylling av siloer blir mindre.

Overfylling av siloer – et økende problem «Fyll opp silo 1 – Ta resten i silo 2». Høres det kjent ut? Instruksen er nemlig ikke uvanlig for sjåførene på Felleskjøpets biler, og ofte går det litt skeis.

Tekst og foto: Geir Fjeld

14

SAMVIRKE

#05 2018

IKKE PENT: Det ser ikke pent ut når en silo overfylles. Dette fører til frustrasjon både for bonde og sjåfør.

(Foto: Felleskjøpet).

P

er Lorenz ­Standerholen er logistikkoordinator for Felleskjøpet og jobber daglig med å forbedre både ­effektivitet og presisjon på Felleskjøpets kraftfôrleveranser. Han er bekymret over at overfylling/­overblåsing av siloer ser ut til å være et økende ­problem, og har spekulert mye på ­hvorfor det er slik.

Hans Trygve Linnerud er senior trafikk­ leder hos Litra, som er Felleskjøpets største kontraktør på transport – og han kjenner også godt til problemstillingen.

Han mener det er positivt å få litt fokus på dette, i håp om at man kan finne ­rutiner som gjør det hele enklere både for sjåføren og bonden.

Utfordringen Sjåførenes store utfordring handler rett og slett om at de vet lite om hvilket volum siloene hos kunde kan ta i mot på leveringstidspunktet.

– Kraftfôret forflyttes fra bil til silo ved hjelp av trykkluft, forklarer Linnerud.

Når en silo går full er det ikke bare å trykke på en knapp for å stoppe. Det står fortsatt trykk på i rør og slanger – og det kraftfôret som er underveis må ha et sted å gjøre av seg.

I mange tilfeller blåser overskuddet ut over toppen av siloen, og det som fort­ satt står i rør og slanger renner ukon­ trollert tilbake ut på bakken når trykket forsvinner. Det som blåser ut, og det som kommer i retur i rør og slanger, kan i verste fall dreie seg to-tre hundre kilo.

Irritasjon hos bøndene Det sier seg selv at det blir seende ganske

stygt og grisete ut rundt siloen når det overblåses, og overskuddsfôr eventuelt renner ut rett på bakken.

– Vi får mange klager på det, bekrefter Standerholen. Både fordi det ser stygt ut, og at det ligger kraftfôr utover som ikke kan brukes. Bøndene ønsker ikke å betale for kraftfôr de ikke får brukt – og i de aller fleste tilfeller kompenserer Felleskjøpet økonomisk for det som har gått til spille.

Det er stor forståelse i Felleskjøpet for at bonden opplever situasjonen som irriterende og frustrerende, men både Felleskjøpet og transportør mener at bonden har et ansvar ved bestilling.

– Det er bonden som best kjenner for­ holdene på sin gård, og kan gi et riktigst mulig anslag på hvor mye som kan gå i de forskjellige siloene, påpeker Linnerud.

Og for sjåføren er det en stor fordel hvis det ligger inne en liten sikkerhetsmargin der.

Ulemper i alle ledd I tillegg til de nevnte ulemper for bonden, handler dette også om ­ulemper for sjåførene i deres daglige virke.

En overblåsing hvor ting virkelig går­ ­ordentlig skeis kan medføre mye ekstra­ arbeid og forsinkelser, og dette er en ekstra stressfaktor.

– Sjåføren er også avhengig av å få tømt bilen. Det er kostbart og tidkrevende å frakte en slant tilbake til fabrikken. For Felleskjøpet er det altså en ­betydelig økonomisk ulempe ved dette, sier ­Standerholen alvorlig.

– I årets fire første måneder har ­F­elleskjøpet hatt utgifter på direkte

KRAFTIG LUFTTRYKK: Det er en viss luftmengde og trykk som skal til for å flytte tonnevis av kraftfôr fra bil over til silo.

Denne prosessen lar seg ikke stoppe i løpet av sekunder hvis silo går full. (Illustrasjonsfoto).

t­ ilbakebetaling som overstiger 100 000 kr, forteller han.

Andre relaterte kostnader – for eksempel hva det koster Felleskjøpet å ­produsere kraftfôret, eller å transportere det, er ikke regnet inn. Miljøhensynet er et ­fokusområde for hele næringskjeden.

Det vil ligge en direkte og betydelig ­miljøgevinst i at så lite kraftfôr som mulig går til spille.

Hvordan forebygge?

Både Standerholen og Linnerud mener at problemene med overfylling av siloer kan forebygges ved at man har bedre rutiner for informasjonsflyt i alle ledd.

Bonden kan bli flinkere til å bestille riktig mengde, med riktig fordelt volum i de forskjellige siloene. Felleskjøpet kan bli flinkere til å følge opp, og stille kontrollspørsmål hvis noe er uklart når bestillingen kommer inn, og sørge for at denne dokumentasjonen kommer frem til sjåføren.

Sjåføren kan også gjøre en liten ekstra innsats med å stille kontrollspørsmål til bonden når han kommer til gårds for levering.

– Hvis alle involverte parter har ­oppmerksomhet på problemstillingen til enhver tid tror vi at mye kan løses, og mange overblåsinger kan forhindres, avslutter Linnerud og Standerholen.

SAMVIRKE

#05 2018

15

PÅ GÅRDEN

Stor på geitemelk og Arktisk Kje i nord Innerst i Storfjorden, ved Oteren i Troms fylke driver Atle Aronsen med geit. Han leverer melk og kjekjøtt, og er en av ildsjelene i produsentnettverket for Arktisk kje SA. Tekst og foto: Geir Fjeld

T

otalt har Aronsen ca. 200 geiter, hvorav ca. 60 til oppal, og rundt 85 til kjeslakt. Han baserer seg på drift i kaldfjøs, og det fungerer godt for ham.

– Herover har vi noe midt i mellom kystklima og innlandsklima, og det kan variere veldig hvordan vinteren arter seg, forklarer Atle Aronsen.

– I vinter har det tidvis vært unormalt kaldt, og vi har målt ned mot -18 grader i fjøset. For de voksne dyra er ikke dette noe problem, men det kan være litt ­utfordrende når det er kjeing på gang.

Og det kan være litt i kaldeste laget for de små dyra.

Han forteller videre at han har brukt «en ekstra pall» med varmelamper under kjeinga i vinter for å avhjelpe situasjonen.

Eget grovfôr Aronsen produserer vanligvis alt han trenger av grovfôr selv i det vakre nord-norske alpelandskapet – og år om annet i så godt monn at han også har å selge gjennom vinteren. Behovet for kraftfôr fra Felleskjøpet varierer, avhengig av hvordan grovfôrsesongen og vinteren arter seg.

«Jeg skal ikke ­legge skjul på at det er små marginer for lønnsomhet i kje.»

16

SAMVIRKE

#05 2018

– Det merkes på melkingen at man har godt grovfôr. Starten på årets produksjon er for høy. Jeg vil nok produsere 25 tonn mer melk enn kvota som er på snaut 150 tonn, forteller han.

Med så mange geiter sier det seg selv at det også går med et betydelig volum kraftfôr i FORMEL-serien. Årsgjennom­ snittet på forbruk av kraftfôr er på ca.

90 tonn. Litt utenom det vanlige er det kanskje at Aronsen bruker noen av drøvsortene til sine geiter – og han nevner spesielt at han har god erfaring med FORMEL Biff intensiv.

– Denne brukes både til melkegeiter og kje. Det som er fint med fullfôr er at man står friere i komposisjonen av det mest optimale fôret til geita. Dette viser seg godt både i tørrstoff og ytelse på dyrene, sier den erfarne geitebonden.

Arktisk Kje I 2013 ble det startet et prosjekt i Troms hvor målet var å få til en ­kvalitetsproduksjon av større kje for slakt, og utvikle et verdikjedekonsept for gourmetkje. Man har gjennom hele prosjektet sett på mulighetene for økt lønnsomhet i hele verdikjeden, fra bonde til marked.

Selve prosjektet ble avsluttet i 2016, men produsentnettverket Arktisk Kje SA, som Aronsen er en del av, lever videre.

Nettverket består i dag av om lag 30 produsenter/medlemmer, og fokuset er fortsatt å få til lønnsomhet og kvalitet i produksjonen.

– Jeg skal ikke legge skjul på at det er små marginer for lønnsomhet i kje, sier den erfarne bonden. For at det skal være

KJEHOTELL: Kjeene for slakt går i et eget fjøs – eller det Aronsen kaller et «kjehotell». De er veldig sosiale, og samtlige 85 kje er nysgjerrige og glade når de får besøk og stell. – Det er nesten med livet som innsats jeg går inn her, sier Aronsen, som deler ut kos, klapp og klem i øst og vest.

«butikk» i det hele tatt, så bør kjeet ha minst 9 kilo slaktevekt, og opp til 14 kilo.

Da blir marginene noe bedre.

Melkepulveret en utfordring For bonden er det kostnadene til melkepulver og fôr som er den største utfordringen. Aronsen og de andre produsentene i nettverket har hatt TINE rådgiving med på laget for å regne på det: – Vi bruker i snitt melkepulver for ca.

400 kr pr. kje, og så er det noe kraftfôr og grovfôr i tillegg. Dyra skal ha tak over hodet, og stell og pass i den ­perioden de er på «kjehotellet». Kjeene skal lære seg å drikke, alt tar sin tid. I den andre enden får vi en bruttopris på 95-115 kroner pr. kg slakt. Dette belyser godt ­utfordringene vi har med å få kje­

GEITEPRODUSENTEN: Atle Aronsen driver med geit, og produserer alt han trenger av grovfôr selv i det nord-norske alpelandskapet.

TRIVSEL: Dyra trives i storefjøset, og i år kommer Aronsens geiter til å melke om lag 25 tonn mer enn kvota på snaut 150 tonn.

produksjonen til å lønne seg, påpeker Aronsen.

Av melkepulver til kje bruker Aronsen mye av Felleskjøpets Pluss Ulla. Det fungerer godt, men det er fortsatt ganske dyrt selv om det er billigere enn Pontus som han brukte tidligere.

– Her må nok min kontakt hos Felles­ kjøpet belage seg på at jeg kommer til å gå inn og forhandle pris på litt større kvanta, sier Atle Aronsen med glimt i øyet.

Samarbeid med Mydland – Nortura slakter, og så går det videre til foredling hos Mydland, som Arktisk Kje har en samarbeidsavtale med, forklarer Aronsen.

Mydland satser til dels på kvalitet fremfor kvantitet, og utvikler gourmetprodukter som distribueres videre ut i markedet.

Volumet er ikke av enorme ­dimensjoner, og dermed er det størst sjanse for å finne Arktisk Kje i butikkhyllene i NordNorge, men den er også på tur inn i

butikker rundt Oslo.

– Selv om marginene er små på kjekjøtt, kommer jeg til å satse videre på dette.

Rent moralsk anser jeg det som viktig å forvalte den ressursen som kje utgjør på en god måte. Så får vi håpe at ramme­ betingelsene for denne type produksjon blir bedre etter hvert, og at folk er villige til å betale det det koster å produsere denne delikatessen, avslutter Aronsen.

Gull-lår fra Mydland ­Kjøttforedlingsbedriften Mydland i Tromsø fikk i 2017 NM-gull for sous vide kjelår. Et godt ­eksempel på et premiert produkt av Arktisk Kje. Tekst: Geir Fjeld

J

uryen er tydelig imponert over ­produktet i sin begrunnelse for gullmedaljeutdelingen. Spesielt trekker de frem den gode råvare­ utnyttelsen, og kommenterer videre: Nydelig lukt og kjøttsmak, perfekt krydret. Med andre ord prima vare.

Konsistensen beskrives som saftig, mør og spenstig. Perfekt kokt.

Juryen fremhever også at låret har et utseende og ytre finish som er tiltalende, noe som tydelig borger for godt hånd­ verk. Produktet beskrives som «delikat» og «vakkert».

GULL: Produkt til gull – kjelår sous vide, saftig, mørt, spenstig og perfekt kokt.

En bedre bedømming enn dette skal man lete lenge etter!

SAMVIRKE

#05 2018

17

MASKINER

VENTER PÅ 5100R: Tore Moksnes på Frosta med sin femte John Deere, en 6120M som han bruker kun til sprøyting.

Også den sjette, en splitter ny 5100R som kommer i månedsskiftet mai/juni, har CommandQuad girkasse.

John Deere på historisk grunn På Frosta, Trondheims kjøkkenhage, stikker norges­ historien dypt ned i molda. Her finner vi også en av John Deeres mest trofaste brukere.

Tekst og foto: Atle Abelsen

18

SAMVIRKE

#05 2018

–J

eg investerer for de som skal overta gården, uansett om det blir mine egne barn eller andre.

Tore Moksnes (47) på Austre Moksnes gård på Frosta i Trønde­ lag står på jordet på en av langhaugane og ser over til Åsen og Skatval på andre siden av Åsenfjorden. Han har vært trofast John Deere-kunde siden 2004, og venter nå på sin sjette modell fra Felleskjøpet – en 5100R. For to år siden gikk han til innkjøp av en 6120M til kun sprøyting.

Kona er lærer, men bidrar også på gården, spesielt når salaten og ­potetene skal opp av jorda. Også de to barna seint i tenåra hjelper til når det passer inni­ mellom skole, lekser og fritidssysler.

Tore håper at en av dem vil overta slik han gjorde etter sin far. Sånn har det vært på Moksnes-gårdene på Frosta i utallige generasjoner, helt tilbake til vikingtida.

Nå venter Tore Moksnes på to ting: ­Trofaste og pålitelige arbeidsfolk fra Litauen, og en ny John Deere. Foreløpig klarer han seg bra med de fem andre fra samme leverandør, hver til sin oppgave.

– Denne 6120M-modellen bruker jeg kun til sprøyting, sier han, og lar handa gli over styrespakene på Command­ Quad transmisjonen. Erfaringen med den, gjorde at han valgte samme løsning girkasse også på den litt mindre, nyere modellen.

– Med CommandQuad blir det som å kjøre automatgir. Du bruker ikke klutsj, men klarer deg med gass og brems. Da blir den veldig behagelig å kjøre med.

Jeg kunne valgt ei trinnløs girkasse, men det hadde blitt vesentlig dyrere. Jeg er veldig fornøyd med det jeg har nå, da blir det veldig mye girkasse for pengene, sier han.

Venter på litauere Når Samvirke besøker Moksnes på Frosta 20. april, har været nettopp slått om såpass at våronna kan starte. Seinere samme dag skal de fem faste sesong­ arbeiderne fra Litauen ankomme gården.

Hvert år kommer de fra den litauiske landsbyen Kelmė, og jobber i Norge fra våronna til langt ut i oktober – noen ganger til oppunder jul. – De jobber også på et pakkeri på Frosta, sier Moksnes.

Helt siden før vikingtida har Frosta vært kjent for to ting: Tingstedet fra 400-tallet som i dag har gitt navn til Frostatinget, Trøndelagens og Møre og Romsdals lovområde. Frosta lå strategisk

plassert, med lett tilgang både til vanns og til lands for bønder og storkarer som skulle gjøre opp uenigheter med datidas lovanvendelser.

Det andre er statusen som «Trondheims kjøkkenhage». Jorda og klimaet passer veldig godt til å dyrke grønnsaker og poteter. Bøndene her har også stått for en del melkeproduksjon.

Grønnsaker, poteter og gris På Austre Moksnes har slekta til Tore Moksnes drevet med grønnsaker og melk fram til 1973. Deretter har det vært rein grønnsak- og potetproduksjon.

Tore drev gården sammen med faren fra midten av 1990-tallet, og overtok i 2006.

I dag har han 300 dekar potet og 100 dekar salat, som litauerne nå skal gi seg i kast med. Salaten høster han to ganger.

Han eier selv 270 dekar, resten leier han av naboer. I tillegg har han full konsesjon på slaktegrisproduksjon, med 2100 griser i året.

– Det blir grei butikk, men ikke noe å bli styrtrik av, konstaterer han.

Grunnen til at han har en 6120M kun til sprøyting, er av effektivitetshensyn.

– Jeg er tilhenger av å gjøre ting ­enkelt.

Traktoren må være klar når det er optimalt å sprøyte, det blir viktigere og viktigere. Jeg slipper å fristille en annen maskin, og slipper også alt bryderiet med å montere og demontere utstyret.

Trofast til John Deere Moksnes forteller at han har vært en trofast John Deere-mann helt siden han overtok gården i 2004.

– Den ene grunnen til det er at John Deere virket enklest å betjene, i alle fall for meg. Den andre grunnen, er at vi fikk veldig god kontakt med salgsapparat og selger på Felleskjøpet. Det er veldig viktig for meg. Når jeg har funnet noe som fungerer for meg, og er fornøyd med resultatet, vil jeg slippe å bruke ressurser på å «shoppe omkring».

Det neste som står på agendaen for utvidelse av maskinparken, er å begynne med faste kjørespor.

Om CommandQuad • CommandQuad er en videreføring av den velkjente AutoQuad ­girkassen til John Deere • CommandQuad girkassen er ­elektrisk betjent, hvor både gruppeog hurtiggir betjenes fra samme hendel • Girkassen kan settes i Full ­Auto-modus, da finner traktoren selv optimalt turtall og gir ut i fra ønsket hastighet gitt fra føreren • Traktoren er utstyrt med kluts­j­ funksjon i bremsepedalen, det vil si at man ikke trenger å benytte ­klutsjpedalen for at traktoren skal stå i ro. Dette gjør for eksempel arbeid med frontlaster svært enkelt.

«Med CommanQuad blir det som å kjøre automatgir. Du bruker ikke klutsj, men ­klarer deg med gass og brems.»

OVERSIKTLIG: John Deere 6M byr på et enkelt og oversiktlig førermiljø. CommandQuad girkassen kan betjenes både fra den elektriske lasterspaken og fra den oransje hendelen med rullehjul. (Foto: John Deere).

– Det er jeg overbevist om at er framtida.

Vi legger opp til å begynne med det til neste år, basert på John Deeres system.

Jeg tror det ligger både en gevinst i bedre effektivitet og en enklere arbeidshverdag i det.

Han tror ikke at de litauiske gård­s­ arbeiderne vil miste noe arbeid på grunn av dette.

– De vil tvert imot få mer ­interessante arbeidsoppgaver, og hjelpe oss å ­produsere mer, mener Moksnes.

SAMVIRKE

#05 2018

19

TOPP YTELSE

Avdråttslista – Toppytelse i Valdres

GODT OVER SNITTET MED FETTINNHOLD: DNA-tester tilsier at Moe Nevlands besetning ikke er utpreget sterk på fettinnhold i melka. Likevel ligger fettinnholdet godt over gjennomsnittet, noe bonden tilskriver den ypperlige kvaliteten og god konservering av surfôret.

I et enkelt båsfjøs fra starten av 80-tallet gjør Per Håvar Moe Nevland noe som ingen andre i Valdres klarer for øyeblikket: Han er inne på lista over høytytende besetninger.

Tekst og foto: Geir Fjeld

F

elleskjøpets fagkonsulenter har også i år vært rundt og levert en liten oppmerksomhet til høy­t­ ytende besetninger. Per Håvar Moe Nevland er et levende bevis på at det er fullt mulig å lykkes selv om man ikke driver så stort. Moe Nevland er listeført for besetninger under 20 årskyr, og har en kvote på 110 000 liter.

Så vidt Samvirke vet er han også den eneste melkeprodusenten i Valdres som er inne på topplista, uavhengig av

20

SAMVIRKE

#05 2018

besetningsstørrelse. Gledelig av året er det også at hele 84% av bøndene som er listeført får sitt kraftfôr fra Felleskjøpet Agri, noe som er ny rekord.

Akademia og sunt bondevett Med tanke på Moe Nevland sin ­bakgrunn er det kanskje ikke så rart at hans ­besetning yter blant landets beste: Han har en mastergrad i husdyrernæring fra Ås, og han har 10 år bak seg som faglærer på Tomb videregående skole. Han har i løpet av disse årene også undervist på

Tomb Videregående skole.

– Jeg underviste i de fleste temaer som har med avl, fôring og husdyrhold å gjøre, det være seg ku, geit, sau, hest, gris eller fjørfe. Jeg har også undervist i plantedyrking. Jeg har sittet i eksamens­ nemda i flere år, og jeg har fungert som sensor til diverse eksamener, sier Moe Nevland.

Han har også vært med som forfatter i en lærebok for videregående studier innen landbruk og gartnernæring. Den ­velutdannede melkebonden tok over

IMPONERT: Felleskjøpets fagkonsulent Guro Lajord er imponert over hva Per Håvar Moe Nevland får til med manuelle rutiner i det tradisjonelle båsfjøset.

drifta på hjemgården i 2016, og han er full av pågangsmot og optimisme. Det er tydelig at han trives med det han driver med, og at han synes det er gøy å lykkes.

– Undersøkelser viser at høy ytelse hos kuene henger sammen med god helse.

Besetningen min har mindre sykdom enn gjennomsnittet, og i 2017 hadde jeg hverken mjølkefeber eller ketose i fjøset.

Kyrne mine har også god fruktbarhet.

Fruktbarhetsstatus (FS-tallet) sier noe om fruktbarheten i besetningen. Jo høyere tall jo bedre, og i 2017 var FS-­ tallet mitt på 98. Landsgjennomsnittet var 57, sier Moe Nevland fornøyd.

DNA-analyse av hvert dyr Han er opptatt av arvelighet og avl, og avslører at han gjennomfører DNA-­ analyse av alle kalver. Dermed har han full oversikt over hvilke egenskaper hvert enkelt dyr har, og dette er viktig blant annet for å kunne velge riktig okse til kua.

– Jeg bruker samme type DNA-prøver og analyse som Geno, forteller bonden, og viser frem prøvetakingsutstyret.

Genetikken forteller mye. Her kan jeg for eksempel se direkte om kua er over eller under gjennomsnittlig disponert for ytelse.

«Gledelig av året er at hele 84% av bøndene som er listeført får sitt kraftfôr fra Felleskjøpet Agri, noe som er ny rekord.»

Eng, beite og slått Bonden i Valdres er godt over gjennom­ snittlig fokusert på detaljer, og det teoretiske forbundet med grasdyrking og beite. Det være seg alt fra sorter gras

i enga til surhetsgrad og gjødslings­ strategier. På gården har Moe Nevland 111 mål fulldyrka jord til beite og slått, og litt kulturbeite i tillegg. Vinterfôret produseres på rundt 90 mål.

– Det er neppe en enkelt ting som er årsaken til godt beite og god kvalitet på grovfôret, fastslår han. Det er ­snarere en kombinasjon av de hundre små ­detaljer som gjør at helheten blir bra. Av grasarter i enga kan jeg konkret nevne at jeg har god erfaring med bladfaks og ­hundegras, som er tidligere enn timotei.

Moe Nevland understreker at ­tidspunkt for slått er viktig. Spesielt de t­ idlige ­artene trenger tidlig slått, for at ­kvaliteten skal være bra. Slått på riktig tidspunkt er hundegras ypperlig til fôr.

Analysene sier sitt Analysen av forrige års grovfôr taler sitt tydelige språk. Den viste blant annet en fôrenhetskonsentrasjon på 0,95 FEm pr kg tørrstoff.

– Dette er meget bra, og vitner om topp kvalitet, kommenterer fagkonsulent Guro Lajord fra Felleskjøpet. Grovfôret på gården har også gode verdier på råprotein, om lag 20%.

Innhold av sukkerarter ligger på 100 gram pr. kg tørrstoff, noe han er godt fornøyd med.

– Jeg er opptatt av sukkerinnholdet. Det er dette som «driver» fettinnholdet i melka, og høyere fettinnhold gir bedre betaling. Det er ingen ulempe, frem­ holder bonden.

Moe Nevland sverger til bruk av syre i rundballene. Nok syre, presiserer han med ettertrykk. Med syre reduseres eventuelle problemer med mugg- og bakteriesporer. Syren gjør at sukkeret i større grad blir tatt vare på i graset, og hindrer at bakteriene i graset spiser det opp. Mer sukker i graset gjør at ­bakteriene i vomma produserer mer smørsyre og eddiksyre. Disse ­flyktige fettsyrene er utgangspunktet for fettproduksjonen i juret.

Mindre kraftfôr enn gjennomsnittet Han gir FORMEL Premium Energi 90 – et høglaktasjonsfôr som passer godt ­sammen med grovfôret.

– Det er viktig at kuene ikke blir for feite, og at de likevel produserer melk, påpeker Lajord. Derfor må kraftfôret være nøye tilpasset næringsinnholdet i grovfôret.

– Jeg gir kraftfôr manuelt to ganger om dagen. Hyppigere utfôring av kraftfôr ville nok ført til enda høyere mjølke­ ytelse. I alle fall i teorien, sier Moe Nevland.

I det 40 år gamle båsfjøset hos Moe Nevland er det ikke en robot eller chip i sikte. Dette betyr at han må gjøre jobben som trengs med stor grad av manuell måling og presisjon. Og det hele fremstår som desto mer imponerende når man vet at besetningen er av de høyest ytende i landet.

SAMVIRKE

#05 2018

21

SMARTHOLD HOS FJØRFE

Trygt og fleksibelt med FarmOnline Felleskjøpet Agri har gjennomført FarmOnline-­ kurs for mer enn 100 fjørfe­kunder og ansatte, sammen med leverandøren Skov. Kurset er et ledd i kompetansebygging rundt presisjons­ konseptet SmartHold.

Tekst: Eirik Navekvien Fotland Foto: Oddrun Karlstad

–K

urset har blitt svært godt mottatt av våre kunder, forteller Inger Berit Ramstad, prosjek­t­­leder SmartHold. Kursene ble holdt på Hamar, Mysen, Drammen og Stjørdal.

Fokus var opplæring i de mange digi­ tale mulighetene som Skov FarmOnline gir produsentene i deres hverdag og hvordan det kan brukes i samhandling med Felleskjøpet.

KURSLEDER: Henrik K. Rasmussen fra Skov ledet FarmOnline-kursene.

22

SAMVIRKE

#05 2018

erfaringer med andre produsenter, forteller Ramstad.

– Vi ønsker at våre kunder skal drive så smart som overhodet mulig med det utstyret og installasjonene de har på egen gård. Da er det viktig at vi legger opp slike kurs med en god blanding av teori og praktiske oppgaver, forklarer Ramstad.

På Mysen var det hektisk aktivitet på kursdagen og to av de som hadde meldt seg på var Knut Espen Hystad som nylig har bygd om til Aviar for sine verpe­ høns og Einar Høstbjør som produserer slakte­kylling. Begge er forholdsvis nye med Skov sitt utstyr og ønsker å kunne utnytte systemet best mulig og effektivi­ sere drifta si. – Jeg ville få et større innblikk i hvordan systemet fungerer og ser at det er mye nytt på en gang.

Det som er fint er at jeg kan ta med meg dette i l­ omma når jeg drar på hytta om sommeren og sammen med avløseren styre drifta og foreta jevnlig sjekk av til­ standen i huset. Jeg forventer at dette vil gi meg økt trygghet om at alt er som det

Stort spenn på deltakere På kursene var det produsenter som har brukt FarmOnline i flere år, men og de som så vidt er kommet i gang.

– Tilbakemeldingene viser at alle våre kunder lærte noe nytt på kurset og at de satte pris på å ha en hel dag der de fikk faglig påfyll og muligheten til å ­utveksle

«Vi ønsker at våre kunder skal drive så smart som over­ hodet mulig.»

GODT FREMMØTE: På FarmOnline-kursene var det fjørfeprodusenter som har brukt systemet i flere år, mens noen så vidt har kommet i gang.

skal når jeg er borte fra gården, forteller Hystad.

Høstbjør har FarmOnline i ett av sine to slaktekyllingshus og er glad for at Felleskjøpet legger opp til denne typen kursvirksomhet.

– Systemet inneholder veldig mye informasjon som må læres for at man skal få fullt utbytte av det. Når man først investerer i et slikt system må man gå på kurs for å lære. Arbeidshverdagen blir litt enklere når man ikke trenger å være i beredskap på gården hele tiden. Nå vil jeg få lagt inn de parameterne jeg er ute etter for å effektivisere drifta, forteller Høstbjør.

høyteknologisk i alt fra arbeidet på jordet til oppfølging av husdyr i fjøset.

Felleskjøpet har vært tidlig ute med å tilby presisjonsprodukter. Nå ­kommer neste generasjon tjenester hvor bedre kontroll med og bruk av data blir viktig

for å sikre de beste resultatene for bonden. Økt presisjon bidrar til å gi bonden full oversikt over driften til enhver tid, større fleksibilitet, god dyrevelferd og bedre lønnsomhet. ­

ØKT TRYGGHET: – Jeg forventer at FarmOnline vil gi meg økt trygghet om at alt er som det skal når jeg er borte fra gården, forteller Knut Espen Hystad.

MÅ LÆRES: – FarmOnline inneholder veldig mye ­informasjon som må læres for at man skal få fullt utbytte av det, påpeker Einar Høstbjør.

– Vi er veldig fornøyde med tilbake­ meldingen fra deltakerne på kursene.

Felleskjøpet har valgt å teste ut en ny kursform og evaluerer nå tiltaket og ser på muligheter for videreføring av ­formatet, avslutter Ramstad.

Hva er SmartHold?

Norsk landbruk har alltid ligget langt fremme i bruk og adopsjon av ny ­teknologi. I dag er moderne gårds­bruk

SAMVIRKE

#05 2018

23

KORNHANDTERING

Bedre kvalitet og raskere innhøsting – Det er nesten urettferdig at vi som investerer i tørke og lager ikke skal ha større uttelling i forhold til de som ikke er så nøye på hva de leverer, sier Thorbjørn Olsen. Han trekker fram kvalitet og mer effektiv innhøsting som grunner til at han bygde kornanlegg.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

I EKSISTERENDE BYGG: Thorbjørn Olsen (t.h.) bygget kornanlegget i enden av en stor stålhall. Odd-Arne Evju (midten) og Alf-Kristian Movik i Felleskjøpet har hjulpet til med planlegging og igangkjøring.

24

SAMVIRKE

#05 2018

–K

ornet bør tørkes ned til lagerfast vare så raskt som mulig, helst i løpet av 24 timer. Derfor anbefaler vi sterkt varmlufttørke. Det gir raskest og sikrest nedtørking. Da tar du godt vare på kornet og forebygger blant annet mot mykotoksiner og lagrings­ skader, sier salgskonsulent Alf-Kristian Movik i Felleskjøpet, som planlegger og selger korntørkeanlegg i Vestfold, ­Buskerud, Telemark og Oppland.

– Kornet blir aldri bedre enn når du tar det av jordet. Kvaliteten kan i g ­ runnen bare bli dårligere hvis du ikke har ­optimale tørkemuligheter, supplerer en av tørkeveteranene i Felleskjøpet, ­Odd-Arne Evju.

Muligheten til å håndtere kornet på en god måte var en viktig faktor for ­Thorbjørn Olsen i Stokke i Vestfold da han investerte i et nytt Tornum-anlegg for to år siden. I tillegg var han lei av å stå i leveringskø på mølla i stedet for å kunne utnytte finværet til å treske.

– Jeg mener det bør stilles strengere krav til kornkvaliteten. Det er mye korn som ikke skulle vært tatt i mot, sier Olsen, som også er mjølkeprodusent og storforbruker av fôrkorn gjennom sine kraftfôrkjøp.

– Det er nesten urettferdig at de som investerer i skikkelige tørke- og lager­ anlegg for å ta vare på kornet på en god måte, ikke skal ha større uttelling i forhold til de som ikke er så nøye på hva de leverer. Dette er noe jeg har begynt å reflektere stadig mer over, legger han til.

– Med det anlegget du nå har, er du bedre rustet for framtida, kommenterer Movik.

Anlegget Olsen har installert sitt nye anlegg i enden av et større stålbygg som er reist på gården. I tillegg har han satt opp en stor utesilo i forlengelsen av bygget.

Innendørsanlegget ble tatt i bruk i 2016, mens utesiloen kom i drift i fjor.

– Det er en veldig god løsning. Det er blitt et effektivt anlegg som krever lite areal. I tillegg er det gjennomkjøring i fakket ved siden av anlegget, der det også er montert utlastingssilo, forklarer Movik.

Hele anlegget består av Tornum- og Skandia-utstyr levert av Felleskjøpet.

Innendørs er det en fullautomatisert varmlufttørke som rommer 31 m3, to lagersiloer, tre spissbunnsiloer og en ­utlastingssilo. Det er vekter både på tørka og utlastingssiloen. Sjakta, som ligger i fakket med gjennomkjøring,

UTE: Lagersiloen utenfor stålbygget rommer 500 m3.

Lag en ­behovsanalyse Før du investerer i et ­korntørkeanlegg er det viktig å lage en analyse av drifta og hvilke behov du har. Behovs­ analysen danner grunnlag for valg av utstyr og bygningsmåte. Her er noen momenter og råd fra Odd Arne Evju og Alf-Kristian Movik som jobber med i-mek og korntørker i Felleskjøpet.

• Hva er framtidsutsiktene? Hvor mye korn skal gå gjennom anlegget?

• Hvor mange sorter? Hvete, bygg, havre, rug, oljefrø, grasfrø, erter, åkerbønner og såkorn?

• Egen tresker/treskekapasitet?

• Antall og størrelse på lagerceller?

• Automatiseringsgrad?

• Skal anlegget bygges inn i ­eksisterende driftsbygninger, eller planlegges i eget hus?

• Arkitektoniske begrensninger?

• Skal alt være innendørs, eller er det aktuelt med utesiloer?

• Kan noe gammelt utstyr gjenbrukes?

FEILFRITT: Etter to sesonger konstaterer Thorbjørn Olsen at anlegget har fungert feilfritt.

SAMVIRKE

#05 2018

25

KORNHANDTERING

«Kornet blir aldri bedre enn når du tar det av jordet.»

TORNUM: Kjernen i anlegget er den 31 m3 store varmlufttørka.

er på 21 m3. Anlegget har to ­elevatorer med kapasitet på 80 m3 pr. time. ­Rundsiloen ute er ren lagersilo med lufting som rommer 500 m3. Totalt er ­lagerkapasiteten ca. 1100 m3.

Olsen og ansatte på gården ­skrudde alt selv, noe han mener reduserte ­monteringskostnadene med rundt 400 000 kroner.

I fjor fikk anlegget virkelig prøve seg med vanskelig innhøsting og mye rått korn.

– En del av kornet holdt over 30 prosent vann, men anlegget gjorde at vi faktisk kunne treske når det var mulig å kjøre, sier Olsen, som må tenke seg litt om når vi spør hva det er han liker best ved anlegget.

– Jeg er fortsatt i en læringsprosess, men når jeg skjønner datasystemet og hvordan alt går, er det veldig enkelt.

Det er kjempeenkelt å bare kunne taste inn vannprosenten og trykke på start.

Vi har truffet veldig bra med tørkingen.

Anlegget gikk veldig fint gjennom hele sesongen. Ingen ting har gått feil, sier Olsen.

Nedtørking til ønsket vannprosent skjer ved hjelp av vekta, og Olsen sier at hvis

26

SAMVIRKE

#05 2018

han selv har tatt rett prøve av kornet, blir vanninnholdet riktig.

Gjør egne vurderinger Olsen driver 2950 dekar og av dette er 2000-2100 dekar korn.

– Vi prøver å ha mest mulig høstkorn.

Den tida vi før brukte til å levere korn kan vi nå fristille til å pløye og så mer høstkorn. Det er en del av regnestykket, sier Olsen. Tidligere var han avhengig av å få levert 60-90 tonn rett fra jordet på de mest hektiske treskedagene, og det er et stress han er glad for å slippe. I fjor lagret han 560 av de 950-960 tonnene han høstet.

– Er det noe du ville gjort annerledes?

– Jeg kunne ønske meg enda større bufferlager for rått korn. Det er noe vi får vurdere. Dessuten er det et spørsmål om anlegget burde vært i et eget hus, for selv om anlegget er tett, er det ikke til å unngå at det blir noe støv, sier Olsen.

Odd-Arne Evju sier alle må gjøre seg sine egne vurderinger om de skal bygge tørke- og lageranlegg.

– Vi ser at mange legger inn ­andre vurderinger enn bare den rent ­økonomiske fordelen ved å ha selve ­anlegget, blant annet kornkvalitet,

berging av større andel matkorn, økt høstekapasitet og mulighet for mer høstkorn. Hva en slik investering har å si for HMS, er det ikke like lett å sette tall på, men dette er alltid med i total­ vurderingen. Det gjelder for eksempel minsket støvpåvirkning, mindre stress og bedre nattesøvn. Det er ikke alt det er like lett å sette tall på. Derfor må en gå gjennom hva en selv ønsker, sier han.

FULL KONTROLL: Det er mye å sette seg inn i, men Olsen konstaterer at det er kjempeenkelt når han kan taste inn vannprosenten og trykke på start.

Xpro technology ™

SILTRA Xpro MOT SOPP I KORN

Xpro-teknologiens egenskaper sikrer avling og kvalitet, og tar bekjempelse av sopp i korn ett skritt videre.

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no SAMVIRKE

#05 2018

27

NORSK KORN

NORSKE RÅVARER I KRAFTFÔRET: Kraftfôr med høgt innhold av norske råvarer kan gi glimrende resultater og bedret økonomi i mange fôringssituasjoner.

Det er behov for økt fokus på bruk av norsk korn-baserte blandinger, spesielt i besetninger med godt konservert grovfôr og avdrått opp til 8000-9000 kg.

Gode resultater med norsk korn i kraftfôret Avsetning av norsk fôrkorn gjennom kraftfôr er en viktig bærebjelke i norsk landbrukspolitikk. Vi ser imidlertid en trend med overlagring av norsk korn for tredje året på rad inn mot ny sesong.

Tekst: Rune Lostuen, produktsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

28

SAMVIRKE

#05 2018

K

raftfôr med høgt innhold av norske råvarer kan gi ­glimrende resultater og bedret økonomi i mange fôringssituasjoner. Jeg vil oppfordre til økt fokus på bruk av norsk korn-baserte blandinger, spesielt i besetninger med godt konservert grovfôr og avdrått opp til 8000-9000 kg.

Utvikling av kraftfôr til drøvtyggere Vi har over en periode på 10-15 år sett en vridning fra norsk korn-baserte kraftfôr­blandinger til blandinger med høgere andel importerte karbohydrater.

Dette er drevet frem av avdråttsøkning i besetningene og fornøyde kunder.

Vi ser imidlertid noen mørke skyer i ­horisonten da det for tredje året på rad må overlagres norsk korn fra en ­sesong til neste. Hovedårsaken er større kornavlinger, men også noe reduksjon i forbruket av norsk korn i kraftfôr til drøvtyggere. Når det er overskudd av norsk korn blir det samtidig mindre mulighet for import av karbohydrater.

Dette kan på sikt gi utfordringer i ­forhold til leveranser, kvalitet og pris på toppyterblandinger.

Importerte karbohydrater som mais, betepulp og melasse er viktige råvarer i rasjoner til høgtytende kyr og til dyr som får store mengder kraftfôr per dag.

Bruk av mais og betepulp i reseptene gir ­mindre utfordringer med vommiljøet når det gis større kraftfôrmengder. Men i en situasjon med begrensende muligheter for import, er det viktig å rette fokus på at mange unødig bruker kraftfôrtyper med mye importerte råvarer til kyr som får moderate til små mengder kraftfôr.

Mange av disse hadde oppnådd bedre resultater med norsk korn-baserte ­blandinger som gir bedre tilførsel av energi til mikrobeproduksjon. Fokus på at det er mulig å produsere mye mjølk og kjøtt på norske ressurser må økes.

Vår påstand er at de fleste besetninger som sikter på en avdrått under 8500 kg mjølk per ku, bør benytte prisgunstige kraftfôrtyper som FORMEL Favør og FORMEL Basis utfra både fôringsfaglige og økonomiske årsaker.

FORMEL Favør og FORMEL Basis er oppgradert Begge disse seriene ­inneholder mye norsk korn. Vi har gjort en ­oppgradering som gjør disse kraftfôr­ typene mer ­interessante, særlig sammen med grovfôrtyper med lite ­gjæringsprodukter. Begge har også en gunstig pris per FEm. Bruk av norsk korn (bygg, havre, rug og hvete) bidrar til nedbrytbar stivelse til mikrobene. Riktig tilførsel av nedbrytbar stivelse som energikilde til mikrobene gir en effektiv mikrobeproduksjon. ­Nøkkelen med bruk av norsk korn handler om å gi riktige mengder for å beholde en stabil og jamn pH i vomma.

Derfor anbefaler vi å sette en øvre grense for mengden en gir av disse kraftfôr­ typene – og at en fordeler mengden på mange tildelinger gjennom døgnet.

(Se tabell 1).

Både FORMEL Favør og FORMEL Basis er glimrende blandinger å benytte i en strategi med to-kraftfôrtyper. ­Avhengig av mål for avdråtten i besetningen,

Tabell 1: Anbefalinger av kraftfôr: Kraftfôrtype

Maks anbefalt mengde per dag til mjølkekyr

Fordeling gjennom døgnet

FORMEL Favør-serien

12 kg

Minst 4 ganger i døgnet

FORMEL Basis-serien

13 kg

Minst 4 ganger i døgnet

Tabell 2: Valg av kraftfôr basert på avdråttsnivå: Kraftfôrtype

Anbefalt avdråttsnivå sammen med velkonservert surfôr (0,86 FEm/kgTS)

FORMEL Favør-serien

8000 kg

FORMEL Basis-serien

9000 kg

Tabell 3: Økonomi og avdrått: Avdråttsmål

Total fôr-utgifter i laktasjonen inkl. grovfôr

FORMEL Elite 80

8000 L/ 8500 EKM

13 933,-

FORMEL Favør 80

8000 L/8500 EKM

13 290,-

Sparte fôrutgifter per ku /30 kyr kr/år

vil hhv. FORMEL Favør eller FORMEL Basis inngå som grunnkraftfôr i hele lakta­sjonen, i kombinasjon med f.eks.

FORMEL Energi Premium eller FORMEL Optima de første 4-5 månedene etter kalving.

På beite Både FORMEL Favør og FORMEL Basis kan benyttes på beite opp til 6-7 kg per ku/dag. Denne mengden bør ­fordeles minst to ganger. Beitekvaliteten bør være god for å sikre tilstrekkelig fôropptak og god produksjon.

FORMEL Favør-serien er også godt egnet som kraftfôr til ungdyr. Dette er en rimelig kraftfôrblanding og kan gis til ungdyr/okser opp til 3-4 kg per dag. Til rasktvoksende okser bør en gi 50 gram Ca-rik mineralblanding per dag i tillegg for å sikre nok kalsium til beinbygning.

FORMEL Basis-serien er også godt egnet til ungdyr/okser i mengder opp til 3-4 kg.

I besetninger med fullfôrblander vil både FORMEL Favør og FORMEL Basis fungere meget godt som grunnkraftfôr både til mjølkeku/okser, da de tilfører nedbryt­ bar stivelse som er viktig for optimal mikrobeproduksjon.

Nye tilrådninger Utviklingsarbeidet og tilpasningene vi har gjort på disse to kraftfôrseriene, gjør at vi nå endrer anbefalingene til mjølkeku. Ved bruk av grovfôr med middels til høgt energiinnhold som er lite gjæret (lite fermenteringsprodukter)

643,- / 19 290,-

kan en produsere 9000 liter per ku med FORMEL Basis og 8000 liter per ku med FORMEL Favør som eneste kraftfôr.

(Se tabell 2).

Det er også gjort justeringer av reseptene slik at en kan forvente noe økt fettinn­ hold i mjølka både i FORMEL Favør og FORMEL Basis. Økonomi Det kan være god økonomi i å velge et kraftfôr med høyere norsk korn-andel hvis en har godt surfôr og nok mengde til at dyra får appetittfôring. Tabell 3 viser differansen mellom FORMEL Elite 80 og FORMEL Favør 80 ved 8000 kg i avdrått.

Det er benyttet kraftfôrpris i april og en grovfôrkostnad på 2,00 kr per FEm. Samme regnestykke med et avdråttsmål på 9000 kg og overgang fra FORMEL Energi Premium 80 til FORMEL Basis 80 vil kunne gi en besparelse på ca. 700 kroner per ku.

Scothorst E-Dairy – fôrvurderingssystem Felleskjøpet har i mange år ­benyttet LFU-systemet fra Lantmännen i Sverige i vår rådgivning. Det finnes en ­rekke gode fôrvurderingssystemer til mjølkeku på markedet. Vi har valgt å ta i bruk E-Dairy systemet fra neder­ landske Scothorst. Dette systemet er meget anerkjent og benyttes over hele verden. Felleskjøpet Fôrutvikling har arbeidet i flere år for å tilpasse dette systemet til norske forhold. E-Dairy gir oss et ­pedagogisk, men samtidig

SAMVIRKE

#05 2018

29

NORSK KORN

svært avansert verktøy, for hvordan en optimal ­fôrrasjon til mjølkeku på ulike avdråttsnivå skal settes sammen.

Viktig med godt fôrplanleggingsverktøy For rådgivere i Felleskjøpet er det viktig å ha et godt fôrplanverktøy for bruk hos våre kunder. Med E-Dairy får vi nye styringsverktøy for å balansere enda bedre fôringsrasjonene til mjølkeku. Vi har derfor et enda bedre verktøy for å sette sammen optimale fôrrasjoner og kunne gi bedre anbefalinger om valg av kraftfôr.

Strukto – for bedre oversikt av vombelastningen Med E-Dairy får vi inn nye ­parameter for å vurdere strukturverdien/­ vombelastning, der både ­bufferstoffers virkningsgrad fra kraftfôret, nedbrytings­graden av stivelse og grovfôrets gjæringsprodukter er ­inkludert. Med Strukto-verdien får vi et bedre bilde av belastningen kraftfôr og grovfôr gir i vomma under de gitte forutsetninger. Det vil med andre ord gi oss bedre forståelse om rasjonen gir lav, høg eller optimal belastning i vomma.

Figuren viser spennet i norsk korn-innhold i noen av våre standardblandinger til drøvtyggere.

Strukto-verdien i figuren, viser summen av grovfôr og kraftfôr sin belastning på vomma gjennom laktasjonen. Ligger den røde linja (faktisk belastning) trygt plassert mellom minimum (grønn linje) og maks anbefalt nivå (gul linje) er dette en rasjon en forventer vil fungere godt.

Økt fokus på grovfôrets AAT-verdi I tillegg får vi nå en bedre ­differensiering av gjæringskvaliteten på grovfôr. Den beste kvaliteten har grovfôret på høste­ tidspunktet. Alt handler om å bevare mest mulig av «høstetids-­kvaliteten» fram til fôret blir gitt til dyra. Ved ­konservering av fôret frem til stabil tilstand (silo eller rundball) forbruker bakteriene sukker for å produsere syrer som senker pH i fôret.

Denne gjæringa kan være sterk, ­moderat eller svak. Sterk gjæring får en ved direktehøsting av grovfôr, uten bruk av ensileringsmidler. Ved sterk gjæring blir det dannet mye gjæringsprodukter som vil redusere sukkerinnholdet og dermed AAT-innholdet i grovfôret. Moderat gjæring kan være med litt fortørking, uten bruk av ensileringsmidler, eller for lav dosering med ensileringsvæske.

Lite gjæringsprodukter får en ved bedre fortørking (> 30% TS) og/eller ved bruk av nok og riktig ensileringsvæske.

Oppnås en konservering av grovfôret med en svak gjæring, beholder en mye mer av kvaliteten grovfôret hadde ved høstetidspunktet. Med svakere gjæring av grovfôret, vil grovfôret bidra med mer AAT – og en kan velge et billigere kraft­ fôr med lågere AAT-innhold.

Varierende innhold av norsk korn Generelt vil kraftfôrtyper utviklet for intensiv produksjon og høg ytelse ­inneholde mindre norsk korn enn kraft­ fôrtyper utviklet for høyere grovfôr­ andel i rasjonen. For mange ­gårdbrukere kan det være en gevinst både med bedre resultater og styrket økonomi å kjøpe et kraftfôr med høgere andel norske ­råvarer. Spesielt når en får til godt grovfôr som gjerne er fortørket til 30-35% og med lite gjæringsprodukter, vil norsk korn-baserte blandinger være svært aktuelle.

Figuren viser innholdet av norsk-korn i % av reseptene i noen av ­Felleskjøpet Agri sine kraftfôrblandinger. Her ­varierer norsk korn-innholdet fra 98% i FK ProAmmon Bygg, til ca. 65% i FORMEL Basis 80 og ned til 40-50% i FORMEL Energi Premium. Økt ­forbruk av blandinger med høgere norsk ­korn-andel vil gi bedre kornbalanse, vi kan unngå overlagring av norsk korn og sikre tilstrekkelig med importvarer til de høgtytende besetningene.

30

SAMVIRKE

#05 2018

Boka Nyhet!

Bondens oversikt og kontroll.

Felleskjøpets nye notat-app for bonden.

Pluss Avvenningstorv Inneholder sink, syrer og kull som stimulerer til friske griser ved avvenning.

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Avvenningstorv_A5_annonse_FKA.indd 1

24.04.2018 10:47:41

SAMVIRKE

#05 2018

31

KORN OG KLIMA

Kornproduksjon i et fremtidig våtere klima

OVERVINTRING: Wendy Waalen hos NIBIO Apelsvoll kan konstatere at overvintringen for høstsådd korn har gått fint.

NIBIO har denne våren satt i gang et forsknings­prosjekt hvor temaet er korn­ produk­sjon i et våtere klima. Wendy Waalen er ­prosjektleder for det hele.

Tekst og foto: Geir Fjeld

32

SAMVIRKE

#05 2018

P

rosjektet med det v ­ elklingende navnet OPTIKORN hadde oppstart 1. april. Hovedmålet er å utvikle tilpasningsstrategier for norsk kornproduksjon i møte med et fremtidig våtere klima, slik at avlingspotensialet kan opprettholdes og økes.

Klimaendringene er i gang – Modeller som vi forskere følger med på viser at det er endringer i klimaet. Det har blitt våtere og varmere gjennom de siste tiårene. Med andre ord: Klimaendringer er ikke bare noe som vil komme – det er noe som er i gang allerede, understreker forsker Wendy Waalen.

Spesielt er man bekymret for mer nedbør, noe som kan gi utfordringer både under våronn og innhøsting. Klimaendringene vil sannsynligvis medføre at man får en økning i arealer med betydelig lengre vekstsesong.

Det kan dreie seg om mange uker, til og med måneder, hvis en ser på prognoser for perioden 2071-2100.

– Selv om det kanskje er som å «banne litt i kirka» skal vi ikke underslå det faktum at dette faktisk kan gi oss noen muligheter her i Norge, sier Waalen, som likevel p ­ resiserer at klimaendringer ikke er noe man ser positivt på.

Utnytte gitte forutsetninger En lengre vekstsesong vil kunne r­ esultere i et større vindu om høsten for såing av

MER RAPS?: Raps har relativt lang vekstsesong.

Dermed kan det bli mer raps i Norge i fremtiden, i et våtere og varmere klima. Bildet er fra et forskningsfelt NIBIO Apelsvoll, hvor man har testet forskjellige mengder såfrø per kvadratmeter.

GRØFTING BLIR VIKTIG: I et fremtidig våtere klima blir drenering og grøfting viktigere. Bildet viser tradisjonell metode med rør og sagflis som filtreringsmateriale på en åker i Løten – Hedmark fylke. Grøfting kan med fordel utføres på sein høst eller tidlig vinter da det ikke er annen aktivitet på åkrene.

høstsådde vekster. Det vil også kunne øke dyrkingsområder av arter som hvete, åkerbønner og raps, som har krav til lengre veksttid.

minimere tapet av næringsstoffer til luft og vann. En god jordstruktur med høy infiltrasjonsevne er nødvendig for å unngå langvarige perioder med vannmetting i rotsonen.

NIBIO-forskeren påpeker at vi i Norge kan få forutsetninger for en mer allsidig produksjon. På den annen side kan en mer uforutsigbar værtype føre til større sjanse for at man treffer «feil tidspunkt». Både når frøene skal i jorda, planteverntiltak skal gjennomføres, eller innhøsting skal skje.

Spesielt med tanke på nedbør og fuktighet.

Derfor handler store deler av prosjektet om å oppnå bedre jordstruktur og bedre drenering.

Prosjektets delmål Helt konkret er prosjektets delmål beskrevet som følger: • Utvikle metoder for å forbedre jord­ struktur og jordas infiltrasjonsevne • Utvikle anbefalinger på drenerings­ strategier for å kunne øke kornavlingene i dagens og fremtidens våtere klima og for å kunne redusere risikoen for jord­ pakking, næringstap og klimagassutslipp • Optimalisere gjødslingsstrategier til korn for å forbedre avlingspotensialet og mini­ mere tap av næring til luft og vann • Evaluere de økonomiske, agronomiske og miljømessige sidene ved de ulike tilpasningsstrategiene Wendy Waalen sier det er avgjørende å ha strategier som reduserer risikoen for jordpakking og vannmetning, og også å

Jordløsing, grøfting og gjødsling – I prosjektet vil mekanisk jordløsning bli kombinert med biologisk jordløsning.

Utvalgte vekster med kraftig rotsystem vil bli undersøkt, og en vil se i hvilken grad de er i stand til å armere jorda og s­ tabilisere endringene i jordstrukturen etter en ­mekanisk jordløsning, sier Waalen.

Hun legger også til at effekten av struktur­ kalk i kombinasjon med jordløsning på leirholdige jordarter vil bli undersøkt.

Målet er at kalken skal stabilisere jord­ strukturen etter jordløsning.

Mesteparten av dagens grøftesystem ble anlagt mellom 1960-85, og mange av systemene har stort behov for vedlikehold.

Likevel er investeringer i nye drens­ systemer for lavt.

– Prosjektet vil forhåpentligvis frembringe dokumentasjon av lønnsomheten ved ulik grøfteintensitet, noe som er nødvendig for å utarbeide anbefalinger for fremtiden og stimulere til mer drenering.

I et våtere klima vil det være behov for tiltak som kan redusere avlingstapet i perioder med overskuddsnedbør. Gjødsling på feil tidspunkt kan gi betydelig utvasking av næringsstoffer, noe som igjen går ut over plantenes vekst. Derfor vil man som en del

av prosjektet arbeide med å finne optimale gjødslingsstrategier for bygg.

Komplekst – men favner ikke alt Prosjektet er stort og komplekst.

Metodene som vil bli brukt vil være alt fra spørre­undersøkelser, til forbedring av ­elektroniske verktøy og feltarbeid. Med en budsjettramme på 10,5 millioner over fire år vil det likevel ikke favne alt.

– Derfor vil vi ha stort fokus på evaluerings­delen når den tid kommer, sier prosjektlederen.

– På den måten ønsker vi å avdekke hvilke tiltak som fungerer best, og hvilke ­anbefalinger vi kan gi. Ett tiltak kan være meget fordelaktig på én måte, men gi ­uheldige konsekvenser på andre måter.

For bonden er selvfølgelig de økonomiske sidene ved disse tilpasningsstrategiene viktige for gjennomføringen på gårdsnivå, og det vil bli gjort lønnsomhetsberegninger for de ulike tiltakene.

– Resultatene skal sammenstilles på en ­helhetlig måte, og med hensyn til ­agronomiske, økonomiske og miljømessige aspekter, avslutter Waalen.

Det er neppe siste gang du leser om ­prosjektet OPTIKORN i Samvirke. ­Forskningen som gjøres, og de resultatene man kommer frem til, vil ha stor betydning for å lykkes med kornproduksjon i et frem­ tidig våtere klima.

SAMVIRKE

#05 2018

33

FAG PLANTEKULTUR

Tildekking av plansilo sikrer kvaliteten Selv om rundballer dominerer når det gjelder høsting av gras er det stadig mer som legges i plansilo. Med store mengder fôr er derfor en god tildekking meget viktig for å sikre kvaliteten.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef ­konservering, Felleskjøpet

Beskyttelsesnett holder plasten på plass.

E

n av hovedmotivasjonene for å bygge plansilo er ofte reduserte kostnader, spesielt til plast.

Imidlertid er ofte svinnet fra en plansilo langt høyere enn i rundballer. Da tenker man ikke kun på fôr som blir kastet, men derimot åndings- og gjæringstap. Skal ­plansiloen bli en rimeligere løsning er derfor en god tildekking som sikrer minimalt med luftinnslipp av vesentlig betydning. Det skal alltid brukes to lag med film.

Om man bruker plast langs sidene legges denne inn ca. 1 meter over graset når man starter å dekke. Vakuumfilmen legges på før man til slutt avslutter med en overplast. Sekker med sand/singel er et godt alternativ for sikre tetting mot kanten. Figuren viser hvordan ­tildekkingen bør gjøres på beste måte.

Brukes det imidlertid kombifilm skal ikke sideveggsfolien legges inn over massen først. Da skal man heller rulle sideveggsfolie og overplast sammen før man legger på sand/grussekkene langs kanten.

Typer plast Vakuumfilm er en tynn, normalt 40 my, transparent film som skal legges rett mot grasmassen. Oksygenet i siloen vil under ensileringsprosessen forbrenne til CO2.

Denne vil lekke ut, og det blir dermed et undertrykk i siloen. Vakuumfilmen vil da suge seg ned til grasmassen og følge alle ujevnheter. Dette er positivt for å hindre oksygen å vandre innover under overplasten. Spesielt ved uttak er dette vesentlig. En vakuumfilm inneholder normalt ikke UV-beskyttelse og må ikke lagres/brukes der sola kommer til.

Overplasten skal være en tykkere og mer solid film, normalt 150 my tykk. Det er denne som skal sørge for at ikke oksygen lekker inn. Fra i år selger Felleskjøpet

34

SAMVIRKE

#05 2018

«En av hoved­ motivasjonene for å bygge plansilo er ofte reduserte kostnader, spesielt til plast.»

hovedsakelig produktet SiloPro fra den tyske produsenten RKW. SiloPro er svart på ene siden og hvit på andre. ­Produktet har en meget høy punkterings­styrke, 600 gram. Dette måles som det man kaller «dart-drop», altså at man slipper et lodd fra en bestemt høyde og måler hvor mange gram loddet må ha før det blir hull. SiloPro har omtrent det ­dobbelte av hva tidligere v ­ arianter av svart/hvit har hatt (ganske likt den tidligere svarte). I tillegg til høy ­punkteringsstyrke er SiloPro svært seig og tåler andre påkjenninger meget godt.

Produktet finnes i 25, 50 og 400 meters lengde. Bredder fra 6 meter til 25, mens 8-18 meters bredde på 50 og 400 meter.

Kombifilm er et produkt som har vært på markedet i noen år nå. Her sitter vakuumfilmen integrert i ­overplasten, men slipper når den kommer på graset.

Produktet har enda høyere punkterings­ styrke, hele 900 gram, etter at den har

ligget på silomassen ca. 30 minutter.

Dette er da råvarene i denne vakuum­ filmen trekker vann fra graset og «herdes», omtrent som vanning av betong. ­Grunnet sine råvarer må denne vakuumfilmen sorteres ut ved tilbake­ levering/gjenvinning. Produktet er enkelt å bruke da det kun er en film som skal legges på og finnes i lengder på 50 og 400 meter og er svart og hvit.

Sideveggsfilm er noe mange vil ha ned langs veggene på en plansilo. Her bruker man vanlig overplast. Det finnes også en spesiell sideveggsfolie, men i praksis er det samme type som overplast, kun uten UV-stabilisering. Det er derfor ikke nød­ vendig å ha egen type overplast, spesielt for å unngå å ta feil variant til overplast.

Beskyttelsesnett er godt egnet til å holde filmen stabil på plansilo for at ikke vind skal rive og slite i plasten.

Dette nettet har en vekt på 200 gram/

m2 og gir i tillegg en beskyttelse mot ytre ­påkjenninger. For hver 10. meter bør sand/grussekker legges på tvers slik at man får flere «seksjoner». Slik redu­seres faren for at oksygen kan vandre om det skulle bli en skade/dårlig tetning.

I tillegg holder det nettet på plass.

Sand-/grussekker anbefales til å tette rundt kanten. Finnes både i plast eller i vevd materiale av samme type som beskyttelsesnettet. Fordelen med de vevde sekkene er at de like gjerne kan fylles med hagesingel og dermed ikke så utsatt for frost. Sekkene har også bærehåndtak i enden og snor for å knyte i­ gjen. Plastsekken må surres med ­ståltråd.

Kontakt nærmeste Felleskjøpet-­avdeling for et godt produkttilbud for god ­tildekking av plansiloen.

Skisse for dekking av plansilo.

SAMVIRKE

#05 2018

35

FAG HUSDYR

Trivsel i grisebingen Flere opplever at dagens gris trenger mer ­sysselsetting enn før.

Med ­velferdsblandingen FORMAT Trivsel gir du grisen et kinderegg; ­sysselsetting, metthetsfølelse og gunstige fiber for en sunn mage og tarmkanal.

Tekst: Victoria Bøhn Lund, fagrådgiver svin, Felleskjøpet Foto: Erling Mysen

F

ORMAT Trivsel er et tilskudds­ fôr fra Felleskjøpet til bruk i tillegg til ordinært kraftfôr.

Det består av store mengder roesnitter og andre ­fiberråvarer.

Det inneholder også aminosyrer og mineraler som er gunstige for å redusere stressnivå hos gris. Råvarene fyller godt i magen og mineraltilsetningen bidrar til å holde grisen roligere. FORMAT Trivsel er ikke et fullfôr med nødvendig tilsetting av vitaminer, protein og mineraler og bruken må derfor begrenses.

En velferdsblanding Det er økt fokus på dyrevelferd i svine­ næringa. Alle må bidra til å bedre dyre­velferden ytterligere i norske besetninger og løfte fram alt det bra som gjøres der ute. Grisen er fra naturens side et aktivt dyr som liker å rote i jorda på jakt etter spiselige objekter. Grisen spiser naturlig gress og røtter den finner i jorda. Den har allerede fra ung alder en stor interesse for litt større matbiter som f.eks. nøtter. For å stimulere disse naturlige instinktene har Felleskjøpet utviklet kraftfôret FORMAT Trivsel. En stor pellets gjør at kraftfôret kan spres i bingen eller blandes sammen med strøet som brukes i bingen. Da må grisen bruke tid på å lete fram pelletsen, noe som gir en fin aktivisering.

ET KINDEREGG: Fagsjef FORMAT, Margareth Fosseng viser fram den store pelletsstørrelsen til FORMAT Trivsel. Med dette fôret gir du grisen et kinderegg; sysselsetting, metthetsfølelse og gunstige fiber for en sunn mage og tarmkanal.

36

SAMVIRKE

#05 2018

«Fordelen med FORMAT Trivsel er at den har mange bruksområder. Den kan brukes til smågris eller slaktegris som et sysselsettingsmateriale.»

Et kinderegg Fordelen med FORMAT Trivsel er at den har mange bruksområder. Den kan brukes til smågris eller slaktegris som et sysselsettingsmateriale. FORMAT Trivsel kan også brukes til ungpurker og drektige purker på restriktiv fôring. Høy andel fiber gir grisen en metthetsfølelse.

En mett gris er en glad gris som finner på mindre ugang. Fiber i kosten er bra for et sunt mage-tarmsystem. Samtidig gir måten FORMAT Trivsel tildeles på grisene en fin aktivisering når de leter kraftfôret fram fra strøet i bingen.

skal ha og hvordan det skal tildeles.

Ved å bruke FORMAT Trivsel som ett av a­ ktivitets- og rotematerialene i ­besetningen din sikrer du grisen noe som kan tygges på og er spiselig. Pelletsene kan også flyttes på. Således innehar FORMAT Trivsel flere av egenskapene Mattilsynet vektlegger som viktige ved et aktivitets- og rotemateriale.

En løsning for deg med vakuumutgjødsling Mange grisehus i dag er utstyr med vakuumutgjødsling som gjør det ­utfordrende å bruke større mengder halm og grovfôr. Da er FORMAT Trivsel et godt tilskudd til det grovfôret som brukes, og grisen tilføres ytterligere fiber. Roesnittene i FORMAT Trivsel vil løse seg godt opp i kontakt med vann i gjødselrennene og tetter ikke pumpene i et vakuumanlegg.

Salg av FORMAT Trivsel i Felleskjøpet

Møter kravene i Mattilsynets veileder Mattilsynet kom i november, 2017 med en veileder for tildeling av ­aktivitetsog rotemateriale til hjelp for svine­ produsentene. Målet med slikt tilskudd er å forebygge kjedsomhet og frustrasjon ved å stimulere og ­aktivisere grisene.

Det vil føre til bedre mental helse og velferd hos dyrene, og kan redusere ­forekomsten av halebiting og annen ­negativ atferd. I veilederen er det listet opp en rekke egenskaper ­materialet

Stadig økt salg FORMAT Trivsel ble lansert våren 2017.

Det siste året har Felleskjøpet opplevd en stadig økning i salg. Vi oppfordrer alle til å ha en sekk eller to av FORMAT Trivsel stående i fjøset i beredskap. Da har man raskt tilgang om det skulle oppstå en akutt situasjon med for eksempel halebiting.

Figur 1. Stadig flere oppdager fordelen med FORMAT Trivsel. Figuren viser salg av FORMAT Trivsel siden lansering i mai 2017 og fram til mars 2018.

50 000 FKA FKRA

40 000

30 000

20 000

10 000

0 mai -17

juni -17

juli -17

aug.-17

sep.-17

okt.-17

nov.-17 des.-17

jan.-18

feb.-18 mars -18 april -18

SAMVIRKE

#05 2018

37

FAG HUSDYR

Proteinets betydning i fjørfefôr Protein er kroppens byggeklosser, er ­nødvendig for vekst (produksjon) og inngår i de fleste kropps­ funksjoner. Det er ikke proteinet i seg selv ­fjørfe har behov for, men amino­syrene som ­proteinet er satt ­sammen av.

Tekst: Hanne C. Øverli, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet PROTEIN: Ett egg inneholder ca. 13 prosent protein. (Foto: Hanne Christine Øverli).

M

engden av ulike amino­ syrer i fôret har stor betydning for dyras helse og produksjon. Det er ofte grunnlaget for ulike kraftfôrblandinger innen KROMAT-­ sortimentet. Alle dyr som vokser har behov for aminosyrer til å bygge opp muskelvev (kjøtt). Hos dyr som ­vokser raskt, som slaktekylling og kalkun, er dette behovet svært stort. Et egg inne­ holder også alle bestanddeler som skal til for å danne en kylling. Det trengs derfor en høy andel aminosyrer for å lage et egg.

Hva er protein?

Protein er bygget opp av kjeder av amino­syrer som igjen er tvunnet ­sammen i komplekse strukturer. De fleste aminosyrer kan kroppen danne selv fra andre næringsstoffer og amino­ syrer. Men det finnes også aminosyrer som dyra må få i seg via fôret. Dette kalles essensielle aminosyrer. Ved mangel på en eller flere av de essen­

38

SAMVIRKE

#05 2018

sielle aminosyrene, vil dannelsen av ­proteiner stanse opp. Det finnes totalt 20 ­forskjellige aminosyrer og åtte av disse er essensielle. Aminosyrer er bygget opp av hydrogen, karbon, oksygen og nitrogen.

Enkelte inneholder i tillegg svovel.

Protein er mer enn muskel og inngår i de aller fleste kroppsfunksjoner. Hemo­ globin er et protein i røde blodlegemer som gjør det mulig å frakte oksygen rundt i blodet. Protein inngår i bindevev, hud og fjør. Immunsystemets antistoffer og hormoner er også proteiner.

Fjørfe har behov for proteinrik kost Det er nødvendig for fjørfe å få ­protein via fôret. Protein brytes ned i fordøyelseskanalen ved hjelp av fordøyelsesenzymer og ­mekanisk ­bearbeiding (tygging, maling og ­bevegelse). Denne nedbrytingen starter allerede i munnhulen og i kroa. Proteinet brytes helt ned til den enkelte aminosyre før den tas opp i tynntarmen, fraktes via blodet til leveren og videre til de

cellene som har behov for aminosyrer til ­bygging av nye proteiner. Proteinene dannes ved at aminosyrer settes ­sammen etter oppskrift fra kroppens DNA (arvestoff). DNA-et bestemmer rekke­ følgen på aminosyrene og oppbyggingen krever selv en rekke proteiner.

Aminosyrene kroppen må lage dannes i leveren. Når leveren bryter ned og ­danner nye aminosyrer, bruker den deler av aminosyrene til energi. Det leveren ikke kan bruke til energi av amino­ syren, er nitrogenet. Dette skilles ut som urinsyre hos fugler. Det skjer hele tiden en utskifting av proteiner i kroppen og alle aminosyrer brytes ned i leveren.

Ved overskudd av aminosyrer, sykdom og sultsituasjoner, vil også kroppens protein brukes som energi.

Fordøyelig protein Mengde protein dyret klarer å bryte ned og ta opp i tarmen omtales som fordøyelig protein. Alt protein har ikke

«Riktig proteininnhold i fôret har betydning for dyras helse, miljø og økonomi.»

like god fordøyelighet. Fjør inneholder en stor mengde protein, men er så og si helt ufordøyelig.

Riktig proteininnhold i fôret har ­betydning for dyras helse, miljø og økonomi. Etter som kroppen selv ikke kan lage alle aminosyrer er det viktig at fôret inneholder en balansert mengde av disse. Et underskudd av en essensiell aminosyre vil hemme dannelsen av nye proteiner og føre til redusert tilvekst og produksjon. I ekstreme tilfeller vil mangel føre til alvorlig underernæring, sykdom og død. Et overskudd vil føre til økt nedbryting av aminosyrer som fører til utskillelse av nitrogen i urinsyren med avføringen. Fôr til fjørfe må derfor være balansert med tanke på i­ nnholdet av de ulike aminosyrene i forhold til ­hverandre og balansert i forhold til energi­behovet. Ulike råvarer inneholder både ulik mengde protein og innhold av de ­forskjellige aminosyrene.

Når vi setter sammen et fôr, betegner vi proteinkildene som proteinråvarer.

Dette er fordi hensikten med råvaren først og fremst er å sikre en god protein­ tilførsel i fôret, selv om råvaren også inneholder andre viktige ­næringsstoffer.

De beste proteinråvarene er de som tilfører fôret en aminosyresammen­ setning som er mest mulig balansert. Til konvensjonell produksjon har vi også mulighet til å tilsette syntetisk framstilte aminosyrer. Når disse tilsettes kan vi spare på bruken av dyre ­proteinråvarer og hindre overskudd av aminosyrer fjørfeet ikke har behov for.

Alt proteinet som er i fôret vil ikke kunne fordøyes og absorberes, selv om proteinet har høy fordøyelighet.

Ufordøyd protein kan passere tynn­ tarmen og fungere som et ­vekstmedium for bakterier. Fermentering av p ­ rotein av bakterier i tarmen fører til ­frigivelse av toksiner og ammoniakk. Dette kan påvirke vekst, produksjon og ­effektivitet. Ufordøyd protein kan være en medvirkende årsak til utvikling av ­tarmbetennelser. I tillegg vil en tarm som ikke fungerer optimalt igjen

a­ bsorbere mindre mengde nærings­ stoffer. Det er av stor betydning å vite hvor høy fordøyelighet en proteinråvare har. Ulike prosesseringer og tilsetninger kan påvirke proteinets fordøyelighet i både positiv og negativ retning.

Fjørfe spiser til de får dekket sitt behov for energi. Protein, eller aminosyre­ innholdet, må derfor sees i sammenheng med energibehovet til dyra og fôrets innhold av energi. Et lavere protein­ innhold i fôret kan fungere vel så bra som et høyere, så lenge dyra får i seg nok av de essensielle aminosyrene ved å ha et høyere fôropptak.

Ulike proteinråvarer i fjørfefôr Den viktigste proteinråvaren i fjørfe­ fôr i dag er soya. Soya har en høy andel protein med god fordøyelighet og har et næringsinnhold som passer godt sammen med de norske karbohydrat­ råvarene. Dette betyr at vi kan bruke mer norske råvarer i fôret ved å bruke soya som proteinråvare. All soya som brukes av Felleskjøpet i fôrproduksjon er bærekraft-sertifisert og GMO-fri. I tillegg brukes raps, erter, maisgluten, potetprotein og fiskemel.

­ uset har i tillegg til produksjonsmål, h ­betydning for valg av fôr. En lavere temperatur i huset, eller dårlig fjørdrakt, vil gi et høyere fôropptak pga. økt energibehov. Dette gir igjen et høyere proteinopptak enn det høna trenger.

Dette protein­overskuddet kan være med på å gi økt ammoniakkbelastning i huset eller økt andel skitne egg. Ved slike ­utfordringer er det viktig å velge et fôr som ­inneholder en lavere mengde protein i forhold til energi.

Vårt KROMAT-sortiment ­inneholder fôrblandinger tilpasset ulike ­forhold i hus, dyr og management som blant annet er rettet mot å redusere ­belastning av ­protein. Ved å følge med på p ­ roduksjonen og miljøet underveis i produksjonen, kan man med større nøyaktighet benytte seg av de ulike ­blandingene. På denne måten sikres en god produksjon hvor helse, miljø og økonomi ivaretas best mulig. ­

PROTEINBEHOV: En kylling trenger protein for å dekke vekstbehovet: (Foto: Åse Marte Langrud Ånestad).

Riktig bruk av KROMAT-sortimentet Et balansert fôr er viktig for at fjør­ feet skal kunne ha den mest optimale utviklingen fra kylling til produksjons­ dyr. Et velutviklet fordøyelsessystem med en god tarmflora vil kunne ut­ nytte næringsstoffene, som proteinet, maksimalt. Fôr, management og miljø er med på å påvirke utviklingen hos dyret.

En kylling med en god start vil tåle en høyere proteinbelastning enn en kylling med en dårlig start. Et overskudd av protein, som kyllingen ikke kan fordøye, vil øke risikoen for tarmbetennelse, dårlig strø og høye tråputer. Det er derfor av stor betydning å velge fôr etter hvordan man vurderer flokkens tilstand underveis.

Også hos verpehøns er det ­viktig med et tilpasset proteininnhold i fôret.

Fjørdrakt og miljø/temperatur i

SAMVIRKE

#05 2018

39

FAG HUSDYR

Utnytter du kalvens tilvekstpotensiale?

Enkelte produsenter lykkes bedre med kalve­stellet enn a ­ ndre.

Store forskjeller i forholdet mellom vekt og alder og innad i buskaper ved levering viser at mange ikke utnytter kalvens tilvekstpotensiale. Tilveksten i kalvens første levemåneder har store konsekvenser for dyrets videre tilvekstpotensial.

Tekst og foto: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv, Felleskjøpet

GODT OG RIKTIG DEKKE: Det er viktig å sørge for at kalven ligger på et isolerende og tørt materiale og at bingen er ren og trekkfri. Om kalven ikke blir sleika rein av mora er det viktig å sørge for at kalven blir tørr for å redusere ­varmetapet til omgivelsene. Bruk av varmelampe skal kun skje i binger med tett gulv da varmlufta stiger og vil gi trekk i binger med tilstrømming av kald luft fra undersiden.

S

torfe har i forhold til kroppsvekt størst vekstpotensial og lavest vedlikeholdsbehov i kalve­ perioden. Ved å sikre en rikelig energi- og proteinforsyning samt et godt oppstallingsmiljø, vil en kunne utnytte dette potensialet for vekst til det fulle. Økt tilvekst i kalveperioden er vist å være forenlig med økt lønnsom­ het i både melk- og ­kjøttproduksjon.

Den høge tilveksten og ­fôreffektiviteten til storfe i alderen fra null til seks måneder gjør at kostnaden per kg ­tilvekst er lavest i denne perioden.

Spedkalvfôring – grunnsteinen i fjøset Kalven blir født uten et aktivt immun­ forsvar. Råmelksfôring i kalvens første levedøgn legger grunnlaget for kalvens immunsystem fram til den er ca. én måned gammel og har utvikla egne immunstoffer. Tildeling av tre til fire liter råmelk i løpet av to timer etter fødsel er en optimal start, da kapasiteten til opptak av immunstoffer fra råmelk i ­tarmen er størst rett etter kalving.

Kalven skal fôres med råmelk de første fire til fem dagene da råmelk har et høgere energi- og tørrstoffinnhold enn vanlig melk.

Etter råmelksperioden bør kalven fôres med syv til åtte liter søt eller sur melk for å opprettholde en god tilvekst. I tillegg til melkefôring skal kalven ha tilgang til kalvekraftfôr, rent vann og surfôr/høy med god smakelighet.

40

SAMVIRKE

#05 2018

Figur 2: Kontrollskjema for brystmål på kalver i alderen 0-100 dager. Fargepunktene markerer måleresultatene på tre kalver (gul, grønn og rød) med ulik fødselsvekt. Den gule kalven har høg fødselsvekt og vokser som den skal. Rød kalv har lav fødselsvekt, men følger vekstkurven.

Grønn kalv følger ikke vekstkurven og det bør da kartlegges hvorfor denne kalven ikke følger planlagt tilvekstkurve for å kunne bedre kalveoppdrettet i besetninga (Buskap 2-2015, s. 57).

«Råmelksfôring i kalvens første levedøgn legger grunnlaget for kalvens ­immunsystem til den er ca. én måned gammel og har ­utvikla egne immunstoffer.»­ ­ ORMEL Mysli Start anbefales til sped­ F kalv da den grove strukturen er med på å utvikle drøvtygger­funksjonen hos kalven. God smakelighet sikrer tidlig opptak, og med en aminosyreprofil ­tilpasset melkefôring, vil FORMEL Mysli Start bidra til å bygge opp nødvendige proteiner for høg tilvekst. Når kalven har lært å spise kraftfôr anbefales det en gradvis overgang til FORMEL Kalv.

Kalvekraftfôr skal brukes fram til kalven er seks måneder gammel og har en fullt utvikla drøvtyggerfunksjon. Dette skyldes at kalven trenger tilførsel av essensielle aminosyrer, vitaminer og en større mengde mineraler enn hva kraft­ fôr til voksne og fullt utvikla drøvtyggere inneholder.

Aktivering av tilvekstgener Med god tilvekst gjennom kalveperioden vil en kunne oppnå vekter på mellom 105 og 120 kg ved tre måneders alder avhengig av fødselsvekt. Dette gir et godt grunnlag for videre tilvekst ved at en stor kalv har større ­opptakskapasitet av grovfôr og kraftfôr. I tillegg til at

kalven har høgere opptakskapasitet vil den også gjennom høg tilvekst i melkefôrings­perioden ha bedre gene­ tiske ­forutsetninger til å opprettholde tilvekstkurven. Dette skyldes noe som heter epigenetikk.

Epigenetikk er arvelige egenskaper som ikke skyldes endringer i selve DNA-­koden, men som skyldes hvordan gener brukes og aktiveres. Forskning viser at god kalvetilvekst aktiverer flere av dyrets tilvekstgener og gir dyret et større tilvekstpotensial. Om kalven ikke har god tilvekst vil ikke disse genene kunne ­aktiveres, og en har da forsømt muligheten for et optimalt tilvekst­ potensial. Grunnlaget som legges tidlig i kalveperioden kan dermed ikke vinnes igjen med sterk fôring etter avvenning eller senere i oppdrettet. Dyr med et dårligere tilvekstpotensial vil ­fortere legge på seg i form av fett fremfor ­muskelvekst ved sterk fôring. Høg tilvekst oppnådd fram til tre måneders alder vil heller ikke ha negativ effekt på jurutviklinga hos kviger, noe som kan

være tilfellet ved for høg tilvekst i videre oppdrett fra tre til ti måneders alder.

Fasit på god kalvefôring Kalvefôring utføres med ulik praksis i så å si alle fjøs og dette viser at det er mange måter å lykkes på. Det er d ­ erfor vanskelig å kunne fastslå en praksis som vil være fasiten på god og ­praktisk kalvefôring i alle fjøs. Det du som produsent av kalv bør gjøre er derimot å alltid prøve å forbedre resultatet av kalvefôringa. Økt tildeling av antall liter melk per dag vil så å si alltid føre til økt kalvetilvekst, og en kalv skal fint kunne ta opp melk tilsvarende 20 prosent av levendevekt per dag. Økt melkefôring vil ikke føre til økt forekomst av diare så lenge kalve­fôringa er lik fra dag til dag i forhold til mengde per fôring, antall liter per dag, temperatur på melk og hygienerutiner.

I tillegg til fôring vil oppstallings­ forholda være avgjørende for at kalven skal holde seg frisk. Ved oppstalling av kalv er hovedfokuset å redusere tapet av energi til miljøet g ­ jennom å ha en trekkfri, tørr og isolerende liggeplass i tillegg til god luftkvalitet. Dette vil gi en kalv med energioverskudd til bedre å kunne takle smittepresset i fjøset. Ved å registrere brystmål eller vekt ved fødsel og avvenning kan du enkelt evaluere om du lykkes med kalveoppdrett og om nye tiltak har ført til et bedre resultat. ­

SAMVIRKE

#05 2018

41

FAG HUSDYR

AMMEKU:

Lykkes du med rekruttering?

Anbefalingene for rekruttering i ammeku­produksjonen er å få kvigekalven klar til kalving ved 24 måneders alder. Likevel viser storfekjøtt­kontrollen at snittet for innkalvingsalder var 26,4 måneder i Norge for 2016. Dette forskyver k­ alvingsperioden med 1,6 mnd, og forlenger den betraktelig. Hva er årsakene til at vi ikke lykkes bedre med kvigeoppdrettet?

Tekst og foto: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef drøv, Felleskjøpet

REKRUTTERING: Parring av kvigene bør starte ca. 20 dager før resten av flokken. Dette gir kviga litt ekstra tid ved neste års parring. Disse «damene» er klare for parring.

42

SAMVIRKE

#05 2018

«Er grovfôret av god nok kvalitet og kviga fôres opp uten kraftfôr er det viktig å gi tilskuddsfôr med mineraler og vitaminer»

Å

rsakene til den sene inn­ kalvingsalderen og for­ lengede kalvingsperioden er sammensatte og ­forskjellige fra gård til gård. Men med fokus på kvigeoppdrettet, klare mål og oppfølging av disse, kan en forbedre resultatet og øke effektiviteten på gården. Det er mange fordeler med å holde kalvingsperioden konsentrert, blant annet er det enklere å holde fokus på kalvehelse og oppfølging av dyrene.

Ved sortering av kalvene vil gruppene bli mer homogene og gi enklere fôr­ planlegging. Målet med påsettkviga er å få ei passe stor kvige til riktig tid, og ei holdbar ammeku. Med faste rutiner og en god plan er det fullt mulig å forbedre kvigeoppdrettet.

Begynn allerede ved kalving For å holde kalvingsperioden konsen­ trert må påsettkviger velges ut blant kalver født tidlig i perioden, helst i løpet av de tre første ukene. Dette vil gi dem tid til å modnes og bli klare til parring ved 15 måneders alder. Ved å planlegge parring slik at kviga kalver før resten av flokken beholdes kalvingsperioden konsentrert. Grunnen til dette er at de ofte trenger litt lengre tid enn voksne kyr for å ta seg på 2. kalven. Er første kalving til kviga samtidig som resten av flokken, kan en forvente forskyvning på kalv nummer to på ca. 20 dager.

Ved innsett Utover i beitesesongen faller kvaliteten på beite, både på innmark og utmark.

Dette må kompenseres med økt areal, tilgang på nye områder eller tilleggs­ fôring. For optimal tilvekst på kalvene må disse tilleggsfôres med kraftfôr når beitekvaliteten går ned. Dette kan enkelt løses med en kalveautomat som gir kalven fri tilgang på kraftfôr uten at kua får tilgang. Automaten må plasseres på et sted hvor dyra vil oppholde seg, gjerne på en skyggefull plass. Det skal være tilgang til rikelig, rent og friskt vann i nærheten. Ved å starte fôringa ute, vil kalvene holde tilveksten oppe, og

venne seg på kraftfôr før de settes inn.

Alle dyr bør veies ved innsett. Målvekt for parring og kalving settes ut fra ønsket størrelse på mordyret, og tilveksten beregnes etter dette.

Følg opp tilveksten Kviga bør nå en vekt som tilsvarer ca.

60% av voksenvekt ved parring. Er målet for voksenvekt på dyret 650 kg vil det si vekt ved 15 måneders alder på 390 kg. Behovet for tilvekst fra innsett til ­parring vil variere ut fra størrelsen på den avvente kvigekalven. Et spørsmål som ofte dukker opp er hvor mye kraft­ fôr skal kviga ha? Svaret avhenger helt av grovfôrkvaliteten og det er grovfôret som legger grunnlaget for rasjonen og hvor mye kraftfôr som må gis. En grovfôrprøve vil gi svar på hygienisk kvalitet, energi- og proteininnholdet.

Kviga vil få dekket sitt energibehov ved et godt grovfôr, mens seinere slått fôr vil kreve tildeling av kraftfôr. For å følge opp tilveksten bør kviga måles eller veies underveis, og fôringa justeres etter hold og behov.

Husk mineraler!

Er grovfôret av god nok kvalitet og kviga fôres opp uten kraftfôr er det viktig å gi tilskuddsfôr med mineraler og v ­ itaminer.

Konservert grovfôr er lav på mange makro- og mikromineraler som er svært viktige for dyr i vekst. Pluss Storfe, VM blokk eller mineralstein kan være alternativer. Kviga kan også få bolus som legges i vomma og frigir m ­ ikromineraler over tid. Pluss Storfe Bolus er et godt ­alternativ på beite. Beitegras vil som regel dekke behovet for A-, D- og E-vitaminer og makromineraler, mens konservert fôr inneholder mindre av disse. Ved bruk av Pluss Storfe bolus på innefôring anbefales det å bruke Pluss Makro og Vitamin i tillegg.

Parring og drektighetsperioden Parring av kvigene bør starte ca. 20 dager før resten av flokken. Dette gir kviga litt ekstra tid ved neste års parring. Hun er da fortsatt i vekst og trenger ofte tid for

å komme i brunst. Vokser kviga etter planen vil hun nå kjønnsmodning rundt 13 måneder, og blir parret på tredje brunstsyklus. Holdet bør ligge på 3 hold­ poeng og ligge stabilt til etter parring.

Kvigene skal parres med en okse som gir lette kalver og lette kalvinger. Fôrbe­ hovet til kviga er moderat fram til siste trimester av drektigheta, men øker be­ tydelig siste 4-6 uker frem mot kalving.

Noen velger å fôre restriktivt inn mot kalving for å unngå feite kviger og store kalver, men kviga trenger god energi – og proteindekning i denne ­perioden for å være godt forberedt på kalving og laktasjon. Grunnlaget for riktig hold ved kalving legges tidligere i drektigheta.

Mineral- og vitamin­dekning gjennom drektigheta, sammen med et moderat hold på 3 er et godt utgangspunkt. Ei kvige som blir for feit før kalving vil ha avleiringer av fett rundt fødselskanalene og kan lettere få kalvingsproblemer. Med kviger som kalver tidlig, har riktig hold og god ­energidekning ligger forholdene til rette for avvenning av en stor kalv under ­kviga. Ammekua vokser fram til 4 års ­alder, og vil ha et litt høyere behov for fôr også neste vinter. Med fôring av surfôr vil ofte grovfôret dekke dette behovet greit, men med restriktiv fôring med halm kan rasjonen bli noe svak.

Med flere og flere som registrerer i Storfekjøttkontrollen får både vi som ­rådgivere og ikke minst produsenter et tettere forhold til nøkkeltall i d ­ rifta. Ser vi til de store produksjonene i utlandet er fokus på en konsentrert kalvings­ periode og størrelse på ammekua stort, noe som henger tett sammen med at dette påvirker det økonomiske ­resultatet. Nå er mange av vårkalvene født, og det er på tide å velge ut kviger til påsett. Bruk sommeren til å legge en plan for neste generasjon mødre. Ønsker du en prat rundt kvigeoppdrettet i ditt fjøs kan du kontakte din lokale fag- og salgskonsulent på FORMEL. Lykke til med kvigene!

SAMVIRKE

#05 2018

43

FAG PLANTEKULTUR

Hønsehirse må tas på alvor Hønsehirse øker i utbredelse og er blitt et problem­ugras i flere kulturer. Hønsehirsa har egenskaper som gjør den konkurransedyktig og ­vanskelig å bekjempe effektivt. Planta er regnet som verdens tredje verste ugras.

Tekst: Anne G. Kraggerud, fagsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: John Ingar Øverland, NLR Viken

H

ønsehirsa har først og fremt vært et problemugras i kystområdene i Vestfold og Østfold, men har de senere årene spredt seg fra AustAgder i sør til Hedmark i nord. Dersom bekjempelse av hønsehirsa ikke tas på alvor vil det føre til avlingsreduksjoner og kostbare tiltak for å holde den i sjakk.

For områder som ikke har hønsehirse er det viktig å følge med og oppdage og luke den første planta. I områder med hønse­ hirse er det viktig å sette inn tiltak for å bekjempe hirsa samt unngå spredning.

Hva kjennetegner hønsehirsa?

Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er en varmekjær, sommerettårig grasart (C4-gras) som spres med frø. Frøplanta er kraftig med brede blad og øyeformet stengel. Akset er greinet med frøene sittende tett på hver grein. Frøtoppene kan ha rødlige eller grønn farge. Voksen plante kan bli opptil 1,5 m høy.

Ofte spirer hønsehirse seinere i s­ esongen fordi den er mer varmekrevende. ­Jordtemperatur må ofte være opp mot 14 °C. Hønsehirsa lager flere sideskudd og kan bli som små tuer. Plantene setter aks over en lang tid og frøene drysser lett. En plante lager i gjennomsnitt 400 frø per aks. I verste fall kan ei plante med flere sideskudd produsere flere tusen frø. Frøene er spiretrege og vil spire over lang tid. De kan overleve opptil 10 år i jorda. Hønsehirsa kan vokse overalt da den setter små krav til v ­ okseplassen.

44

SAMVIRKE

#05 2018

Den klarer seg svært godt både i tørkeår/ på tørke­svak jord og i våte år og på vass-sjuk jord. Dette gjør at hønse­hirsa er ­vanskelig å bli kvitt når den først er e­ tablert. Hønsehirse k ­ onkurrerer godt med kornet og forårsaker ­derfor ­betydelig avlingstap om den ikke ­begrenses.

Forebyggende tiltak Det viktigste er å hindre etablering av hønsehirse. Gå i åkeren og se flere ganger i sesongen, også senere enn normal floghavrekontroll. Om det er bare litt hønsehirse vil det være aktuelt å luke.

Det er viktig å gå flere ganger slik at man får tatt plantene før de drysser frø. Godt renhold av redskap og maskiner er viktig for å hindre spredning fra jorde til jorde.

Der den er etablert bør den gis så dårlige forhold som mulig, tidlig etablering av en tett kultur vil hemme hønsehirse.

Planta er lite skyggetålende og vil derfor ikke utvikles i en tett plantebestand, men det er sjelden at hele åkeren er tett nok til å hindre frøspredning.

Kjemiske tiltak i korn unntatt havre I korn har vi to spesialmidler (floghavremidler). Axial og Puma Extra kan brukes i alle kornartene med unntak av havre (ikke i gjenlegg). Begge midlene kan brukes fra kornet har to blader (BBCH 12). Puma Extra kan brukes frem til ferdig busking (BBCH 29), mens Axial kan brukes noe lenger, frem til flagg­ bladet så vidt er ute (BBCH 39). Kulturen skal være i god vekst ved behandling.

Under vekstforhold som gir fremspring av hønsehirse over lang tid bør man vente litt med å sprøyte for å få med ugras som spirer seint. Axial er da det mest fleksible middelet. Axial tas opp gjennom bladene og strået og hønsehirsa skal ha minimum 2 blader, men akset må ikke ha kommet fram. I frodig åker og ved sen behandling må en gå opp i dose og øke væskemengde for å sikre at alle plantene blir behandlet. I tillegg bør trykket opp og en bør kjøre i lav fart.

For blandinger med andre ugrasmidler etc. se midlenes etikett.

Undersøkelser gjort av Norsk Land­ bruksrådgiving Viken har vist at bruk av glyfosat i modent bygg reduserer spireevnen til 7%. Man får dermed begrenset mengden betydelig, men ikke fjernet den helt.

Kjemiske tiltak i hvete I tillegg til midlene vi har nevnt her er det mulig å bruke det allsidige ugras­ middelet, Attribut Twin, i hvete. Det har god effekt på både frøugras og ­grasugras som kveke, tunrapp og hønsehirse.

Middelet har blad- og jordvirkning og kan brukes fra to-bladstadiet og frem til ferdig busking (BBCH 29). Attribut Twin har best effekt på hønsehirsa før hirsa har to blader. Da det er både et blad- og jordherbicid vil den ta planter som har spirt og vil spire ca. 1-3 uker frem i tid.

Midlet krever god jordfuktighet for å få effekt av den jordvirkende delen.

Kjemiske tiltak i andre kulturer I oljevekster, erter, åkerbønne, p ­ otet og mange grønnsakskulturer har en mulighet til å bruke Agil eller ­Focus ­Ultra. De har svært god effekt mot hønsehirse i tillegg til kveke og floghavre. Midlene er også resistens­ brytere mot midlene som kan brukes i korn. Det er derfor en god resistens­ strategi å ha et godt vekstskifte.

En har også mulighet til å bruke Select + Renol i noen kulturer. Her bør dosen være minimum 50 ml/daa for å ha tilfredsstillende effekt. I potet har også Titus og Sencor noe effekt, men dette er doseavhengig. Fenix regner vi med har rundt 50-90 % effekt. I tillegg har vi Lentagran som kan brukes i noen grønn­ sakskulturer.

Erfaring fra Vestfold Hans Olaf Knatten, Holmestrand, Vestfold, har hatt utfordringer med hønsehirsa siden 2013. Han opplyser at floghavren er enkel å ha med å gjøre i forhold til hønsehirsa.

– Det er viktig å holde jorda i god hevd slik at kulturen dekker godt og ­konkurrerer mest mulig med hønse­ hirsa, forklarer han.

Nå som vi vet hvordan hønsehirsa ser ut og hvilke problemer den skaper, ­oppfordrer han alle til å følge med og hindre spredning av hirsa.

– Det er viktig å gå i åkeren flere ganger i løpet av sommeren, og for de som ikke har hirsa ennå er det spesielt viktig å få tatt den første planta. Det er heller ikke alle plantene som står over åkeren, noe som gjør det ekstra utfordrende, påpeker Knatten.

Han dyrker bygg og hvete noe som muliggjør å bruke kjemiske midler.

PROBLEMUGRAS: Nyspirt hønsehirse.

Aktuelle midler Kultur

Ugrasmidler

Korn, ikke havre

Axial.

Puma Extra.

(Hussar OD, Hussar Tandem.

Midlene brukes normalt for tidlig til at effekten er særlig god).

Hvete

Attribut Twin

Oljevekster, erter, bønner, potet og grønnsaker

Agil Focus Ultra

Potet og noen grønnsaker

Select + Renol Titus (doseavhengig) Sencor (doseavhengig) Fenix (50-75% effekt).

Mais

Titus og MaisTer

Knatten har god erfaring med bruk av Axial alene sprøyta ut i streknings­ fasen. Dosen har ligget på rundt 80 ml per dekar. Det må gå minst 7-10 dager fra tidligere ugrassprøyting. – Her er det viktig å ikke få sprøyteglippe, sier han. Han prøver å hindre spredning av hønsehirsa ved godt renhold av maskiner og redskaper, spesielt treskerne er viktig å renholde ved flytting til andre jorder.

– Dersom det er forekomst av hirse i åkeren blir ikke området tresket. Mange av frøene har antagelig drysset, men området blir luket eller sprøytet ned med glyfosat. For at hønsehirsa ikke skal dominere bør alle følge med og jobbe for

å hindre etablering og spredning. Selv med gode tiltak er det sannsynligvis ikke mulig å bli kvitt hønsehirsa helt, avslutter han.

Forskningsprosjekt Felleskjøpet er med i et stort samarbeids­ prosjekt (ECRUSLI) som startet i 2017 og varer til 2020. Hovedmålet er å finne ­effektive integrerte bekjempingstiltak mot hønsehirse i korn, poteter og grønn­ saker basert på ny biologisk kunnskap om hønsehirse i Norge. Vi må håpe at forskning og praktisk erfaring vil hjelpe oss med å holde bestanden av hønsehirsa på et akseptabelt nivå i framtiden.

MÅ BEKJEMPES: Hønsehirsa kan ta helt overhånd om den ikke bekjempes.

SAMVIRKE

#05 2018

45

FAG PLANTEKULTUR

Nytt skurvmiddel i eple og pære Delan Pro er en videreutvikling av Delan WG mot skurv.

Midlet kommer på markedet i begrenset mengde i 2018.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Frida Meyer­

M

engden med diatianon i Delan Pro er lavere enn i Delan WG. Dette ­kompenseres fullt ut av fosfiter som øker ­effekten, samt at de bidrar direkte på skadegjøreren. Fosfiter har tidligere delvis blitt brukt i planteproduksjonen gjennom ulike gjødselmidler. Effekten og ulike varianter i gjødsel har gitt noe effekt, men innhold og typer mv. har vært uklar. Det er fosfiter (P4O6) som har effekt på sopp. Kaliumfosfiter er nå klassifisert som plantevernmidler og skal gjennomgå full registrering. Samtidig er gjødselmidler som inneholder disse nå trukket fra markedet (f. eks Resistim og Kalium Pluss).

I Delan Pro er det også jobbet med en ytterligere utvikling av f­ ormuleringen.

Opptaket i planta er derfor bedre enn i tidligere formuleringer. Delan Pro er ­flytende og inneholder moderne dispergeringsmidler som gir liten risiko for bunnfelling og samtidig god ­oppløselighet i vann. Fosfitdelen er avhengig av grønne blad-deler for å tas opp, slik at det er først ved musøre (BBCH 56) at den er effektiv.

I blanding med andre produkter skal ­anbefalingene på etikett følges. Delan Pro er spesielt sterk mot avvasking og har i forsøk vist å tåle sterke byger to timer etter behandling.

Midlet er godkjent i 250 ml/daa (maks 1,5 l/sesong) inntil 6 ganger utviklingsstadiet BBCH 53-81. ­Behandlingsfristen er 35 dager. Midlet er plassert i avgiftsklasse 5 med en dosering på 250 ml/daa. Selges i 5 liters enhet og er godkjent til 2022. ­ NYTT MIDDEL: Delan Pro er et nytt middel mot skurv i epler og pærer.

46

SAMVIRKE

#05 2018

Trimaxx , ®

generasjon af ny generation vekstregulering vækstregulering Behandlet Behandlet med med ®® Trimaxx Trimaxx

Ubehandlet Ubehandlet

•kontrolleret 90 % av aktivstoffet tas opp i løpet av vækst 5 timer, noe som er 40% mer enn standard trineksapak produkter.

2015 opdatering • Trimaxx ® kan brukes tidlig, når det er • 90% af aktivstoffet i Trimaxx optages i løbet af 5 timer hvilket i planten ved trinexapac begynnende strekning. ervekst 40% mere end standard produkter.

••Trimaxx kan anvendes kølige vejrforhold ved Kan brukes i en tidligt lang under periode begyndende strækning.

– fra stadie 31-39.

• Anvendelse over en lang periode fra stadie 31-39.

Erfaringer vekstregulering i frøeng og og i ••Erfaringer med fra vækstregulering af frøgræs har vist i korn frøgræs fra stadie betydelig mindre besværmed ved høst af korn har vist 30-49 en god effekt på strå, en opretstående afgrøde. mindre høsteproblemer i en stående åker.

Standard

® Trimaxx ®

Standard

Trimaxx

Mindre overflatekontakt Mindre overfladekontakt med bladet med bladet

?

?

Stor dråpeoverflate Stor dråbe overflade giver gir bedre dækning og optagelse bedre dekning og opptak

Dråper av

Dråber af Trinexapac-ethyl formulering Trinexapac-ethyl

formulering

ADAMA NorthernADAMA Europe B.V. Northern Europe | B.V. Niels Jacob Jakobsen | Tlf. +45 20 18 60 17 Niels Jacob Jakobsen Tlf. +45Northern 20186017 Europe B.V. | Niels Jacob Jakobsen Tlf. 20186017 | Lars Kruse Andersen Tlf. 51249070 ADAMA adama.com | Les alltid etiketten før bruk. adama.com | Les alltid etiketten før bruk.

Les mer på felleskjopet.no

adama.com | Læs altid etiketten før brug.

SAMVIRKE

#05 2018

47

FAG PLANTEKULTUR

Midler til bruk i jordbær

Landbruksrådgivningen har gitt dispensasjon for bruk av Luna Sensation for bruk mot g ­ råskimmel i jordbær på friland.

Også Geoxe er godkjent til jordbær og til storknollet råtesopp i veksthussalat.

GODKJENTE MIDLER: Både Luna Sensation og Geoxe er godkjent til jordbær på friland.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, fagsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Marit Skuterud Vennatrø, Bayer

L

una Sensation har to aktivstoff, fluopyram og trifloxystrobin.

Fluopyram hemmer elektron­ transporten i cellene til soppen, mens trifloxystrobin hemmer energiproduksjonen i mitokondriene i soppens celler. Midlet virker både forebyggende og kurativt, men best effekt har midlet brukt f­ orebyggende.

Aktiv­stoffene har ulik virkning på ulike steder i soppens livssyklus og reduserer faren for resistens. Det er ikke ­registrert ­resistent gråskimmel mot noen av disse aktivstoffene i Norge i jordbær. ­Doseringen er på 40 ml/daa og ­produktet kan brukes en gang i sesongen, før utvikling av bær (BBCH 55-67). Luna Sensation brukes i et sprøyteprogram sammen med andre gråskimmel­ produkter med andre aktivstoffer.

Midlet har et avstandskrav til vann på 5 meter. Produktet selges i 1 liter pakning.

Dispensasjonen som er gitt gjelder for perioden 10.05 -10.07.2018 og samme periode i 2019.

Geoxe Midlet er godkjent mot gråskimmel i jordbær og gråskimmel og storknollet råtesopp i salat i veksthus.Geoxe inne­ holder fludioksinil, som er et av aktiv­ stoffene i Switch, som mange jordbær­ dyrkere kjenner fra før. Geoxe har en høyere konsentrasjon av fludi­oksinil. ­Stoffet hemmer spiring og ­mycelvekst hos ­gråskimmelsoppen. ­Geoxe skal brukes i veksling med ­produkter med annen ­virkemekanisme for å redusere risikoen for ­resistens. ­Midlet anbefales i først rekke­­forebyggende. Geoxe er et kontaktmiddel, så sprøyteteknikken er viktig for å få et godt resultat. Doseringen er 50 g/daa. Geoxe har et avstandskrav til vann på 5 meter. Produktet selges i 1 kgs pakning.

48

SAMVIRKE

#05 2018

SAMVIRKE

#05 2018

49

FAG PLANTEKULTUR

Insektmidlet som skåner nytteinsektene Mavrik Vita sikrer effekt på skade­ insekter, s­ amtidig med at nytte­ insekter skånes. I tillegg v­ irker Mavrik på glansbiller som er ­resistente mot andre pyretroider.

Tekst: Niels Jacob Jacobsen, Adama og Ole Sigvart Dahlen, Felleskjøpet Foto: Arvid Aas

ET NYTTIG INSEKT: En voksen marihøne kan spise 60 lus om dagen.

Nytteinsekter Snylteveps: • legger egg i lus • meget effektive i starten av ­sesongen da de dreper morlus • en snylteveps kan legge 300 egg Marihøne: • Marihøne (voksen) og larve kan spise 60 lus pr. dag Blomsterflue: • kan spise 400-700 lus før den når voksenstadiet Gulløye: • spiser 500 lus før den når voksenstadiet

50

SAMVIRKE

#05 2018

G

lansbiller gjør skade i olje­ vekster og i kors­blomstrede grønnsaker. Med økt fore­ komst av resistens har vi et godt verktøy i Mavrik. Sjøl om produktet er et pyretroid, har det en litt annen virkning i nervesystemet hos insektene enn produkter som Karate, Decis m.fl. Dette gjør at Mavrik er meget god sjøl der det er resistens. Vi kjenner ikke omfanget av resistens fullt ut mot glansbille i Norge, men vi bør legge en sprøytestrategi der vi har løsninger hvor vanlig pyretroider ikke inngår. Dette gjelder både i grønnsaker og oljevekster.

Skånsom mot marihøner og bier Med økende fokus på nytteinsekter er Mavrik helt spesiell. Nyttefauna som marihøner, bier, humler, gulløye og snylteveps skades ikke av Mavrik, mens andre insektmidler ikke skiller i den grad mellom nytteinsekter og skadelige insekter. På denne måten ivaretas de naturlige fiendene til bl.a. lus, slik at en lusepopulasjon ikke bygger seg raskt opp igjen etter behandling.

Verdien av å skåne nytteinsekter er framlagt i flere rapporter i ulike land. Vi vet at det dreier seg om titalls millioner hvert år, også i Norge.

Tåler temperatur Mavrik er også mer effektiv ved høyere temperaturer enn de andre ­pyretroidene, og f. eks ved et luseangrep ser vi at Mavrik har en særdeles god effekt.

Mavrik er godkjent i korn mot lus og trips. I oljevekster mot glansbille og jord­lopper med flere samt i potet mot lus. I brokkoli og blomkål mot glansbiller og lus. Produktet er også godkjent i erter, bønner, hodekål, rosenkål og juletre.

En STERK allrounder

• Brukes alene i bygg og havre • Alene eller i blanding i hvete og rug • To ulike virkemekanismer gir bred effekt • Viktig med forebyggende behandling mot rust

Godt alternativ ved tidlig behandling i hvete Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no SAMVIRKE

#05 2018

51

FAG PLANTEKULTUR

GOD ERFARING: Anstein Freberg, grønnsaks- og kornbonde på Toten har meget god erfaring med bladgjødsling.

Økt presisjon med YaraVita bladgjødsling YaraVita® bladgjødsling er en effektiv måte å få tilført plantene næring på som supplement til næringsstoffer gitt med mineralgjødsel.

Tekst: Jan-Eivind Kvam-Andersen, Yara Norge AS Foto: Håvard Simonsen

52

SAMVIRKE

#05 2018

F

or å få størst mulig gevinst av bladgjødslingen er det viktig å være i forkant av eventuelle mangler i åkeren. I korn er det aktuelt å behandle med YaraVita bladgjødsling allerede fra 2-3 bladstadiet.

I korn Det er mer effektivt å gi plantene næring tidlig enn å forsøke med «brannslukking» senere. Blant de mest aktuelle produk­ tene i korn er YaraVita MANTRAC PRO®, ZINTRAC® eller GRAMITREL®, som er

Figur 1 Figur 1 viser noen av de mest aktuelle produktene i korn, anbefalte doser og behandlings­ tidspunkt. For fullstendig oversikt, se for eksempel Felleskjøpets plantevernkatalog.

Z 12 – 32 YaraVita Mantrac Pro – 100 ml/daa YaraVita Zintrac – 100 ml/daa YaraVita Gramitrel – 300 ml/daa

Figur 2 Figur 2 viser noen av de mest aktuelle produktene i oljevekster, anbefalte doser og behandlings­ tidspunkt. For fullstendig oversikt, se for eksempel Felleskjøpets plantevernkatalog.

Z 30 YaraVita Thiotrac – 500 ml/daa

Z 59 - 79 YaraVita Thiotrac – 500 ml/daa (for protein i hvete)

4 - 8 blad stadiet YaraVita Bortrac – 300 ml/daa YaraVita Mantrac Pro – 100 ml/daa YaraVita Thiotrac – 300-500 ml/daa YaraVita Brassitrel Pro – 300-400 ml/daa

Begynnende strekning YaraVita Magtrac – 200-400 ml/daa YaraVita Brassitrel Pro – 300-400 ml/daa

spesielt tilpasset behovet i korn. Som en generell næringstilførsel kan 250-500 g per daa med YaraVita CROPLIFT® være aktuelt i de fleste kulturer. Croplift er et vannløselig pulver og det er derfor viktig å tilføre produktet sakte, for å løse det godt opp, spesielt ved høy dosering. Se figur 1. Man kan ofte kombinere blad­ gjødsling med ugrassprøyting eller tidlig vekstregulering, og merkostnaden ved å ta med bladgjødsling er liten. YaraVita THIOTRAC® inneholder svovel og kan være aktuelt ved begynnende strå­ strekning og så sent som i blomstring for å øke proteininnholdet i hvete.

I potet I potet er det viktig å tenke f­ orebyggende i forhold til næringsstoffmangler. Å sikre både avling og kvalitet er vesentlig, og næringsmangel kan ha store ­økonomiske konsekvenser. De mest aktuelle midlene er YaraVita Mantrac, Zintrac, Magtrac og SOLATREL®. Sistnevnte er s­ pesielt tilpasset næringsbehovet i potet og anbefalingen er 1 liter per daa ved begynnende knollansett for å stimulere til flere knoller, eller 1 liter per daa ved begynnende knolltilvekst for å fremme knollstørrelsen. Solatrel inneholder mye fosfor, og er derfor førstevalget når man oppdager fosformangel i åkeren.

I grønnsaker og oljevekster I oljevekster er det også viktig å være tidlig ute med bladgjødsling. Generelt anbefales det å behandle allerede på 4-8

bladstadiet. YaraVita BRASSITREL PRO® er spesielt tilpasset behovet til kors­ blomstra vekster og er mye brukt i olje­ vekster, men også i grønnsaks­kulturer, spesielt kålvekster. Se figur 2.

Stor nytte av bladgjødsling Anstein Freberg er korn- og grønn­ saksbonde på Hveem Gård på Toten, og bruker bladgjødsling og bladanalyser aktivt i drifta. Ved hjelp av analysene spisser han gjødslingen med YaraVita i både grønnsaker og korn.

– Jeg har hatt innmari stor nytte av bladanalysene. Det er et kvantesprang.

Bladgjødsling er en god forsikring, og jeg kommer til å fortsette å ta bladanalyser i mange år framover. Vi er ikke i mål, men på riktig vei. Det er moro å se ­resultatene av de tiltakene du gjør, konkluderer Anstein Freberg.

Bruk Megalab® bladprøver Ved høy pH, samt på lett og luftig jord sliter plantene ofte med å få nok ­mangan.

Et tegn på manganmangel kan være at åkeren er grønnere der jorden er mer pakket, som for eksempel i kjøresporene fra jordarbeidingen. Det typiske er at man oppdager mangelen når plantene har kommet såpass langt i utvikling at det allerede har skjedd et avlingstap.

For å sette inn riktig tiltak må du kjenne jorda du dyrker, og vite hvor næringsmangler kan oppstå. Det er ofte ­vanskelig å bestemme årsaken til vekst­ problemer, og symptomer kan være

diffuse og vanskelige å tolke. For å få best mulig oversikt anbefales det å investere noen kroner i bladprøveuttak. Yara har en tjeneste som kalles Megalab hvor du kan sende inn bladprøver til en gunstig pris. Kontakt din lokale NLR-enhet for hjelp til å sende inn bladprøver.

Blandbarhet med andre produkter YaraVita-produktene er konstruert for å ha god blandbarhet med andre produkter. I Felleskjøpet sin plante­ vernkatalog eller på appen TankmixIT finnes en oversikt over midler som er blandbare. I appen kan man også bestille test av «brukers blanding» kostnadsfritt om den ikke allerede ligger der fra før.

YaraVita-produktene har ikke behov for å tilsettes sprede-/klebemiddel, men der klebemiddel anbefales til plante­ vernmiddel skal dette tilsettes i tillegg.

Anbefalte vannmengder varierer fra kultur til kultur.

Ta vare på potensialet i åkeren For å utnytte avlings- og kvalitets­ potensialet i vekstene vi dyrker best mulig er det viktig å unngå nærings­ mangler. Ved å tilføre næringsstoffer gjennom bladgjødsling med YaraVita, i tillegg til det man tilfører gjennom YaraMila® FULLGJØDSEL, YaraBela® Opti-NS™ og YaraLiva® KALKSAL­ PETER™, kan man sikre at kulturen har det den trenger for å yte maksimalt.

Riktig og tidlig behandling bidrar til å optimalisere avling og kvalitet.

SAMVIRKE

#05 2018

53

Komplett løsning i hvete, med bred effekt på viktige tofrøblada ugras samt grasugras Ugrasmiddel med blad- og jordvirkning God effekt mot de fleste tofrøblada ugrasartene God effekt på mange grasugras, deriblant kveke, floghavre og hønsehirse To ugrasmidler i én salgsenhet – SKAL ALLTID brukes sammen Best virkning ved god jordfuktighet og smått ugras

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

54 SAMVIRKE #05 2018 www.cropscience.bayer.no

BRUKTMARKED

­

TIL SALGS Kverneland kultisvans, 18-tinders harv, kr 1.000,- eller høystbydende.

Tlf. 476 03 244 (Telemark) Gutbrod MF 72, tohjuls-traktor m/ slåmaskin, noe defekt (trenger nye ­stifter?) ca. 1980-modell, skiftet motor seinere som er lite brukt. Gi bud!

Tlf. 941 85 293 (Telemark) Kverneland vendeplog, 3x16».

Rundballepakker. El. sauegjerde, 12x50 meter. Tlf. 62 82 82 19 el. 412 30 675 (Østlandet) Hardi åkersprøyte, 400 liter, 8 m bom, dryppfrie dyser, lite brukt, kr 5.000,-.

2 stk. Agria 300 slåmaskin, rep-objekt, (to kan bli til en), kr 2.000,-. Elefant M115 gjerdeapperat, nytt, kr 2.000,-. Liscop klippemaskin storfe, 107 kniv, ny, kr 2.500,-. 2 stk. Pel gjerdeapparat, hhv.

230V/12V, nye, a kr 1.500,-.

Tlf. 995 67 627 (Telemark)

Orkel GP 1200 rundballepresse, meget god stand, rimelig. Tlf. 482 36 421 eller e-post: ola.lynum@ntebb.no Hardi åkersprøyte NK 600, m/stor pumpe (1302) som gir høyt trykk. Sprøyten har 10 m bom med trippeldyser, mekanisk heving av sprøytebom, skummarkører, rentvannstank og triangelfeste. Lagret inne.

Rimelig. Tlf. 414 96 811 (Hedmark)

FELLESKJØPET AGRI

Underhaug potetopptager, av beltetypen, m/kraftuttaksaksel, kr 5.000,-.

Tlf. 920 68 534

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

Kverneland harv, i god stand, 3,6 meter, C-tinder, kr 3.000,-. Tlf. 928 00 833 (Buskerud) FK/Vestmek M80 helautomatisk ­teleskopfordeler, komplett m/styring. Rør, bend, skjøteringer, takskinner. Vestmek MK70 innblåsningsvifte - traktordrift (50 hk). 2. stk. Bruvik BPH90P propellvifter, 5,5 kw med start/stopp app.

Tlf. 469 22 994 (Hedmark) Kverneland KD 185 C rotorslåmaskin.

Tlf. 951 10 286 (Møre)

Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

SLIPING AV KNIVER

Våronn i by´n

Toppytelse i Valdres

Kornproduksjon i et

våtere klima Hver vår er det mange bønder som feier Per Håvar Moe Nevland er inne på lista vekk vinteren og gjør byområdene klare over de mest høytytende besetningen Prosjektet OPTIKORN skal utvikle for sommeren. Vi har snakket med noen under 20 årskyr. tilpasningsstrategier for kornproduksjon av dem. side 20 i et våtere klima.

Våronn i by´n side 5 side 32 Hver vår er vekk vinter det mange bønde Toppytel se i Vald for somm en og gjør byom r som feier res rådene klare eren. Vi Per Håvar har snakk av dem.

Moe Nevla et med noen over de Kor side 5 mest høyty nd er inne på npro lista duksjon under 20 tende beset årskyr. våtere klim ningen i et side 20 a Prosjektet tilpasnings OPTIKORN skal utvikl i et våtere strategier for kornp eMai 2018 roduksjon side 32 klima.

Samvirke #05 Samvirk # e 05

113. ÅRG

ANG

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

113. ÅRGANG

ØNSKES KJØPT 4-kantrør for utbygging av Kvernelands vendeplog, 14-toms, modell E. Tlf. 911 65 576 (Sør-Oppland)

Mai 201

8

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Rivende godt for grovfôret Riven d OleoChristianomØksne, Vardal, er dt at bredspredning for gro e goverbevist av graset sikrer grovfôrkvaliteten. vfôHan Ole Ch revalgte ristian t Kverneland 9472C Øk overbe vist om sne, Vardalsom han er godt fornøyd med.

, er av graset at bredsp side 8 Han val sikrer grovfô rednin gte rkvaliteteg som han Kvernelan n. d 947 er god t fornøyd 2C med.

side 8

NESTE SAMVIRKE KOMMER 26. JUNI 2018

SAMVIRKE

#05 2018

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Husk:

Bedre dyrevelferd med FORMAT Trivsel

• Strøs rett i bingen • Ha det alltid tilgjenge lig • Suppler med rotemat eriale

• Tilskuddsfôr som aktiviserer og metter grisen (12 mm pellets) • Minimal kostnad - kan erstatte tilsvarende mengde kraftfôr • Regelmessig bruk fremmer dyras velferd

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Format Trivsel_190x220_2018.indd 1

27.04.2018 08:41:01