Samvirke nr 6 - 2016

111. ÅRGANG

Norgesmøllene 150 år

Mjølkerobot også i mindre fjøs

Skal du så høstkorn i år?

2016 er et jubileumsår også for Norgesmøllene. 150 år feires med stor fest i Håkonshallen i Bergen i slutten av juni. side 6

Kari og Arve Goa driver med mjølkeproduksjon på 25 kyr i Aure. – Å ha robot selv med mindre antall kyr passer like godt som i større fjøs. Det sikrer også at noen vil ta over, sier de. side 24

Interessen for å dyrke høstkorn er stor og det er mulighet for å ta store avlinger med god kvalitet hvis åkeren følges godt opp. side 34

Samvirke

#06 Juni 2016

– Felleskjøpet er min partner Eli Blakstad er nyvalgt styremedlem i Felleskjøpet Agri. Hun har vokst opp og levd med samvirke i alle år. side 10

Nyhet!

Nå er den her!

Kylling Prestart For å gi kyllingen en optimal start, tilbyr Felleskjøpet nå KROMAT Kylling Prestart U/K (uten koksidiostatika). Varenummer 10613.

Dette til bruk i narasinfri produksjon av slaktekylling i perioden 0 til 5 dager.

Ved spørsmål ta kontakt med din fagkonsulent.

Felleskjøpet er størst på fôr i Norge!

2

SAMVIRKE

#06 2016

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Samvirke Nøkkelen til et solid landbruk

#06 2016

E

n stor del av norsk matproduksjon og bondens inntekt er basert på et godt kraftfôr.

I Felleskjøpet har vi de siste årene investert mye i både fôrutvikling og våre produksjonsanlegg.

Vi har også åpnet helt ny fabrikk på Kambo i tillegg til at vi har effektivisert logistikken.

Det har både gitt innsparinger og effektivisering, samt svært god ytelse på fôret – noe som viser seg i tilgjengelige statistikker for ytelsesmålinger.

«Korn»-delen av vår aktivitet omfatter over 700 000 tonn med norsk korn i denne sesongen og ca. 50 mottaksanlegg.

Det betyr at vi i tillegg til en betydelig kapasitet på distribusjon og henting av vare hos bonden, har behov for å utvikle oss. Det handler om økte fremtidige behov for investeringer på våre anlegg, behovet for å effektivisere logistikken – og behovet for å sikre riktig kvalitet på råvarene som skal videreforedles til ferdigprodukter gjennom møller og kraftfôranlegg.

Felleskjøpet er bondens selskap, og gjennom mottaksplikten skal vi sikre at vi er i stand til å ta vare på den norske kornavlingen og vi skal sikre eierne reell leveringsmulighet for korn.

For å skape så gode forutsetninger som mulig for bonde og næring i årene som kommer har Felleskjøpet de to siste årene jobbet med utbedringer og tilpasninger for verdikjeden korn og

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Mona Vaagan Redaksjonen avsl.: 16.06.2016 Neste nr. utkommer: 19.08.2016

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

kraftfor. Etter en lengre prosess har vi nå konkludert på tiltakene som vi har behov for å sette i verk (se artikkel side 14).

Vi legger ikke opp til at det skal være store endringer på kort sikt, men vil justere kursen noe over tid slik at vi unngår betydelige fremtidige kostnader for kornbonden og kraftfôrbrukeren. De tilpasningene som nå planlegges for vår kornstrøm handler i stor grad om endringer som er ventet i markedet.

Kort oppsummert handler dette om å gjøre kornstrømmen mer effektiv og lønnsom for alle parter.

Inkluderer vi alle våre kraftfôr- og såvareanlegg, bakerier og møller har Felleskjøpet rundt 100 anlegg over hele landet som håndterer rundt to millioner tonn produkter og med flere tusen kornbønder som leverandører. Når vi lykkes med denne justeringen sammen vil det viktige førsteleddet i næringen stå sterkere og bidra til at vi får en enda bedre grunnmur for fremtiden.

Vi ser frem til å begynne jobben sammen med bonden.

Med ønske om en god sommer og gode avlinger!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#06 2016

3

PÅ INNSIDA

16

NY FILM PÅ GANG

32 Også denne gang bidro mange bønder med traktorer til filminnspillingen.

36 Her er noen av statistene i den nye filmen.

INNHOLD Rosa plast tar helt av........................5 Norgesmøllene er 150 år..................6 Nye grep i kornstrømmen...............14 «Foods of Norway» jakter råvarene.........................................16 – Vi skal på Bedre Landbruk...........19 Jubileumstraktor med god rabatt....20 Markdag i Levanger........................22 VMS-robot også i mindre fjøs..........24 Trude Ulven – ny markedssjef.........28 Mer økologisk satsing.....................30 Champion-cup for unge..................32 Så høstkorn i år?............................34 Tørråtebekjemping i potet...............36 Sommer, sol og fullfôr.....................40 Resistens i spesialkulturer..............42 Ny løsning for rundballenett............44 Ingris-vinnere i 2015......................46 Landbruksjuss................................48

4

SAMVIRKE

#06 2016

I september kommer Felleskjøpet med ny reklamefilm på TV 2. Også denne gangen med god hjelp av en rekke bønder. 45 John Deere traktorer ble filmet nattestid på tur mot by'n.

– Filmen tar denne gangen utgangspunkt i en annen gruppe som behandler bonden litt «lemfeldig», sier direktør forretningsutvikling Henrik Thoresen som er ansvarlig for filmen fra Felleskjøpets side. Dette møtes på humoristisk vis. Det var også denne gangen lett å få med en rekke bønder med sine traktorer som bidro til spektakulære bilder og film på natta 25. mai. Også ansatte var med i dugnadsgjengen.

TEGN MEDLEMSKAP PÅ NETTET Det er nå gjort enda enklere å tegne medlemskap i Felleskjøpet på www.felleskjopet.no/medlem. I tillegg til selve medlemskapet er det lagt til rette for å søke om medlemsfordeler som etableringsbonus, autogiro samt Agrol og Agricard. Det kan i tillegg søkes om stipend for utvikling av innovative idéer.

Husk at det også må tegnes medlemskap for dem som overtar bruk der forrige eier er eller har vært medlem. Dette må gjøres for å registrere riktig eier av foretaket og eventuelt andre som er knyttet til drifta. Alle disse er velkomne på kretsmøte og er valgbare som tillitsvalgte. Det er to som har stemmerett i møtene.

TILLITSVALGTE SAMLES TIL DRØFTINGER I Felleskjøpet er medlemsarbeidet organisert slik at de tillitsvalgte har flere arenaer for drøfting av sentrale spørsmål.

Dette foregår i stor grad i de 17 distriktsrådene ute i regionene. Lederne av disse møtes også to til tre ganger i året for å gi styret og administrasjonen innspill på

strategiske temaer, som nå i samling 28. juni. I november holdes samlinger for alle tillitsvalgte der utvalgte temaer settes i fokus. I tillegg til styreleder og konsernsjef deltar også styremedlemmer og andre fra administrasjonen.

BONDEN STØTTER FORSKNING

Rosa rundballer tar av Siden februar har Felleskjøpet solgt rosa rundballeplast og -nett. Fra juni kom de første rosa ballene til syne, og innen høsten er det 200 000 rosa baller å se over hele landet.

Tekst: Cato Fagermoen Foto: Oddrun Karlstad

GODT TILTAK: Både Jon Ansten Johansen (t.v.) og Jan Håvard Kingsrød er enige om at rosa plast er et godt tiltak for å bidra med midler til kreftforskningen.

R

osa rundballer er et symbol på, og et bidrag til brystkreftforskning fra bonden, Felleskjøpet og plast- og nettleverandørene Trioplast og Tama. Kampanjen har ingen sammenheng med Rosa sløyfe-aksjonen, som foregår i oktober hvert år.

– I tillegg til å samle inn penger til brystkreftforskning har vi som mål å skape oppmerksomhet på en viktig og alvorlig sak. Vi har derfor oppfordret bønder til å legge de rosa rundballene så nær offentlig vei som mulig, så synlig som mulig, sier Jan Håvard Kingsrød, «rosa plast-general» og ansvarlig produktsjef i Felleskjøpet.

Ved kjøp av en rull rosa plast eller nett doneres 30 kroner til brystkreftforskning – bonden betaler 10 kroner ekstra samt at Felleskjøpet og Trioplast eller Tama donerer 10 kroner hver.

300 000 kroner til brystkreftforskning Den rosa plasten vekket stor interesse og ble utsolgt i løpet av få uker. I løpet av sommeren og høsten vil rundt 200 000 rosa rundballer bli å se på jorder over hele landet.

– Mange ønsket seg mer rosa plast, men vi måtte begrense volumet per kunde.

Dette fordi vi hadde et begrenset opplag og ønsket størst mulig geografisk spredning for å nå flest mulig med budskapet.

Nett er det imidlertid noe igjen av om flere ønsker å støtte kampanjen. Det totale bidraget til Brystkreftforeningen er på rundt 300 000 kroner og vil bli overlevert over sommeren, sier Kingsrød.

Godt tiltak – Dette synes jeg var et veldig godt tiltak, og vi ønsket å bidra med rosa baller.

Jordet vårt ligger helt inntil E18 – slik at de er godt synlig for trafikantene.

Pakkingen med rosa plast gikk også veldig bra. Det er et godt poeng at vi

#rosaballer som bønder gir vårt bidrag til et så viktig tema som kreftforskning er, forteller Jon Ansten Johansen, Kråkstad i Akershus, og sier videre at han i første slåtten har pakket 70 baller med rosa plast, men at han har «gjemt» unna plast til bruk i 2. slåtten. – God PR både for oss bønder og Felleskjøpet, sier han.

Vekker interesse og nysgjerrighet Rosa rundballer vekker stor nysgjerrighet offentlig. Både NRK og TV2, samt landbruksmedier og lokalaviser har dekket saken. På Facebook og Instagram kjører Felleskjøpet selv en konkurranse hvor publikum oppfordres til å dele bilder fra hele landet og tagge dem med: #rosaballer.

– Hjelp oss å vise frem rosa rundballer og sikre enda større oppmerksomhet om dette viktige temaet. Ta bilde og tagg det med #rosaballer – og du kan vinne gavekort fra Felleskjøpet, avslutter Kingsrød.

SAMVIRKE

#06 2016

5

JUBILEUM

Et stykke Norgeshistorie Historien om Norgesmøllene er historien om framveksten av det ­moderne Norge. Vannkraft, framsynte gründere, nasjonsbygging, den norske modellen og internasjonal liberalisering har formet selskapet.

Mest overraskende var det kanskje at Felleskjøpet og norske bønder fikk kloa i landets største matmelprodusent.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

N

orgesmøllene runder 150 år i storform. Siden starten i Vaksdal i 1866 har mølledriften utviklet seg til et av Norges største nærings­ middelselskaper. Møllerens-produkter er i de fleste norske hjem.

For Felleskjøpet har overtakelsen av selskapet i 2003 vært en lønnsom ­investering som har gitt eierne god avkastning. Pengene er imidlertid delt med Stiftelsen Fritt Ord. Parallelt med den solide tilbakebetalingen er virksomheten de siste årene utviklet til mel- og bakerikonsernet Cernova med rundt to milliarder i omsetning.

– Det har vært hyggelig for eierne og morsomt for oss som jobber i selskapet, konstaterer administrerende direktør Bjørn Gjethammer.

Gjethammer overtok ledelsen året etter at daværende Felleskjøpet Øst Vest kjøpte Stormøllen av statseide ­Cermaq. I dag utgjør Norgesmøllene omlag halvparten av Cernova, som også ­omfatter Mesterbakeren, Norges­ bakeriene, Cernova Industri og eier­ poster i svenske og danske aktører i bransjen.

6

SAMVIRKE

#06 2016

Feirer i Håkonshallen Med mindre du kan vise til minst hundre års sammenhengende ­virksomhet, er det bare å glemme «firmafest» i Håkons­hallen i Bergen. 150-åringen Norges­møllene er imidlertid innvilget jubileumsfeiring i de ærverdige lokalene.

Festen 25. juni samler rundt 200 gjester.

I tillegg til at styret og konsernledelsen i Felleskjøpet og alle ansatte i Norges­ møllene er invitert, kommer represen­ tanter fra regjeringen, Vestlandets hovedstad, dagligvare-Norge, korn- og bakeribransjen og andre.

Slik må det være i en tradisjonsrik virksomhet med utspring i Bergens borgerskap, der det faktisk ikke er uvanlig at fem generasjoner i samme familie har hatt sitt arbeid i bedriften.

– Ikke mange bedrifter kan feire 150 år?

– Nei, men selskapet har hele tiden hatt etterspurte produkter og vært fokusert på kjernevirksomheten. Slik er det nå, også. Vi bruker energien på det som gir lønnsomhet og utvikler selskapet, sier Gjethammer.

Jubileet markeres også med arrangementer på alle møllene. «Åpen mølle»

i Buvika samlet på forsommeren 400 interesserte. Lignende dager planlegges også andre steder, og det vil bli opplegg for skoleklasser.

Gjethammer framhever hva de ansatte har betydd for Norgesmøllene fra starten til i dag. – Det er grunn til å skryte av ansatte og tillitsvalgte som har spilt på lag med å utvikle selskapet. Vi har en fin bedriftskultur og god intern dialog, som blant annet vises ved lavt sykefravær, sier han.

En kornimportør i Bergen Mølleeventyret ble startet av den bergenske handelsmannen og korn­ importøren Gerdt H. Meyer som i 1866 kastet sine øyne på og fikk rettighetene til vassdraget i Vaksdal mellom Bergen og Voss. Her etablerte han Vaksdal Mølle som sto ferdig i 1872. I årene som fulgte ble det etablert mange møller rundt om i landet, som I.C. Piene & Søn i Buvika sør for Trondheim, Fritzøe Mølle i Larvik og Skiens Aktiemølle. Bergen var imidlertid den ubestridte korn- og møllebyen.

Første verdenskrig med handelsblokade av Norge førte til nasjonalistiske strømninger og et flertall på Stortinget ville sikre tilgang på mel gjennom statlig

GOD UTVIKLING: – Utviklingen etter at Felleskjøpet kom inn har vært god for eierne og fint for oss som jobber i Norgesmøllene, sier Bjørn Gjethammer som leder både jubilanten og Cernova-konsernet.

regulering av kornmarkedet og mølleindustrien. I 1928 vedtas Kornloven med opprettelse av Statens Kornforretning, som får monopol på import av korn, kornprodukter og kraftfôr. Det innføres kjøpeplikt på alt norskprodusert korn og opprettes beredskapslagre. Under det nye regimet produserer møllene matmel på oppdrag, eller kommisjon, for staten.

Denne ordningen varte mer eller mindre uendret helt fram til 1995.

Fra tida før andre verdenskrig og fram til 1960-tallet skjer også en struktur­ endring av den norske mølleindustrien gjennom avtaler og sammenslutninger.

I 1965 ser Stormøllen dagens lys ved at Vaksdal Mølle og Hegernæs Valsemølle inngår salgssamarbeid med I.C. Piene & Søn i Trondheim. I 1987 fusjonerer ­selskapene. I 1989 kjøpes matmeldelen av Tou Mølle og i 1992 samles alle selskapene i Stor­møllen AS som fortsatt er eid av staten.

Kornmonopolet brytes På midten av 1990-tallet ­blåser ­liberalistiske vinder inn over det norske kornmarkedet og endrer spille­ reglene radikalt. I forbindelse med ­forhandlingene med EU om EØSavtalen og drøftingene i Verdens

Handels­organisasjon (WTO), opphever Stortinget i 1994 statens importmonopol, men beholder markedsreguleringen for korn, som Norske Felleskjøp senere får ­ansvaret for.

– Med det nye regimet måtte møllene begynne å konkurrere om ­leveranser både mot bakerne og butikkene. ­Kommisjonsproduksjonen for staten hadde skapt en irrasjonell struktur, og bransjen måtte gjennom en betydelig omstrukturering, sier Gjethammer.

«Det er grunn til å skryte av ansatte og tillitsvalgte som har spilt på lag med å utvikle selskapet.»

DA. Samtidig etableres Møllerens som merkevare. Året etter kjøper Norges­ møllene forbrukersamvirkets mølle Nordkronen i Stavanger, noe som gir ­selskapet en markedsandel i overkant av 60 prosent. Men det er fortsatt overkapasitet i det norske møllemarkedet som fører til flere nedleggelser, som Tau, Nordkronen, Fritzøe og havremøllen i Verdal. Etter denne gjennomgangen ­sitter Norgesmøllene tilbake med tre anlegg – Vaksdal, Buvika og Skien.

Da Statens Kornforretning ble nedlagt samlet staten sine forretningsmessige interesser, deriblant Norgesmøllene, i selskapet Cermaq. Cermaq satset stort på fiskefôr og -oppdrett, en bransje som var gjennom en økonomisk hestekur og sterk omstrukturering fra 2002 til 2004.

Dette var den utløsende faktoren bak at Norgesmøllene ble lagt ut for salg og åpnet veien for Felleskjøpet.

Norgesmøllene, Møllerens og ­Felleskjøpet I 1995 går statseide Stormøllen sammen med Skiens Aktiemølle og Fritzøe Mølle i Larvik og etablerer Norgesmøllene

SAMVIRKE

#06 2016

7

JUBILEUM

SJAUERNE: Dette bildet er fra helt begynnelsen av 1900-tallet og viser sjauerne utenfor hvert av loftene som inneholdt mel, korn og andre råvarer.

– Langsiktig og god eier – Slik det er organisert, fungerer Felleskjøpet som en langsiktig og god eier for Norgesmøllene og Cernova, sier adm. direktør Bjørn Gjethammer.

– Det gir oss forutsigbarhet. Vi styres profesjonelt på en armlengdes avstand, selv om vi er en del av verdikjeden korn som er en del av kjernevirksomheten i Felleskjøpet. Vi har friheten vi trenger og den kontrollen vi må ha. Så er det vel slik at så lenge vi leverer resultater, får vi drive og utvikle forretningen i stor grad selv, sier Gjethammer.

– I reklamen sier dere at « ­ Møllerens finner det beste kornet». H ­ vilke utfordringer har dere til norske ­korndyrkere?

– De har vært veldig flinke med å heve matkornandelen, og vi ber om at de

fortsetter med det. Høyt falltall og høyt proteininnhold gjør at vi kan bruke mer norsk. Det kan selvfølgelig være vanskelig med k ­ limautfordringene vi har i Norge, men jo mer norsk ­matkorn vi får, jo gladere blir vi, sier ­Gjethammer.

Han viser til at den nye havremølla i Skien som Norgesmøllene starter opp til høsten, vil by på spennende muligheter for de som leverer havre til Felleskjøpet.

– Havreprodukter er i vinden og markedet har vokst med ti prosent i året de siste 7-8 årene. Dette ­ønsker selvfølgelig vi vår del av og vil ­kon­kurrere med frokostblandinger og i andre deler av markedet. Vi må finne vår måte og kommer til å skille oss ut, lover Gjethammer.

PREGET BYGDA: Kort fra mellomkrigstida som viser hele Vaksdal-anlegget.

«Bergen var den ubestridte korn- og møllebyen.»

STARTEN: Det første møllebygget i Vaksdal.

Bildet er trolig fra 1874, to år etter åpningen.

8

SAMVIRKE

#06 2016

KVINNEBEDRIFT: Vaksdal var en viktig arbeidsplass for kvinner. Her syr de lerretsposer til melet rundt 1920.

– Strategisk ­viktig verdikjede Å ha hånd om verdikjeden helt fra åkeren og inn på forbrukernes bord er strategisk viktig for bøndene og Felles­ kjøpet, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Dessuten konstaterer han at det har vært god investering å satse i mel- og bakerimarkedet.

Felleskjøpet Agri eier 66 prosent av ­Cernova, og Ulvan er styreleder i selskapet.

– Korn er basisen for Norgesmøllene og Cernova og konsernets produkter dekker verdikjeden fra bonde til bord. Som landets største kornhandler og med eierskap i Cernova har Felleskjøpet hånd om hele verdikjeden innenfor kornsektoren.

Korn, mel og bakevarer er en del av vår kjernevirksomhet og er strategisk viktig

for bøndene og selskapet. Oppkjøpet av Norgesmøllene i 2003 var en vellykket investering der Felleskjøpet gjennom sitt eierskap har kunnet tilbakeføre verdier til medlemmene, sier Ulvan.

Kunden i sentrum Ulvan framhever Norgesmøllene og ­Cernova som forbrukerorienterte, ­innovative og effektive.

– Jeg opplever at det er en organisasjon som er opptatt av forbrukernes behov, og de er innovative og effektive i måten de takler sitt marked og sine kunder på, sier han.

Norgesmøllene og Cernova bruker i dag betydelige ressurser på forbrukerinnsikt.

– Det aller viktigste gjennom selskapets lange historie har vært å alltid lytte til kundene. Dette jobber vi systematisk med. Vi samarbeider om trendanalyser med miljøer både i Norden, Europa og USA, for å følge med på hva som skjer og kunne vurdere hvilke trender og nyheter som kan være overførbare til Norge.

Dette følger vi opp gjennom tett dialog med kundene. I alt er 30-40 ­personer i ulike deler av Cernova-konsernet engasjert i utviklingsarbeidet, og flest i Norgesmøllene, sier Gjethammer.

– Vi er heldige som har etablerte ­produkter som ruller og går, men målet er likevel at nyutviklede produkter skal stå for ti prosent av omsetningen, ­ sier han.

KJERNEN: Korn, mel og bakevarer er en viktig del av kjernevirksomheten for Felleskjøpet Agri, konstaterer konsernsjef John Arne Ulvan. (Foto: Oddrun Karlstad).

Ser utenfor grensene De siste årene har Norgesmøllene og Cernova engasjert seg også utenfor Norge. Norgesmøllene er blant annet en av tre store eiere i Skånemøllene, og en er inne i handelsselskapet MelCompagniet i Danmark.

– Det er naturlig å se utenfor våre egne tollmurer. Det er viktig for å følge med på trender og hva som skjer i markedet. Det skjer hele tiden en utvikling, og vi ønsker å ta del i denne. Vi har også fulgt våre kunder ut i Norden. Både Rema 1000 og Norgesgruppen med Kiwi vokser sterkt i Danmark, sier Gjethammer.

SAMVIRKE

#06 2016

9

NYTT STYREMEDLEM

PÅ GÅRDEN: Eli Blakstad hjemme på Nordre Hove med Gudbrandsdalslågen i bakgrunnen.

– Det er bonde jeg er SØR-FRON: Landbruket har vært innfalls­ porten for Eli Blakstad. Hun er sauebonde, ­assisterende fylkesmann i Oppland og nytt ­styremedlem i Felleskjøpet.

Tekst og foto: Mona Vaagan

10

SAMVIRKE

#06 2016

Eli Blakstad • 54 år, gift, fire barn.

• Assisterende fylkesmann i Oppland.

• Statssekretær i Olje- og energi­ departementet (2011–2012) og Kommunal- og r­egionaldepartementet (2013). Direktør for Peer Gynt ­(2001–2011).

• Tidligere styremedlem i blant annet Nortura og Innovasjon Norge. Leder av Oppland Senterparti 2001–2006.

• Utdannet agronom og landbruks­ økonom fra Høgskolen i Telemark.

VANT TIL OMSTILLING: Ingen andre næringer er så vant til å omstille seg, har gjennomført så stor effektivisering, tenkt så nytt og taklet endringer så proft som landbruket. Det mener Eli Blakstad, her med den egne saueflokken.

«Det er viktig for meg at F ­ elleskjøpet leverer bonden produkter til gode priser.»

–L

andbruket har vært inngangen. Det har gitt meg erfaring og styrke til å ta de andre utfordringene jeg har fått, sier Eli Blakstad.

Og utfordringer har det blitt på gard­ brukerdatteren som o ­ pprinnelig ­kommer fra Furnes. Statssekretær i Olje- og energidepartementet, senere Kommunal- og regionaldepartementet og direktør for Peer Gynt AS er noen av høydepunktene i yrkeskarrieren.

I dag er hun assisterende fylkesmann i Oppland. Parallelt med disse jobbene har den mangeårige ­Senterpartipolitikeren ­drevet to garder, sammen med ekte­ mannen Kristian Haave. Den nest eldste datteren og svigersønnen tok ved årsskiftet over den ene, Eli B ­ lakstads hjemgard Mourud i Furnes. Så fra nå av kan ekteparet Blakstad-Haave ­konsentrere seg om den andre, Nordre Hove i Sør-Fron, som er garden til ektemannen. Og det er der Samvirke møter henne en regnfull dag i slutten av mai.

Dale-Gudbrands nabo Vi befinner oss på historisk grunn. Nabogarden er den kjente Dale-Gudbrands gard. Det var her Kolbein sterke, en av Olav den Helliges menn, slo i stykker det gamle gudebildet og slik brakte ­kristendommen til Gudbrandsdalen.

– Selve offerplassen for det gamle ­gudehovet sies å ha vært her på Hove,

forteller Eli Blakstad, mens hun viser rundt blant de tradisjonsrike tømmer­ bygningene. I dag er det ytterst ­fredelig.

De 60 vinterfôra sauene med årets lam i hælene beiter på jordene som skrår nedover mot Gudbrandsdalslågen.

Her går de til de slippes på fjellbeite i juni. Fram til for åtte år siden var det mjølkeproduksjon på garden, som er på 135 mål dyrka mark, 750 mål ­produktiv skog og 2800 mål fjell og utmark. Nå har de ei mjølkekvote på 90 tonn i samdrift med nevøen. Større ­investeringer vil ekte­paret vente med, siden g ­ enerasjonsskiftet ikke er avklart.

Men fortsatt drift har Eli Blakstad godt håp om at det blir. Flere av ungene, som er i alderen 24-31 år, er interessert i å ta over, forteller hun.

Overtok som 26-åring Selv ble hun brått kastet inn i gardsovertakelse. Som 26-åring overtok hun hjemgarden i Furnes, etter at faren døde brått, bare 63 år gammel. Da var hun gift og etablert i Sør-Fron, men som enebarn falt det på henne. Det ble tidligere enn hun hadde regnet med, men å få en slik oppgave i fanget i såpass ung alder lærte henne å ta ansvar, mener hun i dag. Men hun stilte ikke med blanke ark. Fra hun var lita hadde hun vært med og jobbet på garden. Hun hadde agronomutdanning fra Jønsberg, og organisasjonserfaring fra Bygdeungdomslaget.

– Vi har drevet garden aktivt med korn og gras. Det jeg kanskje har best

t­ ålmodighet med, er å plukke stein og skru gammel tresker, smiler Eli Blakstad.

På Mourud leide de bort rom til ­Blæstadstudenter i alle år, og hadde mange gode landbruksdiskusjoner med dem. Studentene var også med og tok et tak på gården, forteller hun, og legger til: – Nå møter jeg flere av dem igjen som ansatte og tillitsvalgte i Felleskjøpet.

Langvarig «partner» – Det bringer oss over på dagens hoved­ tema. Hvorfor hadde du lyst til å bli styremedlem i Felleskjøpet?

– Jeg har vokst opp med og levd med landbruk hele livet. Felleskjøpet har vært «partneren» min i alle år. Når jeg skulle velge såkorn eller ha ny plog, snakket jeg med Felleskjøpet. Jeg mener det innkjøps­samvirket vi har, er viktig for oss, og Felleskjøpet er flinke til å utvikle seg som selskap, sier Eli Blakstad.

Noe av det hun er imponert over, etter å ha fulgt Felleskjøpet fra sidelinja, er det hun kaller profesjonaliseringen av bonden. Hun mener Felleskjøpet har gjort en kjempejobb de siste årene med å bringe stoltheten tilbake i landbruket.

– Jeg synes Felleskjøpet har vært veldig flinke til å få fram at landbruksnæringa er ei kunnskapsnæring. Det er ikke bare ei trøste og bære-næring, sier hun og tilføyer: – Når Felleskjøpet-dressen har blitt det kule klesplagget, så er det veldig bra.

Eli Blakstad er også autorisert

SAMVIRKE

#06 2016

11

NYTT FJØS

OPPTATT AV MATJORD: Eli Blakstad er opptatt av matjord, også etter å ha reist mye rundt i verden.

Små jordstykker i Oppland eller Sogn og Fjordane er like viktige som 800 mål i Stange, mener hun.

plass for både små, mellomstore og store bruk, for å kunne utnytte ressursene i hele landet. Kunnskapen som ligger i det norske landbruket er bygd opp gjennom generasjoner. Hvor har vannet pleid å renne, hvilke jordstykker er gode når det er tørt, eller når det er blaute somre.

Dette er realkompetanse som gjør at vi kan produsere mye i Norge. Det betyr at vi må ha et innkjøpssamvirke som er framoverlent og til stede, sier hun.

«Når Felleskjøpet­-dressen har blitt det kule klesplagget, så er det veldig bra.» r­ egnskapsfører. Hun jobbet som regnskapsfører i flere år, med kunder i landbruket. Økonomi er helt vesentlig for bønder, understreker hun.

– Det er viktig for meg at Felleskjøpet leverer bonden produkter til gode priser.

Har jobbet mye strategisk – Hva kan du med din yrkesmessige ballast tilføre Felleskjøpet?

– Jeg tror det er erfaringene mine fra næringslivet. Både ­landbrukserfaringen og at jeg gjennom styreverv og som bedriftsleder har jobbet mye med ­strategisk utvikling. Jeg tror også at ­nettverket mitt og innsikten i det politiske systemet nasjonalt, i Stortinget og regjeringen, er nyttig.

Eli Blakstad sier hun er en nysgjerrig person, en som kan være med og stille spørsmål.

– Det er ikke slik at jeg nødvendigvis har svaret. Men jeg liker å jobbe med flinke folk. Det er noe av det spennende med landbruket. Jeg synes det har vært ­spennende å følge med landbruks­ rådgivinga på korn på Hedemarken og samtidig vært nær det sterke husdyrmiljøet i Gudbrandsdalen. Her i Fron har flere unge bønder bygd nye fjøs, det er tro på framtida. Nysgjerrigheten betyr at jeg synes det er artig og viktig å lytte til folk. Så i et styrekollegium håper jeg at jeg kan bidra, sier Eli Blakstad.

12

SAMVIRKE

#06 2016

Hun beskriver seg ellers som strategisk, litt analytisk, glad i folk og opptatt av å få belyst en sak fra flere sider før en beslutning tas.

Praktisk tilnærming – Men kan du med din yrkesmessige bakgrunn fullt ut sette deg inn i hvordan «vanlige» bønder har det?

- Jeg føler at det er bonde jeg er. Den praktiske tilnærmingen til ting har jeg hatt nytte av i alle sammenhenger.

– Er det noen områder i Felleskjøpets virksomhet du brenner spesielt for?

– For det første verdikjeden korn-kraftfôr og kanaliseringspolitikken. For det andre hvordan og hvor Felleskjøpet skal posisjonere seg i markedet. For det tredje medlemsorganisasjonen. Den er helt unik, den nærheten og kontakten vi har med bønder. Den må vi utvikle, sier Eli Blakstad.

Etter et langt yrkesliv i og rundt landbruket, er matjord et tema som ligger hennes hjerte nær.

– God matjord utvikles gjennom ­generasjoner. Steinplukking, grøfting, vekstskifte og riktig gjødsling. Vi kaller fortsatt jordet som far dyrket for 50 år siden for nybrottet. Som bonde i 25 år sår og høster du 25 ganger. Jeg har stor respekt for matjorda. Så vi håper vi får en landbrukspolitikk i Norge som har

En møteplass På spørsmål om hvilken rolle Felles­kjøpet bør ha framover, nevner hun muligheten som ligger i å være en møteplass mellom bønder og forbrukere.

– I det grønne skiftet mener jeg at landbruket har et stort potensial. Folk er opptatt av fornybare ressurser og kunnskap om matproduksjon. Mange står i kø for tilgang på parseller til grønnsakhage i Oslo. Lokale råvarer er viktig for mange. Det er dette landbruket kan, det er det vi driver med. Her har Felleskjøpet troverdighet og et potensial.

– Hvilke andre muligheter ser du for Felleskjøpet i tida som kommer?

– Folk er opptatt av det som er ekte, skikkelig og ordentlig, enten du er bonde eller byboer. Bonden er kjernekunden vår, og hun/han vil være en kritisk kunde. Det vi gjør, skal være til nytte for bonden, sier Eli Blakstad.

Hun tror også Felleskjøpet kan spille en viktig rolle for å skape forståelse og interesse for det norske landbruket.

– Jeg hadde en aha-opplevelse for noen år siden med svigersønnen min. Han har ikke vokst opp i landbruket, men var tydelig på at Felleskjøpet var best på hundefôr. Jeg fikk bekreftet at ­butikken min var interessant også for andre kunder.

Må ta de vanskelige diskusjonene – Hva er utfordringene for Felleskjøpet, slik du ser det?

– Den største utfordringen er å ta de kloke strategiske beslutningene for å opprettholde posisjonen i markedet.

Det er hard konkurranse, om kraftfôrlasset, hundefôret og traktoren. Det er i det spennet utfordringene ligger. Jeg synes Felleskjøpet har vært veldig flinke.

Så styret må evne å ta de ­vanskelige ­strategiske diskusjonene, sier Eli ­Blakstad.

Besøket på Nordre Hove er snart over. Vi takker for kaffe, kjeks og ost på det trivelige kjøkkenet, mens Eli ­Blakstad forteller at hun ser fram til å reise på kretsmøter og stifte nærmere ­bekjentskap med medlemmene i ­Felleskjøpet.

– Jeg gleder meg til å møte bønder rundt om i Norge, og høre hva som rører seg.

En stolt Bjørn Olav Enger fra Lena er blant bøndene som som står på lista over mjølkekubesetning med høyest ytelse i Norge.

Bjørn Olav har en ytelse på 11590 kg EKM i 2015.

Gode resultater kommer ikke av seg sjøl!

Felleskjøpet har vært på bondens lag i 120 år – og det er vi stolte av!

En ting er sikkert: Gode resultater i fjøset kommer ikke av seg sjøl.

Visste du forresten at 3 av 4 på lista over de mest høytytende besetningene i Norge bruker FORMEL?

Bli med på vinnerlaget du også!

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#06 2016

13

KORNSTRATEGI

Nye grep i ­kornstrømmen • Felleskjøpet iverksetter nå de første tiltakene i sin plan for å rasjonalisere kornstrømmen. Kommende sesong blir imidlertid en forsiktig start i påvente av hva som skjer rundt markedsreguleringen for korn og for å ha kornbøndene med seg.

• Blant nyhetene er henteavtaler og dyrere leielagring.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

H

ovedgrepene i ­Felleskjøpets plan for å rasjonalisere og effektivisere korn- og kraftfôrlogistikken er å tilpasse anleggsstrukturen til kornvolumene og behovene en ser i framtida, ta sterkere styring over transporten og økonomiske ­incentiver som stimulerer produsentene til å være med på rasjonelle løsninger og ­produsere de kvaliteter kraftfôrbransjen og ­matmelindustrien etterspør.

– Vi har en konkret plan for de ­kommende åra, men starter med små steg for å sikre at kornprodusentene er med oss, sier direktør for divisjon ­Landbruk i Felleskjøpet Agri, Trond ­Fidje. Styret sluttet seg i b ­ egynnelsen av juni til innholdet i prosjektet «Verdi­kjede korn kraftfôr», som er et ­samarbeid mellom divisjonene Landbruk og Produksjon og vareforsyning, men det ble lagt vekt på å gå trinnvis fram og blant annet avvente den politiske behandlingen av markedsordningene i landbruket.

Henteavtaler En del tiltak vil bli iverksatt allerede kommende sesong, og flere av disse har vi omtalt tidligere i Samvirke. Fidje sier detaljene vil bli presentert i Kornguiden

14

SAMVIRKE

#06 2016

som kommer i starten av juli, på nett­ sidene og i mottaksapparatet. Her er noen av «nyhetene».

• Leveringsavtaler: Det gis kvantums­ basert tillegg til bønder som selv organiserer lagring og transport.

• Henteavtaler: Dette er en ny ordning der Felleskjøpet styrer logistikken med transport av korn og returlast til kunder i området med for eksempel gjødsel. Her gis det kvantumsbasert pristillegg og samkjøringsrabatt.

• For både leverings- og ­henteavtaler gis tillegg og rabatter på avregnet ­kvantum levert etter 15. oktober.

– Vi ønsker sterkere styring med ­logistikken for å kunne kjøre kornet direkte til de anlegg der vi trenger det, og ambisjonen er at de nye henteavtalene skal utgjøre 30 prosent av det samlede volumet vi gjør avtaler på, sier ­direktør for Produksjon og vareforsyning, ­Halfdan Blytt.

Leielagring Prisen for å leie plass til korn i Felles­kjøpets anlegg som leveres i ­innhøstingssesongen, såkalt ­leielagring, øker fra kommende sesong. Dette har vært en gunstig ordning som ikke har dekket Felleskjøpets h ­ åndterings-

«Vi har en ­konkret plan for de ­kommende åra, men starter med små steg for å sikre at korn­ produsentene er med oss.»

og ­lagringskostnader. I tillegg har ­ordningen stimulert til levering i toppsesongen og forsterket det store presset ved mottakene.

Felleskjøpet forbeholder seg fortsatt retten til å stanse innlegging av korn på leielager dersom det blir nødvendig.

Anlegg Det skjer ingen store endringer i ­anleggsstruktur og mottak foran årets innhøsting. Etter sesongen vil imidlertid mottakene på Fagernes og Berg i Nordland bli avviklet.

Det er laget en plan for anlegg både på Østlandet og i Midt-Norge der det de neste 2-5 åra vil blir større ­oppgraderinger, moderat vedlikehold eller nedleggelser. På Østlandet er ­utredningen av et nytt storanlegg for Romerike en viktig del av struktur­ endringene.

– Parallelt med endringer i anleggs­ strukturen jobber vi med å finne gode løsninger for bøndene som blir berørt, understreker Fidje og Blytt.

HENTEAVTALER: Direktør Trond Fidje i Felleskjøpet håper å få på plass mange henteavtaler med kornprodusentene, som er et nytt virkemiddel for å rasjonalisere kornstrømmen.

SAMVIRKE

#06 2016

15

FORSKNING

Jakter råvare-eventyr, advarer mot oversalg

ET GODT STYKKE FRAM: Det er mye som skal klaffe før vogntogene på Skansen i Trondheim, der også Felleskjøpet Fôrutvikling og Knut Røflo holder hus, kan laste kraftfôr basert på nye norske råvarer.

16

SAMVIRKE

#06 2016

Forventningene til Foods of Norway, en av de største FoU-satsingene i norsk landbruk, er skyhøye. Klarer forskerne å lage proteiner av tang, tare og tremasse til husdyr og fisk, kan det bli et råvare-eventyr.

Men det er mye som skal klaffe før nye bioråstoffer er tilgjengelig og kommersielt konkurransedyktig.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

ette er kjempespennende, men det er langt fram, konstaterer sjefen for Felleskjøpet Fôrutvikling, Knut Røflo, som også er styreleder i Foods of Norway.

«Det ville jo være fantastisk hvis vi om 25 år er den viktigste råvareleverandøren til dansk svinenæring.»

Han har den krevende oppgaven å motivere landbruket og myndighetene til å satse på det som kan bli et betydelig norsk bidrag til verdens matforsyning og et mulig industrieventyr, samtidig som han må helle kaldt vann i blodet på de største entusiastene om hva som er realistisk å få til.

Norge rikt på biomasse Den store visjonen i Foods of Norway er å lage gode fôrråvarer til husdyr og oppdrettsfisk av biomasse som Norge har store mengder av, men som i dag ikke blir brukt til fôr.

De to nye hovedkildene til fôrråstoffer som senterleder Margareth Øverland og hennes forskere i Foods of Norway tar for seg, er makroalger, det vil si tang og tare, og trevirke. I tillegg jobber de langs en tredje vei med å finne nye metoder som kan gjøre graset enda mer verdifullt som grovfôr. Bioproteiner fra naturgass er også interessant, men dette arbeider en ikke med i Foods of Norway.

– Visjonen vår går rett inn i hovedutfordringene som FNs matvareorganisasjon, FAO, trekker opp. Foods of Norway er et forsøk på å svare på vår aller største utfordring, å skaffe nok mat og fôr i en verden der raskt økende befolkning fører til større kamp om ressursene, sier Røflo. Han viser til at stadig flere spiser foredlede matvarer i form av kjøtt, egg og melk og at konfliktpotensialet øker mellom dem som har og dem som ikke har tilgang på slik mat. Nye fôrråvarer er derfor viktig.

– Norge har store biomasseressurser og som et av verdens aller rikeste land bør vi ha høye ambisjoner, sier Røflo.

Vil bli bedre – Foods of Norway passer godt i forhold til våre nasjonale behov for selvforsyning, men vi gjør ikke dette fordi vi er dårlige.

Selvforsyningen i Norge er på ingen måte kritisk, men vi vil bli bedre, sier Røflo.

– Hvis vi ikke gjør noe, vil vi om 20-30 år kunne komme i en situasjon hvor det oppstår en legitimitetskrise fordi vi har for lite korn, grovfôr eller andre råvarer til vår egen husdyrproduksjon.

Denne utfordringen er størst for oppdrettsnæringen, som genererer 40 milliarder kroner i eksportinntekter hvert år, understreker Røflo.

– Dette er ikke akkurat småtteri.

Hva er de største utfordringene?

– Når det gjelder råvarer fra skogen vet vi at det er mulig å kjøre en tømmerstokk inn i en prosess og få ut mange nyttige produkter, deriblant protein.

Men prosessen og råvarene er ennå ikke økonomisk konkurransedyktig i forhold til dagens råvarer. Hovedutfordringen er å optimalisere kjent teknologi, og også å finne proteinløsninger som har større biologisk verdi enn vi har fått til så langt. Kan vi produsere proteiner i mer konsentrert form eller gi dem nyttige egenskaper som større motstandsdyktighet mot sykdom? undres Røflo.

Tang og tare representerer rent faglig mer upløyd mark. – Her er næringsstoffene tungt bundet og nesten ikke tilgjengelig for dyr. Vi må derfor komme opp med prosesser som frigjør næringskomponentene ved bruk av varme, enzymer eller andre metoder, forteller Røflo.

SAMVIRKE

#06 2016

17

FORSKNING

Det er også mange spørsmål knyttet til å produsere og høste tang og tare.

– Hvordan kan prosessen optimaliseres?

Skal det skje i store offshoreanlegg eller i mindre skala inne i fjordbassengene? Her er det produksjonstekniske, økonomiske og juridiske spørsmål som må avklares. Tang- og tareproduksjon vil støte mot fiskeri, olje, skipsfart, kontinentalsokkelforvaltning, rekreasjon og miljøspørsmål, understreker Røflo. Økt verdi av det norske grovfôret handler også om å finne fram til kjemiske mekanismer og teknologiske prosesser som kan bidra til at drøvtyggere gjør seg bedre nytte av graset.

– Det er etablert mye kunnskap om dette rundt om i verden som vi kan bygge på.

Ny enzymteknologi kan øke biotilgjengeligheten for dyr. Samtidig kan vi kanskje utvide høstevinduet for gras hvis vi kan sørge for at næringsstoffene gjøres tilgjengelig eller er like «gode» over et lengre spenn i plantenes utviklingsstadium. Det vil ha stor betydning i Norge hvor vi kan ha krevende innhøstingsforhold. Et lengre høstingsvindu vil også gi lavere maskinkostnader. Til sammen utgjør økt fôrverdi og reduserte kostnader et enormt verdiskapingspotensial i norsk grovfôrproduksjon, sier Røflo.

Oljeprisen bestemmer mye Foods of Norway ble i 2015 utpekt av Forskningsrådet som et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved NMBU. Dette er det første SFI-et på landbruks- og matområdet, og en stor faglig anerkjennelse som det også følger betydelige bevilgninger med. Senteret er sikret drift i fem år, men med mulig-

het til ytterligere tre år etter en faglig evaluering. Over hele 8-årsperioden vil innsatsen beløpe seg til 200 millioner kroner, hvorav næringslivsaktører som Felleskjøpet bidrar med rundt halvparten.

– Det er neppe realistisk å ha nye fôrråvarer på plass når 5-årsperioden utløper i 2020/21. Men vi bør ha fått kunnskap som næringsaktører ønsker å ta videre og etablere business av, sier Røflo. Han tror oljeprisen vil være avgjørende for når nye proteinråvarer kan være på markedet.

– Hvis dagens oljepris varer ved, vil det gå minst ti år. Oljeprisen påvirker direkte prisen på mais. Særlig i USA vil høyere oljepris føre til mer maisdyrking og tilsvarende mindre tilgjengelig areal for soya. Det vil føre til oppgang i soyaprisene og dermed prisene på protein på verdensmarkedet. Med vedvarende lav oljepris og lav proteinpris vil det ikke være lønnsomt hverken å utvikle eller igangsette produksjon av andre proteinråvarer. Ingen vil investere flere hundre millioner kroner i bioraffinering av makroalger eller nye produksjonslinjer for foredling av gran og furu før de er trygge på lønnsomheten, sier Røflo, men legger til at det kan skje ting i råvaremarkedet vi i dag ikke overskuer.

Ikke Norge alene Han sier det garantert er snakk om milliardinvesteringer.

– Norske husdyr kan neppe bære dette alene. Norsk landbruk vil kunne være en risikoavlaster i oppstartfasen, men lønnsom produksjon i stor skala er avhengig av i alle fall et europeisk og helst et globalt marked, understreker Røflo.

Potensialet er så stort at han ser det som helt naturlig at myndighetene bidrar i utviklingen.

– For samfunnet må det være vel så naturlig å bruke penger på en slik framtidsrettet produksjon som bidrar til verdens matforsyning og virkelig vil være en del av det grønne skiftet som å ha gode ordninger for kraftkrevende industri og sterke incentiver for oljeleting. Det vil blant annet være svært nyttig å få på plass ordninger som gjør det mulig å bygge pilotanlegg i en middels stor skala, sier Røflo.

Røflo sier det må tenkes langt og stort dersom vi skal lykkes.

– Det ville jo være fantastisk hvis vi om 25 år er den viktigste råvareleverandøren til dansk svinenæring, sier han.

Felleskjøpet – Hva er Felleskjøpets ambisjon?

– Foods of Norway passer godt inn i vårt verdigrunnlag. Vi er med på et initiativ, men kan ikke utvikle dette alene. Vi ønsker å være en del av arbeidet for å øke vår egen kompetanse og utvikle oss, og for å vurdere potensialet for spinn offs til annen type virksomhet og andre måter å drive vår egen forretning på. Vi kan for eksempel bli inspirert til ny teknologi i vår egen fôrproduksjon. Felleskjøpet har planer om at minst en person skal være ansatt og arbeide i senteret. Vi ser det også som viktig at Foods of Norway bidrar til utviklingen ved NMBU som er og vil bli den viktigste kunnskapsleverandøren for framtidas landbruk i Norge. Og så vil vi selvsagt veldig gjerne ha nye norske råvarer jo før jo heller, sier Røflo.

Mange steg mot målet Foods of Norway består av fem såkalte arbeidspakker: • Utvikle nye og forbedrede fôrråvarer fra tang og tare, tremasse og gras ved hjelp av nye teknikker som for eksempel gjæring og enzymteknologi.

• Teste de nye fôrråvarenes effekt hos husdyr og fisk. Viktige parametere er god fôrutnyttelse og tilvekst som skaper lønnsomhet.

• Studere råvarenes innvirkning på

18

SAMVIRKE

#06 2016

dyras helse og velferd, at de ikke har negative effekter på for eksempel mage- og tarmhelse, men kanskje tvert i mot kan ha positive virkninger som å stimulere dyras immunforsvar.

• Studere hvilken rolle nye råvarer og innovasjoner har for human ernæring.

• Økonomisk og samfunnsmessig analyse, som livssyklusanalyser for å forsikre seg om at nye løsninger ikke har dårligere miljøavtrykk enn de vi allerede har.

Ved siden av forskningen på råvarer, vil en også se på hvordan genetikk og avl kan medvirke til å gjøre husdyr og oppdrettsfisk bedre i stand til å nyttiggjøre seg råstoffene som utvikles.

– Det er imidlertid vanskelig å se for seg at vi skal ha en særnorsk husdyrpopulasjon, understreker Knut Røflo.

BEDRE LANDBRUK

– En god faglig og sosial arena For mange er Bedre Landbruk både en faglig arena og en møteplass for å utveksle erfaringer med kjente og ukjente i bransjen. Samvirke har møtt to kunder som har tenkt seg på årets messe, og begge understreker at dette er en nyttig arena.

Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

Fakta NYTTIG: Driftsleder Johan Stav og avdelingsleder Svein Rune Ussberg i Skedsmo kommune ser nytten av å være til stede på Bedre Landbruk.

Bedre

LANDBRUK

• Dato: 11.–13. november • Sted: Norges Varemesse, Lillestrøm • Gratis inngang • Hva skjer: Leverandørutstillinger maskin- og redskaper. Fagseminar.

Butikk. Barneaktiviteter, utlodning og premier.

• Besøkstall: 2014: 8000 2013: 7000

11.-13. november 2016 BESØKER ALLTID MESSA: – Jeg tar alltid en tur på Bedre Landbruk for å treffe kjentfolk og se på utstyr jeg trenger, forteller Sverre Haga.

Å

rets Bedre Landbruk er utvidet med en dag og starter allerede fredag 11. november.

Samvirke møter Sverre Haga, storfe- og melkeprodusent i en liten pause fra gjødslinga på gården i Nannestad.

– Og så er det en fin arena å treffe folk man ikke ser så ofte og gjerne utveksle litt erfaringer. Det blir ikke alltid like god tid som man ønsker seg, men jeg prøver å få sett meg om etter utstyr og ­redskaper jeg vet jeg trenger, avslutter han før han skal ut på jordene igjen.

– Som heltidsbonde passer det meg veldig bra å kunne ta turen til messa på en arbeidsdag, forteller han.

Viktig møteplass Skedsmo kommune har gjennom flere år kjøpt utstyr og maskiner fra Felleskjøpet Agri.

– Etter at Reinhardt ble en del av ­Felleskjøpet Agri, er det enda mer ­aktuelt å delta på Bedre L ­ andbruk, ­forteller Svein Rune Ussberg, avdelings­

Viktig med årlige landbruksmesser Haga synes det er bra at det ­arrangeres årlige landbruksmesser av en slik ­størrelse i nærområdet.

leder Park og Idrett i Skedsmo ­kommune. Han har deltatt på messa tidligere og benyttet ­anledningen til å få med seg både fagseminar og maskin­ nyheter.

– Samtidig som det er spennende å følge med på utviklingen på maskiner og redskaper, er Bedre Landbruk en viktig møteplass. Her treffer jeg ­andre ­bransjefolk og får anledningen til å utveksle erfaringer og prate med andre som har lignende behov og utfordringer som det jeg møter i min egen arbeids­ hverdag, forklarer Ussberg.

SAMVIRKE

#06 2016

19

MASKINER

Jubileumstraktor hver tredje dag 120 års jubileumspris på 6120M

Felleskjøpet solgte en ny jubileumstraktor hver tredje dag den første måneden etter lanseringen.

Flest havnet i Midt-Norge.

120-tusen i rabatt!

nje!

Velg mellom enll basismodep og en top spesifisert modell!

Kampa

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Felleskjøpet

549.900,Basismodell

Nye 6M serien har ankommet Norge og Felleskjøpet dundrer på med tidenes jubileums kampanje.

Les mer om nye 6M serien på Felleskjøpet.no

2

649.900,Topp spesifisert modell

Basismodell Inneholder blant annet.

• Velkjent 16/16 PowerQuadPlus transmisjon • 520/70R34 og 420/70R24 • Mekanisk lasterspak

Topp spesifisert modell

Inneholder blant annet: • Commad Quad helt-automatisk transmisjon • TLS Plus. John Deeres unike framkselfjøring • Hyttefjøring • Integrert El.-betjent Joystick for lasterbetjening • 600/65R38 og 480/65R28 • 114 l./min. LoadSense hydraulikk system

Alle priser ekskl. mva, frakt og klargjøring.

NYVINNING: Motorbrems, eller retarder, er etterspurt av entreprenører og Felleskjøpet kan nå tilby dette til sine kunder.

O

mtrent samtidig med grunnlovsfeiringen 17. mai lanserte Felleskjøpet sitt ­jubileumstilbud ved å ­markere 120-årsfeiringen med 120 000 kroner i rabatt på John Deere 6120M.

Stor respons Ved deadline for Samvirke ca. en måned etter lanseringen, hadde Felleskjøpet solgt ti traktorer av jubileumsmodellen.

Med andre ord, var det kontraktfestet en jubileumsmodell hver tredje dag.

Jubileumsmodellen tilbys i to ferdig spesifiserte versjoner – «basis» og «highspec». Tilbudet er et samarbeid med John Deere, der det før ferien låses et antall bestillinger av de to modellene.

– Det har vært en bra start på kampanjen.

Responsen har vært stor og inntrykket er at det har vært interesse for disse ­modellene i hele vårt markedsområde.

Dette er jo traktorer som er godt tilpasset norske forhold og norsk bruk, sier Faller.

– Når dette nummeret av Samvirke leses er vi nær fristen for å bestemme produksjonen av traktorene. Derfor må de som vil ha en modell tilpasset egne behov og ønsker, være svært raske, sier produktsjef for traktor, Per Faller.

Velger mye utstyr De nye 6M-modellene, som vi har ­presentert tidligere i Samvirke, har fått en oppgradering som gjør dem mer interessante for norske bønder, som generelt velger godt utstyrte traktorer.

20

SAMVIRKE

#06 2016

– Slik ser det ut til å være også i denne kampanjen. De topp spesifiserte ­modellene er overrepresentert, sier Faller.

Han kan også fortelle at de fleste ­traktorene er solgt i Midt-Norge.

Salget holder seg Mens lave priser på melk og svinekjøtt preger landbruket og har ført til nedgang i traktorsalget i Europa, har salget i Norge holdt seg nokså stabilt de tre siste åra. Faller og Felleskjøpet er derfor glad for å ha fått med seg John Deere på et jubileumstilbud i forbindelse med 120-årsfeiringen.

MASKINER

Med en fleksibel ­retarder, det vil si ­motorbrems, i ­fronten på traktoren eller koblet til ­kraftuttaket kan traktoren ­oppnå bremsekraft fra 350 Nm til 900 Nm. ­Systemet er ut­arbeidet av Felleskjøpet i ­samarbeid med GKN Driveline.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Felleskjøpet

Motorbremsen sitter i «nesa» NYVINNING: Motorbrems, eller retarder, er etterspurt av entreprenører og Felleskjøpet kan nå tilby dette til sine kunder.

Tabell: Målinger gjort av entreprenør Jon Odenrud og gjengitt i bladet Traktor. Alle traktorene kjørte med Orkel 130 henger lastet med ca. 15 tonn strøsand. Utfyllende artikkel om retarderen kan leses i Traktor nr 2-2016.

Målepkt. 1 Hastighet u/ motorbrems Km/t

Målepkt. 1 Hastighet m/ motorbrems Km/t

Målepkt. 1 Hastighet oppover Km/t

Målepkt. 2 Hastighet oppover Km/t

Eksos­brems

9,5

16,0

11,2

13,3

T7.270

”

12,0

17,0

15,8

17,0

Fendt

720

”

13,5

21,0

16,0

18,0

John Deere

6215R

Telma AF 50-90

13,0

35,0

17,5

19,8

John Deere

6130R

Telma AF 30-35

11,0

25,0

10,5

12,0

Merke

Modell

Brems

New Holland

T7.210

New Holland

R

etarderen leveres i to ­versjoner; en for montering i fronthydraulikken koblet til front-PTO eller en montert integrert i John Deeres unike rammekonstruksjon. Om den monteres i fronten vil den være flyttbar mellom forskjellige traktorer og enklere å ta av ved behov.

– Vi har jobbet med dette systemet i ett års tid i et tett og godt samarbeid med GKN. Det er gledelig at vi nå kan tilby dette til våre kunder, sier Per Faller, produktsjef traktor i Felleskjøpet.

Stor etterspørsel Bakgrunnen er at det spesielt fra ­entreprenører har vært etterspørsel etter motorbrems på traktorer.

– Med denne løsningen kan vi nå ­tilfredsstille dette kundeønsket med egenskaper som i henhold til test­ resultatene overgår en ­tradisjonell motorbrems. Den som måtte være ­interessert i å vite mer om ­motorbremsen må ta kontakt med sin lokale salgskonsulent på traktor.

Vi ser store muligheter for å gi bønder og entreprenører en mer effektiv og behagelig hverdag i transportkjøring, avslutter Per Faller.

SAMVIRKE

#06 2016

21

MASKINER

VARIABEL STRENG: Selger Lars Petter Husby forteller om Kvernelands frontmonterte slåmaskin med både breispreding og variabel strengbredde.

Fullt kjør på markdagene LEVANGER: Sommeren er høysesong for markdager med mulighet til å se maskiner i praktisk arbeid. I Levanger har Felleskjøpetselger Lars Petter Husby møtt god respons på Kvernelands slåmaskiner.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–M

ed denne slåmaskinen kan du velge om du vil breispre graset eller legge det i streng, og du kan også velge ulike bredder på strengen, forklarer Lars Petter Husby. Husby står ved en Kverneland 2832 FS foran et 30-talls interesserte bønder, som er med på grasdag hos Ole Petter Stavrum på Østborg utenfor Levanger. Stavrum er også en av de to grasdyrkerne i Trøndelag som deltar som eksempelbruk i Agropro, et landsomfattende prosjekt med fokus på økte avlinger både i korn- og grasdyrking.

Lokale behov Felleskjøpet har i sommer ingen «graskaravane» eller lignende sentrale markedsstunt.

I stedet har salgskorpset rundt om i landet initiert og deltatt på en rekke lokale markdager med godt besøk, som i Levanger, hvor Felleskjøpet som eneste maskinleverandør viste slåutstyr og slåing med autostyring.

– Det er forskjellige behov rundt om i landet og demonstrasjoner og en del andre markedstiltak blir i år initiert og gjennomført lokalt, forteller markeds- og kategorileder for traktor, tresker og redskap i Felleskjøpet Agri, Dagfinn Sand.

Valgfri streng Frontslåmaskinen som Lars Petter Husby har tatt med seg denne dagen er en FS-modell av

22

SAMVIRKE

#06 2016

NØYAKTIG: Slepeskoene var innstilt slik at 10 cm av grasstubben skulle stå igjen. Lars Petter Husby viser at det fungerte som det skulle.

– Vi har levert to av denne typen slåmaskiner fra Levanger-avdelingen denne sesongen, sier Husby, som kan fortelle at interessen for grasutstyr i området er stor.

Bak på John Deere-traktoren hadde Husby en Kverneland 4332 CT slepeslåmaskin. Maskinen er sentermontert, har solid rammekonstruksjon og store hjul som gir god flyteevne.

Denne maskinen har en slank og effektiv slåttebjelke med god kutteevne, og såkalt SemiSwing stengelbehandler.

Begge maskinene har 3,2 meter arbeidsbredde og 3,0 meter transportbredde.

Kverneland 2832, der det nye er samleskruer som sørger for å legge graset i streng. Strengbredden kan enkelt varieres med 1,1 eller 1,3 meter. I tillegg er breispreding standard. Denne

maskinen har ingen stengelbehandling.

Under markdagen i Levanger var det diskutert at stengelbehandling er mindre nødvendig med dagens fortørking av graset.

Tøff overvintring Grasdyrkere og rådgivere i Trøndelag var for øvrig opptatt av at det har vært en tøff vinter for graset. Overvintring er dårlig mange steder, og da særlig for raigraset. Mange har forsøkt å så i enga, men enga har generelt vært tynn til førsteslåtten.

Consento halvside FK 2016 19x13_Hussar A4 frg 05.01.16 12.27 Side 1

Virker mot mer enn tørråte • God effekt mot tørråte på blad • God effekt mot tørråte på stengel • Forebyggende virkning mot tørrflekksjuke • Systemisk og translaminær virkning • Beskytter ny tilvekst • Antisporulerende

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening.

Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no SAMVIRKE

#06 2016

23

PÅ GÅRDEN

Mjølkerobot – ikke bare for store fjøs AURE: Du må ikke nødvendigvis ha en stor besetning for å ha nytte av en mjølkerobot. Arve Goa bygde om fjøset med 25 mjølkekyr for å få plass til en robot, og er godt fornøyd med investeringen.

Tekst og foto: Mona Vaagan

AUTOMATISERT: I det ombygde fjøset har Arve Goa fått automatisk fôringsanlegg. Han er bevisst på at det alltid skal være fôr på fôrbrettet til kyrne

24

SAMVIRKE

#06 2016

– For det første har jeg fått en bedre hverdag. Nå er det ikke noe problem å få tid til å være i fjøset i tillegg til jobben utenom. Jeg kan reise til Trondheim på møter og komme hjem og ta fjøset om kvelden. For det andre har jeg tilrettelagt for neste generasjon, sier han.

En fordel med robot, er også at du får mer tid til andre gjøremål i fjøset, mener han. For eksempel å følge opp kalver og ungdyr. Han synes roboten har vært stabil, med få driftsstanser.

– De gangene den har stoppet uten at jeg har fått den i gang igjen selv, kan jeg telle på én hånd, sier Arve Goa.

FANT LØSNING: Jostein Silseth i Felleskjøpet (til høyre) hjalp Arve Goa (i midten) med å finne en god løsning på ombygging av fjøset. Til venstre Eivind Solstad, salgskonsulent storfe i Felleskjøpet.

–V

i fant ut at hvis vi fikk inn en robot, så blir det mer attraktivt å ta over etter oss, sier Arve Goa (56).

Sammen med kona Kari Aarvåg Goa eier og driver han en gard med mjølkeproduksjon og sau i Årvågsfjorden i Aure kommune på Nordmøre. Mjølkekvota er i underkant av 200 tonn. I tillegg til å drive garden har han en 90 prosent stilling som daglig leder i Tjeldbergodden Utvikling. Dette et regionalt selskap innen olje- og energisektoren. Også Kari Aarvåg Goa har full jobb utenom garden. Ekteparet tok over garden etter faren hennes i 2006. Det var litt spesielle omstendigheter som lå bak. Kari Goas bror skulle egentlig overta, men døde i en ulykke. Dermed ble Kari og Arve Goa gardbrukere. Han angrer ikke på valget.

Vil ta vare på garden – Målet for min del var for det første å drive det for å se om noen vil ta over etter oss. Mål nummer to var å drive så det ikke skulle gro igjen her i Årvågsfjorden.

Jeg har ikke hatt som noe livsmål å være bonde, men jeg trives med det, sier han.

Svigerfaren er fremdeles med og hjelper til i drifta. Også ekteparets fire barn i alderen 19–29 år stepper inn ved behov.

Mjølkeroboten ble installert i 2014. Fjøset var bygget i 1993, så det var ikke aktuelt å bygge nytt. Heller ikke å øke tallet på mjølkekyr, blant annet på grunn av

begrenset grovfôrtilgang. Garden er på 65 mål. I tillegg driver Arve Goa fem andre garder, og disponerer til sammen 344 mål dyrka mark. Derfor landet de på en innvendig ombygging. At de ville satse på robot, handlet dels om at de mente det ville bli lettere å få neste generasjon til å ta over. Og dels handlet det om økonomi, forklarer Arve Goa. – På det tidspunktet hadde vi en stilling med avløser til 200 000 kroner i året. De pengene kunne vi legge rett i roboten, sier han, og tilføyer at det også dreide seg om å få frigjort tid i en travel hverdag.

Fant løsningen Kari og Arve Goa så på ulike prosjekter og snakket med flere rådgivere. Men det var ikke før Jostein Silseth, prosjektkonsulent I-mek i Felleskjøpet, kom inn i bildet at det ble fortgang i planene, forteller Arve Goa. – Han tegnet det slik vi ville ha det, sier han.

Jostein Silseth har vært rådgiver for ombyggingen, mens Eivind Solstad har stått for salget. Løsningen ble å rive en vegg, og plassere roboten der den tidligere mjølkestallen hadde stått. Det ble også plass til et kontor, med vinduer som gir godt innsyn mot roboten. Arve Goa installerte også automatisk fôringssystem, K2 med Feed Belt. Han er fornøyd med det «nye» fjøset.

Naboer anbefalte Felleskjøpet Ofte er det nok med en omstart av roboten hvis den stopper, har han erfart.

Han er svært fornøyd med hjelpen han har fått de gangene han har måttet ringe DeLavals servicetelefon. Arve Goa synes det er en fordel at de er flere i nærområdet som har Felleskjøpet som leverandør. Da kan de også rådføre seg med hverandre i bruken av roboten. At han og kona i utgangspunktet valgte Felleskjøpet, skyldtes mest at naboer hadde kjøpt robot hos Felleskjøpet, og var fornøyde.

Overgangen til robot har gått greit, synes han. Det gjelder også beiting.

«At de ville satse på robot, handlet dels om at de mente det ville bli lettere å få neste generasjon til å ta over. Og dels handlet det om økonomi.»

– En ting jeg var skeptisk til, var beiting og robot. Men den høsten jeg satte inn roboten var det fenomenalt fint vær. Jeg åpnet bare døra, sier Arve Goa som har basert seg på fri kutrafikk.

– De første dagene måtte jeg hente inn noen av kyrne. Men de vennet seg fort til det, sier han, og legger til at det hjelper å ha både vann og kraftfôr inne i fjøset.

Kraftfôr får de kun i roboten, understreker han. Det stimulerer dem til å gå dit og mjølke seg når de skal.

SAMVIRKE

#06 2016

25

Økonomien stadig bedre Aktivitetsmåler og celletallsmåler er noen av hjelpemidlene i roboten han synes han har stor nytte av. Med aktivitetsmåleren kan han følge med på ytelsen, som i dag ligger på 8 000 liter i gjennomsnitt.

– For å komme høyere, kunne jeg ha vært flinkere med avl. Men det er vanskelig å få til, med jobb utenom, sier han.

Roboten med ombygging kom på rundt to millioner kroner. Det ble finansiert ved hjelp av leasing med nedbetalingstid på sju år og egenkapital. Økonomien i drifta har blitt stadig bedre etter at

de overtok, forteller Arve Goa. En av grunnene er at fjøset var nedbetalt da de overtok, mener han. Selv har han også som målsetting at kostnadene skal være nedbetalt til neste generasjon eventuelt tar over. Planene framover for ekteparet er å utvide sauefjøset, fra 70 til drøyt 100 vinterfôra sauer. Gardsbutikk er også noe de har lyst til å satse på etter som Kari Aarvåg Goa i flere år har laget saueskinnsprodukter.

En riktig investering – Lønner det seg med mjølkerobot når du har 25 mjølkekyr?

– Ja, med de forutsetningene vi har, sier Arve Goa og fortsetter: – Det fordrer at du har noen andre

inntekter å leve av. Samtidig øker produksjonen, og du sparer utgifter til avlastning. Etter at vi fikk roboten, har vi ikke annen avløsning enn svigerfar og ungene. Men svigerfar vil ikke borti roboten! Han er 81 år, og skal få slippe det. Men han er til god hjelp, for eksempel ved kalving. Han går en kveldsrunde ved 23-tida og gir meg beskjed hvis det er noe på gang.

– Så du trives med den løsningen du har fått nå?

– Ja. Vi hadde klart oss om jeg hadde jobbet mindre utenom også, sier Arve Goa og avslutter med glimt i øyet: – Så lettvint har det blitt, at jeg da hadde måttet funnet på noe annet!

Flere mindre fjøs i Aure har fått robot Alle mjølkerobotene levert i Aure de siste årene, er til mellomstore og mindre fjøs. Det forteller Jostein Silseth, prosjektkonsulent I-mek i Felleskjøpet.

D

e siste årene har åtte mjølkefjøs i Aure kommune fått installert robot. Sju av dem er levert av Felles­ kjøpet, opplyser Silseth.

– Alle disse er påbygg eller ombygginger.

Det har ikke vært noen store nybygg når det gjelder mjølkefjøs i området, sier han.

SATSING I AURE: De siste årene har Felleskjøpet installert åtte mjølkeroboter i Aure. En av dem er hos Olav Håkon Ulfsnes, tidligere styreleder i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.

Han legger til at åtte roboter er mye i Aure, som ikke er en stor jordbrukskommune. Ifølge Silseth er det et aktivt miljø blant mjølkeprodusenter, særlig i den nordre delen av Aure kommune.

lyst til å starte opp, når noen først starter og det går bra.

Aure kommune er dessuten en god medspiller, med dyktige fagfolk som er interessert i å hjelpe landbruket, mener han.

Godt sosialt nettverk Det samme sier Olav Håkon Ulfsnes, mjølkebonde og styreleder i tidligere Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.

Ulfsnes har gard på Skarsøya, noen kilometer fra Arve Goa, og er en av dem som har investert i robot.

Flere med jobb i oljenæringen har de siste årene investert i gardsbruk i Aure, forteller han. Selv har han drøyt 30 mjølkekyr og installerte robot først og fremst for å få mer tid med ungene.

Ulfsnes tror et godt sosialt nettverk bønder imellom er en viktig årsak til satsingsviljen.

– Vi treffes ofte og har mye utstyrssamarbeid. Flere ser at det er liv laga og får

26

SAMVIRKE

#06 2016

– Jeg snakket med Jostein, som hadde forslag til løsninger til utvidelser og endringer, sier han.

La vekt på beiting I ombyggingen la Ulfsnes vekt på at fjøset skulle være enkelt og funksjonelt i

forhold til beiting.

– Utgangen ble plassert mot der det er gode beiteforhold, med asfaltering foran inngangspartiet. Det ble anlagt veier rundt beitene og beitet ble forbedret ved drenering og rydding.

Inne flyttet han vegger og laget nye bærekonstruksjoner. Det er nå blitt et veldig funksjonelt, oversiktlig og ­kompakt fjøs, synes han. ­Ombyggingen kom på 5,2 millioner, med alt ­utearbeidet. Olav Håkon Ulfsnes har tro på moderate utbygginger i ­området, ­tilpasset ressursgrunnlaget. Dette har han erfart at også lokale banker er ­positive til.

Xpro technology ™

NY VIRKEMEKANISME MOT SOPP I KORN ◊

Xpro er basert på den unike synergien mellom det nye aktivstoffet Bixafen og protiokonazol (Proline).

◊

En svært gunstig formulering gjør at Xpro gir mer enn det Bixafen og protiokonazol vil gjøre hver for seg.

◊

Bixafen er en ny generasjon soppmidler, og det første SDHI som er godkjent i korn i Norge.

Xpro-teknologiens egenskaper sikrer avling og kvalitet, og tar bekjempelse av sopp i korn ett skritt videre.

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no SAMVIRKE

#06 2016

27

ORGANISASJON

NY MARKEDSSJEF: Trude Ulven har vært produktsjef for fjørfefôr og salgssjef for både fjørfe- og svinefôr.

Som markedssjef får hun nå også ansvar for drøvtyggere og hest.

Trude Ulven ny markedssjef:

– Den kuleste rollen i Felleskjøpet – Fôret vårt og samarbeidet med oss gir gode resultater. Det kan vi dokumentere. Men det er bøndene som gjør jobben, den skal vi aldri ta æren for, sier Trude Ulven, ny markedssjef for kraftfôr i Felleskjøpet Agri.

Hun synes debatten om kraftfôr, råvarer og import ofte er lite kunnskapsbasert og vil sette agendaen basert på fakta.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–M

ed mine interesser, er dette den kuleste rollen i Felleskjøpet – en krysning mellom fag, folk, økonomi og landbruk, sier Ulven. Etter 12 sammenhengende år med produkt- og salgs-

28

SAMVIRKE

#06 2016

ansvar vet hun godt hva hun går til.

1. juli overtar Ulven det totale markedsansvaret for Felleskjøpets desidert største produktområde. I 2015 solgte Felleskjøpet Agri kraftfôr for godt over 3,5 milliarder kroner, og volumet øker i takt med husdyrproduksjonen. Fôr og fôring er avgjørende for lønnsomheten

hos bonden og Felleskjøpet bruker store ressurser på fôrutvikling, produksjon og oppfølging hos produsentene.

Lydhør Ulvens markedsapparat består av nærmere 60 produkt-, fag- og salgsmedarbeidere spredt over hele Felleskjøpet Agris område. I tillegg arbeider de tett med fabrikkene og Felleskjøpet Fôrutvikling.

– Ut fra volum, erfaring og fagmiljø er det ingen tvil om at Felleskjøpet er best når det gjelder å få fram ny kunnskap og nye løsninger for norsk husdyrproduksjon. Vi skal synliggjøre Felleskjøpets overlegne kompetanse, sier Ulven ivrig.

– Vi har én oppgave: Å ivareta bondens behov. Vi må passe på at vi lytter til det bøndene sier og skaffe det kraftfôret de skal ha, fortsetter Ulven, som mener hennes lange erfaring fra fjørfemiljøet er god å ha med seg.

– Der lærer du å være lydhør for fjørfebøndene er både dyktige og tydelige.

Nå må vi passe på at Felleskjøpets store organisasjon går i takt med de behovene bonden har i dag og de vi ser kommer i framtida. Vi skal fronte kraftfôr som produkt, være en alliert for produsentene og sikre at vi har de produksjonsmidlene som trengs for å kunne fortsette med husdyrbruk i Norge, sier hun.

Fakta Dermed er vi midt i debatten om kraftfôr, råvarebruk, miljø og politikk.

– Jeg synes debatten er lite kunnskapsbasert og historieløs. Mange tar ikke inn over seg fakta om hvordan vi handler med soya på en forsvarlig måte. Dessuten

er diskusjonen ganske arrogant overfor bønder i andre land og deres muligheter til å ha en levelig næring. Mye av diskusjonen synes å være drevet av folk med helt andre motiver enn matproduksjon, sier Ulven, som legger til at politikk ikke er hennes felt.

– Hvor tror du dette bærer hen?

– Hvis ikke Felleskjøpet og andre står fram og får fakta på bordet, kan marginale krefter endre spillereglene for oss og våre produsenter. Vi må være tydelige og det må være hel ved i det vi driver med, slik at vi bygger tillit. Felleskjøpet kan jo kraftfôr, så vår inngang må være å sette agendaen basert på fakta. Den som er best forberedt, den vinner. Her lærte vi en del av narasin-saken, sier Ulven.

– Føler du debatten påvirker holdningen hos bøndene?

– Det er ikke mitt inntrykk. Men de ønsker selvfølgelig å sikre at deres produkter er gode og etterspurt i markedet. Norske bønder er utrolig tilpasningsdyktige til nye rammebetingelser. De hiver seg rundt, men tar også ofte byrden. Det er frustrerende.

– Er du selv redd for stormbygene?

– Nei, jeg er ikke det. Jeg vil heller stå i det selv enn å se andre måtte ta støyten.

Med det laget vi har i Felleskjøpet, er vi godt rigget for dette, bare vi får lov å komme fram i debatten.

Partner Det er også folkene rundt seg hun trekker fram når vi antyder at det er en stor oppgave hun går inn i.

– Divisjon Landbruk består av en utrolig samling av kunnskapsrike og engasjerte folk. Her er det nesten så en må holde

igjen i stedet for å dytte på. Slik har det alltid vært. Jeg tror det har mye med at folk får lov til å påvirke og skape ting selv. Det husker jeg godt fra min tid som produktsjef. Vi ser alltid muligheter og vet hvordan vi kan fikse fôrsammensetninger og nye løsninger, sier hun ivrig, og understreker at hun overtar en aktivitet i godt driv.

– Vi skal kjøre videre med de prosjektene som går. Selv har jeg med meg erfaringer både fra måten vi har tilpasset oss til fjørfekundene og direkte salgsansvar.

Det kan gi litt nye vinklinger, sier hun.

Felleskjøpet bruker stadig oftere begrepet «bondens partner» for å beskrive retningen på virksomheten.

– Det betyr at vi skal se et helhetlig behov fra bondens eget ståsted. Det krever at vi samarbeider godt internt slik at bonden slipper å møte mange ulike avdelinger, forklarer Ulven.

Kambo I tillegg til sortimentet, understreker Ulven at kraftfôret også må produseres så effektivt som mulig for å være konkurransedyktig. Da handler det om volum og stadig oppgradering av produksjonsprosessene, der nye Kambo nå står svært sentralt.

– Kambo er en kjempemulighet for oss.

Vi har fått et svært fleksibelt anlegg som kan dekke behovene til et vidt spekter av kunder. Når vi kan produsere mange blandinger på ett sted reduserer vi også produksjonskostnadene. Samtidig får vi et topp moderne produksjonsapparat der vi kan gjøre tingene riktig første gang og med god kvalitet. Det er kjempeartig, sier Ulven.

– Godfølelse for landbruket – Helt siden jeg var liten har jeg vært interessert i dyr og hatt godfølelse for landbruket, sier Trude Ulven. Uten direkte bakgrunn fra gård og med 11 års oppvekst i USA, har hun en litt atypisk inngang til næringen. Etter først å ha startet på biologistudier ved Universitetet i Tromsø, fant hun raskt ut at hun ville i kontakt med mer praktisk landbruk og begynte på husdyrfag ved daværende

NLH. Her var hun ferdig sivilagronom i 1998 med hovedoppgave om hel hvete til slaktekylling. Hun fikk jobb som forsøksassistent i Felleskjøpet Fôrutvikling og base ved Samvirkekylling i Våler i Solør. Fra 2001 til 2004 jobbet hun med dyrevelferd i Pelsdyralslaget, før hun ble hentet tilbake til Felleskjøpet som produktsjef for fjørfe. Her har hun senere også vært salgssjef for fjørfe i region 1 og

4, og fra i fjor salgssjef for fjørfe og svin i hele Felleskjøpet Agri.

Ved siden av jobben fullførte Ulven i 2013 MBA-studier i økonomisk styring og ledelse ved Norges Handelshøyskole.

Ulven begynner i stillingen som markedssjef kraftfôr 1. juli.

SAMVIRKE

#06 2016

29

ØKOLOGI

Økt etterspørsel krever mer satsing – Befolkningen viser økende etterspørsel etter økologisk produserte matvarer.

Dette gir muligheter for norske bønder til å øke den økologiske produksjonen, slik at veksten dekkes mest mulig av norske produkter og råvarer, sier Elin Moen, fagsjef drøv og leder av økogruppa i Felleskjøpet.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Morten Brakestad

T

ilbudene av økologiske matvarer øker for hvert år som går i takt med at befolkningen viser interesse for ren, helseriktig og bærekraftig mat.

Også samfunns- og markedstrender underbygger denne etterspørselen og matvarekjedene øker sitt engasjement på økologisk sektor. Produksjonsmessig er det likevel et stykke unna å nå målet om at 15 prosent av norsk matproduksjon og

–forbruk skal være økologisk innen 2020.

Behov for mer øko-råvarer Felleskjøpet tilbyr økologiske produkter både innen husdyr- og planteproduksjon.

Produksjonen av økologisk kraftfôr totalt i Felleskjøpet er ca. 30 000 tonn.

– Vi trenger mer økologiske råvarer både til vår kraftfôrproduksjon og til matmjølog bakerisektoren, sier Elin Moen, og

understreker at av økologisk korn er det mest behov for hvete og bygg.

– Proteinråvarer som erter og åkerbønner tar vi også gjerne i mot, sier hun.

Utvider med økokornmottak i Larvik – Som ett av våre tiltak på området forberedes nå kornmottaket i Larvik til å ta imot økologisk produsert korn fra innhøstingssesongen 2017, påpeker Trond Fidje, direktør divisjon landbruk.

– Felleskjøpet ønsker å bidra til å dekke økt etterspørsel gjennom norsk produksjon, men vi er avhengig av at det gjennom Jordbruksavtalen og statlige incentiver gis økonomisk handlerom for de som vil legge om fra konvensjonell til økologisk produksjon, påpeker Fidje.

Ny økostrategi i FKA Felleskjøpet sier i sin økologiske strategi: • FKA har som mål å være bondens viktigste partner, uavhengig av driftsform og produksjon.

• FKA skal bidra til økt norsk økologisk kornproduksjon.

• FKAs økologiske aktivitet er underlagt de samme krav til lønnsomhet og effektivisering i verdikjeden som til­ svarende konvensjonelle aktiviteter.

MER ØKOLOGISKE RÅVARER: – Vi trenger mer økologiske råvarer både til vår kraftfôrproduksjon og til matmjøl- og bakerisektoren, sier Elin Moen.

«Felleskjøpet har lagt ned mye jobb på økologisk tidligere også, men vi skal nå jobbe mer helhetlig i hele kjeden fra såkorn/såfrø, forskning og utvikling til ferdig kraftfôr og bakevarer.»

30

SAMVIRKE

#06 2016

Økt fokus på øko Ved å øke mottakskapasiteten i sesong og noen korreksjoner i øko-tillegget som understøttes av økende etterspørsel, er det et bidrag til å kunne øke den norske økologiske kornproduksjonen.

– Felleskjøpet har lagt ned mye jobb på økologisk tidligere også, men vi skal nå jobbe mer helhetlig i hele kjeden fra såkorn/såfrø, forskning og utvikling til ferdig kraftfôr og bakevarer, sier Elin Moen.

Hva skjedde ute og hjemme?

Vi fortsetter spalten «Hva skjedde» som en del av markeringen av Felleskjøpet Agris 120-års feiring. I Samvirke nr. 1 viste vi til datoer med aktuelle hendelser i Felleskjøpets historie, og i nr. 2, 4 og 5 tok vi for oss viktige hendelser både nasjonalt og internasjonalt årene 1900 til 1948. Skulle vi ha glemt noen hendelser som dere lesere finner mer viktige, ber vi om overbærenhet med det.

Spalten vil fortsette i senere nummer av Samvirke.

1950

1952

UTE Urho Kekkonen blir finsk statsminister.

Korea-krigen begynner.

UTE Nordisk Råd opprettes. Tyskland gir 3 milliarder DM i erstatning til Israel.

HJEMME Hjallis herjer på verdens skøytearenaer. Sjokolade- og dropsrasjoneringen opphører.

HJEMME De 6. olympiske vinterleker arrangeres i Oslo. De siste rasjonerte matvarene er igjen i fritt salg.

1960

UTE Sovjetunionen skyter ned det amerikanske spionflyet U2 som skulle lande i Bodø. Første pacemaker opereres inn i kroppen til en hjertepasient.

HJEMME Fjernsynet åpnes offisielt etter seks år med prøvesendinger. EFTA undertegnes.

1961

1955

1959

UTE Prins Juan Carlos innsettes som fremtidig tronfølger i Spania.

Warszawapakten undertegnes.

UTE Fidel Castro kommer til makten på Cuba. Sovjetisk rakett lander på månen.

HJEMME Norge og ti andre nasjoner hevder territoriale krav på Sydpolen. Bryggen i Bergen brenner.

HJEMME Niårig skole vedtas innført. Fornebu blir storflyplass.

1964

1965

UTE Muren bygges i Berlin. FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld omkommer i en flyulykke.

UTE Kina sprenger sin første atombombe.

Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO, dannes.

UTE Kraftig opptrapping i Vietnam. Beatles tildeles «Order of the British Empire».

HJEMME Ingrid Bjerkås ordineres som landets første kvinnelige prest. Ap mister flertallet i Stortinget for første gang siden 1945.

HJEMME Khrusjtsjov er på statsbesøk i Norge.

Ridderrennet for blinde arrangeres for første gang.

HJEMME Per Borten danner regjering etter valgseier for borgerlig koalisjon.

Per Ivar Moe blir verdensmester på skøyter på Bislett.

Kilde: Wikipedia

SAMVIRKE

#06 2016

31

CHAMPION CUP

Støtter opp om unge ryttere

Champion Cup er Felleskjøpets egen satsing på heste­ interessert ungdom.

Gjennom 15 stevner over hele Sør-Norge blir de 30 beste ­kvalifisert for Oslo Horse Show i oktober.

Samvirke var med på ett av ­stevnene, som ble arrangert i Drøbak.

Tekst: Mona Vaagan

–D

isse rytterne får vanligvis ikke sjansen til å delta under Oslo Horse Show. For dem er dette en stor mulighet til å kvalifisere seg til det største hestestevnet i Norge, sier Idun Rosenfeld.

Hun er produktsjef Champion i Felles­kjøpet, veterinær og tidligere aktiv r­ ytter. Sammen med kollega Anne ­Bislingen Kristiansen har hun rigget seg til med en Felleskjøpet-stand under ­dagens stevne på Drøbak Rideklubbs bane. Champion Cup er en sprang­ ridningscup, og blir arrangert for tredje gang i år. Her i Drøbak er 75 deltakere påmeldt. Det betyr at Champion Cup er den klassen som samler flest ryttere.

Champion Cup går i et middels nivå, det vil si at rytterne er godt over vanlig rideskolenivå, men under elitenivå.

LUFTIGE SPRANG: Det var mange flotte prestasjoner under sprangridningsstevnet i Drøbak, som er en del av Felleskjøpets Champion Cup. De fleste rytterne var jenter. (Foto: Magnus Ovhed)

32

SAMVIRKE

#06 2016

Vil gi noe tilbake – Hvorfor arrangerer Felleskjøpet en egen sprangridningscup?

– Felleskjøpet er en stor aktør i heste­ miljøet og har mange kunder. Vi ønsker derfor å gi noe tilbake til hestesporten, sier Idun Rosenfeld, og fortsetter: – Vi har et prinsipp om at vi sponser arrangement og ikke enkeltpersoner. For eksempel sponser vi alle Norgesmesterskap i ryttersporten og er opptatt av at vi vil sponse bredt. Siden vi dessuten er med under Oslo Horse Show passer det å

STOLT VINNER: Idun Rosenfeld i Felleskjøpet deler ut pris til vinneren, Eline Marie Erlandsen og hesten Batman T. (Foto: Mona Vaagan)

være sponsor for en cup som kvalifiserer til nettopp denne konkurransen. Vi vet det er en drøm for mange på lavere nivå å delta i et så stort stevne.

De 15 stevnene arrangeres fra ­Kristiansand i sør til Trondheim i nord.

Det har vært veldig rift om å få ­arrangere dem, forteller Idun Rosenfeld. Det gis poeng for plasseringer under ­kvalifiseringsklassene, og de 30 med flest poeng blir kvalifisert til Oslo Horse Show.

– Tidligere deltakere har vært kjempefornøyde, de syntes det var et eventyr å få lov til å være med under Oslo Horse Show, sier hun.

Krevende hindre Samvirke tar plass ringside, sammen med noen titalls foreldre som har møtt fram for å se sine håpefulle i aksjon. En etter en rir rytterne inn på banen og forserer hindrene, som har en høyde på 1,20 meter. Mange av hestene river, enkelte stopper resolutt foran et hinder og nekter plent å hoppe over. En sparker sågar hinderet i stykker. Og noen få gjennomfører perfekt, uten en eneste feil. Men de unge rytterne sitter like

ranke i ryggen uansett. Vinner blir Eline Marie Erlandsen fra Jarlsberg og Melsom Rideklubb i Vestfold. Hun får overrakt en forsyning Champion-fôr fra Felleskjøpet og en pengepremie. Også de 15 neste plasseringene blir premiert.

– Utrolig morsomt – Tusen takk, det var utrolig morsomt, sier Eline Marie Erlandsen (17), når ­Samvirke gratulerer med seieren.

Hun fikk sin første ponni da hun var 8-9 år og har hatt hest siden. Eline Marie håper å kvalifisere seg til å delta under Oslo Horse Show. Framtidsplanene videre i hestesporten har hun ennå ikke lagt.

– Jeg er ikke helt sikker, men jeg har veldig lyst til å utnytte det fulle ­potensialet til hesten min. Han har et stort potensial. Og ellers bli med på morsomme ting som Oslo Horse Show.

Ha ridningen som en seriøs hobby og se hvor det fører hen, sier hun.

Geir Sande, leder av sprangkomitéen i Jarlsberg og Melsom Rideklubb, er ­positiv til initiativet bak Champion Cup. – Oslo Horse Show er blant de største

stevnene man som rytter kan oppleve å ri her i Norge. Veldig gøy at det da også går cup på dette nivået, det vil si 1,20 meter, slik at amatørene kan få mulighet til å ri på sine premisser på de proffes arena under finalen, sier han.

Fakta • Champion er Norges mest ­solgte hestefôr, og produseres av ­Felleskjøpet.

• Fôret har gitt navn til Champion Cup, som Felleskjøpet har arrangert siden 2014.

• Felleskjøpet finansierer denne klassen under Oslo Horse Show og er også samarbeidspartner for Oslo Horse Show.

SAMVIRKE

#06 2016

33

FAG PLANTEKULTUR

Skal du så høstkorn i år?

Sein høst i 2015 gjorde at høstkornarealet ble langt mindre enn året før. Overvintringa har gått bra på Østlandet, mens det meste av høstkornet har gått ut i Trøndelag. Interessen for å dyrke høstkorn er stor og det er mulighet for å ta store avlinger med god kvalitet hvis åkeren følges godt opp.

Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvarer og Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Siri Grønnerød

H

vilken høstsådd vekst skal en velge? Tabell 1 kan gi noen indikasjoner. Tallene i tabellen er tatt fra svenske sortsforsøk i årene 2010–2014 i klimasone D og E (tilsvarer Sør-Norge).

Resultatene er fra ulike forsøksserier slik at de ikke er direkte sammenlignbare, men de gir en god indikasjon. Det er derfor viktigere å se på avstanden mellom tallene enn den enkelte verdien.

I tillegg til avling og veksttid må en legge

vekt på overvintringsevne. Høstbygg har klart dårligere overvintringsevne enn de andre høstkornartene.

Høsthvetesorter Felleskjøpet vil levere såkorn av Magnifik, Olivin, Kuban og Ellvis høsten 2015. Møllene ønsker mest mulig av Olivin og Kuban på grunn av stabil bakekvalitet. Magnifik er den mest vinterherdige sorten. Kuban og Ellvis ligger høyt i avling og har bedre falltall enn Magnifik. Olivin er fortsatt et meget godt alternativ som konkurrerer godt avlingsmessig og har et stabilt høgt falltall.

Felleskjøpet vil også tilby et begrenset kvantum av fôrhvetesorten Jantarka.

Den gir stor avling, men vil ikke bli avregnet som mathvete.

Høsthvete har, som tabell 2 viser, gitt svært positiv respons på soppsprøyting.

Når plantene holdes friske lenger mates kornet bedre, 1 000 korn vekta øker og resultatet er en avlingsøkning på om lag 90 kg per daa. Hektolitervekta har også økt med soppsprøyting. Dette er viktig fordi det tillegges relativt stor vekt ved prisavregning.

Olivin har vært mer utsatt for gulrust enn de andre mathvetesortene. Jantarka blir klart sterkere angrepet av gulrust enn Olivin.

FLOTT ÅKER: En slik høsthveteåker gir stor avling.

34

SAMVIRKE

#06 2016

Høstrug Rug har et godt rotsystem og den klarer seg bedre enn andre kornslag på næringsfattig og tørkesvak jord. Skal en

oppnå gode avlinger og utnytte potensialet i hybridsortene, må likevel gjødsling og jordarbeiding følges opp, og gode arealer brukes. Rug overvintrer og dekker godt og har stor evne til å konkurrere mot ugras.

Felleskjøpet vil i år levere såkorn av den velkjente hybridsorten Palazzo. I tillegg vil vi tilby den nye hybridsorten Livado som har gjort det svært godt i de interne sortsprøvingene til Graminor (se tabell 3).

Begge sortene er yterike, men har noe svakt strå og bør stråforkortes.

Både Palazzo og Livado selges i e­ nheter med 1 million spiredyktige korn. En storsekk inneholder 12 enheter og rekker til 45 daa ved tidlig såing (slutten av august). Ved såing tidlig i september bør såmengden økes, og en storsekk rekker til 38–43 daa. Fra midten av september økes såmengden ytterligere og ­storsekken rekker til ca 35 daa. For å finne riktig såmengde divideres vekten på sekken med antall daa den skal dekke.

Rug kan bli angrepet av mjøldrøye.

Smitten kommer fra jorda, og det er ikke mulig å bekjempe den kjemisk.

Rug bør derfor inngå i et vekstskifte og ikke dyrkes på samme skifte i flere år.

Partier som inneholder mer enn 1 gram mjøldrøye per kg korn vil bli avvist og det blir ikke utbetalt oppgjør.

Rughvete Interessen for rughvete er økende. Også i år vil Felleskjøpet levere sorten Tulus som gir gode avlinger. Det er begrenset med sortsprøvinger av rughvete i Norge, men Graminor prøver ut noen sorter hvert år. I tabell 4 er Tulus sammenlignet med høsthvetene Magnifik og Olivin.

Sammenlignet med høsthvete har Tulus godt avlingsnivå og gjorde det særlig godt i 2014. Den har langt strå og vil ha behov for vekstregulering. Rughvete kan også bli angrepet av gulrust.

Høstbygg Flere dyrkere prøvde seg på høstbygg i fjor. Den største fordelen med høstbygg er tidligere modning (7–10 dager) enn de andre høstsådde kornartene. Dette gir gode muligheter for tidlig høsting og påfølgende såing av høstoljevekster.

En må regne med lavere avlingsnivå av høstbygg enn av de andre høstsådde artene. Overvintringen av høstbygget gikk bra på Østlandet, mens i Trøndelag utvintret bygget. Felleskjøpet vil også i år ta inn en begrenset mengde høstbygg.

Graminor anla høsten 2015 sortsforsøk av høstbygg. Det er foreløpig små forskjeller å se, overvintringen har gått bra og avlingstallene er ikke klare.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Tabell 1: Sammenstilling av resultater fra svenske sortsforsøk (klimaområde D + E) i årene 2010–2014.

Art

Sort

Avling, kg per daa

Veksttid, dager

Høstrug

Palazzo

900

323

Høsthvete

Ellvis

972

318

Rughvete

Tulus

1 029

314

Høstbygg

Apropos

775

310

Tabell 2: Avling og 1000 kornvekt i ulike høstkornsorter med og uten soppsprøyting, middel av 29 felt på Østlandet 2011–2015.

Sort

Avling, kg per daa ubehandlet

Avling, kg per daa soppsprøytet

Avlingsøkning kg per daa soppsprøytet

1 000 kornvekt ubehandlet

1 000 kornvekt soppsprøytet

Olivin

615

709

94

39,1

42,5

Kuban

646

737

92

43,5

47,4

Ellvis

677

766

89

41,4

44,3

Jantarka

720

815

96

49,1

52,4

Tabell 3: Avling i Palazzo og Livado i interne sortsforsøk hos Graminor 2015, middel av 2 felt.

Sort

Avling, kg per daa ubehandlet

Avling, kg per daa vekstregulert

Palazzo

987

1 027

Livado

983

1 125

Tabell 4: Avling av høsthvete og rughvete i 2014 og 2015.

Graminor 2015.

Sort

Avling kg/daa 2014

Avling kg/daa 2015

Magnifik

683

725

Olivin

787

766

Tulus

958

763

Kilder: Jord- og Plantekultur 2016, NIBIO bok Vol 2 nr. 1, 2016 Interne resultater fra Graminor Sortsforsøk Sveriges lantbruksuniversitet.

SAMVIRKE

#06 2016

35

FAG PLANTEKULTUR

BEKJEMP TØRRÅTEN: Det er viktig å starte kampen mot tørråte på riktig tidspunkt.

(Foto: Anne G. Kraggerud)

T

ørråtesmitten overlever vinteren i form av smittende knoller eller som hvilesporer (oosporer) i jord. Det var moderat med tørråte i 2015 og det er forventet moderat med smitte i settepotetene i år. Hvis potetene dyrkes med et anstrengt vekstskifte er også jordsmitte en viktig smittekilde, da hvilesporer som tørråtesoppen produserer kan overleve i jorden i 5 år.

Symptomer og skadevirkninger De første symptomene ses som brune flekker på blad og stengler. På undersiden av bladene dannes det et hvitt belegg av sporer og sporebærere rundt flekken. Bladene visner raskt dersom sjukdommen får utvikle seg fritt under gunstige klimatiske forhold for soppen.

I tørt vær vil utviklingen av sjukdommen stoppe opp, men fortsetter å utvikle seg så snart det igjen blir fuktige forhold.

Under vedvarende gunstige forhold for utvikling av sjukdommen vil alle overjordiske deler av plantene råtne bort og avgi en karakteristisk lukt.

Ta knekken på tørråten Potettørråte er den viktigste potetsjukdommen i Norge og forårsakes av en pseudosopp (oomycetes) som angriper både blad, stengler og knoller. Tørråte kan effektivt bekjempes ved bruk av de tørråtemidlene som er på markedet i dag. I forkant bør en ha gjennomført nødvendige forebyggende tiltak for å hindre spredning av tørråtesoppen.

Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Agri og Ragnhild Nærstad, Syngenta

36

SAMVIRKE

#06 2016

Tørråtesoppen kan angripe stengler og bladverk hele sesongen, og kan drepe potetriset på tørråtesvake sorter i løpet av 2-3 uker dersom ikke bladverket er beskyttet. Selv ved svake angrep på riset kan potetknollene infiseres i veksttida og ved høsting. Råten utvikles videre på lager. Tørråteangrep i en åker kan gi betydelig avlingsreduksjon både når det gjelder kvantitet og kvalitet. Fabrikker og grossister har lav toleransegrense for angrep av denne skadegjøreren i et potetparti, og i visse tilfelle kan hele partiet bli avvist.

Riktig tid for bekjempelse Tørråte bør kontrolleres med forebyggende sprøytinger, det vil si sprøyting før infeksjon skjer. Det går 5–10 dager fra infeksjon skjer til man ser de første flekkene. Nærstadmodellen på www.vips-landbruk.no viser om været gir risiko for tørråteinfeksjon. Det beste er å sprøyte like før infeksjon. Siden tørråteinfeksjon normalt skjer i morgentimene, betyr det at man skal sprøyte i dag hvis det er varslet høy tørråterisiko i morgen.

Det er viktig å ikke bli for sein med første sprøyting. Følg derfor med på VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere), informasjon fra Landbruksrådgivingen og værprognosene om første funn av tørråte i ditt området. Har en smitte i settepotetene skal en være mer på

RÅTE I POTET: Rødråte (de to til høyre) er en pseudosopp (oomycet) som er i slekt med tørråte (de to til venstre) og gir bløt råte i knollene. (Foto: Ragnhild Nærstad)

hogget enn om en er sikker på at settepotetene er smittefrie for tørråte.

Generelt kan en si at når plantene er 20-30 cm store er det på tide å komme i gang med tørråtesprøytingen. Ingen soppmiddel kan bekjempe tørråten når den først er synlig i potetriset. Etablerte angrep kan i beste fall settes noe tilbake og holdes i sjakk.

Valg av middel Den første sprøytingen, eller andre hvis tørråtesprøytingen må starte veldig tidlig, bør gjøres med Ridomil Gold MZ Pepite. Årsaken er at dette midlet gir lengst beskyttelse i perioder med kraftig risvekst. Ridomil Gold MZ Pepite inneholder to aktive stoffer, metalaxyl-M og mankozeb. Metalaxyl –M er fullsystemisk og transporteres både oppover og nedover i planten og virker forebyggende, men også kurativt mot eventuell smitte som kommer fra settepotetene.

Metalaxyl –M har også en positiv sideeffekt ved at det beskytter knollanleggene noe mot rødråte. Rødråte er en pseudosopp (oomycet) som er i slekt med tørråte og gir bløt råte i knollene.

Mankozeb har forebyggende kontaktvirkning mot både tørråte og sykdommer forårsaket av ekte sopper, som tørrflekksyke og storknolla råtesopp.

Ridomil Gold MZ Pepite skal bare brukes en gang per sesong på grunn av fare for oppbygging av resistens mot metalaxyl-M.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

«Det er viktig å ikke bli for sein med første sprøyting. Følg derfor med på VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere), informasjon fra Landbruksrådgivingen og værprognosene om første funn av tørråte i ditt område.»

Videre i sesongen bør det veksles mellom Revus og Ranman Top (Ranman + Renol).

De beskytter riset i 7 til 10 dager

Tabell 1: Effektiviteten til tørråtemidlene. Basert på EUROBLIGHT-tabell oppdatert 18. februar 2016.

Produkt

Virksomt stoff

Mobilitet

Blader*

Stengel

Ny tilvekst

Revus

Mandipropamid

K/T

4.0

1.5

2

Ranman/ RanmanTop

Cyazofamid

K

3.8

1

2

Consento

Propamokarb + fenamidon

S+T

2.5

2

Ridomil Gold MZ Pepite

Metalaxy-M + mankozeb

S+K

2

Knoller*

Forebyggende effekt

Kurativt effekt

Antisporulerende effekt

Regnfasthet

3

1

1.5

3

3

0

0

3

1.5

2.5

2

2

3

2

2.5

2.5

2.5

3

3.8

*Skalaen går fra 2–5, hvor 5 er best. Alle andre effekter er rangert på en skala fra 0–3, hvor 3 er best. Tom rute betyr at det ikke er gitt noen offisiell verdi. K= kontaktmiddel, T= translaminært og S= systemisk.

SAMVIRKE

#06 2016

37

FAG PLANTEKULTUR

avhengig av risveksten. Er det ekstrem risvekst og samtidig høy tørråterisiko flere dager på rad, bør man sprøyte igjen etter bare fem dager. Hvis man sprøyter etter infeksjon, det vil si dagen med varsel eller dagen etter, og det er lenge siden sist sprøyting, slik at det er dårlig beskyttelse fra sist sprøyting, bør man bruke et kurativt middel. Bortsett fra Ridomil Gold MZ Pepite, har Consento lengst kurativ effekt, med virkning to døgn etter infeksjon. Har det gått lenger enn to døgn etter infeksjon, er det for seint å få stoppet infeksjonen. Da får man best effekt av å bruke midler med god forebyggende effekt for å forebygge nye infeksjoner.

Effektiviteten Alle tørråtemidlene har god regnfasthet og forebyggende effekt, noen er også kurative, se tabell 1. Revus er det middelet som gir best beskyttelse av bladene.

Den/de siste forebyggende sprøytingen(e) bør gjøres med Ranman Top siden det har god sporedrepende effekt og kan redusere risikoen for at knollene blir smittet ved opptak.

TO BEHANDLINGER: Mot tørrflekksyke anbefales to behandlinger med Amistar med ca. 14 dagers mellomrom fra medio juli blandet med ett tørråtemiddel.

(Foto: Ragnhild Nærstad)

Andre sjukdommer i potet Tørråte er den viktigste sjukdommen i potetriset, men potetriset kan også angripes av flere sjukdommer forårsaket

av ekte sopper, som tørrflekksyke, storknolla råtesopp, svartprikk og foma.

De to mest brukte tørråtemidlene, Revus og Ranman Top, virker meget bra mot tørråte, men har ingen virkning mot sjukdommer forårsaket av ekte sopper.

Det anbefales derfor å tilsette Amistar ved to av tørråtesprøytingene. Mot tørrflekksyke anbefales to behandlinger med ca. 14 dagers mellomrom fra medio juli blandet med ett tørråtemiddel. I tillegg til at Amistar har god virkning mot ekte sopp som forårsaker sykdommer i riset, har den også positiv sideeffekt mot tørråte (50-60 % effekt).

Hindre smitte Tørråtesoppen er avhengig av levende ris for å oppformere seg. Som en siste del av tørråtekampen anbefales derfor å svi riset med Reglone/Retro to uker før opptak. Reglone/Retro er direkte giftig for tørråtesoppen og når plantene visner kommer solen bedre til og får drept deler av smitten på jordoverflaten. Dette reduserer mengden tørråtesmitte som knollene utsettes for ved opptak. Likevel er det nesten alltid litt smitte igjen, så det er viktig med rask opptørking umiddelbart etter opptak for å forhindre at knollene blir smittet. Rask opptørking og nedkjøling er også det beste forebyggende tiltaket mot lagersykdommene.

Tabell 2: Soppmidler i potetsesongen 2016.

Middel

Dose/ daa

Sprøytetid/antall behandlinger

Behandlingsfrist

Avstand til vann

Regnfast i timer

Avg. klasse

Amistar

30–50 ml

Virker mot tørrflekksjuke og en del andre «ekte» sopper. Blandes med Revus eller Ranman Top.

14 dager

5m

1–2

2

Ranman Top

50 ml

Maks 3 ganger i strekk, maks 6 ganger per sesong. I variasjon med andre midler.

God mot knollsmitte. Virker bare på tørråte (oomycetes).

7 dager

3m

<1

1

Revus

60 ml

Maks 6 ganger per sesong og maks 4 ganger etter hverandre. I variasjon med andre midler. Virker bare på tørråte (oomycetes).

3 dager

3m

1

1

Ridomil Gold MZ Pepite

200 g

Anvendes kun en gang per sesong. 1. eller 2. sprøyting, særlig ved forventet frøsmitte.

Resistentrisiko.

7 dager

20 m

1–2

2

Consento

200 ml

1.eller 2. sprøyting dersom det er smitte i settepotetene, og i tilfeller ved tidlig angrep. Maks 3 ganger per sesong. Også effekt på «ekte» sopper.

7 dager

20 m

1–2

2

38

SAMVIRKE

#06 2016

Bedre helse

med Pluss Bolus

Pluss Bolus Storfe

Tilskudd av mikromineraler til storfe på beite/grovfôrrasjoner, når det ikke brukes annet mineral- og vitamintilskudd.

Pluss Bolus Sinku

Tilskudd av mikromineraler og vitaminer til sinkyr når det ikke brukes annet mineralog vitamintilskudd.

Pluss Bolus Kalsium

Til melkekyr på kalvingsdagen.

Produktet frigjør raskt kalsium i vomma og begrenser risiko for melkefeber.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Bedre helse med Bolus_A5_annonse_Mars-2016.indd 1

16.03.2016 23:28:53

Ensil – tar vare på verdiene i graset!

Det lønner seg å tilsette Ensil i surfôret • 4 ganger mer sukker enn i ubehandlet surfôr • 40% lavere ammoniakkverdier • 30% reduksjon av tørrstofftapet i ensileringsprosessen

Resultatet er større produksjon av fôr fra egen gård.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Ensil_190x135_Mai-2016.indd 1

SAMVIRKE

10.05.2016 13:23:51 #06 2016 39

FAG HUSDYR

Sommer, sol og «fullfôr» Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

VARME DAGER: Varme sommertemperaturer gir utfordringer for fôring og –opptak i fullfôr.

Varmgang i fôret påvirker fôropptaket og reduserer kvaliteten.

Varme sommer­temperaturer og flere lystimer per døgn ­spiller inn på ­fôrkvaliteten.

Dette påvirker de ­millioner av mikro­organismer som finnes i gras og andre ­produkter vi tilsetter i fullfôrmiksen.

B

ruk av fullfôr, både som ­grunnmiks (PMR), men også som total miks (TMR) øker i omfang. Dette gjør at stadig flere stifter bekjentskap med de utfordringer som varme sommer­ dager har på fôring og fôropptak i ­sammenheng med «fullfôr».

Varmgang i fôret påvirker fôropptaket og reduserer kvaliteten. Ved miksing av fôr vil massen bli utsatt for luft, og sammen med sukker, stivelse og fuktighet gjøres forholdene gode for uønsket mikro­ bevekst. Når vi i tillegg får varme dager og netter øker dette drastisk.

Stabil silomasse viktig Vi skiller mellom varmgang under innlegging av silo, og varmgang under uttak.

Under silolegging vil graset fortsette å ånde så lenge det er tilgjengelig oksygen i massen. Syrebaserte ensileringsmidler vil hjelpe på i denne prosessen, da de «sprenger» plantecella slik at de slutter å ånde raskt. Du får en mer stabil masse, som tåler uttaket og miksingen bedre.

Dette er et større problem i plansilo på høy tørrstoff-% der stor overflate fører til god tilgang på luft. Det er også viktig å unngå jordrester i graset. Sørg for at surfôret har en hygienisk god kvalitet.

Varmgang under uttak Silo som ikke er stabil vil kunne få uønsket gjærsoppoppblomstring når det igjen kommer luft i massen. Gjær­ soppen forbrenner sukker, melkesyre og etanol og omdanner dem til CO2, vann og varme. Ved økt temperatur vil det også bli økt forekomst av muggsopp.

Hvordan uttaket foregår og hvor stort uttak vi har i siloen, vil påvirke hvordan varmgangen utvikler seg. For å unngå denne type varmgang vil propionsyre, benzosyre og sorbinsyre være det beste alternativet. Også salter av disse vil

40

SAMVIRKE

#06 2016

hjelpe. Bruker du et ensileringsmiddel som ­inneholder en eller flere av ­disse syrene pluss maursyre, har du lagt forholdene til rette for en ­stabil masse.

Uttak av silo, særlig ­plansilo, kan være en utfordring. Rett snittflate er viktig, da minsker ­muligheten for varmgangen til å gå ­innover i massen. Bredden på siloen må stå i forhold til uttaket. Her har rundballer et fortrinn.

Hygienisk kvalitet i andre fôrmidler En stabil silomasse er et godt ­utgangspunkt. Likevel kan vi oppleve at fullfôret blir varmt. Andre fôrmidler som for eksempel mask, brød og potetavfall kan være like ustabile som siloen, om ikke verre.

Mask er nok et av de vanskeligste ­produktene å benytte i miksen om ­sommeren. Den kommer varm til gården, inneholder fuktighet og lett nedbrytbar stivelse noe som sammen gir gode vekst­vilkår for uønsket mugg og gjærsopp­oppblomstring. Når denne kommer i miksen vil den kunne ødelegge også god stabil silo. Å behandle masken ved ankomst til gården vil kunne redusere dette noe.

Bruk da Ensil 1 eller Ensil Pluss. Jevn tilgang på mask, og gode rutiner for å unngå unødig lufttilgang under uttak vil også hjelpe på. Det samme gjelder andre fôrmidler, jevn tilgang på varen, gode rutiner for å unngå unødvendig mye mugg – gjelder også for eksempel for brød. Om det er ustabil tilgang eller utfordring med hygienisk kvalitet bør en vurdere andre stivelseskilder som for eksempel knust byggpellets.

Miksing og utfôring Som nevnt tidligere vil miksingen i seg sjøl sette i gang uønsket prosess. Vi lufter massen, tilsetter stivelse i form av kraftfôr eller andre produkter og ofte blir

det tilsatt vann. Da starter prosessen for varmgang, og tida er en viktig faktor.

Hyppig miksing og utfôring vil redusere utfordringene. Det bør mikses minst hver dag, også til okser. Mikser en to ganger per dag samt hyppige utfôringer vil en redusere faren ytterligere.

Bruk ENSIL Fullfôr i miksen For å sikre en god og smakfull miks hele døgnet vil tilsetting av ensileringsmidler være til hjelp.

«Silo som ikke er stabil vil kunne få uønsket gjærsopp­­ oppblomstring når det igjen kommer luft i massen.»

Ensil Fullfôr består av 60 % propionsyre og 40 % lignolsulfonsyre. Dette er et middel som i stor grad knekker mugg og gjærsopp. Middelet er ikke etsende. Ved bruk av Ensil Fullfôr får man en miks som er mer stabil, gir bedre hygienisk kvalitet og økt appetitt. Praktisk erfaring viser til klart økt fôropptak.

Dosering: Eksakt anbefaling er v ­ anskelig, da dette er avhengig av temperatur, tørrstoffnivå og fôrmidlenes hygieniske kvalitet. Vi anbefaler å starte med 2 liter/ tonn miks. Juster mengden til en får et stabilt produkt som ikke får varmgang.

Benytt gjerne temperaturmåler. Økt dosering virker positivt på fôropptaket, og det er ingen fare med overdosering.

Utetemperaturen har selvfølgelig stor påvirkning på varmgangen. Høy ­temperatur dag og natt forsterker behovet for Ensil Fullfôr, og doseringen kan justeres daglig ved slike temperatur­ svingninger.

Doblet holdbarhetstid Vi ser at sjøl ved lave utetemperaturer vil det bli varmgang i den ubehandlede miksen etter 30 timer, mens tilsatt Ensil Fullfôr skjer temperaturøkningen først etter 53 timer. Man kan grovt sett si at behandlet miks tar dobbelt så lang tid før den tar fyr. All temperaturøkning ­kommer fra energien i fôret – det er energi som kua burde hatt.

Fakta • Stabil surfôrkvalitet • God hygienisk kvalitet på fôrmidlene • Miks minst hver dag • Bruk ensileringsmidler • Dårlig produkter blir ikke bedre av en runde i fullfôrvogna

SAMVIRKE

#06 2016

41

FAG PLANTEKULTUR

ULIK BEHANDLING AV SPESIALKULTURER: Ugrasbekjempelse i spesialkulturer må i de fleste tilfeller gjøres med ulike produkter i blanding eller separate behandlinger med forskjellige produkter i ulike vekststadier hos kulturen.

Resistensstrategier i spesialkulturer:

Avgjørende for effektiv kjemi i framtida

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

En god sprøytestrategi er å veksle mellom produkter som har ulike virkemekanismer mot skadegjørerne. Spesialkulturer trenger gjentatte behandlinger for å oppnå god kontroll av skadegjørerne.

Tekst: Sören Pagh, BASF Foto: Frida Meyer

42

SAMVIRKE

#06 2016

I

Europa blir spesialkulturer behandlet forskjellig fra de store kulturene som korn, oljevekster og belgvekster. Sprøyteplanene er mer omfattende med flere behandlinger med ulike doser og produkter. I korn bruker vi kanskje bare et produkt av ugras, -sopp- eller insektmiddel i løpet av hele sesongen.

Ugrasresistens Ugrasbekjempelse i spesialkulturer må i de fleste tilfeller gjøres med ulike produkter i blanding eller separate behandlinger med forskjellige produkter i ulike vekststadier hos kulturen.

Dette er for å unngå skade på kulturene, samtidig som det oppnås tilfredsstillende effekt på ugraset. Grønnsakskulturer vokser langsomt og gir derved ugraset gode muligheter til å etablere seg. Uten bruk av ugrasmidler ville ikke kulturen overleve dersom vi ikke luker manuelt.

Luking er kostbart, i tillegg er det utfordrende å finne personer til å utføre det på større arealer. Øker også i korn Resistensutfordringene øker i korn som en følge av at mange produkter tilhører samme kjemiske gruppe med samme virkemekanisme. Denne utviklingen kan også forsterkes av politiske avgjørelser som avgiftssystem, der det tilrettelegges for at bøndene skal velge det billigste produktet. For å unngå resistens i spesialkulturer må det veksles mellom produkter med ulike virkemekanismer, og antall behandlinger må ikke gå ut over det som står på produktets etikett.

I tillegg må anbefalte vekslinger som er gitt på etiketten følges. I de nordiske og baltiske landene har vi ikke samme variasjon og antall i produkter som vi finner i den sentrale og sydlige delen av Europa. Vi må derfor ha et sterkere fokus på oppsett av gode sprøyteplaner.

Ugrasresistens har utviklet seg over de siste 30 år og vil ikke forsvinne de neste 30 år.

Soppresistens Sprøyteplaner mot sopp i spesialkulturer er basert på bare noen få aktive stoffer der noen i tillegg har samme virkemekanisme. Det gjør situasjonen enda mer kritisk enn den er i korn. Vi har færre aktive stoffer registrert i den nordre sonen som følge av at flere av stoffene ikke vil bli søkt på grunn av kravene som stilles for produktgodkjenning.

Dette gjør det enda viktigere å ivareta en aktsomhet med integrerte tiltak, og unngå problemer ved å gjøre riktige ting til rett tid for å holde plantene i god

kondisjon. Vi bør bare bruke soppmidler mot sjukdommer som vi ikke kan kontrollere på andre måter. Det er viktig at soppmidlene brukes forebyggende og ikke når sjukdommen er etablert. De aktive stoffene vi har er ikke effektive nok på etablerte angrep og det er også økende risiko for utvikling av resistens ved å bruke produktene på den måten.

Forebyggende bruk krever mer av dyrkeren. Sammen med rådgiver må kulturen følges kontinuerlig for å sette inn tiltak i rett tid. Antall behandlinger bør holdes på et lavt nivå for å unngå resistens.

Trenger strategi Visse sjukdommer utvikler lett resistens mot soppmidlene som er i bruk.

Gråskimmel (Botrytis cinerea), Storknollet råtesopp (Sclerotinia spp.) og Epleskurv (Venturia inaequalis) er noen av de sjukdommene vi allerede har registrert resistens mot i Europa og andre steder i verden. Om et aktivt stoff ikke lenger er effektivt, vil alle produkter med samme virkemekanisme ha redusert/ingen effekt. Når vi vet dette, og dyrker vekster der disse sjukdommene er et stort problem, er det innlysende at en god strategi for bekjemping er særdeles viktig i disse kulturene. Om vi bare lukker øynene og øker bruken av samme aktive stoff gjentatte ganger i en kultur vil vi etter få år eller i en periode over 15–20 år med stor sannsynlighet ha resistens overfor produkter med samme virkemekanisme.

Vil det komme nye produkter som kan ta over der resistens har gjort eksisterende produkter tilnærmet effektløse? I praksis er ikke dette en relevant problemstilling.

Det er veldig få nye aktive stoffer som er under utvikling innen spesialkulturer.

De få aktive stoffene som er under utvikling er for de store kulturene på verdensbasis; hvete, ris, solsikke, oljevekster, soyabønner, druer og mais.

Spesialkulturer vil bare få ett nytt aktivt stoff, dersom det i utviklingen til de store kulturene kommer produkter som også kan brukes mot sjukdommer i disse.

For å unngå resistens er det en forutsetning å ha sprøyteplaner med produkter med ulike virkemekanismer. Her må det brukes produkter fra flere plantevernprodusenter. Alle må jobbe sammen, ellers vil det ikke være mulig å forsinke/ hindre utvikling av resistens.

Insektresistens Insektmidler har allerede en utbredt resistens mot glansbille i korsblomstrede arter. Over de siste 30 år har vi mistet mange insektmidler med ulike virkemekanismer, fordi de ikke tilfredsstiller

Hvordan redusere risiko for resistens: •

•

•

•

•

Les alltid etiketten først, før utblanding og sprøyting.

Veksle mellom produkter med ulik virkemekanisme (ulike kjemiske grupper) Bruk doseanvisningen som er anbefalt på etiketten.

Reduser antall behandlinger ved aktivt å bruke integrerte tiltak.

Følg kulturen tett, slik at tiltak settes inn tidlig og i størst mulig grad er forebyggende.

dagens/framtidige krav som settes til registrering. Vi har derfor igjen et begrenset antall aktive stoffer. Insektmidler virker ved at de har effekt på egg, larver i ulike stadier, pupper eller voksne individer. Vi vet at noen produkter er mest effektive på tidlige stadier, mens andre bare kontrollerer det voksne insektet. Dette gjør at det er vanskeligere å sette opp en sprøyteplan med produkter med vekslende virkemekanismer mot samme stadie. Med dette som bakteppe ser vi at insektresistens kan bli en større utfordring.

Noen kulturer er vanskelig å dyrke i stort omfang i dag. Årsaken er at det kreves stor manuell arbeidsinnsats, som for eksempel å dekke med nett mot insekter, samt å ta det vekk for andre behandlinger. Tidligere insektmidler virket på flere utviklingsstadier hos insektene, men utgjorde samtidig en stor helserisiko for den som utførte sprøytearbeidet.

Mangel på produkter som tilfredsstiller strengere myndighetskrav vil være en av utfordringene framover. Det er vanskelig å finne nye virkemåter som tilfredsstiller krav til registrering selv om plantevernmiddelfirmaene legger ned stor innsats i å finne nye aktive stoffer. Risikoen er derfor stor for at vi bruker de produktene vi har i markedet i dag så mye at vi får resistens også mot disse.

SAMVIRKE

#06 2016

43

FAG PLANTEKULTUR

John Deere B-Wrap:

Alternativ til innendørs lagring av halm Tama og John Deere har i fellesskap utviklet en ny og unik løsning for lagring av halm utendørs. Sammen med et tradisjonelt nett vil en duk med mikroskopiske porer, kalt SMCduk, hindre vann i å trenge inn, mens fuktighet slippes ut. John Deere B-Wrap fikk sølvmedalje under Agroteknikk 2015.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

S

tadig mer halm blir tatt vare på til forbrenning og strø. Skal halmen ha tilfredsstillende kvalitet er det i praksis nødvendig med lagring under tak. Nå har Tama og John Deere utviklet et spesielt «nett» som kan gi samme kvalitet selv om halmen lagres ut. I tillegg til et tradisjonelt John Deere Cover Edge-nett legger man på en spesiell duk med mikroskopiske porer. Dette gjør at fuktighet ikke trenger inn i ballene, verken i form av regn, snø eller fuktighet fra bakken. Samtidig vil fuktighet som er i ballen slippe ut. Lagring innendørs av større mengder halm blir ofte kostnadskrevende. Innpakking av halm i vanlig rundballeplast vil i stor grad gi kondens under plasten, og det ytterste laget blir vått. Dette setter ned brennverdien på halmen. Som strø vil den hygieniske kvaliteten bli forringet. Ved bruk av John Deere B-Wrap kan man nå oppnå samme kvalitet på halmen ved utendørs lagring som under tak.

HVIT TAPE: Overlappet markeres med hvit tape og må ligge på samme side slik at vannet renner av.

44

SAMVIRKE

#06 2016

Effektiv pressing, større fleksibilitet Halm blir ofte presset med variabelkammerpresser.

Skal halmen plastpakkes vil det i stor grad bli en ekstra

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Oppbygging av B-Wrap.

operasjon da de fleste variopresser ikke er av kombiløsninger. Ved bruk av John Deere B-Wrap kan man bruke variabelkammerpresse og ballene beskyttes umiddelbart. Dette gir større fleksibilitet når ballene skal samles.

Funksjon John Deere B-Wrap passer i John Deere variabelkammerpresser i 800-serien nyere enn 2014 og alle i 900-serien. Man bytter da ut det tradisjonelle nettet med et John Deere B-Wrap nett. Når ballen når den innstilte størrelsen startes nettbinda på tradisjonell måte. Det legges på en runde med John Deere Cover Edge-nett. Den neste runden vil bestå av SCM-duken før det legges på en ny runde med CoverEdge-nett for å holde duken på plass. En metalltape aktiverer kniven og nettet kuttes. B-Wrap er designet for baller opp til 1,7 meter og dette vil være den optimale størrelsen for å unngå for mye overlapp. En nettrull rekker til 45 baller. For å kunne bruke B-Wrap må pressen utstyres med et B-Wrap kit. Når dette er på plass er det bare å endre innstillingen i terminalen fra nett til B-Wrap.

Lagring For best mulig resultat skal halmballer med B-Wrap lagres etter hverandre i en lang rekke for å gi beskyttelse av gavlen på ballen. Imidlertid skal det være ca.

10 cm mellomrom slik at lufta kan vandre rundt. Det er også viktig at ballene legges slik at overlappet på SCMduken blir liggende på siden for unngå at vann driver inn mellom laga. For å lette dette er overlappet markert med en hvit tape og alle ballene må legges med tapen til samme side.

Kostnader Løsningen vil være mer kostbar enn et tradisjonelt rundballenett. Sett opp mot byggekostnader for innendørs lagring eller innpakking med tilstrekkelig rundballeplast, da gjerne med en ekstra arbeidsoperasjon, vil John Deere B-Wrap være et konkurransedyktig alternativ.

Samtidig blir resultatet like bra eller bedre enn innelagring eller plastinnpakking.

Løsningen kan også brukes til høy om dette er tilstrekkelig tørt ved pressing.

Dette vil imidlertid være en lite aktuell metode i Norge og halm vil derfor være mest aktuelle.

«For best mulig resultat skal halmballer med B-Wrap lagres etter hverandre i en lang rekke for å gi beskyttelse av gavlen på ballen.

Imidlertid skal det være ca. 10 cm mellomrom slik at lufta kan vandre rundt.»

For mer informasjon, ta kontakt med nærmeste Felleskjøpet-avdeling. Våre salgskonsulenter på maskin vil kunne hjelpe med ekstra utstyr til presse og butikken vil skaffe nett. Det er ulike nett til 800- og 900-serien slik at det er viktig å oppgi hva slags type presse man har.

SAMVIRKE

#06 2016

45

FAG HUSDYR

Ingris-vinnere 2015:

Feiret med «Måsegg og grisprat» Ingris-vinnerne for 2015, samtlige fra Nordland, ble hyllet under årets Måsegg og grisprat på Vega 26.–27. mai. Her var det både faglig og sosialt påfyll i to solrike dager for vel 50 deltakere.

Tekst og foto: Elin Hallenstvedt, spesialkonsulent svin, Felleskjøpet

HER ER VINNERNE: Fra venstre: Tanja Johnsen, John Harald Johnsen, Line Hopstad, Trond Mehus og Atle Hopstad.

46

SAMVIRKE

#06 2016

350 000 slaktegris

Den største økningen er å finne i slaktegrisstatistikken med registreringer på drøyt 350 000 slaktegris, en økning på ca. 80 000 dyr! Dette utgjør nær 25 % av all slaktegris i Norge.

D

et er blitt vane å samle svineprodusenter og andre som har interesse for grisen på Vega Havhotell i slutten av mai til «Måsegg og grisprat». Vel 50 deltakere møtte og det var svært gledelig å se nye ansikter og andre som kommer langveisfarende for å bidra til sosial og faglig utveksling.

Forventningsfulle Ingris-representanter, Solveig Kongsrud og Mari Janne Rasmussen, ønsket med egne øyne å oppleve Vegaeventyret. Arrangementet er i år under «Kjøtt i Nordland»paraplyen, og arrangeres i samarbeid mellom Nortura, Norsvin Sør-Helgeland og Felleskjøpet med Helgeland Sparebank som god sponsor.

Ingris-vinnere fra Nordland Nytt av året var høytidelig utdeling av premier til toppene på Ingris-statistikken for 2015. Samtlige vinnere i hovedkategoriene uten purkeringer kom fra Nordland. Beste purkebesetning for 2015 ble Line og Atle Hopstad fra Saltdalen. De oppnådde svimlende høye 32,3 beregna avvente smågris per årspurke og en grisingsprosent på 98, som er langt bedre enn alle andre i statistikken. Atle Hopstad forklarer det gode resultatet med gode gener og godt fôr, og vi andre tenker at det må gjøres mye riktig oppfølging av dyra for å oppnå slike resultater.

Smågris – tilvekst ble knepent vunnet av Nesnaværingene Sissel og Trond

Mehus. Dette har de kjempet iherdig for og kan smykke seg med å ha vunnet alle hovedkategorier i årenes løp. Sissel og Trond var også å se på topp ti blant purkebesetningene. All smågris levert av Nesnaparet er å finne igjen på slaktegrisstatistikken. Her vant, for tredje året på rad, John Harald Johnsen med gris fra Sissel og Trond Mehus.

«Måsegg og grisprat»-arrangementet er en arena for erfaringsutveksling og til inspirasjon.

Kraftig økning i registrering Norsvin og andre i rådgiverapparatet verdsetter registreringer, og noe av det mest gledelige er den økende oppslutningen om Ingris. Den største økningen er å finne i slaktegrisstatistikken med registreringer på drøyt 350 000 slaktegris, en økning på ca. 80 000 dyr! Dette utgjør nær 25 % av all slaktegris i Norge.

Som leverandør av fôr er registreringer viktige for å kunne veilede til riktig fôrvalg og bedre effektivitet i produksjonen.

Byks i produksjon Effektiviteten i purkebesetningene har

Tabell 1: Gjennomsnittlige resultater for tilvekst og fôrforbruk i Ingris 2015 og FK Slaktegriskontroll 2015. FKA-kunder og andre, tilvekst og fôrutnyttelse.

Ingris alle FKA-kunder Alle andre

jevnt og trutt bedret seg, og i år ser vi en økning fra fjoråret på 0,9 flere avvente smågris per årspurke. Også innen smågris og slaktegris er det gode tall å spore. Smågrisen viser god framgang både i tilvekst og fôreffektivitet med gjennomsnittlig daglig tilvekst på 551 og 2,81 i FEn/kg tilvekst. Tilveksten til slaktegris, som i mange år har vaket rundt 950 g/dag, er i 2015 på hele 980 g/dag, samtidig som 2,71 FEn/kg tilvekst er blant de bedre siste 5 år til tross for høyest slaktevekt for inneværende år på 82,7. Vi kunne forventet at fôreffektiviteten ville blitt noe svakere da det er mer kropp som må ­vedlikeholdes når slaktevekta øker. For oss i Felles­ kjøpet Agri er det ekstra moro å se at våre slaktegriskunder som ­registrerer i Ingris faktisk har et enda bedre ­produksjonssnitt enn Ingris.

Faglig påfyll og inspirasjon «Måsegg og grisprat»-arrangementet er en arena for erfaringsutveksling og til inspirasjon. Første dag ble viet til sluttproduktet. Jon Aga, kokk på Vega Havhotell, formidlet sin entusiasme knytta til det fortreffelige svinekjøttet med utsagn som «Grisakjøtet er ei gåva te kokken, tru meg når eg seier da.» Med dette som bakteppe har verdensarvkokken Jon Aga vyer om å formidle riktig tilberedning. Han vil i løpet av høsten formidle dette til kolleger på Helgeland.

Sammen gjør vi dette til en svinesommer!

Tabell 2: Forbedring i fôrforbruk 2014 vs. 2015, tall fra Ingris og FK Slaktegriskontroll.

Antall gris bak talla

Tilvekst g/dag

Fôrutnyttelse Fen/kg tilvekst

351 702

980

2,72

81 322

998

270 380

975

2014

2015

Alle Ingris

2,74

2,72

2,63

FKA-kunder

2,70

2,63

2,75

Andre andre

2,75

2,75

SAMVIRKE

#06 2016

47

LANDBRUKSJUSS

Skatt og konflikt ved arv og gave Arveavgiften er fjernet, men arveoppgjør kan fortsatt by på skattemessige utfordringer. Unødvendig skatt og dertil konflikter kan imidlertid unngås ved å vurdere aktuelle spørsmål før arven faller eller gaven ytes.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner, Østby Aarskog advokatfirma AS Foto: Petter Nyeng

men aldri høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Ved senere realisasjon av eiendommen må man betale skatt av den eventuelle gevinsten. Skattesatsen for alminnelig inntekt er i dag 25 %. I tillegg kan det bli aktuelt å beregne skatt av eventuell personinntekt. Mottakers skattebelastning kan derfor bli meget betydelig pga. verdistigning over lang tid.

Framtidig skattebelastning Dette bør vurderes før man foretar fordeling i forbindelse med et generasjonsskifte. For mottaker av arv eller gave med framtidig skattebelastning er det også viktig å sikre dokumentasjon for historisk kostpris, påkostninger og eventuelle tidligere eieres grunnlag for arveavgift. Uten dokumentasjon risikerer man at den framtidige skattebelastningen blir unødvendig stor.

UTFORDRINGER: Dersom næringsvirksomhet overføres som arv eller gave reises mange problemstillinger. Disse kan særlig være knyttet til avskrivninger og gevinstberegning.

I

mange situasjoner bør det søkes kompetente råd. Vi skal i denne artikkelen se på enkelte forhold man bør være oppmerksom på.

Kontinuitetsprinsippet Dette ble innført som skatterettslige hovedregel samtidig med at arveavgiften ble fjernet. Dette prinsippet innebærer at arving og gavemottaker som hovedregel trer inn i arvelaters eller givers skattemessige posisjoner. Mottaker overtar derfor ofte en latent gevinstskatt som

48

SAMVIRKE

#06 2016

må betales når den mottatte gjenstanden senere selges.

For eksempel – dersom man mottar eiendom som ikke er unntatt fra dette prinsippet overtar man samtidig givers historiske inngangsverdi. Som hovedregel er dette det beløp giver i sin tid betalte for eiendommen tillagt senere påkostninger. Hvis giver imidlertid selv overtok eiendommen som gave eller arv før 2014 vil inngangsverdien være lik verdien ved denne tidligere overføringen,

Bolig, fritidsbolig, alminnelig gårdsbruk eller skogbruk Her finnes unntak fra kontinuitetsprinsippet. Slike eiendommer kan i visse tilfeller, iht. regler om eier-/botid, selges uten at selger må betale skatt av en eventuell gevinst. Hvis arvelater eller giver på tidspunktet for dødsfallet eller gaven kunne solgt eiendommen skattefritt gjelder ikke reglene om kontinuitet.

I disse tilfellene settes arvingens eller gavemottakers inngangsverdi til henholdsvis salgsverdien for bolig og fritidsboliger og til 75 % av salgsverdien for gårdsbruk og skogbruk. Hvis man vurderer å gi bort bolig, fritidsbolig, jord- eller skogbrukseiendom bør det derfor først undersøkes om vilkårene

for skattefritt salg er til stede. Dette bør vurderes nøye. Blant annet gjelder boligfritaket bare for bolig med naturlig tilhørende tomt. Videre bør det sikres dokumentasjon for at vilkårene for skattefrihet er oppfylt og for salgsverdien.

Hvis vilkårene for skattefrihet ikke er oppfylt, bør man nøye vurdere hvem som skal overta eiendommen. Hvis flere barn arver en utleieleilighet som foreldrene har kjøpt for lang tid tilbake for en lav sum, kan det foreligge en betydelig latent skatteforpliktelse som utløses ved salg. Denne skatteforpliktelsen kan imidlertid unngås hvis en av arvingene overtar leiligheten på skiftet, mens de andre arvingene får andre verdier. Den aktuelle arvingen kan deretter bosette seg i leiligheten for senere selv å oppfylle vilkårene for skattefritt salg. I slike tilfeller er det viktig å dokumentere at leiligheten ble overtatt på selve skiftet, fordi overdragelser deretter vil kunne utløse den uønskede skatteplikten.

Overføring av næringsvirksomhet Dersom dette gjøres som arv eller gave reises mange problemstillinger, særlig knyttet til avskrivninger og gevinstberegning. I slike tilfeller gjelder det også særlige regler for gavesalg til arveberettigete. Her kan senior (selger) velge om senior eller junior skal ta skattebelastningen. Hvis senior tar gevinstbeskatningen får junior med seg ny inngangsverdi iht. gavesalget. I motsatt fall videreføres den gamle, lavere inngangsverdien. I det siste tilfellet vil junior få skattebelastningen ved framtidig salg. Før senior avgjør dette spørsmålet bør junior og senior sammen vurdere forhold som marginalskatt, betydning av utsatt skattebelastning og sannsynlighet for at gevinsten noen gang blir beskattet.

Næringsvirksomhet i landbruket For jord- og skogbruk kan det i enkelte unntakstilfeller mest gunstig overføres fra senior til junior uten påberopelse av unntaksregelen for alminnelig gårdsbruk eller skogbruk. På gårdsbruk der senior har investert tungt i årene før generasjonsskiftet kan balanseverdiene være høyere enn 75 % av takstverdien.

I slike situasjoner får junior med seg høyest avskrivningsgrunnlag ved å følge hovedregelen om kontinuitet. Samtidig kan senior fortsatt avstå fra eventuell gevinstbeskatning ved gavesalget av næringsvirksomheten.

Mauritz Aarskog er advokat og partner i Østby Aarskog advokatfirma.

JOHN DEERE B-WRAP™

1

4

Vann unnslipper 1 2 3

Sperrer for fuktighet fra bakken 3

Motstand mot vann og snø

4

2

UV-beskyttelse

SAMVIRKE

#06 2016

49

Revus Beskyt

Effektiv beskyttelse innenfra og ut.

Pålitelig Enkel Effektiv nytilvæksten

bedst muligt Revus får høyeste score av tørråtemidler i Norge

Se skimmelstrategien på revus.syngenta.dk

BEST I TEST

Start Euroblight t2015* e m m a r prog med Revus

4.0* Beste effekt på bladinfeksjon!

Kilde: www.euroblight.net/FungicideComparison.asp (Fungicide comparison- Updated 10. februar 2015

Syngenta Nordics A/S

Syngenta Nordics A/S www.syngenta.no Tel: 3245879611870070 Tlf.: Hjemmeside: revus.syngenta.dk Mobilweb: dk.syngenta-farmer.com revus.syngenta.no 50

SAMVIRKE

#06 2016

Les alltid etiketten før bruk advarselssætninger og symboler Medlem afFor Norsk Plantevern Foreninglæs etiketten eller se www.syngenta.dk

Medlem af Dansk Plantværn

TM

BRUKTMARKED

Kverneland høysvans. Tlf. 476 03 244 el.

941 85 293 (Telemark)

Melkekvote. Tlf. 482 52 996 (Oppland) TIL SALGS Tume harv, 3,60 m bred, m/sloddeplanke og ribbetrommel, i meget god stand. ­Primo Plex høyvender, i god stand. Tlf. 64 93 11 36 el. 994 78 305 (Akershus) Underhaug avlesservogn 700, kr 17.000,-. Tlf. 900 37 052 (Nord-Trøndelag) Forskalingssystem i aluminium, mye ny finer, høyde 2,70 meter, ca. 40 meter ferdig vegg, rask å sette opp, avgiftsfri, kr 40.000,-. Tlf. 416 25 373 (Oppland) Strekkmetallplate, 1,20x2,45 meter, kr 450,-. Tlf. 922 19 088 (Akershus) Betongblander for traktor, type ­Tipmix.

Malm Orstad moldskuffe.

Selges grunnet opphør: Krone boggi lessevogn 2500 turbo.

Kverneland rundballeriver. Høykanon, 10 kw. Drengen brannvarslingsanlegg, til fjøsbygg, ubrukt, 250 m2. Tlf. 35 09 86 26 el. 915 83 842 (Telemark) Kyllingstad gjødselspreder, type Guffen, m/hydr. bakluke, lagret inne. Kr 8.000,+mva. Tlf. 995 06 972 (Akershus) New Holland 276 høypresse, m/balle­ vogn og høge karmer. Transportør for høyballer. Tlf. 917 53 600 (Oppland) Flygt gjødselpumpe, modell 3152, 13,5 kW, m/styreskap og injektor, nytt pumpehjul og kutteskive, kr 12.000,-.

Tlf. 926 66 106 (Vestfold)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 917 90 880

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Norgesmøllene 150 år

Mjølkerobot også i mindre fjøs

Skal du så høstkorn i år?

2016 er et jubileumsår også for Kari og Arve Goa driver med mjølkeproduksjon på Interessen for å dyrke høstkorn er Norgesmøllene. 150 år feires med 25 kyr i Aure. – Å ha robot selv med mindre antall stor og det er mulighet for å ta store stor fest i Håkonshallen i Bergen i kyr passer like godt som i større fjøs. Det sikrer avlinger med god kvalitet hvis åkeren også at noen vil ta over, sier de. følges godt opp.

Norgesmøl slutten av juni. side 6 side 24 side 34 lene 150 år 2016 er et Mjølker Norgesmøll jubileumsår også obot ogs stor fest ene. 150 år feires for å i mindre Kari og Arve i Håkonshalle med slutten av Goa driver fjøs n i Berge 25 kyr i juni. med ni Aure. – side 6 Skal du Å ha robot mjølkeproduksjo #06 kyr passe n på så høstkor selv med r også at like godt som i mindre antall Juni 2016 Interessen n i år? større fjøs. noen vil ta over, side 24 Det sikrer stor og det for å dyrke høstk sier de. orn er avlinger er mulighet for å ta med følges godt god kvalitet hvis store opp. åkeren side 34

Samvirke Samvirk e 111. ÅRGANG

Brukt, rimelig tresker, pris opp mot kr 50.000,-, helst i Vestfold. Tlf. 954 45 747

Superfaun 1700 potetopptaker.

Tlf. 900 64 830 (Vestfold)

FELLESKJØPET AGRI

ANG

Slepemaskin, bredde 2,80 meter.

Gjødselport, 3x3 meter. Tlf. 32 08 46 48 el. 480 93 295

Flykt gjødselpumpe, dykkpumpe, stor type. Moelven traktorhenger, m/høye lemmer. Tokvam fôrhekk, for rundball.

Tlf. 971 79 925 (Buskerud)

111. ÅRG

ØNSKES KJØPT Moi Doff X5 gjødselvogn. Tlf. 482 71 174

– Felleskjøpet er min partner #06 Juni 2016

Eli Blakstad er nyvalgt styremedlem i Felleskjøpet Agri. Hun har vokst opp og levd med samvirke i alle år.

– Felle skjøp er min partneet r Eli Bla kstad sty

side 10

remedl er nyvalg em Agri. Hu i Felleskjø t pet n og levd har vokst op p med sam virke i alle år. side 10

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet. Tlf. 968 10 381 el. epost: tomek766@vp.pl

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 19. AUGUST 2016

SAMVIRKE

#06 2016

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

2012

Tilvekst

983g/dag

Fôrforbruk

2,68FEn/kg

Slaktevekt

82,1kg

Kjøttprosent

60,05%

2013

2014

2015

Gode produsenter gir

gode resultater!

Ferske tall fra FK Slaktegriskontroll for FKRA og FKA i 2015 viser økt tilvekst og lavere fôrforbruk på tross av økte slaktevekter.

Vi er stolte over å ha bidratt til forbedrede produksjonsresultater hos våre kunder.

Felleskjøpet inviterer deg med på laget: • Markedets beste fôr • Høyt skolerte rådgivere • Dokumenterte resultater

Avtal en prat med bondens beste støtteapparat!

www.felleskjopet.no

Vi gratulerer!