Samvirke 6 2017

112. ÅRGANG

Om jordbruksoppgjøret

Ny butikk på Leknes

Plantevern i praksis

– Jeg er skuffet og skremt over at politikerne løper fra ansvaret sitt, sier Anne Jødahl Skuterud. side 6

Etter lang ventetid og stort engasjement blant ­medlemmer og kunder er det åpnet ny butikk på Leknes i Lofoten. 15. juni kunne endelig butikken åpne til stor glede for mange. side 12

Hans Oskar Gudim, Rakkestad, har gjort unna ugrassprøytinga og første runde med soppbehandling av høsthveten. Her snakker han om sin plantevernstrategi for årets sesong. side 36

Samvirke

#06 Juni 2017

Endelig ferdig fjøs 8. mai kunne Åsgeir Olav Godø ta i bruk det nye f­jøset.

– Det ble akkurat slik jeg ville ha det, sier han. side 26

MIN GÅRD – erstatter Bondens min side

2

SAMVIRKE

#06 2017

Samvirke Den digitale bonden

#06 2017

å skape g ­ runnleggende endringer som vil påvirke oss alle, nesten uansett hva vi driver med. Og det er hva kundene foretrekker og tjenestene som tilbys som i stor grad styrer utviklingen.

Eksemplene på hvordan ny ­teknologi, endret adferd hos kundene og gode ­tjenester utviklet av enkeltfirmaer kan endre markeder totalt begynner etter hvert å bli mange. Mest kjent er ­kanskje Ûber og Airbnb hvor nye tjenester ­utfordrer transport og hotellnæringen. Nabobil er et annet eksempel som har blitt populært i Norge. Tettere på vår egen bransje har tilbyderne av ­forskjellige matkasser levert direkte på døra og kolonial.no skapt ny dynamikk i markedet for matvarer. Og vi ser stadig at etablerte selskap lanserer sine nye tjenester for å møte konkurransen som de digitale endringene medfører.

En av de store samfunnsendringene det diskuteres mye rundt for tiden er digital utvikling og utfordringene dette fører med seg. Teknologi og ny bruk av data gir nye muligheter og utfordringer som påvirker oss alle, enten vi driver gården eller er leverandør til næringen slik Felleskjøpet er.

De digitale endringene handler om mye mer enn bare teknologi i seg selv og hvordan den virker. Det handler om hvordan vi som ­privatpersoner, selv­stendig næringsdrivende, det offentlige eller store selskaper må endre hvordan oppgaver utføres, tilbyr tjenester på nye måter og slik jobber mer ­effektivt. Teknologien utnyttes til

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 20.06.2017 Neste nr. utkommer: 21.08.2017

I landbruket har den teknologiske ­utviklingen alltid vært stor, det er en del av historien til næringen.

Både på maskin, genetikk, såvare og ­fôrutvikling har teknologisk ­utvikling vært ­avgjørende for at vi driver godt og ­effektivt. De senere årene har ­utviklingen fått ytterligere d ­ imensjoner med ­produkter innen det vi kaller ­presisjonslandbruket. Med bruk av satellitt-­navigering, ­sensorteknologi, software som bedrer ­effektiviteten og scanning av husdyr har mange ­norske bønder utviklet seg til å bli små ­teknologibedrifter i tillegg til å drive godt jordbruk.

Felleskjøpet har sammen med sine samarbeidspartnere vært tidlig ute med nye høyteknologiske produkter,

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

og jobber stadig med nye tjenester på dette feltet. Etter sommeren l­ anserer vi Min gård som er en ny plattform for ­kontakt med bonden. Vi erstatter dagens Bondens min side med Min gård, og bygger nå dette verktøyet slik at det skal bli fremtidens digitale ­plattform for ­tjenester fra oss. Ved lansering vil bonden finne alt som tidligere lå på B ­ ondens min side i tillegg til nye ­tjenester. Min gård blir tilgjengelig på alle mobile flater, og flere nye ­tjenester skal lanseres på denne plattformen i ­tiden som kommer slik at det blir en digital assistent for bonden.

Tilbake til produktene som har ­utviklet presisjonslandbruket slik det ­fremstår i dag. Teknologiske nyvinninger gir mye nyttig data både for bonden og ­Felleskjøpet som leverandør. Denne informasjonen kombinert med hvordan bonden produserer best mulig må ­utnyttes. Her ligger det et stort ­potensiale for hele næringen.

Felleskjøpet jobber nå med å utvikle fremtidens tjenester som utnytter de digitale endringene vår egen bransje og samfunnet opplever. Dette skal vi gjøre i samarbeid med medlemmene våre slik at vi utnytter kraften i samvirket. Bondens digitale reise har startet for lengst. Når vi tar reisen sammen utvikler vi norsk landbruk.

Med ønsker om en god sommer!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#06 2017

3

PÅ INNSIDA

9

18

Tour de Fjords Under Tour de Fjords passerte syklistane Felleskjøpets avdeling på Skei. Dei tilsette gjorde stor stas på rittet ved å køyre fram alt av store og små maskiner.

32 INNHOLD Min gård lanseres 22. august............5 Anne Jødahl Skuterud om jordbruksoppgjøret...........................6 Om rollen som tillitsvalgt..................9 Ny butikk på Leknes.......................12 Skien havremølle ...........................14 Kom til Agrisjå.................................16 Snittere «in action».........................18 Damene på Dovreskogen................22 Landbruksjuss................................29 Blir øko-bonde................................32 Grassorter i nord.............................36 Gudim har lagt plantevernstrategien.40 Se opp for tørråte i potet.................44 Ta vare på halmen..........................46 Grovfôranalyse på hestefôr.............48 Nytt fôr til slaktegrisen: FORMAT Trivsel...............................50 Hvordan bruker du fullfôrvogna?.....52

4

SAMVIRKE

#06 2017

– Traktorutstillinga vart til og med nemd i livesendinga på TV 2, fortel Tor Helge Uglum, salssjef TTR i region 5.

Første sesong med Samvirkeskolen Felleskjøpets Samvirkeskole for naturbruk videregående skoler har nå vært gjennom sin første sesong. Opplegget er gjennomført på ni skoler med 150 elever som deltakere. Avdeling Medlem i Felleskjøpet har stått for dette, i hovedsak ved regionsjefene. Det er mange gode tilbakemeldinger og det foreligger allerede planer for neste år.

Tomb Naturbruksskole ble vinneren av presisjonskjøringen med traktor og henger som ble arrangert under gjennomføringen i år. Se Samvirke nr. 2-17 side 27-29. Elevene på Tomb hadde samlet den laveste snittida av samtlige skoler. Premien er overrakt til elevene.

TRAKTORTEVLING: Det var stort engasjement under traktortevlingen som fant sted utenfor Felleskjøpet i ­Sarpsborg. Tevlingen ble arrangert i samarbeid med Norges Bygdeungdomslag.

Foto: Mona Vaagan.

Rabatt hos Snap Drive Agrol har inngått avtale med Snapdrive om verkstedtjenester, som EU-kontroll, service på bil, DAB og andre reparasjoner. Du får også 15 % på ordinære timer og lagerførte deler, samt 40 %

rabatt på aircondition-service! Gjennom Agrol får du også gode tilbud på flere bilmerker, som for eksempel Mercedes og Volvo. Mer informasjon finner du på www.agrol.no

KONSEPTUTVIKLING

Felleskjøpet lanserer Min gård 22. august blir Bondens Min Side til Min gård og med ny funksjonalitet.

Min gård blir tilgjengelig både på nett og mobil.

– Som bondens partner skal vi bidra til å forenkle bondens hverdag og gi merverdi til bondens daglige drift. Dette kaller vi bondenytte, forteller salgs- og portalansvarlig i Felleskjøpet Agri, Endre Moltu Grønnhaug.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Felleskjøpet

M Felleskjøpet.

ed merverdi for daglig drift peker Grønnhaug spesielt på at kundene gis en totaloversikt over sitt kundeforhold med

– Min gård blir dermed bondens nye digitale assistent og den viktigste kanalen for kontakt og handel med Felleskjøpet. Både nett- og mobilversjonen vil vise hele kundens samhandling med Felleskjøpet. Her vil man få ordrehistorikk og bestilling av kraftfôr, plantekultur og maskinkartotek.

Også fakturaoversikt samt utbetaling for kornoppgjør er med slik det tidligere var på Bondens Min Side. I tillegg vil det være tilgjengelig delekataloger med søk og bestilling av reservedeler, samt timebestilling for levering av korn, sier Grønnhaug.

Markedsplass for bonden Min gård skal være bondens f­ oretrukne markedsplass for samhandling på driftsmidler til egen gård.

– Fremtiden blir mer og mer digital også innen landbruket. Det er på Min gård at våre medlemmer og kunder heretter vil finne alt man trenger å vite om sitt kundeforhold med Felleskjøpet. For den som tidligere har brukt Bondens Min Side vil alle tjenestene fortsatt være tilgjengelig i Min gård. I denne omgang er altså nyheten som nevnt maskinkartoteket, bestilling av deler og timebestilling for kornlevering. Men når det er sagt, det vil komme flere nyheter i tiden fremover.

LANSERING: 22. august kan du laste ned Min gård på din mobiltelefon.

Alt dette vil bidra til at ditt kundeforhold med Felleskjøpet blir enda enklere å administrere, fremholder Grønnhaug.

Digital løsning – Hvordan kan kundene finne Min gård?

– Min gård finner du både som nettside og som app for både iPhone og Android.

Det er viktig å huske på at appen får samme funksjoner som nettløsningen.

Du finner Min gård via innloggingen på felleskjopet.no. Her vil brukernavn og passord være det samme i Min gård som det du har brukt tidligere på Bondens Min Side. Jeg må også nevne at bonden/ kunden kan ha flere kundeforhold registrert per bruker. Så fra 22. august kan app-en lastes ned på mobil fra App

Store for iPhone eller på Google Play Store for Android.

Nyttig med pilotbrukere Pilotversjonen av Min gård ble lansert som app på Bedre Landbruk i fjor, og per i dag har mer enn 2 500 bønder lastet ned app-en. I tillegg har vi fått verdifulle tilbakemeldinger fra deltakerne på årets kretsmøter gjennom en spørreundersøkelse.

– Det har gitt oss god og viktig innsikt som nå er tatt med inn i arbeidet med den versjonen av Min gård som lanseres 22. august. Oppdatering av Min gård med nye tjenester vil følge i tiden fremover, fremholder Grønnhaug.

SAMVIRKE

#06 2017

5

JORDBRUKSOPPGJØRET

– Det er ­skremmende å se hvordan ­politikerne løper fra ansvaret sitt. Når det har gått noen dager, er det akkurat som de har glemt alt de har vedtatt. Det er jeg skuffet over, sier styreleder Anne J. Skuterud om Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret.

SKUFFET: – Det er skremmende å se hvordan politikerne løper fra ansvaret sitt. Når det har gått noen dager, er det akkurat som de har glemt alt de har vedtatt, sier styreleder Anne J. Skuterud.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

– Skuffet over politikerne

S

kuterud sier årets oppgjør har endt en «rar situasjon» som landbruket aldri tidligere har opplevd. Venstre hoppet som kjent av samtalene med de andre opposisjonspartiene og fikk subsidiær støtte fra regjeringspartiene til sitt forslag om en ramme på 625 millioner kroner. Dette flertallet ba også partene gå tilbake til forhandlingsbordet for å fordele midlene etter de føringer som ligger i Venstres forslag.

– Det er viktig å understreke at landbruket brøt årets f­ orhandlinger med ­staten. Når Bondelaget og ­Småbrukarlaget nå skal fordele midlene sammen med Landbruks- og ­matdepartementet ut fra den rammen og de føringene stortingsflertallet har gitt, er det ingen reelle forhandlinger.

Det er derfor grunn til å advare mot å tolke dette som at landbruket inngår en ny avtale med H/Frp-regjeringen, sier Skuterud.

Prisnedskriving som før Stortinget har fastsatt målprisene og virkemidlene i kraftfôromsetningen ­fordi disse har virkning fra 1. juli 2017,

6

SAMVIRKE

#06 2017

mens tilskuddsordningene gjøres ­gjeldende fra 1. januar 2018.

Av kornprisene øker mathvete 9 øre/ kg, bygg 6 øre/kg og havre 5 øre/kg.

Jordbrukets krav var 9 øre/kg for alle kornslag.

Venstre (og stortingsflertallet) går inn for å beholde dagens satser for prisned­ skriving på korn. Her gikk staten inn for en reduksjon på 12 øre/kg i sitt ­opprinnelige tilbud.

Tilskuddet til mathvete øker med 4 øre/ kg. Her var statens opprinnelige tilbud en økning på 10 øre/kg.

Det blir ingen økning i frakttilskuddene på kraftfôr. Her er opposisjonspartiene klare på at de ønsker en styrking av ­fraktordningene i landbruket.

Staten gikk i sitt tilbud inn for å øke tilskuddet til drenering til 1500 kr/ daa. Opposisjonspartiene har gått inn for 2000 kr/daa. I Venstres forslag er drenering trukket fram som viktig, uten at partiet har gått inn for en spesifikk sats. Det er derfor knyttet spenning til avklaringen rundt d ­ reneringstilskuddet i fordelingsforhandlingene etter ­stortingsbehandlingen.

Mangler ambisjoner – Jeg er skuffet over at flertallet på Stortinget ikke viser større ­ambisjoner for Norges største fastlandsnæring, der mulighetene er så mange. Etter ­behandlingen av jordbruksmeldingen hadde jeg forventet at de ville løftet fram og forsterket næringen vår, sier Skuterud.

Hun er også engstelig for skjebnen til opplysningskontorene med bakgrunn i at det ikke ligger noen nye føringer om dette i Venstres forslag. Staten ønsker som kjent å avvikle muligheten til å finansiere opplysningskontorene med omsetningsmidler.

– Hva synes du om Venstre?

– Jeg vet ikke riktig hva jeg skal si. ­Venstre er åpenbart i en vanskelig situa­ sjon med mange målinger under sperregrensen. Jeg deler de som tolker partiets håndtering av jordbruksoppgjøret som et taktisk spill i håp om å få Høyre-­ velgere til å stemme på Venstre for å få dem over sperregrensen og sikre Venstre utjevningsmandater som kan redde en borgerlig regjering. Sett fra landbruket er Venstres opptreden uforståelig og uansvarlig, sier Skuterud.

NORWAY CHESS

Sjakkeliten var bønder for en dag 9. juni fikk verdens sjakkelite et lite innsyn i en bondes hverdag. 10 av verdens beste spillere konkurrerte i tre aktiviteter og konkurranse­instinktet sto sterkt. Som bondens partner og sponsor var naturlig nok Felleskjøpet arrangør av dagen.

Tekst: Christina Øien Foto: Fabel Media

5.

- 17. juni ble det arrangert sjakkturneringen Altibox ­Norway Chess utenfor Stavanger sentrum. 9. juni var en fridag for s­ pillerne, og tradisjonen tro ble dagen fylt med aktiviteter utenfor sjakkbrettet. Som sponsor inviterte Felleskjøpet Agri stjernegalleriet til gards for å konkurrere i beskjæring av tuja, melking av kyr og traktorkjøring.

– Bonden er en naturlig, felles kobling i dette samarbeidet. Carlsen har selv uttalt at «bonden er sjakkens sjel» og for Felleskjøpet er bønder sjelen i vår virksomhet. Til dette ­arrangementet tok vi samarbeidet med Carlsen et skritt videre og inviterte verdens beste ­sjakkspillere ut i bondens element, sier Gro Tvedt ­Anderssen, kommunikasjonsog markedsdirektør i Felleskjøpet Agri.

i verdensklasse. I dag viste vi bare en brøkdel av den kunnskapen den ­norske bonden besitter. Vi skal fortsette ­arbeidet med å synliggjøre verdiene bonden skaper, sier Gro Tvedt Anderssen videre.

med pallplass. Vladimir Kramnik og ­Wesley So fortjente førsteplassen. De var litt treige på traktorkjøringen, men ­imponerte stort i de andre øvelsene. De fortjente å vinne og jeg unner dem det, sa en blid Magnus Carlsen.

Fornøyd med pallplass Det var en fornøyd Magnus Carlsen som stilte til intervju etter at konkurransen var ferdig.

– Dette var veldig morsomt og det virker som de andre er enige. Jeg er fornøyd med egen innsats og ikke minst

Er åpen for traktorkjøp På spørsmål om han kunne tenke seg å gå til innkjøp av en John Deere-traktor etter dagens arrangement er talen klar.

– Det er mye mulig jeg gjør det, avsluttet en entusiastisk og smilende Carlsen.

Carlsen og Karjakin måtte samarbeide Innledningsvis ble de 10 spillerne delt inn i lag på to og to, hvor blant a­ nnet Magnus Carlsen og rivalen Sergej ­Karjakin ble satt til å samarbeide.

– Vær snill med meg, ropte Karjakin da Magnus Carlsen skulle i gang med første øvelse, nemlig beskjæring av tuja med batteridreven hekksaks.

Imponerende samarbeidsevner Hvert lag fikk tildelt en bonde som tok en kjapp innføring i hver øvelse og bisto under konkurransen. Det var ingen tvil om at sjakkspillerne er gode venner utenfor sjakkbrettet. De viste tydelig glede og engasjement over å konkurrere i mer praktiske oppgaver.

– Norske bønder har kompetanse som gjør at vi i Norge har et ­landbruk

KLAR TIL DYST: Det manglet ikke på engasjement da Magnus Carlsen ble instruert i John Deere 6130R sine finesser før kjøring.

SAMVIRKE

#06 2017

7

NÆRINGSUTVIKLING

– Nå må politikerne stå ved det de har vedtatt – ­Matproduksjon og l­andbrukets rolle i en ­grønnere f­ramtid ­representerer store muligheter, og ­behandlingen av jord­bruksmeldingen i Stortinget gir en ny r­etning. Nå må man stå ved ­ambisjonene det er lagt opp til, slik at bøndene og landbruks­industrien kan ha tillit til å gjøre de investeringer som trengs, sier John Arne Ulvan.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Oddrun Karlstad STABILITET: Konsernsjef John Arne Ulvan vil se Stortingets vedtak fulgt opp i praktisk politikk og advarer mot hyppige endringer i ramme­betingelsene.

E

tter en vår der ­matproduksjon og landbrukspolitikk har hatt stor oppmerksomhet i det politiske ordskifte og kulminert med at stortingsflertallet «endevendte» regjeringens jordbruksmelding og overprøvde statens tilbud i jordbruksforhandlingene, sitter konsernsjefen i Felleskjøpet Agri med bunken av utbygginger, servicetilbud, digitale løsninger, forskningsoppgaver og andre gode prosjekter som vil kreve store investeringer framover.

– Her er det mye spennende! Det er mange ting Felleskjøpet trenger å ­investere i for å utvikle selskapet og være en framtidsrettet partner for bonden. Vi skal tilby produkter, ­teknologi og r­­ådgiving som bidrar til bedre ­lønnsomhet i gårdsdrifta, og også sørge for å være til stede der bøndene trenger oss. I tillegg jakter vi hele tiden nye muligheter for Felleskjøpet og land­bruket. Vi har stor tro på at det grønne skiftet, som det fortsatt gjenstår mye arbeid for å fylle med innhold, kan ­representere stor verdiskaping i ­næringen. Alt dette krever ­investeringer, og noe vil også være forbundet med betydelig risiko. Både bonden og ­Felleskjøpet må derfor ha ramme­ betingelser vi kan stole på, sier Ulvan.

– Bøndene står overfor de samme lang-

8

SAMVIRKE

#06 2017

siktige utfordringene som Felleskjøpet når de planlegger utviklingen av driften, understreker han.

Klima krever langsiktighet Ulvan viser til at også klimapolitikken og regjeringens nylig framlagte klima­ melding vil ha stor innvirkning på landbruket.

– Det er positivt at regjeringen ­inviterer landbruket til en frivillig avtale om utslippskutt fram mot 2030. Det ligger åpenbart flere gode muligheter for næringen i et grønt skifte, men mye er fortsatt uklart rundt tiltak og virke­ midler. Det som imidlertid er klart, er at regjeringens og næringens egne ­ambisjoner vil kreve omstilling og ­investeringer både på gårdsnivå og i ­industrien. Tilpasningen til et endret klima og samfunn med lavere utslipp av klimagasser bare forsterker behovet for stabile rammer for å kunne foreta langsiktige investeringer, sier Ulvan.

Politikken må gjennomføres Når det gjelder jordbruksmeldingen, påpeker Ulvan at den er et fundament for bonden og bondens selskaper.

– Det er den vi ofte ser til i forhold til å sette en ­retning og ambisjon. Og da er vi avhengig av å kunne tro på at de ambisjonene som uttrykkes og vedtas faktisk blir noe av. Det er denne tilliten som må til for at Felleskjøpet og andre

i jordbruket kan investere på lang sikt, sier Ulvan.

– Husk at den landbruksbaserte matkjeden i Norge sysselsetter 120 000 mennesker og står for en verdiskaping på nær 65 milliarder kroner. Forutsigbarhet for næringen er derfor viktig for hele samfunnet, poengterer han.

– Har flertallet på Stortinget gitt ­næringen de avklaringer som trengs?

– Man er i hvert fall blitt enig om en ­retning. Det jeg savner, er noe mer ­uttrykk for ambisjonene for norsk matproduksjon som står i stil til ­potensialet som faktisk er der, og det globale behovet for mer mat. I landbruket er vi klare til å ta opp hansken. Vi er svært positive til å gripe alle muligheter for å øke produksjonen, og som leverandør skal vi i Felleskjøpet støtte våre kunder for å greie og takle utfordringene.

– Har du tro på at retningen som nå er lagt vil vare?

– Store deler av det politiske Norge stiller seg bak den vedtatte ­jordbruksmeldingen, men ikke alle. Jeg registrerer at alle rent retorisk sier det samme – at de ønsker å utvikle norsk matproduksjon, at vi skal ha en viss selvforsyningsgrad osv. Men hvor mye er man villig til å stå opp for de vedtak Stortinget har gjort? Hva skjer når de

fine ordene møter realitetene rundt disponering av budsjettmidler, hånd­tering av frihandelsavtaler ol.? Det handler om at man må gjennomføre politikken slik at man skaper tillit til at det man har vedtatt faktisk vil bli fulgt. Det er det vi som bedrift må ta stilling til når vi skal vedta investeringer i anlegg, forskning og utvikling og andre felter som gjerne har et 20-30 års perspektiv.

– Fra mitt ståsted er det k ­ jempeviktig at vi ser at det Stortinget har sagt f­ aktisk blir fulgt opp i praksis. Dernest er det viktig at vi ikke endrer næringens

r­ ammebetingelser for ofte med nye stortingsmeldinger. For Felleskjøpet handler det om størst mulig forsyning basert på norske ressurser, og da må vi ta i bruk mest mulig av tilgjengelige ­ressurser i hele landet. Vi må ha både små, mellomstore og store bruk for å gjøre dette på en samfunnsmessig god måte.

– I hvor stor grad er Felleskjøpets ­investeringer avhengig av landbruks­ politikken? Vil ikke mye bli gjennomført uansett med bakgrunn i å betjene det norske matmarkedet?

– Nei, vi vil ikke investere hvis ikke ­rammebetingelsene skaper et fundament for våre kunder. Det vil være å kaste penger ut av vinduet. Vi har et ansvar overfor våre eiere og kunder ved å legge til rette for dem med ny teknologi, nye løsninger, utnytte muligheter og konkurransedyktige vilkår. Men vi har også ansvar for å ta vare på verdiene over tid. Vi kan ikke investere i noe vi ikke tror vil gi verdi hvis grunnlaget for våre kunder ikke er til stede, sier Ulvan.

Gode ambassadører – De tillitsvalgte er viktige ambassadører for Felleskjøpet, og ­avgjørende for at selskapet skal lykkes, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud. ­Samvirke inviterte henne til et treff med to av dem.

Tekst og foto: Mona Vaagan

KREATIVE: Asta Solberg (til venstre) og Ole Morten Furuseth liker vervet som tillitsvalgt og gjør litt ekstra ut av kretsmøter og andre arrangement i Felleskjøpet-regi. I midten styreleder Anne Jødahl Skuterud.

SAMVIRKE

#06 2017

9

ORGANISASJON

E

n ettermiddag i den travle måneden juni klarer vi å samle styrelederen og de to tillitsvalgte (årsmøteutsendingene) fra Halden og Aremark krets, Asta Solberg og Ole Morten Furuseth.

Vi vil gjerne høre litt om hvordan det er å være tillitsvalgt. Og hva slags betydning de har for Felleskjøpet. Vi møtes på garden til Asta Solberg i Tistedalen, noen få kilometer øst for Halden sentrum, der hun driver med korn. Asta har vært årsmøteutsending for Felleskjøpet siden 2014. Ole Morten Furuseth satt først en toårsperiode fram til 2007. Da måtte han ta et avbrudd, som travel småbarnsfar og nyoppstartet med kyllingproduksjon, i tillegg til korn og ­entreprenørvirksomhet.

Han ble innvalgt igjen som årsmøte­ utsending fra 2015.

Svært viktige Anne J. Skuterud beskriver de tillits­ valgte i Felleskjøpet som svært viktige.

– En styrke ved samvirket er medlemsdemokratiet, og det er avhengig av aktiviteten i de ulike kretsene og at i­ nformasjon blir brakt videre fra kretsnivå og til ledelsen i Felleskjøpet, sier hun og utdyper: – De tillitsvalgte er utrolig gode ambassa­dører for Felleskjøpet. Vi som sitter og styrer er avhengig av tilbake­ meldinger om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det er helt ­avgjørende for at vi skal lykkes med selskapet. Det er viktig at den enkelte kretsen formidler sine behov og ønsker tilbake til oss, som så skal sammenfatte og se helheten. Det skjer så mye bra i kretsene, konstaterer hun.

Hørte og så – Asta og Ole Morten, hvorfor hadde dere lyst til å bli tillitsvalgte i Felles­ kjøpet?

– Ole Roald Amundsen var tidligere tillitsvalgt i Halden og var en veldig god mentor. Så jeg tenkte jeg kunne være med og lære. Den første tida gikk jeg «et skritt bak» ham og hørte og så. Jeg traff mange hyggelige og engasjerte ­mennesker og syntes det var givende, sier Asta Solberg.

– Dessuten tenkte jeg at det er mange flinke jenter i landbruket, og hadde lyst til å dra med dem, legger hun til.

Og det har hun gjort. Asta Solberg har for eksempel satt i gang motorsagkurs for kvinner i kretsen. Kurset ble holdt i samarbeid med Felleskjøpets ­avdeling i Halden, som stilte med verksted.

Grunneier Glenn Bergstrøm stilte med uteareal og skog i ulike hogstklasser. Det

10

SAMVIRKE

#06 2017

MOTORSAGKURS: Asta ­Solberg dro i gang motorsagkurs for kvinner, som var et populært tiltak. Dette treet på garden hennes får nok stå en stund til.

var god respons på kurset, som samlet i underkant av 20 jenter, forteller Asta.

Ga mersmak Ole Morten Furuseth synes det er ­interessant å sitte som tillitsvalgt.

– Man kommer mer i dybden på det som skjer i næringa. Og ikke minst treffer man mange hyggelige kolleger som har mye å tilføre, sier han.

Den første perioden hans som årsmøte­ utsending ga såpass mersmak at han bestemte seg for at hvis han ble spurt igjen senere, skulle han takke ja. To år er egentlig for kort tid til å komme ­ordentlig inn i det, mener han.

– Jeg har fått et veldig godt forhold til Felleskjøpet, det samme gode ­forholdet som jeg har fått til Nortura etter at jeg begynte med kylling i 2008. Samvirkebedriftene er betydningsfulle for næringa, sier Ole Morten Furuseth.

Begge er engasjert i det landbruksfaglige og er også opptatt av å rekruttere flere kvinner og unge. På det siste kretsmøtet i Halden møtte rundt 20 unge bønder, etter at Asta og Ole Morten hadde tatt kontakt på telefon.

Info og humor Å arrangere kretsmøte er en viktig oppgave for årsmøteutsendingene. Asta og Ole Morten legger vekt på å lage gode kretsmøter, som er informative, men også har rom for litt underholdning. På forrige kretsmøte hadde de blant annet et innslag der Ole Morten gikk rundt blant de frammøtte og intervjuet dem om gardsdrifta, og startet seansen med å sette seg på fanget til noen av damene.

Oppgaver • De tillitsvalgte i Felleskjøpet Agri er utsendinger til årsmøtet, som velger selskapets styre. De er også ansvarlig for å gjennomføre årlige kretsmøter i sin krets, i samråd med regionleder og Avdeling medlem i Felleskjøpet.

• De har også som oppgave å drive lokalt medlemsarbeid, som omfatter blant annet rekruttering, ­oppfølging av deltakere i Felles­kjøpets ­mentorordning og å være bindeledd mellom medlemmene og organisa­ sjonen.

Kursing • I forbindelse med hvert årsmøte i Felleskjøpet Agri er det et introduk­ sjonskurs for nye tillitsvalgte.

De får også et besøk av Felleskjøpets regionsjef i løpet av det første året de er tillitsvalgt.

• Norsk Landbrukssamvirke ­arrangerer dessuten ulike kurs for tillitsvalgte i samvirkeorganisasjonene, som det er mulig å melde seg på.

– Medlemmene møter fram for å få vite hva som skjer i Felleskjøpet, så vi tuller ikke bort det som er hensikten med møtet. Men vi bruker humor og underholdning for å løse opp stemningen. Folk synes at det er artig at det ikke bare er A4, smiler Ole Morten.

Eventyrinnlegg Det var Asta som klekket ut idéen til et annerledes innlegg på årsmøtet, på vegne av flere medlemmer i Region 1.

Budskapet til Felleskjøpets ledelse var tredelt: Et ønske om rabattavtale for proffkunder og en mer brukervennlig nettside, samt en kommentar til høye priser på butikkvarer. Medlemmene mente at disse tingene hadde blitt tatt opp på årsmøtet tidligere, og syntes det hadde tatt tid å få svar. Derfor ble innlegget utformet som en variant av eventyret Den sjuende far i huset, der den som spurte fikk det samme svaret igjen og igjen: «Spør ikke meg, spør ­sjefen min.» Styrelederen tok det pent.

– Budskapet var en utfordring til ­ledelsen, men ble formidlet med snert og humor. Jeg var umåtelig stolt på vegne av Felleskjøpet, sier Anne Jødahl Skuterud.

Forhåndsklarert Asta og Ole Morten understreker at innslaget var klarert på forhånd med ­regionleder Anton Ole Evju og med

direktør medlem i Felleskjøpet, Jan Kollsgård.

– Opplever dere at dere blir lyttet til som tillitsvalgte?

– Akkurat det diskuterte vi på et møte nylig. Konklusjonen var at vi føler ­egentlig at vi blir lyttet til, sier Ole Morten Furuseth og fortsetter: – Men enkelte ting blir tatt opp gang på gang og stopper kanskje opp i prosessen.

Det er ikke nødvendigvis fordi det ikke er vilje til å lytte til oss. Men det kan være mange personer saken berører.

Så vi har diskutert litt om det kan bli et bedre system på tilbakemeldinger. At det er en ansvarlig person som sørger for å ta det videre.

Anne J. Skuterud ser behovet for å gi et tydelig svar.

– Det er ikke alltid ledelsen kan gi det svaret man ønsker. Men det er viktig å forsikre seg om at det blir gitt et svar på en ordentlig måte, sier hun.

Innspill til diskusjoner Bedre tilbakemeldinger henger sammen med bedre eierstyring, mener styre­ lederen.

– Markedet endrer seg, de enkelte ­produksjonene endrer seg og det vil være behov for endringer som gjør bondens hverdag enklere. For oss i ledelsen er det et dilemma at utviklingen ikke går beint fram, vi må foreta valg. Hvilke faktorer

er det vi bør ta hensyn til når vi tar disse valgene? Her er de tillitsvalgte en ressurs som kan bidra med viktige innspill i de strategiske diskusjonene, sier hun.

Ledelsen beslutter, men er avhengig av å være i takt med medlemmene, betoner hun.

– Alt vi gjør, gjør vi for at det skal tjene bonden. Da må vi være sikre på at vi foretar riktige valg, sier Anne J. Skuterud.

Lunsjmøter i Halden Asta Solberg og Ole Morten Furuseth synes de har et godt samarbeid med Felleskjøpets avdeling i Halden. Det er minst ett fast møte i året mellom avdelingen og de lokale tillitsvalgte. I tillegg hender det at Asta og Ole Morten tar med seg matpakke og inviterer seg selv til et uformelt lunsjtreff. De kjenner seg velkomne, forteller Ole Morten.

– Når du er på avdelingen i Halden føler du at du nærmest er en av de ansatte.

– Hva svarer dere hvis noen spør hvordan er det er å være tillitsvalgt i Felleskjøpet?

– Hiv deg på, svarer Asta Solberg.

– Du må være villig til å bruke litt tid på det, svarer Ole Morten Furuseth.

– Men hvis du har lyst, så er det veldig givende, interessant og lærerikt.

Økt søkning til grønn utdanning Nye tall fra Samordna opptak viser en klar økning i søkningen til grønn utdanning de siste tre årene.

I 2015 var det 2060 søkere til landbruks- og fiskerifag.

Av disse var det 613 som hadde dette som førstevalg. I 2017 var det 2966 søkere, med 880 som førstevalg.

– Dette er veldig positivt og viser at ungdommen har skjønt at landbruk er ei framtidsnæring, sier Anne J. Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.

– Vi blir stadig flere og det må produseres mer mat.

Samtidig er næringa vår teknologidrevet og vi trenger unge kloke hoder som kan bidra til å gjøre denne utviklingen til et konkurransefortrinn for norsk landbruk. Vi må lære oss til å bruke teknologien på en måte som gjør at vi kan jobbe smartere, mer klimavennlig og mer lønnsomt.

SAMVIRKE

#06 2017

11

NY BUTIKK

ENDELIG: Felleskjøpets nye avdeling på Leknes åpnet etter lang planlegging og stort lokalt engasjement. Butikkarealet er doblet og hele avdelingen er modernisert.

Endelig åpnet butikken på Leknes 15. juni kunne Felleskjøpets nye avdeling på ­Leknes åpne etter lang planlegging og stort lokalt engasjement. Butikkarealet er doblet og hele avdelingen er modernisert.

Tekst: Thomas Skjennald Foto: Morten Brakestad

12

SAMVIRKE

#06 2017

F

elleskjøpet har hatt virksomhet på Leknes siden 1930-tallet, og det i samme hovedbygg. Da byggearbeidet startet i januar i år var det starten på en stor omlegging av hele avdelingen for å bedre tilbudet til bønder og øvrige kunder i regionen. Målsettingen er at eiere og kunder som sogner til avdelingen skal oppleve bondenytte ved å handle i den nye butikken.

– Butikken er utvidet med nytt ­areal på 350 m2 og dagens butikkareal er ­omdisponert til lager. I tillegg er et gammelt verkstedbygg revet for å gjøre området bedre for transport inn og ut på avdelingen. Når det gjelder små­ verkstedet på Leknes videreføres dette som tidligere med samme tilbud til kundene, sier Jann Rolf Nordstrand som er butikksjef på Leknes.

Etter en hektisk byggeperiode er både kunder og ansatte glad for avdelingen nå er modernisert.

STORINNRYKK: Kundene strømmet til på åpningsdagen av den nye Leknes-butikken.

Ventet lenge på dette – Det har vært en svært hektisk bygge­ periode med mye aktivitet. Kundene våre har naturlig nok merket både støy og en del begrensninger på ­avdelingen de siste månedene, men de har vist stor forståelse og engasjement for ­utbyggingen. De har nok gledet seg like mye som oss ansatte til åpningsdagen og da er det ekstra hyggelig å åpne den nye butikken med fullt hus, forteller Nordstrand.

Avdelingen på Leknes er etter ­utbyggingen utvidet med rundt 600 m2.

Dette inkluderer nytt butikkareal, lager og et nytt utesalgsområde. Uteområdet, og ekstra areal inne i butikken, gjør at vareutvalget nå utvides både på land­ bruk, hage og kjæledyr.

Engasjement og fremtidens butikker Tradisjonen tro i Felleskjøpet ble ­klipping av silkebånd erstattet med ­kapping av en trestamme for å markere selve åpningen av butikken. ­Medlemmer og øvrige kunder var invitert på åpnings­fest med gode tilbud og noe å bite i. På åpningsdagen var det 160 besøkende forbi dørene på Leknes den første halvtimen. Dagen i forveien var det medlemskveld med over 80 enga­ sjerte bønder innom, et antall som vitner om at engasjementet er stort i regionen.

Felleskjøpet har de siste årene investert nærmere 3 milliarder kroner i norsk landbruk. Nye moderne fabrikker med fremtidens klimasmarte løsninger er prioritert høyt, og det samme er nye butikker. Felleskjøpets butikker har de

STRENGE KRAV TIL OSS: – Den profesjonelle bonden stiller strengere krav til oss som bondens partner og da må vi utvikle oss for å skape gode resultater sammen med bonden, sa divisjonsdirektør Johan Baklund under åpningen.

siste årene hatt en omsetningsvekst på nær førti prosent, en vekst som er med og trygger bondenytte i hele landet.

– Åpning av nye butikker og oppgra­ deringer har vært viktige bidragsytere til de gode resultatene. Den profesjonelle bonden stiller strengere krav til oss som bondens partner og da må vi utvikle oss for å skape gode resultater sammen med

bonden. Felleskjøpet satser i hele landet, noe Leknes er et godt eksempel på, sier Johan Baklund, divisjonsdirektør Retail Norden, i Felleskjøpet.

På Leknes vil nytt uteområde og ekstra areal i butikken gjøre at vareutvalget nå utvides både på landbruk, hage og kjæledyr.

SAMVIRKE

#06 2017

13

SATSER PÅ HAVRE

Vil gi nordmenn helnorsk havre Etter snart ett års drift er den nye havremøllen i Skien helt i rute.

Norgesmøllenes målsetting med anlegget er å tilby helnorske havreprodukter, ta igjen konkurrentenes forsprang i et tøft marked – og slå et slag for folkehelsen.

Tekst og foto: Mona Vaagan

veksten, samt å tilby helnorske havreprodukter, forteller Solbakken. Markedet innenfor mathavre er i dag dominert av utenlandske eiere.

– Med en norsk produksjon kan vi fremme utviklingen på norske vilkår. Nå som Norgesmøllene også satser på havre, legger vi vekt på å være den aktøren som driver innovasjon på havre i Norge. Det tror jeg også forbrukerne ønsker, sier Bent Solbakken.

Oppstartsfasen har gått etter planen, forteller han.

– Vi har holdt økonomiske rammer og leveranser og unngått store skjær i sjøen. Men det har klart vært en omstilling for Norgesmøllens anlegg i Skien. Vi går fra å være melmølle til å bli en næringsmiddelfabrikk, og må derfor gjøre grep, blant annet på hygieneoppgradering og opplæring av personell.

Solbakken tilføyer at det gir gode synergieffekter at havremøllen er en del av Norgesmøllenes anlegg i Skien. ­ Produksjonen blir på den måten også mer kostnadseffektiv.

VERDENS BESTE?: Norsk havre er kanskje verdens beste råvare.

–K

jenner du lukten? Den er akkurat som nybakt brød, sier prosjektleder/plassjef havre og müsli Bent Solbakken om den behagelige eimen som ligger rundt Norgesmøllenes anlegg i sentrum av Skien.

Duften stammer fra varmebehandlingen av havren som gjøres i flere trinn. Varmebehandlingen fjerner et enzym som gjør at fettet i kornet harskner, og øker holdbarheten. Oppvarmingen, eller røstingen, sørger også for å gi den gode, nøtteaktige smaken, forklarer Solbakken. Han har mer enn 30 års erfaring fra bransjen og ble hentet fra konkurrenten, Lantmännen i Moss, til å lede Norgesmøllene og Felleskjøpets nye havresatsing.

Norsk leverandør Det ni etasjer høye bygget ble satt i drift i september i fjor. Noe av bakgrunnen for etableringen, er den store økningen i etterspørselen av havre. Siden 2008 har salget doblet seg. Det er viktig for Norgesmøllene og Felleskjøpet å kunne ta del i denne

14

SAMVIRKE

#06 2017

Müsli for TINE Kundene er både industrien og forbrukermarkedet. Et viktig produkt framover er en havregrynserie under eget merkenavn, Møllerens. Sortimentet består av både lettkokte og store gryn, med økologiske og glutenfrie varianter. Ambassadør for serien er OL-vinner og havrebonde Olaf Tufte. Hele serien vil bli å finne i butikkene til Norgesgruppen. Målet er også å få avtaler med andre dagligvarekjeder etter hvert, forteller Solbakken. På trappene er også en ny müslilinje som blant annet skal produsere müsli for TINE. Müslien vil inngå i TINEs yoghurtpakninger av typen God Morgen. Den lanseres til skolestart i august og består av vel 50 prosent havre.

– Avtalen er en kjempefjær i hatten for oss. På müsli konkurrerer vi med internasjonale aktører som har gunstige tollsatser i RÅK- ordningen. Det er tøft, så avtalen med TINE synes vi er veldig hyggelig, sier Bent Solbakken.

Dyrkes i Solør Det er kornbønder i Solør som leverer all havren til havremøllen, bortsett fra den økologiske. Dette distriktet, og Norge forøvrig, egner seg godt for å dyrke havre, understreker Solbakken.

Havremøllen i Skien

I SKIEN: Norgesmøllenes anlegg er et landemerke i Skien. Havremøllen består blant annet av den grå delen i midten.

– Havre er en kornsort som liker å ha det kjølig på nettene, slik at den kan vokse og utvikle seg sakte, sier han, og tilføyer at området er valgt i samarbeid med Felleskjøpet.

Solbakken sier de ønsker å høste havren tidlig, slik at en unngår legde, som gir fare for blant annet soppgifter. Men den bør heller ikke høstes for tidlig. Kornet må ha tilstrekkelig størrelse, understreker han. Det må også tørkes slik at det har et vanninnhold på høyst 15 prosent.

Det er Braskereidfoss kornsilo som er mottak for havren, og de ansatte der får ros av Solbakken for godt samarbeid.

– Vi inviterte nylig alle fra avdelingen på Braskereidfoss hit for å styrke de gode relasjonene og også bidra til kompetanse­­heving bakover i kjeden mot bonden. Slik løfter vi hele verdikjeden, sier han.

Kald grøt er in – Hva er de viktigste havretrendene?

– Én trend er glutenfritt. Vi har for øvrig en parallell produksjonslinje for glutenfrie produkter. Nå er de glutenfrie miksene blitt så gode at egentlig kan alle bruke dem. På dette området har det vært en utrolig utvikling, sier Solbakken, og sier videre at også grøt er blitt veldig populært, blant annet ved å kombinere havregrøt og friske bær.

– Kaldgrøt er en ny trend. Sett gryn blandet med melk i kjøleskapet om kvelden. Om morgenen er den ferdig og du kan velge å spise den kald eller koke på vanlig måte. I stedet for melk kan du også bruke mandel- eller kokosmelk, sier Solbakken.

Han har selv begynt å spise den siste varianten med mandelmelk til frokost og synes det smaker helt ypperlig.

Steel cut Et annet produkt i tiden er såkalt steel cut. Det vil si at du kutter opp hele kornet uten å valse det til gryn. Dette gir mer tyggemotstand, for de som ønsker det. Havremøllen har utstyr for dette, i likhet med andre nye og mer tradisjonelle formalings- og bearbeidingsmåter.

NY TEKNOLOGI: Valseverket for havre er en viktig del av den splitter nye teknologien til havremøllen i Skien, som plassjef Bent Solbakken gjerne viser fram.

Havrens økende status skyldes også at den er sunn, påpeker Bent Solbakken.

Havre har høyere fettinnhold enn andre

• Norges mest moderne, har stor fleksibilitet og kan male, kutte og klemme både tradisjonelle og nye, unike kvaliteter. Det kan produseres ulike kvaliteter av havrekli, helkorn, havremel og havregryn.

• Havregrynene kan valses til ulike størrelser, med forskjellige røste nyanser og vanninnhold. Basis produktene er tradisjonelle, hele havregryn, lettkokte havregryn og helkornprodukter.

• Havremøllen inngår i Norges møllenes anlegg i Skien. Norges møllene er en del av Cernova konsernet, som eies av Felleskjøpet Agri (66 prosent) og Stiftelsen Fritt Ord (34 prosent).

kornsorter, rundt åtte prosent. Mye av fettet er av det ernæringsmessig gunstige, flerumettede slaget. Havre er også en av kornsortene med høyest innhold av betaglukaner. Dette er vannløselige fibre som fremmer veksten av gode tarmbakterier, såkalte prebiotika.

– Havre er en av få råvarer som erklæres som sunn uten at forskerne tar noe som helst forbehold, slår Bent Solbakken fast.

Skape tillit Han legger ikke skjul på at ­konkurransen om kundene blir tøff i årene som ­kommer, i et marked der Norgesmøllene er en nykommer.

– Nå skal vi jobbe beinhardt hver dag med ny teknologi og innovasjon for å skape tillit i markedet. Vi ønsker å ta igjen konkurrentenes forsprang. Jeg har sagt at innen fem år skal vi ha 50 prosent av havremarkedet i Norge, sier han, og innrømmer at det kanskje er å legge lista litt høyt.

– Konkurrentene er flinke, men gjennom våre samarbeidspartnere i Norge skal vi utfordre dem. Vi har også strategiske samarbeidspartnere i Sverige og Danmark, slik at vi kan jobbe på tvers av landegrensene, avslutter han.

SAMVIRKE

#06 2017

15

LANDBRUKSMESSE

Stor interesse for Agrisjå Daglig leder Ole T. Hofstad rapporterer om ­rekordpåmelding til Agrisjå, som denne gang har ny beliggenhet og dobbelt så stort areal.

– Vi hadde budsjettert med 15 prosent vekst, men har solgt nærmere 50 prosent mer ­messeareal enn til Agrisjå 2014, sier han.

Tekst: Mona Vaagan Foto: Agrisjå

TUNGT TIL STEDE: Agrisjå samler aktive bønder fra hele landet, og det nyeste innen landbruksteknologi blir presentert. Felleskjøpet er en betydelig deltaker med stor stand.

16

SAMVIRKE

#06 2017

H

ofstad forteller at alt settes inn på å gjennomføre tidenes landbruksmesse i Stjørdal i dagene 25. til 27. august. Som bondens ­partner har Felleskjøpet Agri en stor stand på 2000 m2 der både produkter og tjenester som bidrar til gode resultater for bonden blir vist frem.

– Alt er nå bokstavelig talt klappet og klart på det nye messeområdet. ­Sammen med Landsskytterstevnet 2018 har vi investert flere millioner i et nytt og flott messe- og aktivitetsområde på Frigården, bare noen minutter sør for Stjørdal sentrum. Med det forlater ­Agrisjå det tidligere messeområdet i kommunesenteret, sier han.

Ap-leder Jonas Gahr Støre står for den offisielle åpningen. Det ligger også an til å bli en distriktspolitisk duell mellom Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum og Fremskrittspartiets Per ­Sandberg.

Dobbelt så stort Flyttingen til Frigården innebærer at man får over dobbelt så stort areal til rådighet. Likevel ser dette nå ut til å bli fylt opp, forteller Hofstad. Han framholder at Agrisjå først og fremst er en fagmesse for landbruket med vekt på landbruksteknikk og moderne husdyrproduksjon.

der ulike skogsmaskinaktører vil vise utstyr i sitt naturlige element, sier Hofstad.

Det blir videre motorsagoppvisninger, Ranch Sorting og sauegjeting med hund, konserter, mannekengoppvisning med landbruksklær og ikke minst en egen barneforestilling med Goggen og ­Gamlefar. Gårdsmat og husflid kommer også til å sette farge på Agrisjå. Denne gang tar Agrisjå også mer hensyn til de som ønsker å være i området hele helga. Det innføres helgepass, og det blir ­campingtilbud for langveisfarende.

– Dette er viktig, siden bønder fra hele landet kommer til Agrisjå, betoner Ole T. Hofstad.

Sentral plassering For Felleskjøpet er Agrisjå en stor ­begivenhet, forteller Marte Teigen, daglig leder for Felleskjøpets butikk i Stjørdal.

– Vi gleder oss til å ta i bruk et helt nytt område, der vi disponerer et sentralt areal på 2000 m2, sier hun.

Teigen roser engasjerte medarbeidere i hele regionen som står på for å få dette til. Det er mange maskiner som skal klargjøres, og mye rigging.

– Alle våre forretningsområder er med og vil presentere nyheter, fra I-mek til traktor. Vareutvalget spenner fra John Deere-ballonger til den største treskeren som er solgt i Trøndelag på 20 år. Det blir bredt og det blir stort. Vi går for å lage det beste Agrisjå noensinne!

Fakta Agrisjå 2017 • Den største utendørs fagmessen for landbruket, fast arrangement i Stjørdal siden 1982.

• Over 250 utstillere, de fleste innenfor landbruk. Messe­ omsetningen under Agrisjå 2014 ble anslått til 250 millioner kroner.

• Agrisjå eies av TINE, ­Nortura, Felleskjøpet Agri, Landbruks­selskapet i Sør-­ Trøndelag, ­Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og lokale ­landbruksorganisasjoner.

– Det er derfor gledelig å se at den store veksten blant de påmeldte kommer innen tjenester, utstyr og maskiner til landbruk. Alle de store importørene er selvsagt på plass med betydelige arealer, men like interessant er også de mange nye aktørene som har dukket opp. En del kan relateres til det faktum at mange bønder opererer som entreprenører i ytterkant av tradisjonell landbruks­ virksomhet. Men det ser også ut til at markedet og kjøpelysten blant vanlige bønder fortsatt holder seg bra, sier han.

Braut og traktorpulling Agrisjå ha fokus på profesjonell husdyr­ produksjon, blant annet med store utstillinger innen kjøttfe. Limmo 17 er lagt til Agrisjå, det samme er en større utstilling av charolais. Det blir også besøk av Geno-oksen Braut, Norges største okse, som vil være til stede alle messedagene. Oppvisninger og show hører også med.

– Litt eksos må det jo være, og med nytt og større messeområde fikk vi endelig plass til oppvisning i traktorpulling. Nytt av året vil også være skogsdemonstrasjon

Møt oss på Agrisjå Endre M. Grønnhaug og flere representanter fra Felleskjøpet vil være til stede på Agrisjå for deg som ønsker mer informasjon om nettløsningen eller ­appen Min gård. Kom innom og ta en prat med oss!

SAMVIRKE

#06 2017

17

GRASDEMONSTRASJON

En attraksjon over snittet KLEPP: Surt gråvær stoppet ikke rogalandsbøndene da ­Felleskjøpet presenterte siste nytt innen grashøsting på F ­ elleskjøpets forskningsog stamsædgård på Klepp. Så var da også en av attraksjonene noe av det råeste du ser i ­norske e ­ nger – John Deeres 8500 snitter.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

G

odt over 250 møtte opp på den tradisjonsrike gras­ demonstrasjonen til Felles­ kjøpet Rogaland Agder, der også markeds- og ­produktansvarlige fra John Deere og Felleskjøpet Agri var med.

pakkerenhet som har betydelig større innpakkingskapasitet.

Antall ruller i pressa er økt fra 17 til 18, noe som gir mindre friksjon og dermed sju prosent lavere effektforbruk. De mer «aggressive» rullene gjør pressa bedre til å presse tørr vare.

Mest fascinerende var det å se John Deere-snitteren i aksjon. Været og utviklingen på graset tillot ikke mye kjøring, men de frammøtte fikk ­likevel se den enorme kapasiteten til en slik maskin. Tre grasstrenger var raket ­sammen for å «mate» den tre m ­ eter brede pick up'n. Selv om graset var ­ganske bløtt hadde ikke snitteren, med en motoreffekt på 580 hk, noen ­problemer med å høste og snitte graset i stor hastighet.

– 441R-pressene er egna halmpresser, noe vi fikk testet allerede i fjor høst hos en av våre kunder, sier Bård Svarstad i Felleskjøpet.

Ny John Deere-presse En stor nyhet under demonstrasjonen, var John Deeres kombipresse C441R – etterfølgeren til C440R. Innmating og kutting er som på forgjengeren. Pressa har imidlertid nytt kammer og vesentlig grøvre ruller, lagre og kjeder. Ballene kan ha opptil 1,35 meter diameter og 1,21 meter bredde. Resultatet er større og hardere baller og bedre fôrkvalitet.

I tillegg er pressa utstyrt med en ny

18

SAMVIRKE

#06 2017

Pressa kan fås både med singel og boggi aksling med hjuldimensjon opptil 750/45R-22,5.

IMPONERER: John Deeres snitter 8500 imponerer med stor kapasitet.

Pressa har også fått en svært betjenings­ vennlig håndtering av plastrullene.

C441R er foreløpig i et meget ­begrenset antall, så hovedpressene vil denne ­sesongen være C440R-serien.

Halvparten av alle C441R-pressene som er produsert foran 2017-sesongen er imidlertid solgt til Norge.

– Norge er det viktigste landet i Europa på kombipresser, sier Svarstad.

Grom traktor I tillegg til grasutstyret, fikk de frammøtte se et godt utvalg av John Deeres

traktorpark, blant annet det nye flaggskipet i 6R-serien 6250R. – Dette er en lett og sterk traktor for sin klasse med hele 300 hk makseffekt som passer ypperlig for entreprenør­ kjøring innen landbruk og anlegg, sier ­produktsjef Tore Glærum i Felleskjøpet.

6250R har den nye CommandPro kjørespaken med rike programmerings­ muligheter for transmisjon, kjøre­ mønster og redskapsbetjening.

«Norge er det ­viktigste landet i ­Europa på kombipresser.»

FLAGGSKIP: Produktsjef Tore Glærum foran flaggskipet i 6R-serien, 6250R, påmontert butterfly.

HARDERE BALLER: John Deeres nye kombipresse C441R presser større, hardere og raskere.

SAMVIRKE

#06 2017

19

KOMPETANSEBYGGING

Fjør 2017 med praktisk fokus Det blir en utpreget praktisk vinkling på Fjør 2017, som går av ­stabelen i november. – Målgruppen er først og fremst produsenter og andre aktører i fjørfenæringa, forteller Hanne Christine Øverli, produktsjef KROMAT i Felleskjøpet Agri.

Tekst: Mona Vaagan Foto: Karianne Fuglerud Ingerø, NFL FJØR 2017 I NOVEMBER: Det har gått tre år siden forrige konferanse, men i november er det igjen klart for faglig påfyll for fjørfenæringa. – Målgruppen er først og fremst produsenter og andre aktører i fjørfenæringa, forteller Hanne Christine Øverli, produktsjef KROMAT i Felleskjøpet Agri til høyre. Her er hun sammen med spesialkonsulent Anne Line Dørum.

F

aglig påfyll og sosialt samvær er det som står sentralt under Fjør 2017.

– Det er lagt opp til flere ­parallelle 30 minutters sesjoner for de ulike produksjonene verpehøns, slaktekylling, kalkun og rugeegg. Hele konferansen er veldig praktisk rettet med fokus på godt management, sier Hanne Christine Øverli.

Ulvan åpner Fjør 2017 åpnes av John Arne U ­ lvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.

Ernærings­professor Birger Svihus er en av flere profilerte foredragsholdere.

Blant de mange temaene er miljø­ berikelse i kyllinghus ved Guro Vasdal fra Animalia og tarmhelse hos kalkun ved Antony Guillaume fra Aviagen.

20

SAMVIRKE

#06 2017

Britt Våga og Sverre Rædergård fra ­Nortura vil oppsummere hvordan lengre ­produksjonsperiode for verpehøns har fungert. Fra Nortura kommer også Ola B. Haugbråten, som vil oppsummere erfaringene med målvektstyring hos slaktekylling. Det er også satt av plass til fjørfeprodusenter som vil fortelle om sine egne erfaringer.

Omstillingsvillig Det er mye som skjer i fjørfenæringa ­akkurat nå, sier Hanne Christine Øverli.

– Det har vært omveltninger med hensyn til omlegging til frittgående ­eggproduksjon og narasinfri kyllingproduksjon. Men fjørfenæringa er veldig omstillingsvillig. Så på tross av mange endringer, ser vi også en veldig ­positivitet i næringa, avslutter hun.

Fjør 2017 • En konferanse for hele ­fjørfenæringa.

• Finner sted 3.-4. november på Hotel Scandic Oslo Airport på Gardermoen.

• Arrangører er Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Fôrutvikling.

• Påmelding: www.felleskjopet.no/ fjor2017

Pluss Fokus Yoghurtmelk • Melketilskudd som gis i tillegg til purkemelk • Gir høyere avvenningsvekt • Øker daglig tilvekst spesielt i store kull • God smakelighet

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Fokus Yoghurtmelk_FK_A5_210 x 148_2017.indd 1

30.05.2017 18:29:57

FORMEL Mysli Start

Kanskje markedets beste kalvekraftfôr!

FORMEL Mysli Start har en svært god smakelighet som gir kalven et tidligere og større opptak av kraftfôr. Dette legger grunnlaget for en optimal start med høg tilvekst og god økonomi i mjølke- og kjøttproduksjonen.

FAKTA FORMEL Mysli Start • Ca 19 % råprotein • Balansert innhold av stivelse, sukker og fiber

FORMEL Mysli Start gir:

• Kraftfôr med valset og varmebehandlet bygg og mais blandet med en grunnpellets • Kan gis i fri tilgang • Brukes frem til kalven er 8 uker

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#06 2017

21

PÅ GÅRDEN

ET FANTASTISK VERKTØY: – BCS holdvurderingskamera er et fantastisk verktøy, sier Egil Romsås.

Her står han foran VMS melkeroboten og holdvurderingskameraet.

Satsing på damene på Dovreskogen DOVRE: – Med fjøs fra 1933 var valget enkelt da jeg tok over for 12 år siden. Vi satte i gang med bygging av nytt fjøs og 12.12.2012 kunne vi starte opp med melkerobot for mjølkekuene her på gården, sier Egil Romsås.

Tekst og foto: Øyvind Erikstad

22

SAMVIRKE

#06 2017

G

ammelfjøset hadde plass til 12 melkekyr, ungdyr, griser og høner, nå brukes det til okser, kalver og ungdyr. De har fullt påsett, men grunnet plassbegrensning selges det en del okser.

– Vi må satse på damene og utnytte plassen for dem, sier Egil, som har en ansatt på gården i halv stilling pluss litt ekstrahjelp i sommermånedene. For 10 år siden var melkekvoten på 80 tonn.

Nå er den på 400 tonn fordelt på 165 tonn egen kvote og resten er leid.

Valgte Felleskjøpet og DeLaval Da nyfjøset skulle planlegges var alle de store leverandørene inne i bildet. Det var likevel det gode forholdet til Felleskjøpet og servicefolket til DeLaval som ble avgjørende for valget.

– Nyfjøset er utstyrt med innredninger, fôringsutstyr, kalveautomat og holdvurderingskamera. Totalt ble fjøset beregnet til å koste 6,7 millioner kroner, men med mye egeninnsats endte vi på ca. 5 millioner. Jeg er svært godt

NYFJØS i 2012: Fjøset til Romsås har 48 liggebåser og 8 liggebåser for sinku.

På bildet er bandfôreren og den svingende kubørsten i gang.

Fakta • Romsås gård, Dovreskogen i Gudbrandsdalen • Påbygg nytt fjøs i 2012 • Imek levert av Felleskjøpet og DeLaval • Areal: 560 dekar der 160 dekar er eget, 150 dekar beite • Kraftfôrprosent: 28 % – FORMEL Energi Premium 90 • 48 liggebåser + 8 sinkubåser • Avdrått: 8 320 kg EKM

fornøyd med hjelp til planlegging fra både Felleskjøpet, DeLaval og TINE, sier Romsås.

Enklere hverdag med VMS-robot Romsås forteller at årsaken til valg av robot i hovedsak handler om å få hverdagen til å gå opp.

– Med tre jenter på 6, 10 og 12 år og kona Grethe i full jobb som lærer, var det et være eller ikke være for melkeproduksjonen å investere i utstyr som kunne gjøre hverdagene enklere, sier han.

– Og det er helt fantastisk med melkerobot. Jeg jobber ikke noe mindre i fjøset enn før, men fleksibiliteten i arbeidet er jo noe helt annet. Nå kan jeg avslutte dagen kl. 14.00 og kjøre barna til håndball, skiskyting og jibbing (frikjøring på ski) osv., mens VMS-en tar seg av melkinga til jeg kommer tilbake for sjekkrunde i ti-tida om kvelden, påpeker han.

Må følge med i fjøset Det følger en del utfordringer med å øke produksjonen raskt. Mange innkjøpte dyr og økt smittepress gjør at en må følge godt med og utskiftingsprosenten blir forholdsvis høy i begynnelsen.

– Resultatet av høy utskifting av dyra kan bli at avdråtten ikke øker så mye som man kunne ønske. Men dyrehelsa er bra og det er lavt infeksjonsnivå. Celletallet ligger på 90 000 og klauvhelsa er god.

Det skyldes nok mye at kuene går ute fra slutten av mai til oktober. Alle båsene er utstyrt med madrass og det er aldri noe problem at dyra legger seg i gangarealet.

Klauvene skjæres en til to ganger i året.

Selv om beitet ligger et stykke fra fjøset kommer kua av seg selv og må gjennom melkeroboten før hun kan gå ut.

«Det er helt fantastisk med melkerobot.

Jeg jobber ikke noe mindre i fjøset enn før, men fleksibiliteten i arbeidet er jo noe helt annet.»

Testpilot Egil Romsås har vært testpilot for DeLaval Holdvurderingskamera BCS. – Det er vanskelig å ikke skryte. Det er rett og slett et fantastisk verktøy.

Utstyret har betalt seg på ett år og det er helt utrolig hvordan man kan følge kua. Jeg har fått mange aha-opplevelser, og man ser straks hvor viktig rutinene i fjøset er og hvordan de påvirker melkemengden og holdet til kua. Det har gitt meg en unik mulighet til å styre fôr-

mengde i forhold til laktasjonskurven. TINE Rådgivning har vært en god støttespiller og ved å koble seg opp via Logmein/Internet kan man se på holdet og justere kraftfôrmengden per ku uten å være tilstede i fjøset, fremholder Romsås.

Vil øke avdråtten Avdråtten har økt det siste året og målet er at denne skal ytterligere opp. Gjennomsnittlig besøk i melkeroboten er tre per ku/døgn og det er fri kutrafikk. FEm kraftfôr/100 kg EKM er redusert fra 33 % til 28 % de siste 12 månedene.

– Det er få investeringer som betaler seg det første året, men det er faktisk tilfelle med BCS Holdvurdering. Tidligere var det slik at når jeg gjorde en manuell holdvurdering syntes jeg ofte at kua var litt for mager. Da økte jeg litt på kraftfôret for å være sikker på å ikke miste melk. Faktum er at de antagelig da hadde et korrekt hold og økt kraftfôrmengde gikk utover grovfôropptaket. Dermed ble en del av kyrne for feite og jeg «kastet bort» en del kraftfôr. Med BCS kan jeg følge holdet til kua kontinuerlig og gi rett kraftfôrmengde. Ved avsining ser jeg at kua øker ganske raskt i vekt om de går sammen med de andre. Derfor fôrer jeg nå mesteparten med halm i egen sinkuavdeling for at hun skal holde rett vekt. I dag bruker jeg FK FORMEL Energi Premium 90, men jeg skal ha opp en kraftfôrsilo til basisfôr, og toppe på de høytytende kyrne, sier Egil Romsås.

SAMVIRKE

#06 2017

23

ØKT INTERESSE FOR HØSTBYGG

VILLE PRØVE: Den fine høsten i fjor gjorde at Anders Wetlesen fikk lyst til å prøve seg på høstbygg.

NOE Å BYGGE PÅ?

VINTERBRO: Anders Wetlesen er en av stadig flere som prøver høstbygg i vekstskiftet. Hjemme på Vinterbro i Ås har han 100 mål flott åker som var nesten skutt ferdig da Samvirke besøkte ham i begynnelsen av juni. Men i vår harvet han også opp igjen 100 mål ved siden av. Her er ­Wetlesens erfaringer og noen dyrkingsråd fra Felleskjøpet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

24

SAMVIRKE

#06 2017

–D

en fine høsten i fjor gjorde at jeg fikk lyst til å prøve høstbygg, og ­åkeren kom veldig bra til tross for at jeg sådde så sent som 20. september. Men i vår slet åkeren på halve arealet med å komme i gang.

Minusgrader om natta og sol om dagen var nok mye av årsaken til at det ikke ble noen fart i plantene. Jeg orket ikke gå å se på det og tok derfor opp igjen 100 mål, forteller Wetlesen.

Nysgjerrig generasjon Bjørn Inge Rostad, som er kornrådgiver for NLR Øst i Østfold og Follo, merker den økte interessen for høstbygg.

– Vi har en ung generasjon av planteprodusenter som er veldig nysgjerrige og interessert i å prøve nye ting. Det er veldig moro og spennende, sier han.

Det har ikke vært forsøk med høstbygg i Norge siden 1990-tallet, og den gang var vinterherdigheten på sortene så dårlig at de fleste gikk ut. Rostad skulle gjerne hatt nye forsøk for å få mer kunnskap om dagens sorter og dyrkingsteknikker.

Tidlig forgrøde Både Rostad og produktsjef for ­såvarer i Felleskjøpet, Jon Atle Repstad, ­poengterer at motivasjonen for å dyrke høstbygg, ikke først og fremst er avling, men at høstbygg kan treskes tidlig og være en fin forgrøde for høstraps.

– Avlingene av høstbygg kan bli store, men forskjellen i avling mellom høst- og

vårbygg er mindre enn mellom høstog vårhvete. Hvis det er avling en går etter, bør en derfor velge høsthvete, sier Repstad.

Tidlig høsting er viktig også for Wetlesen.

– Foruten muligheten til å så høstraps, øker det treskekapasiteten og gir rom for annet arbeid om høsten som det normalt blir knapt med tid til, som steinplukking og spredning av slam eller husdyrgjødsel, sier han. Wetlesen har også en plan B hvis han ikke får sådd høstraps.

– Da vil jeg prøve og så ettergrøder som oljeredikker, vikker eller andre arter med gunstig virkning på jordstrukturen, sier han.

Vil gjøre ting annerledes I år har Wetlesen 2-radssorten Frigg.

Hvis ­forholdene ligger til rette for det, planlegger han derfor å så en 6-radssort til høsten. Det er også andre ting han vil gjøre annerledes.

– Planen er å så 400 mål med ­Meridian, som jeg tror er bedre på overvintring.

Dernest vil jeg så tidligere, for ­åkeren kunne gjerne kommet litt lengre i fjor høst. Derfor vil jeg prioritere å så høstbygget først, før jeg sår annet høst­korn. Jeg vil også se nøyere på gjødslinga med tanke på gjødseltype og ­eventuelt tilføre mikronæringsgjødsel om høsten. Har ­åkeren nok bladmasse ved ugrassprøytinga ut på høsten, er det ­aktuelt å ta med Gramitrel, sier Wetlesen.

Dyrkingsråd Felleskjøpet satser i utgangspunktet på 6-rads hybridsorten Mercurioo. Da Samvirke gikk i trykken var det ennå ikke full oversikt over hvilke sorter som vil bli tilgjengelig. Rådene for dyrking av høstbygg bygger på forsøk og erfaringer fra Sverige og Danmark. ­Høstbygg er mindre vinterherdig enn andre høstkorn­slag og egner seg for dyrking i de beste klimaområdene, først og fremst rundt Oslofjorden.

Her er noen dyrkingsråd fra ­«kornfolkene» i Felleskjøpet: • Høstbygg trives best på «byggjord» med riktig pH, god næringstilstand, god drenering og god jordstruktur.

• Anbefalt såtid er fra midten av august til og med første uke i september.

• Ønsket plantetall for Mercurioo er 160-200 pr. m2 (lavest ved tidlig såing).

• Tromling etter såing må vurderes opp mot fare for tilslamming og økt fare for utvintring.

• Aktuell gjødsling om høsten er 1,5-2 kg N/daa, gjerne med NPK-gjødsel som 20-4-11.

• Vårgjødsling skjer normalt én gang så snart veksten er i gang. Dansk norm er at høstbygg skal ha totalt ca. 16 kg N/daa.

• Ugrassprøyting om høsten er aktuelt.

Bekjempelse av grasugras bør ikke utsettes til våren.

• Høstbygg kan være mer utsatt for sopp enn vårbygg.

• For øvrig praktiseres plantevern som i vårbygg.

Bestillingsfrist 14. juli – Felleskjøpet er klar til å møte den økende interessen for høstbygg, og arbeider akkurat i disse dager med å kartlegge hva som er tilgjengelig og velge ut de mest interessante sortene for norske forhold, sier produktsjef for såvarer Jon Atle Repstad.

Felleskjøpet har satt frist for å bestille såkorn av høstbygg til 14. juli.

Mercurioo selges i storsekk med 10 millioner frø, som vil være nok til 50-60 dekar.

KAN BLI STORE AVLINGER: – Avlingene av høstbygg kan bli store, men forskjellen i avling mellom høst- og vårbygg er mindre enn mellom høst- og vårhvete, sier Jon Atle Repstad.

SAMVIRKE

#06 2017

25

INNENDØRSMEKANISERING

– Har fått fjøset slik jeg vil ha det SAMVIRKE FØLGER ÅSGEIR INN I NYTT FJØS

Åsgeir Olav Godø i Fræna har bygget nytt robotfjøs som nå er ferdig. Samvirke har fulgt ­prosjektet fra planlegging til dyra er vel innomhus.

FORSINKET, MEN BRA: – Jeg vet jeg har et fjøs med god kvalitet, sier Åsgeir Olav Godø, som endelig er i gang å produsere i nybygget på Rødalsmyr.

FRÆNA: 8. mai kunne Åsgeir Olav Godø ta i bruk sitt nye fjøs på Rødalsmyr. En god del feil på grunn av dårlig støpearbeid ­forsinket ­innflyttingen med seks uker. Men Åsgeir er godt fornøyd med ­oppryddingen i problemene. – Jeg har til slutt fått fjøset slik jeg vil ha det, og jeg har fått et fjøs med god kvalitet, sier han.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

26

SAMVIRKE

#06 2017

S

amvirke har fulgt ­fjøsbyggingen hos Godø det siste halvåret.

Bygget var svært godt ­planlagt med smarte og fleksible ­løsninger, og de første ukene ser alt ut til å fungere som planlagt.

­ råkjær var imidlertid opptatt av å løse G ­problemene. I samråd med Jan Arve Langørgen fra NLR Trøndelag, som har vært uavhengig byggeveileder i ­prosjektet, ble Norconsult engasjert til å gå gjennom hva som måtte utbedres.

– Jeg er godt fornøyd så langt. Foreløpig er det ingen store ting jeg ser burde vært gjort annerledes. Men vi vet jo nesten ikke noe etter så kort tid. Kommer du igjen om et år, er det kanskje noe jeg vil forandre, sier Godø, som synes en av de store fordelene med nyfjøset er å ha alle dyra på ett sted.

– Gråkjær har tatt meg seriøst og ryddet opp i alt. De betalte for Norconsult-­ rapporten og ekstra utgifter jeg har hatt, blant annet til Landbruksrådgivingen, samt dagbøter for forsinket innflytting.

En ny byggeleder tok virkelig tak og var opptatt av at jeg skulle få det slik jeg ønsket. Når jeg sa at nå er det bra, så var det det, sier Godø, som mener kvaliteten på fjøset ble veldig bra.

Gråkjær tok tak Men alt har slett ikke «gått på skinner».

Som vi skrev i forrige reportasje, ble det begått alvorlige feil i forbindelse med de første støpearbeidene. Vinklingen på grunnmur og bygg var ikke korrekt og kvaliteten på selve arbeidet holdt heller ikke mål. Feilene forplantet seg i det ­videre arbeidet, blant annet ved ­montering av innredningen. Det oppsto også lekkasjer som måtte utbedres.

Pumpekummen er revet og bygget på nytt og flyterennene er utbedret.

– Det første støpelaget gjorde dårlig arbeid og byggelederen som skulle følge opp, var ikke her. Vi var kommet langt ut i prosessen da vi oppdaget feilene.

Mye kunne vært unngått hvis vi hadde stoppet og utbedret feilene tidligere, og vi kunne spart mye tid, sier Godø.

Både Godø og husleverandøren

– Du har vært løsningsorientert selv, også?

– Ja, jeg har vært opptatt av dialog. Jeg vet at Gråkjær har utbedret det som var dårlig, og synes jeg til slutt har fått et bra fjøs.

Truffet godt Salgskonsulent Eivind Solstad i ­Felleskjøpet sier dette viser at ­Gråkjær er en seriøs partner som strekker seg langt for å rydde opp. Godø valgte Felleskjøpet som partner og leverandør av all i­ nnendørsmekanisering. Selv om Felleskjøpet og Gråkjær har en sam­ arbeidsavtale i det norske markedet, inngås det som regel separate kontrakter med de to, slik Godø har gjort.

– For Felleskjøpet har prosjektet gått sin gang. Det oppstår alltid detaljer, men

vi har levert etter planen. Vi er jo tungt ­involvert i og med at det var vi som solgte prosjektet til Godø, og har forsøkt å være litt megler i den ­situasjonen som har oppstått. Det er grunn til å understreke at samarbeidet mellom Gråkjær og Godø vært bra. De har hatt god ­kommunikasjon og Godø har vært løsningsorientert. Det viser seg at du tjener på det. Det handler om å forstå at ting kan gå galt, men at det også kan rettes opp igjen slik at begge parter blir fornøyd. Det viser denne saken, sier Solstad.

Han synes planløsningen er blitt god og at en har truffet veldig godt i forhold til det som ble planlagt på forhånd. – Vi jobbet ganske mye med det. Vi satt på tegnebordet og spilte ball med ­Åsgeir og Gråkjær, for å finne ut hva som vil fungere best. Når vi smelter ting sammen blir resultatet veldig bra, sier Solstad, som forteller at interessen for ­fjøsbygging fortsatt er stor i området.

Rolig innflytting To dager før innflytting slapp Godø kyrne ut på beite. De ble melket i ­gamlefjøset til og med sent samme kveld som de ble flyttet over i nybygget. Litt knapt beite og godt med silo på fôrbrettet fikk dyra til stort sett å finne veien selv.

– Vi begynte å melke i 5-6-tida ­morgenen etter. Vi hadde godt med mannskap. Ett lag henta kyr og fikk dem gjennom roboten, mens et ­annet tok dem ut av roboten og fikk dem

SMARTE LØSNINGER : Fra venstre: I den store fokusbingen bak melkeroboten er det en grind som gjør det enklere å flytte dyr alene. I enden av fôrbrettet er s­ tøpekanten fjernet så det også her er enkelt å flytte dyra. Fôrbrettet har epoxy-belegg ved eteplassen. En liten detalj sikrer at utgangsdøra står i lås. I melkerommet tas varmen fra ­kjøletanken ut til forvarming av vann og oppvarming av tekniske rom.

SAMVIRKE

#06 2017

27

INNENDØRSMEKANISERING

over mot kraftfôrautomaten. I løpet av ­formiddagen hadde alle vært gjennom roboten og kraftfôrstasjonen. Alt gikk rolig for seg, forteller Godø. Selv sto han ved melkeroboten for å lære seg bruken.

– Hvordan var det?

– Det synes jeg gikk greit. Roboten er enkelt laget. Den er praktisk å forstå, så det er enkelt å lære det en må kunne. Så er det «uendelige» muligheter som det tar tid å sette seg inn i.

Godø roser DeLaval for god veiledning og oppfølging. Roboten har gått hele tiden, og det har hverken skjedd skader eller oppstått jurbetennelse de første ukene.

Da Samvirke besøkte Godø i starten av juni, var celletallet kommet godt under 100. Det er også bare ei ku som er utrangert, men flere vil «ryke» på grunn av jurfeste ol.

Smarte løsninger Godø valgte å bygge alle tekniske rom utenfor «fjøskassa». En konsekvens er at han har kalvebingene rett utenfor kontorvinduet inn mot fjøset.

– Det var nok litt tilfeldig, men er en god løsning. Det kan være vel så viktig å følge med på kalvene som melkeroboten. Den har du jo oversikt over på dataskjermen, sier han.

Det er laget god plass rundt bygget, der Godø har fylt opp med grus og pukk fra eget «grustak». I den ene enden er det god plass til utstyr, fôr eller annet, og bygget kan enkelt forlenges i begge ender.

Som vi tidligere har skrevet, har Godø laget en stor fokusavdeling bak roboten med ligge- og eteplasser til 16 kyr.

Her har han også installert ei grind til ­separate binger som kan brukes ved sykdom, kalving og inseminering.

– Dette gjør det lettere å flytte dyr alene, sier Godø, som blant annet selv utfører inseminasjon. Rundt om i fjøset finnes flere smarte løsninger som letter ­arbeidet.

Godø har installert varmegjenvinning ved at overskuddsvarmen fra melke­ tanken brukes til oppvarming av kontor og teknisk avdeling, samt forvarming av varmtvann og drikkevannet til dyra.

Beitesystemet på plass For mange kan det å kombinere melke­ robot med utegang og beiting være en utfordring, men på Rødalsmyr har de et godt utgangspunkt. I nesten 20 år har de praktisert et beitesystem som passer godt til robotfjøset. Nå bygger de ­drivgang rundt fjøset som leder til den eksisterende drivgangen ned mot ­beitene. Her har de lang erfaring med å dele opp beitet i passende skifter.

– Det blir spennende å se hvordan kyrne tilpasser seg og hvor store skifter vi må ha. Avstanden til skiftene lengst borte blir ca. 700 meter, forklarer Godø.

Produksjonen skal opp – Hva er du mest opptatt av nå når du tar i bruk fjøset?

– Å få opp produksjonen! Jeg skal lære meg å bruke og utnytte fjøset og ­systemet. Jeg får mer tid til dyra og skal

begynne å se mer på fôring og få opp avdråtten. Målet er å tjene penger og betale ned fjøset. Jo flinkere du blir, jo bedre går det. Det er også viktig for meg å få til fleksibilitet med tanke på familie og onnearbeid nå når roboten gjør mye av jobben, sier Godø.

Gråkjær: – Vårt ansvar­ – Det ble ikke gjort god nok jobb på deler av den innledende støpe­jobben hos Åsgeir Olav Godø. De fleste feilene ble rettet ­umiddelbart, men noen feil ble ikke avdekket og rettet før i slutt­ fasen av prosjektet. Det er ingen tvil om at ansvaret er vårt, og vi er opptatt av å rette opp feilene vi gjør, sier prosjektkonsulent ­Magnus Ness i Gråkjær til Samvirke.

– Vi har hatt en meget god dialog med Godø under hele bygge­ prosessen og vi avleverer et prosjekt som vi kan stå hundre prosent inne for. Vi avleverer noen uker ­forsinket, noe vi må ta kostnaden for i dette tilfellet, fortsetter Ness.

Han viser til at Gråkjærs kontrakter er basert på NS8407, og at de byggeteknisk forholder seg til TEK10.

– Når vi opplever tilfeller som dette, er ansvar og plikter helt klart, og dette er regulert i våre kontrakter, understreker Ness.

PARTNERE: Imek-selger og nabo Eivind Solstad (t.v.) og Åsgeir Olav Godø konstaterer at sluttresultatet ble bra.

Tre dager senere kom odelsgutten Det ble virkelig hektisk for Solfrid Moen og Åsgeir Olav Godø i begynnelsen av mai. Tre dager etter at kyrne var på plass i det nye fjøset, fødte hun en sønn, som er deres første barn.

28

SAMVIRKE

#06 2017

LANDBRUKSJUSS

Foreldrepenger og refusjon av avløserutgifter For vordende foreldre er det viktig å sette seg inn i reglene om foreldrepenger og refusjon av avløserutgifter. Da kan man tilpasse seg og unngå å miste potensielle ytelser.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat/partner, Østby Aarskog advokatfirma AS Foto: Petter Nyeng

hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før stønadsperioden starter. Hvor mye foreldrepenger man får bestemmes av inntektsgrunnlaget. Som utgangspunkt fastsettes inntektsgrunnlaget som et gjennomsnitt av de tre sist kjente inntektsår, men ved nystartet virksomhet eller store driftsmessige endringer kan grunnlaget fastsettes etter skjønn.

Grunnlaget fastsettes individuelt for hver av foreldrene.

Foreldrepenger utbetales gjennom en foreldrepengeperiode som er delt i tre: En periode som er forbeholdt mor, en periode som er forbehold far og en fellesperiode som foreldre kan fordele som de selv vil.

Stønad til avløser Retten til stønad gjennom avløserordningen er koblet opp mot retten til foreldrepenger etter folketrygdloven. Dersom de samlede ytelsene overstiger en maksimal dagsats skal det man har krav på av foreldrepenger etter folketrygdloven trekkes fra stønaden gjennom avløserordningen. Avløsertilskudd gis kun mot dokumenterte utgifter og avløsningen må ordnes som et arbeidsforhold eller gå gjennom avløserring, avløserlag eller kommunal avløser. Avløserordningen er et supplement til folketrygdlovens regler og er ment å dekke opp tilfeller der bonden har for liten inntekt til å få dekket avløser. Foreldre må altså først søke foreldrepenger etter folketrygdloven og eventuelt deretter søke om kompensasjon opp til en maksimal dagsats gjennom avløserordningen.

SØKNAD OM STØNAD: Husk å søke om foreldrepenger og refusjon av avløserutgifter i tide. Det kan komme godt med når småfolket kommer til gards.

I

landbruket gjelder et tosporet system. Dels den generelle retten til foreldrepenger etter folketrygdloven. Dels den spesielle retten til stønad etter avløserordningen i landbruket. De to ordningene utfyller hverandre.

Hva har man krav på?

For å få rett til foreldrepenger etter folketrygdloven må man ha

Dette krever god planlegging • Sørg for å ha inntektsgrunnlag Stønadene utmåles i henhold til et inntektsgrunnlag. Det kan derfor være lurt å benytte skatte- og regnskapsmessige grep for å maksimalisere grunnlaget dersom man har slike muligheter.

• Ikke si opp lønnet arbeid forut for fødsel Dersom man slutter i en jobb uten samtidig å gå over i ny eller erstatte lønnsinntekten med dokumenterbar næringsinntekt, faller inntektsgrunnlaget bort. Derfor bør oppsigelser «times».

• Fordel inntekt slik at det gir inntektsgrunnlag Dersom foreldrene driver felles næringsvirksomhet bør inntekten fordeles slik at begge foreldrene sikres et inntektsgrunnlag.

• Vær fleksibel med fordelingen av periodene Den av foreldrene med størst inntektsgrunnlag får høyest ytelser. Det kan derfor være økonomisk gunstig at denne forelderen tar mest av foreldreperioden.

Et godt råd til slutt: Husk å søke i tide!

SAMVIRKE

#06 2017

29

MASKINER

Swift – et fantastisk REDSKAP – Swift'n er et fantastisk redskap som lager et godt potetland. Vi bruker den veldig mye, sier Morten Tømte i Eidsvoll. Den kraftige kultivatoren ble kjøpt først og fremst med tanke på den omfattende potetdyrkinga hos Tømte, men brukes også på flere måter i kornproduksjonen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FORNØYD: Swift-kultivatoren kjøres 1-2 ganger rett før potetsetteren, og Amund Tømte og Pål Anders Fjeldstad er godt fornøyd med resultatet.

30

SAMVIRKE

#06 2017

M

ed en John Deere 6210R setter Pål Anders Fjeldstad maks fart på Väderstad-kultivatoren, mens Amund Tømte kjører potetsetteren noen drag bortenfor. Alt foregår med centimeters nøyaktighet med RTK-signal til begge traktorer, som styres i eksakt samme retning og kjøremønster.

Det er ei veldig kraftig og utrolig driftssikker harv. Vi har skiftet slitedeler bare én gang etter tre års bruk, sier Morten Tømte. Han forteller at de raskt ble «frelst» da de fikk prøve ei demoharv i 2014.

– Vi lar Swift'n jobbe i ca. 17 ­centimeters dybde, og her kjører vi to ganger rett i forkant av potetsetteren. Swift-­ kultivatoren lager et løst og luftig bed for potetene, sier de.

«Swift´n gjør en ­fantastisk jobb før setting og lager et flott potetland.»

På skiftet vi besøker har de brukt en Väderstad NZ-harv til å jevne over pløya før kjøring med Swift'n. Men ofte kjører de Swift-kultivatoren rett i pløya, og det er jordstrukturen som bestemmer om de kjører én eller to overfarter.

– Vi kjøpte Swift'n først og fremst for bruk til potetene. Den gjør en fantastisk jobb før setting og lager et flott potetland. Men vi har også god nytte av den til korn, forteller Tømte.

Tre års erfaring De har allerede tre års erfaring med sin fire meter Väderstad Swift hos Tømte.

Og de bruker den mye. Om våren går den på 800-900 dekar potetareal og ­200-400 dekar korn. I tillegg kjøres den også en god del om høsten. Tømte dyrker ca.

800 dekar korn i året, men har samlet et vekstskifte på 2400 dekar ved at potet­ arealene rulleres hvert tredje år i avtaler med andre bønder.

På grunn av potetene pløyer de mye, men lar også noe potetland og åker ligge urørt gjennom vinteren. Til korn kjører de da Swift'n én gang i potetlandet og drar som regel over med NZ-harva før såing. I stubbåker kan de i prinsippet så etter én overfart med Swift. Gjennomstrømmingen i harva er svært god, men enkelte potetsorter, som Peik, har så stor plantemasse at de enten pløyer eller kjører Swift flere ganger.

– Vi bruker den vel på 1600-1700 dekar i løpet av året og har bare gode erfaringer.

Hos Tømte sår de med en tradisjonell såmaskin der gjødsel og korn moldes ned

LUFTIG BED: – Swift'n lager et løst og luftig bed for potetene, konstaterer Amund Tømte.

foran pakkehjulene, som sitter bakerst på maskinen.

– Erfaringen vår er at såbedet etter den dype bearbeidinga med Swift'n kan bli vel løst, så vi kjører ofte såbedsharva i etterkant for å lage en «såle» til kornet, sier Amund Tømte.

En annen erfaring er at Swift trenger tilstrekkelig trekkraft for å kunne kjøres fort nok til å gjøre en god jobb, ikke minst i bakker. John Deere-traktoren med vel 200 hk passer godt til den fire meter brede kultivatoren.

Mange muligheter Tindene på Swift er konstruert for å gi intens vibrasjon med opptil 100 ­svingninger i minuttet. Sammen med bare 19 cm avstand mellom tindene sørger dette for kraftig jordarbeiding og god innblanding av planterester. ­Arbeidsdybden kan gå ned til 20 cm.

Swift har et modulsystem som kan utstyres med mange av Väderstads ­forskjellige spisser og tindeløsninger.

Hos Tømte kjører de en «standardspiss». Alle Väderstads kultivatorer er i ­utgangspunktet utstyrt med det ­fabrikken kaller en MixIn-skinne, som sørger for at jorda ruller oppover tinden og kastes framover, slik at den ­bearbeides to ganger ved hver overfart.

DRIFTSSIKKER: – Swift er ei veldig kraftig og utrolig driftssikker harv, sier Morten Tømte.

SAMVIRKE

#06 2017

31

ØKOLOGI

SER FRAMOVER: Korn- og melkeprodusent Jørgen Karstensen ser fram til å legge om hele produksjonen til økologisk.

32

SAMVIRKE

#06 2017

Blir økobonde med støtte fra Felleskjøpet FREDRIKSTAD: Jørgen Karstensen er en av kornprodusentene på Østlandet som har skrevet kontrakt med Felleskjøpet om å legge om til økologisk drift. Spennende, synes Karstensen, som ser fram til å gå nye veier.

Tekst og foto: Mona Vaagan

–J

eg hadde lyst til å prøve noe nytt, sier Jørgen Karstensen (42) som driver med korn, melk og noe kjøttproduksjon på Sellebakk ved Fredrikstad.

Bak omleggingen ligger også et ønske om å være i forkant av utviklingen, og produsere for et økologisk marked som er i vekst. Han forteller også at han har latt seg inspirere av det vitale økomiljøet i hjemfylket.

– Produsentene som driver økologisk i Østfold er en utrolig innovativ gjeng som det hadde vært moro å være en del av, sier Karstensen.

Helhetlig økologisk satsing Han tok over gården etter faren Thor Karstensen i 2011. Faren er fremdeles aktivt med i driften. I tillegg har han et entreprenørfirma med 18 ansatte, der kona Ruth Unni jobber på kontorsiden.

Hun er også med i gårdsdriften, og har vært med på avgjørelsen om å legge om til økologisk. Tanken på å bli økobonde har modnet over tid, forteller Jørgen Karstensen. Beslutningen om å legge om startet med ønske om å begynne med økologisk melk som en del av økomelksatsingen i Østfold. Felleskjøpets tilbud

om kontrakt for omlegging til økologisk kornproduksjon ble derfor et viktig bidrag til en helhetlig satsing på økologisk for Karstensen.

Han setter stor pris på at faren, som han har drevet gården sammen med i alle år, er positiv til omleggingen. Jørgen tror det er flere som vegrer seg for å legge om fordi de blir møtt med motbør på dette fra den forrige generasjonen.

– Jeg er heldig som har en far som er positiv til de ideer jeg har. Hvis ikke faren din skal tro på deg, hvem skal ha trua på deg da? funderer han med et smil.

Tilbyr kontrakter Økofondet Korn (se undersak) har som mål å bidra til økt produksjon av økologisk matkorn. For å lykkes med dette tilbyr Felleskjøpet blant annet femårige kontrakter for omlegging til økologisk kornproduksjon. Gjennom kontrakten vil bønder få bidrag til dekning av merkostnader knyttet til omlegging i kontraktens første to år (karensperioden) og et kontraktstillegg på økologisk korn i kontraktens siste 3 år. Karnestillegget utgjør 1 krone per kilo for korn, erter, oljevekster og åkerbønner begrenset oppad til

SAMVIRKE

#06 2017

33

ØKOLOGI

GOD AMBASSADØR: Prosjektleder Amund Dønnum i Felleskjøpet (t. v.) er glad for å ha fått med Jørgen Karstensen i Felleskjøpets økologiske kornsatsing.

Borge gård • 870 dekar dyrka mark.

• Korn, melk og noe kjøtt produksjon.

• Melkekvote 490 tonn.

• Startet omlegging til økologisk drift våren 2017.

ting til rett tid. Du feier for eksempel ikke gjennom våronna raskest mulig, men venter til det er mest mulig lagelig, sier han, og forteller at han sådde 6. mai i år – senere enn da han drev konvensjonelt.

– Men jeg har sett hos andre som driver økologisk at kornet kommer raskt selv om du venter litt lenger med såinga, på grunn av jordvarmen. Nettopp det med rask spiring er nok viktig innenfor økologisk for å bidra til at kornet konkurrerer ut ugresset, forklarer Jørgen.

Viktig økonomisk bidrag En annen utfordring er at økonomien, i alle fall på kort sikt, vil gå noe ned. Blant annet fordi han må ha mer grasareal.

Derfor blir karensstøtten fra Felleskjøpet til andre vekster et viktig bidrag, påpeker han. For Jørgen Karstensen veier det positive ved omleggingen tyngst. Det har også å gjøre med den veien utviklingen går, ikke minst på plantevernsektoren, mener han.

400 kg/daa for enten 1. eller 2. år karens.

Produsenten står fritt til å velge hvilket karensår tillegget skal benyttes, slik at dette på en best mulig måte kan tilpasses produsentens skifteplaner og agronomiske vurderinger. Etter karenstiden gis det et kontraktstillegg for økologisk korn på 0,30 kr/kg økologisk matkorn og 0,10 kr/kg for annet økologisk korn.

Legger først om kornet Jørgen Karstensen startet i vår med å legge om kornproduksjonen, og følger opp neste år med å legge om melk og kjøtt. Dette første året i karens sår han

34

SAMVIRKE

#06 2017

kun bygg. Etter hvert er planen å så økologisk hvete med tanke på matkvalitet. Utfordringen med mathvete er å få høyt nok proteinnivå, og han tror han i tillegg til egen husdyrgjødsel må bruke pelletert hønsegjødsel. Han ser for seg en vekstskifteplan på fem år, med korn, gress, åkerbønner og raps.

– Hva er ellers de største utfordringene du ser for deg ved å legge om til økolo­ gisk drift?

– Det første jeg tenker på er ugress, sier Karstensen, og fortsetter: – Men det handler nok mye om å gjøre

– Jeg tror glyfosat kommer til å bli utfaset.

Når jeg legger om, er jeg i forkant, sier han, og legger til at han ser resistente ugrasarter som en trussel.

– Alternativet er å sprøyte med hardere midler, men til slutt har vi strukket strikken langt nok. Jeg ser rett og slett fram til dette, sier Jørgen Karstensen om økosatsingen.

Debio-godkjenning Jørgen Karstensen har underveis i prosessen rådført seg med Norsk Landbruksrådgiving, der han blant annet har fått gratis økologisk førsteråd. Han synes Debios godkjenningsprosess har gått overraskende greit. Søknad om omlegging av jorda ble sendt i mars og kort tid etter årets våronn kom Debio og foretok revisjon. Han har nå fått Debio-

godkjenning på arealdelen. Så blir det en ny godkjenningsprosedyre neste år på melk og kjøtt.

mulig med tung redskap i åkeren og lagt inn faste kjørespor for å forebygge jordpakking.

– Prosessen for omlegging til økologisk kornproduksjon er blitt vesentlig enklere, forklarer Amund Dønnum.

Han er prosjektleder for Felleskjøpets øko-satsing, deriblant Økofondet for kornprosjektet.

– En kombinasjon av presisjonslandbruk og økologisk drift er interessant i en miljøsammenheng, sier Jørgen.

Men en satsing på økologisk er på ingen måte en underkjennelse av det konvensjonelle landbruket, understreker Amund Dønnum.

– Det er ikke lenger et krav fra Debio sin side at produsenter som ønsker å legge om må ha gjennomført økologisk førsteråd og utarbeidet økoplan med Norsk Landbruksrådgivning. De som ønsker å søke om omlegging kan nå gjøre dette direkte på Debios hjemmeside, sier Amund.

– Norsk Landbruksrådgivning tilbyr fortsatt økologisk førsteråd og bistand til utarbeidelse av økoplan. Dette er et faglig godt tilbud som vi oppfordrer de som legger om til å benytte seg av, men nå kan altså produsentene gjøre dette uavhengig av sin Debio-søknad, forklarer han.

Har lenge tenkt miljø Også mens han har drevet konvensjonelt, har Jørgen Karstensen lagt vekt på bærekraft. Han har kjørt med GPS på gjødselsprederen, prøvd å kjøre minst

– Norsk landbruk er i sin egenart bærekraftig og leverer varer av meget høy kvalitet. Både innenfor konvensjonelt og økologisk er fokus på bærekraft viktig. Over tid tror jeg utveksling av kunnskap og erfaringer mellom det konvensjonelle og det økologiske landbruket kan bidra til en videre god og bærekraftig utvikling av det norske landbruket i sin helhet, sier han.

Lytter til markedet En annen grunn til at Felleskjøpet satser på økologi, er at man må være relevante i forhold til det markedet etterspør, understreker Dønnum.

– Klarer ikke det norske landbruket å levere på økt økologisk etterspørsel, vil vi tape denne delen av markedet til import. En satsing på økologisk er derfor et viktig importvern, forklarer han.

Amund Dønnum synes det er spennende at en gårdbruker som Jørgen Karstensen, med stor og variert produksjon, ser mulighetene i økologisk drift.

– Det er viktig å få frem at økologisk produksjon ikke er en nisje for idealister.

Norsk landbruk har allerede i dag mange mellomstore til store profesjonelle økologiske produsenter, og vi trenger flere.

At en produsent som Jørgen legger om er et godt eksempel på at dette kan være både en fornuftig og riktig satsing for mange. Det å kunne ha med produsenter som kan vise hvordan en kan utnytte alle gårdens ressurser i en kretsløptankegang er viktig for å synliggjøre at det finnes muligheter, sier Amund Dønnum.

Overrasket omgivelsene Jørgen Karstensen forteller med glimt i øyet at han har hørt at flere har blitt overrasket over at akkurat han tok steget og ble økobonde.

– De har sagt: Skal han legge om?

Karstensen er positiv til Felleskjøpets tiltak på øko-siden, der økofondet for korn er ett av flere.

Nå framover handler det meste om å få hans egen økosatsing på skinner.

– Ting er litt uvisse ennå, men det er noe som gjør livet spennende!

Vellykket rekruttering – Rundt 70 kornprodusenter har så langt skrevet kontrakt med Felleskjøpet.

Det er helt i tråd med framdriftsplanen, forteller prosjektleder Amund Dønnum. Økofondet Korn er et unikt verdikjedesamarbeid mellom Felleskjøpet, Norgesmøllene, Mesterbakeren og Rema 1000.

Målet er økt norsk produksjon av økologisk matkorn for å dekke den økende etterspørselen i markedet.

tiden skal dyrke hvete med sikte på å oppnå økologisk matkvalitet. Så langt har 16 produsenter skrevet kontrakt for omlegging og 55 eksisterende økologiske produsenter har skrevet leveransekontrakt.

To typer kontrakter Fondet på 10 millioner kroner skal bidra til dekning av bøndenes merkostnader for omlegging og bidra til økt lønnsomhet på det økologiske kornet gjennom et kontraktstillegg. Det tilbys to typer kontrakter: • Kontrakt for omlegging til økologisk kornproduksjon og tilbys konvensjonelle bønder som ønsker å legge om.

• Kontrakt for leveranse av økologisk korn som tilbys eksisterende økologiske produsenter.

Godt utgangspunkt Dette er i tråd med målet Felleskjøpet satte seg for inneværende sesong, forteller Amund Dønnum.

Begge avtaler innebærer at produsenten i løpet av kontrakts-

– Markedskonsulentene på korn hos Felleskjøpet Agri skal ha skryt for en meget god innsats. Det var ambisiøse mål på kort tid. Resultatet som er oppnådd legger et godt utgangspunkt for videre rekrutteringsarbeid, sier han.

Som en del av øko-satsingen gjennomfører Felleskjøpet også et løft på økologiske mottak i sesong.

SAMVIRKE

#06 2017

35

FAG PLANTEKULTUR

GRAS I NORD: Frø tilpasset klimaet og god jordkultur sikrer kvalitetseng.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Såfrø og grasarter til nordlige områder Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det, er et munnhell.

Dette er bare delvis sant. Vi prøver å ta forholdsregler som gjør skadene og effektene av været mindre, og som reduserer «vær-risikoen».

Tekst: Finn Bjørnå fagsjef såvarer og Jon Atle Repstad produktsjef såvarer Foto: Petter Nyeng

D

e som driver planteproduksjon i vårt lange land må ta hensyn til det klimaet og den vekstsesongen de har fått tildelt. De må velge vekster som er tilpasset lokalitetene, gir gode avlinger og tåler stedets vinter.

Vintersterke sorter Felleskjøpet søker å løse disse utfordringene ved å tilby frøblandinger med ulik vinterherdighet.

36

SAMVIRKE

#06 2017

• Nord er de mest vintersterke blandingene • Ekstra vintersterk er ikke fullt så herdige.

• Deretter følger Vintersterke ­blandinger, Normalblandinger og de minst herdige Pluss-blandingene. I alt er det fem ulike herdighetsnivåer å velge mellom.

Totalt tilbyr vi hele 27 frøblandinger og seks grønnfôrblandinger. I tillegg kan de fleste sortene leveres som reinfrø slik at

den enkelte kan lage sin egen blanding, eller styrke en av standardblandingene.

Erfaring fra forsøk SPIRE er Felleskjøpets merkenavn på såfrøblandinger. Sammensetningen er et resultat av mange års erfaring fra forsøk og praktisk landbruk. Felleskjøpet samarbeider med Norsk Landbruksrådgivning og NIBIO for å finne de beste kombinasjonene av gras og kløver. For å oppnå god tilpasning til ulike dyrkings-

forhold og driftsmåter ­inneholder frøblandingen 3-6 arter av gras og kløver, gjerne flere sorter av hver art.

I ­blandingene som er tiltenkt de nord­ ligste områdene, eller fjellområdene i Sør-Norge blir de mest vinterherdige sortene prioritert.

Nytt forskningprosjekt Felleskjøpet søker å være en aktiv medspiller og deltar nå i et nytt forskningsprosjekt: «Timotei for nordlige strøk» i regi av NIBIO Holt i Tromsø. Felleskjøpets tillitsvalgte, Birger B. Bull fra Troms, har vært en pådriver for å få ­prosjektet i gang, og sikre økonomisk støtte fra Felleskjøpet Agri og ­Graminor. ­Bakgrunnen for prosjektet er at grovfôravlingen oppfattes å ha stagnert eller gått ned de siste tiårene i deler av Nord-Norge. En antakelse er at Engmo timotei hadde bedre vinteroverlevelse enn Nordeng som er den nordligste timoteisorten som brukes i dag.

Økende vinterskader?

Siden Felleskjøpet sist hadde Engmo i produksjon i 2002 har både klima og drift endret seg. Gjennomsnittstemperaturen øker og vekstsesongen blir lengre med tidligere og mer nedbørrik vår og varmere høst. Disse endringene kan gi plantene nye utfordinger med å takle vinteren. Varm høst kan føre til dårlig herding av graset, og mindre snødekke kan gjøre det mer utsatt for barfrost. Samtidig har drifta endret seg med mer intensiv slått og tyngre maskiner. Forskningsprosjektet tar derfor sikte på å finne ut om det er sortene som har for dårlig overvintringsevne, eller om det er driftsendringene som er skyld i avlingssvikten.

Uansett hvor vintersterke frøblandinger en dyrker vil vann, frost og isdekke i tilstrekkelig store mengder kunne ta livet av den mest herdige plante. Hvis vi tar med oppfrysing og uttørking, er de fleste

fysiske årsakene til at plantene dør om vinteren nevnt. Dersom plantene våkner til liv på grunn av varme før jorda er tint vil de fort dø på grunn av uttørking. Årsaken er at røttene ikke får tak i vann i frossen jord.

Noen av vinterskadene som skyldes vann kan forebygges med god drenering og profilering. Andre strategier som påvirker overvintring er for eksempel gjødsling og beiting. Dersom enga blir hardt beitet seinhøstes, og energireservene i graset er små, er risikoen for utgang større. Små, svake planter tåler som regel mindre.

Engmo timotei kommer tilbake! Å bruke riktig genetisk materiale, som tåler frost og kulde er også meget viktig.

Felleskjøpet Agri starter opp igjen produksjonen av Engmo i 2017. Det vil ta en del tid før det er oppformert til­ strekkelig frø til at den kommer i salg, men fra våren 2019 er det håp om at en begrenset mengde er tilgjengelig.

Gi kalven en god start - med Pluss Kalvepasta!

Pluss Kalvepasta anbefales som tilskudd til kalv rett etter fødsel. Gis sammen med råmelk, for å styrke immunforsvaret til kalven og forebygge diaré.

Produktet kan brukes ved lite råmelk eller ved dårlig råmelkskvalitet.

Pluss Kalvepasta er et tilskuddsfôr med høyt innhold av antistoff fra egg.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Kalvepasta_A5-format_2016_Jub-logo.indd 1

30.05.2017 17:55:15

SAMVIRKE

#06 2017

37

FAG PLANTEKULTUR

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Oljevekstene skal sprøytes mot glansbiller

Skadeterskler for rapsglansbiller i vårraps •

•

•

Tidlig knoppstadium: 0,5–1,0 biller i snitt per plante.

Middels tidlig knoppstadium: 1–2 biller i snitt per plante.

Sent knoppstadium: 2–3 biller i snitt per plante.

Rapsglansbiller er den viktigste skadegjøreren i oljevekster. Vi har nå effektive produkter som løser utfordringene med resistens, men arbeidet må gjøres riktig og til rett tid.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Adama

G

lansbillene overvintrer i omkringliggende vegetasjon og er først aktive ved temperaturer over 8 °C. Når temperaturen kommer over 10-15 °C flyr de inn i oljevekståkeren. Der spiser de (gnager hull) på blomsterknoppene, og dette fører til at det blir få skulper. Skaden fortsetter fram til pollen er lett tilgjengelig fra åpen blomst. Når oljevekstene blomstrer gjør ikke glansbillen lenger skade.

Resistenssituasjonen Undersøkelser for noen år tilbake viste at vi i mange områder har glansbiller som er resistente mot pyretroider. Vi skal ta utgangspunkt i at dette fortsatt er situasjonen. Vi må også regne med at resistens kan forekomme i alle områder vi dyrker oljevekster, uansett dyrkningshistorikk på skiftet eller i områdene omkring.

Sprøytestrategi Glansbillene gjør størst skade tidlig. Sprøyt på tidlig knoppstadie første gang dersom temperaturen er god. Sjekk nede i vekstpunktet/knoppene på oljevekstene. Sitter det én bille per plante tidlig, skal det sprøytes. Vi kan ikke forvente en spesielt lang effekt i perioder med sterk vekst og høye temperaturer.

Da har vi stadig ny innflyging og konsentrasjonen fortynnes, samtidig med at midlene brytes ned. Det er derfor viktig å følge opp med flere behandlinger.

Ved høyt smittepress bør behandlingsintervallet være 5-7 dager, ved lavere smittepress kan intervallet være 7-12 dager.

SKADEDYR: Glansbillen spiser hull på knoppene og ødelegger på den måten hele videre blomstring og skulpedannelse.

38

SAMVIRKE

#06 2017

Vi anbefaler Mavrik Vi har i år fått på markedet et helt nytt produkt, som tilfører oss et nyttig supplement. Mavrik er et pyretroid, men virker på resistente glansbiller. Samtidig er produktet skånsomt overfor nyttedyr som humler og bier. Det har ikke repellerende effekt mot bier, men selektiviteten er basert på at det ikke passer inn i bienes proteinreseptor (Adama 2017). Vi anbefaler at ingen lenger benytter andre pyretroider som Karate, Fastac, Decis m. fl mot glansbiller. Årsaken er at vi har bedre alternativer både mht. nyttedyr og effekt. Vi anbefaler Mavrik til første behandling, og at det følges opp med Steward og/eller Biscaya. Alle tre produktene har ulike virkemåter og har effekt på resistente glansbiller.

Det har ingen hensikt å sprøyte mot glansbille etter sent knoppstadium (BBCH 57).

Dokumentert beste resultat Bekjemper tørråte og tørrflekksyke Meget liten risiko for resistens

Følg oss på facebook.com/SyngentaNorge

Syngenta Nordics A/S Tuverudveien 29 3426 Gullaug Tlf.: 45 96 87 70 Medlem av Norsk Plantevernforening Les etiketten eller se www.syngenta.no SAMVIRKE #06 2017 39

TM

FAG PLANTEKULTUR

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

SATSER PÅ HØSTKORNET: Hans Oskar Gudim satser på mye høstkorn da dette gir størst avlinger. – Jord- og klimaforhold her i Rakkestad er godt egnet til høstkorndyrking. Men man nå være nøye med plantevernstrategien for å oppnå best mulig avling, sier han.

Plantevern i praksis RAKKESTAD: Hos Hans Oskar Gudim står både høstkornet og vårkornet frodig og har hatt gode vekstforhold så langt. Ugrassprøytinga og første runde med soppmiddel i høsthveten er gjennomført. Samvirke er her for å høre om hans erfaringer siden han begynte som bonde i 2007, og hvilke plantevernstrategier han har videre i sesongen.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud

40

SAMVIRKE

#06 2017

«For å få best mulig resultat er riktig bruk av plantevern viktig. Gudim studerer nøye ­informasjon fra Landbruksrådgivinga og bruker Felleskjøpets Plantevernkatalog flittig.»

G

udim overtok hjemgården på 450 dekar i 2012 og leier i tillegg 1 100 dekar. I 2013 bygget han nytt kyllinghus, og til høsten vil fjøs til 25 ­ammekyr stå klart.

– Jeg ønsket å satse og vil være heltidsbonde og da måtte jeg utvide produksjonen, sier han.

Integrert plantevern Gudim satser på mye høstkorn da dette gir størst avlinger.

– Jord- og klimaforhold i Rakkestad i Østfold er godt egnet til høstkorndyrking, sier Gudim. Året før hadde han en god del havre og oljevekster som er gode forgrøder til høstkorn og vårhvete.

– Generelt er målet å ha ca. halvparten til to tredjedeler med høstvekster. Om det blir tresking tidlig nok har jeg lyst til å prøve høstoljevekster i år, legger Gudim til.

For å få best mulig resultat er riktig bruk av plantevern viktig. Gudim studerer nøye informasjon fra Landbruksrådgivinga og bruker Felleskjøpets Plantevernkatalog flittig. I tillegg finner han fagartikler på Felleskjøpets nettside.

– Man er helt avhengig av denne informasjonen og kunnskapen for å kunne gjøre de rette valgene, mener Gudim.

Han tenker også på integrert plantevern, og prøver å legge forholdene til rette slik at det skal bli minst mulig problemer med ugras og sopp, men helt uten kjemi er ikke mulig så sant en ikke driver økologisk, konstaterer han. Dokumentasjon på det som blir gjort på gården skjer samtidig som det sprøytes via Skifteplan på iPaden.

– Jeg kunne også gjort det på telefonen, men det blir for smått, synes Gudim,

og legger til at han må notere ned med en gang ellers kan det fort gå i glemmeboken.

Viktig ved ugrassprøyting Sprøyting mot ugras i høsthveten i begynnelsen av mai var utfordrende på grunn av lav temperatur. Gudim sprøytet i starten av mai da ugraset var smått og brukte et lavdosemiddel som skal tåle lav temperatur. I år var det antagelig litt for kaldt om natta, både minusgrader før og etter sprøyting.

– Effekten ble for dårlig på noe av arealet, og jeg valgte å sprøyte 70 dekar en gang til med Ariane S og blandet da med litt soppmiddel. På noen skifter har jeg mistanke om at jeg har noe resistent vassarve. Jeg unngår for det meste å bare sprøyte med kun lavdosemiddel, men blander med resistensbryter som Spitfire eller Mekoprop. Jeg vet at det er kommet et nytt produkt i år, Pixxaro som også er god på resistent vassarve og då, men det falt seg ikke slik at jeg fikk prøvd den i år, forteller Gudim.

Ellers har han noe tunrapp, men det holder han i sjakk med grasugrasmidler som Hussar og Attribut Twin. Da er det viktig å sprøyte relativt tidlig når tunrappen har 1-3 blad. For Attribut Twin må det også være god jordfuktighet for at jordherbiciddelen skal ha god effekt.

Hovedgrunnen til at han har brukt Attribut Twin i år var for å bekjempe floghavre i tillegg til frøugraset.

Gudim går i åkeren og finner de 3-5 mest dominerende ugrasartene og velger middel som vil gi en effektiv bekjempelse av disse.

– Jeg prøver å veksle på eller blande midler slik at det ikke skal utvikle seg resistens, sier Gudim.

Blanding av midler Både i rughvete, rug og i vårhvetesorten

Fakta • Østby gård i Rakkestad • 450 dekar fulldyrket • 3000 dekar skog • Leid jord 1100 • Kyllingproduksjon 130 000 stk/år • 25 Ammekyr

Mirakel kombinerer Gudim ugras­ sprøyting og vekstregulering. Litt sen ugrassprøyting er sammenfallende med vekstregulering med CCC. – Der det er mulig med hensyn til tidspunkt og midlene er blandbare må man rasjonalisere for å spare tid og bruke sprøytedagene effektivt, sier han.

Andre runde med vekstregulering i rugen kombineres med et soppmiddel dersom det er behov for det.

Gudim har stor tro på å tilføre bladgjødsel. Han har erfaring med bruk av Gramitrel i flere år og bruker 100-200 ml samtidig med litt sen ugrassprøyting.

– Skal det ha effekt er det viktig å være tidlig nok ute, sier Gudim.

Han bruker det både forebyggende og på åker som sliter.

– I år har jeg også lyst til å prøve det nye produktet OptiCare som er noe ­­tilsvarende Croplift, bare flytende.

Soppbekjempelse en eller to ganger?

Også ved soppbekjempelse er det aktuelt å ta med en vekstregulator. Dette har Gudim allerede gjort i høsthveten, hvor han kjørte Delaro sammen med Trimaxx i slutten av mai. Han hadde ikke sett noe sjukdom i egen åker, men det var funnet mjøldogg i en annen Ellvis-åker i bygda og gulrust i Vestfold. Høsthveten var på vekststadiet mellom BBCH 32-35.

– Om det blir fuktig og varmt fremover, det vil si soppvær, planlegger jeg en avsluttende sprøyting rundt skyting med Aviator Xpro. Her bør det brukes høyeste dose på 80 ml for å ha lang nok virknings­tid slik at en har beskyttelse frem til modning. Dersom det er høyt smittepress, mer enn 6 uker til tresking eller en sprøyter i blomstringa mot fusarium, bør man tilsette 10-20 ml Proline for å få nok av det aktive stoffet protiokonazol, påpeker han.

SAMVIRKE

#06 2017

41

FAG PLANTEKULTUR

Gudim har sådd Mirakel vårhvete som skal være sterk mot sjukdommer, men er svak i strået. Han har planlagt å vekstregulere to ganger. Den første tok han sammen med ugrassprøytinga og brukte 50 ml CCC. Bruker en høyere dose CCC har forsøk vist at en kan få lavere hl-vekt.

– Ugrassprøyting er det ikke behov for hvert år da ertene normalt dekker godt.

Men i år har det kommet mye ugras, og jeg vil sprøyte med Select + Renol. Det er grasugras som tunrapp og kveke som er hovedutfordringen. Soppsjukdommer har jeg ikke observert, og har ikke tidligere brukt soppmidler. Til slutt pleier jeg å svi ned ertene med Reglone/Retro ca 8-14 dager før tresking for å lette treskinga, forteller Gudim.

vil jeg også blande med Gramitrel eller OptiCare for å sikre optimal næringstilgang, sier han.

Thermus, en ny 2-radsbyggsort, er relativt sterk mot sjukdommer. Her planlegger han å soppsprøyte en gang med Delaro pluss litt Proline i kombinasjon med Cerone rett før ­skyting.

Har man en byggsort som er svak mot sjukdommer eller om man har et dårlig vekstskifte kan det være ­aktuelt med to soppbehandlinger om det er gode vekstforhold for utvikling av ­soppsjukdommer.

– Jeg skal vekstregulere andre gang ved begynnende skyting med Cerone og soppmiddel, sier Gudim.

Han har også Zebra vårhvete som ikke er så sterk mot sjukdommer.

– Da det har vært mye småregn og bra temperatur i det siste kommer jeg til å sprøyte mot sopp i midten av juni, det vil si ved begynnende strekning. Dette er spesielt med tanke på gulrust da Zebra er litt svak mot denne sjukdommen. Her

De 170 dekarene med gras er for det meste kantsoner ned til bekker og små jorder med mye skogkanter. Førsteslåtten skal gå til høy for salg, men etter dette skal graset brukes i egen drift når ammekufjøset blir klart i løpet av høsten.

Det blir en travel sommer for den aktive Østfold-bonden.

Erter og gras Ertene ble sådd litt sent, og arealet ble derfor litt mindre enn det som ­opprinnelig var tenkt.

Vekster og sprøytestrategier i år: Kultur

Areal, daa

Vekststadier

13–15

25

29 Busking

30

31 Strekning

32

37

39

Flaggbladet

51 Skyting

Høsthvete Ellvis

460

Express Gold + 150 ml Gramitrel

Høstrug Palazzo

140

Express Gold + 150 ml CCC

60 ml Delaro + Cerone

Rughvete Tulus

70

Express Gold + 120 ml CCC

60 ml Delaro + 40 ml Cerone

Vårhvete Mirakel

270

Hussar OD + Spitfire HL + 50 ml CCC

Vårhvete Zebra

130

Express Gold + Mekoprop

Delaro + Gramitrel

80 ml Aviator Xpro + Cerone

Vårhvete Zebra

220

Attribut Twin

Delaro + Gramitrel

80 ml Aviator Xpro + Cerone

Bygg Thermus

20

Express Gold + Spitfire HL

Gras og erter

180 + 60

42

SAMVIRKE

#06 2017

30 ml Trimaxx + 60 ml Delaro

44

80 ml Aviator Xpro rett etter skyting

80 ml Aviator Xpro + Cerone rett før skyting

Delaro + Proline + Cerone første snerp synlig

Kan brukes hele sesongen!

Beskyttelse av ny tilvekst

✔ Beskytter ny tilvekst ✔ Best mot knollsmitte

Beskyttelse av knoller mot tørråte

✔ God forebyggende effekt ✔ Regnfast etter 15 minutter

Importør: Distribusjon i Norden: Felleskjøpet Agri SA · Depotgata 22 · 2000 Lillestrøm · www.felleskjopet.no Innhold: Cyazofamid 160 g/l. Les alltid etiketten før bruk!

SAMVIRKE

#06 2017

43

FAG PLANTEKULTUR

Strategi for soppbekjempelse i potet Den viktigste sykdommen i potet er tørråte. Tørråte sees som gråbrune flekker på bladene og forårsakes av en pseudosopp (oomycet). I tillegg kan potetriset angripes av flere sjukdommer forårsaket av ekte sopper, som tørrflekksjuke, storknolla råtesopp og svartprikk.

Tekst: Anne G. Kraggerud Felleskjøpet Agri og Ragnhild Nærstad, Syngenta Foto: Erling Fløistad, Nibio

D

e to mest brukte tørråtemidlene til nå, Revus og Ranman Top, virker meget bra mot pseudosoppen tørråte, men har ingen virkning mot sykdommer forårsaket av ekte sopper. Dette må en være klar over og ta hensyn til i strategien for soppbekjempelse i potet.

I gråvær spres tørråten med sporer innen åkeren, men også til nye åkrer. Hvis bladene er våte etableres det nye angrep.

Det går 5-10 dager fra infeksjon skjer til man ser de første flekkene. De mest vanlige sortene har liten motstandskraft mot tørråte. Uten tiltak vil tørråten ødelegge åkeren på to til tre uker hvis det er fuktig vær.

Tørråte – symptomer og smitte De første symptomene på tørråte ses som gråbrune flekker på blad og stengel.

I ytterkantene av flekkene dannes det hvitt belegg på undersidene av bladene når det er fuktig, dette er sporebærere.

Tørråtesmitten overlever vinteren i form av smittende knoller eller som hvilesporer (oosprer) i jord. Vinteren er normalt kald nok de fleste steder til at knollene som ligger igjen etter høsting fryser i hjel, og da får ikke disse spredd

smitten videre. Derimot kan utsorterte knoller som har blitt lagt på avfallshaugen være spiredyktige og kan derfor utgjøre en viktig smittekilde hvis haugen ikke dekkes, eller plantene fjernes. Hvis potetene dyrkes med et anstrengt vekstskifte kan også jordsmitte være en viktig smittekilde. Hvilesporer som tørråtesoppen produserer kan overleve i jorden i fem år. Unngå derfor å dyrke poteter på områder det har vært problem med tørråte på ekstra lenge. Hvilesporene trenger en periode med våt jord for å spire. Så det er ekstra stor fare for tidlige angrep hvis vi får en våt periode tidlig i sesongen.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

SLIK SER DET UT: Tørråte på blad. Brune flekker med hvit krans av sporer og sporebærere på undersiden av bladet.

44

SAMVIRKE

#06 2017

Effektiviteten til tørråtemidlene. Basert på EUROBLIGHT-tabell oppdatert 3. juni 2016: Beskyttelse av Forebyggende effekt

Kurativ effekt

Antisporulerende effekt

Regnfasthet

2

3

1

1,5

3

1,5

2

3

1

1,5

3

3,8

1

2

3

0

0

3

T+K

3,0

1,5

2,5

1

2

2,5

Propamokarb + Fenamidon

S+T

2,5

2

1,5

2,5

2

2

3

Metalaxy-M + Mankozeb

S+K

2

2

2,5

2,5

2,5

3

Produkt

Virksomt stoff

Mobilitet

Blader*

Stengel

Ny tilvekst

Revus

Mandipropamid

K/T

4,0

1,5

Revus Top

Mandipropamid + Difenokonazol

K/T

4,0

RanmanTop

Cyazofamid

K

Acrobat

Dimetomorf + Mankozeb

Consento Ridomil Gold MZ Pepite

Knoller*

3.8

*Skalaen går fra 2–5, hvor 5 er best. Alle andre effekter er rangert på en skala fra 0–3, hvor 3 er best. Tom rute betyr at det ikke er gitt noen offisiell verdi.

K = kontaktmiddel, T = translaminært og S = systemisk.

Tidspunkt for bekjempelse Været har stor betydning for om det blir tørråteangrep. Det er derfor laget varslingsmodeller for når det er behov for å sette inn tiltak. Landbruksrådgivingen gjør systematiske observasjoner for å finne tidlige angrep. Kontakt lokal rådgiver og følg med på varsler på www.vips-landbruk.no for å få hjelp til å vurdere når det er behov for tiltak.

Ugrasbekjempelse og god hypping slik at de nye knollene får en overdekning på 5 cm jord uten sprekker er gode forebyggende tiltak.

Det er svært vanskelig å stoppe et etablert tørråteangrep hvis ikke det blir tørrvær. Derfor må man kontrollere tørråte med forebyggende sprøyting. Nærstadmodellen på www.vips-landbruk.no viser om været gir risiko for tørråteinfeksjon. Det beste er å sprøyte like før infeksjon. Siden tørråteinfeksjon normalt skjer i morgentimene, betyr det at man bør sprøyte i dag hvis det er varslet høy tørråterisiko i morgen.

Valg av middel Ridomil Gold MZ Pepite har langvarig forebyggende effekt også i perioder med kraftig tilvekst. Det er derfor et godt valg ved 1. eller 2. tørråtesprøyting. Ridomil Gold MZ Pepite inneholder to virkestoffer, Metalaxyl-M og Mankozeb.

Metalaxyl-M er fullsystemisk og transporteres både oppover og nedover i planten og virker forebyggende, men

også kurativt mot eventuell smitte som kommer fra settepotetene. Metalaxyl-M har i tillegg en positiv sideeffekt ved at det beskytter knollanleggene noe mot rødråte. Rødråte er en pseudosopp i slekt med tørråte som gir bløt råte i knollene.

Mankozeb har forebyggende kontaktvirkning mot både tørråte og sykdommer forårsaket av ekte sopper, som tørrflekksyke og storknolla råtesopp. Ridomil Gold MZ Pepite skal bare brukes en gang per sesong på grunn av fare for oppbygging av resistens mot Metalaxyl-M. Revus og Revus Top gir best beskyttelse av bladene. Det beskytter riset i 7 til 10 dager avhengig av risveksten. Er det ekstrem risvekst og samtidig høy tørråterisiko flere dager på rad bør man sprøyte igjen etter bare fem dager. Hvis man sprøyter etter infeksjon, det vil si dagen med varsel eller dagen etter og det er lenge siden sist sprøyting, slik at det er dårlig beskyttelse fra sist sprøyting, bør man bruke et kurativt middel, Consento.

Har det gått lenger enn to døgn etter infeksjon er det for seint å få stoppet infeksjonen. Da får man best effekt av å bruke midler med god forebyggende og antisporulerende effekt for å redusere sporeproduksjon og forebygge nye infeksjoner.

Den/de siste forebyggende ­sprøytingen(e) bør gjøres med Ranman Top siden det har god sporedrepende effekt og kan redusere risikoen for at knollene blir smittet ved opptak.

Sjukdommer forårsaket av ekte sopper Potetriset kan også angripes av flere sykdommer forårsaket av ekte sopper, som tørrflekksyke, storknolla råtesopp og svartprikk. De to mest brukte tørråtemidlene, Revus og Ranman Top, har som nevnt ingen virkning mot disse sykdommene. Det nye midlet Revus Top inneholder i tillegg til mandipropamid (samme som i Revus) også difenokonazol som virker mot sykdommer forårsaket av ekte sopper. Det anbefales derfor å bruke Revus Top ved 2. og 4. tørråte­ sprøyting eller å tilsette Amistar ved to av tørråtesprøytingene. Amistar har god virkning mot ekte sopp som forårsaker sykdommer i riset, i tillegg til at det har en positiv sideeffekt mot tørråte.

Vekstavslutning og rask opptørking Tørråtesoppen er avhengig av levende ris for å oppformere seg. Som en siste del av tørråtekampen anbefales derfor å svi riset med Reglone/Retro to uker før opptak. Reglone/Retro er direkte giftig for tørråtesoppen og når planten visner kommer solen bedre til og får drept deler av smitten på jordoverflaten. Dette reduserer mengden tørråtesmitte som knollene utsettes for ved opptak. Likevel er det nesten alltid litt smitte igjen.

Derfor er det viktig med rask opptørking umiddelbart etter opptak for å forhindre at knollene blir smittet ved opptak. Rask opptørking og nedkjøling er også det beste forebyggende tiltaket mot lagersykdommene.

SAMVIRKE

#06 2017

45

HALMBEHANDLING

B-Wrap sparer mye arbeid Runar Sørli i Skjeberg er så langt svært fornøyd med John Deeres nye nett til lagring av halm utendørs. Går alt etter planen, vil han bli spart for mye ekstra arbeid, mener han.

Tekst og foto: Mona Vaagan

benyttet vanlig rundballeplast, men merket at halmen ble muggen og stygg, og mye måtte kastes. Han har heller ikke plass til å lagre halmen innendørs. Felleskjøpets avdeling i Sarpsborg tipset ham om B-Wrap. Han presset nå sist 700 halmballer med dette spesialnettet.

– Så langt er jeg kjempefornøyd. Det ser veldig bra ut. Fasiten får jeg i oktober når jeg åpner dem, sier Runar Sørli.

– Det er alltid noen baller på høsten som er litt rå, de som har ligget i skyggen. Men det som har ligget ute på slettene, ser veldig bra ut, tilføyer han.

Prøver med stabler Felleskjøpet anbefaler å legge halmballene med B-Wrap enkeltvis på rekke, og ikke samle dem i hauger. Det er for å sørge for best mulig lufting. Men Runar Sørli synes det tar mye plass å legge dem én og én, og prøver i første omgang å legge halvparten i formasjoner på seks.

– Hvis det har gått bra, så har jeg fine og tørre stabler fra høsten av.

FORNØYD: Runar Sørli er godt fornøyd med spesialnettet B-Wrap.

S

ørli driver økologisk melk-, kjøtt-, egg- og korn­ produksjon i Skjeberg. Østfoldbonden er en av 30 som i fjor ble plukket ut som økologiske inspirasjonsbønder i forbindelse med prosjektet Landbrukets Økoløft. Det er i regi av blant andre Oikos, Bondelaget og Norsk landbruksrådgiving. Mange vil også ha sett ham denne våren i NRK Forbrukerinspektørenes serie om destruksjon av verpehøns. Runar Sørli begynte å legge om til økologisk drift i 2003, etter å ha sett nabo Ole Røed lykkes med denne produksjonsformen. Han driver ti garder i tillegg til sin egen, med 7500 verpehøns, rundt 70 årskyr og et samlet korn- og grasareal på 1200 dekar.

700 baller Runar Sørli presser årlig et stort antall halmballer. Han bruker halmen til strø, talle og i fullfôrblandingen. Tidligere har han

46

SAMVIRKE

#06 2017

En annen stor fordel med B-Wrap, er at han sparer tid, forteller han. Dette fordi halmen presses svært hardt, slik at det blir færre baller totalt.

– Høsten er den verste årstida når det gjelder arbeidsmengde.

Så hvis jeg kan presse et par-tre hundre færre halmballer, så er det bra.

John Deere 960 Runar Sørli har en John Deere 960 variabelkammerpresse, som han kjøpte i fjor. Han synes den har fungert veldig bra.

– Den presser knallharde baller sammenliknet med andre jeg har vært borti, sier han og legger til at han bruker en diameter på 1,6 meter til B-Wrap'en.

Han bruker den samme pressa til gras. Når det er mye kløver og bløtt, sliter den litt, har han merket. Men alt i alt fungerer den veldig bra også på gras, mener han. Sørli har erfart at når du har nytt utstyr, er det som regel noen innkjøringsproblemer.

– Men her gikk det overraskende bra. Det var nesten for godt til å være sant, avslutter han, og anbefaler gjerne B-Wrap-­ løsningen til andre.

Åpning av ny sædbu 13. juni markerte Felleskjøpet Hamar åpningen av ny sædbu. Denne er bygget i nærheten av butikken, installert med kodelås og har kun adgang for Norsvins seminkunder.

D

a Norsvin flyttet til den nye Rånestasjonen Alfa, kunne ikke svineprodusentene lenger hente sæddosene på Stensby. Nytt valg av loka­sjon ble i tilknytning til Hamar-­ avdelingen til Felleskjøpet. Dermed er det her svineprodusentene heretter henter semindosene til egen besetning. Åpningen ble feiret med snorklipping, grillpølser, kake og kaffe for inviterte svineprodusenter med geografisk tilhørighet til hentestedet.

Ordfører i FK-dress Ordfører i Hamar, Einar Busterud, stilte sporty opp i Felleskjøpet-dress Tekst og foto: Terje Heggelund, fagkonsulent og og ordførerkjede. Han er selv kornMarianne Myki, salgssjef, Felleskjøpet bonde og tidligere eggprodusent, så dressen er ingen uvant bekledning.

I selskap med svineprodusentene og styre­medlemmene i Norsvin Hedmark, Ingeborg Opsand og Maria Østerås ble bua høytidelig Medlem i avlsrådet Proline halvside FK 2017.qxp_Hussar A4 frg 22.12.2016 09.43 Sideåpnet.

1

i Norsvin, Lars Hulleberg, spilte fanfare for å skape en fin ramme rundt det hele.

På programmet sto også litt om nyheter på FORMAT og medlem av fagutvalget for gris i Nortura, Einar Myki, snakket om markedssituasjonen på gris og jord­ bruksoppgjøret 2017.

ÅPNET: Her åpnes Norsvins nye sædbu ved Felles­ kjøpets avdeling på Hamar av ordfører Einar Busterud.

Til venstre Ingeborg Opsand og til høyre Maria Østerås.

Lars Hulleberg spilte åpningsfanfaren.

For kvalitet og merverdi

Protiokonazol – hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no

SAMVIRKE

#06 2017

47

FAG HUSDYR

Husk å analysere grovfôret til hest Et godt grovfôr er grunnsteinen i rasjonen til alle hester. Hva er så et godt grovfôr til hest? Svarene er kanskje like mange som hesteeiere man spør!

Faktum er at mange vet svært lite om grovfôret hesten spiser, og risikerer å gi hesten både for mye og for lite næringsstoffer fordi innholdet er ukjent.

Tekst: Jon Anders Næsset, utviklingssjef hestefôr, Felleskjøpet Fôrutvikling Foto: Idun Rosenfeld

48

SAMVIRKE

#06 2017

D

ersom du skal produsere grovfôr til egne hester eller for salg til hesteeiere, er det til stor hjelp å sende inn en grovfôranalyse.

Dette er eneste måten å få vite noe om fôrets næringsinnhold, som igjen kan være avgjørende for hvilke hester fôret passer til. Det finnes flere laboratorier som utfører grovfôranalyser i Norge.

Felles­kjøpet Fôrutvikling har valgt å ­samarbeide med Eurofins Agro som har størst erfaringsgrunnlag og som utfører flest grovfôranalyser til hest. ­Sammen med PC-Horse og Eurofins tilbys ­Champion Grovfôranalyse i flere av Felleskjøpets butikker, samt nettbutikk: http://tiny.cc/grovforanalyse.

Champion Grovfôranalyse ­inneholder alt som trengs for å få analysert ett grovfôrparti: prøvepose, rekvisisjonsskjema og frankert konvolutt slik at det bare er å postlegge prøven. Pakken inneholder også en 30 dagers lisens til ­dataprogrammet PC Horse som kan brukes til å beregne fôrrasjoner med det analyserte grovfôret.

Variasjoner i næringsbehov Ulike typer hester med forskjellig ­energiforbruk har ulikt behov for energi fra grovfôret. Generelt kan man si at jo hardere bruk hesten har, jo høyere energiinnhold anbefales det i grovfôret.

Hester som lett blir overvektige bør aller helst få et grovfôr med lavt energiinnhold. Proteininnholdet i grovfôret varierer mye, og det anbefales et ­begrenset proteininnhold (40-65 g/kg TS) i grovfôret til hester som ikke vokser, melker eller er drektige.

Mange er opptatt av sukkerinnhold og

til hester som har fordøyelsesrelaterte sykdommer kan det være viktig å vite grovfôrets sukkerinnhold. Grovfôrets mineralinnhold er også viktig å få ­analysert, slik at man vet hvor mye av hestens behov som dekkes fra grovfôret og om det er nødvendig å supplere med ekstra mineraltilskudd i hestens rasjon.

Med mineralinnhold tilpasset norsk grovfôr Felleskjøpets kraftfôrsortiment til hest heter Champion. I dette s­ ortimentet finnes flere kraftfôrblandinger og mineral­tilskudd som hvert år blir ­tilpasset mineralinnholdet i årets grovfôrsesong. I dette arbeidet er ­Champion Grovfôranalyse et viktig hjelpemiddel. Ved at flest mulig grovfôrpartier som skal benyttes til hest blir analysert, får vi et bedre grunnlag for å gjøre nødvendige tilpasninger av ­mineraltilsetningen.

Felleskjøpet Fôrutvikling bidrar Hos Felleskjøpet kan Champion Grovfôranalyse nå kjøpes for kr 990,-.

For å få prisen så langt ned har ­Felleskjøpet Fôrutvikling betalt d ­ eler av analysen. Felleskjøpet ønsker at flest mulig skal analysere grovfôret som brukes til hest også med tanke på ­mineralinnhold. Derfor gjøres det enkelt å kjøpe alt som trengs, samtidig som deler av utgiftene betales. Analysesvaret kommer både grovfôrprodusenten, ­hesteeieren og Felleskjøpet til gode.

av et parti skal bli mest mulig korrekt er det viktig at prøven som sendes inn ­representerer partiet best mulig. Ta ut en god neve fra forskjellige steder i partiet og bland disse godt sammen før du fyller prøveposen med dette. Husk å åpne ­ballene, slik at også bladverket på stråene blir med. Det blir de ikke dersom du trekker stråene ut fra en presset ball. Du leser mer om hvordan en grovfôrprøve skal tas ut i informasjonsbrosjyren som følger med i Champion ­Grovfôranalyse.

«Ulike typer ­hester med forskjellig ­energiforbruk har ulikt behov for energi fra grovfôret.»

Husk representative prøver!

Det bør sendes inn en analyse for hvert parti. Et parti vil typisk være en slått fra ett enkelt jorde. For at en analyse

FOR BEST MULIG GROVFÔRKVALITET: Ta en grovfôranalyse. Dette er eneste måten å få vite noe om fôrets næringsinnhold.

SAMVIRKE

#06 2017

49

FAG HUSDYR

FORMAT Trivsel – nytt fôr til slaktegris FORMAT Trivsel er det nyeste tilskuddet i FORMAT-sortimentet. Dette er en velferdsblanding som vil sysselsette grisen og gi god metthetsfølelse.

FORMAT Trivsel produseres som stor pellets med hele 12 mm i diameter.

Tekst: Margareth Fosseng, fagsjef svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

viserings- og rotemateriale som den kan bruke tiden sin på. Grovfôr er rotemateriale, mens FORMAT Trivsel, trekubber, greiner og slikkesteiner er aktiviseringsmateriale. Gris kan lett bli stresset om det er for trangt i bingen.

«Med en pellets på 12 mm i diameter vil dette gi grisen aktivisering i form av at den kan gå rundt og plukke matbiter opp fra gulvet.»

AKTIV GRIS: Grisen trenger å få rotemateriale. FORMAT Trivsel kan bidra til at grisen blir mer aktiv i bingen.

F

ORMAT Trivsel er et tilskuddsfôr til slaktegris som kan gis på gulvet. Det gjøres for å vekke grisens interesse og at den kan bruke noe av sin naturlige atferd. Fôret tildeles i perioder med uro eller stress hos grisen. FORMAT Trivsel skal ikke erstatte annet kraftfôr og bør derfor ikke utfôres i slike mengder at det påvirker annet fôropptak.

Mer stresset gris Vi har sett en utvikling mot gris som

50

SAMVIRKE

#06 2017

er mer urolig og stresset enn før. Fra naturens side er grisen et aktivt dyr som liker å rote rundt i jorda etter røtter og andre spiselige ting. Grisen har fra svært ung alder stor interesse for litt større matbiter, som for eksempel nøtter.

Må aktivisere grisen Gris som holdes som produksjonsdyr lever som oftest hele sitt liv innendørs, ofte uten mulighet for å kunne utføre atferd som er naturlig for den. Det er derfor svært viktig at grisen får akti-

Ernæring I tillegg til aktivisering hevdes det at enkelte ernæringsmessige komponenter kan avhjelpe stress og uro hos grisen. Det har bidratt til at vi nå lanserer dette nye fôret som inneholder ernæringsmessige komponenter som kan avhjelpe uro hos grisen. Med en pellets på 12 mm i diameter vil dette gi grisen aktivisering i form av at den kan gå rundt og plukke matbiter opp fra gulvet. Den vil gi småsulten gris metthetsfølelse da hovedingrediensen i FORMAT Trivsel er roesnitter. Roesnitter vil som kjent svelle i kontakt med fuktighet og dermed gi god vomfyll. I tillegg kan mineraltilsetningene i fôret være med å bidra til å holde grisen roligere.

Vi gjør oppmerksomme på at det kan være noe bestillingstid på varen nå i starten.

Xpro technology ™

AVIATOR Xpro MOT SOPP I KORN

◊

Xpro er basert på den unike synergien mellom aktivstoffet Bixafen og protiokonazol (Proline).

◊

En svært gunstig formulering gjør at Xpro gir mer enn det Bixafen og protiokonazol vil gjøre hver for seg.

◊

Bixafen er en ny generasjon soppmidler, og det første SDHI som er godkjent i korn i Norge.

Xpro-teknologiens egenskaper sikrer avling og kvalitet, og tar bekjempelse av sopp i korn ett skritt videre.

Kontakt din rådgiver eller besøk våre hjemmesider for mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.cropscience.bayer.no SAMVIRKE

#06 2017

51

FAG HUSDYR

Hvordan bruker du fullfôrvogna di?

Det er stadig flere som investerer i fullfôrvogn. Mange bruker vogna kun som en grovfôrmikser for å blande ulike partier grovfôr. Andre tilsetter både kraftfôr, mineraler og alternative fôrmidler i sin miks. Hva passer for deg?

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Arne Lilleengen

V

ed bruk av rundballer har vi en unik mulighet til å blande fôr fra ulike partier.

Da oppnås en jevnere fôring, og partier med lav og høy TS utfyller hverandre på en fin måte. Det samme gjelder fôr med ulikt protein, fiber og energi.

Jevn fôring Mikrobene i vomma hos drøvtyggeren liker stabil jevn fôring. Du kan oppnå noe av det samme med å fôre systematisk fra alle partier rundballer, men det gir ikke like god effekt. Kua har lett for å spise mest av den gode ballen, og spise dårligere når det kommer en ball som har mindre smakelighet. En god miksing av fôret vil redusere muligheten til å separere godsakene. Målet er at hver kilo fôr skal inneholde lik mengde fiber, energi og protein.

Det er også en fordel å kunne blande fôr når en har utfordrende grovfôrpartier med veldig lite fiber. En kan enklere optimalisere fôringa med bruk av halm, helsæd eller annet fôr med mye fiber. På den måten kan en få brukt vanskelig fôr på en grei måte.

Tilsette kraftfôr i miksen Når man først har investert i en fullfôrvogn kommer ofte spørsmålet om å optimalisere bruken. Mange starter med en miks av grovfôr og kraftfôr. For de som har både ku og ungdyr er det greit å lage en miks som dekker ungdyras behov, og gi ekstra kraftfôr til mjølkekua i fôrstasjoner eller robot. Fordelen med å gi mer av det stivelsesrike kraftfôret i

52

SAMVIRKE

#06 2017

miksen er at du oppnår en jevnere pH i vomma når dette er i miksen, enn om du fôrer det separat. Vommikrobene trenger rask nedbrytbar stivelse, men utfordringen er å tilføre dette uten å få dårlig vommiljø.

Mange vil også blande egen miks til sinku og drektige kviger. Her er det mange muligheter, og hva som passer den enkelte produsent vil være avhengig av gårdens ressurser, besetningsstørrelse og tekniske muligheter.

Det er greit å bruke et fôrplanprogram som optimerer rasjonen slik at den balanserer godt både med energi og protein. Mineraler og vitaminer må også være på plass. Bruker en standard FORMEL-blandinger inneholder disse både vitaminer og mineraler. Men til okser kan ei vanlig melkekublanding bli litt snau på Ca og Cu. FORMEL Fullfôr er et kraftfôr som er spesialprodusert til bruk i fullfôret. Det inneholder mye karbohydrater, men også godt med protein som gjør rasjonen godt balansert. FORMEL Fullfôr leveres kortklipt, eller knust, noe som gjør at den fordeler seg godt i massen. Dette er viktig for å unngå sortering.

Andre karbohydratkilder som FORMEL Superkarbo og FK ProAmmon Bygg vil også egne seg godt i fullfôr. Det samme gjelder FORMEL Favør. Husk å tilsette mineraler og vitaminer når en bruker FK ProAmmon Bygg, da denne ikke er tilsatt dette. Til økologisk produksjon er det mindre utvalg av rene karbohydrat-

kraftfôr. Natura Drøv 16 og Natura Drøv Viola er de økologiske blandingene som inneholder mest stivelse, og dermed vil fungere godt i en grunnmiks.

«Når man først har investert i en fullfôrvogn kommer ofte spørsmålet om å optimalisere bruken.

Mange starter med en miks av grovfôr og kraftfôr.»

For å lage en balansert rasjon med protein og energi er det ofte behov for å tilsette proteiner i miksen. Her kan det brukes rene proteinkraftfôr som FORMEL Protein 42 (uten tilsatt vitaminer og mineraler) og FORMEL Protein 32 (med vitaminer og mineraler). Disse er godt balansert med ulike aminosyrer.

I økologisk produksjon kan det brukes Natura Drøv protein (uten tilsatt vitaminer og mineraler).

Bruk av alternative fôrmidler Det er positivt at alternative fôrmidler som kan brukes til fôr blir benyttet til det. På den måten bidrar landbruket til å redusere avfall fra matindustrien. Dog er det ikke alt som egner seg like godt til

Fakta • Unngå sortering av fôrmidler • Varmgang gir redusert fôropptak • Husk mineraler og vitaminer

fôr. Sjøl til en stor drøvtygger kan liten tue velte stort lass.

Det kan være utfordringer med å få stabil levering av alternative fôrmidler.

Mikrobene liker som sagt stabile forhold, og det er ikke positivt med fôring som endrer seg daglig eller ukentlig.

Mikrobene i vomma bruker 2-3 uker på å tilvenne seg fôret. Om det stadig vekk blir skiftet ingredienser vil det ikke bli optimal utnyttelse av totalrasjonen.

Hygienisk kvalitet er også ting en skal ta høyde for. Mask, brød, grønnsaker og potet er de produktene som er mest vanlig å blande i fôret. Om oppbevaringen er god og leveringen stabil, er dette råvarer som vil fungere godt i en fôrplan.

Men det er også mye svinn forbundet med slike varer. Særlig i ­sommer­­halvåret er det en utfordring. Mask – et restprodukt ved ølbrygging – kommer ofte varm eller lunken til gården. Det er da en utfordring å bruke dette uten å få varmgang i fullfôret. Tiltak for å redusere varmgang i fullfôr er omtalt mer i ­artikkelen «Har miksevogna tatt fyr?» på www.felleskjopet.no under ­Plantekultur – Konservering.

Brød og bakervarer er også produkter som kan gi noen utfordringer særlig i sommerhalvåret. Det mugner lett og da er det ikke egnet som dyrefôr. I tillegg kommer de ofte innpakket i plast og annen emballasje. Her er det viktig å ha velfungerende metoder for fjerning av plasten. Plastinnblanding i fullfôret er uønsket.

Scann qr-koden og les saken fra ­Samvirke nr. 5: Har miksevogna tatt fyr?

BRUK AV FULLFÔRVOGN: Mange har investert i fullfôrvogn. Ved bruk av rundballer gis det en unik mulighet til å blande fôr fra ulike partier.

Unngå sortering Det er også viktig å fordele brødet godt i miksen. Dette gjelder alt fôr som kan føre til sortering. Både brød, grønnsaker og kraftfôr må fordeles godt for å unngå dette. Sortering vil gi ulik rasjon fra dyr til dyr. De sterkeste dyra i flokken vil plukke ut godsakene, og på den måten få for mye stivelse/sukker og energi, mens de lavt rangerte dyra får for lite. Da lykkes vi ikke med målet om å gi alle lik rasjon. Om grovfôret har høy TS-% vil det være utfordringer å unngå sortering.

Om det er praktisk mulig vil det hjelpe å tilsette vann. Da får vi en mer kompakt masse. Dyra bruker mindre tid på sortering og vi får en homogen masse hvor hver munnfull inneholder det samme.

Sjokolade og fett er produkter som inneholder mye fett. Dette egner seg lite til drøvtyggere, men vil fungere i små mengder for å øke smakeligheten i fullfôret.

Mineraler og vitaminer, Pluss Fullfôr Det er viktig å holde kontroll på innholdet av mineraler og vitaminer, særlig når en benytter seg av fôrmidler som ikke er tilsatt dette. Vårt Pluss Fullfôrsortiment er spesialtilpasset ulike fullfôrblandinger.Pluss Fullfôr-produktene vil gi god dekning av alle mineraler og vitaminer i en rasjon. For å finne rett produkt og dosering er det best å bruke et optimeringsprogram som beregner dyras behov, og som finner et produkt som passer til de ulike fôrmidlene og til ulike dyregrupper. Pluss Fullfôr leveres i storsekk. Andre Pluss- og Naturaprodukter kan også selvfølgelig benyttes i miksen. Ønsker du hjelp til å vurdere ditt fôringsopplegg?

Felleskjøpet har fagkompetanse og fôringsprogrammer som hjelper deg med å vurdere ulike fôringsregimer. Ta kontakt med din fagkonsulent for en gjennomgang.

SAMVIRKE

#06 2017

53

KONKURRANSE

#FKlammet2017 Årets lammesesong er i gang, og vi vil gjerne dele vårens og sommerens vakreste eventyr med deg. Delta i vår konkurranse og vinn flotte premier.

Tekst: Hanne Lauritzen

KONKURRANSE: Hvem tar de fineste lammebildene fra årets sesong? Her er noen bilder som vi har fått allerede.

#FKlammet2017 Én hovedvinner og fire månedsvinnere Hovedpremien er en jaktradio av typen Brecom VR-1000 VHF som har en verdi på kr 2.990,-. Denne jaktradioen er perfekt til sauesanking.

I tillegg trekker vi fire månedsvinnere, som får hver sin vanntette kikkert fra Bushnell til en verdi av kr 2.049,-.

Konkurranseregler 1. Felleskjøpet Agris #FKlammet2017 er åpen for alle. Hver deltager kan sende inn så mange bilder han/hun ønsker.

2. Fotokonkurransen gjelder bilder relatert til årets lammesesong.

3. Juryen består av ansatte i Felleskjøpet.

4. Bildene vil bli vurdert etter skjønn, og juryens avgjørelse er endelig.

D

et er enkelt å delta. Ta ett eller flere bilder og del disse på Instagram med #FKlammet2017. Du kan også delta på Facebook ved å dele bildet ditt i kommentarfeltet på konkurranseposten.

Dersom du ikke har Facebook- eller Instagram-konto har du selvfølgelig mulighet til å delta likevel ved å sende oss bilde(ne) dine på e-post til marked@felleskjopet.no.

54

SAMVIRKE

#06 2017

Fire ulike temaer For å fange hele sesongen, har vi delt konkurransen inn i fire ulike månedstemaer: • Lam på vårbeite • Lam på sommerbeite • Lam på fjellbeite • Sauesanking Konkurransen varer fra 1. juni til 30. september 2017. Vinnerne vil bli kontaktet og offentliggjort på felleskjopet.no og Facebook.

5. Felleskjøpet forbeholder seg retten til å offentliggjøre alle innsendte bidrag vederlagsfritt, i opprinnelig eller redigert utgave, på www.felleskjopet.no og i sosiale medier.

6. Felleskjøpet forbeholder seg retten til å benytte innsendte bidrag som illustrasjoner i egne publikasjoner og markedsføringsmateriell.

7. Rettstridige, upassende eller krenkende materiale blir forkastet.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00

­

ØNSKES KJØPT Skålharv for 3-pkt. Tlf. 917 33 094 (Oppland) Brukt Väderstad slodd, 3-5,2 meter.

Tlf. 950 49 673 Skåler til Primoplex skålharv, eller defekt harv. Tlf. 907 91 003 Møkktank, 6-6,5 m3, av nyere årsmodell.

Må være i god stand. Tlf. 913 28 503 TIL SALGS John Deere 644 Premium rundballepresse hogges for salg. Deler kan passe til JD 565, 568 ,575, 578, 744, F440M og F440R. Kontakt Felleskjøpet Agri, avd.

Skjåk, tlf. 970 83 190 eller 992 65 902 Kverneland TA 345 skiveslåmaskin, m/stengelknekker, 2 m, kr 18.000,-.

Kverneland Taarup 730 C, rotor­ kombirive, spreding/raking, 3,20 m, kr 5.000,-. Lite brukt /lagret inne. Kan ­leveres med HMV-kobling. Selges samlet for kr 20.000,-. Priser er pluss mva.

Tlf. 948 39 395 (Oppland)

Serigstad Combi 2000 skiveslåmaskin, m/eller uten trekkramme. Moelven traktor­tilhenger, 3 tonn, noe rep.

Tlf. 74 15 56 95 el. 934 86 858 (Nord-Trøndelag) Wärtsila skiveslåmaskin, høver for ­mindre traktor, i god stand, kr 10.000, ekskl. mva. Tlf. 57 68 41 44 (Sogn og Fjordane) Traktordekk, 14.9-28, 95 %, på felg, passer Volvo BM 430. Kr 3.000,- per stk.

Tlf. 954 36 155 (Finnmark) Hercules potetmottak med jordutskiller.

MVA automatisk kassefyller med styreskap. Komplett anlegg i god stand.

Riviera Casalis ER 40 EX firkantpresse, selges veldig billig mot avhenting.

Tlf. 901 78 360 (Hedmark) Tlf. 62 96 19 96 el. 414 96 811

KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

bruksop

Ny butikk på Leknes

Plantevern i praksis

Etter lang ventetid og stort engasjement blant medlemmer og kunder er det åpnet ny butikk på Leknes i Lofoten. 15. juni kunne endelig butikken åpne til stor glede for mange. side 12

Hans Oskar Gudim, Rakkestad, har gjort unna ugrassprøytinga og første runde med soppbehandling av høsthveten. Her snakker han om sin plantevernstrategi for årets sesong. side 36

Samvirke #06 Samvirk # e 06 112. ÅRGANG

Telefon: 917 90 880

Om jordbruksoppgjøret – Jeg er skuffet og skremt over at politikerne løper fra ansvaret sitt, sier Anne Jødahl Skuterud. side 6

Om jord

pgjøret – Jeg er skuffet og politikerne skremt over sier Anne løper fra ansvaret at Jødahl Skute sitt, side 6 rud.

ANG

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

112. ÅRG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Ny butikk

på Leknes

Etter lang vente medlemmer tid og stort engasjemen og kunde Leknes t r er det i Lofoten. åpnet ny blant 15. juni åpne til kunne endel butikk på stor glede side 12 for mang ig butikk e. en

Planteve

rn i prak

sis Hans Oskar Gudim, Rakke har gjort stad, unna første runde ugrassprøytinga Juniog2017 høsthveten med soppbehand planteverns. Her snakker han ling av side 36 trategi for årets om sin sesong.

Endelig ferdig fjøs 8. mai kunne Åsgeir Olav Godø ta i bruk det nye fjøset.

Juni 2017 – Det ble akkurat slik jeg ville ha det, sier han.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Endeli g ferd ig fjøs 8. mai

side 26

kunne Åsg – Det bleeir Olav Godø ta akkura t slik jeg i bruk det nye ville ha fjøset. det, sie r han. side 26

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 21. AUGUST 2017

SAMVIRKE

#06 2017

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

k alltid

NB! Hus ingen Strø i b

• l pr dyr • Area le materia • Rote

Tilskuddsfôr mot stress -

Nytt ! tilskuddsfôr

FORMAT Trivsel i bingen!

FORMAT Trivsel er tilskuddsfôret for dagens aktive slaktegris.

Blandingen har 12 mm pellets proppfull av fiberråvarer og viktige mineraler. Munnfullen som både metter magen og beriker dagen.

Tilskuddsfôr med 12 mm pellets til slaktegris: •

Gis som supplement til kraftfôret

•

Stimulerer naturlig utforskertrang

•

Roesnitter skaper god metthetsfølelse

•

Komponenter som motvirker stress Tlf. 03520 • www.felleskjopet.no