Samvirke nr 7. - 2015 by Felleskjøpet Agri

110. ÅRGANG

Nytt styremedlem

God start i et tøft marked

Satser igjen etter brann

Wenche Ytterli er nytt styremedlem i Felleskjøpet Agri etter fusjonen. Vi har besøkt henne hjemme på gården i Åfarnes, Rauma kommune. side 8

Magnus Wik er «fersk» som kyllingprodusent. Han lykkes godt med produksjonen, og det er viktig når markedet ikke har spilt på lag dette året. side 12

På Sperle gård i Jostedalen har de bygget nytt mjølkefjøs. Nå er det helautomatiserte fjøset i full drift. side 26

Samvirke To Felleskjøp ble ett Felleskjøpene Agri og Nordmøre og Romsdal er nå ett felleskjøp. En viktig, god og nødvendig løsning for den norske bonden. Side 6–7

#07 August 2015

Foto: Tommy Ellingsen

- Lykkes man ikke med kalven, lykkes man heller ikke med kua! Dette utsagnet kommer fra mjølkebonde Lasse Asbjørn Tveit i Bjoa. Med en ytelse på over 11.700 kg EKM per årsku vet han hva han snakker om.

En god start gir god lønnsomhet!

Høg tilvekst på kalv har vist å gi høgere mjølkeytelse når kalven blir ku. Vi har nå forbedret FORMEL Kalv ytterliggere ved å endre fettsyreprofilen. Denne endringen har gitt positiv effekt som: • Økt tilvekst • Økt fôrutnyttelse • Redusert diaré og luftveisproblemer

Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Tlf.: 48 16 91 00 2 www.fknr.no SAMVIRKE #07 2015

Felleskjøpet Rogaland Agder Tlf.: 51 88 70 00 www.fkra.no

Felleskjøpet Agri SA Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

Samvirke ET STERKERE FELLESKJØP

#07 2015

Organisasjonspsykologer vil neppe kalle en sammenslåing av to søsterselskaper som allerede har et tett samarbeid for særlig komplisert. Men for alle som blir berørt, er slike prosesser utfordrende. Det skal vi ha respekt for og håndtere på en skikkelig måte. Felleskjøpets oppgave er å produsere bondenytte. Vi skal sørge for at Felleskjøpet Agri blir en sterk og god leverandør til medlemmer og kunder på Møre og i Romsdal. Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal har lagt et godt grunnlag med en solid markedsposisjon og sterk samvirkekultur som vi vil utvikle videre.

ed nær 2 000 engasjert medlemmer fra Nordmøre og Romsdal på laget blir Felleskjøpet Agri et enda sterkere selskap. Konstruktive forhandlinger og den enstemmige tilslutningen på årsmøtene viser at fusjonen som vi nå skal gjennomføre er «mer enn moden» blant tillitsvalgte og medlemmer. Det er et godt utgangspunkt for den oppgaven vi tar fatt på. Med bred enighet blant eierne og dyktige ansatte er jeg sikker på at fusjonen vil kunne gjennomføres raskt og effektivt.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Mona Vaagan Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Scanpix Redaksjonen avsl.: 13.08.2015 Neste nr. utkommer: 30.09.2015

Veien videre Våre nye medlemmer får nå også anledning til å påvirke hvordan Felleskjøpet Agri skal ruste seg for framtida. Det er bøndene selv som best kan fortelle hvordan de forventer at norsk jordbruk vil utvikle seg, hvordan de vil tilpasse seg denne utviklingen og hva dette vil kreve av landets største driftsmiddelleverandør. Derfor ønsker vi å involvere tillitsvalgte og medlemmer som en viktig ressurs i Felleskjøpets strategiske arbeid. Det ligger i samvirkeforetakets natur å trekke veksler på medlemmenes kompetanse som grunnlag for å forankre en enighet om hvordan verden ser ut og hvordan selskapet skal utvikles.

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

rammebetingelsene for jordbruket og norsk næringsmiddelindustri? Hvor går forbrukerne? Hva vil politikerne? Hva ønsker matprodusentene, ikke minst de unge som kommer inn i næringen? Hva vil forskning og innovasjon bringe av nye muligheter? Og hva med klimaendringer og globale utviklingstrekk? Vi kan aldri sette to streker under svarene på slike spørsmål. Verden utvikler seg raskt og våre valg må stadig vurderes på nytt. Strategiske prosesser er ingen «skippertak-øvelse», men et arbeid vi må ha konstant fokus på. Derfor vil vi nå blinke ut noen hovedutfordringer som strategiske temaer, som vi foretar rullerende gjennomgang av. Driften av Felleskjøpet må baseres på best mulig kunnskap om verden omkring oss og vårt eget verdigrunnlag. Oppgaven blir både å påvirke og å tilpasse seg utviklingen. I bunnen ligger ønsket om at Felleskjøpet skal bidra til en sunn, effektiv og bærekraftig norsk matproduksjon som er holdbar også for kommende generasjoner. Jeg ser fram til et spennende strategiarbeid sammen med tillitsvalgte og medlemmer i tiden framover.

Det er mange spørsmål i horisonten når vi kikker ti år fram. Hva vil påvirke

John Arne Ulvan Konsernsjef

Tillitsvalgte i Felleskjøpet

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928

STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten, tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472

Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i abonnement. A nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q R-kode-applikasjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#07 2015

PÅ INNSIDA Vil løfte landbruks

debatte

Prøvekjørte og kjøpte John Deere 6215R

Mari og Ove Morten Kvitvang har sju ukers puljedrift på purkene. – Vi er skal investere ferske i faget, men fôropptaket har du økt nøye når Tenk etter overgangen til FORMAT Laktasjon. så langsiktige landbruket er side 30 Investeringer i egne forutsetstørre vekt på at det må legges Samvirke har ved utvidelser. et og hørt ninger og ønsker rådgivere i landbruk tatt praten med hva de tenker. side 12

Gjødslin g og beite av eng

ligger i tet med Norsk forskning Etableringen soya i kraftfôr. erstatninger til skal være et senter av Foods of Norway innovasjon mellom for forskningsdrevet . næringen ulike aktører i side 20

John Deere

Hjelp mot pakkeskader

, Erik og Erik Myrstuen Far og sønn, Rolf 6R. De sin John Deere har kjøpt hver fornøyd med begge er meget godt det lave roser spesielt traktorene, og drivstofforbruket. side 30

Januar 2015

Om Felleskjøpets halvårsresultat.......5 Wenche Ytterli – nytt styremedlem....8 Satser friskt på kylling....................12 Agroteknikk – bredt maskintilbud.......................20 John Deere på topp med 31,5 prosent...........................21 Kommunikasjonsdirektør i FKA.......22 Vi valgte Väderstad Spirit................24 Satser etter fjøsbrann.....................26 Synger mens kornet gror................30 Nytt sauefôr – FK Sau 12 mm.........32 Gi kalven en god start.....................34 Økomøte i Østfold...........................36 Høsthveten bør følges opp..............38 Det er nå du skal ta ugraset............40 Høstkjøp av gjødsel lønner seg........42 100 år med Grindstad timotei.........46 Utsyn – nytt fra verden...................50

SAMVIRKE

#07 2015

Side 17–19

økologØnsker me r isk sa tsing Anne He len e Bu stfold, rdahl og Hans oppford Kristian til økt øk rer Felleskjøp et ologisk satsing .

Teien, Ve

Lars Pe skarpe tter Bartnes fry ski politikken llelinjer i lan kter ikke for oss . – Det er en dbruks , sier bo go ndelagsl d posisjon Side 18 ederen.

INNHOLD

Juni 201

Græsli er og Marthe le gården sin. Ola Morten de skal utvik rådene fra på hvordan om har gjort og Les hva de re. økonomirådgive

Side 10–14

Lever med s godt fronte karpe r

Hvordan traktor? velge rett

Tillit mell om kund e og selg To John er er Deer selger forte e-kunder og en viktig. maskinprinsippe ller om grunnleg gende r for rett valg. side 32

vikler Hvordan utdin? du gården klare

Jordpakking koster titalls millioner Aprikroner l 2015 i tapte avlinger. Men mye kan reddes med enkle grep.

Jan Stabbetorp (t.v.) og Truls Olve Hansen utfører forsøk med jordløsning.

Aktiv gris på Nes ebonde Theodor Kolstad drive korn- og frøpotetpr r med slaktegris , oduksjon faktoren . Trivselser har travl høy selv om 31-å e dager. ringen side 29

Oktober 2014 110. ÅRGAN

ANG

God utnytt ing av gjøds god kultur la beting tilstan gjødsla jevnt d. Det er viktig er jord i å spre og i riktig side 44 mengde.

erstatte soya Skogsvirke kan å utvikle

Kjøpte hver sin

110. ÅRG ANG

skal fram

Fra urbane Trondheim til landlige Kvikne flyttet Marit M. og Arnstein Solem for å starte med sau. Det har de ikke angret på. side 22

Lønnsomt med fasefôring på purka

Samvirk # e 04

110. ÅRG

Brødet

snakke Startskudde s som skal t er gått for et prosje styrke omdø og kornp mmet til kt roduk brød næringskje ter. Hele den norske prosjektet. den står sammen om side 32

Samvirk # Samvirke #08 #01 e 06 e Samvirk Rune Fiborg ble så fornøyd med den nye modellen at han like godt slo til. Traktoren brukes til entreprenør virksomhet og på egen gård. side 6

109. ÅRGANG

Faglig årsm øte bonden s frem for

tid Felleskjøpe innholdsrik t Agris årsmøte var hovedtema t, med bærekraft som viktigheten . Flere aktører tok opp av dette side 5 .

Drømmen om sau ble virkelighet

Marte Gerh Agenda ardsen og tankesm går bønder. Det på barrikaden for ien norske «Verdien gjør de gjennom av norsk prosjekte mat». t side 10

Side 14

VELKOMMEN SOM LESER AV SAMVIRKE! Det er hyggelig å ønske velkommen til alle medlemmer av Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal som lesere av Samvirke. Bladet du nå holder i hånden har en lang historie. Første nummer utkom i 1906, slik at vi neste år fyller 110 år, samtidig som Felleskjøpet Agri fyller 120 år. Samvirke er en medlemsfordel for alle medlemmer av FKA. Bladet utkommer med 10 nummer i året, og har gjennom året en bred dekning av de aller fleste

driftsformer i norsk landbruk. I 2013 ble det gjort en leserundersøkelse der vi oppnådde hele 92 % tilfredshet blant de som deltok. Det er en rekord som nesten kan være umulig å slå. Det viktigste er at våre lesere finner interessante temaer enten det handler om liv og røre i organisasjonen, næringspolitikk, fagstoff eller gårdsreportasjer. Redaksjonen håper bladet faller i smak hos alle våre lesere.

TILLITSVALGTE ENGASJERES I STRATEGIARBEIDET Gjeldende Strategiplan i Felleskjøpet skal fornyes i løpet av 2016. De tillitsvalgte involveres allerede i starten av arbeidet med planen gjennom arbeid i deres organer. I oppstarten blir tillitsvalgte utfordret på to hovedområder; hvordan tror man landbruket vil være i 2025–2030, og hva vil FK-kundens behov være som følge av dette?

HUSK ADRESSEENDRING TIL OSS!

Det vil i månedsskiftet september– oktober bli avholdt distriktrådsmøter der det skal arbeides med strategispørsmålene. Resultatene fra dette vil danne grunnlag for drøftingene videre framover. Det er derfor et viktig arbeid det som nå skal skje i de tillitsvalgtes organer.

Har du fått tildelt ny adresse i det siste? Da må du huske å gi oss beskjed, ellers stopper Posten utdelingen av post til deg. Ny adresse kan du melde til Kundetjenesten på telefon: 03520 – tast 3 og 1 – eller til redaksjonen: E-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller telefon: 917 90 880

ORGANISASJON

STERKT HALVÅRSRESULTAT • Felleskjøpet Agri hadde en omsetningsøkning på over åtte prosent og oppnådde et historisk godt resultat første halvår. • – Vi har bedret driften i forhold til samme periode i fjor. I tillegg har vi realisert gevinster ved eiendomssalg, forklarer konsernsjef John Arne Ulvan. Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

onsernet Felleskjøpet Agri fikk et resultat før skatt på 425,6 millioner kroner første halvår, mot 296,4 millioner i samme periode i fjor. Omsetningen økte med 8,1 prosent til 6 744 millioner kroner. I morselskapet økte driftsresultatet med 2,4 prosent til 257,3 millioner kroner. Resultatet før skatt ble på nivå med fjoråret. Halvårsresultatet omfatter ikke Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal som nå er vedtatt fusjonert med Felleskjøpet Agri. Går godt – Driften første halvår er generelt god i hele konsernet og de fleste av våre hovedvirksomhetsområder går godt. Egenkapitalandelen er økt fra 33,3 til 34,0 prosent sammenlignet med for ett år siden. Vi har klart å styrke konsernets stilling samtidig som vi bygger ny og større kraftfôrfabrikk på Kambo og foretar andre store investeringer, sier Ulvan. – Det viktigste for oss er at vi opplever at våre kunder oppnår gode resultater med Felleskjøpets produkter, sier Ulvan. For første halvår kan han glede seg over at blant annet innendørsmekanisering og maskiner viser sterk utvikling. – Vi er godt fornøyd med salg av maskiner og utstyr, og er selvfølgelig særlig stolte over at John Deere igjen har inntatt en klar posisjon som landets mest solgte traktormerke, sier Ulvan. Ved utgangen av juli var John Deeres markedsandel 31,5 prosent. Den kjølige sommeren synes heller ikke

å ha lagt noen demper på salget i Felleskjøpets butikker. Første halvår økte butikkomsetningen med åtte prosent til over 1,4 milliarder kroner. Hittil i 2015 har Felleskjøpet har åpnet nye butikker i Volda og Fredrikstad og ytterligere to Felleskjøpet Fôr og Fritid-butikker. I datterselskapet Grønt er det gjennomført en vellykket snuoperasjon etter svake resultater i 2014. Nå kan selskapet vise til en resultatframgang på 11,9 millioner kroner til 52,7 millioner. Også Cernovas resultat på 27,0 millioner kroner er en forbedring fra første halvår 2014. Felleskjøpet får også positive bidrag fra sine eierposter i Moelven Industrier og leasingselskapet Landkreditt Finans. Gevinst på eiendom En del av det gode konsernresultatet kan tilskrives salg av eiendom som løftet resultatet i datterselskapet Agri Eiendom med ca. 100 millioner kroner til 130,2 millioner i første halvår.

Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, introduksjonen av nytt forretningssystem og igangkjøring av fabrikken på Kambo som vil kreve mye oppmerksomhet. – Med nye Kambo på plass styrker vi konkurransekraften vår ytterligere. Nye Kambo er en del av effektiviseringsprogrammet Samkjørt, og for 2015 ligger vi an til kostnadsreduksjoner på ca. 200 millioner kroner gjennom programmet, sier Ulvan. I høst blir det også fullt «trøkk» på strategiarbeidet i konsernet. Her legges det opp til en prosess med bred involvering av tillitsvalgte og organisasjonen for øvrig.

– Vi driver imidlertid en aktiv forvaltning av eiendomsporteføljen der utvikling og salg er en naturlig del. Når vi anser det riktig, realiserer vi gevinster. Denne gang har dette betydelig innvirkning på resultatet, sier Ulvan. Sparer 200 millioner – Foruten svekkelsen av kronekursen, er utviklingen i fjørfemarkedet noe av det mest utfordrende hittil i år. Selv om Felleskjøpet har tatt markedsandeler, har vi mistet kraftfôrvolum som følge av nedgangen i kyllingsalget, sier Ulvan. I nærmeste framtid er det særlig gjennomføringen av fusjonen med

SAMVIRKE

#07 2015

ORGANISASJON

NYTT STYREMEDLEM: Wenche Ytterli ble ønsket velkommen inn i Felleskjøpet Agri sitt styret av konsernsjef John Arne Ulvan (t.v.) og styreleder Einar Enger.

TO FELLESKJØP ER NÅ ETT I juni fusjonerte Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal SA (FKNR) og Felleskjøpet Agri SA (FKA) til ett selskap. Begge styrelederne, Olav Håkon Ulfsnes i FKNR og Einar Enger i FKA karakteriserte det som en viktig, god og nødvendig beslutning. Tekst og foto: Oddrun Karlstad

SAMVIRKE

#07 2015

VALG FOR FRAMTIDA: – En må tørre å ta tøffe beslutninger som gagner eierne på sikt, og det har vi i styret gjort nå, sa styreleder Olav Håkon Ulfsnes til FKNR sitt årsmøte 22. juni.

FAKTA Om fusjonen • • • • •

–E «Fusjonen vil redusere de totale kostnader, vi vil øke konkurransekraften og vi blir mer enhetlige i markedet og samfunnet.»

n må tørre å ta tøffe beslutninger som gagner eierne på sikt, og det har vi i styret gjort nå. Vi ønsker ikke å gå på akkord med formålsparagrafen, den har vært lovet fra oss til dere. Derfor ser styret det som svært vanskelig å kunne fortsette å drifte Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal som egen organisasjon, og samtidig skape resultat på bunnlinjen til våre eiere og egen organisasjon, som et innkjøpssamvirke skal gjøre, sa Olav Håkon Ulfsnes på det ekstraordinære årsmøtet i FKNR 22. juni. – En landbruksorganisasjon skal styres av eierne. Vi skal ha kontroll med det vi eier og vi skal maksimerer bondenytten. Det betyr at organisasjonene skal være et verktøy for å oppnå denne kost/nytten som vi som eiere vil ha. Utfra det har vi i FKA konkludert med at det vi gjør nå er en historisk sjanse for å gjøre noe klokt. Vi blir nå ett Felleskjøp, sa Einar Enger på FKA sitt ekstraordinære årsmøte 24. juni. En ny organisasjon Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal rettet sist vinter en forespørsel til Felleskjøpet Agri om å starte forhandlinger for en mulig fusjon. Begge Felleskjøpene har hatt lang tradisjon for samarbeid, både gjennom avtaler for butikk, transport og ny avtale for Møre og Romsdal Kornsilo på Vestnes. – Vi ville se om det var mulig å komme frem til en fusjonsavtale der vi både ivaretar og sikrer avtaler for fremtida, og

40 årsmøtedeltakere i FKNR og 136 i FKA stemte for fusjon Organisasjonens navn: Felleskjøpet Agri SA Omsetning 2014 FKA: 12,1 mrd – 44 000 medlemmer Omsetning 2014 FKNR: 430 mill – 2 000 medlemmer Hovedkontor: Lillestrøm

ikke minst se på hvilken fremtid vi kan tilby våre ansatte fremover, sa Ulfsnes. – Vi bidrar nå til at det blir en organisasjon mindre ved dette fellesskapet som videre skal forvalte og utvikle en ny organisasjon. Fusjonen vil redusere de totale kostnader, vi vil øke konkurransekraften og vi blir mer enhetlige i markedet og samfunnet, sa Enger. Dette understreket også konsernsjef John Arne Ulvan i sin tale på det ekstraordinære årsmøtet. – Vi vil oppleve økt konkurransekraft og forenkling i driften. Det er å skape økt bondenytte. Bondenytte har også FKNR bidratt til over lang tid. De har hatt sterke markedsposisjoner, stolte ansatte og medlemmer. Dette er vinn/vinn for hele organisasjonen, hevdet Ulvan. Etter at et enstemmig årsmøte hadde gitt sin tilslutning til fusjonen, sa Enger som avslutning: – Det er vanskelig å se at en slik sak kunne fått en bedre løsning. Nå har vi gjort noe rett. Men det er grunn til å understreke at vi skal ha respekt for denne dagen. Det skal vi ha overfor de som har sitt daglige virke i begge organisasjonene, ikke minst i FKNR. Men nå er vi ett selskap og dette er gledelig. Nytt styremedlem Wenche Ytterli fra Årfarnes i Rauma kommune ble valgt inn i styret til det fusjonerte Felleskjøpet Agri. Hun ble valgt for to år. Les eget intervju med henne på side 8–10.

SAMVIRKE

#07 2015

ORGANISASJON

SOSIONOMEN SOM BLE BONDE ÅFARNES: Wenche Ytterli (54) er sosionomen som ble avløser og senere bonde. Kanskje et stort skritt for noen, men ikke for henne. – Jeg har alltid følt meg tiltrukket av bondeyrket, sier hun. Tekst og foto: Oddrun Karlstad

SAMVIRKE

#07 2015

YDMYK: – Jeg er ydmyk overfor å utøve et tillitsverv for organisasjonens alle eiere, uavhengig av hvor de bor. Felleskjøpet er så viktig for så mange, sier Wenche Ytterli.

i sitter på verandaen hos Wenche og mannen, Anders Øverbø. Det er en flott sommerettermiddag og Wenche og resten av de tillitsvalgte i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal (FKNR) har for bare et par timer siden enstemmig valgt å gå for en fusjon med Felleskjøpet Agri. Solen skinner fra en nærmest skyfri himmel og det virker nesten som om værgudene ville være med og kaste glans over dagen da en stor beslutning skulle tas. – Jeg går ydmykt til oppgaven, sier Wenche, og tenker på at hun skal velges som nytt styremedlem fra FKNR til det fusjonerte selskapet et par dager senere. Et stort valg Wenche Ytterli blir altså nordmøringers og romsdølers talerør i styret i FKA.

«Jeg er optimist og tenker at folk er opptatt av norsk mat og at det er en styrke for oss.»

– Jo, men du vet, jeg skal utøve et tillitsverv for organisasjonens alle eiere, helt uavhengig av hvor de bor. Felleskjøpet er så viktig for så mange, både når det gjelder pris og kvalitet på driftsmidler, markedsmakt og betingelsessett overfor alle som vil samhandle med oss. Dernest kommer også at Felleskjøpet har tatt en rolle overfor forbrukermarkedet og gjennom det vise landbruket på en positiv måte. Vi setter bondenytte i system og den dagen vi ikke makter det lenger har vi ikke livets rett. Jeg tror ikke at den enkelte bonde i «vårt» geografiske område vil merke så mye til fusjonen, men de vil være trygge på at Felleskjøpet fortsatt er her – for dem, sier hun. Må utnytte ressursene Ytterli understreker at de fleste bønder føler seg moralsk forpliktet til å produsere mat på egne ressurser. – Det ligger nedarvet i oss, og er en sterk drivkraft. Nettopp derfor er det så viktig at kanaliseringspolitikken fortsatt holdes ved like. Dette er kjempeviktig for at vi skal kunne ha landbruk i hele landet og at maten produseres der jorda er best

e gnet for den enkelte produksjon. Så er jeg optimist og tenker at folk er opptatt av norsk mat og at det er en styrke for oss. Nettopp derfor må volumproduksjon fortsette, vi kan ikke leve av bare nisje produkter, men det må være rom for begge. Makter vi å sette fokus på begge deler og forvalte næringa på beste måte, sikrer vi også framtida for kommende generasjoner. Sjølberging, dyrehelse og –etikk, samt ren mat, da sitter vi med de beste korta på hånda, mener Ytterli. Forventningsfull Hun sier videre at det er med stor forventning og mye ydmykhet hun går til vervet som styremedlem. – Jeg er veldig spent. Felleskjøpet Agri er et stort konsern med flere datter selskaper og opplever nok at jeg skal inn i en hektisk læringsprosess. Men jeg er svært ydmyk overfor oppgaven og regner med å bruke tid på å lære og kjenne hele organisasjonen. Nå kjenner jeg jo flere av styremedlemmene fra blant annet samarbeidet i Norske Felleskjøp. – Hva tror du blir den største forskjellen? – Mye er likt mellom våre to organisa sjoner, men jeg vil nok merke det mest på den organisatoriske delen. Jeg har forventninger til at det skal bli mer fokus på medlemsarbeidet med økte ressurser. – Hva tenker du om at navnet Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal blir borte? – Det er vemodig at navnet blir borte og at et lokalt forankra selskap blir lagt ned. Men da er det viktig å tenke på at dette ikke er en nedlegging, men en videreføring av samvirketanken inn i et nytt selskap. Og som det ble sagt på årsmøtet vårt i dag; samvirke er en strategi for å skaffe medlemmene gode betingelser – organisasjonen er ikke et mål i seg selv. Likevel kan det være at noen føler bekymring for at avgjørelser ikke lenger tas i vårt «nærmiljø». Da må vi huske at medlemsdemokratiet i Felleskjøpet har kort vei m ellom det enkelte medlem og ledelsen.

SAMVIRKE

#07 2015

ORGANISASJON

«Medlemsdemokratiet i Felleskjøpet har kort vei m ellom det enkelte medlem og ledelsen.» Det gjør meg trygg på at medlemsdemokratiet blir godt ivaretatt i den nye organisasjonen, fremholder Ytterli. Tillitsvalgtrollen Samvirke spør hva hun tenker om rollen som tillitsvalgt. – Vi skal være et styre for alle eierne av organisasjonen og det er ingen liten jobb. Vi skal, sammen med administrasjonen, gjøre vårt til at eierne har tilgang til de rette driftsmidlene, både med tanke på kvalitet og pris. Det er viktig å lytte til medlemmene både på medlemsmøter og i andre sammenhenger man får dem i tale. Det er jo disse organisasjonen er tuftet på og for. Gjør vi ikke jobben godt nok slik at de ikke ser seg tjent med å handle med oss lenger, er grunnlaget for et felleskjøp borte, påpeker hun.

SAMVIRKE

#07 2015

På gården Wenche og mannen Anders Øverbø driver garden Øvrebø på Holmemstranda i Rauma kommune. Hit flytta de i 1992 etter å ha bodd tre år i Alta. De har tre barn, 25, 23 og 20 år som alle har flytta ut fra hjemmet. Fra 1992 har de drevet med mjølk- og kjøttproduksjon og har bygd opp produksjonen fra ei melkekvote på 95 tonn til 320 tonn og 42 årskyr i dag. Alle oksekalver fôres frem til slakt ved ca. 15 måneder. De har dyra på fellesbeite om sommeren, inne på fjellet. Totalt har gården 540 dekar med egen og leid jord samt fellesbeitet. Da de tok over garden var det en forutsetning at garden skulle være fulltids arbeidsplass for begge, og det har den vært siden 1995. Wenche er opprinnelig fra Åndalsnes og har også jobbet som avløser i to år før hun startet med studier for å bli sosionom.

Sitt første tillitsverv hadde hun i styret i Rauma avløserlag på slutten av 90-tallet. Hun har også fire års erfaring fra kommunestyret i Rauma. Senere har hun vært vara til Landbruk NordVest, der hun ble valgt inn i styret og til nestleder i år. Dette er en organisasjon der landbruksrådgivning og –tjenester er sammenslått. I 2010 ble hun styremedlem i FKNR og har vært nestleder siden 2011. – Det har vært givende år, med mange interessante prosesser. Men nå er jeg klar for styret i Felleskjøpet Agri. Det blir både interessant og spennende, sier Wenche Ytterli.

BONDEN OG SOSIONOMEN: Wenche Ytterli er sosionomen som ble bonde. – «I» har alltid følt meg tiltrukket at landbruket, sier hun.

ORGANISASJON

FELLESKJØPET STØTTER «GRØNN STREK» I TRONDHEIM KOMMUNE Trondheim kommune sendte på forsommeren ut forslag til kommuneplanmelding om byutvikling, langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer. Ideen i forslaget er å trekke en «grønn strek» rundt de arealer som skal gis et spesielt vern mot utbygging, og som forutsetningsvis skal ha samme funksjon som den såkalte markagrensa.

elleskjøpet Agri er som grunn eier av gården Presthus, som ligger i det aktuelle området som er foreslått vernet med en «grønn strek», direkte berørt av forslaget. Nabogården til Presthus har fått klarert utbygging til boligformål og er kommet langt i forberedelsene til dette.

Små «øyer» Resultatet av dette er at det resterende landbruksarealet i området blir å fremstå som små «øyer» inne i byområdet. Arealets størrelse og plassering gjør at det er krevende å drifte disse med ordinær landbruksdrift. De øvrige

grunneiere i området som er foreslått plassert innenfor grønn strek signaliserer alle at de vil be om å bli trukket utenfor grønn strek. Felleskjøpet er kritisk I sitt høringssvar var Felleskjøpet Agri tydelige på at de er sterkt kritiske til nedbygging av matjord og støtter opprettelsen av «grønn strek» rundt Presthus. – Det er et politisk flertall på Stortinget for økt matproduksjon på norske ressurser. I styret er vi opptatt av at dette følges opp i kommunale og fylkes kommunale pIaner, sier Einar Enger, styreleder i Felleskjøpet Agri.

KRITISK: Felleskjøpet Agri, ved styreleder Einar Enger, er sterkt kritisk til nedbygging av matjord i et langsiktig perspektiv.

Tekst: Gro Tvedt Anderssen

Som det fremgår av kommuneplanmeldingen avtar areal med dyrka jord i Trondheim. Det siste ti-året er det bygd ned ca 900 dekar jordbruksareal. I tillegg er over 2 000 dekar dyrka jord vedtatt omdisponert til byggeformål. Videre viser meldingen at omtrent 80 % av den dyrka jorda i Trondheim er egna til kornproduksjon og i dag dyrkes det korn på ca 2/3 av jordbruksarealet. – Vi forutsetter at Trondheim kommune bidrar til intensjonen i forslaget om et sterkt vern mot nedbygging av matjord i et langsiktig perspektiv, avslutter Einar Enger.

EKSPLOSJON I STAVANGER HAVNESILO

ørdag 4. juli var det en støv eksplosjon i Stavanger Havnesilo. Det var to personer på anlegget, men de kom fra det uten skader.

Eksplosjonen skjedde i 4.–5. e tasje og forplantet seg til toppen av b ygget. Flere eksplosjonsluker ble blåst ut, som de skal i slike situasjoner.

lukkingsarbeidet var omfattende og det S tok mer enn et halvt døgn før brannen var s lukket. Skadeomfanget på siloer, elektrisk a nlegg og transportsystem er o mfattende. Det var ikke skader på nabobygg til siloen. Stavanger Havnesilo vil være ute av drift i minst tre til fem måneder på grunn av uhellet. Det betyr at Stavanger Havnesilo

ikke kan benyttes som mellomlager i høstens kornsesong. – Vi har god kapasitet på våre kornmottak og vil ta i mot alt korn som blir levert til oss. Likevel vil vi oppfordre våre medlemmer og kunder til å vurdere muligheten for hjemmelagring, sier Halfdan Blytt, direktør for produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet Agri.

SAMVIRKE

#07 2015

PÅ GÅRDEN

GOD OPPVEKST: Magnus Wik kan stolt vise fram det gode oppvekstmiljøet for dyra i hans nye kyllinghus. – Jeg er imponert, sier konsernsjef John Arne Ulvan, som er opptatt av hva kundene forventer av Felleskjøpet.

GOD START I TØFT MARKED Magnus Wik (27) i Torpedalen utenfor Halden har lykkes godt med sine første kyllinginnsett. Og det trengs når du får markedet «midt i fleisen» rett etter oppstart. En viktig støtte er rådene han får fra Felleskjøpet, ikke bare om fôr og fôring, men like mye om dyremiljø og drift av huset.

ed strammere marginer er det management og miljø som avgjør et forsvarlig resultat i dagens kyllingproduksjon. Det har Magnus Wik virkelig fått erfare etter at han tok i bruk sitt splitter nye kyllinghus i mars 2014. Svikten i kyllingsalget har ført til at han mister ett innsett i løpet av sine to første driftsår. Slikt merkes når du har investert vel 5,5 millioner kroner i en framtid som bonde. 27-åringen kan imidlertid vise til gode resultater og er fornøyd med satsingen. – Jeg siktet meg inn på snittet for Nortura-produsentene, men har ligget litt over. Det er jeg fornøyd med, sier han midt inne i sitt tiende innsett. Det er særlig lav dødelighet og lav kassasjon som har bidratt til at Wik har gjort det så bra helt fra start. Imponert – Så bra! Jeg er imponert over satsingen og resultatene du får til, sier konsernsjef John Arne Ulvan i Felleskjøpet Agri, som er på kundebesøk hos Wik.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

– Det er viktig å treffe kunder og høre hva som rører seg. Og det er særlig spennende å høre hva dere unge som satser har behov for, sier Ulvan.

SAMVIRKE

#07 2015

Magnus Wiks resultater sammenlignet med gjennomsnittet for Norturaprodusentene. Vanligvis ligger dødeligheten hos Wik på 1,5–2 prosent, men var noe høyere i dette innsettet. Når det gjelder dekningsbidrag 2 ligger Wik blant de beste 30 prosentene av dem som leverer til Norturas slakteri på Hærland. Per innsett

Magnus Wik (forrige innsett)

Nortura-produsenter (siste tre måneder)

Fôrforbruk, kg/kylling

2,21

2,19

Tilvekst, g/dag

39,79

39,31

Slaktevekt, gram

1 242

1 232

Dødelighet, prosent

2,20

2,57

Kassasjon, prosent

0,66

1,38

– Vi må sammen danne oss et best mulig bilde av hvilke trender som er på gang og hva som skal til for å være konkurransedyktig i framtida. For Felleskjøpet som landets største og viktigste fôrleverandør, er det helt avgjørende å bidra til gode resultater for husdyrprodusentene, og da må vi ha førstehånds kunnskap om hvordan dere tenker og hvilke behov dere har, sier han. Profesjonelle råd I likhet med nesten alle de andre kyllingprodusentene i dette sørøstre hjørnet av landet, kjøper Wik kraftfôr fra Felleskjøpet. Fagkonsulent Anders Hellgren, som er ansvarlig for Felleskjøpkundene i området, er klar på hva han ser som sin viktigste oppgave. – Kyllingproduksjon er oppfølging, sier Hellgren, og legger til at profesjonell rådgiving er blitt enda viktigere. – Fra en situasjon med relativt god økonomi opplever produsentene nå en helt ny hverdag, understreker han. – Magnus er en ung og fremadstormende produsent som er veldig interessert i det han driver med, og det viser han gjennom resultatene han har oppnådd. Han vet hva han driver med og har fått det til, sier Hellgren, som også er mentor

for Magnus Wik som ledd i Felleskjøpets program for unge bønder. Ulvan sier Felleskjøpet satser svært bevisst på å gi kundene en merverdi gjennom et stort og kompetent rådgivingsapparat og spesielle tilbud som satsingen på unge bønder. – Norges mest solgte kraftfôr fra Felleskjøpet skal selvfølgelig også være det beste. Like fullt ser vi at det er Felleskjøpets kompetanse og tjenester rundt våre produkter som skaper det ekstra som skal til for å få de virkelig gode resultatene. Det som slår meg når jeg er ute hos produsenter som Wik, er hvor avansert produksjonen er og hvordan små detaljer kan avgjøre om resultatet blir veldig bra, bra eller dårlig. Det er totalpakken som teller, sier Ulvan. Åpen for nytenking Hellgren viser til at han har kontakt med mange produsenter og ser hvordan ulike flokker fungerer. Felleskjøpet utfører også miljømålinger i fjørfehusene som er til god hjelp for å kalibrere og justere styringssystemene som er installert. – Vi får stadig ny kunnskap som bidrar til at vi kan gi så riktige råd som mulig, og det er jo det som er vår viktigste

«Vi får stadig ny kunnskap som bidrar til at vi kan gi så riktige råd som mulig, og det er jo det som er vår viktigste oppgave.»

oppgave, sier Hellgren som synes det er motiverende å møte nye og unge produsenter. – Mange har nye hus og er åpne for løsninger. Hvis jeg kommer med forslag til Magnus, så ser han verdien i dem og justerer driften, forteller Hellgren. – Jeg har kanskje en litt lavere terskel for å prøve noe nytt enn de som har drevet lenge. Vi har god kontakt og er det noe jeg lurer på, så ringer jeg. Og er det noe Hellgren vil fortelle, så ringer han, sier Wik. Wik understreker at han også nyter godt av å ha et miljø av 5-6 andre kyllingprodusenter i området. – Jeg visste ikke voldsomt mye om kyllingproduksjon før jeg startet, men har fulgt litt med på de som har drevet rundt meg. Vi er sju produsenter som møtes hver andre eller tredje måned, og da får jeg mange råd og tips, sier Wik. Flisfyring gir godt miljø I det vi følger Magnus og faren Sven inn til kyllingene, slår det oss hvor tørt det er på gulvet og at luftkvaliteten er god og at dyra er aktive, men likevel rolige.

SAMVIRKE

#07 2015

PÅ GÅRDEN

FLISFYRING: Faren Sven Wik (t.v.) har stått for oppføringen av flisfyringsanlegget som er lagt fint inn i terrenget. Taket på den øvre delen kan løftes slik at flis kan fylles direkte fra gårdsplassen oppe ved fjørfehuset

interessert, så derfor bestemte vi oss for å satse. Det har jo vært litt av en overgang fra 300 000 i snekkerinntekt til mange millioner i omsetning, men jeg har fått god hjelp i starten av både mammasom driver med regnskap i bank og pappa som også har regnskaps erfaring, ler Magnus. Han tar nå agronomutdannelse på nett, og når han er ferdig med nettkurset er målet å ta mesterbrev innen fem år. Flott anlegg Sprenging av tomta startet i oktober 2013 og seks måneder senere var det første innsettet på plass. Dyrerommet er på 1 200 kvadratmeter. Normalt får Wik nå 22 800 kyllinger per innsett, noe som gir et belegg på 28–30 kg/m2 ved levering. Det er dermed en del å gå på i forhold til maksgrensa på 36 kg/m2. – Ja, vi synes det er godt miljø i huset, sier de to fornøyd. Mye av æren for det kan tilskrives vannbåren gulvvarme fra det nybygde flisfyringsanlegget på gården. Men det ligger også mye arbeidsinnsats bak. – Jeg legger vekt på å holde dyra i aktivitet. De første fire dagene av et innsett er jeg i huset minst hver fjerde time døgnet rundt, for å se til at alt går bra og få dyra til å lære seg å være aktive. Senere hjelper det godt å kaste noen post-it lapper utover gulvet. Da får de noe å holde på med. Det samme gjelder noen enkle plastbokser vi setter på gulvet, som de liker å «klatre» på, forteller Magnus. Til forskjell fra mange andre lar Wik dagslyset flomme inn gjennom vinduene i husdyrrommet.

– Jeg tror dagslyset gjør kyllingene litt mer aktive. Det er kanskje også grunnen til at vi har noe høyere fôrforbruk enn gjennomsnittet, men det tror jeg vi får igjen i lavere dødelighet og mindre kassasjon. Tilveksten er i hvert fall jevn og god, sier Magnus. Ville bli bonde Wik er utdannet og arbeider som selvstendig tømrer. Han bor i Halden sentrum sammen med sin samboer, men forpakter hjemgården og har stått for bygging og finansering av det nye kyllinghuset. – Gården er på 76 mål dyrka mark, så det ville knapt nok være en hobby uten kyllinghuset. Det var litt vinn eller forsvinn. Skulle jeg ha jobb ved siden av, så vi kyllingproduksjon som eneste realistiske alternativ. Jeg har lyst til å bo på gården, og også samboeren min er

RÅDGIVNING: – Kyllingproduksjon er oppfølging og profesjonell rådgvining er viktig for produsentene, sier Anders Hellgren, fagkonsulent på fjørfe i Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#07 2015

– Det nye huset har vært et godt utgangspunkt. Gulvvarmen er viktig og all teknologi har fungert godt. Og teknologien kan jeg styre fra telefonen, forteller Wik. Bygget er finansiert med lån og tilskudd fra Innovasjon Norge og lokal bank. – Uten støtten fra Innovasjon Norge ville satsingen blitt enda tøffere, sier Wik. Det er flyttet mye masse og etablert en stor og romslig tomt som knytter kyllinghuset sammen med flisfyringsanlegget, som foreldrene har bygd. Anlegget leverer også varme til resten av gården. Det fyres blant annet med virke fra gårdsskogen på rundt 800 dekar. Wik disponerer i alt ca. 170 mål jord med det han forpakter, men det er ikke nok spredeareal. Han har derfor solgt møkka fra et par innsett til en produsent som driver økologisk.

FAG HUSDYR

FÔRER UTEN NARASIN – Dette er det andre innsettet med narasin-fritt fôr og jeg kan ikke si jeg har sett noen forskjell, sier Magnus Wik. Østfoldbonden er en av produsentene som nå fôrer uten koksidiostatika som ledd i Norturas program for å fase ut narasin i løpet av 2016. Tekst: Håvard Simonsen

v Norturas rundt 450 produsenter er det nå ca. 30 som leverer narasin-fri kylling. Mange av disse tar fôr fra Felleskjøpet, som i samarbeid med Nortura og kundene har lagt til rette for å tilby narasin-fritt fôr. Flere produsenter i Østfold var blant de første som startet opp. – Fem av de sju kyllingbøndene i området her rundt Halden er med i prosjektet, forteller Wik. Selv mener han overgangen har gått nærmest smertefritt, og han har heller ikke inntrykk av at de andre har hatt spesielle problemer. Holder produksjonsresultatene – Tilveksten har vært jevn og god hele tiden og jeg ligger omtrent på samme produksjonsresultater som tidligere. Det kan selvfølgelig være tilfeldig, men jeg har hørt tilsvarende tilbakemeldinger fra de andre som bruker Felleskjøp-fôr uten narasin, sier Wik.

UNG BONDE: Magnus vil bosette seg på hjemgården og drive aktivt jordbruk.

«Så langt er det ingen ting som tilsier at vi skal gi slipp på målet om å fase ut all bruk av narasin i løpet av neste år.»

Atle Løvland, direktør utvikling fjørfe egg i Nortura, sier at resultatene generelt ligger svært nær det som var forventet. – Vi ser at det er mulig å få til en kyllingproduksjon uten bruk av narasin, men det er få besetninger så langt, så vi skal være forsiktig med å forskuttere for mye. Vi følger nøye med på dyrehelse, dyrevelferd og produsentenes økonomi. Så langt er det imidlertid ingen ting som tilsier at vi skal gi slipp på målet om å fase ut all bruk av narasin i løpet av neste år, sier Løvland til Samvirke. Bedre enn for ti år siden I stedet for narasin, som er et middel mot parasitter som forårsaker sykdommen koksidiose hos kylling, dusjes nå

SAMVIRKE

#07 2015

yllingene med en vaksine før de leveres k til bonden for oppfôring. Vaksinen skal styrke kyllingenes egen motstandskraft mot koksidiose. Så langt ser det ut til at dette fungerer langt bedre enn da man gjennomførte en omfattende utprøving av narasin-fri fôring for ti år siden. – Den gang ble det store utfordringer med fuktighet i kyllinghusene. Det har vi ikke sett nå. Det skyldes nok bedre avlsmateriale, bedre fôr og ikke minst at bransjen og bøndene er blitt flinkere til å

styre driften av husene, sier Løvland. – Uten tilsetning av et parasittmiddel i fôret må imidlertid kyllingene skaffe seg egen motstandskraft. Det krever ressurser og vi ser at dette fører til noe økning i fôrforbruket. Totalt sett får vi derfor noe høyere kostnader, sier Løvland.

MULIG UTEN NARASIN: – Vi ser at det er mulig å få til en kyllingproduksjon uten bruk av narasin, men det er få besetninger så langt, så vi skal være forsiktig med å forskuttere for mye, sier Atle Løvland i Nortura. (Foto: Erik Burås/STUDIO B13).

Kyllingproduksjonen er fullstendig markedsstyrt og de økte kostnadene må derfor tas igjen i handledisken.

SALGET TAR SEG OPP IGJEN Kyllingbransjen opplevde sitt mini «nine-eleven» da Nationen 11. september i fjor publiserte et intervju med forsker Marianne Sunde i Folkehelseinstituttet der hun mente at myndighetene burde vurdere risikomerking av norsk kylling på grunn av høyt innhold av antibiotikaresistente bakterier. Debatten tok av og kyllingsalget stupte. Mye oppmerksomhet ble rettet mot tilsetning av narasin i fôret. Narasin er kategorisert som et antibiotikum i USA, men ikke i Europa.

Hele bransjen, både slakterier og fôrprodusenter, tok tak i utfordringen. – Det er kanskje en fordel å kunne si at vi selger kylling fra narasin-fri produksjon. Det er det folk forholder seg til. Vi når jo ikke gjennom med budskapet om at narasin hjelper kyllingen mot plager i tarmen, sier Wik. I følge Nortura falt kyllingsalget med rundt 15 prosent i perioden desember 2014 til mars 2015, mens det i april og mai var oppe på nesten samme nivå som i 2013 og 2014.

Gi kalven en god start - med Pluss Kalvepasta! Pluss Kalvepasta anbefales som tilskudd til kalv rett etter fødsel. Gis sammen med råmelk, for å styrke immunforsvaret til kalven og forebygge diaré. Produktet kan brukes ved lite råmelk eller ved dårlig råmelkskvalitet. Pluss Kalvepasta er et tilskuddsfôr med høyt innhold av antistoff fra egg.

SAMVIRKE

#07 2015

REALISER VERDIENE I SKOGEN DIN! SB SKOG gir deg gode tømmerpriser, sørger for effektiv hogst og tynning, samt planting og skogkultur av høy kvalitet. ----SB SKOG driver med tømmerkjøp, hogst, tynning, planting og ungskogpleie. Vi omsetter nesten én million kubikkmeter tømmer for over tusen skogeiere årlig – i hele landet og i deler av Sverige. SB SKOG har en sterk markedsposisjon på Østlandet og i Trøndelag. SB SKOG har de siste årene økte volumene betydelig. Det tar vi som bevis på at våre skogeierkunder er fornøyde. Vårt mål er å være best på pris og kvalitet på tømmer og skogtjenester, slik at du som skogeier får mest igjen for tømmeret i skogen din. Vi gir deg trygghet for avsetning og oppgjør med salg til lokal industri til gode tømmerpriser. Viken Skog BA sitt kjøp av aksjene i SB SKOG sikrer et fortsatt sterkt og selvstendig SB SKOG som er tilstede for skogeiere i det meste av Skog-Norge. Med Viken Skog i ryggen, er vi i stand til å gi deg som skogeier enda bedre tilbud i framtida! Vi har lang erfaring med tømmer og skogbruk og bistår deg gjerne til å maksimere din skogverdi. Våre avtaler med industrien og entreprenører gir deg ekstra gode priser nå i sommersesongen.

----Ta kontakt for en uforpliktende skogprat og eventuelt et konkret tilbud! Vi gir deg skikkelige svar, kommer med forslag til løsninger og hjelper deg videre. Du finner en av våre dyktige medarbeider i ditt distrikt på www.sbskog.no

SB SKOG PÅ 1-2-3 Dette er oss i tall: • Omsetning: 600 mill. kr • Salgsvolum: ca. 950 000 m3 • Markedsandel: ca. 8,5 prosent Visste du at? • Vi gjennomførte mer enn 1200 skogsdrifter i 114 kommuner • Vi har mer enn 50 dyktige entreprenørlag som løser skogsdriftene for våre kunder • Vi samhandler med fem transportselskap som har mer enn 120 transportører som kjører tømmer for oss • Det ble kjørt ca 27 000 tømmerlass med bil • Vi skipet ut 22 båtlaster, de fleste på eksport til Sverige og Tyskland, samt til kunder langs kysten • Vi satte ut 1,875 millioner planter • Vi drev ungskogpleie på 10 000 dekar, noe som tilsvarende ca. 1000 fotballbaner Våre produkter og tjenester: • Tømmersalg • Skogsdrift; hogst og tynning • Skogkultur; planting og ungskogpleie, markberedning • Linjerydding

SB SKOG AS Fredensvoldvegen 2, Postboks 11, 2401 Elverum, Telefon: 46 83 33 33 E-post: firmapost@sbskog.no, www.sbskog.no

SAMVIRKE

#07 2015

FAG PLANTEKULTUR

LANG SESONG: Kornbøndene er på lag med alle andre og ber om sol og varme. Denne åkeren med Farytail bygg ble sådd 28. april, men det var fortsatt lenge igjen til tresking da bildet ble tatt 12. august.

FIN HØST KAN BERGE GODT KORNÅR Etter en uvanlig kald, nedbørrik og lang vekstsesong, er de første treskerne i gang ute på åkrene. Mange steder kommer skåronna en måned senere enn i fjor. Det rapporteres imidlertid om mye fin åker. De første prognosene spår at den norske kornavlinga kan bli rundt 1,1 millioner tonn. Tekst og foto: Håvard Simonsen

–V

i trenger en fin høst. Får vi det, vil 2015 kunne bli et godt kornår, er omkvedet blant bønder og rådgivere. Den første prognosen fra markeds regulator Norske Felleskjøp var ikke ferdig før Samvirke gikk i trykken, men med bakgrunn i rapportene fra enhetene i Norsk Landbruksrådgiving er anslaget en totalavling på vel 1,1 millioner tonn. Det er fem prosent under fjoråret som mange opplevde som et av de beste på lang tid. 1,1 millioner tonn er likevel 6-7 prosent over gjennomsnittet for siste 5-årsperiode, som imidlertid var preget av flere dårlige år. Bra i sør, usikkert i nord – Åkrene står stort sett pent. Ikke minst høsthveten ser bra ut, selv om vi nok

SAMVIRKE

#07 2015

ikke kan vente like store avlinger som i fjor, sier Bjørn Inge Rostad i Norsk Landbruksrådgiving SørØst. Da Samvirke snakket med ham var det heller ikke blitt for mye legde. Dette synes å være ganske representativt for store deler av Østlandet. Både på Romerike, Hedmarken, Solør/Odal, Vestfold og Buskerud tegner det jevnt over bra. I de tidlige kornområdene på Østlandet ble mye av vårkornet sådd under tørre og fine forhold i april. De som ikke rakk det, sådde under vanskelige forhold i mai eller måtte vente til godt ut i juni. Verre var det i deler av Midt-Norge, der 50 000 dekar i Nord-Trøndelag ble sådd rundt 20. juni. Dette er imidlertid ikke de beste kornområdene. Så selv om det utgjør 20 prosent av arealet i fylket, mener Landbruksrådgivinga at det ikke står for mer enn 12-13 prosent av avlinga. I Sør-Trøndelag mener Landbruksråd givinga at 70 prosent står normalt, mens 30 prosent vil gi under halv avling.

år. Rugavlingene er anslått til hele 600 kg/da, som likevel er en liten nedgang fra fjoråret. Bygget er den kornarten som svikter mest i år. Her er avlingene anslått til 372 kg/da, mot 423 kg/da i 2014. Havreavlingene ventes å havne på samme nivå som fjoråret med 393 kg/da. Sprikende tall Norske Felleskjøp får også inn en alternativ avlingsvurdering fra NIBIO, basert på en modell utviklet av tidligere Bioforsk. Det interessante er at denne gir et klart lavere anslag for avlingsnivået enn det fra Landbruksrådgivinga. I følge NIBIO-modellen vil årets gjennomsnittsavling bli bare 361 kg/da, som er hele 15 prosent lavere enn NLR-tallene. – I fjor var det omvendt og da baserte vi oss på NIBIO, mens vi i år har valgt å ta utgangspunkt i NLR-tallene. Både i fjor og i år har vi altså valgt å bygge prognosen på det høyeste avlingsanslaget, sier Sindre Flø i Norske Felleskjøp.

Mye hvete og rug Hvetearealet er i år over 90 000 dekar større enn i fjor, noe som først og fremst skyldes mer høsthvete. – Selv om vi forutsetter at innhøstingen går greit og kvaliteten blir slik at møllene kan bruke mye norsk hvete i melet, vil vi få et ganske stort overskudd av mathvete, kanskje rundt 50 000 tonn. Med årets fordeling mellom vår- og høsthvete, får vi for mye hvete i klasse 4 og en stor mangel på hvete i klasse 2, sier fagsjef for markedsregulering, Sindre Flø, i Norske Felleskjøp. Rugarealet er ca. 100 000 dekar, som er nesten 40 000 dekar mer enn i fjor. Dette er for mye i forhold til hva matmelmøllene har behov for. Byggarealet er redusert med ca. 80 000 dekar og havrearealet med over 90 000 dekar fra i fjor. I år dyrker vi oljefrø på ca. 40 000 dekar, som er på nivå med fjoråret.

420 kg/da Basert på innrapporteringene fra landbruksrådgiverne er Norske Felleskjøps første anslag at norske kornavlinger i gjennomsnitt vil bli 422 kg/da i år. Det er fire prosent lavere enn fjorårets på 438 kg/da. Men fordi kornarealet trolig fortsatt går ned, her er tallene svært usikre, går totalavlinga noe mer ned. Det er betydelige forskjeller mellom kornslagene. Prognosen anslår faktisk at hveteavlingene vil ligge på 489 kg/ da, som er høyere enn i fjor. Det skyldes at andelen høsthvete er klart større i

MINDRE BYGG OG HAVRE: Det dyrkes 80 000 dekar mindre bygg og 90 000 dekar mindre havre i år enn i fjor.

– VI ER GODT FORBEREDT – Vi er godt forberedt til kornhøsten, sier markedssjef for kornhandel, Kristian Thunes, i Felleskjøpet Agri. Eksplosjonen ved Stavanger Havnesilo tidligere i sommer skaper imidlertid utfordringer. – Slik prognosen for avlingene nå ser ut, skulle vi gjerne kunnet benytte oss av plass i Stavanger, men lageret vil være ute av drift kommende sesong. Det gir oss noen logistikkutfordringer. Vi foretar imidlertid grep ved flere av våre anlegg og jobber med midlertidige lagre på Østlandet, så vi mener vi er godt forberedt til å takle innhøstingen, sier Thunes. Sett fra et logistikk-ståsted er den lange sesongen en fordel. – Vi får spredning på innhøstingen og tiden er på vår side, sier han.

SAMVIRKE

#07 2015

MASKINER

NORGES MEST SOLGTE I NY UTGAVE PÅ AGROTEKNIKK • John Deeres nye 6130R er en av attraksjonene Felleskjøpet venter stor interesse rundt under Norges-lanseringen på Agroteknikk. 6130R er oppfølger til 6125R, Norges mest solgte enkeltmodell i 2013, 2014 og hittil i 2015. • Felleskjøpet byr også på en bred og nyhetsspekket visning av I-mek-utstyr, i tråd med Agroteknikks egen satsing på området. • Agroteknikk har spisset nyhetskonkurransen for å gjøre det gjevere å presentere siste nytt av maskiner og utstyr. Tekst: Håvard Simonsen

ye 6130R ble lansert tidligere i sommer og vil være klar for visning på Agroteknikk. Traktoren er en del av John Deeres oppgraderte program for 6R-serien som nå er komplett. Her kommer også 6135R, 6145R og 6155R i tillegg til 6175R, 6195R og 6215R som ble lansert i fjor. På Agroteknikk regner Felleskjøpet med å vise fram både 6130R og 6155R i tillegg til store modeller i serien. De minste modellene har nå fått samme utstyrsnivå og motorteknologi som sine storebrødre. Det betyr ny CommandArm med nytt display i 7-tommers eller 10-tommers format. Motoreffekten er økt, og modellene tilfredsstiller nye avgasskrav med bruk av AdBlue. 6130R er godt tilpasset norske forhold med nominell motoreffekt på 130 hk og makseffekt med boost (IPM) på 155 hk. – Nytt er også at John Deere nå tilbyr utstyrspakker litt a la hva bilbransjen har, men du kan fortsatt også skreddersy traktoren helt etter dine egen behov. Pakkene som tilbys er standard, premium og ultimate, forteller produktsjef Gjermund Tømte.

NYLANSERING: Nye John Deere 6130R ble lansert tidligere i sommer og vil være klar for visning på Agroteknikk. Bildet viser modellen med ny lasterserie, hurtigkopling og elektronisk styring.

SAMVIRKE

#07 2015

På Agroteknikk får du også se John Deeres nye lasterserie med ny hurtigkopling og elektronisk styring som

gjør lasteren slank, elegant og med god oversikt. Felleskjøpet vil også vise fram John Deeres nye slåmaskin – frontmontert og butterfly – som kommer med varierende bredder. En morsom nyhet blir integrert kamera på presser der bildet kan koples direkte til John Deere-skjermen i traktoren.

i Felleskjøpets tilbud, og Mælen sier en legger stor vekt på å bruke Agroteknikk som kontaktpunkt mot Reime-kunder.

Stor småfe-satsing Produktsjef Jon Ivar Mælen forteller at Felleskjøpet satser enda mer på innendørsmekanisering denne gangen. Det er også noe Agroteknikk-arrangørene selv har lagt stor vekt på. Felleskjøpet blir «som vanlig» å finne i hall B, men plasserer sin i-mek-utstilling inntil hall A, som i år blir en stor I-mek-hall.

Holdvurderingskamera Mælen lover også en historisk stor DeLaval-stand, der det blir behørig markering av at Felleskjøpet har solgt over tusen melkeroboter i Norge.

Med Reime som leverandør øker bredden

– Vi satser stort på småfe der vi viser mye utstyr for alle driftsformer. Og vi vil selvsagt vise vår bredde på I-mek til gris, sier han.

– Men det vil trolig bli enda mer oppmerksomhet rundt DeLavals holdvurderingskamera som er under utprøving i norske besetninger, og som viser seg å kunne bli et utrolig godt

hjelpemiddel i oppfølgingen av hvert enkelt dyr, sier Mælen. Gjevere å vinne Produktsjef for høstemaskiner, Bård Svarstad, er en av Felleskjøpets to medlemmer i utstillingskomiteen for Agroteknikk, der han blant annet har ansvaret for nyhetskåringen på utstillingen. Det skal denne gang utdeles priser i tre kategorier – gullaks, sølvaks og Agroteknikk-nyhet. Konkurransekriteriene er dessuten noe skjerpet. – Vi har løftet nyhetskåringen fra tidligere for å gjøre det enda gjevere å vinne. Samtidig vil vi sørge for at vinnerne blir bedre profilert under utstillingen, sier Svarstad, som selv ikke sitter i juryen.

JOHN DEERE PÅ TOPP MED 31,5 PROSENT Ved utgangen av juli hadde John Deere befestet toppen som mest s olgte traktormerke i Norge. – Vi er naturlig nok stolte, sier direktør maskin i F elleskjøpet, Frode Dahl. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen

STOLT OVER 31,5 PROSENT: – Vi er naturlig nok stolte over at vi har tatt tilbake toppen av registrerings statistikken på traktorsalg, sier direktør maskin i Felleskjøpet, Frode Dahl.

ra et redusert traktorsalg i 2014 (markedsandel på 18,9 prosent) startet John Deere og Felles kjøpet opp 2015 med stadig stigende salg av John Deere. I juli isolert oppnådde John Deere en markedsandel på 49,5 prosent. – Det har vi maktet med et godt samspill mellom vårt salgskorps, kjedekontoret, ettermarked og godt samarbeide med leverandøren John Deere, hevder Dahl. Satte høye mål Frode Dahl og resten av maskinfolket i Felleskjøpet hadde satt seg høye mål for året. Dahl sa i et intervju med Samvirke i mars at Felleskjøpet skulle tilbake på toppen og lanserte at 30 prosent skulle oppnås på lengre sikt.

– I mars var vi godt i gang med å snu trenden og vi så at de tiltakene vi satte inn ga resultater. Det er viktig for en slik måloppnåelse å bestemme seg for at målene skal nås og så gjennomføre etter planen. Vi vet at vi har sterk konkurranse i markedet, men når vi og John Deere satser, så er ingenting umulig. Tiltakene hadde større effekt enn vi forventet slik at veksten kom raskere enn vi trodde. Vi kan ikke trekke noen konklusjoner for året under ett enda, men det er også hyggelig å se at vi har god ordrereserve og at det lover godt for resten av året, påpeker Dahl. Han sier videre at med godt salg av nye traktorer vil det naturlig nok bli en større beholdning av brukte traktorer.

– Det har vårt eminente salgskorps hatt fokus på slik at vi er godt fornøyd med dette så langt i år. Redskapssalg over 2014-tall – Med en så stor salgsøkning kan man forvente et lavere salg av redskaper. Men også her kan vi glede oss over økt salg sammenlignet med fjoråret. Nå ser vi med stor forventning fram mot Agroteknikk i november og gleder oss til å vise våre kunder vårt store repertoar av traktorer, treskere og redskap. Så vil jeg si at vi er ydmyke over det vi har oppnådd så langt og takke alle våre gode kunder som er de beste ambassadører vi kan ha i markedet, sier Frode Dahl.

SAMVIRKE

#07 2015

ORGANISASJON

FELLESKJØPET-KOFTE: Gro Tvedt Anderssen foran Felleskjøpet Agris hovedkontor på Lillestrøm. Hun fylte nylig 40 år. Som gave strikket mora, som synes det er stor stas at dattera fikk jobb i Felleskjøpet, kofte i Felleskjøpets farger.

ro Tvedt Anderssen (40) har i snart ett år ledet kommunikasjonsavdelingen i Felleskjøpet Agri. Det betyr at flere utfordrende saker der Felleskjøpet har vært involvert, har havnet på hennes bord. Som debatten om narasin i kyllingfôr og uttak av torv til produksjon av torvstrø. Men hun har også kunnet glede seg over entydig hyggelige nyheter, som at Felleskjøpet Agri i mai vant den prestisjefylte utmerkelsen Sølvfisken for reklamefilmen «For en gjeng med bønder». – Felleskjøpet er ganske stort, svarer Gro Tvedt Anderssen på spørsmålet om hva hun synes hun har fått bryne seg mest på så langt. – Det er nok det å sette seg inn i hele virksomheten. Og det å se på hvordan en kan bli bedre til å jobbe på tvers, få til et samspill.

VIL FORTELLE DE UFORTALTE HISTORIENE Felleskjøpet er en solid merkevare. Men mange vet ikke om alt samvirkeforetaket gjør. Det er en av utfordringene Gro Tvedt Anderssen vil ta tak i, som direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Felleskjøpet Agri. Tekst og foto: Mona Vaagan

SAMVIRKE

#07 2015

Lang fartstid Gro Tvedt Anderssen har en lang og variert fartstid fra politikk og samfunnsliv bak seg. Hun kommer opprinnelig fra Grenland og startet som fylkessekretær i AUF i Telemark. Senere ble hun politisk rådgiver i AUF og generalsekretær i LOs barne- og familieorganisasjon Framfylkingen. Deretter fulgte nesten tre år som fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet og en like lang periode som kommunikasjonsrådgiver i kommunikasjonsbyrået JKL. Parallelt med dette har hun hatt en rekke verv. Landsstyremedlem i Arbeiderpartiet, leder for kvinnenettverket i Oslo Arbeiderparti, styremedlem i Miljømerket Svanen og medlem i Matkjedeutvalget er noen av dem. På fritida var hun tidligere ivrig håndballspiller. Som mor til tre i alderen fire til sju år, går i dag mesteparten av fritida med til henting og bringing, smiler hun, idet hun tar imot Samvirke til et prat like før ferien. Det er kombinasjonen av de jobbene hun har hatt, hun i dag ser nytten av i Felleskjøpet Agri. – Jeg skjønner hva som rører seg i en medlemsorganisasjon og er bevisst både på å få innspill og spille på lag, det å kjenne til trender og verktøyene man kan bruke til å bygge budskap og det å jobbe i ulike kanaler og være klar over verdien av den merkevaren Felleskjøpet er. – Hva gjør egentlig en kommunikasjonsdirektør i Felleskjøpet? – Jeg har ansvar for intern kommunikasjon, ekstern kommunikasjon og kommunikasjon i forhold til medlemmer. Vår avdeling har blant annet ansvar for Samvirke, det overordnede ansvaret for Felleskjøpet Agris nettsider, kanaler som Facebook, Twitter, Instagram og vårt eget intranett. Det er også vår oppgave å støtte opp under forretningsdriften vi har, og hjelpe til med å backe opp medarbeidernes kompetanse på sosiale medier. Videre svare på mediehenvendelser, prøve å selge inn gode saker og ta oss av henvendelser på saker som er krevende, som uttak av torv og hester som fikk i seg kyllingfôr.

«Kommunikasjonsavdelingen fronter sakene utad og synliggjør Felleskjøpet, og er i dette arbeidet opptatt av bondenytte og å løfte fram den norske bonden.» Vi fronter sakene utad og synliggjør Felleskjøpet, og er i dette arbeidet opptatt av bondenytte og å løfte fram den norske bonden. Tett på konsernsjefen En typisk arbeidsdag for Gro Tvedt Anderssen handler om å ha overblikk over det meste som skjer i Felleskjøpet. Om å delta i diskusjoner om for eksempel hvordan den nye fabrikken på Kambo blir, og hvordan dette skal kommuniseres internt, til media og til kunder. – Jeg sitter også tett på konsernsjefen og følger hans kalender. Når han har foredrag, henger jeg meg på. Skjer det noe der vi (kommunikasjonsavdelingen) trenger å kobles på? En viktig del av jobben er også å sørge for at ansatte går i takt, at det blir gitt riktig informasjon til riktig tid. Så det blir en del møter! Jeg har også ambisjoner om å reise. Nylig var jeg i Seljord i forbindelse med Dyrsku’n og på Kambo for å se fabrikken. Jeg er også opptatt av det som skjer når det gjelder medlemsarbeid og deltar på årsmøtet og kretsmøter. Det er viktig å være ute og lytte, ta med seg signalene fra våre eiere. – Hva gjorde at du takket ja til jobben i Felleskjøpet? – Jeg har tidligere jobbet i Forbrukerrådet med mat og er opptatt av norsk matproduksjon. Felleskjøpet Agri er en samvirkebedrift og en sterk merkevare, kjent blant bøndene og også hos forbrukerne. Jobben dekket bakgrunnen min. Jeg har jobbet både i medlemsorganisasjoner og for norske forbrukere, og det er noe jeg identifiserer meg med og engasjerer meg i. Jobben i Felleskjøpet var jeg veldig heldig som fikk, sier Gro Tvedt Anderssen. – Hva var ditt forhold til landbruket før du begynte i Felleskjøpet? – Som veldig mange andre vokste jeg opp med besteforeldre som kom fra gård. Moren min har også vokst opp der, i Norges vakreste dal, Gjerpendalen i Skien. Så jeg vil si det er kort vei bakover i slekta til gårdsdrift. Tvedt-navnet mitt stammer fra familiegården i Skien.

Overrasket over bredden Selv om hun visste at Felleskjøpet var viktig for det norske landbruket, var Felleskjøpet-butikken hjemme i Skien, grønne traktorer og kjeledresser bildet hun hadde av det bondeeide samvirket, forteller Tvedt Anderssen. Den største overraskelsen for henne etter å ha blitt nærmere kjent med samvirkebedriften, var bredden i Felleskjøpets virksomhet. – Felleskjøpet produserer årlig 800 000 tonn kraftfôr som fraktes ut til hele landet. Vi er Norges største baker og har også mekanikere som hjelper folk når traktoren blir stående, og medarbeidere med doktorgrad som utformer morgendagens fôr for at dyra skal ha det bra og yte bra. Denne bredden er en utrolig styrke og veldig spennende å jobbe med, sier Gro Tvedt Anderssen. – Det blir med jevne mellomrom hevdet at både folk flest og politikere vet for lite om landbruket, og at det mange først og fremst forbinder bønder med, er aksjoner rundt jordbruksoppgjøret. Hvordan kan landbrukssektoren legge opp kommunikasjonsvirksomheten for i større grad få landbruket på dagsorden? – Det er en økende matinteresse i Norge, samtidig viser flere undersøkelser at de aller fleste synes det er viktig med matproduksjon i Norge. Jeg mener det både er viktig at landbruket må ta et større eierskap til debatten om norsk matproduksjon, samtidig som vi som jobber med kommunikasjon må få frem flere ufortalte historier om alt som skjer. Et eksempel på å få frem positive historier er samarbeidet vi i Felleskjøpet Agri har sammen med McDonald’s Norge og Norges Bygdeungdomslag der vi hvert år kårer årets Unge bonde. Dette får stor oppmerksomhet rundt om i landet hvert år, og bidrar til å synliggjøre en optimisme om framtida til norsk landbruk. Viktig å være synlig gjennom året – Har landbrukssektoren sjøl noe av skylda for at landbruket har havnet litt i medias skygge? Har en hatt for lite fokus på kommunikasjon? – Jeg tror heller jeg vil si at det er viktig

FRONTER FELLESKJØPET: Gro Tvedt Anderssen er et viktig ansikt utad for Felleskjøpet Agri og den som ofte må svare på ros og ris i media.

å være like synlig de ti månedene i året som ikke handler om jordbruksoppgjøret. Den tiden må brukes til å underbygge kravene landbruket har i jordbruksforhandlingene, sier Tvedt Anderssen. Hennes visjon er å løfte fram den norske bonden. Blant annet å synliggjøre hvor mange unge det er som jobber i jordbruket, og som er villige til å investere i garden og framtida. Dagen før Samvirke traff henne, ble fusjonen mellom Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal kunngjort. For Gro Tvedt Anderssen betyr fusjonen at hun og medarbeiderne i kommunikasjonsavdelingen skal dekke en enda større del av Norgeskartet enn før. – Vi skal synliggjøre det som skjer også på Nordmøre og i Romsdalen. Det er viktig at de ansatte der også blir en del av organisasjonen og kan være med på å bygge det nye Felleskjøpet Agri. Det betyr også at flere får Samvirke. Der må vi dekke også det som skjer på Nordmøre og i Romsdalen, sier Gro Tvedt Anderssen. – Hva blir dine viktigste oppgaver det neste året? – Å synliggjøre Felleskjøpet for flere. Få fram stoltheten og alt det gode som skjer i det norske landbruket. Felleskjøpet er som ethvert annet selskap opptatt av å skape avkastning på kapital og å investere i de riktige områdene. Og det å løfte fram samvirke-modellen som en unik modell for det nye grønne skiftet.

SAMVIRKE

#07 2015

MASKIN

VALGTE SPIRIT – MEN ULIKE MODELLER BORGEBY: Øystein Koht-Nordby valgte «standardutgaven» Fix, mens Espen Aasvangen satset på den lettgående Nordic-modellen. Begge er godt fornøyd med sine nye Väderstad Spirit såmaskiner. Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et var først og fremst mindre trekkraftbehov som gjorde at jeg valgte Nordicmodellen, sier Espen Aasvangen som driver planteproduksjon med vel 2 000 dekar på grensen mellom Nes i Akershus og Sør-Odal i Hedmark. Samvirke treffer Aasvangen i forbindelse med Felleskjøpets og Väderstads kundetur til Borgeby Fältdager nord for Malmø, der Väderstad for øvrig lanserte Nordic-versjonen i fjor.

– Jeg drar den seks meter brede maskinen med en John Deere 6930 med AutoPowr,

SAMVIRKE

#07 2015

og det går utrolig bra selv om vi har en del bakker. Spirit’n følger også traktoren bra i sidehellingene, forteller Aasvangen.

sålabbene og 33 cm mellom gjødsellabbene, som kan arbeide helt ned til 30 cm dybde.

Felleskjøpet har solgt rundt 25 Väderstad Spirit såmaskiner i Norge. Inntil Spirit kom som kombimaskin for tre år siden, var maskinen ikke så aktuell for norske forhold. Men nå er Spirit i ferd med å innta en sterk posisjon i det øverste såmaskin-segmentet, godt hjulpet av at den finnes i tre varianter – Fix, Nordic og StripDrill. Standardmodellen Fix har 12,5 cm avstand både mellom gjødselog sålabber, mens Nordic-utgaven har 25 cm avstand mellom gjødsellabbene. På StripDrill er det 16,7 cm mellom

Sår etter såbedsharv Aasvangen driver mest redusert jordarbeiding, men pløyer noe. Enten han har kjørt skålgrubber om høsten eller pløyer høst eller vår, er hovedregelen at han kjører en gang med såbedsharva før han sår med sin Nordic-modell. – Halmrester har ikke bydd på problemer. Men det er viktig å ha skarpe kniver på treskeren og få skålgrubbet rett etter tresking så nedbryting av halmen starter så raskt som mulig, sier han.

STOR KAPASITET: Øystein Koht-Nordby har fått stor kapasitet med kombinasjonen Swift og Spirit. Han er godt fornøyd med «standardutgaven» Fix, mens Väderstad demokjørte Nordic-utgaven under Borgeby Fältdager.

halmen er veldig viktig for å lykkes med kombinasjonen redusert jordarbeiding og høstkorn. Der arealet ligger i stubb over vinteren, kjøres Swift’n bare en gang før såing. Dybden kan variere fra 7–8 cm til 13–14 cm.

Aasvangen er godt fornøyd med oppspiringen i vår, særlig på vendeteigene. – Jeg sår vendeteigene først. Med seks meter bredde blir det imidlertid bare halvparten så mye kjøring og overlapping på vendeteigene som med en tre meter maskin. Det har vært gunstig, sier han.

– Kunsten er å ligge tett på med såmaskinen og ha skikkelig spireråme. Disk-aggregatet på Spirit’n, som jeg kjører grunnere enn Swift’n, «finmaler» såbedet, og det blir ikke mer pakking enn nødvendig. I år hadde jeg faktisk ikke antydning til gulning i bygget. Det kan være flaks, men jeg tror det er på grunn av at Spirit’n ikke pakker for hardt, sier Koht-Nordby, som sår vendeteigene til slutt. Stor kapasitet, lite diesel – Systemet med Swift og Spirit gir veldig god kapasitet. Jeg kan harve 30-40 dekar i timen og så rundt 40 dekar i timen. Slik

været er blitt, i alle fall i perioder, blir det enda viktigere å ha kapasitet til å gjøre tingene til rett tid, sier Koht-Nordby, som også trekker fram en annen fordel. – Dieselforbruket med to harvinger og såing om høsten er maksimalt 1,8 liter per dekar. Våretableringa krever bare 1,1-1,2 liter per dekar. Og da er jeg ferdig, poengterer han. Koht-Nordby har ca. 1 500 dekar og driver med noe leiekjøring i tillegg. Jorda er stort sett mellomleire, men også noe stivere jord. Han har også kyllingproduksjon og dermed en god del husdyrgjødsel. – Struktur og moldinnhold er blitt bra med denne jordarbeidingen. Du må ha litt mer is i magen og drøye et par dager til jorda er laglig, og det vil alltid være år der enten pløying eller harving er klart best, men ut fra snittet over tid fungerer dette systemet godt, sier han.

Sår etter Swift Øystein Koht-Nordby i Eidsberg i Østfold har drevet plogfritt i 14 sesonger. I 2013 tok han i bruk en 4,4 meters Väderstads Swift stubbkultivator og i fjor kjøpte han en Väderstad Spirit 600C Fix-modell. – Det er det jeg har av jordarbeidingsredskap, sier han og beskriver standardoppskriften han følger. – Jeg kjører en grunn harving på 4–5 cm med Swift’n rett etter tresking for å få jord på halmen. Da starter forråtnelsen av halmen samtidig som vi får i gang spireprosessen for spillkorn og ugras. Etter spiring sprøyter jeg med 100-150 ml Roundup. Der jeg skal ha høstkorn kjører jeg en gang til med Swift’n, men denne gang dypere. Avhengig av forholdene og for å variere i forhold til «såle» lar jeg kultivatoren jobbe fra 12 til 20 cm. Fordelen med Swift’n er den sterke vibreringen i tinnene og tett tinneavstand. Det gir i praksis full gjennomskjæring. Rett etter harving sår jeg med Spirit’n, sier Koht-Nordby, og understreker at kutting og spredning av

NORDIC: Espen Aasvangen valgte Nordic-utgaven først og fremst fordi den kan trekkes med en noe mindre traktor.

SAMVIRKE

#07 2015

PÅ GÅRDEN

SOGN OG FJORDANE: Først brant gamlefjøset ned. Så, da de var godt i gang med bygging av nytt fjøs, gikk entreprenøren konkurs. Men John Geir Sperle og Ellen Kynningsrud ga seg ikke, og tidligere i år kunne de ta det nye, helautomatiserte mjølkefjøset i bruk. Tekst og foto: Mona Vaagan

GÅR PÅ’N IGJEN MED NYTT FJØS

arden Sperle ligger i Jostedalen i Luster kommune, to mil nord for kommunesenteret Gaupne. John Geir Sperle (36) overtok slektsgarden i 1997 og driver den sammen med samboer Ellen Kynningsrud. Begge har jobb utenfor garden, han i breibandselskapet Sognenett i Sogndal, hun som kommunal jordmor. Garden er på 600 dekar, hvorav 60 dekar dyrka mark. I tillegg har faren et bruk på 2 500 dekar, hvorav 30 dekar innmark, men med mye beiteressurser. Sperle ligger nær sagt ved foten av Europas største fastlandsisbre Jostedalsbreen, og omgivelsene kunne vært et postkortmotiv, med stupbratte fjellsider, ville fossefall og i dalbunnen den turkisgrønne breelva Jostedøla. Men det var ingen postkortidyll over elva da den i 1979 forårsaket en voldsom flom i dalen, grov seg inn under våningshuset på Sperle, og gjorde at bygningen måtte flyttes. Det var ikke siste gang garden ble rammet av dramatiske hendelser. I januar i fjor brant fjøset ned. Av i alt 30 storfe brant ni inne og 13 måtte sendes til

SAMVIRKE

#07 2015

slakt. De vurderte å legge ned drifta etter det, forteller John Geir Sperle. Men familien, som også teller tvillinger – gutt og jente – på tre år og ei jente på seks, syntes det ville bli for stusslig å ikke lenger ha egen mjølk på bordet. Det handlet også om økonomi, forklarer han. De ville komme dårlig ut forsikringsmessig hvis de ikke bygde opp igjen.

Felleskjøpets tilbud opp mot en konkurrent. En utslagsgivende faktor var Felleskjøpets lokale selger, ifølge Sperle.

Kommunen positiv Kostnadene for nyfjøset beløper seg til drøyt 10 millioner kroner.

Det 1 100 kvadratmeter store løsdriftfjøset var nesten ferdig da underleverandøren Nordfjord Bygg gikk konkurs i begynnelsen av januar i år. Konkursen førte til forsinkelser og ekstraarbeid for gardbrukerne på Sperle. Alt i alt synes han Felleskjøpet Agri har håndtert konkursen greit, men at det kunne vært gjort enda bedre. Han setter pris på at ledelsen har tatt direkte kontakt og vært villig til å stille garanti for sluttføringen av bygget. Men Sperle mener, noe han også har signalisert til Felleskjøpet, at Felleskjøpet i framtida bør legge mer til rette for at kundene kan velge egne entreprenører.

– Jeg kalte inn til møte med kommunen og Innovasjon Norge, og de var positive til utbygging med robot. Det var kravet vårt hvis vi skulle starte opp igjen, siden vi har tre unger der «alt» skjer før leggetid. Ordføreren ringte senere og oppfordret meg til å bygge fjøset opp igjen. Så i sum, vi bestemte oss for å gå i gang og planlegge for mjølkeproduksjon, sier John Geir Sperle. Paret valgte Felleskjøpet som leverandør av det nye fjøset, etter å ha vurdert

– Jeg har et godt forhold til den lokale selgeren, som var behjelpelig fra dag én både når det gjaldt forsikringsoppgjør og kostnader og tegninger til nytt fjøs, sier han.

NYFJØSET: John Geir Sperle håper det nye fjøset kan bli en fin felles arena for familien, der de kan kombinere jobb og kvalitetstid med barna.

«Økonomien blir ikke bedre med robot, men livskvaliteten er viktig.» HØYT VINDU: Vinduet på kortveggen av fjøset gir lys og innsyn, konstaterer John Geir Sperle.

– Jeg har spilt inn at til senere bør ikke Felleskjøpet legge alle eggene i én kurv men satse på å fungere som en overordnet paraply som styrer byggeprosjektene, og så kan bøndene bruke mer lokale entreprenører. Det hadde vært positivt både for oss og for lokalsamfunnet, sier han. Naturlig ventilasjon 30. januar i år, nøyaktig ett år etter brannen, sto det nye fjøset ferdig. Det rommer i dag 88 dyr hvorav 32 mjølkekyr og er helautomatisert, med mjølkerobot, automatisk utfôring av grovfôr og vakuumutgjødsling. Mjølkekyrne fôres seks ganger i døgnet. Kraftfôret, FORMEL Energi Basis 80 og FORMEL Energi Premium 90, gis i fôrstasjon og i mjølkeroboten. Ventilasjonssystemet er basert på naturlig ventilasjon og er det første i sitt slag i Norge levert av DeLaval. At de valgte naturlig ventilasjon henger sammen med at de er opptatt av miljøvennlige og ressursbesparende løsninger, forteller John Geir Sperle.

– Naturlig ventilasjon er uavhengig av vifte og medfører lavt energiforbruk. Så da orienterte vi oss ut fra det, og lette etter noe som både var robust og isolerer godt hvis det skulle bli skikkelig kaldt, sier han. Temperaturen her kan vinterstid ligge på rundt 25 grader flere uker i strekk. De gikk derfor bort fra en løsning med mønekip og perforerte plater og valgte i stedet en pipeløsning. Totalt sett er han fornøyd med ventilasjonsløsningen, men snølast er en utfordring, forteller han. – Det var en ekstrem snøvinter i år, og hattene på ventilasjonspipene tålte ikke snømengden på fjøset. Vi har nå fått nye spesialbestilte pipehatter fra Canada av DeLaval, beregnet og simulert med vår snølast. – Hva er kostnaden ved dette anlegget sammenliknet med et elektrisk anlegg? – Jeg vil tippe at det er dobbelt så dyrt som enkelte viftesystemer. Men på den andre sida er det ingen driftskostnader.

Livskvalitet viktig Når det gjelder valget av mjølkerobot, er han ikke i tvil om at også dette var en riktig løsning for en småbarnsfamilie der han er på jobb fem mil unna hver dag, og samboeren må være forberedt på å rykke ut på kort varsel når nye, små sogninger melder sin ankomst. – Økonomien blir ikke bedre med robot, men livskvaliteten er viktig. Vi er borte mye på arbeid, og da er det om å gjøre å ha høy automatisering, sier John Geir Sperle, og legger til at paret av samme grunn bevilget seg robotskrape for å lette gjødselhåndteringa. – I dag ser jeg ikke hvordan vi kunne klart oss uten noe av dette, sier han. Fjøset er i tre, også dette et bevisst valg fra Sperle og Kynningsruds side. – Det har med egenskapene til tre å gjøre, blant annet at det tar opp fukt, og det å utnytte tre som ressurs, noe vi har mye av her i landet. Tre er også et nasjonalt produkt, det føles naturlig

SAMVIRKE

#07 2015

PÅ GÅRDEN

HØYT OG LAVT: Livet som småbarnsfar og bonde og med full stilling utenfor garden i tillegg, byr ikke på mye fritid for John Geir Sperle.

og er det som passer best på et gardstun, mener John Geir Sperle. Et høyt gavlvindu og overlysvinduer sørger for mye dagslys i fjøset. Gjennom vinduet kan paret dessuten følge med fra våningshuset. De har også montert kamera i fjøset. En miljøvennlig løsning de har satset på, er varmegjenvinning fra mjølketanker. Overskuddsvarmen fra kjølinga av mjølketankene brukes til å forvarme drikkevannet til dyra. Fornøyd med helheten Et drøyt halvår etter at han tok det i bruk er han godt fornøyd med hele fjøsløsningen.

«De som ønsker å drive bør få større fordeler enn de som bare ønsker å eie, sitte på noen rundballer og hente ut overskuddet.» – Både at dyra har det lyst og trivelig og går løse, automatiseringa, og at det fungerer greit med så mange dyr, sier John Geir Sperle.

SAMVIRKE

#07 2015

Han legger ikke skjul på at det også er utfordringer i den daglige drifta. Det å kombinere mjølkerobot med beiting, er en av dem. Han understreker at han er en sterk tilhenger av å utnytte beiteressursene og at dyr skal kunne være ute. Men hans erfaring så langt, er at kombinasjonen beiting og robot har medført ekstraarbeid og redusert mjølkeproduksjon. Å skaffe kvalifisert arbeidskraft er en annen utfordring. Paret har hjelp av innleide folk for å få det praktiske til å gå rundt. Til sammen utgjør det én stilling. Det å skaffe nok grovfôr av god kvalitet er også noe de sliter litt med, siden garden bare produserer halvparten av det grovfôret de har behov for. Resten må kjøpes. Og det som kjøpes inn, styrer en ikke kvaliteten på, fastslår John Geir Sperle. Han har erfart at ikke alle rundballeprodusenter er like nøye med faktorer som stell av jord, slåttetidspunkt og fortørking. – Så det vi har på blokka nå er å få til en langsiktig avtale med fôrselger så vi kan være med og påvirke fôrkvaliteten, sier Sperle, og forteller at han gjerne tar imot tilbud på kvalitetsfôr, gjerne høyensilage siden det er greit å frakte. Han mener det burde bli gunstigere enn det er i dag å leie jord. – De som ønsker å drive bør få større fordeler enn de som bare ønsker å eie, sitte på noen rundballer og hente ut overskuddet.

Halvering av antall produsenter At en del velger å bli grovfôrprodusenter henger igjen sammen med at bruk legges ned, konstaterer han. I Luster er det nå knapt 60 mjølkeprodusenter. Det er ei halvering siden årtusenskiftet, står det å lese i kommunens årsrapport. I Jostedalen er det ifølge John Geir Sperle fem aktive mjølkeprodusenter igjen, mer enn ei halvering bare i løpet av de siste fem– seks åra. Men på Sperle vil det være full aktivitet framover. Etter ei travel innkjøringsfase er målet å få på plass gode driftsrutiner og gjennomføre planlagte prosjekter, forteller han. Et av disse prosjektene er et flisfyringsanlegg med flis fra egen skog. Det skal sørge for oppvarming av tappevann og generell oppvarming av fjøset, som tillegg til den overskuddsvarmen han får fra mjølketankene. Anlegget skal også varme opp kårhus og våningshus. Tolv nye dyr vil bli kjøpt inn, og på høstparten vil tallet på mjølkekyr komme opp i 40. Et passe tall, synes Sperle. Den samlede mjølkekvota er på om lag 300 000 liter. Ønsket om å overta og videreføre gardsdrifta handler i bunn og grunn om å ta vare på viktige ressurser, mener John Geir Sperle. – Det er hyggelig med en gard som ungene kan vokse opp på. Og så er det vel også noe med at du ønsker å etterlate garden i bedre stand enn da du overtok.

Det er ingen hemmelighet bak en god start.

Med fiskemel!

Suksessen er velprøvd vitenskap! Felleskjøpets smågrissortiment er starten på en suksesshistorie. Et unikt forsknings- og utviklingsarbeid i tett kontakt med internasjonale fagnettverk har skapt et produkt basert på norske råvarer for norske forhold. Velprøvd og verdsatt av landets smågrisprodusenter!

Vårt fag på ditt lag - hver dag!

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#07 2015

PÅ GÅRDEN

SYNGER MENS KORNET GROR Petter Simonsen har vært tillitsvalgt for Felleskjøpet Agri. Han har sunget på samvirkets store arrangementer. Nå tar Høland-bonden den høye C for Norsk Urkorn. Han brenner for gamle kornsorter og økologisk matproduksjon. Tekst og foto: Trond Degnes

i er på vei til Østre Pavestad gård. Staselig og velholdt dukker gården opp der vi ruller sørover mot fylkesgrensen til Østfold. Petter Simonsen legger ikke skjul på at det er hektiske dager. Over telefon dirigerer han sine medhjelpere. Kameraten i veslestua på gården trår til for å få klippet det vel 8 dekar store plenområdet. Inne i hovedbygningen venter Simonsens trofaste ledsager, den 14 år gamle gårdshunden Freddy. Husets herre tas imot med glede. Det er tid for å få noe godt i skåla. Over en stol på kjøkkenet henger finstasen til artisten. Flere sangoppdrag har han bak seg de siste ukene. Ja, mye spennende har skjedd på den fronten i hele år. Sangvennene fra Georgia har vært innom. Det samme gjelder utøvere med irsk folkemusikk i bagasjen. Odelsgutten kom til gards Petter Simonsen utfolder sin kreativitet både som sanger og bonde. I 2001 sluttet han i Den Norske Operas kor. Han hadde en klar strategi med å ta over foreldrenes gård. Utviklingen av gården skulle skje parallelt med å satse maksimalt på sangen. I årene fra 2001 til 2012 forpaktet han gården. I 2004 ble nabojord ervervet og slått sammen med Østre Pavestad. – Gården min er nå på 370 dekar dyrkbar jord med 1200 dekar skog. I tillegg leier jeg noe jord, sier Simonsen, som understreker at han allerede i 2001 la om til økologisk drift.

Nytt firma så dagens lys Petter Simonsen er sterkt engasjert i prosjektet som ble etablert i 2013. Da stiftet Simonsen firmaet Norsk Urkorn AS sammen med Kolbjørn og Eirin Fagerås fra Trøgstad. Sistnevnte er firmaets daglige leder. Simonsen er selv firmaets styreleder.

STOR TRO: Sangeren og bonden Petter Simonsen har stor tro på melet fra urkornet.

SAMVIRKE

#07 2015

– Hvorfor dette sterke engasjementet for urkorn og økologisk drift?

– Årets kornsesong ser lovende ut, sier Petter Simonsen, midt uti åkeren i juni.

kornvekst to år på rad. I vekstsesongen bruker vi også underkulturer som hvitkløver og honningurt. På den måte tiltrekkes bier og humler, sier Simonsen og presiserer i anledning jordbearbeidingen: – Vi er nøye med at vi ikke bruker for tunge maskiner. Det legges vekt på at det kjøres først på jordene når det er laglig. Poenget er å dyrke planter som jobber symbiotisk sammen. For oss er det avgjørende å kjenne våre jorder og deres jordarter. Vi tar jordprøver og tilpasser vekstene etter jordsmonnet. De siste årene er både grøfteanleggene på jordene og de hydrotekniske anleggene oppgradert og noe fornyet.

«Vi tilbyr lokalproduserte råvarer, laget med kjærlighet og respekt for naturen.» – Vi som står bak firmaet er lidenskapelig engasjert i økologisk matproduksjon. Våre hjerter ligger i produksjon av råvarer av topp kvalitet. God jord, sunne planter som trives og god dyrehelse er grunnleggende i økologisk landbruk. Gjennom solid agronomisk kunnskap jobber vi hele tiden forebyggende, sier Petter Simonsen og understreker: – Med dette utgangspunktet tilbyr vi lokalproduserte råvarer, laget med kjærlighet og respekt for naturen. Vi bruker primært gamle kornsorter. De har ikke vært utsatt for tilpasning til moderne produksjonsmetoder og har derfor sine opprinnelige egenskaper intakt. – Hva er etter din mening urkornets kvaliteter? – Vi syns det er viktig at dagens forbruker får de beste smaksopplevelser fra bondens produkter. På kornsiden mener vi de gamle kornsortene representerer noe

unikt i så måte. For å holde hva vi lover i forhold til kvalitet, leverer vi direkte til forbruker fra våre gårder. Vi selger også via firmaets hjemmeside og på Bondens Marked i Oslo, forteller Simonsen. Stiller faglige krav Firmaets slagord er: Fra fruktbar jord på naturens premisser. Simonsen understreker at trioen bak Norsk Urkorn legger vekt på den agronomiske kunnskap om jordsmonnet. Kvalitet og kompetanse står i høysetet. – Det er ingen tvil om at en korrekt agronomisk jordbearbeiding betyr mye for kornets næringsinnhold. Vi arbeider med naturen – ikke imot den, fremhever Simonsen og legger til: – Det betyr at vi er nøye med et godt og aktivt vekstskifte. På alle våre jorder har vi en syvårssyklus: Syv forskjellige vekster og kornslag på syv år, blant annet åkerbønner og erter. Aldri den samme

Males på steinkvern Norsk Urkorn har produsert sitt korn i 2013 og 2014. Simonsen er optimist foran høsten 2015. Åkrene står fint hos ham. I årets vekstsesong dyrkes enkorn, emmerhvete, spelt, Dala landhvete og nakenbygg. Selve produksjonen skjer på Østre Øiestad i Trøgstad, gården til Kolbjørn og Eirin Fagerås og hos Simonsen på Østre Pavestad i Søndre Høland. Nå markedsfører firmaet 11 melsorter. Melet blir malt på steinkvern hos Hurum Mølle. Simonsen understreker at produktene er 100 prosent sporbare. Melposene med firmaets nyutviklede grafiske profil gir god informasjon om melets eksakte næringsinnhold. – Hva er forbrukernes tilbakemeldinger? – Vi er glad for mange positive tilbakemeldinger. Det gjelder både næringsinnhold, smak og holdbarhet. Jeg vil sterkt understreke at vi markedsfører ikke våre produkter med helsepåstander. Hver enkelt forbruker må selv finne ut av hvilken nytte de har av de gamle kornsortene. Men det gleder oss spesielt at forbrukere forteller at melet gir god smak på bakervarene, sier Petter Simonsen.

SAMVIRKE

#07 2015

FAG HUSDYR

NYTT SAUEFÔR GIR ENKLERE BINGEFÔRING Tre sauebønder har bidratt til å utvikle et nytt bingefôr til sau. Hensikten er å få til bedre overgang fra innefôring til beite. Tekst og foto: Rune Lostuen

deen er å ta i bruk grov pellet i lammebingene. Med økende besetningsstørrelser er det viktig med løsninger som sikrer fleksibilitet, ikke minst når våren er sein. FK Sau 12 mm kan være løsningen. Hos Sigmund W. Røed I Lierbygda er det mye sau på beite hos Sigmund Waaler Røed i mai. Han driver gården Nedre Egge og har 200 vinterfôra. Sigmund kaller seg gjerdeentreprenør

og har kjøpt inn en gjerdemaskin som strekker trågjerder og banker ned gjerdestolper automatisk. Sigmund kontaktet oss i 2014 og fortalte om erfaringene han hadde fra en sauegård i Borders i Sør-Skottland, der han har arbeidet. Der går sauene ute stort sett hele året, men tas inn før og under lamming. Grov pellet brukes som støttefôring store deler av året. Ute på beitene kjører de med ATV med en utmatervogn

bak, som doserer ca. 0,5 kg med noen meters mellomrom. Fordelene med å bruke ATV er at en kan fôre mange dyr på kort tid, men også variere fôringsplassene ift. beitekvalitet og finne de tørreste områdene i beitet. Inne hadde de halmtalle, der det fôres direkte på nystrødd halm til søyene. I lammingsbingene brukte de også halm og ga grov pellet på et rent område i bingen. En sparer da mye arbeid med å slippe å henge opp fôrkrybbe for kraftfôret. – Hvilke erfaringer har du med grov pellet i vår? – Den er god. Voksne søyer tar den veldig lett, men påsettlam trenger noen dager før de spiser rasjonen. Det er derfor en fordel å starte med den grove pelleten før lamminga, slik at overgangen på beite går lettere. – Hvorfor skal man bruke grov pellet? – Fordelene er at den legger seg oppå graset når en fôrer det på bakken. En slipper å ordne fôrtroer ute, noe som også gir større tråkkbelastning i beitet. Den tåler mer fuktighet enn små pellet og dermed blir svinnet på kraftfôr minimalt. Å bruke grov pellet gjør overgangen til beite lettere og en har bedre kontroll på energibalansen i dyra i starten. Man må uansett se til dyra hver dag. Ved å gi de støttefôring de første 1–2 ukene oppnås mer mjølk og bedre tilvekst på lamma, sier han.

POPULÆR: Sigmund blir en populær kar når han kommer med kraftfôr til søyene.

SAMVIRKE

#07 2015

I løpet av sommeren har Sigmund testet ut en gruppe med trillingsøyer på intensivt skiftebeite. Dyra skal flyttes hver dag til et nytt skifte og graset får 7 dagers kvile før ny avbeiting. Målet er å ha slaktemodne lam nå i august.

FAKTA FK Sau 12 mm • • •

Nytt kraftfôr fra Felleskjøpet Agri Produsert for Østlandet og Vestlandet i 2015 Først produsert på Vaksdal, fra høsten på Stange

UT OM VÅREN: Øivind Gurandsrud er ivrig på å få søyer med lamma tidlig ut om våren. – Lamma må vokse med «groen» sier han. Bruk av grov pellet gir mulighet til overgangsfôring slik at en sikrer energibalansen i søyene i starten.

Hos Jon Sand Jon Sand er en pioner innen gjeterhundmiljøet i Norge, og dyktig og erfaren saueholder. Jon og kona Torun har 300 vinterfôra sau på gården Sjåstad. Sønnen, Arne, driver en gård med sau litt lengre nedi bygda. Både Jon og Arne har brukt grov pellet denne våren.

første 14 dagene etter beiteslipp. Når graset er kommet godt i gang er det ikke lenger behov med støttefôring. Vi har gitt ca. 500 gram/dag til hver søye og med varierende fôringsplass hver dag. Vi er opptatt av å få dyra tidlig ut på beite etter lamming, helst etter 3-4 dager, forteller Jon.

– Erfaringene er gode, sier Jon. – Grov pellet gjør at vi får søyer og lam tidligere ut på våren. Vi har brukt grov pellet de

Det gir mindre smittepress på lamma og Jon forteller at han opplever veldig god mjølkeproduksjon på søyene etter lamming. Gården Sjåstad har gode beiteområder. De har blant annet hogd ned flere hundre mål skog bortenfor gården og anlagt imponerende flotte beiter. Søyene beiter på innmarka i starten før de flyttes over til skogsbeitet. På sommeren går dyra på beite i Finnemarka.

PÅ GRASET: Den grove pelleten på 12 mm legger seg oppå graset slik at det er enklere å spise for sauen, samt at svinnet blir mindre.

FORNØYD: Jon Sand er godt fornøyd med den grove pelleten. I bakgrunnen er beitene han har anlagt bortenfor gården.

Hos Øivind Gurandsrud Øivind Gurandsrud har i år 290 søyer og har hittil mottatt 615 lam. Øyvind er også opptatt av tidlig beiteslipp. Erfaringene hans er at med tidlig beiteslipp er heller ikke snyltere noen utfordring hos lamma. Han behandler ikke lamma mot snyltere og teorien er at når lamma slippes tidlig på våren (4-6 dager gamle) vokser de med økende snylterpress. – Lamma må vokse med «groen» for å unngå koksidiose. Jeg tilpasser antall søyer på hvert skifte ift. grasmengde og kan i starten slippe 4–5 søyer med lam på et areal og øke dyretallet ift. gjenveksten på graset. Å slippe små grupper ut av fjøset tidlig, gir bedre plass til søyene som er inne i fjøset. Dette passer meg veldig bra etter som det gir jamnere arbeidsfordeling utover. De to siste åra med grov pellet har jeg ikke hatt søyer med lam i fellesbinger inne, sier han.

Å tilpasse lammingstidspunktet i forhold til forventet beiteslipp er derfor viktig. Han har utsatt lamminga 4–5 dager siste fem årene og gjennomsnittlig lammedato var i år 30. april. Tilveksten på lamma ligger på 360–370 gram/dag på vårbeite. Men han presiserer at den enkelte må ta utgangspunkt i gårdens ressurser og tilpasse seg hva som er optimalt for den enkelte. Gurandsrud har så langt fôret opp 4600 kg med grov pellet og erfaringene er veldig gode. Han har gitt opptil 1 kg fordelt på to tildelinger per søye/ dag. Poenget er at kraftfôrforbruket ikke er økt, men at det brukes mer målbevisst. Han gir ikke kraftfôr til voksne søyer i godt hold før ca. 6 uker før lamming. – Godt grovfôr må en ha på vinteren, sier Gurandsrud. Trillinglamma har egen kraftfôrautomat med FORMEL Lam. Hans erfaringer er også at tilvenninga hos voksne søyer går lett, men at de yngste søyene trenger noen dager ekstra før de eter rasjonen fullt ut. Ved å bruke grov pellet som støttefôring ute slippes også voksne søyer i god stand med 3 lam på beite. Med støttefôring av mora og kraftfôrautomat til lamma vokser også trillingene godt. Når lamma er 17–18 kg kan de sendes til Finnemarka for sommerbeite. Å få i lamma kraftfôr på våren utvikler drøvtyggerfunksjonen raskere og reduserer belastningen på juret hos søyene. – Når de kommer hjem fra sommerbeite stormer de igjen til kraftfôrautomaten, dermed er det enkelt å støttefôre de som trenger det, sier han.

SAMVIRKE

#07 2015

FAG HUSDYR

GI KALVEN EIN GOD START Pluss mjølkeerstatning gir kalvane ein mjølkefôringsperiode med jamn god kvalitet. Ved å bruke eige kraftfôr til kalvane, får dei eit spesialtilpassa fôr med blant anna nok råprotein for god tilvekst. Tekst: Elin Moen, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Ein frisk kalv har god tilvekst noko som gir arbeidsglede og god dyrevelferd. I tillegg gir det eit godt utgangspunkt både til mjølk- og kjøttproduksjon.

SAMVIRKE

#07 2015

Pluss mjølkeerstatningar Etter den viktige første råmjølka og resten av råmjølksperioden er det tid for å gi kalven mjølkeerstatning eller heilmjølk. Ein kan trygt bruke mjølke erstatning rett etter råmjølksperioden. Alle våre tre mjølkeerstatningar til kalv har god smakelegheit og gir god tilvekst. Alle mjølkeerstatningane våre er lett syrna for å oppretthalde god tarmhelse og er haldbare i eit døgn etter utblanding. Pluss Alma er produsert i Norge basert på norsk mysepulver. Å bruke Pluss mjølkeerstatning er lettvint. Du får eit godt produkt, som gir ein jamn kvalitet gjennom heile mjølkeperioden. Kor vidt ein bør bruka eiga mjølk eller mjølkeerstatning avheng òg om ein fyller kvota eller ikkje. Dersom ein ikkje fyller kvota er det mykje som talar for å bruke mjølkeerstatning til kalvane. Kvifor eige kalvekraftfôr Kalven blir raskare drøvtyggar ved å gi den kraftfôr, fordi kraftfôret stimulerer vomutviklinga ved at talet på bakteriar, sopp og protozoar aukar. Desse mikroorganismane veks raskt på korn og stivelse frå kraftfôret, og endeprodukta frå omsetninga av kraftfôret, propionsyre og smørsyre, sørgjer for utvikling av vompapillane (vomveggen). Kalvane bør derfor ha tilgang på kalvekraftfôr frå første leveveke. FORMEL Kalv er spesialtilpassa og gir kalven det den treng: • Høgt proteininnhald og aminosyrer, som kalven kan utnytte er viktig for god tilvekst. • Tilpassa innhald av mineralar og vitamin. For eksempel treng kalvane å få tilført jarn, B- og C-vitamin gjennom kraftfôret. • Forholdet mellom sukker, fiber og stivelse er balansert for å sikre tidlig utvikling av drøvtyggarfunksjonen utan at pH blir for låg. • God smak som gir tidlig opptak av kraftfôr er avgjerande for tidlegast mogleg utvikling av drøvtyggar funksjonen. • FORMEL Kalv er tilsett spesifikke feittsyrer, for å gi kalvane betre immunforsvar og redusere diaré.

Protein

Fett

Pluss Kavat

Ca. 6

Pluss Rustik

Ca. 6

Pluss Alma

Ca. 6

Råprotein (% av ts)

r kalven frisk og har god tilvekst gir dette arbeidsglede og god dyrevelferd, i tillegg til at det gir eit godt utgangs punkt både til mjølk- og kjøttproduksjon.

Pluss Alma

Næringsinnhaldet er ulikt i dei forskjellige mjølkeerstatningane. Pluss Kavat har høgast proteininnhald og vil gi raskast tilvekst.

Pluss Pluss Rustik Kavat

Tilvekst (g/dag) Næringsinnhaldet er ulikt i dei forskjellige mjølkeerstatningane våre. Pluss Kavat har høgast proteininnhald og vil gi raskast tilvekst.

Vatn og grovfôr Vatn er det viktig at kalvane har tilgang på frå første start. I forsøk er det vist at sjølv kalvar som får drikke mjølk etter appetitt, drikk opptil 0,8 l vatn/ dag allereie dei første to vekene. Vatn er viktig for utvikling for mikrofloraen i vomma og det stimulerer fôropptaket av kraftfôr og grovfôr. Vatnet må vera reint og temperert då det gir større opptak. Grovfôr skal kalven òg ha tilgang på frå starten. Før drøvtyggarfunksjonen kjem i gang er det skureeffekten til grovfôret på vomveggen som er viktig. Grovfôret skurer vomveggen ved at stråa treff vomveggen og sørgjer for ei fornying av cellelaget. Dette aukar opptaket av næringsstoff. Grovfôret stimulerer til vomsamantrekningar og utviklar muskulatur, noko som er viktig for at næringsstoffa skal kunne takast opp over vomveggen. Høy eller surfôr hausta på eit tidleg stadium som er velgjera, er gunstig til kalv. Hugs å skifte ut grovfôret til kalvane dagleg, slik at dei alltid har tilgang på friskt appetitteleg fôr. Pluss tiltaksprodukt Pluss Kalvepasta er eit tilskuddsfôr som styrkar immunfôrsvaret og førebyggjer diaré. Den har et høgt innhald av anti stoff frå egg, mikroorganismar, vit. A og D.

Pluss Kalvepasta kan ikkje erstatte råmjølk, men er eit godt supplement ved lite råmjølk, eller råmjølk av dårlig kvalitet. For førebygging og behandling av diare på kalv har vi tre ulike produkt: • Pluss Saltbalanse 1,5 kg, som blandast ut i vatn. • Pluss Diakur 3 kg som blandast ut i vatn eller mjølk. • Pluss Unikur 320, der ei flaske er nok til ein kalv i fire dagar. Flaska er ei ferdig blanding av velsmakande elektrolyttløysing som raskt normali serer pH, væske- og elektrolyttbalanse. Den kan blandast ut i mjølk eller vatn. Hygiene og miljø Reinhald i kalvestellet er viktig for å unngå sjuke kalvar. Å vaske smokke bøttene ordentlig førebyggjer diare, virus og e.coli-infeksjonar. Hugs å gi avløysaren god opplæring i kalvestell. For at kalven skal vekse og trivest er det òg viktig at den har nok plass, lys og luft. Liggeplassen skal vera behageleg å liggje på; trekkfri, tørr og stor nok. La endringane (av fôr, binge, avhorning etc.) i kalvens liv skje gradvis, helst berre ei endring i veka.

SAMVIRKE

#07 2015

FAG PLANTEKULTUR

Et femtitall økologiske produsenter deltok på møte med Felleskjøpet i slutten av mai. Initiativtakere var økobønder i Østfold og Norsk Landbruksrådgiving. Tekst og foto: Mona Vaagan

POSITIVT DIALOGMØTE I ØSTFOLD

ovedsak for fagkvelden var markvandring hos Erik Sørli på Bø gard i Skjeberg, ved Hans Gaffke fra Norsk Landbruksrådgiving SørØst. Blant faginnslagene var spørsmål til Felleskjøpet om hva som kan gjøres for å stimulere til økt økologisk kornproduksjon og en større andel norskprodusert råvare i økokraftfôret. En bedre dialog med Felleskjøpet, og tydeligere signaler fra samvirkeforetaket, som også er markedsregulator, om man ønsker økologisk korn. Det var noen av innspillene fra økologiske produsenter. Elin Moen, fagsjef i Felleskjøpet Agri, forsikret at ja, Felleskjøpet har behov for økologisk korn, og opplyste om at underskuddet for tida er på åtte–ti tusen tonn. Et annet innspill dreide seg om det flere hevdet er utilstrekkelig lager- og mottakskapasitet hos Felleskjøpet for økologisk korn. Ragnar Johnsen fra Varteig mente lang transport i siste instans er et politisk problem. – Folk spør seg, er det økologisk å kjøre 20 mil til nærmeste anlegg, sa Johnsen, og la til:

MARKVANDRING: Hans Gaffke fra Norsk Landbruks rådgiving SørØst ledet markvandringa hos Erik Sørli, som driver økologisk åkerbruk og eggproduksjon.

SAMVIRKE

#07 2015

– Det nytter ikke om Felleskjøpet går inn for økologisk korn hvis det ikke er mottakskapasitet.

Ikke tilfredsstillende Kristian Thunes, markedssjef korn i Felleskjøpet Agri, bekreftet at det på Østlandet bare er mottaksanlegget på Eidsvoll som er tilgjengelig i innhøstingsperioden. – Etter 1. oktober åpner vi flere. Men det er ikke tilfredsstillende at hele Østlandet bare skal ha anlegget på Eidsvoll, erkjente Thunes. Det å bruke kornet på egen gård er også en god økologisk tradisjon, mente Kristian Thunes. Han understreket at Felleskjøpet har utfordringer når det gjelder å få økonomien i den økologiske varestrømmen til å gå opp. Det er også logistiske utfordringer, ifølge Thunes. – Utfordringen er å ha en ren varestrøm hele veien, sa Thunes. Flere av de tilstedeværende oppfordret til økt samarbeid mellom Felleskjøpet og det vitale økologiske miljøet i Østfold, som et ledd i arbeidet med å styrke produksjonen av norsk, økologisk korn. – Jeg utfordrer Felleskjøpet til å målrette produksjonsutvidelsen av økologisk korn i forhold til behovet, i samarbeid med Østfold-bøndene, sa Hans Gaffke,

ENGASJEMENT: Mange hadde møtt fram til fagkveld på Bø gard hos Erik Sørli i Skjeberg, hvor et møte med Felleskjøpet var et av innslagene. Stående bakerst Kristian Thunes og Elin Moen fra Felleskjøpet.

økologisk rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving, bosatt i Rygge. Overgikk forventningene Ole Røed, som driver økologisk mjølkog kjøttproduksjon i Skjeberg og var en av initiativtakerne, syntes møtet gikk over all forventning. – Felleskjøpet stilte mannsterkt opp, med fire fagpersoner. Elin Moen kom helt fra Trøndelag. Det viser at de ønsker å prioritere økologisk produksjon. Også responsen herfra var helt utrolig, 50 personer møtte fram, sa Røed da Samvirke tok en prat med ham etter møtet. – Det var du som inviterte Felleskjøpet til å treffe økologiske produsenter her i Østfold, hvorfor? – Det startet i vinter med at vi følte at Felleskjøpet gjør litt for lite når det gjelder å få opp norsk økologisk korndyrking og skaffe råvarer til økologisk kraftfôrproduksjon. Det begynte egentlig med at jeg leste en økologisk kornrapport som Felleskjøpet og Norgesfôr hadde vært med på. Jeg følte

at den lå i en skuff, så jeg tok kontakt med Felleskjøpet og Kristian Thunes. Det er dokumentert at det trengs mer korn, og da må Felleskjøpet gjøre noe siden Felleskjøpet er markedsregulator og ansvarlig. – Hva håper du kan komme ut av dette møtet? – At vi kan øke den økologiske korndyrkinga i Norge og at vi får flere produsenter, noe som vil innebære mer omlegging av areal. Og kanskje at Felleskjøpet kan spre litt positivitet rundt det å være økologisk kornprodusent. At det er agronomisk spennende å produsere økologisk. Imponert Kristian Thunes i Felleskjøpet var imponert over det økologiske miljøet i Østfold, etter også å ha vært med på markvandringa ledet av Hans Gaffke. Markvandringa tok spesielt for seg ugrassituasjon og jordstruktur. – Landbruksrådgiver Hans Gaffke redegjorde utilslørt åpent om problem-

stillingene økologiske produsenter møter. Han ga faglig gode forklaringer og råd under markvandringa for hvordan en dyrker økologisk med begrenset tilgang på driftsmidler og hjelpemidler. For de som driver økologisk, var dette noe å strekke seg etter, sa Kristian Thunes til Samvirke etter møtet. Felleskjøpet Agri har gjort mye når det gjelder økologisk plantekultur, korn og kraftfôr, framholdt Thunes. – Men det har vært fragmentert. Vi har et behov for å samle og styrke aktiviteten rettet mot økologiske produsenter, lage en økologisk kanal. – Hva skjer framover fra Felleskjøpets side når det gjelder økologisk korn? – Det er noe vi må se litt på. Vi må gå gjennom mottaksanleggsstrukturen vår og mulighetene for levering. Vi rekker det nok ikke før neste sesong. Men produksjonsmiljøet der nede har stilt krav til oss, og vi tar imot det som en utfordring.

SAMVIRKE

#07 2015

FAG PLANTEKULTUR

HØSTHVETE BØR FØLGES OPP Høstkornavlingene ser ut til å bli gode i år, og det er stor interesse for høsthvetedyrking. Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvarer, Felleskjøpet Foto: Syngenta

«For å klare kravene til matkvalitet må en følge nøye med gjødslinga av høsthvete»

oppbekjempelse ga store avlingsøkninger i 2014, også i gjennomsnitt for perioden 2011–14. Soppsprøyting har blitt nærmest «standard prosedyre» i høsthvetedyrkinga. For å klare kravene til matkvalitet må en følge nøye med gjødslinga av høsthvete.

meget godt alternativ som konkurrerer godt avlingsmessig og har et stabilt høgt falltall. Finans blir ikke avregnet som mathvete høsten 2016 og er derfor tatt ut av det normale sortimentet. Dersom noen ønsker å dyrke Finans som fôrsort kan det fortsatt skaffes et begrenset volum såkorn.

Sorter Felleskjøpet vil levere såkorn av Magnifik, Olivin, Kuban og Ellvis høsten 2015. Møllene ønsker mest mulig av Olivin og Kuban på grunn av stabil bakekvalitet. Magnifik er den mest vinterherdige sorten. Kuban og Ellvis ligger høyt i avling og har bedre falltall enn Magnifik. Olivin er fortsatt et

Soppsprøyting Tabell 1 viser resultatet fra 22 forsøksfelt på Østlandet i perioden 2011 til 2014. Avlingsøkningen for soppbehandling har blitt på om lag 15 % med noe variasjon mellom sortene. Olivin er den sorten som har gitt størst avlingsutslag. Magnifik har ikke vært med i forsøkene alle år og er derfor ikke med i sammendraget.

SAMVIRKE

#07 2015

I resultatene for 2014 var det Magnifik av markedssortene som reagerte mest positivt på soppsprøyting. Soppsprøyting har gitt noe utsatt modning fordi plantene holdes friske lenger. Friske planter er viktig for å få god mating av kornet. Dette ser en igjen som økt tusenkornvekt. Det vil si at hvert enkelt korn har blitt større – det har ikke blitt flere korn pr. plante. Hektolitervekta har også økt med soppsprøyting. Dette er viktig fordi det tillegges relativt stor vekt ved prisavregning. Proteininnholdet har nesten ikke blitt påvirket av soppbehandlinga. Dette viser at soppsprøyta planter har tatt opp og utnyttet mer nitrogen enn ubehandlede

planter. Normalt vil en stor avling ha et lavere proteininnhold enn en mindre avling, noe som kan betraktes som en «uttynningseffekt». Ved å holde planten frisk blir utnyttelsen av den tilførte næringa bedre og faren for utvasking redusert. Falltallet har ikke blitt påvirket av soppsprøyting. Nitrogengjødsling I perioden 2010 til 2012 ble ulike gjødslingsstrategier prøvd i høsthvete. Tabell 2 viser resultatene fra seks felt med høyt avlingsnivå. Alle ledd har fått like mye nitrogen, 15 kg per daa, men fordelingen gjennom sesongen har vært ulik. Høsthveten ble gjødslet om våren, ved begynnende strekning (Z31) og når flaggbladet var fullt utvikla (Z39). Tabell 2 viser at det var relativt små avlings utslag for ulikt gjødslingstidspunkt. Ingen av avlingsutslagene var statistisk sikre. Gjødslingstidspunktet har hatt sikker effekt på proteininnholdet. I middel kan vi regne med at utsatt gjødsling fra strekningsfasen til nærmere skyting gir 0,5 % økning av proteininnholdet. Forsøksfelt Effekten av økt nitrogengjødsling ble undersøkt i fire forsøksfelt i 2014. Tabell 3 viser avlingsøkning og heving av proteininnholdet ved økt nitrogen gjødsling ved begynnende streknings vekst (Z31). Økt nitrogengjødsling har gitt sikkert større avling og høyere proteininnhold. Avlingsøkningen pr. gjødseltrinn avtok med økende nitrogengjødsling. Økningen i proteininnhold var derimot omtrent konstant gjennom alle trinn. Proteininnholdet ble økt med om lag 1 % per 3 kg økt nitrogentilførsel. Dersom en kombinerer utsatt gjødsling med økt gjødselmengde bør det være realistisk å heve proteininnholdet med 1 til 2 % noe som vil være svært viktig for å få matkvalitet på høsthveten. Det har ikke blitt vist sikre utslag for å dele gjødslinga til høsthvete på mer enn to tidspunkt, men vi vil likevel anbefale tre gjødslinger. En moderat vårgjødsling, deretter relativt stor mengde ved tidlig strekning og til slutt en proteingjødsling når flaggbladet er fullt utviklet, kan være en god gjødslingsstrategi i høsthvete. Særlig der bestandet er frodig om våren. Dersom åkeren er tynn om våren bør mengden som gis tidlig økes og mengden ved strekning reduseres. Tildelings tidspunktet er viktig for å justere hvor frodig åkeren skal bli.

Tabell 1 Avling, hektolitervekt, proteininnhold og falltall i ulike høsthvetesorter med og uten soppsprøyting, middel av 22 felt 2011–2014. Sort

Avling kg pr. daa

Hektolitervekt

Protein %

Falltall

Olivin (ubehandlet)

581

80,2

11,8

323

Kuban (ubehandlet)

617

79,8

11,9

290

Ellvis (ubehandlet)

640

78,2

11,3

383

Olivin (soppsprøytet)

680

81,7

11,7

311

Kuban (soppsprøytet)

700

80,9

11,8

290

Ellvis (soppsprøytet)

734

79,6

11,2

383

Tabell 2 Avling og proteininnhold i høsthvete etter ulikt gjødslingstidspunkt, middel av 6 felt 2010–2012. Gjødslingstidspunkt Vår

Z 31

Z 39

15 kg N 13,5 kg N

1,5 kg N

13,5 kg N 10,5 kg N

1,5 kg N 4,5 kg N

10,5 kg N 7,5 kg N

4,5 kg N 7,5 kg N

7,5 kg N

Avling, kg. pr. daa

Protein innhold %

879

11,4

869

11,4

850

11,4

870

11,5

880

11,8

876

11,7

852

12,5

Tabell 3 Avling og proteininnhold i høsthvete etter ulik nitrogengjødsling ved strekning, middel av 4 felt i 2014. Vår

Z 31

Total

Avling, kg. pr. daa

Protein innhold %

10 kg N

0 kg N

10 kg N

854

8,4

10 kg N

3 kg N

13 kg N

939

9,5

10 kg N

6 kg N

16 kg N

1014

10,5

10 kg N

9 kg N

19 kg N

1050

11,3

10 kg N

12 kg N

22 kg N

1084

12,6

Kilde: Jord- og Plantekultur 2015, FOKUS Bioforsk Vol 10 nr. 1, 2015

SAMVIRKE

#07 2015

FAG PLANTEKULTUR

TA UGRASET OM HØSTEN Tekst og foto: Anne Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

De som har sådd eller vil få sådd høstkorn bør benytte sjansen til å ta tunrappen og andre grasugras samt en del frøugras ved ugrassprøyting nå i høst. Det er to aktuelle midler som kan brukes om høsten, Boxer og Atlantis WG. De to siste årene har det vært sprøytet en god del om høsten med gode resultater, og flere bør benytte seg av denne muligheten.

oen av fordelene dersom en får sprøytet om høsten er: • Sikker grasugraseffekt på grunn av bekjempelse av smått ugras • Resistensbryting mot SU-resistent vassarve • Høstkornet får et forsprang på ugraset om våren • Enklere bekjempelse eller ingen bekjempelse om våren Boxer Boxer er hovedsakelig et jordherbicid (80 %). Boxer kan brukes straks etter såing og frem til kornets 2–3 bladstadiet. Optimal sprøytetid er imidlertid når

ØKER: Markrapp ser ut til å være et økende problem.

SAMVIRKE

#07 2015

1 = meget god effekt

Effekttabell på høsten

«Kontroller alltid åkeren etter behandling for å se effekter og bygge erfaringer.»

sprøytesporene akkurat blir synlig i åkeren, ca. ett-bladstadiet. Dosering 200–300 ml per dekar. Boxer har meget god effekt mot tunrapp. Av andre grasugras virker den meget effektivt mot knereverumpe og åkerkvein samt at den har god virkning mot markrapp (høyeste dose). Av frøugrasene har Boxer meget god effekt mot vassarve, klengemaure, rødtvetann samt god effekt mot stemor. Da Boxer har en helt annen virkemekanisme enn andre ugrasmidler er den også en resistensbryter, og bekjemper SU-resistens vassarve. Dosen bør da være minimum 200 ml per dekar. Bekvem jord (ikke for mye klump) gir best virkning av Boxer. Kornet skal sås minst 3 cm dypt og være godt dekket av jord. Passende jordfuktighet gir gode virkningsforhold, men Boxer virker også godt under tørre forhold. Effekten kan

2 = god effekt

Atlantis WG 25 g+ Mero 50 ml

Boxer 200 ml

Atlantis WG 12 ml+ 50 ml Mero + Boxer 120–200 ml

Balderbrå 1)

Forglemmegei

1–2 1–2

Klengemaure

1–2 1–2

Pengeurt

2–3 2–3

Rødtvetann

Stemorsblomst

Vassarve

Vassarve SU-resistent

112)2)

Åkerkvein

Markrapp

2–3 2–3

1–2 1–2

Tunrapp

reduseres noe på humusrik jord. Etter kraftig regn, slik at røttene lider av luftmangel kan en forbigående gulfarging oppstå. Boxer bør ikke brukes i perioder med nattefrost. Atlantis WG Atlantis WG er et lavdosemiddel (SU) med hovedsakelig bladeffekt. Atlantis skal brukes fra kornets 2–4 bladstadie. Best virkning får en på smått ugras i god vekst. Dose 15–25 g per dekar. Mero skal tilsettes. Atlantis har meget god effekt på tunrapp, åkerkvein, raigras, balderbrå, då, linbendel, vassarve (ikke SU-resistens vassarve) og oljevekster, og god effekt på markrapp. Etter behandling med Atlantis kan kornplantene få en forbigående gulning avhengig av vekstforhold, dose og

3 = noe effekt 4 = svak eller ingen effekt

1) Evt SU-resistent balderbrå må bekjempes om våren. 2) Minimum 200 ml mot resistent vassarve.

sort. Unngå utsikter til nattefrost i tre åfølgende netter. Atlantis skal ikke brukes p i høstbygg eller i høsthvetesorten Magnifik. Blanding Midlene kan brukes alene eller i blanding. Ved blanding kompromisser man litt på optimalt behandlingstidspunkt for hvert preparat, men bekjemper en bredere ugrasflora. Dosering 10–12 g Atlantis+ 50 ml Mero + 120–200 ml Boxer. Høyeste dosering gir sikrere effekt og brukes ved mye ugras og resistent vassarve. Ved stressa åker, spesielt ved vannmettet jord og mye nedbør bør midlene ikke brukes. Kontroller alltid åkeren etter behandling for å se effekter og bygge erfaringer. Sjekk åkeren på nytt på våren for å avgjøre om ytterligere ugrasbekjempelse er aktuelt på deler av skiftet. Les alltid etiketten før bruk av plantevernmidler.

SAMVIRKE

#07 2015

FAG PLANTEKULTUR

HØSTKJØP AV GJØDSEL ER LØNNSOMT Historikk viser at høstkjøp av NPK-gjødsel er lønnsomt. Kjøp gjødsel til neste vekstsesong nå og få 1% bestillingsrabatt og forfall 1. november. Bestill gjerne såkorn og ensileringsmiddel samtidig. Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel, Felleskjøpet

det europeiske markedet startet det nye gjødselåret omkring månedsskiftet mai–juni. Startprisen på nitrogengjødsel var noe lavere i år enn i 2014. N-prisen har betydning særlig for nitrogenrike NPK-typer. Fullgjødseltypen 25–2–6 har tilnærmet samme pris som for ett år tilbake. I den andre enden av skalaen befinner de klorfrie gjødselslagene 12-4-18 og 8-5-19 seg. De er nitrogenfattige og har hatt en prisøkning på ca. 9 %. N-prisen påvirker derfor mindre, mens prisen på andre råvarer betyr mer. K-råvaren i klorfri gjødsel, kaliumsulfat, har økt i pris siste året. Fullgjødsel 22-3-10 har økt ca. 3%. Prisendringene må ses i sammenheng med at krona har svekket seg både i forhold til euro og ikke minst dollar. Tidligkjøp lønnsomt? For Norge og andre europeiske land gjelder det at det er få måneder hvor gjødsel brukes. Gjødselproduksjon må derimot foregå fortløpende gjennom hele året. For å få disse to motsetningene til å gå i hop, må kundene se seg tjent med å kjøpe gjødsel og lagre den fram til spredning. En viktig drivkraft for å kjøpe gjødsel mange måneder før den skal brukes er forventning om avkastning på tidligkjøp. For å bøte på at ingen kjenner framtida, kan historikk brukes til støtte for vurderingene. Figur 1 viser relativ prisutvikling gjennom de siste fem

Listepris Fullgjødsel 22–3–10

2010–2011

134

2011–2012 2012–2013

129

2013–2014 124

2014–2015

119

114

109

104

99 Uke 29

SAMVIRKE

Uke 33

#07 2015

Uke 37

Uke 41

Uke 45

Uke 49

Uke 1

Uke 5

Uke 9

Uke 13

Uke 17

Uke 21

Uke 25

gjødselårene for Fullgjødsel 22-3-10. «Startprisen» er satt til 100 på Y-aksen. Når kurva kommer til linja for 115 betyr at prisen har økt 15% fra startprisen. Andre fullgjødseltyper følger mønstret til 22-3-10. Det er forskjeller på de fem årene som er illustrert, med prisøkning fra 9–30 %. Mye av forskjellen mellom årene kan forklares ut fra valutaendring gjennom gjødselåret. Når norsk krone svekkes mot euro vil prisøkningen være klart størst. Når en skal regne på forrentningen må en legge til grunn at prisøkningen skjer i løpet av 9–10 mnd., og i alle de fem årene har forrentningen vært god. Prisene på N- og NS-gjødsel har et noe annet forløp enn NPK-typer (såkalt terminvare). Normalt er prisene lavest på forsommeren, men prisene er min-

dre forutsigbare. En årsak til det er at verdensmarkedsprisene på ammoniakk og urea påvirker prisen på N- og NS-produkter i langt sterkere grad enn NPK-produkter. Gjødselkampanje Lønnsomheten i tidligkjøp forsterkes i kampanjer hvor det benyttes virkemidler som rabattering og henstand. Felleskjøpet har allerede hatt en sommerkampanje på gjødsel for vekstsesongen 2016. 24. august startet den store høstkampanjen hvor vi tilbyr 1 % bestillingsrabatt og forfall 1. november. Vi understreker at kampanjen forutsetter at Felleskjøpet kan levere gjødsla når det er optimalt sett ut fra virksomheten på våre terminaler og transportressurser.

Såkorn og ensileringsmiddel 1. september starter vi kampanje på vårkorn for 2016-sesongen, med samme kampanjevilkår som på gjødsel. Også for ensileringsmidler er prisene normalt lavest på førjulsvinteren. På Vestlandet og i Trøndelag er det god logistikk å levere ensileringsmidler og gjødsel samtidig siden de kommer fra samme terminal. Bestilling Tidlig gjødselsalg og god kapasitetsutnytting i varekjeden holder Felleskjøpets kostnader nede. Kunder som bestiller og mottar gjødsel tidlig premieres med de laveste prisene. Gjør din bestilling av gjødsel for 2016 på Min Side, Kundetjenesten, på lokal avdeling eller samarbeidende lag.

FELLESKJØPET FIKK SØLVFISKEN FOR MAI Felleskjøpet Agri fikk sølvfisken for mai med reklamefilmen «For en gjeng med bønder». Gullfisken er en publikumspris for TV-reklamefilmer i Norge. Månedsvinnerne blir nominert til publikumsavstemming for årets gullfisk, som finner sted på TV 2 året etter. Tekst: Gro Tvedt Anderssen

–V

i har vært opptatt av å få frem at Felleskjøpet er en faghandel for alle. Samtidig har det vært viktig for oss å synliggjøre den

norske bondens stolthet. Med dette som grunntone vant Felleskjøpet Gullfisken i 2012 med reklamefilmen «Bønder i byen». I årets reklamefilm «For en gjeng med bønder» tar vi denne ett skritt videre, der vi med humor og med et

glimt i øye får synliggjort allsidigheten i en bondes arbeidshverdag. At vi også i år vinner en sølvfisk er en hyggelig anerkjenning for Felleskjøpet og den norske bonden, sier Henrik Thoresen, direktør for forretningsutvikling i Felleskjøpet Agri. Juryen begrunner valget slik: I et landskap der stadig flere merkevarer forsøker å ta eierskap til – og fra – den norske bonden og norsk landbruk, skjærer Felleskjøpet gjennom med en film som både bønder og byfolk kan trekke på smilebåndet av. På en bondegård på Jevnaker får Klanens tøffeste tøffinger prøve seg som «en gjeng med bønder». Juryen lar seg sjarmere av at man klarer å la feiden bestå, uten at man skaper en åpenbar helt eller skurk. Nyanser der man ellers er overtydelig og «overselling» premieres med sølvfisk!

SLITEN GJENG: Klanen, som kaller alle andre enn dem selv for bønder, ble slitne etter å ha jobbet på gården hos familien Hval på Jevnaker. (Foto: Fra filmen «For en gjeng med bønder).

SAMVIRKE

#07 2015

FAG PLANTEKULTUR IDEELT ETTER SLÅTTEN: Like etter at enga er nyslått er en ideell tid for kalking. Da er været ofte mer stabilt, jorda er mer lagelig og graset kort.

KALKING AV ENG OG BEITE Tiden rett etter slått, enten det er første, andre eller tredje, kan være ideell for kalking. Mye arbeid blir lagt ned i våronna eller ved omlegging for å sikre best mulig betingelser for årets avling, enten det er gras til ku, sau eller hest. Tekst: Heidi Skreden, markedsansvarlig Landbruk Østlandet, Miljøkalk AS og Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

or å redusere presset i periodene med mye jordarbeiding kan et tiltak være å forskyve kalking til etter slåtten eller til høsten. På sommeren etter slått er været ofte mer stabilt, jorda er mer lagelig og graset er kort. Lav pH Er du av den oppfatning at det er lav pH i jorda, eller har analyser av jordprøver som forteller deg at du er på vei under pH 6, bør du absolutt vurdere å kalke. Når pH synker under 6 blir næringsstoffene i jordsmonnet mindre tilgjenge-

SAMVIRKE

#07 2015

lige for plantene og de får dårligere vekstforhold. Samtidig blir nedbrytningen av organisk materiale som skal bidra med næringsstoffer også redusert når pH synker. Kalking er positivt Kalking av sur jord vil føre til en positiv forandring i den botaniske sammensetningen i enga eller på beite. Ugress som høymole vil trives dårligere, mens de mest vanlige sådde grasartene som engsvingel, timotei og kløver vil trives bedre. Ved å legge forholdene bedre til rette for de planteartene som er sådd,

hindrer man dermed at ugresset får gode vekstforhold. De fleste grasartene greier seg ved en pH ned mot 5,8, men blant annet engbelgvekster (kløver etc.) og luserne foretrekker at pH er 6 eller høyere, mens raigras trives best i pH-intervallet 6,3–6,8. På myrjord klarer plantene seg på en lavere pH. Blir pH for høy blir tilgjengeligheten av mikronæringsstoffer dårlig, spesielt sink og mangan, så pH må ikke være over 6,8–7,0 litt avhengig av jordart. En god kalktilstand i jorda er med på å legge et grunnlag der man på best vis får

utnyttet gjødsla på eng og beite. Gjennom gjødsling får man i teorien tilført de næringsstoffer som trengs, men som nevnt over er det viktig å merke seg at en lav pH gir lav utnyttingsgrad. Tilgjengeligheten av nitrogen, fosfor, kalium, svovel, magnesium med flere synker om pH kommer under 6,0. Er det samtidig mye kalium i gjødsla, vil plantene ta opp mye mer av dette enn hva de faktisk trenger. Kalkingsbehov Ut i fra pH i jorda og jordtype bestemmes kalkingsbehovet. Avhengig av planen for arealet er alternativene for kalking å kalke etter slått, høst og vår, annethvert år eller ved omlegging slik at kalken blir innarbeidet ved jorda. Dersom man velger å kalke etter slått er det ikke å anbefale mer enn 300–500 kg kalk per dekar, samme som overflatekalking vår og høst, og det bør gjøres relativt raskt etter slått for å unngå at graset blir for langt. Dette for å hindre eventuell avrenning ved dårlig vær, men også for å optimalisere utnyttingsgraden av kalken uten jordarbeiding. Har man svært lav pH og det er behov for store mengder kalk, bør den innblandes i jorda ved jordarbeiding. Kalking ved omlegging av eng er generelt det beste om man får det til.

Ut fra hva vi kjenner til har det ingen negativ effekt på graset/enga eller på smak ved å tilføre kalkmengder som nevnt over, uansett når det gjøres på året forutsatt at graset er nyslått/kort. Dersom graset etter slåtten blir for langt kan kalken være en faktor som potensielt påvirker gjæringsprosessen negativt for neste avling. Ikke stubb for lavt på første slåtten etter kalking. Magnesiumtilstanden i jorda er et viktig parameter å ta hensyn til når det produseres grovfôr til produksjonsdyr som ku, geit og sau, og det anbefales ikke at tallet kryper under 5. En grovfôrprodusent vil med stor sannsynlighet ha mest igjen for et magnesiumtall over 9. Redusert sykdomsfare Lite magnesium i fôrrasjonen øker faren for redusert fôropptak, melkefeber og graskrampe. Melkefeber oppstår fordi kalsiumnivået i blodet blir for lavt eller ved generell magnesiummangel. Årsaken til dette kan være at det er for mye kalium i fôret, noe som utkonkurrerer opptaket av magnesium i vomma. Eldre produksjonsdyr er mer utsatt enn yngre på grunn av generelt svekket evne til kalsiummobilisering, slik at et kalsium- og/eller magnesiumtilskudd ved kalving kan derfor være aktuelt.

Riktig fôringsstrategi i sinperioden for å tilrettelegge en god mineralmobilisering etter kalving er også viktig. Graskrampe kan også være forårsaket av at forholdet mellom kalium og magnesium i fôret ikke er optimalt, og ved beiteslipp inneholder graset ofte mye kalium. I tillegg vil tilgjengeligheten av magnesium synke ved lav pH, slik at lav pH og mye kaliumgjødsel fort kan gi lavt innhold av magnesium i fôret. Graskrampe oppstår som en følge av magnesiummangel i blodet, og siden magnesium er viktig for kalsiummobilisering vil en også ofte oppleve at kalsiumnivået i blodet blir for lavt. Det er derfor viktig at både magnesium og kalsium er lett tilgjengelig både i jorda og i fôrrasjonen for å hindre at produksjonsdyrene blir syke. Ved å gi plantekulturen på eng og beite de beste vekstforholdene, vil man kunne oppleve at både avlingsmengden og kvaliteten øker. I tillegg vil en pH over 6 være et godt grunnlag for å fremme dyrehelsen og gårdsøkonomien. Kort sagt; er pH for lav, hjelper det ikke uansett hvor mye man gjødsler. Det er ikke urimelig å anta at riktig gjødsling, kalking og drenering kan bidra til opptil 50% økning i avlingsmengde og betraktelig bedre kvalitet på enkelte arealer.

GOD HJELP I FJØSET

ørgen og Anja Sofie Lillebjerka har god hjelp i fjøset. Ida på et og et halvt år er med og hjelper til så godt hun kan.

Jørgen tok over drifta av gården Lillebjerka i Nordland i januar 2014. Her driver de med melk- og kjøttproduksjon med 300 tonn i kvote. I nyfjøset er det melkerobot, mens det gamle fjøset blir brukt til ungdyra. Jørgen forteller at Ida, på tross av sin unge alder, er svært interessert i gårdsdrifta og har lært seg å si: mø, brom brom og traktor. I september får familien et barn til, da får Ida en lillebror. Vi ønsker til lykke med forøkelsen og gårdsdrifta!

SAMVIRKE

#07 2015

FAG PLANTEKULTUR

GRINDSTAD TIMOTEI – EN SPREK HUNDREÅRING Det første frøpartiet av Grindstad ble levert for 100 år siden. Jubileet ble feiret i starten av august. Grindstad er i dag den klart mest sådde timoteisorten i Norge, og den blir også mye brukt i våre naboland. Den dominerende rollen har sorten bare hatt de siste 30–40 år. Tekst: Lars Nesheim, forsker i NIBIO og grovfôrkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving Foto: Petter Nyeng

Tabell: Resultater fra verdiprøving for timotei i Sør-Norge unntatt fjellbygdene. Sortene ble prøvd i perioden 2000–2011. Dekning (%) og avling (kg ts/daa). Referansesort er Grindstad og verdier som er understreket viser at sorten er signifikant forskjellig fra referansesorten. Avling, i kg ts/daa for Grindstad, rel. tal for andre Ant. felt

Dekn. vår 3. år

1. engår

2. engår

3. engår

Grindstad

1 189

1 148

1 038

Lidar

Switch

Liljeros

Vega

Noreng

Sort

SAMVIRKE

#07 2015

imotei er vår viktigste grasart i sådd grasmark. I 2012 utgjorde timotei knapt 70 % av alt norskprodusert engfrø. Omsetningen av sorten Grindstad har de siste årene vært ca. 700 tonn. Om vi forutsetter at to tredjedeler av all fulldyrka eng er dominert av timotei, og at 90 % av dette er Grindstad, vil det bety at fôr fra eng dominert av Grindstad utgjør 60–70 % av grovfôret i melkeproduksjonen. Verdien av produsert melk (mengde x produsentpris) er ca. 6,5 milliarder kroner. Grindstad timotei er dermed grunnlaget for produksjon av melk til en årlig verdi av vel 4 milliarder kroner.

Historikk Det finnes ingen opplysninger om timoteidyrking i Norge før omkring år 1800, og bruken av timotei fikk ikke særlig omfang før etter 1860. Da ble mye av frøet importert. Men etter hvert kom det i gang en innenlandsk frøproduksjon. Det fantes mange gårdsstammer eller lokalsorter. I 1921 ble det satt i gang forsøk med timoteisorter ved Norges Landbrukshøgskole (NLH), med åtte norske gårdsstammer, der i blant Grindstad, og åtte svenske og finske sorter. I årene etter kom det også i gang sortsforsøk med timotei ved forsøksgårdene Møystad, Løken, Voll, Forus, Vågønes og Holt. Reidar Vestad ved NLH konkluderte slik i 1953: «I Sør-Norge har de fleste gårdsstammene vist seg å være svært like i avkastningsevne og varighet. Og det er foreløpig ingen grunn til å trekke fram enkelte stammer som særlig gode. I Nord-Norge har de

VIKTIG: Timotei er den viktigste grasarten i Norge og Grindstad timotei er alene grunnlaget for produksjon av melk til en årlig verdi av vel 4 milliarder kroner.

beste nordnorske lokalstammer stått betydelig bedre enn alle andre stammer». Offentlig frøavl Rundt 1950 ble gårdstammene Grindstad fra Rakkestad, Bodin fra Bodø og Engmo fra Indre Troms godkjent til offentlig frøavl. Disse stammene fikk raskt en svært stor del av omsetningen i hver sin landsdel. I 1964 ble den første norske foredla timoteisorten godkjent, og det var Forus fra Stavanger. Kristen Myhr gjennomførte sortsforsøk på Vestlandet i perioden 1955-1965, der også Grindstad var med, og han konkluderte slik: «Ved kysten har sorten Forus gitt størst avling, deretter følgjer kanadisk import. Oppe i

dalane bør det brukast den nordnorske sorten Bodin». Etter at Forus kom ble det mindre frøsalg av Grindstad. Og i 1972 kom Kristen Myhr med følgende melding i Norsk Landbruk: «Grindstad timotei har i forsøk stått vel så godt som Forus. Difor er det all grunn til å halde oppe avlen av frø av denne sorten». Myhr skriver også at Grindstad har gitt vesentlig større avling enn Forus ved tre gangers høsting, og at sortene var relativt like ved høsting to ganger i sesongen. Prøveresultater Resultater fra prøving av timoteisorter

i årene 2000–2011 viser at Grindstad er like god eller bedre enn konkurrentene også i dag (se tabell). Det to norske sortene Lidar og Liljeros og den svenske sorten Switch hadde like stor totalavling som Grindstad i middel for prøvestedene i Sør-Norge, utenom fjellbygdene. De nordnorske sortene Vega og Noreng gav klart lågere avling enn Grindstad i Sør-Norge, og forskjellene var spesielt store i andre slått. Også i Nord-Norge og i fjellbygdene i Sør-Norge hevder Grindstad seg godt. Sorten var bedre enn Vega og Noreng, og like god som Lidar. I boka «Gras og grasdyrking» fra 1986 er det omtalt fire norske timoteisorter. Bodin, Engmo og Forus er for lengst borte fra markedet, mens Grindstad nå er vår klart viktigste grassort. Grindstad har altså blitt med gjennom den store overgangen fra høyproduksjon med sein førsteslått og 1–2 høstinger og til intensiv engdyrking med sterk gjødsling og et høsteregime med tidlig slått og 2–4 høstinger. Det kan være mange forklaringer på dette, men den viktigste grunnen er nok at sorten har fått endre seg svært mye siden 1915. Da fôrhøsteren gjorde sitt inntog tidlig på sekstitallet, og tidlig siloslått ble mer vanlig enn sein høyslått, la eieren av Grindstad om frøproduksjonen. De to første årene ble frøenga høstet til silofôr og frøet ble først høstet i tredje engåret. En slik praksis ga et sterkt seleksjonspress, og etter hvert ble Grindstad tilpasset ei mer intensiv engdyrking. Det spesielle opplegget for frøproduksjon har nok også ført til at populasjonene som sorten Grindstad består av, er mer vide og «allsidige» enn i andre tilgjengelige timoteisorter. Og det er nok også mye av forklaringen på at Grindstad hevder seg godt under svært ulike klimatiske og driftsmessige forhold. Grindstad vil trolig være den viktigste timoteisorten i Norge i mange år framover.

Kilder: Vestad, R. 1953. Norske timoteistammer og stammeforsøk i de forskjellige landsdeler. Forskning og forsøk i landbruket. Bind 4: 55–78. Myhr, K. 1972. Grindstad og Forus. Norsk Landbruk. Nr. 6: 20–23.

SAMVIRKE

#07 2015

FAG PLANTEKULTUR

100 ÅR MED GRINDSTAD TIMOTEI – Grindstad er vår hovedsort på timotei og har vært det i mange år. Graminor har over tid jobbet for å finne en mer yterik sort, men har ikke lykkes med det, sier produktsjef såvare i Felleskjøpet, Jon Atle Repstad. Tekst og foto: Oddrun Karlstad

TIMOTEI I 100: Grindstad timotei er 100 år, men er fortsatt «still going». Tollef Grindstad er dagens eier av sorten.

Timotei:

Grindstad, Lidar og Nordeng, 3 sorter

Engsvingel:

Fure, Minto, Norild og Vinjar, 4 sorter

Engrapp:

Knut

Hundegras:

Frisk og Laban, 2 sorter

Bladfaks:

Leif

Strandrør:

Lara

Rødsvingel:

Leik og Frigg, 2 sorter

Engkvein:

Leikvin, Nor og Leirin, 3 sorter

Raigras:

Fia og Figgjo, 2 sorter

Rødkløver:

Lea og Yngve, 2 sorter

Hvitkløver:

Litago, Snowy og Norstar, 3 sorter

erdiprøvingsresultater de siste årene har vist at Grindstad er en toppsort over hele landet, noe som i seg selv er spesielt.

– Det kan både ha med hvordan verdiprøving kjøres og klimaet her til lands. Mange av feltene i verdi prøvinga ligger Tabell: Salg Grindstad i de klimatisk gunstige Sesong Tonn områder og dermed færre 2009–2014 677,1 prøver der det 2004–2009 643,2 er et hardere 2004–1999 581,0 klima, påpeker Repstad. 1999–1994 648,2 Han sier videre 1989–1994 477,8 at samarbeidet

med Grindstad har vært nært og godt alle årene som dette har pågått. Unik posisjon 100 år en unik posisjon i markedet for en grassort. Felleskjøpets «frømann» gjennom flere år, Ole Bent Aasnæs, skrev i 2005 at 90 år måtte nærmest være en verdensrekord. Han mente videre at Grindstad har betydd meravling for minst tre generasjoner bønder og at en slik merittliste står det respekt av. – Det kan godt være at det blir flere jubileer med den spreke 100-åringen. Grindstad timotei står for mer enn halvparten av kontraktproduksjonen som Felleskjøpet har med sine avlere. Vi produserer frø på ni grasarter og to kløverarter, totalt 11 arter fordelt på 24 sorter.

MILEPÆLER GRINDSTAD TIMOTEI 1915: Grindstad anbefalt til dyrking av Selskapet for Norges Vel 1960-tallet: Carl Fredrik Grindstad begynner modernisering av sorten ved å ta to år med siloslått før frøhøsting 1970-tallet: Nye forsøksresultater viser at Grindstad igjen er en fullt konkurransedyktig sort, og kontraktavlen av frø gjenopptas

SAMVIRKE

#07 2015

1986: Tollef Grindstad og Felleskjøpet Østlandet (FKØ) inngår samarbeidsavtale. FKØ får enerett til representasjon for Grindstad i Norge

1996: Grindstad godkjennes i Canada

1988: Svaløf AB får representasjonsretten i Sverige

2014: Grindstad eksporteres til Tyskland. Grindstad eksporteres også til Island fra Sverige og Norge

1996: Kesko OY får representasjonsretten i Finland

2001: Grindstad godkjennes i Estland 2005: Grindstad godkjennes i Latvia

Hva er din strategi for melkefôringa?

Pluss Alma

Prisgunstig melkeerstatning basert på norske råvarer. Tilpasset moderat fôring og tilvekst. Inneholder 21% protein.

Pluss Rustik

For besetninger med mål om god tilvekst. Inneholder 23% protein.

Pluss Kavat

For besetninger med mål om spesielt høy tilvekst. Inneholder 26% protein.

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#07 2015

UTSYN

7. september samles EUs landbruksministre til krisemøte. De vil ha mye å snakke om etter en sommer der sinte bønder har rast mot fallende priser og uholdbar lønnsomhet, mens Russland brenner matvarer med EU-opprinnelse.

KRISEMØTE OM EU-JORDBRUKET

et er vel ett år siden Russland iverksatte sin boikott av sentrale matvarer fra EU som en reaksjon på de vestlige sanksjonene mot landet etter annekteringen av Krim. Boikotten har forverret den allerede vanskelige situasjonen for EUjordbruket. Det er melkebøndene og svineprodusentene som er hardest rammet, men også frukt- og grønnsaksprodusentene sliter. EU har derfor forlenget krisetiltak som ble iverksatt i fjor for å hjelpe på situasjonen. Det handler blant annet om oppkjøp av skummetmelkpulver og smør når prisene kommer ned på bestemte nivåer. Dette er tiltak som kan minne om smørbergene fra 70- og 80-tallet da EUs felles landbrukspolitikk (CAP) var i ferd med å ta kvelertak på EU-budsjettene, men omfanget er langt mindre enn den gang. Så langt i år har melkeprisene på verdensmarkedet fortsatt å falle etter en liten opptur på senvinteren, og svineprisene viser heller ingen tegn til oppgang. Frankrike presser på Når dette skrives er det uklart hva som vil komme ut av møtet med de 28 EU-ministrene. På hjemmebane har president Francois Holland lovet franske bønder en hjelpepakke med skattelettelse og rimelige lån på 600 millioner euro (vel fem milliarder kroner), men dette er avvist som utilstrekkelig fra bøndenes organisasjoner. Frankrike, som alltid har vært tilhenger av en omfattende felles landbrukspolitikk i EU, vil utvilsomt være en pådriver for ytterligere grep på EU-toppmøtet. Tradisjonelt har land som Storbritannia

SAMVIRKE

#07 2015

BOIKOTTER EU-MATVARER: Russland iverksatte for ett år siden boikott av sentrale matvarer fra EU som rammer melkebøndene og svineprodusentene hardest. Bildet viser en osteselger på Mouffetard-markedet i Paris. (Foto: Scanpix/Kristofer Samdberg).

og Danmark vært skeptiske til for omfattende EU-styring av landbruket, men det er knyttet spenning til hvordan landene vil forholde seg til eventuelle krisetiltak denne gang. EU finner andre markeder I en nylig offentliggjort rapport legger EU-kommisjonen an en positiv tone om hvordan EU-landbruket har taklet den russiske boikotten. «EUs matvareindustri har vist oppsiktsvekkende fleksibilitet. I de fleste regioner har berørte sektorer vært i stand til å finne alternative markeder, enten i eller

utenfor EU», skriver kommisjonen. Russlands boikott omfatter kjøtt, melkeprodukter, frukt og grønnsaker. Til tross for dette har EUs eksport av kjøtt økt fra august 2014 til mai i år, i følge kommisjonen. Eksporten av melk og meieriprodukter har imidlertid gått ned med ti prosent og eksporten av frukt og grønt med 12 prosent. En annen rapport viser at EU i 2014 beholdt sin posisjon som verdens største eksportør av matvarer. Eksporten var på 122 milliarder euro som utgjør sju prosent av EUs samlede vareeksport.

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer internasjonalt. Under vignetten «Utsyn» p resenterer Samvirke nyheter og trender fra jordbruk, råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norske bønder. Redigert av Håvard Simonsen

STILLEHAVET:

FORVENTER KRAFTIG EL NIÑO Værfenomenet El Niño kan oppstå i en kraftig versjon det kommende året. El Niño forårsaker ekstreme værforhold først og fremst på den sørlige halvkule. Viktige jordbruksområder i Australia, Sør-Øst Asia, Afrika og Sør-Amerika kan bli sterkt påvirket, og råvarehandlere forbereder seg på uro i internasjonale matvaremarkeder. Flere offentlige meteorologimiljøer spår at El Niño kan bli ekstremt kraftig det neste året. FNs matvareorganisasjon, FAO, har også advart mot det samme. Sist El Niño oppsto i en kraftig utgave var i 2009/2010. El Niño er et værfenomen som opptrer med ujevne mellomrom. Det tilfører

Stillehavet store mengder energi som får havtemperaturen til å stige og skaper ekstremvær i Australia, Asia, Afrika og Sør-Amerika. Effekten kan også ofte merkes i Mellom-Amerika og på USAs vestkyst, men mindre i for eksempel Europa. Det hevdes imidlertid at den kalde vinteren på Østlandet i 2010 kom som en «etterdønning» av El Niño. Det er Wall Street Journal som hevder at råvaremeglere nå stålsetter seg for urolige markeder. Tidligere har ekstreme forhold i Australia, det folkerike Sør-Øst Asia og verdens kaffekammer i Sør- og Mellom-Amerika sterkt påvirket prisene på hvete, ris, kaffe, te og sukker. EKSTREMVÆR: El Niño forårsaker ekstreme værforhold først og fremst på den sørlige halvkule. Bildet viser bønder i Indonesias provins West Java som forsøker å redde risavlingen etter at El Niño rammet landet i 2014. (Foto: Scanpix/Beawiharta).

CALIFORNIA:

12 MILL. I VANNINGSBOT? California gjennomlever en historisk tørkeperiode som truer deler av livsgrunnlaget til de 39 millioner innbyggerne i USAs mest folkerike stat. Det er innført strenge vannrestriksjoner, noe som også rammer jordbruket, som av mange er sterkt kritisert for å bruke for mye av vannressursene. Nå har myndighetene ilagt et lokalt selskap som driver med jordbruksvanning 1,5 millioner dollar, eller over 12 millioner kroner, i bot for brudd på restriksjonene. Det er ventet at også andre kan få lignende krav. Den rekordhøye boten forsterker den betente striden mellom myndigheter og bønder, som mener de har «historiske» vannrettigheter. Kilde: Los Angeles Times

DANMARK:

FRYKTER LEVEDYKTIGE GÅRDER SLÅS KONKURS Krisen i det sterkt forgjeldede danske landbruket bare fortsetter og bankene slår stadig flere gårder konkurs. Det har fått sjeføkonom Klaus Kaiser i Landbrug & Fødevarer til å advare bankene mot å la kortsiktig tenking ramme levedyktige bruk. – Det vil være katastrofalt for det enkelte bruk, for næringen, finansinstitusjonene og for landets økonomi hvis det fattes beslutninger på grunnlag av dagens unormale markedsforhold i stedet for en vurdering av om økonomien i virksomheten er holdbar på lengre sikt, sier Kaiser, i følge Berlingske Business. Det er uenighet mellom bankene og næringen om hvor stor krisen er. Fra bankhold har det vært hevdet at opptil en tredjedel av danske bruk, eller 3 500 bønder, er truet av konkurs. Selv sier næringen at 1 700 bønder står i fare for å måtte avvikle. Kaiser mener i følge Berlingske at 2 200 bønder har likviditetsproblemer. 34 mill. i gjeld Berlingske har snakket med Uffe Bie, en av bøndene som nå opplever at banken har overtatt gården. – Kampgnisten er i behold. Jeg forsøker nå å skaffe investorer utenfor landbruket for å kunne kjøpe gården tilbake, og håper å overleve som bonde, sier 50-åringen, som er gift og har fire barn. Han erkjenner at gjelden på 34 millioner danske kroner er alt for høy. Bankene forsøker å selge gården for 22,5 millioner, men det er usikkert om noen vil betale så mye i dagens marked. Bankene må uansett ta solide tap. Utlendinger kjøper Krisen har ført til at jordprisene har sunket med rundt 40 prosent og det har fått utenlandske investorer til å kaste sine øyne på danske gårder. Det er særlig nederlendere og tyskere som ønsker å kjøpe større bruk. – Det er næringslivsfolk som kommer med 100–200 millioner kroner og håper å kunne kjøpe gårder opp mot 10 000 dekar, forteller en megler til JyllandsPosten.

SAMVIRKE

#07 2015

Ta tunrappen med Boxer i høst ■ Boxer virker i tillegg mot markrapp, vassarve, klengemaure og rødtvetann ■ Boxer er resistensbryter mot SU-resistent vassarve

■ Boxer brukes i høstkornet når grasugraset har opp til 2 blader for best effekt

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 Les alltid etiketten før bruk. boxer.syngenta.no 52 SAMVIRKE #07 2015

BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT Minisagbruk (båndsag). Ønsker også å kjøpe dekk 8,25 * 16 til liten lastebil/tilhenger og 23,1 * 26 til gyllevogn. Tlf. 907 42 461 Brukt gjødselport, 3x3 meter. Tlf. 32 08 46 48 el. 900 20 131

Brukt gjødselport, 3x2,5 meter. Tlf. 32 08 46 48 el. 900 20 131

delehøster medfølger, kr 15.000,-. Tlf. 92 22 46 40 (Hallingdal)

Dalen vedmaskin 1254, m/transportband, rimelig. Tlf. 920 43 279

Rundballegras, 1. slått 2015, presset med JD kombipresse, topp kvalitet, høstet ved begynnende skyting, buntvekt +600 kg. Pakket i 8 l. plast, kr 390,- + mva. pr bt. opplastet. Tlf. 909 10 405

Duovac 300, til Alfa-Laval melkemaskin. Tlf. 909 79 218

Varmluftaggregat for satstørke, alt. lagerhall: Akron 65, ca 90 kW, kr 10.000,- + mva. Ca 20 år, ikke brukt siste 10 år, lagret innendørs temperert. Tlf. 971 71 014 (Østfold)

Maskinhenger til traktor, Foss Eik, el. alt av interesse. Tlf. 907 37 857

Brukt Rondini SR 810 S kunstgjødselspreder, kr 3.000,- + moms. Tlf. 902 23 875 (Vestfold)

4 frontvekter til John Deere 40- og 50-serie på 40 kg. Tlf. 975 75 925 (Buskerud)

Kverneland UN 7554 rundballepakker.  Farendløse høyvender. Kverneland høy svans. Kverneland silosvans. Mads Amby grubbharv. Øverum 3-skjærs plog. Harv, bredde 2,2 m. DeLaval spannmelkemaskin. Tlf. 955 58 243 (Oppland)

Brukt Kverneland beitepusser FM 180 eller FHS 185. Brukt Kverneland vendeplog vario m/steinutløser, 3-skjærs. Tlf. 952 56 807

TIL SALGS Kverneland plog 3x14, m/hydr. sidereg., kr 15.000,-. Potilla harv S290, m/nye spisser og triangel, kr 10.000,-. Duun 250 skjær, m/ triangel, nye hjul og nytt slitestål, kr 5.000,-. Alt inkl. mva. Tlf. 482 18 092 (Trøndelag)

Lønne motor, 200 kW, 1486 o/min, 220/400 V, fotmotor (ikke brukt). Dutchi motor, 200 kW, 1490 o/min, 220/400 V, flensmotor. Ocrim stenutskiller, italiensk, maskin type TSV – 15, serienr. 20-168. Storsekkvekt, levert av SE-produkt. Mogensen sikt, stor kapasitet, står på bulkutlasting. Variator units, 1800 W, 1440 o/min. Tlf. 905 60 318 – Verdal Kornsilo

Brukt DeLaval fiskebeinstall 1x6, «Europastall», el. pulsering, Acr a vtaker, utfellbare vaskehyller, Harmony organ, SRC 70 sluttenhet, VPU/900 vacumpumpe, melkemåling, portantenne. Fôrstasjon for myse. Gi bud. Tlf. 970 76 628

Faun 1600. Viberg stubbis, 13 tind. Kellfri 2 m, steingrepp m/trimafester. New Holland småbuntpresse (gammel). Dominoautomater til slaktegris. Tlf. 971 06 193 (Hedmark)

Dobbel hydr. skrue med brakett/luke til baklem på tilhenger/container, kr 4.000,-. Småbuntvogn til halmpresse, Egeberg, liten type (ca 25 bunter), kr 3.000,-. Tlf. 917 40 544 (Hedmark)

Rundballer, pakket m/8 lag, ca 60 stk av årets slått, har også fra 2014. Tlf. 916 37 162 el. 412 04 943 (Østfold) JF avlesservogn 400N, lagret under tak, i god stand, kr 15.000,-. Serigstad fôrhøster, m/multikrymper, god stand, lagret under tak,

Ca. 70 brukte sauebjeller fra Moen bjelle fabrikk, kr 1.500,-. Tlf. 907 43 250 (Hedmark) Rundballer gras, bioorg. dyrket, 1. og 2. slått, bra kvalitet, kr 400,- pr. stk., hentepris. Tlf. 994 79 825 (Østfold) Landbrukshøvel, m/5 kuttere, type Veining, rimelig. Vedrsein harv, 5 meter, komplett m/ etterharv, nesten ikke brukt, god som ny, kr 100.000,- + mva. Fanghekk for fôringsdyr, god stand, kr 2.000,- + mva. Slodd, 4,5 m, god stand, kr 3.500,- + mva. Brukt Tume såmaskin, kombi, 2,5 m, meget god stand, kr 7.500,- + mva. Kverneland vendeplog, 3-skjærs, lite brukt, kr 40.000,- + mva. Tlf. 69 89 55 65 el. 993 81 169 (Østfold) Rundballer, kvalitet H1 og H2. Tlf. 952 56 807 (Buskerud) AKRON varmluftstørke, type AKE 08 A, kr 8.000,-. AKRON varmluftsovn, pannetype 51, kr 8.000,-. SKANDIA kjedeelevator, 8 m., 9 t/ time, kr 6.000,-. Div. rør og bend til tørka. Tlf. 905 95 409 el. epost: unhanse@online.no TKS tilhengertømmer, m/matebord og doseringsvalse, rimelig, lite brukt, lagret inne. Vera dieseltank, 6000 liter, inkl. 200-300 l dieselolje, blank, kr 3.000,-. Sprøytehjul, lite brukt, 8,3-44, kr 2.000,-. Tlf. 907 34 534 (Valdres)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKTMARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke d river o rganisert omsetning av maskiner og r edskap. Ved stor pågang av a nnonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise med kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

SAMVIRKE

#07 2015

TELEFONOVERSIKT FELLESKJØPET

Felleskjøpet Agri – tlf. 03520 Fra utlandet: +47 22 86 10 00 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 23 37 73 00, firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

Kredittavdeling – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) Vakttelefon reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lør-, søn- og helligdager kl. 07.00–21.00)

SALGSKONSULENTER I-MEK Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf. 907 60 436 (Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes, Nesodden, Nittedal, Ullensaker, Sørum nord, Gran, Jevnaker, Lunner, Vestre og Østre Toten og Gjøvik (Vardal) – storfe, småfe, hest Joakim Bro tlf. 907 51 899 (Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Enebakk, Fet, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Oslo, Rælingen, Skedsmo, Ski, Vestby, Ås, Sørum sør, Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord- og Sør-Odal) – storfe, småfe, hest Stig Nordli tlf. 915 19 038 (Nord- og Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal) – storfe, småfe, hest Niklas Grøterud tlf. 920 93 240 (Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Våler, Åmot, Åsnes, Lillehammer, Biri/Snertingdal) – storfe, småfe, hest Stein Illevold tlf. 917 55 835 (Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Holtålen, Røros) – storfe, småfe, hest Arne Onshus tlf. 908 35 551 (Hedmark, Oppland unntatt Hadeland, Oslo og Akershus unntatt Follo, Asker og Bærum) – svin og fjørfe Knut Øystein Berg tlf. 468 25 952 (Vestfold, Telemark, Buskerud, Hadeland, Follo, Asker og Bærum) – svin Odd Arne Evju tlf. 916 32 811 (Østfold, Follo, Vestfold, Buskerud, Hadeland og Telemark) – fjørfe (Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland) – korn Knut Rogn tlf. 971 64 295 (Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Ål, Etnedal, Nord- og Sør-Aurdal, Nordre og Søndre Land, Vang, Vestre og Østre Slidre) – storfe, småfe, hest Leif Bærstad tlf. 478 94 326 (Drammen, Flesberg, Hole, Hurum, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre og Øvre Eiker, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sigdal, Telemark og Vestfold) – storfe, småfe, hest Claus Vaberg Berg tlf. 412 35 483 (Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk, Vågå) – storfe Vestlandet: Asbjørn Fretland tlf. 971 78 934 (Balestrand, Bremanger, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Vik, Årdal) – storfe Arne Onshus tlf. 908 35 551 (Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) – fjørfe og svin Birger Veland tlf. 974 61 271 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad nord, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden, Askvoll, Aurland, Fjaler, Gulen, Hyllestad, Høyanger nord og sør, Solund) – storfe Ivar Soltveit tlf. 941 63 234 (hele Vestlandet) – småfe og hest Bjørn Tisthamar tlf. 915 61 798 og Lars-Markus Svensson tlf. 472 69 356 (beg. 01.09.15) – har samme område: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund, Eid, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy) – storfe Knut Sjømæling tlf. 950 45 202 (Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Aukra, Gjemnes, Tingvoll og Sunndal) – storfe, (Nordmøre og Romsdal) – gris og fjørfe Eivind Solstad tlf. 920 90 623 (Fræna, Eide, Averøy, Aure, Halsa, Smøla og Kristiansund) – storfe Stian Løvig tlf. 913 41 770 (Nordmøre og Romsdal) – svin Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Nordmøre og Romsdal) – fjørfe Midt-Norge/Trøndelag: Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Rindal, Surnadal) – storfe, (Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) – storfe, småfe, hest Stian Løvig tlf. 913 41 770 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – svin Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – fjørfe, korn Hans Otto Stjern tlf. 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, og Osen og Leksvik) – storfe, småfe, hest Tormod N. Vagnild tlf. 911 63 271 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe, småfe, hest Sten Kjetil Kjelås tlf. 908 36 381 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy og Mosvik) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Nærøy, Vikna og Leka) – storfe, småfe, hest Knut Jostein Brenne tlf. 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) – storfe, småfe, hest Vidar Espenes tlf. 913 73 360 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Høylandet, Fosnes og Flatanger) – storfe, småfe, hest Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (Sør- og Nord-Trøndelag) – småfe og hest

SAMVIRKE

#07 2015

Nordland/Troms: Arvid Midtun tlf. 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy – storfe, småfe, hest Steve Eliseussen tlf. 900 82 790 (Ballangen, Evenes, Narvik, Øksnes, Sortland, Andøy, Lødingen, Bø, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Tjeldsund, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Harstad, Skånland, Lavangen og Bjarkøy) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (begge fylker) – fjørfe, korn Stian Løvig tlf. 913 41 770 (begge fylker) – svin Torfinn Bang tlf. 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken samt Svalbard) – storfe, småfe, hest Finnmark: Johan Muotkajervi tlf. 995 86 761 (hele fylket) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe, korn Stian Løvig tlf. 913 41 770 (hele fylket) – svin FAGKONSULENTER KRAFTFÔR/PLANTEKULTUR Østfold/Akershus: Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren tlf. 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Erik Blakstad Haave tlf. 994 84 343 – kraftfôr drøv Petter Kjosavik Søby tlf. 994 68 703 – kraftfôr svin Østfold Victoria Lund tlf. 950 02 098 – kraftfôr svin Akershus Bjørn E. Engebretsen tlf. 992 05 593 – plantekultur/biogjødsel Hedmark: Oskar Hjermstad tlf. 913 97 255 – plantekultur/korn Torgeir Jorde tlf. 995 35 699 – vikar til 31.12.15 (Eidskog, Elverum, Engerdal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Sør-Odal, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Trysil, Våler, Åmot, Våler, Åmot og Gjøvik) – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf. 913 73 449 (Alvdal, Tynset, Folldal, Os og Tolga) – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf. 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf. 414 31 556 – kraftfôr svin Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr kalkun Bjørnar Vasaasen tlf. 959 26 252 – plantekultur Oppland (minus Hadeland): Elisabeth Røragen tlf. 911 72 126 (Skjåk, Vågå og Lom) – drøv (Sel, Dovre og Lesja) – småfe Ivar Steine tlf. 913 53 938 – kraftfôr svin og fjørfe Øystein Slåen tlf. 959 01 536 (Fron, Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringebu) – drøv Chatrine Johansen tlf. 976 68 364 (Østre og Vestre Toten, Søndre og Nordre Land og Etnedal) – drøv John Ove Hoel tlf. 482 80 537 – plantekultur/korn Bjørn Steineide tlf. 905 03 381 (Lesja, Dovre, Sel, Vang, Øystre og Vestre Slidre og Nord- og Sør-Aurdal) – drøv Buskerud, Vestfold, Telemark og Hadeland: Trygve Bjørge tlf. 958 10 093 ( Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf. 957 87 383 ( Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf. 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Åse Marte Langrud tlf. 992 41 103 – fjørfe Tor Anton Bogstad tlf. 975 66 549 (Alle fylkene) – svin

Innherred: Marita Holte tlf. 979 77 548 (Lierne, Verran og Snåsa) – drøv (Lierne, Verran, Snåsa, Steinkjer og Inderøy) – plantekultur Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Linda N. Antonsen tlf. 906 35 677 (Inderøy, Mosvik og Steinkjer) – drøv Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Mona Lisa Hyllmark tlf. 988 42 178 (Levanger, Verdal og Frosta) – drøv og plantekultur Elin Hallenstvedt tlf. 924 03 312 – svin Gunnar Salberg Løe tlf. 975 35 247 – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf. 913 76 663 (Osen i Sør-Trøndelag, Namdalseid, Namsos, Flatanger, Overhalla, Fosnes, Grong, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik) – drøv og plantekultur Tone Aune tlf. 992 39 080 (Vikna, Nærøy, Leka og Bindal) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Gunnar Salberg Løe tlf. 975 35 247 – svin Helgeland: Heidi Alise Aakvik tlf. 917 37 477 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna og Mindland) – drøv og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf. 412 42 920 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Hattfjelldal, Grane, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf. 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf. 977 78 263 (Skaun, Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf. 977 78 264 (Stjørdal, Meråker Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf. 977 78 261 ( hele fylket) – kraftfôr, svin og plantekultur Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Orkdal, Hemne, Rindal, Surnadal, Skaun og Meldal) – kraftfôr og plantekultur Ingunn Løvsletten tlf. 922 46 402 ( Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Tomas Amdahl tlf. 476 83 008 – fjørfe Anne Line Dørum tlf. 934 92 479 – fjørfe (fra 01.09.15) Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf. 912 46 127 (Salten, Rødøy, Meløy, Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø og Tana) – kraftfôr og plantekultur Kurt Johansen tlf. 958 24 021 (Nordre Nordland og Sør-Troms) – kraftfôr og plantekultur Therese Paulsen tlf. 995 50 211 (Nord-Troms og Finnmark – unntatt Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø og Tana) – kraftfôr og plantekultur SALGSKONSULENTER MASKIN/REDSKAP Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf. 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf. 992 23 501 (Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Kristine Koller tlf. 926 33 524 (Oslo, Gjerdrum, Bærum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen og Skedsmo) Per Steen tlf. 950 69 200 (Asker) Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Fet, Sørum, Hurdal og Nannestad) Tom Vidar Hoel tlf. 916 39 453 (Eidsvoll, Nes og Ullensaker) Johannes Bye tlf. 906 84 742 (Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Marker og Aurskog-Høland) Erik Voldberg Håkenby tlf. 916 05 160 (Rakkestad, Aremark, Halden og Rygge)

Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf. 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner, Ådalen og Jevnaker) Ole Kolbjørn Brenn tlf. 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Per Steen tlf. 950 69 200 (Hurum, Røyken, Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor Erik Kolbræk tlf. 950 52 851 (Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg og Øvre Eiker) Øivind Hynne tlf. 908 75 375 (Larvik, Andebu og Lardal) Per Aas tlf. 900 19 151 (Holmestrand, Stokke, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Jørgen Verpe tlf. 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Bjørn Steinar Bottegaard tlf. 975 01 103 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Dagfinn Haugen tlf. 913 90 216 (Sandefjord) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Dag Førde tlf. 909 60 355 – inneselger avd. Skei Arild Klakegg tlf. 909 60 356 (Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger nord, Jølster og Fjærland) Inge Ygre tlf. 952 85 087 (Aurland, Granvin, Ulvik, Vik og Voss) Jan Nesse tlf. 951 29 386 (Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Radøy, Solund, Sund og Øygarden) Tommy Kalhagen tlf. 941 82 032 (Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Årdal, og Sogndal kommune ÷ Fjærland) Olav Gullbrå tlf. 900 15 327 (Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad nord, Modalen, Os, Samnanger, Tysnes og Vaksdal) Svein Hjelle tlf. 909 60 352 (Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Naustdal og Stryn) Tore Gjelsten tlf. 952 46 004 (Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund) Øystein Espelund tlf. 915 99 231 (Herøy, Hornindal, Sande, Selje, Stranda, Vanylven, Volda, Vågsøy og Ørsta) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – VAPI, traktor og redskap Hans Olav Ugelstad tlf. 915 10 543 – traktor og redskap Tommy Bøe tlf. 918 21 300 – traktor og redskap Midt-Norge: Marius Mærk tlf. 454 23 162 (Trondheim, Melhus, Klæbu og Skaun) Lars Stokke tlf. 926 85 399 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Dag Gøran Kopreitgrind tlf. 974 87 501 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord og Leksvik) Ove Almås tlf. 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf. 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Roy Are Meldal tlf. 468 27 883 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf. 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf. 900 87 969 (Levanger, Verdal) Marius Østerås tlf. 992 44 095 (Verdal) Odd Harald Grongstad tlf. 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) Petter Aasum tlf. 980 94 980 (Steinkjer, Verran og Snåsa) Aslak Weglo tlf. 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet, Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Per Arne Flasnes tlf. 992 94 979 - som Weglo Helgeland: Asbjørn Stein tlf. 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana) Per Roar Selboe tlf. 476 16 095 (Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Nesna, Utskarpen, Lurøy, Rødøy og Træna) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf. 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan) Vidar Hammer tlf. 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Bjarkøy, Bø i Nordland, Flakstad, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Øksnes, Sør-Varanger) Vegard Johnsen tlf. 414 05 317 (Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Salangen, Bardu, Narvik, Ballangen, Gratangen, Evenes, Ibestad) Tor-Geir Nilsen tlf. 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund, Loppa, Sørreisa, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Karasjok, Lebesby, Nesseby, Porsanger, Tana, Vadsø, Vardø)

Hedmark: Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Sør- og Nord-Odal) Olav Gjestvang tlf. 917 57 035 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf. 900 66 817 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf. 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal) Rolf Cato Bjørvik tlf. 915 83 178 (Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler) Torkild Brenden tlf. 908 83 186 (Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal og Rendalen) Oppland: Kjetil Steineide tlf. 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf. 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf. 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Egil Odenrud tlf. 917 74 900 (Østre og Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf. 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Nytt styremedlem

God start i et tøft marked

Satser igjen etter brann

Wenche Ytterli er nytt styremedlem i Magnus Wik er «fersk» som kyllingPå Sperle gård i Jostedalen har de Felleskjøpet Agri etter fusjonen. Vi har produsent. Han lykkes godt med bygget nytt mjølkefjøs. Nå er det besøkt henne hjemme på gården i produksjonen, og det er viktig når helautomatiserte fjøset i full drift. Nytt styr Åfarnes, Rauma kommune. markedet ikke har spilt på lag dette året. side 26 eme side 8 side 12 dlem Wenche Ytterli er Felleskjøpe nytt God star t Agri etter styremedlem besøkt i t i et tøft fusjonen. henne hjemm Vi har Åfarnes, Magnus mar e på ked Wik Rauma gården kommune. side 8 produsent. er «fersk» som i Satser produksjon Han lykkes godt kyllingigjen ette med markedet en, og det er r brann På Sperle viktig når side 12 ikke har spilt på bygget gård i Jostedalen lag dette nytt året. helautomat mjølkefjøs. Nå har de det 2015 side 26 iserte fjøset i erAugust full drift.

110. ÅRG

ANG

irke SaSamv mvirke #07 110. ÅRGANG

Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal: Brynjulf Måkestad tlf. 917 15 314 (Bergen) – kraftfôr og plantekultur Jenny Wright Johnsen tlf. 900 68 187 (Voss) – kraftfôr og plantekultur Grim Erik Gillestad tlf. 906 34 501 (Skei, Førde) – kraftfôr og plantekultur Eilev O. Rønnekleiv tlf. 952 85 086 – kraftfôr fjørfe Bastian Weiberg-Aurdal tlf. 952 01 391 (Ålesund) – kraftfôr og plantekultur Linda Hansen tlf. 916 05 307 (Fræna, Eide, Averøy, Kristiansund, Aure, Tingvoll, Vestnes og Halsa) – kraftfôr og plantekultur Jon Rune Mork tlf. 907 33 667 (Stryn, Hornindal, Norddal og Stordal) – kraftfôr og plantekultur

August

To Felleskjøp ble ett To Fe Felleskjøpene Agri og Nordmøre og k ble e llesRomsdal tt godjøper nå ett felleskjøp. En viktig,

og nødvendig løsning for den Felles kjø norske bonden. Roms pene Agri dal og No Side 6–7 god og er nå ett rdm øre fellesk jøp. En og norske nødvendig løsnin bonden. g for denviktig,

Side 6–7

2015

#07

NESTE SAMVIRKE KOMMER 30. SEPTEMBER 2015

SAMVIRKE

#07 2015

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

KLARA, MORA TIL KLARA, BESTEMORA TIL KLARA OG OLDEMORA TIL KLARA ANBEFALER FÔR FRA FELLESKJØPET. KROMAT er Norges mest solgte kraftfôr til fjærkre. Likevel er vi hele tiden på jakt etter forbedringer. Bak våre produkter står det et engasjert og kunnskapsrikt team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet. Via vårt eget fôrutviklingsselskap kan vi raskt omsette nye erfaringer, ny forskning og ny teknologi til fôrblandinger med topp kvalitet. Satser du på fôr fra Felleskjøpet, kan du være trygg på at økonomi og dyrehelse er ivaretatt.

FÔR TIL DYR I OVER 100 ÅR.