Sv 7 16

Felleskjøpet har kjøpt Granngården

111. ÅRGANG

– Kjøpet av den svenske butikkjeden, Granngården, skal styrke vår inntjening og bli god butikk for medlemmene, sier konsernsjef John Arne Ulvan. side 6

Suksess for Graminor i Finland

Ta ugraset i høstkornet nå

Kjente norske kornsorter har falt i god jord hos finske bønder. Men finnene bruker også flere norskutviklede sorter som det dyrkes lite av her i landet. side 23

Har du høstkorn i år bør du benytte sjansen til å ta tunrappen og andre grasugras ved ugrassprøyting nå i høst. side 38

Samvirke

#07 August 2016

Styrer for medlemmene Karl-Oskar Fosshaug er det andre nye styremedlemmet i Felleskjøpet Agri. Møt sauebonden fra Bardu som vil bidra for alle medlemmene. side 12

I høstkorn skal ugraset slås ut på høsten

Enkelt & effektivt

Boxer stopper ugraset allerede i spiringsfasen Bred effekt Sikker høstkornetablering Forebygger resistens

Syngenta Nordics A/S Tel: 45 96 87 70 www.syngenta.no

2

SAMVIRKE

#07 2016

Les alltid etiketten før bruk.

Medlem av Norsk Plantevern Forening

Samvirke Nordisk satsing skaper bærekraftig bondenytte

I

starten av juli ble det klart at Felleskjøpet kjøper den svenske butikkjeden Granngården. Dermed utvider vi vår virksomhet innen detaljhandel til det nordiske markedet, noe som gir oss muligheten til å skape en ledende nordisk virksomhet med vekst. Derfor er kjøpet av Granngården et viktig ledd i vår langsiktige jobb med å sikre bondenytte for den norske bonden.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Mona Vaagan Redaksjonen avsl.: 12.08.2016 Neste nr. utkommer: 22.09.2016

#07 2016

Felleskjøpet har over de siste årene investert nærmere 2 milliarder kroner i fremtiden til norsk landbruk. Gjennom nye anlegg, fabrikker, moderne butikker, verksteder og avdelinger over hele Norge bygger vi for fremtiden. I tillegg har vi satset på program for unge bønder, utvikling av ny fôrteknologi og nye proteinkilder samtidig som vi har redusert kostnadene i morselskapet med nærmere 200 millioner kroner per år. Alt dette har vi gjort for å utvikle og trygge selskapet som bondens redskap for fremtiden. Nå investerer vi i kjøp av Granngården som et ytterligere ledd i satsingen på norsk landbruksnæring.

Felleskjøpets viktigste oppgave er å sikre medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Dette er selve grunnmuren i selskapet vårt og alle våre strategier er bygget på dette formålet. Vårt formål og strategi innebærer at vi holder lavere marginer på den virksomheten som leverer produkter direkte inn i våre medlemmers drift. For å kunne ivareta og utvikle tjenestetilbudet til våre medlemmer er vi imidlertid som konsern avhengig av lønnsomhet og avkastning på kapitalen.

Butikk med sin forbrukersatsing, var i 2015 den klart største bidragsyteren til overskuddet i morselskapet. Enheten har vokst med 37 % i omsetning de siste fire årene, og hadde i 2015 en av de høyeste avkastningene på investert kapital i konsernet av alle våre operative enheter. Samtidig ser vi at økt konkurranse og fremveksten av nye salgskanaler gir ny dynamikk innen markedet

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

på detaljhandel. Dette utfordrer oss.

Derfor er det også viktig å øke volumene for å trygge posisjonen vår. Kjøpet av Granngården vil gi stordriftsfordeler og øker vår konkurransekraft både på innkjøp og vareforsyning, og vil legge til rette for utvikling av blant annet nye digitale kundekonsept. I et marked med økende konkurranse er målet å styrke vår posisjon i både Norge og Sverige slik at detaljhandel blir en enda større bidragsyter til bondenytte for våre eiere og medlemmer. Granngården sin virksomhet er som et speilbilde av Felleskjøpets butikkvirksomhet, og passer derfor godt med vår eksisterende kjede både i produktutvalg og i kundefokus. De neste månedene vil vi bruke på å gjøre organisasjonene i Sverige og Norge bedre kjent med hverandres virksomheter. Utviklingen i både vår norske butikkjede og i Granngården er god, og jeg er sikker på at vi har mye å lære av hverandre slik at vi kan løfte oss ytterligere sammen. Granngården fremhever det jordnære livet og sier at alle har en bonde i seg. Vi sier at sunt bondevett skaper best resultater, og sammen vil dette skape bondenytte for våre medlemmer.

Høsten er en travel og viktig tid for alle Felleskjøpets medlemmer. Jeg ønsker deg lykke til med årets avling på gården!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#07 2016

3

PÅ INNSIDA

16 32

JOHN DEERE-CUP PÅ NBUs LANDSSTEVNE Under Norges Bygdeungdomslag (NBU) sitt landsstevne i Surnadal 19.-24. juli ble det tevlet i den tradisjonelle John Deere-cupen. Cupen er et samarbeid mellom NBU og Felleskjøpet Agri hvor det konkurreres i presisjonskjøring med

traktor med tre personer på hvert lag.

Det benyttes John Deere traktor og Orkel tilhenger. Årets vinnere ble Hedmark i klasse senior og Akershus i klasse junior.

FAGMØTE KORN PÅ KIRKENÆR Felleskjøpet arrangerte fagmøte korn på Kirkenær 3. august. Årsmøteutsending Hans Ivar Bjugstad var initiativtager til møtet.

Salgskonsulent TTR, Johannes Bye, innledet med å snakke om innstillinger og justeringer av treskeren, fra skjærebordskniver til halmkutter før innhøsting, samt viktigheten av riktige justeringer underveis. Han ga også et innblikk i AMS-teknologien på traktor og redskap.

44 INNHOLD Meget godt FKA-resultat 1. halvår.....5 Felleskjøpet har kjøpt Granngården.....................................6 Styreleder Anne Jødahl Skuterud om grønn konkurransekraft..................10 Fjøs i god drift på Mære..................16 Ung bonde-samling på Bedre Landbruk..............................19 Stendahl har knekt øko-koden........20 Graminor har suksess i Finland.......23 FoU hos John Deere........................26 Dyrsku'n er 150 år..........................30 Snart ny reklamefilm fra Felleskjøpet...............................32 Ny regionsjef i Hedmark og Oppland; Geir Langseth..................36 Ta ugraset i høstkornet nå..............38 Nedvisning er et godt hjelpemiddel...................................40 Pass på at kalven får nok vann.......44 Hønene påvirkes av stress..............48 Også TN70-purka trenger hjelp.......50 4

SAMVIRKE

#07 2016

Kristin Børresen, markeds- og kommunikasjonssjef i Graminor, snakket om deres samfunnsoppdrag og arbeidet med foredling av sorter for det norske og nordiske klimaet. Det arbeides mye med

INNLEDERE: F.v.: Johannes Bye, Kristin Børresen, tillitsvalgt Hans Ivar Bjugstad og Finn Bjørnå, var innledere på fagmøtet.

eksport og Finland er et viktig samarbeidsland (se egen sak side 23).

Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur FKA, hadde som tema høstkorndyrking, både utfordringer, forarbeid som kreves og aktuelle dyrkingsråd.

ROSA PLAST SOMMERFEST ER SLUTTSOLGT PÅ LENA I slutten av juli ble Felleskjøpet utsolgt for rosa rundballeplast. Nå pryder om lag 200 000 rosa rundballer norske jorder.

Den rosa plasten er et samarbeidsprosjekt mellom Felleskjøpet Agri, produsenten Trioplast og bonden. Alle gir ti kroner per rull slik at for hver rull går 30 kroner til forskning på brystkreft. Ideen er etter inspirasjon fra New Zealand som var først ute med dette.

1. juli arrangerte Felleskjøpet Lena sammen med tillitsvalgte en vellykket sommerfest. 130 medlemmer i alle aldre møtte opp.

– Det var litt trangt ved bordene, men stemningen var topp. Grillmestrene hadde god kontroll selv med så store mengder med mat, damene hadde kontroll på serveringen og det var kø i baren, forteller butikksjef Peter Lunden.

FUSJON AV SALGSCOMPAGNIET AS VURDERES Felleskjøpet Agri SA kjøpte i mai hele SalgsCompagniet AS etter å ha eid 91 % av selskapet. SalgsCompagniet AS er et ledende grossistfirma som leverer fôr og utstyr til selskapshunder, brukshunder og øvrige kjæledyr. Selskapet selger varer til etablerte forhandlere som ledende zooog bransjebutikker, veterinærer og lokale distributører av hundemat. Felleskjøpets

hundefôr Appetitt distribueres blant annet gjennom SalgsCompagniet.

Som følge av oppkjøpet utredes nå en fusjon av selskapet inn i Felleskjøpet Agri. Dette som et ledd i en økt satsing på kjæledyrmarkedet fra Felleskjøpets side.

Styret i Felleskjøpet behandler et mulig vedtak om fusjon 29. september 2016.

ORGANISASJON

Har aldri prestert bedre Med et resultat på 375,8 millioner kroner før skatt har Felleskjøpet Agri lagt bak seg sitt beste første halvår noen gang. Riktignok var resultatet i samme periode i fjor 50 millioner høyere, men her inngikk en gevinst ved salg av eiendom på vel hundre millioner. Konsernet har dermed aldri prestert bedre på ordinær drift enn de seks første månedene i år.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

F

elleskjøpet fortsetter også veksten. Konsernets omsetning ble i første halvår 6 990 millioner kroner, mot 6 744 millioner i første halvår i fjor, som er en økning på 3,6 prosent. I morselskapet, som omfatter landbruksvirksomheten og butikk, økte salget med 4,9 prosent.

– Det gode resultatet og veksten kommer fordi vi styrker vår posisjon innenfor de fleste markedsområder. Butikksalget har økt med 12 prosent, vi tar markedsandeler på kraftfôr og har positiv utvikling innen plantekultur. Fjorårets historiske kornavlinger har også bidratt godt til resultatet. Samtidig jobber vi kontinuerlig med kostnads- og effektiviseringstiltak, sier konsernsjef John Arne Ulvan og viser til at effektiviseringsprogrammet Samkjørt til nå har gitt 191 millioner kroner i årlige kostnadsreduksjoner.

50 millioner bedre Av konsernets driftsinntekter sto morselskapet for 5 638 millioner, Cernova for 995 millioner og Grønt for 563 millioner.

Driftsresultatet på 431,3 millioner kroner fordeler seg med 302,8 millioner i morselskapet, 44,3 millioner i Cernova, 47,8 millioner i Grønt og 36,4 millioner i annen virksomhet.

Konsernets resultat før skatt var på 375,8 millioner kroner, mot 425,6 millioner i samme periode i fjor. Da kunne imidlertid Agri Eiendom bokføre en salgsgevinst på 100 millioner kroner.

FORTSATT VEKST: Konsernsjef John Arne Ulvan kan glede seg over fortsatt vekst, ikke minst i Felleskjøpets butikker, der salget økte med 12 prosent første halvår. Bildet viser butikken i Trondheim.

og 2 608 millioner ved årsskiftet. Egen­ kapitalandelen var 35,8 prosent, mot 34,0 prosent etter første halvår i fjor og 33,3 prosent ved utgangen av 2015.

– Vi har redusert netto rentebærende gjeld samtidig som vi har foretatt betydelige investeringer, sier Ulvan.

Den siste store investeringen – kjøpet av butikkjeden Granngården i Sverige – ble gjort etter sluttføringen av halvårsregnskapet. Se egen sak på neste side.

Pleier medlemmene Styret og administrasjonen er i gang med

– Som samvirkeorganisasjon er medlemsarbeidet strategisk viktig for oss. Styret har satt i gang et prosjekt for ytterligere å utvikle arbeidet overfor medlemmene, som vi opplever å ha lykkes godt med de siste årene. Målet er å involvere medlemmene i arbeidet med å etterleve vårt overordnede mål om å styrke deres økonomi og ivareta deres interesser. Vi ser at dette skaper lojalitet og sterkt engasjement for selskapet, sier Ulvan.

1. halvår 2016 (Millioner kroner):

KONSERN

MORSELSKAP (landbruk, butikk mm.)

CERNOVA (Norgesmøllene, Mesterbakeren, Norgesbakeriene mm.)

GRØNT (Norgro, Ole Chr. Bye, Bjerknes, Nordic Garden, Weibulls Horto, Antra mfl.)

Omsetning

6 990

5 638

995

563

Driftsresultat

431,3

302,8

44,3

47,8

36,4

Resultat før skatt

375,8

263,6

30,2

47,3

34,7

– Justert for fjorårets salgsgevinst er resultatet første halvår i år 50 millioner kroner bedre enn samme periode i fjor.

Den underliggende driften har positiv utvikling, og de aller fleste forretningsområdene har framgang og tilfredsstillende resultater, sier Ulvan. Økt soliditet Selskapets soliditet er styrket. ­Konsernets egenkapital var ved u ­ tgangen av juni 2 880 millioner kroner, opp fra 2 581 millioner på samme tidspunkt i fjor

en ny strategiprosess, omtalt på side 9.

Her står medlemsarbeidet sentralt.

SAMVIRKE

ANNET (Agri Eiendom, porteføljeselskaper)

#07 2016

5

OPPKJØP I SVERIGE

– God butikk for medlemmene Konsernsjef John Arne Ulvan har målet klart: – Kjøpet av Granngården skal styrke Felleskjøpets inntjening så vi kan satse videre på den norske bonden. Felleskjøpet blir en ledende nordisk faghandel for bønder og forbrukere, og det skal bli god butikk for medlemmene, understreker han.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

K

jøpet av den svenske ­butikkjeden Granngården for 410 millioner svenske kroner er en av Felleskjøpet Agris største enkeltinvesteringer.

Kjøpet følger opp ambisjonene i Felles­kjøpets strategi om å utvikle konsernet innenfor utvalgte kjerneområder, som detaljhandel, og å bli en nordisk aktør der mulighetene byr seg.

fokuserer på fem produktområder – hage, kjæledyr, hest og husdyr, jordbruk og utendørsutstyr/friluftsliv. Omlag 80 prosent av omsetningen er relatert til forbrukermarkedet. I ­Felleskjøpets ­butikker er denne andelen ca. 40 prosent, men noe ulike registrerings­ måter gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare. Granngården har ca.

550 årsverk og hovedkontor i Malmø.

Ulvan er i tillegg svært opptatt av å få fram at overtakelsen av Granngården er ledd i Felleskjøpets overordnede mål om å styrke medlemmenes økonomi.

Felleskjøpet var i kontakt med EQT også da fondet forsøkte å selge Granngården for 4-5 år siden.

– Vi gjør dette for å skape bondenytte, sier han.

Snudde virksomheten Selger av Granngården er investerings­ fondet EQT Opportunity. Fondet kjøpte Granngården av Lantmännen i 2008 som slet med å få lønnsomhet i kjeden. EQT har snudd virksomheten og Granngården har de tre siste årene levert et gjennomsnittlig driftsresultat før avskrivninger på rundt 60 millioner svenske kroner.

Granngården ble etablert helt tilbake i 1880 og har som Felleskjøpet vært forankret i jordbruksnæringen. Kjeden har i dag 108 butikker over hele Sverige, i tillegg til netthandel. Granngården

6

SAMVIRKE

#07 2016

– Den gang syntes vi prisen var for høy, sier Ulvan.

Denne gang har visekonsernsjef Terje Johansen ledet et team som med egen kompetanse og innleide konsulenter har foretatt en omfattende gjennomgang av Granngården og konsekvensene av en sammenslåing.

– Vi konkurrerte med flere interessenter og kunne ikke være sikre på kjøpet før kontrakten var underskrevet. Men vi har en god følelse, blant annet fordi ledelsen i Granngården så Felleskjøpet som en god partner, sier Ulvan.

Viktig inntjening Vi er med Ulvan til Hans Petter og ­Torunn Aurstad på Kjos i Ullensaker rett

ved Gardermoen. Utstyret rundt om på gårdsplassen levner ingen tvil om at familien er Felleskjøpet-entusiaster.

Hans Petter har i flere år vært tillitsvalgt i kretsen og leder nå regionutvalget i Østfold og Akershus.

Praten på Kjos fant sted dagen før ­samtlige tillitsvalgte i Felleskjøpet Agri hadde fått tilbud om en telefon­ orientering om kjøpet av styreleder Anne Jødahl Skuterud og Ulvan. Noen har reist spørsmål om en slik satsing i Sverige er naturlig for Felleskjøpet, om den vil ha god nok lønnsomhet og om Granngården kan ta fokus vekk fra ­primærvirksomheten i Norge.

– Jeg er svært opptatt av at ­forutsetningen for alt vi gjør skal bidra til økt bondenytte. Det gjør vi også med kjøpet av Granngården. Butikk står for den klart største delen av ­inntjeningen i morselskapet og er svært viktig for ­totaløkonomien i konsernet. ­Inntjeningen i detaljhandel gjør at vi kan ha lavere avkastningskrav på driftsmidler og virksomhet rettet mot bonden, og vi er avhengig av denne inntjeningen for å kunne investere i og utvikle aktiviteter som bonden er direkte avhengig av, sier Ulvan.

Han viser til at prosessen rundt k ­ jøpet har gitt et godt inntrykk av G ­ ranngården.

TILSLUTNING: Familien Aurstad, her representert ved Hans Petter, Helene (6) og Torunn, synes Granngården framstår som en proff aktør som de håper blir en positiv investering for Felleskjøpet.

VIKTIG BIDRAG: – Forutsetningen for alt vi gjør er bondenytte. Butikkene i Sverige blir et viktig bidrag til at Felleskjøpet kan fortsette satsingen på norske bønder, forsikrer konsernsjef John Arne Ulvan overfor Hans Petter Aurstad, som er leder av region­ utvalget for Østfold og Akershus.

SAMVIRKE

#07 2016

7

OPPKJØP I SVERIGE

– Selskapet har en bra ledelse og de har en god plan. Vi kjøper et selskap som er i god drift og slik sett ikke krever særskilt oppfølging, sier Ulvan.

Offensivt og defensivt Det store potensialet ligger i sam­ ordningen av butikkvirksomheten i Norge og Sverige.

Granngården omsatte for 1,7 ­milliarder svenske kroner. Så langt i år ligger butikksalget i Norge 12 prosent over fjoråret, en vekst godt over gjennomsnittet for detaljhandelen. Salget hos Granngården øker også. Samlet vil Felleskjøpets butikkjeder dermed nærme seg fem milliarder kroner i årlig salg ved utgangen av 2016.

lokaler. Det gir større fleksibilitet til å omstille virksomheten om det skulle bli ­nødvendig i framtida.

Ulvan understreker at en strategisk satsing i Sverige ikke endrer planene for Felleskjøpets avdelinger i Norge, men snarere forsterker mulighetene til å gjennomføre dem.

– De siste årene har vi bygd ut flere landbrukssentre knyttet til våre avdelinger og det kommer vi til å fortsette med. Vi skal være en proff butikk for bonden – og forbrukeren, sier han.

– Dette må komme tydelig fram så ikke den vanlige bonden tror ­Felleskjøpet bare driver med butikk, men også satser på bonden, sier Aurstad, som lurer på hvordan butikkvirksomheten skal ­organiseres framover og om det er ­aktuelt å introdusere Felleskjøpet i Sverige. Én enhet Ulvan sier det er naturlig å tenke at butikkdriften over tid bør samles i én enhet, men at en først må bli bedre kjent med hverandre.

BONDELIV: Finnes det noe bedre enn høysommer på gården? Helene tar godt vare på katten.

– Vi ser at konkurransen blir tøffere og at nye handelsmønstre med netthandel øker presset på tvers av grensene. Derfor er det viktig for oss å få større volum, en større kritisk masse. Nå får vi et langt større marked, og som en stor nordisk aktør kan vi høste fordeler i forhold til innkjøp, distribusjon og logistikk. Blant annet vil det kunne ligge til rette for et felles sentrallager, der vi uansett ville stått foran nødvendige investeringer i Norge. Overtakelsen av Granngården er både en offensiv handling ved at vi får tilgang til nye markeder og et defensivt trekk for å beskytte vår inntjening i det norske markedet, sier Ulvan, og legger til at en leter etter aktører som passer sammen med Felleskjøpet og konsernets kjernevirksomheter.

– Jeg kan vanskelig se andre kjeder som passer bedre inn enn Granngården, sier han.

Positivt I 2015 var butikkomsetningen i Felles­kjøpet 2,7 milliarder kroner, mens

8

SAMVIRKE

#07 2016

– Jeg hadde ikke gjort meg sterke tanker, hverken negative eller positive, om et slikt kjøp før jeg fikk høre om det, sier Hans Petter Aurstad, som forteller at han raskt var inne på hjemmesidene til ­Granngården og senere studerte ­materialet de tillitsvalgte har fått.

– Jeg slo meg til ro da jeg leste mer om historikken og resultatene, og så hvordan Granngården byr seg fram på en profesjonell måte. Det må være ­positivt å bruke penger på å overta et slikt selskap som er i god drift i forhold til mange tidligere handler som er gjort av Felles­ kjøpet og andre samvirkeselskaper, mener han.

Tåler investeringen – Men risikofritt er det ikke?

– Nei, det er det aldri. Vi har vurdert løfteevnen til konsernet og at vi tåler denne investeringen. Med endringer i markedet og økt konkurranse er det også en risiko ikke å gjøre noe, sier Ulvan. Han sier ett forhold som demper risikoen er at Granngården leier butikk­

– Det er nødvendig for å ha klare ansvarsforhold og ta ut samordningsgevinstene, men foreløpig fortsetter virksomhetene som i dag med Terje Johansen som styreleder i Granngården.

Både Felleskjøpets norske kjede og Granngården er to enheter i godt driv og vi ønsker ikke å forstyrre den gode farten de er inne i. Undersøkelser viser at Granngården er en sterk merkevare i det svenske markedet og da ­ønsker vi heller å utnytte dette enn å gjøre for store ­endringer. Selv om mye er likt, har Felleskjøpet og Granngården også noe ulike profiler, selger ­forskjellige varemerker og Granngården har blant annet en langt større andel egne merkevarer (EMV), sier Ulvan.

– Med over 200 butikker i Norge og Sverige blir vi en stor skandinavisk aktør i dette markedet som byr på spennende muligheter. Alt dette kommer vi til å se på, sier John Arne Ulvan.

«Jeg kan vanskelig se andre kjeder som passer bedre inn enn Granngården.»

AVDELING: Slik ser det ut ved avdeling Västerås hos Granngården.

Fem år med bondenytte – Vi har brukt penger og ressurser som planlagt og har i store trekk nådd målene som er satt for selskapet. Vi har konsentrert oss om å skape bonde­ nytte, og det skal vi fortsette med, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Granngården

U

lvan mener det er grunn til å være fornøyd når ­regnskapet gjøres opp for utviklingen i Felleskjøpet de siste fem årene.

– Det er viktig å minne oss selv om hva vi faktisk har fått til, både for å sjekke at vi er i rute i forhold til planene som er lagt, men også for å motivere hverandre til ny innsats for å bli enda bedre i framtida, sier han.

Plan for bondenytte Da administrasjonen og styret i 2011 gikk løs på arbeidet med ny strategiplan, ble det lagt stor vekt på å involvere alle tillitsvalgte. Prosessen munnet ut i en klar bevissthet om at bonden er Felleskjøpets viktigste kunde og et ønske om å styrke selskapets posisjon i landbruksmarkedet. Planen prioriterte medlemsengasjement og unge bønder, optimalisering av driften og vekst innen­ for utvalgte forretningsområder som detaljhandel, grøntsektoren, matmel og bakeridrift. Ambisjonen var også å se ut over landets grenser og utvikle nordisk virksomhet der det er mulig og naturlig.

Etter hvert er strategien oppsummert i begrepet «bondenytte».

Strategiperioden var definert til 2012–2016 og arbeidet er for lengst videreført, noe vi har omtalt i Samvirke det siste året.

To milliarder i investeringer – Vi har investert og utviklet konsernet innenfor de områdene vi ble enige om.

Der vi har beveget oss minst, er i forhold til den nordiske dimensjonen. Vi har hatt noe på mølle- og grøntsiden, men det var først da Granngården dukket opp at vi så en god nok mulighet som passer inn og som styrker vår kjernevirksomhet, sier Ulvan.

Her er noe av det viktigste Ulvan trekker fram fra de siste fem årene.

• Økt markedsandel på kraftfôr. Samlet for alle husdyrslag har Felleskjøpet nå ca. fem prosentpoeng mer av kraftfôrmarkedet enn i 2011.

• Reduserte kostnader. Gjennom Sam­ kjørt-programmet er de årlige kostnadene i morselskapet kuttet med ca.

200 millioner kroner i forhold til 2011.

• Store investeringer i kjernevirksomhet og bedre drift. I løpet av strategi­ perioden har Felleskjøpet investert nær to milliarder kroner i fabrikker, kornanlegg, butikker, verksteder og avdelinger over hele landet.

• Betydelige investeringer i fôrutvikling og nye råvarer.

• Utvikling og sterk vekst for butikk.

• Markert Felleskjøpet som et selskap som satser på unge bønder med ­mentorordning, fagsamlinger mm.

• Utviklet Felleskjøpet som merkevare med styrket omdømme både i og utenfor landbruket.

• Fusjon med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.

– I disse punktene ligger det mange enkeltinvesteringer og hendelser som har stor betydning for bonden, ­kanskje særlig det vi har gjort ved mange

avdelinger og fôrfabrikker, sier Ulvan.

Han trekker fram den nye fabrikken på Kambo, men også investeringene ved for eksempel fabrikkene i Stange og Steinkjer.

– Vi oppgraderer avdelinger og butikker og er i ferd med å utvikle det jeg ser på som landbrukssentre ved flere av våre avdelinger, som Klepp og Volda, samt utbyggingen som nå skjer på Romerike med Kløfta-anlegget, fortsetter Ulvan.

Bondens partner – Vi skal videreføre dette arbeidet, men tilpasse oss den utviklingen vi ser komme, sier Ulvan, og viser til at konsernstrategien framover vil handle om: • Bærekraftig bondenytte • Felleskjøpet som bondens partner • Å ta utgangspunkt i «det bonden kan» som et fag- og kvalitetsstempel for å utvikle og skape inntjening i annen virksomhet – Med bakgrunn i ­gjennomgangen og prosessene vi har hatt om ­strategien framover med våre tillitsvalgte, ­medlemmer og ansatte siden høsten 2015, har vi satt oss tre ­prioriterte ­hovedmål. Disse hovedmålene i ­strategien er: Skape økt bondenytte på alle gårder – altså være en naturlig partner for alle våre medlemmer, øke samfunnets forståelse for norsk matproduksjon og øke inntjeningen i til­knyttet virksomhet – inkludert i et nordisk perspektiv der det kan bidra til å styrke bondenytten for våre ­medlemmer, sier Ulvan.

SAMVIRKE

#07 2016

9

GRØNN KONKURRANSEKRAFT

LAVT UTSLIPP: Maten vi produserer og spiser har stor betydning for klima. Produksjon av vegetabilsk mat, fisk, kylling og svin har lavere klimautslipp enn andre driftsformer.

Veien mot lavutslippssamfunnet Flere store virksomheter i og rundt jordbruket har rettet blikket mot 2050 med tema grønn konkurransekraft. Da skal Norge være et lavutslippssamfunn. På veien dit, nærmere bestemt i 2030, skal utslipp reduseres med 40 prosent sammenliknet med 1990.

Tekst: Cato Fagermoen Foto: Morten Brakestad og Petter Nyeng

10

SAMVIRKE

#07 2016

K

lima- og miljødepartementets ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, rådgivningsvirksomheten Sigla og Norsk Landbrukssamvirke og deres medlemmer tilknyttet jordbruket, har siden april rettet fokus på fremtidens klima og miljø innen landbruket.

Gjennom flere dedikerte arbeidsgrupper er målet å få på plass et veikart som svarer på hvordan landbruket med hjelp av myndighetene kan styrke sin konkurransekraft og dermed gi økt verdiskapning, flere arbeidsplasser og lavere klimagassutslipp.

SPENNENDE PROSESS: Grønn konkurransekraft er en veldig spennende prosess og Norsk Landbruks­ samvirke har gjort en god jobb med å få landbruket inn i en fortjent og viktig rolle i dette arbeidet, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.

Fakta

– Dette er en veldig spennende prosess og Norsk Landbrukssamvirke har gjort en god jobb med å få landbruket inn i en fortjent og viktig rolle i dette arbeidet, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.

Veikartet er resultat av et samarbeid mellom disse virksomhetene: • Klima- og miljødepartementets ekspertutvalg for grønn konkurransekraft • Sigla • Norsk Landbrukssamvirke • Felleskjøpet Agri • Gartnerhallen • Geno • Norilia • Norsvin • Nortura • TINE

– Landbruket har vært, er og vil være avgjørende for utviklingen av det norske samfunnet, og vi må ta vår del av klimaog miljøansvaret i et nasjonalt og globalt perspektiv. Det er mange elementer som omkranser landbruket. Sammen skal vi liste ut de viktigste anbefalingene fra vår bransje, sier Skuterud.

Jobbe smartere, ikke hardere Næringslivet vil stå ovenfor mange omstillinger de neste tiårene. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) må matproduksjon opp 70 prosent innen 2050, samtidig som klimautslipp skal vesentlig ned. Petroleumssektoren har for alvor fått kjenne omstillingen på kroppen, og generelt må all næringsvirksomhet være smarte og dyktige for å fortsette økonomisk vekst og sysselsetting.

– Klimatrusselen er i seg selv et sterkt argument for omstilling. Verdiskaping og framtidig velferd avhenger av at vi lykkes med å redusere klimagassutslipp.

De nedsatte målene er ambisiøse, men realistiske med den spennende utviklingen som skjer i landbruket i dag, sier Skuterud.

– I et fremtidig lavutslippssamfunn, med sterkere virkemidler i klimapolitikken både nasjonalt og globalt, vil verdiskaping basert på lavutslippsløsninger kunne gi konkurransefortrinn. Landbruket har stort potensiale med blant annet inntoget av teknologi, forskning og utvikling på alternative proteiner og råvarer samt alternativer til torv for å nevne noe, fortsetter Skuterud.

Skuterud ønsker samtidig å belyse noen fordeler og allerede igangsatte tiltak i Norge: • Som fornybar næring har vi gode forutsetninger for å lykkes med blant annet god tilgang til vann og en lengre vekstsesong. Enkelte har pekt på en utvidelse med hele 30 til 60 dager.

• Utviklingen av presisjonsjordbruket bidrar til mer lønnsom drift gjennom bedre utnyttelse av arealer og riktigere bruk av plantevernmidler og gjødsel.

• Felleskjøpet har investert betydelig i blant annet såkornbehandling og biobrenselanlegg ved 10 fabrikker. Den nye kraftfôrfabrikken på Kambo vil senke energibruken med opp mot 25 prosent per produserte enhet kraftfôr. Også korntørkene har forbedret kapasitet som reduserer energiforbruket.

• Felleskjøpet har de siste årene lansert en rekke nye kraftfôrtyper som gir økt produksjon hos bonden og økte miljøgevinster.

• Bruk av soya møter kritikk fra ulike hold og FN anslår at verdens soyaproduksjon vil dobles de neste femti årene, med størst vekst i Asia. Av soya importert til Norge går 80 prosent til fiskeoppdrett og 20 prosent til landbruket.

Norsk landbruk bruker sertifiserte råvarer der norsk kraftfôrbransje høster internasjonal anerkjennelse for vårt arbeid med å bidra til at avskogingsfri soya blir konkurransedyktig på verdensmarkedet.

– Vi står overfor mange oppgaver og det jobbes allerede kontinuerlig på flere fronter for å legge til rette for at vi i Norge kan produsere mat så rent, bærekraftig og økonomisk som mulig. Vi er i Europa-toppen i dag – og det skal vi fortsette med, sier Skuterud.

Alle må tilpasse seg Landbruket er utsatt for klimaendringer, men et kunnskapsbasert norsk landbruk har stor tilpasningsevne. Maten vi produserer og spiser har stor betydning for klima. Produksjon av vegetabilsk mat, fisk, kylling og svin har lavere klimautslipp enn for eksempel sau og storfe.

Hvordan skal verdiskaping og sysselsetting i landbruket vokse i møte med klimautfordringen?

– Dette er en av utfordringene vi sammen må svare ekspertutvalget på i veikartet. Felleskjøpet og flere andre aktører har spennende tanker og prosjekter allerede gående som svar på dette. I veikartet setter vi fokus på mest mulig konkrete og realistiske tiltak som kan innfri ambisjonene. Hensikten med dette arbeidet må være at det skal føre til økt verdiskaping for bonden. Det oppnås ved å jobbe smartere og at det skal være en mulighet til å øke grønn satsing for fremtidige generasjoner, sier Skuterud, og avslutter: – Veikartet skal fremme bransjens sak.

Her står bonden fremst som vår viktigste partner. Vi er omtrent midt i arbeidet med veikartet og følger planen for å få det ferdig til fremleggelse for ekspertutvalget i september. Vi kommer tilbake med endelig resultat så snart som mulig, sier Skuterud.

SAMVIRKE

#07 2016

11

NYTT STYREMEDLEM

TRADISJONSRIK: Melkerampa nedenfor garden er en av de få som er igjen i området, forteller Karl-Oskar Fosshaug.

12

SAMVIRKE

#07 2016

Er der for alle medlemmene BARDU: Karl-Oskar Fosshaug er nyvalgt styremedlem i Felleskjøpet Agri. Sauebonden fra Bardu i Troms synes det er viktig å få fram at han ikke bare representerer hjemstedet eller Nord-Norge. – Vi i styret er der for alle medlemmene, sier han.

Tekst og foto: Mona Vaagan

S

amvirke treffer Fosshaug på garden med samme navn som ligger noen få kilometer sørøst for tettstedet Setermoen.

Hjemme denne dagen er også kona Carina, som har ferie fra jobben som sykepleier. Rett nok blir det kanskje ikke så mye ferie for noen av ektefellene, med fire barn i alderen seks til ett år.

Men de travle småbarnsforeldrene tar

seg tid til å svinge opp med både kaffe og en diger stabel vafler.

Garden overtok de i 2012 fra Karl-Oskars foreldre. Den har 185 mål dyrka mark pluss 115 mål leiejord, og 3 000 mål produktiv skog. Karl-Oskar er tredje generasjon på bruket, som har 160 vinterfôra sau. Han står for den daglige drifta, med god hjelp av kona og forel-

drene. At han ønsket å ta over garden, skyldtes ikke minst at han ville gi sine egne unger muligheten til å vokse opp på gard, forteller han.

Naturlig å satse på sau Karl-Oskar Fosshaug syntes det var naturlig å satse på sau, slik det også var gjort tidligere på garden.

Karl-Oskar Fosshaug • 35 år • Gift, fire barn • Sauebonde og kommune styrerepresentant for Senterpartiet • Leder av hovedutvalg for omsorg og oppvekst • Erfaring som webkonsulent og eiendomsmegler • Utdannet innen økonomi og logistikk • Befalsutdanning fra forsvaret

TRIVES: Karl-Oskar Fosshaug trives som sauebonde på garden han overtok i 2012. Han og familien flyttet da inn i huset bak til høyre, der besteforeldrene tidligere bodde.

SAMVIRKE

#07 2016

13

NYTT STYREMEDLEM

«I Felleskjøpet-styret jobber vi til beste for alle medlemmene i hver krik og krok av landet.»

På spørsmål om hvilket område Felleskjøpets virksomhet han brenner spesielt for, framhever han den digitale strategien.

– Der står vi overfor noen veivalg. Vi er nødt til å svare på de utfordringene vi står overfor, ved å tilby en tidsriktig netthandel for bønder og kommersialisere trafikk fra forbrukerne, sier han og utdyper: DYRA: Her er Fosshaug med ett av årets kopplam.

– Det er det jeg er vokst opp med og er vant til. Det er det jeg kan. Vi har også et fantastisk utmarksområde her. Det hadde vært synd å ikke utnytte det, sier han, og legger til at de slipper sauene rett ut i beiteområdet som ligger mellom Barduelva i sør og Målselv kommune i nord.

I tillegg til å være sauebonde, sitter han i kommunestyret i Bardu for Senterpartiet. Han er også ansvarlig for å drifte Troms Radiobjeller, et tiltak i regi av fylkesmannen som fordeler elektronisk sporingsutstyr beregnet på beitedyr i utmark. I Felleskjøpet kom Karl-Oskar Fosshaug inn som årsmøteutsending i 2014. Han ble valgt som tredje vara til styret i 2015 og ble på årsmøtet i vår valgt inn som fast styremedlem.

– Hvorfor hadde du lyst til å sitte i styret i Felleskjøpet?

– Det er et spennende selskap sett i forhold til at det er mange virksomhetsområder som alle bidrar til å skape nytte for norske bønder. Det er spennende også med tanke på den politiske vinklingen og samfunnsoppdraget, sier Karl-Oskar Fosshaug.

Utnytte konkurransefortrinn Noen av de sterke sidene han trekker fram ved Felleskjøpet er et godt utbygd butikknett og et meget godt omdømme.

– Dette er konkurransefortrinn vi bør utnytte, sier han.

14

SAMVIRKE

#07 2016

– Det er viktig å ha fokus på å tilby varer og tjenester som kunder og medlemmer ønsker, enten salgskanalen er den fysiske butikken, per telefon eller digitalt. Vi må være der dagens kunder forventer at vi er, sier Karl-Oskar Fosshaug.

Han er usikker på om forbrukerne virkelig er klar over hva Felleskjøpet tilbyr.

– Vi kan kanskje bli tydeligere på hva vi leverer og hva vi tilbyr av varer og tjenester.

Også eldre bønder bør bli sett Karl-Oskar Fosshaug, som selv er midt i tredveårene, synes Felleskjøpets satsing på unge bønder er positiv og at man har klart å formidle denne satsingen på en god måte. Men han betoner at det er viktig at også eldre bønder opplever at de blir sett. Og Bardu-bonden synes det er viktig å få fram at styret i Felleskjøpet representerer alle medlemmene uavhengig av geografi.

– Jeg sitter ikke i styret for Felleskjøpet bare for min region, men for hele landet.

I Felleskjøpet-styret jobber vi til beste for alle medlemmene i hver krik og krok av landet, sier han.

– Du har deltatt på et par styremøter som fast medlem. Hva er ditt inntrykk av styret og styrets arbeid så langt?

– Det er et profesjonelt styre som samarbeider godt og har gode diskusjoner.

Styret setter en agenda, det tenker langt

framover og er opptatt av hva som vil gi bondenytte også på lang sikt, sier Karl-Oskar Fosshaug.

Kort vei til medlemmene Han verdsetter at det i Felleskjøpet er kort vei fra eierne – bønder landet over – og til beslutningstakerne.

– Og man er opptatt av å høre på meningene til eierne. Det er tross alt bøndene som eier selskapet. Det er det som er fantastisk med samvirkeformen, sier Karl-Oskar Fosshaug, og legger til at samvirkebedriftene ikke minst spiller en viktig rolle i utkant-Norge.

– Felleskjøpet er helt essensielt for det å være bonde i Bardu. Uansett hvor i landet du bor, er samvirkene essensielle, slår han fast.

Også i et slikt perspektiv framhever han Felleskjøpets Ung bonde-satsing.

– Det er ei riktig satsing for å få med de unge inn i samvirket og vise dem samvirkeformen. At også en ny generasjon blir klar over hva samvirke betyr for landbruket.

Fokuser på det positive I Bardu setter han pris på at det er et godt samarbeid bøndene imellom.

– Det er viktig å sette av tid til sosiale anledninger. Ikke bare være hjemme på egen gard hele tida, men utnytte potensialet som ligger i det å snakke sammen og utvikle ideer, sier Karl-Oskar Fosshaug.

Han synes det er viktig å fokusere på alt det positive han mener bondeyrket innebærer. For hans egen del arbeid med dyr, og muligheten for å være mye ute i fri natur.

– Det er viktig å møte arbeidsdagen med glede, og ikke stå opp med gal fot. Det er ikke bra verken for deg sjøl eller omverdenen, avslutter Karl-Oskar Fosshaug.

T HE NY

konsentrert Effektiv raskere

REGNFAST ETTER 1 TIME

JORDARBEIDING FRA 6 TIMER PÅ FRØUGRAS

JORDARBEIDING ETTER 2 DAGER PÅ KVEKE

MINDRE AVDRIFT

Ny og forbedret flytende formulering av glyfosat • Best under krevende forhold • Moderne formulering for krevende forhold • Konsentrert – mindre emballasje • 15 l kanne • Kun hos Felleskjøpet

Roundup er registrert varemerke for Monsanto LLC Les alltid etiketten før bruk. ©Monsanto 2014 SAMVIRKE

#07 2016

15

NYTT FJØS

HISTORISK OMRÅDE: Området der Mære landbruksskole ligger har stor historisk verdi og fjøset er med vilje lagt lavt i terrenget. Her er ingen ruvende betongkloss i terrenget.

Glede over nyfjøs på Mære Et flunkende nytt og gjennommekanisert fjøs har erstattet gamlefjøset på Mære landbruksskole i Steinkjer i Nord-Trøndelag.

Tekst og foto: Bjørnar Frønes

16

SAMVIRKE

#07 2016

GODE BEITEMULIGHETER: Det er gode beiter rundt hele fjøset, og selv om dyra har mulighet til å gå inn, går kuene ute på beite.

«Her har det ikke vært spart på ­finessene, og en ny hverdag venter både kyr, ansatte ved skolen, men kanskje mest av alt for elevene.»

T

idligere i sommer flyttet kyrne på Mære landbruksskole inn i en flunkende ny driftsbygning med mange tekniske løsninger.

Her har det ikke vært spart på finessene, og en ny hverdag venter både kyr, ansatte ved skolen, men kanskje mest av alt for elevene.

Gamlefjøset oppbrukt Gamlefjøset på Mære ble bygd som båsfjøs på ene siden av fôrbrettet og lausdriftsfjøs på andre siden av fôrbrettet. Hensikten var å vise fram begge driftsmåtene. En god tanke den gangen, men 22 år senere framsto fjøset som aldeles utdatert.

– Innredningen var helt nedslitt, og det fantes ikke tekniske løsninger. Var det noe ekstra en dag og du var alene i tillegg, risikerte du å bruke seks timer bare på fjøsstellet. Noe måtte gjøres, forteller Arnulv Vestrum, fjøsmester ved skolen.

Også Høgskolen i Nord-Trøndelag (nå del av Nord universitet) har brukt fjøset på Mære i husdyrundervisningen.

– Men etterhvert kom det signaler derfra om at de ikke ville bruke fjøset lenger.

Med mindre noe ble gjort ville de heller leie seg inn andre steder, sier Vestrum.

Et fylkestingsvedtak kom på plass om at noe måtte gjøres på naturbrukssida i Nord-Trøndelag og snart kom det på plass bevilgninger til nytt mjølkekufjøs på Mære.

Naturlig ventilasjon Lys og luft, dyrevelferd og beitemuligheter var viktige ting for Mære i planleggingen av det nye fjøset. Det er brukt massivtre i vegger og tak, og selv om det ligger en viss isolasjonsevne i dette, er bygget forøvrig bygd uisolert med gardiner og naturlig ventilasjon.

Det er flytekanaler for gjødselen, og tre reservoar for blanding av fullfôr. Her blandes førsteslått, andreslått, til dels tredjeslått, kraftfôr, egenprodusert potet og i noen grad halm.

På utsiden er det støpt tre plansiloer.

Området rundt Mære kirke har stor historisk verdi og fjøset er med vilje lagt lavt i terrenget. Her er ingen ruvende betongkloss i terrenget.

Felleskjøpet har vært leverandør av all innendørsmekanisering, både mjølkesystem, fôringssystem, spalter og husdyrinnredning.

– Vi hadde anbudskonkurranse på I-mek, og Felleskjøpet, Fjøssystemer og AK-Maskin leverte inn anbud.

Felleskjøpet oppfylte kravene vi stilte og hadde lavest pris. De ble valgt ut fra det, forteller Vestrum.

Prisen er 18,4 mill.

Et rimelig anbud på I-mek til tross, noen billig affære ble likevel ikke nyfjøset på landbruksskolen. Hele 18,4 millioner kroner har herligheten kostet, inkludert plansiloer og gjødsellagune.

SAMVIRKE

#07 2016

17

NYTT FJØS

STUDENTER, IKKE BILLIG ARBEIDSKRAFT: – Vi som er elever på skolen skal ikke være billig arbeidskraft.

I gamlefjøset så vi fort at det ble veldig rutine, forteller elev Tonje Jønnum, her i samtale med Vegard Leraand Stornes, også elev ved skolen.

elever med ulikt kunnskapsnivå hele tiden.

– Det kan man selvsagt diskutere, men vi mener at dette er framtida. Skal elevene først og fremst lære å mjølke kyr, eller skal elevene lære å drifte et mest mulig moderne fjøs, spør Vestrum retorisk, og fortsetter: – Tendensen ellers i landbruket er veldig klar. Det går mot flere og flere melkeroboter. Med mindre man har tilgang på veldig billig arbeidskraft et sted, vil roboten være mest aktuell for de fleste i mange år framover.

Også Tonje Jønnum, elev ved skolen, forsvarer graden av mekanisering.

Vegar Brenne i Norsk Landbruksrådgiving har vært prosjekt- og byggeleder for fjøset, og kommenterer prisen slik: – En vanlig gårdbruker ville ikke bygd fjøset for den prisen, men her er det mange elementer som trekker opp.

Sosiale rom, garderober, birom i enden av bygget trakk opp prisen ganske vesentlig. Det er også en del infrastruktur rundt, kloakkledninger, omlegging av vassledning på tomta og så videre, som dukker opp her.

Opprusting av adkomstveg ned til tomta, framføring av fiberkabel fra skoleområdet til fjøset og etablering av vassbåren varme i birommene økte også investeringskostnaden.

I tillegg er grovfôrutdelingen helmekanisert, noe som også driver kostnadene.

Brenne viser til at det er lagt vekt på dyrevelferd og god plass i hele fjøset.

– En spesiell ting med fjøset er at kalvene er trukket ut i en egen avdeling, atskilt fra hovedbesetningen. Vi ønsket å trekke kalvene ut i et område med lavt smittepress, slik at de får den best mulige starten i livet og blir gode mjølkekyr senere.

– Vi som er elever på skolen skal jo ikke være billig arbeidskraft. I gamlefjøset så vi fort at det ble veldig rutine. Man fokuserte veldig lett på det arbeidsmessige, enten det var mjølking eller fôring, og brukte mindre tid på oppfølging ellers, mener Jønnum.

– En annen ting er den store kalvingsbingen, hvor dyra skal kunne bevege seg og kalve slik de ville gjort i naturlige omgivelser, sier Brenne.

Beiting viktig Om enkelte nyfjøs i Norge er bygd med begrensede beitemuligheter er dette slett ikke tilfelle på Mære. Her er gode beiter rundt hele fjøset, og selv om dyra har mulighet til å gå inn, er det på sommerdager knapt en eneste ku å se innenfor veggene.

Stor grad av mekanisering Bygningen er gjennommekanisert til det ytterste, her er både mjølkerobot, fôringsrobot og skraperobot. Kanskje kan det stilles spørsmål ved om mekaniseringen er gått for langt til landbruksskole å være, hvor det kommer nye

Fjøset på Mære er bygd for 55 årskyr og dagens melkekvote på 407 tonn melk. Å sette i stand gamlefjøset som mjølkekufjøs var en idé som tidlig ble forkastet, men gamlefjøset er vedtatt ombygd til ammekyr, dermed skal det fortsatt være i bruk.

«Bygningen er gjennommekanisert til det ytterste, her er både mjølkerobot, fôringsrobot og skraperobot.»

VALGTE FELLESKJØPET: – Vi hadde anbudskonkurranse på I-mek, og Felleskjøpet oppfylte kravene vi stilte og hadde lavest pris. De ble valgt ut fra det, forteller Arnulv Vestrum, fjøsmester ved Mære landbruksskole.

18

SAMVIRKE

#07 2016

BEDRE LANDBRUK

Ung Bonde-samling med fagleg påfyll og sosialt samvær Den 12. november arrangerar Felleskjøpet «Ung Bonde – samling» på Clarion Hotel Royal Christiania i Oslo. Dette er femte året Felleskjøpet arrangerer ei slik samling. Nytt av året er at vi har invitert med TINE og Nortura på fagforedraga.

Tekst: Eirik Navekvien Fotland Foto: Morten Brakestad og Oddrun Karlstad

P

HELD FOREDRAG: Mats Hegg Jacobsen og Kjersti Ellingsgård skal halde foredrag på Ung Bonde-samlinga.

å kvelden vert det festmiddag og kåring av Årets unge bonde 2016. Samlinga er ein del av Bedre Landbruk på Lillestrøm, med fokus på fagleg innhald og kva vi i Felleskjøpet kan tilby av rådgjeving og tenester for unge bønder.

Samlinga startar klokka 09.30 med to fagseminar á 50 minuttar, innan ulike tema og produksjonar.

Foredragsrekkje med fokus på unge bønder Etter lunsj vert det fleire korte foredrag med aktuelle tema. Konsernsjef John Arne Ulvan ønskjer velkommen før han slepp til Arne Hjeltnes med foredraget Matlandet Noreg. Årets Unge Bonde 2015 Mats Hegg Jacobsen held deretter eit foredrag om sin gard og kva kåringa har betydd for han, før styreleiar i Felles­kjøpet Agri SA, Anne Jødahl Skuterud får ordet.

Deretter kjem k ­ redittavdelinga og gjev økonomiske tips og råd for bønder i etableringsfasen, før det vert ein presentasjon av Mentorordninga til Felleskjøpet og kva den inneber for unge bønder.

Programmet fortset med foredraget «Hvorfor fungerer norsk landbruk så mye bedre enn i våre naboland» av Christian Anton Smedshaug i Agri ­Analyse.

Så fortel Kjersti Fløystad Ellingsgård frå Såkornpanelet om kva betyding samvirket har hatt for ho som ung og ­nyoppstarta bonde. Dette vert følgd opp av eit foredrag ved Astrid Øversveen

frå Innovasjon Norge, der ho ­fortel om ­korleis dei kan hjelpe bønder i etablerings­fasen med å realisere gode idear. Vidare held Kåre Gunnar ­Fløystad frå Zero eit innlegg om bærekraft i landbruket.

– Det heile vert avslutta av Arne Hjeltnes når han held sitt foredrag «Bonden 3.0», fortel Jan Kollsgård, direktør Medlem.

Han vil óg leie samlinga og undervegs vert det ulike underhaldningsinnslag.

Festmiddag Det vert ein pause på om lag to timar før

festmiddagen tek til klokka 20.00.

– Det vert underhaldning, innslag frå kjente fjes og kåring av Årets Unge bonde 2016 i regi av Grønn utdanning, fortel Kollsgård.

Følg med på Facebook og felleskjopet.no Det er oppretta eit arrangement på Felleskjøpet Agri SA sin Facebook-profil ­ der det vert publisert fullt program og informasjon fortløpande. Eit påmeldings­skjema vil verte tilgjengeleg på http://felleskjopet.no/medlem/ der du kan melde deg på samlinga.

SAMVIRKE

#07 2016

19

ØKOLOGI

FINE ÅKRE: Halfdan Stendahl (til venstre) og Bernt Eggan, fagkonsulent i Felleskjøpet, i Stendahls åker med Ringsaker økologisk havre, som har jevn og god vekst.

Har knekt øko-koden MELHUS: Det er viktig å ha høy kapasitet, slik at du får gjort det du skal til rett tid.

Det er den viktigste nøkkelen til å lykkes med økologisk drift, mener økobøndene Astrid Sæther og Halfdan Stendahl.

Tekst og foto: Mona Vaagan

20

SAMVIRKE

#07 2016

–K

apasitet i onnene er alfa og omega. Å gjøre ting til rett tid er viktig i økologisk produksjon, siden du ikke har så mange verktøy i verktøykassa som i konvensjonell drift, sier Halfdan Stendahl.

Sammen med kona Astrid Sæther driver han produksjon av blant annet økologisk korn – havre, bygg og spelt, foruten potet og kjøttfe. Det er ikke tilfeldig at ekteparet er valgt til å innlede høstens intervjuserie i Samvirke med økoprodusenter. Astrid Sæther og Halfdan Stendahl har ifølge Bernt Eggan, fagkonsulent drøvtygger og plantekultur i Felleskjøpet, knekt koden når det gjelder å lykkes med økologisk drift. Noe størrelsen på avlingene er en indikator på.

Avlingen for havre var i fjor 496 kilo per dekar. For bygg lå den på 226 kilo.

GAMMEL RASE: Astrid Sæther har hovedans­ varet for besetningen med den gamle norske rasen sidet trønder- og nordlandsfe.

– Det er omtrent på nivå med konvensjonell kornproduksjon, sier Eggan anerkjennende. Felleskjøpet har bistått med driftsmidler; såkorn, såfrø og grønn NPK gjødsel, til ekteparet.

ugrasbekjempelsen ble langt lettere etter at de tok i bruk kvik up-harv. Kveke, som mange sliter med, er de nå helt kvitt. Et annet tiltak for å få bukt med ugrasproblemet, er vekstskifte.

Sår før ugraset kommer Eggan og Samvirke har tatt turen hit til Melhus Øvre, et par steinkast fra Melhus sentrum i Sør-Trøndelag, for å få «suksessoppskriften». Å gjøre de rette tingene til rett tid er altså første bud. Det krever ifølge Astrid Sæther og Halfdan Stendahl at en har nok utstyr og menneskelig arbeidskraft i de travleste periodene. Ekteparet har i alt fire traktorer å hjelpe seg med. Og i onnene står begge to på for fullt, og kjører døgnet rundt, med god hjelp av Astrids far, som er yrkessjåfør.

– Når vi sliter med åkerdylle eller noe annet, så «kurerer» vi med gras, sier Halfdan Stendahl og forteller at de også skifter mellom kornslag.

– Det er to år med bygg, to år med havre.

Vekstskifte er helt nødvendig i økologisk drift, understreker Felleskjøpets Bernt Eggan, som er full av lovord over hva de har fått til på Melhus Øvre.

– Det er viktig å få sådd kornet før ugraset kommer og konkurrerer. Kunsten er å gjøre seg raskt ferdig, åker for åker. Det handler om å følge med på yr.no og slå til når du har to–tre dager med bra vær og gjøre seg ferdig med åkeren. Hvis det går ei uke eller ti dager uten at du blir ferdig, da har du en utfordring, sier Halfdan Stendahl.

– De har lykkes med åkerbruken. Jeg legger merke til det når jeg kjører forbi her. Det ser veldig bra ut, sier han.

Ekteparet baserer seg på bruk av grønn gjødsel til gjødsling, og synes det gir jevn, god vekst. Jordkvalitet er noe de jobber bevisst med. De pløyer om våren.

Det er gunstig, har de erfart, siden jorda har bedre struktur da og tåler mer kjøring. For å bygge og forsterke humuslaget, sår de raigras og kløver i alle kornåkre. Også dette for at jorda skal tåle kjøring bedre.

Han legger til at de har valgt å basere seg på kapasitet.

– Vi er to mann og to ploger i stedet for å satse på tyngre maskineri.

– Vi kjører også traktor med tvillinghjul for å spare jorda. Alle traktorene har dessuten lavt lufttrykk, sier Halfdan Stendahl.

Kvik up-harv ble redningen Rotugras er en utfordring i økologisk produksjon, siden en ikke kan bruke sprøytemidler. Åkerdylle og åkersvinerot er hovedproblemet hos dem, forteller Halfdan Stendahl. Men han oppdaget at

Melhus-bønder pionérer Astrid Sæther og Halfdan Stendahl overtok garden, som er hans hjemgard, i 2010. Ti år før det hadde de begynt omleggingen til økologisk drift på eiendommen, som er på 560 dekar dyrka

Maskinparken på Melhus Øvre: • John Deere traktor 6430, 2009-mod.

• John Deere traktor 5820, 2008-mod.

• John Deere traktor 1630, 1976-mod.

• John Deere traktor 2120, 1971-mod.

• Fordson Major, traktor rigget med gjerdeutstyr, 1955-mod.

• Sampo C4, 2013-mod.

• Kverneland 3 skjærs vendeplog • Kverneland, 4 skjærs vendeplog • Väderstad slepeharv 5 m • Väderstad trommel 6,20 m • Tume såmaskin 3 m HKL 3000 JC • Ugressharv Hatzenbichler 6 m med så-aggregat • Kvick-up harv 3 m • Stjernehypper 4 rads Hatzen Bichler

SAMVIRKE

#07 2016

21

ØKOLOGI

GOD JORD: De flate og lettdrevne jordene gir gode forhold for økologisk drift, forteller Astrid Sæther og Halfdan Stendahl.

nystartede økologiske samvirket Trondheim Kooperativ.

– Vi klarer ikke å produsere nok grønnsaker. Trondheim Kooperativ vil kjøpe det vi kan produsere, sier Astrid Sæther.

Potetene leveres til St. Olavs Hospital i Trondheim. Leveransen deres utgjør halvparten av sykehusets forbruk av økologisk potet, forteller ekteparet.

– Hvordan vil dere beskrive økonomien i virksomheten, totalt sett?

– Vi sammenlikner ikke med noe. Vi har ikke finstudert, men synes den er helt grei, sier Halfdan Stendahl.

mark. Melhusbønder var tidlig ute på dette feltet, ekteparet så at naboer fikk det til og ble inspirert.

– Vi gjorde det fordi vi tror dette er framtida, sier Astrid Sæther, og påpeker at økologisk landbruk også er den eldste driftsformen historisk sett.

– Vi ser at det er bra for alt – klima, menneskeheten, miljøet rundt. Det er veien å gå. Og når en har bra avling i tillegg, så er det ingen grunn til ikke å drive økologisk, sier hun.

bruk. Dette er det første andelslandbruket nordafjells og det fjerde på landsbasis.

– Vi dyrker grønnsaker på litt over fem mål, 68 forskjellige grønnsakssorter og urter. Det er 170 medlemmer. Kontingenten blir fastsatt på hvert årsmøte.

Nå er det 2 400 kroner i året per andel, forteller hun.

Medalhus andelslandbruk er basert på dugnad. De har fire store dugnader i året, der medlemmene blir delt inn i team.

Men ekteparet legger ikke skjul på at økologisk produksjon er mer sårbar, blant annet for værmessige svingninger.

Det viste seg for eksempel i fjorårets potetavling.

– Den første dugnaden i år ble arrangert 21. mai. Da var det 150 personer her. Vi plantet ut 12 500 småplanter og 19 000 setteløk. Hele åkeren ble plantet på én dag, sier Astrid Sæther fornøyd.

– Da hadde vi 30 mål med Folva og ett mål med Asterix. Folva slo ikke til.

Tørråta kom før potetene blomstra. Vi fikk 400 kilo på målet, mens for Asterix hadde vi tre tonn på målet, sier Halfdan Stendahl.

I fjor kjøpte de en ammekubesetning av den gamle norske rasen sidet trønderog nordlandsfe. Det er grasdyr (grass fed beef), som går ute hele året, men har mulighet til å gå inn i rundbuehaller med halmtalle. Besetningen teller i skrivende stund 27 dyr. Målet er 50 mordyr, forteller Astrid Sæther. Gardbrukerparet på Melhus Øvre har også en hestestall, et Inn på tunet-tilbud, en gardsbutikk der de selger økologisk linoljemaling og antikviteter og et verksted for restaurering av gamle vinduer.

Etterspørselen etter økologiske produkter har også svingt, har de erfart.

– Det kom et krakk etter finanskrisen i 2008. Markedet ser nå lysere ut igjen, konstaterer han.

Sprer risikoen Løsningen for ekteparet har blitt å spre risikoen. De har valgt å satse på flere nisjer. For fire år siden startet de et andelslandbruk, Medalhus andelsland-

22

SAMVIRKE

#07 2016

Økologisk samvirke De produserer også grønnsaker på privat basis, utenom andelslandbruket, der de har inngått leveringsavtale med det

I dag har Astrid Sæther en 60 prosent stilling som lærer, mens ektemannen har en turnusstilling som kommunal brannvakt. Hun trapper neste år lærerjobben ned til 20 prosent, og målet er at begge skal være sysselsatt full tid på garden.

Det aktive ekteparet har flere prosjekter på gang. De har satt av en teig på 30 mål de vil pløye opp for å utvide produksjonen av historiske kornslag. Akkurat hvilke det blir, har de ikke bestemt.

At det er interesse for økologisk korn, har de merket.

– Melhus Bakeri ønsker å utvikle et nytt brød, Melhus-brødet, med korn fra oss, forteller Astrid Sæther.

Be om råd – Har dere noen råd til folk som kanskje driver konvensjonelt i dag og vurderer å gå over til økologisk drift?

– De bør gå til en landbruksrådgiver og få et gratis førsteråd. Det hadde vi da vi startet. Det er beklagelig at omleggingstilskuddet er borte. Det hadde vi stor glede av. Pengene trengs for å investere i utstyr. Jeg fikk ikke dreis på det før jeg fikk Kvik up-harva. Den var gull verdt, sier Halfdan Stendahl.

Tålmodighet er et annet stikkord. Vær forberedt på at det kan ta litt tid før du får det helt til, betoner han. Halfdan Stendahl tror det er viktig å ha interessen for jordbruk i bunn når du starter med økologisk jordbruk. Bernt Eggan i Felleskjøpet er helt enig.

– Du må være interessert i agronomi, vite hva du driver på med, og ha en plan, sier han.

NORSK KORN I FINLAND

I GOD JORD: Graminors norske kornsorter har falt i god jord i Finland, konstaterer markeds- og kommunikasjonssjef Kristin Børresen og produktsjef Hans Jacob Lund.

Her er de i et felt ved Yaras forsøksgård Kotkaniemi med hvetesorten Mirakel som ennå ikke har fått samme gjennomslag hos finske som hos norske korndyrkere.

Graminors suksess i østerled

Mer Demonstrant, Brage og Ringsaker i Finland enn i Norge • Norske kornsorter har hatt stor framgang i Finland på 2000-tallet, og arealet med norske sorter er nå større hos våre naboer i øst enn her hjemme.

• – Vi må vokse for å utvikle oss, og da er eksport og det finske markedet svært viktig for oss, sier Hans Jacob Lund i Graminor.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMVIRKE

#07 2016

23

NORSK KORN I FINLAND

TIDLIGHAVRE: Havreforedler Trond Buraas med hans «egen» sort, tidlighavren Avetron, som er møtt med stor interesse i Finland.

K

jente norske sorter som Demonstrant vårhvete, Brage bygg og Ringsaker havre har falt i god jord hos finske bønder. Finnene bruker også flere norskutviklede sorter som knapt dyrkes her hjemme. ­Eksempler er havresortene Avetron og Marika og 6-radsbygg som Vilde, Toria og Ragna.

– Salgskurven vår i Finland har s­ teget jevnt de siste 13-14 åra. De norske ­sortene har nå ca. 14 prosent av det finske markedet, sier Hans Jacob Lund, som er produktsjef i Graminor. Samvirke var med da Yara inviterte Graminor, forskere, rådgivere og såvareforhandlere til sin forsøksgård Kotkaniemi nordvest for Helsingfors i sommer.

I Norge har Graminor-sortene rundt 50 prosent markedsandel, men det finske

24

SAMVIRKE

#07 2016

«Salgskurven vår i Finland har steget jevnt de siste 13–14 åra.» kornarealet er fire ganger større enn det norske, og dermed dyrkes norske sorter på et større areal i Finland enn her hjemme. I 2014 var det «norske» arealet 1,59 millioner dekar i Finland, mot 1,3 millioner dekar i Norge.

Det er finske Kesko som de siste åra har stått for markedsføring og salg av ­Graminor-sortene. Salgsrettigheter og lisensinntekter styres imidlertid enn så lenge av tidligere avtaler med Swalöf Weibull (SW) og Lantmännen.

– I 2015 var Graminors samlede royalty­ inntekter fra salget i Finland ca.

1,5 millioner kroner, forteller Lund.

Mens norske korndyrkere bruker 70 prosent sertifisert såvare, er andelen i Finland bare 20 prosent. Finske bønder betaler imidlertid halv lisens til sorts­eierne for bruk av eget såkorn, en ­ordning som i følge Lund fungerer godt.

Engvekster og jordbær Hos Graminor ser de et enda større ­potensial i tida framover.

– Vår samarbeidspartner Kesko har 25 prosent av det finske ­såvaremarkedet, så det bør ligge muligheter bare i det. I tillegg har vi stor tro på salg av ­engvekster. Både timoteisorten Liljeros og kløversorten Gandalf, som begge er godkjent i Finland og under oppformering, er svært interessante. Det samme er også

6-RADSBYGG: Norsk 6-radsbygg, som Brage, sto godt da forsøkstekniker Erik Mytting inspiserte forsøksfeltene hos Yara i Finland tidligere i sommer.

I ØSTERLED: Felleskjøpets Wenche Myhre Dahle, som sitter i styret i Graminor, og produktsjef for såvarer, Jon Atle Repstad, fikk innblikk i det finske markedet og Yaras forsøksvirksomhet i landet.

«Dyrkingsforholdene for havre er er nær identiske i Norge og Finland.»

eldre og mer kjente norske sorter, sier Lund.

Graminor har i år også de nye jordbærsortene Nobel og Saga til prøvedyrking i Finland. Det finske jordbærmarkedet er ganske likt det norske og dyrkingen foregår i stor grad på friland. Dermed er norske sorter med stor vekt på smak og vinterherdighet aktuelle. Det vil ­imidlertid ta noe tid før norske sorter kan godkjennes for det finske markedet.

Graminor har også et par aktuelle bringe­­ bærsorter og nye tidligsorter i potet som kan være interessante i Finland.

Finske krav – Dyrkingsforholdene for havre er nær identiske i Norge og Finland. Finnene selger imidlertid mye havre til eksport og er opptatt av høy hektolitervekt og god «grading», det vil si en jevn

­ ornstørrelse, sier havreforedler Trond k Buraas i Graminor. Hans «egen» tidlige sort Avetron gjør det bra i Finland, men også Ringsaker og Marika går unna.

Finnene har andre baketradisjoner enn her hjemme og stiller derfor noe andre krav til blant annet glutenkvalitet i hvete. Så langt er det særlig Demonstrant som har blitt populær av de norske ­vårhvetesortene, mens Mirakel, som har hatt kjempesuksess her hjemme, foreløpig ikke dyrkes i særlig grad i Finland.

Av de norske byggsortene er Brage mest populær hos finnene, men de dyrker også Edel, Vilde, Ragna og Toria.

– Generelt er det mye større ­konkurranse i det finske såvaremarkedet med raskere rullering av sorter. Det er derfor viktig hele tiden å ha nykommere på gang, sier Lund.

Graminor Planteforedlingsselskapet Graminor utvikler nye sorter korn, engvekster, potet og jordbær tilpasset norske og nordiske vekstforhold. Formålet er å sikre tilgang på variert, klimatilpasset og sykdomsfritt sortsmateriale.

Graminor tester også utenlandsk plantemateriale som er aktuelt for Norge.

Felleskjøpet Agri er største eier i Graminor med 36,7 prosent. Staten eier 34 prosent, Lantmännen SW Seed 15,1 prosent, Strand Unikorn 9,4 prosent og Gartnerhallen 4,8 prosent.

SAMVIRKE

#07 2016

25

MASKINER

VINTERTEST: Slik ser det ut når traktorene testes i kulderommet ved fabrikken i Mannheim.

I tillegg til labtestene, sendes nye modeller på vinterprøve blant annet i Norge.

Lang vei mot ny modell 5. september avslører John Deere en «hemmelighet» de fleste traktorinteresserte antakelig har fått med seg – den nye 5R-serien. Vi må altså vente på detaljene, men Samvirke har sett på den omfattende utviklingsprosessen fram mot nye John Deere-traktorer – der også Felleskjøpet er med.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

26

SAMVIRKE

#07 2016

TESTSJEF: Harald Schäfer og hans stab tester 250 traktorer i året for å sikre kvaliteten.

«Etter det Samvirke vet, kommer det i denne omgang tre 5R-modeller.»

G

jennom sommeren har John Deere sluppet videosnutter på sosiale medier under emneknaggen #guesswhosback for å trigge interessen for sin relansering av premiumversjoner i 5R-serien. Både i Norge og ellers i Europa har savnet av 5R-serien vært stort, og tilbakemeldingene fra markedet har fått John Deere til å spekke nye modeller. 5R skal produseres ved John Deere-fabrikken i Augusta i USA, der også dagens 5M lages. Etter det Samvirke vet, kommer det i denne omgang tre 5R-modeller.

Vi kommer tilbake med fyldig presentasjon av 5R og de andre nyhetene fra John Deeres traktor- og redskapsprogram for 2017 senere.

Kundene bestemmer Når 5R nå kommer tilbake, er det etter en relativt rask utviklingsprosess til John Deere å være.

– 5R er blitt en «hastesak» fordi signalene fra markedet, ikke minst fra oss i Norge, har vært så klare. Normalt tar prosessen med å utvikle helt nye traktormodeller mange år, forteller produktsjef Gjermund Tømte i Felleskjøpet.

Han er selv med i Dealer Advisory Panel, som består av representanter fra 10-15 sentrale John Deere-forhandlere i Europa. De er med helt fra idéstadiet når nye traktormodeller meisles ut.

– Her får John Deere fram behov og ønsker fra hele det europeiske markedet, sier Tømte.

Samvirke var til stede da John Deere tidligere i år presenterte sin kundeoppfølging og kvalitetsprogram for utvikling og produksjon ved fabrikken i Mannheim. John Deere legger ekstremt stor vekt på kundenes behov, hvordan de opplever John Deeres traktorer og hvilke erfaringer de har med produktene. De har etablert et regime for systematisk tilbakemelding fra kundene som markedsdirektør for Europa, Helmut Korthöber, presenterte som «Customer Experience Prosess».

10 000 svar Etter lansering av en ny traktorserie henter John Deere inn erfaringer fra brukerne i tre steg. Tilbakemeldingene skjer gjennom spørreundersøkelser blant bønder over hele Europa.

• Umiddelbare reaksjoner på nye modeller, etter 1-3 måneders bruk.

• De første erfaringene, etter 3-6 måneders bruk.

• Omfattende brukererfaringer, etter tre års bruk.

John Deere har svar fra i alt 10 000 kunder, der de sier sin mening om produktenes funksjonalitet og kvalitet, servicen og forhandlerne.

– Svarene bruker vi til å gjøre endringer hvis det er nødvendig og som grunnlag for utviklingen av nye traktorer, sier Korthöber.

Omfattende testing Da Tømte kom med i Dealer Advisory Panel i fjor startet blant annet arbeidet med helt nye traktorer med tanke på lansering flere år fram i tid.

– Folk flest er nok ikke klar over det omfattende og lange arbeidet som ligger bak en ny traktorserie, sier Tømte.

Manfred Rimkus, som leder arbeidet med å kvalitetssikre nye John Deeretraktorer, rår over 33 000 kvadratmeter testlaboratorier i Mannheim og et forsøksfelt på 200 mål i Bruchsal. Til sammen jobber rundt 80 ingeniører og teknikere med Product Verification and Validation.

I laboratoriene testes blant annet motorer, hydraulikk, transmisjon, rammekonstruksjoner, akslinger og hytter. Nye motorer må gjennom prøver for drivstofforbruk og utslipp. Alle fysiske komponenter, som alt fra drivdeler til panser og setetrekk, testes for ulike materialvalg.

Her testes også all elektronikk og software, blant annet hvordan utstyret skal beskyttes mot ulike former for stråling som kan tenkes å virke inn på all databehandlingen i og mellom maskinene.

I Mannheim og Bruchsal er omlag 250 traktorer gjennom omfattende tester hvert år.

– Testene og kvalitetsprogrammet her i Tyskland setter standarden for

SAMVIRKE

#07 2016

27

MASKINER

Fakta:

STRÅLETEST: Det er mye avansert elektronikk og software i moderne traktorer. John Deere tester at alt fungerer under ulike former for ekstern stråling.

John Deere-produksjonen over hele verden, også USA, sier Harald Schäfer til Samvirke, som er direktør for forbrukerkvalitet ved Mannheim-fabrikken.

1000-timers testen Når traktormodellen er ferdigbygd, må den gjennom John Deeres tøffe 1000-timers test. Festet med en vaier går traktoren kontinuerlig rundt, omtrent som en sirkushest, på et testfelt med en rekke krevende dumper og hindringer. Traktoren stoppes bare når det må fylles drivstoff eller når dekkene må skiftes. Ofte går det et par dekksett i

løpet av testen, som kan vare helt opp i 1 200-1 500 timer.

Dette er en test John Deere har benyttet i mer enn 40 år, og mange av konkurrentenes modeller blir også testet her.

JD Link gir informasjon Med JD Link kan John Deeres maskiner linkes opp mot verksteder, forhandlere og John Deere sentralt, og det kan samles store mengder informasjon om bruken av maskinene og hvordan de presterer.

Det er alltid kunden som godkjenner om John Deere skal få tilgang til dataene.

• John Deere har i samarbeid med det tekniske universitetet i Mannheim utviklet et virtuelt senter, der mye av arbeidet med å utvikle og konstruere nye traktorer foregår.

• 80 ingeniører og teknikere utfører test- og kvalitetsprogrammet i Mannheim og Bruchsal.

• 250 traktorer gjennomgår omfattende tester hvert år.

• 10 000 svar fra brukere over hele Europa danner grunnlaget for forbedringer og nye traktor modeller.

• John Deeres 1000-timerstest er kanskje den tøffeste traktortesten i markedet.

I Europa selges nå ca. hver tiende John Deere-traktor med muligheter for JD Link. Dette gir en mengde statistikk over bruk og erfaringer med utstyret som John Deere bruker systematisk for å forbedre traktorene.

Virtuell konstruksjon Mye av arbeidet med å utvikle og konstruere en ny traktor blir gjort lenge før de fysiske komponentene lages og kommer til laboratoriet. Det skjer ved 3D-simulering i et avansert senter for virtuell design som John Deere har utviklet sammen med det tekniske universitetet i Mannheim. John Deere har finansiert 50 prosent av senteret som kostet 2,4 millioner euro.

Også mye av selve testarbeidet foregår med 3D-simulering.

– Vi foretar kanskje så mye som 50-60 prosent av testarbeidet virtuelt, men det kan aldri erstatte reelle tester i labben og i felt, sier Manfred Rimkus, som er ansvarlig for kvalitetssikringen i Mannheim og Bruchsal.

VIRTUELT: I John Deeres virtuelle senter i Mannheim tar konstruktørene på seg 3D-briller og konstruerer nye traktormodeller fra innerst til ytterst lenge før delene produseres fysisk.

28

SAMVIRKE

#07 2016

John Deere bruker også virtuell design for å finne ut hvordan produksjonslinjene bør bygges for en mest mulig effektiv produksjon. Dette har redusert ombyggingstiden ved fabrikken med flere måneder når en ny traktorserie skal settes i produksjon.

Det er ingen kunst å oppdage brunst. « Litt mannlig sjarm og FORMAT Laktasjon

- en velprøvd og uslåelig kombinasjon!»

Roger Råne, (3) Storsjarmør Vårt fag på ditt lag - hver dag! www.felleskjopet.no • Tlf.: 03520

Laktasjon annonse-Råne_FORMAT_135x190.indd 1

25.07.2016 21:07:21

Hva er din strategi for melkefôringa?

Pluss Alma

Prisgunstig melkeerstatning basert på norske råvarer. Tilpasset moderat fôring og tilvekst.

Inneholder 21% protein.

Pluss Kavat

For besetninger med mål om spesielt høy tilvekst.

Inneholder 26% protein.

Pluss Rustik

For besetninger med mål om god tilvekst. Inneholder 23% protein.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Alma_A5-format_2016_Jub-logo.indd 1

23.06.2016 09:27:49

SAMVIRKE

#07 2016

29

FYLLER 150 ÅR

Fra Sterke Nils-tunet på Dyrsku'n i 2013.

Dyrsku'n feirer 150 år

Det er et ekstra velfylt program når ­Dyrsku'n går av stabelen 9.–11. september. Den tradisjonsrike landbruksmessa i Seljord markerer ­jubileet med blant annet besøk av kronprinsparet.

Tekst: Mona Vaagan Foto: Leif Jamtveit og Marthe Vannebo Fjorårets Dyrsku´n sett fra pariserhjulet.

30

SAMVIRKE

#07 2016

–150 år er sjølsagt ganske spesielt, og det ønsker vi å gi oppmerksomhet til, sier daglig leder Geir Helge Espedalen.

Han trekker spesielt fram at kronprins­ paret vil delta på den offisielle åpningen.

– Det er i seg sjøl en anerkjennelse av arbeidet som er gjort gjennom mange år, at de tar seg tid til å besøke denne vesle bygda som forvandles til en by disse dagene, sier Espedalen.

Matfaglig debatt Han framhever også det matfaglige delprogrammet. Det har fokus på sunn og trygg mat, bærekraftig produksjon og sosial fordeling. Her vil blant a­ ndre Gunhild Stordalen holde foredrag med utgangspunkt i sin EAT-stiftelse og delta i en debatt sammen med blant andre landbruksminister Jon Georg Dale, tidligere landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum, Rema 1000-sjef Ole Robert Reitan og Arne Kristian Kolberg, konsernsjef i Nortura.

– Dyrsku'n har som mål å sette fokus på hele verdikjeden når det gjelder land­ bruk og matproduksjon, sier Geir Helge Espedalen.

Noen av de musikalske høydepunktene blir Sondre Justad, Gunnhild Sundli, dansekompaniet Villniss og Hellbillies.

Kuparade – Det blir også en kuparade med et ­tredvetalls telemarksfe, forteller Geir Helge Espedalen.

Paraden markerer historien bak ­Dyrsku'n, som startet i 1866. Denne historien vil bli viet særlig plass i ­jubileumsåret, forteller Espedalen.

– Mange kjenner ikke til Dyrsku'n sitt opphav. Da staten i 1866 gikk inn med betydelige ressurser for å bygge storfjøs og avholde statsfesjå i Seljord, var dette etter sterke anbefalinger fra Statsagronom Johan Lindeqvist. Det var dårlige tider med stor utvandring til Amerika og mangelfulle kunnskaper om husdyrstell. Det første statsfesjået i Seljord i 1866 markerer på mange måter et skifte i kunnskap innen husdyrhold, matproduksjon og systematisering av avlsarbeid. Fesjået var en kunnskapsog innovasjonsarena, i tillegg til en ­utstillingsarena, akkurat som vi skal være i dag og i årene fremover, slår Geir Helge Espedalen fast.

Nasjonal kunnskapsarena Dagens Dyrsku'n har tatt opp igjen denne tråden. Espedalen ønsker at ­Dyrsku'n skal være en kunnskapsarena der nasjonale aktører møtes.

– Nytt av året er et landbrukstelt med foredrag hele helga om ulike tema, sier han, og legger til at blant annet landbruks- og matdepartementet, landbruksorganisasjoner og NHO vil være representert.

Utstillingsområdet er utvidet med 16 dekar fra i fjor, slik at det nå fyller 165 dekar. Det blir omkring 700 utstillere.

– Dere hadde 80 000 på besøk i fjor, hvor mange håper du kommer i år?

– Vi hadde 82 000 i fjor og 88 000 året før. Så et sted mellom 90 000 og 100 000 håper vi på, hvis alle parametere som vær og føreforhold er i vår favør. Men det er viktig å understreke at vi ønsker å gi en god opplevelse til de som kommer, uansett, sier Geir Helge Espedalen.

Største utstiller Felleskjøpet er som vanlig største ­utstiller.

– Vi stiller med stort sett det meste av det vi har, sier Anton Ole Evju, r­ egionsjef i Felleskjøpet.

– Vi har et telt på nesten 1000 kvadrat­ meter til sammen, der alle våre ­forretningsområder er representert: I-mek, ettermarked, butikk, tonnvarer og landbruk. Vi har også en liten kafé og en informasjonsdisk. Ute har vi et ­område på 2 500 kvadratmeter der vi stiller med mye av det vi har av maskiner.

– Er det noe spesielt du vil trekke fram?

– På denne typen store messer er det alltid mulig å gjøre gode kjøp. Det gjelder også hos Felleskjøpet, sier Evju og legger til at de tillitsvalgte i Felleskjøpet har en egen stand sammen med andre organisa­ sjoner i landbruket.

– Vi er tungt inne i Dyrsku'n. Det har vi vært i alle år, sier Anton Ole Evju.

– Og vi ønsker å være der i mange år framover.

Åpen dag på Vaksdal-anlegget I anledning 150-års jubileet til Møllen i Vaksdal arrangeres Åpen dag på anlegget fredag 26. august og lørdag 27. august fra kl. 10.00–15.00.

Arrangementet er et samarbeid mellom Vaksdal Mølle­ arbeiderforening, de lokale avdelingene til Felleskjøpet Agri og Norgesmøllene.

Invitasjoner er sendt til forskjellige barneskoler for besøk fredag, mens det lørdag er åpen dag for alle.

Program lørdag: • Guidet omvisning i produksjonen til Norgesmøllene og Felleskjøpet der det fortelles om hva som skjer på ulike stasjoner

• Fotoutstilling • 3 ulike foredrag: • Frank Aarebrot, professor i politikk ved UiB, forteller om ­framveksten av arbeiderbevegelsen og den lokale ­fagforeningen • Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved Juridisk fakultet ved UiB, forteller generelt om Vaksdal-anleggets historie • Terje Knutsen, førsteamanuensis ved Institutt for ­sammenlignende politikk ved UiB, forteller om ­oppbygging og drift av pastaanlegget på Vaksdal • Aktiviteter for barn • Utstilling av landbruksutstyr i regi av Felleskjøpet Det blir også kafé for mat og drikke.

Det oppfordres til å bruke tog for transport til anlegget da det er få parkeringsmuligheter.

Vel møtt til to interessante dager på Vaksdal!

SAMVIRKE

#07 2016

31

NY FILM FRA FELLESKJØPET

– Noen bønder fra eller til, det spiller ikke så stor rolle

OFRE EN BONDE?: Verdens­ mester i sjakk, Magnus Carlsen, vurderer å ofre en bonde i filmen.

Dette sier Magnus Carlsen i ­Felleskjøpets nye reklamefilm.

Uttalelsen faller flere bønder tungt for brystet, og de ønsker å vise vår sjakkverdensmester hva en bonde fra eller til betyr.

Hvordan det går, får du se i Felleskjøpets nye reklamefilm denne høsten. Filmen ­kommer snart på en TV-kanal nær deg.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Espen Solli

F

elleskjøpets nye reklamefilm er spilt inn på Kolbotn utenfor Oslo og på Smestad gård i ­Gjerdrum i Akershus.

Med i filmen er Carlsen samt en ­motspiller i et mesterskap. Mye av handlingen i ­filmen kan gjenkjennes fra filmen «Bønder i by´n» med blant annet John Deere-traktorer og mange ­mennesker. Denne gangen er også ­husdyra med i filmen.

Dugnadsånd – Vi er svært takknemlig for at bønder stiller opp både dag og natt for å bidra til filmen. Vår hensikt med filmen er selvfølgelig å sette Felleskjøpet på kartet overfor det norske folk. Uten bonden ville ikke dette latt seg gjøre,

32

SAMVIRKE

#07 2016

forteller Henrik Thoresen, direktør for ­forretningsutvikling og ansvarlig for filmprosjektet fra Felleskjøpets side.

Gøy for statistene Uten statister er det vanskelig å lage en slik film. Blant de bøndene som ­deltok var Jon Frøyland, Skedsmokorset i ­Akershus.

– Både jeg og min datter, Kjerstin, synes dette var veldig moro å være med på.

Jeg har jo også sett den forrige filmen og vi ble forklart i forkant om hvordan opptakene skulle foregå. Nå har vi snakket om dette til folk vi kjenner og alle har sagt at de skal følge med når filmen kommer på tv. K ­ jerstin begynner denne høsten på Tomb jordbruksskole og

gleder seg til å fortelle om dette til sine medelever, forteller Frøyland.

Jon Ansten Johansen, Kråkstad i ­Akershus, deltok med mjølkekyr under opptakene.

– Det var spennende å ha med tre kuer til filmopptakene. Jeg hadde på forhånd plukka ut de tre roligste i besetningen og som jeg regnet med ville takle en slik setting best. Det viste seg å stemme godt.

Den ene kua ble leid foran kameraene flere titalls ganger før produsenten var fornøyd, og siste gangen la kua seg ned, da syntes ho det var nok. Jeg er glad for at kona også var med å hjalp til med dyra under opptaksnatta, sier Johansen.

k s u

H

e eld

å gp

nå

!

de

åm

BØNDENE KOMMER: Norske bønder møter opp med traktorer og dyr utenfor rommet til sjakkmesteren.

www.storfe2016.no

Du kan også følge oss på facebook.com/storfe2016

STILLER OPP FOR FELLESKJØPET: Magnus Carlsen er hovedpersonen i den nye reklamefilmen. Her er han sammen med Henrik Thoresen på en av opptaksdagene.

– Hvilken betydning tror du dette har for omdømmet til bønder og norsk landbruk?

– Dette tror jeg utelukkende er p ­ ositivt. De forrige filmene har jo skapt stor oppmerksomhet og jeg har hørt mange kommentarer om hvor bra de ­filmene har vært. Jeg tror også de andre ­samvirkeorganisasjonene synes at en slik markedsføring er positivt og at bonden gjennom filmene blir mer sett opp til for den jobben som gjøres med ­matproduksjon og ivaretaking av ­kulturlandskapet. Så tror jeg at film­folkene fikk se at håndteringen av dyra var noe annerledes enn å ha bare mennesker med i opptakene. Alt i alt, en morsom opplevelse, understreker Johansen.

Grafisk utforming/foto: Jan Arve Kristiansen/Geno

Tidkrevende arbeid Å lage reklamefilm er et nøyaktig og tidkrevende arbeid der tålmodighet er et «must». Det er mange detaljer som skal på plass for å gjøre de nødvendige opptakene.

– Både innehavere av hovedrollene, ­statister, sitater, område, lys og film­opptak er hovedingredienser som må håndteres.

Mye av filmopptakene foregår om natten ettersom ­handlingen foregår på kveld og natt. Det var en betydelig prosess for å få alle brikker til å falle på plass, og selvfølgelig ikke uten ­utfordringer, sier Henrik Thoresen.

Settes på plass I den forrige filmen, «For en gjeng med bønder» satte vi ­fotballsupporterne på plass da disse gjerne hetser n ­ orske bønder. Denne gangen tok vi tak i sjakkspillere som også ­kanskje håndterer bonden litt tilfeldig.

– Bonden er sjakkens sjel. Etter å ha deltatt på opptakene til denne filmen har jeg lært enda mer om bønder og skjønner at det er viktig å behandle dem godt, uttalte Magnus Carlsen da opptakene var over.

SAMVIRKE

#07 2016

33

MAMSOS TORE GRON Trøndelag

­­­­­

926 85 232 tgn@sbsko

VI REALISERER VERDIENE DINE SB SKOG driver med tømmerkjøp, hogst, tynning, planting og ungskogpleie. Vi omsetter nesten én million kubikkmeter tømmer for over tusen skogeiere årlig – i hele landet og i deler av Sverige.

SB SKOG har en sterk markedsposisjon på Østlandet og i Trøndelag.

SB SKOG har de siste årene økt volumene betydelig. Det tar vi som bevis på at våre kunder er fornøyde.

Vi har lang erfaring med tømmer og skogbruk og bistår deg gjerne med å maksimere din skogverdi. Våre avtaler med industrien og entreprenører gir deg ekstra gode priser nå.

­­­­­ Ta kontakt for en uforpliktende skogprat og eventuelt et konkret tilbud!

Du finner en av våre dyktige medarbeidere på kartet.

SAMVIRKE

#07 2016

Trøndelag

Trøndelag

994 03 841 ekd@sbskog.no

915 67 079 tsh@sbsko

­­­­­

ELVERUM HARALD BERGER

GJERMUND

Østerdalen og Hedemarken

Østerdalen og

415 13 114 hab@sbskog.no

404 95 122 gny@sbsko

­­­­­

­­­­­

10

ÅS ESBEN KIRK HANSEN

MORTEN ØDEMARK

KJELL HJERPAASEN

Østfold/Akershus

Østfold

Follo og Østfold

915 32 248 ekh@sbskog.no

906 41 938 moo@sbskog.no

913 96 738 kjh@sbskog.no

­­­­­

­­­­­

­­­­­

5

KONGSBERG TORKEL VINDEGG

OLE REINO TALA

HANS JØRGEN AAS

Oslofjordregionen

Vestfold og Buskerud

Telemark og Buskerud

911 69 580 tvi@sbskog.no

950 23 301 ort@sbskog.no

975 83 465 hja@sbskog.no

­­­­­

34

TROND SVANØE-H

­­­­­

SB SKOG gir deg gode tømmerpriser, sørger for effektiv hogst og tynning, samt planting og skogkultur av høy kvalitet.

Vårt mål er å være best på pris og kvalitet på tømmer og skog­ tjenester, slik at du som skogeier får mest igjen for tømmeret i skogen din. Vi gir deg trygghet for avsetning og oppgjør, med salg til lokal industri, til gode tømmerpriser.

STEINKJER EVEN KOLSETH DAHLEN

­­­­­

­­­­­

DESIGN: ITERA GAZETTE

1

NGSTAD

OLAV FJONE

SNÅSA ASBJØRN FLAAT

Trøndelag

Trøndelag

971 50 190 ofj@sbskog.no

909 65 107 afl@sbskog.no

­­­­­

­­­­­

2 og.no

6

2 AFSTAD

FLISA I ÅSNES SVERRE NYGÅRD

HALFDAN MÆLUM

ARNE G. FOSS

Solør

Solør

Solør og Glåmdalen

971 43 607 sny@sbskog.no

971 19 325 hml@sbskog.no

7

­­­­­

9 og.no

1

­­­­­

­­­­­

916 22 611 agf@sbskog.no

6 2

3

9

D NYLØKKEN

KONGSVINGER TORE BRÅTHEN

MARTIN HANESTAD

8 SKARNES LARS-OLA SVENNEBYE

g Hedemarken

Glåmdalen

Glåmdalen

Glåmdalen og Romerike

2 kog.no

482 36 440 tob@sbskog.no

915 69 301 mrh@sbskog.no

977 00 669 los@sbskog.no

­­­­­

­­­­­

­­­­­

DOKKA GEIR SANDBERG Oppland

4

­­­­­

3

472 84 239 gsa@sbskog.no

7

8

5

10

9

SB SKOG PÅ 1-2-3 SB Skog er en selvstendig aktør i bransjen som tilbyr alle tjenester innen skogsdrift og tømmer­ kjøp til skogeiere i hele Skog­Norge.

4

Dette er SB Skog i tall: • Omsetning: 600 mill. kr • Salgsvolum: ca. 900 000 m3 • Markedsandel: ca. 8,5 prosent Visste du at?

• Vi gjennomførte mer enn 1200 skogsdrifter i 114 kommuner • Vi har mer enn 50 dyktige entreprenørlag som løser skogsdriftene for våre kunder • Vi samhandler med fem transportselskap som har mer enn 120 transportører som kjører tømmer for oss • Det ble kjørt ca 27 000 tømmerlass med bil • Vi skipet ut 25 båtlaster, de fleste på eksport til Sverige og Tyskland, samt til kunder langs kysten • Vi satte ut 1,875 millioner planter • SB SKOG eies av Viken Skog SA som igjen eies av 10.000 skogeiere på Østlandet.

SAMVIRKE

#07 2016

35

ORGANISASJON

Tilbake til start Ni år i Rikstoto har lært Geir Langseth mye. Blant annet at han ville tilbake til landbruket og Felleskjøpet. Her kan du bli kjent med regionsjef medlem i Hedmark og Oppland.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

S

elbyggen kom først i kontakt med landbruket gjennom studier på den gang NLH på Ås. Deretter ble det jobb som produktsjef drøv i daværende Felleskjøpet Østlandet i 1996 – til han begynte i Ålø Norge som markedssjef med spesielt Felleskjøpet som sitt ansvarsområde.

Etter et halvt år ble han salgssjef i Rikstoto der han både skulle holde styr på markedsmidler og ha personalansvar for 20 ansatte.

– Da kona fikk jobb som assisterende landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Oppland i fjor, valgte vi å flytte ut av Oslo – til Stange i Hedmark. Planen var å pendle til hovedstaden, men da denne jobben kom på bordet i januar i år, søkte jeg og her er jeg nå. Altså tilbake til start – som det heter på travbanen, forteller Langseth.

Medlemspleie Om lag 10 000 medlemmer i Hedmark og Oppland kan – om de vil – ta kontakt med den nye regionsjefen om både små og store spørsmål.

– Dette kan være om det gjelder organisering, tillitsvalgte, oppfølging av medlemmer eller aktiviteter beregnet på avdelinger og medlemmer. Våre tillitsvalgte har en rolle som kontaktpersoner og skal fungere som en forlenget arm inn mot oss i Felleskjøpet. Disse vil selvsagt bli viktige for meg i mitt arbeid, påpeker Langseth.

TILBAKE I FELLESKJØPET: Geir Langseth er regionsjef medlem i Hedmark og Oppland. – I denne rollen er det viktig å ha god kunnskap om landbruket, være levende opptatt av organisasjonsarbeid og forstå hvordan et samvirke fungerer til det beste for både eiere og organisasjonen, sier han.

36

SAMVIRKE

#07 2016

– Hvilke egenskaper må man ha for å drive god og aktiv medlemspleie?

– I denne rollen er det viktig å ha god kunnskap om landbruket. Så må man være levende opptatt av organisasjonsarbeid og forstå hvordan et samvirke fungerer til det beste for både eiere og organisasjonen. Så tror jeg det er en stor fordel at man er utadvendt og liker å jobbe med mennesker, understreker Langseth.

Skape nettverk Langseth er opptatt av å få med representanter for hele næringen i tillitsmannsapparatet.

«Det handler mer om mellommenneskelig kompetanse enn gårdsstørrelse og driftsform, konvensjonelt eller økologisk drift.

Vi skal være en like god samarbeidspartner for alle parter.»

– Vi skal ha et godt representert apparat av både de som driver i stor målestokk og de som driver i mindre skala. I tillegg er det viktig å følge opp lokale valgkomiteer. Dette blir en viktig jobb for at apparatet er bredt sammensatt. Vi må arbeide for at alle medlemmer skal kunne henvende seg for å fremme saker, helt uavhengig av størrelse på drifta. Det handler mer om mellommenneskelig kompetanse enn gårdsstørrelse og driftsform, konvensjonelt eller økologisk drift.

Vi skal være en like god samarbeidspartner for alle parter.

Så skal vi bidra til at alle lykkes, få flere til å bli interessert i å drive gård og oppnå gode resultater.

Stort engasjement Den som kjenner Langseth vet at det skorter ikke på engasjement.

– Landbruket har alltid vært viktig for meg. Det er alfa omega at bønder står sammen i egne organisasjoner for å oppnå best mulig fordeler, både for innkjøp, foredling og salg. Ideen om at samhandlingen skal baseres på langsiktighet og kvalitet, samt at overskudd skal føres tilbake til eierne og ikke investorer, bidrar til et større engasjement om hvordan man sammen driver organisasjonen og forvalter overskuddet, sier han.

Trøndere er kjent for å snakke både på inn- og utpust, og Langseth er ikke noe unntak.

– Det er tillitsmannsapparatet som sammen med ledelsen skal styre organisasjonen og hvilken retning som fører bedriften fremover. At det er kort vei fra grasrota til beslutningstakere er en stor fordel som andre deler av norsk næringsliv mangler. At medlemmer og deres tillitsvalgte engasjerer seg i både små og store spørsmål er et pre som mange andre bør misunne oss. Å jobbe i en organisasjon som er tuftet på et utvidet

demokrati kan for enkelte oppleves som lange beslutningsveier. Men fordelene er mange flere og veier opp for de få ulempene som er.

Tar tak Langseth sier at sin første prioritering blir å få til godt samarbeid i avdelingsutvalgene.

– Denne høsten skal jeg gjennomgå arbeidet med alle tillitsvalgte på lokalt plan sammen med lederne på den enkelte avdeling.

Vi skal blant annet diskutere drift og medlemsarbeid knyttet til den enkelte avdeling, der framtidige ønsker om det beste for bonden og Felleskjøpet skal være i sentrum.

Det blir også distriktsvise samlinger for unge bønder, ikke bare de som har startet opp, men også de som skal inn i landbruket i fremtiden. Hensikten er å bidra til hvordan de kan lykkes i egen drift.

Ung bonde-satsinga som Felleskjøpet har hatt noen år er viktig for å bidra til at vi har matprodusenter som tenker nytt og som produserer kvalitetsmat til forbrukerne. I dette arbeidet bidrar reklamefilmene til at befolkningen oppfatter norsk landbruk som å være nytenkende, kvalitetsrettet og at de skaper stolthet for det å være bonde, sier han.

Bonden er ingen sutrekopp Langseth forteller at han i sin siste jobb i Rikstoto var i kontakt med flere reklamebyråer som trakk frem Felleskjøpets reklamefilmer som eksempler på hvor viktige slike filmer er for en bedrift og næring.

– Generell oppfattelse var at bønder oppfattes som sutrekopper, men at filmene frontet landbruket som en positiv næring. Flere mente at dette var en form for god kommunikasjon mellom en næring og forbrukerne.

Alle jeg var i kontakt med hadde sett filmene og syntes bare godt om dem, Felleskjøpet og bønder, sier han, og fortsetter: – Sammen med Norgesmøllene kan Felleskjøpet vise til en eventyrlig utvikling som skaper stolthet også for oss som jobber i bedriften. Kjennskapen til Felleskjøpet har økt og i dag er det få som rynker på nesa når de hører at du jobber i landbruket og Felleskjøpet.

Det er jeg stolt over og jeg gleder meg til å være ute blant bøndene og treffe det enkelte medlem og skape dialog mellom næringen og organisasjonen, avslutter Geir Langseth.

SAMVIRKE

#07 2016

37

FAG PLANTEKULTUR

Bildet over viser sprøyteglipp i høsthveteåker.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Wootan høstbygg er sprøytet med 200 ml Boxer per dekar høsten 2015.

Ta ugraset O om høsten to midlene.

De som har høstkorn i år bør benytte sjansen til å ta tunrappen og andre grasugras ved ugrassprøyting nå i høst. Det har vært gode erfaringer med høstsprøyting i flere år. Derfor bør flere benytte seg av denne muligheten.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

38

SAMVIRKE

#07 2016

m høsten er det to aktuelle midler som kan brukes, Atlantis WG og Boxer. Det er viktig å sprøyte til rett tid og kjenne til ulikhetene for de

Fordeler ved høstsprøyting Her er trukket frem noen av fordelene ved å sprøyte om høsten: • Sikker grasugraseffekt på grunn av bekjempelse av smått ugras • Resistensbryting mot SU-resistent vassarve • Høstkornet får et forsprang på ugraset om våren • Enklere bekjempelse om våren Atlantis WG Atlantis WG er et lavdosemiddel (SU) med hovedsakelig bladeffekt. Atlantis skal brukes fra kornets 2-4 bladstadie.

Best virkning får en på smått ugras i god vekst. Dose 15-25 g per dekar og Mero skal tilsettes.

Atlantis har meget god effekt på tunrapp, åkerkvein, raigras, balderbrå, då, linbendel, vassarve (ikke SU-resistens vassarve) og oljevekster, samt god effekt på markrapp.

Etter behandling med Atlantis kan kornplantene få en forbigående gulning avhengig av vekstforhold, dose og sort. Unngå utsikter til nattefrost i tre påfølgende netter. Atlantis skal ikke brukes i høstbygg eller i høsthvetesorten Magnifik.

Boxer Boxer er godkjent brukt i alle høstkornartene og er hovedsakelig et jordherbicid (80 %). Boxer kan brukes straks etter såing og frem til kornets 2-3 bladstadiet (BBCH 00-13). Optimal sprøytetid er imidlertid når sprøytesporene akkurat blir synlig i åkeren, ca. ettblad-stadiet. Dosering 200-300 ml per dekar.

Boxer har meget god effekt mot tunrapp.

Den virker også meget effektivt mot knereverumpe og åkerkvein samt at den har noe virkning mot markrapp (høyeste dose). Av frøugrasene har Boxer meget god effekt mot blant annet vassarve, klengemaure og rødtvetann samt god effekt på stemor.

Resistensbryter Da Boxer har en helt annen virkemekanisme enn andre ugrasmidler er den også en resistensbryter, og bekjemper SU-resistens vassarve. Dosen bør da være minimum 200 ml per dekar.

1 = meget god effekt

Effekttabell på høsten

2 = god effekt

Atlantis WG 25 g+ Mero 50 ml

Boxer 200 ml

Atlantis WG 12 ml+ 50 ml Mero

Balderbrå 1)

1

4

1

Forglemmegei

44

1

2

Klengemaure

4

1

2

Pengeurt

1

2–3

1

Rødtvetann

4

1

2

Stemorsblomst

4

2

3

Spilloljevekster

1

2–3

1

Vassarve

1

1

1

Vassarve SU-resistent

4

1

1–2

Veronika

4

1

1

Åkerkvein

1

1

1

Markrapp

1

2–3

1–2

Tunrapp

1

1

1

3 = noe effekt 4 = svak eller ingen effekt

1) Evt SU-resistent balderbrå må bekjempes om våren.

2) Minimum 200 ml mot resistent vassarve.

Kontroller alltid åkeren etter behandling for å se effekter og bygge erfaringer. Sjekk åkeren på nytt om våren for å avgjøre om ytterligere ugrasbekjempelse er aktuelt på hele eller deler av skiftet.

Les alltid etiketten før bruk av plantevernmidler.

Bekvem jord (ikke for mye klump) gir best virkning av Boxer. Kornet skal sås minst 3 cm dypt og være godt dekket av jord. Passende jordfuktighet gir gode virkningsforhold, men Boxer virker også godt under tørre forhold. Effekten kan reduseres noe på humusrik jord. Etter kraftig regn, slik at røttene lider av luftmangel, kan en forbigående gulfarging oppstå. Boxer bør ikke brukes i perioder med nattefrost.

Blanding Midlene kan brukes alene eller i blanding. Ved blanding kompromisser man litt på optimalt behandlingstidspunkt for hvert preparat, men bekjemper en bredere ugrasflora. Dosering 10-15 g Atlantis+ 50 ml Mero + 120-200 ml Boxer. Høyeste dosering gir sikrere effekt og brukes ved mye ugras og resistent vassarve. Ved stressa åker, spesielt ved vannmettet jord og mye nedbør bør midlene ikke brukes.

Ellvis høsthvete ble sprøytet med Boxer + Atlantis høsten 2015. Bildet ble tatt i vår.

SAMVIRKE

#07 2016

39

FAG PLANTEKULTUR

Kjemisk vekst­avslutning i ulike kulturer Nedvisning er et hjelpemiddel for å fremskynde ­modning og lette høsting i potet, oljevekster, erter til modning, åkerbønner og kløverfrøeng.

Det bidrar også til å stoppe utløpere i jordbær.

Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet og Ragnhild Nærstad, Syngenta Foto: Anne G. Kraggerud

veksten i potetplanten for å kontrollere knollstørrelsen og hindre nedtransport av virussmitte til knollene.

Tørråte Nedvisning hindrer også spredning av tørråte. Tørråteorganismen er ­avhengig av levende plantevev for å kunne vokse og formere seg. Derfor vil nedvisning drepe tørråte indirekte ved at planten dør. Tørråtesoppen tåler heller ikke d ­ irekte eksponering av sterkt sollys. Nedvisning av potetriset fører til at det kommer mer sollys ned i ­plantebestanden og på jordoverflaten.

Reglone/Retro er i tillegg direkte giftig for tørråtesoppen.

Bakterier og ekte sopp vokser godt på døende plantevev og blir ikke direkte hemmet av at riset svis. Derimot vil nedvisning kunne føre til raskere inntørking av riset og dermed hemme veksten av bakterier og ekte sopp.

TIL HJELP: Nedvisnet potetris er et hjelpemiddel til å lette innhøstinga og fremme kvaliteten.

T

il nedvisning brukes det rasktvirkende kontaktmidlet Reglone/Retro med det aktive stoffet dikvat. I plantenes grønne deler fører midlet ved hjelp av sollys til dannelse av hydrogenperoksid som ødelegger plantecellene.

Virkningen av Reglone/Retro sees veldig raskt, og nedvisningen skjer i løpet av 3-10 dager.

Potet Nedvisning av potetriset er et hjelpe­ middel til å lette innhøstinga og å

40

SAMVIRKE

#07 2016

fremme kvaliteten ved at modning fremskyndes, knollene slipper riset lettere og skallfastheten på knollene øker. Virkningen av nedvisningen på modning og skallfasthet på knollene blir best når potetriset begynner å vise tegn til modning. Nedvisning kan ikke fullt ut kompensere for stor nitrogentilgang på slutten av vekstsesongen eller bruk av for seine potetsorter i forhold til vekstsesongens lengde.

I settepotetproduksjonen vil nedvisning være et hjelpemiddel for å stoppe

Sprøyteforhold Ved nedvisning er det en fordel å sprøyte på formiddagen og under gode l­ ysforhold, det sikrer rask effekt og ­reduserer risikoen for nekrose. Det må ikke ­tilsettes klebemiddel ved n ­ edvisning av grønnmasse i potet. Potetriset må ikke drepes ved knusing eller sviing når ­potetene er tørkestresset. Tørke øker risiko for karstrengnekrose i knollene. Er jorda tørr, bør risdreping utsettes til minst 3 dager etter at jorda er ­gjennomfuktet rundt knollene. Unngå også sprøyting på dager med særlig høy temperatur, over 25 °C. Dosering Bruk 200-300 ml Reglone/Retro i 40 liter vann per dekar. Det er viktig å bruke nok vann og at sprøytevæsken spres godt ned i bestanden da middelet er ­kontaktvirkende og bare svir akkurat der det treffer. Når det er mye grønnmasse og lite modning er det ofte nødvendig med to behandlinger for å få god nok effekt. Bruk en lav dose, for eksempel 150 ml Reglone/Retro per dekar, for å åpne opp riset. Etter omkring fire dager, når ­toppen av riset er visnet, kan resten av riset sprøytes med 250 ml Reglone/ Retro.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

dager etter nedvisning. Reglone/Retro har kontakteffekt og svir alt det treffer.

Bruk 200-300 ml Reglone/Retro + klebemiddel i 40 liter vann per dekar.

Om kulturen er stresset av for eksempel tørke og det er dårlig vekst i plantene eller dersom bestanden er veldig kraftig, brukes den høyeste dosen.

FORENKLER TRESKING: Erter sprøytes når nedre del av ertestenglene er gul- til brunfarget, og midtre del gulfarget.

Alternativt kan man delvis knuse riset slik at det står igjen omkring en ­tredjedel. Fra dagen etter knusing kan man svi ned riset med 100-150 ml ­Reglone/Retro i 30-40 liter vann per dekar.

Opptak kan normalt begynne 8-14 dager etter sprøyting. Åtte dager er ofte ikke nok tid til å få god skallfasthet, men jo lenger potetene ligger i jorden jo større er risikoen for at både sølvskurv og svartskurv utvikler seg. Står potetene i jorda ut over 14 dager etter nedvisningen øker denne risikoen.

Oljevekster De ulike delene av oljevekstplanten modner ujevnt, og de først skulpene kan drysse før de sist dannede skulpene er modne. Nedvisning brukes for å utjevne dette slik at en får tresket før det drysser.

Sprøyt når frøene har nådd følgende modningsgrad: På øvre tredjedel av fruktstanden skal mer enn halvparten av frøene være grønne; på midtre del av fruktstanden skal 90 % av frøene være rød- til mørkebrune, mens alle frø på fruktstandens nedre tredjedel skal være mørkebrune til svarte. (Se bilder i Felleskjøpets plantevern­katalog ved sprøyteplan for oljevekster).

Tresking kan utføres 1-2 uker etter sprøyting. Bruk 200-300 ml Reglone/ Retro + klebemiddel i 40 liter vann per dekar. I oljevekster skal klebemiddel tilsettes, da økt transport ned i veksten ikke har betydning for skade på det ­produktet som høstes.

Erter til modning Erter modner ofte litt ujevnt og det

kan være en del grønt ugras i åkeren. ­Nedvisning brukes for å lette ­treskingen, slik at man kan treske før de tidligst modne ertene drysser. Nedvisning vil framskynde inntørkingen av erte­ plantene og ugrasplantene. Da vil ­vannprosenten i ertene også gå litt raskere ned under tørre forhold ­etter sprøyting. Sprøyt når nedre del av ertestenglene er gul- til brunfarget, og midtre del gulfarget.

Tresking kan utføres 7-10 dager etter sprøyting. Bruk 200-300 ml Reglone/ Retro + klebemiddel i 40 liter vann per dekar. Om kulturen er stresset av for eksempel tørke og det er dårlig vekst i plantene eller dersom bestanden er veldig kraftig, brukes den høyeste dosen. Åkerbønner Åkerbønner er en kultur med lang ­veksttid. Nedvisning brukes derfor som et hjelpemiddel for å lette og f­ remskynde høsting. Nedvisning vil ­framskynde inntørkingen av plantene og da vil ­vannprosenten i bønnene også gå raskere ned under tørre forhold etter sprøyting. Åkerbønnene kan sprøytes når frøene er fullt utviklet.

Tresking kan utføres 7-10 dager etter sprøyting. Bruk 200-300 ml Reglone/ Retro + klebemiddel i 40 liter vann per dekar.

Kløverfrøeng Kløver har en lang blomstringsperiode.

De siste blomstene er ikke modne før de første drysser. Nedvisning brukes for å kunne treske med seg mest mulig frø.

Andelen av brune hoder i kløverfrøenga ved nedvisning bør være høyest mulig, helst over 60 %. Tresking utføres 6-10

Utløpere i jordbær Jordbær setter mange utløpere. For å begrense jordbærradene kan man svi ­utløperne i jordbær med ­skjermet sprøyting med ­kontaktmiddelet ­Reglone/Retro. Det er viktig at s­ kjermene dekker godt for kulturplanen. Reglone/ Retro er ikke selektivt og svir alt det treffer. Jordbærutløperne kan svis på ettersommeren i månedsskifte august/ september eller før blomstring på våren, minst fire uker før høsting.

Bruk 250 ml Reglone/Retro i 40 liter vann per dekar. I jordbær er det best å sprøyte om kvelden/natten for å ­oppnå best mulig spredning på bladene. ­Virkningen av Reglone starter umiddelbart når bladet utsettes for sollys. Det er ikke tillatt å bruke håndholdt utstyr ved sprøyting med Reglone/Retro.

Temperatur og regn Unngå sprøyting på dager med særlig høy temperatur (over 25 °C). Regn etter at sprøytevæska har tørket inn, har ingen virkning på sluttresultatet.

Skadelig for pollinerende insekter Reglone/Retro er skadelig for ­pollinerende insekter som treffes ­direkte.

Preparatet må derfor ikke brukes på eller over blomstrende ­vegetasjon i den tid av døgnet som pollinerende insekter flyr (kl 04.00 til 23.00) dersom temperaturen ­overskrider 10 °C, eller kl 06.00 til 22.00 dersom temperaturen ikke overskrider 10 °C). Ved sprøyting i kløverfrøeng/ oljevekster eller hvis det er ugras som blomstrer må man ta hensyn til denne begrensningen.

Ingen begrensning på etterkulturen I kontakt med jord blir Reglone/­ Retro raskt inaktivert. Derfor kan det ­behandlede arealet såes eller plantes kort tid etter behandling. NB! Halm/plante­ rester fra behandlede kulturer må ikke brukes til fôr.

Avstand til vann For å hindre forurensing av vannforekomster skal ikke Reglone/Retro brukes nærmere vannførende grøfter, bekker, dammer eller større vannforekomster enn 30 meter.

SAMVIRKE

#07 2016

41

FAG PLANTEKULTUR

Hva skjer med glyfosat?

Det er sjelden det er så mange meninger og medieoppslag om et aktivt stoff som glyfosat. Vi kjenner det fra produkter som Roundup Eco, Glyphogan Eco m.fl.

Tekst: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Erling Fløistad, NIBIO

ble utsatt. Årsaken var at enkelte medlemsland ville vente til glyfosat var ferdig vurdert i ECHA (EU sin faginstans på kjemikalier).

EU-Kommisjonen foreslo dermed en administrativ forlengelse på 18 måneder inntil klassifisering i ECHA var klar, men dette forslaget fikk heller ikke tilstrekkelig oppslutning.

EU-Kommisjonens forslag på forlengelse ble da sendt til et appellutvalg – ankeorgan for beslutninger i EU. Appellutvalget behandlet saken 24. juni, men det ble heller ikke her kvalifisert flertall, verken for eller mot forlengelse.

EU-kommisjonen behandlet saken igjen 29. juni og det ble besluttet å gi det aktive stoffet administrativ forlengelse frem til 31.12.2017.

AVDRIFT: Det er viktig å hindre avdrift ved sprøyting med glyfosat mot kveke i stubbåker.

G

lyfosat er det mest brukte ugrasmiddelet i verden.

I Norge er forbruket i overkant av 300 000 kg aktivt stoff i gjennomsnitt for de siste fem årene. Dette utgjør ca. halvparten av omsatt mengde aktivt stoff av alle ugrasmidlene og litt under 40 % av det totale forbruket av plantevernmidler.

Forlenget godkjenning i EU Glyfosat har fått mye omtale, og diskusjonene i EU endte i sommer med at det aktive stoffet kun fikk en administrativ

42

SAMVIRKE

#07 2016

forlengelse på 18 måneder fra 30. juni 2016 til 31.12.2017. Norge innførte EUs regelverk på plantevernmiddelområdet fra 1. juni 2015, og følger dermed de samme regler som i EU. Bakgrunn Opprinnelig var det lagt opp til at glyfosat skulle fått en fornyet godkjenning på 15 år fra 30.06.2016. På grunn av fokuset på eventuell uheldige egenskaper til glyfosat, foreslo EU-Kommisjonen syv års godkjenning. I mai i år skulle det stemmes over dette, men avstemningen

Hva skjer?

Glyfosat skal nå opp til behandling i ECHA for å fastsette klassifiseringen, trolig i løpet av våren 2017.

Når godkjenningen av stoffer som inngår i plantevernmidler skal revurderes, er det EFSA (European Food Safety Authority) som har ansvaret for risikovurderingen. Dersom EFSA foreslår at et plantevernmiddel skal klassifiseres for helse- eller miljøeffekter sendes saken videre til ECHA. Tyskland er rapportørland for glyfosat, og har på bakgrunn av EFSAs vurdering sendt et forslag om klassifisering for helse- og miljøeffekter til ECHA, som tar den endelige avgjørelsen om klassifisering av plante-

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

vernmidler. Tyskland foreslår blant annet at glyfosat skal klassifiseres for alvorlig øyeskade, fare for organskade ved langvarig eksponering og som giftig med langtidsvirkning for liv i vann.

Innen 31.12.2017 må EU ta stilling til en eventuell fornyet godkjenning av glyfosat.

Mulighet for restriksjoner POE-tallowamin er et tilsatsstoff som ble faset ut av formuleringer solgt i Norge allerede på 1990-tallet. EU-Kommisjonen for planter, dyr, næringsmidler og fôr har nå bestemt at den samme begrensning gjelder for hele EU-området. Forbudet får ingen praktisk konsekvens da det er erstattet med formuleringsstoff med like god eller bedre egenskaper på de fleste områder.

EU-Kommisjonens faste komité ble også enige om at medlemslandene gis mulighet til å innføre restriksjoner for

bruk av glyfosat på offentlige arealer og på sprøyting før høsting i ulike kulturer.

Medlemslandene skal ta særlig hensyn til risiko ved bruk av glyfosat på offentlige arealer og at bruk av glyfosat før høsting (modning av korn) skjer i tråd med god agronomisk praksis.

Hvilke konkrete konsekvenser dette vil få for registrerte glyfosatprodukter i Norge var ikke avklart da Samvirke gikk i trykken. I følge gjeldende regelverk er det allerede forbudt å bruke plantevernmidler, inkludert glyfosat på barns lekeareal. I Norge er glyfosat kun tillatt å bruke til bekjempelse av kveke mm. i bygg til fôr før høsting. Sprøyting i bygg skal kun gjøres i de tilfeller sprøyting etter høsting blir for seint til å få tilfredsstillende virkning.

Produkter som inneholder glyfosat er tillatt å bruke som tidligere, og Felleskjøpet Agri har god tilgang på vare.

Gi kalven en god start - med Pluss Kalvepasta!

Pluss Kalvepasta anbefales som tilskudd til kalv rett etter fødsel. Gis sammen med råmelk, for å styrke immunforsvaret til kalven og forebygge diaré.

Produktet kan brukes ved lite råmelk eller ved dårlig råmelkskvalitet.

Pluss Kalvepasta er et tilskuddsfôr med høyt innhold av antistoff fra egg.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Kalvepasta_A5-format_2016_Jub-logo.indd 1

24.06.2016 11:42:12

SAMVIRKE

#07 2016

43

FAG HUSDYR

Uten vann, ingen suksess

44

SAMVIRKE

#07 2016

Kalven er avhengig av både mjølk, kraftfôr, grovfôr og vann.

Tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen gir god tilvekst.

Det er viktig både for å få god økonomi i kjøttproduksjonen, men også for å sikre at kviga blir stor nok ved kalving.

Tekst: Anne Vonka Aglen, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

K

alven skal ha minst to liter eller så mye de vil ha av kvalitetsråmjølk så fort som mulig, og innen to timer etter fødsel. I løpet av første døgn kan de få råmjølk etter appetitt, vanligvis 6-8 liter. Dette vil sikre kalven immunitet, og gi den tilstrekkelig med energi og andre næringsstoffer.

Fri tilgang på FORMEL Kalv gir kalven en god start i livet. Kraftfôret er ­smakelig og gjærer lett, dette setter i gang drøvtygger­utviklingen før grovfôret gjør det. Vann har også sin misjon, og gir ­grobunn for bakterier. De riktige ­bakteriene trives bedre i vann enn i mjølk, derfor er vann fra første dag ­viktig. Det er vist i forsøk at allerede første leveuke kan kalven drikke inntil 0,8 liter vann.

Viktig for vomutviklingen Grovfôr til kalven er også ­viktig for vomutviklingen og ­drøvtygger­funksjonen. Den har en mer mekanisk innvirkning, den fyller og stimulerer til sammentrekninger og økt muskulatur i vomveggen. Grovfôr og FORMEL Kalv utfyller hverandre i utviklinga av vomma ved 2-3 ukers alder. Fint høy og godt surfôr er kalvegrovfôr.

Alder og vannforbruk: Måneder

Liter/dag

1

5,2– 8,0

2

6,0–9,6

3

8,4–11,2

4

12,0–14,0

5–14

14,2–18,4

Vann er viktig for ernæring De fleste biologiske funksjonene i ­kroppen er avhengig av vann som løsningsmiddel for mange komponenter som fordøyelse (spalting av proteiner, fett og karbohydrater), opptaket av næringsstoffer, transport av nærings­ stoffer i kroppen og utskillelse av avfallsstoffer.

Tap av vann fra pattedyr skjer konstant ved pusting, svetting, urin og gjødsel.

For storfe som spiser mye fiberrik kost er vann i gjødsla 68-80 %, til sammenligning har vi mennesker 7-10 %. Likevel er mengden vann som tapes i gjødsel liten sammenlignet med mengden som

tas opp og resirkuleres som spytt og fordøyelsesvæsker. Om kalven mister 10 % av væsken sin er det alvorlig, 20 % tap resulterer i død. Dersom de mister 40 % av vekt pga. sult kan de fortsatt leve.

Derfor er vann mer livsviktig enn fôr.

Vannkvalitet og tilgang Vann skal ha akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet. Dette innebærer at vann skal ha drikkevannskvalitet når det kommer ut av kran/drikkenippel. Med kjemisk kvalitet menes at det ikke skal lukte vondt av jernsulfid, hummus eller inneholde for mye kalk som vil påvirke voluminntaket til kalvene. Dette sjekkes enkelt ved vannanalyse. Dersom en har offentlig vannkilde kan en be om utvidet analyse for å få med tallene på turbiditet (partikkelmengde i vann), hummus og andre mineraler som gir lukt og smak til vann.

Vannforbruket avhenger av alder på dyrene, kroppsstørrelse, omgivelses­ temperatur og fôropptak, se tabell 1 på neste side som viser vann- og mjølke­ forbruk til kalv ved ulik alder.

Fri tilgang på reint vann er positivt fordi det: • Øker opptaket av kraftfôr og høy • Gir mindre problem med diaré Dersom kalven har en mild form for diaré kan den holde seg frisk dersom den har mulighet for å kompensere væsketapet med å øke inntaket av vann.

Enkeltindivider kan drikke så mye vann at det resulterer i oppblåst vom og risiko for feilgjæring i vomma. Dette skyldes at løpen overfylles og noe av væsken (vann og mjølk) flyter fra løpen tilbake i vomma, der den fordøyes av mikrober.

Det kan derfor være aktuelt å regulere vanntilgang til enkeltindivider. Noen har også erfaring med at tilgang til blindspener eller annet leketøy kan redusere vannforbruket til et helseriktig nivå.

VIKTIG MED VANN: Dyr er mer ømfintlig for mangel på vann enn fôr. Første tegn på lite vann er redusert fôropptak. Konsekvensen av stor vannmangel er raskt vekttap og kalven dehydreres, som betyr at vanntap og tap av elektrolytter – mineraler som styrer væskebalansen.

SAMVIRKE

#07 2016

45

FAG HUSDYR

Vannforsyning til kalv I første levemåned kreves 8–10 liter væske per dag til kalven, men for ­eksempel på varme sommerdager kreves det mer vann. Når væske­ behovet bare dekkes av mjølk to ganger daglig, vil kalven bli tørst og drikke for raskt. Resultatet kan føre til feil fordøyelse.

Tekst: Anne Vonka Aglen, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

K

alven har lettere for å få diaré som kan føre til et væskeunderskudd. I kalveoppdrettet er det en ­viktig forutsetning å få en rask utvikling av drøvtyggerfunksjonen. Sveits har innført forskrifter om at kalven skal ha tilgang på friskt vann fra første dag. Tyskland har forsket på dette og funnet at kalven har bedre tilvekst med tilgang på vann og kraftfôr fra første dag.

Fra første dag Vann skal drikkes slurkvis ovenfra, for eksempel fra bøtte og ikke via en smokk. Frykten for at kalven kan ­overdrikke er grunnløs. Fri tilgang på nok vann gir ingen skade. Med økende alder blir ikke væskebehovet dekket via mjølk. Mellom mjølkemåltidene må kalven også kunne slukke tørsten. Vann stimulerer til opptak av fast føde og er nødvendig for etablering av et godt vommiljø.

Også for syke kalver Fri tilgang på vann forebygger sykdom. En ubalanse i tilgang på næringsstoffer samt variasjon i væskeinntak og buffertap, vil kunne påvirke sykdomsforløpet hos kalven. Ikke bare kalver med diaré, men også «vomdrikkere» (kalver som utvikler vomacidose), tar hyppig opp store mengder vann for å stabilisere seg.

Normal drikkeplan Temperert mjølk gjør at bollerena fungerer og sender varm melk til løpen. Vann vil ikke gå direkte til løpen, men bli

Tabell 1: Eksempel på drikkeplan for kalver med diaré Morgen

1,5–2,0 liter

Helmjølk

Formiddag

1,0–1,5 liter

Elektrolytter

Midt på dagen

1,5–2,0 liter

Helmjølk

Ettermiddag

1,0–1,5 liter

Elektrolytter

Kveld

1,5–2,0 liter

Helmjølk

Sen kveld

1,0–1,5 liter

Elektrolytter

Til sammen

7,5–11 liter

Daglig

Kilde: Klee und Rademacher

46

SAMVIRKE

#07 2016

værende i vomma og bidra positivt til gjæringsprosessene. Når kalven spiser kraftfôr blir den tørst og drikker vann. Dette gir en positiv runddans for å utvikle drøvtyggerfunksjonene.

Mjølk er hovedfôret til kalven de første ukene, men kalven skal ha tilgang på kraftfôr, godt grovfôr og friskt vann alt fra den første leveuka.

Læring av å se andre kalver drikke Et vannspeil slik man får i ei bøtte eller et drikkekar vil gjøre at kalven lærer raskere å drikke enn med nippel. Kalver lærer også raskere å drikke når de går sammen med andre kalver.

For at kalven skal drikke vann, er tilgjengelighet og kvalitet avgjørende.

Les mer på: https://www.felleskjopet.no/kraftfor/artikler/foring-kalv/

NM GJETERHUND

Inviterer til NM i gjeterhund ­Norgesmesterskapet i bruk av gjeterhund arrangeres i Lier, ­Buskerud 7.-9. ­oktober. Det blir i tillegg et variert program for hele familien.

Tekst: Mona Vaagan Foto: Sigmund Røed

VIKTIG MED GODT TRENT HUND: En god gjeterhund skal håndtere sauene på en god og rolig måte med tanke på dyrevelferd. Her ses border collien Tea i aksjon.

–S

tadig flere saueeiere tar i bruk gjeterhund, sier Sigmund ­Waaler Røed, bane- og ­arenaansvarlig for NM

Gjeterhund 2016.

Det årlige arrangementet er i regi av Norsk Sau og Geit (NSG) og gjeterhund­ laget i fylket. Felleskjøpet er en av samarbeidspartnerne. Røed har deltatt flere ganger med border collien Tea, der 5. plass i 2014 er beste resultat så langt. Han har også vært med i Nordisk ­Mesterskap og VM. – Det er spennende å måle seg opp mot andre. Du får også trent bikkja og får et helt annet nivå på presisjonen. Når den har vært gjennom konkurranser, går det lettere og raskere å håndtere den, sier Røed.

Praktisk rettet 90 ekvipasjer deltar i NM, fordelt på to kvalifiseringsdager. De 16 beste går til finalen 7. oktober. Hver hundefører kan stille med opp til to hunder. De fylkesvise gjeterhundlagene er ansvarlig for å sende deltakere til NM. Fylkene har ulik kvote, basert på tidligere ­resultater. Øvelsene går ut på å hente sau, drive dem gjennom flere porter og samle dem i et kve. Det er rettet mot praktisk bruk der øvelsene består av momenter ­hundene bør beherske i daglige arbeids­

oppgaver, forklarer Røed.

– NM i Gjeterhund ble først arrangert i 1978 med bakgrunn i profesjonali­ seringen av gjeterhundbruk som startet hos oss på 1950-tallet. Da kom flere h ­ under av rasen border collie fra ­Skottland og Sverige. NSG har vært en sentral kraft bak etableringen av en norsk gjeterhundstamme. Den vanligste norske rasen er border collie, med sin opprinnelse i grensetraktene mellom England og Skottland. Det finnes også et mindre antall gjeterhunder av rasen working kelpie.

Nyttig hjelper En god gjeterhund skal håndtere sauene på en god og rolig måte med tanke på dyrevelferd, forklarer Røed. Han er selv sauebonde og bruker gjeterhund i drifta året rundt, enten til å flytte sauer med små lam ut av fjøset på våren, beitetilsyn i inn- og utmark, håndtering i fjøset, fóring og sanking. En god gjeterhund gjør ti manns arbeid. Det holdes jevnlig kurs for ferske gjeterhundeiere, og det arrangeres prøve som viser om hunden tilfredsstiller minstekravene som bruks­ hund og i avl. For Røed startet det med at han hadde noen «hobbysauer».

– Jeg fikk låne en gjeterhund av en nabo, og det tente litt av gnisten, både for saue­hold og bruk av hund, sier L ­ ier-bonden som i dag har 220

­vinterfôra sau.

– Å håndtere dyr ved hjelp av hund har blitt alfa og omega. De som klarer seg uten, må ha andre metoder. Skal du ha en viss størrelse på besetningen, slik ­utviklinga ser ut til å gå, klarer du deg ikke uten hund, hevder Røed. ­

NM Gjeterhund 2016 Avholdes helga 7.-9. oktober på Sjåstad Gård i Lier. Fredag og lørdag er det kvalifisering, finale er søndag.

Det blir aktiviteter for hele familien.

Fredag er Barnas dag, med bl.a. valpeoppvisning, presentasjon av saueraser og pass av kopplam.

Lørdag er Hundens dag der man bl.a. kan lære om dressur og snakke med veterinær. Søndag er Sauens dag, med fokus på norsk kvalitets­ lam og demonstrasjon av klipp og ullhåndtering. Les mer på nettsidene: nmgjeterhund2016.no og nsg.no.

SAMVIRKE

#07 2016

47

FAG HUSDYR

Stress påvirker produksjonsresultatene Mange spør om hva som skal til for å lykkes 100 % med verpehøner. Det er helt klart en ting som gjelder: Sett deg bak rattet og ta styringen selv.

Likevel møter vi stadig på utfordringer. Noen av disse kan løses enkelt, andre er vanskelig å definere.

Tekst: Anne Line Dørum, fagsjef verpehøns, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

V

erpehøner produserer som aldri før, og de presterer gang på gang som en idrettsutøver. La oss si at ei 1 900 grams høne legger et egg på 64 gram. Egget vil da utgjøre cirka 3,3 % av hønas kroppsvekt. Nesten hver dag fra høna er 20/21 uker gammel og frem til utrangering skal de produsere et produkt som er cirka 3 % av seg selv. For en voksen dame på 65 kg, vil dette utgjøre 2 kg hver dag etter samme regnestykke.

Ernæring er viktig Mye av det som konsumeres av næring skal omformes til et ferdig produkt. Det betyr at det kreves en hel del for å legge til rette for god ernæring til hønene og ikke minst et godt miljø slik at de vil trives med å produsere. Nøkkelfaktorene her vil derfor være trivsel og riktig ernæring.

Helse og ernæring Kraftfôret vi produserer er sammensatt av de beste råvarene. Det vil gi en god proteinkvalitet for å bidra til høy produksjon. Viktigheten av gode fettkilder og karbohydrater er også av betydning i kraftfôret.

Samtidig er ren og god hygienisk kvalitet på vannet i huset en faktor.

Verpehøna skal konsumere vann og kraftfôr som bidrar til å produsere et egg som utgjør opptil 3 % av hønas egenvekt. Et av de organene som bidrar til å produsere byggeklossene til egget er leveren. Leveren til høna har en enorm oppgave i å omsette konsentrert fôr til egg.

Slik kan eggene se ut om de har kalkavleiring.

48

SAMVIRKE

#07 2016

Leverhelse Et høytytende dyr som verpehøna er totalt avhengig av en velfungerende lever. Leverens oppgave er å omforme næringsstoffene som kommer fra fordøyd mat, samt rense blodet i verpehønas kropp. Det er flere faktorer som kan påvirke leveren i både positiv og negativ retning.

muskelgrupper. Det gir kroppen ekstra energi sånn at man kan forsvare seg eller komme i dekning. Dersom stresset ikke er forbigående og blir kronisk kan dette svekke immunforsvaret.

Kronisk stress kan også føre til utilstrekkelig blodtilførsel til huden, fordøyelsessystemet og reproduksjonsorganer. Dette bidrar til et lavere fôropptak og redusert utnyttelse av næringsstoffer. En kropp som er i stress, vil ikke kunne bruke tiden sin på fordøyelse/næringsopptak når man ikke vet neste gang man skal flykte. Det vil kunne føre til dårligere produksjon.

God økonomi i produksjonen er avhengig av blant annet skallkvaliteten.

Leverens kapasitet er stor, men går i høygir når høna er i produksjon. Derfor er leveren desto mer følsom når den utsettes for negativ påvirkning som stress er. Akutt stress kan for eksempel være at flokken opplever militærøvelser med høye lyder fra stor luftfart i nærheten av hønsehuset. Hvis dyrene aldri før har fått denne påvirkningen kan det skape en akutt stressituasjon.

Selv om det finnes akutte stressituasjoner er hovedutfordringen knyttet til langvarige stressituasjoner hønene kan bli utsatt for. Så enkelt som det å ikke få utøvd sin naturlige atferd, trekk fra ventilasjonsanlegget, vanntrykk i rørene, usmakelig vann, lysstyrke og lystype, tetthet i huset, vagleplasser, redeplasser og årstid kan være faktorer som påvirker høna i negativ forstand.

Kortisol – hva skjer Stressreaksjoner er normalt fysiske responser som settes i gang når verpehøna føler seg truet. Det forbereder og hjelper kroppen i å overleve de eventuelle farene som skulle oppstå.

Ved en stressreaksjon øker pulsen, pusten går raskere og produksjon av stresshormonet kortisol øker. Kortisol øker nedbrytingen av flere ting i kroppen og medfører økt blodsukker. Blant annet bryter det ned muskelprotein til aminosyrer. Aminosyrene, som er proteinets byggeklosser, vil omdannes til glukose i levercellene. Samt at glykogenlageret i leveren vil omdannes til glukose. Kortisol bidrar samtidig med økt nedbryting av fett i fettceller.

Stress fører til at blodårene trekker seg sammen og blodtilførselen føres vekk fra fordøyelsesorganene og ut til viktige

«Verpehøna skal konsumere vann og kraftfôr som bidrar til å produsere et egg som utgjør opptil 3 % av hønas egenvekt.»

Sammen med alt dette vil også kortisol bidra med å hemme produksjonen av benvev, utskillelse av kalsium økes, bindevevsdannelsen hemmes og har en nedbrytende effekt på skjelettmuskulaturen.

Stress = dårlig produksjon Kortisol har en negativ effekt både ved akutt og langvarig stress, og dette kan ha betydning for produksjonen uansett hvor i innsettet du er. At kortisol i stor grad er med og påvirker næringsopptaket vil ha stor betydning for egget og skallkvalitet.

Kalsiumlagrene i bein vil være særlig utsatt i en stressituasjon. De skal bidra med cirka 1/3 av det totale kalsiuminnholdet under skalldannelsen, samt ha en fornying og opplagring igjen frem til neste egg skal legges. Denne prosessen vil dermed utarmes og lagringskapasiteten svekkes betraktelig innen kort tid.

Samtidig vil levra kunne ha mer enn nok å gjøre med å fordele næringsstoffene som blir tatt opp slik at disse blir fordelt riktig. Som ellers i naturen er videreføring av gener oftest førsteprioritet, og derfor vil egget alltid bli lagt, slik at høna tærer på sine reserver før eggproduksjonen uteblir.

Eksempel på langvarige stressituasjoner: •

•

•

•

•

Ikke få utøvd sin naturlige atferd som å strekke på vingene, tilstrekkelig strø slik at de kan strøbade og drive egenpleie.

Unødvendig stor trekk fra eller dårlig kapasitet i ventilasjonsanlegget kan bidra til at områder i huset blir varmere eller kaldere.

Ikke tilgang på ferskt vann til enhver tid eller ubehag ved drikking eller frustrasjon.

Type lyspærer og styrke. Anlegget forandrer seg og dermed kan det også oppleves som annerledes for dyrene. De har en annen opplevelse av lys enn det vi har.

Ofte er vagleplass og plass i redene en medvirkende årsak til trivsel. Selv om forskriftene forteller oss hvordan det skal være er det ikke sikkert dette fungerer hundre prosent i praksis.

Som nevnt kan hud og kvalitet også rammes og vil føre til mer selvpleiing av fjørdrakten. Dette kan bidra til fjørnapping eller fjørmisting. Det kan videre bidra til høyere fôropptak for å holde varmen, og dermed får kroppen enda mer å styre med og levra får tilgang til næringsstoffer den ikke har overskudd til å behandle. Kortisol har en direkte påvirkning av lagringen av fett i leveren.

Dette vil ha en negativ effekt på produksjonen. Fettlever er kjent som et overfôringsproblem.

Følg med i huset Stress i alle former vil ha innvirkning på produksjonsresultatet til din flokk med verpehøner. Det er ikke alltid like lett å se om en flokk er stresset. Lyd, lukt og oppførsel er gode indikatorer på hvordan de har det. Du må derfor ta styringen for å finne ut hvilke tiltak du skal ha hvis du merker at flokken blir annerledes.

SAMVIRKE

#07 2016

49

FAG HUSDYR

Også TN70-purka trenger hjelp TN70-purka gir flere levendefødte grisunger. For å hente ut potensialet i dette er det nødvendig med optimal fôring og stell av både purke og unger. Slik sikrer du at grisungene lever fram til avvenning og salg.

Tekst: Victoria Bøhn Lund, spesialkonsulent svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Stell rundt grising

AVHENGIG AV HJELP: Selv om purka gjør så godt hun kan trenger hun med dagens kullstørrelser hjelp fra røkter for å ta vare på alle de små. NB! Purka på bildet er ikke en TN70-purke.

M

ed økt innslag av TN70 gjennom 2016 ser vi som forventet flere levendefødte og flere avvente grisunger per purke. Dette viser det gode genetiske potensialet i purka. Det er viktig at du som røkter gjør de riktige tiltakene for å sikre at potensialet til purka hentes ut, det vil si at alle levendefødte blir med videre fram til salg.

Samme purkeantall som før?

Med dagens diskusjon rundt overproduksjon av gris og overskudd på smågris kan denne artikkelen kanskje virke litt malplassert. Det kan være verdt å vurdere om du skal ha samme antall purker som tidligere med det økte smågrisantallet det gir. Om du klarer å opprettholde de samme resultatene og helsestatusen som før er det forståelig at en ønsker å øke produksjonen. Er situasjonen derimot slik at økt dyretetthet går utover helse, tilvekst og fôrforbruk skal en regne på om man faktisk tjener noe ekstra på flere gris,

50

SAMVIRKE

#07 2016

• Vask og tilstrekkelig tørketid er viktig med tanke på smitte press før de drektige purkene settes inn i fødebingen.

• Rikelig med redebyggingsmateriale, for eksempel høy/ halm, kan redusere grisingstiden og gi færre dødfødte eller svakfødte unger.

• Tørk av den nyfødte smågrisen med en gang den er født.

Dette reduserer varmetapet og kan redusere dødelighet første levedøgn.

• Sikre at alle grisungene får i seg råmelk! Del kullet i to hvis mange unger; ta unna store, vitale grisunger som allerede har sikret seg råmelk og la de minste få 1–2 timer alene ved juret.

• Etter at smågrisen har fått i seg råmelk bør den raskest mulig til et lunt, varmt og tørt smågrishjørne.

• All smågris må få i seg jern i løpet av første døgnet etter grising. Spegris like etter fødsel har et varmebehov rundt 30 °C! • Vanntilgang er kjempeviktig. Når grisungene opp til vann kilden og har drikkenippel/kar riktig trykk for en liten gris?

• Kullutjevning innebærer at purker med færre grisunger overtar noen grisunger fra en purke med et større kull, og kan være til hjelp for at alle purkene skal få en lik belastning i dietida. Kullutjevning må skje innen et par døgn etter grising og det er de største og mest livskraftige grisungene i kullet man bør flytte.

• Med store kull kan det ofte bli slossing ved juret. Tannfiling kan hindre at grisungene skader hverandre eller purkas spener. Om tannfiling gjennomføres kan dette være fint å gjøre samtidig som grisungene tildeles jernpasta første levedøgn.

eller om det økonomiske resultatet var like godt tidligere? Den politiske diskusjonen til side, har du først inseminert purka bør du gjøre ditt beste for å redde flest mulig grisunger da dette gir deg den beste økonomien!

Tapet er størst de første 3 dagene Så mye som 75-80 % av tapet i dieperioden skjer de første 3 dagene etter grising, så det er virkelig her du skal legge inn en ekstra innsats for å redde flest mulig i de store kullene TN70purka gir oss. Gå derfor gjennom rutinene dine de første dagene og se hvor du har noe å hente. Huskelista på venstre side er fin å bruke.

God fôring av purka En frisk og rask smågris starter med god fôring av purka. Fokus på fôring i drektighetstida er viktig med tanke på resultatet i fødeavdelingen. Purka

må være i riktig hold og ha god tilgang på fiberrik kost samt grovfôr når det nærmer seg grising. Et par dager før grising bør fôringsmengden trappes ned til 2–2,5 FEn/dag for å forebygge grisingsfeber. Fôring med tilleggsfôret FORMAT Fødsel i tiden rundt grising sikrer god råmelksproduksjon.

Start tidlig med tildeling av smågrisfôr Selv om purkemelka er smågrisens viktigste næringskilde de første dagene bør grisungene få tildelt kraftfôr allerede fra en ukes alder. Legg 1–2 never kraftfor i smågrishjørnet hver dag, gjerne blandet inn i smågristorva. Smågrisfôr må tildeles lite og ofte, dette for å bevare fersk lukt og smaksstoffer som gjør fôret innbydende samt sikre hygienisk fôrkvalitet til den sensitive spegrisen. Såpass tidlig introduksjon av kraftfôr kan virke unødvendig, men det gjør grisen bedre i stand til å fordøye kraftfôrråvarer etter

avvenning. Det er også et viktig tilleggsfôr til den minste grisen som ikke får så mye melk. Ved svært store kull og/eller mange små grisunger kan du med fordel gi FORMAT Start 170 de første leveukene.

Dette er et smågriskraftfôr med ekstra mye melk- og fiskeråvarer som fordøyes lettere av ung gris og som dermed gir de minste grisene en bedre start.

Fokus på hygiene Med flere grisunger per kull kan det i en del fjøs bli trangt om plassen etter avvenning. Flere dyr sammen på et mindre areal gir økt smittepress. Da er fokus på hygiene svært viktig for å forebygge diaré og sykdomsutbrudd. Sørg for å vaske avdelingen mellom hver pulje og ha god nok tid til opptørking. Dette kan være vanskelig i perioder hvor det også er overskudd av smågris på markedet, men vask og tørk er det beste for din besetning!

AJ strøprodukter til svin og fjørfe Flere av Felleskjøpets kunder har etterspurt husdyrstrø fra AJ Energi og strø. Salget av disse strøproduktene har vært godt i Felleskjøpet Rogaland Agder sitt område. AJ strø er et alternativ til annet strø, er drøyt i bruk, har god sugeevne og er godkjent for SPFbesetninger.

Produkt

FK-nummer

AJ Kross Grov, 900 kg storsekk

16 256

AJ Kross Grov, 20 kg sekk

16 259

AJ Strømel, 18 kg sekk

16 258

Tekst: Victoria Bøhn Lund Foto: AJ Energi

F

ølgende strøprodukter fra AJ Energi og Strø finnes nå i vårt sortiment: • AJ Kross Grov – til fjørfe, purker og slaktegris • AJ Strømel – til smågris og til bruk i fødebingen AJ-produktene fra Danmark er et alternativt strø til både svin og fjørfe og består av knust og varmebehandlet rapshalm. Varmebehandlingen gjør strøet bakteriefritt og dermed egnet for SPF-besetninger. God sugeevne gir tørt miljø for grisene. Strøet ligger fint på

gulvet og er drøyt i bruk.

Strøet er også velegnet til alle former for fjørfe hvor dyrene har tilgang på gulvareal. Strøet har meget god oppsugingsevne og gir et godt klima i huset.

Det har en positiv effekt på tråputer og hindrer hakking og fjørplukking da det gir bedre sysselsetting og aktivitet i huset.

Mengde for fjørfe; 700-900 g/m2 i oppstart, deretter ved behov.

Bestilling av produkter gjøres via butikk, Kundetjenesten eller Min Side på nett.

GODT STRØ: Strøprodukter fra AJ Energi er et nytt tilbud til deg som svine- eller fjørfeprodusent fra Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#07 2016

51

Hva skjedde ute og hjemme?

Vi fortsetter spalten «Hva skjedde» som en del av markeringen av Felleskjøpet Agris 120-års feiring. I Samvirke nr. 1 viste vi til datoer med aktuelle hendelser i Felleskjøpets historie.

Vi ­fortsetter med viktige hendelser både nasjonalt og internasjonalt årene 1967 til 1978.

Skulle vi ha glemt noen hendelser som dere lesere finner mer viktige, ber vi om overbærenhet med det. Spalten vil fortsette i senere nummer av Samvirke.

1967

UTE Israel okkuperer Vestbredden, Sinai, Golan og Gaza. Militærkupp i Hellas.

Sverige innfører høyrekjøring.

HJEMME Stortinget vedtar at Norge skal søke fullt medlemskap i EEC. 16 mennesker mister livet i den verste ulykkespåsken til da.

1972

1968

UTE Neil Armstrong blir det første mennesket som setter sin fot på månen. Store demonstrasjoner i USA mot krigen i Vietnam.

UTE Væpnet konflikt mellom Jordans kong Hussein og palestinere. Nobelprisen i litteratur tildeles den russiske opposisjonelle Alexandr Solsjenitsyn.

HJEMME Kronprins Harald gifter seg med Sonja Haraldsen. Slutt for norsk hvalfangst i Antarktis.

HJEMME Regjeringen legger fram forslag om moms på 20 %. Det første drivverdige funn av olje gjøres i norsk sektor i Nordsjøen.

HJEMME Ekofiskfeltet blant verdens 20 største oljefelt. Sivbåten «RA 2» legger til kai på Barbados. Sterk prisstigning og lønnsøkning.

1974

1976

1978

UTE Regimekritikeren Alexandr Solsjenitsyn utvises fra Sovjet. Israel trekker seg tilbake fra området øst for Suez.

HJEMME Det norske folket sier nei til EF-medlemskap. Flystyrt i Asker under innflyging til Fornebu, 40 personer dør.

HJEMME Lik odelsrett for begge kjønn i Norge.

Oljevirksomheten i Nordsjøen når nye rekorder.

52

SAMVIRKE

#07 2016

1970

UTE Sovjetunionen og fire andre Warszawapaktland invaderer Tsjekkoslovakia. Martin Luther King og senator Robert Kennedy blir skutt.

UTE Island utvider fiskerigrensen til 50 nautiske mil. «Svart September» dreper israelske idrettsutøvere under OL i München. Danmark går inn i EF.

Kilde: Wikipedia

1969

UTE Island og Storbritannia bilegger striden, torskekrigen er over. Borgerkrig i Nord-Irland, 10 000 kvinner demonstrerer for fred i Belfast. Mao Tse-tung dør, maktkamp i Kina.

UTE Italias tidl. statsminister, Aldo Moro, kidnappes og drepes. Verdens første prøverørsbarn fødes i London. Camp David-avtalen inngås mellom Egypt og Israel.

HJEMME Odelstinget vedtar lov om 200 nautiske mil økonomisk sone utenfor kysten. SNFS-prosjektet, sur nedbør truer norske vann og vassdrag.

HJEMME Stemmerett ved fylte 18 år. Stortinget vedtar at Alta-vassdraget skal bygges ut, utløser store demonstrasjoner.

BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT Styringsboks til Tellefsdal 1200, -90 mod. Tlf. 979 63 660 Sidevender/høyvender, pent brukt, Taarup e. l.

Tlf. 915 24 933 (Vestlandet) Bauer vannspreder 3”. Også interessert i nivelleringskikkert og stativ. Tlf. 907 42 461 Melkekvote ønskes kjøpt eller leid i Oppland.

Tlf. 482 52 996 Welger AP 42 presse, hel eller defekt.

Nåler til knyteapparat Welger AP 42 presse.

Tlf. 930 59 300 TKS/Royal fylltømmer 300, skal brukes i en tårnsilo som er 6 m diameter.

Tlf. 977 29 770 (Oppland) TIL SALGS Kongskilde korntørke, 14 m3 , m/5,5 kW vifte og elevator. Selges komplett eller hver for seg, kr 10 000,- eller gi bud. Tlf. 916 84 564 eller e-post: kare.aas@online.no

JF CRS 400 rive, m/kr. aksling. Original skålharv, 20 skåler. Moldskuffe til «Grå Ferguson».

Alt i bra stand. Tlf. 74 39 71 36 el. 414 19 997 (Nord-Trøndelag) Traktorkompressor, m/fleire hamrar og lodd, mye slangar. Tlf. 951 69 153 Kverneland UN 2100 potethøster. Underhaug 4- raders potetsetter. Underhaug 4 –raders radrenser. Kverneland 2-raders risknuser.

Sist brukt i 2009, lagret innendørs.

Tlf. 950 47 114 (Hedmark) Reime gjødselport. Kverneland rundballe­ pakker. Kverneland høysvans, 6 tinds. Harv, bredde 2,2 m. Tlf. 952 45 225 (Oppland) JF AV 30 avlesservogn. 2 stk JF FH 113 fôrhøstere. Tlf. 909 59 014 (Hallingdal) Underhaug avlesservogn, 3,70 m lengde, produkt 7012, serie 8302, i god stand, selges høystbydende. Tlf. 941 47 949 (Østfold) Wârtsila, 2,5 meter, m/nye dekk. 2 stk Tume, 2,5 meter. Maskinene er «godt brukt», alle er

Felleskjøpet har kjøpt

Selges grunnet opphør: TKS transportband, 13 meter m/grasfordeler, kr 5 000,-. To tårnsiloer, 5,5 m i diameter, 6 m høge. Gi bud.

Igland Compakt 5000/2 vinsj, 1980-modell, kr 4 000,-. Euro Spand kunstgjødsels­preder, kr 200,-. Krone Turbo 3000 pickupvogn, boggihjul 400, kr 12 000,-. Nuffild 4/65 Hymas 4 traktorgraver og laster, kr 17 000,-. Flykt miksepumpe for møkk, type 3152.350, med to stativ. 1995-modell, kr 12 000,-. Foss-Eik grashenger, 400-hjul. 1985-modell, kr 17 000,2 stk tvillinghjul, bak 13,6-36, kr 3 000,-.

2 stk tvillinghjul, framme 12,4 x 24, kr 4 000,-.

2 stk lastebildekk, 8,25 x 20, kr 2 000,-.

Tlf. 971 75 440 (Telemark) 6 m rørskrue, brukt for korntransport.

Tlf. 930 59 300 TIM avlesservogn, m/nett. Orkel transportband, 7 meter. Lager til Krone 125 rundballepresse. Alt lagret inne. Tlf. 71 17 45 77 (Møre og Romsdal)

Ta ugraset i høstkornet nå

Granngården Kjente norske kornsorter har falt i god jord hos Har du høstkorn i år bør du benytte finske bønder. Men finnene bruker også flere sjansen til å ta tunrappen og andre – Kjøpet av den svenske butikkjeden, norskutviklede sorter som det dyrkes lite av grasugras ved ugrassprøyting nå i høst.

Granngården, skal styrke vår inntjening her i landet. side 38 Felleskjøpeog bli god butikk for medlemmene, sier side 23 t har John Arne Ulvan. konsernsjef Granng årdenside 6 kjøpt Sukses – Kjøpet s for Gra av Granngårde den svenske butikk min Kjente norsk or i Finl og bli god n, skal styrke vår jeden, and finske bønde e kornsorter har butikk for inntje Ta ugra konsernsjef r. Men finnen falt i god jord #07 medlemmen ning norsk set i høs utvikl John Arne hos e bruker e, sier side 6 også flere Ulvan. tkornet August 2016 her i lande ede sorter som Har du høstk det dyrke nå orn i år bør s lite av side 23 t. sjansen du benyt til te grasugras å ta tunrappen og ved ugras andre side 38 sprøyting nå i høst.

111. ÅRGANG

ANG

Samvirke Samvirk e

111. ÅRG

KJØPER MASKINER OG REDSKAP

Suksess for Graminor i Finland

komplette og fungerer. Hentepris Notodden: Per stk. kr 800,- + mva. Samlet pris for alle tre = kr 1 500,- + mva. Tlf. 907 04 070

Styrer for medlemmene #07 August 2016

Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet. Tlf. 968 10 381 el. epost: tomek766@vp.pl

Karl-Oskar Fosshaug er det andre nye styremedlemmet i Felleskjøpet Agri. Møt sauebonden fra Bardu som vil bidra for alle medlemmene.

S medletyrer for mmen e Karl-O skar Fosshaug det er medlemmandre nye sty Agri. Mø et i Felleskjø ret sauebo pet Bardu som vil nden fra alle me bidra for dlemm ene.

side 12

side 12

NESTE SAMVIRKE KOMMER 22. SEPTEMBER 2016

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

SAMVIRKE

#07 2016

53

TELEFONOVERSIKT FELLESKJØPET

Felleskjøpet Agri – tlf. 03520 Fra utlandet: +47 22 86 10 00 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 23 37 73 00, firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

SALGSKONSULENTER I-MEK Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf. 907 60 436 (Nittedal, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Gran, Jevnaker, Lunner, Vestre og Østre Toten og Gjøvik/Vardal/Snertingdal) – storfe/mjølk Thomas Lundeby tlf. 971 93 747 (Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Enebakk, Fet, Frogn, Lørenskog, Nes, Nesodden, Oppegård, Oslo, Rælingen, Skedsmo, Ski, Vestby, Ås, Sørum, Eidskog, Kongsvinger og Sør-Odal) – storfe/mjølk Olav Øyrehagen tlf. 454 59 942 (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland ÷ Etnedal, Nordre og Søndre Land, Sør-Aurdal, Vang, Vestre og Østre Slidre) – småfe, kjøttfe, hest Leif Erik Haugli tlf. 975 86 701 (Elverum, Grue, Hamar, Løten, Nord-Odal, Ringsaker, Stange, Våler, Åmot, Åsnes, Gjøvik – Biri) – storfe Stig Nordli tlf. 915 19 038 (Gausdal, Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron og Øyer) – storfe/mjølk Stein Illevold tlf. 917 55 835 (Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Holtålen og Røros) – storfe/mjølk Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Akershus, Hedmark, Oppland, øvre del av Buskerud) – svin/fjørfe May Helen Gryte tlf. 952 43 168 (Telemark, Vestfold, Østfold, søndre del av Buskerud) – svin Odd Arne Evju tlf. 916 32 811 (Østfold, Follo, Vestfold, Buskerud, Hadeland og Telemark) – fjørfe (Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland) – korn Jürgen Høie tlf. 900 27 920 (Østfold) – korn Knut Rogn tlf. 971 64 295 (Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Ål, Etnedal, Nord og Sør-Aurdal, Nordre og Søndre Land, Vang, Vestre og Østre Slidre) – storfe/mjølk Torgeir Jorde tlf. 995 35 699 (Telemark, Vestfold og: Drammen, Flesberg, Hole, Hurum, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre og Øvre Eiker, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag og Sigdal) – storfe/ mjølk John Einar Kolstad Varhaug tlf. 942 87 354 (Vestfold, Telemark, Buskerud og kommunene Etnedal, Nordre og Søndre Land, Sør-Aurdal, Vang, Vestre og Østre Slidre) – småfe, kjøttfe, hest Claus Vaberg Berg tlf. 412 35 483 (Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Sel, Skjåk og Vågå) – storfe/mjølk

Kredittavdeling – Tast 3 og 5 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) Vakttelefon reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lør-, søn- og helligdager kl. 07.00–21.00)

Malvik, Selbu og Tydal) – storfe Sten Kjetil Kjelås tlf. 908 36 381 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy og Mosvik) – storfe Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Nærøy, Vikna og Leka) – storfe, småfe, hest Knut Jostein Brenne tlf. 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) – storfe Vidar Espenes tlf. 913 73 360 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Høylandet, Fosnes og Flatanger) – storfe Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (Sør- og Nord-Trøndelag) – småfe og hest Nordland/Troms: Kjetil Aslaksen tlf. 909 76 831 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy) – storfe, småfe, hest Ronny Otto Sørensen tlf. 400 48 219 (Ballangen, Evenes, Narvik, Øksnes, Sortland, Andøy, Lødingen, Bø, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Tjeldsund, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Harstad, Skånland, Lavangen og Bjarkøy) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (begge fylker) – fjørfe, korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (begge fylker) – svin Torfinn Bang tlf. 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken samt Svalbard) – storfe, småfe, hest Finnmark: Johan Muotkajervi tlf. 995 86 761 (hele fylket) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe, korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (hele fylket) – svin FAGKONSULENTER KRAFTFÔR/PLANTEKULTUR

Vestlandet: Birger Morten Veland tlf. 974 61 271 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden) – storfe Ivar Soltveit tlf. 941 63 234 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden) – småfe/kjøttfe/hest Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal) – svin Asbjørn Fretland tlf. 971 78 934 (Askvoll, Balestrand, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Hyllestad, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Solund, Vik, Høyanger og Årdal) – storfe Birger Morten Veland tlf. 974 61 271 (Aurland og Gulen) – storfe Vidar Haugland tlf. 416 41 501 (Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy, samt hele Møre og Romsdal unntatt Rindal og Surnadal) – storfe/småfe/hest Ivar Soltveit tlf. 941 63 234 (Askvoll, Balestrand, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Hyllestad, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Solund, Vik, Høyanger, Årdal, Aurland og Gulen) – småfe/ kjøttfe/hest Lars-Markus Svensson tlf. 951 56 516 (Giske, Haram, Hareid, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund) – storfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Molde, Smøla, Sunndal, Tingvoll, Rindal og Surnadal) – svin Eivind Solstad tlf. 920 90 623 (Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Molde, Smøla, Sunndal og Tingvoll) – storfe Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Rindal og Surnadal) – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Rindal og Surnadal) – fjørfe/korn Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (Rindal og Surnadal) – småfe/hest Thorkil Stjern tlf. 936 64 129 (Rindal og Surnadal) – kjøttfe

Østfold/Akershus: Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren tlf. 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Erik Blakstad Haave tlf. 994 84 343 – kraftfôr drøv Petter Kjosavik Søby tlf. 994 68 703 – kraftfôr svin Østfold Victoria Lund tlf. 950 02 098 – kraftfôr svin Akershus Bjørn E. Engebretsen tlf. 992 05 593 – plantekultur/biogjødsel

Midt-Norge/Trøndelag: Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Rindal, Surnadal, Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) – storfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – svin Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – fjørfe, korn Thorkil Stjern tlf. 936 64 129 (Sør-Trøndelag, Stjørdal, Meråker, Frosta, Levanger og Verdal) – kjøttfe Hans Otto Stjern tlf. 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, og Osen og Leksvik) – storfe Tormod N. Vagnild tlf. 911 63 271 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Trondheim,

Buskerud, Vestfold, Telemark og Hadeland: Trygve Bjørge tlf. 958 10 093 (Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf. 957 87 383 (Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Guro Lajord, tlf. 950 00 553 (Hallingdal) – kraftfôr Åse Marte Langrud tlf. 992 41 103 – fjørfe/svin

54

SAMVIRKE

#07 2016

Hedmark: Oskar Hjermstad tlf. 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf. 902 92 672 – (Eidskog, Elverum, Engerdal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Sør-Odal, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Trysil, Våler, Åmot, Våler, Åmot og Gjøvik) – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf. 913 73 449 (Alvdal, Tynset, Folldal, Os og Tolga) – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf. 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf. 414 31 556 – kraftfôr svin Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr kalkun Bjørnar Vasaasen tlf. 959 26 252 – plantekultur Oppland (minus Hadeland): Elisabeth Røragen tlf. 911 72 126 (Skjåk, Vågå og Lom) – drøv (Sel, Dovre og Lesja) – småfe Ivar Steine tlf. 913 53 938 – kraftfôr svin og fjørfe Øystein Slåen tlf. 959 01 536 (Fron, Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringebu) – drøv Chatrine Johansen tlf. 976 68 364 (Østre og Vestre Toten, Søndre og Nordre Land og Etnedal) – drøv John Ove Hoel tlf. 482 80 537 – plantekultur/korn Bjørn Steineide tlf. 905 03 381 (Lesja, Dovre, Sel, Vang, Øystre og Vestre Slidre og Nord- og Sør-Aurdal) – drøv

Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal: Brynjulf Måkestad tlf. 917 15 314 (Bergen) – kraftfôr og plantekultur Jenny Wright Johnsen tlf. 900 68 187 (Voss) – kraftfôr og plantekultur Britt Lilly Hylland tlf. 993 14 756 (Voss, Vik i Sogn, Aurland, Lærdal, Sogndal, Luster, Leikanger, Balestrand, Granvin og Ulvik) – kraftfôr og plantekultur Grim Erik Gillestad tlf. 906 34 501 (Skei, Førde) – kraftfôr og plantekultur Eilev O. Rønnekleiv tlf. 952 85 086 – kraftfôr fjørfe Bastian Weiberg-Aurdal tlf. 952 01 391 (Ålesund, Vestnes og Rauma) – kraftfôr og plantekultur Harald I. Dalsbø tlf. 900 22 941 – svin og plantekultur Linda Hansen tlf. 916 05 307 (Fræna, Eide, Averøy, Kristiansund, Aure, Tingvoll, Vestnes og Halsa) – kraftfôr og plantekultur Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Aure, Halsa og Smøla) – kraftfôr og plantekultur Jon Rune Mork tlf. 907 33 667 (Stryn, Hornindal, Norddal og Stordal) – kraftfôr og plantekultur Innherred: Marita Holte tlf. 979 77 548 Lierne, Verran, Snåsa og postnr. 7656 (Verdal) – drøv (Lierne, Verran, Snåsa, Steinkjer, Inderøy og Verdal) – plantekultur Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Linda N. Antonsen tlf. 906 35 677 (Inderøy, Mosvik og Steinkjer) – drøv Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Mona-Lisa Hyllmark tlf. 988 42 178 (Levanger, Frosta og Verdal unntatt postnr. 7656) – drøv (Levanger og Frosta) – plantekultur Elin Hallenstvedt tlf. 924 03 312 – svin Kine Berntsen Letnes tlf. 950 68 067 – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf. 913 76 663 (Osen i Sør-Trøndelag, Namdalseid, Namsos, Flatanger, Overhalla, Fosnes, Grong, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik) – drøv og plantekultur Tone Aune tlf. 992 39 080 (Vikna, Nærøy, Leka og Bindal) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Helgeland: Heidi Alise Aakvik tlf. 917 37 477 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna og Mindland) – drøv og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf. 412 42 920 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Hattfjelldal, Grane, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf. 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf. 977 78 263 (Skaun, Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf. 977 78 264 (Stjørdal, Meråker Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf. 977 78 261 ( hele fylket) – kraftfôr, svin og plantekultur Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Orkdal, Hemne, Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr og plantekultur Randi Anita Loeng tlf. 918 09 685 (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – drøv Tomas Amdahl tlf. 476 83 008 – fjørfe Anne Line Dørum tlf. 934 92 479 – fjørfe (fra 01.09.15) Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf. 912 46 127 (Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen, Tysfjord, Beiarn, Vestvågøy og Flakstad) – kraftfôr og plantekultur Kurt Johansen tlf. 958 24 021 (Vågan, Lødingen, Hadsel, Sortland, Øksnes, Bø i Vesterålen, Ballangen, Narvik, Evenes, Tjeldsund, Andøy, Kvæfjord, Harstad, Ibestad, Skånland, Gratangen og Lavangen) – kraftfôr og plantekultur Frida Finsås Wika tlf. 950 71 926 (Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Karlsøy, Lenvik, Lyngen, Målselv, Salangen, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Tromsø) - kraftfôr og plantekultur Ingunn Løvsletten tlf. 922 46 402 (hele Finnmark og kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms) – kraftfôr og plantekultur SALGSKONSULENTER MASKIN/REDSKAP Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf. 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Joakim Bro tlf. 907 51 899 (Moss, Skiptvet, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Kristine Koller tlf. 926 33 524 (Oslo, Gjerdrum, Bærum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen og Skedsmo) Per Steen tlf. 950 69 200 (Asker) Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Fet, Sørum, Hurdal og Nannestad) Tom Vidar Hoel tlf. 916 39 453 (Eidsvoll, Nes og Ullensaker) Johannes Bye tlf. 906 84 742 (Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Marker og Aurskog-Høland) Erik Voldberg Håkenby tlf. 916 05 160 (Rakkestad, Aremark, Halden og Rygge)) Hedmark: Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Sør- og Nord-Odal) Olav Gjestvang tlf. 917 57 035 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf. 900 66 817 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf. 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal) Rolf Cato Bjørvik tlf. 915 83 178 (Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler) Torkild Brenden tlf. 908 83 186 (Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal og Rendalen) Oppland: Kjetil Steineide tlf. 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf. 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal)

Arild Wedum tlf. 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Egil Odenrud tlf. 917 74 900 (Østre og Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf. 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker) Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf. 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner, Ådalen og Jevnaker) Ole Kolbjørn Brenn tlf. 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Per Steen tlf. 950 69 200 (Hurum, Røyken, Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor Erik Kolbræk tlf. 950 52 851 (Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg og Øvre Eiker) Øivind Hynne tlf. 908 75 375 (Sandefjord, Larvik, Andebu og Lardal) Per Aas tlf. 900 19 151 (Holmestrand, Stokke, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Jørgen Verpe tlf. 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Bjørn Steinar Bottegaard tlf. 975 01 103 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Dag Førde tlf. 909 60 355 – inneselger avd. Skei Arild Klakegg tlf. 909 60 356 (Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger nord, Jølster og Fjærland) Inge Ygre tlf. 952 85 087 (Aurland, Granvin, Ulvik, Vik og Voss) Jan Nesse tlf. 951 29 386 (Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Radøy, Solund, Sund og Øygarden) Tommy Kalhagen tlf. 941 82 032 (Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Årdal, og Sogndal kommune ÷ Fjærland) Olav Gullbrå tlf. 900 15 327 (Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad nord, Modalen, Os, Samnanger, Tysnes og Vaksdal) Svein Hjelle tlf. 909 60 352 (Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Naustdal og Stryn) Tore Gjelsten tlf. 952 46 004 (Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund) Øystein Espelund tlf. 915 99 231 (Herøy, Hornindal, Sande, Selje, Stranda, Vanylven, Volda, Vågsøy og Ørsta) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – VAPI, traktor og redskap Hans Olav Ugelstad tlf. 915 10 543 – traktor og redskap (Sandøy, Midsund, Aukra, Fræna, Rauma, Eide, Molde og Nesset) Tommy Bøe tlf. 918 21 300 – traktor og redskap Midt-Norge: Marius Mærk tlf. 454 23 162 (Trondheim, Melhus, Klæbu og Skaun) Lars Stokke tlf. 926 85 399 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord) Dag Gøran Kopreitgrind tlf. 974 87 501 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord og Leksvik) Egil Morken tlf. 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Roy Are Meldal tlf. 468 27 883 (Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Lars Petter Husby tlf. 900 87 969 (Levanger, Frosta) Marius Østerås tlf. 992 44 095 (Verdal, Røra mot Straumen) Odd Harald Grongstad tlf. 951 43 128 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Petter Aasum tlf. 980 94 980 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Aslak Weglo tlf. 934 44 004 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Per Arne Flasnes tlf. 992 94 979 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Nordland, Troms, Finnmark: Asbjørn Stein tlf. 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana) Bjørn Ulvang tlf. 902 63 786 (Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna, Utskarpen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen, Sørfold og Tysfjord) Jøran Johansen tlf. 476 45 138 (Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Moskenes, Hadsel, Sortland, Bø, Øksnes, Andøy, Ibestad, Kvæfjord, Skånland og Harstad) Vegard Johnsen tlf. 414 05 317 (Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Salangen, Bardu, Narvik, Ballangen, Gratangen, Evenes, Ibestad, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord) Jim-Hugo Arild tlf. 902 38 319 (Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø) SALGSKONSULENTER PARK OG ANLEGG Carl Fredrik Skara tlf. 911 64 886 (hele landet) – Storkunder, entreprenører, offentlige anbud Nils Flaaseth tlf 404 19 192 – kommuner, offentlige anbud (hele landet), Idrett, entreprenører (Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland) Kenneth Strand tlf. 404 37 764 – park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere (Oslo/ Akershus) Morten Bunes tlf. 404 42 819 – golf (hele landet) Ove Almås tlf. 901 94 840 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Trondheim, med nærliggende kommuner) Gunstein Dyrdal tlf. 474 63 696 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Bergen, med nærliggende kommuner) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere (tidligere område til FK Nordmøre og Romsdal) Espen Bergmann tlf. 464 17 909 – spesialgjødsel, frø, plantevern (hele landet) Magnus Myhrene tlf. 452 90 282 – sand (hele landet) SAMVIRKE

#07 2016

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

FORMEL Kalv

En god start gir

god lønnsomhet Høg tilvekst på kalven har vist å gi høyere mjølkeytelse når kalven blir ku. FORMEL Kalv er smakelig og gir et tidlig kraftfôropptak hos kalven.

Tips!

Målet er: • God tilvekst • Økt fôropptak • Tidlig vom utvikling «Uten mat og drikke duger helten ikke»

Alle Bruk sugerefleksen til kalven og vis den FORMEL Kalv fra bøtta og la den få smake pellets, dette gjør kalven tam.

Er dyra godt temt vil de oppleve mindre stress senere ved håndtering og kan yte mer.

Allerede ved kontakt kun 6 min. 3 ganger daglig ser man en tydelig positiv effekt.

www.felleskjopet.no

En god start gir god lønnsomhet_FORMEL KALV_190 x 220_August-2016.indd 1

09.08.2016 13:35:56