Samvirke 7 2017 by Felleskjøpet Agri

112. ÅRGANG

Kornhøsten er i gang

Gjødsler med presisjon

Høstfôring av lam

Før treskestart besøkte vi Johan Fredrik Thesen. Han deler sin omfattende gjødslings- og plantevernstrategi med oss. side 10

Lars-Håkon Wennersberg har testet CropSAT, en satelittjeneste som viser tilstanden på skiftene og eventuelle endringer i biomassen. side 20

For å oppnå best mulig slaktevekt på lammene er det viktig med optimal fôringsstrategi. Det anbefales også å følge med på prisløypa til slakteriet. side 34

Samvirke Dyktige FK-kunder Konsernsjef John Arne Ulvan lar seg imponere av dyktige Felleskjøpet-kunder, her med Tove Borud og Lars Talberg som ligger i svinetoppen og driver klimasmart. side 6

#07 August 2017

MIN GÅRD – din nye digitale assistent!

• Egne kundedata, kjøpshistorikk og ordrestatus • Administrer flere kundeforhold • Konto- og fakturaoversikt • Bestilling og kjøp av kraftfôr og tilskuddsfôr • Bestilling av gjødsel, ensilering og såkorn • Timebestilling av kornleveranse • Maskinkartotek • Delekatalogene

Last ned appen i dag via App Store eller Google Play!

SAMVIRKE

#07 2017

Samvirke Investeringsvilje og fremtidstro

elleskjøpet la nylig frem sitt resultat for første halvår 2017 og for tredje gang på rad oppnår vi rekordresultater. Konsernets resultat før skatt første halvår er på 443,9 millioner, noe som er 68,1 millioner høyere enn i samme periode i fjor. Driftsinntektene var i første halvår på 8,2 mrd. kroner, mot 7,0 mrd. kroner i samme periode i fjor. Felleskjøpet og samvirket står sterkt. Dette er resultater som skyldes både ansatte som jobber godt og ikke minst

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 17.08.2017 Neste nr. utkommer: 22.09.2017

#07 2017

oppslutning og engasjement rundt selskapet fra tillitsvalgte og alle eiere. Rekordresultater år etter år er imidlertid ingen selvfølge, og vi kan derfor være ekstra stolte av hva vårt medlemseide selskap oppnår når vi nå igjen greier denne prestasjonen i første halvår. Ekstra fint er det imidlertid å få tilbakemeldinger om at våre produkter som går inn i bondens daglige drift bidrar til å skape økte verdier for hver enkelt av våre medlemmer. Det har blant annet gitt seg utslag i gode plasseringer på ulike statistikker for mange av våre kunder i den senere tiden. Samtidig må vi ta med oss at i deler av landet har våre medlemmer opplevd en vanskelig værsesong i vår og sommer – og derfor opplever et utfordrende år. Felleskjøpet er bondens partner og skal være offensive på vegne av bonden, slik at vi lykkes med å utvikle miljøvennlige produkter, skaper nye digitale løsninger til det beste for en hel næring og sørger for at de store landbruksregionene har en solid leverandør i ryggen når den enkelte bonde skal gjøre sine egne valg for fremtiden. Det handler altså om både å kontinuerlig forbedre «hverdagsopplevelsen» til kundene våre og samtidig sette oss i stand til å være den partneren bonden har behov for i fremtiden. Dette betyr at vi må jobbe enda raskere fremover. En del av dette bildet er at da må vi også være villige både til å ta kalkulert risiko og hele tiden både teste nye løsninger og gjøre nye investeringer. Da hjelper det godt å ha solide økonomiske resultater i ryggen.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

En annen del av dette bildet er at selv om det er enighet om økt innenlandsk matproduksjon på Stortinget, har vi denne våren sett store uenigheter mellom Regjering, opposisjon og landbruksorganisasjonene når det gjelder både jordbruksmelding- og oppgjør. Blant annet derfor har vi i vår nye strategi «Bondeløftet 2020» satt ekstra fokus på å fremme verdien av norsk matproduksjon. Dette er et viktig opplysnings- og informasjonsarbeid fordi det er mange som enda ikke har tatt innover seg betydningen av den verdien som skapes i landbruket, og den betydningen landbruket har for Norge som nasjon. Felleskjøpet Agri sitt formål er å skape bondenytte på kort og lang sikt for våre medlemmer. Jeg har tro på at vi også fremover evner å ivareta dette formålet dersom vi fortsetter å jobbe godt sammen. Landbruket står sterkt i Norge. Det samme gjør samvirket. Samtidig er det slik at hverken Felleskjøpets resultater eller landbrukets posisjon i den norske befolkning er noe vi kan ta for gitt – men vi har skapt et godt utgangspunkt for at vi også fremover skal kunne lykkes. Med ønske om et godt valg, og en god høst!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q R-kode-applikasjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#07 2017

PÅ INNSIDA

NBUs landsstevne på Jørstadmoen 18.-23. juli ble NBUs landsstevne arrangert på Jørstadmoen ved Lillehammer med 2 500 deltakere. I forkant av stevnet avholdt NBU sitt årsmøte med gode meningsutvekslinger rundt flere aktuelle saker. Tora Voll Dombu fra Meldal ble gjenvalgt som leder av NBU, mens Guro Lajord, fagkonsulent kraftfôr for FKA, fra Vang i Valdres ble valgt inn som ny organisatorisk nestleder. Landsstevnet er først og fremst en sosial arena der ungdommer fra hele landet møtes for å tevle i alt fra bordpynting til presisjonskjøring med traktor. Konkur-

ransene er først og fremst moro, men mesterskapstitlene henger høyt. Det er først og fremst en kamp mellom hvilke fylker som får vinnerne av de ulike klassene. Felleskjøpet er en stor samarbeidspartner for Landsstevnet og er godt synlig på området. Vi låner ut etter behov traktorer og annen redskap og forsyner stevnet med forbruksmateriell. Som et ledd i vår strategi rundt satsing på unge bønder er Landsstevnet en viktig møteplass for Felleskjøpet.

John Deere Cup er nå NM i presisjonskjøring for lag

34 INNHOLD Felleskjøpets beste halvårsregnskap...............................5 Spent på årets kornavling...............10 Vann demotraktor for ei veke..........14 Vant tur og opphold til Ung bonde-samling........................16 Tid for Dyrsku'n igjen......................19 Satelittovervåking med CropSAT.....20 Bedre Landbruk i november............23 Felleskjøpet skal selge Fliegl-produkter..............................24 Gode råd om kvekebekjempelse.....26 Kjemisk avslutning i ulike kulturer...........................................30 Høstfôring av lam...........................34 Hvor mye vann trenger dyra?..........37 Uteområde til øko-hønene...............38 4

SAMVIRKE

#07 2017

Under Landsstevnet til NBU tevles det i ulike grener. En av de gjeveste tevlingene er lagdelen av presisjonskjøring med traktor. Nytt av året er at konkurransen har byttet navn. Fra John Deere-cup til NM i presisjonskjøring for lag, noe som er med på å heve statusen til et norgesmesterskap. Felleskjøpet og John Deere er fremdeles sponsor av konkurransen. Vi fikk bred profilering på konkurransearenaen i tillegg til at det kun benyttes John Deere-traktorer og Orkel-hengere i konkurransen. Både junior- og seniorklassen ble i år vunnet av Akershus Bygdeungdomslag.

VINNERE: Både junior- og seniorklassen i NM i presisjonskjøring ble vunnet av Akershus Bygdeungdomslag. Bak fra venstre: Ole Kristian Sæther, Kjersti Bogstad og Nichlas Røstad. Foran fra venstre: Amund Bjørnholt, Karoline Bjørnholt og Håkon Tveit. (Foto: Øyvind Alm).

Balsfjordmessa i Troms for 20. gang 24.-25. juni ble Balsfjordmessa arrangert for tjuende gang. Felleskjøpet var selvsagt på plass på messa som har tilhold på Storsteinnes bare noen kilometer unna Felleskjøpets Agri sin nordligste fabrikk. I år var det ca. 5 000 besøkende. At så

mange kommer på en landbruksmesse i en kommune med ca. 5 600 innbyggere var både arrangøren og de mange utstillerne rimelig fornøyd med. Mange kom langveisfra og overnattet i nærheten av messeområdet.

Flere messer framover I tillegg til nylig avholdt Agrisjå er Felleskjøpet sterkt representert i flere messer framover, som: • Dyrsku'n i Seljord 8.–10. september • Fjør 2017, på Gardermoen • Midt i Matfatet, mat- og landbruks3.-4. november festival i Vikingskipet, Hamar 15-17. • Vår egen Bedre Landbruk på Lillestrøm september 10.-12. november, inklusive Ung bondesamling

ORGANISASJON

Beste første halvår noen gang Felleskjøpet Agri har hatt sitt beste første halvår noen gang med et resultat på 443,9 millioner kroner før skatt. Overtakelsen av Granngården bidrar til en sterk omsetningsvekst fra 7 til nesten 8,2 milliarder kroner. Tekst: Håvard Simonsen Foto: Eirik Navekvien Fotland

et er tredje gang på rad at konsernet Felleskjøpet Agri legger fram rekordresultat for første halvår. Driftsresultatet for konsernet ble 525,8 millioner kroner (431,3 millioner første halvår 2016), og resultatet før skatt endte på 443,9 millioner (375,8). – Jeg er veldig godt fornøyd og vi skal glede oss over det vi har fått til. Samtidig er det grunn til å understreke at resultater som dette ikke er noen selvfølge, sier konsernsjef John Arne Ulvan. Gode resultater for bonden – Jeg synes vi klarer å skape gode resultater for bonden, og det er det aller viktigste for Felleskjøpet. Vi opplever at bonden ser nytten av produktene og servicen vi utvikler, og kan fastslå at vi styrker posisjonen innenfor våre kjerne-

områder som kraftfôr, korn og TTR (traktor, tresker og redskap), sier Ulvan, og fortsetter: – Dette viser samvirke sin styrke. Når vi jobber godt sammen og drar i samme retning, klarer vi å skape resultater. Her er det mange som bidrar, både ansatte, medlemmer og tillitsvalgte.

Ulvan er for øvrig opptatt av å se eiendomsvirksomheten som en aktiv del av konsernets drift for å ta vare på og skape verdier. Agri Eiendom hadde et resultat på 42,2 millioner kroner.

Ulvan sier Felleskjøpet arbeider med å videreføre sine konsepter og forsterke sin posisjon som bondens partner. – I disse dager lanserer vi Min gård, og utover høsten vil vi lansere flere nyheter for ytterligere å styrke bondens økonomi, sier han.

Solid tross oppkjøp Konsernet hadde per 30. juni en egenkapital på 3,2 milliarder kroner. Egenkapitalandelen var 34,1 prosent, mot 35,8 prosent på samme tid i fjor og 31,2 prosent ved årsskiftet.

Virksomhetsområdene I morselskapet, som omfatter landbruksvirksomheten og detaljhandel i Norge, ble resultatet før skatt 294,9 millioner (263,6). I dette resultatet inngår en gevinst på 80 millioner kroner etter utøvelse av en tidsbegrenset opsjon knyttet til konsernets hovedkontor i Lillestrøm, samt et netto valutatap på 31 millioner kroner.

– Selv med oppkjøpene som ble foretatt i Sverige og Danmark i 2016, har vi maktet å komme tilbake til akseptable nøkkeltall for konsernet. Effektiviseringsprogrammet Samkjørt er avsluttet med en forbedring av konsernets konkurransekraft tilsvarende 250 millioner kroner. Nå fortsetter arbeidet i programmet «Videre framgang» for å ytterligere øke konkurransekraften, sier Ulvan.

I Cernova ble resultatet 17,6 millioner kroner (30,2), i Grønt 54,0 millioner (47,3) og i Granngården 20,6 millioner. Granngården hadde en omsetning på én milliard kroner første halvår, som er et vesentlig bidrag til konsernets omsetningsvekst.

BEDRE ENN NOEN GANG: Felleskjøpet Agri har hatt sitt beste første halvår noen gang. I dette resultatet inngår en gevinst på 80 millioner kroner etter utøvelse av en tidsbegrenset opsjon knyttet til konsernets hovedkontor i Lillestrøm.

Mel- og bakerivirksomheten i Cernova er påvirket av endringer i dagligvaremarkedet. – Her har vi tatt grep rundt kostnader for å tilpasse virksomheten, sier Ulvan.

– Første halvår var preget av en snøfattig vinter, etterfulgt av en våt og kald vår og forsommer, som førte til forsinkelser i drifta for mange bønder. Dette bidro også til at detaljhandelsvirksomheten både i Norge og Sverige, som har størsteparten av sin inntjening i 2. kvartal, har hatt svakere omsetningsutvikling enn hva vi ville forventet i et normalår. Det er imidlertid jobbet godt innenfor detaljhandel, så til tross for dette har vi oppnådd et tilfredsstillende resultat, sier Ulvan.

Nøkkeltall 1. halvår 2017 Konsern

Morselskap

Driftsinntekter 1 000 kr

8 150 528

5 778 644

Driftsresultat 1 000 kr

525 810

358 330

Netto finans 1 000 kr

- 81 918

- 63 394

Resultat før skatt 1 000 kr

443 892

294 936

Egenkapital 1 000 kr

3 232 214

2 447 325

Egenkapitalandel prosent

34,1

SAMVIRKE

#07 2017

LYKKES MED FK-FÔR

AKTIVT MILJØ: Gården Unneberg ligger i et frodig og aktivt jordbruksområde.

– Det er moro! Og så har det jo en økonomisk side som er hyggelig, smiler Lars Talberg. For femte gang på seks år troner Lars og kona Tove Borud på listen over landets ti beste slaktegrisbesetninger. Tekst og foto: Håvard Simonsen

Gjør det bra med effektiv svineproduksjon

amvirke var med da konsernsjef John Arne Ulvan og fagkonsulent Therese Larsen Kirkeby gjorde stas på de flinke svineprodusentene og langvarige Felleskjøp-kundene i Skjeberg i Østfold. – Det er imponerende å ligge i toppen så mange ganger. Det vitner om stor dyktighet og god plan i drifta. Og for oss

SAMVIRKE

#07 2017

i Felleskjøpet er det selvsagt hyggelig og viktig at dere oppnår de gode resultatene med vårt fôr, sier Ulvan. – Mye av resultatene bygger på effektiv fôrutnyttelse og lavt fôrforbruk, så det blir jo mindre kraftfôrsalg for Felleskjøpet, spøker Talberg. Konsernsjefen lar seg imidlertid ikke bekymre, snarere tvert i mot.

STAS: Felleskjøpet gjør stas på kunder med gode resultater, og fagkonsulent Therese Larsen Kirkeby hadde med seg kake til Tove Borud og Lars Talberg.

Fem år i toppen Tove Borud og Lars Talberg har nærmest fast plass på InGristoppen for slaktegrisbesetninger. 2016: 2015: 2014: 2012: 2011:

– Felleskjøpet er tjent med at bøndene gjør det best mulig. Derfor utvikler vi stadig bedre kraftfôr og forbedrer rådgivingen vår, svarer han. Sparer titusener InGris-statistikken viser at slaktegrisene på Unneberg i 2014 spiste 2,52 fôrenheter (FEn) per kilo tilvekst. I 2016 var forbruket redusert til 2,39 FEn/kg tilvekst. Hvis vi går ut fra en tilvekst på 90 kilo i slaktegrisperioden, har de spart ca. 11 kilo kraftfôr per gris. Med en fôrpris på 3,65 kr/kg, blir det 40 kroner per gris. For hele besetningen – 1 100 slaktegris – innebærer det at fôrkostnaden er redusert med 44 000 kroner på to år. Sammenligner vi med landsgjennomsnittet på 2,68 FEn/kg tilvekst, sparer Borud og Talberg 87 kroner per gris, eller 95 000 kroner for hele slaktegrisbesetningen. – Dette er jo veldig sterke tall! Felleskjøpet ligger i front på fôrutvikling og dette er et godt eksempel på hvordan vi arbeider for å bidra til bondenytte i praksis, og hvordan vi ønsker å framstå som en dyktig partner for bonden, sier Ulvan. FK Slaktegriskontroll viser at gjennomsnittskunden har redusert sitt fôrforbruk med ni fôrenheter, tilsvarende åtte kilo kraftfôr, per slaktegris fra 2013 til 2016. Det utgjør nesten 30 kroner per gris. For en besetning med full konsesjon på 2 100 griser, blir det en innsparing på 60 000 kroner over fire år.

– Slike forbedringer betyr mye for norsk svinenæring, understreker Ulvan. Optimalisert fôr Talberg og Borud har kombinert svineproduksjon med 65 purker og sju ukers puljedrift. De fôrer opp 1100 slaktegris i året og leverer resten som smågris. De omsetter hele produksjonen gjennom Nortura og har i årevis kjøpt kraftfôr av Felleskjøpet. Nå får de fôret fra den nye fabrikken på Kambo. De har to grisehus som «henger» sammen. Det er to like fødeavdelinger som brukes annenhver gang som smågris- og fødeavdeling, en avdeling for gjeldpurker og bedekning, samt to slaktegrisavdelinger. – Slik må vi ha det for å få sju ukers puljedrift til å gå opp. Vi tømmer avdelingene etter «alt ut/alt innprinsippet», og nesten uten unntak vasker vi mellom hvert innsett. Avdelingsinndeling og vask gir oss bedre kontroll med sjukdom, noe som også virker gunstig inn på fôrforbruket. Og det er mye triveligere å arbeide der, sier de. Talberg og Borud bruker i alt fire kraftfôrslag i besetningen, i tillegg til at de fôrer med miljøfôr og berme fra et bryggeri i Sarpsborg. De har våtfôring til slaktegrisene som fasefôres med FORMAT vekst, samt berme, som er et proteinrikt gjærstoff etter ølproduksjon, og miljøfôr. Fôrsammensetning og rasjon optimaliseres ved hjelp av Felleskjøpets Optigris-program.

6. plass 2. plass 7. plass 8. plass 10. plass

– Jeg må virkelig berømme fagkonsulentene i Felleskjøpet. Grisen skal ha det den trenger, men heller ikke mer. Dyra er i dag så effektive og høytytende at de er sårbare for mangler i fôrrasjonen. Feil i fôringa kan få store konsekvenser. Vi er derfor helt avhengig av rådgiving for å lage en riktig miks av kraftfôrtyper, miljøfôr og berme. Felleskjøpet har en dyktig stab og et godt dataprogram. Fôret og fôringa er generelt veldig stabil, sier Talberg. Han understreker at de også har flinke veterinærer som legger vekt på å være i forkant og forebygge problemer framfor å måtte etterbehandle sykdommer. Plan, systematikk og varme I tillegg til avl og fôring, understreker Tove at plan og systematikk i drifta er en viktig forutsetning for å lykkes. – Det handler om å gjøre de riktige tingene, skille mellom hva som er viktig og ikke så viktig. I vår drift må vi ha en plan for å gjøre det samme hver sjuende uke. Når det er mye å gjøre i grisehuset, er vi ikke så sosiale, sier hun. – Et moment til som er viktig for grisen, er varme. Vi har lagt vannbåren varme i gulv og ribberør i vegger i grisehuset. Det mener jeg er lønnsomt, for uten tilleggsvarme bruker grisen energien til varme og ikke kjøttproduksjon, sier Lars. De trekker også fram den gode dyrehelsen i Norge som avgjørende for resultatene.

SAMVIRKE

#07 2017

LYKKES MED FK-FÔR

– Det er selvfølgelig ikke tilfeldig å ligge blant topp ti mange år på rad. Her er det et imponerende arbeid, kommenterer Ulvan. Et liv utenom grisen Gården er på 320 dekar innmark og 800 dekar produktiv skog. Mens Lars er heltidsbeskjeftiget hjemme på Unneberg, har Tove full stilling som lærer i naturbruk på Kalnes videregående skole. I tillegg har de hjelp av en fast ansatt som er på gården hver tirsdag og onsdag, og en avløser som tar dyrestellet hver tredje helg og i ferier. Begge er lokale og kjenner drifta godt etter å ha vært på gården i mange år. – Det er viktig å ha et liv også utenom grisen. Det å komme bort litt og gjøre noe annet, gir inspirasjon, sier Lars, og får full støtte av Ulvan. – Uansett hva du driver med, er det fornuftig å lade batteriene. Ikke minst i landbruket, med mye arbeid og stort ansvar, tror jeg det er viktig å organisere

seg slik at en har tid til andre ting, sier han.

kortingsmidler siden de benytter mye halm i grisehuset.

Møkk på alt Talberg og Borud utnytter grisemøkka maksimalt på hele gårdens areal. Selv om Unneberg ligger i et frodig kulturlandskap i «flate» Skjeberg, er ikke arronderingen optimal i forhold til slangespreding.

Skog og miljø Lars liker seg (om mulig) enda mer i skogen enn i grisehuset. – Skog er nesten morsommere enn gris, ler han. Han legger stor vekt på skogkultur med planting, avstandsregulering og satsing på de rette trærne. I tillegg til tømmeret, gir skogen virke til gårdens biobrenselanlegg og vedproduksjon.

– Vi breisprer gjødsla på våren med tankvogn. Møkkakjøring tar mye tid og er den største arbeidsoppgaven ute på jordene, sier Lars og Tove, som forteller at de noen ganger også sprer husdyrgjødsel etter at kornet og rapsen har kommet i god vekst. – Vi kjøper bare ren N-gjødsel i form av Opti-NS 27-0-0 (4S). Det har vi gjort i mange år, sier Lars. Vekstskifte i år består av hvete, bygg og vårraps. De velger helst stråstive sorter på grunn av husdyrgjødsla og fordi de ønsker minst mulig bruk av stråfor-

– Det er et veldig godt landbruksmiljø her. Med litt godvilje ser vi fem melkeprodusenter på sletta rundt oss, og det er et godt område for matkorn. Det er mange heltidsbønder og vi har mye kontakt. Det er veldig stimulerende å ha et aktivt miljø rundt seg. Vi trives med matproduksjon og prøver hele tiden å gjøre ting litt bedre, sier Tove, og Lars stemmer i: – Noe av det mest spennende er å være selvstendig næringsdrivende og utvikle gården. Det er en kontinuerlig forbedringsprosess, sier han.

Slik driver Lars og Tove klimasmart Med lavt fôrforbruk og stor tilvekst på grisene, eget biovarmeanlegg og aktiv skogsdrift med stor CO2-binding i skogen, bidrar Lars Talberg og Tove Borud til en klimavennlig landbruksproduksjon.

–D

et er noen skritt på veien, sier Skjeberg-bøndene beskjedent.

Neste post på klimalista deres er å erstatte dagens dieselfyring av korntørka med biobrensel fra gårdsvarmeanlegget. Talberg viser til at god agronomi også er et viktig bidrag til å redusere klimabelastningen fra matproduksjonen. Han er derfor glad for at det er blitt sterkere fokus på god og effektiv drift og forhold som drenering og kjøreskader. Snakk opp landbruket! – Vi skal ikke snakke ned det vi driver med, for på hvert eneste gårdsbruk blir det gjennomført ting som er viktig i klimasammenheng, understreker Talberg.

SAMVIRKE

#07 2017

Og han får helhjertet backing fra konsernsjef John Arne Ulvan i Felleskjøpet. – Enig! Vi må snakke opp norsk landbruk. På mange gårder gjøres det masse bra. Vi kan selvsagt bli enda bedre, det kan enhver virksomhet som er i utvikling. Men vi må ikke undervurdere det vi faktisk klarer å få til. Landbruket har oppnådd mye og redusert sine utslipp betydelig gjennom stadig ny kunnskap, ny teknologi og effektivisering, påpeker Ulvan. Avl og fôr Rundt bordet på Unneberg er alle skjønt enige om at flere tiårs godt avlsarbeid i Norsvin har hatt stor betydning for framgangen i norsk svineproduksjon. Og de er like enige om at fôrutviklingen som Felleskjøpet har drevet og rådgivingen har fulgt godt opp.

BIOVARME: Lars Talberg investerte allerede i 2009 i eget varmeanlegg for gården, der det hovedsakelig brennes tømmer av ymse kvalitet. Halm brukes først og fremst ved opptenning. Anlegget gir biovarme til to bolighus, to grisehus og verkstedet. Målet er også å fyre korntørka med biobrensel.

«Landbruket har oppnådd mye og redusert sine utslipp betydelig gjennom stadig ny kunnskap, ny teknologi og effektivisering.»

– Avl og fôr er det viktigste klimatiltaket her på gården. Fôrforbruket er redusert fra 300 til 220 kilo per slaktegris de siste 40 årene. I tillegg produserer hver purke mange flere grisunger. Da vi begynte som bønder i 1992, var målet å få 20 unger per årspurke. I dag er de beste over 30, og stadig flere grisunger overlever. Vi får mer kjøtt for mindre innsats, og det er smart for klimaet, sier Talberg. På Unneberg hadde de 28,5 grisunger per årspurke i fjor. Talberg legger til at god helsetilstand som bidrar til effektiviteten også er et godt klimatiltak. – Som oftest er det som er bra for klimaet også svært lønnsomt. Dette ser vi klart i landbruket. Effektiv produksjon gir mindre utslipp per produsert enhet, enten det er korn, melk eller kjøtt, poengterer Ulvan.

Gårdsvarmeanlegg Økonomi var utslagsgivende også da Talberg og Borud bestemte seg for å investere i et eget gårdsvarmeanlegg i 2009. – Det er selvsagt også et riktig klimatiltak, men vi gjorde det ut fra økonomiske hensyn, sier de, og legger blant annet vekt på at støtten fra Innovasjon Norge bidro til det. Anlegget fyres med tømmer av dårlig kvalitet fra egen skog og virke som de får fra andre. Tømmer er både billig og rent å fyre med. Det brukes også noe halm, men mest til opptenning. Anlegget varmer opp to bolighus, begge grisehusene og verkstedet. I tillegg sørger det for varmt vann i grisehuset og til vasking.

– Anlegget er stort, men kunne gjerne vært større, sier Talberg. Trinn to i utbyggingen av gårdsvarmeanlegget er å få biovarme til korntørka. – Hva med solceller på taket? – Det får være trinn tre, det, da. Mulighetene er ubegrenset, men det må være økonomisk forsvarlig, smiler Talberg. – Når vi ser klimamålene som er trukket opp, må alle bidra. Det handler om det vi gjør hver dag, og prosjekter som å erstatte dieselen på tørka. Det samme gjelder selvfølgelig Felleskjøpet. Vi kan også bli litt bedre hver dag, eller ta større grep som vi har gjort på Kambo ved å redusere energiforbruket med 25 prosent. Men skal vi bli bedre, må det være noen gulrøtter. Vi må ha ordninger som får folk til å tenke riktig, mener Ulvan.

SAMVIRKE

#07 2017

KORNSESONGEN

Bra eller veldig bra – det er spørsmålet Det er den tiden på året igjen. Innhøstingen på åkrene hos landets kornbønder er i gang, og Samvirke har besøkt bonde Johan Fredrik Thesen for en prat om årets kornhøst. Tekst og foto: Geir Fjeld

INSPEKSJON: Bonde Johan Fredrik Thesen og markedssjef i Felleskjøpet Bjørn Stabbetorp inspiserer høsthveten.

SAMVIRKE

#07 2017

«Veldig mye av arealet passer godt å høstharve, og jeg har god erfaring med dette. Kjører selvfølgelig med halmkutter, og en «gåsefot-harv» som gir nødvendig bearbeiding.»

n solskinnsdag i august tar Johan Fredrik Thesen i mot oss på gården som ligger ved Vormsund i Akershus. Han verker etter å komme i gang med skuronna, men i skrivende stund er det litt tidlig. – Hittil tegner det bra, sier Thesen og tar oss med ut i åkeren der høsthveten står og modner. For øvrig et smykke av en hveteåker. Johan Fredrik dyrker korn på 950 mål hver sesong. Høstsortene var i jorda i løpet av september i fjor. Vårsåinga startet 4. mai. Deretter gikk det slag i slag frem til 9.-10. mai. Det siste var i jorda rundt 25. mai. – Været har vært på vår side hele sesongen. Slik sett er det et helt normalt år. – Middeltemperaturen så langt i sommer har faktisk vært litt under normalen, men det er ikke sikkert at dette har hatt noen negativ effekt på avlingene, sier markedssjef korn og plantekultur, Bjørn Stabbetorp. Gode avlinger med høstkorn Thesen forteller videre at han jevnt over har gode avlinger med høstkorn. Han har høsthvete og rug på om lag 700 mål av det totale arealet. I tillegg har han havre og bygg. Omløpet på sortene er slik at han aldri har mer enn to år etter hverandre med samme kornslag. – Innenfor en omløpsperiode har jeg også forsøkt meg på noe oljefrø, og faktisk erter en sesong. Det er morsomt å prøve andre ting, men av hensyn til både logistikk og kapasitet er det behagelig å «safe» litt. Det hele er jo en kabal som skal gå opp. Hvis det er behov for overgjødsling på store arealer høstkorn samtidig som havren skal såes på våren, har jeg en utfordring. På høsten kan det av rent logistikkmessige årsaker være fordelaktig å ha 2-rads bygg som tåler å stå litt i et knipetak, sier han. Systematisk gjødsling På gården er det også svineproduksjon, noe som betyr at bonden har tilgang på husdyrgjødsel i tillegg til mineral-

gjødsla. Slik ser Thesens «dagbok» ut for 2016-2017-sesongen, med tanke på sorter, tidspunkt for såing og gjødsling: • Høsthvete Kuban sådd 5. september med ca. 19 kg/daa. Gjødslet 21. april med 33 kg NPK 24-3, 5-6 (ca. 8 kg N). 2. mai ble det spredd 3 tonn grisemøkk per daa med slangespreder. – På møkka regner jeg 1,5 kg N per tonn og deler på 2, forklarer han. Det vil si 2,2 kg som virker i løpet av sesongen og resten som jordforbedring. 13. mai ble det gjødslet 30 kg Opti-NS 27-0-0 daa, ca. 8 kg N. 2. juni gjødslet han med 12 kg Opti-NS 27-0-0 daa, ca. 3 kg N. 21. juni spredde han 15 kg NPK 24-3,5-6, ca. 3,6 kg N. – Her kunne jeg brukt Opti-NS 27-0-0 også, men det var greit å kjøre på det jeg hadde, sier Vormsund-bonden. Total mengde N på høsthveten ble dermed ca. 25 kg. • Høstrug Palazzo sådd 6. september med ca. 9 kg/daa. Han gjødslet 22. april med 29 kg NPK 24-3,5-6 daa, ca. 7 kg N. 2. mai ble det spredd 3 tonn grisemøkk med slangespreder. Her regner bonden effekten på samme måte som på høsthveten, ca. 2,2 kg. Siste gjødsling ble foretatt 13. mai med Opti-NS 22 kg 27-0-0 daa, ca. 6 kg N. Totalen på rug havnet altså på ca. 16 kg N. • Havre Odal ble sådd 4. mai med ca. 21 kg/daa. Den fikk 30 kg NPK 24-3,5-6 ved såing, ca. 7 kg N. Et par døgn tidligere, 2. mai, ble det spredd 3 tonn grisemøkk med slangespreder. Samme beregning her – ca. 2,2 kg N. 2. juni fikk havren 12 kg NPK 24-3,5-6 daa. Totalen på havre ble ca. 13 kg N. – Det er ganske heftig med oppfølging på gjødsling i våronna. Spesielt på høsthveten for at den skal mate skikkelig. På den annen side må jeg være påpasselig med vekstregulering. Han har kjørt stråforkorting på høsthveten og rugen tre ganger. Første omgang 20 ml Moddus Start sammen med ugrasmiddel 5. mai. Neste runde ble

med 20 ml Trimaxx sammen med første soppsprøyting 23. mai og 60 ml Cerone 15. juni. Med stråforkorting i havren var han nok litt tidlig ute. Effekten har ikke blitt som ønsket her, og det er noe legde i havreåkeren. 1. juni fikk havren 20 ml Moddus Start sammen med ugrasmiddel, samt 30 ml Trimaxx 18. juni. Ugras og sopp – alltid en utfordring Thesen veksler år om annet på kornslagene han har. En av årsakene til vekstskiftet innenfor en syklus på trefire år er hensynet til sprøyting og bruk av plantevernmidler. De forskjellige sortene krever ulik behandling både mot ugras og sopp. Med vekslingen får han brukt forskjellige midler og metoder på ulike tidspunkter i sesongen. Dermed blir det færre problemer med resistens i bestandene. Mot ugras i høsthveten har han sprøytet på høst, og det har fungert bra. Her er det brukt Boxer og Atlantis. Høsthveten har fått 2 gram/daa med Express Gold mot ugras. – Jeg soppsprøyter konsekvent høsthveten to ganger. Første gang 23. mai med 50 ml Proline og 25 ml Bumper. Andre gang 80 ml Aviator Xpro 2. juli. Når det gjelder vannmengde øker jeg den i løpet av sesongen. Starter med 16 liter/ daa under ugrassprøyting, øker til 20 liter første soppsprøyting, og opp til 30 liter på siste soppsprøyting. Dette gjøres på grunn av økt bladmasse. Med økt vannmengde kommer jeg ordentlig ned til plantene. Rugen fikk samme ugrasbehandling, men kun en runde mot sopp 23. mai – 50 ml Delaro og 25 ml Proline. På havren er det kjørt Ariane S, ca. 200 ml/ daa som ugrasmiddel og etter det kun stråforkorting. Bygget har fått 0,1 g CDQ mot ugras og det er soppbehandlet to ganger, først 19. juni med 50 ml Bumper og 40 ml Stereo. Andre runde med 40 ml Proline og 20 ml Bumper. Pløyer så lite som mulig – Hva gjør du med jordbearbeiding?, spør Bjørn Stabbetorp. – Generelt er jeg tilhenger av redusert jordbearbeiding og pløyer bare der jeg vurderer at det er behov. På enkelte

SAMVIRKE

#07 2017

KORNSESONGEN

flekker kommer man ikke unna å pløye. For eksempel der hvor det har vært legde i havren, det er umulig å få hull på jorda uten plog. Veldig mye av arealet passer godt å høstharve, og jeg har god erfaring med dette. Kjører selvfølgelig med halmkutter, og en «gåsefot-harv» som gir nødvendig bearbeiding. Thesen kjører redusert jordbearbeiding også på høsthveten. – Det ser ganske rufsete ut når det skyter, flirer han, men resultatet blir bra. I og med vekslingen på sortene blir det uansett aldri mer enn to år med redusert jordbearbeiding på samme stykke jord. Han kan fortelle at han aldri har problemer med at det stapper seg under såing. Det er helst ved harvingen at det blir trøbbel med «halmballer» i redskapen. Bra eller veldig bra? – Hvilken magefølelse har du nå med tanke på volum, når du ser hvordan åkeren står i dag? Bonden vrir seg litt i stolen, kaster et henslengt blikk ut av vinduet, og bevilger seg en kjeft av kaffekoppen. – Neeei – det eneste jeg vil si om det er vel at det blir en «normal» avling i år. Eller kanskje til og med «bra». Vi prøver oss igjen: – Bra? Vil det da si mer enn normalt bra, eller kanskje til og med veldig bra? – Du får meg ikke til å bli mer konkret enn dette, svarer Thesen.

KORN OG GRIS: Johan Fredrik Thesen er kornbonde og svineprodusent på gården Thesen som han har drevet siden 2008.

– Det er vel egentlig ikke så godt å si akkurat nå. Det er lett å se om en åker er bra eller dårlig. Det er verre å skille på om den er «bra» eller «meget bra». Det vil kun tiden vise, kommenterer Bjørn Stabbetorp.

Tilgjengelige høstkornsorter

y høstkornsesong er nært forestående, og for øyeblikket er følgende sorter tilgjengelige hos Felleskjøpet:

• Høsthvete: Bra tilgang på Magnifik og Olivin. Disse to sortene kan leveres omgående, da vi har en del overliggende fra forrige sesong. Det er også tilgang på høsthvetesortene Kuban og Ellvis. Disse må høstes først. Skal du så tidlig er det Magnifik eller Olivin som gjelder. • Økologisk høsthvete: Her er det god tilgang på sorten Festival, for omgående levering. • Rug: Her er det god tilgang på sorten Livado. • Rughvete: Sorten Empero er tilgjengelig, og det er god tilgang på både den konvensjonelle og den økologiske varianten. • Spelt: God tilgang.

SAMVIRKE

#07 2017

Ta kontakt med Kundetjenesten på telefonnummer: 03520 for eventuelle spørsmål og bestilling. Forberedelser og såing av høstkorn Planlegger du å så høstkorn er det et poeng at du har valgt en forgrøde som høstes tidlig. Årsaken er at du skal rekke å så i tide for inneværende sesong. Såingen kommer tett innpå forrige høsting, derfor gjenstår ofte mye av nedbrytningsprosessen av planterester. Pløying regnes dermed for å være den sikreste bearbeidingsmetoden for å få bukt med planterester og ugras. Direktesåing anbefales ikke da dette har vist å gi betydelig dårligere avling. Harving kan være et fullgodt alternativ til pløying, men da stilles det større krav til halmbearbeiding og vekstskifte. Valg av jordbearbeiding må tilpasses jordsmonn og lokale forhold.

Sådybden bør være 2-4 cm – ikke dypere da dette vil forsinke spiringen, og plantene vil være mer sårbare under overvintringen. Såbedet bør være ganske fast, og det anbefales ikke å tromle etter høstsåing. Det er en fordel at overflaten er litt ujevn. Forsøk med såtid og såmengder utført i 1992-1996 viste at det er lite å tjene på å så før 1. september, men for indre strøk (Midt-Telemark og Østlandet nord for Oslo) kan det være en gevinst i å få sådd en uke tidligere, det vil si siste uka i august. Behovet for soppbekjempelse om høsten er størst i de områdene hvor det kommer et langvarig og stabilt snødekke. Med langvarig snødekke menes minst to måneder. Dette vil typisk være indre strøk, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Trøndelagsfylkene. Kilde: Bioforsk – Temaark 7 Høstkorn

Varierende åkre, men høsthveten ser bra ut Vi har snakket med avdelingene i Norsk Landbruksrådgivning (NLR) for å kjenne kornsesongen 2017 litt på pulsen. Hvert år er det regionale og lokale variasjoner med tanke på såtidspunkt, temperaturer og nedbørsmengder. FRODIG: Høsthveteåkeren står fint på Øsaker i Østfold. Bildet er tatt i midten av august. (Foto: Bjørn Inge Rostad).

Bjørn Inge Rostad – rådgiver korn, NLR Øst – Høstkornet står veldig bra i år. Det var gode forhold under såingen, og vi har hatt en ganske mild og skånsom vinter. Overvintringen har vært bortimot 100 %, og vi forventer store avlinger. Sannsynligvis bedre enn forrige år. For vårkornet er det mer variabelt. I enkelte områder kom det mye nedbør rett etter såing, noe som har medført dårlig etablering. Hos de som slapp unna nedbøren etter såing står åkrene meget bra. Videre gjennom vekstsesongen har det generelt vært i tørreste laget. I noen områder med lett jord observerer vi som følge av dette tørkeskader. I vårt område forventer vi at sesongen for vårkornet blir «meget bra» til «mindre bra» – sannsynligvis noe dårligere enn foregående år. Avlingene med oljefrø står etter vår vurdering meget bra i hele området, sier Bjørn Inge Rostad.

Tekst: Geir Fjeld

Jørn Ketil Brønstad – rådgiver korn, NLR Trøndelag – Det ser ut til at årets sesong kan komme til å havne godt over gjennomsnittet i Trøndelag. Høstkornet kom i jorda når det skulle, og det har vært en bra overvintring. Deretter fulgte en tørr og fin vår. Nesten i tørreste laget enkelte plasser, og når regnet først kom så fikk vi så det monnet. For det kornet som hadde kommet lengst bød ikke denne nedbørsperioden på større problemer, men der hvor spiringa var litt seinere så vi at det gulnet og ble dårlig. Så ble det tørrere igjen mot slutten av sommeren. Generelt står kornet godt, det rapporteres om lite legde. På grunn av en jevnt fuktig og ganske kjølig forsommer har det nok vært litt større utfordringer med sopp enn normalt, men det er ikke på noen måte krisetilstander. Jevnt over ser høstinga ut til å bli om lag 14 dager seinere enn et normalår. Det blir ikke mye tresking her i Trøndelag i august, konkluderer Jørn Ketil Brønstad.

Harald Solberg – fagleder korn, NLR Innlandet – Her i Midt-Norge ser det ut til at vi får et år som er «normal pluss». Kanskje litt dårligere enn foregående sesong, men like fullt ser det bra ut. Høstkornet står generelt bra. Det var fine forhold under såingen sist høst. Overvintringen har gått meget bra, og det gir alltid en god start. Potensialet på høstkornet ser noe bedre ut enn for vårkornet, men forskjellene er mindre her enn for eksempel lenger sør. I vekstsesongen har vi hatt sånn passe med nedbør, ikke for mye og ikke for lite. Så langt har vi sett begrenset med sopp/sykdom. Noe mer sykdom er det blitt nå helt på tampen, men på ingen måte så mye at vi bekymrer oss nevneverdig, sier Harald Solberg.

Første prognose for 2017

et er alltid knyttet stor spenning til hvordan prognosen for kornhøsten ser ut. Prognosetallene er viktige, de har blant annet til hensikt å sikre en god disponering av den norske kornavlinga, og ikke minst legge gode faglige føringer for importkvotene. De første offentlige prognosene for 2017 er nå klare. Markedssjef korn og plantekultur i Felleskjøpet, Bjørn Stabbetorp, rapporterer fra Bransjeforum 15. august:

– Den første prognosen viser en forventet totalavling på 1 190 000 tonn inklusive erter, oljefrø og åkerbønner. Dette er ca. 5 % mer enn gjennomsnittet siste fem år, men ca. 6 % under avlingene i 2016 hvor totalen var 1 262 600 tonn. Hvis vi bryter ned tallene pr kornsort, og sammenlikner med gjennomsnittet for siste fem år, ser vi at prognosen for mathvete er 199 000 tonn. Dette er 11 % ned mot foregående år, men likevel bedre enn femårsgjennomsnittet. Fôrhvete har en markant økning mot foregående år, sier han.

Prognosen viser at bygg og havre ser ut til å havne under fjorårets total med henholdsvis 13 % og 18 %. Dermed kan det forventes en noe lavere tilgang til bygg og havre etter denne sesongen. Bygg og havre følger likevel pent femårsgjennomsnittet. Produksjonen av erter og oljefrø/åkerbønner følger omtrentlig tallene fra 2016. – Vi understreker at disse tallene er prognoser. Fasiten har vi ikke før innhøstingen er unnagjort rundt om i landet, sier Bjørn Stabbetorp.

SAMVIRKE

#07 2017

VANN PÅ KRETSMØTE

KRETSMØTEVINNAR: I vinter vart Inge Brekke ein av dei heldige vinnarane av «full pakke» og den siste veka i juni fekk dei ein John Deere 6115MC heim på garden.

Ein vinnar –D i Ortnevik

en er så lettkøyrd at far min på 83 sette seg rett inn i den og køyrde av garde utan særleg med instruksar, fortel Brekke. Han køyrer ikkje John Deere til vanleg, men tykkjer køyrekomforten er særs god.

Nina og Inge Brekke har drive mjølkeproduksjon i bygda Ortnevik i Høyanger kommune i over 30 år og deltek på krinsmøta så ofte det let seg gjere. I vinter vart Inge ein av dei heldige vinnarane av «full pakke» og den siste veka i juni fekk dei ein John Deere 6115MC heim på garden. Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

SAMVIRKE

#07 2017

– Og det kan verke som om ein etter kvart har byrja å standardisere plasseringa av hendler og spakar, for det var ikkje store skilnaden å setje seg inn i det førarhuset her. Eg skulle nok gjerne ha hatt ein litt lettare modell, men eg har fått freista å spreie møkk med den og det fungerte bra, seier han vidare. Mindre rom for større einingar På grunn av mykje nedbør tok det lang tid å få inn heile slåtten i vår og då Samvirke vitjar Brekke har dei nett avslutta den. Klimaforsking syner at det i framtida vil verte meir nedbør her til lands. – Dette meiner eg er eit godt argument på å halde på strukturen med mellom-

LETTKJØYRD: Inge Brekke og kona Nina driv mjølkeproduksjon på garden deira i Ortnevik i Høyanger. – Eg skulle gjerne ha hatt ein litt lettare modell, men eg har fått freista å spreie møkk med den og det fungerte bra, seier han.

store einingar her på Vestlandet. Med det meiner eg at for å halde kulturlandskapet ved like og oppretthalde produksjon, er det naudsynt å fordele arbeidet med til dømes slåtten på fleire for å rekkje over, om vêret fortset som dei siste åra, forklarar han.

«Den er så lettkøyrd at far min på 83 sette seg rett inn i den og køyrde av garde utan særleg med instruksar.» – Det er rett og slett ikkje tilrådeleg å sleppe til entreprenørar med større maskiner for å effektivisere, for dei tyngre maskinene vil øydeleggje jordstrukturen. Då vil eg heller at Noreg og kanskje Felleskjøpet skal verte leiande på

å utvikle teknologi på traktor og reiskap. Vi tilbringar nok tid i traktoren, så noko avlasting med ein automatisert lett traktor som handterer ulike reiskapar til gjødsling, såing, plantevern, slåing av gras og liknande har eg stor tru på, fortel Brekke ivrig. Engasjert i landbruket Nina og Inge mjølkar kyrne ute på beite heile sumaren og om nokre år skal sonen overta drifta av garden. – I dag bur han i Bergen med sambuar og born, men både han og søstera med familie kjem heim og hjelper til og avlastar Nina og meg i helger og feriar, fortel Brekke. Ortnevik består i dag av 36 husstandar og Brekke er oppteken av at det skal vere eit godt grunnlag for Vestlandsbonden og sit som vara i Sogn og Fjordane bondelag og har tidlegare vore tillitsvald i Felleskjøpet. Han er takksam for at samvirka fungerer så godt som dei gjer, både på innkjøps- og salssida.

– Det gjev oss ein tryggleik som er særs viktig her i distrikta. Vi bur langt frå alt og alle, men er sikra same kvalitet, pris og leveringsvilkår som andre, og er i det heile eit grunnlag for drift i distrikta, forklarar han, og held fram: – Eg tykkjer det er fantastisk at samvirka kan drive så omfattande verksemd og samstundes skape så gode resultat, fortel Brekke. Han framhevar óg verksemd retta mot forbrukarane. – Det er særs viktig at vi bønder og landbruket er synleg ut mot vanlege forbrukarar og innsatsen Felleskjøpet har gjort i så måte, med butikkar og profilering gjennom reklame er fantastisk, avsluttar Brekke.

SAMVIRKE

#07 2017

VANT PÅ KRETSMØTE

– Gleder meg til samlingen

HITRA: Det sier Roar Strand Hansen (29). Han er én av ti som vant tur til Ung bonde-samlingen i november. Tekst og foto: Solveig Tofte

en unge bonden fra Hitra i Sør-Trøndelag deltok for første gang på kretssamling i Felleskjøpet tidligere i år. Da ble han trukket ut som én av ti heldige vinnere av reise og opphold til årets Bedre Landbrukmesse i Lillestrøm i november, og den sammenfallende Ung bonde-samlingen. Nå ser han fram til ei helg med faglig påfyll, og sosial omgang med andre bønder som han kan dele erfaringer med. Vanskelig alene Haugland gård ligger idyllisk til i Hestvika på øya Hitra. I denne kommunen er det laksenæringen som står sterkest, men det har alltid vært drevet landbruk her også. De siste årene har imidlertid antall gårdbrukere sunket betraktelig, og det er kun igjen 11 melkeprodusenter på hele Hitra. Roar Strand Hansen er en av dem. Vel, formelt sett er det fortsatt far Sverre som eier gården, men de har drevet i lag i flere år, og maskinparken på bruket eier de sammen. Sverre har ambisjoner om å overlate roret til sønnen om ikke så lenge, og ta over rollen som kårkaill og dreng. Det er Roar glad for. – Når jeg tar over, er det veldig viktig for meg å ha ham med, sier han.

Med færre gårdbrukere og mindre nettverk å støtte seg til, mener han det er svært viktig å ta vare på og dele den kompetansen som finnes. Så i tillegg til far, tar han gjerne en fagprat med de naboene som fortsatt driver gård, men han kan også se utover kommunegrensene for å hente inspirasjon, forteller han. Han bruker internett og sosiale medier aktivt, og Haugland gård har egen Facebook-side og egen logo. Både far og sønn er i tillegg skjønt enige om at det også er viktig at Felleskjøpet engasjerer seg, og er med på å bygge opp under det fagmiljøet som finnes. – Det er spesielt viktig for den unge bonden, mener Sverre, noe som Roar er enig i. – Det å bli sittende helt alene er ikke mulig. Man må snakke med andre for å lære, sier han. TRIVES: Roar Strand Hansen fra Hestvika på Hitra ønsker å fortsette å være bonde, selv om stadig flere rundt ham slutter med melkeproduksjon. Han synes det er meningsfylt å produsere mat.

SAMVIRKE

#07 2017

En meningsfylt jobb Roars motivasjon for å ta over gården er ikke store penger. Dem kunne han heller tjent om han hadde

Haugland gård • Ligger i Hestvika på Hitra i Sør-Trøndelag • Ca. 500 dekar dyrket mark • Melk- og kjøttproduksjon • Kvote på 280 tonn • Facebook: Haugland gård

UTVIKLING: Det har skjedd en kontinuerlig utvikling av drifta på Haugland, og i 2013 ble det installert melkerobot i fjøset – Et fremskritt for både to- og firbente.

valgt å satse på en karriere i laksenæringen. Men han liker jobben, kan han fortelle, og finner det meningsfylt å produsere mat. –Du kan jo ikke bidra på en bedre måte, smiler han. Gården Roar skal ta over om få år er et forholdsvis nytt bruk. Det ble ryddet og dyrket opp i 1936-37 av Roars oldefar, som kom fra en annen gård ikke så langt unna. Oldefaren kjøpte seg jord, bygde hus og pløyde jorda. I ettertid har det skjedd en kontinuerlig utvikling i drifta. I 1957 ble fjøs og låve påbygd, i 1972 kom det nytt kufjøs, og i 1990 ble gammelfjøset ombygd. I 2000 la de om til løsdrift, i 2007 kom det ny kvigeavdeling og i 2013 installerte de melkerobot. I tillegg bygde de silo i 2005 og gjødselkum i 2015. Sverre mener det er viktig at det alltid skjer noe på et gårdsbruk, ellers klarer man ikke å henge med i utviklingen. Sønnen er helt enig: – Utvikling er en motivasjon for å drive videre, men motivasjon fører også til utvikling. Jeg har investert i dette. Det hadde jeg ikke gjort hvis jeg ikke hadde sett positivt på framtida, sier han. Hjorteproblemet Det største problemet for bøndene på Hitra er imidlertid noe helt annet. – Det er hjorten. Hitra har Nord-Europas tetteste hjortestamme, og det skytes over 1 000 dyr i året. Likevel vokser stammen, og Roar og Sverre dyrker om lag 200 mål mer gras enn de normalt skulle trengt med sin besetning, fordi hjorten spiser opp avlingen før de får slått. Hjorten spiser opp det beste og mest næringsrike gresset, og av og til blir det nesten ikke lengde på enga i det hele

tatt. Ikke rent sjelden kan det stå flere titalls hjortedyr og beite uforstyrret rett utenfor husveggen, mens bøndene må se på at store verdier går tapt, og mye ekstraarbeid oppstår. – Det koster oss mye penger, fastslår Roar. Sterke krefter i kommunen er tilhengere av en stor hjortestamme etter som det ligger mye kapital i jaktrettigheter. Løsningen kan være å gjerde inn jordene, men det er dyrt. – Ikke får vi tilskudd til det heller, forteller Roar. De har allerede et hjortegjerde på tre kilometer, som ble satt opp for noen år siden og som i teorien gjerder inn hele Øst-Hitra. Men det holder ikke, siden det er mange veier og åpning mot sjøen, som skaper muligheter for hjortetrafikken. Mer spesifikk gjerding må til. Men i hovedsak er både far og sønn enige om at det viktigste er å ikke henge seg opp i det negative, men godta realitetene, og konsentrere seg om det som er positivt. Samarbeider lokalt De forteller om godt naboskap og folk som er villige til å hjelpe hverandre. I tillegg er de som driver jordbruk på Hitra og naboøya Frøya aktive og deltagende, selv om de har blitt få. På kretsmøtet i Felleskjøpet i vår, var det veldig godt oppmøte. I tillegg til Felleskjøpets egne møter, har de også gått sammen med TINE og Nortura om felles fagdager. Sist var det med grilling, forteller Sverre, og det var mange som dukket opp. Neste gang er det slåttagraut, og da har Sverre et ønske

om at Felleskjøpet skal få presentere sin nye «Min gård»-app. – Vi må prøve å samarbeide lokalt, flere organisasjoner. Da får vi et tyngre fagmiljø, sier han. Sverre er årsmøteutsending i Felleskjøpet for sin krets, Hitra og Frøya, og engasjerer seg aktivt. Roar har foreløpig nok med gårdsdrift og deltidsjobben han har på Lerøy Hitra, i tillegg til å være brannmann i det lokale brannvesenet, og kaptein for 5. divisjonslaget i fotball. Men han ser ikke bort fra at han vil delta og engasjere seg mer senere. Hans første kretsmøte i vår var i alle fall en positiv opplevelse, siden han til og med vant tur. Gleder seg til påfyll Det ble trukket flere tilfeldige vinnere blant alle deltagerne på kretsmøtene over hele landet. Ti unge bønder, som Felleskjøpet definerer dem under 35 år, vant altså reise og overnatting til Bedre Landbruk, og den sammenfallende Ung bonde-samlingen, med eget faglig opplegg og sosialt samvær. – Det gikk lang tid før jeg fortalte noen at jeg hadde vunnet, for jeg tenkte kanskje de kom til å tro at det var juks, siden far er tillitsvalgt, ler Roar spøkefullt. – Ja, du fortalte det jo ikke til meg en gang. Jeg fikk høre det av andre, humrer Sverre. Roar har vært på landbruksmessen Bedre Landbruk én gang før, og gleder seg både til å se nye produkter, få faglig påfyll, og kort og godt ha en trivelig og sosial helg. Og skulle de være så heldige å få avløser, er det godt mulig at også far blir med.

SAMVIRKE

#07 2017

START TIDLIG OG HØST FORDELENE

Start ugrasbehandlingen med Boxer på høsten, det gir din åker optimale forutsetninger for høy avling. Boxer slår ut ugraset fra spiringsfasen og eliminerer konkurranse om plass og næring. Ved å høstbehandle med Boxer får du en bred ugrasbekjempelse, en effektiv resistensbryting og større fleksibilitet på våren.

Les alltid etiketten før bruk. Medlem av Norsk Plantevernforening

SAMVIRKE

#07 2017

Syngenta Nordics A/S Tel: 45 96 87 70 www.syngenta.no

DYRSKU'N

Velkommen til Felleskjøpets stand Felleskjøpet er til stede på Dyrsku'n 8.–10. september. Her vil de besøkende finne alt hva man måtte ønske av maskiner, redskap, butikk og kafe. – Vi har et stort område der vi vil ta i mot våre interesserte kunder og gjøre alt vi kan for å betjene dem på best mulig måte, sier regionsjef Anton Ole Evju. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Mona Vaagan

yrsku'n 2017 nærmer seg. Felleskjøpet har i år som tidligere en stor stand der det vises mye av det som er tilgjengelig for markedet. Stor maskinog redskapsutstilling I fjor var det mange nyheter, spesielt på traktor som blant annet 5R, som også vil vises frem i år, og de nye 6250- og 6230Rseriene. Disse traktorseriene er nå på vei ut i markedet og tilgjengelig for kundene. Oppdatert versjon av John Deere 5E-serie vil få en sentral plass på standen. – I år skal vi vise bredden på traktor og ha med Kvernelandog Väderstad-redskap. Av Tokvam-produkter viser vi en 255HSV snøfres, en såkalt V-fres. I tillegg vil vi også vise en ny sandspreder fra Tokvam, type SMA 800. Vi vil ha Avant og nær sagt hele bredden av det Felleskjøpet tilbyr på maskiner og redskap, forteller sjefen for TTR, Dagfinn Sand. Sand lover at et stort salgskorps vil ta godt i mot alle interesserte maskinog redskapskunder.

VEL MØTT: Felleskjøpet er tilstede på Dyrsku'n også i år. Et stort maskinog redskapsprogram blir vist i tillegg til mye annet.

– Vi vet av tidligere erfaring at det er stor interesse for Felleskjøpets maskinprogram på Dyrsku'n. Så nøl ikke med å ta

kontakt med vårt store salgskorps som er tilstede, sier han. Butikk og kafe Regionsjef Anton Ole Evju forteller at butikken i år vil bygges noe om og at kafeen skal bli et naturlig samlingspunkt på standen. – I tillegg vil våre tillitsvalgte bli å finne på låven der vi har stand sammen med våre kolleger i andre samvirkeorganisasjoner. Fredag inviteres elever fra naturbrukslinjer ved videregående skoler på Østlandet. Dette er et fellesprosjekt som Felleskjøpet har med Nortura, Tine, Gjensidige og Landkreditt. Dette ble suksess i fjor da ca. 150 elever deltok, fremholder Evju. Møt FKAs styreleder Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet, blir å treffe fredag og lørdag på Dyrsku'n. – Felleskjøpets medlemsengasjement tilsier at vi skal lage møteplasser der det er naturlig, som for eksempel Dyrsku'n. Vi håper at de som besøker oss benytter muligheten til å slå av en prat. Har du tanker og meninger om Felleskjøpet og medlemsarbeidet kan du rette dem enten til meg eller andre av våre tillitsvalgte på standen. Jeg ønsker alle vel møtt til fine dager på Dyrsku'n, og gleder meg til å treffe deg der, sier Skuterud.

SAMVIRKE

#07 2017

PRESISJONSLANDBRUK

Presisjonsgjødsling med CropSAT Med moderne datastyring i traktorer og spredere kan bonden nå få hjelp «fra oven» til å beregne nøyaktig hvor mye gjødsel åkeren trenger til enhver tid. Tekst og foto: Atle Abelsen

HAR TESTET CROPSAT: – Jeg fikk lyst til å teste ut CropSAT for blant annet å utnytte terminalen i John Deere-traktoren med en Kverneland-spreder. Foreløpig må jeg si at det ser lovende ut. Fasiten kommer når vi har høstet og målt proteininnholdet i kornet, sier Lars-Håkon Wennersberg.

SAMVIRKE

#07 2017

ondens verktøykasse med metoder for å optimalisere gjødslingen begynner å bli velfylt. Stadig flere norske kornbønder får øynene opp for de hjelpemidlene og verktøyene som ligger tilgjengelig når de bruker John Deere med riktig type utrustning, både i førerhuset og på sprederen. Etter noen år på det svenske og det danske markedet, har gratistjenesten CropSAT blitt tilgjengelig også for norske kornbønder. Gjødselprodusenten Yara har i år merket en stor økning i interessen for det enda mer presise og brukervennlige systemet Yara N-Sensor. Dette gjelder nitrogengjødsel, men slike verktøy og metoder blir også i økende grad tatt i bruk i forbindelse med soppsprøyting av korn og tørråtesprøyting av potet. Og enkelte verktøy ligger også i vannskorpa for å kunne bli tatt i bruk til gjødsling av gras, og da tror leverandørene at etterspørselen vil «gå i taket». Fasit etter tresking – Åkeren ser veldig jevn og fin ut nå, men klart svar får vi ikke før vi har treska, sier korn- og melkebonden Lars-Håkon Wennersberg (37) på sin tradisjonsrike gård på Kråkerøy. – Jeg fikk lyst til å teste ut CropSAT i vår, blant annet for å utnytte terminalen i John Deere-traktoren med en Kverneland-spreder. Foreløpig må jeg si at det ser lovende ut. Men fasiten får vi først når vi har høstet og blant annet målt proteininnholdet i kornet, understreker han. Wennersberg er også opptatt av miljø aspektet, og bondens omdømme. – Det er viktig med optimal gjødsling. Vi vil at så lite som mulig av næringsstoffene skal gå til spille og vaskes ut gjennom avrenningen. Vi bønder må også være offensive og vise omverden at vi tar miljøutfordringene på alvor, og at vi bruker moderne metoder og iverksetter tiltak som faktisk virker, sier han engasjert. Ikke komplisert Han mener at det ikke var veldig komplisert å overføre CropSAT-dataene til traktorterminalen.

«Dette har vist seg å være et veldig godt verktøy for bonden for å få oversikt over hvordan biomassen endrer seg.» – Men om det skulle knipe, har jeg erfaring med at både Yara og Felleskjøpet er svært imøtekommende med å hjelpe til med å tilpasse utstyret. Wennersberg forteller at selv med gode bilder fra CropSAT, er det bonden selv som må gjøre de agrofaglige vurderingene. – Bildene gir oss en bra pekepinn på hvordan behovet for nitrogengjødsling varierer i skiftet. Om jeg skulle påpeke et forbedringspotensial i CropSAT, er det at det er litt jobb å plotte inn koordinatene for skiftet hver eneste gang. Dette burde vært lagret, så vi slapp med å gjøre det første gangen vi bruker det. Gratis Gjennom CropSAT får bønder i hele Norden tilgang til satellittdata fra flere jordobservasjonssatellitter. Gjennom websiden cropsat.no kan norske bønder plotte inn koordinatene for sine åkre og laste ned de ferskeste kartdataene fra de siste overflygningene. Disse bildene gir bonden en god pekepinn på tilstanden i skiftet, og endringene i biomassen siden forrige bilde. CropSAT-dataene laster så bonden inn i John Deeres AMS-utstyr (Agricultural Management Solutions). – Vi ønsker å bidra til at kornbøndene skal få optimal effekt av gjødslingen, sier markedssjef Øystein Jørem i Yara. – Vi vil at minst mulig av næringsstoffene skal forsvinne ut i vann og luft. Dette er et ledd i vår strategi for å bidra til det grønne skiftet, sier han. Kategorisjef Bård Svarstad hos Felleskjøpet forteller at CropSAT er en fin inngang for bønder som ønsker å ta i bruk moderne metoder for presisjons gjødsling. – Felleskjøpet har kompetansen til å hjelpe kornbonden med å komme i gang og til å velge riktig utstyr. Dersom de

får gode erfaringer med gratistjenesten CropSAT, får de også et bedre grunnlag for å avgjøre om de vil ta i bruk enda mer effektive verktøy innenfor presisjonsjordbruk, sier han. Økende interesse Det er den svenske systemutvikleren Dataväxt som drifter nettsiden og promoterer CropSAT. Salgsansvarlig Mattias Andersson forteller at interessen for CropSAT er betydelig i alle de nordiske landene, og mengden henvendelser øker. – Dette har vist seg å være et veldig godt verktøy for bonden for å få oversikt over hvordan biomassen endrer seg. Man får raskt og enkelt et overblikk, og slipper å bale med droner eller andre løsninger, sier han. Han peker på at oppløsningen – ca. 20x20 meter – er perfekt for de fleste sprederes presisjon. Han kan ikke love noen snarlig oppgradering av systemet, men forteller at de jobber med å øke hyppigheten på oppdateringen av bildene. – I dag oppdateres dataene en til to ganger i uka hvis det er skyfritt vær. Det er på grensen, det kan skje mye med biomassen på ei uke. Derfor jobber vi med å kople inn flere satellitter, slik at vi etter hvert kan tilby oppdateringer kanskje inntil tre ganger i uka. Men utfordringen med skyer kan vi dessverre ikke gjøre noe med. Inngangsport Selv om Yara både støtter og promoterer tjenesten, har de siden 2000 også markedsført en annen metode. Agronom og gjødselrådgiver Tove Sundgren hos Yara forteller at CropSAT vurderes både som en god selvstendig tjeneste, men også for å vekke interesse for det atskillig mer potente systemet Yara N-Sensor.

SAMVIRKE

#07 2017

PRESISJONSLANDBRUK

– Dette er et kommersielt produkt som er langt mer effektivt og tilbyr en veldig mye bedre brukerstøtte enn CropSAT, sier hun. En sensor på taket av traktoren mater systemet med sanntidsdata, som Yara N-Sensor bruker for å styre sprederen og gi en optimal mengde gjødsel. Systemet er helt uavhengig av om det er overskyet eller ei. Den seneste utgaven av systemet har også en aktiv sensor, det vil si at den har en egen lyskilde. Dermed kan bonden bruke det også etter mørkets frembrudd. Kontinuerlig utvikling I dag er det 32 brukere i Norge, 230 i Sverige og 700 i Tyskland. Disse tallene kan skyte i været når systemet blir klargjort også for gjødsling av gras. – Vi har ikke bestemt noen lanseringsdato for dette ennå. Det kan bli i 2018, eller noe senere. Men det kommer, lover Øystein Jørem.

Det går i Pluss for folk og fe! For at sauen skal kunne bidra med en god produksjon, må den få tilført nok næringsstoffer. God helse og fruktbarhet krever riktig fôrmengde, energi, protein, mineraler, vitaminer og vann. Behovet for de ulike næringstoffene varierer, avhengig av dyras produksjonsstadium. Sauen har behov for mineral- og vitamintilskudd når det gis mindre enn ca. ½ kg kraftfôr per dag, ved dårlig grovfôrkvalitet eller ved bruk av alternative fôrmidler. Kjøp tilskuddsfôr i Felleskjøpets butikker. Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Sau+Appetitt Sau+VM+Saltslikkestein_A5_2017_FKA.indd 1

SAMVIRKE

#07 2017

03.08.2017 11:35:00

BEDRE LANDBRUK

I november er det landbruksmesse igjen! Du kan like gjerne holde av datoen allerede nå: 10.–12. november. – Da braker det løs med både landbruksmesse og Ung bonde-samling på Norges Varemesse på Lillestrøm, forteller «messegeneral» Trond Østby til Samvirke. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Eirik Navekvien Fotland BEDRE LANDBRUK: Også i år blir det Bedre Landbruk og Ung bonde-samling.

år som flere år tidligere, Felleskjøpet Agri inviterer til landbruksmesse i november. Også Ung bonde-samlingen blir avholdt på Lillestrøm (se undersak).

– Vi åpner messen kl. 12.00 fredag den 10. november. I fjor opplevde vi svært godt besøkstall denne dagen slik at den suksessen ønsker vi å fortsette med. Å ha en ekstra dag gjør at vi også får bedre tid til å betjene våre kunder når ikke alle kommer på en gang, påpeker Østby. Kåring av Årets unge bonde Kåringen vil finne sted kl. 12.30 fredag 10. Frem til kåringen skjer har det vært nominering og lansering av kandidater. En av de som skal delta under kåringen er adm. direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth.

– I fjor arrangerte vi Bondepub for første gang og det var en stor suksess. Dette gjentar vi i år. Fra kl. 18.00 fredag blir det pølsebuffe og program i messehallen. Kvelden avsluttes med konsert med Claudia Scott og band, sier Østby. Lørdag og søndag Lørdag åpner dørene kl. 09.00 og denne dagen ventes det storinnrykk av besøkende. – I år tenker vi å gjøre messeområdet vårt mer enda mer tydelig på hvor den enkelte kan finne «sine» fagområder. Vi kommer til å merke dette godt på hele messen og hensikten er å vise at vi er en totalleverandør til landbruket med hele vårt varespekter. Slik understreker vi at å bruke Felleskjøpet som leverandør

Tekst: Oddrun Karlstad

Lørdag stenger messen kl. 17.00 og åpner igjen søndag kl. 10.00. Et poeng er at det vil være fagforedrag både lørdag og søndag. – På søndag skjer også kåringen av Årets lærling – det er blitt en tradisjon i Felleskjøpet å gjøre litt stas på sine lærlinger. Messen stenger kl. 16.00 og dermed håper vi nok en messe er blitt en suksess. Så hjertelig velkommen til Bedre Landbruk 2017, ønsker Trond Østby. I september- og oktoberutgaven av Samvirke kan du lese mer om Bedre Landbruk.

Nominasjonen til Årets unge bonde 2017 er åpnet

Ung bonde-samling I år vil Felleskjøpets Ung bonde-samling holdes på Lillestrøm i tilknytning til Bedre Landbruk. – Vi legger opp til en Ung bonde-samling med litt justert vri og tror det skal være noe av interesse for alle, sier direktør medlem, Jan Kollsgård.

betyr at man oppnår bondenytte, fremholder Østby.

– Med alt samlet på Lillestrøm blir det et mer effektivt opplegg for de som ønsker å delta og samtidig besøke messen, påpeker han. Kåring Årets unge bonde Selve samlingen starter lørdag ca. kl. 10.00 med temaer felles og i grupper etter ønske, og avslutter kl. 16.00. Deretter er det festmiddag kl. 18.00 hvor vi blant annet hedrer finalistene i Årets Unge Bonde. Samlingen avsluttes med konsert med Staut, sier Kollsgård. – For de som ønsker å møtes allerede på fredag starter messen kl. 12.00. Da blir det kåring av Årets unge bonde i messe-

Les mer og nominer din kandidat her: www.landbruketnxt.no området. Startskuddet for å nominere kandidater skjedde under Arendalsuka og vil få stor oppmerksomhet i tiden frem mot Bedre Landbruk i november. Deretter blir det mulighet til å besøke selve messa og delta på faglige temaer, sier Kollsgård. I septemberutgaven av Samvirke vil det komme mer informasjon om samlingen, men følg med på felleskjopet.no og på Felleskjøpets Facebook-side. Det vil bli mulig å være med på hele eller deler av opplegget ut over selve samlingen på lørdag.

SAMVIRKE

#07 2017

MASKINER

NY LEVERANDØR: – Felleskjøpets utvalg av gjødselvogner blir langt større når vi nå får tyske Fliegl i sortimentet. Fliegl-produktene får bred presentasjon og salgsstart på Bedre Landbruk i november, sier fra venstre produktsjef redskap, David Nicolay Eik og sjef for TTR, Dagfinn Sand.

Felleskjøpet Agri introduserer Fliegl – Felleskjøpets utvalg av gjødselvogner blir langt større når vi nå får tyske Fliegl i sortimentet. I tillegg vil vi få et bredere sortiment av hengere som vil komplementere dagens utvalg, sier sjefen for traktor og redskap i Felleskjøpet Agri, Dagfinn Sand. Fliegl-produktene får bred presentasjon og salgsstart på Bedre Landbruk i november. Tekst: Håvard Simonsen Foto: Oddrun Karlstad

SAMVIRKE

#07 2017

elleskjøpet har inngått kontrakt med Fliegl Agrartechnik som siden oppstarten i 1975 har bygd seg opp til å bli en av Europas største leverandører av gjødselvogner, hengere og transportløsninger til landbruk, anlegg- og transportsektoren. – Fliegl er kjent for kvalitet og stor bredde i sitt sortiment, og er en betydelig aktør innen landbruk og transport over hele Europa og i andre deler av verden. Fliegl sitt utvalg av gjødselvogner er stort – med et svært godt utvalg av vakuumvogner og gjødselvogner i stål og glassfiber. En fordel er at både tank og ramme leveres standard som galvanisert. Med Fliegls utvalg av tørrgjødselvogner ser vi igjen frem til å kunne tilby våre kunder gode løsninger også innen dette segmentet. I tillegg til et svært godt utvalg av gjødselvogner, har Fliegl et bredt utvalg av traktortilhengere og spennende logistikkløsninger for anlegg og landbruk, blant annet maskintraller, skruevogner og avskyvervogner. Fliegl har hatt stor suksess med avskyvervogner, og vi tror dette er et spennende konsept som vil få flere og nye bruksområder i framtida. Fliegl er premiumprodukter av høy kvalitet som er konkurransedyktige på pris.

Meld din interesse! Felleskjøpet vil bruke de mange landbruksmessene i høst til å knytte kontakt mot kunder som er interessert i Fliegl-produktene. – Ved våre stands under Agrisjå i Stjørdal 25.–27. august og på Dyrsku'n i Seljord 8.–10. september vil vi legge til rette for å melde sin interesse. Og under Bedre Landbruk i Lillestrøm 10.-12. november blir det bred presentasjon av produktene. Her er det mye spennende i vente, sier kategorileder redskap Hans Petter Eik.

Vi ser for oss en styrking av Felleskjøpets posisjon innenfor gjødsel, sier Sand. For norske forhold Fliegl er en familieeid bedrift med hovedsete i Mühldorf i Bayern. – Fra fabrikken kan en se Alpene og Fliegl har hele tiden utviklet utstyr som er godt egnet til landbruket i regionen, der forholdene ikke er så ulike her hjemme. Fliegl har derfor produkter som er godt tilpasset norske forhold, sier kategorileder for redskap i Felleskjøpet Agri, Hans Petter Eik. – Fliegl har mye lett utstyr med tankvogner fra tre kubikkmeter og oppover, og de er godt representert med gjødselnedfellere, i tillegg til et rikholdig utvalg av ekstrautstyr. Selvfølgelig har de også mye utstyr for større drift. Med Fliegl i porteføljen blir Felleskjøpet mye sterkere i dette segmentet og vi gleder oss til å kunne presentere bedre løsninger for gjødselentreprenørene. Vi vil beholde gode priser på lite og lett utstyr og få enda bedre priser på tungt utstyr, fortsetter Eik. Produktsjef for redskap i Felleskjøpet Agri, David Eik, forklarer hvorfor valget falt på Fliegl.

– Kvalitet, riktig utvalg og ikke minst profesjonalitet. Presisjonsjordbruket gjør inntog på alle områder. Vi ser hvor langt en er kommet med ekstrem presisjon når det gjelder mineralgjødsel, og vi forventer at utviklingen vil gå i samme retning også innenfor naturgjødsel. Her er Fliegl meget gode og ligger i front teknologisk med mulighet for å utstyre vognen med full ISOBUS der du har mulighet til eksempelvis å legge inn aktuell spredemengde eller automatisk vektoverføring til traktoren. Fliegl har også et spennende samarbeid med John Deere på flere områder. Spesielt vil jeg trekke fram NIR-sensoren til John Deere for måling av næringsinnhold i fôr og gjødsel. Vi gleder oss til å lansere produktene, forteller han. Også annet utstyr Felleskjøpet forventer å få en forhandleravtale også med Fliegl Agro-Center, en annen del av konsernet som produserer et bredt spekter av redskaper som grensager, feiemaskiner, fôringsutstyr og mange andre spennende produkter. – Alt dette er ikke aktuelt for oss fordi Felleskjøpet allerede har god dekning gjennom solide leverandører, men vi vil se nærmere på en del kategorier av Fliegl-utstyr, sier Hans Petter Eik.

Overrasket over Moi-oppsigelse

vtalen med Fliegl er kommet i stand de siste månedene etter at Moi sa opp forhandleravtalen med Felleskjøpet Agri på forsommeren. Dette innebærer at Mois produkter ikke vil være tilgjengelig i Felleskjøpet etter 30. november.

I 2015 sa Moi også opp forhandleravtalen med Felleskjøpet Rogaland Agder, som deretter inngikk en avtale med Fliegl.

– Vi er forbauset over oppsigelsen fra Moi. Felleskjøpet og Moi har hatt et svært langvarig og godt forhandlersamarbeid og Felleskjøpet har utvilsomt bidratt til mersalg og vesentlig økonomisk vekst for jærbedriften, sier kategorileder redskap Hans Petter Eik.

– Vi vil følge opp og forsøker å ivareta kundenes interesser på best mulig måte, men dette er avhengig av at Moi er villig til å selge deler til oss. Kunder som har behov for hjelp og deler må ta kontakt med oss, sier Eik.

Nå jobbes det for å sikre gode løsninger for de mange som opp gjennom årene har kjøpt gjødselvogner og annet Moi-utstyr av Felleskjøpet Agri.

SAMVIRKE

#07 2017

FAG PLANTEKULTUR

Kveke og rotugras kan bekjempes Det må være god vekst i kvekeplantene og annet rotugras for å ha full effekt av det kjemiske midlet. Det må være god gjenvekst på kveka og den må ikke være stresset av tørke eller drukning ved behandling. Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Erling Fløistad, NIBIO

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

VIKTIG MED GOD VEKST: Det må være god vekst i plantene og at kveke har 3–4 blader før sprøyting.

SAMVIRKE

#07 2017

Aktuelle midler: Produkt

Dose

Glyfosat, gram

Tid fra behandling til jordarbeiding

Regnfast

Begrensninger

Glypper

400 ml

360

10–14 dager

4–6 timer

Ikke i modent bygg

Roundup Eco

400 ml

360

10–14 dager

4–6 timer

Roundup Flex

300 ml

480

2 dager

1 time

jemisk kvekebekjempelse i stubbåker er desidert viktigst og ofte mest effektivt i kampen mot ulike former for rotugras. Det som er viktig er at vi har tid til å vente på gjenvekst så lenge at vi har en stor og aktiv bladmasse å avsette produkt på. Da vil transporten av midlet gå ned i røttene på plantene. Det krever ofte 3-4 ukers gjenvekst etter høsting, uten at halm eller andre planterester hemmer gjenveksten av ugraset. Kveke Det må sprøytes på planter i god vekst, og som har fått 3-4 friske blad. Normalt vil det kreves så lang veksttid etter tresking at det ikke er mulig å etablere høstkorn når man sprøyter i stubb. Med vanlige glyfosatformuleringer skal det gå 10-14 dager før det jordarbeides etter behandling. Det er ikke alltid at kveka har mistet farge på denne tiden. Med Roundup Flex er det nok med to dager fra behandling til jordarbeiding. På arealer der det er brukt Attribut Twin kan det stå igjen noen flekker med kveke som ikke strekker seg. På slike områder er det nok med 2-3 uker fra høsting til man kan forvente en god effekt av glyfosat. Mange har erfaring for at Attribut Twin er effektiv nok, og ikke trenger «supplerende» behandling om høsten. Hos oss kan det gå langt ut i oktober før vi har tilfredsstillende gjenvekst på kveka. Det er ingen redusert effekt av glyfosat om vi har hatt en eller et par netter med nattefrost. Det viktige er at plantene behandles på stigende dagtemperatur og at de skal være frie for rim. Kveldssprøyting sent på høsten vil vi ikke anbefale. Vi mener å ha sett eksempler på at sterkt doggfall under eller like etter sprøyting har forringet effekten på kveke. Annet rotugras Det er litt ulike erfaringer med hvor god effekten er på ulike rotugras. Med tidlig

høst og gode fuktighetsforhold får vi gjenvekst på mange av artene. Mot burot og hestehov har vi erfaring med god effekt, sjøl ved vanlig kvekedosering av glyfosat. Mot tistel er det ønskelig å øke til 500-600 ml av en 360-formulering. Mot åkersnelle har glyfosat tilnærmet ingen effekt. Dog kan man merke seg hvor flekkene med snelle er og behandle dem en ekstra runde med for eksempel MCPA neste år i kornet.

Glypper Vi lanserer i år en ny glyfosatformulering med handelsnavnet Glypper. Det er en egenutviklet formulering fra Adama, som tidligere leverte Glyphogan Eco. Registeringen er, med unntak av modent bygg, identisk med andre glyfosatformuleringer. Glypper er en 360-formulering. Den omsettes i 20 liters kanner.

Faktorer som påvirker resultatet:

Pass på åkerholmer og kantvegetasjon Ikke bli fristet til å kjøre glyfosat ut over det arealet som er dyrket. Det gjør at vi blottstiller arealer for invasjon av de vanskelige ugrasartene som så kommer inn i åkeren. Plei åkerkantene på en slik måte at det er et godt etablert grasdekke. Det er beste måten å hindre vanskelige ugras i å etablere seg.

Faktor

Viktighet

Plantene i god vekst

++++

Kveka minst 3–4 blad

+++

Vannmengde under 20 l/daa

+++

Oppholdsvær minimum 4 timer

+++

Bruk og sprøyteteknikk Effekten av glyfosat kan påvirkes av vannkvaliteten. Kalkholdig vann reduserer effekten. Bruk derfor små vannmengder der dette er tilfelle, ned i 10 l/daa. Over 20 liter per daa frarådes når det gjelder glyfosat.

Høy luftfuktighet

Sprøyting på formiddagen

Tørre planter

Optimal sprøyteteknikk generelt

Temperatur over 15 °C

Etter større nedbørsmengder bør vi vente et par dager slik at vannet er drenert vekk fra rotsonen. Det er viktig at midlet tørker inn på planta og det bør derfor sprøytes på tørre planter og det skal helst være fire timer med opphold etter sprøyting. Under ustabile forhold anbefales Roundup Flex, som bare trenger en time med opphold for å være tatt opp i planta.

Tilsatsmidler? Fra andre land anbefales og brukes det ulike tilsatsmidler til glyfosat. Etikettene hos oss gir ingen slike anbefalinger og vi har ikke grunnlag for å anbefale dette. Noen ønsker å bruke klebemidler, men vi fraråder dette da det øker risikoen for avdrift.

Bruk fornuft ved sprøyting og unngå avdrift til nabo eller andre kulturer. Husk at det skal veldig lite til for å ødelegge en nyetablert høstkornåker. Det må også nevnes at det ser ut som om store dråper ikke reduserer effekten av glyfosat. Kjørehastigheten skal ikke overstige 7 km/time for at resultatet skal bli bra.

Vinter Ofte er glyfosatbehandling i stubb det siste som gjøres av sprøytearbeid for sesongen. Vask og rengjør sprøyta med All Clear Extra. Gjør sprøyta klar for vinteren med å tilsette frostvæske mv. slik at rør og slanger ikke fryser og pakninger ikke tørker ut.

SAMVIRKE

#07 2017

FAG PLANTEKULTUR

Grasugras i høstkorn bør bekjempes om høsten Høsten er en gunstig tid for å bekjempe b rysomt ugras som tunrapp, markrapp, b alderbrå og v assarve i høstkornet. Sprøyting på høsten gir god effekt fordi ugraset er smått, og en slipper å måtte prioritere ugrassprøyting når det er våronn. Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

m høsten er det to aktuelle midler som kan brukes, Atlantis WG og Boxer. Det er viktig å sprøyte til rett tid og kjenne til ulikhetene for de

to midlene. Her er noen fordeler ved å sprøyte om høsten: • Sikrere grasugraseffekt på grunn av bekjempelse av små ugrasplanter • Resistensbryting mot SU-resistent vassarve • Høstkornet får et forsprang på ugraset om våren • Enklere å bekjempe høstkornet om våren

Atlantis WG Atlantis WG er et lavdosemiddel (SU-middel) med hovedsakelig blad effekt. Best virkning får man ved tidlig behandling av smått ugras i god vekst og på grasugras fra 2-3 bladstadiet og fram til strekningsvekst. Maksdose er 25 g per dekar. Ved normal ugrasflora brukes 15-20 g per dekar. 50 ml Mero per dekar må alltid tilsettes. Atlantis har meget god effekt på gras ugrasene tunrapp, markrapp, åkerkvein og raigras, og på vinterettårige ugras som balderbrå og vassarve samt spilloljevekster. Vær oppmerksom på at Atlantis er et lavdosemiddel og vil ikke ha effekt på resistent ugras som for eksempel vassarve eller balderbrå.

SAMVIRKE

#07 2017

Etter behandling med Atlantis kan kornplantene få en forbigående gulning avhengig av vekstforhold, dose og sort. Atlantis må ikke brukes i høstbygg eller i høsthvetesorten Magnifik. Boxer Midlet er godkjent brukt i alle høstkorn artene og er hovedsakelig et jordherbicid (80 %). Boxer kan brukes straks etter såing og frem til kornets 2-3 bladstadie (BBCH 00-13). Optimal sprøytetid er når sprøytesporene akkurat blir synlig i åkeren, ca. ett-bladstadiet. Dosering er 200-300 ml per dekar. Høyeste dose brukes der det er mye ugras samt når det er markrapp og på jord med høyt moldinnhold. Boxer har meget god effekt mot tunrapp. Av andre grasugras virker den svært effektivt mot knereverumpe og åker kvein samt at den har noe virkning mot markrapp (høyeste dose). Av vinterettårige ugrasarter har Boxer meget god effekt mot vassarve, (også SU-resistent), klengemaure og rødtvetann samt noe effekt på stemor. Det er en ulempe at Boxer har dårlig effekt på spillraps samt ingen effekt på balderbrå som er vanlige ugras i høstkornåkre. Resistens Boxer har en helt annen virkemekanisme enn alle andre ugrasmidler og er derfor en resistensbryter. For å bekjempe

SU-resistens vassarve bør dosen være minimum 200 ml per dekar. Om Atlantis, som er et lavdosemiddel, brukes alene om høsten anbefales det å benytte midler med en annen virknings mekanisme på våren. Slik reduseres risikoen for utvikling av resistens. Blanding Midlene kan blandes, men det optimale er antagelig å bruke dem hver for seg. Effektmessig utfyller Atlantis og Boxer hverandre, men de har ikke helt sammenfallende behandlingstidspunkt. Ved blanding må man kompromisse litt på optimalt behandlingstidspunkt for hvert middel for å bekjempe en bredere ugrasflora. Anbefalt dosering i blanding 10-15 g Atlantis + 50 ml Mero + 120-200 ml Boxer. Høyeste dosering gir sikrere effekt og brukes ved mye ugras og resistent vassarve. Tidlig sådde åkre (august) kan være utsatt for angrep av frittflue. Det kan da være aktuelt å blande med 15 ml Karate. Bekjemping av frittflue må skje senest på 1 ½ bladstadiet. Kontroller alltid åkeren etter behandling for å se effekter og bygge erfaringer. Sjekk åkeren på nytt om våren for å avgjøre om ytterligere ugrasbekjempelse er aktuelt på hele eller deler av skiftet.

BEHANDLET: Høsthveteåker som er behandlet med Boxer.

Vær- og vekstforhold Kulturen og ugraset bør være i god vekst ved behandling med Atlantis og Boxer. Laglig jord (ikke for mye klump) gir best virkning av Boxer. Kornet skal sås minst 3 cm dypt og være godt dekket av jord. Passende jordfuktighet gir gode virkningsforhold, men Boxer virker også godt under tørre forhold. Effekten kan reduseres noe på humusrik jord. Etter kraftig regn, slik at røttene lider av luftmangel, kan en forbigående gulfarging oppstå. Boxer bør ikke brukes i perioder med nattefrost. Det tilrådes ikke å benytte Atlantis om man har klimaforhold, ugunstig jordstruktur/vassjuk jord, svak rotutvikling eller andre forhold som gjør at åkeren «sliter»/er stresset. Unngå utsikter til nattefrost i 3 påfølgende netter. Avstand til vann Boxer skal ikke brukes nær vannførende grøfter, bekker, dammer eller større vannforekomster enn 5 meter. For Atlantis gjelder det generelle begrensingen for alle plantevernmidler på 3 meter.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

UBEHANDLET: Høsthveteåker som ikke er behandlet med Boxer.

1 = meget god effekt

Effekttabell om høsten

2 = god effekt

Atlantis WG 25 g + Mero 50 ml

Boxer 200 ml

Atlantis WG 12 g + 50 ml Mero + Boxer 120 ml

Balderbrå 1)

Forglemmegei

Klengemaure

Pengeurt

2–3

Rødtvetann

Stemorsblomst

Spilloljevekster

2–3

Vassarve

Vassarve SU-resistent

1 2) 1–2

Veronika

Åkerkvein

Markrapp

2–3

1–2

Tunrapp

3 = noe effekt 4 = svak eller ingen effekt

1) Evt SU-resistent balderbrå må bekjempes om våren. 2) Minimum 200 ml mot resistent vassarve. Kontroller alltid åkeren etter behandling for å se effekter og bygge erfaringer. Sjekk åkeren på nytt om våren for å avgjøre om ytterligere ugrasbekjempelse er aktuelt på hele eller deler av skiftet. Les alltid etiketten før bruk av plantevernmidler.

SAMVIRKE

#07 2017

FAG PLANTEKULTUR

Kjemisk vekstavslutning i ulike kulturer Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

VIKTIG: Nedvisning av potetriset er et hjelpemiddel til å lette innhøstinga og å fremme kvaliteten ved at modning fremskyndes, knollene slipper riset lettere og skallfastheten på knollene øker.

SAMVIRKE

#07 2017

Nedvisning er et hjelpemiddel for å fremskynde modning og lette høsting i potet, oljevekster, erter til modning, åkerbønner og kløverfrøeng og til å stoppe utløpere i jordbær. Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

il nedvisning brukes det rasktvirkende kontaktmidlet Reglone/Retro. I plantenes grønne deler fører midlet ved hjelp av sollys til dannelse av hydrogenperoksid som ødelegger plantecellene. Virkningen av Reglone/Retro sees veldig raskt, og nedvisningen skjer i løpet av 3-10 dager.

«Nedvisning av potetriset er et hjelpemiddel til å lette innhøstinga og å fremme kvaliteten ved at modning fremskyndes, knollene slipper riset lettere og skallfastheten på knollene øker.»

Potet Nedvisning av potetriset er et hjelpemiddel til å lette innhøstinga og å fremme kvaliteten ved at modning fremskyndes, knollene slipper riset lettere og skallfastheten på knollene øker. Virkningen av nedvisningen på modning og skallfasthet på knollene blir best når potetriset begynner å vise tegn til modning. Nedvisning kan ikke fullt ut kompensere for stor tilgang av nitrogen på slutten av vekstsesongen eller bruk av for seine potetsorter i forhold til vekstsesongens lengde. I settepotetproduksjonen vil nedvisning være et hjelpemiddel for å stoppe veksten i potetplanten, for å kontrollere knollstørrelsen og hindre nedtransport av virussmitte til knollene. Tørråte Nedvisning hindrer også spredning av tørråte. Tørråteorganismen er avhengig av levende plantevev for å kunne vokse og formere seg. Derfor vil nedvisning drepe tørråte indirekte ved at planten dør. Tørråtesoppen tåler heller ikke direkte eksponering av sterkt sollys. Nedvisning av potetriset fører til at det kommer mer sollys ned i plantebestanden og på jordoverflaten. Reglone/Retro er i tillegg direkte giftig for tørråtesoppen. Bakterier og ekte sopp vokser godt på døende plantevev og blir ikke direkte hemmet av at riset svis. Derimot vil nedvisning kunne føre til raskere inntørking av riset, og dermed hemme veksten av bakterier og ekte sopp.

Sprøyteforhold Ved nedvisning er det en fordel å sprøyte på formiddagen og under gode lysforhold. Det sikrer rask effekt og reduserer risikoen for nekrose. Det må ikke tilsettes klebemiddel ved nedvisning av grønnmasse i potet. Potetriset må ikke drepes ved knusing eller sviing når potetene er tørkestresset. Tørke øker risikoen for karstrengnekrose i knollene. Er jorda tørr, bør risdreping utsettes til minst tre dager etter at jorda er gjennomfuktet rundt knollene. Unngå også sprøyting på dager med særlig høy temperatur, over 25 °C. Dosering Bruk 200-300 ml Reglone/Retro i 40 liter vann per dekar. Det er viktig å bruke nok vann og at sprøytevæsken spres godt ned i bestanden da middelet er kontaktvirkende og bare svir akkurat der det treffer. Når det er mye grønnmasse og lite modning er det ofte nødvendig med to behandlinger for å få god nok effekt. Bruk da en lav dose, for eksempel 150 ml Reglone/Retro per dekar for å åpne opp riset. Etter omkring fire dager når toppen av riset er visnet, kan resten av riset sprøytes med 250 ml Reglone/Retro. Alternativt kan man delvis knuse riset slik at det står igjen omkring en tredjedel. Fra dagen etter knusing kan man svi ned riset med 100-150 ml Reglone/Retro i 30-40 liter vann per dekar. Opptaking kan normalt begynne 8-14 dager etter sprøyting. Åtte dager er ofte ikke nok tid til å få god skallfasthet, men jo lenger potetene ligger i jorden, jo større er risikoen for at både sølvskurv og svartskurv utvikler seg. Står potetene i jorda ut over 14 dager etter nedvisningen øker denne risikoen. Oljevekster De ulike delene av oljevekstplanten modner ujevnt, og de først skulpene kan drysse før de sist dannede skulpene

SAMVIRKE

#07 2017

FAG PLANTEKULTUR

«For å hindre forurensing av vannforekomster skal ikke Reglone/Retro brukes nærmere vannførende grøfter, bekker, dammer eller større vannforekomster enn 30 meter.»

er modne. Nedvisning brukes for å utjevne dette slik at en får tresket før det drysser. Sprøyt når frøene har nådd følgende modningsgrad: • På øvre tredjedel av fruktstanden skal mer enn halvparten av frøene være grønne • På midtre del av fruktstanden skal 90 % av frøene være rød- til mørkebrune • På fruktstandens nedre tredjedel skal alle frøene være mørkebrune til svarte. (Se bilder i Felleskjøpets plantevernkatalog side 24). Doseringen er 200-300 ml Reglone/ Retro + Biowet klebemiddel i 40 liter vann per dekar. Minste dose brukes i tynt bestand og på planter som har avsluttet veksten. I oljevekster skal klebemiddel tilsettes for å få god effekt. Tresking kan utføres 1-2 uker etter sprøyting. Erter til modning Erter modner ofte litt ujevnt og det kan være en del grønt ugras i åkeren. Nedvisning brukes for å lette treskingen slik at man kan treske før de tidligst modne ertene drysser. Nedvisning vil framskynde inntørkingen av erteplantene og ugrasplantene. Da vil vannprosenten i ertene også gå litt raskere ned under tørre forhold etter sprøyting. Sprøyt når nedre del av ertestenglene er gul- til brunfarget, og midtre del gulfarget. Bruk 200-300 ml Reglone/Retro + Biowet klebemiddel i 40 liter vann per dekar. Om kulturen er stresset av for eksempel tørke og det er dårlig vekst i plantene eller dersom bestanden er veldig kraftig, brukes den høyeste dosen. Tresking kan utføres 7-10 dager etter sprøyting. Åkerbønner Åkerbønner er en kultur med lang veksttid. Nedvisning brukes derfor som

SAMVIRKE

#07 2017

et hjelpemiddel for å lette og fremskynde høsting. Nedvisning vil framskynde inntørkingen av plantene og da vil vannprosenten i bønnene også gå raskere ned under tørre forhold etter sprøyting. Det er belgene nederst på planta som modnes først og det er de som gir den største avlingen. Ved nedsviing med Reglone/Retro bør 80 % av de nedre belgene være svarte eller ha skiftet farge. Da er toppen av planta helt grønn og mye av planta lenger ned er gulgrønn. Bruk 200-300 ml Reglone/Retro + klebemiddel i 40 liter vann per dekar. Tresking kan utføres 7-10 dager etter sprøyting. Når du åpner belgene og klemmer på frøene og de splittes i to deler uten å knuses, vil de være modne nok til å kunne høstes. Kløverfrøeng Kløver har en lang blomstringsperiode. De siste blomstene er ikke modne før de første drysser. Nedvisning brukes for å kunne treske med seg mest mulig frø. Andelen av brune hoder i kløverfrøenga ved nedvisning bør være høyest mulig, helst over 60 %. Tresking utføres 6-10 dager etter nedvisning. Reglone/ Retro har kontakteffekt og svir alt det treffer. Bruk 200-300 ml Reglone/Retro + klebemiddel i 40 liter vann per dekar. Den høyeste dosen brukes om kulturen er stresset av for eksempel tørke og det er dårlig vekst i plantene eller dersom bestanden er veldig kraftig. Utløpere i jordbær Jordbær setter mange utløpere. For å begrense jordbærradene kan man svi utløperne i jordbær med skjermet sprøyting med kontaktmiddelet Reglone/Retro. Det er viktig at skjermene dekker godt for kulturplanen. Reglone/Retro er ikke selektivt og svir

alt det treffer. Jordbærutløperne kan svis på ettersommeren i månedsskifte august/september eller før blomstring på våren, minst fire uker før høsting. Bruk 250 ml Reglone/Retro i 40 liter vann per dekar. I jordbær er det best å sprøyte om kvelden/natten for å oppnå best mulig spredning på bladene. Virkningen av Reglone/Retro starter umiddelbart når bladet utsettes for sollys. Det er ikke tillatt å bruke håndholdt utstyr ved sprøyting med Reglone/Retro. Temperatur og regn Unngå sprøyting på dager med særlig høy temperatur – over 25 °C. Regn etter at sprøytevæska har tørket inn har ingen virkning på sluttresultatet. Skadelig for pollinerende insekter Reglone/Retro er skadelig for pollinerende insekter som treffes direkte. Preparatet må derfor ikke brukes på eller over blomstrende vegetasjon i den tid av døgnet som pollinerende insekter flyr (kl. 04.00 til 23.00 dersom temperaturen overskrider 10 °C, eller kl. 06.00 til 22.00 dersom temperaturen ikke overskrider 10 °C). Ved sprøyting i kløverfrøeng/ oljevekster eller hvis det er ugras som blomstrer må man ta hensyn til denne begrensningen. Ingen begrensning på etterkulturen I kontakt med jord blir Reglone/Retro raskt inaktivert. Derfor kan det behandlede arealet såes eller plantes kort tid etter behandling. NB! Halm/planterester fra behandlede kulturer må ikke brukes til fôr. Avstand til vann For å hindre forurensing av vannforekomster skal ikke Reglone/Retro brukes nærmere vannførende grøfter, bekker, dammer eller større vannforekomster enn 30 meter.

BRAKKING AV ENG: Sprøyting med glyfosat før ompløying gir mulighet for en effektiv kontroll av grasarter som kveke og flerårige urter som høymole og stornesle.

prøyting med glyfosat før ompløying gir mulighet for en effektiv kontroll av grasarter som kveke og flerårige urter som høymole og stornesle. Uten en sanering før omlegging, blir ulike rotugras fort en utfordring i den nye enga. Forutsetning for sikker virkning For å få sikker virkning mot de ulike ugrasartene, samt å få midlet effektivt også ned i kulturgraset, er det viktig å legge forholdene til rette. Det er viktig å slippe graset opp etter siste slått/beite, slik at det er fire blad på kveka. Da har også de fleste andre artene en bladmasse som effektivt tar opp ugrasmiddel. I august må vi regne at dette tar minst 4 uker før det er tilfredsstillende gjenvekst. Etter det skal det gå 12-14 dager før det jordarbeides. Med Roundup Flex kan denne tiden reduseres betydelig, men for god effekt på urter er det viktig å ikke være for rask her også.

Avslutning av eng Brakking med glyfosat er et av de viktigste tiltakene vi har for å lykkes i en intensiv engdyrking. Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

Anbefalinger Graset er normalt ca. 15-20 cm høyt når vi har fått kveka på 4-bladstadiet. Til grasmark anbefales 400 ml glyfosat av en 360-formulering (Handelsnavn Roundup Eco og Glypper), av Roundup Flex tilsvarer det 300 ml. Har du mye tofrøbladet ugras, skal mengden glyfosat økes med mellom 50 og 100 %. I de senere årene har flere god erfaring med en «normal» kvekedose, blandet med Ally. Dette er særlig aktuelt der det er mye høymole. Doseringen av Ally får du ved å kontakte Norsk landbruksrådgivning. De har utarbeidet en Off Label-godkjenning til bruk av Ally i eng. Sjøl om vi brakker med glyfosat, er det viktig å følge opp med behandling mot frøugras i gjenlegget.

SAMVIRKE

#07 2017

FAG HUSDYR

Høstfôring av lam Et godt slakteoppgjør er målet når sauen sankes og lamma sendes til slakt. Det er viktig å spille på lag med prisløypa til slakteriet. I tillegg må man utnytte gårdens muligheter for å legge optimal fôringsstrategi som gir best økonomi. Tekst: Elisabeth Røragen og Guro Lajord, fagkonsulenter kraftfôr, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

et er vanskelig å forutse hvordan sommeren blir med tanke på vær og vekst i fjellet og andre beiteområder for sauen. Det vil alltid være lam som ikke har ønska vekt og hold når høsten kommer, og fra år til år kan det være stor variasjon i tilvekst på sommerbeite. Når høsten kommer og lamma skal på vekta er det greit å ha tenkt gjennom aktuell strategi på forhånd. Bruk erfaringer fra tidligere år, og ta hensyn til prisløypa til slakteriene. Valg av fôringsstrategi Har en som mål å bruke lite kraftfôr i sluttfôring av lamma, er det en forutsetning å ha rikelig med håbeite av god kvalitet. Grønnfôrvekster som raigras og raps vil også gi god tilvekst. På godt håbeite kan en forvente tilvekst opp mot 270 g/dag. Supplerer en med grønnfôrvekster kan daglig tilvekst komme opp i 400 g/dag. Etablering av et godt beite krever god agronomi, en må ta stilling til valg av beiteblanding, gjødsling (lite og ofte), kalking og ugrasbekjempelse. Det vil være lønnsomt å legge ned en innsats i gjenlegg en har tenkt å bruke til beite. Unngå beiting første engår slik at grasmarka får etablert seg godt. Beitet kan med fordel pusses etter avbeiting. Pussing kan skje med beitepusser, slåmaskin eller fôrhøster. Dermed holdes ugraset i sjakk og kvaliteten på beitet forbedres. Arealkravet per lam på håbeite er omkring 0,4 dekar per lam. Anbefalt høyde på beitegraset til sau er 5-10 cm. Er graset under 5 cm bør en vurdere tilleggsfôring. Det beste beitet bør prioriteres til slaktelamma som skal sluttfôres. Påsettlamma har også behov

SAMVIRKE

#07 2017

for godt beite, mens voksne søyer kan brukes til beitepussere da disse har lavere energibehov. Mange sauebrukere har god erfaring med bruk av grønnfôrvekster. Det er flere fordeler med å velge grønnfôrvekster; både med tanke på vekstskifte og ugrasbekjempelse. I tillegg skånes grasmarka for tråkk utover høsten. En har et ypperlig potensiale for tilvekst, og kan nytte beitesesongen lengre. Det er god økonomi og god dyrevelferd i god beitebruk! Styr tilveksten med kraftfôr Det er en klar fordel å fullføre sluttfôringa av slaktelamma før sauen settes inn for sesongen. Har en lam med lave vekter er det mest effektivt å sette dem inn på intensiv fôring. Det er vanskelig å få de minste lamma slaktemodne på beite. Det er også mindre fare for brunstsmak på værlamma ved rask sluttfôring. Felleskjøpet anbefaler følgende: • Lam over 45 kg bør leveres til slakteriet • Lam i vektklasse 36-45 kg kan gå på godt høstbeite og plukkslaktes hver 14. dag • Lam under 36 kg bør settes inn i fjøset for intensiv oppfôring Riktig valg av kraftfôr FORMEL Lam er spesialprodusert for at lam skal kunne gå på fri tilgang på kraftfôr. Dette kraftfôret har et høyt fiberinnhold som skal sørge for å ivareta et godt vommiljø samtidig som det høye proteininnholdet er viktig for tilveksten. Dette kraftfôret er også mineralisert med tanke på å forebygge urinstein, en smertefull lidelse som kan oppstå hos lam som står på intensiv fôring.

Om en velger en intensiv fôringsstrategi husk at det alltid må være kraftfôr i automaten! I tillegg skal dyra ha god tilgang på friskt vann av god kvalitet og det er også en fordel å gi grovfôr med struktur i tillegg. Høstresepten på FORMEL Lam har et høyere fiberinnhold enn vårresepten og er derfor bedre tilpassa oppfôring av høstlam. Skulle en likevel oppleve at dyra får løs mage er det et alternativ å prøve FORMEL Sau Intensiv som har et enda høyere innhold av fiber. Ved økologisk produksjon er kraftfôrvalget Natura Sau eller Natura drøv Start. Dette kraftfôret bør tildeles mer restriktivt.

«Høstresepten på FORMEL Lam har et høyere fiberinnhold enn vårresepten og er derfor bedre tilpassa oppfôring av høstlam.» Vi anbefaler å bruke kraftfôrautomat, dette er en hygienisk og praktisk måte å tildele kraftfôr på. Om det ønskes mer enn 400 gram tilvekst per dag anbefaler vi at lamma får kraftfôr på fri tilgang. Men husk at det er viktig å trappe opp kraftfôret gradvis slik at vommikrobene får tilpassa seg denne fôringa.

TENK FÔRINGSSTRATEGI: Når høsten kommer og lamma skal på vekta er det greit å ha tenkt gjennom aktuell strategi på forhånd.

Mange har også god erfaring med å klippe lamma ved innsett, dette kan gi økt tilvekst. Man kan også vurdere å gruppere lamma etter kjønn, da dette medfører mer ro i bingene som er positivt for tilveksten. Unngå sjukdom og parasitter! Pulpanyre er en sjukdom som av og til oppstår hos lam på sterk fôring; kraftig håbeite og/eller store kraftfôrrasjoner. Som forebyggende tiltak er gradvise overganger i fôringa positivt. Trapp gradvis opp med kraftfôr og bruk gjerne 14 dager før du er på full kraftfôrrasjon. Dette er også gunstig både for vommikrobene og appetitten til lamma! Det finnes mange ulike typer parasitter og det er stor variasjon mellom distrikter og besetninger når det gjelder skadeomfang. Lam er spesielt utsatte for

koksidier og rundormer. Tarmveggen blir skadet og dyra utsettes for diare, redusert næringsopptak og tilvekst og i verste fall død. Har man et problem kan det være fornuftig å ta ut avføringsprøver for å kartlegge hvilke typer parasitter som gir problemer og kartlegge smittebelastningen i besetningen. Medisinsk behandling bør tilpasses behov i den enkelte besetning.

som alltid er det viktig å fôre etter hold. Det er ved innsett det er viktig å ta stilling til holdjustering hos søyene. Er det behov for å supplere med noe kraftfôr er FORMEL Sau ei god og rimelig blanding å starte med da den vil dekke opp behovet søya har for protein og energi. Påsettlamma vil også ha et større behov for kraftfôr for å ha tilstrekkelig tilvekst og være godt rusta til paringa.

Bruk av samme beite flere år på rad gir økt smittepress! Det er også en fordel å kunne sambeite med storfe da dette reduserer smittepress av snyltere. Ta en prat med veterinæren angående behandlingsstrategi i din besetning.

Vi minner også om at det er viktig med tilgang på mineralnæring til søyer som får mindre enn 0,5 kg kraftfôr. I Felleskjøpet sitt PLUSS-sortiment finnes mange ulike mineralblandinger både i form av pulver, pellets, stein og bolus. Lurer du på noe? Ta kontakt med din lokale FK avdeling eller fagkonsulent for å finne den beste løsninga på din gård! Lykke til med sankinga!

Valg av kraftfôr og mineralnæring ved innsett Voksne søyer er ofte i godt nok hold når de kommer hjem fra godt fjellbeite, men

SAMVIRKE

#07 2017

FORMEL Lam Spesialfôr til lam som kan brukes vår, sommer og høst. Gir topp kjøttfylde og god klassifisering av lamma. FORMEL Lam sikrer økonomien i oppfôringa. • • • •

Kan gis etter appetitt Høgt innhold av fiber gir god vom og forebygger diaré Sikrer stabilt fôropptak og høg daglig tilvekst Mineralinnhold som forebygger urinstein Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

LaktStart

Tilskuddsfôr til melkeku Nettovekt 10 kg

Pluss LaktStart

Energidrikk til kyr etter kalving • «Kick-start» på laktasjonen • Gjenoppretter væskebalansen • Tilfører rask fordøyelig energi, mineraler og vitaminer • Stimulerer appetitt og drikkelyst Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#07 2017

FAG HUSDYR

Vet du hvor mye vann dyra trenger? Alle vet at vi trenger vann for å leve. Men det er fort gjort å glemme hvor mye vann dyrene våre trenger for å produsere best mulig. Minimum er ikke forenelig med å få de beste produksjonsresultatene.

SJEKK VANNTILGANGEN: Rikelig tilgang på drikkevann er viktig for at grisen skal kunne fordøye fôret optimalt. Det kreves ca. 3,5 liter vann per kilo tørt fôr dyret eter.

Tekst: Margareth Fosseng, fagsjef svin, Felleskjøpet

ann er et tema som det ofte snakkes om og kan ikke gjentas for ofte. Vannet er det viktigste – og mest glemte du kan gi grisen din.

Grisens behov Ca. 70 % av kroppen består av vann. Vannets funksjon er bl.a. å transportere nærings- og avfallsstoffer, regulere kroppstemperaturen og er viktig for alle kjemiske funksjoner i kroppen. Vannbehovet varierer og avhenger av flere faktorer som for eksempel alder, omgivelsestemperatur, helse og fôret. Rikelig tilgang på drikkevann er viktig for at grisen skal kunne fordøye fôret optimalt. Det kreves ca. 3,5 liter vann per kilo tørt fôr dyret eter. Drikkenipler bør sjekkes daglig og rengjøres mellom hvert innsett. Drikkeniplene skal ha god kapasitet, også når flere nipler er i bruk samtidig. Drikkeniplenes plassering er også av betydning. Plassering i eller i nærheten av fôrtroa kan øke vannopptaket. I «Retningslinjer for hold av

svin» finner vi kravet til minimumskapasitet i liter per min. for drikkenipler og -kar. (Se tabellen). Vannkapasiteten kan med fordel være enda høyere. Er vannkapasiteten for lav gidder ikke grisene å drikke nok, og de tar da bare opp et minimum av behovet. Sjekk at vanntrykket ikke blir for høyt, da synes grisen det blir ubehagelig å drikke. Vann i troa til purker Under grising taper purka mye vann. Det er derfor særdeles viktig å sørge for at purka får i seg nok vann både før og etter grising. Vann er viktig for å gjenopprette væskebalansen hos purka etter grising og få den i gang med å ete. I tillegg er god vanntilgang en selvfølge for at purkene skal melke godt. Å produsere en liter melk krever ca. fire liter vann. Purkene melker mer enn 15 liter per dag i topplaktasjonen. Det beste man kan tilby ei purke under og etter grising er ekstra vann direkte i troa. Det går raskere for purkene å drikke nok vann fra troa enn det gjør fra en drikkenippel.

Vannbehov og kapasitet på drikkenipler: Vannbehov liter/dag

Kapasitet nipler liter/min.

Smågris

1–2

>0,5

Avvent smågris

1–5

>0,5

Slaktegris opp til 100 kg

6–10

Drektige purker

12–20

>1,5

Diende purker

25–40

Råner

8–10

Ikke noe krav, men bør tilsvare drektig purke

Vanntilgang ved bruk av våtfôr Ved bruk av våtfôr er det fremdeles viktig å sikre nok og reint vann til grisene. De får ikke nok gjennom fôret. Ofte benyttes det også alternative råvarer, noen av disse inneholder en del salt og da blir det enda viktigere med nok vann.

Visste du… • At dårlig vanntilgang kan stresse grisen og være en utløsende faktor ved halebiting? • At mesteparten av grisens tilvekst er i form av vann? • At ei drektig purke bruker mye vann til fosterproduksjon i slutten av drektigheten? • At om ei purke melker dårlig uten at den virker syk, bør det første man gjør være å sjekke vann tilgangen og kvaliteten på vannet? • At slaktegriser som får økt tilgang på vann gjerne også øker til veksten? • At det er viktig at spedgrisen vennes til det drikkesystemet de skal bruke etter avvenning? Vannspeil er fint for både sped og smågris, men husk godt renhold.

SAMVIRKE

#07 2017

FAG HUSDYR

Krav til uteområde for økologiske verpehøns Økologiske verpehøns har et arealkrav til utearealet på minimum 4 m² per dyr. Dyrene skal ha tilgang til dette utearealet minst en tredjedel av livet. Tekst: Silja Eriksen, spesialkonsulent fjørfe, Felleskjøpet

or økologiske verpehøns vil det i praksis tilsvare 6 måneder da det foreløpig ikke er normal praksis å la dyrene gå ute under oppdrettsperioden. Mange kan oppleve det som en utfordring å få dyrene til å benytte seg av utearealet, spesielt det som ligger i utkanten av hønsehuset. Stammer fra jungelen Våre tamhøns (Gallus gallus domesticus) stammer fra jungelhøns (Gallus gallus). Som navnet tilsier lever disse hønene i jungelen og deres atferd er tilpasset dette habitatet. Habitat er et begrep som brukes i økologi for å beskrive en arts livsmiljø som gir de beste forutsetninger for arten. Våre tamhøns er ikke så ulike sine viltlevende artsfrender. Dette må vi ta i betraktning når vi skal utforme miljøet for dyrene. Høns trives dårlig i åpent landskap. Dette er en naturlig antipredasjonsatferd hos høns da det er lite gunstig å tiltrekke seg oppmerksomheten til rovdyr. Høner foretrekker å kunne oppholde seg i skyggefulle områder med vegetasjon og med muligheter for å komme seg opp i høyden. På denne måten kan de holde seg i skjul for rovfugler og unngå rovdyrangrep fra bakken. Utforming av uteområdet For å lykkes med et attraktivt uteområde må vi ta hensyn til hønas fysiske og psykiske behov. Uteområder med mye vegetasjon bestående av for eksempel skog og kratt vil være et pluss, men alle har ikke tilgang til dette. Ofte er man avhengig av å ta areal fra dyrket mark for å kunne oppfylle arealkravet

SAMVIRKE

#07 2017

til økologiske verpehøns, og da må man legge forholdene til rette. Det er egentlig bare fantasien som kan sette stopper for hvordan man kan utarbeide et attraktivt uteareal for høns. Det viktigste å tenke på er at fjørfe liker skygge, ly og muligheter for å være over bakken. For at dyrene skal benytte hele utearealet må området oppfylle disse kravene. I våre naboland er det populært å benytte frukttrær og bærbusker på utearealet til økologisk fjørfeproduksjon. Dyrenes behov for skygge og ly ivaretas og de kan sette seg oppi trær og busker.

«For å lykkes med et attraktivt uteområde må vi ta hensyn til hønas fysiske og psykiske behov.» Å plante frukttrær og bærbusker har en kostnad. I våre naboland kombineres ofte økologisk eggproduksjon og produksjon av økologisk frukt og bær. Hønene sørger for gjødsling av plantene, luker ugresset og spiser nedfallsfrukten. På denne måten kan utearealet til hønene ha flere bruksområder, samtidig som man lager et naturlig habitat for hønene. Rent estetisk ser det også veldig flott ut med en frodig frukthage og høner som spankulerer rundt. Spiseatferd er også en viktig del av hønas atferdsrepertoar. Ved tilgang til for eksempel en frukthage eller en frodig eng, vil denne atferden bli ivaretatt.

Motivasjonen for å tilbringe deler av dagen utenfor hønsehuset vil bli større. Veranda Det norske klimaet er en utfordring for økologisk eggproduksjon. Våt høst og kalde vintre gjør det lite gunstig å la dyrene ha tilgang til uteområdene hele året. Dette kan gjøre det litt ekstra utfordrende å lære hønene og benytte seg av uteområdet. Høner som sent får tilgang til uteareal i løpet av innsettet er ofte mer skeptisk til å bevege seg ut av hønsehuset enn unghøner som får tilgang til uteområdet tidlig. Å bygge en veranda inntil husveggen på hønsehuset er positivt for å venne hønene til å bevege seg ut av hønsehuset. Normalt bygges disse med betonggolv, tak og vegger. Veggene består ofte av vindduk eller småmasket netting. Med tanke på norske værforhold er dette meget praktisk da verandaen kan benyttes store deler av året og er en fin måte for tidlig tilvenning av sollys og uteluft. Verandaen er også et fint sted for å tilby sysselsetning. Tildeling av høy som dyrene skal ha tilgang til og annen sysselsetting som kvister, granbar, kråsstein og skjellsand eller lignende kan bidra til å skape interesse for å bevege seg ut. Bruk av strå på verandaen kan også ha positiv virkning da de kjenner igjen dette fra gulvet i hønsehuset. Utetid Man bør også ha fokus på når på dagen dyrene skal ha tilgang til uteområdet. Mange opplever ofte at hønene er mest ivrige på morgenen, men at aktiviteten dabber av utover dagen. Når det går mot kveld trekker normalt hønene inn for å legge seg. Det kan derfor være en fordel å kjøre de fleste fôringer av kraftfôr på

UTEOMRÅDE: Bildet er fra Danmark og viser en flott høneveranda. Denne ble flittig brukt, selv under tordenværet. (Foto: Slotsæg.dk).

«Den er så lettkøyrd at far min på 83 sette seg rett inn den og køyrde av garde utan særleg med instruksar.»

ettermiddag og kveld da dyrene normalt vil trekke inn på den tiden. Lite fôr i fôrtroene på dagtid kan ha positiv effekt for å få hønene til å bevege seg ut for å søke etter mat. Når dyrene skal lære å trekke ut bør man også tenke på lysforskjellene. Her kommer verandaen til god nytte da den gir skygge for direkte sollys og vind. Sterkt sollys i gluggeåpningen kan virke skremmende og hønene vil holde seg unna. Det kan også

kan det være lurt å introdusere uteområdet på dager som er overskyet, som nevnt trives høns best i skyggefulle områder. Kilder: • «Fjørfeboka 2. utgave» Marlene Fjurnes Bagley (red) • «Social Behavior in Farm Animals» L. J. Keeling, H.W. Gonyou • «Utforming av uteareal for økologisk fjørfe» Landbruksdirektoratet.no

SAMVIRKE

#07 2017

k alltid

NB! Hus ingen Strø i b

• l pr dyr • Area le materia e t o R •

Nytt ! tilskuddsfôr

Tilskuddsfôr mot stress -

FORMAT Trivsel i bingen! 12 mm pellets til slaktegris: •

Gis som supplement til kraftfôret

•

Stimulerer naturlig utforskertrang

•

Roesnitter skaper god metthetsfølelse

•

Komponenter som motvirker stress Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Atlantis halvside juni 2017.qxp_Atlantis halvside A4 27.06.2017 13.42 Side 1

ATLANTIS – ®

ET EKTE GRASUGRASMIDDEL

Effektivt middel for bekjempelse av grasugras i høstkorn om høsten • Virker godt mot de fleste grasugrasene, f.eks. tunrapp, markrapp og knereverumpe • God virkning mot enkelte frøugras som balderbrå, oljevekster og vassarve • Ikke avhengig av god jordfuktighet • Maks. dosering ved høstbruk 25 g Atlantis + 50 ml Mero per daa www.cropscience.bayer.no

SAMVIRKE

#07 2017

BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT AEBI Am9 motorslåmaskin, i ok stand el. defekt. Tlf. 413 63 696

MF 2680, -85 mod. Nordsten kombimaskin, 2,60 meter. Tlf. 954 45 747 Kverneland AB 85 2-skjærs plog. Moi Doff X 35 gjødselvogn. Kverneland UN 7554 rundballepakker. Kverneland høysvans, 6 tinds, som ny. Kverneland rundballespyd. Dalen rundballespyd, m/Trima feste. JF sidevenderive. Taarup fôrhøster 135. Harv, bredde 2,2 m. Reime gjødselport. DeLaval el. gjerde og el. bånd. Tlf. 952 45 225 (Oppland)

FELLESKJØPET AGRI

Hercules potetmottak med jordutskiller. MVA automatisk kassefyller med styreskap. Komplett anlegg i god stand. Tlf. 62 96 19 96 el. mobil 414 96 811

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

Ålø Quicke 2030 frontlaster, m/braketter og 1-spaks sentral. Passer til bl.a. 2 WD av John Deere 2020, 2120, 2030 og 2130. Nyoppusset; lakkert og alle sylindre har nye tetninger. Hydraulisk skuffevipp. Trima/SMS og Euro-ramme. Kan ev. bare selge lasterarm. Bud over kr 15 000,- + moms. Tlf. 918 82 369 (Østfold)

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

TIL SALGS John Deere 644 Premium rundballepresse hogges for salg. Deler kan passe til JD 565, 568 ,575, 578, 744, F440M og F440R. Kontakt Felleskjøpet Agri, avd. Skjåk, tlf. 970 83 190 eller 992 65 902

MJØLKEKVOTER Melkekvote i Oppland, ønsker kjøp eller leie. Tlf. 913 00 962

VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00

Kverneland plog, 3-skjærs, 16”, kr 2 800,- + mva., nye lager i rulleskjær, i god stand. Lagret innendørs. Selger også en potethypper rimelig, m/sideveis regulering og sete. Bilder oversendes. Tlf. 924 58 123 (Akershus)

Utleie: Leiger ut 2x10 000 liter i kvote på geitemjølk med leietid 5 år. Send sms til tlf. 482 25 510

Vanningsvogn, 250–300 m slange, gjerne selvgående som går inn etter slangen. Traktorhjul, 18.4 * 38 til Ford/NH. Rundballeklype, Dalen rundballeklype. Tlf. 907 42 461 Dumperhenger til traktor, helst med bremser/boggi, minst 8 tonn, rimelig. Tlf. 918 59 761 Elevatorkjede, passende til Volvo BM 1110 tresker. Tlf. 959 13 906 (Østfold) Brukt Doda 35 gjødselpumpe. Tlf. 976 85 606 Traktordekk 10-28. Tlf. 986 09 557 (Østfold) Kverneland UN 7582 rundballepakker, eller lignende, må være selvlastende, i brukbar stand. Tlf. 481 28 383 (Telemark)

Melkekvote, ønskes leid i Sør-Trøndelag. Tlf. 932 05 241

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00)

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKTMARKEDET

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Gjødsler med presisjon

Høstfôring av lam

Før treskestart besøkte vi Johan Lars-Håkon Wennersberg har testet CropSAT, For å oppnå best mulig slaktevekt på lammene Fredrik Thesen. Han deler sin en satelittjeneste som viser tilstanden på er det viktig med optimal fôringsstrategi. omfattende gjødslings- og planteskiftene og eventuelle endringer i biomassen. Det anbefales også å følge med på prisløypa side 20 til slakteriet. Kornhøstenvernstrategi med oss. side side 34 er i10gan Før treske g start Gjødsler Fredrik These besøkte vi Johan med pres omfattende n. Han deler isjon Lars-Håkon sin vernstrateg gjødslings- og Wennersbe en sateli planterg har ttjeneste Høstfôr side 10 i med oss. som viser testet CropSAT, skiftene ing av lam og event uelle endrintilstanden på For å oppnå side 20 ger i bioma er det viktig best mulig slakte ssen. Det anbef med optimal fôringvekt på lammene ales også til slakte egi. 2017 å følge med sstrat August riet. på prislø side 34 ypa

Samvirke #07 Samvirk # e 07 112. ÅRGANG

Telefon: 917 90 880

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Kornhøsten er i gang

ANG

Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke driver o rganisert omsetning av maskiner og r edskap. Ved stor pågang av a nnonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer.

112. ÅRG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Dyktige FK-kunder Dyktig e FK-k under

August Konsernsjef John Arne Ulvan lar seg imponere av 201 dyktige 7 Felleskjøpet-kunder, her med Tove Borud og Lars Talberg som ligger i svinetoppen og driver klimasmart. Konse side 6 rns Felleskjø jef John Arn som ligg pet-kunder, e Ulvan lar seg her er i svi netopp med Tove imponere av side 6 Borud en og dyktige og driver klimasm Lars Talber g art.

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise med kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 22. SEPTEMBER 2017

SAMVIRKE

#07 2017

TELEFONOVERSIKT FELLESKJØPET

Felleskjøpet Agri – tlf. 03520 Fra utlandet: +47 22 86 10 00 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

SALGSKONSULENTER I-MEK Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf. 907 60 436 (Nittedal, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Gjøvik til Mjøsbrua, Gran, Jevnaker, Lunner, Vestre og Østre Toten) – storfe Thomas Lundeby tlf. 971 93 747 (Østfold, Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Fet, Oslo, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Rælingen, Ski, Vestby, Nes, Skedsmo, Sørum, Nesodden, Ås, Eidskog, Kongsvinger og Sør-Odal) – storfe Leif Erik Haugli tlf. 975 86 701 (Elverum, Grue, Hamar, Løten, Nord-Odal, Ringsaker, Stange, Våler, Åmot, Åsnes, Gjøvik – Biri) – storfe Stig Nordli tlf. 915 19 038 (Gausdal, Lillehammer, Ringebu, Nord- og Sør-Fron, Øyer og Biri til Mjøsbrua) – storfe/mjølk Thomas Frakmo Tveråen tlf. 915 51 539 (Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Holtålen og Røros) – storfe/mjølk Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Akershus, Hedmark og Oppland) – svin May Helen Gryte tlf. 952 43 168 (Telemark, Vestfold, Østfold og Buskerud) – svin Alf Kristian Movik tlf. 954 05 547 (Asker, Bærum, Follo, Vestfold, Buskerud, Oppland og Telemark) – korn Jürgen Høie tlf. 900 27 920 (Østfold) – korn Erik Hoel tlf. 901 29 061 (Akershus – Follo, Asker, Bærum og Hedmark) – korn Torgeir Jorde tlf. 995 35 699 (Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Ål, Etnedal, Nord- og Sør-Aurdal, Nordre og Søndre Land, Vang, Vestre og Øystre Slidre) – storfe Øystein Lian tlf. 476 69 004 (Telemark, Vestfold, Lier, Hurum, Kongsberg, Røyken, Drammen, Flesberg, Hole, Krødsherad, Modum, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Sigdal, Nedre og Øvre Eiker) – storfe/mjølk Claus Vaberg Berg tlf. 412 35 483 (Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Sel, Skjåk og Vågå) – storfe/mjølk Lina Bringsli tlf. 926 08 921 (Hele Østlandet) – fjørfe Vestlandet: Birger Morten Veland tlf. 974 61 271 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad – nord, Lindås, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden) – storfe Ivar Soltveit tlf. 941 63 234 (hele Vestlandet) – småfe Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal – Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Molde, Smøla, Sunndal, Tingvoll, Rindal og Surnadal) – svin Asbjørn Fretland tlf. 971 78 934 (Gloppen, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal, Aurland, Balestrand og Stryn) – storfe Birger Morten Veland tlf. 974 61 271 (Aurland og Gulen) – storfe Vidar Haugland tlf. 416 41 501 (Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Eid, Hornindal, Selje, Vågsøy og Panoramavegen/Stryn) – storfe og hele Vestlandet på geit Roger Solheim tlf. 958 90 331 (Bremanger, Flora, Førde, Gaular, Naustdal, Masfjorden, Askvoll, Fjaler, Gulen, Hyllestad, Høyanger nord, Høyanger sør, Solund og Jølster sør/fra Skei og sørover) – storfe Lars Markus Svensson tlf. 951 56 516 (Giske, Haram, Skodje, Sula, Ørskog, Ålesund, Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes og Sunndal) – storfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Molde, Smøla, Sunndal, Tingvoll, Rindal og Surnadal) – svin Eivind Solstad tlf. 920 90 623 (Aukra, Fræna, Eide, Averøy, Kristiansund, Tingvoll, Aure, Halsa og Smøla) – storfe Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Rindal og Surnadal) – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Rindal og Surnadal) – fjørfe/korn Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (Rindal og Surnadal) – småfe/hest Thorkil Stjern tlf. 936 64 129 (Rindal og Surnadal) – kjøttfe Lina Bringsli tlf. 926 08 921 (Hele Vestlandet – Rindal og Surnadal) – fjørfe Midt-Norge/Trøndelag: Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) – storfe Hans Otto Stjern tlf. 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Osen og Leksvik) – storfe Tormod N. Vagnild tlf. 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (begge fylkene) – småfe/hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (begge fylkene) – fjørfe/korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (begge fylkene) – svin Thorkil Stjern tlf.936 64 129 (Sør-Trøndelag + Stjørdal, Meråker, Frosta, Levanger og Verdal) – kjøttfe Sten Ketil Kjelås tlf. 908 36 381 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy og Mosvik) – storfe Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Nærøy, Vikna og Leka) – storfe Knut Jostein Brenne tlf. 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) – storfe

SAMVIRKE

#07 2017

Kredittavdeling – Tast 3 og 5 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) Vakttelefon reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lør-, søn- og helligdager kl. 07.00–21.00)

Vidar Espenes tlf. 913 73 360 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Høylandet, Fosnes og Flatanger) – storfe Nordland/Troms: Kjetil Aslaksen tlf. 909 76 831 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) – storfe, småfe og hest Ronny Otto Sørensen tlf. 400 48 219 (Tjeldsund, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Harstad, Skånland, Lavangen og Bjarkøy) – storfe, småfe og hest Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) – storfe, småfe og hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (begge fylker) – fjørfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (begge fylker) – svin Torfinn Bang tlf. 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard) – storfe, småfe og hest Finnmark: Johan Muotkajervi tlf. 995 86 761 (hele fylket) – storfe, småfe og hest Torstein Husby tlf. 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (hele fylket) – svin FAGKONSULENTER KRAFTFÔR/PLANTEKULTUR Østfold/Akershus: Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren tlf. 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Tonje Marie Storlien tlf. 915 68 396 – kraftfôr drøv Therese Larsen Kirkeby tlf. 480 67 479 – kraftfôr svin Bjørn E. Engebretsen tlf. 992 05 593 – plantekultur/biogjødsel Hedmark: Oskar Hjermstad tlf. 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf. 902 92 672 – (Eidskog, Elverum, Engerdal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Sør-Odal, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Trysil, Våler, Åmot, Våler, Åmot og Gjøvik) – kraftfôr drøv Ingunn Løvsletten tlf. 922 46 402 (Alvdal, Tynset, Folldal, Os og Tolga) – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf. 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf. 414 31 556 – kraftfôr svin Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr kalkun Bjørnar Vasaasen tlf. 959 26 252 – plantekultur Oppland (minus Hadeland): Elisabeth Røragen tlf. 911 72 126 (Skjåk, Vågå og Lom) – drøv (Sel, Dovre og Lesja) – småfe Ivar Steine tlf. 913 53 938 – kraftfôr svin og fjørfe Øystein Slåen tlf. 959 01 536 (Fron, Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringebu) – drøv Chatrine Johansen tlf. 976 68 364 (Østre og Vestre Toten, Søndre og Nordre Land og Etnedal) – drøv John Ove Hoel tlf. 482 80 537 – plantekultur/korn Bjørn Steineide tlf. 905 03 381 (Lesja, Dovre, Sel, Vang, Øystre og Vestre Slidre og Nord- og Sør-Aurdal) – drøv Buskerud, Vestfold, Telemark og Hadeland: Trygve Bjørge tlf. 958 10 093 (Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf. 957 87 383 (Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Guro Lajord, tlf. 950 00 553 (Hallingdal) – kraftfôr Åse Marte Langrud tlf. 992 41 103 – fjørfe/svin Nina Irene Horgen tlf. 995 94 346 (alle fylkene) – svin Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal: Brynjulf Måkestad tlf. 917 15 314 (Bergen) – kraftfôr og plantekultur Helge Gullbrå tlf. 481 25 764 (Vaksdal, Lindås, Radøy, Masfjorden, Feidje, Gulen og Meland) – drøv og plantekultur Jenny Wright Johnsen tlf. 900 68 187 (Voss, Granvin, Ulvik, Vik i Sogn, Balestrand, Sogndal, Luster, Aurland og Lærdal) – drøv og plantekultur Britt Lilly Hylland permisjon til mai 2018 Grim Erik Gillestad tlf. 906 34 501 (Skei, Førde) – kraftfôr og plantekultur

Eilev O. Rønnekleiv tlf. 952 85 086 – kraftfôr fjørfe Bastian Weiberg-Aurdal tlf. 952 01 391 (Ålesund, Vestnes og Rauma) – drøv og plantekultur Harald I. Dalsbø tlf. 900 22 941 (Hele Vestlandet) – svin/fjør Åshild Tiller tlf. 452 27 840 – kraftfôr og plantekultur (Molde, Eide, Frøna, Averøy, Aukra, Midsund, Sandøy, Nesset, Tingvoll, Gjemnes og Kristiansund) Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Aure, Halsa og Smøla) – kraftfôr og plantekultur Jon Rune Mork tlf. 907 33 667 (Stryn, Hornindal, Norddal, Stordal, Ørsta og Volda) – drøv og plantekultur Innherred: Guri Kristina Johansen tlf. 971 97 410 Lierne, Verran, Snåsa og postnr. 7656 (Verdal) – drøv (Lierne, Verran, Snåsa, Steinkjer, Inderøy og Verdal) – plantekultur Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Linda N. Antonsen tlf. 906 35 677 (Inderøy, Mosvik og Steinkjer) – drøv Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Mona-Lisa Hyllmark tlf. 988 42 178 (Levanger, Frosta og Verdal unntatt postnr. 7656) – drøv (Levanger og Frosta) – plantekultur Eivind Vågø tlf. 920 55 949 (Nord-Trøndelag og Nordland) Kine Berntsen Letnes tlf. 950 68 067 – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf. 913 76 663 (Osen i Sør-Trøndelag, Namdalseid, Namsos, Flatanger, Overhalla, Fosnes, Grong, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik) – drøv og plantekultur Tone Aune Sandnes tlf. 992 39 080 (Vikna, Nærøy, Leka og Bindal) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 – fjørfe Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Helgeland: Heidi Alise Aakvik tlf. 917 37 477 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna og Mindland) – drøv og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf. 412 42 920 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Hattfjelldal, Grane, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Eivind Vågø tlf. 920 55 949 (Nord-Trøndelag og Nordland) Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf. 977 78 263 (Skaun, Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf. 922 46 402 (Oppdal, Midtre Gauldal, Røros, Rennebu og Sunndal) – drøv og plantekultur Roar Hermstad tlf. 977 78 264 (Stjørdal, Meråker Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf. 977 78 261 ( hele fylket) – kraftfôr, svin og plantekultur Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Orkdal, Hemne, Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr og plantekultur Tomas Amdahl tlf. 476 83 008 – fjørfe Anne Line Dørum tlf. 934 92 479 – fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Kamilla Hansen Hauan tlf. 909 64 504 (Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen, Tysfjord, Beiarn, Vestvågøy og Flakstad) – kraftfôr og plantekultur Kurt Johansen tlf. 958 24 021 (Vågan, Lødingen, Hadsel, Sortland, Øksnes, Bø i Vesterålen, Ballangen, Narvik, Evenes, Tjeldsund, Andøy, Kvæfjord, Harstad, Ibestad, Skånland, Gratangen og Lavangen) – kraftfôr og plantekultur Frida Finsås Wika tlf. 950 71 926 (Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Karlsøy, Lenvik, Lyngen, Målselv, Salangen, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa) – kraftfôr og plantekultur Aina Ringbu tlf. 977 43 237 (Finnmark og Kvænangen i Troms) – kraftfôr og plantekultur SALGSKONSULENTER MASKIN/REDSKAP Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf. 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Joakim Bro tlf. 907 51 899 (Moss, Skiptvet, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Per Steen tlf. 950 69 200 (Asker) Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Fet, Sørum, Hurdal, Nannestad, Bærum, Gjerdrum, Nittedal, Rælingen og Lørenskog) Tom Vidar Hoel tlf. 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Ullensaker, Bærum, Gjerdrum, Nittedal, Rælingen og Lørenskog) Johannes Bye tlf. 906 84 742 (Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Marker og Aurskog-Høland) Erik Voldberg Håkenby tlf. 916 05 160 (Rakkestad, Aremark, Halden og Rygge)) Kristine Koller tlf. 926 33 524 – (Oslo og Skedsmo) Hedmark: Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Sør- og Nord-Odal) Kim Mangerud tlf. 911 48 649 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf. 900 66 817 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf. 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal) Rolf Cato Bjørvik tlf. 915 83 178 (Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler) Torkild Brenden tlf. 908 83 186 (Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal og Rendalen) Oppland: Kjetil Steineide tlf. 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf. 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf. 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Oddgeir Larsson tlf. 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres)

Egil Odenrud tlf. 917 74 900 (Østre og Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker) Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf. 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner, Ådalen og Jevnaker) Ole Kolbjørn Brenn tlf. 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Per Steen tlf. 950 69 200 (Hurum, Røyken, Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor Erik Kolbræk tlf. 950 52 851 (Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg og Øvre Eiker) Øivind Hynne tlf. 908 75 375 (Sandefjord, Larvik, Andebu og Lardal) Per Aas tlf. 900 19 151 (Holmestrand, Stokke, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Jørgen Verpe tlf. 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Bjørn Steinar Bottegaard tlf. 975 01 103 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Dag Førde tlf. 909 60 355 – inneselger avd. Skei Arild Klakegg tlf. 909 60 356 (Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger nord, Jølster og Fjærland) Inge Ygre tlf. 952 85 087 (Aurland, Granvin, Ulvik, Vik og Voss) Jan Nesse tlf. 951 29 386 (Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Radøy, Solund, Sund og Øygarden) Tommy Kalhagen tlf. 941 82 032 (Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Årdal, og Sogndal kommune ÷ Fjærland) Olav Gullbrå tlf. 900 15 327 (Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad nord, Modalen, Os, Samnanger, Tysnes og Vaksdal) Svein Hjelle tlf. 909 60 352 (Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Naustdal og Stryn) Tore Gjelsten tlf. 952 46 004 (Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund) Øystein Espelund tlf. 915 99 231 (Herøy, Hornindal, Sande, Selje, Stranda, Vanylven, Volda, Vågsøy og Ørsta) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – VAPI, traktor og redskap Hans Olav Ugelstad tlf. 915 10 543 – traktor og redskap (Sandøy, Midsund, Aukra, Fræna, Rauma, Eide, Molde og Nesset) Tommy Bøe tlf. 918 21 300 – traktor og redskap Midt-Norge: Lars Stokke tlf. 926 85 399 (Trondheim, Melhus, Klæbu og Skaun) Geir Salberg tlf. 957 90 834 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord) Dag Gøran Kopreitgrind tlf. 974 87 501 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord og Leksvik) Egil Morken tlf. 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Roy Are Meldal tlf. 468 27 883 (Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Lars Petter Husby tlf. 900 87 969 (Levanger, Frosta) Marius Østerås tlf. 992 44 095 (Verdal, Røra mot Straumen) Odd Harald Grongstad tlf. 951 43 128 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Petter Aasum tlf. 980 94 980 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Aslak Weglo tlf. 934 44 004 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Per Arne Flasnes tlf. 992 94 979 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Nordland, Troms, Finnmark: Asbjørn Stein tlf. 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana) Bjørn Ulvang tlf. 902 63 786 (Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna, Utskarpen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen, Sørfold og Tysfjord) Jøran Johansen tlf. 476 45 138 (Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Moskenes, Hadsel, Sortland, Bø, Øksnes, Andøy, Ibestad, Kvæfjord, Skånland og Harstad) Vegard Johnsen tlf. 414 05 317 (Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Salangen, Bardu, Narvik, Ballangen, Gratangen, Evenes, Ibestad, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord) Jim-Hugo Arild tlf. 902 38 319 (Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø) SALGSKONSULENTER PARK OG ANLEGG Carl Fredrik Skara tlf. 911 64 886 (hele landet) – Storkunder, entreprenører, offentlige anbud Nils Flaaseth tlf 404 19 192 – kommuner, offentlige anbud (hele landet), Idrett, entreprenører (Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland) Kenneth Strand tlf. 404 37 764 – park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere (Oslo/ Akershus) Morten Bunes tlf. 404 42 819 – golf (hele landet) Ove Almås tlf. 901 94 840 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Nord- og Sør-Trøndelag) Marius Mærk tlf 454 23 162 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Nord- og Sør-Trøndelag) Gunstein Dyrdal tlf. 474 63 696 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Hordaland) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Espen Bergmann tlf. 464 17 909 – spesialgjødsel, frø, plantevern (hele landet) Magnus Myhrene tlf. 452 90 282 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, vaktmestere (Vestfold, Buskerud og Telemark) Truls Dahlen tlf. 415 81 321 – (Hedmark og Oppland) Geir Ove Hafstad tlf. 992 94 870 – (Hordaland og Sogn og Fjordane) Kristine Koller tlf. 926 33 524 – (Oslo og Akershus) SAMVIRKE

#07 2017

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski Roundup Flex ad A4 Norway_Layout 1 13/12/2016 11:51 Page 1

konsentrert Eﬀektiv raskere

REGNFAST ETTER 1 TIME

JORDARBEIDING FRA 6 TIMER PÅ FRØUGRAS

JORDARBEIDING ETTER 2 DAGER PÅ KVEKE

Ny og forbedret flytende formulering av glyfosat • Best under krevende forhold • Moderne formulering for krevende forhold • Konsentrert – mindre emballasje • 15 l kanne • Kun hos Felleskjøpet

MINDRE AVDRIFT