Samvirke 7 2018

113. ÅRGANG

Ulvan møtte Gausdal-bønder

Agroteknikk og ung bonde-samling

Konsernsjef John Arne Ulvan har besøkt tørkerammede bønder i Gausdal. – Bra at Felleskjøpet tar ansvar, sier de. side 8

I november er det igjen tid for landbruksmesse og ung bonde-samling. side 30

Kjørespak på alle 6R Nå tilbyr John Deere og Felleskjøpet kjørespaken CommandPro på alle modellene i 6R-serien. side 40

Samvirke

Reddes av halm og pågangsmot Morten Algarheim har tatt grep i en dramatisk fôrsituasjon med hjelp av Felleskjøpets Tonje Storlien. side 10

#07 August 2018

Bli med på Norges største landbruksmaskinmesse 8.-11. november

Agroteknikk 2018 Sted: Norges Varemesse, Lillestrøm • 150 utstillere på 33 000 m² • Spennende og innovative nyheter • Fagforedrag, bl.a. Kvinner i landbruket og politisk debatt • Konsert i Oslo Spektrum, med bl.a. DDE og Postgirobygget • Livdyrauksjon

Felleskjøpet stiller med 5 000 m² med maskiner, messebutikk, kafé og representanter fra alle våre fagområder.

Det er varslet mange spennende nyheter og gode tilbud, så ta turen innom for en god fagprat.

Parallelt med messa arrangerer Felleskjøpet Ung Bonde-samling på messehotellet.

Her blir det fagfokus, Bondepub og kåring av Årets unge bonde.

Les mer om Ung Bonde-arbeidet og samlinga her: www.felleskjopet.no/medlem/ung-bonde/

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#07 2018

Bestill billetter på www.agroteknikk.no nå og få 10% rabatt

Samvirke Vi må og skal greie det!

M

atproduksjonen og landbruket i store deler av ­Europa har havnet i en svært utfordrende situasjon som følge av den varmeste og tørreste sommeren på mange mange tiår.

I Norge er effekten stor i mange deler av landet, og for oss handler det nå om å minimere skadevirkningene – og å holde husdyrproduksjonen oppe. Blir ­besetningene tatt ned og ­fjøsplasser

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 16.08.2018 Neste nr. utkommer: 20.09.2018

#07 2018

stående tomme, vil det gi negative ringvirkninger i næringen i lang tid fremover.

Situasjonen vi nå står i handler også om betydelige samfunnsmessige ­konsekvenser. Verdiskapningen i norsk matproduksjon som helhet gjennom næringsmiddelindustrien, ­landbrukets leverandørindustri og en rekke ring­ virkninger i øvrige næringer blir ­påvirket av avlingssvikten. I Felleskjøpet har vi jobbet intenst med tiltak på mange fronter gjennom sommeren. Vi var tidlig ute med råd om å legge om fôrings­ planer, øke bruken av fiberrikt kraftfôr, utnytte utmarksbeiter maksimalt og hvor avgjørende det nå er å ta vare på all halm som finnes i Norge til fôr.

De mange fagmøtene som er avholdt sammen med faglagene, TINE, Nortura og NLR er en viktig del av dette, og jeg vil berømme samarbeidet vi har fått etablert innen næringen for å finne best mulige løsninger. Felleskjøpet har også utviklet en egen fôrformidling på nett hvor korn­ produsenter enkelt kan komme i kontakt med husdyrprodusenter som trenger halm til dyra.

Den ekstraordinære situasjonen vi står i gjør at vi må jobbe på mange ­fronter.

I samarbeid med TINE og Nortura har vi jobbet med import av kortreist grovfôr fra Island. Parallelt med dette er det viktig å sikre råvaretilgangen og produksjonen av større volumer med kraftfôr som følge av nye fôrplaner hos husdyrbøndene. Vi har også jobbet med å sikre såvaretilgangen, ekstra gjødsel og landbruksplast for pakking av halm. Med disse tiltakene, og god utnyttelse av våre

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

samlede norske ressurser, inkludert et godt samarbeid mellom kornbønder og husdyrbønder på halm, bør vi stå relativt godt rustet til å hjelpe husdyrbonden til å opprettholde produksjonen gjennom kommende vinter og vår. Årets korn­ volumer er forventet å bli svært lave i mange områder. Felleskjøpet ­holder alle våre planlagte anlegg åpne for mottak selv om volumene blir mindre, dette for å redusere belastningene for ­kornbøndene i en allerede tøff situasjon.

For resten av samfunnet har nok årets tørke gitt mange en kraftig vekker på hvor sårbare vi kan være når normal­ situasjonen opphører. Intens sommer­ varme er ikke bare is, øl og bading på Sørenga i Oslo. Det er en faktor som påvirker hele samfunnet. Jeg har tro på at norsk landbruk skal komme gjennom også denne utfordrende sesongen på en tilfredsstillende måte, men det vil kreve en del av alle parter. Vi er godt i gang, men bonden, samvirkene og myndig­ hetene må stå sammen og finne felles løsninger slik at alle tilgjengelige norske råvarer blir brukt mest mulig effektivt – og ikke minst at bonden kommer ut av denne ekstraordinære sommeren med en økonomi som er til å leve med fremover.

Lykke til med det som gjenstår av vekst­ sesongen!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#07 2018

3

PÅ INNSIDA

Norges Bygdeungdomslags Landsstevne 16.-22. juli var det årsmøte og Lands­ stevne i Norges Bygdeungdomslag på Kalnes vgs i Østfold. Felleskjøpet sto for flere av aktivitetene under stevnet, blant annet ble det organisert to bussturer sammen med Nortura. Én busstur gikk til Norturas fjørfeslakteri i Hærland og gårdsbesøk hos årsmøteutsending Øystein Mysen. En annen buss dro til Felleskjøpets kraftfôrfabrikk på Kambo, etterfulgt av gårdsbesøk hos Ole Konrad Fløgstad. Lørdag hadde Felleskjøpet

16

stand under Bygdedagen med «souvernir shop». Samme dag var det lagtevling i «Presisjonskjøring med traktor», sponset av Felleskjøpet. Om kvelden var det duket for fest, med kåring og premiering av beste antrekk. Det var et flott stevne der Felleskjøpet fikk vist seg frem både med maskiner, materiell og mange bannere. Felleskjøpet er imponert over stevnet og all dugnadsinnsatsen som legges ned.

34

44

Inngår avtale med BNP Paribas Leasing Solutions

INNHOLD Felleskjøpets halvårsresultat.............5 Alt om tørkesommeren.....................6

Felleskjøpet Agri SA og Landkreditt Bank SA solgte i vinter Landkreditt Finans AS til BNP Paribas Leasing Solutions (BNP). Endelig overtakelse av selskapet ble ­gjennomført 2. juli. Det er nå inngått en samarbeidsavtale mellom FKA og BNP, med en varighet på 3 år. BNP er den ledende leasingaktøren mot landbruk i Europa. BNP tilbyr et bredt spekter av finansieringsløsninger (lån, finansiell leasing, operasjonell leasing, fullservice leasing, sesong betaling etc.). Oppkjøpet av Landkreditt Finans AS vil være deres utgangspunkt for en satsing i Norden. Landkreditt Finans AS vil bytte navn til BNP Leasing Solutions Norge.

Agroteknikk og Dyrsku´n.................30 Ung bonde-samling i november......32 Ny VMS fra DeLaval........................34 DeLaval OptiDuo.............................36 Kivi Pekka – en effektiv steinplukker....................................38 CommandPro på alle 6R-traktorer...40

Avinor valgte Felleskjøpet Agri Avinor og Felleskjøpet Agri signerte i juni en eksklusiv avtale som gjør Felleskjøpet til eneleverandør av traktor og utstyr til alle Avinors flyplasser. Avtalen strekker seg over tre år og har i tillegg en opsjon på forlengelse i to pluss to år. Dette er første gang Felleskjøpet inngår en slik avtale med Avinor hvor vi er den eneste leverandøren av traktor, snøfreser, vikeplog, tilhenger og beitepusser.

Begeistret over kjørespaken............44 Egget eller høna?............................46 Smartere med slaktegriskalkulator.50 Problemfri avvenning med FORMAT Pigg..................................54 Ta kvekekampen.............................56

4

SAMVIRKE

#07 2018

Datoer for messer der Felleskjøpet deltar: Dyrsku’n, Seljord, 14.-16. september Dyregod-dagane, Batnfjordsøra 31. august-2. september Midt i matfatet, Hamar, 21.-23. september NM i saueklipping og ullhåndtering på Kvam, 6. oktober NBU sitt høstarrangement, 12.-14. oktober Oslo Horse Show, Telenor Arena, 11.-14. oktober Agroteknikk, 8.-11. november

RESULTATER 1. HALVÅR

Godt resultat tross tørken Konsernet Felleskjøpet Agri fikk et resultat før skatt på 378,1 millioner kroner første halvår i år.

Omsetningen endte på 8,33 milliarder. Butikk­ virksomheten i Norge og Sverige hadde en samlet vekst på fire prosent.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–V

armen og den ­påfølgende ­tørken påvirker en hel næring og ­gjenspeiles også i Felleskjøpets resultater for andre kvartal.

Til tross for dette leverer vi et resultat vi kan være fornøyd med. Samtidig ser vi imidlertid også behov for ­ytterligere styrking av konsernet slik at vi kan fortsette å være den partneren bonden trenger også fremover, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

FORNØYD: Konsernsjef John Arne Ulvan er tilfreds med Felleskjøpets resultat første halvår.

Felleskjøpet Agri konsern, første halvår 2018

2017

Driftsinntekter, mill. kr

8 332

8 151

Driftsresultat, mill. kr

387,1

525,8

Resultat før skatt, mill. kr

378,1

443,9

Resultat etter skatt, mill. kr

294,1

369,0

Egenkapitalandel 30,06 %

34,9

34,1

Ulvan viser til at Felleskjøpet har satt i gang en rekke tiltak for bonden for å opprettholde matproduksjonen i Norge.

Felleskjøpet har både i egen regi og i ­samarbeid med TINE, Nortura, fag­ lagene, NLR og FKRA, iverksatt en rekke tiltak som omfatter rådgivning, ­formidling av grovfôr og halm, import av grovfôr, samt innført en kostnadsgaranti for alle kornprodusenter som tar vare på halmen til dyrefôr. I tillegg har vi rigget vår kraftfôrproduksjon for å klare økt produksjon.

– Vår ambisjon er at norsk ­matproduksjon skal kunne ­opprettholdes i størst mulig grad uavhengig av værsituasjonen.

For oss handler dette om Norges ­matproduksjon, grunnlaget for en av Norges største industrier –nærings­ middelindustrien – og ikke minst ­bondens økonomi. Det aller mest ­kostbare for bonden er tross alt ledige plasser i fjøset, sier han.

2. kvartal Felleskjøpets «syklus» gjør at konsernet normalt har et svakt resultat i 1. kvartal, mens stor aktivitet påvirker resultatet positivt i 2. kvartal. Omsetningen i 2. kvartal ble 5,15 milliarder kroner, som er 189 millioner mer enn samme periode i fjor. Resultat før skatt endte i 2. ­kvartal på 478,7 millioner, mot 487,6 i fjor.

Resultatet i fjorårets andre kvartal var positivt påvirket av engangseffekter på 80 millioner fra eiendomsvirksomheten.

Ved utgangen av juni var egen­kapital­ andelen 34,9 prosent, mot 34,1 prosent samme tid i fjor. Netto ­rentebærende gjeld er i perioden ­redusert med 37,4 millioner sammen­lignet med 2017.

Butikk, mel og bakeri – Vi hadde rekordomsetning i butikk­ virksomheten i mai, mens markedet opplevde en nedgang i juni. I tillegg preges detaljhandelsvirksomheten av landbrukets utfordringer denne ­sesongen. Totalt sett hadde butikkvirk­ somheten i Norge og Sverige en positiv utvikling med en omsetningsvekst første halvår på over hundre millioner kroner, eller fire prosent. Også mel- og bakerivirksomheten har fin framgang og bedre resultater som følge av god drift og effektiviseringer, forteller Ulvan.

Han viser til at markedsandelen for John Deere er vesentlig bedre enn i fjor med over 29 prosent, og at en snørik vinter med påfølgende vedlikeholdsbehov har sørget for god utnyttelse ved Felles­ kjøpets verksteder første halvår.

SAMVIRKE

#07 2018

5

TØRKESOMMER

– Tørken er en samfunnskrise – Årets dramatiske tørke er en samfunnskrise.

Det forventer jeg at myndighetene anerkjenner og stiller opp med nødvendige grep og friske penger.

Det rekker ikke med de erstatningsordningene vi har, sier styreleder Anne J. Skuterud.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

S

om resten av landbruket ble styrelederen i Felleskjøpet Agri overrasket og skuffet da statsminister Erna Solberg og landbruks- og matminister Jon Georg Dale avviste en ekstra krisepakke for bøndene, slik faglagene har bedt om. Solberg har imidlertid sagt at de er villig til å se på om dagens ordninger er gode nok, og Dale har åpnet for en ­reforhandling eller et tillegg til jord­ bruksavtalen.

– 2018 er dramatisk for alle som ­produserer mat i Norge. Men dette ­handler om mye mer enn bonden og bondens lommebok. Det ­handler om matvaresikkerhet og ­beredskap for å kunne opprettholde norsk ­matproduksjon. Det er bøndene som ­virkelig må ta støyten, men det er samfunnets interesser som står på spill.

Det må regjeringen ta inn over seg.

Det er behov for friske penger og raske avklaringer som kan fjerne den store usikkerheten bøndene nå står midt oppe i. Derfor er det igangsatt et arbeid for å gjenåpne jordbruks­forhandlingene.

Regjeringen har tidligere lagt fram krisepakker både for oljebransjen og i forbindelse med finanskrisen, og ­situasjonen er like alvorlig nå. Det må handles før det er for sent. Og det må erkjennes at situasjonen rammer alle.

Tørken er like krevende for de som driver med korn som for melk- og kjøttprodusentene, sier Skuterud.

Erstatningstak må heves – Det trengs friske midler både for å ­styrke erstatningsordningene som allerede finnes og fordi dette er en krise med dimensjoner ingen av oss har ­opplevd, sier Skuterud.

«2018 er dramatisk for alle som produserer mat i Norge.»

6

SAMVIRKE

#07 2018

Hun trekker fram makserstatningen på 750 000 kroner pr. bruk og de lave normtallene for grovfôravlinger som benyttes ved beregning av erstatningene, som to eksempler på hva som må endres.

– Mange, både husdyr- og kornbønder, vil stange i erstatningstaket på 750 000 kroner nå når avlingene mange steder er godt under halvparten av det normale.

Derfor må erstatningstaket heves, sier Skuterud. Ønsker støtte til frakt Skuterud er svært opptatt av å få ­utnyttet alle fôrressurser som finnes.

Det krever en effektiv omfordeling av halm og grovfôr mellom bønder og mellom regioner. Felleskjøpet har tatt en aktiv rolle i dette, blant annet via sine nettsider der kjøpere og selgere av halm registrerer seg.

– Omfordeling av grovfôr og halm er avgjørende for å berge oss ut av krisa, men det har en stor kostnad. Derfor ønsker vi friske penger fra ­myndighetene for å få fraktet de store volumene over lange avstander som det her er snakk

KRISE: Regjeringen har bidratt med krisepakker til oljeindustrien og under finanskrisen.

Tørken har skapt en like alvorlig situasjon for landbruket, sier styreleder Anne J. Skuterud.

om. Felleskjøpet jobber sammen med Bondelaget for å lage et opplegg for dette, sier hun.

– Vi ser nå også hvor viktig det er å styrke såkorn- og såvareberedskapen. Vi får et krevende såkornår neste år, og det må bevilges mer midler til denne posten i jordbruksavtalen, sier Skuterud.

Parat apparat – Hva betyr tørkeåret for Felleskjøpet?

– Vi sitter på en del av løsningen i og med at vi kan produsere kraftfôr. Det er en trygghet i at vi har kapasitet og råvarer som gjør oss godt rustet til å produsere et solid kvantum. Men tørken er krevende også for oss. Felleskjøpets aktivitet og økonomi gjenspeiles av aktiviteten og økonomien hos bonden, og vi er spent på hvilke effekter årets tørke vil få, sier Skuterud, som nå har fokus på hva Felleskjøpet kan bidra med.

som tar vare på halmen. Vi har et apparat som er parat. Dette er samvirke i praksis.

Det er viktig at bøndene tar grep og at de begynner nå, slik at de har oversikt over egen fôrbeholdning og kan­t­ ilpasse virksomheten utover vinteren. Vi må ikke stikke hodet i sanden og ­tenke at det går over. For Felleskjøpet er det viktig å bidra overfor den enkelte bonde og for å opprettholde den totale ­matproduksjonen, sier Skuterud.

«Vi skal gjøre hva vi kan for å stille opp for bonden.»

Hun er svært fornøyd med samarbeidet mellom Felleskjøpet, TINE, Nortura og Norsk Landbruksrådgiving.

– Vi har jobbet veldig tett sammen både administrativt og på styrenivå. Vi har en felles forståelse av hva som skal til og det har fungert veldig bra, sier hun.

– Vi skal gjøre hva vi kan for å stille opp for bonden. Vi yter rådgiving og sørger for godt kraftfôr, og vi har tatt på oss å formidle halm og grovfôr, der vi også har utstedt en garanti for kornprodusenter

SAMVIRKE

#07 2018

7

TØRKESOMMER

VANSKELIG: Inger Elisabeth Holen og Ove Skogstad forteller konsernsjef John Arne Ulvan hva de gjør for å takle den vanskelige fôrsituasjonen.

Besøkte tørkerammede gausdøler – Det er bra at Felleskjøpet er på banen og tar ansvar, sier Inger Elisabeth Holen og Ove Skogstad. I begynnelsen av juli tok de i mot konsernsjef John Arne Ulvan på Holen gård i Gausdal, der bøndene er minst like rammet av tørken som ellers på Østlandet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

8

SAMVIRKE

#07 2018

–D

ette er eks­ tremt, men vi har kunnskap og erfaring til å hånd­ tere situasjonen.

Nå ser vi det som veldig viktig å komme ut med informasjon om alternativer og løsninger. For det finnes jo løsninger, var Ulvans budskap til Gausdal-bøndene.

Gjennom sommeren har Felleskjøpet gjennomført en rekke fagmøter om grovfôrsituasjonen sammen med TINE, Nortura og Norsk Landbruksrådgiving.

Felleskjøpet formidler også kjøp og salg av halm via sine nettsider. Et samlet landbruk har sett Felleskjøpet som naturlig til å håndtere denne oppgaven.

Gjør tiltak – Det er veldig bra at Felleskjøpet tar ansvar i denne situasjonen, både med å skaffe alternative fôrmidler og med sitt tiltak for å formidle fôr. Fôrformidling blir et viktig verktøy, sier Holen og Skogstad.

FRODIG RAIGRAS: Beite med raigras er relativt frodig etter vanning med innleid tankbil og gjødselvogn.

De driver melk- og kjøttproduksjon med rundt 30 melkekuer og full framfôring av kviger og okser. I alt er det ca. 110 dyr som skal ha nok fôr gjennom vinteren.

– Det er klart vi er bekymret. Vi fikk vel 100 rundballer, godt under halv ­avling, på 1. slåtten. Det monner lite når vi ­normalt bruker tre rundballer om dagen i fôringsesongen. Vi må planlegge nøye og må tenke alternativt i forhold til fôringsregime, fortalte Holen og Skogstad i juli. Heller ikke senere på sommeren er det kommet særlig med nedbør.

Raigraset på beitet utenfor fjøset var overraskende frodig i juli. Den gode veksten kom som resultat av at Holen og Skogstad hadde leid inn tankbil og gjødsel­vogn til vanning. De prioriterte beite og de mest tørkeutsatte arealene.

De har også benyttet setra så godt som mulig og har sluppet kviger på ­utmarksbeite, noe de ikke pleier å gjøre.

Holen og Skogstad sier det har vært stor ­bekymring blant kollegene i den aktive husdyrbygda, men understreker at mange gjør tiltak for å takle situasjonen.

Bygger på erfaring – Dette er en vanskelig situasjon for alle.

Men rådet fra fagfolkene i Felleskjøpet og andre er å søke hjelp og finne løsninger slik at en unngår å redusere besetningen.

Det er viktig å se helheten. Det dyreste er å ha ledige plasser i fjøset, sier Ulvan.

Han sier Felleskjøpet jobber for fullt med å bistå bøndene og viser til at man har

hfhfhhf: fjfjfjfjf BEKYMRET: Inger Elisabeth Holen og Ove Skogstad sier bøndene i Gausdal er bekymret, men at de også gjør mye under de vanskelige forholdene.

mye erfaring å bygge på.

– Rundt om i landet har man vært gjennom vanskelige perioder og hatt ulike fôrutfordringer også tidligere.

Man må skaffe seg oversikt over eget fôr og iverksette tiltak så raskt som mulig.

Anbefalingene er å drøye grovfôret og gjøre som dere, bruke utmarksbeiter og andre alternativer. Det er gode resultater med kraftfôr som erstatningsløsninger for grovfôr, og i Felleskjøpet produserer vi nå opp denne type kraftfôr. Det vil selvfølgelig ha en kostnad for bonden,

men det er et bedre alternativ enn å sende produksjonsdyr til slakt, sier Ulvan.

Ulvan forsikrer at Felleskjøpet vil klare å håndtere råvaretilgangen og sørge for nødvendig kapasitet til å produsere det kraftfôret som trengs.

– Vi må alle være forberedt på å måtte gjøre ting litt annerledes, men jeg er ganske sikker på at vi får til dette, sier Ulvan.

SAMVIRKE

#07 2018

9

TØRKESOMMER

Én grasballe om dagen – mot normalt seks – Vi håper å få såpass med gras på sisteslåtten at vi kan fôre med én grasballe om dagen gjennom vinteren. Normalt bruker vi seks, sier Beate og Morten Algarheim. Ullensaker-bøndene har tatt en rekke grep for å sikre seg annet fôr til sine 180 dyr. Tørken koster dem rundt én million kroner.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–B

eate og Morten er blant dem som er hardest rammet av tørken. Men de «er på» og tar selv ansvar for å gjøre grep. Det er hjælma viktig, sier fagkonsulent Tonje Storlien i Felleskjøpet.

utenom gården for å være med i drifta på heltid. Arealgrunnlaget er 400 dekar, hvorav 340 er eid.

På Nordre Algarheim gård har de skaffet seg avtaler om å sanke halm fra 3 500 dekar. De har kjøpt frøhøy fra Danmark.

Og de la i sommer om fôringen med bruk av mer fiberrikt kraftfôr.

1. slåtten på 300 dekar med timotei- og kløvereng ble tatt rekordtidlig fra 30. mai til 2. juni. Resultatet ble 310 rund­ baller, mot normalt 600. 60-70 dekar ble i vår sådd med rug og raigras med tanke på fire høstinger, men med tørken slo det helt feil.

Allerede før 2. slåtten fikk paret hjelp av Storlien og fagsjef Ingrid Strømstad i Felleskjøpet med å beregne hvor mye fôr de hadde, hva de ville trenge av halm og en ny tilpasset fôringsstrategi.

– Da ble jeg bekymret Morten Algarheim tok over familie­gården på Algarheim i Ullensaker for et par år siden. Han og kona Beate var bestemt på å satse på landbruket. De overtok mjølkeproduksjonen etter Mortens onkel og satte i gang med nytt fjøs som sto ­ferdig i desember i fjor. Planene har bygget på en betydelig utvidelse av drifta og dyretallet er økt fra 50 til nær 180.

1. september slutter Beate i sin faste jobb

10

SAMVIRKE

#07 2018

– Med økningen i besetningen gikk vi tomme for fôr i vår, men regnet med at vi i år skulle bygge oss opp et fôrlager.

Så kom tørken, sier Morten.

Om 1. slåtten var en nedtur, var 2. slåtten 4. august dramatisk. De slo bare 200 dekar eng og fikk 23 rundballer. Et gjen­ legg på 34 dekar med havre og bygg som dekkvekst ga bare sju rundballer.

– Da ble jeg litt bekymret, egentlig, sier Morten.

Fôringsstrategien De hadde imidlertid for lengst forstått alvoret og var allerede i gang med å skaffe seg oversikt og planlegge tiltak.

Drifta består av en mjølkekvote på 340 tonn, oppfôring av 80 okser, hvorav halvparten er innkjøpt, og noen få ammekuer for å fylle opp fjøset. I dette arbeidet fikk de god hjelp av Storlien.

– Det er viktig å være realistisk og gjøre tiltak så tidlig som mulig for å drøye på grovfôret. En kan håpe og tro at regnet kommer og at det blir mer fôr, men en må gjøre de grep som er ­nødvendig ut fra det en vet. Skulle det vise seg å bli litt ­ekstra fôr, får det være en bonus. Dette blir selvsagt en merkostnad, men kostnaden er lavere enn om en skyver på problemet og står uten fôr på ­ettervinteren. Fokuset har vært å fylle mjølkekvoten og å fôre fram oksene til slaktevekt. Det sikrer best ­lønnsomhet. Det beste grovfôret må brukes til mjølkekuer og kalver. K ­ ommer

«Det er viktig å være realistisk og gjøre tiltak så tidlig som mulig for å drøye på grovfôret.»

ALT FOR FÅ: – Det ser kanskje ut som vi har rikelig, men det er alt for få rundballer, understreker Morten og Beate.

en ­gjennom vinteren uten større ­nedslakting, drar en ikke med seg kost­ nadene 2-3 år fram i tid, sier Storlien.

mjølkekuer. Blandingen kan brukes til appetittfôring, slik at en får senket grovfôrandelen betydelig.

– Målet er å ha fjøset fullt med dyr. Da vi satt med 230 rundballer og skjønte at 2. slåtten var borte, måtte vi begynne å spare på grovfôret for å komme i mål, sier Morten, som mener de kunne ha høstet opp mot 2 000 rundballer hvis dette hadde blitt et topp år.

På hugget Etter dette kom de fram til at ­Algarheim trengte 850-900 baller med ammoniakk­behandlet halm, forklarer Storlien.

Fôrprøvene var ennå ikke sendt inn da Samvirke var på besøk, men Algarheim og Storlien tror det høye tørrstoff­ innholdet tilsier at avlinga fra 1. slåtten er rundt 70 prosent av normalt.

Den dramatiske situasjonen gjorde at det ble satt opp en fôrplan ut fra hvor lite grovfôr dyra kunne klare seg med.

– Vi tok utgangspunkt i et grovfôrinntak på 50 prosent av det normale. Algarheim har to kraftfôrsiloer, så det var enkelt å gå inn med et mer fiberrikt kraft­ fôr. Her passer det godt med FORMEL Biff ­Intensiv fordi de har såpass stor kjøttproduksjon. Biff Intensiv er det beste alternativet for et mineralisert fôr til fôringsdyr og det kan også brukes i grunnrasjonen som supplement til

I årets tørkeskadde åkre betød det at ­Algarheim trengte å presse halm fra minst 2 500 dekar, men for å være på den sikre siden har han skaffet seg avtaler fra 3 500 dekar.

– Jeg var forholdsvis tidlig ute og ringte rundt til naboer og bekjente, forteller han.

Algarheim har også kjøpt to vogntog med frøhøy fra Danmark, til sammen rundt 30 tonn.

– Jeg fikk tips fra folk med ­bekjentskaper i Danmark og fikk god hjelp fra ­Mattilsynet da jeg registrerte meg som importør. Men det er dyrt, ca. 7,50 ­kroner fôrenheten, forteller Algarheim.

– Hvordan klarer dere å være så «på hugget»?

– Vi må se framover. Vi har valgt å satse, bygd nytt og må bare kjøre på. En må gjøre noe med det en kan få gjort noe med.

– Dere har tydeligvis ikke mistet motet?

– Ikke ennå i alle fall. Vi må prøve å få det til å fungere i fjøset. Men vi er selvsagt bekymret for økonomien, for det ­koster mye. Vi kjenner ikke de e­ ndelige merkostnadene før vi har presset halmen og ser hva vi har etter 3. slåtten, men tar vi med alt nærmer vi oss fort én million kroner, sier Morten.

Ekstra kraftfôr utgjør største del av regninga. Ca. fire kilo mer kraftfôr pr. mjølkeku og tre kilo mer til hver okse vil beløpe seg til over en halv million kroner. Kjøp og ammoniakkbehandling vil beløpe seg til rundt 300 kroner pr. rundballe, og med 1000-1200 rundballer blir dette over 300 000 kroner. Da er ikke ekstraarbeidet regnet med.

Rammes av erstatningsordning Algarheim regner ikke med at avlings­ skadeerstatningen på langt nær vil dekke kostnadene. I motsetning til for kornprodusenter, er det ingen individuell behandling når det gjelder erstatning

SAMVIRKE

#07 2018

11

TØRKESOMMER

TA TAK!: Morten Algarheim og Tonje Storlien i ­Felleskjøpet er enige om hva som må til: – Vær realistisk, ta grep og legg en strategi, sier de.

til grovfôrprodusenter. E ­ rstatningen beregnes ut fra en normert avling for distriktet, og der fôret samles i rund­ baller baseres erstatningen på en ­standard på 160 fôrenheter pr. ball.

– Erstatningsordningen slår urimelig ut.

Vi høster 800 fôrenheter pr. dekar, men erstatningen beregnes i vårt område ut fra en normert avling på 580 fôrenheter.

Det betyr at vi selv må dekke langt mer enn 30 prosent av avlingstapet, sier Morten.

Mye hjelp Tørken har medført mye ekstra arbeid, og Beate og Morten sier de ikke ville klart det uten all hjelpen de har fått.

– Jeg har fått hjelp av en onkel, pappa og broren min, og i fjøset har mamma og Beate stilt opp. Uten denne hjelpen hadde det ikke gått, for det blir utrolig mye jobb. Vi har ikke råd til avløser, men fikk to dager ferie i år. Da gikk turen til Dyreparken i Kristiansand med våre to gutter på fem og åtte år, forteller de.

– Det er utrolig viktig å ha folk og familie rundt seg i en slik situasjon, ­understreker Storlien.

Mange vil ha råd Storlien forteller at det er stor etter­ spørsel etter rådgiving.

– Det har ringt jevnt etter rundene med

REDNINGEN: Halm er redningen for husdyrbøndene i Sør-Norge.

12

SAMVIRKE

#07 2018

møter vi har vært med på i sommer. Folk vil ha fôrplaner og bistand til å beregne avlinger, og blant annet hvor mye halm de må ha tak i. Jeg synes folk jevnt over er flinke til å ta kontakt og føler mange er på hugget, slik de er her på Algarheim, sier hun.

– Det er veldig godt å få råd, særlig i for­ hold til fôring. Dette er jo en helt annen situasjon enn normalt. Da handler det om å bruke mest mulig silo, mens vi nå må knipe inn mest mulig uten at det går ut over dyras helse og produksjon. Når en skal strekke strikken på denne måten, er det godt å ha noen å prate med, legge en strategi og følge den strategien, sier Algarheim.

– Maisen redder hele greia – Jeg er sjeleglad for maisen i år. Den redder hele greia, sier Leif Ove Sørby. Selv om ­tørken har satt sitt preg også på maisen, vil den varme­kjære veksten gi verdifulle ­fôrenheter når grasavlingene svikter.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FERSK MAISDYRKER: – Jeg er fersk i mais-gamet, men det ser bra ut, sier Bjørn Victor Folkvord.

–M

aisen er preget av tørken den, også, men greier seg bedre enn graset. Den er ikke blitt så høy som normalt og kolbene er jevnt over relativt små. Det er i tråd med erfaringene vi hører fra Danmark, der de også er rammet av tørken, sier Sørby, som er en av flere bønder i Eiker i Buskerud som har forsøkt seg med mais de siste åra.

Sørby håper å få 450 kubikkmeter ­ensilasje fra sine 100 dekar med mais i år, eller om lag like mye som han høstet fra 85 dekar da maisen slo til for et par år siden.

Selv om maisen trives i varmen, er den avhengig av nok vanntilgang når kolbene skal etableres, litt som ved aksdanning og mating i korn. I denne perioden var det for lite nedbør. Maisen hos Sørby varierer i lengde, men har på en del plasser nådd 2,5 meter. Regnet som måtte komme heretter tror han ikke vil ha særlig betydning for avlinga.

– Jeg regner med at det blir tidlig ­høsting. Normalt høster vi de to første ukene i oktober, men nå vil jeg tro det blir i midten av september, sier Sørby.

– Med disse erfaringene kommer du til å fortsette med maisdyrking?

– Ja, det tror jeg helt sikkert, sier Sørby.

I forrige Samvirke skrev vi om Eiker Høstelag, der Sørby er med, som har investert i John Deere-snitter med mais-skjærebord.

KNALLSTART: Mais er et «risikoprosjekt» under norske forhold, men i år fikk maisen en knallstart og har tålt den varme og tørre sommeren langt bedre enn graset.

Lover bra Også Bjørn Victor Folkvord i Ramnes i Vestfold synes maisen lover bra.

– Det er andre året jeg har mais, så jeg er helt fersk i mais-gamet, men jeg synes det ser veldig bra ut. I forhold til graset er den jo knallbra, sier Folkvord til Samvirke.

– Mens vi i fjor hadde en våt start og en våt høst, fikk maisen en knallstart i år og plenty med varme utover sommeren.

Den er over to meter høy, men det er klart at også mais trenger fuktighet, så vi får se. Vi har noe leirholdig jord som ser ut til å ha holdt brukbart på fuktigheten, sier Folkvord.

Den varme sommeren har gitt maisen skikkelig rask vekst.

– De som har greie på det antyder ­høsting 15.-20. september og det er rekord­tidlig i Norge, konstaterer Folkvord.

SAMVIRKE

#07 2018

13

TØRKESOMMER

– Dette skal vi klare – Med full effekt av tiltakene som iverksettes er det mulig å unngå omfattende nedslakting og ivareta produksjonen av norsk mjølk og norsk kjøtt, sier direktør landbruk i Felleskjøpet, Trond Fidje.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et viktige nå er at bøndene har tro på at dette går.

De må iverksette nødvendige tiltak umiddelbart, som økt kraftfôrtildeling, og de må være aktive for å kjøpe halm og grovfôr for å fylle opp minsterasjonen til dyra, understreker Fidje.

Mens gras- og kornplanter har stått ­hjelpeløse under stekende sol, har folk i hele landbruket jobbet på spreng ­gjennom sommeren for å hindre at

14

SAMVIRKE

#07 2018

tidenes tørke skaper varige skader på norsk matproduksjon.

– Sammen med de andre o ­ rganisasjonene i landbruket gjør vi det vi kan for å hjelpe bøndene ut av den vanskelige ­situasjonen. Vi mener det er mulig å ­takle krisen, men helt uten skade­ virkninger kommer vi ikke ut av tørken.

Tiltakene som er ­nødvendige koster bøndene og norsk landbruk store beløp.

Derfor forventer vi at også m ­ yndighetene stiller opp, sier Fidje.

Bruk all halm!

– Et helt avgjørende tiltak for å komme i mål, er at så mye som mulig av halmen tas vare på til fôr. Heldigvis ser vi at de aller, aller fleste kopler fra kutteren. Men det gjenstår mye tresking, ikke minst i Trøndelag, og det er viktig å fortsatt ta vare på halmen, sier Fidje.

Felleskjøpet startet i juli en webtjeneste for formidling av grovfôr og halm, som nå er lagt inn i Min gård. Her har mange hundre kjøpere og selgere meldt seg.

Langt flere avtaler gjøres nok imidlertid

REDNING: Halm er avgjørende for å berge norsk husdyrproduksjon gjennom den dramatiske tørkekrisen, sier direktør Trond Fidje. Han berømmer kornprodusentene for å ha koplet fra kutteren på treskeren.

«Vi har produksjonskapasitet og har sikret oss råvarer med tanke på å produsere store kvanta.»

direkte mellom bønder. Felleskjøpet har også etablert et Grovfôrteam sammen med TINE, som aktivt jobber oppsøkende mot både selgere og kjøpere for å bidra til at det inngås avtaler.

For å sikre at halmen tas vare på, har Felleskjøpet også gått ut med garanti til alle kornprodusenter om at de vil få godtgjort kostnadsdekning for pressing og pakking, ­begrenset oppad til 50 øre ­kiloen for tørr halm, dersom halmen ligger usolgt ved ­utgangen av året.

Import fra Island Felleskjøpet, TINE og Nortura har gått sammen om import av 30 000 rundballer med ensilert grovfôr fra Island.

– Island har svært god helsestatus i landbruket, og det har vært ­avgjørende for denne avtalen. Vi ønsker ikke å importere fra land med høy risiko for innførsel av plante- og dyresykdommer.

Mattilsynet vurderer import fra Island på linje med import fra Sverige og Finland.

Denne importen er komplisert både når det gjelder kvalitetskrav og logistikk, og derfor har vi gått sammen om oppgaven.

Felleskjøpet Agri står for kjøp, logistikk og videre omsetning, mens TINE og ­Nortura tar et medansvar for avsetning og en viss risikodeling, forklarer Fidje.

Bestillingsskjema med priser og ­leveringsvilkår finner du i Min gård.

– Dersom bestillingene overstiger ­kvantumet som er til rådighet, vil vi sammen med TINE og Nortura foreta en prioritering til de som trenger det mest, sier Fidje.

Har kraftfôr-kapasitet Mangelen på grovfôr vil måtte erstattes av kraftfôr, og Felleskjøpet er i full gang med å produsere fiberrike kraftfôr­ blandinger som har gitt gode resultater i tilsvarende situasjoner.

– Vi har produksjonskapasitet og har sikret oss råvarer med tanke på å ­produsere store kvanta, forsikrer Fidje.

Verste scenario Felleskjøpet laget i sommer tre ­scenarioer for hvilke effekter det ekstremt tørre og varme været kunne få for landbruket, spesielt den grovfôr­ baserte husdyrproduksjonen. Etter hvert som nedbøren har uteblitt har situasjonen nærmet seg de mest alvorlige prognosene.

­

– Ja, vi er nok nærmest det mest dystre scenarioet vi laget. Men vi opprettholder vår vurdering av at iverksettelse av tiltak basert på økt kraftfôrtildeling, berging av halm og omfordeling av grovfôr vil løse utfordringene for de fleste, sier Fidje.

Han sier det avgjørende er å opprett­ holde produksjonskapasiteten for mjølk og kjøtt med tanke på både norsk mat­ produksjon og bondens produksjons­ grunnlag og økonomi de neste åra.

Det forelå ingen offisielle anslag for grovfôravlingene da Samvirke gikk i trykken, men det generelle bildet er at Østlandet og Sørlandet er hardest rammet. Situasjonen er bedre på Vest­ landet og i Trøndelag, men det er store variasjoner. Avlingene varierer også i Nord-Norge, men her synes situasjonen å være nærmere normalen enn i resten av landet.

Tiltak fra Felleskjøpet • Halmgaranti • Henter grovfôr fra Island • Grovfôrteam • Fôrformidling • Arrangert fagmøter og rådgivning • Øker kraftfôrproduksjonen • Produserer spesialtilpassede fôr til alle drøvtyggere basert på årets grovfôrsituasjon • Sikre råvaretilgang til kraftfôr­ produksjonen • Utleie av presser til kontraktavlere

SAMVIRKE

#07 2018

15

TØRKESOMMER

Halm fra Melhus til kyr på Røros Familien Loeng Grilstad skal etter planen være i gang med skuronna på gården i Trøndelag mellom 15. og 20. august. I år skal halmen berges, for å avhjelpe på grovfôrkrisen lenger sør.

Tekst og foto: Geir Fjeld

SER BRA UT: Joda, det blir noe halm til bonden på Røros, flekkvis er stråene like lange som under et normalår.

litt seinvokst seksraders bygg av sorten Edel, som de har meget god erfaring med på gården. Ettersom Edel nå skal ut av Felleskjøpets sortiment, planlegger de å holde av for eget såkorn til neste år.

Best på leirjord På gården er det både sand- og leirjord, og det ser ut til at leirjorda har holdt best denne sesongen.

– I år står det best på de skiftene hvor det på et normalår kanskje er litt i våteste ­laget, forteller den engasjerte odelsgutten.

Vi anskaffet gravemaskin forrige år, med planer om å få grøftet opp disse skiftene, men av forskjellige årsaker så ble det ikke slik at vi rakk det. Og det skal vi kanskje være litt fornøyde med slik det har utviklet seg dette året, flirer han.

V

i møter mor Randi L ­ oeng og odelsgutt Jardar ­Loeng ­Grilstad på gården i ­Trøndelag en grå og regntung dag i starten av august. Randi Loeng jobber til daglig som salgs- og fag­ konsulent på drøv i Felleskjøpet, og kan fortelle at hun har fått henvendelser om halm via jobben, men også mannen, Joar Grilstad, har fått forespørsler.

I tillegg har både Bondelaget og Felles­ kjøpet hatt stort fokus de siste ukene på at halmen må berges i år, til hjelp for tørkerammede bønder sørover i landet.

16

SAMVIRKE

#07 2018

Lokale forskjeller Tørken har gjort seg gjeldende også i Trøndelag, men det er ganske store lokale forskjeller. Hos Loeng Grilstad i Melhus ser det slett ikke galt ut. En sannsynlig årsak til at åkeren har tålt nedbørsmangelen bedre, er at det ikke har vært like varmt som lenger sør.

– Like bra som i et normalår blir det ikke, men det er heller ikke så dårlig at vi kan betegne det som noe krise for oss, påpeker Jardar Loeng Grilstad.

På åkeren mor og sønn inspiserer i anledning Samvirkes besøk står det et

Jokeren er ammoniakkbehandling Det skal berges halm på om lag 550 mål av jorda de driver på gården i Melhus i år. Halmen skal til en bonde på Røros som heter Jan Håvard Solhus – han skal selv komme oppover med maskiner, og stå for pressingen selv.

– Vi får krysse fingrene for at det er tørt og fint når Solhus kommer med maskinene. Halmen blir presset i rund­ baller og pakket inn i plast. Så blir de lagret i en periode inntil man får gjort unna ammoniakkbehandlingen, forklarer Loeng. – Det er kapasiteten hos entre­ prenøren som skal ammoniakkbehandle som er den store jokeren. Akkurat hvor lang tid det kan ta vet vi ikke, men det er

TØRT, MEN GREIT: Også i Trøndelag har det vært en unormalt tørr vekstsesong. Randi Loeng og sønnen Jardar Loeng Grilstad kan likevel konstatere at åkeren står rimelig greit.

sannsynlig at vi snakker om noen ukers ventetid.

­ ommet noe regn i det siste ser det ut til k at ­annenslåtten hos meg blir helt normal.

Normal drift på Røros Rørosbonden Jan Håvard Solhus som skal berge halm, kan fortelle at han plan­ legger normal drift gjennom vinteren 2018/2019. Han har melkekyr, og han produserer noe kjøtt.

– Det er vel nesten ikke riktig å kalle det noen krise her hos meg, hvis vi sammen­likner med andre steder i landet.

Jeg fikk om lag 80% av normalt volum på førsteslåtten, og nå som det har

Solhus har likevel tatt sine f­ orholdsregler med tanke på halmen. Det siste året har han bygget nytt og større fjøs, og han har brukt år på å bygge opp ­besetningen.

Derfor er det helt uaktuelt for ham å slakte, eller planlegge for lavere ­produksjon gjennom vinteren.

Berger 1000 mål – Jeg har gjort avtaler om å berge halmen av ca. 1000 mål, forteller den driftige

rørosbonden. Hvis det er gode korn­ avlinger kan det bli mer enn jeg trenger selv, men da tenker jeg som så at det kan være andre som trenger?

Så mye halm som mulig bør berges i år, og her kan vi vel trygt si at Solhus gjør sin del av jobben. Det er også et annet forhold som gjør at det ikke ser så galt ut for ham: Han hadde igjen et over­ skudd av rundballer fra forrige år, og det er ­disse han fôrer med for øyeblikket.

Han har altså ikke måttet gå løs på årets grovfôr, slik mange andre har måttet gjøre.

– Det blir nok ikke noe økonomisk toppår for meg dette her, sier han ettertenksomt. Det blir transport av maskiner og halmballer, og noe høyere kraftfôrkostnader tror jeg nok også jeg må regne med.

Skal ta fôrprøver Solhus planlegger nå å ta fôrprøver av årets slått for å analysere, slik at han vet hva han sitter med. Det kan godt være slik at en rundballe av førsteslåtten har bedre fôrverdi enn det som er vanlig.

– Jeg hører at flere fagfolk, både hos Felleskjøpet og Norsk Landbruks­ rådgivning påpeker dette. Derfor skal det bli litt interessant å se. Hvis det faktisk forholder seg slik at førsteslåtten har høyere fôrverdi, kan det jo hende at jeg ikke kommer så dårlig ut, selv om ­volumet er 20% lavere enn normalt.

KOMMER GODT MED: Halmen fra Melhus er en ren forsikring for Jan Håvard Solhus sine kyr.

Han planlegger normal produksjon gjennom vinteren, både for melk og kjøtt.

SAMVIRKE

#07 2018

17

TØRKESOMMER

Halmberging i mega-klassen

– Vi var nødt til å skaffe mat til dyra, og det måtte finnes andre steder enn i Gudbrandsdalen, sier Morten ­Trøstaker og Hans Amund ­Braastad. De tok med seg ­traktorer, presser og et par kolleger til Våler i Solør, der de har skaffet 60-70 vogntog med halmballer til seg selv og et titalls andre bønder i hjembygda.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

3 000 BUNTER: Fåvang-bøndene Morten Trøstaker (f.v.), Hans Amund Braastad og Roy Wiggo Nyborg har sanket rundt 3 000 rundballer med halm i Våler i Solør, som de deler med flere kolleger i hjembygda.

D

et er flere som har gjort liknende avtaler. Mye halm fra Solør, der kornhøsten jevnt over har vært bedre enn mange andre steder på Østlandet, kommer dermed til nytte i Gudbrandsdalen og andre områder.

– Vi presser bygg- og havrehalm.

Mengdene varierer, men hittil ligger vi på 0,7-0,8 baller på målet. Vi håper å presse rundt 3 000 rundballer totalt, fortalte de da Samvirke var innom.

Med to kombipresser regnet de med å klare ca. 500 bunter om dagen. Halmen ammoniakkbehandles i Solør før den kjøres med bil til Fåvang. I alt 60-70 vogntog!

– 1. slåtten var elendig, men vi har noe større forhåpninger til 2. slåtten, sier Fåvang-bøndene. De har fått en del regn utover sensommeren som har fått enga til å grønnes og vokse, men de har vært nødt til å skaffe mer grovfôr.

Hans Amund Braastad var kjent i Solør fra skolegang på Sønsterud. Dessuten har han tidligere brøytet snø i Oslo sammen med Andreas Bjertnes, som driver med korn og poteter i Hof, og det er et bekjentskap som har kommet godt med i dette tørkeåret.

– Bjertnes har hjulpet oss med å skaffe halmavtaler på godt og vel 3 000 mål, forteller Braastad. Dermed satte de seg på traktorene, koplet på pressene og tok fatt på de rundt 18 milene til Solør. Turen tar rundt fem og en halv time.

NYTTIG BEKJENTSKAP: Som gammel kollega fra snø­brøyting i Oslo har Andreas Bjertnes hjulpet Hans Amund Braastad med å skaffe halmavtaler i Våler.

18

SAMVIRKE

#07 2018

Det finnes flere måter å behandle halmen på Halm kan vise seg å bli en viktig fôrressurs for mange husdyrbruk utover høsten. Ved ­behandling av halmen vil både den ­hygieniske kvaliteten og ikke minst opptaket øke. Det finnes flere måter å ­behandle halmen på.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef ­konservering, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet RESSURS: Halm kan vise seg å bli en viktig fôrressurs for mange husdyrbruk utover høsten.

D

en mest vanlige, og ikke minst enkle måten, er å ­ammoniakkbehandle ­halmen. Det tilsettes 2,5-3 % ammoniakk. Dette regnes ut fra vekta på hver balle. Det er en fordel at halmen er tørr, 85 % TS, men det går også å behandle betydelig råere halm. Da må den imidlertid behandles raskere etter pressing for å unngå at den rekker å mugne. Både i Trøndelag og på Østlandet finnes det operatører som tar på seg ammoniakkbehandling.

Kan gjøres på to måter: Traktorbehandling: Ammoniakk tilsettes direkte i hver ball med 3 spyd. Halmen pakkes deretter inn i pølser av operatør.

Dette er en komplett løsning. Halmen legges på rekker slik at den er effektiv å ta igjen for operatør.

Spydbehandling: Gjøres fra lastebil og ballene må ligge tilgjengelig ved vei.

Halmen må da være pakket inn, enten i

stakk/pølse eller som enkeltball. Pakkes ballene inn enkeltvis, anbefales 6 lag strekkfilm. Ammoniakkbehandlet halm kan brukes 4 uker etter behandling, men den må luftes godt.

Ureabehandling Ureabehandling av halm kan være et alternativ der det er mindre tilgang på ammoniakkoperatører eller om man vil gjøre alt selv. Urea og ammoniakk er mer eller mindre to sider av samme sak. Urea blandes i vann med et forhold på 60/40 vann og urea, og tilsettes under pressing med pumpeutstyr for ensileringsmidler.

Doseringen er 3 % urea. I en halmballe på 250 kg trengs det 7,5 kg urea eller 18 liter ferdig utblandet. Brukes vanlige Serigstad-pumper må man derfor opp på de største dysene for å få ut nok pr. minutt.

Ureabehandling kan gjerne brukes på noe fuktig halm og det kan derfor presses

rett etter tresking. Etter pressing pakkes ballen i minimum 6 lag strekkfilm og må ligge 6-8 uker før fôringa kan starte.

Dyppeluting Om man får presset lagringstørr halm kan også dyppeluting være et alternativ.

Dette var en langt mer vanlig metode på 80-tallet før ammoniakkbehandlingen gjorde sitt inntog. Halmen senkes da i et kar med en blanding av kaustisk soda og vann. Det brukes 1,5 % kaustisk soda pr. liter vann og det må nok vann til å dekke hele ballen. Ballene bør ikke være for hardt presset, slik at store firkantballer kan være en utfordring. Ved å tilsette urea i blandingen, ca. 2 %, kan man også øke proteinverdien av den dyppeluta halmen. Her må man imidlertid ta høyde for størrelsen på dyra.

Halm fra åker hvor det er påvist hønse­ hirse frarådes på det sterkeste å omsette.

SAMVIRKE

#07 2018

19

TØRKESOMMER

Årets vekstsesong – nord, sør, øst og vest Hvordan ser det ­egentlig ut med ­avlingene over det ganske land for ­ekstremåret 2018? I nord har forsommeren vært våt og kald, og i sør har det som kjent vært katastrofalt tørt.

Tekst og foto: Geir Fjeld KILDE: NRK Dagsrevyen, Værmeldingen.

S

tatsmeteorolog Terje Alsvik Walløe presenterte en nedbørs­ oversikt på Dagsrevyen 30. juni, som skulle vise seg å bli ­symptomatisk for ­ ærsituasjonen også gjennom juli måned. v I Nordland var nedbørsmengden pr. utgangen av juni som normalt, eller litt høyere enn normalt. Representert ved hvite og lyseblå felter. Områdene i Troms og deler av Finnmark med mørkere blå felter hadde fått fra 200 til 400% mer nedbør enn normalt.

I sør, spesielt de områdene ­meteorologene kaller «østafjells» og helt ned til Sørlandet, var nedbørs­ mengden betydelig lavere enn normalen.

Over store områder, godt under 50%, ­representert ved gule og oransje felter.

Nord-Vestlandet og store deler av ­Trøndelag var også rammet av tørke gjennom juni, mens store områder på Vestlandet lå rundt normalen ved ­utgangen av juni. Dette værbildet holdt seg stort sett gjennom hele fellesferien,

20

SAMVIRKE

#07 2018

selv om det ble noe tørrere i vest.

Se værkartet.

Normalt gode avlinger i nord Grasavlingene i nord har vært ­normalt bra, eller til og med litt bedre enn ­normalt, selv om lave ­temperaturer har ført til seinere vekst frem mot førsteslåtten. Man har likevel måttet vente på noenlunde tørt vær for å få tatt førsteslåtten.

God grovfôravling hittil i nord har ført til at nordnorske bønder har mobilisert, og satt i gang en dugnadsaksjon hvor de ønsker å bidra med rundballer til sine yrkesbrødre og -søstre i sør.

På tross av at vekstsesongen i nord best kan betegnes som normal eller god er det lokale variasjoner. På Vega fikk de sådd tidlig, men der tok en storm frøene, slik at man anslår det mangler rundt 1300 rundballer bare på Vega. Det har også vært utfordringer med isbrann.

Felles­kjøpets regionsjef medlem i nord, Johnny Stien, forteller:

ÅKER TIL GROVFÔR: I Midt-Norge har noen bønder slått åker til grovfôr. Dette gjelder hele østlandsområdet sør for Dovre.

– Spesielt langs kysten på Helgeland, Salten og Vesterålen er det mange bruk med små avlinger. Flere hadde vinterskader som de ikke fikk reparert på grunn av den våte forsommeren.

Dermed er lokal mangel på grovfôr en utfordring også i nord.

Bra start i vest – så tørt Tidligst ute med førsteslåtten hvor det ble meldt om gode avlinger, var bøndene i enkelte områder på Vestlandet. Det var nyhetsoppslag i NRK Dagsrevyen med en «gladsak» med en vestlandsbonde.

Det ble fokusert på god avling, sett opp

i mot forrige sesong hvor grovfôret på Vestlandet regnet bort.

Videre gjennom juli ble det imidlertid tørrere og varmere også i vest, noe som vil føre til underskudd på grovfôr også her. Med et mer normalt nedbørsbilde fra starten av august kan det fortsatt bli en bra sisteslått.

Midt-Norge dårligere enn normalt I Trøndelag og sør-østover mot Røros, Kvikne og Alvdal har det også vært tørt.

Avlingene har klart seg bedre her på grunn av litt lavere temperaturer enn lenger sør. Det er relativt store lokale

«I sør, spesielt de områdene meteorologene kaller «østafjells» og helt ned til Sørlandet, var nedbørsmengden betydelig lavere enn normalen.»

MANGEL PÅ GROVFÔR OGSÅ I NORD: – Flere områder i nord hadde vinterskader som de ikke fikk reparert på grunn av den våte forsommeren. Dermed er lokal mangel på grovfôr en utfordring også i nord, forteller Johnny Stien. (Foto: Oddrun Karlstad).

SAMVIRKE

#07 2018

21

TØRKESOMMER

variasjoner.

Kornåkrene står brukbart, men like godt som et normalår vil det ikke bli.

Rundt Røros og helt nord i Hedmark og Oppland meldes det om en førsteslått som har gitt 70-80% av normalen. ­Sisteslåtten tegner bra på grunn av ­nedbør i slutten av juli og starten av ­august, og kan komme til å gi et ­tilnærmet normalt volum.

Enkelte bønder har i disse områdene valgt å slå kornåkrene sine til grønnfôr.

Dette vil selvfølgelig gå utover det totale volum av korn som kommer fra disse områdene. På åkrene hvor kornet står frem til tresking fokuseres det på å berge halm, som kan bidra til å lette litt på krisen lenger sør.

Grovfôrkrise og dårlig korn østafjells Enkelt fortalt har alle østafjells, sør

for Dovre, og nedover mot Sørlandet «mistet» en hel slått. Grovfôravlingen ligger ofte på omtrent halvparten av normalen, og mange ligger enda lavere enn det.

«Store arealer korn har blitt slått som grovfôr.»

Ved Meteorologisk institutt på Blindern, Oslo, hadde man målt kun 5,0 mm nedbør gjennom juli, mot 98,2 mm i juli 2017 (kilde: yr.no). Dette illustrerer med all tydelighet hvor tørt det har vært i de sentrale deler av Østlandet, og sørover.

Store arealer korn har blitt slått som grovfôr. Det vil påvirke årets total­

volum av korn betydelig. Og siden det er ­mangel på grovfôr har halmen blitt tatt vare på de aller fleste steder. Korn­ avlingene på Østlandet er meget lave.

Vi hører ofte om avlinger på omtrent 200 kg/daa for vårkorn, og 300 kg/ daa for høstkorn sådd til rett tid. Men ­variasjonen er stor, og noen steder rapporteres det om kornavlinger langt under 100 kg/daa. Det er det de færreste av oss som har vært med på tidligere! Årets grønnsaker fra områdene rundt Mjøsa og sørover er også rammet. ­Volumet av grønnsaker vil bli lavere enn normalt, grønnsakene blir fysisk mindre, og vil se «rare» ut slik mediene kaller det.

TØRKE I JUNI: Dette flyfotoet ble tatt fredag 8. juni i området ved Gardermoen, Ullensaker kommune. Vi ser tydelig at kornet på mange skifter rett og slett ikke har spirt, som en direkte følge av tørken.

Kornprognose for årets avling Når denne utgaven av Samvirke går i trykken, f­ oreligger det ikke noen offisiell prognose for årets kornavling fra markedsregulator. Vi forventer at denne prognosen vil være på omtrent 650 000 tonn norsk korn, noe som kun er litt mer enn halvparten av fjoråret, eller ca. 55% av ­gjennomsnittet siste 5 år. Gjennomsnittsavlingene

22

SAMVIRKE

#07 2018

f­ orventes selvsagt å være lave, helt nede på nivåer vi ikke har sett siden 1960- eller 70-tallet. Det er betydelig ­usikkerhet knyttet til hvor mye av kornarealet som er høstet til grønnfôr, og dette bidrar til usikkerhet i den første prognosen. Som vanlig vil avlingsprognosen bli ­oppdatert etter hvert som man får et sikrere grunnlag.

Ny nettløsning for formidling av halm

F

elleskjøpet lanserer nå en ny halmformidlingsløsning på nett.

Den opprinnelige nettsiden var en enkel og manuell løsning som var beregnet for å komme i gang med formidlingen.

Nå er nettsiden mer brukervennlig med tanke på innlogging og unike brukere for å sikre at de som har halm til salgs eller ønsker å kjøpe kan vedlikeholde sine data selv. Den nye løsningen finner du på www.felleskjopet.no/kraftfor/ halmformidling

Alle som har lagt inn informasjon på halm­formidlingssiden fra før er flyttet over og fått informasjon om hvordan de går inn på ny løsning. Løsningen ligger i «Min Gård» på felleskjopet.no. Både kunder og ikke-kunder kan etablere brukere og få tilgang til siden. Vi håper på enda større aktivitet der fremover.

Grovfôr fra Island Felleskjøpet Agri har i samarbeid med TINE og Nortura inngått en avtale om 30 000 rund­ baller med ensilert grovfôr fra Island til ­norske husdyrprodusenter.

Island har svært god helsetilstand i land­ bruket. Dette har vært avgjørende for ­import nettopp derfra. Mattilsynet har nylig gjort en vurdering av import fra Island og ­konkludert med at fôr derfra har svært lav risiko.

Grovfôret vil bli tatt inn til utvalgte havner her til lands. Når dette fôret vil bli tilgjengelig, hvor og til ­hvilken kostnad, vil bli kunngjort så snart logistikken er koordinert. Følg med på www.felleskjopet.no for mer informasjon utover høsten.

Felleskjøpet innfører halmgaranti

F

or å sikre norske husdyr­ produsenter bedre tilgang til dyrefôr, og skape større økonomisk forutsigbarhet for kornbønder, har F ­ elleskjøpet Agri innført en kostnadsgaranti for kornprodusenter som tar vare på egen norskprodusert halm gjennom pressing og pakking. Garantiverdien av hele den

potensielle halmproduksjonen er på 170 millioner kroner.

– Beregninger tilsier at husdyr­ produsentene har behov for all halm som finnes. Det er for store verdier på spill til at vi kan vente på en løsning fra ­regjeringen som kanskje ikke ­kommer.

Derfor tar vi ansvar og innfører en

garanti for ­berging av halm slik at ­kornprodusentene med sikkerhet vet at de vil få godtgjort kostnadsdekning til pressing og pakking av halm selv om de ikke har en kjøper når ­skuronna ­starter, sier Trond Fidje, d ­ irektør Landbruk i Felleskjøpet Agri.

Se også intervju side 14.

SAMVIRKE

#07 2018

23

TØRKESOMMER

TØRKE: Med langvarig tørke er det begrenset med grovfôravlinger for kommende innefôringssesong.

Men det er hjelp å få med Felleskjøpets utvalg av kraftfôrslag.

Hvilke kraftfôrslag kan hjelpe gjennom vinteren?

Det har vært en utfordrende sesong med reduserte avlinger spesielt på Østlandet, men også for Vestlandet og Trøndelag. – Felleskjøpet har løsninger for å dekke både kraftfôr- og grovfôrbehovet for de aller fleste gjennom kommende innefôringssesong, forteller Rune Lostuen, produktsjef drøv, Felleskjøpet.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Yngve Ask

D

et er gjennomført en rekke fagmøter rundt omkring for å informere om tiltak for å komme i gjennom v ­ interen og hvilke løsninger/­ produkter Felleskjøpet har å tilby markedet.

– Vi har lang erfaring fra tidligere ­områder både i Nord-Norge og Vestlandet med lite grovfôr – og vi vet at de tiltak vi anbefaler vil fungere godt. Vårt mål er å opprettholde så høg produksjon som mulig gjennom vinteren og dette krever blant annet økt bruk av kraft­ fôrløsninger med høgt fiberinnhold.

24

SAMVIRKE

#07 2018

Dersom man har minimum 50% av normal mengde målt i kg tørrstoff, har vi løsninger som ­gjennom vinteren kan bidra til at husdyrprodusentene oppnår god p ­ roduksjon i egne besetninger. Men dette blir selvsagt arbeidskrevende for alle, men sammen skal vi klare dette, hevder Lostuen.

Utnytt resten av vekstsesongen Felleskjøpets mål har vært å ha en bred tilnærming til problemstillingene med lite grovfôr.

– I hovedsak betyr dette at kundene må utnytte maksimalt resten av vekst­

sesongen med å la graset stå så lenge som mulig ift. mengde. I år gjelder kvantitet framfor kvalitet. En del har sådd opp igjen arealer med grønnfôr (bygg/havre) eller raigras i håp om en god avling etter ca. 60 dager. Dette krever selvsagt regn for å få spiring i gang. De med gammel eng må la denne stå og evt. gjødsle en mindre mengde N – for å hjelpe graset i gang igjen ved regn, forteller Lostuen.

Viktig med beiter Beitene må utnyttes maksimalt i år, det gjelder både utmark og innmark.

– Mange vil nok i år ta hjem amme­

Tabell: Aktuelle kraftfôrslag Dyreslag

Kraftfôrtype

Mengde/dag

Kommentar

Geit

FORMEL Fiber Grovfôrmangel eller FORMEL Biff Intensiv.

Som eneste kraftfôr tåler dyrene ca. 2 kg per dag.

Geitene er pt. på beite og da kan det å supplere med FORMEL Biff Intensiv være en god løsning sammen med FORMEL Geit.

Fri tilgang sammen med fiberrikt/smakelig grovfôr (gradvis tilvenning).

Forebygger urinstein på intensiv oppfôring.

Kan brukes i kombinasjon med annet sauefôr eller som eneste kraftfôr. Kan gis i store mengder (2 kg/dag/appetitt).

Vi anbefaler å spare mye grovfôr fra innsett til ca. 6 uker før lamming. Bør øke grovfôret mot lamminga gradvis og ha appetittfôring med grovfôr etter lamming.

FORMEL Biff Intensiv

Trapp gradvis opp ift magene på dyra (6-9 kg). Kan gis etter appetitt hvis strukturrikt/ smakelig grovfôr.

FORMEL Fiber Grovfôrmangel

5-7 kg/dyr/dag

FORMEL Biff Intensiv har litt mere fiber enn FORMEL Fiber Grovfôrmangel. Kundene må velge det som passer best ift. ev. annen produksjon som f. eks. mjølk og antall siloer.

Mjølkeku (øko)

Natura Drøv Fiber er den varianten vi anbefaler – enten som eneste fôr eller sammen med annen Natura-blanding.

Kan gis opp til grensene i regelverket.

Kan gis opp til grensene i regelverket.

Sau (øko)

Natura Sau Natura Drøv Start

Må se an magene/avføringa.

Vi jobber med løsninger med mer fiber til økologisk sau.

Mer info kommer senere.

Mjølk (20-30 % grovfôrmangel)

NYHET: FORMEL Fiber

Kan gis opp til 17-18 kg/dyr/ dag. Er mer mjølkedrivende enn FORMEL Fiber grovfôrmangel vil være med samme kraftfôrmengder

Mjølkeku (30-50% grovfôrmangel)

FORMEL Fiber Grovfôrmangel

10-22 kg/ku/dag.

FORMEL Biff Intensiv eller FORMEL Fiber Grovfôrmangel

I besetninger med ammeku/ okser anbefales spesielt FORMEL Biff intensiv.

Begge leveres i bulk og storsekk.

«I år gjelder kvantitet framfor kvalitet.»

FORMEL Lam

Lam

Leveres i småsekk, storsekk og bulk.

FORMEL Sau intensiv

Sau

Leveres i småsekk, storsekk og bulk.

Okser/ungdyr

kalver/lam fra utmarka og la mordyr gå lengre for å spare innmarksbeite/vinter­ fôr. Pga. rådet om å la enga stå lengst mulig for å få mengde vil nok en del, spesielt kanskje sauebønder, ha ­mindre innmarksbeiter enn normalt. Hvis mange følger rådet om å ta lamma hjem for innefôring er FORMEL Lam en god løsning, understreker han.

Halmen er en ressurs Halmberging vil bli en viktig faktor for å sikre fiberråvarer (se egen sak).

– Ammeku, sinkyr, okser, ungdyr og voksen sau kan for eksempel gå på ­ammoniakkbehandlet halm i l­ engre perioder for å spare på grovfôret.

Mjølkeku kan også få en del halm, men de bør ha 4-5 kg tørrstoff fra grovfôret i tillegg. Vi har opprettet halmformidling på www.felleskjopet.no For at dette skal være en god formidlings­måte er det viktig at spesielt kjøpere av halm er aktive på listene der halm legges ut for salg. I tillegg stilles det en del spørsmål rundt kapasitet på ammoniakkbehandling. Det finnes alternativer med tilsetting av produkter via rundballepresse for å konservere halm. På felleskjopet.no kan man finne oppdatert info om alternativer til ­ammoniakkbehandling.

For hver rundballe en kan spare nå har en den igjen til våren. Tabellen viser at Felleskjøpet har fiberrike FORMEL-­ blandinger som er tilpasset situasjoner med lite grovfôr og som vil fungere godt i store mengder.

Ammeku

Anbefales spesielt der en mangler mye grovfôr.

Kan benyttes som eneste kraftfôr opp til ca. 8000 kg i mjølkeytelse. Anbefales å kombineres med f. eks.

FORMEL Energi Premium hos høgtytende besetninger.

Andre tilgjengelig produkter: FK betefôr (storsekk/bulk) – inneholder minimum 75% betepulp – passer godt som supplering til vanlig kraftfôr FK Kornavrens (storsekk/småsekk/bulk) – begrenset tilgang i år pga. små kornavlinger – passer god som supplering i rasjonen, men ikke for å dekke opp hele behovet for ekstra energi.

Pluss Vomstabil er et støtteprodukt for å ivareta vommiljøet ved høgere kraftfôrmengder.

«På felleskjopet.no kan man finne oppdatert info om alternativer til ammoniakkbehandling.»

SAMVIRKE

#07 2018

25

TØRKESOMMER

Torv – godt strøalternativ til halm

ENKEL HÅNDTERING: 200 liters ballene med torvstrø er hendige og enkle å håndtere, konstaterer Brit Halvorsen.

Når halmen må nyttes til fôr, er torv et ­fremragende alternativ som strø.

– Foruten å bidra til å løse en ­vanskelig ­fôrsituasjon, har torv en rekke ­positive ­egenskaper for dyr, bonde og bunnlinje, sier Brit Halvorsen ved ­Degernes Torvstrøfabrikk.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

F

or torvprodusentene er den varme og tørre s­ ommeren ­gunstig, og hos Degernes ­Torvstrøfabrikk i Østfold går produksjonen for fullt.

Dermed er de også godt forberedt på stor ­etterspørsel etter torvstrø når korn­ produsentene nå oppfordres til å ta vare på all halm til fôr.

– Vi ønsker å gjøre folk oppmerksomme på torv som et meget godt strøprodukt og håper vi kan være med å hjelpe til i den alvorlige fôrsituasjonen som tørken har skapt, sier Halvorsen.

Bra for dyr og mennesker Halvorsen tror nye brukere vil bli svært positivt overrasket over torvas egenskaper.

– Torv har en fantastisk oppsugingsevne. Én kubikkmeter torv kan trekke til seg 6-800 liter fuktighet. Det gjør at mange som bruker torv har halvert sitt forbruk av strø i forhold til flis, sier Halvorsen.

– I tillegg har torv mange unike egenskaper som virker positivt i drifta, ikke minst når det gjelder et godt og rent inneklima og god dyrehelse, fortsetter hun og trekker blant annet fram følgende:

26

SAMVIRKE

#07 2018

• All torv som pakkes ved Degernes ­Torvstrøfabrikk er støvredusert.

• Torv tar opp ammoniakkutslipp som er skadelig for luftveiene både hos dyr og mennesker.

• Torv har lav pH som reduserer ­bakteriefloraen. Det betyr mindre infeksjonssykdommer hos dyra. Et klart utslag er mindre magesyke hos alle dyrearter.

• Mindre fluer.

• Mindre benskader hos storfe.

• Mindre halebiting og leddbetennelse hos gris.

• Torv kan lett kjøres i spredemaskiner.

• Torvas etterbruk har stor gjødselverdi, og fordi den holder så godt på fuktigheten gir «torvgjødsel» lite avrenning.

Lavere veterinærutgifter – Mange av våre kunder forteller at bedre dyrehelse har ført til at de har fått mye lavere veterinærutgifter. Torv bidrar også til mindre energibehov i fjørfehus fordi den raskt sørger for riktig luftfuktighet. Når de tar hensyn til alt fra a til å, ser mange torv som det totaløkonomisk mest lønnsomme strømiddelet, sier Halvorsen.

Hun forteller også om bønder med allergier som har kunnet fortsette med husdyrhold når de har gått over til torvstrø.

Halvorsen understreker at torvas egen­ skaper som strø er forskningsmessig doku­ mentert, og viser blant annet til at Norges miljø og biovitenskapelige universitetet (NMBU) i 2005 tok kontakt med fabrikken med tanke på å få økt fokus på torvstrø med bakgrunn i forsøk i Finland. Her brukes torv i 90-95 prosent av fjørfeholdet.

Lange strø-tradisjoner Degernes har levert torvstrø til n ­ orske bønder helt siden 1940-tallet. I 2005 ble det investert i et topp moderne ­produksjonslokale, og i 2009 og 2012 ble den tradisjonsrike familiebedriften over­ dratt til Felleskjøpet.

Degernes leverer torvstrø over hele landet.

Standardvarianten av strøet pakkes i tre ballestørrelser: 200 liter, vel én kubikk­ meter som gir tre kubikkmeter løsmasse og ca. 2,5 kubikkmeter som gir seks kubikk­ meter løsmasse. Torvstrø kan også leveres løst i bulk. Strøet kan leveres i forskjellige fraksjoner og siktegrad. Særlig til fjørfe ønskes litt grovere struktur. D ­ egernes produserer også såkalt hakkeblokk (­torvklump) som er velegnet til å aktivisere fjørfe og gris.

STRØALTERNATIV: Den tørre og varme sommeren har vært gunstig for produksjonen ved Degernes Torvstrøfabrikk.

Denne torva siktes og støvreduseres før den pakkes til kundene.

LaktStart

Tilskuddsfôr til melkeku Nettovekt 10 kg

Pluss LaktStart

Energidrikk til kyr etter kalving • «Kick-start» på laktasjonen • Gjenoppretter væskebalansen • Tilfører rask fordøyelig energi, mineraler og vitaminer • Stimulerer appetitt og drikkelyst Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_LaktStart_A5_210 x 148_2018_FK.indd 1

SAMVIRKE

#07 2018

27

01.06.2018 09:53:05

TØRKESOMMER

Økt såkornareal av vårkorn skal sikre såkorntilgangen Lageret av v­ årkorn er mindre enn ­normalt.

Såkorn­arealet er ­derimot økt. I ­skrivende stund er det stor interesse for høstsådde vekster i år.

– Dette gjelder både høstkorn og høstraps, sier Jon Atle Repstad, produktsjef såvare i Felleskjøpet Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Siri Grønnerød

HØSTKORN: Ellvis er en populær sort av høstkorn.

til såkornprodusentene. Noen såkorn­ arealer ser etter forholdene bra ut, mens det ikke er tilfelle over alt.

– Såkornproduksjon er også klima­ avhengig. Imidlertid er Felleskjøpets såkornproduksjon spredd over store deler av landet for å sikre tilgangen på såkorn. Vi har dyktige såkornprodusenter både på Østlandet og i Trøndelag, noe som reduserer risikoen og sikrer avling og kvalitet, ­fremholder Repstad.

D

et er mindre lager av vårkorn i år enn ­normalt.

– Årsaken er at vi har solgt ut mye av b ­ eredskapslageret etter værets «herjinger» høsten 2017. Vi har imidlertid økt såkorn­arealet i år da vi tidlig så det ville bli et behov. Felleskjøpet har også fått dispensasjon fra Mattilsynet for å ­produsere såkorn på arealer som ikke normalt er såkornareal. Mattilsynet har stilt strenge krav til de arealene som skal benyttes slik at det ikke blir spredd floghavre.

28

SAMVIRKE

#07 2018

Dersom det blir sådd så mye høstkorn som det i skrivende stund (midten av august) ser ut til og overvintringen blir god, vil det bli mindre behov for vårkorn neste år.

– Om det blir behov for import og om det er mulig å få noe fra våre naboland som også er rammet av tørke, er det for tidlig å si noe konkret om foreløpig, påpeker Repstad.

Varierende forhold Etter den varme og tørre sommeren er det svært ­varierende tilstander i åkrene

Etterspørselen etter høstsådde vekster har oversteget alle prognoser. Felles­ kjøpet jobber kontinuerlig for å dekke etterspørselen.

– Det blir derfor markedsført sorter som vi ikke k ­ jenner like godt som de gamle traverne. Når vi tar inn slike sorter legger vi vekt på om de har vært med i inn­ ledende forsøk i Norge og hvordan de har gjort det i svenske og finske forsøk. Vi har også sett på resultater fra Baltikum. ­Tilgangen på gode sorter er også svært begrenset i våre naboland fordi de også har blitt rammet av tørken i år, sier Jon Atle Repstad.

Hva var situasjonen i 1947?

Meteorologene har i år påpekt at det ikke har vært så tørr og varm sommer i Norge ­siden 1947. Redaksjonen har tatt et dypdykk i S ­ amvirke fra høsten dette året og her gjengir vi noe av det som ble skrevet den gang.

Tekst: Oddrun Karlstad Faksimile: Samvirke, september 1947

«I de tørkeherjede strøk gjelder det å vise særlig forsiktighet for å unngå ­treskeskade».

Også med kornåkrene er det smått ­bevendt i de tørkeherjede Østlands­ fylker. Noe kan det også variere fra bygd til bygd og gård til gård, alt etter jordart og andre forhold som har vært med­ virkende. I fjell- og dalbygdene fikk de litt mere regnskurer på forsommeren så åkeren der til dels har klart seg ikke så verst. Men over Østlandets flatbygder er det mer eller mindre dårlig over alt. ­Åkeren på den jorden som lir verst av tørken er et trist og rent forstemmende syn. Der åkeren har klart seg til den har matet seg og kommet seg over det mest kritiske stadium kan kornutbyttet ikke ha blitt så verst, selv om den ser ­temmelig skral og kortvoksen ut. For mange er årets kornhøst en skuffelse.

En åker som så ganske lovende ut på forsommeren har skuffet stort med bare ca. 50 kg hvete på målet…

Kornet er svært tørt og sprødt så det gjelder å være forsiktig med treskingen.

Det samme gjelder for timoteien…

Fra forsøk vet vi at det først og fremst er hastigheten på slageren eller sylinderen som gjør at korn og frø tar skade under selve treskingen…

Der tørken har herjet blir avlingene små. Det er uunngåelig. Og en stor del av kornet blir smått og lett og må renses vekk for å få en noenlunde jevn og bra vare. Så det er om å gjøre å være varsom og fare fint med det lille en har så det

ikke ødelegges og spilles ved uforsiktig og voldsom handling.

De tørkeherjede distrikter – kjent problemstilling «Fôrsituasjonen og fôringen kommende vinter»: Tørken som denne sommer i så uhyggelig grad har herjet Østlandsområdet reiser store og vanskelig problemer. Ikke minst når det gjelder husdyrbruket og hvordan en skal komme igjennom med fjøsdriften kommende vinter.

I Akershus meldes det om at høyavlingen i 1947 ga omkring 60 % av et middels år, halm 65 %, fôrnepe, fôrbete og kålrot 56-62 %.

Til supplering av de små fôrmengder blir det innført en del høy og halm fra ­Trøndelag, noe som blir dyrt. En må gå ut fra at det er av vekslende kvalitet da det har vært mye regn der oppe i år og vanskelig bergingsforhold. Noe ytter­ ligere tilsagn om hjelpefôr eller annet fôr er ikke gitt. En må derfor gå ut fra at fôrsituasjonen blir ytterst vanskelig i vinter. Buskapene må reduseres og det har alt foregått og foregår i utstrakt grad.

Nedslakting er her den eneste utvei.

I Oppland skrives det om varierende fôravlinger. I Gudbrandsdalen og Valdres omtrent som for et middels år og neppe over 60-70 % for Hadeland og Toten­ bygdene. Rotvekst- og potetavlinger var overalt små, på en rekke bruk ligger de neppe over ca. 25 %.

Fra Vestfold meldes det om sterkt ­nedsatte fôrmengder. … Det blir en ­påkjenning for husdyrstanden og for produksjonen. Høyavlingen ble anslått til 60 % av et middels år og at det er ca.

35 000 tonn mindre høy enn vanlig.

Også i dette fylket har avlingene med ­rotvekster lidd sterkt under tørken. ­Potetene vil en anslå til 2/3 avling. ­Kornavlingene har gitt best resultat og anslås til 75 % av et middels år.

I Østfold herjet tørken stygt dette året.

Det anslås at høyavlinga ble 50-55 % av et normalår, noe som gir et under­ skudd på ca. 90 000 tonn for hele fylket. ­Halmavlinga ble noe bedre, 60-70 %.

Rotvekstene stod det dårlig til med.

Svært få fikk lagt gras i siloen denne sommeren. Håpet ble dermed satt til hå og rotvekster. Potetene ga sterkt vari­ erende avlinger etter sort og jordforhold.

Middelet lå på 1000-1500 kg per dekar.

I Telemarks øvre bygder og særlig Vest-Telemark ble det om lag middels store høyavlinger. I de midtre og nedre bygdene var avlingene lave, noen steder halvparten av normalavlinger. Samme nivå gjaldt halmen. Det var særlig på ­ettersommeren at tørken slo til i Tele­ mark og dermed ble det ikke noe slått på håen og svært lite til beite. Det gjorde at dyra måtte settes inn tidligere enn vanlig og de var i dårlig hold. På fjellet var det imidlertid bedre beiteforhold slik at småfe og andre krøtter som var på fjellet kom hjem i godt hold.

SAMVIRKE

#07 2018

29

LANDBRUKSMESSE

Tid for Agroteknikk igjen

KOM PÅ AGROTEKNIKK: Felleskjøpet er også i år tilstede med stor stand på messen i november. Bildet er fra Agroteknikk i 2015.

8.-11. november er det igjen tid for Agroteknikk.

Dette er messen der de aller fleste leverandører av driftsmidler til landbruket viser frem sine beste produkter på Norges Varemesse, Lillestrøm.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

30

SAMVIRKE

#07 2018

F

elleskjøpet Agri blir også i år å finne i B-hallen på messe­ området.

– Her skal vi vise frem det meste av det vi tilbyr til våre landbruks­kunder. Du vil finne produkter og få svar på det du måtte lure på, enten det gjelder maskiner og utstyr, korn, husdyr eller på området plantekultur,

fremholder «messesjef» for ­Felleskjøpet og representant i Agroteknikk sin ­arrangementskomite, Trond Østby.

Messen for alle Driftsmidler av alle slag – som det har vært tidligere – vil bli stilt ut på den store standen Felleskjøpet har til rådighet.

– For den som har vært enten på Bedre

Om I-mek: «Vi gleder oss veldig til å vise DeLaval sin nye melke­ robot for første gang i Norge. Roboten har forbedret seg på en rekke områder og vi forventer stor interesse for denne. ­Forbedringene gjelder både effektivitet, dyrehelse og vedlikehold.»

Frode Dahl, maskindirektør, Felleskjøpet

Landbruk eller Agroteknikk ­tidligere, er dette sikkert velkjent. I tillegg til ­produktene vil store deler av vårt salgs­ korps, tillitsvalgte og andre ansatte være tilgjengelig for å svare på nettopp dine spørsmål. Og så har vi så klart en stor messebutikk med mange gode tilbud, understreker Østby.

Det starter torsdag 8. november åpnes dørene for første messedag.

– Til denne dagen har Agroteknikk sin ­arrangementskomite invitert skoler som har fokus på fagutdanning innen land­ bruket. Dette blir altså «ungdommens dag» der de har anledning til å se hva de enkelte tilbyderne har å vise frem.

Etter stengetid denne dagen vil kåringen av nyheter som bedriftene har meldt inn foregå. På messens resterende dager kan besøkende se hvilke som har nådd opp i denne konkurransen, sier Østby.

Om landbruk: «Vi kan love spennende nyheter både innen kraftfôr, plantekultur og ikke minst i vår digitale ­satsing på å gi bonden bedre ­beslutningsstøtte for bedret resultat.»

Trond Fidje, landbruksdirektør, Felleskjøpet

Fredag er teltet kalt Agroscenen, m ­ ellom B- og C-hallen åpent for debatter og foredrag.

– Det vil være både av politisk k ­ arakter i tillegg til at gruppen «Kvinner i land­bruket» vil ha et eget o ­ pplegg. Om kvelden er det konsert i Oslo ­Spektrum, forteller han.

(Les mer om k ­ onsert­opplegget i saken om Ung bonde-­samlingen.)

Om maskiner: «Vi vil lansere en rekke nyheter også i år.

Dette blir innspurten på 100-års jubileet for John Deere og vi vil benytte utstillingen til å markere dette. Hvilke nyheter vi snakker om er foreløpig hemmelig.»

Frode Dahl, maskindirektør, Felleskjøpet

Lørdag er det også foredrag på Agro­ scenen. Her vil det være et ­interessant foredrag om grovfôr i lys av den tørre sommeren i år. Det vil også bli vist klær fra landbruket – Agrofashion – der utstillernes egne modeller vil vise deres kolleksjoner.

Søndag er det livdyrauksjon der ulike raselag vil presentere seg både med egne stands og avholde auksjonen.

Stor rift etter utstillingsplass Østby kan videre fortelle at det har vært stor interesse fra utstillere som ønsket å delta disse dagene.

– For oss i Felleskjøpet er det viktig å vise våre konsepter om Oppetid, SmartHold, Mer, bedre og renere, Bærekraftfôr og Min gård. Så kom til Agroteknikk – der vil du få vite mer om dette og mye annet. Vi vil også ha et sentralt punkt der du kan få hjelp til å finne frem på vår stand. Også styrets medlemmer, øvrig tillitsvalgte, fagpersoner og ansatte fra Kundetjenesten vil være tilgjengelig for deg som har noe på hjertet, sier Trond Østby.

Les mer om messen på www.agroteknikk.no

Dyrskun nr. 152 Møt Felleskjøpet på Norges største handels- og landbruksmesse 14.-16. september.

Felleskjøpets stand vil som tidligere år være godt synlig, og ha fokus på maskiner, redskap og andre varer og kompetanse landbruket har bruk for. Felleskjøpets selgere vil være tilgjengelig for en faglig prat og inne i teltet byr vi på kaffe og mulighet for å sette seg ned litt. Her har vi også vår populære messebutikk med mange gode tilbud.

Også i år vil styreleder Anne J. ­Skuterud og konsernsjef John Arne Ulvan bli å treffe på Dyrsku´n fredag.

Har du noe på hjertet, ta kontakt med dem på standen.

Stor møteplass Dyrsku`n er en perfekt møteplass for de med interesse for maskin og anlegg.

Med over 100 store og små aktører blir anleggsutstillingen på om lag 25 dekar det største fagområdet på messa. Her møtes anleggsbransjen, dedikerte kjøpere og nysgjerrige besøkende. I år satser Dyrsku´n videre på maskin og anlegg som stadig blir mer viktig for norske bønder.

SAMVIRKE

#07 2018

31

UNG BONDE-SAMLING

Samlingen du ikke må gå glipp av! Årets ung bonde-samling starter fredag 9. november med konsert i Oslo Spektrum. Dagen etter er det fullt program på Thon Hotel Arena på ­Lillestrøm. Sjekk ut det faglige programmet her, vi kan nesten garantere at du finner noe som er interessant for nettopp deg!

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

Å

rets konsertbegivenhet! Vi tar ikke munnen for full når det inviteres til konsert med Postgirobygget, DDE, Byting, Loveschack og Beist.

– Alle disse skal bidra til å sette publikum i topp stemning før selve samlingen lørdag 10. november, forteller Jan Kollsgård, direktør medlem i Felleskjøpet Agri.

– I forkant av konserten vil det bli et sosialt arrangement for de som deltar på samlingen, med blant annet enkel ­servering. Denne samlingen finner sted i barområdet innenfor resepsjonen på Thon Hotel Arena kl. 16.00, forteller Thor ­Haraldseth, seniorrådgiver medlem. Han er også hovedansvarlig for hele samlingen.

Velkommen til alle unge Ung bonde-samlingen er et tilbud til bønder og de som vurderer å bli bønder inntil 35 år. Overnatting fra fredag til søndag, eller fra lørdag til søndag vil være på Thon Hotel Arena.

Det vil bli satt opp busser til/fra ­Lillestrøm-Oslo i anledning konserten.

– Vi håper at så mange som mulig har lyst og anledning til å delta i lag med jevnaldrende yrkesbrødre og -søstre, sier Haraldseth.

I år er det Agroteknikk Felleskjøpet har i flere år arrangert ung

32

SAMVIRKE

#07 2018

bonde-samling enten i ­tilknytning til Bedre Landbruk eller som i år, Agroteknikk.

– Vi har satt sammen det vi mener er et både godt og varierende faglig og ­sosialt program for deltakerne. Nytt av året er at Nortura, TINE og Landkreditt er med som medarrangør. Vi starter og ­avslutter ­samlingen med fellestemaer og med ­parallelle fagseksjoner midt på dagen ­tilpasset de ulike driftsformene i ­landbruket, sier Kollsgård.

Det teknologiske landbruket Teknologiens inntog i landbruket bør være kjent for de fleste. Dette temaet vil få større plass enn noen gang før.

– Framtidas landbruk vil være ­digital på svært mange områder og med en stadig utvikling innen teknologiske løsninger er det naturlig at dette får stor ­oppmerksomhet i årets samling for unge bønder. I dag er utviklingen av både maskiner og redskap på et høyt nivå og dette vil fortsette med uforminsket styrke i årene som kommer. Felleskjøpet og våre leverandører har stort fokus på dette og ønsker å dele dette med de som skal drive morgendagens landbruk, påpeker Kollsgård.

Andre temaer Det blir altså et svært varierende program for lørdagens samling. Det vil for eksempel

i tillegg til faglige temaer også være tema om den unge bonden som tillitsvalgt i sin samvirkeorganisasjon, om helse, miljø og sikkerhet i landbruket og det vil også være et innlegg fra Årets unge bonde 2017, ­Cecilie Nilsen. Hun vil dele sine erfaringer fra egen gårdsdrift og fra året som har gått.

– Vi regner også med at motivasjons­ foredraget til Andreas Viestad, kokk, foredragsholder og skribent, vil få stor oppmerksomhet. Vi avslutter felles­ samlingen med et spennende foredrag av Olaf Tufte, bonde og toppidrettsutøver, sier ­Haraldseth.

– Lørdagen avsluttes med gallamiddag.

Blant hovedinnslagene der er kåringen av Årets unge bonde 2018. Denne midda­ gen ledes av Anne Rimmen. Hun har stor ­erfaring fra å lede denne typen arrange­ ment og bør være kjent for de fleste, sier Thor Haraldseth.

Meld deg på!

Billetter til konserten i Oslo Spektrum kjøpes på www.agroteknikk.no – billettpris er kr 645,- + kr 40,- i gebyr.

Påmelding til ung bonde-samlingen og program finner du på www.felleskjopet.no/medlem Det åpnes for påmelding i slutten av ­august og mer informasjon vil også komme på Facebook – søk på ung bonde-samling 2018.

UNGE BØNDER: 9. november er årets samling for unge bønder. Denne bør du ikke gå glipp av. Bildet er fra samlingen i 2017.

PROGRAM Ung bonde-samling 2018 Lørdag 10. november, Jan Mayen, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Tema

Foredragsholdere

09.00 Velkommen til Årets ung bonde-samling 2018

v/John Arne Ulvan, konsernsjef Felleskjøpet

Konsernsjefenes time

v/John Arne Ulvan, Felleskjøpet, Ole Laurits Lønnum, Landkreditt, Arne Kristian Kolberg, Nortura og Johnny Ødegård, direktør politikk og samfunnskontakt, TINE

«Det er ikke alt du må gjøre som generasjonen før deg». Moderne landbruk – ny teknologi og nye muligheter.

v/Bjarne Holm, Felleskjøpet

Ung bonde med innflytelse – bli tillitsvalgt!

v/Arne Elias Østerås, bonde og styremedlem Felleskjøpet og Ole Paulsen, bonde og vara til styret i TINE

12.00 Lunsj 12 fagforedrag å velge blant, innen områdene ny teknologi, klima, agronomi, finans og samvirke

Se program på www.felleskjopet.no/medlem og Facebook. Påmelding åpnes i august.

«Min arbeidsevne, gårdens aller viktigste ressurs»

v/Frøydis Haugen, 2. nestleder, Norges Bondelag

«Du store alpakka, hvilket eventyr!»

v/Cecilie Nilsen, Årets unge bonde 2017

Norsk mat inn i framtida, muligheter for norsk landbruk

v/Andreas Viestad, kokk og skribent

Olaf – odelsgutt med OL-gull

v/Olaf Tufte, bonde og toppidrettsutøver

19.00 Vel møtt til gallamiddag

SAMVIRKE

#07 2018

33

INNENDØRSMEKANISERING

Stor interesse for DeLavals nye robot – Vi er nesten utsolgt på alle de nye modellene vi får i år, sier produktsjef Jon Ivar Mælen. Neste år kommer alle Felleskjøpets melkerobot-kunder til å få den nye VMS V300.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

ROLIGERE DYR OG MINDRE AVSPARK: En dansk melkeprodusent som har testet roboten har fortalt at hvert kubesøk i roboten er redusert med ca. ett minutt, at dyra er blitt roligere og problemer med avspark mindre fordi roboten hele tiden treffer med påsettet.

D

eLavals VMS V300 ble lansert «worldwide» tidligere i sommer og roboten blir hovedattraksjonen hos DeLaval under Agroteknikk i november. Norske melkeprodusenter har tydeligvis fått med seg nyheten, for produktsjef i-mek i Felleskjøpet, Jon Ivar Mælen, forteller at det har vært «kamp» om den nye modellen.

– Det har vært stor interesse – så stor at vi dessverre ikke helt har kunnet innfri alles ønsker. Vi har solgt nesten alle de nye VMS V300-modellene vi har tilgjengelig i år og vi er utsolgt for VMS Classic. Fra 2019 vil alle våre kunder få den nye modellen, sier Mælen.

Han forteller at Norge nå i startfasen har fått en forholdsvis stor andel av produksjonen av de nye modellene fra DeLaval.

– Norge er tildelt flere roboter enn resten av Skandinavia, men etterspørselen har altså vært enda større, sier han.

34

SAMVIRKE

#07 2018

Effektiv og servicevennlig Det kanskje mest «revolusjonerende» med nye VMS V300 er en ny bilde­ teknologi som sørger for mye raskere påsett og at det ikke lenger er nødven­ dig med innlæring av «vanskelige» kuer. I følge DeLaval har roboten opptil ti prosent større kapasitet. Under ­lanseringen i juni understreket system­ ansvarlig for melkeroboter hos DeLaval, Henrik Persson, at dette var en helt ny maskin.

«Norge er tildelt flere roboter enn resten av Skandinavia.»

– V300 er tuftet på en ny teknologisk plattform. I tillegg til raskere påsett, enklere drift og økt kapasitet, er roboten også veldig servicevennlig. Servicefolk har vært med på å utvikle roboten og servicevennligheten er tatt veldig godt

RASKERE: Produktsjef Einar Iversen i DeLaval Norge viser fram kameraet på melkearmen, men det er først og fremst den nye bildebehandlingen som gjør treffsikkerheten så god og påsettet opptil 50 prosent raskere.

i mot av våre folk. Dette vil bidra til ­rimeligere service, sier Mælen.

Felleskjøpets selgere og servicefolk skal de neste ukene gjennom omfattende kursing med den nye modellen ved opplærings- og servicesenteret som DeLaval etablerer på Øksnevad på Jæren.

10 prosent økt kapasitet Fortsatt er det en infrarød laser som ­finner spenene, men den nye bilde­ behandlingen gjør forbehandling av spenene og påsett av spenekoppene opptil 50 prosent raskere enn på dagens roboter. Bedre forbehandling og ny vakuumteknologi bidrar også til mer optimal nedgiving. En dansk melke­ produsent som har hatt roboten i test, fortalte at hvert kubesøk i roboten er redusert med ca. ett minutt. Under lanseringen fortalte han at dyra er blitt roligere og problemer med avspark mindre fordi roboten hele tiden treffer med påsettet. I følge DeLaval er treff­ prosenten 99,8! Tester på gårder rundt om i Europa de siste månedene har også

vist at melkeytelsen går opp.

Alt dette gjør at kapasiteten på VMS V300, målt i melkemengde du kan klare å få gjennom roboten, er ti prosent høyere enn hos dagens VMS Classic.

Alt på mobilen Mye av det som gjør VMS V300 til en ny maskin, er de gjennomgripende endringene på softwaresiden. Fjern­ betjeningen av roboten ved hjelp av en app på mobiltelefonen eller nettbrett er utviklet videre. Mobiltilpasningen er nå identisk med touchskjermen på selve roboten, slik at all overvåking, styring og endringer kan foretas fra der du er, enten du står ved ei ku i fjøset eller sitter på traktoren.

– Vi var de første som innførte touch­ skjerm på melkerobotene. Kanskje blir vi også de første som fjerner den, spøkte Persson under lanseringen. Kundene kan nå velge om de vil ha roboten levert med eller uten egen skjerm.

å merke seg at VMS V300 kan jobbe ­sammen med VMS Classic som er fra 2007 eller yngre.

VMS V300 • 10% økt kapasitet • 99,8% treff ved påsett • 99% treff ved spenespraying • Opptil 50% raskere påsett • Mer optimal nedgiving • Redusert besøkstid • Mer enn 3 500 kg melk pr. dag

For de som har flere roboter, er det verdt

SAMVIRKE

#07 2018

35

INNENDØRSMEKANISERING

Skyver og mikser fôret

DeLaval lanserer en kombinert fôrskyver og fôrmikser – OptiDuo. Tekst og foto: Håvard Simonsen

STORE MENGDER: OptiDuo takler både ferskt gras, ensilasje og høy.

SKYVER OG MIKSER: Produktsjef Martin Evensen i DeLaval Norge har vært med på utviklingen av OptiDuo.

D

en nye fôrskyveren til DeLaval har en tilleggs­ funksjon ved at den blander og omplasserer fôret framfor dyra, slik at de hele tiden har tilgang på friskt fôr.

– Remikset og forfrisket fôr øker fôropptaket og bidrar til bedre melkeavkastning, sier produktsjef Martin Evensen i DeLaval Norge. Han har vært med på utviklingen av OptiDuo som har vært gjennom omfattende tester på melkebruk i Europa.

Evensen sier OptiDuo er unik ved at den kan håndtere store mengder fôr, enten det er ferskt gras, ensilasje eller høy.

Maskinen har en såkalt adaptiv kjøre­

36

SAMVIRKE

#07 2018

funksjon og et navigasjonssystem som gjør at den tilpasser skyving, miksing og fordeling av fôret etter fôrmengden.

OptiDuo styres etter en kobbertråd i fôrbrettet som den kan forholde seg til i fire ulike posisjoner. Maskinen kan automatisk endre fart, rygge og justere skyvevinkel. Følere i fôrbrettet kan gi maskinen beskjed om faste funksjoner, som å slå på og av mikseskruen, svinge osv. DeLaval poengterer at OptiDuo

opererer med stor sikkerhet.

Maskinen kan også utstyres med en 90 liters tank for kraftfôr, som kan gis som lokkemiddel for å få dyra til fôrbrettet.

– OptiDuo sparer mye arbeid. Basert på våre tester vil en gård med 60 kyr, der OptiDuo kjøres ti ganger i døgnet, spare 25 arbeidsdager i løpet av et år, sier Evensen.

«OptiDuo er unik ved at den kan håndtere store mengder fôr, enten det er ferskt gras, ensilasje eller høy.»

FORMEL mestrer utfordringene med lite grovfôr I Felleskjøpet er målet vårt å bidra til å opprettholde så høg produksjon som mulig, også i en vinter med lite grovfôr. Vi er opptatt av din produksjon.

I Felleskjøpet har vi landets fremste fôrutviklingsmiljø, noe siste års avdråttsliste viser ved at 83% av besetningene med høgest ytelse bruker FORMEL. I år må mange fôre med mindre grovfôr enn normalt. Vi har flere FORMEL-blandinger som hjelper å opprettholde produksjonen din også med grovfôrmengder helt ned på 50% av det normale*.

Våre fôr- og fôringsråd er prøvd i praksis og våre kunder kan bekrefte at dette fungerer. For å lykkes må gamle fôrplaner legges vekk og den kommende sesongens fôring må planlegges nøye.

• For grovfôrmengder inntil 25% under normalen* øk mengdene med eksisterende FORMEL-blanding for å kompensere for energi og protein • For grovfôrmengder fra 25 – 50% under normalen* anbefaler vi å bruke en FORMEL-spesialblanding med høgt innhold av fiber Se eksempler på noen FORMEL-fôrplaner for ulike grovfôrnivåer på våre nettsider slik at du kan komme i gang med å spare grovfôr. Når du har fått totaloversikt over tilgjengelige fôrmengder for vinteren, vil våre salgs- og fagkonsulenter hjelpe deg med å sette opp din individuelle fôrplan.

Mer info kan du også finne på våre hjemmesider: felleskjopet.no/kraftfor

* i kg tørrstoff

Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#07 2018

37

MASKINER

SVÆRT FORNØYD: Grisebonden Knut Jørgen Stramrud i Ringsaker har ikke fått kjørt sin splitter nye steinplukker fra Kivi-Pekka i så mange timer, men er veldig fornøyd så langt.

Nydyrking med ny steinplukker Flere forhold bidrar til en liten «nydyrker­-boom» mange steder i landet. Da passer det s­ ærdeles godt at Felleskjøpet for kort tid siden fikk et agentur på Norges og N ­ ordens mest solgte og ­effektive steinplukker.

Tekst og foto: Atle Abelsen

S

vineprodusent Knut ­Jørgen Stramrud (45) tar imot ­Samvirke utenfor det nye grisehuset på slektsgården Stramrud på R ­ ingsaker, rett øst for ­Brumunddal. Juni har bare så vidt kommet i gang, etter ei sein og rekordkort våronn, og ­Stramrud har knapt fått prøvekjørt sin nye ­Kivi-Pekka s­ teinplukker som han fikk fra ­Felleskjøpet i april.

– Jeg har bare fått kjørt 5-6 timer og rukket over rundt 15 mål med ny jord.

Men erfaringene så langt er meget bra, sier han.

Stramrud er en av flere gårdbrukere på Hedmark og ellers i landet som merker

38

SAMVIRKE

#07 2018

FINJUSTERES: Akkumulatoren til flextrommelen blir finjustert av Felleskjøpet før levering til kundene, slik at steinplukkeren Kivi-Pekka skal kunne håndtere kvister og stein på opptil en halv meter i diameter.

behovet for å utvide arealet med dyrka mark, nå som det ser ut til at myndig­ hetene vil skjerpe kravene til spredeareal knyttet til konsesjoner for blant annet produksjon av gris.

– Det er for så vidt ikke noe problem å bli kvitt grisegjødsla. Den danner basis for en veldig fin humus. Men det er liten betalingsvilje for den. Derfor er ­omsetningen lav, og vi må ha egne arealer for å utnytte denne fantastiske ressursen på en god måte, sier han.

– Jordene blir dessuten veldig slette og fine når vi har kjørt over med stein­ plukkeren. Får vi gjort dette på ­gunstige tidspunkter, er det med på å øke kvaliteten på jorda. Men vi skal være forsiktig med å kjøre den i åkeren om det er for tørt, da smuldrer jorda til finstøv.

Og vi kan ikke bruke den når det er for vått. Normalt er sommeren den beste tida. Om jorda allerede er oppdyrka, kan høsten være et gunstig tidspunkt, før det blir for bløtt.

Mest bygg Stramrud produserer rundt 5000 smågris årlig, og eier totalt snaut 1000 mål land. Av dette er rundt 560 mål skog, mens 285 mål er landbruksjord. Her har han mest bygg, og litt gras. Inkludert jord han leier, disponerer han rundt 340 mål dyrka mark.

– Det er litt snaut for all gjødsla grisen produserer. Derfor har vi søkt om å gjøre om 100 mål av den minst produktive skogen til å dyrke gras, sier han.

Han påpeker at denne skogen er lite drivverdig, blant annet fordi skogen er for rasktvoksende og gir dermed trevirke av lav kvalitet. Mye av arealet er dessuten gamle grusuttak som er fylt igjen med masser fra industrifelt og litt forskjellig.

Storbrann Stramrud gård ligger idyllisk til i høyden ved Bjørgedalen, med god utsikt over nabokommunen Stange i sør, og mot Mjøsa og helt over til Toten i vest. I 2011 var det en storbrann på gården. Den gamle fjøsen brant ned, og nærmere 200 smågriser gikk med.

– Jeg var heldigvis fullforsikret. Men det var fryktelig tungt med besetningen som strøyk med. Det var grusomt, sier Stramrud.

– Jeg fikk kjøpt 15 000 m3 med god matjord, som sammen med humus fra gjødsla vil komme godt med til å lage et jordsmonn som er egnet for å dyrke gras og etter hvert kanskje korn.

Han forteller at han og svært mange ­andre bønder har behov for å rette opp teigene. Mange av jordene har av ­historiske årsaker litt ujevne formater.

Moderne jordbruk og effektiv drift av jorda krever at også åkerlappene har optimale former, for å redusere b ­ ehovet for vendeteiger og få minst mulig ­jordpakking.

Han hadde uansett tenkt på å utvide driften, og oppførte et nytt og større fjøs.

I dag har de nærmere dobbelt så mange dyr som før brannen. Stramrud anslår at det er knyttet 2-3 årsverk til driften av grisehuset, og kanskje et halvt årsverk til landbruksdelen. Kona Helga jobber i bank, mens de to guttene Erik (11) og Martin (14) hjelper til på gården i ferier og helger.

– Ungene er for så vidt interessert og ivrige nå. Men det er for tidlig å si om slekta vil leve videre på gården. De lever sine liv nesten som alle andre ­ungdommer, med skole og fritidssysler, og det skjer veldig mye fra den alderen til de blir voksne, så, vi får se.

Trygt valg Grunnen til at valget falt på en Kivi-­ Pekka fra Felleskjøpet var enkel.

– Det er den de aller fleste har rundt om i distriktet. Alle jeg har snakket med er stort sett fornøyd, og jeg har etter hvert fått god erfaring med servicen og ­selgerne til Felleskjøpet. Den var ikke helt billig, men de holder seg veldig godt i pris. Derfor er de brukte maskinene også relativt kostbare.

Han har ikke så mye erfaring å bidra med så langt, men påpeker at akkumulatoren til flextrommelen, som skal sørge for at maskinen klarer å håndtere stein opptil en halv meter i diameter, måtte etter­ justeres.

Produktansvarlig David Nicolay Eik hos Felleskjøpet forklarer dette med at denne maskinen er en av de aller første de har levert til det norske markedet.

– Denne justeringen er noe vi nå utfører før vi sender maskinen til kundene, forsikrer han.

Bortsett fra dette, har Stramrud bare godt å si om steinplukkeren.

Høy kvalitet Maskinen er utviklet og markedsføres i Norden av finske PEL-Tout, som ellers er kjent for sine mange landbruksmaskiner av høy kvalitet. Finnene har veldig mye jord med mye stein, så det som er bra i Finland holder så absolutt mål i Norge.

Man kan velge mellom arbeidsbredder på 4, 5, 6 og 7 meter, og man trenger kun 70 hk på traktoren. Hydraulikkbehovet er 20 l/min. Høyre og venstre rotor (rive) samler stein og kvist i en beholder med vippehøyde på 290 cm. Maskinen har et vidt register av tilleggsutstyr som kan monteres etter behov, og den er solid konstruert for et lavt vedlikeholdsbehov.

Den skal kunne kjøres i minst 1000 timer før tennene må skiftes. Det er brukt spesialstål på de viktigste slitedelene, og delene er sammenføyd med spesialsveis for å øke levetiden.

SAMVIRKE

#07 2018

39

MASKINER

Kjørespak på alle 6R John Deere har nå besluttet å utstyre alle ­modellene i 6R-serien med den vellykkede og ettertraktede kjørespaken CommandPro. Tekst og foto: Atle Abelsen

R

esponsen og mottakelsen fra kundene på kjørespaken CommandPro med kontroll­ systemet CommandCenter har vært så overveldende at alle traktorene i 6R-serien vil kunne ­leveres med CommandPro fra høsten av.

– Dermed vil alle kunder som har siktet seg inn på dette modell-­segmentet nyte godt av den effektiviteten, ­f­­leksibiliteten og ikke minst kjøregleden som ­CommandPro betyr for kundene, sier produktsjef Tore Glærum hos ­Felleskjøpet.

Nytt nivå Både kunder, leverandører og fagpresse over hele Europa har vært ganske enige: Når John Deere først bestemte seg for å utvikle en kjørespak til noen av sine modeller, gjorde de det mer enn skikke­ lig. CommandPro har løftet ergonomi og funksjonalitet på kjørespaker opp minst ett nivå.

Gjennom det skjermbaserte kontroll­ systemet CommandCenter kan brukeren programmere CommandPro med: • 11 programmerbare knapper • vendegir • cruisekontroll • krypefunksjon • akselerasjons-aggressivitet • kjørespak-funksjonalitet Enkel fartskontroll Det umiddelbare, er at dette er en kjørespak tilsynelatende lik mange andre modeller. Du justerer hastigheten ved å vippe spaken litt eller gradvis mer framover – et lite knepp indikerer at nå er du over på den forhåndsinnstilte topphastigheten. Og tilsvarende i revers, når du vipper spaken bakover, og helt til

40

SAMVIRKE

#07 2018

null når den vippes helt tilbake.

– Farten kan også justeres med rulle­ hjulet nede på høyresiden av spaken.

Rullehjulet kan også programmeres til å justere hvilken toppfart ­traktoren skal ha. En egen knapp regulerer ­aggressiviteten på transmisjonen i tre trinn, forklarer Glærum.

En avansert cruisekontroll gir sjåføren to programmerbare hastigheter i tillegg til topphastigheten. Det er nyttig om man skifter mellom for ­eksempel arbeid på vendeteig og inne på ­jordet.

Cruisekontrollen ­programmeres via ­CommandCenter og aktiveres ved å vippe kjørespaken til høyre. ­Hastigheten kan også settes ved å trykke inn en knapp på kjørespaken for å ­programmere den farten man holder for øyeblikket.

Bom stille Spesielt begeistret har brukerne vært for funksjonen «Active Zero»: Uansett hvor tungt lass du har på traktoren, og hvor bratt bakken er, reduseres farten til bom stille – og blir stående – når kjørespaken trekkes helt bakover. Eller om du løfter beinet fra gasspedalen.

– Enkelte av de første brukerne hevder at de kan telle på ei hand hvor ofte de har vært borti bremsepedalen i løpet av de første par hundre timene bak spaken.

Sammen med den trinnløse trans­ misjonen sørger automatikken også for at all start og stopp forløper kattemykt, helt uten antydninger til rykk eller napp.

Det merkes godt under for eksempel snøbrøyting, påpeker Glærum.

Den sømløse overgangen mellom kjørespak og pedaler er for øvrig en

IMPONERT: Thea Karlsrud er fast maskinfører på slektsgården i Ski. Hun er imponert over John Deeres CommandPro, og fornøyd med at en kjørespak som er konstruert og utformet for store arbeidsnever også kan håndteres ubesværet av en sjåfør med never av hennes størrelse.

«En avansert cruisekontroll gir sjåføren to programmerbare hastigheter i tillegg til topphastigheten.»

annen snedighet sjåførene setter stor pris på. Her er det ingen «seremoni» for å skifte mellom pedalmodus og spak­ modus, eller omvendt.

Programmerbare knapper De 11 programmerbare knappene er et kapittel for seg. Sjåføren kan på forhånd programmere dem via s­ kjermen til ­CommandCenter med en rekke ­funksjoner, avhengig av hvilke arbeids­ oppgaver han eller hun står overfor.

For eksempel betjening av hydraulikk, betjening av autostyring eller vende­ teigsautomatikk.

– Tre knapper er ferdig programmert for transmisjonsstyring, der sjåføren kan velge akselerasjonsaggressivitet, i tillegg til to knapper for forhåndsinnstilt kjøre­ hastighet, sier Glærum, og fortsetter:

– Fire av bryterne, merket med ­bokstavene A–D, er doble og kan ­programmeres med funksjoner som slås på eller av. For hydraulikkuttaket kan sjåføren få flyt- og konstantpumpings­ funksjon.

Vendegir En annen nyvinning for John Deere sin del, er at vendegirfunksjonaliteten ­integreres i en kjørespak. Det «gamle» vendegiret er foreløpig ikke fjernet, og kan benyttes på samme måte som tidligere for de som er mest komfortable med det. I kjørespaken aktiverer man vendegiret ved å trykke på knappen som sitter foran på spaken, og vipper spaken til venstre.

– Krypfunksjonen aktiveres også ved å vippe spaken til venstre, men uten

å trykke inn knappen for vendegiret.

Da kan sjåføren veldig enkelt «lirke» traktoren i posisjon ved for eksempel påkopling av utstyr. Krypfunksjonen regulerer hastigheten helt trinnløst fra 5 km/t og helt ned til null, hevder Glærum.

Ergonomi John Deere har lagt store ressurser i å ­utvikle en utforming som skal gi ­maksimal funksjonalitet og kjøre­ glede, og minimal slitasje på hånd, arm, skulder og rygg. Forbløffende nok, har de maktet å komme fram til en løsning for de med store arbeidsnever, som selv kvinner med mindre hender føler seg komfortable med å betjene.

SAMVIRKE

#07 2018

41

MASKINER

4 om John Deere og CommandPro OLE J. THORPER KÅRVAND, Miland Traktor: JD 6230R, kjørt drøyt 1000 t­ imer siden september 2017. Har også en 6300 og en 2040.

Brukes til: Snøbrøyting opp mot Gaustatoppen om vinteren og i gårdsdrifta til sønnen om ­sommeren.

Om traktoren: Jeg er veldig takknemlig for å avslutte som bonde og anleggs­entreprenør med en så fantastisk ­traktor. Veldig godt hold på bakkene. Unik kjørespak.

Om kjørespaken og CommandCenter: Den har alle nødvendige kjørefunk­sjoner på fingrene, og all betjening av h ­ ydraulikken umiddelbart tilgjengelig. Ligger fantastisk godt i nevene. Har jeg problemer med p ­ rogrammering får jeg hjelp av sønnen min. Han kjører en 6155R og har mye av det samme på sin skjerm. En sensor tukla litt i vinter, men det fiksa Felleskjøpet enkelt med å fjern­ kople seg til t­ raktoren. ­Transmisjonsbetjeninga er veldig grei, svært nøyaktig fartsjustering. Stor fordel med to hastighetsinnstillinger på ­knapper på kjørespaken.

CHRISTIAN DOBLOUG, Brumunddal Traktor: JD 6250R, kjørt 1000 timer siden januar Brukes til: Anleggsvirksomhet, snøbrøyting, massetransport og maskinflytting Om traktoren: Veldig god traktor. Sprek og god maskin, med utrolig god komfort man raskt ­venner seg til.

Om kjørespaken og CommandCenter: Veldig god ergonomi for mine hender. ­Funksjonene er utformet og plassert slik at det er svært enkelt å kjøre traktoren kun med spaken. Ryddig og enkelt oppsett for å kunne stille inn ønskede funksjoner.

Enkel å programmere, lett å sette seg inn i via skjermen. Har kjørt mye med kjørespak tidligere, men savner ingen ting på denne.

KJETIL KRISTIANSEN, Nord-Statland Traktor: JD 6250R, kjørt mer enn 650 timer siden desember Brukes til: Entreprenørvirksomhet, snøbrøyting og maskintransport Om traktoren: Suveren traktor.

Fenomenal trekkraft og utrolig lavt drivstofforbruk.

Om kjørespaken og CommandCenter: Veldig god. Ligger veldig godt i handa. Slipper å slå over brytere for å gjøre om fra kjørespak til gasspedal, kan bruke pedalene samtidig. Jeg er ikke spesielt datakyndig, men den er v ­ eldig enkel å programmere selv for meg. ­Fleksibel nok til mitt bruk, det er nok av muligheter. Logisk transmisjons­betjening. E ­ rgonomien passer godt for mine store never.

ESPEN BRINCHEN, Skotselv Traktor: JD 6250R, kjørt nærmere 300 timer siden mai, samt en 7530 Brukes til: Anleggsvirksomhet, ­maskinflytting og graskjøring Om traktoren: Veldig fornøyd Om kjørespaken og CommandCenter: Veldig enkel og grei. Noe som alle kan få til.

Får veldig god kjøreflyt.

42

SAMVIRKE

#07 2018

Ny i kvekekampen!

Gallup Super 360

Nyhet!

Mot kveke og annet ugras i korn.

Les alltid etiketten før bruk.

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#07 2018

43

MASKINER

BRUKERVENNLIG: John Deere 6250R med CommandPro kjørespak og CommandCenter er så brukervennlig at selv John Peder Gjerlaug, som sliter med en alvorlig muskelsykdom, kan være i fullt arbeid for Pål H. Dobloug Maskin AS.

Begeistret over kjørespaken John Deeres nye CommandPro kjørespak forenkler avansert traktorkjøring så mye at selv personer med nedsatt førlighet kan utføre alle oppgaver med traktoren. Maskinen mangler nesten bare heis for å få merkelappen «full ­universell utforming».

Tekst og foto: Atle Abelsen

44

SAMVIRKE

#07 2018

O

g heis, det fikk maskin­ fører John Peder Gjerlaug (39) av arbeidsgiveren Pål H. Dobloug Maskin AS, Hamar, da de ­investerte i ny John Deere 6250R med CommandPro kjørespak til en av sine beste maskin­ førere. I samarbeid med ­sveiseverkstedet T. L. Mek AS på Hamar spesial­konstruerte de en heisanordning på den sterke og svært fleksible traktormodellen.

Felleskjøpet har bidratt med teknisk ­ekspertise, mens Hjelpemiddelsentralen på Elverum ga velvillig økonomisk støtte for å bidra til at Gjerlaug – som er rammet av en alvorlig muskelsykdom som gjør ham avhengig av forskjellige hjelpemidler for å kunne bevege seg rundt – er i fullt arbeid uten å trenge mer hjelp enn litt bistand til å flytte rundt på ting.

– Såpass må vi kunne gjøre for en likandes, pålitelig og ikke minst dyktig maskinfører som vi har hatt i arbeid her hos oss i snart ti år, sier daglig leder Pål Helge Dobloug i entreprenørfirmaet.

Solgt etter prøvekjøring Gjerlaug har tidligere kjørt flere John Deere-traktorer uten kjørespak og med mekaniske girkasser, og kunne

«Det snedige er at man kan skifte helt sømløst ­mellom kjørespak og ­pedaler.»

HEIS: Den eneste modifikasjonen av John Deeres modell 6250R som John Peder Gjerlaug trengte, var en ­spesialkonstruert heisanordning så han kommer seg ut og inn av førerhuset.

i utgangs­punktet ikke tenke seg å gå over til kjørespak. Men sykdommen har gradvis forverret seg, og på et tidspunkt ble det klart at arbeidsredskapen måtte modifiseres for at han skulle kunne bruke maskinen fullt ut i fortsettelsen.

– Men så fikk jeg prøvekjøre en 6250 med kjørespak i fjor, og da var jeg solgt! Bare jeg kommer meg opp i førerhuset, betyr ikke mine bevegelsesutfordringer noe spesielt. Jeg har absolutt alt jeg trenger lett tilgjengelig på spaken, og ­armene mine fungerer like bra som hodet – eller like dårlig, alt ettersom, ler han.

Og han har fortsatt nok førlighet i beina til å betjene pedalene, om det skulle trenges.

– Det snedige er at man kan skifte helt sømløst mellom kjørespak og p ­ edaler.

Man trenger ikke å trykke på noen knapper eller gå inn i noen menyer for å skifte mellom forskjellige k ­ jøremoduser.

Beveger jeg spaken, er det den som kontrollerer maskinen. Tråkker jeg ned en pedal, er det den som fungerer som fartsholdere eller brems.

Maksimal oversikt Det hjelper også på Gjerlaugs situasjon at førermiljøet i traktoren er utformet med tanke på maksimal oversikt 360 grader, uten å bevege kroppen så mye.

– Jeg har speil og kameraer som ­hjelper meg, og jeg har forbløffende god oversikt rett foran traktoren, på tross av ­størrelsen, sier han.

Gjerlaug trekker også fram den gode ­ergonomien på konsoll og kjørespak, og ei trinnløs girkasse som sikrer at ­maskinen kan manøvreres kattemykt.

– Det blir mye kjøring att og fram for eksempel om vinteren når jeg rydder snø. Med mekanisk girkasse kunne kjøringen bli litt «røkkete». Med denne transmisjonen blir kjøringen silkemyk.

Det merker jeg veldig godt etter en lang dag i førerhuset, jeg blir mye mindre sliten av det.

At førerhuset dessuten er veldig godt støydempet bidrar også til ­mindre ­slitsomme arbeidsdager. Med ­funksjonen VRS – Variable Ratio Steering – kan han få fullt rattutslag med færre ­omdreininger. Det kan spare armer og skuldre ved enkelte oppgaver.

– Det er egentlig ganske bemerkelses­ verdig at denne traktoren allerede nærmest er tilrettelagt for maskinførere med min type bevegelseshemming, hvis du ser bort fra heisen. Det er bra for meg, og ganske sikkert også en fordel for førere med full førlighet i alle lemmer, sier han.

Sjefen, Pål Helge Dobloug, skyter inn at de også har en hjullaster som Gjerlaug betjener, med kjørespak.

– Også på den har vi spesialkonstruert og montert en heis til John Peder, sier han.

Aldri for mye hestekrefter John Peder Gjerlaugs arbeidsoppgaver hos Dobloug Maskin for det meste er snøbrøyting og strøing om vinteren, og gjødselspredning og andre gårds­ oppgaver om sommeren.

– Strengt tatt kunne vi klart oss med en modell som var ett trinn mindre – og billigere. Men skulle vi ha kjørespak denne våren, måtte det bli en 6250. Og hestekrefter får man strengt tatt aldri for mye av i denne jobben, sier Gjerlaug.

Han er også veldig fornøyd med ­brukervennligheten til ­kjørespaken og CommandCenter, der han kan ­programmere de forskjellige ­funksjonene.

– Jeg hadde ingen spesielle kunnskaper om hvordan man programmerer slike systemer i utgangspunktet. Men jeg forstår veldig lett ut fra skjermbildene hvordan jeg skal gjøre det. Den ene ­gangen jeg har stått fast, ble det løst raskt og greit med en telefon til ­Felleskjøpet. ­

SAMVIRKE

#07 2018

45

PÅ GÅRDEN

Egget eller høna?

Ja takk, begge deler I vakker utsikt til Tyrifjorden kakler hvitkledde damer. De økologiske ­verpehønene til den ferske eggprodusenten Tore Strande har hatt gode ­forutsetninger for høy ytelse og produksjon. Strande forteller at produksjon av verpehøns har gitt mersmak og overskudd på bunnlinja.

Tekst og foto: Anne Line Dørum, fagsjef verpehøns og Åse Marte L. Ånestad, fagrådgiver, Felleskjøpet

I

utgangspunktet hadde ikke Tore Strande tenkt å drive hjemgården.

Han hadde gitt odelen til en yngre bror for lenge siden. Da broren tok over en annen gård i f­ amilien meldte spørsmålet seg på nytt. En ­revurdering og avgjørelse ble tatt. I 2012 flyttet Strande og kona tilbake til Braak Gaard like sør for Hønefoss. Frem til

46

SAMVIRKE

#07 2018

2015 jobbet Strande fulltidsjobb utenom gården.

– En morgen våknet jeg og hadde ­plutselig kun lyst til å jobbe på gården, sier han.

Heltidsbonde – Jeg så ikke annen mulighet enn å slutte med jobben jeg hadde utenom.

Å jobbe fulltid utenom gården og lære seg planteproduksjon ble krevende på sikt. Jeg har ikke lyst til å gå rundt å ha dårlig samvittighet. Jeg klarte ikke å være hundre prosent tilstede med gårds­ arbeidet, på jobb utenom gården, og med familien. For at ikke en av dem skulle bli lidende måtte jeg velge. Jeg valgte livet på gården sammen med familien, sier en

ØKOLOGISK: Tore Strande er veldig glad for at han valgte økologiske verpehøner, og har noen håndfaste prinsipper angående dyrevelferd og produksjonsdyr.

Her er han sammen med Felleskjøpets Åse Marte L. Ånestad.

INNE OG UTE: Økologiske egg inne og produsentene er ute.

lettet Strande.

– Og jeg stortrives slik det er nå!

– Det er stort sett planteproduksjon, korn og poteter, som har vært inntekt her på gården, forteller Strande. Han antar at det er cirka 350 mål med poteter og 800 mål med korn. De er fortsatt i oppbyggingsfasen på planteproduksjon slik at arealer og mengden produksjon øker stadig. Tore Strandes far er hoved­ ansvarlig for planteproduksjon, mens Strande selv er delaktig.

Eggproduksjon – Da jeg så for meg et liv som heltids­ bonde måtte vi ha noe mer på gården.

Planteproduksjon er fint, men det er veldig sesongavhengig. For å være heltidsbonde må du ha litt å gjøre hele tiden. Vi var inne på tanken om jordbær­ produksjon en god stund. Men da vi fikk spørsmålet om å bygge hønsehus tidlig på høsten 2016 måtte jeg sette meg ned med kalkulatoren, forteller Strande.

Etter et par regnestykker, og et krav fra Strande om å få økologisk ­leveringsavtale med Den Stolte Hane, gikk de i gang med bygging. Han fikk forhandlet kontakt med et byggfirma ved hjelp av ­konsulenter i Felleskjøpet. Første spade­ tak skjedde 15. november samme år og i slutten av april 2017 flyttet 7500 høner inn i et flunkende nytt betonghus.

– Både Felleskjøpet og byggfirmaet har

vært enestående i sin oppfølging av både byggeprosessen og levering av utstyr.

Det gjorde at jeg som nært forestående produsent, i perioden, slappet totalt av fordi jeg visste at det kom til å gå bra, smiler han.

– En av årsakene var at jeg kunne omgi meg med mange kaklende ­damer, ­humrer Strande. – Men fra spøk til alvor; det er veldig ålreite dyr, de er ­takknemlige og du får i stor grad formet flokken slik du ønsker.

Flerbrukshus – Hønsehuset er prosjektert slik at det ved en senere anledning er mulighet for å ha maskiner eller annen produksjon her inne, sier Strande. Likevel håper han å drive med økologisk eggproduksjon i mange år til.

– Det er blant annet ekstra høyt under taket og det er lagt opp varme i hønse­ huset fra gårdens eget ­flisfyringsanlegg.

Det falt seg veldig naturlig å velge innredning fra Felleskjøpet, Landmeco Etasjesystem Combo med et langsgående platå på aviaret. Det gir en god oversikt over toppen på aviaret, påpeker han.

Selve dyrerommet er delt i tre ­avdelinger som er påkrevd i økologisk ­eggproduksjon. Tilgang til uteareal er på den østvendte veggen av huset.

– Økologisk produksjon er dessuten den eneste produksjonen du får garantert for dyrevelferd. Lover og regler sier at vi er pålagt å utvise god samhandling med dyr, samt ivareta deres naturlige behov. Det er utrolig viktig for meg at jeg kan levere fra meg et produkt jeg vet f­ orbrukeren setter pris på og har forståelse for arbeidsmengden jeg har lagt ned i dette, fremholder han.

Økologiske høner Strande er veldig glad for at han ­valgte økologiske verpehøner, og har noen håndfaste prinsipper angående dyre­ velferd og produksjonsdyr. Disse ­prinsippene gjorde at økologisk egg­ produksjon var det riktige valget.

Det vises godt at han tar vare på ­verpehønene sine. De er sysselsatt med oppklipte gjødselbåndrester, peckstone og forskjellige leker av ulikt design inne i dyrerommet. Strande er opptatt av tilgangen på grovfôr.

– Det er en av flere viktig sysselsettings­ tiltak for dyrene, og her har dyrene til enhver tid tilgang på varmebehandlet Hartog Compact Lucerne.

Utfordringer Å bygge et helt nytt bygg med nytt anlegg kan medføre utfordringer under­ veis. Flokken til Strande har opplevd strømbrudd ved noen anledninger,

SAMVIRKE

#07 2018

47

PÅ GÅRDEN

noe som har medført en mer stresset flokk. Til tross for strømbruddene har hønene virkelig stått på og produsert.

– Jeg har investert mye tid på hønene i etterkant av slike hendelser slik at de ikke blir veldig påvirket av uforutsette situasjoner.

Han legger ikke skjul på at det har ­hjulpet i stor grad å ha investert i Mafa siloer til bygningen. – Sammen med et kraftfôr som oppleves å bli levert med jevn kvalitet, har dette gått som smurt i mitt første innsett, forteller Strande. Økonomi Strande har hatt et inntrykk av at hus­ dyrproduksjon er noe som utelukkende har økonomisk vinning.

– Jeg føler man kan tolke det dithen at mange med konvensjonelle p ­ roduksjoner har så trang økonomi at det blir et press på å gjøre minst mulig for å få mest mulig tilbake, sukker Strande.

– Det kan i noen tilfeller bety at det blir

«Både Felleskjøpet og byggfirmaet har vært enestående i sin oppfølging av både byggeprosessen og levering av utstyr.» investert mindre tid på dyrevelferd.

Han legger ikke skjul på at det er dyrere å bygge til økologisk drift enn ­konvensjonelt.

– Slik prissystemet er nå er det noe romsligere økonomi hvis du er en flink økologisk bonde. Det krever mer tid i fjøs og ved stell, forteller Strande, og fortsetter: – Jeg setter utrolig pris på at jeg kan bruke god tid i fjøset, gjøre en god jobb og ta en ekstra runde med god ­samvittighet. Det er det jeg får betalt for – være litt mer på når regelverket er litt strengere og noe mer rigid. Jeg har ikke

hatt lyst til å ha dyra mine inne når jeg vet de kan være ute. Det hadde gitt meg dårlig samvittighet, avslutter Strande.

Verpehønene til Strande er blitt utrangert når denne artikkelen leses. Ved 75 ukers alder ligger hønene på godt og vel 90 % verping. Han plukker lite feil­ lagte egg og dødeligheten i ­besetningen har vært minimal. Utsorteringen på pakkeriet ligger rundt 2 %. Summen av disse tallene gjør at økonomien blir godt i innsettet. Strande avslutter med å si at han gleder seg til fortsettelsen på dette verpeeventyret, og tar inn nytt innsett i august.

Ulvan møtte Gausdal-bønder

Agroteknikk og ung bonde-samling

Konsernsjef John Arne Ulvan har besøkt tørkerammede bønder i Gausdal. – Bra at

I november er det igjen tid for landbruksmesse og ung bonde-samling.

Felleskjøpet tar ansvar, sider de. side 30 Ulvan møt Gausda te side 8 l-bønde Agrotekn bonde-s ikk og ung amling I

Kjørespak på alle 6R Nå tilbyr John Deere og Felleskjøpet kjørespaken CommandPro på alle modellene i 6R-serien. side 40

Samvirke #07 Samvirk # e 07 113. ÅRGANG

november messe og er det igjen tid for landb ung bonde ruksside 30 -samling.

Kjøresp ak på

Nå

alle 6R

tilbyr John kjørespaken Deere og Felles i 6R-serien. CommandPro kjøpet på alle mode August side 40 llene

2018

113. ÅRG

ANG

r Konsernsjef tørkeramme John Arne Ulvan Felleskjøpe de bønder i Gausdhar besøkt t tar ansva al. side 8 r, sider de. – Bra at

August 201

8

Reddes av halm og pågangsmot Redde Algarheim har tatt grep og på s av hMorten i en adramatisk lm fôrsituasjon med g a hjelp av Felleskjøpets Tonje ngsm Morten Storlien. ot i en dra Algarheim har ma tatt

side 10 grep hjelp av tisk fôrsitua sjo Felleskjø Storlie pets Tonn med n. je

side 10

NESTE SAMVIRKE KOMMER 20. SEPTEMBER 2018 UT PÅ TUR: Hønene til Strande liker godt å ta seg en tur ut. – Jeg vil gjerne at dyrene skal ha god utetilgang, sier han.

Samvirke retter I juninummeret av Samvirke side 36 kom vi til å skrive et feil navn.

Kona til Jan Kjønnås heter Laila – og ikke Astrid. Vi beklager dette.

Red.

48

KJØPER MASKINER OG REDSKAP

SLIPING AV KNIVER

Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet. Tlf. 968 10 381 el. epost: tomek766@vp.pl

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­ matrise med kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

SAMVIRKE

#07 2018

SIKRE OVERVINTRINGEN: Forsøk i Sverige har vist at overvintringen av høstkornet kan forbedres ved tilførsel av mangan om høsten.

Overvintringen i høstkorn Varmen og ­tørken denne sesongen har ført til skuffende ­avlinger og mange tresket rekord­tidlig.

Et lyspunkt er at den ­tidlige treskingen har gjort det mulig for flere å så høstkorn.

Tekst: Jan-Eivind Kvam-Andersen, agronom, Yara Norge Foto: Håvard Simonsen

F å bruke.

or å bedre overvintringen av høstkornet kan det være ­aktuelt å bladgjødsle. YaraVita® MANTRAC PRO® og YaraVita® GRAMITREL® er begge aktuelle

Manganmangel Mangan er et mikronæringsstoff som er nødvendig for veksten, og mangel kan føre til utvintring. Manganmangel oppstår ofte på lett, luftig jord og hvor pH er høy, men kan også forekomme på tyngre jordarter. Et typisk tegn på manganmangel er at det er grønnere i kjøresporene enn utenfor. Årsaken til dette er at pakket jord er mindre luftig, og mangan i jorda er da i en form som er tilgjengelig for plantene.

Mangan bedrer overvintringen En forsøksserie i høsthvete og høstbygg utført i Sverige i 2010-2012 (Stoltz, E & Wallenhammar, A.C. 2012), viser

forbedret overvintring ved tilførsel av mangan om høsten. Avlingsutslagene for å tilføre mangan var størst i høstbygg med inntil 12 % avlingsøkning for blad­ gjødsling høst og vår.

YaraVita®-anbefaling Til høstkornet kan det som et generelt tiltak mot mikronæringsmangel være aktuelt å bladgjødsle med 100-300 ml/ daa Gramitrel. Da får man med seg kobber, sink og magnesium i tillegg til mangan. Har man erfaring med at ­manganmangel er hovedproblemet, er det mer riktig å bruke 100-200 ml Mantrac Pro. YaraVita®-produktene har god blandbarhet. Hvis man tenker å behandle mot overvintringssopp, er det enkelt å kombinere dette med en bladgjødsling.

Sjekk alltid blandetabellen i Plantevern­ katalogen til Felleskjøpet eller Yara sin app TankmixIT før du blander et blad­ gjødslingsprodukt med andre midler. Så ser vi fram mot en bedre sesong neste år!

­

BRUKTMARKED ØNSKES KJØPT Glassfiberkasse til gammel Vicon ­pendelspreder, for gjødsel. Tlf. 959 13 906 (Østfold)

Fiskebu/jaktbu, står på boggihenger, last 1995 kg, isolert, liten vedovn, 2,05 x 3 meter, 2 sengeplasser, kr 40.000,-.

Tlf. 416 25 373 (Valdres)

Planeringsskjær, 2,30-2,50 meter, m/el. uten hydr. regulering, maks kr 15.000,-.

Tlf. 934 26 982 (Oppland)

Claas Disco 2650 slåmaskin, hel og pen, verkstedkontrollert av Fron traktorservice i 2016, kr 45.000,-. Weckman M4 tilhenger, 2012-mod., m/høye lemmer, meget pen, kr 35.000,-. Okel tømmerstaker, passer til flere hengere, kr 5.000,-. Alle priser + mva. Tlf. 41 41 80 95 (Østfold)

TIL SALGS Logosol sag M7, med el-drift. Laftefres. med el-motor. Rammesag med motorsagdrift, en meter skjærebredde. Alt er i bra stand og klar til bruk.

Tlf. 908 61 366 (Buskerud) Vossakasse, m/avlessarelevator.

Tlf. 480 31 414 (Oppland) Feiemaskin for traktor, frontmontert, Bama serie 20, bredde 2,30.

Ikke m/oppsamler, bud over kr 10.000,-.

Tlf. 414 70 730

Hjulaksel m/brems til tilhenger, kr 1.500,-. 4 stk. 10,0/75-15,3 tilhenger­ hjul, nye, m/6 bolter boltavst. 100 mm, á kr 500,-. ESAB KC170 sveiseapparat, m/bensinmotor, kr 2.500,-. Lister SB51OK drikkekar, m/varme, nytt, kr 800,-. Butterfly usynlig hundegarde, m/ sender, halsbånd og 2 x 100 m. tråd, nytt, kr 1500,-. Oljetank, m/ramme for feste av

arm og 3 pkt. til Ferri kantklipper, ny, kr 3.000,-. Tlf. 995 67 627 (Telemark) Kverneland kultisvans, m/r.trommel, 3,60 m bred. Fiat 780 DT, -80 mod., ganske brukbar stand. Case 895 XL, -93 mod., strøken traktor. Tlf. 918 72 485 (Østfold) ORKEL S 2010, kraftig 2 m V-fres, m/ Triangel og 3-pkt. redskapsfeste, hydr. sving av tut, m/slepesko og pto-aksling m/ brytebolt, klar til bruk, kr 15.000,- + mva.

Tlf. 481 28 383 (Telemark) Claas Dominator 38, m/hytte og kutter.

Tlf. 936 59 425 (Trøndelag) Kongskilde Germinator, 4 meter.

Väderstad slodd, 5,2 meter. ­Simulta slep, m/storsekkran, 2,5 meter. ­Weckman kornhenger, 10 tonn. Rauch ­sentrifugalspreder, 1200 kg nyttelast. Alt i god stand. Tlf. 970 23 952 (Buskerud)

SAMVIRKE

#07 2018

49

SMARTHOLD

Smartere med ny slaktegriskalkulator

SAMARBEIDER: Bjørn Ole Inderberg har ofte besøk av salgs- og fagkonsulent svin hos Felleskjøpet Steinkjer, Kine Berntsen Letnes. Sammen vurderer de tallene de får ut av systemet, og legger strategier videre for hvilke grep Inderberg bør gjøre.)

Felleskjøpet har utviklet en «slaktegris­kalkulator», et verktøy som har vært ute til pilottesting hos utvalgte produsenter i trekvart år.

Tekst og foto: Geir Fjeld

50

SAMVIRKE

#07 2018

S

laktegriskalkulatoren – eller FORMAT Vekstmodell Slakte­ gris som er det offisielle navnet, er en del av det nylig lanserte SmartHold-konseptet fra Felleskjøpet. SmartHold handler rett og slett om å drive litt smartere, slik at bonden skal få mer ut av innsatsmidlene som legges inn. Digitale verktøy, ­teknologi og sensorikk er en viktig del av dette.

Fra Felleskjøpets side er planen å åpne den nye slaktegriskalkulatoren for alle interesserte i forbindelse med Kraftfôr­ møtet i september, og det er ting som

HJEMMELAGET VEKT FUNGERER: Inderbergs ­hjemmelagde veieplattform fungerer godt til formålet, og er et bevis på at det går an å drive smartere med relativt enkle midler.

tid, sier slaktegrisprodusenten fornøyd, og det er artig å se at det lar seg gjøre med relativt enkle grep. – Systemet ­hjelper meg også med å se hvordan andre ­variabler slår ut. Jeg har ti griser på 11 kvadratmeter binge, noe som ­fungerer greit. Men det blir trangt på slutten når grisene kommer opp i 100 kilo. Det kunne være interessant å se hvordan det ville arte seg hvis jeg skulle prøve ni griser pr. binge.

tyder på at dette er noe å glede seg til.

En av få testpiloter Bjørn Ole Inderberg er en av slaktegris­ produsentene som har testet det nye verktøyet i pilotfasen, og så langt har han meget gode erfaringer. Inderberg driver gården Elvarheim i Beitstad i Steinkjer kommune, hvor han har et fjøs med om lag 50 årspurker. Han ­leverer årlig 1100-1200 slaktegris, og han ­selger også noe smågris av overskuddet i ­produksjonen.

Kine Berntsen Letnes jobber som salgsog fagkonsulent svin hos Felleskjøpet på Steinkjer, og hun har vært pådriver for å få Inderberg til å ta i bruk og teste den nye slaktegriskalkulatoren.

– Sånn umiddelbart var jeg litt skeptisk til å pådra meg flere manuelle arbeids­ rutiner i hverdagen, minnes Inderberg.

Men etter å ha prøvd en stund har jeg fått gode rutiner på det, og slik det fungerer i dag bruker jeg neppe mer enn en halv­ time ekstra i uka.

Laget egen veieplattform FORMAT Vekstmodell Slaktegris ­handler i Inderberg sitt tilfelle om at han ­sammenstiller dyrenes vekst og vekt med fôrforbruket. Inderberg sitt fjøs er ikke satt opp med alskens moderne ­sensorer og vekstkameraer, derfor må han både veie, og føre grisenes vekt ­manuelt inn i systemet.

– Jeg har en egen hjemmelagd veie­ plattform, som jeg er godt fornøyd med, forteller Inderberg. Jeg veier et ­representativt utvalg dyr – det er snakk om åtte griser til sammen, fra to ­forskjellige binger pr. pulje. Grisenes vekt noterer jeg på en lapp, og deretter

fører jeg det inn i kalkulatoren, sammen med data om tildelt fôr.

Bedre kontroll i hverdagen Når dataene er lagt inn i slaktegris­ kalkulatoren kan røkteren sammenlikne med en «idealkurve» som ligger inne i systemet, eller han kan også sammen­ likne med sine egne tidligere puljer.

– Han får en unik oversikt over vekst­ utviklingen som han ikke hadde ­tidligere, påpeker Letnes.

– Den åpenbart største fordelen er at han kan reagere raskere, og justere fôr­ mengde etter behov. Hvis grisene vokser litt saktere i perioder kan han tildele litt mindre fôr. På samme måte kan han tildele mer når vekstkurven tilsier at det trengs.

Med dette verktøyet for hånden bør det også bli enklere å prøve litt forskjellige ting, som man kanskje kviet seg for å prøve tidligere. Hvis man for ­eksempel vil se hvilken effekt det har å bruke andre fôrtyper i perioder, vil man etter ganske kort tid kunne se om det faller heldig ut eller ikke.

– Hos meg ser det ut til at fôrtypen Flex 120 fungerer best i fase 1, mens Vekst 105 fungerer best i fase 2 for slaktegris, ­konstaterer den erfarne svineprodusenten.

Sparer kostnader på fôr Ett av hovedmålene i det lange løp er å kunne spare fôr, og dermed også ­kostnader. Etter at han tok i bruk slakte­ griskalkulatoren har Inderberg kommet ned på et fôrforbruk under 2,5 fôr­ enheter pr. kilo tilvekst. Dette er et mål som er bedre enn en tredjedel av de beste besetningene i Ingris 2017.

– Dette er et mål jeg har hatt i lengre

Andre ytre faktorer Det er også interessant å se hvordan andre utenforliggende faktorer påvirker grisenes vekst. I løpet av mai opplevde Inderberg en litt rar utflating i vekst­ kurven, som heller ikke fagkonsulenten fra Felleskjøpet kunne forklare sånn uten videre.

– Men så begynte vi nøste opp litt. Det viste seg at den perioden hvor grisene vokste saktere enn forventet var ­sammenfallende med en unormalt varm periode i mai, sier Letnes. Temperatur kan altså ha betydelig innvirkning på vekst hos gris, og her ser vi det også klart og tydelig ut fra vekstkurven, påpeker Letnes.

Ingen fasit, men gode indikasjoner Hverken Letnes eller Inderberg tror at man kan finne noen «fasit» eller et fast mønster som vil gi samme utslag på alle puljer ved hjelp av slaktegriskalkulatoren.

– Det sier seg selv at når årstid og temperaturen spiller inn, vil en ­«sommerpulje» arte seg annerledes enn en «vinterpulje», og slik vil det nok alltid være, sier fagkonsulenten.

Uansett vil systemet gi gode ­indikasjoner på hvordan det ligger an i løpet av de tre første ukene. Etter hvert som systemet har vært i bruk over noen år er det også sannsynlig at man vil kunne lese ut ­nyttige sesongbaserte data. At man fra år til år for eksempel kan begynne å ­sammenlikne sommerpuljene.

– Det hadde vært interessant å få med noe flere variabler også, for ­eksempel vannforbruk, og en mer nøyaktig ­registrering av temperatur, funderer Inderberg.

Det finnes løsninger for dette i Farm­ Online fra Skov – men enn så lenge ­virker det ikke som Inderberg er helt klar for den investeringen.

SAMVIRKE

#07 2018

51

PÅ GÅRDEN FORMAT Stjerne slaktegrisfôr:

For høy tilvekst og lavt fôrforbruk På Grimset gård på Løten utenfor Hamar, møter vi Julie Engeloug og hennes svigerfar Christen Engeloug. De har prøvd fôret FORMAT Stjerne til sine slaktegriser, og er meget godt fornøyd.

Tekst og foto: Geir Fjeld

GRISENE: Glade, friske, sterke og robuste griser på Grimset gård. (Foto: Julie Engeloug.)

M

ed på besøket er Terje Heggelund, fagkonsulent svin hos Felleskjøpet i Hamar, som er spent på å høre om hvilke erfaringer svineprodusenten har med FORMAT ­Stjerne. På gården produseres det ­mellom 1780 og 1880 slaktegris pr. år.

– Ja, det har vært en merkbar forbedring etter at vi gikk over til Stjerne-fôret, sier Julie Engeloug.

– Det er mindre halebiting, og det virker som dyrene blir sterkere og mer robuste.

Vi har tidligere opplevd å ha griser som bare blir sittende, og ikke reiser seg opp.

Det har vi ikke hatt noe av etter at vi byttet fôr.

– FORMAT Stjerne har høy ­konsentrasjon av vitaminer og ­mineraler, sier ­Heggelund, og fortsetter: – Dette gjør fôrtypen egnet for ­besetninger hvor det også er et poeng at man skal ha et relativt lavt fôropptak pr. kg tilvekst. Fôret har en råvaresammen­ setning som spesielt fremmer utvikling av gode bein og ledd hos slaktegrisen, og det er meget sannsynlig at det er denne effekten som har gjort seg gjeldende her.

Generasjonene samarbeider Svigerfar Christen Engeloug er et kjent navn i miljøet for de som driver med slaktegris. Han har drevet gården siden

52

SAMVIRKE

#07 2018

1978, og begynte med slaktegris i 1987.

De som har fulgt med har nok registrert at den erfarne bonden har vært å finne på Ingris-toppen mange år på rad.

Generasjonene samarbeider godt, men det er den relativt «ferske» svine­ produsenten Julie Engeloug som har hovedansvaret i svinefjøset i det daglige.

– Jeg har ikke noen bakgrunn fra gård og dyrehold, så jeg har måttet lære litt underveis. Jeg har selvfølgelig h ­ entet kunnskap der den er å finne. Blant annet har jeg gått på Norsvinskolen.

Det var veldig nyttig. Og så har jeg en kunnskapsrik læremester og mentor i svigerfar, legger hun smilende til.

– Julie skal ha all mulig ros for den jobben hun gjør, og hvor fort hun har tilegnet seg kunnskap som skal til. Dette handler om både teori og praksis, og så har du det administrative med logistikk og kontorarbeid. Det er ikke så rent lite å sette seg inn i, sier den tydelig stolte svigerfaren.

SPF-gris fra fast leverandør På Grimset har de såkalt SPF-gris ­(specific pathogen free – se ­faktaboks) som er spesielt frisk og fri for smitte.

Disse grisene får de fra en fast smågris-­ leverandør, Spangen gård i Løten.

– På Spangen gård hvor grisene kommer fra bruker de også fôr fra Felleskjøpet, sier Terje Heggelund fornøyd.

SPF-grisen er på mange måter ­«visjonen» for fremtidig norsk svine­ produksjon, hvor man tar sikte på best mulig dyrehelse, og minst mulig sykdom og smitte. SPF-grisen har også gode egenskaper med tanke på å nyttiggjøre seg fôret, ta opp næringsstoffer og vokse raskere.

– Smittevern er viktig, og på mange måter er det en trygghet i å få grisene fra en fast leverandør, understreker Julie Engeloug. – Vi vet hvor de kommer i fra, og vi vet hvilket «regime» grisene har vært under før de kommer hit.

Snitt: 2,47 fôrenheter Julie og Christen Engeloug og ­fagkonsulent Heggelund samler seg rundt rapporter og notater for å se på tingenes tilstand. På den puljen som gikk til slakt sist, gikk det med totalt 43 835 kg fôr på 240 gris. Heggelund finner frem kalkulatoren og regner raskt.

– Det utgjør 201 fôrenheter pr. gris, noe som er meget bra, konstaterer han.

Hvis vi ser litt på vektutviklingen, var gjennomsnittlig vekt pr. gris inn på 31,7 kg. Gjennomsnittsvekt ut ved slakt var på drygt 76 kg.

Heggelund taster videre på kalkulatoren.

– Jeg får i snitt 2,47 fôrenheter pr. kg ­tilvekst, sier Heggelund, og ­kommenterer videre: – Norsvin sitt

IMPONERT: Generasjonssamarbeid på Grimset gård. Julie, og svigerfar Christen Engeloug er imponert over hvilken effekt de har fått ut av FORMAT Stjerne.

gjennomsnitt for 2017 var 2,68 og 2,60 for SPF-slaktegris. De beste 25% ligger på 2,49 så dette fôrforbruket hos ­Engeloug ligger helt i landstoppen!

Han påpeker at dette bekrefter at ­FORMAT Stjerne er kraftfôret for dem som tilstreber høy tilvekst med lavt ­fôrforbruk. Røkterne i Løten bifaller denne konklusjonen.

Dyrere, men verdt det for oss – Selv om FORMAT Stjerne er litt dyrere enn FORMAT Vekst og Flex så opplever vi at vi får valuta for pengene, i form av bedre helse og færre dyr som må tas ut underveis, sier Julie Engeloug. Det er virkelig interessant å se forskjellene ut i fra hvilken fôrtype vi bruker.

– Felleskjøpet har fått tilbakemelding fra flere produsenter som har opplevd bedring i både helse og tilvekst når de har byttet fra Vekst eller Flex til FORMAT Stjerne, ved at grisen får et kraftfôr som er mer konsentrert på mikronærings­ stoffer, sier Heggelund.

Skjønt - det er ikke sikkert det er riktig for alle. Produksjoner som har et ­normalt fôrforbruk og tilvekst kan spare penger på å velge FORMAT Vekst eller FORMAT Flex.

– Jeg er mektig imponert over den jobben som gjøres hos Felleskjøpets Fôrutvikling, skyter Christen Engeloug inn som en kommentar til det Heggelund sier.

50 fôrslag til svin – For oss handler det mer om nytte og resultat, enn at vi skal selge den dyreste fôrvarianten til alle produsenter, det handler om rett fôr til rett tid repliserer Heggelund.

Felleskjøpet har 50 fôrslag bare til svin, og tar sikte på å være gode rådgivere og samarbeidspartner for bonden. Norsk gris er i verdenstoppen både i helse og i produksjonsresultater og krever forskjellig fôr til forskjellig tid, derav det store sortimentet. Sammen med gode registreringer kan fagkonsulentene gi best mulige råd, og alltid finne et fôr som passer behovene til den enkelte ­produsent. Dette bidrar videre til å skape best mulig økonomi på den enkelte gård.

VURDERER: Fagkonsulent Terje Heggelund ser på slakterapporter, vurderer kvalitet, og regner på fôrenheter sammen med røkterne på Grimset. De konstaterer at det har gått med 2,45 fôrenheter pr kg tilvekst.

SPF-gris • SPF står for «specific pathogen free». Dette betyr at ­besetningen skal være fri for smittestoffer som kan gi smittsom grisehoste, smittsom lunge- og brysthinne­betennelse, nysesyke, ­svinedysenteri og skabb.

• SPF-opplegget startet i 1997, i regi av Norsvin og Helsetjenesten for svin. Bakgrunnen var en utbredt forekomst i avls- og formeringsbesetningene av smittestoffer som kan gi nysesyke og smittsom lungeog brysthinnebetennelse.

• SPF ble etablert på grunn av manglende metoder for medisinsk sanering av disse bakteriene.

SAMVIRKE

#07 2018

53

FAG HUSDYR

Problemfri avvenning med FORMAT Pigg­ Flere besetninger opplever tap og redusert ­tilvekst hos smågrisen som følge av diaré og sykdom rundt avvenning. Felleskjøpets ­kraftfôr ­FORMAT Pigg er testet i tre besetninger og ­resultatene viser at dette nye fôret hjelper grisungene gjennom denne tøffe perioden, gir bedre økonomi til bonden og bedre miljø.

Tekst: Victoria Bøhn Lund

F

or å forebygge diaré og ­ødemsyke bruker enkelte ­besetninger sinkoksid i ­perioden rundt avvenning.

Det er i EU enighet om å fase ut bruken av medisinske ­doser sink i smågrisfôret innen 2022 og det ­diskuteres for tiden alternative ­løsninger. Medisinske doser sink er høye nivåer i fôret utover det som regnes som grisens næringsbehov. Det høye nivået gir en effekt i tarmen som hindrer diaré.

Bruken av medisinsk sink bør ned I Norge er det allerede forbudt med bruk av rutinemessig høye nivåer av sink, kraftfôret skal kun ­inneholde grisens ernæringsmessige behov for mikro­mineralet sink. Unntaket er besetninger med store helseproblemer rundt avvenning, der det er tillatt med medisinsk sink på resept fra veterinær for en begrenset periode. Vi kan forvente at regelverket vil bli innstrammet også i Norge. Bruken av medisinsk sink er både negativt for miljøet og smågris­ produsentens økonomi. Å klare seg uten er dessuten et sunnhetstegn for ­besetningen som gjør at man kan oppnå bedre tilvekst og fôrutnyttelse. Alle svineprodusenter bør derfor søke å ­redusere bruken av medisinsk sink.

Hvorfor oppstår sykdom ved ­avvenning?

I Norge skjer avvenning rundt 4-5 ukers alder, fra naturens side en alder hvor grisens fordøyelsessystem er for

54

SAMVIRKE

#07 2018

umodent til å starte med fast føde.

I ­naturen ville den fått en gradvis ­avvenning fra purkemelka fra 8 ukers alder. Immunforsvaret til grisungen er svakt ved 4-5 ukers alder og i tillegg er alle endringene som oppleves ved ­avvenning stressende for grisen. Purka forsvinner og dermed kilden til både næring og varme. Det er også purka som i stor grad har styrt fôringstidene ved å kalle på grisungene, så når hun er borte spiser ofte grisungene mindre og sjeldnere. Dette fører til ­strukturelle ­endringer i tarmslimhinnen hos grisen som gjør at grisen ikke like lett tar opp næringsstoffene fra fôret. Fôret beveger seg da saktere gjennom fordøyelses­ kanalen. Dette er uheldig fordi ufordøyd fôr passerer bakover til tykktarmen der det blir næring for ­uønskede e-koli­ bakterier. Disse ­oppformerer seg og grisen får diaré.

Forebygg med riktig management Avvenningsdiaré kan til stor del fore­ bygges ved riktige tiltak. Grisungene skal ha rene, tørre og varme ­forhold ved avvenning. Rolig håndtering av dyra og minst mulig blanding av ­ukjente dyr minimerer stress. Bruk av grovfôr til smågrisen rundt avvenning er positivt for å holde fordøyelsen i gang. Tidlig tilvenning til kraftfôr gjør fordøyelses­ kanalen bedre forberedt når melka blir borte. Riktig valg av kraftfôrtype, samt å fôre lite og ofte, bidrar til at grisen fordøyer mest mulig av proteinet i kraftfôret og reduserer dermed faren for diaréutbrudd.

FORMAT Pigg Denne høsten lanserer ­Felleskjøpet kraftfôret FORMAT Pigg med e­ kstra fokus på de besetningene som har ­avvenningsutfordringer. I dette ­kraftfôret kombineres lettfordøyelige proteinråvarer med råvarer som skaper best mulig vilkår for proteinfordøyelse i mage og tarm. Dette resulterer i at ­mindre ufordøyd kraftfôr passerer bakover i tarmen og blir bakteriemat.

Smågrisfôret brukes fra fødsel til 10 dager etter ­avvenning og er et fase 1-fôr.

Fornøyde testbesetninger I utviklingen av FORMAT Pigg har vi testet fôret i flere besetninger som ­tidligere har måttet bruke medisinske doser sinkoksid for å få bukt med diaré hos smågrisen ved avvenning.

Tilbakemeldingene fra testvertene er gode. Lars Kristian Rustan driver en kombinert besetning i Revetal, Vestfold.

– Jeg har i mange år brukt sink for å få bukt med avvenningsdiaré hos smågrisen.

Uten sinkoksid opplevde jeg en del tap av smågris, i størrelsesorden 2-5 % per pulje. Jeg har i utprøvingen av FORMAT Pigg oppnådd de samme resultatene som med sinkbehandling. Salgsvektene er like gode og jeg har ikke mistet gris pga. avvenningsdiaré. Dette gjør at jeg kommer til å fortsette med FORMAT Pigg også etter avsluttet testperiode.

En annen produsent som testet kraft­ fôret er Abraham Aarsland i Rogaland.

Han fikk høre om kraftfôret av sin kraft­ fôrkonsulent i Felleskjøpet ­Rogaland

GODE SALGSVEKTER: – I utprøvingen av FORMAT Pigg har jeg oppnådd de samme resultatene som med sinkbehandling. Salgsvektene er like gode og jeg har ikke mistet gris pga. avvenningsdiaré, forteller Lars Kristian Rustan. (Foto: Privat).

ENDRET FÔRINGSREGIME: Sigurd Ramstad er en av tre testverter på nye FORMAT Pigg. – Jeg tror ­Felleskjøpet er på sporet av noe med den nye blandingen. FORMAT Pigg er veldig greit å bruke både tørt og i våtfôringsanlegget, så dette fôret vil jeg fortsette med, sier han. (Foto: Victoria Bøhn Lund).

Agder og ville prøve et kraftfôr som kunne hjelpe grisungene bedre gjennom avvenningen.

– Tidligere har jeg brukt små mengder sink rundt avvenning for å unngå diaré.

Jeg tildeler smågriskraftfôr manuelt de første 10 dagene og går deretter over til våtfôr. Fôringsopplegget med FORMAT Pigg de første ukene passet således godt i mitt system, forteller Rogalandsbonden.

Erfaringene etter prøveperioden er gode.

Smågrisen har god appetitt på fôret og grisen ser frisk og fin ut. Aarsland plan­ legger å fortsette med FORMAT Pigg.

Kombinerer med andre tiltak I Fet, Akershus, driver Sigurd R ­ amstad kombinertproduksjon hvor deler av smågrisen fôres opp hjemme på gården og resten selges. Også Sigurd har ­tidligere vært plaget med avvennings­ diaré hos smågrisen. Han har tidligere brukt medisinsk sinkoksid. I utprøvingen av FORMAT Pigg har han ikke brukt sinkoksid, likevel har han ikke mistet gris. Dette er positivt for svinebonden som ønsker å fortsette med FORMAT Pigg.

– Tidligere har jeg brukt FORMAT ­Robust 150. Under testingen av FORMAT Pigg har jeg ikke brukt sinkoksid. Jeg opplever fortsatt at jeg må fôre forsiktig i perioden rundt avvenning for å unngå diaré. I tillegg tilsetter jeg syre i våtfôret til smågrisen og de får avvenningstorv.

Disse tiltakene sammen med FORMAT Pigg har gjort at jeg har lite tap etter avvenning og salgsvektene er ­uforandret

TILDELER MANUELT DE 10 FØRSTE DAGENE: – Jeg tildeler smågriskraftfôr manuelt de første 10 dagene og går deretter over til våtfôr. Fôringsopplegget med FORMAT Pigg de første ukene passer godt i mitt system, sier Abraham Aarsland. (Foto: Gert Vognstoft, FKRA).

fra da jeg brukte sinkoksid. Jeg tror Felleskjøpet er på sporet av noe med den nye blandingen og stoler på deres fagkompetanse. FORMAT Pigg er veldig greit å bruke både tørt og i våtfôrings­ anlegget, så jeg velger å fortsette med dette fôret, sier Ramstad.

Et samarbeid for vellykket avvenning Erfaringene Ramstad har gjort seg er ærlige og vil nok gjelde enkelte ­besetninger. Kraftfôret kan ikke løse alt i en besetning med avvenningsdiaré eller ødemsyke. Målet til Felleskjøpet har

vært å lage et kraftfôr som hjelper grisen å takle forandringen rundt avvenning bedre slik at avvenningsproblemene blir mindre eller i beste fall helt borte. I testbesetningene har vi opplevd begge deler. Sammen med tiltak i fjøset for god ­hygiene, lite stress og lavt smitte­ press legges grunnlaget for en vellykket avvenning. Om vi lykkes med å hjelpe bonden i å redusere bruken av ­medisinsk sink er dette bra både for miljøet, svinenæringas omdømme og bondens økonomi.

SAMVIRKE

#07 2018

55

FAG PLANTEKULTUR

Tidlig innhøsting gir god mulighet for å ta kveka Kveke kan bekjempes effektivt i stubbåkeren.

I år med tidlig tresking og fjerning av halm, er det gode muligheter for bekjempelse i ­stubbåker.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

G

odt resultat av kveke­ sprøyting er avhengig av at det er god gjenvekst, og at saftstrømmen i plantene er nedadgående slik at glyfosat transporteres ned i røttene.

Normalt vil kveke og annet rotugras ha god gjenvekst etter 3-4 uker etter tresking. Med årets tørkesommer må en antagelig ha nedbør for å få den ønskede tilveksten.

FØR SPRØYTING: Det er viktig med god gjenvekst av kveka før sprøyting.

«Normalt vil kveke og annet rotugras ha god gjenvekst etter 3-4 uker etter tresking.»

56

SAMVIRKE

#07 2018

Kveke Kveka skal ha utviklet 3-4 friske blad før plantene sender saftstrømmen og dermed glyfosat ned i røttene. ­Plantene skal være i god vekst, og kveka må ikke være stresset av tørke etc. ved ­behandling. Ved bruk av de vanlige glyfosatformuleringene (360-formu­ leringer) skal det gå 10-14 dager før det jordarbeides etter behandling. Dette er for å få god effekt på røttene. Det er ikke alltid at kveka har mistet farge på denne tiden.

Optimale forhold Faktor

Viktighet

Plantene i god vekst

++++

Kveka minst 3-4 blad

+++

Vannmengde under 20 l/daa

+++

Oppholdsvær minimum 4 timer. 1 time for Roundup Flex

+++

Høy luftfuktighet

++

Sprøyting på formiddagen

Produkt

Gram glyfosat/l

Dose per dekar mot kveke

Tid fra behandling til jord­ arbeiding

Regnfast

Avstand til vann

Annet

++

Gallup Super 360

360

200 - 500 ml

10-14 dager

4-6 timer

3m

Ny. 20 liter

Tørre planter

++

Glypper

360

300 - 400 ml

10-14 dager

4-6 timer

3m

Fases ut. 20 liter

Optimal sprøyteteknikk generelt

++

Roundup Eco

360

300 - 400 ml

10-14 dager

4-6 timer

3m

1, 5 og 20 liter

Temperatur over 15 °C

+

Roundup Flex

480

150 - 300 ml

2 dager

1 time

3m

15 liter

Ved bruk av Roundup Flex er det ­tilstrekkelig med to dager fra ­behandling til jordarbeiding under optimale sprøyteforhold. Grunnen til dette er at denne formuleringen har raskere opptak i plantene.

Midler og doser I år har vi et nytt glyfosatprodukt, Gallup Super 360. Dette er en 360-formulering tilsvarende Roundup Eco. Dosering mot kveke i stubb varierer fra 150 til 500 ml per dekar. Største dose brukes ved mye kveke. Se tabell. For å ta eventuelt annet rotugras (tistel, burot etc) må dosen økes.

Annet rotugras Det er litt forskjellige erfaringer med hvor god effekten er på ulike r­ otugras ved sprøyting om høsten. Med en tidlig høst og ved gode fuktighets­ forhold får vi på mange av artene en ­gjenvekst. Mot burot og hestehov har vi ­erfaring med god effekt, selv ved vanlig ­kvekedosering av glyfosat. Mot tistel er det ønskelig å øke til 500-600 ml av en 360-­formulering. Mot åkersnelle har glyfosat tilnærmet ingen effekt. Dog kan man merke seg hvor flekkene med snelle er, og så behandle dem en ekstra runde med f. eks MCPA neste år i kornet.

Ved redusert jordarbeiding Mot ett- og toårige ugras (tunrapp, ­balderbrå m. fl.) bør en normalt sprøyte 2-3 uker etter tresking og før ­ugraset setter frø. Pass på her også at det er tilstrekkelig gjenvekst. Der høst­ sprøyting er mulig er dette å foretrekke framfor vårsprøyting. Ved årlig bruk, er «halv kvekedose» (150-200 ml/daa) ­tilstrekkelig til å holde de fleste ugras­ arter, også kveke, i sjakk. Ved større kvekemengder og seinere sprøyting

(kveke 3-5 blad) benyttes likevel full kvekedose.

Vannkvalitet Vann til utblanding av glyfosat må være av god kvalitet. Humusholdig vann inaktiverer glyfosat slik at effekten blir dårligere. Ekstremt hardt vann (kalkholdig) reduserer også effekten av ­glyfosat. Reduser derfor vannmengden til 10 liter per dekar. Dosen kan også økes med 50-100 ml i forhold til gitte anbefalinger, dog ikke utover det som er maksimalt anbefalt på etiketten.

Sprøyteteknikk Sprøyteteknikken har innflytelse på effekten av glyfosat. Liten væskemengde øker effekten, mens dråpestørrelsen ikke har betydning. Vannmengden bør derfor ikke være over 20 liter per dekar (10 liter ved veldig hardt vann). Bruk avdrifts­ reduserende dyser for å unngå avdrift til omkringliggende arealer. Bomhøyden bør ikke være mer enn 40 cm over stubben når det sprøytes ut mot kanten.

Dette for å hindre skade på ­graskantene rundt jordet slik at ikke arter som glyfosat ikke tar blir dominerende. Et godt etablert grasdekke er det beste for å hindre vanskelige ugras i å etablere seg.

Sprøyting om morgenen med utsikter til sol gir gode sprøyteforhold, men det må ikke være kraftig dugg på plantene.

Regnfasthet Etter større nedbørsmengder (over 30 mm) bør vi vente et par dager, slik at vannet er drenert vekk fra rotsonen.

Det er viktig at midlet tørker inn på ­planta og det bør derfor sprøytes på tørre ­planter og det skal helst være minimum fire ­timer med opphold etter ­sprøyting. ­Under ustabile forhold anbefales Roundup Flex, som bare trenger en time

opphold for å bli tatt opp i plantene.

Vinter Ofte er glyfosatbehandling i stubb det siste som gjøres av sprøytearbeid for sesongen. Vask og rengjør sprøyta godt med All Clear Extra. Gjør sprøyta klar for vinteren med å tilsette frostvæske mv. slik at rør og slanger ikke fryser og pakninger ikke tørker ut.

Ny i kvekekampen: Gallup Super 360 • Felleskjøpet Agri lanserer i høst Gallup Super 360.

• Produktet inneholder 360 g glyfosat per liter og er godkjent tilsvarende som andre glyfosatformuleringer.

• Produktet leveres i 20 liters kanner.

• Gallup Super produseres av en av Europas største glyfosatprodusenter, Barclay Chemicals i Irland.

• Produktet har vært på markedet i mange europeiske land, bl. a.

Sverige.

• Det er gode erfaringer med ­formulering og agronomisk effekt, under skandinaviske forhold.

SAMVIRKE

#07 2018

57

TELEFONOVERSIKT FELLESKJØPET Felleskjøpet Agri – tlf. 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

SALGSKONSULENTER I-MEK Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf. 907 60 436 (Nittedal, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Gjøvik, Gran, Jevnaker, Lunner, Vestre og Østre Toten) – storfe Thomas Lundeby tlf. 971 93 747 (Østfold, Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Fet, Oslo, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Rælingen, Ski, Vestby, Nes, Skedsmo, Sørum, Nesodden, Ås, Ringerike, Hole, Lier, Røyken, Hurum, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Nord- og Sør-Odal) – storfe Leif Erik Haugli tlf. 975 86 701 (Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Våler, Åmot, Åsnes, Trysil og Stor-Elvdal) - storfe Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Akershus, Oslo, Hedmark) – svin/fjørfe Jürgen Høie tlf. 900 27 920 (Follo) – korn Erik Hoel tlf. 901 29 061 (Hedmark, Oppland, Akershus – ikke Follo) – korn Stig Nordli tlf. 915 19 038 (Gausdal, Lillehammer, Nord- og Sør Fron, Ringebu, Øyer og Østre Toten) – storfe Torgeir Jorde tlf. 995 35 699 (Vestfold, Østfold, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Ål og Nore og Uvdal, Etnedal, Nord- og Sør Aurdal, Nordre og Søndre Land, Vang, Vestre og Østre Slidre) – storfe/geit Øystein Lian tlf. 476 69 004 (Kongsberg, Drammen, Flesberg, Krødsherad, Modum, Rollag, Sigdal, Nedre og Øvre Eiker, Telemark og Vestfold) – storfe Alf Kristian Movik tlf. 954 05 547 (Østfold – kun fjørfe, Vestfold, Buskerud, Telemark og Oppland) – korn og fjørfe Thomas Frakmo Tveråen tlf. 913 51 539 (Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset) – storfe Bjørn Steineide tlf. 905 03 381 (Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå) – storfe Lina Bringsli tlf. 926 08 921 (Akershus, Oslo, Buskerud, Hedmark og Oppland) – fjørfe Erik Blakstad Haave tlf. 994 84 343 (Akershus, Oslo, Buskerud, Hedmark og Oppland) – småfe Vestlandet: Birger Morten Veland tlf. 974 61 271 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad (nord 25%), Lindås, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden) – storfe Asbjørn Fretland tlf. 971 78 934 (Balestrand, Jølster sør for Skei, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Aurland, Årdal, Førde, Gaular, Høyanger nord for Sognefjorden, Naustdal, Askvoll, Fjaler og Hyllestad) – storfe Ivar Soltveit tlf. 941 63 234 (Hele Vestlandet) – småfe Vidar Haugland tlf. 416 41 501 (Hele Vestlandet – geit hele området, storfe i Stranda, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Eid, Hornindal, Selje, Stryn (Panoramavegen) og Vågsøy) Lars-Markus Svensson tlf. 951 56 516 (Sykkylven, Giske, Haram, Nesset, Rauma, Sandøy, Skodje, Sula, Vestnes, Ørskog, Ålesund, Midsund, Gjemnes, Sunndal og Molde Hareid, Herøy, Norddal og Sande) – storfe Harald Rønning tlf. 916 50 811 (Hordaland, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund) – svin/fjørfe Eivind Solstad tlf. 920 90 623 (Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Halsa, Kristiansund, Smøla og Tingvoll) – storfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Molde, Smøla, Sunndal, Tingvoll, Rindal og Surnadal) – svin Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Rindal og Surnadal) – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 (Rindal og Surnadal) – fjørfe/korn Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (Rindal og Surnadal) – småfe Trøndelag: Torstein Bjerkan Klev tlf. 481 22 080 (Meråker, Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe Pål Karlseng Wigdahl tlf. 917 19 196 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan og Osen) – storfe Ole Jon Gjøås tlf. 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) – storfe Oddvar Langset tlf. 478 60 726 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu og Trondheim) – storfe Sten Ketil Kjelås tlf. 908 36 381 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy, Mosvik, Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker, Frosta, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe Knut Jostein Brenne tlf. 911 33 849 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy, Mosvik, Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker, Frosta, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe Thomas Frankmo Tveråen tlf. 913 51 539 (Røros og Holtålen) – storfe Tor Egil Nicolaisen tlf. 901 72 003 (hele fylket) – småfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 ((hele fylket) – fjørfe/korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (hele fylket) – svin Jørgen Sæther tlf. 416 09 564 (Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Lierne, Namdalseid, Namskogan, Namsos, Overhalla og Røyrvik) – storfe, mjølkeku, hest Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Nærøy, Vikna og Leka) – storfe Nordland: Kjetil Aslaksen tlf. 909 76 831 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) – storfe

58

SAMVIRKE

#07 2018

Kredittavdeling – Tast 3 og 5 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 mandag–fredag kl. 08.00­–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00 Servicetelefon reservedeler – Tast 3 og 2 Åpen 24-7 Vakttelefon I-mek teknisk, telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lør-, søn- og helligdager kl. 07.00–21.00)

Ronny Otto Sørensen tlf. 400 48 219 (Ballangen, Evenes, Narvik, Øksnes, Sortland, Andøy, Lødingen, Bø, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan) – storfe Trygve Harald Nøstvik tlf. 913 75 239 (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 ((hele fylket) – fjørfe/korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (hele fylket) – svin Troms: Torfinn Bang tlf. 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken samt Svalbard) – storfe Ronny Otto Sørensen tlf. 400 48 219 (Tjeldsund, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Harstad, Skånland, Lavangen og Bjarkøy) – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 ((hele fylket) – fjørfe/korn Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 (hele fylket) – svin Finnmark: Johan Muotkajervi tlf. 995 86 761 – storfe Torstein Husby tlf. 984 38 624 – korn/fjørfe Odd Arne Nordahl tlf. 979 84 055 – svin FAGKONSULENTER KRAFTFÔR/PLANTEKULTUR Østfold og Akershus: Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr kalkun Anders Hellgren tlf. 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Tonje Marie Storlien tlf. 915 68 396 – kraftfôr drøv Therese Larsen Kirkeby tlf. 480 67 479 – kraftfôr svin Bjørn E. Engebretsen tlf. 992 05 593 – plantekultur/biogjødsel Hedmark: Oskar Hjermstad tlf. 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf. 902 92 672 – (Eidskog, Elverum, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Sør-Odal, Ringsaker, Stange, Trysil, Våler og Åmot) – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf. 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf. 414 31 556 – kraftfôr svin Jon Neerland tlf. 913 77 318 – kraftfôr kalkun Bjørnar Vasaasen tlf. 959 26 252 – plantekultur Maren Kveen Løken tlf. 940 36 023 (Tynset, Os, Tolga, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og ­ Stor-Elvdal) – kraftfôr drøv Alf Kristian Movik tlf. 954 05 547 (Vestfold) – korn/fjørfe Lina Bringsli tlf. 926 08 921 (Østfold, Buskerud og Telemark) – fjørfe Oppland (minus Hadeland): Elisabeth Røragen tlf. 911 72 126 (Skjåk, Vågå og Lom) – drøv (Sel, Dovre og Lesja) – småfe Ivar Steine tlf. 913 53 938 – kraftfôr svin og fjørfe Øystein Slåen tlf. 959 01 536 (Fron, Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringebu) – drøv Chatrine Johansen tlf. 976 68 364 (Østre og Vestre Toten, Søndre og Nordre Land og Etnedal) – drøv John Ove Hoel tlf. 482 80 537 – plantekultur/korn Guro Lajord tlf. 950 00 553 (Valdres m/omegn) – kraftfôr Buskerud, Vestfold, Telemark og Hadeland: Trygve Bjørge tlf. 958 10 093 (Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf. 957 87 383 (Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Eirin Trintrud tlf. 958 86 629 (Hallingdal og Numedal) – kraftfôr Åse Marte Langrud Ånestad tlf. 992 41 103 – fagrådgiver fjørfe Nina Irene Horgen tlf. 995 94 346 (alle fylkene) – svin Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal: Brynjulf Måkestad tlf. 917 15 314 (Bergen) – kraftfôr og plantekultur Helge Gullbrå tlf. 481 25 764 (Vaksdal, Lindås, Radøy, Masfjorden, Feidje, Gulen og Meland) – drøv og plantekultur Jenny Wright Johnsen tlf. 900 68 187 (Granvin og Ulvik) – fagrådgiver kraftfôr og plantekultur Britt Lilly Hylland permisjon til mai 2018 Grim Erik Gillestad tlf. 906 34 501 (Skei, Førde) – kraftfôr og plantekultur Eilev O. Rønnekleiv tlf. 952 85 086 – kraftfôr fjørfe Bastian Weiberg-Aurdal tlf. 952 01 391 (Ålesund, Vestnes og Rauma) – drøv og plantekultur Harald I. Dalsbø tlf. 900 22 941 (Hele Vestlandet) – kraftfôr, svin/fjør Åshild Tiller tlf. 452 27 840 (Molde, Eide, Fræna, Averøy, Aukra, Midsund, Nesset, Tingvoll, Gjemnes

og Kristiansund) – kraftfôr og plantekultur Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Aure, Halsa og Smøla) – kraftfôr og plantekultur Jon Rune Mork tlf. 907 33 667 (Stryn, Hornindal, Norddal, Stranda, Nordfjordeid, Bremanger, Gloppen, Vågsøy, Selje, Vanylven, Ørsta og Volda) – drøv og plantekultur Ingunn Løvsletten tlf. 922 46 402 (Sunndal) – fagrådgiver drøv og plantekultur Britt Lilly Hylland tlf. 993 14 756 (Voss, Vik i Sogn, Balestrand, Sogndal, Luster, Aurland og Lærdal) – drøv og plantekultur Adrian Berggraf Grøvdal tlf. 414 10 209 (Vaksdal, Lindås, Meland, Radøy, Modalen, Masfjorden, Gulen, Feidje og Austrheim) – kraftfôr og plantekultur Trøndelag og Helgeland: Guri Kristina Johansen tlf. 971 97 410 (Nord-Trøndelag og Helgeland) – fjørfe/egg Jørgen Formo tlf. 909 63 362 (Innherred og Namdalen) – svin Ivar Bjerkan tlf. 992 77 007 (Innherred og Namdalen) – fjørfe/kylling Jenny Lovise Olstad tlf. 932 05 797 (drøv: Levanger, Verran, Frosta og Verdal) – (plantekultur: Levanger, Verran og Frosta) – vikar Linda N. Antonsen tlf. 906 35 677 (Steinkjer – unntatt Ogndal) – drøv Marita Holte tlf. 979 77 548 (drøv: Snåsa, Inderøy og 7718 Ogndal) – (plantekultur: Snåsa, Steinkjer, Inderøy og Verdal) Mona-Lisa Hyllmark tlf. 988 42 178 (Levanger, Frosta og Verdal unntatt postnr. 7656) – drøv (Levanger og Frosta) – plantekultur Eivind Vågø tlf. 920 55 949 (Nord-Trøndelag og Nordland) – kraftfôr og plantekultur Kine Berntsen Letnes tlf. 950 68 067 (Nord-Trøndelag) – svin Sverre Homstad tlf. 913 76 663 (Osen, Bessaker, Namdalseid, Namsos, Flatanger, Overhalla, Fosnes, Grong, Høylandet, Namsskogan, Lierne og Røyrvik) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf. 917 15 304 (Innherred og Helgeland) – fagrådgiver fjørfe Eivind Vågø tlf. 920 55 949 (Nord-Trøndelag) Bernt Eggan tlf. 977 78 263 (Meråker, Stjørdal, Klæbu, Malvik, Melhus, Selbu, Skaun, Trondheim og Tydal) – kraftfôr og plantekultur Ingunn Løvsletten tlf. 922 46 402 (Oppdal og Rennebu) – drøv og plantekultur Roar Hermstad tlf. 977 78 264 (Leksvik, Rissa, Roan og Åfjord) – kraftfôr og plantekultur Randi Loeng tlf. 918 09 685 (Holtålen, Røros og Midtre Gauldal) – kraftfôr og plantekultur Håkon Ness tlf. 977 78 261 (Agdenes, Bjugn, Frøya, Hitra, Snillfjord og Ørland) – kraftfôr og plantekultur Jon Skrondal tlf. 975 98 285 (Leksvik, Rissa, Roan, Åfjord og Rindal) – kraftfôr og plantekultur Tomas Amdahl tlf. 476 83 008 (Sør-Trøndelag) – fjørfe Anne Line Dørum tlf. 934 92 479 – fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Jørgen Formo tlf. 909 63 362 – svin Kamilla Hansen Hauan tlf. 909 64 504 (Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Karlsøy, Lenvik, Lyngen, Målselv, Salangen, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Finnmark) – drøv og plantekultur Tone Aune Sandnes tlf. 992 39 080 (Nærøy, Vikna, Leka og Bindal) – drøv og plantekultur Heidi Alise Askvik tlf. 917 37 477 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna og Mindland) – drøv og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf. 412 42 920 (Herøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, rana, Nesna og Lurøy) – fagrådgiver drøv og plantekultur Frida Finsås Wika tlf. 950 71 926 (Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Bodø, Sørfold, Hamarøy, Steigen, Tysfjord, Røst, Vefsn, Leirfjord og Alstahaug) – drøv og plantekultur Kurt Johansen tlf. 958 24 021 (Vågan, Lødingen, Hadsel, Sortland, Øksnes, Bø i Vesterålen, Ballangen, Narvik, Evenes, Tjeldsund, Vestvågøy, Andøy, Kvæfjord, Harstad, Ibestad, Skånland, Gratangen og Lavangen) – drøv og plantekultur Guri Kristina Johansen tlf. 971 97 410 (Finnmark og Kvænangen i Troms) – fjørfe/egg SALGSKONSULENTER MASKIN/REDSKAP Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf. 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Joakim Bro tlf. 907 51 899 (Moss, Skiptvet, Hobøl, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Per Steen tlf. 950 69 200 (Asker og Bærum) Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Sørum, Hurdal, Nannestad, Bærum, Gjerdrum og Rælingen) Tom Vidar Hoel tlf. 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Ullensaker, Bærum, Gjerdrum, Nittedal, Rælingen, Lørenskog, Oslo og Skedsmo) Johannes Bye tlf. 906 84 742 (Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker) Erik Voldberg Håkenby tlf. 916 05 160 (Rakkestad, Aremark, Halden og Rygge) Sverre Brynjulvsrud tlf. 415 14 610 (Aurskog-Høland, Bjørkelangen, Nittedal, Fet, Enebakk, Lørenskog, Oslo og omegn) Hedmark: Sindre Langseth tlf. 901 37 985 (Sør- og Nord-Odal) Kim Mangerud tlf. 911 48 649 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf. 900 66 817 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf. 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal) Rolf Cato Bjørvik tlf. 915 83 178 (Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler) Torkild Brenden tlf. 908 83 186 (Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal og Rendalen) Oppland: Kjetil Steineide tlf. 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf. 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf. 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Oddgeir Larsson tlf. 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Egil Odenrud tlf. 917 74 900 (Østre og Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker) Buskerud, Vestfold og Telemark: Rune Brorson tlf. 911 03 544 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Modum og Krødsherad) Ole Kolbjørn Brenn tlf. 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Per Steen tlf. 950 69 200 (Sande, Svelvik, Drammen, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hole, Hurum, Asker og Bærum)

Tor Erik Kolbræk tlf. 950 52 851 (Øvre Eiker, Modum, Sigdal, Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal og Tinn) Øivind Hynne tlf. 908 75 375 (Sandefjord, Larvik, Andebu og Lardal) Per Aas tlf. 900 19 151 (Holmestrand, Stokke, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Jørgen Verpe tlf. 913 71 527 (Notodden, Drangedal, Nome, Sauherad, Hjartdal, Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Atle Gaustad tlf. 958 49 644 (Skien, Siljan, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Tinn, Drangedal og Nome) Bjørn Steinar Bottegaard tlf. 975 01 103 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Dag Førde tlf. 909 60 355 – inneselger avd. Skei Arild Klakegg tlf. 909 60 356 (Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger nord, Jølster og Fjærland) Inge Ygre tlf. 952 85 087 (Aurland, Granvin, Ulvik, Vik og Voss) Tommy Kalhagen tlf. 941 82 032 (Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Årdal, og Sogndal kommune ÷ Fjærland) Geir Vegard Brenne tlf. 476 47 877 (Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Radøy, Solund, Sund, Øygarden, Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad nord, Modalen, Os, Samnanger, Tysnes og Vaksdal) Jan Otto Pletten tlf. 900 39 671 (inneselger avd. Bergen) Svein Hjelle tlf. 909 60 352 (Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Naustdal og Stryn) Tore Gjelsten tlf. 952 46 004 (Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund) Øystein Espelund tlf. 915 99 231 (Herøy, Hornindal, Sande, Selje, Stranda, Vanylven, Volda, Vågsøy og Ørsta) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – VAPI, traktor og redskap Hans Olav Ugelstad tlf. 915 10 543 – traktor og redskap (Sandøy, Midsund, Aukra, Fræna, Rauma, Eide, Molde og Nesset) Tommy Bøe tlf. 918 21 300 – traktor og redskap Midt-Norge: Lars Stokke tlf. 926 85 399 (Trondheim, Melhus, Klæbu og Skaun) Geir Salberg tlf. 957 90 834 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord) Dag Gøran Kopreitgrind tlf. 974 87 501 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord og Leksvik) Egil Morken tlf. 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Ole Jan Moslet tlf. 917 47 662 (Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Lars Petter Husby tlf. 900 87 969 (Levanger, Frosta) Marius Østerås tlf. 992 44 095 (Verdal, Røra mot Straumen) Odd Harald Grongstad tlf. 951 43 128 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Petter Aasum tlf. 980 94 980 (Steinkjer, Snåsa, Verran, Namdalseid til Osenkorsen, Inderøy unntatt Røra mot Straumen) Aslak Weglo tlf. 934 44 004 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Per Arne Flasnes tlf. 992 94 979 (Namsos, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Osen, Høylandet, Nærøy, Vikna, Bindal, Leka, Namskogan, Røyrvik, Lierne, Grong, Namdalseid til Osenkorsen) Nordland, Troms, Finnmark: Asbjørn Stein tlf. 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana) Bjørn Ulvang tlf. 902 63 786 (Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna) Frank Nyrud tlf. 951 99 245 (Utskarpen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen, Sørfold og Tysfjord, Værøy og Røst) Jøran Dahl-Johansen tlf. 476 45 138 (Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Moskenes, Hadsel, Sortland, Øksnes, Lødingen, Bø i Nordland, Flakstad, Hadsel, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Narvik, Ballangen, Sortland, Øksnes, Andøy, Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Lavangen, Salangen, Bardu og Gratangen) Frank Vidar Brandser tlf. 993 51 911 (Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Salangen, Bardu, Narvik, Ballangen, Gratangen, Evenes, Ibestad, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord) Jim-Hugo Arild tlf. 902 38 319 (Målselv, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø) SALGSKONSULENTER PARK OG ANLEGG Carl Fredrik Skara tlf. 911 64 886 (hele landet) – Storkunder, entreprenører, offentlige anbud Nils Flaaseth tlf. 404 19 192 – kommuner, offentlige anbud (hele landet), Idrett, entreprenører (Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland) Kenneth Strand tlf. 404 37 764 – park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere (Oslo/Akershus) Morten Bunes tlf. 404 42 819 – golf (hele landet) Ove Almås tlf. 901 94 840 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Nord- og Sør-Trøndelag) Marius Mærk tlf. 454 23 162 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, entreprenører (Nord- og Sør-Trøndelag) Trygve Aasen tlf. 907 68 153 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Espen Bergmann tlf. 464 17 909 – spesialgjødsel, frø, plantevern, sand (hele landet) Magnus Myhrene tlf. 452 90 282 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, vaktmestere (Vestfold, Buskerud og Telemark) Truls Dahlen tlf. 415 81 321 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, vaktmestere (Hedmark og Oppland) Geir Ove Hafstad tlf. 473 56 547 – kommuner, park, borettslag, idrett, kunstgress, anleggsgartnere, vaktmestere (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Arvid Harald Dybvik tlf. 416 05 763 – fylke, kommuner off. Institusjoner, etater, park, borettslag, idrett, kunst, anleggsgartnere, vaktmestere, entreprenører etc. (Nordland, Troms og Finnmark)

SAMVIRKE

#07 2018

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

FORMAT Pigg - helse i hver bit!

• Mot avvenningsdiare • Kan i mange tilfeller erstatte sink i medisinske doser – bra for lommeboka, bra for miljøet!

• Brukes fra fødsel og til 10 dager etter avvenning.

OBS! Kan ikke brukes lenger enn til 14 dager etter avvenning på grunn av mineralbalansen

Kontakt din lokale fagkonsulent for en lønnsom fôrprat!

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Nyhet!