Samvirke nr. 8 - 2015

Samling for tillitsvalgte

110. ÅRGANG

Omtrent 150 tillitsvalgte har deltatt på samlinger for å diskutere og komme med innspill til hva de vil Felleskjøpet skal være for dem fremover. side 8

Vil øke produksjonen av settepoteter

Førsesongtilbud på maskiner og redskap

Overhalla Klonavlssenter skal sørge for at nye potetsorter kan oppformeres og introduseres raskere. side 22

Hver høst har Felleskjøpet gode førsesongtilbud. Mange venter på disse tilbudene, og markedssjef Dagfinn Sand har oversikten. side 33

Samvirke

#08

September 2015

Sen kornhøst, men god kvalitet Årets kornhøst kom sent med varierende treskeforhold. Bildet er tatt med drone på Øysand i Sør-Trøndelag.

Side 16

Nye tillitsvalgte

fra Nordmøre og Romsdal

Etter fusjonen med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal har antall tillitsvalgte blitt utvidet med 10 medlemsvalgte årsmøteutsendinger, 2 ansattevalgte årsmøteutsendinger og 1 styremedlem fra dette området.

Disse er nå en del av Region 5: Vestlandet.

Foruten økning med et styremedlem har styret i Felleskjøpet Agri endret noe på sammensetningen etter 1. september.

Etter å ha blitt tilsatt som organisasjonssjef i Norsvin har Gustav Grøholt valgt å trekke seg fra styret.

Sveinung Halbjørhus har rykket opp som fast styremedlem. I styret i Norske Felleskjøp rykker Harald A. Lein opp som fast styremedlem.

Sveinung Halbjørhus 3560 Hemsedal Alder: 49 Sau, salg av fôr, skog, hytteutleie.

Wenche Ytterli 6360 Åfarnes Alder: 54 Melk- og kjøttproduksjon.

Mob. 915 71 261

Mob. 915 82 472 wenche@overboen.no

sve-halb@online.no

Gjemnes/Kristiansund

Sunndal/Tingvoll

Her er en oversikt over nye tillitsvalgte: Aure/Halsa/Smøla Tore Megård 6690 Halsanaustan Alder: 56 Melkeproduksjon, kjøttproduksjon med oppforing av alle oksekalver.

Ivar Vean 6690 Aure Alder: 45 Melkeproduksjon.

Mob. 958 19 372 ivar.vean@neasonline.no

Mob. 482 61 049 to-megaa@online.no

Mob. 413 25 752 bsolenes@online.no

Averøy/Fræna/Eide/Aukra

Mob. 984 71 801 tsyl2@online.no

Mob. 901 96 357 post@derinngarden.no

Knut Sjømæling 6631 Batnfjordsøra Alder: 55 Salgskonsulent Imek

#08 2015

Jo Inge Hammervoll 6460 Eidsvåg Alder: 53 Lageransvarlig

Mob. 950 45 202

Mob. 917 49 456 stigmb@gmail.com

ks@fknr.no

Oversikt over øvrige tillitsvalgte i Felleskjøpet er å finne på www.felleskjopet.no/medlem.

SAMVIRKE

Mob. 911 26 438 peola@live.no

Ansattvalgte Stig Brøste 6300 Åndalsnes Alder: 37 Melkeproduksjon.

Grete Skar Misfjord 6490 Vestnes Alder: 53 Mjølkeproduksjon og storfekjøttproduksjon.

2

Ole Henrik Rindli 6364 Vistdal Alder: 43 Melkeproduksjon.

Asbjørn Tjugen 6490 Eide Alder: 57 Melkeproduksjon og ysteri

Tormod Sylte Leder distrikstsråd 6440 Elnesvågen Alder: 52 Melk og kjøtt

Rauma/Vestnes

Mob. 954 77 306 misfjordgarden@gmail.com

Mob. 472 87 020 janingvaraasen@live.no

Nesset/Molde/Misund/Sandøy

Konrad Kongshaug 6530 Averøy Alder: 37 Spesialisert storfekjøtt melkeproduksjon anleggsentrepenør.

Mob. 908 56 350 konradkongshaug@hotmail.com

Jan Ingvar Aasen 6770 Øydegard Alder: 31 Melk, kjøtt og sau.

Bente Bjerkeset Solenes Nestleder distrikstsråd 6631 Batnfjordsøra Alder: 40 Melkeproduksjon.

Mob. 481 69 092 jih@fknr.no

6:53

Samvirke LOOK TO NORWAY

L

okal mat, rene ingredienser og kortreiste produkter. Dette er alle viktige elementer nordmenn forholder seg til når handlekurven skal fylles. Vi vil vite at maten vår er produsert med rene råvarer og at dyrene vi spiser har hatt god helse. Som forbrukere føler vi et ansvar for hva vi spiser og hvordan det produseres. Norske forbrukere har i dag tilgang til mat som er i verdenstoppen hva gjelder ren og trygg produksjon.

Samtidig må vi erkjenne at de fleste menneskelige aktiviteter i et moderne samfunn påvirker naturen, og slik er det også med matproduksjon.

I følge FN må vi øke matproduksjonen i verden med hele 70 prosent frem mot 2050. Vi må med andre ord produsere

Ansvarlig redaktør:

Layout: Trykk: Foto forside:

Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Mobil 917 90 880 Håvard Simonsen Mona Vaagan Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Nucleus AS Ålgård Offset Ole Martin Wold

Redaksjonen avsl.: Neste nr. utkommer:

22.09.2015 19.10.2015

Redaktør:

Journalist: Postadresse:

#08 2015

mer mat de neste 40 årene enn vi har gjort de siste 6000 årene. Arbeidet med å sikre en bærekraftig produksjon av mat til en stadig økende befolkning er et felles ansvar der også Norge må bidra.

I Felleskjøpet har vi et meget bevisst forhold til dette. Vi skal produsere ren og kortreist mat, men med dagens rammebetingelser er Norge helt avhengig av å importere viktige råvarer som for eksempel soya. Gjennom flere tiår har soya vært en nødvendig råvare i norsk fôrproduksjon. Vi stiller strenge krav til råvarene vi importerer og i dag er den norske verdikjeden av soya avskogingsfri. All norsk import av soya til husdyrfôr er sertifisert bærekraftig. Dette har vi fått til fordi vi har satt krav.

Jeg har nettopp vært i Brasil og deltok der på en rundebordskonferanse om bærekraft sammen med miljøvernministerne fra både Brasil og Norge, privat næringsliv og interesseorganisasjoner. Brasil kan vise til imponerende resultater. Siden 2004 har avskogingen i Brasil blitt redusert med 80 %. Dette viser at samarbeid mellom myndigheter, industri og interesseorganisasjoner er en vei å gå for å finne løsninger. Vi som deltok på konferansen fra Norge høstet honnør for å ha bidratt i dette partnerskapet. Budskapet fra konferansen og den norske miljøvernministeren var klar: Vi trenger flere seriøse aktører som kan bidra til en positiv utvikling gjennom sin tilstedeværelse. Vi trenger aktører som viser at det er lønnsomt å drive miljø- og klimavennlig produksjon.

En annen omstridt råvare er vegetabilsk fett som er et biprodukt ved palmeoljeproduksjon. Hele den internasjonale fôrbransjen benytter fett fra palme.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Felleskjøpet har som mål å fase ut denne råvaren i løpet av 3-5 år. Samtidig må vi ivareta konkurransekraften til norsk matproduksjon mot den økende importen som i mange tilfeller benytter råvarer med lavere kostnad og mindre fokus på bærekraftige løsninger enn det vi har i Norge i dag. Det er også et dilemma som både myndigheter og andre med interesse for norsk mat må ta innover seg i denne debatten.

I mange fôrslag har vi allerede tatt ut palmeoljebasert fett, og vi har nå fôr tilgjengelig i de fleste hovedkategorier uten palmeoljebasert fett. Samtidig er det slik at for enkelte driftsformer er det svært utfordrende å finne fullgode alternativer som både kan tilby en bedre miljømessig profil og som samtidig kan ivareta dyrevelferden på en god måte.

Den jobben vil imidlertid fortsette. En samlet norsk fôrbransje har fra og med 2015 hatt en felles bransjestandard for innkjøp av sertifisert palmebasert fett.

I Felleskjøpet jobber vi på flere fronter samtidig og kontinuerlig for å legge til rette for at bonden kan produsere så rent, bærekraftig og økonomisk som mulig. Vi er i Europa-toppen i dag – og det skal vi fortsette med.

Til slutt vil jeg igjen gi all mulig honnør til den norske bonden som går i front og tar ansvar både på ren mat og bærekraftig produksjon.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en QR-kode-applikasjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#08 2015

3

PÅ INNSIDA

12

BLI MED PÅ UNG BONDE-SAMLING I OSLO Også i år arrangerer Felleskjøpet en samling for unge bønder i tilknytning til Agroteknikk. Et variert og innholdsrikt fagprogram, konsert med Hellbillies og annen underholdning står på programmet.

Dato for samlingen er 28. november

26

40

Fullstendig oversikt over program med mer finner du på www.felleskjopet.no Der er det også skjema for elektronisk påmelding. Fristen er 8. november.

Vi oppfordrer til å delta på et faglig nyttig og sosialt treff i Oslo!

SAMVIRKET INVITERTE UNGE BØNDER TIL DYRSKU'N Felleskjøpet, Landkreditt, Gjensidige, TINE og Nortura inviterte også i år på gratis dagstur til Dyrsku'n i Seljord, Telemark. Invitasjonen var spesielt rettet mot unge bønder, og så mange som 70 lot seg friste av en dag på det tradisjonsrike treffstedet for landbruk, kunst, kultur og håndverk.

Arrangøren opplyser at i alt 80 000 personer var innom i løpet av de tre dagene utstillingen varte, og Felleskjøpet hadde rekordomsetning under utstillingen.

BLE INVITERT: 70 unge bønder ble invitert til gratistur til Dyrsku´n. Her er noen av dem. (Foto: Landkreditt).

TILLITSVALGTE FRA NORDMØRE OG ROMSDAL ER NÅ PÅ LAGET

4

SAMVIRKE

#08 2015

5

prosent

Totalsalget gikk opp 5 prosent i august, sammenlignet med i fjor.

seks valgkretser. Disse er nå innlemmet i tillitsvalgtapparatet. Årsmøteutsendingene har allerede hatt eget møte og deltatt i strategisamling i Molde sammen med øvrige tillitsvalgte på Vestlandet (region 5). Se egen sak på sidene 8–11.

GOD SALGSTREND OGSÅ I AUGUST 2015

Kraftfôrmøte i Molde.........................5 Besøkte Nordmøre-bonden...............6 Om soya og Brasil-besøk................12 Det gror godt i GRØNT....................19 Trond Fidje – ny landbruksdirektør....................26 Livlig på Dyrsku´n...........................31 Ung bonde på Agroteknikk..............32 Føllfôring og føllfestival...................38 Endringer i gjødselsortiment...........42 Utfordringer for såkornet.................44 Gi smågrisen FORMAT Start 170.....46 Velg rett kraftfôrstrategi..................48 Storfe 2016 – for storfenæringa......50 Landbruksjuss................................52

Som et av punktene i fusjonsavtalen mellom Felleskjøpet Agri og Nordmøre og Romsdal Felleskjøp, ble det i sistnevnte sitt ekstraordinære årsmøte i juni valgt 10 årsmøteutsendinger og medlemmer til lokale valgkomiteer fra

2014

INNHOLD

Også i august var totalsalget over fjoråret, ca 5 %. De fleste varegrupper solgte mer enn i fjor. For kraftfôr sin del er det nedgang i fjørfefôrsalget, noe som skyldes nedgang i totalmarkedet. Drøvtyggerfôr har imidlertid en positiv utvikling også i august. Akkumulert er totalsalget hittil i år drøye 10 % over fjoråret.

FAG HUSDYR

KRAFTFÔRMØTE MED PROTEINER I FOKUS Kraftfôrmøtet hadde i år proteiner som rød tråd. Møtet, som fant sted i Molde, handlet mye om råvarer til kraftfôrproduksjon.

Tekst og foto: Mona Vaagan

F

elleskjøpet Fôrutvikling er arrangør for det årlige Kraftfôrmøtet, som denne gang hadde 97 påmeldte deltakere.

Perspektivene spente fra bærekraft og rammebetingelser for landbruket til konkrete fôringsråd.

Fra globalt perspektiv til fôring Nils Vagstad, forskningsdirektør i NIBIO, tegnet et framtidsbilde for bærekraftig matproduksjon om at det ikke er mulig å produsere mat uten miljøbelastninger.

Viktig i åra framover blir ifølge Vagstad å utnytte produksjonsarealet best mulig, blant annet ved en arbeidsdeling for produksjon alt etter hva som er best egnet hvor i landet. Christian Anton Smedshaug fra Agri Analyse hevdet det samme, i sitt foredrag om endrede rammebetingelser og hvordan dette vil påvirke Norge. Når inntektene fra oljen forsvinner, må andre næringer inkludert landbruket revitaliseres. Da trenger vi en landbrukspolitisk modell som takler både medgang og motgang, ifølge Smedshaug. Han advarte mot et frislipp når det gjelder størrelse på eiendommer. Familiejordbruket er viktig å bevare, hevdet han. Dessuten får man ikke en lettdrevet gard ved å slå sammen to tungdrevne.

– Landbrukspolitikken er en buffer mellom bonden og været og bonden og markedet. Er det ingen buffer, får vi store bunner som ikke er hyggelige, slik som i våre naboland der det ikke går spesielt bra. Dette må vi være tydelige på, sa Christian Anton Smedshaug.

Best på bærekraftig soya Soya sto i fokus for innlegget til Nils Bjellum, innkjøpsleder i Felleskjøpet.

Norge er best i verden når det gjelder bærekraftig soya, kunne Bjellum fortelle.

– Vi var først ute med å nekte bruk av genmodifisert soya og alt soyamel brukt til dyrefôr i Norge er bærekraftsertifisert.

Importen av soya har også gått merkbart ned siden 2010, sa Bjellum.

Import av fôrråvarer sto også sentralt i foredraget til Leif Forsell, departementsråd i Landbruks- og matdepartementet.

Forsell etterlyste en mer kunnskapsbasert diskusjon om dette temaet, og viste blant annet til en reportasje i TV 2 hvor budskapet var at Norge snart er et land uten egen kornproduksjon, noe som fører til høy import av fôrråvarer.

Tvert imot er det knapt noe vi er mer sjølforsynt med enn fôr, hevdet Forsell.

80 prosent av fôrråstoffet er norskprodusert.

Med samme utgangspunkt endte Knut Røflo, adm. direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF), opp med å svare et tydelig «nei» på spørsmålet han selv stilte i sitt foredrag: Er norsk melk blitt «soyamelk»? Både Røflo og Gorm Sanson, utviklingssjef fjørfefôr i FKF, savnet kunnskap i den offentlige diskusjonen rundt temaer som import av soya og narasin i kyllingfôr.

Bruk mest protein tidlig Kari Ljøkjel, utviklingssjef svinefôr i FKF, minnet om at proteiner er den viktigste byggesteinen når det gjelder tilvekst hos dyr. Hva er optimal slaktegrisfôring?, spurte Ljøkjel. Svaret er at det handler om god tilvekst, god fôrutnytting og økonomi for bonden. Slaktegris gjør best nytte av protein i første vekstfase. Bruk derfor mer protein i starten på livet,

SAMLER FAGFOLK: Pellets er et møte mellom mange forskjellige kompetanseområder. Kraftfôrmøtet skal være en arena for læring og kunnskapsutvikling på tvers av alle disse fagområdene, forteller Knut Røflo.

Her under et av foredragene i Molde.

det gir best effekt og er billigst. Det er ingen grunn til å «pøse på» med protein mot slutten, det er direkte ulønnsomt, forklarte hun, og la til at her er det noen kroner å spare for bonden ved å velge rett fôrblanding i sortimentet.

Hallgeir Sterten i FKF, rapporterte til slutt fra et prosjekt han leder om utnytting av marint restråstoff, i samarbeid med NTNU og Nutrimar. Nærmere 30 prosent av marint restråstoff utnyttes ikke i dag. Ifølge Sterten er blant annet fiskeproteinhydrolysat, populært kalt «limvann», et lovende produkt.

Resultatene framlegges i en doktorgradsavhandling før jul.

Spre kunnskap – Et veldig bra møte med et tema vi synes det er viktig å få belyst, og som jeg tror tilhørerne opplevde som nyttig og interessant å få innblikk i, oppsummerte Knut Røflo årets Kraftfôrmøte. Røflo forteller at det er flere grunner til at proteiner sto i fokus denne gang.

– For det første er proteiner en av de viktigste, om ikke den viktigste, byggesteinen når det gjelder ernæring hos dyr. Det handler også om at vi ønsker å få fram kunnskap rundt mulighetene og begrensningene for de proteinkildene vi har i dag og se på alternative proteinkilder. Og ikke minst slå et slag for hvor høy proteinproduksjon vi har i Norge i dag.

SAMVIRKE

#08 2015

5

ORGANISASJON

IMPONERT: John Arne Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri (til venstre), ga mjølkebonde Martin Toreli i Eide honnør for målrettet satsing.

MØRE OG ROMSDAL: – Det er viktig for meg å gjøre meg kjent med forholdene og forventningene til oss også på Nordmøre og i Romsdalen. Det sier konsernsjef John Arne Ulvan etter å ha besøkt to av avdelingene i det nyfusjonerte Felleskjøpet Agri og gardbruker Martin Toreli i Eide på Nordmøre.

Tekst og foto: Mona Vaagan

VIKTIG BESØK PÅ NORD-VESTLANDET

J

ohn Arne Ulvan benyttet anledningen under Kraftfôrmøtet i Molde til å besøke Felleskjøpets avdelinger i Elnesvågen og Kristiansund.

Avdelingen i Elnesvågen er sterk på landbruksprodukter og ligger sentralt plassert i Fræna kommune, den største landbrukskommunen mellom Stavanger og Trondheim. Avdelingen i Kristiansund er en mer utpreget bybutikk, og ligger i innkjøringen til Kristiansund med kjøpesentre rundt. Ulvan ble vist rundt i avdelingene av avdelingslederne Nicholas Haugland og Anne K. Husby. Et hovedtema i samtalene var utviklingen av avdelingene i tida framover. Det var en god tone og mange innspill fra de ansatte.

Med på besøket var også direktør Kristen Bartnes og markedssjef Svein Aure i Felleskjøpet Agri.

– Nordmøre og Romsdalen er nye områder for meg i det fusjonerte

6

SAMVIRKE

#08 2015

Felleskjøpet Agri. Vi skal være bondens beste samarbeidspartner – og hele tiden utnytte de mulighetene vi har for å skape verdier for bonden på kort og lang sikt.

Forståelsen for hvordan dette best kan skje opplever jeg at jeg får i dialog med våre ansatte, medlemmer og kunder.

Derfor er det viktig for meg å gjøre meg kjent med forholdene og forventningene til oss også i dette området, sier John Arne Ulvan til Samvirke.

Driftig mjølkebonde Ulvan besøkte også mjølkebonde Martin Toreli i Eide. Det ble en gemyttlig og åpenhjertig samtale på tunet på garden, som er på til sammen 5 000 dekar, hvorav 1 500 dekar dyrka mark (gras).

Martin Toreli (49) overtok garden i 1995.

Siden da har han investert drøyt 20 millioner kroner, blant annet i kjøp av fire garder. Nå har han 95-100 mjølkekyr, i tillegg til okser og en liten besetning

med ammekyr. Mjølkekvota er på 810 tonn. Ytelsen økte markant etter at han installerte mjølkerobot, fra 7 500 til 9 500 liter per år, forteller Toreli. Da han utvidet drifta for ti år siden sto han overfor et valg, forteller han.

– Det var å finne noe annet å gjøre eller gå opp med produksjonen og investere i driftsbygninger og jord. Situasjonen jeg var i gjorde at jeg valgte å satse. Jeg var 38 år da. Jeg vet ikke om jeg hadde gjort det nå. Men magefølelsen sier at jeg valgte rett, sier Martin Toreli.

Bevisste valg Han har tatt bevisste valg underveis som han i dag er svært fornøyd med. Ett av dem er å eie mest mulig av eiendom og driftsmidler sjøl.

– Jeg har sett flere andre som leier både kvoter og jord og til slutt blir en slags

leilendinger. De blir veldig avhengige av andre. Bare et skjevt ord fra en nabo så ryker 100 mål dyrka mark. Det blir sårbart, mener Toreli.

Et annen beslutning han i dag er glad for, er at han ble med i ei ressursgruppe for bønder fra Møre og Romsdal. Gruppa som teller 7–8 gardbrukere ble i sin tid dannet etter initiativ fra Innovasjon Norge. Gardbrukerne samles flere ganger i året til et to dagers treff, forteller Toreli.

– Vi går gjennom den enkeltes forretningsplan og regnskap, én time på hver.

Det er taushetsplikt og åpne regnskapsbøker!

Toreli legger til at de har med en ekstern bedriftskonsulent på møtene som tar seg av det administrative, og blant annet oppdaterer forretningsplanene. På kvelden er det middag og sosialt samvær, og de årlige møtene blir holdt hos medlemmene i gruppa etter tur.

Et godt forhold til banken er en tredje faktor han legger vekt på. Han har en samtale med bankrådgiveren to ganger i året der de går gjennom alt som har med gardsdrifta å gjøre. Hvis banken er inne i drifta og skjønner hvordan den er lagt opp, så blir også dialogen bedre, hevder Toreli. Han anbefaler også å prøve å skaffe seg en økonomisk buffer via banken.

– Det bør ikke bli slik at en kommer i den situasjonen at «oj, nå må jeg kjøpe gjødsel og jeg har ikke penger!»

Klimaet en utfordring Martin Toreli befinner seg i et a­ ktivt jordbruksdistrikt. Likevel er det utfordringer, ifølge Toreli, som regner været og klimaet, med mye nedbør, som de største.

utfordringene. Med store lån har han også begrenset økonomisk armslag, understreker han. Ennå ikke fylt femti har han ingen planer om å gi seg med det første. Men etter hvert har han godt håp om at en av ungene etter hvert vil overta.

Oljeindustrien frister imidlertid mange yngre på disse traktene. Eldstemann jobber på ilandføringsanlegget for gass på Ormen Lange-feltet i nabokommunen Aukra, en stor og populær arbeidsplass.

– Det kan være bra at det blir en liten brems i den oljedrevne økonomien, på den måten at flere ungdommer da kanskje velger landbruket, mener Toreli.

Slutt ikke å investere Uansett hvordan generasjonsskiftet blir, er han opptatt av å utvikle garden så lenge han er aktiv bonde. Det samme rådet gir han til andre.

– Du bør ikke slutte å investere, men drive optimalt til siste slutt. Da har du et valg om du skal selge eller ikke. Med en operativ drift får du en bedre pris for garden, hevder han.

Martin Toreli sier uoppfordret at han er positiv til fusjonen mellom Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Han har gått over til John Deere, og er fornøyd med servicen han får på de tre traktorene på Felleskjøpets verksted i Molde.

– For meg er det viktig med to ting, lav pris på kraftfôr og gjødsel og bra servicegrad på maskin, sier han.

John Arne Ulvan forteller om Felleskjøpets Ung bonde-program og spør Toreli om han har et råd til yngre bønder som ønsker å satse?

– Hvis unge bønder vurderer å satse, bør de ha som mål å tenke langsiktig. Jeg vil råde dem til å ha flest mulig ressurser sjøl og se mulighetene i garden. Dyrke opp mer, være offensive og kjøpe opp jord.

Vær tro mot målet. Og tenk gjennom alt som kan skje. Jeg har en dyktig bankrådgiver og har tegna meg så bra livsforsikring at det dekker lånet hvis noe skulle hende med meg, sier Toreli.

Bedre samordning – Har du noen ønsker eller innspill ellers når det gjelder rammebetingelsene i samvirket, ville Ulvan gjerne også vite.

– Én ting jeg ønsker er at samvirkebedriftene kunne samordne seg bedre, så ikke Tine, Nortura og andre har mange ulike fôrrådgivere. Her skulle det gått an å snakke mer sammen, mener Toreli.

Imponerende, er konsernsjefens konklusjon, i det han og følget takker for besøket.

– Toreli har gjennom sitt entreprenørskap og sin stå-på-vilje lykkes med å utvikle sin gård til en stor virksomhet i norsk sammenheng. Alle har ikke hans muligheter, men alle har noen muligheter – og det er veldig bra om de tankene han har delt med oss kan være med og inspirere andre i landbruket til å utvikle sine muligheter ut fra sine forutsetninger, sier John Arne Ulvan.

– Jeg har 1 500 mål dyrka gras. I fjor var det plankekjøring, i år har det vært forferdelig, med store tunge traktorer på våt mark. Det er vanskelig å vedlikeholde jorda med klimaendringene. Jeg skulle helst snudd 150 dekar i året, men med den steinrike og fuktige jorda jeg har … Nå har jeg fått tak i noe sandjord i nærheten. Den er bæresterk og lett å drenere.

Jorda hans egner seg ikke for verken korn eller grønnsaker, poengterer han.

Han har derfor ingen planer om å utvikle drifta i helt nye retninger. Det eneste nye feltet han tar sikte på å gå inn i, er utvikling av hyttetomter. Han forteller at han ikke har noen ambisjoner om fortsatt vekst, på grunn av de nevnte

BESØK I ELNESVÅGEN: Konsernsjef John Arne Ulvan besøkte avdelingene i Elnesvågen og Kristiansund. Her i Elnesvågen. Fra venstre: Idar Eidem, Svein Løseth og Odd Egil Brandsæter, salgssjef Svein Aure fra avdelingen i Molde, John Arne Ulvan, avdelingsleder Nicholas Haugland og direktør Kristen Bartnes.

SAMVIRKE

#08 2015

7

STRATEGI

MOLDE: Strategimøtet i Molde var den første samlingen der de tillitsvalgte fra Nordmøre og Romsdal møtte sine FKA-kolleger fra Vestlandet.

Tillitsvalgte sentrale i strategiprosessen:

HVA SLAGS FELLESKJØP TRENGER BONDEN? • Hvordan ser jordbruket ut i 2025? Hvilke produkter og tjenester har bøndene behov for om ti år? Og hva slags Felleskjøp trenger bøndene rundt om i landet i tida framover?

• Felleskjøpet Agri er i gang med et nytt strategiarbeid, der kundene og deres behov står i sentrum. De tillitsvalgte er viktige bidragsytere i prosessen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

I

løpet av september har rundt 150 tillitsvalgte deltatt på samlinger over hele landet for å drøfte framtidas Felleskjøp. De er invitert til å beskrive sine behov og forventninger til Felleskjøpet, og å gi innspill til hvilke strategiske valg som blir viktige for konsernet. Bondens framtid og behov har fått mest oppmerksomhet, men de tillitsvalgte har også drøftet annen virksomhet i konsernet. Innspillene fra tillitsvalgtsamlingene skal oppsummeres på samlingen for distriktsrådslederne 13. oktober.

8

SAMVIRKE

#08 2015

Har fulgt planen Felleskjøpet Agris strategiplan som ble vedtatt i 2011, går fram mot 2016. En er derfor i gang med å se videre framover.

Hovedpunkter i inneværende strategiplan har vært å konsentrere seg om konsernets kjernevirksomhet og å skape bondenytte gjennom god drift og aktivt medlemsengasjement. Dette har blant annet medført at konsernet i perioden har solgt og avviklet 40-50 store og små selskaper for å rendyrke virksomheten.

Et annet løft har vært satsingen på unge bønder.

– Oppsummeringen i konsernledelsen og styret er at vi har jobbet godt i samsvar med planen og at vi langt på vei har gjennomført det vi satte oss fore og nådd våre mål. Vi må kunne si at vi er relativt godt fornøyd, sier visekonsernsjef Terje Johansen. Han er ansvarlig for strategiarbeidet og har innledet om prosessen på flere av samlingene for de tillitsvalgte.

Ulike kunder Arbeidet med strategiske mål og veivalg vil nå bli en løpende prosess.

TROMSØ: I Tromsø innledet årsmøteutsending Birger Bull (t.h.). Andre tillitsvalgte var Lars-Morten Rødaas, Roger Jakobsen, Arild Svendsen, Else Margrethe ­Ballo, Karl-Oskar Fosshaug, Rolf Hartviksen og Wenche Irene Kristiansen Holm.

HAMAR: På Hamar var fylkeslandbruksdirektør Håvard Elstrand og Olve Sæhlie fra Innovasjon Norge blant ­innlederne. Her sammen med de tillitsvalgte Kjetil Eggen, Hans Kristian Bakken, Karsten Thoner, ­Henriette Svenneby og visekonsernsjef Terje Johansen.

– Det holder ikke å ta et strategisk «skippertak» bare hvert fjerde år. Vi skal ha et rullerende strategiarbeid og sørge for at organisasjonen er i kontinuerlig strategisk modus. Vi må bli enda flinkere til å følge med på hva som skjer slik at vi fortløpende kan tilpasse oss å gjøre de endringer som er nødvendig.

Felleskjøpet skal være en dynamisk organisasjon, understreker Johansen.

Et annet forhold som vektlegges sterkere enn tidligere, er hva kundene vil kreve av Felleskjøpet i tida framover.

– Vi tar enda sterkere utgangspunkt i våre framtidige kunders behov, alle ulike kundesegmenter inkludert. Og da tenker vi ikke bare på «gjennomsnittskunden», slik vi kanskje har lett for å gjøre, men legger vekt på å få fram lokale forskjeller og nyanser i kundegruppene. Det kan være stor forskjell på hva en melkeprodusent i Bardufoss og en planteprodusent i Odalen har behov for.

Nettopp derfor er det viktig at de tillitsvalgte er aktivt med i utformingen av

våre strategiske valg og Felleskjøpets framtid, sier Johansen.

Stort engasjement – Vi er svært glad for at de tillitsvalgte har tatt seg tid til å være med på dette midt i travle innhøstingstider, understreker Johansen.

Og engasjementet har vært stort. På samlingene der Samvirke har vært til stede – på Hamar, i Tromsø og i Molde – har debatten blant de tillitsvalgte vist at det er ulike utfordringer og forventninger til hvordan landbruket vil utvikle seg rundt om i landet. Men det er også mange fellestrekk.

Til samlingene har Felleskjøpet invitert eksterne innledere til å «spå» om framtida. Flere steder har fylkeslandbruksdirektører og representanter fra Innovasjon Norge beskrevet situasjonen og hvilken utvikling de forventer.

Noen steder har også spesielt inviterte unge bønder deltatt aktivt og kommet med innspill.

Hovedoppgaven i gruppearbeidene har vært å peke ut hvilke trender som vil prege jordbruket de neste ti åra og hvilke strategiske grep Felleskjøpet må ta for å møte disse.

Større og færre, men…

«Alle» innlederne har spådd at utviklingen mot færre og større enheter bare vil fortsette. Det er bred enighet om at denne utviklingen vil gå sin gang uavhengig av politiske regimer, men kanskje i varierende tempo. Men mange har også pekt på at vi i en del områder kan være i ferd med å nå noen grenser for hvor store brukene kan bli.

Det spås også at vi trolig vil fortsette veien mot en to-deling av landbruket, med store «bulkprodusenter» og mindre lokal- og nisjeprodusenter.

Videre mener mange vi går mot en ytterligere spesialisering, først og fremst blant de største produsentene, der bonden konsentrerer seg om én produksjon.

Motsatsen kan bli mindre bruk, der

SAMVIRKE

#08 2015

9

STRATEGI

HVORDAN BLIR DET Å VÆRE BONDE I DITT OMRÅDE?

UNGE BØNDER: Unge bønder markerte seg i diskusjonen i Molde. F.v. Anders K. Mundal, Fjærland, Martinus Hjørungdal, Hjørungavåg, Bodil Fjelltveit, Bergen og Kjersti F. Ellingsgård.

«Vi tar enda sterkere utgangspunkt i våre framtidige kunders behov, alle ulike kundesegmenter inkludert.» «mangesysleri» vil danne grunnlaget for å holde gården i drift.

Et Felleskjøp for alle Debatten om framtidsjordbruket blir raskt en «lett blanding» av hva en tror og hva en ønsker. I strukturdebatten er mange tillitsvalgte også opptatt av de mellomstore produsentene og familiejordbrukets plass i framtida. Selv om «alle» forventer færre og større enheter, er det mange som stiller spørsmål ved om denne utviklingen vil være lønnsom for bonden og bærekraftig for samfunnet. Det vises til avhengigheten av soyaimport, problematikken rundt leiejord og høye transportkostnader hos store enheter, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.

«Vi kan ikke vokse oss til bedre økonomi», blir det hevdet.

Uansett utvikling, er eierne klare på at Felleskjøpet må være en leverandør for alle typer bønder.

Bondenytte At Felleskjøpets fremste oppgave er bondenytte, har tydelig festet seg som et mantra i organisasjonen. Bondenytte kommer øverst på prioriteringslistene fra gruppearbeidene under samlingene.

10

SAMVIRKE

#08 2015

Flere har imidlertid vært inne på at bondenytte i framtida kan komme til å handle like mye om rådgiving som driftsmidler og andre produkter.

Rådgiving trekkes fram som stadig viktigere fordi større og mer spesialiserte produsenter vil ha økt behov for kompetanse og oppfølging. Bonden blir mer en bedriftsleder, samtidig som sårbarheten blir større når volumene øker.

Klima og globale trender Selv om norsk landbruk opplagt er en politisk næring, er det mange både blant innledere og tillitsvalgte som peker på at mange andre faktorer vil bestemme rammevilkårene for næringen i framtida. Blant driverne de fleste nevner er at en sterkt økende befolkning med voksende kjøpekraft vil øke etterspørselen etter mat på verdensmarkedet, og at endringer i klima vil kunne få stor innvirkning på landbruket både globalt og i Norge.

Til det siste utfordrer mange Felleskjøpet til å være en pådriver for utvikling av teknologi og rådgiving som kan gjøre jordbruket mer klimatilpasset.

Samvirke har spurt Felleskjøp-tillitsvalgte fra hele landet om hvordan de tror jordbruket vil utvikle seg i deres område, hva det vil bety for Felleskjøpet og hvordan de ser på å bidra i strategiprosessen.

Kjetil Eggen, Dalsbygda Om ti år tror jeg jordbruket i Nord-Østerdalen fortsatt vil foregå på grovfôr- og mjølkeproduksjon, og i all hovedsak som i dag.

Jeg synes det er positivt at vi tillitsvalgte får være med i denne prosessen, for da får Felleskjøpet et vidt spekter av innspill fra hele Norge og alle produksjoner.

Wenche Irene Kristiansen Holm, Sortland Jeg velger å ha et positivt utgangspunkt og tror vi vil få en grei utvikling av landbruket i mitt område. Hvor mange bønder vi blir der jeg bor, er mer usikkert. Vi er blitt færre, men jeg håper vi kan stoppe denne utviklingen, for det er veldig viktig for miljøet. Felleskjøpet må være en god leverandør, men har også en politisk oppgave. Det er helt nødvendig at vi tillitsvalgte får bidra, for det er jo vi som er kundene i dette systemet. Uten å ta vare på oss, blir det heller ikke noe salg.

Arne Mangen, Radøy I Radøy forventer jeg at jordbruket vil få en sterkere posisjon enn i dag.

Vi ligger utenfor Norges nest største by og har gode muligheter til å levere gode og rene produkter til forbrukerne i Bergen.

Felleskjøpet må være profesjonell og uten tvil den beste leverandøren av driftsmidler og tilpassede løsninger til min drift. Som tillitsvalgt er det viktig å bidra med nye tanker.

FØRSTE DATE ETTER FUSJONEN – Det er viktig å få en positiv start, og det tror jeg vi får. Men det er en del ting vi må passe på, særlig der det har vært forskjeller mellom selskapene. Nå er det viktig å lytte til medlemmene, sier Tormod Sylte fra Elnesvågen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Tormod Skramstad, Rena Jeg tror jordbruket i Sør-Østerdalen kommer til å være positivt og oppadgående i tida fram mot 2025. Det er positivt å få være med på strategiplanen, være med på laget og føle at du er en av dem som får sagt noe i den store sammenhengen.

Birger B. Bull, Karlsøy I vår region, særlig i Troms og Finnmark, forventer jeg at jordbruket utvikler seg i den retning vi har sett fram til i dag. Det blir færre bruk og enda lengre avstander, og vi ser dessverre at samlet produksjon går ned.

Felleskjøpet må være mer på hugget og spisse sin organisasjon for å møte denne utfordringen, for bøndene i denne regionen kommer til å bli enda mer avhengig av et godt og sterkt Felleskjøp.

S

ylte er distriktsrådsleder i det nye medlemsområdet som tidligere Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal nå utgjør i nye Felleskjøpet Agri. Sylte og de ni andre årsmøteutsendingene fra gamle FKNR var på første «date» med sine nye kolleger fra Vestlandet i forbindelse med strategisamlingen i Molde.

– Nå prøver vi å bli best mulig kjent med bedriften, og ønsker selvsagt å være med å bidra framover, sier Sylte.

Samvirkebønder!

– Vi sitter nok alle med en følelse at Felleskjøpet Agri satser mer på medlemsarbeidet enn det vi har vært vant til, fortsetter Sylte.

– Vi har jo ikke hatt råd til det i FKNR. Men det er viktig å få fram at vi er svært samvirketro her i området. Vi er samvirkebønder! Derfor mener vi også det er potensial til å styrke Felleskjøpet i enkelte områder, sier nestleder i distriktsrådet Bente Bjerkeset Solenes fra Batnfjordsøra.

– Vi har fått et klart inntrykk av at bonden ligger i bunnen for all virksomhet i Felleskjøpet Agri, slik vi har lagt vekt på også i FKNR. Det er viktig å signalisere til våre medlemmer at det Felleskjøpet de nå er med i, er like eierstyrt som tidligere, sier hun.

Forventninger – Hva er forventningene blant medlemmene?

– Først og fremst å trygge en lavest mulig pris på tonnvarer (kraftfôr). Det er absolutt det viktigste. Det er der vi legger igjen mest penger. I tillegg kan Felleskjøpet Agri bidra til å synliggjøre Felleskjøpet bedre i vårt område.

Kanskje kan vi få en oppblomstring og økt inntjening i butikkene våre, sier Grete Skar Misfjord som er årsmøterepresentant for Vestnes og Rauma.

– Vi ønsker også å få på plass et bedre ettermarked på maskinsiden. Verksted og deleleveranser blir viktig, sier Sylte.

De tre mener fusjonen gir større muligheter til å utvikle Felleskjøpanleggene i området.

Kjersti F. Ellingsgård, Bolsøya – Hvis vi ser på Møre og Romsdal, vil det bli større bruk i større klynger. Jeg håper at det blir rom for at de mellomstore brukene kan eksistere og bruke ressursene som er i nærheten. Jeg forventer at Felleskjøpet skal være til for bonden, være i forkant og ha de varene og rådgiving vi trenger.

EIERSTYRT: Grete Skar Misfjord (f.v.), Tormod Sylte og Bente Bjerkeset Solenes legger vekt på at Felleskjøpet Agri har bonden i bunnen for all sin virksomhet og er like eierstyrt som gamle FKNR.

SAMVIRKE

#08 2015

11

ORGANISASJON

FELLESKJØPET VISER VEI Felleskjøpets skal bidra til en matproduksjon som er ­bærekraftig for bonden og samfunnet. Nå høster arbeidet vi gjør sammen våre l­everandører for å sikre bærekraftig og lønnsom produksjon ­internasjonal anerkjennelse.

Tekst: Thomas Skjennald Foto: Gro Tvedt Anderssen

Verdens befolkning vokser, og stadig flere munner skal mettes. I følge FN må vi øke matproduksjonen i verden med hele 70 prosent frem mot 2050. Det betyr at mat og råvarer både må dyrkes der det er best forutsetninger, og i land som Norge hvor det er mindre avlinger per dekar. Slik blir det et globalt ansvar å løse utfordringene. Felleskjøpet har nylig vært i Brasil for å diskutere disse utfordringene sammen med represen­ tanter fra privat sektor, myndigheter i Norge og Brasil, samt sivilt samfunn (NGO-ere).

Matproduksjonens utfordringer Ingen næring er mer avhengig av naturgitte forhold enn jordbruk. Vi vet at matproduksjon har en innvirkning på natur, miljø og klima. Jordbruket styres også av en rekke andre forhold som etterspørsel, forbrukertrender, rammebetingelser, økonomi, forskning, teknologi, handel og globalisering. Verdens matindustri må lykkes med å skaffe en voksende befolkning nok og riktig mat, samtidig som den totale miljøbelastningen blir så liten som mulig. Dette gjør at jordbruket og matbransjen står overfor en rekke avveininger.

STILLER STRENGE KRAV: – Felleskjøpet er og skal være ledende på bærekraftig produksjon. Vi stiller og skal stille de strengeste krav til råvarene vi importerer, hevder Halfdan Blytt. Her sammen med (t.v.) Nils Bjellum, innkjøpsleder i Felleskjøpet.

12

SAMVIRKE

#08 2015

– I Norge bruker vi rene naturlige ­råvarer. Felleskjøpet er opptatt av å hele tiden bruke de beste og bærekraftige råvarekildene. Vi er et av få land som ikke bruker genmodifiserte råvarer i produksjonen. Vi tilsetter ikke antibiotika i fôr, samtidig som vi knapt har forekomster av salmonella, sier, John Arne

Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.

I løpet av de siste 20 år har norsk land­bruk endret seg betydelig. ­Melkeproduksjonen er eksempelvis nokså uforandret i melkemengde, men skjer nå med omtrent 30 % færre kyr. Vi ser samme tendens i de fleste ­produksjonene. Produksjonen og ­teknologien i landbruket har endret seg vesentlig de siste 20 årene. Denne ­retningen er omdiskutert, men et ­faktum er at det er få andre næringer som kan vise til tilsvarende omstillings­ evne og effektivitetsvekst. Felleskjøpet ønsker å være førstevalg for alle. Vi ønsker å prege utviklinga både når det gjelder produksjonsøkonomi hos den enkelte, når det gjelder bærekraftige løsninger og ivaretagelse av forbrukernes tillit til at vi kan produsere trygg, sikker og sunn mat i Norge.

Importerte råvarer Litt over halvparten av råvarene i kraftfôret til norsk husdyrproduksjon ble dekket av import i 2014. Dette er råvarer med egenskaper som er nødvendig for å ivareta dyrenes ernæring, ytelse og helse. Bransjen importerer mest proteinråvarer fra soya og raps og karbohydrater fra korn. Fôrfett med basis i framstilling av palme- og soyaolje, samt mineraler og vitaminer handles internasjonalt.

Når vi tar med grovfôrproduksjonen i Norge betyr dette at norsk husdyrhold er 80 prosent selvforsynt og kun 20 prosent av fôret er importert. Med økt norsk ­kornproduksjon ville importen

I MATO GROSSO: Felleskjøpet har besøkt Mato Grosso der mesteparten av soyaen kjøpes fra. Her er konsernsjef John Arne Ulvan i passiar med klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft.

«Ingen næring er mer avhengig av naturgitte forhold enn jordbruk. Vi vet at matproduksjon har en innvirkning på natur, miljø og klima.»

­reduseres tilsvarende.

Soya, som utgjør en svært viktig bestanddel av norsk husdyrfôr, har egenskaper som passer ypperlig med det norske fôrkornet, med høy andel protein og lav andel karbohydrater noe som gir plass til større bruk av norsk korn.

Uten tilgangen til importerte fôrråvarer, ville husdyrproduksjonen bli dramatisk ­redusert både i omfang og kvalitet.

Soyaandelen i kraftfôr i Norge ligger på ca. 10 prosent, mot 16 prosent i EU. Bruk av soya har møtt kritikk fra ulike miljøvernorganisasjoner. Samtidig anslår FN at verdens soyaproduksjon vil dobles de neste femti årene. Norsk fôrbransje var først i verden til å nekte bruk av genmodifisert (GMO) soya og et av få land som har kjørt 100 % GMO-fritt med full sporbarhet siden 1996. Felleskjøpet har hatt bærekraftig, sertifisert produksjon siden 2009. I dag er den norske verdi­ kjeden avskogingsfri. Det er ikke hugget skog i Amazonas siden 2004 som følge av soyaimport til husdyrkraftfôr.

– Felleskjøpet er og skal være ledende på bærekraftig produksjon. Vi stiller og skal stille de strengeste krav til råvarene vi importerer. Norge leder an, og er best i klassen. I dag er det kun Sveits som er i tilnærmet samme situasjon som oss når det kommer til bærekraft-­sertifisert bruk av soya. sier Halfdan Blytt, ­direktør for produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet Agri.

Felleskjøpet sluttet seg i fjor til FNs

New York-erklæring mot avskoging.

Nå jobber vi sammen Denofa og NHO Mat & Drikke om en felles policy for avskogingsfri soya. Dette initiativet, som omfatter både forpliktelser om null avskoging, arbeidsrettigheter og ­transparens i leverandørleddet, ­diskuteres også med Klima- og miljø­ departementet.

– Vårt beste bidrag er høy tilstedeværelse og påvirkning av produksjonen.

Fremfor å kritisere bruken av soya er det ­viktigere å kjempe for økt andel bærekraftig soyaproduksjon. Den største trusselen mot regnskogen er uansvarlige aktører og 80 % av avskogingen i dag er illegal. Derfor trenger Brasil aktører som lever av bærekraftig og ansvarlig produksjon, forteller Blytt.

Privat sektor en viktig faktor Felleskjøpet var nylig på reise til Brasil for å revidere leverandører av soya.

På agendaen sto også et eget møte med ­miljøvernminister Tine Sundtoft, Denofa og soyaprodusenten Amaggi.

Tine ­Sundtoft løftet frem klima- og skogsatsingen som en av ­regjeringens og Stortingets høyest prioriterte klima­tiltak. Hun understreket at skal ­satsingen nå sine mål, er det særdeles viktig at ­privat sektor fortsetter å være del av løsningen. Hun var opptatt av at skog­bevaring ikke blir en motsetning til handel og økonomisk vekst. Etterspørsel etter avskogingsfrie ­landbruksprodukter fra land som Brasil, Peru, Colombia og Indonesia, er riktig og viktig. Hun

SAMVIRKE

#08 2015

13

ORGANISASJON

VIKTIG I FÔRET: Soya utgjør en svært viktig bestanddel av norsk husdyrfôr og har egenskaper som passer ypperlig med det norske fôrkornet. Med høy andel protein og lav andel karbohydrater gis det plass til større bruk av norsk korn.

berømmet resultatene som Felles­ kjøpet har vært en del av og viste til at ­siden 2004 har avskogingen i Brasil blitt ­redusert med 80 %. Dette viser at ­samarbeid mellom myndigheter, ­industri og NGO-ere er veien å gå for å finne løsninger.

Felleskjøpet var også invitert til en rundebordskonferanse hor guvernøren i Mato Grosso, som er området hvor Felleskjøpet kjøper mesteparten av soyaen fra. Blant deltakerne var klimaog miljøvernminister Tine Sundtoft og den brasilianske miljøvernministeren. Et tema som gikk igjen var at Brasil trenger aktører som har et langsiktig perspektiv og flere seriøse aktører som kan bidra til en positiv utvikling gjennom sin ­tilstedeværelse.

BRUKER IKKE GMO-RÅVARER: Felleskjøpet og Norge er et av få land som ikke bruker genmodifiserte råvarer i produksjonen. Vi tilsetter ikke antibiotika i fôr, samtidig som vi knapt har forekomster av salmonella, sier John Arne Ulvan, her sammen med Halfdan Blytt i Brasil.

kravene til bærekraftig utnyttelse av ressursene veldig viktig.

– Vi står ovenfor to hovedoppgaver. For det første skal vi fortsette med å bidra til en bærekraftig soyaproduksjon, ­sam­tidig som vi jobber med ­komplementære ­proteinkilder. Derfor satser vi også ­millionbeløp på ­forskningsprosjektet Foods of Norway de neste årene, ­fortsetter han.

Foods of Norway er et samarbeid mellom Forskningsrådet og NMBU, og nærings­ livet deltar og er en milepæl i arbeidet med å skaffe norskbasert proteinfôr fra skogen og havet.

– Dette var to viktige møter for Felles­ kjøpet. Råvarene vi bruker i fôret vårt skal være bærekraftig og konkurranse­ dyktig. Derfor har vi sammen med våre leverandører arbeidet målrettet med dette i over 20 år. Vi har oppnådd gode resultater og viser med jobben som er gjort på soya at små land og produsenter kan påvirke de store leverandørene i det internasjonale markedet. Vi har gjort noe viktig og riktig når vi ser resultatene.

Fremover må norske aktører fortsette å ta vår del av et felles globalt ansvar. Vi skal tenke lenger enn vår egen verdi­ kjede, fordi det over tid vil styrke vår egen matproduksjon, forteller Ulvan.

Palmeolje – bærekraftige råvarer inntil utfasing Den globale etterspørselen etter palmeolje stiger raskt. Palmeolje er mye brukt som innsatsfaktor i produksjon av mat og fôr, og er verdens største ­vegetabilske fettkilde. Den er en svært høytytende plante som kan høstes hver 14. dag året gjennom. Dette gjør produksjonen svært effektiv. Å finne alternativer til palmefett som har samme effektive vekst er derfor en utfordring.

Felleskjøpet jobber gjennom «Initiativet for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri» for at all palmeolje vi bruker skal være sertifisert i henhold til Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO). Denne er det beste alternativet innen sertifisering

Ulvan viser til at verden står overfor en proteinutfordring. Vi trenger alle de samme råvarene som b ­ yggeklosser i dyre- og menneskemat og da blir

– Vi har som mål å fase ut all bruk av palmeoljeprodukter i løpet av 3-5 år.

For enkelte fôrslag er dette utfordrende, mens i andre blandinger er det allerede

14

SAMVIRKE

#08 2015

gjennomført. Å finne alternativer som er bærekraftig samtidig som de har ønsket effekt på dyrehelse og ytelse er ­utfordrende. Palmeolje er en svært ­effektiv vekst og alternativene kan ofte bety bruk av større landområder og mer vann for å oppnå samme avlingsnivå.

Vi jobber med å finne løsningene, men her er det mange dilemmaer, presiserer Ulvan.

Et av dilemmaene Ulvan sikter til er konkurranseevnen til norsk landbruk.

Dersom denne synker kan det føre til økt import av varer produsert i land der det er større bruk av palmefett, antibiotika, plantevern og genmodifisert soya.

Felleskjøpet bruker biprodukter av palmeolje i visse ­kraftfôrblandinger, først og fremst til høytytende melkekuer og andre drøvtyggere som sau og geit.

Vegetabilsk fett brukes for å heve ­energiinnholdet i fôret til ­høytytende dyr, særlig kyr som melker mye.

Palmeoljebaserte produkter er en god fettkilde med gunstig fettsyresammensetning. De demper også innholdet av stivelse i fôret som er bra for fordøyelsen og dermed dyrenes velferd.

Det siste året har Felleskjøpet gått gjennom alle produkter, minimert eller fjernet bruk av palmeolje. Vi fjernet palmefett fra flere kraftfôrblandinger til fjørfe, gris og i alt økologisk kraftfôr.

Det tilbys også kraftfôr til drøvtyggere uten palmeolje. Med dette gis brukerne et valg.

Les mer om råvarer i kraftfôr og bærekraft på våre nettsider felleskjopet.no

ORGANISASJON

FØLG FELLESKJØPET PÅ SOSIALE MEDIER Har du lyst på tips, råd og gode tilbud fra Felleskjøpet, kan det være lurt å følge Felleskjøpet på sosiale medier.

Tekst: Magnus Godiksen

S

iden starten av året har vi jobbet målrettet med å øke vår tilstedeværelse på sosiale medier slik som Facebook og Instagram. Til forskjell fra andre kommersielle aktører, har vi som samvirkeorganisasjon fokus på innhold som også passer for den norske bonden og håper at så mange som mulig av våre medlemmer vil følge oss og ta aktivt del i dialogen på sosiale medier.

Tips, råd og gode tilbud At man bruker digitale løsninger i 2015 er gammelt nytt for de fleste. Men at ditt eget samvirke er tilstede med tips, råd og gode tilbud visste du kanskje ikke? På Facebook har vi som mål å kunne tilby våre følgere en god blanding av innhold.

Her er det noe for alle enten du er heste- eller traktorinteressert, opptatt av jakt og friluft eller bare opptatt av gode tilbud.

Skann QR-kodene på mobilen din for å følge oss:

På bildetjenesten Instagram har vi valgt å kjøre konkurranser og et innblikk i hva Felleskjøpet holder på med rundt om i Norge, enten vi åpner en butikk, er på messer eller bare har en kul traktor å vise fram.

Digital bondenytte De fleste nordmenn deltar i dag på sosiale medier. Det blir derfor bare viktigere og viktigere for oss som samvirkeorganisasjon å være tilstede i ulike kanaler. For at vi skal fortsette å bli bedre ønsker vi tilbakemeldinger på hva slags type innhold som ønskes av den norske bonden. Dette kan være alt fra innhold om samvirkemodellen til info om gjødsel og gårdsreportasjer. Vi tar også imot råd på hvilke kanaler vi bør være mer tilstede i. Hva kunne for eksempel Felleskjøpet gjort på Snapchat?

Send epost med dine innspill til kommunikasjon@felleskjopet.no

eller finn oss her: https://instagram.com/felleskjopet https://www.facebook.com/felleskjopet https://www.youtube.com/user/felleskjopetagri

SAMVIRKE

#08 2015

15

KORNSESONGEN

EN GOD TRESKERDAG: Fint vær da bygget tresket i Østfold. (Foto: Oddrun Karlstad).

• Uvanlig sent, ekstremt vått – men gledelig store avlinger mange steder.

• Svært god kvalitet med høye hektolitervekter for alle kornarter.

• Bare en tredjedel av høsthveten er gått til mat.

Proteinkravet er hardt å nå med så store avlinger som er høstet.

S

lik kan årets kornhøst oppsummeres så langt. Felleskjøpet Agri hadde per 21. september mottatt 408 000 tonn korn mot 732 000 tonn på samme tid i fjor. Det forteller alt om forskjellen på de to sesongene. I fjor sørget den varme sommeren for rekordtidlig innhøsting og store avlinger. I år har værgudene holdt temperaturen mange grader lavere og innhøstingen er mange steder minst en måned senere. Men også i år er avlingene gode, og 2015 ser ut til å bli et bedre kornår enn det den første prognosen fra Norske Felleskjøp spådde. Ny prognose kommer samtidig med at Samvirke går i trykken.

SENT, BLØTT OG MYE Tekst og foto: Håvard Simonsen

16

SAMVIRKE

#08 2015

Mye og godt – Fenomenale høstkornavlinger, er det første markedssjef for kornhandel Kristian Thunes i Felleskjøpet Agri trekker fram når vi ber ham beskrive kornåret så langt. (Se egen sak om såkornutfordringer side 44).

– Jeg er overrasket over de store avlingene etter en så kald sesong, og det er jo veldig moro. Samtidig ser vi at de som fikk sådd i april også tar store avlinger med vårkorn. Det viser viktigheten av å få sådd tidlig. Generelt er kvaliteten på alt kornet vi har fått inn til nå av svært god kvalitet. Kornet er pent, har høye hektolitervekter og inneholder svært lite mykotoksiner (DON). Skåret i gleden, er selvfølgelig proteininnholdet i

SEN SÅING, SEN TRESKING: Kornhøsten ser ut til å bli bedre enn fryktet, men det er store variasjoner i Midt-Norge. Bildet er fra levering på mottaket i Verdal. (Foto: Terje Grønnfoss).

høsthveten. Dessverre er det bare en tredjedel av høsthveten som har klart proteinkravet på 11,3 prosent (minstemålet for at nivået rundes oppover til kravet på 11,5 prosent), sier Thunes.

Som fjoråret – minst Høyt avlingsnivå blir bekreftet flere steder i landet.

– Jeg tror mange vil huske 2015 som et godt kornår, bortsett fra den trøblete høsten. Høstkornavlingene, både hvete og rug, har vært veldig bra. Det har også vært et veldig bra byggår i Vestfold, mens vårhveten har vært mer på det jevne, forteller Ingvild Evju i Norsk Landbruksrådgiving Viken. Hun anslår at mye av høstkornet har gitt 700-900 kg/da, men har også hørt om gjennomsnittsavlinger tett opp mot tusen kilo. Mye av bygget ligger på 500-700 kg/da, men også her er det noen som har høstet mer. De som har hatt høstraps har også tatt gode avlinger og oppnådd god lønnsomhet.

I Hedmark Landbruksrådgiving sier Harald Solberg at 2015 så langt ser bedre ut enn fjoråret. Men halvparten av åkeren sto fortsatt ute da Samvirke snakket med ham.

– Det er nok flere som har vært med i 20–25 år som nå opplever toppavlinger.

Det er ingen tvil om at de som sådde i fjor høst og tidlig i vår oppnår best resultater, sier Solberg. Det dyrkes mye bygg

KORN I BÅT: Høstens store kornmengder har skapt utfordringer med utskiping av kornet fra og til Felleskjøpets havneanlegg. Her lastes en båt på Kambo til videre utskiping. (Foto: Arvid Aas).

på Hedmarken, og Solberg forteller at mange har avlinger på 700-750 kg/da, og noen også høyere. Bygg gir i år jevnt over mer enn vårhvete. Det er også mye rug her, og det er ikke uvanlig at det oppnås tusen kilo på enkeltskifter.

I forsøkene har rug ligget 150-200 kilo over høsthvete.

Erik Aaberg i Norsk Landbruksrådgiving Oppland forteller også om store avlinger og mange fornøyde kornbønder. – Det som er tresket er i hvert fall bra. Vi hører om byggavlinger på 700-800 og helt opp i 900 kg/da. Det rapporteres også om store høstkornavlinger. På vårhvete kjenner jeg ikke til avlingsnivået, men det sies at kvaliteten er bra, sier Aaberg.

Han er noe overrasket over hvor store avlingene er, og mener 2015 i hvert fall ikke blir dårligere enn 2014.

I Midt-Norge ser kornhøsten ut til å bli bedre enn fryktet. – Det er store variasjoner, men bedre enn forventet. Høsthveten er til dels veldig bra, røflig fra 500 til 750 kg/da, mens byggavlingene varierer fra 350 til opp mot 700 kg/da.

De som fikk gjort våronna under laglige forhold, får stort sett bra avlinger, mens det blir dårlig der det aldri ble gode forhold og sent sådd, sier Håvar Hanger i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag.

Rundt 10 000 dekar i Sør-Trøndelag og 50 000 dekar i Nord-Trøndelag ble ikke sådd før i midten av juni.

«Alt» på en gang På Østlandet har bøndene tresket mellom de store regnskyllene som er kommet annenhver uke gjennom hele innhøstingen.

– Varmen i august som satte fart i modningen og avbruddene med regnvær og varsler om nye regnvær har gjort at innhøstingen ble intensivert og periodevis svært konsentrert. Samtidig er det store avlinger og større treskekapasitet.

Dette har gitt oss noen utfordring i varestrømmen, sier Thunes.

Det toppet seg andre uka i september.

Da mottok Felleskjøpet Agri rundt 140 000 tonn med rått korn. Det tilsvarende 740 fulle vogntog hver dag på ukas alle sju dager.

– Anleggene våre har gått for fullt, men vi har savnet muligheten til å bruke Stavanger havnesilo, som ble stengt etter eksplosjonen i sommer. Det har gitt oss mindre fleksibilitet i utskipingen.

Heldigvis har Felleskjøpet Rogaland Agder stilt opp og tatt i mot mye, og vi har nær fylt opp våre egne fabrikker på Vestlandet og i Midt-Norge. Med slike mengder blir det også utfordringer med mellomtransport fra innlandet til kystanleggene. Her har vi tatt i bruk midlertidig lagre både i Østfold og Hedmark for å øke kapasiteten, forteller Thunes.

– Jeg forstår frustrasjonen hos de som

SAMVIRKE

#08 2015

17

KORNSESONGEN

skal levere når det hoper seg opp, legger Thunes til.

Godt fôrkorn Det blir mye godt norsk fôrkorn etter denne sesongen. Hektolitervekt er en god pekepinn om kvaliteten, og gjennomsnittlige hl-vekter for kornet som Felleskjøpet har tatt i mot, er så langt: Bygg 67 kg, havre 56 kg, hvete 81 kg og rug 76 kg.

Fram til midten av september var det heller ikke registrert nevneverdige problemer med mykotoksinet DON.

Trolig kan mye av den gode kvaliteten tilskrives lite sykdom og lang matingstid for kornet gjennom den kjølige vekstsesongen.

Ryker på protein For andre år på rad går mye av høsthveten til fôr fordi proteinnivået er for lavt. Bare 33 prosent av høsthveten var avregnet som matkorn i midten av september. Thunes forteller også at en stor andel av høsthveten som har klart matkravet, bare så vidt ligger over den nedre grensen på 11,3 prosent protein.

Det medfører at gjennomsnittlig protein-

innhold på utsortert mathvete ligger veldig nært 11,5 prosent.

Matandelen for vårhvete lå på 65 prosent. Her ligger proteininnholdet rundt 12 prosent. Det hjelper godt fordi vårhvete har bakekvaliteter som etterspørres av industrien. Av rugen har tre fjerdedeler av det først mottatte gått til mat. Det som kommer inn senere vil trolig bli fôr på grunn av for lavt falltall.

Hvis prognosen om en rugavling på 60 000 tonn slår til, vil det anslagsvis måtte omdisponeres 15 000–20 000 tonn fra mat til fôr.

PROTEINMYSTERIET For andre år på rad er proteininnholdet i høsthveten lavt, og i mange tilfeller lavere enn kravet på 11,3 prosent (avrundet til 11,5 prosent) for å få kornet godkjent til mat. – Kanskje er løsningen å endre gjødslingsstrategi, sier forsker Bernt Hoel.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

B

ønder, rådgivere og forskere klør seg i hodet for å forstå hvorfor proteinnivået blir så lavt i høsthveten både i fjor og i år, ikke minst fordi sesongene har vært så ulike. Begge sesonger har det imidlertid vært store avlinger, og det er en kjent sak at høye avlinger og lavt proteininnhold går hånd i hånd. Mange bønder mener imidlertid de har vært «føre var» og gjødslet nok i forhold til de store avlingene.

– Vi har studert forsøksresultater fra slutten av 1990-tallet og fram til i dag.

De viser at N-gjødsling ifølge norm tilpasset avlingsnivået, med kompensasjon for eventuelle N-tap, i de fleste tilfeller gir tilstrekkelig proteininnhold ved

MYE FÔRKORN: For andre år på rad går mye av høsthveten til fôr fordi proteinnivået er for lavt. Bare 33 prosent av høsthveten var avregnet som matkorn i midten av september. Bildet viser hveteåker i Spydeberg, Østfold i august. (Foto: Oddrun Karlstad)

18

SAMVIRKE

#08 2015

avlingsnivåer på 800–1 000 kg/da.

Konklusjonen ble at 2014 var et unntaksår. Men nå har vi igjen opplevd et uvanlig år. Gjødslingsstrategier som tradisjonelt har gitt tilstrekkelig med protein har ikke gitt ønsket resultat. Det kan bli en stund før vi får lignende sesonger, men det er behov for tiltak som kan bedre situasjonen, sier seksjonsleder og ekspert på gjødslingsstrategier i korn, Bernt Hoel, i NIBIO. Mulige tiltak – Det er mengde og tildelingstidspunkt som er viktig når det gjelder gjødsling.

Ut fra tidligere forsøksresultater og praktisk erfaring virker det ikke som økt N-norm er løsningen, men vi har andre muligheter. Etter endringene i proteinbetalingen er anbefalt strategi tre gjødslinger, vårgjødsling ved vekststart, første delgjødsling i tidlig strekningsfase og andre delgjødsling ved aksskyting.

For å forebygge lavt proteininnhold er senere tildeling av nitrogen et kjent tiltak. En tilnærming kan derfor være å øke delgjødslingene noe, og heller redusere på vårgjødslinga. Vanlig praksis er å gi 7-10 kg N/da ved vekststart. Vi vet at N-opptaket er lavt i første del av vekstsesongen, men fra begynnende strekning er det en fase med intenst opptak. Det går ofte omlag 4 uker fra vekststart til strekning. Siden planteopptaket er relativt begrenset i denne perioden vil nitrogenet være utsatt for tap ved utvasking og til luft, som er uheldig både

økonomisk og miljømessig. Et aktuelt tiltak vil være å justere ned vårgjødslinga til 5-8 kg N/da, og øke noe ved de to delgjødslingstidspunktene, sier Hoel, som legger til at vårgjødsling under 7 kg N/da i høsthvete ikke har vært prøvd i norske forsøk i nyere tid.

– Trolig er det ingen stor risiko for avlingstap, forutsatt at en sørger for gjødsling tidlig i strekningsfasen slik at det er tilgjengelig nitrogen når det intense N-opptaket starter. Det vil også ha en viss proteineffekt å utsette den siste delgjødslinga fra aksskyting til blomstring, det vil si en ukes tid, sier Hoel.

Han poengterer at tildelingstidspunktet må times riktig i forhold til utviklingsstadium og værutsikter, for å få ønsket respons på gjødslinga.

– Et annet tema er effekten av ulike typer bladgjødsling. Det har i liten grad vært prøvd i forsøk hos oss. Her er det flere interessante problemstillinger og behov for ny kunnskap og andre typer forsøk, sier Hoel.

Tøff grense Hoel sier også at de to siste sesongene har vist at det er veldig krevende å klare proteingrensa, som foran 2014-sesongen ble hevet fra 9,8 til 11,3 prosent.

– I lys av utfordringene disse sesongene er det behov for en dialog i bransjen med tanke på om kravet kan modereres noe, i alle fall i høsthvete, mener Hoel.

ORGANISASJON

Godt groår for GRØNT Med flaggskipene NORGRO og Nordic Garden i spissen seiler GRØNT med stø kurs mot godt 2015-resultat. Konsumentenes etterspørsel av grønnsaker, frukt og bær er økende, og helst av kortreiste produkter.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

To hovedområder GRØNT AS består av selskaper som leverer på to hovedområder: Friland/ veksthus og hus/hage/fritid. Innen driftsmidler til veksthus/friland er det NORGRO og Weibulls Horto som leverer til proffmarkedet. Nordic Garden ­betjener hus- og hagemarkedet.

– Veksthus- og frilandsproduksjon har to hovedområder; driftsmidler på den ene siden, maskinelt ­utstyr som pakke­ anlegg, korntørker og ­vanningsvogner på den andre. På den maskinelle siden er det Ole Chr. Bye i Rakkestad, Ø ­ stfold, Bjerknes Maskin­forretning i ­Stavern, Vestfold samt et svensk firma vi har overtatt i år: RJ Maskiner ­utenfor ­Helsingborg, sier Bonnegolt, og ­fortsetter: – I tillegg til den ordinære grøntsektoren har vi selskapet Antra som selger alpine tråkkemaskiner og løypemaskiner.

Firmaet Snøsport, nå underlagt Antra, driver med sikringsutstyr til ­løypetraseer for alpine anlegg og langrenn. Så har vi også Degernes Torvstrøfabrikk som er en produsent av torv og jord til både yrkesdyrkere og konsumentmarkedet.

MER KORTREISTE GRØNNSAKER: Forbrukerne etterspør i større grad mer kortreist og norskprodusert mat, og gjerne økologisk. Trenden går mot økt forbruk av grønnsaker, som her gulrøtter (Foto: Arvid Aas).

«G

rønne» yrkesdyrkere, både i veksthus og på friland, er store kunder hos de forskjellige bedriftene som går under vignetten GRØNT – Felleskjøpet Agris datterselskap (se faktaboks) på grønn sektor.

Roy Bonnegolt, direktør for GRØNT AS, gleder seg over godt resultat for årets første seks måneder.

– Vi ser på resultatet for året under ett med stor optimisme. Det er tydelig at forbrukernes økende interesse for grønt, frukt og bær «bærer frukter» for oss som driftsmiddelleverandør, sier han.

Snuoperasjon GRØNT-selskapene kan på tross av middelmådige temperaturer og hyppig nedbør, vise til godt resultat for årets første seks måneder. Siste regnskaps­ linje viser et driftsresultat på + 11,9 mill. sammenlignet med 2014.

– Det ligger ingen revolusjon bak disse tallene, men godt arbeid over lengre tid.

Ved å ta ut synergieffekter i selskapene og redusere våre kostnader har dette

SAMVIRKE

#08 2015

19

ORGANISASJON

bidratt til positive tall. Størst endring ser vi hos Weibulls Horto, som gikk i minus i fjor og i år vil komme ut med et pluss­ resultat. I sum er vi godt fornøyd så langt og vi ligger an til et overskudd på 27 mill. for grøntsektoren, påpeker Bonnegolt.

Kompetansebedrifter – Hva tror du er årsaken til de gode resultatene?

– Stikkordet er kompetanse. Vi vet at vi sitter på betydelig kompetanse hos våre ansatte, noe som gir oss en klar fordel.

Vi søker hele tiden kompetanseheving hos våre fagfolk og det oppnår vi i tett samarbeid med våre leverandører, men også i tverrfaglig arbeid med bransje­ forbund og lovgivende myndigheter.

Yrkesprodusentene etterspør kompetanse på dyrkingsmetoder som gjødsling, ­vanning og biologisk plantevern. Vår styrke er at vi har fagpersoner som er

meget godt oppdatert på det som skjer i markedet, både nasjonalt og ­internasjonalt. Dersom du velger å bestille på nettet får du ­produktene, men ingen fagkompetanse. Våre råd­givere er årsaken til at vi er ledende i m ­ arkedet. Når det gjelder Nordic Garden er k ­ ompetansen rettet mer mot ­produksjon og logistikk mot ­hagesentrene og visuali­sering av produktene. Her er Plantasjen vår klart største kunde, mens Felleskjøpets egne butikker inntar ­andreplassen.

Trender i grøntnæringa Norske forbrukere har tatt til seg trenden om fokus på helse og livsstil. Det nyter norske grønnsaks-, frukt- og bær­ produsenter godt av.

– Helseperspektivet er kommet for å bli og er økende hos forbrukerne. Vi ser at det etterspørres i større grad mer kortreist og norskprodusert mat, og gjerne

økologisk. Trenden går mot økt forbruk av grønnsaker og frukt, men også på norske bærsorter. Det fører til hektiske sesonger for dyrkerne og oss, men det er slik det skal være.

I hagemarkedet ser vi økte krav til kvaliteter som vedlikeholdsfrie og miljø­ vennlige produkter og ikke minst til design. Hageeieren er en villig til å betale for disse kvalitetene fordi man ønsker seg mer eksklusivitet ute i hagen. Noen ganger går prisen til topps hvis designet er fint, men det stopper ikke hageeieren som ønsker seg en flott og estetisk hage.

Frykter fri import Bonnegolt understreker betydningen av god plantehelse innen grøntsektoren.

– Vi er opptatt av god plantehelse og det er bekymringsfullt om import­vernet oppheves på grøntsektoren. Fri import

SKAL NÅ MÅLENE: – Vi ligger an til et godt overskudd på 27 mill. kroner. Det er helt i tråd med målsettingen for 2015, sier direktør Roy Bonnegolt i GRØNT AS.

20

SAMVIRKE

#08 2015

«Vi er opptatt av god plantehelse og det er bekymringsfullt om importvernet oppheves på grøntsektoren.»

av ulike planter fra utlandet kan føre til et større sykdomsbilde på plantevekster. Som eksempel kan jeg nevne ­sykdommen rød marg på jordbærplanter. Denne kan ses som en rød «tråd» i røttene på plantene og er svært smittsom. Den er ikke farlig for ­mennesker da den kun ødelegger plantene. Skulle en produsent få dette på plantene vil det bety at det ikke kan dyrkes jordbær på jordet de neste 15 årene. I Norge selges kun sertifiserte planter som sikrer en trygg produksjon og som gjør at vi selger produkter av høy kvalitet.

På noen planteområder er det ­imidlertid åpnet for import. NORGRO er ­medeier i et selskap som heter Sagaplant.

Dette er et plantehelsesenter som nasjonalt ­arbeider med å fremstille ­klimatilpassede, ­sykdomskontrollerte og sortsekte plante­materiale for hagebruksvekster i Norge. Her er det størst aktivitet på jordbær der det avles frem smittefrie planter. Da er det viktig at norske bærprodusenter konsekvent kjøper norsksertifiserte planter. Innen potetområdet er det Klonavlsenteret på Overhalla (se egen sak side 22) som gjør den samme jobben.

Klimaendringer – en utfordring Klimaendringer er et stadig tema. Vi ser det fra år til år, varmere, våtere og villere.

– Med de endringene vi ser ­værmessig, blir vi avhengig av å finne andre ­løsninger for produsentene. Her vil ulike varianter av duk til beskyttelse være viktig. Likeså vil behovet for utstyr til vanning være til stede når det er tørt og varmt. Slike situasjoner kan føre til redusert avlingsvolum. Vi står derfor «foran i skoa» for å finne produkter som både beskytter og ivaretar avlingene.

Produsentene ønsker stadig mer ­produksjon under tak for å sikre økt kvalitet og kvantitet. Det er også høy

interesse for biologisk plantevern, som nematoder. Dette er naturlige elementer som insekter eller bakterier som tilsettes og beskytter plantene, men som ikke er skadelige. Ved å bruke biologiske midler, gjerne forebyggende, kan vi redusere bruken av kjemisk plantevern. Dette er et stort faglig område der det kreves enorm kompetanse. Et annet kjent eksempel er å legge ut nematoder til brunsnegler i stedet for gift, fremholder Bonnegolt.

Jobbes med torvfrie produkter Torv-saken kom opp som tema i ­mediene da det ble kjent at Felles­kjøpet ville ta ut torv fra Jødahlsmåsan i Akershus tidligere i år. Bonnegolt mener at saken til tider kom helt ut av ­proporsjoner.

– Vi har hele tiden hatt en åpen og ­offisiell vinkling på saken og ­innrømmer at det har vært en utfordring å nå ­gj­ ennom med fakta. Saken bunner i to ting. For det første binder torvmyr CO2 som frigjøres ved høsting og for det andre har vi ingen fullgode alternativer i øyeblikket. For dagens grøntproduksjon finnes det ingen gode alternativer som kan erstatte torv i drivhus. Kritikerne sier at det like godt kan brukes kompost, men det er ikke faglig riktig. ­Komposten har for ustabile næringsverdier, ­spesielt på nitrogen. For mye nitrogen gjør at plantene dør. Vi jobber med å finne bærekraftige løsninger for torvfrie produkter til konsumentmarkedet, det vil si hageeieren, som fungerer i stor skala, men har ikke en fullverdig løsning på dette enda.

Det er verdt å nevne at vi ­lansereret torvfritt alternativ allerede for 2016-­ sesongen til de av våre kunder som ønsker seg et torvfritt alternativ. Så er det slik at utslippstallene som er fremstilt i media er betydelig overdrevet og har bidratt til en skjev debatt. Av landets totale torvarealer er det kun 2 promille som brukes til torvindustri. Dette fritar oss selvfølgelig ikke for å finne mulig-

heter, men det viser at tallene som presenteres er betydelig overdrevet.

Dette har ikke vært noen god sak for oss, men vi har tatt debatten så godt det har latt seg gjøre, mener Bonnegolt.

Veien fremover Bonnegolt sier til slutt at GRØNT har ekspansive mål for å vokse i markedet de neste fem årene.

– Vi ønsker mer satsing og dominans i markeder der vi finner det formålstjenlig, også i Skandinavia. Vi er selvfølgelig avhengig av betalingsevne og –vilje hos forbrukerne. Jo færre aktører det er på dagligvaresiden, jo ­vanskeligere kan det bli for produsentene å få ­leveringskontrakter. God økonomi hos våre kunder, gode produksjonsvilkår og forbrukere som fortsatt ønsker å kjøpe norsk, er viktig for oss som drifts­ middelleverandør, sier Roy Bonnegolt.

Dette er GRØNT AS •

•

• •

• • • •

NORGRO AS – Dryppvanning as Weibulls Horto AB (Sverige) – Weibulls Horto A/S (Danmark) – Gulläkers AB (Sverige) Nordic Garden as Degernes Torvstrøfabrikk as – Bäckfors Gräv AB (Sverige) Ole Chr. Bye as Bjerknes Maskinforretning as Antra as RJ Maskiner AB (Sverige)

SAMVIRKE

#08 2015

21

FAG PLANTEKULTUR

PEN I SKALLET: Skal vi få opp andelen norskprodusert potet, må vi finne sorter som markedet vil ha, mener Arnfinn Gartland.

MYE UTPRØVING: Det prøves ut mange utenlandske sorter i Norge. En del holder ikke mål, har Arnfinn Gartland erfart. Hans egen personlige favoritt hjemme på middagsbordet er tidligpotetsorten Solist.

VIL ØKE TAKTEN I SETTEPOTETPRODUKSJONEN OVERHALLA: Et nytt veksthus på Overhalla ­Klonavlssenter AS skal sørge for at nye ­potetsorter kan oppformeres og ­introduseres raskere. ­Veksthuset vil doble produksjonen av miniknoller og ­finansieres blant annet av et nytt settepotetfond der NORGRO er en av bidragsyterne.

Tekst og foto: Mona Vaagan

22

SAMVIRKE

#08 2015

HÅPER PÅ EN FIN HØST: Arnfinn Gartland i Overhalla Klonavlssenter (til venstre) og settepotetprodusent Ivar Saugen tar sistnevntes mandelpotetåker i øyesyn. Saugen håper på en mild og fin høst i Nord-Trøndelag, siden han regner med at det blir sen høsting i år.

O

verhalla Klonavlssenter er Norges eneste såkalte prebasis-senter for sertifisert settepotet. Her produseres det miniknoller for oppformering hos alle landets 60 settepotetprodusenter. Det nye veksthuset rommer 300 kvadratmeter og innvies i juni neste år. Veksthuset vil gi en like stor produksjon av miniknoller som de nåværende sju veksthusene til sammen, forteller daglig leder Arnfinn Gartland. Leverandør av utstyr og kunnskap er nederlandske Living Foods.

Veksthuset bygger på et såkalt HCS hydroponisk system, det vil si at plantene dyrkes i flytende næring.

– I stedet for torv vil det være renner med duk der plantene står i næringsoppløsning. Knollene vil bli dannet under denne duken. Dette gjør at det blir mindre arbeid, siden vi slipper å holde på med jord. Og det blir flere knoller per plante, sier Gartland.

Raskere ut i salg Han forklarer at det er særlig to grunner til at man ønsker å øke produksjonen av miniknoller.

– For det første, hvis markedet vil ha nye sorter, kan de komme fortere ut i salg.

For det andre kan vi kutte en generasjon på en del sorter som viser seg å være svake for sjukdom, fra fire til tre generasjoner. Da er det mindre fare for at de utvikler sjukdom, sier han.

Kostnadene til det nye veksthuset er to og en halv millioner kroner. Det finansieres blant annet av midler fra Innovasjon Norge og fra et nytt settepotetfond i regi av NORGRO, BAMAgruppen og Gartnerhallen, i samarbeid med Overhalla Klonavlssenter og settepotetprodusenter. Fondet har to formål, ifølge Morten Torp, daglig leder i NORGRO og styreleder for det nye fondet.

– For det første å klare å oppformere og introdusere nye settepoteter raskere enn tidligere. For det andre å kunne bidra til å redusere tapet for de settepotetpartiene som ikke kommer ut i salg fordi andre partier har bedre kvalitet, sier han. Årlig innbetaling til fondet er på drøyt 1,1 millioner kroner. Torp kaller det et spleiselag, der NORGROs andel er tre øre per kilo omsatt settepotet. Det nye fondet er en del av en større satsing innafor

grøntbransjen. Målet er både å oppnå bedre kvalitet på norske matpoteter, og å øke markedsandelen, forteller Torp.

Andelen norsk matpotet er nå nede på 65 prosent, etter en periode med både synkende forbruk og økt import av potetsorter som den franske delikatessepoteten Amandine. Den norske grøntbransjen har som målsetting å øke markedsandelen av norsk matpotet til 80 prosent.

Nye sorter tar fem år Det tar fem år å avle fram en ny settepotetsort for norske forhold, forklarer Arnfinn Gartland. Han er en av fire ansatte i Overhalla Klonavlssenter og tar imot Samvirke i senterets hyggelige, lyse lokaler to mil øst for Namsos. Det starter med at Overhalla Klonavlssenter får tilsendt potetplanter på reagensrør fra sin leverandør i Nederland. Plantene sendes først til NIBIO, tidligere Bioforsk, for karantene og testing. Er de sjukdomsfrie, får Overhalla Klonavlssenter dem tilbake og kan begynne oppformeringen.

Det skjæres så stiklinger av meristemplantene og stiklingene oppformeres også på et sterilt vekstmedium.

Deretter plantes meristemplantene

SAMVIRKE

#08 2015

23

FAG PLANTEKULTUR

på torv i veksthus og etter 2–3 måneder høstes det miniknoller. Disse miniknollene lagres over vinteren og settes så på det 350 dekar store klonfeltet som Overhalla Klonavlssenter disponerer.

Etter en ny vinterlagring fordeles avlinga, som utgjør rundt 70–80 tonn, på tre prebasisdyrkere. Når de i sin tur høster avlinga, har den vokst til 250 000– 350 000 tonn. Denne fjerde generasjonen miniknoller overlates til landets 60 sertifiserte settepotetprodusenter. Året etter selger de dem videre som settepotet til blant andre NORGRO. Gjennom hele prosessen står forebygging av sjukdom sentralt, forteller Gartland.

TIDLIG STADIUM: Laboratorieansvarlig Anita Barlien og daglig leder Arnfinn Gartland i Overhalla Klonavlssenter med småplanter av potetsorten Arielle.

– Håndteringa av plantematerialet i laboratoriet foregår sterilt. Også ellers i alt vi gjør, tenker vi på å unngå smitte.

I veksthusene sprøyter vi mot tørråte en gang i uka. Vi har også insekttette nett for å unngå bladlus som kan gi virus.

Små og kort koketid Han legger til at Overhalla Klonavls-

senter bare bruker egne maskiner i drifta, for å unngå smitte. Av samme grunn spesialbestilles veksttorven potetplantene dyrkes i, fra et firma på Andøya, som henter torven i et område hvor det ikke foregår potetproduksjon.

Kontroll av plantehelse og kvalitet fortsetter gjennom hele salgskjeden helt fram til settepotetene selges til produsent, understreker Gartland.

Han forteller at poteter med kort koketid og jevnt, pent skall er noe av det forbrukerne nå etterspør. Ut over det er bransjen på jakt etter potetsorter som kan høstes i perioden mellom tidligpotetsorter som Solist, Juno og Rutt og den halvsene Asterix, som er den sorten det produseres mest av i Norge.

– Hvilke nye matpotetsorter vil vi få se mer av i tida framover?

– Det er blant annet de små delikatessepotetene Cerisa og Erika, der sistnevnte, en gul sort, minner om Amandine, avslutter Arnfinn Gartland.

Mot i brystet, vett i pannen,

stål i ben og armer!

Jerntilskudd til smågris Smågrisen blir født med liten jernreserve som dekker kun jernbehovet de første 2-3 levedagene. Melka til purka inneholder også lite jern og dekker kun 10% av smågrisens behov.

Jerntilskudd fra Felleskjøpet

Pluss Jernstarter • Pasta som gis rett i munnen første levedøgn Pluss Tørt Jerntilskudd • Fra 2. levedøgn til avvenning Pluss Flytende Jerntilskudd • Fra 1. levedøgn til avvenning Pluss Smågristorv • Fra 2. levedøgn til avvenning De fleste bakterietyper som kan gi infeksjoner hos smågris er avhengig av jern for å leve. Det anbefales å avslutte jerntilførsel til smågris ca. 4 dager før avvenning.

...slike griser, det vil gamle Norge ha!

www.felleskjopet.no 24

SAMVIRKE

#08 2015

FAG PLANTEKULTUR

Det nye fondet i regi av blant andre NORGRO skal også bidra til at settepotetprodusenter får dekket tap for partier som ikke blir solgt. Positivt, synes settepotetprodusent Ivar Saugen i Overhalla.

Tekst og foto: Mona Vaagan

HILSER «GARANTIFOND» VELKOMMEN

I

var Saugen har kontrakt med NORGRO, som er markedsleder på settepotet.

Det er bare settepotetprodusentene tilsluttet NORGRO som omfattes av kompensasjonsordningen. Saugen er positiv til det nye fondet, forteller han da Samvirke besøkte ham hjemme på garden i Namdalen. Hvis en blir sittende igjen med deler av avlinga, fordi en sort for eksempel går ut av produksjon, betyr det økonomisk tap, slår Saugen fast.

– I vinter hadde vi en sort, Liva, som er på vei ut. Vi fikk ikke solgt alt. Da er det gunstig at det er en mulighet for å minske risikoen for oss, sier han.

Ble bonde på heltid Ivar Saugen (45) overtok familiegarden Himo for fire år siden. Nylig tok han skrittet fullt ut og ble bonde på heltid, etter å ha jobbet som lærer i videregående skole. Saugen driver mjølkeproduksjon, der han inngår som en av fire i samdrift. Han har også et kyllinghus med 150 000 kyllinger. På eiendommen, som teller 550 dekar pluss 50 dekar leiejord, dyrker han dessuten

korn og settepotet. 130–150 dekar årlig er avsatt til settepotet. Også settepotetproduksjonen skjer i samdrift. Der er de to deltakere. Nylig bygde samdrifta nytt potetlager til 2,1 millioner kroner, med støtte fra Innovasjon Norge. En god og riktig investering, ifølge Saugen.

Lageret gjør det mulig å styre temperatur og luftfuktighet mer nøyaktig, og vil gi bedre kvalitet på settepotetene, hevder han. Det har vært dyrket potet på garden så lenge han kan huske. Faren, Erling Saugen, begynte med produksjon av settepotet rundt 1990. I dag dyrkes sorten Aslak, som brukes i chips, og mandelpotet. Samt en ny chipssort som er under utprøving. Mandel er for øvrig en spesielt grei settepotetsort å dyrke, ifølge Saugen. Den er nemlig lett å få solgt som matpotet, hvis en blir sittende igjen med et restlager.

God og stabil inntektskilde Ivar Saugen beskriver settepotet som en stabil og god inntektskilde. Han er fornøyd med den kombinerte drifta, og røper at han tjener bedre som bonde enn som lærer. En levelig økonomi var en viktig faktor da han bestemte seg for å

overta gardsdrifta, understreker han.

– Jeg ville ikke ha gjort det hvis jeg hadde tjent 300 000 i året.

Men det er også utfordringer knyttet til det å produsere settepotet, forteller han.

– Kvalitetskravene blir stadig strengere til matpoteter og det gjør at det blir strengere krav også til oss som er settepotetprodusenter.

Tolv av NORGROs settepotetprodusenter holder til i Namdalen. Ivar Saugen synes han er heldig som er en del av et aktivt miljø som har eksistert siden 1970tallet. Han tror miljøet ikke minst skyldes gode rådgivere i landbruket.

Det satses generelt mye på landbruk i Overhalla, forteller han til slutt.

– De fleste driver for fullt, det er også en del nydyrking. Og mange roboter. Det har ikke blitt nedlagt så mange bruk her som mange andre steder. Og til tross for noen nedlegginger, har produksjonsvolumet blitt holdt ved like.

SAMVIRKE

#08 2015

25

ORGANISASJON

NÆRKONTAKT: Trond Fidje vil ha sterkere fokus på kundebehov og bondenytte. – Felleskjøpet skal i tillegg til å ta vare på personlige relasjoner, videreutvikle vår kommunikasjon i digitale kanaler, sier den nye direktøren for divisjon Landbruk.

– DU SKAL MØTE ETT FELLESKJØP – Våre kunder skal møte ett Felleskjøp, enten de leverer korn, bestiller kraftfôr, kjøper traktor eller handler i butikken. Det skal bli enklere å kommunisere med oss, ikke minst på digitale flater. Samhandlingen med bonden må være effektiv slik at våre salgs- og fagkonsulenter kan bruke mer tid på veiledning og lønnsomme tiltak på gården.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

26

SAMVIRKE

#08 2015

D

et sier Trond Fidje, ny direktør for Divisjon Landbruk i Felleskjøpet Agri. Han skynder seg å understreke at Felleskjøpet fungerer godt.

Trond Fidje • Alder: 52 • Bosted: Hamar, oppvokst i Brumunddal • Sivilstand: Gift, to barn fra tidligere ekteskap • Utdanning: Diplomøkonom BI, MBA i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole • Yrkeserfaring: Adm. dir. Natre Vinduer, adm. dir. HOFF Norske Potetindustrier, adm. dir. Prior Nor, adm. dir. Moelven Wood Norge • Hobby: Gitar (tidligere bandartist), MC og å holde seg i form

– Vi har imidlertid et potensial til å bli bedre på å samordne alle våre aktiviteter mot en og samme kunde, sier han.

Fidje varsler en aldri så liten digital revolusjon. – Morgendagens kunder vil bli mer opptatt av effektiv kommunikasjon, og vi vil legge mye arbeid i hvordan vi effektivt og på god måte kan håndtere informasjons- og rådgivingsbehovet. Vi må blant annet sørge for at vi er så gode på digitale flater at dette blir den helt naturlige informasjonskilden for bonden i sin daglige drift. Da kan vi også serve ulike kundegrupper på en bedre måte, enten det er en storkunde eller en bonde med liten drift og fulltidsjobb utenom.

Skreddersøm med kundetilpassede løsninger og rådgiving blir noe av det viktigste for oss. Men midt i den «digitale revolusjonen» skal vi ta vare på personlige relasjoner. Felleskjøpet skal aldri være lengre enn en telefon unna, lover Fidje.

Tilbake i bondens tjeneste Brumunddølen, som de siste årene har vært adm. direktør hos vindus- og dørprodusenten Natre på Gjøvik, har tidligere lang fartstid fra landbruk og landbruksindustri (se ramme). Nå er han godt fornøyd med å være tilbake.

«Vi må ha en kostnadseffektiv verdikjede. Og vi må tilpasse våre produkter, rådgivning og aktivitet for øvrig i forhold til hva som faktisk skaper verdi for bonden.»

– Jeg har jobbet halvparten av yrkeslivet i landbrukssamvirket i bondens tjeneste. Å komme tilbake nå, i en tid der oppslutningen om, interessen for og viktigheten av norsk landbruk er sterkere enn på svært lenge, er kjempespennende, sier Fidje.

Oppveksten i firemannsbolig med to lærere som foreldre pekte ikke direkte i retning av landbruk. Men når du vokser opp i Ringsaker, en av landets største landbrukskommuner, blir du ikke upåvirket.

– Jeg fikk landbruk og industri under huden helt fra jeg var guttunge, forteller Fidje. Nå bor og stortrives han midt i Hamar. Han er gift for annen gang og har to voksne barn som er flyttet ut.

– God tid til en krevende jobb i Felleskjøpet, med andre ord?

– Ja, jeg disponerer fullt og helt over min egen tid, smiler Fidje, og legger til

at dette faktisk var et poeng da stillingen ble aktuell. – I mitt eget hode føler jeg meg fortsatt «ung og lovende» med masse energi. Det trigget meg veldig å gå på en så stor og spennende jobb, sier han. Divisjonens hovedområder er kraftfôr, plantekultur og korn med en samlet omsetning på opp mot seks milliarder kroner, en flerdobling av hva Fidje har hatt ansvar for tidligere.

– Det er et stort volum, men fortsatt handler det om å ta vare på den enkeltes kundeopplevelse. Vi må aldri glemme at de seks milliardene skapes av mange daglige salg. Hver enkelt kunde er like viktig, sier han.

Mer tid på kunden – Hva opplever du at bestillingen er i den nye jobben?

– Både Felleskjøpet Agri totalt sett og Divisjon Landbruk er i god utvikling. Vi har blant annet lagt bak oss vårt beste halvår resultatmessig. Jeg opplever bestillingen som todelt. Det ene er å videreutvikle den gode trenden vi er inne i, og for det andre å bidra til en ytterligere kunde- og markedsorientering av virksomheten.

Vi ser at marginene hos våre kunder, bøndene, er presset. Det skjer en strukturendring i norsk landbruk som gjør at vi vil få færre, større og enda mer krevende kunder. Vi må tilpasse oss for å sikre at Felleskjøpet også framover er det helt naturlige førstevalget som leverandør av driftsmidler til norske bønder.

– Hva blir grepene for å innfri det?

– Det handler egentlig om noen få enkle ting. Vi må ha en kostnadseffektiv verdikjede. Og vi må tilpasse våre produkter, rådgivning og aktivitet for øvrig i forhold til hva som faktisk skaper verdi for bonden. Det betyr helt sikkert at vi i dag bruker tid på ting vi ikke skal. Det vi skal bruke mer tid på, er å være til stede hos kunden og sørge for at han og hun får den veiledningen de har behov for.

Aller helst skal vi ligge i forkant av hva kundene trenger.

Etter sine første uker i selskapet er Fidje imponert over kompetansen og arbeidsinnsatsen han ser i Felleskjøpet.

– Vi har et veldig sterkt og godt fag- og markedsapparat. Vi skal videreutvikle en god arbeidsmetodikk der vi legger til rette for en effektiv hverdag, ikke minst for salgs- og fagkonsulentene i førstelinja mot bonden. De må kunne bruke det meste av sin tid hos kunden for å hjelpe til og øke verdiskapingen på garden.

SAMVIRKE

#08 2015

27

ORGANISASJON

TILPASSE OSS: Det skjer en strukturendring i norsk landbruk som gjør at vi vil få færre, større og enda mer krevende kunder. Vi må tilpasse oss for å sikre at Felleskjøpet også framover er det helt naturlige førstevalget som leverandør av driftsmidler til norske bønder.

Vil ta marked – Felleskjøpet har fortsatt noe igjen før en har nådd målene som er satt for markedsandeler på kraftfôr. Hvordan skal disse nås?

– Vi har en klar målsetting om å ta ytterligere markedsandeler. Det skal vi gjøre ved å jobbe kontinuerlig med å forbedre hele kraftfôrkonseptet, der produktsortiment og kvalitet alltid vil være viktigst. I tillegg går det på råvareanskaffelse, logistikkløsninger og grensesnittet mot kunden. Her er bestillingsrutiner og oppfølging helt sentralt. Dialogen med kunden skal først og fremst brukes på god rådgiving.

– Hvor mye betyr den nye Kambo-fabrikken i kampen om kraftfôrmarkedet?

– Kambo er en stor investering som gir oss Europas mest moderne kraftfôrfabrikk. Fabrikken gir oss et løft i forhold til kvalitet og muligheten til å serve det sentrale Østlandet med forbedrede produkter og leveransekonsept i tida framover.

Må ha inntjening Fidje sier Felleskjøpet må kombinere det å være konkurransedyktig på sortiment

28

SAMVIRKE

#08 2015

og pris med å ta ut marginer som gir tilstrekkelig inntjening til fornying og utvikling av landbruksvirksomheten.

– Skal Felleskjøpet være bondens beste redskap er vi helt avhengig av inntjening som gjør at vi kan reinvestere og sikre en infrastruktur som skal gi konkurransekraft i framtida. Utfordringen i store deler av norsk landbruksindustri er at marginene er små i forhold til å kunne reinvestere, spesielt i anlegg. Når det er sagt, er vår oppgave å drifte så kostnadseffektivt som mulig, for vår inntjening skal også gi verdi tilbake til bonden. Det er ikke noe mål å sitte med marginer som ikke på lang sikt pløyes tilbake til bonden, sier han.

Kornforslag i vinter – Hvor langt er arbeidet med nye løsninger for å rasjonalisere kornstrømmen kommet?

– Vi er godt i gang. Før jul blir det lagt fram en rapport for styret som skal danne grunnlag for de diskusjoner som naturlig skal tas i kretsmøter og organisasjonen utover vinteren i forhold til hvilke tiltak som er nødvendig for å sikre en framtidig effektiv varestrøm og infrastruktur for korn, forteller Fidje.

Felleskjøpet inngår nå avtaler med bønder med egne tørke- og lageranlegg for å redusere vareflytkostnadene, og Fidje sier en er på god vei til å nå målet om 50 slike avtaler denne sesongen.

Sunt dilemma – Det er klart uttalt at Felleskjøpet skal være en leverandør for alle, uavhengig av størrelse, produksjon og geografi.

Hvordan skal dette håndteres?

– Jeg tror det er fullt mulig gjennom å lage gode løsninger mot kundene med e-handel og informasjon på våre nettsider i kombinasjon med personlig oppfølging der det trengs. Målet er å være til stede for alle.

– Hvordan vurderer du bøndenes ønsker om å kunne velge blant mange produkter og sortimenter opp mot Felleskjøpets behov for rasjonell logistikk?

– Det er et sunt dilemma i et fungerende marked. Vi er avhengig av hele tiden å utvikle Felleskjøpets sortiment slik at det dekker behovet kundene har, men vi er også avhengig av et visst volum og skala for å sikre lavest mulige kostnader. Dette er en utfordring vi må og skal balansere og håndtere til bondens beste.

MASKIN

TRE TING DU IKKE VISSTE OM AVANT KOMPAKTLASTER Det er mange meninger om Avants ­kompaktlastere, og noen ­misforståelser. ­Kreves det maskinførerbevis? Er det egentlig en ­teleskoplaster i forkledning? Her er tre ting du ikke visste fra før.

Tekst: Magnus Godiksen Foto: Felleskjøpet SVÆRT ANVENDELIG: : Med en Avant har du alle muligheter. Det er derfor den kalles «den mekaniske gårdsgutten».

Du trenger ikke maskinførerbevis for å bruke de v ­ anligste Avant-modellene Du leste riktig – Avant 520, Felleskjøpets mest solgte modell står for 60 % av omsetningen. For å bruke denne trenger du ikke maskinførerbevis. Det samme gjelder mange av de andre ­modellene fra Avant, så lenge maskinen har mindre enn 15KW effekt (20.4 hk).

Det finnes 106 forskjellige redskaper du kan koble på din Avant Av disse 106 redskapene kan 18 ­kobles direkte på alle de 19 forskjellige ­modellene. Folkefavoritten Avant 520 kan smykke seg med hele 90 forskjellige redskaper. Enten du trenger slåmaskin, gravemaskin, silogrip, fôrutlegger, rundballeklo eller vedkløyver – en Avant kan være alt.

Avant lager ikke teleskoplastere/­ teleskoptrucker Selv om lasteren på en Avant kan ha teleskopisk funksjon betyr ikke det at den er en teleskoplaster eller tele­skoptruck.

For at en maskin skal defineres som ­teleskoplaster eller teleskoptruck må den ha et teleskopisk utskyv på mer enn to (2) meter.

FLERE MODELLER: Du finner alltid en modell som passer for deg blant de 19 modellene som er tilgjengelig på det norske markedet.

SAMVIRKE

#08 2015

29

ORGANISASJON

BYNÆRE BUTIKKER – FOR BONDEN De nye «bynære» butikkene er til forveksling veldig like kjøpesenterbutikkene Fôr og Fritid, på grunn av sitt moderne inventar og design.

Men man skal ikke forhåndsdømme boka på omslaget – her skjuler det seg et fullsortiment tilpasset den norske bonden.

Tekst og foto: Magnus Godiksen

D

et siste halve året har Felleskjøpet åpnet to nye bynære butikker, i henholdsvis Fredrikstad og Volda. En annen butikk med tilsvarende bynær plassering som har blitt pusset opp, ligger på Tunga i Trondheim. Butikkene er store, med moderne inventar og fullsortiment for både bonden og byfolk.

Selv om utseende og inventar er tilnærmet likt konseptet «Felleskjøpet Fôr og Fritid» på kjøpesentre i Hamar, Tønsberg og Sarpsborg, er innholdet likt det som finnes i de andre butikkene rundt om i Norge.

Vi har alt bonden trenger – Hos oss får bonden alt hun eller han trenger, forteller Christine Borge, butikksjef i Fredrikstad. Og slik ser det også ut, fulle vegger med skogsarbeids-verktøy og -utstyr, arbeidsklær, EL-gjerder og storsekker med alt av fôr.

ER TIL FOR BONDEN: Randi Talberg (t.v.) og Christine Borge ønsker alle velkommen til butikken på Dikeveien i Fredrikstad – også bonden!

– Det eneste vi ikke har plass til på lageret er gjødsel og såkorn, men det kan selvsagt bestilles for henting her, sier Borge.

Hestefôr og utstyr er populært Butikken i Fredrikstad åpnet i mars og har allerede rukket å bli en «hit» blant hesteinteresserte.

– Vi selger utrolig mye kraftfôr, og utstyr til hest blir stadig mer etterspurt. Akkurat nå er vi i dialog med et par større kunder som vi ønsker å tilby hestefôr, så dette er spennende tider, sier Randi Talberg, butikkselger i Fredrikstad.

Fagkunnskap og kontakt med proffmarkedet viktig I tillegg til Christine og Randi er det Knut Arthur Nicolaysen som utgjør drivverket i maskineriet i Fredrikstad. Til sammen har jentene 10 års erfaring fra Felleskjøpet-butikker i Østfold, mens Nicolaysen har lang fartstid som bulk-sjåfør i region 1.

I FAGDISKEN: Knut Arthur Nicolaysen (t.h.) betjener fagdisken der bonden kan komme med sine forespørsler. Her sammen med Randi og Christine.

30

SAMVIRKE

#08 2015

– En bynær butikk skal ha fokus mot et bredt publikum, så for oss er det viktig at vi selv besitter den fagkunnskapen som trengs. Her må vi være klare til å ta imot spørsmål enten det handler om plantevern, klær og maskiner til proffmarkedet eller kraftfôr, sier Knut Arthur Nicolaysen, ansvarlig for fagdisken i Fredrikstad.

ORGANISASJON

GOD INNSATS: Fra venstre: Pål Hagelund, driftssjef region 4, Kristen Bråthen, butikksjef avd. Bø og Kristin Hegna, ass. butikksjef avd. Bø har travle, men morsomme dager på Dyrsku'n.

PÅ PLASS: Felleskjøpet på Dyrsku'n.

FELLESKJØPET TRÅR TIL PÅ DYRSKU'N Tre kasser er i konstant drift når Felleskjøpets avdeling Bø har rigget seg opp i teltet på den største standen på Dyrsku'n.

Tekst og foto: Inger Eide Nordseth

D

u vet du er på vei til Dyrsku'n når køen starter flere kilometer fra Seljord sentrum og du må ha politieskorte for å få parkert.

Arrangementet i sin helhet trekker 90 000 besøkende på ei helg. Trafikken inne i teltet sier sitt. Det er en evig strøm av mennesker ut og inn av det innholdsrike teltet til Felleskjøpet. Folk står i kø ved alle kassene. Og utenfor står det skinnende traktorer og hypermoderne gressklippere.

Sko og fritid selger Pål Hagelund er driftssjef i region 4: Buskerud, Vestfold og Telemark.

– Det er gamle tradisjoner for at Felleskjøpet har stand her. Det er et svært bra sted å få profilert seg og vist fram bredden av sortimentet. Vi når fram til et bredt publikum og folk er her for å handle. Prisene er som forventet noe nedsatt og salget går så det suser, forteller Hagelund.

Han forteller at det er spesielt stort trykk på salg av sko til fritid og røff bruk i skog og mark. Videre er motorsager og utstyr til skogsdrift svært populært.

– Vi selger også mye hekksakser, bålpanner og leker til barn.

Et felles løft Det har vært mange i aksjon for å sy ­sammen den store standen.

– Jeg må understreke at dette har vært et felles løft av både ansatte, innleide og bistand fra ulike leverandører. Likevel må jeg gi en ekstra ros til de ansatte på Bø. De har gjort en veldig stor jobb, og tatt godt eierskap før messen.

Det er moro å se driven og felleskapet for å få dette ferdig, og ikke minst er det moro med så mange kunder, forteller Hagelund.

fabrikk har mye å gjøre. Han selger støvler av merket Muck Boots til jakt og fritid.

– Mange kjøpte de gamle støvlene for ni år siden, og lurer på om det er på tide å finne nye. Og nå har vi også lekre og fargerike støvler til barn, de er enkle å ta av og på, ikke stive og lette og behagelige å løpe og leke i, forteller Stolpestad.

Borte ved lekeavdelingen er det stadig folk innom og ser på gode tilbud fra Felleskjøpet.

– Roy Jensen, leverandør av STIL har også bidratt i flere år og engasjerer seg her på Dyrsku'n, forteller Pål Hagelund.

– I det hele tatt så har de god kjennskap til systemene og produktene, vi får mange rare spørsmål under messen, ler Haglund og haster videre. Her må det jobbes.

Fagkunnskap fra leverandør Geir Stolpestad fra Sandefjord Sko-

SAMVIRKE

#08 2015

31

JAKTA PÅ ÅRETS UNGE BONDE HAR STARTET For sjette år på rad er det klart for kåring av Årets unge bonde.

Hvem som vinner, får vi vite 28. november.

ÅRETS UNGE BONDE 2014: – Det hyggeligste på mange måter var det å bli nominert. Det betyr noe å bli satt pris på, at noen ser at du har gjort en god jobb som bonde, sier Tor Jacob Solberg.

Tekst: Mona Vaagan Foto: Oddrun Karlstad

K

riteriene til Årets unge bonde er relativt enkle. Bonden skal være matprodusent, under 35 år, og et godt forbilde som kan motivere flere til å velge seg en karriere i landbruket.

– Det kan være så mangt som kjennetegner et godt forbilde. Sunne verdier, fokus på å hjelpe andre unge bønder, engasjement i politikk eller lokalmiljø, en tydelig framsnakker av landbruket, og så videre. Her ligger selve x-faktoren i konkurransen, sier Jan Kollsgård, direktør medlem i Felleskjøpet Agri.

Skal øke rekrutteringen Det er Felleskjøpet Agri som står bak kåringa, sammen med McDonald's og

PROSESSEN VIDERE • 15. oktober lanseres 20 semifinalister, og det er opp til folket å bestemme hvilke fem kandidater som kommer til finalen.

• Avstemningen avsluttes 8. november og vinneren kåres 28. november.

32

SAMVIRKE

#08 2015

Norges Bygdeungdomslag. Hensikten er å bidra til å øke rekrutteringen til norsk landbruk og sette fokus på norsk kvalitetsmat.

– Som en av norsk landbruks største kunder er vi helt og holdent avhengig av norsk matproduksjon og derfor også rekruttering til landbruket. Gjennom kåringa ønsker vi å vise hvor mange dyktige unge mennesker som satser på landbruket, og håper det kan inspirere flere til å velge det som karrierevei, sier Kathrine Moe, kommunikasjonssjef i McDonald’s i Norge. Årets jury består av Andreas Viestad, matskribent og TV-kokk, Hanne Maren Blåfjelldal, statssekretær i Landbruksog Matdepartementet fra FrP, Knut Storberget, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Tina Bru, stortingsrepresentant for Høyre, Steinar Nebb, rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Einar Enger, styreleder i Felleskjøpet Agri, Lauren Cody Källén, administrerende direktør i McDonald’s i Norge og Gunn Jorunn Sørum, leder i Norges Bygdeungdomslag. Årets unge bonde vinner

20 000 kroner til å dra på sin drømmereise, med avløser i inntil en uke, sponset av Norske Landbrukstjenester.

Ble inspirert Den som i fjor fikk hedersbetegnelsen Årets unge bonde var Tor Jacob Solberg (33), økologisk mjølkebonde fra Skiptvet i Østfold. Utmerkelsen betydde mye, forteller han til Samvirke.

– Det hyggeligste på mange måter var det å bli nominert. Det betyr noe å bli satt pris på, at noen ser at du har gjort en god jobb som bonde, sier han og legger til at det naturligvis var kjempestas å vinne også.

– Ellers for egen del har jeg blitt veldig inspirert av at jeg har fått mulighet til å treffe mange andre unge bønder i tida etterpå. Jeg har truffet utrolig mange flotte folk og det har økt trua mi på at vi kan få til noe i fellesskap som er bra.

Etter dette jeg har blitt mer motivert til å jobbe som tillitsvalgt. Jeg synes kåringa er veldig positiv og en fin måte å få fram det man ønsker med dette tiltaket, sier Tor Jacob Solberg.

MASKIN

SPAR PENGER MED FØRSESONGTILBUDENE Hver høst har Felleskjøpet en rekke tilbud på maskiner og redskap for neste sesong. Samvirke har bedt markeds- og kategorisjef Dagfinn Sand fortelle om hva dette innebærer for 2016.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

–N

år vi går inn i høsten og lanserer våre sesongtilbud for neste år, er vi også i ferd med å avsluttet salget for inneværende år. Det er i tiden fram mot Agroteknikk i slutten av november at våre kunder kan gjøre gode kjøp på maskiner og redskap. Vi vet at mange venter på disse tilbudene og for

denne høsten er det flere gode tilbud å velge blant, forteller Sand.

Mer om dette senere i artikkelen.

John Deere øker Fra å ha en markedsandel på 19 prosent på John Deere traktor i 2014, begynte salgskurven å stige i starten av 2015.

– Vi hadde en klar målsetting om å «ta tilbake» markedet i år og det har vi klart med glans. Ved utgangen av august kan vi vise til 32,6 prosent – noe som er formidabelt. Årsaken til dette er to-delt, vi har i samarbeid med John Deere kunnet tilby gode priser på flere modeller og kundene har benyttet seg av årets traktorkampanje, påpeker Sand.

Spent på redskapssalget 2014 fikk et godt salg på redskapsfronten.

Dermed var det knyttet stor interesse og spenning til om dette også ville bli gjeldende for 2015.

– Vi hadde stort fokus på traktorsalget for 2015 og var spent på om det ville gå ut over salget av redskaper. Nå – i september – kan vi konstatere at det ikke har skjedd. Vi kan per august 2015 vise til like gode salgstall som samme tid i 2014, sier han.

Slaget står om førsesongsalget Dette nummeret av Samvirke har som vanlig bilaget Akkurat Nå. I denne utgaven vil du finne flere gode tilbud som bare lanseres om høsten.

FØRSESONGSALGET HAR STARTET: – Vi vet at mange venter på gode tilbud fra Felleskjøpet om høsten. Fra september og frem mot jul er en viktig tid for de som tenker å investere i maskiner og redskap, forteller Dagfinn Sand.

– Tilbudene vi lanserer her er å regne som oppstarten og i neste nummer – nr. 09/15 – vil vi lansere enda flere.

Vi vil blant annet ha gode tilbud på Kverneland- og Tume-redskap, og der-

etter følge opp med Moi gjødselvogn.

I tillegg vil vi ha en del lagersalg på produkter med kort leveringstid. Også produkter fra Väderstad vil være en del av førsesongsalget, understreker Sand, og fortsetter: – Førsesongsalg på treskere har vært i gang en tid og vi er utsolgt på alle tilgjengelige modeller. Dermed har vi begynt å selge treskere til neste sesong allerede. Vi opplever stor interesse fra våre kunder og ønsker å sette kontraktene i bestilling så snart som mulig for å kunne levere i tide til neste sesong.

Vi bestiller både til lager og selvfølgelig til de som har skrevet kontrakt innen utgangen av september, sier Sand.

Det skjer på Agroteknikk At Tume-redskaper er tilbake i sortimentet til Felleskjøpet var en gledelig nyhet for mange da det ble kjent i vår.

– Tume har produkter som er viktig for mange bønder, og det er vi glade for. Vi skal selvfølgelig profilere både Tume, Kverneland, Avant og Orkel på Agroteknikk. Vi vil vise stor bredde av utstyr til de som tenker landbruket i framtida, såkalt presisjonslandbruk.

Tekniske løsninger for denne utviklingen blir svært viktig framover for bonden som ønsker både å effektivisere og rasjonalisere drifta med nye løsninger, sier Dagfinn Sand.

Slutt før jul Førsesongsalget vil avsluttes i desember.

For deg som er interessert i å høre mer om hvilke tilbud Felleskjøpet har, er det smart å ta kontakt med din lokale salgskonsulent på maskiner. Han eller hun kan alt om sortiment, priser, teknologi og innføring i produktenes bruksområder.

SAMVIRKE

#08 2015

33

FELLESKJØPET-NYTT PÅ AGROTEKNIKK

P

å Agroteknikk vil de fleste utstillere vise nyheter på maskin- og redskapsfronten.

Felleskjøpet er intet unntak og Dagfinn Sand, markeds- og kategorileder gir oss her oversikten over noe av det Felleskjøpet lanserer:

6135R, 6145R og 6155R har lengst (2 765 mm). De to største, 6145R og 6155R har seks sylindre med 145 og 155 hk i nominell effekt. 6130R forventes å erstatte den mest solgte modellen i fire sylinder-segmentet, med maksimal effekt på 155 hk inkludert IPM.

John Deere tresker: Det lanseres en ny serie som er en videreføring av T-serien fra 2007. De nye modellene har store endringer i selve treskerverket og i chassie, samt drivlinje og motor. Den nye T-serien vil tilfredsstille strenge FT4-krav. Se egen sak om ny treskerserie på side 35.

Hele 6M-serien fra John Deere fornyes og tilpasses de skjerpede avgasskravene i Final Tire 4. Det betyr åtte modeller i 6M serien: 6110M, 6120M, 6130M, 6135M, 6155M, 6145M, 6175M og 6195M. Som øvrige John Deere-modeller refererer modellbetegnelsen til nominell effekt med de tre siste sifrene. For frontlasterkjøring har John Deere nå montert inn sin velkjente elektroniske joystick i armlenet også på 6M-serien.

John Deere traktor: 6R-serien har vært Norges mest solgte traktor i flere år og fornyes nå. Modellene 6110R, 6120R og 6130R har kortest akselavstand (2 580 mm) og modellene

John Deere slåmaskin: John Deere lanserer til 2016-sesongen en

ny modellserie av front- og doble bakmonterte slåmaskiner. Frontmaskinene får betegnelsen F310R og F350R med arbeidsbredde på henholdsvis 3,1 og 3,5 meter. Doble bakmonterte slåmaskiner er såkalte «butterfly» maskiner med betegnelsen R870R, R950R og R990R med arbeidsbredder på 8,7, 9,5 og 9,9 meter i kombinasjon med frontmaskin F310R eller F350R. Alle modellene er utstyrt med stengelbehandler.

Kverneland høyvender: Høyvender fra Kverneland lanseres med 7,6 meter arbeidsbredde, med redusert transporthøyde (3,45 m) og større effektivitet.

Kverneland plog: Kverneland vil også lansere en ny plogserie på Agroteknikk.

Gjør en spennende reise til

AGROteknikk Fly og tog er i tillegg til buss og egen bil gode alternativer for å komme seg til Agroteknikk. Lillestrøm togstasjon ligger vegg i vegg med Norges Varemesse, og toget fra Oslo Lufthavn Gardermoen tar bare 10 minutter, og går hvert 20. minutt.

AGROteknikk-weekend

Kombinert med Hellbillies-konserten, juleshopping og alle tilbudene som finnes i Oslo/Lillestrøm-området, kan et besøk på Agroteknikk bli en weekend for langt flere enn de som først og fremst er interessert i maskiner. Om du ikke kommer på egen hånd, er det noen steder interesse og tradisjon for gruppeturer.

Sjekk med din lokale forhandler eller lokale reiseoperatør om det er laget eget reiseopplegg du kan benytte deg av.

Åpningstider: Torsdag 09.00-18.00 Fredag 09.00-18.00 / Lørdag 09.00-18.00 Søndag 09.00-16.00

Messepass

En av nyhetene i år, er et eget messepass som gir tilgang til utstillingen alle åpningsdagene. Det er selvfølgelig også dagpass for enkeltdager.

Messepass, dagpass og billetter til AgroKonsert med Hellbillies er nå tilgjengelig på utstillingens nettsider www. agroteknikk.no

www.agroteknikk.no Agroteknikk 2015 arrangeres av Traktor og Landbruksmaskin-Importørenes Forening i samarbeid med Redskapsfabrikkenes Landslag

34

SAMVIRKE

#08 2015

MASKIN

NY TRESKERSERIE: Den nye T-serien kan skilte med 15 % økt treskekapasitet, tømmekapasitet på hele 125 liter/sekund, ny bakaksel og firehjulstrekk med bedre svingradius, samt opptil 11 000 liters korntank.

TA EN KIKK PÅ DEN NYE JOHN DEERE T670TRESKEREN: Mogens Olsen, Product Sales Specialist Combines i John Deere viser frem T670.

Skann QR-koden og se film.

TRESKERNYTT: OPPGRADERER FAVORITTEN John Deere er i disse dager i ferd med å skru til de siste tekniske finessene i en ny T-serie som blir leveringsklar våren 2016.

Samvirke har vært på demonstrasjon av flaggskipet før det går inn for landing i Norge.

Tekst og foto: Magnus Godiksen

D

en nye T-serien kan skilte med 15 % økt treskekapasitet, tømmekapasitet på hele 125 liter/sekund, ny bakaksel og firehjulstrekk med bedre svingradius og opptil 11 000 liters korntank. Ja, listen er lang, og dette er bare et utdrag av alle de nye og oppgraderte smarte detaljene. John Deere sier selv at forskning og utvikling i forbindelse med den nye T-serien beløper seg til hele 45 millioner Euro, eller 420 millioner norske kroner.

Største endringer i treskeverket og chassis De største endringene finner vi i selve treskeverket og i chassis. I treskeverket er det meste fra lo-elevatoren til halmkutteren nytt mens dimensjoneringen på broer og utskillingsrotor er økt betydelig.

Dette har gitt hele 18 % større aktivt utskillingsareal, henholdsvis 3,3/4,0 m2 (5 rister/6 rister maskin).

Økt soldkapasitet – lavere vekt Den nye treskeren har fått i overkant av 40 % økt soldkapasitet og lavere vekt.

Utstrakt bruk av aluminium gir soldene bedre styrke som igjen fører til redusert toppbelastning og vibrasjoner. Materialet ligger lengre på soldene og fører til at kapasiteten øker og spillet minker. De nye soldene krever også en større vifte, så denne har blitt oppgradert til å yte en luftmengde som er 40 % større sammenlignet med forgjengeren.

Ny bakaksel og firehjulstrekk T-serien har også fått en ny bakaksel, som John Deere kaller X-Traction når denne er utstyrt med 4WD. Den har da antispinn-funksjon både i form av differensialbrems og antispinn mot framaksel. I tillegg leveres den med en ny transmisjon og motorstyringsautomatikk som sørger for at hastigheter opp mot 40 km/t skjer ved lavere turtall, noe som gjør at treskeren blir enda mer drivstoffbesparende.

SAMVIRKE

#08 2015

35

FORSKJELLIG

Besetningenemed med høyest høyest ytelse ytelse ii 2014 Besetningene Oversikten over besetningene med høyest ytelse i 2014 er som tidligere delt inn i tre grupper: Inntil 20 årskyr, 20 – 40 årskyr og over 40 årskyr. Det er de 50 beste besetningene for kilo EKM som presenteres for hver gruppe.

Det er krav om minst 11 perioder (melkeveiinger) og at det er tatt melkeprøver på minst 5 av disse for å få årsoppgjør fra Kukontrollen. Besetninger som ikke fyller disse kravene vil dermed ikke ikke bli med på listene.

Ved avvik på over 0,4 prosent mellom fettinnhold basert på kukontrollprøver og tankmelkanalyser blir det ikke beregnet EKM, og en del besetninger vil på grunn av dette ikke kunne komme med på listene.

DE HØYSTYTENDE BESETNINGER UNDER 20 ÅRSKYR Navn

Fett %

Prot %

KgEKM

17,4

4,65

3,62

11960

Bjarte Njå

Årskyr

Fett %

Prot %

KgEKM

4156

MOSTERØY

25,1

4,09

3,37

11823

4182

SKARTVEIT

13,5

4,05

3,49

11871

Talberg Øyvind

1746

SKJEBERG

37,0

4,43

3,51

11722

RISØYHAMN

17,8

3,92

3,44

11159

Vadla Jon-Arne

4170

SJERNARØY

19,6

4,21

3,39

11062

Fjeldsaa Johan O,

4440

TONSTAD

36,5

4,02

3,36

Strøm Øivind

7777

NORD-STATLAND

19,6

4,40

3,45

10924

Undheim Kåre S,

4342

UNDHEIM

38,7

6,15

4,21

11425

Kolstad Harald Rune

5931

MANGER

13,2

4,15

3,50

10786

Espedal Samdrift

4110

FORSAND

30,4

4,44

3,38

11248

17,0

Stangebye Oddvar

3350

Haraldsvik Rigmor og Øistein

8664

MOSJØEN

Hofstad Olav

7710

SPARBU

Lønning Jone

5570

AKSDAL

Kosberg Geir Arne

7194

BRANDSFJORD

PRESTFOSS

4,05

3,44

5,7

4,22

3,67

10735

17,8

4,09

3,61

10698

10783

9,8

4,23

3,55

10660

19,7

4,45

3,41

10585

Navn

Postnr.

Sted

11613

Fattnes Johannes

4209

VANVIK

35,1

3,91

3,38

11149

Hanstad Finn

9360

BARDU

39,3

4,20

3,46

10954

Viste Jørn

4365

NÆRBØ

26,5

4,57

3,41

10942

Tråleite Samdrift DA

5713

VOSSESTRAND

38,2

4,27

3,50

10934

Algarheim Ole Kristoffer

2056

ALGARHEIM

24,7

4,64

3,43

10902

Persson Karl Mattis Haugla

6826

BYRKJELO

34,9

4,33

3,43

10890

Bordal Leif Kr, og Ingunn

7288

SOKNEDAL

25,7

4,00

3,44

10869

Hermansen Øyvind

1890

RAKKESTAD

34,9

4,06

3,29

10847

10412

Aksdal Målfrid

4360

VARHAUG

32,5

4,34

3,52

3,41

10411

Enget Åge

2580

FOLLDAL

36,2

4,45

3,46

10752

4,70

3,60

10374

Langeland Atle

6966

GUDDAL

25,3

3,90

3,26

10738

3,99

3,33

10349

Johansen Robert Lie

8980

VEGA

31,0

3,99

3,44

19,3

4,57

3,50

10259

Lauvdal Kari

4534

MARNARDAL

24,2

4,55

3,43

10626

9,4

4,22

3,31

10178

Meisingset Eivor

6628

MEISINGSET

21,9

4,51

3,41

10626

18,6

3,96

3,51

4,15

Grothe Jon Høvren

2636

ØYER

16,3

3,47

10533

Vik Sigbjørn

4596

EIKEN

6,9

4,12

3,24

10491

Hoftun Edvin

3550

GOL

9,6

4,84

3,57

10478

Myklebust Alf Rune

6826

BYRKJELO

13,7

5,61

3,82

Nesse Eli

5568

VIKEBYGD

16,4

4,38

Risa Dag og Trygve ANS

4055

SOLA

14,9

Krokedal Harald

4130

HJELMELAND

7,6

Kinnsbekken Ole-Andreas

2040

KLØFTA

Heggheim Vidar

6817

NAUSTDAL

4,30

10714

5700

VOSS

10162

Øvstedal Gaute

5728

EIDSLANDET

3,40

10591

7670

INDERØY

11,4

4,39

3,61

10147

Skretting Ku DA

4360

VARHAUG

36,1

4,09

3,51

10590

Gullaksen Sigrunn Irene

2943

ROGNE

16,7

4,85

3,49

10121

Nedremyr Svein

3576

HOL

31,2

3,92

3,40

10478

Gravås Ole Arne

7125

VANVIKAN

7,2

4,54

3,57

10112

Mattingsdal Sivert

4363

BRUSAND

25,4

4,78

3,76

10475

39,1

2890

ETNEDAL

8,6

5,34

3,36

10088

Jacobsen Anlaug Eri

6887

LÆRDAL

24,0

3,93

3,58

10465

Wirkola og Jenssen DA

9740

LEBESBY

16,6

4,03

3,57

10082

Kristiansen Kjell

3560

HEMSEDAL

8,0

4,37

3,59

10077

Aase Jan Halvard

4372

EGERSUND

32,7

3,93

3,52

10344

Grønvall Helle

8400

SORTLAND

19,2

4,29

3,44

10072

Gumdahl Olve

7327

SVORKMO

39,2

4,13

3,35

10332

Nevland Kari Synnøve Moe

2960

RØN

12,9

4,27

3,52

10070

Mellemstrand Noralf

4387

BJERKREIM

9,7

4,23

3,62

10066

Tana Videregående Skole

9845

TANA

18,9

4,53

3,53

10045

SULDALSOSEN

18,2

4,56

3,52

10036

Røinesdal Brødrene

4525

KONSMO

8,9

4,33

3,32

10029

Henriksen Jan Inge

9060

4237

LYNGSEIDET

12,1

4,13

3,46

9991

Farstad Idar

6272

HILDRE

12,3

4,17

3,48

9982

Østerås Anders

7724

STEINKJER

17,6

4,23

3,53

9976

Grundnes Olav

9321

MOEN

19,3

4,20

3,56

9972

Johansen Inger Johanne og Stein Terje

Hvidevold Audun

5454

SÆBØVIK

23,2

4,10

3,49

Mellby Jan Ole

1747

SKJEBERG

21,4

4,01

3,60

10295

Tveten/Garsrud Samdrift DA

1860

TRØGSTAD

38,4

4,20

3,40

10290

4,15

Eikeland Ivar

4536

BJELLAND

26,2

3,36

10262

Dahl Trygve Eivind

1892

DEGERNES

39,3

4,18

3,41

10260

Kristensen Magne

8016

BODØ

27,9

4,46

3,55

10240

Osen Tore

7740

STEINSDALEN

25,0

4,12

3,42

10232

Myran Johan F.

7120

LEKSVIK

20,4

4,54

3,67

10201

Brandsrud Øyvind

1870

ØRJE

34,9

4,12

3,26

10189

3,59

10164

7994

LEKA

11,7

4,19

3,70

Kleppa Samdrift DA

4372

EGERSUND

23,5

4,06

Undheim Ove

4343

ORRE

29,7

4,83

3,54

Rørheim Janne Grethe Hovda

4164

FOGN

10,5

6,27

4,00

9911

Mellegård Tor Anders

1892

DEGERNES

37,4

4,23

3,39

10162

2850

LENA

11,8

3,83

3,27

9909

Singstad Knut Joakim

7316

LENSVIK

37,8

4,00

3,42

10160

Vammeli Sten Rune

1880

EIDSBERG

16,1

4,57

3,43

9885

Henanger Helge

5918

FREKHAUG

32,6

4,35

3,50

Hidle Jarl

4173

NORD-HIDLE

14,8

4,88

3,76

9878

Domås Sven Åge

7870

GRONG

30,2

4,46

3,51

10153

Herredsvela Ole Trond

4363

BRUSAND

11,3

4,56

3,50

9864

Holte Claus Andre

2850

LENA

34,9

4,36

3,48

10136

Stake Wilhelm

3550

GOL

10,7

4,29

3,48

9843

Rydeng Ove-Johan

9300

FINNSNES

4,40

3,53

9841

Humlestøl Kjell

6940

EIKEFJORD

13,6

4,28

3,38

9835

Yggeseth Gunnar

2074

EIDSVOLL VERK

19,8

4,28

3,55

9832

Espevoll Torkel

5583

VIKEDAL

16,3

3,92

3,37

9816

Leirdal Lars Olav

2847

KOLBU

18,1

4,83

3,62

9800

Engdal Jørn Ola

6686

VALSØYBOTN

19,8

3,89

3,44

9799

Buskap 2-2015

15,1

10163

Søberg Jonny

7180

ROAN

25,2

3,56

10091

Wigelius Ottar Johan A,

9845

TANA

24,1

3,94

3,48

10082

5709

VOSS

37,7

3,95

3,34

Gauteplass Halvor

3580

GEILO

35,8

4,11

3,47

10051

Mathsen Gunnar

1925

BLAKER

31,6

4,33

3,46

10034

Stokstad Lars Halvor

2056

ALGARHEIM

34,1

4,33

3,42

10029

Vikra Dag Magnar

4272

SANDVE

29,1

4,49

3,57

10022

Grude Bjørn Kåre

4376

HELLELAND

37,2

4,12

3,57

9983

74% av besetningene

10074

FORMEL Energi Premium Kraftfôr for toppytende mjølkekyr.

med høgest ytelse i 2014 handlet kraftfôr hos Felleskjøpet!

Vi er stolte av de dyktige kundene våre og takker for tilliten.

Ta kontakt med oss for å bli med på vinnerlaget!

Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Tlf.: 48 16 91 00 www.fknr.no 36

SAMVIRKE

#08 2015

Felleskjøpet Rogaland Agder Tlf.: 51 88 70 00 www.fkra.no

Felleskjøpet Agri SA Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

Ku nummer 852. Far er 10965 Sandstad og morfar: 10653 Kyllingstad. Eier: Torvheia Samdrift DA, Bjerkreim i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10157

Skutle-Auro Samdrift DA

Kopi av artikkel fra "Buskap 2-2015"

4,46

Ku nummer 252 Josefine. Far er 10923 Prestangen og morfar 10646 Rønne. Eier: Tor Odd Gilje, Dirdal i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10319

Eng Knut

9932

Ku nummer 437. Far er 10909 Tangvoll og morfar 10477 Horpestad.

Eier er Jostein Olaus Holta, Tau i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10768

Ulvin Olav

Bakka Sigrid

46

Årskyr

BJOA

8484

Aas Sven Erik

Ku nummer 481. Far er 10811 Solvang og morfar 5647 Krokstad.

Eier er Fredrik Stavheim, Lora i Oppland. Foto: Solveig Goplen

Sted

5584

Skartveit Svein Egil

Berge Torleiv B

Ku nummer 1018. Far er 10801 Dahle og eier Andreas Aarsland på Bryne i Rogaland. Foto: Solveig Goplen

DE HØYSTYTENDE BESETNINGER MELLOM 20 OG 40 ÅRSKYR

Postnr.

Løvaas Siv Irene

Tvedt Lasse Asbjørn

Ku nummer 605. Far er 10971 Seim og morfar 10052 Skiaker. Eier: Gaute Retland Auklend, Sandnes i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson Buskap 2-2015

47

OSLO HORSE SHOW

STORLANSERING AV NYE CHAMPION-PRODUKTER Fire nye produkter i Champion-serien vil bli lansert under Oslo Horse Show, som går av stabelen 15.–18. oktober. Tre av produktene inneholder Omega-3, som har gunstige effekter også på hest, forteller Idun Rosenfeld i Felleskjøpet.

Tekst: Mona Vaagan

O

slo Horse Show, eller Kingsland Oslo Horse Show som er det fulle navnet, har høy status i hestemiljøet, ifølge arrangøren. Det er det World Cup-stevnet som har flest topp ti-ryttere til start i Europa. Alle de store nasjonene innen hestesporten er med, og hele det norske hestemiljøet er til stede.

Oslo Horse Show er med andre ord en fin ramme rundt lanseringen av de nye produktene i Champion-serien, som er Norges mest solgte hestefôr.

– Tre av de fire produktene som lanseres, inneholder Omega-3. Forskning viser at Omega-3 har de samme gunstige effektene på hest som hos mennesker, forklarer Idun Rosenfeld, som er veterinær og produktsjef hest i Felleskjøpet.

Betennelsesdempende – Hovedsakelig dreier det seg om en

betennelsesdempende virkning, i blant annet ledd og sener. Omega-3 har også en veldig god virkning på hud og allergier.

På for eksempel hester i hard trening har det god effekt. Hestene tåler mer trening når de har en gunstig tilførsel av Omega-3 i dietten, sier Rosenfeld.

Hun legger til at flere av de siste Champion-produktene har inneholdt et tilskudd av Omega-3.

– Vi ser at veldig mange setter pris på dette og ønsker flere måter å få i hesten Omega-3 på.

Idun Rosenfeld forteller at Felleskjøpet også vil ha en utstilling under Oslo Horse Show, med smakebiter fra hele bredden av varespekteret. Felleskjøpet står også bak Champion Cup, en egen cup med 15 kvalifiseringsstevner over hele Norge.

De 30 beste rytterne går videre til finalen som finner sted under Oslo Horse Show.

– Champion Cup ligger på et middels nivå, så det er ganske mange som kan klare å kvalifisere seg. Mange hundre ryttere har deltatt, sier Rosenfeld.

Tung sponsor Felleskjøpet er i år tydelig til stede under Oslo Horse Show, også som sponsor, opplyser regionsjef Stein-Erik Cedergren.

– Vi har Norges mest solgte hestefôr, da ønsker vi også å synliggjøre det, sier Cedergren.

Han legger til at Oslo Horse Show er en gyllen anledning til å vise fram Felleskjøpets produkter.

– Vi anser Oslo Horse Show som veldig viktig for Felleskjøpet, alle i hestemiljøet er på plass der. Hestemiljøet i Norge er stort og genererer store verdier.

Vi ønsker å vokse mer i dette markedet og synliggjøre oss mer enn vi har gjort til nå, sier Cedergren.

– Selv om vi allerede er markedsleder på hestefôr med Champion, er det viktig å få synliggjort det enda bedre, og i tillegg at vi også har mye utstyr til hest og rytter.

TREFFER HESTEMILJØET: Oslo Horse Show er en fin ramme rundt lanseringen av nye Champion-produkter.

Kurser ansatte Under Oslo Horse Show arrangerer dessuten Felleskjøpet den årlige Championskolen, et kurstilbud for de mest hesteinteresserte Felleskjøpet-ansatte.

– Vi er mange ansatte i Felleskjøpet, og ikke alle har kjennskap til hest. Vi ønsker at mange skal ha litt fagkunnskap om hest, og noen skal også være svært godt opplært innen dette temaet. Derfor har vi hvert år en to dagers samling med de siste oppdateringene om fôring. I år er denne samlingen lagt rett i forkant av Oslo Horse Show. Temaet i år er «Fôring av prestasjonshesten», og deltakerne blir også drillet i nye produkter, avslutter Idun Rosenfeld.

SAMVIRKE

#08 2015

37

FAG HUSDYR

TID FOR AVVENNING OG FÔRING AV FØLL Høsten er her og det nærmer seg tiden hvor mange føll skal avvennes. Dette er ofte en stor omveltning for føllet og her gir vi noen gode råd.

Tekst: Margareth Fosseng, fagsjef, Felleskjøpet Foto: Oddrun Karlstad

38

SAMVIRKE

#08 2015

TID FOR AVVENNING: Føllet Soros Aria, her sammen med moren Heibergs Roma, er nå seks måneder ungt, og er i perioden da avvenning skal starte. I løpet av ett år skal føllet nå omtrent halvparten av sin voksenvekt. Bildet er fra årets Føllfestival i august.

N

år føllet er ca. 3–4 måneder gammelt, begynner næringsinnholdet i hoppemelken å avta. Tidspunktet blir ofte sammenfallende med dårligere beite på seinsommeren/høsten.

Det kan da være på sin plass med tilleggsfôring med både grovfôr og kraftfôr. I tillegg er det gjerne ikke lenge igjen til føllene skal avvennes.

Avvenning De fleste føll avvennes ved 5–6 måneders alder. Avvenningen er en stor omveltning i føllets liv. Føllet skal skilles fra mora, og melka det er vant med blir borte. Det er derfor viktig å sørge for at avvenningen skjer uten for mye stress og problemer for føllet. Oppdretter må sikre at føllet får de beste forutsetninger for å utvikle fordøyelsessystemet sitt før avvenning.

Vokser raskt De tre første månedene av sitt liv har føllet en svært rask tilvekst, det vokser rundt 1 kilo per dag. Føllet har allerede nå lært seg å spise av hoppas fôr, enten det er beite, grovfôr eller kraftfôr. Noen føll får også eget kraftfôr før det slippes på beite. Dette kan være gunstig for utviklingen av fordøyelseskanalen. I løpet av beitesesongen, på et godt beite, vil føllet normalt få det det trenger av næringsstoffer fra hoppemelka. Om føllet får eget kraftfôr, også gjennom beitesesongen, er det sikret tilstrekkelig med vitaminer og mineraler i tillegg til nok energi for å vokse.

Stressfaktor Å bli tatt bort fra hoppa er en stor stressbelastning i seg selv. I tillegg er ikke føllets immunsystem fullt utviklet enda. Fram til avvenningen har føllet fått antistoffer gjennom hoppemelka. Det har fra fødsel og fram til avvenning hatt en gradvis utvikling av eget immunsystem, men dette er enda ikke fullt utviklet ved avvenning. Føllet er derfor ekstra utsatt for infeksjoner rett etter avvenning. For å gjøre føllet best mulig rustet for avvenning er det viktig at det har hatt en normal vekstutvikling og er i ernæringsmessig balanse. Det er oppdretters jobb å legge forholdene til rette slik at føllet er ernæringsmessig godt rustet fram mot avvenningen.

Kraftfôrtilvenning Det er viktig at føllet er tilvent det kraftfôret det skal spise etter avvenningen i god tid før avvenning starter. Fôring med kraftfôr allerede før avvenning vil hjelpe til med utviklingen av fordøyelsessystemet i tillegg til at det tilfører føllet

viktige næringsstoffer. Føllet bør ha et opptak på 0,3 kg kraftfôr per 100 kg kroppsvekt før avvenning. Det er da mindre sjanse for at føllet får en ernæringsmessig nedtur etter avvenning.

Første leveår Normalt avvennes føll ved 5-6 måneders alder. For mange føll betyr dette at de avvennes ved beiteslutt. I løpet av det første leveåret skal føllet nå omtrent halvparten av sin voksenvekt. Føll har derfor et stort behov for proteiner av riktig kvalitet. CHAMPION Føll er spesielt utviklet med tanke på fôring av føll fra det starter å spise kraftfôr og gjennom hele den første vinteren.

«De tre første månedene av sitt liv har føllet en svært rask tilvekst. Det vokser rundt 1 kilo per dag.»

CHAMPION Føll er en müsliblanding, sammensatt for å dekke føllets spesielle behov for næringsstoffer. Det har et høyt innhold av lettfordøyelige proteinråvarer, deriblant melkeproteiner som føllet er vant med fra hoppemelka, og karbohydratkilder som bidrar til en rask og skånsom utvikling av føllets fordøyelsessystem. Innholdet av mineraler, som kalsium og fosfor, skal bidra til å sikre utviklingen av skjelettet. CHAMPION Føll har høyt innhold av E-vitamin som bedrer immunforsvaret og C-vitamin for å sikre jernopptaket.

Vitaminer og mineraler CHAMPION Føll skal sammen med grovfôret dekke hestens behov for vitaminer og mineraler ved bruk av 0,4-0,5 kg per 100 kg kroppsvekt. Ved bruk av mindre mengder kraftfôr, må CHAMPION Multitilskudd benyttes for å dekke vitamin- og mineralbehovet. Har grovfôret lavt innhold av proteiner, må man kanskje også supplere med CHAMPION Soyapellets. Havre kan brukes for å regulere unghestens hold.

Unngå for hard fôring, da for høy tilvekst kan føre til beinproblemer.

SAMVIRKE

#08 2015

39

Til venstre: Vinner av klassen Hingsteføll Dressur: JJ Szen.

Under: Vinner av klassen Hoppeføll Sprang: Bull's 4Pleasure.

Årets føll i sprang og dressur.

Flott vær, og mange tilskuere.

Drømmer og håp, noen brast, andre ble innfridd. Slik var Føllfestivalen 2015.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

FØLLFESTIVAL I FULLT FIRSPRANG

F 40

SAMVIRKE

#08 2015

or årets hoppe- og hingsteføll startet konkurranseinstinktet tidlig. Kriteriet for å delta i Føllfestivalen er at fødselsdato må være inneværende år. Det konkurreres i to grener; Dressur og Sprang, der hingster og hopper går i egne klasser.

rette både for eiere, oppdrettere, hestene og ikke minst tilskuerne. Dette er en stormønstring av norskoppdrettede ridehestføll som i år samlet 36 deltakere.

Flere av føllene var også til salgs for dem som fant sine favoritter. Tre av føllene er solgt til USA og skal fraktes dit så snart de er avvente.

Festival nr. 8 Årets Føllfestival er den 8. i rekken. Et flott arrangement hos stutteriet JJ Horses i Trøgstad, Østfold, der alt var lagt til

Konkurransen Mor og føll ble sluppet inn samtidig på arenaen og fulgt rundt av profesjonelle mønstrere fra Katrinelund hingste-

Vinner av klassen Hingsteføll Sprang: Diadoctro Diamond.

stasjon i Danmark. Også dommerpanelet var danske, Poul Graugaard og Ole From Christensen. Speaker var Ole Jørgen Jørgentvedt, eier av stutteriet JJ Horses som holder til på gården. Han annonserte hver hoppe og føll som entret «ringen», med aktuelle fakta om stamtavle, eier og oppdretter.

Vinner av klassen Hoppeføll Dressur: Piaffs Choice.

født 8. mai, eid og oppdrettet av Bulls Sporthorses. Av hingsteføllene, med fem startende, gikk seieren til Diadoctro Diamond, født 22. mai, eid og oppdrettet av Martine Andrea Larsen.

I klassen Hoppeføll Dressur med 11 startende, stakk Piaffs Choice, født

24. mars, eid og oppdrettet av Silje Eftang, av med seieren.

Av hingsteføllene, med 11 startende, var det JJ Szen, født 28. mars, eid av Leslie Waterman og oppdrettet hos JJ Horses, som vant.

En føllbedømmelse går ut på vurdering av utseende som for eksempel beinstilling og kroppsfasong, gangarter utfra kriterier i dressur eller sprang, samt potensiale for den enkelte ridesport.

En slik vurdering gir en begrenset informasjon om hvordan føllet vil fungere som ridehest i voksen alder.

Den kan likevel være verdifull for å vurdere potensialet i den aktuelle alder, men føll vokser raskt og kan ta seg dårligere ut om de er i en uheldig vekstfase. Skal disse unge dyrene vise seg fra sin beste side er det viktig å ha dagsformen «inne» – ikke ulikt det vi kjenner fra andre sportsgrener.

Hovedsponsor Felleskjøpets fôr til hest, Champion, var hovedsponsor av arrangementet.

Veterinær og produktsjef på Champion, Idun Rosenfeld, fortalte om Felleskjøpets satsing på fôr til hest og viktigheten av å ha en slik føllfestival, før hun ønsket deltakerne lykke til med kåringen.

Vinnerne Klassen Hoppeføll Sprang hadde åtte deltakere. Seieren gikk til Bull's 4Pleasure,

SPONSOR: Felleskjøpets Champion-fôr var hovedsponsor til Føllfestivalen. Her er veterinær og produktsjef Idun Rosenfeld i samtale med eier av JJ Horses og arrangør av festivalen, Ole Jørgen Jørgentvedt.

SAMVIRKE

#08 2015

41

FAG PLANTEKULTUR

ENDRINGER I VARESPEKTERET PÅ GJØDSEL Opti-NS tar over for Opti-KAS. Det er viktigste endring i varespektret på mineralgjødsel for denne sesongen.

Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel, Felleskjøpet Foto: Arvid Aas, Felleskjøpet

F

or to år siden faset vi ut Opti-Kas på Vestlandet, i Trøndelag og nordover. Nå gjør vi det gjeldende for hele FKA. Vi tilbyr Opti-NS i stedet.

Opti-NS inneholder 3,7% svovel, og det er hva som skiller den fra Opti-KAS. Endringen er agronomisk fordelaktig og mer enn oppveier at prisen er marginalt høyere; 50 øre per kg N. God svovelforsyning til plantene bidrar til god utnytting av nitrogen.

Granulert Fullgjødsel 22-2-12 i hele landet Yara har konsentrert all produksjon av Fullgjødsel 22-2-12 til fabrikken i Glomfjord. Så lenge gjødsla ble produsert i Porsgrunn fikk kunder på Vest- og Østlandet levert prillet vare. Nå vil alle få levert granulert 22-2-12. Husk å endre innstillinga på spredeutstyret.

Magnesiumnæring ut, Kieseritt består Yara har sluttet å produsere Magnesiumnæring og Kalsiumnæring. Kieseritt har tilnærmet samme næringsinnhold som Magnesiumnæring, begge er dessuten granulerte. De siste årene har Kieseritt vært foretrukket fordi den har vært mest prisgunstig.

Kalsiumnæring Mange steder hvor det dyrkes poteter og grønnsaker er det lite kalsium i jorda. Kalsiumnæring blir brukt for å sikre god vekst og produktkvalitet på slik jord. Felleskjøpet har et brukbart varelager av Kalsiumnæring, men når det er solgt tomt vil vi ikke kunne skaffe mer. Her har vi ingen direkte erstatter.

PK 11-21 og P 20 PK-gjødsel og P-gjødsel vil bli levert i annen emballasje enn tidligere. Årsaken er at vi nå kjøper produktene fra annen leverandør. Selv om det er ny leverandør, er det samme produsent.

ENDRING: Den viktigste endringen i Felleskjøpet varespekter på gjødsel er at Opti-NS tar over for Opti-KAS.

42

SAMVIRKE

#08 2015

Produkt- og spredetabell på Felleskjopet.no/landbruk På Felleskjøpet sin nettside ligger en tabell hvor du finner produktdatablad og spredetabell for gjødseltypene vi forhandler.

FAG PLANTEKULTUR

AKTUELT Å SOPPSPRØYTE OM HØSTEN Det er aktuelt å sprøyte mot overvintringssopp i høstkorn med midlene Delaro eller Acanto Prima. Sprøyting på høsten er en forsikring. I områder med snødekke over to måneder er sprøyting i de fleste år lønnsomt.

Tekst og foto: Anne Kraggerud, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

I

tillegg til sopp er det andre årsaker til utvintring, som for eksempel uttørking på våren, oppfrysing, kvelning (is/vann), avherding/frost og at plantene «sulter i hjel» ved at opplagsnæringen er oppbrukt.

Sjukdommer Snømugg, hvit- og rød grastrådkølle og stor grasknollsopp er det effektivt å sprøyte mot. Her er det spesielt snømugg som er viktig, de andre opptrer mer sporadiske. Av kornartene er rug svakest mot snømugg, mens høstbygg er mest mottakelig for grastrådkølle.

Snømugg angriper i hovedsak levende planter. Smitte skjer om høsten med såkorn eller rester av angrepne planter.

Soppen utvikler seg spesielt godt hvis det kommer snø på tien mark.

Risiko Angrepsrisikoen øker med lengden av snødekke. Snømugg vil ha 2–3 måneder sammenhengende snødekke. Tidlig sådd åker samt rug er mest utsatt. Risikoen er også størst der det er mye planterester i overflaten (redusert jordarbeiding).

Vi kjenner ikke fullt ut rughvete eller høstbygg, men tror de ligner mer på rug med hensyn til overvintring. Dersom plantene i oktober er så store at det oppnås kontakt mellom dem i såradene, vil sprøyting være en god forsikring for å hindre utbredelse av soppen.

Som forebyggende tiltak anbefales det å unngå for store planter og for mye planterester, samt bruk av sertifisert såkorn.

Kjør grundig jordarbeiding der det er mulig.

Midlene Delaro og Acanto Prima sidestilles begge med tanke på effekt på overvintringssopp. Begge har aktivt stoff som gjør at de har tilleggseffekt på stråknekker.

Midlene skal tas opp av plantene, men strobilurindelen vil i hovedsak fordele seg i vokslaget.

Sprøytetid Det bør være vekst i plantene, og de må være rimfrie for at midlene skal tas opp samt få en god fordeling. En gammel sannhet om at det skal sprøytes senest mulig før snøen kommer gjelder ikke dagens midler.

Doseringen skal være så høy at midlene ikke brytes ned før til våren. Aktiviteten i plantene på høsten er avtagende slik at nedbrytningen går langsommere enn i vekstsesongen. En dagtemperatur på 3-8 °C i noen timer per dag, mener vi å ha erfaring for er tilfredsstillende. Dette gjelder også om det er nattefrost, men plantene må være rimfrie ved sprøyting.

Det er ikke aktuelt å blande andre midler sammen med soppmidler mot overvintringssopp.

Dosering Dosen per dekar for Acanto Prima er 100-150 g og for Delaro 50–70 ml. Vi anbefaler at det brukes tilnærmet høyeste anbefalte dosering for å få lengst mulig virkningstid. Vannmengden kan være moderat, da plantemassen som skal dekkes er relativt liten.

AKTUELT OM HØSTEN: Sprøyter du med Delaro eller Acanto Prima kan det lønne seg i flere tilfeller.

SAMVIRKE

#08 2015

43

FAG PLANTEKULTUR

OPPTATT AV SÅKORNKVALITET Alle som jobber med såkorn er opptatt av kvalitet. Av og til oppstår det uforutsette problemer, og da skjerpes kvalitetsfokuset ytterligere.

Etter en sesong med mer utfordringer enn vi liker, kan vi forsikre om at kvalitetsfokuset er på topp i Felleskjøpet.

Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvarer, Felleskjøpet Foto: Bjørn E. Engebretsen, Felleskjøpet

V

åren 2015 viste det seg at noen partier av vårhvete hadde mistet hele eller deler av spireevnen i løpet av vinteren. En fellesnevner for de berørte vårhvetepartiene var at de var overlagret fra avlingsåret 2013, samt at de var ThermoSeed-behandlet.

20 18

Sterk varmeutvikling, kornet tåler ikke lagring.

Lagringstemperatur, °C

or ,k ing ikl g utv tin me luf ig var pp Noe hy ved lig mu ing lagr Silo

16 14 12

ne tt

10 8

åle r

lag r in gk ort ere t

Gjennom vekstsesongen har vi fulgt opp de berørte kundene. Vi har et meget godt sporbarhetssystem som gjorde det mulig for oss å kontakte kunder som hadde fått vare av berørte partier, ofte allerede før kunden var klar over at de var berørt av problemet. Vi har opplevd at kundene i svært stor grad har tillit til at Felleskjøpet «rydder opp» i disse reklamasjonssakene, og den tilliten skal Felleskjøpet selvsagt ta godt vare på.

Hvordan kan slike ting skje?

Såvare er en levende biologisk vare, og det er alltid en risiko for at uforutsette ting kan hende, noe som alle såvarefirma opplever fra tid til annen. I dette tilfellet er varene prøvetatt høsten 2014, men vi opplever så et betydelig fall i spireevne fram til våronna 2015. Dette er ikke normalt. På tross av den innsatsen som er lagt ned, har vi så langt ikke funnet noen enkeltstående spesifikke årsaker til problemene.

id

6 4

Risiko for soppog muggskader

Kornet er lagerfast

2 0 13

14

15

16

17

18

Vanninnhold i korn, %

44

SAMVIRKE

#08 2015

19

20

Ved høsting vil et kornparti alltid inneholde en viss mengde mikroorganismer.

For å få sikker lagring er det nødvendig å begrense både kornets ånding og

Figur 1: Lagringsdiagram for korn: Her vises forholdet mellom vanninnhold i kornet, lagertemperatur og risiko for varmeutvikling og tap av spireevne.

UJAMN: Bildet viser ujamn oppspiring av vårhvete i år.

mikroorganismenes vekstbetingelser. Ånding er en prosess som utvikler vann og varme. Dermed skapes det forhold for økt aktivitet og vi er inne i en ond sirkel.

(Se figur 1.). Åndingen kan begrenses på to måter når spireevnen skal beholdes: • redusere vanninnholdet i kornet, og/eller • redusere temperaturen Luft Varm luft kan holde på mer vanndamp enn kald. Derfor blir luftfuktighet ofte oppgitt som Relativ luftfuktighet (RH).

RH er det prosentvise innholdet av fuktighet i forhold til hvor mye fuktighet lufta kan holde på. Ved 0 °C kan luft bare inneholde 4 gram vanndamp, mens ved 30 °C kan den inneholde 27 gram vanndamp. Når lufta kjøles ned klarer den ikke å holde på så mye vanndamp og det dannes kondens.

Lagringsbetingelser Lagringsbetingelsene kan gi problemer

med kondensering på grunn av forskjellig temperatur i kornet og lufta på lageret.

Ved 5 °C temperaturforskjell er det vist at det blir luftbevegelse i frittstående kornsiloer. Dette kan antakelig også skje i storsekklagre av såkorn selv om sekkene er relativt tette. Temperaturforskjell kan starte luftbevegelse og avkjøling av lufta som kan gi problemer med kondens og fuktighet. Når lufttemperaturen stiger om sommeren mens temperaturen i kornet er lav, kan det bli luftbevegelse som fører til at korn i bunnen av lageret blir fuktig.

Vi vet at lagringstemperaturene gjennom sommeren 2014 var unormalt høye (en unormalt varm sommer). Det er en tendens til at de partiene som ligger høyest i vanninnhold er overrepresentert blant partiene med ikke tilfredsstillende spireevne. At disse unormale forhold kan påvirke frøfysiologiske prosesser på en måte som reduserer spireevnen er ikke usannsynlig. Arbeidet med å undersøke hvordan lang tids lagring av såkorn påvirker spireevnen vil fortsette, og det

er installert temperaturloggere på Felleskjøpets hovedlager for såkorn på Holstad.

I 2016 kommer såkornet fra Felleskjøpet til å spire!

Problemene våren 2015 var uheldig for de berørte kunder, og en tidkrevende jobb for Felleskjøpet. Såkornkundene og Felleskjøpet er begge opptatt av at slike problemer ikke skal oppstå. Derfor er kvalitetsfokus- og rutiner innskjerpet ytterligere for å sikre godt såkorn.

Det er viktig å understreke at vi har full tillit til ThermoSeed som metode og at problemene vi erfarte våren 2015 er knyttet til lagring av såkornet. For å være på den sikre siden vil vi derfor ikke selge overlagret ThermoSeed-behandlet såkorn av vårhvete kommende sesong.

Dermed fjerner vi all vare som har den samme «bakgrunn» som den varen vi hadde utfordringer med i 2015, og kan være trygge på at Felleskjøpet selger «Såkorn du kan stole på».

Kilder: • Tørring og lagring af korn og frøafgrøder, DJF rapport markbrug 145, januar 2010, Det Jordbruksvidenskaplige fakultet, Aarhus universitet • Figur 1: Kornet er i hus, Korndyrking Temaark 6, Bioforsk SAMVIRKE

#08 2015

45

FAG HUSDYR

ANBEFALER PRESTARTER: Fôring fram til avvenning har til hensikt å utvikle mikrofloraen, tarmen, enzymene og hele fordøyelsessystemet.

Mer enn bare melk:

GI FORMAT START 170 TIL SMÅGRISEN Tildeling skjer hovedsakelig i små mengder, og den virkelige effekten viser seg gjerne først etter avvenning. Økende kullstørrelse og tilvekstkrav åpner imidlertid for mer bruk av prestarter også rundt avvenning.

Tekst: Jørgen Formo, fagkonsulent svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

46

SAMVIRKE

#08 2015

H

ensikten med en prestarter som FORMAT Start 170 er hovedsakelig å tilby spedgrisen fast føde i starten av perioden mens den går med purka.

Mange smågrisprodusenter kan være skeptiske til bruken av slikt fôr, og betrakte det som en kostbar og unødig form for fôring. Det er likevel flere grunner til at et spesialtilpassa kraftfôr tidlig i grisens liv kan påvirke den totale produksjonen gjennom å virke som en tilrettelegger i forkant av avvenninga.

Små mengder gir store resultater En motforestilling man ofte møter er at spedgrisen ikke spiser noe kraftfôr av betydning den første tida. Dette argumentet er forståelig i og med at det er snakk om små mengder fôr, og forskjell i hvilken grad den enkelte spedgrisen i kullet tar til seg fast føde. Men selv hos gris som får i seg små mengder FORMAT Start 170 utvikles mikrofloraen og immunsystemet. Samtidig induseres enzymsekresjonen og tarmene omdannes. Så og si samtlige fordeler oppnås med de første små mengdene av fôret.

«Ideelt sett skal smågrisene tildeles små og hyppige mengder kraftfôr hver dag fram til avvenning.»

Et alternativ også nærmere avvenning Bruken av prestarter har økt de siste årene, og flere produsenter har opplevd god effekt av å bruke slike blandinger også videre fram mot avvenning.

Besetninger med optimalt miljø og svært høy tilvekst får på denne måten virkelig ut smågrisens potensiale. Samtidig har svake smågris lettere for å henge med og oppnå en tilfredsstillende avvenningsvekt.

Smågrisen yter mest når den får spesialbehandling Således blir det feil å tenke at spesialisert fôring av smågrisen i dieperioden ikke lønner seg. Egne kraftfôrblandinger til smågris i denne livsfasen har vist seg å forbedre fôropptak og ytelse. Økt fôrutnytting kan blant flere årsaker forklares med en velutviklet tarmstruktur og mikroflora framdyrket gjennom fôringa i dieperioden.

Forskjell på fôropptak og fôrutnyttelse Ideelt sett skal smågrisene tildeles små og hyppige mengder kraftfôr hver dag fram til avvenning. Parallelt er det vel så viktig å ha fokus på å maksimere purkas melkeproduksjon gjennom fôring med FORMAT Laktasjon i dieperioden.

Enkelte produsenter opplever at smågrisen blir tung og rund når den får spise purkefôr. Det er imidlertid betydelig forskjell på næringsbehovet til mor og avkom. Fôring fram til avvenning har til hensikt å utvikle mikrofloraen, tarmen, enzymene og hele fordøyelsessystemet.

Her kommer det optimaliserte prestarterfôret til sin rett. Målet er å få en smågris med godt utvokst tarmsystem, og ikke kun en tung smågris.

Etternølere kommer også i mål med prestarter Ved avvenning vil det alltid være noen smågriser som ikke er store nok. Slike etternølere blir hengende bakpå da de ikke fordøyer fôret like godt som sine større kullsøsken. FORMAT Start 170 sitt innhold av lettfordøyelige råvarer og protein fra melkeprodukter innebærer en mindre utfordrende tid etter avvenning for disse. Slik flere produsenter har erfart, vil denne ekstra «godbiten» i form av prestarter-fôr gi de minste smågrisene et løft. Bruken av prestarter til smågris har med andre ord et stort potensiale for både bonde og besetning.

LITE RESTER AV PLANTEVERNMIDLER I NORSK MAT Mattilsynet har offentliggjort resultatene av overvåking av plantevernmidler i næringsmidler på det norske markedet i 2014.

98,3 % var innenfor fastsatte grenseverdier.

Mattilsynets årlige kontroll av plantevernmidler er for å sikre trygg mat.

I 2014 ble det foretatt 1389 prøver av 97 ulike matvarer, blant annet frukt, grønnsaker, barnemat, kjøtt, korn og ris.

Prøvene ble tatt av matvarer fra 55 forskjellige land og 38 % av matvarene var norskproduserte. Totalt ble det funnet mindre rester av plantevernmidler i 58,4 % av prøvene i den ordinære overvåkingen.

– Så lenge mengden med plantevernmiddelrester er under grenseverdiene, er maten trygg å spise. Vi forstår at folk blir bekymret over at det er spor av plantevernmidler i maten, men husk at det er mengden som er avgjørende, sier seniorrådgiver i Mattilsynet, Hanne Marit Gran.

– 2014-resultatene viser generelt liten variasjon fra tidligere år. Små variasjoner anses som normalt, sier hun videre.

Kun i ett norsk produkt Ett norsk produkt oversteg verdiene som er fastsatt, som var spor av Spinosad i salvie. Oppfølging av denne prøven viste at plantevernmidler var brukt i henhold til gjeldende etikett.

Mattilsynet fortsetter å overvåke næringsmidler hvert år og antallet stoffer som det tas prøver etter utvides stadig.

Kilde: Mattilsynet, august 2015

SAMVIRKE

#08 2015

47

FAG HUSDYR

TID FOR Å VELGE KRAFTFÔRSTRATEGI 1. september lanserte Felleskjøpet FORMEL Energi Premium 70, et kraftfôr som kan gi høg mjølkeytelse hos kua selv om grovfôret ditt har lavt protein- og energiinnhold. Felleskjøpet har et kraftfôrslag som passer din produksjon uansett målsetning.

Tekst: Kim Viggo Weiby, produktsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

ernæringsmessig rett fôring, samtidig som man sparer penger. Ett ­kraftfôrslag til hele besetningen vil alltid bli et kompromiss som passer bra til kyr i tidlig laktasjon, men som samtidig gir en dyrere og «litt for god» fôring i midt- og seinlaktasjonen. Våre beregninger viser at man kan spare mellom 400-600 kr per ku og laktasjon dersom man bruker ­toppdressingfôret FORMEL Optima kombinert med FORMEL Favør sammenlignet med å kun bruke FORMEL Energi Premium gjennom hele laktasjonen. I en typisk besetning med mjølkerobot utgjør dette ca 30 000 kr per år. Se figur 1.

NYTT KRAFTFÔR TIL KU: FORMEL Energi Premium 70 kan gi høg mjølkeytelse hos kua selv om grovfôret ditt har lavt protein- og energiinnhold.

L

ike sikkert som at høsten kommer så er det også tid for å sette opp en ny fôrplan med oppdaterte ­grovfôrverdier.

Felleskjøpet har laget en ny kraftfôrbrosjyre slik at det skal bli ­enklere å finne rett blanding for deg.

Denne kan fås på din nærmeste avdeling.

Nyhet: FORMEL Energi Premium 70 FORMEL Energi Premium-serien er blitt populære kraftfôrblandinger hos våre kunder og står nå for omlag 30 % av det totale FORMEL-salget til mjølkekyr. Se figur 2 som viser Felleskjøpets kraftfôrsortiment til mjølkekyr. Nå utvider vi kraftfôrserien med en ny blanding, FORMEL Energi Premium 70. Dette er en kraftfôrblanding med høgt ­energiog proteininnhold, bra med fiber og bufferstoffer som gjør at den egner seg godt i situasjoner der man må bruke relativt store kraftfôrmengder. Årets grovfôrkvalitet vil antakelig variere mye i både energi- og proteininnhold.

Foreløpige tall tyder på at en del av

48

SAMVIRKE

#08 2015

grovfôret har lavt proteininnhold. Da kreves det et kraftfôr med høg PBV for å få en god totalrasjon for mjølkekua.

FORMEL Energi Premium 70 vil gi bra med mjølk opp til 9 500 kg/ku/år.

Lavt ureainnhold i mjølka Urea er en nitrogenforbindelse som omdannes fra ammoniakk i levra. Dette er kuas måte å kvitte seg med overskuddsprotein i rasjonen, og urea skilles ut i urin og mjølk. Det er kjent at lavt ureainnhold i mjølka over tid kan føre til redusert fôropptak som medfører nedsatt fruktbarhet, og lågere ytelse og proteinprosent i mjølka. Dersom urea­innholdet i mjølka er under 3,5 mmol/liter bør man vurdere å gå over på en 70-blanding for å få en bedre protein­balanse i vomma (PBV). Dette vil ­normalt gi en økning i ureainnholdet slik at man havner på anbefalt nivå mellom 3,5 og 6 mmol/liter.

Optima-strategien Bruk av to kraftfôrslag kan gi kua en mer

FORMEL Optima reduserer faren for sur vom Flere undersøkelser som omhandler ­subklinisk vomacidose (sur vom) definerer to risikoperioder. Den ene risikoperioden er de første tre ukene etter kalving under opptrapping med kraftfôr når grovfôropptaket er 20-25 % lavere enn senere i laktasjonen. Den andre risikoperioden er 10-14 uker etter kalving når kraftfôrnivået er på topp.

Problemet med subklinisk ­vomacidose er at kua ikke viser noen kliniske ­sykdomstegn, men tilstanden vil likevel kunne påvirke produksjonen til kua og i neste omgang føre til sjukdom. Under opptrappingen med kraftfôr er det mye energirikt- og stivelsesrikt fôr som ­introduseres relativt raskt, og kyrne har en redusert evne til å absorbere syrene som produseres i vomma. Når disse syrene «hoper seg opp» vil det føre til lav pH og dårlige forhold for spesielt de mikrobene som omsetter grovfôr. Etter hvert øker kuas evne til å ta opp grovfôr, og kua tåler mer raskt fordøyelige karbohydrater i rasjonen. FORMEL Optima er et energirikt kraftfôr der mye av ­stivelsen passerer vomma uten å bli nedbrutt, dette er p ­ ositivt for å bevare et godt vommiljø. Vombestandig stivelse øker ­glukoseforsyningen til kua som i neste omgang stimulerer til økt ytelse.

Samtidig inneholder kraftfôret blant annet buffer­stoffer som hjelper på vommiljøet i denne kritiske fasen.

Grovfôranalyse er avgjørende En vanlig årsak til at mange kutter ut analysene er at man har mange skifter, og at det dermed vil være stor variasjon i kvaliteten på hvert enkelt skifte. Noe er gammel eng, noe er nyere eng. Det er likevel fullt mulig å få oversikt selv om man har mange skifter. En grei måte å gjøre dette på dersom du har rundballer er å ta ut prøver av noen baller på hvert enkelt skifte, blande dem i en bøtte eller pose og deretter ta ut en ­representativ snittprøve for hver enkelt slått. Dersom man fôrer med en blanding av for eksempel første og andreslått, vil dette bli så nærme som man kan komme i nøyaktighet. Når man tar utgangspunkt i disse tallene for å sette opp en fôrplan, vil man kunne finne ut hvilken kraftfôrtype man skal bruke og ikke minst hvilke mengder kraftfôr de enkelte dyra trenger.

Dersom man sender prøven til Eurofins kan man krysse av for om man ønsker kun en standard NorFor-pakke eller om man ønsker en utvidet gjæringsanalyse eller mineral­analyse.

Dersom man tar med både etanol og gjæringskvalitet, samt mineraler vil man få enda større nøyaktighet i fôrplanleggingen og avdekke eventuelle svakheter i gjødsling eller feilgjæring i surfôret.

motivasjon for å bruke Ensil 1 dersom man har surfôr med under 30 % tørrstoff når fett i mjølka fortsatt betales med 7 øre per tidel over 4,0 %.

Fôrplanlegging er nøkkelen til suksess Når grovfôranalysen kommer er det på tide å få satt opp en fôrplan, og dette er en del av den servicen som følger med når man kjøper kraftfôr fra Felleskjøpet. En grovfôranalyse vil sammen med buskapsdata fortelle om forventet grovfôropptak, aktuell kraftfôrblanding og hvilke kraftfôrmengder som trengs i din produksjon. Våre planleggingsverktøy tar også hensyn til ­ønsket fett- og proteinprosent i mjølka. Ta kontakt med din lokale fagkonsulent for å få hjelp til å ta ut en grovfôrprøve.

Figur 1: Her vises et eksempel på hvordan man kan bruke FORMEL Optima sammen med et grunnkraftfôr.

Hva forteller analysen?

Det er lett å gå seg vill i et analysebevis. Dersom du ønsker hjelp til fôrplanleggingen, kontakt din lokale fagkonsulent i Felleskjøpet på telefon 03520. Vi hjelper deg med å sette opp en fôrplan.

NDF er målet på fiberinnholdet i fôret, og forteller oss hvilket utviklingsstadium graset er høstet på. Utsatt slått gir høgere NDF-innhold, og det er spesielt den ufordøyelige delen av NDF som øker (iNDF). Ettersom mye av energien kua trenger kommer fra NDF, er det viktig at mye av fiberen er fordøyelig.

Men kua trenger en viss mengde fiber for at vomma skal fungere optimalt.

Råproteininnholdet påvirkes blant annet av gjødslingsnivå, høstetidspunkt, engas artssammensetning og ­gjæringskvalitet.

Høgt råproteininnhold, over 170 gram/kg TS vil gi en høg PBV i grovfôret, og bør suppleres med en 90-blanding med ­kraftfôr for ikke å få for høge ureaverdier i mjølka. Har du et lavt ­råproteininnhold under 140 gram/kg TS bør man bruke en 70- eller 80-blanding.

Sukker i grovfôret tilfører mikrobene i vomma lettomsettelig energi. Sukker omdannes til smørsyre i vomma, som er en viktig byggestein for mjølkefett i juret. Dette bør være en viktig

KLEM MER MJØLK UT AV GROVFÔRET! Selv om flere og flere tar ut grovfôrprøver og bruker disse i fôrplanleggingen, er det ennå en vei igjen å gå.

Det registreres i overkant av 9 000 prøver i FAS per år (NorFor og TINE sin database). Likevel er det kun om lag 40 % av mjølkebrukene i Norge som tar ut grovfôrprøve.

Vi legger bak oss en litt kjølig og våt sommer mange steder i landet. Disse temperaturene kombinert med nok fuktighet har gitt relativt gode vekstvilkår for graset mange steder. Nå er det tid for å ta ut prøver av surfôret for analyse.

Figur 2: Her vises Felleskjøpets kraftfôrsortiment til mjølkekyr og hvilke egenskaper som er vektlagt i de ulike blandingene.

KRAFTFÔR TIL MJØLKEKYR Høg ytelse

Høg fettprosent

Høg proteinprosent

FORMEL Favør

+

+

+

FORMEL Elite

++

+++

+++

FORMEL Energi Basis

+++

+

+

FORMEL Energi Premium

++++

++

++

FORMEL ProFet

++

++++

++

FORMEL Optima

++++

+

+++

Proteininnhold mellom 11 og 14 prosent

Proteininnhold mellom 14 og 17 prosent

Proteininnhold over 17 prosent

Seint høsta grovfôr

Middels høsta grovfôr

Tidlig høsta grovfôr

70

80

90

Tallkode

SAMVIRKE

#08 2015

49

FAG HUSDYR

SAMLER STORFENÆRINGA TIL FAGTREFF

ØNSKER VELKOMMEN: Storfe 2016 skal bli en møteplass for både produsenter og fagfolk, forteller arrangementskomitéen. Fra venstre Elisabeth Kluften fra Nortura, Jan Ferstad fra Norsk Landbruksrådgiving, Jon Grønsberg fra Felleskjøpet, Guro Alderslyst fra Tyr, Mari Bjørke fra Geno og Tone Roalkvam fra Tine.

Rydd allerede nå plass i kalenderen for 10. og 11. november neste år. Det er oppfordringa fra Felleskjøpet og de fem andre arrangørene av Storfe 2016.

Konferansen vil by på variert faglig påfyll, med lønnsomhet som rød tråd.

Tekst og foto: Mona Vaagan

S

torfe 2016 finner sted på Thon Hotel Oslo Airport på Gardermoen. Arrangører er Felleskjøpet, Tine, Nortura, Geno, Tyr og Norsk Landbruksrådgiving. Målgruppa er mjølk- og kjøttprodusenter, både spesialister og de som driver kombinert produksjon, forteller Tone Roalkvam i Tine, som leder programkomitéen. Hovedtema er lønnsomhet for bonden.

– Med lønnsomhet mener vi at storfeprodusenter i Norge skal tjene penger.

Men det er viktig å understreke at de skal drive ut fra forutsetningene for sin eiendom. Vi tenker ikke å ha fokus på å drive størst mulig og med mest mulig teknologi, sier hun.

Gode tilbakemeldinger Forrige storfekonferanse gikk av stabelen i 2013. Bakgrunnen var et ønske om å se hele storfebonden i sammenheng og samle de faglige kreftene.

– Vi ønsker å lage noe sammen, ikke bare

50

SAMVIRKE

#08 2015

sitte på hver vår tue, sier Jon Grønsberg i Felleskjøpet, som er leder for arrangementskomitéen.

Tilbakemeldingene den gang var gode, forteller Mari Bjørke i Geno.

– Evalueringa tilsa at vi burde ha et nytt arrangement om to eller tre år. Folk var kjempefornøyd med opplegget. Vi greide å samle både mjølk- og kjøttfeprodusenter, på tvers av aldersgrupper og områder i landet. Den ambisjonen har vi for neste år også, sier hun, og legger til at siktemålet er å gi faglig påfyll og styrke det sosiale nettverket.

Nytt denne gang er at også Norsk Landbruksrådgiving er med på arrangørsida. Med seks viktige samarbeidspartnere på plass, får en vist fram det tverrfaglige rådgivingsapparatet.

– Slike møteplasser er viktige, siden bønder oftest jobber i ei lita bedrift med maks to-tre personer, hevder Jan Ferstad i Norsk Landbruksrådgiving.

Han tilføyer at Storfe 2016 ikke bare henvender seg til bønder.

– Vi tenker også konferansen som en møteplass for fagfolk på dette fagområdet, både rådgivere, leverandører og varemottakere.

Fire bolker Programmet vil bestå av fire bolker som går parallelt. Den første tar for seg investeringer, teknologi og ledelse. Her er det en del utfordringer, betoner Tone Roalkvam. Blant annet at alle mjølkeprodusenter må legge om til løsdrift innen 2024.

– Vi vet også at en del av utviklinga i mjølkeproduksjonen er teknologidrevet, enten vi liker det eller ikke. Det er en kjensgjerning at Norge er det landet i Norden som har flest roboter. Vi vil passere 1500 i løpet av året. Derfor er det viktig å fokusere på dette, sier hun.

Den andre bolken skal handle om kalv og oppdrett. I Norge er det store rekrutteringskostnader. Derfor er det viktig å ta vare på den lille kalven og gi den en god start, framholder Tone Roalkvam.

Bolk nummer tre har stikkordet fôringsstrategier. Betydningen av norskproduserte fôrressurser og riktig bruk av kraftfôr vil stå sentralt. Tone Roalkvam håper det allerede neste høst har kommet resultater fra det stort anlagte forskningsprosjektet Foods of Norway, som handler om utvikling av nye fôrressurser.

I så fall er det naturlig å invitere forskere derfra til å fortelle om sine funn.

– Den fjerde og siste bolken vil sette fokus på avl og fruktbarhet. God fruktbarhet er helt sentralt. Både Tyr og Geno er veldig opptatt av et godt avlsopplegg, og det skjer mye spennende innen blant annet genomisk seleksjon, sier Tone Roalkvam.

Arrangørene understreker at det blir en repetisjon av de mest populære foredragene under dag to, slik at deltakerne skal kunne få med seg mest mulig. Årets happening Videre ønsker arrangementskomitéen seg både norske og internasjonale foredragsholdere. Det vil bli plass for en rekke utstillere, men ingen levende dyr

denne gangen. Storfe 2016 skal først og fremst være et inspirasjonstreff, ifølge arrangørene.

– Vi ønsker at produsentene skal sitte igjen med følelsen av at de har verdens viktigste jobb når de reiser hjem. At det blir et positivt løft for dem, sier Guro Alderslyst i Tyr Arrangørene håper minst 500 deltakere finner veien til Gardermoen i november neste år. De frister med gode kommunikasjoner og parkeringsmuligheter, fine hotell- og møtefasiliteter og festmiddag basert på norske råvarer der storfe garantert vil stå på menyen.

– Dette skal bli årets happening for storfeprodusentene, slår Mari Bjørke fast.

Hun oppfordrer alle interesserte om å følge med på nettsida storfe2016.no i tida framover. Der vil det bli lagt ut informasjon fortløpende, og det er mulig å komme med forslag og innspill.

– Vi åpner for påmelding 1. februar 2016.

Det lønner seg å melde seg på så tidlig som mulig, avslutter hun.

Pluss Sau Mineralstein

Nytt mineralfôr til sau Pluss Sau Mineralstein er et allsidig tilskuddsfôr som passer til bruk både på beite og innefôring.

Produktet har god smakelighet og har et mineral- og vitamininnhold som er tilpasset sauens behov.

Mineralsteinen har vært testet i regi av Felleskjøpet Fôrutvikling og kan vise til svært gode resultater når det gjelder opptak og bruksegenskaper.

Pluss Sau Mineralstein passer i de fleste saltslikkesteinholdere.

Nyhet!

www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#08 2015

51

LANDBRUKSJUSS

ENDRINGER I TOMTEFESTELOVEN Norge har, som følge av Lindheim-dommen i 2012, måttet foreta endringer i tomtefesteloven. Endringene trådte i kraft 1. juli i år og er basert på at grunneiers eiendomsrett tidligere var krenket og at reglene dermed brøt med eiendomsvernet.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS

at bortfester ble sikret et innløsningsvederlag som tilsvarer minst 25 ganger oppregulert festeavgift. I dommene om forlengelse av feste kom Høyesterett fram til at tomtefestelovens regel ikke var i strid med Grunnloven eller med Norges folkerettslige forpliktelser.

Tapende part i en av sakene, Lindheim, innga imidlertid klage til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) som den 12. juni 2012 avsa dom. Denne ble kalt Lindheim-dommen.

ENDRET: Tomtefesteloven ble endret fra 1. juli i år og endringene er basert på at bortfesters eiendomsrett tidligere var krenket. (Illustrasjonsfoto: Tore Wuttudal/Samfoto).

S

tortinget vedtok i 2004 endringer i tomtefesteloven. Ved lovendringen fikk festerne, som alternativ til innløsning, rett til å forlenge festet på samme vilkår som før når festetiden var ute.

Boligsosiale hensyn ble gitt som begrunnelse for lovendringen. Grunneierne utfordret hurtig de nye reglene ved å prøve slike saker for domstolene og i 2007 avsa

52

SAMVIRKE

#08 2015

Høyesterett tre plenumsdommer om tomtefeste.

Endringene To av dommene gjaldt festernes rett til forlengelse av feste, mens en dom gjaldt prisfastsettelse ved innløsning av festetomt. I dommen om prisfastsettelse kom Høyesterett fram til at tomtefestelovens regel var i strid med Grunnloven.

Deretter ble tomtefesteloven endret slik

Lindheim-dommen Her kom EMD fram til at den nye regelen i tomtefesteloven om at festeren, når festetiden var ute, hadde rett til å forlenge festet på samme vilkår som før, representerte et uforholdsmessig inngrep i eiendomsretten. Grunneiers eiendomsrett ble av EMD ansett som krenket på slik måte at det innebar et brudd på eiendomsvernet i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon. Som følge av denne dommen har Norge måttet foreta nye endringer i tomtefesteloven.

Endringene trådte i kraft 1. juli 2015.

Regulering Etter de nye reglene kan bortfester, ved forlengelse av festeavtalen, kreve regulering av festeavgiften innen tre år etter at den opprinnelige festetiden gikk ut. For avtaler som er forlenget før 1. juli 2015 kan bortfester fram til 31. desember 2017 kreve regulering av festeavgiften.

Reguleringen går ut på at den årlige festeavgiften settes til 2,0 % av tomteverdien. Ved beregningen av verdien gjøres det fradrag for eventuell verdiøkning

Mauritz Aarskog er advokat i Arntzen de Besche advokatfirma og arbeider mot primærnæringene, næringsmiddelindustrien og matbransjen.

festeren har tilført tomten. Dersom det bare er tillatt å sette opp det huset eller de husene som er på tomten, kan verdien ikke settes høyere enn det tomten kan selges for. Videre settes det et maksimalbeløp for den årlige festeavgiften på NOK 11 378,- per dekar tomt. Maksimalbeløpet gjelder også hvis tomten er mindre enn ett dekar. Deretter kan festeavgiften i de neste 30 årene bare reguleres i samsvar med endringer i pengeverdien. Etter 30 år fra siste 2 % regulering kan begge parter igjen kreve fornyet regulering i henhold til 2,0 % av tomteverdien. For tilfeller der de nye reglene fører til at den årlige festeavgiften øker med mer enn NOK 8 000,- er det innført en overgangsregel om at påslaget på festeavgift som forfaller fram til 1. januar 2017 er begrenset til NOK 8 000,-.

Sikrer grunneier Reglene er ment å sikre grunneier en rimelig andel av tomtens verdistigning.

På den måten mener lovgiver at festers rett til forlengelse av feste ikke lenger skal bryte mot eiendomsvernet i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon.

De nye reglene om regulering gjelder

imidlertid ikke for festeavtaler der det er avtalt en rett for festeren til å kreve forlengelse og det følger av avtalen at bortfester ikke har rett til regulering av festeavgiften utover det som følger av endringer i pengeverdien. I slike tilfeller må festeavtalen følges.

Festerens rett til å kreve innløsning av tomten er ikke endret. Derimot er reglene for beregning av innløsningssummen endret. Innløsningssummen skal som hovedregel være 25 ganger årlig festeavgift etter regulering på innløsningstidspunktet. Dette gjelder for innløsning som finner sted når festetiden er ute, eller ti år eller mindre før dette tidspunktet. I disse tilfellene kan altså bortfester kreve at festeavgiften skal reguleres etter de her nevnte reglene og at denne regulerte festeavgiften skal ganges med 25 ved fastsettelse av innløsningssummen.

Tidsbegrensede festeavtaler Her kan fortsatt bortfesteren – og bare han – kreve at innløsningssummen skal settes til 40 % av tomteverdien, i stedet for 25 ganger oppregulert festeavgift.

Å gi FORMAT Fødsel gjorde susen samtlige små har livskraft til tusen.

Som perler på snor ja, gleden er stor.

Nå slås alle rekorder i grusen!

Vårt fag på ditt lag - hver dag! www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#08 2015

53

SMÅSTOFF

«SJEFEN» PÅ GÅRDEN Ane Marie Kimo er 1,5 år og tror hun er sjefen på gården. Det mener hun kvalifiserer til å kjøre traktor og ha kontroll på drifta. Far Petter Harald, mor Kine og storebrødrene Jon Kennet (17), Peder (12) og Isak (10) bor også på gården i Skaudalen, Rissa, i Sør-Trøndelag. Der driver de mjølkeproduksjon med 40 kyr og kalver.

Redaksjonen syntes at Ane Marie fortjener en plass i Samvirke. Flott bilde, vi takker for det! Fotograf er Karianne Toth.

DEN LANGE VEIEN HJEM Redaksjonen har fått tilsendt et flott bilde fra Nina Veslum og Simen Krog.

Bildet viser kyrne på vei fra setra i Kjurrudalen i Nord-Østerdalen.

Nina og Simen (begge 34) driver hans slektsgård i Dalsbygda i Os i Østerdalen. De har ei kvote på ca.

250 tonn og leverer gourmetkalv av oksekalvene. Nina og Simen tok over gården i 2011 og startet med en gang å restaurere det gamle fjøset på setra i Kjurrudalen. Nina skriver videre: – I 2012 var vi på utmarksseter for første gang etter en hel generasjon med fellesseter og innmarksbeiting. I 2014 bygde vi om båsfjøset til robotfjøs og utvidet besetningen, men vi har fortsatt dyra på setra om sommeren. Vi har to gutter som er 2 og 3 år. De synes det er veldig moro med ku, akkurat som foreldrene sine.

Vi brenner for norsk matproduksjon, levende bygder og dyrevelferd, og er takknemlige for å få drive gård i flotte Dalsbygda!

Vi takker for bildet og ønsker lykke til med inne­fôringssesongen!

54

SAMVIRKE RETTER

SLIPING AV KNIVER

I telefonoversikten i nr. 07/15 skal det riktige være: Salgskonsulent maskin/redskap: Arne Edvard Opsahl tlf. 992 23 501 (Moss, Hobøl, Skiptvet, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn)

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

SAMVIRKE

#08 2015

BRUKTMARKED

Brukt åkersprøyte, tank 300-600 liter, m/fast pumpe. Tlf. 950 51 934 el. epost: olaasen3@online.no Steinrive, 4 meter, s/plukker. Tlf. 971 84 253 (Nord-Trøndelag) Restaureringsobjekt: 1 syl. Deutz traktor, 38–54 årgang. Tlf. 61 16 04 45 el. 959 62 638 Honda jordfreser, m/gummihjul og hyppeskjær. Tlf. 958 67 362 (Buskerud) Eldre tresker, rimelig. Tlf. 954 45 747 Nordsten løftekombisåmaskin, 3 meter, i god stand. Tlf. 907 49 290 (Akershus) Dyrkningsskuff til 18 t gravemaskin, helst S60-feste. Også interessert i kantklipper/ beitepusser og landbruksdrag til NH 8340.

Tlf 907 42 461 TIL SALGS McHale 991 E rundballepakker, 2006-mod., ca. 14400 rundballer pakket, elektrisk styreenhet, meget bra. Tlf. 414 19 997 el.

743 97 136 (Nord-Trøndelag) Småbunter, ca. 15 kg, med velberget høy.

Tlf. 473 67 623 300 stk. rundballer fra 2014, fôrprøve tatt samme år. Kr 200,- + mva, ferdig opplastet.

Rundballer fra 2015, kr 350,- + mva, uten fôrprøve. Fôrprøve kan tas om det ønskes, pris settes etter prøvesvar. Lett adkomst med trailer.

Tlf. 907 66 299 (Oppland)

Nokka snøfreser, mod. 3291, m/kantving og hydraulisk styrt utkast, i god stand.

Tlf. 909 81 324 Rundballer av første- og andreslått. Ønsker bortleie av 125 da til gras og beite i Sigdal.

Tlf. 416 48 443 Taarup 304 skiveslåmaskin, selges som delemaskin, kr 1 500,-. Drivaksel mellom gearkasse og skivebjelke er defekt, ellers hel og i god stand, lagret innendørs. Tlf. 481 28 383 (Telemark) Silokniv for frontlaster, som ny, kr 3 000,nypris kr 6 000,-. Tlf. 959 44 113 (Trondheim) Spredeplate m/Bauerkopling for Moivogn, m/lavtrykkspumpe. Ubetydelig brukt på GB vogn. Spredebredde ca. 8–9 m, kr 2 000,- + mva. Tlf 909 10 405 (Hedmark) Dronningborg 3000S tresker. Hardi åkersprøyte, 600 liter, 8 m. Wile 35 fuktighetsmåler for korn. Akron kornskrue, 4", 5 m.

Traktorkjetting, 11–36. Tlf. 413 09 706 (Telemark) GRATIS: Orkel grastransportør, løftehøyde 6 m, m/toppspreder, i god stand.

Tlf. 950 65 818 (Hadeland) Ny strekkmetallplate, str. 2,45 x 1,20 meter.

Tlf. 922 19 088

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Superfaun 1700 potetopptaker. Petmas Taul varmluft korntørke, 6 tonn tørke og 6 tonn lagersilo. Tlf. 900 64 830 (Vestfold) Olsen henger, 3 tonn, m/jernplate i bunn, lave og høye lemmer, fronttipp, kr 8 000,- + mva.

Tlf. 908 54 162 (Østfold)

Samling for tillitsvalgte Omtrent 150 tillitsvalgte har deltatt på

Vil øke produksjonen av settepoteter

Førsesongtilbud på maskiner og redskap

samlinger for å diskutere og komme Overhalla Klonavlssenter skal sørge for Hver høst har Felleskjøpet gode førsesongmed innspill til hva de vil Felleskjøpet at nye potetsorter kan oppformeres og tilbud. Mange venter på disse tilbudene, og introduseres raskere. markedssjef Dagfinn Sand har oversikten.

Samling skal være for dem fremover. forside side 22 side 33 tillit8 sva Omtrent lgte 150 tillitsv samlinger algte har Vil øke deltatt på for prod med innsp å diskutere og av settepo uksjonen komme ill skal være til hva de vil Felles teter for dem Førs Overhalla side 8 fremover. kjøpet esongti Klona at nye potets vlssenter skal maskine lbud på r og reds introdusere orter kan oppfo sørge for rmeres og kap Hver høst side 22 s raskere. har tilbud. Mang Felleskjøpet gode September 2015 markedssje e venter på disse førses ongtilbudene, side 33 f Dagfinn Sand og har overs ikten.

Samvirke #08 Samvirk # e 08 110. ÅRGANG

Reform Muli 50 traktor (transporter).

Tlf. 979 85 073

Nordtec snøfres, m/hydr. sving, tut og kraftoverføringsaksel, pen, lite brukt. Forhandlers verdivurdering, kr 17000–20 000,- + mva. Liten snøfreser kan tas som delbetaling. Kumring, Ø 160, m/pakninger. Tlf. 907 44 793

FELLESKJØPET AGRI

ANG

John Deere traktor, 4 wd, m/laster, ca 100 hk, lite kjørt, i bra stand. Tlf. 917 33 094 (Oppland)

Kverneland plog, 4x14, m/sideregulering, kr 7 000,-. Tlf. 975 38 090

110. ÅRG

ØNSKES KJØPT Brukt Kverneland beitepusser FM 180 eller FHS 185. Brukt Kverneland vendeplog vario m/ steinutløser, 3-skjærs. Tlf. 952 56 807

Sen kornhøst, men Septgod ember 201 kvalitet 5

Årets kornhøst kom sent med varierende treskeforhold. Bildet er tatt med drone på Øysand i Sør-Trøndelag.

Se men gn kornhøst, od kv alitet

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Side 16

Årets kor nhø treskefor st kom sen t med hold. Bild variere et på Øysan er tatt med nde drone d i Sør-T røndel ag.

Side 16

NESTE SAMVIRKE KOMMER 19. OKTOBER 2015

SAMVIRKE

#08 2015

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

BLAKKEN, MORA TIL BLAKKEN, BESTEMORA TIL BLAKKEN OG OLDEMORA TIL BLAKKEN ANBEFALER FÔR FRA FELLESKJØPET. CHAMPION er Norges mest solgte kraftfôr til hest. Likevel er vi hele tiden på jakt etter forbedringer. Bak våre produkter står det et engasjert og kunnskapsrikt team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet. Via vårt eget fôrutviklingsselskap kan vi raskt omsette nye erfaringer, ny forskning og ny teknologi til fôrblandinger med topp kvalitet. Satser du på fôr fra Felleskjøpet, kan du være trygg på at økonomi og dyrehelse er ivaretatt.

FÔR TIL DYR I OVER 100 ÅR.