Samvirke 8 2017

Klimasmart landbruk på Kraftfôrmøtet

112. ÅRGANG

Årets Kraftfôrmøte hadde Klimasmart landbruk som hovedtema i år. side 8

Norin er testet i Norge Den svenske høsthvetesorten, Norin, har aldri tidligere vært prøvd i Norge. Nå har noen få kornprodusenter forsøkt den. side 30

FORMEL Biff skal redusere metanutslipp Fra 1. september har Felleskjøpet tilsatt essensielle oljer i kraftfôr til okser. Hensikten er å redusere metangasser med 15–20 %. side 34

Samvirke

#08

September 2017

Grovfôret som regnet bort Store nedbørsmengder i sommer har gjort at Jan Norvald Steig har 40 prosent mindre grovfôr enn normalt.

Det betyr at fôrplanen må endres. side 18

MIN GÅRD – din nye digitale assistent!

• Egne kundedata, kjøpshistorikk og ordrestatus • Administrer flere kundeforhold • Konto- og fakturaoversikt • Bestilling og kjøp av kraftfôr og tilskuddsfôr • Bestilling av gjødsel, ensilering og såkorn • Timebestilling av kornleveranse • Maskinkartotek • Delekatalogene

Last ned appen i dag via App Store eller Google Play!

2

SAMVIRKE

#08 2017

Samvirke Grønn konkurransekraft

I

skrivende stund har Felleskjøpet nettopp gjennomført sitt årlige kraftfôrmøte. Dette er et viktig faglig fora for våre fagfolk, og et møtested hvor nyheter, ideer og viktige problemstillinger blir diskutert langt utenfor egen næring.

I år var tema husdyrhold og kraftfôr sin rolle i et klimasmart landbruk. Vi har lenge skrevet om utfordringene knyttet til klima og landbruket her i Samvirke, og nå begynner jobben vi gjør internt i selskapet vårt å materialisere seg på flere områder.

Alle store selskaper, sektorer i næringslivet og hver enkelt innbygger må gjøre sin

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 14.09.2017 Neste nr. utkommer: 23.10.2017

#08 2017

innsats for å nå klimamålene som er satt i Paris-avtalen. Utslippene må ned i hele samfunnet skal vi ha noen sjanse til å nå forpliktelsene i denne avtalen. Totalt sett utgjør landbruk en mindre del av utslippene i Norge, men det betyr ikke at vi kan ta jobben mindre alvorlig av den grunn.

Og for landbruket blir godt og effektivt fôr en meget viktig brikke i denne jobben.

Kraftfôr er definitivt en del av løsningen i fremtidens grønnere landbruk.

Kravene om en mer bærekraftig husdyrproduksjon og reduksjon av klimagasser opptar hele næringen. Gjennom prosjektet «Klimasmart landbruk», som blant annet jobber med å kartlegge utslipp knyttet til driften på den enkelte gård, jobber Felleskjøpet med måling og bedre kunnskap på feltet. Et viktig mål i dette prosjektet er å utvikle gode måleverktøy for hver enkelt bonde. Som bondens partner har vi i Felleskjøpet et viktig ansvar på vegne av hele næringen, og derfor lanserer vi nå også CO2-deklarering av alle våre kraftfôr. Alle fôrblandinger er analysert og får nå sin egen merking hva gjelder påvirkning på miljøet i form av CO2-utslipp. Slike målinger gir muligheter til å sette bærekraft inn i et økonomisk system slik at vi kan ta bedre beslutninger i klimaspørsmål.

Det som ikke kan måles kan heller ikke styres skikkelig, og dette gir oss viktig kunnskap for å møte klimautfordringene.

Vi er i ferd med å bevege oss inn i en faktabasert tilnærming til utfordringene.

Fôrutvikling har bidratt sterkt til resultatfremgang og klimagevinster de senere årene. Bedre innsikt om klimaavtrykk vil bety mye for å utvikle det fôret som gir høyest ytelse og minst mulig klimapåvirkning.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Et konkret og viktig eksempel i denne sammenhengen er lanseringen av et nytt kraftfôr til storfe som nå er klart for markedet. Med vårt nye FORMEL Biff-fôr har vi utviklet et fôr som bidrar til å redusere metanutslipp fra storfe.

Metangass spiller en hovedrolle i klimaregnskapet, og i dag kommer omtrent 60 prosent av metanutslippene fra menneskeskapte kilder, som fossilt brensel, kull, husdyrhold, risproduksjon og avfallsdeponier. Metan er en høypotent klimagass og utslipp som følge av husdyrhold har fått mye oppmerksomhet også utenfor landbruket. Gjennom fôrutvikling og bruk av nye råvarer har vi utviklet et fôr som både reduserer metanutslippene, og samtidig blir fôret mer effektivt slik at fôrforbruket kan reduseres. Vitenskapelige fôringsforsøk i Europa viser at denne typen fôr reduserer metangassen hos dyret med 15-20 prosent, noe som kan utgjøre en reduksjon på opp mot 10 kg metan årlig per okse.

Dette viser med tydelighet hvordan økt kunnskap knyttet til næringens klimautfordringer kan benyttes til å utvikle nye, effektive og klimavennlige løsninger til det beste både for bonden og miljøet.

Dette er et godt eksempel på hvordan landbruket kan få økt konkurransekraft samtidig som klimaet også tjener på det.

Det er grønn konkurransekraft.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#08 2017

3

PÅ INNSIDA

Trivelige Dyregod-dager

16

Årets Dyregod-dager ble avviklet 1.-3. september. Dette er den største ­landbruksmessa på Nord-Vestlandet.

Fredag startet med litt gråvær og regn.

Denne dagen tilbyr Dyregod-arrangørene skyss og opplegg for alle elever i 10.-klasse i området, og omtrent 450 skoleelever kom innom ­Felleskjøpets stand denne dagen. Alle fikk servert

smaksprøve og kaffe fra Tor Sevaldsen AS, samt at de fikk sin egen FK-Cap. Lørdag og søndag skinte sola fra blå himmel, og vi hadde et meget godt besøk på vår stand. Alle forretningsområdene i Felleskjøpet var representert, og vi ­opplevde veldig positiv stemning og gode tilbakemeldinger på vår stand.

Det ble totalt registrert vel 20 500 besøkende på messa disse tre dagene.

34 Lørdag og søndag skinte sola på alle som deltok på Dyregod-dagene.

Vellykket Dyrsku'n 2017

36

Også i år ble Dyrsku'n er stor suksess!

Totalt var det ca. 85 000 besøkende, hvorav 38 600 på lørdag. Felleskjøpet omsatte for ca. 3,6 mill. kr i butikken og solgte bl.a. 50 I Move-roboter. I tillegg ble det solgt fem traktorer og vi fikk mange henvendelser på I-mek.

INNHOLD Stem på Årets unge bonde................5 Kraftfôrmøtet 2017...........................8 Miljøets rockestjerne......................11 Ung bonde-samling i Trondheim......12 Mer om Bedre Landbruk.................16 Regnet ødela mye av grovfôret ......18 Hold trøkket i produksjonen............21 Felleskjøpet selger N-sensor...........23 To nye gjødselslag til delgjødsling...24 Bør du sprøyte mot overvintringssopp?.........................27 Våroljevekster til nytte og hodebry.....................................28 FORMEL Biff reduserer metanutslipp...................................34 Gode råd mot halebiting på gris......36 Presisjonshusdyrhold har begynt....38 Landbruksjuss................................40

4

SAMVIRKE

#08 2017

Felleskjøpet hadde eget kaféområde som ble et naturlig samlingspunkt for bønder og andre. På «låven» var det

Medlemsstand sammen med de andre ­samvirkeorganisa­sjonene, og også denne var godt besøkt.

En tradisjon Felleskjøpet holder på, sammen med Tine og Nortura, er bussing av naturbrukselever fra Østlandsområdet til Dyrsku'n. Som en del av opplegget ble det servert frokost på Felleskjøpets avd. på Kongsberg, mens elevene fikk en innledning om samvirkeorganisering.

Aktive tillitsvalgte Felleskjøpet har aktive og engasjerte tillitsvalgte som har viktige roller og gjør en stor jobb i å styrke selskapet til beste for medlemmene/eierne. For tiden arbeider styret og øvrige tillitsvalgte sammen med administrasjonen med å komme fram til måter å ytterligere styrke dette arbeidet. Målet er å få gode bidrag inn i viktige temaer og godt lokalt arbeid med kort vei mellom dette og det sentrale.

De 17 distriktsrådslederne var nylig sammen med styret og ­administrasjonen i samling for å drøfte dette og andre ­sentrale temaer i kjølvannet av «Bonde­

løftet 2020» som er framkommet etter prosesser der de tillitsvalgte la grunn­ laget. Blant andre temaer er hvordan Felleskjøpet i enda større grad skal framstå som Bondens partner ­gjennom konsepter som skal bidra til dette.

Hvordan vi skal jobbe med å få gjennomslag for medlemmenes rammebetingelser og godt omdømme i opinionen er også sentrale temaer.

I november holdes fire samlinger der alle tillitsvalgte etter tur møtes for å drøfte flere av de samme temaene og ikke minst for å inspirere til god kontakt med medlemmene lokalt og til aktiviteter.

ÅRETS UNGE BONDE

Hvem blir Årets unge bonde 2017?

24. august ble Årets unge bonde 2017-kampanje lansert på MESH i Oslo.

En engasjert gjeng fra McDonald’s, Felleskjøpet Agri, Norges Bygdeungdomslag, Aftenposten og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet stilte på lanseringen, der årets tema og mål for kåringen ble lansert.

Tekst: Hanne Lauritzen Foto: LandbruketNXT

Bredt sammensatt jury Juryen består av Anita Krohn Traaseth, adm. direktør i Innovasjon Norge, Pål Johan From, professor og leder for robot­ gruppen ved NMBU og Per Borglund, redaktør i Mat fra Norge, Felleskjøpets styreleder Anne Jødahl Skuterud, McDonald's Hilde Øverby, leder for kvalitet, bærekraft og innkjøp og NBU-leder Tora Voll Dombu.

DETTE ER JURYEN: F.v.: Anne Jødahl Skuterud, Per Borglund, Tora Voll Dombu, Hilde Øverby, Pål Johan From og Anita Krohn Traaseth.

I

år leter aktørene bak kåringen spesielt etter noen som driver gården på en innovativ eller nyskapende måte – gjerne en metode ingen andre har kastet seg på ennå.

Torstein Klev, bygdepolitisk nestleder i NBU, håpet kåringen vil skape positiv blest rundt et yrke mange kanskje rynker litt på nesa av: – Kampanjen handler om dem som satser i ei næring som ikke står øverst på karriereønskelista til de fleste av oss, og som klarer å skape sin egen arbeidsplass.

Styreleder i Felleskjøpet, Anne Jødahl Skuterud, sa seg enig i at det må skapes mer positivitet rundt bondeyrket: – Vi har litt å gå på når det gjelder respekt for bonden blant folk flest og vi må få frem dem som tør å uttrykke yrkesstoltheten sin og løfte frem næringa.

Det finnes mange høyt utdannede unge bønder som er kjempeklare for å gå i gang med roboter og presisjonsteknologi og de mulighetene dette gir.

Dagens unge bønder driver moderne og er både innovative og fremtidsrettede, og det må vi alle være flinkere til å snakke høyt om, sier Skuterud.

Jantelov Erik Lødding i McDonald's understreker viktigheten av å heie frem dem som bidrar til å holde Norge i gang – særlig i et land hvor janteloven ofte rår.

– Hvis vi klarer å anerkjenne dem som gjør noe godt for å møte våre behov for mat fremover, vil vi også klare å skape nye generasjoner med innovative bønder i Norge, sier Lødding.

Det er Norges Bygdeungdomslag er enig i.

– Et heiarop «nedenfra» er utrolig viktig for at vi unge skal tørre å satse. Jeg skal være freidig og si at den norske framtida ligger i å ta i bruk fornybare naturressurser.

Det kan man gjøre enten man driver stort eller smått. Da er det fint at Årets unge bonde-prosjekt har ekstra stort fokus på dette i år, avslutter bygdepolitisk nestleder Torstein Klev.

– Landbruket står overfor et mål om 20 prosent vekst i matproduksjonen innen 2030. Det skal vi gjøre på en måte som er bærekraftig på lang sikt, og hvor vi utnytter de naturgitte fortrinnene landet vårt har. Norske bønder – store som små – er teknologisk kompetente og raske til å ta i bruk ny teknologi. Årets unge bonde representerer akkurat den typen bønder vi trenger, sier Anita Krohn Traaseth.

Stem frem din favoritt Fra lansering til 20. september har det vært mulig å nominere kandidater, og nominasjonene har strømmet inn. Nå er det opp til det norske folk å stemme frem sin favorittkandidat til en superfinale der en ekspertjury velger den endelige vinneren.

Gå inn på Facebook.com/landbruketnxt og gi din stemme du også.

Kåringen skjer på Bedre Landbruk fredag 10. november kl. 12.30 på Norges Varemesse på Lillestrøm.

Les mer om Årets unge bonde her: www.landbruketnxt.no

SAMVIRKE

#08 2017

5

ORGANISASJON

OMVISNING: Distriktsrådsledere fra hele landet fikk ta den nye avdelingen på Kløfta nærmere i øyesyn under samlingen i september.

Ny runde om medlemsarbeidet I høst blir det en ny gjennomgang av medlemsarbeidet. Prosessen vil konsentrere seg om hvilke ambisjoner Felleskjøpet skal ha for medlemsarbeidet, samt ansvar og oppgaver for de tillitsvalgte og de ulike ­organene i medlems­organisasjonen.

­

Tekst og foto: Håvard Simonsen

E

tter debatten på årsmøtet i april som førte til at styret trakk sitt forslag om juster­ inger i ­medlemsorganisasjonen og lovet en ny runde om saken, «rykker en nå tilbake til start».

Medlemsarbeidet vil bli et sentralt tema på tillitsvalgtsamlingene i november.

– Styret ønsket å ta et skritt tilbake og starte med det som var utgangspunktet for en gjennomgang av medlemsarbeidet og medlemsorganiseringen, sa styreleder Anne J. Skuterud under distriktsråds­ ledersamlingen på Kløfta 7. september.

I et notat til distriktsrådslederne vises det til at styret i juni besluttet å ­gjennomføre en prosess i høst der de tillitsvalgte utfordres til å diskutere

6

SAMVIRKE

#08 2017

hvilke ambisjoner organisasjonene skal ha med medlemsarbeidet og ansvar og oppgaver for de tillitsvalgte og de ulike organene i organisasjonen.

– Når styret skal ta beslutninger er det veldig viktig å lytte til medlemmene.

Felleskjøpet er eid av medlemmene og er til for medlemmene. Vi må ha en god d ­ ialog, og til det trenger vi å skape arenaer for samarbeid og innspill fra de tillitsvalgte. Målet med medlems­arbeidet er å styrke selskapet vårt. Vi har en kjempeorganisasjon, vi skal bruke den og vi skal gjøre hverandre gode. Hvordan kan vi bli bedre sammen, og hvordan kan dere som distriktsrådsledere bli bedre i deres arbeid og overfor de andre tillitsvalgte, spurte Skuterud da hun innledet til gruppearbeid.

Dialog om strategiske temaer Det vil bli en gjennomgang av ­beskrivelsene av oppgavene til års­møteutsendinger, distriktsrådsledere og lokale valgkomiteer. Ut fra denne gjennomgangen og ønsker om måten å arbeide på ute i regionene, vil en se på representasjonen i distriktsrådsledersamlingen.

Styret ønsker at strategiske temaer skal få mer plass i distriktsrådsleder­ samlingene. Styret legger derfor vekt på å få en diskusjon om hvordan de tillitsvalgte skal arbeide, organisere seg og ha kompetanse til å gi innspill og påvirke i strategiske prosesser. Et innspill er å legge en plan, eller et årshjul, for hvilke strategiske temaer som skal tas opp i samlingene.

Styret er også opptatt av at medlems­ organiseringen ivaretar det lokale ­­arbeidet, kontakten med medlemmene og tilbakemeldinger om hva som har fokus ute i regionene.

Helgeland sammen med resten av Nord-Norge Styret har vedtatt endringer i kretsgrensene med bakgrunn i forslagene som er kommet fra kretser og regioner.

De nye grensene gjelder fra kommende møter.

Etter ønske fra regionene er Helgeland vedtatt flyttet fra region 7 (Midt-Norge) til region 8 (Nord-Norge) i medlemsorganisasjonen. Under ­distriktsrådsledersamlingen på Kløfta ble det avklart at overføringen skjer så snart det er praktisk mulig.

Et partnerskap som utvikler seg – Bondens partner er ikke noe nytt for ­Felleskjøpet. Det har vi vært lenge, ­poengterer direktør landbruk, Trond Fidje. Han ­under­bygger påstanden med en markeds­undersøkelse som viser at 76 prosent av kundene opplever Felleskjøpet som en viktig partner.

og hvordan maten blir produsert. Det nye er at dette ofte går helt ned til hva dyra spiser og hvordan husdyrholdet utøves. Felleskjøpet har bonden som kunde, men vi må jobbe enda tettere med de andre leddene i verdikjeden for å sikre at vi er i front når det gjelder å bidra til gode konsepter i markedet basert på bondens produksjon, sa Fidje.

Tekst og foto: Håvard Simonsen­

– Våre undersøkelser viser at jo større kundene er, jo sterkere ønsker de ­digitale løsninger for mer rutinepregede oppgaver som for eksempel ­bestilling av fôr og gjødsel. Samtidig ønsker de mer personlig kontakt med rådgiving og ­fagkompetanse for å utvikle gården. Jo større del av din inntekt som kommer fra gården, jo viktigere blir Felleskjøpets presisjon og kvalitet i våre leveranser og oppfølging inn mot bondens drift, sier Fidje.

– Det er et godt utgangspunkt, sa Fidje til distriktsrådsledere på Kløfta 7. ­september. Her fikk de ­tillitsvalgte mer innsyn om Bondens ­Partner­satsingen i Felleskjøpet, som nå skal fylles med ytterligere innhold.

– Det handler om ­forretningskonsepter som synes ute på gården. Det er der resultatene skapes, sa Fidje, og trakk fram noen sentrale områder der Felleskjøpet nå jobber med konkrete konsepter: • Kundebetjening tilpasset de ­forskjellige kundegruppers behov.

• Rett råvare av rett kvalitet av mat- og fôrkorn i forhold til kundenes behov.

• Presisjonskonsepter innen husdyrhold

• Presisjonsjordbruk innen plante­ produksjon.

Fidje viste til at det skjer raske ­endringer i landbruksmarkedet som krever at Felleskjøpet tilpasser seg. ­Samtidig under­streket han at Felleskjøpet skal levere gode produkter, rådgiving og ­løsninger til alle kunder uansett ­produksjonsform og størrelse.

Han viste også til at det foregår vertikal integrering i flere verdikjeder.

– Det er en trend i markedet vi må forholde oss til. Mye av premissene settes i handelen med en veldig sterk trend som går på transparens, råvarens opprinnelse

Klare trender er økende netthandel og digitale løsninger.

– Likebehandling av våre kunder betyr ikke at kundene skal behandles likt. ­Utviklingen går mot mer skreddersøm på både produkter og tjenester og ­oppfølging basert på den enkelte kundes behov, legger han til.

SAMVIRKE

#08 2017

7

KRAFTFÔRMØTET

Klimasmart landbruk på kraftfôrmøtet Det var to store nyheter på årets kraftfôrmøte; forbedret kraftfôr til ­slakteokser som skal hemme vommas metanproduksjon og CO2-deklarering på produkter. Nyhetene ble lansert av Knut Røflo, adm. direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF).

Tekst og foto: Geir Fjeld

STOR INTERESSE: Årets Kraftfôrmøte hadde tema Klimasmart landbruk. Svært mange møtte frem for å lære mer om dette.

–K

limautfordringen er global, konstaterte Røflo innledningsvis. – Likevel er det slik at Felleskjøpet både kan, skal og må være med og ta ansvar for å redusere klimaavtrykket som er forbundet med norsk matproduksjon, sa han og fortsatte: – Produksjon av mat fører til ­utslipp av klimagasser, eller gir et ­«klimaavtrykk» som det heter. I Norge har vi ingen grunn til å skamme oss i u ­ tgangspunktet.

Landbruket drives både moderne og effektivt av flinke bønder, og CO2-­ utslippet fra landbruksnæringen utgjør om lag 8 % av det totale utslippet i landet vårt (kilde: SSB 2015). Metan-

8

SAMVIRKE

#08 2017

produksjon fra husdyr står for omtrent halvparten. Lystgass fra både husdyr­ gjødsel og kunst­gjødsel dominerer den andre halvparten.

Store arealer til fôrproduksjon Norge er et land med store geologiske og klimatiske forskjeller. Dette gjør at hele 70 % av vårt landbruksareal ikke er egnet for å dyrke menneskeføde direkte.

For å få mest mulig ut av dette arealet har vi få andre muligheter enn å bruke det til fôrproduksjon.

– Vil du redde miljøet, kjøp en sykkel, slo Røflo fast.

– Eller slutt å kjøre bil. Eller slutt å reise med fly. Å slutte og spise kjøtt er ikke

nok til å redde klimaet, og det finnes ikke nok dyrkbar jord på kloden til at vi alle kan leve som veganere.

FN har listet opp 17 globale klimamål, og mål nummer én er å bekjempe sult. Drøvtyggeren er et fantastisk ­«maskineri» som evner å omsette gress til høyverdig menneskeføde i form av kjøtt og melk.

– Vi, i Norge, har også et moralsk ansvar for å produsere mest mulig mat til egen befolkning, basert på egne ressurser.

Dette er en del av «kontrakten» som bøndene har med norske forbrukere.

For Felleskjøpet er det sjølsagt å bidra til at norske bønder kan produsere klima­ vennlig, sunn og trygg mat, hevdet Røflo.

Økt produktivitet er gode klimatiltak – Norge er i henhold til Paris-avtalen forpliktet til å redusere sine totale klimautslipp. Det er enda ikke satt klimamål for landbruket, og det pågår forhandlinger i EU om dette. Utfallet av forhandlingene er uklart. Likevel er det klart at økt produktivitet er og vil være klimasmart, påpekte Røflo.

Han viste til at det siden 1990 er ­produsert 60 % mer kjøtt i Norge og at dette skjer med lavere grovfôr­ produksjon og kun 20 % økt kraftfôr­ forbruk. Årsakene til produktivitets­ veksten er flere, men både avl, fôr og stell av dyra må trekkes fram. Derfor vil framtidige klimatiltak uansett dreie seg om å gjøre mye av det vi har gjort lenge: Riktig gjødsling, grøfting, optimal fôring og rett og slett god drift på gården.

Røflo pekte også på at ­modellene for å beregne klimaeffekter av husdyr­

produksjon er kompliserte og kan gi varierende resultat alt etter hvilke forutsetninger modellene bygger på. ­Imidlertid er det klart at ­drøvtyggere ­alltid kommer ut med et relativt høyt CO2-avtrykk på grunn av at det ­produseres metan i vomma.

– Derfor er både svin og fjørfe svært gode alternativer med tanke på kjøtt­ produksjon, ettersom fôrkorn er ­viktigste fôrråvare for disse.

Miljøaspektet ved matproduksjon er allerede et hett tema, og vi kan forvente at temaet vil bli enda mer viktig i årene som kommer, sa han.

Kunnskapsbasert utvikling – Kunnskap er et fundament for all produktutvikling i Felleskjøpet. Dette gjelder også når vi nå lanserer konkrete løsninger innenfor klima, fremholdt Røflo.

I tillegg er det viktig at landbruket deltar aktivt i samfunnsdebatten knytta til klima.

– Klimadebatten preges kanskje litt for ofte av synsing. Vårt bidrag kan være å borre oss ned til grunnfjellet av fakta. Da vil vi også bli dyktigere og enda bedre støttespillere for våre eiere – bøndene, mente han.

«Å slutte og spise kjøtt er ikke nok til å redde klimaet.»

Saken er biff

– snart også med CO2-deklarering – Det er en glede å fortelle at Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) og Felleskjøpene nå lanserer en ny og bedre variant av kraftfôret FORMEL Biff. Dette kraftfôret er utviklet for framfôring av slakte­okser, og vil inneholde essensielle oljer som både hemmer metanproduksjon i vomma og øker den totale evnen til å fordøye grovfôr, sa Knut Røflo.

Tekst og foto: Geir Fjeld

F

KF har i lengre tid jobbet med et prosjekt som ­handler om å få laget en standard for CO2-deklarering på sine produkter. Helge Bonesmo, fagansvarlig i FKF, har vært en nøkkel­ person i dette arbeidet. Bonesmo har bakgrunn fra forskningsmiljøer, og er spesialist på å klimamodeller knyttet til det å utvikle landbruksprodukter.

Den siste tiden har Bonesmo også jobbet med Bondelagets prosjekt ­Klimasmart ­landbruk. Margareth Opheim, utviklings­sjef fôrtabell FKF, er relativt ny i organisa­sjonen, og har siden hun tiltrådte gjort en formidabel jobb med å få satt ­dataene inn i system og bidratt med å lage modeller som fungerer.

SAMVIRKE

#08 2017

9

KRAFTFÔRMØTET

Alt ­handler igjen om at FKF både kan, skal og må levere eksakte data når ­produktene skal miljømerkes.

Kompliserte regnestykker – Når det gjelder klimamerking av landbruksprodukter har Sverige hatt et forsprang på Norge i noen år.Felles­kjøpet Fôrutvikling samarbeider nå med svenske Lantmännen og dette har gitt oss tilgang til en mengde data som vi kan bruke når vi jobber med våre modeller, fortalte Opheim.

Alle variabler i hele kjeden skal med for at dette skal bli så riktig som mulig – helt fra primærproduksjon, utslipp fra ­transport, utslipp hos underleveran­ dører og utslipp fra selve fôrfabrikken.

Margareth Opheim forklarte de ­kompliserte modellene på enklest mulige måte: – Vi har jobbet med å finne frem til ekvivalenter til CO2, slik at vi skal kunne deklarere med sammenliknbare verdier.

Uten denne omregningen vil dataene være vanskelige å forholde seg til. Når vi tar utgangspunkt i CO2 har denne en ekvivalent/verdi på 1. Metan har en

CO2-ekvivalent på 25, og lystgass har en CO2-ekvivalent på 298. Når vi har funnet frem til ekvivalentene per råvare kan vi regne ut totalen på det ferdige produktet – altså på hver av våre fôrtyper.

Så er det alltid noen variabler som er usikre, selv om de også skal med i ­beregningen: Hva gjør man for ­eksempel med råvarer som er et biprodukt av ­annen produksjon? Her er det også ­bygget modeller og fordelingsnøkler, slik at dette kommer med.

– Vi lærer mye av å jobbe med disse modellene, kunne Opheim fortelle.

– For eksempel ser vi at ved produksjon av fôr til gris og fjørfe er om lag 90 % av klimaavtrykket tilknyttet primær­ produksjonen. Fabrikken bidrar faktisk ikke med mer enn 2-3 %. Resten er som følge av transport.

– Nå har arbeidet kommet dit at ­Felleskjøpet Agri og ­Felleskjøpet ­Roga­land Agder kan begynne å merke kraftfôrproduktene med en CO2-deklarering, påpekte Røflo.

Klimamerking er en del av ­grunnlaget for leveransen til prosjektet «Klima­

smart landbruk». Konseptet med klimadeklarering skal utvikles videre og helst kunne harmoniseres med internasjonale standarder som er under utvikling, sa Knut Røflo.

Klimasmart landbruk • Prosjektet «Klimasmart land­ bruk» har som formål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon og gode verktøy for klimasmart drift på norske gårdsbruk.

• Prosjektet eies av Norges ­Bondelag, Norsk Landbruks­ rådgivning, TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri.

• Se mer på www.klimasmartlandbruk.no

FORNØYDE: Fra venstre: Margareth Opheim, Knut Røflo og Helge Bonesmo er fornøyde med at Felleskjøpets fôrprodukter nå skal komme med CO2-deklarering.

10

SAMVIRKE

#08 2017

KRAFTFÔRMØTET

Frank Mitloehner:

Miljø­ spørsmålenes «rockestjerne» Deltakerne på årets Kraftfôrmøte fikk ­oppleve celebert besøk den første dagen.

Frank Mitloehner er professor ved University of California, og den profilerte professoren har i en årrekke jobbet med miljøspørsmål relatert til landbrukets CO2-utslipp og drivhusgasser.

Tekst og foto: Geir Fjeld

D

et var en opplagt, karismatisk og scenevant Mitloehner som entret podiet med sitt foredrag «Perspectives on modern agriculture»: – Nå er det kanskje ikke så miljøvennlig å frakte meg med fly fra USA til Norge for å bidra her, men det får stå sin prøve, innledet han humoristisk på tross av temaets alvorlige undertoner.

Han startet foredraget med i­ nformasjon om landbruksproduksjonen i det ­sentrale California, som står for ca.

20 % av det USA produserer årlig. Det er et stadig sterkere press med urbanisering på landbruksområdene i California, noe som medfører komplikasjoner. ­Professoren forklarte: – Det bor 40 millioner mennesker i området. Med trangt om plassen og høye priser i sentrale strøk velger mange å flytte ut på landet. Nye boligområder blir nærmeste nabo med et bruk som kanskje har 1 200 melkekuer. Mange ­«nybyggere» er ikke forberedt på at kuer kommer med både lukt, lyd og fluer. Og hva tror dere skjer da? spurte professoren retorisk.

– Folk klager, kom svaret fra salen.

– I USA klager man ikke … Man saksøker, svarte Mitloehner til almen latter.

En myte I Amerika, og for så vidt også i resten av verden, eksisterer det en seiglivet myte om at landbruksproduksjon og ­produksjon av rødt kjøtt er en global klimaversting. Professoren har viet mye av sin tid og energi for å komme denne myten til livs. Bakgrunnen for myten er en rapport som kom ut for noen år tilbake. Rapporten konkluderte med at landbruksproduksjon var ansvarlig for 18 % av alt utslipp av klimagasser, og i så måte var en større påkjenning for klimaet enn transportsektoren.

– Dette er helt feil og basert på data som ikke henger på greip, understreket ­professoren. – Det som ble målt i forbindelse med transportsektoren var nemlig kun utslipp i form av eksos, påpekte professoren.

Ingen verdi Regnestykket inneholdt ingen verdier for oljevirksomhet, altså produksjon av selve drivstoffet, og det inneholdt heller ingen verdier for CO2-avtrykket ved produksjon av biler, båter og fly.

Det tragiske med denne rapporten er at den fikk enormt mye ­oppmerksomhet.

Mediene kastet seg på og begynte å referere tallene ukritisk. Fagmiljøer og forskere har i ettertid kunnet tilbakevise påstanden, men det har ikke vært like interessant for mediene å gjengi.

– At mediene ikke har vært villige til å korrigere tidligere (og feilaktige) påstander har bidratt til at myten om kjøtt som klimaversting lever i beste velgående.

– Et urbanisert areal som er ­bosatt av mennesker er 70 % mer ­forurensende enn et tilsvarende areal i bruk for melkekyr, påpekte Mitloehner. ­Regnestykket blir slik fordi ­menneskene bruker ressurser for å bygge infra­ struktur, de bruker bil til og fra og de bruker energi på oppvarming. De ­f­orbruker i det hele tatt en hel del ­råvarer som ikke finnes naturlig i det aktuelle området, sa Mitloehner, og avsluttet: – Det burde være et tankekors for det ­ rbane mennesket, før det går til søksmål u på grunn av lukt og fluer, sa han.

SAMVIRKE

#08 2017

11

UNG BONDE-SAMLING

TOMLER I VÆRET: 210 unge bønder satte tomlene i været for norsk landbruk under samlingen i Trondheim i august.

210 unge bønder ble inspirert Samlingen for unge bønder i Trondheim, fikk langt større oppslutning enn arrangørene Felleskjøpet Agri, TINE, Nortura og Norges Bondelag kunne drømme om.

Tekst og foto: Solveig Tofte

12

SAMVIRKE

#08 2017

–V

i hadde håpet på 100 påmeldte, sier en fornøyd initiativtaker, Petter Baalsrud i TINE. Da samlingen startet med inspirasjonsforedrag på Scandic Hotell Lerkendal, satt 210 unge bønder i salen.

Hun og moren meldte seg på ystekurs, og konkluderte med at å lage ost, var noe de kunne leve med. Få år etter måtte de bygge nytt ysteri og fjøs, og hvit- og blåmuggostene deres ble verdenskjente, gjennom flere høythengende utmerkelser i både nasjonale og internasjonale konkurranser.

Foredrag til inspirasjon Programmet startet med at Kristin Waagen fra Tingvollost, Møre og Romsdal, fortalte om sin vei til suksess som nisjebonde og verdensmester i osteproduksjon. Eventyret startet i 2003, i kjelleren i våningshuset på gården, med et 150 liters ystekar i et rom på 4,6 m2.

Waagen understreket at selv om hun er nisjebonde, er hun en stor tilhenger av samvirkeforetakene. Over 200 tonn av deres egen melk går til osteproduksjon på gården, men i tillegg har de en kvote på 360 tonn i året som leveres til TINE.

– Vi kunne absolutt ingen ting om ost, og jeg hadde ikke en gang smakt blåmuggost, forteller Waagen.

– Jeg er kjempestolt samvirkeprodusent, samtidig som jeg er nisjeprodusent, sier hun.

Visjoner og mål Etterpå fortalte Øyvind Skarstad fra

Namsskogan i Nord-Trøndelag om hva han mener skal til for å lykkes som bonde.

Han jobber som coach og veileder, i tillegg til at han og samboeren driver gård.

Han mener det er viktig å ha visjoner, og sette seg konkrete mål, også når man driver gård. Underveis må målene evalueres, og eventuelle tiltak settes inn, sier han.

LYKKES MED STORFE: Ann-Lisbeth Lieng fra Felleskjøpet var blant fagforedragsholderne på samlingen. Hun snakket om nødvendigheten av å ha oversikt over egne ressurser og å sette seg mål, for å kunne lykkes med storfeproduksjon.

STERKERE SAMMEN: Øyvind Skarstad er coach og veileder, og han snakket blant annet om at det er lettere å drive gård, om familien står sammen om prosjektet.

På bildet bak er hans egen familie, som alle er sterkt involvert i gårdsdriften.

Skarstad konkluderer med at det er mye som kan gjøres med riktig innstilling.

Hun fortalte om Felleskjøpets mentorordning, som kan være en stor ressurs i starten for unge bønder, spesielt når det gjelder å kartlegge egne ressurser og få drahjelp til å komme i gang.

– Noen må sette i gang noe for å få opp entusiasmen. Vær positive, formante han.

– En liten kursendring i dag, kan føre til store resultater om en stund!

Delte fagforedrag Etter lunsj kunne de unge bøndene velge mellom ulike parallelle foredrag om storfe, ammeku, melk, sau og gris. Her var det mulig for de enkelte produsentgruppene å hente både inspirasjon og faglig påfyll.

I tillegg snakket Skarstad om prosjektet Fjellandbruk i Nord-Trøndelag. Dette prosjektet hadde som mål å øke verdiskapningen med ti prosent på tre år i de områdene hvor det ikke er mulig å dyrke korn.

Foredraget fra fagsjef Ann-Lisbeth Lieng i Felleskjøpet inneholdt for eksempel tips om hvordan man kan lykkes med storfekjøttproduksjon. Stikkordene hun ønsket at tilhørerne skulle ha med seg ut etterpå, var «mål» og «plan».

Ved hjelp av investeringsmidler og en målrettet satsing på kompetansebygging og -formidling, kunne Skarstad nå fortelle at resultatet er 19 nye fjøs, 30 prosent økning i melkeproduksjonen, 16 prosent økning i storfekjøttproduksjonen, ti prosent omsetningsøkning og 750 nye dekar mark tatt inn i konvensjonell drift.

Hun understreket på samme måte som Skarstad, at det ikke er mulig å utnytte en produksjon maksimalt dersom det ikke foreligger et klart mål, og en grundig plan for hvordan målet skal nås. I tillegg sa Lieng at det er viktig å ha kontroll over egne ressurser, enten det er kvaliteten på grovfôret eller egen kompetanse.

– Vær åpen for endringer. Endringsvilje er en faktor for å lykkes, understreket Lieng.

Presisjonsdrift på slaktegris Petter Nyeng, produktsjef for svinefôr i Felleskjøpet, snakket om presisjonsjordbruk, et begrep han påstår er fraværende i norsk slaktegrisproduksjon.

Han mener det er et tankekors at alle slaktekyllingprodusenter i 2017 følger med på daglig tilvekst, fôropptak og vannopptak i fjøset, mens nesten ingen slaktegrisprodusenter har samme kontroll.

– Jeg vil påstå at under én prosent av norske slaktegrisprodusenter følger med på utviklingen i løpet av de tolv ukene en pulje fôres frem. Jeg kjenner ingen som gjør det, sa Nyeng.

Han mente det vil være mulig for en vanlig konsesjonsbesetning å øke

SAMVIRKE

#08 2017

13

UNG BONDE-SAMLING

Ung Bondesamling Agrisjå • Arrangører: Felleskjøpet Agri, TINE, Nortura og Norges Bondelag.

• Deltakere: 210 unge bønder fra Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.

• Hensikt: Å skape en sosial arena og åpne for et godt samarbeid mellom unge bønder og samvirkeforetakene.

GRÜNDER: Kristin Waagen fra Tingvollost holdt inspirasjonsforedrag om suksessen med sin nisjebedrift. – Det gror ikke mose på rullende stein, sier hun, og understreker at det er viktig med aktivitet i norsk landbruksnæring.

både med registrering av vekt, medgått fôr og vann. inntekten med 100 000-200 000 kroner i året med økt kontroll, og at investeringene ikke trenger å være så store for å få det til.

– For å komme i gang trenger du en enkel vekt, hvor du kan veie et utvalg griser ukentlig. Du må estimere medgått fôr, og føre inn resultatene i den nye fôrkalkulatoren fra Felleskjøpet, sier han.

Det finnes også helautomatiske systemer for dette, som medfører en større investering, men som automatiserer jobben

– Jeg vil bli veldig overrasket, om vi ikke får en forbedring ved større kontroll, sier Nyeng.

Gjentar gjerne suksessen På ettermiddagen var det igjen felles foredrag, ved Borgny Grande fra Bondelaget, og et samvirkeforedrag fra Nina Koltveit Sæther.

Billetten til samlingen inkluderte også inngang på messen Agrisjå 2017 på Stjørdal, noe regionsjef Kristin Wibe i Felleskjøpet mener kan være en årsak til

suksessen og det store antallet påmeldte.

– Vi skal evaluere samlingen i etterkant, og ønsker å finne ut hva som gjorde at så mange kom. Hvis det viser seg at det er Agrisjå som trekker, så vil vi vurdere å vente tre år til neste gang, og arrangere samtidig med Agrisjå igjen, sier hun.

Samvirkeforetakene i Midt-Norge har nemlig arrangert samlinger for unge bønder i samarbeid med Bondelaget før, da annethvert år, men med blandet suksess. Det var derfor en veldig gledelig overraskelse at årets arrangement så ut til å treffe så bra.

– Vi er veldig fornøyde, sier Wibe.

– Trivelig å møte igjen gamle kjente

G

unnar Salberg Løe (32) fra Inderøy i Nord-Trøndelag var en av bøndene som deltok på samlingen for unge bønder, og han er svært fornøyd med innholdet, både faglig og sosialt.

FORNØYD DELTAGER: Gunnar Salberg Løe var blant deltagerne på samlingen. Han er ung slaktegrisprodusent, med stor tro på videre drift på hjemgården i Nord-Trøndelag.

14

SAMVIRKE

#08 2017

– Som bonde blir det fort til at man har en stor omgangskrets, men at man treffes sjelden. Så det er veldig greit å komme til et sånt sted, og treffe igjen folk man ikke har sett på lenge, sier han.

Salberg Løe driver med slaktegris og korn, i tillegg til at han jobber på Mære landbruksskole. Han har forpaktet familie-

gården i fire år, og ved årsskiftet tar han over. I oktober i år skal han ta i bruk et nyoppusset grisefjøs, hvor det er plass til en årsbesetning på 1 500 slaktegris.

Han synes derfor det var ekstra interessant med Petter Nyengs foredrag om presisjonsdrift i slaktegrisproduksjon, og han ser ikke bort fra at han vil gjøre en investering i det nye fjøset, for å kunne ha kontroll over tilvekst i egne puljer.

– Jeg har fått faglig oppdatering og inspirasjon til å dra hjem og gjøre en god jobb, smiler han.

ORGANISASJON

Felleskjøpet Agri består av 107 krinsar som alle vert representert på årsmøtet med krinsane sine lokalt velde tillitsvalde.

– Arbeidet lokale valkomitear gjer er såleis viktig for korleis våre medlemmar vert ­representert og kan fremje sine s­ aker og bidra i utvikling av ­selskapet, seier Jan ­Kollsgård, direktør medlem.

Tillitsvalde – viktige lokalt og sentralt

Tekst: Eirik N. Fotland Foto: Morten Brakestad

EI VIKTIG OPPGÅVE: – Som samvirkemedlem er ein bedrifts­ eigar av store industrielle konsern og har ei viktig oppgåve i å ivareta sin krins sine eigarinteresser i årsmøtet. Ein skal gje styret tilbakemeldingar på arbeidet dei gjer og samstundes gje dei styringssignal for vidare arbeid, forklarar Holand. Bildet er frå FKA sitt årsmøte, til venstre sit direktør medlem, Jan Kollsgård og til høgre sit varaordførar til årsmøtet, Jens Nicolai Jenssen.

V

alkomiteane er samstundes avhengige av engasjerte medlemmar som vil vere med å vidareutvikle samvirket, anten ved å sjølve ta på seg lokale eller sentrale verv, eller ved å tipse valkomiteane om mogelege kandidatar.

Tillitsvald – som ein bedriftseigar Elisabeth Holand er årsmøtets ordførar og har klare tankar om dei tillitsvalde si rolle og oppgåve.

– Som samvirkemedlem er ein bedrifts­ eigar av store industrielle konsern og dermed har dei tillitsvalde ei ­viktig oppgåve i å ivareta sin krins sine ­eigarinteresser i årsmøtet. Ein skal gje styret tilbakemeldingar på arbeidet dei gjer og samstundes gje dei styringssignal for vidare arbeid, forklarar ho.

Til gjengjeld er Holand klar på at årsmøtet skal leggje til rette for

­ einingsutveksling og demokratiske m avstemmingar.

dei tykkjer er viktige å bringe fram i samvirket.

– For i tillegg til å vere interessant, inspirerande og lærerikt, skal det å vere tillitsvald gje eit høve til påverke ­avgjersler i samvirka våre, seier ho.

Kjenner du ein god kandidat?

Dei lokale valkomiteane arbeider no med å finne gode kandidatar til verva som årsmøteutsendingar. Dersom du kjenner ein som høver seg godt til oppgåva, ta kontakt med tillitsvalde i din krins. Full oversikt over våre tillitsvalde fekk du i vedlegget «Tillitsvalgte 2017-2018» som vert send ut med Samvirke i juni.

Du kan og finne dei ved å gå til www.felleskjopet­.no/medlem

Viktig å kjenne på engasjementet Holand er tydeleg på at det til tider krev ein del av dei tillitsvalde, men at dette er eit naudsynt og viktig arbeid.

– Vi har mange som nyttar mykje tid på dette arbeidet i dag og som gjer ein god jobb som tillitsvald, men vi er ­avhengig av kontinuerleg ­rekruttering.

Vi treng dei som stiller opp og ­kjenner på ­engasjementet blant våre ­medlemmar.

Då er det og viktig at dei lokale valkomiteane gjer eit godt arbeid i å finne dei som kan representere krinsen sin best mogeleg, anten dei har ei genuin interesse for vervet, eller kunnskapar

«Vi treng dei som ­stiller opp og kjenner på engasjementet blant våre medlemmar.»

SAMVIRKE

#08 2017

15

BEDRE LANDBRUK

Maskinutstilling som viser bredden Felleskjøpet slår på stortromma når maskiner og redskap skal vises frem på Bedre Landbruk.

– Vi gleder oss til å vise bredden i vårt sortiment, både maskiner kundene kjenner fra før, men selvfølgelig også nyheter, sier sjefen for TTR, Dagfinn Sand.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Fliegl

STOR ETTERSPØRSEL: For første gang vises produkter fra Fliegl på Bedre Landbruk. Felleskjøpet fikk flere kundehenvendelser på Agrisjå og Dyrsku'n og har flere større handler på gang. Bildet viser ei gjødselvogn fra Fliegl.

16

SAMVIRKE

#08 2017

SJEKK SNØFRESEN: Dersom det er snø vil du kunne sjekke ut hvordan Tokvams nye 255 HSV snøfres arbeider.

(Foto: Felleskjøpet/Tokvam).

F

or Felleskjøpets maskin­ interesserte kunder er Bedre Landbruk som en eneste stor godteriskål. Her vises bredden i maskinprogrammet – alt fra små til store maskiner.

– Selvfølgelig vil John Deere bli godt representert, både med 5R-traktoren, 6230R- og 6250R-modellene. I tillegg viser vi den nye John Deere-pressa som har betegnelsen C441, påpeker Sand, og sier videre: – Vi planlegger å få til en prøvekjøring av en John Deere 6250R med en Flieglvogn samt en 5R med Tokvam-­utstyr – snøplog hvis det er snø, eller en feiemaskin – på området bak messen.

Disse vil gå i kontinuerlig trafikk og en person fra John Deere vil gi en god ­gjennomgang på traktoren for aktiv kjøring. Her vil det bli laget et køsystem der folk på messa må melde seg på.

Stor interesse for Fliegl Etter at Felleskjøpet slapp nyheten i august om at Fliegl sine produkter er tatt inn i sortimentet, har salgskorpset opplevd stor interesse fra kundene.

– At Fliegl-produktene er tatt inn i sortimentet har ført til god respons im ­ arkedet. Vi viste frem flere av ­produktene for første gang på ­Agrisjå og har allerede solgt flere vogner.

I ­november kommer de altså til Bedre Landbruk. Som eksempel kan jeg nevne gjødslevogner og avskyvervogner. Vi gleder oss veldig til å vise frem disse ­produktene på messen, fremholder Sand.

Flere produkter Men Bedre Landbruk er mer enn John Deere og Fliegl.

– Med den bredden vi har vil vi selvfølgelig vise frem enda flere ­maskiner.

Også Tokvam-produkter, som for ­eksempel en ny snøfres med b ­ etegnelsen 255 HSV samt en ny sandspreder som rommer 800 liter. Vi håper også å vise frem en ny modell fra Avant med ­betegnelsen E6.

heter som finnes med styring fra «cockpit» i en John Deere-traktor. Et annet godt poeng er at i år vil ­maskiner bli satt i et miljø. Er du for eksempel kornprodusent, vil du også finne alt du trenger sammen med maskinene. Med det mener jeg driftsmidler fra start til slutt i en sesong, forteller maskinsjefen.

Dagfinn Sand sier videre at med flere nyhetslanseringer som har vært ­siden november i fjor, er mange av disse ­modellene klare for fremvisning.

– Vi vil rigge disse slik at ingen ­interesserte kunder skal gå fra messen uten å ha sett produktene og om ønskelig skrive kontrakt med oss. En messe som Bedre Landbruk er selvfølgelig svært salgsrettet og vår intensjon er at du som kunde skal oppleve produktene «live» og få det beste tilbudet på det du måtte ønske, avslutter Dagfinn Sand.

Et annet spennende «stunt» vil bli ei traktorhytte der taket er fjernet. Her vil interesserte kunne stå rundt og følge med på hvordan spakene i traktoren betjenes og få vite mer om hvilke mulig-

«Selvfølgelig vil John Deere bli godt representert, både med 5R-traktoren, 6230R- og 6250R-modellene.»

SAMVIRKE

#08 2017

17

ÅRETS GROVFÔR

40 prosent av grovfôret regnet bort LUSTER: Regn, regn og atter regn har skapt store problemer for grasproduksjonen mange steder i landet, og særlig på Vestlandet. – Jeg vil anslå at vi har ca. 40 prosent mindre grovfôr enn normalt, sier Jan Norvald Steig i Luster, og tror de fleste i nabolaget har omlag samme problem.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

H

er i Fortun innerst i Sognefjorden har det regnet så å si hver dag siden 17. mai og grashøsten er blitt deretter.

– I et normalår høster vi tusen rundballer. Fram til nå har vi presset rundt 700. Alt er imidlertid bløtt, så det er lite fôr i ballene i år, sier Steig. Samvirke

– Nå må vi roe oss ned og planlegge ­produksjonen

besøkte Steig hjemme på Bjørk ­selveste valgdagen og da gjensto fortsatt 3. slåtten.

Vanligvis høster han fôr med en energikonsentrasjon på 0,87-0,88 FEm/kg. Nå er håpet at årets avling ikke er dårligere enn 0,82-0,83 FEm/kg, men det får han ikke svar på før fôrprøvene er analysert.

I fjøset er de midt i den konsentrerte høstkalvinga. Nesten femti nye kalver

–N

oen mangler fôr og må ty til kjøp av grovfôr og mer bruk av kraftfôr. Men nå må vi roe oss litt ned å se at det f­ aktisk går å produsere både melk og kjøtt og at melkekvoten kan fylles med det utgangs­punktet en har, sier grovfôrrådgiver Lise Austrheim i NLR Vest.

– Å ta ut for mange dyr vil være ris til egen bak. Nå motiverer vi til å holde

18

SAMVIRKE

#08 2017

skal tas hånd om i løpet av ­halvannen måned og et tilsvarende antall kyr trenger rikelig med fôr inn i topp­ laktasjonen. I tillegg fôres samtlige kalver som ikke går til kvigeoppdrett, fram til mellomkalv/gourmetkalv.

– Jeg kommer til å undersøke ­mulighetene for å kjøpe noe grovfôr, og da er tørt fôr i bigballer mest aktuelt.

­produksjonen oppe, sier Austrheim.

Mange steder ble 1. slåtten sterkt utsatt, kanskje helt til langt ut i juli. I disse områdene har 2. slåtten gitt lite avling.

Situasjonen er vanskeligst i ytre strøk.

– Her har det nok regnet mest og her er det mye myrjord som er sterkt utsatt for kjøreskader. Det trengs minst tre dagers opptørking for å kunne kjøre utpå, men i år har vi aldri fått flere enn to. Noen steder har vannet stått i hjulsporene

VÅTT, VÅTT, VÅTT: Vestlandsommeren fornektet seg ikke da Samvirke besøkte Jan Norvald Steig i Luster. I øsende regnvær konstaterte han at hele årets grasavling er våt og at dårlig fôrkvalitet forsterker problemet med svikt i grovfôravlingene.

For øvrig må vi supplere med kraftfôr, og jeg er nokså sikker på at kraftfôr blir det billigste når vi får regnet inn frakt­ kostnadene, sier Steig.

Problemer helt fra start Problemene begynte allerede i vår. Fram til regnet satte inn rundt 17. mai, var det for tørt.

s­ iden juni selv om det er et ­fungerende dreneringssystem under. Flere har måttet la teiger stå uhøstet, og det er nok en del av grunnen til fôrmangelen, sier hun. Hun har ennå ikke oversikt over hvor store arealer som er rammet.

Fôranalyser Austrheim forteller at de første analysene viser variasjoner i ­fôrkvaliteten. Der forholdene har tillatt det og der en har vært mest «på hugget» er det ikke så galt, men flere steder ligger energi­

– Det var veldig dårlig gjenvekst i all eng som var eldre enn to år, og noe av det vi sådde i fjor høst kom også dårlig. Derfor pløyde vi og sådde om rundt 130 dekar i vår, vesentlig mer enn planlagt. Av dette sådde vi 40 dekar med en blanding av bygg og raigras. Etter 1. slåtten pløyde vi opp ytterligere 30 dekar og sådde bygg som er lagt i rundballer, forteller Steig.

1. slåtten ble tatt 15.–25. juni.

– Det er seinere enn normalt, og da måtte vi bare begynne, for graset var for gammelt, sier Steig.

I motsetning til mange steder med myrjord på Vestlandet, er jorda hos Steig ganske kjøresterk og kan i normalår faktisk være tørkeutsatt.

konsentrasjonen bare så vidt over 0,80 FEm/kg tørrstoff.

– Mange har kanskje nok fôr, men ­kvaliteten er dårlig, fastslår hun.

KREVER PLANLEGGING: – Vi må finne ut av hvordan bøndene kan produsere både melk og kjøtt, samt fylle melkekvoten ut fra grovfôrsituasjonen, sier grovfôrrådgiver Lise Austrheim i NLR Vest.

(Foto: Morten Berntsen, NLR Innlandet).

SAMVIRKE

#08 2017

19

ÅRETS GROVFÔR

Over 90 dager med regn En sjekk på yr.no bekrefter inntrykket mange vestlandsbønder sitter med.

Det har ikke nødvendigvis regnet så mye mer enn vanlig, men det har nesten ikke vært oppholdsvær. I perioden 17. mai til 10. september var det i Knarvik nord for Bergen 94 dager med nedbør og 23 dager med opphold. I Førde regnet det 89 dager og var opphold i 28 dager.

Problemet er at oppholdsperiodene har vært for korte til at gras og jorder har tørket opp, og de har heller ikke passet med høstetidspunktet.

LØSNING: – Jeg har god tro på at vi finner en god løsning, oppmuntret fagkonsulent Jenny Wright Johnsen i Felleskjøpet under Nortura-paraplyen til Jan Norvald Steig.

– I år har de 40-50 mest tørkeutsatte dekarene vært voldsomt bra. Vi har ikke så store utfordringer med kjøreskader.

Det er dårlig kvalitet på fôret som er problemet, sier han.

Finner løsning – Vi må lage en skikkelig fôrplan så raskt som mulig, sier fagkonsulent Jenny Wright Johnsen i Felleskjøpet, som tror det skal gå greit å finne gode løsninger for å bøte på grovfôrmangelen i vestlandsfjøsene.

– Med en så alvorlig grovfôrsvikt som 40 prosent, tror jeg den mest aktuelle løsningen er å gå inn med FORMEL Fiber Grovfôrmangel som til en viss grad kan «erstatte» grovfôr. Poenget er å komme raskt i gang. Da skal vi nok klare å kompensere for de 40 prosentene. Vi har veldig gode erfaringer med dette og jeg har sterk tro på at dette skal fungere. Du må ha grovfôrprøver og tenke gjennom hvilket avdråttsnivå du sikter mot, sier Johnsen, og skisserer et mulig opplegg: – Vi kan lage en grunnrasjon med ­FORMEL Fiber Grovfôrmangel og toppe med mer melkedrivende fôr som ­FORMEL Elite eller FORMEL Energi

20

SAMVIRKE

#08 2017

­ remium. Det kan også være et gunstig P tidspunkt å ta ut noen av de dårligste dyra, men det vil ikke være riktig å slakte ut for mange, sier hun.

– Ja, det er en dårlig løsning å slakte ned.

Jeg vil nok kanskje kvitte meg med litt flere dyr enn jeg ellers ville gjort, men målet er å opprettholde produksjonen, istemmer Steig.

Han bruker fullfôr og er opptatt av å ha mest mulig ensartet blanding over tid.

Erfaringene med for store skifter i fôrmiksen er heller dårlig.

Hjort et stort problem Det er ikke bare været som skaper ­problemer i Fortun. Store flokker med hjort forsyner seg grovt av det som skal være fôrgrunnlaget for husdyra.

– Vi hadde 20-25 dyr gående på beite i hele mai, og de plukker ut den beste enga. Når vi jager dem vekk, er de tilbake ti minutter senere. Du blir ikke kvitt dem. Der vi sådde i etter 1. slåtten, har hjorten snaubeitet store arealer.

Det er som om vi skulle sluppet ut en hel b ­ esetning på innmarka, noe ingen ville funnet på, sier Steig, som mener

hjorteforvaltningen på Vestlandet er helt på jordet.

– Vi har jobbet med kommunen i 20 år, men de tar ikke signalene, sier han.

Beregninger som Landbruksråd­givingen har gjort, anslår at avlingstapet er 25 prosent i de mest utsatte områdene.

Steig sier 20 prosent tap representerer 200 rundballer hvert år for hans vedkommende. Med en verdi på 300-350 kroner per rundball, blir tapet 60 000–70 000 kroner hvert år. I tillegg ­ødelegger hjorten enga slik at den ikke holder så lenge som den kunne.

– Det er virkelig et stort problem, sukker Steig.

«Vi må lage en skikkelig fôrplan så raskt som mulig.»

– Hold trøkket i produksjonen!

TA GREP! – Har du lite grovfôr, må du legge en fôringsstrategi så raskt som mulig.

Vi har gode erfaringer med å løse slike situasjoner, sier produktsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet, Rune Lostuen.

Rune Lostuen i Felleskjøpet har et klart råd til alle som har knapt med grovfôr eller grovfôr med dårligere kvalitet etter en vanskelig sommer.

– Legg en strategi for innefôringsesongen så raskt som mulig og hold fullt «trøkk» i produk­sjonen, for ellers drar du med deg ­problemene over to år, sier han.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

L

ostuen, som er produktsjef for drøvtyggerfôr, viser til at fôringsrådgiverne og Felles­kjøpet har erfaringer fra til­svarende situasjoner tidligere.

Det er særlig deler av Vestlandet som har opplevd håpløse forhold gjennom sesongen. Mye nedbør har gjort det nesten umulig å komme utpå for å høste graset. Slåttetidspunktet er blitt sterkt forskjøvet og slett ikke ideelt for å kunne høste god kvalitet. I indre Troms har det vært en del problemer med dårlig overvintring i enga, og det er ­rapportert om et vanskelig grovfôrår også fra andre deler av landet. På Østlandet er ­situasjonen langt fra så vanskelig som på Vestlandet, men også her har nedbør skapt store problemer når det gjelder riktig høstetidspunkt. I Trøndelag synes det å være godt med fôr.

SAMVIRKE

#08 2017

21

ÅRETS GROVFÔR

– Det generelle inntrykket er at mengden er rimelig bra, men graset har litt lite energi, en del ufordøyelig energi og noe lave proteinverdier. Dette henger sammen med høstetidspunkt og avlingsmengde. Graset er tildelt planlagt mengde nitrogen, men lengre veksttid med større plantemasse har ført til uttynning i plantene, sier Lostuen, som understreker at en foreløpig har noe sparsomt grunnlag fra fôranalyser.

Dyra takler mindre grovfôr – Vi har vært gjennom liknende runder, også langt vanskeligere, i ulike deler av landet flere ganger. Erfaringene er at det er mulig å håndtere grovfôrmangel og dårligere kvalitet på en god måte. Det viktigste for de som nå er rammet, er å skaffe seg oversikt over grovfôret. Hvor stor andel av en normalavling er høstet og hvordan er kvaliteten? Ut fra dette kan en gjøre prioriteringer og legge en god fôringsstrategi. Et viktig poeng er å tilpasse grovfôrmengden helt fra start så en ikke blir nødt til å foreta ­dramatiske kutt eller bli avhengig av store ­innkjøp senere i sesongen. Da klarer du også det som er aller viktigst, å holde ­produksjonen oppe, sier Lostuen Dette er en av de viktigste erfaringene fra liknende situasjoner tidligere.

– En må unngå å slakte ned, for da drar du med deg tapet av en dårlig grovfôr­sesong over minst to år inntil ­produksjonen er oppe igjen, u ­ nderstreker Lostuen.

Melkeproduksjon Når grovfôrmengden reduseres, må kraftfôrmengden økes for å holde ytelsen oppe. Det er ulike måter å gjøre dette på ut fra produksjon og situasjonen på hvert gårdsbruk.

– I melkeproduksjonen har vi sett at det går greit å foreta til dels betydelig reduksjon i grovfôrtildelinga uten at det går ut over dyra eller ytelsen. I e­ kstreme tilfeller har grovfôrmengden vært redusert til kun å dekke vedlikeholdsfôret. FORMEL Fiber Grovfôrmangel er et godt kraftfôr når grovfôrmengden må reduseres. Fôret ble utviklet til den vanskelige situasjonen i Nord-Norge for ca. 15 år siden og fungerte godt. Dette kraftfôret kan gis i store mengder og vil kunne fungere godt både til melkeku og fôringsokser, forklarer Lostuen.

FORMEL Fiber Grovfôrmangel har mindre stivelse, høyere fiberinnhold og «bufferstoffer» for å unngå for lav pH. Fôret inneholder blant annet mais,

22

SAMVIRKE

#08 2017

UNNGÅ NEDSLAKTING: En må unngå å slakte ned for da drar man med seg tapet av en dårlig grovfôrsesong over minst to år. (Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

betepulp og kli, og har en relativt mindre andel norsk korn.

– Hva er lønnsomheten i en slik fôringsstrategi?

– Fôringskostnadene blir kanskje litt høyere, men samtidig er du sikret full produksjon fram til sommeren. Vi har gjort grundige beregninger av dette som viser at det kan være en riktig og lønnsom strategi. Ved å bruke kraftfôr på denne måten kan en også dempe etterspørselen, og dermed prisen, på grovfôr, sier Lostuen.

Han sier Felleskjøpet vil kunne h ­ åndtere situasjonen godt, og viser til at en også har andre nye kraftfôr, som FK ­ProAmmon Bygg med «bufferstoffer», som kan være aktuelle i tillegg til de fiberrike blandingene som allerede er i sortimentet.

Nok eteplasser!

– Når du reduserer på grovfôrmengden er det veldig viktig å ha eteplasser til alle dyra. Hvis ikke, vil dominante dyr sikre seg fôr, mens noen ikke får nok.

Har du ikke nok eteplasser, må du kjøpe grovfôr, understreker Lostuen.

– Du bør også fordele kraftfôrmengden flere ganger i døgnet enn vanlig for å ivareta vomfunksjonen. En situasjon

med lite grovfôr kan derfor innebære noe mer arbeid og være litt mer krevende enn normalt. Du må ha et system i fjøset som sikrer «betjening» av alle dyr, sier han.

Fôringsokser og sau Når det gjelder fôringsokser mener ­Lostuen det kan være fornuftig å vurdere en intensiv og raskere framfôring for å spare grovfôr.

– En må ta noen valg. Økt intensitet for å få oksene ut av fjøset 1-2 måneder raskere vil ha god effekt. På denne måten sparer en også vedlikeholdskostnaden som bare øker når dyra blir større, sier han.

Også til sau er det utviklet fiberrike kraftfôr som vil være til tilsvarende hjelp som hos storfe.

– Dette er fiberrike varianter som er skånsomme mot vomma selv om en går opp i kraftfôrmengde. Mye fiber gir også mer metthetsfølelse, sier Lostuen.

Han sier sauebønder med lite grovfôr bør fôre lam intenst på kraftfôr for å unngå å bruke opp vinterfôret på de dyra som skal slaktes i høst. Målet må være å ha like mange søyer som lammer til våren som tidligere, sier Lostuen.

PRESISJONSJORDBRUK

Felleskjøpet skal distribuere Yara N-Sensor Felleskjøpet øker satsingen på presisjonsjordbruk og har signert en distribusjonsavtale med Yara Norge for vekstsesongen 2018.

Signeringen ble foretatt på Agrisjå 25. august.

Tekst: Cato Fagermoen Foto: Eirik N. Fotland

–S

att i riktig samhandling med annen teknologi og utstyr som vi allerede tilbyr, vil Yara N-Sensor gi produsenter et potensielt stort løft. Ved bruk av teknologi og innsamling av data får de bedre og mer riktig oversikt over driften, for å kunne utvikle og effektivisere ytterligere. Det handler om å jobbe smartere, ikke hardere, sier kategorileder presisjonsjordbruk, Gjermund Tømte i Felleskjøpet.

FELLES LØFT: Tore Glærum, produktsjef traktor (t.v.) og Øystein Jørem, markedssjef Yara Norge, løfter på plass en Yara N-sensor under avtalesigneringen på Agrisjå.

Yara N-Sensor monteres på taket på traktoren, og måler nitrogennivået i åkeren via klorofyllets grønnfarge og biomasse. Den kalkulerer umiddelbart riktig gjødsling og styrer tildeling av mineralgjødsel mens du kjører gjennom åkeren.

Et stort løft innen presisjonsjordbruk Yara Norge AS er en strategisk viktig partner for Felleskjøpet, og denne avtalen er et skritt på veien for sammen å tilby nye løsninger til norsk landbruk.

– Presisjonsgjødsling ved hjelp av Yara N-Sensor gir bonden potensiale for redusert forbruk av mineralgjødsel, økte avlinger av mer ensartet karakter, redusert legdepress og mer kostnadseffektiv innhøsting av grøden. I tillegg vil bruk av sensoren redusere faren for avrenning av næringsstoff i naturen, sier markedssjef i Yara Norge, Øystein Jørem.

– Yara Norge er glad for Felleskjøpet sin tunge satsing innen presisjonslandbruk.

Ved å gi dem mulighet til å markedsføre og selge Yara N-Sensor til sine kunder, vil fokus på agronomisk riktig bruk av mineralgjødsel i Norge ytterligere styrkes, fortsetter Jørem.

ET POTENSIALT STORT LØFT: – Bruk av teknologi og datainnsamling gir bedre og mer riktig oversikt over driften, sier Gjermund Tømte, kategorileder presisjonsjordbruk.

Salgsstart for Yara N-Sensor i regi av Felleskjøpet vil skje på Bedre Landbruk på Lillestrøm 10.-12. november.

SAMVIRKE

#08 2017

23

FAG PLANTEKULTUR

TO NYE GJØDSELSLAG: Felleskjøpet kan nå tilby to gjødseltyper som passer godt til grunngjødsling der det planlegges to gjødslinger. Her snakker vi om NPK 15-7-12 og Fullgjødsel 21-6-6.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

To nye gjødselslag til delt gjødsling i vårkorn Delt gjødsling i vårkorn brer om seg, og endelig kan Felleskjøpet tilby to gjødselslag som passer godt til metoden. Disse to er NPK 15-7-12 og Fullgjødsel 21-6-6.

Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

24

SAMVIRKE

#08 2017

B

egge de to gjødseltypene passer godt til grunngjødsling der det planlegges to gjødslinger.

Mindre gjødsel ved såing betyr at det er mulig å kjøre 25-50 % lenger før du må fylle. Delt gjødsling til bygg og havre blir stadig vanligere.

Behov for effektivisering er trolig viktigste årsak.

Stort, stort, stort I Norge var det inntil få år siden bare kombimaskiner som utnyttet tyngdekraften for utmating av såkorn og gjødsel. Beholderne var plassert rett over sårørene. Nyere og større kombimaskiner har «vokst» i alle retninger, så- og gjødselrør blir lengre og luft må assistere tyngdekrafta for å få gjødsel og såkorn på rett sted.

Samtidig med at maskinene blir større og mer komplekse, tøyes kjørehastighetene for å rekke dagens gjøremål. Når så store mengder gjødsel som 60 kg/daa skal mates ut gjennom lange slanger og kjørehastigheten passerer 10 km/t, blir det stor belastning. Ingen såmaskinkonstruktører har hatt norsk gjødselpraksis som modell ved konstruksjon av

de store maskinene. I andre land er det helt uvanlig å gi slike store gjødselmengder ved såing av korn. En må forvente at delt gjødsling gir færre driftsproblemer i luftassisterte kombimaskiner.

Få ting er verre enn driftsstans i våronna.

To nye NPK-gjødseltyper Inntil nå har vi ikke hatt NPK-typer spesielt tilpasset delgjødsling. En har sett at det har blitt tildelt for lite P og K, selv med Fullgjødsel 20-4-11. Med våre to nye gjødselprodukter er det løst!

De to produktene er henholdsvis NPK 15-7-12 («Trippel-15») og Fullgjødsel 21-6-6 (Se undersak).

Velger en Fullgjødsel 21-6-6 til (se undersak) grunngjødsling kan riktig gjødselmengde være 8-10 kg N/daa (tilsvarer 40-50 kg gjødsel).

Med NPK 15-7-12 («Trippel 15») tilføres nok P og K allerede ved et grunngjødslings­nivå på 5 kg N/daa.

Det tilsvarer 33 kg gjødsel per dekar.

Opti-NS for delgjødsling Gjødseltypen Opti-NS er å foretrekke til

delgjødsling, og den spres med sentrifugalspreder. Opti-NS er klart billigere per kg N enn kalksalpeter og NPK-typer. Den er dessuten den mest konsentrerte med 27 % nitrogen.

Forsket på delgjødsling For 10-15 år siden undersøkte NIBIO hvordan delgjødsling påvirket avling og -kvalitet i bygg og havre.

De viktigste observasjonene var: • små agronomiske utslag • delgjødsling må gjøres før begynnende strekningsvekst for å unngå avlingstap • bygg responderte mer positivt enn havre • mye nedbør tidlig i vekstsesongen ga klart positive utslag for delgjødsling • tørre forsomre ga ikke meravling for delgjødsling • når mindre enn 2/3 av nitrogenet ble gitt ved såing, økte sjansen for at plantene i en periode fikk for lite ­nitrogen, med avlingsnedgang som følge • delgjødsling ga ikke redusert legde, og det var usikre utslag for Hl-vekt og kornstørrelse

«Våtere, villere og mer omskiftelig er begreper som brukes på de klimaendringene vi må tilpasse oss. Delgjødsling kan i noen grad være et tiltak ved tørke eller nedbøroverskudd.»

NPK 15-7-12: Meget fosfor- og kaliumrik gjødsel Gjødsla passer til delgjødsling i korn.

Den utmerker seg med et særlig høyt innhold av fosfor og kalium og er den mest fosforrike NPK-gjødsla ment for kornproduksjon. Ved siden av Fullgjødsel 18-3-15 er den dessuten rikest på kalium.

Også ved såing av høstkorn er NPK 15-7-12 aktuell. Rad- og djupgjødsling med en fosforrik gjødsel stimulerer til god rotutvikling. Kalium gir økt innlagring av sukker som i sin tur kan gi økt vinterherdighet. Begge deler gir planter som er godt rustet i møte med vinterens

påkjenninger. Bestand med godt utviklede røtter vil også forebygge jorderosjon og fosfortap.

NPK 15-7-12 er ei granulert gjødsel produsert i Belgia på samme fabrikken som NPK 24-3,5-6, og Nitrophoskagjødsla vi solgte i en 15-årsperiode fram til 2007.

I tillegg til nitrogen, fosfor og kalium inneholder gjødsla 2 % svovel. Gjødsla vil bli pakket på Kambo og tilbys i 600 kg storsekk. I introduksjonsåret tilbys den kun på Østlandet med leveranse fra Kambo.

«Trippel-15» I «gjødselverdenen» går denne gjødsla under navnet «Trippel 15». I de fleste land deklareres innholdet av fosfor og kalium på «oksidbasis». I stedet for å deklarere mengden av næringsstoffene P og K («elementbasis»), oppgis innholdet av P2O5 og K2O. Trippel 15 inneholder 15 % N, 15 % P2O5 og 15 % K2O. Trippel-15 er en av de vanligste NPK-produktene i verden, og det er svært mange som produserer denne formelen.

SAMVIRKE

#08 2017

25

FAG PLANTEKULTUR

Grunngjødsling med P og K-rik gjødsel

Delgjødsling med NS-gjødsel

Prinsippskisse enkel gjødsling til vårsådde vekster kg N

400 kg bygg

500 kg havre

600 kg bygg

500 kg V. hvete

Raps

14 13 12

Det viktigste fra disse resultatene er å delgjødsle tidlig nok. Dette gjelder spesielt når det grunngjødsles med NPK 15-7-12. Som en rettesnor bør delgjødslinga gjøres før busking, i bygg kanskje så tidlig som 1-2 bladstadiet. For mange vil det bety før ugrassprøyting.

Grunngjødsles det med Fullgjødsel 21-6-6 har man en uke eller to ekstra til rådighet, men delgjødslinga må også her være gjort før begynnende strekning.

Delgjødsling og endret klima i vekstsesongen Våtere, villere og mer omskiftelig er begreper som brukes på de klimaendringene vi må tilpasse oss. Delgjødsling kan i noen grad være et tiltak ved tørke eller nedbøroverskudd.

11 10 9 8 7 6

For mye regn på leire fører til at plantene blir stående i vannmettet jord. På lett jord er derimot utvasking hovedproblemet. Hvis all gjødsla gis om våren øker faren for utvasking av nitrat-N og tap av N til luft som lystgass.

5 4 3 2 1 Her er en prinsippskisse for enkel og rasjonell gjødslingspraksis i vårkorn. Den er svært aktuell for kornprodusenter som må prioritere effektivitet. Med NPK 15-7-12 («Trippel 15») tilføres nok P og K allerede ved et grunngjødslingsnivå på 5 kg N/daa. Velger en Fullgjødsel 21-6-6 til grunngjødsling kan riktig gjødselmengde være 8–10 kg N/daa.

Med delgjødslingsstrategi vil faren for tap reduseres. En kan «kickstarte» veksten ved å delgjødsle straks det er kjørbart, og i tillegg korrigere for tapt nitrogen.

NPK 21-6-6, ny Fullgjødsel fra Yara

E

n NPK-type godt tilpasset delgjødsling i vårkorn skal være rik på fosfor og kalium. Med Fullgjødsel 21-6-6 får plantene nok fosfor selv om vårgjødslinga reduseres.

Også ved såing av høstkorn er Fullgjødsel 21-6-6 aktuell. Rad- og djupgjødsling med en fosforrik gjødsel stimulerer til god rotutvikling. Det gir planter som er godt rustet i møte med vinterens påkjenninger. Bestand med godt

26

SAMVIRKE

#08 2017

utviklede røtter vil også forebygge jorderosjon. Fullgjødsel 21-6-6 har et lavt kaliuminnhold. På kaliumsterk jord er det uproblematisk, men på kaliumfattige jordarter vil det bli underdekning. Sand-, silt- og morenejord har gjerne moderate til små kaliumressurser.

Fullgjødsel 21-6-6 er granulert.

I tillegg til nitrogen, fosfor og kalium inneholder den svovel, magnesium og bor som Yaras øvrige Fullgjødseltyper i norsk marked. Gjødsla tilbys i storsekk, 600 kg.

FAG PLANTEKULTUR

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Bør det sprøytes mot overvintringssopp i høstkorn?

Problemer med over­vintringssopp i høst­korn er ikke årviss.

Overvintrings­problemene som ­skyldes soppangrep, blir normalt bare store i snørike vintre med langvarig snødekke og når det ikke er tele i bakken.

Tekst: Anne G. Kraggerud og Ole Sigvart Dahlen Foto: Anne G. Kraggerud

REDUSERE RISIKO: Sprøyting om høsten med Delaro eller Acanto Prima reduserer risikoen for overvintringssopp.

D

et er ikke mulig å forutsi om en vil få angrep av sopp­ sjukdommer om vinteren, og hvor sterke angrepene eventuelt vil bli. Soppsprøyting om høsten vil derfor være en forsikring.

I områder med snødekke over to måneder er sprøyting i de fleste år lønnsomt.

Sjukdommer Snømugg, hvit- og rød grastrådkølle og stor grasknollsopp er det effektivt å sprøyte mot. Her er det spesielt snømugg som er viktig, de andre opptrer mer sporadisk. Av kornartene er rug svakest mot snømugg, mens høstbygg er mest mottakelig for grastrådkølle.

Snømugg angriper i hovedsak levende planter. Smitte skjer om høsten med såkorn eller rester av angrepne planter.

Soppen utvikler seg spesielt godt hvis det kommer snø på tien mark.

Risiko Sprøytebehovet må vurderes ut fra hvor stor risikoen er for angrep. Risikoen øker med lengden av snødekke, tien mark

under snøen, ved tett og frodig plante­ dekke og mye planterester i overflaten.

Snømugg vil ha 2-3 måneder sammenhengende snødekke. Tidlig sådd åker samt rug er mest utsatt. Risikoen er også størst der det er mye planterester i overflaten (redusert jordarbeiding).

Vi kjenner ikke fullt ut rughvete eller høstbygg, men tror de ligner mer på rug med hensyn til overvintring. Dersom plantene i oktober er så store at det oppnås kontakt mellom dem i såradene, vil sprøyting være en god forsikring for å hindre utbredelse av soppen.

Som forebyggende tiltak anbefales det å unngå for store planter og for mye plante­rester, samt bruk av sertifisert ­såkorn. Grundig jordarbeiding virker også forebyggende.

Sprøytetid Det må være vekst i plantene for at midlene skal tas opp samt få en god fordeling i plantene. Aktiviteten i plantene på høsten er avtagende slik at nedbrytningen går langsommere enn i

vekstsesongen. En dagtemperatur på 3-8 grader i noen timer per dag, mener vi å ha erfaring for er tilfredsstillende. Dette gjelder også om det er nattefrost, men plantene må være rimfrie ved sprøyting.

Doseringen skal være så høy at midlene ikke brytes ned før til våren, og det skal ikke være for mye tilvekst etter sprøyting.

Midler Det er to soppmidler som er tillatt å bruke, Delaro og Acanto Prima, som sidestilles med hensyn til effekt på overvintringssopp. Begge inneholder strobilurin som har vist seg å være mest effektivt mot overvintringssopp. Midlene er systemiske og trenger vekst i plantene etter sprøyting for å ha effekt.

Dosering Dosen per dekar for Acanto Prima er 100-150 g og for Delaro 50-70 ml.

Vi ­anbefaler at det brukes tilnærmet høyeste anbefalte dosering for å få lengst mulig virkningstid. Vannmengden kan være moderat, da plantemassen som skal dekkes er relativt liten.

SAMVIRKE

#08 2017

27

ÅRETS VEKSTSESONG

Våroljevekster:

Til nytte og hodebry for bonden Tekst og foto: Geir Fjeld

Sesongen 2017 har ikke vært noen ­«høydare» med tanke på dyrking av vårraps. For å forstå årsakssammenhengen har vi vært på besøk hos Norsk institutt for bio­økonomi (NIBIO) på Apelsvoll, hvor vi møtte Wendy Marie Waalen og Unni Abrahamsen.

I FORSØKSFELTET: Wendy Marie Waalen (til venstre) og Unni Abrahamsen i forsøksfeltet som viser forskjellen på rybs og raps. Rybs er kommet betydelig lengre i modningen.

28

SAMVIRKE

#08 2017

RAPS OG RYBS: Frøbelger av raps og rybs. Den grønneste er raps, øvrige er rybs. Disse er sådd samme dag i samme jord, en meter fra hverandre.

Vi ser tydelig forskjell på modningen.

W

aalen og Abrahamsen forsker på lønnsom dyrking av våroljevekster, og mener at disse vekstene er en av nøklene til bedre kvalitet og økte ­avlinger i norsk korndyrking generelt.

Mindre i år enn i fjor – Det stemmer at det dyrkes mindre vårraps i år enn foregående sesong, sier Waalen. Omsetningstallene for frø til våroljevekster tyder på at dyrket areal av raps er under halvparten av 2016. Rybs er derimot stabil, med omtrentlig samme omsetningstall som i fjor. En årsak til at rybsarealet har holdt seg stabilt er sannsynligvis at rybsen har betydelig kortere veksttid.

«Forsøk har vist at rybs kan være moden så mye som tre uker tidligere enn raps.»

– Forsøk har vist at rybs kan være moden så mye som tre uker tidligere enn raps, skyter Abrahamsen inn.

Sein vår gir sein høsting Våronna i år var sein i mange aktuelle områder. Rapsen har en ganske lang veksttid, og blir dermed seint moden for innhøsting.

– Mange bønder fikk for dårlig tid, og valgte antakelig bort raps av den grunn. Dessuten kan det ha vært en medvirkende årsak at forrige sesong var litt trøblete for mange. Mye nedbør etter såing førte til skorpedannelse. Så kom insektangrepene etter at plantene først hadde kommet opp av jorda. Først jordloppe, og deretter var det angrep av kålmøll. Mange trengte nok en pause påfølgende sesong, mener forskerne.

Ikke så ille som fryktet Waalen kan likevel melde at avlingene

ikke ble så dårlig som fryktet mange steder i 2016.

– Våroljevekstene er veldig robuste ved angrep av innsekter. De skyter sideskudd, og bestanden kan ta seg ­betydelig opp igjen etter en tøff start.

Men det er klart, det blir seint modent når dette skjer, sier forskeren.

Fireårig prosjekt De to forskerne forteller litt om ­prosjektet de arbeider med. Arbeidet skal gå over en periode på fire år, og i skrivende stund er det omtrent halvgått løp. Dette er ikke siste gangen Samvirke omtaler prosjektet.

– Hovedmålet med prosjektet er ­optimalisert dyrking av våroljevekster.

Dette vil på den ene side legge grunnlag for større oljevekstareal, og på den ­annen side vil det bidra til bedre lønnsomhet i den totale kornproduksjonen som følge av et mer gunstig vekstskifte.

Oljevekstene gir ikke ­nødvendigvis de høyeste avlingene og den beste ­økonomien på ett år, isolert sett. Til det er avlingsstabiliteten for lav. En stor ekstragevinst ved et vekstskifte med raps og rybs er imidlertid at det kan bidra til å sanere sjukdommer i korn, og kan bidra til bedre struktur og næringsnivå i jorda. I prosjektet fokuseres det blant annet mye på etableringsstrategier, og faktorene som påvirker spiring.

– En så enkel ting som sådybde sett i forhold til forventet nedbør/fuktighet kan bety utrolig mye, konkluderer Abrahamsen. Når vi prater om sådybde for våroljevekster handler det om en til tre cm. Med andre ord: Det er ikke stort slingringsmonn.

SAMVIRKE

#08 2017

29

ÅRETS VEKSTSESONG

Tester Norin høsthvete for første gang i Norge GOD IDÉ?: Einar Høstbjør og Ingebjørg Slang Sørli fikk tidligere i år idéen om å prøve høsthvetesorten Norin i Norge.

30

SAMVIRKE

#08 2017

Einar Høstbjør er en av få kornprodusenter i Østfold som tester en ny sort høsthvete i år. Den svenske sorten Norin har ikke tidligere blitt prøvd i Norge. Sorten har noen egenskaper som er meget fordelaktige med tanke på tidlig modning, slik at bonden har bedre tid til å få sådd høstraps. På den måten blir det forhåpentligvis enklere å opprettholde et fornuftig og sunt vekstskifte.

Tekst og foto: Geir Fjeld

I

ngebjørg Slang Sørli har jobbet for Felleskjøpet i Sarpsborg i 10 år, og de siste tre årene som plantekultur­ ansvarlig. Hennes jobb er å være i dialog med bøndene, bistå med å vurdere problemstillinger, og gi gode faglige råd om hvilke sorter som bør velges ut fra bondens behov. Høstbjør og Sørli har hatt mye kontakt opp gjennom årene, og sammen har de kommet opp med idéen om å prøve ut den svenske høsthveten.

– Det hele startet egentlig helt tilfeldig da vi møttes på en markdag tidligere i år, sier Høstbjør, og fortsetter: – På mark­dagen hørte vi på en inspirerende svenske som pratet varmt om høsthvete­ sorten Norin. Det spesielle med denne sorten var at den ble tidligere moden enn andre sorter.

You fix?

Einar Høstbjør finner det år om annet utfordrende å få til et godt vekstskifte, særlig etter at dyrking av vårraps de siste årene har vært utfordrende. Han dyrker 1 900 mål årlig. Målsetningen er å så høstraps hvert sjette år, men enkelte år er ikke værgudene på bondens side.

Han tenkte som så at en høsthvetesort som ble tidlig moden kunne åpne for muligheten til at han fikk bedre tid og bedre forutsetninger for å lykkes med vekstskiftet. Han luftet dette for Sørli da de møttes.

– Du fikser dette du, var bondens ­utfordring til Sørli.

Som sagt, så gjort: Muligheter ble ­undersøkt, og kort tid etter var den første leveransen Norin på vei fra Sverige til Norge.

– Dette skal vi ha litt kred for, det var vår idé! flirer Høstbjør.

Han fikk Norin i jorda allerede 3. s­ eptember. Det ble 125 mål dette året, for å se hvordan det går.

– Flere andre har kastet seg på i ettertid og ønsker også å prøve Norin, kan Sørli fortelle. Det ser ut til at vi havner på om lag 700 mål totalt med Norin i Østfold i år.

Begge synes selvfølgelig at det er ­morsomt at den svenske høsthveten prøves av flere.

– I Felleskjøpet er vi veldig glade for at det finnes bønder som har lyst til å prøve nye ting.

Høstbjør på sin side er meget fornøyd med at Felleskjøpet også har folk som evner å tenke nye tanker. Hvem vet?

Kanskje har man nå funnet frem til en sort som kan åpne for produksjon av høsthvete på mer marginale arealer i Norge?

Spente på resultatet Kornbonden kan fortelle at Norin ble sådd med ca. 15 kg/daa – og ­rådgiveren fra Felleskjøpet nikker bekreftende: Dette skal være helt i tråd med de an­befalinger som er gitt fra svensk hold. Sett ut fra såtidspunktet her er det ønskelig med ca. 350 planter pr ­kvadratmeter og det skal stemme bra med 15 kg. Det ble ikke gjødslet i forbindelse med såingen, men det kan være aktuelt å gjødsle senere i høst.

Norin starter veksten tidlig om våren, så det blir viktig å gi den gjødsel tidlig. Det kan være aktuelt å gi den 4-5 kg N tidlig, og så komme med hovedgjødslingen litt senere.

– Blir Norin så tidlig moden at det utgjør forskjellen vi er på jakt etter, undres de.

Hva vil den gi av total avling på målet?

I følge informasjon fra Sverige har den en

MÅ VENTE: Norin er i jorda. Nå gjenstår det bare å vente til våren, for å se hvordan det bærer av sted.

forventet dårligere totalavling enn andre og seinere sorter. Dette er selvfølgelig noe som Felleskjøpet vil følge med på.

Høstbjør ønsker også at Felleskjøpet skal følge med på hvordan det ser ut med proteinklasse på avlingen.

– Viser det seg at dette bare blir å ­produsere fôrhvete anser jeg Norin som mindre interessant i lengden, påpeker den erfarne kornprodusenten.

Bonden har god tørkekapasitet, og sier at han nok kan komme til å ta innhøstingen på 25 % hvis han finner det fornuftig.

På sensommeren neste år vet vi mer om hvordan «svensken» oppfører seg i norsk jord. Vær og temperaturer vil jo som alltid spille en vesentlig rolle, men hvis det blir et noenlunde normal­ år skulle man få noen indikasjoner på hva Norin er god for. Skuronna 2018 blir med andre ord også en tid for å høste ­erfaringer – ikke bare høsthvete. ­Samvirke følger utviklingen.

SAMVIRKE

#08 2017

31

ÅRETS VEKSTSESONG

Positive erfaringer i Sverige

N

orin er en svært tidlig sort med god stråstyrke. ­Hektolitervekt, protein­ innhold og falltall er høye, mens 1000 kornvekta er lav.

– Norin har blitt brukt i Sverige i en del år med gode resultat. Svenskene bruker et system med bokstavkoder for hvor forsøkene er utført. Det er viktig å legge vekt på de forsøkene som er utført i områder som likner mest mulig på det vi finner i Norge, påpeker Felleskjøpets produktsjef såvare, Jon Atle Repstad.

De mest relevante resultatene finnes i områder på geografisk høyde med Østfold.

– Det er viktig å påpeke at både jordarter og klima er ulikt i Sverige sammenlignet

med Norge. Derfor kan vi ikke direkte overføre resultater fra svenske forsøk, men de gir en god pekepinn på hvordan sortene opptrer, sier Repstad.

Norin gir noe lavere avling enn andre sorter, men fordelen er at den er tidlig.

I Sverige brukes den ofte som forgrøde for høstraps.

– Det er håp om at den kan brukes til dette som også i Norge. Forsøkene viser imidlertid at Norin bør følges opp med soppsprøyting i sesongen, fremholder Repstad.

Avling per daa. Middel av 27 forsøk i perioden 2012–16 i område på høyde med Østfold: Sort

Avling kg per daa, ubehandlet

Avling kg per daa, soppsprøytet

Meravling ved soppsprøyting

Ellvis

1 013

1 092

79

Norin

962

1 048

86

Pluss Sinku med organisk Selen

God mineraldekning i sinperioden • Gir mindre risiko for melkefeber, mastitt og fødselsvansker • Styrker immunforsvaret www.felleskjopet.no

Pluss_Sinku_A5_Aug-2017_FK logo.indd 1

32

SAMVIRKE

#08 2017

18.08.2017 09:58:30

Felleskjøpet skaper bondenytte for alle Med sunt bondevett skaper vi best resultat for kundene våre og verdier for samfunnet. Vi er bondens partner.

Bedre Landbruk 2017 gir bonden et unikt innblikk i alt vi har å tilby av maskiner, redskap, utstyr til fjøs og fôr. Våre produkter og tjenester bidrar til at du som bonde Iykkes på gården, og på Bedre Landbruk viser vi frem nyheter, bestselgere og gir faglig inspirasjon. Uavhengig av driftsstørrelse, Bedre Landbruk er messa for alle engasjerte bønder i Norge.

Bedre Landbruk er bondens arena, men retter seg også mot park- og anleggsbransjen hvor Felleskjøpet satser stort og tilbyr en rekke maskiner og produkter. I tillegg vil den vanlige forbruker bli inspirert av alt bonden kan og alle kan handle i vår store messebutikk.

Velkommen til Bedre Landbruk 2017 på Norges Varemesse, Lillestrøm Åpningstider Fredag 10. nov.: 12.00 – 18.00 Lørdag 11. nov.: 09.00 – 17.00 Søndag 12. nov.: 10.00 – 16.00 Følg med på felleskjopet.no og Facebook for mer informasjon.

Bedre

LANDBRUK felleskjopet.no/bedrelandbruk

10.-12. november 2017 SAMVIRKE

#08 2017

33

FAG HUSDYR

FORMEL Biff:

Gir økt fôreffektivitet og reduserer klimagassutslipp Nå gjør vi den anerkjente FORMEL Biff-serien vår enda bedre.

Agolin Ruminant består av utvalgte essensielle oljer som i forsøk har redusert produksjonen av metangasser med 15–20 %.

Fra 1. september blir dette tilsatt våre resepter på FORMEL Biff.

Tekst: Rune Lostuen, produktsjef og Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

Tabell 1: FORMEL Biff ble lansert i 2002 og er landets mest solgte kraftfôrtype til okser.

Siden lanseringen har det kommet til to nye sorter i serien, slik at den i dag består av tre varianter til ulike typer framfôringsstrategier.

Type

Bruksområde

Anbefalt mengde

FORMEL Biff Kompakt

Til grovfôrbasert kjøttproduksjon med ønske om små/moderate mengder kraftfôr.

1–3 kg per dyr og dag

FORMEL Biff

Allround Biffblanding som passer til et bredt spekter av grovfôrtyper og oppfôrings­ strategier.

3–6 kg per dyr/dag

FORMEL Biff Intensiv

Passer spesielt i intensiv oppfôring av okser.

Inneholder mye fiber og vil gi en fastere gjødselkonsistens. Kan gis etter appetitt sammen med smakelig strukturfôr.

>5 kg kraftfôr per dyr/dag

P

roduksjon av metan i vomma er en energikrevende prosess.

Gjennom å redusere denne prosessen har Agolin Ruminant i fôringsforsøk økt fôreffektiviteten hos dyra med 5-8 %. Dette betyr bedre økonomi i oppfôringa, samtidig som storfekjøttproduksjonen blir mer klimavennlig.

Metan (CH4) er en av de største klimagassene og beregnes til å utgjøre minst 14 % av de totale utslippene av klimagasser og med et globalt oppvarmingspotensial 25 ganger kraftigere enn karbondioksid og har et 12-årig atmosfærisk livsløp. Det er beregnet at landbruket står bak 50-60 % av utslipp av metan. Av dette utgjør metanutslipp fra drøvtyggere 15-33 % *.

Metan i vomma gir tap av energi Det er beregnet at drøvtyggere taper

34

SAMVIRKE

#08 2017

5-15 % av bruttoenergien i fôret på grunn av produksjon av metan i vomma. Metanproduksjonen i vomma er en mikrobielt drevet prosess for å fjerne overskudd av hydrogen. Det nye produktet vi nå tilsetter i FORMEL Biff sortimentet vil blokkere deler av denne energikrevende prosessen og har i forsøk redusert produksjonen av metan, og dermed utslipp av metangasser med 15-20 %. Når vi kan påvirke og redusere produksjonen av den energikrevende metanproduksjonen i vomma vil vi øke utnyttelsen av fôret. Det vil i praksis si at en får mer kg kjøtt på samme mengde fôr, som igjen er positivt for økonomien til produsentene. Samtidig vil produksjonen skje på en mer miljøvennlig måte.

Felleskjøpet tar økte krav om en bærekraftig husdyrproduksjon og reduksjon av klimagasser på alvor. Det gjør vi gjennom en rekke prosjekter knyttet mot klimasmarte tiltak i l­ andbruket.

Det er gjort en rekke vitenskapelige fôringsforsøk i Europa som dokumenterer virkningene av Agolin Ruminant til både okser og mjølkekyr, også på grasbaserte rasjoner. Se tabell 2 der det er referert til fire forsøk som er gjort på storfekjøttproduksjon.

Valg av oppfôringsstrategi Når en skal velge oppfôringsstrategi (se tabell 1) på oksene er det viktig å ta utgangspunkt i gårdens ressursgrunnlag.

• Har du god tilgang på billig og godt grovfôr kan en grovfôrbasert produksjon med lite kraftfôr (1-3 kg) være lønnsomt hvis tilgang på dyr harmonerer godt med antall bingeplasser en har tilgjengelig.

Har en derimot svært god tilgang på fôringsdyr og grovfôrressursene er flaskehalsen, kan en mer intensiv oppfôring (4-5 kg kraftfôr) være å anbefale.

• Rasen påvirker oppfôringsstrategien.

Tunge raser som Limousin, Simmental og Charolais eller krysninger med disse, tilsier en intensiv oppfôring, da de kan fôres tunge uten at en trenger å være redd for fettrekk. Ofte anbefales 4-6 kg kraftfôr på de tunge rasene. Lettere raser som Hereford og Aberdeen Angus bør ha en noe mer moderat framfôringsintensitet, i alle fall hvis en ønsker å oppnå høge slaktevekter. Ofte anbefales 2-4 kg på de lette rasene, avhengig av grovfôrkvalitet og ønsket slaktevekt/ slaktealder. NRF-oksene er fleksible.

De kan oppnå både god tilvekst på tidlig høstet grovfôr, men også tåle intensiv oppfôring med større kraftfôrmengder.

Mengde kraftfôr til NRF-okser varierer fra ca. 2 kg på grovfôrbasert produksjon til 5 kg på mer intensiv oppfôring.

ENDA BEDRE: FORMEL Biff-serien vår har nå blitt enda bedre etter at Agolin Ruminant tilsettes fra september.

Bedre fôreffektivitet •

•

•

•

•

• Tilgang på alternative fôrmidler som eget korn, brød, poteter etc. kan være interessant hvis prisen er en del lågere enn kraftfôr. Det beste er å benytte en fullfôrblander hvis en skal anvende slike fôrmidler. Det gir en mest mulig homogen rasjon.

• Strategifôring kan være interessant hvis en har mulighet til å bruke to kraftfôr-

typer. Spesielt NRF-okser har et høgere proteinbehov de første 10-12 månedene og det kan derfor være mulig å bruke et billigere/mer proteinfattig kraftfôr i sluttfôringa. De tyngre rasene har et høgt proteinbehov gjennom hele oppfôringsperioden så til disse er det ikke så mye å hente økonomisk som hos for eksempel NRF.

Forsøk med Agolin Ruminant i rasjonen viser forbedret fôreffektivitet på 5–8 % – mer kjøtt produsert per kg tørrstoff dyret tar opp. Økt antall bakterier i vom vil gi bedre utnyttelse av grovfôret.

Fôreffektivitet er et mål på hvor mye tilvekst oksen har i forhold til hvor mye fôr (kg TS) den eter.

Jo mindre fôr per kg tilvekst, jo mer effektiv fôring.

Når mengde fôr går ned – eller tilveksten går opp – vil målet for fôreffektivitet (FCR) reduseres.

• Ønsker du å diskutere oksefôring eller vil ha besøk av en av våre fagkonsulenter, kontakt oss på tlf. 03520. * Kilde: Animal Nutrition 2015: Dietary sources and their effects on animal production and environmental sustainability: Metha Wanapat, Anusorn Cherdthong m fl.

Tabell 2: Fôringsforsøk i Europa som dokumenterer virkningene av Agolin Ruminant.

Forsøk

Periode

Antall dyr

Tyskland

10 mnd

>100 dyr i hver gruppe

Italia

6 mnd

580 dyr totalt

Fôropptak (kg TS) 10,41 vs.

10,73* (- 3%)

Daglig tilvekst (g/dag)

Fôreffektivitet (FCR)

(1333 gram vs. 1261 gram i kontroll*)

7,81 vs. 8,51*

+ 72 gram i økt tilvekst

Forbedret fôreffektivitet med 8,2%

Ikke oppgitt

okser

+ 70 gram i økt tilvekst (1470 gram mot 1400 gram i kontroll*)

kviger

+ 80 gram i økt tilvekst (1060 gram mot 980 gram i kontroll*)

England

86 dager (sluttfôring)

> Over 80 i hver gruppe

12,1 vs. 13,5* (-10,4%)

727 gram vs. 699 gram i kontroll* (+4%)

Italia **

46 vs. 136 dager

30 dyr i hver gruppe

Ikke oppgitt

+125 gram i økt tilvekst 1380 g/d over 136 dager vs.

1255 g/d over 46 dager

8,8 vs. 9,44* (Forbedret fôreffektivitet med 6,8 %)

* Kontroll: Forsøkene er sammenligningsforsøk, det vil si at det er minimum to grupper med dyr som får samme fôrrasjonen.

Kontrollgruppa får ikke tilsatt Agolin Ruminant mens den andre får tildelt dette produktet. ** Begge gruppene har fått Agolin Ruminant, to grupper: 46 dager vs. 136 dager for å dokumentere virkningen over lengre tid.

SAMVIRKE

#08 2017

35

FAG HUSDYR

Hva gjør vi når grisen biter haler?

God dyrevelferd hos gris er viktig både for ­næringas omdømme og bondens økonomi.

En gris som trives presterer bedre. Både kraftfôr­ leverandøren og bonden bør derfor samarbeide for å unngå utfordringer som halebiting.

Tekst: Victoria Bøhn Lund, fagrådgiver svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

F

oruten å være en velferds­ utfordring gir halebiting et økonomisk tap for bonden.

Behandling koster, og en gris med alvorlig halesår må holdes igjen før den kan sendes til slakt.

Grisen er fra naturens side et aktivt dyr som liker å rote i jorda på jakt etter spiselige objekter. Når grisen settes i et relativt ensformig miljø i bingen vil den lett kjede seg og bli stresset. Dette kan gi utslag i atferdsproblemer som halebiting.

Flere produsenter melder om at dagens slaktegris er mer urolig enn tidligere.

Faktorer som vil bedre miljøet blir dermed enda viktigere.

Fiber og formaling i kraftfôret En toppidrettsutøver som dagens gris faktisk er vil være sensitiv for et feil­ balansert kraftfôr. Felleskjøpet Agri jobber kontinuerlig for at kraftfôret vårt sikrer grisen et optimalt næringsinnhold som ivaretar både høy produksjon og god dyrevelferd. Vi er spesielt oppmerksomme på rett type fiber i kraftfôr­ blandingene. Felleskjøpet tilsetter riktig type fiber i de kraftfôrblandingene der det er behov for det, dette gjelder alle kraftfôrtyper.

AKTIV GRIS: Aller best som aktivitet fungerer «leker» som halm, grener, rep og vedkubber da disse holder på grisens oppmerksomhet.

36

SAMVIRKE

#08 2017

Et annet virkemiddel er partikkel­ størrelse, det vil si fordelingen mellom fine og grove biter i kraftfôret. Noe av kraftfôret bør være grovere for å tilføre struktur til magesekken, sam­ tidig som mye skal være finmalt for god fôrut­nyttelse og tilvekst. Her setter vi

s­ pesifikke krav til riktig forhold mellom fint og grovt i de ulike blandingene.

FORMAT Trivsel Felleskjøpet lanserte i vår en tiltaks­ blanding ved halebiting: FORMAT Trivsel. Denne gis ved siden av kraftfôrrasjonen som et aktiviseringsfôr.

FORMAT Trivsel sin store pelletsstørrelse gjør det enkelt for grisene å leke og rote med fôret. I tillegg inneholder FORMAT Trivsel mye roesnitter som gjør grisen mett og rolig, samt viktige mineraler for å stoppe halebiting.

Aktiviser grisen!

I tillegg til valg av riktig kraftfôr er det flere ting bonden selv kan gjøre for å bedre dyrevelferden i besetningen og forebygge halebiting. Grovfôr er en av de viktigste og enkleste tiltakene for å bedre dyrevelferd i fjøset. Dyra får både tilfredsstilt behovet for å rote og de får tilført fiber og magefyll som gir metthets­følelse.

I tillegg bør grisene få tildelt leker og annet sysselsettingsmateriale. Her er det

nyhetens interesse som gjelder, så bytt leker ofte! Aller best fungerer «leker» som halm, grener, rep og vedkubber da disse holder på grisens oppmerksomhet.

Ventilasjonssystemet Følg også med på ventilasjon og tempe­ ratur i avdelingen. Store skifter mellom dag- og nattemperatur kan være ­utfordrende for et ventilasjonsanlegg.

Det er utrolig viktig at ventilasjonen ­fungerer som den skal. Dersom grisen blir for varm eller utsettes for trekk vet vi at disse faktorene bidrar til stress og raskt kan utvikle seg til halebiting!

Her tilbyr Felleskjøpet s­ erviceavtaler på klimaanlegg levert av oss der du kan få hjelp til å kontrollere at anlegget fungerer.

Tørrstoffprosent og fôrkurve Svineprodusenter som bruker våtfôringsanlegg har enda et verktøy de kan benytte seg av. Å redusere tørr­ stoffprosenten i våtfôrblandinga vil gjøre at vannmengden øker og grisen spiser dermed et større volum per måltid.

Dette vil gjøre grisen mer mett. Slakte-

gris på restriktiv fôring kan gjerne ha en tørrstoffprosent på 19–20 % etter 100 kg levende vekt. Halebiting oppstår som oftest på grunn av stress og sultfølelse er noe som stresser dyrene. Ved utbrudd av halebiting kan man øke fôrkurven om man fôrer restriktivt.

Forebygg halebiting • Grovfôr • Leker som trigger nysgjerrighet • FORMAT Trivsel • Kontroll av ventilasjonsanlegg • Justering av fôrkurve og tørrstoffprosent ved våtfôr

Pluss Sau

Mineralstein Pluss Sau Mineralstein er et allsidig tilskuddsfôr som passer til bruk både på beite og innefôring.

Produktet har god smakelighet og har et mineralog vitamininnhold som er tilpasset sauens behov.

Mineralsteinen har vært testet i regi av Felleskjøpet Fôrutvikling og kan vise til svært gode resultater når det gjelder opptak og bruksegenskaper.

Pluss Sau Mineralstein passer i de fleste saltslikkesteinholdere.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#08 2017

37

FAG HUSDYR

Presisjonshusdyrhold:

Fremtidens husdyr­hold er her nå Presisjonshusdyrhold er det største fremskrittet innen hold av husdyr siden kraftfôret. Det er min påstand. At Felleskjøpet tar en sentral rolle i denne utviklingen er derfor en selvfølge.

Tekst og illustrasjon: Hanne Christine Øverli, produktsjef fjørfe Foto: Petter Nyeng

FLERE FAKTORER: Presisjonshusdyrhold handler både om bedre dyrevelferd, dyrehelse, mer effektiv produksjon, økt matvaresikkerhet, forenklet dokumentasjon og reduserte utslipp av klimagasser.

P

resisjonshusdyrhold, eller Precision Livestock Farming (PLF), handler om å bruke avansert teknologi underveis i produksjonen for å forbedre effektiviteten. Data samles inn via ulike sensorer fra enkeltindivid og/eller flokk og gir bonden et mål for hvordan produksjonen går underveis. ­Prinsippet

38

SAMVIRKE

#08 2017

om innsamling av data fra huset er ikke nytt. Men vi tar nå steget fra den analoge verden og over i den digitale og autonome. En overvåkning i sanntid gir oss mulighet til å oppdage utfordringer tidligere og gjøre tiltak for å forbedre.

Presisjonshusdyrhold kan gi effekter på flere områder. Vi snakker bedre dyre­ velferd, bedre dyrehelse, mer effektiv

produksjon, økt matvaresikkerhet, forenklet dokumentasjon og reduserte utslipp av klimagasser. Dette kommer dyrene, bonden, næringen, miljø og forbrukeren til gode.

EUs PLF-prosjekt WHO har sagt at verdens behov for kjøtt, egg og melk vil øke med 70 % innen

Fôrtilgang

Vekst

Vekt

FIGUR 1: Ved å overvåke kyllingens daglige tilvekst mot en prognose, vil man ved å kontrollere innsatsfaktoren fôr kunne styre mot et ønsket sluttresultat.

Prognose

Tilbakemelding

Ønsket mål

«Da kraftfôret ble vanlig på slutten av 1800-tallet var dette et stort og viktig steg for å mette en økende befolkning.»

2050. Med denne framtidsutsikten, er det viktig at den økte ­etterspørselen etter disse produktene ikke går på bekostning av dyrevelferd, dyrehelse og miljø. Allerede i dag er den ­moderne husdyrproduksjonen kritisert for ikke å ta nok hensyn til dette. Hvordan kan vi så produsere mer med mindre utslipp og samtidig ta vare på enkelt­ individets helse og velbefinnende? EU startet et prosjekt for å finne svar på disse spørsmålene. EU-PLF brukte ny teknologi fra ­laboratorier og industri og laget en mal for hvordan dette kunne brukes i ­husdyrproduksjonen. Dermed kan andre videreutvikle og installere praktisk håndterbare systemer som bonden kan ta i bruk i sin daglige drift i fjøset. Med i prosjektet var husdyr­ produsenter fra flere land, forskere og produktutviklere. Målet var å sette i gang en prosess med innovasjon og etterspørsel etter slike systemer. ­Mye tyder på at prosjektet har lykkes. Nye sensorer og overvåkningssystemer er i dag kommersielt tilgjengelig.

Husdyrprodusentene er i dag svært presset på mange områder. ­Forbrukeren og dagligvarehandelens krav om ­rimeligere mat kan stå i kontrast til krav om økt dyrevelferd og dyrehelse av de samme aktørene. I tillegg blir husdyr­produksjon beskyldt for å være en miljøversting. Krav om bærekraftig

­ roduksjon og klimasmart landbruk p er nært forestående. Er det mulig å ­kombinere alle disse kravene og samtidig sitte igjen med en anstendig lønn?

Teknologi møter biologi Ved bruk av metoder tilpasset presisjons­husdyrhold er det mulig å kontrollere produksjonsprosessen.

Dataprogrammer som analyserer data fra styringssystemer og sensorer i huset vil sammen med historiske data, kunne kalkulere prognoser. Dette gir muligheter for å bedre økonomiske nøkkelfaktorer. Et eksempel på dette i slaktekyllingproduksjonen, er å styre tilvekstkurven ved bruk av ulike fôr­ program slik at målvekten nås uten for mye tap i ascites, beinproblemer eller høyt fôrforbruk. Dette er god økonomi for bonden og god dyrevelferd.

Ved bruk av ny sensorteknologi vil nye parametere tilføres likningen.

Overvåkningskameraer i kylling­huset kombinert med dataprogrammer som registrerer bevegelsesmønstre kan avdekke ugunstige klimaforhold eller sykdom. Lydsensorer som r­ egistrerer lydnivå og lydmønstre kan fange opp stress og sykdom. Bonden får her flere øyne og ører som gir verdifull ­informasjon om dyras velvære og helse.

Tiltak og behandling vil kunne bli satt i verk på et langt tidligere tidspunkt.

Dette sparer bonden for ekstra utgifter og produksjonstap.

Dyret i sentrum En fellesnevner for de teknologiske løsningene er at de har dyret/dyrene og gården i fokus. Ved å gå ned på enkelt­ individnivå vil man kunne møte dyrets behov så tidlig som mulig. I bunn ligger tanken om at et dyr som har det bra produserer godt. Kontroll over innsatsfaktorene og effekten av dem bidrar til helheten og vil gi bonden mulighet til effektiv produksjon og samtidig passe på dyrets velferd. Ringvirkningene er store.

Fra enkeltindivid, til flokk, til gård, næring, leverandører, forbruker og til menneskeheten og miljø.

Kraftfôret Da kraftfôret ble vanlig på slutten av 1800-tallet var dette et stort og viktig steg for å mette en økende befolkning.

Kraftfôret økte produktiviteten til husdyra og hindret mangelsykdommer og død både hos folk og dyr. Dette var da den industrielle revolusjon kom til landbruket. Presisjonshusdyrhold blir også omtalt som en husdyrrevolusjon som er helt nødvendig for å møte fremtidens behov for mat. Som kraftfôret den gangen ga bonden nye muligheter, gir presisjonshusdyrholdet bonden mulighet til å ta steget inn i fremtiden nå.

SAMVIRKE

#08 2017

39

LANDBRUKSJUSS

INNKREVING AV FESTEAVGIFT: Skal du innkreve festeavgift må du gjøre det før nyttår. Hvis ikke, må du vente i 30 år. (Illustrasjonsfoto: Espen Bratlie/Samfoto/Scanpix).

40

SAMVIRKE

#08 2017

Husk å kreve ny festeavgift før årsslutt Grunneiere som har måttet finne seg i at festekontrakter ble forlenget på samme vilkår som før i henhold til tidligere lov, må kreve ny tomtefesteavgift nå i 2017. Neste mulighet er først om 30 år.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat/partner, Østby Aarskog advokatfirma AS

D

ette er innholdet i overgangsreglene i den lovendringen som Stortinget vedtok i 2015 etter den såkalte Lindheim-dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). EMD konkluderte da med at grunneiernes (bortfesternes) eiendomsvern i Den europeiske menneskerettskonvensjonen første tilleggsprotokoll artikkel 1 (EMK TP1-1) ble krenket når festerne, ved utløpet av

festekontrakten, kunne kreve festeforholdet forlenget på samme vilkår som før.

Ny festeavgift Grunneier (bortfester) kan fortsatt kreve ny festeavgift lik 2 % av tomteverdien (råtomtverdien) i henhold til lovendringen for forlengelser som etter utløpet av avtalt festetid har funnet sted på samme vilkår som før i tiden fra 1. januar 2006 og frem til 1. juli 2015.

Dette må imidlertid gjøres senest i løpet av inneværende år. Normalt er den nye festeavgiften begrenset til lovens maksimum, som for 2017 er NOK 12 055 per dekar tomt eller per tomt mindre enn ett dekar. Neste mulighet for å kreve slik regulering av festeavgiften er i beste fall om 30 år.

Grunneiere bør derfor nå kjenne sin besøkelsestid.

Ny dom om arv, odel og åsetesrett

H

øyesterett avsa 5. april i år dom i en sak der en dødssyk far kort tid før han tok sitt eget liv hadde solgt en odelseiendom til sin yngste sønn. Den eldste sønnen, som var bedre odelsberettiget, mente han hadde rett til å overta gården på dødsboskiftet etter faren, og at han da skulle ha åsetesfradag i henhold til odelsloven § 56.

Krav om testamente?

Fra den eldste sønnen ble det forgjeves gjort gjeldende at farens overføring til den yngste sønnen var dødsdisposisjon som ville krevd testamente. I så fall ville overføringen vært ugyldig slik at eien-

dommen måtte føres tilbake til dødsboet.

Eiendommen kunne deretter utlegges den eldste sønnen til åsetestakst.

Livsdisposisjon Høyesterett kom enstemmig til at overføringen var en livsdisposisjon, og måtte respekteres av den eldste sønnen.

Selv om den dødssyke faren solgte til den yngste sønnen kort tid før han tok sitt eget liv, mente retten at overføringen hadde realitet «i levende live» for faren.

Høyesterettsdommen Dommen er et eksempel på at domstolene i svært få tilfeller underkjenner overføringer gjort i arvelateres siste

livsfase selv om motivet må anses å være og fordele arven eller omgå odels- eller åseteregler. I denne saken slo Høyesterett fast at dersom den eldste sønnen likevel ville kreve å overta eiendommen, måtte han gjøre sin odelsrett gjeldende på alminnelig måte, og da uten at han ville ha krav på åsetesfradrag i henhold til odelsloven § 56.

Dommen er interessant ut fra et både arverettslig perspektiv for grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner og ut fra forholdet til odelsloven, herunder regler om åsetesrett og -takst.

SAMVIRKE

#08 2017

41

Gi FORMEL Biff hvis du er opptatt av klima og økonomi!

FORMEL Biff er vår kraftfôrserie utviklet spesielt for oppfôring av okser. Vi har nå tilsatt en ny komponent i FORMEL Biff-sortimentet som i forsøk har gitt betydelig økning i fôreffektivitet og lavere utslipp av metangass.

Vi bidrar derfor til enda bedre tilvekst på oksene, bedre økonomi for bonden og reduserte klimagassutslipp.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no

42

SAMVIRKE

#08 2017

BRUKTMARKED ­

ØNSKES KJØPT MF 35 X el. lignende, i god stand.

Tlf. 415 17 000 (Akershus)

President ­kornbehandlingsutstyr, ­rimelig. Tlf. 970 70 882 el. e-post: ­sundbygard@gmail.com (Buskerud)

Slitesko til JD 1042 skjærebord 10’ (3 stk).

Tlf. 970 74 801

Ekko potet- og grønnsakvasker, lite brukt, tørr på gulvet, vaskevannet kan føres ut, lagret inne. Maskinen fremstår som ny. Tlf. 414 96 811

TIL SALGS John Deere 644 Premium rundballepresse hogges for salg. Deler kan passe til JD 565, 568 ,575, 578, 744, F440M og F440R. Kontakt Felleskjøpet Agri, avd.

Skjåk, tlf. 970 83 190 eller 992 65 902 Kverneland 3-skjærs plog, 14”, kr 15 000,-. Hardi sprøyte, m/hydr.

Bomløft, 600 liter, 10 meter, kr 18 000,-.

Nokkia kombi, 2,5 meter, slep, 1 500 kg gjødselbeholder, 600 kg såkornbeholder, kr 3 000,-. Vicon høyrive, kr 1 500,-.

Slodd, 5 meter, 3-brandet, kr 3 000,-.

Kornblåser, tørke, m/rør, kr 2 000,-.

Gammelt hyppeutstyr, m/rør, kr 1 000,-.

Kastehjulsopptaker på 3-pkt., kr 1 000,-.

Tlf. 922 22 726 Brøyt X2B og X20, delemaskiner, skuffer og syl., mm. Tlf. 415 17 000 (Akershus) Nye traktorkjetting: 1 par 320/70X24 (11,2/10x24) S809, kr 2.500,-. 1 par 420/70x30 (16,9/14x30, 9 mm., kr 3 500,-.

1 par 16,9/14x30, 10 mm., litt brukt, kr 2 000,-. 52 drensrør, ca. 1000 m, kr 5,per m. Pris kan diskuteres. Tlf. 995 67 627 (Telemark)

Ålø Quicke blokkskjærer, kr 8 000,-. ­Serigstad fleksifid, kr 25 000,-. Moi gjødsel­propell, kr 5 000,-. Stavsjø tvillinghjul, 13.6x38, kr 3 000,-. Orkel T5 tilhenger, kr 6 000,-. Hassia SK 55 potetopptaker, kr 25 000,-. Ekensgård potetsetter, 4 rader, kr 5 000,Tlf. 63 95 10 51 el. 911 53 316 Underhaug 700 avlesservogn, m/kastevals, god stand, rimelig. Tlf. 900 37 052 (Nord-Trøndelag) Selges gr. avvikling: Bøgballe 500 kunst­ gjødselspreder, god som ny, nypris kr 45 000,- selges for kr 16 000,-. Serva kompressor, 2-syl., 2 trykktanker, 3 hk, stillegående, nesten ikke brukt, m/2 hjul, vekt 20 kg, kr 2 800,-. Tlf. 993 81 160 (Østfold) Tim 35 N avlesservogn, m/kastevalse og vidvinkel kraftoverføringsaksel, kr 10 000,-.

Taarup fôrhøster DM 1350, m/el. styring, kr 5 000,-. AKO el. gjerdeapparat, mobil Power AN 1300, m/solcellepanel, kr 2 000,-. Alle priser pluss mva.

Tlf. 480 41 437 (Buskerud)

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

SAMVIRKE RETTER I Samvirke nr. 7 side 39 kom vi i skade for å bruke feil bildetekst på bildet av høne­veranda.

Klimasmart landbruk på Kraftfôrmøtet

Norin er testet i Norge

Årets Kraftfôrmøte hadde Klimasmart landbruk som hovedtema i år.

Klimasm side 8 Kraftfôr art landbruk på møtet

Den svenske høsthvetesorten, Norin, har aldri tidligere vært prøvd i Norge. Nå har noen få kornprodusenter forsøkt den. side 30

FORMEL Biff skal redusere metanutslipp Fra 1. september har Felleskjøpet tilsatt essensielle oljer i kraftfôr til okser. Hensikten er å redusere metangasser med 15–20 %. side 34

Samvirke #08 Samvirk # e 08

112. ÅRG

ANG

Riktig tekst skulle vært: Eksempel på ­uteområde som tilbyr hønene mange ­gjemmesteder og skydd. Bildet er fra Midtre Sørum gård i Hole, Buskerud. (Foto: Silja Eriksen).

112. ÅRGANG

Årets Kraftf landbruk ôrmøte hadde Klima som hoved side 8 tema i år. smart

Norin er testet i Norg Den svens e ke høsth

aldri tidlige vetesorten, noen få re vært prøvd i NorgeNorin, har kornprodus side 30 enter forsøk . Nå har t den.

FORMEL metanu Biff skal redu sere tslipp Fra

1. septe essensielle mber har Felles kjøpet tilsatt September er å redus oljer i kraftfôr til okser ere metan side 34 gasser med . Hensikten 15–20 %.

2017

Grovfôret som regnet bort Grovfô ret so m reg net bo rt

Store nedbørsmengder i sommer har gjort atSept Jan Norvald ember 201 Steig har 40 prosent mindre grovfôr enn normalt.

7 Det betyr at fôrplanen må endres.

Store ned side 18 Steig har børsmeng der i som Det bet 40 prosent mindre mer har gjort yr at fôrp lanen må grovfôr enn at Jan No side 18 rvald endres norma . lt.

KJØPER MASKINER OG REDSKAP

SLIPING AV KNIVER

Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser, kombipresse og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF) fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter maskiner over hele landet. Mobil: 968 10 381 eller e-post: tomek766@vp.pl

…til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 23. OKTOBER 2017

SAMVIRKE

#08 2017

43

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

k alltid

NB! Hus ingen Strø i b

• l pr dyr • Area le materia • Rote

Tilskuddsfôr mot stress -

Nytt ! tilskuddsfôr

FORMAT Trivsel i bingen!

FORMAT Trivsel er tilskuddsfôret for dagens aktive slaktegris.

Blandingen har 12 mm pellets proppfull av fiberråvarer og viktige mineraler. Munnfullen som både metter magen og beriker dagen.

Tilskuddsfôr med 12 mm pellets til slaktegris: •

Gis som supplement til kraftfôret

•

Stimulerer naturlig utforskertrang

•

Roesnitter skaper god metthetsfølelse

•

Komponenter som motvirker stress Tlf. 03520 • www.felleskjopet.no