Samvirke 8 2018

113. ÅRGANG

Vil løfte bonderesultatet

Med diesel i blodet

Dyppluting av halm

– Ytterligere forbedring av FKA-resultatet gir bonden et sterkere Felleskjøp i ryggen, sier styreleder Anne J. Skuterud og ­konsernsjef John Arne Ulvan. side 6

Åsmund Malum, Levanger, har fem store John Deere-traktorer i bruk. Han driver som entreprenør med fokus på gjødselspredning. side 30

Simen Hulleberg, Næs i Hedmark, holder en gammel tradisjon i hevd. – Halm er en fôrressurs og hos oss er det en viktig del av grovfôret, sier han. side 38

Samvirke

#08

September 2018

Høstkorn-rekord Theodor Gauterud har gjort som mange andre og sådd mye av arealet med høstkorn. Årets etablering av høstkorn og høstraps slår alle rekorder. side 16

Økt lønnsomhet med FORMAT Vekstmodell

Nyhet!

Alle FORMAT-kunder tilbys nå FORMAT Vekstmodell som er et nytt web-basert oppfølgingsverktøy for slaktegrisprodusenter. Med FORMAT Vekstmodell øker du kunnskapen om dyras tilvekst gjennom hele innsettet, og kan optimalisere fôringen slik at kostnadene blir mindre samtidig som slaktevekten er optimal.

Ta kontakt med din fagkonsulent for kostnadsfritt å komme i gang med en smartere griseproduksjon.

Ola Nordmann

FORMAT Vekstmodell er et produkt i Felleskjøpets SmartHold-konsept for bedre og mer effektivt dyrehold.

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#08 2018

Samvirke Samvirke viser sin styrke

G

jennom hele våren og sommeren har s­ amvirkene samarbeidet med bonden for å gi landbruket og alle bønder i Norge best mulige ­forutsetninger gjennom ­tørkeperioden. Innsatsen til alle bønder og ­samarbeidet på tvers mellom Felles­ kjøpet, TINE, ­Nortura og NLR har vært helt ­avgjørende, og vil fortsatt være svært viktig utover høsten for å komme ­gjennom utfordringene sesongen har skapt.

Og det er tunge løft som tas, som koster både økonomisk og for våre ansatte.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 12.09.2018 Neste nr. utkommer: 24.10.2018

#08 2018

Dette er risiko man normalt ikke ville tatt om man kun hadde tanke for ­selskapenes overskudd. En ­forutsetning for å ta slike tunge løft er selvsagt kraft og rygg til å bære denne børa. Vi har også tidligere brukt vår økonomiske styrke på tilsvarende måte både når vi kjøpte ­Stavanger Havnesilo, og ved å kjøpe kornlagre for å få ro rundt markeds­ ordningen for korn. Slik er vi som samvirke med og trygger næringen som helhet.

Styrken i samvirkene handler om oppslutning gjennom ­samhandling og selvfølgelig god drift i den ­enkelte samvirkevirksomheten. Skal ­samvirkene beholde sin styrke, og evne til å ta ekstraordinære løft på vegne av hele næringen, er vi avhengig av at bonden slutter opp om og handler med ­samvirkene til enhver tid. Utenlandske aktører som etablerer seg i markedene våre, gjerne ikledd norsk drakt og navn, kommer nok ikke til å prioritere slik vi har gjort i en krise som den vi har ­opplevd i sommer.

Felleskjøpet har iverksatt mange tiltak både sammen med andre og på egen­ hånd gjennom sommeren for å bøte på utfordringene årets sesong har skapt.

Det startet med viktige fagmøter og nå jobber vi med å ta imot importen av 30 000 rundballer med grovfôr fra Island. Parallelt med at vi har jobbet med å finne egnet grovfôr til import, har ­berging av alle tilgjengelige ­norske ressurser vært hovedprioriteten vår.

Derfor har vi tatt et stort ansvar med innførsel av vår egen halmgaranti.

Kornprodusenter som tar vare på halm

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

gjennom pressing og pakking gis en kostnadsgaranti, og får slik en større økonomisk forutsigbarhet knyttet til behandling av halm. Hele næringen vil nyte godt av at halmen tas vare på til dyrefôr, og kornprodusenten som gjør denne viktige jobben har en nødvendig sikkerhet. Årets halmgaranti har alene en total ramme på 170 millioner kroner.

I tillegg har vi på rekordtid utviklet et produkt kalt Ensil Halm sammen med Borregaard som skal bidra til å bevare halmens hygieniske kvalitet, og gjør det mulig å ta vare på halm også når det blir fuktig og rått i været. Årets sesong viser tydelig hvor viktig samvirkene er for næringen. Handle­ kraft, samarbeid og innovasjon er av avgjørende betydning for vår mat­ produksjon fremover. For meg er dette selve grunnpilarene i et samvirke, og vi ser at det gir resultater.

Men dette handler ikke bare om ­samvirkenes jobb. Jeg er imponert over pågangsmotet, kreativiteten og ­handlekraften tørkerammede bønder har oppvist denne sommeren. Derfor har jeg også tro på at vi kommer gjennom denne vanskelige vekstsesongen uten vesentlige varige skader for norsk mat­ produksjon. Sammen flytter vi fjell.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#08 2018

3

PÅ INNSIDA

Megasuksess med Dyregod-dagane Det årlige arrangementet av Dyregoddagane i Batnfjord, Gjemnes kommune på Nordmøre, ble avholdt 31. august til 2. september. Igjen ble landbruksmessen for både store og små en suksess. Besøks­ tallet økte fra 20 600 i 2017 til 22 100 i år.

Fredag var det 550 skoleelever på besøk.

10

Som bildet viser, flokket de seg rundt FKA sin stand der vi viste mye av det som tilbys landbruket, både på innendørs­ mekanisering, maskiner og tonnvarer.

Også ettermarkedsdelen var representert med en servicebil og -mekaniker.

20 Tilknyttet medlemskap i Felleskjøpet – når det er flere aktive drivere på gården Høstens arbeid i de lokale valgkomitéene er i gang. Det skal innstilles på årsmøte­ utsendinger, neste års lokale valgkomite og vararepresentanter. Alle som er ­medlemmer eller tilknyttede medlemmer i Felleskjøpet Agri er valgbare. Har du en ektefelle, samboer eller barn som er aktive i drifta? Vi oppfordrer til å registrere disse som tilknyttede medlemmer slik at de også er aktuelle for tillitsverv. Du registrerer tilknyttede medlemmer ved å kontakte Kundetjenesten på tlf. 72 50 50 50. Foruten å kunne påta seg tillitsverv har tilknyttede medlemmer rettigheter til de fleste fordeler i Agrol-avtalen. Mer om dette kan leses på www.felleskjopet.no/medlem.

41

Ung bonde-samling 9.-11. november

INNHOLD Skuterud og Ulvan om Bondeløftet....6 Digitale bønder i Gausdal................10 Tidenes høstkornareal....................16 Årets Kraftfôrmøte..........................20 Drøvtyggerskole..............................26 Entreprenør og John Deere-bruker...30 Tokvam gjør jobben........................33 Dyppluting av halm.........................36 Kraftfôr ved lav grovfôrandel...........38 Sterkere faglig økologisk................41 Kontraktdyrking såkorn i Trøndelag..44 Mer om Agroteknikk.......................46 Fordel å ta ugraset om høsten........48 Organisk gjødsel.............................51 Landbruksjuss................................52

Vi minner om Ung bonde-samlingen i november for nåværende og potensielle unge bønder. Samlingen har både sosiale og faglige innslag innen relevante temaer.

Se for øvrig Samvirke 7-18. Elektronisk påmeldingsskjema finner du på www.felleskjopet.no/medlem og ved å søke opp «ung bonde-samling 2018» på Facebook.

AgroKonsert i Spektrum 9. november braker det løs i Oslo Spektrum med AgroKonsert i tilknytning til Agroteknikk. På scenen står DDE, Postgirobygget, Byting, Loveshack og Beist. ­Billetter selges gjennom www.ticketmaster.no. Mer info på Facebook ved å søke opp «agrokonsert».

Samvirke med Samvirke Junior Med dette nummeret får du tilsendt Samvirke Junior. Hensikten med bladet er å fortelle barn og unge i alderen 7-13 år om norsk landbruk og ­matproduksjon. Dersom du ikke har bruk for bladet selv, kanskje du kan gi det til noen som passer inn i ­målgruppen?

Vi sender også ut ca. 1500 eksemplarer

4

SAMVIRKE

#08 2018

som klassesett til bruk i ­undervisningen på barneskolen. Kjenner du noen som er lærer for dette trinnet? Kontakt redak­sjonen og oppgi antall, adresse til skolen og kontaktperson. Vi sender ut bladet gratis til de som vil bruke dette i ­undervisningen.

Forespørsel kan sendes til: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

VANN GATOR

SUPERNØGD: Henrik Lund er supernøgd med sin Gator som han vann ved deltaking på krinsmøte sist vinter.

Vann Gator på sitt fyrste krinsmøte I vinter deltok Henrik Lund (21) frå Tjølling på sitt fyrste krinsmøte. – Under møtet registrerte vi oss utan å tenkje noko meir på det, og så fekk eg plutseleg ein telefon i mars, fortel Lund.

FEIRET MED KAKE: Vann Gator og fekk kake.

Tekst og foto: Eirik N. Fotland

B Avant e5.

lant 6000 deltakarar på årets krinsmøter var Lund ein av to heldige vinnarar. Vinnarane kunne velje mellom ein John Deere XUV865M Gator eller ein

Styreleiar Anne J. Skuterud kunngjorde vinnarane på årsmøtet, der Lund fekk tatt båe køyretøya i nærare augesyn.

Valet vart enkelt for Lund.

– No har eg endeleg fått den og er super­ nøgd så langt, fortel han frå bakplanet på Gator’en.

Han oppdaga raskt at dette nok vert ei praktisk maskin i drifta på garden.

– Eg kjem nok til å nytte den til ein del mindre oppgåver som rydding langs åkerkantar og jordprøver, sa han før han køyrde av garde for å teste maskina litt meir.

SAMVIRKE

#08 2018

5

ORGANISASJON

Resultatløft skal sikre Bondeløft Felleskjøpet Agri vil løfte resultatet for å løfte bonden. I andre fase av ­strategien Bondeløftet er målet å forbedre driften med en halv milliard i året.

– Ytterligere bedring av resultatene er n ­ ødvendig for å sikre at bøndene har et sterkt Felleskjøp i ­ryggen også i framtida, sier styreleder Anne J. Skuterud og konsernsjef John Arne Ulvan.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

F

elleskjøpet Agri har levert ­stadig bedre resultater de siste åra. Likevel mener konsern­ ledelsen og et enstemmig styre at det er nødvendig å løfte resultatene ytterligere.

– Nå skal vi bratte kurven og løfte oss ytterligere de neste åra. Vi møter tunge trender som påvirker oss, blant annet en stadig raskere teknologisk utvikling og økende konkurranse. Styret ønsker å styrke Felleskjøpets posisjon og da må vi øke vår konkurransekraft. Vi må jobbe mer effektivt og smartere. Kjernen i strategien vi har lagt er å hente størst mulig inntekter utenfor landbruks­ virksomheten for å kunne ha så lav margin som mulig overfor bonden. Det vi nå gjør, er for å styrke mulighetene til å kunne videreføre dette, sier Skuterud.

Bondeløftet 2020 Felleskjøpet Agri vedtok og satte i verk sin strategi Bondeløftet 2020 for to år siden. Bondeløftet var en videreføring av tidligere strategi, men med nye ­ambisjoner og mål og en spissing av virksomheten basert på hvordan de tillitsvalgte ønsket at Felleskjøpet skulle utvikle seg. Skuterud og Ulvan viser til at mye av strategien allerede er fulgt opp, som for eksempel kjøpet av Granngården som har økt aktiviteten i tilknyttede markeder og gjort Felleskjøpet til en nordisk aktør innen handel.

områder, og vi må løfte kompetansen i organisasjonen. Skal vi makte det, må vi skape enda bedre resultater enn vi har gjort til nå, sier Ulvan.

– Vår oppgave er å sikre at bonden har Felleskjøpet i ryggen også i framtida, og da må vi agere ut fra det vi ser. Vi må foreta store investeringer innenfor digitalisering, kraftfôrproduksjon, korn­ håndtering, avdelinger og mange andre

Skuterud og Ulvan legger vekt på at det er viktig for eierne å ha et Felleskjøp som også er i stand til å håndtere uforutsette og spesielle forhold.

«Nå skal vi bratte kurven og løfte oss ytterligere de neste åra.»

6

SAMVIRKE

#08 2018

– Felleskjøpet jobber alltid med ­betingelsene til bonden for å bidra til å holde prisene nede, men vi må også sikre konsernets økonomiske løfteevne for å ha nødvendig handlingsrom. Et solid konsern med god løfteevne er den beste garantien for at Felleskjøpet er der og kan serve bonden også i framtida, sier Skuterud og Ulvan.

– Det gjelder enten det er å sikre beredskapen slik vi gjorde ved å kjøpe ­Stavanger havnesilo, overta et større kornparti fra en konkurrent for å berge enighet om markedsordningen for korn, eller å tilby halmgaranti og kjøpe fôr fra Island under årets ekstreme tørke, sier Ulvan.

NYE LØFT: Styreleder Anne J. Skuterud og konsernsjef John Arne Ulvan varsler at det skal investeres betydelige summer i årene som kommer, og at driften samtidig skal forbedres med 500 millioner de neste 2-3 åra.

500 millioner Styret går gjennom status i forhold til strategiplanen i juni hvert år.

I forbindelse med at en nå er på vei inn i fase to av Bondeløftet 2020, er det fore­ tatt en grundig vurdering av marked, trender og konkurransesituasjonen og hvilke utfordringer dette gir Felleskjøpet.

Med bakgrunn i dette har styret ­enstemmig vedtatt et mål om å styrke driften med 500 millioner kroner i året.

Distriktsrådslederne fikk en orientering om styrets behandling og målene for fase to i Bondeløftet under sin samling i Lillestrøm i juni.

– En styrking av resultatet vil sikre at vi kan foreta de grep eierne etterspør og som vi mener er nødvendig, sier ­Skuterud og Ulvan, og trekker fram flere store investeringer som alt er vedtatt.

• Styrking av kraftfôrproduksjonen i Midt-Norge med nyanlegg og opp­ graderinger ved fabrikkene på Skansen i Trondheim og i Steinkjer.

• Utvikling av Min gård, Boka og den digitale kontakten med kundene.

• Videre oppgradering av avdelinger i

hele markedsområdet, blant annet med tanke på flere signalanlegg a la Kløfta.

• Utbygging av kornmottak, som nye siloer på Stange og siloutvidelser ­sammen med Østfoldkorn.

• Innføring av nytt data- og styrings­ system (ERP) i konsernet.

• Nytt Mesterbakeren-bakeri i Stavanger.

– Vi ser at vi kan drifte konsernet med ca. 200 årsverk mindre enn i dag, og ­planen er å justere bemanningen med 200 årsverk innen utgangen av 2020.

I snitt er dette en reduksjon på åtte prosent, men for støttefunksjonene vil reduksjonen være ca. 20 prosent, sier Ulvan, men legger til at det alltid vil være noen utfordringer i slike prosesser.

200 årsverk Bondeløftet fase to inneholder også et klart mål om betydelig effektivisering av driften.

Bonde-service – Vil Felleskjøpet opprettholde samme service overfor bonden med disse ­tiltakene?

– Vi gjør flere ting i organisasjonen. Et sentralt grep er å redusere avstanden fra førstelinjen til beslutningstaker.

For ­eksempel tar vi ut to ledd i butikk­ organiseringen. Slik får vi opp tempoet i beslutningene i organisasjonen. Vi fore­ tar også en gjennomgang av kostnadene i hele konsernet. Cernova har allerede gjort dette og er i ferd med å ta ned sin kostnadsbase og øke lønnsomheten. Nå går vi gjennom morselskapet og datter­ selskapene under de ulike forretnings­ områdene, inkludert Granngården, forklarer Ulvan.

– Det er vår klare ambisjon og en ­forutsetning for styrets beslutning. Vi må jobbe smartere og bruke pengene smartere. Rett og slett en mer dynamisk organisasjon, understreker Skuterud.

Ulvan trekker fram nytt logistikksystem og butikkdriften som eksempel.

– Vi er i ferd med å få samme type produkter i butikkjedene i Norge og Sverige. Det betyr innkjøps- og ­logistikkinnsparinger. I Norge går vi i tillegg over til i større grad å forsyne butikkene med varer ut fra sesong og

SAMVIRKE

#08 2018

7

ORGANISASJON

prognoser for etterspørselen i stedet for at hver enkelt butikk står for b ­ estillingen av varer. Slik blir vareforsyningen mer skreddersydd til salg og behov. Vi kan optimalisere ved å levere riktige pro­ dukter til riktig sted til riktig tid – og til riktig pris, poengterer han.

– Dette kommer til å bli godt mottatt når vi får det på plass. Tilpasset vare­ sortiment i butikken er viktig for bonden, og noe som har vært etterspurt, sier Skuterud.

Bruk Felleskjøpet!

– Bonden forventer at vi har delen de trenger på lager, og de forventer å få hjelp av kompetente personer når ­sprøyta står. Til syvende og sist ­handler dette om at vi alle må bruke vår egen serviceorganisasjon for å kunne opp­ rettholde tilbudet. Derfor er det så viktig at bøndene forstår forskjellen på samvirke og andre organisasjoner, og slutter opp om samvirke. Fra styret ser vi formidlingen av dette budskapet som en svært viktig oppgave, sier Skuterud.

– I dagens digitale verden har kundene stadig flere valgmuligheter og valg.

Skal vi kunne opprettholde styrken til samvirke, er oppslutningen om oss alfa og omega. Vår utfordring er å levere topp tjenester til riktig pris. Men i en verden der tilbudet og konkurransen bare øker, er det kjempeviktig å ha med seg his­ torikken og forståelsen av samvirke også framover. For den norske bonden vil et sterkt samvirke være minst like viktig framover som det var ved etableringen av Felleskjøpet i 1896, sier hun.

Handlingsrom til tørkeløft

K

onsernsjef John Arne Ulvan trekker fram årets tørke­ sesong som en god illustra­ sjon på hvor viktig det er at bøndene har selskaper med økonomi og handlekraft til å trå til når det virkelig trengs.

– Vår ambisjon er hele tiden at hus­ dyrbonden skal unngå unødvendig ­nedslakting av besetningen og at korn­ bonden skal komme så godt ut av en vanskelig sesong som mulig, sier Ulvan og viser til en lang liste av tiltak som Felleskjøpet enten har gjort på egenhånd eller sammen med TINE, Nortura, NLR og faglagene.

• Kornmottakene har vært åpne til tross for halv avling for å redusere ­belastningen for bonden.

• Felleskjøpet har lånt og leid ut maskiner og utstyr for å bistå med kapasitet og minimere risikoen for spredning av floghavre under halm­ berging.

• Felleskjøpet har vært med på fagmøter som til sammen har samlet opp mot 4000 bønder i sommer.

• Felleskjøpet er også med på nettmøter for å bistå med faglig hjelp og løsninger.

• Etablert nettløsning for halm- og grovfôrformidling.

• Etablert grovfôrteam som dekker hele landet.

• Etablert distribusjonsnett for halm så det er mulig å frakte den over hele landet.

• Etablert halmgaranti for hele landet.

• Utviklet og lansert et nytt produkt, Ensil Halm, for å ta vare på halmen.

• Jobbet med å skaffe til veie nødvendig film for pakking av halm.

• Jobbet med såvaretilgangen for ­kommende sesong.

• Jobbet med tilgangen på gjødsel for å møte det behovet sesongen har skapt.

– Det har vært en fantastisk innsats fra mange i Felleskjøpet gjennom våren og sommeren for å få dette til, og jeg

er imponert over både engasjementet, stå-på-viljen og kreativiteten for å finne ­løsninger, understreker konsernsjefen, som samtidig berømmer ­samarbeidet med de andre organisasjonene i ­land­bruket.

Ulvan understreker at det er et godt stykke igjen før en kan si at landbruket har kommet gjennom denne krisen, men at en med den dugnadsånden som er lagt for dagen av kornbonden ved å samle inn halm sammen med de andre tiltakene som er iverksatt, står relativt godt rustet til å håndtere fôrbehovet i vinter og våren som ligger foran oss. ­Forutsetningen er at husdyrbonden raskt legger om sin fôringsstrategi for kraft­ fôr ut fra den grovfôrmengden som er ­tilgjengelig på den enkelte gård.

• Det er iverksatt import av 30 000 rundballer grovfôrensilasje fra Island, og det er spesialtilpasset maskiner for lasting av rundballer i båt i forbindelse med importen.

• Det er klargjort anlegg og sikret råvaretilgang og transportkapasitet for større kraftfôrproduksjon.

SKAL GI TØRKELØFT: Årets tørkesesong er en god illustrasjon på hvor viktig det er at bøndene har selskaper med økonomi og handlekraft til å trå til når det virkelig trengs. (Foto: Yngve Ask).

8

SAMVIRKE

#08 2018

Et krevende grovfôrår kan håndteres med gode fiberrike kraftfôrløsninger fra Felleskjøpet FORMEL har kraftfôrtyper som kan erstatte inntil 50% av grovfôrmengden.

Selv med lite grovfôr, er det derfor mulig å opprettholde full husdyrproduksjon gjennom vinteren. For dyras helse og produksjon er det viktig med nok fiber i totalrasjonen.

Dyreslag

Kraftfôrtype

Kommentar

Mjølkeku

FORMEL Fiber Elite NY FORMEL Fiber Grovfôrmangel

Anbefales ved 20-30% grovfôrmangel Anbefales ved 30-50% grovfôrmangel

Okser

FORMEL Biff Intensiv

Anbefales ved intensiv fôring (6-10 kg/dag)

Ammeku

FORMEL Fiber Grovfôrmangel/ FORMEL Biff Intensiv

Kan gis for å dekke opp energibehovet ved redusert tildeling av grovfôr (1-6 kg/dag)

FORMEL Ammeku Konsentrat

Gir ekstra tilførsel av proteiner og mineraler i for eksempel halmbaserte rasjoner

Sau

FORMEL Sau Intensiv

Anbefales ved reduserte grovfôrmengder/lite fiber i rasjonen (opptil 0,7 kg/dag gjennom vinteren)

Geit

FORMEL Biff Intensiv

Kan benyttes som en del av fôrrasjonen for å erstatte grovfôr

Ta kontakt med oss i Felleskjøpet for en fôringsprat!

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no SAMVIRKE

#08 2018

9

DIGITALISERING

– Boka er enkel å bruke – Boka i Min gård er lett å komme i gang med og enkel å bruke, fastslår ­Inger Holen. Sammen med mannen Ove Skogstad og sønnen Kristian H ­ olen er hun i full gang med å bruke den nye Felleskjøpet-­ appen på telefonen som noteringsverktøy.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

I

sommer hadde Inger, Ove og Kristian besøk av konsernsjef John Arne Ulvan hjemme på Holen gård i Gausdal, for å diskutere digitale løsninger i bondens hverdag. Sjefen for Felleskjøpets digitale utvikling og innovasjon, Endre Moltu Grønnhaug, var også med.

På Holen er den «lille grønne» notis­ boka, som mange kjenner godt, byttet ut med Felleskjøpets app for noteringer som ble lansert på vårparten i år.

– Vi har ikke kjøpt den «lille grønne» i år, smiler Ove. Boka integreres nå også med nett­ versjonen av Min gård, slik at skifte­ noteringer, maskinopplysninger og annet blir tilgjengelig begge steder.

– Felleskjøpet skal også være b ­ ondens digitale partner. Vi investerer mye i

­ igitalisering, og Boka og Min gård er d viktige elementer i vår ­satsing på ­digitale løsninger for bonden. ­Teknologien utvikler seg raskt og åpner for nye ­spennende verktøy som kan gjøre ­hverdagen enklere og ­resultatene bedre. Norske bønder er dessuten langt framme og etterspør produkter, tjenester og kommunikasjon på digitale ­plattformer. Vi har klare ambisjoner om å være ledende på området og utnytte ­teknologien slik at det blir økonomi både for bonden og Felleskjøpet, sier Ulvan.

Grønnhaug forteller at en i ­utviklingen er opptatt av at dataene gjøres lett til­gjengelig og kan kobles, slik at de blir et styringsverktøy med stor ­gjenbruksverdi. Det klinger godt hos Kristian Holen.

– Vi er opptatt av at dette kan bli et helhetlig styringssystem for hele drifta, sier han.

«Felleskjøpet skal også være bondens digitale partner.»

10

SAMVIRKE

#08 2018

SISTE:

I det Samvirke går i ­trykken er Boka ute med ny versjon som i­nneholder sprøyteblandinger, ­plantevernjournal og innhøstingsaktiviteter.

Ønsket elektronisk verktøy Felleskjøpet lanserte en pilotversjon av Min gård for mobiltelefon i november 2016. I august i fjor ble kundenes egne nettsider omdøpt fra Min side til Min gård og utfylt med en del nye f­ unksjoner, blant annet at hver person på gården kan ha sin påloggingsprofil. På årsmøtet i april i år offentliggjordes en pilot­ versjon av Boka (akronym for bondens oversikt og kontroll). Boka er en del av Min gård og er et noteringsverktøy for skifter, ­arbeidsoperasjoner og ­maskiner.

Boka kan benyttes til registreringer på smarttelefonen selv om du ikke har ­mobildekning. Når du er tilbake på gården og innenfor dekningsområder blir dataene automatisk synkronisert mellom telefon og nettløsningen Min gård slik at alt er tilgjengelig både på telefon og PC. – Vi har ønsket oss et elektronisk ­noteringsverktøy og begynte å benytte Boka da Felleskjøpet kom med den i sommer. Den er enkel å komme i gang med og det er lett å legge inn skifter og arbeidsoperasjoner. Vi har savnet at høsteregistreringer ikke har vært koplet

ENKEL BOK: Inger Holen, sønnen Kristian og Ove Skogstad (t.h.) viser konsernsjef John Arne Ulvan hvordan de lett og enkelt bruker Boka.

– Den er enkel å komme i gang med og det er lett å legge inn skifter og arbeidsoperasjoner, forteller Gausdal-familien.

«Boka skal være et samhandlingsverktøy mellom de som jobber på gården, eller i f­orhold til entreprenører som utfører arbeid på gården.» mot skiftene og koplingen mot Min gård på PC'n, men skjønner at det nå er på trappene, sier Inger Holen. Hittil er det hun og sønnen Kristian som har vært de mest ivrige brukerne på gården.

– Vi har også registrert at maskinene vi har kjøpt av Felleskjøpet er med i Boka, men vi har ikke benyttet dette til noe ennå, forteller de.

– Er løsningen så bra at dere kommer til å fortsette med Boka?

– Ja, svarer Inger kjapt.

KSL-dokumentasjon Endre Moltu Grønnhaug sier det har vært et stort poeng å utvikle et verktøy som er raskt og enkelt, og at en derfor har valgt en app-løsning.

– Du kan ta opp mobilen, åpne appen og begynne og notere. Du trenger ikke logge deg på. I sin enkelhet ­konkurrerer Boka i Min gård med en fysisk bok.

Vi vet det kan være dårlig dekning på mange gårder og derfor er det også viktig at Boka fungerer offline og at den ­synkroniseres med resten av noteringene når du er tilbake på gården, sier Grønn­ haug, og forklarer videre.

– Boka skal også være et samhandlings­ verktøy mellom de som jobber på gården, eller i forhold til entreprenører som utfører arbeid på gården. En kan for eksempel varsle hverandre om oppgaver og når de er utført.

Fram til nå har noteringene i Boka vært forbeholdt planteproduksjon, men i høst starter Felleskjøpet med å se på

noterings­muligheter også for andre deler av gårdsdrifta.

– Vi vil imidlertid først fortsette med å sikre at noteringene for plante­ produksjon tilfredsstiller Mattilsynets og KSLs krav til dokumentasjon, sier Grønnhaug.

– Så dere har kontakt med KSL, vil Inger vite.

– Ja, vi har god kontakt med Matmerk og KSL. De har helt siden starten vært med på workshoper og alt er testet med bønder. Vi forsøker å sikre at det som dokumenteres i Boka tilfredsstiller kravene til KSL-dokumentasjon, sier Grønnhaug.

SAMVIRKE

#08 2018

11

DIGITALISERING

Trygt med Felleskjøpet På Holen er de opptatt av at Boka og Min gård er produkter og tjenester som utvikles etter behovene i gårdsdrifta og som de kan stole på vil være der i framtida.

– Arbeidet innenfor digitalisering og alle mulighetene med denne teknologien er strategisk forankret i Felleskjøpet og en satsing som vil vare, forsikrer Ulvan.

– I Bondeløftet 2020 er digitalisering et av de klare oppdragene tillitsvalgte og eiere har gitt oss. Vi investerer også i nytt IKT-system i hele selskapet som gir oss bedre muligheter til å utnytte ny teknologi og utvikle løsninger for bonden, samt en bedre kommunikasjon med kundene. Jeg opplever at vi allerede ligger ganske langt framme, og gjennom

egen utvikling og sammen med våre ­leverandører kommer Felleskjøpet til å være i fronten på dette feltet, forsikrer Ulvan.

– Jeg tror det er alfa og omega at Felles­ kjøpet gjør dette i eget hus og ikke setter bort arbeidet. Det koster sikkert litt, men det føles trygt for oss at det er en satsing som Felleskjøpet står fullt og helt bak. Det er et viktig signal. Da behøver vi ikke være redde for at dere plutselig finner ut at dette er noe dere ikke skal drive med, slik at arbeidet vi selv legger ned og dataene våre blir borte, sier Inger Holen.

Enkelt Felleskjøpet arbeider med en rekke tjenester innenfor ­husdyrproduksjonene med bruk av sensorer og innsamling

av data som gir informasjon i sann­ tid. ­Teknologien, som Felleskjøpet kaller SmartHold (se egen sak side 14), gir bonden ­nyttig beslutningsstøtte. ­Informasjonen er tilgjengelig på smart­ telefon og PC, men kan i framtida bli bedre integrert med Felleskjøpets egne verktøy som Boka og Min gård.

– Vi ønsker at Boka og Min gård skal bidra til å gjøre livet enklere. Vi prøver å samle mest mulig på ett sted, for at bonden skal kunne gjøre seg nytte av dataene på best mulig måte og lykkes i drifta. Verktøyene må hjelpe bonden til å ha fokus på det som gir best uttelling og skaper verdier på gården, sier John Arne Ulvan.

«Vi ønsker at Boka og Min gård skal bidra til å gjøre livet enklere.»

LETT TILGJENGELIG: Endre M. Grønnhaug viser Kristian Holen og John Arne Ulvan hvordan tilgjengelige data kan kobles slik at de blir et styringsverktøy med stor gjenbruksverdi.

12

SAMVIRKE

#08 2018

Atlantis halvside juni 2017.qxp_Atlantis halvside A4 27.06.2017 13.42 Side 1

ATLANTIS – ®

ET EKTE GRASUGRASMIDDEL

Effektivt middel for bekjempelse av grasugras i høstkorn om høsten • Virker godt mot de fleste grasugrasene, f.eks. tunrapp, markrapp og knereverumpe • God virkning mot enkelte frøugras som balderbrå, oljevekster og vassarve • Ikke avhengig av god jordfuktighet • Maks. dosering ved høstbruk 25 g Atlantis + 50 ml Mero per daa www.cropscience.bayer.no

Bedre helse med Pluss Ammeku Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku.

Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst.

Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no

Pluss_Bedre helse med Ammeku_A5_2018_FK+FKRA.indd 1

16.08.2018 15:35:35

SAMVIRKE

#08 2018

13

DIGITALT LANDBRUK

Landbruket digitaliseres stadig I landbruket registreres mer og mer av det som skjer automatisk i sanntid, gjennom sensorer i både maskiner, redskap, driftsbygninger og på husdyra.

– Vi skal bistå bonden å forvalte disse enorme informasjonsmengdene til å danne grunnlag for mer effektiv, miljøvennlig og lønnsom produksjon, sier Frode Dahl, direktør Maskin i Felleskjøpet Agri.

Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

D

ataene som produseres på og rundt gården må systemati­ seres, tolkes og brukes på riktig måte.

– IT-verdenens a­ lgoritmer må suppleres med kunnskap om husdyr og agronomi for at dataene skal bli ­nyttige i bondens hverdag. Felles­ kjøpet skal sitte i førersetet for denne ­utvik­lingen, forklarer Dahl.

Felleskjøpet og TINE sammen om kunstig intelligens I sommer gikk Felleskjøpet sammen med TINE og etablerte et nytt, felles ­selskap, som skal samle og øke verdien av ­bondens data. Når disse dataene blir satt i sammenheng, vil de gi ny inn­ sikt og ny kunnskap for bedre styring av ­produksjonen. Rett og slett gi bedre ­verktøy til bonde for å ta avgjørelser.

Omfattende arbeid Felleskjøpet har startet et omfattende digitaliseringsarbeid, der målet er å gjøre dataene lett tilgjengelig, både i sam­ arbeid med andre landbruksaktører og på eget initiativ.

– For å få til dette må Felleskjøpet sikre at vi har ansatte med kompetanse på å utvikle kommersielle og digitale ­løsninger, som effektiviserer og for­ enkler bondens hverdag, forteller Dahl.

Dette behovet ses i sammenheng med initiativene som strekker seg på tvers av Felleskjøpets forretningsdivisjoner og de enkelte tekniske produkter Felleskjøpet tilbyr.

– Det nye selskapet vil både drifte plattformen dataene skal lagres på, gjøre analyser og beregninger gjennom maskinlæring og lage applikasjoner ­tilbake til bonden med bedre og ­konkrete råd til produksjonen, forteller Trond Fidje, direktør Landbruk i Felleskjøpet Agri.

14

SAMVIRKE

#08 2018

Forskingssamarbeid på tvers – Future Farm TINE, Felleskjøpet Agri, Yara, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og University of Minnesota har gått sammen for å teste ny teknologi i landbruket, i et prosjekt som foreløpig har fått navnet Future Farm.

Prosjektet fokuserer på ­verdikjeden

fra gras og kraftfôr til melk. ­Målsetningen er å minimere bruken av manuelle ­registreringer, hjelpe bonden å se helhetlig på driften, og gi handlings­orientert støtte fremfor «rå ­informasjon». Dette skal først og fremst gjøres ved hjelp av ulike sensorer.

– Rundt ti melkebruk vil bli benyttet som testbruk for ny teknologi, men også av en større referansegruppe med melkeprodusenter for å teste nye ideer og konsepter, forteller Trond Fidje. ­Prosjektet går over tre år, har en ramme på ca. 30 millioner kroner og er støttet av Norges Forskningsråd.

SmartHold Teknologi for omfattende registrering av data er på plass i mange fjøs både innen fjørfe-, svin- og melkeproduksjonen.

Spørsmålet er hvordan data og teknologi kan kombineres med kunnskapen om dyrehold og fôring slik at resultatene blir enda bedre. Økt presisjon bidrar til å gi bonden full oversikt over driften til enhver tid, større fleksibilitet, god dyrevelferd og bedre lønnsomhet.

Innen storfeproduksjonen tilbyr DeLaval i dag produkter som kombinert med for

MÅLER NITROGEN: – Yara N-sensor monteres på traktortaket og måler nitrogennivået i åkeren, forklarer Frode Dahl (t.v.) og markedssjef i Yara, Øystein Jørem.

eksempel driftsdata fra ­driftsbygningen og grovfôranalyser, vil gi viktige innspill til produksjonen og muligheter for ­ytterligere effektivisering og økt lønn­ somhet.

SKOV FarmOnline har løsninger for både fjørfe- og svineproduksjoner som kombinert med for eksempel slakte­ griskalkulatoren FORMAT Vekstmodell Slaktegris vil gi enda bedre resultater.

Presisjonsjordbruk Felleskjøpet jobber nå med å øke t­ ilbudet av verktøy for g ­ jødselplanlegging og ­presisjonsjordbruk hvor bonden får ­samlet mer og mer av ­verktøyene i en verktøykasse, og at ­verktøyene utveksler informasjon seg i­ mellom. ­Utgangspunktet er John Deere ­AutoTrac (autostyring) og AMS (­Agricultural ­Management Solutions).

Foruten ­betydelig økt GPS-styrt ­presisjonskjøring, kan man gjennom ISOBUS enkelt koble og kontrollere ­redskaper til John Deere-systemet.

Alle data registreres og kan overføres til nettportalen MyJohnDeere.com. Her får bonden en enkel og god oversikt over alt som har foregått ute på de enkelte skiftene i sesongen og tidligere vekst­ sesonger. Felleskjøpet jobber også med å tilby flere produkter og tjenester som kan gi tilnærmet samme funksjonalitet til enda flere bønder.

CropSAT Med GPS-antenne på traktoren kan bøndene nyttiggjøre seg ­gratistjenesten CropSAT. Satelittbilder av åkeren fra CropSAT kan oversettes til data om plantenes behov for nitrogengjødsel, lastes inn i John Deeres AMS-utstyr, som tildeler riktig mengde gjødsel på skiftet.

AUTOMATISK REGISTRERING: BCS-kamera registrerer automatisk hold på den enkelte ku og gir innspill til eventuell iverksetting av tiltak. (Foto: Geir Fjeld).

N-Sensor Yara N-Sensor monteres på taket på traktoren, og måler nitrogennivået i åkeren via klorofyllets grønnfarge og biomasse. Sensoren mater systemet med sanntidsdata, som sensoren bruker for å styre sprederen og gi en optimal mengde gjødsel.

«Teknologi for omfattende registrering av data er på plass i mange fjøs både innen fjørfe-, svin- og melkeproduksjonen.»

SAMVIRKE

#08 2018

15

HØSTKORN

4-DOBLET: Det er sådd fire ganger så mye høstraps som tidligere, men en del er tatt opp igjen på grunn av for tørre forhold.

Thorbjørn Olsen håper hans 200 dekar skal klare etableringen.

Tidenes høstkorn­ areal – Jeg har aldri sådd så mye som i høst, sier Thorbjørn Olsen i Stokke. Han er ikke alene.

Over hele Østlandet har såmaskinene gått dag og natt i det som ser ut til å bli tidenes ­etablering av høstkorn og høstraps i Norge.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

16

SAMVIRKE

#08 2018

A

ldri har forholdene ligget bedre til rette for såing av høstraps og høstkorn. Den ekstreme sommeren førte til rekordtidlig tresking og usedvanlig tørre forhold for etablering av høstvekster. Ja, så tørt har det vært at mangel på fuktighet i jorda er den største trusselen mot det alle avlingsskadde kornbønder håper skal bli en knallstart på neste sesong. Kontrasten til fjoråret kunne knapt vært større.

– Vi har aldri solgt mer høstkorn enn nå, godt over 5000 tonn, forteller produkt­ sjef for såvarer i Felleskjøpet, Jon Atle Repstad.

– Samtidig vet vi at om lag halvparten av det høstkornet vi solgte i fjor aldri ble sådd. Vi regner med at vel 1 000 tonn har ligget overlagret hos bøndene og blitt sådd denne høsten. Jeg vil tro de andre såvarefirmaene opplever mye av det samme. 2018 vil gi tidenes etablering av høstkorn, sier Repstad.

Repstad forteller at også interessen for høstraps slår alle rekorder.

KAPASITET: I løpet av sen kveld, natt og formiddag har Theodor Gauterud sådd 500 dekar med sin seks meter Spirit. Det forutsetter god hjelp til fylling av maskinen.

«Vi har solgt omtrent fire ganger så mye høstraps som ­normalt.»

– Vi har solgt omtrent fire ganger så mye høstraps som normalt. Hvor stort arealet blir, har vi ikke god oversikt over ennå, men det kan ligge rundt 25 000 dekar, tror han. Høstrapsen sås i begynnelsen/ midten av august, og en usikkerhet er hvor mye som er tatt opp igjen på grunn av for tørre forhold til at den har spirt tilfredsstillende.

Kuban på Romerike Da Samvirke besøkte Theodor Gauterud (27) i Sørum på Romerike i ­begynnelsen av september, var planen å så 1300 dekar høsthvete og 300 dekar rughvete.

I tillegg sår han for andre med sin seks meter Väderstad Spirit, så arealet kan bli opp mot 2 500 dekar.

– Hvis vi rekker, smiler Gauterud.

Han ønsket ikke å så før kalenderen viste september fordi han er redd for at ­plantene kan bli for kraftige og mer utsatt for snømugg og overvintrings­ problemer. I tillegg måtte det byttes en el-motor for utmating av såkornet, så han kom litt senere i gang enn planlagt.

– Men nå går det unna. Jeg har sådd i hele natt, bortsett fra en time på øye

i traktorhytta, og har vel passert 500 dekar siden klokka 21 i går, forteller han.

Det er Kuban høsthvete som går i bakken denne dagen. Som mange andre har han redusert jordarbeidinga under de tørre forholdene. Flere hundre dekar er sådd direkte, men på dette jordet er det kjørt med Väderstad Swift kultivator i forkant.

– Spirit'n er jo en betydelig investering, men det er veldig viktig å ha kapasitet i det øyeblikket du kan så. Det er slett ikke alltid vi har slike forhold som i år, sier Gauterud, som håpet å få unna det meste før regn som var meldt. Han har stor tro på høstkorn på romeriksleira.

– Mye høsthvete er viktig for å få god ­kornøkonomi, uten at jeg ønsker å ­risikere alle kort på det. Raps er også

veldig interessant, men jeg har ikke sådd det. Risikoen for dårlig overvintring er stor i dette området, mener han.

Raps i Stokke Thorbjørn Olsen i Stokke i Vestfold har derimot sådd 200 dekar raps av sorten Dariot.

– Noe ser riktig bra ut, mens jeg er mer usikker på dette jordet her, sier han og viser Samvirke en vestvendt helling opp mot E18. – Jeg tror den kommer seg hvis vi får regn, legger han til.

Olsen har sådd både raps, høstbygg, hvete og rug på til sammen 1 200 dekar.

Også han sår med en Väderstad Spirit, men denne maskinen er fire meter bred.

– Jeg har god tro på høstkorn. I 2017

SAMVIRKE

#08 2018

17

HØSTKORN

var det høstkornet som reddet meg med store avlinger både av h ­ østhvete og rug, men jeg har også opplevd å måtte pløye opp igjen. Jeg har aldri sådd så mye høstvekster som i år. Den ­tidligere rekorden er vel 600-700 dekar, forteller han. Han har sådd 100 dekar direkte, mens resten er pløyd og harvet én gang med såbeds­harv. Etter råd fra ­Landbruksrådgivingen har han ikke gjødslet til høstkornet, mens rapsen har fått 35 kg med YaraMila Raps 17-5-10.

Rekord?

2019 kan altså bli et historisk høstkornår.

I følge statistikk fra Norske Felleskjøp er forrige rekord fra 2015, det vil si det som ble sådd høsten 2014. Da var det 479 900 dekar høstkorn, fordelt på 375 800 dekar høsthvete og 104 100

dekar rug og rughvete. Det er ikke tall for høstraps, men arealet var lite. Den tidligere salgsrekorden hos Felleskjøpet Agri er fra høsten 2016.

– Vi må håpe på god overvintring og da ligger det an til tidenes høstkornsesong neste år, sier Repstad.

«Vi må håpe på god overvintring og da ­ligger det an til tidenes høstkorn­ sesong neste år.»

5000 TONN: – Vi har aldri solgt mer høstkorn enn nå, godt over 5000 tonn, forteller produktsjef for såvarer i Felleskjøpet, Jon Atle Repstad.

(Foto: Oddrun Karlstad).

RIKTIG SÅDYBDE: Theodor Gauterud sjekker at såkornet legges på 3,5-4 cm, slik som planlagt.

18

SAMVIRKE

#08 2018

Han forteller at etterspørselen i høst var så stor at Felleskjøpet måtte importere såkorn fra årets avling i Europa helt fram til midten av september.

– Det var den eneste måten vi kunne dekke opp behovet på. Alternativet hadde vært at mange ikke hadde fått det de ønsket. Heldigvis hadde vi mye over­ lagret høstkorn foran denne sesongen fordi vi var påpasselige med å ta vare på så mye som mulig i fjor. I tillegg har vi saumfart nabolandene og importert fra både Sverige og Danmark, samt litt fra Finland.

Felleskjøpet har solgt klart mest høst­ hvete, godt over 4 000 tonn. Største sort er Ellvis, etterfulgt av Kuban og noe Magnifik, Julius, Norin, Ozon og Creator.

Det er solgt rundt 350 tonn med rug og 500 tonn rughvete. Interessen for høstbygg er også økende, først og fremst som forgrøde for høstraps. Felleskjøpet har solgt de fire høstrapssortene Explicit, PR44D06, Compass og Dariot, som alle er hybrider.

SOM SÅ MANGE ANDRE: Theodor Gauterud mener høstkorn er viktig for å oppnå god kornøkonomi.

I høst er han en av mange som sår store arealer.

Felleskjøpet starter oppformering av rughvete

E

tterspørselen etter rughvete har eksplodert de siste åra. Hittil har alt såkorn vært importert, men nå starter Felleskjøpet oppformering av arten. Fagsjef på plantekultur, Finn Bjørnå, forteller at det i høst er sådd 300 dekar prebasis vare av sorten Empero.

– Vi har kjøpt alt vi har kunnet få tak i av formeringsmateriale i Sverige. Empero er en velkjent sort som har vært dyrket lenge i Sverige, og som vi også har god erfaring med i Norge, sier Bjørnå.

Samlet areal av rug og rughvete er noenlunde konstant, men for­delingen endrer seg mot stadig større andel rughvete.

SAMVIRKE

#08 2018

19

KRAFTFÔRMØTET

Verdenspremiere på Foods of Norwaykylling

Det var duket for en spesiell kulinarisk opplevelse under middagen på Kraftfôrmøtet: Historiens første måltid med kylling som er fôret opp på proteiner fra gjærceller. Samtidig ble det behørig feiret at Felles­ kjøpet Fôrutvikling nå er 25 år.

Tekst og foto: Geir Fjeld

GRISER PÅ TRÆR: Ana Cruz, Felleskjøpet Fôr­ utvikling, har vært involvert i fôringsprosjektene som har pågått over en periode. Hun redegjorde for resultatene, som ser meget lovende ut – og hun konkluderte humoristisk med at «griser kan vokse på trær».

S

jefen for Felleskjøpet Fôr­ utvikling (FKF) Knut Røflo var stolt over å kunne invitere ­bondelagsleder Lars Petter Bartnes til det spesielle måltidet.

Bakgrunnen for det historiske måltidet er at Foods of Norway i samarbeid med FKF har drevet med fôringsforsøk både på gris og kylling.

– Kostnadsmessig er ikke gjærproteinene konkurransedyktig med for eksempel soyaproteiner, men vi ønsker likevel å følge med på utviklingen og bidra til Foods of Norway sin forskning. Dette kan bli viktig i et b ­ eredskapsperspektiv i fremtiden. Kanskje har også dette proteinet noen andre fordeler som vi ikke har oversikt over enda. Jeg vet for eksempel at det har vist seg å ha ­positive helsemessige egenskaper på laks, ­kommenterte Røflo.

Sukker fra skogen og havet Foods of Norway er et forskningssenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og har som mål å utvikle dyremat basert på lokale råvarer fra skogen og havet. Gro Steine fra Foods of Norway/NMBU forteller om status på prosjektet:

20

SAMVIRKE

#08 2018

– 50% av arealet i Norge er dekket av skog, og i havet har vi tang og tare – det vi kaller for makroalger. Både i tømmer­ stokken og i algene finnes det sukker­ arter som Foods of Norway har funnet metoder for å utvinne.

På sukkerartene settes det i gang en ­kontrollert gjæringsprosess i et bio­ raffineri. Gjæren «spiser» sukkeret, og det dannes flere og flere gjærceller.

Gjærcellene består av en betydelig andel høyverdig protein, og det er dette ­proteinet som inngår i dyrefôret.

«Det er gjort fôringsforsøk på laks, med veldig gode ­resultater.»

Skal oppskalere Forskerne jobber først i småskala opp til 30 liter, noe som i stor grad begrenser kapasitet og effektivitet. Prosjektet har nå pågått i tre år, og nå foreligger det planer om en oppskalering.

– På Borregaard sitt anlegg i Sarpsborg

SMAKTE FUGL: Bondelagsleder Lars Petter Bartnes (t.v.) kunne bekrefte at «det smakte av fugl» da han og Knut Røflo ble servert kylling som er fôret opp på protein fra gjær.

skal forskere fra NMBU, ledet av Vincent Eijsink, oppskalere fermenterings­ prosessen i tett samarbeid med ­Borregaard, forteller Steine.

– Vi har en del resultater av forskningen nå, men mye av dette er ikke offentlig ennå, så det kan jeg ikke prate så høyt om. Men jeg kan fortelle at det er gjort fôringsforsøk på laks, med veldig gode resultater. Forsøkene viser god vekst og fôrutnyttelse, og i tillegg har vi oppdaget at fôret med protein fra gjær begrenser tarmbetennelse hos fisken, sier hun.

FOODS OF NORWAY: Gro Steine fra Foods of Norway/NMBU hadde interessant nytt å fortelle fra forskningsarbeidet de jobber med.

Drøvtyggerforsøk i høst Steine forteller også at det skal settes i gang forsøk som er knyttet til ­drøvtyggere og grovfôr i høst.

– Det handler om å forsøke å øke næringsverdien av grassurfôr. Vi skal teste både med mekanisk og ­enzymatisk behandling av graset, for å se om vi ­klarer å gjøre tilgjengelig flere næringsstoffer.

For øyeblikket er det stort fokus på forskning med in-vitro metoder (liten skala, i skåler i laboratoriet) Av andre resultater fra forskningen hos Foods of Norway lover Gro Steine at det vil bli offentliggjort flere spennende ting ut over høsten.

SAMVIRKE

#08 2018

21

KRAFTFÔRMØTET

– Utfordrende innefôringssesong Leidulf Nordang er utviklingssjef for drøvtyggerfôr hos Felleskjøpet Fôrutvikling. Det han ikke vet om kumagens evne til å bearbeide fôr og nærings­ stoffer er ikke verdt å vite.

Tekst og foto: Geir Fjeld

D

en siste tiden har Nordang vært foredragsholder ved to anledninger; Drøvtygger­ skolen i august, og Kraft­ fôrmøtet i Stjørdal i starten av september.

Den kunnskapsrike forskeren har vært hos FKF i 23 år, med andre ord nesten helt fra starten. Før det var han forsker hos den gang Planteforsk, som nå er en del av det vi kjenner som NIBIO. Endringer i E-dairy E-dairy er et avansert system som beregner nærings- og opptaksverdi, opp mot nedbrytningstid av forskjellig fôr og stoffer i kumagen. Resultatene fra E-dairys algoritmer er utslagsgivende for hvilke råd Felleskjøpets fagfolk gir bøndene når det skal lages fôringsplaner.

– E-dairy oppdateres nå med helt nye verdier for energiberegning på ­protein- og fettråvarer. AAT (aminosyrer ­absorbert i tarmen) og PBV (protein­ balanse i vom) får nye verdier og heter nå AAT-Ed og PBV-Ed. AAT-Ed er mye lik den gamle AAT, men ikke helt. AATEd og PBV-Ed vil variere mer sammen­ liknet med de gamle verdiene, fortalte Nordang.

GODT NYTT OM HALM: Leidulf Nordangs ­beregninger viser at ubehandlet halm sannsynligvis har en høyere fôrverdi enn tidligere antatt, og dette er godt nytt for alle som har berget halm for å komme seg gjennom grovfôrkrisa i år.

22

SAMVIRKE

#08 2018

«Vi går en krevende sesong i møte. Det vil være stort behov for rådgivning, og Felleskjøpets konsulenter kurses nå for å håndtere situasjonen på best mulig måte.»

Proteinverdien for mais og durra går ned i følge den nye modellen, i hovedsak på grunn av nedbrytningstiden. Nyere modeller viser at det er stor forskjell på hvordan for eksempel eddiksyre, propionsyre og smørsyre nyttiggjøres i dyrekroppen. De nye verdiene vil påvirke beregnet energikonsentrasjon i forskjellige fôrtyper.

Anbefaler mindre gjæret surfôr Det var i hovedsak grovfôret/surfôret som var utfordringen med den g ­ amle AAT, som i sin tid ble definert med en nesten fast verdi, og PBV ble bare ­beregnet ut i fra innholdet av råprotein.

Forsøk viser at restriktivt gjæret surfôr gir høyere AAT, og dette kom ikke frem i det gamle systemet. De nye modellene i E-dairy vil beregne dette på en mye riktigere måte.

– Mer restriktivt gjæret surfôr kan spare mange båter med soya og rapskake, og gi et større rom for norsk kornproduksjon, konkluderte Nordang.

Fôrverdi i ubehandlet halm Han hadde også noen betraktninger om fôrverdien i ubehandlet halm.

– Det kan se ut som fôrverdien vi ­opererer med i gamle tabeller (0,30 FEm) er kunstig lavt. Det ser ut til at den bare er satt til en fast verdi, og at denne ­verdien har vært i bruk så lenge at det har blitt en sannhet.

Nordang har gått systematisk til verks og sammenholdt analyseresultater fra andre nordiske land, samt noen resultater fra Frankrike. Ut fra et gjennomsnitt av disse resultatene foreslår han at det vil

bli riktigere å bruke en fôrverdi på 0,48 FEm for ubehandlet halm. Ubehandlet halm er likevel et fôrmiddel som har begrenset verdi som energikilde, men vil være en verdifull kilde til fiber når man mangler grovfôr.

at det må kjøpes inn en hel del ­råvarer.

Dette må koordineres. En betydelig økt kraftfôrmengde må også fysisk ­produseres og kjøres ut til bøndene.

Det vil gi et ekstra press på transport og logistikk.

Status grovfôret På Kraftfôrmøtet snakket Nordang om hva man kan gjøre når bøndene har for lite grovfôr. Han hadde noen relativt ferske tall på status for grasavlingene landet over: • Østlandet og Sørlandet, 30-50% av et normalår.

• Rogaland, 60-70%, men store ­variasjoner. Også her enkelte steder ned mot 30%.

• Vestlandet, 70-80%, men store ­variasjoner. Dårligere i indre strøk.

• Trøndelag, 80-100%, men store ­variasjoner.

• Nord-Norge, variabelt, men stort sett som et normalår.

– Et siste poeng jeg ønsker å sette fokus på er at vi også kan komme til å oppleve at mange bønder har dårligere likviditet.

Det kan være på grunn av sviktende inntekter fra eget fôr, og at de har betydelig høyere utgifter for innkjøp av grovfôr eller kraftfôr, avsluttet Leidulf Nordang.

­

FOREDRAG: Leidulf Nordang snakket blant annet om fôringsverdi i halm på Drøvtyggerskolen.

Felleskjøpet har kraftfôrtyper som gjør at dyrene kan klare seg med 50-70% av normal grovfôrmengde, spesielt vil typene FORMEL Fiber Grovfôrmangel og Fiber Elite være til god hjelp for mange.

Rådgivere kurses – Vi går en krevende sesong i møte. Det vil være et stort behov for rådgivning, og Felleskjøpets konsulenter kurses nå for å håndtere situasjonen på best mulig måte, sa Nordang.

Ved grovfôr med lite fiber, bør det sørges for å skaffe halm, det vil gjøre underverk for kuvomma i en vanskelig situasjon.

For Felleskjøpet som kraftfôrprodusent kan det også bli krevende på den måten

SAMVIRKE

#08 2018

23

KRAFTFÔRMØTET

Arne Bardalen, NIBIO, sa at 6 av 17 bærekraftmål handler om mat og jordbruk. Det er flere usikkerhetsmomenter: De globale transportsystemene for mat og råvarer er blant annet sårbare for krig og konflikter.

Hvor går norsk matproduksjon?

Tema på årets kraftfôrmøte var «Moderne norsk matproduksjon». Viktige innfallsvinkler var ­effektivitet, innovasjon og bærekraft.

180 påmeldte var ny deltakerrekord.

Tekst og foto: Geir Fjeld

24

SAMVIRKE

#08 2018

K

raftfôrmøtet bød som vanlig på interessante foredrags­ holdere. Med temaer om «Moderne norsk mat­ produksjon», der fokuset ble satt på effektivitet, innovasjon og bærekraft.

Norsk mat – største fastlandsindustri Arne Bardalen fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), fastslo at mat­ industrien utgjør Norges største ­fastlandsindustri.

Omsetningen i matindustrien har økt med 85% siden 2003, og Bardalen understreket at norsk matproduksjon sørger for sysselsetting i alle landets fylker og regioner. For øyeblikket er det en utflating i produksjon av korn og gras, og det er en økende negativ handels­ balanse i næringa.

I framtida må jordbruket søke ­«trippel-vinn»-løsninger, noe som innebærer at jordbruket selv må bidra til å motvirke klimaendringer, samtidig som man må øke mat- og biomasse­ produksjonen. Dette må man søke å oppnå under økt usikkerhet og risiko, samtidig som miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft opprettholdes.

Nasjonalt og globalt Bardalen kom raskt inn på det globale perspektivet, med FNs bærekraftmål som rettesnor. Hele 6 av 17 bærekraftmål handler om mat og jordbruk.

Og det er flere usikkerhetsmomenter: De globale transportsystemene for mat og råvarer er blant annet sårbare for krig og konflikter.

– Verdens kaloriproduksjon er begrenset til ganske få områder, sa Bardalen og viste et verdenskart hvor disse områdene var markert.

Det største usikkerhetsmomentet for framtidas matproduksjon vil være hvordan disse områdene påvirkes av klimaendringer. Det er sannsynlig at ressursene i nord får økt verdi, og det vil få effekter for oss i Norge. Her må man søke å øke kapasiteten, og ta i bruk bedre teknologi.

– Det er ganske mye jord som er ute av drift i Norge, og vi har potensielt store beiteressurser i utmark. I framtida må det potensielt være rom for å utnytte alle ressurser i Norge, påpekte han.

DISKUSJON: Til venstre Knut Lutnæs, Coop Norge, (t.v.) snakket om hvordan hensyn til klima og bærekraft påvirker Coops produkter og strategier. Juliana Lopes fra den brasilianske soyaprodusenten Amaggi gjorde rede for hvordan de jobber strategisk med bærekraft, og hvordan de etterstreber sporbarhet i alle ledd.

Mellom Lutnæs og Lopes står regjeringens representant, Arild Skedsmo fra Det Norske klima- og skoginitiativet, som redegjorde for hvordan regjeringen jobber med å hindre avskoging, blant annet i Brasil. Målet er å bidra til reduserte klimautslipp fra avskoging eller forringelse av skoger, samtidig som hensyn til biologisk mangfold og lokalbefolkning ivaretas. Til høyre, Knut Røflo, FKF.

oss enn det vi er vant til. Forskning og utvikling er en nøkkelfaktor for å levere i henhold til endrede krav.

Innovasjon mot 2025 Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) holdt et inspirerende innlegg om FKFs innovasjonsstrategi frem mot 2025.

Mer av det som virker!

– I Felleskjøpet og Felleskjøpet Fôr­ utvikling har vi de siste tiårene vist oss villige til å ta en offensiv rolle i utvikling av gode produkter og løsninger. Den beste strategien for framtida må være å gjøre mer av det vi allerede har gjort – mer av det som har vist seg å fungere, understreket FKF-sjefen.

– Jeg har spekulert mye på hvordan man kan definere innovasjon, sa Røflo, og fortsatte: – Det beste forslaget synes jeg kommer fra professor Sjur Dagestad, som sier «Innovasjon er en ny løsning som er så god at noen er villige til å bruke den».

Klimasmarte løsninger vil være et viktig konkurransefortrinn i framtida. ­Teknologien vil legge til rette for nye og bedre løsninger, og dette må utnyttes.

Man må sannsynligvis løse flere ting på kortere tid, og det blir mindre rom for å gjøre feil.

Her mente Røflo at FKF er i rute, da de faktisk lager produkter og løsninger som tas i bruk. En utfordring i framtida er at vi vil oppleve å få en annen type kunde.

Framtidas bonde vil stille andre krav til

– Et aspekt vi må ta med oss er at vi sannsynligvis vil få forbrukere med mye mer makt, men med mindre kunnskap om biologiske prosesser og ­matproduksjon. Det vil være en

­ tfordring både for oss, for bøndene og u for matindustrien, understreket Røflo.

Paneldiskusjon – Mat og bærekraft Etter Røflo var det innlegg fra tre andre foredragsholdere og deretter panel­ debatt. Her er noen «highligts» fra debatten: • Bærekraft må bli en viktigere del av business nasjonalt og globalt • Biologisk mangfold må bli et viktigere poeng når man prater om bærekraft • Produsenter og konsumenter må forstå hverandre bedre • Forbrukermakten vil stå sterkere i framtida • Det må bli vilje til å «betale prisen» for bærekraftige produkter • Vi må ta i bruk jord hvor det er en ­ekstra kostnad for å få i gang produksjon • Folk trenger mat og jobb i framtida, og det må løses på den kloden vi har • Hvis alle land bidrar kan vi gjøre verden til et bedre sted, ett skritt av gangen.

SAMVIRKE

#08 2018

25

DRØVTYGGERSKOLE

Delte sine

erfaringer 22. og 23. august var det «drøvtyggerskole» på Lillestrøm, i forbindelse med at FORMEL-­sortimentet har rundet 25 år på markedet. Om lag 40 fagpersoner fra bransjen møtte opp.

Tekst og foto: Geir Fjeld

VELKOMMEN: Rune Lostuen (t.h.), Felleskjøpet Agri og Ola Stene, Felleskjøpet Rogaland og Agder ønsket velkommen til Drøvtyggerskolen 2018.

26

SAMVIRKE

#08 2018

«For å unngå å bruke av vinterfôret nå bør man forsøke å la dyra gå på beite så lenge som mulig, og det kan også fôres med fiberfôr og kraftfôr utendørs.»

D

røvtyggerskolen, eller Felleskjøpets storfesamling, var et arrangement i regi av Felleskjøpet Agri, Felles­ kjøpet Rogaland og Agder og Felleskjøpet Fôrutvikling. Målsettingen var å få til et godt faglig opplegg, og en arena for erfaringsutveksling mellom rådgivere og konsulenter i drøvtygger­ segmentet.

På samlingen var det deltakere fra TINE, NLR (Norsk Landbruksrådgivning), ­Nortura og Felleskjøpet. Slakteribransjen var også representert. Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) sto for mye av det faglige innholdet.

Det var med andre ord et «sterkt toppet lag» som utvekslet erfaringer.

Halm, halm og atter halm Rune Lostuen, Felleskjøpet Agri, og Ola Stene, Felleskjøpet Rogaland og Agder, ­påpekte at programmet selvfølgelig ville være preget av den utfordrende grovfôr­ situasjonen vi er i. På de sterkest tørke­ rammede stedene i Sør-Norge har man ikke fått mer enn 30-40% av normal grovfôr­ avling.

Stene foredro om viktige elementer for å lykkes med lite grovfôr, og ikke uventet ble det ganske raskt et fokus på halm, og behandling av halm som grovfôr.

– En mulig behandlingsmåte som flere bør vurdere er dyppluting av halm, da det er et kapasitetsproblem å få ammoniakk­ behandlet alle halmballer som skal brukes i vinter, sa Ola Stene.

Deltakerne hadde mange spørsmål og innspill vedrørende luting som metode, og Stene avrundet slik: – Jeg tror vi kunne pratet om halm resten av dagen.

Nok struktur for vomma Det handler mye om at det må være nok fiber og struktur for at vomma skal fungere.

Her kan også helt ubehandlet halm fungere fint.

– Vi har en nyhet på trappene nå, ­fortalte produktsjef drøv, Rune Lostuen, og ­fortsatte: – Dette er FORMEL Fiber Elite, som skal fungere godt med inntil 30% mindre grovfôr enn normalt.

Det er mange kjente gode alternativer som kan avhjelpe på situasjonen. FORMEL Fiber Grovfôrmangel fungerer godt for melkekyr, som yter opp mot 8 500 kg. Denne fôrtypen passer for besetninger som går på 30-50% mindre grovfôr enn normalt.

– FK Betefôr inneholder mye betefiber, og har i tillegg høyt innhold av fordøyelig sukker.

Iverksett tiltak nå!

– For å unngå å bruke av vinterfôret nå bør man forsøke å la dyra gå på beite så lenge som mulig, og det kan også fôres med fiberfôr og kraftfôr utendørs, oppfordret Stene.

En utfordring er å tilrettelegge for eteplass til alle dyra samtidig. Ved tildeling av kraft­ fôr utendørs kan dominante dyr forsyne seg på bekostning av de svakere, hvis det ikke finnes nok plasser.

– Her må hver enkelt bonde finne ­løsninger som passer sitt behov, men en forutsetning

for å lykkes på tross av lite grovfôr er at alle dyra får det kraftfôret de skal ha. For kjøttproduksjon, bruk så mye ­FORMEL Biff/Biff Intensiv som mulig, men det er viktig å følge med på at det er riktig ­konsistens på avføring, understreket Ola Stene.

Mange bønder må nok til vinteren venne seg til at fôrbrettet kan bli stående tomt, selv om dette kan være stressende både for folk og dyr. Innspill fra salen vedrørende denne problemstillingen var at man kanskje i større grad skulle tenke «rotemateriale», også for storfe.

Gi kalven en god start Ann-Lisbeth Lieng, Bodø, er fagsjef drøv for Felleskjøpet Agri. Hun holdt et ­interessant innlegg om kalve- og kvige­ fôring. Spesielt var hun opptatt av at kalven skulle få en god start.

– Riktig fôring av mordyr legger til rette for en god start for kalven. Gi ammekua tilskuddsfôr ut fra egen g ­ rovfôrsituasjon.

Felleskjøpet har gode løsninger, for ­eksempel Pluss Storfe, Pluss Ammeku og FORMEL Ammeku Konsentrat, sa hun.

Gode rutiner og hygiene rundt kalvingen er et absolutt «must», og her er også råmjølka meget viktig.

– Kalven bør få minimum 2-3 liter i første målet og gjerne 5-7 liter første døgn. At råmjølka er viktig for kalven vet vi alle, og at kvaliteten kan variere. Ved å måle ­kvaliteten kan bonden sikre at alle kalver

«Riktig fôring av mordyr legger til rette for en god start for kalven.»

SAMVIRKE

#08 2018

27

DRØVTYGGERSKOLE

Kraftfôr til mjølkekyr 12 000

6 000

Seint høsta grovfôr Proteininnhold på mellom 11 og 14 prosent

FORMEL Energi Premium 90

FORMEL Energi Basis 90

FORMEL Elite 90

FORMEL Energi Premium 80

Middel høsta grovfôr Proteininnhold på mellom 14 og 17 prosent

FORMEL Favør 90

7 000

FORMEL Favør 80

8 000

FORMEL Elite 80

9 000

FORMEL Energi Basis 80

10 000

FORMEL Elite 70

Ønsket avdråttsnivå i besetningen

11 000

Tidlig høsta grovfôr Proteininnhold på over 17 prosent

Avhengig av tilstanden på grovfôret har Felleskjøpet en «trappetrinnsmodell» hvor FORMEL Favør 80 ligger i nedre del av skalaen for ytelse, kanskje opp mot 7 500 kg.

FORMEL Elite og FORMEL Basis ligger i mellomsegmentet. Fra 9 000 kg og oppover anbefales FORMEL Energi Premium.

får den starten de fortjener, påpekte Lieng.

Høy avdrått med lite grovfôr Rune Lostuen redegjorde for hvilke ­løsninger Felleskjøpet har for melke­ besetninger med fokus på høy avdrått.

– Det finnes fôrtyper for nær sagt enhver situasjon. Det vil være fornuftig å bruke to typer kraftfôr: Ett grunnfôr, og ett mjølkedrivende kraftfôr i tillegg. ­Avhengig av tilstanden på grovfôret har vi en ­«trappetrinnsmodell» hvor FORMEL Favør 80 ligger i nedre del av skalaen for ytelse, kanskje opp mot 7 500 kg, sa Lostuen.

FORMEL Elite og FORMEL Basis ligger i mellomsegmentet. Fra 9 000 kg og oppover anbefalte Lostuen bruk av FORMEL Energi Premium. For mer fett anbefales F ­ ORMEL ProFet – og tilsetting av MetaSmart i kraft­ fôret sørger for proteinprosent på riktig nivå.

– Mange vil oppleve økt produksjon når de går over til større andel kraftfôr, kunne

28

SAMVIRKE

#08 2018

Lostuen fortelle. Tallene for innlevering av melk til TINE (per juli) viser at norske melkeprodusenter er i rute. Volumet er som normalt, eller faktisk også litt høyere enn normalt.

Rune Lostuen viste en hel rekke ­alternative fôringsplaner, med forskjellige ­kombinasjoner av grovfôr, halm og kraft­ fôr. Modellene viste at det er fullt mulig å lykkes med en avdrått på 10 000 kg.

– Felleskjøpet er forberedt på situasjonen, men det er viktig at vi som rådgivere er «på ballen» for å bistå bøndene i den krevende situasjonen de er i, konkluderte Lostuen.

GI KALVEN EN GOD START: Ann-Lisbeth Lieng påpekte viktigheten av at kalven får en god start, og her er råmjølka en nøkkelfaktor.

START TIDLIG OG HØST FORDELENE

Start ugrasbehandlingen med Boxer på høsten, det gir din åker optimale forutsetninger for høy avling. Boxer slår ut ugraset fra spiringsfasen og eliminerer konkurranse om plass og næring. Ved å høstebehandle med Boxer får du en bred ugrasbekjempelse, en effektiv resistensbryting og større fleksibilitet på våren.

Forhandles av

Les alltid etiketten før bruk.

Medlem av Norsk Plantevernforening

Sygenta Nordics A/S - Tel: 45 96 87 70 - www.syngenta.no

TM

SAMVIRKE

#08 2018

29

MASKINENTREPRENØR

Med diesel i blodet

Landbruksentreprenør Åsmund Malum, Levanger, opplever en sterk vekst i et marked uten store topper eller bølgedaler. Med fem av de største John Deeremaskinene i stallen, er han og de femten medarbeiderne i LDM AS godt skodd for å ta enda større jafs i markedet.

Tekst og foto: Atle Abelsen

STORSATSING: Åsmund Malum har de siste årene satset på noen av de største John Deere-traktorene når han har bygget opp sitt landbruksentreprenørfirma LDM.

30

SAMVIRKE

#08 2018

D

a industrielektrikeren ­Åsmund Malum måtte låse seg ut av g ­ arderobeskapet for siste gang på Aker Verdal i 2000, som følge av enda en nedbemanning for den sterkt konjunktur­avhengige industribedriften, hadde han én tanke i hodet: Han skulle legge avisoleringstanga på hylla og fort­ sette med de store maskinene.

– Jeg tror jeg har for mye «diesel i blodet». Det var mye mer fristende å starte opp som maskinentreprenør enn å fortsette i installasjonsbransjen, sier 38-åringen fra Skogn.

Det var åpenbart en god tanke.

I sommer­halvåret sysselsetter han femten sesongbaserte ansatte og en rekke innleide traktorer med sjåfører hvert sommerhalvår, og omsatte i fjor for 13 millioner kroner med 16 prosent ­overskudd.

– I år regner vi med å havne på rundt

nye oppdrag hos kunder der vi allerede har vært.

Han tror likevel ikke at markedet er mettet, og ser for seg en ­ytterligere vekst de neste årene. De siste par årene har selskapet også fått et par nye kunder som har blitt deres største: De kjøper fiber­slam etter p ­ apirproduksjonen hos Norske Skog og restslam etter biogass­ produksjon fra det ­interkommunale avfallsselskapet Ecopro, begge på ­Levanger. Dette selger de til sine ­land­brukskunder.

– Det er et fint næringstilskudd for jorda, og har blitt en viktig geskjeft for oss, sier han.

Tidlig start Papirfabrikken var også Malums inngang til entreprenørvirksomheten. Allerede i 1998, da han jobbet for Aker Verdal, lot han seg leie inn av Norske Skog for å spre aske fra produksjonen på jordene

«Det var mye mer fristende å starte opp maskinentreprenør enn å fortsette i ­installasjonsbransjen.»

20 millioner kroner i omsetning. Etter årets budsjett, ligger vi etter prognosene an til et pent resultat også i år, sier han fornøyd.

Det blir god butikk for de tre eierne og ikke minst et trygt levebrød for de ansatte. Malum, som også er g ­ ründeren i bedriften, eier 84 prosent, mens de to ansatte Ståle Rennemo og Håvard ­Busklein eier 8 prosent hver.

Mest gjødselkjøring Mesteparten av firmaets aktiviteter er rettet mot gjødselspredning for gård­ brukerne i distriktet. Dette er et av Norges beste landbruksområder, og dyretettheten er stor. Det betyr mange relativt små kunder, og kortvarige ­oppdrag.

– Men vi er ikke bekymret for at ­markedet skal «tørke inn». Kyr og griser skiter. Det må ut på jordene, uansett hvordan den økonomiske situasjonen er ellers i verden, sier han.

Bare i år anslår han at de har over 500, kanskje så mye som 600 oppmøter. ­Antallet kunder varierer, men det dreier seg om langt over 100.

– Det er vanskelig å si eksakt, det ­varierer. Men det er sjeldent at vi ikke får

i distriktet. Dette kunne han gjøre som en bigeskjeft, siden skiftordningene på Aker Verdal ga ham mye ledig tid. Da han ble «overtallig» i 2000, ble han ansatt av en entreprenør og fortsatte denne ­geskjeften. Omtrent samtidig forsøkte han seg som gårdbruker «på si» og forpaktet en gård i nabolaget med noen hundre mål korn og gras.

Etter å ha opplevd at både denne ­entreprenøren, og deretter en til, måtte legge ned sin virksomhet, bestemte han seg for å satse på et eget enkeltmanns­ foretak i 2004. Samtidig la han ned gårdsdriften for å kunne konsentrere seg helt om entreprenørvirksomheten.

I 2008 etablerte han LDM AS. Grunnen var dels for å kunne ansette nye folk som kunne ta av for en økende etterspørsel, og dels for å plassere risikoen riktig når han måtte investere i en maskinpark.

Inntil da hadde han kun leid utstyret.

– I begynnelsen satset jeg på litt ­for­skjellige merker, og hadde noen uheldige erfaringer med et par ­«mandagstraktorer». Så traff jeg en heldig dag i 2012 tilfeldigvis på Lars Petter Husby fra Felleskjøpet på bensin­ stasjonen, og luftet litt frustrasjon over

maskinene som sto nesten like mye på verkstedet som ute i åkeren. Da fortalte han meg at de hadde en demonstrasjons­ modell av en John Deere 8345R i Felles­ kjøpet, og overtalte meg til å prøve.

Dette var den gangen den største og kraftigste John Deere-maskinen med normale hjul, produsert i USA. – Jeg fikk låne og testet den over ­vinteren, og dermed var jeg solgt. Den har vi hatt siden, den har nå gått over 8000 timer med minimalt med stans.

Bare litt vedlikehold, og skifta ut AC-­ kompressor og dynamo. Den ­kommer sikkert til å gå minst 2000 timer til.

Fem store traktorer Erfaringen med den første John Deere-maskinen, i tillegg til at Felles­ kjøpet har et veldig godt utbygd nett av verksteder og mekanikere i ­distriktet, gjorde at han siden ikke har sett seg tilbake. Siden 2012 har det blitt fire litt mindre, men fortsatt ganske store USA-produserte grønne traktorer med gule felger: 7250R, 8320R, 7270R og enda en 8320R. Bare i år har han investert i de to siste.

– Vi har hatt noen mindre innkjørings­ problemer med begge disse, noe med bremsene som amerikanerne ikke hadde utviklet helt ferdig ennå. Men Felles­ kjøpet er tungt på ballen, jeg er trygg på at dette ordner seg nå. Min erfaring med Felleskjøpet er at de stiller opp på kort varsel, tjuefire-sju, hvilken som helst dag i uka. Det er viktig for oss som driver en så væravhengig virksomhet. Når møkka må ut, så må den ut. Da taper vi fort veldig store beløp om en maskin må på verksted.

Malum har bevisst satset på store maskiner for å skille seg ut på det lokale entreprenørmarkedet, som for ham ­ligger i tre mils omkrets rundt Levanger.

– Det gir oss en stor kapasitet og ­fleksibilitet i forhold til arbeids­ oppgavene. Det kan være langt å kjøre for eksempel fiberslammet og rest­ slammet, da er det greit med maskiner med stor lastekapasitet. Amerikanerne er dessuten glade i god plass og «dype lenestoler», så komforten for sjåførene er helt topp. Nesten helt lydløse er de også, inne i førerhuset. Da blir sjåførene mindre slitne.

Men større enn 8345R vil han ikke ha, sjøl om Felleskjøpet har noen slike ­modeller på det norske markedet.

– Skal vi opp en klasse fra den, blir maskinen fort halvannet tonn tyngre.

Det er det ikke verdt, ute på jordene.

SAMVIRKE

#08 2018

31

MASKINENTREPRENØR

KREVENDE FOR MASKINPARKEN: En stor John Deere er en forutsetning for lange transporter og ­effektiv gjødselspredning. Bedriftseier Åsmund Malum (t.v.) og maskinfører Joachim Falstad Skjerve i bakgrunnen.

Suveren JDLink En annen stor fordel ved John Deere, som har bidratt til at Malum i dag er en «vakker grønn» traktormann, er JDLink.

– Vi mener at John Deere har det beste GPS-baserte systemet for flåtestyring på markedet. Det er veldig lett å sette seg inn i og å jobbe med, og det gir oss alle de parameterne vi trenger for en effektiv flåtestyring.

Malum tar fram mobilen og viser oss hvordan han har oversikt over hvor alle maskinene er til enhver tid, tilstanden på maskinene, og varsler og feilmeldinger om noe skulle oppstå.

– Det er også veldig enkelt å tilkalle hjelp ute i åkeren dersom noe skulle stoppe opp med systemet. Da får vi online hjelp av en tekniker på Felleskjøpet som kan kople seg opp og inn på systemet og kjøre diagnose, laste ned ny program­ vare eller hva som ellers måtte trengs av tiltak.

John Deeres GPS-system gir dessuten et godt datagrunnlag når de ­dokumenterer hva, når og hvor mye gjødsel som er kjørt ut.

32

SAMVIRKE

#08 2018

«Vi mener at John Deere har det beste GPS-baserte systemet for flåtestyring på markedet.»

– Alt går gjennom flowmålere, så vi kan dokumentere overfor kunde og landbrukskontoret på «femtilitringen» hvor mye som er kjørt ut, avtegnet på et GPS-kart.

Også på sporfølging ved hjelp av GPS har de veldig gode erfaringer med systemet.

– På store jorder har vi vært nede i bare noen centimeters avvik. Det gjør at vi kan kjøre med ti centimeters overlapp.

Mer effektivt blir det nesten ikke.

Han framhever at JDLink også kan k ­ oples opp på kjøretøyer av andre merker enn JD. I tillegg til de fem John Deeremaskinene, har de tre hjullastere og en gravemaskin.

– Alt er koplet sammen med JDLink, forteller han.

I tillegg omfatter maskinparken også en

rekke gjødselspredere, gjødselvogner, hengere, slåmaskiner, blant annet.

Lokal kjendis Så god utvikling har LDM hatt, at Malum og selskapet hans har vært gjenstand for flere medieoppslag. Fagbladet Traktor spanderte hele sju sider i 2013, også med god omtale av Felleskjøpets maskiner.

Lokalavisa Innherreden viet bedriften et oppslag i et lørdagsbilag oktober 2017, under tittelen «Har gjort det til levebrød å slenge dritt». I det hele tatt ble det mye illeluktende ordspill i den mer l­ ødige lørdagsreportasjen: «Møkkajobb», «skitarbeid» og «lass med gørr».

– Det ble en del lavgradig humor og lav presisjon i den reportasjen. Men det får en tåle, i denne bransjen, kommenterer Åsmund Malum.

MASKINENTREPRENØR

Tokvam gjør jobben Høy driftssikkerhet og stor kapasitet for lange strøroder er grunnleggende for en god ­forretningsdrift for Lund Snø og Anlegg AS i ­Ullensaker.

Tekst og foto: Atle Abelsen

FORNØYD MED TOKVAM: Entreprenør og bedriftseier Ole Petter Lund (t.h.) er svært godt fornøyd med investeringen i en Tokvam SV 8000 strøvogn for tre år siden. Maskinfører Petter Kopperud (t.v.) bekrefter at den er behagelig å jobbe med.

E

tter at innehaveren Ole Petter Lund investerte i en Tokvam SV 8000 strøvogn for tre år siden, har han knapt gjort noe annet vedlikehold på utstyret enn å vaske og smøre. Maskinen har vært kjørt i hundrevis av kilometer, med ­forskjellige strømasser som pukk (4-8 mm), steinmel (0-4 mm) og saltblandet sand uten problemer.

– Ved siden av driftssikkerheten og kapasiteten, er det fleksibiliteten jeg ­liker best ved denne maskinen, sier Lund.

Skilte ut anleggsvirksomheten Omtrent samtidig med at Ole Petter

SAMVIRKE

#08 2018

33

MASKINENTREPRENØR

Lund investerte i strømaskinen, skilte han anleggsvirksomheten ut fra gårds­ driften i et eget aksjeselskap, og ­etablerte Lund Snø og Anlegg AS. De er i dag fire fast ansatte, pluss noen innleide sesongarbeidere. Han disponerer fem forskjellige modeller av John Deere 6R, i tillegg til et par andre maskiner.

Arbeidsoppgavene går mest i snø­ rydding, brøyting og strøing om vinteren, feiing om våren og g ­ raving om sommeren. Han har tre faste ­entreprenørkunder i Mesta, PEAB og Total Uteservice, pluss litt ­graving og snørydding for kommunen. På ­Gardermoen, har han 6–7 maskiner for faste oppdrag for Avinor under Total Uteservice.

– Det går mest i småjobber, sjeldent mer enn ei uke. Men det går jevnt, og kundene er stabile, så vi klarer oss greit, sier han.

Enkel og fleksibel Da Samvirke besøkte Lund Snø og ­Anlegg snakket vi også med sjåføren

som har kjørt strøvogna mest. Petter ­Kopperud forteller at han er veldig godt fornøyd med hvor fleksibel den er, og enkel å vedlikeholde.

– Jeg har ikke gjort noe annet enn å vaske og smøre den etter hver tur, sier han.

Kopperud forteller at han for det meste har brukt en John Deere 6195R som ­trekkvogn til strømaskinen.

– Jeg liker den kombinasjonen av kraft og tyngde. Men gode dekk er viktigst.

Det er vesentlig når det meste foregår på holka. Med dette utstyret har jeg aldri opplevd noen problemer, smiler han. Åtte kubikk med strømasse veier fort 12 tonn, og rekker til opptil fire mil med fylkesvei.

SAMVIRKE

#08 2018

Spre risiko Det er femten år siden Ole Petter Lund startet anleggsjobbingen ved siden av gårdsdriften. På Algarheim rett øst for Jessheim har han 1200 mål med korn.

Gården driver han med sammen med kona, som også har fulltidsjobb utenfor gårdsdriften. Kanskje vil de to sønnene, nå 3 og 8 år gamle, overta gårdsdrift og entreprenørfirmaet en dag.

– Det får tida vise. De er i alle fall ­interesserte nå, sier Lund.

Det ble naturlig å skille ut anleggsdelen i

«Vektfordelinga på vogna er veldig god.

Det gjør den komfortabel å arbeide med.»

JEVN FORDELING: Den store, solide valsen på Tokvam SV 8000 sørger for jevn fordeling av strømassen.

34

– Vektfordelingen på vogna er veldig god. Det gjør den komfortabel å arbeide med, sier Kopperud.

et eget AS for tre år siden. Da måtte Lund begynne å ansette folk for å håndtere etterspørselen etter maskintjenester.

– Det hadde også noe å gjøre med å spre risikoen. Man skal ikke risikere gård og grunn for et entreprenørmarked som kanskje virker stabilt, men som kan rammes av økonomiske svingninger.

Kjerneoppgave Selv med så mange forskjellige oppgaver, er veistrøingen en stabil kjerneoppgave for entreprenøren.

– Det er veldig viktig for oss at ­utstyret er robust og pålitelig. Sjøl om vi ikke har opplevd noen uhell, er det ­viktig med vissheten om at Felleskjøpet stiller opp på timen om det skulle skje noe, og at ­reservedelene ikke er langt unna. Tokvam er også nesten for en lokal ­produsent å regne, så veien til ­produksjonslokalene er heller ikke lang.

Han forteller at årsaken til at han valgte Tokvam den gangen for tre år siden, blant annet var at den var den eneste som hadde opptil åtte kubikk laste­ kapasitet.

– Jeg vurderte også et par andre merker, men alle jeg rådførte meg med anbefalte denne. Og jeg har ikke angret siden, smiler den driftige entreprenøren.

Tilhenger Om Tokvam SV 8000 kan man på Felleskjøpets hjemmesider lese at dette er en hjulgående strøvogn bygget etter tilhengerprinsippet for maksimal strøkapasitet. Stort volum, kjøre­komfort og Tokvams velprøvde strøprinsipp gjør den godt egnet for lange ­strøroder, med få muligheter for påfylling av strømasse underveis. SV 8000 har åtte kubikk­ meters beholdervolum, det finnes også en mindre modell med fem liters beholdervolum. Maskinen skal takle de aller fleste strømasser inkludert singel og salt. Massen legges ut med en roterende vals. Mengden strømasse bestemmes av hastighet på utmatertrommelen.

Tokvam tilbyr • Glatt kasse for innvendig optimal sklieffekt • En vogn som overfører maksimalt med vekt for bæremaskinen for bedre fremkommelighet • Kraftig utmatertrommel for ­kontinuerlig utmating • Robust omrører som holder ­massen i bevegelse og knuser klumper • Vedlikeholdsfrie LED-lys og ­mekanisk hurtigtømming som standard • Kraftige, piggede lastebilhjul og hydrauliske bremser for komfort og trygghet

PERFEKT KOMBINASJON: John Deere 6195R har den perfekte kombinasjonen av tyngde og trekkraft for ei strøvogn på åtte kubikk, som fort veier over tolv tonn.

SAMVIRKE

#08 2018

35

DYPPLUTING HALM

Halm på Næs – for lut og kaldt vann

FÔRRESSURS: Simen Hulleberg har brukt lutet halm til storfefôr i alle år, og mener halm som fôrressurs har et ufortjent dårlig rykte. Bildet viser hvordan han lagrer ­halmballene. Ikke pakket i plast, men under store presenninger på dertil egnet område.

1. En løfteklo og et taljesystem med elektrisk motor henger i en takmontert skinne. Ved hjelp av denne innretningen er det enkelt å løfte halmballene, og få dem inn og ut av lutetanken.

36

SAMVIRKE

#08 2018

2. Når det ligger to halmballer nede i tanken monteres det to stag på toppen for å hindre at de flyter opp når det pumpes inn lut. Luteprosessen varer 1,5-2 timer.

3. Etter luting skal halmballene renne av og «modne» i 24 timer. Da klapper de litt sammen. Det er viktig at rundballenettet er helt, slik at det tåler løfting og ­transport med taljesystemet.

Dyppluting av halm til storfefôr går for å være en «gammeldags» metode, og har blitt m ­ indre ­vanlig de siste tiårene. Noen bønder holder ­likevel denne tradisjonen i hevd. Med årets tørkesommer har flere tatt i bruk metoden.

Tekst og foto: Geir Fjeld

S

imen Hulleberg på Næs i Hed­ mark har drevet med dyppluting av halm i 30 år, og hans far før ham igjen. Vi snakker altså om to generasjoners erfaring med metoden, og Hulleberg deler gjerne av sin kunnskap.

Halm, en viktig fôrressurs – Halm er en underskattet fôrressurs, mener Hulleberg. Her på gården har lutet halm utgjort en viktig del av grovfôret til dyra i alle år, og vi ser ingen grunn til at vi ikke skal gjøre det slik. Jordsmonn og klima her i Mjøsområdet er slik at vi fint kan dyrke matkorn, og da ønsker vi ikke å bruke det verdifulle arealet til gras.

Bonden på Næs mener han får både i pose og sekk når han først kan levere korn av høy kvalitet, og deretter fôre kviger, kalver og okser med halmen. Å «gå for lut og kaldt vann» er det noe som heter, og beskriver som regel noe som blir tatt litt for lett på, noe som blir neglisjert eller nedprioritert. Når man snakker om luting av halm er historien en helt annen.

Dobler fôrverdien med luting – Lut bryter ned lignin i halmen, slik at det blir enklere å «prosessere» for ku­ magen. Lutet halm har dobbelt fôrverdi sammenliknet med ubehandlet halm, påpeker Hulleberg og legger til at det er med tanke på karbohydrater.

Lutingen frigjør derimot ikke mer

4. Den lutede halmen slippes ned i miksevogna.

Hos Hulleberg gjøres det gjennom en luke i gulvet – ­miksevogna rygges inn i underetasjen med traktor.

­ rotein, så her må man ­kompensere p med andre proteinkilder. Simen ­Hulleberg nevner mask (biprodukt etter ­ølbrygging) som et mulig proteintillegg, men at det er kraftfôret som i hovedsak balanserer opp proteinbehovet.

– Jeg tilsetter også mineraler og andre komponenter etter behov. Kvigene, kalvene og oksene skal ha forskjellige blandinger tilsatt i den lutede halmen, forklarer han.

Fôrverdien ved dyppluting blir faktisk bedre enn ved ammoniakkbehandling som er mest vanlig i våre dager. Kapa­ siteten hos entreprenørene som driver med ammoniakkbehandling er på det nærmeste sprengt. Derfor bør alle som har mulighet til det vurdere luting som et alternativ.

30 år gammelt anlegg Dypplutingsanlegget på gården hos ­Hulleberg ble bygget for 30 år siden. Det er i utgangspunktet et lukket system som består av tre tanker, hver på 7000 liter. Hulleberg peker og forklarer: – Den ene tanken inneholder «svart­ luten» som vi sier. Det er den luten som brukes og gjenbrukes hele tiden, og fornyes med påfyll av vann og kaustisk soda ved hver luteprosess. Det ­forsvinner et visst antall liter hver gang, som suges opp av halmen og ikke renner av igjen. Luten skal ha en konsentrasjon på 2,5%, derfor er det nødvendig med ­kontinu­erlig fornyelse.

5. Skruene i miksevogna drar halmen fra hverandre og sørger for god struktur. I miksevogna tilsettes det også litt mask og mineraltilskudd. Etter 10-15 minutter er blandingen klar.

I tillegg til tankene består anlegget av et røropplegg og en pumpe som kan pumpe begge veier, en transportskinne, samt et taljesystem og en gripeklo som kan løfte/ flytte halmballene. Det er et robust og lite komplisert system, som er enkelt å vedlikeholde når det først er installert.

Temperatur og avrenning Tanken med svartlut har lokk, slik at man begrenser oksidering og svekkelse av luten mellom hver bruk. Rommet som tankene står i er isolert, slik at det kan holde 10 varmegrader om vinteren.

– Luten bør ikke være kaldere enn det for å gi god effekt, forklarer Næs-bonden.

De to tankene som brukes til luting kan ta to halmballer per omgang. Det er rasjonelt med to tanker, da kan ballene i den ferdige tanken stå og renne av, og «godgjøre seg» de foreskrevne 24 timer før halmen går i miksevogna. Samtidig kan det lutes to nye halmballer i den andre tanken.

– All lut renner ikke av halmen sånn umiddelbart. Derfor er det laget en liten «avrenningsplattform» i bunnen av hver tank, hvor det er 15 cm klaring ned til tankens bunnivå. Luten som drypper av i timene etter at tanken er tømt samler seg der, og den nederste halmballen blir ikke stående i en dam av lut, sier Simen Hulleberg.

6. Det er tydelig at kyrne hos Hulleberg setter pris på lutet halm. De er ivrig på plass når det serveres, og halmen går ned med stor appetitt.

Lutet halm er gjerne forbundet med «gamledager» og mindre besetninger, men dette er ikke tilfellet hos Hulleberg. Han leverer en kvote på 513 tonn pr år, med et tillegg på 5% for inneværende år. På gården hans utgjør lutet halm hovedbestanddelen av grovfôr til en besetning på 85 årskyr, og totalt 280 dyr.

SAMVIRKE

#08 2018

37

FAG HUSDYR

Kraftfôrbruk ved lav grovfôrandel Årets grovfôravling har i store deler av Sør-, Øst- og Vest-Norge vært langt dårligere enn normalt grunnet ekstrem tørke. Med en dårlig førsteslått og lite eller ingen gjenvekst til en andreslått vil mange måtte belage seg på å lage alternative fôrplaner for vinteren. FORMEL-­ sortimentet inneholder fiberrike kraftfôrslag som er spesialtilpasset slike fôrsituasjoner.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Privat

38

SAMVIRKE

#08 2018

TØRR SOMMER: Årets grovfôravlinger har lidd under mangel på vann fra oven. De som hadde tilgang til vanningsanlegg har hatt mulighet for bedre kvalitet og større mengde av grasavlingene.

G

rovfôravlingene har i år hatt store lokale variasjoner ut fra nedbørsmengder og jords­ monn. Det er derfor viktig at hver enkelt bonde kartlegger situasjonen på egen gård. Først etter ei grundig kartlegging med alle slåtter i hus er det mulig å gjøre ei helhetsvurdering på hvor mye og til hvilke dyregrupper en skal spare på grovfôret.

innhold. Ved bruk av halm eller andre alternative fôrmidler vil det være viktig å sørge for dekning av energi, ­proteiner, mineraler og vitaminer. (Se egen sak side 54). Ved stor grovfôrmangel er det vesentlig å prioritere grassurfôret til melkekyr og kalv. Fôrrasjonen til ungdyr, ammekyr og okser kan i en slik situasjon baseres på halm, kraftfôr og tilskuddsfôr.

Sjekk tørrstoffinnholdet Det er viktig å ha oversikt over tørr­ stoffinnhold i de ulike partiene og slåttene for å kunne bestemme hvor mye fôr (kg tørrstoff) en har til vinteren. Som tidligere nevnt er det viktig å påpeke at en rundball ikke er en rundball og at tørrstoffinnholdet har stor betydning for hvor mye fôr det er i rundballene. ­Generelt er det et høgere tørrstoff­ innhold i årets førsteslått enn normalt og dermed flere fôrenheter i hver rundball sammenlignet med fjoråret. Ved bruk av Felleskjøpets fiberrike kraftfôrslag vil en kunne finne gode løsninger hos de fleste med minimum 50 % grovfôrmengde målt i kg tørrstoff av normal mengde.

Tilgang på halm vil være med å sikre nødvendig struktur i fôrrasjonen ved store kraftfôrmengder.

FORMEL-kraftfôr med høgt innhold av fiber Felleskjøpet har lang erfaring med fiberrikt kraftfôr da det hvert år er ­områder av landet som opplever ­avlingssvikt. Årets tørke har gjort at vi har tatt ytterligere grep for å sikre nok fiberråvarer og kapasitet for å møte det økte kraftfôrbehovet i markedet.

Redusert grovfôrandel må ­kompenseres med høgere kraftfôrandel for å sikre ­energi- og proteindekning. Våre erfaringer med økt kraftfôrmengde/­ redusert grovfôrmengde er gode og mange ­opplever ­produksjonsøkning. Det krever ­imidlertid at en bruker mer tid på ­oppfølging av dyra i en slik situasjon.

Rasjonering og prioritering av tilgjengelig grovfôr Felleskjøpet Agri har i hele sommer vært aktiv med å arrangere og delta i fagmøter med temaet grovfôrmangel. Fokuset har vært på at bonden må ta grep og rasjonere grovfôrforbruket i besetninga så raskt som mulig; fôr spart nå i høst vil komme godt med til våren. God fôrplan­ legginga vil bidra til at en kommer seg gjennom vinteren med et opprett­holdt produksjonsvolum. Økt bruk av fiber­ rikt kraftfôr, utnytting av høst­beiter, intensivering av oksefôringa og noe tidligere utslakting av dyr som ikke er planlagt å ha med videre i produksjonen, er effektive grep. I år vil det være viktig å sikre at fôrrasjonen inneholder nok fiber. Halm vil være en god fiberkilde og supplement til årets grovfôravling som mange steder har et lavt/moderat fiber­

Valg av kraftfôr avhenger av dagens kraftfôrmengder og hvor mye grovfôr som må spares i besetninga. Ved økning av kraftfôrmengder er det vesentlig å øke antallet kraftfôrtildelinger for å unngå at dyra får tildelt mer enn ca. 3 kg kraftfôr per utfôring. Ved restriktiv tildeling av grovfôr i løsdriftsfjøs er det nødvendig med en eteplass per ku for å sørge for at alle dyra får i seg et minimumsbehov av grovfôr.

10-20 % reduksjon i grovfôrtildeling Ved moderat kraftfôrnivå kan en øke kraftfôrmengden med dagens kraftfôr tilsvarende redusert andel fôrenheter grovfôr. Om dagens fôrrasjon utfordrer vommiljøet vil det være ønskelige å skifte til et mer fiberrikt FORMEL-kraft­ fôr. Brukes FORMEL Elite kan en øke tildelinga i høglaktasjon opp til 14-15 kg/ dag. FORMEL Energi Premium kan gis i større mengder, opptil 17-18 kg/dag.

SAMVIRKE

#08 2018

39

FAG HUSDYR

«Ved høge kraftfôrmengder vil det å tilby kyrne halm på fôrbrettet hele døgnet bidra med å regulere vommiljøet mellom grovfôr­ tildelingene.»

Ved opptrapping av disse kraftfôr­ typene er det viktig å følge med på ­gjødselkonsistens, drøvtygging og ku­signal for å unngå ­situasjoner med sur vom. Benyttes FORMEL Favør eller Basis i en situasjon med ­redusert grovfôr­tildeling, anbefaler vi ­supplering med fiberrikt kraftfôr eller o ­ vergang til et kraftfôrslag med et lavere ­stivelsesinnhold.

20-30 % reduksjon i grovfôrtildeling FORMEL Fiber er en nyutvikla kraft­ fôrtype tilpasset 20-30 % reduksjon i grovfôrtildelinga. Denne blandinga vil fungere godt som eneste kraftfôrslag og inneholder mer energi og protein enn FORMEL Fiber Grovfôrmangel. Kan fôres i mengder opptil 17-18 kg ku/dag ved 8 kg TS grovfôr i fôrrasjonen. Om det er lite fiber i grovfôret anbefaler vi fôring av halm i tillegg til grassurfôret. Som et eksempel kan 7 kg TS grovfôr og 1-2 kg ammoniakkbehandla halm gi en god fôrrasjon til 9000 kg mjølk. Å supplere fôrrasjonen med Pluss Vom­ stabil vil være positivt for vommiljøet og ­fiberned­bryt­ninga.

30-50 % reduksjon i grovfôrtildeling FORMEL Fiber Grovfôrmangel er ­spesialtilpasset fôrrasjoner med opptil 50 % reduksjon i grovfôrtildelinga. Den har et fiberinnhold som gjør den til en ­mellomting mellom kraftfôr og grovfôr.

Selv om FORMEL Fiber ­Grovfôrmangel inneholder mye fiber er det viktig å påpeke at finmalt fiber har ­redusert effekt sammenlignet med fiber fra grovfôr. Det vil derfor være et godt råd å ha tilgjengelig fiberrikt grovfôr/halm

40

SAMVIRKE

#08 2018

for å balansere vommas fiberbehov.

Fiber Grovfôrmangel kan brukes som eneste kraftfôr opp til 20-22 kg/ku/dag ved 5 kg TS grovfôr i fôrrasjonen. Som eneste kraftfôr vil dette kunne dekke et behov tilsvarende 8000-8500 liter mjølk. Ved høgere ytelser anbefaler vi å bruke ­FORMEL Energi Premium eller Optima som kraftfôrslag nr. to, noe som gir en bedre forsyning av energi, AAT og glukogene næringsstoff. Ved høge kraftfôrmengder vil det å tilby kyrne halm på fôrbrettet hele døgnet bidra med å regulere vommiljøet mellom grovfôr­ tildelingene. Å supplere fôrrasjonen med Pluss Vomstabil vil være positivt for vommiljøet og fibernedbrytninga Fôring med halm og alternative fôrmidler Ved redusert tilgang på grassurfôr vil det å kunne tilby halm på fôrbrettet bedre vommiljøet, kutrafikken og dyrevel­ ferden. Et tomt fôrbrett gir urolige dyr og økt fare for sur vom. Ammoniakk­ behandla eller luta halm vil kunne bidra med ekstra fôrenheter og bør suppleres i fôrrasjonen etter behov. Til okser og ungdyr kan behandla halm utgjøre hele grovfôrrasjonen sammen med kraftfôr.

Dette vil da frigjøre mer grassurfôr til melkekyr og kalver.

Tørrhalm er mindre smakelig og fordøyelig, men er også en god fiber­ kilde. På grunn av dårlig smakelighet er det vanskelig å anslå fôropptaket av tørrhalm. Å tilby tørrhalm på fôr­ brettet vil kunne gi kua mulighet til å opp­rettholde fiberbalansen i vomma. ­Tilsetting av melasse oppløst i varmt

vann på halmen vil kunne øke smake­ lighet og opptak av tørrhalm. Halm vil også egne seg godt i fullfôr sammen med gras og kraftfôr. Dette vil kunne spe ut rasjonene og gjøre at det er mulig å ha tilnærmet appetittfôring i de fjøsa som krever dette. Dette er viktig i fjøs som ikke har en eteplass per ku for å sørge for at alle kyrne får tildelt et minimum av grovfôr og for å unngå taperkyr. I en fullfôrmikser vil det også være aktuelt å tilsette potet, kornavrens, brød, grønn­ saker og andre alternative fôrmidler.

Det er viktig å presisere at en del av de alternative fôrmidlene har lavt fiber­ innhold og kan utfordre vommiljøet. Det er derfor viktig at en balanserer ­rasjonen i forhold til fiberinnhold i tillegg til protein-, mineral- og energiinnhold.

FK Betefôr inneholder minimum 75 % betepulp og har et fiberinnhold på ca.

33 %. FK Betefôr kan derfor være et godt supplement i rasjoner med behov for en større mengde nedbrytbar fiber. Denne blandinga inneholder ikke mineraler og vitaminer. Det må suppleres via Pluss tilskuddsfôr.

«Det er viktig å ­presisere at en del av de alternative fôrmidlene har lavt fiberinnhold og kan utfordre vommiljøet.»

ØKOLOGI

Faglig utviklende å drive økologisk Runar Sørli, Skjeberg i Østfold, har drevet økologisk i en årrekke.

Han mener at han har blitt en bedre agronom og fagmann ved å drive økologisk.

Tekst og foto: Geir Fjeld

BYGGET STÅR BRA: Runar Sørli ved åkeren med økologisk toradsbygg. Byggåkeren sto overraskende bra på tross av tørken, og like bra som hos mange av de som driver konvensjonelt.

SAMVIRKE

#08 2018

41

ØKOLOGI

S

ørli tok over drifta på gården i 1992, den gang med dyrking av korn på drygt 300 mål. I 2000 begynte han å legge om til økologisk produksjon, og i dag dyrker han 1250 mål – hvor det er «økologisk for alle penga». Han har pr. i dag også økologisk eggproduksjon og økologisk melk/kjøtt i sin drift, men vil i løpet av høsten gi seg med kyr, da denne produksjonen har vært basert på innleid kvote.

Flinkere faglig – Det er kanskje ikke opp til meg å bedømme, men jeg mener selv at jeg har blitt en flinkere fagperson ved å drive økologisk, påpeker den engasjerte bonden.

Ved økologisk drift er det nemlig ­begrenset med snarveier og «quick-fix» du kan bruke. Det blir et ganske annet tankesett, og en større grad av langsiktig planlegging. Når man dyrker økologisk er det ikke bare å dra på med en ekstra runde kunstgjødsel hvis man skulle finne behov for det.

«Økologisk dyrking har etter min mening et litt ufortjent dårlig rykte.»

Med økologiske høns og kyr i drifta har Sørli så langt hatt god tilgang til gjødsel – og han har også tilgang til noe gjødsel fra gris via kolleger i området.

– Det er litt spennende hvordan det blir med gjødsel nå da jeg skal gi meg med kyrne, men det finnes alltid løsninger, sier Sørli optimistisk.

Annet vekstskifte Det faktum at han gir seg med ku vil også komme til å påvirke vekstskiftet. De siste årene har han vekslet på skiftene med korn/grovfôr.

– Dette blir litt mindre aktuelt da behovet for grovfôr for eget bruk faller helt bort, men på den annen side vil det alltid være andre øko-produsenter som trenger grovfôr. Her er det også muligheter.

Ellers veksler han på skiftene med korn­ sorter: Bygg, havre og hvete, vårsådd og høstsådd – og han kjører også skifter med havre/erter. Åkerbønner har han ikke hatt på flere år, men nå er kanskje tiden moden for å vurdere dette igjen.

Raps, både høstsådd og vårsådd, kan også være aktuelt.

42

SAMVIRKE

#08 2018

VEKSTSKIFTE: I år inngikk havre og erter i vekstskiftet hos Runar Sørli, og det vil det kanskje bli mer av ettersom behovet for eng faller bort.

– Økologisk dyrking har etter min ­mening et litt ufortjent dårlig rykte, mener Runar Sørli. – Jeg har på det jevne helt akseptable kornavlinger. Ofte med pluss/minus 400 kg pr. mål på vårkorn, og ikke sjelden opp mot 500 kg pr. mål på høstkorn.

Gjenlegg, dekkvekster og fangvekster Økoprodusenten i Skjeberg forteller at han ofte høstsår med gjenlegg, noe han har meget god erfaring med.

– Det skal alltid være grønt dekke, og jeg sår alltid dekkvekster/fangvekster,

presiserer han.

– Det vi kaller ugras har jo sin naturlige funksjon. Ugraset og naturen selv prøver å «fikse» det som skjer med jorda når vi dyrker den, og økologisk drift handler i stor grad om å ta kontroll på disse ­prosessene. Vi bruker derfor kultiverte vekster, som er enklere å få kontroll på når vi skal bearbeide og dyrke jorda videre. Økologisk produksjon handler i stor grad om å utnytte, kontrollere og/eller ­kopiere de naturlige prosessene, og på denne måten få i gang «liv» i jorda

igjen. Dette høres både tidkrevende og ­komplisert ut, men Runar Sørli bedyrer at det er fullt ut overkommelig.

– Jeg tror at flere bønder ville se på muligheten for å drive økologisk, hvis de hadde mer kunnskap om hva det egentlig dreier seg om, sier han etter­ tenksomt. Her i Østfold er det et stort miljø av øko-dyrkere. Vi har stor glede og nytte av å utveksle idéer og erfaringer med hverandre.

Har gått «jordfruktbarhetskurs» Sørli forteller at han gikk på et «jord­ fruktbarhetskurs» for en tid tilbake, og dette ga ham en tankevekker både på ene og andre måten.

– Jeg mente jo at jeg som erfaren agronom og økolog skulle være godt skodd for å ta i mot det som måtte komme på et slikt kurs. Men jammen var det slik at jeg måtte ta meg skikkelig sammen for å henge med.

Kurset omfattet både biologi og kjemi, og fokuserte på hvilke prosesser som måtte fungere både på mikro- og ­makronivå.

Det er enormt mange variabler å ta ­hensyn til. Kjemien fungerer ikke ­optimalt hvis den ikke spiller på lag med øvrige naturlige prosesser i jordsmonnet.

Her spiller også mikroorganismer og sopp (mycorrhiza) en stor rolle.

– Grunnstoffer, næringsstoffer og

komponenter som plantene trenger kan være enklere tilgjengelig hvis de har en bestemt kjemisk sammensetning, fremfor en annen. Ett bestemt ugras kan være en indikator på en bestemt tilstand i jordsmonnet, og gi øko-bonden en god indikasjon på hvilke grep han bør gjøre, forklarer Sørli og slår ut med hendene.

Mottak – en vesentlig faktor Runar Sørli peker på en annen vesentlig faktor som må være på plass og fungere, for at flere skal ønske å prøve økologisk.

– Det må være mottak for økologisk ­produsert avling innen rimelig avstand fra gården, ellers skjønner jeg godt at mange vil kvie seg. Jeg har inntrykk av at logistikken rundt mottak av økologisk har et forbedringspotensial, sier han, blant annet med adresse til Felleskjøpet.

Selv planlegger han å bygge ny korn­ tørke, og bedre lagringskapasitet på egen gård.

– Tørka på gården er dimensjonert for gårdens 300 mål på 90-tallet. Da sier det seg selv at jeg har et lite kapasitets­ problem, når jeg har godt og vel 1200 mål i drift.

Verdifull kunnskap og verdifull vare Ingrid Strømstad er fagsjef for produkt­ gruppen Natura Drøv hos Felleskjøpet Agri. Hun er helt klar på at bønder som Runar Sørli sitter inne med kunnskap

som er verdifull for utviklingen av det norske landbruket i årene som kommer.

– Det er flere aspekter ved dette. Men det mest åpenbare er at det er en etterspørsel etter økologiske produkter i markedet.

Derfor må både norske bønder og store aktører som Felleskjøpet Agri kjenne sin besøkelsestid. Vi må gjøre vårt beste for å levere det som markedet etter­ spør – basert på norske råvarer så langt det er mulig. Slik sett er Sørlis avlinger ­definitivt verdifull vare, sier hun.

Et annet moment hun nevner er at det sannsynligvis vil bli mindre forskjell på økologisk og konvensjonell produksjon i fremtiden. I EU-systemet rasles det med sablene, og man ser for seg et forbud mot bruk av glyfosat i løpet av få år.

Hvis dette skjer, vil de konvensjonelle ­produsentene ha god bruk for de ­erfaringer som økologiske produsenter har gjort seg opp gjennom årene.

VERDIFULL VARE: Ingrid Strømstad er klar på at norskdyrkede økologiske råvarer til kraftfôr er verdifull vare. Her i mottaket for økologiske åkerbønner ved Felleskjøpets fabrikk på Lena. På Lena-fabrikken produseres blant annet Natura Østfold, som brukes i samarbeidsprosjektet Felleskjøpet har sammen med TINE og økologiske melkeprodusenter i Østfold.

UØNSKET UGRAS: Både økologiske og konvensjonelle drivere i Sør-Norge vil nikke gjenkjennende hvis vi påstår at 2018 er «meldestokkens år». Meldestokken er sårbar for konkurranse, men på grunn av sein og dårlig spiring for kornet har meldestokken flekkvis fått overtaket og utkonkurrert åkeren. Oppsiden, sett fra en øko-bonde sitt perspektiv, er at meldestokken foretrekker fruktbar og næringsrik jord.

SAMVIRKE

#08 2018

43

KONTRAKTDYRKER SÅKORN

400 KG: Sesongen tatt i betraktning er Jon Marius Stene fornøyd med såkornavlingen, og han anslår at han vil ende på ca. 400 kg på målet.

– Joda, det blir såkorn Felleskjøpet har kontrakt om dyrking av ­såkorn med 315 bønder, og Jon Marius Stene i ­Trøndelag er en av disse.

Han beskriver årets ­avling som «rimelig grei».

Tekst og foto: Geir Fjeld

44

SAMVIRKE

#08 2018

O

gså i Trøndelag har denne sommeren vært preget av varme og tørke, men ikke like dramatisk som lenger sør. Mange er bekymret for såkornsituasjonen etter årets sesong, og da kan det være godt å høre at det i alle fall blir noe såkorn i Midt-Norge.

Tidlig type seksrader-bygg Vi møter Stene første uka i september, og han er godt i gang med ­innhøstingen.

Akkurat den dagen vi kommer på besøk er han opptatt med å kjøre ­skurtresker på naboens åker. Naboen er også kontraktdyrker, og har samme type 6-rads-bygg av den tidlige sorten Heder.

Dermed går det bra at Stene høster med sin skurtresker.

– Joda, det blir såkorn i år også, b ­ ekrefter Stene nøkternt når vi spør hvordan ståa er. Vi ser ut til å havne på om lag to tredjedeler av forrige års volum. Med tanke på at det var et bra år i fjor, er 2018 rimelig greit.

Han anslår at han vil havne på et snitt på om lag 400 kg på målet.

Da blir det mindre muligheter for ­leiekjøring.

– Den største ulempen som såkorn­ dyrker er at jeg ikke kan kombinere flere sorter. Tidlig bygg i kombinasjon med seine sorter, og værresistente sorter med stort avlingspotensiale. Tidlige og seinere sorter i kombinasjon ville gitt en enklere innhøstingssesong. Nå må alt areal høstes på kort tid for å unngå ­nedbryting, groing og tap, sier han.

Stene mener han kunne hatt større ­avlinger med en bedre miks hvis han ikke hadde dyrket såkorn, og i det ­perspektivet mener han at såkorn­ tillegget er for lite.

– En annen ting som kan være litt utfordrende er at jeg må ha tørke- og lagerkapasitet til hele avlingen selv.

Lokale variasjoner Selv om Jon Marius Stene er rimelig godt fornøyd med årets avling understreker han at det også i Trøndelag er store lokale variasjoner.

Sørvendt sandjord er dårligst, og nord­ vendt siltig jord er best. Jorder jeg rakk å så tidlig er bedre enn det som ble sådd senere.

Det har også vært til dels store lokale variasjoner på nedbør. Selv om Stene har et inntrykk av at det blir tålelig greit med såkorn fra Trøndelag i år, ser han ikke bort i fra at det kan være mye dårligere enkelte plasser enn det er hos ham.

Ny John Deere-tresker forrige år Samvirke får være med i «cockpit» på skurtreskeren, og Stene peker og ­forklarer mens han kjører et par strekk.

– Her kan jeg legge inn en styringslinje, og i teorien kan da treskeren kjøre uten min hjelp, sier han og peker på skjermen.

Han henter raskt opp et annet skjerm­ bilde som viser relevante data i ­sanntid. Den moderne skurtreskeren gir fortløpende informasjon om vann­ prosent, antall mål høstet, og kilo korn på målet. Skurtreskeren er av typen John Deere HillMaster w550i.

Kontraktdyrker siden 80-tallet Trøndelagsbonden er en erfaren såkorn­ dyrker, og har hatt kontrakt med Felleskjøpet siden tidlig 80-tall.

– Det er svært store variasjoner på avling også innenfor min driftsenhet, sier han.

– Den gangen begynte jeg med havre, minnes han, men så ble det bygg etter hvert. Motivasjonen den gang var selvfølgelig at såkorn var litt bedre betalt I dag dyrker han Heder på rundt 1000 mål, og faktisk også 50 mål med timotei for Felleskjøpet.

«En fordel er at Felleskjøpet henter kornet.

Det sparer meg for mange timer i traktor.»

– Jeg kunne nok hatt flere forskjellige ­arter korn også, og kanskje høsthvete, men det er alltids en utfordring og litt ekstra plunder med hygienen på såkorn.

Med flere slag blir det nødvendig med grundig rengjøring mellom skiftene.

Derfor har jeg kun Heder, og dermed mer fleksibel på hvor jeg kan treske ved modning.

KONTRAKTDYRKER: Som kontraktdyrker på såkorn har Stene færre muligheter for maskinsamarbeid.

Dermed må han dyrke et visst areal for å forsvare investering i maskiner og utstyr.

Fordeler og ulemper Poenget med bedre betaling for kornet er jo en fordel, selv om ­kontraktdyrkeren med glimt i øyet påpeker at man vel egentlig aldri føler man får godt nok betalt.

– En annen fordel er også at Felleskjøpet henter kornet. Det sparer meg for mange timer i traktor, at jeg slipper å levere på mottak selv.

En ulempe med kontraktdyrking er at man blir mindre fleksibel på maskin­ samarbeid, og at man er låst til s­ åkorn.

SAMVIRKE

#08 2018

45

AGROTEKNIKK

Nytt bruktsenter på Kløfta

Dette blir tidenes maskin- og redskapsutstilling

Like før avviklingen av Agroteknikk vil Felleskjøpet åpne et eget senter for brukte maskiner og redskap på avdelingen på Kløfta. På Agroteknikk vil de som er interessert kunne ta et overblikk over hva som finnes på bruktmarkedet på en skjerm. Deretter kan det enten gjøres en kjøpsavtale på messen, eller man kan kontakte brukt­ senteret for å gjøre avtale.

Maskiner og redskap vil få bred plass på årets Agroteknikk. John Deere sitt 100-års jubileum vil selvfølgelig få stor opp­ merksomhet på standen, men også produkter fra andre leverandører vil være tydelig til stede.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Felleskjøpet VISES PÅ FK-STAND: CommandCenter og CommandPro vil bli vist på John Deere-traktorer på ­Felleskjøpets stand på Agroteknikk.

1

00 års-jubilanten blir feiret med kaffe og kake til de som kommer innom. Den største nyheten om CommandPro på alle modellene i 6R-serien ble sluppet tidligere i høst, og nå kan dette tas i øyesyn på Agroteknikk.

– CommandPro har løftet ergonomi og funksjonalitet på et høyere nivå når det gjelder kjørespak. ­Programmeringen gjøres via kontrollsystemet Command­ Center der det gis mulighet for 11 programmerbare knapper, ­vendegir, cruisekontroll, krypefunksjon og ­akselerasjonsaggressivitet, forteller ­kategori- og markedssjef på TTR (traktor, tresker og redskap), Hans Petter Eik. Mye om det meste Anders Meland, sjef salg TTR og Park og Anlegg, forteller om et bredt spekter av maskiner og utstyr på messen.

– Vi skal vise fram mange av de gode produktene vi tilbyr den norske bonden.

Det blir et bredt spekter av både store og små maskiner, samt redskaper

46

SAMVIRKE

#08 2018

som bør være interessant for de fleste.

Felles­nevneren for alt vi viser frem er fremtidens landbruk som vi også kaller p ­ resisjonsjordbruket. Det betyr at de som er over middels interessert i maskinteknologi vil få se det meste av det som er aktuelt på området, sier Meland.

Produkter For John Deere blir det, i tillegg til traktorer med CommandPro, også vist tresker, snitter, presser og sprøyter. Når det gjelder presser er nyheten C451R kombipresse fra John Deere å se.

– Av produktene til Fliegl vises et bredt utvalg av gjødselhengere og spesielt den nye landbrukshengeren TMK 160. Det blir også flere av Avant sine produkter på messen, Tokvams 256 Big og en ny generasjon tallerkenspredere fra DSAog DSM-serien.

Väderstad sin nye Spirit 600C kombi med iPad-styring har mange finesser innen jordarbeiding. Fra Kverneland viser vi modellen 3332 frontslåmaskin,

en gjødselmikser fra Duun og en 7 meters steinrive fra Kivi Pekka, forteller Eik. Flere produkter Det stopper ikke med dette. Det finnes utstyr til bruk for det meste av gårds­ arbeidet, noe som gjenspeiler seg i resten av maskinutstillingen.

– Også produkter fra Einböck, Cat, Tume, Serigstad og Lyng, sistnevnte med hurtigkoblinger for traktor, samt Gator finnes på standen vår, fremholder Eik. Han forteller videre at det vil være et eget «hjørne» for Avant, Cat og Tokvam som retter seg mot de som driver entre­ prenørvirksomhet. Her vil det også vises en John Deere 5R som er skogsrigget fra Skogsriket Ölmstad smide.

– Dette blir en stor happening for alle som er interessert i maskiner og redskap.

Vi ønsker alle interesserte velkommen for en titt på det vi tilbyr og for en fag­ prat med oss på dette området, avslutter Eik og Meland.

Alt om tonnvarer på Agroteknikk Er du spesielt interessert i kraftfôr, gjødsel, kalk, plante­vern, såkorn/såfrø og ­produkter til ensil­ ering? Da må du benytte sjansen til en prat med Felleskjøpets fag­kompetanse på vår stand.

Også i år blir det god sjanse for å treffe fagpersoner i Felleskjøpet på det vi kaller tonnvarer. De som kan disse produktene stiller mann- og kvinnesterke på stand og er interessert i å slå av en prat med deg.

Det som er spennende er at de ulike produktene står sammen med maskiner og utstyr som brukes til behandling av disse varene.

Når det gjelder kraftfôr vil du finne produkter og fagpersoner sammen med sektoren for innendørsmekanisering.

Gjødsel vil stå sammen med gjødsel­ spredere, ensileringsmiddel, plast og nett vil du finne sammen med presser og

høstingsutstyr og såkorn/såfrø sammen med såmaskiner.

Spesielt når det gjelder ensileringsmidler vil det også være representanter fra leverandørene til stede som kan fortelle om de enkelte produktene. Kom innom oss for en prat om hvilke muligheter som finnes på dette området. Du kan også få gode råd om kvaliteter på de enkelte produktene og hvordan du stiller inn maskinen for et best mulig resultat ved bruk av plast eller nett.

I sum gir dette en mer helhetlig frem­ stilling av det som finnes på markedet.

Så kom innom og se hva Felleskjøpet kan tilby deg som planteprodusent.

TONN OG MASKINER SAMMEN: På Agroteknikk finner du tonnvarer sammen med maskiner relatert til produktene. (Foto: Eirik N. Fotland).

Service og rekvisita er med Felleskjøpets sektor for ettermarked finner du like ved FK-kafeen på Agroteknikk. Her kan du få svar på alle dine tekniske spørsmål på fagfeltet.

Fagpersoner på tekniske spørsmål på maskiner og redskap er på standen hver dag. Disse personene har meget god kompetanse på tekniske spørsmål om din maskinpark.

SPØRSMÅL OM SERVICE? Ta kontakt med ­Felleskjøpets servicefolk på Agroteknikk.

(Foto: Håvard Simonsen).

Det vil også være salg av rekvisita og tilbehør i butikken på egen stand mellom butikken og FK-kafeen. Skulle du ha ­behov for noen av messetilbudene som du ikke ønsker «å dra rundt på» på besøksdagen, kan disse bestilles på messen og hentes på lokal avdeling senere.

Det vil også være mulig å tegne serviceog garantiavtaler under Agroteknikk.

Fagpersoner på deletelefonen er til stede og kan bistå rundt spørsmål om deler.

Det er også til stede representanter fra ulike leverandører. Eksempler er Tyri arbeidslys, Exide Sønnak med batterier og ladere og Krefting & co på lakk- og bilpleieprodukter. Det vil være salg av ispigger, kraftoverføringsaksler fra Walterscheid, John Deere-produkter og dab-radioer fra AutoHiFi og mye mer.

SAMVIRKE

#08 2018

47

FAG PLANTEKULTUR

Nå må du bekjempe ugras og insekter Det er først og fremst mot grasugras det er en fordel å behandle på høsten.

Behandling om høsten gir mulighet for en rimelig supplerings­sprøyting på våren, der det er nødvendig.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

P

å arealer med redusert jord­ arbeiding vil grasugras-arter og vinterettårige arter normalt være en større utfordring enn der det pløyes. Slike arealer tilsier et økt fokus på bekjempelse på høsten. Bruk av Boxer på tidlig sådde arealer vil være allerede 8-10 dager etter såing i stadiet 10-11 hos åkeren – når

vi begynner å se kjørespor. Den tidlige såingen øker også risiko for angrep av frittflue. Sprøyting mot den med Karate eller Decis (ikke Mavrik eller Evure Neo), sammenfaller med tidlig bruk av Boxer.

Frittflue angriper på ca. ettblad-stadiet og angriper hvete, rug og rughvete.

Middel mot rapparter Atlantis har en god effekt på ­rappartene, spesielt på markrapp i forhold til Boxer.

Midlet er et bladherbicid og virker på spirt ugras. Det er for sent å sprøyte mot frittflue når det er ­optimalt å bruke Atlantis mot ugras. Det kan ikke brukes i høstbygg. Fordelen til ­Atlantis er effekten på balderbrå om høsten.

Dette gjelder spesielt der man har en tidlig e­ tablering. Atlantis har ikke effekt på resistent vassarve – derfor må den ­bekjempes om våren. Boxer i dose over 200 g bekjemper effektivt resistent vassarve. Ved å behandle med Boxer om høsten kan man supplere med et rimelig middel mot frøugras om våren. Både Boxer og Atlantis har noen «huller» i arter de er effektive mot. Det er derfor aktuelt å blande disse to, men da litt senere enn det som i utgangspunktet er optimalt for Boxer. Her blir det en ­avveining. Ved blanding av midlene er det for sent å blande inn insektmiddel.

Til Atlantis skal det alltid være med Mero, enten midlet brukes alene eller i blanding med Boxer.

Unngå nattefrost For all bruk av ugrasmidler på høsten gjelder at vi skal unngå perioder der det er utsikter til nattefrost, enten før behandling eller de 3-4 ­påfølgende nettene. Åker som er stresset pga. drukning, eller sterk tørke skal vi ikke behandle om høsten. E ­ n ­ugrassprøyting om høsten er, som påpekt, mest ­aktuelt der grasugras er utfordringen. ­Moderate ugrasmengder lar seg fullt ut ­bekjempe om våren med f.eks. Zypar, Express Gold, Hussar Tandem eller andre ­løsninger.

48

SAMVIRKE

#08 2018

Disse ugrasmidlene er godkjent til bruk om høsten: Produkt

Atlantis

Boxer

Atlantis + Boxer

Høsthvete

X*)

X

X*)

Rug

X

X

X

Rughvete

X

X

X

Høstbygg

Nei

X

Nei

*) ikke sorten Magnifik eller Spelthvete

NÅ KAN DU HØSTSPRØYTE: Høsten er en god tid for å bekjempe ugras og insekter i høstkorn.

Pluss Sau

Mineralstein Pluss Sau Mineralstein er et allsidig tilskuddsfôr som passer til bruk både på beite og innefôring.

Produktet har god smakelighet og har et mineralog vitamininnhold som er tilpasset sauens behov.

Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no

Pluss_Sau_Mineralstein_2016_FKA_2018.indd 1

30.04.2018 11:40:49

SAMVIRKE

#08 2018

49

FAG PLANTEKULTUR

To nye gjødseltyper med høyere N-innhold NPK 11-3-2 og NPK 14-2-1 er nye organiske gjødseltyper. NPK 8-3-5 er fortsatt billigst per kg N, og ­forventes fortsatt å være hoved­ produktet.

Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel og kalk, Felleskjøpet Foto: Grønn Gjødsel AS

Prissammenligning per kg N (septemberpris FCA Kambo): Pris kr per kg N1)

P

å Østlandet, Trøndelag og ­nordover leverer ­Felleskjøpet produkter fra Grønn ­Gjødsel AS. Åtte av ti sekker vi solgte sist sesong var NPK 8-3-5. ­Produsenten lanserer nå to nye ­produkter med høyere innhold av ­nitrogen. Det er NPK 11-3-2 og NPK 14-2-1.

Kjøttbeinmjøl og blodmjøl Kyllinggjødsel er hovedingrediensen i organisk gjødsel. NPK 8-3-5 er tilsatt kjøttbeinmjøl for å øke innholdet av nitrogen. NPK 11-3-2 og NPK 14-2-1 er

50

SAMVIRKE

#08 2018

Grønn NPK 8-3-5

31

Grønn NPK 11-3-2

34

Grønn NPK 14-2-1

36

i tillegg tilsatt blodmjøl for ytterligere å øke innholdet av nitrogen.

Blodmjøl framstilles av blod fra ­slakteriene. Det er svært proteinrikt, og dermed også nitrogenrikt.

Mønsteret fra mineralgjødsel er at N-prisen går ned ved høyere N-inn­ hold. Det er fordi nitrogenkilden her (­ammoniakk) er billigere enn P- og K-råvarene.

Tabellen viser at organisk gjødsel her skiller seg fra mineralgjødsel. Blodmjøl importeres til Norge, og får en betydelig fraktkostnad i tillegg til selve råvare­ kostnaden.

Debio sin positivliste De nye gjødseltypene står i Debio sitt «register for driftsmidler til økologisk produksjon». Vær klar over at en må dokumentere ovenfor ­Debioinspektør behovet for tilførsel av slik gjødsel.

Relevante argumenter er mangel på husdyrgjødsel, næringsfattig jord, dårlig kløvertilslag eller kravfulle vekster.

Prisløype Som for de andre gjødseltypene fra Grønn Gjødsel stiger prisene på NPK ­11-3-2 og NPK 14-2-1 med 500 kr/tonn fra september og fram til våronna.

Organisk gjødsel: LØNNSOMT: Nå lønner det seg å kjøpe gjødsel. (Illustrasjonsfoto).

Enda mer lønnsomt å handle tidlig Det er 30 % forrentning på å kjøpe organisk gjødsel nå i september i stedet for «etter påske».

Lønnsomheten i å handle slik gjødsel tidlig har aldri vært bedre.

Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel og kalk, Felleskjøpet

D

e to produktene NPK 8-3-5 og Grønn Øko NPK 5-3-2 fra Grønn Gjødsel AS er 500 kr/ tonn billigere nå i september sammenlignet med prisen i april/mai 2019. Med andre ord koster hver 600 kg sekk 300 kr mer til våren.

Legger en til grunn en septemberpris på 2 500 kr/t, og en prisøkning på 500 kr i løpet av 7 mnd., gir det en forretning på ca. 30 % pro anno. Forretningen er enda høyere enn ved kjøp av mineralgjødsel, hvor et gjennomsnitt for de siste fem årene viser en lønnsomhet for tidlig­ handel på ca. 20 % p.a.

«Kø i døra» Bruk av organisk gjødsel fortsetter å

øke, men flertallet venter med å b ­ estille til etter påske. Når mesteparten av ­gjødsla skal «ut av døra» samtidig rett før den skal brukes, går det bl.a. ut over vårt servicenivå. Særlig merkbart blir det når våronna kommer tidligere enn ­«normalt», slik det var sist vår.

Produksjons- og logistikkostnader Godt over halve årskvantumet ble levert i april/mai 2018. En så komprimert «sesong» stiller produsenten over for store utfordringer. Produksjonen går på sparebluss mye av året, men etter påske er det «alle mann til pumpene» og døgnkontinuerlig drift. Det øker produksjonskostnadene, og en er veldig s­ årbar hvis det oppstår tekniske

­ roblemer eller knapphet på råvarer. p I tillegg skal en huske på at disse ­produktene konkurrerer om transport­ kapasitet med en rekke andre drifts­ midler, slik som ensileringsmidler, ­såkorn og mineralgjødsel.

Lagring av organisk gjødsel Tørket kyllinggjødsel trekker til seg fuktighet svært lett. Gode lagringsfor­ hold er avgjørende for at kvaliteten ikke skal forringes. Ved utelagring anbefales to paller som underlag med en ­kraftig presenning over som går godt ned langs sida på sekkene. Lettpresenning ­frarådes.

SAMVIRKE

#08 2018

51

LANDBRUKSJUSS

Hvilke regler gjelder ved samlivsbrudd?

Gårdbrukere og deres ektefeller kan møte en rekke utfordringer i forbindelse med avslutning av ekteskap. Hva sier lovverket i slike tilfeller?

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner i ØSTBY AARSKOG Advokatfirma AS Foto: Ritzau/Scanpix

VANSKELIG: Avslutning av ekteskap kan skape utfordringer ved deling av midler. Det reises ofte særlige spørsmål der gården både utgjør ektefellenes felles bopel og ­grunnlaget for gårdbrukerens næringsdrift og dermed mulighet til å utøve sitt yrke.

52

SAMVIRKE

#08 2018

H

ovedårsaken til at ­avslutning av slike ekteskap reiser særlige spørsmål er at gården både utgjør ekte­fellenes felles bopel og grunnlaget for gårdbrukerens nærings­ drift og dermed mulighet til å utøve sitt yrke. Dessuten gjelder det særregler innenfor landbruket. Dette er spørsmål og regler som gjelder alle gårdbrukere og deres ektefeller, fordi alle ekteskap avsluttes enten ved ektefelles død eller ved forutgående samlivsbrudd og skils­ misse.

Sammensatte utfordringer Avslutning av ekteskap ved samlivsbrudd og skilsmisse reiser typiske utfordringer ved at gården fortsatt skal utgjøre bolig og næringsgrunnlag for gårdbruker­ ektefellen, mens den andre ektefellen skal etablere seg på nytt. I slike saker opplever gårdbrukerektefellen gjerne at han eller hun ikke har råd til å betale ut den andre ektefellen med særlige store beløp uten å påta seg en for stor gjeldsbelastning. På samme måte opplever gjerne den andre ektefellen at det er vanskelig å etablere seg på nytt innenfor et vanlig boligmarked uten et skifteoppgjør som tilfører ekte­ fellen frie midler av betydning.

Deling av verdier Ofte er det slik at gårdbrukerektefellen har

overtatt gården fra sine foreldre eller øvrig familie enten før eller etter ekteskapet ble inngått. Dermed oppstår spørsmål om hvor stor andel av gårdens verdi gård­ brukerektefellen kan kreve skjevdelt: Dvs. hvor stor andel av gårdens verdi som klart kan føres tilbake til verdier som gård­ brukerektefellen hadde ved inngåelse av ekteskapet eller senere har mottatt i gave.

Dette er et klassisk tvistetema i slike saker og kan medføre kostbare og langvarige rettsprosesser. Derfor er mitt råd til alle gårdbrukere og deres ektefeller å tenke gjennom dette scenariet før det faktisk oppstår et samlivsbrudd.

Derved kan man forsøke å innrette seg på en balansert måte som til en viss grad sikrer begges i­ nteresser. I ekteskap med tilstrekkelig romslig økonomi er mitt råd at man forsøker å anskaffe verdier, f.eks. et boligobjekt, som ikke er knyttet til gårds­ bruket. Det kan løse mange av de poten­ sielle utfordringene som kan oppstå ved et framtidig samlivsbrudd.

I tillegg kan det oppstå potensielle spørsmål ved verdsettelse av gården i skifteoppgjøret. Det vil typisk være slik at gården skal overtas av gårdbruker­ ektefellen til skiftetakst. Skiftetaksten skal som utgangspunkt settes til gårdens antatte markedsverdi innenfor gjeldende regler om konsesjon og priskontroll. For

odlet eiendom settes skiftetaksten etter reglene om odelstakst.

Ved dødsfall Avslutning av ekteskap ved død reiser sjeldnere dramatiske spørsmål for ekte­ fellene fordi gården på det tidspunktet som oftest er overdratt til neste g ­ enerasjon.

Unntaksvis kan det imidlertid oppstå spørsmål knyttet til kårytelser: Særlig kan dette bli kilde til tvist der kårkallen har fått seg ny ektefelle og kårytelsene ikke har blitt formalisert godt nok i forbindelse med den tidligere gårdsoverdragelsen.

Mitt råd er derfor å sikre at kårytelser blir formalisert skikkelig i forbindelse med gårdsoverdragelsene. I situasjoner der gårdbrukerektefellen dør før gården er overdratt må det imidlertid foretas et kombinert skifte- og arveoppgjør mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger.

Dette kan by på betydelige utfordringer.

Av aktuelle spørsmål og rettsregler vil jeg særlig påpeke at gjenlevende ektefelle som utgangspunkt har rett til å sitte i uskiftet bo. Dette gjelder imidlertid ikke dersom avdøde hadde særkullsbarn. Videre er det grunn til å nevne at også i de s­ ituasjoner der gården er odlet har gjenlevende ektefelle et visst, men begrenset, vern blant annet mot odelsløsning. De nærmere reglene om dette framgår av Odelslova kap. IX.

Ny i kvekekampen!

Gallup Super 360

Nyhet!

Mot kveke og annet ugras i korn.

Les alltid etiketten før bruk.

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Gallup Super 360_148x210_A5_2018_v2.indd 1

SAMVIRKE

#08 2018 14:32:23 53 18.06.2018

FAG HUSDYR

Pass på mineralene og vitaminene Ved bruk av mindre mengder grovfôr og ved økt andel halm sammenliknet med normalfôring, er det viktig å passe på at dyra får nok mineraler og vitaminer.

Tekst: Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet

Ø

kt bruk av kraftfôr medfører at det lettere kan oppstå lav pH – «sur vom».

­besetning.

Felleskjøpet har et bredt utvalg av tilskuddsfôr­ produkter. Sjekk ut hva som er mest aktuelt for din

Pluss Vomstabil Dette produktet øker pH i vomma. ­Nettopp derfor er det veldig aktuelt å bruke ved redusert grovfôrtildeling ­samtidig med høge kraftfôrmengder.

Pluss Vomstabil inneholder bikarbonat og gjær, og produktet lev­ eres i sekk på 20 kg. Pluss Vomstabil kan gis både til storfe og sau. Økte halmrasjoner Mye bruk av halm i rasjonen kan gi mangel på mineraler som for eksempel magnesium. Ved bruk av mye halm er det ekstra viktig å passe på tildelinga av tilskuddsfôr.

Det anbefales å bruke allsidige tilskuddsfôr som Pluss Storfe, Pluss Ammeku, Pluss Storfe Mineralstein eller Pluss Storfe VM-blokk til storfe.

Til sau anbefales Pluss Sau, Pluss Sau Mineralstein eller Pluss Sau VM-blokk.

Ammekukonsentrat FORMEL Ammekukonsentrat inneholder mineraler og vitaminer og kan benyttes ved halm/surfôrrasjon med inntil 1-1,5 kg per ku per dag. Sjekk ut fôrplaner på www.felleskjopet.no.

54

SAMVIRKE

#08 2018

BRUKTMARKED

­

ØNSKES KJØPT Welger AP42/52 kan være defekt, rimelig. Tlf. 930 59 300

TIL SALGS MAN lastebil 100F, 1990-mod., tot. vekt 6500 kg, nyttelast 2945 kg, EU-godkjent mai -18, gått ca. 135 000 km, m/alu-plan og lemmer, gode dekk, pris ca. kr 40 000,-.

Tlf. 905 79 667 (Valdres) Nettingsilo korntørke, komplett med vifte, rimelig. Tlf. 930 59 300

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet.

Tlf. 968 10 381 el. epost: tomek766@vp.pl

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Med diesel i blodet

Dyppluting av halm

– Ytterligere forbedring av FKA-resultatet Åsmund Malum, Levanger, har fem store Simen Hulleberg, Næs i Hedmark, holder gir bonden et sterkere Felleskjøp i ryggen, John Deere-traktorer i bruk. Han driver som en gammel tradisjon i hevd. – Halm er en sier styreleder Anne J. Skuterud og entreprenør med fokus på gjødselspredning. fôrressurs og hos oss er det en viktig del av side 30 grovfôret, sier han.

Vil løfte konsernsjef John Arne Ulvan. bonside 6 side 38 dere sultatet – Ytterligere gir bonde forbedring av Med dies FKA-resulta n el i blod sier styrel et sterkere Felles tet et eder kjøp i rygge Åsmund konsernsjef Anne J. Skute Malum, n, Levanger, rud og John Deere John Arne Dyp side 6 har fem -trakt plut Ulvan. orer i bruk. store ing av halm entreprenør Han driver med fokus Simen Hulleb side 30 som på gjøds erg, Næs elspredning en gamm i Hedm el . fôrressurs tradisjon i hevd. ark, holder – September 2018 er en grovfôret, og hos oss er det Halm sier han. en viktig side 38 del av

Samvirke #08 Samvirk # e 08 113. ÅRGANG

Telefon: 917 90 880

Vil løfte bonderesultatet

ANG

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

113. ÅRG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Septemb

er 2018

Høstkorn-rekord Theodor Gauterud har gjort som mange andre og sådd mye av arealet med høstkorn.

Årets etablering av høstkorn og Høstk høstraps slår alle rekorder. orn-re side 16 kord Theodo r Gaute

som rud har gjort mye av mange andre Årets eta arealet med og sådd høs blering av høs tkorn. høstrap s slår alle tkorn og rekord er. side 16

NESTE SAMVIRKE KOMMER 24. OKTOBER 2018

SAMVIRKE

#08 2018

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Hva ser du etter når du velger kraftfôrleverandør?

 Kvalitet  Trygg og solid partner  Verdi for pengene Ved å velge KROMAT kraftfôr fra Felleskjøpet til ditt fjørfehold, velger du Norges mest foretrukne fjørfefôr. Et bredt sortiment og rådgivning tilpasset ditt fjørfehold gir gode produksjonsresultater som bidrar til god økonomi.

Hva mer trenger du?

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no