Samvirke 9 2016

Bedre Landbruk

111. ÅRGANG

Felleskjøpet ønsker velkommen på Norges Varemesse, Lillestrøm. Nyheter, Bondepub og fagforedrag er bare noe av alt det du kan oppleve på messen. side 15

Fornøyd med flisfyring av korntørka

Slik sikrar du tilveksten på oksane

Marius Nordal har valgt å fyre med flis til den nye korntørka. – Så langt er vi veldig fornøyd med dette, sier han. side 20

Storfekjøttprodusentar som har nok areal til at dei kan hauste grovfôret forholdsvis tidleg, kan spare mykje kraftfôrkostnader ved å bruke FORMEL Biff Kompakt. side 30

Samvirke Trøkk i Trøndelag Tillitsvalgte og ansatte har offensive planer for å holde på Felleskjøpets sterke stilling i Innherred og Namdalen. F.v. Erland Kjesbu, Per Ørjan Hansen og Arild Thomassen ved Steinkjer-avdelingen. side 5

#09 Oktober 2016

Felleskjopet skaper bondenytte for alle Med sunt bondevett skaper vi best resultat for kundene våre og verdier for samfunnet. Vi er bondens partner.

Bedre Landbruk 2016 gir bonden et unikt innblikk i alt vi har å tilby av maskiner, redskap, utstyr til fjøs og fôr. Våre produkter og tjenester bidrar til at du som bonde lykkes på gården, og på Bedre Landbruk viser vi frem nyheter, bestselgere og gir faglig inspirasjon. Uavhengig av driftsstørrelse, Bedre Landbruk er messa for alle engasjerte bønder i Norge.

Bedre Landbruk er bondens arena, men retter seg også mot park- og anleggsbransjen hvor Felleskjøpet satser stort og tilbyr en rekke maskiner og produkter. I tillegg vil den vanlige forbruker bli inspirert av alt bonden kan og alle kan handle i vår store messe-butikk.

Velkommen til Bedre Landbruk 2016 på Norges Varemesse, Lillestrøm! Åpningstider: Fredag 11. nov.: 12.00-18.00 Lørdag 12. nov.: 10.00-18.00 Søndag 13. nov.: 10.00-17.00 Følg med på felleskjopet.no og Facebook for mer informasjon.

2

SAMVIRKE

#09 2016

Samvirke Landbrukets ramme­ betingelser – en viktig p ­ eriode fremover

#09 2016

t­ emaene vi vil få på bordet fremover, bl.a. gjennom forslaget til jordbruksmelding.

Alle aktører i debatten sliper nå knivene for å fremme sitt syn for nettopp å u ­ tvikle næringen i sin retning, og ­diskusjonene er på mange områder allerede i gang.

Den siste tiden er markedsreguleringen på korn spilt inn som et tema. Markeds­ regulering er en av de viktige pilarene i rammeverket for norsk landbruk.

Markedsordningen er ment å redusere risikoen for bonden, og sikre avsetning av det bonden produserer til en forutsig­ bar pris. Det skaper forutsigbarhet ikke bare for bonden, men også for industrien og forbrukeren. Som ­markedsregulator er Felleskjøpet garantisten for at alt korn blir kjøpt fra bondens hånd hver sesong. I tillegg garanterer vi at vi kjøper alle a­ ndre kornhandlere sitt overskudd av korn i henhold til en pris fastsatt i markedsordningen.

i som er innenfor landbruket opplever at vi kontinuerlig diskuterer og jobber for vår viktige næring. Vi utfordres av andre som har en mening om hvordan vi skal utøve vår viktige oppgave for landet. Samtidig utfordrer vi oss selv innen næringen på hvordan vi skal skape økt norsk ­matproduksjon – og derigjennom øke vårt bidrag til samfunnet. Det handler om ren og trygg mat, verdiskapning, arbeidsplasser, selvforsyning, klima og miljø – som noen tema.

Det som er verd å merke seg er at markedsordningen for korn også er en del av kanaliseringspolitikken.

Markeds­ordningen for korn skaper ikke bare forutsigbarhet for korn­ bonden. Den ­påvirker også vår nasjonale produksjons­kapasitet av mat gjennom at den er med på å påvirke lønnsomheten til kornbonden, og dermed lønnsomheten også i grasbaserte produksjoner ellers i landet vårt.

I en verden som ifølge FN har behov for 70% mer mat i 2050 enn i dag og hvor Stortinget har en ambisjon om økt norsk matproduksjon, er det viktig at vi som nasjon og aktører tar innover oss også disse perspektivene i vårt daglige arbeid – og i debatten.

Temaene som verserer kan variere i betydning for næringen som helhet, men sjelden vil de være så viktige som de

Samtidig skal det være k ­ onkurranse i markedet, også for korn. Som ­forretningsaktør bidrar Felleskjøpet til

V

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Morten Brakestad Redaksjonen avsl.: 17.10.2016 Neste nr. utkommer: 23.11.2016

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

det. Vi har bl.a. stilt kapasitet t­ ilgjengelig ved Stavanger Havnesilo for våre konkurrenter slik at de kan fortsette å konkurrere om det norske kornet, selv etter at deres egne kornlagre er fulle. I tillegg handler Felleskjøpet korn med de andre kornhandlerne i Norge utfra behov og pris på regulær måte. Vår prioritet er selvfølgelig å bruke det norske kornet.

Forøvrig er det også verd å merke seg at Norske Felleskjøp i stor grad er et rådgivende fagorgan som trekker på kunnskap og kompetanse fra en rekke andre fagmiljø i landbruket for å lage et beslutningsunderlag for Omsetnings­ rådet og landbruksdirektoratet. Blant annet omkring importkvoter av korn.

Det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-­ utvalget har da også bekreftet at det er stor åpenhet rundt grunnlaget for anbefalingene rundt kvotesettingen i markedsordningen for korn.

Til nå opplever vi at markedsordningen for korn har vært effektiv, og har hatt stor tillit i næringen gjennom den måten den er praktisert på. Den har en lav kostnad, og det er jo slik sett bonden selv som gjennom ordningen tar ansvaret.

I Felleskjøpet er vi beredt til d ­ iskusjon, og vi er også beredt på å diskutere forbedringer i ordningen, selv om vi opplever at de aller fleste aktørene til nå har opplevd det som en velfungerende ordning. Samtidig er det viktig at alle ser at det er ulike perspektiver og a­ gendaer i den diskusjonen som føres, både politiske og forretningsmessige.

Lykke til med både gode diskusjoner, og høstens aktiviteter på gården!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#09 2016

3

PÅ INNSIDA

15 24

Bondesamling i Harstad 3.-4. november arrangerer Hålogalandssamlinga ei samling for bønder i Harstad-­ området. Det er fjerde gang denne samlingen skjer, og programmet er spekket med både faglig og sosialt samvær.

Tema for samlingen er: Fremtidsbonden – opp og frem!

Av foredragsholdere nevnes Lars Petter Bartnes, Bondelaget og Mats Hegg Jacobsen, årets unge bonde 2015. Ordfører i Felleskjøpet, Elisabeth Holand og John-Erik Bjørlo skal delta i en paneldebatt sammen med to bønder fra Troms. For deltakerne blir det også interessant å høre Olaf Tufte, olympisk mester og bonde. Han skal fortelle om hvordan det er å være bonde og toppidrettsutøver.

For mer informasjon og påmelding, se: www.halogalandssamlinga.com.

FFF-åpning på Stovner

32 INNHOLD Felleskjøpet i Nord-Trøndelag ...........5 Rekord i Skogn på råkornmottak ....10 Markedsordningen på korn.............12 Verdt å vite om markedsordningen.. 13 Bedre Landbruk..............................15 Et godt hveteår ..............................16 Mye høstkorn i år............................18 Fornøyd med flisfyring....................20 Vurderer økologisk produksjon........24 Gi sauen mineraler og vitaminer.....27 Nytt transportsystem......................28 FORMEL Biff Kompakt til oksar.......30 Stor pellets til liten gris...................32 Nyheter fra internasjonal fjørfekonferanse.............................34 Samvirkeskolen..............................38 Behold jorda på jordet.....................40 Hva skjedde?..................................42

4

SAMVIRKE

#09 2016

29. september åpnet FFF-butikk nr. 8 på Stovner Senter i Oslo. Lenge før folk i byen tenkte å stå opp, rullet en John Deere traktor og John Deere Gator-er inn på kjøpesenteret. Tillitsvalgte Thor Amund Halvorsrud, Per Jacob Ølstad og Asbjørn Dahle ble introdusert som vaskeekte bønder i by’n.

Med FK-flagg, vimpler og pop-ups i alle etasjer ble dette Felleskjøpets dag på kjøpesenteret. Det ble en flott markering av den nye FFF-avdelingen, med god omdømmebygging av både Felleskjøpet og landbruket. Overskrift i reportasje i avisa «Groruddalen» etterpå: Bønda har inntatt Groruddalen.

NUMMER 8: Nå er FFF-butikk nummer åtte åpnet.

Begge bør med som medlem!

Visste du at et medlemskap i Felleskjø­ pet kan bestå av flere enn én på bruket?

I tillegg til eieren kan hvert foretak ­registrere flere som er aktive i drifta.

Felleskjøpet oppfordrer særlig ektefeller som er aktivt med i gårdsdrifta om å

registrere seg. Det gjør blant annet at man er valgbar for tillitsverv, og på kretsmøtet har to stemmerett. Ta kontakt med vår Kundetjeneste på tlf. 03520 – tast 3 og 1.

Høstmarked i Halden 24. september var det høstmarked i Halden sentrum.

– Vi hadde et flott samarbeid med­ ­bondelagene fra Berg og Idd, forteller Randi Talberg, butikkselger.

Felleskjøpet arrangerte traktorkjøring med sertifikat til alle barn som deltok.

I anledning den store Bålpannedagen var det servering av bålkaffe og popcorn. Det ble en strålende dag for butikksjef Ulf Aasen og Randi Talberg, med mye prat både med bøndene og andre som hadde tatt turen til byen.

FELLESKJØPET I NORD-TRØNDELAG

IVRIGE: Tillitsvalgte og ansatte ved Steinkjer-avdelingen i ivrig diskusjon med konsernsjef John Arne Ulvan. F.v. regionsjef medlem Kristin Wibe (skjult), fabrikksjef Arild Thomassen, tillitsvalgt Erland Kjesbu, assisterende butikksjef Haakon Kvam, Ulvan og butikksjef Per Ørjan Hansen.

Offensive trøndere Konsernsjef John Arne Ulvan møtte offensive tillitsvalgte og ansatte i ­Felleskjøpet da han var på rundtur i Nord-Trøndelag i forrige måned. Mye er på gang i de flotte jordbruksområdene i fylket, der Felleskjøpet og samvirketanken står sterkt.

– Jeg liker offensiviteten som legges for dagen.

Det trenger vi i Felleskjøpet, k­ onstaterte Ulvan.

Les mer om de tillitsvalgtes ønsker for utviklingen av F ­ elleskjøpet i Innherred og Namdal, om hvordan Steinkjer ønsker å bli den mest veldrevne avdelingen i Felleskjøpet Agri, det populære råkornmottaket på Skogn.

SAMVIRKE

#09 2016

5

FELLESKJØPET I NORD-TRØNDELAG

– Skal bli Felleskjøpets mest veldrevne avdeling «Mest veldrevne ­avdeling i ­Felleskjøpet Agri», står det på ­powerpointen som omtaler Prosjekt Steinkjer.

– Dette skal sette en ny standard, sier butikk­sjef Per Ørjan Hansen, sterkt inspirert av ­arbeidet som er gjennomført i kraftfôrfabrikken vegg i vegg den siste tiden.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

6

SAMVIRKE

#09 2016

–J

eg fikk drømmejobben, sier Arild ­Thomassen, som tiltrådte som fabrikksjef ved Felles­ kjøpets kraftfôrfabrikk i Steinkjer 1. januar i fjor. Kort tid etter satte han sammen med de ansatte i gang en omfattende opprydding og effektivi­ sering. Arbeidet er basert på den såkalte Lean-metodikken, som enkelt forklart går ut på å gjøre organisasjonen så slank og trimmet som mulig og produsere uten sløsing og bruk av unødige ressurser.

Mindre svinn, bedre plass – Det hele startet med en erkjennelse av at vi trengte bedre lagerstyring etter å ha brukt to dager på å finne et par sekker med mineraler. Vi produserer 140 000 tonn drøvtyggerfôr i året og har tusenvis av sekker med forskjellige ingredienser.

Dette trengte vi bedre kontroll på. Vi fant sekker som var gått ut på dato for flere hundre tusen kroner, og sånt har vi bare ikke råd til. Nå har vi blitt flinkere og har nesten ikke svinn, sier Thomassen.

En del av dette har gått på nitid ­systematikk for å utnytte plassen.

– Før hadde vi problemer med plassen, nå har vi god plass, sier Thomassen.

Resultatene ga mersmak.

– Vi fikk en kongstanke om å lage Norges fineste Felleskjøp. De ansatte tente på tanken og alle er med, sier Thomassen.

Et av prosjektene handler om ­pelletsstruktur. – Det er tusen ting vi kan gjøre på fabrikken, men vi må sam­ arbeide med optimaliserere, ­logistikk, I-mek og fagkonsulentene, for det er de som ser hva som skjer ute på gårdene. Produksjon og salg satte seg i lag, ­forteller Thomassen, og ­fortsetter: – Neste steg blir å gjennomføre Lean­prosjektet for vedlikehold.

Resten av avdelingen – Nå blir det vår jobb i butikken og ved resten av avdelingen å gjøre en tilsvarende jobb som det de har gjort på fabrikken.

Bare i «bakgården» håndterer vi varer

LEAN: Fabrikksjef Arild Thomassen forklarer hvordan de nå utnytter plassen mye bedre enn før.

for over hundre millioner kroner og vi må ta godt vare på disse verdiene. Her må vi inn i hodet på hver enkelt av oss, for dette skal sette en ny standard, sier butikksjef Per Ørjan Hansen.

«Det er kjempespennende, ikke minst at alle blir engasjert. Dette er ting som ­bringer oss framover.»

Det etableres en gruppe på tvers av alle funksjoner ved avdelingen – butikk, TTR, I-mek, ettermarked og fagstab – for å styre arbeidet.

Thomassen og Hansen sier de har ­respekt for at arbeidet må foregå som en del av konsernet, men påpeker at de også trenger oppbacking fra ledelsen i ­divisjonene.

– Bringer oss framover – Dette er kjempespennende, ikke minst at alle blir engasjert. Dette er ting som bringer oss framover, og eksempler vi må få fram til hele organisasjonen, ­kvitterte konsernsjef John Arne Ulvan da han hadde fått presentert ­arbeidet og ble vist rundt i fabrikken og på ­avdelingen.

EGEN PLASS: Alle varer har sine helt spesielle «parkeringsplasser» som alle ansatte kan finne igjen på k­ ontrolltavla.

SAMVIRKE

#09 2016

7

FELLESKJØPET I NORD-TRØNDELAG

Vil ha et offensivt Felleskjøp

Tillitsvalgte i Innherred og Namdalen ­ønsker et offensivt Felleskjøp i den sterke landbruksregionen og har tatt initiativet til en gjennomgang av ­selskapets virksomhet og avdelinger fra Levanger i sør til Namsos i nord.

– Området står for ti prosent av Felles­ kjøpets omsetning og er preget av en sterk samvirkekultur. Dette må vi ta vare på for framtida, sier Erland Kjesbu fra Steinkjer.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

SAMARBEID: Tillitsvalgte og ansatte samarbeider om utviklingen på anleggene i Nord-Trøndelag.

Fra venstre: Erland Kjesbu, Per Ørjan Hansen, Arild Thomassen, Haakon Kvam, Ulvan og Ola Rosdahl.

INITIATIV: Erland Kjesbu og andre tillitsvalgte i Nord-Trøndelag har tatt initiativ til en plan for hele fylket.

K

onsernsjef John Arne Ulvan likte det han fikk presentert, men understreket ­samtidig at det er mange gode inn­ spill fra «alle hjørner» av konsernet og at det alltid er snakk om harde prioriteringer når ressursene skal fordeles.

– De tillitsvalgte har her hatt et ­spennende helhetsperspektiv på utviklingen for en viktig region for Felleskjøpet. Det gir et godt grunnlag å arbeide videre med. Jeg ser dette som starten på en ­prosess. Til slutt kommer vi ikke utenom at det er kroner og øre som avgjør i hvilket omfang og hvor raskt vi kan imøtekomme alle gode forslag, sier Ulvan.

8

SAMVIRKE

#09 2016

Landbrukssenter og maskinsenter – Felleskjøpet har de siste årene hatt god vekst i dette området. Men vi kan ikke ta for gitt at samvirkekulturen og Felles­ kjøpet skal stå like sterkt også i framtida.

Dette er noe vi må støtte aktivt opp om med et godt tjeneste- og servicetilbud, og her er avdelingene våre helt sentrale, sier Erland Kjesbu som er tillitsvalgt fra Steinkjer. Sammen med sine kolleger Olaf Aglen fra Namsos, Karl Bernhard Hoel fra Verdal og Hilde Haugan Hynne fra Levanger har han utgjort gruppa som er kommet med innspill til utviklingen av Felleskjøpets avdelinger i området.

Fra administrasjonen har konsern­ direktør for forretningsutvikling, Noralf Størseth, og regionsjef medlem, Kristin Wibe, vært med.

Distriktsrådene i regionen mener det er nødvendig å gjøre tiltak ved flere avdelinger. Men i stedet for å ta for seg hver enkelt, har de laget en mer helhetlig plan der en også ser på muligheter for å samordne funksjoner.

Kort oppsummert er dette de ­viktigste innspillene fra de tillitsvalgte i Nord-Trøndelag: • Avdelingene i Levanger/Verdal, Steinkjer og Namsos bør alle være mer eller mindre komplette Felles­ kjøp-avdelinger fordi de betjener sterke landbruksområder og har stort ­potensial i forbrukermarkedet.

• I Namsos og Steinkjer er det behov for mer plass for å kunne utvikle ­virksomheten.

• Fellesfunksjoner i regionen kan ­knyttes til et maskinsenter og et ­landbrukssenter.

• Levanger/Verdal er foreslått som ­aktuell plassering av et maskin­ senter med bred presentasjon av Felleskjøpets produktportefølje og ­maskinkompetanse. Gruppen ønsker å beholde butikkene både i Verdal og Levanger.

• Steinkjer foreslås som landbrukssenter, der Felleskjøpet samler fagkompetanse og rådgiving innenfor alle forretnings­ områder. I tillegg tar de tillitsvalgte til orde for samlokalisering med andre landbruksrelaterte organisasjoner innenfor f.eks. rådgiving og regnskap.

Målet er å gjøre både maskinsenteret og landbrukssenteret til naturlige møteplasser for bønder.

Mål om landbrukssenter – Jeg kjenner naturlig nok best til ­forholdene i Steinkjer, og da jeg vokste opp var dette en møteplass for bøndene med egen kantine og det hele. Det er noe av det samme vi ønsker å gjenskape med forslaget om et landbrukssenter, sier Kjesbu. Steinkjer-avdelingen har med sin plassering midt i byen mange fordeler i forhold til kommunikasjon og forbruker­marked, men gruppa mener det er behov for å se på bedre areal­ utnyttelse og eventuell ekspansjon.

– En spør seg jo om arealet er nok når det gjelder fabrikk, avdeling og andre leietakere, sier Kjesbu, som legger til at arealbehov og samlokalisering med andre er strategiske spørsmål som må vurderes nærmere.

Til forslaget om et maskinsenter, ­mener Kjesbu at gruppas grunnlag er litt «tynt».

– Dette må utredes videre for å finne fram til hva som er den mest fornuftige løsningen både når det gjelder innhold og plassering, men vi mener tanken om et slikt senter er god, sier han.

Rapporten fra prosjektgruppa ble ­diskutert og forankret i distriktsrådene for Innherred og Namdalen/Helgeland 29. september.

– Målet vårt er å få fokus på Innherred og Namdalen som det sterke landbruks­ området det er og det markedet r­ egionen representerer for Felleskjøpet. Alt trenger ikke skje over natta, men vi må få en plan og et mål å jobbe mot. Vi forventer at administrasjonen tar tak i dette, og som tillitsvalgte ønsker vi å bidra positivt og være tett involvert i det videre arbeidet, sier Kjesbu.

­ Trangt, men ideelt plassert VELPLASSERT: Butikksjef Egil Hoven (t.h.) og tillitsvalgt for Levanger og Frosta, Alf Magnar Reberg (t.v.) mener Levanger-avdelingen har ideell plassering. I kaffekroken i butikken fikk Ulvan og regionsjef Kristin Wibe også en prat med Ingrid Rein og andre ansatte.

– Tomta har sine begrensninger, men vi er livredde for å flytte butikken, var butikksjef Egil Hovens beskjed til ­konsernsjef John Arne Ulvan da han var på besøk. Levanger-butikken nyter godt av plasseringen rett ved kjøpesenteret Magneten.

– Tomta her er for liten slik vi d ­ river i dag, men butikken har f­­antastisk ­plassering, sier Hoven og peker på

leilighetsbyggene som reiser seg tett inntil Felleskjøpets avdeling på ­Levanger.

Hoven og tillitsvalgt Alf Magnar Reberg har ingen fastlåste tanker om hvordan avdelingens utfordringer best kan løses.

– Det er korte avstander her i området, så det går an å tenke flere løsninger, sier Reberg.

– Vi må hele tiden utvikle oss, og i slike tilfeller kan det være verdt å se på ­erfaringer vi har fra andre steder, ­poengterer Ulvan.

SAMVIRKE

#09 2016

9

KORN I NORD-TRØNDERLAG

NATT: Kornet lesses over på vogntog som kjører til Verdal og Rindsem hovedsakelig på natta.

Rekord på råkornmottaket SKOGN: En god vekstsesong har ført til at Felleskjøpets råkornmottak på Skogn har fått inn rekordmye korn i høst.

Mellomlageret på Fiborgtangen er blitt en attraktiv «køfri» ­leveringsmulighet for kornbøndene og en enkel og god løsning for Felleskjøpet. Det er dessuten blitt mye mindre traktortrafikk på E6 og andre travle veier i distriktet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

10

SAMVIRKE

#09 2016

MYE: Åsmund Malum (t.h.) hos Levanger Drift og Montasje AS leverer mye korn ved mottaket på Skogn.

Fra venstre siloleder Elling Røstad ved Verdal, Henrik Alstad i Retura og konsernsjef John Arne Ulvan.

ROMSLIG: God plass i lagerhall og området rundt gjør leveringa enkel.

D

et var etter innspill fra tillitsvalgte i området at Felleskjøpet i 2014 e­ tablerte et mellomlager – eller råkornmottak – på Fiborg­ tangen. Etter tre sesonger er bøndene og Felleskjøpet skjønt enige om at mottaket er blitt en svært god løsning. Lignende råkornmottak kan også bli aktuelt andre steder for å håndtere store kornmengder i innhøstingssesongen på en rimelig og rasjonell måte.

3 100 tonn – I høst har vi tatt i mot ca. 3 100 tonn, og det er rekord, forteller Henrik Alstad.

Han er ansatt i Retura, som ­Felleskjøpet leier lagerplassen av, og sørger for å veie inn og ta prøver av alle lassene som kommer inn. Bøndene bestiller timer via nettet og det har vært svært lite kø ved mottaket.

Silolederne Elling Røstad ved ­Felleskjøpets kornsilo i Verdal og Vegard Røstad ved Rindsem Mølle var strålende fornøyd da de viste fram mottaket og orienterte om hvordan ordningen ­fungerer under et besøk av konsernsjef John Arne Ulvan i forrige måned.

Det er installert en vekt ved i­ nnkjøringen til anlegget, der det også tas prøver av kornlassene. Deretter tippes k ­ ornet i l­ agerhallen, og traktor og henger veies på nytt på vei ut igjen. Det tas i mot opptil 250 tonn korn daglig. På ­natta kjøres kornet ut av anlegget med vogntog som går til siloene i Verdal eller på Rindsem. Her tas det nye prøver av kornet, men bøndene får oppgjør etter innveiinga på Skogn.

PÅ PLASS: Lokalavisen Innherred ville ha sitt da konsernsjefen i Felleskjøpet kom på besøk.

«I høst har vi tatt i mot ca. 3100 tonn, og det er rekord.»

SAMVIRKE

#09 2016

11

MARKEDSORDNINGEN FOR KORN

– Markedsordningen for korn er en grunnpilar i norsk landbruk som alle bør vokte seg vel for å sette i spill. Jeg håper en samlet bransje ser viktigheten av dette.

Men det er alltid rom for forbedringer. Felleskjøpet har fokus på å finne gode løsninger og har invitert til dialog om tiltak som sikrer tillit til ordningen.

Vårt overordnede mål er å sikre bruk av alt norsk korn, sier Anne Jødahl Skuterud.

SAMLE: Anne Jødahl Skuterud mener dialogen om markedsordningen for korn er kommet inn i et mer konstruktivt spor, og ønsker å samle bransjen til å slå ring om ordningen.

– Sett ikke markeds­ ordningen i spill Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

S

tyrelederen i Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri advarer mot å skape usikkerhet om markeds­ ordningen og hun forsvarer måten Norske Felleskjøp har utført sin rolle som markedsregulator.

korn og dermed ha konsekvenser for hele kanaliseringspolitikken. Derfor er kornordningen sentral også for resten av landbruket og den er nødvendig om vi skal sikre en høy norsk matproduksjon, understreker Skuterud.

– Det er grunn til å understreke at det har vært ro rundt ordningen fram til den siste tidens debatt. Jeg opplever at det har vært stor enighet om at måten markedsreguleringen drives på er både effektiv og rimelig. Og det er viktig, for det er bonden som betaler regningen. Vi er jo alle enige om målet og at markeds­ ordningen for korn er viktig for hele landbruket, sier Skuterud.

Samvirke gikk i trykken før bransje­ møtet 21. oktober som Norske Felleskjøp ­inviterte til. I forkant var imidlertid Skuterud klar på hva hun ønsker.

Politisk risiko – Markedsordningen er en grunnpilar først og fremst for kornprodusentene.

Men hvis ordningen endres eller fjernes vil det påvirke interessen for å dyrke

12

SAMVIRKE

#09 2016

– Vårt håp er å samle hele bransjen om at markedsordningen for korn er viktig og at vi sammen skal jobbe videre for å gjøre markedsreguleringen enda bedre.

Det er viktig å ha ro i rekkene i ­forkant av den politiske prosessen som vil komme når regjeringen legger fram sin ­jordbruksmelding senere i høst. Vi antar at det her kommer forslag om endringer i markeds­ordningene, og da er det viktig å vise at bransjen står samlet, sier hun.

Kan bli enda bedre Skuterud viser til at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var opptatt av særlig to forhold i møtet med Felles­ kjøpet i slutten av september. Det ene var at markedsreguleringen må foregå etter reglene, og det andre at det må være et velfungerende kornmarked.

– Norske Felleskjøp har utført sin ­oppgave som markedsregulator i henhold til regelverket for ordningen og i tråd med det vi opplever som stor enighet i bransjen. Men ting kan alltid forbedres, og vi har intensivert arbeidet med å se på tiltak for å gjøre ting enda bedre. Norske Felleskjøp har lagt fram noen forslag og Strand Unikorn har kommet med tilbakemeldinger. Det er positivt. Det er blant annet et ønske om å få inn lagerbeholdninger i prognosene.

Vi ser på muligheten for å få til dette uten at det åpner opp for at aktørene kan spekulere i det, sier Skuterud.

Verdt å vite om markedsordningen Samvirke har sett på grunnlaget for markedsordningen for korn og hvordan den fungerer. Her er noen sentrale forhold som har vært framme i debatten, der vi også har bedt konsernsjef John Arne Ulvan i Felleskjøpet Agri om kommentar.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

VIKTIG FOR ALLE: Markedsordningen for korn er viktig for alle bønder, ikke bare kornbøndene. Den betyr mye for omfanget av kornproduksjonen som igjen påvirker hvor annen landbruksproduksjon foregår. Bildet viser levering av råkorn på mottaket i Skogn.

D

agens markedsordning for korn er vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. juli 2001.

Markedsordningen for korn er i likhet med de andre markedsordningene i landbruket et viktig fundament for norsk matproduksjon.

Viktig for alle bønder Ordningen sikrer at alle kornprodusenter får avsatt sine varer til avtalte priser.

Ved å redusere risikoen for kornbøndene bidrar markedsordningen til å opprett­ holde produksjonen av norsk korn.

– Markedsordningen for korn er viktig for alle bønder, ikke bare kornbøndene, fordi den betyr så mye for omfanget av kornproduksjonen som igjen ­påvirker hvor annen landbruksproduksjon foregår. Slik er markedsordningen en ­forutsetning for landbruk over hele

SAMVIRKE

#09 2016

13

MARKEDSORDNINGEN FOR KORN

«I Felleskjøpet har vi vært svært opptatt av å ha et velfungerende kornmarked i tråd med forutsetningene for markedsordningen.»

l­ andet og muligheten til å ha en høy norsk matproduksjon, sier Ulvan.

Norske Felleskjøps rolle som markeds­ regulator Norske Felleskjøp er tildelt oppgaven som markedsregulator. Det innebærer at Norske Felleskjøp utarbeider prognoser for den norske kornproduksjonen og gir råd om reguleringstiltak for at bonden skal oppnå de priser som er avtalt i jord­ bruksoppgjøret, og råd om importkvoter som sikrer at matmel- og kraftfôr­ industrien får tilgang på råvarene de har behov for.

Det er Omsetningsrådet som har ­ansvar for markedsreguleringen og som fatter vedtak om omsetningsavgift og ­reguleringstiltak etter råd fra markeds­ regulator.

Etter råd fra markedsregulator er det Landbruksdirektoratet som fastsetter importkvoter. Direktoratet står også for auksjon av kvotene.

Markedsreguleringen skal sikre stabile produsentpriser og ­noenlunde ens pris over hele landet. Ved ­overproduksjon har Norske Felleskjøp ansvar for å ­regulere markedet. Tiltak kan være overlagring fra en sesong til en ­annen, eller ­omdisponering til a­ ndre formål, for e­ ksempel matkorn til ­kraftfôrproduksjon. Kostnadene ved slike tiltak finansieres av omsetnings­ avgift som betales av kornprodusentene.

Dobbel mottaksplikt Norske Felleskjøp har som markeds­ regulator mottaksplikt på korn og oljefrø fra alle produsenter. I praksis betyr dette at selskapene i FK-gruppen, som Felleskjøpet Agri, er forpliktet til å ta i mot alt korn dersom det tilfredsstiller kravene til kvalitet.

Markedsordningen pålegger Norske Felleskjøp å ta i mot korn også fra andre

14

SAMVIRKE

#09 2016

kornhandlere – såkalt dobbel mottaks­ plikt. I praksis vil selskapene i FK-­ gruppa være kjøpere av dette kornet.

– Den doble mottaksplikten er et sikker­ hetsnett for alle våre konkurrenter dersom de ønsker å kvitte seg med korn de ikke måtte ha bruk for. Realiteten er at Felleskjøpet med denne forpliktelsen garanterer for verdien på råvarelageret hos våre konkurrenter, sier Ulvan.

Forsyningsplikt For å sikre konkurranse i kornmarkedet har Norske Felleskjøp forsyningsplikt av eventuell reguleringsvare (for eksempel overlagret korn eller matkorn som ned­ skrives til fôrkorn) til alle produsenter av matmel og kraftfôr. «­Reguleringskorn» tilbys normalt gjennom anbuds­ konkurranse.

Hvorfor er markedsordningen på agendaen?

Det har vært lite diskusjon om markeds­ ordningen for korn siden den ble innført, så hvorfor er ordningen kommet på agendaen nå? Den konkrete ­foranledningen er at Strand Unikorn har kritisert markedsregulator Norske Felleskjøp for å ha tilrådd en import­ kvote på 108 000 tonn fôrkorn i august i år samtidig som Strand Unikorn selv sitter med et kornlager på 60 000 tonn.

Strand Unikorn hevder import på denne måten fortrenger norsk korn. Strand Unikorn har imidlertid ikke benyttet seg av muligheten til å selge sitt korn ­gjennom dobbel mottaksplikt.

– Vi ønsker ikke å tilspisse denne situasjonen, men finne gode løsninger gjennom dialog med Strand Unikorn og andre i bransjen. Norsk matmel- og kraftfôrindustri bruker 1,7 millioner tonn korn i året og vi må importere ca. en tredjedel av dette. Det er derfor rom for alt norsk korn. Det norske korn­

markedet fungerer best når alle aktører tilpasser sine kornkjøp til sine egne behov. Men vi må selvfølgelig også ha et marked der aktører kan kjøpe og selge korn til hverandre, og Felleskjøpet vil opptre slik at dette markedet fungerer godt, sier Ulvan.

Ulvan viser til at Norske Felleskjøp har opprettet et bransjeforum der all ­informasjon om prognoser og import­ kvoter blir drøftet.

– Dette gir alle aktører full informasjon om grunnlaget for importkvotene, noe også Hjelmeng-utvalget, som utredet markedsordningene for regjeringen, framhever, sier han.

Det er ventet at markedsordningene i jordbruket vil bli gjenstand for debatt og politisk behandling når regjeringen legger fram en ny jordbruksmelding senere i år.

– Felleskjøpet har levert – I Felleskjøpet har vi vært svært opptatt av å ha et velfungerende kornmarked i tråd med forutsetningene for markeds­ ordningen. Vi har investert mye i lager- og logistikk-kapasitet for å være i stand til å håndtere kornomsetningen og sørge for at norsk korn blir brukt.

Det går på alt fra kornmottak, kraft­ fôrfabrikker og matmelmøller til vårt kjøp av ­Stavanger Havnesilo, der også våre ­konkurrenter kan lagre korn.

Dette medfører ­kostnader utover det vi ville hatt om vi hadde sett u ­ telukkende forretnings­messig på dette. Vårt ­utgangspunkt er imidlertid å gjøre det som tjener norske bønder i et lang­siktig perspektiv. Jeg mener vi har levert på markeds­ordningen, sier Ulvan, som understreker at Felleskjøpet hele tiden vil være åpen for endringer og løsninger som ­landbruket er tjent med.

BEDRE LANDBRUK

Bedre

LANDBRUK

11.-13. november 2016

Bedre enn noensinne

14 maskinnyheter skal ­presenteres på årets messe, der John Deere 5R- ­traktoren nok er den største. Det blir også fagforedrag, Bondepub fredag kveld, presentasjon av finalistene til Årets Unge Bonde og gode messetilbud.

Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

Bedre Landbruk • Arrangeres 11.-13. november • Sted: Norges Varemesse, Lillestrøm • Åpningstider: Fredag: 12.00-18.00 (Bondepub fra 17.30 til 22.00) Lørdag: 10.00-18.00 Søndag: 10.00-16.00

B

edre Landbruk åpner fredag 11. november kl. 12. Dagens foredrag omhandler vare­ spekteret til Tokvam og Park og Anlegg.

– Fredag blir den store ­n­yhetsdagen, med presentasjoner av John Deere 5R og John Deere presser. På Bondepuben om kvelden blir det flere spennende nyheter, forteller Frode Dahl, direktør Maskin.

Traktor og Bondepub Relanseringen av 5R til det norske ­markedet, men også de nye pressene fra John Deere, blir spennende.

– De nye pressene har blant annet nytt kammer med vesentlig forsterkede lager og tetninger for økt driftssikkerhet, forteller Bård Svarstad, kategorileder John Deere.

Klokka 17.30 åpner årets Bondepub.

– Dette blir et sosialt arrangement med egen pølsebuffet med ø ­ lservering, under­holdning av pikekoret IVAR og moteshow med vinnerne av ­konkurransen Årets FK-kolleksjon.

Sjekken med bidraget fra årets Rosa baller-kampanje til ­Brystkreftforeningen skal også overrekkes. Til slutt er det

pianobar og underholdning med Linda Kvam m/band, sier markedssjef Trond Østby.

Gode tilbud, fagforedrag og debatt Lørdag blir det debatt om landbrukets rolle i Det grønne skiftet. Lørdag og søndag blir det to spennende foredrag om presisjonslandbruk.

– Presisjonslandbruk har stort ­potensiale og bruksområdene for den norske bonden er mange, forteller Gjermund Tømte, kategorileder presisjonsjordbruk.

I det ene foredraget vil Arne ­Lilleengen ta for seg presisjonsgjødsling, mens Ragnar Dæhli skal snakke om ­tekniske og agronomiske muligheter ved ­presisjonsjordbruk.

Rabattsjekk, gratis inngang, mat og gevinster Ved kjøp av traktor, tresker eller redskap på over kr 150 000,- gir Felleskjøpet en rabattsjekk pålydende kr 3 000,-.

Ved kjøp av serviceavtale får man en rabatt­sjekk på kr 1 000,-. Kjøper man begge deler får man begge sjekkene som kan brukes enten i butikken på Bedre ­Landbruk eller i en annen av

­ elleskjøpets butikker – innen utgangen F av 2016.

Det er gratis inngang hele helgen og alle som kommer mottar en inngangsbillett.

Denne fungerer som lodd og alle tre dagene trekkes det gevinster fra disse hver time. I tillegg blir det mange gode messetilbud i butikken.

– I tillegg trekkes det en hovedgevinst hver dag, en John Deere sitteklipper, forteller Østby.

Fredag trekkes hovedgevinsten på Bondepub-en, lørdag og søndag trekkes hhv. kl. 17.00 og 15.00. Fredag serveres det gratis boller, kaffe, juice og is, lørdag og søndag serveres det i tillegg pølser.

– Lørdag og søndag blir det eget område med familieaktiviteter som tråtraktor­ sertifikat og tegnevegger, forteller Østby.

Facebook og felleskjopet.no Det er opprettet et eget arrangement på felleskjøpets Facebook sider, med oppdatert informasjon og program. På www.felleskjopet.no/om-felleskjopet/ bedre-landbruk/ finner man også full oversikt.

SAMVIRKE

#09 2016

15

KORNSESONGEN

Et godt hveteår • 2016 vil gå over i historien som et av de gode hvete-årene i Norge. Tre fjerdedeler av hveten er matkorn og sortsfordelingen ­mellom hvete­klassene er godt i samsvar med det ­mølleindustrien ønsker.

• Brødene vi spiser framover vil ­inneholde opp mot 75 prosent norsk mel.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et har vært et godt år for hvete­ kvaliteten. Kornet har relativt høyt ­proteininnhold og høye falltall. I tillegg er det en god f­ ordeling av sorter innenfor de ­forskjellige hvete­klassene, sier markeds­ sjef for kornhandel, Kristian Thunes, i Felleskjøpet Agri.

I følge Norske Felleskjøps (NFK) oversikt var det per 14. oktober totalt avregnet nesten 130 000 tonn hvete hos alle korn­ kjøperne i Norge.

– Av dette holder vel 96 000 tonn, eller ca. 74 prosent, matkvalitet, forteller fagsjef for markedsregulering i NFK, Sindre Flø. Han sier at erfaringsmessig er mat­andelen på hveten som leveres heretter i sesongen litt høyere enn den som ble levert tidlig.

16

SAMVIRKE

#09 2016

Det er avregnet 13 800 tonn rug, og av dette er 71 prosent mat.

Mye vårhvete Noe av forklaringen på at hvetekvaliteten i år er godt tilpasset matmelmøllenes behov, er den store andelen vårhvete, og ikke minst at den nye vårhvetesorten Mirakel er dyrket i stort omfang. Mirakel er en sort med svært gode bakeegen­ skaper som er plassert i klasse 1. Mirakels popularitet har delvis fortrengt Zebra, som er en klasse 3-sort. Sammen med mindre høsthvete denne sesongen, der alle brødsortene er plassert i klasse 4, har dette skapt en god match.

– Mølleindustriens generelle ønske er en fordeling med 50 prosent hvete i klasse 1 og 2, 25 prosent i klasse 3 og 25 prosent i klasse 4. I år er nær 20 prosent av hveten i klasse 1 og det samme i klasse 2. Samlet er rundt 80 prosent av årets hvete i klassene 1, 2 og 3. Sammen

med ­gjennomgående høyt protein­ innhold og gode falltall, som er et mål på bake­kvaliteten, gjør dette årets norske ­hveteavling svært anvendelig for ­industrien, opplyser Thunes.

NFK har anslått at vårhvetearealet var vel 550 000 dekar og høsthvetearealet nesten 115 000 dekar denne sesongen.

Gode avlinger «over alt» 2016 er generelt et godt kornår. NFKs

«Det har vært et godt år for hvete­ kvaliteten. Kornet har høyt protein­innhold og høye falltall.»

BRØDKVALITET: Tre fjerdedeler av årets hvete holder matkvalitet, og sortsmiksen er svært god i forhold til det mølleindustrien ønsker.

prognose fra 20. september anslår at den norske kornavlingen vil bli 1,2 m ­ illioner tonn. Det er seks prosent mindre enn det svært gode året i fjor, men 12 prosent over gjennomsnittet for de fem siste årene. Flere Samvirke har snakket med i bransjen, ser ikke bort fra at avlingene kan bli ytterligere oppjustert i NFKs neste prognose som kommer 18. ­november.

– Avlingene er jevnt over gode. ­Ingen områder skiller seg ut med store problemer, slik det for eksempel var i Trøndelag i fjor. Vårkornavlingene er gjennomgående veldig bra, men vi har ikke de kjempeavlingene med høstkorn i sørlige områder som vi hadde i fjor. ­Dessuten er det altså langt mindre høst­ korn denne sesongen. Dette drar total­ avlingen noe ned fra i fjor, sier Thunes.

Nesten samme mottak I midten av oktober hadde Felleskjøpet Agri, som er landets største kornhandler,

mottatt nesten samme kvantum (rått korn) som i fjor – 575 000 tonn mot 585 000 tonn i 2015.

Fine innhøstingsforhold har ført til at det er levert mye tørt korn på Østlandet.

Gjennomsnittlig vanninnhold er ca.

17 prosent, som er én prosent lavere enn året før.

– Dette betyr mye penger for korn­ bøndene, poengterer Thunes.

I Trøndelag er det omvendt. Der ligger årets vannprosent på 21,7, som er nesten én prosent over fjorårets.

NFK opplyser at per 14. oktober var det totalt avregnet 720 000 tonn korn fra alle aktører. Avregningene har imidlertid et betydelig etterslep på kornet som faktisk er mottatt ved anleggene.

Mindre leielagring Denne sesongen er det blitt dyrere å legge korn på lager hos kornkjøperne for

å selge det på nyåret.

– Leielagringskvantumet er redusert, men kanskje ikke så mye som vi hadde trodd, sier Thunes.

Hos Felleskjøpet Agri er det nå 17 prosent mindre korn på leielager enn på samme tid i fjor. Leielagring utgjør også en ­mindre andel av det samlede ­kornmottaket enn før.

Mye havre Sindre Flø peker på at det mye havre i år, noe som kan skape utfordringer.

– Alle aktører må trå til for å bruke så mye havre de kan. Havre er ingen kvalitetsmessig dårlig vare, og det er lite aktuelt å overlagre havre for å erstatte den med import, sier han.

På grunn av den gode hvetekvaliteten er det i år langt mindre fôrhvete enn i fjor.

SAMVIRKE

#09 2016

17

HØSTKORN

Over 400 000 dekar høstkorn

STORE AREALER: Det er sådd store arealer med høstkorn.

Det er trolig sådd over 400 000 dekar med høstkorn i høst. Det er opp mot rekorden for to år siden.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–U

t fra hva vi har solgt av såkorn, hva vi tror har vært overlagret fra forrige sesong og hva som blir brukt av eget såkorn, er det grunn til å tro at det er sådd opp mot like mye høstkorn i år som i 2014, sier produktsjef for såvarer i Felleskjøpet Agri, Jon Atle Repstad. Han understreker at tallene er usikre.

Norske Felleskjøps prognosemateriell

18

SAMVIRKE

#09 2016

viser at høstkornarealet var 480 000 dekar i 2015, altså det som ble sådd høsten 2014. I år er ­høstkornarealet anslått til bare 160 000 dekar, som først og fremst skyldes vanskelige ­forhold i fjor høst. Denne høsten har det ­imidlertid vært fantastiske innhøstingsog såforhold på Østlandet, der det aller meste av høstkornet dyrkes.

Tre fjerdedeler hvete Repstad har gjort et anslag som viser at det er sådd opp mot 400 000 dekar med nytt og overlagret såkorn. Men med tillegg for det såkornet bøndene bruker selv, kan vi komme opp mot rekorden i 2014.

– Vi har ikke tall for leirensing, men jeg tror det er brukt en god del såkorn som er leierenset eller «renset» i egne tørkeanlegg. Dette er mer vanlig for høsthvete enn de andre kornartene fordi tiden mellom høsting og såing er så kort, sier han.

Ut fra salgstallene er fordelingen av det som er sådd 74 prosent høsthvete,

19 prosent rug og 7 prosent rughvete, men også disse tallene er usikre. Ellvis er fortsatt er den mest populære høst­hvetesorten.

– Vi ser at interessen for rughvete er økende. Rughvete-sortene er yterike og regnes nok for enklere å dyrke, blant ­annet fordi delgjødsling ikke er så aktuelt når prisen ikke er avhengig av proteininnholdet. Tidligere var rug­ hvete populær også fordi den var utsatt for mindre sykdom, men slik er det ikke lenger. Rughvete er utsatt for gulrust og må følges opp med plantevern, sier Repstad.

Høstraps og høstbygg Interessen for høstbygg har økt de siste par årene, selv om arealet fortsatt er svært beskjedent. Felleskjøpet har solgt såkorn til ca. 2 500 dekar og det antas at konkurrentene har solgt omlag like mye.

– Vi har i år solgt noe mer høstraps enn tidligere, også her til ca. 2 500 dekar, sier Repstad, som viser til at høstbygg er ­ansett som en god forgrøde for høstraps.

FORMEL Biff-sortimentet

Veien til lønnsom kjøttproduksjon!

Alle kraftfôrblandinger til okser har et høgt innhold av mineraler tilpasset behovet til dyr i vekst.

FORMEL Biff

FORMEL Biff Kompakt

FORMEL Biff Intensiv

Passer sammen med middels grovfôr.

Brukes der oksene fôres med godt grovfôr.

Allround blanding i storfekjøtt produksjonen. Gir god proteindekning frem mot slakting.

Mest aktuell til tidlig slaktemodne raser som Hereford, Aberdeen Angus og NRF.

Fiberrik blanding som passer når det er lite tilgang på grovfôr eller seint høsta grovfôr der det kreves høge kraftfôrmengder.

Mengde: opptil 5-6 kg per dag.

Mengde: 1-3 kg per dag (dekker mineralbehovet ved 1,5 kg/dag).

Mengde: 5-8 kg per dag.

www.felleskjopet.no

Biff_sortiment_FORMEL_180x265_Mars-2016_fkra+fk.indd 1

#09 2016 19 13.10.2016 09:53:00

SAMVIRKE

PÅ GÅRDEN

Fornøyd med flisfyrt korntørke DEGERNES: Kornbonde Marius Nordal valgte flisfyring da han ­bygget korntørke som sto klar til årets innhøsting. Han ser flere fordeler med den kombinerte løsningen, levert av Felleskjøpet og Ole Chr. Bye. Ikke minst regner han med å spare to tredjedeler av fyringsutgiftene på å basere seg på flis i stedet for olje.

Tekst og foto: Mona Vaagan

VALGTE FLISFYRING: Marius Nordal (i midten) valgte flisfyring da han skulle installere korntørke. TIL venstre ses daglig leder Helge Randem og til høyre produktansvarlig Roy Eng i Ole Chr. Bye.

20

SAMVIRKE

#09 2016

GOD PLASS: Det er god plass til flislageret i den ombygde driftsbygningen til Marius Nordal som også fungerer som maskinhall.

Korntørkeanlegget befinner seg bak veggen på høyre side. Fra venstre salgskonsulent korn i Felleskjøpet Jürgen Høie, daglig leder Helge Randem, Marius Nordal og produktansvarlig Roy Eng i Ole Chr. Bye.

–D

et begynte med at vi tegnet inn en oljefyr. Etter hvert som planene utviklet seg, så vi litt andre muligheter, sier Marius Nordal, som kjøpte garden i Rakkestad ­kommune i 2010 sammen med samboeren.

– Vi fant ut at det ikke var så lurt å sette inn en stor oljefyr. Disse er på vei ut. Olje innebærer også et helt annet ­kostnadsnivå. Når en først tar steget og gjør såpass mye som vi har gjort, så var det lite innovativt å sette inn et olje­ anlegg, legger han til.

På 1800 mål inkludert leiejord har han hvete, havre og bygg, samt noe raps. I tillegg driver han et entreprenørfirma, der han blant annet tar på seg oppdrag med snørydding og veivedlikehold.

Løsning fra industrien Tornum korntørke ble installert i den eksisterende, 1750 kvadratmeter store driftsbygningen som også fungerer som lager for maskinparken. Det er tatt høyde for å kunne øke kornarealet.

Lageret er dimensjonert til 2200 mål, det vil si 1350 m3. Tørkekapasiteten er opp mot 3000 mål, forteller Jürgen Høie, salgskonsulent korn i Felleskjøpet, som prosjekterte korntørkeanlegget.

Noen bygningsmessige tilpasninger måtte til for å få plass til anlegget. Blant annet ble golvet senket to meter og ­bygningen fikk et påbygg over en del av taket. ­Korntørkeanlegget er litt spesielt,

­forklarer Høie.

– Det er to tørker, med undertrykk på hovedlufting fra våtluftsida. Lufta suges gjennom et varmebatteri gjennom kornet. Det er ikke så vanlig i landbruks­ sammenheng. Vi tar i bruk kjente ­prinsipper fra industrien og overfører dette til jordbruket, sier han.

Vegg i vegg med korntørka er flisfyrings­ anlegget av modellen KWB Multifire, levert av Ole Chr. Bye. Anlegget har en kapasitet på 420 kW, fordelt på to ­varmekjeler som gir henholdsvis 300 og 120 kW. Flisfyringsanlegget skal sørge for at korntørka holder en ­stabil ­temperatur på 65-68 °C. I tillegg til ­korntørka, ­sørger anlegget for ­oppvarming av bolighus og maskinhallen, der den sistnevnte har gulvvarme. Flisfyrings­ anlegget står altså for gardens samlede oppvarmingsbehov, og er basert på vannbåren varme.

Anbefaler eget virke Marius Nordal forteller at han regner med å bruke 400 m3 flis i året. Da er både korntørka og bygninger medregnet.

Denne høsten har han kjøpt flis. På sikt ønsker han å basere seg på flis fra eget virke. Det sistnevnte gir et gunstigere regnestykke, ifølge Roy Eng, produkt­ ansvarlig i Ole Chr. Bye som har vært rådgiver for flisfyringsanlegget.

– Beregninger vi har gjort viser at egen­ produsert flis koster 17 øre per kWh. Da er verdien av virket og kostnader til ­flising regnet inn. Hvis du kjøper

flis ­koster det 20-25 øre per kWh. Til ­sammenlikning koster olje rundt 80 øre per kWh med dagens prisnivå, sier Eng. Marius Nordal bekrefter at ­tallene ­stemmer. Han har regnet ut at ­kostnadene han så langt har hatt på flis, er en tredjedel av hva han hadde måttet bruke på fyringsolje. Ifølge Roy Eng ­lønner det seg ikke å investere i eget utstyr for flising.

– Lei heller en entreprenør, som gjør denne jobben på noen få timer, sier han.

En av fordelene med flisfyring er at en kan utnytte gardens ressurser, betoner Eng. Virke som har lav salgsverdi, kan brukes til flis. Men flisa bør være til­ strekkelig tørr. Det vil si at den ikke bør ha et vanninnhold på over 35 prosent.

– Hvis virket tas ut om vinteren, tørkes overdekket og flises om høsten. Da er det vanligvis tørt nok, sier Roy Eng. Lite arbeidskrevende Marius Nordal har gardert seg ved å kunne tørke flisa selv, hvis det skulle være nødvendig. I gulvet under flis­ lageret er det lagt rister dit en kan rette viftene fra korntørkeanlegget. Ved siden av økonomi og ressursutnyttelse, fram­ holder Eng at det også er andre fordeler med et flisfyringsanlegg. Dagens anlegg er helautomatiske, lite arbeidskrevende og bortimot vedlikeholdsfrie, forteller han.

– Det eneste du som bruker trenger å gjøre, er å tømme asken, sier han og legger til at anlegget gir varsel om dette i god tid.

SAMVIRKE

#09 2016

21

PÅ GÅRDEN

PÅBYGG: Påbygget på taket var nødvendig for å få plass til korntørkeanlegget.

– Denne varslinga kan du få på sms.

Dette er noe vi har som standard på alle våre anlegg, sier Eng. Han forklarer videre at forbrennings­ graden er svært høy, noe som gjør at det blir minimalt med røyk og andre avfallsstoffer. Flisfyringsanlegget er selvrensende, men Eng anbefaler uansett en årlig service. For Marius Nordal var det viktig at anlegget krever lite tid og oppfølging fra hans side, siden han er mye borte på arbeid.

– Vi har så mye annet å drive med at det må gå av seg selv, sier han.

Støtteordninger • Innovasjon Norge har et eget ­program, Bioenergiprogrammet, der bønder og skogeiere kan søke om investeringsstøtte til gårdsvarmeanlegg.

• Det kan søkes om inntil 33 prosent av kostnadene og maks én million kroner.

• Også Enova kan gi støtte til flisfyringsanlegg for driftsbygninger i landbruket.

• Her er satsen 1 700 kroner ganger effekt i kW for fliskjelen, oppad begrenset til én million kroner.

Kilder: Innovasjon Norge og Enova

22

SAMVIRKE

#09 2016

Økende interesse Fram til nå har 95 prosent av korntørke­ anleggene her i landet vært oljefyrt, ­ifølge fagfolkene fra Ole Chr. Bye. Men den siste tida har interessen for flisfyringsanlegg i kombinasjon med korntørke vært økende, forteller daglig leder Helge Randem. Han installerte selv nylig en slik kombinasjon på sin egen korngard i Follo. Randem opplyser at Ole Chr. Bye har solgt 17 flisfyringsanlegg i år, hvorav sju i kombinasjon med korn­ tørke. Han tror den økende interessen kan skyldes at dagens anlegg er mer driftssikre enn de var tidligere og at det blir flere større kornprodusenter. Han konstaterer at andre bransjer også har begynt å få opp øyene for flisfyring som energikilde.

– Dette er ikke forbeholdt landbruks­ næringa, sier han.

Flisfyringsanlegget Marius Nordal installerte, kostet 1,3 millioner ­kroner.

Nordals samlede o ­ ppvarmingsbehov, inkludert korntørke, bolighus og næringsbygg, anslås til 320 000 kWh per år. Randem medgir at det må en viss størrelse til, for at et flisfyringsanlegg skal lønne seg. Vanlige husholdninger er ikke målgruppa.

– Tommelfingerregelen for når et flis­ fyringsanlegg lønner seg, er 100 000 kWh, sier han og legger til at en stor del

av kostnadene ligger i infrastrukturen.

– Derfor kan det lønne seg å satse på at anlegget skal dekke mest mulig av det totale oppvarmingsbehovet.

Mer fleksibel arbeidssituasjon Etter den første høsten med det nye kombinerte anlegget, er Marius Nordal godt fornøyd.

– Det har ikke vært de store utfordringene.

Men så har det også vært mye pent vær og ikke for mye rått korn. Jeg er glad det er dette året vi kjørte det i gang!

At han har fått egen korntørke gjør at han slipper å stå i kø for å levere ­kornet i den travleste delen av sesongen. I stedet kan han bruke tida på å treske.

Han betoner at han selv og samboeren nok bruker mer tid på å følge med på korntørka enn han hadde trodd.

– Men vi bruker den tida her i stedet for på mølla, sier Marius Nordal.

Han synes også flisfyringsanlegget har fungert bra. Nesten alle småfeil som har oppstått er det han selv som har vært skyld i, forteller han, slik som å bruke for dårlig flis. Han har notert seg at det støver en del av flisa når en kjører den inn og tipper den på flislageret. Hvis en opplever dette som et problem, kan det være en idé å sette opp en skillevegg, anbefaler han. Marius Nordal landet på Felleskjøpet som leverandør av korn­ tørka, på grunn av løsningene som ble foreslått.

– Vi fikk utnyttet bygget og har fått inn mange kubikk på forholdsvis liten plass. Når det gjelder flisfyringsanlegget, så landet vi på Bye. Både fordi det er i nærheten og produktene de selger ser veldig bra ut, sier han og tilføyer: – Jeg synes det har vært en veldig ryddig og god prosess med begge aktørene.

Med det nye flisfyrte ­korntørkeanlegget har Østfoldbonden gjort en viktig ­investering i garden.

– Håpet er etter hvert å kunne øke ­kornarealet noe, avslutter han.

Det går i Pluss for folk og fe!

Pluss Multitilskudd Sau og Appetitt Sau For at sauen skal kunne bidra med en god produksjon, må den få tilført nok næringsstoffer. God helse og fruktbarhet krever riktig fôrmengde, energi, protein, mineraler, vitaminer og vann. Behovet for de ulike næringstoffene varierer, avhengig av dyras produksjonsstadium.

Det vil alltid være behov for ekstra mineraler og vitaminer når kraftfôrmengden er under 3-4 hekto, ved dårlig grovfôrkvalitet eller ved bruk av alternative fôrmidler.

Kjøp tilskuddsfôr i Felleskjøpets butikker. www.felleskjopet.no

Pluss_Multitilskudd + Appetitt Sau_A5_2016_Fk+jub-logo.indd 1

02.10.2016 14:09:12

Bedre helse med Pluss Ammeku Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku.

Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst.

Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Bedre helse med Ammeku_A5_2016.indd 1

21.03.2016 09:04:02

SAMVIRKE

#09 2016

23

ØKOLOGI

TRIVELIG: Det finnes ikke et triveligere syn enn kyr på beite, mener korn- og mjølkebonde Lars Lundem. Her i kalveinnhegninga.

Blir trolig økobonde SVINNDAL: Korn- og mjølkeprodusent Lars Lundem vurderer sterkt å gå over til økologisk drift. I så fall blir han en av de økologiske produsentene Felleskjøpet og TINE ønsker å rekruttere i Østfold.

Tekst og foto: Mona Vaagan

24

SAMVIRKE

#09 2016

–D

et er noe fasci­ nerende med krets­løpstanken som ligger i ­økologisk drift, sier Lars Lundem (45) over en kaffekopp på garden hans noen kilometer nord for tettstedet Svinndal, Våler kommune i Østfold.

Her har han i underkant av 800 mål korn og 40 årskyr pluss ungdyr og kalver som han fôrer opp til slakt. Når Samvirke kommer på besøk er de fleste ute på beite. Kalvene går i en egen innhegning, «barnehagen» som Lundem smilende kaller den, på den andre sida av veien.

Lagt til flere gårder Arealet er blitt bygd opp over tid, ­forteller Lundem, som tok over garden etter foreldrene i 2004. Gjennom åra har faren og han selv til sammen kjøpt tre garder i tillegg, slik at han nå eier 750 mål og leier omtrent det samme.

På kornarealet dyrker han havre, bygg og hvete. Resten er grasareal. Han har i flere år drevet grasproduksjonen uten bruk av kunstgjødsel, og samarbeider om silofôr med en økologisk gardbruker i nabokommunen Spydeberg.

– Gjennom det samarbeidet har jeg fått litt innblikk i hvordan det fungerer med økologisk drift, sier Lundem, og legger til: – Jeg bruker ikke kunstgjødsel, bare naturgjødsel, og synes enga har ­nyttiggjort seg det veldig bra.

– Hva er det som gjør at du nå trolig ­legger om til økologisk drift?

– Først og fremst hele tankegangen som ligger bak en økologisk driftsform, det å produsere melk og kjøtt på gardens egne ressurser, sier Lundem.

Han understreker at disse ­vurderingene ikke innebærer noen kritikk av ­konvensjonell drift.

– Jeg tror det aller meste av ­konvensjonell produksjon i Norge er veldig bra. Noen sier konvensjonelle bønder overgjødsler og sprøyter for mye. Men alle innsatsfaktorene er jo ­behovsprøvd. Det er ikke bevisst ­misbruk av dette, sier han.

Inspirert av økomiljø Lars Lundem forteller at han har latt seg inspirere av det vitale fagmiljøet blant økoprodusenter i Østfold.

– Det er en gjeng relativt yngre bønder som er framoverlente og fulle av ­entusiasme og energi. Jeg var på et møte med dem senest i går kveld og det var givende å være med. Det er mye ­optimisme i dette miljøet, sier Lundem.

– Er det en fordel hvis du velger å legge om, at du har et aktivt økologisk miljø rundt deg?

– Helt klart. Du blir inspirert når du ser at det er veldig mange som lykkes.

Melkeytelsen ser ut til å være fullt på høyde med de som driver konvensjonelt.

Det er velstelte, flotte garder og ingen misskjøtsel av dyrkingsarealet, sier Lars Lundem.

Han mener melkeprodusenter har gode forutsetninger for å lykkes med øko­ logisk drift. Ved å ha mye eng i omløp kan en nyttiggjøre seg nitrogenfikserende vekster som kløver, åkerbønner og erter.

– Det å dyrke grovfôr har vist seg å ikke være så veldig problematisk. Du må bare ha is i magen. Hvis førsteslåtten ikke ser så veldig «fresh» ut, er det bare å vente til kløveren har etablert seg skikkelig. Økologisk grovfôrdyrking kan være en måte å spare kunstgjødsel. Jeg har sett at det er noen konvensjonelle bønder som lukter litt på å ta i bruk ugrasharv, sier Lundem.

Usikker på korn Det han er mest usikker på ved en om­ legging, er kornproduksjonen. Nærmere bestemt å skaffe nok næring og klare å hanskes med kveke og annet ugras. Han spør seg også om det blir mindre avlinger hvis han legger om til økologisk. Med 800 mål korn får det betydning i kroner og øre. Lundem har begynt å avtale de første møtene med rådgivere, og ser fram til å få mer klarhet i hva han kan vente seg.

– Noen som driver økologisk sier de tjener ikke noe dårligere, men de tjener ikke så veldig mye bedre heller. Så det økonomiske kan ikke være drivkraften.

Du må hente inspirasjon på et breiere plan enn bare i kroner og øre, sier Lars Lundem.

Men skal han legge om, er tidspunktet riktig nå, synes han. Han har begynt å planlegge et nytt løsdriftfjøs og håper det vil gi større fleksibilitet.

– Tida er knapp. Hadde det ikke vært for at faren min er «still going strong» og er med og jobber hver dag, ville jeg hatt et skikkelig problem. Det er en uvurderlig hjelp, slår han fast.

Satsing i Østfold Det er også nå TINE og ­Felleskjøpet banker på døra i forhold til å få flere økologiske produsenter. ­Samvirkebedriftene har nylig gått ­sammen om å etablere et pilotprosjekt der det skal produseres mellom åtte og ni millioner liter økologisk melk i Østfold. Dette vil utgjøre mellom 20 og 25 prosent av all melk produsert i fylket.

Melka skal være basert på et økofôr med nærmere 100 prosent norske råvarer. Det er TINE-bønder i Østfold som står bak initiativet. For å nå målet ønsker TINE og Felles­kjøpet å rekruttere både flere melkebønder og flere kornprodusenter.

På grunn av den økende ­etterspørselen etter økologiske produkter, har ­Felleskjøpet et stort behov for norske råvarer. Det gjelder både matkorn, fôrkorn og ­proteinråvarer til kraftfôr.

Timinga er altså god for Østfold-bonden Lars Lundem.

– Det er lettere å gå tilbake til ­konvensjonell drift hvis det ikke lykkes, enn å få en økologisk melkekontrakt om to år. Da er det ikke sikkert det er rom for det, resonnerer han.

Må være i forkant Lars Lundem synes TINE og Felleskjøpets felles satsing er bra.

– Det er et forsøk på å henge seg på den trenden vi nå ser. Vi ser at etterspørselen etter økologiske produkter øker. En kan ikke vente til det blir underdekning, men må være i forkant, sier Lundem og legger

til at han håper utfordringene rundt levering av økologisk korn løses.

Han synes det er positivt med ­forskningen som for tida pågår rundt nye fôrkilder. Kanskje kunne man også tenke litt nytt når det gjelder dyrkings­måter, foreslår han.

– Hadde det for eksempel vært mulig å samdyrke erter, havre og bygg for å bruke i fôrproduksjon? Kanskje kunne Felleskjøpet tatt imot dette som en ­blanding? Om det er noen som kan ­lykkes når det gjelder å utvikle nye ­fôrslag, så er det Felleskjøpet, som både er en stor organisasjon og har ­kompetanse, anlegg og infrastruktur, mener han.

Lars Lundem forteller at han har vært i tenkeboksen en stund, men at det nok heller mot at han sier ja til å gå inn på en økologisk kontrakt med TINE. – Jeg har fått en tilbakemelding om at transportruta ligger godt til rette for at jeg blir med, og jeg er velkommen inn i økomiljøet.

Dermed velger han trolig også å legge om kornproduksjonen.

– Jeg har ikke lyst til å drive parallell­ produksjon.

Handler om framtida Motivasjonen hans handler mye om at han synes mange tegn i tida peker mot mer bærekraftige og etiske drifts­ former. Med henvisning til en dansk ­dokumentarfilm som nylig ble vist på NRK, konstaterer han at den multi­ resistente bakterien MRSA er påvist i størsteparten av dansk svin.

– Er dette måten å drive på? Vi risikerer at måten vi driver på fører til at unger stryker med av ørebetennelse. Da er vi på litt ville veier. Det er kanskje på tide å sette oss ned, trekke pusten og spørre oss selv; hvor er vi på vei, hva vil vi? Det kan være et spark til politikerne. Hvis vi ser på Danmark, er dette måten vi vil møte framtida på? Jeg tror ikke det, avslutter Lars Lundem.

Felleskjøpet presiserer Felleskjøpet tar imot samdyrkede varer, presiserer Elin Moen, fagsjef drøv og leder av økogruppa i Felleskjøpet.

Dette gjelder for eksempel en blanding av erter og havre. Men produsenten får betalt etter den varen det er mest av. Er det mest havre, får en dermed dårligere betalt for ertene, sier Elin Moen til Samvirke.

SAMVIRKE

#09 2016

25

ØKOLOGI

Mål om mer økologisk såkorn Det er økende fokus på økologisk landbruk, og det politiske målet om økt produksjon ligger fast. Godt ­såkorn er grunnlaget for en vellykket ­kornproduksjon.

Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Siri Grønnerød

H

avre er det største økologiske kornslaget (over 4 000 tonn), dernest bygg, hvete, rug og rughvete. Rughvete har økt de seinere åra, og er også det kornslaget som har størst andel økologisk, det vil si 23 prosent.

Det produseres klart mest økologisk korn i Østfold. Dette er like mye som i Akershus og Nord-Trøndelag til sammen som er de to neste fylkene på lista. Produksjonen av økologisk korn gikk ned i 2015, til om lag 12 000 tonn. Den økologiske andelen utgjør litt under 1 prosent av totalproduksjonen. Den økologiske korn­produksjonen dekker ikke behovet for råvare til kraftfôr, og det er sterkt ønskelig at den økes. Økt kornproduksjon vil redusere behovet for import.

ThermoSeed ThermoSeed er fortsatt en ny metode for å behandle såkorn. P ­ rinsippet for metoden er at såkornet blir behandlet med varme og damp for å fjerne frøoverførte sjukdommer uten at spireevnen blir ødelagt.

ThermoSeed har minst like god effekt som kjemisk beising, og er tillatt brukt i økologisk såkornproduksjon. Alle såkornpartier som skal behandles med ThermoSeed får en unik resept der intensi­teten (varme og tid) optimaliseres slik at spireevne blir best mulig. Hvert år er det økologiske såkornpartier som krever beising for å få tilfredsstillende spireevne. Før måtte disse partiene vrakes som såkorn og gå som salgskorn. Med ThermoSeed har vi muligheten til å få en langt høyere andel av det planlagte økologiske såkornet g ­ odkjent som nettopp det.

­

Såkorn For å dekke etterspørselen etter økologisk såkorn legger ­Felleskjøpet ut kontrakter hos våre dyktige kontraktavlere. Om lag 2,5 prosent av kontraktarealet er nå økologisk. Arbeidet med å rekruttere ­økologiske såkornavlere er ikke enkelt. Såkornavlere må i tillegg til å være floghavrefrie også ha tørke- og lagringsmuligheter for ­såkornet. ­Såkornarealet av bygg er noe lavere enn ønskelig, og det kan bli ­nødvendig å importere bygg for å dekke behovet for ­økologisk såkorn til våren 2017. For havre og hvete vil behov bli dekket, gitt at avling og kvalitet blir tilfredsstillende hos såkorn­produsentene.

Så snart de tilgjengelige mengdene av økologisk såkorn er klare, blir varenumrene åpnet, og databasen okofro.no oppdatert med ­tilgjengelige sorter.

26

SAMVIRKE

#09 2016

MER ØKOLOGISK KORN: Godt såkorn er grunnlaget for all vellykket korn­produksjon.

FAG HUSDYR

GI EKSTRA TILSKUDD: Dersom sauen får for lite selen gjennom beitegraset eller grovfôret, må det gis ekstra tilskudd. Mangel på selen kan også gi redusert immunforsvar på lammene.

Mineraler og vitaminer:

Sikrer sauens helse og fruktbarhet Selen er det spesielt lite av i ­beitegras og grovfôr, det er derfor nødvendig å gi ekstra tilskudd.

Tekst: Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

G

i mineral- og vitamintilskudd når det gis mindre enn ca.

0,5 kg kraftfôr pr. voksen sau pr. dag. Dette er en generell huskeregel og betyr at sauen trenger tilskuddsfôr det meste av året.

Behov Pluss Sau Appetitt i sekk, Pluss Sau VM-blokk og Pluss Sau Mineralstein har ca. samme innhold og dekker behovet for alle mineraler og vitaminer. Alle ­produktene kan gis i fri tilgang.

Pluss Saltslikkestein Hvit inneholder hovedsakelig salt og er ikke et allsidig tilskuddsfôr som de andre produktene nevnt ovenfor. (Se tabell).

Mineralbolus Pluss Sau Mineralbolus er et nytt ­produkt som anbefales i beitesesongen når det ikke gis annet tilskuddsfôr. ­Dette produktet inneholder ­hovedsakelig mikromineraler og lite eller ingen ­makromineraler og vitaminer.

Selen Mangel på selen kan gi svakfødte lam, muskelsvakhet og redusert immun­ forsvar.

Kobolt Kobolt inngår i B12-vitamin. Foster­ død, svake lam med redusert tilvekst og kvitleversjuke ( fettinfiltrasjon i lever) er symptomer ved mangel på kobolt.

Jod Jod inngår i ­stoffskiftehormonet ­Thyroxin og er viktig for vekst og ­utvikling. Mangel kan gi abort og svak­ fødte lam. Ved stor mangel kan det sees forstørret skjoldbruskkjertel (struma).

Tilførsel av natrium ( salt) og selen pr. sau pr. dag: Pluss Sau Mineralstein, opptak 20 gram pr. dag

Pluss Saltslikkestein Hvit, opptak 5 gram pr. dag

Relativt bidrag fra saltslikkestein

Natrium

2,4 g

1,9 g

79 %

Selen

0,5 mg

0,15 mg

30 %

SAMVIRKE

#09 2016

27

TRANSPORT

PÅ VEI TIL KUNDE: Flere av Felleskjøpets sjåfører har tatt i bruk det nye styringssystemet for transport av kraftfôr i bulk. Sjåførene kobles opp til systemet Mobil Web hvor de får oppdragene direkte på nettbrett eller smarttelefon.

28

SAMVIRKE

#09 2016

Nytt system for transportstyring Felleskjøpet har tatt i bruk et nytt system for styring av transporten. Fabrikken i Vaksdal var først ute, deretter fulgte Florø opp med det nye systemet for kraftfôr i bulk.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Petter Nyeng

De første bilene med ny mobil web­ løsning for rute­kommunikasjon rullet ut fra Vaksdal-fabrikken 5. s­ eptember.

Dette er en nyvinning for Felleskjøpet og etter hvert skal alle transportoppdrag i Felleskjøpet som er rundt 500 000, med stort og smått, håndteres av det nye systemet.

– Transportkontoret vil nå få oversikt over alle ordre som har et transport­ oppdrag. Det betyr igjen mulighet til å utnytte bilparken bedre, kjøre færre km og ha bedre kontroll på kostnadene. Økt samlasting og færre kilometer skal også gi gevinster for miljøet. sier Per Kenneth Øye, logistikksjef.

Betydelige innsparinger De beregnede innsparingene for ­Felleskjøpet er betydelig.

– Felleskjøpet får nå en unik mulighet til å styre, kontrollere og følge opp ­transportordrer, fra ordrene kommer inn til kunden har fått levert vare og trans­ portør avregnet for oppdraget, sier Øye.

Informasjon i forsyningskjeden vil bli bedre og det skal gjøre de ansatte i stand til å besvare kundene med sikker ­informasjon om når en vare som er ­under transport er ventet inn.

Full kontroll Sjåførene kobles opp til systemet Mobil Web hvor de får oppdragene direkte på nettbrett eller smarttelefon. Her får de informasjon om oppdraget, kan motta og sende statusmeldinger, GPS-­sporing

«Felleskjøpet får nå en uik mulighet til å styre, kontrollere og følge opp transport­ ordrer fra ordrene kommer inn til kunden har fått levert vare og transportør avregnet for oppdraget.» og kart som viser vei rett til kunde.

Sjåfør får nødvendig informasjon om kunden, leveringsforhold og hvor varen skal plasseres. Videre kan sjåfør få ­signatur for leveransen på nettbrettet og ­eventuelt ta bilder ved levering, som ­legges direkte på transportoppdraget.

Bedre informasjon – Kundene som får kraftfôr fra Vaksdal og Florø vil allerede merke en forskjell.

Som tidligere vil de motta en SMS etter at bilen er ferdig lastet og kjører ut fra fabrikken. I tillegg vil SMS nå inneholde en forventet ankomsttid. Hvis forventet ankomst blir forsinket vil kunde få en ny SMS med justert ankomsttid. Videre vil alle hendelser logges på kundens «Min Side», forklarer prosjektleder Marie Furulund.

Alle med våren 2017 Det planlegges videre utrulling ­suksessivt gjennom hele høsten og med flere varegrupper. Sist ut er detaljhandel, e-handel, plantevern og maskin som går over i nytt system i løpet av våren 2017.

– Erfaringsmessig vil det kunne bli noen feil i oppstarten. Blant annet ser vi at det vil ta litt tid å få justert inn k ­ jøretiden på enkelte distanser slik at beregnet ankomsttid blir riktigere, samt sikre at SMS slippes på riktig tid og sted. Det jobbes nå med korrigeringer og justering før systemet rulles ut videre. Samtidig har leveringskvalitet fullt fokus og alle kunder skal få kraftfôr og andre varer, avslutter Per-Kenneth Øye.

Kundene får i dag SMS om kraftfor­ leveranser og noen andre leveranser, men vil etter hvert som systemet rulles ut, få SMS om alle leveranser til gården.

SAMVIRKE

#09 2016

29

FAG HUSDYR

Like god tilvekst på oksane med redusert kraftfôrutgift Storfekjøttprodusentar som har nok areal til at dei kan hauste grovfôret forholdsvis tidleg, kan spare mykje kraftfôrkostnader ved å bruke ­FORMEL Biff Kompakt. I tillegg til fôr er vatn, lys, luft, plass og kvile ­viktige faktorar for god tilvekst.

Tekst: Elin Moen, fagsjef, Felleskjøpet Foto: Morten Brakestad

F

ORMEL Biff Kompakt er eit kraftfôr med mykje n ­ orske råvarer, det betyr høg stivelsesandel. Dette igjen fører til at den ikkje kan fôrast i for store mengder. 1-3 kg per dag er å tilrå.

Grovfôr som passar i lag med dette er helst over 0,90 FEm, men i praksis ser vi at det også fungerer til middels tidleg hausta grovfôr med bra resultat.

Fakta: FORMEL Biff Kompakt • Høgt energiinnhald • Mineraldekning ved 1,5 kg • Høgt stivelsesinnhald • Bruk 1-3 kg

30

SAMVIRKE

#09 2016

Gjæringskvalitet og fortørking I tillegg til eit rimeleg tidleg haustetids­ punkt, er gjæringskvalitet viktig. Det hjelp ikkje kor godt næringsinnhaldet er, om ikkje dyra vil ete surfôret på grunn av dårleg gjæringskvalitet. Ved å bruke syremiddel, som for ­eksempel Ensil 1, tek ein vare på sukkeret, fôret blir smakeleg og dyra får eit høgt grovfôropptak. God fortørking er i lag med god gjæringskvalitet positivt for AAT-innhaldet i grovfôret. Forsøk frå Sveriges Landbruksuniversitet viser at ein ved bruk av ensileringsmiddel beheld meir av det vomstabile råproteinet som er i graset og som under ensilerings­ prosessen blir mindre nyttbart. ­Berekningar viser at dette utgjær 0,5-0,6 kg kraftfôr per ku per dag.

Grovfôrtilgang og vatn God tilvekst på grovfôr avheng òg av andre faktorar enn at sjølve fôret er bra. Oksane må ha god tilgang på godt grovfôr døgnet rundt, slik at det blir o ­ rdentleg appetittfôring. Oksane responderer veldig bra på godt grovfôr.

Samanliknar ein vomma på ein okse og ei ku er det stor forskjell i volum. På kua kan ein ved behov gi utrulege store kraftfôrmengder ved behov, medan

­ ksane tåler ganske avgrensa mengder o før det som kjem ut bak blir alt for blaut.

Det vil seie at oksane bør få likså godt grovfôr som mjølkekua. På kombina­ sjonsbruk bør ein ikkje sope grovfôret kyrne ikkje har ete over til oksane.

Oksane bør få av det beste og ferskast fôret, så får heller drektige kviger og sinkyr få fôrrestane etter kyrne om det er praktisk mogleg. Vatn er òg eit viktig fôrmiddel som ikkje må gløymast. Nok friskt vatn skal alle dyr sjølvsagt alltid ha god tilgang til.

«God tilvekst på grovfôr avheng òg av andre faktorar enn at sjølve fôret er bra.»

FORMEL Biff Kompakt For storfekjøttprodusentar som «kan» grovfôrproduksjon, vil FORMEL Biff Kompakt gi god tilvekst på små kraft­ fôrmengder. Dette vil òg gi ein meir grovfôrbasert kjøttproduksjon, som det no snakkast meir om. (Sjå tabell.)

Lys og luft Nok lys er viktig for godt grovfôropptak.

16 timar med 200 lux, som betyr godt nok lys til at ein sjølv med eldre auge kan lese avisa i fjøset. Blir lyset slått på kl.

07 om morgonen, betyr det at det ikkje bør dempast før kl. 23. Dei resterande

GODT GROVFÔR: God tilvekst på grovfôr avheng òg av andre faktorar enn at sjølve fôret er bra.

Oksane må ha god tilgang på godt grovfôr døgnet rundt, slik at det blir ordentleg appetittfôring.

8 ­timane er 50 lux å tilrå, dette tyder lysstyrke som det er fullmåne. God luft­ kvalitet er òg viktig for høgt fôropptak, så god luftutveksling er viktig. Sørg for god nok ventilasjon om dyra ikkje har tilgang til opa løysing ved fôrbrettet.

Ein kan ofte sjå i fjøs der det er fôrbrett ut mot open port, at det er der fôret forsvinn først.

Plass og kvile For best mogleg tilvekst er det viktig med nok plass. Mange har erfart at total tilvekst i bingen kan bli like stor om ein tek ut ein okse om det er litt akkurat med plassen. Dyra som har plass nok til å gjera det dei ønskar til ein kvar tid veks best. Storfe er flokkdyr og ­ønskar å gjera ting felles, som det å ete og kvile. Storfe er òg eit fluktdyr og ønskar derfor å koma seg unna dyr med høgare rang etc.

Mjukt, varmt liggeunderlag som f.eks. rein talle gir betre kvile utan varmetap som òg vil vera positivt for tilvekst.

Tilveksten er tilnærma lik, medan kraftfôrmengda går ned.

Dette sparar ein sjølvsagt kraftfôrutgifter på, men ein må ha tilgang på nok og godt grovfôr til oksane ved bruk av FORMEL Biff Kompakt: FORMEL Biff

FORMEL Biff Kompakt

Tilvekst gj. snitt

1348

1344

Månader framfôring *

10,5

10,5

Grovfôr, kg TS

1201

1689

Kraftfôr, kg

1385

915

(Slakt-fôr)/dag

16,52

17,93

«For best ­mogleg tilvekst er det viktig med nok plass.»

* Framfôring etter 150 kg. Dette er NRF frå 150 kg til 580 kg levande vekt. Middels tidleg hausta grovfôr med 0,86 FEm/kg TS, 31 g PBV/kg TS og 56% NDF.

SAMVIRKE

#09 2016

31

FAG HUSDYR

FORMAT Babypellets:

Stor pellets til liten gris De norske purkene får stadig større kull. Smågrisene kan være ujevne i størrelsen innad i kullene og kampen ved juret kan bli tøff.

Tekst: Margareth Fosseng og Elin Hallenstvedt, fagsjefer svin, Felleskjøpet Foto: Margareth Fosseng

32

SAMVIRKE

#09 2016

Start tidlig med tilvenning En tidlig tilvenning av kraftfôr er viktig for å stimulere tarmen slik at den er godt forberedt på å ta opp annet fôr enn purkemelk etter avvenning. Dette får vi best til ved å starte tidlig med t­ ilvenning til kraftfôr. I spedgrisperioden er gris­ ungene veldig skjøre og trenger det beste fôret for at de skal kunne nyttiggjøre seg det. Derfor lanserer Felleskjøpet ­FORMAT Babypellets.

FORMAT Babypellets er unik da den har pelletsdiameter på hele 12 mm mot 3 mm på FORMAT Start 170 og FOR­ MAT Kvikk. FORMAT Babypellets er nøye tilpasset spedgrisens lite utviklede fordøyelses­system på alle mulige måter, den har FORMAT-sortimentets høyeste proteininnhold og de best fordøyelige råvarene. Den inneholder blant annet melke­råvarer som er meget skånsomt for fordøyelsessystemet hos den aller minste grisen.

«Vi kan ved å benytte stor pellets utnytte noe av spedgrisens sugeinstinkt.»

Nysgjerrige grisunger Fra naturens side er grisunger veldig nysgjerrige. Kun noen få dager gamle begynner de å interessere seg for store biter med mat, som f.eks. nøtter. Ved å produsere en stor pellets ­tilfredsstiller vi noe av grisens utforskertrang og ­samtidig har FORMAT Babypellets en størrelse som kan minne om purkas spener. Vi kan ved å benytte stor pellets utnytte noe av spedgrisens sugeinstinkt.

FORMAT Babypellets kan gis allerede fra spedgrisen er 2-3 dager gamle. Selv med et meget beskjedent opptak av pellets, vil det tilføre masse næringsstoffer. I tillegg vil mage- og tarmsystemet for­ beredes tidlig på å fordøye fast føde, noe

som kommer godt med de første dagene etter avvenning.

begge grupper, den ble redusert med økende alder i gruppa som fikk stor pellets. Dette tyder på at stor pellets kan bidra til å «spare» purka.

Forsøk fra utlandet Utenlandske forsøk har vist at stor pellets foretrekkes av spedgrisen framfor liten pellets. I tillegg viser forsøkene at produksjonsresultatene påvirkes i p ­ ositiv retning. Stor pellets har også vist å kunne spare purka, slik at den er i bedre hold ved avvenning.

Forsøk 3 18 kull ble fordelt på 2 mm eller 12 mm pellets. Ved avvenning ble gruppene igjen delt slik at halvparten fikk stor pellets og den andre halvparten fikk liten pellets. Spedgris som fikk stor pellets før avvenning (25-30 dager) hadde høyere tilvekst, høyere fôropptak og bedre fôrutnyttelse etter avvenning, enn de som fikk liten pellets. Pelletsdiameter spilte ingen rolle etter avvenning.

En annen gruppe i Kansas, USA, ­undersøkte effekten av 3,2 mm pellets mot 12,7 mm før avvenning ved 21 dager og i de første dagene etter avvenning.

Resultatene viste redusert dødelighet og økt fôropptak før avvenning hos spedgris gitt stor pellets. Etter avvenning ved 21 dager ga stor pelletsdiameter økt tilvekst og fôrutnytting.

Forsøk 1 19 spedgriskull ble tilbudt pellets i både 2 mm og 12 mm diameter. Spedgris i alderen 4-18 dager foretrakk pellets med stor diameter og spiste 519 g/kull, mot 168 g/kull om de fikk pellets med liten diameter. Spedgrisens preferanse for stor pellets ser ut til å reduseres med alderen slik at ved avvenning ved 25,8 dager er det liten forskjell i fôropptak ved de ulike pelletsdiameterne. (Se figur).

Forsøk 2 39 kull ble jamt fordelt på enten 2 mm eller 10 mm pelletsdiameter. Stor pelletsdiameter ga høyest fôropptak i alderen 3 til 17 dager. Levendevekt ved avvenning var lik i begge grupper.

Undersøkelsen registrerte sugetida hos

Enkle utprøvinger i norske besetninger har så langt gitt oss positive tilbake­ meldinger som harmonerer godt med resultatene vi ser i utenlandske forsøk.

1000 879

900 800 708 700 Gram kraftfôr pr binge

D

et er ønskelig at grisungene skal ha god avvenningsvekt og gode forutsetninger for rask tilvekst både i smågris­ perioden og i slaktegris­ perioden. Derfor er det viktig at vi starter tidlig med tilvenning av kraftfôr, som ofte er grisens eneste næringskilde etter avvenning.

600 500

453

400

331

350

300 200 100

135 66 13

0 Dag 4-11

Dag 11-18

Dag 18-25 2 mm

Dag 25 til avvenning

12 mm

Fôropptak i ulike perioder i dieperioden hvor 2 og 12 mm pellets er testet. Fôropptak fra dag 4 til og med dag 18 har størst betydning for spedgrisen, og her ser vi tydelig at opptaket er størst med stor pelletsdiameter.

SAMVIRKE

#09 2016

33

FAG HUSDYR

Stor konferanse, viktig tema Verdens Fjørfekonferanse (WPC) arrangeres hvert fjerde år – denne gang i Beijing, Kina. Sammen med den Europeiske Fjørfekonferansen har de en 2-års turnus, sist i Stavanger 2014. Konferansen er viktig for fagpersoner «world wide» der siste nytt om forsøk og prosjekter frontes.

Tekst og foto: Åse Marte Langrud, fagkonsulent fjørfe, Felleskjøpet

S

amtidig holdt også VIV China 2016 (International trade show from Feed to Food for China) tre dagers utstilling om fôr­ utvikling, maskiner, ­innovative løsninger og innredning til svin og fjørfe fra hele verden. Der fikk vi se både kjente og svært ukjente merkevarer og produkter.

Mange fagområder Konferansen handlet om nåværende situasjon og framtidsutsikter i verdens­ markedet, utfordringer innen fjørfe­ produksjon, ernæring, avl og genetikk, helse og sykdommer, dyrevelferd. Her kunne man fordype seg i områdene verpehøner, broilerkylling, oppdrett, vannfugl (and og gås), spesialraser (perlehøns, vaktel osv.), ­kjøttkvalitet, økonomi, markedssituasjon, ­eggkvalitet, matsikkerhet, ­gjødselhåndtering, rugeri og klekking, teknologi, småskala­produksjon i utviklingsland, ­bioteknologi og tilgang på fôrråvarer.

Antibiotika og vaksinasjon Forbruk av antibiotika går i positiv retning da mengden reduseres. Resistens mot antibiotika har fått økt fokus og er noe man ikke ønsker. I norsk husdyr­ produksjon er forbruket svært lavt.

Dyr, forbruker og miljø må hensyntas ved medisinering og resistensfare.

Det må bli mer oppmerksomhet på viktigheten av å vaksinere både små og store besetninger av fjørfe. Vaksiner brukes for å forebygge sykdommer og

34

SAMVIRKE

#09 2016

slik har vi muligheten til å overvåke og utrydde sykdom. Det vil alltid være mutasjoner og nye sykdommer, men ved bekjemping av de kjente kan vi komme så langt at noen sykdommer blir borte.

Det betyr friske dyr uten aktuell vaksine som er ressurskrevende for dyrene som skal bygge opp et immunforsvar.

Presisjonstilsyn ved hjelp av teknologi Økning i antall dyr per røkter gjør det vanskelig å følge opp hvert enkelt dyr.

Tekniske løsninger er til stede, men jobben er å finne ut hvordan disse kan brukes for å gi rett tilsyn av dyrene.

Kylling: Fra dag 10 begynner kylling­ embryoet å produsere egen varme i egget. Et prosjekt viste hvor microchip har fulgt hvert enkelt egg fra gården, info om egget, slektskap og måle tem­ peraturen hele veien til klekking. Dette gir bedre tilsyn og kunnskap om hva man kan forvente av hva kyllingen har gjennomgått før den ankommer bonden etter klekking. Prosjekt med kamera­ system hos kyllingprodusent som leser av flokkens sammensetning viser 95 % rett årsak ved alle alarmer/utfordringer.

Dette kan være alt fra utfordringer med ventilasjon, vannlekkasje, fôrstopp o.l.

Hos verpehøns kan kameraer ­registrere atferd på enkeltindivider; hakking, ­graving og bading, både på avvik eller uønsket atferd i huset. Dette gjør det mulig å ha oversikt på hvert enkelt individ i store flokker på flere tusen dyr. Dette har ikke til hensikt å erstatte bonden, kun hjelpe. Bøndene i disse

prosjektene var positive og villige til å være med på utviklingen.

Endring i verpehøneoppstalling I Canada skal 180 millioner burhøner over fra bur til frittgående på grunn av etterspørsel hos ­forbruker. Ved frittgående i aviar ser man nye ­utfordringer; ulykker, hygiene, ­kannibalisme og høyere dødelighet.

Canada ønsker å se nærmere på store bur som et kompromiss mellom frittgående og bur som f. eks. store, innredde bur med plass til 30-60 dyr. Store bur vil gi mer plass, frihet for utfoldelse, mindre flokker som gir bedre flokksammen­ setning og bedre hygiene, samt lettere for røkter å overvåke alle dyrene.

Brystbeinbrudd er en utfordring i aviar da fuglene hopper og slår brystbeinet i innredning. Dette er smertefullt og ­vanskelig å oppdage, men aviar gir mulighet for mye bevegelse som kan gi sterke muskler og skjelett.

Høner som kommer fra aviaroppdrett inn i bur har flere positive sider. De er både modigere og roligere, men hønene må komme fra aviaroppdrett pga. fysisk og psykisk utvikling. Ei høne som ikke har lært å vagle i ung alder, vil heller ikke mestre det helt i voksen alder. I Norge er verpehønene (kyllinger) de tre første leveukene i større bur, mens i Canada de første 6.

Små temperaturendringer påvirker broilerkyllingen Temperaturstimulering ved å justere

SNACKS: Kylling- eller høneføtter er mye brukt som snacks i Kina.

VAKTLER: På markedet i Beijing kunne man kjøpe grilla vaktler.

s­ vingninger i ruging kan gi livslang ­effekt. Forsøk med dette resulterte i økt robusthet som ga mer energi for tilpasning av immunsystemet, stress o.l.

Det resulterte også i økt vekt ved slakte­ alder, samt mye sterkere individer.

I et annet prosjekt startet rugetempera­ turen lavere noe som påvirket bein­ styrken til broilerkyllingen. Dette ­resulterte i lengre rugetid, litt lettere dyr, men høyere andel beinmineraler.

Ved sluttvekt var det ingen forskjell på kyllinger med vanlige rugetid og de med lang. De voksne dyrene med lengre rugetid hadde høyere utholdenhet ved vanntesten; hvor dyrene blir satt i et kar med et par cm vann, for å ta tiden til de setter seg ned. Noe som tilsier ­sterkere og mer utholdende beinstruktur på dyrene som ruget litt lengre på stigende temperatur.

brooders fikk de også bedre ­luftkvalitet.

Dette har en positiv innvirkning på utvikling og helse som viser seg på slakteresultatene, samt mindre ­hakking/ kannibalisme blant kyllingene som ønsket hvile.

Dark Brooders «produsentens kyllingmor» Til hobbyprodusenter har vi et produkt som heter «Kyllingmor» – en varme­ plate hvor kyllingene kan hvile trygt og varmt. Dette er nå testet i storformat hos kyllingprodusenter med suksess. Ved å bruke store varmeplater kan kyllingene søke varme og ro, og det gir mulighet til lavere temperatur i resten av kylling­ huset samt ventilere bedre. Dette gir mindre behov for fyring og frihet til å ventilere mer og forbedre l­ uftkvaliteten.

Slik kan kyllingene sove i fred under brooderen, mens de aktive lot de som ville hvile, være i fred. Ved bruk av

Fordeling av ulik kjøttproduksjon av ulike fjørfe i verden

Andeproduksjon i Kina I Norge er andekjøtt et voksende ­produkt, mens det i Kina har vært et populært produkt svært lenge. Det er funnet en bok om andeoppdrett fra 500 år f.Kr. I Kina er både kjøtt og ande­ egg veldig populært. Den mest kjente ­anderasen til kjøtt, som i Norge, er ­Peking And. Hovedleverandøren av foreldredyr er Cherry Valley fra ­England, som står bak 80 % av ­andeproduksjonen

i Kina. Til eggproduksjon har Kina 32 ulike raser med forskjellige kvaliteter som størrelser og farger på eggeskall.

Asia har 83 % av ande­populasjonen i hele verden. I 2015 var total andeproduksjon i verden på 4,5 ­millioner tonn. I Norge ser vi økt i­ nteresse for denne vannfuglen, og det er viktig at vi tilpasser oppstalling, røkting og fôring av fuglens spesielle krav. Dette gjelder spesielt dens behov for vann til naturlig utfoldelse, rens av fjærdrakt og rens/vask av nese og øyne.

Tilgang på nok vannspeil og samtidig tørt strø kan være en utfordring i norsk klima, pga. bygninger og driftsmåter.

I tillegg er and tunge dyr, som må unngå stress/løping pga. beinbelastning.

6+4+387 6%

Kylling Kalkun And Gås og perlehøns

4%

3%

87 %

SAMVIRKE

#09 2016

35

MAMSOS TORE GRON Trøndelag

­­­­­

926 85 232 tgn@sbsko

VI REALISERER VERDIENE DINE SB SKOG driver med tømmerkjøp, hogst, tynning, planting og ungskogpleie. Vi omsetter nesten én million kubikkmeter tømmer for over tusen skogeiere årlig – i hele landet og i deler av Sverige.

SB SKOG har en sterk markedsposisjon på Østlandet og i Trøndelag.

SB SKOG har de siste årene økt volumene betydelig. Det tar vi som bevis på at våre kunder er fornøyde.

Vi har lang erfaring med tømmer og skogbruk og bistår deg gjerne med å maksimere din skogverdi. Våre avtaler med industrien og entreprenører gir deg ekstra gode priser nå.

­­­­­ Ta kontakt for en uforpliktende skogprat og eventuelt et konkret tilbud!

Du finner en av våre dyktige medarbeidere på kartet.

SAMVIRKE

#09 2016

Trøndelag

Trøndelag

994 03 841 ekd@sbskog.no

915 67 079 tsh@sbsko

­­­­­

ELVERUM HARALD BERGER

GJERMUND

Østerdalen og Hedemarken

Østerdalen og

415 13 114 hab@sbskog.no

404 95 122 gny@sbsko

­­­­­

­­­­­

10

ÅS ESBEN KIRK HANSEN

MORTEN ØDEMARK

KJELL HJERPAASEN

Østfold/Akershus

Østfold

Follo og Østfold

915 32 248 ekh@sbskog.no

906 41 938 moo@sbskog.no

913 96 738 kjh@sbskog.no

­­­­­

­­­­­

­­­­­

5

KONGSBERG TORKEL VINDEGG

OLE REINO TALA

HANS JØRGEN AAS

Oslofjordregionen

Vestfold og Buskerud

Telemark og Buskerud

911 69 580 tvi@sbskog.no

950 23 301 ort@sbskog.no

975 83 465 hja@sbskog.no

­­­­­

36

TROND SVANØE-H

­­­­­

SB SKOG gir deg gode tømmerpriser, sørger for effektiv hogst og tynning, samt planting og skogkultur av høy kvalitet.

Vårt mål er å være best på pris og kvalitet på tømmer og skog­ tjenester, slik at du som skogeier får mest igjen for tømmeret i skogen din. Vi gir deg trygghet for avsetning og oppgjør, med salg til lokal industri, til gode tømmerpriser.

STEINKJER EVEN KOLSETH DAHLEN

­­­­­

­­­­­

DESIGN: ITERA GAZETTE

1

NGSTAD

OLAV FJONE

SNÅSA ASBJØRN FLAAT

Trøndelag

Trøndelag

971 50 190 ofj@sbskog.no

909 65 107 afl@sbskog.no

­­­­­

­­­­­

2 og.no

6

2 AFSTAD

FLISA I ÅSNES SVERRE NYGÅRD

HALFDAN MÆLUM

ARNE G. FOSS

Solør

Solør

Solør og Glåmdalen

971 43 607 sny@sbskog.no

971 19 325 hml@sbskog.no

7

­­­­­

9 og.no

1

­­­­­

­­­­­

916 22 611 agf@sbskog.no

6 2

3

9

D NYLØKKEN

KONGSVINGER TORE BRÅTHEN

MARTIN HANESTAD

8 SKARNES LARS-OLA SVENNEBYE

g Hedemarken

Glåmdalen

Glåmdalen

Glåmdalen og Romerike

2 kog.no

482 36 440 tob@sbskog.no

915 69 301 mrh@sbskog.no

977 00 669 los@sbskog.no

­­­­­

­­­­­

­­­­­

DOKKA GEIR SANDBERG Oppland

4

­­­­­

3

472 84 239 gsa@sbskog.no

7

8

5

10

9

SB SKOG PÅ 1-2-3 SB Skog er en selvstendig aktør i bransjen som tilbyr alle tjenester innen skogsdrift og tømmer­ kjøp til skogeiere i hele Skog­Norge.

4

Dette er SB Skog i tall: • Omsetning: 600 mill. kr • Salgsvolum: ca. 900 000 m3 • Markedsandel: ca. 8,5 prosent Visste du at?

• Vi gjennomførte mer enn 1200 skogsdrifter i 114 kommuner • Vi har mer enn 50 dyktige entreprenørlag som løser skogsdriftene for våre kunder • Vi samhandler med fem transportselskap som har mer enn 120 transportører som kjører tømmer for oss • Det ble kjørt ca 27 000 tømmerlass med bil • Vi skipet ut 25 båtlaster, de fleste på eksport til Sverige og Tyskland, samt til kunder langs kysten • Vi satte ut 1,875 millioner planter • SB SKOG eies av Viken Skog SA som igjen eies av 10.000 skogeiere på Østlandet.

SAMVIRKE

#09 2016

37

KOMPETANSEBYGGING

TO DAGARS SAMVIRKESKOLE: – Vi ønskjer å tilby noko meir enn berre tavleundervisning. Meininga er å freiste å engasjere elevane gjennom dialog, diskusjon, film og interaktive oppgåver, fortel Anton Ole Evju, regionsjef og prosjektleder i Felleskjøpet.

Samvirkeskolen i ny dress Denne hausten startar Felleskjøpet opp ­Samvirkeskolen.

Det er eit spanande foredrags- og ­undervisningsopplegg som skal auke samvirkekompetansen blant elevar i vidare­gåande skular, medlemmar og tilsette i Felleskjøpet.

Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

38

SAMVIRKE

#09 2016

Eit mål om å ­styrke samvirket Målet med foredraga og undervisnings­ opplegga er å setje fokus på særskilt to saker: • Eit samvirke er eid og styrt av sine brukarar og skal gje nytte for dei.

Overskotet i selskapet går inn i verksemda eller vert utbetalt til ­medlemmane. Samvirket og Felles­ kjøpet sitt fokus er å skape nytte og verdiar for medlemmane.

• Auka samhandling med samvirket er støtte til eiga bedrift.

At medlemmene nyttar sitt eige selskap er avgjerande for å gjere det i stand til å nå det overordna målet; å skape nytte for medlemmane. Auka bruk gjev betre innkjøp og lågare kostnader per eining i produksjon og omsetjing.

«Vi vil presentere mogeleg­heitene ­innanfor Felles­ kjøpet med tanke på unge bønder, som til dømes mentor­ordninga, etablerings­bonusar, stipendordningar og Såkorn.»

5 PÅ GATA: Som ein introduksjon til temaet har Felleskjøpet fått med seg programleiar og bondeson Erik Solbakken til å lage eit Fem på gata-innslag.

S

amvirke som organisasjons­ form er i vinden både i Noreg og internasjonalt. Samvirket bidreg på fleire måtar å sikre ein størst mogeleg del av verdiskapinga i landbruket.

– Vi ser at det er naudsynt å gjere våre tilsette, medlemmar og potensielle medlemmar endå meir medvitne både om kva eit samvirke er og kva føremoner det gjev, fortel Jan Kollsgård, direktør Medlem i Felleskjøpet Agri.

Eige opplegg for vidaregåande skular Det er utarbeida eit eige undervisnings­ opplegg, særskilt retta mot landbruks­ relaterte linjer og fag i den vidaregåande skulen, som Naturbruk. På desse linjene har elevane eigne kompetansemål knytta til ulike driftsformer, der i blant ­samvirkeorganisering.

– Over to dagar ønskjer vi å tilby noko meir enn berre tavleundervisning og ­freiste å engasjere elevane gjennom dialog, diskusjon, film og ­interaktive ­oppgåver, fortel Anton Ole Evju, ­regionsjef og prosjektleder i Felleskjøpet.

Fem på gata og gruppearbeid Samvirkeskolen for den vidaregåande skulen er eit opplegg som går over to dagar á tre undervisningstimar. Som ein introduksjon til temaet har Felleskjøpet fått med seg programleiar og ­bondeson Erik Solbakken til å lage eit «Fem på ­gata»-innslag.

– Vi reknar med at innspela frå ­publikum vil gje eit godt utgangspunkt for ­diskusjon rundt samvirkeorganiseringa med elevane og dermed ein god inngang til vidare presentasjon av organisasjons­ forma, landbrukssamvirke i Noreg og i nokon grad landbrukspolitikk, forklarar Evju.

Den fyrste dagen vert avslutta med ein presentasjon av gruppeoppgåver som ­elevane skal arbeide med til dag nummer to.

Den andre dagen vert som oftast ei eller to veker seinare. Då skal gruppene ­presentere arbeidet sitt.

– I tillegg vil vi presentere mogeleg­ heitene innanfor Felleskjøpet med tanke på unge bønder, som til dømes mentor-ordninga, etableringsbonusar, stipendordningar og Såkorn, fortel Evju.

Til slutt vil deltakarane få utdelt eit eige diplom om bestått samvirkeskule og ein FK-dress til odel og eie.

Foredrag for tilsette og medlemmar – Felleskjøpet ønskjer å ta et breitt ansvar i det å bidra til ei god framtid for norske bønder, våre medlemmar og kundar, fortel Jan Kollsgård.

Difor vil det og verte laga tilsvarande opplegg for medlemmer, tillitsvalde og tilsette.

– Desse opplegga vil ikkje ha like stort omfang, men tilpassast og vere ein del av andre lokale aktivitetar og samlingar, avsluttar Anton Ole Evju.

SAMVIRKE

#09 2016

39

FAG PLANTEKULTUR

Behold jorda på jordet Nå tilbys det eksperthjelp for å beholde jorda på jordet. Miljøtiltak er en god investering om avlingene skal opprettholdes, var budskapet til fagfolk og gårdbruker Stein Are Tuft Lie i Garder, Vestby, Akershus på fagdag i september.

Tekst og foto: Inger Eide Nordseth

EKSPERTHJELP: Disse er klar for å gi eksperthjelp, fra venstre Svein Holsen, Gard Mjaaland og Hans Guthus i samtale med landbrukssjef Lars Martin Julseth.

40

SAMVIRKE

#09 2016

T

uft Lie driver gården Tuft ­Vestre sammen med R ­ andi Tuft og åpnet gården for en fagdag om miljøtiltak i jordbruket.

Det var innkalt til en oppstart­ samling vedrørende nytt vannområde «Morsa 2. tiltaksfase» som i det vesent­ lige berører 134 foretak og 55 236 daa fulldyrket jord i dette vannområdet.

Området omfatter Vestby, Søndre del av Ås og søndre del av Frogn, samt litt areal i Ski kommune.

Hydrotekniske tiltak – Jeg satser på å bruke gravemaskinen mye fremover, og er allerede i gang med å bytte ut rør og kummer. I tillegg er det viktig å sette i stand avskjæringsgrøfter og utløp fra disse, så en får stoppet mest mulig vann før det renner ut på dyrket mark. Dette er nødvendig, men veldig dyrt. Jeg har gjort mye selv for å redusere kostnadene, og når man etter søknad kan få SMIL-tilskudd med inntil 70% av kostnadene, er dette levelig. Jeg har god erfaring med bruk av filterrør, forteller Tuft Lie. Han understreker imidlertid at leiejord på korte kontrakter ikke innbyr til om­ fattende hydrotekniske tiltak. Han eier 72 daa selv og dyrker 200 daa med korn.

Fuktig klima krever tiltak For grøfting og tiltak mot jorderosjon er det stadig behov for, i følge e­ kspertene som var tilstede. Arrangør var Follo Landbrukskontor, Vannområdet Morsa og Vestby Landbrukslag. I tillegg var det demonstrasjon av kantsonerydding og

fliskutting av Eivind Strøm og Simen Grimsrud. Landbrukssjef Lars Martin Julseth og landbruksveileder Tormod Solem fra Follo landbrukskontor kunne fortelle om jordstruktur, grøfting og andre erosjonsforebyggende tiltak.

– Det er mye å hente på grøfting og andre miljøtiltak. Et fuktigere klima gir både økt erosjon og fare for pakking av jorda.

«Jeg satser på å bruke gravemaskinen mye fremover.»

Tilbyr eksperthjelp Anniken Kvam fra Vestby ­Kommune opplyste at vannkvaliteten som måles i bekker i Vestby er dårlig og at ­kommunen derfor sender ut pålegg om oppgradering av spredte avløp.

Lars Martin Julseth understreket at de ikke kan sende ut pålegg fra Follo land­ brukskontor, men at de nå inviterer til dialog med eierne av de 134 foretakene i Morsa 2. Han poengterte at det ikke var bare landbruket selv som forurenser, men at det alltid vil være noe avrenning fra arealene. Men jorda skal være på jordet.

– Vi sender ut brev til alle foretakene som omfattes av Morsa 2 med tilbud om rådgiving, forteller Gard Mjaaland som er ekspert på kantsonepleie.

– Vi oppfordrer folk til å søke ­rådgiving, ikke minst for å få belyst flere sider ved en miljøplan og få snakket gjennom utfordringene den enkelte har på sin eiendom, sier Hans Guthus. Selv har han vært engasjert mye i Våler og Hobøl med tilsvarende prosjekt i Vannsjøvassdraget.

Svein Holsen gir informasjon og lager hydrotekniske planer.

– Jeg starter med en befaring, så lager jeg en plan og et kostnadsoverslag i ­samarbeid med grunneier.

KANTSONERYDDING: Dette er viktig for å unngå gjengroing og for vedlikehold av avskjæringsgrøfter, samt å sikre biologisk mangfold. Her demonstrert ved Simen Grimsrud.

– For å få på plass tiltak tilbys g ­ ratis ­miljørådgiving fra rådgivere vi har ­knyttet til Landbrukskontoret.

Han presenterte Hans Guthus, Gard Mjaaland og Svein Holsen.

Om Morsa-prosjektet Follo landbrukskontor har i samarbeid med vannområde Morsa organisert et prosjekt støttet av Fylkesmannen i Oslo og ­Akershus og berørte kommuner. Oppstarten ble markert hos Stein Tuft Lie i Garder i Vestby 27. september. ­Prosjektet er rettet mot landbruksforetakene i Hølenvassdraget og kyst­områdene og går ut på tilbud om gratis miljørådgiving ved besøk på gården, gjennomgang av miljøtilstand, behov for ­tiltak, informasjon om planleggingshjelp og tilskudds­ muligheter. Tilsvarende prosjekter er tidligere gjennomført med gode resultater i Vansjø-Hølenvassdraget og i tilgrensende vannområde, Årungen- og Gjersjøvassdragene (PURA). ­Vann­område Morsa er kortnavnet på Vansjø-Hobølvassdraget og Hølenvassdraget med kystområder.

Norge har forpliktet seg til å følge opp EUs vanndirektiv.

I den sammenhengen gjennomføres det tiltak for å bedre vannkvaliteten i vassdragene. Hovedkildene til forurensing i vassdragene er avløp fra bebyggelse, avrenning fra landbruk og fra naturlige områder. For landbruk har det i mange år vært gjennomført tiltak i Vansjø-Hobølvassdraget og andre ­vannområder. Det er i nedslagsfelt for drikkevannskilder det har vært satt inn flest tiltak. Fra såkalt 2. tiltaksfase (20162021) blir det satt inn nye tiltak på landbrukssektoren også i Hølenvassdraget.

SAMVIRKE

#09 2016

41

Hva skjedde ute og hjemme?

Vi fortsetter spalten «Hva skjedde» som en del av markeringen av Felleskjøpet Agris 120-års feiring. I Samvirke nr. 1 viste vi til datoer med aktuelle hendelser i Felleskjøpets historie.

Vi ­fortsetter med viktige hendelser både nasjonalt og internasjonalt årene 1999 til 2006.

Skulle vi ha glemt noen hendelser som dere lesere finner mer viktige, ber vi om overbærenhet med det. Spalten vil avsluttes i neste nummer av Samvirke.

1999

2000

2001

2002

UTE Euroen introduseres. Nederland, som første land i verden, legaliserer døds­ hjelp. På Frankrikes nasjonaldag 14. juli unngår president Jacques Chirac et mordforsøk.

UTE Tsjekkia, Ungarn og Polen blir medlem av NATO. Boris Jeltsin går av som president i Russland og Vladimir Putin overtar.

UTE Den russiske ubåten Kursk synker i Barentshavet, 118 omkommer.

George W. Bush vinner president­ valget i USA.

UTE I et jordskjelv i India omkommer mer enn 20 000 mennesker. World Trade Center og Pentagon i USA utsettes for terrorangrep 11. september.

HJEMME Kystpartiet stiftes. Per Aabel dør. Leger uten grenser vinner ­Fredsprisen.

HJEMME Kjell Magne Bondeviks første regjering går av etter «gasskraftsaken» og Jens Stoltenberg blir ny statsminister.

Kronprins Haakon og Mette-Marit forlover seg.

HJEMME Schengen-traktaten iverksettes i Norge og Statoil går på børs.

Bondevik danner sin andre regjering.

HJEMME Prinsesse Märtha Louise gifter seg med Ari Behn. Organisasjonen Oslo2002 avholder den største demonstrasjonen med over 10 000 deltakere i nyere tid – mot Verdensbanken.

2003

2004

2005

2006

UTE Romfergen Columbia skytes opp og fergen går i oppløsning vel to uker senere, alle de syv astronautene omkommer. Concorde har sin siste flytur.

UTE Irland innfører som første land i verden forbudet mot røyking på arbeidsplasser, barer og restauranter.

I Beslan, Russland, tar tsjetjenske ­terrorister 1300 mennesker som gisler. 3 dager senere drepes 331 av dem i en kaotisk redningsaksjon.

UTE Benedikt XVI velges til pave etter Johannes Paul II. Orkanen Katrina forårsaker store ødeleggelser i USA. Israelske styrker trekker seg ut av Gaza-stripen etter 38 års okkupasjon.

Angela Merkel blir Tysklands første kvinnelige kansler.

UTE 22 ryttere kastes ut av Tour de France etter å avsløring om å være involvert i organisert doping. Fredrik Reinfeldt danner ny regjering i Sverige. Saddam Hussein henrettes i fengsel.

HJEMME Innovasjon Norge ser dagens lys.

NOKAS-ranet skjer i Stavanger.

Munch-maleriene Skrik og Madonna stjeles i Oslo. Norges tronarving, prinsesse Ingrid Alexandra, blir født.

HJEMME Momsen endres til 25 %. Ap, SV og Sp danner regjering. Norge rammes av ekstremvær som forårsaker flom, ras og ødeleggelser på Vestlandet og i Nordland.

HJEMME Norge etablerer en ny hundelov.

Nobels fredspris gis til Shirin Ebadi.

Per Petterson utgir suksessromanen «Ut og stjæle hester».

Kilde: Wikipedia

42

SAMVIRKE

#09 2016

HJEMME Siv Jensen velges som ny partileder for FrP etter Carl I. Hagen. Det besluttes å bygge Svalbard globale frøhvelv i Longyearbyen. Skrik og Madonna blir funnet.

BRUKTMARKED ØNSKES KJØPT Dalen storsekkstativ. Tlf. 915 24 464

Kverneland rundballepakker, kr 10.000,-.

Alle priser ekskl. mva. Tlf. 911 19 052

TIL SALGS Moelven tilhenger, m/tipp, høye lemmer medfølger, f. eks. til kornlast, eldre type henger, i ok stand, kr 2.500,-. Tlf. 950 51 934 el. e-post: olaasen3@online.no

Riviere Casalis 40 EX firkantpresse, u/ kraftoverføringsaksel, går greit, men kutter tråd noen ganger. Rotorvenderaksling kan brukes. Kr 3.000,-. Tlf. 901 78 360 (Hedmark)

Til salgs grunnet opphør: Sørum Robust slodd, 4,79 meter, påskjøtet, pen og i god stand, kr 4.000,-. Tume kombisåmaskin, m/grasfrøapparat, 2,5 meter, hel og i god stand, helt nye dekk, kr 8.500,-. Ring­ trommel, 3-delt, 4 meter bred, 44 cm diam., god stand, kr 3.900,-. Tvillinghjul m/Sävsjø kobling, 13.6/12-36, kr 3.500,-.

Tvillinghjul, m/Sävsjø kobling, 16.9-34, kr 4.000,-. Dalen storsekkløft, kr 1.500,-.

BM Volvo 800 skurtresker, m/hytte, godt vedlikeholdt, i orden, gått ca. 100 daa. pr. år, gi bud! Mjørud eldre traktorhenger, høye/lave lemmer, m/fronttipp, brukbar stand, innelagret, ikke råte, kr 3.500,. Olsen traktorhenger, m/høye/lave ­lemmer, 400-hjul, hel og i god stand, ­ kr 15.000,-. Akron transportskrue for korn, ca. 5,3 m, 3-fas motor, kr 2.500,-.

Solus avlesservogn, eldre, men i meget god stand, gi bud!

Massey Ferguson 6140 Dynashift 4, -94 mod., kun 2100 timer, m/Trima +3P lesseapparat fra 2007, lite brukt. Slitte framdekk, ellers meget pen og hel, lett­ kjettinger bak, kr 185.000,- eller bud.

Alle priser er + mva. Tlf. 913 83 069 eller e-post. nhf@hotmail.no (Østfold)

Superfaun 1700 hugges: Trenger du rimelige deler til din Superfaun, nå eller ­senere? 4 hjul til Bedford lastebil, 8,2516, kr 300,- pr stk. eller kr 1000,- for alle fire. Tlf. 924 06 513 (Vestfold)

KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no

Kverneland 3-skjærs plog, 14”, kr 5.000,-. Bækkevold slodd, 3 meter, 3-rammer, kr 2.000,-. Tlf. 907 20 640 e. epost: stsundb@online.no

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

McCormick B-275 traktor, -67 mod., m/ med Duun bøyle, nytt batteri, kjettinger, motorvarmer. Gått ca. 5000 timer.

Tlf. 977 21 375

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

Bording potetsorterer, m/fordeler og opptransportør, kr 5.000,-. Tlf. 900 16 377 Brukt sidelem til Orkel T85 ­boggihenger, kr 2.000,- ekskl. mva. ­ Tlf. 908 30 706 (Østfold) Dalen fanghekk, for storfe, kr 6.000,-.

Kverneland skålharv, 24 skåler, kr 6.000,-.

4 stk fôringsautomater, ubrukte.

Tlf. 473 67 623 el. 938 21 990 Dalen 278 snøfres, kr 6.000,-. Under­ haug avlesservogn, 3 meter, m/grasnett, kr 8.000,-. TKS transportband, kr 1.000,-.

Alle priser ekskl. mva. Tlf. 905 98 531 (Oppland) FÔR TIL SALGS Økologiske rundballer, 1., 2. og 3. slått fra 2016. Rimelig transport kan ordnes.

Tlf. 951 11 222 Tørrhøy, i småbunter, egner seg for hest og andre dyr, bra kvalitet, kr 3,- + mva.

Tlf. 920 68 534 (Hedmark/Akershus) Høy, i småbunter, ca. 14-15 kg per bunt.

Tlf. 473 67 623 el. 938 21 990

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Fornøyd med flisfyring av korntørka

Slik sikrar du tilveksten på oksane

Varemesse, Lillestrøm. Nyheter, Bondepub Marius Nordal har valgt å fyre med flis til Storfekjøttprodusentar som har nok og fagforedrag er bare noe av alt det du kan den nye korntørka. – Så langt er vi veldig areal til at dei kan hauste grovfôret fornøyd med dette, sier han. forholdsvis tidleg, kan spare mykje Bedre Lan oppleve på messen. side 15 dbru side 20 kraftfôrkostnader ved å bruke FORMEL k Felleskjøpe Biff Kompakt.

Varemesse,t ønsker velkom men Fornøyd side 30 og fagfor Lillestrøm. Nyhet på Norges edrag er av korn med flisfyring bare noe er, Bondepub oppleve tørka på av alt det side 15 messen. du kan Slik sikr Marius Norda #09 ar du tilve l har valgt den nye på oksane Oktober 2016 å fyre med korntørka. ksten flis til fornøyd med dette, – Så langt er vi Storfekjøttp veldig side 20 sier han. rodusentar areal til som har at dei forholdsvis kan hauste grovfô nok ret kraftfôrkostntidleg, kan spare mykje Biff Komp ader ved å bruke akt.

FORMEL side 30

Samvirke Samvirk e 111. ÅRGANG

Telefon: 917 90 880

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Bedre Landbruk Felleskjøpet ønsker velkommen på Norges

ANG

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

111. ÅRG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

«Trøkk» i Trøndelag «Trøkk » i Trø ndela g

Tillitsvalgte og ansatte har offensive planer for å holde på Felleskjøpets sterke stilling i Innherred og Namdalen. F.v. Erland Kjesbu, Per Ørjan Hansen Tillitsv algte og og Arild Thomassen ved Steinkjer-avdelingen. holde ans att5 side på Namdale Felleskjøpet e har offensive s sterke n. planer F.v. Erl og Arild Thoma and Kjesbu stilling i Innherfor å sse red og side 5 n ved Ste , Per Ørjan inkjer-avd Hansen elingen .

Oktober

#09 2016

KJØPER MASKINER OG REDSKAP SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet. Tlf. 968 10 381 el. e-post: tomek766@vp.pl

NESTE SAMVIRKE KOMMER 23. NOVEMBER 2016

SAMVIRKE

#09 2016

43

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Stor nyhet til liten gris!

FORMAT Babypellets Forskning viser at spegris foretrekker ekstra stor pellets (10-12mm), som gir økt fôropptak i dieperioden og etter avvenning.

Felleskjøpet introduserer 12 mm pellets til spegris: • Utnytter

spegrisens sugeinstinkt

• Stimulerer naturlig utforskertrang • Høyt energi- og proteininnhold

! t e Nyh

Anbefales brukt allerede fra første leveuke

Tlf. 03520 • www.felleskjopet.no

Fasptris! lav